Fagbladet 2012 10- KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Sykehjemsstreiken:

GIR IKKE OPP

KAMPEN Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8–13

•Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 •Tar master i kontorfag SIDE 32

Persondata på avveie

Innhold

29

8 14 16 20

En ny undersøkelse viser at hver femte arbeidstaker føler at sensitive opplysninger blir for dårlig ivaretatt ved deres arbeidsplass.

20

TEMA: Streiket for likebehandling Ambulansearbeiderens mareritt Leger til leie?

PORTRETTET: Prableen Kaur

Foto: Anne Marit Nygaard

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Slummens ansikter 46 Oljens pris i Nigeria 58 Markedsretting svekker demokratiet

30

FASTE SPALTER

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

4 4 24 28 36 38 50 51 52 54 56 57 62 64

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Dårlig vedlikehold er dyrt Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Med rett til å drepe EN AV OSS: Kollektiv trygghet

Sikh, sterk og sårbar Bare 19 år gammel har Prableen opplevd kamper og nederlag som kunne tatt fra henne det meste.

Hun framstår som svært seriøs, men kan også være en helt vanlig, fjasete tenåring.

Foto: Nina Berggren Monsen

8 Nok til å leve av?

Det fins ingen felles norm for livsopphold her i landet. Nav-rådgiver Jan Faksnes hjelper dem som har aller størst økonomiske problemer.

32

22. august gikk Fagforbundets hjelpepleiere på kommersielle sykehjem til streik. De krevde like lønns- og pensjonsbetingelser som kolleger i kommunale sykehjem.

På Høgskolen i Hedmark er flere kommuneansatte i ferd med deltidsstudiet master i kommunefag ved siden av jobben. Noen får fri med lønn; andre må bruke feriedager.

36

Vedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse er en omfattende og komplisert samfunnsutfordring, skriver fokusforfatterne.

2 < Fagbladet 10/2012

ISSN 0809-9286

Dårlig vedlikehold

Foto: Erik M. Sundt

Master i kommunefag

Streiket for likebehandling

Frikjent, men preget

14

Ambulansearbeider Jørgen Løvaas sto tiltalt for brudd på veitrafikkloven etter en ulykke som endte med at pasienten om bord døde. Nesten ett år senere er han tilbake på jobb, men preges fortsatt av hendelsen.

Det kan også gjelde deg som vil gi byrådet fullmakt til å privatisere hele sykehjemsdriften i hovedstaden, uten å gå veien om bystyret. Tidligere er det varslet konkurranseutsetting av åtte sykehjem i den neste fireårsperioden, men med budsjettforslaget har byrådet gitt sterke signaler om at det ikke stopper med dette.

«Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for at kommersielle aktører skal kunne stikke et overskudd i egen lomme.»

Også ansatte i barnehagene er utsatt. Byrådet vurderer å selge kommunale barnehager for å spare penger, og har bestilt en rapport fra et konsulentselskap som skal være klar 30. oktober.

Sykehjemsoppgjøret er nå i Rikslønnsnemnda. Hvis resultatet ikke går i de ansattes favør, kan økt konkurranseutsetting i neste omgang resultere i at tusenvis av kommunalt ansatte får dårligere arbeidsbetingelser og mister den pensjonen mange av dem har betalt for i årevis. De har ikke valgt dette selv, men blir med på lasset og blir taperne når kommunene gir fra seg arbeidsgiveransvaret.

I Oslo blir det endelige budsjettet vedtatt 5. desember. Hvis byrådet får det som det vil, kan konkurranseutsettingen skje raskt, og nærmere enn du tror. Før du vet ordet av det, kan det være deg det gjelder.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da regjeringen 19. september grep inn og stoppet streiken i private sykehjem, hadde 173 modige medlemmer i Fagforbundet aksjonert i opp til fire uker. De streiket for å få samme lønns- og pensjonsbetingelser som sine kolleger i kommunale sykehjem.

Under streiken ble det arrangert støttemarkeringer i fagforeninger over hele landet, og Fagforbundet Oslo varslet sympatistreik for nesten 1500 medlemmer.

Støtteerklæringer strømmet også inn fra andre forbund, både i og utenfor LOfamilien. Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for at kommersielle aktører skal kunne stikke et overskudd i egen lomme.

Urettferdigheten blir særlig tydelig når vi opplever at helsefagarbeidere som tidligere har vært kommunalt ansatt, mister pensjonsrettighetene sine i det øyeblikk sykehjemmet de jobber på blir konkurranseutsatt.

Budsjettforslaget byrådet i Oslo har lagt fram for neste år, inneholder en formulering

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 10/2012 < 3

Siden sist

Mest fornøyd i Fagforbundet

Likestillingsutvalget anbefaler at regjeringen tar initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet.

– Det er behov for nye reformer og satsinger i likestillingspolitikken. LO er spesielt glade for at utredningen foreslår en særlig satsing på likestilling i arbeidslivet, sier nestleder Gerd Kristiansen i LO i en kommentar.

Tekst: FriFagbevegelse

Åtte av ti tillitsvalgte i Fagforbundet trives svært godt eller godt i vervet. Bare to prosent oppgir at de trives dårlig, ifølge en fersk Fafo-rapport.

der medlemmene er engstelige for å påta seg verv. Også i bedrifter der arbeidsgiver i utgangspunktet har ønsket fagforeningen velkommen, gjør arbeidssituasjonen det krevende å utøve vervet. Det er en utfordring også for Fagforbundets tillitsvalgte som RESPEKTERES: Tillitsvalgte i Fagforbundet er mer fornøyd enn tillitsvalgte i privat sektor. jobber ved små enheter, sier Nergaard. privat tjenesteyting, særlig innenfor Undersøkelsen ble utført blant renhold og restaurantbransjen. tillitsvalgte i Fagforbundet, Felles– Det er betydelig forskjell mellom forbundet, NTL, Handel og Kontor, offentlig og privat sektor. Her er det Arbeidsmandsforbundet og Norsk eksempler på tillitsvalgte som oppFengsels- og Friomsorgsforbund.

Tekst: MARIANNE BILLING, infoavd. lever å bli direkte motarbeidet, og Foto: Per Flakstad

Mobiliserer for likestilling

– Fagforbundet har veldig engasjerte tillitsvalgte. Mange sier at det blir en livsstil, forteller forskningsleder Sissel C. Trygstad som har laget rapporten sammen med Kristine Nergaard.

Ifølge rapporten opplever mange å bli møtt med respekt av arbeidsgiver.

– Dette er gjerne tillitsvalgte på arbeidsplasser med lange fagforeningstradisjoner, der partssamarbeidet sitter i veggene. Det gjelder store deler av offentlig sektor og på større arbeidsplasser innenfor bygg og industri, forteller Trygstad.

Motsatsen fant forskerne i deler av

EØS-avtalen truer arbeidslivet Diskusjonen går for tiden høyt om hvordan vi skal ordne vårt forhold til EU. For Fagforbundet er ikke utgangspunktet om vi er for eller mot EU eller EØS. Vi tar utgangspunkt i våre medlemmers interesser. Det handler om å bygge videre på den norske modellen, der vi har greid å kombinere en åpen økonomi som handler mye med omverdenen, samtidig som vi har bygd en velferdsstat. I det arbeidet har fagbevegelsen hatt en nøkkelrolle. Vi har langt på vei lykkes med å skape et ordnet og rettferdig arbeidsliv. Vår modell er basert på sterke fagforeninger som kan nå fram både gjennom tariffforhandlinger og ved å drive fram politiske vedtak.

Samtidig som EØS-avtalen sikrer viktig norsk innflytelse på utformingen av standarder og handelsregler, har den gitt oss store utfordringer på arbeidslivsområdet. Da

4 < Fagbladet 10/2012

avtalen ble vedtatt, ble fagbevegelsen forsikret om at den norske modellen kunne bestå innenfor avtalen. Mange av direktivene som gjelder spesifikt på arbeidslivsområdet er såkalte minimumsdirektiver, der land som ønsker bedre regler, kan vedta det. Noen av disse Det er ikke fagbevegelsen som må «bevise» at EØSavtalen kan fungere uten bestemmelser som truer det gode arbeidsliv. har vi hatt nytte av i norsk fagbevegelse også, f.eks. bestemmelser rundt virksomhetsoverdragelser.

Nå ser vi imidlertid at EU-domstolen lager nye tolkninger. Disse griper inn i partenes frihet til å lage innhold i tariffavtalene og begrenser landenes rett til å stille krav om lønns- og arbeidsforhold. Vi ser at

NHO klager stadig flere norske sosiale bestemmelser inn for domstolene, med EØS-avtalen som begrunnelse. Det er i lys av dette mange nå spør om hvordan den norske arbeidslivsmodellen kan trygges i framtida.

Det er ikke fagbevegelsen som må «bevise» at EØS-avtalen kan fungere uten bestemmelser som truer det gode arbeidsliv. Vi registrerer at det hevdes at det finnes rom i EØS-avtalen til å sikre dette. Da må det påvises hvordan vi kan bevare våre rettigheter i lys av EUdomstolens stadig nye tolkninger.

Fagbevegelsens berettigede uro må imøtekommes med saklige argumenter og konkrete tiltak.

Jan Davidsen, forbundsleder

Private vinner åtte av ti sykehjemsanbud

For velferdsstaten har gått igjennom samtlige anbudsrunder for sykehjem i Norge siden 1997, da det aller første sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Gjennomgangen viser at kommersielle aktører dominerer stort: 38 av anbudene er vunnet av kommersielle selskaper. Kun i fem tilfeller har kommunen vært anbudsvinner, og bare én anbudsrunde er vunnet av en ideell aktør. Tre igangsatte anbudsrunder ble ikke fullført.

Ikke valgfrihet – Når kommersielle selskaper vinner på lave kostnader, skyldes det to ting: De har dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning, sier Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten.

For velferdsstaten har lite til overs for høyresidens argumentasjon om valgfrihet.

Deres gjennomgang viser at i 33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene ble selskapet endret i løpet av anbudsperioden – gjennom oppkjøp, fusjoner, kontraktsbrudd og eierskifter.

– Når et av de viktigste argumentene for konkurranseutsetting er brukernes valgfrihet, syns vi det er et paradoks at denne valgfriheten ikke er reell.

Når det selskapet som har vunnet kontrakten, blir et helt annet selskap, hva er da den valgfriheten verd? spør Herning.

Hun påpeker at kommunene har liten kontroll når slike endringer skjer. Mens videresalg av kontrakter er ulovlig, er det tilsynelatende ingen reguleringer som stopper salg av selskapet som eier kontrakten.

Ni er rekommunalisert For velferdsstaten ser imidlertid også positive utviklingstrekk. Ved ni sykehjem har kommunen tatt

colourbox.com

Kommunens egne sykehjem taper kampen når private selskaper med dårligere pensjonsvilkår og lavere bemanning legger inn anbud. Derfor vinner de private åtte av ti sykehjemsanbud.

Vil satse på utdanning for voksne

PRESSER PRISEN: Dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning gjør private omsorgsselskaper til vinnere når sykehjem legges ut på anbud, mener For velferdsstaten.

driften tilbake på egne hender etter en periode med privat drift.

Fire sykehjem er rekommunalisert etter utløpt periode. Ytterligere fire sykehjem er rekommunalisert i kjølvannet av Adeccoskandalen, og én avtale er ensidig sagt opp av den private tjenesteleverandøren.

– Jeg mener retten til opplæring for voksne må heises opp, ikke bare gjennom økt basiskompetanse, men gjennom at flere får fagbrev, erklærte kunnskapsminister Kristin Halvorsen på LOs utdanningskonferanse i september.

Hun lovte økt innsats for å styrke voksnes rettigheter til etter- og videreutdanning.

Halvorsen viste til at mange med lese- og skrivevansker ikke er fanget opp tidlig nok i skolegangen.

Hun pekte spesielt på behovet for at flere får anledning til å ta fagbrev som helsefagarbeidere.

Norge har sagt ja til en invitasjon fra OECD om å være med på en ny «skills strategy». Det innebærer at forskere fra OECD skal gjennomgå opplæringen og utdanningen av voksne.

Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL, FriFagbevegelse

Tekst og foto: SIDSEL VALUM

Foto: Fagforbundet

FAGFORBUNDSUKENE:

Synlig – nær – stolt Drømmedager for eldre, gratis matpakker til alle, informasjonsmøter og besøk til folk som arbeider natt. Fagforbundet skal synes over hele landet i uke 45 og 46. Ta foto for fagbladet.no.

Fra mandag 29. oktober til 11. november treffer du Fagforbundet på arbeidsplasser, skoler, torg og fagdager.

Det blir stands, i tillegg til kaffebesøk av tillitsvalgte som vil svare på alt folk lurer på.

Tekst: TITTI BRUN

FAGFORBUNDSUKENE 2011: I Bodø ble alle møtt med gratis matpakker, og medlemmene fikk en sekk.

Foto på Fagbladnett Fagbladet ønsker et fotoalbum over hva som skjer rundt omkring. Vi ønsker å vise aktiviteter som nye og gamle medlemmer og fagforeninger bidrar med.

Send oss et foto m ed en kort b illedtekst til tips@fag forbunde t.no som vi ka n legge u t på fagblade t.no

Fagbladet 10/2012 < 5

Siden sist

Foto: Fagforbundet

Streik ved energiverkene over hele landet 50 medlemmer i Fagforbundet gikk ut i streik ved NordTrøndelag Energiverk etter brudd i meklingen med KS Bedrift 27. september.

Til sammen var nær 1000 medlemmer av EL & IT Forbundet og Fagforbundet i streik da Fagbladet gikk i trykken. Streiken berørte 23 selskaper over store deler av landet.

å forhandle om endringer i pensjonsordningen til de ansatte som ble avgjørende.

– Dette kravet kom bare en halv time før meklingsfristen gikk ut, og det blokkerte framdriften.

De ansatte i de KS-tilsluttede e-verkene har i dag en pensjonsordning som garanterer dem 66 prosent av sluttlønna i pensjon ved full pensjonsopptjening.

Ville ikke strekke seg Lønn og pensjon Bruddet kommer i all hovedsak som en følge av at partene ikke ble enige om minstelønnssatsene, reisebestemmelsene og regulering og betaling av arbeidstid utenom den ordinære arbeidstida.

– Både pensjon og økonomi er viktig for oss, sier Bjørnar Gulstad, Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Nord-Trøndelag e-verk. Fagfor-

Undersøker tjenester I slutten av september fikk 30.000 tilfeldig utvalgte nordmenn et spørreskjema i posten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Her får de anledning til å si sin mening om offentlige tjenester som for eksempel Nav, politi, fastlege, sykehus, omsorgsbolig, barnehage og skole. Informasjonen skal brukes til å gjøre offentlige PF tjenester bedre.

6 < Fagbladet 10/2012

STREIKEVAKT: Fagforbundets hovedtillitsvalgt Bjørnar Gulstad (t.h.) stilte på første streikevakt sammen med streikende kolleger utenfor hovedkontoret til Nord-Trøndelag e-verk i Steinkjer.

bundet organiserer i hovedsak administrativt personell, servicemedarbeidere og renholdere.

– Vi har tatt ut hovedtyngden av våre medlemmer i de to selskapene NTE Holding, som utfører

fellestjenester, og ved NTE Marked, der vi har flere ved kundesenteret, opplyser Gulstad.

Forbundssekretær Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet er ikke i tvil om at det var arbeidsgivernes krav om

KS Bedrift Energi, beklager også at det ble streik.

– Vi strakk oss lenger enn de fleste arbeidsgivere har gjort i år.

Arbeidstakerorganisasjonene sa nei til et lønnstilbud med en ramme på 5,3 prosent, sier forhandlingsleder og direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB. Tekst: MONICA SCHANCHE og EINAR FJELLVIK

Norske bedrifter i okkuperte områder – Norske bedrifter og finansinstitusjoner har ikke så rent mel i posen som vi liker å tro, men er involvert i israelsk produksjon på okkupert område, sa LOs nestleder, Gerd Kristiansen, på en solidaritetskonferanse for Palestina.

Gerd Kristiansen viste at rapporten «Farlige forbindelser» som Fagforbundet og Norsk Folkehjelp står bak, og som langt fra frikjenner norsk næringsliv og den norske regjeringen.

– Den palestinske økonomien ligger i ruiner, og regjeringen må innføre strenge og upopulære tiltak. Sånt blir det reaksjoner av, for palestinerne lider, sa LOs nestleder.

Hun er opptatt av at det palestinske næringslivet må få anledning til å utvikle seg på en måte

UTVIKLING: – Det krever økonomisk vekst å bygge opp et demokrati.

Palestinske myndigheter må få anledning til å utvikle næringslivet, mener Gerd Kristiansen.

som kommer hele befolkningen til gode.

– Å bygge opp en demokratisk stat er ikke mulig uten økonomisk vekst. Dette er ansvaret til både palestinske og israelske myndigheter, og ikke minst giverlandene.

LOs nestleder kritiserer israelsk

politikk som har bidratt til at bosettingen på okkupert området er fordoblet i løpet av de 19 siste årene, og hun mener dette er penger de i stedet kunne ha brukt på å utvikle sitt eget land innenfor egne grenser.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Økende EØS-kritikk Fagforbundet og flere andre LO-forbund ønsker at EØS-avtalen forhandles på nytt.

Fagforbundet har vedtatt å sende et forslag til LO-kongressen om at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av EØS-avtalen.

«Utviklingen av EØS-avtalen gjennom nye direktiver og forordninger, og ikke minst nye tolkninger fra domstolen, har fått et omfang på arbeidslivsområdet som går langt utover det som ble forespeilet når avtalen ble inngått.

Derfor mener LO at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeidslivsmodellen. I påvente av dette må vi benytte reservasjonsretten eller andre tilgjengelige virkemidler, der den norske modellen står under press,» heter det i forslaget fra Fagforbundet.

Flere kritiske Dette er bare ett av flere EØSkritiske forslag og innstillinger fra flere LO-forbund denne høsten.

Også Handel og Kontor, Postkom og El & IT Forbundet krever reforhandling av EØS-avtalen.

Tunge forbund som Fellesforbundet og Industri Energi stritter

Norske kommuner bidrar fortsatt til barnearbeid og tvangsarbeid i bedrifter verden rundt. Bare unntaksvis stiller de store kommunene etiske krav ved kjøp av varer og tjenester, viser en rapport fra Framtiden i våre hender.

< VIL PRØVE ETT ÅRS EGENMELDING Utvidet egenmelding har vært forsøkt med gode resultater i Mandal og Kristiansand. Nå inviterer Arbeids- og velferdsdirektoratet flere virksomheter – både offentlige og private – til et prøveprosjekt med ett års egenmelding fra januar 2013 til desember 2015.

OVERSTYRING: Fagforbundet mener EØS-avtalen har fått et for stort omfang på arbeidslivsområdet.

imidlertid imot enhver endring av EØS-avtalen. Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, kaller EØS-saken et «ikke-tema» i forbundet.

– Vi er industriarbeidere, og for oss er EØS-avtalen viktig med tanke på markedstilgangen til Europa.

Jeg tviler på at det er mulig å ta arbeidsliv ut av avtalen uten at det endrer på mulighetene for markedstilgang, sier Sande.

Også Fellesforbundet står fast

på EØS-avtalen. Ifølge forbundets informasjonsavdeling kommer saken ikke til å bli debattert i forbundsstyre eller representantskap før LO-kongressen i mai neste år.

Betyr helt annen EØS-avtale – Nesten alt i EØS berører arbeidslivet. Skal arbeidsliv ut, betyr det en helt annen EØS-avtale, sier seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo.

Tekst: FriFagbevegelse

Blindeforbundet og asylmottak i havn Et generelt lønnstillegg på 1,25 kroner og høyere minstelønnssatser er resultatet for ansatte i Blindeforbundet og asylmottak etter forhandlingene mellom Fagforbundet og NHO i slutten av september.

– Vi er svært godt fornøyd med en betydelig heving av minstelønnsatsene, på det meste 20

< KOMMUNER BIDRAR FORTSATT TIL BARNEARBEID

kroner per time, sier Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.

– Vi håpet å få til en bedre uttelling for kvelds- og nattillegget, men samlet sett er dette resultatet så bra som det var mulig å oppnå i disse forhandlingene.

Avtalen omfatter ansatte i Norges Blindeforbund, Aurora

Kino IKS Tromsø, Hero Norge AS, Norsk Mottaksdrift AS, Link As, Kinosør og Flyktningstiftelsen.

Larsen legger til at de lokale forhandlingene på dette området ser ut for å bli svært utfordrende.

En betydelig del av oppgjøret er satt av til lokale forhandlinger som skal gjennomføres innen NBM 15. november 2012.

< NY KUNNSKAPSSIDE PÅ NETTET Arbeidslivet.no er en ny nettside med kunnskap om vilkår i arbeidslivet, samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, tariff, utdanning og næringspolitikk.

Formålet er å tilby bakgrunnsinformasjon om aktuelle arbeidslivstemaer. Forskningsinstitusjonen Fafo står bak nettportalen.

< SENIORER MER AKTIVE MED GRATIS BUSS Gratis buss gjør at folk over 60 år blir mer fysisk aktive, uavhengig av økonomi, ifølge ny forskning. I England ble tiltaket med gratisturer lansert i 2006, men står nå i fare for å bli avviklet, melder BBC News.

< GODT HALVÅR FOR KLP KLP hadde et godt resultat etter første halvår i år. Til tross for uro i finansmarkedene, leverte selskapet en avkastning på 3,1 prosent.

Fagbladet 10/2012 < 7

Tema: Streiket for likebehandling

– DERFOR STREIKET VI D

irekte berørte streiken mindre enn tre prosent av de ansatte i sykehjemssektoren. Den siste dagen var 176 medlemmer i streik.

Deres kamp for lik pensjon, lønn og arbeidsvilkår som kollegene på offentlige sykehjem, hørtes over hele landet. Sympatiaksjonene var mange, og et samlet LO gikk støttende ut for de streikende omsorgsarbeiderne.

– Vår hovedparole Forbundsleder Jan Davidsen levner ingen tvil om at kampen den lille gruppa med streikende førte, var mer enn svært viktig for arbeidslivet.

– Vi kan ikke akseptere at ansatte i privat sektor skal ha vesentlig dårligere pensjon og arbeidsvilkår enn dem som gjør den samme jobben i offentlig sektor. Vi kan ikke akseptere at arbeidsgivere dumper lønns- og arbeidsvilkår som konkurransegrunnlag, sier han.

setter til vi har fått lik lønn, pensjon og arbeidsvilkår på plass, forsikrer Davidsen.

– Nettopp det er selve hovedparolen vår, påpeker han.

På den 28. dagen, dagen før den planlagte storaksjonen i Oslo, der mer enn 1400 medlemmer var klare til sympatistreik, grep arbeidsministeren inn. Med tvungen lønnsnemnd stoppet hun streiken umiddelbart.

– Streiken synliggjorde hvordan mange sykehjem balanserer på en knivsegg i forhold til bemanning.

Det er få som kan tas ut før det oppstår fare for liv og helse, Forbundsleder Jan Davidsen påpeker Davidsen.

Han mener likevel at Fagforbundet fortsatt var på trygg grunn da det ble varslet innstramning i det store antallet dispensasjoner på den 28. streikedagen. På det tidspunktet hadde om lag halvparten av de streikende likevel vært kontinuerlig i jobb på dispensasjon.

– Vi strammet inn for å få fram alvoret overfor arbeidsgiverne, men vi var etter vår mening på trygg grunn fortsatt.

Foto: Per Flakstad

er har vært i streik. m m le ed m e p p u gr n En lite Deres kamp angår et helt arbeidsliv.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Likebehandling i arbeidslivet er selve hovedparolen for Fagforbundet.

Kun første runde – Denne gangen dreide streiken seg om ansatte på sykehjem, men dette var bare første runde.

Kampen for likebehandling i arbeidslivet fort8 < Fagbladet 10/2012

En litenm o streik s k angik alle • Les hva forbundsleder

>

HANDLER OM LIKEBEHANDLING: – Vi kan ikke akseptere at pleiere ved private sykehjem skal ha helt andre betingelser enn de som arbeider i det offentlige, sa forbundsleder Jan Davidsen til streikevaktene utenfor Lambertseterhjemmet i Oslo.

22. august tok Fagforbundet ut 64 pleiere i streik ved private kommersielle sykehjem i Oslo og Akershus. I ukene som fulgte ble streiken utvidet til Hordaland og flere sykehjem i Akershus.

På det meste var 173 pleiere i streik.

Over hele landet ble det organisert støttemarkeringer, og i Oslo var det varslet sympatistreik for 1461 ansatte.

19. september grep regjeringen inn og

stoppet streiken etter at Helsetilsynet vurderte at det var fare for liv og helse.

Pleierne streiket for å få samme lønnsbetingelser og den samme pensjonsordningen som kolleger i kommunale sykehjem og de som er drevet av ideelle organisasjoner.

Kravene fra Fagforbundet i meklingen var det samme som resultatet i offentlig sektor og ved de ideelle sykehjemmene i arbeids-

giverorganisasjonen Virke. Det var lønnsøkning på 2,7 prosent, minimum 12.000 til alle. Tilbudet fra NHO var i underkant av 2500 kroner.

I offentlig sektor og Virke er kveldsog nattilleggene på mellom 54 og 56 kroner, mens helgetillegget er 50 kroner i timen. Tilbudet fra NHO var 35 kroner timen for kveld og natt og 26 kroner timen i helgene.

Jan Davidsen mener om konflikten. • Se forskjellene på de private og de offentlige pensjonsordningene. • Møt Khuram, som stod på barrikadene.

Fagbladet 10/2012 < 9

Foto: Nina Berggren Monsen

Tema: Streiket for likebehandling

Kan ende som minstepensjonist Det er store forskjeller på de private innskuddsbaserte pensjonsordningene og de offentlige ytelsesordningene.

Tekst: PER FLAKSTAD

SAMHOLD: Streikemobilisering ved Risenga bo- og omsorgssenter i Asker.

Godt gjennomført Forbundslederen besøkte selv mange av de streikende.

– Jeg blir rørt av å se innsatsen til våre streikende medlemmer, sa Davidsen. Etter at streiken er over slår han fast at streiken ble veldig bra gjennomført, både ute på den enkelte arbeidsplass og i støtteapparatet sentralt.

De streikende sykehjemsansatte ble møtt med kreative NHO-regnestykker som reiste tvil om de egentlig har en dårligere pensjonsavtale.

– Vi har våre helt konkrete eksempler og presise tall. Det var ingen grunn til å tvile på dette, fastslår Davidsen.

Davidsen tror ikke NHO-ledelsen har problemer med å forstå pensjonsavtalene.

– Disse utspillene dreier seg nok mer om bruk av virkemidler, sier han.

Viktig for alle Kjellfrid T. Blakstad er Fagforbundets forhandlingsleder. Hun understreker at streiken er viktig for hele organisasjonen.

– Dette er også viktig for alle som jobber i kommunal sektor. De risikerer å ende opp med tilsvarende dårlige pensjonsavtaler dersom arbeidsplassene deres konkurranseutsettes, påpeker hun.

10 < Fagbladet 10/2012

– Den prinsipielle hovedforskjellen består av hvem som bærer risikoen, sier spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.

Innskuddsbasert ordning I en privat innskuddsbasert ordning skal det spares mellom to og fem prosent av bruttolønn, minus grunnbeløpet i folketrygden (82.000 kroner).

I noen ordninger betaler arbeidsgiver alt, mens i andre betaler arbeidstaker og arbeidsgiver hver sin del. Ansatte skal ikke betale mer enn halvparten av samlet innskudd.

For en hjelpepleier i full stilling med 350.000 kroner i årslønn, ser regnestykket slik ut: 350.000 - 82.000 268.000 x 4% = 10.720 kr som årlig settes inn på pensjonskontoen.

Pensjonsbeløpene settes inn i fond med valgfri mengde aksjer. Utviklingen for disse fondene er det som til sjuende og sist avgjør eksakt hvor stor tjenestepensjonen blir. Ansatte kan velge mellom høy risiko og mulighet for høy avkastning hvis det går bra, eller fond med lavere risiko, men uten muligheter til en eventuelt høyere aksjegevinst.

– I en innskuddsbasert ordning vet

arbeidsgivere nøyaktig hvor mye de skal betale inn, mens den ansatte bærer risikoen og vet ikke nøyaktig hvor mye hun kommer til å få i pensjon, sier Steinar Fuglevaag.

Ytelsesbasert ordning – I en ytelsesbasert ordning er prinsippet stikk motsatt. De ansatte blir trukket to prosent av lønna, og får en viss prosentandel av sluttlønna når de går av med pensjon, ofte 66 prosent ved full opptjening, sier Fuglevaag.

– Den ansatte vet nøyaktig hva hun skal betale og hva hun får i pensjon, mens arbeidsgiverne ikke vet hvor mye som skal betales inn, siden de må dekke beløpet over folketrygdens ytelser og opp til 66 prosent av sluttlønn.

– Her er det arbeidsgiver som bærer risikoen. Ordningen er nok også dyrere, og vi regner normalt med at det må spares mellom 15 og 20 prosent av årlig bruttolønn for å kunne oppfylle kravet om 66 prosent av sluttlønn.

AFP Dersom en ansatt i privat sektor oppfyller vilkårene, kan hun gå av ved fylte 62 år med AFP. Du må ha vært ansatt i sju av de ni siste årene i en privat virksomhet som har AFP, og at summen av AFP-tillegget og folketrygden er like høyt som garantipensjonen (tidl. minstepensjon).

65 år Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: 75 år: Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: 77 år: Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon:

PRIVAT 247.000 45.500 51.000 215.000 24.000 51.000 162.000 23.700 0

OFFENTLIG 233.300 233.300

En født helsefag a i ca. 3 1977, i rbeider, full 50.0 s 0 opp tjeni 0 i årsl tilling, ø nn Hun ng og r ett t , full står i l AF i job hun P. b e alde r 65, som fram til rsgre er sæ n rfaga sa for h elserbei dere :

66 % av just. sluttlønn 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900

Tjenestepensjon i nesten alle private innskuddsordninger går fram til fylte 77 år.

Svært mange helsefagarbeidere i kommersielle sykehjem oppfyller ikke kravene til å kunne ta ut AFP. En offentlig ansatt vil ikke tape pensjon på å gå av to år tidligere. For helsefagarbeidere som i eksemplet over, vil pensjonsberegningen da se slik ut:

colourbox.com

To helsefagarbeidere, én på et privat sykehjem og én på et offentlig, planlegger å gå av når de blir 62.

Begge er født i 1980, har vært i full jobb, har full pensjonsopptjening, rett på AFP og har en årslønn på ca.

350.000 kroner.

En privatansatt helsefagarbeider som ikke har rett til AFP, kan ikke slutte å jobbe når hun er 62 år. Hun må vente til hun er 64, og selv det gir lav pensjonsutbetaling:

PRIVAT 67 år: 230.000 Hvorav tjenestepensjon: 61.000 75 år: 220.000 Hvorav tjenestepensjon: 61.000 77 år: 157.000 Hvorav tjenestepensjon: 0

PRIVAT 62 år: 210.700 Hvorav AFP: 50.700 Hvorav tjenestepensjon: 40.000 67 år: 185.000 Hvorav AFP: 19.000 Hvorav tjenestepensjon: 40.000 77 år: ca. 150.000 * Hvorav AFP: 17.700 Hvorav tjenestepensjon: 0

OFFENTLIG 233.300 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900

OFFENTLIG 233.000 233.000 66 % av just. sluttlønn 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900

* Fordi folketrygdens garantipensjon er vel 150.000 kroner, er det denne hun vil få. Uten denne garantien ville hun fått 133.000 kroner.

64 år: Hvorav tjenestepensjon: 67 år: Hvorav tjenestepensjon: 77 år: Hvorav tjenestepensjon:

171.000 40.800 166.800 40.800 ca. 150.000* 0

* Fordi folketrygdens garantipensjon er vel 150.000 kroner, er det denne hun vil få. Uten denne garantien ville hun fått 116.300 kroner.

Helsefagarbeidere som har jobbet i en offentlig virksomhet i de tre siste årene, og tjent mer enn ca. 82.000 kroner årlig, har rett på AFP. Det betyr i praksis at de aller fleste i offentlig sektor oppfyller kravene til ordningen.

Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i pensjonskalkulatoren til Sparebank 1. Det er lagt til grunn fire prosent pensjonsinnskudd i de private ordningene, og det er banken som har lagt inn standard beregninger på avkastning av private pensjonsfond. Beregningene er generelle og viser i grove trekk hvordan ulike pensjonsordninger og forskjellig pensjoneringsalder påvirker pensjonsutbetalingene.

Er du offentlig ansatt, er vilkåret for å ta ut AFP at du har jobbet de tre siste årene for en offentlig arbeidsgiver og hatt inntekt som er høyere enn grunnbeløpet i folketrygden, det vil si ca. 82.000 kroner.

– Det betyr at det er langt flere offentlig ansatte som oppfyller kravene til AFP, selv om de for eksempel jobber deltid, sier Fuglevaag.

Innskuddspensjon bare til du er 77 En viktig forskjell på de private innskuddsbaserte og de offentlige ytelsesbaserte ordningene er hvor mange år de gir tjenestepensjon.

En ytelsesbasert ordning har du fra du går av med pensjon og livet ut. En innskuddsbasert ordning har du som hovedregel fram til du fyller 77 år. Etter det faller tjenestepensjonen bort, og du har kun folketrygd.

– I tillegg reguleres en offentlig tjenestepensjon i tråd med lønns- og prisutviklingen, slik at den gir omtrent samme kjøpekraft etter hvert som årene går. En innskuddsbasert ordning har ikke den samme automatiske reguleringen, og vil med andre ord bli mindre verd når lønn og priser stiger og avkastningen er lav, sier Fuglevaag.

– I tillegg har bare 37 prosent av de private ordningene en uføredel, noe som er svært alvorlig for en yrkesgruppe der en av fem blir helt eller delvis ufør før de når pensjonsalderen, fortsetter han.

– Offentlig er best – Dette betyr, totalt sett, at en offentlig ytelsesbasert tjenestepensjon vil være bedre enn en privat ordning når vi ser på utbetalingene over mange pensjonistår. Etter min mening vil dette også være riktig i de tilfellene der en privat ordning med AFP er omtrent like god som en offentlig tjenestepensjon de første pensjonsårene, sier Steinar Fuglevaag Fagbladet 10/2012 < 11

>

STREIKEVILLIG FOTSOLDAT

Foto: Erik M. Sundt

Tema: Streiket for likebehandling

Full stilling i et privat drevet sykehjem holdt ikke for hjelpepleier Khuram Shahzad. I fem år har han spedd på inntekten med ekstravakter i en omsorgsbolig for Oslo kommune. Lønnsslippene fra privat og kommunal arbeidsgiver avslører store forskjeller i lønn og pensjon.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

– Vi har fått nok av denne forskjellsbehandlingen, sier Khuram Shahzad, tillitsvalgt i Fagforbundet og hjelpepleier på Paulus sykehjem i Oslo. Der har han jobbet i åtte år. De siste fem årene har han tatt ekstra vakter i en omsorgsbolig for å få endene til å møtes.

– Jeg var klar over en viss forskjell i lønn i private og kommunale sykehjem. Men fordi jeg trives godt i jobben min og har opparbeidet meg et nært forhold til pasientene og mine flotte kolleger, var det ikke aktuelt for meg å si opp. Jeg valgte heller å ta ekstravakter, sier Shahzad.

Yrkesstolthet – Jeg jobber med eldre mennesker fordi jeg brenner for eldreomsorg, men jeg føler at jeg ikke blir satt pris på når jeg ikke får den samme lønna og pensjonen som kollegene i kommunen, forteller Shahzad.

Han er kritisk til de private sykehjemmenes påstand om at de er best på eldreomsorg, samtidig som de er dårligst på lønn.

– Private sykehjem skryter av at de tilbyr bedre sykehjemstjenester. Det legges vekt på tett kontakt med de pårørende og på kultursatsing. Jeg er stolt av å være en del av dette, men det krever også mer av oss som jobber der. Likevel tjener vi mye dårligere enn våre kolleger i kommunale sykehjem.

– Når vi i tillegg vet at aktørene i de private sykehjemmene tar ut det som skulle vært våre pensjons- og lønnskroner i profitt, blir dette uakseptabelt, sier Shahzad.

Lønn, pensjon og sykepenger – Vi har dokumentert en utvikling der forskjellene på dem som jobber på kommunale sykehjem i Oslo og dem 12 < Fagbladet 10/2012

som jobber på kommersielt drevne sykehjem blir større for hvert oppgjør, sier nestleder i Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening, Per Egil Johansen.

– Lønn, pensjonsordning, og at sykepenger forskutteres av arbeidsgiver slik at den ansatte slipper å vente på Nav, er viktige rettigheter for våre medlemmer.

Når vi møter ansatte ved de kommersielle sykehjemmene, forteller de stadig at de er på jakt etter ledige stillinger ved kommunens sykehjem fordi arbeidsbetingelsene der er bedre.

– Dette burde være et tankekors for drifterne av private sykehjem og NHO Service. Jeg går ut fra at de vil ha motiverte og dyktige medarbeidere, sier Johansen.

Sleivsparkene fra Petter Furulund i NHO Service under streikens første dager har gjort mange av de streikende sinte. Furulund mente at de som ikke var fornøyd med lønnsvilkårene, fikk finne seg en annen jobb.

– Etter at streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, er det lite sannsynlig at situasjonen bedres.

Kanskje jeg blir nødt til å ta Furulund på ordet og bytte jobb, sier Shahzad.

Tapte kampen – Mens vi fikk uforbeholden støtte fra pårørende og kolleger, ble jeg konfrontert med dem som støttet NHO Service i streiken. Blant annet fikk jeg høre at LO bare bruker meg som en brikke i et politisk spill, sier han.

– Slike forsøk på å demoralisere oss viser bare at streik er en kamp. Selv om streiken ble avsluttet uten at vi fikk gjennomslag for våre krav, har markeringen vært viktig.

Det er få som var klar over at vi i private sykehjem har dårligere vilkår enn våre kolleger i kommunen, avslutter Shahzad.

Tvungen lønnsnemnd igjen Dette er andre gang myndighetene griper inn i en streik på pleie- og omsorgsoverenskomsten.

Forrige gang var i 2002.

Det kan fort gå et par måneder før Rikslønnsnemnda avgjør betingelsene i tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service. Først må Stortinget vedta en lov om tvungen lønnsnemnd, deretter vil Rikslønnsnemnda kalle inn partene til å legge fram sine syn, og deretter vil det bli fattet en kjennelse.

Også streiken i olje- og vektersektoren ble stoppet tidligere i sommer, og Rikslønnsnemnda skal fatte en kjennelse i denne saken først. Også den konflikten dreide seg blant annet om å få pensjonsavtale inn i de kollektive tariffavtalene.

FEM om streiken

Hege Osnes

Thoralf Kulstad

Beth Nordahl

Charleston Saniel

Madeleine Sainsbury

Bøhn sykehjem, Akershus:

Bøhn sykehjem, Akershus:

St.Hanshaugen omsorgssenter, Oslo:

St.Hanshaugen omsorgssenter, Oslo:

Søreide sykehjem, Fana:

– Jeg syns det er urettferdig at vi ikke har de samme betingelsene som kollegene i kommunale sykehjem. Vi gjør tross alt samme jobben. Og med full stilling er det ikke bare å få seg en tilsvarende jobb et annet sted.

– Jeg skjønner at private sykehjem må drive med en økonomi som bærer seg.

Men det er ikke riktig at vi ansatte betaler prisen gjennom lavere lønninger og dårligere pensjonsordning.

– Jeg ble utrolig skuffet da regjeringen stoppet streiken og det ble tvungen lønnsnemnd. Nå håper jeg det ikke drøyer for lenge med Rikslønnsnemndas avgjørelse, for folk er utålmodige.

På slutten begynte det å bli litt vanskelig. Men vi hadde godt samhold på avdelingen.

Vi fikk også hyggelige kommentarer fra beboere og pårørende som syntes streiken var rettferdig.

Vi var rett og slett kjempeforbannet da streiken ble stoppet. Vi følte at vi hadde jobbet hardt til ingen nytte.

Når ansatte fortsatt klarer å ta seg tid til å snakke med beboerne, er det ikke fare for liv og helse!

Fagbladet 10/2012 < 13

Tåka ligger tjukk over Hole kommune. For fulle blålys kjører ambulansen i retning Oslo og Rikshospitalet.

Turen ender med kollisjon i fjellveggen.

Ambulansearbeiderens

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

mareritt

D

Politiet trakk saken fordi det manglet bevis for påstanden en alvorlig syke hjertepasienten dør, og om at jeg hadde brutt veitrafikklovens paragraf 31. Mens ambulansearbeiderne skader seg i krasjet. havarigruppa konkluderte med at høy fart kombinert Det som må være enhver ambulansesjåførs med tett tåke var årsak til ulykken, kom det fram under verste mareritt, har blitt virkelighet. rettssaken at de ikke hadde grunnlag for å uttale seg − Det sto i lokalavisa at sjåføren kjørte for fort, sier om fart. Statens vegvesen opererte paramedic Jørgen Løvaas (34), og med bremselengde på både 35 viser med hendene foran ansiktet DETTE ER SAKEN meter og 18 meter, noe som hvordan avisoverskriften slo imot • Mandag 21. november 2011 krasjer innebærer helt ulik fart, forklarer ham. Han var sjåføren. en ambulanse fra Ringerike sykehus i Løvaas.

Vegvesenet konkluderer med at fjellveggen ved omkjøringsveien på Lettelsen over å ha vunnet i Løvaas må ha kjørt altfor fort den E16, på vei til Rikshospitalet. retten dekker ikke over at Løvaas fatale dagen, og han blir tiltalt for • Pasienten, omkom i krasjet. Hun var fortsatt er tydelig preget av ulykken brudd på veitrafikklovens paragraf 31 kritisk syk under transporten. for et knapt år siden. om å ferdes hensynsfullt og akt• Paramedicen som kjørte ambulansen, pågivende.

Jørgen Løvaas, ble tiltalt for brudd på Marerittet Sju måneder senere er han frikjent. veitrafikklovens paragraf 31 om å − Det var et helvetes vær.

Bevismaterialet var for dårlig, og ferdes hensynsfullt og aktpågivende.

Pasienten var så alvorlig syk at hun påtalemyndigheten trakk saken. Fri• 25. juni trakk påtalemyndigheten saken etter to og en halv dag i retten skulle ha blitt fraktet i helikopter, kjennelsen til tross; Løvaas framstår på grunn av sviktende bevis. men været tillot ikke det. Ambuikke som en seirende mann.

• Jørgen Løvaas er nå tilbake i jobb som lansen må kjøre uansett, sier − Pasienten døde på grunn av meg, paramedic og ambulansearbeider for Løvaas. sier han stille, og ser ut av vinduet på Ringerike sykehus.

Han har kjørt ambulanse siden Gjestegården i Hønefoss.

2007. Han er ikke nervøs under uttrykning. I en region med lange Ventingen verst strekninger og mye transport mellom sykehus hadde han I månedsvis gikk han og ventet på rettssaken og forlært seg å kjøre fort og trygt. Slik ambulansearbeidere beredte seg på det verste. skal. Såkalt effektiv kjøring. − Jeg hadde aldri vært i en rettssak før. Jeg var veldig − Jeg husker at makkeren min sa at denne turen nervøs. Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å bli kom til å ta lengre tid enn vanlig, på grunn av værforhold dømt. Jeg forberedte meg på det verste, sier Løvaas og og rushtid. Tåka lå som en graut. Jeg har kjørt strekforklarer at det ville betydd bøtelegging, inndrivelse av ningen flere ganger, og vet at veien svinger brått til sertifikatet og fengsel i inntil ett år. høyre ved Nestunnelen. Men likevel så jeg fjellveggen for − I løpet av et par dager i retten, var plutselig alt over.

14 < Fagbladet 10/2012

Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å bli dømt. Jeg forberedte meg på det verste.

JØRGEN LØVAAS

sent. Noe av det siste jeg husker, er at makkeren sier at dette går ikke bra. Alt er svart til jeg er på Ullevål, forteller han.

Det er fortsatt vanskelig å snakke om ulykkesdagen.

Det første han spurte om da han kom til bevissthet, var hvordan det gikk med de andre. − Svaret var at det gikk bra med kollegene mine. Men ikke med pasienten. Jeg skjønte at hun var død. Det føles fortsatt ille, sier han.

Bred støtte «Dommen» i lokalavisa var hard. Men et annet avisoppslag gjorde også et sterkt inntrykk på Løvaas. − Allerede dagen etter ulykken sto de pårørende fram i VG og sa at de ikke klandret meg. Jeg kan ikke forklare hvor viktig det har vært for meg, sier Løvaas. − Når en pasient dør, går tankene til de pårørende.

At de ikke bærer nag til meg, betyr mye, fortsetter han.

Støtten fra kolleger, kjæresten og Fagforbundet har vært god å ha. Løvaas forteller om et tett samhold blant ambulansearbeiderne, noe som er helt nødvendig for å overleve på jobb.

Back in business På ambulansestasjonen vanker det smil og klapp på skulderen når Løvaas stikker innom. − Back in business; det blir bra, roper en kollega i forbifarten.

Løvaas er innom for å se på den skinnende nye ambulansen han snart skal kjøre. − Vi har fått ny ambulanse. Jeg vraket jo den gamle, sier han, og smiler skjevt.

Han gleder seg til å sette seg bak rattet i ambulansen igjen, men vet at det kommer til å ta tid å omstille seg til hverdagen. − Det blir spesielt å kjøre forbi Nestunnelen første gang, sier han. − Jeg har kjørt forbi der i privatbil, og har sittet bak i ambulansen under innkjøringen til jobben igjen. Det går helt sikkert bra, men jeg innrømmer at jeg er litt urolig, sier han.

Han har aldri vurdert å bytte jobb etter ulykken. − Men hadde jeg blitt funnet skyldig, hadde jeg aldri kunnet anbefale yrket mitt til noen. Ingen skal bli dømt for å gjøre jobben sin, avslutter han.

TILBAKE VED RATTET: Det verste marerittet er over for paramedic Jørgen Løvaas.

Etter å ha blitt frikjent for tiltalen for brudd på veitrafikkloven, er han nå klar for nye utrykninger.

PARAMEDIC En paramedic er en ambulansearbeider med tilleggsutdanning på høyskolenivå utover fagbrev i ambulansefag.

Fagbladet 10/2012 < 15

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Leger til leie?

Forsikringsselskapenes leger erklærer at de følger sitt beste medisinske skjønn. Men kan vi stole på det?

Tekst: VEGARD VELLE

Erklæringene fra selskapenes leger har stor innvirkning på resultatet for ulykkes- eller yrkesskade.

– De ser som regel ikke den skadelidte selv, likevel overprøver de jevnlig vurderinger gjort av legespesialistene som har undersøkt pasienten, forteller Per Oretorp, assisterende generalsekretær for Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkskadde).

Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak, nesten uavhengig av hvor godt dokumentert skadene og plagene til den skadelidte er.

Godt betalt Legene kan jobbe for en rekke ulike selskaper og får svært godt betalt, ifølge advokat Thomas Benestad, som selv har jobbet i forsikringsbransjen.

Legeerklæringene er gull verdt. I et eventuelt rettsoppgjør ender uttalelsene opp som en del av bevisbildet. Og med en slik vurdering i hende, kan forsikringsselskapet avvise

eller så tvil ved yrkesskaden eller personskaden, og avvise og trenere saken i årevis. Det sparer de penger på.

Gir opp Resultatet er ofte at den skadelidte til slutt ikke orker mer.

– Kun unntaksvis har den skadelidte en advokat i ryggen. De fleste har verken tid eller penger til å kjøre en årelang prosess mot forsikringsselskapet, forteller den erfarne advokaten Tor Ingebrigtsen, partner hos Kco advokater.

Vedkommende gir opp eller søker et forlik som kan være langt lavere enn det personen ville fått dersom skaden eller sykdommen var blitt kompensert fullt ut. De aller fleste sakene blir løst minnelig. Omkostningene ved å ta saken inn i rettsapparatet er så høye at de færreste skadelidte tar risikoen.

Foto: Karl Inge Runsvik

FÅR IKKE ERSTATNING: – Jeg føler meg motarbeidet av forsikringsselskapet. De ønsker ikke å utbetale, sier Stig Winblad Johansen, som er lungeskadd etter å ha jobbet flere år i fuktige lokaler.

Populær hos forsikringsselskapene Det dreier seg sannsynligvis om noen titalls leger som ofte går igjen i sak etter sak, ifølge Ingebrigtsen.

En legekonsulent som forsikringsselskapene gjerne bruker og som flere advokater karakteriserer som spesielt lite nøytral, er Tor Norseth. Bak seg har han en karriere som instituttsjef ved Yrkeshygienisk institutt, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

De siste årene har en rekke forsikringsselskaper, som Gjensidige, Trygg, Protector og Oslo forsikring, bedt ham

Foto: Karl Inge Punsvik

forsikringsselskapene. Min erfaring er at rapportene hans som oftest ender i oppdragsgiverens, ikke den skadelidtes favør, forteller Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat hos Fagforbundet.

Påfallende konklusjon En annen advokat som har dårlig erfaring med Norseth, er Karl-Inge Rotmo. Han er til daglig advokat for LO, og representerer yrkesskadde. En av de siste han hjalp, var en sterkt redusert mann på drøyt 60 år. I et langt yrkesliv som bilmekaniker var han blitt utsatt for både uhell, sterk risting og løsemidler. Resultatet var svekket korttidshukommelse og sløvhet, smerter i hender, armer og føtter, impotens samt astma.

Mannen er grundig utredet av en håndfull spesialister. De konkluderer med at sykdommene stammer fra røffe og helsefarlige arbeidsforhold, og er enig i at mannen har krav på yrkesskadeerstatning.

De fleste ville tenke at saken er opplagt.

Men i stedet for å betale ut erstatningen, sendte Yrkesskadeforsikringsforeningen PER ORETORP, PERSONSKADEFORBUNDET saken til Norseth, som primært skulle vurdere tidspunktene for når de ulike skadene inntraff. vurdere krav fra folk som er blitt yrkesskadd. Flere Hans svar var at mannen ikke var yrkesskadd, med ett advokater som representerer de skadelidte, stoler ikke unntak, nemlig en støyskade som ikke var tema i opppå hans uttalelser og mener de ikke er objektive. gjøret.

– Norseth er en av dem forsikringsbransjen ofte bruker.

– Norseths vurdering var i høyeste grad overraskende, Jeg unngår ham, siden han har en svært tett kobling til

Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak.

Fagbladet 10/2012 < 17

<

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Pensjonert lege turer fram Leger mister automatisk legelisensen når de blir 75 år. De kan da søke om å få denne fornyet igjen for to år om gangen. Skjer ikke det, kan ikke personen lenger opptre som lege, siden legetittelen er beskyttet.

AVSKILTA: – Jeg mener jeg har lov til å bruke tittelen lege, selv om jeg ikke lenger har autorisasjon, sier Tor Norseth, som titulerer seg selv som spesialist i arbeidsmedisin.

Tor Norseth mistet automatisk legelisensen da han var 75 år i 2011, og har verken autorisasjon eller lisens, bekrefter Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i et brev. Likevel fortsetter han i dag å praktisere som om ingenting har skjedd. I erklæringer opptrer han som professor emeritus og som spesialist i arbeidsmedisin.

i sin saksbehandling benytter seg av uttalelser fra Norseth. I et brev til Statens helsetilsyn, signert rådmann Wiggo Lauritzen, stiller kommunen spørsmål ved Protectors rett til å bruke Norseth.

Protector vedgår at Norseth ikke har autorisasjon til å behandle pasienter.

– Men det betyr ikke at han ikke har anledning til å gi medisinske vurderinger.

Hva gjelder hans kompetanse, er han å anse som en av de fremste spesialistene på arbeids- og yrkesmedisin, sier selskapets advokat i et svarbrev.

Fredrik Messel, skadedirektør i Protector forsikring, ønsker ikke å kommentere denne saken i Fagbladet før den er ferdigbehandlet.

Lungeskadd for livet siden både Nav og flere legespesialister etter omfattende utredninger godkjente både løsemiddelskaden og vibrasjonsskaden. Det er påfallende at Norseth kan konkludere slik uten en gang å ha truffet pasienten, mener Rotmo.

Pengene skaper bindinger Thomas Benestad er en av landets mest erfarne personskadeadvokater. Også han oppfatter Norseth som lite nøytral, og mener det ikke er tilfeldig at forsikringsselskapene plukker ut akkurat ham igjen og igjen, selv etter at han er pensjonert og ikke lenger har autorisasjon som lege.

Benestad mener det er naturlig og bra at forsikringsselskapene knytter til seg medisinsk kompetanse, siden forsikringsselskapet tross alt skal betale ut betydelige beløp, men er kritisk til måten dette fungerer på i dag.

– Legene får meget godt betalt, så du skal ikke ta mange sakene før det synes godt på kontoutskriften. Bevisst eller ubevisst skaper de høye honorarene uheldige bindinger til forsikringsselskapet, tror han.

En person som har fått saken sin vurdert av Norseth etter at han mistet autorisasjonen, er Stig Winblad Johansen (omtalt i tidligere utgave av Fagbladet).

Han var daglig leder på en ungdomsklubb i Narvik i mange år. Lokalene lå i en kjeller med alvorlige fukt- og soppskader.

For drøyt fire år siden ble han akutt syk og innlagt på sykehus med 70 prosent oksygenopptak.

I snart fem år har han kjempet for å få yrkesskadeerstatning. Men forsikringsselskapet til kommunen, Protector, mener dette ikke kan være en yrkesskade, på tross av at både fastlegen og to lungeeksperter ved ulike sykehus slår dette fast.

– Føler meg motarbeidet Også Arbeidstilsynet ser på sykdommen som en yrkesskade. Norseth, derimot, ser ingen sammenheng mellom arbeidsforholdene og Johansens sykdommer. I stedet mener han at den ene spesialisten har diktert Johansen til å beskrive sykdomsutviklingen slik at han får godkjent sykdommen som en yrkesskade.

– Saken er godt belyst, så jeg føler meg motarbeidet av forsikringsselskapet.

De ønsker ikke å utbetale, sier Johansen.

Kommunen reagerer Narvik kommune reagerer på at Protector

18 < Fagbladet 10/2012

Vil politianmelde Aud Nordal, som er fagsjef i Statens helsetilsyn, overvåker helsepersonelloven.

– Legetittelen er beskyttet. En tidligere lege kan for eksempel drive rådgivning, men kan ikke framstille seg selv på en slik måte at det gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som lege. Det følger av helsepersonelloven. Personer som urettmessig opptrer med legetittel, vil vi politianmelde, sier hun.

Dersom en instans har avgjort en sak på feil premisser, bør de revurdere om saksbehandlingen holder mål, mener hun.

Gode penger –Jeg tar ikke parti for forsikringsselskapene. Mine uttalelser blir gjort på et saklig og vitenskapelig grunnlag, sier Tor Norseth.

I fjor skrev han, ifølge ham selv, omtrent 50 erklæringer for ulike forsikringsselskaper. For en gjennomsnittlig vurdering, som tar rundt tre–fire timer å ferdigstille, får han rundt 5000 kroner, med andre ord en inntekt på cirka 250.000 kroner for et drøyt månedsverk.

– Jeg mener jeg har lov til å bruke tittelen lege, selv om jeg ikke lenger har autorisasjon. Jeg jobber kun som sakkyndig legespesialist for forsikringsselskapene, forteller Norseth.

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

3.499,-

Tilbud nĂĽ:

2.999,-

BESTSELGER! s 0LATEHASTIGHETER

OMDR MIN s )NNEBYGD !- &- RADIO MED GOD STEREOKLANG s 3PILLER MUSIKK FRA KASSETT #$ OG FRA 53" MINNEPINNE -0 SPILLER s ,AGRER MUSIKK PĂ? 53" MINNEPINNE s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE X 7ATT 0 - 0 / s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR EKSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s %KSTERNE AVSPILLINGSENHETER KAN TILKOBLES s &JERNKONTROLL FOR #$ OG 53" MEDFÂ&#x2019;LGER s -ASSIVT HUS I EIKEl NĂ?R s -Ă?L B D H X X Ă?PENT CM

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

Garanti i henhold til kjøpsloven. Se ogsü vüre øvrige produkter

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD

Hun kan bli Stortingets yngste representant noensinne, og har lyst til å bli Norges første dommer med turban. Men først og fremst er hun en engasjert politiker som har blitt voksen nesten før hun rakk å være barn.

Tøff i turban Prableen Kaur Alder: 19 Familie: Bor hos broren og svigerinnen på Romsås.

Oppvokst på Lørenskog med foreldre og lillesøster.

Yrke: Jusstudent.

Bystyrerepresentant for Ap i Oslo.

Aktuell med: Er i høst valgt som en av Oslo AUFs stortingskandidater ved valget i 2013, og har gitt ut selvbiografien «Jeg er Prableen».

Hun er lett å få øye på i vrimmelen på Blindern. I beige trenchcoat, svarte bukser og veske over skulderen, ser hun egentlig ut som en hvilken som helst jusstudent. Men den svarte turbanen som rager ti–tolv centimeter over hodet hennes, avslører henne. Hun er Prableen. Ungdomspolitikeren som deltok i politisk debatt med Carl I. Hagen og hadde fast spalte i Aftenposten da hun var 17.

Mobbeofferet som har stått frem og fortalt hvordan utestenging, sjikane og drapstrusler fratok henne barndommen. Og Overleveren, som lå urørlig i over en time med en død jente under seg og to over seg og kom seg fra Utøya med noen skrubbsår utenpå og inni.

Nå har hun skrevet bok. En selvbiografi. I en alder av nitten år.

– Da jeg ble spurt, tenkte jeg jo at det var litt teit, da, å skrive en sånn bok når jeg bare var nitten år. Men så ble det sånn, og nå håper jeg at boka kan hjelpe andre.

Du kan høre det av og til, at hun faktisk er en tenåring. Men stort sett høres hun ut som en erfaren politiker og en voksen, selvbevisst kvinne. Livet hennes så langt har gitt henne mye å vokse på. I boka si forteller hun åpent om både lillesøsterens psykiske problemer og mobbingen hun selv ble utsatt for.

Det begynte med utestenging og juling på barneskolen, og utviklet seg til sjikane og drapstrusler på ungdomsskolen. Prableen

20 < Fagbladet 10/2012

reagerte ved å skade seg selv. Hun skar seg selv i underarmene, til blodet rant. «Det gjorde ikke så vondt», skriver hun i boka.

«Den blodige rusen av befrielse var sterkere.

Jeg ble sittende og se på blodet som forsiktig rant. Det var frihet.»

– Jeg hadde mye sinne og frustrasjon i meg som jeg måtte få ut. Jeg var jo aldri utagerende eller synlig sint. Jeg tok det ut på meg selv, og det var ikke bra, sier Prableen rolig og analytisk.

Da hun var tolv bestemte hun seg for å begynne å gå med turban. Hun var aktiv i sikhmiljøet, og i menigheten fant hun forbilder som ga henne tro på at det gikk an å skille seg ut og likevel oppnå noe. Hun møtte voksne, praktiserende sikher med turban som hadde akademisk utdannelse og gode jobber i det sekulære, norske samfunnet.

Noen av dem var til og med kvinner. Når de kunne, hvorfor kunne ikke hun?

En marsdag i 2005 troppet Prableen Kaur opp i sjette klasse på Finstad skole med turban på hodet. Det gikk som det måtte gå.

Plageåndene hennes fikk nok en ting å mobbe henne for. Likevel følte hun at turbanen ga henne økt selvfølelse.

– For meg ble turbanen et middel for å markere at jeg hadde makt til å definere meg selv. At jeg ikke lot andre bestemme hvem jeg skulle være. Selv om hver eneste skoledag

Fagbladet 9/2011 < 21

«For meg er turbanen et symbol på likestilling. I sikhismen kan alle bære turban – fattig og rik, mann og kvinne.»

var en kamp, ble det en slags seier når jeg kom meg gjennom den med turbanen i behold.

Våren 2011, når Arbeiderpartiets landsmøte skal avgjøre om de vil gå inn for et forbud mot religiøse hodeplagg i domstolene og politiet, har Prableen Kaur båret turban i seks år og rukket å bli nestleder i AUF i Oslo. Flertallet i partiet ønsker et forbud.

AUF tar dissens, men taper avstemningen med tjue stemmer. Prableen løper gråtende ut av landsmøtesalen.

– Jeg hadde bestemt meg for å studere juss og håpet at jeg, hvis jeg var flink nok, en dag kunne bli dommer. Med det vedtaket ble jeg fratatt den muligheten, sier Prableen om hvorfor denne saken ble så viktig for henne.

– For deg betyr det å bære hodeplagg frihet, men forstår du at det for andre kan være det motsatte – en frarøvelse av frihet?

– Det er en vanskelig debatt, og jeg skjønner at noen ønsker å forby religiøse hodeplass hvis tvang er involvert. Men jeg tror ikke et forbud løser noe som helst. Hvis vi ser på Frankrike, for eksempel, er det flere som går med burka nå enn før forbudet. Jeg tror vi må se på andre løsninger. For en politikvinne, for eksempel, mener jeg det vil være uaktuelt å tillate burka eller niquab, fordi hun må kunne identifiseres. Men det burde ikke være i noe i veien for at hun kan bære en hijab som er tilpasset uniformen.

– Er du en pragmatiker?

– Ja, jeg er opptatt av å finne løsninger. I et flerkulturelt samfunn er vi nødt til å finne kompromisser som gjør det mulig for folk å være den de er.

Så kan hun kanskje ikke bli dommer, i hvert fall ikke før hun har gått noen flere runder med partiet sitt, men det virker ikke 22 < Fagbladet 10/2012

som det er så mye som kan hindre Prableen Kaur i å være den hun er. I en alder av nitten år går hun med turbanen høyt hevet, hun deltar i debatter, skriver innlegg i avisene og høster anerkjennende nikk fra partifeller og redaktører. Likevel, i boka hennes skinner det tydelig gjennom, dette ønsket om å passe inn, og bli akseptert. Hvorfor velger hun da bevisst å dyrke sin egen annerledeshet?

– Jeg tror ikke at vi mennesker er født til å passe inn. Jeg tror vi er til for å være oss selv. Ingen er mer kvalifisert enn deg til å være deg. Da gjelder det å ha makt til å definere selv hvem man er. Det er store ord, men det er faktisk det jeg har gjort.

Da hun ble aktiv i AUF som sekstenåring, ble det lettere å være Prableen. Hun kom inn i et miljø der det var lov å være annerledes, ha rare interesser eller sær klesstil. Etter hvert forsvant frykten for ikke å passe inn, og gjorde plass til en stemme som kunne heve seg i diskusjoner.

Ledervervene kom fort, og 22. juli 2011 ble hun plukket ut til å holde tale på Utøya etter selveste Gro Harlem Brundtland. Prableen var så nervøs at hun hadde mest lyst til å bli hjemme. Hun dro likevel. Noen timer etter innlegget lå hun musestille blant døde partikamerater og håpet at terroristen ikke skulle forstå at hun var i live. Ett år etter er Prableen er glad for at Fagbladet ikke har ønsket seg et 22. juli-intervju.

– Jeg legger ikke skjul på at det som skjedde den dagen har forandret meg. Men jeg har ikke lyst til at det skal få definere meg for resten av livet. Egentlig tror jeg barn-

domsopplevelsene mine har preget meg mer enn 22. juli, og jeg tror også at barndommen min gjorde at jeg taklet 22. juli på en måte jeg ellers ikke ville ha klart.

– Du framstår som veldig sterk og flink, men i boka innrømmer du også at du er ganske sårbar?

– Jeg tror at mennesker som er flinke og sterke har gått en vei for å bli det. Alle de kampene og nederlagene jeg har vært gjennom, har gjort meg til den jeg er.

Det er når hun sier slikt som dette, at det er litt vanskelig å forstå at hun bare er nitten år. Nitten år, og ifølge kilder i AUF, ganske flåsete.

– Jeg tror folk har et inntrykk av meg som veldig seriøs. Det er nok fordi jeg ofte blir intervjuet om veldig alvorlige ting. Men jeg er veldig selvironisk, og spøker mye med turbanen min, for eksempel. Den dagen jeg lanserte boka min, skrev jeg på Facebook at jeg brukte fem minutter ekstra på å fikse turbanen. Det syntes folk var morsomt.

Men hva gjør hun når venninnene diskuterer hår og frisyrer?

– Da snakker jeg om turban!

å med Alle priser n

!

FRI FRAKT NDE TT, PUSTE •VANNTE MEMBRAN TTE •MEGET LE ORM OD PASSF •MEGET G

Art. 646 ANTRASITT Str.36-46

100T% ETT VANN

RAN TEX-MEMB

Art. 627 CAMEL Str.36-41

1.250,-

1.150,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

GRETE WAITZ-S SÅLEN Ekstremt god støtdemping.

Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

A Ar Art 62 S SO ORT T Art.. 628 SORT St Str tr.36-41 tr .36 36-41 41 1 Str.36-41

1.250,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

Verdi kr. 349,-

r.

OBS! Fri retu

Bestill nå! www.footcare.no

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

1.150,-

1.150,1.150,

799,-

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Art. 630 SORT/GRØNN Str.36-46

A 631 6 63 A AN NTR TRASIT TRA SITT/L T/LILL T/L ILL IL LLA A Art. ANTRASITT/LILLA Str.36-42

Art. 400 LILLA Str.35-42

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Søke om høyere ansiennitet?

SPØRSMÅL: En kollega har fortalt meg at det er mulig å søke om høyere ansiennitet gjennom fagforeninga. Dette skal være mulig annethvert år.

Er dette riktig?

R.S.

Sølvi Gjerdahl Thomassen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

SVAR: Mitt svar er gitt ut fra at du er ansatt i en kommune og er omfattet av hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet.

Det er i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 1 § 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser at vi finner reglene for hvordan lønns-

ansienniteten skal beregnes.

Det er kun nødvendig å fastsette lønnsansiennitet for arbeidstakere som er lønnet etter reglene i kapittel 4. Så dersom du er lønnet etter kapittel 3 som er lønn til ledere eller kapittel 5 lokal lønns- og stillingsbestemmelser, følges ikke denne bestemmelsen. Jeg forutsetter i mitt svar at du er lønnet etter kapittel 4 som de fleste ansatte i kommunen blir lønnet etter.

Etter reglene i kap. 1 § 12.1 skal lønnsansienniteten fastsettes når du begynner i stillingen. Du skal da levere all

Hva er fem ukers ferie?

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 10/2012

SPØRSMÅL: Jeg jobber 97,65 prosents stilling. Etter å ha tatt ut fire ukers ferie, fikk jeg beskjed om at jeg bare hadde to dager igjen da jeg ønsket å ta ut den femte ferieuka.

Arbeidsgiver har telt de aktive arbeidsdagene i de fire første ukene som 20 dager, og avdelingen har regnet ut at jeg har 22 aktive dager. Ifølge min avdelingsleder har Fagforbundet godkjent dette.

I full stilling har de rett til 23 aktive arbeidsdager. Jeg mener å ha lest at vi har rett til 25 aktive arbeidsdager ferie. Mitt spørsmål er om dette er riktig.

T.J.

SVAR: Mitt svar er gitt ut i fra at du er ansatt i en kommune og er omfattet av ferieloven og hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet. Ekstra-

ferie for arbeidstakere over 60 år har jeg ikke tatt hensyn til i svaret.

Det skal ikke regnes timer for avvikling av feire. Det er kun hele dager som gjelder. I medhold av ferieloven har arbeidstakerne krav på 25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtalefestede ferien med fem virkedager – altså til sammen 30 virkedager hvert år. Virkedager i ferien som etter en arbeidsordning likevel ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Likeledes vil lørdager være feriedager for dem som arbeider mandag til fredag hver uke.

Alle har krav på fem ukers ferie. Når du har avviklet fire ukers ferie, har du én ferieuke til gode. Det blir feil å regne aktive arbeidsdager. Dersom du

tar ferie i hele uker, er en ferieuke seks feriedager uansett hvor stor stilling du har. Har du tatt ut fire ukers ferie, har du brukt 24 feriedager. Du har da seks feriedager til gode, som er en ukes ferie. Det vil si at du har krav på femte ferieuka, uansett hvor mange aktive arbeidsdager du tidligere har hatt i din fire ukers ferie.

Dersom du blir enig med arbeidsgiver, kan den femte ferieuka deles opp i arbeidsdager. Du har da krav på så mange dager fri som du normalt ville hatt med arbeidsplikt den uka. Du jobber i 97,65 prosent stilling, som er tilnærmet lik en full stilling, det vil si fem arbeidsdager.

Dersom du jobber turnus, vil turnusplanen være avgjørende.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

dokumentasjon på tidligere praksis som kan godskrives etter reglene i § 12.1. Dersom du har uteglemt noe, kan du senere innlevere dokumentasjon på dette. Den nye lønnsansienniteten din vil da gjelde fra det tidspunktet du leverte inn den nye dokumentasjonen.

Men jeg oppfatter at du konkret spør om du kan søke om høyere ansiennitet enn det du har krav på etter HTA. Til det er svaret følgende: Du kan søke ved lokale forhandlinger om å få «høyere» ansiennitet. Eller rettere sagt søke om å bli høyere lønnet enn det du har krav på i din stillingsgruppe etter hvor mange års ansiennitet du har fått godkjent. Her er det ulik praksis fra kommune til kommune og fra

fagforening til fagforening. For én ting er at du kan søke, en annen ting er om du har krav på mer. I utgangspunktet har du ikke krav på høyere ansiennitet eller lønn enn etter reglene i HTA § 12.1. Så grunnen til at du søker, må være god. Et eksempel kan jo være at du har blitt tilbudt tilsvarende stilling i en annen kommune hvor de vil lønne deg etter topp ansiennitet. Som regel pleier det å bli avsatt en pott til lokale forhandlinger ved hvert hovedoppgjør. I år er det avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger.

Forhandlingen skal være gjennomført før 15. november.

Fagforbundet har sagt at kompetanse skal prioriteres høyt ved lokale forhandlinger.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

Dobbel egenandel SPØRSMÅL: På reise i sommer ble sekken med alle mine verdisaker stjålet, blant annet husnøklene.

Døra måtte brytes opp og låsen skiftes. Verdisakene ble dekket av reiseforsikringen, mens låsen gikk på innboforsikringen. Er det riktig? Da må jeg jo ut med to egenandeler?

L.E.

SVAR: Du får ikke dobbel egenandel når flere forsikrede ting blir berørt av en og samme hendelse og tingene er forsikret i samme selskap.

I ditt tilfelle måtte du bryte deg inn fordi det ikke fantes reservenøkler. Dette har en direkte sammenheng med tyveriet, og regnes da som en del av den samme hendelsen.

Da beregnes det bare én egenandel, men det er den høyeste andelen som blir brukt. Siden egenandelen for reisegods i reiseforsikringen er 1000 og egenandelen i innboforsikringen er 3000, er det det siste beløpet som blir trukket.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Når bør du tenke på alderspensjon?

Både i mediene og blant folk flest snakkes det mye mer om alderspensjon nå enn tidligere, men det har likevel vært et viktig tema helt fra alderspensjonen ble innført på 60-tallet. I årene etterpå har vi fått avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjonsordninger, særaldersgrense for enkelte yrker, opptjeningsgrunnlag og i det siste har det blant annet vært fokus på lovligheten av å stå i arbeid utover særaldersgrensen eller den alminnelige alderspensjonsgrensen.

Som det største forbundet i LO, er det viktig å være tydelige bidragsytere til kravet om å opprettholde gode pensjonsordninger for alle våre medlemmer. I de siste tariffoppgjørene har pensjon stått sentralt. I 2011 trådte ny pensjonsreform i kraft. Hovedendringene er større fleksibilitet i forhold til å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 75 år, og en mulighet til å kombinere videre arbeid og ytterligere pensjonsopptjening.

For våre medlemmer i stat og kommune gjelder offentlig tjenestepensjon, hvor det gis en garantert samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på minst 66 prosent av sluttlønna, gitt at man har 30 års opptjeningstid.

Men tilbake til spørsmålet: Er det noe poeng å tenke på hva alderspensjonen blir, før man har tenkt å gå av?

Mitt umiddelbare svar er ja! Noen trenger å innrette seg etter hva som blir den økonomiske rammen når de blir alderspensjonist. Kanskje er det smart å foreta noen vurderinger i forhold til lån, nedbetaling og sparing.

Dernest kan det være aktuelt å vurdere samlet økonomisk opptjeningstid og finne ut hva som vil gi deg best uttelling. Det hender at det forekommer feil når en ansatt blir innmeldt i pensjonskassen, og det kan være viktig å få dette rettet opp. Ordtaket «Bedre føre var enn etter snar», kan være smart å tenke på her.

Til slutt et praktisk tips: Pensjonsportalen www.norskpensjon.no inneholder mye nyttig informasjon.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 10/2012 < 25

fel_26_Layout 1 04.10.12 10.56 Side 26

Reis med hjerte, hjerne og holdning

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE â&#x20AC;&#x201C; ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

Søk om penger til kurs pü arbeidsplassen Langtidsferie ved Lisboakysten

Vox lyser ut midler til kurs i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter kan fĂĽ penger gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

med utflukter i praktfulle Portugal 5DMCĂ&#x201E;QXFFDMĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;-NQFDRĂ&#x201E;GžRSLžQJDĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;TMMĂ&#x201E;CDFĂ&#x201E;RDKUĂ&#x201E;Ă&#x2020;QDĂ&#x201E; GDQKHFDĂ&#x201E;TJDQĂ&#x201E;TMCDQĂ&#x201E;/NQSTF@KRĂ&#x201E;RNKĂ&#x201E; mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQĂ&#x201E;

Ă&#x2DC;kt basiskompetanse gir bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E; Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

Søknadsfrist er 15. november 2012.

IMP kommunikasjon | Sviggum

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Søk og fü søknadshjelp pü vox.no/bka

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % &

Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nü fordeler pü alle forsikringene vüre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og fü de fordelene du fortjener.

Ring oss pü 815 32 600, eller besøk lofavor.no

I september 2013 er det landskonferanse igjen. Vi ønsker en grundig debatt i alle ledd fram mot konferansen. Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Werner Juvik

Kontor og administrasjon Åpner for bruk av nettsky Datatilsynet har vurdert bruken av nettskytjenester i Narvik og Moss kommuner, og har gitt tillatelse til at kommunene fortsetter å bruke disse tjenestene. Men det er enkelte forutsetninger som må være på plass. Side 28

Gjelda øker og øker Nordmenn låner stadig mer. Når gjeldsbyrden blir for stor og kreditorene for mange, er Nav og gjeldsordning eneste veien ut for mange. Men det fins ikke en felles norm for livsopphold i Norge. Side 30

Dårlig inneklima gir sykefravær FOKUS: Dårlig inneklima fører blant annet til luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt, skriver Marit Wahlstedt og Jarle Kristoffersen. Side 36

Stortrives med studiene Inger-Lise Gjesdal, Dubravko Bikic og Anita Borrmann Skoglund er tre av deltidsstudentene som tar master i kommunefag på Høgskolen i Hedmark. Fagforbundet er en av initiativtakerne til studiet. Litt moro blir det også tid til. Side 32 Fagbladet 10/2012 < 27

Kontor og administrasjon Colourbox.com

Høyere lønn gir ikke bedre ledere En britisk rapport viser at lederlønningene ikke påvirker selskapenes resultater.

I fjor ga britiske High Pay Commission ut rapporten «What are we paying for?», om lederlønnsutviklingen i de 350 største selskapene ved London Stock Exchange.

Studien viser at lederlønningene, og spesielt bonusene, har vokst mye raskere enn selskapene lederne jobber i.

Mens selskapene i snitt hadde vokst med 50 prosent på ti år, hadde lederlønningene vokst med 130 prosent. Analysen viser ingen sammenheng mellom ledernes lønnsvekst og hvor godt selVV skapene gjør det.

TILLATELSE: Datatilsynet har sagt ja til bruk av nettskytjenester – med noen forbehold.

28 < Fagbladet 10/2012

Fagbladet har tidligere skrevet om Narvik kommune som har tatt i bruk nettskytjenester. Nå tillater Datatilsynet at Narvik fortsetter å bruke Google Apps.

Og Moss har fått veiledning i bruken av Microsoft Office 365.

– Vi har prøvd å komme med noen prinsipielle avklaringer rundt bruken av nettskytjenester, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til Datatilsynets nettsted. Han påpeker at dette ikke er en blanco-fullmakt til å benytte nettskytjenester.

– Både Narvik og Moss har brukt tid på å gjennomføre en

rvik i

Na nettskyen

nettskyen, å være først i i SVEVER: Gøy Anne Pettersen syns arkivkonsulent Narvik kommune.

Stoler på sikkerheten ikke skodd for 24 timers er vi – Som kommune det. En god del brukere forventer til alle døgdrift, men mange bruker systemet ansatte i helsesektoren fordel at det driftes fra et er det en nets tider. Da mener Jakobsen. profesjonelt driftssenter, ikke å vite hvor kom– Vekker det bekymring er lagret? driftsmunens e-post være lett å identifisere Safe – Det skal ikke avtale kalt har inngått en om sentrene. Google Det er retningslinjer harbour agreement. skal lagres i nettskyen. Nå data men dette er hvordan sensitive ut sensitiv informasjon, han. Avlegger vi ikke , understreker likevel en kvalitetssikringEU-regionen og er en innenfor i talen gjelder som også gjelder til et regelverk harmonisering USA.

vedlegg og å lagre e-post, n slipper er først ute med internett. Kommune Narvik kommune server tilknyttet og drift. på investeringer kalender på ekstern og sparer penger overfylte serverrom

SCHANCHE muligheter i tilsom gir oss flere med Google Apps skrive og lagre verktøy for å er den engelske og skjemaer. legg, blant annet loud computing norsk. presentasjoner nettskyen på dokumenter, regneark, betegnelsen – uane-posten min – Jeg kan lese data flere for sensitive og jeg får ingen Innskjerping at ingen sensitiv sett hvor jeg er, er full. seg å understreke at postboksen It-sjefen skynder meldinger om er først i ut på himmelfart. på e-post. at Narvik kommune informasjon skal sendes noe sensitivt Det er kjempegøy Anne Pettersen. nøye – Det skal ikke arkivkonsulent vi er enda mer nettskyen, sier i Narvik komregel før, men de 1500 ansatte Det var også en Hun er en av han. sin over internett nå, understreker tilgang til e-posten av fra IBM var utdatert, mune som har kompå egen pc. Journalføring – Det gamle Lotus-systemet å skaffe nok uten at den lagres gjøres med et problemer med å og vi hadde og arkivsystemet Vi var nødt til og fornye det. e-poster i sakdrifte å til for kompetanse enkelt tastetrykk. i meldingen for finne en ny e-postløsning med overskrift gå nye veier og – Her er det viktig å rydde så du Og det er viktig munen, sier Jakobsen. å finne dem igjen. sier Anne Pettersen. ikke mister oversikten, Sparer utgifter økonomisk risiko ønsket å minske tung It-avdelingen it-systemer og Nettskyen.

Hva er nettskyen? investere i tunge lære deg nyordet: ved å slippe å betegner Du kan like gjerne Det på engelsk.

NETTSKYEN nen og de reskompetanse. it-administrasjo Eller cloud computing g og datalagring – Vi ville forenkle = tjenester måtte vi adminis fra dataprosesserin • Cloud Computing elsen for alt på e-post. Før står i eksterne sursene vi bruker på servere som Nå slipper vi det, via internett. til programvare som tok mye tid. internett. spam-post, trere • Tjenester og programvare serverparker tilknyttet it drift og utvikling, og lagres lisens for hver sier Jakobsen. enhetsleder for ut i nettkjøres over nettet, 40 euro i årlig Per Jakobsen, En stor Kommunen betaler tar Narvik kommune Lotus-systemet på eksterne servere. til det tidligere er mannen som Lotus Notes som tar farvel med bruker. I forhold kroner i året. del av dette er programvare om lag 100.000 skyen. Kommunen ti år, og går over e-postsystem i på nett, ville det blitt sparer kommunen i nye løsninger, som er tilgjengelig har vært de ansattes å ha det – Skulle vi investert Gmail. uten at du behøver it-sjefen. kommunens til skytjenesten pc-en behov var å fornye langt dyrere, mener installert lokalt på – Vårt primære de har et konsept as a Service). valgt Google fordi (Saas, Software e-post. Vi har Tekst og foto: MONICA

C

32 < Fagbladet

i eget hus Større risiko du på sikkerheten? og profe– Hvordan ser større med et datasenter systemet Sikkerheten er hele tiden vedlikeholder it-sjefen. sjonelle folk som mener ha det i eget hus, nok komenn om vi skulle med å skaffe – Vi har problemer system, og problemer drifte dagens eldes og petanse til å med utstyr som med fysiske datarom, Risikoen for at informasjon e bygg. uhensiktsmessig er liten, nærmest på avveie i skyen skulle komme Jakobsen. akademisk, mener

– Hva med hacking? åpent for hacking i egen mer – Det er atskillig sperrer.

Google har flere og proorganisasjon. egne dataservere, De bygger sine . Det gjør dem eget operativsystem et grammerer sitt virus. Det er også for hacking og mindre sårbar Fagbladet 8/2011

< 33

8/2011

Lagring i

Lite visste Per Jakob valg av sen, IT-sje syste f i Narv Datatilsyn m for å lagre ik, om filer og at et og mang dokument kommunen foto: INGEBOR e norsk s er skulle G VIGERUS e komm T RANGUL føre til uner ville at ha tak i ham.

nett sky a Nettsk

Tekst og

y-

• Outsour tjenester cing som infrastru av ulike IT-tjenes ktur, databeh ter ling og program andvare som over inter leveres nett.

• Data og tjenester gjengelig tiluansett hvor du er og hvilket utstyr du bruker.

• Krever liten eller ingen investering på forhånd, virksomh og er tilpasset • E-post, etens behov. nettbank bygger

F

og på nettskyp facebook rinsippet .

Datatilsynet

vs. Narvik Basert på en gikk Datatilsy bekymringsmeldin net i fjor g i Narviks sommer valg Kommun av nettløsning. inn en ble tale seg, bedt om og å utmed varsel i januar fikk de brev om vedtak.

Kommun en ble bedt om vise hvordan opplysni ngene personi løsninge bringes n kan i tråd med stilles i kravene persono som pplysnin Dette ble gsloven. gjort like før påske.

Endelig vedtak ventes fra Datatilsy i løpet net av høsten.

om

Ski kommune skal utbedre vann- og avløpsnettet for 450 millioner kroner de neste årene. Men lenge så det ut til at prosjektene måtte settes på vent. Kommunen har nemlig ikke ingeniører nok til å gjennomføre prosjektene.

Nå har de inngått leiekontrakt med Sweco Norge AS om ingeniører på timebasis de neste fire åra. Hva dette koster kommunen er imidlertid holdt hemmelig.

– Det er en forretningshemmelighet, sier seksjonsleder i planavdelingen, Jan Ove Karlsen, til Østlandets OT Blad.

Datatilsynet har vurdert bruken av nettskytjenester i Narvik og Moss kommuner.

Konklusjonen er at tilsynet åpner for bruk av tjenestene.

Illustrerend e: colourbox.c

m .co

ox rb lou co

Hemmelig timepris for ingeniører

Åpner for bruk av nettskytjenester

Faksim iler fra Fagblad et

or ett

Hvorda n Narvik gjenno håndte m e-post, rer sensitiv har blitt er et av e data reist. spørsm – Her ålene som er det av egne behov for en bruker bevisst person gjøring sensitiv e. Det skal inform ikke sendes kobsen asjon i . e-poste Derfor r, sier Jahar

år siden rutiner kommu hvis dette skrev nen tilpasse Narvik Fagbla inn en og skulle det om slik e-post, til Google kommunens skje. Kommt sine dokum apps. Komm overgang vil saksbe er det entet første inn i skyløsn system i Norge unen handle egnet , e-poste ing i offentli r som valgte er den n slettes, databehandlin ta til avsend – Jeg så en nettog ny vel ikke g sektor. gser med store oppsla sensitiv for meg beskjed sendes tilbake e-post at det g da vi om at ikke skal merke skulle Narvik startet person bli så til at sendes s IT-sjef i fjor. mange interes . stat og Jeg legger norske sert, og kommu mener at saksbe kommu noen ne er godt stadiet, person handle ner er vern sier Jakobs kommuner re i skolert er på prøveDatatil – Vi skal og innsyn. i lover en. synet om også legge mener innfrir kommu VISER kraven at nenes VEI: Per ut inform e til sikring plattformen hjemm ninger, lokalvi mune, Jakobse asjon esider, sa. har tenkt og stiller ikke n, IT-sjef av person og annons på Datatils europe seg nytt i i Narvik opplysynet iske datasen kritisk til ere i men norske er bekymr valg av nettløsn komat data USA, Sover et for ing. lagret uten nærme traler kan kommu godt mer. i om natta ner står personvernet, Løsnin re beskjed bli utlever i kø for gen t til . å få vite Viser vært stabil, Narvik har vei valgt, ifølge – Utgang – Det Per Jakobs har så langt Bruker kan vi ne en. problem spunktet vårt hadde. post hvor i organisasjonen ikke si Jeg sover er. I dagens om det var har tilgang å tanse hatt behov nettbre som helst over system løse noen bedre om IT-verd tt og til mobile for å kontaknå. Én gang et vi en er det fins de ulike datasys Problem enheter e– Dette telefon. kompe et vell et ble som te Google har vi er produk av system temene viktig, løst på langt legg til Komm direkte tivitets minutt mindre er, sier at det unen søkte og . er. Vi har blir mindre fremmende, IT-sjefe sulente ressurs drifting mene forgjev vi bruker. n. er enn r med brukt av e-posts i tiltrafikk es etter system tidliger kompe I Google ysteme på syste IT-kon ene kommu e på tanse apps ligger r. kommu Foredr – Vi måtte nen hadde. tilpasset nen ser agsvin det flere de tenke ter framov enklere stadig Selve nytt, og er. nye bruksoverktøy, og saken og bedre samtid skal behand organis somme Per Jakobse ig se langt mråder måter asjonen ren. Så å samhan og les n og hans . vurderi stengni langt – Da det dle på nger av har ikke i løpet av ngsvars stab gjorde var streik, i risiko, el. utenfra ut av og Narvik Jakobs sine egne og hadde kunne . De oppdat en fått vi enkelt ere konsek og at løsningmente at de ikke bistand per enhet. med Datatil sier at de har samarb finne hadde venser kontro – Kostna en de valgte av streiken I tillegg – Deres synet. eidet godt ll selv, var god. peker jobb er utsigbare dene blir pågåen Vi har Jakobs å ivareta de prosjek en på en god lavere . Tjenest og være at kommu bekym og mer slik at Google dialog ter kan ene leies et ringer arbeids tilsyn. med .

Det har dele inform nale i nettet fordokum for oppgra versjon oppdat vært svært Datatilsynet – Men entene asjon, er. ert. uten jeg deringe og lærerik til enhver slik foredra hadde vel r og – Dette t. tid er ikke sett nye omfatte gsvinte person for – Det r ikke r, sier vern og er også Per Jakobs meg en saker hva det sikker masjon som gjelder viktig en. het. å få ut medfør om hva objekti er av person nyanse dette v inforrt bilde av risiko. betyr for oss. rutiner som beskriv Vi har Et inform fått på asjon knyttet er vår håndte plass til system ring av et.

Fagblade t 8/2012

< 31

profesjonell evaluering av nettskytjenestene, og vi har med bakgrunn i dette kommet fram til at de kan benytte disse.

Risikoanalyse Datatilsynet krever at en del forutsetninger må være på plass for at løsningen kan bli akseptabel:

<

Virksomheten må gjennomføre en grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i forkant. Virksomheten må spørre seg selv om hva som kan gå galt, og hvilke følger det i så fall kan få.

Selskapene må ha en tilfredsstillende databehandleravtale som er i tråd med norsk regelverk. Det er kommunen som har ansvaret for at lovens krav følges.

Bruken av nettskytjenester må jevnlig revideres. Det vil si at en tredjepart gjennomfører en sikkerhetsrevisjon på vegne av kommunen, og sikrer at databehandleravtalen følges.

Databehandleravtalen må være det som gjelder, og leverandørens generelle personvernerklæring må ikke gå utover denne.

Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Presenterer helsesekretæren På Saga kino i Oslo var det fullsatt sal da en rekke fagarbeidere i helse- og oppvekstfag presenterte yrkene sine for over 500 Vg1-elever.

– Vi arrangerer denne karrieredagen for andre året på rad, forteller Grete Wisløff, leder for ressursskolen Ulsrud, som har gått sammen med karriere-enhetene i Oslo om å planlegge dagen.

Alle elevene i Vg1 på helse- og oppvekstfaget deltar.

– Hensikten er å hjelpe dem å ta det rette valget når de skal spesialisere seg til neste år.

Unge snakker til unge Arrangørene vektlegger at foredragsholderne skal være nyutdannede.

– Unge snakker ofte bedre til andre unge, og elevene syns arrangementet er nyttig, forklarer Wisløff.

Helsesekretær er ett av de mulige valgene, og Anam S. Rana forteller om yrket sitt.

– Det er en trivelig jobb, som har et rekrutteringsproblem.

Må like mennesker Utdanningen vektlegger sykdomslære så vel som praktiske ferdigheter, og samarbeidet med legen er tett. Rana trives med det hektiske tempoet, og med all pasientkontakten.

– I dette yrket må du like å arbeide med mennesker. Ofte kan helsesekretæren ha en viktig omsorgsGrete Wisløff oppgave i tillegg til det praktisk medisinske. Hvis jeg merker at pasientene har behov for å snakke, eller er redde, tar jeg meg ofte ekstra tid til dem. Det er fint å vite at yrket mitt kan bidra til at andre kan få en bedre hverdag, forteller Rana.

«Hensikten er å hjelpe dem med å ta det rette valget.»

Arbeidsoppgavene er veldig varierte. I løpet av en dag kan jeg gjøre alt fra å ta prøver og analysere dem, til å vurdere mulige akuttsituasjoner per telefon. I tillegg kommer, som yrkestittelen antyder, mange rene kontoroppgaver, sier Rana.

Tekst og foto: MARIANNE MACDONALD

En av fem kritisk til dokumenthåndtering Hver femte nordmann føler at sensitive opplysninger blir for dårlig ivaretatt på deres arbeidsplass. Slurv kan både skade bedriften og føre til identitetstyverier.

Identitetstyverier Norsk Gjenvinning Sikkerhet håndterer blant annet sensitive dokumenter til sikker makulering.

Daglig leder Stig Andersen forklarer at konsekvensene av slapp håndtering kan være at bedriftshemmeligheter og personopplysninger kommer i feil hender.

– Identitetstyveri er den mest

om x.c bo r lou Co

En landsdekkende undersøkelse i regi av Norsk Gjenvinning avslører at hver femte arbeidstaker eller student føler at sensitive opplysninger blir for dårlig ivaretatt ved deres arbeidsplass eller studiested, ifølge HMS-magasinet.

klar over hvor strenge føringer det ligger i lovverket, og mange syns det er vanskelig å følge opp, sier han.

nærliggende faren for folk flest.

Ikke minst kan du få problemer dersom opplysninger om helsetilstanden din kommer på avveie, sier han.

Sensitivt Alle bedrifter har sensitiv informasjon de bør tenke over hvordan de håndterer.

– Det er nok mange som ikke er

Sjekk dine personopplysninger Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, anbefaler å spørre om opplysningene blir utlevert til andre, og i så fall til hvilke formål.

– Alle har rett til å få innsyn i hvilke typer personopplysninger som behandles i hvilken som helst virksomhet. Du kan spørre om du selv er registrert, og i så fall hva som er registrert på deg.

Feil opplysninger skal rettes eller slettes, og overskuddsinformasjon skal slettes, forklarer han til HMS-magasinet.

VARIERT: – I løpet av en dag kan jeg gjøre alt fra å ta prøver og analysere dem, til å vurdere mulige akuttsituasjoner per telefon, forteller helsesekretær Anam S. Rana.

Nei takk til regionarkiver Riksarkivaren vil ikke anbefale å samle statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver under ett tak. Dette har han spilt inn til stortingsmeldingen om arkiv, som er rett rundt hjørnet.

En gruppe nedsatt av Riksarkivet anbefalte i 2005 Nysæter-utvalget, å etablere såkalte regionarkiv, der alt arkivmateriale fra staten, fylkeskommunene og kommunene samles under ett tak.

Riksarkivar Ivar Fonnes klargjør nå at Riksarkivet ikke støtter denne anbefalingen.

– Riksarkivet avviser regionarkivmodellen. Vi anbefaler i stedet arkivsentermodellen, sier Fonnes til Kommunal Rapport.

Vev

Fagbladet 10/2012 < 29

Hva er nok penger å leve av hvis du skylder penger og inngår en gjeldsordningsavtale med kommunen?

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Et økonomisk 800GJELfoD får du nen i Nav. Her

le Økonomirådste p. elp til selvhjel hj og d enkle rå 80045353, det m so e m t sam 800GJELD er de -J-E-L-D bokstavene G vil si at tastatur på telefonen. tallene 45353 samsvarer med

D

et er ikke lett å svare på, for her finnes det ingen klare svar. En lokal namsmann vil si at du skal klare deg for 8572 kroner i måneden. Men skylder du restskatt, mener skattefogden at 7576 kroner er nok.

Har det først gått så galt at kreditorene er mange, er ofte ikke NRK-lisensen heller betalt. Da må du forholde deg til Statens Innkrevingssentral, som har ansvar for bøter, studielån og lisens. De mener at nok penger er 7614 kroner.

Skylder du barnebidrag, mener Nav Innkreving at 6860 er nok å leve av. Mens gjeldsordningsnormen sier at nok penger er 10.715 kroner.

Mange har gjeld – Mange vet ikke fra lønning til lønning hva de sitter igjen med. Jeg tror bestemt at en skjult del av sykemeldingene skyldes økonomiske problemer. Jeg syns jeg ser det mer og mer, men jeg har ingen statistikk på det, sier Faksnes.

Ifølge ham er det helt vanlige lønnsmottakere som sliter.

– Folk venter lenge før de kommer til Nav. De tør ikke, vil ikke, men til slutt er det mange som ikke klarer å gå på jobb. Da kommer de til meg. Og det er ikke én enkelt person som trenger hjelp, det er mange.

Faksnes mener det aldri har vært så høy inkassogjeld som nå.

– En ting er veldig viktig å huske på hvis du Hvor mye er nok? kommer i en gjeldssituasjon: Du trenger ikke – Hva er egentlig nok penger til livsopphold, spør Jan Faksnes, rådgiver hos Nav i Vågsøy KOMPLISERT GJELD: leve resten av livet som gjeldsslave. Personer Rådgiver Jan Faksnes med alvorlige gjeldsproblemer kan få kontroll kommune, og fortsetter. over økonomien gjennom en gjeldsordning.

– Jeg mener i alle fall at det ikke finnes noen hos Nav i Vågsøy kommune har laget gode argumenter for at vi skal ha flere normer. en database.

Faksnes sier gjeldsbyrden i Norge er svært En vei ut høy, og at gjelda kan trekkes parallelt. Mens Faksnes sier at det er vanskeligere å få hjelp han venter på at etatene som utarbeider de ulike gjeldshos finansinstitusjonene nå enn tidligere hvis man har normene skal samhandle, har han laget en database for kommet opp i et økonomisk uføre. lettere å finne hvilken gjeldsordning den enkelte må for– Jeg mener at finansinstitusjonene ikke tar sitt holde seg til. samfunnsansvar alvorlig når de ikke yter god nok bistand – I tillegg til at det er forskjellig satser til livsopphold til personer og familier med økonomiske problemer. ut fra hvem man skylder penger, avgjør også dekningsDette skyves nesten helt og holdent over til det offentlige. loven hvem som har førsterett på pengene dine.

Nav ser at dette er et problem, og har opprettet en gjelds30 < Fagbladet 10/2012

Ti råd og tips ved betalingsvansker • Ikke nøl med å kontakte bankforbindelsen for bistand.

• Kom raskt i dialog med kreditor.

• Sett opp budsjett over faste og variable inntekter og utgifter.

• Selg unna – kan det tenkes at det er ting du egentlig ikke trenger?

• Kjøp på salg.

• Muligheter for utleie?

• Ekstra jobb?

• Ikke ha mange kredittkort. Det holder med ett!

• Samling av små lån, avdragsfrihet og lengre løpetid på lånet.

• Sjekk skattetrekket. Det kan være satt for høyt.

• Dersom du bruker nettbank, kan du finne ferdige skjemaer som du kan bruke for å lage en oversikt over utgifter og inntekter.

Kilde: nav.no

Tips og råd sunnere økonomi

Illustrasjonsfoto: Scanpix

•Åpne posten.

•Ta kontakt med kreditorene.

• Kontakt inkassobyrået og be om at kravet deles opp i flere månedlige rater.

• Sjekk om kravet er riktig.

• Lag oversikt over inntekter og utgifter.

• Søk hjelp i tide.

Hva er gjeldsordning?

En ordning som gir personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få orden på egen økonomi ved at skyldneren tilbakebetaler så mye som mulig av gjelda i løpet av en angitt periode.

Hvis skyldneren er varig ute av stand til å betjene gjelda si, kan han eller hun søke om gjeldsordning. Det er ikke noe minimumskrav til inntekter eller gjeld.

Loven gjelder for alle typer gjeld, også skattegjeld og annen gjeld til det Kilde: Politi.no offentlige, og gjeldsforhandling og gjeldsordning er gratis.

Dersom du får økonomiske problemer, kan du får hjelp av kommunen som tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Ta kontakt med kommunens servicekontor, Nav-kontor eller finn informasjon på kommunens hjemmesider.

telefon (800GJELD) som alle kan benytte, i tillegg til at rådgivere i Nav kan kontaktes.

– Min jobb som rådgiver i Nav er mangedelt. Jeg kan hjelpe folk med å lage et budsjett, se hva de har av inntekter og utgifter, hva de har til disposisjon per måned, og hva som er igjen til å betale ned gjeld med, sier han.

Rådgiveren lager oversikt over kreditorene, og hvordan gjelda skal betales. Deretter inngås det avtaler om nedbetaling/gjeldsordning.

Trenger alle hendene Samtidig som nordmenns forbruk er rekordhøyt, har det aldri før vært så mange som får betalingsanmerkninger.

Nav-rådgiveren mener at folk låner over evne. Jo rikere nordmenn blir, dess større boliger og flere luksusgjenstander vil de ha.

Ferske tall fra Kreditorforeningen viser at over 223.000 nordmenn er på den økonomiske svartelista. Når de ikke får lån og kreditt, får de begrensede muligheter til å etablere seg. Dessuten kan arbeidsgivere søke kredittanmerkninger ved ansettelser. Har man betalingsanmerkninger, kan det begrense mulighetene for drømmejobben.

– Det er ikke meningen at folk skal få gå fritt uten å

gjøre opp for seg. Men vi snakker om alle mulige slags arbeidsfolk som år ut og år inn har bekymringer, sier Faksnes, som mener at alle må få hjelp til å komme seg ut av en gjeldssituasjon slik at de kan jobbe.

– Snart kommer eldrebølgen. Vi trenger alle i jobb, også dem som sliter.

Fagbladet 10/2012 < 31

Disse tre har dette felles: De er kommuneansatte.

De bruker mesteparten av dagen på jobb i hver sin kommune. Men de tar også master i kommunefag på Høgskolen i Hedmark på Rena.

R I L B

MESTERE i kommunefag Tekst: WENCHE SCHJØNBERG Foto: WERNER JUVIK

T

il hverdags utfører de svært forskjellige jobber.

Inger-Lise Gjesdal (28) er kontroller i Hurum kommune i Buskerud, Dubravko Bikic (37) er arkivleder i Porsgrunn kommune i Telemark, og Anita Borrmann Skoglund (38) er markedsfører/kulturkonsulent i Ullensaker kommune i Akershus.

Men da vi møtte dem på Høgskolen på Rena, var de alle studenter.

– Vi er her et par dager av gangen. Vi er på samling hele dagen, spiser sammen, bor på samme hotell, og kveldene brukes stort sett til prat om fag og sak, sier Dubravko Bikic, trebarnsfar fra Porsgrunn og aktiv i Fagforbundet.

Stortrives – Vi stortrives sammen. Og det er klart vi skaper oss et nettverk her på skolen som vi har stor nytte av på jobben, sier Anita Borrmann Skoglund, tobarnsmor og også aktiv i Fagforbundet. Snart har hun også master i offentlig styring og ledelse.

Alle tre har søkt seg til utdanningen fordi de vil spesialisere seg i offentlig sektor og få mer kunnskap om kommuneforvaltning. Det får de gjennom studiet erfaringsbasert master i offentlig styring og ledelse (MPA).

32 < Fagbladet 10/2012

– Studiet strekker seg over tre år. Vi tar det på deltid, ved siden av jobben, sier Inger-Lise Gjesdal, som er utdannet siviløkonom.

Et lite kultursjokk Også Anitas utdanning er rettet mot privat sektor. Hun er utdannet markedsfører ved Norges markedsførerskole.

– Da jeg begynte i offentlig sektor, opplevde jeg et stort behov for mer kunnskap om egen forvaltning, sier hun. Et behov også IngerLise kjente på. I det offentlige er mye forskjellig fra det private.

– Selv om det er krevende å ta utdanning ved siden av jobb, så kjennes det som en styrke å kunne lære seg mer. Vi får både i pose og sekk, og kan prøve ut teorier vi lærer på skolen på egen arbeidsplass, mener Inger-Lise.

Imidlertid er det stor forskjell på hvordan arbeidsgiver møter ønsket om mer utdanning.

Ulike tilbakemeldinger Mens Inger-Lise sier at Hurum kommune har vært positivt innstilt til og i stor grad tilrettelegger for at det

NYTTIG OG MORO: Inger-Lise Gjesdal, Dubravko Bikic og Anita Borrmann Skoglund har svært forskjellige jobber til hverdags. Likevel har de stor nytte av å snakke med hverandre under samlingene på Rena.

Moro har de det også.

skal være mulig å etterutdanne seg, har Anita ikke opplevd samme velvilje fra sin arbeidsgiver.

– Med mer utdanning forstår du egen organisasjon bedre, og blir nok en ansatt stiller krav på jobben. Det er det ikke alle arbeidsgivere som takler, sier hun.

Hennes hjertesukk er at ledere i kommunene burde se på utdanningen på Rena som en ressurs for egne ansatte.

– Jeg har fått høre at når jeg nå tar utdanning, så mister de meg vel. Tenk om de i stedet kunne se mitt potensial, at kommunen som helhet kan bruke meg til noe langt

mer enn i dag. Det er ingen grunn til å frykte et høyt utdanningsnivå blant kommunalt ansatte, tvert imot burde ønsker om mer utdanning tas imot med åpne armer, mener hun.

Får fri med og uten lønn Dubravko har bedre erfaringer, og føler at arbeidsgiver har sett med blide øyne på ønsket om videreutdanning.

– Selv om mye ikke er direkte relevant for en arkivar, blir jeg oppmuntret til å ta utdanningen, sier han.

< Fagbladet 10/2012 < 33

Samarbeider med Fagforbundet

PLENUM: De tar master i kommunefag. Foran fra venstre: Inger-Lise Gjesdal, Anita Borrmann Skoglund og Dubravko Bikic.

Mye av studiet dreier seg om ledelse, men ikke alle som tar utdanningen på Rena blir nødvendigvis ledere av den grunn.

Anita må ta permisjon uten lønn de dagene det er samlinger på Rena. Også når det er eksamen, blir hun trukket i lønn. Inger-Lise får fri med lønn på samlingene, men må betale hotellet, studieavgiften og bøkene selv.

Dubravko får fri med lønn fra sin arbeidsgiver når det er samlinger. Han får dessuten dekket rundt halvparten av utgiftene til studiet (bøker, hotell, reise og studieavgift) av Fagforbundet.

– Det syns jeg er en veldig god ordning. Det gjør det lettere å ta utdanning, mener han.

Han er aktiv i Fagforbundets avdeling i Telemark, og brenner for utdanning og samlinger som gir medlemmene mer kunnskap.

Alle aldersgrupper – Masterstudentene på Rena er i alle aldersgrupper, men flesteparten er litt over 40, sier de tre deltidsstudentene.

De har rundt 20 samlinger i løpet av studietida, hver av dem på rundt 2,5 dager. Innimellom samlingene er det oppgaver som må leveres, og til slutt skal masteren forsvares.

Og da er de tre endelig mestere i kommunefag.

34 < Fagbladet 10/2012

Master i offentlig ledelse og styring • Master i offentlig ledelse og styring, eller Master of Public Administration (MPA) er en internasjonal lederutdanning på høyt akademisk nivå. Studiet er utviklet for å hjelpe ledere til å møte forandringer, og stimulerer til læring, utvikling og fornyelse av egen virksomhet.

• Du kan enten velge å bli erfaringsbasert master med 90 studiepoeng eller dybdebasert master med 120 studiepoeng.

• Dybdebasert master kvalifiserer for doktorgradsstudium i relevant fagområde.

• For å bli tatt opp, må du ha bachelor, men det går også an å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

• Det forutsettes at du er i jobb under studiet.

• Beregn fra tre til fire år på studiet, som er samlingsbasert og på deltid.

Utdanningen på Rena er et samarbeid med Fagforbundet. Forbundet har blant annet tatt initiativ til en ekstra fordypingsdel i økonomi.

– Fagforbundet opplevde at medlemmene hadde behov for mer spesialisering i økonomi i jobbene sine, sier førstelektor ved utdanningen, Yngve Haugstveit.

Studiet er forholdsvis nytt, og ble åpnet i 2000. Fra og med 2007 er det årlige opptak.

– Dette er en svensk-norsk utdanning, og vi samarbeider med Universitetet i Karlstad, sier Haugstveit. Derfor legges alltid minst én samling til Karlstad. Studentene er også på en samling i Brussel i løpet av studietida.

Studentene må gjennom fag som statsvitenskap, organisasjon/ledelse og økonomi/forvaltningsøkonomi.

Studentene kurses også for å bli bedre i norsk. Ikke minst er det viktig hvordan byråkrater formulerer seg, mener fagmiljøet på Rena.

– Vi rekrutterer i stor grad ledere til offentlig sektor. Jeg har selv vært referanse for tidligere studenter, og fått tilbakemelding om at det er svært gode ledere vi har gitt tilbake til forvaltningen, sier Haugstveit.

NYTT TEMAHEFTE Folkehelse er noe annet enn pleie og medisinering i helsetjenesten.

Den dagen du møter opp hos legen, kan det ofte være for sent.

Skal vi bedre helsa og forebygge livsstilssykdommene, må vi forebygge. Yrkesgrupper som feiere, renovatører, renholdere, park- og anleggsarbeidere og vann- og avløpsarbeidere utøver en viktig jobb som folkehelsearbeidere.

Les de gode eksemplene i dette temaheftet.

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Fokus

Vedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse gir negative konsekvenser for både økonomien og folkehelsa.

Dårlig vedlikehold er dyrt NRKs Brennpunkt hadde tirsdag 28. august et innslag om omfattende vedlikeholdsetterslep ved skolebygningene i Bergen kommune.

Marit Wahlstedt Som et resultat av manglende Rådgiver i Seksjon kontor og administrasjon vedlikehold over flere tiår er inneklimaet ved om lag tjue av skolebygningene så dårlig at de ikke lenger kunne brukes. Noen må gjennom omfattende utbedringer før de igjen kan tas i bruk, mens andre må rives.

Dette er urovekkende. Det som er mest urovekkende, er at dette ikke er begrenset til verken skoleJarle Kristoffersen bygninger eller Bergen kommune.

Rådgiver i Seksjon På nasjonalt plan er oppgraderingssamferdsel og teknisk behovet kostnadsberegnet til mellom 100 og 160 milliarder kroner. Dette representerer en omfattende og komplisert samfunnsutfordring.

Kommuner og fylkeskommuner eier og forvalter ca. 32.000.000 m2 fordelt på rundt 30.000 bygninger.

Mange av landets kommuner har dårlig oversikt over hvilke bygninger de eier, kostnadene knyttet til forvaltning av bygningene og hva som er status når det kommer til bygningenes tekniske tilstand.

Mange kommuner har i tillegg dårlig oversikt over hvordan bygningene forvaltes. Det er uklare ansvarsforhold, og det fins ingen måling av hvor effektivt de kom36 < Fagbladet 10/2012

munale bygningene forvaltes. Oversikten over eksisterende kompetanse og påkrevd kompetansebehov, er også dårlig.

Bildet er selvfølgelig nyansert, og det fins flere eksempler på kommuner som ivaretar eiendomsforvaltningen på en tilfredsstillende måte. Vi kommer likevel ikke forbi at en stor del av den kommunale bygningsmassen blir mangelfullt vedlikeholdt og er i dårlig stand.

Det bygningsmessige forfallet er med andre ord et betydelig problem i mange kommuner.

Det er flere årsaker til vedlikeholdsetterslepet. En er at kommunene har for lite penger i forhold til kjente behov, forventninger og krav. Erfaring tilsier at det koster minst 100–170 kroner pr. m2 i året

parten av dette. Dette skaper to utfordringer: å komme opp på akseptabelt nivå for å drive verdibevarende vedlikehold, og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som i mange tilfeller har bygd seg opp over flere tiår.

Det er også utfordringer knyttet til prioriteringer mellom primærfunksjoner og støttefunksjoner. For eksempel blir vedlikehold av skolebygninger nedprioritert for å styrke bevilgninger til undervisning. Dette synliggjør også utfordringer knyttet til manglende langsiktighet hos den politiske ledelsen. Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige.

Kommunenes trange budsjetter tillater ikke økning av bevilgningene til vedlikehold uten å kutte

«Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene.» å vedlikeholde offentlige formålsbygg. Det er et beløp få – om noen – kommuner klarer å bevilge over vedlikeholdsbudsjettet år etter år.

Av en NOU fra 2004 framgår det at kommunene bruker under halv-

i bevilgningene til de store sektorene helse, omsorg, sosial, oppvekst og skole. Kutt i bevilgningene til vedlikehold merkes først om flere år, mens kutt i bevilgningene til de sistnevnte sektorene merkes umid-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

delbart. Det er derfor vanskelig for lokalpolitikerne å styrke vedlikeholdet.

Resultatet er at vedlikehold år etter år blir en salderingspost. En annen realitet er at det er mer opportunt å klippe silkesnorer ved åpning av nybygg enn å gi mer til vedlikehold av eksisterende bygninger.

Manglende vedlikehold medfører en forringelse av bygningenes verdi og en økning av de øvrige driftskostnadene. En annen konsekvens av vedlikeholdsetterslepet er at offentlige bygninger får et inneklima som kan ha en negativ effekt på helsa til brukerne.

Vedlikeholdsetterslepet er derfor også en utfordring for folkehelsa.

Dårlig inneklima fører blant annet til luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt.

Bare i undervisningssektoren medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk.

Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene.

Samhandlingsreformen som i disse dager rulles ut i landets kommuner, fører med seg et fornyet

fokus på forebyggende folkehelsearbeid. Et godt forebyggende tiltak er å sikre et forsvarlig inneklima i offentlige bygninger, men som vist ovenfor, blir ofte primærfunksjonene nedprioritert i forhold til støttefunksjonene.

Omorganiseringene som er påkrevd som følge av samhandlingsreformen, påfører kommunene merkostnader. De statlige ekstrabevilgningene dekker imidlertid ikke fullt ut disse merkostnadene.

Dersom dette i enda større grad går ut over vedlikeholdet av kommunenes bygninger, vil stadig flere barn over hele landet sitte i klasserom med ulovlig inneklima.

Fagbladet 10/2012 < 37

Seksjonsleder

Byutvikling og klimautfordringer

Tid for debatt Ett år fram i tid, i september 2013, er det landskonferanse igjen.

Jeg og det nasjonale seksjonsstyret i SKA ønsker grundig debatt i alle ledd fram mot konferansen. Debatten starter nå.

Det er sendt ut et debattnotat som vi håper vil skape engasjement. Det er viktig at seksjonstillitsvalgte i fagforeninger og fylkeskretser inviterer alle medlemmene til å delta. Slik kan seksjonsarbeidet få et løft.

Det er meningen at debatten skal føre til en god prosess der seksjonen i fagforeningen fremmer egne forslag til seksjonsstyret i fylket. Seksjonsstyret behandler innkomne forslag og sender sine vedtak til seksjonsstyret nasjonalt.

Alle seksjoner avholder landskonferanser 23.–26. september i 2013, i god tid før landsmøtet, og behandler yrkespolitiske og yrkesfaglige spørsmål. I Fagforbundet er det en klar arbeidsdeling mellom det som landskonferansene i seksjonen og det som landsmøtet skal behandle og vedta. Landskonferansene har «Jeg har et sterkt ønske om at SKA blir enda tydeligere på yrkesutvikling.» ansvar for å drøfte og behandle det som angår yrkesinnhold og utvikling av yrker. Landsmøtet, som er organisasjonens øverste organ, kan gjøre vedtak som omfatter hele organisasjonenes arbeidsfelt.

Debattheftet som SKAs tillitsvalgte og medlemmer har fått, tar for seg yrkesfaglig arbeid generelt, og de tre utdanningsnivåene som seksjonen har medlemmer innenfor: Videregående opplæring, fagskole og høgskole/ GERD EVA VOLDEN universitet.

Jeg har et sterkt ønske om at SKA blir enda tydeligere på yrkesutvikling. Landskonferansen i 2013 skal vedta hovedlinjer for seksjonsarbeidet i fireårsperioden 2013–2017. Debatten i forkant er svært viktig for at disse hovedlinjene skal være i tråd med det medlemmene ønsker og trenger.

I 2013 er det i tillegg til landsmøtet og landskonferanser også LO-kongress. Det blir debatt om veien videre blant medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet. En demokratisk organisasjon som Fagforbundet har grundige prosesser når føringer for framtidig politikk skal legges, og seksjonene er en viktig del av dette demokratiet.

38 < Fagbladet 10/2012

Fagforbundet inviterer i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til konferanse om fortetting og klimautfordringer 23.–24. oktober. Konferansen holdes på UMB i Ås utenfor Oslo, og er gratis.

Det vil bli tatt opp temaer som bærekraft i byutviklingsplaner, grønn struktur, konsekvenser av klimaendringer og analyser av tekniske mottiltak, grønne tak og bremsing av av-

renningen. Konferansen vil også dreie seg om hva som kan gjøres for å redusere oversvømmelser og flomskader i byer som følge av fortetting og klimaendringer.

Konferansen er åpen for alle, men retter seg spesielt mot arkitekter, by- og regionplanleggere, landskapsarkitekter, ingeniører og studenter.

Påmelding og mer informasjon på fagforbundet.no/sst VEV

Fagkonferanse arkiv Nylig ble den fjerde arkivkonferansen gjennomført, og samlet 80 deltakere. Faget er i stadig utvikling, og Fagforbundet har startet et samarbeid med Fagskolen i Østfold om å utvikle en arkivfagskole.

VEV

eForvaltningskonferansen 2013 Programmet for konferansen er klart. Temaet er det pågående arbeidet med å fulldigitalisere forvaltningen. Hva skal digitaliseres? Hvilke erfaringer har

andre land? Konferansen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo ved Avdeling for forvaltningsinformatikk, NTL og El & VEV IT Forbundet.

Inhabilitet og lukkede dører Det arrangeres fagdag 1. november for politisk sekretær/formannskapssekretær og personer som forbereder saker som skal til politisk behandling.

Første del av kurset er en praktisk gjennomgang av habilitetsreglene i forvaltningsloven. Nye regler for politikere og andre som har styreverv i ulike kommunale selskapsdannelser blir gjennomgått.

Andre del tar for seg de nye reglene i kommuneloven som regulerer adgangen til å lukke politiske møter. Gjennomgangen vil ha et sideblikk på reglene om dokumentåpenhet.

Foreleser er advokat Kurt O. Bjørnnes.

Fagdagen arrangeres av Faggruppen for sekretærer og Fagakademiet, i Fagforbundets VEV lokaler i Oslo.

Nytt medlem i faggruppe Nav Steinar Hansgaard fra Oslo er nytt medlem i faggruppe Nav. Han er utdannet sosionom, og har vært aktiv i Fagforbundet Grünerløkka i mange år, blant annet som plasstillitsvalgt og seksjonstillitsvalgt.

VEV I dag jobber Steinar Hansgaard i Nav sosial Grünerløkka.

Bestselger

fra Solingen

Pakkepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

8 deler + panne

Eksklusivt fra Solingen 8 delers grytesett + panne Mod. Anita 452 - rød kr. 1295,s +VALITETSGRYTER MED TYKKE SOLIDE BUNNER OG SIDER s )NNVENDIG PLATINUMFORSTERKET 'ASTRO0LUS BELEGG s 3TÂ&#x2019;RRELSER TIL L s 0ASSER TIL ALLE VARMEKILDER INKL INDUKSJON s 3Â?RDELES GODT EGNET FOR SAUSER SUPPER OG ANDRE MELKEPRODUKTER s (Ă?NDTAK SOM IKKE BLIR VARME s Ă?RS GARANTI

Modell Anita 453 - sort

Kan ogsü kjøpes enkeltvis: s !NITA GRYTE L LOKK KR

s !NITA GRYTE L LOKK KR

s !NITA GRYTE L LOKK KR

s !NITA GRYTE L LOKK KR

s #HEm INE TITANPANNE CM KR

Bestill i dag:

Telefon: 69 39 90 40

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Nettbutikk: www.postshop.no Leverandør:

Fotoreportasjen

Foto: JONAS BENDIKSEN/MAGNUM/ALL OVER PRESS Tekst: PER FLAKSTAD

I Kibera utenfor Kenyas hovedstad Nairobi, bor ca. 800.000 mennesker, de fleste i hus av flettverk påklint leire.

Slummens ansikter Mellom 2005 og 2007 bodde den norske Magnum-fotografen Jonas Bendiksen flere måneder i flere av verdens største slumområder. Med kameraet dokumenterte han fattigdom og nød, men også historier om hardt arbeidende og stolte slumbeboere. Resultatet ble en stor utstilling i Nobels fredssenter og boka «Steder der vi bor» som disse bildene er hentet fra.

Også de fattige bydelene blir samvittighetsfullt vedlikeholdt, men mange våpen og lovløse tilstander gjør at innbyggerne i Venezuelas hovedstad Caracas lever i frykt.

40 < Fagbladet 10/2012

Ei lita jente leker ute på gata i nærheten av Dharavi i India. Lyktene er hengt opp fordi det skal være bryllup i nabolaget.

Fagbladet 10/2012 < 41

Fotoreportasjen Kibera i Kenya er ØstAfrikas største slum, og hjemstedet til en firedel av befolkningen i Nairobi.

Los barrios i Caracas lyser opp den nattmørke åssiden.

42 < Fagbladet 10/2012

Skreddere i Asias største slumområde Dharavi i Mumbai, sover og jobber på skift. BBC har beregnet at all småindustrien i slumområdet har en årlig omsetning på ca. en billion dollar.

Fagbladet 10/2012 < 43

Fotoreportasjen

Resirkulering av oljetønner i Dharavi. Småindustrien i slummen bidrar til at megabyen ikke drukner i sitt eget søppel.

Det fins ingen brolagte veier i Kibera. Innbyggerne setter livet på spill når de bruker jernbanesporene som sin viktigste transportåre.

Ei jente går langs vannledningen i et av industriområdene i Dharavi.

Det bor mellom 600.000 og en million innbyggere i dette området.

44 < Fagbladet 10/2012

«Fortell meg om livet her, sa jeg. Jeg håpet de ville snakke om det de måtte ønske – sine hjem, familier, drømmer, håp, jobber, frustrasjoner eller engstelser.»

JONAS BENDIKSEN I BOKA «STEDER DER VI BOR»

Fagbladet 10/2012 < 45

AFRIKAS STØRSTE OLJEEKSPORTØR

FORURENSER: En lekkasje fra en rørledning i Bodo ved årsskiftet 2008–2009 preger fortsatt landsbyen i Ogoniland. Shell har påtatt seg ansvaret for lekkasjen, men har ikke ryddet opp etter seg.

46 < Fagbladet 10/2012

Nigeria er verdens sjuende største eksportør av råolje.

Få steder i verden er konsekvensene av denne eksporten så synlig som her.

PRIS E

Tekst og foto: MAREN SÆBØ

n ildkule raser bortover veien, drar til seg det gulaktige støvet, svelger små skur og bord med mat til salgs, brenner seg forbi biler og motorsykkeldrosjer. Flammene slår inn mellom murer og inn i gårdsrom, slikker oppover husvegger og dras ned i brønner. Den stopper ikke for noe, heller ikke en barneskole der elevene i panikk forsøker å komme seg unna.

– Jeg så den komme, som en stor ball. Vi kastet alt vi hadde i hendene og løp, veldig fort, sier Fred Bomido.

Han var innehaver av et verksted og en vaskebedrift i Ijegun utenfor Lagos – Nigerias og muligens Afrikas største by.

– Det lå en bensinstasjon der. Vi forsøkte å hindre flammene i å nå pumpene. Mange kom springende for å skjerme. Vi kastet sand på pumpene, forteller Bomido.

Det var tidlig på dagen 15. mai 2008, og det tok timer før brannvesenet dukket opp.

DÅRLIG VANN: Anlegget til det italienske oljeselskapet ENI forurenser også elveleiene. Dandy Mgbewa fra Ebocha viser fram en vannprøve.

Rør i veien Årsaken til den eksplosive brannen lå et lite stykke unna.

En gravemaskin som skulle gjøre utbedringer på veien, traff en av de umerkede rørledningene til National Nigerian Petroleum Company (NNPC). NNPC har et stort oljedepot for den store byen, der tankbiler henter bensin og diesel til rundt 20 millioner mennesker. Ifølge loven skal disse rørledningene ligge godt merket rundt tre og en halv meter nede i bakken, og det skal ikke gå ferdsel over. Men slik er det ikke i Ijegun.

– Rørledninger ligger ofte synlig. Vi hadde klaget på denne bare noen dager før gravemaskinen traff den, sier Olaseeni Soewu. Han leder komiteen for ofrene etter ulykken i Ijegun, som denne gangen krevde mellom førti og femti menneskeliv. Han viser bilder av de svært forbrente naboene. Flere av dem døde senere av skadene.

– Flertallet av de døde var barn ved skolen her; de ble trampet i hjel da det brøt ut panikk Selskapet vil ikke ta ansvar for det. Dette viser hvor lite oljeselskapene bryr seg, sier Soewu.

Afrikas største oljeeksportør Nigeria er Afrikas største og verdens sjuende største eksportør av olje, bare et par plasser under Norge. En firedel

<

Fagbladet 10/2012 < 47

LEVER MED FORURENSNING: Menneskene lever av og på elver som er sterkt forurenset etter gjentatte lekkasjer fra Shells oljerørledninger ved Bonny i Ogoniland.

av eksporten går til verdens største forbruker, USA, som får rundt en tidel av sin olje herfra.

Samtidig er Nigeria det stedet i verden hvor oljen utvinnes og behandles med minst omtanke for miljø og sikkerhet. Det nasjonale selskapet NNPC, i kompaniskap med flere multinasjonale selskaper, turer fram uavhengig av lover eller omtanke for omgivelsene.

Bare i Lagos-området har rundt 1000 mennesker omkommet i denne typen ulykker de siste ti årene. Selskapene skylder på befolkningen selv, og anklager ofrene for å ha brutt hull i rørene for å tappe ulovlig. I Ijegun var dette åpenbart ikke tilfelle. Innbyggerne har anlagt erstatningssak for brannen, men så langt har rettsrundene mot det statlige oljeselskapet ikke vunnet fram.

– 16. mars 2011 brøt det ut brann der mangrover, båter og hus gikk opp i flammer. Det samme skjedde 23. januar i år. Det skyldtes oljelekkasjene. Bakken er gjennomtrukket, og oljen flyter på vannet. Branner kan bryte ut når som helst og er en konstant trussel, sukker han.

Går rettens vei Landsbybefolkningens oppfordring til Shell om å rydde opp etter seg blir møtt med taushet fra oljegiganten. Men i stedet for å gripe til våpen, slik enkelte andre lokalsamfunn har gjort i konflikter med selskapene, har Bodos høvdinger nå bedt om hjelp til å gå til rettslig sak mot Shell i Storbritannia.

Det fins nemlig et lovverk mot oljesøl i Nigeria, men det følges ikke. Befolkningen mener det lokale rettssystemet står på oljeselskapenes side, i likhet med Ødelagt fiske regjering og sikkerhetsstyrker. Bodo er Etter flere tiårs oljeleting fra mange selderfor et av flere lokale samfunn som skaper, fant Shell og BP store forekomster av anlegger sak i selskapenes «hjemland» det sorte gullet i Oloibiri i Nigerdeltaet. Året – Storbritannia og USA. var 1956, og Nigeria forberedte seg på uavFNs United Nations Enviromental hengighet fra Storbritannia.

Program (UNEP), som har undersøkt – Selskapene startet oljeproduksjon i 1958, miljøskadene i Ogoniland, har dokuforteller Leema Hyacinth Mene, ordfører for Olaseeni Soewu mentert oljesøl i nær alle elvene samt i de lokale høvdingene i Bodo i Ogoniland, grunnvannet. Å rydde i området vil midt i et av kjerneområdene for Shells akkreve svært store ressurser og ta minst 30 år, konkluderer tiviteter.

UNEP i en fersk rapport.

– De rørene som da ble lagt, brukes fortsatt. Presset i rørene skaper lekkasjer. De mest alvorlige lekkasjene De evige flammene inntraff i 2008 og 2009, sier Mene.

Ved produksjonsanlegget i Ebocha utenfor Port Har– Bodo, med sine 69.000 innbyggere, lever av landbruk court, som tilhører Agip, et underbruk av det italienske og fiske. Fisket står for minst 70 prosent av vår virkoljeselskapet Eni, står tre søyler av svart røyk mot somhet. Men i dag er alt dødt. Det marine livet – fisken himmelen. Naturgassen som brenner er et biprodukt av og skjellene – er avhengig av mangrovene, som er ødelagt oljeproduksjonen. Den kunne vært pumpet tilbake i av olje.

«Flertallet av de døde var barn ved skolen her; de ble trampet i hjel da det brøt ut panikk.»

48 < Fagbladet 10/2012

Skitne penger Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har sin største enkeltinvestering i Shell, den største operatøren i Nigeria.

Også Statoil er til stede i Nigerdeltaet.

Tekst: HENRIK STEEN OG MAREN SÆBØ

FAKLING FORBUDT: Fakling har vært forbudt i Nigeria siden 1979, likevel skjer det i stor utstrekning. Ifølge det italienske oljeselskapet ENIs hjemmesider har det ikke vært faklet siden høsten 2011 på dette anlegget ved Ebocha utenfor Port Harcourt. Bildet er tatt i mars 2012.

grunnen og brukt til lokal energiproduksjon. Men å brenne den av er den billigste og foretrukne metoden.

Faklingen i deltaet slipper ut like mye karbondioksid som 18 millioner biler i trafikk. 13 prosent av alle faklingutslipp i verden skjer her i Nigeria, til tross for at fakling har vært forbudt siden 1979 og skulle ha vært faset ut senest i 1984.

Flere aktivister og grupper har tatt selskapene til retten for ulovlig fakling, uten at dommene i favør av miljøet har blitt fulgt opp. Agip hevder de evige flammene som har brent i dette området nordvest for Port Harcourt siden 70-tallet, nå er slukket.

– Men det er ikke sant, sier Dandy Mgbewa – Appelsinene råtner på trærne på grunn av giftig vann og utslipp.

Mange dødfødsler Mgbewa viser fram en flaske med en vannprøve fra en elv i nærheten av Agips produksjonsanlegg. Det brune slammet har noe av konsistensen til oljen, men lukter sterkt av noe annet. Akkurat hva det kan være i denne blandingen vet ikke Mgbewa. Han vil at noen uavhengig av selskapene kommer og tar vannprøver.

Agip avviser at det skjer utslipp, og at det kan være noe farlig i disse utslippene. Mgbewas kone forteller en annen historie.

– Kvinnene her kommer tidig i overgangsalderen; det er også mange dødfødsler, forteller Peace Mgbewa.

– Både vi og jorda er ufruktbare.

Om det er noen sammenheng mellom faklingen, utslippene og helseproblemene, er aldri ordentlig undersøkt. Uneps rapport fra Ogoniland konkluderer med at det er funnet hydrokarboner, som benzen, i farlige mengder i blant annet drikkevannet. Befolkningen rapporterer om utslipp, luftveisplager og aborter, men at det har en sammenheng med forurensningen er altså ikke bevist.

Artikkelen er hentet fra Verdensmagasinet nr. 2-2012

Det norske oljefondet har sin største enkeltinvestering i oljeselskapet Shell, viser en gjennomgang gjort av Framtiden i våre hender.

– Amnesty International og FNs miljøprogram (UNEP) dokumenterer at Shell over lang tid er ansvarlig for de

leverandører er til stede i Nigeria. Offshore utenfor Bayelsa har Statoil lete- og produksjonslisens. Virksomheten er skjermet for en del av problemene på land, men også Statoil har hatt lokale utfordringer.

– Tidlig på 90-tallet viste risikorapporter at mulige oljelekkasjer fra vår produksjon ville ramme en spesiell del av Bayelsa, et samfunn i Akassa helt mot sør, forteller Sophia Mbakwe ved Statoils kontor i Lagos.

Utviklet bærekraftig samfunn

Amnesty International og FNs miljøprogram UNEP har dokumentert at Shell er ansvarlig for alvorlige miljøødeleggelser i Nigeria.

alvorlige miljøødeleggelsene som har ødelagt livsgrunnlaget for menneskene i Nigerdeltaet, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge i en pressemelding.

Shell er Oljefondets største enkeltvise egenkapitalinvestering, verdsatt til 30 milliarder kroner. Oljefondet er med dette en av de største eierne i Shell.

Årelangt samarbeid Norge og Nigeria har hatt et samarbeid i energisektoren siden 1999, de siste sju årene formalisert gjennom programmet «Olje for utvikling».

Også Statoil og norske under-

Akassa har 35.000 innbyggere fordelt på 19 lokalsamfunn. For å komme hit må man ta båt.

Samfunnet manglet både vei, strøm og basistjenester.

Sammen med den sveitsiske organisasjonen Pro Natura ble det satt opp en modell for å utvikle et bærekraftig samfunn.

– Noe av det første vi skjønte, var at vi trengte et styre forankret i lokalsamfunnet, valgt i en åpen prosess, der alle grupper, også ungdom og kvinner, var representert, sier Mbakwe.

– Akassamodellen er i dag godt kjent i Nigerdeltaet, og har vunnet både priser og lokal ros i Bayelsa. Fokuset har vært på helse, utdanning, infrastruktur og kapasitetsbygging.

Sophia Mbakwe tror noe av suksessen kan tilskrives at Statoil har latt Pro Natura gjøre mye av jobben, etter å ha stilt penger til rådighet.

Fagbladet 10/2012 < 49

Debatt

Vil jeg kunne få min egen bolig?

Jeg er 26 år, og har jobbet fast de siste seks årene. Jeg har en inntekt på over 370.000 kroner i året, og jeg betaler 12.000 kroner i måneden i husleie i tillegg til alle de andre utgiftene.

Men det spiller ingen rolle når man skal inn på boligmarkedet.

Her må du ha oppsparte midler.

Jeg har alltid betalt alle regninger og utgifter, men har valgt å ikke leve på bare nudler og knekkebrød hele måneden.

I dag går ikke det om du ønsker å ha egen bolig!

Jeg og kjæresten ønsker å kjøpe oss egen leilighet etter hvert. Jeg har vært hjemme og prøvd å forklare for mine foreldre hvor vanskelig det er for meg som til tross for orden i økonomien, ikke har en sjanse til å komme meg inn på boligmarkedet uten hjelp.

Det er et stort ansvar for dem også, de valgte å si nei til å hjelpe mine to eldre søsken.

Derfor har de sagt nei til meg også. Jeg blir frustrert og lei meg over hvordan situasjonen faktisk er. Skal jeg klare det selv, må jeg ha 15 prosent i egenkapital.

Prisene på leilighetene skyter i været fordi de private styrer markedet, og markedet styres etter hva folk er villig til å betale. Prisen for leiligheter i Oslo er over fem ganger høyere enn en gjennomsnittlig inntekt. Og når banken da bare vil låne deg tre ganger inntekten din, så sier det seg selv at regnestykket ikke går opp: Min årsinntekt x 3 = 1.110.000. Hva får man for den summen i Oslo? Kanskje en liten parkeringsplass.

Skal kjæresten min og jeg kunne kjøpe en bolig til to millioner kroner, må vi ha 50 < Fagbladet 10/2012

300.000 i egenkapital. Hvor mange unge har klart å spare de summene? Har politikerne tenkt på at unge studerer og har studielån? Har de glemt at de kutter ned på pensjonen vår, men samtidig anbefaler at vi må investere i bolig for framtidig sparing? Tydeligvis!

De som er i samme situasjon som meg, og er singel i tillegg og vil kjøpe, er i en enda verre situasjon. Denne utviklingen kan rett og slett ikke fortsette!

Jeg undrer på om jeg noen gang kan få kjøpt min egen bolig uten å måtte flytte langt bort fra Oslo og andre storbyer?

Malin Alice Dybvad, 26 år

MIDTØSTEN

Gamle påstander Å diskutere med Israel-lobbyen her i Fagbladet, er et sisyfosarbeid. Imøtegår du påstandene i et nummer, dukker de opp igjen fra en annen innsender noen måneder seinere.

I Fagbladet nr. 8 er det Norsk Folkehjelps Liv Tørres og Fagforbundet som får kjenne vreden fra Jan Halvorsen, som bruker spalteplass på at Fagforbundet og Norsk Folkehjelp burde ha boikottet Sovjetunionen etter andre verdenskrig, samt den sedvanlige floskelen: «Det er også meget tragisk at Israel, som er Midtøstens eneste demokrati, så å si alltid skal henges ut som den store, stygge ulven.»

Demokrati? Da er det igjen på tide å minnes ordene journalist Gideon Levy i avisa Haarretz skrev i forbindelse med innføringen av loven som krever at ikke-jøder som vil bli statsborgere, skal sverge ed til Israel som en jødisk og demokratisk stat: «Fra nå av blir vi boende i et nytt offisielt godkjent, etnokratisk, teokratisk,

Foto: Colourbox.com

BOLIGPOLITIKK

nasjonalistisk og rasistisk land.»

(Sør-Afrika under apartheidstyre ble også kalt demokrati av sine støttespillere) Kjell Ove Kleivenes, en lokal leder fra organisasjonen med det paradoksale navnet «Med Israel for fred», er opptatt av å servere gamle myter og presenterer noen nye. Han skriver bl.a.: «FNs resolusjon 242, som ikke gir støtte til oppfatninger om at Israel opprettholder en ulovlig okkupasjon.»

Men Kleivenes utelater at resolusjon 242 har en fortale som sier: «Vi understreker det utillatelige ved å tilegne seg territorier ved krig samt behovet for å arbeide for en rettferdig og varig fred der enhver stat i området kan leve i sikkerhet.» Lord Caradon som var hovedmannen bak formuleringen, mintes i et synopsium noen år seinere at man uten fortalen ikke ville oppnådd enstemmighet i Sikkerhetsrådet.

Kleivenes skriver også: «Siden 1993 er det ikke bygget en eneste ny bosetning og heller ingen geografisk utvidelse av de eksisterende ifølge Barry Rubin, redaktør for Middle East Review of International Affairs Journal.»

Barry Rubin er medlem av den konservative amerikanske tenketanken Middle East Forum som ifølge grunnleggeren Donald Pipes representerer en velkommen balanse mot alt materiale som ubarmhjertig angriper USA og Israel. (Wikipedia) Aftenpostens Innsikt kan ikke beskyldes for å være venstrevridd. I aprilnummeret 2011 kan du under overskriften Fakta. Bosetninger i tall 2008 lese bl.a.: «121 israelske bosetninger og 102 utposter er bygget illegalt på palestinsk okkupert territorium siden 1967. De siste er ulovlig både i henhold til israelsk og internasjonal rett.» «Pr. 2008 var det godkjent 9000 nye enheter i Øst-Jerusalem, og 2600 var under bygging øst for muren.»

Under punktet Bosetninger og internasjonal rett: «Genevekonvensjonen av 1949 forbyr konfiskering av land for sivile formål. Israel mener konvensjonen ikke gjelder fordi Vestbredden ikke var en suveren stat før 1967. Resten av verden anser Vestbredden (og Gazastripen) som okkupert område.»

Det er mange som har påpekt Israels brudd på folkeretten og

SI DET I FAGBLADET FNs resolusjoner. De får støtte av den Internasjonale folkerettsdomstolen i Haag og FNs generalforsamling, samt strengt uavhengige og høyst profesjonelle organisasjoner – Human Rights Watch, Amnesty International, m.fl. Israel har brutt nesten hundre resolusjoner fra FNs generalforsamling og 28 resolusjoner fra Sikkerhetsrådet (pr. 2009).

Israel har revet tusenvis av palestinske hus av «sikkerhetsmessige» eller «administrative» årsaker. Det er ifølge folkeretten ulovlig. Det blir ikke mindre folkerettstridig om det også skjer med et og annet israelsk hus. I 2004 slo Den internasjonale folkerettsdomstolen i Haag fast (med 14 mot en stemme) at muren Israel har reist gjennom hele Vestbredden er i strid med folkeretten.

Kleivenes hevder at det er funnet eksplosiver gjemt i ambulanser. Det er alvorlig.

Har han dokumentasjon på dette, og da mener jeg ikke vitnemålet fra en eller annen representant fra Israels sannhetsministerium? Eller er det bare en unnskyldning for

angrep på ambulanser og ambulansepersonell, på helsepersonell, på medisinske installasjoner, i tillegg til å ha hindret/forsinket adgang til legebehandling?

Kleivenes spør når det ble folkerettsstridig å kreve disposisjonsrett til egen eiendom.

Til hvilken eiendom, og med hvilken rett? I kronikken De virkelige ofrene (Aftenposten 16/2 2010) får Susan Abulhawa fram hva saken dreier seg om: «Israel har slettet Palestina fra kartet, fordrevet oss og stjålet alt vi eide. Alt vi sitter igjen med, er mindre enn 11 prosent av vårt historiske hjemland – nå i form av isolerte bantustaner, omgitt av truende murer, snikskyttere, kontrollposter, veier forbeholdt jøder og de evig voksende jødiske bosetningene bygget på palestinsk eiendom.»

I denne konflikten burde det være enkelt å velge side. Enten støtter du overgriperen eller den voldtatte. Kjell Ivar Kleivenes og Jan Halvorsen har tydeliggjort hvor deres sympati ligger. Øivind Svarstad

(Innlegget er forkortet. Red)

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

SKOLEKRAV

Matematikken hindrer karrieren Jeg er ei jente på 31 år som har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. På videregående var jeg svært skolelei, og gledet meg til å jobbe. Jeg manglet noen fag for å få studiekompetanse, men det lot jeg ligge. Jeg var da – og er fortsatt – mer praktiker enn teoretiker.

Jeg jobbet i nesten ti år som elevassistent på en videregående skole før jeg starta i barnehage, noe jeg stortrives med. Nå skulle jeg tatt de manglende fagene for å kunne studere videre. Men så er jeg en praktiker. Spesielt matematikk slet jeg mye med allerede på barneskolen. Der fikk jeg dessverre ikke den hjelpen jeg hadde behov for. På videregående strøk jeg i matte, men

slapp å ta opp igjen faget fordi jeg hadde store problemer.

Jeg har i voksen alder tatt en test på dyskalkuli, men jeg er for «flink» til å ha det. Jeg trenger bare lengre tid på å lære meg ting enn andre. Det jeg vil fram til, er at jeg ikke forstår hvorfor jeg må gjennom denne matematikken som er så problematisk for meg. Jeg ønsker å studere pedagogikk og kanskje spesped, men alt stopper pga. matten.

Dette er så urettferdig, og jeg er så lei meg for dette. Jeg startet på voksenopplæring i matte nå i høst, men må trekke meg. Jeg er redd, kroppen verker bare jeg tenker på matte.

Det vil også si at jeg dessverre ikke kommer meg videre med videreutdanning.

Så da blir jeg assistent resten av livet. Takk for den fantastiske matten!

Mattevrak

Pent vær i dag!

Mange har meninger om været. Men ansatte i en kommunal virksomhet skal være litt forsiktige. Det pleier nemlig ikke å stå noe om været i sakspapirene. Og jobben deres er å holde seg til fakta.

Eller, som en journalist skrev i bloggen til lokalavisa der jeg bor: Å intervjue en saksbehandler i kommunen er nesten som en litteraturaften, der de leser høyt fra saksdokumentene.

– Alle kan få uttale seg om fakta. Men vurderinger er det daglig leder, altså jeg, som uttaler meg om, sier brannsjefen i Asker og Bærum.

Kommunene og virksomhetene vil

gjerne polere på omdømmet sitt, så det skinner i medieskyen. Hos dem skal det være godt å bo og godt å jobbe – uansett!

Erfarne og dyktige saksbehandlere og ansatte ute på virksomhetene, som vet hva som fungerer og ikke fungerer, skal ikke ha meninger om hvordan kommuner forvalter fellesskapets ressurser.

Og i hvert fall ikke hvis de er kritiske.

Den slags flekker på kommunenes og etatenes solskinnsvinduer mot verden, vil de ikke ha.

Så hvis du en fin sommerdag ser en kommunalt ansatt, og slenger ivei et «Heisan! Pent vær i dag, ikke sant?», så

vet du nå hvorfor han eller hun farer forskremt sammen, ser en annen vei og forsvinner fortere enn svint.

Du har satt dem i en vanskelig situasjon ved å be om deres mening om noe.

Og sånt skal du jo ikke gjøre.

Du vil vel ikke risikere at den stakkars kommuneansatte må møte opp og stå skolerett foran rådmann, kommunikasjonssjef og virksomhetsleder og be om pent vær.

Bare for å ha ment noe om været!

PER FLAKSTAD

Fagbladet 10/2012 < 51

Gjesteskribent

Om noen måneder fyller jeg førti år. Jeg gleder meg og skal feire meg selv. Selvfølgelig skal jeg det. Det blir en fin måte å reflektere over tingenes tilstand på – så langt – og se hva jeg har oppnådd på dette stadiet i livet.

40 år. Krise?

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

52 < Fagbladet 10/2012

Jeg ser på det som en god måte å gjøre opp status på, på godt og vondt. Å finne ut hva jeg vil fortsette med, hva jeg ikke vil gi næring og hvilke nye veier jeg vil gå framover, er ikke noe jeg ser på som en krise.

Det er en gave å kunne fundere på hva livet vil bringe videre. Og det beste er at alt ikke kan planlegges, tolkes eller vurderes. Jeg er fornøyd.

Jeg har det fint, og gleder meg til å utforske livet videre.

Men det er noe som kommer med feiringen som ikke er så interessant. Og det er spørsmålet fra folk rundt meg om førtiårskrisa er på vei. Og jeg har virkelig prøvd å kjenne etter. Er det noe som ligger og lurer? Er jeg for positiv til det å bli eldre? Er det sant at jeg føler meg fysisk og psykisk bedre rustet nå enn for 20 år siden?

Svaret mitt på det siste spørsmålet er ja, at jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunn at alternativet ville vært verre. Jeg syns 40-årskrisa og alle andre årskriser er noe spetakkel, et luksusproblem vi i denne delen av verden kan tillate oss å ha fordi valgene er så mange hele tiden.

Kommentarene i forbindelse med min egen dag har begynt å komme smygende fra kjente og ukjente.

Her er et lite utvalg: – Skal du ikke få barn snart?

Svar: Det har du ingenting med.

– Kroppen din er ikke det den var da du var yngre.

Svar: Takk, jeg er klar over det. Alle landets aviser og ukeblader opplyser om det stadig vekk. Kroppen min fungerer for øvrig godt, jeg fungerer godt. Det er viktigst.

– Skal du ikke få deg et større sted å bo snart?

Svar: Jeg trives godt der jeg er, og trenger ikke hvitt stakittgjerde, et stort oppussingsobjekt, hageflekk og større flater å passe på for å være lykkelig.

Det har vært laget flere filmer om frustrerte menn, og det fins uttallige bøker som gir gode råd om hvordan akkurat du som mann kan takle krisa. Den siste er «Guide til

med å bli eldre enn 20 år. I reklamen for filmen stilles spørsmålene: Må man snakke om kvadratmeterpris for å være voksen? Må man slutte å være ironisk når man får barn? Eller slutte å drikke O’boy?

Jeg har ofte undret meg over hvorfor mannen så ofte blir portrettert når det er snakk om alderskrise, ensomhet og mislykkethet.

Henger det sammen med tanken om at mannen er i krise på flere plan? At det mannlige kjønn ofres seg på likestillingens alter og mister sin manndom, sin livslyst og det som verre er – sin egen identitet?

Kjendiser som nærmer seg førti, eller nettopp har passert den skumle bursdagen, blir ofte spurt om de er i krise. Humoristen Harald Eia ble av kjønnsforsker Jørgen Lorentzen beskyldt for å

«Jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunn at alternativet ville vært verre.» mannens midtlivskrise» (Kvistum, Hagen, 2012).

Her er gode råd om midtlivssex, 40-årslag, trening, håravfall etc., etc.

I disse dager kommer det nok en film med mannens alderskrise i fokus. «Mer eller mindre mann», handler om ja, en mann som sliter

være i 40-årskrisa da han lagde det kontroversielle programmet Hjernevask for NRK. Men noe særlig forskning på alderskriser er det ikke, selv om begrepet er vanlig. Menn er fremdeles mest i fokus når det gjelder midtlivskrisa. Menn som skiller seg og

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

får yngre damer, kjøper seg motorsykler og endrer personlighet, er et kjent fenomen.

Men kvinnene har også etter hvert fått mer plass. Definisjonen av kvinnens krise dreier seg mer om å ta nye valg, finne seg selv, begynne på åndelige kurs, frigjøre seg på nytt. Det enorme presset på å holde seg ung og tiltrekkende er også blitt mer framtredende i vår kultur. Det er en stort kompliment å si til en 40-årig kvinne at hun ser ut som en 30-åring, eller at hun ikke ser en dag eldre ut en 25. Er det en kompliment? Noe av det vakreste jeg vet er å se levd liv i menneskers ansikt. Kvinner som menn.

I venneflokken min varierer krisene.

– Jeg har ikke kommet så langt som jeg hadde ønsket, sier en venn som nettopp har fylt førti.

– Det var mye morsommere å bli tjue. Da trodde jeg at jeg kunne klare alt, oppnå alt. Jeg var udødelig og på toppen av verden. Nå går det bare én vei.

En annen er bekymret over en mage som ikke forsvinner like lett når han trener, og akk, de grå hårene på hodet hans har kommet for å bli.

– Er jeg fremdeles attraktiv, spør en tredje. – Vil noen ha meg nå?

– Jeg skal ikke feire, sier en fjerde.

– Jeg skal gjemme meg på en øde øy.

Midt i alt dette sitter jeg. Irriterende blid. Jeg møter dem ikke på krisenes banehalvdel. For meg handler kriser om helt andre ting.

Den eneste alderskrisa jeg kan gå med på å forstå er tenårene. Da står kroppen i brann og alle følelser dukker opp samtidig. Mange valg skal tas, og det kan der og da føles overveldende.

Men for min del er tenårene heldigvis over for lenge siden. Det eneste jeg ber om til førtiårsdagen er at vennene mine kommer og danser med meg på festen min.

Hele natta lang.

PRESS: I vår kultur opplever mange stadig økende press på å holde seg ung og tiltrekkende.

Fagbladet 10/2012 < 53

Foto: Oddleiv Appneseth

Oss

PETTER SMART: – Det var eit syn å sjå sjukehuset ligge som ei lysande øy då Dagmar tok straumen frå resten av området sist vinter, seier Per Helge Haugen.

25-ÅRS JUBILANTER: Foran f.v.: Sebastiana Pereira, Lill Einarsen, Jon Y. Gregersen, Anne Foss Mathisen og Unni Eide. Bak f.v.: Sissel Thorsen, Ellen Thoresen, Anne-Grethe Rustand, Bjørg Fjæraa, Berit Dahle, Lisbeth Stenseth og Lillian Johannessen. Bakerst f.v.: Tordis Marie Manstad, Anne-Sofie Brønn Dahl, Karin Gjerløw, Marna Irene Antonsen og Hilde Gellein.

Han har oppfylt Kyoto-avtalen ARBEIDSGLEDE:

Per Helge Haugen Teknisk sjef på sjukehuset i Nordfjordeid

17. mars er viktigare for Per Helge Haugen enn hans eigen bursdag. Dette er nemlig dagen for startskotet til det store Enøkprosjektet på sjukehuset hans i 1997. Ja, sjukehuset i Eid har faktisk vore hans eige sidan den nyutdanna elektrikaren byrja her for over 20 år sidan.

– Alle som har vore her ei stund, snakkar om «mitt sjukehus,» fortel Haugen.

Dei bryr seg og kjem til han om noko heng laust eller haltar.

At 17. mars skulle bli ein merkedag, hadde han aldri trudd.

– Eg trudde ikkje det var mykje å hente på energisparing her. For sjukehuset låg godt under den akseptable grensa for energiforbruk med 400 kilowatt-time per kvadratmeter.

Men ved bruk av fjordvarme, varmepumpe, nytt dieselaggregat og andre kreative løysingar klarte dei å redusere energibruken 54 < Fagbladet 10/2012

med heile 56 prosent. Slik har teknisk sjef saman med god ekspertise utanfrå spart Helse Førde for mange millionar kroner kvart år, og sjukehuset har oppfylt måla i Kyotoavtalen.

– E-verket trudde eg hadde triksa med målaren, så dei kom opp og kontrollerte, minnes han med ein smil.

Særleg viktig var bruk av energi frå fjorden.

Kommunen har tatt over anlegget, og har stor nytte av fjordvarmen. Over sju kilometer røyr gjev straum til varmepumper på eit nytt byggefelt, breidband i rådhuset og gass i gatene. I tillegg er sjukehuset kopla på.

– Me sparte så mykje på energisparing at det var nok til nytt tak utan at vi trong bry fylkesmannen med ferske pengar, fortel ein stolt og kreativ teknisk sjef.

No produserer dei nye varmepumper på Eid, så snart har dei redusert forbruket av elektrisk kraft med heile 75 prosent.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Astrid Pettersen, Tove L. Henriksen, Gerd Irene Larsen, Karen Andersen og Karin A. Olsen. Bak f.v.: Karin Rapp, Astrid Jensen, Inger Frantzen, Phyllis Blomfield-Andreassen, Magnhild Gulliksen og Anita Mikkelsen.

25- og 40-årsjubilanter Fagforbundet Sykehuset Østfold avd. 440, som omfatter alle sykehusene i fylket, arrangerte hyggekveld for medlemmer som skulle motta utmerkelser for 40 års medlemskap i LO og for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Korsang, middag, kaffe og kaker ble servert. Jubilantene fikk overrakt nål, diplom og blomster.

40-årsjubilant Sverre Olaf Nilsen og 25-årsjubilant Astrid Næsseth Hansen var ikke til stede.

Tekst: Leif Andersen

Jubilanter i Grane Fagforbundet Grane hedret sine jubilanter på et medlemsmøte med middag og markering av 25 års medlemskap i Fagforbundet: Bjørg Skundberg (t.v.) og Karin Eggen fikk overrakt blomster og diplom.

Marit Heggnes og Gerd Stabbforsmo var også 25-årsjubilanter, men var ikke til stede. Tekst: Solbjørg Midtdal

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: Grethe Ramsland

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

ENTUSIASME: Tarjei Leistad oppe ved Baklidammen og Fagforbundet-basen.

FØLGENDE 25-ÅRSJUBILANTER var til stede: May Lis Grindem, Kari Heitnes, Magnhild Hovden, Greta Røise, Carlos Vidal Moreno, Rita Bjørnulf, Mariann Buserud, Johanne Bøe Elgsaas, Mette Karlson, Solveig Birgitte Olsen, Solveig Ryen, Unni Seim og Gunn-Frid Strande.

Feiring i rådhuset

Tjenestemannsforeningen ved Oslo rådhus, avd. 195, feiret sine jubilanter rett før sommeren.

Til sammen 18 medlemmer kunne i 2011 og 2012 feire 40 års medlemskap i

40-ÅRSJUBILANTER til stede på markeringen: Rune Bugge Persson, Astrid Holmsen Schønemann, Mary Elnæs, Eli Ingebjørg Kragerud, Marie Mathilde Martzow, Søren Oldgård og Vilma E. Pedersen.

LO. Jubilantene ble invitert til en markering i rådhuset hvor de mottok diplom og LOs gullnål.

Foreningen gratulerte også 31 medlemmer som kunne feire 25 års medlemskap i Fagforbundet Tekst: Martin K. Johansen

Nyttig medlemskort Medlemskap i Fagforbundet kommer alltid til nytte. Vi var nylig på fjelltur – fem ektepar med sans for friluft og hygge. En av oss, med ekstra sans for å lage kos, hadde med svelerøre og stormkjøkken. Rødsprit og fyrstikker var også med, men ingen stekespade.

Han forsøkte med pinner, men det ble bare søl, og det så ut til at

svelefornøyelsen skulle gå i vasken.

Det var da den glimrende ideen om å bruke et betalingskort som stekespade ble lansert. Ingen ville ofre bankkortet, men jeg som stolt fagforbundsmedlem reddet turen med medlemskortet.

Svelekokken beholdt det effektive kjøkkenredskapet, og jeg ber vennligst om et nytt og nyttig

medlemsbevis. For sikkerhets skyld innen neste fjelltur…

Sprek markering av Fagforbundet Fagforbundet vil gjerne markere seg på alle områder.

Første søndag i september stilte Fagforbundet Pro Cykling Team i Trondheimsrittet, et sykkelritt i utrolig skiftende vær – fra Brattøra til Skistua.

De spreke rytterne var Edvin Helland, Tarjei Leistad og Øivin Stav. Og ved Baklidammen var det en entusiastisk leir av supportere.

Etter en objektiv helhetsvurdering, og etter å ha undersøkt med folk inni og utenfor det velutstyrte fagforbundsteltet, er det bestemt at Fagforbundet får prisen for udiskutabelt beste supporterinnsats. Våre ryttere ble mottatt med utilslørt enTekst: Kjell Håve tusiasme.

Tekst: Svein Tybakken, Kristiansand

Pensjonisttur til fjells Pensjonistene i Fagforbundet avd.334 i Vestre Toten kommune har hatt sin årlige høsttur, denne gangen til Beitostølen. På turen opp besøkte vi Lyskapellet og Trollenes kongerike.

Dag 2 ble brukt til å besøke lokale bedrifter.

38 deltakere fikk oppleve Valdres i disse høstdagene. Vi takker Snertingdal Auto v/sjåfør Brede Klæthe for at turen ble en Tekst: Terje Magne Skolby behagelig opplevelse.

Fagbladet 10/2012 < 55

Kryssord Etui Mål

Hermod Synsk

Oppdage

Kjas

© 369

Reptil

Kampu12-2011 chea Ustanselig Tall fork.

Målbundet

Mynt fork.

Elev

Publisitet Inneholde

Streben

Kna

Skorpe Ener

Anfall

Tenne

Klar

Levnet

Moderne

Bedrift

Husdyr

Om-

Fisk

Fartøy Erfaren

Uttalelse

svermet Organ

Akkurat

Lever Brensel

Kjennskap

Tekke

Om

Forbi

Avta

Pike navn Omkomme

Rime

Kjører

Galt

Gnager

Rede

Løvtre

Vanadium

I tu

Forvridd

Dør

Viser

Kort

Gutte navn

Drikk

Løsning

Månefase

Forverring

Patte

Oppdrett

Uvel

Periode

Legems-

Rimet

del

Plagg Grov

Væske

Mynt

Europeer

Verge

Spjeld

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Utrop

VINNERE av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 10/2012

Skur

Utbryte

K O M N O R D U N E

S M I A V I E O O R S K P E

H V I L D E G O N A U E D N S E N O S M V E I M A L E G E R V E R E R T

Å B H E D R O A T E L E G R R V E I T S E

R Å T A S S

A P A L

N E K T A R

F Å R T T U I E K E T N S T A U A F T T E

N R P Å S I E N S A R E R R E V E N L E

B S E R I K F D U O K E R R O S R D R D R I N Y N E G A T E K R V E R V V I E A I E R T V T R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Torild Lukassen 2324 Vang på Hedmarken Elinor Kranå 1472 Fjellhamar Yngve Olse-Ryum 3400 Lier

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

T

M

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Barberere, tivoliarbeidere og andre pappenheimere Jeg får iblant spørsmålet om hvorfor i all verden frisører, barberere eller for den saks skyld tivoliarbeidere i sin tid ble organisert i Kommuneforbundet?

M

an kunne like gjerne spurt om hva som er verdens eldste yrke, eller hvilket fag som er det mest utbredte på kloden. Svaret er ikke så enkelt, og enkelt var det heller ikke da frisørene skulle finne sin rette plass i de fagorganisertes rekker.

Da Norges Barber- og Frisørsvenders Forbund (NBFF) ble slått sammen med Norsk Kommuneforbund (NKF) i 1937, er det en overdrivelse å si at de var hjertelig velkomne. For trauste kommunearbeidere ble frisørene gjerne sett på som vanskelige og spesielle i organisasjonssammenheng. Deres forhold til overenskomster og arbeidsgivere var av en annen art enn det som var vanlig i LO. Noen regnet dem til snippeproletariatet, og mange av dem gikk vel også med en mester i magen. Deres nasjonale så vel som internasjonale frisør-mesterskap ble i Folkets Hus-kretser ofte sett på som jåleri.

Fagstoltheten kunne likevel ingen ta fra dem. Frisøryrket var et eget fag og anerkjent i håndverksloven fra 1914. Allerede året før hadde frisørene startet eget fagforbund, da deres Kristiania-avdeling greide å forhandle seg fram til en tariffavtale. Fra 1915 var de tilsluttet LO, og snart skulle svennene vise både kampvilje og taktiske

DRIVKRAFT: Chr. Trondsen var en rettlinjet og uredd tillitsmann, og en drivende kraft i organiseringen av frisørene.

evner, ikke minst lokalt. I kriseåret 1920 sto de i en hard arbeidskonflikt, og svennene holdt det lenge gående gjennom å opprette sine egne provisoriske «kampforretninger». Streiken endte med et kompromiss, men NBFF fikk gjennomslag for flere av sine krav.

Men kampen røynet på!

I løpet av storstreiken året etter ble forbundet nesten utslettet da mer enn 90 prosent av medlemmene var blitt borte. Denne skjebnen delte de med resten av LO, som mistet nesten halvparten av medlemmene de første kriseårene. Likevel, mens flere andre forbund ble nedlagt eller

slått sammen etter kongressvedtaket om industriforbund i 1923, greide frisør-forbundet seg likevel gjennom.

I det lange løp ble det for spedt å opprettholde et selvstendig forbund, og det ble et stadig spørsmål om hvem som skulle organisere frisørene. Selv ville de helst samles i et nytt hygieneforbund, som kunne få tilslutning fra hygieniske virksomheter som badeanstalter og massasjeinstitutter. Det ville imidlertid ikke den for øvrig stormende fagkongressen i 1934 ha noe av.

Det ble Kommuneforbundet som ble utpekt av sekretariatet til å forhandle med frisørene om sammenslutning. Det ble ingen lett match, for NBFF hadde støtte fra høyere hold, som medlem av Frisørsvennenes Internasjonale Union. Etter lange og omstendelige forhandlinger på skandinavisk og internasjonal basis, gikk sammenslutningen i orden fra 1. januar 1937.

Da hadde frisørene også måttet gi opp ønsket om en egen landsomfattende avdeling, slik tivoliarbeiderne oppnådde.

Frisørene kunne jo ikke som det omreisende tivolifolket vise til at de ikke hadde noen geografisk fast arbeidsplass. Og egne yrkesseksjoner satt hardt inne for NKF i 1937.

Fagbladet 10/2012 < 57

TRENGER KUNNSKAP: – Det trengs mer kunnskap blant både politikere og fagorganiserte om sammenhengen mellom økt privatisering og svekket innflytelse for folkevalgte, sier Fanny Voldnes i Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet.

Markedsretting svekker demokratiet – Folkevalgte må ta makta tilbake og ikke la seg styre av markedskreftene, oppfordrer Fagforbundets leder, Jan Davidsen

rangerte Fagforbundet nylig konferansen «Hvem bestemmer? Har folkevalgte styring med offentlig sektor?»

– I Fagforbundet er vi bekymret over de politiske konsekvensene, som strekker seg langt ut over konsekvensene for de ansatte.

Vi er bekymret for at folkestyret svekkes, sa Davidsen da han åpnet konferansen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

D

e siste årene har det skjedd store endringer i offentlig forvaltning, med reformer som har ført til at kommuner og stat styres mer og mer etter de samme prinsippene som privat næringsliv. For å belyse dette temaet, ar-

58 < Fagbladet 10/2012

– Ikke gjør som New Zealand Professor Susan Newberry har studert utviklingen i New Zealand, der nærmest hele staten styres som en bedrift.

– Innføring av forretningsbaserte regnskapssystemer i offentlig sektor er regelrett antidemokratisk. Systemene er altfor inn-

fløkte, og gir til dels fordekt informasjon.

Dermed blir politikerne fratatt mulighet for innsyn og kontroll, advarer Susan Newberry.

Som eksempel trekker hun fram hva som skjedde da et statlig selskap i 2003, via et datterselskap, solgte et elektrisk linjenett som store deler av landets befolkning var avhengig av. Uten at politikerne oppdaget hva som foregikk.

Professor Newberry påviste salget og triksing med millionbeløp i en artikkel som skapte stort oppstyr. Men da var det for sent.

Ifølge kontrakten kunne politikerne først kjøpe linjenettet tilbake i 2030.

– Lær av våre feil. Krev å få regnskaper som er begripelige og sikrer de folkevalgtes

innsyn, er professor Newberrys oppfordring i møtet med norske fagorganiserte.

Nyttig vekker Fanny Voldnes, som leder Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet, mener erfaringene fra New Zealand er en viktig vekker.

– New Zealand er kommet mye lenger enn Norge i markedsretting av offentlig sektor. I Norge ivrer arbeidsgiverforeningene KS og NHO, sammen med Frp og de private revisorene, for det samme, sier Voldnes og fortsetter: – Selv om Stortinget til en viss grad har satt på bremsene, har vi likevel gjennomført reformer som er gjennomsyret av markedstenkning. Men vi har ennå muligheten til å velge en annen vei.

Fokus på fortjeneste Fanny Voldnes, som er registrert revisor, arbeider daglig med utfordringer knyttet til markedsorientering i offentlig sektor.

– Hvilke utfordringer ser du?

– Når stat og kommuner skiller ut viktige samfunnsoppgaver i egne selskap som styres som private bedrifter, svekker det politikernes mulighet for innsyn og kontroll. Økonomi og fortjeneste blir det styrende, i stedet for å utvikle gode tjenester til folk.

Samtidig baner det vei for privatisering.

– Hvilke utslag kan det gi?

– Et aktuelt eksempel er når profitt i millionklassen i private barnehager havner i skatteparadis uten at folkevalgte er kjent

med det. Vi får også et demokratisk underskudd når en håndfull styremedlemmer i regionale helseforetak forvalter milliarder av skattekroner uten tilstrekkelig folkevalgt kontroll.

– Hva bør gjøres i stedet?

– Vi må lage systemer som sikrer at folkevalgte har styring og kontroll med skattebetalernes penger. Uansett hvordan offentlige tjenester organiseres og hvem som utfører oppgavene, må folkevalgte kunne være sikre på at bevilgningene de vedtar blir brukt slik det er ment.

– Hvorfor er det viktig at offentlig revisjon kontrollerer pengebruken?

ADVARER: Professor Susan Newberry ved universitetet i Sydney advarer mot innfløkte forretningsregnskaper i offentlig sektor. De er misvisende, villedende og antidemokratiske, mener hun.

– Den har ikke næringsinteresser av kontrollarbeidet sitt, slik private revisorer har.

Og ikke minst: Regnskapssystemet må være forståelig for de folkevalgte. Det forretningsorienterte regnskapet, som flere markedsaktører presser på for å få innført, er komplisert og udemokratisk, som professor Newberry påpeker, og gir misvisende informasjon til våre folkevalgte som skal ta beslutningene, mener Fanny Voldnes.

Riksrevisjonen under press – Riksrevisjonens rolle er å sørge for at informasjonen til de folkevalgte er god.

Så får vi heller tåle kritikk for det, sa riksrevisor Jørgen Kosmo på Fagforbundets konferanse om folkevalgt styring.

Uttalelsen var et svar på kritikk fra blant andre tidligere oljeminister Terje RiisJohansen og nåværende statsråd Ola Borten Moe, som begge har signalisert at Riksrevisjonens granskende blikk legger en demper på initiativ og virkelyst i departementet.

– De få ansatte i Riksrevisjonen har ingen

makt. Men vi skal framskaffe god informasjon til Stortinget, slik at våre folkevalgte kan få utøve sin makt, understreket Jørgen Kosmo.

– Forsøkene på å vingeklippe Riksrevisjonen er høyresidas forsøk på å bane vei for privat revisjon, akkurat slik erfaringen er fra New Zealand, sier Fanny Voldnes til Fagbladet.

Lederen av Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet skulle gjerne sett at Riksrevisjonen fikk revidere Oljefondet og landets helseforetak.

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

– Riksrevisjonen har flere ganger påpekt en rekke mangler, og hadde vært et naturlig valg for denne oppgaven, mener Fanny Voldnes.

Fagbladet 10/2012 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 10/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

16. OKT

9. NOV

NR. 12

20. NOV

7. DES

NR. 1

2. JAN

18. JAN

NR. 2

29. JAN

15. FEB

UTLYSNING: REIULF STEEN-STIPENDET 2012 Stiftelsen Gaustadklubbens fond deler årlig ut Reiulf Steenstipendet. Stipendet deles ut i Reiulf Steens ånd, og skal gå til et prosjekt som oppfyller forutsetningene i Stiftelsens formålsparagraf. Denne lyder: «Stiftelsens formål er å videreføre Gaustadklubbens engasjement for arbeidsplassene og det døgnbaserte behandlingstilbudet innen psykiatri og rusbehandling, samt for velferdsstatens beste.

Stiftelsen skal bidra til virksomhet for ivaretakelse og kritisk videreutvikling av pasienttilbudene og de ansattes beste, i form av støtte til og iverksettelse av studievirksomhet, forskning, skribent- og debattvirksomhet og andre tiltak som anses formålstjenlig.»

Det settes ingen begrensninger for hvem som kan søke. Årets stipend er på 50.000 kroner.

Søknadsfrist: 1. november 2012.

Søknader med prosjektbeskrivelse, personalia og kontaktinformasjon på søker sendes elektronisk til stiftelsengaustadklubben@gmail.com, eller i post til Stiftelsen Gaustadklubbens fond, c/o styreleder Ann Karin Osode, Lyngåsen 51, 1405 Langhus.

Stiftelsen Gaustadklubbens fond er en heleid stiftelse i Avd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus.

Med støtte fra Fagforbundet søker vi engasjert medarbeider til

SPENNENDE FAGSTILLING:

hjelpepleier | omsorgsarbeider | helsefagarbeider 100% prosjektstilling i 2 år

Sentrale arbeidsoppgaver er å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og oppfølging av opplæringsprogrammene Verdighetsenteret driver.

Personen vi søker bør ha god erfaring og engasjement fra eldreomsorg, gjerne med videreutdanning og interesse for undervisning, god evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Lønn etter kvalifikasjoner og avtale. God pensjonsordning.

Ytterligere informasjon om Verdighetsenteret og stillingen, se www.verdighetsenteret.no eller kontakt daglig leder Stein Husebø: sthusebo@c2i.net Søknad med CV sendes til: koordinator Barbro Danielsen, Verdighetsenteret, Ellerhusensvei 35, 5043 Bergen, eller til koordinator@verdighetsenteret.no | Tlf: 55397741 Søknadsfrist: 1. 11. 2012

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 10/2012 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Kaninen Kakao knasker lykkelig i buret. Helt uanfektet av at familien har 14 rifler og hagler, samt tre luftgevær i heimen – og at mor Kari har skutt både hare, bever og villsvin.

Med rett til å drepe Kari Lintrup Villmark Alder: 44 år Stilling: Barnehageassistent Arbeidssted: Skavanger barnehage i Kongsberg Sivilstand: Gift og tre døtre (12, 14, 16 år) Hobby: Jakt, valthorn og keramikk

62 < Fagbladet 10/2012

– Hun skyter bedre enn meg, enda jeg har skutt tusenvis av flere skudd. Sånn er det på pistolskytingen også, forteller mannen.

Kari Lintrup Villmark poserer huldermørk i hammocken med et dypfryst, selvskutt slakt i fanget. Rolig følger hun fotografens anvisninger, selv om beina hennes langsomt blir til is. I vinduet henger de tre døtrene og følger nøye med den underlige seansen i bakhagen på huset i Kongsberg.

– Er det dette som kalles jaktporno, spør Kari. Og smiler så svinet smelter, jakthunden Trixie logrer og sola ler gjennom skysprekken. Klikk, sier kamera.

Opprinnelig kom hun fra Porsgrunn. På jakt etter en dyktig læremester i keramikk.

Verkstedet har hun beholdt for enkelte spesialbestillinger og avkobling om kvelden.

På dagtid jobber hun som barnehageassistent i Skavanger barnehage, og har tenkt å skaffe seg fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. «Det regner jeg med går greit.» Sier hun – til det meste. For hun er kjent for å være effektiv. Det må man være med en sveitservilla som er pusset opp på kveldstid, tre barn og hobbyer som spenner fra å spille valthorn – til jakt.

Det var ektemannen som begynte å skyte, men for fem år siden tok Kari jegerprøven og storviltprøven. Tydeligvis med glans. Også døtrene har lært seg å sikte.

– Naturopplevelsene er deilige, og det er fint å jakte sammen. Ikke minst for å komme bort fra den uendelige oppussingsjobben, påpeker hun.

Villsvinet skjøt hun fra et jakttårn, men så måtte hun jo ned og se på skrotten.

– Det var skumringsmørkt og jeg hørte de andre svina mufsa i krokene, så jeg var lynraskt oppe i tårnet igjen. Om kvelden flådde vi pelsen i bondens låve, sier hun og klyver ut av hammocken.

Og rekker så vidt å komme ut av jaktantrekket før hun skal stille med valthorn på øvelse i Kongsberg våpenfabrikks musikkkorps.

B-Postabonnement

Foto: Per Flakstad

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 330.000 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

KOLLEKTIV TRYGGHET Mette Svendsen (57) er vognfører, men foretrekker å kalle seg trikkefører. Hun er stolt av å være en del av miljøet i det som før var Oslo Sporveier.

I tillegg til å ha oversikt over et komplisert trafikkbilde i travle bygater, skal hun også gi service til passasjerene. Det krever ansvarsfølelse, konsentrasjon og personlig smidighet. Mette er en av 514 vognførere som er organisert i Fagforbundet.