Fagbladet 2012 08 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 8 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Fagforbundet Ungdom:

Framtidas fagfolk Forsidefoto: Werner Juvik

Side 40

•Ekstremprivatisering i Tromsø side 14 •Arkiv i nettskya side 30

Stolt av Nav

Innhold

28

8 14 16 19 20

Faggruppe Nav i Fagforbundet er stolt over at Nav har fått internasjonal pris for nettløsningen DinPensjon. Endelig får Nav positiv omtale.

20

TEMA: Barn på flukt Tromsø vedtok ekstremprivatisering Lungeskadd for livet i fuktige lokaler Fylkeslegen åpner tilsynssak PORTRETTET: Anne Lindboe

Foto: Erik M. Sundt

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 39 40 46 58

30

Høyresida viser sitt sanne ansikt FOTOREPORTASJEN: Framtidas fagfolk Køer i skyggen av hellaskrisen Firkantet lovtolkning fratar sønnen pappa

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FASTE SPALTER 4 4 24 28 36 38 49 51 52 54 56 57 62 64

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Yrkesveien blir til mens vi går Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Tar av med modellfly EN AV OSS: Viktig for helse og vedlikehold

Klare meninger Bjørn Ihler (20) overlevde massakren på Utøya. – Verdier som demokrati, ytringsfrihet og humanisme har fått en enda større betydning for meg, sier han i portrettintervjuet.

8

Først i Norge

Detektivarbeid

Foto: Erik M. Sundt

Narvik kommune viser vei i sitt valg av system for å lagre filer og dokumenter.

Dette har ført til at Datatilsynet har kommet på banen, og norske kommuner vil ha it-sjef Per Jakobsen til å holde foredrag.

Vil ikke lenger la seg utnytte

32

Noen østeuropeere nekter å gå med på maratonuker, manglende lønn eller oppsigelse ved sykdom. Fagbladet har fulgt Alicja Wisniewska (bildet) og Radoslaw Gutowski i deres kamp for selvfølgelige rettigheter.

36

Arbeidstakere med yrkeskompetanse blir viktige brikker i framtidas velferdstjenester, skriver fokusforfatter Kristine Hansen.

2 < Fagbladet 8/2012

ISSN 0809-9286

Vil fremme yrkeskompetanse

Foto: Marius Fiskum

I fjor avdekket regnskapskontrollørene i mosseregionen inntekter for 40 millioner kroner som ikke var innberettet til kemnerkontoret.

Mister pensjonen

14

Frp og Høyres ønske om ekstremprivatisering i Tromsø gjør at ansatte kan tape 100.000 kroner i året i pensjonsinntekter, mens private forsyner seg av kommunekassa til egen profitt. Vedtaket skapte store protester.

Veien videre oppgavene kan løses på en god måte. I jakten på syndebukker er det lett å glemme at mangelfulle systemer kan bidra til at enkeltpersoner kan gjøre skjebnesvangre feil.

Mange har i dagene etter at rapporten ble framlagt tatt til orde for at statsministeren bør gå. Det er all grunn til å ta den bitende kritikken fra kommisjonen alvorlig, men

«Det viktigste i rapporten er 31 forslag til konkrete tiltak for bedre sikkerhet og beredskap.» det er enda viktigere å finne ut hvordan vi kan hindre nye terroraksjoner.

Det viktigste i rapporten er 31 forslag til konkrete tiltak for bedre sikkerhet og beredskap. Samarbeid mellom etatene, bedre IKT-strategi over

hele fjøla og en robust politihelikoptertjeneste, er blant forslagene.

Jeg har alltid vært stolt av og glad for at Norge har vært et trygt og åpent samfunn, der det har vært mulig å treffe statsministeren på gata og rusle snarveien gjennom regjeringsbygningen.

Det er ikke sikkert alt dette blir like lett i framtida, men det er gledelig at 22. julikommisjonen ikke konkluderer med at vi må skape et lukket samfunn med døgnovervåkede innbyggere for å være trygge.

De mener derimot at vi har en god balanse mellom åpenhet og sikkerhet – i alle fall på papiret, i stortingsmeldinger og sentrale lovverk. Nå gjelder det å få ting til å fungere like godt i praksis.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

«Nok en gang er det behov for å slå fast at det er gjerningsmannen, og ingen annen, som har skylden for tap av 77 umistelige menneskeliv, for fysiske og psykiske skader og for store materielle ødeleggelser.»

Slik innledes kapitlet i 22. juli-rapporten med kommisjonens avsluttende observasjoner og anbefalinger. Det slås fast at mye fungerte godt den fatale julidagen, men at det også var svikt på flere viktige områder.

Mens innsatsen fra helse- og redningspersonell blir omtalt som imponerende og i verdensklasse, får myndigheter og politiledelse skarp kritikk. Rapporten konkluderer blant annet med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret dersom sikringstiltakene som ble vedtatt flere år tidligere hadde vært gjennomført. Og at en raskere politiaksjon kunne ha reddet flere ungdommer på Utøya.

Kritikken er i all hovedsak rettet mot manglende ledelse, ansvar og organisering.

Enkeltpersoners handlinger påvirkes av i hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 8/2012 < 3

Foto: Tor Andre Johannesen

Siden sist

Streiken kostet 300 millioner kroner Vårens streik koster fagforbundene i offentlig sektor rundt 300 millioner kroner. Nå må forbundene bygge opp igjen egenkapitalen.

Blant Fagforbundets medlemmer streiket på det meste 25.000 medlemmer. Ingen av dem skal tape økonomisk på streiken, og forbundet utbetaler fortløpende streikebidrag etter hvert som medlemmer blir trukket i lønn av sine arbeidsgivere. Streikebidraget er 70 prosent av brutto lønnstrekk, og er et beløp som det ikke skal skattes av.

Målet er at alle som streiket får streikebidraget utbetalt den måneden som de blir trukket i

ordinær lønn, vanligvis rett over sommeren.

Øker kontingenten For Fagforbundets del kostet streiken rundt 100 millioner kroner, omtrent det samme som for to år siden.

For å bygge opp igjen egenkapitalen i forbundet og styrke konfliktfondet, har forbundsstyret vedtatt å øke kontingenten for yrkesaktive medlemmer med 0,1 prosent av bruttolønnen fra 1. august og ut 2013.

For et medlem som tjener 300.000 kroner betyr dette en kontingentøkning på 25 kroner i måneden ut neste år.

TAPER IKKE: Medlemmer som streiket i vår, taper ikke penger, heller ikke de som gikk i streiketog i Haugesund.

Totalkostnad Ifølge en rundspørring som ABS Nyheter har gjort, koster streiken forbundene i offentlig sektor totalt rundt 300 millioner kroner.

Foreløpige anslag tyder på at Unio må ut med ca. 120 millioner i streikebidrag, mens YS Stat anslår sine utbetalinger etter streiken til ca. 20 millioner.

Verken YS Kommune eller LO Stat har ennå oversikt over hva de må ut med i streikebidrag, men ut fra antall streikende medlemmer og beregninger fra de andre forbundene, mener ABC Nyheter at utgiftene deres til streikebilag vil ligge på drøyt 60 millioner kroner.

Tekst: PER FLAKSTAD

Greit å svindle, bare det er stort nok Når de internasjonale storbankene driver med finanstriksing, settes hele verdensøkonomien i spill.

Flere banker er mistenkt. En av dem er Barclays bank, i Storbritannia. Banken er avslørt og mistenkt for å ha drevet med to typer rentetriksing: Manipulering av renten som brukes for å sette en pris på lån mellom banker, og for kunstig å ha justert ned renten da finanskrisen slo inn i 2007. Dette er en skandale, som også skapte kunstig lave renter i Norge.

Til tross for at finanskrisen i Europa og USA ryster to kontinenter, må svært få av eierne av finansinstitusjoner betale for sine spekulasjoner og ulovligheter. Med få unntak har statene villig stilt opp for å redde banker og andre finansinstitusjoner. Politikerne går med på tiltak som sikrer finansinstitu-

4 < Fagbladet 8/2012

sjonene og det toppsjiktet som utnytter samfunnets ressurser, men som ødelegger velferdssamfunnene og lar skattebetalerne ta regningen.

Toppsjefen i Barclays måtte trekke seg og gi fra seg årets forventede bonus på ca. 200 millioner Statene har villig stilt opp for å redde banker og andre finansinstitusjoner, uten å stille eierne til ansvar. kroner, men får beholde lønnen på nærmere 170 millioner.

Vi har nettopp vært gjennom et tøft tariffoppgjør. Fagbevegelsen er opptatt av å bidra til lønnsoppgjør som sikrer landets konkurranseevne, har en sosial profil som utjevner forskjeller og sikrer alle et anstendig arbeidsliv. Denne holdningen må omfatte dem som inne-

har de høyeste posisjonene i samfunnet. Når toppsjefene handler på tvers av hensynet til fellesskapet, ikke ivaretar samfunnsrollen sin eller rett og slett bryter lover og regler, må de stilles til ansvar, slik som alle andre. Når dette ikke skjer, er det fordi noen vil at det skal være slik.

Politikere i Storbritannia krever at det skal reises straffesak mot de ansvarlige i Barclays og i andre banker som kan ha drevet med triksing. Merkelig nok påstås det at det er uklart om det fins en slik hjemmel i loven. Moralen er at det er ok å svindle, bare svindelen er stor nok.

Jan Davidsen, forbundsleder

Hvem bestemmer?

Har folkevalgte styring med offentlig sektor? Fagforbundet inviterer til konferanse 13. september i Samfunnssalen i Oslo, og stiller følgende spørsmål: Hvorfor frakter NSB stadig flere folk med buss? Hvorfor havner offentlige bevilgninger til barnehager i skatteparadiser?

Og hvordan blir en kommune MoS lønnsom?

12 års fengsel for drap Mannen som tok livet av en kvinne på et hotell i Molde under en konferanse i regi av Fagforbundet, ble i Romsdal tingrett dømt til 12 års fengsel.

Domfelte mener straffen er for streng, og har anket dommen.

I retten fortalte mannen at han ikke husker noe fra hendelsen, men at han har innsett at det må være han som er gjerningsmannen. Han ba i retten om unnskyldning til alle berørte parter.

I tillegg til fengselsstraffen, ble han dømt til å betale en oppreisning på 200.000 kroner til hvert at den drepte kvinnens to barn. Han ble også dømt til å betale en erstatning på 75.000 kroner til de etterlatte for økonomisk tap, men dommen er altså anket til lagPF mannsretten.

SLÅR ALARM: Olaf Lingjærde i Oslo brannkorpsforening mener bemanningen i hovedstaden er for lav.

– Beredskap på et minimum Oslo brannkorpsforening slår alarm etter år med nedbemanning. De er bekymret for både egne ansatte og innbyggernes trygghet.

I sommer har det kun vært 47 konstabler i beredskap på brannstasjonene i Oslo. Det er 20 færre enn for 25 år siden. Under storbrannen på Tøyen 4. august var

«Kvinner på tvers» i september Rett til arbeid – lønn å leve for – arbeid å leve med. Dette blir temaene under årets «Kvinner på tvers»-konferanse i Oslo 22. og 23. september.

Blant innlederne i det foreløpige programmet finner vi tidligere LO-leder Gerd Liv Valla som skal snakke om retten til arbeid, mens forsker Nina Amble skal innlede om heltid og deltid.

En rekke organisasjoner står bak Kvinner på tvers, blant andre Fagforbundets fylkesorganisasjoner i Oslo og Akershus, sammen PF med mange lokale fagforeninger i begge fylkene.

nær halvparten av mannskapet innkalt fra nabokommuner.

Stadig færre – Dagens bemanning er for lav, ikke minst for vanndykkerberedskap. Det gjør oss sårbare, mener leder av Oslo brannkorpsforening, Olaf Lingjærde. De siste ukene har han slått alarm overfor ledelse og politikere på vegne av brannkonstablene.

Siden 1987 har Oslo by vokst fra 450.000 innbyggere til godt over 600.000. I tillegg har oppgavene for brannberedskapen blitt stadig flere. Samtidig har minimumsbemanningen sunket fra 67 til 47 på hver brigade, ifølge tall fra Oslo brannkorpsforening.

– Det er ikke nok ansatte til å bemanne alle bilene. Kommunens politiske ledelse bør stille seg spørsmålet om de har kjøpt inn for mye utstyr eller om det er for få ansatte, sier Lingjærde.

Brannsjef i Oslo, Jon Myrold-

haug, bekrefter at beredskapen er redusert gjennom åra og på et minimum, men er ikke enig i at den er uforsvarlig. Han tallfester behovet for brannkonstabler i beredskap til rundt 50.

Kaller inn naboene – Vi bruker oftere mannskap fra nabokommunene, men det har mer med holdninger til samarbeid og beredskapstenkning i regionen å gjøre enn med nedbemanning.

I tillegg er systemet med frivillig innsats fra mannskap på fritida en veldig viktig, men sårbar back up, sier brannsjefen.

Lingjærde og brannkorpsforeningen ser derimot ikke bruken av nabokommunene som problemfritt.

– Samarbeid er bra, men det er verdt å spørre seg om nabokommunene brukes hyppigere for at Oslo skal spare penger. Da blir det feil i så fall, sier Lingjærde.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 8/2012 < 5

Siden sist

– Oslo avvikler kommunal sykehjemsdrift

PRIVATISERER: Byrådet i Oslo kommune ønsker å konkurranseutsette flere sykehjem og barnehager.

har byrådet vedtatt å selge kinoen og planlegger å selge ut barnehagene. Hvis ingen klarer å stanse denne ferden, kan vi i løpet av ti til tjue år ha en hovedstad som har avviklet store deler av sin drift, sier Per Egil Johansen.

Han er sterkt kritisk til byrådets påstand om at det vil heve kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene når driften overtas av private.

– Oslo har holdt på med å konkurranseutsette sykehjem i over ti

år, men det er ikke gjennomført en eneste evaluering. Det er vanskelig å skjønne hva byrådet bygger en slik påstand på, sier han.

Sykehjemsetatens fagforening hadde møter med de ansatte på Uranienborg og Manglerud før sommerferien. Johansen forteller at mange av dem er sinte og frustrerte. De risikerer å gå ned i lønn og tape store summer i pensjonsutbetalinger fordi betingelsene i private sykehjem er dårligere enn i kommunale.

Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) sier til NRK at de er opptatt av å behandle de ansatte på en god måte. Hun avviser også at det er mye penger å spare på å la private overta driftsansvaret.

– Det viktigste er kvaliteten for sykehjemsbeboerne. Det er dynamikken mellom kommunale, ideelle og private aktører som gir et godt samspill, sier Kvalbein.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: Scanpix

– Oslo kommune er i ferd med å avvikle store deler av sin kommunale drift, sier nestleder i Sykehjemsetatens fagforening, Per Egil Johansen. Fagforeningen advarer sterkt mot utviklingen i Oslo, der totalt ni sykehjem skal ut på anbud i år og neste år.

I august ble det vedtatt å konkurranseutsette sykehjemmene på Manglerud og Uranienborg.

I tillegg er det gjort vedtak om å legge Ammerudlunden ut på anbud. Ytterligere to sykehjem skal ut på anbud i løpet av året, og i 2013 skal fire nye sykehjem konkurranseutsettes.

– Innen 2014 kan vi ha flere kommersielle enn kommunalt drevne sykehjem i Oslo. I tillegg

Illustrasjonsfoto: colourbox

Byrådet i Oslo planlegger å konkurranseutsette ni sykehjem innen 2014. I høst blir Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet lagt ut på anbud.

Sommerpatruljen fant litt offentlig rusk LOs sommerpatrulje besøkte i år flere kommunale arbeidsplasser enn tidligere. Ungdommene har det bra, men noen mangler ryddige kontrakter.

– De hyppigste manglene på offentlige arbeidsplasser er manglende eller mangelfulle kontrakter, forteller ungdomsrådgiver i LO, Olav Andresen.

De kommunale arbeidsplassene som ble kontrollert, er parker, idrettsanlegg, kirkegårder, barnehager og helseinstitusjoner.

Når det gjelder grunnleggende ansettelsesrutiner, kommer de kommunale arbeidsplassene 6 < Fagbladet 8/2012

omtrent likt ut som de private, med mangler i rundt 40 prosent av det som ble påpekt.

– Kommunene er verken bedre eller verre enn private bedrifter, men vi ønsker jo at det offentlige skal være gode arbeidsgivereksempler. Det virker som om det har gått litt fort i svingene av og til, at fast ansatte har gått ut i ferie før det er skrevet kontrakt og gjort ting ordentlig i forhold til vikaren. Men manglene blir rettet opp når vi påpeker hva som er galt, sier Andresen.

Han forteller også at det er generelt stor interesse for arbeidsmiljø blant ungdommen. Et resul-

STORT SETT BRA: Sommervikarer i kommunene har det stort sett bra, men to av ti mangler kontrakt eller har ufullstendige kontrakter det må ryddes opp i.

tat av sommerpatruljens besøk i 6300 bedrifter og virksomheter, er 533 nye LO-medlemmer. I tillegg

forventer Olav Andresen at mange melder seg inn i etterkant.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Barnas beste må telle mest Tidligere i år fikk tromsøfamilien Gazul-Bahadori det endelige avslaget på sin asylsøknad. De saksøkte staten – ved Utlendingsnemnda (UNE) – for brudd på FNs barnekonvensjon, og rettssaken ble gjennomført 2. og 3. august.

Som Fagbladet tidligere har skrevet, risikerer den lille familien på tre å bli splittet dersom avslaget på asylsøknaden blir stående. Faren Abdul Jabar Bahadori må reise tilbake til Afghanistan, mens hans kone Maria og deres ti år gamle datter Yalda, sendes til Moldova.

Fortalte bare sannheten – Jeg klarer meg ikke et minutt uten faren min, og han klarer seg ikke et minutt uten meg, fortalte Yalda da hun ble intervjuet av dommeren på rettsakens første dag. Hun fikk snakke med dommeren alene på et eget rom, og samtalen ble overført på skjerm til rettssalen.

Ønsker flere med i «Sammen for en bedre kommune» I fjor fikk 56 kommuner bli med i programmet «Sammen for en bedre kommune».

Nå skal rundt 50 nye tas opp.

Programmet bygger på et samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og ansatte, og støtter lokalt utviklingsarbeid som skal gi bedre tjenester og lavere sykefravær. Søknadsfrist er PF 30. september.

Foto: Martine Grymyr

Ti år gamle Yaldas vitneforklaring i saken mot UNE ble en sterk opplevelse for tilhørerne i Oslo tingrett.

< ÅPENHET OM ØKONOMISKE INTERESSER I dag er det bare stortingspolitikere som har plikt til å registrere verv og økonomiske interesser. Korrupsjonsvokterne i Transparency International Norge mener det må være full åpenhet om slike forhold også for statsråder og kommunepolitikere.

< TUSENÅRSMÅLENE FORAN SKJEMA

OPTIMIST: – Jeg både håper og tror at Yalda og familien hennes får fortsette å bo i Tromsø, sier Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms og en av familiens mange støttespillere.

– Da var det mange i salen som fikk en tåre i øyekroken, sier fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Ås.

Er positive Saken er den første i sitt slag etter stortingsmeldingen Barn på flukt ble lagt fram 8. juni. Ås er spent på om meldingen setter Yaldas sak i et nytt lys.

– Det ligger noen forsterkende føringer her. Går det an å få satt

barns beste i fokus? Det er det vi skal måle nå, sier Ås.

Selv er hun optimist angående sakens utfall.

– Jeg har en følelse av at dette går vår vei. Både på grunn av det jeg vet om familiens helsetilstand, og ikke minst fordi Yalda er så forankret i Tromsø.

Dommen var ikke klar da Fagbladet gikk i trykken.

Les utfallet på fagbladet.no Tekst: MARTINE GRYMYR

Folkehjelpa i sterk vekst Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp, har i dag 12.755 medlemmer. Det er en økning på rundt 20 prosent fra i fjor, og er ny rekord.

I resultatrapporten beskriver generalsekretær Liv Tørres 2011 som et år med store kontraster.

Langt flere mennesker i Norge vet nå hva Norsk Folkehjelp gjør og står for.

Terrorhandlingene 22. juli medførte stor oppmerksomhet rundt redningstjeneste, beredskap

og de frivilliges rolle innen samfunnssikkerhet.

Fokus på folkehjelpas internasjonale innsats, blant annet i forhold til minerydding, ble det også under TV-aksjonen 23. oktober i fjor. Den norske organisasjonen arbeider i 17 land med minerydding, rydding av klasebomber og med metodeutvikling og politikk for dette området. Et konkret resultat av dette arbeidet er at Jordan blir det første minefrie landet i Midt-Østen i år.

FN presenterte i sommer årets statusrapport om tusenårsmålene. Den slår fast at verdenssamfunnet ligger foran skjemaet i arbeidet med å bekjempe fattigdom, bedre forholdene for folk som bor i slumområder og å gi flere mennesker tilgang til rent drikkevann.

< FLERE DØDSULYKKER I årets seks første måneder har 28 personer omkommet mens de var på jobb. Dette er 11 flere enn på samme tid i fjor, ifølge Arbeidstilsynet.

< UNGE MER UTSATT FOR ARBEIDSULYKKER Arbeidstakere mellom 18 og 24 år er mye mer utsatt for arbeidsulykker enn arbeidstakere i alle andre aldersgrupper, ifølge tall fra EU. De har ofte mangelfulle kontrakter og liten erfaring.

Dessuten jobber nesten halvparten av unge mellom 16 og 24 år utenom ordinær dagtid.

< POSTJOURNALER PÅ NETTET Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet planlegger lansering av den nye offentlige elektroniske postjournalen for statlige virksomheter i februar.

Tekst: Nina Hanssen, LO media

Fagbladet 8/2012 < 7

ET TODELT ARBEIDSMARKED n n Ordnede arbeidsforhold, overtidsbetalt, feriepenger, tarifflønn og normale arbeidsdager er ikke forbeholdt alle. I enkelte virksomheter gjelder et annet sett med lover og regler. n n Useriøse arbeidsgivere som raner ansatte for lønn og godtgjørelser, risikerer sjelden noe. Det er

hovedsakelig lovbrudd med fare for liv og helse som blir anmeldt. n n I fjor holdt Arbeidstilsynet 14.208 tilsyn, 1517 endte med tvangsmulkter, 475 virksomheter ble stanset og 67 anmeldt. 28 personer ble siktet for brudd på arbeidsmiljøloven.

Fagbladet fulgte to polske arbeidere som fikk nok. De stevnet sine tidligere arbeidsgivere for retten.

8 < Fagbladet 8/2012

Tema: Todelt arbeidsmarked

En dag fikk Alicja nok Alicja Wisniewska kunne ikke være «snill polakk» lenger.

Kroppen sa stopp etter to år som underbetalt renholder med maratondager i villaer og på kontorer.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

W

isniewska var et lett offer. Hun snakker ikke norsk, kan ikke engelsk og kjenner ikke arbeidslivets regler i Norge. Hun var helt avhengig av lønna på 12.000 kroner i måneden for å betale institusjonen der hennes funksjonshemmede datter bor i Polen.

Hun fant seg i betingelsene – til hun ble sengeliggende.

Lange dager Fagbladet har fått se timelister og lønnsslipper fra desember 2010 til august 2011. På det meste jobbet Wisniewska 246 timer i måneden. Noen måneder fikk hun litt overtidsbetaling, andre måneder bare grunnlønna.

Hun jobbet i julehøytidene, på nyttårsaften og i helger.

– Jeg trengte pengene, og godtok det, forklarer hun.

En typisk sak Wisniewskas sak er en av et titalls saker som advokat Sebastian Garstecki ved advokatkontoret Andersen & Bache-Wiig har ført for østeuropeere i år.

– Dette er en typisk sak: En østeuropeer som ikke kan språket, og dermed heller ikke kan sette seg inn i reglene.

Enkelte arbeidsgivere ansetter kun dem som verken har norsk- eller engelskkunnskaper, forteller Garstecki.

To dager etter at Fagbladet møtte Wisniewska, inngikk hun et konfidensielt rettslig forlik med sin tidligere arbeidsgiver. Hun har ikke uttalt seg til Fagbladet etter at forliket ble inngått.

Fagbladet har også vært i kontakt med arbeidsgivers advokat. Arbeidsgiver ønsker ikke å uttale seg av hensyn til det inngåtte forliket.

Lønnsom kriminalitet – Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å rane lønn, overtid eller feriepenger fra ansatte. De færreste krever det de har rett på, enten fordi de ikke kan språket, ikke kjenner reglene, eller fordi de ikke har penger eller kapasitet til å stevne arbeidsgiveren for retten. Går sakene til retten, risikerer arbeidsgiverne likevel ikke å tape mer enn det som den ansatte uansett har rett på, sier Garstecki.

Garstecki er opprinnelig polsk, og har de to siste årene blitt en ettertraktet advokat for østeuropeere med problemer i det norske arbeidsmarkedet. Han etterlyser sterkere sanksjoner overfor arbeidskriminelle arbeidsgivere i Norge.

Grovt utnyttet «Siden du har brukt dagen til legebesøk, har vi tre hus du kan vaske nå i kveld.» Det skal ifølge Wisniewska ha vært responsen fra arbeidsgiver på sykmeldingen hennes.

– Da jeg ble syk, gikk jeg til advokat. Jeg skjønte at dette ikke kunne fortsette. Etter 15 minutter hos Garstecki begynte det å gå opp for meg hvor grovt jeg hadde blitt utnyttet, sier Wisniewska.

Det ble sendt krav og tatt ut stevning, men i miljøet rundt Wisniewska begynte det å skje ting. De påfølgende månedene skulle bli tøffe.

Møtt av trusler – Da jeg leverte sykmelding, ble jeg skjelt ut. Så begynte terroriseringen. Min far i Polen fikk telefoner. De forsøkte å bruke min bror for å få meg til å trekke saken, forteller hun.

Fagbladet 8/2012 < 9

>

Tema: Todelt arbeidsmarked

Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere betraktes i økende grad som en vare, og ikke som mennesker. Advokat GEIR HØIN

Nekter til det siste Fagbladet har fått innsyn i et titalls saker advokat Garstecki har ført det siste året. Flere av dem dreier seg om utstrakt utnytting av arbeidstakere.

– Selv i saker med helt åpenbare krav fra arbeidstaker, som utestående lønn, feriepenger eller overtid, nekter arbeidsgiver simpelthen å betale. Jeg kan godt forstå at de gjør det, for de løper jo ingen risiko, sier Garstecki.

Todelt arbeidsmarked Hvert år gjennomfører Arbeidstilsynet rundt 14.000 tilsyn. De rettes mot bransjer med utsatte grupper, med mange arbeidsinnvandrere, ungdom, vikarer og innleid arbeidskraft.

– Vi ser en todeling av arbeidsmarkedet i stadig flere bransjer, sier regiondirektør i Arbeidstilsynet Oslo, Ørnulf Halmrast, som også er ansvarlig for Arbeidstilsynets nasjonale innsats mot sosial dumping.

– Vi opplever at ansatte mangler arbeidskontrakter, får lønn langt under tariff, får ikke overtidsbetalt, jobber med ulovlige arbeidstidsordninger

eller utsettes for risiko som kan få konsekvenser for liv og helse, sier Halmrast.

– Ingen sanksjoner – Sanksjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir kun brukt ved svært alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet, sier Geir Høin, høyesterettsadvokat og ekspert på norsk og internasjonal arbeidsrett.

Han bekrefter Garsteckis erfaring med at arbeidsgivere løper minimal risiko – om noen – hvis de bryter bestemmelser om overtidsbetaling og arbeidstid, eller hvis de bryter ferieloven.

– Dette skyldes dels at reglene er svake, dels at de som skal håndheve reglene bare har ressurser til å anmelde det mest alvorlige.

Foto: Ola Tømmerås

Hennes far skal ha fått beskjeden: «Du vet aldri hva som kan skje.» Deretter ble alle vinduene i leiligheten hennes i Polen knust.

Reaksjonene fra kolleger og landsmenn var delt: – Noen syntes det var dumt å lage bråk, noen forsøkte å overtale meg til å glemme saken, mens andre var glad for at jeg tok opp kampen, forteller hun.

– Vær glad for det du får og hold kjeft-holdningen er svært vanlig blant arbeidere fra Øst-Europa. Det er mindre risikabelt å godta tapet og finne en annen jobb, sier Wisniewska.

Arbeidskraft som vare Etter å ha observert det europeiske arbeidsmarkedet gjennom flere år som advokat ETTERLYSER SANKi Brüssel, er Høin bekymret SJONER: Advokat for utviklingen.

Sebastian Garstecki mener at arbeids– I forhold til andre land i givere som bryter Europa sitter vi fortsatt på en loven slipper for lett grønn gren i Norge, men lovunna. verket som beskytter arbeidstakere er under angrep på bred front også her, sier han.

– Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere betraktes i økende grad som en vare, og ikke som mennesker. Og varer er ikke underlagt det samme behovet for beskyttelse.

NYTT ARBEIDSMARKED • NORGE er det nordiske landet som har hatt størst arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen i 2004.

• I 2009 BLE DET innvilget 33.613 arbeidstillatelser bare fra de baltiske stater, Polen og Bulgaria.

• OVER HALVPARTEN av veksten i antall sysselsatte fra 2004 til 2010 var representert gjennom arbeidstakere fra Øst-Europa.

• ARBEIDSINNVANDRINGEN har vært både nødvendig og positiv for Norge, ifølge konklusjonene i Fafos Europautredning 2012.

10 < Fagbladet 8/2012

• I 2010 UTGJORDE arbeidsinnvandrere samlet ca 200.000 arbeidstakere.

• ARBEIDSTILSYNET registrerer et todelt arbeidsmarked der arbeidsinnvandrere ofte har lavere lønn og dårligere betingelser.

KILDER: UDI, FAFO, Arbeidstilsynet og SSB

Tema: Todelt arbeidsmarked

Stevnet arbeidsgiver – fikk politiet på nakken På vei gjennom Sverige etter pinseferie i Polen, fikk Radoslaw Gutowski hjerteinfarkt. Det ble starten på en dramatisk arbeidskonflikt.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MAREK LUBACZ

– Jeg kan tjene godt i Norge, men det er ikke verdt risikoen. Det er bedre å klare seg med polsk lønn, konkluderer mekanikeren Gutowski etter et halvår i Norge. Nå er han i gang med sitt eget verksted i Polen. Norge begynte bra, men endte med et mareritt.

Dette er historien om en polsk mekaniker som møtte sin tidligere arbeidsgiver til rettsmekling. Han mente seg usaklig oppsagt under sykdom. Den tidligere arbeidsgiveren hevdet at han hadde sagt opp selv.

Rettsmeklingen 7. juni i år skulle utvikle seg i en retning verken han eller advokaten hans hadde forestilt seg.

GA OPP NORGE: – Jeg kan tjene godt i Norge, men det er ikke verdt risikoen, sier Gutowski.

Kunne ikke tro det Det er pause i rettsmeklingen ved Heggen og Frøland tingrett i Mysen.

Gutowski og hans advokat Sebastian Garstecki venter på motpartens respons til kravet deres. Begge parter har sagt ja til mekling for å komme fram til en minnelig løsning. Motparten er et stort, lokalt firma i Indre Østfold.

Uka før ble det gjort forsøk på å skremme Gutowski vekk fra rettsfor-

handlingene. Han fikk vite at han kunne bli arrestert dersom han møtte.

Han tok det som tomme trusler, en bløff.

– Jeg har aldri hatt noe uoppgjort med politiet, sier han.

Rop og ordrer Idet Gutowski og hans advokat Sebastian Garstecki forlater rettssalen for å kjøpe lunsj, går tre lokale politimenn fra Indre Østfold til aksjon.

– Jeg ble overrumplet. Det var kaotisk, med rop og hissige ordrer, sier Gutowski.

Politiet ville legge ham i jern og arrestere ham, og dermed stanse rettsmeklingen.

Advokaten hans reagerte.

– Det ble møtt med bryske spørsmål om hvem jeg er, sier Garstecki. Han er i ettertid overbevist om at politiet agerte på bakgrunn av konstruerte påstander i kjølvannet av arbeidskonflikten.

Dommeren kastet imidlertid politiet på dør, og ga dem ordre om å vente til den sivile saken var over.

Fagbladet 8/2012 < 11

>

Tema: Todelt arbeidsmarked

FIKK BRÅK: Radoslaw Gutowski reiste fra Polen til Norge for rettsmekling med tidligere arbeidsgiver. Da ble det bråk med lokalt politi i Indre Østfold.

Siktet etter avhør Noen timer senere er det inngått forlik i arbeidskonflikten. Gutowski blir tatt med til avhør på Indre Østfold politistasjon i Askim.

– De spør blant annet om jeg har kjennskap til diverse personer, forteller han.

Både han og advokaten tror han forhøres som vitne, helt til avhørsdokumentet skal undertegnes. Der står det at han er siktet.

– Jeg underskrev likevel for å

Advokat Garstecki var også til stede under avhøret. Heller ikke han visste at klienten var siktet før avhøret var over. Det gjorde ham kraftig opprørt.

Hemmelig siktelse Fagbladet kontakter politiet gjentatte ganger de påfølgende dagene.

Politiadvokat Hilde Bøch Høyer ved Follo politidistrikt viser først til etterforskningstaktiske hensyn, både i forhold til at politiet forsøkte å avbryte en sivilrettslig mekling og den hemmelige siktelsen.

Fem dager etter avhøret, svarer hun: Advokat SEBASTIAN GARSTECKI – Han er siktet for mulig medvirkning til dokumentforfalskning i forbindelse med slippe fri og rekke ferga tilbake til brudd på tolloven.

Polen, sier Gutowski.

Politiadvokaten avviser at dette Fagbladet kontakter Hanna Østby, ikke ble opplyst i avhøret, men var som var tolk under avhøret, og hun ikke selv til stede. kan bekrefte: – Jeg hørte aldri noen – Jeg har ingen anelse om hva som si noe om siktelse under avhøret.

Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å rane lønn, overtid eller feriepenger fra ansatte.

12 < Fagbladet 8/2012

kan ligge til grunn for siktelsen, sier Gutowski, når Fagbladet ringer ham i Polen.

– Meget spesielt For advokaten er det ikke første gang at en saksøker forsøkes skremt vekk fra rettsforhandlinger i en arbeidskonflikt.

– Østeuropeere i arbeidskonflikt får ofte høre at de vil få problemer med politiet – at de vil bli anmeldt for et eller annet dersom de går til retten. Det er likevel første gang jeg har opplevd at politiet faktisk aksjonerer, sier Garstecki.

– Det er etter min mening meget oppsiktsvekkende at det ikke opplyses om siktelse før avhøret, og at vi heller ikke får innsyn i denne etterpå, sier Garstecki. To uker etter avhøret venter han fortsatt på svar fra politiet.

Garstecki er svært interessert i å få vite hva som lå bak politiets aksjon.

– De eneste som visste at Gutowski var i Norge denne dagen, var ham selv, motparten, motpartens advokat og retten, påpeker han.

Flere søker hjelp Når det gratis rettshjelpstiltaket Juss-Buss åpner dørene, står det nesten alltid en østeuropeer utenfor og venter med arbeidsrettslige spørsmål.

I fjor søkte østeuropeere Juss-Buss om hjelp i 393 saker mot 257 året før. En firedel av sakene med østeuropeere dreide seg om arbeidsrettslige spørsmål.

Tren mens du gĂĽr!

BASIC sort Veil. 999,-

FITNESSKO

Kun

599,-

BASIC hvit OUTDOOR brun støvel

Veil.: 599,Kun

Veil. 1 499,-

399,-

799,-

Kun

sett av 3 Veil. 999,-

Kun

599,-

1 sett = hud + svart + hvit Str: M, L, XL, XXL

Veil.: 399,Kun

299,sett av 3

OUTDOOR brun sko Veil. 1 299,-

Kun

BALLERINA sort

699,1 sett = hud + svart + hvit Str: M, L, XL, XXL

Komfort-BH, en drøm ĂĽ gĂĽ og trene med! s )NGEN IRRITERENDE OG FORSTYRRENDE HEMPER s -YKT m EKSIBELT MATERIALE SÂ&#x2019;MLÂ&#x2019;S s %KSTRA BRED SKULDERSTROPP

BALLERINA beige

WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lĂĽr, rumpe.

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

s &YSIOLOGISK BUEFORMEDE SĂ?LE s +AN FOREBYGGE CELLULITT s 2EDUSERER BELASTNING PĂ? LEDD OG RYGG s &UNGERER SOM TRENINGS ARBEIDS HVERDAGSSKO s 'IR GOD HOLDNING s &ARGER SORT HVIT HVIT RÂ&#x2019;D HVIT BLĂ? s 3LITESTERK GUMMISĂ?LE MED SKLISIKKERT VEIGREP s 0ASSER BĂ?DE KVINNER OG MENN s ,EVERES I STR Sjekk vĂĽre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

TROMSØ VEDTOK EKSTREMPRIVATISERING

– VI SKAL

KJEMPE for hver arbeidsplass Frp og Høyre har gått sammen om å gjøre Tromsø kommune til tidenes eksperiment for konkurranseutsetting. Det har satt fart i hele fagbevegelsen.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

M

ed 25 mot 17 stemmer vedtok det Frp- og Høyre-dominerte kommunestyret å gi byrådet makt til å sette enhver offentlig tjeneste ut på anbud – uten ytterligere politisk behandling. Vedtaket 19. juni vakte oppsikt over hele landet.

Bred allianse Dagen før var en uvanlig bred allianse samlet til debattmøte i Tromsø for å støtte kampen mot vedtaket: Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet i tillegg til Tromsø Arbeiderparti, Rødt, SV og Senterpartiet.

– En pervertert form for parlamentarisme, var karakteristikken stortingspolitiker Truls Wickholm (Ap) ga Tromsøs nye styringsform, som gir byrådet utstrakt makt, og gjør det mulig å gjennomføre utsetting av tjenester uten å involvere kommunestyret.

Karin Andersen (SV) kalte vedtaket for et ran av skattepenger.

– Folk betaler skatt for å skape velferd, ikke for å skape profitt for private aktører, sa hun.

Mister pensjonen 19. juni samlet rundt 300 medlemmer fra samtlige foreninger seg til politisk streik og protestmarkering på torget foran rådhuset.

De karakteriserte vedtaket som et regelrett

14 < Fagbladet 8/2012

ran, et ran av folks skattepenger og ansattes pensjon og lønninger.

– Konkurranseutsettingen vil i praksis føre til at vi hele tiden skal bli vurdert på nytt for å beholde ansettelsen i egen jobb, påpekte ansatte i Tromsø kommune som Fagbladet møtte under markeringen.

Mona Aasland jobber både i SFO og på skolen i Tromsø. Hun minner om at den massive konkurranseutsettingen som nå settes i gang får store konsekvenser for hele samfunnet.

– Det er ikke bare surt for oss ansatte, som blant annet mister pensjonen. De lar jo private aktører forsyne seg fritt av kommunekassa til egen profitt, påpeker hun.

Vaktmester Ronny Kristiansen har bare ett ord for det hele: – Galskap.

– Det må være bedre å la millionene komme kommunen selv til gode, sier han.

Ansatte vil ikke betale prisen Utregninger Fagforbundet har gjort, viser at ansatte taper mellom 60.000 og 100.000 kroner i året hvis arbeidsplassene deres blir privatisert. I tillegg må de ved hver kontraktsfornyelse konkurrere om å være rimeligst til å utføre jobben.

– Vi aksepterer ikke at forretningsfolk skal tjene seg søkkrike på offentlige tjenester mens ansatte må betale prisen, sa Bjørn

Willumsen, leder av Fagforbundet Tromsø, i sin appell til de frammøtte foran rådhuset.

LO-sekretær Kristian Tangen lovet full støtte fra LO. – Dere har veldig mye å forsvare i Tromsø.

900.000 LO-medlemmer står side om side med dere, sa han til Tromsøs ansatte foran rådhuset.

Gjør det velgerne har sagt ja til I dagene etter Tromsø-vedtaket lovpriste flere Frp-politikere utviklingen i byen. Frps Gjermund Hagesæter sa blant annet til Klassekampen: – Det som skjer i Tromsø er absolutt et forbilde for en regjering med Fremskrittspartiet og Høyre.

Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde følgende å si til dette: – Dette rimer dårlig med Høyres sosialdemokratiske retorikk på nasjonalt plan.

Når de reelt sitter med makten, er det dette man får: Privatisering av alle tjenester og nedbygging av demokratiet, ved at de skaffer

BRED ALLIANSE: Medlemmer fra Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet, i tillegg til Tromsø Arbeiderparti, Rødt, SV og Senterpartiet, stilte opp på torget i Tromsø.

seg fullmakter som gjør at kommunestyret ikke må involveres.

Varaordfører i Tromsø, Anni Skogman (Frp), uttalte til avisa Nordlys: – Det vi gjør i dag er å oppfylle valgløftet vårt. Vi gjør det velgerne har sagt ja til.

– Ikke uten kamp Bjørn Willumsen anser ikke at kampen er over med det ytterliggående vedtaket.

– Vi skal kjempe for hver eneste arbeidsplass, for hver eneste virksomhet de vil konkurranseutsette, lover han.

BEKYMRET: Vaktmestrene Ronny Kristiansen og Bengt Skum, og Gøril Friis og Mona Aasland fra SFO, var blant de rundt 300 som møtte opp foran rådhuset. De påpekte at dette vedtaket er alvorlig for hele samfunnet, ikke bare de ansatte.

Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms, minner forbundet sentralt om at de trenger støtte også i framtida, etter at vedtaket nå er gjort.

– Nå trenger vi virkelig å ha forbundet i ryggen, påpeker hun.

IKKE GRATIS: Selv om det ytterliggående vedtaket er gjort, får ikke Frp/Høyre-byråden gjennomføre ekstremprivatiseringen uten motstand.

– Vi skal kjempe for hver arbeidsplass, lover leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen.

Fagbladet 8/2012 < 15

Stig W. Johansen (56) ble lungesyk etter å ha jobbet en årrekke i fuktskadde lokaler. Det samme ble fire andre som jobbet der. Ingen av dem tenkte på helserisikoen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK

F

ør jobbet Johansen som idrettsoffiser.

Senere ble han daglig leder på ungdomsklubben Apollo i Narvik. Han røykte aldri, men trente, stelte hus og hage, og tok seg av barn og familie. Han var en kapasitet, sier de som kjenner ham.

I dag er Johansen lungesyk og blir andpusten og sliten for den minste ting, for eksempel av å prate. Han er avhengig av fire sterke astmamedisiner for å fungere i hverdagen. Blir det ekstra ille, slik det av og til gjør når det er fuktig ute, må han ta en kortisonkur.

– Det verste er at jeg aldri får helsa tilbake. Og det føles ille ikke å bli trodd. Jeg er bitter på arbeidsgiveren, Narvik kommune, som ikke tok signalene på alvor, men fortsatte å la det skure og gå.

Farlige mikropartikler På ungdomsklubben, i kjelleren til Idrettens hus, lekket taket som en sil. Første post på arbeidsdagens program var å skifte ut velfylte bøtter og kar. Ingen av de ansatte tenkte over at fuktige lokaler kunne utvikle sopp, som utsondret helsefarlige soppsporer. Eller at fuktigheten ville slå ut som mugg i gulv og tak, som kunne spre farlige mikropartikler i luften og ende i lungene.

Det skjønte heller ikke kommunelegen, verneombudet eller kommunen, før i 2008. I mai det året viser et møtereferat at kommuneledelsen kjente til at ansatte ved Idrettens hus var blitt syke. Lederen av byggforvaltningen påpekte overfor assisterende rådmann at fuktskadene, som kommunen hadde kjent til i årevis, nå måtte rettes opp UFORSTÅELIG: Det er helt uakseptabelt at Nav og forsikringsumiddelbart. Da var Johansen selskapet ikke godtar Stig Johansens yrkesskade, mener Knut allerede blitt akutt syk noen Nilsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Narvik.

16 < Fagbladet 8/2012

måneder før og lagt inn på sykehuset i Narvik med kun 70 prosent oksygenopptak i blodet.

Diagnosen var astma og en obstruktiv lungesykdom (kols), som gjør at han får alvorlige pusteproblemer.

Håpløs kamp mot systemet Først på høsten i 2009, da Johansen og to andre ansatte i et brev til bedriftshelsetjenesten forlangte at kommuneledelsen gjorde noe, begynte ting å skje. Og da først etter at lokalavisa Fremover fanget opp saken og slo den opp på førstesida.

– Jeg hanglet i sju–åtte år, og verst var det på jobben. Hjemme reagerte kona på pipingen i brystet. Og jeg klarte etter hvert ikke å sove i senga, men måtte sitte og sove for å hindre press på lungene.

De siste fire årene har Stig W. Johansen kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot systemet. Nav Klagenemnd har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Forsikringsselskapet til Narvik kommune, Protector, syns ikke det holder at to uavhengige eksperter har vært inne i bildet, men ønsker en til.

Delvis hevder forsikringsselskapene at lokalene ikke var helsefarlige, delvis sier de at han ikke tilbrakte nok tid der, og delvis mener de det er vanskelig å påvise noen sammenheng mellom fuktskadde lokaler og yrkesskader.

Protectors rådgivende lege antyder til og med at Johansen hadde astma fra før, noe Johansen stiller seg helt uforstående til.

LUNGESYK: Det føles bittert å måtte slåss mot systemet når jeg har slitt hele livet og ufrivillig blitt syk, sier Stig Johansen.

Lungeeksperter støtter Johansen To lungeeksperter ved ulike sykehus, en av dem internasjonalt anerkjent, konkluderer med at Johansen er lungeskadd som en følge av forholdene på jobben. Det samme gjør fastlegen.

Og Fagforbundet i Narvik. Samt kollegene.

Bare ikke Nav og forsikringsselskapet, som eventuelt må ta regningen for yrkesskadeerstatningen.

Den anerkjente lungeeksperten Nada Zafran Groh konkluderer i sin legeerklæring med at Johansens astma er yrkesrelatert. Dette begrunner hun med a) publiserte forskningsresultater om opphold i rom med fuktskader, b) luftveisplagene over mange år etter å ha jobbet flere år i kjellerlokaler med fuktskader, og c) at plagene økte mens Johansen var på jobb, mens de bedret seg når han var vekk.

Lungespesialisten Randi Kristine Falsnes Olsen bemerker at hun ikke kan se noen andre mer sannsynlige årsaker til Johansens astma enn at de oppsto på jobben.

Fagbladet 8/2012 < 17

<

Bitter kamp – Jeg har jobbet i over 35 år, og syns jeg har bidratt til fellesskapet vårt. Derfor er det bittert å måtte slåss mot systemet etter at jeg ufrivillig er kommet i dagens situasjon, sier han.

Johansen jobber fremdeles 50 prosent, men da er kreftene tappet, og han har ikke noe overskudd til kona og barna. Sjansen er stor for at han kunne uførepensjonert seg helt, men da ville han fått utbetalt bare to tredeler av lønna, så det har han ikke råd til.

– Hadde jeg vært frisk, ville jeg stått i en full jobb. Kona og jeg ville reist mer, og jeg ville hatt mer overskudd til hus og hytte. Nå er mulighetene for en videre karriere lagt i grus. Jeg skulle også ønske jeg orket å hjelpe barna mer.

Det siste som har skjedd i saken, er at Arbeidstilsynet har åpnet en tilsynssak mot Narvik kommune. Rådmannen krever en avklaring fra kommunens forsikringsselskap. Johansen, på sin side, gir seg ikke og akter å kjøre saken i trygderetten.

«Nå er mulighetenen for en videre karriere lagt i grus.»

STIG W. JOHANSEN

– Vi har gjort jobben vår Fredrik Messel, direktør i Protector, henviser til at advokaten deres er på ferie. Men svarer på generelt grunnlag: – Yrkesskader tar dessverre ofte tid å få behandlet. En av grunnene er presset på spesialistene, og følgelig at det kan ta svært lang tid før de har anledning til å foreta undersøkelse og deretter å skrive en erklæring, sier han.

Kulturleder Randi Melgaard i Narvik kommune mener arbeidsgiveren har gjort det den skulle.

– Vi har hatt en tett dialog med Johansen. Og sånn som saken står nå, ser vi ikke at det er arbeidsstedet som er årsaken til hans sykdom. Men da vi fikk beskjed fra legen om at Johansen ikke kunne være på arbeidsstedet, tilpasset vi oss og ga ham nye arbeidsoppgaver på et nytt sted.

Farlig arbeidsplass Etter forespørsel fra kommunelegen i Narvik, saumfarte arbeidsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Tromsø inneklimaet ved Idrettens hus i 2009.

Fire eksperter rapporterte om betydelige fuktskader, om dryppsteinsformasjoner som følge av kalkutslag og om misfarging på grunn av muggsoppvekst. I praksis anbefalte de å stenge ungdomsklubben, siden kjelleretasjen, hvor ungdomsklubben lå, var utilrådelig å bruke.

Fire andre som jobbet på Apollo har også fått lungeproblemer:

18 < Fagbladet 8/2012

• Per-Inge Johansen, som er avhengig av kunstig oksygen 24 timer i døgnet for å kunne leve. Per-Inge innåndet luften i ungdomsklubben i 16 år, ved siden av å røyke.

Han fikk kols mens han jobbet der, og i dag har han bare 16 prosent lungekapasitet. Han skulle gjerne gjort mer ut av saken sin, men har verken råd eller energi til det.

• May Britt Berg, som må ta medisiner mot astma hver dag. For å unngå anfall, må hun holde seg unna rom med røyk eller matos, og han kan heller ikke være i nærheten av et bål.

• Asle Johansen, som fikk en ekkel og

vond hoste hver gang han var på jobb, spesielt i de siste årene han jobbet der.

• Lars Strømberg, som endte med astma på slutten av det drøyt fire år lange arbeidsforholdet. Vaktmesteren var aldri verken alvorlig syk eller sykmeldt før han begynte å jobbe på Apollo i 2004. På slutten ble hosten stadig voldsommere. Han gikk sykmeldt i sju–åtte måneder, og ble etter hvert utredet ved sykehusene i Tromsø og Harstad, som konstaterte astma. I dag er Strømberg avhengig av to daglige astmamedisiner og inhalator.

Åpner tilsynssak Fylkeslegen i Buskerud har åpnet tilsynssak mot Parat Omsorg. Institusjonen har vært uten ledelse, og 30 medarbeidere har sluttet eller er uønsket på vaktlista.

Tekst: TITTI BRUN

P

arat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerud er en privateid døgninstitusjon for pasienter som det offentlige betaler for. Flere av dem er alvorlig syke, noen med psykiske lidelser, ofte kombinert med rusproblemer.

Pasientene er på anbud, og kommuner betaler millionbeløp for institusjonsplassene.

For tida bor det seks pasienter på institusjonen.

Før sommeren skrev Fagbladet om saken, og blant annet på bakgrunn av disse artiklene har fylkeslegen i Buskerud gjennomført tilsyn på institusjonen, men rapporten er ikke klar når Fagbladet går i trykken.

Eiendomsspekulant I Brønnøysundregisteret står Øyvind Hornnæss oppført som eier og daglige leder av Parat Omsorg AS. Han har flere konkurskarantener bak seg. Han knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med for noen år siden. For tida er han innkalt i to saker i forliksrådet i forbindelse med manglende utbetaling av lønn og feriepenger. I tillegg har han en knusende dom i forhold til forretningsdrift. Hornnæss har anket dommen.

Selger bit for bit Hornnæss kjøpte institusjonsbygningene til Parat Omsorg i 2009. Etter hvert overtok han også driften, bemanningen og pasientene. På finn.no ligger eiendommen ute for salg for 20 millioner, med opplysninger om at det er ut-

leieinntekter for 2,4 millioner kroner i året.

Deler av eiendommen er allerede skilt ut og solgt. Hornnæss solgte «direktørboligen» på eiendommen for 3,6 millioner i mai. Der skulle det etter kontrakten bo pasienter som trenger ekstra skjerming. Pasientene ble flyttet uten at betalende kommune ble orientert.

I tillegg ble 14 hybelboliger skilt ut og solgt i desember 2011. Etter det Fagbladet forstår, krevde også det at pasienter ble flyttet.

Urovekkende Fagbladet har kontaktet flere av kommunene og bydelene som har ansvaret for pasientene på den private døgninstitusjonen.

Modum kommune var ikke klar over utviklingen da Fagbladet ringte. Etter å ha sjekket saken bekrefter virksomhetsleder

Audun Eriksen at situasjonen er urovekkende.

– Vi har kontakt med en faglig ansvarlig for vår pasient, som garanterer at pasienten får en faglig forsvarlig tjeneste, sier Eriksen.

Likevel er han bekymret over situasjonen for pasienten som kommunen er ansvarlig for.

Det tar tid for kommuner og bydeler å etablere nye tilbud for denne pasientgruppa.

Offentlige betaler Både Sagene og Østensjø bydeler i Oslo har vært på ekstra besøk for å følge opp sine beboere. Pasientene opplever seg godt ivaretatt.

Bydelene følger nå nøye med i endringene som skjer i eierskap, ledelse og ansettelser, og avventer fylkeslegens tilsynsrapport.

Følg saken på fagbladet.no Fagbladet 8/2012 < 19

Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK SUNDT

– Alt jeg står for fikk en større betydning for meg, sier Bjørn Ihler (20), en av flere sterke stemmer fra de overlevende etter Utøya-massakren.

Sterk stemme Bjørn Ihler Alder: 20 Sivilstatus: Kjæreste Yrke: Student og kulturprodusent Aktuell som: Overlevde massakren på Utøya. Har i ettertid skrevet mange aviskronikker. Skal være med i Vibeke Løkkebergs dokumentarfilm om tragedien, og gir ut bok i høst.

Medlem av Fagforbundet.

22. juli 2011: Bjørn Ihler sitter og hører et foredrag om Marokkos okkupasjon av VestSahara og situasjonen for flyktningene i området. Han opprøres av de menneskelige lidelsene denne konflikten har ført til.

Samtidig sniker den passiviserende tanken seg inn om at dette er så langt unna. Folk slåss ikke med bomber og våpen her. Ikke i Norge.

Uten at han vet det, har bomben i regjeringskvartalet nettopp gått av.

Snart skal Bjørn selv bli beskutt, kjenne hvordan dødsfrykten får det til å føles som om sjelen forlater kroppen, og forstår at han tok feil da han trodde at terror og drap var et politisk kampvåpen som ikke ville komme til Norge.

Han måtte flykte for livet, og tok seg samtidig av to gutter på åtte og ni år mens de rømte unna massemorderens kuler.

Juli 2012: – Jeg har det overraskende bra, sier Bjørn Ihler. Vi har bevisst ikke spurt før langt ut i intervjuet. For vi vet at han ikke liker å få akkurat det spørsmålet: Hvordan går det?

– Det er litt slitsomt når folk spør, og jeg kjenner at det ligger en forventning der om at jeg skal beskrive hvor ille jeg har det.

– Jeg har hatt nedturer, noen ganske heftige. Men akkurat nå går det bra. Og da syns jeg det er viktig å akseptere at livet er greit, sier han.

I likhet med alle andre som overlevde mas-

20 < Fagbladet 8/2012

sakren på Utøya, har Bjørn Ihler strevd hardt for å finne tilbake til et noenlunde normalt liv. I månedene etterpå måtte han unngå steder med mange mennesker. Han var overfølsom for høye lyder, og hadde vondt for å takle situasjoner der han møtte personer i uniform.

Men han har drevet iherdig egenterapi, ved siden av den psykiske oppfølgingen han har fått fra profesjonelle. Når vi snakker sammen, har han hatt en slags «eksamen» som han kaller det: Metallica-konsert med 40.000 andre på Valle Hovin.

– Og det gikk bra?

– Det gikk kjempebra, smiler han.

– Snart skal jeg til Roskilde-festivalen, med overnatting i telt. Det blir nok den ultimate testen. Jeg håper det blir fint, men må innrømme at jeg både gruer og gleder meg.

Og når vi snakker med Bjørn i august, kan han fortelle at Roskilde ble en super opplevelse, både musikalsk og på alle andre måter.

Den indre motoren har han hatt helt fra han var liten og insisterte på at han ville spille fiolin. Så kom lesegleden, fotointeressen, og deretter animasjonsfilmen «Gurin med reverompa».

– Jeg tror jeg har lest boka om den filmproduksjonen to hundre ganger, forteller han.

Bitene i framtidas puslespill begynte å falle på plass. Bjørn ville jobbe med filmog teaterproduksjon, gjerne kunstneriske uttrykk med et politisk budskap bak.

Portrett: Bjørn Ihler

Dette tok han med seg inn i AUF, der han likte best å jobbe med valgkamp og andre kampanjer. Helst ville han presentere det politiske budskapet på nye og annerledes måter, de gangene han fikk gjennomslag for ideene sine.

Målene han hadde, og framtida han så for seg, er ikke blitt noe annerledes enn de var før 22. juli i fjor. De er bare blitt tydeligere.

– Alt jeg står for, som ytringsfrihet og humanisme, fikk en sterkere mening for meg, forteller Bjørn Ihler.

Allerede på vei hjem fra Sundvollen om natta 22. juli begynte han å legge planer for livet videre. Nå var ikke lenger drap og terror noe som skjer i Vest-Sahara – langt unna – men noe som hadde invadert hans eget liv.

Ett år etter er han i full gang. Ved siden av utdanning i film- og teaterproduksjon ved Liverpool Institute for Performing Arts, har han etablert nettstedet «The Centre for Free and Creative Expression». Han planlegger å vise film på den innpakkede høyblokka i regjeringskvartalet.

Han har også vært med i en BBCdokumentar om de overlevende fra Utøya, og skal bidra i Vibeke Løkkebergs dokumentarfilm om 22. juli, både med sin egen historie som overlevende og som assisterende produksjonsleder.

I tillegg er han snart ferdig med en bok som i stor grad handler om året etter Utøyatragedien. Den skal gis ut med støtte fra Fritt Ord, og kommer i løpet av høsten.

Bjørn arbeider også med å få på plass fond, der kunstnere skal kunne søke støtte til prosjekter om ytringsfrihet og demokrati. Ett av dem, Fønix-fondet, er så godt som på plass.

Det skal støtte arbeid mot rasisme gjennom teater for barn, og det skal finansieres gjennom salg av knust glass fra regjeringskvartalet.

22 < Fagbladet 8/2012

«Det er en grunnleggende menneskerett å kunne ytre seg, og den gjelder for alle.»

– Her ser jeg min framtid, sier Bjørn. – Jeg ønsker å drive med politikk som snakker like mye til hjertet og magen som til intellektet.

– Politikk må ikke nødvendigvis handle om utspørringer og paneldebatter, sier han.

Bjørn Ihler har skaffet seg kontakter i både europeiske og ikke-europeiske land. Han arbeider for at senteret for frie ytringer skal bli noe mer enn en nettportal, et fysisk senter der kunstnere og kulturaktivister fra hele verden kan møtes og samarbeide om ulike prosjekter.

Ytringsfrihet og den frie kunsten er noe som opptar han sterkt. Derfor forsvarte han Café Teatret i Danmark som ville lage en oppsetning med utgangspunkt i deler av massemorderens manifest.

– Jeg mener at en oppsetting som den i Danmark kan være et viktig verktøy i kampen mot ekstremisme, sier Bjørn, som blant annet har hatt engasjementer med teknisk produksjon ved Operaen i Oslo.

Grunnholdningen hans som en tilnærmet ytringsfrihetsfundamentalist preger meningene han gir uttrykk for. Han har kritisert støttegruppa etter 22. juli for det han kaller en «lukkethetskultur», og han er ikke enig med Presseforbundets generalsekretær, Per Edgar Kokkvold, i at drapsmannen fra Utøya gjennom sine handlinger har frasagt seg retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtalen.

– Det er en grunnleggende menneskerett å kunne ytre seg, og den gjelder for alle, sier Bjørn.

Samtidig mener han at ytringsfriheten ikke er fullstendig grenseløs: – Den må kunne begrenses eller overvåkes hvis det for eksempel dreier seg om et lands sikkerhet, fortsetter han.

– Det vil alltid være en avveining hvor denne grensa skal gå. Jeg mener at samfunnet vil være tjent med å få ekstreme meninger ut i dagslys, slik at de kan debatteres og møte motstand, i stedet for å surre rundt i lukkede miljøer, der de uten motforestillinger kan vokse seg til «sannheter».

Han har alltid vært glad i å lese, gjerne fantasylitteratur, og tilhører generasjonen som vokste opp med Harry Potter-bøkene.

– Jeg synes den onde Voldemort, eller «han hvis navn må være unevnt», i disse bøkene er et slående eksempel på hvilken makt og styrke mennesker eller meninger kan få over oss når vi ikke tør å få dem fram i lyset, snakke om dem og diskutere dem.

– Der syns jeg fortsatt vi har mye å lære av Harry Potter. Som både torde å sette navn på ondskapen, og som tok opp kampen, sier Bjørn Ihler.

STUDENT OG LO-MEDLEM Student eller lærling i LO? Med LOfavør studentforsikring får du det du trenger for kun 866 kroner.

Helårs reiseforsikring Ulykkesforsikring Markedets beste innboforsikring har du allerede inkludert i medlemskapet

SMS: Send UNG + ditt postnummer til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 8/2012 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Varsling – krav om å gå tjenestevei SPØRSMÅL: Jeg vet at man bør/skal gå tjenestevei, og lurer derfor på om jeg har gjort rett som varsler i dette tilfellet.

Saken er at flere vikarer og fast ansatte ble fratatt sin overtidsbetaling sommeren 2010. De måtte skrive under på en sommeravtale om gjennomsnittsberegning av overtid for å få lov til å jobbe ekstravakter.

Avtalen i seg selv var vel grei nok, men for å kunne bruke en sånn avtale, må det også være godkjente turnuser. Det var det ikke i kommunen på dette tidspunktet. Vi mener mange ansatte fikk fjernet overtid i sommermånedene. Plasstillitsvalgt ble gjort oppmerksom på dette først, og det er også tatt opp med teamleder og med arbeidsgiver.

Hovedtillitsvalgt har vært i forhandlinger med arbeidsgiver,

som har lovet at de som hadde krav på overtidsbetalt sommeren 2010, skulle få dette.

Forhandlingene var i november 2011, og ansatte har fortsatt ikke fått det de har krav på.

I fjor sommer ble det igjen fjernet overtid fra ansatte, og jeg syns at nå er det på tide med litt hardere krutt for å få fart i dette. Så derfor spørsmålet om varsling. Har vi gått tjenestevei når plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt har tatt saken opp på vegne av de ansatte?

TR

SVAR: Det gjelder en alminnelig ytringsfrihet som er forankret i Grunnloven. Innskrenkninger i ytringsfriheten krever et særlig grunnlag, og de ulovfestede reglene om arbeidstakers lojalitetsplikt er et slikt grunnlag. Lojalitetsplikten innebærer at ansatte ikke skal

ytre seg på en måte som ødelegger eller skader virksomhetens legitime og saklige interesse. Lojalitetsplikten kan imidlertid ikke påberopes av arbeidsgiver som grunnlag for å holde lokk på forhold av uetisk karakter eller ulovligheter.

I arbeidsmiljølovens §2-5 – bestemmelsen om vern mot gjengjeldelse ved varsling – er det fått en bestemmelse som søker å avveie hensynene mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten. Selve retten til å varsle er nedfelt i §2-4.

Innenfor rammene av det særskilte varslingsvernet kan det varsles om såkalte «kritikkverdige forhold», bl.a. mislighold av lovbestemte påbud. Det er et krav at varslingen skal være «forsvarlig». Generelt skal det mye til for å si at varsling ikke har vært forsvarlig.

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2012

Mistet mobil SPØRSMÅL: Jeg mistet mobiltelefonen, men fikk beskjed om at verken ulykkesforsikringen eller hjemforsikring dekker dette. Stemmer det?

Hvilken forsikring må jeg i så fall ha?

MS

SVAR: Det er ikke dekning for tap av gjenstander på ulykkeseller innboforsikringen. Heller ikke en reiseforsikring ville gitt erstatning for en mistet mobiltelefon.

Forsikringene dekker rett og slett ikke ting som er mistet, tapt eller gjenglemt. Innbo- og reiseforsikring dekker fysisk skade på mobiltelefoner, tyveri, brann og typiske uhell, men

ikke når mobiltelefonen er mistet.

For kostbare enkeltgjenstander kan det være lurt å kjøpe en verdisakforsikring. Da er du dekket også om du mister

gjenstanden. En vanlig mobiltelefon er imidlertid ikke så kostbar at jeg anbefaler en slik forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Retten til å varsle avhenger på grunn av forsvarlighetskravet derfor noe av om det varsles eksternt eller internt, og det har også betydning hvordan varslingen foregår. Arbeidstaker skal ikke unødvendig sette arbeidsgiver i et dårlig lys.

Vi har ikke på bakgrunn av ditt spørsmål, anledning til å ta stilling til om kommunen i dette tilfelle har eller ikke har hatt rett til å kutte overtidstilleggene.

Dersom det arbeidstakeren sier fra om ikke kan karakteriseres som et kritikkverdig forhold, vil varslingen ikke være vernet av det særskilte varslervernet, og ytringen vurderes da alene opp mot den alminnelige lojalitetsplikten. Det kan imidlertid ikke stilles særlige strenge krav til arbeidstakerens aktsomhet – arbeidstakerne har en feilmargin å gå på.

Det er lagt til grunn at det må

foreligge en åpenbar risiko for å skade arbeidsgiver for i det hele tatt å kunne innskrenke ytringsfriheten, og samtidig er det slik at jo større skade som kan

påføres arbeidsgiver, desto strengere blir forsvarlighetskravet. I dette tilfellet er det min oppfatning at skadepotensialet er lite, og derfor kan det ikke stilles store krav til varslingens karakter. Varsling som gjøres kun til andre i virksomheten defineres som intern varsling. Det skal svært mye til for at en intern varsling, som hittil er det som har vært gjort i dette tilfellet, skal kunne anses som kritikkverdig/uforsvarlig. Å be tillitsvalgtsystemet ta forhold opp med arbeidsgiver, er åpenbart forsvarlig.

Ekstern varsling vil typisk være varsling av presse eller offentlige myndigheter. Når det gjelder varsling til offentlige myndigheter, har imidlertid arbeidstakeren rett til å varsle disse – det er heller ikke et krav om at forholdet er tatt opp tjenestevei. Det fremgår helt eksplisitt av arbeidsmiljølovens §2-4 (2) at det ikke gjelder noe

forsvarlighetskrav når det gjelder varsling til offentlige myndigheter. Det vil i ditt tilfelle, for eksempel ikke være i strid med lovverket om Arbeidstilsynet varsles.

Annen offentlig eksponering vil imidlertid være underlagt en strengere vurdering, og i slike tilfeller vil det være viktig å kunne vise til at man har opptrådt på en forsvarlig måte, og ikke eksponert forholdet man mener er kritikkverdig før man har forsøkt å gå tjenestevei, forutsatt at dette er mulig ut fra det/de forhold som varslingen skjer på grunnlag av, og det skadepotensialet forholdet har dersom varsling ikke skjer raskt nok.

Til slutt nevner jeg at kravet dere eventuelt har mot arbeidsgiver, er et pengekrav som kan bringes inn for rettsapparatet for avgjørelse, dersom forhandling og påkrav ikke fører fram.

Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat

Ansiennitet og permisjoner SPØRSMÅL: Jeg er ansatt i en kommunal etat der enkelte stadig kommer og går fordi de får permisjon for å jobbe hos andre arbeidsgivere. Trolig vil det komme endringer i yrket som gjør at noen kan bli overflødige. Spørsmålet er da om de som har vært ute i permisjon får «hull» i ansienniteten og mister ansiennitet? Eller opparbeider de ansiennitet også mens de er i permisjon?

Her er et tenkt tilfelle: To personer blir ansatt samtidig, den ene har tatt ut to separate perioder med permisjon som samlet utgjør to år. Den andre har hatt samme arbeidsgiver hele tida. Hvis vi forutsetter at ansiennitetsprinsippet prakti-

seres, vil det da være slik at den som har hatt sammenhengende ansettelse (ansiennitet) vil ha fortrinn ved en eventuell innskrenkning og oppsigelse?

Undrende

SVAR: Dersom noen blir overtallige i en kommunal virksomhet, er det reglene i arbeidsmiljøloven §15-7 supplert med reglene i hovedtariffavtalen (HTA) som må følges.

Det heter følgende i HTA § 3.3: Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i kommunen/virksomheten sies opp først, jf. arbeidsmiljøloven

§15-7 (2) og hovedavtalen del B §1-4-1 og del C §3-2.

Som du forstår, reiser bestemmelsen flere spørsmål.

Det du lurer på, er om det får betydning for ansiennitetsvurderingen om noen har hatt permisjon for å arbeide andre steder.

Som et utgangspunkt er svaret nei. Ved innvilgede permisjoner, består arbeidsforholdet og ansiennitet opparbeides. Arbeidstakeren i permisjon opparbeider da ansiennitet i den opprinnelige stillingen samtidig som han/hun får erfaring fra annet arbeid som kan komme godt med senere i arbeidslivet.

Samtidig kan dette gjøre at

den som over tid har stått i samme stilling blir bedre kvalifisert til nettopp denne stillingen.

Et annet spørsmål er hvor sterkt ansiennitetsreglene står.

For at de skal være utslagsgivende, må de aktuelle arbeidstakerne ellers stå helt likt; med hensyn til formell og reell kompetanse, anvendelighet, personlig egnethet, sosiale forhold med mer. Som regel settes ikke dette helt på spissen, men dersom det kommer til en ren vurdering av ansiennitet, vil den som er i permisjon etter min mening ikke tape noe på dette.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Fagbladet 8/2012 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

M in

Valença do Minho

ho

Ponte da Barca

Viana do Castelo

Chaves

M i n h o

Li m a

Trás-Os-Mon Braga Guimarães Fafe

Póvoa de Varzim Vila do Conde

Mirandela

Trofa Sto Tirso

Amarante

Oliveira do Douro

Vila Real

Torre de Moncorvo

Tâ m

eg a

Maia

Matosinhos

Porto Reis med Vila Nova de Gaia Fagbladet og Albatros Travel

Douro Lamego

Pedroso

Espinho

São João da Madeira Ovar

Albergaria a Velha

Langtidsferie ved Lisboakysten

Mo nd eg

B

Avreise 1. februar 2013 kr.

16.990,-

Inkludert halvpensjon

V

Seia

e

i

Covilhã

r

Nazaré

a

Oporto Batalha Fátima

Tejo

Obidos

Marvão Portalegre

A T LA NTERH A VET

PORTUGAL

Elvas

j

LISBOA

e

Guadiana

Setúbal

t

Azetão

Prisen inkluderer –– Skandinavisk reiseleder –– Fly Oslo – Lisboa t/r –– Utflukter og transport ifølge program –– Innkvartering i delt dobbeltrom Funchal (tillegg for enkeltrom)A l g a r –– Halvpensjon (frokost/middag) Faro –– Utflukter til Estoril, Lisboa, Sintra og Setubal –– Skatter og avgifter

Beja

Serpa

Aljustrel

Mi ra

Odemira

ATLANTIC OCEAN

Lagos

Sagres

Ourique

Barragem de Sta Clara

Portimão

Castro Verde

Moura

l

e

n

Sesimbra

B. do Caia

o

Sintra Cascais Estoril

Erges

A

Vi bor på et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett ved havet med halvpensjon. Inkludert er også utfluk­ ter til hovedstaden Lisboa med sporvogner, portvin og sjarmerende smug, og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestående arkitektur.

o

Fundão

Vend ryggen til Norges mørke og kulde og skjem deg bort med fire herlige uker på 4-stjerners hotell i Portugals behagelige klima - med Albatros-reiseleder, 29 dager Dagsprogram Dag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, Portugal Dag 2 Gåtur i Cascais og tid til egne opplevelser Dag 3 Vandretur til Estoril Dag 4 Tid til egne opplevelser Dag 5 Dagsutflukt til Lisboa Dag 6-9 Tid til egne opplevelser Dag 10 Flott kjøretur til Cabo da Roca og Sintra Dag 11-15 Tid til egne opplevelser Dag 16 Dagsutflukt til fiskerbyen Sesimbra, Azetão og Setúbal. Vinsmaking på vingård Dag 17-18 Tid til egne opplevelser Dag 19 -20 Fridager eller mulighet for 2-dagerstur til Porto (ikke inkl.)

Dag 21-22 Tid til egne opplevelser Dag 23 Mulighet for heldagsutflukt til festningsbyen Fatima – Batalha – Nazaré og Óbidos (ikke inkl.)

Dag 24-28 Tid til egne opplevelser Dag 29 Lisboa – Oslo

Celorico da Beira Guarda

med utflukter i pr aktfulle Portugal

Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du får fylt sol­ depotene opp.

Viseu

Aveiro

Ílhavo

Mértola

v

e Vila Real de Sto António

Albufeira

Olhão

Informasjon og bestilling: tlf. 800 58 106 • www.albatros-travel.no/fag e-post: info@albatros-travel.no. Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG medl. DK RGF

S

«Kompetanseplanen skal være et aktivt redskap i utviklinga av den virksomheten du jobber i.» Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Terje Hansteen

Kontor og administrasjon Pris til Nav Nettløsningen DinPensjon har vakt oppsikt internasjonalt. Nav har utviklet it-løsningen som har fått prestisjetung pris for sin brukervennlighet. Side 28

Tenker nytt Narvik kommune har valgt en nettskyløsning som gjør at data og tjenester er tilgjengelig uansett hvor de ansatte er og uansett hvilket utstyr de bruker. Side 30

Utvikling av fagskoletilbud FOKUS: Fagforbundet organiserer arbeidstakere i mer enn 120 yrker.

Det er viktig for forbundet å bidra til fagopplæring av god kvalitet og å sikre nok læreplasser, skriver Kristine Hansen. Side 36

Avslører skattejuks – Stadig flere firmaer har såkalt kreativ bokføring, og derfor er det viktig for oss å følge pengestrømmer, sier regnskapskontrollør Trond Finstad ved kemnerkontoret i Moss. Side 32 Fagbladet 8/2012 < 27

Kontor og administrasjon

– Godt resultat for kirkeansatte Forhandlingsleder Mette Henriksen Aas er godt fornøyd med 12.000 kroner i generelt tillegg og en økning av minstelønnssatsene tilsvarende KS-oppgjøret.

– Vi følger den samme lønnsutviklingen som andre områder når det gjelder generelle tillegg, sier Henriksen Aas, som ledet forhandlingene på vegne av samtlige arbeidstakerorganisasjoner i tariffområdet med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA).

Det generelle tillegget er 2,7 prosent av den enkeltes grunnlønn, minst 12.000 kroner, med virkning fra 1. juni. Minstelønnssatsene heves med virkning fra 1. juli. Fra samme tidspunkt skal kirkelig ansatte med 20 års ansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn 338.000 kroner. Også dette er i tråd med resultatet for de kommuneansatte.

MoS

Kommunal ’12 i Tromsø Samhandling, utvikling og kompetanse er stikkord for årets Kommunalkonferanse som arrangeres 19.–21.september i Tromsø.

Folk og samfunn i nordområdene er gjennomgangstemaet for konferansens første del, der utenriksminister Jonas Gahr Støre er en av innlederne.

Gjennom tre parallelle seminarer setter arrangøren LO Kommune søkelyset på samhandlingsreformen i et folkehelseperspektiv, kommunens bruk av fagarbeidere og krisa i eurosonen.

Konferansen avsluttes i plenum med temaet mangfold og inkludering, der barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen er hovedinnleder. MoS 28 < Fagbladet 8/2012

STOLTE: Fagforbundets faggruppe for Nav-ansatte er stolt over den internasjonale prisen til DinPensjon.

Fra venstre: Gry Lægreid Sørensen, Vest-Agder, Venke-Anny Nes, Aust-Agder og Terje Egrem, Vestfold.

GULL til Nav

Nav har vunnet en internasjonal pris for nettløsningen DinPensjon. – Det er fortjent, sier leder Venke Anny Nes i Fagforbundets faggruppe for Nav-ansatte.

Internasjonale IKT-aktører har fått øynene opp for Navs nettløsning, som gjør det mulig for arbeidstakere i Norge å søke og få innvilget sin pensjon på sekunder.

Nav ble tildelt prisen av Computerworld International, under mottoet A search for new heroes i kategorien Human services. Juryen er spesielt imponert over at den enkelte kan få ordnet sin pensjon gjennom en selvbetjeningsløsning. Juryen framhever også at brukerne kan få beregnet pensjon fra både privat og offentlig sektor.

IKT-direktør Nina Aulie i Nav gikk selv opp på podiet da pris og heder ble utdelt i Washington i USA. – Jeg er stolt av våre ansatte og DinPensjon, og for anerkjennelsen fra det internasjonale fagmiljøet. Vi har lykkes med å lage tjenester som er bra for brukerne og som har samfunnsmessig betydning både nasjonalt og internasjonalt, sier Aulie til Navs nettside.

Til å stole på Prisen faller også i god jord blant Nav-ansatte.

– Det er hyggelig at Nav

– Når folk begynner å stole på at de kan finne opplysninger selv med dette programmet, vil det bli besparende, både for dem og for oss. Det er viktig at det finnes et slikt redskap 24 timer i døgnet.

Midler fra drift Lægreid Sørensen opplyser at Nav overførte om lag 260 millioner kroner fra drift til IKT i forbindelse med de nye reglene for alderspensjon som ble innført i fjor.

– Det førte til sterk nedbemanning på kontorene. Det er positivt at vi nå ser resultatene av denne omprioriteringen, sier hun.

Ifølge Navs egne tall har 52.800 personer benyttet seg av DinPensjon ved søknad om alderspensjon siden tjenesten ble lansert.

Det er om lag 40 prosent av alle krav om alderspensjon. Av disse fikk om lag 60 prosent behandlet sitt krav med noen få tastetrykk.

«Vi har lykkes med å lage tjenester som er bra for brukerne.» endelig får positiv oppmerksomhet, sier Gry Lægreid Sørensen, Nav-konsulent i Vennesla i Vest-Agder. Hun håper at prisen vil bidra til at flere vil ta i bruk DinPensjon.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Foto: Martine Grymyr

Millionbeløp til økonomiutdanning Fagforbundet bevilger over fire millioner kroner over fire år for å finansiere master- og bachelorutdanning i offentlig økonomi på Høgskolen i Hedmark.

Fagforbundet viderefører samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelsesfag, om masterutdanning i offentlig ledelse og styring, og bidrar også til finansiering av en stipendiat i offentlig finansforvaltning.

Fagforbundet har forpliktet seg til å betale 1,2 millioner kroner årlig til Høgskolen i Hedmark.

Av dette går om lag én million til stipendiatstillingen, mens 200.000 kroner stilles til disposisjon for utdanningene.

Fullfinanisering – Vi fullfinansierer nærmest stipendiaten, som både skal forske

og undervise i offentlig økonomi.

I tillegg går midlene til gjennomføring av tre–fire kurs med 15 studiepoeng, muligens også et eget ledertreningsprogram, opplyser administrativ leder Fredrik Hellstrøm i Fagforbundets seksjon kontor og administrasjon.

Han framholder at kursene skal kunne være grunnstammen i en bachelor. Temaer som økonomiforvaltning, personalforvaltning og ledelse er grunnmuren. I tillegg skal det være en valgfri del, for eksempel statsvitenskap, kirkekunnskap, prosjektledelse eller andre emner som er aktuelle for ulike yrkesgrupper. Kursene blir samlings-

GODT STUDIETILBUD: Vi utvikler tilbud som gjør det mulig for våre medlemmer å ta gratis høgskoleutdanning tilpasset eget yrke, sier Fagforbundets Fredrik Hellstrøm.

og deltidsbaserte, tilpasset studenter som også er aktive i yrkeslivet.

Godt tilbud til medlemmer – Vi håper dette blir et godt tilbud til forbundets medlemmer.

Normalt koster hvert kurs 15.000 kroner. Tar du alle fire kursene, sparer du 60.000 kroner på selve utdanningsdelen. Jeg kan ikke

tro at det er noen andre som leverer et bedre tilbud, sier Fredrik Hellstøm.

Fagforbundet har tidligere bevilget om lag fem millioner kroner til en master i økonomi og ledelse, med spesialisering i offentlig finansforvaltning. Studiet har stor tilstrømning, og studiet til høsten er fulltegnet, opplyser Hellstrøm.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Høgskolestudium i personalledelse Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark viderefører studiet personalledelse i offentlig forvaltning, – Studiet er spesielt rette mot personalmedarbeidere og personalsjefer, men er også relevant for tillitsvalgte, opplyser Marit Wahlstedt, prosjektleder i Fagforbundets høgskolesatsing.

«Personalledelse i en ny tid stiller nye krav til personalarbeid, medbestemmelse, kvinneperspektiv og etnisk mangfold», heter det blant annet i invitasjonen til studiet.

Studiet starter opp igjen

høsten 2012, og fullført eksamen gir 15 studiepoeng. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå. Innlevering av frivillige oppgaver og veiledning vil i hovedsak skje i emnets nettbaserte læringsmiljø Fronter.

Det er individuell, skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager.

Studiet koster 6000 kroner for medlemmer i Fagforbundet, og 9000 kroner for ikke-medlemmer.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med fire todagers samlinger på Campus Elverum, med første samling 19. og 20. september.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

LÆRERIKT: Marit Wahlstedt i Fagforbundets høgskolesatsing (t.v.) anbefaler personalledelse på Høgskolen i Hedmark. Her fra avsluttet kurs tidligere i år, sammen med Ragnhild Vikhagen Willgohs, sekretær på akuttmottaket ved Haukeland Universitetssykehus.

Fagbladet 8/2012 < 29

Lagring i

nett Nettsky-tjenester • Outsourcing av ulike it-tjenester som infrastruktur, databehandling og programvare som leveres over internett.

• Data og tjenester tilgjengelig uansett hvor du er og hvilket utstyr du bruker.

• Krever liten eller ingen investering på forhånd, og er tilpasset virksomhetens behov.

• E-post, nettbank og facebook bygger på nettskyprinsippet.

Datatilsynet vs. Narvik Basert på en bekymringsmelding gikk Datatilsynet i fjor sommer inn i Narviks valg av nettløsning.

Kommunen ble bedt om å uttale seg, og i januar fikk de brev med varsel om vedtak.

Kommunen ble bedt om vise hvordan personopplysningene i løsningen kan bringes i tråd med kravene som stilles i personopplysningsloven.

Dette ble gjort like før påske.

Endelig vedtak fra Datatilsynet ventes i løpet av høsten.

Lite visste Per Jakobsen, it-sjef i Narvik, om at kommunens valg av system for å lagre filer og dokumenter skulle føre til at Datatilsynet og mange norske kommuner ville ha tak i ham.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

skya F

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

or ett år siden skrev Fagbladet om Narvik og kommunens overgang til Google apps. Kommunen er den første i Norge som valgte en nettskyløsning i offentlig sektor.

– Jeg så vel ikke for meg at det skulle bli så store oppslag da vi startet i fjor. Jeg legger merke til at mange norske kommuner er interessert, og noen kommuner er på prøvestadiet, sier Jakobsen.

Datatilsynet mener at plattformen ikke innfrir kravene til sikring av personopplysninger, og stiller seg kritisk til at data lagret i europeiske datasentraler kan bli utlevert til USA, uten nærmere beskjed.

Viser vei – Utgangspunktet vårt var å løse noen problemer. I dagens it-verden er kompetanse om de ulike datasystemene viktig, og det fins et vell av systemer, sier it-sjefen.

Kommunen søkte forgjeves etter it-konsulenter med kompetanse tilpasset de systemene kommunen hadde.

– Vi måtte tenke nytt, og samtidig se langt framover.

Per Jakobsen og hans stab gjorde sine egne vurderinger av risiko, og hadde ikke bistand utenfra. De mente at de hadde kontroll selv, og at løsningen de valgte var god.

– Kostnadene blir lavere og mer forutsigbare. Tjenestene leies i nettet uten bekymringer for oppgraderinger og nye versjoner.

Hvordan Narvik håndterer sensitive data gjennom e-post, er et av spørsmålene som har blitt reist.

– Her er det behov for en bevisstgjøring av egne brukere. Det skal ikke sendes personsensitiv informasjon i e-poster, sier Jakobsen.

Derfor har kommunen tilpasset sine rutiner hvis dette skulle skje. Kommer det inn en slik e-post, vil saksbehandler ta dokumentet inn i egnet databehandlingssystem, e-posten slettes, og ny sendes tilbake til avsender med beskjed om at personsensitiv e-post ikke skal sendes.

Narviks it-sjef mener at saksbehandlere i stat og kommune er godt skolert i lover om personvern og innsyn.

– Vi skal også legge ut informasjon på kommunenes hjemmesider, og annonsere i lokalvisa.

Sover godt om natta Løsningen Narvik har valgt, har så langt vært stabil, ifølge Per Jakobsen.

– Det kan vi ikke si om det systemet vi hadde. Jeg sover bedre nå. Én gang har vi hatt behov for å kontakte Google direkte.

Problemet ble løst på minutter. Vi har brukt langt mindre ressurser enn tidligere på drifting av e-postsystemer.

I Google apps ligger det flere verktøy, og kommunen ser stadig nye bruksområder og enklere og bedre måter å samhandle på i organisasjonen.

– Da det var streik, kunne vi enkelt finne ut av og oppdatere konsekvenser av streiken per enhet.

I tillegg peker Jakobsen på at kommunale pågående prosjekter kan dele informasjon, slik at arbeidsdokumentene til enhver tid er oppdatert.

– Dette omfatter ikke saker som gjelder personvern og hva det medfører av personsikkerhet.

VISER VEI: Per Jakobsen, it-sjef i Narvik kommune, har tenkt nytt i valg av nettløsning.

Datatilsynet er bekymret for personvernet, men norske kommuner står i kø for å få vite mer.

Brukerne i organisasjonen har tilgang til e-post hvor som helst over mobile enheter som nettbrett og telefon.

– Dette er produktivitetsfremmende, i tillegg til at det blir mindre trafikk på systemene vi bruker.

Foredragsvinter Selve saken skal behandles i løpet av sommeren. Så langt har ikke Narvik fått stengningsvarsel.

Jakobsen sier at de har samarbeidet godt med Datatilsynet.

– Deres jobb er å ivareta og være et tilsyn.

Vi har en god dialog med Datatilsynet og Google. Det har vært svært lærerikt.

– Men jeg hadde vel ikke sett for meg en slik foredragsvinter, sier Per Jakobsen.

– Det er også viktig å få ut objektiv informasjon om hva dette betyr for oss. Et nyansert bilde av risiko. Vi har fått på plass rutiner som beskriver vår håndtering av informasjon knyttet til systemet.

Fagbladet 8/2012 < 31

Når regnskapskontrollør Trond Finstad og kolleger går til aksjon, bør ingen med urent mel i posen føle seg trygge. Likevel er det stadig flere som tar økonomiske snarveier.

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

– Jeg føler meg egentlig litt som Robin Hood i denne jobben, sier regnskapskontrollør Trond Finstad ved kemnerkontoret i Moss.

Finstad føler at han gjør en samfunnsnyttig jobb som kommer fellesskapet til gode, derfor sammenlikner han seg gjerne med den kjente skikkelsen. Men det er en forskjell. Finstad beveger seg vanligvis i mer urbane strøk når han skal avdekke mangelfulle regnskaper og pengebeløp som det ikke er gjort rede for.

sier Finstad. Han legger til at han også bruker mye tid på konkurser. I kjølvannet av dem er det ofte mye rot med blant annet lønnsinnberettelse. Men han understreker samtidig at de aller fleste næringsdrivende er lovlydige.

Plikt til å rapportere Det har vært en markert økning i økonomisk kriminalitet siden Finstad begynte ved Oslo kemnerkontor i 1993. Renholdsbransjen og restaurantbransjen er etter hans mening verstingene når det gjelder Veilederjobb mangelfulle regnskaper og rot – Mye av jobben min dreier seg med lønnsinnberetning. om informasjon og veiledning i – Det er sjelden vi er borti forhold til innberetning av lønn saker som dreier seg om og goder, forskuddstrekk og at hvitvasking, det tar Skatt Øst arbeidsgiver beregner arbeidsog Økokrim seg av. Kommer giveravgift. I fjor avdekket vi vi imidlertid over en slik sak, inntekter på 40 millioner Jon Henning Karlsen, regnskapkontrollør rapporterer vi videre. Vi har jo kroner her i mosseregionen også blitt opplært til å følge som ikke var innberettet. pengestrømmer, og se om det er reelle selskaper som – Når vi har bokettersyn, er målet å sjekke at regstår bak. Vi følger opp store beløp som går inn og ut elverket etterfølges. Områder vi konsentrerer oss om av selskapene hvis vi tror at noe galt er fatt, sier Finkan være diett, fri bil, mellomregninger (uttak fra stad. firmaet av daglig leder og/eller eier), tjenestepensjon, Han husker et renholdsfirma i Vestby komhjemmekontor – vi ser på alle områdene i et selskap,

Kreativ bokføring er et økende problem.

<

DETEKTIVER: Trond Finstad og Jon Henning Karlsen avdekker og politianmelder stadig økonomiske uregelmessigheter i private bedrifter.

Regnskapskontrollør: • Regnskapskontrollører foretar bokettersyn i firmaer i forhold til det som er lønns- og innberetningspliktig. I jobben inngår også veiledning og informasjonsvirksomhet for å få selskapene til å innrette seg etter gjeldende lover og regler.

• I mosseregionen skal årlig fem prosent av alle arbeidsgivere ha bokettersyn fra kemnerkontoret, dvs. 130 virksomheter.

Fagbladet 8/2012 < 33

mune som ikke ville innrapportere lønn. De ansatte viste seg å oppholde seg ulovlig i landet, og pengene gikk rett til eierens hjemland. Kemnerkontoret aksjonerte, hentet ut det som var av regnskap og var med på den rettslige oppfølgingen. Det endte med en streng straff for eieren av firmaet.

Kemnerkontoret anmelder stadig vekk firmaer for brudd på regnskapsloven, men veldig få av sakene havner i rettssystemet.

Mange av dem som bryter loven er ikke overraskende gjengangere.

Billig bilvask Kemnerne møter firmaeiere som ikke skjønner vitsen med å følge lover og regler.

For eksempel et bilvaskfirma i Moss som kunne tilby veldig lave priser. Det fikk konkurrentene til å reagere.

– Vi ble kontaktet av et av de seriøse firmaene som ikke kunne skjønne hvordan dette firmaet kunne drive så billig. Det viste seg at de som jobbet der, ble hentet på et asylmottak, og lønn ble ikke innberettet.

Men etter at vi var i kontakt med dem, innrettet de virksomheten i lovlige former og driver i dag helt lovlig, forteller Finstad.

Kollega Jon Henning Karlsen har en annen historie som heller ikke er så utypisk.

– Her var det snakk om svindel og aksjespekulasjon. En mann tilbød et dataprogram som garanterte gevinst på børsen. Det som

PARADOKS: – Det går jo så godt i Norge, sier mange av dem vi avslører. Men det er de samme som klager på dårlige veier og dårlig helsevesen, og som ikke helt ser sammenhengen, sier Trond Finstad.

imidlertid skjedde, var at pengene forsvant, og det dreide seg om millionbeløp. Mannen tok penger fra det ene til det andre selskapet, og slik fortsatte han. Til slutt tok han rett og slett ut alle pengene. Mannen ble anmeldt for svindel av dem som hadde skutt inn penger, og ble senere dømt – Det er blitt mer vanlig å flytte penger mellom selskaper, via mellomregning, og det er vanskelig å følge pengeflyten. Såkalt kreativ bokføring er et økende problem. Derfor er det også mer fokus i vår bransje på å følge pengestrømmer, sier Karlsen.

Tett samarbeid med Skatt Øst – Hvordan oppdager dere at noen forsøker å lure unna penger via skatteparadiser?

– Det er av og til tilfeldig at vi oppdager det. Vi må forholde oss til et NUF-selskap som til et vanlig selskap, men vi sliter med å få inn regnskaper når det ikke er norskregistrert. Det er imidlertid sjelden vi jobber med slike saker, sier Finstad.

– Hva med korrupsjonssaker?

– Vår jobb er å se på hvem som har fått penger, ikke hvorfor vedkommende har fått penger. Det har vi ikke myndighet til, det er et område som Økokrim og Skattekrim i Skatt Øst tar seg av. Oppdager vi at store summer har blitt overført, så sier vi ifra til dem. Vi har også jevnlige samarbeidsmøter med Skatt Øst hvor vi går gjennom konkrete saker, og ser på hvordan vi skal forholde oss til slike saker og hvilke rutiner vi skal følge.

Variert og lærerikt – Det er en utfordring å skulle henge med i begge jobbene, og jeg føler at jeg burde ha vært mer på begge steder. Men samtidig blir arbeidsdagene mine varierte og lærerike, sier Trond Finstad.

aktiv Ap-politiker i hjemkommunen Vestby i Akershus.

Vervet som SKA-leder syns han er veldig spennende, og samtidig et verv som byr på varierte arbeidsoppgaver.

Han deler tida si likt mellom kemnerkontoret i Moss og Fagforbundet Østfold i Sarpsborg.

Finstad ble fylkesleder i Seksjon kontor og administrasjon (SKA) i februar i fjor. Han hadde da vært SKA-leder i Moss og Våler siden 2007. Han har også mange år som

Vil heve yrkesstatusen

– Vi hadde en fagdag med temaer som service, kompetanseutvikling og hvordan håndtere arbeidsgivers e-post. Slike faglige påfyll er viktig, mener han.

Fordel med seksjonsinndeling

34 < Fagbladet 8/2012

– En viktig del av jobben som SKA-leder, er å jobbe opp mot veldig mange forskjellige yrkesgrupper som vi ønsker å heve verdien og statusen til, blant annet gjennom et yrkesfaglig tilbud, sier Finstad.

– Det har vært diskutert innad i Fagforbundet hvor heldig det er å dele inn i fire seksjoner.

Personlig syns jeg det er bra fordi vi får mer fokus på den enkelte yrkesgruppe. Utfordringene i Fagforbundet og i seksjonene er mange, konkluderer SKA-lederen.

Debatt SYSTEMKRITIKK

Kommuneøkonomien sakker akterut I en særdeles interessant fokusartikkel av professor Bjarne Jensen i forrige nummer av Fagbladet, vil jeg bemerke – og utdype – et par av hans poenger: Kommuneøkonomien følger ikke med samfunnets økonomiske utvikling for øvrig.

De «objektive kriteriene» i rammestyringssystemet er ikke objektive og gir (derfor) uheldige utslag.

Til det første poenget: Ja, herr professor, men det er verre enn som så. Glem ikke disse snikende, nesten umerkelige tilstramningene av regelverk og definisjoner som utgjør ytterligere tilstramninger, men ikke omtales i de årlige statsbudsjetter. Jeg har ikke noe imot de tjenestene som dette gjelder – mine opphevelser gjelder glidningen i finansieringen: over fra staten og til kommunene. Sakte, men sikkert. Litt hver gang, men ikke så mye at det synes.

Bare for å nevne tre blant en lang rekke: Reduksjonen av dagpenger for arbeidsløse fra tre til to år (20.12.2002). Nedgangsperioder har gjerne vart tre–fem år, siste gang fra 2001 til tidlig i 2005. Det var spesielt det siste året – 2004 – som slo inn i kommuneøkonomien med økte sosialutgifter – utgifter som staten ville fått dersom staten ikke hadde endret reglene. Dette kostet altså kommunene ca. 1,5 milliarder kroner i 2004/2005 – i tillegg til reduserte skatteinntekter. Antar man at dette kan inntreffe hvert 10.–15. år, snakker vi om ekstrautgifter for kommunene på 100–150 millioner kroner i året i gjennomsnitt.

Den andre endringen er hjelpemiddelsentralene. En langsom forskyvning av ansvaret, dvs. kostnadene, fra staten til kommunene. Det har tatt flere år, men mitt anslag er at dette nå koster kommunene 100 millioner kroner mer per år enn i utgangspunktet.

Den siste tilstramningen er den verste: nødnettet. En side av saken er enorme overskridelser i investeringene.

Forutsetningen var – som daværende justisminister Knut Storberget opplyste i Stortinget – at besparelsene ved at det nye nettet var billigere å drive, skulle dekke merutgiftene. Det kunne riktignok være tale om overføringer mellom de offentlige aktørene. Men totalt sett ingen merutgifter. For noen år siden utlyste DSB (Direktoratet for samfunnsberedskap og sikkerhet – eller De Som Bestemmer) en undersøkelse som skulle dokumentere de økonomiske konsekvensene før og etter innføringen av det nye nødnettet. Da Sintef til slutt ble tildelt jobben, ble oppdraget endret til å finne ut driftskostnadene og kostnadsbærerne for det gamle nødnettet i 2004 og 2007.

Grunnen til at Sintef ikke kunne undersøke hva det nye nødnettet ville koste, var at det ikke forelå noe beregningsgrunnlag.

Man visste altså ikke hva det kostet, ikke hva driftskostnadene ville bli, og selvfølgelig heller ikke hvilke konsekvenser dette ville få for dem som skulle bære kostnadene.

Fagbladet 6/7 2012

Ut fra egne beregninger basert på Sintefs rapport og Nedre Romerike Brann- og redningsvesens regnskaper, syntes kostnadene for kommunene på landsbasis å bli vel 200 millioner kroner per år. Så her fikk vi et nytt DSB: De Som Betaler.

Men 200 millioner kroner var for tre år siden. Nå viser det seg at det nye nødnettet ikke virker som forutsatt. Det må investeres enda mer. Og investeringer i offentlig sammenheng er som regel utgift til utgifts ervervelse. Så vi kan vel plusse på 50–100 millioner kroner til på regningen til kommunene?

Så siterer professor Jensen statens utsagn om at det «satses ... på kommunene». Og «de frie inntektene øker». Men er de frie? Nei, de spises opp av hjelpemiddelsentraler, nødnett og en rekke andre større og mindre merkostnader. Og regelmessig sies det når statsbudsjettet legges fram, at siden kommunene nå har fått så stor økning i de frie inntektene, så kan de ta oppgave A, B og C også.

Hvordan kan dette skje?

Antakelig fordi vår noe mangelfullt koordinerte stat ikke er klar over disse forholdene.

Et gratis forslag til staten, KS og andre som er berørt av dette: Sett i gang en kartlegging av disse problemene. Ta kontakt,

og dere skal få en liste over enda flere forhold av denne art.

Men man bør ta for seg hvert enkelt kommunaløkonomisk område, se på forutsetningene og analysere utviklingen på kostnadsområdet.

Så noen ord om de «objektive kriteriene»: Borge-utvalgets NOU om kommuneøkonomien fra 2005 drøftet kriteriene for rammestyringssystemet. Min forståelse av det de sa, var at når vi ikke kan måle det som er viktigst, så blir det viktigste det vi kan måle.

Og så ser vi bort fra resten.

Ser man så på inntektspotensial eller om utgiftene er for høye? Nei, det går inn under de ikke målbare begrepene.

Det bør også nevnes at selve beregningssystemet er en merkverdighet i seg selv. Da statens bidrag til barnehagene skulle inn i rammetilskuddet, ble det laget tre nye kriterier som skulle indikere antatt etterspørsel etter barnehageplasser.

På spørsmål hvorfor man da ikke simpelthen kunne telle antall barn, var svaret at det ikke passet inn i systemet(!).

Så for å utfylle professor Jensens anfektelser: Kanskje det ikke bare er noe galt med kriteriene, men også med hele rammestyringssystemet?

Bjørn Kittilsen, rådgiver og tidligere økonomisjef

Fagbladet 8/2012 < 35

Fokus

Fagforbundet organiserer mange fagarbeidere og mange som vil bli det. Derfor er det viktig for forbundet å bidra til fagopplæring av god kvalitet og nok læreplasser. Det arbeides også med å utvikle fagskoletilbud innenfor aktuelle områder.

Yrkesveien blir til mens vi går Kristine Hansen Rådgiver i Sektorpolitisk enhet i Fagforbundet.

Vil du se kommende fagarbeidere i aksjon i yrkene sine, anbefaler vi deg å ta en tur til yrkes-NM i månedsskiftet oktober/november på Lillestrøm. Yrkes-NM byr på god oppvisning av flotte fag og stolte fagarbeidere.

I denne artikkelen tar vi imidlertid først og fremst opp de utfordringene vi møter i arbeidet med å få opprettet nye lærefag.

Historisk sett er det vanlig å hevde at lærlingordningen har sin opprinnelse i middelalderen. Men lærlingloven kom ikke før i 1950, og da ble fag også utenfor håndverksfagene inkludert, særlig industrifagene. Så sent som i 1980 ble lov om fagopplæring vedtatt.

Dagens hovedmodell for yrkesopplæringen, med to år i skole og to år i lære, kom med Reform ’94.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i mer enn 120 yrker. Mange av medlemmene er fagarbeidere.

Arbeidstakere med yrkeskompetanse er ønsket som personale i framtidas velferdstjenester.

I Norge er det over 180 mulige veier fram til en yrkeskompetanse.

Fullført og bestått fagopplæring dokumenteres med et fag- eller svennebrev. Fagopplæring gjennomføres normalt etter hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift/virksomhet. Det vurderes nå om flere modeller kan være gode alternativer.

36 < Fagbladet 8/2012

Fag- og yrkesopplæringen skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse i ei tid i stadig endring.

For den enkelte kan det å få et fagbrev være et endelig bevis på kompetanse ervervet gjennom flere tiårs arbeidserfaring. For unge fagarbeidere betyr det stolt å stå ved starten av yrkeslivet. For arbeidstakere midt i yrkeslivet kan det være det som skaper motivasjonen til å ta mer utdanning og opplæring.

Av og til vokser det fram behov for å formalisere og utvikle yrkesområder eller håndverk til nye lærefag. Det skjer på mange områder, og det tar tid. Men hvordan foregår dette?

Fag- og yrkesopplæringen bygger

faglige råd. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring.

Det kan være ulike veier fram til et nytt lærefag. Noen begynner å snakke sammen, tolker og henter inn signaler og opplysninger fra arbeidslivet og fra statistisk materiale om utvikling og trender nasjonalt og internasjonalt.

Tariffpartene samler inn informasjon som grunnlag for forslag om et nytt fag innenfor et bestemt område. Det blir utarbeidet en felles søknad som et resultat av samarbeidet. Søknaden må konkretisere framtidsmulighetene for faget og beskrive aktuelle arbeidsområder for dem som læres opp. Et

«I Norge er det over 180 mulige veier fram til en yrkeskompetanse.» på trepartssamarbeid, lokalt og sentralt. Det er etablert et tett samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndigheter. I dette samarbeidet drøftes og gis det råd om for eksempel kvalitet på opplæringen, dimensjonering av tilbudet i videregående skole, forskning, godkjenning av lærebedrifter og behovet for læreplasser.

Nasjonalt er Fagforbundet representert i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og i flere

nytt fag skal heller ikke overlappe andre eksisterende lærefag i særlig grad.

Søknaden rettes til Utdanningsdirektoratet, som så tar den opp i faglige råd. Hvis den anbefales der, blir den tatt opp i SRY. Forslaget sendes på høring før Utdanningsdirektoratet lager sin konklusjon.

Kunnskapsdepartementet avgjør til slutt om det skal bli et nytt fag.

Det er rutiner for behandling av søknader om å opprette nye

om

x.c rbo lou o c to: sfo on asj r t lus

Il

lærefag. Det kreves blant annet at søknaden må definere behov for ny kompetanse, at yrkesområdet må møte krav om både bredde og spesialisering, og at opplæringen skal ha et omfang og innhold som skal dekkes av tre års opplæring og ett års verdiskaping.

Det skal være mulig å utøve yrket etter avlagt fag- eller svenneprøve.

Derfor krever prosessen fram til en søknad skal sendes, et bevisst, målrettet og nøyaktig arbeid. Rutinene legger grunnlaget for en åpen og kvalitetssikret prosess på veien fram til et nytt lærefag.

Ser vi på de søknadene som ble behandlet i 2011, ble for eksempel reipslagerfaget vedtatt opprettet, mens felemakerfaget ikke ble nytt lærefag. Begge disse er eksempler på fag som er ønsket opprettet for å ta vare på den kompetansen som ligger i tradisjonelle håndverk.

Samme år ble det vedtatt ikke å opprette et lærefag for skipselektrikere fordi det sies at denne kompetansen kan dekkes gjennom en tilpasning av de rammene som allerede finnes for elektrikerutdann-

ingen. En søknad om å opprette et nytt lærefag for portører har kommet ganske langt. Andre fag har vært diskutert og arbeidet med uten at man har kommet helt fram til en søknad. Dette kan skyldes at ikke alle aktuelle underskrivere av søknaden har den samme oppfatningen av at det er ønskelig med et nytt fag. Faget mangler altså nok

støtte. Ett eksempel på dette er lærefag for trafikkbetjenter.

Fagforbundet har arbeidet for å få på plass byggdrifterfaget i over 20 år. Dette oppleves som urimelig lang tid. Saken om opprettelsen av dette faget ligger nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Fagforbundet mener dette faget må godkjennes umiddelbart.

Fagbladet 8/2012 < 37

Seksjonsleder

Rådmannsforening med eget sekretariat

Det er tid for innhøsting Etter sommer kommer høst, og hverdager står i kø for både medlemmer og tillitsvalgte.

Jeg håper denne høsten blir en kunnskapshøst.

I Fagforbundet og seksjonene har vi mye kunnskap å høste av. Det er det på tide at arbeidsgiver tar inn over seg, og verdsetter. Kunnskap og kompetanse må brukes riktig for å komme godt nok til nytte.

Fagforbundet vil ha tydelige kompetanseplaner. Arbeidsgiver plikter å ha god oversikt over samla kompetanse, sterke som svake sider, hos sine ansatte. I realiteten vet vi at mange arbeidsgivere forsømmer seg, og at kompetansekartlegging blant medlemmene våre er mangelfull.

Det fører til mye frustrasjon. Ikke bare er det dårlig bruk av erfarne og lojale arbeidstakere, men også lite respektfullt med tanke på å motivere de ansatte til å videreutvikle seg.

Fagforbundet må bli flinkere til å Kompetanseplanen skal være et aktivt redskap i utviklinga av den virksomheten du jobber i. melde fra om hva medlemmene har av både real- og formalkompetanse uten at det fratar arbeidsgiverne ansvaret. Kvaliteten på tjenestene vil bli bedre, effektiviteten blir bedre og arbeidstakerne får utfordringer som er tilpassa kunnskap og spisskompetanse som den enkelte har dersom arbeidsgiverne gjør denne jobben.

Det er en vinn-vinn situasjon for alle.

Når høsten kommer, så ber jeg dere om å utfordre arbeidsgiver på dette med kompetanseplaner. Bidra konGERD EVA VOLDEN struktivt med å få slike på plass på din arbeidsplass. Oppgrader planer som er gamle, og press på for at planene ikke bare skal ligge i en skuff. Kompetanseplanen skal være et aktivt redskap i utviklinga av den virksomheten du jobber i.

Fagforbundets tillitsvalgte skal presse på for å få alt på plass der det mangler, og sørge for aktiv bruk der det er på plass.

Arbeidstakere bør aktivt etterspørre planene og bruk av dem framover. Realkompetanse og formalkompetanse sees da i en større sammenheng, og det vil bli lettere å få utelling både i status, trivsel og lønn.

Lykke til med innhøstinga.

38 < Fagbladet 8/2012

Fagforbundets forening for rådmenn og andre ledere har fått et eget sekretariat.

Ronald Berntzen, tidligere regionkontakt for foreningen i Hordaland, er blitt ukependler mellom Askøy og Oslo, med kontorplass i Fagforbundet sentralt.

Berntzen ble tilsatt i rådgiverstilling med sekretariatsoppgave for rådmannsforeningen 10. april.

Sammen med styret er han i full gang med å finpusse planene for høstens aktiviteter.

Rådmannskonferanse Et viktig arrangement blir rådmannskonferansen i Bergen 29. og 30. oktober. Temaer er kommunen som samfunnsutvikler, lederutvikling med eksempel fra Rennesøy kommune, og lederutfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen. Rådmenn som «går», oppsigelsesvern og etterlønn blir tema for Harald Danielsen, leder i KS’ rådmannsutvalg, mens advokat Geir Høin i Fagforbundet tar for seg temaet rådmenn i konflikt.

– Rådmenn er en utsatt yrkesgruppe. Derfor er det viktig å få fram hva Fagforbundet kan bistå med hvis de kommer i en konflikt, sier Berntzen.

Viktig samspill Sammen med nyvalgt leder Arve Varden, er sekretariats-

Sekretariatsleder Ronald Berntzen.

lederen opptatt av at rådmannsforeningen skal få til en bedre samhandling med Fagforbundet.

– Det er viktig å benytte de ressursene som fins både i Fagforbundet sentralt og i vår forening. Vi kan bidra med verdifulle innspill til utforming av forbundets politikk på områder som berører kommunene og medlemmene. Selv om rådmannsforeningen aldri blir en stor forening, er vi viktig strategisk, også i den forstand at Fagforbundet skal favne alle yrkesgrupper i kommunenorge, sier han.

Studietilbud Et samarbeid om kompetanseheving og utvikling av studietilbud i regi av Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark er i gang.

– Vi har også startet et systematisk arbeid for å følge opp regionkontaktene våre, og det blir en egen konferanse for dem i løpet av høsten, sier Ronald Berntzen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagdager for arkivansatte For femte år på rad inviteres det til fagdager for deg som jobber med arkiv. De arrangeres 4. og 5. september i Fagforbundets lokaler i Keysersgate 15 i Oslo, i regi av faggruppa arkiv.

Framtidas arkiv, matrikkelen og personvern, innsyn og saksbehandling på sosiale medier, er noen av temaene som blir belyst.

MoS

– Høyresida viser sitt sanne ansikt – Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å framstå som arbeidstakernes gode venner. I debatten om arbeidslivsmeldinga viste de imidlertid sitt sanne ansikt, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.

Tekst: PER FLAKSTAD

H

un er skremt av det som kom fram i debatten om arbeidslivsmeldinga, som ble behandlet i Stortinget rett før sommeren, men ikke overrasket.

De borgerlige partiene, med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, ønsker å uthule arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, de går til angrep på det organiserte arbeidslivet gjennom å svekke fradragsrettighetene, og de vil åpne opp for midlertidige ansettelser i et helt annet omfang enn det som er tillatt i dag.

– Spesielt kombinasjonen med svekkede arbeidstidsregler og økt adgang til midlertidige ansettelser vil føre til et tøffere arbeidsliv for alle, og gi en større fare for sosial dumping. Dette viser i klartekst hva en borgerlig regjering vil gjøre med norsk arbeidsliv, sier Nord.

Heltid Selve meldinga synes hun inneholder mye bra, blant

Foto : Tro

nd I

n kse sa

IKKE ARBEIDSTAKERVENNLIG: Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, er bekymret over hvordan de borgerlige partiene vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

annet om arbeidet med å bekjempe ufrivillig deltid.

– Arbeidslivsmeldinga lister opp mange viktige tiltak som vi er enig i. Nå er det viktig å gå fra ord til handling, og her håper jeg meldinga blir et godt verktøy, sier Mette Nord.

Blant annet ønsker departementet å evaluere hvordan arbeidsgivere bruker muligheten til å påberope seg ulempe for virksomheten for å si nei når ansatte vil bruke fortrinnsretten til å få utvidede stillinger.

– Dette er veldig viktig, understreker Nord. – Det er ikke de ansatte og tillitsvalgte som skal bevise at det går an å organisere arbeidet med hele stillinger. Hvis arbeidsgivere mener dette vil gi en vesentlig ulempe, så er det opp til dem å bevise det.

Mette Nord er fornøyd med at meldinga legger opp til at ansatte som jevnlig arbeider ut over egen stillingsprosent kan få rett til å utvide stillingen i tråd med hvor mye de faktisk arbeider.

Hun er også fornøyd med forslaget om å innføre drøftingsplikt med tillitsvalgte når det er snakk om å bruke deltidsstillinger.

Bærekraftig arbeidsliv – Det er viktig å se på sammenhengen mellom et bærekraftig arbeidsliv for alle, og den mangelen vi har på kvalifisert personell i spesielt helse- om omsorgssektoren. I kvinnedominerte yrker sliter vi i tillegg til ufrivillig deltid med høyt sykefravær og tidlig utstøting fra arbeidslivet. Selv om dette er problemer knytta til kvinnedominerte yrker, er det ikke kvinnene som er problemet, men arbeidets karakter og måten det er organisert på, sier Mette Nord.

Fagbladet 8/2012 < 39

Fotoreportasjen

Foto: WERNER JUVIK Tekst: MARTINE GRYMYR

SMUGTITT INN I FRAMTIDA: – Vi stiller i dag som pensjonistutvalget i Fagforbudet. Vi skal jo være med til the bitter end, sier Lene Myrstad og Isabel Trustrup. Resten av ungdomsgjengen fra Møre og Romsdal tolket kostymefestens framtidstema som spøkelse, robot, brud, hjelpepleier, 40-årskrisa og den litt mer uvanlige «fyr med en trakt festet i bakhodet».

40 < Fagbladet 8/2012

IDYLLISK: 250 medlemmer deltok på Fagforbundet Ungdoms sommerkonferanse på Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern.

Framtidas fagfolk For noen ser kanskje framtida dyster ut.

For Fagforbundet Ungdom ser den ut som både pølser og pensjonister. På årets sommerkonferanse i Stavern var temaet Ta framtida tilbake.

LUNSJ: Både Angelica og pappa Geir Ove Thorbjørnsen var begeistret for serveringen. I tillegg til det 18 måneder gamle sjarmtrollet, deltok fem relativt nyfødte babyer på konferansen.

Fagbladet 8/2012 < 41

Fotoreportasjen KAMPÅND: Konkurranseånden vekker lidenskap på tvers av landegrensene. Unge fagforente fra Norge, Sverige, Danmark, Russland og Palestina ga alt i volleyballturneringen.

Alle kjenner en transe, dere vet bare ikke hvem det er.

Randi Beate Stensrud

LEVENDE BOK: Transvestitt Randi Beate Stensrud stilte som levende bok i Norsk Folkehjelps menneskebibliotek.

– Mann, kvinne…en eller annen plass mellom der flyter jeg.

– Har du to forskjellige par briller, da?

– Nei, jeg har sju!

42 < Fagbladet 8/2012

Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

AMBISIØS LEDER: – Sammen skal vi ta framtida tilbake! Leder av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning, hadde klare ambisjoner da han åpnet årets konferanse.

SAMARBEID: Det går med mange appelsiner og yoghurtbegre for å mette 250 sultne deltakere.

TØFF HISTORIE: I Norge, hvis myndighetene gjør en feil, kan du kritisere dem. I mitt land, hvis du sier noe som helst kritisk, ender du opp i fengsel.

Tårene rant hos tilhørerne som fikk et lavmælt, men sterkt innblikk i hverdagen til papirløse Dawit fra Etiopia.

Fagbladet 8/2012 < 43

Fotoreportasjen

FINT MASKINERI: – Nå må dere ikke komme borti strømførende ting, sier Synøve Lie. Kveldens tema er framtida, og farene er mange for den som går kledd som robot. Kanskje var det derfor de var i fåtall under kostymefesten?

– Vi så en indianer utenfor her, hva kan det bety?

– Ikke vet jeg; vi så en kylling i stad, også.

– Ja, men det forklarte han med at det var framtidas mat.

44 < Fagbladet 8/2012

FESTBREMS: «Framtida er avlyst.» Ikke alle lar seg rive med i den elleville kostymefesten. Midt i all moroa er det noen som gjør sitt ypperste for å være festbrems.

Fagbladet 8/2012 < 45

HELSEKØ: Køene utenfor legenes gratismottak for papirløse flyktninger vokser.

Andelen grekere som søker behandling, har steget fra nesten null til 20 prosent siden 2011.

LEGEHJELP: Det blir stadig færre jobber i helsesektoren, med alle nedskjæringene. Lederen og legen George Papadakis snakker svensk, og han har planer om å søke jobb i Skandinavia.

Krise på helsa løs

KØER

i skyggen av hellaskrisen

Stadig lengre køer snirkler seg mot Médecins du Mondes poliklinikk i sentrum av Aten. Gratismottaket er rettet mot papirløse flyktninger, men besøkes nå i stadig større grad av desperate grekere.

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

I

den bortgjemte Sapfousgaten i Aten venter en stor folkemengde. Arbeidsløse, rusmisbrukere, barn og gamle står alle i kø til poliklinikken som tilbyr gratis primærhelsetjenester og medisiner til utsatte grupper.

Da mottaket ble etablert i 1997, var det først og fremst flyktninger som ikke har papirene i orden, som henvendte seg til mottaket. I dag er 20 prosent av dem som søker hjelp, greske statsborgere.

– Det er et nytt fenomen. Når grekerne blir arbeidsløse, mister de sykeforsikringene sine. Selv blant dem som har forsikring, er det mange som ikke har råd til pasientavgiften på fem euro, sier George Papadakis, leder og medisinsk ansvarlig lege.

å gjøre ventetiden så kort som mulig. Legen skriver små reseptlapper uten å vite nøyaktig hva som for øyeblikket er tilgjengelig på apoteket. Farmasøyten ekspederer fra et krypinn i trappegangen hvor det står stabler med esker – for det meste medisiner med kort holdbarhet som er donert av privatpersoner og andre apotek.

Frivillig innsats Folk er vant til å vente i Hellas. De mange streikene lammer hele Aten.

– På grunn av streikene er det ofte vanskelig for oss frivillige i å komme oss hit i tide. Men pasientene er like mange som vanlig, siden de kommer hit til fots, sier sykepleier Laura-Lee Walgate fra Storbritannia.

Hun vil jobbe som frivillig til den greske partneren hennes er ferdig med studiene sine.

– Vi ser hvordan behovet eskaLege George Papadakis lerer med krisen. På denne måten kan jeg gi et lite bidrag som likevel har stor betydning for pasientene.

Personalet må ofte benytte seg av sine egne nettverk for raskt å fremskaffe nødvendige papirer, og for å hjelpe pasienten videre til spesialistbehandling. Nylig dukket det opp en pasient fra Somalia, med svært alvorlig koldbrann i foten.

«Når grekerne blir arbeidsløse, mister de sykeforsikringene sine.»

HJELP Å FÅ: Sykepleiere behandler mennesker i høyt tempo på to brisker i det uventilerte mottaksrommet.

Behandling i høyt tempo George Papadakis snakker svensk.

Han har studert svensk på universitetet, og sikter mot legejobb i Skandinavia i framtida. Men først skal han avslutte diabetesforskningen sin, og akkurat nå trengs han i Aten.

Han er den eneste lønnede ressursen på poliklinikken. Alle andre jobber som frivillige.

Korridoren utenfor det trange undersøkelsesrommet er fylt til bristepunktet av folk som venter.

I det uventilerte mottaksrommet behandler sykepleiere mennesker i høyt tempo, på to brisker for

Fagbladet 8/2012 < 47

<

Krise på helsa løs HUMØRSPREDER: Fireårige Mamadjan virker urolig under pappaens besøk på mottaket.

Men da undersøkelsen er over, vinker han glatt til alle og hilser med høy stemme «goodbye».

– Mannen hadde tatt seg den siste delen til fots, fra Istanbul hit til Aten. Det er utrolig hva mennesker er villige til å tåle i sin streben etter å skape seg et bedre liv, sier Laura-Lee Walgate.

Galgenhumor Annie Okobia kommer opprinnelig fra Nigeria, og er halvveis gjennom sykepleierutdanningen.

Arbeidet som frivillig gir henne unike erfaringer.

– Pasientene er desperate. Når vi henviser dem videre til en annen bydel, innvender de at de ikke har råd til bussbillett. Vi ser mye elendighet som ingen andre ser. Og humor, galgenhumor og godt samhold er nødvendig for at det skal fungere, sier Annie Okobia.

Farmasøyten kommer inn med to esker Cialis som noen har donert. George Papadakis stikker dem straks unna i den øverste skrivebordsskuffen.

– Søndagens party er reddet! Det er da vi tar imot diabetespasientene. De har ofte problemer med potensen, forklarer han.

Turistene skygger unna Selv akuttilfeller søker seg ofte hit til poliklinikken.

Uten penger og uten telefon trenger de ofte hjelp med å tilkalle ambulanse på et fremmed språk.

Via den smale Sofokleousgaten, rett rundt hjørnet fra mottaket, er det kort vei til Omonia, et av de viktigste knutepunktene i hjertet av Aten.

Turister som finner veien til den skyggefulle sidegata, pleier raskt å vende tilbake til Omonia.

En metadonklinikk har åpnet i området, og her bytter kirken og kommunen på å servere varm mat til den voksende skaren av sultne mennesker.

48 < Fagbladet 8/2012

I den lange køen til det ene suppekjøkkenet oppstår det et rykte om at det andre kjøkkenet skal åpne først. Kappløpet er i gang, og ender i et stygt gruppeslagsmål. Et hverdagsbilde for butikkeierne på den andre siden av gata. De tar ingen notis av dramatikken. Økte motsetninger Hellaskrisen, som de fleste kriser, øker motsetningene mellom ulike grupper i samfunnet.

Demonstranter og opprørspoliti har blitt hverdagen i Aten. Krigslignende scener har med jevne mellomrom utspilt seg rundt parlamentet og Syntagmatorget.

Grekerne sjokkerte seg selv og omverdenen da det ble klart at det nynazistiske partiet «Gyllent daggry» hadde fått hele sju prosent av stemmene ved valget i mai.

Mat, bolig, bensin og medisin – alt koster omtrent like mye som i Sverige. Men grekerne må nå klare seg med en tredel av en svensk lønn, samtidig som skatter og andre avgifter økes.

Ute av funksjon Médecins du Monde i Hellas kjemper for i det minste å få delfinansiering eller prosjektmidler fra offentlige greske instanser eller EU. Flyktninger, hjemløse, rusmisbrukere, barn og fattige – de aller mest utsatte – kan søke om «pinkcard» som gir rett til gratis primærhelsetjeneste i Hellas.

– Problemet er at krisen setter alt ut av funksjon.

Ikke noe fungerer lenger slik lovstifterne tenkte seg i utgangspunktet, sier lege George Papadakis.

MÉDECINS DU MONDE Organisasjonen Médecins du Monde (MdM), med hovedkontor i Paris, driver 185 internasjonale helseprosjekter i 64 land og 171 nasjonale helseprosjekter i 14 land (2010). MdM ble stiftet i 1980, da 15 leger brøt ut av organisasjonen Leger uten grenser.

Mottaket i sentrum av Aten drives for tida på ideell basis og ved hjelp av donasjoner. Virksomheten omfatter et 60-talls frivillige med leger, sykepleiere, barneleger, jordmødre, psykologer, tolker, sosialarbeidere og farmasøyter, som behandler omkring 100 pasienter om dagen.

MdM driver ytterligere tre mottak i Hellas – i Perama, Thessaloniki og i Chania på Kreta.

Debatt

MIDTØSTEN

Unnlatelsessynder TARIFF

Pyrrhosseier for Vardø kommune Hovedinntrykket er at storstreiken i offentlig sektor foregikk på en sivilisert måte. Det er imidlertid eksempler på det motsatte. Et slikt selsomt eksempel står kommuneledelsen i Vardø kommune for. Som Fagbladet har omtalt i flere nettartikler, ble barn av streikende i Fagforbundet ekskludert fra barnehageplass med den begrunnelse at foreldrene ikke hadde det samme behovet for barnehageplass som andre foreldre. Fagforbundet mener at denne praksisen er usaklig og diskriminerende.

Kommunens rådmann besvarte ikke brev fra forbundsadvokatene. Begjæring om midlertidig forføyning ble sendt til tingretten om morgenen 5. juni. Før retten rakk å ta stilling til de rettslige spørsmålene, ble streiken avblåst. Forbundsadvokatene tok om morgenen 6. juni kontakt med retten og kommunens advokat og orienterte om at saken ville bli trukket fordi streiken ble avsluttet. Til tross for dette insisterte kommunen på å inngi tilsvar – som på dette tidspunktet ikke var sendt – og til alt overmål kreve sakskostnader med 7700 kroner.

Under disse omstendigheter valgte tingretten å falle ned på lovens hovedregel; nemlig at kommunen formelt sett hadde vunnet saken når begjæringen

palestinerne en egen stat. I 1946–1948 jaget Israel, «Guds utvalgte folk», palestinerne fra det landet de trodde var sitt, med Vestens applaus.

Hva galt hadde de gjort?

Vedlagte dikt er et forsøk

på å gi palestinerne et håp. Jeg tror det er skrevet av Gud. Det er tydelig at han lider valgets kvaler mellom å tekkes RV og det altfor israelvennlige USA. Lorns Olav Skjemstad

Livsmotets symbol

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagbladet nr. 6/7 2012

Den vestlige verdens største unnlatelsessynd under andre verdenskrig var at vi ikke beskyttet jødene mot nazistene.

Den største unnlatelsessynd etter den andre verdenskrig er at vi ikke har greid å skaffe

I hagen min blomstrer det løvetann så gule og vakre det knapt kan gå an, men samfunnet sier, den planten er stygg, den planten skal aldri få føle seg trygg.

Så må jeg da kjæreste gullblomsten min, du som kan bli til den søteste vin, klippe deg ned, selv om du er vakker, for samfunnets mening – jeg føler de snakker.

Da kvesser jeg sigden på slipesten og meier dem ned, hver eneste en.

Men tredje dagen på samme tid, står løvetannblomstene like blid.

For livet skal seire og døden vike, og løvetannloven skal styre vårt rike: En løvetann knuses av ondskapens hæl, tre kommer tilbake med enda mer tæl.

De nikker og smiler og er uten nag, så lenge de lever fra dag til dag.

De viser et livsmot med viljen og gløden, de er som et symbol på livet mot døden.

Om tre skulle knuses, så kommer det ni, for løvetannloven står livsgnisten bi.

Til slutt skal vi feire vår løvetannseier, og ingen skal knuse den blomst ingen eier.

ble trukket før retten rakk å realitetsbehandle saken.

Under en streik kan det gå hardt for seg. De fleste arbeidsgivere følger spillereglene, og «slåss med blanke våpen». Når streiken er over, er det tid for å gjenopprette relasjonene på arbeidsplassen. Vardø kommunes opptreden under og etter streiken er intet eksempel til etterfølgelse. Hvor ble det av det forstandige skjønn, og hvor var den rasjonelle rådgivningen?

Børge Benum, forbundsadvokat i Fagforbundet

MIDTØSTEN

Israel og folkeretten Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har kommet med en rapport om Israels påståtte brudd på folkeretten. Den skal danne grunnlag for boikottiltak. Israel framstår her som en amoralsk nasjon som neglisjerer internasjonale lover.

De viktigste folkerettslige avtaler og konvensjoner er: Balfour-deklarasjonen som ble

videreført i San Remo-avtalen med Folkeforbundets tilslutning i 1922, om å sikre jødene et nasjonalt hjemland, det såkalte Palestina-mandatet, som inkluderer Vestbredden.

Dette ble stadfestet i FNs artikkel 80, og er ikke endret.

FNs delingsforslag fra 1947 ble akseptert bare av Israel, araberne gikk til utslettelseskrig.

Siden har det bare vært våpenhvilelinjer, ikke grenser. De skal det forhandles om i henhold til FNs resolusjon 242, som ikke gir støtte til oppfatningen om at < Israel opprettholder en «ulovFagbladet 8/2012 < 49

Debatt

50 < Fagbladet 8/2012

BARNEVERN

Vi vil ikke være en del av en offentlig omsorgssvikt Helsetilsynet sier det, Riksrevisjonen, Fylkesmannen – om og om igjen. Barn som utsettes for forhold som kan skade deres helse og utvikling, får ikke den hjelpen de trenger.

Evalueringen av forvaltningsreformen fra 2004 sier at vi trenger nok en omorganisering for å finne harmoni og balanse mellom stat og kommune. Det tilrådes at kommunene skal slås sammen til større enheter, i interkommunale samarbeid. Fellesorganisasjonen (FO) roper etter lenger og lenger utdanning. Dette kan være både vel og bra.

Men. Jeg har jobbet 40 år i ulike stillinger i den kommunale barnevernstjenesten. Jeg har erfart at vi ikke kan organisere oss bort fra at barnevernsarbeid er vanskelig, og at det tar tid.

Når en ansatt har ansvar for opptil 30 barn og familier i nød, så gjør det noe med kvaliteten på arbeidet. Det er en uholdbar situasjon – uansett om man har videreutdanning eller ikke. Det er en uholdbar situasjon om man er i et stort eller lite fagmiljø. Dette er en uholdbar situasjon – uansett om kommune og stat krangler eller samarbeider. Og ofte gjør vi vel begge deler.

Det er et paradoks at barnevernsledere som har ansvaret for at barna får hjelp, lar dette skje. At fylkesmennene som skal se til at kommunen følger loven, lar dette skje. Det er et paradoks at Statens helsetilsyn, som har det overordnede faglige tilsynet med barnevernstjenesten i den enkelte kommune, lar dette skje.

Den kommunale barnevernstjenesten er kraftig underbemannet og mangler modig fag-

angrep, f.eks. eksplosiver gjemt i ambulanser. Likevel er 1557 mennesker blitt drept og 17.000 skadet, mange av dem invalidisert de siste 15 årene.

Ettersom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet hevder det er ulovlig å hindre terror, må det være menneskene som rammes, som er ulovlige. Er Israel en illegal nasjon? Jødene, som nå blir hetset verden rundt, er de en illegal folkegruppe? Hvis ikke, hvor skal de kunne bo i

llustrasjonsfoto: colourbox.com

lig okkupasjon». Og endelig: Fordi FNs erklæring om urfolksrettigheter fra 2007 ikke gjør unntak for jøder, har de enda et folkerettslig grunnlag for å bosette seg i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.

De «ulovlige bosetningene» beslaglegger 1,1prosent av Vestbredden iflg. palestinernes sjefsforhandler, Saeb Erekat. For Israel har de stor sikkerhetsstrategisk betydning. Det dreier seg ikke om kolonisering. Siden 1993 er det ikke bygget en eneste ny bosetning og heller ingen geografisk utvidelse av de eksisterende ifølge Barry Rubin, redaktør for Middle East Review of International Affairs Journal.

Viseutenriksminister Danny Ayalon forklarer i en seks minutters video Israels oppfatning av folkeretten. Hvem har rett, viseutenriksministeren eller Norsk Folkehjelp og Fagforbundet?

Israel er gjenstand for en ny rettsorden: Når et land angriper Israel og blir slått militært, skal angriperen ha tilbake alt som er tapt. Angrep på Israel er risikofritt. Etter denne rettsorden skulle Tyskland hatt tilbake områder f.eks. fra Polen.

Israelerne river palestinske, men også israelske hus som er bygget ulovlig. Jøder kjøpte land av araberne i det som nå er «okkupert område» tidlig på 1900-tallet, men også senere, før salg til jøder medførte dødsstraff. Når ble det folkerettsstridig å kreve disposisjonsrett til egen eiendom? Foreligger det en særlov for jøder?

Rapporten nevner Israels militære kontroll av palestinere, som også anses som folkerettsstridig. Nå har Israel forpliktet seg til å sørge for sikkerhet, ro og orden i området de kontrollerer i henhold til Oslo-avtalen. Denne kontrollen har avverget mer enn 500 terror-

SI IFRA: Det er barna som fortjener vår lojalitet i barnevernssaker, mener Torill Sakken Olsen.

lig ledelse. Dette er viktige grunner til problemene vi står overfor.

Jeg utfordrer Fagforbundet til å gjøre noe med denne situasjonen. Til å kjempe fram en god norm for bemanning i barnevernstjenesten og et krav om opplæring av barnevernsledere. Til å kjempe for at de ansatte i tjenesten får tid til å gjøre jobben sin skikkelig. Tid til å motta jevnlig veiledning og delta i fagutvikling. Tid til å utvikle seg til gode, trygge og erfarne barnevernsarbeidere.

Jeg oppfordrer mine kollegaer til å stoppe opp og til å si ifra når de ikke rekker å gjøre det de skal. Det vi ser trengs. Meld avvik. Si ifra. Vår lojalitet skal først og fremst ligge hos barna. Vi vil ikke lenger være en del av en offentlig omsorgssvikt.

Torill Sakken Olsen, sosionom og medlem i Fagforbundets faglige arbeidsgruppe for barnevern

trygghet for sine liv? I Israel føler halvparten av befolkningen i dag sin eksistens truet.

Er det slik de skal ha det? Skal bussene og kjøpesentrene i Tel Aviv fortsatt være bombemål?

Norske bedrifter synes å være villige til å bidra til det, etter sterk tilråding fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. Slik de forstår folkeretten, er den en selvmordspakt.

Kjell Ove Kleivenes, leder Med Israel for fred, Molde og omegn

MIDTØSTEN

Er Israel virkelig en okkupasjonsmakt?

Etter å ha lest om Liv Tørres i Norsk Folkehjelps engasjement i Fagbladet nr. 4, er jeg mildt sagt opprørt. Når en person som skal være leder av en hjelpeorganisasjon ikke har mer historisk kunnskap om Israel, vil jeg gi følgende råd: Ta

SI DET I FAGBLADET fram historiebøkene og les om Israel. Les synspunktene til både Israels venner og fiender.

Først da kan du gjøre deg opp en objektiv mening.

Før 1967 var Vestbredden under jordansk styre og Gaza under egyptisk styre. Før seksdagerskrigen i 1967 hørte vi aldri at verken Egypt eller Jordan var okkupasjonsmakter.

Men da Israel tok tilbake disse landområdene som er gammelt israelsk land, ble Israel etter hvert stemplet som okkupant.

Det er derfor meget urovekkende at både Norsk Folkehjelp og Fagforbundet går inn for å støtte Vita-kjeden i å boikotte israelsk kosmetikk som er produsert på Vestbredden.

Israel har en lang historie bak seg. Ordet Palestina er funnet opp av den romerske keiser Hadrian i år 135 f.Kr. Det er også meget tragisk at Israel, som er Midtøstens eneste demokrati, så å si alltid skal henges ut som den store stygge ulven. Hvis en retter et blikk på mange av Israels naboland, vil

man registrere at de burde boikottes lenge før Israel.

Jeg vil også spørre hvorfor ikke Norsk Folkehjelp eller Fagforbundet boikottet Sovjetunionen etter andre verdenskrig? Under hele kommunistperioden ble menneskerettighetene krenket gang på gang. Dessuten okkuperte Sovjetunionen de baltiske landene i over 50 år. Hvorfor løftet dere ikke så mye som en finger for å hjelpe Estland, Latvia og Litauen?

I 1950 okkuperte Kina Tibet.

Jeg syns Norsk Folkehjelp og Fagforbundet kunne la Israel være i fred og heller boikotte Kina for å understreke at det er uakseptabelt å okkupere et naboland. I stedet for å ødelegge for Israel, bruk heller kreftene på å hjelpe land som Tibet til å få sin frihet tilbake.

Vil slutte med å sitere Arnulf Øverland: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Jan Halvorsen, Vanse

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Israel straffer kollektivt Hva er en palestiner verdt? Det er det betimelig å spørre om når en ser hvordan israelske myndigheter straffer palestinere kollektivt, så som med bortføringen av den israelske soldaten Gilad Shalit.

Muligheten til å ta studier ved universitetet og artium er blitt suspendert siden 2011, så vel som tilgangen på bøker og skrivesaker. Dette er reaksjoner etter bortføringen av den israelske soldaten. Israel driver med kollektiv straff, noe som er brudd på menneskerettighetene.

I tillegg har fengselssystemet Shabas nylig innført bøter på rundt 650 kroner for ethvert

brudd på fengselets regler – i tillegg til de sedvanlige straffene som isolat og besøksforbud.

Bøtene er blitt en fast del av systemet de siste årene for å utarme de palestinske selvstyremyndighetene.

Fengselsmyndighetene forsøker også å forverre splittelsen fra 2007 mellom Hamas og Fatah. De har plassert fanger tilknyttet de religiøse partiene og de politiske partiene i egne, atskilte avdelinger.

Denne kollektive straffen av palestinere, som regel uten lov og dom, bryter med menneskerettighetene. Dessverre er dette til forveksling farlig nær det tidligere apartheid-styret i Sør-Afrika.

Det er på tide at noen sier rett ut at dette er en etnisk diskriminering av palestinere.

Arnstein Vada

Kriminell mimring – Vi ser på det alle sammen, forteller mamma begeistret.

– Heldigvis ringte Mie og minnet meg om at klokken er 17.00, sier hun fornøyd.

Jeg har etter hvert vendt meg til å ringe før fem, eller etter klokka seks. Jeg vil jo ikke forstyrre ettermiddagens høydepunkt.

– Vil ikke du se det? spør mamma undrende.

Inni meg stønner jeg. Jeg gjesper ved tanken på de langtekkelige scenene. Jeg husker godt da Derrick regjerte på fredagskvelden. Men forrige århundres spenningsfilm har mistet grepet på meg; mine medievaner har forandret seg.

Det har ikke Derrick. Han fortsetter å

gå inn en dør og filmes i det han kommer ut på andre siden. Så håndhilser Derrick med «Guten Tag» på mistenkte, vitner og mordere. Og vi får se og høre at mistenkte, vitner eller morderen håndhilser og nikker tilbake.

Så sier kanskje Derrick: Høren Sie bitte, ich habe eine Frage. Og så stiller han mistenkte, vitner eller morderen et spørsmål. Og sakte, sakte, sakte, men sikkert, nøster han opp hele kriminalhistorien.

Det har han gjort i 281 episoder. Nå gjør han det i tredje reprise.

Og blir gjenkjent og elsket. Når Dagsrevyens nyhetsglimt blir korte og umulige å dekode for en sviktende hjerne, da er

det godt å følge Derrick rolig inn og ut av dører.

Dessuten er det sosialt å vite at både Mie, Minni-Lise og Else-Marie ser det samtidig. Derrick er 80 åringenes sosiale medium.

Mon tro hva som blir mitt?

Facebook? Twitter? Frustrerte fruer?

Eller kanskje blir det Derrick for meg også? I sjette reprise?

TITTI BRUN

PS Til dere som ikke var gamle nok til å se detektimen på NRK (mellom 1977 og 1999): Derrick er den mest populære tyske kriminalserie noensinne.

Fagbladet 8/2012 < 51

Gjesteskribent

«Det er den lille bonden som er taperen i verden,» skrev Rolf Jacobsen for tre tiår siden. Denne våren sa den lille bonden ifra.

Da bønda kom til by’n Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

52 < Fagbladet 8/2012

sultne til sengs først, men å sikre mat nok og at den spres dit den trengs, er et felles ansvar heller ikke vi kan fraskrive oss. Allerede i dag er tallene svimlende: En milliard mennesker sulter; hver dag dør 20.000–30.000 mennesker av sult og sultrelaterte sykdommer, og av disse er 14.000 barn under fem år.

Det er trist lesning, og det er et skremmende dårlig utgangspunkt for framtida.

Nok er nok, mente bondelederne og brøt forhandlingene med de rødgrønne i årets landbruksoppgjør. De tok med seg koner (eller ektemenn), mødre og unger – med og uten odel – inn til Oslo og sa ifra: Det er så enkelt som at det må lønne seg å produsere mat.

«Velkommen til bords» kalte regjeringen stortingsmeldingen om landbruk som ble lagt fram like før jul, og som ble vedtatt i Stortinget i vår. Bøndene mente det var for lite på tallerkenen da regjeringen inviterte til forhandlingsbordet.

Ambisjoner om økt norsk matproduksjon, og vyene om at jo flere vi blir, jo mer mat skal vi dyrke fram selv, syntes umulig å oppnå. Løftet om at inntektsmulighetene i landbruket skulle vokse, var ikke til å kjenne igjen da det ble snakk om kroner og øre.

kunne servere foreldrene våre med selvristet smør og egenprodusert ost.

Som femten–sekstenåringer ble vi alle sendt til gårdsbruk rundt omkring i landet for å være med på drifta – og vi fikk oppleve kalving, tramping av høy i siloen og råmelkpannekaker til middag. Jeg har fått med meg respekten for bonden hjemmefra.

«Jeg ønsker meg en bondegård med traktor og med plog,» sang vi på barneskolen. Jeg kommer fra Stange i Hedmark. Jeg har plukket stein og poteter for 50 kroner i timen på gårdene i nærheten, og husker følelsen av å gå der i åkeren og tenke på alt jeg kunne kjøpe hvis jeg plukket en time til, og kanskje enda en...?

Jeg har forbanna lukta av gjødsel om våren. Jeg har gått på en skole der vi i en alder av åtte år hadde landbrukspraksis – og fikk dyrke vårt eget korn som vi lagde mel og deretter flatbrød av, og som vi stolt

«Mens besteforeldrene våre brukte 40 prosent av sin inntekt på mat, bruker vi i snitt 11–12 prosent.»

Jeg håper jeg ville vært opptatt av maten vår og hvor den kommer fra selv om jeg ikke hadde hatt en skolevei der vi kunne gå på ski over jordene vinterstid (det var den gangen det var virkelig mye snø om vinteren). For spørsmålet om hvor maten vi spiser kommer fra, hvordan den blir laget og hvordan den skal lages i framtida, er et av de viktigste spørsmålene i vår tid.

Diskusjonen om matproduksjon i Norge begrenser seg i stor grad til debatter om lavkarbo og hva vi bør putte på grillen. Det blir matkrise når det ikke er nok smør til småkakene i førjulstida. Men matproblemene våre kan bli større enn som så etter hvert.

Selvfølgelig – som så ofte ellers – er det neppe vi i Norge som må gå

Før jul passerte vi sju milliarder mennesker på jorda. Ved midten av dette århundret ligger vi an til å være ni milliarder, og anslagene tilsier at vi må øke matproduksjonen i verden med 70 prosent for å sikre mat til alle.

Det skal skje i ei tid der naturressurser er under press – enten de er over eller under vann – og der

klimakrisa mange steder gjør det umulig å dyrke den samme maten som tidligere. Det betyr at vi må gjøre ting annerledes.

Fisker vi havet tomt nå, hvor skal vi da i framtida hente maten?

Bygger vi ned matjorda vår med kjøpesentre og bilveier, hvor skal framtidas mat komme fra? Slipper vi oljeindustrien til i fødestua for

Foto: Krister Sørbø/NTB scanpix

den siste store torskebestanden i verden, som ligger på den smale sokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor skal vi da få torsk fra?

Og om det gjorde! Marte beskriver asparges, blåskjell, breiflabb og hønsefrikassé – og andre herligheter som smaker både for tunga og for miljøet.

«Det er ofte en hyggelig sammenheng mellom mat som er i sesong, mat som har minst miljøbelastning, og det som smaker best,» skriver Marte – ei av Naturvernforbundets lokale helter på sin blogg. Bosatt i Kristiansand har hun i hele mai kun spist mat fra Sørlandet; det samme gjorde hun en måned sist høst.

Den første dagen gikk det i vassgraut, blomkålsuppe og tomatsalat.

Men som Marte skrev i bloggen sin: Herfra kunne det bare gå oppover.

Alle kan ikke leve kun på lokale ressurser. Alene kan vi ikke hindre sultkatastrofer – og selv med økt norsk matproduksjon, vil verdens matproblemer fremdeles være enorme. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har ansvar eller at vi ikke kan bidra.

Som fagbevegelse og miljøbevegelse kan vi delta i debatten.

Som enkeltpersoner kan vi støtte opp om organisasjoner som jobber for en verden med færre sultne, og vi kan velge framtidsrettet og

miljøvennlige varer når vi fyller handlekurven.

Før vi klager over dyr mat, kan vi minne oss selv om at mens besteforeldrene våre brukte 40 prosent av sin inntekt på mat, bruker vi i snitt 11–12 prosent – og at vi i dette landet tar oss råd til å kaste 500.000 tonn mat til en verdi av ti milliarder kroner hvert år.

Den største taperen i verden er kanskje småbonden i Mosambik eller et annet sted langt fra oss, som vi sjelden ser eller hører noe til, som produserer mat og som likevel er sulten. Jeg tror at om vi ikke hører på hva de som lager maten forteller oss, er det vi som til slutt kan sitte igjen med svarteper.

BONDEOPPRØR: Rundt 2000 bønder demonstrerte i Oslo sentrum etter at det ble brudd i forhandlingene mellom landbruksorganisasjonene og staten i mai.

Fagbladet 8/2012 < 53

Oss

Fra venstre: hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen, 25-årsjubilantene Laila Andreassen, Per Kjeldås, Bjørg Ekeberg, Gudveig Saltbones, Odd Olsen, Else Johansen, Ingunn Skalstad og Mai Nina Aune Hammer, og leder i Fagforbundet Ski Gunn Korsbøen.

Fest for jubilantene i Ski MYE GODT HUMØR: Miriam Kildahl (t.v.) og Eli Ytterdal Sørum stortrives på jobben, og ler hver eneste dag.

Selvstendig jobb, men ingen scooter ARBEIDSGLEDE:

Eli Ytterdal Sørum, fagarbeider og

Miriam Kildahl, renholdsoperatør på Longyearbyen sykehus

Miriam skryter av det gode arbeidsmiljøet.

– Jeg har jobbet som renholder på fastlandet. Da lovet jeg meg selv at en slik jobb skulle jeg aldri mer ha.

Jeg vasket verksteder og busser, men her på sykehuset trives jeg veldig godt.

Eli skryter av mulighetene til å jobbe selvstendig. Hun kom hit som kokk etter å ha jobbet som det i Oslo også.

– Men så ble det familie, og skiftarbeid ble vanskelig.

Nå har hun jobbet som renholder på sykehuset i Longyearbyen i snart 26 år.

Hun har ei datter som bor på Svalbard og ei som bor sørpå med barnebarn.

Også Miriam har barnebarn på fastlandet.

– Jeg skulle bare være her 54 < Fagbladet 8/2012

i tre måneder, men traff en mann og har vært her i seks år, sier Miriam. Nå flytter hun sørover til sin gamle mor og fem barnebarn.

Eli og Miriam sørger for renhold, boning, og vaskerifunksjonen ved Longyearbyen sykehus.

– Dessuten lager vi frokosten, mens middagen kjøpes.

Eli og Miriam liker det yrende kulturlivet og det sosiale livet i Longyearbyen.

Scooter kjører ingen av dem. Miriam er livredd isbjørn, mens Eli bruker båt og ski for å komme seg på hytta. Det er bare Eli som har gevær, dog av den ubrukte sorten.

– Her føler jeg meg veldig velkommen. Er man sosial, er det lett å få venner, forteller Eli. Hun har ingen planer om å forlate Svalbard Tekst og foto: INGEBORG RANGUL VIGERUST

Fagforbundet Ski har gjort stas på sine jubilanter. 22 jubilanter med ledsager var invitert; ett medlem med 40 år i LO og 21 medlemmer med 25 år i Fagforbundet.

Det ble servert spekemat, kake og kaffe, og elever fra kulturskolen underholdt. Dessverre var det ikke alle som kunne komme.

Tekst: Gunn Korsbøen

25-årsnåler i Øygarden Vel 50 medlemmer i Fagforbundet avd.121 Øygarden var samla til sosialt samvær med raspeball-middag på kvinnedagen. Ordførar Otto Harkestad (Ap) fortalte om prosjektet «Utstillingsvindu kvinner i lokalpolitikken» som har vore gjennomført i Øygarden dei siste fire åra i lag med andre kommunar. Ved valet sist haust kom kvinnene i fleirtal i kommunestyret, og fleire kvinner er komiteleiarar i typiske «mannfolk-komitear» som t.d. komité for teknikk.

Mange godord gjekk til prosjektleiar Aud Karin Oen (SV) for måten ho har arbeidd på Prosjektet kan du lesa om på www.oygarden.kommune.no.

Tre av medlemmane i Fagforbundet Øygarden vart heidra med godord og merket for 25 års medlemskap i foreininga. Frå venstre på bildet: Leiar Kari Fjeldstad, Eleri Mai Oen Fossem, Herborg Alvheim og Anders Husebø. Anders nærmar seg femti år som LOTekst: Thor Wilthil medlem!

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Etterlyser kull 51 Vi er to fra kull 51 (1982) ved Aker hjelpepleierskole som ønsker å samle alle til et treff i Oslo for å markere 30-årsjubileum, sannsynligvis i oktober/november.

Ta kontakt og meld deg på til Helga-Brit på tlf. 415 90 962 eller Kari på tlf. 412 63 994.

RAF-jubilanter

Trivelig fest for mange jubilanter Fagforbundet Karmøy avd. 323 inviterte sine jubilanter til middag. 48 jubilanter var invitert, og 22 av disse møtte til en koselig kveld. Av de 22 hadde vi én 40-årsjubilant, Karl Emil Storm, mens de andre var 25-årsjubilanter. Vi takker både fremmøtte og de som var forhindret fra å komme for langt og Tekst: Mette Ask trofast medlemskap i LO og Fagforbundet.

På årsmøtet til Fagforbundet RAF avd. 011 (Renholdsverkets Arbeiderforening) ble det høytidelig utdeling av gullmerke med diplom for lang og tro tjeneste som tillitsvalgt, og både 25- og 40-årsjubilanter ble markert.

Tekst: Ena Helland

25-ÅRSJUBILANTER: Leif Johannessen, Freddy Thomsen, Kjell Eide, Frode Grindheim og Terje Ellefsen.

Bak f.v.: Olga Sivertsen, Gudrun Knutsen, Harriet Jakobsen, Hulda Halvorsen. Foran f.v.: Sybil Steffensen og 40-årsjubilant Karla Lund.

Heder og ære i Øksnes Fagforbundet Øksnes avd. 134 hedret sine 25- og 40-årsjubilanter på årsmøtet. I tillegg fikk de diplomer og roser fra fagforeningen, og etter årsmøtet var det sosialt samvær med god mat.

25-årsjubilanter som ikke var til stede: Alf Roger Jakobsen, Bjørg Vikane, Aina Annfinnsen, Vivian Moen, Hanne M. Tekst: Eirik M. Rødsand Reiertsen og Torill Larsen.

40-ÅRSJUBILANTER: Helge Skoge, Kåre Skoge, Walther Rasmussen, Oddvar Stephansen og Sigbjørn Hansen.

GULLMERKE MED DIPLOM: Leder Ena Helland delte ut gullmerke med diplom for henholdsvis 26 og 24 års sammenhengende verv i RAF til Svein Mathisen (t.v.) og Oddvar Stephansen. Svein Austrud var ikke til stede, men har fått gullmerke for 38 år som tillitsvalgt; av disse 17 år som leder.

Fagbladet 8/2012 < 55

Kryssord Hermod Innskrive © 367 Avlukke 12-2011

Elev Reiser

Fortære

Vekst

Oppkvikke

Romania

Kreatur

Bevegelse

Borger

Selvisk

Ikke Drikk Sjømann

Klore Tette

Bråkmaker

Sports-

Fugl

utstyr

Misunn- OppModerelse merksom ne

Tall fork.

Likeså

Skjells

Opp-

-ord

merksom

Inndra

Hyl

Slektning

Risle

Grave

Bort Idiot

Opp-

Krype

Gutte navn

Gutte navn

Kjeft

kalling

Antall

Oppdage

Fugl

Gutte navn

Så

Sport

Ros

Lektyre

Utsend-

Tonn

ing

Kork

Lukte

Hanndyr

Titteskap

Flatemål

Gymna- Lege fork. stikk

Monark

Enda

Arena

Løvtre

Klukke

Villdyr

Spiss

Bort

Slokne

Damp

Kveg

Tall Byge

Streben

Asen Startpunkt

Musiker

Olm

Sistemann

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 10. sept.

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Beite

VINNERE av kryssord nr. 4 V

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 8/2012

T R U S L E

O R K E

G B L I L V E D

P L L D O O E S A T T E E I V A N A G N K S B E O V N

S L Å S S K A M P K L I P P E

A E A V T R R E N E I E G I N J T S T R Ø Y T V E R Ø R R E I L E R E N I L A U G A G N U T T E R A S S N A R R E B S I T R U T S T A S J O K T E K A R

E R N A

P R E M I E R E

A P E N

S Y K K R I E N N E N L S E E N D T I L E D S E N A L E L G E D E R E R A M

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Bjørg Borge 8209 Fauske Jostein Kvia 4041 Hafrsfjord Hans F. Wille 1413 Tårnåsen

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme (permisjon) sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

T

M

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Asyl-politikk Det var ikke bare pasientene som levde innesperret på de gamle asyl- og sinnssykehusene. Også pleierne og andre ansatte med de tyngste jobbene, var berøvet nesten enhver form for personlig frihet.

B

ortsett fra brannfolkene var ingen kommuneansatte pålagt mer håpløst undertrykkende arbeidstidsordninger enn sykehusenes proletariat. Den såkalt «underordnede betjening», pleierne og pleierskene ved sinnssykehusene, måtte bo på institusjonene der kost og losji var en del av lønna. Og som kollegene på vanlige sykehus, var de underlagt et hierarkisk system med allmektige leger og overleger på toppen.

Ved forrige sekelskifte var mange asyl mer som arbeidsanstalter å regne, der personalet ofte var menn som skulle holde styr på pasientene rent fysisk.

Ved ansettelsen ble det lagt vekt på «legemlige krefter», og etter ett års opplæring ble de gjerne kalt «voktere».

Ledelsen på asylet kunne holde de ansatte i arbeid i ubegrenset tid, uten noen form for overtidsbetaling. I mellomkrigstida var det vanlig med 75–80timersuke, foruten passiv tjeneste med forbud mot å forlate sykehusets område uten spesiell tillatelse. Personlig frihet eller fritid var fremmedord; for eksempel mistet kvinner som ville gifte seg jobben.

I 1918 ble Sinnssykepleiepersonalets Landsforbund (senere Sykehuspersonalets Forbund) stiftet. Der var den svenske innvandreren Gustav Nymark en ledende skikkelse fram til

stå alene mot en ofte reaksjonær ledelse ved sykehusene, samtidig som Sykepleierforbundet holdt avstand til fagorganisasjonen.

Gustav Nymark gikk derfor inn for medlemskap i LO. Etter vellykkede forhandlinger vedtok forbundet sammenslutning med NKF, i tråd med LOs prinsipp om industriforbund.

I det nye forbundet kom det fart i arbeidet med å avskaffe FOREGANGSMANN: Den svenske syndikalisten de mest føydale Gustav Nymark fikk endret norsk «asylpolitikk», og arbeidsforble nestleder i Kommuneforbundet. holdene, og gjennom nye tariffavtaler utover sammenslutningen med Norsk 1930-årene kunne ledelsen slå Kommuneforbund i 1931. fast at 48 timers arbeidsuke var Nymark kom fra Värmland, hvor oppnådd også på sykehusene. han ble organisert i Svenska Æren for dette tilfalt ikke minst Sinnesjukvårdpersonalens Gustav Nymark, som i 1938 ble Förbund. Etter første verdensvalgt til sekretær i NKF. krig kom han til Norge, og I 1955 rykket han opp til arbeidet som sykepleier ved nestformann i forbundet, et Neevengården i Bergen, på verv han innehadde til han gikk Ullevål i Oslo og endelig på av med pensjon. Han startet Gaustad sykehus. som ivrig syndikalist i sitt hjemNymark ble snart fagforeningsland, og endte som solid leder, og fra 1924 også formann sosialdemokrat i Norge. i forbundet. Det skulle bli vanskelig for en liten organisasjon å Arkivfoto

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 8/2012 < 57

Skiller far og sønn

Firkantet lovtolkning

En fireåring i Sarpsborg har allerede levd to år uten pappa.

Far er utvist til Irak, på tross av mange år i Norge, fast jobb og ekteskap med en norsk statsborger.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

A

dvokat Ane Sofie Tømmerås mener at loven tolkes strengere enn politikerne mente. Hun satt i justiskomiteen for Arbeiderpartiet da utlendingsloven ble revidert og menneskerettsloven vedtatt, og vet mer om intensjonene enn de fleste advokater.

– Konsekvensene av den firkantede vurderingen er urimelig, og i strid med FNs barnekonvensjon, mener Tømmerås.

Barn på flukt Nylig varslet Stortinget at det ikke blir foreslått lovendringer i den varslede stortingsmeldingen Barn på flukt som kommer til høsten. Politikerne mener dagens lovverk ivaretar barns rettigheter.

Tømmerås mener ikke at loven nødvendigvis må endres, men at det er tolkningen som er for streng.

– Ifølge barnekonvensjonen skal barns rettigheter sikres, også når foreldre eller verge har gjort noe galt. Barn har rett til en samlet familie. Men i praksis tolkes loven så strengt at den bryter med barnekonvensjonen, selv om den skal stå over norsk lov.

Det får barna lide for.

Fast jobb venter Saken i Sarpsborg er en av mange som illustrerer den strenge fortolkningen av lovverket, ifølge Ane Tømmerås. Fortsatt 58 < Fagbladet 8/2012

lengter mor og sønn etter far som bor på sofaer hos bekjente i Irak. Ikke i sin egen landsby, for dit er det for farlig å reise for ham.

Far har i to år bekymret seg for familien hjemme i Norge, fordi mor har en medfødt hofteskade og kan ikke gå i stort mer enn fem minutter av gangen. Det er lite når man plutselig får aleneansvaret for en aktiv toåring.

I Norge venter også den faste jobben på ham. Men først må han søke om å få innvilget gjenforening med sin norske kone og sønn.

Søknaden om familiegjenforening fraktes nå til Irak. Alle papirer må underskrives og sendes derfra. Og ingen kjenner utfallet.

Siden mor for tiden er ufør og ikke tjener over 225.400 kroner, kan far risikere avslag dersom reglene tolkes firkantet.

Spesielt knyttet til sønnen Far var eneforsørger, mens mor studerte.

Fordi hoften hennes ble verre, tilpasset han jobbskiftet slik at han også kunne ta hovedomsorgen for sønnen.

Så ble han utvist etter fem års lovlig opphold, i fulltids arbeid med arbeidstillatelse.

Bakgrunnen for utvisningen var at far oppga feil alder da han kom som asylsøker.

All annen informasjon var korrekt – eget navn, navnet på landsbyen og skolen,

FIRKANTET: – Barnekonvensjonen skal stå over norsk lov. Dagens strenge tolkning av lovverket får helt urimelige utslag, mener advokat Ane Sofie Tømmerås.

navnene til den avdøde moren og faren som forsvant.

– Det er selvfølgelig galt å oppgi feil alder, men han skjønte ikke konsekvensene.

Grove og gjentatte lovbrudd er utvisningsårsak, ifølge loven. Den gang da loven ble vedtatt, tenkte politikerne på grove brudd på utlendingsloven, på narkotikaforbrytelser og annen kriminalitet. Ikke på en lovlydig familiefar og eneforsørger i fast jobb. Da må hensynet til familielivet veie tyngst, mener Tømmerås.

Bakvendt Mor har ventet i kø på operasjonen som skal få henne tilbake på beina og på jobb.

Hun skal og kan bli frisk. Hun vil jobbe i helsevesenet, som hun er utdannet til. For en tid tilbake ble det endelig hennes tur.

Men hun måtte utsette operasjonen fordi far var borte, og hun ikke var sterk nok til alene å passe fireåringen i rekonvalesenstida.

– Resultatet er tap–tap. I to år, så langt, har det offentlige betalt stønader for mor. I tillegg er Norge en helsearbeider fattigere.

Blind for barnets beste – I denne saken argumenterte aktor for at barnets rett til en samlet familie er ivaretatt, fordi mor og barn kan reise til far i Irak.

Dommen påpeker også at mor kan få hjelp og avlastning fra det offentlige.

Tømmerås mener at barnets beste her har veket plass for en ultrastreng tolkning.

Konsekvensen for denne gutten er at han har mistet samvær med far i snart tre av de første fem barneårene sine. Og fortsatt vet ingen om og når far får komme hjem.

Fagbladet 8/2012 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 8/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 9

4. SEPT

21. SEPT

NR. 10

25. SEPT

12. OKT

NR. 11

16. OKT

9. NOV

NR. 12

20. NOV

7. DES

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK

Propellen spinner rundt. Det høres ut som en motorsag, og er på en, to, tre oppe i lufta.

Tar av med modellfly Kjell Magnor Jensen Alder: 45 Sivilstand: Gift og to barn Jobber: Saksbehandler for byggesaker i Narvik kommune.

Hobby: Modellfly

62 < Fagbladet 8/2012

Modellflyet dupper litt opp og ned, men er raskt høyt oppe på himmelen. Radiokontrollen peker mot flyet, som sirkler rundt i høy hastighet – til stor skrekk for alt fugleliv i nærmeste omkrets.

– Det er jæklig spennende å se om flyet kommer seg opp. Da har jeg høy puls, utbryter sivilingeniør Kjell Jensen.

Interessant er det også å se hvordan det kommer ned. I fjor kolliderte flyet til Jensen i et tre, og han måtte låne en stige for å få tak i det. Flyet var helt knust, og det var umulig å bygge det opp igjen.

– Ellers dreier denne hobbyen seg mye om å krasje flyet og reparere det igjen.

I sommerhalvåret flyr modellflyverne så ofte været tillater det. Om vinteren mekker de på flyene. Det kan være vel så artig, syns Jensen.

Da går det i trelim, lynlim og epoksy.

Ellers har han god bruk for skrutrekker, sandpapir og hobbykniv.

Kjell Jensen har holdt på med modellflyvning siden tenårene. Hobbyen er ikke spesielt dyr, mener han. Et komplett utstyrt kommer på tre–fire tusenlapper.

– Når du først begynner, er det lett å bli hekta, forteller han.

Til vanlig er hobbyflygeren overingeniør i teknisk etat. Men på fritida flyr han i Narvik RC Klubb (RC betyr radio controlled), både alene og sammen med andre.

Både ungdommer og voksne opp i 60-årene er med. De fleste er menn.

– Det har kanskje med hormonene å gjøre. Gutta liker fart og spenning, mener Jensen.

Flyet hans er en minimodell av en amerikansk Cessna, og måler halvannen meter mellom vingespissene. Cessnaens historie går tilbake til 1911, da bonden Clyde Cessna bygde et fly av tre og ble den første til å fly mellom Mississippi og Rocky Mountains.

Jensen valgte dette flyet fordi det er enkelt å manøvrere.

Tidligere var barna med, men nå har han hobbyen for seg selv.

Kona er ikke interessert. Så når hun flyr på Friskus, og barna er fløyet ut av redet, flyr overingeniøren i stedet til himmels i et modellfly.

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 327.000 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

VIKTIG FOR HELSE OG VEDLIKEHOLD Ann-Christin Pedersen (41) er renholder på Smedbakken sykehjem i Fredrikstad. Hun sørger for at det er rent og trivelig. Renhold er i tillegg viktig for inneklimaet og helsa til både beboere og de andre ansatte.

Renholdet er også en vesentlig del av vedlikeholdet på bygg og inventar. Ann-Christin er en av 15.514 renholdere organisert i Fagforbundet.