Fagbladet-2012-06-HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 6/7 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Tjener på useriøse omsorgstilbud Side 18

Tariff 2012 Side 14

Feirer de små gleder

Forsidefoto: Marius Fiskum

Side 32

Yalda mister pappa hvis familien utvises Side 8–13

Innhold

30

Helsegevinst

8 14 18 20

I Kvinesdal kommune arbeider fleire tilsette to plassar for å få full stilling. – Eg ser berre helsegevinsten med variasjonen, seier Else Andersen.

Tariff 2012 Useriøs drift betalt av det offentlige PORTRETTET: Anne Lindboe

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Duften av nyvasket 50 Grå ukrainere blir hvite polakker 62 Diskriminerende yrkesskadeerstatning

32

Dagliglivets gleder

20

TEMA: Barn på flukt

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

FASTE SPALTER

Livsgledesykehjemmene dyrker aktiviteter og opplevelser som kan skape glede i hverdagen. Men de passer også på å markere og feire alle høytider og årstider.

4 4 24 28 40 42 53 56 58 60 66 68

Foto: Monica Schanche

38

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Helsefremmende kunst og kultur Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord ETTER JOBB: Hjertesjuk blues EN AV OSS: Hjelp til selvhjelp

På parti med barna Anne Lindboe vil være barneombud for alle barn i Norge, men tror folk vil merke hennes spesielle engasjement for voldsutsatte barn.

Foto: Marius Fiskum

8

Siste håp er domstolen

Ny kunnskap gir nye muligheter

Familien Gazul-Bahadori i Tromsø skal kastes ut av Norge. Mor og datter til Moldova. Far til Afghanistan. Datteren Yalda (9) er oppvokst i Norge.

Tromsøværingene har samlet inn penger til rettssak mot staten.

40

Kunst og kultur er bra for folkehelsa. Derfor vil det være direkte lønnsomt for det norske samfunnet å styrke dette feltet, mener fokusforfatter Wegard Harsvik.

2 < Fagbladet 6-7/2012

ISSN 0809-9251

Kunst er bra for helsa

Foto: Werner Juvik

Faglærer Gyrid Jacobsen og Unni Volden utveksler erfaringer på Fagskolen i Oslo,

Uten styring

18

Det offentlige betaler millioner for pasienter som bor på private døgninstitusjoner.

Hvordan er kontrollen? Les om den lille institusjonen der 30 ansatte har sluttet, og der daglig leder er en eiendomsspekulant som det ikke er mulig å få kontakt med.

Prosentenes diktatur Det er rart hva man kan gjøre med tall.

Og hvilke høyst ulike konklusjoner det går an å trekke. Det blir veldig feil dersom prosentsatsen blir det eneste målet for hvor godt et lønnsoppgjør er.

«Det blir veldig feil dersom prosentsatsen blir det eneste målet for hvor godt et lønnsoppgjør er.»

De kan godt ha rett, de som hevder at lønnsutviklingen i offentlig sektor prosentvis har vært høyere enn i privat sektor siden 2001, men det sier likevel fint lite om hvor mye den enkelte arbeidstaker har fått i lønn.

Det er en smal sak å regne ut at en som tjente 200.000 kroner i 2001 og har fått 58 prosent økning over ti

år – som i offentlig sektor – i dag vil sitte igjen med en årslønn på 316.000 kroner. En som imidlertid tjente 300.000 for ti år siden, og har fått 57 prosent lønnsøkning – som i privat sektor – vil i dag ha en lønn på 471.000 kroner. Hvem av dem er lønnsvinneren da?

Det er mange grunner til å glede seg over resultatet i årets tariffoppgjør, ikke minst at oppgjørene i stat og kommune har sikret at alle arbeidstakere på disse områdene får et tillegg på minst 12.000 kroner. Og skulle dette bety at de lavest lønte får en prosentsats som overgår den de litt høyere opp på stigen får, er det dem vel unt. Men å kalle dem for lønnsvinnere av den grunn, er vel å ta for hardt i.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

13 er ikke alltid ulykkestall, viser det seg.

På kommunestreikens 13. dag ble partene enige, og dermed var streiken avblåst.

Streikeviljen har vært stor blant Fagforbundets medlemmer, selv om det bare er to år siden sist forbundet var ute i streik.

Mange kan fortelle om den støtten de har fått i lokalsamfunnet sitt, til og med fra foreldre som fikk problemer fordi ikke kunne sende ungene sine i barnehagen mens streiken pågikk.

Dette betyr forhåpentligvis at folk har skjønt at de streikende ikke gjør dette for moro skyld, men at de går ut i konflikt fordi de syns kravene deres er rettferdige og på sin plass.

Men alt har ikke vært bare fryd og gammen i disse ukene. Noen kan også fortelle om verbale angrep fra sinte forbipasserende. Og i mediene har en og annen stukket hodet fram og ment at de offentlig ansatte har det de trenger, ja, at de sågar har vært vinnere i den norske lønnsutviklingen i den siste tiårsperioden. I prosent.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.6-723

Fagbladet 6-7/2012 < 3

Siden sist

I reportasjen om tilstanden til vann- og avløpsrør i Norge i Fagbladet nr. 5, bruker professor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle Bjerkholt Bekkelaget renseanlegg som eksempel. De hevdet at renseanlegget ville hatt kapasitet i mange år til, dersom man hadde fått vekk de store mengdene fremmedvann.

– Det er helt feil, sier sjefingeniør Ola Jakob Johansen i Oslo vann og avløp.

– Renseanlegget utvides for å overholde utslippskravene til nitrogen. I tillegg er anlegget overbelastet med andre organiske stoffer som skyldes befolkningsøkning og OT ikke fremmedvann.

Renholdsgigant brøt loven Renholdsgiganten ISS ignorerte klare pålegg fra Arbeidstilsynet om å rette opp brudd på arbeidsmiljøloven. Det kan bli dyrt for dem.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Feil om Bekkelaget renseanlegg

Ordner ikke selskapet opp før 25. juni, truer Arbeidstilsynet med bøter på drøyt 1,4 millioner kroner per uke.

Blant stedene Arbeidstilsynet har inspisert er t-baneverkstedet på Ryen i Oslo. Her fant tilsynet flere overtramp begått av ISS.

Betalte ikke ved sykdom Mest alvorlig var det at ISS lot være å betale renholderne for egenmelding ved sykdom. I stedet ble de tilbudt å arbeide på dager da de egentlig skulle hatt fri.

– At renholderne ikke fikk betalt for sykefraværet, betydde at de

Uforutsigbare arbeidstider Arbeidstilsynet fant også ut at arbeidsplanene var svært uforutsigbare. De ansatte visste ikke når de skulle jobbe eller ha fri. Og de kunne bli ringt opp kort tid i forveien med beskjed om å stille på jobb.

– Etter mitt skjønn er påleggene veldig omfattende, ikke minst med tanke på at ISS er så store, sier Øystein Eriksen.

Ordner opp LOVBRUDD: Arbeidstilsynet vil ilegge ISS dagsbøter hvis de ikke rydder opp.

valgte å gå på jobben selv om de var syke. De stilte med sykenærvær i stedet for å holde seg vekk med sykefravær, Øystein Eriksen, seniorinspektør i Arbeidstilsynet.

– Jeg trodde vi hadde fikset avvikene, og vi tar selvfølgelig påleggene alvorlig. Veldig mange ansatte i selskapet jobber for å rette opp dette nå, inkludert både tillitsvalgte og verneombud, sier konserndirektør Jan Bjørneboe i ISS til Fagbladet.

Tekst: VEGARD VELLE

Uten dere – intet resultat Jeg er stolt av å være leder for en organisasjon der medlemmene sto samlet og viste styrke da det virkelig gjaldt. Den 13 dager lange streiken var avgjørende for å få på plass et godt resultat, akkurat som den var det i 2010.

Tariffoppgjøret sikrer rettferdig lønn og ryddige arbeidsforhold i kommunal sektor.

Det var flott å oppleve alle oppslagene i lokal- og regionaviser som viste både en enorm streikevilje og en effektiv organisering av streiken.

Da er det tilfredsstillende å kunne presentere et slikt resultat. Det er ikke hver dag vi får 12.000 kroner mer i årslønn og minstelønnssatser som øker enda mer.

Jobben med å heve tilleggene for ubekvem arbeidstid er i gang.

Denne gangen fikk vi opp lørdags-

og søndagstillegget. Det blir spennende å se hvordan vi kan bruke de nye bestemmelsene for heltid, kompetanse og likelønn. Gjennom organisasjonen skal vi sørge for at den nye tariffavtalen blir godt kjent, og vi må sikre at vi har felles retningslinjer for hvordan avtalen «Oppgjøret har også vært en kamp for en god arbeidsmarkedspolitikk, mot sosial dumping, for heltid og for å beholde frontfagmodellen.» skal brukes slik at den kommer til best nytte for medlemmene våre.

Det som virkelig har kommet tydelig fram, er hvor usynlige flere av yrkesgruppene våre er – inntil den dagen de går i streik. Så viktig er altså renholderen, renovatøren,

skoleassistenten, barnehageassistenten, den kontoransatte og det administrative personalet i kommunene. Uten dere stopper samfunnet til slutt helt opp.

Dette tariffoppgjøret har ikke bare vært en kamp for kroner og øre. Det har også vært en kamp for en god arbeidsmarkedspolitikk, mot sosial dumping, for heltid og for å beholde frontfagmodellen. Og vi klarte det, denne gangen også.

Gjennom streiken har vi fått mange nye medlemmer. Streikene i 2010 og i år har vist at det er styrken i å være mange medlemmer som avgjør hvilket resultat vi får til slutt. Gratulerer med et godt tariffoppgjør.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 6-7/2012

Politikerne i Moss ga blanke i streiken Da politikerne ankom formannskapsmøte på morgenen 4. juni, måtte de gå forbi mer enn 300 streikende foran rådhuset. De holdt en stille protest mot møtet og sakene på sakskartet.

På formannskapsmøtet ble det blant annet behandlet konkurranseutsetting og fritt brukervalg i hele sektoren for hjemmebaserte tjenester – saker som krever drøftinger med ansatte. Forslag fra Arbeiderpartiet og SV om å utsette møtet til streiken var over, ble nedstemt.

– Bruker streiken – Dette er ikke tilfeldig. De bruker fraværet av tillitsvalgte for å få gjennomslag for sakene sine, mener leder av Fagforbundet Moss, Hilde Torgersen.

Foto: Fagforbundet Moss

Midt i streiken gjorde politikerne i Moss flere vedtak som rammer ansatte.

PROTEST: De fleste av de 350 streikende i Moss møtte opp foran rådhuset 4. juni. Inne satt politikerne for å vedta en rekke saker som angår de ansattes framtid.

18. juni skal sakene behandles i kommunestyret. De ansatte risikerer å få et sykehjem, renholdstjenester og revisjonstjenester konkurranseutsatt. En innstilling om fritt brukervalg

for praktiske tjenester ble utvidet til hele sektoren. Samtidig ønsker høyreflertallet i kommunen en annen representasjon i «Sammen for en bedre kommune» framfor dagens treparts-

Streiket seg ut av arbeidslivet Siste arbeidsdag for Kari Fredriksen og Thoril Gjerløw ble tilbrakt som streikevakt i Fredrikstad kommune. De streiket seg inn i pensjonistenes rekker.

– Jeg støtter selvsagt streiken, men det er litt trist å slutte på denne måten. Helst ville jeg satt fra meg moppen, ryddet skapet og gått ut fra ungdomsskolen med en følelse av at jobben var unnagjort, sa Kari Fredriksen da Fagbladet møtte henne under streiken.

– Selv om det var en krevende jobb, har jeg stått på i 46 år og aldri vært sykmeldt. Det skyldes delvis helse og delvis stahet, sa renholderen som nå er pensjonist.

Også Thoril Gjerløw, førstesek-

samarbeid mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjonen.

– Maksimerer konflikten – Moss er på vei til å privatisere og konkurranseutsette for ideologiens skyld. Det er ikke noe å spare på dette utover kuttene i ansattes pensjoner, påpekte Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelse i en appell til de streikende.

Larsen lover at Fagforbundet Moss skal få all mulig støtte i den kampen de nå fører mot ideologisk basert konkurranseutsetting.

– Vi stiller opp med både faglig og økonomisk støtte.

Som normalt

TAKKER FOR SEG: Kari Fredriksen (t.v.) og Thoril Gjerløw (t.h.) tilbrakte sine siste arbeidsdager på streikevakt. I midten Lisbeth Kristiansen, leder av Fagforbundet i Fredrikstad.

retær på Vestsiden helsestasjon, avsluttet arbeidslivet på streikevakt. Hun har jobbet i kommunen i 34 år og vært tillitsvalgt for de merkantilt ansatte i 25 av dem.

– Jeg har vært heldig. Arbeidsplassen har vært som en familie. Å slutte blir en omveltning, tror Gjerløw.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Ordfører Tage Pettersen (H) avviser at sakene kom opp under streiken fordi tillitsvalgte var avskåret fra å være med.

– KS støttet oss i at møtene kunne avvikles som normalt.

Bystyret skal behandle disse sakene 18. juni, og kan drøftes med de tillitsvalgte, nå som streiken er over.

Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2012 < 5

Siden sist

– Trakassering av streikende i Vardø Vardø kommune stengte barna til de streikende ute fra barnehagen. Det mener Forbundsadvokatene er usaklig.

Forskjellsbehandling – Dette er en trakassering av ansatte i en lovlig konflikt. Kommunen møter den ved å skyve barna foran seg. Det er urettferdig overfor barna, mener streikeleder Torbjørn Leistad i Vardø.

skjellsbehandling, som vanskelig kan tolkes som annet enn diskriminering på grunn av fagforeningstilhørighet, skriver han i brevet.

– Omprioritering

Foto: Fagforbundet Vardø

Den kommunale barnehagen i Vardø ble rammet av streik. Derfor var tre av fire avdelinger stengt.

Barna fikk tilbud noen dager i uka etter et rulleringsprinsipp i den åpne avdelingen, men tilbudet ble fratatt barn med foreldre i streik.

Vardø kommunes løsning for å utnytte kapasiteten bedre ved den streikerammede barnehagen i kommunen provoserte Fagforbundets streikende.

BARNEHAGESTRID: Vardø kommune stengte barna til de streikende ut av barnehagen. Her sitter Rolf Bakken (sittende), La Mai Kårvik og Dag Edvard Øvrevalle streikevakt utenfor Vardø barnehage.

Advokat Børge Benum ved Forbundsadvokatene har sendt brev til kommuneledelsen der han ber

om en forklaring på denne praksisen.

– Dette er en klart usaklig for-

– Dette er en omprioritering slik at de med størst behov for barnehageplass skal få det, forklarte enhetsleder for grunnskole og barnehager i Vardø, Børge Martinussen til Fagbladet.

– Det er lettere å ha barn med på streikevakt enn på jobb i et sykehjem, argumenterte enhetsleder Martinussen.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Ampert i Narvik

– Fagforbundet fikk skylden for at blomster til 500.000 kroner kunne bli ødelagt, men vi ga dispensasjon til vanning, framholder de tillitsvalgte.

Kommuneledelsen truet med å la være å betale ut feriepenger til de streikende. I tillegg stoppet utbetaling av sykepenger opp til langtidssykmeldte som ved en feil var tatt ut i streik.

Ikke fare for liv

På Fagforbundets streikekontor i Narvik var stemningen både oppgitt og amper.

– Det er krigstemning her, men vi prøver å få til en dialog, sa hovedtillitsvalgt Sissel-Anne Clausen og leder Børre Liebeck mens det raste som verst.

– Selv om det er konflikt, må begge parter te seg og respektere spillereglene, mener Clausen.

6 < Fagbladet 6-7/2012

FORSVARLIG: Hovedtillitsvalgt Sissel-Anne Clausen og leder Børre Liebeck i Narvik syns de bor i Nordlands beste kommune, men overrasket over kommunens overdramatisering under streiken.

Samme helgebemanning Ordføreren i Narvik gikk ut i mediene og sa at streiken førte til krise i kommunen.

Sissel-Anne Clausen og Børre Liebeck ble overrasket, og de mente at streikeuttaket var forsvarlig.

– Bemanningen på sykehjemmene var på samme nivå som i helger og sommerferier.

Dispensasjoner ble behandlet fortløpende, sa de.

Andre overskrifter i lokalavisa var at Narvik kunne bli blomsterløs på grunn av manglende vanning.

– Det er ikke umiddelbar fare for liv i Narvik, men jeg er bekymret for helsebiten. Jeg er redd for at vi ikke får fulgt opp innbyggere med forverring i sykdomsbildet, sa ordfører Tore Nysæter (H) under streiken.

I tillegg var han bekymret for de to tredelene som var igjen på jobb. I tillegg måtte en del holde seg hjemme siden skole og barnehager var stengt.

Ordfører Nysæter mener det var et godt samarbeidsklima også under konflikten.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: Tore Skadal/Harstad Tidende

PÅ PLASS: Streikevakter fra Fagforbundet Harstad hindret streikebryteri da hurtigrutene ankom havna.

< ARBEIDSTILSYNET PÅ TWITTER Arbeidstilsynet har opprettet en twitter-konto der de blant annet vil legge ut linker til nyheter om arbeidsmiljø, faktastoff fra nettsidene sine og aktuelle mediesaker. twitter.com/Arbeidstilsynet

< DISKRIMINERER ETTER UTSEENDE Åpenbare religiøse kjennetegn som skjegg og hijab er med på å minske jobbsjanser, viser en fersk rapport fra Amnesty International om diskriminering av muslimer i Europa.

< VIKARBYRÅENE VOKSER Vikarbyråene opplevde en vekst på hele ni prosent i fjor, men skandalerammede Adecco tapte markedsandeler til konkurrentene.

Aksjonerte i Harstad havn Hver morgen aksjonerte Fagforbundet i Harstad havn.

Hurtigruten ble fortøyd til tross for at de som normalt gjør jobben var i streik.

Første dag i streiken fortøyde et lokalt firma trossene som streikende ansatte har ansvaret for.

Andre dag dro havnestyrets

leder selv trossene. Deretter møtte Fagforbundet mannsterke opp på kaia.

En morgen begynte hurtigruteskipet Nordkapp å legge til, men avbrøt anløpet og stakk til havs.

– Kapteinen tok hintet, sa hovedtillitsvalgt Eva Granås.

Hurtigruten valgte deretter å sette eget mannskap på land for

å fortøye skipene. Det reagerte Berit Rustad i Fagforbundet Troms på.

– Dette er oppgaver våre medlemmer fra Fagforbundet har gjort for Hurtigruten i mange år, uttaler hun til Harstad Tidende. Fagforbundet Troms har flere spørsmål de vil ta opp OT med Harstad havn.

Adecco-ansatte får sikret pensjonen Fagforbundet og Adecco Helse har inngått en avtale som rydder opp i pensjonsrotet for medlemmer som arbeidet ved Adecco-drevne sykehjem.

– Adecco har innbetalt for lite til flere hundre ansattes pensjonskonti. Dette dreier seg om betydelige beløp, sier advokat Børge Benum i Fagforbundet.

Gjennom avtalen forplikter Adecco Helse seg til å innbetale

minst differansen mellom det som er betalt inn for lite og det som skulle ha vært skutt inn i pensjonsordningen.

– De som har fått for lite innbetalt i henhold til Adecco Helses egen pensjonsordning og i forhold til det regelverket foreskriver, ville ha tapt mange pensjonskroner hvis dette ikke hadde blitt ryddet opp i, sier forbundsadvokat Benum.

– Vi er fornøyd med få på plass

denne avtalen med Fagforbundet og er glad for å kunne sette punktum i saken med dette, sier konsernsjef i Adecco Anders Øwre-Johnsen.

– Det er viktig for oss å ha god dialog med arbeidstakerforeningen, og gjennom hele denne prosessen har vi hatt et positivt klima og et godt samarbeid, mener konsernsjefen.

Tekst: PER FLAKSTAD

< HØYRE VIL TVANGSSAMMENSLÅ Høyre åpner for å slå sammen kommuner med tvang, og vil at Stortinget skal tegne kommunekartet på nytt. Ordførere i distriktskommuner mener imidlertid at tvangssammenslåinger ikke kommer til å gi bedre kommunale tjenester.

< FLERE PENSJONISTER BOR I UTLANDET I mars bodde 37.000 norske alderspensjonister i utlandet.

Fra 2003 har andelen økt fra 3,4 prosent til 5,1. De fleste har bosatt seg i Sverige.

< KARASJOK MÅTTE KUTTE BUDSJETTET Økonomien er trang i Finnmark-kommunen Karasjok.

I mai måtte et enstemmig kommunestyre kutte i årets budsjett med nesten 17 millioner kroner.

Fagbladet 6-7/2012 < 7

milien SPLITTES: Fa ori oppGazul-Bahad ulovlig nü g se holder nsyn til he i Norge. Av ke oppik de l vi barnet ten lik ep følge utreis far at r ie ls ti som fghanistan sendes til A tter til da og or og m Moldova.

TEMA: Barn på flukt

Norge vil splitte familien Gazul-Bahadori. Yalda (9) skal sendes til Moldova sammen med mamma.

Pappa utvises til Afghanistan.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

Yaldas siste håp – All eksponeringen i lokalsamfunnet er mye å bære for en niåring, men jeg ser ikke noe alternativ, sier pappa Abdul Jabar Bahadori.

– Jeg frykter en retur til Afghanistan, men først og fremst er jeg livredd for hvordan Maria og Yalda skal klare seg alene i Moldova.

Yalda er et av 446 barn med lang botid i Norge som risikerer utsendelse, samtidig som regjeringen jobber med den lenge lovede stortingsmeldingen om barn på flukt.

Barn på flukt • 449 av asylsøkerbarna med avslag Samlet inn penger på opphold har bodd mer enn tre Ved årsskiftet var det 229 løpende rettssaker år i Norge mot staten i saker der asylsøkere har fått • 89 av disse har bodd mer enn fem endelig avslag. De fleste er realisert takket år i landet. Noen er født i Norge. være lokale ildsjeler og idealistiske advokater • Den største gruppa av asylbarn er som finner regler og politisk grunnlag for avfra Russland, deretter følger Irak, slagene blodig urettferdig.

Iran, Afghanistan og statsløse.

I fjor kunne enkeltpersoner og familier • 603 barn har bodd mindre enn tre puste ut etter rettskraftig dom i deres favør i år i landet.

iste håp for å unngå atskillelse, er å prøve vedtaket fra UNE (Utlendingsnemnda) for retten. Både under saksbehandlingen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og anken i UNE ble innvandringspolitiske hensyn tillagt større vekt enn Yaldas rett til å leve sammen med faren sin. Det finner både Yalda, hennes foreldre og lokalsamfunnet i Tromsø urimelig.

S

Sliten familie Etter flere år med søknader, ankebehandling og omgjøringsbegjæringer er både mor, far og datter slitne. Det er vanskelig å få sove om natta. De vet at politiet kan effektuere utvisningsvedtaket når som helst, og de kommer gjerne natterstid.

Siden de fikk endelig avslag på asylsøknaden 28. januar, har det vært stand i gågata i Tromsø hver eneste lørdag. Det har vært bilder av Yalda og faren hennes, underskriftskampanjer og innsamling av penger til rettssak.

Fagbladet 6-7/2012 < 9

<

RING RUNDT FAMILIEN: Hver lørdag siden avslaget har støttegruppa aksjonert i gågata i Tromsø. De samler inn penger til rettssak. De samme ildsjelene hadde akkurat vunnet en sak, da de brettet opp ermene igjen.

Foto: Ola Tømmerås

totalt 22 saker. Enda flere fikk sine vedtak omgjort av UNE etter at advokatene hadde tatt ut stevning.

Støttegruppa i Tromsø har fått inn om lag 100.000 kroner, som er beløpet de trenger for å bringe saken inn for tingretten. Fagforbundet Tromsø og representantskapet i Fagforbundet Troms er med på spleiselaget.

Ikke viktig nok Norske myndigheter vil utvise, til tross for at familien splittes.

– De sier at vi kan søke familiegjenforening i Moldova. Vet ikke norske myndigheter noen ting om Moldova, spør Maria.

– Skal vi oppnå familiegjenforening, må vi bruke store beløp på bestikkelser – penger vi ikke har. Uansett ville ei framtid i Moldova være håpløs. De hater muslimer der, poengterer Maria.

Maria innser at de bryter loven ved å Ønsker å bidra oppholde seg i Norge etter endelig avMamma Maria Gazuls hjemland er slag med påfølgende utreiseplikt. Hun Moldova. Pappa Abdul Jabar registrerer at de er nettopp blant de forBahadori flyktet fra Afghanistan for eldrene som i debatten omtales som en 17 år siden. slags kriminelle, de som skyver barna Han traff Maria, men i det sterkt foran seg for å få opphold. De bryter konservativt kristne landet aksepteres utlendingsloven. De har ikke rett på beikke ekteskap mellom muslimer og Helge Hole, støttegruppa skyttelse. De har spekulert i å la barnet kristne. Abdul ble banket opp og bli tilknyttet for å få opphold. knivstukket. De valgte å reise.

– Men skjønner de ikke at det er nett– Vi hadde ikke noen framtid i opp barnas beste som gjør at vi kjemper for å bli? spør Maria.

Moldova. Vi turte ikke å bli der sammen, forklarer Maria.

– Det blir brukt mot oss at vi har latt Yalda bli integrert. Hva Yalda ble født mens de ventet på svar på asylsøknad i skulle vi gjort? Skulle vi gjemt henne i en kjeller, spør Maria.

Danmark. Det ble avslag. De forsøkte på nytt i Norge, der Yalda nå har levd det meste av sitt liv og vokst opp til å bli ei Vi blir opprørt tromsøjente.

Helge Hole er opprørt og sint. Han leder støttegruppa for Yaldas – Alt vi ønsker er en mulighet til å jobbe, bidra til samfunnet familie. Ildsjeler i Tromsø hadde akkurat gått seirende ut i en og oppdra vår datter sammen under trygge forhold, sier Abdul.

Saken skal vinnes.

Den må vinnes.

10 < Fagbladet 6-7/2012

TEMA: Barn på flukt

MOR, FAR OG HUS: Yalda tegner sitt høyeste ønske. Mor, far og Yalda foran et hus – i Tromsø.

Tegningen ble til to kjempestore postkort som støttegruppa sendte justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg.

Avgjort i retten • Ved årsskiftet var det registrert 229 løpende saker mot staten ved UNE der asylsøkere har fått endelig avslag.

• I 2011 ble det rettskraftige dommer i 22 saker der asylantene fikk medhold og vedtak ble omgjort.

• Antallet som får sine vedtak omgjort etter at det er tatt ut stevning, er usikkert fordi

De bestemmer skjebnen: flere av disse sakene kunne fått samme utfall på grunn av omgjøringsbegjæringer.

• Staten ved UNE fikk medhold av retten i 55 saker i fjor.

• Advokatforeningen har ført 39 saker på eget initiativ de siste tre åra. De har seiret i 25 av dem. Fem saker er under ankebehandling.

rettssak for en kurdisk familie da de fikk høre om familien Gazul-Bahdori. De brettet opp ermene igjen.

– Saken skal vinnes. Den må vinnes. Det er ikke noe annet alternativ, fastslår Hole.

Arbeidet blir stadig mer organisert. De samarbeider og deler erfaringer med andre støttegrupper. Målet er å vinne enkeltsaker i retten og sette fokus på lengeværende barn på flukt fram mot den varslede stortingsmeldinga.

– Vi kan ikke fortsette å ta mer hensyn til såkalt innvandringspolitikk enn til barna. Påstandene om at Norge blir frihavn for alle dersom barna får bli her med sine familier, er sludder, mener Hole.

– Det er absurd at det må en rettssak til for å bli hørt, istemmer

• UDI (Utlendingsdirektoratet) iverksetter regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI behandler alle typer søknader om asyl, innvandring og opphold i landet.

• UNE (Utlendingsnemnda) er et uavhengig forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet. De behandler alle klagesaker og begjæringer om å omgjøre vedtak. UNE behandlet i fjor 10.263 klagesaker og omgjøringsbegjæringer fra asylsøkere.

Britt Ås, leder av Fagforbundet Troms. Hun er stadig på gata med bøsse for å samle inn penger til rettssaken.

Over tusen barn – Barna har ikke valgt sin skjebne. De er ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk, sier Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). På konferansen «Barn på flukt» i mai la han fram oppdaterte tall på barn i Yaldas situasjon.

Konferansen ble til på initiativ fra støttegruppene til Yalda i Tromsø og Nathan i Bergen.

1049 barn risikerer utsendelse fra riket. 449 av disse har vært i Norge i mer enn tre år, 89 mer enn fem år. De lengst værende i mer enn ti år. Noen er født i Norge.

<

Fagbladet 6-7/2012 < 11

Martinsen avviser at det er grunn til å frykte masseinnvandring om barnefamiliene med lengeværende barn får bli.

– I 2004 fikk 238 barn og 161 voksne i familier som hadde vært i landet i mer enn tre år amnesti og fikk bli. Asyltallene gikk ned de to påfølgende årene. Andre land i Europa gir amnesti til millioner som oppholder seg ulovlig der. I Norge har vi bare 449 lengeværende barn. Vi har ikke et problem, fastslo han.

Prisgitt frivillige Advokat Arild Humlen overtok saken til Yalda og familien i mai. Han leder Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Aksjonsgruppa har vunnet 25 av 39 saker mot staten ved UNE. Fem saker er i ankeprosess.

– Rettssikkerheten er for dårlig. Medholdsprosenten sier noe om alle de sakene som aldri er kjørt for retten, mener Humlen.

Asylsøkere får tilbud om seks timer fri rettshjelp.

– Det holder knapt til rettsmøtet. Advokater må i så fall gjøre alt for- og etterarbeid gratis, mener Humlen.

Humlen skisserer tre punkter der han mener utlendingsforvaltningen ikke er god nok: Generell mangel på grundighet.

Det er ingen kontradiksjon, det vil si avveiing for og imot, slik det er i en domstol. Det er for dårlig kunnskap om internasjonale rettsforpliktelser.

Hennes høyeste ønske Til daglig er Yalda elev i 4. klasse på Gyllenborg skole i Tromsø.

Hun har levd hele livet i Norden, og til sammen sju år i Norge.

På spørsmålet om hvordan hun ser på framtida, svarer hun: – Jeg er redd for å miste han pappa. Jeg ønsker at jeg, ho mamma og han pappa skal få bli i Norge sammen.

Asylbarna stadig til debatt Stortingsmeldinga om barn på flukt er utsatt til høsten, og blir altså mer enn ett år forsinket. I juni ble det kjent at meldinga ikke endrer lov eller forskrift, men politikerne presiserer at deres intensjon er at barns tilknytning til riket skal vektlegges. UNEs direktør, Terje Sjeggestad, er imidlertid urokkelig i sin tolkning av lovverket. Han fastslår overfor NRK at UNE ikke endrer praksis før en eventuell lovendring.

Vant 25 av 39 saker Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe har hittil tatt 39 saker på idealistisk basis. I 25 saker har asylsøkeren fått sitt avslag omgjort. Fem saker er per i dag under ankebehandling. I ni saker har staten ved UNE fått medhold av domstolen.

Sakene gjelder både enkeltpersoner og familier. I omtrent halvparten av sakene er det gjort en ny og annen vurdering av beskyttelsesbehov. De øvrige har fått omgjort vedtak av menneskelige hensyn.

Se oversikt over sakene her: http://tiny.cc/hajdfw

12 < Fagbladet 6-7/2012

– Et fattighus, dr Per Bertelsen leder Veumalleen asylmottak i Fredrikstad. Han ser daglig fortvilelse og knuste drømmer – mennesker som knekkes psykisk.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: CHRISTINE HEIM

Det bor 152 personer i bygningene som tidligere var psykiatrisk klinikk i Fredrikstad. Det er et fargerikt internasjonalt miljø. De kommer fra 17 land; 42 av dem er barn under 18 år.

Menneskene som fyller de gamle og enkle rommene representerer hele spekteret av asylantsituasjoner: Færre enn halvparten er i en søkeprosess. Hele 53 personer har fått endelig avslag. De kan bli tvangsutsendt når som helst.

Andre venter på bosetting.

Behandlingen av disse asylsøkerne er statlig terror.

Oppretter fattighus Norsk Folkehjelp er operatør for mottaket på Veum i Fredrikstad.

Bertelsen har vært Per Bertelsen, leder for mottaket i ti år. mottaksleder Han har fulgt søkeprosessen til alle slags familier og enkeltpersoner.

Det var kraftig kost da han beskrev asylmottakene på «Barn på flukt»-konferansen i Oslo i mai.

– Beskrivelsen var vel gjennomtenkt, forsikrer Bertelsen når han tar imot oss på Veum. Han kaller mottaket for fattighus, og behandlingen av disse asylsøkerne for statlig terror.

Må være nøkternt – Norsk Folkehjelp driver 9 av landets 128 mottak. Vi jobber blant annet for å få på plass en verdig minstestandard på mottakene, opplyser han.

Han viser til at kravet til standard i anbudskonkurransene, er at den skal være nøktern.

– Hvert fjerde år er det nytt anbud. Vi konkurrerer om arbeidsplassen vår. Mottak blir nedlagt og asylantfamilier revet opp og sendt av gårde, alt etter hvem som vinner, sier han.

TEMA: Barn på flukt

evet av private på vegne av staten Etter avslag

TIL VESTBREDDEN: Familien Batran reiser frivillig. – Så snart papirer og billetter er i orden, drar vi til Jordan og så hjem til Vestbredden. Situasjonen for vår del er endret hjemme, forteller far Ahmad Batran, her med mor Wafaa Batran og døtrene Dariu og Azhar samt babyen Ibrahim. Familien har vært på flukt i ett år.

• Skattekort inndras.

Arbeidsgivere som likevel lar asylanten jobbe, risikerer store bøter.

• Asylanten blir henvist til å leve på tilskudd fra staten. Satsene er 1800 kroner per måned for en voksen person med egen husholdning.

• Asylanten har kun rett på helsetjenester i akutte tilfeller.

• Utsending skjer fortrinnsvis på natt eller tidlig morgen mens familiene er samlet.

Se oversikt over alle støttegruppene på www.fagbladet.no.

Statlig terror – Et mottak er ikke et sted å bli boende, mener Bertelsen. Like fullt klamrer mange seg fast. Som oftest bare for å bli vekket en natt av politiet, videresendt til transittmottak og deportert.

– Det er traumatisk for barn å bli vekket tidlig om morgenen mens foreldrene blir påført håndjern, sier Bertelsen.

– Etter avslag blir friske og arbeidsføre mennesker fratatt skattekort og nektet å jobbe. De må leve på tilskudd, og tilskuddet halveres. Et voksent menneske med egen husholdning får 1800 kroner måneden å leve av. Det virker som om staten mener de returnerer om de bare får mindre mat, sier han.

– Ikke en trussel Han understreker at verken han eller Norsk Folkehjelp vil ha automatikk i å få asyl i landet.

– Det skal være grunnlag for asyl før det innvilges. Men FNs barnekonvensjon sier også at barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Da blir det helt feil at barn som har bodd her i årevis og har sterk tilknytning til riket, deporteres. Disse barna er ingen trussel mot asylinstituttet, sier han.

FATTIGHUS: Per Bertelsen har drevet asylmottak i ti år. – Et statlig fattighus, er hans beskrivelse av mottakene.

Fagbladet 6-7/2012 < 13

TARIFF 2012

Takker for innsatsen – Den viktigste årsaken til at vi fikk et akseptabelt resultat, er innsatsen til medlemmene som har vært ute i streik, sa forhandlingsleder Jan Davidsen etter at kommuneoppgjøret var i mål.

Tekst: PER FLAKSTAD

Streiket i 13 dager For andre gang på to år endte kommuneoppgjøret i streik. Konflikten varte i 13 dager før kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS og arbeidstakerorganisasjonene aksepterte forslaget til løsning som mekler Reidun Wallevik hos riksmekleren la fram om ettermiddagen 5. juni.

Forhandlingsleder Jan Davidsen er sterkt kritisk til måten dette oppgjøret ble gjennomført på. Etter hans mening var kommunestreiken unødvendig, og et resultat av at KS aldri la fram noe tilbud med en økonomisk ramme, selv seks timer etter meklingsfristen.

– Vi hadde varslet streik fra klokka seks om morgenen, og det må vi nesten forvente at arbeidsgiversiden forholder seg til, sier Davidsen.

Nå varsler han en gjennomgang av årets oppgjør.

14 < Fagbladet 6-7/2012

Flere i konflikt Også i statsoppgjøret ble det meklingsbrudd og streik i ni dager før LO Stat aksepterte et forslag til løsning. Da Fagbladet gikk i trykken, var Unio stat fortsatt i streik.

Partene i Oslo-oppgjøret fortsatte å mekle på overtid i flere døgn. Til slutt la mekler Geir Engebretsen fram et forslag som Fagforbundet og Akademikerne anbefalte, mens YS, Unio og de tre LO-forbundene FO, Musikernes Fellesorganisasjon og Skolenes Landsforbund sa nei til, og gikk ut i streik. Den ble avsluttet 6. juni.

Fagforbundet Oslo fikk kritikk for å ha

godtatt resultatet, men nestleder Roger Dehlin forsvarer beslutningen med at dette var et lavlønnsoppgjør med en god sosial profil og gode tiltak for arbeidet med retten til hele stillinger.

Lønnsløft for bussjåførene Bussjåførene måtte også gjennom en lang meklingsrunde. Nesten tolv timer på overtid kom partene 22. mai fram til en avtale som ifølge Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet styrker bussbransjeavtalen som ble forhandlet fram som en felles avtale for bransjen i 2007. Også Nettbusssjåførene fikk et tilsvarende resultat i den samme meklingen.

Tidligere har blant andre frisørene og sporveisansatte kommet i mål med tillegg omtrent som i det sentrale TAKKNEMLIG: Forhandlingsleder Jan Davidsen mener det ikke oppgjøret i industrien. hadde vært mulig å få et akseptabelt resultat uten en samlet Foto: Ola Tømmerås

– Uten en samlet og velorganisert medlemsmasse i ryggen, ville vi aldri klart å få i havn et helhetlig oppgjør, fortsatte Davidsen.

Han mener årets resultat i kommunesektoren sikrer de ansatte en god lønnsutvikling og ryddige arbeidsforhold.

Streiken viste at Fagforbundet er godt smurt i alle ledd. Alt gikk på skinner fra dag én.

organisasjon av entusiastiske medlemmer i ryggen.

Foto: Tor Arne Johannessen

Disse oppgjørene er ikke ferdige 11. og 15. juni: Forhandlinger PBL – Private Barnehagers Landsforbund.

12. juni: Forhandlingsstart HUK-området, institusjoner innenfor helse,

utdanning og kultur som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

14. juni: Forhandlingsstart pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO. 18. juni: Forhandlingsstart KA – Kirkens Arbeidsgiverforening.

Uke 24: Forhandlingsstart Spekter Helse, A2-oppgjøret.

August: Brudd 6. juni i forhandlingene om ny energiavtale for de kommunale energiverkene. Mekling til høsten.

Minst 12.000 til alle i kommunene – Vi er fornøyd med resultatet, særlig med de økonomiske tilleggene, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommunes forhandlingssammenslutning.

– Det er et helhetlig resultat. Alle grupper blir løftet, og det tas hensyn til både kompetanse, lederskap og utdanning.

Dette er det viktigste i kommuneoppgjøret: • Generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner til alle.

• Minstelønnssatsene økes med mellom 15.300 og 25.100 kroner.

• Ubekvemstillegget lørdag og søndag økes fra 35 til 50 kroner per time.

• Minstelønna for ufaglærte uten ansiennitet økes fra 246.800 til 262.100 kroner.

• Stillinger med krav om høgskoleutdanning går opp med 22.000 kroner til minimum 350.900 kroner.

• Arbeidstakere med 20 års ansiennitet skal etter 6. juni ha ei grunnlønn på minimum 338.300 kroner i året.

• Lokal pott på 1,2 prosent.

NEI TAKK: – KS tilbyr oss spikersuppe, men den sier vi nei • Likebehandling av innleide vikarer, takk til, sa lederen i Fagforbundet Lillehammer, Helge tilsvarende resultatet i statsoppGaltrud, under en av streikemarkeringene i byen. gjøret.

Foto: Wenche Skjønberg

STREIKETOG: Gatene i Haugesund ble trange da streiketoget gikk fredag 1. juni.

< Fagbladet 6-7/2012 < 15

Foto: Vegard Holm

TARIFF 2012

Nesten industrilønn for bussjåførene • Etterslepstillegg på 2 kroner i timen fra 1. desember.

• Reguleringstillegg på 3 kroner i timen i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret neste år.

• Kompetansemodellen i bussbransjeavtalen er omgjort. De ulike modellene skal fortsatt gi økonomisk uttelling og lede fram til fagbrev.

Sjåførene er nå oppe i 97 prosent av industriarbeiderlønn, og muligheten for ytterligere å korte ned avstanden er til stede i kommende oppgjør, i første rekke fordi resultatet inneholder en reguleringsbestemmelse med konfliktrett som skal

– Vi sikret økt kjøpekraft for våre medlemmer og styrket rettighetene deres gjennom avtaleverket. Ikke minst har vi I MÅL: Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden (t.v.), og forhandlingsleder Anne Green Nilsen godstyrket tok mekler Geir Engebretsens forslag til løsning. helgetilleggene, et viktig bidrag for å få flere heltidsansatte, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

Dette er det viktigste i Oslo-oppgjøret: • Tillegg fra 1. mai på minimum 10.750 kroner. Fra lønnstrinn 30 gis et tillegg på 2,78 prosent.

• For de lavest lønte betyr dette et tillegg på 3,5 prosent.

• I tillegg er det satt av 216 millioner kroner, eller 0,7 prosent av lønnsmassen, til lokale forhandlinger.

Dersom partene er enige om at tariffoppgjøret i staten har en høyere økonomisk ramme enn oppgjøret i Oslo, vil det overskytende bli lagt til den potten som er avsatt til lokale forhandlinger.

16 < Fagbladet 6-7/2012

Foto: Monica Schanche

Minimum 10.750 i Oslo

LØNNSLØFT: Jon H. Stordrange fra NHO Transport. Ved bordet f.v. Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet, Kjell Atle Brunborg fra Jernbaneforbundet og Roger Hansen fra Transportarbeiderforbundet.

bidra til at sjåførlønningene holder følge med industrien også mellom hovedoppgjørene.

Generelt tillegg på 12.000 i staten – Vi er glad for å være i havn med et godt resultat. Ingen får mindre enn 12.000 kroner i året, og mange får mer, sier forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat.

Oppgjøret gjelder rundt 1400 av Fagforbundets medlemmer, blant andre prester, miljøarbeidere, miljøterapeuter, ledere, kontoransatte og saksbehandlere i det statlige barnevernet.

Dette er det viktigste i statsoppgjøret: • Generelt tillegg på 12.000 kroner opp til lønnstrinn 55, deretter 2,7 prosent fra lønnstrinn 56 til 101.

•Det er satt av penger til sentrale tiltak som har en tydelig likelønnsprofil, med virkning fra 1. juli.

•Det er avsatt en pott på 1 prosent til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. september.

Forhandlingsleder i LO Stat Tone Rønoldtangen.

Partene skal se på lønnsutviklingen i industrien, og justere lønnstillegget til neste år hvis det viser seg at statsansatte blir hengende etter.

Partene har også avtalt at innleide vikarer og fast ansatte skal likebehandles, på samme måte som det er avtalt i industrien.

Foto: Scanpix

Flertallet i Fagforbundets forhandlingsdelegasjon anbefalte forslaget, mens et mindretall mente det var for dårlig.

– Totalt sett må vi si oss fornøyd, sier leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, selv om han er skuffet over at det ikke var mulig å få utvidet tidspunktene for helgetillegg til å gjelde fra fredag kveld til mandag morgen.

Det eneste de oppnådde er at sjåfører i nye anbud nå får helgetillegg fra klokka 6 på lørdager i stedet for fra klokka 15.

Dette er det viktigste i oppgjøret i bussektoren: • Gjennomsnittslønna øker med opp mot 21.000 kroner fra 1. april.

• Fagbrevtillegget øker til 17.550 kroner fra 1. april.

å med Alle priser n

!

FRI FRAKT

Den ekstremt støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!

1.150,Art 213 Koboltblå. Str. 36-42.

Finnes også i sort og lilla.

r.

OBS! Fri retu

Bestill nå!

799,-

1.150,1.150 0

799,-

www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Art 401 Orange. Str. 36-41.

Finnes også i beige og fl ower.

Art 211 Lilla Lilla. Str Str. 36-42 36-42.

Finnes også i sort og hvit.

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Art 541 Sort. Str. 36-42.

30 medarbeidere er sparket eller har sluttet de siste to–tre årene på døgninstitusjonen Parat Omsorg AS. Eieren er en tidligere eiendomsspekulant som skifteretten har ilagt flere konkurskarantener de siste årene.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

F

or Fagbladet begynner denne saken som en tilsynelatende ganske vanlig sak: Et medlem trenger hjelp til å få utbetalt lønn og feriepenger. Etter hvert dukker det opp den ene underlige historien etter den andre. Etter intervjuer med mange av de tidligere ansatte, danner det seg et bilde av en bedrift som er uten kontroll.

Betalt av det offentlige.

seg, ble knyttet til rettslige krangler om forsvunne Munch-bilder og skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med. I fjor fikk han en knusende dom i tingretten i forhold til sin næringsdrift, og han er nylig innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling av lønn til ansatte.

Fagbladet har ringt Øyvind Hornnæss gjentatte ganger uten å få kontakt.

Eiendomsspekulant I Brønnøysundregisteret står Øyvind Hornnæss oppført som eier, styreleder og daglig leder i Parat Omsorg AS i Nedre Eiker.

Hornnæss har flere konkurskarantener bak

Historien om et oppkjøp Historien om Parat Omsorg AS begynner i 2009 da eiendomsspekulanten Øyvind Hornnæss kjøpte bygningene til institusjonen Tunvoll utenfor Drammen. Etter

18 < Fagbladet 6-7/2012

hvert overtok han også driften med bemanning, ledelse og pasienter.

Dette er pasienter som det offentlige har ansvaret for, og betaler millioner for. Det er krevende pasienter, noen trenger tett oppfølging. Flere er alvorlig syke, noen med psykiske lidelser, ofte kombinert med rusproblemer. I skrivende stund bor seks pasienter fra ulike bydeler i Oslo og kommuner på østlandsområdet på institusjonen.

Medarbeidere forsvinner Etter at Hornnæss kjøpte institusjonen, blir den daværende ledelsen raskt skiftet ut, angivelig på grunn av samarbeidsproblemer.

Parat Omsorg søker og får inn nye, faglige ledere. Men ingen blir lenge. Flere slutter i løpet av uker eller noen måneder. Noen går på dagen.

Ikke bare ledere har sluttet. Når Fagbladet ringer den lange listen av tidligere medarbeidere, skjer det samme gang på gang.

Tilsynslegen trakk seg – Jeg kunne ikke akseptere måten Parat Omsorg behandlet de ansatte og pasientene på da de kjøpte opp institusjonen, sier tidligere tilsynslege Arnhild Flikke.

Flikke var i flere år tilsynslege på institusjonen Tunvoll som ble kjøpt av Parat Omsorg AS.

Opprørt – Etter overtakelsen ble mange av de best kvalifiserte ansatte sagt opp, eller sluttet. Pasientene mistet dermed noen av de viktigste personene i livene sine, sier Flikke.

Hun innrømmer at hun var veldig opprørt over måten Parat Omsorg gjennomførte overtakelsen på. Flikke

Raske innpust og svar om at den ubehagelige perioden har de lagt bak seg. Flere ber om tenkepause, om de kan ringe tilbake.

Ubehagelig personalpolitikk Tross tydelig ubehag, ringer de tilbake. De vil være anonyme, men bekrefter at de sluttet fordi de verken faglig, etisk eller i forhold til personalbehandlingen kunne fortsette i jobben.

Tidligere ansatte beskriver en arbeidsplass med mange rykter og beskyldninger som det er vanskelig å renvaske seg fra. Om varsler om avviksmeldinger i forhold til behandlingen av pasienter som ikke blir fulgt opp.

«Det handlet om å vinne anbud.»

«Det var en markedstenkning som var uforenelig med pasientbehandling.»

«Total mangel på langsiktig personalpolitikk.»

Alle ønsker at noen skal sette søkelys på driften av institusjonen, men ingen orker å stå fram.

berømmer arbeidet det tidligere personalet på Tunvoll hadde gjort i forhold til pasientene.

Anbudskarusell Flikke hadde ikke inntrykk av at det var pasientenes beste som lå til grunn for at Parat Omsorg byttet ut personalet.

– Jeg fikk inntrykk av at det var økonomiske drivkrefter og tanke om å vinne anbud. Jeg kunne ikke stå inne for at det ble gjort uten skikkelig faglig vurdering.

Mangler tilsynslege Flikke veiledet personalet på Tunvoll jevnlig. Så vidt hun vet, har det ikke vært en fungerende tilsynslege ved

institusjonen etter at Parat overtok.

Inntil midten av mai i år sto lege Selma Al-Hellali oppført som tilsynslege på Parat Omsorgs nettsider. Det har hun ikke vært klar over. Hun sier hun ikke har vært ansatt som tilsynslege, men har vært fastlege for noen av pasientene og vært tilkalt i akuttsituasjoner og ved behov.

– Nylig var det snakk om en fastere tilknytning, men det har jeg ut ifra den faglige personellsituasjonen ved institusjonen sagt fra meg, bekrefter Al-Hellali.

Legens navn og henvisninger til medarbeidere med faglig bakgrunn ble fjernet fra nettsidene etter at Fagbladet begynte å undersøke saken.

– Vi har en som leder boenheten, men hun Hvem er ledelsen? er sykmeldt.

I Brønnøysund-registeret står Parat Omsorg – Er kommunene og bydelene informert oppført med fire–fem ansatte. Men det er en om situasjonen? overdrivelse.

– Jeg har ikke tenkt å uttale meg til deg. Du Fagbladet ber om intervju med Jens må snakke med styret, sier Petersen, og Petersen, som står som administrativ leder legger på. for Parat Omsorg AS i anbudspapirer og i Institusjonslederen har informasjonsbrev til medsluttet. Petersen nekter for arbeiderne. Han henviser PARAT OMSORG AS at han har den daglige ledoss til institusjonsleder • Eier, styreleder og daglig leder er Øyvind Hornnæss. elsen, enda han underskrev Therese Offerdahl. Der får • Skifteretten har ilagt Hornnæss brev der han titulerte seg vi vite at dette er hennes flere konkurskarantener. som administrativ leder så siste arbeidsdag, og at det • Han knyttes til de falske skippersent som i slutten av mars ikke er ansatt noen ny sertifikatene i Sverige, som bl. a. i år. leder.

Kjell Inge Røkke var innblandet i.

Eier og styreleder Øyvind – Hvem leder da institu• Han fikk en tingrettsdom for Hornnæss er som sunket i sjonen i morgen når du har forretningsdriften sin i 2011. jorden. sluttet?

Dommen er anket av Hornnæss.

Igjen på institusjonen – Det er Jens Petersen, • Han er innkalt i forliksrådet på utenfor Drammen, sitter svarer Offerdahl. grunn av manglende utbetaling seks pasienter, noen av dem Hun svarer på noen av lønn. alvorlig syke. spørsmål, men henviser stadig til Jens Petersen for å få svar på.

Ukjent for de betalende kommunene Fagbladet har kontaktet noen av bydelene og Hvor er ledelsen? kommunene som betaler for pasientene. For Vi ringer igjen til Petersen, som benekter at dem er dette urovekkende opplysninger. han er fungerende daglig leder og viser til at Fagbladet går i trykken før de har rukket å få han ikke har noen kontrakt. undersøkt saken.

– Vil det si at det for tiden ikke er noen Følg saken på fagbladet.no leder av Parat Omsorg?

Fagbladet 6-7/2012 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Hun har snilt smil, mild stemme og er flink til å snakke med barn. Men det nye barneombudet kan også bli sint og heve stemmen når det trengs.

Barnas våpendrager Anne Lindboe Alder: 40 år Familie: Gift, tre barn (2, 8 og 10 år) Yrke: Barnelege. Doktorgradstipendiat ved Rettsmedisinsk institutt.

Aktuell som: Nytt barneombud.

Når Anne Lindboe har en ekstra tøff dag på jobben, obduserer hun først et lite barn som er mishandlet til døde. Så tar hun trikken ned til Barnehuset i Oslo sentrum og undersøker barn som har vært utsatt for alvorlige overgrep fra sine nærmeste. Slike dager er det umulig å legge jobben bak seg på den korte veien hjem til Ullevål hageby, mannen og de tre barna. Da hender det hun må stenge seg inne på soverommet og gråte noen minutter for seg selv.

– Selv om jeg er lege og har jobbet med dette i mange år, er jeg ikke laget av stein.

Noen klarer å bygge opp en forsvarsmekanisme rundt seg selv, men jeg er nok ikke blant de tøffeste der, sier Anne Lindboe.

– Jeg tar med meg disse barna hjem. Jeg blir trist og tungsindig, samtidig som det vekker et veldig sinne og engasjement i meg. Et engasjement jeg kan bruke til å gjøre noe positivt.

Nå tar hun barna, sinnet og engasjementet med seg til jobben som barneombud. 25. juni overtar hun stolen til Reidar Hjermann, som har sittet i åtte år, fordi rotet rundt ansettelsen av nytt barneombud i 2007 gjorde et skifte umulig. Denne gangen har både et rekrutteringsbyrå og et barnepanel vært med på utvelgelsen. Barnelegen og lærerdatteren Anne Lindboe fra Re i Vestfold er et ubeskrevet blad i mediesammenheng, og så langt har ikke pressen klart å avdekke noen skjulte, politiske kontakter. Hun møtte

20 < Fagbladet 6-7/2012

minister Inga Marte Thorkildsen for første gang på jobb som lege på Barnehuset noen dager før utnevnelsen. Ingen ba henne søke jobben, det bestemte hun seg for på egenhånd.

– Dette er selve drømmejobben for meg. Å kunne jobbe for barns rettigheter på et høyere nivå og samtidig ha kontakt med barn og unge i det daglige arbeidet, er en unik kombinasjon. I Norge fins det én slik jobb, og det er seks år mellom hver gang den blir ledig. Så selv om det passet litt dårlig å avbryte doktorgradsarbeidet, måtte jeg bare slå til.

Hun smiler mye, det nye barneombudet.

Selv når hun snakker om de bitte små, døde babyene hun undersøker i jakten på en løsning på krybbedødgåten, og øynene blir litt våte, kommer det et mildt smil over munnen.

Kanskje hun gjør det for ikke å bli overmannet av tungsinn. Eller kanskje hun rett og slett er en som smiler mye. Det var i alle fall en av tingene de pekte som på positivt ved henne, de ti barna som satt i barnepanelet og var med på å velge henne. Blid, snill og flink til å snakke med barn. Det var skussmålet hun fikk.

Barnetekket oppdaget Anne Lindboe da hun hadde praksis på barneavdeling under studiene. Hun hadde lett for å oppnå kontakt med barna, og de var ikke redde for henne slik de ofte var for leger i hvite frakker.

I dag praktiserer Lindboe som barnelege

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrettet Anne Lindboe

en dag i uken på Barnehuset i Oslo. Det fargerikt innredede kontoret midt i sentrum tar imot barn som er ofre i voldssaker under etterforskning. Her foregår avhør og legeundersøkelser i trygge, rolige omgivelser. Her får Lindboe servert historiene som vekker sinne, engasjement og lysten til å gjøre mer for de aller svakeste.

– Jeg har møtt disse barna. Jeg har sett dem i øynene og vet at de har tillit til meg. Det gir meg en forpliktelse og et ektefølt engasjement.

– Hva kan du gjøre for dem som barneombud, som du ikke kan gjøre som lege?

– Som lege kan jeg gjøre ganske lite, egentlig. Hvis et barn forteller meg ting det ikke sier i dommeravhør eller til barnevernet, kan jeg bare bringe det videre. Så er det er opp til påtalemyndigheten, fylkesnemnda og barnevernet å bestemme hva som skal skje med barnet. Det er dessverre ikke alltid barnets forklaring blir ansett som troverdig. Å være den personen barnet har åpnet seg for, stolt på og bedt om hjelp, og så vite at det ikke har fått hjelp – det er tungt, altså. Det er en av grunnene til at jeg ønsker å jobbe for barns rettigheter på et høyere nivå, sier Anne Lindboe ettertenksomt.

Christoffer-saken har vist at tida er inne for å gjøre en ekstra innsats for de aller svakeste barna nå, mener Lindboe. Historien om den åtte år gamle gutten som ble mishandlet til døde har rystet hele landet, og vekket mange fagfolk som jobber med barn.

– Også blant helsepersonell er det en vegring mot å melde fra når man mistenker at barn blir utsatt for vold. Mange er så redde for å ta feil at de ofte velger å bagatellisere hendelser og sende barna tilbake til voldelige foreldre. Her trengs det mer informasjon til alle som jobber med barn og stadige påminnelser om at det alltid er viktigst å beskytte barnet, selv

sørge for at også disse barna blir sett. I mange av sakene virker det som om andre hensyn, som det å motvirke økt innvandring, vektes tyngre enn hensynet til barnas rettigheter. Men Norge har et moralsk ansvar overfor disse barna, ikke bare et juridisk. Vi kan ikke la barn vokse og opp og tilbringe hele barndommen sin i Norge, og så sende dem ut. Det er umoralsk!

om det av og til viser seg at voksne blir beskyldt for noe de ikke har gjort, sier det nye barneombudet.

Hun er forberedt på kritikk for at hun legger for mye vekt på de voldsutsatte barna.

For at hun er for engasjert i saker hun har med seg fra sitt gamle liv.

– Jeg skal selvfølgelig være et barneombud for alle barn i Norge, men folk kommer til å merke at jeg er lege og spesielt opptatt av barn utsatt for vold, overgrep og omsorgsvikt. Så lenge det finnes barn i Norge som ikke får sove om natta fordi de er så redde for hva morgendagen bringer, er det viktig for meg å jobbe for dem aller først.

Når Anne Lindboe snakker om de svakeste barna, er det ikke bare barn som er utsatt for vold og overgrep hun tenker på. Hun tenker

«Barn mangler fortsatt en stemme på mange områder i samfunnet. Jeg skal skrike ut på vegne av barna.»

22 < Fagbladet 6-7/2012

også på barn med spesielle behov og på asylbarna. De som risikerer å bli sendt til et land de aldri har bodd i, fordi foreldrene deres har oppholdt seg ulovlig i Norge i mange år.

– Min oppgave som barneombud blir å

Etter å ha vært gjennom den første runden med avisintervjuer, begynner Anne Lindboe allerede å bli vant til å bruke mediene for å tale barnas sak. Tidligere har hun gjort det mest i rettssalen, der hun ofte kalles inn som ekspertvitne i barnevoldssaker. Også der er hun en kompromissløs våpendrager for de svakeste.

– Vi leger kan gjøre mye for barna ved å våge å være klare når vi møter i retten. Forsvarsadvokatene prøver gjerne å få oss til å si at det kan være andre forklaringer enn vold på barnas skader. Det er da vi må være steinharde og tørre å si helt tydelig at vi ser på barnets forklaring som troverdig, at skadene det har stemmer godt overens med det barnet har forklart til oss. Vi må ikke bli vage!

Stemmen til Anne Lindboe forlater det milde, snille for et øyeblikk, og hun får en antydning til sinnarynke mellom de blå øynene. Nå går det an å se at hun, som hun sier selv, skal bli et barneombud som «skriker ut på vegne av barna», og en «knallhard lobbyist på de svakeste barnas vegne».

At hun ikke bare er flink til å snakke med barn, slik barnepanelet la vekt på, men også er villig til å være sterk og tydelig når hun snakker for barn. Anne Lindboe er også sikker på at hun har barnepanelet med seg når hun velger å bruke mest tid og krefter på de svakeste barna.

– Da de intervjuet meg, sa de at jeg må hjelpe dem som har det verst. Barn har en utrolig sterk rettferdighetssans. Det er ganske rørende, egentlig, sier barneombudet og smiler med blanke øyne.

Bestselger

fra Solingen

Pakkepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

8 deler + panne

Eksklusivt fra Solingen 8 delers grytesett + panne Mod. Anita 452 - rød kr. 1295,s +VALITETSGRYTER MED TYKKE SOLIDE BUNNER OG SIDER s )NNVENDIG PLATINUMFORSTERKET 'ASTRO0LUS BELEGG s 3TÂ&#x2019;RRELSER TIL L s 0ASSER TIL ALLE VARMEKILDER INKL INDUKSJON s 3Â?RDELES GODT EGNET FOR SAUSER SUPPER OG ANDRE MELKEPRODUKTER s (Ă?NDTAK SOM IKKE BLIR VARME s Ă?RS GARANTI

Modell Anita 453 - sort

Kan ogsü kjøpes enkeltvis: s !NITA GRYTE L LOKK KR

s !NITA GRYTE L LOKK KR

s !NITA GRYTE L LOKK KR

s !NITA GRYTE L LOKK KR

s #HEm INE TITANPANNE CM KR

Bestill i dag:

Telefon: 69 39 90 40

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Nettbutikk: www.postshop.no Leverandør:

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Ansiennitet og fireårsregelen SPØRSMÅL: I august 2007 begynte jeg å jobbe i et kommunalt svømmebasseng som badevakt i et 100 prosent fast vikariat. Der var jeg fram til mars 2010. Da ble jeg fast ansatt i 100 prosent stilling med seks måneders prøvetid. Rett før prøvetida gikk ut, fikk jeg seks måneders permisjon for å jobbe i en kommunal barnehage. Etter å ha jobbet der i seks måneder, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta et valg om jeg ønsket å fortsette som badevakt eller fortsette å jobbe i barnehagen og si opp stillingen min ved badelandet. Jeg valgte barnehagen fordi jeg trivdes veldig godt der.

Men dette var en midlertidig stilling fram til i fjor høst. Jeg var så heldig å få en ny stilling bare noen dager etter at den

første gikk ut, men også den var midlertidig og varte ut 2011.

I et møte med personalavdelingen og Fagforbundet fikk jeg beskjed om at jeg mistet retten min til fast ansettelse etter fireårsregelen den dagen jeg sa opp stillingen min ved badelandet, og at jeg nå bare har 1,5 års ansiennitet. Dette fikk jeg ingen beskjed om da jeg måtte velge å si opp som badevakt.

Hadde ikke personalavdelingen plikt til å informere meg om dette før jeg valgte?

Nå er jeg forresten nede i 50 prosent stilling ved samme barnehage, og jeg er litt redd for at jeg kan være uten jobb fra sommeren av.

Jeg har hatt samme arbeidsgiver siden august 2007, gjelder ikke fireårsregelen da?

Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Utenlandsk valuta SPØRSMÅL: På reise har jeg flere ganger fått spørsmål om jeg vil betale med norske kroner eller lokal valuta. Jeg lurer på hva som lønner seg.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 6-7/2012

AT

SVAR: Min erfaring er at når du betaler med kort, vil det nesten alltid lønne seg å betale i den lokale valutaen. Butikkene som tilbyr deg å betale i norske kroner, opererer ofte med en svært dårlig vekslingskurs. Det tjener butikken på, mens du taper på det.

Mitt råd er derfor alltid å betale med den lokale valutaen. Da er du sikret den riktige valutakursen av kortselskapet.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1

L

SVAR: Det følger av arbeidsmiljølovens § 14-9 (5) at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd a) og b), skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse i arbeidsforhold kommer til anvendelse. Med denne hovedregelen i mente, skal jeg før jeg besvarer ditt konkrete spørsmål, knytte noen kommentarer til et par andre forhold i din sak.

Det stilles krav om sammenhengende ansettelse hos samme arbeidsgiver, dvs. at det ikke har betydning at man har jobbet i flere ulike virksomheter hos samme arbeidsgiver – slik som i ditt tilfelle.

For din del vil ett spørsmål være om du fyller kravet til sammenhengende ansettelse, i

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

aksepteres likevel ikke.

Et annet spørsmål er om arbeidsforholdet kan anses som sammenhengende dersom det i perioden arbeidstaker har jobbet for samme arbeidsgiver, har forekommet en oppsigelse fra arbeidstaker selv. Det er ikke holdepunkter i teorien for å se det slik at egen oppsigelse i seg selv avbryter en fireårsperiode som grunnlag for fast ansettelse. Støtte for dette finner man også i en dom fra lagmannsretten fra 2009.

Det er imidlertid slik at lovens ordlyd setter krav til sammenhengende midlertidig ansettelse i fire år. Den perioden du har vært ansatt består

og med at det var et opphold mellom to av jobbene. Kravet til sammenhengende ansettelse betyr ikke at ansettelsesforholdet ikke kan ha noen som helst avbrudd. Kortere avbrudd mellom ansettelsesforholdene, som for eksempel 14 dager, aksepteres. Jeg presiserer at 14 dager her er brukt som et eksempel og ikke er uttrykk for noen definert øvre grense. Det vil bero på en totalvurdering av ansettelsesforholdet og årsaken for eventuelle opphold om man sier at arbeidsforholdet er sammenhengende eller ikke. Lange opphold, i alle fall der disse skyldes arbeidstakeren,

ikke utelukkende av midlertidige ansettelser, men også av en periode med fast ansettelse i ca. ett år, hvor du deler av dette ene året har hatt permisjon for å jobbe i et vikariat.

Den faste ansettelsen du hadde, gjør at din sak skiller seg fra den nevnte lagmannsrettssaken, der vedkommende i hele perioden hadde vært ansatt i vikariater.

Vilkåret om fire års sammenhengende midlertidig ansettelse, synes da i utgangspunktet vanskelig å oppfylle. I ditt tilfelle er det imidlertid et noe spesielt faktum, og en videre juridisk vurdering egner seg derfor ikke for denne spalten. Ønsker du en nærmere vurdering av saken din, kan du ta kontakt med forbundet via nærmeste kompetansesenter.

Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat

Høyere pensjon enn 66 prosent SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 6/7 2011 fikk jeg et svar i denne spalten om at pensjonen ikke skulle være høyere enn 66 prosent av lønnen. Det oppfordres i disse dager til å tegne en forsikring for å oppnå en trygg pensjonsordning.

Hva da med 66-prosenten?

Gjelder dette også den private ordningen, eller holdes denne utenfor?

Hvis så er tilfelle, så kan en oppnå en betydelig høyere prosent enn de 66 prosentene som jeg her nevner.

FT

SVAR: Svaret i et tidligere nummer av Fagbladet gjaldt hvilke inngrep lovgiver kan gjøre i folketrygd og tjenestepensjon uten å støte mot tjenestepensjonens grunnlovsvern. Noe forenklet sier vi at en arbeidstaker har ubetinget krav på 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved minimum 30 års opptjening i full stilling.

I praksis får svært mange arbeidstakere betydelig mer enn dette ved pensjonering. Overtid er for eksempel ikke pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen, men derimot i folketrygden. Det

betyr at overtid holdes utenfor samordningen og gir ekstra uttelling i folketrygden i tillegg til tjenestepensjonen etter samordning. Mange får dermed en samlet pensjon som langt overstiger bruttogarantien på 66 prosent.

Dersom en har pensjon/fripolise fra et tidligere privat arbeidsforhold, kommer dette til utbetaling i tillegg til både den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden. Her gjelder ikke samordningsloven. De samlede utbetalinger kan derfor bli svært høye.

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 6-7/2012 < 25

Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener.

Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

14.09

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 6-7/2012

«Fagforbundet kommer snart til ditt sykehus for å gi en smakebit på hva det vil si å ha dyktige helsefagarbeidere med på laget.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Thor Nielsen

Helse og sosial Full jobb etter fire år Viss du arbeider hundre prosent i fire år, har du krav på full jobb.

Else Andersen frå Kvinesdal tykkjer fleire skal få prøve å kombinere to jobbar for å få høgare stilling.

Side 30

Yrkesnær utdanning Fagskolen i Oslo ønsker at fagutdanningen skal være mest mulig yrkesrettet. Derfor trekkes studentenes egen yrkeserfaring inn som en verdifull del av studiet.

Side 38

Kommunikasjon gjennom kunst At det er en sammenheng mellom kultur og helse, visste de allerede i antikken. Barn og unge som får anledning til å uttrykke seg gjennom ulike kunstformer, kan også oppnå bedre kontakt og kommunikasjon med miljøet rundt seg. Side 40

Gleden er individuell På Buran har de flere individuelle aktiviteter basert på kartlegging av beboernes behov enn fellesaktiviteter med beboerne som passive tilskuere. Alle aktiviteter blir nøye planlagt og dokumentert. Blant annet mange, lange frokoster sammen med aktivitør Birgit Lunke. Side 32 Fagbladet 6-7/2012 < 27

Helse og sosial

Roser til sykepleierne Sykepleierdagen 12. mai ble markert på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenestene over hele landet. Mange fikk en rose da de kom på jobb. Også høgskolestudentene fikk besøk.

– Dagen gir oss en fin anledning til å vise at vi setter pris på sykepleiernes kompetanse og på den jobben de gjør, syns Sissel M. Skoghaug, leder i Sykepleiernettverket i Fagforbundet.

Skoghaug er blant dem som brukte merkedagen til å dele ut roser. Sammen med Are A. Ødbehr, Bente Werner og Ann-Helen Engh delte hun ut 600 roser på Akershus Universitetssykehus.

– Det var fantastisk artig å se

SYKEPLEIERDAGEN:– Alle yrkesgruppene er gjensidig avhengige av hverandre. Det vil vi også få fram på denne dagen, sier Sissel M. Skoghaug.

hvor glade de ansatte ble for rosene vi delte ut, sier hun.

Skoghaug og andre fra Fagfor-

bundet bruker dagen til å rose både sykepleierne og andre som gjør en innsats for mennesker som

trenger behandling, pleie og omsorg.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Oppdatert på fag og nytt lovverk Nye lover og roller

Dagsaktuelle temaer presentert av ypperlige fagfolk ble nylig servert 45 av Fagforbundets helsefagarbeidere.

Fagakademiet (FA) inviterte til sin første nasjonale fagkonferanse for helsefagarbeidere med Fagforbundets Seksjon helse og sosial som medarrangør. Deltakelse var tellende for klinisk fagstige.

Blant foreleserne var professor i sosialmedisin, Per Fugelli, Kåre Hagen, leder av Hagen-utvalget som i fjor leverte NOU Innovasjon i omsorg, og Astrid Rønsen, høgskolelektor og leder av Hospiceforum Norge.

MÅL OG RESULTAT: – Vi trenger 4500 nye helsefagarbeidere hvert år.

Det er ei utfordring at vi utdanner under halvparten, mener Tonje Thorbjørnsen.

Trenger flere folk Fra Helsedirektoratet kom Tonje Thorbjørnsen, prosjektleder for Kompetanseløftet 2015.

– Vi kan vente stor mangel på sykepleiere framover, men enda større på helsefagarbeidere, sa 28 < Fagbladet 6-7/2012

Thorbjørnsen. Hun presenterte et scenario hvor vi i 2035 vil ha en manko på 28.000 årsverk for sjukepleiere og 57.000 for helsefagarbeidere.

I tillegg til at det trengs flere i

omsorgssektoren, satser regjeringen også på å heve det formelle kompetansenivået blant de ansatte. Helsefagarbeidere blir derfor oppfordret til å ta videreutdanning på fagskolenivå.

Knut Erling Nyheim, som først utdannet seg til vernepleier og siden som jurist, presenterte Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som nå erstatter Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven.

– Den nye loven stiller større krav til resultater; tjenesteyter skal ikke lenger bare bidra til å nå et mål. Nå skal de sørge for at målene blir nådd.

Nyheim brukte en del av foredraget sitt til å undre seg over interessante problemstillinger.

Som for eksempel: – Hva vil det si å ha rett til noe?

Kan jeg kreve noe, og er det noen som også har en plikt til å gi meg dette noe? Vi har rett til nødvendig helsehjelp, men hva er det, og hvem bestemmer hva som er nødvendig helsehjelp?

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Bygger ned unikt tilbud

Klar for

NM

Helse Sør-Øst overrasker og skuffer ansatte ved Nybøle i Spydeberg, Østfold. 50 ansatte blir overtallige etter at Kirkens Bymisjon tapte anbudsrunden.

Overrasket

Før sommeren har alle fylker avviklet mesterskap i helsefag. De 19 vinnerlagene møtes til høsten i Lillestrøm.

– Kirkens Bymisjon har bygd opp et solid faglig tilbud for pasienter som sliter med rusmisbruk og psykiatriske lidelser, sier Trine Schønberg, hovedtillitsvalgt for Kirkens Bymisjon (KB) Oslo.

Det er KB som til nå har driftet de 16 behandlingsplassene på Nybøle. Her har de blant annet hatt en ren kvinneavdeling, et tilbud som knapt fins ellers i landet.

Schønberg skjønner godt at de som arbeider ved Nybøle, er overrasket, for de har aldri fått tilbakemeldinger som skulle tilsi at de ikke gjør en god jobb.

– Dessuten har de et godt arbeidsmiljø i nye lokaler bygd for nettopp dette formålet.

Schønberg håper medlemmene av Stortingets helse- og sosialkomité også vil engasjere seg.

I Lyngdal møtte ordfører, aviser og tv opp da Vest-Agder kåret sine vinnere i helsefag. Fem lag fra fire kommuner deltok i fylkesmesterskapet der Linda Didriksen og Ingrid Bakkan fra Vennesla gikk av med seieren.

– Det var en spennende, morsom og rørende dag, sier Randi Strøm, seksjonsleder for helse og sosial i Vest-Agder.

Andre fylker Silje Drag og Caroline Lybeck er fylkesmestere i helsearbeiderfaget i Buskerud.

Mesterskapet gikk av stabelen på Drammen sykehus hvor de to har læreplass.

– Alle seks lagene fullførte oppgavene med glans, sa Kristine Bjella Stavn, fylkesleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial under prisutdelingen.

Silje Drag og Caroline Lybeck går dermed videre til NM på Lillestrøm til høsten. Det gjør også Elise Sylte og Kristine Mortensen som nylig ble kåret som fylkesmestere i Troms.

VINNERE: Linda Didriksen og Ingrid Bakkan fra Vennesla gleder seg til å møte de andre fylkesmestrene i NM.

Amina Nawaz og Alexandra Fjeld fra Solvang sykehjem ble årets beste lærlinger i helsefagarbeid fra Oslo.

Allerede i april ble det klart at Hedmark sender Magnus Kårvik og Inga Lill Bjørnstad. Norgesmestrene i helsearbeiderfaget reiser videre til VM i yrkesfag (Worldskills) i Leipzig i juni 2013.

Litt for gammel I Nord-Trøndelag ble Lena Andersen og Lisbet Kvarsvik det

beste laget. Men siden Kvarsvik fyller 23 år like før nyttår, faller hun for aldersgrensen i VM. – Vi var på forhånd klar over at jeg var ei uke for gammel til å kunne gå videre. Jeg kunne deltatt i NM, men om vi hadde gått videre til VM, ville jeg være for gammel ut fra internasjonale regler. Det er litt surt, sier hun til Namdalsavisa. Nå blir det paret på sølvplass som får NM-billettene i NordTrøndelag.

Svekket tilbud

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Liggedøgn for 76 millioner Kommunene har fått overført 560 millioner kroner for 2012 til å betale sykehusene for utskrivningsklare pasienter. Det tilsvarer om lag 140.000 liggedøgn til en pris av 4000 kroner.

Helse- og omsorgsministeren er fornøyd med at kommunene ikke brukte mer enn 19.000 liggedøgn første kvartal.

– Det betyr at kommunene ligger godt an økonomisk og at

ordningen ser ut til å virke slik den var ment, sa statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen på årets helsekonferanse i regi av departementet og Helsedirektoratet.

– Stortinget har lovet å styrke behandlingstilbudet for mennesker som sliter med rus og psykiatri. For meg ser det ikke ut som om Helse Sør-Øst følger opp intensjonene til Storting og departement, sier hun.

De 16 plassene som Kirkens Bymisjon nå må gi fra seg, går til Manifestsenteret som tar imot personer opp til 35 år og til Fossumkollektivet som behandler ungdom.

– Det kan se ut som Helse SørØst nå vil satse på tilbud til yngre aldergrupper og kortidsplasser, sier Schønberg.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

KES

Fagbladet 6-7/2012 < 29

Else Andersen søkte og fekk full stilling fordi ho hadde arbeidd hundre prosent i fire år. Ho har no to faste jobbar i Kvinesdal kommune, og er nøgd med løysinga.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

Trivast med to jobbar E

sjukeheimen og 40 prosent fast i psykiatrien, fortel Else Andersen.

lse Andersen deler veka og seg sjølv mellom eldreomsorg og psykiatri.

Tre dagar er ho på Kvinesdalsheimen, og to dagar arbeider ho i ein av bustadene for vaksne med ei psykiatrisk liding.

– Eg begynte som alle andre; hadde låg stillingsbrøk på heimen og tok lause vakter både der og andre stader. Til saman blei det alltid minst hundre prosent, minnes ho.

I mange år arbeidde ho annakvar helg.

– Det er jo slik vikarar har det, seier ho.

Rett til full stilling Det var på byrjinga av 1990-talet at første tilbodet om desentralisert utdanning som hjelpepleiar kom til Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Else var mellom dei som greip høvet, og har sidan teke vidareutdanning i psykiatri.

Ho har i alle år hatt ei deltidsstilling på Kvinesdalsheimen. Etter ein periode med lause vakter her og der, kombinerte ho arbeidet på heimen med ei fast deltidsstilling i ein bustad for personar med utviklingshemming. Den siste tida før ho fekk hundre prosent fast, hadde ho 40 prosent på heimen og 20 prosent i eit bufellesskap i psykiatrien.

Då det vart utlyst ein ny 20 prosent stilling i bufellesskapet, søkte Else om å få utvide 30 < Fagbladet 6-7/2012

Ei veke med kontrastar Else Andersen lever godt med denne løysinga. Ho tykkjer det er greitt at ho nokre dagar slepp å skifte til uniform når ho kjem på arbeid. Uniform eller ikkje markerer ein forskjell på dei to jobbane hennar.

– Det eg gjer, er også så utruleg forskjellig, og for meg er variasjonen gjennom veka først og fremst ein stor helsegevinst, seier ho.

Full jobb på sjukeheimen trur ho ville ha vore for tungt.

– Eg merker det i armer og rygg når eg har vore der nokre dagar i strekk. Då er det godt for kroppen at eg tek ein spasertur. Og det er jo nett noko av det eg gjer i den andre jobben min, seier ho.

For i psykiatrien prøver dei mellom anna å motivere til eit sunt liv; variert kosthald og litt mosjon.

I PSYKIATRIEN: Her er Else Andersen 40 prosent av arbeidsveka. – Eg gler meg til å komme tilbake hit etter nokre dagar i eldreomsorga, seier ho.

stillinga si. Fordi ho hadde arbeidd hundre prosent i meir enn fire år, fekk ho støtte av hovudtillitsvald.

– Sidan har eg hatt 60 prosent fast på

To flotte arbeidsplassar Hjelpepleiaren syns kombinasjonen mellom ein jobb som er fysisk krevjande, og ein annan jobb kor det viktigaste er å vere til stades og møte bebuaren der han eller ho er, er heilt ideell.

– Eg ser berre fordelar med forskjellane. Eg

PÅ HEIMEN: Her er Else Andersen 60 prosent av arbeidsveka. – Det er godt å komme tilbake hit etter nokre dagar i psykiatrien, seier ho.

Tar saken Siv Kjøllmoen, rådgjevar i forhandlingseininga i Fagforbundet, meiner det er flott at tillitsvalde nyttar paragraf 14-9 i arbeidsmiljøloven for å auke stillingar slik dei gjer det i Kvinesdal.

– Loven er ikkje heilt tydeleg, men etter mi meining klår nok, seier ho.

Kjøllmoen hevdar at tilsette har krav på den stillingsprosenten som svarer til det dei har arbeidd dei fire siste åra.

– Me har mange medlemmar som har 20 prosent stilling i botn, men som likevel arbeider 75 prosent. Då har dei rett på 75 prosent fast stilling, seier ho.

Rådgjevaren i Fagforbundet oppmodar tillitsvalde til å ta kontakt dersom dei ikkje får gjennomslag for auka stillingar hos arbeidsgjevar.

Else skjøner ikkje dei som ikkje vil prøve å kombinere to stillingar, eller dei som ikkje trivs med det.

– Men det blir for enkelt å berre seie at dei tilsette ikkje vil. For alle partar må leggje seg i selen for å få det til, meiner ho og tenkjer mellom anna på at ein leiar må tilpasse turnusen til hovudarbeidsplassen.

blir aldri lei. Det er tvert imot slik at når eg har vore i ein bustad ei helg, gler eg meg til å arbeide på heimen når måndagen kjem, seier Else Andersen.

Det er fleire grunnar til at ho ikkje kunne

ha tenkt seg å arbeide full tid på heimen.

Ikkje berre at det ville ha slitt for mykje på kroppen.

– Eg ville ha sakna kollegane og bebuarane her. Og omvendt.

Framleis mange helger Sjølv om ho er positiv til variasjonen og alle gevinstane som følgjer med, tykkjer ho at ho arbeider ei helg for mykje i løpet av den seks veker lange turnusen.

– Eg er på arbeid fire av seks veker. Skal eg vere heilt ærleg, syns eg det er ei helg for mykje. Men eg får jo meir fri på vekedagane.

Det er fordeler og ulemper med alt.

Fagbladet 6-7/2012 < 31

Årets rytme inn i sy Hver høytid og hver årstid har sine farger og gleder. På livsgledesykehjemmet finner de ofte grunn til å feire. Men like viktig er det å ta godt vare på hverdagens små gleder.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

D

en lille hagen er full av festkledde beboere, pleiere, pårørende og frivillige. Hvite duker og friske syriner på alle bord. Selv om været er like skiftende på Buran som i resten av Trøndelag, skinner sola alltid på sommerfesten. Bare én gang måtte de droppe utegrillen og flytte festen inn.

– Vi følger nøye med på langtidsvarselet, og flytter festen om været ser ut til å bli dårlig, forklarer Tanja Hopsø, fagkoordinator på Buran helse- og velferdssenter i Trondheim.

Store begivenheter hele året Kurs- og fagdager for ansatte og fellesaktiviteter for beboerne er plotta inn på årshjulet på Buran; blant annet sommerfesten i juni og solfesten i februar.

– På solfesten markerer vi at nå kommer snart sola tilbake for fullt. Da er alt gult; dukene, blomstene og stearinlysene, forteller Tanja Hopsø.

Selv om sykehjemmet er gammelt og trangt, har de satt av et rom til kasser med rekvisitter for de forskjellige årstidene og festene. Her er kasser for jul, påske, faste og bevegelige høytider og høytidsdager i tillegg til alle årstidene. Duker og pynt i alle farger har pleierne samlet sammen og tatt med gjennom mange år.

– Slik får vi årets rytme inn på sykehjemmet, sier Hopsø.

Hverdagens gleder – Men det aller viktigste på et livsgledesykehjem er de små hverdagsgledene, understreker fagkoordinatoren.

32 < Fagbladet 6-7/2012

EN GOD ARBEIDSØKT: Kåre Kristiansen ringer i bjella og deler ut pølser. Etter en time og over 30 pølser mindre i pølsebua, har han og aktivitør Birgit Lunke gjort sitt for i dag.

>

kehjemmet

Livsg for e lede Stift ldre else (L n

FE) b Livsg initia le oppre lede fo r el tte tiv stud fra de t i 2006 dre e Jako enten to syk eple tter e An bsen i e e t o r Stift g Elin A te Skeie else n i t a n Krist har se Verdal. t ians and. e i

Fagbladet 6-7/2012 < 33

TANKEN ER ENKEL: – Vi spør oss selv hvordan vi vil ha det; vil jeg spise Fjordland hver dag? Tanja Hopsø tror byens beste pølser er en opplevelse både for pølsemakeren og de andre beboerne.

FIKK LOS: Glimtet vekkes i øynene når Brit Davidsen forteller om sine opplevelser på skøyter. – Vi jentene stod og venta til guttene skeisa forbi og dro oss med. Jeg fikk los av ham jeg seinere ble gift med, forteller hun.

Ett av de faste innslagene i hverdagen er lange frokoster med mye god mat. Et par dager i uka samles de som har størst glede av et sosialt måltid, til felles frokost sammen med aktivitøren Birgit Lunke. Bordet er alltid pyntet etter årstida. De fleste både smører brødskivene og spiser selv.

Aktivitøren sitter sammen med beboerne.

Hun lytter og observerer. Og hun behersker kunsten å ta tak i det som skjer akkurat nå – og bruke det. Med hennes hjelp kommer praten i gang. Og den flyter etter hvert av seg selv. Et par av damene kommer så godt i gang at aktivitøren kan trekke seg tilbake for en stund. Av og til dukker det opp et tema som Birgit plukker opp for å engasjere flere.

De gamle husker da hirden gikk gjennom gatene under krigen.

– Vi ble kasta ut av skolen fordi hirden skulle bruke den, minnes en av dem.

En annen gikk to mil sammen med alle vennene for å komme på fest i Melhus.

Nesten hver lørdag i hele ungdomstida.

34 < Fagbladet 6-7/2012

Kriterier for sertifisering Tanken bak livsgledesykehjem er at naturlige aktiviteter bringes inn i beboernes hverdag. Aktiviteter legges inn i individuelle planer på bakgrunn av hver enkelt beboers ressurser, interesser og behov. Oppfyllelse og avvik blir dokumentert ved hjelp av et verktøy for elektronisk dokumentasjon som er utviklet på Buran.

For å bli sertifisert som livsgledesykehjem må beboerne får mulighet til å møte barn og unge, de kan få frisk luft, de opplever

Den første gikk på Almas danseskole i byen. Det visste ikke Birgit, og hun lurer på om flere gikk der.

– Å ja, Alma var ei stor dame, men lett på foten, får vi vite.

Tida flyr i godt lag. Klokka nærmer seg 11, og folket er forsynt. Birgit blåser ut stearin-

nærhet til årstidene, og sykehjemmet tilbyr hyggelige måltider.

Ansvaret for å videreutvikle et sykehjem som er sertifisert som livsgledesykehjem ligger ikke på ledernivå, men hos en av de ansatte som er i pleie. Pleieren med denne funksjonen har, gjerne sammen med flere kollegaer, gått ti dager på Livsgledeskole med en avsluttende eksamen. På Buran er en hjelpepleier ansvarlig. Her har ti ansatte tatt eksamen på Livsgledeskolen.

lysene før hun finner fram avisa. Nå er det tid for oppdatering for dem som har krefter igjen etter to timer rundt frokostbordet.

Bruker byen I tillegg til årshjulet som viser planlagte fellesaktiviteter for hele året, har de også en

TRAVEL DAG: Kåre Kristiansen har hatt en fantastisk dag sammen med ansatte og beboere.

Livsgledesykehjem

SANSEHAGE: Nærmeste nabo til Buran er Avanti sansehage. Beboere med følge passerer inngangsparti og et par rom i nydelige farger før de plasserer seg foran kortutgaven av filmen om Hurtigruten som gikk på NRK sist sommer.

livsgledekalender på Buran. Hver tredje måned har de ansatte et planleggingsmøte hvor de plotter inn små og store aktiviteter for alle beboerne. Aktivitetene blir bestemt på grunnlag av kartlegging av hver enkelt beboers behov. På denne kalenderen står også hvem som har ansvar for alle de forskjellige aktivitetene.

– Vi har for eksempel to menn med tilknytning til sjøen. Når vi har elever og studenter inne, kan primærkontaktene ta med de to ned og spise frokost på Hurtigruta som ligger ved kai to timer hver formiddag, forteller Tanja Hopsø.

– Og en av damene våre er mer enn vanlig interessert i klær og sko. For henne er det fint å kunne ta en tur til byen og kikke i utstillingsvinduene.

På livsgledekalenderen plotter de derfor gjerne inn en frokost på Hurtigruten for de to herrene og en handletur for den moteinteresserte damen.

– Det gjelder å bruke ressursene deres og

Sykepleierstudenter i Trondheim fikk ideen til livsgledesykehjem i 2007.

Studentene og Trondheim kommune startet pilotprosjektet Livsgledesykehjem i 2008. Sigrid Seppola, som sammen med to medstudenter hadde tematisert livsglede i en bacheloroppgave, var prosjektleder. Pilotprosjektet gikk fram til 2011.

Livsglede for eldre (LFE) har utviklet kriterier for livsgledesykehjem. Disse ble prøvd ut på Buran og ved tre andre sykehjem i Trondheim i pilotprosjektet.

Da ble det også utviklet en sertifiseringsordning.

Buran helse- og velferdssenter er ett av fire sykehjem i Trondheim som er sertifisert som livsgledesykehjem. Kommunen har vedtatt at alle kommunens sykehjem skal være ferdig sertifisert i 2015. Flere er allerede på god vei. Dessuten er det sykehjem i Grimstad, Arendal og Mandal som arbeider mot sertifisering.

legge mest mulig vanlige aktiviteter inn i hverdagen, sier Tanja.

Derfor tar de en tur på byen når noen trenger noe nytt – eller en tur til torget for å kjøpe is når sommeren kommer.

Hverdag og helg Tanja Hopsø legger ikke skjul på at hun gjerne skulle hatt større variasjon og mer lukt av matlaging enn det som er mulig når all mat kommer fra et sentralkjøkken.

– Vi får ikke den daglige matlukta og stemninga som følger med matlaging. Det blir omtrent som å spise Fjordland hele året, tror hun.

Men på Buran prøver de å kompensere for ensformigheten med mye godt pålegg, egg og bacon til frokost og hyppige unntak fra maten fra sentralkjøkkenet.

– Når helsefagelevene kommer, lager de gjerne boller og kakao. Og en gang hver høst lager elevene grønnsakssuppe sammen med beboerne. Dessuten har vi hjemmelaget

pizza og vin i helgene. Da pynter vi også med hvite lys og duker, forteller Tanja.

I helgene samles mange foran en innleid film.

– TV virker bare forvirrende for de aller fleste. Vi viser heller en film. Og så serverer vi potetgull og brus. Når vi har funnet en film som engasjerer, sitter de pal og følger med.

Alltid velkommen Fagkoordinatoren brenner for de gode øyeblikkene, og setter seg gjerne ned og prater med beboerne. Når hun har mulighet, går hun inn på stua eller kjøkkenet for å være sammen med beboerne.

Alle dører står åpne så sant de ansatte ikke sitter i møte.

– Det er en modningsprosess å bli et livsgledesykehjem. Men her har alle ansatte vært med fra første dag. Og vi som arbeider her, ser at alle aktivitetene ikke bare gagner beboerne. Vi får det også mer artig på jobb, mener Tanja Hopsø.

Fagbladet 6-7/2012 < 35

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig

fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid.

Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER i oppdatert versjon.

Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene.

Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene er i rask utvikling, noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om.

Nr 22 MANGFOLD I BARNEVERNET Antall bekymringsmeldinger til barnevernet ble fordoblet, mens bemanningen økte med 27 prosent siste tiåret.

Det får konsekvenser vi ikke ønsker.

Nr 23 ORDEN I ARKIVET Hva er en arkivar og hvordan jobber arkivaren? Hva slags systemer og arbeidsmetoder fungerer best?

Nr 24 INKLUDERENDE VELFERD Hvordan kan gode offentlige velferdstilbud legges til rette for et stadig mer multikulturelt samfunn?

Nr 25 GODT MILJARBEID er essensielt for mange brukergrupper som trenger hjelp og omsorg. Dette temaheftet viser eksempler på godt miljøarbeid og går inn i debatten om hvordan miljøarbeidet skal organiseres.

BESTILL hefter

ts tema Fagblade å tikken p i nettbu et.no forbund g a .f w w w IS. er GRAT Heftene

Kurs

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 â&#x20AC;˘ Kveldsklasser â&#x20AC;˘ Fjernundervisning â&#x20AC;˘ Nettforelesninger

+ % ('

"" "

#% & ,&'

# &#&

%

%

6 &* & & % 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' )'#, / ++#, -% -* 6 % '#!&#% # " % " $ 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, -% 8,0!#/% 6 , % "" " %(& 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, 6 ' % " 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' 8,#$-00 -% /3') 6 %& # %" $ 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, 1" ,,',%#, #/ %-")(#,1 3 -)21 #*1'"021" ,,',% $$' & % ) 2**$8/1 3'"#/#%5#,"# -..*7/',% $/ 012"'#/#1,',% &#*0# -% 0-0' *$ % 12"'#1 #/ %/ 1'0 1%'$1#/ 1'* !8)#/ -% $-/!/2)0+ 1#/'#** )-++#/ ' 1'**#%%

*$

KUNNSKAPSKURS â&#x20AC;˘ Helseassistent â&#x20AC;˘ LegemiddelhĂĽndtering â&#x20AC;˘ Pedagogikk â&#x20AC;˘ Sosialpedagogikk â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Krisepedagogikk â&#x20AC;˘ Sorg og sorgreaksjoner â&#x20AC;˘ Utviklingspsykologi â&#x20AC;˘ Kommunikasjon â&#x20AC;˘ Ledelse

VIDEREGĂ&#x2026;ENDE SKOLE â&#x20AC;˘ Helse- og sosialfag â&#x20AC;˘ Barne- og ungdomsarbeider â&#x20AC;˘ Helsefagarbeider â&#x20AC;˘ Aktivitør â&#x20AC;˘ Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING â&#x20AC;˘ Barsel- og barnepleie â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING â&#x20AC;˘ Autismeomsorg â&#x20AC;˘ Eldreomsorg â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie â&#x20AC;˘ Rehabilitering â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

)-,1 )1 $-/ .5+#*"',% -% +#/ ',$-/+ 0(-, #**#/ "/ ++#, $-*)#2,'3#/0'1#1#1 ,w

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Snakk om rus â&#x20AC;&#x201C; ny nettressurs

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Bli en bedre rĂĽdgiver!

t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g!

MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE

Ă&#x2026; snakke med personer om deres bruk av rusmidler kan vĂŚre første steget til ĂĽ endre et mulig risikofylt bruksmønster. Men hvordan skal man gjøre det i praksis?

,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152;

Anbefalte kartleggingsverktøy â&#x20AC;&#x201C; samlet pĂĽ ett sted

Pü den nye nettsiden finner du kartleggingsverktøy, fagstoff, filmer og annet lÌringsmateriell som kan gjøre deg til en bedre rüdgiver.

Fortløpende opptak.

Studiested Lillestrøm.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 6-7/2012 < 37

r i g e n e l o Fagsk

e s n a t e p m o k g i t k i v ene har satt k ta re fo e ls e h i e Kontoransatt ka for å bli u i g a d n e n e k n seg på skolebe elsesekretærer. h re e g ti k y d a d n e NICA SCHANCHE Tekst og foto: MO

H

elsesekretærer i Østlandsområdet har tatt fatt på studiet helseadministrasjon – et deltidsstudium over to år ved Fagskolen i Oslo.

Parvin Salimi fra Lovisenberg Diakonale Sykehus, Margrethe Fjeldal fra OUS Rikshospitalet og Kristin Gårder fra et legekontor på Jevnaker er ferdig med en generell første modul, som er felles for alle helsefagene på Fagskolen. Nå har de begynt med modul 2 og faget helseadministrasjon.

Studentene sitter i smågrupper og diskuterer med hverandre og med faglærer Gyrid Jacobsen. Hun har vært med helt siden faget ble innført ved skolen for fem år siden.

– De er dyktige og presser nivået oppover, sier hun.

Populært studium De tre studentene trives godt med å være tilbake på skolebenken.

– Gjennom utdanningen får vi flere muligheter på arbeidsmarkedet, og vi står bedre rustet til sekretæroppgavene, sier Parvin Salimi.

Gyrid Jacobsen forteller om god søkning.

Det er i hovedsak helsesekretærer og tannhelsesekretærer som søker. Ett krav er at søkerne skal ha vært i arbeid i minst ett år for å bli med på fagstudiet. Ifølge faglæreren er studentene sultne på kunnskap.

Samarbeider med OUS Faglæreren framholder et positivt samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS), og mange av studentene kommer nettopp derfra.

– På modul 2 har vi flere forelesere fra sykehuset. Disse stiller også opp på fagdagene våre som er åpne for alle helsesekretærer, forteller Gyrid Jacobsen til Fagbladet.

– Temaene kan være administrasjon, mestring og læring, organisasjonen OUS, helse, miljø og sikkerhet, pasientskade-

38 < Fagbladet 6-7/2012

TRIVES PÅ FAGSKOLEN: Parvin Salimi studerer helseadministrasjon for å være bedre rustet til å møte utfordringer på arbeidsplassen.

erstatning, finansieringssystemer eller bildediagnostikk. Vi får også informasjon om det siste innenfor pasientrelaterte systemer, talegjenkjenning og økonomi og budsjett, sier hun.

– Vi er avhengig av samarbeidet med universitetssykehuset for å kunne være framtidsrettet. Elevene skal helst ha noe nytt å tilby arbeidsplassen sin når de har fullført Fagskolen.

Pionerer Helsesekretær Eldri Hanholm arbeider til daglig med talegjenkjenning på Ullevål universitetssykehus.

– På røntgenavdelingen var vi blant

GRUPPEARBEID: Ane Skjæret (t.v.), Eldri Hanholm og Unni Volden utveksler erfa ringer med faglærer Gyrid Jacobsen (stående).

Fagstudie i helseadministrasjon En av fire fagskoleutdanninger innenfor helsefag ved Fagskolen i Oslo.

Utdanningen er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Studiet inneholder fire halvårlige moduler.

pionerene som tok i bruk talegjenkjenning allerede i 2004, forteller hun. Neste gang studentene møtes, er planen at de skal på avdelingen hennes og lære mer.

Hvorfor hun tar studiet selv?

– Det er mye uro i helsevesenet, og det er viktig med faglig påfyll. Etter at talegjenkjenning blir innført, er det er viktig å se hvilken jobb vi som helsesekretærer kan gjøre når skrivestuene forsvinner, påpeker Eldri Hanholm.

Nye muligheter Faglærer Gyrid Jacobsen forteller at flere av studentene har fått nye oppgaver etter fullført fagutdanning.

– En del organiserer team rundt pasienter. Noen er blitt kontorledere, og noen er på lærings- og mestringssentrene som gir opplæring til pasienter og pårørende. En tidligere student tilrettelegger og administrerer videreutdanning for leger og spesialister, mens andre veileder nyansatte.

Det fins mange muligheter, understreker Gyrid Jacobsen.

– Arbeidsplasser som sender medarbeidere til fagskolestudiet, gjør det for at de skal få en bredere kompetanse. Til nå har ingen hoppet av studiet. Studentene får også et kontaktnett hvor de kan utveksle tanker og ideer, fastslår faglærer Gyrid Jacobsen.

Bred fagutdanning Ved siden av tekniske fag gir Fagskolen i Oslo utdanning i fire helsefag: Psykisk helsearbeid, Helse, aldring og aktiv omsorg, Helseadministrasjon og Veiledning.

Utdanningene er deltidsstudier over to år, med samlinger og ti ukers praksis.

Alle fagene er Nokut-godkjent (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Fagbladet 6-7/2012 < 39

Fokus

Det er et grunnleggende behov for oss mennesker å kunne oppleve skjønnhet. Deltakelse i kulturlivet og hjelp til å formidle følelser gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan gjøre underverker for den enkeltes helse.

Helsefremmende kunst og kultur Wegard Harsvik leder samfunnsarbeidet i Fagforbundet, og er tidligere statssekretær i Kulturog kirkedepartementet og i Helse- og omsorgsdepartementet.

Temaet kultur og helse opptar meg av flere grunner: Først og fremst dreier det seg om å gi mennesker i dette landet bedre helse og et bedre liv, dernest dreier det seg om deltakelse og demokrati – at alle skal ha en stemme i samfunnet.

Det dreier seg også om at vi som samfunn trenger alle som bor her, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi må gjøre hva vi kan for at alle skal kunne fungere best mulig. Gi mennesker verdighet, selvtillit og muligheter til å bygge seg et liv.

Det er en klar sammenheng mellom helse og kultur, viser de siste årenes forskning. Det er for så vidt ikke noe nytt. Kunst og kultur som virkemiddel i helseøyemed har vært kjent siden antikken. Aristoteles mente at datidens lange teaterforestillinger lutret sjelen.

Annenhver nordmann får en psykisk lidelse i løpet av livet.

Depresjon er den mest utbredte plagen og den største årsaken til uførhet. Lidelsen koster Norge flere titalls milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær.

Psykisk sykdom har ofte store sosiale konsekvenser eller kan

40 < Fagbladet 6-7/2011

oppstå som følge av sosiale forhold som fattigdom og bolignød, rusmisbruk og noen ganger alvorlig kriminalitet. Den rammer barn og ungdom, voksne i og utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og eldre, samt mennesker som befinner seg i institusjoner som sykehjem, rehabiliteringssentre og fengsler.

Barn og unge er de absolutt svakeste når det gjelder å bli sett eller hørt med sine behov. Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager.

I Oslo er rundt ti prosent av barn og unge behandlingstrengende. Innvandrerbarn synes å være spesielt utsatt.

Vi har mange eksempler på at kunst og kultur kan virke forløsende i en situasjon med språklige og kulturelle barrierer. Når barna får hjelp til å uttrykke seg gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan de også få en kanal for kommunikasjon og kontakt, gode mestringsopplevelser og en mulighet til å bryte barrierene. Deltakelse i kulturaktiviteter kan rett og slett være en måte å oppnå bedre og raskere integrering i samfunnet på.

For noen år siden ble det gjennomført kunstfaglige prosjekter i den såkalte mottaksklassen ved Hersleb skole i Oslo for nyankomne innvandrerbarn med lite norskkunnskaper. Et av målene var

«Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen.»

Det kan være svært utfordrende å være innvandrerungdom. De er ofte under krysspress fra ulike kulturer.

En ungdom sier det slik: «Hvis jeg skal være som vennene mine, svikter jeg foreldrene mine. Hvis jeg gjør som foreldrene mine vil, svikter jeg vennene mine.»

nettopp å fokusere på den enkeltes uttrykksbehov i en situasjon hvor språket ikke strakk til.

Elevene skulle lage et bilde. Deretter skulle de skrive om bildene sine i samarbeid med norsklæreren.

Noe av det viktigste ved disse prosjektene var at arbeidene skulle

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

utstilles, at det var planlagt en skikkelig vernissasje. Barna visste dermed fra starten at bildene skulle vises, at deres arbeid skulle bli sett.

Erfaringene var at elevene vokste enormt på dette prosjektet; det gav dem økt selvfølelse og egenverd. Ei jente fra Iran på 14 år, som kom til Norge som 12-åring, sa følgende: «Da jeg bodde i mitt hjemland, var jeg klok. Da jeg kom til Norge, ble jeg dum. Nå føler jeg meg ganske klok igjen.»

Et likeverdig kunst- og kulturtilbud til hele befolkningen innebærer tilrettelegging og bistand til dem som ikke på egen hånd makter å delta i ordinære kulturtilbud – enten på grunn av funksjonshem-

ming, kronisk sykdom eller av sosiale årsaker.

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kunst og kultur stor betydning for andre samfunnsformål. Ut fra den erkjennelsen at et godt utviklet kulturliv også kan virke forebyggende i helsesammenheng, er det liten tvil om at kulturfeltet bør styrkes ytterligere.

En annen historie handler om en flyktninggutt som også deltok i kunstprosjektet på Hersleb skole med utgangspunkt i Edvard Munch.

Først besøkte elevene museet og så på bildene, deretter skulle de selv lage et bilde.

Gutten tegnet en mor som bærer

sitt barn med et skrik om munnen – en blanding av Madonna og Skrik – hans egen mor som med fare for sitt liv flyktet over grensen for å bringe sin sønn i sikkerhet.

Denne gutten hadde sine behov og historier, men erfaringene kan ganske sikkert overføres til andre.

Kanskje kan kunst på en skånsom måte hjelpe barn og unge som har vært utsatt for traumer til å formidle sine erfaringer på et uttrykksnivå som de selv tåler?

Det fins flere tilsvarende historier – sterke fortellinger som barn bærer med seg, som de trenger å dele. Det er viktig å sette ressurser inn på å gi barn en god start i livet. Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen.

Fagbladet 6-7/2011 < 41

Foto: Atle Holberg Frey

Seksjonsleder

Sykehusene ønsker helsefagarbeiderne velkommen Det er sommer, det er sol og det er mye å glede seg over.

Akkurat nå tenker jeg på at Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter går sammen om å sørge for flere helsefagarbeidere på sykehusene.

Det å spille på lag med arbeidsgiver er en suksessfaktor.

Vi er begge enige om at det er smart å ta inn lærlinger i helsearbeiderfaget – og nå skal vi reise landet rundt for å sikre at sykehusene ser verdien av å ha lærlinger i helseforetakene.

De første sykehusene kan vente seg besøk på sensommeren. Vi begynner i Nord-Norge og fortsetter til mer enn 20 sykehus i resten av landet utover høsten og vinteren. Det settes opp møter hvor de ansatte blant annet kan treffe norgesmestere i helsearbeiderfaget, Edel Susanne Hetland (19) og Solbjørg Byberg (20). Jentene er herlige inspirasjonskilder som viser at Fagforbundet kommer snart til ditt sykehus for å gi en smakebit på hva det vil si å ha dyktige helsefagarbeidere med på laget. det er gode grunner til å satse på helseinfanteristene.

Stavanger universitetssykehus har gjort mye for å tekkes lærlingene. Hvert år tar 25 gutter og jenter fagbrev som helsefagarbeidere. Læreløpet er på to år, og alle som blir ansatt får tilbud om 100 prosent stilling. Tett og god opplæring fra dyktige veiledere gir dem den tryggheten de trenger.

For det er viktig at lærlingene KJELLFRID T. BLAKSTAD finner seg godt til rette. Vi trenger nemlig mange dyktige omsorgshender de neste årene.

I 2035 kommer Norge til å mangle nærmere 60.000 helsefagarbeidere, viser en fersk oversikt fra Statistisk sentralbyrå. Vi i Fagforbundet skal gjøre vårt beste for at ungdom som ønsker seg til yrket får ei god læretid og at de blir stolte av jobben sin.

Flere og flere helseforetak ser fordelen av å ta inn lærlinger i helsearbeiderfaget. Jeg tror også flere sykehus vil følge Stavangers eksempel. Fagforbundet kommer snart til ditt sykehus for å gi en smakebit på hva det vil si å ha dyktige helsefagarbeidere med på laget.

42 < Fagbladet 6-7/2012

RUTINE ER NØDVENDIG: – Den viktigste lærdommen er at alt utstyr, prosedyrer eller skjemaer som ikke brukes i en normalsituasjon og er innøvd, ikke fungerer i en katastrofesituasjon, sier Hans Martin Aase, her sammen med resten av delegasjonen.

Erfaringer fra London og Madrid Ambulansepersonell som var med i redningsarbeidet 22. juli, har møtt kolleger med erfaringer fra store katastrofer i London og Madrid.

Fagforbundet inviterte denne våren ambulansepersonell fra Vestre Viken og Oslo Universitetssykehus på en studietur til England og Spania.

– Vi så at det kunne være nyttig å utveksle erfaringer med kolleger i andre land som også har måttet takle terrorangrep, sier Hans Martin Aase, leder i Faggruppa for prehospitale tjenester i Fagforbundet.

Fikk anerkjennelse Til sammen deltok 17 tillitsvalgte, ledere og ansatte som var involvert i redningsarbeidet i Oslo og ved Utøya.

– Dette var også vår måte å vise at vi satte pris på den enorme innsatsen våre medlemmer gjorde 22. juli, sier Hans Martin Aase.

– Kollegene i London og Madrid ble imponert over arbeidet til det norske helsepersonellet denne dagen. Jens Petter Kolberg, operativ leder i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, og Håvard Larsen, operativ leder ved Utøya, presenterte erfaringene.

Foran OL Deltakerne på studieturen lærte mye om terrorberedskapen i de to hovedstedene; blant annet organisering, utstyr og kommunikasjon.

Nødtjenesten i London har innført et nytt dataverktøy for mottak og varsling av akuttmedisinske oppdrag. Blant annet varsles nærmeste enhet automatisk av systemet ved akutte oppdrag.

– Systemet kan også definere geografiske områder ved større arrangementer. Innringere fra et slikt område vil da automatisk sluses til et eget kontrollrom for denne hendelsen uten å belaste resten av systemet, forteller Hans Martin Aase. I forbindelse med OL er det bygd opp et helt nytt kontrollrom med plass til 40 operatører.

Effektiv samhandling Madrid har to offentlige ambulansetjenester, en for private bygninger og en for offentlige eiendommer.

– På operasjonssentralen la vi spesielt merke til et svært interessant dataprogram. Alle sykehusene må tre ganger i døgnet melde inn ledig sengekapasitet, forteller Hans Martin Aase.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Tren mens du gĂĽr!

FITNESSKO 3!.$!, BEIGE

30/24 HVIT BLĂ?

&Ă?S OGSĂ? I SORT

&Ă?S OGSĂ? I HVIT SORT

"!,,%2).! SORT

"!3)# SORT

&Ă?S OGSĂ? I BEIGE

&Ă?S OGSĂ? I HVIT

Veil.: 599,Kun

399,sett av 3

hud + svart + hvit = 1 sett 30/24 HVIT RÂ&#x2019;D

Komfort-BH, en drøm ĂĽ gĂĽ og trene med! s )NGEN IRRITERENDE OG FORSTYRRENDE HEMPER s -YKT m EKSIBELT MATERIALE SÂ&#x2019;MLÂ&#x2019;S s %KSTRA BRED SKULDERSTROPP s &ANTASTISK PASSFORM STÂ&#x2019;TTE OG FUNKSJON s 3ETT AV STK I FARGENE HVIT SORT HUD s &INNES I STR - , 8, 88,

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Veil.: 999,Kun

599,-

WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lĂĽr, rumpe. s &YSIOLOGISK BUEFORMEDE SĂ?LE s +AN FOREBYGGE CELLULITT s 2EDUSERER BELASTNING PĂ? LEDD OG RYGG s &UNGERER SOM TRENINGS ARBEIDS HVERDAGSSKO s 'IR GOD HOLDNING s &ARGER SORT HVIT HVIT RÂ&#x2019;D HVIT BLĂ? s 3LITESTERK GUMMISĂ?LE MED SKLISIKKERT VEIGREP s 0ASSER BĂ?DE KVINNER OG MENN s ,EVERES I STR

Sjekk vĂĽre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Fotoreportasjen Foto: Eivind Senneset Tekst: Titti Brun

OVERETASJEN: Den digre industrihallen dufter, og fylles av maskinstøyen og suset av sekker som følger sporene i taket. Doski Kutas Abdullah har full kontroll.

I ett hjørne gjemmer en stor støvsuger seg til skiftet er over.

44 < Fagbladet 6-7/2012

Ved kombirulla festes tøyet profesjonelt, så det trekkes riktig inn. Ut kommer ferdigbrettede laken. Mens skjortene på mirakuløst vis velter ut i en annen del av hallen.

FEM MINUTTERS PAUSE: Rose Konadu og Mujo Memic.

Duften av nyvasket Et sinnrikt system og 51 ansatte sørger for at Haukeland sykehus får rent tøy.

2,6 millioner kilo tøy årlig – samt noen små pasienters kosedyr.

UNDERETASJEN: Raske hender sorterer i en ustoppelig strøm. Det er tungt arbeid for armer og skuldre.

Fagbladet 6-7/2012 < 45

Fotoreportasjen

ULYD OG KOSEDYR: Trenede ører hører når noe henger seg fast.

Raskt brukes en båtshake til å få sekken rundt svingen og avverge kø. Men så piper det. En sokk, en sykehusansatts adgangskort eller kanskje et gjenglemt kosedyr reddes ut av putevaret. Kosedyret henges på plass, klar for øyeblikkelig retur hvis den lille syke eieren melder seg.

UNDERJORDISK: Kjellerkorridorene binder sykehuset sammen. Rolf Rasmussen frakter rent tøy til riktig avdeling.

46 < Fagbladet 6-7/2012

FAMILIEDYNASTI: Mor Ingrid Lea Skråmestø lunsjer med datter Ingebjørg Maradiaga, som fant sin ektemann Roberto her på vaskeriet.

– Av og til må man jo finne på noe moro, sier Ingeborg og skrattler.

– Jeg har satt sønnen vår foran vaskemaskinen siden han var ett år.

Ikke noe barne-tv på ham, nei. Sønnen min skal tross alt bli sjef her.

– Hvor gammel er han, da?

– Tre år.

Therese G. Sezer (til høyre), kalt Dronninga av kjelleren, har ikke problemer med å trives etter 25 år på vaskeriet.

Fagbladet 6-7/2012 < 47

Fotoreportasjen

VIKTIG DATABRIKKE: Inni en blindtarm, bak høye tøytraller der ingen skulle tro at noen kunne jobbe, sitter skredder Margunn Monsen og fikser rifter, revner, knapper og en mengde mikrobrikker. Brikkene er sydd inn i plaggene og piper når de sykehusansatte bruker sine databrikker for å få riktig størrelse når de henter ut tøy på avdelingene.

JOBBHUMOR: Kieran Quinn.

48 < Fagbladet 6-7/2012

Hele systemet fra bruker via vaskeri og tilbake, er avhengig av den lille innsydde brikken.

– Inni hjørnet der ligger utbrukt tøy jeg samler sammen for å sende til nødhjelp, forteller hun, uten å la seg affisere av trallene med tusenvis av plagg som står i kø.

HELAUTOMATISK: Ned i de store vaskemaskinene stappes 42 kilo himmelblå flanellaken og hvite pasientskjorter. Etter siste skyll presses vannet ut, og store, flate tøypizzaer fraktes automatisk over i gigantiske tørketromler. Videre over i enorme sekker som klikker seg inn i rett spor i taket og fraktes til neste arbeidsstasjon, der rutinerte hender henger hvert plagg på henger.

NØYE HYGIENE: Det er strenge regler for å bevege seg mellom rene og urene soner. Tore Larsen vet hvilke kjemikalier som skal brukes.

Fagbladet 6-7/2012 < 49

UTNYTTER BILLIG ARBEIDSKRAFT

Grå ukrainere hvite polakker I det østlige Polen forvandles ukrainske gjestearbeidere til polske vikarer. Deretter eksporteres de videre til andre europeiske land.

Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/TEXTRA

K

lokka er ennå ikke seks om morgenen, likevel er det fullt av mennesker på bussterminalen i den polske byen Lublin. Noen polakker går om bord på bussen til England, der de har sitt neste arbeidssted. Eller kanskje de er ukrainere?

Det fins nemlig en rekke vikarbyråer i Lublin som har spesialisert seg på å ta inn ukrainske arbeidere, ansette dem i Polen og deretter leie dem ut til arbeidsgivere i andre europeiske land.

Lave lønninger Soltan sier at han vil satse mer på erfarne fagarbeidere og mindre på ukvalifisert arbeidskraft.

Det gir færre problemer.

Lønningene er lave, og Soltans firma tar provisjon på alt. Enten fakturerer han alle timene og betaler ut lønna til arbeiderne, eller så krever han en engangsgodtgjørelse for selve rekrutteringen.

Da blir arbeidsgiveren og den utleide arbeideren selv enige om lønna.

De arbeidsgiverne som engasjerer Jacek Soltan, vil helst betale lave lønninger og ha lite ansvar.

Foretrekker ukrainere – En kunde i Tyskland sa det rett ut: Jacek Soltan driver både bygge«Hvis jeg ikke er fornøyd med en av firma og vikarbyrå, og sluser folk arbeiderne dine, kan jeg ringe og be deg til andre land i EU og EØS. sende en ny. Gjør jeg det med en tysker, – Her i Polen ansetter vi helst Jurist Robert Kulik får jeg fagforeningen på nakken og kan ukrainere. De bor i nærheten, og stevnes for retten.» de ønsker permanent oppholdstillatelse slik at de Ukrainere jobber for noen titalls kroner i timen kan hente familiene sine hit, forteller han. i Polen, mens de koster mellom 13 og 15 euro i I løpet av 2011 leide han ut hundre østeuropeere timen i resten av Europa. Hva som går til til land som Sverige, Tyskland, Nederland og arbeiderne av denne timelønna, sier Soltan ikke.

Canada. I år håper han på nye kontrakter, blant En rimelig antakelse er at de ikke får mer enn den annet med Norge. I Sverige samarbeider han med lovfestede polske minstelønna på 1368 zloty i en polsk bedriftsleder som driver et byggefirma. måneden, cirka 2500 norske kroner.

– Vi har hatt ti personer der, men de kommer etter hvert til å trenge dobbelt så mange, sier Svart arbeidskraft Soltan, som forteller at han også har kontrakt på Bak bussterminalen i Lublin, innenfor synsvidde elektrikere og personlige assistenter til Tyskland, fra bussvinduene, står det hver morgen middelaldog at han forhandler om en renoveringsjobb i rende personer under en sterk lyskaster. De er også Norge.

«Arbeiderne fra øst må bokstavelig talt betale en høy pris.»

50 < Fagbladet 6-7/2012

LEIES UT I VEST: I fjor ble mer enn 300.000 ukrainere ansatt i Polen av polske bedriftsledere. Jacek Soltan i Lublin er en av bedriftslederne som ansetter i øst og leier ut i vest.

TIDLIG ARBEIDERBUSS: Med oppakning for en arbeidsøkt i England står polakker i Lublin i kø for å ta direktebussen til penger og jobb i Storbritannia.

ukrainerne, men av det slaget som får komme hit, men ikke lenger. Disse slitne ukrainerne, som står i kø for en svart jobb, er ikke eksportmateriale.

Her spørres det ikke etter forsikring eller arbeidstillatelse. Det holder at arbeidsgiverne vil ansette billig, svart arbeidskraft i noen timer, med rengjøring, hagearbeid eller grovarbeid på en byggeplass.

Jurij kommer fra Lutsk, en ukrainsk by 23 mil mot øst. For 15 zloty i timen tar han en hvilken som helst jobb, forklarer han. Det blir drøyt 25 norske kroner.

Det er ikke noe problem for en ukrainer å komme inn i Polen. Til tross for at Polen er medlem av EU Fagbladet 6-7/2012 < 51

<

SVART ARBEID: I lampelyset foran et kontorbygg bak bussterminalen i den polske byen Lublin, står de hver morgen, ukrainerne på jobbjakt. Noen hører kanskje til de 40.000 ukrainerne som får midlertidig rett til å besøke Polen.

og det visumfrie Schengen-området, fins det ordninger som gjør at ukrainere kan få rett til å arbeide her uten at det trengs visum til hele EU og Schengen.

en attest, tvinges de til å fortsette å betale. Jeg har truffet mange som har betalt et selskap for en fiktiv ansettelse. De må selv betale skatter og sosiale avgifter, og når de vil ha en reell jobb, må de betale for det også.

Tjener på krisa Redde for å bli kastet ut Jacek Soltan tror at 2012 blir et godt år.

Også i Ukraina selges det attester og arbeidstillat– Når det er økonomisk krise, søker mange elser. Både Robert Kulik og en kilde i vikarbranukrainere jobb i utlandet, og mange selskaper i sjen i Ukraina nevner tusen dollar Vest-Europa vil ha billig arbeidseller euro som en vanlig pris. Men kraft, sier han. for denne summen får du ikke Den polske arbeidskraftimporten visum som gir rett til å jobbe i er nok lønnsom for arbeidsgiverne i resten av EU, ifølge Robert Kulik. andre europeiske land. Men arbei– Men en del vet ikke det og derne fra øst må bokstavelig talt bereiser likevel. Hvis det ikke er tale en høy pris, forteller juristen noen som sjekker passet ved Robert Kulik. Han jobber som kongrensen, går det bra. Ellers blir de sulent for et veldedig selvhjelpskastet ut, og får heller ikke lov til senter i Lublin. Han har spesialisert å vende tilbake til Polen, sier seg på å hjelpe innvandrere fra Kulik. nabolandene i øst med å få arbeids- DAGSJOBB: Jurij fra Ukraina skulle gjerne jobbe i andre Og det er nettopp risikoen for å og oppholdstillatelse.

EU-land, men har ikke råd å bli kastet ut som skremmer Jurij – Mange tvinges til å betale for betale for arbeidstillatelsen. og de andre ukrainerne bak bussfiktive ansettelser for å få oppholdsterminalen – de som ikke har hatt råd til å skaffe tillatelse. Jeg vet at det fins polske selskaper som seg visum til EU og Schengen – fra å dra videre ut selger slike attesterer, sier han. i Europa som hvite polakker.

– Siden de ukrainske arbeiderne er avhengig av 52 < Fagbladet 6-7/2012

ØSTEUROPEISKE GJESTEARBEIDERE Med et jobbtilbud fra et polsk selskap kan ukrainere, hviterussere, russere, moldovere og georgiere i henhold til en bilateral avtale få ett års oppholdstillatelse i Polen, og rett til å arbeide der halvparten av det året.

I hjemlandet må den som har fått tilbudet, vise fram attesten på den polske ambassaden for å få visum.

Deretter leier personalutleiere ut tredjelandsstatsborgere til andre land innenfor EU og EØS. Siden disse arbeiderne er utstyrt med samme dokument som en polsk vikarbyråansatt, ser de ut som polske arbeidere såfremt de ikke må vise pass.

En annen bilateral avtale mellom Polen og Ukraina gir 1,5 millioner ukrainere i nærheten av den polske grensen, rett til å reise inn i Polen. På polske konsulater kan de søke om en passerseddel som koster 20 euro.

Muligheten utnyttes av mange. Siden 1. juli 2009 har 96.658 ukrainere fått denne typen tillatelse.

SI DET I FAGBLADET

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme (permisjon) sidsel.hjelme@fagforbundet.no Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

TARIFF

Fagforbundet Oslo svikter kameratene Forhandlerne i Fagforbundet i Oslo har godtatt tariffoppgjøret sammen med Akademikerne (av alle!). De lar Unio og YS, som ikke er LO-medlemmer, streike for seg, siden et bedre oppgjør for disse også vil kunne gagne Fagforbundet.

Verre enda er det at de svikter kameratene i tre andre mindre LO-forbund (FO, MFO og SL) ved ikke å stå sammen med dem i kampen. Dette splitter den faglige kampen!

Dette er usolidarisk! Jeg synes det er vanskelig å se mine arbeidskolleger i FO i øynene etter dette. Byrådet i Oslo vil selvfølgelig vite å utnytte denne splittelsen ved neste korsvei.

Nå vil vel noen si at forhandlingsresultatet var det beste man kunne oppnå, og at streik dermed ikke var hensiktsmes-

sig. Jeg mener at streik, og andre arbeidskampformer, ikke kun dreier seg om tariffkrav.

Kampen har en stor oppdragende moralsk betydning idet den fremkaller solidaritetsog klassefølelsen, samholdet og fellesskapsfølelsen. Det er (også) her man har sviktet ved ikke å ha tatt ut medlemmene i streik.

Harald Fagerhus, medlem av Fagforbundet Grünerløkka

MIDTØSTEN

Hva driver dere med?

Viser til Jorun Paulsens innlegg i Fagbladet nr. 4.

Jeg syns det er helt horribelt når du hevder at det aldri har eksistert en Palestinsk stat, og i tillegg skriver om «arabere som seiler under falskt flagg, som kaller seg palestinere». Jeg skjønner jo med en gang at du kanskje tilhører Israels venner, og som gjerne vil forsvare å ta Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagforbundet i Oslo lar andre streike for seg, mener debattanten.

vare på Israels interesser i utlandet. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men før i tida stod det faktisk Palestina og ikke Israel på klassekartene man hadde på skolen!

Israelere og palestinere er like mye verdt uansett hvor mye en vrir og vender på det, de er nemlig mennesker. Men dessverre så tenker folk partisk hele tida, og det blir helt feil!

Jeg er selv palestiner, og jeg blir så trist i mitt hjerte hver gang jeg hører eller leser om folk som fortsatt (etter over 60 år med okkupasjon) ikke skjønner essensen av problematikken mellom palestinere og israelere. Har jeg virkelig mistet min rett til å eksistere, vår historie, vår kultur, vårt flagg, våre forfedres slit og legender? Det er så trist, men jeg er sterk for mine/våre neste generasjoner!

Er så lei av å høre om historikken som de liksom skal støtte seg til som for eks. koloniherrene i 1946/48, 1967grensene, det med at Gud har gitt dem landet osv. Hovedproblemet er at palestinere har blitt undertrykt i over 60 år nå, og fortsatt så blir det verre og verre for dem. Det fins hjernevaskede/ultraortodokse/fanatikere/ultranasjonalister på begge sider, og dette er hovedgrunnen til at det aldri blir fred i Palestina.

Også det med at den israelske regjeringen lar det gå ut over sivile palestinere hver gang noe skjer. Straffen blir da en ny tillatelse til israelere til å finne en ny plass å bygge på. De kaster folk ut av husene sine og drar opp oliventrærne med røttene. Har ikke palestinere noen menneskerettigheter i det hele tatt? Får de ikke lov til å ha noen på sin side heller? Hva er det som skjer/har skjedd?

Helt fra starten fikk jo Israel en liten del av Palestina (noe Fagbladet 6-7/2012 < 53

<

koloniherrene England/USA bestemte etter andre verdenskrig), men nå har de tatt over nesten hele landet. Palestinerne har under 13 prosent igjen som de er fanget i. Og ikke nok med det, så driver israelske myndigheter og bygger høye murer over alt.

Våre hjerter gråter, våre forfedre får ikke fred. Hvis vi skal blande religion inn i bildet, så er eneste mulighet for palestinerne å vente på at Jesus skal vende tilbake og fortelle folk hva som er rett og hva som er galt. For det klarer tydeligvis ikke vi mennesker.

Vi har nok av ressurser og landarealer i verden til å leve i fred alle sammen, men likevel så er det noe som hindrer oss i å finne en balanse. Når vi klarer det, så vil det bli fred over hele verden og ikke bare i Midtøsten!

Det Fagforbundet gjør, er å tydeliggjøre okkupasjonen i Midtøsten, å hjelpe svake grupper i samfunnet – slik Fagforbundet har gjort for oss arbeidere alle lange tider. Heia Fagforbundet!

Mohammed Ali Chkontana

OKKUPASJON: Israel blir stadig større på Palestinas bekostning. Kartene viser utviklingen fra 1946 til 2010.

MIDTØSTEN

Hva driver dere med, igjen?

Det er med vantro jeg leser i Fagbladet nr. 4/2012 at Vitaapotekene har fjernet produkter fra Ahava fra Israel fra hyllene.

Blir ikke forskrekket av at Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er fornøyd med det apotekene har gjort. Og dette skal være folkehjelp (for hvem). Norsk Folkehjelp; skam dere.

Og til Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse; en ynkelig leder er du, som også er

MIDTØSTEN

Ingen gudgitt rett Jorun Paulsen skriver i Fagbladet 4/12 at det ikke har eksistert en palestinsk stat, og at jødene har en gudgitt rett til å bo i dette området. Det bodde og bor mennesker i det området som var det britisk mandatområdet Palestina. Mange av disse oppfatter seg som palestinere. FNs delingsplan i 1947 delte området inn i en jødisk og en arabisk del (Palestina).

Israel har etter hvert ekspandert ut over delingsplanen. Å hevde at Israel gjenerobret Vestbredden og Gaza er feil. Israel har okkupert det som etter FNs plan skulle være palestinsk jord, en palestinsk stat, i tillegg til Jerusalem som opprinnelig skulle administreres av FN. Dette har ingenting med anti-

54 < Fagbladet 6-7/2012

glad for dette. Kommer ikke til å sette mine ben i et Vitaapotek mer, og Norsk Folkehjelp er ikke den organisasjonen som først får støtte av meg. Det er heller ikke vanskelig å forstå at Norge er Vestens mest antisemittiske land, med utenriksminister Jonas Gahr Støre som latterliggjør sitt eget fedreland med sin holdning til Israel. Norge støtter villig terrororganisasjonen Hamas med millionbeløp hvert år til terrorister som vil utslette landet Israel. Man kan bli skamfull av mindre.

semittisme å gjøre, men er kritikk av Israels politikk. Når Karmel-instituttet er med på å finansiere illegale jødiske bosettinger i de palestinske selvstyreområdene, er de med på å bryte folkeretten. Det er klart at Fagforbundet og Norsk Folkehjelp må reagere på dette.

Hvis det er noen som setter verden på hodet og gjør galt til rett og rett til galt, så er det Jorun Paulsen. Hun hevder at «jødene har all mulig rett til å bo i landet som Gud ga dem».

Man kan ikke bruke mytiske historier fra Bibelen som begrunnelse for jødenes rett til området. Religiøse begrunnelser kan ikke være utslagsgivende for noen andre enn den religiøse selv. Vi kan ikke bruke religiøse begrunnelser i politikken. De må kunne oversettes til sekulære begrunnelser for å ha allmenngyldighet.

Harald Fagerhus

Professor Alan M. Dershowitz, var i Norge og møtte en del antisemittiske akademikere som uttalte at han ikke var velkommen som gjesteforeleser.

Det lyser av jødehat. Så har man NRK (les ARK, Arbeiderpartiets Rikskringkasting) der det så lenge jeg kan huske aldri har vært objektive nyhetsdekning av Midtøsten. Ikke underlig at det finnes jøder som nesten ikke tør gå på gata i Oslo, i frykt for å bli spyttet på, og det er ikke av muslimer, men av etnisk norske.

Utmeldelse av Fagforbundet er skrevet.

John Magne Høyberg, Kristiansand

MIDTØSTEN

Angrer på medlemskap I november 2011 meldte jeg overgang fra Delta til Fagforbundet, anbefalt av mine kollegaer. Jeg angrer.

Det er både interessant og forstemmende å lese i Fagbladet nr. 4/2012 hva Fagforbundet og samarbeidspartnere er opptatt av. Det finnes mange kampsaker, og én seier er nå vunnet: Ahava-produktene fra Israel skal bort fra norske butikkhyller. Gerd-Liv Valla var for noen år siden på samme spor, da skulle frukt- og grønnsaksavdelingene renses for israelske produkter.

Norsk utenrikspolitikk føres fra 7. juniplassen i Oslo. Hittil er ikke boikott som et straffetiltak en del av offentlig norsk politikk mot Israel. Hvem gir da Fagforbundet mandat i denne saken?

Jeg er født i et land hvor befolkningen ble oppfordret til ikke å kjøpe hos jødene. På samme tid fikk jødene i Norge oppfordringen om å dra til Palestina. Hver generasjon

Wolfgang Müller, Vikersund

POLITIKK

Likestilling, ikke bare en privatsak Da Julie Brodtkorb nylig ble bedt av Vårt Land om å kommentere hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, så svarte hun: – Kvinner må selv ta ansvaret for sin egen helse.

Kommentaren er som man kunne vente fra en høyrepolitiker. Fokuset er på ansvaret hos den enkelte. Ikke på politikken eller samfunnets viktige likestillingsoppgaver. De som vil ha likestilling, får jaggu sørge for det selv. Kvinner som vil ut av tidsklemma mellom jobb og familie, får skaffe seg en au pair eller to – eller bli hjemme.

Menn blir syke av jobben, kvinner av hjemmet, viser resultatene av et nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Kanskje det betyr at vi burde fordele byrdene mellom arbeidsliv og familieliv mellom menn og kvinner på en bedre måte?

På denne bakgrunn har de rødgrønne partiene sørget for å øke pappas andel av foreldrepermisjonen, nettopp for å få en bedre arbeidsdeling. Det var Julie Brodtkorb og de andre høyrepolitikerne sterkt imot.

Stort sett alle forslag som vil bidra til mer likestilling har Brodtkorb vært imot. Hvorfor?

Fordi hun mener likestilling er et privat ansvar.

Hadde Norge valgt Brodtkorbs løsninger, ville vi vært et land som likner på land i Sørog Sentral-Europa. Felles for disse landene er lav yrkes-

VANNSIKKERHET

vanning og i andre sammenhenger der gråvann/ikke fullrenset drikkevann, hadde vært godt nok. Vi har svært mye å lære fra land som har for lite vann, om hvordan vi kan bruke vannet på en kostnadseffektiv måte.

«Norge er kloakkversting» i Fagbladet nr. 5 er I tillegg kan vi selge våre store mengder en meget god artikkel. Vi som er vannbrukere gode overflatevann til kunder i verden som er i dag, sender regningene for å ta vare på vann villige til å betale. Det er kanskje i framtida og avløp til de kommende generasjoner. Dette like lett å selge som olje og gass, se bare på tross av at vi aldri noen gang har hatt det hvordan flaskevann har grepet om seg selv om så godt som vi har det i Norge i dag. vannet i springen i mange tilfeller er av like Det er nevnt i artikkelen at vann- og avløpsgod kvalitet. sektoren drives etter selvkostprinsippet. Dette Kanskje kan det å investere i kvalitet, finne betyr at det er kommunene selv, og politikerne ut nye og bedre måter å våre lokalt, som bruke vann på, og andre sender utgiftene gode løsninger, være en videre til de kommeget lønnsom framtidsmende generasjoner.

P løsning.

De forteller ikke en I vårt borettslag fikk vi gang at de gjør det. Vi skade på ledningsnettet må og kan betale det under bakken; vann, som det koster nå. kloakk og overflatevann.

Det teknisk dårlige Borettslaget er bygd i arbeidet har jeg sett 1967–1969, og forsiken del eksempler på Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2012. ringsselskapene sier at slit de siste 40 årene, men og elde ikke gir noen erstatning ved skade jeg er ikke spesialist. Feilkoblingen av overetter at anlegget er over 40 år. De sier ikke fra flatevannledningene inn i kloakken, er et av om at forsikringspremien kan minskes eller de meget alvorlige problemene. Det gir mye avsluttes. Her er det også et nyttig inforvann der det ikke skal være, og svak eller masjonsarbeid, selv om dette ikke gjelder elendig rensing i sterke regnperioder. Det er offentlige anlegg med selvforsikringsansvar mye å tjene på å få dette rettet snarest mulig. og selvkostprinsipp.

Det forårsaker sikkert mye overbelastning Norge har aldri tidligere vært i en slik økoogså i relativt nye anlegg. Dere skriver at hele nomisk situasjon som nå. Hvorfor skal vi da 60 % av vannet som renseanleggene tar i mot, sende regningene for dette til våre kommende skulle eller burde aldri vært der. barn, barnebarn og oldebarn? Mange av dem Så drikkevannstapene: Vi har mangehar ikke økonomi til å kjøpe seg bolig, eller de ledningsbrudd, og dette medfører mye tapt betaler altfor mye for det i forhold til bruken drikkevann, men er også en meget dyr måte å av forbrukerkrona og offentlige budsjetter. drifte drikkevannsforsyningen på. I tillegg bruker vi drikkevann til gatespyling, bilvask, Ole-Kristian Fladby, Lier

Lar senere generasjoner betale

TEMA: Vannsikkerhet

Store deler av kommunenes avløpsrør ble lagt før andre verdenskrig. Det lekker ut mer kloakk enn i noe annet vesteuropeisk land. Vi kvier oss for å ta regninga.

Det underjordiske Norge forfaller. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

rofessor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB), har forsket på landets underjordiske infrastruktur. De har urovekkende resultater å melde.

Vann og avløp viktigst

REDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen på Frogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60 meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser.

Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden 1840. Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa.

Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og oppdagelsen av DNA.

Vil ikke betale – Norge er en versting i Vest-Europa. Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliardregning foran oss.

– Nordmenn betaler lite for vann- og avløpstjenester sammenliknet med andre i Europa. Politiske partier vil tekke organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er forståelig da disse representerer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, sier de to.

verdensrekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv.

– Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som renseanleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkvann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer forskerne.

Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og moderne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i 2001. Nå er det overbelastet, og kapasiteten skal utvides til det dobbelte.

– Hadde vi hatt eget nett for overvann, mindre fremmedvann i avløpet og færre lekkasjer fra drikkevann, så kunne renseanlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å

Foto: Ola Tømmerås

synes å finne nye argumenter for samme handlingsmønster.

Måtte Ahava bli til en Aha! Hva? Ettertanke!

Ikke vestlig standard – Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier Bjerkholt og Lindholm.

I korte trekk beskriver de tilstanden slik: – 20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarder kroner.

Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig

ENORM UTFORDRING: Utredningene til professor Oddvar G. Lindholm og insistuttleder Jarle T. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver for kommunene i framtida.

>

Fagbladet 5/2012 < 9

deltakelse, lave fødselsrater, mindre likestilling og flere frustrerte fruer.

Men også i Norge har vi en lang vei å gå. Menn jobber heltid og overtid, kvinner jobber deltid. Forventningen til å være en god mor er så sterke at kvinner ofte velger barna og hjemmet. Det er dette Julie Brodtkorb kaller valgfrihet.

Arbeiderpartiet mener like-

stillingskampen ikke bare skal være opp til den enkelte, men også være et samfunnsansvar.

Den borgerlige feminismen til Julie Brodtkorb innebærer at hver kvinne står alene og må kjempe sin egen likestillingskamp. Med slike holdninger vil vi stå bom stille i jobben for et mer likestilt samfunn.

Kravene til norske kvinner på hjemmebane er fremdeles store.

Men når Julie Brodtkorb sier at kvinner selv må ta ansvar, blir gjerne konsekvensen at kvinner velger bort yrkesaktiviteten og prioriterer hus og hjem og barn i en presset hverdag.

Og dette er den borgerlige fallitterklæringen overfor norske kvinner.

Gunn Karin Gjul (Ap), leder av Stortingets familie- og kulturkomité

Fagbladet 6-7/2012 < 55

Gjesteskribent

1. april døde tre barn fra Dier Al Balah midt på Gazastripen i en brann forårsaket av et stearinlys.

På grunn av strømmangel, var stearinlyset den eneste lyskilden familien hadde.

Ofre i en konflikt de aldri forsto Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Barna ble identifisert som Nadine Bashir, en seks år gammel jente; Farah, en fem år gammel jente; og Sabri, en fire år gammel gutt. Et fjerde barn fikk alvorlige brannskader. De ble ofre i en årelang konflikt de ikke var gamle nok til å forstå.

Det å være uten strøm har vært normen i Gaza de siste månedene.

Og selv når det ikke får fatale følger, påvirker det hverdagen til mange av Gazas innbyggere.

Strømavbruddene får også konsekvenser for vanntilførselen.

40 prosent av husstandene i Gaza har bare tilgang på rennende vann hver fjerde dag i mellom seks og åtte timer. For mange av Gazas innbyggere er bare tanken på å nyte en enkel dusj en virkelig luksus.

Ofte er det også slik at selv om det er vann i huset, har familien sluppet opp for gass, slik at det er umulig å lage mat. Store deler av befolkningen på 1,7 millioner mangler nødvendige ting som strøm, vann, gass og olje.

I over ett år har strømavbrudd vært hovedtemaet for daglige diskusjoner blant innbyggerne i Gaza.

Kraftverket kan bare kjøre på en tredel av kapasiteten på grunn av

56 < Fagbladet 6-7/2012

mangel på drivstoff. Ofte stenges det helt, noe som utløser planlagte strømavbrudd på opptil 18 timer om gangen. I tillegg skjer det tilfeldige avbrudd som ikke er planlagt.

Israel har siden 2006 opprettholdt en blokade av Gaza i et forsøk på å knuse Hamas-regjeringen.

Blokaden ble forsterket i 2007, etter at Hamas tok full kontroll over Gazastripen.

På Gazas sykehus har mengden utstyr som ikke virker lenger, tredoblet seg siden blokaden startet, ifølge FN-organet Unocha (United Nations Office for the coordination of humanitarian affairs). Ifølge

demonstrasjonene under den arabiske våren, strømmet mange av Gazas innbyggere ut i gatene for å feire begivenheten. De trodde at de nye lederne i Egypt ville tilby mer støtte og hjelpe dem med å bryte den israelske beleiringen. Men hvis det virkelig er endringer på vei, lar de vente på seg.

Gassen som driver Gazas kraftverk, ble plutselig kuttet sammen med andre livsviktige forsyninger i februar i fjor. Egypt ila restriksjoner på drivstoff smuglet gjennom tunnelene – Gazas eneste livslinje – og bestemte at all import av drivstoff skal gå gjennom de offisielle kanalene. Med andre ord må

«Bildet av brente barn vender tilbake hver gang strømmen blir borte.» organisasjonen må pasienter også vente i opptil seks måneder i stedet for de vanlige tre månedene på en planlagt ortopedisk operasjon ved Shifa hospital.

Mange av innbyggerne i Gaza uttrykker sin skuffelse over at Gaza knapt nevnes i nyhetene. Da den egyptiske presidenten Mubarak trakk seg som et resultat av

drivstoffet føres gjennom den israelskkontrollerte grenseovergangen, Karim Shalom.

Mange av innbyggerne i Gaza har erfart hvor upålitelige de israelske grenseoverganger er. Som en tunneleier i Gaza sier: «Jeg kan ikke vente på at en israelsk soldat skal bestemme om jeg skal ha strøm eller ikke.»

Foto: Mohammed Omer

Ismail Haniyeh, statsminister i den Hamas-ledede regjeringen i Gaza, fortalte i et møte med flere journalister at det er ekstremt dyrt og farlig å få drivstoff gjennom Karim Shalom, i et grenseområde hvor opptøyer kan bryte ut når som helst.

«Hvordan er det mulig at Gaza fortsatt ikke har strøm ett år etter den egyptiske revolusjonen?» spør Haniyeh. Det egyptiske forslaget innebærer at innbyggerne i Gaza må betale én dollar i avgift for hver liter drivstoff, noe som gjør det mye dyrere enn det som er smuglet gjennom tunnelene.

Det Haniyeh ikke forteller journalistene, er at skatteinntektene fra drivstoffet som tas gjennom de israelskkontrollerte grenseovergangene vil gå til de palestinske myndighetene i Ramallah, og ikke til den reelle regjeringen i Gaza.

Lederne i Hamas er klar over at målet med strømavbruddene er å tvinge dem til å komme med innrømmelser og akseptere en avtale om nasjonal enhet mellom Fatah og Hamas.

I en tid med begrenset tilgang på innenlands drivstoff for Gaza, kan det være mulig for Haniyeh og

regjeringen hans å skaffe drivstoff gratis fra Algerie og Iran.

Det som til sjuende og sist betyr noe, er at den manglende strømtilførselen får større konsekvenser for livene til vanlige familier enn for noen politiske ledere.

Moren til Nadine, Farah og Sabri, Nehad Bashir, sier at barnas latter er borte. Alt som er igjen, er den svarte røyken fra det utbrente rommet. Bildet av brente barn vender tilbake hver gang strømmen blir borte, og er noe hun aldri kommer over.

BLOKADEN TAR LIV: Egyptiske myndigheter har ilagt restriksjoner på frakt av drivstoff gjennom tunnelene til Gaza.

Palestinerne er uten strøm store deler av døgnet, og tre små barn døde i en brann forårsaket av stearinlys.

Fagbladet 6-7/2012 < 57

Oss

Merkedryss i Bergen

Jubilant- og vervemarkering Før Fagforbundet Askøy avd.

724 satte i gang med det obligatoriske årsmøtet, hedret vi vinneren av vervekonkurransen 2011. Kjersti Krokås toppet listen etter å ha vervet seks nye medlemmer. Vi gratulerer og håper gavekortet på 1500 kroner kommer til nytte og glede.

Etter årsmøtet hedret vi våre medlemmer som har vært

Årsmøtet i Tafo avd. 056 av Fagforbundet ble avholdt i historiske og koselige omgivelser i Nøsteboden. Vi kombinerte årsmøtet med årsmøtefest og merkeutdeling. Meget godt frammøte, vellykket årsmøte og hyggelig kameratslig samvær med god mat og drikke. Følgende møtte fram for å motta diplom og nål for 40 års medlemskap i LO og diplom og Fagforbundets nål i sølv for 25 års medlemskap i forbundet: Leder Jan Aksel Espedal (t.v.), Stein Ove Boland (25), Ove Johan Fjelde (25), Bjørn Henrik Olsen (40), Håkon Fasting (25) og Roger Heimli (25).

Tekst: Jan Aksel Espedal

medlemmer i Fagforbundet i 25 år og i LO i 40 år. Øverst fra venstre 25-årsjubilantene Erling Jansen, Kari Nese, Åge Nilsen, Kari Nicolaisen og Arne Ellingsen.

Nederst fra venstre 40-årsjubilantene Ane Marit Bjugn, Gerd Andersen og Reidun Tekst: Lasse Nepstad Berthelsen.

Årsmøte i Fagforbundet Sauda Fagforbundet Sauda har 415 medlemmer, og 36 deltok på årsmøtet.

Alle var med på det sosiale samværet etter møtet, sammen med jubilanter og andre inviterte gjester.

25-årsjubilant Olaug Haraldsen og 40-årsjubilant Agny Hellerslien var ikke til stede.

Tekst: Gisela Amdal

58 < Fagbladet 6-7/2012

Jubileum i hovedstaden

JUBILANTER: Fylkesleder Trond Helland i Fagforbundet Rogaland, 25-årsjubilantene Grete Espevik Svandal, Aud Klementsen, Bodil Espevik og Leiv Arild Berg og lokallagsleder Wenche-Lill Frette.

Fagforbundet Sagene fagforening har hatt et arrangement for medlemmer med 40 års medlemskap i LO og med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Det ble servert snitter og kaker, og det ble overrakt nåler, diplomer og blomster. De som

ikke hadde anledning til å møte, fikk tilsendt nåler og diplom i posten.

Fra venstre: leder Marte Rønbeck i Fagforbundet Sagene, Leonides Gelacio, Berit Vangen, Grete Folvell og Helene Karlsen.

Tekst: Marte B Rønbeck

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Leder Asgeir Tillerflaten (i midten) delte ut 25-årsnål til f.v. Arne Skogstad, Rolf Hellem, Ingvar Ove Berg og Tore Markovic.

Leder Asgeir Tillerflaten (t.v.) delte ut 40-årsnål til Sverre Steen.

Hans Helmersen var ikke til stede på årsmøtet.

Heder til veteranene i Trondheim Fagforbundet Trondheim har delt ut hedersbevis til sine veteraner. Det var 161 som hadde krav på heder for 25 års medlemskap, og 44 for 40 års medlemskap. Omkring 40 møtte opp og fikk diplom. De med lengst fartstid fikk også nål.

Nestleder Edvin Helland gikk gjennom den historiske bakgrunnen som veteranene har vært en del av – den eldste forløperen til Fagforbundet

Trondheim går tilbake til desember 1918. Han orienterte også om Fagforbundet Trondheims alkoholpolitiske standpunkt om at de ikke spanderer alkoholholdig drikke på sine arrangement.

Men de gjør stas på sine veteraner, og Edvin Helland og pensjonisttillitsvalgt Frøydis Gaare stod Tekst: Kjell Håve for utdelingen.

Heder og ære Fagforbundet Trondheim og Omegn Vaktmesterforening avd.

432 har markert fire medlemmer med 25 års fartstid i forbundet og to medlemmer med 40 års medlemskap i LO. Tekst: Steinar Sæther

Hedersbevisninger til jubilantene Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger har avholdt årsmøte og gjort stas på jubileumsmedlemmer. Vi delte ut merker og diplomer til våre trofaste medlemmer gjennom mange år. Vi hadde 28 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 9 medlemmer med 40 års medlemskap i LO. Alle var ikke til stede, men en stor takk til dere som kom.

På bildet er fagforeningsleder May Britt Sletten omkranset av jubilantene.

25-årsjubilanter Råde Fagforbundet Råde har hedret Hjørdis Solhaug og Stein Erik Oppegård for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Tekst: Anne Otterbekk

Tekst: Inger H. Rognstad

Fagbladet 6-7/2012 < 59

Kryssord Hermod Pike 12-2011 navn

Plagg fork.

© 366

Skjells

Tre

-ord

Drikk

Transport

Tall fork.

Fisk

Lik

Retning

Gutte navn

Vanadium

Person.

pron.

Hold Side

Romfarer

Forandre

Lekke

Måned

Avta

Kortspill

Avtrede

Mehe

Periode

Del

Artikulere

Elskov

Slit

Donerte

Anfall

Om

Drikk Tøy

Lokkemat

Delta

Omtale

Lege fork.

Stilne

Moderne

Tall

Pike navn Nybegynner

Brenne-

Kjøpe

vin Skrin

Kramkar

Slagsted

Greie

Vasse

Pike navn Ordner

Europeer

Avstik-

Arbeid

ker Lauvtre

Abnorm

Pike navn

Kløft

Rim

Gråte

Retning

Forene

Grønnsak Husdyr Boks

Ledning

Utrop

Pine Abnorm

Nedbør

Kveld

Spotte

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 10. juli!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Frost

Tall

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 6-7/2012

O P P S R O P L A R A I D S T E I V O K S R E I K R

T E R K E D

P E S N G E S S T I V E R V I K I S E S P T E N F A R M A R

V N E A R T E T J A R O R R H E U S T A K A D E L S L A T Ø U S J E

P V E I L K S E O G M E R I M E R M R V Å S E R N I S U T L R E R E

K F U R E M R S E K E V E A I N N R E N E S P K L U F I R A K E

S O T R I M L U I L N E R S E F Ø O R R E B U R O

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Gunn Laila Stene 7650 Verdal Anne Sønsteby 2390 Moelv Odd Endre Olsvik 3022 Drammen

for Supertanker

Huuskker du di d n eg egenn barndom m? Utforske kert rtra r ngen enn var sto tor,r og al a t duu gjo jord r e rd vaa ne var nepp ppee lilke sma mart rtt. Så S nnn er deet å væ v ree bar arn, n, ogg da d som om nå gå gårr det deet helddiggvi he viss som m reege g l br bra. a. Men sku k llee uh uhel elle lett være utee er det go godt dtt å vititee at bar arne n t diitt ne t har lannde dets t bes ts este te barne- og ungdomsforsikriingg ( i fføølg lgee NEMI Nor NE ordv d es dv e t ja j nuar 201 0 2). Og denne forsikringen kaan du d nå skkaffffee degg gj de gjen enno n m LO no LOfa favø fa v r.r Sennd BA vø BARN R tili 244 440, 0 eller er rin i g8 81 15 32 600 00.

Le L es m me er på å loffav avor or.n .n no

Menn får erstatning Kvinner får ingenting Ny forskning viser at når helsefagarbeider Ola og Kari skader nøyaktig samme muskel på jobb, får Ola to til tre ganger så ofte yrkesskadeerstatning som Kari.

Tekst: TITTI BRUN

F

ra før vet vi at menn stikker av med 70–80 prosent av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto i industrien, og er aldri blitt tilpasset skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser.

Nå varsler regjeringen endringer i regelverket. Men ny forskning viser at det ikke holder bare å endre regelverket slik at skader og sykdommer på kvinnedominerte arbeidsplasser kommer med.

For diskrimineringen stopper ikke der.

Selv når det tas hensyn til næring, alder, utdanning og diagnose, består kjønnsforskjellen; menn får – kvinner får ikke, tross

samme diagnose. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag av Fagforbundet.

Dobbel forskjellsbehandling Selv garvede forskere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet.

– Det er et svært overraskende funn. Vi trodde det meste av kjønnsforskjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis

Illustrasjon: colourbox.co m

62 < Fagbladet 6-7/2012

man ser på kvinner og lønnsforskjeller, fins det ingen tilsvarende diskriminerende resultater, sier forskningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo.

Ulik legepraksis Nielsen peker på mulige forklaringer på denne diskrimineringen. Den viktigste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig. Og en annen side av samme sak: Kvinner og menn oppfører seg forskjellig hos legen, som legger grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning.

– Når legen spør en mann hva lidelsen kommer av, svarer mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe

jobben. Altså en ytre påvirkning. Mens kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl.

Feil årsak Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på denne sammenhengen når de møter kvinnelige pasienter.

En norsk studie av arbeidsrelatert astma bekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes av legene, og at det er et spesielt problem i forhold til kvinner.

Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt.

ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR

– Faktisk ble kvinners yrkessituasjon undersøkt så sent at de ble kronisk syke, mens det i ettertid viste seg at enkle grep, kunne hindret dette, påpeker Nielsen.

Ingen endring i sikte Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil antallet kvinner som får erstatning øke.

Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå.

– Hvis regelverket også omfatter kvinne-

yrker, skulle den negative effekten av å være kvinne bli svakere, at det ville føre til en jevnere fordeling av yrkesskadeerstatning.

Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen.

Han innrømmer at funnene var så oppsiktsvekkende at hans team gravde stadig dypere i materialet for å finne en årsak til disse funnene. Men resultatene består: Samme diagnose gir menn langt oftere erstatning enn kvinner.

Må tidlig i journalen Det er svært viktig at leger journalfører mulig yrkesskade, helst ved første undersøkelse, bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har jobbet med mange yrkesskadesaker for kvinner.

– Kvinner får avslag på grunn av regelverket, og i tillegg blir det henvist til manglende årsakssammenheng. Det er ofte fordi kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar. I tillegg til at kvinner må bli tydeligere, sier Rønning-Aaby.

Ny arbeidsskadelov neste vår Fagforbundet har i årevis arbeidet for at regelverket skal omfatte skader og sykdommer på de kvinnedominerte arbeidsplassene.

Nå har regjeringen varslet at belastningslidelser skal omfattes. Det vil si at arbeidstakere som mister helsa på grunn av tunge eller ensidige belastninger over tid også skal få yrkesskadeerstatning.

Liste over godkjente yrkessykdommer skal oppdateres løpende med ny forskning, og det opprettes et fast yrkessykdomsutvalg for å følge den nye ordningen og initiere forskning på sykdommer som særlig rammer kvinner. I tillegg vil det innføres en sikkerhetsventil for yrkessykdommer for å sikre samme rettigheter.

Regjeringen skisserer også en ny ordning for yrkesskader. I dag er det to uavhengige ordninger, en i folketrygden og en i forsikringsselskapene. De slås sammen til én. Vedtakene om erstatning skal treffes i en uavhengig enhet i offentlig regi, mens forsikringsselskapene foretar utbetalingene.

Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget våren 2013.

Fagbladet 6-7/2012 < 63

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Grete Fristad Brendhagen

MOBBING $& ' 0 1*0$4$2 !.* ., #$2 *23$++$ 2$, $2 ,.!!(-& ., #$2 %0 ,&50 4 2(22$+$%.0$&50 ,.!!(-& (**$ ! 0$ ( 1*.+$ ,$- .&15 ( 0!$(#1+(4 .& ( .0& -(1 1).-1+(4

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

Cape Town og safari 2žQ EQHJ@ Ă&#x201E;R@E@QHĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ROQ@JDMCDĂ&#x201E;RSNQAXRSDLMHMFĂ? mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQ

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;Ă&#x201E;

JQ Ă&#x201E;

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

EVD PPL

O SELV

$& 1250 %.0 1 +&$2 1$+4 .& !.* *.12$0 *0 $& 1$-#$0 #$- /5 !(++(&12$ ,52$

3 * - %5 *)6/2 #$- 4$# 5 '$-4$-#$ #$& 2(+ 0$2$ 0(12 # 0$-#' &$3-#).0#4$($54 -&

(-& $++$0 1*0(4 ,$+#(-& +% &0$2$!0$-#' &$- '.2, (+ ".,

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % &

Vis oss hva du brenner for!

Send inn dine forslag til Fagforbundets 3. ordinÌre landsmøte pü medlemsportalen.

Logg deg inn pĂĽ medlem.fagforbundet.no

64 < Fagbladet 6-7/2012

Sammen er vi sterke Velferdsgodene vi har i dag, kom ikke rekende på ei fjøl! LO kjemper for et mer rettferdig samfunn. Vi har gjennom historien gått i bresjen for reformer som arbeidstakere nyter godt av i dag. For eksempel 8 timers dag, betalt ferie, full lønn under sykdom, avtalefestet pensjon og tjenestepensjon til alle.

Det er godt å være med i et fellesskap med sterke verdier og stolte tradisjoner, et fellesskap som hver dag står på for å minske forskjeller og bedre folks livskvalitet. Rett til heltid, rettferdig lønn, faste ansettelser, nei til sosial dumping, internasjonal solidaritet – er eksempler på viktige saker som LO kjemper for i dag.

LO har snart 900 000 medlemmer, og vi kan bli mange flere! Mange sier at den viktigste grunnen til at de ikke er organisert, er at de ikke er blitt spurt.

Fortell Fortell dine arbeidskamerater om fordelene ved å være organisert i et LO-forbund! Inviter dem med i fellesskapet!

Sammen er vi sterke. www.lo.no

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Sørgmodige honkytonk-toner utover den tomme skolegården. Rallarblod og Einsam natt er uvant musikk for elevene. Men tidlig krøkes den som god Hank Williams-fan skal bli.

Hjertesjuk blues Ken-Børre Langås Alder: 40 år Sivilstand: Samboer og 7 år gammel datter Jobber: Leder for fritidsklubbene i Ås kommune Hobby: Bassgitar/kontrabass Aktuell: Oversatt og utgitt plate med Hank Williams på norsk

66 < Fagbladet 6-7/2012

– Oj, her kom jeg borti noe, jeg trodde vi bare hørte musikken inne, sier Ken-Børre Langås litt overrasket. Det er nok ikke første gang ungdommene på Ås hører honkytonk strømme ut fra ungdomshuset.

Ken-Børre er leder for fritidsklubbene i Ås kommune og ihuga Hank Williams-fan. Tidligere var han heltidsmusiker, blant annet i bandet Ni Liv, men har etter hvert trappet ned til å bli frilansmusiker på si.

– Turnélivet er hardt. Det er gøy å spille, men slitsomt å lengte hjem 22 timer i døgnet. Ken-Børre begynte å oversette Hank Williams-låter i 2004, og Hank har inspirert ham til å holde fast i musikkprosjektet «Hank’s a Lot» i åtte år. Denne våren blir det endelig plateutgivelse av det private fritidsprosjektet. Det har tatt sin tid, både fordi det var vanskelig å finne dekkende tekstbilder på norsk, og fordi det tok tid å få rettigheter til å oversette.

– Alle kan spille Hanks låter når de vil, men oversettinger skal godkjennes av rettighetshaverne. Hanks familie var greie nok.

Men teksten på tittellåta er skrevet av en annen, og der har vi ennå ikke fått svar.

Derfor mangler tittellåta, selv om plata heter Hjertesjuk.

– Jeg har gitt opp å få svar, sier Ken-Børre rolig, han hisser seg ikke opp over småting.

– Opprinnelig var honkytonk dansemusikk på arbeiderpuber i sørstatene.

Honky er kallenavn på hvit arbeiderklasse, og på pubene sto det et piano av merket Tonk. Det er den enkle, direkte stemningen vi vil formidle. Derfor er våre opptak tatt ikke remikset.

Ken-Børre vil skape den spontane stemningen og melankolske lengselen som ligger i tekstene.

– Hank Williams appellerer fortsatt til mange, og ikke minst til eldre menn i dype skoger langt fra folk. Vi har faktisk en fan i de kanadiske skoger, smiler Ken-Børre.

Ekte fans finner Hanks låter, selv om de er oversatt til norsk.

B-Postabonnement

Foto: Helge Hansen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 327.000 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

HJELP TIL SELVHJELP Veronica Pedersen er autorisert omsorgsarbeider og jobber på Drotningsvik bofellesskap i Bergen. Den viktigste oppgaven er å følge opp de seks brukerne og hjelpe dem til å klare mest mulig av daglige gjøremål selv.

Det krever av og til en god porsjon tålmodighet, men gir også mye glede tilbake. Veronica er en av 9064 omsorgsarbeidere organisert i Fagforbundet.