Fagbladet 2012 05 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 5 - 2012

For medlemmer i Fagforbundet

MÅ BYTTE RØR FOR MILLIARDER Norge er kloakkversting

Forsidefoto: Dag Nordsveen

SIDE 8–13

•I flyktningers fotspor SIDE 14 •Fanger opp ungdommer SIDE 32

Pilotprosjekt

Innhold

28

8 14 16 20

Rennesøy kommune bruker Høgskolen i Hedmark og egen kompetanse for å gi de 30 enhetslederne sine mulighet til å bruke økonomi som verktøy for bedre tjenester.

20

TEMA: Vannsikkerhet Byvandring midt i ingenting Nytt, billig og kaotisk i Tromsø PORTRETTET: Ola Ødegård

Foto: Werner Juvik

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 44 FOTOREPORTASJEN: Barn av regnbuen 50 Utopiene blir født på ny

FASTE SPALTER

30 Foto: Ola Tømmerås

4 4 24 28 36 38 53 56 58 60 62 66 68

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Fulldigitalisering av offentlig sektor Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Buekorps til eg dauer EN AV OSS: Skaper aktivitet

Fra taper til vinner Ola Ødegaard har bare tre år på skolebenken og ble stemplet som evneveik. Likevel har han blitt en ressursperson for andre tapere.

Uredd og uten angst for autoriteter, hjelper han andre med å bli hørt.

Foto: Erik M. Sundt

8 «Alle» vil på kurs om vold Kurset ble fulltegnet på tre dager da Fagforbundet i Søndre Buskerud inviterte til kurs i konfliktløsning.

Motiverer ungdommer

Dårligst i klassen

32

Ungdomsprosjektet i Bergen fanger opp ungdommer som dropper ut av videregående skole. De får tilbud om arbeidspraksis eller motiveres til å gå tilbake til skolebenken.

Regjeringen har lagt fram en plan for fulldigitalisering av offentlig sektor som har blitt overveiende godt mottatt, skriver fokusforfatter Leif Skiftenes Flak.

2 < Fagbladet 5/2012

Foto: Marius Fiskum

36 ISSN 0809-9286

Digitalisering av offentlig sektor

Norge har Vest-Europas dårligste avløpsnett. Kloakk lekker ut, og i verste fall kan den trenge inn i drikkevannsnettet.

Da det skjedde i Bergen, gikk det på helsa løs for mange.

Ei ny og kaotisk tid Materiell som ikke er beregnet på nordlige forhold, urealistiske kjøreplaner og råkjør på sjåførene. Den nordiske bussgiganten Nobina har overtatt i Tromsø.

Ei ny tid har rammet ishavsbyen.

16

En sang til motet Vi har ikke mistet våre nærmeste, og vi har ikke kjent på den dypeste sorgen. Hvordan kunne vi best vise vår solidaritet med dem som ble rammet, og vår avsky for hand-

«Jeg er stolt over det motet de overlevende ungdommene viser når de møter gjerningsmannen ansikt til ansikt.» lingene? Det var som om alt var sagt, at ordene hadde mistet sin betydning.

Ironisk nok ble det gjerningsmannen selv som ga oss løsningen.

Da «Barn av regnbuen» ble sunget av titusener av mennesker over det ganske land, ble jeg så trist, så rørt og samtidig så stolt over hvordan

denne forferdelige saken har blitt håndtert.

Jeg er stolt over det motet de overlevende ungdommene viser når de møter gjerningsmannen ansikt til ansikt. Jeg beundrer de etterlatte som er sterke, rolige og lite hevngjerrige i sine uttalelser. Jeg er stolt over det norske rettsvesenet, og av både aktor og forsvarer.

«Ta vare på den følelsen dere har akkurat nå,» sa Trond Blattmann, leder av Nasjonal støttegruppe, i sin tale til de frammøtte på rosedemonstrasjonen i Oslo. Det er vel nettopp denne stoltheten og samhørigheten vi må lene oss på når bilder av glade ungdommer ledsager tørre obduksjonsrapporter og treffer oss midt i magen.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I skrivende stund er vi snart halvveis i rettssaken etter 22. juli. I Oslo tinghus fordyper retten seg i hva som skjedde på Utøya i ettermiddagstimene denne svarte fredagen.

Flere av de etterlatte har gitt uttrykk for at det er disse dagene de har gruet seg mest til. Det er nå de får vite detaljene om hvordan og hvor akkurat deres barn ble drept.

Obduksjonsrapportene legges fram i noe som virker som en uendelig rekke. «Det er brutalt og forferdelig å møte dette, men det er viktig,» sier en av mødrene, som har stålsatt seg mot det hun vet vil komme.

I månedene etter 22. juli har det norske samfunnet vært preget av det som skjedde.

Selv om livet på mange måter har gått videre som vanlig for de fleste av oss, har vi av og til stoppet opp og latt det ufattelige sige inn.

Da retten ble satt i april, ble det akkurat så sterkt som vi hadde ventet. Og samtidig overraskende stillferdig og saklig. Mange av oss har bare fulgt saken gjennom mediene.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 5/2012 < 3

Siden sist

Eigersund har redusert ufrivillig deltid Ifølge årsmeldingen til Eigersund kommune er omfanget av ufrivillig deltid redusert med nesten 50 prosent.

– Utviklingen er svært gledelig, men samtidig er det viktig å understreke at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi er i mål, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Eigersund, Inger Walskaar Dyrsand til Fagbladet.

Jobber systematisk Også varaordfører Unn Therese Omdal (Ap) er glad for utviklingen.

– Denne nedgangen er absolutt

verd å merke seg. Jeg synes vi bør være litt stolte av dette, sier hun til Dalane Tidende.

Kommunen begynte for en tid tilbake å kartlegge hvor mange ansatte som ønsket seg større stilling.

I tillegg har Eigersund satt i gang en større gjennomgang av hele organisasjonen, der blant annet reduksjon av ufrivillig deltid er ett av flere viktige temaer.

I den forbindelsen er det også utlyst en egen prosjektstilling.

Viktig samarbeid – Organisasjonsgjennomgangen og prosjektstillingen er en del av

re

j as str Illu

HALVERT: Gjennom systematisk arbeid har Eigersund klart å redusere omfanget av ufrivillig deltid med nesten 50 prosent.

an :J to fo s on

am leh Lil

søknaden om å få være med i programmet «Sammen for en bedre kommune», sier Walskaar Dyrsand.

– Vi kom ikke med i denne opptaksrunden, men politikerne har valgt å gå videre med planene likevel.

Hun forteller at det ikke er arbeidet så mye med turnuser og organisering av arbeidet ennå, men at det vil komme som en del av organisasjonsgjennomgangen.

– Det blir en prosess der kommuneledelse og de tillitsvalgte må samarbeide om eventuelle nye løsninger, sier Inger Walskaar Dyrsand.

Tekst: PER FLAKSTAD

Blinker til venstre – svinger til høyre Det er ikke dumt å lære av andres erfaringer. Da slipper man å gjøre unødvendige feil. Norge og Sverige har mye til felles når det gjelder historie, kultur og samfunnsmodell.

Tradisjonelt har vi derfor sett over grensen for å hente gode ideer, men også for å lære av nabolandets feilsteg.

Det er flere som nå ser til Sverige fram mot valget i 2013. Det svenske Høyre – Moderaterna – har vunnet de to siste valgene, i motsetning til sine meningsfeller i Norge. Da er det naturlig for Solberg og kompani å bruke deres erfaringer. Det har de tydeligvis gjort til gangs.

Strategien fra Høyre er for tida en ren kopi av Moderaternas, ned til det minste ord og uttrykk. Knepet med å kalle seg arbeidsparti er for eksempel hentet derfra. Det å snakke mindre om skattelette for de rike, og å gå til

4 < Fagbladet 5/2012

angrep på dem som trenger hjelp fra velferdsstaten, er bokstavelig talt en blåkopi. Strategien lyktes for svenskene; nå håper Høyre at de skal få til det samme.

Bak de nye, fine ordene finner vi den samme, gamle høyrepolitikken.

Det er flere som kan kunsten å lære av erfaringer fra Sverige. Bak de nye, fine ordene finner vi den samme, gamle høyrepolitikken. Svenskene har fått en massiv privatisering av skole-, helse- og omsorgssektoren. Milliarder av svenske skattekroner går til utbytte til investeringsselskaper i skatteparadis.

Forskjellene i samfunnet har økt dramatisk, og det er blitt dyrere å være fagorganisert. Den svenske regjeringen har også prioritert skattelette for dem som har mest fra før.

Da finanskrisa kom, valgte Norge å bruke offentlige penger på investeringer og aktivitet i fellesskapets regi – blant annet på skolebygg og veier.

Moderaterne brukte heller milliardene på å kutte i skattene. Konsekvensene kjenner vi. Sverige har dobbel så høy ledighet som Norge, og nesten hver fjerde ungdom er registrert arbeidsløs.

80.000 svensker jobber her i landet.

Den rødgrønne regjeringen har på tross av finanskrisa skapt 300.000 nye arbeidsplasser siden 2005 – to tredeler av dem i privat sektor. Regjeringen Høyre satt fra 2001 til 2005, og skapte 26.000 nye arbeidsplasser.

Det hjelper lite å blinke til venstre, når planen er å svinge kraftig til høyre.

Jan Davidsen, forbundsleder

Mange brudd i årets tariffoppgjør Tariffoppgjørene så langt kan kort oppsummeres som brudd etter brudd. I kommunene og fylkene er det fare for streik fra 24. mai.

I KS-oppgjøret som gjelder de ansatte i kommuner og fylker, ble det brudd i forhandlingene 27. april.

– Det er ikke grunnlag for å fortsette forhandlingene, sa forhandlingsleder i LO kommune, Jan Davidsen.

Meklingen er så vidt i gang, og fristen er midnatt 23. mai. Det betyr at det kan bli streik i kommunene fra torsdag morgen, 24. mai.

Stor avstand i Oslo Også i Oslo kommune er det brudd. Ifølge forhandlingsleder Mari Sanden var det stor avstand mellom partene, og et uavklart økonomisk tilbud fra kommunen.

Partene i Oslo-oppgjøret har samme meklingsfrist som i KS-oppgjøret.

Brudd i bussbransjen Forhandlingene om bussbransjeavtalen ble brutt 4. mai. Ifølge for-

LO vokser mest I løpet av 2011 ble det 9600 flere LO-organiserte. Det gjør LO til fjorårets mestvoksende fagorganisasjon i Norge.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 1.687.660 fagorganiserte her i landet ved årsskiftet.

LO er fremdeles storebror blant hovedorganisasjonene, med 880.938 forbundsmedlemmer. Fagforbundet organiserer ca. 37 prosent av dem.

Tekst: Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

UENIGE: Jan Davidsen i LO Kommune (t.v.) og forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, ble ikke enige gjennom forhandlinger.

handlingslederen fra Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet er det svært stor avstand mellom partene.

Stridens kjerne er intensjonen i bussbransjeavtalen som sier at sjåførene skal tjene omtrent det samme som en gjennomsnitts industrilønn, men at de nå ligger mer enn 30.000 kroner lavere.

Dersom meklingen ikke lykkes, kan det bli busstreik fra mandag 21. mai.

Noen er i mål Fagforbundet og NHO Håndverk ble natt til 9. mai enige om et anbefalt resultat for frisørene.

Det gir en heving av minstelønnssatsene på 1,25 kroner i timen.

Også teater- og orkesteropp-

gjøret er i mål med en ramme på ca. 15.000 kroner per årsverk.

I Sporveien er partene enige om et generelt tillegg på 10.500 kroner på nettolønnstabellen og blant annet økt helgetillegg.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Les mer om tariffoppgjørene på www.fagbladet.no

Ragn-Sells betaler millionerstatning Da renovasjonsfirmaet RagnSells overtok søppelhentingen i Asker, endte det med klagestorm fra kommunens innbyggere.

Nå må selskapet ut med over 1,2 millioner kroner for søppelrotet, ifølge Asker og Bærums budstikke.

I 2010 vant Ragn-Sells AS en anbudskonkurranse om fem års søppelhenting for 54 millioner kroner. Kommunen ble raskt oversvømt med klager fra sinte beboere

I HARDT VÆR: Ragn-Sells måtte ut med millionerstatning til Asker kommune etter klagestorm.

som ikke fikk tømt sine søppelkasser – opptil 125 henvendelser hver dag i en periode.

Etter to uker vedtok Asker kommune å ilegge selskapet dagsmulkter. Ragn-Sells innrømmet startvansker, men mente dagsmulktenes størrelse stred mot kontrakten.

Partene ble enige om å la en uavhengig ekspert vurdere tvisten.

Konklusjonen fra jussprofessor Kai Krüger innebærer at Ragn-Sells må betale 1,266 millioner kroner i mulkt til kommunen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 5/2012 < 5

Siden sist

Klimameldingen får ris og ros Fagbevegelsen både roser og riser klimameldingen. Fagforbundets Stein Guldbrandsen er skuffet over mangel på konkrete tiltak.

PANELET: SVs Aksel Hagen, nestleder i AUF, Åsmund Aukrust, Aps Eirik Sivertsen, biskop Ingeborg Midttønne og Jon Ole Martinsen fra NOAS.

– Umoralsk asylpraksis – Om enn juridisk rett; moralsk er dette på bærtur. Biskop Ingeborg Midttømme la bredsiden til mot regjeringens asylpolitikk og UNEs praksis under debatten om barn på flukt på Litteraturhuset i begynnelsen av mai.

Bilde fra youtube

Hun har selv fire års bakgrunn Fagforbundet var støttespillere til som nemndleder i UNE, og gikk konferansen. ikke av veien for å plukke myn– Ikke stolte av utviklingen dighetenes argumentasjon i filler.

Odd-Haldgeir Larsen fra FagI salen satt representanter fra forbundets arbeidsutvalg holdt de mange støttegruppene for appell før debatten. barn på flukt i Norge – barn hvis – Det kommer færre familier har fått asylsøkere til Norge, og endelig avslag på stadig færre familier søknader om med barn. Det skyldes opphold og ordre ikke at det er færre om å forlate familier i verden som landet. trenger beskyttelse.

Initiativtakerne Den utviklingen har til heldagskonfeNorge ingen grunn til ransen var støtteå være stolt av, sa han. gruppa til den ni TROMSØ HAR SLÅTT Larsen påpekte år gamle TromsøRING RUNDT YALDA også at Norge nå jenta Yalda, hvis OG HENNES FAMILIE. skyver ansvaret for familie skal asylfamilier over på splittes og utvises andre land i Europa. til Moldova og Afghanistan, samt – Disse landene har allerede støttegruppa til seks år gamle nok problemer fra før, poengNathan, som er født og oppvokst terte han, og oppfordret alle til i Bergen. Hans familie skal sendes å stå sammen for å endre politil Etiopia. tikken, debatten og holdningene De to barnas skjebner har gitt i Norge. ansikt til nå 446 barna i tilsvarLes mer på www.fagbladet.no. ende situasjon. NOAS, AntirasisTekst og foto: OLA TØMMERÅS tisk senter, Norsk Folkehjelp og 6 < Fagbladet 5/2012

Selv om Stein Guldbrandsen er skuffet over klippetroen på kvotehandel, synes han det er positivt at regjeringen holder fast på klimamålene.

– Det er også positivt at Transnova, som skal redusere CO2utslipp fra transportsektoren, skal bli en permanent institusjon.

Men de må få bedre økonomiske rammer. Det de har å rutte med i dag, er symbolsk, sier Stein Gulbrandsen.

AMU for ytre miljø – Jeg syns at vårt og LOs forslag om at arbeidsmiljøutvalgene

(AMU) også skal ha ansvar for det ytre miljøet, burde har vært med i regjeringens klimamelding, sier Stein Guldbrandsen, og viser til det han betegner som Nedre Eiker-modellen.

– Det handler om å bruke kompetansen de ansatte og ledelsen har på å redusere miljøødeleggelser. De deler på ansvaret og legger grunnlaget for at vi alle skal forstå alvoret i situasjonen, sier Guldbrandsen.

Mindre gods på veiene Guldbrandsen påpeker at det er et politisk ønske at mer gods skal bort fra vei og over til sjø og bane. Samtidig går utviklingen i motsatt retning.

– Det har sammenheng med at alle aktører som driver godstransport, enten de er offentlige eller

Gahr Støre må handle nå LO-sekretær Kristian Tangen roper et varsko om menneskerettighetssituasjonen i VestSahara, landet som er under marokkansk okkupasjonsstyre.

Han betegner situasjonen i VestSahara som svært alvorlig.

Menneskerettighetsaktivister blir fengslet. Halve befolkningen er på flukt. De som er igjen, opplever daglig alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter, framholder Kristian Tangen.

LO-sekretæren har et sterkt engasjement for at befolkningen i Vest-Sahara skal få oppfylt sine rettigheter og få tilbake sin selvstendighet. Han er kritisk til det

han oppfatter som en lunken holdning fra Norges side i dette spørsmålet.

FN sikkerhetsråd vedtok nylig en resolusjon som fornyer mandatet til FN-styrken i landet – uten at mandatet ble utvidet til å gjelde menneskerettigheter. Mens flere land har krevd en slik utvidelse, har Norge latt være.

– Hva er din oppfordring til utenriksminister Jonas Gahr Støre?

– Jeg forventer at Norge følger opp når Marokko snart skal opp i Menneskerettighetsrådet i Genève om få uker, sier Kristian Tangen til Fagbladet. Les innlegget hans på www.fagbladet.no/fagbloggen. MOS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SKAL SPARE 300 MILL. Innen 1. februar neste år skal Sykehuset Innlandet ha klart et forslag til hvordan sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland skal endres. I løpet de neste fire årene må de spares inn 300 millioner kroner. Neste år kommer det litt hjelp i form av 110 millioner kroner i omstillingsmidler.

< VIL KNUSE MYTER I kjølvannet av 22. juli-rettssaken har Aps partisekretær Raymond Johansen tatt initiativ til en ny nettside som skal knuse myter og ta et oppgjør med ekstreme ytringer.

< BYMILJØPRIS

private, har anbud og fri konkurranse som overordnet prinsipp.

Det vil si at pris avgjør. Det fører til at store deler av transportmarkedet overtas av baltiske selskaper som driver ren sosial dumping og utkonkurrerer andre.

Sats på biometangass – Det er også trist at forbundets og LOs forslag om biometangass ikke er med i sammendraget i meldingen.

Dette er en teknologi som er fullt utviklet, og det mest

Fredrikstad, Ålesund, Oslo Drammen og er kommet til finalen i konkurransen om Statens bymiljøpris. Prisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling, og vinneren offentliggjøres 12. juni.

effektive middelet i lokal tungtransport, sier Guldbrandsen.

Han mener dette kan spare miljøet for millioner tonn CO2utslipp, og redusere partikkelutslipp vinterstid.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< VIL JOBBE PÅ SYKEHUS

Millioner uten jobb Aldri tidligere har så mange EU-borgere vært arbeidsløse i dette århundret.

Det siste året har over to millioner flere EU-borgere havnet i gruppa «helt arbeidsløse», ifølge Eurostat.

Det tilsvarer en arbeidsløshet på 10,2 prosent.

Hardest rammet er Spania og Hellas med henholdsvis 24,1 og 21,7 prosent helt arbeidsløse. I Hellas har arbeidsløsheten skutt i været fra 14,7 til 21,7 prosent det siste året.

Lavest arbeidsløshet hadde Østerrike (4,0 prosent) Nederland

Sykepleierstudenter vil helst jobbe på sykehus, selv om det er i kommunene det er størst behov for kompetansen deres, melder NRK. Spesielt etter samhandlingsreformen vil det bli mer bruk for sykepleiere i kommunene og mindre behov på sykehusene.

< TJENESTEPENSJON

(5,0 prosent) og Luxembourg (5,2 prosent). Til sammenlikning viste Nav-tallene en arbeidsløshet på 2,6 prosent i Norge på samme tidspunkt.

Det er de unge som rammes aller hardest av krisa på arbeids-

markedene i Europa. I både Hellas og Spania er mer enn halvparten av alle unge under 25 år nå arbeidsløse. For de 27 EU-landene under ett, er ungdomsarbeidsløsheten på 22,6 prosent.

De ytelsesbaserte tjenestepensjonene i privat sektor kommer til å forsvinne i løpet av noen få år, spår Banklovkommisjonen som jobber med forslag til framtidas løsninger.

LO ønsker tjenestepensjonsordningene inn i tariffavtalene, og spår at dette kan bli et viktig tema i lønnsoppgjøret i 2014.

Tekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no

Fagbladet 5/2012 < 7

Store deler av kommunenes avløpsrør ble lagt før andre verdenskrig. Det lekker ut mer kloakk enn i noe annet vesteuropeisk land. Vi kvier oss for å ta regninga.

Norge er

REDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen på Frogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60 meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser.

TEMA: Vannsikkerhet

kloakkversting Det underjordiske Norge forfaller. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

Vann og avløp viktigst Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden 1840. Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa.

Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og oppdagelsen av DNA.

Vil ikke betale – Norge er en versting i Vest-Europa. Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliardregning foran oss.

– Nordmenn betaler lite for vann- og avløpstjenester sammenliknet med andre i Europa. Politiske partier vil tekke organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er forståelig da disse representerer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, sier de to.

verdensrekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv.

– Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som renseanleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkvann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer forskerne.

Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og moderne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i 2001. Nå er det overbelastet, og kapasiteten skal utvides til det dobbelte.

– Hadde vi hatt eget nett for overvann, mindre fremmedvann i avløpet og færre lekkasjer fra drikkevann, så kunne renseanlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å Foto: Ola Tømmerås

P

rofessor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB), har forsket på landets underjordiske infrastruktur. De har urovekkende resultater å melde.

Ikke vestlig standard – Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier Bjerkholt og Lindholm.

I korte trekk beskriver de tilstanden slik: – 20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarder kroner.

Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig

ENORM UTFORDRING: Utredningene til professor Oddvar G. Lindholm og insistuttleder Jarle T. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver for kommunene i framtida.

Fagbladet 5/2012 < 9

>

TEMA: Vannsikkerhet drifte på denne måten, påpeker Bjerkholt og Lindholm.

Forurenser drikkevannet Vann- og avløpsnettet ligger for det meste i samme grøfter i Norge. Når begge rørene lekker, er det fare for at drikkevannet forurenses av kloakken.

– Det er mye krutt i en slik situasjon, med risiko for at drikkevannet forurenses av kloakk under transport, påpeker forskerne.

Norge har som eneste land i Vest-Europa, ingen pålegg om oppsamling av avløpsvann fra overløp ved overbelastninger. Et kraftig regnskyll kan gi opptil femti ganger høyere belastning på renseanleggene, med utslipp av kloakk som resultat.

– Klimaendringer vil gi mer ekstremvær, mer regn, mer flomskader og flere utslipp. Vi kan komme til å forurense drikkekilder og fjorder. Drikkevann kan renses, men det er kostbare prosesser, påpeker forskerne.

Forsikringsselskapene anslår dessuten at de årlig utbetaler én milliard kroner til husstander på grunn av skader som følge av oversvømmelser i avløpssystemet.

Hvordan endte Norge med et avløpsnett som lekker i hytt og vær?

En forklaring er Norges lave avgiftsnivå på vann og avløp. Sammenliknet med resten av Europa, er de norske avgiftene svært lave.

Fikk fart på politikerne Da ingeniørene i Larvik viste politikerne en bit av et tynnslitt vannrør, kom millionene på bordet.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: DAG NORDSVEEN

L

arvik er en ganske gjennomsnittlig norsk kommune. Innbyggerne er som nordmenn flest; de åpner krana uten å skjenke transporten av vannet en tanke, ei heller på hvor det blir av når de skyller ned.

Det de ikke ser, er 551.760 meter vannrør og 437.409 meter avløpsrør. Det er omtrent like mange meter med rør som avstanden fra den idylliske byen på Vestfolds sørkyst og til Polarsirkelen. Verdien er anslått til mellom 2,5 og 3 milliarder kroner.

Elendig forfatning For åtte år siden var nettet med vann- og avløpsrør i en elendig forfatning. Larvik kommune hadde nesten 100 vannledningsbrudd i året. Vanntrykket var redusert kraftig for å forhindre at rørene skulle briste. Tiår med forsakelser truet vannforsyningen.

Noe måtte gjøres.

For åtte år siden fikk kommunens underjordiske infrastruktur full oppmerksomhet.

Situasjonen, behovene og en plan for utskiftning ble forelagt politikerne.

Oslo moderniserer Oslo kommune investerer 1,3 milliarder kroner i prosjektet Midgardsormen. Det består av et enormt reservoar under byen, fra Grünerløkka til Bjørvika, som får oppgaven med å samle opp avløpsvannet ved styrtregn. Det meste av avløpssystemet i denne delen av byen er fra mellom 1870 og 1890, og har ikke kapasitet til store nedbørsmengder.

10 < Fagbladet 5/2012

norge under bakken

Antall meter avløps- og vannledninger i Norge tilsvarer nesten det dobbelte av jordas omkrets ved ekvator.

Viste fram tynnslitte rør – Vann og avløpsrør er usynlige. Det er absolutt et hinder for å bli prioritert politisk, sier prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk i Larvik kommune.

– Hvordan fikk kommunalteknisk etat gjennomslag?

– En lettfattelig og klar hovedplan er viktig, påpeker Fevik.

Politikerne fikk med selvsyn se deler av tynnslitte rør i materialet asbestsement. Det forklarte situasjonen mer tydelig enn noen rapport.

Siden har kommunen gjennomsnittlig

aVløpsrør

Vannrør

• 35,5 millioner meter totalt.

• 976.000 meter er fra før 2. verdenskrig.

• 2,1 mill. meter er lagt mellom 1940 og 1959.

• 9,1 mill. meter er lagt mellom 1960 og 1979.

• 9,8 mill. meter er lagt mellom 1980 og 1999.

• 5,9 mill. meter er lagt etter år 2000.

• 7,6 mill. meter har ukjent alder.

• Fornyet 204.000 meter i året siste tre år.

• 42,9 millioner meter.

• Fornyet 271.000 meter i året siste tre år.

• Total mengde vann fra kommunale vannverk til ledningsnettet: 722.000.000 kubikkmeter i året.

• Mengde vann som lekker ut: 234.117.762 kubikkmeter.

HØYT TEMPO: For åtte år siden våknet Larvik kommunes politikere.

De siste fire årene har utskiftningstakten ligget fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk får mang en strekning gravd opp.

byttet ut 12 kilometer vannledning i året.

Kommunalteknikk har de fire siste årene fått 30 og 20 millioner kroner årlig til fornying av henholdsvis vannrør og avløpsrør. For fire år siden plusset politikerne på åtte millioner kroner på budsjettet.

Asbestsement slites ned gradvis, slik at alt som ble lagt i samme tidsperiode ryker omtrent samtidig – og ganske plutselig.

– Mye av det eldste ledningsnettet i støpejern er i langt bedre tilstand, forklarer Svendsen.

Det hastet – Larvik hadde omtrent 150 kilometer vannledninger av asbestsement, forteller prosjektleder Ingfrid Svendsen.

– Vi hadde uvanlig mange meter med slike rør. Muligens fordi importøren holdt til i distriktet, sier Fevik.

Merkes ikke Larviks nivå på vann- og avløpsgebyr er omtrent midt på treet av norske kommuner.

Stigningen har vært liten også etter det siste løftet.

– Investeringene avskrives over flere år, så det har ikke vært noen brutal avgiftsøkning

for innbyggerne. I og med at vi drifter et usynlig anlegg, så er det viktig å forklare hva som ligger bak gebyret. Mange tror det går rett i et kommunalt hull, de vet ikke at gebyrene går direkte til drift. Men de fleste godtar gebyrer når de vet at det sikrer et godt produkt, mener seksjonsleder Kjetil Fevik i Larvik.

Antall vannledningsbrudd er nå halvert kommunen. Ifølge strategirapporten skulle arbeidet vært trappet opp, men i neste års budsjett er ytterligere låneopptak foreslått redusert av hensyn til kommunens totale gjeldsbyrde.

lekkasjer:

Utslipp

OVerbelastning

• Årlig lekker 234 millioner kubikkmeter vann ut av sprekker og hull i norske vannrør.

• Det tilsvarer 641.000 kubikkmeter hver dag, eller 7420 liter hvert eneste sekund døgnet rundt.

• De enorme lekkasjene utgjør en hygienisk fare.

Der drikkevann renner ut, kan kloakk suges inn fordi rørene ligger i de samme grøftene.

• Ved ekstremregn kan vannmengden i avløpsnettet øke 50 ganger.

• Nesten ingen kommuner har oppsamling for overløpsvann. Da slippes kloakken urenset ut.

• Alle EU-land er pålagt å anlegge oppsamlingssystem for overløp.

• If skadeforsikring beregnet i 2010 at norske husstander blir påført skader for en milliard kroner i året ved kloakkoversvømmelser.

• Med dagens utskiftningstakt på vann- og avløpsrør vil det ta 200 år før ledningsnettet er fornyet.

Sjekk tilstanden på ledningsnettet i din kommune: http://tiny.cc/bwdxdw eller bruk en smarttelefon til å laste ned en QR-leser og skann taggen.

> Kilde: Kostra/Statistisk sentralbyrå

Fagbladet 5/2012 < 11

TEMA: Vannsikkerhet

Syk av drikkevannet

Vann fra springen snudde livet til Ingebjørg Høyland på hodet. Kranvannet var infisert av giardia-parasitten.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EIVIND SENNESET

H

østen 2004 drakk Ingebjørg Høyland vann fra springen i leiligheten sin i Bergen. Hun ante ikke at vannet var forurenset av giardia-parasitten, overført fra avløpsvannet til drikkevannskilden.

Disse høstdagene for åtte år siden fikk vi se den konkrete betydningen av vannsikkerhet. Mange er fortsatt syke. Norges avløpsnett har forfalt til en jumboplass i Vest-Europa.

Forferdelige magesmerter Høyland fikk forferdelige magesmerter.

Legen ga henne medisin for magesår, men

12 < Fagbladet 5/2012

det var først da avisene begynte å skrive om giardia at hun skjønte at hun leste om seg selv.

Hun leverte prøver på Haukeland sykehus, og den samme novemberdagen som fastlegen ringte og fortalte om resultatene, skrev Ingebjørg Høyland testamente. Hun tente diverse stearinlys hun hadde kjøpt på sine mange reiser. Dem var det jo ingen som ville arve likevel, tenkte hun.

Arbeidstrening I tre år bestod Ingebjørg Høylands dager bare av jobb og søvn, helt til hun kollapset i august 2007 og ble sykmeldt i to år.

– Nå er jeg sakte, men sikkert på vei tilbake.

Hun har gått fra en godt betalt stilling og 12 timers arbeidsdager til i dag å være på arbeidstrening. Gjennom venner i reiselivsnæringen er hun guide for pensjonister på cruise i Middelhavet.

– Jeg reiser med folk som gleder seg. Jeg er der for dem, og tar dem med på spasertur.

80-åringene og jeg går utrolig godt overens.

Og jeg får gode klemmer fra folk som har hatt sitt livs opplevelse.

Må begynne på nytt Høyland sier hun har fått god oppfølging på sykehuset.

– Jeg har kommet dit jeg er i dag takket være et forskningsprosjekt på Haukeland som forklarer meg hva som skjer. En periode lurte jeg på om jeg holdt på å bli gal, jeg husker så dårlig.

Skremt over vedlikeholdet Høyland blir skremt av alle de potensielle giardia-ofrene som fins fordi kommuner har elendige avløpssystem.

Hjemme har hun to vannkokere i daglig bruk. Bare de dagene hun er skikkelig vågal, drikker hun vann rett fra springen.

Høyland vet at det er irrasjonelt bare å drikke kokt vann eller flaskevann, men etter mange år delvis borte fra arbeidslivet og sosiale arenaer, har hun fått føle hvor galt det kan gå hvis du drikker forurenset vann.

– Dette unner jeg ikke min verste fiende.

Jeg hadde en spennende jobb, mange venner, dro på utenlandsturer, passet tantebarn og var supersosial. Nesten over natta gikk jeg fra å være en sprudlende champagne til å bli en sur vin.

– Det eneste jeg hadde gjort galt, var å drikke vann rett fra krana.

– Kommende generasjoner får regninga I fjor gikk flere partier til valg med løfter om lavere vann- og avløpsavgifter.

– Dermed sender de regningen videre til kommende generasjoner, kommenterer leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Han mener det ensidige fokuset på lavere avgifter er dårlig samfunnsøkonomi.

– Når lave gebyrer prioriteres framfor nødvendig rehabilitering og vedlikehold, blir det også dyrere å holde nettet i drift.

Ved å unnlate å ruste opp ledningsnettet, så får vi store utgifter til reparasjoner isteden, påpeker han.

Guldbrandsen oppfordrer politikerne til å se helheten i kommunens utgifter framfor å splitte opp i enheter som selger tjenester til hverandre.

– Vi er opptatt av kvalitet i kommunen og betydningen av de ansattes kompetanse som ressurs. Bruk den ressursen! oppfordrer han.

Foto: Marius Fiskum

I tillegg ramler hun i trapper, støter borti bordkanter, hun har muskelsmerter og svettetokter og kvalme. Hun må også bruke mye tid på å finne mat hun tåler.

– Selv om jeg blir syk av melk og råkost, må jeg lære kroppen å tåle ting på nytt.

ETTERTRAKTET: Konkurransen om ingeniører er sterk. Mange ville gjerne hatt Kjell Christian Røshol, Tord Berntzen og Petter Anfinsen.

Brenner for vann og avløp De er unge. De er sultne på utfordringer. De skal sikre vann og avløp i Tromsø kommune.

Traust, kjedelig og lav lønn, klinger tittelen kommuneingeniør blant studentene.

– Det er en myte, absolutt en myte og ikke noe annet enn en myte, fastslår tre unge ingeniører vi møter i Tromsø.

Tre unge ingeniører De tre er: Kjell Christian Røshol, nyansatt driftsingeniør på avløp med ansvar for overvann og klimautfordringer.

Tord Berntzen, prosjektleder utbygging med ansvar for sanering av gammelt nett og planlegging av nytt.

Petter Anfinsen, rådgiver med ansvar for sikkerhet og

beredskap. Ansvarlig for ROS (risiko- og sikkerhetsanalyse).

Spenstig hverdag

Kjell Christian Røshol fikk øyene opp for denne retningen etter et studiebesøk til renseanlegget i Asker kommune.

– Jeg hadde forestilt meg det helt annerledes, langt fra så teknologisk, men mer kloakk og søl, sier han.

– Det er mange rare forestillinger om kommuneingeniører. De har ikke rot i virkeligheten. Oppgavene er utfordrende og mangI sterk konkurranse foldige. I tillegg har vi høy Tromsø kommune må begrad av frihet, sier de tre. lage seg på å kjempe om – Jeg ble overraska over ingeniørene i hvor avansert framtida. Aker teknologi som KONKURRANSE Solution har brukes i komOM INGENIØRER meldt at de skal munen, sier Omtrent halvparten ansette130 Tord Berntzen. av landets 429 kommuner har én eller ingeniører til Han studerte flere ubesatte ingeselskapets nye prosess- og niørstillinger.

Tromsø-kontor. gassteknologi Norges Ingeniør- og – Profilering ved Uniteknologiorganisaer viktig. Komversitetet i sjon (Nito) anslo i fjor munene må Tromsø, og at Norge mangler komme på fant jobben i 7000 ingeniører. banen på hjemkomstudiestedene. munen veldig De fleste forelesere er fra relevant i forhold til utoljebedrifter. Kunnskapen danningen. om utfordringene en inPetter Anfinsen er geniør kan finne i komsmåbarnspappa. For ham munene er ofte var det gode og ordnede mangelfulle, sier de tre. forhold som gjorde at han Tekst: OLA TØMMERÅS så mot kommunen, mens

Fagbladet 5/2012 < 13

EN DEL AV HISTORIEN: Med historien på øret, går Malin Frøyna og Kenneth Solheim gjennom Oslo, og lever seg inn i det som blir fortalt. På den måten får de selv kjenne på litt av den utryggheten som flyktninger og asylsøkere opplever.

Byvandring

midt i ingenting Malin Frøyna og Kennet Solheim fikk kjenne på hvordan det er å gå rundt i Oslo som flyktning.

Det ble en tankevekkende runde.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

«Dette er din by, ikke sant?»

Malin Frøyna fra Aust-Agder og Kenneth Solheim fra Telemark sitter på en benk i Botanisk hage. De har fått en mp3-spiller i jakkelomma og en stemme i øret. En stemme som har en historie å fortelle.

Duoen fra Fagforbundet Ungdom går langsomt i retning Grønland, stopper opp foran en grønnsakhandel, mens stemmen i øret fortsetter: «Jeg heter Solomon. Jeg kommer fra Afghanistan. Jeg er 29 år gammel. Jeg flyktet 14 < Fagbladet 5/2012

fra Kabul i 2009 for å søke beskyttelse her. I din by.»

Manglet det meste Mellom fasadene og i gatemylderet forteller stemmen om oppveksten i Kabul, og ber Malin og Kenneth om å tenke seg vinduene foran dem som istykkerskutte, og at det sitter soldater med skytevåpen på alle hustak.

«Dette er din by, og den blir forvandlet til en slagmark,» forteller stemmen.

Og fortsetter sin historie om en oppvekst

preget av mangel på det meste: Mat, vann, elektrisitet, trygghet…

Derfor flyktet Solomon og familien over fjellene til Pakistan. Mens Malin og Kenneth rusler noen hundre meter videre, forteller stemmen om en gåtur på 40 mil. Mange kom ikke fram.

«Slik er det å flykte. Noen må bli igjen.»

Høytidelig I løpet av runden må de ta av seg skoene og gå opp i moskeen i Motzfeldtsgate, der de

Byvandring som flyktning • Byvandringen som representanter fra Fagforbundet Ungdom var med på, kalles et «sitespecific» teater. Tekstene bygger på virkelige historier som er bearbeidet. Navnene er fiktive.

• Prosjektet heter «Vår by» og er finansiert av Extrastiftelsen.

• Gjennom prosjektet ønsker Norsk Folkehjelp å sette søkelys på flyktningenes situasjon i Norge og på norsk asylpolitikk.

• Meningen er at deltakerne skal se byen fra en flyktnings ståsted og gjennom det få større forståelse og toleranse for situasjonen til flyktninger og asylsøkere.

• Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har hatt en samarbeidsavtale om mangfold og inkludering siden 2007. Avtalen ble fornyet i år.

sitter midt i det store lokalet, med gamle og unge menn i samme rom på kne i bønn, mens de selv hører en bønn fra Koranen.

Det er høytidelig og alvorsfylt.

Og annerledes. Verken Malin eller Kenneth har tidligere vært i en moské.

Historien til stemmen i øret fortsetter mens de går videre mot Grønland. Solomon dro tilbake til Kabul da talibanregimet falt, og han arbeidet blant annet med it-løsninger for FN og den norske ambassaden. Det var ikke godt likt av talibansympatisører.

Nå endrer historien karakter og blir dramatisk. Stemmen i øret forteller om kollegaen som blir skutt mens de går ved siden av hverandre på gata, om kulen som treffer lyktestolpen ved siden av, om vennen som redder livet hans ved å gjemme ham under bakluka på bilen, og som sier han bør reise til Norge, landet som deler ut fredsprisen.

«Norge vil gi meg beskyttelse. Verden lever av håp,» sier stemmen.

Ingen svar Malin og Kenneth sitter på en kafé og skriver ned ti ting de tror de må ha med seg hvis de skal flykte i full fart. Så blir de plukket opp av en bil, og må stryke fem. Det blir ikke så mye igjen.

De settes av utenfor et bygg, og blir stående og vente. Hva skjer? Hvorfor venter vi her? Hvor skal vi nå?

Til slutt blir de hentet inn i en garasje, og mens de sitter på pinnestoler med nakne murvegger rundt, forteller stemmen om asylmottaket.

Likt alle andre Turen er ferdig. Malin og Kenneth har gått rundt i Oslo som flyktninger, de har kjent på følelsen av ikke å høre til, kjent på hvordan det er å stå på siden av samfunnet med trusselen om å bli kastet ut hengende over seg.

Følelsen av å gå rundt i ingenting.

De tar heisen opp i Fagforbundets lyse og trivelige kantine, en stor kontrast til kjelleren med de nakne murveggene.

Her får de en ny stemme i øret, Nasrin: Hun forteller at Solomon fikk endelig avslag på asylsøknaden sin i januar, og at han ble tvangsreturnert til Kabul en uke senere.

Ingen vet hvordan det er gått med ham.

Selv fikk hun bli.

«Jeg vil gjerne bli inkludert i andres liv. Få lov å bli med på norske middager eller få lov til å være med på sommergrilling. Jeg vil at du skal behandle jobbsøknaden min likt alle andres, og at lillebroren min aldri skal oppleve at han er mindre verdt enn andre unger,» sier hun.

KLARE: Med kart i hånden og en historie i øret, er Malin og Kenneth klare for en byvandring der de opplever Oslo i et flyktningperspektiv.

Motivert – Et annerledes og veldig bra opplegg, oppsummerer Malin og Kenneth.

– Når du går slik med historien på øret, er det lett å leve seg inn i det som blir fortalt.

Du ble selv en del av historien, og dermed får du se det kjente, norske samfunnet fra et nytt perspektiv.

– Vi ble i alle fall veldig motivert for å arbeide videre med flyktningenes skjebne i Norge, og for at norske myndigheter skal oppfylle FN-konvensjonene om ikke å sende folk tilbake til krigsområder, sier Malin Frøyna og Kenneth Solheim.

PÅ KNE: I moskeen får Malin og Kenneth høre en bønn fra Koranen.

Fagbladet 5/2012 < 15

Nytt, billig og kaotisk I februar overtok Nobina bussrutene i Tromsø.

Siden har det vært komplett kaos. I oktober overtar den nordiske bussgiganten rutene på Oslo Vest.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

N

obina er Nordens største busselskap, med mer enn 8000 ansatte. I Norge har selskapet hittil vunnet anbud i seks fylker. Tromsø er foreløpig siste sted selskapet har startet. Til høsten overtar Nobina bussrutene i Oslo Vest.

Billig og kaotisk Nobinas tilbud til rutebusskjøring i Tromsø var hele 200 millioner kroner lavere enn nest rimeligste tilbyder. Første februar rykket de inn i ishavsbyen med 120 nye busser og overtok etter Cominor.

Oppstarten har vært mer enn turbulent. Etter et hundretalls kanselleringer og forsinkelser er publikum rasende. Hver femte tromsøværing har rett og slett sluttet å bruke bussen.

Sjåførene forteller om vanvittige dager. Dager uten pauser, for kort tid til klargjøring av bussene og urealistiske rutetabeller. Sykmeldingene har gått i været. Enkelte har sagt opp.

Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, mener stormen i Tromsø viser konkurranseutsettingens natur. − Når laveste bud vinner, og selskapene har overskudd for sine eiere som primær drivkraft, så må det gå ut over noe. Det rammer de ansatte, og det rammer kvaliteten for passasjerene, mener han.

16 < Fagbladet 5/2012

Pinglete nordmenn?

Samme dag som Nobina overtok Tromsø, overtok Jens Råsten fra konsernledelsen i Sverige direktørstolen i Norge. Om stormen som fulgte overtakelsen i Tromsø, sier han til Fagbladet: − Jeg har alltid hatt en oppfatning av nordmenn som tøffe og arbeidsomme mennesker.

Den oppfatningen har jeg måttet revurdere.

Han viser til at sykefraværet etter overtakelsen har vært ekstremt høyt, og høyere enn det var i Cominors tid. − Vi driver annerledes og mer effektivt. Det er uvant i starten, men jeg hadde trodd nordmenn skulle takle dette bedre. I Sverige er folk tøffere lengre nord. Det syns ikke å være tilfelle i Norge, sier han. i algte sø Tillitsv , Trom s Nobina-direktøren unders u b undet b r o f Fag streker at de aldri har brutt arbeidstidsbestemmelser eller regler for hviletid i Tromsø. − Metoden er å utnytte materiellet bedre. Vi kjører med færre busser som er mer i trafikk. Det er der konkurransefortrinnet ligger, sier han. >

udet b n a e «I dett , de t e v m o er de s usskjøring nb a k m vent o k s e s n o ø, k i Troms rkjørt.» ove

UROLIG TID: â&#x20AC;&#x201C; Det er ikke lenger tjenesten som teller, men bunnlinja, sier hovedtillitsvalgt Lars Gundersen og nestleder Ole Kristian Berg i Fagforbundet buss Nobina.

Foto: Ole C. Salomonsen

Skjelles ut I artikkelkommentarer på nett, i avisinnlegg og i intervjuer har Tromsø-sjåførene fortalt om utskjelling fra publikum og hvordan de gruer seg for å gå på jobb.

Direktøren tror imidlertid ikke at overtakelsen blir dramatisk i det hele tatt i Oslo. − Nobina har utgått fra Concordia som tidligere var Schøyengruppen. I Oslo blir det som å komme tilbake. Jeg tror ikke det blir dramatisk i det hele tatt, sier han. − Vi er Nordens største selskap, og nærmer oss 9000 ansatte. Dersom vi hadde levert dårlig kvalitet, så hadde vi ikke hatt denne framgangen. Vi ville heller ikke hatt 9000 ansatte dersom vi var en dårlig arbeidsgiver, mener Råsten.

Driv i egenregi Seksjonsleder Stein Guldbrandsen mener politikerne bør ta lærdom av busskaoset som har fulgt anbudsovertakelser generelt og Tromsø spesielt. − Dersom politikerne mener alvor i å satse på kollektivtrafikken, så er det kun én måte å ha kontroll på tjenesten: Å drive i egenregi, sier Guldbrandsen. − Vi ser at færre velger å jobbe i bussbransjen etter hvert som konkurranseutsettingen brer om seg. Mangelen på sjåfører er prekær. Folk velger seg andre yrker. Om vi vil ha det slik eller ikke, er til sjuende og sist et politisk valg, påpeker han.

NOBINA AB • Nordens største busselskap, med over 8000 ansatte og 280 millioner årlige kundereiser. Omsetning på 5,7 milliarder svenske kroner.

• Bussgiganten bygde seg opp fra Concordia, tidligere Schøyengruppen, som etablerte seg i Sverige. Konsernet er i dag størst i Sverige, der også konsernledelsen sitter.

• Selskapet er eid av internasjonale investeringsfond.

18 < Fagbladet 5/2012

NOBINA NORGE •I Norge har Nobina litt over 1000 ansatte og 500 busser.

Selskapet har vunnet anbud i Akershus, Hedmark, Hordaland, Troms og Vestfold.

•I januar vant de det lukrative anbudet for Oslo Vest, verdt 1,5 milliarder kroner. Oppstart i Oslo er 7. oktober.

•Omsetning i Norge i 2011: 668 millioner kroner.

•Har gått med totalt 80 millioner kroner i underskudd i Norge de tre siste åra (2009: ÷20 millioner, 2010: ÷20 millioner og 2011: ÷38 millioner).

• Skiftet ut direktøren i Norge 1. februar 2012.

– Folk tynes til det ytterste De har jobbet en årrekke i en av landets beste bussbyer, i et selskap der folk sto på venteliste for å få jobb. Nå smuldrer det opp.

ført, reguleringstid mellom avgangene er fjernet, og færre busser skal frakte folk flere kilometer enn før. I tillegg har nytt materiell problemer med å takle kjøreforholdene i ishavsbyen.

Leder og hovedtillitsvalgt Lars Gundersen og nestleder Ole Kristian Berg i Fagforbundet Nobina har opplevd bedre dager. Hverdagen med Nobina beskrives som håpløs.

– Før hadde vi i det minste tid til å gå på toalettet i løpet av arbeidsdagen, sier de to.

Lytter ikke

Tøff hverdag Etter at Nobina overtok 1. februar har forsinkelser og innstillinger blitt mer normalen enn unntaket. Sjåførene har både måttet takle et rasende publikum og en hverdag som er snudd opp ned.

Vaktplaner er endret, flere dobbeltskift er inn-

Gundersen og Berg blir mest oppgitt over direktørens uttalelser om manglende arbeidsvilje i nord.

– Det er flåsete sagt, men det er jo en svenske vi har med å gjøre, ler Gundersen.

– Det har ennå ikke vært mulig å få ledelsen sørpå til å forstå at busskjøring i Tromsø ikke er det samme som i Oslo eller Sverige. Vi kan ha fire årstider daglig. Kjøreforhold som andre steder defineres som ekstremt, er hverdagen for oss. Men i dette anbudet er de som vet, de som kan Tromsø og buss, konsekvent overkjørt, sier de tillitsvalgte.

REVERSERER: Alt kaoset som har fulgt oppstarten er et godt argument for å reversere hele prosessen. Ta tjenesten tilbake i offentlig regi, oppfordrer hovedtillitsvalgt Lars Gundersen (t.v.) og Ole Kristian Berg.

Effektivt uten passasjerer – Vi er ikke imot utvikling, men dette er ikke utvikling.

Det er rasering. Dette dreier seg om å gjøre busstjenesten mer lønnsom på bekostning av de ansatte og tilbudet, sier Gundersen Nobina kjører med åtte færre busser enn forgjengeren, men har et system for mer effektiv utnytting av materiellet. Selv om en rekke avganger ble innstilt i februar, så har antall kjørte kilometer faktisk gått opp. Samtidig har antall passasjerreiser gått ned med hele 20 prosent.

– Nobina får betalt for antall kilometer de produserer. Med dette systemet produseres det flere kilometer, selv om vi frakter færre passasjerer. Da dreier det seg om effektivitet for fortjenestens skyld. Det gagner verken passasjerer eller ansatte, kun eiere, påpeker Gundersen.

Raserer arbeidsmiljøet – Busstilbudet i Tromsø har alltid scoret høyt på kvalitetsmålinger, også etter at Cominor overtok ved første anbudsutsetting. Vi har hatt et utrolig bra arbeidsmiljø. Folk sto i kø for å få jobb. Det er be-

60 PROSENT PÅ ANBUD

skrivende at det nå må hentes sjåfører fra utlandet, sier de to.

De mener sjåførsituasjonen forteller mye om Nobinas effektive driftsmetode.

– Det virker som om selskapet vil presse folk så hardt at de som ønsker en stabil hverdag, finner seg noe annet. Det vil jo alltid være mulig å hente inn sjåfører som gjerne kjører det remmer og tøy holder i noen måneder, for så å reise hjem igjen, påpeker de.

Billigere i egenregi – Før var det tjenesten som sto i fokus. Nå er det bunnlinja – hvor stor fortjenesten blir – som teller. På sikt ville det blitt billigere og bedre med tjenesten i egenregi, mener Gundersen og Berg.

Nylig møtte Gundersen politikerne i Troms fylkes samferdselskomité, og orienterte dem om sjåførenes nye hverdag i Tromsø. − Slik tjenestetilbudet har utviklet seg, så er dette en god anledning for politikerne til å ta busstjenesten tilbake i egenregi. Det er et alternativ vi har bedt dem vurdere, sier han.

• I Norge begynte anbudsutsetting av bussruter på midten av 1990-tallet. I 1995 var knappe 0,5 prosent av rutebussdriften konkurranseutsatt.

• De siste åra har anbudsutsettingen skutt fart. I fjor rundet andel konkurranseutsatte bussruter 50 prosent.

• Ved inngangen til 2012 var 60 prosent av landets rutebusstrafikk ute på anbud.

• I Akershus, Oslo, Vestfold og Nordland er rutebusskjøringen nå 100 prosent anbudsutsatt.

Dersom politiske vedtak ikke endres, vil Sør-Trøndelag ha alt av rutebusstrafikk på anbud i 2014, Aust-Agder og Sogn og Fjordane i 2017.

• Buskerud og Nord-Trøndelag er nå de eneste fylkene i landet som har all rutebusskjøring i egenregi.

Kilde: Doffin og NHO Transport

Fagbladet 5/2012 < 19

Portrettet Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

Bare tre års skolegang og en ødelagt barndom har ikke stoppet Ola Ødegaard fra å sette spor.

Taperforeningen er hans livsverk. Selv er han blitt en vinner.

Tapernes kriger Ola Ødegård Alder: 70 år Sivilstand: Gift Stilling: Leder foreningen Rettferd for taperne

– Hva er det med deg, Ola Ødegaard?

Vi sitter i de mørke, rødbrune skinnmøblene i bibliotekbaren på Hotel Bristol.

Foran oss sitter en liten, tettbygd, eldre mann med et blikk så mykt at du kan smøre det på brødskiva. Mannen som tidlig på nittitallet startet organisasjonen som etter hvert skulle hete Rettferd for taperne. Som har levd en barndom som kan få selv en kald kyniker til å grine blod. Oppvekst i fattigdom og følelseskulde. På tiggerferd i bygda som seksåring.

Sendt av foreldrene til butikkene for å stjele.

Fosterhjem. Guttehjem. Feilplassert på spesialskole for evneveike. Ydmyket. Straffet.

Tynnkledd, barbeint og livredd måtte han tilbringe netter i fryserommet i kjelleren på spesialskolen. Seksuelt misbrukt. En oppvekst som får skillingsvisa «I en sal på hospitalet» til å framstå som reneste godnattsangen.

– Hva er det med deg, Ola Ødegaard?

Hvordan går det an å stå oppreist etter en slik oppvekst?

– Jeg har alltid likt å si ifra. Har alltid kjempet for retten til å være et menneske.

Autoritetsangst vet jeg ikke hva er, sier han enkelt.

Og nettopp Ola Ødegaards historie og erfaringer, gjort kjent gjennom boka «Ingen barndom», har gjort Taperforeningen med kontor på Dokka til en slagkraftig organisasjon. Foreningen har sørget for vederlag til taper-medlemmer for nærmere 300 millioner kroner siden starten i 1993. Det er erstatning for feilplassering i skolehjem, barnehjem og

20 < Fagbladet 5/2012

fosterhjem, seksuelle overgrep på institusjoner og mangelfull skolegang. I dag har foreningen rundt 1100 medlemmer, på det meste har det vært over 3000.

– Men hvorfor kalle seg taper? Er ikke det å henge ut folk?

– Det er det ordet folk bruker om seg selv.

Vi vil bli hørt. Da må vi provosere et samfunn som dyrker vinnerne til det ekstreme. Vi skal være en påminnelse om at der hvor det er vinnere, er det også tapere, sier Ødegaard.

I dag står foreningen på statsbudsjettet.

De første årene, fra 1993–98, var det hovedsakelig frivillig arbeid. Kona Anne Marie og Ola betalte selv frimerker og telefon. Ola hjalp egenhendig folk med å finne fram i fylkes- og kommunearkiver for å kunne dokumentere kravene om billighetserstatning for tapt barndom.

– Det var vanskelig i starten. Jeg ble uglesett. Men jeg visste hvor viktig slik erstatning er. Jeg hadde selv fått det. Det var en oppreisning og lettelse, sier Ødegaard.

– Du har ikke alltid blitt trodd?

– Nei, det stemmer det. Jeg ble anmeldt for injurier.

Vendepunktet for Ola ble da han traff Arne Skouen på sekstitallet. Skouen ba ham stå fram i Studentersamfunnet.

«Det vil springe en bombe i Studentersamfunnet i kveld,» sto det i en overskrift i Dagbladet. Avisa kunne også fortelle at Arne Skouen hadde kalt foredraget sitt «Har vi konsentrasjonsleirer i Norge?».

– Det var stappfullt. Jeg var livredd. Nå

Fagbladet 9/2011 < 21

ville mine partikamerater i Unge Venstre og mine journalistkolleger få vite at jeg var evneveik.

Det ble rabalder. TV-programmet Åpen Post med Kjell Arnljot Wig tok opp saken. Ødegaard ble intervjuet i mange aviser.

– Da jeg i et foredrag fortalte at det fore kom homofilipraksis på evneveikeskolen mellom elever og ansatte, ble det tatt ut tiltale mot meg av statsadvokaten i Trondheim. Ødegaard fikk legendariske Olav Hestenes til forsvarer, men endte opp med bot og saksomkostninger.

– Det var litt plaster på såret at flere sto fram anonymt og bekreftet min versjon.

Ola Ødegaard har jobbet som grisepasser, gartner og kontoransatt. Men det ble journalistikken som ble hans yrkeskarriere, med totalt tretti års fartstid i ulike aviser. Siste stopp var avisa Dagningen på Lillehammer.

– Hvordan kunne du bli journalist uten mer enn tre og et halvt års folkeskole?

Han smiler skjevt. De første jobbene han hadde, løy han seg til. Han sa han hadde vitnemålene inne til avskrivning, og at de ville bli ettersendt. Når de maste på papirene, diktet han opp en unnskyldning.

Etter hvert så de jo at han fikset jobben. Han tok kveldskurs i skriving og regning og kom ut med toppkarakterer.

22 < Fagbladet 5/2012

– Fagfolk har i ettertid gått gjennom papirene og testene ved spesialskolen og avslørt store mangler. Jeg fikk derfor papir på at jeg er evnemessig helt normalt utrustet.

Det er det ikke alle som har. Og som Skandinavias eneste journalist uten folkeskole, endte jeg med å gifte meg med en lærer!

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært mye konflikter rundt Ola Ødegaard og foreningen.

«Ola er en sterk, karismatisk person. Et enøyd kulelyn.» Slik er noen av beskrivelsene av konfliktene rundt Ødegaard. Men alle vi snakker med berømmer hans ektefølte engasjement og utholdenhet.

– Er du vanskelig å samarbeide med?

– Kanskje. Jeg er en individualist. Hele oppveksten har gjort at jeg stadig er på vakt mot urettferdighet. Det er rolige forhold nå, men to ganger har jeg måttet si opp folk på dagen.

– Hva skjedde?

– Neeei. Den ene var utdannet sosionom, fra beste vestkant. Måten hun møtte medlemmene våre på var ikke bra...

Foreningen har blitt beskyldt for å ta seg

betalt for å møte folk som trenger hjelp, og for å kreve ti prosent av erstatningen dersom de fikk den innvilget. Dette ble media-mat.

Departementet kalte dem inn på teppet. De hadde fått en mindre sum i offentlig støtte.

Det ble feil at de i tillegg skulle ta seg betalt, mente man.

– Vi skulle jo ta reisen inn til Oslo fra Dokka. Vi betalte driftsutgifter av egen lomme. Vi måtte prøve å få inn litt midler.

Departementet skjønte problemet og lovet oss mer midler mot at vi stoppet å ta oss betalt. Sånn ble det.

Ola Ødegaard er nettopp fylt sytti. Fortsatt jobber han hver dag, også lørdager. Og ukedagene er han på jobb klokka sju, låser opp alle skapene og har kaffen klar til de andre ansatte kommer ved åttetiden. Han og kona er barnløse. Taperforeningen er barnet hans.

– Blir det noen Taperforening uten Ola Ødegaard?

Han fronter all virksomhet, skriver under alle søknader. Uttaler seg til pressen. Deltar i møter med Velferdsalliansen og i regjeringens kontaktutvalg for fattigdom.

Han har et kontaktnett som Tokyos t-banenett.

– Jeg tror foreningen har et liv også etter meg. I dag engasjerer vi oss i arbeidet med frafall i skolen.

Skoledrop-outs kan ende hos oss som tapere.

– Ser du på deg selv som en vinner i dag?

– Ja. Det å være noe for andre hjelper på selvfølelsen. Men jeg måtte bli over femti år før jeg startet arbeidet med å hjelpe andre tapere. Jeg var ikke klar før.

«Jeg er en individualist.

Hele oppveksten har gjort at jeg stadig er på vakt mot urettferdighet.»

Forkortet utgave av et portrett som første gang stod i bladet Velferd nr 2-2012.

Spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! ...gjør dagen din behagelig

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere.

Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.

Miks som du vi - Spar opp til l

30%

Modell 25130 Amsterdam

Modell 25180 Monaco

Modell 25080 Lisboa

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Sort og Hvit/grå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

Dame-/herresandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46 Normalpris 329,-

Damesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.

Kvalitet: Skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris 349,-

Modell 25210 Napoli

Fritt valg mellem alle modeller 2 par kun Modell 25220 Bari Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.

Farge: Rød - Sand - Blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

500,Modell 25200 Verona Dame sportssko med elastisk snøring med stropper.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Modell 25190 Milano Slip-in til damer med elastisk snøring med stopper.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 37 - 41 Normalpris 299,-

Super behagelig!

Modell 25170 Roma Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert nubukk Farge/Størrelse: Lys blå m/grå: 36 - 42 Navy m/grå: 36 - 41 Normalpris 229,-

Fritt valg - 2 par kun

350,-

Formsydd topp med stretch Modell 98590 2 stk. kun

200,Turkis

Lime

Sort

Hvit

Lilla

Cerise

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. (Gjelder ikke t-skjorter).

Tilbudet gjelder til 30.06.12 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Formsydd dame t-shirt i 92% bomull/8% lycra med god passform og topp kvalitet i en myk stretchkvalitet, som holder fasongen og farge - selv etter mange vask.

Str. XS - 3XL Normalpris pr. stk. 149,-

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arbeidsmiljø og ruskultur på jobben SPØRSMÅL: På vår arbeidsplass har vi en uklar alkoholpolitikk. Det fører til unødvendig mye drikking på fester og andre fellesaktiviteter.

Hvilke oppgaver har arbeidsmiljøutvalget (AMU) og vernetjenesten i russpørsmål? Eller er dette et område utelukkende for ledelsen og de tillitsvalgte?

TA

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

SVAR: Vi kan ikke lese direkte av arbeidsmiljøloven at AMU har ruspolitikk som oppgave.

Samtidig skal AMU se til at virksomheten er forsvarlig ut

fra en enkeltvis og samlet vurdering. Det kan bety at mulige helsebelastninger ved mye jobbrelatert drikking blir gjenstand for kartlegging og diskusjon i utvalget. I tillegg vil en konkret vurdering om hvorvidt ruspåvirkning kan ha betydning for sikkerhetsnivået på arbeidsplassen gi svar på om det også er et organisatorisk problem.

AMU vil alltid ha som oppgave å behandle virksomhetens sykefravær og yrkesrelatert sykdom. Alkohol og sykefravær henger i en viss grad sammen.

Anslag fra Sirius og Folkehelseinstituttet viser at opp mot 40 prosent av endagsfraværet skyldes rusbruk. I andre studier

Private facebook-opplysninger Børge Benum Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 5/2012

SPØRSMÅL: Jeg har nettopp vært på jobbintervju hos et vaktselskap. På slutten av intervjuet ble jeg bedt om å oppgi brukernavn og passord til min profil på facebook. Etter intervjuet kjente jeg at jeg var ukomfortabel med at vaktselskapet kan gå inn og sjekke min private facebook-profil. Er dette virkelig ok?

SVAR: «Screening» av jobbsøkere er noe mange arbeidsgivere foretar, for eksempel gjennom googlesøk på internett. Det er etter min mening legitimt for arbeidsgiver å sjekke offentlig tilgjengelige opplysninger på denne måten gjennom søk på internett.

Arbeidsgiver må imidlertid huske på at ikke alt som googles om en person er riktig.

I tillegg kan det være en forvekslingsrisiko. God saksbehandling krever derfor at

opplysninger som arbeidsgiver anser som relevant om en jobbsøker, blir kvalitetssikret.

Ditt spørsmål reiser en annen type problemstilling. Her er det spørsmål om tilgang til din private facebook-profil/konto.

Problemstillingen reiser juridiske spørsmål knyttet til personvern, etikk og arbeidsgiverpolitikk. Spørsmålet er aktuelt, og er debattert i nasjonale og internasjonale medier.

Først litt juridisk bakgrunnsstoff om ansettelsesrett: Etter arbeidsmiljøloven §13-4 kan arbeidsgiver ikke be om at søkere skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Diskrimineringslovens §7 setter også forbud mot å innhente opplysninger ved ansettelser om hvordan søkerne stiller seg til

religiøse eller kulturelle spørsmål. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan legge vekt på forhold som graviditet, seksuell legning som fremkommer på sosiale medier eller «twittring» om religiøse oppfatninger.

Dette var en lang innledning til svaret på ditt spørsmål om arbeidsgiver kan kreve brukernavn og passord til din private facebook-profil. Så langt jeg kjenner til har dette ikke vært formelt behandlet av norske domstoler eller forvaltningsorganer som Personvernnemnda eller Datatilsynet.

Som hovedregel må arbeidsgiver ha hjemmel for å behandle dine personopplysninger. Hjemmel kan enten utledes av personopplysningsloven eller av arbeidsgivers generelle styringsrett. Styrings-

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

finner man sammenheng mellom alkoholbruk og lengden av fravær. Forskning viser at 23 prosent av alkoholforbruket er jobbrelatert (Nesvåg 2005). Det gir en pekepinn på at det er viktig å ta diskusjonen om alkoholkulturen på arbeidsplassen.

Det vil dreie seg om virksomhetens iboende kultur; hvor går toleransegrensen, hvem har definisjonsmakten for uakseptabel atferd, hvem skal inkluderes og støttes? Skal det være like regler for alle? Er reglene gjennomsiktige og konsekvensen for brudd forutsigbare? Har alkoholpolitikken legitimitet i hele virksomheten?

Svarene på disse og en rekke andre spørsmål bør utformes i de samarbeidsfora man har.

Gjennomslag for ny kultur avhenger av om det er bred forståelse for den. Jeg har ikke tro på en ny forbudspolitikk, men det er saklig å lage en streng alkoholpolitikk, slik et av våre helseforetak har gjort: Ved sykehusets arrangementer serveres det ikke alkohol, verken til maten eller til festen.

Alkohol må den enkelte kjøpe selv, og regelen gjelder på alle nivåer.

Få Akan til å hjelpe dere i gang med prosessen i virksomheten. De er frie for moralisme, og har lang erfaring i å stille konstruktive spørsmål.

Til neste julebordsesong bør ny politikk være på plass.

retten kan ikke brukes i ditt tilfelle, i og med at du ikke er ansatt i virksomheten.

Etter min oppfatning er det relativt åpenbart at arbeidsgiver ikke kan gå inn på jobbsøkernes private facebookprofiler uten å bryte personopplysningsloven. Private facebook-profiler vil naturligvis inneholde personopplysninger, og ofte sensitive personopplysninger.

For at arbeidsgiver skal ha tilgang til din facebook-profil i medhold av personopplysningsloven, kan man forenklet si at det fins tre ulike alternativer: • Det må følge av et lovpålagt krav.

• Det må være nødvendig at arbeidsgiver får tilgang.

• Du som arbeidstaker gir ditt lovlige samtykke.

Verken alternativ en eller to er aktuelle i ditt tilfelle. For at arbeidsgiver skal kunne gå inn

på en privat facebook-profil, kreves det et samtykke fra jobbsøkeren. Etter personopplysningsloven er kravet til samtykke at det skal være frivillig, utrykkelig og informert. I en jobbsøkersituasjon er du åpenbart i en utsatt posisjon. Dersom du ikke etterkommer arbeidsgivers anmodning, vil du lett diskvalifisere

Innbo i låst garasje SPØRSMÅL: Dekker innboforsikringen noe i en låst garasje? Tenker spesielt på brann eller tyveri. Jeg har verktøy for ca. 30.000 kroner og motorredskaper for omtrent det samme.

TEA

SVAR: Innbo og løsøre på din folkeregistrerte bostedsadresse er dekket av din kollektive hjemforsikring ved brann og tyveri. Forsikringen gjelder både i boligen din og i andre låste bygninger, som garasjen.

Det er enkelte begrensninger i erstatningsbeløp, som inntil 300.000 kroner for enkeltgjenstander og samlinger. Her er du klart innenfor på alle måter, slik at utstyr og motorredskaper som gressklipper og snøfreser, er forsikret.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Arbeidsliv

deg som aktuell kandidat til stillingen. I en jobbsøkersituasjon er med andre ord frivilligheten ikke særlig reell.

Etter min mening kan det derfor i disse tilfeller ikke sies å foreligge et tilstrekkelig samtykke etter personopplysningsloven. Hensynet til jobbsøkernes – og andres personvern – må i disse tilfellene vike for arbeidsgivers mer eller mindre legitime interesser av å sjekke opplysninger på jobbsøkernes private facebookprofiler.

Både facebook og Datatilsynet tar avstand fra en slik praksis og karakteriserer det som useriøst å be om tilgang

til ansattes eller jobbsøkeres facebook-konto.

«I Norge er det helt utelukket at arbeidsgiver skal kunne kreve utlevert brukernavn og passord til en Facebook-konto fra en ansatt eller en arbeidssøker, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no. – Det finnes ingen hjemmel for slikt i det norske lovverket, sier Skåra.» Fra digi.no 26. mars i år.

Min konklusjon er at arbeidsgiver verken bør eller kan kreve tilgang til slike opplysninger fordi bruk av dem vil være i strid med personopplysningsloven. Ellers er jeg enig med dem som anbefaler at man alltid bør tenke seg godt om før man legger ut sensitive personopplysninger på sosiale medier.

Dette gjelder både åpne og lukkede fora.

Børge Benum, forbundsadvokat

Illustrasjon: colourbox.com

Fagbladet 5/2012 < 25

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener.

Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

26 < Fagbladet 5/2012

«Fagforbundet vil ha arbeidsgivere som investerer i de ansatte og verdsetter både real- og formalkompetanse.» Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Otto von Münchow

Kontor og administrasjon Ledere får økonomikompetanse Rennesøy kommune samarbeider med Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark som et ledd i nettverksarbeid om kompetanse og rekruttering i prosjektet «Sammen om en bedre kommune». Side 28

Vil hindre vold på jobb Historiene om vold på jobb er mange. De fortelles av bussjåfører, helsepersonell, ansatte i skoler, Nav og barnevern. I Buskerud ble det en storm av påmeldinger til kurs i konfliktløsning. Side 30

Omstilling krever IKT-forståelse IKT-investeringer er omstillingsprosjekter, men ansvaret legges for ofte på teknologer, mener fokusforfatter Leif Skiftenes Flak.

Forskeren etterlyser mer strategisk IKT-forståelse blant dagens ledere.

Side 36

Vellykket hjelpetiltak Ungdomsmottaket i Bergen skal redusere risikoen for at ungdommer som dropper ut av videregående skole blir gående uten tiltak eller aktiviteter. Mange får arbeidspraksis eller tilpasset skolegang. Side 32 Fagbladet 5/2012 < 27

Kontor og administrasjon

Ufrivillig deltid også på kontor – Mange kontoransatte sliter med ufrivillig deltid, sier rådgiver Kari Granlund i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon.

Hun deltok nylig på et seminar i regi av forskningsstiftelsen Fafo som har utarbeidet rapporten «Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger?».

Ikke bare helse På seminaret understrekte flere fagforbund viktigheten av hele faste stillinger for å kunne rekruttere og for at de ansatte skal ha en lønn å leve av.

Seksjon kontor og administrasjon (SKA) opplever at oppmerksomheten rettes mye mot helseansatte i turnusarbeid. Administrativ leder Fredrik Hellstrøm påpeker at ufrivillig deltid også Kari Granlund er merkbar i de merkantile yrkesgruppene, blant dem skolesekretærer og servicekontormedarbeidere.

Lange dager – Noen jobber i kombinasjon som skolesekretær og SFO-ansatt. Da kan arbeidsdagen starte halv åtte om morgenen og vare til halv fem om ettermiddagen. Men samlet stilling kommer likevel ikke opp i mer enn 80–90 prosent. Det skyldes fritimer på dagtid, en tid som oftest ikke kan brukes til noe, mener Hellstrøm.

– Dette må tas opp som tema på personalsamlinger slik at de som arbeider på personalfeltet, kan bli mer oppmerksom på dette, sier Fredrik Hellstrøm. MoS 28 < Fagbladet 5/2012

SATSER PÅ LEDERE: Rennesøy kommune samarbeider med Høgskolen i Hedmark (bildet) og Fagforbundet om økonomiutdanning for ledere.

Rennesøy satser på økonomiledelse Rennesøy kommune satser på studium i økonomiledelse for lederne sine. – Dette er et pilotprosjekt sammen med Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet, sier organisasjons- og personalsjef Karin Dokken Austvik.

Studiet i offentlig økonomiforvaltning på Høgskolen i Hedmark fanget interessen til Rennesøy kommune i Rogaland. Lederne i Rennesøy har allerede vært igjennom et omfattende lederprogram om refleksjon i lederrollen, og er klar for nye utfordringer.

– Da Rennesøy og nabokommunen Finnøy ble tatt opp i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», ønsket vi å gå videre med lederutvikling.

Begge kommunene har samme utfordringer når det gjelder rekruttering og kompetanseheving av ledere, sier Dokken Austvik.

Egne ressurser Kommunen ønsker å knytte kompetansehevingen opp mot praktiske hverdagsutfordringer for de 30 enhetslederne sine.

Et delprosjekt er studiet i økonomiledelse med krefter fra Høgskolen som tar den ordinære delen, mens Rennesøy står for den interne delen og

og refleksjonsgruppene blant enhetslederne, nå med fokus på økonomiledelse, forteller organisasjons- og personalsjef Karin Dokken Austvik, til Fagbladet.

Omfang av studiet anslås til fem studiepoeng, med frivillig eksamen.

Fagforbundets Arnfinn Ihle

«Vi ønsket å gå videre med lederutdanning.»

KARIN DOKKEN AUSTVIK, organisasjons- og personalsjef

bruker kompetansen som fins i egen organisasjon.

Dokken Austvik ser dette som et verdifullt trepartssamarbeid mellom kommunen, Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet.

Pilotprosjekt – Dette er et pilotprosjekt. Vi vil bygge videre på egne lederfora

i styringsgruppa for økonomimasteren ved Høgskolen i Hedmark er glad for dette opplegget.

– Vi er svært interessert i å følge utviklingen og se om dette kan bli en mulig modell for andre kommuner, sier Ihle til Fagbladet.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fortsatt kommunalt parkeringskontor – Vi er strålende fornøyd med at det kommunale parkeringskontoret likevel ikke skal legges ned, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Rana, Siw Østerdal.

I fjor sommer fikk den borgerlige opposisjonen, med støtte fra RV, vedtatt et benkeforslag om at parkeringskontoret med fem ansatte skulle legges ned og trafikkovervåkningen skulle konkurranseutsettes.

Men da saken kom opp på nytt i siste formannskapsmøte, satt alle musestille, uten å argumentere mot at det kommunale parkeringskontoret likevel skulle opprettholdes. Dermed er saken lagt død.

Jobbet iherdig – Vi har jobbet iherdig siden i fjor sommer for å vise hvilke konsekvenser det vil få å legge ned det kommunale parkeringskontoret, sier Siw Østerdal til Fagbladet.

– Det lar det seg ikke gjøre å legge ned kontoret sånn uten videre og la private drive kommunens parkeringsplasser. Det er faktisk ikke lov.

– Hvis vedtaket skulle følges opp, måtte hele ordningen med kommunale parkeringsplasser oppheves, og deretter måtte kommunen ha laget en anbudskonkurranse. Alternativt kunne kommunen ha opprettet et heleid selskap eller kommunalt foretak som administrerte og driftet den

offentlige parkeringen, sier hovedtillitsvalgt Siw Østerdal i nordlandskommunen Rana.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Oss i front

Styrker barnas personvern

For første gang har de ansatte i Fagforbudet som har direkte medlemskontakt møttes og diskutert utfordringer i jobben.

Fagforbundet har kontorer i alle fylker, og kommunikasjonen har tidvis vært preget av frustrasjon.

– Det ville vi gjøre noe med, sier leder av førstelinjetjenesten Marianne Solem.

På programmet til servicemedarbeiderkonferansen sto blant annet samspill, den vanskelige samtalen og stressmestring.

– Ulike temadiskusjoner rundt kafébord var spesielt vellykket, sier Solem. Her fikk deltakerne diskutere forskjellige temaer i mindre grupper og reflektere over egen rolle i prosessen.

Hva kan du lære av situasjoner med stress? Det var et av temaene som ble diskutert etter at to medarbeidere fortalte om truende

KOMMUNALT: Kommunens egne ansatte i Rana skal fortsatt overvåke de offentlige parkeringsplassene.

SAMMENSVEISET: Faglig påfyll og samarbeid på tvers ble resultatet da en arbeidsgruppe samlet Fagforbundets ansatte i førstelinja. F.v. Claes Arctander-Aronsen, leder medlemsregisteret; Mariann Johansen, kompetansesenteret i Oslo; Britt Jensen, Fagforbundet Nordland; Marianne Solem, leder førstelinjetjeneste; Mikkel Kleefeld, førstelinjetjenesten og Anita Grauphaugen, medlemsregisteret.

opptreden fra besøkende. På forbundskontoret i Sogn og Fjordane har en slik hendelse ført til nye rutiner som sikrer at ingen skal sitte igjen alene med en person som nekter å gå ved arbeidstidas slutt.

Andre spørsmål var hvordan vi

skal møte et medlem som vil melde seg ut og hvordan vi forholder oss til hverandre som kolleger.

Deltakerne vandret fra bord til bord, med stadig nye kolleger å reflektere sammen med.

Loven som skal styrke barns personvern spesielt ved bruk av internett, er trådt i kraft.

Bedre beskyttelse av personopplysninger og modernisering av reglene om kameraovervåkning er blant endringene i den nye personopplysningsloven. Endringene innebærer at Datatilsynet kan gripe inn ved grove krenkelser.

– I en digital hverdag med utstrakt bruk av internett og sosiale medier, er det krevende å ha kontroll over sine personopplysninger.

Derfor er det viktig at vi har et lovverk som tar høyde for de utfordringene dette skaper for den enkeltes personvern, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo på departemenMoS tets nettside.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 5/2012 < 29

LØS OG VEKK: Rasmus Verlo fra Fagakademiet demonstrerer teknikker i å komme seg løs.

TAR GREP om volden Når smeller det? Hvorfor smeller det? Hvordan unngå det?

Behovet for kunnskap er enormt.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

40

deltakere fra vidt forskjellige yrker – fra skoler, Nav, barnevern, ambulansesjåfører, kollektivtransport og helsevesen – instrueres i voldens mekanismer i Folkets Hus i Drammen. Det er Seksjon samferdsel og teknisk (SST) i Buskerud som har invitert til kurs. Interessen er formidabel. − Kurset var fulltegnet i løpet av tre dager. Innen påmeldingsfristen hadde 110 medlemmer meldt sin interesse. Og det var bare i Søndre Buskerud, forteller Ove A. Solberg, styremedlem i SST og tillitsvalgt i Nettbuss. Ventelista er stor nok til å fylle ytterligere tre kurs.

Trenger kompetanse Pågangen fra medlemmene kommer ikke uten grunn. Nesten daglig blir utrykninger for å bistå en av disse yrkesgruppene registrert i politiets journaler. Nesten daglig kan en notis eller to leses i landets lokalaviser.

Politibetjent Håvard Nordbø er kursleder sammen med Rasmus Verlo fra Fagakademiet. Nordbø bidrar med sin politierfaring, Verlo med sin bakgrunn som karateinstruktør gjennom en halv mannsalder.

30 < Fagbladet 5/2012

Håvard Nordbø har møtt deltakerne eller deres kolleger flere ganger på jobb som politibetjent. − Jeg ser utfordringene de har på sine arbeidsplasser, og kompetansen som mangler. Litt mer kunnskap, så kan mange voldelige episoder unngås, mener han.

Ut av situasjonen Hvordan stoppe en vanskelig situasjon, hvordan unngå at det blir verre, hvordan roe ned ustabile og sinte personer, og ikke minst hvordan komme seg vekk, går som en rød tråd gjennom dagen.

TA TOMMELEN: Enkle teknikker kan gi deg en mulighet til å komme løs og vekk fra situasjonen.

Kampsportekspert Verlo med svart belte av 2. dan, beskriver blikk, kroppsposisjoner og bevegelser foran et angrep. − I kampsport pareres ikke et angrep når det kommer, men før det kommer. Teknikken er overførbar til vold i hverdagen, forklarer Verlo. − Vi lærer ikke deltakerne å slåss. Å gå inn i en kamp krever omfattende trening.

Vi fokuserer på hvordan å unngå volden.

Kommer situasjonen ut av kontroll, er første bud å komme seg vekk. Det er bedre å være feigingen som løper enn den som havner knivstukket på sykehus eller med utslåtte tenner, poengterer han.

– Snakk deg ut Formiddagen går med til foredrag og bevisstgjøring om egen framferd i møte med mennesker, og om hvordan den ustabile oppfatter og handler. − Å havne i en fysisk konfrontasjon er

Råd fra Verlo og Norbø • Snakk høflig og bestemt.

• Ikke gå for nær. Respekter komfortsonen.

• En som er sint, blir enda sintere om du prater helt opp i ansiktet på vedkommende.

• Fjern deg om situasjonen eskalerer. De færreste løper etter.

Hold øye med hender, kroppsstilling og blikk.

• Der blikket festes, kommer angrepet.

Gjør alt for å unngå fysisk konfrontasjon.

• Dersom fysisk konfrontasjon oppstår, riv deg løs og kom deg vekk.

(Teknikker i å rive seg løs må læres).

TRUENDE: Din oppførsel kan oppfattes truende. Hva skjer når flere samler seg rundt én person?

absolutt siste utvei, gjentar Verlo og Nordbø gang på gang.

De simulerer flere lett gjenkjennelige situasjoner for ansatte i utsatte offentlige virksomheter. Hvordan trekker man seg unna? Hvor er komfortsonen, når oppfattes du som truende? Hvordan kan kollegene bistå?

– Holder gjerne flere kurs River seg løs − Vi hører ukentlig om voldelige episoder Deltakerne vet like godt som kurslederne at på min arbeidsplass i Nettbuss, forteller noen ganger feiler ethvert forsøk på å roe hovedtillitsvalgt ved busselskapet, Ove A. ned en sint person, så vel som forsøk på å Solberg. komme seg vekk. Der og da hjelper det lite − Nesten alltid dreier det seg om dårlig om mulige feil i eget handlingsmønster kan kommunikasjon. At en episode oppstår påpekes ved neste dags evaluering. helt umotivert, er unn− Tommelen taket. Vi trenger er håndens absolutt kunnskap i å svakeste punkt, kommunisere med forklarer Verlo, ustabile mennesker. og demonstrerer Når arbeidsgiver holder hvordan man Politibetjent Håvard Nordbø kurs, fokuseres det som river seg løs av oftest på generell kundebehandling, og ikke et grep. Deltakerne tester selv. De fleste blir på truende situasjoner, påpeker han. overrasket. Det er så godt som umulig å Fagforbundet Buskerud har allerede fått holde igjen noen som drar seg løs på riktig mange henvendelser om flere kurs. måte. − Vi forsøker å holde antallet til 40 Deretter følger kvelertak i de fleste deltakere, og arrangerer gjerne flere kurs varianter. Teknikken for å komme seg fri er om vi får finansiering. Behovet er stort, sier sjelden innlysende. Den kan være enkel, Solberg. men må likevel læres.

«Mange møter ofte vold på jobb. Mye kunne vært unngått med mer kompetanse.»

Fagbladet 5/2012 < 31

Fra drop-out til arbeidspraksis Ungdommer som dropper ut fra videregående skole i Bergen, fanges opp av Ungdomsmottaket. Der får de hjelp til skaffe seg arbeidspraksis eller tilpasset skoletilbud.

Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

E

n av tre elever i videregående dropper på et eller annet tidspunkt ut av skolen. Ungdomsmottaket – som er det første Nav-prosjektet av sitt slag i Norge – skal forsøke å møte utfordringene med frafallet i videregående opplæring og redusere risikoen for at ungdom blir gående uten tiltak eller aktiviteter.

Filosofien bak opplegget er kjapp inngripen og tett samarbeid med foreldre, skole og næringsliv – det vil si de instanser som kan tenkes å ha betydning for de unges livssituasjon og veivalg.

For mye teori Siden starten i september i fjor har Ungdomsmottaket hatt kontakt med 80 ungdommer. Ca. 50 av dem har gjennomført arbeidspraksis, og de fleste har søkt på videregående opplæring igjen neste år.

– Vi fokuserer på at utdanning er et gode og en nødvendighet. Det fins mange veier de kan velge, sier Reidun Steinsvik, prosjektleder for Ungdomsmottaket. Hun viser blant annet til at tre av ungdommene som de har inne i prosjektet nå, har valgt fireårsløpet med lærekontrakt.

Ansvar for egne valg Prosjektet er et gjensidig samarbeid mellom Nav og Oppfølgings- og pedagogisk-psykologisk tjeneste (OT/PPT) i Hordaland fylkeskommunen. Det er Navs bidrag inn i Ny Giv-prosjektet. Prosjektet følger skoleåret og

32 < Fagbladet 5/2012

har vært et viktig og nyttig bidrag i oppfølging av målgruppen.

– Ungdommen har likevel ansvar selv for eget valg. Hver ungdom vi kan hjelpe ved å finne alternativ skolegang eller en jobb de kan trives med, er veldig bra, sier hun med innlevelse. Åge Sagstad, prosjektmedarbeider i Ungdomsmottaket, skyter inn: – Mange av disse ungdommene har mye uro i kroppen, og jeg forstår det godt når de har vanskelig for å innordne seg den vanlige videregående skolen. Ungdommene spør hva de skal med all denne teorien.

Sammen med Sahan Shanmugaratnam og Reidun Steinsvik utgjør Sagstad staben som driver Ungdomsmottaket.

– De som sitter og lager utdanningsplanene, innser ikke at de er for teoretisk innrettet for mange ungdommer, legger Shanmugaratnam til.

I arbeidspraksis Ungdomsmottaket fungerer som et bindeledd mellom skole og arbeidsliv. Bergensmodellen er unik i den forstand at den ikke utelukkende tar sikte på å få elevene tilbake til skolen så fort som mulig, men også prøver å finne andre løsninger, gjerne kombinasjon av jobb og skolegang.

Thea Akselberg Sætre (19 år) er en av mange ungdommer som ble veldig skolelei og droppet ut av videregående skole. Men da hun fikk muligheter til å bli tatt inn i Ung-

MOTIVERES: Thea Akselberg Sætre (19) jobber med jobbsøknader sammen med de andre ungdommene på Ungdomsmottaket.

domsmottaket, syns hun det virket som en god idé istedenfor å ligge hjemme og dra seg.

– Jeg har fått praksisplass på et sykehjem, og jeg angrer ikke, sier Thea, og legger til at hun har lyst til å fortsette i helsesektoren.

– Jeg planlegger å ta opp igjen fag for å komme meg inn på sykepleien. Nå har jeg først fått praksisplass med betaling fra Nav. Deretter trenger jeg en lærekontrakt.

Rask inngripen Det var tidligere ingen automatikk i at skoleverket varsler Nav når ungdommer hopper av skolen. Mange av dem havner derfor i en bakevje av tiltaksløshet og tomhet. Ny Giv

og Ungdomsmottaket har nettopp som intensjon å endre på dette. Ideen bak Ungdomsmottaket er å ta tak i de skoletrøtte elevene før de begynner å flyte rundt på måfå og spiller dataspill halve natta.

Gjennom OT/PPT vil ungdommer som dropper ut, bli tilbudt et første møte med Ungdomsmottaket. Der er både Ungdomsmottaket, Oppfølgingstjenesten og helst også foreldrene til stede. Ungdommene blir fortalt om muligheter, hva de kan forvente av Ungdomsmottaket/Nav og omvendt.

– Vi er veldig tydelig på at de må være motivert. Er de ikke det, gir vi heller muligheten til andre som vil kunne gjøre seg

nytte av et slikt tilbud, påpeker Reidun Steinsvik.

Ungdommene som blir tatt inn, må registrere seg som arbeidssøker hos Nav. Det er også Nav som innvilger kursstønad til dem som møter på tiltaket. Ungdommene må sende inn meldekort hver 14. dag, og får utbetalt 200 kroner dagen. I tillegg får de dekket utgifter til å komme seg på jobb om de har lenger enn seks kilometer å reise.

Urealistisk syn på arbeidslivet Etter det første informasjonsmøtet må ungdommene stille opp daglig på Ungdomsmottaket fra klokka 9 til 12. Uten

<

Ny Giv Ny Giv er en nasjonal dug nad som har som mål å få flere ungdomme r til å fullføre og bestå videregående opp læring. Det er et treårig prosjekt som ska l munne ut i et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Ny Giv ble lansert høsten 2010 og pågår ut 2013.

Det er igangsatt både nas jonale og lokale tiltak for å sikre at eleven e når formell kompetanse i videregående opplæring, enten gjennom ordinær skoleg ang eller gjennom ulike lærling- og praksis ordninger. Ungdomsmottaket i Bergen er et slikt tiltak.

Fagbladet 5/2012 < 33

frammøte blir det ingen betaling. På Ungdomsmottaket lager de cv-er, lærer å skrive søknader, de lager powerpoint-presentasjoner og de trener på intervjusituasjonen.

– Disse ungdommene har liten eller ingen arbeidserfaring. Men det skal ikke mer til enn at de er villige og presise, så er faktisk arbeidslivet villig til å stille opp for dem, sier Åge Sagstad.

Erfaringen hans er at mange ungdommer har et urealistisk syn på det å være i arbeid. De tror det er et kjekt sted å være, og ser for seg høy lønn. Ungdommen innser ikke at skolen er en lekeplass i forhold til arbeidslivet, bemerker Sagstad.

På Ungdomsmottaket har de mange pussige historier fra ungdommenes møte med arbeidslivet, som han som sluttet fordi han syntes det tok for mye av tida hans. Eller han som stilte med sæggebukse og t-skjorte og syntes det var for kaldt første dagen. Men

prosjektarbeiderne har også selv måttet revurdere egne holdninger.

– Det er ikke mulig å forutsi hvem vi klarer å få ut i jobb eller tilbake på skolen igjen.

Mange som vi trodde ikke ville klare det, får det til, mens andre vi trodde skulle være enkle, sliter vi med, sier Reidun Steinsvik.

– Det er lett å bli lurt av førsteinntrykket.

Vi fokuserer på at utdanning er et gode og en nødvendighet.

34 < Fagbladet 5/2012

REIDUN STEINSVIK, PROSJEKTLEDER

En suksess Ungdommene kan være opptil seks uker i Ungdomsmottaket. Men erfaringen viser at de fleste blir maksimalt 14 dager før de har fått seg praksisplass eller en kombinasjon av skole og arbeid.

De tre prosjektarbeiderne i Ungdomsmottaket har et stort nettverk som de benytter i arbeidet med å skaffe arbeidspraksis

VELLYKKET: Ungdomsmottaket er et Navprosjekt som prosjektleder Reidun Steinsvik (f.v.), Åge Sagstad og Sahan Shanmugaratnam håper vil bli forlenget etter at det utløper i april.

eller alternativ skolegang til ungdommene.

De mest vanlige arbeidsplassene som tar inn ungdommene, er dagligvarebransjen, bygg og anlegg, barnehager, klesbutikker og frisører.

Ungdomsmottaket har ideelt kapasitet til å ta inn ti ungdommer om gangen, men behovet er større. Det er et billig tiltak å drive, som i realiteten bare har utgifter til lønn til prosjektmedarbeiderne, pc-utstyr og lokalleie.

– Vi har erfart at dette er en godt tiltak som treffer målgruppa vår. Vi har bygget opp en fagenhet med nettverk og kompetanse. Det er et viktig virkemiddel i oppfølgingen av en sårbar gruppe, konkluderer Reidun Steinsvik.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig

fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid.

Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER i oppdatert versjon.

Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene.

Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene er i rask utvikling, noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om.

Nr 22 MANGFOLD I BARNEVERNET Antall bekymringsmeldinger til barnevernet ble fordoblet, mens bemanningen økte med 27 prosent siste tiåret.

Det får konsekvenser vi ikke ønsker.

Nr 23 ORDEN I ARKIVET Hva er en arkivar og hvordan jobber arkivaren? Hva slags systemer og arbeidsmetoder fungerer best?

Nr 24 INKLUDERENDE VELFERD Hvordan kan gode offentlige velferdstilbud legges til rette for et stadig mer multikulturelt samfunn?

Nr 25 GODT MILJARBEID er essensielt for mange brukergrupper som trenger hjelp og omsorg. Dette temaheftet viser eksempler på godt miljøarbeid og går inn i debatten om hvordan miljøarbeidet skal organiseres.

BESTILL hefter

ts tema Fagblade å tikken p i nettbu .no rbundet o f g a .f w ww IS. er GRAT Heftene

Fokus

Regjeringen, ved statsminister Jens Stoltenberg og fornyingsminister Rigmor Åserud, lanserte for kort tid siden en plan for å fulldigitalisere norsk offentlig forvaltning. Reaksjonene har, med enkelte unntak, vært positive.

Fulldigitalisering av offentlig sektor Leif Skiftenes Flak Førsteamanuensis ved institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder. Hans forskning er i hovedsak rettet mot e-forvaltning, med spissing mot gevinstrealisering og e-deltakelse.

Hensikten med dette innlegget er ikke å kritisere den nye planen.

La meg benytte anledningen til å peke på to momenter som vil være viktige for å oppnå målene – behovet for økt strategisk IKT-forståelse i sektoren, og erkjennelsen av at fulldigitalisering av forvaltningen er en ledelsesoppgave som ikke bør overlates til teknologer.

Det finnes selvsagt flere enn to, men disse anser jeg som særlig viktige.

Med fare for å slå inn en åpen dør: IKT-investeringer er omstillingsprosjekter. La oss slå det fast først som sist. Vi anskaffer ikke teknologi for teknologiens skyld; vi anskaffer den for å nå strategiske mål. Vi når sjelden de strategiske målene ved å plugge strøm i nyinnkjøpt utstyr. Vi når langt oftere målene når vi lar teknologien endre måten vi arbeider og organiserer oss på.

Skatteetaten er et opplagt eksempel på hvordan en traust etat har endret seg radikalt ved å bruke ny teknologi til å automatisere innhenting av data til og utarbeidelse av selvangivelsen. Dette har ført til enorm forenkling for lønnstakerne, og betydelige gevinster for Skatteetaten. Gevinstene er resultater av

36 < Fagbladet 5/2012

omstilling hvor IKT har vært en nøkkelkomponent.

Det er stort potensial for å fornye offentlig sektor. Det er viktig å erkjenne at en omstilling i det 21. århundre fordrer strategisk IKT-forståelse. Etter min mening bør en slik fornying gjøres med utgangspunkt i offentlig sektors verdidrivere (eller overordnede strategiske mål, om man vil). I korte trekk kan vi si at disse er intern nytte (kostnadseffektivitet i forvaltningen), ekstern nytte (bedre tjenester og forenkling for næringsliv og innbyggere) og demokrati (retts-

gisk IKT-forståelse er helt nødvendig for å få til en fornying som bidrar til strategisk måloppnåelse.

Med strategisk IKT-forståelse menes kompetanse om hvordan IKT kan føre til verdi, kombinert med evne til å se hvordan IKT spesifikt kan benyttes i egen virksomhet for å nå strategiske mål.

Mange års internasjonal forskning viser at det kan være vanskelig å måle nytteeffektene av isolerte IKTinvesteringer, siden disse gjerne må kombineres med andre tiltak for å oppnå ønsket effekt. Eksemplet fra Skatteetaten innebærer en rekke

«Det er viktig å erkjenne at en omstilling i det 21. århundre fordrer strategisk IKT-forståelse.» sikkerhet, personvern, likebehandling og deltakelse). Verdidriverne er i prinsippet likeverdige. Vektingen kan sies å være politikk. Teknologi kan utvilsomt bidra til forbedringer innenfor alle tre områdene.

Like utvilsomt kan ubetenksom anvendelse av teknologi føre til negative konsekvenser på alle tre områder. Derfor mener jeg strate-

tiltak over lengre tid som i sum gir store positive effekter, selv om enkelte av IKT-investeringene isolert sett kan ses på som rene kostnadsdrivere.

Strategisk IKT-forståelse handler derfor også om å kunne sette mål, definere nødvendige tiltak (både teknologiske, organisatoriske og andre) og følge opp slik at målene

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

nås. Ulike tiltak kan gjerne skilles ut i egne prosjekter, og alle tiltak trenger ikke gi gevinster så lenge tiltakene samlet sett gir gevinster.

Denne tilnærmingen (porteføljestyring) kan gjøre det enklere å rettferdiggjøre investeringer i for eksempel nødvendig infrastruktur.

Strategisk måloppnåelse er udiskutabelt en ledelsesoppgave, men ansvaret for IKT-investeringer legges (for) ofte på teknologer.

Dette er i hvert fall tilfelle dersom det er enighet om at IKT-investeringer egentlig er omstillingsprosjekter som skal påvirke strategisk måloppnåelse.

Det burde dermed være logisk at

dagens ledere har strategisk IKTforståelse, eller at de i det minste inkluderer slik kompetanse i sin nærmeste krets. Slik er det imidlertid ikke alltid i praksis. Enkelte ledere har slik kompetanse, langt flere har det ikke. Manglende kompetanse bør kompenseres. Dette kan oppnås på flere måter, for eksempel ved utdanning, kurs, tettere samarbeid med IKT-ansvarlig eller i enkelte tilfeller ved at den kjøpes.

Med ledelse menes både politisk og administrativ ledelse. Disse har ulike roller i fornyingen av offentlig sektor, men begge trenger strategisk IKT-forståelse for å kunne legge til

rette for måloppnåelse. Politikere trenger kompetanse for å lage gode rammevilkår. Administrasjonen trenger kompetanse til å anskaffe teknologi som understøtter strategiske mål og kompetanse innenfor endringsledelse for å lose virksomhetene gjennom omstillingen på en inspirerende og ryddig måte.

For å øke sjansene for å lykkes med IKT-investeringene, må ledelsen ta tydelig ansvar for både gjennomføring og resultater. Statsministeren har endelig forstått dette, og måten han fronter regjeringens nye digitaliseringsplan på, er et eksempel til etterfølgelse.

Fagbladet 5/2012 < 37

Foto: Sissel M. Skoghaug

Seksjonsleder

Satser på kunnskap I april lanserte vi et nytt samfunnsøkonomisk tidsskrift: Fagbladet samfunn & økonomi.

Det er jeg stolt over. Jeg er glad for at forbundets nye tidsskrift nå er en realitet. Bladet er et konkret bevis på at vi mener alvor når vi snakker om yrkesfaglig kompetanseheving.

Fagforbundet har tatt initiativ til flere utdanninger, og blant annet finansiert en masterutdanning i offentlig økonomi og ledelse. Samarbeidet med akademia er viktig for å rette fokus mot offentlig sektor og fellesskapets interesser. Fagbladet samfunn & økonomi er en utstrakt arm, ikke bare inn i miljøet på Rena, men i akademiske miljøer på alle høgskoler.

Formålet med bladet er å formidle kunnskap gjennom vitenskapelige artikler og fremme debatt og kommunikasjon mellom forskere og yrkesaktive.

Vi trenger et slikt blad i krysningspunktet mellom forskning og arbeidsliv. Alt henger sammen, og Fagforbundet vil ha arbeidsgivere som investerer i de ansatte og verdsetter både realog formalkompetanse. ingen kunnskap har mye for seg om den ikke kan omdannes til praktiske resultater.

Det er viktig å flytte dagsorden bort fra markedstilpasning av offentlig sektor.

Forbundet vil ha markedskritisk tenking og sunt bondevett, som Jan Davidsen sa under lanseringen.

Fagforbundet har over 326.000 medlemmer. Blant våre medlemmer er det et enormt spenn i utdanningen og GERD EVA VOLDEN i ønsket om større innsikt og kompetanse. Medlemmene våre er i fellesskapets tjeneste, og arbeider for et moderne velferdssamfunn som skal være bærekraftig både kvalitetsmessig og økonomisk. I hovedsak er våre medlemmer ansatt i kommunene, fylkeskommunene og i staten, men også i andre virksomheter som arbeider med velferdstjenester. Skal «den norske modellen» forbli bærekraftig, er vi avhengig av at offentlig virksomhet tar i bruk de beste og mest effektive løsningene, og at alle ansatte får utnytte og utvikle kompetansen sin og engasjementet sitt.

Fagforbundet vil ha arbeidsgivere som investerer i de ansatte og verdsetter både real- og formalkompetanse.

38 < Fagbladet 5/2012

LANDET RUNDT: Karianne Sten Karlsrud (t.v.) har vært med på å arrangere kurs på sykehus over hele landet. I Namsos stod hun på stand sammen med Kim Romstad Olsen som her snakker med Janne Jacobsen.

Synlig på sykehuset Etter to dager på stand er Trine Haugen og resten av styret i fagforeningen ved Sykehuset Namsos sulten på mer.

– Det er artig å stå på stand og treffe folk. Vi får snakket med mange av dem vi ellers ikke treffer, sier Haugen.

– Det er en fin måte å markere seg på, mener hun.

Haugen sier mange ansatte viser interesse for Fagforbundet når de er ute og deler ut sjokolade og andre småting.

Og hele 172 av dem som var innom standen, deltok i quizkonkurransen.

Det var i forbindelse med kurs i regi av Koordinerings-

gruppa for verving og medlemsoppfølging i sykehusområdet at styret i Namsos avsluttet begge kursbolkene, en i november og en i april, med stand.

Koordineringsgruppa ble opprettet i Fagforbundet sentralt høsten 2010. De har nå gjennomført kurset Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging på sju av landets sykehus. Karianne Sten Karlsrud og Sissel M. Skoghaug, begge fra Seksjon helse og sosial, og Britt Silseth fra Seksjon kontor og administrasjon, har vært med på de fleste besøkene.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagskole for helsesekretærer En ny nettbasert fagskoleutdanning for helsesekretærer starter til høsten. Fagforbundets faggruppe for sekretærer har bidratt til utviklingen av studiet, som skal gi tilbud om videreutvikling som helsesekretær.

Faggruppa opplyser at studiet i prinsippet er godkjent av Nokut, som har ansvar for å godkjenne all fagskoleutdanning i Norge. Dermed kan eAcademy starte arbeidet med å utvikle den endelige fagplanen, og markedsføre

tilbudet som kun baserer seg på nettundervisning.

– Studiet vil derfor kreve mindre fri fra jobben, det blir lavere kostnader, men noe mer krevende å holde disiplinen for den enkelte, spår administrativ leder Fredrik Hellstrøm i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Han mener studiet har framtida for seg.

– Det er en framtidsrettet måte å drive studier på, og et opplegg som likebehandler alle, uansett bosted.

MoS

Annonse

INFORMASJON FRA

Forhandlingsstyrke Vi er 880.769 mennesker som er organisert i LO. Sammen med våre familier utgjør vi nesten halvparten av befolkningen.

Det er klart vi skal bruke denne forhandlingsstyrken til å gi våre medlemmer trygghet også privat, skriver Gerd Kristiansen, nestleder i LO.

LO vokser. Det skyldes selvfølgelig at vi tar vare på våre medlemmers rettigheter, og at vi kan vise til resultater år etter år. Da jeg tok over ansvaret for LOfavør i LOs ledelse i 2011, forsto jeg hvor viktig LOfavør vil bli for oss i årene fremover. LOfavør er forbundenes konsept, og et viktig tilbud til nåværende og potensielle medlemmer.

at vi nå er 880. 769 mennesker som er organisert i LO. Sammen med våre familier utgjør vi nesten halvparten av befolkningen.

Det er klart vi skal bruke denne forhandlingsstyrken til å gi våre medlemmer trygghet, også privat. Derfor strekker våre samarbeidspartnere seg ekstra langt for å gi oss de aller beste vilkårene år etter år.

Poenget med LOfavør er å gi medlemmene våre trygghet også privat. Det hagler med gode tilbud, lojalitetsprogrammer og smarte rådgivere på de fleste områdene som påvirker privatøkonomien vår. Markedet er mer komplisert enn noen gang. Alle disse tilbudene er ikke like gode, og det er neimen ikke lett å finne ut hva som faktisk er bra, og hva en burde si nei til. Det tar tid å finne ut av hvilken forsikring du bør kjøpe, hva slags banktjenester du trenger, og hvor du får best rente på sparepengene dine.

Et eksempel er advokatforsikringen fra HELP. Alle LOs medlemmer har fått tilbud om denne, og flere forbund har inkludert forsikringen som del av medlemskapet. På to år har 100.000 LO-medlemmer fått advokatforsikring. På neste side kan du lese historien om jordmor Eva-Britt Jonsson Wolffbrandt.

Hennes mann hadde kjøpt advokatforsikring gjennom sitt medlemskap i Fellesforbundet.

Da han i fjor døde altfor ung, fikk hun hjelp til å håndtere alle de praktiske tingene som er ekstra krevende når en er i sjokk og sorg.

LOfavør gjør den jobben for deg. Bruker du fordeler fra LOfavør, skal du vite at tjenesten du har, er blant de aller beste det er mulig å få her i landet. Du kan senke skuldrene, føle deg trygg og bruke tiden på andre ting enn å lese forsikringstilbud og renteoversikter.

I LOfavør kan du være trygg på at du velger en god løsning, til god og riktig pris, og at en seriøs leverandør står bak. Vi stiller også krav om at våre leverandører respekterer etiske retningslinjer og miljø.

Samtidig kan vi ikke skifte leverandør hver gang det dukker opp et lokketilbud, så av og til vil du kunne finne enda bedre tilbud her og

LOs nestleder Gerd Kristiansen overtok ansvaret for LOfavør i 2011. Siden har hun engasjert seg sterkt i arbeidet for å gi LOs medlemmer trygghet privat gjennom best mulig avtaler. Foto: Trond Isaksen

der hvis du leter. Vårt mål er trygghet over tid for medlemmene, og da trenger vi langsiktige samarbeidspartnere. Pris må dessuten sees i sammenheng med kvaliteten; i mange av LOfavørs fordeler har vi forhandlet inn flere ytelser enn det som er inkludert i standardproduktene i markedet.

Totaltilbudet LOfavør gir LOs medlemmer, er ganske enestående. Årsaken er selvfølgelig

Et annet eksempel er vår nye barne- og ungdomsforsikring, som du kan lese mer om i denne utgaven av informasjon fra LOfavør.

Forsikringen er basert på SpareBank 1s barneog ungdomsforsikring, som er kåret til best i test. Vår versjon av forsikringen har enda bedre vilkår, og er dermed Norges beste.

Jeg håper du finner mye nyttig informasjon på de følgende sidene, og at du vil sende oss dine kommentarer via www.lofavor.no

Gerd Kristiansen

1

– Advokatforsikringen ga meg tid til å bearbeide sorgen Da jordmor Eva-Britt Jonsson Wolffbrandt og hennes mann Thomas tegnet advokatforsikring i 2010, var det fordi de nettopp hadde kjøpt et gammelt hus. Men det var da Thomas døde av kreft 8. august 2011, at Eva-Britt virkelig fikk nytte av forsikringen hennes mann hadde tegnet i HELP Forsikring gjennom sitt medlemskap i Fellesforbundet.

– Min mann Thomas var snekker og fra Danmark. Han var alltid opptatt av å være fagorganisert, og oppfordret stadig sine kollegaer om også å melde seg inn. Da vi kjøpte et gammelt hus, tenkte vi at det var lurt å kjøpe advokatforsikringen vi hadde fått tilbud om, i tilfelle vi skulle få problemer med oppussingen av huset, forteller Eva-Britt.

Eva-Britts mann fikk en kreftdiagnose i begynnelsen av 2010. I mai 2011 kom den tunge beskjeden om at han ikke ville overleve sykdommen. Eva-Britt og Thomas har sammen en datter, som nå er seks år. Fra før har hun tre barn på 16, 20 og 21 år.

– Vi tenkte at dette går bra likevel, vi ville ikke gi opp håpet. Jeg tenkte ikke på alt som ville skje etterpå. Først over sommeren snakket vi om at det kunne være lurt å lage et testament, og da ringte jeg HELP. De forsto situasjonen, og foreslo å droppe testament og at de heller kunne hjelpe oss med skiftet i ettertid. Dermed kunne jeg konsentrere meg om å støtte min mann den siste tiden, forteller hun.

– Når man er i sjokk og sorg, er man ukonsentrert og ufokusert. Man blir sint, fortvilet og lei seg. Jeg brukte masse krefter og energi i den perioden, sier Eva-Britt.

Kort tid etter mannens altfor tidlige død tok hun igjen kontakt med HELP Forsikring.

– Saksbehandleren var både profesjonell og svært forståelsesfull. Han sendte meg en

Eva-Britt og Thomas med datteren, fotografert i mars 2011. (Foto: privat)

lang smørbrødliste med alt jeg måtte huske på. Det var en stor hjelp å få en slik enkel liste med oppgaver. Mange av tingene hadde jeg aldri tenkt på, for eksempel at det ville være lurt å gjennomføre skifte og ikke sitte i uskiftet bo, forklarer hun.

– Jeg fikk en følelse av at han gjorde mer enn han trengte å gjøre, sier Eva-Britt om saksbehandleren. HELP var flinke til å få meg i gang. De tilbød seg å ordne ting hvis jeg ikke kunne det selv, men med deres hjelp greide jeg å håndtere det meste, sier den unge jordmoren.

Saksbehandleren var åpen om de tingene han var usikker på, sjekket det ut og kom raskt tilbake. Det ga meg tillit til ham.

ADVOKATFORSIKRING GJENNOM LOFAVØR Advokatforsikring gir rett til advokathjelp innenfor de viktigste rettsområdene man støter på som privatperson, som familierett* (hjelp i forbindelse med samlivsbrudd, spørsmål om samvær og fast bosted for barn, med mer), arverett, fast eiendoms rettsforhold** (typisk nabokonflikter), forbrukerkjøp, herunder håndverkertjenester, id-tyveri, med mer.

Forsikringen gir rett til rådgivning fra advokat og juridisk bistand ved tvister og rettssaker, inkludert advokatkostnader inntil to millioner kroner per forsikringstilfelle. Forsikringen dekker også motpartens omkostninger dersom man taper saken.

2

Gjennom LOfavør får du advokatforsikring for kr 110,- per måned for hele husstanden. Kollektivmedlemmer gjennom ulike LO-forbund har rabatterte forsikringspremier etter nærmere avtale.

Ca. 100 000 LO-medlemmer har tegnet advokatforsikring for seg og sin husstand. Dermed er 5 % av Norges befolkning dekket av advokatforsikringen. Advokathjelpen leveres av HELP Forsikrings advokater.

*6 måneders karantenetid fra avtaleinngåelse i familierettslige saker (ingen karantenetid ved kollektive avtaler der hele forbund eller grupper av forbund tegner samlet) **Advokatforsikring dekker ikke kjøp og salg av fast eiendom fordi det finnes egne, innarbeidede forsikringsordninger for dette, henholdsvis boligkjøperforsikring for kjøper og eierskifteforsikring for selger av fast eiendom.

§

Annonse

Husk å hoppe forsiktig Vårsesongen er her. På lekeplasser, fotballbaner og gressplener får barna boltre seg og utfordre grenser. I vår- og sommermånedene utplasseres det et stort antall trampoliner i norske hager. Trampolinene gir glede til våre barn i form av fysisk aktivitet og bidrar til å utvikle gode motoriske ferdigheter. Uheldigvis skjer det, blant hopp og sprell mellom egne og naboers barn, mange ulykker hvert år.

I løpet av de neste månedene regner man med at opp mot 5.000 personer vil skade seg så hardt på trampoline at de må til legevakten. Mange av skadene som skjer i sammenheng med trampolineulykker, er heldigvis mindre alvorlige, men det forekommer også kompliserte brudd og alvorlige nakkeskader.

For å redusere faren for alvorlige skader bør du følge disse 12 trampolinetipsene utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Sikkerhetstips for montering og bruk av trampoliner 1. Les bruksanvisningen før montering og monter i henhold til denne.

2. Kontakt forhandleren hvis du er i tvil om hvordan bruksanvisningen skal forstås.

3. Sjekk og test trampolinen etter

montering. Sørg for at stropper, fester og kantpute er forsvarlig montert.

4. Ha god plass over og rundt trampolinen og sørg for å plassere den på et plant underlag, helst med noe støtdempende effekt.

5. Fest trampolinen til underlaget hvis det er fare for at vinden kan ta tak i den.

6. Voksne bør vurdere ferdighet og følge med når barn hopper.

7. Definer klare regler for antall barn samtidig på trampolinen. Det ideelle er kun én. Vær oppmerksom på at faren for skader øker med økende antall personer på trampolinen samtidig og særlig ved ulik vekt mellom deltagerne.

8. For å forhindre at barn bruker trampolinen når voksne ikke er til stede, bør den dekkes til med en presenning når den ikke er i bruk.

9. Husk ettersyn og vedlikehold av trampolinen. Sjekk fjærer, kantpute etc. før bruk.

10. Unngå å hoppe på trampolinen når den er våt.

11. Vær oppmerksom på at salto på trampoline kan medføre en stor risiko for alvorlige nakkeskader.

12. Bruk av sikkerhetsnett må vurderes av den enkelte ut fra alder på barna, plassering av trampolinen og motoriske ferdigheter.

Foto: Bjarne Nygård

Under halvparten av norske barn er forsikret

Send kodeord <barn> til 2440 for å få vite mer

Norges beste barne- og ungdomsforsikring LOfavørs nye barne- og ungdomsforsikring er kåret til Norges beste. Det er forsikringsselskapet NEMI som gjennomførte testen, og de kåret vår samarbeidspartner SpareBank 1s barne- og ungdomsforsikring til best i test.

LOfavørs forsikring er basert på SpareBank 1s forsikring, men har enda bedre vilkår. Dermed er den Norges beste. Les mer om forsikringen på www.lofavor.no

Vi er flinke til å forsikre gjenstander av økonomisk verdi som hjem, bil og hytte. Fordi Norge har helse- og sosialordninger som er blant verdens beste, er det lett å glemme at ikke alt blir ordnet for oss. Barn og ungdom som skader seg slik at de blir mer enn 50 prosent arbeidsuføre, vil måtte leve som minstepensjonister fordi de ikke har tjent opp pensjonspoeng.

VEILEDNINGSTELEFON Hvis det utenkelige rammer, er det viktig å få informasjon om muligheter om offentlige ytelser ved barns sykdom eller ulykke. Derfor har vi opprettet veiledningstelefonen for deg som har LOfavør Barne- og ungdomsforsikring. Her får du svar på spørsmål om økonomiske rettigheter ved ditt barns sykdom eller ulykke. Veiledningstelefonen er oppe mellom kl.08.00–15.00 på hverdager.

Under halvparten av norske barn har egen forsikring, selv om andelen øker. Siden 2005 har antall barn og unge som er forsikret gjennom egne barne- og ungdomsforsikringer, doblet seg. Ifølge ferske tall fra FNO var det ved utgangen av 2011 over 518.000 barn og unge som var dekket av slike forsikringer, mot 262.000 i 2005. I dag har cirka 45 prosent av Norges 1,1 millioner barn egen barneforsikring. I Sverige er tallet på over 70 prosent.

Barne- og ungdomsforsikringen gir deg og barnet ditt trygghet.

Her er noen av dekningene: sikrer barnet ditt en engangsutbetaling ved sykdom og ulykke gir deg dagpenger ved barnets sykehusopphold gir deg erstatning for behandlingsutgifter ved ulykke gir deg støtte til tilpasning av bolig og tekniske hjelpemidler Veiledningstelefon

3

Annonse

3

På gata

Hva forbinder du med LOfavør?

LARS LÆRUM

Foto: Thomas Skjaeveland

Vestlendinger bruker advokat oftest Hver fjerde vestlending har brukt advokat de siste tre årene. I Oslo og Akershus er det kun hver femte som har tatt kontakt med en advokat for å få juridisk hjelp. Opinion gjennomførte tidligere i år en landsomfattende undersøkelse på vegne av LOfavør og HELP Forsikring. Opinion intervjuet 1.000 personer over hele landet for å kartlegge nordmenns bruk av advokat.

Undersøkelsen ga mange spennende resultater og ble gjort i forbindelse med årets kampanje for LOfavørs tilbud om advokatforsikring.

Omkring hver femte nordmann har brukt advokat de siste tre årene, noe som er stabilt sammenlignet med 2009. Oslo og Akershus

ligger dermed på landsgjennomsnittet.

De som bruker advokat, bruker imidlertid advokaten mer: Økningen i antall saker er på 48 %. Økningen har spesielt skjedd innenfor reklamasjon etter service (+133 %), hjelp til kontrakter av ulike slag (+105 %), kjøp av håndverkertjenester (+75 %) og dødsfall i nær familie (+61 %). Undersøkelsen avdekket også at det er folk fra Oslo og Akershus som frykter arveoppgjør mest. 15 % av befolkningen i Oslo og Akershus regner med et ganske høyt eller svært høyt konfliktnivå i forbindelse med arveoppgjør. Kun 6 % av sørlendingene frykter det samme. Blant vestlendingene er det 12 % som frykter konflikt. Det kan skyldes at vestlendingene oftest bruker advokat, for med god juridisk hjelp vil konfliktnivået i mange typer saker ofte reduseres.

– LO er jo en arbeiderbevegelse, så LOfavør er prosentordninger for de som er medlem av en LO-forening.

METTE KIRSTINE AASTAD

– Fordelsordningen til LO. Her får du en fordelspakke som kan hjelpe deg i kinkige situasjoner.

LOfavør-partner kåret til best på kundeservice LOfavørs strømavtale leveres av NorgesEnergi. I en servicemåling gjort av TNS Gallup og kundeservicespesialistene Dolphin ble NorgesEnergi kåret til bransjevinner innenfor strøm når det gjelder kundeservice.

Servicemålingen er den største i sitt slag i Norge, og resultatet baserer seg på svar fra hele 38.000 respondenter i løpet av 2011. Undersøkelsen har stilt spørsmål om tilfredshet ved henvendelsesmønster, kvalitetsområder og total tilfredshet. Strømleverandørene i undersøkelsen utgjør de 11 største strømleverandørene i Norge (for mer informasjon, se ksindeks.no).

LOfavørs avtale med NorgesEnergi sikrer våre medlemmer en kraftpris som på årlig basis alltid vil være én av de 5 rimeligste målt opp mot en representativ referanseliste av strømleverandører som dekker 4 av 5 av landets husstander. Til øvrige kunder tilbyr NorgesEnergi en garanti om å være blant de 10 rimeligste leverandørene.

Ring M edlemstelefonen 815 32 600 – tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum 0106 Oslo

@

ASTRID DYSON

– Jeg tror LOfavør har noe med info om hva som gagner deg, men jeg er ikke helt sikker. Kanskje det har noe med bonus og rabatter å gjøre?

http://www.lofavor.no/

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

Telefaks 21 02 89 50

4

Tren mens du gĂĽr!

FITNESSKO 3!.$!, BEIGE

30/24 HVIT BLĂ?

&Ă?S OGSĂ? I SORT

&Ă?S OGSĂ? I HVIT SORT

"!,,%2).! SORT

"!3)# SORT

&Ă?S OGSĂ? I BEIGE

&Ă?S OGSĂ? I HVIT

Veil.: 599,Kun

399,sett av 3

hud + svart + hvit = 1 sett 30/24 HVIT RÂ&#x2019;D

Komfort-BH, en drøm ĂĽ gĂĽ og trene med! s )NGEN IRRITERENDE OG FORSTYRRENDE HEMPER s -YKT m EKSIBELT MATERIALE SÂ&#x2019;MLÂ&#x2019;S s %KSTRA BRED SKULDERSTROPP s &ANTASTISK PASSFORM STÂ&#x2019;TTE OG FUNKSJON s 3ETT AV STK I FARGENE HVIT SORT HUD s &INNES I STR - , 8, 88,

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Veil.: 999,Kun

599,-

WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lĂĽr, rumpe. s &YSIOLOGISK BUEFORMEDE SĂ?LE s +AN FOREBYGGE CELLULITT s 2EDUSERER BELASTNING PĂ? LEDD OG RYGG s &UNGERER SOM TRENINGS ARBEIDS HVERDAGSSKO s 'IR GOD HOLDNING s &ARGER SORT HVIT HVIT RÂ&#x2019;D HVIT BLĂ? s 3LITESTERK GUMMISĂ?LE MED SKLISIKKERT VEIGREP s 0ASSER BĂ?DE KVINNER OG MENN s ,EVERES I STR

Sjekk vĂĽre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Fotoreportasjen

Foto: Scanpix

Foto: PER FLAKSTAD og SCANPIX Tekst: TITTI BRUN

30 ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet stilte som vakter på «Barn av regnbuen» i Oslo.

40.000 mennesker sang på Youngstorget, 25.000 gikk videre i rosetoget til Oslo tinghus.

– Det er vi som vinner

Foto: Scanpix

Over hele landet sang folk sammen om en felles jord.

Fagforbundet stilte med vakter under markeringen i Oslo.

– Folk brukte oss som levende feste for rosene. Det var sterkt, sier Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt fra Vest-Agder.

44 < Fagbladet 5/2012

– Er dere klare, spurte Lillebjørn Nilsen.

– Ja, svarte gamle, unge, russen, barna – hele torget.

Og for mange kom tårene ved første strofe.

Fagbladet 5/2012 < 45

Foto: Scanpix

Fotoreportasjen

Foto: Scanpix

AUF-leder Marta Hofsøy ledet allsangen i Tromsø.

Foto: Scanpix

Maria Chronaki hadde regien på arrangementet i Stavanger. Hun mistet selv en venn av familien på Utøya.

Arnfinn Sjøenden, ungdomstillitsvalgt fra Hedmark, syns det var flott å bli spurt om å være vakt.

Rosetoget utenfor Tinghuset.

46 < Fagbladet 5/2012

«Takk for at dere holder hjertene varme.»

Trond Blattmann, leder Nasjonal støttegruppe

Fagbladet 5/2012 < 47

Foto: Scanpix

Fotoreportasjen

«Vi må følge Blattmanns oppfordring om å fokusere på samhold. For det er et sånt samfunn vi vil leve i.»

Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt Vest-Agder

48 < Fagbladet 5/2012

Foto: Scanpix

Are Alfsen Ødebehr, ungdomstillitsvalgt fra Akershus, står vakt foran Tinghuset.

1000 møtte opp ved den Blå stein på Torgallmenningen i Bergen.

Sverre Flåte Bjørkavåg fra Møre og Romsdal var en av dem som ble drept på Utøya 22. juli. Han var der som Fagforbundets offisielle representant.

– For oss er det viktig å hedre Sverres minne ved å delta på arrangement som dette, sier Suzanne Pettersen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Nordland.

t.no lade r b g a Se F re bilde le t for f setoge o R fra

Utopiene blir

FĂ&#x2DC;DT PA NY

VELLYKKET: Eierne av fabrikken som produserte glassflasker, sparket arbeiderne og gikk over til plastflasker. Arbeiderne okkuperte arbeidsplassen, og etter litt startproblemer er de nĂĽ storprodusenter av glass.

ARBEIDSKOLLEKTIV I URUGUAY

Søramerikanske arbeidere har hatt det tøft opp gjennom historien, og mange fagforeningsledere er blitt drept, fengslet eller sendt i eksil. Mange av disse havnet i Nord-Europa, der de raskt etablerte forbindelser med nordisk arbeiderbevegelse.

Tekst: ANA L. VALDEZ Foto: PATRICIA HEHUS

a de søramerikanske diktaturene på åtti- og nittitallet falt til fordel for sivile regjeringer, var det i stor grad arbeiderbevegelsen i Norden som støttet de første forsøkene på å etablere arbeiderstyrte fabrikker. Markedene i Sør-Amerika hadde kollapset, og fordi de militære hadde tappet landene for ressurser, sto det dårlig til med den nasjonale økonomien.

I Uruguay overtok arbeiderne flere fabrikker som fremdeles drives med suksess. Fabrikkene produserer blant annet lær, ull, glass og bildekk. Det fins over 500 kooperativer i Argentina, Brasil og Uruguay.

Ett års okkupasjon Kooperativet Envidrio, som eies og drives av arbeiderne selv, lager glassflasker. Fabrikkens opphav er Cristalerías del Uruguay, en av de eldste glassprodusentene i landet, som ble grunnlagt på 1920-tallet. I 1999 begynte foretaket å produsere flasker i plast, noe de mente var mer lønnsomt. De ansatte som arbeidet i glassproduksjonen, mistet jobben, og svarte med å okkupere fabrikken.

En av dem, Diego Pereira, forteller: – Vi ville ikke forlate en arbeidsplass som hadde vært vår i så mange år. Noen av oss hadde jobbet på samme sted hele livet. Enkelte hadde arvet arbeidsplassen fra far og farfar, og det var en utrolig yrkesstolthet her. Vi okkuperte fabrikken i et helt år, og begynte å undersøke mulighetene for å låne penger i banken eller av staten.

Etter hvert måtte mange dra utenlands for å skaffe seg arbeid: – Jeg reiste til USA og jobbet som baker i New Jersey, fortsetter Pereira.

– Noen gamle venner hjalp meg med å starte et lite bakeri.

Vi lagde tradisjonelle uruguayanske bakverk, vi drakk mate – nasjonaldrikken vår – og lengtet hjem til familien. Og til fabrikken.

Miljøvennlig glass I desember 2005 fikk arbeiderne et sjenerøst lån fra Venezuela som sikret produksjonen. Da de kunne begynne å ansette folk igjen, ble de som hadde jobbet på fabrikken tidligere, prioritert.

Og det var mange som vendte tilbake.

– Straks kameratene fortalte at Venezuela hadde stilt med et lån, slapp jeg alt jeg hadde i hendene og reiste tilbake, forteller Diego Pereira.

I dag har Envidrio en produksjonskapasitet på 800.000 flasker i måneden. De er i ferd med å bli markedsledende i sin region, og har inngått en kontrakt med en av Brasils største ølprodusenter.

– Vi tror på glass, ikke bare i flasker, men også i krukker og for den store honningindustrien, sier Daniel Placeres, formann for kooperativet.

– Ingenting er bedre, renere eller økologisk mer gunstig enn glass. Glass kan gjenvinnes i all evighet, mens alle andre emballasjetyper har mye større negativ innvirkning på miljøet.

– På hvilke betingelser fikk dere lånet fra Venezuela?

– I motsetning til et tradisjonelt banklån, er dette lånet mer Fagbladet 5/2012 < 51

<

F

URUGUAY

PARAGUAY

URUGUAY

ARGENTINA CHILE

KOOPERATIVER: Da diktaturet falt i Uruguay, overtok arbeiderne mange av fabrikkene i landet.

langsiktig og mer basert på samarbeid enn på avkastning. Som motytelse ønsker Venezuela at vi skal lære venezuelanske arbeidere å jobbe med glass. Det føles godt å videreføre kunnskapen vår, sier Placeres, som ofte reiser til Venezuela for å delta på konferanser og holde seminarer.

Oppkjøpt Et annet stort kooperativ, Funsa, har også en historie å fortelle.

En gang var fabrikken en industrigigant, en av landets største, med mer enn 3000 arbeidere som produserte alt fra gummistøvler og dekk til telt og hansker.

Fabrikken ble kjøpt opp av det amerikanske multinasjonale foretaket Titan, som tømte fabrikken for ressurser, avskjediget arbeiderne og forlot landet med millioner av dollar i gjeld til både regjeringen og de ansatte.

De tømte pensjonsfondene og likviderte foretaket.

Walter Silva, en tidligere Funsa-arbeider, forteller: – Da Titan kjøpte fabrikken, merket vi med én gang at noe var galt.

De begynte å selge ut forskjellige deler av produksjonen, og vi skjønte snart at de ville sørge for at det uruguayanske markedet kjøpte dyre, amerikanske bildekk i stedet for dem vi laget.

v Areal: 176.220 km2 Innbyggere: Tre millioner Hovedstad: Montevideo Språk: Spansk, og portugisisk ved grensa mot Brasil.

Kolonisert av spanjolene på 1700-tallet, ble uavhengig i 1830.

Næring: Landbruk og husdyrhold, mindre industri, havner, papirindustri, skog.

jobbet på skift, og noen flyttet til og med inn på fabrikken med familien. Vi var redde for at hæren eller politiet skulle kaste oss ut, så vi sto vakt hele døgnet. Mange ble nødt til å finne andre jobber og komme til fabrikken etter at de var ferdige med arbeidsdagen et annet sted. Fritid? Det var en luksus vi ikke kunne unne oss.

– Mange av kameratene våre var anarkister som var blitt fengslet under diktaturet, fortsetter de. – Funsa ble et strålende eksempel for andre arbeidere, som så vår kamp som sin.

Kontinuitet og stabilitet Juan Carlos tar en slurk mate og forteller videre: – Vi fikk, som Envidrio, et lån fra Chavez’ regjering, som trodde på oss. Vi var lenge redde for at vi måtte ta over gjelda til de gamle eierne, men vi fikk et slags amnesti fra vår egen regjering, og gjelda forsvant. Slik kunne vi begynne på ny frisk med lånet fra Venezuela.

Nå produseres det blant Daniel Placeres annet bildekk og gummihansker på Funsa. Den månedlige produksjonen er på 300 tonn, og 70 prosent går til eksport.

– Vi ler alltid når vi snakker om president Bush, som hele tida sa at støtten fra Chavez aldri var betingelsesløs, og at han bare var en populistisk bajas. Men for oss står det klart – fra USA hadde vi fått en eier som plyndret fabrikken; fra Chavez et lån på våre egne vilkår. Vi er ikke naive.

Walter Silva legger til: – Mange av lederne våre ble fengslet og drept under diktaturet. Nå lærer vi opp andre, og viser at arbeiderstyrte fabrikker både kan fornye seg og tilby kontinuitet og stabilitet, og at arbeiderne både kan sørge for produksjonen og skape solidariske nettverk.

«Ingenting er bedre, renere eller økologisk mer gunstig enn glass.»

Flyttet inn på fabrikken Ekteparet Olga Orozco og Juan Carlos Silva var begge aktive i Funsas sterke fagforening.

– Da vi hørte at eierne hadde flyktet fra landet med pensjonspengene våre og det meste av fabrikkens verdier, nektet vi å forlate fabrikken. Det eneste som sto igjen, var maskiner som var for store til å flyttes. Vi okkuperte fabrikken, og la ned masser av gratis arbeidstimer for å vedlikeholde maskinene. Vi 52 < Fagbladet 5/2012

■ Les mer om arbeiderkollektiver og SørAmerika på fagbladet.no http://tiny.cc/aa90dw

UTTALELSE

HELTID/DELTID

Forsvar den offentlige tjenestepensjonen

Konsekvensene av stillingsbrøkhelvete

Det er nå klart at mange lønnstakere i privat sektor ikke kan gå av ved 62 år om de skulle ønske det. Denne grove urettferdigheten rammer spesielt slitne kvinner i lavlønnsyrker.

Kravet til pensjonsopptjening er nemlig lagt så høyt (gjennomsnittlig 350.000 kroner i 40 år) at nesten halvparten av de yrkesaktive i privat sektor ikke kvalifiserer til minstepensjon 62 år gammel. AFP som alternativ for å kunne gå av på en verdig måte ved 62 år er tatt fra dem.

Pensjons«reformens» uakseptable og usosiale omfordeling rammer lavlønte, kvinner og folk i sliteryrkene hardest.

Gjennom stort samhold i oppgjøret i 2009 klarte de offentlige arbeidstakerorganisasjonene å videreføre tjenestepensjonen og AFP, som sikrer våre store medlemsgrupper mulighet for verdig avgang. Den offentlige tjenestepensjonen, inkludert AFP, er verdt å forsvare.

Fagforbundet sentralt må i vårens tariffoppgjør ikke akseptere noen form for svekkelse av bruttoordningen, AFP eller opptjeningstida på 30 år. Fagforbundet sentralt må tvert imot kreve at regjeringen respekterer at det grunnlovsfestede vernet mot levealdersjustering i 15 år sjølsagt også skal gjelde i beregningen av folketrygddelen av tjenestepensjonen. Her har Arbeidsdepartementet fortolket resultatet fra tariffoppgjøret i 2009 på en slik måte at det undergraves. Dette må forbundet sentralt prioritere. Årsmøtet i avd. 177 krever at fagbevegelsen nå må samles om å kreve omkamp om hele pensjons«reformen». Denne

I fire år jaktet jeg ekstravakter som om det sto om livet. Det aller verste var håpet om at folk skulle bli syke slik at jeg kunne få jobbe mest mulig.

Det første møtet med pleieog omsorgssektoren var helt ok, det var jo tross alt bare en sommerjobb. Etter den første sommeren var jeg solgt. Jeg følte meg beæret av å hjelpe pasientene mine. Jeg sa ja til å være tilkallingsvikar, men var dette lurt? Svaret på det er både ja og nei. Som tilkallingsvikar ble jeg ringt etter til alle døgnets tider, onsdag som søndag. Morgen som kveld. Å si nei var ikke et alternativ, da ville de kanskje slutte å ringe meg.

Jeg så på sommerjobben med nye øyne og begynte på utdanning, som hjelpepleier.

Jeg kan med hånda på hjertet trygt si at jeg ikke angrer.

Mens teorien sank inn, ble jeg tryggere i praksis, men fremdeles kunne jeg ikke si nei når jeg ble ringt etter. Mitt første vikariat var på hele seks måneder, i hele 21 prosents stilling med jobb annenhver helg. Min første faste stilling var på hele 14,32

usosiale «reformen» medfører ei gigantisk omfordeling fra de som har minst til de som har mest. Pensjonsreformen representerer historiens råeste privatisering her i landet, og den representerer en trussel mot offentlige arbeidsplasser og selve velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Det må bli en omkamp om «reformen» på neste LO-kongress.

Fagforbundet avd. 177 Tromsø kommune

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

JOBBJAKT: Er du ansatt i en liten deltidsstilling, er det en evig jakt for å få fylt opp nok vakter til å ha ei lønn å leve av.

prosent. Ikke rart yrket blir valgt vekk av dagens unge. Jeg begynte å jobbe gratis for å samle praksis til fagprøven.

Så kom beskjeden fra min veileder og tillitsvalgte: Du kan kreve å bli ansatt i samme stillingsandel som du i gjennomsnitt har jobbet. I 2010 begynte jeg i min faste stilling på 65 prosent. Det gledet meg, men jeg kunne ikke slutte å jage etter ekstravakter.

I 2011 så jeg mitt snitt til å kunne jobbe 80 prosent i ett år, bare for å få smake på et ordentlig arbeidsliv. Nå er året over, og jeg må tilbake i 65 prosents stilling.

Problemet med å jobbe deltid er at banken bare ler av oss når vi prøver å få boliglån.

De sier at man trenger en større inntekt, og får å få det,

SPRÅKVALG

Makta som syk – og vi som avmektige «Syk – gal – psykopat.» Dette er ord som sitter løst om mange slags personer som har gjort noe forkastelig, fra politiske diktatorer til ledere som trakasserer folk på jobben, og andre

trenger vi mer heltid i pleieog omsorgssektoren.

Hvis sektoren skal klare å ta seg av det antall eldre som kommer, må grunnbemanningen opp. Vi får ikke rekruttert unge, varme hender til sektoren hvis vi ikke får heltid og en anstendig lønn å leve av. Det er på tide å få opp øynene. Ingen unge vil ta til takke med en stilling på 14,32 prosent. Vi trenger 150.000 nye ansatte med kompetanse i 2025. For å klare dette, må vi vise stolthet, stolthet over jobben vår. Vi trenger begge kjønn, og vi trenger mange.

Jeg elsker jobben min som hjelpepleier, men ikke vilkårene rundt den!

Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Vest-Agder

som sprer frykt med sine handlinger. Siden i fjor sommer er disse ordene blitt sagt ekstra ofte. Når ugjerningen er så hinsides alt vi kan fatte at et menneske kan gjøre, blir dette iblant det eneste vi får oss til å si. Hva betyr det når det snakkes slik om ugjerninger?

Hva gjør det da med vårt forhold til det som er skjedd, med skyld og ansvar, og med «oss» og det «vi» kan gjøre – eller Fagbladet 5/2012 < 53

<

Debatt Siden sist

ikke? Finnes det, noen felles logikk?

På ett vis er dette som bannskap. Når vanlige ord blir svake, leter vi etter noe som slår. Det viktigste med det som da kommer ut, er ikke å beskrive den vi er sint på, men å uttrykke sinnet. Da har ikke «psykopat» mer presis betydning enn «idiot». Men på noen felter brukes de samme ordene også med faglig tyngde.

I en studie jeg har gjort av holdninger til trakassering i arbeidslivet de siste 30 årene, er et av funnene at det er blitt mer vanlig å omtale sjefer som har trakassert, som syke og gale. De fleste har lest avisoppslag om ansatte som er trakassert av en sjef, hvor eksperter på «slike sjefer», ytrer seg om hvordan de er. Både i avisoppslag og hverdagsprat om råtne sjefer, er «psykopat» og «psykopatiske trekk» blitt vanlige termer.

Selvsagt kan det hende at noen slike ledere er syke, men de kan også ha brukt makta si både undertrykkende og trakasserende uten å være syke.

Maktaspektet blir lett borte når hovedtemaet i snakket om det vonde blir hvor psykopatisk gjerningspersonen er.

En effekt av slike talemåter er terapi, ikke for den «gale», men

Produktive nordmenn

MILJØ

Feil om vannforbruk Det er viktig med kunnskap om vann og vannbruk. I Fagbladet 3/2012 står artikkelen «Vann bør være en selvfølge». Her står det blant annet: «Visste du at det går med 1500 liter vann for å produsere en kilo hvete?

100 ganger mer enn det går med for hver eneste kilo kjøtt som produseres. Matvareproduksjon forbruker 70 prosent av verdens vannressurser, og 30 prosent av maten kaster vi. Matkastingen re-

for offeret. For en som er blitt trakassert, kan det gjøre godt å høre en kollega si, at jo dette var for jævlig, men du vet jo hvordan han er, han er gal, de syke trekkene ved ham har vi sett over lang tid. Den som sier det, gir i alle fall ikke offeret skylda. Samtidig betyr «slik er han bare» også at dette er det lite vi kan gjøre med. Hvis den som har trakassert, er råtten av natur, gir det på ett vis trøst, men samtidig også lite håp.

UTTALELSE

Veto mot vikarbyrådirektivet En samlet fagbevegelse står bak kravet om at regjeringen må legge ned veto mot vikarbyrådirektivet. LO, Unio og YS sier klart og tydelig fra til regjeringen at stillingsvernet må bevares, og at det ikke aksepteres at arbeidsmiljøloven uthules på dette viktige området. Hvis vi blir et samfunn av vikarer, så endres maktforholdene i samfunnet, og fagbevegelsen blir svekket.

Det aksepteres heller ikke fra en samlet fagbevegelse at sentrale standarder i norsk arbeidsliv skal underlegges en domstol i Brussel. Arbeiderpartiet må legge ned veto mot vikarbyrådirektivet.

Fagforbundet avd. 177 Tromsø kommune

54 < Fagbladet 5/2012

Faksimile av artikkelen i Fagbladet nr. 3/2012.

I Europa er det bare nederlendere og tyskere som jobber færre timer i året enn nordmen n, viser en oversikt fra OECD. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling nylig la fram tall over produktiv iteten i de europeiske arbeidsm arkedene.

Grekerne topper med 2017 arbeidstimer per person i året, mot nordmenns 1413 arbeidstimer.

Til tross for at norske arbeidstakere arbeider tredje minst i Europa, så er de mest produktive, målt etter bruttona sjonalprodukt (BNP). ÅR

Ledigheten går stadig nedover Arbeidsløsheten blant bosatte innvandrere i Norge gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent et år senere.

I resten av befolkningen var det også en nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent.

PF

VANN ER VIKTIG: Tillitsvalgte i Østfold er klare for Verdens Ann-Helen Porsmyr vanndag. F.v. Sigmund og Lisbeth Kristians en.

Karlsen, Thor

− Vann bør være en

Rent vann rett fra springen.

Det er en selvfølge i Norge, men uvanlig i verden.

22. mars markeres Verdens vanndag.

Hauge,

selvfølge

Fagforbundet Sortland arrangerer omvisning på VERDENS VANNDA vann- og G avløpsanlegg for politikere, og de • En internasjonal skal besøke barnehag merkedag for er og å øke oppmerksomheten skoler. Fagforbundet Visste du at det går om hvor Herøy med 1500 viktig rent drikkevann oppsøker barnehag er. Arranliter vann for å produser er, og i geres 22. mars hvert e én kilo år.

Andøy arrangerer hvete? 100 ganger forbundet • Dagen ble først foreslått mer enn det i 1992, vannquiz på arbeidspl går med for hver i handlingsplanen eneste kilo asser.

Agenda 21 fra Videre markeres dagen kjøtt som produser FNs konferanse for Nå skal de som utdanner es. i miljø og utseg til Matvareproduksjo Nord-Odal, Larvik vikling, arrangert i helsefagarbeidere n og Rio de Janeiro forfå arbeidssamme år. bruker 70 prosent Lardal. Fagforpraksis fra første dag. av Det gleder • Det ble vedtatt at Klare for Den bundet Vest-Agder verdens vannressurser, Raymond Turøy i Fagforbu 22. mars skal ndets være verdens vanndag og 30 interna skal prosent på arbeidsSeksjon helse og sosial. på FNs av maten sjonale generalsforsamling kaster vi. Matkasti samme år. plassbesøk og ha Regjeringen vil innføre vanndagen ngen reen helt presenterer en enorm stand på skoler. ny modell for i helsesløs22. mars og sosialfaging med vann. Og Fagforbundet utdanningen i videregåe nettopp samferdsel og teknisk nde oppdet er tema for Verdens (SST) i Randaberg har også læring. I stedet for vannFredrikstad. to år på dag 2012, som skal fått tilbakemeldinger skolebenken og to handle om år med praksis, − Vann burde fra fagforeninger vært en selvsagt vann og matvares skal det prøves ut som vil ikkerhet. rettighet for alle i en modell der dele ut flasker på hele verden, sier skoler og teori og praksis går Ann-Helen Porsmyr, om hverandre barnehager. I Selbu leder for SST Vann hele dagen og Trondheim gjennom hele utdannin Østfold. gen – en blir det også skolebesø Lokale fagforeninger vekslingsmodell. k. i FagforI Østfold har de valgt bundet setter vann å markere – Dette er en god på dagsdagen i Fredriksta måte å lære For helse og trygghe d med arbeidsordenen en rekke et praktisk fag. Dessuten t steder i landet, plassbesøk på vannverk blir det − Tilgang på rent med forskjellige innfallsvi et og på vann er uhyre lettere for elevene nkler.

Høgskole når de får n viktig i Østfold, for folks helse. Det Det handler om eierskap, som blant prøve ut i praksis er en rekrutden teorien de annet utdanner ingeniøre selvfølge i Norge, tering av ingeniøre r og leser i skoletimene, det må vi ta r, matvaresektoren trenger. sier Turøy. PF vare på, sier Sigmund I tillegg blir det sikkerhet og helse.

Karlsen, et større arrangem leder for Fagforbu ent i rådhuset. ndets Seksjon

Tidlig arbeidspraksis på helsefaglinja

6 < Fagbladet 3/2012

Tekst og foto: OLA

TØMMERÅS

presenterer en enorm sløsing med vann.»

Det ser ut som om dere ikke har kjennskap til hvor mye næring, bl.a. i form av korn, det trengs for å foredle til ett

For fellesskap som er berørt, kan det virke godt å snakke om det vonde som sykdom, særlig hvis gjerningspersonen ikke kom utenfra, men fra «egne rekker». Det gjelder enten det handler om mobbing eller terror. Da kan stempelet som gal brukes til å definere gjerningspersonen som utenfor «oss» eller «vår kultur». Det virker lettere å se det vonde som del av en kultur (for ikke å si religion), når det er utført av noen utenfor «vår» verden. Da dreies fokus lett fra «slik er han» til «slik er hans kultur».

Når vonde handlinger omtales som sykdom, trekkes de bort fra makt, moral, kultur, politikk og fellesskap. Vi kan godt si at det som skjedde, var aldri så galt moralsk eller politisk sett. Men når perspektivet sklir over til sykelig galskap (til forskjell fra politisk galskap), hjelper det også mindre å fordømme. For da kan ikke den som har gjort det, dømmes – og kanskje ikke en gang lastes eller kritiseres. «Vi» kan da stå

kilo kjøtt. Etter mine kunnskaper trengs det 7,5 kilo korn for å få tilsvarende næring i 1 kilo kjøtt og melk, 10 kilo korn for å få tilsvarende næring i 1 kilo lyse kjøttslag, og 20–25 kilo korn for å få tilsvarende næring i 1 kilo mørke kjøttslag.

Mørkt kjøtt kan også produseres på næring som vi ikke kan spise, bl.a. gress og andre grønne vekster. Det kan være at mine kunnskaper er feil, men fremstillingen i Fagbladet trenger litt mer informasjon om vannbruk.

Ole-Kristian Fladby

aldri så mye sammen i snakket om hvor jævlig en handling var, uten å få til mer enn det. For dess mer sykt og hinsides noe framstår, dess mer hinsides «vår makt» blir det også å gjøre noe med det. Vi rystes og opprøres, men lammes.

Uansett hvor syk den som har gjort noe vondt, kan ha vært, så kan det like fullt være lurt å fokusere på det som vi kan gjøre noe med. Det kan vi enten det handler om råtne sjefer på jobb, politiske diktatorer eller de som driver sitt fremmedhat til vold. Begynner vi å se også dette som er høyst samfunnsskapt, som «bare sykt» eller noe som «bare er slik», står vi svakt.

Ingar Kaldal

MIDTØSTEN

Gråt, elskede land Den 7. juni 1967 er en merkedag for venstrekreftene i vårt land. Da hadde Israel nedkjempet de omliggende araber-

SI DET I FAGBLADET statene, og «erobret» land- områder som opprinnelig var deres land. Israel trakk seg senere ut av 90 prosent av disse områdene. Som et plaster på såret fikk de bygget en stor militær flyplass – Ovda – ute i Sinaiørkenen.

Sovjetunionen, som venstrekreftene hadde sett opp til som et utstillingsvindu, hadde gjennom mange år forsynt disse landene (Egypt, Jordan og Syria) med våpensystemer, og lært opp mannskaper til å betjene disse. Og så, i løpet av noen dager, var det aller meste av dette ødelagt. Ikke lang tid etter dette begynte man å fordømme Israel, og har fortsatt med det til denne dag. Jeg må tilføye at jeg selvsagt kjenner til at man også før den tid hadde hørt spede røster som ikke akkurat var israelvenner.

I om lag 20 år etter andre verdenskrig var mange ledende

personer i Ap og LO-systemet varme israelvenner. Men det har man visst glemt.

Og så til overskriften, som er en kjent boktittel. Jeg og mange med meg «gråter» over at man i fire av de største byene i landet vårt hadde plakater som svertet staten Israel på 1. mai. Så som: Fritt Palestina, Boikott Israel, Stopp okkupasjonen og Anerkjenn Palestina. Hva er dette for slags måte å feire 1. mai på?

Hvorfor ikke bære plakater som fordømmer at tusenvis av mennesker i Syria blir nedslaktet? At ca. 10.000 kristne i Egypt har måttet rømme fra landet grunnet forfølgelse.

Mange av disse har søkt tilflukt i Israel, og har blitt vel mottatt.

Hva med undertrykkelsen av menneskerettighetene i Tyrkia?

Burde man ikke oppfordre folk å boikotte Tyrkia ved ikke å reise på ferie dit? Andre alternativer er Iran, Saudi-Arabia,

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Nord-Korea, Kina, Pakistan.

Her er sannelig nok å velge i.

Når det angår Israel, så er det en umulig tanke å hevde at de er okkupanter av egne landområder. Judea, Samaria og Gaza samt det som nå er Israel, anerkjente Folkeforbundet som et jødisk, nasjonalt hjem 24. juli 1922. Dette er også gjeldende pr. dato. men er blitt forkludret ved flere FN-resolusjoner.

Det har aldri eksistert en palestinsk stat, eller et palestinsk folk. Det var keiser Hadrian som etter den annen jødiske oppstand i året 135 f. Kr. tok navnet etter jødenes verste fiender (filisterne) fra oldtiden og satte det på Jødeland for å utslette alt jødisk. Palestina (betyr

filisternes land) ble senere brukt av Rom og Europa, men ikke av araberne.

Hvor ble det av den arabiske våren? Mr. dialog, Jonas Gahr Støre, og andre har talt varmt om denne våren. Mange av oss har nok vært skeptiske. Men det er vel Israels skyld at det ikke er noen fremgang her, selv om flere røster i den arabiske verden vil utslette landet av kartet? Hva slags krefter er det venstresiden, LO- systemet innbefattet Fagforbundet, går i ledtog med?

Etter denne avsporingen hva angår 1.-maifeiringen, burde man kanskje si som engelskmannen: «Shame on us».

Sigve Djursvoll, LO-medlem i snart 50 år, tillitsvalgt i ca. 30

Avreise hver fredag fra 28. september Vi flyr fra O slo, Torp Bergen, Tro ndheim, Stavanger o g Kristiansan d

Fagbladet 5/2012 < 55

Gjesteskribent

Den rødgrønne regjeringen i Norge burde ha mange gode kort på hånden før valgkampen i 2013. Statsministeren stiller til gjenvalg, og er den klart mest populære statsministerkandidaten.

Den lange valgkampen – og den store rasfaren Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Knapt noe land har kommet bedre fra finanskrisen enn Norge.

Regjeringen kom også svært godt fra sin håndtering av den nasjonale tragedien 22. juli, og står ikke foran EU-strid eller andre akutte problemsaker. Opposisjonen har mindre populære statsministerkandidater, og mangler et realistisk flertallsregjeringsalternativ.

Likevel går det slett ikke bra med regjeringspartiene. SV og Senterpartiet har oppnådd betydelige politiske resultater i regjeringen, men kaver likevel rundt sperregrensen. Arbeiderpartiet er fortsatt største parti, men etter det svært gode kommunevalget i 2011, har pilen igjen pekt nedover de siste månedene.

Valgkampene før stortingsvalg er blitt stadig lengre i Norge. Når så godt som alle nominasjonene til stortingsvalget avgjøres høsten 2012, kan det være riktig å snakke om de ni første månedene av 2013 som den lange valgkampen. Regjeringspartiene, og da særlig Ap, må før høstens nominasjoner stille seg spørsmålet om hva som må gjøres bedre fram mot valget.

Det er ingen sensasjon at dagens regjering ligger et stykke bak på meningsmålingene midt i perioden.

Det har alle norske regjeringer på

56 < Fagbladet 5/2012

2000-tallet gjort. Men at det snudde i 2009, skyldtes i stor grad en ekstraordinær begivenhet, i betydningen finanskrisen. Og at Ap gjorde et så godt valg i 2011 skyldtes også mye en ekstraordinær begivenhet, i betydningen 22. julitragedien.

I begynnelsen av juli 2011, to måneder før valget, lå Ap svært lavt på meningsmålingene etter å ha feilvurdert stemningen i en rekke saker gjennom halvannet år. Felles for viktige miljøsaker som biodieselavgiften, den manglende utbyggingen av Mongstad og utbyggingen av Hardanger-mastene, var at statsministeren og partiledelsen

fikk et ansikt med Marie Amelie, og provoserte også svært mange egne velgere. Det samme gjorde EUpolitikken, konkretisert til striden om datalagringsdirektivet – selv om landsmøtets vedtak om veto mot postdirektivet reddet statsministeren og hans parti fra en større tillitskrise utover i bygdenorge.

Det er grunn til å spørre om statsministeren og resten av partiledelsen, etter fjorårets gode valg, undervurderer farene når de igjen har utfordret egne velgere ved å gå rett mot store velgergruppers sterke ønsker i viktige saker.

Vi har sett en merkelig mangel på lydhørhet i begge av vårens store

«I Arbeiderpartiets storhetstid ble det sagt om Martin Tranmæl at han bare trengte å åpne vinduet på Youngstorget for å vite hvilken vei stemningen i folket gikk.» valgte å markere sterkt lederskap på feil saker, og tvang gjennom kontroversielle beslutninger på en måte som provoserte mange egne velgere.

Også i striden om lokalsykehusene viste det seg at ledelsen i Ap undervurderte lokale reaksjoner på hva man i Oslo oppfattet som en rasjonell løsning. Asylpolitikken

politiske kampsaker: Asylbarnas skjebne og innføringen av EUs vikarbyrådirektiv. Den siste saken er kanskje den så langt mest alvorlige for Arbeiderpartiet, fordi ledelsen her har valgt å gå ikke bare mot store grupper av egne velgere og et flertall av fylkeslagene, men også mot fagbevegelsen. Alvoret

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

understrekes når det nå kommer inn meldinger om kommunestyrer hvor Ap har mistet sitt flertall fra fjorårets valg, som følge av at representanter melder seg ut i protest mot vikarbyrådirektivsaken. Mange andre blir stående som medlemmer, men har fått redusert motivasjon for å drive valgkamp i 2013. Og i flere fylkeslag er det nå uvanlig stor uro som kan åpne for krevende nominasjonsstrider i høst.

I Arbeiderpartiets storhetstid ble det sagt om Martin Tranmæl at han bare trengte å åpne vinduet på Youngstorget for å vite hvilken vei stemningen i folket gikk – og om Einar Gerhardsen at han ikke en gang trengte å åpne vinduet.

Klarer Stoltenberg å vinne flertall for sin regjeringskoalisjon også ved valget i 2013, vil han nest etter

Gerhardsen stå som den mest fremgangsrike statsministeren i etterkrigstiden. Men for å klare det, må han og partiledelsen for øvrig åpne vinduene og vise mer av Gerhardsens evne til å lese stemningen blant egne velgere og medlemmer. Klarer de ikke det, øker i stedet faren for at Stoltenberg avslutter sin fremgangsrike karriere med et braknederlag.

Arbeiderpartiet har, i samarbeid med fagbevegelsen, bygget opp både Norges største valgkamporganisasjon og Norges sterkeste politisksosiale bevegelse. Høy partilojalitet har vært en hovedårsak til at partiet har holdt stillingen så godt. Men selv om Aps velgere er svært lojale, går det en smertegrense også for dem. Det er få ganger grunnplanet i partiet har opplevd så sterke og så

mange provokasjoner fra partiledelsen at det store raset har gått.

Men da har velgerne til gjengjeld rast ut i hundretusentall.

Denne store rasfaren må Jens Stoltenberg kjenne til: Han sto der selv da det siste store raset gikk ved stortingsvalget i 2001, som en reaksjon mot at hans første regjering i sak etter sak hadde gått mot stemningen i egne velgergrupper.

Høyredreiningen førte ikke til den velgergevinsten man håpet på fra Høyre: Tvert imot tapte Ap på valgdagen både til Høyre og SV, og fikk sin minste oppslutning i etterkrigstiden. Stoltenberg og resten av Ap-ledelsen må i fortsettelsen lytte bedre til rådene fra grunnplanet i fagbevegelsen og fylkeslagene hvis de vil unngå den store rasfaren og håpe på en ny seier etter den lange valgkampen i 2013.

LYDHØR: Jens Stoltenberg og resten av Ap-ledelsen på Youngstorget må vise mer av Gerhardsens evne til å lese stemningen blant egne velgere og medlemmer for å vinne stortingsvalget neste høst.

Fagbladet 5/2012 < 57

Oss

Jubilanter i Fagforbundet Ål Fagforbundet Ål har gjort stas på sine jubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Fra venstre: leder Magne Fluto, 25-årsjubilantene Bjarne Røv og Grethe Grøgard og 40-årsjubilant Eilif T. Olsen.

25-årsjubilantene Lars Holtehagen og Hege Holestøl og 40-årsjubilant Kari Olerud var ikke til stede.

Tekst: Magne Fluto Foto: Bjørg Fluto

Bak fra venstre: Tarjer Tengelsen, Liv Reiersølmoen og Anne Berith Dahl.

I midten: Tove Østebø, Anne Grethe Stokke, Viktoria O. Thorsen og Anne Brit Terjesen. Foran: Svanhild Wernersen, 40-årsjubilant Gunnar Haugenes og Anny Irene Nilsen.

Full jubel på Sørlandet Det ble fullt i den lille sykehuskantina da Torill Skaiaa Førsund ønsket de frammøtte velkommen til årsmøte og jubileumsmarkering i Fagforbundet Sørlandet sykehus.

Denne gangen var det ni 25-årsjubilanter og én 40-årsjubilant som Tekst: Vigdis Braun fikk hederstegn og blomster.

Sittende: Ragnhild Fiplingdal (40). Bak fra venstre: Ragnhild Hjortskarmo (25), Sofie Lien (40), Synnøve Steinrem (25) og Synnøve Barstad (40 ).

Middag og bløtkake til jubilantene Fagforbundet Grane inviterte sine medlemmer som skulle ha nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 år i LO til middag og bløtkake.

Disse var ikke til stede, men hadde også gjort seg fortjent til nåler: 58 < Fagbladet 5/2012

25-årsjubilantene Sigrid Kapskarmo, Tove Simskar, Eli Tosdal, Ingrun Bjerkeseth og Aud Seierstad og 40-årsjubilantene Perly Benjaminsen, Ågot Krutå og Elin Stabbforsmo.

Tekst: Solbjørg Midtdal

Mange jubilanter i Vadsø Fagforbundet avd. 259 Vadsø hedret sine 25-årsjubilanter på årsmøtet.

Arnt Jensen fra Fagforbundet Finnmark og hovedtillitsvalgt Torill Stock i Fagforbundet Vadsø sto for overrekkelsen av nål, diplom og blomsterdekorasjoner til Britt Erikstad (t.v.),

Bjørnar Bang, Bjørg Harjo, Ingrid Niskavara, Anne Marta Steinnes, Åse Hansen, Bente Skjold, Inger Nilssen, Ann Stock (gjemt bak Arnt Jensen, Roger Olsen, Reidunn Rønningen og Grethe Johnsen (med ryggen til kameraet).

Tekst: Torill Stock

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

25-årsjubilanter: f.v. leder Else Randi Kolby i Fagforbundet Gran, Trine Gundersby, Tove Winger Tveit, Marit Torill Bjørnerud, Inger Lise Tøftum, Liv-Torill Tuffhagen, Liv Flaten, Anne Marie Gjerdingen, Wenche Synnøve Nordli, Anne-Lise Petersen, Eli Margrethe Næss, Ingunn Skurtveit og leder Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet Oppland.

Merkedryss på Hadeland

HEDRET: Artur Heim ble hedret for langt medlemskap i LO og Fagforbundet.

Innmeldt i LO 4. juli 1950 og i Fagforbundet 1. november 1963. Her med Else Randi Kolby og Svend Morten Voldsrud.

ge trofaste medlemmer Fagforbundet avd. Gran hedret man blant annet gjort stas på på sitt årsmøte tidligere i år. Det ble Fagforbundet, 40 år i LO medlemmer som har vært 25 år i eller 20 år som tillitsvalgt.

Kolby Tekst: Elisabeth Ruud og Else Randi

Foto: Elisabeth Ruud

TILLITSVALGT: Ole-Jacob Marstrander fikk gullmerket fra Fagforbundet sentralt for 20 år som tillitsvalgt. Han har hatt forskjellige verv, og gikk denne kvelden av som kasserer. Her med Else Randi Kolby og Svend Morten Voldsrud.

40 år i LO: Inga Sæterbakken fikk sin 40-årsdiplom av Else Randi Kolby dagen etter årsmøtet.

40-årsjubilanter: f.v. leder Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet Oppland, Marit Egge, Kjell Linstad og leder Else Randi Kolby i Fagforbundet Gran.

Blomster til medlem nummer 800

35 jubilanter i 2012, og 15 av disse kom på årsmøtet og fikk overrakt merker og diplom av foreningens leder Janne A. Westby.

Fagforbundet Øyene avd. 045 har rundet 800 medlemmer!

Dette ble markert med overrekkelse av blomster til medlem nr. 800 – Linda Larsen, som jobber på Møllebakken bofellesskap i Tjøme kommune.

Her fotografert sammen med plasstillitsvalgt Linda Øverås.

Leder av foreningen Janne Andresen Westby var også til stede under overrekkelsen.

Tekst: Janne A. Westby

Tekst: Janne A. Westby

Mange jubilanter i Vestfold Fagforbundet Øyene avd.045 hedret trofaste medlemmer med utdeling av Fagforbundets 25-årsnål og LOs 40-årsmerke på årsmøtet med påfølgende middag.

Til sammen har foreningen

Fagbladet 5/2012 < 59

Kari-Sofie Jenssen

Kryssord Hermod © 365 Rosse 12-2011

Plagg fork.

Porsjon

Plage

Tenne

Innta

Sitre

Tekke

Sjokkert

Lukte

Vanadium

Fisk

Rappe Bort

Stilne Sutre Ape

Dynke

Hefte

Ned-

Manøslående ver

Ekte

Orke

Kna

Månefase Lege fork.

Gass

Tall

Despot

Opplært

Klukke

Rusdrikk Slektning

Vel

Te

Slagsted Kveg

Oppdra Hugge Over

Plagg

Skjefte

Pike navn Lokk

Sot

Tenne

Ikke

Måleenhet

Bekreft

Fehode

Skrin

-else

Oppnå

Gjetning

Nedbør

Person.

pron.

Varmblodig

Kvinne

Viser

Horde

Kontroll

Ellevill Tøy Polit. parti

Etterkommer

Bekreft

-else

Omfangs

Etterpå

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo eller skann kryssordet og send det til kryssord@fagforbundet.no

Pike navn

Kald

VINNERE av kryssord nr. 2

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 5/2012

Svar

Lønn

-rik

NAVN

Hunndyr

R E T T T E R M Æ A L E

S U O M I

U L R B

A P E E N O L E R I M

G R V I S E M H A T A T A N U G L S A R E E S T K G I A P P

S E I N T N U A S S J O N E G G I E N Å D E

S S E E R I E P R U V N E D L E H O N L I D D E N I

K P L O K N S E K A P E D I B L

E A N V E R B P O R L L I Å G Å N G B I D V O L V R E M E R I S K Ø N Y K K O L

M S I L H I E T L A E N T L A R N Y D E E T E L U F

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Julia Breisnes 0175 Oslo Leif Johansen, 4029 Stavanger Solbjørg E. Lyng, 7650 Verdal

med Alle priser nå

!

FRI FRAKT

Den ekstremt støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!

799,Art 401 Orange. Str. 36-41.

Finnes også i beige og flower.

799,-

Art 253 Koboltblå. Str.35-42.

Finnes også i sort.

1.150,-

Art 213 Koboltblå. Str. 36-42.

Finnes også i sort og lilla.

r.

OBS! Fri retu

Bestill nå! www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no

1.150,-

Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Art 211 Lilla. Str.36-42.

Finnes også i sort og hvit.

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Fagbladet 5/2012 < 61

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Samling etter opprivende strid Norsk Brandfunksjonærforbund er den fjerde i rekken av pionerorganisasjoner som i dag er samlet i Fagforbundet. Men det skjedde ikke uten sterk indre strid at de i 1925 ble slått sammen med Kommuneforbundet.

D

Arkivfoto

Fagbladet 5/2012 < 62

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 M

Ø M E RK E ILJ

T

etatens strenge regime. Det og i brannkorpsene hersket et var i dobbelt forstand hadde pioneren Karl Stigum fra militær disiplin med krav om en kostbar gave titanen Trondheim Brandkorpsforening. absolutt lydighet til foresattes bePromethevs overbrakte Han ledet forbundet i tolv år falinger. Det innebar at de var menneskene da han skjenket fram til sammenslåingen i 1925. fratatt enhver mulighet til fritid dem ilden som han hadde stjålet Forbundets forhold til Norsk og privatliv, som for eksempel fra gudene. Den dyrekjøpte erKommuneforbund (NKF) faringen om ildens vesen og den øvrige fagbevegsom både tjener og hersker, elsen var mildt sagt omvar vel grunnen til at stridt, med stadige samfunnet frembrakte uravstemninger og inn- og brannvesenet til å tukte den utmeldinger av LO som når den løp løpsk. Verre var resultat. Store bybranner straffen for Promethevs, som i Ålesund og Bergen som av gudene ble lenket til hadde gjort streikeretten en klippe der en ørn pinte illusorisk, og dermed ble ham ved å hakke i hans spørsmål om kontingent lever. til å bygge opp kampfond, Brannkonstablene var komplisert. lenge selve urfolket av LO-kongressens vedtak kommuneansatte. Ved forom industriforbund i rige århundreskifte, da ni 1923, at alle fagorganiserte av ti kommunale bestilmed felles arbeidsplass lingsmenn i landkomskulle stå i samme formunene var lærere eller bund, ble utslagsgivende. kirkesangere, var ellers Vedtaket gjaldt også de brannmenn de eneste ankommuneansatte, noe satte mange steder. Det ville TALSMA NN: Sigvald Voldsæter (1892–1978) var som i første omgang tilvære riktigere å kalle dem brannfolkets talsmann i NKF-ledelsen, og ledet spisset striden blant brann- og byarbeidere, forbundets motstandsarbeid under krigen. brannfolkene. Med eller bytjenere, for de var knappest mulig flertall, sannelig pålagt et vell av 187 mot 185, ble forslaget om retten til å gifte seg uten brannandre oppgaver, fra gatefeiing til sammenslutning endelig vedtatt. direktørens samtykke. Under bekloakk- og veiarbeid, all den tid På samlingskongressen i 1925 redskapsvaktene var mange ikke det ikke brant. Arbeidsgiverne ble Sigvald Voldsæter fra Oslo ute av klærne og støvlene mer ville ha valuta for lønna de utBrannkorpsforening valgt inn i enn annenhver natt; hjelm og betalte.

NKFs forretningsutvalg, der han belte var det eneste de fikk ta av Offentlige funksjonærer eller var brannfolkets talsmann i over seg. ikke, få hadde sterkere grunner to tiår. Under krigen gjorde han Brannfunksjonærforbundet til å fagorganisere seg for å bedre også en stor innsats i motstandsble stiftet i 1909, i visshet om at sine livs- og arbeidsforhold enn bevegelsen, som leder av Komdet krevdes talsmenn med mot brannfolkene. De var underlagt muneforbundets illegale arbeid. og styrke for å stå opp mot et forhistorisk tjenestereglement,

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter til fri disposisjon, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Ta kontakt med: Øistein Jahn Tlf. 932 39 332 E-post: oeist-ja@online.no Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Fagbladet 5/2012 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

64 < Fagbladet 5/2012

Fagforbundet Hordaland Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 6/7

29. MAI

15. JUNI

NR.

8

7. AUG

24. AUG

NR.

9

13. SEPT

21. SEPT

NR.

10

25. SEPT

12. OKT

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: EIVIND SENNESET

Stadig vekk blir Roald Lie rørt til tårer av buekorps. Bare én gang var tårene triste.

Buekorps til eg dauer Roald Lie Alder: 56 år Jobb: Murer i Bergen kirkelige fellesråd.

Sivilstand: Gift, voksne barn.

Fritid: Buekorps – Eldre Mathismarkens gutters forening.

66 < Fagbladet 5/2012

Lyden av Dræggemarsjen, Sandviksmarsjen og aller mest Mathismarsjen pirker i hjerterota.

– Jeg får gåsehud. Følelsen sitter i fra da jeg var stolt åtteåring, innrømmer den voksne mannen uten å nøle og med et uimotståelig smil.

I årevis trampet han og gutta i takt rundt i Bergen. Hver vår, hver onsdag og søndag.

Med like lange skritt og like høye knær.

Førstemann som kom til trening, startet å tromme til resten av nabolagsgutta dukket opp med geværene.

– I fjor ble Mathismarken kåret til det beste buekorpset 17. mai, sier han og smiler. Vi aner at han var litt rørt da også.

Roald er ett av 160 medlemmer i støtteforeningen Eldre Mathismarkens gutters forening. De hjelper til med pølsesalg, landturer og regnskap, så de unge kan marsjere videre.

– I år har vi søkt om å få gå først i 17.-maitoget siden vi har 125-årsjubileum, roper han over lyden av sin egen tromming, der han står og slår utover byen fra høyt oppe i Mariakirkens tårn.

Der er arbeidsplassen hans nå om dagen.

Han er murer og ansatt i Bergen kirkelige fellesråd, som restaurerer den gamle middelalderkirken i samarbeid med Riksantikvaren. Det krever spesialkunnskap.

–Vi gjør alt etter gamle metoder. Det vi ikke kan, må vi lære oss underveis. Vi må være tålmodig. Det er jeg, fordi det er spennende med historie.

Og nettopp historie som brant opp, fikk triste tårer fram hos ham.

– Svigerdatteren min vekket meg midt på natta og sa at Skuteviken brant. Hun visste at vi hadde lagret Mathismarkens utstyr, foto, uniformer og gamle effekter der nede.

Det var ille å se det gå opp i røyk.

Men både de unge og vi gamlekara har etter hvert greid å finne sponsorer til 16 nye skarptrommer. Hardtreningen til Buekorpsenes dag 9. juni er i gang. Da tar Roald findressen fram og fester medaljene.

Da er det veteranene som går først.

B-Postabonnement

Foto: Helge Hansen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 326.000 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for 책 holde hjulene i gang i store og sm책 virksomheter over hele landet.

SKAPER AKTIVITET Raad Saion jobber p책 Arna mottakssenter utenfor Bergen.

Blant hans viktigste oppgaver er 책 skape aktivitet og et fellesskap mellom folk fra ulike nasjoner. Han hjelper beboerne med alt fra advokatbistand til praktiske hverdagsting. Han er en av 961 asylmottaksarbeidere i Fagforbundet.