Fagbladet 2012 01 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Forsidefoto: Lars Åke Andersen, Sidsel Hjelme og colourbox.com

www.fagbladet.no

Nr. 1 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Har de ei framtid i nord?

SIDE 8

• Forbilde og løvetann SIDE 20 • Eldorado for leselystne SIDE 32

28

8 14 18 20

Barne- og ungdomsarbeiderutdanningen er for mye rettet inn mot barnehager på bekostning av kunnskap om ungdomsarbeid. Det er en av påstandene ei arbeidsgruppe i Fagforbundet vil vurdere.

De bygger den nye familien Når mangfold blir ressurs PORTRETTET: Forbilde og løvetann

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Bak magien 50 Valgkamp på gata for første gang 63 Styrker akuttberedskapen

FASTE SPALTER

30 Foto: Anita Arntzen

4 4 24 28 36 38 53 56 58 60 61 66 68

Høytliggende brannmuseum

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Den kulturelle forskjellen Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Hvilepuls på isen EN AV OSS: En mann med godt humør

Årets forbilde Cecilia Dinardi var et løvetannbarn som barnevernet ga opp da hun var 14 år. Nå er Årets forbilde 2011 i ferd med å realisere drømmen om å bli advokat ved siden av sitt brede engasjement for barn og unge.

8

Har folk ei framtid i nord?

Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte.

Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønland har mange felles utfordringer: Store utbyggere frister med prosjekter som kan få fart på utviklingen. Men er det slik man skaper levedyktige samfunn i nordområdene?

Fra 1861 til 1902 hadde Oslo egne brannvakter stasjonert i domkirketårnet.

I dag skal vaktrommet være verdens eldste og høyeste brannmuseum.

Bibliotekdrømmer

20

TEMA: Har de ei framtid i nord?

Foto: Lars Åke Andersen

For lite ungdomsfaglig

Innhold

Foto: Werner Juvik

Kirke, kultur og oppvekst

32

36

De fleste yrkesgruppene kan bidra til bedre folkehelse. Ikke minst kan god tilrettelegging for lek og læring i barnehagen gi barn økte muligheter til å skaffe seg en meningsfull framtid, skriver fokusforfatterne.

2 < Fagbladet 1/2012

ISSN 0809-926X

God helse – ikke bare fravær av sykdom

Foto: Karin E. Svendsen

På Rum För Barn i Stockholm åpenbarer det seg drømmer av kroker å gjemme seg i, skuffer med biller og skjelett, malingkurs, sang, musikk og bøker.

Styrker også selvfølelsen

14

De gir ungene hus og mat, men også trygghet og kjærlighet. – Vi tenker nok litt annerledes enn de fleste i Angola, sier Isaura Florbela Segueira, daglig leder i barnebyens barnehage.

Bli sint!

Hessels viktigste budskap til oss er at vi må åpne øynene og se hva som virkelig foregår rundt oss. Vi må trenge gjennom likegyldigheten og motløsheten, bli realt forbanna, og ta affære.

«Det er nok å bli sinna for, selv her i vår lille avkrok.»

Det er nok å bli sinna for, selv her i vår lille avkrok. Selv er jeg med jevne mellomrom rasende for at vi i verdens rikeste land ikke får bukt med fattigdommen. Jeg hisser meg opp over at vi ikke tar oss råd til en anstendig tannhelsereform, og over at ureturnerbare asylsøkere er fratatt retten til å ha en jobb. Jeg fråder over grådige bankierer, og over rikinger som ikke betaler skatt og samtidig

sutrer over hvor forferdelig vanskelig det er å drive forretning i dette håpløst sosialdemokratiske landet.

Nå har NHO for alvor kastet sitt blikk på det offentlige «markedet», der flere hundre milliarder kroner lokker. Vi skal visst alle tjene på dette, selv om rapporter fra både Sverige og Finland viser at det samfunnsøkonomisk er lite å hente på privatiseringen.

Pengemakten har aldri vært så sterk, uforskammet og egoistisk, med sine tjenere helt inn i statens høyeste sirkler, skriver Hessel. Det er med andre ord på tide å bli forbanna for alvor.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Verdensøkonomien er i krise, og det er få utsikter til bedring i 2012, skal vi tro økonomene. Og det bør vi kanskje, i alle fall hvis vi begrenser vår definisjon av verden til å gjelde Vest-Europa og USA. Hellas og Italia er på konkursens rand.

Millioner spanjoler er uten arbeid; aller verst er det for de unge. I Norge tror en av fire industriledere at de må si opp folk i 2012.

I denne sørgelige situasjonen har en liten pamflett med tittelen Bli sint! blitt merkevare for den politiske misnøyen i en rekke land i og utenfor Europa. Den var å finne på gata i Tunis lenge før opprøret. I Frankrike er den solgt i over tre millioner eksemplarer, og den er oversatt til mer enn 30 språk.

Forfatteren er Stéphane Hessel, en mann på over 90 år, med bakgrunn som fransk motstandsmann og konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig, senere diplomat og blant dem som utarbeidet FNs menneskerettighetserklæringer.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 1/2012 < 3

Siden sist

Slutter som enhetsleder etter manglende anbud Lav kontingent for pensjonister Kontingenten i Fagforbundet for pensjonister for 2012 er på 418 kroner, og faktura kommer i begynnelsen av februar.

Uføre- og alderspensjonister betaler kontingent bare en gang i året. Innbo- og løsøreforsikringen og Fagforbundets stønadskasse inngår i beløpet. De blir også meldt inn i Norsk Pensjonistforbund sentralt, og får dermed bladet deres, Pensjonisten.

Det året medlemmet fyller 76 år, er det fritatt for kontingent, men beholder alle rettighetene sine i FagforPF bundet.

Barnevernslederen i Røyken slutter som enhetsleder etter at Fagbladet.no dokumenterte at kommunen kjøpte inn konsulenttjenester for millioner uten anbud.

I tillegg risikerer kommunen et større gebyr fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Bakgrunnen er innkjøp av saksbehandlingstjenester fra Barnevernkompetanse AS, som ikke ble lagt ut på anbud. Disse utgjorde 1.872.431 kroner i 2011, mens det for perioden 2007–2010 dreide seg om drøyt halvannen millioner kroner.

Skal på anbud Ifølge Lov om offentlige anskaffelser skal innkjøp av varer og tjenester for over en halv million kroner ut på anbud for å sikre

– Han ønsker ikke å fortsette som øverste leder, men vil rendyrke sin stilling som barnevernssjef. Som den glimrende fagmannen han er, er vi glad for å få rett mann på rett sted, sier Helga Tharaldsen, kommunalsjef i Røyken kommune.

Beklager

Les flere barnevernssaker på fagbladet.no

best mulige anskaffelser og motvirke korrupsjon. Den som unnlater å lyse ut oppdrag, risikerer en bot på opptil 15 prosent av kontraktsummen.

Rendyrker stillingen Som en følge av saken fratrer Knut Magnus Myrvold stillingen som enhetsleder.

Ifølge barnevernsleder Knut Magnus Myrvold var tjenestekjøpet nødvendig på grunn av en kollektiv sykmelding på slutten av 2010. I tillegg var tidspresset så prekært at en tidkrevende anbudsprosess ville medført at åtte saksbehandlerstillinger ble stående udekket.

– Dette gikk galt, og det endte med en regning på to millioner kroner. Det hele er veldig beklagelig, sier Myrvold.

Tekst: VEGARD VELLE

På markedsjakt NHOs årskonferanse er over. De store temaene var tvangssammenslåing av kommuner og flere private, kommersielle selskap til å utføre velferdsoppgavene. Konferansen hadde fått den misvisende tittelen Alle gode krefter. Medieoppslagene var nok ikke helt i samsvar med det NHO-sjef Bernander hadde sett for seg. Elitenes kommunereform, sto det i avisen Nationen. Klassekampen følger opp med Selv Høyre og Frp vender ryggen til Bernanders kommunesammenslåing. Fagforbundet håper at Senterparti-leder Liv Signe Navarsete får rett når hun slår fast at NHO kan glemme kommunetvang så lenge Norge har rødgrønn regjering.

NHOs hovedmotiv for sammenslåing er åpenbar; større og færre kommuner betyr større marked for det private næringslivet når de skal legge inn anbud på de offentlige tjenestene.

Derfor må utspillet om kommunereform ses i sammenheng med diskusjonen vi har om konkurranseutsetting og privatisering.

På årskonferansen presenterte NHO nok en gang feil tall. Denne gangen var det gale påstander om ukontrollert

«Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en stadig mindre andel av den totale norske økonomien.» vekst i offentlig sektor som ble brukt for å belegge krav om mer privatisering. Tall som ble tilbakevist av statsminister Stoltenberg og senere av tankesmia Manifest analyse. Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en stadig mindre andel av den totale norske økonomien.

Jeg ser at de kreftene som NHO representerer ikke lar seg avskrekke av

fakta. Meningsmålingene viser at det kan gå mot regjeringsskifte i 2013, om det ikke skjer noe. Det er derfor på tide at den rødgrønne regjeringen tar gode grep, som tydelig viser de politiske forskjellene. Det handler blant annet om å rydde opp på sykehusene og bedre hverdagen for de altfor mange fattige, ikke minst de fattige barna. Regjeringen må erkjenne at kommunene trenger mer ressurser for å gi den offentlige velferden folk forventer og har behov for. Da må vi prioritere å styrke fellesskapet foran enda sterkere økning i vårt materielle forbruk. På dette området ville det være utmerket om virkeligheten blir slik NHO påstår at den er; en offentlig sektor i vekst.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 1/2012

Foto: Anita Arntzen Foto: Per Flakstad

SALGSREKORD: Samtidig som korrupsjonsskandalen i MAN og Unibuss rulles opp, viser salgstallene at MAN aldri har solgt flere busser til Norge.

Korrupsjon også i Ruter Politiet beskriver nå Unibusssaken i Oslo som en ukultur i flere kollektivselskaper. Nylig pågrep de ytterligere to personer, én i bestillerselskapet Ruter og én i Volvo.

satte i Unibuss, blant dem tidligere teknisk sjef og administrerende direktør, sju personer i forskjellige tilknyttede selskaper samt de siste pågripelsene i Ruter og Volvo.

Bestillerselskapet Ruter ble første gang trukket inn i korrupsjonssaken da den korrupsjonsdømte salgssjefen i MAN, Axel Fischer, forklarte at de betalte for å få tilrettelagt anbud. Det er Ruter som bestemmer de tekniske spesifikasjonene for hva slags type busser selskapet som får anbudet skal bruke på sine ruter.

Totalt er nå 13 siktet: fire an-

Utvider etterforskningen – Pågripelsene ble gjort etter gjennomgang av en rekke beslag av regnskaper og korrespondanse i flere selskaper, sier politiadvokat Christian Stenberg til Fagbladet.

Den første tida konsentrerte etterforskerne seg om korrupsjonen i Unibuss. I løpet av vinteren er etterforskningen utvidet til en rekke selskaper.

– Slik vi ser det, har saken etter de første pågripelsene utviklet seg i retning av å avdekke en utbredt ukultur der ansatte i kollektivselskaper i Oslo har mottatt fordeler fra mange leverandører, sier Christian Stenberg til NRK. Fagbladet har tidligere avslørt at tidligere teknisk sjef i Unibuss også mottok 1,2 millioner kroner fra MAN i 2002, mens han var teknisk sjef i Norgesbuss.

Politiet utelukker ikke at det kan bli flere pågripelser.

– Større enn Unibuss – Dette er ikke lenger en sak om utro sjefer i Unibuss, men en sak

Salgsrekord i korrupsjonsdømte MAN Aldri har den tyske bussprodusenten MAN solgt så mange busser til det norske markedet som i 2011. Samme år som MAN ble dømt for å ha bestukket oppkjøpere med millioner, rullet 162 nye MANbusser inn i Norge.

Ifølge statistikk fra E24 over

MANs salg av busser til Norge de siste ti åra, har de aldri hatt et mer gyllent år enn skandaleåret 2011. 162 busser er 15 ganger mer enn hva de solgte året før, og 115 flere busser enn gjennomsnittet på 47.

Det meste selskapet har solgt til det norske markedet tidligere,

er 104 busser, som de solgte i 2008.

En del av salgssuksessen skyldes at den korrupsjonssiktede tidligere tekniske sjefen i Unibuss inngikk en avtale med MAN om kjøp av 30 nye busser før skandalen ble kjent.

Tekst: OLA TØMMERÅS

IKKE OVERRASKET: Leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, varslet Ruter for lenge siden om at de burde granske egne rekker.

om korrupsjon i hele næringen, kommenterer leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen. Bestillerselskapet Ruter har utestengt Unibuss fra anbudsrunden for busskjøring i Oslo vest på grunn av korrupsjon i selskapet. Det mener Aasen er høyst urettferdig.

– Hvordan skal de forsvare utestengingen nå? Det blir meningsløst, påpeker han.

Ifølge Aasen har fagforeningen varslet Ruter om at de burde se nærmere på egne rekker.

Følg saken på fagbladet.no Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 1/2012 < 5

Foto: Scanpix

Siden sist

– Større kommuner, lønnsomt for private kommunereform med færre og større kommuner, mener lokalsamfunnsforeningen, som er støttet av 150 ordførere. Den får også støtte fra Stein Østre som er professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark.

– Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) driver fordekt lobbying for sine egne medlemsbedrifter når organisasjonen ber om en ny

Mer lønnsomt

Fagforbundet øker Antall medlemmer i Fagforbundet øker stadig. Forbundet har nå totalt 324.265 medlemmer, og det er en økning på 6525 medlemmer i løpet av 2011.

Bare i desember fikk forbundet 506 flere medlemmer.

210.884 av Fagforbundets medlemmer er yrkesaktive, en økning på 2973 i løpet av fjoråret. 18 av 19 fylker hadde en økning av yrkesaktive medlemmer i fjor. Alle seksjonene hadde også en økning av PF yrkesaktive medlemmer.

– Det er ikke et samfunnsmessig engasjement som ligger bak ønsket om færre kommuner, men muligheten for et mer lønnsomt marked i offentlig sektor, sier Stein Østre.

Han viser blant annet til at da NHO i forkant av kommunevalget i fjor sendte ut informasjonsmateriell der det ble hevdet at kommunene kunne spare store summer på å konkurranseutsette tjenestene sine, ble dette bare sendt til kommuner med flere enn 5000 innbyggere.

Dyrere med private Østre syns at uttrykket «konkurranseutsetting» er misvisende i offentlig sektor fordi det ofte ikke er snakk om reell konkurranse.

– Slike markeder omtales som oligopoler, det vil si et marked

Synlige og stolte foreninger Fagforbundsukene i år starter 29. oktober og varer til 11. november.

Hovedmålet er, som tidligere år, at Fagforbundet skal være synlig, nær og stolt. Da må de lokale foreningene markere seg både overfor egne medlemmer og overfor innbyggerne i sine kommuner, eller brukere og pårørende på sine institusjoner.

I Gjesdal i Rogaland inviterte foreningen til medlemsmøte under Fagforbundsukene i fjor. De over 50 frammøtte fikk mat fra Jærkokken Heine Grov. Det var et PF populært tiltak.

6 < Fagbladet 1/2012

UENIGHET: NHO-president Kristin Skogen Lund møter motbør fra ordførere når hun tar til orde for færre og større kommuner.

med få tilbydere, ofte et fåtall internasjonalt eide selskaper som over tid deler markedene mellom seg og skrur opp prisen når de har fått kontroll på markedet, sier Østre.

– Omfattende internasjonale studier viser at det over tid er lite penger å tjene på å organisere de offentlige tjenestene etter konkurranseprinsippet, mener professoren.

Kommunalminister og senter-

partileder Liv Signe Navarsete avlyser hele debatten om ny kommunestruktur.

– NHO bærer havre til en død hest. Det der kan de bare glemme, sier hun til Klassekampen.

– I stedet for at folk på et kontor i Oslo skal tegne kommunenorge ovenfra, må vi modernisere kommunene nedenfra, mener kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Fagforbundet Gjesdal

– NHO ønsker færre og større kommuner bare fordi det vil gi de private medlemsbedriftene et mer lønnsomt marked når de tilbyr tjenester til det offentlige, mener lokalsamfunnsforeningen.

Freser mot nytt sykehjemsanbud

– Vi er sjokkerte når vi ser hvordan det borgerlige byrådet vil ha ny konkurranse på driften av Ammerudlunden så kort tid etter Adecco-skandalen i fjor. Dette er uprofesjonelt, umoralsk og et slag i ansiktet på både beboere og ansatte, freser nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening.

Like før jul sendte byrådet ut et brev som varslet at driften på Ammerudlunden skal lyses ut i ny konkurranse så snart som mulig.

Dette har opprørt de ansatte, som knapt har fått sine arbeids- og lønnsforhold i orden etter de massive avsløringene om ulovlige arbeidsforhold ved dette og flere andre sykehjem i fjor.

Foto: Scanpix

De ansatte på Ammerudlunden sykehjem og Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening er overrasket og rasende over at byrådet i Oslo igjen vil konkurranseutsette sykehjemmet.

Det er ikke bare stygge virus som sprer seg i kontorlandskap. Også følelser spres mellom kolleger, viser ny forskning. Kolleger som klager eller som løper rundt og roper til hverandre, vil gjøre at du også blir stresset, selv om du ikke har noen grunn til det.

< BARNEHAGE FIKK ARBEIDSMILJØPRIS

SINT: Nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening er både sint og overrasket over at byrådet vil konkurranseutsette driften av Ammerudlunden sykehjem.

– Etter at det kommunale foretaket Omsorg Oslo KF overtok driften, har det vært jobbet med å stabilisere driften samtidig som mange av de ansatte har fått etterbetalt overtid fra Adecco.

Dette er ennå ikke ferdig. Jeg hadde derfor ventet at byrådet ville opptre ansvarlig og ikke kaste

sykehjemmet ut i en ny konkurranse om driften, sier Per Egil Johansen.

– Dette viser at byrådet er mer opptatt av ideologi og privat konkurranse enn av kvalitet på kommunens tjenester til de eldre, fortsetter han.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsoto: Scanpix

Skuffet over Trygderetten En tannhelsesekretær som mente seg yrkesskadd av kvikksølvforgiftning fikk ikke medhold i trygderetten.

– Kjennelsen er nedslående lesing, men det er likevel forhold her som kan brukes når vi nå skal føre disse sakene videre på vegne av våre medlemmer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

– Blant annet avviser ikke Trygderetten at noen kan ha blitt skadet, selv om faktum i denne konkrete saken ikke tilsa det.

Det er imidlertid grunn til å tro at Nav vil forholde seg til denne kjennelsen på en restriktiv måte.

– I disse sakene foreligger det nå

< STRESS ER SMITTSOMT

KVIKKSØLVOFRE: Fagforbundet gir ikke opp kampen for tannhelsesekretærene.

en prinsippkjennelse, men det foreligger uansett to andre kjennelser som går i motsatt retning, og Trygderetten tar ikke avstand fra de tidligere kjennelsene. Det er derfor grunn til å tro at en sak for

lagmannsretten vil bli vurdert uten at Trygderettens nye kjennelse vil bli avgjørende, mener hun.

I pressemeldingen fra Arbeidsdepartementet om kjennelsen framgår det at sakene som til nå har vært stanset, igjen skal behandles.

– Fagforbundet tar kjennelsen til etterretning. Vi mener det er grunnlag for å hevde at det er tannhelsesekretærer som har vært utsatt for et så skadelig arbeidsmiljø at dette har gitt et sykdomsbilde som er karakteristisk for kvikksølveksponering, sier Rønning-Aaby.

Fagforbundet har flere saker i Nav-systemet og saker for Trygderetten. Forbundet har også en sak som er berammet for Gulating lagmannsrett i april.

Tjeldstø barnehage fikk før jul Øygarden kommunes arbeidsmiljøpris for å ha redusert sykefraværet fra tretti til godt under ti prosent. Barnehagen har gjennom systematisk trepartssamarbeid klart å etablere et godt arbeidsmiljø.

< VANSKELIG Å BYTTE JOBB Åtte av ti arbeidstakere over 50 år mener alderen er et hinder dersom de ønsker å bytte jobb, viser ny svensk undersøkelse.

Og jo eldre man blir, desto vanskeligere opplever man det.

< FÆRRE HMSFORSKRIFTER Arbeidsdepartementet har redusert antall forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet fra 47 til 6. Samtidig er det lansert en omfattende informasjonskampanje om arbeidsmiljø.

< KJEMIKALIER TAR 500 LIV 500 mennesker i Norge mister livet hvert år på grunn av skadelige kjemikalier, viser en ny rapport. Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til et bedre arbeidsmiljø og mindre kjemikalieeksponering, ifølge rapporten.

< FLERE LEVERER INN FARLIG AVFALL Det ble levert 1,2 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2010, en økning på 14 prosent fra året før. Siden 1999 er mengden farlig avfall økt med 114 prosent.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2012 < 7

TEMA: FOLK OG SAMFUNN I NORD Naturressursene i nord frister kapitalsterke aktører utenfra. Men hva skal til for å få folk til å bli boende? Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønlands vestkyst har mange av de samme utfordringene.

Ei framtid i nord?

Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte. Nå vil finnmarkskommunen Kvalsund snu utviklingen.

Løsningen er å hamre nytt liv i bygdas nedlagte kobbergruver.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

− Hvis ikke kommunen gjør noe for å øke folketallet, så kommer jeg ikke tilbake til Kvalsund, sier Jan-Odin Karlsen. Han er en av tre elever i avgangsklassen på Kvalsund skole. Neste skoleår venter videregående og hybelliv i Hammerfest. Deretter er sjansen stor for at veien går videre ut i verden for å ta høyere utdanning.

Om han vender snuten hjemover, er det altså opp til politikerne å bestemme.

Vil snu triste trender Ordfører Ragnar Olsen er enig med ungdommen. Kvalsund trenger flere folk. De siste årene har folketallet stort sett bare gått en vei: nedover.

8 < Fagbladet 1/2012

Men for å snu trenden, få ungdommene hjem og nytt liv i bygda, trengs det arbeidsplasser. Og ikke bare det. Det trengs skoler, barnehager, boliger og kulturtilbud. Blant annet.

Arbeiderpartiordfører Olsen har 67 prosent av velgerne i ryggen, 10 av 15 representanter i kommunestyret og slik sett store muligheter for å gjennomføre det han står for. En slunken kommunekasse åpner imidlertid ikke for en offensiv satsing.

For å sette fart på utviklingen, trengs kapital utenfra. Og kapitalen er klar.

Gruveselskapet Nussir venter utålmodig på å få starte opp igjen i Kvalsunds nedlagte kobbergruver.

FLYTTER UT? Jan-Odin Karlsen og Hanna Åkesson sitter i elevrådet på Kvalsund skole. Om de blir i hjembygda når ungdomsskolen er over, er de svært usikre på.

Råvarer er redningen − Med Barentshavet som ny energiregion i Europa, gode utsikter for mineralutvinning i nord, (…) står vi foran et spennende kapittel i Nord-Norges og Norges historie, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la fram sin Nordområdemelding sist høst.

Slik sett er Kvalsund helt i takt med det som regjeringen legger opp til. Det er råvarene både ordføreren og en stor del av innbyggerne håper skal bringe kommunen inn i ei ny tid.

Gruvedriften i Ulveryggen ble nedlagt i 1980 fordi den ikke lenger var lønnsom.

Siden den gang har kobberprisene på

verdensmarkedet skutt i været. Nye undersøkelser viser at det ligger kobber for 16 milliarder i fjellet, og ifølge Nussir kan full drift i gruvene gi kommunen 150 til 200 etterlengtede arbeidsplasser.

Hvis kommunestyret og reindriftsnæringa vil.

Sårbar urbefolkning En stor del av innbyggerne i Kvalsund har samisk bakgrunn, og størstedelen av kommunens arealer brukes som beite- og trekkområde for rein.

Ifølge en rapport utarbeidet av Northern Research Institute vil den planlagte utbyggingen av kobbergruvene i Kvalsund ramme

10.000 rein. Reineierne har levert innsigelser både mot gruvedrift og de to vindmølleparkene som planlegges i kommunen.

På etterskudd − Det er store ting. Veldig store ting, sier teknisk sjef i kommunen, Trygve Nilsen, som så langt har vært kommunens eneste mann til å håndtere de ambisiøse planene.

Gruvedrift, vindkraftverk og tilhørende utbygging av boliger og kommunale tjenester krever omkalfatring av både arealog reguleringsplan. En prosess som vanligvis tar to–tre år. − Vi er allerede litt på etterskudd i plan-

Fagbladet 1/2012 < 9

>

Må knekke kvinnekoden – Klarer vi å knekke kvinnekoden, er mye gjort, sier Arne O. Holm, spesialrådgiver ved Nordområdesenteret, Universitetet i Nordland.

Han påpeker at de nordligste regionene i Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada sliter med mange av de samme problemene: en aldrende befolkning, høy drop-out fra videregående skole og stort kvinneunderskudd.

– Det er forsket mye på olje, gass, teknologi og miljø i nord, men svært lite på folk som bor der. Områdene har en kolossal utfordring med å trekke til seg folk, og vi trenger mer kunnskap om hvordan de kan gjøre seg attraktive, ikke minst for å trekke til seg kvinner med kompetanse.

Offentlig sektor vil være en attraktiv arbeidsplass for mange, og her er det også nødvendig å tenke ny kompetanse, mener Holm: – Når olje- og oljeselskaper dundrer inn i kommunene, kreves det en sterk offentlig sektor med kompetanse og som kan stille krav til utbyggerne.

prosessen, innrømmer Trygve Nilsen. − Reguleringsplanen skulle vært ferdig før jul. Nå er den utsatt til ut på vårparten.

ekstern og uhildet ekspertise så vi ikke må stole bare på de som står bak utbyggingsplanene, sier Palmer.

Kvalsund en prøvestein Når lokalsamfunnet må ha nye arbeidsplasser for å overleve, kan det være tøft å målbære motstand mot utbyggingen. Forfatter Marion Palmer flyttet tilbake til hjembygda for 15 år siden, og er en av de få som åpent tar til motmæle: − Kvalsund er et prøveområde for hele nordområdesatsingen. Det er så mange aktører samtidig, og for meg er det helt absurd at man vil deponere gruveavfall i en nasjonal laksefjord.

Den eksisterende konsekvensutredningen som kommunestyret skal behandle i vår, er utarbeidet av et konsulentselskap på oppdrag fra gruveselskapet selv. − Det hele er et spill. Nussir har for eksempel leid inn et kommunikasjonsselskap som er ekspert på å få slike prosesser til å gå smertefritt. Kommunen bør skaffe seg

Nav-kroken Også i kaffekroken på bygdas Coop-butikk er det skepsis til kommunens håndtering av utbyggingsplanene så langt. − Mitt inntrykk er at kommunen er lite forberedt, og at det er gjort veldig lite. Jeg er ikke imponert, sier Reidar Nielsen, og det nikkes unisont i sølvgrå manker rundt bordet i det som på folkemunne kalles Nav-kroken. − Vi er statslønna alle sammen, ler Karstein Røkeby. Han flyttet selv til Kvalsund da forrige oppgangsperiode med gruvedrift startet, i 1972. Den gang ble han forespeilet jobb i 20 år. Det ble sju.

Slik situasjonen er, må kommunen satse

10 < Fagbladet 1/2012

på å få gruvene i gang igjen, mener de «statslønnede» i Nav-kroken. − Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her, sier Paul Mathisen. Hans fire barn har for lengst forlatt bygda for mer sentrale strøk. Ikke noe merkverdig i det, det er liten framtid i Kvalsund for den oppvoksende generasjon, mener han. − Men jeg tror det er mange som vil hjem hvis vi får arbeidsplasser her.

Stiller krav Ordfører Ragnar Olsen er ikke enig i at kommunen er på hælene i planarbeidet. De har så langt fått 2,25 millioner i tilskudd fra den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til å skape ringvirkninger av gruvedriften. − Kvalsunds framtid avhenger av om vi

Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her. PAUL MATHISEN

INGEN TILBUD: Når de vokser til, vil sannsynligvis de fleste av disse barna flytte fra byen.

STILLER KRAV: – I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Ragnar Olsen. Men gruveselskapet må bidra til å utvikle lokalsamfunnet, mener han: – Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, får kobberet bare bli liggende i fjellet.

får dette til. Får vi ikke gruvedriften på plass, må vi tenke alternativer – og per i dag har vi ikke det. I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Olsen.

Han er likevel ikke redd for å bli presset til å gjøre som gruveselskapet vil: − Vi må stille krav i konsesjonsvilkårene, for eksempel om kjøp av varer og tjenester lokalt, og om boligbygging.

Ledelsen i gruveselskapet har sagt at de er villig til å bidra, men enn så lenge gjenstår det å se hva dette betyr i praksis. Og ordføreren har is i magen: − Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, er jeg klar for å si nei. Da får kobberet bare bli liggende i fjellet.

Der framtida er satt på vent På Grønlands vestkyst er framtida satt på vent.

Mineralene og oljen ligger der, men prisen for å hente ut ressursene kan bli høy.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

– Byens hjerte har sluttet å slå, sier drosjesjåføren som tar oss den drøye kilometeren fra flyplassen og inn til sentrum av Maniitsoq.

For 30 år siden var Maniitsoq en blomstrende fiskehavn og et sentrum for fangstfolket i de omkringliggende bygder.

Nå duver en enkelt fiskebåt i havnen, og i den store bygningen der fiskefabrikken lå, er til og med fiskelukta borte.

Siden fiskeriene tok slutt, har de fleste gode kurver pekt nedover: Ungdommen flytter ut for aldri å komme tilbake, arbeidsløsheten er over 30 prosent, de sosiale problemene øker, og verst av alt: Følelsen av at det ikke fins en vei ut av elendet griper mer og mer om seg.

Over alt er det den samme melodien: Byen har gått i stå. Noe må skje.

> Fagbladet 1/2012 < 11

TOMME HUS: Da fisket tok slutt, forsvant også livsgrunnlaget for en stor del av byens befolkning.

Må ta mer hensyn til folk – Nordområdepolitikken har fokus på olje, gass og mineraler, men hvis vi skal få levedyktige samfunn i nord, trengs også kommunale tjenester innenfor helse, skole og barnehage, sier leder i Fagforbundets nordområdeutvalg, Odd Haldgeir Larsen. Han mener hensynet til folk og samfunn ikke er godt nok ivaretatt i regjeringens nordområdemelding, Fagforbundet har inngått en treårig samarbeidsavtale med Universitetet i Nordland.

Initiering og samarbeid om relevante forskningsprosjekter og samarbeid om å utvikle tverrfaglige idédugnader er en del av avtalen. Les mer på www.fagforbundet.no

Barna lider Glade barn i lek i skolegården gir håp om at det fins ei framtid i Maniitsoq. De ansatte på Atuarfik Kilaaseeraq, byens barne- og ungdomsskole forteller en annen historie.

– Stemningen i byen er nedtrykt, mange er arbeidsløse, og vi har mange barn som lider under dette, sier skolens inspektør Elna Heilmann. Hun fortsetter: – Bare halvparten av elevene som går ut av tiende klasse på byens ungdomsskole fortsetter på videregående, og over ti prosent av avgangselevene blir bare gående uten å gjøre noe.

Håpet er lysegrått Mange av Maniitsoqs 2800 innbyggere håper at aluminiumsgiganten Alcoas ambisiøse planer skal bli en realitet. Kort fortalt er det å bygge opp et aluminiumssmelteverk som kan gi jobb til 900 mennesker når det står ferdig. I anleggsfasen, som antas å ta fem år, er det snakk om jobb til 3000.

Om anlegget blir en realitet er foreløpig usikkert, men mange mener at byen ikke har noe valg. En av dem er Jens Møller, leder av Maniitsoqs ervervsråd. Den røslige dansken har oppgaven med å få i gang ny næringsvirksomhet i byen.

– Vi jobber ut fra to alternativer: Én at Alcoa kommer. To at Alcoa kommer, men at det tar lang tid.

Tøft å gi motstand Men langt fra alle tror at et gigantisk smelteverk vil være redningen for det tidligere fangst- og fiskersamfunnet. Bjarne Ababsi Lyberth leder motstandsgruppa mot aluminiumsverket.

– Vi beskyldes for å være mot utvikling fordi

vi er motstandere av aluminiumsverket. Men vi tror på en mer bærekraftig satsing i mindre skala om Maniitsoq skal være et levende samfunn i framtida.

– Problemet er at så lenge Alcoa-planene er uavklarte, er det umulig å få støtte til å utvikle alternative prosjekter.

Smøretur for ungdommen

Dumper lønningene

Da Alcoa-planene kom på bordet i 2007, var det snakk om å starte anleggsarbeidet innen to år.

Nå er det foreløpig utsatt til 2013. I mellomtida står alt annet på vent – mens det jobbes hardt i kulissene.

Sist sommer var byens tiendeklasse på «smøretur» til Alcoas anlegg på Island, alt betalt av Alcoa.

En av de unge som foreløpig har valgt å bli, er Bjørn Kreutzmann (21).

– Jeg håper det blir noe av planene. Nå skjer det ingen ting her, sier den unge bakeren.

Noe av det som nå gir næring til motstanden, er Alcoas krav om at de skal bruke kinesiske arbeidere som jobber langt under minstelønn i anleggsfasen.

Her setter Jess G. Berthelsen, leder i SIK (Grønlands LO) foten hardt og bestemt i bakken.

– Det er en tidsindstilt bombe. Sier vi først ja til Alcoa, vil andre virksomheter komme og kreve samme dårlige avtaler når oljeproduksjon og gruvedrift starter, sier Jess G. Berthelsen.

– Enten skal arbeiderne ha tarifflønn, ellers får de holde seg borte, sier fagforeningslederen.

12 < Fagbladet 1/2012

MOTSTANDER: Bjarne Ababsi Lyberth leder motstandsgruppa mot aluminiumsverket i Maniitsoq.

Tren mens du går!

SPORT hvit/sort

FITNESSKO Veil. 1 499,-

OUTDOOR brun støvel

Kun

SPORT hvit/blå

799,Veil. 999,SPORT hvit/rød

Kun

599,-

BASIC sort OUTDOOR brun sko

Veil. 1 299,-

Kun

699,Veil. 999,-

Kun

BASIC hvit

599,WALKMAXX fitnessko aktiverer muskulaturen i legger, lår, rumpe (+ 30%).

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Gir god holdning • Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45 Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

De bygger den nye familien Barna i Fagforbundets barneby i Angola er som søsken flest. Når de store løper, stabber de minste etter. Og hvis en av småtassene faller, er det alltid en storebror eller -søster som trøster.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

T

o smågutter springer i full fart mot den digre vanntanken midt i SOSbarnebyen. Lucas*, en kjapp liten plugg på fire, skrur opp krana.

Han er tørst av lek og varme, og lepjer i seg de dyrebare dråpene. Men gleden snur til fortvilelse når han ikke klarer å stenge krana.

Den to år eldre Marcello tar ham resolutt opp på ryggen og springer av gårde, og lille Lucas flykter ridende bort fra katastrofeområdet. De vet begge at vann er både livsviktig og kostbart, og at Lucas har gjort noe galt.

Heldigvis for både Lucas og de andre barna i barnebyen, ordner storesøster Fernanda opp. Guttene slutter seg lettet til leken lenger nede i gata, og hun vender tilbake til klesvasken. Katastrofen er avverget.

Nye søsken Lucas, Marcello og Fernanda er tre av 65 barn i Fagforbundets barneby i Huambo i Angola. Av og til slåss de, men oftere gir de hverandre omsorg. De er blitt søsken i et av familiehusene.

– Her bygger vi opp den nye familien, sier Pinto Pedro Vunge, daglig leder i barnebyen.

Med det mener han både at barna flytter inn i et familiehus og til nye søsken og en SOS-mor. Men i tillegg til at ungene får trygge materielle og sosiale rammer, skal de også få en ny type oppvekst for å lege sår og styrke selvfølelsen.

– Jeg vet at min mor elsket meg, for hun ga meg mat. Her prøver vi å gi uttrykk for kjær14 < Fagbladet 1/2012

LEKEN LEDER: – Jeg kan ikke ta fri om kvelden hvis guttene vil spille fotball. Jeg elsker jo fotball – og ungene, sier Pinto Pedro Vunge.

lighet på en mer direkte måte, sier Pinto.

Han forteller at han er en av to menn som bor i barnebyen. Om han er sliten om ettermiddagen, kan han ikke hvile hvis guttene kommer og vil ha ham med på fotballbanen.

– Jeg elsker fotball. Og jeg elsker ungene.

Og det forteller jeg dem.

Vanskelige valg Kanskje er Lucas, Marcello eller Fernanda blant de fem ungene som har helt ukjent opphav. Kanskje er de blant dem som bare har en bestemor igjen. Uansett bakgrunn har de kommet hit fordi de trengte en ny familie.

De lokale myndighetene i Huambo har en

gruppe med fagpersoner som tar imot meldinger om omsorgssvikt. I denne gruppa sitter også to fra barnebyen, en av dem er Pinto Pedro Vunge. De besøker familiene, gjerne flere ganger, før barnas skjebne blir avgjort.

– Hit kommer de som trenger det aller mest. Men det er mange foreldreløse barn, og vanskelig å velge, sier Pinto Pedro Vunge. Så sant det fins en voksenperson i nær eller fjern familie som kan gi omsorg, blir barna boende hos dem.

Ble frisk og glad Av og til er det ikke tvil om at et barn må få en plass i barnebyen. Pinto Pedro Vunge forteller om en av guttene som ble funnet på

PÅ EN-TO-TRE: Det nye lekestativet er på plass og ferdig malt på et par dager takket være den kjappe snekkeren Joao Maria Muaimba Miguel.

TAR ANSVAR: Manuela og de andre store gjør mye husarbeid etter skolen før de kan ta seg fri og være med på leken.

gata i Huambo av en forbipasserende unggutt.

– Etter at gutten hadde passert noe skrot i veikanten, hørte han barnegråt. Han snur seg og får øye på barnet som bare er noen måneder gammelt. Han kjenner tilfeldigvis

en mann som er både glad i barn og som har råd til å innlemme en til i familien. Gutten oppsøker mannen som tar imot den lille.

Men kona og hans biologiske barn stritter imot. Så når guttens nye pappa blir syk og dør etter et par år, blir gutten levert til et barnehjem.

– Gutten var tynn, og vi fikk ikke kontakt med ham da han kom hit for noen måneder siden. Nå er han en sunn og glad gutt, forteller Pinto, og legger til: – Det som gjør det så godt å arbeide i barnebyen, er at vi utgjør en forskjell. Og vi ser det på barna.

Også SOS-mødrene får mulighet til et bedre liv i familiehusene. De får teoretisk og

praktisk opplæring, blant annet gjennom hospitering, før de får ansvar for ett hus med opptil ti barn. Utdanning og sikker inntekt for kvinner i et område hvor analfabetisme og arbeidsløshet er utbredt, er attraktivt. Når barnebyen trenger en ny SOS-mor, kan ledelsen i barnebyen velge på øverste hylle.

– Vi kjenner godt dem som får ansvar for barna, sier daglig leder i barnebyen. Før de blir SOS-mødre, har de gjerne vært assistenter her. Det vil si at de trer inn fire dager i måneden i ett eller flere familiehus når SOSmor har fri.

Kreativ bearbeiding Til tross for åpenbare materielle mangler, barnebyen mangler for eksempel bil og kopimaskin, er ansatte både i selve barnebyen, barnehagen og skolen bevisst på ungenes psykologiske utvikling. De vet at mange barn har dype sår. En sosialarbeider i barnebyen er som en far for alle barna. Han begynner dagen med en tur innom hvert familiehus. På Fagbladet 1/2012 < 15

<

ettermiddagen bruker han kreative aktiviteter og arrangerer workshops for at barna skal få anledning til å bearbeide tidligere opplevelser.

Rektoren ved skolen, Fabio Filipe, opplyser at de har inngått samarbeid med universitetet, og at to psykologistudenter tilbyr timer til elever som trenger det.

– Barna får også psykologisk støtte av lærerne, og vi bruker dans, teater, lek og spill for at ungene skal få utløp for det de bærer på, sier han.

Og fra barnehagen hører vi sang nesten hele dagen.

– Det viktigste er å gi barna kjærlighet og trygghet, mener Isaura Florbela Segueira, leder for barnehagen.

– De som var blyge i fjor, føler seg frie og glade nå. *Av hensyn til barnas personvern og sikkerhet har vi ikke brukt barnas riktige navn.

MIKROLÅN: – Jeg er ikke samme person nå, sier Domingas Njunju (35). Firebarnsmoren fikk mulighet til å kjøpe inn utstyr til å bearbeide tørrfisk som hun selger på markedet.

ANGOLA • Om lag 20 millioner innbyggere. Over halvparten er under 15 år.

• Angola ligger sørvest i Afrika og grenser mot Kongo, Zambia og Namibia.

• Arealet er på nesten 1,3 millioner km2 (nesten tre ganger større enn Norge).

• Landet er preget av borgerkrigen som varte fra kolonimakten Portugal trakk seg ut i 1975 til 2002. Mer enn en million mennesker ble drept i løpet av den 27 år lange borgerkrigen.

• 70 prosent av infrastrukturen ble ødelagt under borgerkrigen.

SOS-barnebyen i lokalsamfunnet Målet for SOS-barnebyer er å gi en trygg oppvekst til barn. Gjennom SOS-familieprogrammet støtter de vanskeligstilte familier for at de skal kunne klare seg selv og ta vare på barna sine. SOS-barnebyer samarbeider med lokale myndigheter og andre for å bygge opp blant annet helse- og utdanningstilbud som kommer hele lokalsamfunnet til gode.

Ved å gi familiene hjelp til selvhjelp og

styrke lokalsamfunnets velferdstilbud reduseres risikoen for at familien splittes og at barna blir overlatt til seg selv.

Familieprogrammet etableres i lokalsamfunnet til en SOS-barneby. 45 familier med til sammen 157 barn har vært knyttet til familieprogrammet i Huambo i Angola i snart to år. Fire familier som har mottatt mikrolån for å etablere en liten virksomhet, har allerede betalt tilbake lånet.

Fagforbundets barneby Etter fem års planlegging, innsamling og bygging kunne SOS-barnebyer og Fagforbundet åpne barnebyen i Huambo, Angola, i 2010. Den består av 12 familiehus med plass til 120 barn pluss en barnehage med plass til 100 barn.

Siden åpningen høsten 2010 er sju familiehus åpnet. Her bor nå 65 barn. I løpet av året skal ledige plasser i disse husene fylles opp.

16 < Fagbladet 1/2012

Deretter skal barn og SOS-mødre flytte inn i de fem siste husene som nå er ferdig møblert.

Barnehagen har foreløpig åpnet tre av fire avdelinger. Om lag halvparten av de 77 barna som går i barnehagen, bor i barnebyen eller kommer fra familier som får støtte gjennom SOS-familieprogrammet.

Familiehusene og barnehagen drives av midler fra Fagforbundets fylkeslag.

Like ved barnebyen ligger skolen med 616 elever. Denne er restaurert med midler som Oslo Sporveiers Arbeiderforening har samlet inn. Alle elevene kommer fra nærområdene, blant annet 55 fra barnebyen. 53 av dem er med i SOS-familieprogrammet.

Vervekonkurranse – vinn tur til Angola!

Fagforbundet Barneby har blitt en barneby med liv og røre – et godt sted å vokse opp for forsømte og foreldreløse barn. I tillegg har barnehagen og skolen blitt viktige forankringspunkter for mange barn i lokalsamfunnet. Dette har medlemmer, tillitsvalgte og ansatte bidratt med å få til.

Fagforbundet ønsker å klare alle driftsutgiftene til Barnebyen, og for å klare det trenger vi minst 1000 flere faste bidragsytere. Det er nå det gjelder å spre budskapet om at verdiene våre omtanke, solidaritet og samhold strekker seg utover Norges grenser. Ordene er mer enn ord, de er bærende verdier som skaper forskjell i barns og sårbare familiers liv i et tidligere krigsherjet Angola.

For å følge opp barnebyprosjektet vil det bli satt sammen en mindre delegasjon som skal besøke Barnebyen høsten 2012. To av plassene blir premier for de to fylkene som klarer å verve flest nye bidragsytere i januar-mars 2012. Stå på og la oss sammen klare målsettingen om

Veerver: ............................................................

Tel e efon: ..........................

Foto: T. Weisser

1000 nye bidragsytere!

0 0 0 0 0 0 0

3 4 0 0

11602 602 44 117313 7313 Mottakers Mott akers kontonummer kontonummer

eg v il s tøtte FFagforbundets arneby med k roner: Ja, jjeg vil støtte agfforbundets b barneby kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro 100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Konto som skal belastes.

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Je Jeg g øn ønsker sker ikk ikke e mott motta a varsel varsel i fforkant orkant av bet betaling aling

Valgfritt beløp over 200 kroner.

BLOKKBOKSTAVER. Kupongen leveres til til fagforeningsleder fagforeningsleder som videresender videresender til til fylkesleder. fylkesleder.

Kupongen fylles ffyl ylles ut og leveres BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Fornavn: .................................................................... Etternavn: ...........................................................................

Adresse: .................................................................... Avdelingsnr. Fagforbundet:

............................

Postnummer: ............................................................. Poststed: ............................................................................

Telefon: ..................................................................... E-post: ................................................................................

Sted/Dato: ................................................................ Underskrifft: ........................................................................

SO SOS-barnebyer, S-barnebyer, P Postboks ostboks 73 733 3 Sentrum, 0105 Os Oslo lo

FFor or denne avt avtalen alen g gjelder jelder de alminneli alminnelige ge v vilkår ilkår ffor or A AvtaleGiro. vtaleGir e o.

714005

Fagbladet 1/2012 < 17

GOD KONTAKT: Undervisningsinspektørene Trond Zweidorff og Heidi Holter vet hvor viktig det er å ha god kontakt med både elever og foreldre.

Når mangfold blir ressurs Å være den skolen i Asker med flest minoritetselever, øker kreativiteten hos de ansatte ved Hagaløkka skole.

Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT

V

erden i miniatyr. Slik omtaler de seg, de 290 elevene og 50 ansatte på Hagaløkka skole i Asker.

På en høyde bare noen steinkast unna E18 skuer barneskolen stolt ut over kommunen.

Bygget i 1974, og med frodige utearealer perfekt for livlige småtasser fra over 30 forskjellige land.

– Vi har satset i lang tid på mangfoldighet, og bygget opp skolen målrettet mot en stor, felles plattform. Her forholder vi oss til ulikheter på en positiv måte, forklarer undervisningsinspektørene Heidi Holter og Trond Zweidorff.

Jevn økning De siste 10–12 årene har andelen minoritetsspråklige elever ved Hagaløkka vokst. Nå teller de omkring 55 prosent.

– Antallet har økt med 20 prosent på ti år.

Det er ingen som ønsker en for stor andel av minoritetsspråklige, hverken minoritets18 < Fagbladet 1/2012

eller majoritetsforeldre, forklarer Zweidorff, og viser til forskning som sier at 40 prosent er det optimale.

Likevel ser verken elevene eller de ansatte på det høye tallet som noe negativt.

– Andre tror at vi har et problem, at vi er belastet. Men vi ser på mangfoldet som en ressurs, sier Zweidorff.

Fantastisk omdømmeløft For et år siden mottok skolen Benjaminprisen for sitt mangeårige arbeid mot rasisme og for inkludering.

– Det var et fantastisk omdømmeløft og en voldsom anerkjennelse av oss som jobber her og av elevene, sier Holter.

– Folk er stolte over å jobbe her. Slik har det ikke alltid vært, sier kollega Zweidorff.

Han nevner kulturforskjeller, ulikt syn på barneoppdragelse og barnets plass i familien som to av de største utfordringene for den flerkulturelle skolen. Det setter høye krav til kommunikasjon.

– Vi bruker mye tid på å kommunisere med foreldre. Vi snakker sammen og jobber for å forstå hverandre. Det er morsomt, og det beriker oss, syns Holter.

Hun beskriver minoritetsforeldrene som både nysgjerrige og engasjerte.

Over 30 nasjonaliteter På Hagaløkka skole markerer de hvert år FN-dagen, med over 30 flagg i flaggborgen.

Hagaløkka har Asker kommunes velkomstgruppe for barn som kommer fra et annet land og ikke kan norsk. Der får de et år intensiv norskopplæring før de finner

GJENSIDIG RESPEKT: Durina Amiti (t.v.), Eskild Åmbakk, Sabrin Ahmad og Kamilla Sonerud på Hagaløkka skole er opptatt av at alle skal respektere hverandre.

Her viser de stolt fram Benjamin-prisen som skolen fikk i fjor.

BENJAMINPRISEN • En antirasistisk pris, som ble opprettet etter drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001.

• Deles ut hvert år til en skole som arbeider aktivt mot diskriminering og rasisme.

• Prisen er på 100.000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin, som står på Holmlia.

• Juryen består av blant andre Benjamins mor, Marit Hermansen, og representanter fra Utdanningsdirektoratet, Sametinget, Antirasistisk senter og Elevorganisasjonen.

Mangfold som gleder Rektoren tror det flerkulturelle miljøet er positivt for barna.

– Barna våre har en fordel. De opplever en «verden i miniatyr». Vi er den skolen i Asker som kan flest språk, og det mener vi er en berikelse. Vi synliggjør hvor barna kommer fra, og ungene lærer hverandre om sitt land og sine kulturer, sier rektoren.

Likevel legger han ikke skjul på at også Hagaløkka har sine utfordringer.

– Vi har også erting og konflikter. Det betyr at vi aldri blir ferdige med forebyggende arbeid, sier Sørensen.

skoleplasser i sin egen skolekrets. I hvert fall de fleste av dem.

– Noen søker seg hit, men vi kan ikke ta imot alle. Vi må opprettholde en balanse, både når det gjelder språk, etnisitet og sosioøkonomisk, forklarer Holter, og får støtte fra kollegaen.

– Derfor prøver vi å signalisere til politikerne at de bør se litt på boligstrukturen i Asker. Det er i vår skolekrets folk flest har råd til å bo, men det er ikke ønskelig at Hagaløkka skal ha 80–90 prosent minoritetsspråklige elever. Vi må sørge for å beholde gode språkmodeller, forklarer Zweidorff.

Norsk skole med norsk kultur – Alle skoler har en mobbeplan. Vi jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, sier Bjørn Erik Sørensen, rektor ved Hagaløkka skole.

– Hagaløkka er en skole med et sterkt antirasistisk fokus. Den flerkulturelle hverdagen er normalen. Den er kommet for å bli. Vi er en norsk skole i Norge, som ønsker å ivareta norsk kultur. Samtidig vil alle lærere, assistenter og andre ansatte på skolen ivareta det flerkulturelle aspektet i alle situasjoner, forklarer Bjørn Erik Sørensen.

Tett samarbeid Samtidig forventer han at barna, som han stadig omtaler som «verdens beste elever», også skal prestere faglig. Det er viktig for den enkelte elev og skolens omdømme.

– Vår visjon for skolen er «Læring som virker. Mangfold som gleder». Foreldrene er helt avgjørende for barnas resultater. Vi har mange engasjerte foreldre, og vi samarbeider godt med skolens foreldreråd for å få enda flere foreldre på banen. Siden det er noen som ikke kan norsk, er vi avhengig av tospråklige lærere for å kunne kommunisere med hjemmet, forteller Sørensen.

Noen krever mer enn andre, og det er de ansatte forberedt på.

Fagbladet 1/2012 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Hun opptrer like naturlig blant Oslos uteliggere som i asyldebatt med politikerne. «Årets forbilde» har mange baller i lufta og mye tung bagasje i sekken.

Forbilde og løvetann Cecilia Dinardi Alder: 35 år Familie: Skilt, to barn (10 og 18 år) Yrke: Jusstudent og frivillighetsarbeider Aktuell: Kåret til «Årets forbilde 2011»

En mørk desemberdag står Cecilia Dinardi og venter på trikken i Oslo. Hun får øye på en ung mann som ser ensom og desorientert ut. «Trenger du hjelp?» spør hun, på norsk. Når mannen svarer på dårlig engelsk, spør hun om han snakker spansk. «Ja,» svarer han, nesten desperat. Han forteller at han har kommet til Oslo fra Sør-Amerika på turistvisum i håp om å finne seg en jobb. Han kjenner ingen, og vet ikke hva han skal gjøre.

Cecilia Dinardi tar ham med på kontoret, forteller ham litt om hvordan ting fungerer her i Norge, og inviterer ham til den store julefesten for unge som hun selv har tatt initiativ til. Han takker ja med en kjempestor klem.

Slik er Cecilia Dinardi. 35 år gammel jussstudent og tobarnsmor, leder for Aleneforeldreforeningen og styremedlem i Landsforeningen for Barnevernsbarn. Med bakgrunn som flyktning fra Chile, og som barnevernsbarn og ung alenemor i et fremmed land. Og mottaker av prisen Årets forbilde i 2011.

Prisen deles ut av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og går til en voksen med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og unge.

– Det var selvfølgelig en stor ære å få prisen, men for meg er det litt vanskelig å se at jeg kan være et forbilde for noen. Jeg ser på et forbilde som en person som har gjort alt riktig her i livet, og som derfor lager et

20 < Fagbladet 1/2012

slags mønster andre kan leve etter. Selv har jeg prøvd og feilet og gjort mange ting som slett ikke er optimalt, sier Cecilia Dinardi.

Kanskje ble hun sett på som et litt uregjerlig barn da hun sa til nonnene på kostskolen i hjemlandet Chile at de liknet to store pingviner. Eller da hun ble tatt på fersken i å bruke smokk som femåring.

En liten håndfull smokker hadde hun klart å smugle med seg i sekken da hun ble sendt av gårde på kostskole av sin mor. I smug tok hun dem fram, en etter en, og stjal til seg noen øyeblikk med barnslig kos i en hverdag der hun måtte klare alt selv, nesten som en voksen, og der intimitet var totalt fraværende. Men nonnene tok fra henne smokkene etter hvert som de oppdaget dem. Da det bare var én igjen, gravde lille Cecilia den ned i hagen. Av og til gravde hun den opp, sugde litt på den, og gravde den ned igjen.

Elleve år gammel flyktet Cecilia Dinardi fra Pinochets Chile sammen med moren, søsteren og broren. Moren, som var alene med barna, utdannet kjemiker og en aktiv samfunnsdebattant, søkte beskyttelse i Norge.

Her ble familien boende halvannet år på asylmottak.

– Det var en helt forferdelig tid for meg, sier 35-åringen. – Jeg vil ikke gå i detalj om hva som skjedde, men når du som barn er omgitt av mange voksne mennesker som er traumatiserte og aggressive, uten å bli be-

Jeg ble ikke sint engang. Jeg ble bare oppgitt. Jeg ga opp meg selv.

Jeg tenkte at jeg ikke var god nok. klappet saksbehandleren meg på skulderen og sa: «Vi har jo en fin husmorskole i nærheten, Cecilia.» Jeg ble ikke sint engang. Jeg ble bare oppgitt. Jeg ga opp meg selv. Jeg tenkte at jeg ikke var god nok.

skyttet eller ivaretatt på noen måte, kan situasjonen fort bli veldig tøff og vanskelig.

Jeg husker jeg gikk til vaktene på mottaket og ba om hjelp, men de sa de ikke kunne gjøre noe.

Forholdet til moren var også dårlig på denne tiden. Cecilia var en ungdom som ønsket å tilpasse seg livet i dette nye landet; moren ville holde fast ved den chilenske kulturen og oppdragelsen.

– Da vi endelig kom oss ut av mottaket, var familierelasjonene så ødelagt og utslitt at det ikke var mulig å reparere dem, slår Cecilia fast.

Barnevernet overtok omsorgen for søstrene Dinardi, mens broren ble hos moren. I løpet av tre år bodde Cecilia i to ulike fosterhjem. Ingen av dem fungerte. 16 år gammel ble hun overlatt til seg selv på en liten hybel. Noen måneder senere var hun gravid med sin fem år eldre kjæreste. Da hun akkurat hadde fylt sytten, ble hun mor.

– Jeg følte at barnevernet ga meg opp. Da jeg var fjorten, ble jeg spurt av en saksbehandler hva jeg ønsket å bli når jeg ble voksen. Allerede da var jeg sikker på at det var advokat jeg skulle bli. Da jeg svarte det, 22 < Fagbladet 1/2012

Cecilia var et asylbarn som ikke ble ivaretatt, hun var et barnevernsbarn som ikke ble fulgt opp og en ung alenemor som ikke fikk hjelp. Disse livserfaringene har blitt til hennes tre hjertesaker.

Asylbarnas rettigheter kjemper hun for med kronikker, debattinnlegg og møter med myndighetspersoner. Allerede som 16-åring var hun med på å stifte forløperen til Landsforeningen for Barnevernsbarn, og hun var blant dem som kjempet gjennom lovfestet rett til ettervern.

Aleneforeldreforeningen har hun blitt arbeidende styreleder i, og når hun blir ferdig jurist senere i år, planlegger hun å bruke yrket på å hjelpe barn som har det vanskelig.

Savner hun ikke av og til å ha en vanlig jobb og konsentrere seg om seg selv og sine barn?

– Jo, svarer hun med overbevisning. – Jeg skulle virkelig ønske det var mulig for meg å legge dette engasjementet helt bort, og leve

et mer normalt liv. Ha en vanlig åtte til firejobb, og nyte fritiden sammen med barna mine. Men jeg får det ikke til. Jeg har forsøkt i perioder, men da mister livet totalt mål og mening. Jeg mister liksom hele gnisten, sier Dinardi.

Tobarnsmoren innser at hun ville hatt mye mer tid til å være mor hvis hun hadde valgt annerledes. Datteren Katrine, som nå har blitt 18 år, bor hos henne. De spiser middag sammen hver dag og har det Cecilia kaller kvalitetstid. Katrine er også engasjert i en del av morens hjelpeprosjekter. Sønnen Marcel på ti bor fast hos faren.

Når «Årets forbilde blir spurt om hvem som fungerte som forbilder for henne selv da hun var yngre, må hun tenke seg lenge om.

– Jo, det var én. Da jeg begynte i Landsforeningen for barnevernsbarn som sekstenåring, ble jeg kjent med andre ungdommer som har vært gjennom mye av det samme som meg. Jeg husker jeg særlig beundret en som het Nils Arne. Han hadde en veldig vanskelig bakgrunn, men framsto som en trygg og god lederfigur, en virkelig ildsjel. For meg var han selve definisjonen av et løvetannbarn – en som hadde vokst seg sterk til tross for veldig dårlige vilkår.

– Jeg husker jeg fortalte ham det, og da sa han: «Du er jo også en sånn en, Cecilia!»

Han fikk meg til å forstå at jeg også var et løvetannbarn. En som hadde klart seg til tross for. Det hadde jeg aldri tenkt over før.

Har du husket ĂĽ bruke gavekortet ditt?

Gavekortet var vedlagt i desemberutgaven av bladet.

Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid settes inn i en større politisk og historisk sammenheng.

Skrift pü 42 sider, pris kr 60,-. fortsetter og berører ogsü norske arbeidsplasser. Forstüelse av hvordan kriser oppstür og hvordan de best kan møtes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestüende av tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse pü marxistisk

med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse.

210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.

Bestill innen 31 . januar 2012

(LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.

www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel, www.tronsmo.no

Vi er LOfavørs LOfavørs forsikringsselskap. forsikringss kring Hva betyr betyr det for for deg?

Først og fremst kan du vÌre sikker pü ü fü forsikrin med gode vilkür. Du kan ogsü føle deg trygg pü ü fü rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. ä %HGUH GHNQLQJ S§ IRUVLNULQJHQH ä 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ § E\WWH

Fagbladet 1/2012 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Johan Øverberg Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 1/2012

Mobiltelefonen ødelagt av brus SPØRSMÅL: Jeg lurer på om LOfavør Kollektiv hjemforsikring dekker mobiltelefon som er blitt ødelagt av brus. Vi er to som har LOfavør hjemforsikring.

Thea og E SVAR: Det vil nok komme litt an på omstendighetene om en slik skade blir erstattet. Hvis dere heller brus over mobilen sånn uten videre, så får dere ikke noe igjen på forsikringen.

Men typiske uhell blir dekket, for eksempel hvis du kommer i skade for

å velte flasken over mobilen så den blir ødelagt.

Skadebeløpet må alltid overstige 1000 kroner for at det skal gis erstatning. Har mobilen lavere verdi enn 1000 kroner, gis det ingen erstatning. Vær klar over at mobiltelefoner faller ganske raskt i verdi.

Verdien fastsettes til 100 prosent det første året, deretter avskrives verdien med 20 prosent av nypris for hvert påfølgende år.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Midlertidig i mer enn fire år SPØRSMÅL: Jeg har i snart fem år arbeidet innen omsorgssektoren i en større kommune, og har hele tida hatt midlertidige kontrakter som tilkallingshjelp i ulike bydeler. Jeg har nå bedt min nåværende bydel om fast ansettelse. Kravet er blitt avvist med den begrunnelse at de ikke mener jeg oppfyller arbeidsmiljølovens krav om fire års sammenhengende ansettelse. De tar ikke hensyn til mine arbeidsperioder hos de andre bydelene. Jeg har også vært sykmeldt en periode.

Kan dette få betydning?

TB SVAR: Hovedregelen er at man skal ansettes fast. Ett unntak er for eksempel hvis man utfører arbeid for andre (vikariat). Det må være reelt og konkret begrenset på en eller annen måte.

Mange virksomheter har et høyt fravær av ulik art som skulle vært dekket ved en høyere grunnbemanning.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 (4) gir rett til fast ansettelse med alminnelig stillingsvern etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse. Fireårsregelen fastslår bare den

maksimale tiden for å ansette midlertidig på lovlig måte.

Grensa for hvor lenge et vikariat er lovlig, kan være nådd lenge før det, slik at man har krav på fast ansettelse. Hvis du har hatt sammenhengende ansettelse i ulike bydeler i kommunen i mer enn fire år, må din nåværende arbeidsgiver også se hen til dette. Det er kommunen som er din arbeidsgiver i forhold til fireårsregelen, ikke de ulike bydelene.

Kravet til sammenheng betyr heller ikke at ansettelsesforholdet må være uten noe som helst avbrudd. Her vil man måtte foreta en totalvurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for avbruddet.

Kortere avbrudd vil i praksis godtas. Lovlig sykmelding medfører heller ikke avbrudd.

Dersom arbeidsgiver bevisst legger inn lengre opphold uten at det skyldes manglende arbeidsbehov, vil dette kunne bli ansett som en illojal omgåelse av loven. Dersom man har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, kommer reglene om oppsigelse av arbeidsfor-

hold til anvendelse. Man får altså det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt.

Rettigheten inntrer automatisk uten at du behøver å fremme noe krav. En arbeidsgiver som aksepterer dette bør da naturlig utstede en ny fast ansettelsesavtale.

Hvis arbeidsgiver bestrider kravet, kan en arbeidstaker som er fratrådt, for eksempel fordi den midlertidige kontrakten har utløpt, kreve forhandlinger med arbeidsgiver i medhold av arbeidsmiljøloven § 17-3. Da gjelder de vanlige fristene om at søksmål må reises innen åtte uker, men innen seks måneder dersom det bare kreves erstatning.

I praksis vil fristene ofte ikke få anvendelse fordi de forutsetter at arbeidsgiver har gitt en formriktig oppsigelse. Det har arbeidsgiver som regel ikke gjort, enten fordi de mener fireårsregelen ikke kommer til anvendelse, eller fordi de først blir klar over problemstillingen etter henvendelse fra arbeidstaker.

Forbundsadvokat Johan Øverberg

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ansiennitet og nedbemanning SPØRSMÅL: Jeg er barne- og ungdomsarbeider, og har jobbet på en barneskole med multihandikappede barn og unge siden 1995. Jeg har vært primærkontakt for en elev i 14 år.

Jeg trodde jeg var trygg ved eventuell overtallighet siden det bare er daglig leder ved avdelingen som har lengre ansiennitet enn meg.

Derfor fikk jeg meg en overraskelse da det kom fram at to av mine kolleger fra samme kommune hadde lengre ansiennitet i kommunen enn meg, og at jeg må gå før dem hvis det blir aktuelt med nedbemanning. Begge har tidligere jobbet i helsesektoren, og har kun jobbet ved skolen i mellom tre og fire år.

Kan det virkelig være slik at jeg må vike plassen, med 16 års ansiennitet på samme arbeidsplass, i forhold til mine kolleger som kommer fra en annen sektor i kommunen?

AA

SVAR: Henvendelsen din inneholder en rekke spørsmål og problemstillinger, og presenterer ikke alle de faktiske forhold tilstrekkelig til at jeg han gi deg et konkret svar på dine rettigheter. Men jeg skal veilede deg litt i forhold til de reglene som gjelder, og hvordan du videre bør forholde deg.

Ved nedbemanning i en kommune gjelder arbeidsmiljøloven § 15-7. Loven sier at en oppsigelse grunnet i driftsinnskrenkning skal ha saklig grunn – og at arbeidstakeren skal omplasseres før det kommer til oppsigelse. Svært forenklet, så kan

man si at arbeidstakernes kvalifikasjoner, tilsettingstid, tilknytning til virksomheten og sosiale forhold skal veies på en saklig og samvittighetsfull måte.

Ansiennitet skal vektlegges, men ikke absolutt.

I hovedtariffavtalen for kommunene er det utover dette avtalt følgende mellom partene i punkt 3.3: Ved innskrenkning og rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende tjenesteområde sies opp først.

I din situasjon må to forhold veies opp mot hverandre; på den ene siden lengre ansiennitet og på den annen side en særlig tilknytning til arbeidsoppgavene og eventuelt en bruker med særlige behov.

Jeg forstår at flere har lang ansiennitet, mens du har en særlig tilknytning til arbeidsoppgavene. I en slik situasjon må det forholdsvis betydelige ansiennitetsforskjeller til for at dette skal være et avgjørende og utslagsgivende moment.

Dersom din tillitsvalgte er en av de berørte, er det naturlig at en hovedtillitsvalgt/annen tillitsvalgt inngår i de drøftinger som arbeidsgiver etter lov og tariffavtale skal gjennomføre.

Skulle dere ikke nå fram – eller dere er uenige i konklusjonen – vil det kompetansesenteret du hører til i Fagforbundet kunne se på saken din.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Mobbing i arbeidslivet Flere av våre medlemmer opplever mobbing på arbeidsplassen. Mobbing kan ha mange former, men typisk er at man over tid blir utsatt for plaging eller utfrysning, at man blir fratatt arbeidsoppgaver eller opplever stadig sårende fleiping og erting.

Alle arbeidstakere har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er i første rekke et arbeidsgiveransvar. I arbeidsmiljølovens § 4-3 (3) er det regler som forbyr trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen.

Vår erfaring er at mobbesaker ofte har fått holde på altfor lenge før noen tar tak i dem.

Alle arbeidsplasser skal ha en velkjent rutine for rapportering av mobbing. Det er vanlig å rapportere til tillitsvalgt, verneombud eller nærmeste overordnet.

Kjenner du til en situasjon på arbeidsplassen din hvor du selv føler deg mobbet eller tror at noen andre blir det, så er det viktig å ta dette opp så snart som mulig.

Erfaringsvis vet vi at denne type arbeidsrettslige saker kan bli veldig vanskelige og nesten umulige å løse dersom de får utspille seg over tid.

Det er viktig at både den som blir mobbet, tillitsvalgt og verneombud kommer i dialog med arbeidsgiver om hva som skal til for å komme ut av en vanskelig arbeidssituasjon. Nyttige folk å ha med i løsningsfasen kan bl.a. være personalavdeling, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.

Når vi får inn trakasseringssaker til forbundsadvokatene, er sakene kommet så langt at vi må vurdere om det er mulig å finne en løsning i rettssystemet. Rent bevismessig er det ofte vanskelig. I slike saker er erstatningsansvaret for arbeidsgiver sentralt, men brudd på arbeidsmiljøloven fører ikke nødvendigvis til erstatningsansvar. Ifølge rettspraksis er det en ganske høy terskel for hvilke handlinger som kan resultere i erstatningsansvar. For å kreve oppreisning for ikke-økonomisk tap ligger lista enda høyere. Dette er tungt for mange som føler seg urettferdig behandlet.

Avslutningsvis vil jeg derfor oppfordre alle som direkte eller indirekte er i en mobbekultur om å være aktive slik at problemene blir synliggjort og det blir mulig å gjøre noe med dem. Med andre ord: Bry deg!

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen

Fagbladet 1/2012 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Sommer i Himalaya Munkeklostre, tibetansk kultur og majestetiske fjell i Nord-India.

Inkl. storbyopphold i Delhi.

- med norsk reiseleder, 10 dager Reis til ”Lille Tibet” i Himalaya. Her pløyer yakoksene fremdeles jorden i de grønne dalene. Her er harsk smørte fortsatt en nytelse. Og her snurrer buddhist-munker fremdeles på sine bønnehjul slik de har gjort gjennom hundrevis av år.

Du seiler på elvene Indus og Zanskar og opplever de eldste, mest spennende og avsidesliggende klostre og små pittoreske landsbyer, for ikke å snakke om Himalayas blendende vakre landskap!

Senere fortsetter du til den sydende millionbyen Delhi, der eldgammel kultur blandes med britisk kolonikultur, og til Agra, der du kan besøke Agra Fort og det berømte verdensvidunderet Taj Mahal.

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Leh

Reis med Fagbladet og Albatros

Dagsprogram Dag 1 Avreise til Delhi Dag 2 Ankomst og rundtur i Delhi Dag 3 Med fly til Lille Tibet Dag 4 Sankar klostre og familiebesøk Dag 5 Kloster-opplevelser i Tikse og Hemis Dag 6 Båttur på Indus-elven og besøk i Alchi Dag 7 Dagen til egne aktiviteter Dag 8 Fly til Delhi Dag 9 På egen hånd eller ekstratur til Taj Mahal Dag 10 Hjemreise

Avreise 2. august 2012 kr.

13.990,-

Tikse Hemis

I N D I A

DELHI

Prisen inkluderer – Norsk reiseleder – Fly Oslo – New Delhi t/r – Fly Delhi – Leh t/r – Helpensjon – 3 netters innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) – 5 netters innkvartering på 2-stjerners hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom kr. 1.890,-) – Utflukter og entréer ifølge program – Skatter og avgifter

Informasjon og bestilling: tlf. 800 58 106 • www.albatros-travel.no/fag e-post: info@albatros-travel.no. Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG medl. DK RGF

«Samhandlingsreformen pålegger kommunene et mye større ansvar for folkehelsearbeidet, og det burde love godt for oss som jobber med kultur.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Maria Annas

Kirke, kultur og oppvekst Dyktige fagfolk Barne- og ungdomsarbeidere må anerkjennes som praktisk pedagogiske arbeidstakere, mener Fagforbundet som har satt ned ei arbeidsgruppe som skal se nærmere på utdanningen som tilbys. Side 28

På vakt Fra domkirketårnet i Oslo hadde brannvaktene utsikt over store deler av hovedstaden. I dag finner du verdens eldste og høyeste brannmuseum 197 trappetrinn opp i tårnet. Side 30

Folkehelse og samhandling Gjennom samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven legges det økt vekt på forebygging for å bedre befolkningens helse. Der kan mange yrkesgrupper bli en viktig ressurs, skriver fokusforfatterne.

Side 36

En hemmelig verden Bak store panoramavinduer i Kulturhuset i Stockholm fins det en bibliotekverden for dem under 13 år. Her er det også et voksenfritt og hemmelig sted bare for dem mellom 10 og 13 år. Side 32 Fagbladet 1/2012 < 27

Fagforbundet går i dybden på barne- og ungdomsarbeiderfaget for å styrke status og anerkjenne kompetansen.

FOLKEHELSE: Sunne kostvaner blant barn og unge premieres.

Ernæringsprisen 2011 Ernæringsprisen 2011 har gått til Telemark og Vestvågøy. Vinnerne har gjort en innsats for å fremme et sunt kosthold blant barn og unge i det lokale folkehelsearbeidet.

En av dem er fra Telemark, Jorunn Borge Westhrin. Juryen mener at hun har gjort en imponerende innsats for å styrke det lokale arbeidet med å fremme sunne kostvaner blant barn og unge. Borge Westhrin sitter som leder for Helsefremmende barnehager og skoler i Telemark fylkeskommunes folkehelseprogram.

Den andre prisvinneren er Unni Brattli fra Vestvågøy i Lofoten som jobber som ledende helsesøster i Vestvågøy kommune.

Prisen deles ut av Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet.

IVR

Barna er usynlige Selv om barnet skal være hovedpersonen i barnevernssaker, er barnevernet mest engasjert i arbeidet med foreldrene.

Det viser doktorgradsarbeidet til Øivin Christiansen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier til UiBs nettavis at barnevernet har føringer som kan komme i konflikt: På den ene siden skal de sikre barna mot sviktende omsorg.

Samtidig skal de støtte foreldrene i foreldreoppgaven.

Christiansen sier at flere saksbehandlere i undersøkelsen fortalte at barnevernet i mange tilfeller venter for lenge med å KES gripe inn.

28 < Fagbladet 1/2012

Vil styrke barne- og ungdomsarbeiderfaget En henvendelse fra et medlem fikk Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) til å se nærmere på dagens utdanning og mulighetene for å styrke barne- og ungdomsarbeiderfaget i forhold til de behovene som fins i barnehager, skoler og innenfor ungdommers fritidstilbud.

Medlemmet ønsket en utdanning med større fokus på de eldste barna i barnehagen, som igjen vil bidra til å styrke kompetansen for assistenter i barnehagen.

– Dette ble en styremøtesak, og vi satte ned en arbeidsgruppe hvor jeg sitter som leder, sier May Britt Sundal i SKKO-styret.

Fra generalister Sundal forteller at de underveis i arbeidet snakket med mange mennesker for å få oversikt og innspill.

– Vi ville ha kunnskap om

elementene i faget, og lære mer om fagopplæring.

Derfor har de vært i kontakt med Utdanningsdirektoratet, Fagopplæringen i Trondheim, lærlinger og Kunnskapsdepartementet.

– Da utdanningen begynte, var det generalister som ble utdannet, og ikke spesialister.

Faget har formet seg gjennom de årene som har gått siden oppstart.

Savner bedre veiledning Sundal forteller at de har snakket med elever på VgII for å høre hvilke inntrykk de sitter med, og hva de bør jobbe mer med.

De fleste syntes faget var spennende, men alt var ikke godt nok. De savnet mer informasjon om hva faget går ut på før de begynte, og skulle ønsket

Barne- og ungdomsarbeideren blir ikke alltid anerkjent for sin kompetanse. Derfor vil Seksjon kirke, kultur og oppvekst se nærmere på faget.

at veilederne hadde bedre kunnskap om faget.

– Dessuten savnet de mer kunnskap om ungdom. De opplevde at det var for mye barnehagefaglig. Felles var at de opplevde læreplanene som spennende.

Usynlige Svaret fra elevene har satt arbeidsgruppa på tanken om hvem yrkesfaglærerne er, og hvilken kompetanse de sitter på.

Sundal sier at det ofte er førskolelærere som har grunnopplæringen for pedagoger. De ønsker at flere med forankring i eget fag kommer inn på undervisningssiden.

Den største utfordringen for Bua-faget er anerkjennelse og å bli synliggjort som praktisk pedagogisk arbeidstaker.

– Barne- og ungdomsarbeiderne har mye god kompetanse.

Da er det en utfordring at vi ikke en gang blir titulert. Det fins flere steder hvor vi heter assistenter, sier Sundal.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

colourbox.com

colourbox.com

Kirke, kultur og oppvekst

Foto: Scanpix

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 â&#x20AC;˘ Kveldsklasser â&#x20AC;˘ Fjernundervisning â&#x20AC;˘ Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS â&#x20AC;˘ Helseassistent â&#x20AC;˘ LegemiddelhĂĽndtering â&#x20AC;˘ Pedagogikk â&#x20AC;˘ Sosialpedagogikk â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Krisepedagogikk â&#x20AC;˘ Sorg og sorgreaksjoner â&#x20AC;˘ Utviklingspsykologi â&#x20AC;˘ Kommunikasjon â&#x20AC;˘ Ledelse BARN OG KULTUR: â&#x20AC;&#x201C; Alle barn mĂĽ fĂĽ et kulturskoletilbud, mener Anniken Huitfeldt

Bedre samarbeid mellom skole og kulturskole Regjeringen vil sette i gang en prøveordning med kulturskoletilbud pü skolens barnetrinn i noen utvalgte kommuner.

Det er opp til hver kommune som deltar, om tilbudet skal organiseres i samarbeid med SFO eller ikke. FormĂĽlet er ĂĽ se om bruken av skolen som arena for gratis kulturtilbud skaper mer inkluderende tilbud enn dagens kulturskole.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen hĂĽper dette i tillegg kan legge bedre til rette for kombi-

nerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med skoleverket. Mens kulturminister Anniken Huitfeldt sier dette handler om ĂĽ gi et kulturskoletilbud til alle, uavhengig av foreldrenes inntekt og bakgrunn.

Hoveddelen av midlene i 2012 vil gü til prosjekter med kombinerte stillinger i kulturskole og skole/SFO. Noen av prosjektene som allerede har fütt støtte de siste to ürene, og som er spesielt gode, vil IVR bli videreført i 2012.

LĂŚrlinger trives pĂĽ jobb Ni av ti lĂŚrlinger sier at de trives pĂĽ arbeidsplassen. Flertallet oppgir ogsĂĽ at de er motivert for ĂĽ lĂŚre pĂĽ arbeidsplassen. Det viser svarene fra LĂŚrlingundersøkelsen 2010â&#x20AC;&#x201C;2011.

Pü oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Fafo og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning gjennomført en analyse av data fra ütte fylker.

Rapporten viser hvordan lÌrlingene oppfatter sitt lÌrings- og arbeidsmiljø, og hvordan dette

varierer mellom fylker og fag.

Undersøkelsen er primÌrt rettet mot lÌrlinger i siste lÌreür.

Bare 18 prosent av elektrolĂŚrlingene svarer at lĂŚreplanen brukes i stor eller svĂŚrt stor grad nĂĽr opplĂŚringen skal planlegges og vurderes.

Til sammenlikning svarer 58 prosent av lĂŚrlingene innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget at de bruker lĂŚreplanen. Bruk av lĂŚreplanen ser ut til ĂĽ henge sammen med lĂŚrlingens generelle IVR tilfredshet.

VIDEREGĂ&#x2026;ENDE SKOLE â&#x20AC;˘ Helse- og sosialfag â&#x20AC;˘ Barne- og ungdomsarbeider â&#x20AC;˘ Helsefagarbeider â&#x20AC;˘ Aktivitør â&#x20AC;˘ Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING â&#x20AC;˘ Barsel- og barnepleie â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING â&#x20AC;˘ Autismeomsorg â&#x20AC;˘ Eldreomsorg â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie â&#x20AC;˘ Rehabilitering â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com â&#x20AC;˘ E-post: trondheim@aftenskolen.no â&#x20AC;˘ Telefon: 73 57 28 00

Folkeuniversitetets helsefagskole Videreutdanning av helsepersonell â&#x20AC;&#x201C; et av virkemidlene i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen.

Kompetanseheving for fremtidens helse- og omsorgstjeneste! t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g!

MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152; Fortløpende opptak - studiested Lillestrøm

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 1/2012 < 29

Fra sitt vaktrom i tårnet på Oslo domkirke hadde landets første brannmenn god oversikt over byen. Det sies at vaktrommet er verdens høyeste og eldste brannmuseum.

Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ANITA ARNTZEN

H

istorien sitter ikke bare i veggene når du klatrer opp trappene i tårnet på Oslo domkirke. Historien sitter også i de svake lyspærene, i tårnuret fra 1718, i de små vinduene som så vidt gir nok lys til ikke å snuble, og i de fem kirkeklokkene som til sammen veier fire og et halvt tonn.

Turen opp de 197 trappetrinnene nesten helt til toppen av kirketårnet er smal, mørk og kald. Siden tårnet sto ferdig i 1851, har flittige føtter tatt seg opp og ned de bratte trappene så mange ganger at hvert trinn er slitt ned i en dyp bue.

Møysommelig vakthold Det var her oppe, 80 meter over bakken, at landets første brannkorps holdt vakt over hovedstaden.

I et vaktrom i kirketårnet kunne brannvaktene følge med på byen gjennom åtte vinduer. Og dersom de oppdaget brann, hengte de ut et rødt flagg i retning brannen hvis det var dag, og en brennende lykt dersom mørket hadde lagt seg.

Dette møysommelige vaktholdet eks-

30 < Fagbladet 1/2012

isterte fra korpset ble opprettet 1. januar 1861 og til nedleggelsen av vaktrommet i 1902. Nå er rommet blitt museum, men datoene er ikke alle helt enige om.

– Sannsynligvis har det vært tårnvakter her fra da Christian IV flyttet byen til vestsiden av Bjørvika, sier forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brann- og redningsetat, Trond Flaarud.

Han er leder ved Oslo brannmuseum, og guide for anledningen.

– Hvis du ser på dette maleriet, kan du tydelig se at det henger et rødt flagg ut fra tårnet på domkirka, sier Flaarud, og peker på maleriet Marked på Stortorvet av Ludvig W. Theodor Bratz, datert helt tilbake i 1843.

To mann på døgnvakt Domkirka i Oslo ble innviet i 1697, den gang uten det prangende kirketårnet vi kan se i dag. Men folket syntes tårnet var lavt, og slett ikke verdig landets domkirke. Dermed ble tårnet med den karakteristiske bronse-

kuppelen bygget på i midten av 1800-tallet.

Med det var også et glimrende utkikkspunkt skapt.

– Her oppe satt det alltid to mann, og de hadde døgnvakt, sier Flaarud, og viser fram noen av gjenstandene fra vaktrommets tid.

En treseng med tre vegger og tak står midt i det grønnmalte rommet. Den er kort, og vitner om en kroppslengde noe fjernt fra dagens normal.

Denne vinterdagen i Oslo er det så kaldt oppe i vaktrommet at frostrøyken står ut i rommet.

Likevel led brannvaktene neppe noen stor nød. For på gulvet står en liten vedovn, som var en svært kjærkommen venn.

Og hvis du titter ut et av de åtte vinduene, kan du se både slottet, Tøyenbadet og fjorden. Utsikten er mildt sagt formidabel.

Nordens første brannvesen – Brannvesenet i Oslo ble opprettet etter at en storbrann herjet i byen i 1858. Tre år

GODT UTKIKKSPUNKT: Fra de åtte vinduene i vaktrommet kunne brannvaktene holde øye med det meste av hovedstaden.

senere ble yrkesbrannkorpset opprettet, med 37 mann som var overført fra politiet, forklarer Flaarud.

Hovedstadens historie er, som mange andre, preget av storbranner. Mellom 1137 og 1624 ble byen nedbrent hele 11 ganger, og Oslo var først ut i Norden til å ha et eget brannvesen.

Flaarud tror ikke de mange brannene skyldes at folk tok lettere på brannsikkerheten i gamle dager.

– Jeg tror folk var mer opptatt av brannvern på den tida. For hvis det først tok fyr, gjorde det mye mer skade. Byen bestod jo for det meste av trebygninger, forklarer Flaarud.

Skiltvakt ved brannstasjonen I 1856 sto byens hovedbrannstasjon ferdig.

Den majestetiske murbygningen står fremdeles ved domkirkas høyre side. I dag fungerer bygget som menighetskontorer, men helt fram til 1939 hadde brannvesenet en egen skiltvakt på utsiden, dag og natt.

I starten var brannvesenet militært, så de hadde også en mann som sto vakt utenfor brannstasjonen, med brannøks og full uniform.

Stasjonen var byens hovedbrannstasjon mellom 1856 og 1941.

MAJESTETISK BYGG: Trond Flaarud er forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brannog redningsetat. Her foran den gamle hovedbrannstasjonen til høyre for domkirken i Oslo.

Eldst og høyest Etter hvert førte teknologiske framskritt til at brannvakta i kirketårnet ble gammeldags.

Mer moderne varslingsmetoder, som telegraf og telefon, ble tatt i bruk, og etter hvert som stadig flere høye bygninger dukket opp i hovedstaden, ble sikten fra tårnet svekket.

I dag er vaktrommet en del av brannmuseet.

– Dette er verdens høyeste og eldste brannmuseum, sies det. Jeg syns det er morsomt at vi har tatt vare på dette. Det sitter mye historie i veggene her, sier Flaarud.

Fagbladet 1/2012 < 31

TioTretton er verdens første bibliotek for 10–13-åringer. Her har ikke voksne, småsøsken eller eldre tenåringer adgang! Ikke tyggegummi heller.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: MARIA ANNAS

STORTRIVES: Amanda Stenberg er utdannet statsviter og er strålende fornøyd med å jobbe med å utvikle bibliotektilbudet for ungdom mellom 10 og 13 år.

32 < Fagbladet 1/2012

F

oran de store panoramavinduene mot Sergels Torg er det bygd et spesialmøbel hvor barna både kan sitte og ligge alene eller i grupper.

Midt i det store rommet svinger en rød sofa seg, og bøkene står både i vanlige bokhyller eller henger ned fra taket.

– Bibliotekene satser på småbarn eller tenåringer, og aldersgruppa 10–13 år har falt utenfor, sier statsviter og bibliotekar Amanda Stenberg.

Hun er utdannet statsviter. Kollegane hennes på TioTretton er kulturvitere, journalister og dramapedagoger.

– Her skal det være rom for å spørre om alt, blant annet kan de unge sende inn spørsmål til «Kropp och Knott». En av kollegaene mine har jobbet med seksualopplysning i RFSU. Temaet denne høsten er Kjærlighet og Sommerfugler i magen. Kan lykke gjøre vondt? Hvem reparerer et knust hjerte?

Ingen egen klubb Biblioteket satte ned en referansegruppe med blant annet forskere fra Senter for barnekulturforskning. De hadde

TIOTRETTON TioTretton er verdens første bibliotek bare for barn mellom 10 og 13 år.

Tilbyr datamaskiner, musikkstudio, bøker, symaskiner, matlaging og skuespill og samtalepartnere.

På formiddagen kan skoleklasser komme og diskutere, filosofere, skape og spise.

Tilbyr skreddersydde program. Høstens tema er Sommerfuger i magen og kjærlighet.

Etter skoletid er det åpent for alle i aldersgruppa.

DALER NED: På TioTretten henger bøkene ned fra taket for å pirre leselysten til dem som har lagt seg til rette i den store røde sofaen.

ig j

en

på

tav la.

av barnas lesekunnskaper. samtaler med skoleklasser for å få Mange av dem er ikke vant vite hva slags sted de drømte om til å lese. og hvem som skulle jobbe på et – Selvtillit er å prøve å våge slikt sted. noe annet. Skal de lage film, – Tilbakemeldingene gikk på at de må de være med og skrive ønsket seg et sted å lage mat, lage film storyboard. Liker de musikk, og musikk, et sted hvor de kunne både s vekkes skaperlysten i musikkstuge sitte eller ligge når de leste, forteller Stenen h å dioet. berg. en m NEI: Tyggis Stenberg sier at dette er et fristed og en TioTretton holder åpent når skolen er oase for unge i denne alderen. stengt slik at ingen skulker og kommer hit.

– Vi forsøker ikke å sysselsette dem, men gi muligheter – Dette skal ikke bli en intern klubb, og det har vi klart til å bruke fantasien og gjøre hva som helst. Mange har å unngå. Gjennom skolebesøkene kommer nye grupper behov for et sted bare å være og uten press til å inn. Vår beste markedsføring er at de som er her forteller produsere. vennene sine om stedet.

Da TioTretton ble innviet, fikk foreldrene være med inn. Da så de ansatte at foreldrene hadde mange ideer på Fantasiens mekka vegne av sine barn, som å lage egne t-skjorter, mens TioTretton er et sted hvor de har lyst til å komme og ikke ungene kanskje helst ville ligge i den store sofaen. bare for dem som liker bøker. Her er det ingen vurdering

< Fagbladet 1/2012 < 33

Eldorado for bokglade barn

Rum för Barn i Stockholm har så mange forskjellige tilbud at folk glemmer at det er et bibliotek.

HØYT TIL VÆRS: Møblene er i flere etasjer. De innbyr både til lesing og til å følge med på hva som foregår utenfor.

– Musikkstudioet vårt er veldig populært. Det samme er å kle seg ut. Noen 13-åringer kan være litt barnsligere enn ellers og ikke så tøffe.

TioTretton har investert mye i å lage et skikkelig kjøkken med ordentlig utstyr som miksmastere, kjeler og gode kniver.

– Kjøkkenet er et fantastisk sted å snakke med ungdommene. Når vi lager mat sammen, blir det lett og naturlig å snakke og filosofere sammen.

Derfor tilbyr vi skoleklasser en kombinasjon av mat og samtale hvor vi lager lunsj sammen.

Siden TioTretton er et fristed for barn mellom 10 og 13 år, er ikke lærere med på skolebesøkene.

Forbudt med tyggis Bortsett fra lærere, voksne og småsøsken er det én ting til som ikke får være med inn, men parkeres på egen tavle i gangen. Det er tyggegummien.

– Den tavla er populær. Vi har ikke funnet noe tyggegummi i bøker eller andre steder, men ungene leter etter tyggegummien sin på tavla og syns det er veldig stas å se hvor lenge den henger der.

34 < Fagbladet 1/2012

I fjerde etasje på kulturhuset i Stockholm ligger biblioteket beregnet på dem under ti år.

– Vår ide er å ikke ha så mange leker, men et sted å være sammen, forteller Kerstin Spengler, som er koordinator på biblioteket.

Tanken er at foreldrene eller en annen voksen skal lese, skape, spille spill eller skrive litt sammen med barna sine.

Rom for bevegelse og ro

FOR ALLE: Kerstin Spengler er koordinator på biblioteket. Hun ser både stamgjester og nye brukere komme.

Rett innenfor inngangsdøra, i det gule rommet, er de yngstes univers. Her er det få leker, mange bøker og mye boltreplass bak lave grinder slik at ingen stikker av.

I den store sofaen er det godt å sitte og lese bøker. Bokhyllene er plassert langs veggene, og de minste barna når de nederste bøkene selv.

– Barna er i stadig bevegelse. Derfor har vi laget flere installasjoner som en fordypning i gulvet med flere sitteplasser og trappetrinn, sier Spengler.

Innenfor det gule rommet er stedet for barna fra tre år. Her fanges oppmerksomheten av et klatrestativ som likner på en borg. Her er det en lesehule, små benker, skuffer med overraskelser og mange bokhyller. Barna bruker stige for å nå opp til bøkene om universet, himmelrommet, havet eller insekter.

– Bøker er sortert etter tema. Har vi en boks med smådyr

ELDORADO: Philip på tre år er fast bibliotekbruker. Han elsker å male og springe rundt. Sammen med mamma Marie Andersson kommer han hit ofte.

FARGEKLATT: Kunstner og bildeformpedagog Barbro Fagerlund blander farger til Elvira.

og biller i, fins det bøker om disse dyrene ved siden av.

Vi kan mene at en bok handler om naturvitenskap, men er barna uenige, endrer vi det, sier koordinatoren.

Rum för barn har søkt penger slik at de kan digitalisere mer. Målet er at barna kan peke på skjermen, så blinker det på stedet hvor boka er og det blir lettere å finne fram.

Trigger nysgjerrigheten Det nest innerste rommet er for barn opp til ti år. Midt i det hvite og sirkelformede rommet, er det en kombinert sitteplass og bokhylle. Bøkene står i hyller på utsiden, og lune stoler innenfor. Bøkene er vist med omslagstegningene mot låneren for å skape nysgjerrighet.

– Barna signerer hvilke bøker, spill eller puslespill de låner og passer godt på. Etterpå rydder de fint sammen igjen. Ingen leker ligger slengt omkring.

Spengler forteller at de fikk det mer strukturert og ryddig etter at biblioteket ble delt opp etter alder.

Proffe kunstnere Eventyrstund eller allsang står fast på dagens program.

I tillegg har biblioteket et bildeverksted for grupper

som har bestilt på forhånd og for enkeltbesøkende. Her kan barna eksperimentere med farger og form sammen med en kunstner.

Biblioteket har ansatt fire kunstnere. En av dem er Maria Saveland, som også er utdannet bildepedagog.

– Tanken med å ha kunstnere ansatt, er å introdusere barna til materialer, skulpturer og maling, sier Saveland.

Hun forteller at de bruker profesjonelt materiell, papir og verktøy. Barna finner sitt rom, hører på musikk og slapper av.

– Vi lar barna arbeide i fred. De små er gode fortellere. De vet hva de har gjort.

Eget trafikklys Er det fullt på biblioteket, er det en egen ventekrok utenfor inngangen. For at folk skal slippe å ta veien helt opp i fjerde etasje, er det plassert et trafikklys som kan ses fra Sergels torg. Rødt lys er fullt hus.

Kø er ikke kult. Derfor oppfordres alle til å se på trafikklyset.

På bloggen står dagens program, boktips tilpasset årstida, og her kan alle også sjekke besøkstrykket uten å måtte ta turen om sentrum.

RUM FÖR BARN • Krav om at en voksen er med.

• Eget kølappsystem og en maksgrense på 120 personer.

• Eget nistepakkerom med tilpassede stoler og bord for brukerne.

• Låsbare skap.

• Låsbare muligheter for vogner i første etasje.

• Fire fast ansatte kunstnere.

Barna får egne staffeli som koster 30 kroner.

Fagbladet 1/2012 < 35

Fokus

FNs mål for helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet.

Den kulturelle forskjellen - om folkehelse og samhandling Tilstanden kan godt variere med kultur, oppfatninger og historie. En god kroppslig helse oppnås gjennom en god balanse mellom regelmessig mosjon, sunn diett og hvile. Psykisk helse henger tett sammen med fysisk helse.

Vi vet godt at dårlig psykisk helse kan påvirke den fysiske tilstanden hos en person, men det kan også være motsatt. Å opprettholde en god helse er en aktiv prosess.

Effektive strategier for god helse er sunn diett, regelmessig mosjon, god hygiene, evne til å takle stress og tilbud om et godt helsevesen.

Ingri Bjørnevik, Ellen Ovenstad og Trygve Natvig Rådgivere i Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

36 < Fagbladet 1/2012

Fagforbundets nye hefte Samhandling og samarbeid ser den nye samhandlingsreformen i et helhetlig perspektiv, på tvers av yrkesgrupper og -områder. Det betyr at alle seksjonene må delta. Det er tid for å se hva vi kan bidra med. Derfor legger vi denne gang vekt på folkehelse.

Et gammelt visdomsord sier at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Det samme kan sies om å forbedre folkehelsen i et samfunn. Hva kan hver enkelt av oss gjøre?

Yrkesgruppene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har mange muligheter til å fokusere på folkehelse. Det religiøse aspekt kan være viktig, men det kan også kultur og natur. Utdanning og sosiale forhold påvirker helsa: God utdanning og gode boforhold kan gi

høyere levealder. God tilrettelegging for lek og læring i barnehagen kan gi barn økte muligheter til å skaffe seg en meningsfull framtid. Tilgangen på barnehageplass, med kompetente voksne, er derfor et vesentlig velferdsgode. Alle barn skal ha denne muligheten.

Barne- og ungdomsarbeideres

sine liv. Alle barn fortjener en god start, og barnehage og skole er avgjørende for hvordan vi greier oss når vi blir voksne.

Fellesskolen skal bidra til sosial utjevning. Da må det tas hensyn til den enkeltes behov. Antall voksne i skolen er viktig, og ulike yrkesgrupper kan utfylle hverandre slik

«Det barn lærer i tidlige leveår, har stor betydning for hvordan de takler sine liv.» kompetanse må bli mer synlig og brukt. De arbeider i barnehage og grunnskole/SFO, og de kan bidra til å styrke barns og unges helse, gjennom fysisk aktivitet og sosiale ferdigheter.

SKKO legger vekt på å forebygge som et middel til å skape et grunnlag for god helse. Det at alle barn kan få barnehageplass med god kvalitet, er kanskje det viktigste Norge gjør for å styrke folkehelsa.

Altfor mange unge fullfører ikke videregående skole, og står dermed i fare for å utvikle sosiale problemer og dårligere helse. Det er et felles ansvar at skolehverdagen blir meningsfull for alle, og at skolen blir et sted hvor den enkelte opplever mestring og tilhørighet.

Det barn lærer i tidlige leveår, har stor betydning for hvordan de takler

at skolen blir en arena der barn og unge får sosial kompetanse og selvtillit. Samarbeidet mellom skole og skolefritidsordningen må styrkes slik at det blir en mer helhetlig skoledag med læring, fysisk aktivitet, egenaktivitet, mulighet for leksehjelp og måltider. De som mestrer skolehverdagen, har gode muligheter for å fullføre videregående skole.

Praktiske fag bør gis mer fokus og økt status. Mange unge blir rådet til å ta studieforberedende for å gå videre med høyere utdanning. God folkehelse kan også være å gi ungdom egne valg – til å kunne bli det de vil. Elever som trives er en god investering Kultur- og fritidsaktiviteter påvirker også folkehelsa. Idrett gir fellesskap og følelse av mestring, or-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

ganisasjonslivet gir gleden ved å få til ting sammen, konserter og teater kan gi oss verdifulle pustehull i en travel hverdag. For barn og unge er kultur- og fritidsaktiviteter en kilde til lek og læring som gir varige spor.

Nyere forskning viser at kunst- og kulturopplæring har en mengde positive ringvirkninger: Konsentrasjonsevne, et godt selvbilde, og evne til å møte kompleksitet og ledererfaring. Gode relasjoner og meningsfylte aktiviteter reduserer sannsynligheten for sykdom, og er viktige faktorer for god helse.

Statistikken viser dessverre at mange barn og unge ikke tar del i

slike aktiviteter. De mister verdifulle ressurser på veien mot voksenlivet.

Fagforbundet ønsker at alle barn og unge skal ha tilgang på gode kulturtilbud, uten at det koster skjorta å delta.

For de mest utsatte barn/unge er kommunens kultur- og fritidstilbud ekstra viktig, likevel er det ikke lovpålagt, og ofte blir det en salderingspost når budsjettet skal vedtas. Kulturskolene må få venteliste og prisgaranti, og fritidsklubbene må kvalitetssikres og lovfestes.

Gode møtesteder er viktige for et-

hvert lokalsamfunn. Biblioteket et av de viktigste møtestedene for en stor del av befolkningen. Her treffes unge, voksne og eldre, på tvers av interesser og etnisk bakgrunn.

Bibliotekene gir tilgang til informasjon, kulturopplevelser og kompetanse – helt gratis! Biblioteket spiller en stor rolle i forhold til leseferdigheter og kulturforståelse for innvandrerbefolkningen, og har sannsynligvis et stort og ubrukt potensial i forhold til ungdom og utdanning.

Vi oppfordrer alle til å snakke mer om folkehelse og hva vi kan bidra med der vi jobber.

FOLKEHELSE: Forebygging er et middel til å skape et grunnlag for god helse. For barn og unge er kulturog fritidsaktiviteter en kilde til lek og læring som gir varige spor.

Fagbladet 1/2012 < 37

Seksjonsleder

Støtte til Kirketjenerskolen

Kanskje var han langt forut for sin tid, Per Spelemann, som bytta bort ei ku mot ei fele. Han bytta bort det trygge og forutsigbare bondelivet mot en mer usikker framtid som musiker.

Visa forteller ikke hvordan Per klarte seg som musiker, men det var sikkert vanskelig nok. Det har aldri vært forutsigbart og trygt å være kulturarbeider og kunstner. I hvert fall ikke før nå, for nå kommer samhandlingsreformen.

Kan hende jeg trekker den nye reformen litt langt, men faktum er at samhandlingsreformen pålegger kommunene et mye større ansvar for folkehelsearbeidet, og det burde love godt for oss som jobber med kultur.

God kultur gir god helse – barn, unge og voksne må delta i og oppleve god kultur. Musikk, dans, litteratur og teater beriker livene våre og brukes også aktivt i terapeutiske sammenhenger. Det er viktig å legge til rette for gode møteplasser for alle grupper i lokalsamfunnet, og der står fritidsSamhandlingsreformen pålegger kommunene et mye større ansvar for folkehelsearbeidet, og det burde love godt for oss som jobber med kultur.

tilbud for barn og unge, bibliotek og kulturhus sentralt.

Barnehage, skole og utdanning er selvsagt også viktig for folkehelsa. En god oppvekst er lek og læring, sunn og god mat og gode holdninger og vaner. Barna former alt dette i samspill med andre barn og voksne rundt seg. Derfor er de som jobber med barn og unge viktige i folkehelsearbeidet, både METTE HENRIKSEN AAS for barna som har det bra, og de som ikke har det så bra. Gode fritidstilbud er viktig.

God folkehelse vil være å gi alle elever en mulighet til å oppleve mestring. Praktiske fag bør gis mer fokus og økt status.

God folkehelse er å gi ungdom retten til å ta egne valg – til å kunne bli det de vil.

Alle som er glade i kultur vet at gode kulturelle opplevelser er den beste formen for selvmedisinering. Med dette bakteppet burde Per Spelemann og alle andre som jobber med oppvekst og kultur gå bedre tider i møte.

Det er helse i kultur, og kommunene har et vesentlig ansvar.

38 < Fagbladet 1/2012

del 3: www.ouinfo.no/artikkel/ article/18119 Lurer du på noe, kan du også ta kontakt med trygve.natvig@fagforbundet.no IVR

Barnehagedagen 2012 Illustrasjonsfoto: Maria Wattne

Selvmedisinering

Fagforeninger eller fylkeskretser i Fagforbundet kan søke om støtte til å gjennomføre Kirketjenerskolen del 3 i 2012.

Opplysninger og søknadsskjema fins under informasjonen til Kirketjenerskolen

Ikke glem tirsdag 20. mars.

Da markeres barnehagedagen for åttende året på rad.

Dette skjer landet rundt for å vise kvaliteten og aktivitetene som er i dagens barnehager.

Fagforbundet og Utdanningsforbundet planlegger dagen IVR sammen.

Flere barne- og ungdomsarbeidere Fagforbundet har nå mer enn 10.000 medlemmer blant barne- og ungdomsarbeiderne.

Forbundets Seksjon kirke,

kultur og oppvekst (SKKO) gleder seg over dyktige ververe, og takker for en god jobb i IVR 2011.

Lærerikt styrebesøk Seksjon kirke, kultur og oppvekst hadde seksjonsstyremøte i begynnelsen av desember og fikk inspirerende besøk av blant annet Randi Lundvall. Hun informerte om organisasjonen The International Federation og Library Associations and Institutions (IFLA). Dette er et internasjonalt nettverk for bibliotekansatte og hvor Fagforbundet også er medlemmer.

Neste internasjonale IFLAmøte er i Helsingfors i august, og 1. februar er fristen for å søke Fagforbundet om reisestipend hit for medlemmer under 35 år. Les mer på www.fagforbundet.no/skko/ Rune Gjelberg og Vidar H. Nordeng kom fra Alnaskolen og fortalte om arbeidet de gjør

i Alna bydel i Oslo. Alnaskolen drives av Furuset Idrettsforening med støtte fra områdeløftet, og er et tilbud til unge kvinner og menn i alderen 15–25 år, som har eller ønsker å ha en lederrolle i aktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter og frivillig arbeid for øvrig.

Tilbudet ble startet som et pilotprosjekt i 2008. Bakgrunnen var ønsket om å etablere en lederopplæring/frivillighetsskole rettet mot ungdom.

Skolen skal motivere dem til å påta seg verv og/eller være aktivitetsledere innenfor lokale lag eller organisasjoner, og gi dem nødvendig kompetanse til å ivareta aktuelle funksjoner og IVR roller på en god måte.

nr. 1 - 2012

PiRionn

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Scenografi henta frå framsyninga om Knølkvalen Kai (Foto: Astrid Eidhammer Hjelmeland)

© iStockphoto

SCENOGRAFI OG LEIK Store og romlege konstruksjonar stimulerer born sin fiksjon, fantasi og kreativitet.

TEKST: ASTRID EIDHAMMER HJELMELAND

FOTO: SLAGEN

BARNEHAGE

lange fôrsilkestoff i ulike fargar, lange tjukke tau, plastrøyr i ymse lengder og storleikar. Dei har òg fått tak i ulike underlag frå ein byggvareforhandlar.

Naturmateriale i større og mindre format er sanka, i tillegg til at barnehagen har fått høve til å kjøpa inn mange plastfigurar for å få folk og dyr og tematisera dei romlege installasjonane.

– Dette for å gje konkrete innspel til borna som går inn i romma, seier Hansson. Borna har òg vore med i brukthandel for å finna småsaker til å dekorera fuglebustader med. Borna var i følgje Hansson oppglødde.

– Det var ei ny og interessant verd for dei, og det var utruleg morosamt å sjå kva dei syntes var fint, og kva dei valde å ta med seg.

Påverkar samspel

SCENOGRAFI OG LEIK… Store og romlege konstruksjonar stimulerer born sin fiksjon, fantasi og kreativitet.

I Slagen barnehage i Tønsberg forskar høgskulelektor Hege Hansson, for tida pedagogisk leiar, i samarbeid med pedagogisk leiar Lillian Gjerpen på born sin kreativitet med utgangspunkt i romlege installasjonar.

Motivasjonen min er å gjera det eg har skrive om og forska på sjølv, fortel ei engasjert Hansson. Det er ein travel kvardag når ein kjem tilbake som barnehagepedagog etter 21 år.

Målet er å bringa med seg barnehageerfaringar frå dette året tilbake til studentar og kollegaer ved HiVe. Erfaringane frå prosjektet deler ho undervegs på bloggen http://barnehagerom. wordpress.com.

Konkrete innspel til leik – Kor mange rom kan eit rom romma i løpet av ei veke, eller ein haust? Spør Hansson. Ho har teke seg eit år fri frå jobben ved føreskulelærarutdanninga ved Høgskulen i Vestfold (HiVe), og får dagleg testa ut eigne teoriar i praksis.

Ut frå tankar om kva tyding pedagogar og personell har både som igangsetjar og som modell for konstruksjon av rom og leiken i rommet, er det i basen til Hansson og Gjerpen lagt til rette for romlege konstruksjonar i større format. Pedagogane har vore ute og skaffa store, kraftige og stabile papprøyrelement frå ei lokal bedrift. I tillegg har dei skaffa fleire timeter-

Kvar dag skapar pedagogane i løpet av kort tid estetiske uttrykk i form av romlege installasjonar med det materialet dei har til rådvelde.

– Bornawhar frå fyrste stund gripe impulsen med stort engasjement, og romma har stimulert borna til leik og samspel, seier Hansson.

Erfaringar så langt har vist at borna i fyrste omgang viste ein tydeleg kjønnsdelt leik. Eit døme på dette er at bruken av figurar gjorde at særskilt gutar byrja å ta med seg leiker heimanfrå for å bringa inn i leiken i barnehagen. Dette løyste personalet ved å melda frå til heimen at det var nok leiker i barnehagen, og at borna ikkje skulle ta med seg eigne leikar. Etter kvart vart kjønnsskiljet i leiken i følgje Hansson meir eller mindre viska ut.

Vi har prøvt å skapa rom uavhengig av kjønn for ikkje å ekskludera grupper av barn i dei romlege tilboda me gir, forklarar Hansson.

Deltek i utforminga I byrjinga stupte borna inn i dei nye leikemiljøa og blei stimulerte til leik upåverka av tankar om korleis romma var blitt slik. Dei konstruerte leikemiljøa vart òg i løpet av kort tid dekonstruerte, rivne og omgjorde. Hansson understrekar at dei endrar og tilfører nytt materialtilfang over tid, og at kompetansen til pedagogane og borna vert utvikla og fører til endringar i framgangsmåten. Men idéen og tankemåten er den same.

Den vert berre utvikla.

Etterkvart som borna er blitt meir vane med arbeidsforma, ser Hansson og kollegane at borna i større grad opprettheld scenografien og konstruktivt byggjer og utviklar den vidare etter

kva leiken krev. Borna har også byrja å bestilla scenografi frå pedagogane og ber om særskilde figurar til leiken.

– Ut frå erfaring med korleis eit rom kan skapast, korleis dei romlege elementa og materi-

ellet kan kombinerast og byggjast med, tek borna i større og større grad initiativ til å byggja scenografiar sjølv, avsluttar Hansson.

Bokmeldingar

BORTE VEKK Mina si mamma kan mykje rart, men det ho er flinkast til, er å rote vekk sakene sine.

Mamma har rota vekk lesebrillene sine. Heldigvis er det supertilbod på briller i dag, så nå skal mamma til byen saman med Mina for å kjøpe nye. Før dei dreg, må Mina hjelpe mamma med å finne lommeboka hennar, for utan lommebok blir det ingen bussbillett, og utan bussbillett ingen bytur. Dei finn lommeboka i kjøleskapet under brunosten, bak smøret, ved sida av middagsrestane. Endeleg kan dei dra til byen, men vent litt – kvar er nøklane til mamma?

Borte vekk handlar om ein familie som brukar mykje tid på å leite etter ting dei har rota vekk. På humoristisk vis skildrar Ingvild Nielsen dei heimslege scenane som både born og vaksne kan kjenne seg att i. Her får lesaren innblikk i den forventningsfulle leitinga, i ei jente som nesten misser alt motet etter at mamma har mist nok ein ting dei treng før dei kan dra, og i ein super premie som

Borte Vekk Av: Ingvild Nielsen Ill: Inger Lise Belsvik Mangschou 2011

ventar Mina når dei endeleg kjem seg til byen.

Inger Lise Belsvik sine illustrasjonar kan ta mykje av æra for at boka står fram som humoristisk og livleg. Med sterke fargar og ein naiv strek klarar ho ikkje berre å supplere forfattaren sine ord, ho skapar også ei eiga historie som lesaren vil få med seg ved å studere bileta som fyller store deler av sidene i boka. Saman klarar Nielsen og Belsvik å skape ei herleg rote- og leitebok, som vil dra fram latteren hjå både foreldre og born.

Av Anita Svendheim

KYSS EIN BOKSTAV Denne boka er ei finurleg samling med små historier der den raude tråden består av språk og bokstavar. Her kan ein lese korleis små bokstavar kan endre alt saman, korleis noko lett kan bli misforstått, eller kor vanskeleg nokre ord er å seie.

Me møter Mikkel, som ikkje likar at storebroren Sondre har fått seg kjærast. Difor skriv Mikkel ei tekstmelding han kanskje ikkje burde skrive, til kjærasten hans. Me møter Ingrid, som er så forelska at ho skriv store I-ar med O-ar inni. O for Oliver. Og Fritz, som vil hjelpe dyra i Afrika.

Historiene er engasjerande og lette å leve seg inn i. Mange av dei vil passe godt til høgtlesing, samstundes som fleire av dei er ganske krevjande og vil passe best for dei litt eldre barna.

Ord og kjensler høyrer saman. Ofte kan det vere godt å setje ord på noko som er vanskeleg, litt rart eller berre dumt. Og somme tider kan orda vere sjølve døropnaren. Vesle Dunja har nett lært seg å lese, og no lærer ho farfar å lese. Farfaren har

Kyss ein bokstav Av: Erna Osland Skald 2011

nemleg ikkje hatt tid til å lære seg å lese, han har vore omreisande og jobba med hestar. Då er det naturleg å lære seg å både skrive og lese ordet hest.

Dette er ei god bok for barna som skal presenterast for leseglede og skrivekunst.

Desse historiene kan vise dei at orda kan vere til hjelp og til trøyst. Og ikkje minst at det er viktig å gjere språket til sitt eige.

Judith Sørhus Litlehamar

Fagbladet 1/2012 < 41

www.pirion.no PIT PAR I O N

SMAKEN AV KULTUR Vaken og vågål i Vågå er namnet på eit samfunnsutviklingsprosjekt med målsetjing om å skape den beste skulen i landet. Utan tvil ei særs ambisiøs målsetjing, som Vågå kommune i Nord-Gudbrandsdal har sett seg føre.

eigen tytingsong stod også på programmet denne haustdagen, før 5-åringane og dei tilsette i barnehagane gav seg i veg til ulike stader i Vågåmo for å servere trollkrem.

Dette prosjektet er dessutan Vågå-barnehagane sitt satsingsområde for 2011/2012. Barna skal få bli kjende med ein smak kvar veke og på det viset lære om grunnsmakar. Før jul 2011 skal barna verte kjende med rotgrønsaker, eple, mjølkeprodukt og internasjonale smakar.

I desember er det til dømes krydder og matvarer knytte til jula som gjeld.

Prosjektet er enno nytt, og kviler på tre grunnleggjande verdiar: eit Det pedagogiske opplegget for smaksskulen er utarbeidd i samarbeid heilskapleg menneskesyn med sansebasert læring, forpliktande samarbeid med Arne Brimi, og kvar barnehage har sin eigen smaksansvarleg. I tillegg heim– skule/barnehage og tidleg innsats. har alle tilsette i Vågå-barnehagane vore på kurs.

Fleire delemne har utvikla seg under hovudprosjektet. Prosjektet rettar Vågå kommune vil gjere smaksprosjektet til eit fast opplegg i dei fire seg i hovudsak mot skulen, men også barnehagane har ei sentral rolle i det barnehagane, og smaksskulen skal førast vidare i grunnskulen. heile, basert på den heilskaplege modellen.

Barn lærer og gjer erfaringar gjennom sansing og ved å I september 2011 i år vart Arne Brimi sin smaksskule bruke kroppen. Lukt og smaksopplevingar er ofte dei fyrste lansert. Brimi voks opp i Vågå og er mellom anna kjend medvetne minna vi har. Lukt- og smaksopplevingar kan for matfilosofien sin, som han kallar «Naturens kjøken». aktivere desse tidlege minna.

Sentralt i matfilosofien til Brimi står det å handsame Vågå kommune tek utgangspunkt i lokale skikkar, tradiråvarene så nært vopp til det naturlege som mogleg. sjonar og kultur i heile prosjektet for skule- og samfunnsMed utgangspunkt i eit 2-årig smaksprosjekt ved utvikling. Samstundes er perspektivet også retta mot det Tessand oppvekstsenter som tok til i 2009, «200 smakar globale samfunnet. Eit døme er deltakinga i eit EU-prosjekt på 2 år», er alle dei fire kommunale barnehagane i Vågå med målsetjing om å utvikle meir praktiske undervisningsno deltakarar på Brimi sin smaksskule. metodar knytte til naturen.

Ein septemberdag var alle 5-åringane i dei fire komSamfunnsutviklingsprosjektet Vaken og vågal i Vågå er i munale barnehagane samla i bygdesenteret Vågåmo, høgste grad også eit kulturprosjekt, der den lokale kulturen der dei laga trollkrem av sjølvplukka tyting. Arne Brimi vert eit utgangspunkt for å bygge opp identitet og kompeTORILL SPERRE ER: Førskulelærar/fagleg rettstilte sjølv opp for å godkjenne produkta. Framføring av tanse hos unge vagværer. leiar og kulturarbeidar.

OLE BRUM, OLA TVEITEN ELLER BARBIE, KOR HENTAR BARNA OPPLEVINGAR FRÅ?

PiRion

PiRion-kurs

Les meir på www.pirion.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 1/2012, 13. årgangen – ISSN 1502-3036

Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 84, faks 52 79 04 81.

Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

Vår kampanjepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

Veil.pris: 2.483,-

Eksklusivt fra Solingen 7 delers grytesett Mod. Anita 452 - rød

Modell Anita 453 - sort Modell Anita 454 - blå

• Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider • Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg • Størrelser 1,2 til 4,2 l • Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

Inkludert!

• Særdeles godt egnet for sauser, supper og andre melkeprodukter

Chefline titanpanne inkludert i prisen ved svar innen 14 dager!

• Håndtak som ikke blir varme • 5 års garanti

Verdi kr. 498,-

Spar kr. 1.188,Grytesett, 7 deler: Titanpanne: Verdi:

1.985,498,2.483,-

Du får alt for:

1.295,-

Bestill i dag: Telefon 69 39 90 40 Kun porto tilkommer!

E-post salg@postshop.no

Nettbutikk www.postshop.no

HELGESEN ENGROS, FREDRIKSTAD - Leverandør av Solingenprodukter i 30 år!

44 < Fagbladet 1/2012

Fotoreportasjen Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 1/2012 < 45

TEPPEVAKT: Assisterende scenemester Paul Horsley passer på at ikke snøfnugg, nisser eller mus skades når sceneteppet skal ned.

MANGFOLD: I det nye operahuset jobber syere, skomakere, smeder, malere, snekkere, rekvisitører, modister (som lager hodepynt), frisører, sminkører og lys- og lydteknikere for å kaste glans over scenekunstnerne.

HURTIG PRINSESKIFT: Noen vil prate, men de fleste fokuserer og vil bare kles om uten et pip, sier leder for påklederne, Ulla Larsson Bråten.

46 < Fagbladet 1/2012

Fotoreportasjen

OPPVARMING I SPAGATEN: Et rolig øyeblikk borte fra mylderet av tinnsoldater og sukkerstenger bak scenen.

Fagbladet 1/2012 < 47

Fotoreportasjen

YNGSTE ER SEKS ÅR: – De begynner som snøfnugg, avanserer til mus, og lykken er å få danse gjest i selskapet.

Barna kan alles roller, forteller leder Ulla.

EN GJENG HANDYMENN: – Vi bygger forestillingene opp fra tegninger til alt står på scenen, forteller Paul.

ANSVAR: Små, glatte papirbiter er livsfarlige for dansere som skal lande på tå. Kostingen utføres med dyp respekt for at skader kan ødelegge et arbeidsliv.

48 < Fagbladet 1/2012

Fagbladet 1/2012 < 49

Sgrena Foto: Gui liana

ETTER VALGET: Stemningen er rolig, men spent, i Tunis’ hovedgate Avenue Habib Bourguiba, der januarrevolusjonen fant sted.

KREVER RETTIGHETER: Kvinner i Tunis demonstrerer for å beholde nyvunne friheter, også i den nye grunnloven.

Barnehagestyrer Samira Hizaoui var en av pionerene under valget i Tunisia i oktober – det første frie demokratiske valget i landet siden 1956.

Tekst og foto: MARIA WATTNE

H

izaoui er medlem av kommuneforbundet FGM og stilte til valg for det nystiftede arbeiderpartiet Parti Tunisien des Travailleurs (PTT).

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å stille, sier hun til Fagbladet i hovedstaden Tunis etter at valget er over og resultatet kjent. – Men så ble jeg spurt av PTT, og endte som fjerdekandidat på lista for Ben Arous-regionen.

Nye valglover PTT ble stiftet i juni 2011, mindre enn et halvt år etter «sjasminrevolusjonen», og er like nytt som den demokratiske valgprosessen. Ifølge de nye valg-

50 < Fagbladet 1/2012

lovene skulle det være fem kvinner og fem menn på hver liste.

– Kravet om kjønnsfordeling gjaldt dessverre ikke hvem som skulle toppe listene, forteller Samira Hizaoui, som også er aktiv i foreningen for barns rettigheter og i kvinnekomiteen i UGTT, tunisisk LO. – PTT la fram lister i 27 regioner, og det var bare én eneste liste som hadde en kvinne på topp. Stort sett var det slik på de andre partienes lister også, sier hun.

Endret kvinnerolle Kvinnene har hatt en sentral plass både i 14. januarrevolusjonen som kastet ut Ben Ali-diktaturet og i

Kvinnene mobiliserer i Tunisia

VALGKAMP PÅ VEGGEN: Valget 23. oktober var det første demokratiske i Tunisia siden 1956.

delta i det offentlige liv, men mye arbeid gjenstår. Menn forandrer seg ikke over natta. De kan godta kvinner ved sin side, men ikke foran seg.

demokratiseringsprosessen i Tunisa som har pågått siden.

– Kvinnenes rolle har endret seg voldsomt de siste månedene. Tidligere var kvinner bare et dekorativt innslag i politikken Etter 14. januar har vi vært ute på gatene og deltatt i demonstrasjoner og aksjoner, også kvinner som ikke har politiske verv, sier Hizaoui.

– Veldig mange kvinnelige fagforeningsmedlemmer deltok. I tekstilsektoren spilte de hovedrollen i protestene. De fleste kvinner ønsker nå å

AKTIVIST: – Nå jobber vi for å få kvinner inn i ledelsen av UGTT. Fagbevegelsen må være på vakt mot en utvikling som truer våre rettigheter, og da må vi ha kvinner i posisjon, sier Samira Hizaoui.

Tunisia

Forbløffede menn Å drive valgkamparbeid ute blant folk var noe helt nytt for tunisierne.

– Nå fikk menn oppleve at også kvinner engasjerte seg i politikk på gata, og de kikket ganske skrått på oss.

Mange var forbløffet. Men det var veldig mange kvinnelige kandidater, så mennene ble snart vant til oss, sier Samira Hizaoui.

– I fagforeningene jobber vi bak lukkede dører og diskuterer våre egne saker, men under valgkampen møtte vi hundrevis av folk på offentlige steder. Det tar tid å venne seg til det! Jeg er selv vant til å ha kontakt med fagforeningsfolk og arbeidere, men ikke å diskutere politikk med studenter, arbeidsløse, husmødre og selgere. I det store og det hele var det en veldig positiv opplevelse. Selv om ingen kvinner ble valgt inn, var selve prosessen vellykket.

– Møtte du selv noen hindringer i valgkampen?

– Jeg hadde ingen konkrete problemer. Mange menn ønsket å sikre seg kvinnenes stemmer, og til Fagbladet 1/2012 < 51

<

Kvinnene mobiliserer i Tunisia

Selv om de offisielt sier at de ikke vil forandre på noe, har de samtidig gått ut med at kvinner burde si opp jobben for å få ned arbeidsløsheten.

SAMIRA HIZAOUI

og med islamistpartiet Ennahda oppfordret kvinner til å stille til valg. Under valgkampen var dette politisk korrekt, men bare tida vil vise om ting virkelig er endret i praksis.

Frykter tilbakeslag Samira Hizaoui er skuffet over valgresultatet. Islamistpartiet Ennahda ble valgets vinner, og fikk som største parti fordel av at andre partier mistet mandater på grunn av valgfusk. De høstet også mange sympatistemmer på å ha overlevd alle årene med undertrykking under diktaturet. Nå sitter de i regjering, og arbeider med ny grunnlov.

– Vi er mange som er urolige for at Ennahda skal innføre kvinnefiendtlige lovendringer, og vi må være på vakt. Selv om de offisielt sier at de ikke vil forandre på noe, har de samtidig gått ut med at kvinner burde si opp jobben for å få ned arbeidsløsheten.

Hvis PTT hadde vunnet, ville vi ha sikret kvinner retten til arbeid, sier hun.

Mangfoldige ytringer I ukene etter valget oppsto det bråk ved flere læresteder. På en høgskole i hovedstaden krevde islamistiske studenter kjønnsdelte klasser og ansiktsdekkende slør for kvinnelige studenter.

Samme dag som vi treffer Samira Hizaoui, demonstrerer hundrevis av kvinner med og uten slør foran rådhuset i Tunis mot angrepene på kvinners frihet, og møtes av aggressive, unge menn som har stemt på Ennahda.

– For PTT innebærer ytrings- og kulturell frihet også klesfrihet. Det bør være opp til den enkelte kvinne hvordan hun vil kle seg. Ennahda har drevet valgkamp på saker som hører hjemme i privatlivet, sier Samira Hizaoui, som allerede har begynt å tenke framover mot neste valg.

– Da skal vi sørge for å bli valgt også, smiler hun.

52 < Fagbladet 1/2012

ENKELT: – Klikk bare her, sier libanesiske Mirna Mneimneh (t.v.) til Raja Ben Sabeur fra Tunisia, som gjerne vil være med på facebookrevolusjonen i sitt eget land.

Tok del i eRevolusjonen Den såkalte arabiske våren startet i Tunisia i januar 2011. «Sjasminrevolusjonen» ble den første i området, med Egypt hakk i hæl.

Sosiale medier ble en viktig del av opprøret. Ved hjelp av mobiltelefoner og de nye mediene, greide folk å få ut bilder og videoer som kunne dokumentere militærets og politiets vold mot demonstranter og streikende.

Stedet der alt begynte var utenfor LOs hovedkvarter i Tunis. Bildene derfra ble kjent for verden fordi noen av de tillitsvalgte ble igjen inne på kontoret og kunne filme i skjul at protestene ble forsøkt slått ned rett utenfor døra.

Delte erfaringer I begynnelsen av november møttes 50 tillitsvalgte og informasjonsfolk fra Tunisia, Marokko, Libanon og Algerie i regi av PSI (Public Services International) til medietrening og erfaringsutveksling.

– Før jeg kom hit, hadde jeg ikke e-postadresse engang. Men det er jo så lett å bruke de nye mediene! Den siste dagen fikk jeg hjelp til å lage facebookkonto. Revolusjonen har vist oss hvor mye sosiale medier kan forandre. Jeg vil være med, sa Raja Ben Sabeur, medlem i det tunisiske helsearbeiderforbundet.

Fagforbundet deltok også på denne samlingen, som var PSIs første Communicators’ Action Network for Nord-Afrika og Midtøsten. Målet var å få fram historiene til særlig kvinnelige medlemmer og tillitsvalgte som står fremst i kampen for like rettigheter til alle.

PUBLIC SERVICES INTERNATIONAL Fagforbundet er tilknyttet internasjonalen PSI, som har over 20 millioner medlemmer i 650 forbund i 148 land. Les mer, og se video og bilder på www.psi-can.org

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

POLITIKK

Spleiselag Det er lenge siden vi mennesker oppdaget at samhold gir styrke. Spleiselag er en av flere former for samhold, som oftest knyttet til økonomiske bidrag.

Vi hører ofte sentrale politikere uttale at våre velferdsordninger holdes oppe ved at vi står sammen om disse – at vi alle bidrar etter evne. Statsminister Stoltenberg er vel den som oftest minner oss om denne sammenhengen, og våre skattemyndigheter er flinke til å følge opp ved å skattlegge både inntekt og formue.

I mange år har vi hatt (for) lett tilgang til å søke (snoke) i andres inntekts-, formues- og skatteforhold. Begrunnelsen for den lette tilgangen til andres data har visstnok vært at det skulle ligge en kontroll i at vi på denne måten tok en titt på status hos våre naboer, kjente eller kjendiser. Jeg har fulgt oppfordringen og foretatt en kontroll av tallene for statsminister Stoltenberg. Her finner jeg til min forbauselse at han – på tross av høy inntekt i mange år – ikke har formue som gir grunnlag for beskatning. Skal tro hva statsminister Stoltenberg mener om sosialøkonom Stoltenberg som ikke vil være

med i dette spleiselaget? Vi LOmedlemmer stiller gjerne opp i spleiselag, om det så skulle være å hjelpe statsministeren med å betale sin skatt, for det koster å motta store gaver. Vi står sammen og letter børa for de som trenger det mest!

Vi har tidligere i år foretatt valg både på kommunestyrer og fylkesting. I mange kommuner fikk vi nytt politisk lederskap, og jeg mener dette styrker demokratiet. Selv i min tradisjonelle røde kommune var valget denne gangen ikke avgjort på forhånd. Som vi alle vet, ble det en spesiell valgkamp på grunn av de forferdelige hendelsene i Oslo og på Utøya. LO var ivrig for å komme i gang, og var nesten før Arbeiderpartiet med å erklære valgkampen for åpnet.

Her ser vi et spleiselag som er helt spesielt. En stor arbeidstakerorganisasjon opptrer som støttespiller og bidragsyter til makthaverne. Vi LO-medlemmer er rause og stiller gjerne opp i spleiselag, men dette minner mer om andre land til andre tider – langt mot øst.

Oddny Gilberg, LO-medlem

TURNUS

Urettferdig og ikke mye likestilling Etter mange år som turnusarbeider, har jeg mange ganger stilt meg følgende spørsmål: Hvorfor har jeg et dårligere lov- og avtaleverk som turnusarbeider kontra dagarbeidere?

Fordi helg skal jobbes.

Om jeg får innkalling til møte på min F1-dag (fridag fordi jeg skal jobbe søndag) og den ukentlige fritida brytes og ikke kan gis den uken – hvorfor kan jeg ikke da få fri søndagen som er min jobbedag? For dyrt?

Hvorfor kan ikke F1-dagen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

LITE FAMILIEVENNLIG: Turnusarbeid er både urettferdig og diskriminerende, mener innsenderen.

styrkes og si det er turnusarbeiderens «søndag»? For dyrt?

Hvorfor må turnusarbeidere jobbe på søndag i tilknytning til ferier? Du kan ha rett på fri, men ikke sikkert du får betalt.

Hvorfor kan ikke turnusarbeidere få mer fri med daglønn som dagarbeidere, på røde dager om faglig forsvarlighet og vikarer er til stede?

For dyrt?

Arbeidsmiljøloven sier noe om søndagsarbeid, og som et av hovedpunktene skal den ikke jobbes. Da er det vel best mulig å jobbe disse minst mulig?

Arbeidsgiver sier nei. Altfor dyrt!

Det er vel og bra med både ferielov og arbeidsmiljølov.

Hvorfor kan de ikke tilpasses turnusarbeidere bedre?

Arbeidsgivere er lite villig til forhandlinger, så hvem tar utfordringen?

Om ikke noe gjøres, mister vi mange varme hender til turnusyrker. Stadig flere ser sine rettigheter og syns ikke dette er greit lenger. Skal man sette familieliv og fritid til side fordi man velger et yrke som innbefatter turnusjobbing?

Nina Fjeld Hansen, hovedtillitsvalgt og ressursperson i turnus, Fagforbundet Halden og Aremark

TURNUS

Omsorg og jobb I debatten om helsearbeidere skal jobbe hver andre, tredje eller fjerde helg må det tas i betraktning at veldig mange har delt omsorg for barn. Å jobbe hver tredje helg er helt håpløst å kombinere med omsorgsoppgavene. Jeg jobber selv hver fjerde helg, og det er mer en nok.

Porsgrunn

< Fagbladet 1/2012 < 53

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt MIDTØSTEN

Rapport fra Betlehem Det blir stadig færre kristne palestinere i den byen som ga oss juleevangeliet; Betlehem.

De politisk moderate og velutdannede er de som forlater byen som har hatt kristne innbyggere helt siden Jesu tid.

Elendig økonomi er bare en av årsakene til at kristne palestinere forlater byen. Strukturelle problemer har rammet byen på Vestbredden hardt, ikke minst muren som Israel bygde i området og jødiske bosetninger på palestinsk grunn. Stadig flere palestinere mister arbeidstillatelsen i Israel, og de som ennå har arbeid, må stå timevis i kø om natta for å kunne komme tidsnok på arbeid før de slipper gjennom kontrollpunktene som Israel styrer. Arbeidsløsheten er rekordhøy. Dette rammer spesielt en næring som har vært hovednæringen i Betlehem: turismen til Fødselskirken og Jesu grav. I dag kontrolleres turismen av israelske profitører.

Selve muren gjennom området består av flere murer som bukter seg hit og dit etter israelernes forgodtbefinnende, og de krever mye land på okkupert område. Nitti prosent av jorda er konfiskert i området. Det tilhørte kristne palestinere.

Situasjonen gir en økonomisk krise som bare blir verre og verre. Mange ser seg tvunget til å ta barna ut av private skoler og ha dem i offentlige skoler selv om det bryter med deres religion. Og når det er stadige lærerstreiker fordi lærere ikke får utbetalt lønn, forstår en at kvaliteten på undervisningen blir elendig.

Tilknytningen til land er tradisjonelt sterk i dette området.

For litt over 20 år siden ble det 54 < Fagbladet 1/2012

STENGSEL: Israels mur gjennom Betlehem rammer for eksempel Fødselskirken.

ansett som skammelig å selge jord. Nå har dette endret seg, og prisene skyter i været.

Kristne selger land som aldri før til velstående muslimske familier på Vestbredden.

Mange landsbyer i området har vært kulturelt blandet i flere hundre år, og forholdet mellom kristne palestinere og muslimer har stort sett gått greit. De står som oftest samlet mot det israelske presset i området.

Allerede rett etter Oslo-avtalen var det kun et lite antall hjemvendte palestinere som fikk id-kort, i stedet får de visum for kort tid. De fleste slipper ikke inn i området i det hele tatt. Mange familier tvinges til å leve separert, noen på Vestbredden, andre i eksil.

Israelske soldater foretar stadig rassiaer i grenseområdene, selv om de også har fjernet de mest utfordrende jødiske bosetningene i området.

De kristne er i mindretall i Betlehem for første gang siden Jesu fødsel. De er sårbare og redde for muslimsk overherredømme i området, en frykt som også deles av moderate muslimer som ikke er enige med Hamaz.

I 2007 år var det den samme

ruta fra Jerusalem til Betlehem.

Nå er muren der. Den første gata en ser når en kommer gjennom muren, er den travleste handlegata i Betlehem.

Kun ruiner er igjen av den velrenommerte kafeen «Memory». Turisme i Betlehem handler om mer enn Fødselskirken. Det produseres suvenirer av ymse slag av oliventre og perlemor. Nå stuper salgsratene og produksjonen går stort sett til lagring.

Småtyverier og innbrudd øker i området. Rettssystemet fungerer ikke. Solidaritet med Jesu fødeby er viktigere enn noen gang. Israel står for en urettferdig utbyttingspolitikk som truer den politiske stabiliteten i området.

Arnstein Vada, Inndyr

MIDTØSTEN

Flere hakk i plata Israellobbyen i Fagbladets lesekrets hviler aldri når det hellige, ukrenkelige Israel, eller «Jødestaten» og «Det eneste demokratiet i Midtøsten», skal forsvares.

Siste innspill kommer fra Sigve Djursvoll, (Fagbladet nr.

12/2011) som etter å ha mottatt heftet «Palestinerne: Frihetskampen fortsetter» (et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet og med støtte av Norad), mener at dette er et «hakk i plata»-prosjekt, og at han skammer seg over å «være medlem og tillitsvalgt i mer enn 30 år».

I likhet med Jorun Paulsen (i Fagbladet nr. 3/2011) har han lest en bok som han mener er fasit og øyeåpner. Paulsen viste til «Fra uminnelige tider», ei bok som av anerkjente historikere blir karakterisert som en monumental forfalskning.

Djursvolls åpenbaring heter «Filisterne». Han skriver om boka at: «Det er sannelig ikke

lesning for ubefestede sjeler.»

Mulig det. Det er kanskje derfor vi kan finne boka og forfatteren (Ramon Bennet) omtalt på «Folkeaksjonen mot Innvandring» sin nettavis.

Djursvoll har vært i Jerusalem der han marsjerte sammen med 6000 mennesker til støtte for verdens fjerde største militærmakt, en av verdens største våpendistributører, atommakten uten egne definerte grenser og bestyrer av det mange mener er verdens største fengsel (Gaza).

Jeg har også vært i Jerusalem.

Nærmere bestemt i Øst-Jerusalem, november 2011. Det jeg husker best derfra, er flyktningleiren Shu fat, som rommet 17.000 mennesker på en kvadratkilometer og muren rundt den. Muren hadde én inngang.

Jeg tok noen bilder, og hvis Djursvoll er interessert, kan jeg sende ham noen.

Jeg var også i den palestinske byen Betlehem. Der hadde herrefolket satt opp en mur som gikk midt i byens en gang så travle handlegate. Berlinmuren var ingenting sammenliknet med denne.

Seinere reiste jeg til Hebron der jødiske bosettere, under beskyttelse av israelske soldater, hadde bygd sine leiligheter på taket til palestinernes, og derfra kastet de ut diverse søppel (bleier, malingsspann og store steiner) på palestinerne i gata, noe som førte til at det ble montert et kraftig ståltrådtak tre–fire meter over gateplan.

Jeg hadde også den tvilsomme fornøyelsen av å passere sjekkpunktene som palestinerne er tvunget til å gå gjennom når de skal til og fra arbeid. Her var det overvåkningskameraer over alt, væpnet militært personell, svingdører med ståltenner som åpnet og lukket seg tilsynelatende helt tilfeldig og full sjekk og scan-

ning som på en flyplass. Da en i reisefølget ville fotografere passering gjennom siste svingdør, spratt det fram en bevæpnet representant fra «Midtøstens eneste demokrati» og la en tung arm på hennes skulder: «No picture!» Jeg så på klokka.

Oppholdet på sjekkpunktet gjorde at reisetida måtte ganges med seks. Vi var turister. Palestinerne må gjennom slike ydmykelser hver dag.

Besøket i flyktningleiren Balata, den tettest befolkede flyktningleiren på Vestbredden, er også noe jeg kommer til å huske resten av livet. Den har eksistert siden 1950 og er så tett befolket at alle kan snakke med naboen fra sin egen stue. Som en av beboerne fortalte meg: «Dette er ikke et liv. Min mor ble født i en flyktningleir i 1948. Hun bor fremdeles i en.

Ingen avtaler palestinerne har undertegnet har ført til noe.

Antall bosettere har mangedoblet seg siden Oslo-avtalen.

Obama lovte oss en stat i 2011.

Vi har forsøkt alt – krig, fred, avtaler.» Både Djursvoll – selv om han ikke vil innrømme det – og jeg vet at det er okkupasjonsmakten Israel som er ansvarlig for denne situasjonen.

Jeg vil anbefale Djursvoll når han neste gang reiser til Jerusalem, om også å ta seg en tur til de palestinske områdene som er okkupert av Israel. Hvis han blir usikker på om det er en palestinsk eller jødisk bygning han ser på, kan han bare kikke på taket. Palestinerne har vanntanker på sine. Herrefolket har kontrollen på omtrent 80 prosent av vannet og trenger ikke den slags. Derfor morer de seg med å skyte hull på palestinernes.

Jeg er i likhet med Djursvoll også pensjonisttillitsvalgt (FTTF), og jeg finner heftet «Palestinerne: Frihetskampen fortsetter» meget etterrettelig,

POLITIKK

Viktig å løfte blikket I et innlegg i Fagbladet nr. 12/2011 spør Sindre Nørgaard om undertegnede og han befinner oss på samme klode. Bakgrunnen er min beskrivelse av situasjonen i Norge sammenliknet med krisen i andre land. Nørgaard peker på at vi på mange områder – han trekker fram situasjonen i sykehusene – fortsatt har store utfordringer.

Der er vi helt enige. Det er mye å gripe fatt i – de store

særlig etter å ha vært der selv.

Djursvoll mener at det kommer «inn under karakteristikken desinformasjon». Han skriver dette uten å kunne imøtegå et eneste komma. Det syns jeg er beklagelig av en tillitsvalgt. Øivind Svarstad

UTTALELSE

Heltidsdebatten Fagforbundet sentralt har satt i gang debatt rundt utfordringen med alt for få hele stillinger i kvinnedominerte yrker/helsesektoren. Dette har satt lokalforeningene i kok, og sykepleierforbundet beskylder vår øverste ledelse i å leke arbeidsgiver. Dette er ikke riktig.

Fagforbundet ønsker ikke at våre medlemmer skal jobbe annen hver helg.

Fagforbundet Telemark ønsker økt fokus på denne problematikken og vil være med på å løse den, ikke bare prate om den.

Det er mange grunner til hvorfor vi fortsatt ikke har klart å løse dette fenomenet. Det handler om at kvinner i mange tilfeller har ønsket å jobbe

forskjellene mellom fattig og rik, barnefattigdom, økende sosial dumping, klimaendringer og manglene ved sykehusene.

Fagforbundet jobber med både disse og andre viktige spørsmål hver dag. Samtidig må vi også kunne se våre utfordringer sammenliknet med det som skjer i våre naboland, med massive kutt i velferd, massearbeidsløshet blant ungdom og nyfascismen som reiser sitt stygge hode.

Nylig hadde NHO sin årskonferanse, der de på ny trakk fram høyresidens

deltid, og stillingene har blitt gjort om i mange prosentdeler.

Kravet om å skulle jobbe tredje hver helg, har også gjort det slik at det blir mange flere ledige helgestillinger. Det å skulle løse en heldøgnsbemanning, og ikke ha like mange hoder på alle skift, gjør også at det blir mange forskjellige prosentstillinger.

Det som er problemet er at våre unge helsefagarbeidere ønsker ikke tilbud om en 17,9 prosents stilling. Kjønnsrollemønsteret er ikke slik det var, og kvinner ønsker å jobbe full stilling og ha en lønn å kunne leve av. Det er ikke mulig å få lån i banken med en slik prosentstilling å vise til.

For å kunne nå målet med 30.000 nye helsefagarbeidere, må vi nå målet om at alle som ønsker full stilling, får det. Slik det er nå, ønsker ikke de unge å søke seg til dette yrket.

Vi må heve statusen på yrket, og gjøre det attraktivt slik at de unge vil søke denne utdanningen. Vi må heve lønnen og heve ubekvemstilleggene, dette vil gjøre at ansatte ser at en får noe igjen ved å jobbe når de fleste har fri.

løsninger om mer sentralisering, privatisering og konkurranseutsetting. Det vil drive vårt samfunn i gal retning, og minner oss om at det faktisk betyr noe hvem som styrer.

Både Nørgaard og jeg mener at blant annet helsepolitikken kan bli bedre, og at sykehusene bør få mer ressurser og organiseres på en annen må. Likevel kan man noen ganger tillate seg å løfte blikket og konstatere at det tross alt går ganske bra her i landet.

Jan Davidsen, forbundsleder

Vi må heve grunnbemanningen, slik det er nå, er det marginalt med varme hender på jobb i alle kommuner, til alle tider på døgnet. Dette ville ha vært positivt for sykefraværet, og ville vært med på å løse deltidsproblematikken.

Resultatet hadde vært at vi kunne tilbudt alle som ønsker seg det, den stillingen de trenger. De ansatte ville hatt en hverdag på jobb hvor en hadde tid til mer enn akkurat det elementære stellet. Pasientene hadde fått en større livskvalitet og trygghet rundt egen helse.

Arbeidsgiver hadde løst deltidsproblematikken, og fått en større kontinuitet ved at ansatte får et forpliktende arbeidsforhold.

For å få til dette, må Stortinget sette dette på dagsorden, og sette av penger til flere stillinger for å heve grunnbemanningen. Dette må bli et krav til det sentrale hovedtariffoppgjøret, og det må løses nå. Vi har snakket om dette i over 20 år, vi har vært tålmodige nok!

Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

Fagbladet 1/2012 < 55

Gjesteskribent

22. januar 2012 er det seks måneder siden vårt lille land opplevde den største tragedien og det mest voldelige angrepet på vårt demokrati.

Hva nå, lille land?

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

56 < Fagbladet 1/2012

Det er nærmest uunngåelig at min første spalte for det nye året må brukes på noen refleksjoner om utviklingen i månedene etter terrorangrepet 22. juli – og om veien videre de kommende årene.

22. juli 2011 er en dato som for all framtid vil stå skrevet med svart skrift i norgeshistorien. Terroraksjonen som rammet oss var den alvorligste i norgeshistorien – med eller uten 2. verdenskrig. Massakren 22. juli, rettet mot en nasjonal ungdomsleir i en moderne medietid, ble en ny type nasjonal tragedie som rammet og engasjerte mennesker i alle landsdeler.

77 drepte og et rasert Oslo sentrum illustrerer hvilken kapasitet til ødeleggelse dagens teknologi gir en vel forberedt person med et hat til samfunnet. Den formidable internasjonale medieoppmerksomheten avspeiler en terroraksjon nærmest uten paralleller også i vår samtids vestlige verden. Selv terrorangrepene i London 2005 hadde langt færre drepte.

Aksjonen i Spania 2004 hadde mer enn dobbelt så mange drepte, og det samme hadde Timothy McVeighs i USA i 1995. Men da var det snakk om en bombeterror som rammet ganske blindt og tilfeldig.

22. juli gjorde enda sterkere inntrykk fordi det var et målrettet angrep på det norske demokratiet – utført av en godt forberedt ekstremist som først bombet regjeringskvartalet, og så med kaldt blod

skjøt så mange barn og unge han kunne i en politisk ungdomsorganisasjon. Sjokket ble enda større fordi det rammet et av VestEuropas fredeligste land.

Terrorangrepet 22. juli ble en tragisk slutt på livet til 77 mennesker, og vil bli et stort og vondt skille i livet for mange av dem som overlevde. For Norge som nasjon ble det en mer blandet erfaring, fordi katastrofen brakte fram et indre samhold og et fellesskap vi ikke ser til daglig.

Norges statsminister Jens Stoltenberg var den kandidaten som andre halvår 2011 fikk flest nominasjoner til Nobels fredspris for 2012. Det avspeiler selvsagt en anerkjennelse av hans personlige innsats, men framfor alt en anerkjennelse av måten det norske samfunnet håndterte krisen på.

sjonene. Arbeiderpartiet, som gjerningsmannen mest ville ramme, fikk et kraftig oppsving og et svært godt valgresultat.

Mindre oppløftende reaksjoner forekom også. De mest skremmende kom da mange mennesker med minoritetsbakgrunn de første forvirrede timene ble trakassert fordi det ble antatt at gjerningsmannen var muslim og innvandrer – lenge før noen ante om han var noen av delene.

Den ansvarlige for norgeshistoriens verste terroraksjon var altså en kristen hvit mann fra Oslo.

Ingen vil bruke det mot andre kristne, hvite, menn eller Oslo-folk.

Historien om 22. juli bør bli Norges endelige oppgjør med den kollektive fordømmelsen av mennesker som har felles religion eller etnisk tilhørighet med kriminelle.

«En svært viktig melding til tilhengere av ulike ekstreme og voldelige ideologier er at all bruk av terror her i vårt lille land vil virke mot sin hensikt.»

I ukene etter tragedien fikk gjerningsmannens angrep på det flerkulturelle Norge hundretusener til å rykke ut i gatene til forsvar for det. Og stikk mot hans intensjon om å skremme folk vekk fra politisk aktivitet, strømmet det inn tusenvis av nye innmeldinger til de politiske partiene og ungdomsorganisa-

En annen viktig erkjennelse må bli at trusselbildet ikke lenger kan ses gjennom tunnelsynet fra kikkertene som ble brukt under Den kalde krigen. Utover 1990tallet så vi en tendens til at militant islam overtok moskvakommunismens plass i det endimensjonale kikkertbildet. Den utviklingen

Illustrasjonsfoto: Scanpix

kulminerte etter 11. september 2001. Et bredere trusselbilde som også fanger inn høyreekstreme og andre voldelige grupperinger med bakgrunn i vår egen kultur, må bli en selvfølge etter 22. juli 2011.

Det gjenstår å se om effektene av 22. juli i Norge nå blir mer varige enn effektene av Benjamin-drapet for ti år siden ble. De langsiktige konsekvensene overvurderes ofte midt i en nasjonal sorg- og krisesituasjon.

Alexander Kielland-ulykken 27. mars 1980, da en oljeplattform kantret i Nordsjøen, var en slik situasjon. Det omkom langt flere da enn på 22. juli 2011. Den våren kom det mange spådommer om at Norge aldri ville bli det samme, og at oljeeventyret nå var over. De slo slett ikke til.

22. juli var et terrorangrep med

større sprengkraft enn noen ulykke.

At de langsiktige konsekvensene likevel ikke bør overvurderes i denne omskiftelige tid, fikk vi en påminnelse om noen uker etter da valgdeltakelsen bare så vidt steg.

Som ventet fikk Ap klar fremgang og Frp klar tilbakegang. Men meningsmålingene tyder alt på en viss normalisering.

Det kan forstås som en illustrasjon av hvor rotfestet vårt demokrati er, at det ikke i større grad lar seg rokke selv av en så stor nasjonal tragedie. Men tankekorset blir hva som skal til for å øke befolkningens interesse for å delta i demokratiet, når selv ikke en så ekstrem hendelse virket mer mobiliserende.

22. juli har imidlertid hatt en mobiliseringseffekt i den forstand at mange flere av dem som fra før var politisk interesserte, nå har blitt

politisk aktive. Det gjelder gledelig nok særlig for den nye ungdomsgenerasjonen.

Det blir en viktig oppgave for oss som er aktive i et politisk parti og/eller innenfor fagbevegelsen å bidra til at veksten i dette politiske engasjementet fram mot 2013 og 2015 styrkes, og forplanter seg videre ned på grasrotnivå. Det vil styrke demokratiet og folkestyret i Norge, og samtidig sende en svært viktig melding til tilhengere av ulike ekstreme og voldelige ideologier: All bruk av terror her i vårt lille land bare vil virke mot sin hensikt. Økt satsing på eget ungdomsarbeid og økt støtte til de rødgrønne ungdomsorganisasjonenes arbeid, vil være det viktigste bidraget Fagforbundet og dets medlemmer nå kan gi for å fremme en slik utvikling i Norge.

ENGASJEMENT: Valgdeltakelsen var bare litt høyere ved høstens kommunevalg.

Men mange av dem som før var politisk interesserte, er blitt politisk aktive etter 22. juli.

Fagbladet 1/2012 < 57

Oss

Trafikksikkerhet

Gaver til hjemmehjelperne Fagforbundet Åsane avd.665 besøkte de glade hjemmehjelperne i lunsjen på Hjemmehjelpernes dag den 4. november.

Vi delte ut medlemsgaver og håndbok

til en ordentlig glad gjeng med godt humør og glimt i øyet.

Gratulerer med dagen!

Tekst og foto: Kate Reksten

Pensjonistutvalget i Fagforbundet Lillehammer arrangerte kurs i trafikkopplæring, 65+. Totalt 25 pensjonister deltok på ti timer med teoretisk gjennomgang av alt som omhandler dagens trafikk. Deltakerne var aktive med spørsmål.

Tekst og foto: Bjarne Kråbøl

25-årsjubilanter i Fagforbundet.

Juleavslutning i Lindås Fagforbundets uføre- og pensjonistavdeling i Lindås holdt sin tradisjonelle juleavslutning på Seniorsenteret ved Knarvik Sjukeheim.

Tekst og foto: Tor K. Nilsen

30-årsjubileum i Vardø

40-årsjubilanter i LO.

Merkeutdeling i vest Avd. 019 Fagforbundet Stavanger har hedret sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet og 40 år i LO. Mange hadde møtt fram på den tradisjonelle merkefesten på Folkets Hus i Stavanger i begynnelsen av november. Tekst: Per Flakstad

58 < Fagbladet 1/2012

Fagforbundet Vardø Pensjonistlag feiret 30-årsjubileum på Vardø hotell med 32 gjester. Laget ble stiftet 4. november 1981 under navnet Vardø Kommunale Pensjonist- og Trygdelag. De frammøtte fikk treretters middag, kaffe og kaker med levende musikk til.

Styret i jubileumsåret er f.v.

Fred Fredriksen, Else Ananiassen, Bjørg Torbjørnsen, Bjørg Jakobsen,

Sissel Sundkvist, Kari Berg, Lillian Frantzen og Agnes Martinussen.

Tekst: Fred Fredriksen

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Sarpsborg er ikke så opptatt av hvem som kom først, så lenge det ikke var Fredrikstad.

Fredag 11. november kunne Fagforbundet Sarpsborg feire hundre år med et storslagent selskap på Grålum. Før dem er det bare tre andre avdelinger som har bikket et helt århundre.

Knuffingen med nabokommunen er for ordens skyld helt harmløs, og for sarpingene er det hundreårsjubileet som er viktigst.

Jubileumsfesten samlet 200 medlemmer, og blant gjestene var forbundsleder Jan Davidsen og tidligere

LO-leder og nåværende styreleder i AOF Sarpsborg-Halden og indre Østfold, Yngve Hågensen.

Totalt har foreningen 3570 medlemmer, i både kommune og privat. Og de blir stadig flere.

Og på spørsmål om de har tro på et framtidig 200-årsjubileum, er ikke sarpingene i tvil.

– Vi regner med å være med der også. Vi har jo allerede laget menyen!

For øvrig er Fredrikstad avdeling nummer 13, og levner med det liten tvil om hvem som kom først.

Foto: Jon Dahl Syversen

Sarpsborg feiret 100 år

DANSEGLEDE: Stor overvekt av kvinner la ingen demper på dansegleden under hundreårsfesten. Her er Reidun Elverum og Eva Derbakk i full sving.

Tekst: Martine Grymyr

Jubileumsfest på Losby gods

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Harald Carlsson, Terje Larsen, Inga-Lill Karlsen, Berit Wandaug Iversen. Bak f.v.: Thor Rune Olsen, Jan Ingebretsen, Mimmi Madsen, Aud Greaker, Lisbeth Ørebæk.

Fagforbundet Ahus hedret sine jubilanter med 40 års medlemskap i LO, 25 års medlemskap i Fagforbundet og 25 år som tillitsvalgt i Fagforbundet for sjuende året på rad på Losby gods i slutten av november.

Det var totalt sju medlemmer som var 40-årsjubilanter og 26 medlemmer med 25-årsjubileum i Fagforbundet 369 på Ahus i år.

De som ikke var til stede, får tilsendt diplom og merke i posten.

Tekst: Elna Knutsen

Gudrun Ols en medlemskap har 40 års i LO.

har vært Kristine Gjengedal tillitsvalgt i 25 år.

25-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Anne-Lise Hansen, Hilde Strand Carlsson, Lisbeth Johansen, Edel Feldt, Marit Karlsen. Bak f.v.: Helge Antonsen, Thorleif J. Brønn, Lillian Gillingsrud, Hans Petter Snellingen, Rune Jakobsen, Hanne Irene Johansen, Rolf Pettersen, Laila Holm, Torill Kvame, Arnhild Andresen, Oddvar Ek.

Jubilanter i Østfold Ved Sykehuset Østfold har Fagforbundet feiret sine medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 år i FagforTekst: Christin A. Löfman bundet.

25-årsjubilantene ved Ahus.

Fagbladet 1/2012 < 59

Kryssord Hermod

Lege Bedrift

Tekke

Styre

Brensel

Kongelig

© 321 11-2011 Gjøre klar

Anfall

Husdyr

Grinda

Grine

Arbeid

Bure Gråte Utsøkt

Mynt fork.

Skift

Utvelge

Tull

Pålegg

Nedbør Entusi-

Avstå

astisk Landevei

Myldre

Sjenerøs

Mot

Enslig Laste

Fjær

Nyte

Pålegg

Forsik-

Overlegen

ring

Husgeråd

Instru-

Rett

ment Tone

Hekke Fred

Dyrelyd

Hovmodig

Konkur-

ranse Dum

Dessert Nydelig

Best

Sykdom Organisasjon

Binde

Fiske utstyr

Underrette

Pike navn Dans Massak-

Byge Skur

re

Skikk Utydelig Tall fork.

Vindu Skrekk

Lavine

Fundere

Korn

Tall Insekt

Kveld Utyske

Retning

Jod

Vanadium Vasse

Viser

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. feb!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 1/2012

Derhen

K O S T E H K Ø V H E L

S T S E I E I L D G E R L N I S R O I E M

B R D A N N B B I K O L R E K K N I G N E N N I N T G E A

P O S E G E N S M J A R O V Å N E A T E L Y S L E I L T N T O N E R R

A M A L E B N U E R M E T E I L E N O R E N T N E T E R E R O Ø R

E L I L V E R D I S T H E I T E O M V I E L R

K N S R I A K S M O T R E O T L E M A R M V E , E N R E G N S Æ T R E S E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Siri Beate Ødegård 1711 Sarpsborg Reidun Marie Gustafsen 1476 Rasta Liv Skaare 6100 Volda

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Spøkelsesårene» Det største skismaet i de organiserte hjelpepleiernes saga fant sted under Willoch-regjeringens regime. Men det var indre motsetninger mer enn ytre trykk som holdt på å sprenge forbundet.

J

rådighet for å fronte forbundet utad, sier udith Selnes var den siste lederen av han til Fagbladet i dag. den gamle skolen, i hjelpepleierforUrettferdighet eller indre splid til tross, bundets ungdoms- og oppvekstår. Hun den tidligere Hjelpepleiernes Landsforkunne knapt kalles noen stridskvinne, ening som nå hadde skiftet navn til Norsk men da hun ved 20-årsjubileet gikk fra Hjelpepleierforbund, vokste borde etter åtte år som leder, kraftig også i Judith Selnes’ var forbundet i sterk strid ledertid. Medlemsstokken var med seg selv. mer enn fordoblet da hun I 1977 ble Selnes valgt gikk av i 1985, mens orsom formann – etter den ganisasjonen mer og mer tok legendariske Elsa Brattli – form av et vanlig fagforbund en tittel som på landsmøtet med egne fylkeskretser. fire år seinere ble forandret Judith Selnes og hennes til det kjønnsnøytrale forgjengere var alle kvinner «leder». Symbolsk eller som hadde utdannet seg som ikke, selve lederrollens innhjelpepleier i voksen alder, og hold var et kjernepunkt i de brukte mye tid på å skape den bitre maktkampen som en ny yrkesidentitet og utbre pågikk utover 1980-årene.

DEN SISTE FORMANN: Judith kjennskapen til hvem hjelpe«Spøkelsesårene» ble de Selnes fra Bodø var hjelpepleiernes siste forbundsleder pleierne var. De nye hjelpekalt, og denne tittelen er av den gamle skolen. pleierne var unge og selvrammen om nær halvdelen bevisste, og like opptatt av av Fartein Horgars bok En faglig interessekamp som det faglige ved midlertidig løsning, om hjelpepleiernes selve sykepleien. historie. For spørsmålet stadig flere av Også under ledelsen til denne sykepleimedlemmene stilte seg under Selnes’ siste ersken fra Bodø, ble det oppnådd en rekke lederår, var om det var hun som satt ved faglige rettigheter og forbedringer. I 1978 roret i forbundsskuta? Eller om det var vedtok regjeringen forskrifter som ga generalsekretær Odd Tore Svensen som hjelpepleiertittelen rettslig beskyttelse, og styrte det hele? samme år fikk forbundet sin første tariffSelv mener Svensen at det både er foravtale i eget navn. I 1982 ble kampviljen kjært og urettferdig mot Selnes å påstå at demonstrert ved at hjelpepleierne i staten hun var styrt av annet enn beslutninger i gikk til streik. valgte organer.

Judith Selnes sto last og brast med sin – Min rolle som generalsekretær varierte generalsekretær, og da hun gikk av, var det med den valgte formannens rolle. Det ville også begynnelsen til Svensens fall. De jo være absurd å hevde at noen kunne styre hadde vært med på det meste, og nå oppfor eksempel den særdeles utadvendte og levde de – ikke uten skuffelse og bitterhet – selvstendige Elsa Brattli. Judith Selnes var at forbundet hadde passert tenårene og en langt mer beskjeden og tilbaketrukket vokst fra dem. ledertype, og da falt det mer på meg å stå til

Fortsatt forsetter?

Det var mange av oss da vi kom tilbake på jobben andre januar. I trappene til kantina i niende etasje gikk vi i en jevn strøm. Noen på vei opp, andre ned. Noen var tungpustet og pesende, andre bykset lettbent over to og to trinn om gangen.

Ulikhetene til tross, det ble et fellesskap i de bratte trappene. For vi delte et nyttårsforsett – noen vil kalle det en drøm. Drømmen om å bevege oss mer enn i fjor. De fleste av oss drømte også om at dette skulle medføre at noen kilo alderstillegg skulle fordufte og bli til ingenting i trappene.

Nyttårsforsettene er like forutsigbare som kalenderen selv. Ikke bare skal vi trene mer, vi skal spise sunnere, sløse mindre, studere hardere, kutte ut godterier, se mindre på tv, være gode mødre, døtre, svigerdøtre og bestemødre – og selvsagt slutte å røyke!

Allerede i slutten av første arbeidsuke merket jeg meg at det ikke var fullt så mange i trappene rundt lunsjtider. Folk avspaserer vel, eller tar en tidlig lunsj, tenkte jeg, og peste meg videre mot niende.

Påfølgende mandag var det enda færre i trappa, tirsdag vet jeg ikke, for da hadde jeg selv så innmari dårlig tid at jeg måtte ta heisen.

Psykolog Richard Wiseman undersøkte nyttårsforsettene til 700 briter, og fant at bare én av ti klarte å gjennomføre forsettene sine. Skulle nesten tro han hadde vært i trappa vår og talt opp. Da jeg i går stakk hodet inn i trappeoppgangen, var det gått en uke siden jeg var der sist.

Hvor mange som etter tre uker fortsatt holdt fast på drømmen om å realisere nyttårsforsettet, rakk jeg dessverre ikke å registrere, for akkurat da hørte jeg det plinget i heisen.

Neste år skal jeg huske at nyttårsforsetter mest av alt er kjent for å ikke virke.

SIDSEL HJELME

Fagbladet 1/2012 < 61

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

62 < Fagbladet 1/2012

SAMARBEID: Fagforbundet støtter et prosjekt der Norsk Luftambulanse gir brannpersonell utdanning i livreddende førstehjelp. Fra venstre: stasjonsleder Bjørn Lind ved hovedbrannstasjonen i Oslo, kommunalminister Liv Signe Navarsete, generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse og forbundsleder Jan Davidsen.

Styrker akuttberedskapen Fagforbundet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse går sammen om å styrke akuttberedskapen i distriktene.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete applauderer samarbeidet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

P

rosjektet «Mens vi venter på ambulansen» har fått svært gode tilbakemeldinger fra både pasienter og pårørende i seks kommuner i Troms. Nå får kommuner i Midt-Norge og Sogn og Fjordane tilbud om å være med.

Fagforbundet går inn med økonomisk støtte på seks millioner kroner.

– Vi er svært takknemlig for støtten fra Fagforbundet. Uten disse pengene ville vi ikke hatt råd til å utvide prosjektet, sier generalsekretær Åslaug Haga i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som står bak prosjektet.

Yrkesfaglig tilbud – Dette handler både om å styrke kvaliteten på akuttjenestene i distriktene og om å gi våre medlemmer, spesielt blant deltidsbrannkorpsene, et bedre yrkesfaglig tilbud, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen.

– Når vi ser hvordan kommersielle selskaper spiser seg inn i offentlig sektor, er det viktig å videreutvikle kvaliteten på alle offentlige tjenester – ikke minst akuttberedskapen som betyr mye for innbyggernes trygghetsfølelse, fortsetter forbundslederen.

– Derfor mener vi det er riktig å samarbeide med frivillige organisasjoner som blant andre Norsk Luftambulanse når det både styrker det offentlige tilbudet og gir våre

medlemmer et bedre yrkesfaglig tilbud, sier han.

Hovedbrannstasjonen i Oslo har hatt hjertestartere i ti år, og stasjonsleder Bjørn Lind mener det er viktig at brannpersonell får best mulig skolering i førsteinnsats.

– Nå er det også blitt lovpålagt at brannpersonell har ansvar for skadestedsledelse inntil første politipatrulje kommer, og da er det viktig at kunnskapen er i orden, sier han.

Førstehjelpere I de seks kommunene i Troms er det utdannet 140 førstehjelpere ved 13 brannkorps.

De disponeres av medisinsk nødtelefon, og blir sendt ut for å gi livreddende førstehjelp ved ulykker eller sykdom.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at lokale livreddere som vi har utdannet har bidratt til å redde liv, sier Åslaug Haga. Åtte kommuner i Midt-Norge og fire kommuner i Sogn og Fjordane får tilbud om å være med i prosjektet i 2012.

Fagbladet 1/2012 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 1/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR.

2

31. JAN

17. FEB

NR.

3

28. FEB

16. MARS

NR.

4

27. MARS

20. APRIL

NR.

5

30. APRIL

18. MAI

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Tlf.nr.

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJARNE RIESTO

Når vinteren har lagt seg over Vadsø og isen er blitt tjukk nok, faller hun til ro.

Nå kan hun bytte ut blodtrykksmåleren med fiskeutstyr.

Hvilepuls på isen Ruth Holm Alder: 55 år Jobber: Omsorgsarbeider i Vadsø kommune Hobby: Isfiske

66 < Fagbladet 1/2012

– Ho Ruth, ho sitter på vatnet til ho faller igjennom isen, sier folk om Ruth Holm.

– Jeg kan i hvert fall sitte til 17. mai, smiler den sindige isfiskeren.

Fra mai til januar gleder hun seg til isen igjen blir så tjukk at hun kan borre sesongens første hull. Ser hun en fisk på fjernsynet, blir hun syk av lengsel etter vinteren på Navarsvannet. Da drømmer hun om is og neste røye som skal bite på kroken og gi henne nye kick.

Fra tidlig vinter følger hun med på termometer og værmeldinger. Når hun endelig, en gang seint i januar eller i februar, kan åpne fiskesesongen, sitter hun på vannet så ofte hun kan – og så lenge isen er trygg.

Ruth lever sine beste dager ute på isen. Livet og kroppen følger årets rytme. På Navarsvannet finner hun roen. Hvert år.

I sesongen går kroppen over i hvilepuls.

– Da legger jeg fra meg blodtrykksmåleren, sier hun. Det hadde hun aldri trodd kunne skje, hun som i mange år har vært halvt ufør på grunn av angst og høyt blodtrykk.

Det var for 10–12 år siden hun for første gang ble med kjæresten på isfiske. Han Alf Arne hadde fisket i mange år. Kanskje var ikke isfiske det hotteste han kunne friste sin store flamme med. Og kanskje kunne den

nye dama tenkt seg en mer romantisk utflukt. Men hun ble med. Og hun ble tent.

Samboeren har fremdeles tatt den største fisken av de to: 2,7 kilo. Men nå er det Ruth som oftest sitter langt utpå vannet. Det er hun som tåler flest av de kalde gradene.

– Han tåler lite kulde, så jeg må ofte reise alene, forteller hun.

Da har hun med seg radio, termos med kaffe pluss tobakk.

– Det er så godt selskap i radioen, mener hun. Og skal hun ha selskap, må hun ha med seg radio. For som regel har hun det store vannet like utenfor Vadsø by for seg selv.

– Bortsett fra i påska.

Da kan det være hundre mennesker her oppe, forteller hun.

Hun tåler kulde. Hun tåler også mer vind enn de fleste.

– Men snø er ikke så artig, mener Ruth.

– Det skal ikke sterke vinden til før snøen svir i ansiktet. Og så blir det jo vanskelig å rulle seg en røyk.

Om hun ser fram til isfiskesesongen hele året, betyr ikke det at hun sitter pal resten av tida. Om sommeren fisker hun i elva, og om høsten plukker hun molter.

– Men det beste er isfiske. Da kjenner jeg roen sige innover meg – helt til fisken biter.

Da blir jeg litt gira, sier Ruth.

B-Postabonnement

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 324.265 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

EN MANN MED GODT HUMØR Gabriel Escobar Neira gleder seg til å busse folk rundt i Trondheim hver eneste arbeidsdag.

– Det jeg liker aller best, er kontakten med mennesker – og at jeg blir kjent med nye hele tida, sier Gabriel som er en av 1639 sjåfører i Fagforbundet.