Fagbladet 2011 12 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 12 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Fattigdom har mange ansikter Forsidefoto: Werner Juvik

Side 8â&#x20AC;&#x201C;15

Teknikern verden b es ak scenen Side 32

Hjelp til utdanning

Innhold

28

8 16 18 20

I desember avlegger 12 studenter i Narvik fagprøven innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Fagforbundet har gått i bresjen for å få til utdanningen.

20

TEMA: Fattigdommens mange ansikter – Like viktig å forebygge som å behandle Med rett til heltid PORTRETTET: Rød arv

Foto: Werner Juvik

Kirke, kultur og oppvekst

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 43 44 50 58

30

Vil gi ungdommene «det lille ekstra» FOTOREPORTASJEN: Stimulerer sansene Den tapte generasjonen – Mange vinnere på arbeidstrening

FASTE SPALTER

Foto: Karin E. Svendsen

4 4 24 28 36 38 52 56 60 62 63 65 66 68

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Lag en kommunal plan for lesing Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Fotball + broderi = sant EN AV OSS: Julens travleste

Støttespilleren Trond Henry Blattmann leder støttegruppa etter 22. juli, og han er sikker på at sønnen hadde ønsket at han skulle fortsette å stå på for det han tror på. Og for å gi sorgen et ansikt.

Gratis lærdom

8 Foto: Werner Juvik

Elevene kommer jevnlig til helsehuset i Karasjok der de lærer om gamle matog håndverkstradisjoner, og får med seg økt omsorgsevne på kjøpet. Pleiere fra sykehjemmet kommer også til skolen for å undervise om aldring.

Fanget i fattigdom Hvem som helst kan bli fattig om livet slår krøll på seg. Slik det har gjort for de seks menneskene du møter i vår temasak. Hver på sin måte prøver de å bryte ut av fattigdommen, men stengslene er mange. Ikke minst på arbeidsmarkedet.

32

Både jobb og livsstil Å jobbe i kulissene i kulturlivet er for mange mer enn en jobb.

Bli med teknikerne i Sandvika Teater i Bærum.

Lesefrøprosjektet har som mål å stimulere leselysten hos barnehagebarn. Prosjektbarnehagene har egne bibliotek med mellom 200 og 300 bøker, som byttes ut to–tre ganger i året. Barna kan også låne med seg bøker hjem, skriver fokusforfatter Svein Arne Tinnesand.

2 < Fagbladet 12/2011

Foto: Per Flakstad

36 ISSN 0809-926X

Gjør barna leselystne

Må forebygge sykdom

16

– Det blir like viktig å forebygge sykdom som å behandle pasienter, sier Ingvild Belck-Olsen (t.h.) som leder et samhandlingsprosjekt i Follo. Hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen mener det blir viktig at ansatte får mulighet til å øke kompetansen.

Det ble jul allikevel nom mange år sto i fare for å bli nedlagt.

For de 30 eldre alkoholikerne som har funnet roen der etter et langt liv med rus, ville det ha vært katastrofalt.

Beboerne tok imidlertid affære, organiserte underskriftskampanje, og

«Jeg håper det blir julestemning på Sjøstrand i år.» troppet opp med listene på Oslo rådhus.

Frps Carl I. Hagen ble den store helten da han fikk byrådspartiene Venstre, KrF og Høyre med på et budsjettforlik der bevaringen av Sjøstrand var en forutsetning.

I skrivende stund er saken ennå ikke behandlet i bystyret, men alt tilsier at beboerne på Sjøstrand omsorgssenter slipper å bli kastet ut. Nå var ikke Hagen den eneste støttespilleren

de hadde; Fagforbundet og mange andre har engasjert seg i saken deres. Men det var den gamle ringreven Hagen som fikk størst oppmerksomhet.

Han minner meg litt om julenissen, Hagen. Hvert år er det nissen som får takksigelser når han kommer med gavesekken, selv om barn flest skjønner at det nok er andre som har en finger med i spillet.

Skitt au – tross alt er det resultatet som teller. Jeg synes Hagen fortjener en takk for at han bidro til en forhåpentligvis lykkelig slutt. Og jeg håper det blir julestemning på Sjøstrand i år.

God jul.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det er dyrt å være fattig, sa min gamle mor bestandig. De som hadde dårlig råd, hadde ingen penger i bakhånd for å handle i store kvanta eller å slå til når handelsstanden kom med et godt tilbud.

Nå blir de fleste nordmenn stadig rikere.

Men det blir også flere fattige her, ifølge Fafo. Og Frelsesarmeen forteller at antallet brukere ved slumstasjonen i Oslo har økt med 40 prosent i år.

Mange skammer seg over fattigdommen, og forsøker å skjule den så godt de kan.

Men noen er mer synlige enn andre: Rusavhengige i Oslo, som har blitt jaget rundt i årevis – fra Slottsparken til Plata og tilbake igjen.

Det vanskeligste er ikke å slutte å ruse seg, sies det. Det er å la være å begynne igjen. For å holde seg rusfri, er det viktig å ha et godt sted å bo, med venner rundt seg, og noe å fylle dagene med. Det har beboerne på Sjøstrand omsorgssenter i Asker.

Tidligere i høst fikk beboerne på omsorgssenteret varsel om at hjemmet deres gjen-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 12/2011 < 3

Siden sist

Hardt skyts mot vikarbyrådirektivet

– Vi skal blant annet se på hvordan vi kan styrke Arbeidstilsynet og se nærmere på innsynsrett og solidaransvar. Dette er ordninger som gjør at fagforeningene får innsyn i arbeids- og lønnsvilkår. Vi kommer tilbake med nye forslag som vi sender på høring, og da kan alle uttale seg, sier statsministeren til ANB.

Ordnede arbeidsforhold Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse er svært glad for statsministerens utstpill.

– Stoltenberg snakker om

Foto: Jan Lillehamre

Etter massive protester fra fagbevegelsen, velger statsminister Jens Stoltenberg å ta en ny høringsrunde om EUs vikarbyrådirektiv.

NY HØRING: Å si nei til EUs vikarbyrådirektiv er et viktig bidrag i kampen mot sosial dumping, mener Stein Guldbrandsen.

behovet for et organisert arbeidsliv. Der er vi helt på linje, men vi trenger at det blir enda tydeligere.

– Det er alvorlig når de ansatte blir fratatt muligheten til å være med på å utvikle arbeidsplassen, og når bestillerselskapene be-

stemmer alt som skal gjøres.

Kampen mot sosial dumping skal fortsette, lover Gulbrandsen.

Sosial dumping Leder Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet Seksjon helse og sosial får mange henvendelser om sosial dumping, blant annet fordi helseog sosialsektoren mangler enormt mye arbeidskraft.

Hun poengterer at vikarbyrådirektivet hindrer fast arbeidskraft, i tillegg til at kommunenes skatteinntekter reduseres.

Blakstad mener at bruken av vikarbyråer har sammenheng med bruken av deltid. Flere heltidsstillinger betyr mindre behov for vikarer.

Tekst: KRISTIAN BRUSTAD og BENTE SUNNIVA SUNDE

For strenge krav Finanstilsynet har hevet kravet til egenkapital fra 10 til 15 prosent ved boligkjøp. Dette gjelder også for startlån. Husbankdirektør Bård Øistensen er bekymret over konsekvensene av forslaget, som han mener vil stenge de mest vanskeligstilte helt ute fra boligPF markedet.

Bekymret for pensjonsanbud De tillitsvalgte i Fagforbundet mener politikerne i Sør-Varanger tabbet seg ut da de vedtok å legge pensjonsordningen ut på anbud i så usikre tider.

Det går på tryggheten til våre medlemmer når politikerne i SørVaranger velger å leke med pensjonen på dette tidspunktet, PF mener de.

Om ei framtid Både jeg og flere i Fagforbundet har mottatt mange hatefulle hilsener denne høsten. De verste karakteristikkene og den groveste ordbruken kommer fra mennesker som ikke liker forbundets engasjement for palestinerne. Noen mener at det å gi støtte til palestinerne er antisemittisme; hat mot jødene og det israelske folket.

Vi aksepterer at det finnes ulike holdninger, men har vanskelig for å forstå de hatske formuleringene og beskyldningene om rasisme. Det påstås at engasjementet er basert på hat mot jødene og et ønske om å utrydde staten Israel. Jeg kommer ikke til å argumentere mot så åpenbart urimelige påstander. Spørsmålet mitt er snarere: Hvorfor dette hatet? Hvordan kan dette være hovedbudskapet fra mennesker som er opptatt av nestekjærlighet?

4 < Fagbladet 12/2011

Målet med solidaritetsarbeidet vårt er å hjelpe mennesker til å få et bedre liv, der de bor, lever, jobber og lærer. Derfor ønsker vi å være med og bedre situasjonen for palestinerne. Selv om vi har skrevet om prosjektene våre i Gaza og i Jerusalem tidligere, benytter jeg anledningen til å minne om dem.

Solidaritetsarbeidet er fagbevegelsens adelsmerke, og det har slett ikke gått ut på dato.

Vi satser på kvinner og ungdom.

I et av prosjektene bidrar Fagforbundet til at 250 kvinner får arbeid og inntekt til seg og familien ved småskala eggproduksjon, kaninoppdrett, dyrking av grønnsaker og birøkt. Et annet prosjekt gir ungdom opplæring i ungdomsrettigheter, lederskap og bidrar til

å utvikle et positivt samfunnsengasjement slik at de står bedre rustet til å skape seg ei framtid.

Av samme grunn har vi bygd opp en SOS-barneby i Angola, og derfor driver fagforeningene i forbundet solidaritetsprosjekter rundt om i verden. Solidaritetsarbeidet er fagbevegelsens adelsmerke, og det har slett ikke gått ut på dato.

2011 har vært et spesielt år. Det som skjedde den 22. juli vil sitte i sjelen vår så lenge vi lever. Viktige ord om demokrati og åpenhet er sagt og ment. Om å møte hat med kjærlighet. Og om å stå sammen – nettopp det vi kaller solidaritet.

Med ønske om en fredelig julefeiring.

Sjøstrandbeboerne vant første slag De 30 beboerne ved Sjøstrand omsorgssenter får trolig beholde hjemmet sitt.

Byrådspartiene og Fremskrittspartiet har inngått et budsjettforlik som sikrer videre drift. Da Sjøstrand omsorgssenter tidligere i høst ble varslet nedlagt, startet de 30 eldre alkoholikerne som bor der en intens kamp for å få bevare hjemmet sitt gjennom mange år.

Det var Oslo kommunes sosialbyråd Anniken Hauglie (H) som varslet at omsorgssenteret i Asker skal nedlegges. Sjøstrand-beboerne møtte opp foran rådhuset i Oslo for å overlevere 1500 underskrifter mot nedleggelsen. Der ble demonstrantene bedt med inn av opposisjonspartiene, og Carl I. Hagen tok til orde for å bevare senteret. Ifølge Hagen er bevaring

Søker lykken i Norge Antall søreuropeere som kommer til Norge for å jobbe, øker drastisk. Gjeldskrisa får skylda.

Fra Hellas har antall arbeidsinnvandrere som søker skattekort i Norge, økt med 82 prosent fra i fjor, viser tall fra Skatteetaten.

33 prosent flere spanjoler og 6 prosent flere italienere søker skattekort, skriver Aftenposten.

Også Nav merker større pågang fra personer i Sør-Europa.

– Mange grekere og spanjoler tar kontakt for å få vite mer om hvilke muligheter de har i Norge.

Slik har det ikke vært før, sier Almedina Jahre, leder for det europeiske mobilitetssamarbeidet ÅR Eures i Nav til Aftenposten.

TILLITSVALGT: Audun Hagen er tillitsvalgt ved Sjøstrand omsorgssenter. Han fikk stor oppmerksomhet da han overleverte underskriftene til Annikken Hauglie utenfor Oslo rådhus.

av Sjøstrand et av Fremskrittspartiets viktigste krav for å inngå budsjettforlik med byrådspartiene Venstre, KrF og Høyre, et forlik

som gir ti millioner kroner til Oslos rusavhengige.

Dermed er første slag vunnet for Sjøstrand-beboerne. Oslo-bud-

sjettet blir behandlet av bystyret 7. desember, og det er etter at Fagbladet gikk i trykken.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

Minneord om Kirsti Slinning Det var med sjokk og fortvilelse vi i Fagforbundet Ålesund avd.

214 mottok budskapet om det tragiske som hadde skjedd med Kirsti Slinning.

Varme tanker går til dem som står Kirsti nærmest.

Kirsti ble valgt som tillitsvalgt på sin arbeidsplass i 1999, og som styremedlem i Fagforbundet Ålesund fra 2006.

Siden 2007 har hun vært vår hovedtillitsvalgt i Ålesund kommune. I 2007 ble hun valgt som styremedlem i seksjonsstyret for helse og sosial i fylket, og har siden 2009 vært nestleder i samme styre. Kirsti var i ferd

med å ta siste del av toppskoleringen for tillitsvalgte i Fagforbundet. Alle hennes plasser i forskjellige verv vil nå være tomme. Det blir et stort savn for alle kolleger som satte så utrolig stor pris på henne.

Vi kjente Kirsti som engasjert, kreativ og den som viste omsorg og omtanke for alle rundt seg. Ingen oppgaver var umulig for henne, og hun utførte de svært grundig.

Kirsti viste stor iver etter kunnskap, var reflektert og stilte alltid de gode spørsmålene. Kirsti var ei sterk jente!

Kirsti var et menneske som

hadde humor, spredde glede og var lett å bli glad i. Hun hadde ofte en overraskelse på lur, enten i form av gode ord eller en liten gave. Kirsti var ei strålende jente. I alle sammenhenger vi var sammen, opplevde vi latter og glede.

Kirsti var en tillitsvalgt som virkelig utførte og stod for Fagforbundets tre verdigrunnlag; samhold, solidaritet og omtanke.

Vi i Fagforbundet Ålesund avd. 214 er takknemlig for at vi fikk lov til å bli kjent med Kirsti – som det flotte mennesket hun var.

Savnet etter henne vil bli stort.

Fagforbundet Ålesund avd. 214

Fagbladet 12/2011 < 5

Siden sist

Aktiv brannforebygging Desember er den måneden med flest husbranner i Norge.

For brannvesenet i Kongsberg starter forebyggingen ved å nå ut til de aller yngste.

Egen julekalender I sju år har brannvesenet i en rekke kommuner på Østlandet samarbeidet om prosjektet «Brannvesenets julekalender», deriblant Asker og Bærum, Hurum, Nedre Romerike, Drammensregionen, og Kongs-

JULEKALENDER: De 24 fjerdeklassingene på Kongsgårdmoen skole fikk brannvesenets julekalender av branninspektør Jørn-Vidar Johansen.

berg – som ble med for et par år siden.

Hvert år lages en julekalender.

Ikke med sjokolade, men med tips og råd om brannsikkerhet, konkurranser og informasjon om brannvesenets oppgaver.

Kalenderen deles ut til elever på 4. og 6. trinn av en representant for brannvesenet, som samtidig gir en time med brannundervisning.

LO kaprer flere studenter Stadig flere studenter velger å organisere seg i LO-forbund. Det siste året har antall studentmedlemmer i LO økt til 14.600 – 2000 flere enn på samme tid i fjor.

– Noen organiserer seg for profesjonsfaglig tilhørighet, andre som et politisk valg. Men det viktigste for dem alle er å ha noen i ryggen, sier LO-sekretær Kristian Tangen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Økningen kommer etter målrettet rekrutteringsarbeid. Forbundene som har dratt flest studenter det siste året, er Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Handel og Kontor.

– Ni av ti studenter har jobb, 6 < Fagbladet 12/2011

ofte i utsatte bransjer med lav organisasjonskraft, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. For å unngå et negativt møte med arbeidslivet, tror jeg mange studenter ser at det er viktig å organisere seg, sier Tangen.

LO har nå 118.000 medlemmer under 30 år.

– Dette viser at det er en myte at unge ikke vil organisere seg, mener Tangen.

Tekst: BJØRN ERIK DAHL/ANB

Nysgjerrige fjerdeklassinger Niåringene på Kongsgårdmoen skole blir forventningsfulle når branninspektør Johansen stiger inn i klasserommet. Han er mest opptatt av å forebygge brann, og bruker timen til å forklare det aller viktigste om brannvern for de nysgjerrige fjerdeklassingene.

Med mange hender i været er det begrenset hvor mye han rekker på en skoletime. Men skal

vi tro elevene selv, var det mye som gjorde inntrykk.

– Vi har lært hva vi skal gjøre hvis det brenner. Når vi kommer hjem, skal vi nok lære bort litt til mamma og pappa, sier Ingrid, Renate og Mina.

Siden prosjektet startet for sju år siden, har 90.000 elever ved 200 skoler blitt undervist i brannvern.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR Foto: Per Flakstad

– Skoleelever er en viktig målgruppe. De er våkne, og jeg er sikker på at de fleste av disse ungene kommer til å ta en sjekk når de kommer hjem, sier JørnVidar Johansen.

Han er branninspektør i Kongsberg brann- og redningstjeneste, og denne dagen har han snakket med 24 fjerdeklassinger ved Kongsgårdmoen skole om brannsikkerhet.

LO-angrep på Venstre – Venstre går lenger enn både Høyre og Frp i arbeidslivspolitikken. Det er oppsiktsvekkende, sier LO-leder Roar Flåthen til Aftenposten.

LO-lederen mener at Venstre gjennom sitt alternative budsjett og andre nylige utspill angriper både sykelønnsordningen og arbeidet mot midlertidige ansettelser.

– De som trodde at Venstre kunne være en modererende kraft i et borgerlig samarbeid,

LO-leder Roar Flåthen

må tenke om igjen, sier Flåthen.

Høyre har i det siste vært «ganske ulne» i arbeidsmarkedsspørsmål, men det er høyst usikkert om dette er en reell endring i Høyres politikk, sier Flåthen til Aftenposten. ÅR

Suksess i Angola Fagforbundets barneby i Angola er en suksess. Takket være 3500 medlemmer har barna en trygg oppvekst.

Ett år etter at SOS-barnebyen åpnet, opplever nå 65 barn fordelt på sju hus og like mange SOSmammaer en trygg hverdag.

De siste fem husene vil trolig være i drift i løpet av neste år.

Husene er ferdig bygget, og SOSmødrene er allerede ansatt og under opplæring.

Mat og hus – Vi gjør en innsats for å gi de mest vanskeligstilte en best mulig oppvekst. Ungene i barnebyen får mat, de har tak over hodet, og de får lenger skolegang enn de fleste andre barn i Angola, sier Stein Guldbrandsen, medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg.

– Oppveksten i barnebyen gir barna et grunnlag for å være med å bygge opp igjen et land som er ødelagt av tiår med borgerkrig, sier Guldbrandsen som har vært primus motor for samarbeidet med SOS-barnebyer og Fagforbundets barneby i Huambo.

Kommer i mål I løpet av de ni første månedene i år samlet Fagforbundet inn 4,5 millioner kroner til barnebyen. De faste bidragsyterne blant medlemmer og ansatte står for 75 prosent av beløpet. Solidaritetsbeviset, som forbundet på alle nivåer deler ut til foredragsholdere i stedet for blomster, er en vesentlig inntekstkilde.

– I år har dessuten tre fylker hatt store lotterier og basarer som hver har gitt over 100.000 kroner, forteller Guldbrandsen.

Hammerfest tingrett har kjent oppsigelsen av en 39-årig kvinne ugyldig. I dommen kritiseres virksomhetsledelsen i kommunen for ikke å ha tatt de ansatte på alvor.

Kvinnen arbeidet som assistent ved tjenesten for funksjonshemmede, og hun ble oppsagt etter at hun slo en funksjonshemmet bruker på kinnet.

– Det var en ren reflekshandling, sa hun i retten, og forklarte at det skjedde mens brukeren kastet gjenstander, rev ned gardiner og spyttet henne i ansiktet.

I løpet av rettssaken har flere ansatte vitnet og fortalt retten om fysiske og psykiske påkjenninger på jobb. Ifølge Finnmark Dagblad har de over tid blitt slått med

Totalt er det budsjettert med 5,8 millioner i 2011.

Trenger nye bidragsytere Den planlagte utvidelsen av aktiviteten i barnebyen innebærer at budsjettet for 2012 ligger på om lag sju millioner.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

Ugyldig oppsigelse

SOS-FADDER: Avser du en 50-lapp eller mer i måneden, er du med på å sørge for at disse ungene i Fagforbundets barneby får en god hverdag.

KOMMUNEN TAPTE: Hammerfest tingrett mener oppsigelsen av 39-åringen er ugyldig.

gjenstander, blitt spyttet på, bitt, lugget og sparket. De fortalte også at de ikke har fått opplæring og trening i å takle slike episoder.

Rutinene for å håndtere utagerende og aggressive brukere var også fraværende eller mangelfulle, ifølge vitnene.

Tingretten mener oppsigelsen av 39-åringen er ugyldig. I kjennelsen skriver den at problemene

ble bagatellisert, og at det virker som om ledelsen i kommunen mente de ansatte ikke var utsatt for så store påkjenninger som de selv mente.

Retten finner ingen grunn til å betvile de ansattes forklaringer av hvordan arbeidsforholdene var.

Den skriver videre at ledelsen i kommunen har vist liten innsikt og evne til å ta inn over seg at de har et overordnet ansvar for de ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø.

I tillegg til at oppsigelsen av assistenten er kjent ugyldig, er Hammerfest kommune dømt til å betale henne 125.000 kroner i erstatning og saksomkostningene hennes.

Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Hammerfest, Pål Mansika, er fornøyd med dommen.

– Den sier det som er å si, og vi er selvfølgelig glad for at det nå er over, sier han til Finnmark Dagblad.

– For å klare det, trenger vi 1000 nye bidragsytere, eller gjennomsnittlig 50 i hvert fylke, sier Stein Guldbrandsen. Han håper derfor verving av bidragsytere blir et tema på alle fagforeningsårsmøtene i januar.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

HARDERE STRAFF Arbeidsgivere som diskriminerer kvinnelige jobbsøkere ved å stille spørsmål om planer om familieforøkelse, skal straffes hardere, varsler likestillingsminister Audun Lysbakken. I likestillingsloven står det at arbeidsgiver ikke kan stille spørsmål om familieplanlegging under et jobbintervju.

PF

EN AV TRE LIDER AV JOBBSTRESS En av tre nordmenn lider av jobbrelatert stress. Av landene som er med i den europeiske undersøkelsen, kommer belgiske arbeidsforhold dårligst ut, mens norske og nederlandske arbeidstakere har det best. I Norge svarer 61 prosent at de takler jobbforholdet sitt bra.

PF

EGET HELSEATLAS Helse Nord og fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark har i fellesskap lansert et helseatlas for Nord-Norge. Målet er økt kunnskap om folkehelse.

PF

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 12/2011 < 7

TEMA: FATTIGDOM

Hver tiende nordmann er fattig etter EUs

Fattigdommens Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Per-Arne Carlsen Alder: 62 år Sivilstand: Singel Økonomi: Tidsbegrenset uførepensjon,

4000 kroner hver 14. dag.

− Det er ganske rart ikke å delta, sier Per-Arne.

Som fotograf hadde han verden som arbeidsplass. Han jobbet blant stjerner og kongelige, og vanket blant samfunnstopper i politikk, kultur og næringsliv. − Første gang jeg gikk på Frelsesarmeen for å hente mat, var for seks år siden. Det var helt forferdelig, og jeg følte meg fullstendig lammet. Men i dag henter jeg mat der med glede.

Raset startet med en flyulykke i 1989 der 55 mennesker mistet livet. Per-Arne var den 56. passasjeren – som måtte ta rutefly fordi Partnair-flyet var fullt. Der og da priset han livet. Traumene ble aldri bearbeidet, men gjorde seg stadig mer gjeldende. − Jeg isolerte meg både faglig og sosialt. Problemene vokste, det samme gjorde regningsbunkene, mens inntektene fra fotograferingen minket. − Jeg hadde et flott hus, atelier og venner. Nå er alt borte.

Per-Arne beskriver tilværelsen som en evig karusell, som det til tider også er behagelig å være på: − Jeg får mat, jeg har et sted å bo, pengene kommer.

Men det er mye som ikke er der. Som fotograf var jeg nummer én. Nå er jeg nullstilt. − Hva tenker du om din egen framtid? − Å være fotograf uten kamera er ikke greit. Jeg har en lang liste med prosjekter, og søkte Nav om penger til utstyr. De mener det ikke er noe marked for meg, og vil ha meg over på trygd. Men jeg vil heller jobbe.

8 < Fagbladet 12/2011

«Første gang jeg gikk på Frelsesarmeen for å hente mat, følte jeg meg fullstendig lammet.»

beregninger. Vi har møtt noen av dem.

mange ansikter Bente Solberg Alder: 39 år Sivilstand: Samboer Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra

Nav. 10.000 kroner i måneden utbetalt. I tillegg bostøtte som dekker 7000 av husleia på 9000.

«Ingen ansetter en som går på metadon og har et ti år stort hull i cv-en.»

Med sykepleierutdanning og flere års arbeidserfaring, mener Bente at hun har mye å bidra med i samfunnet. For seks år siden sto hun i Skippergata og solgte hasj da en som selv jobbet frivillig i Blå Kors spurte om hun ikke heller ville begynne der enn å henge på gata.

Forrige jobb lå mange og tunge rusår tilbake. At noen ga henne en ny sjanse, ga livet en ny vending. − Du kan ikke være narkoman og samtidig stå i døra på Blå Kors, fastslår Bente som nå har vært rusfri i flere år. Hun er i dag leder for dørvaktene på Blå Kors Kontaktsenter. Men 100 prosent jobb og mye ansvar betyr ikke 100 prosent lønn.

Bente er prisgitt støtten fra Nav fordi arbeidsgiver ikke har midler til å lønne henne. − Hvordan får du det til å gå rundt med 10.000 kroner i måneden? − Jeg er så heldig at jeg får mye mat på jobben, og røyk får jeg kjøpt billig. Men Cola light må jeg ha. Om det kniper, så prioriterer jeg Cola framfor mat. − Hvilke planer har du for framtida? − Jeg håper å få jobb, men ingen ansetter en som går på metadon og har et ti år stort hull i cv-en. Jeg drømmer om å jobbe med rusmisbrukere, men prøver å holde forventningene nede. 31. desember er det slutt på arbeidsavklaringspengene fra Nav. Hva jeg skal gjøre da, aner jeg ikke.

– Hva med uføretrygd? − Det ville være helt feil. Jeg er 100 prosent arbeidsfør.

Fagbladet 12/2011 < 9

<

TEMA: FATTIGDOM

Fakta: På Frelsesarmeens slumstasjoner er det i år 40 prosent flere brukere enn i fjor.

Gordona Ilic Alder: 54 år Sivilstand: Skilt, tre voksne barn, tre barnebarn. Økonomi: Arbeidsavklaringpenger fra Nav,

3000 kroner i måneden.

− Hva skal jeg gjøre når jeg våkner om morgenen? Jeg har ikke andre steder å gå enn hit, sier Gordona. Så sant smertene er til å holde ut, setter hun seg hver morgen på trikken til Fattighuset i Oslo sentrum. − Jeg jobber for å holde meg oppe. Å hjelpe andre gir meg en god følelse.

Framtidshåpet var annerledes da hun giftet seg med en nordmann og flyttet til Kirkenes for ti år siden. I Serbia var hun næringslivsjournalist.

Nå begynte hun å jobbe på sykehjem. Kombinasjonen av tungt arbeid og mishandling på hjemmebane ble snart ikke til å bære.

Først kom sykmeldingene, så skilsmissen. Etter gjentatte forsøk på å komme tilbake i jobb, måtte hun til slutt gi opp. Inntekten ble redusert med en tredel, utgiftene var de samme.

Samtidig dukket vonde barndomsminner fra fattigdom og mishandling opp. Men Gordona var likevel blant de heldige unge i Titos Jugoslavia. Hun fikk statsstipend og alle muligheter. − Jeg danset ballett, spilte fiolin og klaver, gikk på universitetet.

Angsten for å havne i fattigdom igjen har aldri helt sluppet taket. Kroppen kjente igjen tegnene da livet slo floke på seg. Gordonas liv er preget av smerter og sykdom – og dårlig økonomi. − I alt det vanskelige har én ting vært viktigere enn alt annet: At barna mine ikke skulle arve fattigdommen jeg selv hadde arvet fra min mor. Nå har alle tre utdanning og jobb. Så kanskje har jeg nådd målet. − Hvordan ser du på framtida? − Helsa blir ikke bedre. Men får jeg pensjon, blir økonomien litt bedre. Jeg har noe opptjent tjenestepensjon fra da jeg jobbet på sykehjem. − Ellers vil jeg jobbe som frivillig så mye jeg klarer. Jeg prøver å leve dette livet.

Men det er ikke lett.

10 < Fagbladet 12/2011

«Det viktigste er at barna mine ikke har arvet fattigdommen jeg selv arvet fra min mor.»

Fakta: Fattigdommen øker mest i barnefamilier.

Aina Røsand Alder: 39 år Sivilstand: Singel, to hjemmeboende barn på 20 og 11 år. Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra Nav og deltidsjobb

i bakeri. Får utbetalt 2800 kroner hver 14. dag. Alle faste utgifter betales av Nav.

«Vi må kutte ned på maten for å ha råd til vintersko.»

− Det går ikke. Det går ikke i det hele tatt, sier Aina. I dag har hun fått «lønn» på 2800 kroner, penger som skal rekke til mat og klær til henne selv, en voksen sønn og datteren på 11. − Særlig på denne tida av året er det vanskelig.

Vi må ha mye til vinteren. Både klær og sko.

Datteren min er heldig og arver mye, men sko må vi kjøpe nye. Da blir det å kutte ned på maten for å ha råd til vintersko. − Når det er helt tomt, hender det at jeg spør faren min om hjelp. Det er flaut. En gang i året kjører vi og handler så jeg kan fylle opp fryseren. Heldigvis går jeg aldri på byen, og ikke røyker jeg heller. Jeg tenker mye på penger. Sjekker hele tida hva jeg har igjen. Jeg er så lei av å ha det slik. − Ser du utsikter til at økonomien blir bedre i framtida? − Jeg har akkurat begynt i jobb på et bakeri på Tangen. Det er min første ordinære jobb siden jeg var gravid for 11 år siden. − Det er fint å jobbe igjen. Nå jobber jeg deltid, men jeg håper det blir fulltid etter hvert. På bakeriet får jeg også med meg billige brød og rundstykker. Å få lønn vil ikke umiddelbart bedre Ainas økonomi. Så snart hun får lønn, dukker også gamle kreditorer opp. Hun skylder ikke store beløp, men nok til at kreditorene kjemper om å komme først i køen når hun begynner å jobbe. − Det er bare slik det er. Jeg har ingen å støtte meg på.

Fagbladet 12/2011 < 11

<

TEMA: FATTIGDOM

Fakta: Fellesnevneren for fattige er at de står utenfor arbeidsmarkedet.

Olga Dryll Alder: 20 år Sivilstand: Har kjæreste Økonomi: Individstøtte fra

Nav, 4500 kroner i måneden. I tillegg bostøtte på 5000 som dekker husleie. Vikarjobber i barnehage.

«Heldigvis er jeg i et miljø der folk er opptatt av politikk, ikke av merkeklær og fine ting.»

Som jobbsøker er Olgas erfaring soleklar: Polakker er ikke norske arbeidsgiveres førstevalg, ikke en gang når de har norsk ungdomsskole. At hun snakker norsk uten aksent synes ikke på søknaden, så først da hun omsider kom til intervju, løsnet det. Nå plinger det rett som det er på Olgas telefon med tilbud om vikardager i barnehage. Men enn så lenge er sosialhjelp hennes eneste sikre inntekt. − Man blir vant til å være fattig. Men jeg må hele tida kalkulere og prioritere. Jeg kjøper brukte klær og finner billige ting på nettet. Heldigvis er jeg i et miljø der folk er opptatt av politikk, ikke av merkeklær og fine ting.

Til forskjell fra mange andre 20-åringer har Olga ingen foreldre å støtte seg på når det kniper. − Det er jeg som må hjelpe mamma. Det har jeg måttet gjøre hele livet. Jeg prøver å gi henne halvparten av pengene jeg får hver måned. − Da jeg var liten, hadde vi ikke penger i det hele tatt. I perioder spiste mamma og jeg bare poteter. Poteter til frokost, lunsj og middag.

Det vanskeligste med å vokse opp i fattigdom, er jul og sommerferier når alle andre har planer. De siste årene har ikke mamma og jeg feiret jul i det hele tatt – og da går det greit.

Problemer hjemme gjorde at Olga ikke fikk fullført videregående. Nå er målet å ta opp igjen skolegangen. − Jeg får ikke støtte fra Lånekassa, så jeg må ha mer jobb for å betale for skolen. −Hvis du tenker deg fem år fram i tid, hvor håper du å være da? − Da skal jeg ha fullført videregående og være i gang med studiene, enten i sosialt arbeid eller i sosiologi. − Fattigdommen preger helsa både fysisk og psykisk, men alt dette har også gjort meg sterkere.

Bedre enn jeg har det nå, har jeg aldri hatt det.

Sliter du med gjeld? Dette er Lailas råd: • Kontakt bank eller gjeldsrådgiver hos Nav for å sette opp et budsjett.

• Prøv å spare litt hver måned, selv mindre beløp hjelper.

• Har du forsøkt å forebygge, er det lettere å be om hjelp når du trenger det.

Laila Wolles Alder: 46 år Sivilstand: Skilt, to voksne barn Økonomi: Rådgiver i Velferdsalliansen, årslønn 380.000.

En fortid som gjeldsoffer tok åtte år av livet hennes.

− Jeg så ikke på meg selv som fattig før datteren min en dag skrek: Jeg er så drittlei av å ha en fattig mamma.

Laila var alenemor og student. Økonomien var trang, men ikke dårlig – inntil hun krasja bilen. − Jeg måtte utsette andre regninger for å betale reparasjonen. Skjøv på husleie, strøm og telefon. Så røk vaskemaskin og kjøleskap, og jeg så ikke andre muligheter enn å kjøpe nytt på kjøpekort.

Regningene hopet seg opp, det ble purringer og inkassokrav. Følelsen av avmakt steg, men Laila holdt problemene for seg selv. Et forsøk på å kontakte gjeldsrådgiver gjorde det verre enn noen sinne. − Jeg kom dit med alle uåpna brev. Men da han foreslo at barnevernet kunne kobles inn, rømte jeg kontoret sammen med bæreposen min. Jeg ble vettskremt, gikk inn i total finansfobi og fikk hjerteklapp bare av å se på postkassa. Samtidig begynte jeg å kjenne på noe fremmed og veldig sårbart: Var jeg i tillegg blitt en dårlig mor?

Da et nytt forsøk på å kontakte gjeldsrådgiver stoppet opp fordi saksbehandleren sluttet og ingen ny var på plass, ség sinnet på. − Jeg ble rett og slett dritforbanna. Jeg tok kontakt med Namsmannen, men fikk ikke hjelp der fordi gjelda mi var for liten.

Jobben måtte jeg gjøre selv, fikk jeg beskjed om. Og så begynte jeg å sortere. Mye kunne kastes, det var purring på purring, og det var en spore til optimisme da jeg så at haugene minket.

Et lykketreff gjorde at Laila fikk refinanisert den samlede gjelda i en bank, og dermed kunne hun forhandle med kreditorene om oppgjør. 80 prosent av dem gikk med på å redusere sitt utestående. − Det var litt fest i stua når jeg kunne overføre pengene til konto og kvitte meg med kreditorene, ler Laila. Men de vonde følelsene slipper ikke taket selv om hun i dag har fast jobb og ordnet økonomi. − Årene med gjeld sitter i kroppen. Det har vært veldig vanskelig å snakke om. Du blir syk av å være fattig.

«Jeg hadde bare lyst å forsvinne fra alt.» < Fagbladet 12/2011 < 13

TEMA: FATTIGDOM

Fattige i Oslo Vest skammer seg over andre ting enn fattige på Østkanten.

Nå forskes det på fattigdom og skam i ulike samfunn over hele verden.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

En skam å være fattig blant rike F Foto: Sonja Balci, HiOA

attigdom er relativt. En fattig familie i Norge har mye mer å leve av enn fattig familie i Uganda. Men skammen over å skille seg ut, over ikke å leve opp til forventningene, er den samme. Den ugandiske moren som sender barna av gårde i plastsko føler like mye skam som en småbarnsmor på Oslos vestkant som kjører sitt barn i barnehagen i en gammel bil. Det forteller Erika Gubrium. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og er, sammen med professor Ivar Lødemel, ansvarlig for prosjektet The Shame of Poverty her i Norge.

Det store, internasjonale prosjektet ledes fra Oxford, og ved siden av Norge er Uganda, India, Kina, Storbritannia, Pakistan og Sør-Korea med. Hensikten er å undersøke hvordan skam oppleves av folk som lever i fattigdom i land med ulikt velstandsnivå.

Erika Gubrium, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

14 < Fagbladet 12/2011

Skjult fattigdom – Norge er med som eksempel på et land med høy levestandard og høyt velferdsnivå. Men det å være fattig i et slikt land, med store forventninger til velstand og mobilitet, er også en stor belastning, sier Erika Gubrium.

– I et land der ingen behøver å sulte eller bo på gata, er det kanskje mer skjult fattigdom enn i mange andre land, tror hun.

– Folk lukker seg inn bak døra til sin kommunale leilighet, og tør ikke delta i samfunnet av frykt for å avsløre sin fattigdom. Dermed er det ikke bare økonomien som fører til isolasjon, men også selve skammen.

MATKØ: Hver fredag fra klokken 12 er det matutdeling på Fattighuset i Oslo. Som regel står over 200 i kø idet dørene åpnes.

Erika Gubrium og de andre i den norske gruppa har dybdeintervjuet 28 Nav-klienter i tre ulike norske samfunn: En velstående forstad vest i Oslo, et industriområde på østkanten og en kystby i Nord-Norge.

Resultatene forsterker inntrykket av at fattigdom er relativt, og at skamfølelsen avhenger mer av omgivelsene enn av størrelsen på husholdningsinntekten.

Lyver om jobb – I Oslo Vest, der de fattige er omgitt av familier med to biler, stort hus og hytte på fjellet, viste menneskene vi snakket med stor redsel for å stikke seg ut, å «oute» seg selv som fattige, forteller Gubrium. – For familier som bor i små, kommunale leiligheter, kan bare det å invitere venner på besøk være forbundet med skam fordi alle andre har store hus.

– På Østkanten i Oslo var ikke det å bo trangt eller ha gammel bil like problematisk. Her snakket folk mer om skammen ved å være arbeidsløs, og ikke bidra til

Foto: Scanpix

Fattigdomsgrensa: – Over hundre tusen norske barn lever under fattigdomsgrensa, mener Knut Arild Hareide (KrF), mens regjeringen mener tallet er under halvparten så stort. Årsaken til uenigheten er at det er ulike måter å beregne fattigdom på.

EUs skala: 11 prosent av Norges befolkning er fattige.

• Slik regnes tallet ut: De som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten,* er i risikosonen for å bli fattige. I Norge er 60 prosent av medianinntekten for en enslig person 171.000 kroner.

OECDs skala: 6 prosent av Norges befolkning er fattige.

samfunnet som gode borgere. Vi intervjuet til og med noen som hadde fortalt familie og venner at de hadde en jobb, selv om de ikke hadde det, sier Gubrium.

Gavepress Gaver er et stort tema blant dem som er intervjuet både i Norge og i India.

– En mor fra Oslo Vest fortalte om hvor vanskelig det er når datteren blir invitert i bursdag og de ikke har råd til å gi like fin gave som de andre barna. På samme måte føler indiske lavinntektsfamilier skam når de ikke kan ha med seg den gaven som forventes ved bryllupsmottakelser og liknende.

– Tiltak må skreddersys De norske intervjuobjektene ble også spurt om sine erfaringer med hjelpetiltakene fra Nav. Svarene gir et bilde av et slags hierarki innenfor Nav-systemet, der midlertidig arbeidsløshet og uføretrygd er på toppen,

og sosialhjelp er på bunnen. Kvalifiseringsprogrammet, som er et av tiltakene regjeringen satte i gang som ledd i kampen mot fattigdommen i 2007, havner midt imellom.

– Erfaringene folk har med Kvalifiseringsprogrammet, er veldig blandede, sier Gubrium.

– De som sto langt unna arbeidslivet, følte at kvalifiseringsprogrammet var nyttig fordi det brakte dem ett skritt nærmere en jobb. Mens de som ikke hadde vært ledige så lenge og som hadde fast jobb som mål, var mindre fornøyde. Det viser at tiltak mot arbeidsløshet må skreddersys den enkelte i større grad enn det som blir gjort i dag. Det nytter ikke å sette opp fire kurs og sluse alle inn i ett av dem.

– Et av målene med prosjektet er å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker mot fattigdom, sier Erika Gubrium, som håper politikerne vil ta hensyn til forskningsresultatene når de planlegger sin politikk i framtida.

• Slik regnes tallet ut: Alle som tjener mindre enn 50 prosent av medianinntekten,* regnes som fattige. I Norge er 50 prosent av medianinntekten for en enslig person 119.000 kroner. * Medianinntekten er den inntekten som ligger helt i midten hvis man legger alle inntektene etter hverandre.

I 2009 var medianinntekten i Norge 285.000 kroner.

Fagbladet 12/2011 < 15

INTERKOMMUNAL ETTERUTDANNING Follo-kommunene har noe som kalles «Kompetansehjulet i Follo» der alle kommunene i regionen deltar. Dette er et samarbeidsorgan for kompetanseutvikling blant ansatte i pleieog omsorgstjenesten.

– Like viktig å forebygge som å behandle Fra nyttår får kommunene ansvar for å ta seg av pasienter som tidligere ble behandlet på sykehus. I Follo-regionen i Akershus har kommunene samarbeidet om dette siden 2009.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Kommunene kommer til å møte mange utfordringer når de får et større ansvar for innbyggerne før, i stedet for og etter sykehusopphold. Det blir viktig å tenke helhet i tilbudet. Å forebygge sykdom blir en sentral oppgave ved siden av å ha et behandlingstilbud, sier Ingvild Belck-Olsen.

Hun leder et interkommunalt prosjekt i Follo der kommunene har gått sammen om å finne løsninger på de utfordringene samhandlingsreformen gir dem.

– Det viktigste blir å tilrettelegge tilbudene slik at pasientene får best mulig tjenester også når kommunene overtar ansvaret, sier Belck-Olsen.

Må heve kompetansen Anita Lorentzen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ski, og hun sitter i prosjektgruppa. Hun understreker at samhandlingsreformen kommer til å kreve at kommunene gir de ansatte tilbud om å heve kompetansen sin.

– Verken sykehjem eller hjemmetjeneste kommer til å være uberørt av reformen, og helsefagarbeidere må få oppgradert kunn16 < Fagbladet 12/2011

skapen sin for å møte nye utfordringer.

Kanskje kan det også bli nødvendig å se på deler av innholdet i helsefagutdanningen, sier hun.

– I tillegg blir det viktig å se på grunnbemanning og stillingsstørrelser. Skal kommunene klare å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse, og videreutdanne sine egne ansatte, blir det også viktig å tilby dem attraktive stillinger. De må også gi en økonomisk uttelling til dem som ønsker å bruke tid og krefter på å skaffe seg den kunnskapen som kommunene trenger, mener Anita Lorentzen.

Frisklivsarbeid I månedsskiftet oktober–november la prosjektgruppa fram en delrapport som anbefaler at Follo etablerer lokalmedisinsk senter i regionen. I tillegg mener prosjektgruppa at hver kommune bør ha minst én frisklivskoordinator og en frisklivssentral.

I tillegg bør det etableres en frisklivsklinikk i tilknytning til lokalmedisinsk senter.

– Frisklivssentraler, der mennesker kan få

ØYEBLIKKELIG HJELP FRA 2016 Fra 2016 får kommunene en plikt til å ha et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I første omgang gjelder dette somatikk, men det skal etter hvert vurderes om døgntilbudet om øyeblikkelig hjelp også skal omfatte psykisk helse og rus.

Plikten til å tilby døgnopphold skal fullfinansieres ved at penger gradvis overføres fra de regionale helseforetakene fra 2012 til 2015.

FOLLO Regionen i Akershus består av sju kommuner: Oppegård, Ski, Ås, Vestby, Enebakk, Nesodden og Frogn.

Regionen har ca. 128.000 innbyggere. Lengste kjørevei til Ahus, regionens sykehus, er ca. seks mil.

MEDFINANSIERING FOR SYKEHUSBEHANDLING Fra 1. januar innføres det en plikt til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling. Det skal imidlertid ikke betales for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med bestemte, kostbare legemidler. Finansieringsplikten gjelder heller ikke innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av fem milliarder kroner som frie midler til kommunene for å dekke denne finansieringsplikten.

MÅ BETALE FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER Fra 1. januar får kommunene betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Betalingssatsen er 4000 kroner pr. døgn. Betalingsplikten gjelder ikke pasienter innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og private opptreningsinstitusjoner.

ALLE BERØRT: – Ingen ansatte i helsesektoren kommer til å være uberørt av samhandlingsreformen, mener hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen (t.v.) og prosjektleder Ingvild Belck-Olsen.

veiledning og råd i forhold til levevaner og livsstil, er et lavterskeltilbud som har dokumentert effekt. Dette kan kombineres med en frisklivsklinikk som kan diagnostisere og behandle mennesker med blant annet kroniske smerteplager, sier Ingvild BelckOlsen.

– Denne reformen står på to ben. Hvis vi ikke klarer å utsette og begrense sykdom gjennom forebygging, vil det bli svært vanskelig å lykkes, fortsetter hun.

Skynde seg langsomt – Prosjektgruppa foreslår en utredningsperiode på ett år. Siden dette er en reform som berører nesten alle ansatte i helsesektoren, er det viktig å forankre alle beslutninger og vedtak både politisk og administrativt. Derfor mener vi det er riktig å skynde seg langsomt, sier Belck-Olsen.

Selv om reformen trer i kraft fra 1. januar, er det ikke slik at pasienter ikke blir fulgt opp i kommunene som ikke har rukket å etablere et tilbud til dem. Men kommunene får et finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus. Døgnsatsen er satt til 4000 kroner.

Samhandlingsreformen er i utgangspunktet fullfinansiert, så kommunene kan betale med penger de får fra staten.

– Summen skal gå i null. Derfor har kommunene fortsatt tid til å bygge opp et godt tilbud slik at pasienter får de tjenestene de skal ha, sier Belck-Olsen.

Pengene fra staten er overført fra helseforetakene, og meningen er at kommunene mer og mer skal bruke dem til å finansiere egne tilbud og i stadig mindre grad betale for oppfølging andre steder, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Fagbladet 12/2011 < 17

Med rett til heltid – Fagforbundet har aldri sagt at alle turnusarbeidere skal jobbe annenhver helg, sier nestleder Mette Nord.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

D

ebatten har rast både i og utenfor forbundet etter at Fagforbundet åpnet for at noen helsearbeidere må jobbe ekstra helger for at flere skal få full stilling.

– Dersom du i dag jobber sjeldnere enn hver tredje helg, kan det være behov for at du solidarisk bidrar med to til fem helger mer i året, slik at kollegaer skal få mulighet til å jobbe heltid, sier Nord.

– Mange deltidsansatte må jakte på ledige vakter for å sikre månedslønna, og jobber ofte på kvelder og i helger. Ulempene for disse ansatte er så store at vi som fag-

18 < Fagbladet 12/2011

organisasjon ikke kan sitte stille og se på.

Det må være en rettferdig skift- og helgebelastning på alle som jobber på arbeidsplasser som er i gang 24 timer i døgnet, 7 dager i uka og 365 dager i året, presiserer hun.

Historisk avtale Målet om å få flere i full stilling ligger også bak den nye avtalen mellom Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Vi må avslutte «stillingskrigen» og gå sammen om å normalisere forholdene i helsesektoren slik at hovedregelen er hele

stillinger, sa lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen, da han undertegnet avtalen.

– Også arbeidsgiverne ser fordeler i å redusere bruken av deltid og innleid arbeidskraft, sa viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Hun var heller ikke fremmed for tanken om at en justering av ulempetillegget tas opp i vårens lønnsoppgjør.

Mangler ikke helgevakter For mange er nettopp høyere helgetillegg en forutsetning for å gå med på å jobbe flere helger. I Trondheim kommune får de ansatte et tillegg på 2000 kroner hvis de tar en helgevakt ekstra. Resultatet er at det sjelden eller aldri er mangel på helgevakter.

Det som startet som et forsøksprosjekt er over, og ordningen er nå i drift, foreløpig fram til 1. april neste år.

– Alle ville være med, sier Kristin Sæther, som er leder i Fagforbundet Trondheim.

Hun opplyser at Fagforbundet har vært

MĂ&#x2DC;TTE MEDLEMMENE: Fagforbundets nestleder Mette Nord diskuterte heltid og helgearbeid med medlemmer i Drammen.

med pĂĽ ĂĽ sponse ordningen gjennom lokale forhandlinger. â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror de to store gulrøttene er ekstra penger til dem som vil jobbe mer og at helgejobbingen er frivillig. Folk er opptatt av ĂĽ ha litt styring med helgevaktene selv, og samtidig betyr det mye for dem at innsatsen blir verdsatt â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ i kroner og øre, sier Inger Mathisen, hovedtillitsvalgt med ansvar for helse og velferd.

Valgkamptema â&#x20AC;&#x201C; Fagbevegelsen viser samfunnsansvar nĂĽr den gĂĽr inn i diskusjonen om heltid og mer helgearbeid, sier Arbeiderpartiets nestleder og parlamentarisk leder pĂĽ Stortinget, Helga Pedersen.

Hun er ogsĂĽ nyvalgt som leder i programkomiteen som skal sy sammen partiets valgkampprogram foran stortingsvalget i 2013, og hun tror at arbeidsliv og arbeids-

ENIGE: Jan Davidsen i Fagforbundet og Anne-Kari Bratten i Spekter undertegner samarbeidsavtalen for ĂĽ fĂĽ flere hele stillinger.

tidsordninger kan bli et viktig tema i valgkampen. â&#x20AC;&#x201C; Der høyresiden ønsker ĂĽ liberalisere loven og svekke arbeidstakernes rettigheter, ønsker vi ĂĽ holde fast pĂĽ blant annet bestemmelsene om normalarbeidstid. For oss er det helt uproblematisk at organisasjonene sentralt mĂĽ godkjenne dispensasjonssøknadene. Etter vĂĽrt syn bidrar dette til ĂĽ kvalitetssikre avtalene, og de aller fleste blir jo ogsĂĽ godkjent, sier Pedersen.

Les mer pĂĽ www.fagbladet.no

Vi er LOfavørs LOfavørs forsikringsselskap. forsikringss kring Hva betyr betyr det for for deg?

Først og fremst kan du vÌre sikker pü ü fü forsikrin med gode vilkür. Du kan ogsü føle deg trygg pü ü fü rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. ä %HGUH GHNQLQJ S§ IRUVLNULQJHQH ä 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ § E\WWH

Fagbladet 12/2011 < 19

Portrettet TTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Den politiske arven binder ham både til livet og døden. Savnet etter Torjus er svart, og jula blir steintøff. Sorgen bearbeider han ved å jobbe med noe utover seg selv.

Rød arv Trond Henry Blattmann Alder: 47 år Familie: Kone og en datter Aktuell: Leder Nasjonal støttegruppe for 22. juli-hendelsen

Hvordan gå videre i livet etter en fullstendig meningsløs død? Etter 22. juli har mange foreldre og pårørende måttet finne en måte leve videre etter å ha gravlagt sine barn.

Trond Henry Blattmann er en av dem.

Sønnen Torjus dro på sin andre AUF-leir på Utøya i juli. Han kom ikke hjem. Torjus var 17 år da drapsmannen tok livet hans. Far, mor, lillesøster, pårørende og venner er nødt til å leve med minner i stedet for med Torjus.

Trond Blattmann sa ja til å være leder for den nasjonale støttegruppa for 22. juli. Midt oppe i egen sorg, og usikkerhet om hvordan livet skal bli etter det uendelig grusomme vendepunktet, valgte han å lede støttegruppa for alles sorg.

– Hvordan makter en pappa det?

– Noen må gjøre det. Det er et viktig arbeid. I den grad noen pårørendes hverdag kan bli litt enklere, så er dette ekstremt meningsfylt å gjøre. Dette er vel min måte å behandle sorgen på, sier han før han løfter hodet litt, og legger til: – Og jeg vet at Torjus ville satt pris på det.

For pappa går stadig på grava og snakker med Torjus.

– Jeg forteller ham åssen livet er. Og at jeg elsker ham.

Torjus er med gjennom hele samtalen vår.

Som en tåre. Som et smil. Som en sønn som ble drept for noe han trodde på. Det er mange politiske sammenhenger i Trond Blattmanns liv. Den røde familietråden strekker seg bakover i generasjoner.

Blattmann-navnet stammer opprinnelig fra Sveits. En forfader kom midt på 1800-tallet

20 < Fagbladet 12/2011

til Norge for å lære oss å lage ost. Med det slo den blattmannske arbeiderhistorie rot i Norge. En gren Blattmann var streikeleder under Rjukan-streikene på 1900-tallet. Han ble svartelistet av arbeidsgiverne og tvunget til å flytte til Mo i Rana for å skaffe seg lønnet arbeid.

Trond Blattmann kan sine aner. Han forteller lett om det ene familieeplet etter det andre; de har tydeligvis ikke trillet langt fra den røde stammen noen av dem. Aktive i arbeiderbevegelsen og i idretten. Begge engasjementene gir grundig opplæring i organisasjonslivet, i hvordan stable bit på bit for å bygge en bedre verden.

Morsslekta er fra Kristiansand, der Trond Blattmann vokste opp og bor med sin familie. Oldefaren stiftet arbeidernes idrettslag. Bestefaren var tillitsvalgt på fabrikken, den gangen de fikk beskjed om å drikke melk for å tynne ut blyet i blodet.

– Bare tull, vet du, men det sier noe om arbeidsforholdene den gang.

Bestefaren hisset også på seg kristenfolket i Kristiansand da han sloss for å bygge samfunnshus lokalt i Vågsbygd, en bydel i Kristiansand.

– Mor har fortalt at det ble tisket om at denne arbeiderbevegelsen nok var djevelens verk, med dans og greier. Men samfunnshus ble det.

Mor Blattmann er heller ingen liten kriger.

I 16 år satt Aud Blattmann på Stortinget for Arbeiderpartiet. Far Blattmann var tillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund, som nå er Fagforbundet.

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrettet Trond Henry Blattmann

Med slike aner kunne man tro at veien var staket opp for et alvorlig ungdomsopprør, og brudd med all denne samfunnsansvarlige bevisstheten. Men sånn ble det ikke.

På 1960-tallet var det fortsatt vanlig med husmor i heimen, mens far jobbet. Ikke minst på Sørlandet. Under Tronds oppvekst både jobbet Mor Blattmann, hun var aktiv i fagforeningsarbeid i Norsk Kommuneforbund og satt i politiske møter på kveldstid.

– Du hadde en litt annerledes oppvekst enn mange i nabolaget. Var det vanskelig?

Etter en ørliten pause og et litt spørrende blikk, svarer Blattmann at det alltid var mye liv og diskusjoner hjemme som han lærte mye av. Hele slekta diskuterte i hverdagen og feiret 1. mai med høytidsstemt fellesfrokost i finstasen hos besteforeldrene.

– Men moren din satt nesten alle tenårene dine i Oslo; ble det ikke et savn?

Igjen et litt undrende blikk før han svarer.

– Nei, hvorfor det. Vi var jo så stolte. Hun var første kvinne fra Vest-Agder på Stortinget.

Sånn er det. Trond Blattmann har en historie han er en stolt del av. Den gjør ham sterk. En handlekraftig, energisk styrke. En rød rettesnor for valg som skal tas i livet.

– Hvorfor ser verden annerledes ut i dag enn for bestefar på Falconbridge? Jo, fordi fagbevegelsen dro i riktig retning, sier han litt strengt og ser med alvorlige øyne på meg.

Han får det til å høres enkelt, sikkert og trygt ut.

22 < Fagbladet 12/2011

Det er kanskje noe av grunnen til at han ble valgt inn i elevrådet allerede på barneskolen.

Som tillitsvalgt i militæret. Og etter å ha tatt fagbrev som grunnarbeider, begynte han i Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune – og fortsatte som tillitsvalgt. Først i Norsk Kommuneforbund og etter hvert i Fagforbundet der han har vært foreningsleder, hovedverneombud og hovedtillitsvalgt.

«Jeg har også en levende familie. Torjus hadde aldri akseptert at jeg lot alt seile.»

– Trond ser alle, og har et enormt kontaktnett. Han har en sosial styrke, og gjør mye for å hjelpe folk, sier en tidligere kollega.

– Han gyver på utfordringer. Og gir seg ikke.

– Helt fra han var ungdom har han fått med seg det meste av hvem som er hvor. Selv når han sto nedi grøfta og jobbet, fikk han vinket til kjentfolk som fór forbi, sier en kompis fra ungdommen.

Kontaktpunktene var mange. Han var også aktivt engasjert i idrettslivet. Underlig nok i alpint. En sport som vanligvis verken forbindes med Kristiansand eller fagbevegelsen.

– Det var mye snø i min barndom, påstår han med et smil.

Og viser dessuten til at Hovden ligger bare noen busstimer opp i høyden.

Parallelt engasjerte han seg i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. Det er bare ett parti som betyr noe, sier han til alle som vil høre.

Bystyremedlem har han vært fra 1999, og var det fram til han ble pendlende politisk rådgiver for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i nesten to år. En jobb han avsluttet fordi sykdom i familien ble for krevende å kombinere med pendling. I midten av oktober begynte han i ny jobb i Nav i et prosjekt rettet mot unge.

Men før dét rammet terroren Utøya. Den grusomme telefonen fra Torjus, som sier at noen skyter mot dem og fortvilet spør pappa hva han skal gjøre.

Desperasjonen da de etter to døgn måtte innse at de aldri skulle få se Torjus igjen.

Tre dager senere sto Trond Blattmann foran 15.000 fakkeloppslyste kristiansandere og talte. «...Det er mange ungdommer som har dødd på Utøya for noe de trodde på.

Det må vi huske i dag.

Derfor er dere her.

Derfor er jeg her.

Jeg har mistet det vakreste på jord, min sønn.

Jeg har mistet ham fordi han trodde på noe.

Det må vi aldri glemme, dere…»

Ingen fatter hvordan han klarte det. Knapt nok han selv. Et behov for å takke for støtte og gi sorgen et ansikt. Og igjen: Hedre de unge som døde for noe de trodde på.

– Torjus ville ha gått i tog; han ville at vi skulle kjempe for et åpnere og varmere samfunn. Jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har svarte stunder der jeg griner. Men jeg har også en levende familie. Torjus hadde aldri akseptert at jeg bare lot alt seile.

Sånt snakker han om med Torjus når han besøker grava.

Foto: Atsuko Otsuka

GI EN MINEHUND TIL JUL idet med å Minehunder er uvurderlige i arbe nne miner fi kan fjerne livsfarlige miner – de der. eryd min en 20 ganger raskere enn hunder ere fl nne utda vi kan ag Med ditt bidr ere. rask det e gjør kan vi og liv, er som redd jobb, e end krev Å rydde miner er en svært en med ke ulyk en dd men det har aldri skje . este tjen lps ehje Folk sk minehund i Nor mange.

Gi en julegave som vil bety mye for som nd» ehu min Kjøp «trening av en symbolsk gave til noen du kjenner.

symbolskegaver.no

Fagbladet 12/2011 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Jobbe ved siden av pensjon Spørsmål: Jeg har jobbet i kommunen i 38 år, og gikk av med AFP i 2009. Jeg er født i 1945. Ettersom jeg ble enkemann i 2004, har jeg også en liten etterlattepensjon.

Jeg har nå fått tilbud om en liten jobb i et privat firma, og er redd for å gjøre feil. Derfor har jeg noen spørsmål: 1) Hvor gammel må en være for å kunne tjene over 15.000 kroner i året uten å bli trukket i AFP- og etterlattepensjonen?

2) Hvor gammel må en være for å slippe å rapportere ekstrainntekt til Nav når det gjelder begge disse pensjonene?

3) Har lest i aviser at enkemenn som har hatt jobb ved siden av etterlattepensjonen feilaktig har fått redusert den.

Kan dette gjelde meg?

HenK

SVAR: 1) Dersom en AFP-pensjonist får beregnet sin AFPpensjon etter reglene i lov om folketrygd i hele AFP-perioden 62–67 år, vil toleransebeløpet på 15.000 kroner gjelde hele perioden. Dersom en AFP-pensjonist går fra en folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon ved fylte 65 år, vil toleransebeløpet gjelde for hele dette året.

Dersom en ikke har tatt ut AFP før fylte 65 år, og AFP beregnes etter reglene for alderspensjon i tjenestepensjonsordningen, gjelder ikke toleransebeløpet, men hvor en arbeider ved siden av uttaket av AFP. Du skal arbeide i en privat bedrift og fyller/har fylt 66 år.

Da er du følgelig ikke omfattet av toleransebeløpet på 15.000

kroner så fremt du har en AFPpensjon beregnet etter reglene for alderspensjon i den kommunale tjenestepensjonsordningen.

Du har ikke oppgitt hvor din avdøde ektefelle var yrkesaktiv.

Dersom hun arbeidet i offentlig sektor, må du først finne ut hvilket regelverk som er lagt til grunn ved beregningen av din etterlattepensjon. Har du en såkalt netto-etterlattepensjon, er ikke denne inntektsprøvet.

Hvis du derimot har en inntektsprøvet etterlattepensjon, bør du ta kontakt med pensjonskassen din avdøde ektefelle var medlem av for å få informasjon om hvilket regelverk din etterlattepensjon er beregnet ut i fra.

2) Vi må ta for gitt at du ikke mottar etterlattepensjon fra

Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 12/2011

Uttelling for kompetanse SPØRSMÅL: I Fagbladet nr.

6/7 2011 skriver dere om høyere lønn for utdanning. Jeg har vært meget engasjert i mitt yrke og har tatt mange kurs for å øke mine kunnskaper. Jeg tok også etterutdanning (oppfriskningskurs) over 16 uker i 1997, videreutdanning i eldreomsorg i 1999 og senere fagstige og sertifikat som klinisk spesialist.

Det var stor spenning rundt lønnsøkning ved avslutningen av videreutdanningen, men der ble jeg svært skuffet. Tre av mine kolleger fikk mer lønn, mens jeg fikk brev om at min lønn var så høy så jeg kunne ikke få mer. Jeg ble svært overrasket og sint, og følte meg urettferdig behandlet.

Da jeg snakket med lønnings-

kontoret, fikk jeg til svar at «du får jo tittelen spesialhjelpepleier, men du kan ikke få mer i lønn». Jeg var veldig frustrert over dette, jeg hadde brukt mye krefter på tilleggsutdannelsen, samtidig som jeg jobbet og hadde små barn. Skuffelsen var derfor stor, og dette har jeg ikke klart å glemme.

Mitt spørsmål er om det var riktig at jeg ikke kunne få noe fordi min lønn var høy nok?

Hadde jeg krav på lønnsforhøyelse?

GB

SVAR: Fagforbundet mener, sier og skriver mye om kompetanse og lønn, blant annet i Fagbladet. Det er viktig for forbundet at ansatte tar utdanning,

og at den blir verdsatt lønnsmessig.

Utdanning som hjelpepleier skal gi samme avlønning som fagarbeider eller tilsvarende, altså tariffavtalens minstelønnsnivå. I dag skal begynnerlønna være minimum 286.200 kroner, og topplønn for arbeidstakere med ti års lønnsansiennitet 342.300 kroner. Det kan forhandles lokalt om høyere lønn enn tariffavtalens minstelønn, men ikke lavere. Du skriver ikke hvilken lønn du har, men siden du har fått tittelen spesialhjelpepleier, er det nærliggende å tro at den er høyere enn for de andre hjelpepleierne.

Som spesialhjelpepleier antar jeg at du har ansvar og oppgaver som er forskjellig fra det

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Lov og rett på jobben

folketrygden. Den kan nemlig ikke kombineres med AFP uansett om AFP beregnes etter

de andre har. Siden du har «høy lønn» ifølge arbeidsgiver, er det også sannsynlig at videreutdanningen du har tatt har gitt deg høyere lønn.

Jeg må ta forbehold om at dette er riktig, siden jeg ikke vet hvilken lønn du har, sammenliknet med hjelpepleierne som fikk kompensasjon for sin videreutdanning. At arbeidsgiver mener du har «høy lønn» er heller ingen garanti for at det er tilfelle.

I de to siste tariffoppgjørene (2008 og 2010) jobbet Fagforbundet for at etter- og videreutdanning skal gi automatiske har lønnsopprykk. Så langt har dette ikke vært mulig å få til. I stedet må det forhandles om godtgjøring i lokale forhand-

reglene for folketrygden eller etter reglene i tjenestepensjonsordningen.

Eventuell rapporteringsplikt til Nav eller tjenestepensjonsordningen vil normalt fremgå av brev du har mottatt i forbindelse med pensjonering. Slik sett har det ikke noe med alder å gjøre.

Endringer som en antar kan ha betydning for de ytelser en mottar, skal rapporteres.

Dersom en unnlater å informere om endringer, må en være forberedt på krav om for mye utbetalt pensjon.

3) Ta kontakt med den pensjonskassen du er medlem av, eventuelt med Nav slik at du får en avklaring.

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten.

linger. Fagforbundets krav er at etter- og videreutdanning av ett års varighet skal lønnes med 20.000 kroner, et halvt års varighet 10.000 kroner og etterog videreutdanning ned til tre måneder med 5000 kroner.

Tilleggene er beregnet i forhold til utdanningslengden.

Svar på spørsmålet ditt blir som beskrevet over, og alle arbeidstakere har krav på å bli vurdert på bakgrunn av de kravene som er reist, eller endring i kompetanse, ansvar og oppgaver.

Forbundet vil fortsette å jobbe for at kompetanse skal lønne seg. I tariffoppgjøret til våren blir dette et viktig tema.

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Bare andres ansvar?

Mange av de sakene vi får inn til juridisk vurdering har problemstillinger som har sin opprinnelse i arbeidsmiljøproblemer på jobben. Typisk noen som kommer på kollisjonskurs med hverandre enten fordi de er strekt uenige eller at sladder, misforståelser, holdninger eller oppførsel blir tolket annerledes enn det som var ment.

Arbeidsgiver har et overordnet ansvar for å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette følger av arbeidsmiljølovens kapittel 4. Blir det store arbeidsmiljøproblemer, er arbeidsgiver forpliktet til å gå inn i konflikten og finne løsninger.

Vi ser at mange som opplever arbeidsmiljøproblemer, tar for gitt at det er ledelsen som må rydde opp. Ofte er vanskelighetene forankret i flere leirer på jobben, og problemene eskalerer raskt ved at partene går til hvert sitt fort og mobiliserer ytterligere.

Er det riktig at mange inntar en så passiv rolle når det begynner å surne til? Har ikke vi som arbeidstakere et ansvar for å påvirke miljøet i en positiv retning og et medansvar for å rydde opp i vanskelige ting?

I følge arbeidsmiljølovens §2-3 har du som arbeidstaker en plikt til å motvirke utvikling av et negativt arbeidsmiljø, blant annet ved å gi ledelsen beskjed om du mener det forekommer trakassering eller diskriminering på jobben, eller at det er forhold som du tror medfører sykdom hos deg selv eller dine kolleger.

Dette er klare lovbestemte forventninger til deg som ansatt, men det foreligger også noen uskrevne regler: Man skal ikke selv eller gjennom andre omtale kolleger eller overordnede negativt. Kritikk skal fremmes gjennom etablerte kanaler og i en saklig og konstruktiv form.

Vi har hatt mange saker som har fått utvikle seg over tid og dermed blitt til tunge arbeidsmiljøkonflikter.

Kanskje kunne saken vært løst på et tidlig stadium dersom misforståelsen hadde blitt ryddet opp raskt?

Tillater man at en konflikt fastlåses, så er det arbeidsgiver som formelt sett er ansvarlig for å finne en løsning – men det kan være at den eneste løsningen er omplassering, oppsigelse eller frivillig avslutning. Da er det vanskelig å komme seirende ut av situasjonen!

Etikk på jobben, kan være greit å huske på i mange sammenhenger!

Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 12/2011 < 25

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll 1

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavør.no for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

11.49

Fagforbundet er LOs største forbund med over 320 000 medlemmer.

BESTILL Carpe

Diem • 2012-UTGAVEN

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2012, årsplanlegger og notatblokk.

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:

..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: Postnr.:

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

......................................................................

Medlemsnr.:

Poststed:

.................................................................................................................................................................................................................................................................................................

.........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

«Vi kan alle oppleve gleden ved å bli sett av andre – og, ikke minst, også se dem som er rundt oss.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Erik M. Sundt

Kirke, kultur og oppvekst Rentefrie BUA-lån I Narvik tar Fagforbundet av klubbkassa og bidrar med rentefrie lån til dem som ønsker å videreutdanne seg innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Side 28

Møter med aktivitet Gjennom felles aktivitet mellom barn og eldre overføres den samiske kulturen til nye generasjoner. Livet på sykehjemmet blir mindre skremmende for barna, og veien til omsorgssektoren mer fristende som framtidig arbeidssted. Side 30

Lesefrøprosjektet Mange norske barn og voksne har manglende leseferdigheter. Det er viktig å stimulere leselysten allerede på småbarnsstadiet, mener fokusforfatter Svein Arne Tinnesand. Ett av virkemidlene er å satse på samarbeid mellom barnehager og bibliotek, som det blir gjort i Lesefrøprosjektet. Side 36

De privilegerte Få lyd-, lys- og sceneteknikere har like ordnede forhold som på Bærum kulturhus.

For noen er det vanlig med 12-timers arbeidsdag. Side 32 Fagbladet 12/2011 < 27

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Kirke, kultur og oppvekst

Hjelp til utdanning Fagforbundet Narvik gir rentefrie lån til medlemmer som tar fagbrev.

– Økonomi skal ikke stoppe de interesserte, sier Knut Nilsen, hovedtillitsvalgt i Narvik kommune.

I tillegg til å søke stipend fra Fagforbundet sentralt, bruker Fagforbundet i Narvik av sitt overskudd på rentefrie lån til medlemmene. De kan låne inntil 20.000 kroner til fagbrevutdanning eller til energisparende tiltak i hjemmet.

– Vi tar av kassa og bruker på våre. Det har også vist seg å være et godt vervetiltak. Vi har fått mange nye medlemmer.

DYKTIGE FAGARBEIDERE: En fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget bidrar til trygghet i jobben og øker statusen.

Trygghet og økt lønn

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

12 studenter går opp til fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget (BUA) i desember etter et år som studenter.

Det er Fagforbundet Narvik som

sammen med AOF i Nordland har startet kurs for voksne arbeidstakere som ønsker å avlegge fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Årets bibliotek 2011

28 < Fagbladet 12/2011

– Etter fagarbeiderutdanningen sitter arbeidstakerne igjen med trygghet i jobben. Det er stadige nedskjæringer, og de uten fagbrev må gå først, sier Nilsen.

Tre bibliotek er nominert til Årets bibliotek 2011: Bokbamsen, helsebiblioteket.no og Regionalt biblioteksamarbeid i NordTroms.

Norsk Bibliotekforening deler hvert år ut prisen til et bibliotek som har gått nye veier eller som har utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker/styrer biblioteket. Vinneren blir kunngjort over nyttår.

Bokbamsen er Øvre Eiker biblioteks organisering av et omfattende tilbud til barn. Det hele startet som en tre-årig prosjektstilling i 2001 og er videreført i ordinær drift. Biblioteket har systematisert sitt arbeid med bokformidling til barn og foreldre. De når alle barna i kommunen og klarer å følge dem opp gjennom oppveksten.

De som fullfører utdanningen får en lønnsøkning på 30.000 kroner.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som samler og gjør nettbaserte, medisinske kunnskapsressurser tilgjengelig for absolutt alle. Nettstedet ble lansert i 2006.

Regionalt biblioteksamarbeid i Nord-Troms er den tredje nominerte. Seks kommuner i regionen har vedtatt et forpliktende samarbeid gjennom en felles bibliotekplan.

Planen legges særlig vekt på å tilrettelegge folkebibliotekene som studiebibliotek for voksne som tar desentralisert utdanning. Den felles bibliotekplanen har også ført til at to av kommunene med 50 prosent biblioteksjefstillinger nå har 100 prosent biblioteksjefstillinger. Målet er å utvikle skolebibliotekene slik at de kan videreformidle folkebibliotekenes tilbud.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Likestilling skal sikre velferdsstaten

KREVER STREIKERETT: Ansatte i diakonale virksomheter og foretak i Tyskland krever vanlige tariffavtaler og streikerett.

Kald skulder fra kirka Den evangeliske kirka i Tyskland avviser alle henstillinger fra fagbevegelsen om ĂĽ gi ansatte i diakonale foretak streikerett.

Over en million arbeidstakere jobber i ulike diakonale virksomheter og foretak i Tyskland, men verken den evangeliske eller den katolske kirke godtar vanlige tariffavtaler og streikerett.

Nylig demonstrerte over 1500 medlemmer av fagforbundet Ver.di pü domkirkeplassen i Magdeburg i forbindelse med at Den evangeliske kirken üpnet sin 11. synode (kirkemøte).

Men verken bønner, henstillinger eller protester hjalp. Pü kirkemøtets avsluttende dag, ble det vedtatt ü forankre streikeforbudet i selve kirkelovene. Beslutningen blir oppfattet som en ytterligere skjerping av striden mellom fagbevegelsen og kirken.

â&#x20AC;&#x201C; Beklagelig â&#x20AC;&#x201C; Beslutningen er beklagelig og vil skuffe mange av kirkens ansatte.

Dette betyr en ytterligere tilspissing av konflikten, og en dĂĽrligere ivaretakelse av grunnleggende rettigheter, sier Ellen Paschke, en av topplederne i Ver.di.

Kirkemøtets vedtak framstilles som en forbedring av den

kirkelige arbeidsretten, og det er formulert ti krav til en solidarisk arbeidsrett. Men vedtaket innebÌrer at det ikke skal inngüs ordinÌre tariffavtaler, og at de ansatte ikke für streikerett. Hvert enkelt diakonalt foretak eller virksomhet skal opprette en egen, intern huskommisjon med representanter for begge parter som skal fastlegge arbeids- og lønnsvilkür.

Mens kirkefolket sier at man ikke kan streike mot Gud, svarer fagbevegelsen at den ansatte ikke streiker mot Gud, men mot hans arbeidsgiverrepresentanter.

Audun Lysbakken har lagt fram handlingsplanen Likestilling 2014.

Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren presenterte 86 nye tiltak som skal bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling.

Han ønsker seg en bred offensiv for likestilling og tett samarbeid med alle parter i arbeids- og nÌringsliv. For første gang brukes et sett av indikatorer for ü püse at de fastsatte mülene for likestillingspolitikken nüs.

Handlingsplanen Likestilling 2014 er et hjelpemiddel for ü gjennomføre og videreutvikle likestillingspolitikken i ürene framover. Den beskriver regjeringens mül og tiltak for likestilling mellom kjønnene blant annet i arbeidslivet, i familielivet, i utdanningsløpet, demokratisk IVR deltakelse, og helsefeltet.

SERTIFIKAT: Kinomaskinistene skal snurre film litt til, men hĂĽndverket.

Studentorganisasjon ved fagskolene Fagskolestudenter har dannet en egen studentorganisasjon. En arbeidsgruppe i Nasjonalt fagskolerüd har gjennomført et forberedende arbeid.

Mület er ü øke engasjementet og gi fagskolene en mer sentral IVR rolle i kunnskapssamfunnet.

Sertifikat for kinoansatte Med ny digital teknologi er det gamle kinomaskinistsertifikatet ikke lenger aktuelt.

Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst vurderer om det er grunnlag og interesse for ĂĽ etablere et nytt sertifikat beregnet pĂĽ kinoansatte.

Kurset vil ta for seg flere sider ved kinodriften, som drift og vedlikehold av utstyr, service, HMS, førstehjelp og markedsføring.

IVR

Rettssaker Ver.di har allerede vunnet to rettssaker mot diakonale foretak, og disse er blitt tvunget til ĂĽ akseptere at de ansatte fĂĽr tariffog streikerett.

Kirka har anket i begge sakene, men i Ver.di er de meget avslappet med tanke pĂĽ utfallet. â&#x20AC;&#x201C; Vi lever i 2011, ikke 1811.

Denne saken vinner vi, sies det selvsikkert i Ver.di.

Ta studier innen pedagogikk s s s s s

4QFTJBMQFEBHPHJLL TUQ 1FEBHPHJLL Ă&#x2026;STTUVEJVN TUQ ,BSSJFSFWFJMFEOJOH TUQ #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS 1FEBHPHJTL NFEBSCFJEFS

www.nks.no/pedagogikk

Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

Fagbladet 12/2011 < 29

Barna møter de gamle over grytene og rundt bordet på helsesenteret i Karasjok. De unge går tilbake til skolen med mett mage, gode opplevelser og økt kunnskap om samisk kultur.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

D

e tolv elevene på 4. trinn kommer fra kulde og snøføyk og inn i den lille gammen. Til slutt stiger læreren deres, Gunn Kirsti Solbakken, inn.

Ni–tiåringene hilser høflig og hører godt etter når Kristine Gaup Grønmo ønsker dem velkommen til det samiske tunet og forteller at de i dag skal være med på å lage blodpannekaker.

– Her er vi på besøk. Da må vi vise respekt,

og det gjør elevene våre. Barna lærer å ta hensyn og å se hjelpebehov. Det er en viktig lærdom som vi får helt gratis bare ved å være sammen, mener Solbakken.

Deler kunnskap Elevene og læreren finner alle en sitte- eller ståplass, og bevegelsesfriheten blir stadig mindre. Gammen er bare 12–15 kvadratmeter stor, og her er både vedovn, skuvseng, kjøkkenskap og et matbord med stoler omkring. I tillegg til Kristine, som er prosjektleder på Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen, har også ergoterapeuten Ragnhild Maurstad og fire beboere på sykehjemmet allerede kommet til gammen. De skal, sammen med de eldre, vise barna hvordan blodpannekaker lages.

De gamle behersker matkunster som de med stolthet lærer bort. Eimen av reinsdyrblod siver fra gryta som flyttes fra vedovnen

FELLESSKAP: Unge og eldre møtes til matlaging, vedhogst og salmesang på helsesenteret i Karasjok.

30 < Fagbladet 12/2011

til bordet foran barn og gamle. De er alle klar til innsats. Med hver si sleiv i hånda følger de med på hvordan den eldre mannen, en av beboerne på sykehjemmet, viser hvordan dette skal gjøres. Etterpå får de selv mulighet til å forme og steike blodpannekaker før de alle sammen kan nyte resultatet.

– Det er nødvendig å overføre tradisjoner mellom generasjoner, mener Kristine, Ragnhild og mange andre ansatte ved helsesenteret.

Formalisert samarbeid Det er ikke første gangen skoleklassen besøker gammen utenfor helsesentret. Her har de tidligere laget både kjøttsuppe, blodklubb og andre tradisjonsretter. Elevene ved Karasjok skole har også lært å vaske, barke og garve saueskinn. Alltid sammen med både personale og beboere.

Skolen og Undervisningssykehjemmet i Karasjok har i mange år hatt en samarbeidsavtale for at barn og unge skal få møtes. Alle elevene på 1., 4., 6., 8. og 9. trinn besøker de gamle flere ganger i løpet av skoleåret.

En annen del av avtalen er at ansatte ved sykehjemmet kommer til skolen og forbereder elevene på å møte eldre mennesker, blant annet ved å informere generelt om hvordan det er å bli gammel og om sykdommen demens spesielt.

Elevene ved Karasjok skole får undervisning av fagfolk fra Utviklingssenteret og andre fagpersoner i kommunen.

– Vi forteller om demens og andre vanlige funksjonstap, og vi har diskusjoner omkring etiske dilemmaer med elevene, forteller Kristine Gaup Grønmo.

Mye gratis Hver vår møtes personalet ved skolen og sykehjemmet for å evaluere samarbeidet.

OVERFØRER PRAKTISK KUNNSKAP: Beboerne på sykehjemmet har levd lenge og lært en masse.

De er ikke vonde å be når bygdas unge vil lære.

Gunn Kirsti Solbakken ser at elevene lærer på en annen måte når de er på det samiske tunet sammenliknet med skolehverdagen.

– Det ligger mye gratis lærdom i selve opplevelsen; det å være sammen med de eldre og se hvordan de arbeider for deretter å prøve selv, mener klassestyreren.

For elever i ni–tiårsalderen er det lærerikt bare det å komme til et sykehjem. Her er mange beboere med demenslidelser og andre funksjonstap, og for mange barn er det å bli gammel noe abstrakt.

– Jeg tror det er sunt for barna å lære at ting må gå på de eldres premisser. De må for eksempel vente på dem, og de må finne seg i at de gamle ombestemmer seg selv om de i første omgang var enige om hva vi skulle gjøre, sier Solbakken.

I tillegg til å lære å omgås eldre mennesker

og personer med funksjonstap, syns hun det er fint at de får med seg noen praktiske ferdigheter.

– De lærer også mye av alt det Kristine forteller dem, tror Solbakken.

Stas å være same Og Kristine Gaup Grønmo forteller så gjerne. Hun brenner for videreføring av de samiske tradisjonene. Og elevene lytter engasjert. Både når hun forteller om hvordan livet er for de gamle, og når hun forteller om sin egen barndom på internat i ei tid da den samiske kulturen ble forsøkt utradert.

– Jeg husker hvordan hjertet gråt av hjemlengsel. Om natta klamret jeg meg til lua mi. Det var ingen som kunne trøste, men kofta på veggen ble et substitutt for familien.

Barna i Karasjok opplever ikke lenger noen forsøk på fornorsking. Historien om

gutten som sammen med sine nederlandske foreldre flyttet til Karasjok, sier noe om hvor sterkt den samiske tradisjonen nå står.

– Da han ble spurt om hvilken nasjonalitet han tilhørte, sa han at han var same, smiler Kristine.

Flere velger helse og sosial Fra sykehjemmets side er det også viktig å øke rekrutteringen til omsorgssektoren. Kristine Gaup Grønmo tror samarbeidet med barnehagen og skolen er viktig for å ufarliggjøre pasienter, personalet og sykehjemmet.

Det holdningsskapende arbeidet har dessuten gjort det mulig å rekruttere ungdommer som støttekontakter til enkelte pasienter som ikke har familie i nærheten.

– Jeg har også opplevd at elever etter en god dag på helsesenteret har sagt at de vil bli som oss, legger Kristine til med et stolt smil.

Fagbladet 12/2011 < 31

– Du må være

litt nerd Å være scenetekniker er ikke bare en jobb, det er også en livsstil. Bli med bak kulissene på Sandvika Teater.

Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT

32 < Fagbladet 12/2011

B

ak halvannen meter høye, blåmalte sponvegger sitter scene- og lystekniker Liv Torill Vatvedt og lydtekniker Morten Owren Spørck, og ser utover tre hundre røde seter i Sandvika Teater. Det er tirsdag ettermiddag, og den tekniske duoen gjør seg klar til en kveld med Bærum Barneteaters forestilling «Ronja Røverdatter».

Denne dagen går forberedelsene rolig for seg. Lyset er forhåndsprogrammert, og lydmann Spørck har god kontroll på hvem som skal bære hvilken mikrofon under showet.

– I dag har vi vært på et møte tidligere på dagen. Så kommer vi hit og ser over utstyret.

Det får jo hard medfart, og det kan være mange små feilkilder som må sjekkes, forklarer Vatvedt.

Som en del av livet Mens lydtekniker Spørck jobber frilans, er Vatvedt fast ansatt som scene- og lystekniker i Bærum kulturhus. Det innebærer drifting av fem scener, eller omkring fem hundre arrangementer i året.

– Det kan være mange arrangementer på samme dag, alt fra et lite foredrag med en stol og en mikrofon, til mer komplekse arrangementer hvor ting skal raskt ut og inn og som må tilpasses vår scene, forklarer Vatvedt.

Hun understreker at vanlig arbeidstid for lys- og lydteknikere gjerne er langt over den hun selv har i Bærum kulturhus, men lengden på arbeidsdagen er sjelden den samme to dager på rad.

– Denne bransjen her velger du som en del

STILLE FØR STORMEN: Det er få minutter til forestillingen starter, og konsentrasjonen er høy hos lydtekniker Morten Owren Spørck.

av livet ditt. Du finner ikke en stilling som scenetekniker som er åtte timer hver dag, smiler Vatvedt.

– Man må ha en viss interesse for å drive med det her. Du tar ikke en sånn jobb bare for å ha en jobb. Du må være litt nerd.

Ikke for skummelt I motsetning til de fleste konserter og forestillinger, har teknikerne litt hensyn å ta ved kveldens barneteater.

– Vi forventer at ungene kommenterer litt, ler litt, og så må de ut og tisse og den slags.

Jeg har faktisk brukt en del tid på å gjøre dette skummelt, men som lysdesigner har man jo et ansvar for å ikke gjøre det for skummelt for ungene, forklarer Vatvedt.

Uka før premieren satt hun lange dager og designet lyset, så nå kan hun lene seg tilbake.

– Dette er de enkleste dagene på jobb. Hvis alt går som det skal, kan jeg bare sitte her og trykke på play noen ganger, smiler Vatvedt.

Under denne typen forestillingsperioder er hun på jobb i omtrent fire timer, før hun kan slukke lyset og gå hjem.

Sikkerhet i høysetet Mens de 66 unge skuespillerne gjør siste finpuss på replikkene bak scenen, har publikum begynt å fylle foajeen med summende småprat. Teaternervene sitter merkbart i lufta.

– Hele nøkkelen til suksess er sikkerhet,

LANGE DAGER: Lyd-, lys- og sceneteknikerne legger ned mange timers hardt arbeid foran hver forestilling. For noen er det ikke uvanlig med 12-timers arbeidsdag.

Fagbladet 12/2011 < 33

<

sikkerhet, sikkerhet, sier Vegard Engebretsen. Han er lydmester i Bærum kulturhus, og avlegger et kort besøk hos kollegaene før forestillingene.

– Det er viktig å ha god opplæring i sikkerhet, og vi er beinharde på å kjøre kontroller på husene våre, forklarer Engebretsen.

Vatvedt er enig: – Sikkerhet har også mye med erfaring å gjøre. Uansett er vårt mål å levere et godt produkt, sier hun.

STORT APPARAT: Lysmester Peter Albers og koreograf Karianne Soot Iversen har et stort apparat i sving ved hovedscenen i Bærum kulturhus.

Ønsker beskyttet tittel I dag har ikke lyd, lys- og scenetekniker en beskyttet tittel, og i praksis kan hvem som helst smykke seg med navnet.

– Vi ønsker oss en beskyttet tittel og regulerte arbeidsforhold. Det er snakk om å få et kompetansebevis, på lik linje med et fagbrev, sier Sturla Hagen.

Han er arrangementsansvarlig i Bodø kulturhus, og med i Fagforbundets faggruppe for teater og kulturteknisk.

– Vi har jobbet lenge for å få til dette, men det er tungt når man bare møtes tre ganger i året, forklarer Hagen.

Få heltidsstillinger I en landsomfattende undersøkelse utført for Norsk kulturhusnettverk kommer det fram at over halvparten av nordmenn over 15 år har tatt turen innom et av landets kulturhus i løpet av det siste året. Samtidig melder undersøkelsen at det bygges stadig nye kulturhus, selv i kommuner med presset økonomi.

Likevel er det vanskelig å få fast jobb i lydog lysbransjen.

– Det er ikke lett, for det finnes ikke veldig mange heltidsstillinger. Det er nok mest

ORDNEDE FORHOLD: Som fast ansatt ved Bærum kulturhus har lysog scenetekniker Liv Torill Vatvedt mer ordnede arbeidsforhold enn de fleste andre i samme bransje.

34 < Fagbladet 12/2011

kommunale stillinger i de store teatrene, og som regel rundt de store byene, forklarer Engebretsen.

– Så er jo heller ikke utskiftningen særlig stor, legger Vatvedt til.

Begge er likevel enige om at det er viktig for kulturhusene å ha en fast stab, som kjenner scenene godt og vet hvordan utstyret skal vedlikeholdes.

– Det er mange steder som baserer seg på en vaktmester, og så får de kanskje hjelp av en innleid lystekniker av og til, forklarer de.

– Jeg må ha kontrollen Klokka tikker stadig nærmere 18, og gjennom dørene til salen kommer store og små inn med forventninger i blikket. Bakerst i salen betrakter Vatvedt og Spørck det hele med stoisk ro. Forestillingen skal gå i en snau måned, men teknikerne er allerede komfortable med rutinen. I den grad alt går rutinemessig, da.

– Astrid, så du det? Ronja falt ned i gapet!

Scene- og lystekniker Vatvedt er rask på sambandet når noe uventet skjer. Ronja kom seg heldigvis ganske ubemerket unna

VANT TIL HØYDER: Lystekniker Daniel Kolstad Gimle jobber åtte meter over scenegulvet.

uhellet, men for sceneteknikeren som har sikkerhet i høysetet, satte det en støkk.

– Min jobb er å sørge for at artistene er sikre. Jeg må ha kontrollen, forklarer Vatvedt.

Knapt et ord veksles mellom lydtekniker og lystekniker under forestillingen.

Koordineringen er likevel feilfri. Fra dataskjermene får de et svakt, blålig lys, mens øynene er fikserte på scenen, der barneteatrets røverkledde skuespillere synger, krangler og slåss med trekjepper.

– Produkt og sikkerhet er alltid de to store hensynene vi må ta, og av og til må man veie de to mot hverandre. Men sikkerheten veier alltid tyngst, sier Vatvedt.

Norske kulturhus • Er et instrument for å oppfylle nasjonale kulturpolitiske mål, omsatt til lokale forhold. (St. meld 48. 2002–2003).

• Arrangerte i 2009 nesten 15.000 kulturarrangementer med 7,1 millioner besøkende.

• 40 ulike kulturarrangementer hver dag rundt om i landet.

• Sysselsetter over 750 årsverk. Bare Norges Idrettsforbund er en større arbeidsgiver innen kultursektoren.

• Tre av ti kommuner holder enten på å bygge eller planlegger å bygge kulturhus. En stor del av kulturhusene er underbudsjetterte, både i byggefasen og i driftsfasen.

• Dagens kulturhus har til felles at de huser flere kulturfunksjoner under samme tak, slik som kino, teater, bibliotek og kafé.

• Ansvaret for kulturhusene er plassert på det kommunale forvaltningsnivået, selv om mange også har en regional funksjon.

• Kulturhusene har utspring fra samfunnshus og Folkets hus fra 1930-tallet.

• Betegnelsen kulturhus ble først brukt i Norge på 1960-tallet.

Kilder: Tina Røvær «Dagens kulturhus – idealistiske fanebærere eller kommersiell kulturindustri?» og Aase Marthe J. Horrigmo, Minerva

Fagbladet 12/2011 < 35

Fokus

I løpet av høsten har det vært flere medieoppslag om manglende leseferdigheter i befolkningen. I slutten av august kunne blant annet Aftenposten melde at 300.000 voksne nordmenn sliter med lesevansker.

Lag en kommunal plan for lesing Svein Arne Tinnesand Leder av Norsk Bibliotekforening.

Lesevansker har alltid eksistert.

Men det var nok først med offentliggjøringen av Pisa-tallene i 2000 at lesing ble et politisk tema.

Den internasjonale Pisa-undersøkelsen viste at det sto langt dårligere til med norske barns leseevner enn det var grunn til å forvente. Dette førte til at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet satte lesekunnskapen i skolen på dagsordenen.

Voksnes leseferdigheter har blitt målt internasjonalt gjennom ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey). Ifølge OECD, som står bak undersøkelsen, har bortimot en tredel av den voksne befolkningen i Norge problemer med lesing.

Det var på denne bakgrunn at den nåværende regjeringens satsing på leseår og arbeidslivets leseløft ble igangsatt. Leseåret 2010 skulle være begynnelsen på et leseløft fram mot 2014, ifølge daværende kulturminister Trond Giske. Målet skulle være å styrke leseevnen hos den enkelte. Høstens avisoppslag viser at det fortsatt er lang vei fram til at hele befolkningen behersker kunsten å lese på en tilfredsstillende måte.

Leseutfordringene er ikke bare et problem for den som ikke klarer å lese; det er et samfunnsproblem.

Det er et problem i skolen og det er et problem i arbeidslivet.

Kravene til lesekunnskap i arbeidslivet er stigende, og mang-

36 < Fagbladet 12/2011

lende lesekunnskap går ut over sikkerhet, kvalitet og produktivitet. Å delta i den demokratiske debatten vil ofte kreve både lese- og skrivekunnskaper. Manglende lesekunnskaper er derfor også et demokratisk problem.

Fram til nå har debatten om lesing og lesepolitikk handlet om nasjonale og statlige tiltak. Dette er viktig, men det er likevel kommunene som har de viktigste virkemidlene for å gjøre noe med leseproblemene.

Ett av virkemidlene er å satse på samarbeid mellom barnehager og bibliotek. Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn. Barna i prosjektbarnehagene har bedre ordog språkforståelse enn det som er normalt for barn på deres alder.

stimulering hjemme, og som en ekstra bonus er det til glede for barn som har gode ferdigheter på disse områdene.

Den viktigste arenaen for å lære å lese er skolen. I september skrev Dagsavisen at 90.000 elever i grunnskolen er det man kaller «svake lesere».

Skolen må være et læringsmiljø som fremmer lesing og leselyst. Et godt skolebibliotek gir næring til vitebegjær og leselyst, og det gir tilgang til informasjon og opplevelser. Et godt skolebibliotek lager aktiviteter som fremmer kulturell og sosial bevissthet og åpenhet.

Et godt skolebibliotek er en arena der elever, lærere, skoleledelse og foreldre arbeider sammen for å oppnå skolens overordnede målsetting. Et godt skolebibliotek

«Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn.»

Et fundament i prosjektet er etableringen av barnehagebibliotek.

Barnehagene får boksamlinger på mellom 200 og 300 titler. Bøkene byttes ut to–tre ganger i året, og brukes både i barnehagen og til hjemlån.

Slike prosjekter vil kunne fange opp alle barn som går i barnehagen.

Dette er et tilbud til dem som kan komme til å slite med leseforståelsen, til dem som får lite språk-

trenger god bemanning. En god skole skal ha et godt bibliotek fordi det er et viktig bidrag ikke bare til skolens pedagogiske utvikling, men også fordi det skaper «rom for lesing» i skolen.

I likhet med tidlig innsats vil også styrking av skolebibliotekene komme alle elever til gode, enten de trenger ekstra stimulans for å kunne lese bedre, eller om de selv søker mer kunnskap og opplevelse.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Norske folkebibliotek gjennomfører årlig mange lokale leseaksjoner. I en langsiktig strategi for lesing er det ikke nok med bare gode kampanjer; det er det daglige og langsiktige arbeidet som fører til endring. Folkebiblioteket må derfor opprustes og utfordres til å gå ut også til dem som ikke oppsøker biblioteket.

Bibliotekene er godt rustet til å spille en aktiv rolle i lesesatsingen om de utnytter sine sterke sider, ikke minst gjennom samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner både lokalt og sentralt.

Folkebibliotekene har gjennom sine samarbeidspartnere tilgang på mye viktig kompetanse. Norsk lydog blindeskriftbibliotek (NLB) er leverandør av informasjons- og litteraturtjenester til synshemmede og andre lesehemmede, inkludert dyslektikere. NLB kan ha en essensiell rolle i arbeidet med å gi støtte til dem som har alvorlige leseproblemer.

En annen viktig samarbeidspartner er Leser søker bok, som har avtaler med folkebibliotek som skal garantere for at bibliotekene kan gi et godt tilbud til dem som syns van-

lige bøker er utilgjengelige. Det kan for eksempel være eldre med synsvansker, mennesker med demens, utviklingshemming eller folk som kan lite norsk.

Lesing er satt på den politiske dagsordenen, ikke bare nasjonalt, men også lokalt. Lokale folkevalgte sitter med viktige verktøy for å møte utfordringen.

For å kunne bruke verktøyene riktig, er det viktig å tenke helhetlig om lesing fra barnehage til arbeidsliv, og bruke dette i en kommunal plan for lesing.

Fagbladet 12/2011 < 37

Seksjonsleder

Vellykket oktoberkonferanse

Synlig til jul Når barnehagene i desember bobler av formingsaktiviteter, baking og snøkunst, går det som en rød tråd gjennom vinterlufta: verdien av disse handlingene blir høy idet barna blir sett, bekrefta og anerkjent.

Skapergleden mangedobles når noen er interessert i nettopp det du lager. De fleste barn kommuniserer tydelig behovet for å bli sett, noen kanskje på grensa til masing.

Hva med oss voksne? Når kom du sist med en hyggelig bemerkning til en kollega? Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad. Men for å kunne gjøre noen glad, må man først se dem. Vi forandrer oss ikke så mye med åra. Voksne har også behov for å bli sett. Jeg ble nylig fortalt ei historie Vi kan alle oppleve gleden ved å bli sett av andre – og, ikke minst, også se dem som er rundt oss.

om en barnehage med høyt sykefravær. Så gikk styreren ut i permisjon, og det kom inn en vikar. Sykefraværet gikk umiddelbart ned. Det var såpass oppsiktsvekkende at det ble sett nærmere på årsaken. Svaret fra de ansatte var ganske enkelt at hver og en av dem hadde følelsen av å bli sett, og følte glede over å gå på jobb.

Det er mange måter å bli sett på.

Jeg vet om en privat, foreldredreven barnehage i Drammen som to år på rad satt igjen med et lite METTE HENRIKSEN AAS overskudd og bestemte seg for å bruke det på personalet. De ansatte ble spurt om hva de ønsket seg og endte opp med å få en kaffemaskin første året og en massasjestol det neste. Snakk om å bli sett – og hørt!

Ikke alle kan få massasjestol til jul, men vi kan alle oppleve gleden ved å bli sett av andre – og, ikke minst, også se dem som er rundt oss. Rundt juletider er det ekstra mange som føler seg usynlig. Kanskje gir du noen andre en god dag og en bedre julemåned bare ved å gi uttrykk for at du ser dem?

God jul – og hold øynene åpne uansett hvor du jobber og ferdes!

38 < Fagbladet 12/2011

Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst har gjennomført sin årlige oktoberkonferanse med tre parallelle seminarer.

På seminaret som tok for seg oppvekst, fortalte May Britt Sundal fra seksjonsstyret, om barne- og ungdomsarbeiderfaget og rekruttering og deltakelse i Yrkes-NM. Sunil Loona fra Høgskolen i Oslo og Akershus tok for seg språklig og kulturelt mangfold.

Filmskaper Robert Hansen innledet på seminaret innenfor kultur, bibliotek og ungdom.

Han presenterte mulighetene for lokalhistoriske filmprosjekter sammen med ungdom.

Pål I. Solberg fra Ungdom og Fritid presenterte Nordlandsforskning sin rapport om åpne fritidstilbud.

Bibliotekmøtet 2012 Bibliotekfolket fra hele landet møtes neste år i Stavanger 21.–23. mars.

Fagforbundet har allerede meldt seg som bidragsyter til et av seminarene, og vil være synlige med egen stand IVR under arrangementet.

Thor Ivar Kristiansen, organisasjonsenheten i Fagforbundet

På seminaret om kirke og gravferd tok kirkegårdskonsulent Helge Klingberg for seg den nye gravferdsforskriften, Thor Ivar Kristiansen fra organisasjonsenheten i Fagforbundet sentralt snakket om tillitsvalgtordningen, og Øystein Dahle fra KA innledet IVR om nye kirkeordning.

Faglige håndbøker Det er fortsatt mulig å bestille Fagforbundets håndbøker for ansatte i SFO, skoler eller barnehager. De ligger på nettbutikken til fagforbundet.no.

I håndboka er det både almanakk for 2012 og skreddersydd faglig inforIVR masjon.

Reisestipend til Ifla-kongressen Fagforbundet er medlem av Ifla (International Federation of Library Associations and Institutions), og deltar hvert år på den store kongressen hvor bibliotekansatte og interesserte fra hele verden møtes.

I 2012 er det Europas tur til å arrangere kongressen, og den er lagt til Helsingfors 11.–17. august.

Seksjonsstyret har vedtatt å

etablere et reisestipend. Siden gjennomsnittsalderen er ganske høy, ønsker Fagforbundet at yngre medlemmer skal få muligheten til å delta.

Er du 35 år eller yngre og vil vite litt mer, ta kontakt med rådgiver ellen.ovenstad@fagforbundet.no i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Søknadsfrist er 1. februar IVR 2012.

os/!9!.!3122!

1J3JPOO

Distribuert med Fagbladet

LVMUVSBWJT GPS CBSOFIBHBS PH TLVMBS Voefswjtojohtbotwbsmfh!Dbnjmmb!Xjmtf-!jojujbujwublbs!ph!gbhmfh!botwbsmfh!Boesfbt!Wjftube-!lvstibmebs!Nbj! Mjoo!Nvtlbvh!ph!ebhmfh!mfjbs!Mfof!Hkfmtwjl!tbnbo!nfe!cpso!j!vmjl!bmefs/!(foto: Geitmyra matkultursenter)

© iStockphoto

J>OHBKP DO¬AB M bfk d^jj^i d^oa jfaq f Lpil pbkqorj Û kk bfk Dbfqjvo^ j^qhriqropbkqbo+ Í Ebo ph^i jb dgbob _lok ld rkdb di^ab f j^q plj dgbo abf dlaq) clo* qbi a^dibd ibf^o Ibkb Dgbipsfh+ U F L T U ; ! B O J U B ! T W F O E I F J N

Boof!ph!Fsmf!nfe!fqmfqsfttb!q !pqfo!hbse!bssbohfnfou-!tpn!ibeef!fqmf!tpn!ufnb/!!(foto: Sondre Bjaaberg)

J>OHBKP DO¬ABÆ Nbufwfouzsfu!tubsub!gps!fju!qbs! s!tjebo-!e ! lpllfo!Boesfbt!Wjftube!gfll!bvhf!q !Hfjunz. sb!hbse!voefs!fjo!tqbtfsuvs!hkfoopn!Ptmp!tjof! hbufs/!Hbsefo!gs !2811.ubmfu-!tpn!ibeef!mfhf! gsfeb!ph!csbll!j!à!fjsf!uj s-!hb!nbutlsjcfou! ph!tn cbsotgbs!Wjftube!jeffo!pn! !tubsub!fju! nbulvmuvstfoufs/ Mfof!Hkfmtwjl!gpsufm!pn!fjo!mboheszh!qsptftt! nfe!tÀlobebs-!fj!fopsn!evhobet oe!ph!

Boesfbt!Wjftube! tbnbo!nfe!cbso! gs !cbsofibhfo!

Sbhobt!ibhf-! bwefmjoh!Nzouf/! (foto: Geitmyra matkultursenter)

sfibcjmjufsjoh!bw!hbse!ph!ibhfcsvl; Ñ!J!ebh!ibs!nf!tfswfsu!lwbmjufutn muje!ujm! cbsof!nvoobs!j!up!n obebs-!ph!nf!tfs!wfslf. mfh!bu!nf!ibs!jhkfo!gps!bscfjefu/

Ifs f qrkbq J!ipwvetbl!fs!efu!cpso!j!bmefsthsvqqb!6Ñ26! s! tpn!lkfn!ujm!Hfjunzb!hbse!j!tlvmfujeb-!nfo! efj!bssbohfsfs!pht !pqof!ebhbs!gps!gbnjmjbs-!

cbsofibhbs!ph!ifjnlvootlbqtm¿sbsbs/! Ñ!Nf!zotlkfs! !ujmcz!oplp!gps!bmmf!tpn!fs!jowpm. wfsuf!j!cpso!tjo!lptulwbsebh-!tfjfs!Hkfmtwjl/ T !mbohu!ibs!nbulvmuvstfoufsfu!wjtu!tfh! !cmj! fjo!tups!tvltftt/!Vupwfs!ibvtun ofebof!ibs! efu!cmjuu!bssbohfsu!c ef!qbooflblflwfmebs!ph! fjo!fqmflkfll!ebh!efs!511!nfooftlf!ph!pwfs!

2:!tpsubs!fqmf!gzmuf!uvofu/! Ñ!Cpso!ph!wbltof!gfll!qsÀwe!tfh!q !cbluf! fqmf-!fqmfnptu-!fqmfrvj{!ph!fqmfvutujmmjoh-! gpsufm!Hkfmtwjl/ Up!hpohfs!j!n obefo!bssbohfsfs!efj!pht !

Tvqfsgsfebh-!fjo!ebh!tfuu!bw!ujm!cbsofibhf. cpso!j!pns efu; Ñ!Ifs!g s!efj!mbhf!ifsmfh!nbu-!mfjlf!q !uvofu! ph!qsÀwf!tnblbs!tpn!fs!ifjmu!ozf!gps!efj/!

Abf dlab o s^obkb Efu!fs!s wbsfof!tpn!tu s!j!tfousvn!o s!cpsob! q !Hfjunzsb!usÀs!joo!q !lkÀllfofu/!Nfe!pwfs!

4-6!n m!kpse-!à!fjsf!qbstfmmbs!ph!lpnqptu!ibs! nbulvmuvstfoufsfu!tpn!n m! !mb!cpsob!ub!efm!j! ifjmf!qsptfttfo!gs !s wbsf!ujm!gfsejh!qspevlu/ Ñ!Nf!zotlkfs!bu!efj!tlbm!wfsb!nfe!q !t !nzlkf! bw!ibvtujohb!tpn!nphmfh-!tfjfs!Hkfmtwjl-!tpn! gpsufm!bu!efu!czs!q !vugpsesjohbs!j!wjoufs. ibmw sfu/ Ñ!MÀztjohb!q !efuuf!wbs! !csvlf!pqqtlsjg. ufs!efs!nf!ozuubs!hsÀol m-!tjebo!ibo!lbo!cmj! ibvtub!tfjou!q ! sfu/!J!ujmmfhh!ibs!nf!g uu!ubl!j!

fjo!tbmbuuzqf!tpn!nf!lbo!t !o !pn!ibvtufo/ Hkfmtwjl!lbo!gpsufmkf!pn!cpso!tpn!tupslptbs! tfh!o s!efj!g s!cpmusf!tfh!q !lkÀllfofu/!Cf. tÀlkboef!ibs!nfmmpn!boob!g uu!mpw!ujm! !uszmmf! upstl!pn!ujm!ß!tlfcpmmbs-!tpn!efsfuufs!ibs!cmjuu! fuf!nfe!ifjnfmbhb!nbkpoft!ujm-!ph!efj!ibs!g uu! mpw!ujm! !lvuuf!j!fmhikbsuf/ Ñ!Cpsob!cmjs!vusvmfh!jnqpofsuf!pwfs!efu! efj!g s!ujm/!Efj!à!ftuf!usvs!jllkf!bu! efj!lmbsbs! !mbhf!t !hpe!nbu! ifjmu!tkÀmw/!

J^q plj _or_vddg^o

Bokmeldingar

Nbohf!ivoesf! !qfstpobs!lbo!lpnf! ph!h !q !lkÀllfofu! ujm!Hfjunzsb!j!mÀqfu! bw!fj!wflf-!mjlfwfm! fs!lkÀllfofu!qsfhb!bw! ifjntmfhf!fmfnfou/ Ñ!Nf!zotluf!jllkf! !tlbqf!oplp! sftubvsboulkÀllfo!q !hbsefo/!Efu! tlbm!wfsb!tpn!lkÀllfofu!efj!ß!oo!ifjnf-!tmjl!bu! efu!cmjs!mfuubsf!gps!cpsob! !tqsfjf!lvootlbqfo! efj!g s!q !hbsefo-!nfe!tfh!ifjn!ph!joo!j! tlvmfo-!gpsufm!Hkfmtwjl/

Efo!opstlf!usbejtkpotnbufo!vuhkfs! p! wfssbtlboef!opl!jllkf!ipwvegplvtfu!j!voefs. wjtojohb-!ujm!usbtt!gps!bu!lkÀllfofu!fs!mbhu!ujm! fjo!hbse!j!2811.ubmt!splpllptujm/! Ñ!Nf!wjm!m¿sf!cpsob! !qsÀwf!ozf!tnblbs!ph!e ! hkfsof!q !uwfst!bw!usbejtkpobs!ph!hfphsbß!tlf! hsfotfs-!gpsufm!Hkfmtwjl-!tpn!nfjofs!nbufo! lbo!cmj!fjo!csvczhhkbs/ Ñ!Oftufo!bmm!nbu!czhhkfs!q ! efj!tbnf!s wbsfof/!Nf!lbo! ujm!eÀnft!ozuuf!ptt!bw! usbejtkpofmmf!opstlf! hsÀotblfs-!nfo!wfe! ! tfukf!ujm!lszeefs!lbo! efu!mjlf!hpeu!cmj!fj! joejtl!hszuf/ Nfe!vohf-!fouvtj. btujtlf!nfjtufslpllbs! h s!Hkfmtwjl!ph!Hfjsnzsb! nbulvmuvstfoufs!wjoufsfo! pqujnjtujtl!j!nÀuf-!ph!q ! tqÀstn m!pn!lwb!tpn!fs!efu! wjlujhbtuf!fjo!lbo!hkfsb!gps! !gpscfusf! cpso!tjuu!lptuibme-!lkfn!twbsfu!lpoubou; Ñ!Fjo!tlbm!csvlf!uje!q !n mujefu<!fjo!tlbm!ozuf! efo!hpef!nbufo!ph!tfmtlbqfu!ujm!lwbsboesf/

?>O@BILK>* DGBKDBK Mbhfu!Lpnfu!J/M/!tqfmbs!bmmuje!nfe! cbsdfmpobesblufs!voefs!efj!lwjuf! usÀzfof-!ph!efu!nfe!hpe!hsvoo/!

Cbsdfmpob!fs!ofnmfh!efu!cftuf!mbhfu! j!ifjmf!wfseb-!ph!cfssf!efu!cftuf!fs! hpeu!opl!o s!hvubof!usÀs!vu!q !lvotu. hsbtfu!nfe!qjhhtlpb!tjof/ Cbsdfmpob.hkfohfo!fs!fjo!ifjmu!oz! tfsjf!gps!cpso!j!9Ñ21. stbmefsfo/!Ifs! g s!fjo!nÀuf!gpucbmmbhfu!Lpnfu!J/M/-! tpn!bmmuje!nÀufs!q !ozf!vugpsesjohbs/!

J!lwbs!cpl!jouspevtfsfs!gpsgbuubsfo!

Bumf!Cfshf!ptt!gps!ozf!nfemfnnfs!bw! mbhfu-!ph!nf!g s!ub!efm!j!qspcmfnb! efj!nÀufs!q /!Lmbsbs!efo!ozf!hvufo! j!czfo-!Cjsl-! !lpnf!tfh!joo!q !

Cbsdfmpob.mbhfu@!Wjm!efj!lmbsf! !wjoof! pwfs!TupsfcÀ-!efu!fjobtuf!mbhfu!efj! bmesj!ibs!wvoof!npu!ujemfhbsf@!Lwb! tlkfs!o s!Mfp!hkfs!pqqsÀs!npu!gpsfmesb! tjof!ph!usfobsbof!gpsej!efj!uwjohbs!

Cbsdfmpob.hkfohfo!ujm! !tqfmf!gfjhu@!

Ifmejhwjt!fs!johb!vugpsesjoh!gps!tups! o s!fjo!ibs!Cbsdfmpob!tjof!sbvef!ph! cm !gbshbs!q /

Cbsdfmpob.hkfohfo Bumf!Cfshf Tbnmbhfu-!Lpnfu!3122

Cplb!ibs!sjlfmfh!nfe!gbshfsjlf! ufjlojohbs-!tpn!nfe!folfm!tusfl! qbttbs!hpeu!joo!j!iboemjohb/!Ufltufo! efllkfs!tkfmebo!nfjs!foo!fj!ibmw! tjef-!oplp!tpn!hkfs!efu!lpngpsubcfmu! ph!pwfstjlumfh!gps!mftbsfo! !gÀmhkf!

Cbsdfmpob.hkfohfo!q !fwfouzs/!Nfe! folmf!pse!ph!qbttfmfh!lpsuf!tfuojohbs! lmbsbs!Bumf!Cfshf! !esb!mftbsfo!joo!j!fj! gpucbmmwfse!g !vohf!hvubs!lbo!nputu /!

Ijtupsjb!fs!tqboboef!ph!ivnpsjtujtl-! ph!tljmesbs!j!ujmmfhh!ifoejohbs!fjo! tkÀmw!lbo!lkfoof!tfh!buu!j/!Lwfo!ibs! wfm!esÀznu!pn!bu!ifmufo-!Nfttj-!tlbm! lpnf!gps! !ikfmqf!fjo!j!uvohf!tuvoefs@ Bojub!Twfoeifjn

DBFQJVO>

xxx/hfjunzsb/op Q !ofuutjefof!ujm!Hfjunzsb!nbu. lvmuvstfoufs!fs!efu!mbhu!vu!jogpsnbtkpo! gps!tlvmbs!tpn!jllkf!ibs!iÀwf!ujm! !sfjtf! ujm!Ptmp/!Ifs!ß!oo!fjo!voefswjtojohtpqq. mfhh!gps!cbsoftlvmfo!ph!TGP!efmuf! joo!fuufs!lmbttfusjoo!ph! lpnqfubotfn m/

HS> AVO HGBJ ?LJRI* IBK CO~< Lbotlkf!efo!sbtlbtuf!nboofo! j!wfseb!ibs!fj!usvtf!bw!csfo. ofoftmf!tpn!csfoo!t oo!bu! ibo!bmmuje!tqsjoh!gpsubtu@!Lwb! nfe!fju!tqfecbso!nfe!hfotfs! bw!nkÀml-!ph!tpn!esjll!pqq! lmfeb@!J!cplb!Lmbsb!lbo!nzlkf! sbsu!pn!lmfef!g s!nf!wjuf!bu! fjo!lbo!mbhf!lmfef!bw!vusvmfh! nbohf!nfslfmfhf!ujoh-!tpn! cbncvt-!csfoofoftmf-!cbobo-! lbgß!-!lplpt-!lpso-!nkÀml!ph!uf/ Pn!npshpofo!tu s!qbqqb! ph!mvsfs!q !pn!ibo!tlbm!ub! vmm.!fmmfs!cpnvmmtcpez!q ! mjumftztufsb!ujm!Lmbsb/!Lmbsb!tz. oftu!efu!fs!nfslfmfh!bu!efu!fs! gpstlkfmm!q !vmm!ph!cpnvmm-!ph! zotlkfs! !ß!oof!vu!nfjs!pn!lwb! vmjlf!lmfef!fs!mbhb!bw/!Nfe! ikfmq!bw!nbnnb!ph!qbqqb! ß!oo!ip!vu!nzlkf!sbsu/!Ip!ß!oo! vu!bu!qmbtuà!btlfs!cmjs!ujm!à!ffdf-! ip!ß!oo!vu!bu!tjmlf!cmjs!mbhb!bw! psnftqzuu-!ph!ip!ß!oo!vu!lps! nbohf!tbvfs!fjo!usfoh!gps! ! mbhf!fju!tpgbqmfee/!Mjlfwfm!fs! efu!johfo!bw!wfofof!tpn!usvs! q !Lmbsb!o s!ip!gpsufm!pn!efu! ip!ibs!gvoof!vu/!Ifmejhwjt! ibs!Lmbsb!fj!tupsftztufs!tpn! ikfmqfs!ip!nfe! !ß!oof!cfwjt/ J!Lmbsb!lbo!nzlkf!sbsu!pn! lmfef!cmjs!efo!vohf!mftbsfo! uflfo!q !bmwps/!Gpsgbuubs!

Lmbsb!lbo!nzlkf!sbsu! pn!lmfef Uifsftb!HsÀubo Tbnmbhfu!3122

Ufsftb!HsÀubo!hjs!gpsfmesb!ujm!

Lmbsb!pqqh wb!nfe! !gpslmbsf! efj!joowjlmb!qsptfttbof!nfe! !qspevtfsf!lmfef-!ph!efttf! cmjs!gpsnjemb!j!cplb!nfe!fju! wbltf!tqs l/!Efu!cmjs!mjlfwfm! hkpsu!q !fjo!tmjl!n uf!bu!efo! hpef!ijtupsjb!jllkf!gpstwjoo-! ph!joojnfmmpn!gblub!pn!lmfef! pqqtu s!nbohf!tjuvbtkpobs! fjo!lbo!lkfoof!tfh!buu!j/!TkÀmw!

Lmbsb-!tpn!wfju!t !nzlkf!pn! lmfef-!tzoftu!efu!fs!lfjtbnu! o s!gpsfmesb!n !kpccf!t ! nzlkf!tpn!efj!hkfs-!ph!ip!cmjs! wfmejh!mfj!tfh!o s!wfofof!ifo. obs!jllkf!usvs!q !efu!ip!gpsufm/ Nfe!gbshfsjlf!ufjlojohbs! ph!fj!mfuumftu!ijtupsjf!fs!efuuf! bctpmvuu!fj!ß!o!cbsofcpl!gps! iÀhumftjoh-!nfo!pht !fj!ß!o! cpl!gps!cpsob! !mftf!q !fjhb! iboe/!Jllkf!cfssf!cmjs!fjo! lkfoe!nfe!Lmbsb!ph!gbnjmjfo! ifoobs-!tn !ph!tupsf!wjm!pht ! m¿sf!nzlkf!wfe! !mftf!cplb/!

Wjttuf!ev!bu!nf!ibs!csvlu! lmfef!bw!cpnvmm!j!ifjmf!8111! s-!lbotlkf@ Bojub!Twfoeifjn

ttt+mfoflk+kl F?J F7H ? E D

JBA ?BOQB LD FSBO FKK F PMO~HBQ Hgbkkbo ar ?boqb ld Fsbo< M _^okbpfabkb qfi Kvklophpbkqbobq) ttt+_boqbldfsbo+kl) h^k _^okbe^db_lok ld abf vkdpqb bibs^kb f _^okbphribk kl rqcloph^ ld ibfh^ p^j^k jba abf ql kvÛ hkb _lok^+

Ubolfo!cbl!wfwtubefo-!tmjl!ibo!ibs!vuwjlmb! tfh!j!bscfjetqsptfttfo-!fs! !mbhb!ozopstlf! tjefs!efs!cpsob!tlbm!ib!efu!lkflu!nfebo!efj! vugpstlbs!tqs l-!gpsnfs-!gbshbs!ph!ubm/!J!pctfs.

LIB ?ORJ) LI> QSBFQBK BIIBO ?>O?FB) HLO EBKQ>O ?>OK> LMM I BSFKD>O CO~<

1J3JPO

© Arild Torvund Olsen

Efu!ifjmf!czskb!fjhfomfh!mjuu!q !tmvnq/!Tpn!fjo!efm!bw!fju!vuwjlmjohtqsp. tkflu!lozuu!ujm!cbsofcplboupmphjfo!Mft!gps!nfh"!tlvmmf!bojnbuÀsfo!Nbsujof!

Hsboef!mbhb!oplsf!bojnbtkpobs!bw!ß!hvsbs!gs !gpsufmkjohb!Gmfllnpotufsfu! czhhfs!ibsfgfmmf/!Ozopstltfoufsfu!tlvmmf!mfhhkb!vu!efttf!bojnbtkpobof! ujm!csvl!j!cbsofibhbs!ph!tlvmbs-!nfo!e !n uuf!nf!ib!fj!wfwtjef!efs!efu! lvoof!iÀwb! !ib!efj-!ph!efo!wfwtjeb!wbsu!ujmgfmejhwjt!vugpsnb!tpn!fju! spn/!Efsfuufs!lpn!jeffo!pn!fju!spn!ujm-!vugpsnb!tpn!fju!lkÀlfo-!nfe!fjo! sbejp!nfe!iÀzsftqfmfu!pn!Gmfllnpotufsfu!ph!fju!lkÀmftl q!nfe!lkÀmf. tl qtnbhofucpltubwbs!ujm!mfjl!nfe!tqs lfu/!Fuufs!efu!lpn!efu!ujm!fj!tupwf! nfe!gkfsotzo-!efs!fjo!lvoof!tk !ozopstlf!bojnbtkpotß!mnbs!tpn!ujm!eÀnft!

Ls lfcpmmfcjmmz!ph!Kblpc!ph!Ofjlpc/!Q !fjuu!ujetqvolu!evllb!ß!hvsbof!Cfsuf! ph!Jwfs!pqq-!ph!nf!czskb!vuwjlmjohb!bw!fju!mfjlfspn!ph!fju! pctfswbupsjvn/!Tmjl!wbsu!efu!tpn!czskb!tpn!fju!spn! nfe!tn !bojnbtkpobs-!ujm!fju!ifjmu!ivt!nfe!tqfm-! ß!mnbs!ph!blujwjufubs/!Ph!efj!tpn!cvs!j!ivtfu! ph!jowjufsfs!efh!joo!efs-!fs!Cfsuf!ph!Jwfs-! tpn!nbohf!cbsofibhbs!lkfoofs!gs !ifgufu!

Cfsuf!ph!Jwfs!ph!n ofo/

xxx/cfsufphjwfs/op

wbupsjfu!lbo!cpsob!mfjlb!nfe! !ß!oob!pseqbs!tpn!sjnbs-!tk !fjo!bojnb. tkpotß!mn!nfe!cbsofufjlojohbs!mbhb!vu!gs !fju!ejlu!ph!ufjlob!tukfsofcjmfuf! wfe! !esb!tusflbs!nfmmpn!cpltubwbs/!J!ebubtqfmfu!Spnlbuufo-!efs!cpsob! lbo!wfmkb!pn!efj!wjm!tqfmb!tpn!Cfsuf!fmmfs!Jwfs-!mÀztfs!fjo!pqqh wfs!vuf! j!wfsetspnnfu/!Ph!q !mfjlfspnnfu!cphobs!efu!bw!njooftqfm-!qvtmf. tqfm-!h ufs-!sfcvtbs-!cpltubwmfjl!ph!nzlkf!boob/

Bsjme!Upswvoe!Pmtfo! fs!benjojtusbtkpot.! ph!lpnnvoj!lbtkpot!!. lpotvmfou!q !Ozopstl. tfoufsfu

Efu!ibs!wpsf!npsp! !wfsb!jowpmwfsu!j!bscfjefu!nfe! ! g !q !qmbtt!tjefof-!nfo!efu!fs!foe !nfjs!npsp! !tk ! lpsmfjt!efj!op!wfsu!uflof!j!csvl!lsjoh!j!mboefu/!Lbo! ifoeb!lbo!ev! h!ib!hmfef!ph!ozuuf!bw! xxx/cfsufphjwfs/op/

1J3JPO#akhi

B[i c[_h f mmm$f_h_ed$de

Qfmp lpp m mfoflk=kloph*mi^k+kl Nf!wjm!hkfsof!ib!ujqt!ph!jootqfm!pn!efu!fs!oplp!ev!tzot!nf! cÀs!ub!pqq-!fmmfs!pn!ev!ibs!ujqt!pn!cÀlfs!nf!cÀs!tlsjwb!pn/!Tk !ph!ttt+mfoflk+kl

MFOFLK BO PQ¬QQ> >S HRKKPH>MPABM>OQBJBKQBQ) C>DCLO?RKABQ LD IKH QJSJPO!903122-!23/! shbohfo!Ñ!JTTO!2613.4147!!Vuhjwbs;!Tujgujohb!Qjsjpo!!Besfttf;!Qjsjpo-!Wbumboetw h-!5346!Ifcoft!Umg;!63!8:!15!95-!gblt!63!8:!15!92/!

Ifjnftjef;!xxx/qjsjpo/op!!Botwbsmfh!sfebluÀs;!Btusje!Fjeibnnfs!Ikfmnfmboe-!umg!63!8:!15!95-!npc/!:8!2:!58!99!!F.qptu;!qjsjpoAqjsjpo/op!Lpssfluvs;!Ebh!Hkfsef!Gpsn!hkfwjoh;!Tbmjlbu!eftjho

Fagforbundets nyvalgte ungdomsleder, Ola Harald Svenning (30), mener det er viktig å snu boligpolitikken og at retten til læreplass blir lovfestet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

enne førjulsvinteren nådde Fagforbundet Ungdom en milepæl. Over ti prosent av medlemmene i forbundet er 30 år eller yngre. Andelen har vokst jevnt og trutt etter at ungdomsorganisasjonen ble dannet som en del av det nye Fagforbundet i 2003.

«Det lille ekstra» Ola Haralds visjon er å fortsette det gode organisasjonsarbeidet, og samtidig å gi ungdommene i forbundet «det lille ekstra», som han uttrykker det.

– Ungdomsarrangementet i Stavern er et godt eksempel. Det er et politisk verksted med mange gode diskusjoner, men også et sted der vi har det gøy og knytter varige vennskapsbånd, sier Ola Harald.

Fikk hjelp av forbundet 30-åringen kommer fra Steinkjer, og han er utdannet hjelpepleier. Allerede i studietida meldte han seg inn i Norsk Kommuneforbund.

– Ferdig utdannet startet jeg i engasjementer der jeg pendlet mellom sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen. Så fikk jeg en fast jobb i Alta med å bistå et søskenbarn som var multihandikappet. Det jobbtilbudet endte ikke så godt, siden familien til søskenbarnet og kommunen ikke ble enige.

– Så der satt jeg, nyinnflyttet i Alta, uten helt å vite hva jeg skulle gjøre, forteller Ola Harald.

Det var da han lærte betydningen av å være organisert: – Jeg fikk masse hjelp fra Kommuneforbundet i Steinkjer. Jeg flyttet tilbake omtrent samtidig som Fagforbundet ble etablert, og da jeg ble spurt om å være lokal ungdomstillitsvalgt, svarte jeg ja.

NYVALGT: Ola Harald Svenning er ny leder i Fagforbundet Ungdom.

Siden har det ballet på seg. I dag er Ola Harald leder for nesten 34.000 medlemmer i Fagforbundet ungdom.

Boligpolitikk og læreplass Som ungdomstillitsvalgt har han to hjertesaker; boligpolitikk og retten til læreplass.

– Boligmarkedet må reguleres, samtidig som det må bygges flere boliger for utleie. I stedet for at store kommuner selger unna kommunale boliger, burde de heller pusse dem opp og tilby dem som utleieboliger til unge og vanskeligstilte, mener han.

– Vi vil også ha lovfestet rett til læreplass. Det er altfor mange ungdommer som dropper ut av fagutdanninger, og det er ikke alltid deres egen skyld.

Spesielt de som er skoletrøtte og mer praktisk enn teoretisk anlagt, trenger læreplasser som inspirasjon til å fullføre utdanningen, sier Ola Harald Svenning.

VIL GI UNGDOMMENE

Fagbladet 12/2011 < 43

Eva Hermine tester ut de 65 lydene som gjemmer seg bak de fargerike boksene.

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

44 < Fagbladet 12/2011

Via mystikken i det svarte rommet og stjernehimmelen i det røde, skal møtet med våre seks sanser være en trygg opplevelse. På Emma Sansehus i Sandvika er det tilbud for de svakeste av de svake til de tøffeste av de tøffe.

> DETTE ER GØY!!! hyler Mikkel og Hedvig mens de fyker rundt i det blå rommet.

Fagbladet 12/2011 < 45

Barzan Babayi, Yvonne Daniloff og Linn Kloster er ansatt i Eikelia barnehage. De sørger for liv og røre i det grønne rommet sammen med Eva Hermine, Wilma, Mateo og Hedvig.

46 < Fagbladet 12/2011

REGIONALT aktivitetssenter.

15.000 besøkende hvert år.

Opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker.

ALLE ROM kan regulere lys, lyd og andre effekter for å tilpasses alle.

KAN LEIES av barnehager, skoler, funksjonshemmede. Åpent for alle hver søndag.

> Fagbladet 12/2011 < 47

Hedvig fasineres av fjĂŚrene som virvler rundt i det svarte rommet.

48 < Fagbladet 12/2011

Hedvig, Mikkel og Mateo tar seg et litt skummelt lysbad.

Fagbladet 12/2011 < 49

EN TAPT generasjon

På 1840-tallet drev hungersnøden nærmere to millioner irer på flukt. Etter finanskrisa er det mangel på jobb som tvinger unge irer til å emigrere – nok en gang.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

– Situasjonen er tøff, sier Daniel Byron.

Vi treffer 20-åringen på gata i Dublin. Han har akkurat begynt på college, og har fire år igjen av utdanningen sin. Daniel trenger ikke gå på desperat jobbjakt for å få råd til husleia – ennå.

– Heldigvis har mange av oss mulighet til å studere. Dessuten jobber jeg ved siden av studiene, i en butikk på flyplassen, forteller han.

50 < Fagbladet 12/2011

Frykter langvarig ledighet Men alle er ikke like privilegerte som Daniel Byron. Mange av EU-landene sliter med høy ungdomsarbeidsløshet, og Irland er blant dem som er dårligst stilt, med en ungdomsledighet på 28,9 prosent. Det er bare Spania, Hellas, Slovakia, Latvia og Litauen som har høyere arbeidsløshet blant ungdom.

I Irland er mange bekymret for de unges framtid. Cliodhna McNamara jobber på for-

bundskontoret til Civil Service and Public Union (CPSU), og har ansvaret for ungdomskomiteen. Hun kaller dagens unge «the lost generation».

– De kommer ikke inn på arbeidsmarkedet. Jeg frykter at mangelen på arbeidserfaring vil føre ungdom ut i langvarig arbeidsløshet. De vil nok slite også etter at økonomien kommer på fote igjen, er McNamaras dystre spådom.

Vil jobbe gratis Hun forteller om ungdommer som er desperate etter å skaffe seg arbeidserfaring. Nærmest for enhver pris.

– Mange er forberedt på å jobbe gratis for å fylle cv-en mens de får arbeidsløshetstrygd.

Ungdomsarbeidsløshet i Irland

STUDENT: Daniel Byron er glad han ikke må på jobbjakt før han er ferdigutdannet om fire år.

BEKYMRET: Cliodhna McNamara tror dagens unge irer vil slite med å få innpass i arbeidslivet.

– For noen år siden var unge mennesker med høyere utdanning nærmest garantert jobb, og de endte gjerne opp med høytlønte jobber. Det fantes også attraktive jobber og praksismuligheter for unge folk uten høyere utdanning. Endringen de siste årene har vært dramatisk, sier hun.

Hvilke sosiale følger den høye arbeidsløsheten vil få for Irland, er ikke McNamara sikker på.

– Vil det føre til mer kriminalitet? Vi vet ikke ennå. Men vi kan ikke utelukke at det skjer. Det kan også få helsemessige konsekvenser for de unge.

Det fins noen praksismuligheter, men det er dessverre for få muligheter til å skaffe seg erfaring, forteller ungdomslederen.

I dag er det arbeidsgivers marked. De kan plukke ut de beste kandidatene fra tjukke søknadsbunker. Dermed øker også kravene til søkerne.

Dramatisk endring etter finanskrisa McNamara kan fortelle om en helt annen situasjon i årene før finanskrisa og økonomiske nedgangstider feide inn over den vestlige verden. Irland var et velstående land, med en ung, høyt utdannet befolkning. Avisspaltene var fulle av jobbannonser. I 2008 snudde alt. Arbeidsløsheten blant de unge er tredoblet.

50.000 emigrerer Det er anslått at så mange som 50.000 unge irer vil emigrere i løpet av 2011; mange av dem har høyere utdanning.

– Masseemigrasjon er den største enkeltutfordringen Irland står overfor i dag. Vi må prioritere tiltak som får unge mennesker til å bli her, og gi dem assistanse til å finne arbeid, fastslår McNamara.

Daniel Byron kjenner flere som har reist til utlandet for å få jobb.

– Men jeg tror de kommer tilbake igjen.

Planen til dem jeg har snakket med, er å skaffe seg arbeidserfaring de kan bruke når de kommer hjem, forteller Byron.

– Vil du vurdere å dra selv?

– Nei, jeg håper og tror at økonomien har bedret seg når jeg er ferdig utdannet. Jeg er ikke redd for å bli arbeidsløs, sier økonomistudenten.

Reagerer med apati Majoriteten av de unge irene ender opp i engelskspråklige land utenfor EU, som Canada og Australia. McNamara mener at myndighetene må legge bedre til rette for emigrantene.

– Myndighetene bør utvikle et system som kan hjelpe våre unge landsmenn mens de er i utlandet. Det er viktig at de er klar over mulighetene og utfordringene ved å emigrere til forskjellige deler av verden, fortsetter hun.

– Hvordan reagerer folk i Irland på at ungdommer blir tvunget til å dra fra landet for å finne jobb?

– Mange reagerer med en viss apati: «Vi har vært der før.» Men tidligere har folk kommet tilbake etter noen år. Vår bekymring er at de ikke vil gjøre det denne gangen.

– Og det er alvorlig. Vi trenger dem her, sier McNamara.

ARBEIDSLØSHET BLANT IRSK UNGDOM • I Europa er det bare Spania, Hellas, Slovakia, Latvia og Litauen som prosentvis har flere unge arbeidsløse enn Irland. I gjennomsnitt er arbeidsløsheten i Irland i dag på 13,4 prosent, en tredobling siden 2008. For unge mellom 17 og 25 år er tallet 28,9 prosent.

• I 2004 emigrerte 15.600 irer under 25 år. I 2009 steg tallet til 30.000. I 2011 er det ventet at 50.000 vil emigrere.

Kilder: National Youth Council of Ireland og Eurostat

Fagbladet 12/2011 < 51

Illustrasjonsfoto: colourfox.com

Debatt SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Liten arbeidsmaur

ARBEIDSTID

Heltid og helgevakter

ARBEIDSLIV

Har dere tenkt på det?

MOBBING: Det er vondt å komme tilbake på jobb og bli møtt med hvisking og mistenksomme blikk.

Har dere tenkt på det at det kan være mange årsaker til at man blir syk?

Har dere tenkt på hvor belastende det kan være å ha et nært familiemedlem som er alvorlig syk i mange måneder? At det i perioder er så kritisk at han kan dø? Kan dere tenke dere hvordan det er å likevel gå på jobb hver dag, men være redd for å få en telefon som forteller at den du har vært så glad i ikke er mer? Likevel går du på jobb hver dag. For det er godt å gjøre noe meningsfylt. Være med kolleger. Ha noen timer som er forutsigbare. Kunne i noen timer fokusere på andre ting enn det som er så skremmende og uvisst. Kan dere tenke dere det?

Kan dere tenke dere hvordan det er å sove altfor få timer hver eneste natt? Kan dere tenke hvordan det er å tvinge seg til å spise matpakken, selv om man er kvalm og magen er en eneste stor knute? Men, man går på jobb likevel. Hver dag. I mange måneder.

Kan dere tenke dere hvordan det er når alt til slutt sier stopp?

Når fire timers søvn til slutt blir helt uforenelig med å kunne

fungere tilnærmet normalt. Når man har prøvd så hardt, så lenge, men til slutt måtte si at dette klarer jeg ikke alene, selv om det eneste man vil er å være sterk og klare seg selv. Og ha det bra.

Kan dere tenke dere hvordan det er å da ikke få støtte og oppmuntring som man så sårt trenger? Når man blir møtt med mistenksomhet. «Du ser ikke så syk ut.» «Vi kunne også tenkt oss noen dager hjemme.» «Ærlig talt, litt må du kunne jobbe!» Mens det jeg hadde trengt og ønsket var: «Er det noe vi kan gjøre for deg?» «Vi savner deg på arbeidsplassen og håper du snart er tilbake.» «Vi forstår at det må være slitsomt å være syk.» Har dere tenkt på det?

Kan dere tenke dere hvor deilig det er å komme tilbake på jobb når man ikke lenger er tynget av bekymringer, frykt og uvisshet?

Kan dere da tenke dere hvordan det er ikke å bli møtt på en god måte? At de du aller mest hadde håpet på å få støtte av, ikke kommer deg i møte, men tvert i mot snur ryggen til deg. Det blir hvisking og blikk

52 < Fagbladet 12/2011

liten arbeidsmaur mot en stor flokk elefanter. Og du vet at om du ikke flykter, vil de trampe deg ned. Du har ikke annet valg enn å la dem vinne.

Har dere tenkt på dette?

du ikke helt forstår. Kan dere tenke dere hvordan det er når man ber om hjelp til å løse dette problemet, men bare får et skuldertrekk?

Kan dere tenke dere hvordan det er når man i mange år har hørt at man gjør en utmerket jobb, men at man plutselig ikke er ønsket lenger? At man nå er en byrde og at det ikke er plass til deg lenger.

Kan dere tenke dere hvordan det blir når blikkene, hviskingen og kommentarene blir snudd til at det faktisk er du som er problemet? «Vi tar fra deg arbeidsoppgaver du synes er viktige og meningsfylte. Og vi skal veilede deg og overvåke deg slik at du kan få rettet opp alt du gjør som er galt. Vi har selvfølgelig ikke gjort noe galt, det er du som har snudd alt på hodet.»

Du forsøker å få mening i alt dette, og spør kolleger, folk du stoler på, om det virkelig er slik. De rister på hodet og sier de ikke kan forstå dette og at de støtter meg. Men til syvende og sist står du helt alene. De er så mange, sterke og enige om at det er du som er problemet.

Hva har du å stå imot med? En

I den pågående debatten om heltid og helgearbeid er det viktig å komme med noen presiseringer: Fagforbundet har aldri sagt at alle turnusarbeidere skal jobbe annenhver helg. Utgangspunktet vårt er at vi ønsker å bidra til å løse et av arbeidslivets største problemer, nemlig ufrivillig deltid. Som ett av tiltakene for å få til dette, sier Fagforbundet at dersom du i dag jobber sjeldnere enn hver tredje helg, kan det være behov for at du solidarisk bidrar med to til fem helger mer i året, slik at kollegaen din skal få mulighet til å jobbe heltid.

Jeg vil også presisere at helgearbeid er aktuelt bare hvis de andre tiltakene vi foreslår ikke er nok. Først og fremst må grunnbemanningen opp! Det må ansettes faste, kompetente vikarer. Det er viktig at vikarene får god opplæring og blir en ressurs. Det må lages et system for kompetanseheving slik at alle kan jobbe på alle skift. De ansattes kompetanse og ønsker må telle i utformingen av turnusene.

Mange jobber i små stillingsbrøker, og må konstant jakte på ledige vakter for å sikre månedslønna. De har ingen forutsigbarhet når det gjelder inntekt og fritid. Det er også de som går i de minste stillingsbrøkene som jobber flest ubekvemme vakter på kvelder og i helger. Ulempene for disse ansatte er så store at vi som fag-

Pensjonsinnbetaling og etterlattepensjon Jeg har vært i arbeid siden jeg var 16 år, så å si 100 prosent hele tida. Jeg har i alle disse årene innbetalt til KLP og opparbeidet meg pensjon. Det er jo bra. Men det er en side ved dette systemet som ikke er så bra, og som jeg tror veldig få arbeidstakere har tenkt over.

Regelen er at når man dør, blir etterlattepensjon utbetalt til barn under 20 år og til ektefelle. For 40 år siden var dette helt ok, og det er selvsagt fremdeles bra for de som er gift eller har barn under 20 år. For oss som er skilt eller enslige derimot, er dette en gave til KLP og andre pensjonsforetak. Ingenting av det som vi har innbetalt, vil noensinne bli utbetalt til noen i vår familie når vi dør.

Dette er veldig urettferdig.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har aldri hatt «god råd». Det koster å etablere seg på nytt og oppfostre barn alene. Mange enslige forsørgere har det

organisasjon ikke kan sitte stille og se på det.

Det er dette diskusjonen om helgevakter egentlig handler om. Det må være en rettferdig skift- og helgebelastning på alle som jobber på arbeidsplasser som er i gang 24 timer i døgnet, 7 dager i uka og 365 dager i året.

Mette Nord, nestleder i Fagforbundet

ARBEIDSTID

Nok med hver tredje helg Hva er det som foregår i forbundet vårt? Hva er det de tenker på når de skal ha oss til å jobbe flere helger i året? Er det ikke nok med hver tredje helg? Vi har tross alt familie de fleste av oss, og trenger et sosialt liv utenfor jobben. Vi gir

slik. Barna har ikke alltid kunnet få det andre barn har fått. I tillegg blir vi og våre familier straffet hvis vi dør før pensjonsalder, fordi vi ikke har en ektefelle som får pensjon og barna våre er over 20 år.

I de familier hvor det er en gjenlevende ektefelle, vil etterlattepensjon bli utbetalt, og sannsynligvis vil det også dryppe noe på gjenlevende barn over 20 i form av at den gjenlevende ektefellen har bedre råd og mulighet til å hjelpe sine barn ved behov. Det snakkes mye i dag om at foreldre må hjelpe sine barn til å kjøpe bolig.

For oss som er skilt, er ikke denne muligheten stor.

Jeg håper jeg får leve lenge så jeg får nyte min pensjon, men det vet man jo aldri. Skulle jeg bli borte før pensjonsalder, vil altså alt jeg har innbetalt bli igjen hos KLP. At ikke mine etterlatte skal få en krone av dette, føles som et ran.

Reglene bør absolutt endres. Så lenge det fins etterlattepensjon, bør det i tilfeller der det ikke fins ektefelle, utregnes et etterlattebeløp avhengig av hvor mye man har innbetalt, som uansett kommer nærmeste arvinger til gode, enten som et

mye av oss selv i løpet av de timene vi tilbringer på jobb.

Hvis vi ikke skal få ha de frihelgene vi har, ja da tror jeg at det blir storstreik og masseoppsigelser. Vi må forsake mye av ting barna er med på og andre familiesammenkomster pga. helgearbeid eller kveldsvakter.

Jeg tror tross alt at de som er i dette yrket, er der for at de trives og føler at de har et meningsfylt yrke. Men skal vi være på jobb og samtidig ha overskudd til å gi noe av oss selv, så må vi også få bruke tida vår på andre ting for å lade batteriene.

Vi trenger det, ellers går vi tomme, og hvem er tjent med det?

Nei, la oss jobbe hver tredje helg. Selvfølgelig må de som vil få jobbe oftere, men det må ikke bli noen tvang. Da blir vi

Illustrasjonsfoto: colourfox.com

PENSJON

PENSJONSRAN: Enslige som dør før de blir pensjonister, er en gullgruve for KLP.

engangsbeløp, eller som en månedlig utbetaling over en viss tid. Jeg er klar over at dette vil bety merarbeid for pensjonsforetakene, men det er uvesentlig. Det er her snakk om rettferdighet og likebehandling.

K. Gaarder

ikke de snille englene som bare gjør det som blir forlangt av oss, da tror jeg at trollet kan våkne i oss også, og da blir det nok en annen dans.

Astrid Jonassen

MIDTØSTEN

Hakk i plata De av oss som er så gamle at vi husker grammofonen, vet godt hva som hendte da det ble hakk i plata. De samme ordene/setningene ble gjentatt til noen forsiktig presset litt på stiften.

Det er dette «hakket i plata» jeg opplevde da jeg som tillitsvalgt fikk tilsendt heftet Palestinerne: Frihetskampen fortsetter. Mitt eget forbund vil oppheve den jødiske staten og boikotte det eneste demokratiet i Midtøsten. Da skammer jeg meg over å være medlem og

tillitsvalgt i mer enn 30 år.

Selv «mr. Dialog», utenriksminister Jonas Gard Støre, har gitt krystallklart uttrykk for at boikott av Israel ikke kommer på tale. Men Fagforbundet, ved å sende ut nevnte publikasjon, forblir i «hakket» – slik som man har praktisert i artikler og holdninger gjennom mange år.

Videre skiller Fagforbundet/LO seg fra vestlige nasjoner som avviser boikott av det eneste demokratiet i området. Man kan undre seg over at man støtter totalitære grupper som Hamas og Fatah. Dessuten hevdes det at Yassir Arafat var en frihetsforkjemper. Dersom dette ikke er desinformasjon – uten rot i virkeligheten – ja, da må mange med meg ha sovet i timen helt fra den kalde krigens tid. Om Arafat sine «bedrifter» kan man lese i boka Filisterne.

Fagbladet 12/2011 < 53

<

Debatt med ca.1000 deltakere. Norge var representert med ca. 700.

De av oss som har gjort tjeneste i Forsvaret, fikk forelesninger i faget Informasjon og desinformasjon. Heftet som vi tillitsvalgte har fått tilsendt, må komme inn under karakteristikken desinformasjon. Dette syns jeg er veldig beklagelig.

Særlig sett på bakgrunn av alle dyktige og oppegående kvinner og menn jeg har møtt som tillitsvalgt gjennom alle disse årene.

Lykke til med å presse litt på stiften for om mulig å komme forbi «hakket i plata».

Sigve Djursvoll, pensjonisttillitsvalgt

ARBEIDSTID

Helgejobbing i helsesektoren Nå er det nok, nå må vi også komme på banen. Sykepleierforbundet klarer å reise seg å si nei, men hva gjør vi? Vi må slutte å være dem som sitter

BARNEVERN

Barnevernsløftet og videreutdanning Det vises til regjeringens barnevernsløft der det framkommer en vilje til og forståelse for at det er nødvendig med en fortsatt storsatsing på barnevernet også i 2012. Dette er bra!

Jeg ønsker imidlertid å komme med et innspill i forhold til forslaget om et videreutdanningstilbud til de som skal gi veiledning til de nytilsatte i barnevernet.

Jeg mener det ikke vil være riktig å lage en teoretisk utdanning for de som skal ha ansvaret for å gi denne veiledningen da barnevernsarbeidet først og fremst er praktisk rettet. Da er det viktig at de som skal gi veiledning både må ha teoretisk kompetanse og må beherske den praktiske delen av dette arbeidet. Det bør

54 < Fagbladet 12/2011

Illustrasjonsfoto: colourfox.com

Det er sannelig ikke lesning for ubefestede sjeler.

Nå må Fagforbundet og LO besinne seg. Hvorfor er man ensidig opptatt av det som man kaller Israel–Palestinakonflikten? Er det ikke på tide å rette oppmerksomheten mot for eksempel Egypt, Saudi-Arabia, Syria, Tyrkia og Iran. Her foregår æresdrap, forfølgelse, drap av kristne og andre med annen tro enn islam. I Saudi-Arabia risikerer kvinner som kjører bil å bli drept. Dette er saker som Fagforbundet lar passere, uten å ta til motmæle selv om det taler mot Fagforbundets slagord solidaritet, omtanke og samhold.

Da jeg ikke regner med at Fagbladets lesere vil bli informert om at om lag 6000 mennesker marsjerte gjennom Jerusalems gater i forbindelse med Løvhyttefesten, tar jeg dette med her. Som en støtte til Israel deltok folk fra alle verdensdeler i denne marsjen.

Størst var gruppen fra Brasil

UTSLITT: Det er klare sammenhenger mellom helse og turnusjobbing. Svært mange helsearbeidere blir arbeidsufør før pensjonsalder.

med hendene i fanget og vente på utfall, og godta. Vi er også verd noe! Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, vær stolt av å være det! Reis dere jenter og gutter når vårt eget forbund,

derfor være et krav at alle som skal gi veiledning også må ha erfaring og kunnskap om hvordan barnevern skal utføres i praksis.

Vi har i dag en ordning for godkjenning av veiledere der det stilles krav både om teoretisk opplæring og om egen veiledning. Jeg mener at det istedenfor at det bygges opp en ny teoretisk utdanning for veiledere, heller bør bygges videre på denne ordningen vi allerede har. De som har denne godkjenningen i dag, bør være kvalifisert til å gi veiledning til nyansatte i barnevernet. Denne ordningen vi nå har, er det fagorganisasjonene som administrerer. Ordningen bør imidlertid videreutvikles, og godkjenning av veiledere bør overflyttes fra fagforeningene til høgskolene. Høgskolene bør også få ansvar for å lage den teoretiske delen i veilederutdanningen. Kompleksiteten i barnevernsarbeidet tilsier at utdanningen av

Fagforbundet, og LO svikter.

Vi burde samarbeide med Sykepleierforbundet i kampen mot mer ugunstig arbeidstid, parallelt med gode turnuser og ikke mer enn hver tredje helg.

Vi har et tungt yrke med ugunstig arbeidstid, men vi er da ikke nødt til å godta at forbundet og arbeidsgiver akter å gjøre det verre. Nå må de snart lære av andre bransjer som har skiftarbeid – man må ikke jobbe flere helger for å få til høyere stillingsandeler. Det er mye hvisking i gangene, men nå må vi snakke høyt. Hvor mange har ikke sagt at «mer helger – da slutter jeg» eller «blir det sånn, så melder jeg meg ut av forbundet».

Som helsepersonell kjenner vi på kroppen hva det vil si først å slite for å få større stillinger, for å få det både på vår egen og kollegers bekostning.

Vi er flest kvinner, men vit at også vi kan reise oss. Det er våre barn som sitter uten mamma/pappa julaften og hel-

veiledere bør gå over minst to år.

Jeg ble utdannet sosionom i 1972, og har mesteparten av tida etter dette i det vesentlige jobbet i det kommunale barnevernet. Jeg er også godkjent som veileder. Min vurdering er at det i det kommunale barnevernet først og fremst er behov for kunnskap om og øvelse i det praktiske barnevernsarbeidet. Jeg mener dessuten at det er behov for å forsøke å gi større autoritet til dette praktiske arbeidet. Overflytting av godkjenningsordningen vi har i dag fra fagforeningene til høgskolene, vil sammen med kravet om veiledning til alle nytilsatte kunne være et bidrag til en heving av kompetanse og faglig autoritet til barnevernet.

Barnevernsbarna trenger barnevernsarbeidere med praktisk kompetanse og som har faglig autoritet.

Torill Sakken Olsen, sosionom

ligdager. Skal vi ikke fĂĽ helgene sammen heller, bare fordi man ikke gidder ĂĽ tenke nytt og bruke de pengene som mĂĽ til?

Det er klare sammenhenger mellom helse og turnusjobbing.

Vi er glad i jobben vür, men hvor lenge skal vi orke ü vÌre i den? Det er fint ü fü større stillingsandeler, det vil gi stabilitet, men vi mü ikke glemme at ikke alle ønsker 100 prosent nettopp fordi jobben i seg selv er tung.

Skal vi orke ü jobbe i de stillingsbrøkene som mü til for ü fü til mat pü bordet, mü vi ha turnuser som gir oss mulighet til ü holde ut de ürene vi skal jobbe. Hvordan kan da Fagforbundet og LO ha mage til ikke ü ta medlemmene sine pü alvor? Hvordan har dere tenkt ü møte eldrebølgen hvis dere skremmer folk fra ü ta utdanning innen helsesektoren? Vi mener at det mü gü an ü jobbe for büde større stillinger og hver tredje helg.

Her ser vi i hvert fall at alle metodene ikke helliger mĂĽlet.

Hva har egentlig Fagforbundet tenkt? Det sendes ut lite og ufullstendig informasjon. Før det gĂĽs ut med noe i media, bør man sørge for ĂĽ informere tillitsvalgte om hva disse punktene innebĂŚrer sĂĽ ogsĂĽ de det gjelder kan vĂŚre sikre pĂĽ hva forbundet mener. Artig om medlemmer og forbund mener det sammeâ&#x20AC;Ś En god sak betyr ikke ĂĽ forringe arbeidssituasjonen for dem som jobber i helsevesenet eller gjøre yrket vĂĽrt til noe ingen gidder ĂĽ utdanne seg til.

MĂĽlet mĂĽ vĂŚre vekk med ufrivillig deltid (ikke 12 timers skift eller ÂŤoljeturnusÂť), ikke flere helger, mindre vikarbruk og flere gode faste stillinger.

Yvonne Haraldstad, Anja Hansen, Anne Lill Engesland, Vigdis Tønnesen, Marit Hornes, Lise Pedersen, Peace Mutunga, Kristin Gilje Kjebekk, Ragnhild Stornes, Monica Pedersen og Aase Lillian Baasland â&#x20AC;&#x201C; hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ved Ytre VĂĽgsbygd sone og Ternevig omsorgssenter

POLITIKK

PĂĽ hver vĂĽr klode!

I Jans hjørne i Fagbladet nr.10 tar Jan Davidsen opp stüa i Norge kontra utlandet, og hvordan vi hadde hatt det med en mørkeblü regjering.

Han peker pü en rekke sider der den rødgrønne regjeringen utvilsomt har villet mer, büde i vilje og kronasje. Den viktigste er barnehager og skoler. De har fütt bedre kür enn hva mørkeblü krefter ville tatt til orde for.

De mørkeblü vil utvilsomt gi de flinke mer, og distriktene, som østkanten i Oslo, mindre. En fordelingspolitikk som skriker etter bedre menneskesyn og fordeling. Sü langt er Davidsen og jeg veldig enige.

Men du peker pü hva som er viktigst, og du konkluderer med at statsbudsjettet for 2012 er bra, som ürets tilstand. Mitt svar er ikke det samme. For jeg ser trygghet, og først og fremst helse og sosial som det beste termometer for nettopp det grunnleggende; trygghet. Og etter det arbeid til alle. Først pü tredjeplass i trygghetshierarkiet finner jeg elementer som barnehage og skole.

5. november var det et oppslag i Dagsavisen om at sykehusene snart kollapser (økonomisk og teknisk, ikke minst i Oslo). I det siste tiüret har vi sett stadig større skandaleoppslag i pressen mht. underskudd pü sykehusene, tvangsavvikling av distriktenes fødetilbud, og helsekapasiteten.

Dette gjelder for den vanlige kvinne og mann, og ikke minst eldre.

Forklaringen pü dürligere økonomi i sykehussektoren ligger selvsagt i at vi blir flere i dette landet, og at eldrebølgen allerede er her. I tillegg har Jens Stoltenberg fütt innført et eierskap i sykehussektoren som allerede var utprøvd i andre

y Rønning som er Fagog Steinar Fuglevüg ekspert. forbundets pensjons

uførepensjonen din det bør er altfor lavt. Vi mener

Tekst og foto: PER

FLAKS

Det viktigste

er et stramt Til tross for at det Antall fattige et budsjett mot fattigdom høyt. budsjett, er det ikke du vil om hva budsjettet vil te. Det sk Du kan spørre hvem har økt, men stats med kutt og skattelet en â&#x20AC;&#x201C; de innsatsen for tid hvor ma som er viktigst i hverdag dessverre ikke styrke vĂŚre glade for i en er ĂĽ ha en trygg . Tvert imot ke kutt fleste svarer at det ĂĽ bekjempe fattigdom opplever dramatis land re, Deretter lønn. enslige forsørge I Hellas mis jobb og anstendig senkes støtten til høy arbeidsløshet. pĂĽ samme perler pĂĽ en snor; som jobben holdes det gden kommer og barnetry 30.000 offentlig ansatte gode skoler og befi er en sørgelig utet godt helsetilbud, kronebeløp. Dette Spania, Italia og Portugal sorg og et ndet forventer stupet. I US barnehager, god eldreom vikling, og Fagforbu seg ved kanten av eller en av som mot grĂĽdigh godt tilbud for alle demonstrerer folk hjelp fra det bedrif demonstrerer folk ikke USA flest, annen grunn trenger ÂŤI at det er folk vi nok nevnt det at det er offentlige. Da har mot grĂĽdighet og regningen for finan ta mĂĽ som de fleste. ne, som mĂĽ slik situasjo som er viktigst for folk flest, ikke bedrifte krisa. Det er i en er regjeringens finanskrisa.Âť oss selv om Sett i lys av dette, ta regningen for mĂĽ bli enige med sjett for 2012 bra. over lit forslag til statsbud som er viktigst; klage lassene og gjør er tiltak for , eller vĂŚ Det styrker arbeidsp at regjeringen iverksett strammere budsjett ene ĂĽ opputviklingen. for arbe det mulig for kommun ĂĽ stoppe den negative nøyde med trygghet ene ilbudet, selv om forskjell viser tjenestet e sjettet retthold Statsbud velferd? . hĂĽpet pĂĽ mer blĂĽ og rødgrønn politikk forbundet hadde mellom ene slik at bĂĽde vĂŚrt de borgerpenger til kommun Dersom det hadde pĂĽ tjenestene hadde styrt, ville kvalitet og omfang lige partiene som strammere. kunne økt. budsjettet vĂŚrt mye i 2009 og t gĂĽtt ut over bĂĽde I forkant av valgene Det ville garanter Fagforbundet ien og fattigJan Davidsen, forbun 2011 gjennomførte kommuneøkonom viser at De kelser. n. medlemsundersø domsbekjempelse er kampen medlemmene prioriter

land, med dĂĽrlig resultat.

De selvstendige enhetene lønner sine styremedlemmer med en million kroner i üret.

(Skjønn det!) Og det mens for eksempel Ringerike sykehus de siste üra ikke har hatt penger til ü kjøpe inn nytt livsviktig utstyr for operasjoner, og har fütt et pülegg om 130 millioner i nedskjÌring innevÌrende ür. Av dette vakler sykehuset büde teknisk som økonomisk, men beviste sin klare berettigelse under Utøya-katastrofen. Brorparten ble sendt dit og operert fordi kapasiteten i Oslo var sprengt.

Av disse korte beskrivelsene er det lett for de fleste ü skjønne at situasjonen er alt annet enn rosenrød. Nür Dagsavisen slür fast at vi stür pü kanten av en sykehuskollaps, ja, hva skal da til for ü fü viktige toppledere, büde politisk som i fagforbundene, til ü si at nok er nok. Vi trenger friske oljemilliarder til sykehusene nü!

Ikke nedleggelser og kollapser.

SĂĽ Davidsen, du og jeg befinner oss nok pĂĽ hver vĂĽr klode nĂĽr det gjelder HelseNorge og stĂĽa hos sykehusene.

Og det er farlig. Fordi statsministeren lytter til sine egne.

Og skjønner de ikke alvoret i dagens prekÌre situasjon, ja da blir det kollaps. Før eller siden.

Det er litt ĂĽ tenke pĂĽ mht. reviderte nasjonalbudsjett, og hva man rĂĽdgir i samfunnsdebatten.

Sindre Nørgaard

Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid settes inn i en større politisk og historisk sammenheng.

Skrift pü 42 sider, pris kr 60,-. fortsetter og berører ogsü norske arbeidsplasser. Forstüelse av hvordan kriser oppstür og hvordan de best kan møtes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestüende av tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse pü marxistisk

med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse.

210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.

(LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.

www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel, www.tronsmo.no

Fagbladet 12/2011 < 55

Gjesteskribent

Dette er en melding til deg som er veldig eller bare litt bekymret for framtidas klima.

Klar melding ut Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Jeg er bekymret for klimaet. Er ikke det en del av jobben når du er nestleder i Naturvernforbundet, tenker du kanskje nå? Jo da. Men nå er jeg ikke lenger bare bekymret for klimaet vi lever i og temperaturen som øker – jeg er bekymret for debattklimaet.

Som alltid når gradestokken kryper mot null og julebrusen dukker opp i butikken (en gang midt i oktober), forsøker jeg å stålsette meg, vel vitende om at første klimafornekter er rett rundt hjørnet. For innen den første snøen faller, vil førstemann være på plass: Klimaendringer? Har du sett ut vinduet eller? Det er jo bikkjekaldt!

Global oppvarming? Ikke som jeg har sett! Og antakelig vil det komme meningsmålinger som viser at nordmenn er usikre på om det egentlig fins noe klimaproblem. For det første er det kaldt ute, og ærlig talt: Om de der klimaendringene er så farlige som politikerne skal ha det til, hvorfor gjør de ikke noe med det da? (Et høyst betimelig spørsmål, er det bare å innrømme.)

I år er jeg mer bekymret enn før.

Det begynte allerede i sommer. «Vi ser at politikerne har undervurdert hvor vanskelig det er å få ned utslippene av klimagasser i Norge. Å kutte så mye som to tredeler nasjonalt blir både for kostbart og utfordrende,» sa LO-leder Roar Flåthen i juni.

Det var som et gufs fra fortida.

Borte var den offensive holdningen

56 < Fagbladet 12/2011

i møte med klimakrisen, borte var ambisjonene om grønne jobber og framtidsrettet industriutvikling, borte var erkjennelsen av at de rike landene – vi som har skapt krisen – må ta ansvar for å løse problemet.

Nå skulle plutselig noen andre rydde opp i vår forurensning. «Det viktigste er å kutte utslippene; ikke om det skjer i Norge eller ute,» sa LO-Roar.

Flåthen tar feil. Det spiller en rolle – en viktig rolle – om vi kutter utslippene hjemme. Det er ganske enkelt slik at dersom vi ikke kutter utslipp i de rike landene, dersom vi utelukkende skal kjøpe oss unna ved å betale andre for å gjøre klimakutt, så får vi ikke kuttet utslippene nok til å unngå farlige klimaendringer.

Ansvarsfraskrivelsen i Flåthens utslipp er deprimerende og uansvar-

for grønne arbeidsplasser i Norge; nå skal vi skape et lavutslippssamfunn og et miljøvennlig eksempel på at klima og arbeidsplasser er to alen av samme stykke!

Kanskje var jeg bare ung og dum.

Eller er det kanskje sånn at debattklimaet faktisk er endret? At Roar Flåthen, som den gang snakket om klimaansvar, bare ville tegne et grønt miljøimage når klimakrisen var på alles lepper?

Tidlig i høst gikk oljeindustriens nye wonderboy, Ola Borten Moe, til angrep på miljøbevegelsen. Vi er langt fra uangripelige, og jeg tar gjerne en diskusjon om hvordan miljøbevegelsen kan spille en konstruktiv rolle i energi- og miljøpolitikken, men Olje-Olas utspill var ingen invitasjon til debatt og dialog. Det var et forsøk på å score politiske poeng på å markere av-

«Får du litt vondt i magen når du ser bilder av smeltende is i nord?» lig. Det er bare få år siden jeg som Natur og Ungdom-leder holdt tale på Youngstorget 1. mai. Jeg husker ennå at jeg hylte av glede da jeg ble spurt. «Det at NU blir invitert, vitner om en mulighet for en ny allianse, og en mulighet for at miljøbevegelsen og fagbevegelsen kan enes om en ny vei,» leser jeg nå at jeg uttalte til mediene den gangen.

Jeg husker jeg tenkte at «nå skjer det»! Nå skal vi endelig stå sammen

stand til oss som jobber hver dag med å få ned norske klimagassutslipp.

Når jeg skriver dette, er Statoil akkurat blitt avslørt som medlem i den amerikanske tenketanken American Petroleum Institute – en organisasjon som sier at de er usikre på om klimaendringene er menneskeskapte. Hvis du skulle tro at dette var i alle fall bitte litt pinlig

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

for oljeselskapet som stadig hevder miljøet er viktig for dem, tar du feil.

«Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være enig i absolutt alle synspunkter som kommer,» kommenterer Helge Lund.

Jeg håper jeg overreagerer, og mest at jeg tar feil. Men magefølelsen er at det er stadig flere av Norges største og mektigste som lar kortsiktige hensyn gå foran hensynet til ungene våre, de som må rydde opp i klimakaoset dersom vi ikke gjør noe.

Vi vet at regjeringen jobber med Norges nye klimapolitikk. Den skal

legges fram i en stortingsmelding til våren. Her vil vi få svar på hvilke av de mange klimaløsningene som i dag bare fins på tegnebrettet, i planer og forhåpninger, som vi faktisk vil få se i virkeligheten.

Det er nå vi trenger å få klimadebatten inn på rett spor. Og da trenger vi deg. Ja, du som holder dette bladet i hånden. For nå må vi reise kjerringa, nå må vi gi beskjed om at vi forventer at det tas klimaansvar – fra regjeringens, fra LOs, ja, til og med fra Statoils side.

Er du en av dem som leter deg fram til den økologiske melka, som fryder deg over den første heste-

hoven eller som kjenner skuldrene synke noen centimeter ved lyden av en sildrende bekk? Har du lett deg fram til kunnskap om klimaendringer på internett, eller kjent bekymringen når en ny klimarapport presenteres på Dagsrevyen? Får du litt vondt i magen når du ser bilder av smeltende is i nord?

Da trenger vi deg nå. Si ifra til politikerne der du bor, til dine kolleger i fagbevegelsen og til folk rundt deg om at de også trengs i miljøkampen. Og at handling trengs i klimapolitikken, og at ansvarsfølelse må ligge i bunn for den nye klimameldingen. Det har aldri hastet mer.

ANSVAR: Vi i den rike delen av verden kan ikke kjøpe oss fri fra klimagassutslipp, men må kutte i egne utslipp, mener gjesteskribenten.

Fagbladet 12/2011 < 57

Langhus bo- og servicesenter Senteret ligger i Ski kommune og består av en sykehjemsdel, dagavdeling, hjemmesykepleie og omsorgsboliger. Senteret har frisør og fotpleier.

Mange vinnere Mange får arbeidstrening og språktrening i kafeteriaen ved Langhus bo- og servicesenter.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

F

ormiddagsaktiviteten er stor på det lyse og trivelige kjøkkenet i det forholdsvis nye senteret. Side ved side står noen og gjør klar mat, mens andre plasserer den ut i kafédisken.

Stemningen er munter, og det er sjelden langt mellom latterkulene.

Midt i det organiserte kaoset står kokken Rune Kragstad, som også er Fagforbundets plasstillitsvalgt. For Rune er det både meningsfullt og viktig å legge forholdene til rette slik at mennesker som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, får arbeids- og språktrening.

– Det er en utrolig fin følelse å se at de som er på arbeids- eller språkpraksis trives sosialt og gjør en god jobb, sier Rune.

Godt miljø og god trening En av dem som har hatt nytte av treningen er Suad Sid Omar, opprinnelig fra Somalia.

Hun arbeider delvis som renholder, og har språkpraksis i kafeteriaen to dager i uka.

– Jeg har vært her i åtte måneder, og liker meg veldig godt. Jeg trives med alle arbeidsoppgavene mine, men syns kanskje jeg får den beste norsktreningen på kjøkkenet.

Der jobber jeg sammen med andre og må forholde meg til dem hele tida, forteller hun.

Fane Risøy Gashi kom fra Kosovo for 20 år siden, og har nettopp begynt å jobbe på bo- og servicesenteret.

– Jeg var først inne til intervju, og etterpå hadde jeg ikke lyst til å gå igjen, men be-

58 < Fagbladet 12/2011

FRIVILLIG: Kjersti Albertsen passer kassa og serverer i kantina. Hun kommer fra frivilligsentralen, og syns det er flott å kunne gjøre en innsats for andre, samtidig som det betyr mye for henne å komme seg ut og treffe folk.

VISER AT DE DUGER: Rune Kragstad, kokk og tillitsvalgt ved Langhus bo- og servicesenter, gleder seg over at mange får sjansen til å vise at de duger gjennom arbeids- og språktrening.

gynne med en gang, smiler hun, og skryter veldig av det gode arbeidsmiljøet i kafeteriaen.

Håper på fast jobb En av dem som har lengst arbeidspraksis, er Richard Bakar. Han håper etter hvert å komme seg inn i en fast stilling.

– Jeg var skeptisk i starten, men arbeidspraksisen gikk over all forventning, og siden har det bare blitt bedre og bedre. Jeg startet på et ganske lavt antall timer i uka, og har jobbet meg jevnt og trutt opp mot full stilling, forteller han.

– Jeg har slitt med å tilpasse meg arbeidslivet, blant annet på grunn av kraftige epileptiske anfall, men etter at jeg begynte her – og fikk orden på døgnrytmen og nok søvn – har jeg knapt hatt anfall.

– Så nå kan jeg virkelig si at det går bra, sier han.

– Det handler om å gi folk ansvar og oppgaver som er passe store utfordringer for dem. Nå i sommer fikk for eksempel Richard ansvaret for hele kantinebutikken – med penger og alt. Og det klarte han selvsagt helt flott, smiler Rune Kragstad.

Praksisplass for skoleelever Stine Steinset Myrbråten og Anders Haugen Kristiansen arbeider på servicesenteret gjennom et samarbeidsopplegg med skolene i distriktet.

– Jeg har vært her i et år, og føler meg hjemme. Jeg får passe utfordrende oppgaver, og sitter igjen med arbeidstrening og god praksis med meg videre, sier Stine.

Anders Haugen Kristiansen er på kjøkkenet en dag i uka.

LÆRER MYE: Suad Sid Omar får både arbeidstrening og språktrening, og lærer mye. Her samarbeider hun med Stine Steinset Myrbråten.

– Jeg trives godt med å få jobbe litt ved siden av den teoretiske undervisningen, forteller han.

Gir mening – Alle har nytte av dette. Ved å ha praksisplassene kan vi også lage mer mat og tilby et større utvalg av mat.

Dette kommer beboerne på senteret og besøkende i kafeteriaen til gode. Og vi har mye besøk, forteller Rune Kragstad.

Han skulle ønske flere bedrifter og virksomheter benyttet muligheten til å ta inn mennesker på arbeids- og språkpraksis.

– Det er både trivelig og meningsfylt, mener kokk og tillitsvalgt Rune Kragstad.

TRIVES: Fane Risøy Gashi setter mat i kantinehylla. Hun syntes det virket så hyggelig på Langhus at hun ikke hadde lyst til å gå igjen etter å ha blitt intervjuet. Nå jobber hun der.

Fagbladet 12/2011 < 59

Oss

KJENNER ALLE: – Eg kjenner alle bebuarane meir eller mindre allereie når dei flytter inn, fortel Terje Eiken. Han er glad for å bu på ein liten plass kor alle kjenner familien og livshistoria til kvarandre.

– Liker best å preike ARBEIDSGLEDE:

Terje Eiken Omsorgsarbeidar ved Eiken bu- og omsorgssenter, Hægebostad kommune, Vest-Agder

På kjøkenet har han selskap av heile seks damer. Terje Eiken har gjort i stand kaffimat, og blir invitert på ein blautkakerest frå i går då ein av bebuarane fylte år. Damene nøder, for alle liker visst å preike med Terje. Dei lukkast i dag også, og Terje er snart overtydd om at kaka er enda betre i dag enn ho var i går.

Det er med blaute kaker som med viltkjøt – det blir betre etter ei tid i marinade.

Terje er ein ekte eikedøl.

– Me har det fint under Eikefjellet, smiler han. Så han har budd under fjellet heile livet. Han peiker ut av glaset og fortel at dette fjellet er inngangen til Hardangervidda frå sør.

Han har også nokre genar frå ein av nabokommunane, så Åseral har også ein plass i hjartet.

Etter nokre år som assi60 < Fagbladet 12/2011

stent på heimen, tok Terje utdanning som omsorgsarbeidar i 1997. Heller ikkje da trengte han flytte heimanfrå. Saman med fem andre frå Hægebostad reiste han berre ein gong i veka for å gå på skule i Lyngdal.

På Eiken bu- og omsorgssenter trivs han godt. Og damene trivs med han. Og ikkje minst er dei mannlege bebuarane takksame for å ha ein mannleg omsorgsarbeidar her. Om han saknar mannlege kollegar?

– Eg trivst godt her uansett, seier han. Og no er han ikkje einaste mannen heller lenger. Både sjefen, ein nattevakt og ein på kjøkenet er menn. I tillegg har dei av og til ein mannleg flyktning som treng språktrening.

Terje meiner han trivs så godt fordi han er glad i menneske.

– Eg liker å preike med folk, seier han. Og så lenge alle bebuarane også liker å prate med han, kan Terje Eiken fortsette tilveret som plomma i egget.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Besøkte mange små Fagforbundet Lunner oppsøkte blant annet Eventyrskogen barnehage under fagforbundsukene. Der har de ansatte ansvaret for nesten hundre småtasser.

Fra venstre: fagarbeider og varatillitsvalgt Anne Bruer Holst, hovedtillits-

valgt i Lunner Hans-Ivar Gustavsen, leder i barnehagen Mette Grønmyr, fagarbeider og plasstillitsvalgt Judith Nordseth og leder av Fagforbundet Lunner Kari Didriksen.

Tekst og foto: Martine Grymyr

Tapas på menyen Fagforbundet Gjesdal i Rogaland hadde medlemsmøte med LO Favør og mat fra Jærkokken Heine Grov som serverte jærtapas. Det ble en flott kveld der over 50 medlemmer møtte Tekst: Synnøve Haugland opp.

Verver helsearbeidere Fagforbundet Hordaland har i år et prosjekt for å verve ansatte på helseforetak. Hele september var sykepleier Bjarte Bruås engasjert i prosjektet. Han jobber ved Haukeland sykehus, og bildet er fra et arbeidsplassbesøk nettopp der.

Fagforbundet Hordaland takker Bjarte for en god innsats. Vi er blitt godt synlig både på sykehus og i kommuner, og vi har fått fram at Fagforbundet også er et Tekst: Sigrun Bøe Perez forbund for sykepleiere.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Foran f.v.: Gerd Eva Pedersen, Anne Margrethe Bakke, Anna Ragnhild Gloppen, Anne Lise Herland, Marie Kreutz og Sofie Sundal. Bak f.v.: Aase Brita Vaage, Petrine Jørgensen, Kari Lind-Jensen og Kirsten Dale.

Søstre for 50 år siden Det var i høst 50 år siden det første kullet av «1-årige søstre» ble uteksaminert fra Røde Kors Klinikks søsterskole. To av ele-

vene fra den gang – Anne Lise Herland og Anna Gloppen – sender en hilsen til sine kullkamerater.

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedret jubilantene Fagforbundet avd. 669 Fana har markert årets 25- og 40-årsjubilanter og tillitsvalgte.

Fra venstre: Magnhild Presttun, Jan Fredrik Espe Helland (leder), Leiv Emil Sandal, Signy Botnevik, Anna Lusie Fergevåg, May-Britt Andersen Valle, Målfrid Meidell, Mary Liland, Birgit Nielsen, Astrid Høgholm.

Tekst: Veronika Sandanger

Populært med frukt Fagforbundet Hurum delte ut frukt på alle arbeidsplassene der de har eller håper å få nye medlemmer. På bildet leder av Fagforbundet Hurum, Frøydis Hegna (t.v.) sammen med Eva Wågsæther som har vært medlem av Fagforbundet i mange år.

Tekst: Frøydis Hegna

25-årsjubileum i Nordre Vestfold Fagforbundet Nordre Vestfold arrangerte nylig en markering for sine 25-årsjubilanter.

Arrangementet ble holdt på Gamle Frithjof restaurant i Svelvik.

Fem jubilanter møtte fram for å motta diplom og Fagforbundets nål i sølv. De jubilantene som ikke hadde anledning til å møte, får diplom og sølvnål tilsendt.

Bak fra venstre: Unni Gudbjørgsrud, Unni Riberg Eriksen, Vivi Hallerud Tekst: Eddie Whyte Løvaas og Randi Sjøl. Foran Elsa Miriam Skog.

NUMMER 1000: Kyrre Johansen (t.v.), nestleder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Lørenskog hadde med kake og feiret Julie Marie Taraldsen (i midten) sammen med styrer Sissel Berg, SKKO-leder i Lørenskog Elisabeth Skogsrud, Odd Haldgeir Larsen fra arbeidsutvalget og nestleder Kåre Elvik i Fagforbundet Akershus

Sms-medlem nummer 1000 – Nå har vi fått sms-medlem nummer 1000, og hun heter Julie Marie Taraldsen, sa Odd Haldgeir Larsen fra Fagforbundets ledelse da han var i Kurland barnehage i Lørenskog nylig.

På pauserommet satt Julie Marie Taraldsen med nistepakke og kaffe sammen med sine kolleger.

– Jeg liker slike overraskelser, forteller Taraldsen etter at hun har

blitt gratulert, fått gaver og satt seg ned for å spise kaka Fagforbundet i Akershus har med.

– Jeg visste ingenting. Da han begynte å prate, tenkte jeg at dette er artig. Jeg har jo nettopp meldt meg inn. Jeg ble jo nysgjerrig på hvorfor de var her, men skjønte det ikke før han sa navnet mitt.

Tekst og foto: INGEBORG RANGUL VIGERUST

Fagbladet 12/2011 < 61

Kryssord Hermod Ideologi

Kommentar

Ekkel

05-2011 Tall

Skjær

Vekt fork.

© 324

Oppstand

Lever

Oppildne

Perioden

Avlegs

Organi-

sasjon

Land Uttrykk

Frata

Fakke

Rede

Ukjent

Beundring Omkved Levne

Konflikt

Skrape

Isolert

Månefase

Fylke

Spiste

Messe

Tall

Pike navn Mistolke

Rekke

Lever Myldre

Erstat-

Låte

te Person.

Fiske utstyr

Løvtre

pron.

Røst

Språk Lidelse

Nyss

Naske

Matseddel

Pike navn

Offervilje

Tall

Kjæreste

Kjeltring

Artikkel

Tone

Man

Reprimande

Lærling

Sta Banket

Fuge

Hvorvidt

Måleenhet

Jammer

Norsk Tokt

Ete

Anfall

forfat.

Tall

Drikk

Person.

Instru-

pron.

ment

Anmode

Erobre Hund Artikkel

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. jan!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Helbre-

de

VINNERE av kryssord nr. 9

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 62 < Fagbladet 12/2011

E I E N D N E L K I K K E S U R R

U G L A V

P R E S I S

R E D E

E V M A K U E B R M I E E N D E A M L T S Ø A I L D E N

B I E L S N G E N E K K I S T S E I T R A S B E L E A N F I S S N U H R E A L R E O L D T

B E N E V N E L S E E T E U

U L O P P Y E Å G O M L I E R I N D A T O F R E E Ø G L T R I T T E G A R T T E O R T E U I R E N N D G L E T

E T E O E L I M I N E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Randi Andersen 4042 Hafrsfjord Lillian Enga 8400 Sortland Bjørn Stensvik 1675 Kråkerøy

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

6 1 4 2

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

5 6 9 5 4

8 1 2 4 5 8 6

9 5

7

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

7 2

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Arbeiderlitteratur 1. Fra hvilket miljø hentet Johan Falkberget stoffet til mange av sine romaner, som Christianus Sextus?

2. Hvilken tidligere statsminister skrev Fange i natt og tåke om sine opplevelser i tysk fangenskap under 2. verdenskrig?

3. Kjartan Fløgstad har skrevet flere romaner fra fabrikkmiljøet i Sauda. Nevn én av dem.

Avtaler og tariff 1. Hva er nominelt tillegg?

2. Hvilke to aksjoner bryter ikke med fredsplikten og er derfor lovlige?

3. Hva kalles den lønna man har igjen når prisstigningen er trukket fra?

LO og forbundene 1. Hva heter LOs tredje største forbund?

2. Hvilket er det eldste av LOs nåværende forbund?

3. Hvilket er det minste av LOs forbund?

Kjent politiker 3 poeng: Han ble født i 1945 i Bergen (døde i

?

Quiz

1929). En høyt respektert politiker og avismann i norsk arbeiderbevegelse. Han var utdannet typograf. Første formann i Den Typografiske Forening i Oslo fra 1876.

2 poeng: Tok initiativet til å danne det første landsomfattende forbundet for typografer, som ble stiftet i 1882. I 1884 stiftet han avisen Vort Arbeide.

1 poeng: Han stiftet Den Socialdemokratiske Forening i 1885 og regnes som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelsen i Norge. Han var Arbeiderpartiets formann i flere perioder og stortingsrepresentant 1906–1915.

Det var det året 1. Rosa Luxemburg ble drept av tyske nasjonalister. I Norge ble åttetimersdagen og én ukes lønnet ferie innført ved lov. Hvilket år?

2. DNA ble splittet og NKP dannet. LO-kongressen vedtok industriforbundsformen, og jernarbeiderstreiken starter. Hvilket år?

3. Oscar Torp ble statsminister etter Einar Gerhardsen, FNs flyktningkonvensjon ble undertegnet i Genève – og vaskemaskinene kom i salg. Hvilket år?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

2

Arbeiderlitteratur 1. Gruvedriften på Røros.

2. Trygve Bratteli.

3. Dalen Portland, Grand Manila, Fyr og flamme.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

4 3 2 3 4 9 7 4 6 8 2 5 2 8 1 4 9 8 5 4 6 8 4 5 6 9 3 5

Avtaler og tariff 1. Lønnstillegg som gis ved tariffoppgjør, målt i kroner eller prosent.

2. Sympatiaksjoner og politiske demonstrasjonsstreiker.

3. Reallønn.

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

6

9 4 8 3 6

LO og forbundene 1. Handel og Kontor i Norge.

2. Norsk Jernbaneforbund, dannet i 1892.

3. NISO – Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

2

3

6 8 2

Kjent politiker Christian Holtermann Knudsen.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

7

Det var det året 1. 1919 2. 1923 3. 1951

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 12/2011 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

64 < Fagbladet 12/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

3 2 5 8 6 1 4 7 9

7 9 8 5 2 4 6 1 3

4 6 1 9 7 3 8 2 5

1 8 7 3 4 9 5 6 2

9 4 6 2 1 5 3 8 7

5 3 2 7 8 6 1 9 4

6 5 3 1 9 2 7 4 8

8 1 9 4 5 7 2 3 6

2 7 4 6 3 8 9 5 1

1 4 5 9 7 8 2 3 6

8 7 2 4 3 6 9 5 1

3 6 9 5 1 2 7 8 4

2 8 7 3 6 5 4 1 9

9 3 1 7 8 4 5 6 2

4 5 6 2 9 1 8 7 3

Middels

6 2 3 8 4 7 1 9 5

7 1 4 6 5 9 3 2 8

5 9 8 1 2 3 6 4 7

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR.

1

3. JAN

20. JAN

NR.

2

31. JAN

17. FEB

NR.

3

28. FEB

16. MARS

NR.

4

27. MARS

20. APRIL

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Æusjen» Johannessen Visst var Eugen Johannessen demokrat; han rettet seg etter flertallet når vedtak var fattet. Men den som motsa ham for åpen scene, burde helst ha sterke nerver.

Arkivfoto

standsarbeidet under krigen, er imidlertid Einar Gerhardsen kalte ham sin første noe de færreste kjenner til. politiske læremester fra kampårene etter Etter at Gerhardsen ble arrestert av tysk1. verdenskrig. De sto sammen om å erobre erne, overtok Eugen som formann i DNAs Veivesenets Arbeiderforening, som siden illegale sentralstyre. Den uanselige «Eugenble deres maktbase i både parti og fagbrakka» i Bjerregaardsgate, som han bevegelse. Landsfaderen hevdet også at bestyrte som oppsynsmann i dette vennskapet ga ham fast veivesenet, ble snart et viktig grunn under føttene, og at senter i motstandsarbeidet.

Eugens liv var ett med Dit kom så vel representanter parolen som står på så mange for hjemmefrontledelsen som av fagbevegelsens faner: Gjør kurerer fra Stockholm og din plikt og krev din rett! utvekslet instrukser og inforMens kameratens karriere masjon. I denne rollen var som forbundssekretær for Eugen etter regjeringens kommunearbeiderne ble kort anmodning også en tid i før han gled inn i politikken London, der han hadde for godt, ble Eugen samtaler med Kongen og Johannessen lenge i fagbevegstatsministeren. elsen. Etter flere perioder som EN KJEMPE: Det skulle Eugen var forbannet over leder av fagforeningen, var ofte gode nerver til å defaitismen til flere av eksilhan også landsmøtevalgt til trosse viljen til Eugen ministrene, som på det tidsforbundets forretningsutvalg Johannessen (1892–1975). punkt ikke hadde noen tro på fra 1925 til 1935. at Arbeiderpartiet ville komme i virksomhet Eugen kom tidlig med i den innerste etter krigen: «En kveld i London gikk jeg i kretsen rundt Martin Tranmæl. Friluftsfire timer gjennom gater og parker og mannen Tranmæl savnet Bymarka ved snakket med Nygaardsvold. Vi gikk så han Trondheim da han kom til Oslo, men gjensvetta!» skrev Einar Gerhardsen senere om nom turgjengen rundt Eugen, Einar og denne reisen. Eugen mente at flere i regjeTorbjørn Henriksen tok han Nordmarka i ringen «så så svart på all ting at det var til bruk. I skogene nord for Oslo, der Eugen å bli sjuk av. Jeg måtte bruke all min overvar oppvokst og kjente folk på hver plass, talelsesevne for å overbevise dem om at de ble det knyttet politiske nettverk som kom tok feil». til å prege både Kommuneforbundet og «Æusjens» liv var gjennomsyret av den rikspolitikken i mer enn 50 år framover. bevegelsen han var født inn i, og han var en Blant eldre mennesker som ennå forbinkjempe i mer enn en forstand. Hans der noe med navnet Eugen Johannessen, samtidige beskrev ham gjerne som en svær er det nok helst politikeren som står bjønn, med labber som en tungvektsbokser sterkest i minnet, selv om han hele livet var kunne misunne ham. Godmodigheten selv, tett knyttet til fagbevegelsen. Fra tidlig på sa hans nærmeste, mens andre lett kunne 1930-tallet ledet han Oslo Arbeiderparti i forveksle hans brummende meninger med nesten to tiår, og satt i sentralstyret enda en ordre. lenger. Den sentrale rollen han spilte i mot-

En gyllenbrun fristelse «Spis meg», sa den. Sjokoladeplaten i kjøkkenskapet lå der og snakket til meg. Problemet var ikke bare at jeg ikke burde spise den, men den var ikke min. Det var kjæresten som i et forsøk på å gjemme en sjokoladeplate til en regnværsdag, hadde stuet den vekk øverst i kjøkkenskapet.

Jeg mener selv jeg har god moral. Jeg gir blod, blinker ut av rundkjøringer og sniker ikke i køen. Men selvrettferdigheten begynte for alvor å sette inn. Den begynner snikende. Som en smidig skogskatt smyger den seg inn i underbevisstheten og starter arbeidet med å overbevise meg om at det kanskje ikke er så ille å smake bare én liten bit. Brått fins det knapt annet enn gode grunner til å sette tennene i denne mørke fristelsen. Varselbjellene ringer mens jeg henter ned herligheten.

Minutter senere står jeg midt på kjøkkengulvet med sjokolade i munnvikene og kjenner hvordan hodet er i ferd med å forlate psykosen.

Mens skyldfølelse og pill råtten samvittighet henger tungt over skuldrene, roter jeg fram en tjuekroning. Grei kompensasjon, tenker jeg.

Men det er vel neppe det økonomiske tapet min kjære vil reagere mest på når han en dag stikker hånda opp i skapet for å finne sin gjemte skatt. En forklaring er på sin plass.

På en liten papirbit skriver jeg et sitat av Judith Viorst, som på alle måter kan forklare uhellet langt bedre enn meg: «Strength is the ability to break a chocolate bar into four pieces with your bare hands – and then eat just one of those pieces.»

Han burde uansett visst bedre.

Det er tross alt ikke første gangen dette skjer.

Martine Grymyr

Fagbladet 12/2011 < 65

Etter jobb Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

Laurits elsker fotball. Og når kampen er over, går han hjem og broderer klubbens logo.

Fotball+broderi=sant Laurits Hjelvik Funch Alder: 25 år.

Jobber: Barne- og ungdomsarbeider i Grønmyr barnehage.

Nestleder Fagforbundet Ålesund.

Hobby: Broderer.

66 < Fagbladet 12/2011

− En gang Molde-fan, alltid Molde-fan, fastslår Laurits Hjelvik Funch. Da hjelper det ikke engang at hjembyen Ålesund nylig hentet hjem trofeet i årets cupfinale.

På hybelveggen henger favorittklubben Moldes logo, et sirlig innrammet blåhvitt korsstingsbroderi. Ved siden av henger en ditto utgave av hans engelske favoritt, Tottenham Hotspur.

At det blir flest fotballogoer når Laurits broderer, er ingen tilfeldighet. I tillegg til hjemlige fotballoppgjør, har han tre ganger vært på fotballtur til London for å se sine engelske favoritter, og i vinter går turen over Nordsjøen for fjerde gang.

Cupvinner Ålesunds oransje logo har selvsagt også tatt form under Laurits’ nette fingre.

Denne er for lengst forært til en venninne.

Det samme er Rosenborg-logoen, og nå står Chelsea for tur.

Hobbyen startet som en tilfeldighet.

- Jeg hadde ikke brodert et sting siden barneskolen, men jeg prøvde igjen da jeg begynte som lærling på SFO. En dag satt jeg og stirret på bildet av en papegøye noen hadde laget av nobbiperler. Så kopierte jeg papegøyebildet i hodet – og begynte å sy, forteller Laurits.

Kretsen av venner og kolleger som lot seg imponere økte på.

− Hva syns fotballkameratene dine om at du broderer?

- Jeg har mest kvinnelige venner, og de syns det er tøft at en på min alder broderer.

De skryter av resultatene – og hinter om at de ønsker seg gaver.

Da Laurits begynte som barneog ungdomsarbeider i Grønmyr barnehage, ble også barnehagens logo kopiert og brodert. Metoden er den samme som alltid: Først nistirre, så tegne og til slutt brodere.

Den største broderiutfordringen så langt er han ikke i tvil om: - Det var Fagforbundets logo.

Dette broderiet har jeg gitt bort til en venninne som jeg sitter i fylkesutvalget sammen med. Fagforbundet er et hjertebarn for meg, sier Laurits som for tida bruker mer av fritida på Fagforbundet enn på broderihobbyen.

Akkurat nå syr han de siste stingene på en veggkalender.

- Broderingen trener meg i utholdenhet, og når resultatet kommer, syns jeg det er kjempefint, og så kan jeg glede andre med det.

- Kollegene mine spør om jeg snart skal begynne å brodere bunader. Men det tror jeg ikke. Jeg er en glad amatør og broderer for moro skyld når jeg har tid.

B-Postabonnement

Foto:Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 322.476 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

JULENS TRAVLESTE: Desember er hektisk for sogneprest Tor Even Fougner. Og selv når julefreden senker seg, er det fullt kjør; to gudstjenester julaften og en første juledag. Travelt, men hyggelig, syns Tor Even som jobber i Grinilund kirke i Bærum. Han er en av 114 prester i Fagforbundet.