Page 1

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 8 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Pål Andreassen

Verdivalget

Sa ja til mer skatt – reddet skolen

Side 8


Innhold

29 Foto: Ola Tømmerås

8 14 16 18 20

20

TEMA: Velferd er viktigst Sto opp fra de demente Tre unge stemmer Trygt og trivelig uten Adecco PORTRETTET: Meningenes mann

Foto: Helge Hansen

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Terjes hverdag 46 Mye jobb, lite lønn

FASTE SPALTER 4 4 24 28 36 38 50 52 56 58 59 61 62 64

Konkurranseutsatt

Verdens beste jobb

Valgets kavaler Frank Aarebrot er blottet for forfengelighet, men stinn av meninger. Bak en broket framtoning hersker en sylskarp hjerne. Og han er ikke redd for å provosere. Skal venstresida vinne fram, må vi jobbe mer, sier professoren som selv er forankret i Arbeiderpartiet.

8

Foto: Pål Andreassen

I åtte år har et blått styre i Bergen og Hordaland konkurranseutsatt en rekke velferdsoppgaver. Det skulle gi bedre tjenester. Resultatet ble det motsatte, mener leder Ørjan Myrmel i LO i Bergen og omland.

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Ingen skilnad med ny avtale Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ivar Johansen Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Lekelyst på alvor EN AV OSS: 22. juli

30

Årsakene er mange til at vi gjør de yrkesvalgene vi gjør. Vi har spurt åtte medlemmer om hva de liker best ved jobben sin og hvorfor de er medlemmer i Fagforbundet.

Høyt i sky

32

Skatter av huset og nyter godene

Mobile løsninger for e-post og kalender har vært etterspurt blant ansatte i Narvik kommune. Nå kan de kommunisere via internett.

Den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag er ikkje endra i den nye fosterheimsavtalen. Difor er det framleis eit risikoprosjekt å ta på seg fosterheimsoppdrag frå kommunen, tykkjer forfattarane av fokusartikkelen.

2 < Fagbladet 8/2011

Foto: Marius Vervik

36 ISSN 0809-9286

Kritisk til fosterheimsavtalen

Ved valget for fire år siden sa Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen ja til eiendomsskatt. Det koster dem 12.000 kroner i året. Vel anvendte penger så lenge de går til å opprettholde et godt velferdstilbud, mener småbarnsforeldrene fra Jeløya.

Bare 16 år – og stemmerett

16

Tre unge skal stemme for første gang, hva tenker de? Vetle, Daniel og Frida i testkommunen Stavanger svarte før sommeren. Etter sommeren spurte vi om de brutale terrordrapene endret holdningene deres til politikk.


Venstre om skapet og offentlig styring av samfunnsøkonomien. Landskapet er ikke lenger det samme. Frp har med overveiende hell framstilt seg som det nye folkelige partiet, der det er plass til

«Det viktigste er å se med et kritisk blikk på resultatene av høyresidas politikk alle. Høyre har gjennom en lang PRkampanje nesten klart å framstå som den store forsvareren av velferdsstaten. Det er lett å la seg lure, i alle fall hvis vi bare tror på valgløfter. Det viktigste er å se med et kritisk blikk på resultatene av høyresidas politikk. Hvis du ikke vil ha enda større forskjeller mellom fattig og rik. Hvis du ikke

vil at noen skal tjene seg søkkrike på fellesskapets bekostning. Hvis du vil ha et samfunn der rettferdig fordeling av godene er rettesnora. Da bør du definitivt ikke stemme blått. I kinesisk tradisjon står høyre side også for mannlighet og styrke. Her er likevel venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi styrken kan føre til ødeleggelse og oppløsning. Det var vanlig å gi noe med venstre hånd og ta med høyre. Jeg holder meg til hederssida. Den venstre, altså. Der hjertet er. Og håper at det blir mange av oss som iler til valgurnene i september.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Etter den franske revolusjonen plasserte Ludvig 16. de liberale og de revolusjonære partigruppene til venstre for presidentstolen i parlamentet og sine konservative støttespillere på høyre side. Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for symbolverdien har en lang historie. I antikken var høyresida symbol for styrke og framgang. Jesus satt ved sin faders høyre hånd, og da han ble korsfestet, hang den gode røveren til høyre og den onde til venstre for ham. Men heldigvis skifter tidene. Da jeg vokste opp, var det lett å orientere seg i det politiske landskapet. Høyrefolk var rike og ofte overlegne. De var grosserere og fabrikkeiere, med høy sigarføring. De var for individets frihet og markedsøkonomi. Og drev alltid med hagearbeid 1. mai. På venstresida rådde arbeidsfolk og fagbevegelse. Der var det feminister og miljøforkjempere som gikk under røde faner 1. mai. De var for velferdsstaten og felles-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 8/2011 < 3


Siden sist

Tar med seg erfaringene videre Når det smeller, er det kompetansen som styrer folks handlinger. Det var på Oslo universitetssykehus katastrofealarmen gikk 22. juli, det var herifra de fleste utrykningene til Regjeringskvartalet og Utøya gikk, og det var her de skadde ble tatt imot. 2. august møtte Jan Davidsen ledere og ansatte som jobbet under terrorangrepene. Davidsen roste de ansatte for formidabel innsats i en ekstremt tøff arbeidssituasjon. − Er det noe vi kan lære av det

FØRST PÅ STEDET: Ansatte på Sentrum ambulansestasjon i møte med Jan Davidsen etter terrorangrepet. Til venstre assisterende avdelingssjef Bjørn Bjelland.

dere har vært gjennom, og som vi kan jobbe mot på nasjonalt nivå? spurte forbundsleder Jan Davidsen. Bjørn Bjelland, assisterende avdelingssjef på Sentrum ambulansestasjon, var soleklar på hva

som må til for å gjøre en god jobb under slike forhold: − Vi må ha store og slagkraftige enheter og ansatte med høy kompetanse. Det har vi her, og derfor løste vi også oppgavene på en god måte.

− Det er kompetanse som styrer handlingene til folk når de skal jobbe under en slik aksjon, sa Bjelland som selv var på jobb da bomben gikk av. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Våre verdier lever videre Den 22. juli 2011 er en svart dag i norsk historie. Vi er mange nå som har kjent trangen til å bruke mer tid på dem som står oss nærmest. Vi har også møttes til markeringer i nær sagt hver by og hver grend. I disse dager kjenner vi virkelig på kroppen at samhold gir styrke. Angrepet den 22. juli var et attentat mot vår fredelige sameksistens, et attentat mot arbeiderbevegelsen, AUF og livet på Utøya. Det var et overlagt massemord på uskyldige ungdommer, noen fortsatt barn. VG gjengir en liste terrormistenkte Anders Behring Breivik skrev i 2003, som nettdebattant. Lista er en gjennomgang av de viktigste tiltakene for «å svekke venstresiden». Øverst på lista, med betegnelsen 1. prioritet, står det: «Vi starter med å svekke Kommuneforbundet (Som hater FrP fremfor alt).

4 < Fagbladet 8/2011

De vil bli svekket tilstrekkelig i løpet av 10 år. Kampen har startet». Fagforbundet hater ikke Frp framfor alt. Vi ser bare klart at politikken Frp står for skader medlemmene våre. Et eksempel er at Frp ønsker å privatisere og konkurranseutsette alle offentlige tjenester. Det er underlig at det å Fagforbundet hater ikke Frp framfor alt. Vi ser bare klart at politikken Frp står for skader medlemmene våre. ivareta lønns- og arbeidsforholdene til de lavest lønte i landet, det å jobbe for hele og faste stillinger og mot sosial dumping, betraktes som en trussel mot noen. Vi har flinke tillitsvalgte som daglig synliggjør det arbeidet vi gjør for medlemmene våre. Motkreftene eller høyrekreftene viser oss at det

ikke bare er i andre land, land som vi ikke liker å sammenlikne oss med, at vold og terror er noe vi kan bli møtt med. Innlegget til Behring Breivik ble postet 19. april 2003, under et halvt år før selv hevder at hans terrornettverk var under planlegging. På dette tidspunktet var sammenslutningen mellom Kommuneforbundet og Helse- og sosialforbundet til Fagforbundet kun noen uker unna. Ønsket om å svekke Fagforbundet har ikke gått i oppfyllelse. I de åtte årene som har gått har forbundet satt stadige rekorder i antall medlemmer. Nå ligger vi over 100.000 høyere enn da Breivik erklærte at «kampen har startet».

Jan Davidsen, forbundsleder


Åtte av våre ble drept Massakren på Utøya rammet oss alle. Også Fagforbundet. Åtte engasjerte medlemmer ble frarøvet livet og framtida. De er borte for alltid, men engasjementet deres for et bedre samfunn lever videre.

Hanne Kristine Fridtun 19 år Stryn, Sogn og Fjordane Hanne var sykepleierstudent i Førde, og studentmedlem i Fagforbundet. Ved siden av studiene jobbet hun helgevakter i tjenester for funksjonshemmede i Stryn kommune. Denne sommeren hadde hun også sommerjobb i hjemmesykepleien.

Lene Maria Bergum 19 år

siden av skolen jobbet Simon blant annet som frivillig med leksehjelp for unge asylsøkere.

Syvert Knudsen 16 år Lyngdal, Vest-Agder

Hanne Balch Fjalestad 43 år

Syvert ville bli kokk, og gikk i vår ut av linja for kokk- og servitørfag ved Mandal videregående skole, og han var studentmedlem i Fagforbundet. Fra høsten var planen å bli lærling i kokkefaget og deretter ta fagbrev.

Lunner, Oppland

Namsos, Nord-Trøndelag

Tina Sukuvara 18 år

Lene fullførte i vår medie- og kommunikasjonslinja på Byåsen videregående skole i Trondheim, og var studentmedlem i Fagforbundet. Etter Utøya skulle hun jobbet som journalist i Namdalsavisa, og fra høsten var planen hennes å studere historie og språk i Barcelona.

Vadsø, Finnmark

Simon Sæbø 18 år

forbundet. Før han reiste til Utøya, ble Anders engasjert av Bardu kommune for å etablere et ungdomsråd i kommunen.

Tina var lærling i barneog ungdomsarbeiderfaget i Glimmerstua barnehage i Vadsø, og medlem i Fagforbundet. Nå skulle hun ta fatt på det siste året som lærling i barnehagen, og deretter var planen å skaffe seg studiekompetanse og studere videre.

Salangen, Troms

Anders Kristiansen 18 år

Simon gikk i vår ut av Sjøvegan videregående skole der han var elevrådsleder og russepresident, og studentmedlem i Fagforbundet. Ved

Bardu, Troms Anders gikk på Bardufoss Høgtun videregående skole der han også var leder av elevrådet. Han var studentmedlem i Fag-

Hanne var på Utøya som frivillig for Norsk folkehjelp. I hverdagen jobbet hun som hjelpepleier på Lunner omsorgssenter og som assistent i Ulvefaret boliger, og var medlem i Fagforbundet. Hanne etterlater seg fire barn fra 11 til 20 år. Den eldste var på Utøya sammen med moren og overlevde massakren.

Sverre Flåte Bjørkavåg 22 år Sula, Møre og Romsdal Sverre var ansatt i hjemmesykepleien i Sula kommune, og hadde nesten fullført sykepleierutdanningen som han tok ved siden av jobben. I tillegg hadde han en rekke verv. I februar i år ble Sverre ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal og var på Utøya som Fagforbundets offisielle representant.

Tusen takk! 22. juli rammet ondskapen Norge. 77 medmennesker ble drept, mange ble hardt skadd og enda flere vil slite med minner fra grufulle opplevelser. Helsepersonell gjorde alt de kunne fra første stund, både på Utøya og i Regjeringskvartalet. Mange av Fagforbundets medlemmer har bidratt til å redusere skadeomfang og å redde liv. Jeg føler stor takknemlighet overfor hver og en av dere. Helsevesenet slo full katastrofealarm og ryddet plass for å behandle mange, mange hardt skadde mennesker. Helsearbeidere av alle profesjoner avbrøt ferien og helgefri og stilte på jobb på rekordtid. Det var profesjonalitet i alle ledd. Midt i kaoset bevarte dere roen og viste varme og omsorg for hver enkelt av dem som trengte deres hjelp. Etter katastrofen besøkte jeg sykehus, legevakt, AMK og pårørendesentre. Alle steder møtte jeg helsepersonell med opplevelser fra de uvirkelige timene. Vi kan ikke ta vekk sorg og forferdelige minner, men vi kan gjøre alt for å støtte hverandre og gi en hjertelig takk til alle som har bidratt. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Fagbladet 8/2011 < 5


Foto: Espen Gundersen, Bymiljøetaten

Siden sist

Ryddet blomster Ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune har sammen med ansatte i Riksarkivet ryddet blomsterhavet foran Oslo domkirke. Blomster, lys, hilsener og gjenstander som er lagt ned for å minnes terrorofrene er tatt vare på for ettertiden. Alle blomster er lagt i et eget område for kompostering, lysene blir smeltet og støpt om, og kort, hilsener og andre minner arkiveres som dokumentasjon på folkets reaksjoner. På bildet er Joakim FrimannDahl, Aleksander Lino, Jan Brodersen og Tom Kristiansen fra Bymiljøetaten i gang med opprydSH ningen.

Utmattet av innsparinger

– Det føles utmattende aldri å komme i mål, selv om vi har spart utgifter i hundremillioners-klassen i flere år, sier Sigmund Eidem til NRK. Styret for St. Olavs Hospital vedtok tidligere i år at sykehuset maksimalt kunne spare 125 millioner neste år gjennom omstilling. Men i sommer har regionforetaket Helse Midt-Norge lagt fram et krav om samlet innsparing på 155 millioner kroner for hele regionen, der St. Olav må ta hovedbyrden på 75 millioner kroner. De ansatte og tillitsvalgte forstår ikke hvordan St. Olav skal klare å spare mer enn de 125 6 < Fagbladet 8/2011

Foto: Maria Wathne

– De ansatte ved St. Olavs Hospital i Trondheim opplever stadige krav om nye innsparinger som utmattende, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Sigmund Eidem.

FRUSTRERT: Hovedtillitsvalgt Sigmund Eidem mener det er utmattende å spare og spare, men aldri komme i mål.

millionene som opprinnelig ble vedtatt. Selv administrerende direktør Nils Kvernmo sliter med å skjønne hvordan sykehuset skal klare de tøffe innsparingene. St. Olavs Hospital og de andre sykehusene i helseregionen skal ha sparetiltakene ferdig utredet PF innen 1. november.

RenoNorden fortsetter å bryte arbeidsmiljøloven Renovasjonsgiganten RenoNorden får igjen påpakning for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet ga i fjor RenoNorden sju pålegg etter tilsyn ved deres avdelinger i Oslo, Akershus og Vestfold. Nå har Arbeidstilsynet gjennomført nye tilsyn i Drammen, Ålesund og Oslo. Firmaet, som er markedsledende i innsamling av husholdningsavfall, er nå gitt varsel på nytt om de samme pålegg som i fjor. Etter tilsynet i fjor dokumenterte RenoNorden at de hadde rettet seg etter påleggene fra Arbeidstilsynet. Nye systemer ble skissert, men

det viser seg at de ikke blir etterlevet i avdelingene. I fjor ble det blant annet påpekt mangelfulle arbeidskontrakter, at firmaet bryter loven ved mangelfull kontroll av arbeidstid og at de har mangelfulle rutiner for utbetaling av overtidstillegg. Arbeidstilsynet reagerer også på RenoNordens bonussystem. De krever i år som i fjor, at selskapet utarbeider en risikovurdering i forhold til eventuelle helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser av systemet. RenoNorden har fått frist til å svare på varslene om pålegg til 26. august. Følg saken på www.fagOT bladet.no


Foto: Scanpix

Utøya skal rustes opp Fagbevegelsen vil bidra til at Utøya bygges opp igjen etter tragedien 22. juli. − Vi har oppfordret alle fagforeninger til å bidra, men samtidig ønsker vi at pengene blir kanalisert gjennom forbundet og LO, sier Fagforbundets nestleder Mette Nord. − På den måten kan vi være sikre på at alt går uavkortet dit det skal, og at Utøya gjenoppbygges på en slik måte at den gamle identiteten blir bevart, legger hun til. − Fagforbundet sentralt kommer selvsagt til å ta sin del av det økonomiske ansvaret, og samarbeide med LO om støtte, opplyser nestlederen. Fagforbundet Telemark har gitt 25.000 kroner. En rekke av LOs lokalorganisasjoner har også gitt

UTØYA-SJEFEN: − Det er rørende, midt oppi alt det tragiske, hvordan mennesker over hele landet har engasjert seg, sier Martin Henriksen.

penger eller varslet pengestøtte. Utøya ble i 1950 gitt til AUF som en gave fra fagbevegelsen. − Vårt mål er fortsatt å gjøre øya til et sted der ungdom kan møtes til politisk engasjement og diskusjon. Utøya kommer også til å være et sted for å hedre dem

som har gått bort og verdiene de sto for, sier tidligere AUF-leder Martin Henriksen som nå er styreleder for Utøya AS. Han er rørt over den støtten som folk har vist. Ikke minst varmer støtten fra fagbevegelsen.

100.000 til arbeidet på Afrikas horn Fagforbundet har bevilget 100.000 kroner til Norsk Folkehjelps bistandsarbeid på Afrikas horn. Sultkatastrofen på Afrikas horn er den verste på 60 år, og Somalia er hardest rammet. Over ti millioner mennesker er berørt, og behovet for hjelp er enormt. Det trengs mat og vann og annen livsnødvendig hjelp, skriver forbundet på sin nettside. Norsk Folkehjelp samarbeider med lokale partnere nord i Somalia. De har vært til stede i dette området siden 1993 og er vurdert av lokalsamfunnet som en organisasjon som bidrar til utvikling og stabilitet. Fagforbundet oppfordrer også andre LO-forbund om å bevilge penger til nødhjelpsarbeidet. PF

Tekst: PER FLAKSTAD

Mobiliserer innvandrere

Forskning viser at tre av fire innvandrere stemmer med venstresiden, så her ligger det et stort potensial for de rødgrønne. – Jeg vil ha fokus på førstegangsvelgere og nye landsmenn, sier Elvis Chi Nwosu. Sammen med seks–sju andre medlemmer i Fagforbundet vil Elvis stå utenfor lokaler hvor det er mulig å forhåndsstemme. De vil også besøke menigheter, moskeer, fotballturneringer, nasjonaldager, kirker og kulturarrangementer

Foto: Per Flakstad

– En av fire som kan delta i lokalvalget i Oslo i høst har innvandrerbakgrunn. De kan avgjøre valget – hvis vi får dem til stemmeurnene, påpeker Elvis Chi Nwosu.

MOBILISERER: Elvis Chi Nwosu jobber aktivt for å få flere innvandrere til stemmeurnene.

for å informere om retten til å stemme. – Dette er god, gammeldags folkeopplysning, rett og slett

informasjon om hvordan man skal bruke stemmeretten. Han forteller at det er 120.000 innvandrere i Oslo som kan stemme ved høstens valg. De utgjør en firedel av de stemmeberettigede i hovedstaden. – Hvis halvparten av dem bruker stemmeretten, kan det bli utslagsgivende, mener Elvis. Ved tidligere valg har kun 25 prosent av ikke-vestlige innvandrere gått til valgurnene i Oslo. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan 400.000 innvandrere stemme i Norge i høst, en økning på over 100.000 sammenliknet med valget i 2007.

fra valgkampen På fagbladet.no vil vi legge ut bilder fra valgaktiviteter landet rundt, og trenger hjelp av deg som leser. Send oss ditt bidrag på e-post til tips@fagforbundet.no sammen med en kort tekst: • Hvem som er med på bildet. • Hva som skjer. • Hvor bildet er tatt.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt colourbox.com

Fagbladet 8/2011 < 7


TEMA: Valg

Sytemyter om skatt Inntektsskatten i Norge er lavere enn i mange andre land, viser OECDs årlige rapport. For hver hundrelapp du tjener, betaler du 37 kroner i skatt. Til sammenlikning betaler en belgier i samme situasjon 55 kroner av hver hundrelapp. Organisasjonen for Økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lager hvert år en rapport om skatt og inntekt. Av 34 land som er med i rapporten, kommer Norge på 18. plass når man sammenlikner skatt på inntekt for enslige uten barn. Belgia troner på toppen av listen over landene med høyest skatt på inntekt for enslige uten barn. I Belgia er inntektsskatten 55,4 prosent, deretter følger Frankrike med 49,3 og Tyskland med 49,1. Gjennomsnittet i OECD var på 34,9 prosent. Norge kommer først på 18. plass med sine 36,8 prosent. 22 av 34 land har økt inntektsskatten den siste tida. Mest økte skattene i Nederland, Spania og Island. Danmark, Hellas, Tyskland og Ungarn har redusert inntektsskatten mest.

8 < Fagbladet 8/2011


Velferd er viktigst – Vi vil ha et godt velferdstilbud, og da er eiendomsskatt en nødvendighet, sier det unge paret fra Jeløya. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PÅL ANDREASSEN

S

cenen er som klippet ut av en reklamefilm for den perfekte familie. Sommerblond og solbrun viser Haakon (7) fram sine beste fotballtriks, og far Asgeir sender påpasselig pasningene tilbake når ballen kommer på avveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er tilskuer, og kommer med gurglende gledeslyder

i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitt hus og irrgrøn plen – og i bakgrunnen blinker Oslofjorden. Etter omfattende ombygging og modernisering kunne Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen flytte inn i sitt nye hus for seks år siden. Og det er ikke bare de selv som setter pris på idyllen. Det gjør også Moss kommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir 12.000 kroner i eiendomsskatt. − En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir, og Tone fortsetter:

− Vi roper ikke akkurat hurra for eiendomsskatten, men godtar at den er der. Vi vil ha det velferdstilbudet vi har i dag, og derfor godtar vi også eiendomsskatt slik at tilbudene kan opprettholdes, sier Tone. Slapp kutt Foran kommunevalget i 2003 var Moss kommunes økonomi i ruiner. Høyre hadde sittet med ordførerklubba i mange år. Høye kostnader, men svært lite inntekter hadde ført kommunen inn i Robek-registeret, og et kutt på 60 millioner var nødvendig for å få kommuneøkonomien på fote. Medisinen som ble foreslått var å legge ned Kambo skole, Momentum-festivalen og Rosnes boog behandlingssenter. Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes. I september 2003 gikk de til valg med det som mange mente var en tapersak: Om de

REDDET SKOLEN: Moss kommune økte eiendomsskatten, og Haakon (7) slapp å bytte skole. En god løsning, mener Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen som nyter sommeren utenfor eneboligen på Jeløya.

Fagbladet 8/2011 < 9

<


TEMA: Valg kom til makta, ville de innføre eiendomsskatt i Moss kommune. (Se også egen sak om dette). Da stemmene var talt opp, var velgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent av stemmene – to av dem kom fra Tone og Asgeir på Jeløya. Reddet skolen Tobarnsfamilien er mye mer opptatt av at standarden på velferdsgodene opprettholdes enn av promillene på eiendomsskatten. Skole, idrettsbaner, SFO – og fra i høst full barnehageplass for Ingrid – er goder de verdsetter høyt. Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4 promille i 2010. Dette utgjorde i underkant av 2000 kr i året for Jeløy-familien, og de nikket igjen «lett positivt» til økningen. − På det tidspunktet var alternativet en endring i skolestrukturen slik at Haakon ville blitt overflyttet til en skole som var i dårlig forfatning og med usedvanlig dårlige uteområder. − Vi var villige til å betale mer for å slippe disse endringene, og heldigvis gikk det slik. Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fortsette på Refsnes skole med gressplener, fotballbane og skogen som uteområde. Imponert og stolt Are Havelin står på trammen i det 120 år gamle huset sitt på Skarmyra i Moss sentrum. Her kan han nyte resultatet av 20 års oppussing med en frodig hage i full flor, lune uteplasser for lange kvelder, trampoline for familiens tre turbotenåringer og kort vei til alle byens bekvemmeligheter. − Jeg kjøpte huset for 430.000 kroner, og slik så det ut også, smiler Are fornøyd. At kommunen i dag skatter huset hans med 6800 kroner i året er hans minste bekymring. − Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at tjenestene vi får tilbake fra kommunen er bedre, så er det bare positivt, sier Are. I dagens Dagbladet står det at Moss er ranket

Frp holder ikke det de lover Å fjerne eiendomsskatten er en flaggsak for Fremskrittspartiet. Men når de kommer til makta, er prioriteringene ofte annerledes. Frp har ordførervervet i 17 kommuner, og i sju av disse betaler innbyggerne fortsatt eiendomsskatt.

10 < Fagbladet 8/2011

høyt på listen over kommuner med god eldreomsorg. − Da må de ha brukt i hvert fall en del av pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg. Ser forbedring Are har selv opplevd hvordan kommunens tjenester er blitt bedre etter at eiendomsskatten ble økt. − Eldstemann, som er født i 1993, hadde nesten ikke lærebøker de første åra på skolen. Det var bare løse kopier, og de var nok ikke lovlige kopier heller. − Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk barna endelig ordentlige lærebøker. Når du ser at budsjettet går med underskudd år etter år, må pengene hentes inn et eller annet sted, og kommunen har ikke noe annet alternativ enn eiendomsskatten.

Dårlige argumenter Sosialdemokraten Are diskuterer gjerne eiendomsskatt med både meningsfeller og meningsmotstandere. − Jeg syns mange av dem som er mot eiendomsskatten har dårlige argumenter. For eksempel har jeg diskutert med flere Frp-ere som tror vi betaler sju promille i eiendomsskatt, mens vi faktisk betaler bare drøyt halvparten. Argumentet om at eiendomsskatt rammer skjevt og dermed er en usosial form for skattlegging, kjøper han heller ikke. − Minstepensjonister eller andre med liten inntekt som rammes hardt, kan faktisk søke om fritak for eiendomsskatten. Vi må alle bidra med vår skjerv for at kommunen skal ha gode tjenester for innbyggerne.


Lovet økt skatt – vant valget Moss 2003: Eiendomsskatten skal kraftig opp. Økonomien må på fote. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN

S

lik startet valgkampen i Moss for åtte år siden. Arbeiderpartiet og SV gikk til valg med en vågal valgkampsak. De lovde velgerne en saftig økning i eiendomsskatten, nær opptil det dobbelte. Et mindre salgbart valgløfte skal man lete lenge etter, mente mange. I Høyre- og Frp-leiren tok flere seieren lattermildt på forskudd. Det skulle de ikke ha gjort.

BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kroner i eiendomsskatt i måneden gir oss bedre kommunale tjenester, betaler jeg med glede, sier Are Havelin. Her utenfor huset sitt i Moss sentrum.

Kulturskole Skrått over gata for Ares hvite byhus ligger Skarmyra skole. Her gikk barna hans til den nedslitte skolen ble nedlagt for noen år siden. Etter 30 millioner kommunale opppussingskroner er skolen nå blitt bydelens kulturhus med en fritidsklubb og bandrom i kjelleren, norskopplæring for innvandrere, kommunal kafé og konserter hver eneste lørdag året rundt. − Svigermor går hit for å spise «mat med gress på» sammen med venninnene sine. Og når folk på 80 pluss er fornøyd, kommer det flere med gåstol. Da får du virkelig igjen for eiendomsskatten din, fastslår Are Havelin.

Moss • Bykommune ved Oslofjorden, 65 km sør for Oslo. • Innbyggertall: 30.265 • Kulturelt og næringsmessig regionsentrum for ca. 60.000 mennesker.

lista (Kommunaldepartementets liste over kommuner med økonomisk ubalanse), og hadde ingen mulighet til å ta opp lån eller å inngå langsiktige leieavtaler uten tillatelse fra departementet. Før valget gikk det hissige debatter om skolenedleggelser. Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunnlaget for boligene, en økning på 73 prosent. Det oppstod en folkeaksjon og – Ærlighet ga tillit en underskriftskampanje mot skatteDa valget var over, het ordføreren Pauløkningen. Ordføreren ble buet ut på Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyrefolkemøtet mot eiendomsskatt. Avisoverordfører og borgerlig flertall i bystyret var skrifter fra 2004 langer hardt over. Velgerne hadde talt, og gitt sin tillit til partiene med Et vedtak ut mot Krogsvold & co. Ordføreren selv mener den den usalgbare valgsaken. med luftsterke negative kritikken – Vi var dønn ærlige overkom fra ganske få. for velgerne. Vi la ikke skjul penger er som å – Folk flest foretrakk å på at vi kom til å gå inn for vedta at månen betale noe mer for å redde kraftig økning av eiendomsskoler og tjenestetilbudene, skatten. Ærlighet gir tillit, er en gul ost. sier ordfører Krogsvold. MOSS-ORDFØRER mener han. Og han fikk rett. Tre år Fagbladet møter Moss-ordPAUL-ERIK KROGSVOLD etter maktskiftet var underføreren foran årets valgkamp. skuddet dekket, Moss var ute av RobekHan har vært gjennom to perioder, åtte år, lista og eiendomsskatten ble nedjustert som har vært preget av økonomisk oppigjen. Velgerne kvitterte med å sende rydning. Arbeiderpartiet og SV overtok ei partiet opp fra 31,8 prosent til 40 ved skute som var lekk i begge ender. valget i 2007. Overtok underskudd og gjeld Vidt forskjellige løsninger Byen hadde et akkumulert underskudd på Moss kommune har vært gjennom store 74 millioner kroner. Underskuddet lå an omorganiseringer. I tillegg til økonomisk til å runde 100 millioner i valgåret. Låneopprydning, tok det nye politiske flertallet gjelda var tredoblet under det borgerlige sykehjemmene som var blitt konkurransestyret, og hadde nådd trekvart milliard utsatt, tilbake i kommunal drift. kroner. Moss var solid plassert på RobekFagbladet 8/2011 < 11

<


TEMA: Valg

Vanskelig å øke inntektene Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke løse problemene i fattige kommuner, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.

FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og økt eiendomsskatt.

– Det er ikke bare moro å overta en kommune med et stort akkumulert underskudd. Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning for å lykkes er å spille på lag med de ansatte og fagforeningene. Det er tvingende nødvendig, sier Krogsvold. Året de overtok sto blant annet to av byens skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som ble foreslått fra borgerlige side, var å selge kommunale eiendommer. – Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift, påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende at tjenestetilbudet ville blitt kraftig redusert om ikke eiendomsskatten var økt. I debatten den gang ble det også stilt spørsmål om hvilke eiendommer de borgerlige ønsket å selge. Det skal selges mange borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på 700 millioner kroner.

Nå går debatten på ny. Venstresida er splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eiendomsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler og redusert drift. Argumentet er at det utgjør svært få kroner per innbygger. Arbeiderpartiet er imot. – Eiendomsskatten skal ikke være høyere enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold. Blir det borgerlig flertall i år, senkes den tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om løftene skal innfris. – Jeg kan ikke på noen måte se hvordan det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet kraftig, kommenterer den sittende ordføreren.

Mye luftpenger i omløp Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det er 40 år siden han ble valgt inn i Moss – Må unngå sovepute bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eihan sett mye kreativ bruk av penger som endomsskatt, mot 26 millioner i 2003. Eienikke finnes. Han kaller det luftpenger. domsskatten har gått litt opp og ned i – Det er mye luftpenger i perioden. Ved valgåret 2011 omløp. En gjenganger er å er den på 4,4 promille av Valgskiftene vedta at overføringene til markedsverdi med et bunn1995–2003: Borgerlig kommunene øker selv om fradrag på 40 prosent og med flertall og Høyre-ordfører. det ikke foreligger signaler et oppjustert verdigrunnlag 2003–2007: Ap får flertall om det, eller å vedta økt på ti prosent. De med minisammen med SV og Rødt. skattegrunnlag. Det blir som mumsinntekter er skjermet fra 2007–2011: Ap kraftig å vedta at månen er en gul eiendomsskatten. Den utgjør fram. SV tilbake. Beholder ost. Den blir ingen ost, uan2623 kroner per innbygger i flertallet med hjelp fra sett hvor stort flertall året, og er blant landets Pensjonistpartiet. vedtaket får. høyeste. 12 < Fagbladet 8/2011

Kommunenes muligheter for å øke inntektene er svært begrenset, sier Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark. − Eiendomsskatt er ikke noe som monner på de store utgiftspostene i en kommune, for eksempel skole eller helse. Bare to prosent av norske kommuners inntekter kommer fra eiendomsskatt, sier Jensen.

Staten bestemmer − Kommunene får i hovedsak de inntekter som staten har bestemt at de skal få, påpeker han. Sett under ett har norske kommuner inntekter på 320 milliarder, åtte av disse milliardene kommer fra eiendomsskatt. Den største potten, 50–60 prosent, kommer fra det statlige overføringssystemet der tilskuddet i hovedsak styres av innbyggertallet. Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde for kommunene. Denne utgjør i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter. Mange kommuner har også store inntekter fra salg og utleie, og mange, men flest store kommuner, har dessuten store formuesinntekter. Totalt utgjør disse 12–14 milliarder.

De ansatte betaler Mange kommuner setter ut tjenester til private aktører. Begrunnelsen er ofte at det er penger å spare, men økonomiprofessoren sier at det ikke er dokumentert at det er penger å spare på å konkurranseutsette kommunens tjenester. − Det som derimot er dokumentert, er at private aktører som leverer tjenester til det offentlige, sparer penger fordi de ansatte der får lavere pensjon, sier Bjarne Jensen. Tekst: SIDSEL HJELME


...gjør dagen din behagelig

Nyhet - Comfort stretch

- Friske farger i funksjonell kvalitet En ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombine-rer bomullens absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. 47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch

Lettstelt

Modell 20213 Dame tunika. Formsydd XS - 4XL

kr. 369,- inkl. mva

2-veis stretchkvalitet Modell 99387 Modell 99604 - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

Damebukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved fot. Str. XS/36 - 4XL/50

Daame knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved kneet. Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 399,- inkl. mva

kr. 349,- inkl. mva

Modell 25180 - Monaco Damesandal i skinn med innersåle av mikrofiber. Farge: Sort - Hvit Størrelse 36 - 42

Sandaler til damer og herrer med velcrolukning. Kvalitet: Imiteret skind med indersål af ruskind. Farve: Sort - Hvid Størrelse: 36 - 46

kr. 299,- inkl. mva

kr. 329,- inkl. mva

Modell 25130 - Amsterdam

Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid på

www.praxis.no eller bestill på 57 69 46 00

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.”

Modell 25090 - Paris Dame sandal i skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand


Sto opp fra de demente Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

eg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise selv, greide ikke prate og greide ikke å sitte på do, forteller Vivi (64). På det verste klarte hun verken å ta til seg drikke, mat eller medisiner. Da sa samboeren at nå fikk det være nok. Det var ingen vits i å putte piller i munnen på en som var bevisstløs.

J

Reddet fra døden Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av feilmedisinering – nesten ti ganger så mange som antallet dødsfall på veiene. For Vivis del var det paradoksalt nok samboerens beslutning om å stoppe medisineringen som reddet henne. Få dager senere satt Vivi oppreist i senga og pratet. – Jeg var forberedt på at hun skulle forlate denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi. Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og rolig sovnet inn, forteller samboeren Per Kristian Småstu.

En utsatt gruppe Villberg helsetun ligger i Eidsvoll kommune. Cirka 40.000 gamle befinner seg på sykehjem i Norge. Rundt fire femdeler av dem er senile og ute av stand til å tale sin egen sak når det gjelder medisinering. Etter at hun kom til seg selv igjen har formkurven til Vivi pekt rett oppover. Nå løser hun kryssord, leser bøker og loser rullatoren rundt i gangene. Og spiller bingo. Kjente ikke igjen datteren Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram til hun var 62, gikk hun på en cocktail som fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall og følte seg svakere og svakere. Det siste hun husker før hun ble «dement» var tiden på rehabilitering. Mot samboerens

råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager etter fikk Vivi et kraftig epilepsianfall. Det neste året husker hun ingenting av. – Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg klarte ikke holde meg tørr om natta. Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for Vivi. De gjorde lite for henne, mener samboeren.

Feilslått medisinering – Legevitenskapen er tilpasset yngre folk. Eldre pasienter tåler ikke medisiner på samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. – Eldre mennesker reagerer annerledes på medisiner enn dem legemiddelindustrien har

14 < Fagbladet 8/2011

testet medisinene på. De er mer sårbare. Det må helsevesenet i større grad ta hensyn til, sier Bøgh. – Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når de skal roe ned eldre pasienter som lider av demens. Det er stor mangel på kunnskap om

alternativ behandling av mennesker med demens, sier hun. Bøgh ser likevel positive tegn. – Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen. har riktigere legemiddelbruk for eldre pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten som en hovedsatsing.


2000 dør av feilmedisinering

– Kona di er dement, sa legen på Ahus til meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som har sett mange syke mennesker gjennom en lang karriere som ambulansesjåfør. Blir nusset på igjen Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig. Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren 2010, endte hun nok en gang på nevrologisk avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de henne på alvor. Legene revurderte medisinbruken og fant fram til et annet medikament. Raskt ble hun mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben at Vivi er mer talefør enn noensinne. – Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da tror jeg det går bra, sier Per. – Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse på deg igjen, ler Vivi.

Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen. Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen og én om kvelden. Når en person bruker fem medikamenter daglig, er det 50 prosent risiko for at medisinene virker inn på hverandre. Ved bruk av åtte medikamenter, er det 100 prosent risiko for interaksjon. Undrer seg – Noen ganger lurer jeg på hva som foregår. Jeg ser mange mennesker som går på vanvittige mengder medisiner, sier Per Kristian Småstu. Han tror mange har for stor respekt for legene til å stille spørsmål ved behandlingen. Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den vanskelige tiden. Hun vil se framover. – Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan hende vi kommer på gamlehjemmet sammen likevel Per, stråler hun.

Cirka 2000 mennesker dør hvert år som følge av feilmedisinering. Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken. Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009, oppsummerer noen av følgene fra feilmedisinering. De peker på: • 15.000 invalidiserende skader • 490.000 ekstra liggedøgn • 2 milliarder kroner i ekstra utgifter Rapporten gir flere forklaringer på de fatale feilmedisineringene: • Leger som ikke har oversikt: Pasienten får medisiner av forskjellige leger, for eksempel både av fastlegen, legevakta, en spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet. Ofte setter ikke legene seg inn i hvilke medisiner andre har gitt, noe som fører til overdosering, farlige bivirkninger og uheldige terapivalg. • Mangelfulle journaler: Ulike leger og sykehus har hver sine journaler over pasienten, noe som fører til mangelfullt kunnskapsgrunnlag. • Ansvarspulverisering: Fastlegen, som skal ha en totaloversikt over pasienten, tør ikke endre på sykehuslegens (spesialistens) medisinering, selv om denne virker uheldig inn på andre medikamenter pasienten tar. • Mangelfull opplæring av pasienten: Verken apotek eller leger er flinke nok til å lære opp pasientr i medisinbruk, noe som kan bety at behandlingen ikke skjer som planlagt. • Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å bøte på problemene. Det viktigste er oppretting av kjernejournal – et elektronisk system som gir helsepersonell en oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Et annet forslag er mer etter- og videreutdanning for helsepersonell og tverrfaglige team, inkludert farmasøyter som går gjennom sykehjemspasientens legemiddelbruk.

Fagbladet 8/2011 < 15


Kommunevalget

Tre unge stemmer 9300 par unge føtter skal i høst trampe inn i valglokalene i 20 prøvekommuner. Hva tenker tre ungdommer i Stavanger om denne stemmeretten? Vil de gjøre sin plikt? Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK

S

tavanger er en av de 20 kommunene i landet der 16- og 17-åringer for første gang har stemmerett. Testkanin Frida Fredriksen (15) er klinkende klar. Hun gleder seg til å stemme ved kommunevalget. – Selvfølgelig skal jeg stemme. Valget angår jo oss og vår framtid. Så er hun også partipolitisk engasjert. Først ble hun lokket med på noen møter i AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. – Men jeg syns ikke jeg fant gode nok svar. Det var mer åpenhet for mine spørsmål i SVs ungdomsorganisasjon, SU. Der følte jeg at jeg fikk flere valgmuligheter, sier Frida.

Musikk og politikk Kjæresten Vetle Wiik (15) trekker mer på det. – Jeg vet ikke nok. Jeg er ikke like interessert. – Men er det ikke noe i samfunnet som du blir opprørt av? – Jo, bil og bensinprisene. Det er dyrt. Men jeg er mer opptatt av musikk, sier Vetle og viser til at Daniel Eide (15) og han spiller i band. De har øvingsrom i bydelshuset. – Det er jo politikk. Det er politikerne som bevilger penger til ungdom og fritid. Vi skulle hatt mange flere øvingsrom, skyter Frida inn. Kryssende interesser Kollektivtrafikk er et annet tema som engasjerer. Ungdommene er bekymret for de voksne prisene på bussen når de om kort tid blir 16 år. – Buss skulle vært gratis, betalt av skatten. – Men da øker skatten, og det liker ikke foreldre. – Og ikke alle tar buss, så det ville blitt urettferdig. – Men alle har en eller annen i husstanden som tar fellestransport.

– Det burde vært mye billigere, men hvor skal pengene tas fra? – De kunne spart masse penger ved å gjøre Tjensvollkrysset mye billigere. Ungdommene sikter til veikrysset til 120 millioner som åpnet på forsommeren. Det har skapt heftig debatt i Stavanger, tydeligvis også blant ungdom. De nikker, enige om at der kunne man ha spart inn, og fått både flere øvingslokaler og billigere buss. Påvirker søndagsmiddagen På Fridas skole startet hver samfunnsfagtime med diskusjon om et av dagens avisoppslag. – Det var bra. Vi ble innmari gode til å diskutere; etter hvert var nesten alle i klassen med. Frida har tydeligvis også fått trening hjemmefra. – Vi står på forskjellige sider hjemme. Det kan bli ganske heftig. Og når høyreonkelen min kommer på søndagsmiddag, koker det. Det er nesten så vi må droppe politikk som tema, sier Frida med et smil. – Er det noe spesielt som dere har lyst til å nevne til slutt? De tre ser på hverandre, men kommer ikke på noe. – Ikke utenom at SV er best, sier Frida før hun farer av gårde på longboardet.

Etter terrorhandlingene spurte Fagbladet de tre om deres forhold til politikk endret seg. Vetle: Nei, ikke egentlig. Det er forferdelig. Jeg hadde aldri trodd at noe sånt kunne skje i Norge. Spesielt ille er det at uskyldige unge mennesker ble drept og skadet. Daniel: Ja, jeg merket at jeg fikk åpnet opp øynene mer. Ikke at det endret ståstedet mitt i forhold til politikken, men jeg begynte å forstå hvor viktig politikk egentlig er, og hvor mye det kan bety for folk. Frida: Både ja og nei. Selvfølgelig preger det meg, men jeg har forsatt samme politiske ståsted. Men jeg har også innsett hvor viktig politikk faktisk kan være for folk. Meningene mine står enda hos SV, men hjertet og tankene er hos AUF.

Foto: Berit Roald/Scanpix

16 < Fagbladet 8/2011


STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v.) eller Vetle Wiik er spesielt opptatt av politikk, og vet ikke om de vil bruke stemmeretten. Frida Fredriksen er derimot ikke i tvil om SV vil få hennes stemme.

Bor DU i en prøvekommune? • I 20 kommuner kan unge som fyller 16 eller 17 i valgåret, stemme ved kommunevalget (ikke fylkestinget!) i september. Kommunene er: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino, pluss Longyearbyen lokalstyre. • 9300 unge kan stemme ved årets kommunevalg. De vil sannsynligvis ikke påvirke resultatet i noen spesiell retning, fordi de langt på vei stemmer tilsvarende fordelingen blant voksne. Likevel viser skolevalg noen forskjeller. Arbeiderpartiet er den klareste taperen, SV den klareste vinneren, med Fremskrittspartiet som en god nummer to. • Ønsket om at unge skal delta aktivt i lokalsamfunnet er den viktigste begrunnelsen for å prøve ut en 16-årsgrense. Valgdeltakelse er en vane som dannes tidlig i livet, håpet stemmeandelen vil øke på lengre sikt.

Viktig å følge opp – Først og fremst er det viktig å gi unge politikere attraktive plasser på de lokale listene. Ungdommen trenger kandidater som brenner for saker de selv identifiserer seg med; utdanning og læreplasser, kollektivtrafikk og boligpolitikk for ungdom, sier Linn Hemmingsen, leder for Fagforbundet Ungdom. Hun understreker at det ikke er nok å gi ungdommene stemmerett, det må følges opp med andre tiltak som inspirerer til å sette seg inn i lokalpolitikk og valg. – Få lokalpolitikk inn i samfunnsfagpensum på ungdomsskolene, og følg eksemplene fra de skolene som henter inn unge lokalpolitikere fra ulike partier i undervisningen. Jeg vil tro at det både skaper engasjement og gir kunnskap, mener Linn Hemmingsen.

Fagbladet 8/2011 < 17


Klæbu sykehjem: Sang i korridoren. Latter og muntre kommentarer. Både ansatte og beboere er fornøyd med at Adecco-skiltet er borte fra sykehjemmet. Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

- Det er «Ole» som synger. Han er full av humør. Flere av beboerne er sånn. Det smitter over på oss, forteller May-Liss Røsberg og Anita Stai, Fagforbundets tillitsvalgte.

Trygt og trivelig uten Adecco 18 < Fagbladet 8/2011

Mediesky Når sant skal sies, var det ikke lett å få dem i tale. Lysten på mer medieomtale er minimal. Å stå i adeccostormen tok på, selv om den bare varte i ti måneder. Oppslagene om hvor ille det sto til, sitter hardt i. Til slutt får vi audiens, men de to tillitsvalgte er de eneste som vil snakke eller la seg avbilde. – Hvordan merker dere best at Adecco er borte? - Jeg sover om natta, svarer Anita spontant. - Vi har fått igjen rettighetene våre, følger May-Liss opp: - Pensjonsrettighetene, lønn i forhold til kompetanse, betaling for overtid, og framfor alt, økt grunnbemanning både dag, natt og helg. Arbeidsmiljøet har blitt roligere; folk er ikke så oppkava. Trygge smil Det er ikke bare de ansatte som nyter godt av rekommunaliseringen. Det skjer noe positivt med beboerne på et sykehjem når de slipper å møte nye ansikter hele tiden. - Oss kjenner de, og vi kjenner

dem. Vi kjenner historiene deres, vi vet hva de liker og ikke liker. De smiler når vi kommer på jobb. Vi ser at de er trygge. Vi blir glad i dem, og sørger når noen går bort, forteller Stai og Røsberg. En av utfordringene under Adecco, var at de faste ikke fikk overtid. Det var billigere å bruke vikarene til slikt. - Der det ellers ville ha vært naturlig å be en fast ansatt i 40 prosent stilling arbeide ekstra ved behov, brukte Adecco vikarene. Det førte til mindre kontakt mellom fast ansatte og beboere. Heldigvis er det ikke sånn lenger. De tillitsvalgte påpeker at det også har blitt andre toner i kommuneadministrasjonen: - Rådmannen har ansikt til ansikt bedt oss om unnskyldning for at han ikke tok oss på alvor da vi skrev de første bekymringsmeldingene. Det gjorde godt, akkurat som det gjorde godt da Arbeidstilsynet og Helsetilsynet sa det samme som oss. - Nå har vi frie tøyler til å drive på best mulig måte. Hele gjengen er med. Vi ansatte har stått sammen hele veien, forteller de to. Det kan komme godt med, for enkelte vil ikke gi seg. Både Høyre og Frp vil privatisere på ny. - Jeg håper folk vet hva de ikke skal stemme, sier Stai. – Hva gjør du hvis Høyre og Frp vinner? - Finner meg en annen jobb. Ingen god erfaring Rådmann Olaf Løberg syns ikke det er helt enkelt å oppsummere


kommunens erfaringer med privat sykehjemsdrift: - Konkurranseutsettelsen var en politisk beslutning. Flertallet ønsket det slik, og vi har ikke erfaring med andre enn Adecco. Det bør understrekes for å balansere. Samtidig er det klart at erfaringen med Adecco ikke er god. Det som skuffet mest, var at internkontrollsystemet som ble presentert under innsalget overfor Helsetilsynet viste seg å ikke fungere i praksis. Vil bli Trøndelags beste – Tror du det er aktuelt å gjøre et nytt forsøk med privat drift? - Hvis vi klarer å få til et av Trøndelags best drevne sykehjem, slik min ambisjon er, så ser jeg ingen grunn til det. Det er ikke til å stikke under stol at det også var noen utfordringer før Adecco kom inn i bildet, men det håper jeg er historie nå. – Hvilke utfordringer? - Det skal jeg være forsiktig med å si for mye om, for jeg tiltrådte 1. juni i fjor, samtidig som Adecco overtok. Min første embedsgjerning var faktisk å spise bløtkake med Adecco-ledelsen. Det jeg kan si, er at sykefraværet var høyt. Det er symptom på noe. Nå opplever jeg at samspillet mellom ledelse og ansatte er veldig god. Jeg tror vi har fått en tydeligere ledelse. Både ledelse og tillitsvalgte spiller en viktig rolle, og jeg tror samspillet blir dårligere hvis ledelsen er utydelig. Snørr og bart - De ansatte satte stor pris på at du har bedt om unnskyldning for at du ikke tok de første bekymringsmeldingene deres alvorlig. Hva tenker du selv om det i dag? - Det var helt på sin plass. Da bekymringsmeldingen kom, sto vi midt oppe i en ideologisk kamp om privat sykehjemsdrift der det var litt vanskelig å skille snørr og

bart. Vi var ikke helt sikre på hva som var avvik og hva som var kamp mot konkurranseutsetting. Vi oppdaget for sent at Adecco drev kritikkverdig, og da er det ryddig og rett å be de ansatte om unnskyldning i etterkant. Ønsker flere velkommen Klæbu er en grønn idyll. Trondheim ligger 20 minutter unna. May-Liss Røsberg og Anita Stai vil gjerne slå et slag for arbeidsplassen sin: - Vi trenger flere fagfolk. Selv om vi ikke lenger har ulovlig overtid, har vi ikke fått på plass godkjent turnus ennå. Vi jakter aktivt på flere kolleger, men selv i Trondheim ser enkelte ut til å tro at vi ligger på Finnmarksvidda et sted. Det er herved dementert! Kom til oss! Her er godt miljø og masse humor. For alle som liker å jobbe med gamle folk er dette et flott sted å være, reklamerer Stai og Røsberg.

GLEDE: May-Liss Røsberg (t.v) og Anita Stai konstaterer at latteren og humøret er tilbake på Klæbu sykehjem.

ADECCOS KORTE EVENTYR • 25. mars 2010 vedtok de folkevalgte i Klæbu å overlate sykehjemsdriften til Adecco etter tre års debatt. Senterpartiet har ordføreren, Fremskrittspartiet varaordføreren. Høyre og Venstre stemte også for. • Sykehjemmet har 33 plasser, fordelt på to avdelinger. • Overtakelsen skjedde 1. juni. Allerede 1. oktober sendte de tillitsvagte den første bekymringsmeldingen. Ingenting skjedde. • Etter gjentatte bekymringsmeldinger gjennomførte Arbeidstilsynet og Helsetilsynet inspeksjon ved sykehjemmet i begynnelsen av mars i år. Konklusjonen var at både Adecco og Klæbu kommune brøt loven. • I midten av mars sa kommunen opp avtalen. 1. april tok de over driften selv.

Fagbladet 8/2011 < 19


Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN

Årets valg er mer uforutsigbart enn noen gang. Men én ting er sikkert: Frank Aarebrot dukker snart opp på skjermen i stua di.

Meningenes mann Frank Aarebrot Alder: 64 år Familie: Gift, to voksne barn. Bakgrunn: Professor i sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Aktuell: Kommenterer i mediene året rundt – og akkurat nå det norske kommune- og fylkestingsvalget.

Formiddagsfreden råder hos Baker Brun på Bryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister som har funnet ly for de iskalde vindene som feier over verdensarven. I et hjørne pensjonisten som nyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plinger det i døren. Når Frank Aarebrot gjør entré, skjer det ikke ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn i bergensprofessorens ansikt, men også turistene løfter blikket når den røslige skikkelsen med det rotete ganglaget og den rungende bassrøsten ankommer. For selvsagt er han indignert. Akkurat nå over drosjens kortterminal som ikke vil vite av Visa-kortet hans. For det meste er det imidlertid atskillig større problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede. Og har han først begynt, er han knapt til å stanse. Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det er derfor ingen tilfeldighet at han starter intervjuet med å fyre av en salve mot Fagbladets utgiver: − Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke fører en mer aggressiv kamp mot blårussens tyranni i kommunene. Jo flere «blåruss», jo mer privatisering og konsulentbruk er det blitt i det offentlige, og forklaringen er enkel ifølge Aarebrot: − Man har hevet ut sivilingeniørene og fått inn siviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kommunene er en idiotidé. Da er du garantert at sjefen ikke vet hva han holder på med. Den erklærte sosialdemokraten og arbeiderpartimedlemmet legger skylda på sine egne. − Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt bom for New public management og stoppet galskapen.

20 < Fagbladet 8/2011

Å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for. For protestere, det burde flere gjøre, syns han: − Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så solidariske med lederne sine? Hvorfor protesterer de ikke mer når blårussjefene pålegger dem turnuskrav som sannsynligvis er lovstridige? Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slå hardere i bordet, mener Aarebrot. − Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er det sunt, men av og til kan det være lurt å trekke pusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftig med Nordsjøturnus. Demensomsorgen er ett av mange temaer som ligger ham på hjertet: − Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor viktig det er med trygge og faste rammer for demente. Men det er ingen fra venstresida som snakker om mor, verken SV, Ap eller fagbevegelsen gjør det. I stedet er det en ung og tekkelig Frp-er som sier at dette ikke går an. Da er det ikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne. − Det er liberalistene som vinner på at vi ikke protesterer. Professoren og pedagogen trenger knapt å trekke pusten før han er over på neste sak, og neste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparer ikke på kritikken mot de rødgrønne, enten det er strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning eller helsevesen. Så er det da også mange som lytter til professorens argumenter. − Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og har stor innflytelse, sier han uten omsvøp.


Portrettet: Frank Aarebrot

Nå har en hardnakket infeksjon gjort at også det friske beinet krangler, og Frank Aarebrot har nylig kommet hjem etter to måneder på sykehus, og helseproblemene er fortsatt gjenstridige. Ikke noe å gjøre et poeng av, mener han selv. − Det fins to typer pasienter. De som er altfor opptatt av sykdommen, og de som gir jamt faen. Jeg tilhører definitivt den siste gruppen. Om det blir nødvendig, er det ikke noe problem å kommentere valget fra sykesenga.

Også i Fagforbundet er han en hyppig brukt foredragsholder. Der benytter han ikke bare anledningen til å si sin mening fra talerstolen, men også til å lytte til stemmene fra grasrota. Her er stemmene nemlig ofte annerledes enn på toppene, påpeker valgforskeren. − I organisasjonene er det ofte Ap-folk og SVere på toppen, mens på klubbnivå er det mange Frp-ere. Det er mange enkle forestillinger om Fremskrittspartiet, men stemmene de får, er ofte en stemme mot en offentlig tjeneste som ikke virker. − Hvis bussen er forsinket og vi kommer for seint i barnehagen, så blir vi forbanna på offentlige tjenester. Paradokset er at vi blir like forbanna om bussen er i offentlig eller privat regi, og om vi er offentlig eller privat ansatt. En bankansatt blir like forbanna som en bussjåfør. − Men det er bare Fremskrittspartiet og TV2 hjelper deg som taler konsumentenes sak. Frp er konsumproletariatets parti, og vi blir i stadig større grad konsumenter. Medisinen mot Frps frammarsj er slik sett enkel. Vi må jobbe mer: − Skal venstresida vinne tilbake hegemoniet, må vi utvide arbeidstida. Minst ni timers arbeidsdag må til for at vi skal identifisere oss som offentlig ansatte i stedet for som konsumenter. 22 < Fagbladet 8/2011

For en arbeidsnarkoman som ham selv, er ikke dette noe problem. Aarebrot jobber stort sett alle døgnets våkne timer. Dermed er han heller ikke rammet av folkesykdommen han kaller byggmakkeriet. − Vi har en betydelig rest av arbeidslyst som vi ikke får tatt ut i arbeidstida. I stedet bruker vi vår surt ervervede lønn og fritid til å snekre og jobbe i hagen. Dette byggmakkeriet viser at vi har for lite å gjøre. Selv solgte Frank Aarebrot seg vekk fra hus og hage for flere år siden. Han rister på hodet bare ved tanken på tilstanden: − Verken jeg eller kona hadde tid. Etter hvert ble hagen en biotop stor nok til å kompensere for urskogen vi hugger i Amazonas.

Mye har vært sagt og skrevet om at Norge er forandret for alltid etter 22. juli. Det tror også Aarebrot, men forandringene vil ikke bli så store som de første meningsmålingene har vist, mener han: − 80 prosent av befolkningen sier de vil stemme, men det må vi ta med en klype salt. Under forrige kommunevalg var valgdeltakelsen på drøyt 61 prosent, og vi får helt sikkert en økning nå. Min «ballpoint guess» er 68–70 prosent. Hvordan økt valgdeltakelse vil slå ut på de ulike partiene, er heller ikke så enkelt som gallupene kan gi inntrykk av, ifølge spesialisten som utleder strømningene i velgermassen: − Nå mobiliserer alle partier sine tvilere. Men tvilerne fordeler seg ikke jevnt på partiene. Enkelt sagt betyr det at Ap, som har hatt mange tvilere, får økt oppslutning. Høyre, som har en lojal velgermasse, går relativt tilbake. Frp har derimot ikke like lojale velgere, så selv om de nå får flere stemmer fra disse, mister de samtidig enda flere og går tilbake. De som for lengst har falt av resonnementet, kan trøste seg med at Aarebrot alltid oppsummerer sine poenger: − Den største taperen i det kommende valget vil være Hjemmesitterpartiet.

Den største taperen i det kommende valget vil være Hjemmesitterpartiet.

Som forsker og fagperson har han hele verden som arbeidsplass, og det internasjonale engasjementet har merket ham for livet. Også i fysisk forstand. I 1990 var han valgobservatør i Romania og pådro seg en gjenstridig skjelettinfeksjon som endte med at han måtte amputere beinet. En amputasjon som ble landskjent da han for åpent NRKkamera lot Kristoffer Schau slikke dip rett fra beinstumpen.


POWERTREK II

MAGE-/RYGGTRENER

Effektiv kaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Flat mage til sommeren! Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Nå 1.499,-

ODU

KT

P Rm vist på TV so

før 1.999,-

Nå 599,-

Plassbesparende sammenleggbar

før 1.199,-

Inkl. monitor og trinnløs motstandsreg.

Komplett

Kun 999,-

SALG -50% rabatt J A DA

SWI N G

J A DA

Avtagbar sykkelkurv

Sykkel-/ handlekurv

Sykkel-/ skulderveske

Nå 299,-

Nå 249,før 499,-

før 599,-

Leveres også i marmor-grå!

Nå 299,før 599,-

FITNESSKO Basic sort

Basic hvit

Sport hvit/rød

Sport hvit/blå

Sandal sort

Nå 599,-

TESTET

før 999,-

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe. Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg. Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

DYNAMIC POWER

Mer informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

DigiDesign as

SPORTSVITENSKAPELIG


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Får ikke komme med ønsker på «røde dager» SPØRSMÅL: Jeg jobber som hjelpepleier på et sykehjem i Oslo. Tidligere var det praksis at vi fikk komme med ønsker om hvilke «røde» dager vi ønsket å ha fri (1. mai, 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, osv.) Nå sier avdelingslederen at hun har styringsrett, og vi må ta de fridagene hun bestemmer. Skal det virkelig være sånn? Frustrert

Claes Arctander-Aronsen Medlemsregisteret Spørsmål som angår kontingent og medlemskap.

Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

SVAR: Bruk av arbeidsgivers styringsrett er bare aktuelt der lov, tariffavtale og arbeidsavtale etterlater rom for ensidig beslutning fra arbeidsgiver. Vi må derfor først undersøke om det etter lov og avtale er rom for arbeidsgiver ensidig å beslutte hvilke «røde dager» ansatte på sykehjemmet skal ha fri. I arbeidsmiljøloven (aml.) §10-8 står det at arbeidstaker skal ha en periode på 35 timer sammenhengende fri i løpet av

en uke, og at dette om mulig skal omfatte søndag. Videre står det at den som har arbeidet på søn- eller helgedag skal ha fri det påfølgende søn- og helgedagsdøgn. Dessuten kan det skriftlig avtales en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidsfri annenhver søn- og helgedag, men som ellers bare gir fri hver tredje søn- eller helgedag. Ut over dette sier loven intet om hvilke røde dager den ansatte skal få fri, eller det å ha noen påvirkningsmulighet over hvilke dager det blir. I tråd med § 10-3 i aml. om utarbeidelse av arbeidsplan forutsetter overenskomstene med Oslo kommune og KS at forlegningen av fridager fastsettes i en turnusplan som skal utarbeides i samråd med de tillitsvalgte (tilsvarende gjelder etter pleieog omsorgsoverenskomsten

Kontingent etter 75 år Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2011

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 5 leser jeg en uttalelse fra årskonferansen for uføre og pensjonister i Østfold at kontingenten til Fagforbundet skal betales til fylte 75 år. Jeg fylte 75 år i februar i fjor, men betalte likevel 400 kroner i kontingent. Er dette riktig, eller skulle kontingenten min blitt stanset i fjor? KL SVAR: Vedtektene til Fagforbundet sier at pensjonister som er fylt 75 år, er fritatt for kontingent. Siden pensjonistkontingenten er en årskontingent, må man fylle 75 år før årsskiftet for å være fritatt. Krav om kontingentinnbetaling skjer like etter årsskiftet. Siden du fyller år i februar, var du ennå ikke blitt 75 år da kravene for 2010 ble dannet. Det er altså riktig at du betalte kontingent i fjor. Fra i år skal du være fritatt, og du har forhåpentligvis ikke fått noe krav for 2011. Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret

med NHO for privatdrevne sykehjem). Overenskomsten sier intet om ansattes medinnflytelse når det gjelder valg av fri på røde dager. For enkelte sykehjem er det inngått særavtaler om inngåelse og endring av turnusplan, som i prinsippet kan ha betydning, uten at jeg er kjent med noen slike tilfeller. Det samme antar jeg gjelder arbeidsavtalen – det ville være oppsiktsvekkende om den sa noe om dette. Arbeidsgiver har med andre ord en i utgangspunktet uinnskrenket beslutningsrett med hensyn til hvilke rød dager den enkelte skal få fri. Det ovenfor beskrevne kalles gjerne styringsrettens ytre grenser. I tillegg kommer en indre grense – en styringsrettsbeslutning må også tilfredsstille allmenne saklighetsnormer. Det rekker nok i dette tilfelle ikke lenger enn at arbeidsgiver må praktisere fordelingen av fri på røde dager på en rettferdig måte som sikrer likebehandling av ansatte over tid. En konsekvens av dette blir at dersom noen får egne ønsker innvilget, må også andre ha samme mulighet. Det samme resultatet vil anvendelse av det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsipp lede til (forutsatt at sykehjemmet er kommunalt drevet). Forbundsadvokat Hans Christian Monsen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Forskjellen på kaskoforsikringer SPØRSMÅL: Hva er egentlig forskjellen på toppkasko, kasko, minikasko og ansvar på bilforsikringen? Prisforskjellen er ganske stor! Helen

SVAR: Forskjell i hva forsikringene dekker, gjenspeiles helt riktig i prisen. Her er en kort oversikt: ANSVARSFORSIKRING er lovpålagt og dekker skader på andre personer samt andres eiendeler og eiendom. Den dekker også fører- og passasjerulykke. MINIKASKO dekker i tillegg skader som følge av brann, bruddskade på glassruter, og gir erstatning ved tyveri og innbrudd i bilen.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga,

KASKO dekker i tillegg skader på egen bil som følge av kollisjon, sammenstøt med dyr, utforkjøring, velt og hærverk. TOPPKASKO dekker i tillegg leiebil, flere typer skader og har høyere beløpsgrenser ved tyveri eller skade på fastmontert utstyr, løse gjenstander og spesiallakk. Det som påvirker prisen mest, er merke, modell, kjørelengde, registreringsår på bilen samt ditt bosted og alder. Jo nyere og dyrere bil du har, desto viktigere er det å ha god dekning. Det er bare kasko og toppkasko som dekker skade på egen bil om du har skylden for skaden. Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Må jeg melde verdien av innbo? SPØRSMÅL: Når det gjelder LOfavør kollektiv hjemforsikring, må jeg melde fra hvor mye vi har av verdier for hjemme? Hvor mye dekker forsikringen? Lars-Erik

SVAR: Med kollektiv hjem er det meste veldig enkelt. Du trenger ikke opplyse på forhånd hva du eier, men ta gjerne vare på kvitteringer og/eller takstpapirer for verdifulle gjenstander. En idé kan være å bruke et kamera og fotografere rom for rom. Det gjør det lettere å huske og dokumentere hva du har i boligen din. Forsikringen har ingen øvre grense for samlet erstatning. Vær likevel oppmerksom på at

erstatning av enkeltgjenstander og samlinger er begrenset oppad til 200.000 kroner.

leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Du overvåkes – enten du vil eller ikke! I disse tider hvor så mange snakker om overvåkning på forskjellige måter, har særlig en problemstilling aktualisert seg blant de sakene vi har på Forbundsadvokatkontoret. Saken knytter seg til avfallsbransjen hvor det var enighet mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver om at det skulle settes GPS inn i søppelbilene slik at man fikk et effektivt faktureringssystem. I ettertid valgte arbeidsgiver å bruke informasjon fremkommet via GPS-overvåkningen til annet formål enn det som var avtalt. Helt konkret ble overvåkningen brukt som bevis for feilaktig timeregistrering. Fagforbundet mener at dette er ulovlig, og vi har prøvd å få såkalt bevisavskjæring, altså at GPS-overvåkningen ikke kan legges til grunn som bevis for annet enn det det var enighet om at dataregistreringen skulle brukes til. Saken har vært fremlagt for tre instanser, men vi har dessverre ikke fått medhold. Det betyr at vi som arbeidstakere i større grad enn tidligere risikerer at dataregistrering brukes til langt mer enn trodde var mulig. Å legge fram datainformasjon fremhentet til annet formål enn avtalt, er et brudd på personvernlovgivningen. Det er Datatilsynet enig med oss i, men likevel har retten kommet til at det er et viktigere prinsipp at partene kan legge fram de bevis de mener å bygge sine påstander på – selv om de er fremskaffet på utilbørlig vis. Dette ser vi på som svært problematisk. Konsekvensene er at vi som arbeidstakere må være svært kritisk til alt som har med elektronisk overvåkning å gjøre. Den tekniske utviklingen gjør det lettere å overvåke. Et eksempel er via mobiltelefon. Dette har til nå primært politiet brukt i spesielle tilfeller, men vi ser for oss at også dette vil bli langt mer vanlig framover. De fleste moderne mobiltelefoner har nå innebygget GPS, og posisjonsinnhenting kan lett innhentes. Andre eksempler vil være passering av bomringer dersom du har tjenestebil, overvåkningskamera på jobb, adgangskontrollsystem, etc. De opplysninger som arbeidsgiver samler inn og lagrer uavhengig av hva det egentlige formålet var, vil du som arbeidstaker alltid måtte forvente at blir brukt til andre formål enn det du opprinnelig trodde de skulle brukes til. Dette kan være smart å ha i tankene!

Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Fagbladet 8/2011 < 25


Reis med hjerte, hjerne og holdning

Det Det gjelder gjelder ü ffølge ølge m ed i ttiden iden med

Juleshopping i Beijing

nse har byttet navn vn til Fagakademiet. adem Kommunal Kompetanse V fentlige Vii ønsker deg som jobber offentlige bber med me kommunale muna og of ffentlig ge tjenester velkommen pü vür vüre vüüre kompetansetiltak. komp mpetansetiltak. anse

 $ # $! * *"   **  " *%" #  (**  # ! "  !  "  !  * *!

%!  " *  *%! **

V Vii tilbyr 700 aktuelle e kurs, kurrs, konferanser eranserr og studierr over hele landet, forr eksem eksempel: empel: â&#x20AC;&#x201C; Ny lov om kommunale ale helse- og omsorgstjenester gstjeneste m.m. m MedikamenthĂĽndtering barnehage â&#x20AC;&#x201C; MedikamenthĂĽndt dterring ing i skole s og bar neh hage â&#x20AC;&#x201C; Hva gjør jeg nĂĽr aarbe eidsmiljøl øloven b bryte ytes? arbeidsmiljøloven brytes? Les om vĂĽr vĂĽree tilbud tilbu pĂĽ

 

!  *

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

ffagakademiet.no agakademiet.no

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no  * * * *'* *" *%*" &" #  * 

Vi er L LOfavørs Ofavørs fforsikringsselskap. orsikring Hva b betyr etyr det ffor or deg? Først og fremst kan du vÌre sikker pü ü fü forsikrin med gode vilkür. Du kan ogsü føle deg trygg pü ü fü rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. ä %HGUHGHNQLQJS§IRUVLNULQJHQH ä 7DNRQWDNWYLEHUHJQHUKYDGHWNRVWHU RJKMHOSHUGHJ§E\WWH







 











 





 

 )*  " " ! * igjen



 


«Vi må synliggjøre hva de ulike partiene mener om spørsmål som angår arbeidsplassene til våre medlemmer – og velferden til innbyggerne.» Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Monica Schanche

Kontor og administrasjon  Bruk stemmeretten Høyresidens politikk truer velferden, mener Fagforbundet og LO i Bergen. Med en egen valgpamflett vil de mobilisere medlemmene til stemmeurnene.

Side 29

 Mitt yrkesvalg Vi har spurt åtte medlemmer om hvorfor de har valgt nettopp sitt yrke, og hva som er viktigst for dem i jobben. Side 30

 Fosterforeldre i kommunane Kommunale fosterforeldre har mange av dei same utfordringane som statlege familieheimar. Men dei har ikkje same trygge vilkår, og mykje lågare godtgjersle, skriv fokusforfattarane Monika Haanes Waagan og Harald Berre. Side 36

Første kommune i nettskyen Arkivkonsulent Anne Pettersen setter pris på at Narvik kommune frigjør ressurser med cloud computing. E-post og data lagres fra nå av i Googles store serverpark. Side 32 Fagbladet 8/2011 < 27


Kontor og administrasjon

Seks milliarder til konsulentbruk i Nav Nav har brukt over seks milliarder til å kjøpe tjenester fra private konsulenter de siste fem årene. Dette er om lag det samme som Nav utbetaler i lønn til egne ansatte i løpet av ett år. Tall som Aftenposten har hentet inn, viser at Nav har brukt 6,14 milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester siden den tidligere trygdeetaten og Aetat ble slått sammen i 2006. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forsvarer den høye konsulentbruken. Hun mener det ville ha kostet mer å øke bemanningen i Nav. En stor del av konsulenttjenestene har gått med til å gjennomføre selve Nav-reformen og pensjonsreformen. Ifølge Nav vil det bli slutt på å bruke konsulenter på disse områdene i år. Men konsulentbruken på IKT-området er fortsatt stor. – Nav leier meg inn for én million i året. De kunne ha ansatt meg for en halv million, sier en innleid Cap-Gemini-ansatt til MoS Fagbladet.

Rydd opp i overvåkning Regjeringen må rydde opp i et uoversiktlig regelverk om overvåkning i arbeidslivet, krever LO. I et brev til Arbeidsdepartementet påpeker LO at en rekke tiltak som i utgangspunktet kan ha aktverdige formål, også blir misbrukt til å overvåke ansatte. Overvåkning blir stadig mer utbredt i arbeidslivet. I helsesektoren blir hjemmehjelpere utstyrt med GPS i bilen, og håndholdte computere.

28 < Fagbladet 8/2011

RETT TIL LÆRLINGPLASS: Leder Linn Hemmingsen og nestleder Ola Harald Svenning i Fagforbundet ungdom kjemper for lovfestet rett til lærlingplass. De får full støtte av Fagforbundsleder Jan Davidsen.

Vil lovfeste rett til lærlingplass Fagforbundsleder Jan Davidsen mener samfunnet har en moralsk plikt til å lovfeste retten til lærlingplass. Jussprofessor Henning Jakhelln advarer. – Samfunnet må ta sitt ansvar for å gi de unge lærlingplass, mener Jan Davidsen. I politisk kvarter på NRK før sommerferien understreket han at det er samfunnet som har definert behovet for arbeidskraft, og at samfunnet har et moralsk ansvar for at de unge får fullført utdanningen sin. – Gjennom en lovfesting settes en standard for hva vi forventer av arbeidslivet, sier han.

Advarer mot tvang Jussprofessor Henning Jakhelln tror ikke det løser det grunnleggende problemet. Han advarer mot å tvinge bedrifter

til å ta imot lærlinger, og mener det blir en uheldig start på et arbeidsforhold. Jussprofessoren får støtte fra NHO, som er redd for at bedrifter skal bli pålagt å ta inn lærlinger. Jan Davidsen reagerer på at lærlinger framstilles som en byrde. I stedet burde virksomhetene vise stolthet over den kunnskapen de har, og at den kan videreføres til nye generasjoner, påpeker han. Elevorganisasjonene og Utdanningsforbundet foreslår et toårig praksisopplegg i skolens regi som et alternativ for dem som ikke får lærlingplass til høsten.

Skeptisk til skolepraksisår Ungdomstillitsvalgt Linn Hemmingsen i Fagforbundet Ungdom advarer mot at skoleelever uten læreplass blir B-lag. – De som ikke får lærlingplass, får i dag et tredje år på

videregående i stedet for to år som lærling på arbeidsplassen. Strykprosenten er høyere; de blir behandlet som B-arbeidstakere og stilt bakerst i køen i forhold til dem som har vært i lære. Jeg er redd det samme skjer med dem som eventuelt går to år i praksisopplegg på skolene, sier Hemmingsen.

Ikke nok med lovfesting I tillegg til lovfesting vil Hemmingsen ha en mer styrt prosess for å utdanne veiledere, få godkjente lærebedrifter og gi kompensasjon til dem som tar på seg denne oppgaven. Tilskuddet må økes, slik at lærlingene ikke blir en utgiftspost. – Vi må ta et felles ansvar og sikre at lærlinger får fullført utdanningen. De er framtidas arbeidskraft. Og vi trenger den, sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt. Tekstog foto: MONICA SCHANCHE


Foto: Ola Tømmerås

LO i Bergen utfordrer høyresiden Høyre i Bergen hadde før sommerferien rekordoppslutning. LO tar opp kampen med pamfletten «Konkurranseutsatt – Høyresidens politikk truer velferden vår».

Foto: Privat

Fremst i kampen står LO-leder i Bergen og omland, Ørjan Myrmel, som også er leder i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. – Høyresiden har styrt Bergen by og fylkeskommunen de siste åtte årene, og privatisert store deler av tjenestetilbudet i Bergen. Tanken med dette heftet er at vi skal få belyst konsekvensene av konkurranseutsetting og anbud på velferdstjenestene på en folkelig og enkel måte, sier Myrmel. Han mener høyresiden lar de privates krav om gevinst få spille en stadig større rolle. – Vi vet at dette får konsekvenser for både for velferdstjenestene og for arbeidsvilkårene til de ansatte, sier han.

RØDT KORT: – Byrådet har i åtte år lovet oss bedre tjenester ved å konkurranseutsette velferdsoppgavene i Bergen. Resultatet er det motsatte. Vi har fått en stoppeklokkeomsorg som ikke inneholder mye menneskelighet, sier Ørjan Myrmel, leder i LO i Bergen og omland.

Stoppeklokkejag Heftet bringer intervju med mennesker som hver på sin måte beskriver hvordan arbeidshverdagen oppleves i de konkurranseutsatte jobbene. De forteller om stadig lengre arbeidsdager, dårligere lønns- og arbeidsvilkår

og en stoppeklokkeomsorg som ikke tillater vanlig medmenneskelighet. – Dette er en helt annen virkelighetsbeskrivelse enn den glansede framstillingen fra de borgerlige partiene, sier Myrmel, som håper at flest mulig leser

heftet og bruker stemmeretten 12. september. Det er Manifest Analyse som har utarbeidet heftet for LO, og det vil bli distribuert gratis i Bergensregionen. Manifest Analyse har også utgitt et tilsvarende MoS hefte for LO i Oslo.

Urolig for ansatte Omorganisering tærer på de ansatte, advarer tillitsvalgte ved Vestre Viken. De store innsparingene ved sykehusene i Vestre Viken HF bekymrer de tillitsvalgte og vernetjenesten.

STÅR SAMMEN: Hovedtillitsvalgt Atle Holberg Frey krever at kvalitet, pasientsikkerhet og ansattes arbeidsmiljø blir ivaretatt.

«Vi frykter at kvalitet og pasientsikkerhet blir dårligere når sykehusene skal øke aktiviteten, og samtidig redusere bemanningen. Samtidig er vi bekymret for de negative arbeidsmiljøkonsekvensene dette vil gi,» skriver organisasjonene og vernetjenesten i en felles bekymringsmelding til ledelsen. – Færre folk og mer å gjøre betyr at vi må løpe enda forter,

sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Atle Holberg Frey. Han frykter flere korridorpasienter, belastninger på de ansatte og tap av nøkkelpersonell.

Omstillingslei – Vi mister kompetanse. Noen har allerede sagt opp. Ansatte er lei av omstillinger der det hele tida er fokus på økonomi. Sammenslåing av sengeposter og transport av

pasienter mellom sykehusene vil føre til overbelastning av en allerede hardt presset ambulansetjeneste, sier Frey. Han forteller om frustrasjon og usikkehet blant de ansatte. Omstillingene er ment å bli satt i verk fra 1. september. I den felles henvendelsen påpeker organisasjonene at de ansatte ikke er blitt tilstrekkelig involvert. De uttrykker også bekymring for at systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ikke er etablert i et foretak med 9500 ansatte. Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 8/2011 < 29


Verdens beste jobb

Lærer mer hele tida Navn: Alexander Næss Alder: 22 Utdanning: Fagbrev som serviceelektroniker Jobb: IKT-konsulent ved byrådsavdelingene i Oslo rådhus

Navn: Ann Helen Kjørvik Alder: 23 Utdanning: Fagbrev i kontorfag Jobb: Førstesekretær ved St. Croix aktivitetshus i Fredrikstad kommune, Østfold Selv om Ann Helen Kjørvik alltid har hatt lyst å arbeide med økonomi og administrasjon, hadde hun ikke trodd det skulle være så spennende å være førstesekretær i kommunen. Hun er glad for at hun har varierte oppgaver. – Vi jobber mye backstage med konserter og andre arrangementer. Vi har kontakt med artister, organiserer billettsalg og

finner ut hvilke regler og avtaler som gjelder, forteller hun. I kulturlivet møter hun mange problemstillinger i forhold til arbeidstid og lønn, så hun kjenner godt til arbeidslivets lovog avtaleverk. – Som medlem av Fagforbundet har jeg noen i ryggen hvis det skulle dukke opp et problem, sier hun.

– Jeg liker å møte folk og løse problemer, sier Alexander.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Jobben er veldig variert, og Alexander nevner oppgaver som bestiller- og leverandøroppfølging, og brukerstøtte for 300 ansatte i fem byrådsavdelinger. – En utfordring er at det alltid er noe nytt å sette seg inn i. Jeg lærer stadig noe nytt. Alexander arbeidet først gjennom et vikarbyrå. Tjenestemannsforeningen ved rådhuset kjempet for at han skulle få fast tilsetting. – Jeg meldte meg inn i Fagforbundet da foreningsleder Grethe Møystad Olsen fortalte meg om fordelene ved å være medlem. Nå har jeg fått fast stilling, og det er jeg fornøyd med, sier Alexander Næss. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Åtte medlemmer av Fagforbundet forteller her hvorfor de har valgt å arbeide i kontor og administrasjon. Vi har også spurt dem om hva de liker best ved jobben sin, og hvilke utfordringer de møter.

Liker utfordringer

Folkekjær generalist Navn: Tine Kristoffersen Alder: 39 Utdanning: Halvårsenhet i service og informasjon Jobb: Konsulent i 1. linjetjenesten hos kemneren i Tromsø kommune, Troms Det var litt tilfeldig at Tine valgte kemnerkontoret som arbeidsplass. Hos kemneren ble det ledig et tre måneders vikariat med sjanse for fast jobb. Og hun fikk ta et halvårs studium i Service og informasjon. Tine nevner flere utfordringer i jobben. – En er at jeg må kunne

30 < Fagbladet 8/2011

litt om alt. Og når folk er frustrert, er det viktig å se at det ikke er meg, men systemet det gjelder. Jeg må være proff og lytte, og ikke ta det personlig. Tine har vært medlem i Fagforbundet siden hun begynte hos kemneren. – Hvis vi skal ha noe å si i samfunnet, må vi kunne påvirke. Jeg liker også den sosiale drivkraften, som engasjementet for å opprette en barneby i Angola. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Navn: Synnøve Trondsen Alder: 29 Utdanning: Sammensatt bachelor med kultur og samfunnsfag Jobb: 1. konsulent ved næringsetaten i Oslo kommune – Vi har et godt arbeidsmiljø med mange utfordringer, sier Synnøve Trondsen. Hun har en bachelor i kultur og samfunnsfag, med fordypning i juss, og syns hun får brukt utdannelsen sin i jobben. Hvorfor hun valgte denne jobben? – Kommunen er en stor arbeidsplass. Den gir mange muligheter, og er et trygt sted å jobbe.

Av utfordringer nevner hun høyt arbeidspress. – Jeg behandler ca. 1400 søknader om skjenkebevilling i året, og det er alltid noe som haster. – Fagforbundet er et LO-forbund, og jeg kan stå bak de verdiene og synspunktene de har. Og som organiserte blir vi informert om ting før de skjer, sier Synnøve Trondsen som også er ungdomstillitsvalgt. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


Tent på elektronikk

Fra møterom til tundra

temene. Når sak- og arkivsystemet (web-sak) ikke fungerer, blir det trøblete. Hun syns det er ok å være medlem i Fagforbundet, og få hjelp hvis det skulle dukke opp noe. – De tillitsvalgte tar opp sakene for oss. Jeg ble spurt av noen av Fagforbundet sine folk, fikk forklaring på hva medlemskapet innebar og syntes det var greit. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Forvalter historien

at

Betyr noe for andre

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

ar lo n

W

Tekst: MONICA SCHANCHE

M

Utfordringene er at det stadig er endringer i den elektroniske verden, og å klare å ta vare på arkivene elektronisk. – Du må hele tiden strekke deg for å ivareta arkivene, sier hun. Hvorfor hun er medlem i Fagforbundet? – Det har ikke vært veldig bevisst, men jeg ser at det er nyttig å være organisert, og Fagforbundet har vært et greit valg.

– Å kunne bety noe for mennesker i sorg og glede, i viktige livssituasjoner, var min inngang til presteyrket, sier Thore. – Det beste ved jobben er å få ta del i mye glede, bekrefte menneskers verdi og løfte opp mennesker som trenger det. Utfordringer i presteyrket er usikkerhet rundt arbeidsgiveransvaret, påpeker han. – Vi er statsansatte i dag. Men vi vet ikke hvem som blir arbeidsgiver i framtida. Det kan få følger for pensjon og stillingsvern. En annen utfordring er rekruttering, sier Thore, som er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundets landsomfattende fagforening TeoLOgene.

– For meg er det naturlig å være med i et LO-forbund. Med hjertet på venstre side, solidaritet med andre yrkesgrupper i kirken og internasjonal solidaritet. Fagforbundet er en mektig kraft, som det er godt å ha i ryggen.

Sti g

Navn: Thore Wiig Andersen Alder: 30 Utdanning: Teolog Jobb: Kapellan i Øyestad Sokn i Arendal prosti, Aust-Agder

Navn: Lena Sørli Alder: 41 Utdanning: 3-årig videregående skole med regnskapslinje og 1-årig fagutdanning ved Arkivakademiet Jobb: Arkivleder ved sentralarkivet i Kongsvinger kommune, Hedmark Sentralarkivet i Kongsvinger kommune omfatter også politisk sekretariat. Lena har utdanning fra Arkivakademiet i regi av Riksarkivet, som er en av få fagutdanninger for arkivarer. Hun har erfaring fra flere typer arkiv. – Jeg jobbet i et departementsarkiv i ti år før jeg trådte inn i kommuneverdenen. – Det beste ved jobben er at jeg får være med og ta vare på viktig informasjon, og at jeg får være med på å lage systemer for å ha oversikt over dokumentene i organisasjonen, sier hun.

– Det beste med jobben er at jeg får jobbe selvstendig og i et godt arbeidsmiljø. Arbeidshverdagen til Henriksen spenner fra vanlige møter i rom med variert lufttilførsel, til fine møter på reinskinn i lavvo på tundraen i Nordvest-Russland. Henriksen jobber med saker som folk er genuint opptatt av, fordi det angår livsgrunnlaget deres. – Reindrift versus industriutvikling, for eksempel. Og fiske-

Fot o:

– Det er spennende at Kongsvinger har elektronisk saksbehandling. Det er interessant å lære mer om elektroniske løsninger, og ikke bare holde på med papir, sier Evelyn. – Det beste ved jobben er innholdet i faget, mulighetene til å lære noe nytt og gode kolleger, sier Evelyn og fortsetter: – Jeg trives og ser fram til å gå på jobb. Utfordringene kommer når det er kluss med datasys-

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

pr iv

Navn: Evelyn Haugen Alder: 41 Utdanning: Ettårig arkivskole og praksis med videreutdanning, Universitetet i Oslo. Jobb: Saksbehandler ved dokumentsenteret i Kongsvinger kommune, Hedmark

rettigheter som glipper unna lokalbefolkningen, fordi turistene betaler mer. Henriksen er medlem av Fagforbundet fordi flere kollegaer er medlemmer.

Fo to:

Navn: Christina Henriksen Alder: 28 Utdanning: Bachelor i kulturog samfunnsfag Jobb: Rådgiver med særlig ansvar for urfolksspørsmål Arbeidsplass: Barentssekretariatet, Sør-Varanger kommune i Finnmark

n to es


Narvik i

nettskyen Narvik kommune er først ute med å lagre e-post, vedlegg og kalender på ekstern server tilknyttet internett. Kommunen slipper overfylte serverrom og sparer penger på investeringer og drift. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

C NETTSKYEN • Cloud Computing = tjenester via internett. • Tjenester og programvare kjøres over nettet, og lagres på eksterne servere. En stor del av dette er programvare som er tilgjengelig på nett, uten at du behøver å ha det installert lokalt på pc-en (Saas, Software as a Service).

32 < Fagbladet 8/2011

loud computing er den engelske betegnelsen – nettskyen på norsk. – Jeg kan lese e-posten min uansett hvor jeg er, og jeg får ingen flere meldinger om at postboksen er full. Det er kjempegøy at Narvik kommune er først i nettskyen, sier arkivkonsulent Anne Pettersen. Hun er en av de 1500 ansatte i Narvik kommune som har tilgang til e-posten sin over internett uten at den lagres på egen pc. Journalføring av e-poster i sak- og arkivsystemet gjøres med et enkelt tastetrykk. – Her er det viktig med overskrift i meldingen for å finne dem igjen. Og det er viktig å rydde så du ikke mister oversikten, sier Anne Pettersen.

med Google Apps som gir oss flere muligheter i tillegg, blant annet verktøy for å skrive og lagre dokumenter, regneark, presentasjoner og skjemaer.

Hva er nettskyen? Du kan like gjerne lære deg nyordet: Nettskyen. Eller cloud computing på engelsk. Det er betegnelsen for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett. Per Jakobsen, enhetsleder for it drift og utvikling, er mannen som tar Narvik kommune ut i nettskyen. Kommunen tar farvel med Lotus Notes som har vært de ansattes e-postsystem i ti år, og går over til skytjenesten Gmail. – Vårt primære behov var å fornye kommunens e-post. Vi har valgt Google fordi de har et konsept

Sparer utgifter It-avdelingen ønsket å minske økonomisk risiko ved å slippe å investere i tunge it-systemer og tung kompetanse. – Vi ville forenkle it-administrasjonen og de ressursene vi bruker på e-post. Før måtte vi administrere spam-post, som tok mye tid. Nå slipper vi det, sier Jakobsen. Kommunen betaler 40 euro i årlig lisens for hver bruker. I forhold til det tidligere Lotus-systemet sparer kommunen om lag 100.000 kroner i året. – Skulle vi investert i nye løsninger, ville det blitt langt dyrere, mener it-sjefen.

Innskjerping for sensitive data It-sjefen skynder seg å understreke at ingen sensitiv informasjon skal ut på himmelfart. – Det skal ikke sendes noe sensitivt på e-post. Det var også en regel før, men vi er enda mer nøye nå, understreker han. – Det gamle Lotus-systemet fra IBM var utdatert, og vi hadde problemer med å skaffe nok kompetanse til å drifte og fornye det. Vi var nødt til å gå nye veier og finne en ny e-postløsning for kommunen, sier Jakobsen.


SVEVER: Gøy å være først i nettskyen, syns arkivkonsulent Anne Pettersen i Narvik kommune.

Stoler på sikkerheten – Som kommune er vi ikke skodd for 24 timers drift, men mange brukere forventer det. En god del ansatte i helsesektoren bruker systemet til alle døgnets tider. Da er det en fordel at det driftes fra et profesjonelt driftssenter, mener Jakobsen. – Vekker det bekymring ikke å vite hvor kommunens e-post er lagret? – Det skal ikke være lett å identifisere driftssentrene. Google har inngått en avtale kalt Safe harbour agreement. Det er retningslinjer om hvordan sensitive data skal lagres i nettskyen. Nå legger vi ikke ut sensitiv informasjon, men dette er likevel en kvalitetssikring, understreker han. Avtalen gjelder innenfor EU-regionen og er en harmonisering til et regelverk som også gjelder i USA. Større risiko i eget hus – Hvordan ser du på sikkerheten? Sikkerheten er større med et datasenter og profesjonelle folk som hele tiden vedlikeholder systemet enn om vi skulle ha det i eget hus, mener it-sjefen. – Vi har problemer med å skaffe nok kompetanse til å drifte dagens system, og problemer med fysiske datarom, med utstyr som eldes og uhensiktsmessige bygg. Risikoen for at informasjon skulle komme på avveie i skyen er liten, nærmest akademisk, mener Jakobsen. – Hva med hacking? – Det er atskillig mer åpent for hacking i egen organisasjon. Google har flere sperrer. De bygger sine egne dataservere, og programmerer sitt eget operativsystem. Det gjør dem mindre sårbar for hacking og virus. Det er også et Fagbladet 8/2011 < 33

<


SKJEMAVERKTØYET I GOOGLE APPS

spørsmål hvor interessant det er å få tilgang til e-post fra en norsk kommune. Vi er ikke akkurat FBI, smiler Jakobsen.

Når kommunen betaler lisens for hver bruker, er kontoen reklamefri. Elevdelen vil også være uten reklame, fordi den er en såkalt academic lisens.

Inn i skole og oppvekst Narvik kommune skal også innføre Googles gruppevare til hele utdanningssektoren. – En fordel er at Google har en lisensieringspolicy som gjør at skole- og oppvekstsektoren vil få tilgang på en gratislisens. Nå får lærere, elever og alle ansatte i barnehagene tilgang til den kommunale e-postløsningen. Det er et nivå på e-post som vi ikke har hatt før, med én felles løsning, sier Jakobsen stolt. Det store omfanget gjør at it-avdelingen er nødt til å sende flere på kurs. – Foreløpig har vi gitt opplæring i det nye systemet til 100 personer internt i organisasjonen. Vi får litt drahjelp fra dem som bruker Gmail privat. Brukergrensesnittet er enkelt, og det er mulig for dem som har gått på kurs å lære opp folk rundt seg. Vi setter også opp en supportside der de ansatte kan få svar på enkle spørsmål, opplyser it-sjefen. – Er elevene allerede inne på det kommunale e-postsystemet? – Det er målet. Men vi må gjøre en ryddejobb før vi oppretter kontoer, med navn og struktur, for å sikre at eleven beholder sin konto gjennom hele skoletida.

Rett i saksarkivet – Vi har fått et samarbeid med Google og det svenske Avalon Innovation for å lagre e-postmeldinger og vedlegg direkte inn i vårt saksbehandlingssystem Websak. Vi ser det som en fin mulighet. Løsningen er under testing og utprøving nå, opplyser Jakobsen. – Når du åpner Gmail, dukker det opp en knapp med beskjed «lagre til websak». Gmail er tilpasset vårt utseende med vårt kommunevåpen og med våre kommunale innstillinger, forteller it-sjefen.

Fri for reklame Jacobsen peker på at det er viktig å skille mellom privat Gmail, som er gratis fordi den finansieres gjennom reklame, og den kommunale. 34 < Fagbladet 8/2011

Smarte løsninger Narvik kommune har også funnet en løsning for ansatte på farten. – Vi har mange brukere som ikke nødvendigvis sitter foran en pc hele dagen. Med smart- telefon vil de kunne motta og sende e-post og dele kalenderinformasjon med andre kolleger, noe som har vært etterspurt av mange, forteller Jakobsen. Også her er det tenkt på sikkerhet. Såkalt Kill Pill skal kunne slette alt innhold på en telefon som blir stjålet eller mistet. It-avdelingen administrerer alle kontoer og kan slette hos alle brukere, opplyser it-sjefen. – Kan dere være en ressurs for andre kommuner som vil prøve seg i skyen? – Det er allerede kommet henvendelser fra flere kommuner. Vi stiller gjerne opp og deler erfaringer og tanker med andre som vil se mulighetene i dette, sier it-driftssjef Per Jakobsen.

Foto: Nicola Mulryan

Start med å lage et skjema med de svaralternativene du ønsker, og del dette til dem som skal svare. Alle svarene samles i et regneark og kan enkelt sorteres eller videre behandles der. I dette tilfellet har vi benyttet skjemaverktøyet for å lage et enkelt påmeldingsskjema der påmeldingene ble samlet i Google Apps sitt regneark. Jobben med å utforme dette tok ca. ti minutter.

IT-PILOT: Driftssjef Per Jakobsen tar Narvik kommune ut i nettskyen. Et stort teknologiskifte med sparte lisens- og driftsutgifter og en rekke fordeler for brukerne, mener han.


FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNE Temahefte nr. 15

For medlemmer i F

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den

interesse for andres fagområder.

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistentemi krober.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiog klimaplaner.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om

NYTT

TE! TEMAHEF

digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell. Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag. Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde. Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.


Fokus

Målet med den nye kommunale avtalen som vart send ut til kommunane i januar, skulle ifølgje departementet vere «å gjøre det enklare å være fosterforeldre». Dessverre er den nye avtala ikkje meir enn ein reproduksjon og ei viss redigering av den gamle.

Ingen skilnad med ny fosterheimsavtale Monika Haanes Waagan Fostermor og barnevernspedagog, organisert i Fagforbundet, Møre og Romsdal.

Harald Berre Fosterfar, med i Fagforbundets Faggruppe barnevern i Seksjon helse og sosial, leder i foreningen Fosfor.

Den nye avtalen inneber inga endring i den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag. Å ta på seg eit fosterheimsoppdrag frå kommunen er eit risikoprosjekt der ein spelar høgt, med sin eigen familie som innsats. Tryggleiken for eiga helse, noverande og framtidig familieøkonomi, framtidig pensjonsinntekt og eventuelle uføreytingar heng i ein tynn tråd. Om ulukka skulle vere ute, om oppdraget brått skulle bli avslutta eller endra, om sjukdom eller arbeidsløyse råkar, risikerer ein å stå på bar bakke, økonomisk, sosialt og menneskeleg. Etter å ha gått igjennom den nye, kommunale fosterheimsavtalen, innser vi at kommunale fosterheimar framleis tilhøyrer ein norsk pariakaste, der dei viktigaste lovene og reglane, som er sjølvsagte elles i arbeidslivet, ikkje gjeld. Berre omgrep som sosial dumping er dekkjande for forholda i store delar av den kommunale fosterheimsomsorga. Dersom ein i dag skal få i stand ein kommunal kontrakt som held mål, og som gir trygge nok rammer for fosterheimsoppdraget, må ein vere knallhard i forhandlingane med kommunen. Og det er det slett ikkje alle blivande fosterforeldre som er. Dei er tvert om idealistiske

36 < Fagbladet 8/2011

og ansvarsfulle menneske, med tiltru til at barnevernet held lovnadene sine og sørgjer for gode vilkår og nødvendig støtte for fosterbarnet og fosterfamilien. Dette er gode menneskelege eigenskapar, som ofte vert utnytta på det grovaste av norske kommunar, som kan gøyme seg bak lovverk og forskrifter som ikkje gjev rettar til fosterheimane. Skilnadene mellom statlege og kommunale fosterheimar er ikkje blitt mindre med den nye avtalen. Arbeidsgodtgjering for ein kommunal fosterheim er 76.440 kroner per år. Om oppdraget er krevjande, kan oppdragsgivar avgjere om godt-

med 7200 i månaden. Dersom heimen har høgare faktiske utgifter, skal beløpet justerast. Fosterforeldre på kommunalt oppdrag har, mellom anna, ikkje rett på tenestepensjon, yrkesskadeforsikring, sjukepengar frå første dag, stillingsvern, dagpengar, kurs/rettleiing, fri og feriestøtte eller feriepengar. Staten sikrar familieheimane sine tenestepensjon, refusjon til frivillig yrkesskadeforsikring, sjukepengar frå første dag, stillingsvern og langsiktige avtalar. Statlege kontraktar sikrar retten til grunnopplæring samt kurs, opplæring og rettleiing på linje med tilsette i barne-, ung-

«Skilnadene mellom statlege og kommunale fosterheimar er ikkje blitt mindre med den nye avtalen.» gjeringa til fosterheimen skal aukast (forsterking). Statlege familieheimar er sikra arbeidsgodtgjering på minimum 285.000 kroner i året. Men også godtgjersle ut over dette kan avtalast. Utgiftsdekning i ein kommunal fosterheim er mellom 4478 og 6611 kroner per månad. Naudsynte dokumenterte ekstrautgifter kan dekkast av oppdragsgivar. Statlege familieheimar får dekt utgiftene

doms- og familieetaten. Statlege familieheimar er sikra rett til frihelgar og betalte friperiodar som blir kompensert om friperiodane er uheldig for barnet og ikkje kan takast ut. Statlege familieheimar er sikra feriepengar og dagpengar utan vilkår. Er det meir krevjande å vere statleg fosterheim? «De statlige fosterhjemmene tar imot barn med krevende tilleggsutfordringer.» I ut-


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

greiinga barneminister Audun Lysbakken heldt for Stortinget 19. november 2010 har dette brått vorte ei slags forklaring på kvifor dei statlege har andre vilkår enn dei kommunale fosterheimane. Vi kjenner mange statlege beredskaps- og fosterforeldre og veit at utfordringane dei møter er store og at tilleggsvanskane til barna er krevjande. Vi kjenner likevel nok kommunale fosterforeldre til å vite at ein stor del av dei kommunale heimane slit med akkurat dei same utfordringane. Skilnadane mellom statlege og kommunale plasseringar har mindre og mindre å gjere med kor store vanskar barna slit med. Skilnadane kjem i staden til syne i dei enormt ulike vilkåra fosterheimane får for å utføre oppdraga sine.

Dagens fosterbarn har i stor grad det statsråden kallar «tilleggsutfordringar». Dagens fosterbarn har ofte teke skade, dei treng ekstraordinær oppfølging, dei treng hjelp og dei treng behandling. Det er ikkje slik at barn med krevjande tilleggsutfordringar automatisk kjem til statlege familieheimar. Til det har vi for få familieheimar. Difor kjem det store fleirtalet av desse hardast råka barna truleg til heilt ordinære kommunale fosterheimar. Statsråden veit dette. Det kommunale barnevernet rundt om i landet veit det, Bufetat veit det. Dei veit samstundes at dette er økonomisk gunstige barneverntiltak. Ein må slutte å utnytte idealismen og ansvarskjensla til dei kommunale fosterforeldra. Ein må slutte

å utnytte den kjenslemessige tilknytinga desse foreldra får til fosterbarna. Det er denne kjensla som hindrar dei i å avslutte oppdraget med dei elendige vilkåra. Det er uhaldbart at private heimar skal tape økonomi, trygderettar og sosiale rettar for å utføre ei oppgåve kommunane har teke på seg. Når alt dette blir retta opp, skal vi med glede oppmode andre å ta på seg fosterheimsoppdrag. Fosterheimsoppdraget er givande! Men den dagen ulukka eller sjukdomen råkar, den dagen arbeidsløysa slår til, eller den dagen fosterbarnet, trass i kommunal plassering, avdekker «krevjande tilleggsutfordringar», er «løn i himmelen» litt for langt opp - og altfor langt fram. Det er no fosterforeldre i kommunane treng å behandlast skikkeleg. Fagbladet 8/2011 < 37


Seksjonsleder

Din arbeidsplass – ditt valg Tillitsvalgte fra LO Kommune hadde sitt sentrale valgkampverksted 21. juni. Det er viktig å drive valgkamp for de partiene som støtter de kravene vi har til en god arbeidsgiver. Kommune- og fylkestingsvalget handler om arbeidsplassene til medlemmene. Det valget hver enkelt tar, påvirker sammensetningen av hvem som politisk skal forme arbeidsplassene. Av erfaring vet vi at det ikke er likegyldig hvilke holdninger politikerne har til de ansatte og deres organisasjoner. Kampen mot privatisering og sosial dumping gikk som en rød tråd gjennom innleggene på valgkampverkstedet. Forbundsleder Jan Davidsen sa at valget handler om folkemakt mot kapitalmakt. Vi må synliggjøre hva de ulike partiene mener om spørsmål som angår arbeidsplassene til våre medlemmer – og velferden til innbyggerne.

Det er kapitalmakta som vinner på høyresidas politikk. Fagforbundet har stor kompetanse i å samarbeide for å få en god kommune. Samarbeidsklimaet er viktig både for å utnytte ressursene best mulig og for å omstille og videreutvikle de ansatte. Det er vi som velgere som må se og stemme på politikere som vet å GERD EVA VOLDEN verdsette den samarbeidskulturen som blant annet trepartssamarbeidet er tufta på. Skillelinjene i et lokalvalg går ofte på tvers av hva de gjør i rikspolitikken. Lokalt teller personer kanskje mer enn politisk tilhørighet. Det kan være bra for demokratiet. Likevel må vi synliggjøre hva de ulike partiene mener om spørsmål som angår arbeidsplassene til våre medlemmer – og velferden til innbyggerne. Fagforbundet har mange aktivister som helt opp til valget vil sitte på skuldrene til lokalpolitikerne for å få klare svar. Lytt og lær, og få flest mulig til å bruke stemmeretten sin. For din kommune og ditt arbeidsliv er ditt valg. 38 < Fagbladet 8/2011

Planene er klare for flere yrkesfaglige tilbud til medlemmer i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon (SKA). l FOR ØKONOMER

holdes det årlig en sentral konferanse i tilknytning til en økonomisk høgskole, i tillegg til kurs og konferanser i regi av fylkene. Fagforbundet finansierer masterstudiet i offentlig ledelse, fordypning i økonomi, regnskap og finansiering. Dette er et samlingsbasert deltidsstudium på Høgskolen i Hedmark. – Intensjonen er å gi flere ledere innenfor offentlig sektor, og særlig kommunal sektor, økt kompetanse i ledelse og regnskap, sier leder Fredrik Hellstrøm i SKA-administrasjonen. l INGENIØRER OG IKT-ANSATTE

har sin årlige e-forvaltningskonferanse og en nasjonal IKT-konferanse knyttet til en høgskole med IKT-studier. For tiden utvikles et 10–15 studiepoengs kurs ved Høgskolen i Buskerud. Antatt start er vinter/vår 2012. En egen faggruppe for IKT-ansatte gir ut et månedlig nyhetsbrev. l ARKIVARER

har tre regionale arkivkonferanser/fagdager i året. Til høsten blir det arrangert en arkivkonferanse i Langesund 24.–25. oktober og en fagdag på Lillehammer 7. november. – Vi vurderer å sette i gang et arbeid for å opprette en fagarbeiderutdanning innenfor arkiv, opplyser Hellstrøm. Faggruppen for arkivarer gir ut et månedlig nyhetsbrev. l PERSONAL- OG HR-MEDARBEIDERE

har en nasjonal personalkonferanse i året knyttet til en høgskole eller universitet, og ulike fagdager rundt i fylkene. Det er utarbeidet et eget etikkopplegg til bruk i fylkesavdelingene og fagforeningene. Det utvikles et 15 poengs sam-

lingsbasert kurs innenfor personal/HR, med start høsten 2011. Studiet er tilknyttet Høgskolen i Hedmark, med Elverum som base. l FAGGRUPPE PERSONAL

gir ut et månedlig nyhetsbrev. Sekretærer og kontoransatte har tre regionale kurs i år; i Bodø, Værnes og Oslo. I samarbeid med Handel og Kontor og AOF skal det utarbeides et fagskoletibud. Faggruppe for kontoransatte gir ut et månedelig nyhetsbrev. l SERVICETORGANSATTE

har en nasjonal konferanse, som vil bli holdt i høst. Kurset «Trygg på web» er et kurs som skal styrke generell web-kompetanse i forbindelse med byggesaksbehandling. l REVISORER

har tilbud om kurs og konferanser i regi av fylkesorganisasjonene, og er med i faggruppe økonomi og revisjon. l LEDERE

har Fagforbundets rådmannskonferanse, en samling for rådmenn og toppledere, som ble arrangert i april. «Styring i offentlig sektor» er en konferanse i samarbeid med Universitetet i Bergen. Vinterkonferansen på Rena er en konferanse i samarbeid med Høgskolen i Hedmark om velferdsstatens utvikling. Fagforbundets landsdekkende rådmannsforening har egne nettsider. l NAV-ANSATTE

Fagakademiet og SKA inviterer i høst til studium i veiledning og coaching, som gir 15 studiepoeng. Faggruppe Nav er et samarbeid med Seksjon helse og sosial, og de har egne nettsider. MoS


Reis med hjerte, hjerne og holdning

$& /# / (  */!  *' #,( &0

%'  ! & ' / "/  ! (

Cuba - Karibias hjerte Opplev alle Cubas høydepunkter pü en spennende rundreise - med norsk reiseleder, 11 dager Cuba er et enestüende bekjentskap med opplevelser i sÌrklasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas høydepunkter 143. 030# % 3$ 2. 03314+2/$ 4*123/0612/3# 3# 4% 2. !+4% 2/30# % 3 historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du für kort og godt Cubas største severdigheter servert pü et sølvfat. Og som noe helt spesielt besøker du her en barneskole i Havannas gamle bydel!

den enestüende livsgleden man møter. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger vak*21030# % 3. &'3203% 2$ 2/+3'6. 26'3$ 2+30341# 5# . *234$ 3 Her blir det tid til büde kultur og til ü nyte den fantastiske stranden. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna.

 ' %&$& " Dag 1 . % &3 4$ 4/37 654 Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som byr på Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans "!   !!!   !  !  !  ! Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen     ! ! !    !!   ! !  !  !   pipler ut av alle bygningene, og gamle amerikanerbiler ruller Dag 4  Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur ned gjennom de sjarmerende gatene. Her får du også se Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo Havannas Universitet og får vite mer om hvordan skolesysteDag 7 16/+0613# 37 4'2 32. *3# 34/ 0#3(# 1# 06. 3 met fungerer her i Havanna. gamle bydel. Dag 8 4/+120613# 31# /# +4. 3$ 4*123'% 235 +2% 3&0# +3(-3 Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur som du egen hånd. "! !      ! ! !  !  !  !! ! ! !  ! Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj  !!  !   !!!! "! ! ! !    ! Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd, hjemreise om kvelden hjemland. I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med Dag 11 Ankomst til Oslo Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som spilte en spennende rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt tett innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la seg smitte av

HAVANNA ViĂąales

Pinar Cienfuegos Sancti del RĂ­o Trinidad SpĂ­ritus

' /"&/%./+ + +  !  ( &$'  ( &*!  #$  

# $& "' $#/$/' ( !!# /( ! / / / /-/+ ++ ! ( &$'  ( &*!  #$   %$' ( /# $!(&$' &(*!#$/%%!,' /##$#'  $/ */ ' ( ! !  # / 

CamagĂźey

El Cobre Santiago de Cuba

& ' #/ # ! )&& Norsk reiseleder ! !! # # # !! ! # # # ! # # " ! ! #  #&$#! (!! %!#!  # #!   # ! #!    " !  )   # !"# 

$! " "##!  %#!  ! #%' !" ! 



 



 *& ' /  /  &)&// /Kr.

CUBA


Boligen ligger i Eidsvoll kommune og er en multihandikapbolig for fem brukere. De er 20 ansatte. To av brukerne har 1:1 bemanning, og de tre andre deler en av vaktene.


Fotoreportasjen Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Gurglende latter strømmer ut fra badet. Terje Østerud (42) elsker å dusje, og han elsker å le. Terjes lykkelyder smitter over på alle. Det er lett å le med.

>

Lærling Trine Julsrud og hjelpepleier Reidun Troberg hjelper Terje med morgenstellet.

Fagbladet 8/2011 < 41


Fotoreportasjen

Hjelpepleier Reidun Troberg stortrives i jobben, selv etter 27 år med å gi pleie og omsorg. – Hverdag og jul og påske. Glede og sykehushusbesøk, jeg får være med på alt. Jeg blir så knyttet til brukerne, sier hun og ler med Terje idet armer og hodet hans dukker ut av genseren. – Skal vi barbere deg? Nytt smil fra Terje. – Ja, for hvis noen vil klemme deg, så er nok det mye bedre, sier Reidun. Terje peker på håret sitt. – Ja, du har vasket håret. Det lukter godt.

Badet opplærings- og aktivitetssenter (BOA) tilbyr tilpassede aktiviteter og opplæring til voksne med en psykisk utviklingshemning. De produserer og selger ved, driver en makuleringsbedrift og håndverksproduksjon, og har en vaktmestergruppe og en sanseavdeling. BOA administrerer også tilrettelagte arbeidsplasser, og tilbyr arbeid med stimuleringslønn. Kultur- og fritidsaktiviteter for mennesker med funksjonshemninger er også en del av virksomheten.

42 < Fagbladet 8/2011


Terje lyser opp når Kristin Hoel Trandum tar imot på BOA. – Se her, så gnir du sånn, sier Kristin og håndleder Terje. – Er det godt når hånda blir massert av tovkula?

>

Fagbladet 8/2011 < 43


Fotoreportasjen

– Prøv å gjette hva som skjer fredag, sier Unn Marie Olsen. – Skal du spise yoghurt med kjæresten, gjetter aktivitør Bente Handberg. – Nei. – Kanskje feire en bursdag? – Ja. Min!

44 < Fagbladet 8/2011


Kristin Hoel Trandum har bygget opp sanseavdelingen på BOA. Sanseromideen kommer fra Nederland; Snoezelen betyr å snuse og døse. Å snuse er å bruke en eller flere sanser aktivt for å få informasjon om omverdenen. Å døse er å dempe noe av sansepåvirkningen som hjernen blir utsatt for i vanlige omgivelser. Målet med de ulike aktivitetene og fargene i rommene er å: – vekke nysgjerrighet og oppfordre til å utforske miljøet. – avslapning både fysisk og psykisk. – hjelp til å mestre stress og frustrasjon. – øke tilstedeværelsen og konsentrasjonen. – læring i trygge omgivelser. – nærhet mellom bruker og hjelpere. Fagbladet 8/2011 < 45


KINA: Utdanning uten uttelling

Mange kinesiske universiteter lærer ikke studentene det de trenger i arbeidslivet. Derfor får de ikke godt betalte jobber. Likevel er optimismen stor. Tekst og foto: JONAS KAMBESTAD HÅGENSEN

enne jobben gir meg ikke høy lønn nå, men jeg tror at om rundt fem år vil jeg kunne tjene gode penger, sier 25 år gamle Pan Chang Di. Hun arbeider i Keystone Real Estate Agency i Beijing. Etter et glohett boligmarked de siste årene har myndighetene sett seg nødt til å lage begrensende lover for boligkjøp, så det er ikke særlig hektisk aktivitet i det lille kontoret. Troen på framtida deler Pan med store deler av befolkningen i Kina. Ifølge en undersøkelse fra 2010, gjort av internasjonale Pew Research Center, sier 74 prosent at de tror det vil bli bedre de neste fem årene. Til sammenlikning sier 40 prosent av vesteuropeere det samme.

D

er 22.310 yuan pr. kvadratmeter. Pan deler en leilighet med fem andre; hun har ikke råd til å kjøpe selv. – Det er for mange universiteter i Kina, sier Pan, – de er ikke gode nok. Selv etter fire år med forretningsengelsk som hovedfag kunne jeg ikke snakke med utlendinger. Derfor var det også vanskelig å finne en godt betalt jobb. Denne oppfatningen deles av Oscar Berger, arbeidsmarkedsråd ved den svenske ambassaden i Beijing. Han sier at myndighetene har erkjent den manglende kvaliteten på utdanningen. – De har innsett problemet, men det er langt igjen. Og det blir nok en kraftig satsing på yrkesfag framover.

For mange universiteter Etter fire års universitetsutdannelse tjener Pan 3000 kinesiske yuan (ca. 2600 kroner) i måneden, med tolv timers arbeidsdag. Gjennomsnittsprisen på en leilighet

Manglende uttelling? Migrantarbeiderne er en stor gruppe mennesker, anslått til mellom 150 og 200 millioner kvinner og menn, som reiser fra sine hjem på landsbygda for å jobbe i storbyene, gjerne i produksjon og anleggsbransjen. I februar i år skrev den kinesiske avisa Southern Weekend at lønna til migrantarbeiderne var tilnærmet lik begynnerlønna til dem som akkurat var ferdig utdannet ved et universitet. Dette kan føre til at noen spør seg hva poenget med utdanning er, ifølge Cai Fang, medlem av Kinas kongress og leder av Institutt for befolknings- og arbeidsøkonomi ved det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap. Men om begynnerlønna gjerne er lav for nyutdannede, kan den stige raskt. Universitetsutdannede tjener i snitt

KINA Hovedstad: Beijing Befolkning: 1,33 milliarder Valuta: Yuan (100 yuan = ca. 85 norske kroner) Ca. 7,3 millioner kinesere blir uteksaminert fra universitetene i år.

46 < Fagbladet 8/2011

«Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik, skal jeg hente dem til Beijing.» PAN CHANG DI


ca. 30.000 yuan i året, mens de som har fullført videregående tjener i underkant av 20.000 yuan. De som kun har ungdomskole eller mindre, tjener i snitt ca. 16.000 yuan i året. Lønningene til universitetsutdannede har økt med 91 prosent i forhold til dem som ikke har utdanning. Men mange av Kinas nyutdannede møter erfaringsparadokset som på ingen måte er unikt: For å få en jobb, må du ha erfaring, men for å få erfaring, må du ha hatt en jobb. I hendene på markedskreftene Etter at Kina la inn på en kapitalistisk vei i 1992, har velferdssystemet gjennomgått store forandringer. Før var kinesere som bodde i byer så å si sikret jobb i et statlig selskap som ikke bare ga arbeid, men også bolig, sykehus,

barnehage og skolegang for barna. Nå er disse godene i hendene på markedskreftene. Fortsatt er det de statlige selskapene som oftest gir det beste tilbudet når det gjelder sykeordninger og fri på helligdager. Nå er det imidlerid opp til hvert enkelt foretak om de vil forsikre sine arbeidere eller ikke. Det spiller også en stor rolle hvor du er registrert som borger. Da kommunistene tok makta i 1949, delte de opp kineserne i to grupper – urban eller rural. Slik er det fortsatt. En kineser har enten en urban-hukou (som systemet heter) eller rural-hukou. Hvor du har din hukou, har betydning for hvilke velferdsgoder som tilbys. Én by kan ha gode helsetilbud, men dyr skolegang og dårlig arbeidsløshetstrygd, mens i en annen kan det være omvendt. Og det er ikke enkelt å bytte.

OPTIMIST: Pang Chang Di er sikker på at hun vil gjøre karriere som eiendomsmekler.

< Fagbladet 8/2011 < 47


KINA: Utdanning uten uttelling

TROR PÅ FRAMTIDA: Kinesiske universiteter uteksaminerer i år ca. 7,3 millioner unge. Mange av dem får ikke de jobbene og lønningene de forventer. Til tross for dette, tror det store flertallet at de går bedre tider i møte.

Økende gap mellom fattig og rik Gapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kan ikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en del storbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai, Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnen med 10–20 prosent. Guangdong-provinsen har nå Kinas høyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden. Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Store utenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconn opplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resulterte i en kraftig lønnsøkning. Ønsker økt forbruk Fortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produksjon for eksport, men landets myndigheter jobber hardt med å drive det nasjonale forbruket opp. Land som Vietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeidskraftkostnader, og blir av noen sett på som naturlige arvtakere for Kina som verdens fabrikk. Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset vekk fra produksjon og montering av enkle forbruksvarer til mer høyteknologiske artikler for hjemmemarkedet. Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å få opp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablert sikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger til dårligere tider eller til pensjonsalderen. Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90 prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger til at det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kun tar sikte på å dekke basisbehov.

48 < Fagbladet 8/2011

Urealistiske forventninger The Conference Board, et amerikansk forskningssenter, anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kinesere fra universitetene i 2011. Mange av dem vil ikke få den tilværelsen de drømmer om. Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom 4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum for den jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Både husleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hvert eneste år. Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ettbarnspolitikken i Kina spiller også en rolle, og gir de unge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Det forventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og fire besteforeldre, i tillegg til sin egen familie. Vil gjøre suksess Pan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som så mange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlandsprovins. Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan University of Science and Technology. Skolepengene for en fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, ble betalt av foreldrene. – Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik, skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her, sier hun. Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i eiendomsmeklingsbransjen. – Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil og bor i et hus, sier hun entusiastisk.


GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET Fine høstdager pü fjellet

Inkl. halvpensjon

6 dager

2 566,per person i dobbeltrom

)))Skinnarbu Høyfjellshotell Midt mellom Rjukan og Rauland, ved inngangen til Hardangervidda finner du flotte og fantastisk beliggende Skinnarbu Høyfjellshotell. Besøk kraftfulle Rjukanfossen, grunnlaget for et norsk industrieventyr, eller Gaustatoppen, fjellet med Norges videste utsyn. Du kan ogsü ta Krossobanen, Nordens eldste og mest originale taubane, utsikten under turen er bare enestüende, og oppe pü toppen ligger Hardangervidda foran dine føtter.

41"3*//5*-  t 5 overnattinger t 5 frokoster t 5 tre-retters middager/ buffeer inkl. kaffe

Ankomst: Okt., nov., des.

t Ettermiddagskaffe med hjemmebakst

2 barn t.o.m. 6 ĂĽr gratis i foreldrenes seng.

t Gratis avis i resepsjonen

2 barn t.o.m. 15 ĂĽr kr. 1 349,- per barn i egen seng.

t Gratis internett

Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller ĂŠn voksen som ogsĂĽ betaler enkeltromstillegg, bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

ell Sk innarb u Høyfjells hot

erikshavn Inkl. ferge t/r Oslo - Fred

Subtropisk badeland

Da yz R ønbjerg

g First Slo tsh ote l Aa lbor Foto:Visitaalborg

En weekend med det gode liv ))) First Slotshotel Aalborg ligger midt i Aalborg sentrum, ved Limfjorden. Her er god service og kulinariske opplevelser satt i høysetet. Aalborg er kjent for sitt livlige natteliv med over 300 restauranter og utesteder. Husk ü besøke Jomfru Ane Gade for god mat og drikke. Hotellet ligger kun 2 minutters gange fra den sjarmerende gamle bydelen. Her er det dessuten massevis av butikker og et SPA-senter. Hvis du vil vÌre sikker pü godt shopping-vÌr, kan du besøke det enorme handlesenteret CitySyd, 4 km fra sentrum, her ligger det ogsü en helt ny IKEA-butikk.

3 dager fra

1249,per person i dobbeltrom

SPAR INNTIL 772,t2 overnattinger t2 frokoster tBil inkl. 5 pers. OsloFrederikshavn t/r med Stena Line* tMidt i Aalborg sentrum

Ankomst: Fredager 19.08. - 09.12.2011.

Et av Danmarks beste feriesentre Midt i det vakkert bølgende Limfjordslandskapet ligger feriesentrer Dayz Rønbjerg. Her er det familiemoro for alle pengene, med mange spennende aktiviteter. 1300 m² stort subtropisk badeland, wellnessavdeling med bl.a. utendørs SPA, hvileomrüde, dampbad, spabad og fotmassagekanal. Barna kan more seg med hoppeputer, fotballbaner, tennisbaner, lekeland, beachvolley, minigolf og en stor idrettshall med all verdens aktiviteter. Avstander: Frederikshavn (125 km), Aalborg (55 km) og LEGOLANDŽ Billund (147 km). Ankomst: Fredager frem til 24.12.2011. Ingen ankomst 14.10 & 21.10.2011. Strøm- og vannforbruk inngür IKKE og betales ved avreise.

*Lugar er obligatorisk pü overfarten Oslo-Frederikshavn, men ikke inkludert i prisen. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke, med mindre andet er spesifisert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMMQĂ&#x152;XXXEUGUSBWFMOPt Opplys annonsekoden Fagbladet

3 dager fra

1949,per person i dobbeltrom

INKL. FERGE T/R t Bil inkl. 5 pers Oslo Frederikshavn t/r med Stena Line* t 2 overnattinger t 2 frokostbuffeer t 1 to-retters meny lørdag kveld ekskl. drikkevarer t Fri adgang til badeland, wellness og fitness t Sengtøy t Sluttrengjøring


Debatt MENIGHETSRÅDSVALG

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det glemte valget Selv om de fleste av Fagbladets lesere er godt oppdatert, tror jeg ikke det er alle som vet at det til høsten er menighetsrådsvalg. Dette er et valg som er lite kjent. Kirken har på mange måter blitt en ikke-sak, selv om fortsatt noen har meninger om kirken og kirkens arbeid. Ved å delta i kirkevalget i høst, kan kirkens medlemmer bruke dette engasjementet til å prege utviklingen i kirken. Ved valget 11. og 12. september skal det velges medlemmer til kirkens menighetsråd og bispedømmeråd. Disse rådene skal styre den videre utviklingen av Den norske kirke. De nærmeste årene skal rammene for det framtidige forholdet mellom kirken og staten bestemmes. En ny kirkeordning skal vedtas. Nye liturgier skal gjøres kjent og tas i bruk. Endringene som skjer i kirken nå, vil påvirke hvordan kirken framstår både i lokalsamfunnet, på det nasjonale plan og internasjonalt. Dette har betydning for alle som er berørt og opptatt av kirkens plass i samfunnet. Bispedømmerådet er det regionale leddet mellom kirken sentralt og lokalt. Å være en del av bispedømmerådet innebærer at man er med på å ta mange viktige avgjørelser. Ansettelse av prester er en av bispedømmerådets oppgaver som har stor betydning lokalt. Medlemmene i landets 11 bispedømmeråd utgjør til sammen Kirkemøtet, som er det øverste valgte organet i Den norske kirke. I menighetsrådene samles mennesker med ulik kompetanse for å gjøre kirken tydelig, synlig og relevant i lokalsamfunnet. Menighetens arbeid spenner over mange temaer – 50 < Fagbladet 8/2011

blant annet barne- og ungdomsarbeid, musikk og kultur, gudstjenester, miljø, forbruk og rettferdighet, omsorgsarbeid, i tillegg til juss og økonomiforvaltning. Norge er som kjent et kristent folk med «kristenfolket». Men det kristne folk, der mange av oss i Fagforbundet føler at vi hører hjemme, oppleves ikke som kristne nok. Mange av oss er ressurspersoner i lokalmiljøene og arbeider for et varmere samfunn, men vi føler at vi ikke

FRAMTIDSVYER

Hvor blir det av Odd Andreassen og «Veien fram»? Jeg leste for omtrent et års tid siden et lite innlegg av Odd Andreassen. Han ville komme med noen tanker rundt emnet «Veien fram». Ikke som en regelmessig ordning, men når han hadde noe på hjertet som han ville dele med leserne. Nå har det gått ett år – og hvor blir det av tankene hans? Da jeg mottok Fagbladet nr. 6/7 2010, ble jeg så glad for at Odd Andreassen igjen viste seg i spaltene. Siden jeg var så forventningsfull i forhold

passer inn i kirkelige råd og utvalg. Det store flertallet av medlemmene i Den norske kirke regner seg som kirkens «b-medlemmer». For de opplever at det er den aktive bibel- og bekjennelsestro kjernen som setter dagsorden og bestemmer kirkens liv. Den er ofte fjern fra vår hverdag. Spørsmål kirken er opptatt av angår oss som oftest ikke. Engasjement i de nære ting som utbygging av barnehager, barn og unges oppvekstvilkår og en trygg alderdom er liksom ikke kristent nok. Det er satt i gang en rekke kampanjer for å få opp deltakerprosenten til menighetsrådsvalgene. Det er viktig å tenke nytt og utradisjonelt. La meg være ærlig. Jeg tror ikke kirkens medlemmer vil storme valglokalene 11. og 12. september. For de aller fleste av kirkens medlemmer er dette et valg som ikke angår dem. Skal den norske kirke fortsatt være en folkekirke, må den være kreativ og ha evne til nytenkning. En organisasjon

til Odds filosofering, presterte jeg å bli skuffet da Fagbladet kom neste gang, og ingen Odd viste seg. Jeg er en av dem som har hatt gleden av å høre Odd Andreassen utfolde seg fra talerstoler. Slike innblikk glemmes ikke, og når han nå skulle filosofere over temaet «Veien fram», hadde vi mye bra i vente, mente jeg. Og de to gubbene (unnskyld!) han bygger sin filosofi på, kan gi en herlig miks om vår verden i dag. Tida vi er inne i nå, er som skapt for grunnleggende tenkning. Alt løser seg opp, alle ordninger er i flytmodus, ingen faste strukturer skal gjenstå. Hva er mer aktuelt

som stivner og går tilbake, må ha forandringsevne og forandringsvilje. Skal den norske kirke fortsatt være en folkekirke, noe LO ønsker, må den i sterkere grad ha støtte i medlemsmassen. Menigheten er selve bærebjelken i folkekirken. Hvis bare et par prosent engasjerer seg i valg av menighetsråd og heller ikke på andre måter viser at de er en del av kirkens fellesskap, vil Den norske kirke på sikt opphøre å være folkekirke. Det er i denne sammenheng vi også må se høstens menighetsrådsvalg. Knut S. Bakken, seniorprest og medlem av TeoLOgene

Terror

De døde ikke forgjeves 22. juli 2011. Fredagen som på noen få timer endret nordmenns litt naive tro på at «slikt hender ikke her. Ikke på Utøya i alle fall». Han som vekket oss opp på en særdeles grufull

enn veien framover i en slik tid? Det er kommet inn en bevissthet i massene nå, en bevissthet som har vært fraværende i årtusener. En bevissthet mange av oss har savnet og som nå flyter fritt! Er ikke dette interessant for fagorganiserte mennesker? Alle står vi foran en omstrukturering som aldri har hatt sitt motstykke – kom på banen – la Odd Andreassen fylle en spalte i hvert eneste nummer av Fagbladet. Jeg forventer å møte Odd Andreassen i Fagbladet som lovet! Turid Sandø

(Innlegget er forkortet)


SI DET I FAGBLADET

Jon Åse, Gvarv

MIDTØSTEN

Ingen historisk rett Flere innlegg i Fagbladet er opptatt av Israel og palestinerne. Rigmor (Fagbladet nr. 5) sammenlikner Jerusalem med Oslo. Det er en sammenlikning som ikke holder. Jerusalem er en okkupert by. I 1947 vedtok FN en delingsplan for det britiske protektoratet Palestina som ble delt i en jødisk og en arabisk del. Israel ble opprettet i 1948. FN mente at Jerusalem skulle være en internasjonal by under FNs overhøyhet. Etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Etter 6-dagerskrigen i 1967 okkuperte Israel hele byen, og erklærte straks byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav. Israels okkupasjon, og senere annektering, av Øst-Jerusalem er illegitim. Bosetningene i de okkuperte områdene anses for å være i strid med folkeretten. Å hevde en slags gammel historisk rett på et område, holder ikke. Da måtte verdenskartet endres totalt. Hvilke historiske årstall skal man stoppe ved? Skal Norge kreve tilbake Jemtland, Herjedalen og Båhuslen fra Sverige? Eller hva med Færøyene, Island og Grønland, som også har vært norsk land? Når det gjelder Hamas, så ble organisasjonen etablert med israelsk støtte under Intifadaen som en motvekt til PLO. (Splitt og hersk?) Uansett syn på Hamas’ politikk må vi ikke glemme at Hamas i 2006 tross alt vant et palestinsk valg på demokratisk vis. Man kan ikke bruke mytiske historier fra Bibelen som bevis

på at jødene «eier» Israel. Skal vi tro Bibelen, slik Rigmor tydeligvis vil at vi skal, bodde det folk der allerede da området ble invadert av hebraiske stammer som mente at en mytisk gud hadde lovet dem området, og de gikk til krig mot dem som bodde der. Hvordan disse ble slaktet på bestialsk vis av hebreerne, på ordre fra Rigmors «gode» gud, forteller Rigmors bibel en hel del om. Harald Fagerhus Illustrasjonsfoto: colourbox.com

måte, oppnådde det motsatte av det han ønsket og planla. Ikke siden krigen 1940–45 har vel det norske folk vært mer samlet. Kongen, dronningen og statsministeren sto fram og viste medfølelse, omsorg og ansvar. Og i sin tale siterte statsministeren en av de som overlevde massakren på Utøya: «Om én person kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Det ble sagt mange ganger at de som ble drept ikke døde forgjeves. Valgkampen som allerede er i gang, vil sikkert bli mer reflektert og fredelig. AUF vil ta Utøya igjen, og de vil kjempe videre for de verdier de tror på. Det sammen gjelder andre partiers ungdomsorganisasjoner. Som en partileder sa: «I dag er vi alle AUFere». Alle vil vi bevare den norske åpne og frie samfunnsmodellen. Vi må ikke glemme at det grusomme som skjedde 22. juli har skjedd andre steder, og kan skje igjen. Det fins mange tanker på nettet – fra mennesker som ønsker et system som i denne saken noen omtaler som ekstrem høyrepolitikk og som våre norske partier på høyresiden tok sterk avstand fra. I et intervju sa en jente at hun syntes synd på han som hadde skrevet manifestet og som hadde klart å gjennomføre terrorhandlingen. Dersom han hadde hatt venner med flerkulturell bakgrunn, ville han aldri klart å skrive om og siden gjennomføre det han gjorde i Oslo og på Utøya. Det er ubegripelig for meg at en person – et menneske av kjøtt og blod – kan klare å drive «jakt» på unge mennesker slik han gjorde på Utøya. Kanskje har vi alle et ansvar for at slike tanker blir tatt på alvor og debattert i våre lokale foreninger?

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

DISKRIMINERING

Klær skaper folk Beklager, men du muslimske dame med dekkende klesplagg som har et debattinnlegg i forrige nummer av Fagbladet, får ingen sympati fra meg. Når du i et land som det kristne Norge velger å bruke slike plagg som du beskriver, så må du regne med reaksjoner. Jeg skyr kvinner og menn som ikke kan kle seg vestlig, kvinner i 40-årene som kommer med lårkorte skjørt og mye sminke, de som bruker

skinnklær med nagler, de med hanekamhår, rødt hår, grønt hår, utfordrende kledde personer av begge kjønn. Det er nå slik at man henvender seg til personer etter hvordan man oppfatter utseende. Slik er det vel for det store flertall. Spesielt muslimer er lite villige til å tilpasse seg kultur, skikk og bruk i Norge, og da får de ta det som kommer. Slutt og syt, og slutt å tenke på andre som rasister/diskriminerende. Kan jeg velge mellom to personer hvor den ene har ring i nesa eller perle på tunga, så vil jeg velge å henvende meg til den som ikke har dette. Jeg unngår også menn med ustelt langt hår, disse føler seg jo også diskriminert! Du må bare regne med reaksjoner på ditt valg. Jeg (og flere) velger å unngå personer som kler seg som du beskriver. Jeg har muslimske venner som forstår at de bør tilpasse seg levesettet i Norge. Hva de gjør hjemme, er en annen side av saken. Slik det er for alle andre også, muslimer eller ei. Ikke rasist. Arnhild Westeng, Frei

ELDREOMSORG

Slik skal det være Det varmet mitt hjerte å lese om Mariann Lindi sin arbeidsglede på Oss-sidene i forrige nummer av Fagbladet. Dette er eldreomsorg slik det skal være. Stå på alle dere ved Polmak eldresenter, og dersom jeg får behov for det, vil jeg komme til å søke om å få komme til dere. Per M. Harviken, 64 år, Oslo

Fagbladet 8/2011 < 51


Gjesteskribent

Jeg ønsker meg kommunalt ansatte som tydelig sier ifra når de har viktig kunnskap jeg bør kjenne til som bystyremedlem.

Kommune-Norge trenger en åpenhetskultur Ivar Johansen Bystyremedlem for SV i Oslo. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Det er bekymringsfullt når kommunalt ansatte får reprimande for å fortelle meg om forhold det er svært viktig at jeg får vite om for å fatte korrekte vedtak. Barnevernsansatte varslet bystyrets helse- og sosialkomite om utilstrekkelighet i Oslos barnevern, og fikk tjenestepåtale av Oslo kommune. Jeg ønsker meg fagfolk som deltar i den offentlige samfunnsdebatten ved å bruke kunnskap fra sin arbeidsplass for å tilføre diskusjonen viktig fakta. Derfor er det bekymringsfullt når fire av fem rektorer mener at skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen. Hver femte grunnskolerektor sier de har fått refs etter å ha uttalt seg offentlig. Det blir meningsløst at ansatte i skolen kan delta i offentlig debatt om alt unntatt det de kan mest om: skole og utdanning. Det er jo nettopp her de kan tilføre debatten viktig faktakunnskap. Vi trenger profilerte toppledere i kommunen. En byplansjef som fronter viktige byutviklingsdebatter, en kulturetatsdirektør som fronter nytenkende utspill i offentligheten, og en rusetatsdirektør som tør å utfordre oss på alle de dilemmaer som håndtering av rusavhengige stiller. Selvsagt skal de følge tjenestevei i beslutningsprosessene, men jeg ønsker at de også skal bruke sin

52 < Fagbladet 8/2011

kunnskap til å sette viktige saker på dagsorden i det offentlige ordskiftet. For noen uker siden utfordret jeg kommunale etatssjefer: Når finner jeg dere med personlige blogger? En av tilbakemeldingene jeg fikk var: «Er det ryddig at etatsdirektører underlagt kommunaldirektører/byråd blogger?» Mitt svar er: «Selvsagt!» Kommune-Norge skal ha ledere og ansatte som lojalt gjennomfører politiske beslutninger. Men før vedtak er fattet, er det viktig at alle bidrar med sin kunnskap og sine innspill. Etter at vedtak er fattet, kan det også vise seg at vedtaket har uheldige konsekvenser ingen kunne forutse. Da har ansatte på alle plan en plikt til å si ifra.

vil bidra til en annen åpenhetskultur. Men ingenting kommer av seg sjøl. Noen har en tradisjon som gjør at de stadig trengs å minnes på at bøttekottet ikke lenger bør være stedet hvor beslutninger fattes. Et nytt flertall skal skape en kommune som preges av omstilling og fornyelse. Målet må være å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Innbyggerne skal merke forbedringer, slik vi blant annet har sett det i Kvalitetskommuneprogrammet. For oss som ønsker en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende. Selv

«Jeg konstaterer at den virkeligheten de beskriver svært ofte avviker fra det jeg leser i beslutningsdokumentene jeg får som bystyremedlem.» Ansatte må først og fremst ha en tydelig lojalitet til fellesskapstenkning og byens innbyggere, deres egentlige oppdragsgivere. Det innebærer også en informasjonsplikt overfor innbyggerne. Å feie Høyre og Fremskrittspartiet ut av rådhusene, og la SV, Arbeiderpartiet og Rødt skape et nytt flertall,

borgerlige politikeres klokkertro på New Public Management, offentlig– privat samarbeid og konkurranseutsetting bør ikke hindre dem i å se at offentlig sektor trenger den kraften en omstilling på lag med de ansatte representerer. Kommunene må foreta en kritisk gjennomgang av statistikk- og rap-


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

porteringsrutiner, ledernivåer og ansvar, med tanke på å flytte myndighet og ansvar nedover i organisasjonen, og se på møtestrukturer og alle mulige avbyråkratiserende eller forenklende tiltak. Gammelt slagg skal bort, og vi skal skape den framtidsrettede kommunen. Fornyelsesarbeidet skal selvsagt gjennomføres sammen med kommunens egne ansatte, blant annet for å sikre at kompetansen forblir innenfor virksomheten. Et nytt flertall må i større grad være i dialog med interessegrupper og de mange som berøres av de beslutningene som fattes. Særlig er det viktig å lytte til dem som ikke har råd til å

engasjere Bjarne Håkon Hanssen-er og andre profesjonelle lobbyister. Like naturlig som å lytte til egen administrasjon og fagfolk, må vi lytte til dem som mer enn andre er avhengig av gode offentlige tjenester - aleneforsørgeren, TTbrukeren, den kronisk syke, ungdommen som strever med å få lærlingplass, den rusavhengige, eller barn og ungdom som trenger å bli sett der de lider under familiens økonomiske fattigdom. De nye sosiale mediene, som Facebook og Twitter, har senket terskelen for menigmanns mulighet til å ytre seg. Av mine 3800 Facebook-venner er det svært mange

som strever med å få ting til å gå i hop i hverdagen, og de har skarpe synspunkter på den politikken og den forvaltningen som møter dem. Jeg konstaterer at den virkeligheten de beskriver svært ofte avviker fra det jeg leser i beslutningsdokumentene jeg får som bystyremedlem. Ofte får jeg høre at folkevalgte ikke skal forholde seg til enkeltsaker, men det er folks konkrete historier som er lakkmustesten på om det er samsvar mellom teori og praksis. Hvorvidt regelverket og politikken fungerer etter sin hensikt. Jeg er svært glad for å få innspill fra enkeltpersoner. De muliggjør en korrigering av kursen. Et godt valg!

ÅPENHET: Kommunepolitikere må være lydhøre både i forhold til kommunens egne ansatte og ulike interessegrupper.

Fagbladet 8/2011 < 53


Foto: Werner Anderson

Vis ditt engasjement for palestinerne! Palestina har vært okkupert i over 60 år, og lider under blokaden av Gaza og den folkerettsstridige separasjonsmuren på Vestbredden. Det er over fire millioner palestinske flyktninger i Midtøsten. Mange lever fremdeles i overbefolkede og kummerlige flyktningleirer. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kjemper for palestinernes rettigheter. Vi støtter deres kamp for retten til å vende tilbake og for å bedre forholdene der de bor i dag. Ønsker du å lære mer? Bestill det nye studieheftet «Frihetskampen fortsetter», et samarbeid mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Du kan også bestille en foredragsholder til å forelese om emnet. Send en e-post til ingunn.eriksen@fagforbundet.no.

Støtt palestinerne i dag! Send PALESTINA til 2262 (vanlig SMS-takst) og du vil motta jevnlige SMS med informasjon om palestinernes situasjon og Norsk Folkehjelps arbeid.

FORSIKRINGER MED BEDRE DEKNING Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på lofavør.no eller medlemstelefon: 81532600, SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250


Bruk stemmeretten FĂŚrre midlertidig ansettelser Nei til privatisering av offentlig virksomhet Solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte i kampen mot sosial dumping Lovfestet rett til heltid Ă&#x2DC;kt skattefradrag for fagforeningskontingenten

Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget. Stem pĂĽ partier som vil verne om dine faglige rettigheter og din jobbtrygghet.

    

Ja

 Nei

Ja

 Nei  Nei

Ja Ja Ja

 Nei  Nei


Oss

Jubilanter på Toten

25

Fagforbundet avd. 347 Østre Toten avholdt sitt årsmøte på Torsætra. I tillegg til vanlige årsmøtesaker ble det også delt ut merker, diplomer og blomster til jubilanter med 25 års medlemskap. Ingen av 40-årsjubilantene var til stede. Fra venstre: Fylkesleder Bjørn O. Andreassen i Seksjon samferdsel og teknisk, Jorunn Engeskaug, Synnøve Skoglund, Kari Ringlund, Birgit Børresen, Gunvor Børresen, Gerd E. Paulsrud, Helene Bekkelund, Ann Kristin Snare og hovedtillitsvalgt Anita Lajana Ødegård Tekst: Inger Bakken i Fagforbundet Østre Toten.

Gjorde stas på jubilantene

Årsmøtet i Fagforbundet Aure avd. 316 ble holdt på Aure Gjestegård i januar. Der ble lagets 25- og 40-årsjubilanter hedret med gode ord, gullnåler, sølvmerker, diplomer og vel fortjente blomster. 25 år i forbundet: Jorunn Småland. Ikke til stede: Ruth Bjerkelund, Gøril Nedresæter og Aud Enaasen. 40 år i LO: Guri Hundhammer og Knut Vik.

40

Heder i Movar Fagforbundet Movar avd. 112 har hedret sine jubilanter for langt medlemskap i forbundet. Fra venstre: Bjørn Ove Pedersen, Rune Kristiansen og Tekst: Andrea Nilsen Lars Mikaelsen. 56 < Fagbladet 8/2011

Tekst: Tove Monsø


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Gullnål til 

veteran

På fylkesmøtet til Fagforbundet Vest Agder fikk Martha Rondestvedt overrakt gullmerket med diplom for lang og tro tjeneste som tillitsvalg i Norsk Kommuneforbund og nå Fagforbundet. Det var en overrasket og rørt Martha som fikk overrakt merket av nestleder Geir Mosti fra forbundet sentralt. Martha meldte seg inn i 1979, og er fremdeles en aktiv dame med verv både i fylkesstyret, det sentrale pensjoniststyret, Pensjonistforbundet og Norsk Folkehjelp. Tekst: Anne Grete Reinertsen

25-årsjubilantar 

Ål

på  

På årsmøtet til Fagforbundet Ål fekk to jubilantar med 25 år i forbundet tildelt merke og blomster. Frå vestre: Leiar Magne Fluto, jubilantane Henny Hallingstad og Terje Asgrimplass. Anne Synnøve Bjåland var ikkje til stade på markeringa. Tekst: Magne Fluto Foto: Astrid S. Skarsgard.

Jeg har vært medlem i Fagforbundet i snart 40 år. I tilegg har jeg 63 års erfaring som adoptert, og det ville vært hyggelig om andre adopterte i Fagforbundet tok kontakt med meg på mobil 900 96 088 eller e-post finnern@live.no. Tekst: Finn Reinhardsen

Trofaste medlemmer

På årsmøtet i Fagforbundet Hattfjelldal hedret vi to jubilanter: Liz I. Hansen for 25 års medlemskap i forbundet og Jorunn Gunndesmo for 40 år i LO. De ble feiret med blomster, nål og diplom. Styret gratulerer dem så mye. Tekst: Bente Sørmo

Fagbladet 8/2011 < 57


Kari-Sofie Jenssen

Kryssord Idrett Gave

Hermod © 320 Klut 05-2011

Bonde

Utredskap slette

Ønsker

Enda

Lever

Endeløs

Henstille

Skorpe Mirakel

Pike navn

Flat

Person.

Grønnsak

Hast

pron.

Patina

Heller Over Instru-

Har all

ment

makt

Leie

Polit. parti

Husgeråd

Rommål

Omtanke

Tall

Pluss

Ildsjel

Stilne

Dyr Tele

Spydig Patte Snekker redskap

Titteskap

Skjul

Nynorsk

Skade

Stoppe

Polit. parti

Toneart

pron. Enorm

Ør

Øve

Nedbør

Dyr

Bønn om

Takst Stoppe

Nynorsk

Nyte

Mot

Noen

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Hulke

VINNERE av kryssord nr. 4 F O R G I R E F A

ADRESSE

M

POSTNR./STED

A

NÅR MOTTOK DU BLADET? 58 < Fagbladet 8/2011

Matemne

Prakt

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 20. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

art. Norsk elv Oppdrett

Oppmuntre

Byge

Fransk by

Slem

hjelp

Styring

Ikke

Tall

Leven

Publisitet Gå i hi Sport

Bort

R U L L E R R E O Q U U N E D F R O E R T T

B U N E S S E P B E R U S R I T A I D S P Ø R K R I

B R I L L E S L A N G E N

O D D E K A L V

A M S V I S E E L W E I N O M S E I E E L E N N S K T E

O U S K S V E P R I A I S K E S E S

K I S S E N E

Y S S E N N E M N T

C A F S S O T I L L R O K Y H V N T O S A R L A D D U R O G I N S G N I E A S C R A Y A E R L O

E M I N E N T

A L E N E M O R

E N G E

E N B L I E N G R E O T Å R P R E V E N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Gerd Håseth 6440 Elnesvågen Wenche Kreken 1349 Rykkinn Åsbjørn Ueland 4360 Varhaug


Hjernetrim

MIDDELS

LETT

1

8 9 3 7 6 4 9 5 8

E

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

 Organisasjoner rundt fagbevegelsen

1. Hva heter organisasjonen Nelson Mandela var en av lederne for i årene han satt fengslet? 2. Hvilket europeisk land var det siste til å avvikle sitt kolonistyre i Afrika? 3. Nevn ett afrikansk land som aldri var europeisk koloni.

1. Hva heter LOs barne- og familieorganisasjon? 2. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole? 3. Hva heter LOs humanitære solidaritetsorganisasjon?

 Nyere historie  Kjente personer – fagbevegelse 3 poeng: Hun ble født i 1948 i Korgen, Nordland. Ble cand.polit. ved Universitetet i Oslo i 1977. 2 poeng: Hun har vært nestleder i Norsk Tjenestemannslag. I 1997 ble hun statsråd i Justis- og politidepartementet i Thorbjørn Jaglands regjering. 1 poeng: I studietida var hun aktiv i Kommunistisk Ungdomslag (KUL). Hun var leder for Landsorganisasjonen (LO) fra 2001 til hun gikk av 9. mars 2007.

1. I hvilket år ble lov om selvbestemt abort vedtatt i Stortinget? 2. Hvem fikk LOs kulturpris på LO-kongressen i 2009? 3. Hvem fikk LOs likestillingspris på LO-kongressen i 2009?

 Kjente personer 1. Han ble valgt til nestleder i LO i 1987 og var industriminister i en av Brundtlands regjeringer. Hva heter han? 2. Hvilken russisk revolusjonær ligger fortsatt balsamert på Den røde plass i Moskva? 3. Hvilken svensk statsminister gikk i demonstrasjon mot USAs krigføring i Vietnam?

Svar:

M E RK

 Verden utenfor Europa

 Verden utenfor Europa

Ø ILJ

T

M

?

Quiz

1. African National Congress (ANC) 2. Portugal (1974) 3. Liberia og Etiopia (var okkupert av Italia fra 1935 til 1941).

Faks 23 06 44 07

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

fagbevegelse

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

4

 Kjente personer –

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

4

Gerd-Liv Valla

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

3

 Nyere historie

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

2

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

3 5 4 9 1 2 5 3

2

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

8

fagbevegelsen

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

1

 Organisasjoner rundt

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

7

1. Framfylkingen 2. Ringsaker 3. Norsk Folkehjelp

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

4 8 6 1 8 2 6 7 9 6 8 7 5 9 4 7 6 8 6 2 7 8 7 4 3 6 2 4 3 1 9 7 2

1. 1978 2. Åge Aleksandersen 3. Krisesentersekretariatet

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

8

 Kjente personer

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

5 3

1. Ole Knapp 2. Lenin 3. Olof Palme

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 8/2011 < 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

60 < Fagbladet 8/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

9 4 8 6 5 7 3 2 1

5 3 1 2 9 8 6 4 7

6 7 2 1 3 4 5 9 8

7 1 5 8 4 3 9 6 2

3 9 6 5 2 1 8 7 4

8 2 4 9 7 6 1 3 5

2 5 3 4 1 9 7 8 6

4 8 7 3 6 5 2 1 9

1 6 9 7 8 2 4 5 3

2 7 6 4 5 9 3 1 8

5 3 4 8 2 1 7 9 6

1 8 9 7 3 6 4 5 2

4 5 1 2 8 7 6 3 9

8 9 3 6 1 4 5 2 7

6 2 7 3 9 5 1 8 4

Middels

7 1 5 9 4 2 8 6 3

9 4 8 1 6 3 2 7 5

3 6 2 5 7 8 9 4 1

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 9

6. SEPT

23. SEPT

NR. 10

4. OKT

21. OKT

NR. 11

25. OKT

11. NOV

NR. 12

22. NOV

9. DES


Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Mektige Svensen Han ble hedret som hjelpepleiernes første æresmedlem. For Hjelpepleiernes Landsforening (HFL) var på et vis Odd Tore Svensens egen baby.

M

Sosialforbund på 1990-tallet. Og ingen been organisasjonen vokste fra ham strider hans nøkkelrolle i oppbyggingen av og løsrev seg da den kom i tendet som senere skulle bli LO-konkurrenten årene. Det ble en bitter prosess! YS’ desidert største forbund. I HFL kalte de ham bare Svensen. Eller I sin storhetstid som ansatt generalherr Svensen når situasjonen krevde mer sekretær, mente mange at han hadde gjort respektfull tiltale. I dag har han endret seg uunnværlig og manøvrert navnet til Schoultz, sikkert seg fram til en maktposisjon uten sammenheng med at uforenlig med et moderne hans gamle alias vekker medlemsdemokrati i et forenkelte såre minner fra et bund som raskt beveget seg langt kapittel i forbundets mot 50.000 medlemmer. På historie. den andre siden var han Veien fram til mer enn to geniforklart og hyllet som tiårs virke som generalforbundets fødselshjelper, sekretær i et fagforbund, er gudfar, arkitekt, inspirator like utypisk som den er logisk, og forgrunnsfigur. når man ser tilbake. Han var Kritikere framholdt at det født til det! Eller i det minste var forbundslederens oppgave var han eslet til å være organisasjonens ansikt organisasjonsarbeid, helt utad, ikke generalsekresiden han som gategutt fra tærens. Maktkampen som Årvoll stiftet orienteringsfulgte i full offentlighet utover klubb, utga bladet «PIL-nytt» 1980-tallet, ble beskrevet som med lokale sportsnyheter, og MEKTIG: Odd Tore Svensen ble geniforklart, men var en skyttergravkrig der splitfra konfirmasjonsalderen også sentral i maktkampen telse truet. Det var snarere et redigerte tidsskrift for kristen- i KFL. generasjonsskifte som fant ungdommen på Tonsen. sted, der de eldste lederne slo ring om Om han fra før hadde organisasjon i Svensen, mens yngre krefter ønsket mer blodet, ble pasjonen neppe mindre etter reelt demokrati. Handelsgym med ditto kveldskurs i Under det hele spiret også motsetningene personalforvaltning på BI. Da Kommunale om hvilken hovedorganisasjon man skulle Funksjonærers Landsforbund (KFL) utlyste slutte seg til, YS eller LO. Det var tilhengerne jobb som organisasjonssekretær, ble 19-årav den sistnevnte som ville ha bort Svensen, ingen ansatt av KFL-leder og Høyre-topp ble det sagt. Her forregnet nok noen seg, Berte Rognerud. for generalsekretæren var ikke landsDa myndighetene startet en egen hjelpemøtevalgt, men ansatt i stillingen. Det ble pleierutdanning for å dekke et økende rettssak omkring oppsigelsen, og Svensen behov for kvalifisert arbeidskraft, hev KFL vant i fire rettsrunder for sin påstand om seg rundt for å komme LO i forkjøpet i å usaklig oppsigelse. organisere den nye yrkesgruppa. Svensen I sommer fylte han 70 og er pensjonist. ble satt på saken, og resten er suksessKanskje vi like godt skulle gratulere! historie nesten fram til Norsk Helse- og

Den tøffeste straffen Petiter skal egentlig være morsomme. Humor er imidlertid ikke akkurat det første som faller ned i hodet, selv nå mange uker etter den grusomme tragedien som rammet landet 22. juli. Samtidig ville det for gjerningsmannen kanskje være en hard straff hvis både han og det såkalte manifestet hans blir lattergjort som tanketomt, skrevet av en person uten empati og med et selvbilde mer oppblåst enn en luftballong på ville veier... Men dette handler ikke først og fremst om ham. Tragedien som rammet Norge, handler om 77 mennesker som ikke lenger er blant oss. De fleste av dem engasjerte ungdommer med framtidsdrømmer og en vilje til å gjøre noe med dem. Foran seg hadde de innholdsrike, meningsfylte, og – sannsynligvis – lykkelige liv som de nå aldri får muligheten til å leve. I tillegg handler dette om ofrenes familier, kjærester og venner. Og til sist handler dette også om alle oss andre, vi som ikke er direkte berørt, men som verken kan eller vil være uberørt av en slik tragedie. Det føles som om vi kjente ofrene. Jeg er like sint og til tider hevnlysten som mange andre sikkert også er. Men på samme måte som de grusomme handlingene har fått fram omtanken, omsorgen og samholdet i oss, må vi også vise at prinsippene i vår humane strafferettspleie ligger fast. Gjerningsmannen er verken noen kriger eller martyr, men en mann med grusomme og meningsløse handlinger på samvittigheten. Kanskje kan han få hjelp til å skru virkelighetsbildet sitt såpass på plass at han blir i stand til å ta inn over seg hvor mye ufattelig sorg og smerte han har påført andre. Det kan i så fall bli den aller tøffeste straffen. PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2011 < 61


Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK

En barnlig sjel, eller bølla fra Bergen? Camilla er godt synlig i det jærske teatermiljøet. Ildtoppen har en finger med både i «Haugtussa» og «Reisen til julestjernen».

Lekelyst på alvor Camilla E. Ystanes Alder: 40 år Sivilstand: Gift, to barn på 7 og 13 år Arbeidssted: Hå (kommunes) kulturtorg Hobby: Produsere og regissere teater

62 < Fagbladet 8/2011

Lidenskapen for å ta styring på scenen startet for alvor da hun gikk på førskolelærerstudiet på Stord. Der begynte hun etter at en venninne mente at studiet ikke hadde pensum, og at elevene lekte seg gjennom tre år. 19-årige Camilla bet på, og fikk sjokk da hun første skoledag fikk pensumlista. Men hun fullførte. Og lekte og skapte i teaterlaget på fritida. – Jeg fant ut at jeg nok er mer interessert i resultatet enn den pedagogiske prosessen. Jeg liker å skape sammen med barn, unge og ikke minst voksne – og elsker at det ender i en produksjon. Studiet ble en fulltreffer for mer enn målretting av skapertrang. I teaterlaget traff hun mannen sin. Sammen flyttet de til sitt første arbeidssted.

Overgangen for byjenta fra Bergen til fritidsklubbarbeid på flate Jæren bød på overraskelser. Som at gutta kom i kjeledress på traktor til klubbmøtene. Men i Arne Garborgs rike fant hun også et aktivt teaterog revymiljø. I september setter Time kommune opp Haugtussa. Camilla er leid inn som produsent. Parallelt med at hun gjennom sitt teaterlag Fantefølge også setter opp Reisen til julestjernen på andre året. Underveis er Camilla blitt lærer i kulturskolen og arrangør av kulturaktiviteter i Hå kommune. Ekteparet har fått to barn. Og plutselig har de bodd femten år på flatmark. – Det er litt skummelt at tiden går så fort, sier hun ettertenksomt. Om hun fortsatt savner Bergen? – Jeg savner bladene om høsten. Jeg lengter etter å sparke i hauger som virvles opp. Det fins ikke blader på Jæren. De bare blåser bort. – Samtidig kan Bergen jo føles trang. Det er noe med Jæren; himmelen er så høy her.


B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 319.635 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

22. JULI: Hardt skadde, frosne, våte og livredde ungdommer myldret mot Ragnar Eid. Han kjørte en av de første ambulansene som kom fram for å ta hånd om de unge fra Utøya. – I alt det vonde er det i ettertid en god følelse å være del av et team som fungerte godt, sier Ragnar, som har spesialutdanning som paramedic. Han er en av 1187 ambulanseansatte i Fagforbundet.

Fagbladet 2011 08 - KON  

Fagbladet 2011 08 - Seksjon kontor og administrasjon

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you