Fagbladet 2011 06 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 6/7 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

TEMA Økt

bemann gir gevin ing st

Forsidefoto: Ole Morten Melgård

Side 8 –1 3

SIDE 18 og 20–22

for Fagforbundet

Ulovlig overvåkning

Innhold

29

8 14 16 18 20

Høyesterett godtar GPS-overvåkning som bevis i en oppsigelsessak mot en renovatør i Nord-Troms.

Meningsfull jobb

20

TEMA: Flere ansatte ga kostnadskutt

Humor i Nav Mot alle odds Medvind i valgkampen PORTRETTET: Brennende engasjert

Foto: Ole Morten Melgård

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Middelhavets

mørke sider 46 Velger bort jentebarn 54 – Vold har ingen aldersgrense

30

Ansatte i sosialtjenesten i Nav Stovner bistår mennesker som sliter med rus og psykiatri til å få en bedre livskvalitet i egen bolig.

FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 49 52 56 58 59 61 62 64

Illustrasjonsfoto: Paal Audestad/Samfoto

32

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Arkiv og dokumentasjon Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Go’ dag mann økseskaft EN AV OSS: Sommerdrømmen

Bryr seg Åge Aleksandersen har aldri lagt skjul på sitt politiske engasjement og støtte til fellesskapet. I høst reiser han og Sambandet ut på valgkamp-turné i samarbeid med Fagforbundet.

8

Rådmannens nøkkelrolle

Ansatte flere – sparte penger

Rådmannen som øverste administrative leder er rollemodell for sine ansatte, og kan gå i bresjen for en åpenhetskultur i kommunen.

I mange interkommunale samarbeid er det stor mangel på kunnskap om arkivfaglige problemstillinger, og om hvilke krav som stilles i forhold til arkiv, skriver byarkivar Tom Oddby i Drammen.

2 < Fagbladet 6-7/2011

Foto: Erik M. Sundt

36 ISSN 0809-9286

Mangler arkivfaglig kunnskap

− Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Dobrena Heggelund.

Bergan sykehjem i Kristiansund har økt grunnbemanningen og gir 103-årige Bjarne Slettestøl et bedre treningstilbud. Samtidig sparer sykehjemmet over en million kroner.

Romslig og åpent

16

Det er ikke lett å være alene og ung flyktning. Heldigvis fins en god tjeneste, med hjertevarme medarbeidere, som hjelper til med lekser og fritidstilbud for dem som trenger det.

Sparer på skillingen og lar daleren gå ble forlatt til fordel for en helhetlig vurdering.

Bergan sykehjem hadde slitt med høyt sykefravær, høy vikarbruk, mangel på fagfolk og mye overtidsarbeid. Gjennom et

«Det hjelper ikke å kutte i ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet.» sykefraværsprosjekt ble grunnbemanningen ved alle avdelingene økt i seks måneder. Til manges overraskelse ble ikke driften dyrere av den grunn. Det var penger å spare på mange områder, viste det seg. Mer enn det det kostet å oppbemanne. Sykefraværet ble halvert, vikarbruken ble kraftig redusert; det samme ble utgiftene til medisinsk utstyr. Fordi staben fikk tid til å tenke lurt.

Nå er det færre ansatte på Bergan som jobber ufrivillig deltid. Underskuddet er snudd til balanse. Og alle er vinnere - kommunen, beboerne og de ansatte, som forteller om bedre kontroll, bedre samvittighet og større arbeidsglede.

Alle finere maskinerier må tas godt vare på. Det er opplagt når det gjelder fly og biler og elektriske anlegg. Den norske velferdsstaten er intet unntak. Det hjelper ikke å kutte i ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet. Kanskje blir utgiftene redusert i noen år, men så kommer som regel regningen til slutt. Og da blir det dyrt. Det har mange som slurver med vedlikeholdet fått erfare.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Når det blir trangere økonomiske tider i kommunenorge, er det ofte det forholdsvis billige forebyggende arbeidet som blir skadelidende. Legg ned ungdomsklubben, så sparer vi 500.000. Om noen år kan det hende at vi må ut med noen millioner for å lappe sammen skakkjørte unge, men det er så lenge til. Dessuten er det et annet budsjett.

Et sykehus i Oslo manglet i 2009 penger til å reparere den ene av to maskiner som brukes til angiografi, for å påvise og dermed forebygge mulige hjerteinfarkt. Det sykehuset sparte i utgifter til reparasjon, ble snart spist opp av behandlingen av hjertepasienter, med infarkt som kanskje kunne vært unngått. Og da snakker vi bare om de direkte helseutgiftene, ikke om samfunnskostnadene forbundet med manglende arbeidsevne og uføretrygd. Eller om det enkelte menneskets tap i form av dårligere livskvalitet.

I Kristiansund har de gått nye veier i eldreomsorgen og blitt et eksempel til etterfølgelse. Tanken på kortsiktig gevinst

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 6-7/2011 < 3

Siden sist Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagarbeidarane fekk mest i private barnehagar Minst 7500 kroner i tillegg til alle, og nesten 20.000 til fagarbeidarar med lang ansiennitet. Dette er resultatet frå lønsoppgjeret i private barnehagar.

ansiennitet treng ei løn som gjer at dei ynskjer å fortsette i jobben. Det meiner vi partane har fått til i dette oppgjeret, seier forhandlingsleiaren.

AFP Forhandlingsleiar for Fagforbundet, Mette Henriksen Aas, meiner dei har fått eit akseptabelt resultat med ei rame på linje med lønsoppgjera i offentleg sektor.

Motiverer dei tilsette Alle medlemer i PBL-området får minst 7500 i lønstillegg. Og vinnarane blant dei tilsette er fagarbeidarar med 16 års ansiennitet.

Desse får 19.200 kroner i lønstillegg frå 1. mai i år.

– Våre medlemer med lang

Forutan lønstillegg, var også spørsmål knytt til AFP eit viktig tema i forhandlingane. Partane er no einige om å vidareføre AFP-ordninga for tilsette i private barnehagar.

– Dette sikrar at våre medlemer har rett til å gå av ved 62 år utan at dei må ete av framtidig alderspensjon.

Slik får våre medlemer same moglegheit for tidlegpensjonering som tilsette i offentleg sektor har, slår forhandlingsleiar Mette Henriksen Aas fast.

Tekst: SIDSEL HJELME

Et arbeidsliv med plass til alle Likestilling er et vidt begrep. Først og fremst tenker vi på likestilling mellom kjønnene i forhold til arbeid og lønn, helse og utdanning.

I Fagforbundets prinsipprogram står det at likestilling er et gjennomgående prinsipp og at målsettingen er å sikre alle like muligheter til et godt arbeidsliv. Dette innebærer lik rett til fast og hel stilling, en jobb å leve med, ei lønn å leve av og en verdig pensjonstilværelse. I dette ligger en omtanke for alle menneskers rett til et anstendig liv. De som av ulike årsaker ikke kan delta i det etablerte arbeidslivet, har sine rettigheter. I dagens samfunn er det lett å falle utenfor, og det er lett for omgivelsene å legge skylda på den enkelte.

I forbindelse med avsløringene i bemanningsbransjen, har politiske partier som Høyre og Frp tatt til orde for at vi trenger en svakere

4 < Fagbladet 6-7/2011

arbeidsmiljølov som gir arbeidstakerne mindre vern. Da forslaget til ny uføretrygd ble lagt fram for kort tid siden, uttrykte NHO bekymring for at den la opp til ordninger som kunne bli for dyre for samfunnet, og at det ikke lå nok insentiver til å få uføre ut i arbeid.

Sakene henger sammen, og arguFagforbundet krever at virksomhetene i privat og offentlig sektor legger til rette for alle som ønsker arbeid. mentene gir den motsatte effekten av det vi bør være opptatt av; et arbeidsliv med plass til alle.

Det sies at det i dag fins ca.

70.000 uføre som kan og vil jobbe litt, men som arbeidslivet ikke vil ha. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden for å utnytte denne arbeidskraftressursen. Fagforbundet

krever at virksomhetene i privat og offentlig sektor legger til rette for alle som ønsker arbeid, slik at vi sammen kan skape det arbeidsmarkedet som kan ta imot de uføre.

Vi tenker for eksempel på sekstimersdagen eller andre arbeidstidsordninger tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Vi tenker også på tilpasning av oppgavene, blant annet for alle dem som har fått en yrkesskade, er funksjonshemmet eller av andre grunner ikke kan jobbe hundre prosent.

Det trengs høy bevissthet om disse sidene av arbeidslivet hvis vi skal klare å skape et likestilt samfunn.

Jan Davidsen, forbundsleder

Foto: Lars Åke Andersen

Fotopris til Fagbladet Lars Åke Andersen og Fagbladet fikk Fagpressens fotopris for fotoreportasjen «Vaskeri i det fri» fra Mumbai i India som ble trykket i nummer 10 i fjor.

Fagbladet fikk også hederlig omtale for reportasjen «Til Norge på kontrakt», om utnyttelse av midlertidig ansatte som ble laget av journalist Ola Tømmerås.

Prisene ble delt ut under Fagpressens årlige festarrangePF ment i slutten av mai.

VINNERBILDE: Lars Åke Andersen fikk årets fotopris for dette og flere andre bilder fra Mumbai i India.

Arbeidsministeren har ingen planer om å frata de store forbundene vetoretten i forhold til alternative turnuser.

– Jeg er veldig opptatt av brukerne som har behov for andre turnusordninger for å få et bedre liv. Dette gjelder blant annet en del barnevernsbarn og brukere ved ulike institusjoner. Men det opplever jeg at vi får til gjennom de dispensasjonsordningene vi har, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Høyresida vil frata fagforeningene vetoretten de har mot forsøksordninger med alternative turnuser som i dag er i strid med arbeidsmiljøloven. Godt over 90 prosent av alle søknader godkjennes.

– Fordi det av og til kommer et nei, så hevdes det at systemet ikke fungerer, men det er vel heller et bevis på at det fungerer. Man må

Foto: Arbeidsdepartementet

Beholder makta over turnusen

FUNGERER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener at dagens ordning, der forbundene sentralt godkjenner alternative turnuser, fungerer godt.

luke ut tilfellene som ville undergravd denne typen ordninger, sier Bjurstrøm.

Arbeidsministeren forsvarer dagens ordning, men hun lover også å følge med på hvordan dispensasjonspraksisen håndteres.

– Jeg er uansett imot at man på

generell basis skal overføre disse unntaksordningene til resten av arbeidslivet. At vi har en deltidsproblematikk her i landet, som noen bruker som argument, må løses på andre måter enn å la kvinner jobbe seg i hjel, PF sier Bjurstrøm.

Minimum 12.700 til alle i Oslo Ansatte i Oslo kommune får minimum 12.700 kroner i mellomoppgjøret. – Vi er veldig godt fornøyd, sier leder for Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

Mellomoppgjøret i Oslo skal følge samme ramme som oppgjøret i KS. I tillegg har Fagforbundet Oslo fått gjennomslag for at tillegget skal være på minimum 12.700 kroner. Det gir en bedre uttelling enn prosenten for alle til og med lønnstrinn 30.

– Nå får vi samme ramme som i KS-området. I tillegg skal lønnsøkningen være på minimum 12.700 kroner. Det gir et anstendig kronebeløp til de lavest lønte i kommunen, sier Mari Sanden.

Hun beskriver resultatet av meklingen som et godt resultat for Fagforbundets medlemmer.

Oppgjøret har virkning fra og med 1. mai i år.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 6-7/2011 < 5

Siden sist

Foto: Fredrik Bjerknes, Samfoto

Aktiv sykmelding blir historie Fra 1. juli blir ordningen med aktiv sykmelding avskaffet.

– Problemet med den gamle ordningen var at arbeidsgiverne spekulerte i den. De satte arbeidstakerne til å gjøre sin gamle jobb, men på statlig lønn, forteller Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.

Arbeidsgiveren kan få bot

Rett til sykelønn etter permisjon Arbeidstakere som blir syke under permisjon, har rett til full sykelønn fra det tidspunktet de skulle ha vært tilbake på jobb.

Dette er konklusjonen i en fersk dom i Arbeidsretten.

Fagforbundet vant saken for et medlem som ble syk under utdanningspermisjon. Kommunen mente hun ikke hadde rett til sykepenger fordi hun ikke hadde møtt opp etter permisjonen, men ArbeidsVeV retten var ikke enig.

6 < Fagbladet 6-7/2011

DELTIDSSYK: I stedet for aktiv sykmelding vil arbeidstakere bli delvis sykmeldt fra 1. juli, og jobbe deltid ut fra hvor syke de er.

deltid på tross av sykdommen, ut fra egen arbeidsevne.

Ikke bare begeistret Fagforbundet er ikke bare begeistret for den nye ordningen.

Hos oss er det mange som jobber deltid fra før. Og da vil en slik ordning ha begrenset effekt, forteller Mette Nord.

Et ekspertutvalg som vurderte IA-ordningen, mente at delvis

sykmelding ville ha en bedre effekt for å få folk tilbake i arbeid.

LO var likevel ikke blant pådriverne for å avskaffe aktiv sykmelding.

Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Aktiv sykmelding ga den sykmeldte muligheten til å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom. En forutsetning var at arbeidsgiveren fant andre arbeidsoppgaver, ga opplæring i nye oppgaver eller sørget for arbeidstrening.

Etter enighet mellom myndighetene, arbeidsgivernes organisasjoner og fagbevegelsen blir ordningen avskaffet fra 1. juli. I stedet kommer en ny avtale. Også nå skal arbeidsgiveren følge opp den sykmeldte, og kan til og med bli bøtelagt for å unnlate å gjøre dette.

I den nye ordningen blir arbeidstakeren delvis sykmeldt, og jobber

Fornøyd med uførereformen – Vi er fornøyd med at overgangen til alderspensjon først skjer ved 67 år, at barnetillegget beholdes, og at uføreytelsene blir varige ytelser.

Det sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet om forslaget til ny uføretrygd som ble lagt fram i slutten av mai.

– Vi vil vurdere nærmere de enkelte forhold som for eksempel skattekompensasjonen, løsningen

POSITIV: Fagforbundet er stort sett positiv til regjeringens forslag til ny uføretrygd.

med fribeløp og skjermingsforslaget ved levealdersjustering, sier Mette Nord.

66 prosent av tid inntekt Ifølge forslaget skal uføretrygden for nye uføre ligge på 66 prosent

Foto: Greg Rødland Buick

Kutt kan ramme pasientene Både pasienter og ansatte kan bli skadelidende hvis Oslo universitetssykehus opprettholder sitt krav om budsjettkutt, mener styremedlem og tillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen.

Sykehusdirektør Siri Hatlen fikk ikke støtte fra verken sitt eget styre, fra Helse Sør-Øst eller fra helseministeren da hun insisterte på at det var uforsvarlig å kutte 500 millioner i budsjettet for Oslo universitetssykehus (OUS). Styret krevde at budsjettet måtte holdes, og Siri Hatlen valgte å ta sin hatt og gå.

Fagforbundets tillitsvalgte og styrerepresentant ved OUS, Bjørn Wølstad-Knudsen, ble ikke overrasket over Siri Hatlens plutselige avgang.

Risikoen ikke utredet – Verken risikoen eller konsekvensene av kutt på 500 millioner

av tidligere inntekt. Samtidig skal trygden beskattes som lønn, slik at netto utbetaling blir litt høyere enn i dag. For de som allerede mottar uføretrygd, blir nivået det samme som i dag.

Uføres alderspensjon skal skjermes for halvparten av levealdersjusteringen fra 2011. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944– 1951 og som blir alderspensjonister fram til 2018. Da skal skjermingen vurderes på ny.

Lav inntektsmulighet – Forslaget inneholder mye fornuftig, men jeg reagerer på at det

GOD ELDREOMSORG Få land har en så god eldreomsorg som i Norge. Vi er også bedre rustet enn de fleste andre land for den kommende eldrebølgen, viser en fersk OECD-rapport.

MISFORNØYD MED VIKARBYRÅ

TRENGER PENGER: Bjørn Wølstad-Knudsen mener Oslo universitetssykehus må skaffe penger til omstilling for å kunne spare senere.

kroner er utredet godt nok. Vår vurdering er at de kan ramme både pasienter og ansatte på en svært uheldig måte. Vi må bruke penger nå for å kunne spare senere, sier Wølstad-Knudsen.

– De store endringene i driften som vi holder på med, koster mye penger, men det er ikke lagt inn omstillingsmidler eller tilstrekkelig investeringsmidler i budsjettet.

Dermed har vi så langt brukt driftsmidler på å flytte funksjoner fra Aker til Ullevål og fra Ullevål til Rikshospitalet. Sånt koster enorme summer, og vi drar med oss dette

ikke skal være lov å tjene mer enn 30.000 kroner i året før uføretrygden avkortes, sier Kari Solberg. Hun er uførerepresentant i Fagforbundets pensjonistutvalg.

videre som store driftsunderskudd.

Sparer oss til fant – Bare ved å bruke de pengene som en god omstilling krever, kan vi håpe på å få en drift som går i økonomisk balanse om noen år.

Hvis prosessen stopper opp, er jeg redd vi kommer til å slite med unødig dyr drift og underskudd som blir vanskelig å håndtere i lang tid framover.

– Da sparer vi oss til fant. sier Bjørn Wølstad-Knudsen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Hun mener dette vil bidra til å isolere mange uføre som kunne ha gjort en liten innsats i arbeidslivet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Ragn-Sells bryter loven Arbeidstilsynet påpeker flere lovbrudd hos renovasjonsgiganten Ragn-Sells. Dette ble kjent bare dager etter at RagnSells i en pressemelding erklærte at Arbeidstilsynet kun hadde noen mindre forhold å påpeke.

I tilsynsrapporten skriver Arbeidstilsynet at de har funnet

flere forhold som de vurderer som brudd på arbeidsmiljøloven og kontrollforskriften. De mener at Ragn-Sells har benyttet ulovlig overtid, og det var ikke inngått skriftlig avtale med en underleverandør om innleie av fem arbeidstakere.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Helseforetakenes Innkjøpsservice og de regionale helseforetakene reagerer på lov- og avtalebrudd i flere vikarbyråer.

Rammeavtalen med Konstali Helsenor er sagt opp. Flere byråer har fått skarpe advarsler.

ØKT FRADRAG FOR FAGORGANISERTE – Vi er innstilt på å fortsette opptrappingen av skattefradraget for fagforeningskontingent, sier statsminister Jens Stoltenberg.

– Skattefradrag for fagforeningskontingent bidrar til å gjøre det norske arbeidsmarkedet mer velorganisert, sier statsministeren.

NYE SYKEHJEM BLIR DYRERE Føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet krever at nye sykehjem må tilpasses pasienter med demens. Nye sykehjem kan derfor ikke lenger bygges i flere etasjer.

Dermed er det behov for større tomter, noe som gjør at prisen blir høyere.

MEDLEMSØKNING Fagforbundet har nå totalt 320.300 medlemmer. Siste måned er det en netto økning på 364 medlemmer, og fjorten av nitten fylkeskretser økte medlemstallet siste måned. Hittil i år er medlemstallet økt med 2560.

Fagbladet 6-7/2011 < 7

KOM I FORM: Bjarne Slettestøl er snart 103 år, og takket være økt bemanning på sykehjemmet får han også hjelp til opptrening. Hjelpepleier Dobrena Heggelund kan gå hjem fra jobben uten dårlig samvittighet for det hun ikke fikk gjort.

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen

Ansatte flere – sparte penger Det høres ut som et eventyr, men tallenes tale levner ingen tvil.

På Bergan sykehjem i Kristiansund har de spart over en million på å øke bemanningen.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

E

DESPERAT VIKARJAKT: – Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville, sier enhetsleder Anni Jensen. Sykehjemmet sparte over en million på å øke bemanningen.

Søvnløs i senga Hjelpepleier Siv Hoem hadde stressende og slitsomme arbeidsdager på avdelingen, og tankene var ofte på jobben også etter at hun kom hjem.

- Husket jeg å gi den tabletten? Satte jeg på sengehesten? Ga jeg beskjed til nattevakten? Særlig etter at jeg hadde lagt meg om kvelden, begynte tankene å surre i hodet.

Kollega Åshild Rosvoll Åsmul nikker, arbeidsdagene var slitsomme.

- Det var spesielt ille på lørdager og søndager. Du hadde ikke kontroll på noe, du bare løp og løp.

Spare seg til fant Bunnlinja på Bergan sykehjem viste at det er dyrt å drive med marginal bemanning over tid. Ikke minst når rekrutteringen stopper opp.

- Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville. Løsningen var overtid eller forskjøvet arbeidstid, noe som innebærer lønnsutbetalinger som er to eller tre ganger høyere enn normallønna.

At bemanningen var for lav, var det liten tvil om – og spesielt var dagvaktene på hverdager og kveldsvaktene i helgene tøffe.

- Økt bemanning skal være svaret på alt, men det er

Foto: Anders Tøsse

n desperat situasjon som førte til en desperat handling. Slik beskriver enhetsleder Anni Jensen hverdagen på Bergan sykehjem for to år siden.

Sykefraværet var skyhøyt, avviksmeldingene tårnet seg opp, og Anni Jensen tilbrakte store deler av arbeidsdagen i telefonen, i en konstant jakt på folk som kunne steppe inn og ta ekstravakter.

- Presset var enormt. På den ene siden kravet om at du ikke skal ha merutgifter og overtid. På den andre siden ansvaret for pasientene og for at de skulle få dekket sine behov.

- Pleierne løp gjennom hele vakta, og gikk hjem med dårlig samvittighet for at de ikke rakk å gjøre jobben skikkelig.

Enhetslederen selv vurderte å slutte i jobben, og også ellers på huset var stemningen laber.

> Fagbladet 6-7/2011 < 9

MIDDAGSTID: Hjelpepleier Aud-Randi Ørbog skjenker vann til Eivind Kjærvik, mens kollega Dobrena Heggelund hjelper Marie Sjøvang å dele opp maten.

ikke så enkelt, sier Anni Jensen. Det viktigste for å lykkes, er å øremerke midlene og sette inn ressursene der det kniper mest, mener hun. Økte grunnbemanningen Takket være et systemrettet tilretteleggingstilskudd fra Nav, startet Anni Jensen i 2009 et sykefraværsprosjekt som imøtekom de ansattes ønsker om avlastning på de mest slitsomme vaktene. Hun styrket korttidsavdelingen med 1,3 årsverk, i praksis en ekstra person på dagvaktene på hverdager, og en ekstra person på kveld i helgene.

Personale kunne hun hente fra egne rekker, fra deltidsansatte som lenge hadde ønsket å jobbe mer.

- Det var et takknemlig prosjekt å selge inn til de ansatte; både økt grunnbemanning og økte stillingsandeler.

Vi fikk en pangstart og så effekten umiddelbart. Sykefraværet ble halvert, og dermed også pengene som gikk i overtidssluket.

Totalt sett var innsparingen større enn utgiftene til økt grunnbemanning.

Tallenes tale De gode resultatene vakte oppmerksomhet også i kommuneadministrasjonen. Selv om det i prinsippet ikke fantes et rødt øre i den hardt prøvede Robek-kommunen Kristiansund, klarte de å lete fram 800.000 kroner for å prøve ut økt grunnbemanning på alle avdelingene i seks måneder. Tiltaket var så lønnsomt at det frem-

10 < Fagbladet 6-7/2011

FULL FART: Med økt bemanning blir det også tid til en frisk spasertur i hagen utenfor Bergan sykehjem for hjelpepleier Aud-Randi Ørbog og beboer Reidun Larsen.

deles løper, uten at det koster en krone ekstra. Det var utvilsomt en god investering.

- Første halvår sparte vi så mye at vi ikke hadde trengt de ekstra pengene. Vi sparte inn mye mer enn det kostet å bemanne opp.

SLIK SPARTE SYKEHJEMMET PENGER: • Oppstart 2009 som sykefraværsprosjekt finansiert av Nav. Videreført i 2010 og 2011.

• Økt grunnbemanning med 1,3 årsverk ved kortidsavdelingen i 2009.

• Økt grunnbemanning med 3,2 årsverk på hele sykehjemmet i 2010 (unntatt natt).

• Bemanningsøkningen er satt inn på de mest belastende vaktene.

• Styrte ressurser og fokus på faglighet.

• Tett oppfølging og registrering av arbeidsoppgaver.

Resultater: • Sykefraværet redusert med 50 prosent ved korttidsavdelingen i 2009, og med 26 prosent på hele huset i 2010.

• Redusert vikarbruk kuttet lønnsutgiftene med ca. en million kroner i 2010 (til tross for lønnsoppgjøret som ga ca. 500.000 i lønnstillegg).

• Kuttet kostnader til medisinsk utstyr med ca. 200.000 kroner.

• Færre ansatte jobber ufrivillig deltid.

• Tiltaket er videreført og gir fortsatt svært gode resultater i 2011.

OPPDATERT: Dagens utgave av Tidens Krav leses grundig på Bergan sykehjem. Her hjelpepleier Siv Houm sammen med beboer Anna Pettersen.

Foto: Anders Tøsse

Gå − ikke løpe Men dette handler ikke bare om penger. Aud-Randi Ørbog har 35 års erfaring som hjelpepleier, og har fått en ny jobbhverdag.

- Jeg har fått et skikkelig løft, og har fått en ny glød og en motivasjon for jobben. Nå behøver vi ikke lenger å løpe mellom arbeidsoppgavene og pasientene. Nå kan vi gå.

Arbeidet på avdelingene er mer planlagt enn før. Ikke bare hvem som har ansvar for hvilke pasienter, men også de konkrete oppgavene som skal utføres. Klokka 12 er det midtrapport og gjennomgang. Hva du har gjort og hva ikke? Det man eventuelt ikke rekker, blir fanget opp.

- Tidligere var det slike ting vi gjerne tenkte på når vi kom hjem. Nå oppdager vi det hvis vi har glemt noe, og kan gjøre noe med det. Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort det jeg skulle med pasientene, sier hjelpepleier Dobrena Heggelund, som håper at kolleger andre steder også får oppleve fordelene med økt grunnbemanning.

Sparer utstyr Mer ressurser når det kniper har også økt de ansattes bevissthet om hvordan de selv kan bidra til å få budsjettene i pluss. Hittil har det spart kommunen for 200.000 kroner i medisinsk utstyr og forbruksartikler, forteller Anni Jensen.

- Når du har marginalt med tid, gjør du det du må, så tenker du ikke på alternative løsninger. Det er uøko-

nomisk å ha tidsnød, men nå har vi også fått økt fokus på å finne bedre og mer økonomiske løsninger.

Dyre avlastningsbandasjer er erstattet av atskillig billigere, men like gode varianter. Forbruket av engangshansker er redusert, og bruk av riktige bleier til enhver tid har kuttet kostnadene ytterligere. Og dette går ikke ut over pasientene, understreker enhetsleder Anni Jensen.

- Vi snakker alternative løsninger som er like gode eller bedre.

Pleierne er også entusiastiske: - Det er artig å være en av dem som bidrar til at noe blir bedre, sier Aud-Randi Ørbog.

Uavklart framtid Nylig ble det avklart at et annet av Kristiansunds sykehjem vil starte opp et prosjekt med økt grunnbemanning etter modell fra Bergan.

Foreløpig er Bergan sikret økt grunnbemanning ut 2011. Fem−seks ansatte har fått økt stillingsprosent gjennom prosjektet. Om de får fortsette slik, er fortsatt uavklart.

- I samarbeid med Fagforbundet og Sykepleierforbundet jobber vi nå med en sak til bystyret for å få faste stillinger til de som har fått økt stillingsandel. Vi håper på en avgjørelse før sommeren. − Vi har møtt både politisk og administrativ velvilje i kommunen, men det gjenstår å se om de vil satse på oss videre, sier Anni Jensen.

UFRIVILLIG DELTID • I statistikken kalles de undersysselsatt; en som går i deltidsstilling, men ønsker seg større stillingsandel.

• 1. kvartal i år var 68.000 arbeidstakere undersysselsatt.

Det er 5000 flere enn ved samme tid i fjor.

• Kjønnsmessig er fordelingen 52.000 kvinner og 16.000 menn.

• Det totale antallet timer som de undersysselsatte ønsker, utgjør 25.000 årsverk.

Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse 2011

> Fagbladet 6-7/2011 < 11

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen

Kabalen går opp med ny Jo visst er det mulig. Turnusen går opp, selv med hele stillinger. Hovedtillitsvalgt Grete Kvernå i Fredrikstad har skjemaene som beviser det. Det er som musikk for hjelpepleier Tove Hasfjord.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

H

jelpepleier Tove Hasfjord har jobbet deltid i 14 år. Hun er imponert over resultatet i prosjektet til Gerete Kvernå og virksomhetsleder Leif Nybøle ved Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad.

Kvernå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker og timer ved en av Fjeldberg sykehjems avdelinger, Avdeling 3. De ble selv overrasket over hva som er mulig med minimal bemanningsøkning og ny turnus.

Avdeling 3 har 25 hjelpepleiere. Samtlige

Voss har løst vikarfloken Bemanningsbyråene inntar kommunene, men på Voss går de motsatt vei. Her har kommunen opprettet sitt eget vikarkontor.

Skal jeg prøve å skaffe folk, eller skal jeg begynne å jobbe? Dilemmaet er velkjent i HelseNorge. Å skaffe vikarer stjeler både tid og krefter, og for mange har det vært en lykkelig løsning å sette hele jobben ut til et bemanningsbyrå.

I Voss kommune har de gått mot strømmen og opprettet sitt eget vikarkontor. En praktisk løsning som aldri har vært oppe til politisk behandling, ifølge ordfører Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap).

12 < Fagbladet 6-7/2011

jobber deltid. De minste stillingene er på knappe 13 prosent. De største på 75 prosent.

Daglig jakter ansatte på vakter for å få ei lønn til å leve av. Samtidig bruker ledelsen mye energi på å fylle huller i turnusen.

Eneste heltidsstillinger er tre sykepleierhjemler, inkludert avdelingssykepleier.

Mye for lite Kværnå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker, tall og turnuser. De fant plass til seks nye heltidsstillinger. De fikk overlapping

mellom alle vakter, og de økte antall pleiere per seng fra 0,75 til 0,85.

Kostnad: 1,8 årsverk, fortsatt inklusiv avdelingssykepleier.

– Det er overraskende lite. Vi får veldig mye igjen for en total bemanningsøkning på 1,8 årsverk. Dessuten måtte vi uansett øke pleiefaktoren på grunn av stadig mer pleietrengende beboere, sier virksomhetsleder Leif Nybøle.

Vinn, vinn, vinn Prosjekt heltid/deltid på Fjeldberg sykehjem kom i gang etter initiativ fra Fagforbundet.

Nå håper Nybøle og Kværnå at de får politisk aksept for å gjennomføre prosjektet.

Selv ser de ikke annet enn fordeler.

Bestyreren tviler på at bemanningsøkningen vil koste noe som helst.

– Vi må uansett styrke pleiefaktoren. Dessuten er det er mange skjulte utgifter ved

− En gruppe mennesker satte seg sammen for å drøfte problemet med å skaffe vikarer. Vikarkontoret var en utmerket løsning, og kunne opprettes innenfor rammene av eksisterende budsjetter, sier Voss-ordføreren.

Variasjon for de ansatte Kontoret startet opp med VIKARGLEDE: Hver måned sørger de ansatte på Vikarkontoret for å fylle opp 1600 vakter. Vikarene er storfornøyd med å ha fast jobb to faste vikarer, i dag er uten fast arbeidsplass. Fra venstre Guri Østerdal, Åshild Steyn, Ingvill åtte vikarer fast ansatt på Evensen, Åse-Shirin Kaldestad, Hage Kristine Aardal, Eldbjørg Lie Vikarkontoret. Disse går Jørgensen og Gunn Irene Brunborg. vakter og turnus som andre fast ansatte; forskjellen er at de jobber hverdag. Om jeg hadde arbeidet på samme på mange ulike arbeidsplasser. sted hver dag, er jeg redd jeg ville vært utSykepleier Åshild Steyn er en av dem. brent og ikke vært ansatt i eldreomsorgen i − Som vikar har jeg en veldig variert jobbdag.

turnus administrering, lønningskontor og liknende når alle går i små stillingsbrøker og tar ekstravakter, påpeker han.

– Vi vil også få redusert belastning og sykefravær. Og ikke minst vil det bedre rekrutteringen, påpeker Grete Kværnå. Hun har vært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det er uhyre sjelden hun har sett utlyst en full tids hjelpepleierstilling.

– Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet til å forsørge seg på lønna si, uten å måtte jakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vil være mer attraktivt for faglig kompetent personell, sier hun.

Felles vikarpott Neste trinn er å tilby alle i deltidsstillinger økte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet for vikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp.

– Planen er en felles vikarpott for hele huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til

− Hvis en jobb er veldig tung, kan det være deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake dagen etter. Andre ganger tenker jeg stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme igjen.

Lettelse for lederne Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse for enhetslederne som tidligere måtte gjennom en telefonmaraton for å skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en telefon til Vikarkontoret. − De ringer hit om morgenen og melder inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen.

Og lederne vet at de får kvalitet når vikarene dukker opp. − Utgangspunktet er at alle vakter skal bemannes med fagfolk. − Vaktlistene for ledige stillinger og annet planlagt fravær settes opp en gang i

å steppe inn i andre avdelinger ved behov.

De får økt stillingsandel, vi får vikarer som kjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen, sier Nybøle.

Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeldberg sykehjem 5.195.000 kroner til vikarer og ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med 366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener de kan bruke en stor del av disse pengene til å

måneden, og alle vikarer må selv melde inn sine ønsker.

Skreddersydd turnus Flere av de faste vikarene har reduserte stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret tar hensyn til dette når de fordeler vaktene.

En av hjelpepleierne jobber for eksempel to helger på råd, og har så fire helger fri; en annen jobber fire uker og har så tre uker fri.

Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50 prosent samtidig som hun tar desentralisert sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så det passer med samlingene hun har på høgskolen. − Ved å være fleksible får vi også inn folk som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier Eldbjørg.

SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessert med forklaringene fra hovedtillitsvalgt Grete Kværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vil gjerne øke stillingsandelen.

øke sysselsettingen for de med deltidsstillinger som ønsker større stillinger.

Nå gjelder det å få politikerne til å se tallene.

Økt bemanning En gang i mellom kan det skje at de har for få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt ekstraressurs et sted i kommunen. − Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt, skal de møte hos meg. Da settes de inn som ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast ansatte vikarene trives: − Det kan være stressende å ikke vite hvor man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld får man mye igjen i fleksibilitet. De som jobber her, får gått på foreldremøter og sett på barnas fotballkamper selv om de jobber turnus. − Det er ingen som har sluttet fordi de ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk er det ingen som har sluttet i det hele tatt, sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret i Voss.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Fagbladet 6-7/2011 < 13

Humor i NAV spurte de ansatte om deres beste rekorder – og fikk rekordstor respons. Humor er med på å lime sammen 20.000 ansatte i 430 kommuner.

Har ein blyant med følgande fabrikkproduserte inskripsjon: «Tilhører staten».

Denne skriv eit veldig utilgjengelig og høgbyråkratisk språk. Kan nyttast som motvekt til slike kampanjar som dette.

Tekst: TITTI BRUN Foto: REKORDHOLDERNES PRIVATE

E

r du best eller rarest i noe? spurte NAV alle ansatte via intranettet. I løpet av første dag kom 41 rekordsvar. Alt fra eldste svigermor, høyeste fjelltopp – til hun som har plukket og spist verdens dyreste sopp.

– Jeg var litt redd for at folk skulle syns det var teit, men responsen har vært overveldende.

Dette er tydeligvis blitt en snakkis på jobb, sier initiativtaker Geir Haugen Geir Haugen i NAVs kommunikasjonsavdeling. Og rekorder av alle slag har fortsatt å strømme inn.

Uhøytidlig Med 20.000 ansatte kan man ikke arrangere firmafest for å bygge fellesskap.

– Vi er en sammensatt gruppe spredt over hele landet. Vi ønsket å finne på noe som kunne sveise oss litt sammen på en annen måte enn arbeidsinstrukser og rundskriv. Vi blir jo litt kjent med hverandre når vi vet at Anette har hilst på bandmedlemmene i Coldplay, Siv bor 40 meter fra den russiske grensa og Hege har ridd 260 ulike hester.

Moro Til og med NAV-sjef Joakim Lystad er registrert med rekorden: Korteste eierskap av en spark, under det mer uhøytidlige rekordkapitlet «Kuriosa og andre spesialiteter».

Geir Haugens egen rekord er plassert under «Ikke fullt så ærerikt».

– Jeg spilte fotball i laveste divisjon i Akershus i 1991. Tapte alle kampene med målforskjell 10–136. Men vi ga oss ikke før i 1998. Klubben ble lagt ned i pausen fordi bare sju av elleve spillere møtte opp. Overmakten ble for stor.

Hans Ole Færestrand, NAV Sogn og Fjordane

Høyeste fjelltopp med NAV-musematte (Kilimanjaro 5895 moh.).

Paal Nupen, NAV Arbeidslivssenter Hordaland.

Har vært på 39 greske øyer.

På den offisielle listen over Groundhoppere på britiske fotballbaner. Har passert 25 forskjellige fotballbaner.

Kjersti Sæterdal, NAV Forvaltning Bergen

Trond Andersson, NAV Øygarden

Har vært på 15 konserter med The Rolling Stones.

Ole M.Sæle, NAV Laksevåg

Har gjennomført Nijmegen-marsjen – en militær marsj over fire dager. Totalt 170 km, med ti kg på ryggen og militært antrekk.

Gikk frivillig i egen ferie – fikk 27 vannblemmer på en fot.

Thor Kenneth Feyling, NAV Kundesenter Rogaland

Har ca. 5000 ulike serviettar. Nokon som vil bytte?

Oddhild Perny Gåsland, NAV Klepp

14 < Fagbladet 6-7/2011

Hoppet fallskjerm i Tromsø, og landet midt i luftegården til Tromsø Kretsfengsel. Satt innesperret i to timer før fallskjermklubben fikk overbevist vakthavende at de hadde en mann for mye «innsatt».

Geir Johannessen, NAV forvaltning Tromsø

Er stolt eier av NAVs eldste sau. «Josefine» fylte 15 år 3. februar.

Trikset i overkant av 1100 sjongleringer (berøringer) med ball.

Ann Oddveig Solvang, NAV Innkreving

Rayner Hoaas Nilsen, NAV Alta

Fast lunsj siden april 2004: en boks hermetisk tunfisk og to stykker frukt. Jeg vil anslå 1439 bokser, give or take.

Har syklet fra Oslo til Andøya fem ganger.

Eystein Ringlund, NAV Forvaltning Tromsø

John Helmersen, NAV Forvaltning Nordland, avd. Sortland

Flest usolgte egenproduserte cd-er: Av fire utgivelser som til sammen er trykket i 2600 eksemplarer, er det anslagsvis 1200 som ikke er solgt. I tillegg har jeg anslagsvis 40 egenproduserte fullengdes vinylplater av et opplag på 200 som ikke er solgt.

Fikk ti kakespader i bryllupsgave da jeg og mannen min giftet oss for ca. ti år siden.

Erlend B. Havdal, NAV Forvaltning Nord-Trøndelag

Anne Nordkil, NAV Kontaktsenter Nordland

Flest like navn: 4 av 40 heter Arve. Av de 4, er det 3 med etternavn som begynner på S og jobber i samme avdeling.

Nærmast samlivspartner i alder. Hun er født 9. november 1979 kl. 08.30 og undertegnede er født 9. november 1979 kl. 11.45. Aldersforskjellen er 3 timer og 15 minutter.

NAV Hjelpemiddesentral, Nord-Trøndelag

Tok OL-gull med kvinnelandslaget i fotball, Sydney 2000.

Frode Nitter Joranger, NAV Ålesund

Foto: Erik Thallaug

Brit Sandaune, NAV Midtbyen

Har løpt 107 helmaraton og er totalvinner i dameklassen i cirka 32 av disse. Åse Sandberg Hovden, NAV Gjøvik

Høyeste fjelltopp med NAVflagg (Kilimanjaro 5895 moh.).

Ola Turmo, NAV Kontaktsenter Hedmark.

Fikk audiens hos Dalai Lama under besøk i Dharamsala, India sommeren 1999.

Marianne Bredesen, NAV Kongsvinger

Holder på å strikke babysett nr. 102.

Kari Vollevik Knudsen, NAV Kontaktsenter Hordaland

147 tappinger i blodbanken. Øivind Gundersen, NAV Forvaltning Skedsmo

NAVs mest tatoverte. Begge armene og brystet/magen er helt dekket, store deler av ryggen. Tatoveringer på begge lår og legger.

Carl Bergsvik, NAV Hamar

Fagbladet 6-7/2011 < 15

Enslige, mindreårige flyktninger

Mot alle odds De kom til Norge alene og som mindreårige. I hovedstaden får mange hjelp og trygghet i sitt andre hjem, Bymif.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

B

yomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (Bymif) er romslig, åpent og lyst. På gulvene står høye planter i runde potter. Det gjør også myke stoler og sofaer, hvor de unge kan plukke opp et av de mange ferske magasinene fra de lave bordene ved siden av. Rommene er utstyrt med fotballspill, bordtennisbord og datamaskiner. På veggene henger kunst og kart.

Her møter de trygge voksne som har skolefaglig kompetanse og som behersker ulike morsmål. Her får de mat, hjelp med leksene og tilbud om overnattingsturer i feriene. Mange flyktningbarn tilbringer hverdagen her fra klokka to til halv åtte. Hit kan de komme tre dager i uka.

TOSPRÅKLIG: Leksehjelper Farhiya Ommer hjelper gjerne flyktningbarna på arabisk.

16 < Fagbladet 6-7/2011

– Dette er et billig, forebyggende tilbud. Alternativet, ikke å få barnet gjennom skolen, er dyrt for samfunnet, mener fagkonsulent Marit Braastad.

Respekt – Behandler du ungdommene med respekt, får du respekt tilbake. Vi opplever så å si aldri hærverk eller skribling på doene. Heller ikke bråker ungdommene med hverandre, selv om de har vært gjennom mye, forteller Marit Braastad.

Hun har jobbet med mindreårige flyktningbarn i en årrekke.

– Jeg har vært her i evigheter, men lærer stadig noe nytt. Blant annet at det er utallige måter å være menneske på.

BYMIF • Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (Bymif) ligger i Oslo og har eksistert siden tidlig på åttitallet.

• Senteret samarbeider med bydeler, skoler og andre. Halvparten av medarbeiderne har flerkulturell bakgrunn.

• Har seks leiligheter til bo- og omsorgstiltak, fire gruppefosterhjem med til sammen tolv plasser, et ordinært fosterhjem med to plasser og et bokollektiv med tre plasser.

Traumatiske historier Ungdommene som oppsøker Bymif har høyst forskjellig bakgrunn, men alle har oppholdstillatelse. For tida er de fleste fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Sri Lanka.

Felles for barna er at de ikke har noen foreldre i Norge. Flere har reist fra land i krig og konflikt. De kan ha opplevd en traumatiserende atskillelse fra familien og en lang, fæl flukt. Derfor lever de ofte med savn.

Mange av barna bor hos en onkel, tante eller eldre søsken, som forbarmer seg over slektningen fra hjemlandet.

Ikke lett å forstå Norge Ikke sjelden er flyktningbarna forvirret i møte med et helt nytt samfunn, og de sliter ofte på skolen. Noen er gode i norsk, andre er på nybegynnerstadiet. Enkelte har ikke skolegang fra før.

– Jeg spør: Har du lest i skolebøkene? Da svarer de gjerne ja, men at de ikke forstår noen ting. Bøkene er tunge og fylt med ukjente ord, forteller Braastad.

Enkle begreper, som fiende eller gjeld, er nye. Leksehjelperen setter seg ned med ungdommen, tegner, forklarer, slår opp og peker på globusen.

– Hvis jeg spør om de forstår det nå, etter at vi har gått gjennom leksen, svarer de

TILBUD VED BYMIF • Leksehjelp til og med videregående skole, med tospråklige leksehjelpere.

• Ferieturer, utflukter og aktiviteter, også i ferier.

• Utplassering i arbeidspraksis og hjelp til jobbsøking.

• Formidling av kunnskap og erfaring i arbeid med enslige, mindreårige flyktninger.

• Veiledning i familier og godkjenning av fosterhjem.

• Deltakelse på samarbeidsmøter, skolemøter, ansvarsgruppemøter med mer.

• Opplæring og veiledning av fosterforeldre og slekt.

HJELP Å FÅ: Sahal Ahmed får hjelp med leksene av fagkonsulent Hege Iversen.

gjerne ja. For de ønsker å være høflige. Derfor må jeg stille kontrollspørsmål for å se om informasjonen har trengt inn.

Klarer seg bra Ofte er de unge mistenksomme overfor voksne, og de vil ikke ha hjelp. Det tar lang tid å bygge opp gode relasjoner.

De som står på, får resultater og gjør det godt på skoleprøvene. Og knytter seg ikke sjelden til noen av de voksne på Bymif – noen de vil vise karakterene til og dele historiene sine med.

– De fleste får en yrkesutdannelse, og mange går videre til høgskoler og universitet.

De fleste klarer seg bra, forteller teamleder Gro Elisabeth Helgerud.

Ikke sjelden kommer tidligere brukere på besøk og forteller hvor viktig Bymif var for dem. Kanskje har de også et problem de trenger å snakke om eller be om råd til.

Baser i snøen, bader i sjøen I feriene får flyktningbarna tilbud om å reise ut av byen og oppleve friluftsliv.

Om sommeren og vinteren arrangerer Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger turer slik at de unge kan komme seg ut av byen og se andre deler av landet. Dermed ender ikke ferien opp som en passiv økt foran datamaskinen.

Ungdommene kan returnere til byen og skolen og fortelle at også de har opplevd noe spennende på fridagene.

– Turene fører til at vi blir bedre kjent med hverandre. De unge, som kanskje ikke en gang har vært på vestkanten av

Oslo, får se at Norge er større enn hovedstaden, forteller fagkonsulent Marit Braastad.

I vinter reiste ungdommene på en femdagerstur til Lillehammer. Der måtte de ut i snøen og gå på ski, noe som var populært. Om sommeren går turen gjerne til sjøen, for eksempel Tromøya utenfor Arendal.

– Mange som kommer fra sydligere strøk, er ikke vant til friluftsliv. De er vant til at naturen er full av giftige kryp og slanger. Her får de se naturen fra en ny side, sier Braastad.

Fagbladet 6-7/2011 < 17

SKAL ROCKE VALGKAMPEN: Åge Aleksandersen og Sambandet er i full gang med å øve inn høstens konsertprogram.

Åge Aleksandersen og Sambandet skal innom alle landets fylker i forbindelse med høstens valgkamp.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

agforbundet samarbeider med den kjente artisten om en valgkampturne som skal mobilisere folk til å bruke stemmeretten sin, og som en liten «belønning» til medlemmer og tillitsvalgte for den innsatsen de gjør for kommune- og fylkestingsvalget i september.

Glad for å bidra – Jeg er veldig glad for å kunne være med på dette. Jan Davidsen og jeg har snakket om et 18 < Fagbladet 6-7/2011

liknende opplegg tidligere, og nå klaffet det slik at vi kan samarbeide, sier Åge Aleksandersen til Fagbladet.

– Jeg identifiserer meg med de grunnleggende holdningene i fagbevegelsen og Fagforbundet. Jeg gir gjerne mitt bidrag til kampen for et likestilt samfunn der alle får den samme behandlingen enten du er rik eller fattig, og der ingen skal tjene seg rike på fellesskapets bekostning, fortsetter han.

Medvind Hoveddelen av turneen er lagt til august og september, men den første åpningskonserten finner sted allerede 24. juni på kulturhuset i Arendal. Så er det sommerferie, før det braker løs igjen 2. august i Vest-Agder. Deretter går det slag i slag før turneen avsluttes med et åpent arrangement i Spikersuppa i

Oslo torsdag 8. september og konsert i Hamar lørdagen etter.

Konsertene er også en del av turneen i forbindelse med utgivelsen av cd-en «Furet værbitt» som har fått gode kritikker og solgt godt etter at den kom ut i vår. Åpningskuttet på plata heter «Medvind», og både Åge Aleksandersen og Fagforbundet håper at konsertene skal bidra til å gi fagbevegelsen nettopp medvind foran valget.

Siste turné Høstens turné kan bli den siste sammen med Sambandet.

– Legen min har minnet meg på at jeg faktisk fylte 60 for et par år siden. Men det er ikke først og fremst helsa som gjør at dette kan bli den siste turneen med Sambandet.

Jeg har også lyst til å gjøre andre ting, blant annet et akustisk konsept som passer i kulturhus og mindre formater. Jeg har noen svært travle år bak meg, og kan tenke meg en litt mindre fastlåst tidsplan framover, sier han.

Se også portrett på side 20.

å med Alle priser n

!

FRI FRAKT

NYHET!

SAN DAL

799 9,--inkl.frakt

Art 401 Turkis. Str. 36-41.

Lett og luftig modell med meget god passform. Finnes også i beige og fl ower.

NYHET!

S A ND A L

69 99,---

inkl.frakt

Art 102 Flower. Str. 36-41.

Finnes også i sort (art 101).

Str. 36-46.

Den ekstremt støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!

W E B S ANDAL

1.1 150 0,-

r.

OBS! Fri retu inkl.frakt

Bestill nå!

Art 213 lilla. Str. 36-42.

Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

www.footcare.no

Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no

NYHET!

NYHET!

899,-

Art 626

1.150,-

Art 211

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!

NYHET!

1.250,-

Art 316

Art 405

799,-

Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

– Jeg er en glødende motstander av å privatisere de offentlige tjenestene. Få med det: glødende motstander!

Brennende engasjert Åge Aleksandersen Alder: 62 Sivilstatus: Gift, barn og barnebarn Aktuell: Ga ut cd-en «Furet værbitt» i vår, og skal ha en valgkampturné i samarbeid med Fagforbundet i august og september.

Åge Aleksandersen sluttet i skolekorpset fordi dirigenten sa han var umusikalsk.

I stedet kjøpte den unge poden seg en gitar og begynte å etterlikne rockeriffene han hørte på Radio Lux. Resten er kjent for de fleste. Åge har holdt det gående i over 40 år som artist, med over halvannen million solgte plater bak seg. Etter hvert som karrieren tok av, kan det tenkes at det satt en gammel korpsdirigent i Namsos med noen ord i hukommelsen som han gjerne skulle ha bitt i seg...

Klassereisen har vært lang, fra mobbeoffer av taterslekt på 50-tallet, til hele Norges Åge etter sangen «Lys og varme» i 1984.

Men han glemmer ikke hvor han kommer fra. Når Åge Aleksandersen snakker politikk, er det med ståsted hos fagbevegelsen og dem som gjennom flere generasjoner har kjempet fram de rettighetene som vanlige arbeidsfolk har i dag.

Han kan få «mord i blikket» når Frps kulturpolitikk eller Høyres og NHOs privatiseringskampanje er tema.

– Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi som jobber med kultur får støtte til langt oppover ørene. Det er en virkelighet jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, sier artisten som lenge busset land og strand rundt med Prudence og spilte for knapper og glansbilder, mens plateselskap og bakmenn satt igjen med pengene.

– Vi jobbet på «Ola-saga» i Namsos mellom turneene, for vi måtte jo ha noe å leve

20 < Fagbladet 6-7/2011

av. En av gutta i bandet kuttet av seg en finger – tidene var annerledes den gangen.

Dette var jo noen år før arbeidsmiljøloven og HMS og sånt som har gjort arbeidslivet tryggere og bedre, sier han.

For omtrent et år siden ble han syk og havnet på sykehus. Hva som feilte ham, får vi ikke vite, det er en privatsak mellom Åge, familien hans og legen. Men han forteller gjerne om hvordan han opplevde det offentlige, norske helsevesenet: – Pleierne, de som i hovedsak hadde den menneskelige kontakten med pasientene, var ut til fingerspissene profesjonelle og dyktige.

Samtidig hadde de en menneskelighet og en omsorg for hver enkelt som du bare må bli rørt av.

– Og slik var de mot alle!

– Jeg vil gjerne bidra, både som samfunnsborger og som artist, til at vi skal fortsette å ha et slikt helsevesen i Norge. Det er så lett å glemme at den velferden vi har felles, kan smuldre bort og forsvinne hvis vi ikke passer på den, sier han.

– Derfor er jeg intenst imot å privatisere de offentlige tjenestene som sørger for at vi alle blir behandlet likt uansett hvem vi er og hvor mye penger vi har.

Og derfor har det vært lett for Åge å stå for det politiske innholdet når han i høst reiser rundt på Fagforbundets arrangementer i forbindelse med valgkampen.

På høstens turné kommer han til å ha med

Fagbladet 6-7/2011 < 21

Portrettet: Åge Aleksandersen

seg mange gode hjelpere som har reist rundt med bandet i flere år. Turnéarbeidet er tøft og intenst, og med mange lange dager. Men de holder trofast ut fordi de blir veldig skikkelig behandlet.

– Når jeg sier at jeg er et fellesskapsmenneske, så må jeg jo leve som jeg lærer. Vi har en klar policy om at alle på turneen skal behandles likt. Når musikerne tar fly, så gjør resten av crewet det også. Alle spiser den samme maten, og vi bor på de samme hotellene. Når vi er ute på turné, blir vi som et lite minisamfunn som må takle alt som kan skje, fra fødsler til samlivsbrudd og dødsfall i nær familie. Vi er etter hvert blitt en fin gjeng der folk tar godt vare på hverandre, sier han.

Gitaren han kommer til å bruke mest på scenen i høst, en trehvit Telecaster fra 1963, har en egen liten historie som starter på en turné tilbake i 1985. Ifølge Åge spilte de 39 konserter i strekk, 36 av dem i storm!

– Vi hadde med en ung gutt i crewet som hadde ansvar for gitarene mine. Han var enestående flink og ansvarsfull, og jeg var så fornøyd med jobben at han fikk den ene gitaren min etter siste konsert, forteller Åge.

I vinter, mens Åge og bandet jobbet med den siste plata «Furet værbitt», dukket det opp en kar i studio: «Jeg har tatt vare på gitaren din i 25 år, og nå skal du få den igjen,» sa han.

22 < Fagbladet 6-7/2011

– Den hadde hengt på veggen i et studio i Oslo og ble brukt av ulike musikere. Mange ville kjøpe den, men de fikk beskjed om at den ikke var til salgs fordi den skulle «hjem» igjen.

Sangen «Lys og varme» gjorde Åge til allemannseie og et slags nasjonalt ikon. Sangen lever på en måte sitt eget liv, og blir brukt til alt fra barnedåp til begravelser.

– Populariteten førte til at jeg mistet grepet en liten stund, og fant meg selv på premiérefester og annet som jeg ikke føler meg bekvem med. Det ble rett og slett for mye, men jeg klarte etter en stund å sette foten ned og karre meg ned på et nivå som liknet et normalt liv igjen, forteller han.

– Jeg ble flink til å si nei!

– Jeg er i den heldige posisjonen at jeg kan si det. Veldig mange artister og kulturarbeidere har ikke den muligheten. Frp-ere og andre som påstår at kultur er gjennomsponset av det offentlige, skulle bare ha visst hva enkelte må si ja til for å ha til strømregninger og pålegg på maten, freser han.

Når han snakker om seg selv, er han rolig og litt tilbakelent. Når han snakker politikk, kvesses blikket, han lener seg forover og gestikulerer engasjert. Når han snakker om «Maria Magdalena», en av sangene på sin siste plate, gnir han hånda ofte mot kinnet og

en liten antydning til rødfarge brer seg ut fra øyekrokene.

Nå er det følelsesmennesket, faren og bestefaren som forteller den triste historien om to unge prostituerte han traff en vinterkveld i Oslo.

– Det er helt forferdelig når dette blir den eneste måten å forsørge seg selv og familien på. Når du hører slike historier, forstår du fullt ut hvor kolossalt rike det store flertallet av nordmenn er, og hvor fattige mange er andre steder, sier han stille. Åge er ikke bare opptatt av forholdene i Norge, men også ute i verden. Han samarbeider med Fagforbundet om transport av palestinske barn til og fra kulturskolen i Ramallah på Vestbredden, og da han fikk LOs hederspris i 2009, valgte han å bruke alle pengene på et kulturstipend til talentfulle unge musikere i Nicaragua der han tidligere har vært involvert i store solidaritetsprosjekter.

Både mennesket og artisten er avhengig av å skjerme privatlivet.

– Jeg lever i to ulike verdener. Den ene er en slags «Åge-verden», der alt er optimalisert for at turneen og de enkelte konsertene skal gå som planlagt. Tidsskjemaet skal holdes, gitarene stå i stativet sitt, lydsjekken er timet, og det er satt en tid til intervjuer før jeg skal på scenen.

– Det andre livet handler om å vaske terrassen, handle på butikken, dra på hytta eller på fisketur, leke med barnebarn... Kort sagt et liv slik som de fleste nordmenn lever det.

– Alt jeg skriver handler jo nettopp om det: Den fantastiske, jævlige, enkle, spennende, triste og kompliserte norske hverdagen.

– Hvis jeg distanserte meg fra den, ville jeg ikke ha noe å skrive om. Så enkelt er det, sier Åge.

Vi er L LOfavørs Ofavørs fforsikringsselskap. orsikring Hva b betyr etyr det ffor or deg?

Først og fremst kan du vÌre sikker pü ü fü forsikrin med gode vilkür. Du kan ogsü føle deg trygg pü ü fü rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. ä %HGUH GHNQLQJ S§ IRUVLNULQJHQH ä 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ § E\WWH

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formül ü støtte opplÌringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet für dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lÌrlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gür inn i en studiesituasjon og derved für redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderür.

Det kan søkes om støtte til: â&#x20AC;˘ Utdanninger ved universiteter og høgskoler â&#x20AC;˘ Utdanninger i videregĂĽende skole og grunnskole (ny sjanse) â&#x20AC;˘ Etter- og videreutdanninger pĂĽ ulike utdanningsnivĂĽer â&#x20AC;˘ PraksiskandidatopplĂŚring â&#x20AC;˘ Yrkesfaglige kurs â&#x20AC;˘ Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger pĂĽ hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet pĂĽ 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderĂĽr.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet pĂĽ mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderĂĽr.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderĂĽr.

Det kan søkes støtte til: â&#x20AC;˘ Kursutgifter â&#x20AC;˘ Eksamensutgifter â&#x20AC;˘ PĂĽkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) â&#x20AC;˘ Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: â&#x20AC;˘ Tapt arbeidsfortjeneste â&#x20AC;˘ Reiseutgifter â&#x20AC;˘ Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon pĂĽ alle utgifter i tillegg til dokumentasjon pĂĽ hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette ogsĂĽ bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderür. Søknaden mü fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes pü www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 6-7/2011 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Egenandel på ødelagt mat SPØRSMÅL: Etter å ha lest «Bare spør» i Fagbladet nr.

8/2011 undrer jeg meg litt. Der er det noen som lurer på dekning etter at fryseboks ble ødelagt. Svaret som blir gitt, er at ødelagt mat blir dekket. Det er ikke skrevet noe om egenandel. Jeg har kollektiv hjemforsikring, og var utsatt for det samme for en tid tilbake. Da fikk jeg beskjed om at egenandelen var på 3000 kroner.

Før den ødelagte maten ble kastet, regnet jeg sammen hva det ville ha kostet å kjøpe ny, og tok bilder. Verdien var ca.

3000 kroner. Så jeg endte med null i forsikringsoppgjør. Er det blitt noen endring på dette?

Kari

Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 6-7/2011

SVAR: Det er alltid egenandeler ved skader på innbo og løsøre som dekkes av kollektiv hjem-

forsikring, og på alle andre skadeforsikringer.

Eneste unntak er når to i husstanden har kollektiv hjem. Da er det ingen egenandel.

I dette tilfellet er det altså slik at den kollektive hjemforsikringen dekker ødelagt mat, men ikke en fryser som slutter å virke. Til fradrag kommer alltid egenandelen.

Når skaden til medlemmet i sum utgjorde 3000 kroner, betyr det at han/hun ikke vil få noen erstatning når egenandelen trekkes fra.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Høyere lønn for utdanning SPØRSMÅL: Jeg tok yrkesrettet utdanning da jeg ikke lenger kunne være i mitt daværende yrke. Jeg tok en del skoler/kurs rettet inn mot å finne en arbeidsplass som kontormedarbeider. Og i 2004 fikk jeg jobb som saksbehandler ved en skole. I 2008–2010 tok jeg videreutdanning – saksbehandler i offentlig forvaltning ved Høgskolen i Hønefoss.

Dette ble jeg oppmuntret til av arbeidsgiver. Fagforbundet har jo også gått ut og ment det skulle lønne seg å ta videreutdanning. Jeg har fått uttelling lønnsmessig på 20.000 kroner per år for disse 60 studiepoengene.

Til siste lønnsoppgjør sendte jeg inn alle papirene på mine skoler/kurs for å få dette realkompetansevurdert. Jeg fikk da fire år godkjent i kompetanse-

vurderingen. Etter protokollen skal jo alle som har godkjente kurs/skoler over tre måneder, få uttelling. Jeg lurer nå på om kurs/skoler som jeg hadde fra før, vil gi meg noe uttelling lønnsmessig? Eller er det bare studiepoengene som gir uttelling?

I.N. Nord- Norge

SVAR: Slik du beskriver det, ser det ut som om du har fått riktig uttelling for videreutdanningen som saksbehandler. 20.000 kroner for ett års videreutdanning er i samsvar med Fagforbundets syn. Det er riktig som du påpeker at det skal lønne seg å ta utdanning.

Jeg antar at realkompetansevurderingen er gjort lokalt, og at denne inneholder de kurs og skoler du har gjennomført før du fikk stilling som saksbehandler. Spørsmålet om lønns-

messig uttelling for realkompetanse er ikke uten videre lett å besvare. Prinsipielt mener Fagforbundet at dokumentert realkompetanse skal kompenseres.

I ditt tilfelle er det noe usikkert om noe av det er regnet inn i din lønn som saksbehandler, ev. dekker samme periode som du har tatt videreutdanning.

Det gis ikke kompensasjon for kurs eller videreutdanning for samme periode. Som du skjønner blir svaret på spørsmålet om realkompetanse mer generelt enn konkret i forhold til din situasjon.

Jeg råder deg til å ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen eller i fagforeningen for å diskutere saken, og for å få vurdert om det kan være grunnlag for krav i senere lokale forhandlinger.

Hilde Løkholm, rådgiver

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Samordnet pensjon SPØRSMÅL: I Fagbladet nr.

3/2011 leste jeg om pensjon.

Hva vil det si at pensjonen samordnes? Jeg har i over 40 år betalt inn pensjonspenger til den kommunale pensjonskassen og til staten. Jeg forventer derfor at jeg får full pensjonsutbetaling fra begge parter. Tar jeg feil?

F.T. SVAR: Samordning av folketrygd og tjenestepensjon skal sikre mot dobbelpensjonering.

Dersom f.eks. en arbeidstaker, som har full opptjening i folketrygden (40 poengår med jevn inntekt) og full opptjening i tjenestepensjonsordningen (30 år i hel stilling), skulle ha krav på uavkortet pensjon fra begge ordninger, vil pensjonen overstige pensjonsgivende inntekt på fratredelsestidspunktet.

Høyesterett tok stilling til spørsmålet allerede etter at alderstrygden ble innført i

1959. Landslaget for statspensjonister mente samordningen var i strid med Grunnlovens § 97 om forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Også Grunnlovens §105 om ekspropriasjon ble påberopt.

Pensjonistene fikk ikke medhold. Høyesterett la bl.a. vekt på at den enkelte pensjonist var garantert minst den ytelse som var fastsatt i Lov om Statens pensjonskasse. Det spiller ingen rolle om pensjonsbeløpene dekkes gjennom folketrygd eller tjenestepensjonsordningen, så lenge pensjonisten får det beløp vedkommende har krav på etter regelverket for tjenestepensjonen. Dette punktet i dommen er den såkalte bruttogarantien som sikrer minimum 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved full opptjening i hel stilling.

Arvid Tønnesen, rådgiver

To reiseforsikringer SPØRSMÅL: Jeg har LOfavør reiseforsikring og har nettopp mottatt to forsikringsbevis. På det ene kortet er mitt navn forhåndsutfylt, og på det andre er navnefeltet blankt. Er det min ektefelle som skal skrive inn sitt navn på dette?

person i husstanden. Det mest naturlige er vel at en voksen får dette beviset, men det er helt opp til deg.

Uansett er alle i husstanden dekket av reiseforsikringen –

Maria

SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker ektefeller/samboere, samt barn under 20 år. Derfor får du to forsikringsbevis – ett er ferdigutfylt til deg som betaler av forsikringen og ett til en valgfri

hele året. På forsikringsbeviset finner du kontaktinformasjon, slik at det er enkelt å melde skade og få hjelp.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Ytringer og konsekvenser Sosiale medier er en fellesbetegnelse på nettsteder vi kan bruke og hvor vi selv skaper innholdet. De mest kjente er Facebook og Twitter, videonettstedet YouTube, samt blogger. Bruken av disse mediene er forskjellig, men jeg tenkte å komme med en liten påminnelse: Et særtrekk er at det er lettvint, og man kan kommunisere ofte og impulsivt. Den som skriver har følelsen av å ytre seg i det private rom, mens realiteten er at man ikke har kontroll på hvor mange eller hvem som er mottakere.

En annen ting er at det du legger ut kan spores, og flere har opplevd at ytringer får konsekvenser for jobben fordi arbeidsgiver har blitt gjort kjent med innlegg.

Arbeidstakere har samme ytringsfrihet som enhver borger, men samtidig bør man være oppmerksom på at du som arbeidstaker har en lojalitetsplikt som går ut på at du må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. Det er ikke greit å omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Med ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetsplikt på den andre, blir det et skjæringspunkt mellom privatliv og arbeidsliv i de sosiale mediene. Vi ser at mange ikke tenker på at det de skriver eller legger ut av bilder på Facebook, kan få konsekvenser i forhold til arbeidsforholdet. Det gjelder ikke bare uttalelser og meninger knyttet til arbeidsplassen din, men også bilder. Vi vet også at Nav har brukt bilder som dokumentasjon på at en person ikke er ufør. En som søkte om uførepensjon pga. ryggskade, hadde lagt ut alpinbilder som viste det motsatte.

Nå er det jo ikke slik at det du skriver på Facebook er allment tilgjengelig nødvendigvis, men må sjekke sikkerhetsinnstillinger og se hvem som er mottakere. Selv om du har stengt sidene dine for andre enn venner, så kan venners venner kanskje lese det, og hvilken kontroll har du på at dine venner ikke sprer sensitivt innhold? En annen ting er at mange applikasjoner man svarer ja til, innebærer at man også sier ja til fullt innsyn i all personlig informasjon, herunder «veggen» og album.

Så tenk over hvilke uttalelser du gir om arbeidsgiveren din, og tenk igjennom hva slags informasjon og bilder du legger ut. Sosiale medier gir mange muligheter, men kan også gi deg store problemer dersom det brukes uten «nettvett». Får du problemer i arbeidsforholdet, kan negative vurderinger bli brukt mot deg.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Fagbladet 6-7/2011 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

NYHET!

Juleshopping i Beijing Kultur og shopping i Kinas hovedstad - med Albatros-reiseleder, 8 dager

Dag 1 Oslo og Beijing 52/' & -2'1.-1021& 215( , 2#15%( $ (#-1 (52& (-1, '201 +1 Dag 2 %2( $ (#-1 #.3, '1%2( $ (#-1.-1 31'2& 2' gjøre julehandelen! Oppfyll drømmen om ü gü pü Den kineDag 3 %2( $ (#-16 2#1( 32& , 21 520, 1& , , 1 ., 13/, .

BEIJING , (, 213/5, '+16 2#1( 32& , 21 520, 1& , , 1.-12, 4216 2#1 & 2/316 2#1 .5/0'21 1/& &4 02#1.-1'2/, KINA .5/0'21 1 -1-+1.0-2& , 21+03#-21350 2#1 Dag 4 %2( $ (#-1( ( 1! (332& 2#, 1'23& 1! .#-( .35 , .3125& 2350'1( & 2350'1& & 251( 102 253.025# 21 2015& 2350'1.-1/'.#-2, 4 , .( #-, 2#'51( #125.#'5, '2#, 1( #5, $ .#1.-1 Dag 5 1

-5 2#1& .& 1& #0, 1.-16 2#1( #2, (, 213/5 .-1.'2#, (& 2'1( & 1+& (1 250#, 1#2, '21, '.521, /253' 1! 2 51 Dag 6

#10/-+1#20.

2510/& 2 502#1.-1, 21 .50#1 '( & 1& 1.3325& , , 2'1.-1%2( $ (#-1..1

Skandinavisktalende reiseleder , '.521, , 521#3, '1, '251.1 1$ .501 .51025' 251 Dag 7 %2( $ (#-1+2-2#1+0.-12( #-#03( 0Dag 8

smĂĽ gater hvor de tradisjonelle smĂĽ husene nĂŚrmest lener ankomst til Norge , 2-1( #'( & 1 25#016 21 #', '( , 21350#.3( #25 '1

3201#'( 215( '2/5#1.-102'1& & '( 01 (525#01'2 Drømmer du ogsü om ü reise til Beijing? Her für du kulturel-

deg selv en uforglemmelig ferie!

«All opplæring er en del av kompetansesamfunnet der hvert individ skal bli gode samfunnsborgere.»

Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Monica Schanche

Kontor og administrasjon GPS-sak for retten Et fagforbundsmedlem fikk sparken etter å ha blitt overvåket via GPSen i bilen. Nå godtar Høyesterett materialet brukt som bevis i oppsigelsessaken som kommer for retten i Troms i juni.

Side 29

Åpne kort – Dere må våge å fronte større åpenhet om hva kommunen driver med på vegne av innbyggerne. Det er oppfordringen fra Journalistlagets Thomas Spence til landets rådmenn.

Side 32

Interkommunalt arkiv Byarkivar Tom Oddby i Drammen stiller spørsmål om hvordan arkiv og dokumentasjon blir ivaretatt i interkommunalt samarbeid. Særlig bekymringsfullt mener han det er dersom rettighetsdokumentasjon som barnevernsmapper og personalmapper ikke blir håndtert godt nok. Side 36

Støtte i ny botilværelse Beboere som strever med å mestre det å bo, får tett oppfølging av Nav-ansatte på Stovner i Oslo. Nylig åpnet «Værestedet». Side 30 Fagbladet 6-7/2011 < 27

Kontor og administrasjon

Foreslår meir openheit Eg ynskjer opne møte i kontrollutval og kommunale føretak, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Kommunaldepartementet sender nå på høring framlegg til endringar i kommunelova, inndelingslova, lov om interkommunale selskap og kvitvaskingslova.

Departementet gjer framlegg om at styremøte i kommunale føretak som hovudregel skal vere ope.

I tillegg ynskjer statsråden at møta i kontrollutvalet skal vere opne. I dag vel kontrollutvala sjølve.

Navarsete foreslår dessutan endringar i føresegna for å sikre at kontrollutval og revisor får innsynsrett i alle interkommunale samarbeid og i alle aksjeselskap som direkte eller indirekte er heileigde av kommunen.

– Eg vil leggje til rette for at kontrollutvalet og revisor kan gjere ein god jobb. Innsynsretten er viktig i samband med selskapsMoS kontroll, seier Navarsete.

EU-millioner til offentlig samarbeid EU har gått inn for såkalt offentlig–privat samarbeid (OPS) i flere bransjer. Peter Waldorff i Internasjonalen for offentlig ansatte vil snu pengestrømmen.

På vegne av Iska har han presset på for at EU også skal støtte opp under offentlig– offentlig samarbeid. EU-kommisjonen har nå bevilget 40 millioner euro til samarbeid mellom offentlige vannforsyningsselskap i Afrika og MoS Karibia.

28 < Fagbladet 6-7/2011

STOLTE: Styreleder Gerd Eva Volden, administrasjonssjef Hilde Klæboe og kompetanserådgiver Odd Mandal er glad for at Fagakademiet blir leverandør av Helsedirektoratets nye lederopplæring for kommunale helseog omsorgsledere.

Opplæring for omsorgsledere Helse- og omsorgsledere i kommunene får nå tilbud om ny opplæring i ledelse foran den store samhandlingsreformen.

Fagakademiet tilbyr aktuell lederopplæringspakke til landets kommuner. Sammen med Høgskolen i Hedmark og Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) har Fagakademiet vunnet Helsedirektoratets anbud på Praktisk lederopplæringspakke for de kommunale omsorgstjenestene.

– Det er moro, utfordrende og en tillitserklæring at vi har fått dette oppdraget, sier administrasjonssjef Hilde Klæboe i Fagakademiet. Avtalen går over tre år med mulighet til forlengelse i to år til.

– Fagakademiet ble valgt for sin kvalitet i innhold og gjen-

nomføring. Det er vi stolte av, sier styreleder Gerd Eva Volden.

Milliontilskudd Økonomien er sikret med fire millioner i årlig tilskudd fra Helsedirektoratet. Kommunene, eller flere kommuner i samarbeid, kan bestille opplæringspakken helt eller delvis og betale for gjennomføring lokalt.

Det kommer forelesere fra Høgskolen, RO og Fagakademiet i tillegg til lokale veiledere.

– Samhandlingsreformen vil naturlig nok prege utdanningen.

En rød tråd vil være faglig refleksjon og veiledning, sier kompetanserådgiver Odd Mandal.

Fire moduler Lederopplæringen er samlingsbasert med oppgaver i mellomperioden og mulighet til å gå opp til eksamen. Fullført studium gir 30 studiepoeng.

De fire modulene som hver utgjør 7,5 studiepoeng er: • Ledelse av myndiggjorte medarbeidere og utvikling av personlig lederferdighet.

• Strategisk kompetanseplanlegging – styring og utvikling.

• Virksomhetens økonomistyring og kvalitetsutvikling.

• Samhandling, kommunikasjon og forhandlingskompetanse.

Tekst og foto: MONICHA SCANCHE

LEDEROPPLÆRINGSPAKKEN kan gjennomføres fra 1. januar 2012. Interesserte kan henvende seg til alle tre parter fra nå av. Kontaktperson er odd.mandal@fagakademiet.no, tlf. 416 77 510.

Ta vannet tilbake I ei tid med finanskrise er det store beløp å spare ved å ta vann og energi tilbake i offentlig regi. Paris har gjort det. Nå lar flere seg inspirere.

– Rent vann, energi og et avløpssystem som fungerer, er helt grunnleggende både i industriland og i utviklingsland, sier Peter Waldorff, generalsekretær i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Iska).

På Velferdskonferansen i mai advarte han mot å overlate vann- og elektrisitetsforsyning til markedskreftene.

90 prosent av verdens vannforsyning drives i offentlig regi. I de 400 største byene i verden drives 84 prosent offentlig. Men multinasjonale selskaper har stor appetitt på dette markedet.

Splittes opp Waldorff framholder at leveransene på elektrisitet mange steder blir splittet opp. Forskjellige selskaper har ansvar for produksjon, andre for transport av strøm og atter andre for strømmålerne i hjemmene.

Tydeligst ser vi dette i USA, som har kommet lengst i deregulering og privatisering. California opplevde i år 2000 en blackout, alt gikk i svart. Los Angeles som hadde elektrisitetsforsyning i offentlig regi, gikk fri.

– Blackout koster penger, og også næringslivet er avhengig av stabil strømforsyning. De samme selskapene som hadde lobbet for deregulering, gikk etter blackouten til myndighetene og ville ha forsyningssikkerheten tilbake i offentlig regi, sier Waldorff.

Inspirert av Paris – Etter at Paris i 2010 tok vannforsyningen tilbake etter 25 år i privat drift, har byen spart omlag 35 millioner euro i året, forteller Waldorff.

Djakarta i Indonesia har latt seg inspirere av det som har skjedd med vannforsyningen i Paris. – Nå når de offentlige finanser er under press, er det mye penger å spare på å ta tjenestene tilbake i offentlig regi, fastslår Peter Waldorff.

Tekstog foto: MONICA SCHANCHE

INTERNASJONALT: Iskas generalsekretær Peter Waldorff representerer 20 millioner mennesker verden over som utfører offentlige tjenester i sine land.

Får bruke GPS-bevis i retten Fagforbundsmedlem Jørn-Roar Rollstad fikk i fjor sparken som renovatør fordi Avfallsservice i Nord-Troms mente han hadde tatt for lange pauser og samtidig skrevet overtid. Renovasjonsselskapet brukte GPS-overvåkning for å undersøke arbeidstida hans.

Datatilsynet har uttalt at denne formen for overvåkning er ulovlig, og saken er sendt til Personvernnemnda. Til tross for dette mener Høyesterett at arbeidsgivers materiale kan brukes som bevis i arbeidsrettssaken som starter i juni.

Fagforbundets påstand er at overvåkningsmateriale som er innhentet ulovlig, ikke kan brukes som bevis. Men både tingretten og lagmannsretten er av en annen oppfatning. Nå

Illustrasjonsfot: colourbox.com

Høyesterett godtar bruk av ulovlig overvåkning som bevis i arbeidsrettssak.

Lokalt utviklingsarbeid

har også Høyesteretts ankeutvalg avvist å behandle lagmannsrettens kjennelse.

– Dette åpner for at arbeidsgiver langt på vei kan bruke elektroniske spor fra ansatte som bevis i blant annet oppsigelsessaker, sier Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen. Han mener dette vil skape presedens, og frykter at avgjørelsen vil gi mer overvåkning i arbeidsMoS livet.

Fagforbundet er fornøyd med at det nye programmet for kvalitet i tjenestene Saman om ein betre kommune får bred omtale i kommuneøkonomiproposisjonen. Hovedtemaene for samarbeidet vil være sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme.

Programmet er planlagt å vare til 2015, med start høsten 2011. Saman om ein betre kommune skal støtte opp om det gode utviklingsarbeidet lokalt, og programmets hovedaktivitet vil bestå av lokale prosjekter.

– Jeg er glad for at det understrekes så tydelig at programmet bygger på god lokal forankring, der folkevalgte, administrative ledere og medarbeidere/tillitsvalgte lokalt er involvert i utformingen, sier forbundsleder SH Jan Davidsen.

Fagbladet 6-7/2011 < 29

Et sted å være og vokse En meningsfull botilværelse for mennesker med rusproblemer.

Det skaper Nav-ansatte i Stovner bydel i Oslo.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

E

n nedslitt leilighet i en blokk på Stovner er pusset opp.

Beboere med rusproblemer har fått sitt eget sted å være.

På kjøkkenet kan de lage mat, slå av en prat eller surfe på nettet.

Fjerde mai åpnet «Værestedet» i en boligblokk på Stovner, som huser mange vanskeligstilte beboere.

Anita Gregersen har med seg kaffekoppen på pc-rommet og klikker seg inn på National Geographic.

– Værestedet hjelper meg til å komme inn i et normalt liv. Jeg fyller ut søknader og har samtaler om selvhjelp. Får ros, ris og nye venner.

Viktige støttespillere Prosjektkonsulentene Ingeborg Skjærvø og Håvard Spjøtvold har daglig oppfølging av 13 beboere som sliter med rus og psykisk helse, og holder Værestedet åpent hver tirsdag og torsdag. De følger beboerne til lege, motiverer og hjelper til med å skrive søknad om behandling.

– Folk ser at vi er ok og tør å ta kontakt når de trenger hjelp. Stedet blir forhåpentlig mer beboerstyrt etter hvert, sier Håvard Spjøtvold.

Ingeborg Skjærvø søkte seg til jobben fordi hun får mulighet til å jobbe individuelt, uten at regler og systemer stjeler tiden. Hun har 30 < Fagbladet 6-7/2011

master i kognitiv neuropsykologi, og hun har tidligere arbeidet på Thereses hus for kvinner med rusproblemer.

– Når det gjelder avhengighet, får du en viss forståelse for hva som skjer i hjernen. Og med generell psykologi vet vi mer hvorfor ting skjer. Vi kan henvise til ruspoliklinikken på Grorud der brukerne får samtale med psykolog. Vi hjelper folk til å møte opp til timene, og søke seg på avrusing, forteller hun.

Nyttig booppfølging Booppfølger Hans Otto Larsen i Nav Stovner følger opp beboere i hele bydelen. Det kan være alt fra innflytting, henge opp bilder og hjelp til å vaske tøy i fellesvaskeriet.

Han tar også sin tørn på Værestedet, finner fram yatzy og er sosial. Til sommeren skal vi lage grillfest, lover han.

Brukerrepresentant Rolf Solvang fra Velferdsalliansen er glad for det nye «Værestedet».

– Det er flott at de som har problemer med å bo kan få booppfølging og komme videre i livet. Og det er fint å møte folkene som jobber her, som strekker ut en hånd til dem som sliter, sier Solvang.

Tiltak på Stovner

NYÅPNET: Leilighet 110 i Stovner Senter 16 er forvandlet til et trivelig treffsted med mulighet for aktiviteter for mennesker som sliter.

VELKOMMEN INN: Prosjektkonsulentene Håvard Spjøtvold, Ingeborg Skjærvø og miljøvaktmester Frank Haraldsen klipper snoren til Værestedet.

Solvang er delvis ufør, og han har tidligere vært uten fast bopel.

Egen miljøvaktmester Stovner bydel har i flere år hatt en ansatt som miljøvaktmester i den kommunale boligen for å trygge bomiljøet.

Miljøvaktmester Frank Haraldsen holder det ordentlig både inni og utenfor blokka. Bygget har fått en skikkelig overhaling, med solid brannskille mot trygdeboligen ved siden av og brannvarsling direkte til brann- og redningsetaten.

– Hvis beboerne trenger større reparasjoner, gir Boligbygg god service og stiller med snekker og rørlegger, forteller miljøvaktmesteren.

Når fram til flere Nav Stovner ser verdien av å integrere prosjekter med finansiering fra Helsedirektoratet i den ordinære tjenesten.

Prosjektet Koordinerende tillitsperson driver oppsøkende virksomhet med tett oppfølging av mennesker med sammensatte problemer. Flere av dem bor på rusmid-

En boligblokk der flere av beboerne har spesielle behov.

«Værestedet» er en leilighet i 1. etasje som er omgjort til kafé der beboerne kan delta i aktiviteter, lage mat, og treffe venner.

Boligbrua er et bomiljøtiltak som gir individuelt tilpasset oppfølging i bolig med base i en kommunal boligblokk.

Deltar i det nasjonale prosjektet Fra midlertidig til varig bolig. Målet er å øke bosetting av vanskeligstilte, og bedre bomiljøet for alle beboere.

Finansieres av Nav drift og utvikling og er et samarbeid med Boligenheten.

Koordinerende tillitspersonforsøk gir tett individuell oppfølging til personer med sammensatte problemer. Driver oppsøkende virksomhet og lager individuelle planer for å bedre livssituasjonen til beboerne. Finansieres av Helsedirektoratet.

Aktivisering for LAR-brukere skal aktivisere mennesker under legemiddelassistert behandling (LAR) med tanke på økt livskvalitet og arbeidsrettede tiltak.

deletatens lavterskeltilbud. Bo-oppfølgingstiltaket Boligbrua følger opp rusavhengige under rehabilitering, og Aktivisering for LARbrukere (legemiddelassistert rehabilitering) er i startfasen.

Ut av isolasjon – Dette er en meningsfull jobb. Hvis ett menneske får et bedre liv, så er det verd hele satsingen, sier nyansatt LAR-konsulent Gard Frækaland.

Stovner bydel har omlag 80 mennesker på LAR-behandling. Ni brukere er tilknyttet aktiviseringsprosjektet så langt.

– Mange sitter mye alene Med en LAR-koordinator er det mulig å gjøre noe positivt og finne på noe sammen, sier Frækaland, og nevner trening, kino og kafébesøk. Og ikke minst heie langs løypene under ski-VM, som var en av brukernes store drøm.

– Det kan være vanskelig å måle livskvalitet, men en side er for eksempel å få bedre selvfølelse, slik at de tør å ta kontakt med barna sine igjen, sier Frækaland.

Prosjektet startet for et halvt år siden og gir allerede resultater.

Tre av de ni deltakerne avslutter sosialstønad og er over på arbeidsavklaringspenger. En er på vei inn i en arbeidsmarkedsbedrift, og en hospiterer i Aksjon for en vakrere Groruddal.

Fagbladet 6-7/2011 < 31

Illustrasjonsfoto: Paal Audestad/Samfoto

– RÅDMENN ER NØKKELEN TIL ÅPENHET

RETT TIL INNSYN: Offentlighetsloven er utvidet. Kommunale aksjeselskap som energiverk og kinoer må også åpne for innsyn.

– Rådmannen kan gå i bresjen for en åpenhetskultur i kommunen, sier Thomas Spence, nestleder i Norsk Journalistlag (NJ).

Tekst: MONICA SCHANCHE

Profesjonelt samspill Thomas Spence, som er tidligere Aftenposten-journalist, framholdt at det heldigvis er sjelden mellom vannverks- og terraskandalene.

– Det meste av det daglige samspillet fungerer profesjonelt, mener Spence.

32 < Fagbladet 6-7/2011

– De fleste kommuner strekker seg for å imøtekomme krav om innsyn fra innbyggere og journalister. Men bildet er også preget av konflikter mellom kommunens representanter og mediene. En ordførerkandidat boikotter sin lokalavis. Møter holdes bak lukkete dører. Hemmelige søkerlister. Manglende journalføring og arkivering av e-post.

Hele dokumenter unntas offentlighet når enkeltopplysninger kunne tas ut.

– Kommuneansatte dekker seg bak taushetsplikt. Skjermer de Tidligere journalist seg mot ubehag, eller er de redd Thomas Spence gir for å få kjeft av dere som medieråd til rådmenn. rådmenn? spør Spence.

Foto: Monicha Schanche

K

ommunenes mediepolitikk i et åpent samfunn var tema på årets rådmannskonferanse i Bergen nylig.

– Dere må våge å fronte større åpenhet om hva kommunen driver med på vegne av innbyggerne, oppfordrer Spence.

Han understreker at både presse og kommuner har viktige samfunnsoppdrag.

– Kommuner er og bør være på radaren til enhver nærradio, avis, nett, fagblad eller tv-stasjon. Kommunen er den viktigste organisasjonen mediene dekker. Dere er velferdsstatens førstelinjetjeneste. Hvordan barnehage, skoler, sykehjem, veier, vann og brannvesen fungerer, har stor betydning for våre liv, sier NJ-nestlederen.

også det en ikke liker, poengterer Spence.

Han understreker at pressens oppgave er å informere om vesentlige saker slik at borgerne har det nødvendige grunnlaget for å treffe beslutninger om sine egne liv, og delta i den demokratiske prosessen.

– Offentlighetsloven er nylig revidert.

Kommunale aksjeselskap, energiverk og kinoer må nå følge offentlighetsprinsippet.

Målet med den nye loven er å øke retten til innsyn. Men skjer det? Offentlighetsloven gjelder også når det forsinker arbeidet eller er ubehagelig, fastslår Spence.

Viktig rolle – Rådmannen blir et symbol og en rollefigur som de andre medarbeiderne måler seg med. Eventuelle sanksjoner mot medarbeidere som uttaler seg til mediene, er uheldig. Ytringsfrihet er evne til å tåle

Avledningsmanøver Spence gikk til felts mot det han betegner som det motsatte av åpenhet i Oslo-skolen i fjor, da det i et rundskriv fra en skole lød: «Si at du er opptatt – prøv å avlede journalisten.»

– En form for aktiv avledningsmanøver som offentlig ansatte ikke kan være bekjent av, understreker Spence.

NJ-nestlederen innrømmer at journalister også gjør feil.

– Eventuelle overtramp kan klages inn til Pressens faglige utvalg. Alle medier har plikt til å bekjentgjøre kjennelsen på godt synlig plass, sier han.

Selv om mediene fokuserer på en sak, kan etikken tilsi at vi ikke går ut offentlig. STEIN TØNNESEN

Langt mellom liv og lære Rådmann Stein Tønnessen i Gamvik kommune i Finnmark innrømmer at kommunen tidvis unntar hele dokumenter fra innsyn. Og i realiteten bryter offentlighetsloven.

Medieråd til rådmenn

Tønnesen legger ikke skjul på at det er en utfordring å overholde offentlighetsloven i den vesle kystkommunen med 990 innbyggere.

På spørsmål om kommunen unntar hele dokument fra innsyn eller bare sladder enkeltopplysninger, svarer han: – Vi har gjort begge deler. Det er ofte vi unntar hele dokumentet. Å sladde et dokument på et visst antall sider, er en omfattende jobb.

Rådmannen opplever at krav om innsyn har eksplodert. Ikke bare fra mediene, men også fra enkeltpersoner. Gamvik kommune har 125 årsverk, 14–15 av dem er tilknyttet administrasjonen i rådhuset.

– Å etterleve offentlighetsloven er et spørsmål om ressurser. Vi er en liten kommune og har ikke egne arkivarer. Hos oss er det formannskapssekretæren som har arkivoppgaver. Vi er heller ikke gode nok på journalføring og hva som skal arkiveres, medgir Tønnessen

• Plan: Lag en informasjonspolitikk. Dere skal ikke bare drive barnehager og sykehjem, vei, vann og kloakk.

Dere skal også informere – og særlig når mediene spør.

• Forankring: Lær opp alle ansatte i offentlighetsloven.

Skap en åpenhetskultur.

Frigjør byråkrater som er redde for mediene, eller bruker «taushetsplikt» som en mur å gjemme seg bak for å slippe innsyn.

• Gi mediene tilgang til dem som kan sakene best: fagfolkene og primærkildene.

• Vis respekt for journalister: Stort arbeidspress, lite tid, snarlig deadline.

• Vær informasjonsberedt: Vit hva du skal si, og hvordan du skal si det.

• Respekter at journalisten er fagmann på sitt område, men sjelden på ditt.

• Du skal ikke lyve eller holde unna vesentlig informasjon.

• Du skal ikke favorisere en enkelt redaksjon.

• Mediekontakt er en ressurs, ikke en plikt.

Vokter personvern Gamvik-rådmannen er enig med Journalistlagets Thomas Spence som oppfordrer til større åpenhet også om «dårlige» saker for kommunen. Men han setter grense ved personforhold.

– Selv om mediene fokuserer på en sak, kan etikken tilsi at vi ikke går ut offentlig. Vi bryter ikke taushetsplikten av når det kan gå ut over folk. Ellers kan det få store følger for mennesker som berøres.

Dette gjelder særlig innenfor barnevern, Nav, skole og barnehage, sier Tønnessen.

Han forteller om en episode da en nabokommune la ut en postliste med navn over personer med betalingsproblemer.

– Vi må kontrollere at slike ting ikke skjer, og rette opp hvis det er gjort feil i registreringen, understreker Gamvik-rådmannen.

Kilde: Thomas Spence

RESSURSKREVENDE: Det er en utfordring å oppfylle offentlighetsloven med knapp bemanning i administrasjonen, medgir rådmann Stein Tønnessen i Gamvik.

Fagbladet 6-7/2011 < 33

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNE Temahefte nr. 15

For medlemmer i F

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den

interesse for andres fagområder.

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistentemi krober.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiogkl imaplaner.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om

NYTT

TE! TEMAHEF

digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

Vi får det til!

Min datter (20 år og student) spurte ved middagsbordet i dag: Mamma, føler du at du har utrettet noe i din jobb i Grane kommune?

Mitt svar var umiddelbart JA. Jeg har nettopp sendt Førpåske-rapport til bygningsingeniøren som gikk av med pensjon i 2009, og det var en tankevekker å få oppsummert hva som er «utrettet».

Jeg er teknisk og næringssjef med 24 ansatte på avdelinga.

Vi er ansatte med kompetanse innen jord, skog, byggesak, oppmåling, vei, vann, avløp, renhold, veterinær og byggforvaltning.

Jeg er stolt av at fem av dem på min avdeling er under utdanning, at jeg har fått være med på å motivere og har skaffet midler til at: To renholdere bestod fagbrev nå i vår.

En vaktmester har gjennomført operativkurs for vannverk (medlem i Fagforbundet).

Jeg er stolt av at fem av dem på min avdeling er under utdanning.

En vaktmester holder på med teknisk fagskole (han er verneombud og Fagforbundmedlem).

En tidligere landbruksvikar tar nå vaktmesterskolen (håper han får økonomisk støtte fra Fagforbundet også).

Dessuten har tre renholdere gått opp fra ca. 87 prosents stilling til 100 prosent, lavlønte damer har fått et lite løft, hurra!

Vi har ikke ledig stilling til en

sivilingeniør, ikke har vi lønnsmidler heller, og hadde vi hatt det, er vi slett ikke sikker på at noen ville søkt seg til den sørligste Nordlands-kommunen, Grane. Derfor har vi valgt å satse på å kompetanseheve egne ansatte. Å gi ansvar bør etterfølges av faglig oppdatering dersom vedkommende ikke er tilstrekkelig skolert. Da vi satte vaktmesteren på barne- og ungdomsskolen til å lede en utbygging av skolen i millionklassen, var vi trygge på at det han allerede visste om skolen og at det han var i ferd med å lære på teknisk fagskole var tilstrekkelig. Stian Rystad (verneombud og Fagforbundmedlem) tok ansvaret og utførte oppgaven ryddig og ansvarsfullt på en utmerket måte som i utgangspunktet ikke var forventet. Sånt er gøy!

Men vi måtte ta ham ut av driftsmannskapet, og det gikk ut over kollegaer og vedlikeholdet generelt. Derfor var det viktig for oss å få skolert andre til å jobbe mer målretta og «up to date» med andre oppgaver.

Frank Hepsøe, tidligere landbruksvikar, ble satt til å utføre vaktmesteroppgaver på et flunkende nytt skolebygg på Trofors. Vi innså at det ville være en mer effektiv problemløsing om han orket å lære mer om vedlikehold, for eksempel gå vaktmesterskolen. Han meldte seg på, og det var en nedtur for både ham, avdelingslederen og meg da kurset hadde for få påmeldte i 2010. Men nå i 2011 er de i gang, og de første samlingene er holdt.

Vi tenkte i fjor at kursavgifta på 30.000 kroner skulle tas av budsjettet med halvparten i 2010 og halvparten i 2011. Nå må alt faktureres i 2011, og det

er heavy for skolevedlikeholdsbudsjettet. Vi håper derfor at kurssøknaden hans til Fagforbundet blir positivt behandlet.

Jeg har nok utrettet mye mer enn dette, men jeg er mest fornøyd med at medarbeidersamtaler har avdekket hvem av de 24 på avdelingen som har vilje til å lære mer, ha en karriereplan og at vi har fått det til!

Nå gjenstår det å tilrettelegge slik at vi får opp den formelle kompetansen innen kommunalteknikk, mon tro om det blir i 2011 eller 2012.

Tone Larsen, teknisk- og næringssjef i Grane kommune Medlem i snart 25 år, alltid i mannsdominerte jobber, og veldig glad for nylig avholdt seminar i regi av dere på Bergen brannstasjon!

Fagbladet 6-7/2011 < 35

Fokus

Kommunene legger i økende grad oppgaveløsning til interkommunale selskaper og samarbeidsløsninger. I mange tilfeller blir ikke arkiv- og dokumentasjonsplikten ivaretatt godt nok.

Arkiv og dokumentasjon i interkommunalt samarbeid Tom Oddby Byarkivar i Drammen kommune

Dette kan føre til at viktig dokumentasjon av juridisk, forvaltningsmessig og forskningsmessig verdi kan gå tapt. Er en slik utvikling en demokratisk utfordring i forhold til samfunnets tilgang til arkivene?

På oppdrag fra KS ble omfanget av interkommunalt samarbeid kartlagt i 2006. Det ble slått fast at omfanget er betydelig. Noen år senere er trenden fortsatt klar: Så lenge Stortingets prinsipielle frivillighetslinje om kommunestruktur ligger fast, fortsetter antall interkommunale samarbeid å øke, og forskningsrapporter viser at dette er en god og effektiv måte å løse kommunal tjenesteproduksjon på.

Det var for en tid tilbake registrert ca. 1500 interkommunale samarbeid, men det er grunn til å tro at det fins så mange som 6000.

Siden 1998 har Norge hatt en arkivlov som pålegger offentlige organer å ha arkiv som «skal vere ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». De fleste – men ikke alle – interkommunale samarbeid plikter å ha arkiv samt håndtere dette i tråd med bestemmelsene i arkivloven.

Til tross for lovbestemmelsene har arkivspørsmål generelt sett ikke blitt behandlet godt nok i mange

36 < Fagbladet 6-7/2011

interkommunale samarbeid. Særlig problematisk er det at det ofte ikke er nedfelt et arkivansvar i selskapsavtaler eller andre styringsdokumenter, samt at arkivansvaret ikke er klart definert på det tidspunktet kommunene inngår samarbeidet.

Alle aspekter av arkivfaget berøres: Journalføring av daglig post, innsynsmuligheter i offentlig forvaltning, organisering av sak- og arkivsystemer og kommunenes evne til å håndtere eldre og avsluttede arkiver.

Mange arkivarer i norske kommuner erfarer at det er vanskelig å få gjennomslag hos rådmennene og politikerne for at det skal tenkes

I mange interkommunale samarbeid er det også stor mangel på kunnskap om arkivfaglige problemstillinger og om hvilke krav som stilles i forhold til arkiv. Når arkivplikten uthules som følge av mangel på kunnskap, skaper dette problemer for samfunnets muligheter for innsyn og kontroll med forvaltningen, og viktig dokumentasjon av juridisk, forvaltningsmessig og forskningsmessig verdi kan gå tapt.

Særlig bekymringsfullt er det om rettighetsdokumentasjon (for eksempel barnevernsmapper og personalmapper) ikke blir håndtert godt nok. Basert på tall fra kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS fra 2010 var det

«Har kommunene inngått avtaler som sier noe om hvem som skal håndtere barnevernsarkivene når disse ikke lenger er i daglig bruk?» arkiv når det etableres interkommunale samarbeid. Når samarbeidet først er etablert, oppstår det også rent formelle problemer. Fordi det lovpålagte arkivansvaret i mange tilfeller er overført til et interkommunalt samarbeid, har ikke den enkelte rådmann eller arkivleder lenger noen formell myndighet.

for eksempel 130 kommuner som hadde inngått interkommunalt samarbeid om barnevern. Er viktig dokumentasjon knyttet til lovpålagte barnevernstjenester ivaretatt godt nok i alle disse samarbeidsløsningene? Blir inn- og utgående brev journalført etter bestemmelsene i arkivforskriften? Har kommunene

com lourbox. nsfoto: co Illustrasjo

inngått avtaler som sier noe om hvem som skal håndtere barnevernsarkivene når disse ikke lenger er i daglig bruk?

For å hjelpe kommunene med svar på viktige spørsmål rundt arkiv i interkommunale samarbeid, er det laget en veileder, som i tillegg til å ta for seg relevant lovverk, også er en «kokebok» for hvordan praktisk arkivarbeid skal håndteres. Veiledningen er laget i samarbeid med riksarkivaren, KS samt det kommunale arkivfagmiljøet, og er utgitt i Riksarkivarens skriftserie «Rapporter og retningslinjer» (nr. 23). Veiledningen kan lastes ned fra www.arkivverket.no.

Utfordringene er mange. Det må for eksempel gjøres en selvstendig vurdering av hvert interkommunalt

samarbeid i forhold til om arkivloven gjelder, og om offentlighetsloven gjelder. Og hvordan vurderer man et interkommunalt organ som driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med private aktører?

For mange vil sikkert begrepet «rettssubjekt» være vanskelig å skjønne. Ikke desto mindre er dette et viktig begrep i forhold til hvordan vi arkivfaglig skal vurdere interkommunale samarbeid. Om et interkommunalt samarbeid er å regne som eget rettssubjekt eller ikke, kan blant annet ha betydning for hvorvidt samarbeidet må ha egen arkivtjeneste eller ikke. Hva gjør vi med personalarkivet når 30 ansatte blir overført fra en kommune til et interkommunalt selskap – har ny arbeidsgiver krav på å få vite «alt» om de ansatte? Kan man

journalføre saker for et interkommunalt samarbeid i sak- og arkivsystemet til en av eierkommunene?

Den enkelte arkivar har et stort ansvar med å forvalte vår felles hukommelse og sørge for at arkiv- og dokumentasjonsplikten blir overholdt – også når interkommunale samarbeid opprettes. Som i alle andre fag er kunnskap avgjørende.

Det er derfor viktig at arkivansatte selv ser viktigheten av – og blir gitt mulighet til – å skaffe seg mer kunnskap. Formell kompetanseheving gjennom for eksempel Arkivakademiet bidrar til å heve kunnskapsnivået og den kritiske tenkningen, og til at samfunnets krav om kontroll og innsyn i den kommunale forvaltningen blir ivaretatt på en skikkelig måte.

Fagbladet 6-7/2011 < 37

Seksjonsleder

Kompetanse i «annerledeslandet» Vi lever i et land som er i en særstilling i dagens Europa. Vi har lav ledighet, gode lønns- og arbeidsvilkår og strengt tatt har de fleste av oss lite å klage over. Skyggesida er at forskjellene også øker i Norge.

Derfor må vi være på vakt.

Det som skjer i Europa og verden for øvrig, har betydning for oss. Ikke minst er det skremmende å se at den medisinen som foreskrives i de kriserammede landene, er kutt i offentlig sektor.

I Norge er det politiske krefter som selv uten krise ønsker å deregulere og privatisere.

Norge er en velferdsstat bygd etter en mal om langsiktighet og fellesskap. Det må vi ikke gi slipp på. Det er krefter som vil snu velferdsstaten ryggen, og som for den del alt har gjort det. Fagforbundet vil derimot All opplæring er en del av kompetansesamfunnet der hvert individ skal bli gode samfunnsborgere.» forsvare og utvikle fellesskapet videre.

En av de beste framtidsinvesteringene er å ta vare på kompetanse og tilføre ny kunnskap. All opplæring er en del av kompetansesamfunnet der hvert individ skal bli gode samfunnsborgere.

Fra statlig hold er det også lagt vekt på at kompetanseøkonomien skal sørge for opplæring av gode arbeidstakere.

Dette gjelder i høyeste grad dere GERD EVA VOLDEN som er medlemmer i Seksjon kontor administrasjon. Arbeidsgivere må investere i medarbeidere som tar utdanning i dag, men også i dere som har lang og god arbeidserfaring. Faglig utvikling må prioriteres.

Fagforbundet jobber for at arbeidsgivere skal følge opp, samtidig som forbundet selv tilbyr kurs og kompetansegivende utdanning. Fagakademiet har mange gode tilbud om faglig utvikling.

Godt skodde tillitsvalgte er også viktige som pådrivere. Snart starter kommunene budsjettbehandlingene for 2012. Da må fagforeninga følge med og påvirke til at det også blir satt av midler til kompetansetiltak for de ansatte.

38 < Fagbladet 6-7/2011

Kokebok mot privatisering Ta tjenestene tilbake er en veileder om hvordan politikerne kan ta tilbake velferdstjenester i offentlig regi. Oppskriftsheftet ble lansert på Velferdskonferansen i Oslo nylig.

For Velferdsstaten har sett seg lei på at myndighetene i Norge og EU bare har veiledere om hvordan tjenester kan settes ut på anbud. Offisielle veiledere om hvordan de samme tjenestene kan drives i egen regi fins ikke. Det ville For Velferdsstaten gjøre noe med.

Ta tjenestene tilbake er et brukshefte for dem som vil la være å sette ut på anbud, eller ta tilbake tjenester som har vært konkurranseutsatt.

MoS Heftet kan bestilles hos www.velferdsstaten.no

Prosjektstudium i ledelse og administrasjon Jobber du i et helseforetak, en kommune eller i statlig virksomhet, og har lyst til å utvide og formalisere kompetansen din innenfor prosjektledelse og prosjektadministrasjon i offentlig sektor? Da har vi muligens et studietilbud som kan passe deg, skriver Fagakademiet i nyhetsbrevet til Seksjon kontor og administrasjon.

Sammen med Høgskolen i Hedmark har Fagakademiet utviklet et praktisk rettet tilbud som gir ti studiepoeng.

Studiesamlingene og forelesningene foregår i Oslo. Foreleseren har lang og relevant praktisk prosjekterfaring fra både offentlig og privat sektor.

Denne modulen utgjør første av tre deler i studiet «Offentlig saksbehandling» som til sammen gir 30 studiepoeng.

Målet for den første modulen er at studentene skal tilegne seg kunnskap om prosjektledelse slik at de kan forstå og anvende de metoder, verktøy og begreper som er grunnleggende for å kunne administrere og gjennomføre prosjekter.

Målgruppa er ansatte i offentlig sektor som jobber med eller vil dokumentere og/eller øke sin formalkompetanse innen prosjektledelse og prosjektadministrasjon.

Studiet koster 15.250 kroner pr. semester, pluss semesteravgift til Høgskolen i Hedmark og litteraturkostnader. Det er mulig å søke både arbeidsgiver og Fagforbundet om stipend.

Påmeldingsfrist er 1. august, og første samling er 12.–13.

MoS september 2011.

Valgkamp på Kommunalkonferansen Årets Kommunalkonferanse er lagt opp som et valgverksted.

Medlemmer og tillitsvalgte i forbundene i LO Kommune skal rustes med argumenter for å kunne drive valgkamp for partiene som støtter LO-forbundenes merkesaker.

Fra morgen til kveld blir det politikk og PR, kultur og humor, debatt, gruppeseminarer, grilling og minikonsert med Åge Aleksandersen.

Konferansen går av stabelen tirsdag 21. juni fra klokka 11.00 MoS til 22.00 i Oslo Kongressenter (Folkets Hus).

POWERTREK II

MAGE-/RYGGTRENER

Effektiv kaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Flat mage til sommeren!

Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Nå 1.499,-

ODU

KT

P Rm vist på TV so

før 1.999,-

Nå 599,-

Plassbesparende sammenleggbar

før 1.199,-

Inkl. monitor og trinnløs motstandsreg.

Komplett

Kun 999,-

J A DA

SWI N G

J A DA

Avtagbar sykkelkurv

Sykkel-/ handlekurv

Sykkel-/ skulderveske

Kampanjepris!

Nå 399,-

Kun 499,-

før 599,-

Leveres også i marmor-grå!

Kun 599,-

FITNESSKO Basic sort

Basic hvit

Sandal hvit

Sport hvit/rød

Sport hvit/blå

Sandal sort

Nå 599,før 999,-

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

Mer informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

DigiDesign as

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.

Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.

Fotoreportasjen Foto: GIORGOS MOUTAFIS Tekst: SIDSEL HJELME

42 < Fagbladet 6-7/2011

Fagbladet 6-7/2011 < 43

44 < Fagbladet 6-7/2011

Fagbladet 6-7/2011 < 45

Indiske jenter uønsket

Velger bort jentebarn En ny folketelling i India viser at landets befolkning er oppe i 1,21 milliarder mennesker.

Analfabetismen er på retur. Men den økende arbeidsløsheten blant unge og det stadig større underskuddet av jenter, kaster mørke skygger over Indias framtid.

Tekst: ÅSMUND AUSTENÅ LØVDAL Foto: MELISA FAJKOVIC

T

radisjonelle kjønnsrollemønstre og den inngrodde tradisjonen med medgift fører til at jenter ofte blir sett på som en økonomisk byrde for familien. Indiske myndigheter har forbudt aborter basert på kjønn, men har ikke klart å få bukt med problemet.

Politiet mottar daglig barn som er utstøtt fra familien eller som foreldrene ikke kan ta vare på. De tar dem med til domstolene som gir et barnehjem myndighet og ansvar for barnet.

Utstøtt av familien I en av Mumbais forsteder ligger barnehjemmet som drives av Hindu Women’s

SPARTANSK: De få lekene på barnehjemmet Hindu woman’s welfare society henger på veggene.

46 < Fagbladet 6-7/2011

Welfare Society. Her får uønskede jentebarn en ny sjanse til å vokse opp.

Barnehjemmet ble grunnlagt i 1928, og det bærer preg av mange tiår med intens bruk.

Rommene er enkle og sparsomt møblert.

Men kjøkken og sanitærforhold fungerer som de skal, og barnehjemmet har egen lege.

Ujevala Ramjese, sosialarbeider ved barnehjemmet, forteller at det er stor etterspørsel etter barnehjemsplasser i India, og spesielt er det mange jentebarn som trenger et sted å bo.

- Barna er alt fra nyfødte til voksne i 18– 19-årsalderen. De blir boende hos oss til de har fullført 13 års skolegang og har skaffet seg egen jobb og/eller gifter seg.

INDIA Innbyggertall: Ca. 1,210 milliarder Forventet levealder: 65,77 år for menn og 67,95 år for kvinner Andel lese- og skrivedyktige: 74 prosent Nyfødte jenter pr 1000 nyfødte gutter: 914

– Kan jentene fritt velge hvem de vil gifte seg med?

- Ønsker en av jentene å gifte seg, må hun få den hun vil gifte seg med til å fylle ut en søknad. Her på barnehjemmet har vi en komité som vurderer om gutten er skikket til å gifte seg med en av våre jenter. Å gifte seg er en viktig avgjørelse, og den skal ikke gjøres forhastet. Heller ikke skal jenta presses til å gifte seg.

Kjønnsbaserte aborter Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet gjorde i 2006 en undersøkelse som viste at det hvert år aborteres nærmere 500.000 jentefostre i India. Myndighetene har appellert til folk om at de heller bør overlate de uønskede jentebarna til det offentlige.

Det anslås at det fødes 600.000 for få jenter hvert år.

De kjønnsbaserte abortene har fått navnet «Gendercide» av aktivister som arbeider for å snu situasjonen. De kjønnsbaserte abortene viser en skyggeside av det indiske samfunnet, som for tida nyter stor øko-

nomisk vekst, økt levestandard og verdensmestertittelen i nasjonalsporten cricket.

Rikdom gir flest aborter En undersøkelse utført av organisasjonen ActionAid India viser at det er familier fra de øvre kastene og fra de mest velstående delene av landet som mangler flest jenter.

Kjønnsbaserte aborter er mest utbredt i de urbane områdene. De rike familiene har råd til å foreta ultralydundersøkelser som forteller fosterets kjønn. Rike og høyere utdannede familier ønsker som regel færre barn og har råd til å ta ultralyd.

Den teknologiske og økonomiske utviklingen i landet fører til at stadig færre jentebarn blir født. Mobile ultralydklinikker

kjører fra nabolag til nabolag og tilbyr sine tjenester. Aktivister ønsker et forbud mot å bruke ultralyd til å fastslå fosterets kjønn og mot mobile ultralydklinikker.

Spår uro Arbeidsløsheten blant unge indere er på vei oppover. Ifølge statistikken er den nå på 13,7 prosent for unge menn i urbane strøk. Dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og økende seksuell frustrasjon blant unge menn, er i ferd med å bli en tikkende bombe.

Flere kvinnerettighetsaktivister frykter at den økende mangelen på jenter vil gjøre indiske kvinner mer utsatt for vold, misbruk og menneskehandel. Det anerkjente, britiske tidsskriftet The Economist advarer mot at

USIKKER FRAMTID: I slummen Dharavi er det mange jenter med ei usikker framtid. Utdanning er dyrt, og familien må også betale bryllupsavgift for jentene. Til tross for at det er forbudt å ta abort basert på kjønn, er det store mørketall.

kvinneunderskuddet vil føre til stor sosial uro.

I dag er det åtte prosent færre kvinner enn menn i India, og stadig flere menn finner ingen kvinne å gifte seg med. I et samfunn hvor ekteskapet står så sterkt, er dette svært problematisk.

Lover tiltak Tallene fra den nye folketellingen har fått oppmerksomhet langt utenfor Indias lande- < Fagbladet 6-7/2011 < 47

Indiske jenter uønsket

FRAMTIDSHÅP: Tushar Dakhne fra Children’s future India (t.h.) hjelper barn og ungdom i slummen med å få utdanning.

grenser, og internasjonale medier har dekket saken. Internt har myndighetene høstet mye kritikk for ikke å ha håndhevet lovene mot kjønnsbasert abort godt nok og for manglende prioritering av saken.

Indias innenriksminister Gopal Pillai har varslet full gjennomgang av myndighetenes politikk for å rette opp mangelen på jentebarn. Indias statsminister Dr. Manmohan Singh har ifølge nyhetstjenesten PTI uttalt at de kjønnsbaserte abortene er en nasjonal skam for India.

Singh tar til orde for en nasjonal kampanje for å få bukt med problemet, og oppfordrer de offentlig ansatte til å spille en hovedrolle i det som omtales som et korstog mot kjønnsbestemt abort. Han har også uttalt at den sosiale diskrimineringen av kvinner må bekjempes med alle fysiske og moralske ressurser. Men mange stiller seg tvilende til om politikerne har vilje til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak og reformer.

Etterlyser mer handling Tushar Dakhne, sosialarbeider hos organisasjonen Childrens Future India (CFI), forteller at ulovlige aborter basert på kjønn 48 < Fagbladet 6-7/2011

fortsatt er et stort problem, til tross for myndighetens tiltak.

- Det har dessverre blitt enda verre de siste årene. Til tross for fire tiår med kampanjer fra myndighetene, har situasjonen bare blitt verre. Vi trenger mer holdningsskapende arbeid i India, men vi står overfor enorme kulturelle og historiske utfordringer. Myndighetene må promotere og opplyse om jenters rettigheter; de tidligere kampanjene har ikke vært helhetlige og har ikke nådd ut til mange.

Tushar Dakhne mener at myndighetene må sette behandlingen av jentefostre og jentebarn inn i en samfunnsmessig sammenheng.

- Kampanjene må følges opp av konkret politisk handling, og ses i sammenheng med kvinners stilling ellers i India. Kvinners dårlige tilgang på jord og egen inntekt, og vold mot kvinner, er viktige faktorer. Det er en lang prosess å endre noe som sitter så dypt i vår kultur som kvinnesynet, men jeg er sikker på at vi kan klare det, sier Tushar Dakhne.

Journalist og fotograf er elever ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Debatt SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Med eller uten skylapper Jeg ble imponert av Jorun Paulsens svar til Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011.

Svaret ditt var midt i blinken.

Jeg og mange med meg står 100 prosent bak deg. Endelig var det en som ikke hadde skylapper for øynene. Det var som jeg skulle skrevet det selv. Du er så oppdatert som noen kan bli.

De fleste er så opptatt med arabisk propaganda at de tror blindt på alt som de hører i blad og tv etc. Skulle ønske at nordmenn kunne slutte med all denne rasismen mot jødene.

Denne stakkars lille jordlappen som de har, blir misunt. Men vi som kan deres historie, vet også hvorfor det er sånn. Hatet mot jødenes Gud er også hat mot vår Gud. Men vi vet også at de skal seire til slutt. Det skal bli hardt å kjempe mot den allmektige. Stå på Jorun. Ikke fir på sannheten. Du er en god talsmann (kvinne). ÅMT

MIDTØSTEN

Sammensatt historie Jorunn Paulsen svarer Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011.

Hun skriver at det aldri har eksistert et palestinsk folk, og at det var Arafat som diktet opp den betegnelsen. Hun skriver videre at Øyvind Svarstad ikke kjenner historien.

Når jeg leser det Jorunn Paulsen skriver, viser det meg at hun slett ikke kjenner historien. Historien er lang, og historien er komplisert. Jeg skal her forsøke å gi et lite bilde av den.

Navnet Israel kommer fra bibelens Jacob som var far til 12 sønner, som senere ble stamfedre til Israels 12 stammer.

Etter noen hundre år i Egypt flyttet disse stammene omkring 1200 f.k. til det området som i dag er Palestina/Israel. Under et opprør mot romerne i år 70 e.k. ble det jødiske tempelet ødelagt. Et annet mislykket opprør mellom 132 og 135 e.k. utløste den totale ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina, og den jødiske befolkningen ble fordrevet.

Navnet på provinsen ble endret fra Judea til syrisk Palestina. Palestina var under romersk herredømme fra 63 f.k. til 636 e.k. Etter Romerrikets fall, kom Palestina under arabisk styre, som varte til korsfarernes herredømme fra 1099 til 1299, så egyptisk styre 1299–1517, osmanerne fra 1517–1917, og fra 1917 var Palestina engelsk koloni. I alle disse årene har palestinerne vært palestinere.

Etter ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina rundt 132/123 e.k., ble jødene forvist til plasser vertslandene fant for godt. Der bygget de sine egne samfunn. De ble ikke fullverdige borgere, men levde i innestengte områder (som palestinere gjør i dag). De jødiske

gettoene ble som små stater i staten.

Da verdens første generelle menneskerettserklæring så dagens lys i Frankrike i 1789, ble denne tilhørighetstryggheten revet bor. Nå skulle jødene ha samme menneskerettigheter som alle andre, og de kunne gå og reise hvor de ville. Etter mer enn 1000 år adskilt, hvor hørte de nå til?

Med Theodor Herzels bok «Jødestaten» ble ideen om en egen stat for jøder kastet frem.

I sin dagbok skriver han: «Det lovede land, der vi kan ha krum nese, bære svart eller rødt skjegg, være hjulbente uten å bli foraktet for det. Der skjellsordet «jøde» blir en like hedrende benevnelse som

tysker, engelskmann eller franskmann.»

Han ønsket seg et «Mekka» for det jødiske folk – et sted der jødene kunne bli et folk som alle andre, en stat som kunne være en valfartstat for alle verdens jøder. Det skulle ikke være en stat for bare jøder.

Der skulle være religionsfrihet, og det skulle være en stat med like rettigheter for hele befolkningen.

Etter Herzels død i 1904, tok sionismens hovedstrøm en radikal annen retning. Nå ble målet et land bare for jøder. På den sionistiske kongressen i Basel i 1905 forsøkte Israel Zangwill med stor kraft å føre Hertzels politikk videre. Det klarte han ikke, og Israel i dag

MARXISME-KOMMUNISME Etter finanskrisa søker mange økonomer tilbake til Marx’ ideer.

Verktøy og fy-ord

Veteranen Åge Fjelds Dokumentarbiografi: «DU MÅ IKKE SOVE!» tar opp dagens historieforfalskning og arbeiderrørslas avpolitisering etter de harde trettiåra, om overvåkinga, tysk fangenskap, reiser i øst, visjoner om rettferd og med et kritisk marxistisk syn.

Red. Solheim i Demokraten (A): «Jeg er glad fordi Fjeld sa ja til å skrive denne boka.» – og flere kjente historikere har rost den.

Hygg deg med boka i ferien. Bruk den mot høyrepopulismen.

Selges hos Tronsmo. Tilbud direkte fra utgiver Kr 150,– portofritt Ved e-post: agefjeld@online.no og tlf. 69 271172 – 905 24 315

Fagbladet 6-7/2011 < 49

<

er stikk i strid med det landet Herzel ønsket seg.

Fra 1882–1914 innvandret omkring 80.000 jøder til Palestina. Fra 1914 til 1939 økte antallet med 500.000.

Arthur Ruppin, en velutdannet tysk jødisk jurist og økonom sa på den sionistiske verdenskongressen i 1929 at vi må komme bort fra den feilaktige oppfatningen som hersket i Europa i over et århundre og som førte til en katastrofal verdenskrig – den oppfatningen at bare én nasjonalitet kan være suveren i en stat. Under folkeforbundets overoppsyn må Palestina bli en politisk enhet der jøder og arabere lever side om side som to distinkte nasjonaliteter, med de samme rettigheter og privilegier.

Ingen skal herske.

Ingen skal herskes over.

Jødenes rett til å komme til Palestina er like stor som arabernes rett til å bli der.

Vi må selv bekjempe den sjåvinismen som vi avskyr hos andre.

14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. 15. mai 1948 gikk det ut muntlig ordre fra Israel om å jage ut palestinerne. Bare den engelske kommandanten i Nasaret nektet å følge muntlig ordre. 800.000 palestinere ble jaget på flukt.

Like før jul uttalte den palestinske forfatteren Susan Abulhawa i Aftenposten: «Israel har slettet Palestina fra kartet, fordrevet oss og stjålet alt vi eide. Alt vi sitter igjen med er 11 prosent av vårt historiske hjemland. Nå i form av isolerte bantustaner omgitt av truende murer, snikskyttere, kontrollposter, veier forbeholdt jøder og de evig voksende jødiske bosettinger bygget på konfiskert palestinsk eiendom...»

Else Sofie Olsen

50 < Fagbladet 6-7/2011

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

INTEGRERING

Det indre teller mest!

Hvor hen man blir sett, om det er på jobben, hjemme eller på besøk, så legger de fleste merke til hvordan vi kler oss. Det forteller faktisk ganske mye om en person. Det har jeg merket. Det hele begynte da jeg begynte å bruke hijab. Akkurat da det var flest debatter om det i mediene.

Nesten litt på trass. Det ga en god indre følelse. Etter hvert begynte jeg med abayah/jubbah. Det er en drakt som ser ut som en stor kjole med lange ermer. Mens hijab dekker hodet, dekker abayahen alt bortsett fra ansikt og hender.

Jeg har skjønt at påkledning egentlig betyr ganske mye for hvordan en annen person forholder seg til deg. Det er helt utrolig hvor mange fordommer

vi mennesker har i oss, og i hvilke situasjoner de kommer til orde. Etter at jeg begynte å bruke både abayah og hijab, har jeg opplevd å bli sett ned på, ikke komme inn i samtaler, plutselig bli usynlig, bli ledd av.

Dette kommer utrolig nok ikke bare fra nordmenn. Selv ikkepraktiserende muslimer syns det er rart når noen prøver å følge islam, og de prøver å ydmyke oss. Presset kommer fra mange kanter; fordi jeg er jente, blir jeg undertrykt av menn, siden jeg bruker hijab, blir jeg undertrykt av dem som misliker at kvinner dekker seg til. Dessuten er jeg flerkulturell; til tross for at jeg er født og vokst opp her i landet, blir jeg ikke behandlet som mine medborgere som ser vestlige ut.

Folk tror at undertrykkelsen kommer fra hjemmet, men den største undertrykkelsen kommer faktisk fra samfunns-

medlemmene jeg møter der ute.

Undertrykkelsen starter med en gang jeg går ut av huset og møter verden via jobben. Jeg valgte denne bekledningen av egen vilje. Den får meg til å føle meg fri, mens samfunnet jeg møter presser meg til å gi slipp på noe som gir meg en positiv energi − nemlig å dekke meg til.

Jeg deler kontor med flere kollegaer. Jeg sitter nærmest døra, og med ansiktet vendt mot døra. En kollega sitter med ryggen mot døra og lenger unna. Da det kom inn en person for å spørre om hjelp, henvendte han seg likevel til min kollega i stedet for til meg, selv om det er jeg som egentlig kunne hjelpe ham. Jeg ble sannsynligvis usynligjort på grunn av påkledningen. Har jeg ingen autoritet siden jeg dekker meg til? Eller blir muslimske kvinner framstilt feil, for eksempel når media viser et bilde av oss som undertrykte uten egen vilje, og dermed ingen autoritet?

Dette er galt!

Et annet tilfelle på jobb var da jeg ga en annen konsulent opplæring. En person kom inn og spurte min kollega om hjelp og usynligjorde meg. Jeg hadde på meg hijab og abayah, mens hun hadde på seg vanlige klær.

Det morsomme er at vedkommende ble overrasket over at det var jeg som kunne hjelpe ham, og over at jeg snakket flytende norsk.

Jeg har fått mange positive reaksjoner også. De fleste har jeg fått fra somaliske kvinner.

Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå siden de går med abayah og hijab selv. Jeg har på følelsen at somaliske kvinner ikke er så undertrykte hjemme som de er i møte med samfunnet. Jeg skjønner at de sikkert støter på mange hindringer på grunn av sin identitet.

Osloborger

POLITIKK

Generalisering av Frp-ere

ansatte under et kommunevalg, som nå til høsten. Da velger vi hvem som skal være vår arbeidsgiver de neste fire årene.

Høyre og Frp (blårussen) har i altfor mange år styrt Oslo. Det må vi sette en stopper for. Faafeng sier i sitt innlegg at Frp-ere brenner for helsesektoren. Jeg vil be henne om å kaste et blikk på eldreomsorgen i landets hovedstad. Det er et område som Frp-byråden har hatt ansvaret for i mange år.

Etter min mening skinner det ikke akkurat av eldreomsorgen i Oslo. Bruk av stoppeklokke og bestemor ut på anbud, er ikke noe å rope hurra for. Kan i forbifarten også nevne Adeccoavsløringene. Etableringen av Sykehjemsetaten i Oslo i 2007 tror jeg ikke var noe lurt grep.

Etter min mening ble det ingen flere hender i eldreomsorgen i Oslo.

I Oslo vil vi ha en verdig

for Supertanker

Henviser til Marit Liv Faafengs innlegg i nr. 4 av Fagbladet under overnevnte tittel. Innlegget var en kommentar til mitt innlegg i nr. 2 ang. damene på Grønland.

Jeg valgte å bruke formuleringen «nyttig idiot for Frp» for å sette ting på spissen. Selvfølgelig er ikke LOs nestleder en idiot. Hun er det stikk motsatte, ellers hadde hun ikke vært der hun er i dag. Det jeg frykter, er at Frp skulle høste noen billige politiske poenger på nestlederens støtte til disse damene på Grønland i Oslo.

Frp-ere er heller ikke noen idioter, selv om jeg er sterkt uenig i den politikken de står for og fører her i Oslo. Det er en ærlig sak å være uenig.

Faafeng har ikke forstått mitt budskap. Det er ikke mitt problem, men hennes. Hun skriver videre: «Jeg synes at dette kom helt ut av kontekst da dette ble projisert i en bisetning og generaliserte en stor gruppe både i LO og i Frp som vitterlig arbeider i helsevesenet.

Det er meget godt kjent at Frpere brenner vel så mye for helsesektoren som de rødgrønne har vist at de ikke gjør.»

Med all respekt å melde – jeg kan ikke med min beste vilje se at jeg har nevnt helsevesenet med ett eneste ord i mitt innlegg. Påstanden du kommer med, vil på skytterspråket i beste fall blitt kalt for skivebom.

Som mangeårig tillitsvalgt/fagforeningsleder i Sporveien, er jeg selvfølgelig opptatt av politikk, det er jo hverdagen vår det gjelder. Spesielt viktig blir det for oss kommunalt

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand.

Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 15 32 600.

eldreomsorg. Vi skal gi sykehjemsplasser til alle som har behov for det. Vi skal avvikle stoppeklokke-omsorgen, og gi eldre større mulighet til selv å velge innholdet i den omsorgen de får.

Den beste garantisten for dette er de rødgrønne. Derfor må vi ha nytt mannskap i byrådskontorene etter kommunevalget.

I mitt innlegg så langt har jeg nevnt to kvinner. Må også trekke fram en tredje kvinne, varaordføreren fra KrF. Det hadde ikke vært mulig for H og Frp å styre Oslo uten støtte fra KrF. En stemme til KrF i kommunevalget, er derfor en stemme på det sittende byrådet.

Kjære leser/velger. Dette er et stort tankekors. Eller er det slik at taburetten er det viktigste for kristenfolket?

Godt valg folkens!

Arnt Olsen, tidl. bussreparatør

Gjesteskribent

Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis vi skulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på forhånd. Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgen og kjøpe opp hele beholdningen deres.

Omtanke, solidaritet, samhold Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Vi sier som sant er, at vi kunne ikke vite at det skulle bli akkurat i dag at regjeringen bestemte seg for å si nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Da får vi kakene.

Vi kjøper glasur og skriver Lofoten på den ene, Vesterålen og Senja på de to andre. Og mens havområdene er blitt stengt, sprettes kakene.

Samhold. Kampen mot Norges rikeste og mektigste næring var vi dømt til å tape. Historien om Statoil er historien om en bortskjemt unge i en lekebutikk; de har fått det de har pekt på. Og fingeren har de siste årene pekt på den smale sokkelen utenfor Nordlandskysten.

Mot reklamekampanjer i millionklassen, mektige allierte i næringslivet og på Stortinget har det stått miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning. Og vi har stått han av. Oljelobbyens millionkampanjer er blitt møtt med folk som har skrevet i avisene, stått på stand, laget konserter og samlet underskrifter. Da regjeringen valgte miljø foran olje i disse fantastiske havområdene, var det et bevis på at engasjement nytter.

På melodien til ABBAs Mamma Mia synger vi: «Oljeboring, vi vil ikke ha det. Stopp opp, fisken må få leve. Oljeboring, vi skal kjempe slaget. Hør her, dette’r det vi krever. Jens, du må sett’ ned foten.

52 < Fagbladet 6-7/2011

Oljefritt er på moten. Vern om Lofoten og Vesterålen. Hør vårt budskap (å-å-å) runge her fra torget: Ap, sats på et fornybart Norge.»

Sangen ble første gang sunget utenfor Arbeiderpartiets landsmøte. Nå synges den på seiersfesten, og jeg tenker at først og fremst har dette vært et fantastisk morsomt arbeid å være en del av.

Da regjeringen i 2006 stengte disse havområdene, var det ingen som trodde at vi kunne få til det samme igjen. Meg selv inkludert.

Så har trua økt i takt med gode meningsmålinger for vår sak, økende støtte og engasjement fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør, og veldig mye moro underveis.

Det er hos dem matproduksjonen vil falle, det er der vannmangelen blir størst, og det er de som er dårligst rustet for å takle hyppigere naturkatastrofer. Hver dag tar rike land avgjørelser som vi vet vil øke utslippene, mens de som må bære konsekvensene sjelden blir hørt eller husket på.

Bare en utsettelse. Oljeindustrien kommenterer vedtaket og sier det bare er snakk om noen få år. Vi har hørt det før. I 2006 var det også bare en utsettelse, og vi ble fortalt at om fire år var det tut og kjør. Fem år er gått, og det er utsatt igjen. Lofottorsken får svømme i fred en stund til, og verden er foreløpig spart for store klimagass-

«Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig.»

Solidaritet. Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig. Vår del av verden står for de store klimagassutslippene, og mens vi i Norge har bygd vår rikdom på å pumpe opp olje og gass fra havbunnen, er det verdens fattigste som betaler prisen. De er de som rammes hardest av et endret klima.

utslipp fra havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Omtanke. Miljøvern er ikke bare solidaritet med dem som lever i de fattigste landene, det er også omtanke for dem som kommer etter oss. Hva slags klima er det de skal leve i? Hva slags natur skal stå igjen til dem? En kjent hytteregel er at du skal forlate hytta i den stand du

Foto: Berit Roald/Scanpix

ønsker å finne den. Jeg tviler på at de som i dag står på for å få bygget ned norske naturområder, som bidrar til giftutslipp i norsk fjorder og havner eller som bidrar til økte klimagassutslipp i Norge, gjør det av hensyn til barna sine. Det er her og nå som teller, så får framtida rydde opp.

Mens Lofoten, Vesterålen og Senja ble spart for oljeborene, ble andre områder åpnet for boring. Olje- og energiministeren har etter avgjørelsen brukt andre anledninger til å kaste nye områder etter oljeindustrien andre steder langs sokkelen.

Det gjenstår med andre ord mye.

Skal vi vinne flere saker, må vi

også bli større og sterkere. Og det er her du kommer inn i bildet. Når du nå holder dette bladet i hånda, er det antakelig fordi du er medlem i Fagforbundet. Ordene omtanke, solidaritet og samarbeid er valgt som verdier som løftes fram av organisasjonen.

Omtanke, solidaritet og samarbeid er det miljøvern handler om. Sterke krefter jobber for å få bore mer etter olje, etter å få bygget ut nye naturområder – og klimafornekterne, som mener forskerne jukser når de forteller oss at kloden vår stadig blir varmere, vokser på meningsmålingene. Det er bare å brette opp ermene, og for

å si det i klartekst: Det er bare å melde seg inn. Miljøorganisasjonene trenger den støtten de kan få.

Det er godt med kake. Særlig seierskake. Små og store seire for miljøet vinnes stadig rundt omkring, men samtidig tas det hver dag avgjørelser som går i feil retning. Skal det bli mer kake og flere miljøseire, må det også bli flere miljøvernere. Enten du har mye, lite eller ingen tid (utover å betale kontingenten) kan du være med på å gjøre en innsats. Beviset på det ligger i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Som man sier i Natur og Ungdom: Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?

11. MARS 2011: Natur og Ungdom feirer at regjeringen har bestemt seg for å droppe konsekvensutredning om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Fagbladet 6-7/2011 < 53

E

ldre mennesker kan trenge hjelp mot mange ulike typer overgrep.

Det kan være fra en voldelig sønn eller datter, eller fra en utagerende og aggressiv ektefelle. Vi snakker ikke nødvendigvis om fysisk vold, nesten like ofte dreier det seg om psykisk trakassering eller rett og slett manglende oppfølging fra omsorgsmyndigheter.

Mange er rammet – Oftest er det de eldre selv eller pårørende som kontakter oss, sier seksjonssjef Synøve Minde og fagkonsulent Gyri Scheie ved ressurssenteret «Vern for eldre» i Oslo.

I fjor fikk senteret inn 445 meldinger, en økning på 70 fra året før.

– Det betyr ikke nødvendigvis at vi har en økning i antall overgrep mot eldre, men etter ti års drift er vi blitt mer synlig, og det resulterer i at vi får flere henvendelser.

– Dette er et tabubelagt emne som mange av de eldre forbinder med stor skam, derfor er mørketallene store. Det fins lite forskning på området i Norge, og vi har har ingen undersøkelse som med sikkerhet kan si hvor mange eldre som utsettes for overgrep.

– Ut fra utenlandske undersøkelser og klinisk erfaring i Norge, kan vi likevel anslå at mellom fire og seks prosent av befolkningen over 67 år har vært utsatt for vold eller trakassering, sier Minde og Scheie.

På landsbasis snakker vi da om ca. 24.000 mennesker.

Gir råd Begge berømmer Oslo kommune som samlet kunnskapen om overgrep mot eldre i et prosjekt allerede i 1991. Fra 1994 ble prosjektet gjort om til et permanent tilbud. Fra 2008 har senteret også fungert som en nasjonal kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold og overgrep.

– Vi fungerer dessuten som rådgivere for det øvrige hjelpeapparatet, forteller Scheie og Minde.

– Dette er et problemområde som kan være vanskelig å håndtere. Mange eldre prøver å skjule overgrepene fordi dette er et skambelagt tema, og selv om de ikke direkte dekker over det som skjer, syns de det er vanskelig å snakke om, sier de.

Tegn å se etter Det fins flere kjennetegn som kan tyde på at eldre blir utsatt for overgrep. Her er noen 54 < Fagbladet 6-7/2011

Overgrep har ingen aldersgrense Overgrep mot eldre mennesker er tabubelagt, og mørketallene er sannsynligvis store. «Vern for eldre» er et ressurssenter som skal hjelpe eldre og deres pårørende mot vold og trakassering.

Tekst: PER FLAKSTAD

stikkord for hva ansatte i hjemmetjenesten kan se etter: • Stadige blåmerker eller brudd.

• Vekttap eller andre tegn på depresjon.

• Den eldre skvetter lett og virker mer engstelig enn vanlig.

• Den eldre kan sove dårlig.

• Den eldre trekker seg tilbake og vil ikke ha sosial kontakt.

• Det kan være misforhold mellom skader og hva den eldre forteller om det som har skjedd.

• Pårørende nekter den eldre å ta imot hjelp

eller sørger for at den eldre aldri får være alene med helsepersonell.

• Nære pårørende eller omsorgspersoner virker å ha stort alkoholforbruk eller problemer med medikamenter eller narkotika.

• Demens hos en av ektefellene, samtidig som familien mottar lite hjelp fra det offentlige.

Må bruke tid – Det trengs ofte litt tid for å se om noe er galt. Dessuten er det viktig å bygge tillit for å

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ulike typer overgrep: Et overgrep kan være mye mer enn fysisk vold som slag og spark. Her er en liste med definisjoner som Vern for eldre bruker i sitt arbeid: Fysiske: Overgrep som medfører smerte eller skade. Fysisk tvang eller bruk av medisiner mot de eldres vitende og vilje.

Psykiske: Trusler, utskjelling, truende adferd, ydmykelser og isolering.

Seksuelle: Enhver form for uønsket seksuell kontakt. Økonomiske: Ulovlig eller urettmessig bruk av eldres penger, eiendeler eller ressurser.

Strukturelle: Organisering av tiltak eller mangel på tiltak som fører til at den eldres liv, helse og sikkerhet ikke bli ivaretatt, enten det skjer i privat eller offentlig regi. Et eksempel kan være manglende rutiner for bruk av tvang på en institusjon.

Vern for eldre:

Foto: Per Flakstad

• Tverrfaglig kompetanse er samlet i ett ressurssenter med sju ansatte.

• Viktigste oppgave er å drive helsefremmende arbeid for å styrke eldre i en vanskelig situasjon. Skal også drive rådgivning for andre som er i kontakt med overgrepsutsatte eldre, samt avdekke vold og overgrep og synliggjøre omfanget av problemet.

• Hjemmeside: www.vern-for-eldre.no

kunne snakke med den eldre om den vanskelige situasjonen, sier Minde og Scheie.

– Finn et godt øyeblikk og ta opp mistanken om at noe er galt. Det er viktig å tørre å gå inn i situasjonen, men samtidig må ikke en slik samtale få preg av konfrontasjon. Da forsvinner tilliten.

De understreker også at det er viktig å ikke gå alene med mistanke eller visshet om at eldre utsettes for overgrep. Dette må tas opp med nærmeste overordnede så raskt som mulig, slik at det eventuelt kan settes i verk tiltak.

Landsdekkende kontakttelefon De siste tre årene har Vern for eldre hatt ansvaret for en landsdekkende kontakttelefon.

– Vi håper en slik kontakttelefon blir opprettet på permanent basis når prosjektet er slutt. Vi mener den er et viktig tilbud til eldre over hele landet som er i en fortvilet situasjon og ikke vet hvor de skal henvende seg.

– Det er viktig å huske at vold og andre overgrep ikke har noen aldersgrense, sier Synøve Minde og Gyri Scheie.

KONTAKT: Stadig flere henvender seg til «Vern for eldre» i Oslo, som også har vært med på å bygge opp en nasjonal kontakttelefon.

Fagbladet 6-7/2011 < 55

Foto: Bjarne Riesto

Oss

ET HJEM: – Vi prøver å tenke ut ifra pasientens behov, og vi går ikke etter klokka, sier Mariann.

Vil så gjerne gi mer ARBEIDSGLEDE:

Mariann Lindi Hjelpepleier ved Polmak eldresenter, Tana kommune

En vakker sommerdag inviterer Mariann Lindi med seg en av pasientene ut.

Etter en liten spasertur setter de seg på en benk utenfor lokalmuseet. De sitter ved siden av hverandre og bare nyter varmen og den gode angen av jord og grønt.

Det er en riktig gammel dame Mariann har fått med seg. En av dem som sjelden sier noe. Hun har ikke lenger så mange ord.

Kanskje hun heller ikke har så mange minner. Men i dag er det noe som vekker minnene. Kanskje er det en duft, en farge eller museet de sitter utenfor. Og at de har så god tid. Hun begynner å fortelle om den gangen hun gikk på skolen.

Hun husker hva læreren het, og hun forteller om små episoder fra skolestua.

Den historia dukker opp i minnet til Mariann når hun skal si noe om hva hun setter størst pris på ved jobben som hjelpepleier på et hjem for personer med 56 < Fagbladet 6-7/2011

langtkommen demens eller demens kombinert med psykiatriske lidelser.

– Det beste med jobben er de små øyeblikkene når pasientene gjenfinner identiteten sin, sier Mariann. Og når vi klarer å gi pasientene følelsen av mestring, og en meningsfylt hverdag. At vi klarer å styrke deres selvfølelse. Da kjenner jeg at jeg bidrar til at pasientene får det godt.

– Men vi får ikke jobbet på den måten vi ønsker, sier hun da vi påpeker at noen måtte låse opp for fotografen og meg da vi kom.

Mange av pleierne på eldresenteret har videreutdanning, personalet er stabilt og sykefraværet lavt.

Mariann sitter selv i kommunens demensteam.

– Vi vil gi mer, men det er et sprik mellom vår og politikernes oppfatning om hva som er godt nok for pasientene, sier hun.

Mariann forteller at personalet ikke lenger bare snakker i gangene, men er blitt flinkere til å ta direkte kontakt med politikerne for å påvirke dem.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Utdeling av nåler Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde merkeutdeling før jul til 25- og 40årsjubilantene. Det var en koselig tilstelning hvor seks av ni jubilanter kom. To av dem fikk LOs 40-årsnål.

25-ÅRSJUBILANTER: Olaug Andersen, Bjørg S. Riise, Ruth Lillian Rishaug og Oddveig Pedersen.

På bildet: Bjørn Strøm, Liv Storsletten, Jorunn Oseng, Wenche Erikstad, Bjørg Nordås og Vidar Tekst: Lindis Pettersen Jakobsen.

40 ÅR I LO: Vainø Nilssen, Odd Lampe, Gunvald Jonas og Malene Jansen.

Jubilanter i Alta

Sykepleier Anna Gyda Mauseth er en av de ti nye bidragsyterne til barnebyen.

Fagforbundet Alta, avd. 319 vil gratulere alle våre jubilanter, også de som var forhindret fra å delta på årsmøtet og merkeutdelingen.

På årsmøtet vervet vi også ti nye faddere til Fagforbundets barneby i Tekst: Grete J Thomassen Angola.

25-årsjubilanter Fagforbundet avd. 460 Jevnaker hadde invitert sju medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet, og to av dem møtte opp til merkeutdelingen. Fra venstre: leder Bjørn Andreassen, 25-årsjubilantene Inger Lise Hval og Grethe Lund, og Dagny Christin Sten fra Kompetansesenteret for Østlandet.

Tekst: Bjørn Andreassen

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkefest i Årstad I mars hadde Fagforbundet Årstad sin årlige merkefest. En 40-årsjubilant og sju 25-årsjubilanter møtte fram, og vi hadde en koselig kveld.

Etterlysning Nå er det 30 år siden vi gikk ut fra Ullevål hjelpepleierskole (1980). Alle som kjenner seg igjen på bildet og som har lyst til å treffes igjen, må ta kontakt

med Tove Eidså Rike, tlf. 900 38 929, e-post brike@c2i.net eller Anne Amdal, tlf. 901 13 405, e-post anne.amdal@sshf.no Tekst: Tove E. Rike

FORAN (F.V.): Sissel Andersen, Evelyn Helle (40 år i LO), Eli Kate Sandvik, Elin Urø og Else Daae. BAK: leder av Fagforbundet Årstad, Anneline Tekst: Anne-Grete Hop Mjeldheim, Unni Cathrin Strønstad og Kari Solberg.

Fest for jubilanter i Ski

FRA VENSTRE: leder Gunn Korsbøen i Fagforbundet Ski, Mona Larsen, Else Grethe Kristiansen (40), Renee Fuglesang, Lilly Hammervold Myrvang (40), Kirsti Nyberg Karlsen, Torstein Heimveg.

I slutten av mars inviterte Fagforbundet Ski sine jubilanter til middag. 19 jubilanter med ledsager var invitert. Tre medlemmer har vært med i 40 år i LO, og 16 har vært 25 år i forbundet. Dessverre var det ikke alle som kunne komme.

God mat og to unge jenter som underholdt med sang og musikk, sørget for en hyggelig kveld. Tekst: Gunn Korsbøen

Stor stas i Vega Her er noen av de som fikk 25-årsmerke under jubileumstilstelningen på Vega. Fra venstre Steinar Hauan, Wenche Mathisen, Aslaug Johansen og Jorun Skjevling. Tekst: Aud Janne Breivik

FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 25-årsjubilantane Gunnvor Risholm Jakobsen, Tordis Sande, Ann-Margrethe Eide og Kirsten Mykland. Til høgre Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn.

Heder og ære i Gloppen På årsmøtet til Fagforbundet Gloppen feiret vi to medlemmer med 40 års medlemskap i LO og fire av de tolv medlemmene med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Tekst: Bjørg Skarstad

FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Harald Kvam og Borghild Wulvik, og 25-årsjubilantene Odd Egil Berg, Anne Kristin Bolme, Inger Hjelvik, Kåre Trevor Gjendem, Ruth Ødegård Junge, Anne Karin Romuld, Svein Martin Ovesen, May Bente Romuld og Eli Irene Svensli.

Merkemedlemmer i Molde FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 40årsjubilantane Kirsten Olga Sundt og Oddbjørg Sande. Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn (t.h.).

På Fagforbundet Molde avd. 269 sitt årsmøte hadde vi utdeling av 40-årsmerke i LO og 25-årsmerke i forbundet. I år var det fem styk-

ker som skulle ha 40-årsmerket og 25 medlemmer som skulle ha 25-årsmerket. 11 av jubilantene Tekst: Linda Moen var til stede.

Fagbladet 6-7/2011 < 57

Kryssord EKSEM LITEN ROSIN GRØNTAREAL

LUFT- REKKEENSFARTS- FØLGE, LIKE ORG. FORK. KONS. ARTET

ER DET ULLFOR- GJORT STOFF GUDER VEDTAK OM

SKRIKE

MØBEL- EN GRUP- PAUL PE PREP.

GAVMILD

VISEVERT

MINNEARTIKKEL

FISK RASESKILLEPOLITIKK

OKKUPERT

DE BREDE LAG

LYKKEØNSK- LEIENING FORM

ARENA

TYSK POLITISK PARTI INSTINKTIVE

FORMOSA NÅ

FROKOST

LITE MORO Å STÅ PÅ

TIDL. MILJØVERNMINISTER

SYNK

ESKE

STIFTET 1899

SKOGRE

HUND

FINSK M.NAVN

STAMFAREN

KARAKTER

TRÆL MÅNE

SIKRE EN FAWKES

FORLATT SKILSMISSEBY K.NAVN

PÅLEGG

ØRKEN- SYNGE VIND

ID

MED FYND OG KLEM

TIDSROM

FLÅTE

ANNUS

DERPÅ KNY

POSTSTED

GRUVE- MASDEL SERE

EIDSV.MANN

FYR M.NAVN NARKOTIKUM

FREMDELES

LØFTE

FISKENE

SILISIUM OPPSTEMT

BYGD I HEDMARK

KNAPT

KNATT VERN

JOKER

UTSØKT

FILIALEN

SØTSTOFF

MARK GÅ I VANN NYHETSBYRÅ

IDET BEVEGE

ELV

UTROP

NATOLAND

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 58 < Fagbladet 6-7/2011

NABOER

SOLGUD UKEBLAD, FORK.

NEKTELSE

VIKTIG PÅ JOBBEN

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE

YRKESORG. FØR 12

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

HÅLKE

VINNERE av kryssord nr. 3 A O K O M S K R B E Å E D G R I E A L D J E V E R A T L A P S R U B A G A L O U Å D E T

U P L Å L E E N G L E E L T O K I V R E R N T R R O

S E T R T E K I N D I E N G U U T T E B O R R Ø I T

T Ø I B E I N S G

K U N F E Y S O E S

L Y S S E L N A S E R A T S L E E N R U S N G Å R D I K E N G Ø R K A U

A A P R A A N D T E S I N N E A N I B E L E O N E V L E O E L I G G S N N Y K I B O N Å R G E T

O S P T A P P T A Ø P V E E R R M I O S A J S O I N S

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Signe Dommersnes 5516 Haugesund Bergljot Edvardsen 9300 Finnsnes Anne-Marie Teigen 0679 Oslo

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

1

8 9 7 1 5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side.

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

Kjente personer – oppnavn

Arbeidsliv – offentlig sektor

1. Hvem ble kalt landsfaderen?

2. Hvilket kallenavn fikk tidligere LO-leder Tor Aspengren?

3. Hvilket navn er Vladimir Iljitsj Uljanov bedre kjent som?

1. I 2009 var det ca. 29.000 studenter ved Universitet i Oslo. Hvor mange ansatte var det?

2. Nav er en sammenslåing av to tidligere statlige etater og en kommunal tjeneste. Hvilke?

3. Hvilken brukergruppe er vernepleiere spesielt utdannet for å arbeide med?

Kjente personer – politikk og samfunn 3 poeng: Han satt i sentralstyret i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) fra 1979 og ble valgt som leder i 1985.

2 poeng: Han var leder av Oslo Arbeiderparti 1990– 92. En av hjertesakene er vaksine til alle verdens barn.

Han var nærings- og energiminister og finansminister på 1990-tallet.

3 poeng: Ble statsminister første gang i 2000 for en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet. om colourbox.c

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

6 5 7 3 9

4

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

7 3 9

2 7 4

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

8

LO og forbundene 1. Hvilket forbund er LOs største?

2. Hvilket LO-forbund har et kadettutvalg?

3. Hvilket LO-forbund er størst innenfor statsforvaltningen?

Arbeiderlitteratur 1. Hva heter forfatteren bak Sauda!

Streik!?

2. Hva slags tidsskrift/blad var Hvepsen?

3. Han skrev om «Manda’ morra blues», hva het han?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

8

Kjente personer – oppnavn 1. Einar Gerhardsen 2. Tor med Hammeren 3. Lenin

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

7 9 5 8

Kjente personer – politikk og samfunn Jens Stoltenberg

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

4 1 9 2

Arbeidsliv – offentlig sektor 1. Ca. 4600 2. Trygdeetaten, aetat (arbeidsmarkedsetaten) og sosialtjenesten i kommunene.

3. Mennesker med psykisk utviklingshemning

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

8 2 2 5 1 4 7 5 7

2 6 7 5 1 3 9 5 1 3 5 7 9 6 3 6 8 2 1 7 2 4 8 4 8 9 1 2

LO og forbundene 1. Fagforbundet 2. Norges Offisersforbund 3. Norsk Tjenestemannslag

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

9

Arbeiderlitteratur 1. Tor Obrestad 2. Et humor- og satireblad som ble utgitt i perioden 1905–27.

3. Stein Ove Berg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 6-7/2011 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

60 < Fagbladet 6-7/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

1 3 8 2 5 4 9 7 6

9 6 2 8 1 7 5 3 4

5 4 7 3 9 6 1 2 8

2 9 1 6 8 3 7 4 5

6 7 4 1 2 5 3 8 9

8 5 3 4 7 9 2 6 1

7 2 9 5 4 8 6 1 3

3 8 5 7 6 1 4 9 2

4 1 6 9 3 2 8 5 7

1 3 7 5 6 4 8 2 9

9 5 8 2 1 3 4 6 7

2 4 6 7 8 9 3 5 1

7 8 4 3 9 2 6 1 5

5 6 9 1 7 8 2 3 4

3 2 1 6 4 5 7 9 8

Middels

6 7 5 8 3 1 9 4 2

8 9 2 4 5 6 1 7 3

4 1 3 9 2 7 5 8 6

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

9. AUG

26. AUG

NR. 9

6. SEPT

23. SEPT

NR. 10

4. OKT

21. OKT

NR. 11

25. OKT

11. NOV

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Skjeggen» Blant kjente gikk han bare under navnet «Skjeggen», og han var mildt sagt langt fra noe petimeter. Likevel bestyrte bergenseren Karl Furuskjeg Kommuneforbundets økonomi med fast hånd i 23 år, til han pensjonerte seg i 1958.

A

Arkivfoto

Det skulle snart bli andre oppgaver enn t han ikke sto innskrevet som medlem de rent militære som forbindes med Karl av Norsk KommunearbeiderforFuruskjegs krigsinnsats i eksil. Som Kombund fra dag én etter stiftelsen i muneforbundets representant ble han 1920, er det en enkel forklaring på: trukket inn i LOs London-sekretariat, Arbeiderne ville i utgangspunktet verken under ledelse av bysbarnet Konrad ha med «hvitsnipper» eller andre komNordahl. LO-sekretariatet ble nærmest bemunale funksjonærer i sitt forbund. Til de traktet som et eget norsk myndighetsorgan, sistnevnte ble faktisk sporvognsbetjeningen og det var bestemt at alle LOi de store byene regnet, inntil medlemmer i eksil midlertidig Norsk Sporveisforbund ved skulle stå tilmeldt Sjømannsuravstemning ble slått forbundet, som sto utenfor sammen med kommunenazistenes kontroll. På et av arbeidernes forbund året de få kjente bildene fra etter. sekretariatsmøtene sees FuruAllerede på landsmøtet i skjeg som den eneste i 1922 ble Furuskjeg valgt inn i militæruniform, med serdet nye forbundets hovedsjantvinkler på ermet. styre. Da var han allerede en I det okkuperte Norge erfaren fagorganisert med høsten 1944 brukte tyske bred yrkesbakgrunn. Som 14Wehrmacht den brente jords åring reiste han til sjøs, og ble taktikk under tilbaketoget for først organisert i Den danske «SKJEGGEN»: Karl Furuskjeg (1895-1962) var i 23 den sovjetiske Røde armé, og sømandsunion, der han sto til år Norsk Kommuneforstordelen av Finnmark og 1917. Mot slutten av verdensbunds hovedkasserer. Han Nord-Troms var forvandlet til krigen ble han i hjembyen anble også kjent for sin store en rykende ruinhaug da den satt i Bergen Sporvei, først innsats under andre strenge nordnorske vinteren som konduktør og senere verdenskrig. sto for døra. Situasjonen var som vognfører. I flere perioder alvorlig for de tusener som hadde rømt var han foreningens formann, leder av unna tvangsevakueringen. For å bistå beBergen og fylkenes faglige samorganisasjon, folkningen og starte gjenreisningen av en fri og var fra 1929 valgt til bystyre og formannfagbevegelse, sendte sekretariatet i januar skap.

1945 Karl Furuskjeg med fullmakter som Hans lange periode som Norsk Komsin første representant til den frigjorte delen muneforbunds hovedkasserer ble riktignok av landet. avbrutt da han etter illegalt arbeid under Ingen liten tillit å bli til del, som han til okkupasjonen var blitt arrestert, og senere gjengjeld viste seg verdig tross små midler flyktet via Sverige til England. Der meldte til rådighet. «Skjeggen» var blant dem det han seg som menig soldat til de norske styrgikk mest gjetord om blant de gamle komkene i Skottland. At en 47-åring velger å munearbeiderne, og han var viden kjent friste soldatens felttilværelse, sier mye om som både stri og sta når det trengtes. Og det hans ansvarsfølelse for sitt land i en krigsgjorde det rett som det var. situasjon.

Fellesskap Jeg vokste opp som akterutseilt landkrabbe på Hedmarken.

Som guttunge var det derfor både eksotisk og spennende da jeg fikk høre at det fantes en eksklusiv foreningen i byen med navnet «Hamar Havfrueforening».

Jeg var ikke gamle karen, og husker ikke helt hva jeg hadde sett for meg.

Men at glansen forsvant da jeg oppdaget at disse damene verken hadde nakne bryster eller en smekker fiskehale.

De var rett og slett en gjeng kvinner som var gift med sjømenn.

Når mannen din er på vakt et sted på den andre siden av kloden, og er ventet hjem om tre måneder, er det godt å ha et fellesskap av folk i samme situasjon.

Vi mennesker er et sosialt flokkdyr.

Vi søker sammen i fellesskap med andre – enten vi skal dele samme skjebne eller har felles interesser. Vi skal enten hjelpe og støtte hverandre eller dyrke samme lidenskap.

Det er nesten ingen grenser for hva som fins av lag og foreninger. På det årlige vårtreffet i Botanisk hage i Oslo, kunne du for eksempel møte medlemmer i Norsk Hoyaforening, med sin interesse for porselensplanter.

De sto side om side med pelargoniaforeningen, fuksiaforeningen og foreningen Treets venner. Med andre ord en hel flora av foreninger for hage- og planteinteresserte.

Har du en interesse, kan du være helt sikker på at det fins et lag eller en forening der du kan møte likesinnede som du kan dele både hygge og nytte med.

Fagforeninger er også en viktig del av dette bildet. Her har vi anstendig lønn og gode arbeidsvilkår som en viktig felles interesse.

En god tariffavtale er jo for eksempel et fellesgode som det er fint å dele med andre.

Per Flakstad

Fagbladet 6-7/2011 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Det begynte med svigerfar, nå har Trond 100 økser hengende over hodet – og lever godt med det.

Go’dag mann økseskaft Trond Halvorsen Alder: 64 år Sivilstand: Gift, to døtre og fire barnebarn Bosted: Minnesund Nåværende stilling: Pensjonist Tidligere arbeidssted: E-verk og ingeniørvesenet Hobby: Samler på økser (+ litt til)

62 < Fagbladet 6-7/2011

Trond Halvorsen (64) er født nysgjerrig og har ikke vokst det av seg. Han har det samme trettenårige gutteblå blikket som overbeviste bygdas drosjesjåfør om at Trond var den riktige hjelpegutten.

– Sånn fikk jeg kjøre i en av bygdas få biler.

Gleden over det ungdommelige hell lyser fortsatt. Taxiturene med varelevering ble hans første møte med økser. Ikke hvilke som helst, men ekte Brødrene Bodin-økser.

– Svigerfar sa at skogeierne i Østerdalen foretrakk skogsarbeidere med skikkelige Bodin-økser.

Svigerfars arbeidsøkser ble de første i Tronds samling, siden har det bare kløyva på seg. 100 økser, 60 hammere, åtte merke-

økser, 11 buesager, 20 motorsager og et komplett lafteutstyr, er noen av godsakene som henger oljet og bruksklare i kjelleren.

Folk bringer økser med historier til Trond.

Dessuten kryper han selv med det hoftevonde beinet oppi konteinere som står lagelig til for hogg.

– Noen ganger tar jeg varebilen ut på raid.

Kona syns jo dette er noe ræl. Men torsdagene har hun langdag, da sniker jeg det ned hit. Og hvis hun peker og spør når den øksa kom dit, så svarer jeg at «åh, den har vørri her lenge».

Kanskje er det formildende at svigerfar er opphav til samlingen. Hun aner nok at det hadde blitt noe uansett. For det er mange rariteter her i kjelleren som ikke på noen måte kan kalles en øksevariant. Gamle godsaker som er umulig å la være å bringe i hus: En slipestein som drives med fotmakt, en to-bluss parafinbrenner, en elektrisk klebersteinsovn (som virker!) og en firekantet kasteslukstang i stål. For å nevne noe.

– Nå som jeg er pensjonist, kan jeg gjøre hva jeg vil – når jeg vil. Det nyter jeg etter å ha jobba i 47 år, sier Trond. Han kan også vise til 50 års medlemskap i fagforening.

– Den gang sa folk klart ifra: De jobba ikke sammen med folk som var uorganiserte, sier Trond mens vi forlater kjelleren med de hengende øksehodene.

Der møter vi kona som skiller sylskarpt mellom viktig – og uvesentlig.

– Nei, mannen er full av pågangsmot og ser alt som en utfordring. Når vi har vært gift så lenge som oss, så trenger man ikke henge seg opp i smådetaljer som 100 økser.

Fagbladet 6-7/2011 < 63

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 320.300 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SOMMERDRØMMEN: De fleste 22-åringer kan bare drømme om å gå i Frognerbadet hver dag hele sommeren. For Daniel Haugen er dette hverdagen. – Å være badevakt er en drømmejobb, men det er også mer slit enn folk flest tror, sier Daniel. Han er en av 300 badeansatte i Fagforbundet.