Fagbladet 2011 01 - SAM

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

Nr. 1 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Til Norge på kontrakt Slik utnyttes polske arbeidere

Side 8

Tar nye grep mot fedme Side 14

Foreldrene reiser – barna blir igjen Side 46

Optisk søppelsortering

Forsidefoto: Anita Arntzen

Side 32

Vil ha kontantfrie busser raskt

Innhold

29

8 14 17 20

Natt til nyttårsaften ble en buss ranet i Kristiansand, og noen dager etter skjedde det samme i Tromsø.

Tålmodigheten til bussjåførene er på bristepunktet. De krever fortgang i arbeidet med kontantfrie busser.

20

TEMA: – Det var ikke et slikt land vi skulle til Tar nytt grep mot fedme Nytt og fargerikt nettverk PORTRETTET: Sær og synlig

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: På vei til et bedre liv 46 Vokser opp uten foreldre 54 Tålmodighet, håp og tro

FASTE SPALTER 4 4 24 28 36

Foto: Erik M Sundt

30

38 50 52 56 58 59 60 62

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Administrasjonsmakt mot kontrollmakt Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Sudoku og quiz Tilbakeblikk ETTER JOBB: Regi på rekke

Rollen i rampelyset Hun stråler mot oss som programleder på Idrettsgallaen. For en som sliter med angst, er veien inn i rampelyset tøff. Det hjelper at hun dyrker annerledesheten.

Les om Haddy N’jies mange roller i Portrettet.

8 Synlig jobb De ansatte på Alfaset har fått en helt ny arbeidshverdag. Tidligere var kremasjonsjobben en kjellervirksomhet. Nå har det blitt et godt sted å bruke for de etterlatte og et godt sted å jobbe for de ansatte.

Michal Traczyk gjorde det få tør. Med lydopptak avslørte renovatøren fra Polen hvordan Adecco skalter og valter med østeuropeiske arbeidere.

32

36

Vann og avløp har blitt en høyteknologisk bransje som krever engasjerte og utdannede fagarbeidere, skriver fokusforfatter Fred Magne Johansen, driftsingeniør i Tromsø kommune.

2 < Fagbladet 1/2011

ISSN 0809-9278

Rivende utvikling

Foto: Per Flakstad

I løpet av 2011 blir det utvidet kildesortering for alle husstander i Oslo. På Haraldrud står verdens største optiske sorteringsanlegg klart. Målet er at minst halvparten av søpla gjenvinnes.

Fargerikt nettverk

Foto: Anita Arntzen

Klar for kildesortering

Uverdige arbeidsforhold

18

I fjor høst samlet Fagforbundet tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn til et landsdekkende seminar. Et sterkt ønske blant deltakerne var et eget nettverk. Nå skal forbundet etablere både det og en egen arbeidsgruppe.

Det angår deg og meg Da Polen og de baltiske landene gikk inn i EU i 2004, økte arbeidsinnvandringen til Norge. Det var bra for oss, for vi manglet folk til å gjøre jobbene. Billigere ble det

«De utenlandske arbeidstakerne sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold.» også. Fordi den utenlandske arbeidskraften ofte tok til takke med lave lønninger og lange arbeidsdager.

Nå øker strømmen av håndverkere fra Latvia og Estland igjen, og stadig flere godtar en timelønn ned mot ti kroner, melder Arbeidstilsynet. De er gjerne ansatt i firmaer fra sitt eget hjemland, som blir underentreprenører for norske selskaper. Andre kommer via internasjonale bemanningsselskaper.

De utenlandske arbeidstakerne

sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold.

De vet at det kan få konsekvenser, at de trolig vil miste jobben og aldri få arbeid i Norge igjen.

Noen få tør å ta til motmæle. Modige Michal Traczyk, ansatt på tremåneders kontrakt som renovatør i selskapet RagnSells i Asker, protesterte mot umenneskelige arbeidsforhold og ble oppsagt på dagen. Da sto han fram i mediene.

Vi trenger flere som ham. Og de trenger vår støtte. Det dreier seg om hva slags arbeidsliv vi vil ha. Om noen skal få lov til å tjene seg søkkrike på rovdrift. Det bør vi bekymre oss over. Vi vet at det er de økte forskjellene som er farlige – ikke det å dele på godene.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Norge går så det suser. Rundt nyttår var økonomene som vanlig på plass med sine vurderinger av det nye året. Enigheten var stor – den nære framtida er lys.

Oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

Renta forblir lav, i likhet med arbeidsløsheten. Vårt private forbruk vil øke enda mer.

Ifølge NHO har vi det faktisk så godt at velferden begynner å bli plagsom. På en av årets første dager dukket et nytt moteord opp: velferdsfella. Med andre ord – velferdssamfunnet er noe skummelt, noe vi bør passe oss for.

Du var kanskje ikke oppmerksom på denne trusselen før NHO brakte den på banen? Kanskje du har bekymret deg for andre og langt mer truende feller? Fattigdomsfella? Deltidsfella? Lavlønnsfella?

Blant dem som befinner seg i lavlønnsfella er mange av arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa som kommer hit til landet for å skape seg et bedre liv. Og så blir det kanskje ikke slik de hadde trodd.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 1/2011 < 3

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Siden sist

Ny runde for bybane-førerne LO-sekretariatet har besluttet å sende organiseringen av bybane-førerne i Bergen tilbake til organisasjonskomiteen.

Da Bybanen i Bergen ble etablert, meldte førerne seg inn i Fagforbundet, mens LOs organisasjonskomité bestemte at det var Transportarbeiderforbundet som skulle ha avtaleretten for dem.

Skinnegående Etter en langvarig behandling av saken, må organisasjonskomiteen nå ta en runde til.

Da det ble bestemt at Transportarbeiderforbundet fikk avtaleretten, hadde Fagforbundet følgende protokolltilførsel: «LO krever at det utvikles og opprettes en tariffavtale for virksomheter som driver skinnegående trafikk. De forbundene som organiserer medlemmene, kan være part i avtalen.»

– Ut fra sekretariatets beslutning om å sende saken tilbake til organisasjonskomiteen, forventer vi at den fatter et nytt vedtak som er svært lik vår protokolltilførsel.

Vi ber også om en rask behandling i komiteen, sier Stein Guldbrandsen, leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Som buss Betingelsene for bybane-førerne i dagens avtale er de samme som for bussjåfører i henhold til bussbransjeavtalen. Førerne ved Bybanen ønsket derimot en avtale som vognførere, på linje med det førerne av sporvogner i Oslo har.

– Det er ikke et nytt kapittel i bussbransjeavtalen vi trenger. Denne problemstillingen kan komme opp også i andre byer, mener tillitsvalgt for Fagforbundet i Bybanen, Jan Erik Hagen.

Tekst: PER FLAKSTAD

ORGANISASJONSSTRID: Førerne ved Bybanen i Bergen vil ha samme betingelser som sporveisførerne i Oslo.

Det viktige arbeidslivet Sammen med Høyre og Fremskrittspartiet maler NHO et bilde av et Norge som ikke har råd til å beholde og fortsette å utvikle velferdsstaten. De bruker begreper som eldre-, migrasjons- og trygdebølge, og mener at de som befinner i disse bølgene er den største trusselen mot velferden.

Argumentasjonen er et forsøk på å bane veien for å kutte i trygde- og velferdsordninger, gi dårligere lønnsog arbeidsvilkår og nedbygge offentlige tjenester. Det er et angrep på solidariteten og selve drivhjulet i et velfungerende samfunn.

Andelen sysselsatte er større nå enn noen gang. Fagforbundet er likevel enig i at for mange står utenfor arbeidslivet, og mener at utfordringen i framtida er å sørge for at arbeidslivet blir mer inkluderende.

Dette vil vi klare med andre virkemidler enn dem som skisseres av

4 < Fagbladet 1/2011

borgerlige politikere. Blant annet ved å stille krav til hvordan arbeidsgivere kan behandle ansatte. For Fagforbundet er retten til hele, faste stillinger og reell mulighet for alle til å stå i arbeid så lenge de ønsker det, et krav.

Menneskesynet som avdekkes i denne saken, er en direkte følge av det arbeidslivet den politiske høyresida i Norge ønsker seg mer av.

Rett før jul avslørte Fagbladet uverdige forhold for polske arbeidstakere som arbeidet for Asker kommune og deres leverandør av renovasjonstjenester. Menneskesynet som avdekkes i denne saken, er en direkte følge av det arbeidslivet den politiske høyresida i Norge ønsker seg mer av.

Utnytting av arbeidstakere kaller vi det, og vi er sjokkert over at kommunale politikere og administrative ledere tillater at slikt skjer. Det holder ikke å gjemme seg bak formuleringer om at det stilles krav til leverandørene, når det er åpenbart for alle at kravene ikke overholdes.

Fagforbundet mener vi trenger folkevalgte som tar ansvar for innbyggere og ansatte. Fram mot valget må de partiene som vil bygge videre på den norske velferdsstaten være tydelige på hva de står for. Innbyggerne må få vite hva politikerne tillater i sitt nærmiljø, slik at de har mulighet til å velge vekk dem de ikke vil ha ved valget i september.

Jan Davidsen, forbundsleder

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Fagblad-reportasje fikk EU-pris Fagbladets reportasje «Adgang forbudt for fattige», har fått EUs journalistpris i forbindelse med fattigdomsåret 2010.

Reportasjen er skrevet av frilansjournalist Ingvill Bryn Rambøl, og den fikk EU-prisen for å ha belyst problemene knyttet til barnefattigdom og sosial eksklusjon. I tillegg til Fagbladet, fikk en TV2reportasje en tilsvarende pris.

Begge ble utdelt ved en seremoni i Drammen like før jul.

Vinnerbidragene fra de europeiske landene deltok i en internasjonal konkurranse under EUs store fattigdomskonferanse i Brussel i desember.

Ingvill Bryn Rambøls norske vinnerreportasje stod på trykk i Fagbladets utgave nummer PF to i fjor.

YRKESSKADE: Første seier for tannlegesekretærer med kvikksølvskader.

Gjennombrudd i kvikksølvsaken For første gang har Trygderetten gitt to tannlegesekretærer medhold i yrkesskade etter å ha blitt utsatt for kvikksølvforgiftning.

Trygderetten godkjente nylig kognitive skader på grunn av kvikksølvforgiftning som yrkesskade. Sakene har vært til ankebehandling i Trygderetten siden i fjor vår.

– Det er gledelig at tannlegesekretærene endelig blir trodd.

Dette må få betydning for mange

av sakene som angår våre medlemmer. Nesten alle har beskrevet kognitive skader og at de har vært utsatt for like mye skadelig kvikksølv, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Håper på fortgang Fagforbundet har saker til behandling både hos Nav og ankeinstansen som er Trygderetten.

All behandling av saker i Nav er stoppet i påvente av konklusjonene fra utvalget som skal se på tannhelsesekretærenes situasjon

på nytt, og spesielt vurdere saksgangen. Dette ble bestemt etter at NRK Brennpunkt før jul tok opp tannlegesekretærers kvikksølvskader.

Sakene, som allerede er anket til Trygderetten, går tydeligvis sin gang. Noen av sakene har ligget i trygderettkø i flere år.

– Fagforbundet har flere saker i Trygderetten. Nå håper vi på en rask og positiv avklaring, sier Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Sykehuspartner skal se på de ansattes arbeidskontrakter på nytt.

Før jul sendte Sykehuspartner ut arbeidskontrakter og -avtaler til sine ansatte, og det kom mange reaksjoner. Etter et møte med arbeidstakerorganisasjonene midt i januar, har selskapet lovet å se på kontraktene på nytt.

Ifølge tillitsvalgt Bjørn Holla, sier ledelsen i Sykehuspartner at de ønsker å gjøre tingene på riktig måte og opptre ryddig.

– Jeg synes vi hadde et meget konstruktivt og godt møte, sier han til Fagbladet.

Arbeidskontraktene inneholdt formuleringer som i realiteten betyr at de ansatte ikke har noe fast arbeidssted, men kan flyttes innenfor organisasjonen.

I tillegg var mange ansatte misfornøyde med betingelsene angående reisegodtgjørelse, pensjonsvilkår og vaktordninger.

– På meg virker det som om ledelsen er villige til å imøtekomme kravene våre, sier Holla.

Det er sendt ut ca. 400 arbeidskontrakter. De tillitsvalgte tok tidlig kontakt med medlemmene og ba dem om å ikke skrive under, likevel har rundt 70 ansatte undertegnet og returnert kontraktene.

– Situasjonen er litt vrien. Hvis Sykehuspartner insisterer, har disse 70 en gyldig og bindende arbeidskontrakt med det gamle og omstridte innholdet, sier Bjørn Holla. Han har ikke oversikt over hvor mange av disse 70 som er medlemmer i Fagforbundet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Opprydning i Sykehuspartner

LOVENDE: Fagforbundet var tidlig ute med å sette søkelys på omstridte arbeidskontrakter, og nå vil Sykehuspartner se på dem på nytt.

Fagbladet 1/2011 < 5

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Siden sist

Sykehusreformen under lupen De regionale helseforetakene kan forsvinne når sykehusreformen skal evalueres. Det er Fagforbundets nestleder Mette Nord godt fornøyd med.

at vi fortsatt trenger foretak innenfor sykehussektoren. Men hvordan vi skal organisere det, og hvordan vi skal fordele ansvaret, er jeg gjerne med på å diskutere, sa Stoltenberg.

Forslaget om evaluering ligger i nasjonal helseplan, som nå er ute på høring.

HELSEFORETAKENE: Fagforbundet ønsker en sterkere politisk styring av helsevesenet.

Arbeiderpartiet. Buskerud Ap har vedtatt å sende et forslag til neste landsmøte om å avvikle de regionale helseforetakene. Flere fylker mener det samme.

Også andre partier er kritiske til

Foto: colourbox.com

– Vi har hele tiden ment at sykehusreformen og foretaksmodellen som ble innført i 2001 ikke styrket helsetilbudet, men i Politisk ansvar stedet økte byråMette Nord er opptatt kratiseringen i helseav at en framtidig organisektoren. Det er positivt sering av helsevesenet har at statsministeren nå en klar politisk styring. åpner for å se på andre – Det er viktig at våre måter å organisere helseFORNØYD: demokratisk valgte polivesenet på, sier Nord til Mette Nord tikere har både styringen Fagbladet. og det direkte ansvaret for utformNasjonal helseplan ingen av et så viktig velferdstilbud Det var i Stortingets spørretime som det offentlige helsevesenet, like før jul Jens Stoltenberg åpnet sier hun. for å vurdere framtida til de Økende kritikk regionale helseforetakene: Misnøyen med sykehusforetakene – Jeg er veldig trygg på at er i ferd med å bre seg innad i staten fortsatt skal være eier, og

Omkamp om pensjon LO Kommune vil ha omkamp om pensjonen for offentlig ansatte, men LO Stat og Unio stritter imot.

Få dager før den stor pensjonsreformen trådte i kraft ved årsskiftet, blusset debatten om pensjonsordningene for offentlig ansatte opp igjen.

I et juleintervju med NTB åpnet Jens Stoltenberg for nye forhandlinger – hvis fagorganisasjonene ønsker det.

Statsministeren fikk raskt positiv respons fra LO Kommune: – Det bør settes ned et partssammensatt utvalg under vårens mellomoppgjør som arbeider fram til hovedoppgjøret 2012, sa lederen for LO Kommune, Klemet Rønning-Åby til NTB i romjula.

Han fikk imidlertid raskt motbør fra LO Stat.

6 < Fagbladet 1/2011

– Bruttogarantien er hellig for oss, erklærte LO Stats leder Tone Rønoldtangen.

Også Unio-leder Anders Folkestad var raskt ute og avviste Stoltenbergs invitt.

– Vi kan gjerne snakke om uklarheter, men det må skje på grunnlag av bruttomodellen, sa han.

Tekst: EINAR FJELLVIK, Fri Fagbevegelse

dagens modell. Hvis den rødgrønne regjeringen skulle ønske å fjerne de regionale helseforetakene, vil dette ha bred politisk støtte.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vant i Arbeidsretten «Skulder ved skulder»-prinsippet skal gjelde, fastslo Arbeidsretten i en dom rett før jul. Saken gjaldt SFOansatte i Sør-Aurdal og Sarpsborg som jobber ekstravakter på steder med kortere ukentlig arbeidstid enn 37,5 timer.

Vakter på arbeidssteder der det arbeides 35,5 timers uke lønnes som faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde, uavhengig av om arbeidstakeren har en annen stilling hos samme arbeidsgiver.

Les dommen: www.arbeidsretten.no Saksnr. 1/2010 SH.

Ikke lokalt tillegg til uorganiserte

Nordlandskommunen Fauske har oppnevnt et forhandlingsutvalg som fordelte den lokale potten i fjorårets tariffoppgjør på ca 2,6 millioner kroner. Da de ansatte som er organisert hadde fått sitt, var det ikke noe igjen til de rundt 20 uorganiserte.

Ikke urettferdig – Jeg synes ikke de har noen grunn til å følge seg urettferdig behandlet. Det er ikke slik at alle de organiserte har fått tillegg, samtidig som de uorganiserte ikke har fått noe. Det er ikke slik lokale forhandlinger fungerer, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fauske, Linda Salemonsen, til Fagbladet.

– I Riksmeklerens møtebok står det at de med ett års utvidet formalkompetanse skal ha et tillegg på om lag 20.000 kroner. Vi fikk 18.700 for de medlemmene som

Fagforbundet støtter Wikileaks Forbundet mener at nettstedet fritt må få legge fram den informasjonen de får tilgang på, og at forsøkene på å begrense mulighetene for nettstedet til å formidle informasjon, er et angrep på ytringsfriheten. Fagforbundet har derfor bevilget 25.000 kroner til PF Wikileaks.

VELGER LIKEMENN Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Da turen kom til de uorganiserte etter lokale forhandlinger i Fauske, var det ingen penger igjen. Dermed ble det nulltillegg.

Innvandrere hindres i å bli ledere fordi over halvparten av norske bedriftsledere helst rekrutterer norske likemenn, viser en undersøkelse som ble presentert i bladet Arbeidsmiljø like før jul.

ØNSKER ETIKKOMBUD

FIKK IKKE TILLEGG: Det ble ikke noe igjen av den lokale potten til de uorganiserte i Fauske.

fylte kriteriene, og 8700 for halvårig kompetanseheving. Dette synes vi var litt snaut, men alle de andre foreningene hadde godtatt oppgjøret, og det lå såpass tett opp til kravet vårt at vi valgte å godta kommunens tilbud, sier Salemonsen.

– Uansett må lokale tillegg til uorganiserte være en sak mellom dem og arbeidsgiver. Hvis de mener organiserte har fått noe lokalt som de også fyller kriteriene

for å få, så kan de jo vurdere å organisere seg, sier hun.

Ingen krav Forhandlingsutvalget i kommunen ledes av varaordfører Kjell Sverre Jacobsen fra Frp. – Når resultatet ble slik det ble, er det ikke fordi vi ønsker forskjellsbehandling. Men det kom ikke noen krav fra de uorganiserte, sier han til Avisa Nordland.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vil lovfeste retten til heltid Det er på tide å lovfeste retten til heltid, mener en rekke av Arbeiderpartiets fylkeslag som vil kjøre dette som en kampsak på partiets landsmøte til våren.

Engasjementet startet i Østfoldkommunen Fredrikstad, og har spredd seg til resten av landet.

Etter at fylkesleder Signe Øye i Østfold holdt innlegg om ufrivillig deltid på et landsstyremøte, sendte Vest-Agder Ap ut et opprop til de andre fylkeslagene der de krevde at kampen mot ufrivillig deltid blir den viktigste saken på landsmøtet.

– Vi ba ikke om noe svar, men Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Østfold, Vestfold og Telemark har likevel svart, sier fylkesleder i Vest-Agder, Linda Verdal, til Dagsavisen.

Hun mener det er direkte farlig å la være å gjøre noe med ufrivillig deltid: – Mange jobber ufrivillig deltid, samtidig som det er skrikende behov for flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Dette gjelder framtidas tjenestetilbud, derfor vil vi fortsette å kjøre knallhardt i denne saken, sier hun til DagsPF avisen.

– Hvis det offentlige går foran med et godt eksempel, vil det bevisstgjøre forbrukere flest, sier Hannah Eline Ander i ungdomsorganisasjonen Changemaker. Hun mener offentlige innkjøpere har et stort ansvar, og at det bør etableres et etikkombud.

BRUKER MEST STRØM Nord-Norge har avgiftsfritak for strømprisen fordi en lang og kald vinter gir høyere oppvarmingsbehov. Likevel er det østlendingene som har høyest energiforbruk, ifølge Statistisk sentralbyrå.

42 MILLIONER TIL KOLLEKTIVTRANSPORT Samferdselsdepartementet har gitt 42 millioner kroner til ulike tiltak for mer tilgjengelig kollektivtrafikk.

VIL HA TOG PÅ ANBUD Høyre ønsker mer konkurranse i togdriften i Norge. Representanter fra partiet vil fremme et forslag for Stortinget om å konkurranseutsette Kongsvingerbanen.

ROS FRA NORGES BANK Aldri har norsk arbeidskraft vært dyrere. Den nye sentralbanksjefen, Øystein Olsen, roser likevel de norske lønnsoppgjørene. – Partene har tatt ansvar. Selv om lønnsveksten har vært høy, har vi samlet sett hatt en god utvikling i norsk økonomi, sier han til Aftenposten.

Fagbladet 1/2011 < 7

Tema: Sosial dumping

E

n onsdag kveld i november i Asker kommune: Det er snøkaos, søppelkaos og kuldebølge.

Klokka har passert seks på kvelden. Michal Traczyk og makkeren på bilen har jobbet siden halv seks om morgenen. De får beskjed om å jobbe videre.

De to polske renovatørene gjør det få østeuropere med korttidskontrakter tør: De nekter.

Billigere med færre Michal og Piotr var to av fjorten polakker med kontrakt i Adecco, og leid ut til firmaet Ragn-Sells. Ragn-Sells overtok avfallshåndteringen i kommunen 1. november. De vant anbudsrunden med et tilbud som var 20 prosent billigere enn forgjengerens – Veolia.

Der Veolia brukte nitten menn og elleve biler, skulle Ragn-Sells gjøre jobben like effektivt med fjorten menn og åtte biler.

Men de ansatte ingen, og det innleide mannskapet løp ikke like fort som sjefene forventet. Befolkningen i Asker fikk oppleve tidenes søppelkaos.

Ingen bønn Innbyggerne var forbannet. Klagene strømmet på. Kommunen truet med å si opp kontrakten med Ragn-Sells.

Denne onsdags kvelden var nesten en hel rute i et villaområde ennå ikke ekspedert.

Michal og makkeren er slitne, trøtte og kalde etter dagens økt på over tolv timer.

De har jobbet tolv timer om dagen, seks dager i uka, i tre uker.

– Skulle vi tatt enda en rute, ville vi ikke vært på brakka før klokka to på natta. Så var det å starte igjen klokka seks. Det er galskap, mener Michal.

Det mente ikke arbeidslederen fra RagnSells, som skal ha framholdt at det var fullt mulig å fortsette.

Gå på dagen!

Michal dro i steden til brakka, og sov fram til en ny tolvtimers økt neste morgen.

8 < Fagbladet 1/2011

– Det var ikke et slikt land vi skulle til Michal Traczyk startet opptakeren da Adecco ga ham og to kolleger sparken på dagen. Han var lei av å bli herset med.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

– Det står minst ti klar til å overta jobben din På polske nettsider diskuteres Adecco heftig. Gjengangeren på debattforumene er: «De sa det står ti nye klare til å overta dersom jeg ikke aksepterte vilkårene.»

Nåværende og tidligere polske arbeidere diskuterer sin erfaring med Adecco. Mange er fortvilet over kontraktene.

Noen er lynende forbannet over hva de opplevde. Andre advarer mot å finne jobb gjennom bemanningsselskaper generelt og Adecco spesielt.

Fra artikkelkommentarer da polske nettmedier publiserte saken om oppsigelsene.

Andreass211: Jeg opplevde tilsvarende i Stavanger. Dette skjer over hele Norge.

Winczenzo: De polske sjefene i Adecco er eksperter på å utnytte sine egne landsmenn.

at mennesker blir rike ved å utnytte språkproblemer, kulturforskjeller og manglende kunnskap om arbeidsrettigheter,.

Bizi: Adecco igjen! Ikke overraskende.

Ikke la deg lure av løftene fra Adecco.

MT: Stopp uærlige bemanningsbyråer. Vi kan ikke tillate

MT: Er virkelig Norge det landet det utgir seg for?

<

Fagbladet 1/2011 < 9

Tema: Sosial dumping TILBAKE PÅ RUTA: Michal Traczyk er tilbake i boligfeltet i Asker. Kollegene blir bekymret når de ser «bråkmakeren», og ringer sjefen. De får beskjed om å ikke snakke med Fagbladet.

Påfølgende mandag ble arbeidsforholdet avsluttet. Mens folk flest var mest opptatt av juleforberedelser, ble Michal og ytterligere to polakker innkalt til møte i Adecco.

Adeccos kunde Ragn-Sells hadde klaget.

Representanten fra Adecco presiserer at de må gjøre alt for å tilfredstille kundene. Han vet ikke at Michal har slått på opptaksfunksjonen på mobiltelefonen.

Adecco gir polakkene to valg: Å si opp

Dette er saken • 1. november overtar Ragn-Sells renovasjonen i Asker. De skal drive 20 prosent billigere enn forgjengeren Veolia.

• Ragn-Sells starter med 14 innleide polske renovatører fra Adecco, på tre måneders kontrakter.

• Det lykkes ikke polakkene å hente avfallet fort nok, selv om de jobber tolv timers arbeidsdager.

• Det blir søppelkrise i Asker kommune. Kommunen truer med å si opp kontrakten med Ragn-Sells.

• Ivar Romundstad i Fagforbundet Asker tar tak i saken.

• Fagforbundet anmelder Asker kommune for måten den kommunale tjenesten driftes på.

• Ragn-Sells lover å ansette alle når kontraktene går ut. Lønna justeres opp.

• Like før jul blir det kjent at tre polakker har blitt oppsagt på dagen.

• Michal Traczyk har gjort lydopptak av møtet.

Dette blir offentliggjort. Adecco legger seg flat, og erkjenner oppsigelsene som ugyldige.

Innlegg fra debattforumet www.gowork.pl (fra før saken sprakk i Asker)

10 < Fagbladet 1/2011

selv og få betalt ut uka, eller å bli oppsagt og svartelistet.

– Hvis vi sier dere opp, blir det registrert.

Det vil ikke se bra ut dersom dere skal søke jobb i Norge senere, sier konsulenten på opptaket.

Den eneste begrunnelsen han gir for oppsigelsen er at antallet søppelsekker de har hentet ikke samsvarer med avtalen.

Ikke som vi trodde På det nesten timelange opptaket ber de polske arbeiderne gang på gang om å få jobbe i den to uker lange oppsigelsestida.

De argumenterer med mangel på penger til billetter, ansvar for kone og barn og forestående jul. Det kommer ikke på tale.

Det viser seg senere at litauere allerede sto klare til å overta.

Adecco forklarer at de ikke vil ha folk til å jobbe i oppsigelsestida. Arbeidslysten vil i så fall være redusert, sier han, mens mobiltelefonen til Michal registrerer hele seansen.

– Jeg kjente ikke norske lover og regler, men antok at dette var ulovlig. Det ville det i hvert fall vært i Polen. Derfor gjorde jeg opptaket, sier Michal.

Han har jobbet i utlandet før, i England og i Italia. Der var det ordnede forhold.

– Jeg vet det skal være annerledes enn dette i Norge. Det var ikke dette vi ventet oss. Alt vi ønsket var en normal jobb i Norge.

Hadde en drøm For de fleste polakker starter drømmen om en god jobb i Norge i det som kalles Camp Adecco i byen Szaflary. Dette er Adeccos

Nori: Du må undertegne kontrakt som er på norsk. Du må leie rom til 3500 kroner, og du er heldig om rommet har dør. Jeg delte bad med sju personer. Hvis du klager, får du den verste eller ingen jobb.

XX: Underskriver du kontrakten, sitter du fast i et halvt år.

Pele: Har aldri møtt så fæle mennesker.

rekrutteringssenter, med registrering og muligheter for blant annet norskkurs.

– Vi var der i fire dager. De testet sjåførferdigheter og engelskkunnskaper. En dame fortalte om Norge, om naturen, om arbeidsforhold og regler. Det fristet, forteller Michal.

Tequila: Lær dere språk. Etter et halvt år kan dere drite i Adecco. Vær mer selvstendig!

Lilja: Se opp for Addecco.

Mike: Adecco rekrutterer tusenvis av arbeidere.

Noen vil alltid være misfornøyde.

Adecco • Norges

største b emannin Opprinn gsselskap elig sveit . sisk.

• Omsetn ing 2009 : 4,3 milli kroner. arder • I Norge er Adecc o arbeid mer enn sgiver fo 8000 arb r eidere.

• Totalt i Europa le ier selska 500.000 pet ut i arbeide re.

• Tilbyr a rbeidskra ft i de all yrker. er fleste • Har eta blert rek ruttering læringss s- og op entre i fl pere østeu land. ropeiske

Ragn-Sell s

Like etter oppholdet fikk han beskjed om at han kunne reise. Han måtte være klar i løpet av to dager.

– Vi sa opp jobbene våre i Polen.

Drømmen var å få kone og barn oppover etter et års tid, og tilbringe fem år i Norge.

Det skulle bli bare fem uker.

Przyjazny ja: Det er så stort firma; en vanlig polakk i utlandet har ikke sjanse. Det er menneskehandel.

Przyjazny ja: De behandler oss som søppel på kontoret, så fremt du ikke er der for å sladre på dine venner.

De fleste østeuropeiske arbeidere holder kjeft av frykt for å miste jobben. Michal Traczyk har snakket med både Fagbladet og NRK Dagsrevyen. Han sier: – Noen må snakke nå. Det kan ødelegge jobbmulighetene våre, men vi kan ikke akseptere slike forhold.

Mr.: De kødder med mennesker. Jeg har jobbet der i åtte måneder. Nå har jeg begynt å leve igjen.

• Svensk konsern m ed virkso i Norge, S mheter verige, D anmark, E Latvia og stland, Polen.

• Omsetn ing: 4 mil liarder kro • 2800 a ner. nsatte, hv o rav 230 i • Etablert N orge. i 1989 og vokste kra nom 199 ftig gjen0-tallet.

• Konsern et eies av familien S Dagens k ellberg. onsernsje f, Erik Sell sønn av g b erg, er runnlegg ere Ragna r Sellberg .

Hør utdrag fra lydopptaket og les utskrift på www.fagbladet.no.

Alice27: Jeg vil advare mot å si opp jobben din i Polen, for du er ikke garantert jobb i Norge.

Iwona2203: Jobb ut bindingstida som følger av norskkurset i Polen. Finn deg deretter en annen jobb.

< Fagbladet 1/2011 < 11

Tema: Sosial dumping

VIKTIG INITIATIV: Fagforbundets leder Jan Davidsen møtte Michal Traczyk. – Uten ditt opptak ville vi ikke visst dette, sier han.

– En imponerende innsats – Dette har vi lært mye av, sier leder av Fagforbundet, Jan Davidsen.

Davidsen møter Michal Traczyk i Oslo etter at stormen om oppsigelsene har stilnet noe.

Han sier: – Dette hadde vi ikke visst om uten din dokumentasjon. Det er imponerende det du har gjort.

Et trist møte med Norge Michal forteller Fagforbundets leder om hvordan møtet med Norge forløp. Han forteller om arbeidet, om hvordan de jobbet fra seks til seks fra mandag til lørdag.

Marcinliten: Jeg jobber i Adecco i Norge. Vi kjemper om alt hele tida.

Penger, mat og overtidsbetaling. Vi har blitt truet mange ganger med at det står ti nye klare til å overta.

12 < Fagbladet 1/2011

Hvordan de fikk beskjed om å kjøre uten pauser, om å ikke sette sjåførkortet i lastebilens ferdskriver.

– Vi var ikke spesielt trygge sjåfører i boligområdene i Asker. Det bekymret oss.

Snø, glatte veier, barn i veien, lastebil på flere tonn og trøtte sjåfører er ikke en bra kombinasjon.

Holder ikke lenge – I Norge er det bred enighet om at folk må stå så lenge som mulig i jobb. Jeg skulle likt å se en på 67 år holde ut i jobben deres, sier Davidsen.

Michal Traczyk er 30 år. Han er enig.

Heller ikke ungdom holder mange månedene med slike hverdager.

Wiesiek: De som er smarte, behandler Adecco som venterom, og søker direkte til norske firmaer. Hvis du klager i Adecco, er du plutselig flere uker uten jobb og penger.

– Vi var så slitne at vi om kvelden ofte sovnet i førerhuset mens bilen ble tømt for avfall.

– Det er viktig å påpeke at det er politikerne i kommunen som er ansvarlig for hvordan tjenesten utføres, understreker Davidsen. Ønsker organisering – Polakker i Norge ønsker å organisere seg, mener Michal, og oppfordrer fagforeninger om å ta kontakt med både polske og andre utenlandske arbeidere som kommer hit.

– Det er ikke så lett å ta et initiativ selv når du ikke er fast ansatt og heller ikke kjenner til regler og organisering av fagforeningene, påpeker han.

Amigos: Akkurat nå er jeg i Norge. Jeg jobber for Adecco. Første sjokk var avtalen.

Bindingstid for ett år og ikke et halvt, som det var sagt i Polen. Det ville koste 20.000 kroner å bryte avtalen. Deretter måtte vi si ifra oss overtidsbetalingen.

Amigos: Vi bor ni personer med én vaskemaskin og én komfyr. Det koster 3700 kroner per person. Hvis det ikke er nok å gjøre, blir du sendt på ubetalt ferie til Polen. Flere kurs er obligatoriske, og du må betale for dem.

Da opptaket ble kjent, la Adecco seg flat. Oppsigelsene var en beklagelig feil, sa ledelsen. Uka etter nyttår var tonen en annen.

Første gang Fagbladet kontaktet distriktssjef Kay-Arne Langerud i Adecco, sa han: – Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av tvungen oppsigelse.

Jeg håper virkelig at de opplever at vi er villige til å rydde opp i disse feilene.

KAY-ARNE LANGERUD, DISTRIKTSSJEF I ADECCO

Vi har tvert imot oppfordret dem som sa opp sine stillinger til å ta kontakt med oss dersom de skulle ønske annet arbeid via Adecco.

Så kom opptaket Da opptaket var sporet opp i Polen og ble forelagt Adecco, svarte Langerud: – Vi anser disse oppsigelsene

som ugyldige, og beklager at polakkene har blitt utsatt for slik behandling. Dette er en feil.

Han framholdt at slik jobber ikke Adecco.

– Vi kommer til å gjennomgå grunnleggende arbeidsrett og hvordan man opptrer overfor kolleger og ansatte med alle våre konsulenter på nytt, opplyser Langerud.

På opptaket ringer konsulenten en overordnet når polakkene ikke vil gå på dagen.

– Hvem dette er, er ukjent for meg, sier Langerud.

Om lønningen på 135,5 kroner timen, og på spørsmål om hvilken tariff dette er, sier Langerud: – Vi beklager at vi har gitt dem feil lønn, og korrigerer dette til 138,5 kroner i timen umiddelbart.

Samme linje igjen Rett før julehelga sendte Langerud de tre polakkene en e-post der han beklager det inntrufne, og at de fortsatt er å anse som ansatte i Adecco.

Første uka etter nyttår hadde de fortsatt ikke fått lønn.

Foto: Knut Ingar Hjertaas, Romerikes Blad

Innrømmer at de har gjort feil

VELKOMNE: – De polske arbeiderne er velkomne tilbake til Adecco, sier istriktssjef Kay-Arne Langerud.

En ny konsulent ble satt til å følge opp de tre polakkene.

5. januar mottar de en fratredelsesavtale til signering. Her heter det: «Arbeidstaker mottar sluttvederlag tilsvarende ordinær lønn fram til 17. januar, men først når arbeidsgiver har mottatt et signert eksemplar av denne avtalen.»

Avtalen pålegger polakkene taushetsplikt når det gjelder alle sider ved arbeidsforholdet.

Adecco krever også at de frasier

seg enhver rett til å forfølge Adecco rettslig.

– De får lønna Konfrontert med det siste brevet, sier ledelsen: – De polske renovatørene skal få lønn i kontraktsperioden uten å måtte signere noen fratredelsesavtale. De er også velkomne til nye jobber gjennom oss etter 17. januar, dersom de er interessert, sier distriktssjef Kay-Arne Langerud.

Ragn-Sells: – Vi er riktig dimensjonert i Asker Logistikkdirektør Arne Bakken i Ragn-Sells avviser at de har presset ned prisen ved å redusere mannskap og antall biler.

– Vi har dimensjonert mannskapet i forhold til jobben som

skal gjøres, framholder Bakken.

Bakken viser til at de har større biler enn forgjengeren Veolia.

Ragn-Sells kjører seks biler med to menn på hver samt to enmannsbiler.

– Effektivitetsgevinsten ved å

ha større biler veier opp for antallet arbeidere, mener Bakken.

I desember har Ragn-Sells hatt flere menn i sving, etter at de var nær ved å miste kontrakten med Asker kommune.

Da kritikken braket løs, svarte

Ragn-Sells med å love fast ansettelse til samtlige.

– Fra 1. februar vil vi drifte renovasjonen med hundre prosent egne ansatte i Asker kommune, opplyser HR-direktør i Ragn-Sells, Torgeir Eian.

Tips oss!

Piotrek: Vil du bli lurt, ta deg jobb der.

Kolo: I Polen får du en mappe med 15 grunner for hvorfor å arbeide i Adecco. Jeg kan 15 grunner til at det ikke er verdt å bruke tid på firmaet.

Kolo: Du får en kontrakt, der du takker nei til ekstra betalt for overtid.

Hvis du ikke undertegner, er det en kø av folk som vil overta jobben din.

Klager du, får du sparken.

NM: Du må underskrive et tillegg til arbeidsavtalen der det avtales 48 timer arbeidsuke uten kompensasjon.

Kjenner du til likne nde eksempler fra din kommune?

Send tips til: tips@

fagforbundet.no

Fagbladet 1/2011 < 13

Arbeid og overvekt

Tar grep mot fedme

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

Snefrid og Lena er to av tusener av nordmenn som falt ut av arbeidslivet på grunn av fedme. Nå bidrar de til å snu trenden og er på vei tilbake til jobb og skole.

S

nefrid Småge klorer seg fast i de gule og grønne takene i klatreveggen. Det er tre meter ned til den grå matta og gulvet i gymsalen. Svetten pipler fram under de lyse krøllene, det brenner i fingertuppene, og melkesyra smyger seg oppover leggmusklene.

Men Snefrid har ingen planer om å slippe taket.

I over ett år har hun vært sykmeldt fra jobben som renholder på Molde videregående skole. Nå er håpet om å komme tilbake til arbeidslivet tent på nytt.

Jojo-slanking Vekta har vært Snefrids verste fiende i flere år, og jojoslanking en fast følgesvenn. Noen kilo ned - enda flere kilo opp - Jeg har prøvd alt. I fjor vår gikk jeg ned ni kilo, men det holdt bare noen måneder. Så var jeg tilbake på samme nivå. Det føltes meningsløst.

Snefrid forteller at hun i lang tid følte seg tom for energi, men hun møtte liten forståelse for at dette hadde helsemessige årsaker.

- Jeg er vel lat, da, tenkte jeg og trodde alt var min skyld.

Jeg hadde ikke energi til å trimme, og la på meg stadig mer.

Det var en ond sirkel.

Muskler og mat For tre uker siden startet Snefrid på ny frisk. Som deltaker i prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige (ARRO) på Muritunet i Valldal har hun syklet, spasert og svømt bort så mange kilo at klærne slenger rundt kroppen.

14 < Fagbladet 1/2011

Helsegevinsten kan imidlertid ikke måles bare i kilo, understreker prosjektleder i ARRO, Anita Dyb. - Vi er mer opptatt av midjemål enn av vekta. Vår anbefaling er fem til ti prosent vektreduksjon i et årsperspektiv, men mange av deltakerne går ned mye mer.

- Heller enn å fokusere på spising, jobber vi med å få til økt aktivitet og økt muskelmasse, sier prosjektlederen.

Trengte et spark For 29-årige Lena Thomassen Olsen startet problemene etter at hun fikk barn for tre år siden. Vekta økte og økte, mens formen ble dårligere og dårligere. Da svangerskapspermisjonen var på hell, og tida for å gå tilbake til jobben som omsorgsarbeider i Trondheim kommune nærmet seg, økte også Lenas bekymringer.

- Herregud, hvordan skal dette gå, tenkte jeg. Og det gikk ikke bra. Jeg fikk betennelser i kroppen, ble tyngre og tyngre, verre og verre. Etter ett år i jobb ble jeg sykmeldt.

Lena hadde vært sykmeldt i over ett år da hun fikk tilbud om å delta i ARRO. - Jeg trengte et spark i ræva, og for min del er dette det beste som har hendt.

Spinner videre Nå sitter Lena på en knallgul spinningsykkel mens Dum Dum Boys dundrer mellom veggene og skal sørge for at hun holder tempoet oppe gjennom hele motbakken.

HØY PÅ NY LIVSSTIL: Nå er det slutt på jojoslankingen, sier Snefrid Småge som strekker seg stadig høyere i klatreveggen. Lena Thomassen Olsen er tilskuer.

To ganger i uka er det faste spinningøkter, men det hender at Lena også tråkker i vei utenom programmet.

- Vi begynte forsiktig. Første dagen var det tøft, jeg hadde vondt i alle muskler i kroppen. Nå er det nivået vi hadde i begynnelsen så lett at det blir kjedelig.

Omsorgsarbeideren merker at aktivitet, kosthold og vekt henger sammen.

- Fysisk har dette opplegget vært fantastisk. Jeg har fått masse, masse energi.

Teller ikke kjøttkaker Alle ARRO-deltakere får sitt eget individuelt tilpassede aktivitetsprogram under oppholdet. En hel dag hver uke er satt av til kostholdsveiledning og matlaging. Deltakerne får tett oppfølging og veiledning, men til syvende og sist er det den enkelte det kommer an på.

Eller som prosjektleder Anita Dyb spissformulerer det: - Det er ikke vår oppgave å passe på om deltakerne spiser en kjøttkake for mye.

Videre oppfølging Hver fjerde nordmann over 40 år er overvektig, og stadig flere faller ut av arbeidslivet etter som kiloene renner på. Det er gjort lite forskning på sammenhengen mellom overvekt og jobb, på hva som kan gjøres for å få overvektige tilbake i arbeid.

ARRO-prosjektet er derfor lagt opp i tett samarbeid med Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og finansiert av Nav. - Prosjektet er interessant som metodeutvikling, sier Kristin Røvik, som er Navs forlengede arm inn i prosjektet.

Tett oppfølging på hjemstedet er en viktig del av ARRO-prosjektet.

Alle får en fast kontaktperson som skal følge dem opp hjemme, enten hos arbeidsgiver eller i annen arbeidspraksis i de kommende månedene.

Oppfølgingen kan også omfatte kosthold, fysisk Fagbladet 1/2011 < 15

<

Arbeid og overvekt

Målgrupmp:e

Personer so å falle år i fare for rvekt • er eller st runn av ove dslivet på g ei b ar r g fo se n ute jøre til å nyttigg • er i stand et h el h n tiltaket i si ktiv alder • er i yrkesa ge aling fra le • har anbef st helsegevin • kan få en

Resulta ter

• De fle ste tidli gere de tilbake ltakere i arbeid er e ller utda • Vektn nning. edgang på mer enn fem pro sent • Evalu eres fort løpende Econ fra av m til pro sjektperi odens slutt i 2 014.

d Kil

er indeks) smasse p p ro er n (k g BMI menli som sam g n li å m en høyde. vekt og ktig underve 18,5 = r e d psvekt n p u BMI ormal kro n = ,9 -24 g vervekti BMI 18,5 9,9 = o -2 5 2 I e M m B fed r 30 = BMI ove

e: W

HO

Beregn din egen BMI www.bmi-kalkulator.no 16 < Fagbladet 1/2011

aktivitet og livsstilsendring. Slik skal motivasjonen holdes oppe i hverdagen.

- Mange føler de tar et skritt tilbake når de reiser hjem. Derfor er oppfølgingen så viktig - at de får hjelp til å møte utfordringene både på jobb og privat, påpeker Nav-rådgiveren.

Videreutdanning De fleste av deltakerne som har vært inne i prosjektet siden oppstarten i mai i fjor, er nå tilbake i arbeid eller utdanning.

- Vi ser ofte at utdanning kan være et godt alternativ, sier prosjektlederen. Slik er det også for Snefrid og Lena. Ingen av dem skal tilbake til sine tidligere jobber som henholdsvis renholder og omsorgsarbeider.

- Det har ligget i kortene lenge at jeg neppe kunne gå tilbake til renholderjobben, men jeg har ikke villet innse det. Etter at jeg kom hit, viste det seg at jeg både har diabetes 2 og søvnapné, noe som forklarer mye av slitenheten og mangel på energi.

- Nå er planen min å starte på barnevernspedagogutdanning til høsten, forteller Snefrid.

Lena har allerede fått plass på helsesekretærutdanningen i Trondheim, og starter der i januar.

Fortsatt tabu Foreløpig finnes ARRO-tilbudet bare i Møre og Romsdal og i Vestfold. Og til tross for at behovet åpenbart er stort, har det vært tungt å få tilstrekkelig antall deltakere inn i prosjektet.

Anita Dyb mener mange i hjelpeapparatet synes fedme er et vanskelig tema å ta opp.

- Fedme er sterkt forbundet med skam, og utfordringen ligger i å ta «den vanskelige samtalen». Det er på tide at tema overvekt omtales og tas fatt i på lik linje med andre livsstilssykdommer som kols og hjerte-karsykdom.

SPINNER SEG SLANKE: Trening og kostholdsendring har gitt Snefrid Småge og Lena Thomassen Olsen ny energi og nytt pågangsmot.

ARRO-prosjektet er også i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen påpeker hun.

- Det er tverrfaglig, forebyggende og bygger på samhandling mellom ulike instanser og nivåer for å finne nye løsninger.

Nye tider Snefrid og Lena forbereder seg nå på å reise hjem etter tre intense uker. De er fast bestemt på å holde gode vaner ved like.

- Nå er det slutt på å sette seg ned og storspise.

Når jeg kommer hjem, har jeg en samboer som støtter meg fullt ut, og jeg skal legge opp aktiviteter jeg liker og synes er gøy. Målet er å trene to-tre ganger i uka, sier Lena.

Snefrid ser også fram til en ny og aktiv tilværelse.

- Jeg vil gjøre noe fysisk hver dag, det blir sikkert mye turer. I hjemkommunen min skal det dannes en gruppe med fem andre som har vært her, og jeg regner med at vi får tilbud om organisert trening.

ARBEIDSRETTET REHABILITERING • Fire ukers døgnopphold der deltakerne følges av tverrfaglig team med lege, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagog, attføringskonsulent og ernæringsfysiolog. Fokus på arbeid, fysisk aktivitet, helse, motivasjon til livsstilsendring og kosthold.

• Oppfølging i ordinert arbeidsliv i inntil 48 uker. Fokus på funksjonsfremmende aktivitet, karriereveiledning, kognitive endringsprosesser og hverdagsmestring.

Ny het !

Epleblomst – et servise utenom det vanlige!

Kopp, fat, asjett og premier blir dine for

0

,*

Romantiske

Epleblomst Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fint det blir!

Til den fine fødselsdagsborddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen.

*

PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

+

Alt dette blir ditt for 0,-! verdi Kopp, K fat og asjett

Premie 1 2 vakre lysestaker

+

Premie 2 1 flott vase TOTAL VERDI

498,-

798,399,1695,-

DU BETALER

* 0,-

Garantibevis!

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex.

B Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

B Åpent kjøp i 10 dager.

B Full bytte- og returrett i 30 dager.

B Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen.

Helt gratis!

B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Du sparer

1695,DIN KUPONG!

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår.

Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den flotte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse – helt uten ekstra kostnad.

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 6 20 20 35. www.presentex.no

0,-

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB077K002

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

Svar innen 7 dager!

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning.

Presentex Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Mangfold og fellesskap

E

t fredelig og fargerikt fellesskap er umulig å få til uten å ha fagbevegelsen og LO i ryggen, sier Reza Rezaee, plasstillitsvalgt ved Nav Sagene i Oslo.

Han er en av de 29 tillitsvalgte fra 17 nasjoner som i fjor høst deltok på forbundets seminar for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Etter oppfordring fra deltakerne på seminaret har Fagforbundet nå vedtatt å etablere et eget nettverk med én representant fra hvert fylke.

I tillegg skal det opprettes en arbeidsgruppe som skal jobbe med å verve medlemmer og rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Nytt og

fargerikt nettverk

Annerledes problemer – Mange av medlemmene i både Fagforbundet og LO kan ha behov for hjelp som innfødte nordmenn ikke tenker over. Hvis du kommer fra et sted i verden som har sommer på et helt annet tidspunkt enn i Norge, kan det være vanskelig å ta ut sommerferie. Du kan trenge hjelp fra en plasstillitsvalgt for å ordne opp i slike saker, og da er det en stor fordel at den tillitsvalgte enten har minoritetsbakgrunn selv, eller er godt skolert til å forstå denne typen problemstillinger, sier Reza Rezaee.

Reza kom til Norge fra Iran som FNflyktning i 1989. Med dokumentasjon fra hjemlandets universitet fikk han begynne å studere i Oslo. Nå er han cand. mag. med mellomfag i sosiologi.

Siden 1999 har han arbeidet som bomiljøarbeider i sosialtjenesten – nå en del av Nav Sagene. De siste to årene har han vært plasstillitsvalgt for Fagforbundet.

Synlighet Reza Rezaee er stolt av bydelen sin, og vil gjerne intervjues og fotograferes med bydelsmiljøet rundt seg. På jakkeslaget har han en stor pin som forteller om tillitsvervet i Fagforbundet.

– Det er viktig å være en synlig plass18 < Fagbladet 1/2011

Jobben er en viktig arena for integrering. Fagforbundet ønsker å verve medlemmer og rekruttere flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

bundet og LO blir flinkere til å rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Seminaret i fjor høst viste at viljen er til stede, og nå gjenstår det å følge opp grunnlaget som er lagt. Ting kommer ikke av seg selv. Det trengs innsats her og nå, sier han.

ENGASJERT: Reza Rezaee mener fagbevegelsen trenger flere tillitvalgte med minoritetsbakgrunn, og at den vil spille en svært viktig rolle i kampen for et fredelig og fargerikt fellesskap i Norge.

tillitsvalgt og samtidig sørge for at ansatte og medlemmer blir sett og hørt, sier Reza, som har klart å verve mange nye medlemmer i løpet av to år.

– Derfor er det svært viktig at Fagfor-

Kvinnene er med De fleste av deltakerne på seminaret var kvinner, noe som knuser mytene om at minoritetskvinner ikke kommer seg ut i arbeidslivet og ikke engasjerer seg i faglige spørsmål. De kom fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, og kunne fortelle at de hadde stor nytte av å møte hverandre og knytte kontakter over fylkesgrensene.

En av dem som er svært glad for vedtaket om det nye nettverket er Eddie Whyte.

Han kommer opprinnelig fra Irland, og har vært tillitsvalgt for Fagforbundet siden begynnelsen av 90-tallet. Han har vært en av drivkreftene i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i forbundets arbeid.

FELLESSKAP: Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn fra hele landet var samlet på seminar i høst. Kvinnene var i flertall. Nå skal det etableres et landsdekkende nettverk. I midten Eddie Whyte, som har vært en viktig drivkraft i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i Fagforbundets arbeid.

– Nå går utviklingen i riktig retning, sier han.

Eddie Whyte er enig i at fagbevegelsen kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder å likestille folk med forskjellig kulturell bakgrunn.

– Derfor er det viktig at fagforeninger og tillitsvalgte har kunnskap om og et bevisst forhold til dette.

Ut og møte folk Som nestleder i Fagforbundet Sandefjord og representant i landsstyret mener Whyte

det er viktig å starte lokalt, og at det ikke holder å sende ut skriftlig informasjon fra sentralt hold.

– Det er viktig å komme seg ut på SANDEFJORD-MODELLEN Fagforbundet Vestfold har gjennom flere år utviklet en metode for mangfold på arbeidsplassen. Prosjektet er gjennomført i Sandefjord og Tønsberg, og har fått navnet «Sandefjordmodellen». Les mer på fagforbundet.no

arbeidsplassene og møte mennesker direkte. I tillegg er det viktig å etablere møteplasser der folk kan ha et fellesskap.

Vi har jobbet med nettopp dette i Sandefjord i flere år, forteller han.

– Det er sagt mer enn nok fine ord om fargerikt fellesskap. Vi har fått det inn i handlingsplaner og vedtekter. Nå gjenstår det å ta verktøyene i bruk. Det er hvordan vi møter mennesker ute på arbeidsplassene som betyr noe i forhold til integrering, verving og rekruttering av tillitsvalgte, sier Eddie Whyte.

Fagbladet 1/2011 < 19

Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun er nesten for pen til å være sann. Så pen at man kunne tro hun var blond og dum. Men så er hun altså svart. Og rangert blant de ti mest innflytelsesrike nordmenn med minoritetsbakgrunn.

Sær og synlig Haddy N’jie Alder: 31 år Familie: Samboer Yrke: Journalist, skribent, programleder, musiker Aktuell: Sist som programleder for NRKs idrettsgalla

I NRK-resepsjonen gir verken fornavnet Haddy eller etternavnet N’jie utslag på dataen. Vi prøver ikke en gang mellomnavnet Jatou. Det holder ikke å ha vært programleder for TV-aksjonen, Idrettsgallaen og Grand Prix. Systemet gir ikke utslag før hun selv kommer inn fra vinterkulda med et smil som blender, og med et adgangskort stemplet midlertidig ansatt.

– Jeg er jo frilanser, sier hun og loser oss lommekjent inn og opp i kantina.

– Jeg liker friheten med å være frilanser. Jeg trenger å gjøre mange ting, sier hun vennlig og veloverveid, mens hun deler ut kaffen hun har hentet til oss.

Haddy N’jie gjør mange ting. Slik har det vært helt fra hun var liten jente. Hun danset ballett, spilte piano, var programleder for ungdomsprogrammet Midt i smørøyet og skrev dikt. Og fortsatte med å skrive som frilansjournalist, jobbe i Dagsrevyen – og showe med kabaretgruppa Queendom. Hun skriver musikk og har gitt ut plater. Hun har turnert med Rikskonsertene på ungdomsskoler. Hun har gitt ut barnebok og er spaltist i Dagbladet.

Hun har jobbet og jobbet. Lest og pugget.

– Jeg er kontrollfrik på mine ting. Da er det fantastisk å få jobbe med de dyktigste, sier hun om programlederoppgavene i NRK-regi.

Hun får det til å se lett ut. Men underveis

20 < Fagbladet 1/2011

til TV-skjermens beste sendetid har Haddy overvunnet angsten. Gang på gang. Lært å overleve den. Lært seg å leve med den. I tillegg har hun brukt seg selv, sin egen angst og sin penn til å synliggjøre mennesker med psykiske lidelser.

– Vi er ikke svake mennesker. Du må være sterk for å være psykisk syk.

Men å stå foran millioner av TV-seere, det tør hun.

– Det går helt greit. Det er en rolle.

En rolle hun har kontroll på.

– Hele livet består av roller. Jeg har mange, som er ekstreme i hver sine retninger. Det har jeg det godt med.

Hun trives i rampelyset, så lenge det er planlagt. Etter jobb setter hun seg på Gjøvikbanen og drar ut i den norske granskauens ro til hjemmet på Roa. Hun er mørk og skinnende lys. Hun bærer de lekreste kreasjoner som en dronning; så kryper hun over i kosedressen i hjemmerollen.

Haddy vokste opp i en vanlig boligblokk på Kolbotn utenfor Oslo. Hun er den førstefødte av norsk mor og gambisk far. Etter hvert fikk hun fire yngre søsken, som hun har et tett forhold til.

Hun var et synlig barn i den hvite forstaden. Den gang var det ikke mye fargerikt fellesskap på Kolbotn. Haddy slukte kunn-

Fagbladet 1/2011 < 21

Portrettet: Haddy N’jie

selv hvordan hun skal definere musikken sin.

Kanskje pop eller jazz, og er båssettingen egentlig nødvendig? Hun har gitt ut tre plater, med gode kritikker. Men ikke nok salg til å leve av.

– Jeg er heldig som kan ha en annen jobb å tjene penger på. Musikken er mer sånn som spilles på NRK P2, sier hun med et smil. Blendahvitt.

Hun nikker litt reservert undrende når jeg sier at en kollega påstår at hun er en av verdens beste stemmer i sin sjanger. Jeg vet ikke om hun blir glad eller sjenert.

skap, rett og slett fordi hun likte å lære. Og lyttet til Hamsun og Hemmingway på lydbok-øret. Det var ikke veldig kult. Hun hadde en tung pubertetsdepresjon som varte mange år.

– Jeg hatet ungdomsskolen. I tenårene ville jeg så gjerne passe inn, men jeg fikk det ikke til. Ungdom er en vanskelig tid. Du vil være lik de andre, men føler deg så ulik og alene.

Samtidig skal du ta så mange viktige valg. Jeg vil aldri være 14 år igjen.

Tenåringen fikk brynt seg da hun valgte å begynne på en privat videregående skole i Oslo.

– Det var et kultursjokk. Jeg kommer fra arbeiderklassen, og medelevene kledde seg i bukser til 3000 kroner. Det ble mange unyanserte diskusjoner. Og jeg satt på do og gråt. Sakte forandret det seg og jeg lærte å se menneskene bak.

– Men jeg er veldig takknemlig for at jeg tidlig lærte å jobbe.

Hun har reist på på turneer til ungdomsskoler i alle landets kroker. Noen skoler aner ikke at de kommer. Andre steder møter hun deilig forventning allerede i døra.

– Når du kommer fra Østlandet, tror du det er sentrum. Jeg har skjønt at det avgjørende ikke er om det går 15 eller 500 elever på skolen, men om miljøet er sneversynt eller romslig. Jeg møter mange elever som trenger oppmerksomhet og inspirasjon, og ser at det er mange slitne lærere som ikke har mer å gi.

Men jeg ser også ildsjelene som overfører kraft til elevene.

Når vi ser Haddy på skjermen, strålende og velformulert, er det vanskelig å forestille seg at hun har stammet kraftig. Stammingen har hun også beseiret. Med hard jobbing og – med sang.

– Ja, jeg stammet. Det var fryktelig, for jeg mente og ville si så mye. Jeg tok mye plass.

22 < Fagbladet 1/2011

– Ja, jeg var rar. Det er greit å være rar, mener Haddy.

– Alle er annerledes på sin måte, og livet er ikke smertefritt, det må du tørre å leve med.

Du må bare finne din vei.

Haddy N’jies spekter er bredt. Selv mener hun at alt handler om ett ord: formidling.

Hun har valgt mange uttrykk for å formidle seg og sin kunnskap, sine tanker følelser og stemninger. Også via musikken. Hun vet ikke

Samboeren Fredrik bestemte hun seg for allerede for 13 år siden.

18 år gammel visste hun at det var ham hun ville ha.

– Han skjønte det fort.

Når jeg er sammen med ham, er jeg nær meg selv.

Det var også han som ga henne gitaren da hun slet psykisk i en av sine vanskelige perioder, som hadde gitt utslag i kraftig eksem. Hun trente på grep, og eksemen forsvant. I tillegg fikk hun gjennom ord og musikk gitt uttrykk for det dystre og tunge.

Det gjør hun forsatt. Det er noe sterkt og sårbart i den uventet dype, melodiøse og litt raspende stemmen.

Så leder hun oss ut i vinterlyset; der lar hun rutinert fotografen overta regien. Dette er en rolle hun kan.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Kinas høydepunkter med Fagforbundet Beijings storslütte severdigheter og Terr akottahÌren i den gamle keiserbyen Xian - med Albatros-reiseleder, 9 dager Drømmer du ogsü om en reise til Beijing, vandre pü Den kinesiske mur, stü pü Den himmelske freds plass, besøke Den forbudte by og oppleve den kinesiske kultur? Nü har du muligheten! I tillegg für du anledning til ü se det 20. ürhundrets største arkeologiske funn, TerrakottahÌren i Xian, oppleve en klassisk Tang-teaterforestilling og gü pü oppdagelse pü de spennende markedene.

Det store eventyret er nĂŚrmere enn du tror. Etter en ni SHLDQRĂ&#x201E;Ă&#x2021;XSTQĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;2 2Ă&#x201E;CHQDJSDĂ&#x201E;EQ@Ă&#x201E;.RKN Ă&#x201E;DQĂ&#x201E;CDSĂ&#x201E;CDMĂ&#x201E;JHMDsiske hovedstad som med sine dufter, menneskemylder, historiske severdigheter og spennende samtid ønsker velkommen til en uforglemmelig ferie i â&#x20AC;?Riket i Midtenâ&#x20AC;?.

2DKUĂ&#x201E;NLĂ&#x201E;*HM@Ă&#x201E;ENQSR@SSĂ&#x201E;DQĂ&#x201E;OQDFDSĂ&#x201E;@UĂ&#x201E;RHMĂ&#x201E;STRDMĂ&#x201E;ÂŹQĂ&#x201E;F@LKDĂ&#x201E; kultur, trenger den moderne verden seg nĂĽ for alvor pĂĽ i raskt tempo. I hovedstadens sentrum kan man i dag se hvordan skyskrapere nĂŚrmest spretter opp av jorden langs de brede gatene, men man kan ogsĂĽ fortsatt oppleve de bakenforliggende maleriske, tradisjonelle â&#x20AC;?hutongerâ&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; smale, krokete gater og veier med lave, smĂĽ hus som nĂŚrmest lener seg inntil hverandre. *HM@RĂ&#x201E;'žXCDOTMJSDQĂ&#x201E;HMMDGNKCDQĂ&#x201E;@KSĂ&#x201E;CDSĂ&#x201E;CDĂ&#x201E;Ă&#x2021;DRSDĂ&#x201E;CQžLLDQĂ&#x201E;NLĂ&#x201E;ÂŹĂ&#x201E;NOOKDUDĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;DMĂ&#x201E;QDHRDĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;*HM@ Ă&#x201E;'DQĂ&#x201E;EÂŹQĂ&#x201E;UHĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;

oss alle de historiske minnesmerkene fra keisertiden i Beijing og Xian kombinert med et spennende innkikk i den alminnelige kinesers hverdag. Vi garanterer uforglemmelige opplevelser!

Dagsprogram Dag 1-2 UQDHRDĂ&#x201E;EQ@Ă&#x201E;.RKN Ă&#x201E;M@SSĂ&#x201E;HĂ&#x201E;Ă&#x2021;X Dag 2 MJNLRSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;!DHIHMFĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;'HLLDKDMRĂ&#x201E;3DLODK Dag 3 !DHIHMF Ă&#x201E;#DMĂ&#x201E;'HLLDKRJDĂ&#x201E;EQDCRĂ&#x201E;OK@RRĂ&#x201E;mĂ&#x201E;,@NRĂ&#x201E;L@TRNKDTLĂ&#x201E;mĂ&#x201E; #DMĂ&#x201E;ENQATCSDĂ&#x201E;AXĂ&#x201E;mĂ&#x201E;2NLLDQO@KK@RRDSĂ&#x201E;mĂ&#x201E;/DJHMFĂ&#x201E;.ODQ@ Dag 4 Beijing â&#x20AC;&#x201C; Xian. CloisonnĂŠ fabrikk â&#x20AC;&#x201C; ÂťĂ&#x2026;ndeallĂŠen â&#x20AC;&#x201C; Minggravene â&#x20AC;&#x201C; lokal landsby â&#x20AC;&#x201C; Den kinesiske Mur â&#x20AC;&#x201C; nattog til Xian Dag 5 7H@M Ă&#x201E; MJNLRSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;7H@MĂ&#x201E;mĂ&#x201E;LDCHRHML@QJDCĂ&#x201E;mĂ&#x201E;3DQQ@JNSS@G­QDMĂ&#x201E;mĂ&#x201E;KNJ@KĂ&#x201E;K@MCRAXĂ&#x201E;mĂ&#x201E;Â&#x2030;'NSĂ&#x201E;/NS} Dag 6 Xian. Den store villgĂĽspagoden â&#x20AC;&#x201C; bymuren â&#x20AC;&#x201C; muslimsk kvarter â&#x20AC;&#x201C; Tang-teater Dag 7 Xian â&#x20AC;&#x201C; Beijing. Tai Chi â&#x20AC;&#x201C; Tid pĂĽ egen hĂĽnd â&#x20AC;&#x201C; avreise til Beijing Dag 8 !DHIHMF Ă&#x201E;/ÂŹĂ&#x201E;DFDMĂ&#x201E;GÂŹMCĂ&#x201E;mĂ&#x201E;/DJHMF@MC LHCC@F Dag 9 !DHIHMFĂ&#x201E;mĂ&#x201E;.RKN Ă&#x201E;-@RINM@KRS@CHTLĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;GIDLQDHRDĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;.RKN UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;L@IĂ&#x201E; Ă&#x201E;Ă&#x201E;SPESIALPRIS Kr. â&#x20AC;&#x201C; begrenset antall plasser

+DRĂ&#x201E;LDQDĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

(MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F Opplys reisekode FAG

BEIJING

Xian Shanghai

Prisen inkluderer â&#x20AC;&#x201C; Skandinavisk reiseleder â&#x20AC;&#x201C; Fly Oslo â&#x20AC;&#x201C; Beijing t/r med SAS â&#x20AC;&#x201C; 3RkSIRCP ME CLRPCCP HD NPMEP?K â&#x20AC;&#x201C; 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK N¸ EMBC RSPGQRIJ?QQCFMRCJJCP â&#x20AC;&#x201C; &CJNCLQHML KCB SLLR?I ?T JSLQH B?E â&#x20AC;&#x201C; 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning Aaby Juss

Ola J. Ellestad Tariff

Overtid/avspasering etter seminar SPØRSMÅL: Vi skal på personalseminar med overnatting som strekker seg over to dager. Reisen fra arbeidsstedet til seminarstedet tar ca to timer. Mine to spørsmål er: 1. Kan arbeidsgiver pålegge oss å være med på foredrag/gruppearbeid/rollespill m.m. langt ut over vanlig arbeidstid, den første seminarkvelden?

2. Etter seminarslutt dagen etter skal vi kjøre hjem. Vi kommer tilbake til arbeidsstedet ca. kl 17.30 på en fredag, ca. to timer etter vanlig arbeidstidsslutt, og deretter skal hver enkelt komme seg videre til eget hjem. Burde vi få avspasering/overtid for denne lange arbeidsdagen? Min vanlige arbeidsdag er fra 07.30 til 15.00.

E.F

SVAR: Et alminnelig utgangspunkt er at det ikke utbetales overtid eller timelønn/avspasering for arbeid på kurs/ tjenestereiser.

For de fleste arbeidstakere som dette spørsmålet kan være aktuelt for, er ulempene ved reiser og reisetid ofte kompensert på annen måte. Således bør det ved pålagte kurs være avklart/fastsatt på forhånd en ordning hvorledes eventuelt varighet ut over ordinær arbeidstid skal kompenseres, f.eks. i form av avspasering.

Dersom det ved tjenestereiser/kurs er slik at en vesentlig del av arbeidstida går med til reise til og fra oppdragsstedet, kan det være rimelig at vedkommende får avspasere/ eventuelt får utbetalt ordinær timelønn for reisetid ut over normal arbeidstid. I alle fall den forlengede reisetid i forhold til vanlig reise til og fra bosted og ordinær arbeidsplass.

Ola Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser Magne Gundersen Forsikring

Nils Lie Juss Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 1/2011

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som konsulent i en kommune.

Arbeidet er for det meste prosjektbasert. I min arbeidsavtale står det at jeg er unntatt arbeidsmiljølovens kapittel 10, og at jeg derfor ikke har en fast arbeidstid. Stillingen er ikke så forskjellig fra alle andres, og jeg må være på jobb til de samme tidene som de andre. Jeg får ikke overtidsbetalt dersom jeg jobber mye. Ikke får jeg avspasert timer heller. Kan dette være riktig?

O.F. SVAR: Arbeidsmiljøloven har bestemmelser i §10-12 (2) om at arbeidstakere som arbeider i en særskilt uavhengig stilling kan unntas fra enkelte bestemmelser i arbeidsmiljølovens

arbeidstidskapittel. Bestemmelsen er ment å være en snever unntaksregel, og det skal relativt mye til for at den kommer til anvendelse. Når det gjelder ditt konkrete spørsmål, er det vanskelig å svare helt klart, da jeg mangler detaljert informasjon om arbeidsoppgavene.

For at stillingen skal kunne være særlig uavhengig, må arbeidsoppgavene innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet.

Dette gjelder både hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Stillingens reelle innhold må kartlegges. At arbeidstakeren får høy lønn, betyr ikke nødvendigvis at stillingen er

«særskilt uavhengig». Dette vil kunne være en av flere faktorer som skal vurderes.

At arbeidstakeren har en såkalt nøkkelstilling, er heller ikke avgjørende. Ofte brukes nøkkelstilling om arbeid hvor det er den faglige kompetansen som er viktig for arbeidsgiver, og ikke det at stillingen som sådan gjør arbeidstaker uavhengig.

Hålogaland lagmannsrett vurderte i en sak fra 2008 om en prosjektarbeider var ansatt i en «særlig uavhengig stilling» eller ikke. Arbeidstakeren hadde liten selvstendig beslutningsmyndighet. Arbeidet var prosjektorientert, men mellom prosjektene inngikk arbeidstakeren i den alminnelige

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 OSLO E-post: barespor@fagforbundet.no

Forsikring når en flytter ut Hva skal til for å få SPØRSMÅL: yrkesskadeerstatning?

Hvordan er reglene for kollektiv hjemforsikring når to ektefeller flytter fra hverandre og bare den ene er LO-medlem?

Tom

SVAR: LOfavør kollektiv hjemforsikring gjelder i utgangspunktet for medlemmets husstand. Når ektefeller flytter fra hverandre, følger forsikringen medlemmet.

Men i en periode på inntil to måneder gjelder forsikringen for både ny og gammel bolig, uavhengig av hvem som flytter ut.

Den av ektefellene som ikke

arbeidsstyrken. Under prosjektarbeidet var arbeidstida styrt av prosjektenes framdrift, og ikke «...av hans egne vurderinger eller ønsker om når det var ønskelig eller hensiktsmessig å arbeide.» Domstolen kom til at arbeidstakeren ikke styrte arbeidstida, og han kunne komme under et betydelig press for å ferdigstille prosjekter som arbeidsgiver hadde påtatt seg.

Arbeidstakeren ble i denne saken ikke regnet for å ha en særlig uavhengig stilling.

Forholdet til prosjektarbeid ble kommentert i forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 1977 (NOU 1992: 20 side 152). Det ble uttalt her at prosjektarbeidere «… i utgangspunktet ikke er unntatt fra arbeidstids-

er LO-medlem, får altså inntil to måneder på seg til å kjøpe en ny innboforsikring. Denne fristen er absolutt, så i praksis er det bare å skaffe seg en hjemforsikring med en gang for den som ikke lenger er dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

reglene. Dette må gjelde selv om arbeidstakeren skulle ha en stilling som linjeleder eller liknende mellom prosjektoppdragene. Vurderingen av eventuelle unntak må prinsipielt gjøres i forhold til de konkrete arbeidsoppgavene.»

Selv om stillingen er regnet for å være særlig uavhengig, må arbeidsgiver ivareta vernebestemmelsene i aml. §10-2.

En arbeidstaker som har arbeidet ut over alminnelig arbeidstid, og som feilaktig har lagt til grunn at han/hun var omfattet av unntaksbestemmelsen i aml. §10-12 (2), vil kunne ha krav på overtidsbetaling.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier og ble skadet på jobb i forbindelse med at en pasient falt over meg. Jeg har etter dette hatt store smerter i ryggen, og er nå blitt ufør.

Nav har godkjent skaden som yrkesskade, men har likevel ikke godtatt at min uførhet skyldes yrkesskaden.

Jeg har vært i jobb hele tiden før skaden, og det er først nå, etter denne yrkesskaden at jeg har hatt ryggplager.

Hvordan kan dette være riktig?

TL SVAR: For yrkesskadesaker er det flere vilkår som må være oppfylt før en erstatning eventuelt kan utbetales. Det grunnleggende er at man har fått godkjent skaden som yrkesskade. Slik godkjennelse foreligger i din sak.

Det neste spørsmålet er om yrkesskaden har medført uførhet eller varig medisinsk men, dvs. om det er en nødvendig årsakssammenheng mellom dine plager i dag og yrkesskaden. I utgangspunktet baserer dette seg på medisinske vurderinger.

Nav/forsikringsselskapet vil i slike tilfeller innhente informasjon fra fastlege eller andre, og tidligere sykehistorie blir gjennomgått.

Dersom du har hatt tilsvarende plager før skaden skjedde, vil dette bli vektlagt av Nav/forsikring.

Det er derfor viktig at du tar kontakt med fastlegen din slik at han/hun kan hjelpe deg med å dokumentere at

hele eller i hvert fall deler av din uførhet må ha sin årsak i yrkesskaden.

For yrkesskader er det viktig at man oppsøker lege med én gang man har vært utsatt for en arbeidsulykke.

Dette vil være viktige bevis senere i en yrkesskadesak.

Ikke tenk at skaden ikke var så ille, eller at ting går over.

Om ikke annet, så ta en telefon til legen og be om at telefonsamtalen blir dokumentert i legejournalen.

Det viser seg ofte at en skade er mer omfattende etter som tida går, særlig når det gjelder rygg-/nakkeskader. At det går tid før man oppsøker lege første gang etter en skade, vil bli brukt imot en senere i en eventuell erstatningssak.

Det er også viktig at man fortsetter å gå til legen for plagene dersom disse fortsetter. Grunnen til dette er at det ofte kan ta lang tid før man faller helt ut av arbeidslivet, og Nav vil vektlegge om det gjennom legejournalen både kan dokumenteres en akutt skade (at man oppsøkte lege i tilknytning til skaden), og om det er brosymptomer mellom skaden og uførheten (at denne skaden/plagene har vedvart hele tiden fram til man faller ut av arbeidslivet).

Dette er et stort problem i mange yrkesskadesaker, og gjør det vanskeligere å få gjennomslag i Nav og hos forsikringsselskapene. Dette er derfor svært viktig!

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 1/2011 < 25

ÅPNET: Jan Davidsen (til høyre) og Angolas ambassadør i Norge, Domingos Culolo, foretar en symbolsk snorklipping for å markere at Fagforbundets SOS barneby i Huambo er åpnet.

– Omtanke og solidaritet i praksis Like før jul ble forbundets SOS barneby i Angola offisielt åpnet. En synlig stolt Jan Davidsen kunne slå fast at Fagforbundets medlemmer gjør en innsats som har stor betydning for mennesker i et annet land.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Dette er et håndgripelig tegn på Fagforbundets solidaritetsarbeid. Med finansieringen av barnebyen har våre hedersord – omtanke og solidaritet – fått et konkret innhold, sa forbundslederen.

Han var spesielt stolt av at forbundets medlemmer ikke bare har sagt ja til å finansiere barnebyen, men at de også har gått inn som faddere og sikret den videre økonomiske driften.

Ser framover Barnebyen har vært i drift en stund. Nå bor det 27 barn her; de eldste er rundt ti år, og den yngste bare noen dager gammel. 57 barn går i barnehagen, og 1515 barn er 26 < Fagbladet 1/2011

elever på skolen som er bygget i tilknytning til barnebyen. Det er også startet et familieprosjekt, der mange av mødrene får hjelp, og mulighet for skolegang.

Angolas ambassadør, Domingos Culolo, takket både Fagforbundet og medlemmene for solidariteten bak barnebyen i Huambo, og tok de frammøtte med på en liten historietur.

Angola var portugisisk koloni helt fram til 1975, og senere herjet en blodig borgerkrig i 26 år, til det ble en fredsløsning i 2002.

– Vi er en ung nasjon, og vi har vært gjennom vanskelige år. Nå ser vi framover med en ny optimisme, og jobber hardt for å ut-

vikle demokrati og få til en sosial og økonomisk utvikling i Angola, sa han.

Viktig solidaritet En av fadderne for barnebyen er Tatjana Pereira Devold. Hun har angolansk mor og norsk far, og tilbrakte noen av barneårene sine i Angola. Etter at hun flyttet tilbake til Norge, har hun besøkt landet flere ganger.

– Jeg var i Huambo i 1992, da det fortsatt var krig i landet. Vi møtte fillete og sultne barn som var alene og på vandring, og inntrykkene ble noen ganger så sterke at jeg måtte seg med ned på gulvet i bilen for å skjerme meg for alt jeg så og opplevde.

– Fagforbundet solidaritetsarbeid i Huambo er flott og viktig. Dere har gitt flere av barna der en mulighet til trygghet og gode oppvekstvilkår, sa hun.

Til slutt foretok Jan Davidsen og Angolas ambassadør Domingos Culolo en symbolsk snorklipping foran en modell av barnebyen.

Siden det var rett før jul, var den laget av pepperkakedeig. Modellen ble senere auksjonert bort til inntekt for barnebyen.

«Dersom de nye reglene for vilkårsparkering blir gjennomført, vil det også innebære store økonomiske tap for mange kommuner.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Ola Tømmerås

Samferdsel og teknisk Åpent bygg Kjellervirksomheten er flyttet opp i lyset. På Allehelgensdagen kom det 23 interesserte og så på det nye krematoriet på Alfaset. Store vinduer gjør det mulig å følge med på hva som foregår. Side 30

Bekymret for Tetra Meldinger om kvalme og ubehag etter bruk av det nye nødsambandet Tetra, skaper bekymring. Asker og Bærum brannkorpsforening har leid inn professor i nevropsykologi, Kjell Flekkøy, til å undersøke dette nærmere. Side 28

Vann og avløp Ansatte i kommunale vann- og avløpstjenester har all grunn til å være stolt av arbeidsplassen sin, skriver fokusforfatter Fred Magne Johansen, driftsingeniør i Tromsø kommune. Side 36

STORE VERDIER: Hver osloborger kaster 100 kilo matavfall og 22 kilo plast årlig. Oslo kommune har som mål å gjenvinne minst halvparten.

Hvem er størst i verden her?

Jo, det er Oslo kommunes optiske sorteringsanlegg på Haraldrud. De optiske leserne sorterer opptil 30 tonn avfall i timen. Det kommer godt med når Oslo kommune innfører utvidet kildesortering for alle i løpet av dette året. Side 32 Fagbladet 1/2011 < 27

Foto: Per Flakstad

Samferdsel og teknisk

Norges første elbuss i byrute Fra nyttår har Hedmark Trafikk satt inn landets første elbuss i Hamar.

Bussen går i skytteltrafikk mellom sentrum og byens to kjøpesentrer.

Midt på dagen må bussen lades, men da settes det inn en reservebuss som går på biodiesel.

Prosjektet med elbuss har pågått i tre år. Det er blitt til gjennom et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Eidsiva Energi, Energiråd Innlandet og Maxi Storsenter.

Prisen for å kjøre lokalbussen er satt til symbolske ti kroner.

– Vi regner med å få inntekter på rundt 200.000. Totalkostnaden på prosjektet er 2,8 millioner kroner, så dette er ikke noe vi vil tjene penger på. Men Hedmark fylkeskommune har vedtatt å satse på miljøvennlig kollektivtrafikk, og med dette prosjektet kan vi skaffe oss verdifull kunnskap om framtidas transportløsninger, sier direktør i Hedmark Trafikk, Gunnar Jacobsen til PF Hamar Dagblad.

Vaktmesterfagbrev like rundt hjørnet Det ble ikke noe fagbrev for byggdrift før nyttår, som mange håpet.

Behandlingen i Direktoratet for utdanning ble utsatt til februar.

Da skal direktoratet vurdere høringsuttalelser og ta stilling til godkjenning.

Det har gått fem år siden Fagforbundet startet søknadsarbeidet for vaktmesterenes fagbrev, som i framtida vil bli titulert byggdriftere. 1. september gikk høringsfristen ut. Nå gjenstår godkjenning og siste justering av læreplanen. Seksjonen har fortsatt et godt håp om at fagbrevet er en OT realitet om kort tid.

28 < Fagbladet 1/2011

GRANSKER SAMBAND: Asker og Bærum brannkorpsforening har satt i gang sine egne undersøkelser av nødsambandet Tetra, og engasjert Kjell Flekkøy, professor i nevropsykologi.

Gransker ubehag ved Tetra-bruk Brannfolk melder om kvalme og ubehag ved bruk av det nye nødsambandet Tetra. Nå blir det nærmere undersøkt i Asker og Bærum brannvesen.

Ansatte i Asker og Bærum brannvesen meldte om plager og ubehag etter å ha testet det nye nødsambandet Tetra. Tilsvarende meldinger har kommet fra flere distrikter og andre land med Tetra som nødsamband.

Det har skapt utrygghet flere steder, og i Asker og Bærum satte verneombudet foten ned og krevde minimal bruk av sambandet inntil videre.

Sponser undersøkelser Asker og Bærum brannkorpsforening startet sine egne undersøkelser, og har engasjert professor i nevropsykologi, Kjell Flekkøy. Fag-

forbundet ved styret i Seksjon samferdsel og teknisk har vedtatt å sponse undersøkelsene med 30.000 kroner.

Brukere av Tetra både i Norge og i utlandet har meldt om kvalme og ubehag etter kort tids bruk, men Direktoratet for nødsamband avviser at Tetra kan gi problemer. De henviser til at strålestyrken ligger godt innenfor maksimumsgrensene satt av Statens strålevern.

Brukes minst mulig Tetra er et nytt digitalt nødnett for politi, brann og ambulanse. Meningen er at all kommunikasjon både innad og mellom etatene skal gå over dette sambandet.

AMU i Asker og Bærum brannvesen har vedtatt å holde bruken på et absolutt minimum inntil nye undersøkelser er gjort. Det nye

nødnettsambandet skal ikke brukes til varsling om utrykning, ikke til røykdykking og ikke som mobiltelefon.

Det viste seg også at sambandet er dårlig egnet til røykdykking. I Oslo ble det slaktet av brannfolk etter test, fordi røykdykkerne mister forbindelsen innendørs i tunge bygningsmasser.

Tekst: OLA TØMMERÅS

FAKTA • Tetra (Terrestrial Trunked Radio) er et bakkebasert sambandssystem • Sambandet skal knytte sammen politi, brann og ambulanse • Tetra kan ikke avlyttes • Prisen er på mer enn fire milliarder kroner

Tålmodigheten på bristepunktet etter nytt bussran i Tromsø Illustrasjonsfoto: Helge Hansen

Rett etter nyttår ble en busssjåfør knivranet i Tromsø. Nå etterlyser sjåførene og deres tillitsvalgte fortgang i arbeidet med kontantfrie busser.

– Tålmodigheten er på bristepunktet. Det er frustrerende å holde på med denne problemstillingen i årevis uten å komme i mål, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Han etterlyser spesielt velvilje fra arbeidsgiversiden: – Jeg håper det ikke er sånn at det må skje noe dramatisk alvorlig før arbeidsgiversiden skjønner at de også må være med og ta et ansvar for bussjåførenes arbeidsmiljø, sier Guldbrandsen.

Tar ikke imot kontanter Knivranet i Tromsø er det andre på under én måned. Også 8. desember i fjor ble en sjåfør ranet.

– Nok er nok, mener Fagforbundets hovedtillitsvalgt i bussselskapet Cominor, Tore Karlsen.

Dagen etter ranet aksjonerte sjåførene og nektet å ta imot kontanter på bussene.

– Vi ønsker i første omgang at Arbeidstilsynet blir koblet inn. Det er bare de som kan gi bedriften pålegg og som har sanksjonsmuligheter hvis påleggene ikke blir fulgt opp, sier Karlsen til Fagbladet.

IKKE KONTANTER: Etter det siste ranet i Tromsø nektet sjåførene å ta imot kontanter fra passasjerene.

sjon og frykt, men har lite til overs for aksjonen om å nekte å ta imot kontanter på bussene.

– At vi mister omsetning og inntekt er ikke en situasjon vi kan leve med, sier Nilsen.

Arbeidsgruppe I fjor ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på bussran og sjåførenes arbeidsmiljø. Gruppa ledes av statssekretær Jan-Erik

Støstad i Arbeidsdepartementet.

– Vi er alvorlig bekymret over utviklingen. De siste ranene viser at både arbeidstaker- og arbeidsgiversida nå må sette alle kluter til og gjøre det de kan for å komme fram til gode og forhåpentligvis omforente løsninger. Risikoen for bussran må reduseres, sier Støstad til Fagbladet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vakt på bussene I Kristiansand var det åtte bussran i fjor. Det siste skjedde natt til nyttårsaften. Da ble det med øyeblikkelig virkning innført uniformerte og sivile vakter om bord på bussene.

Driftssjef Magnar Nilsen i Cominor er åpen for vakthold på bussene.

Han forstår sjåførenes frustra-

Likestillingspris for god service

Kjører med vakt ombord Kristiansand avsluttet fjoråret med nok et bussran. 2011 startet med vakter ombord i bussene.

Natt til nyttårsaften ble Kristiansands åttende bussran gjennomført. Det fikk Nettbuss Sør til å sette i verk umiddelbare sikkerhetstiltak. Bussene kjører nå med både uniformerte og sivile vakter.

OT I tillegg jobbes det videre med å gjøre bussene kontantfrie.

Serviceavdelingen i fylkeshuset på Hamar fikk rett etter nyttår fylkeskommunens likestillingspris for 2010.

Prisen er ikke bare en premiering for en bevisst holdning og for aktivt arbeid med likestilling mellom kjønnene. Det er også en heder fordi avdelingen har vært flink til å sikre likestilling for funksjonshemmede, innvandrere og andre grupper som ikke alltid faller friksjonsfritt inn i det ordinære arbeidslivet, heter det i begrunnelsen.

Konkret har serviceavdelingen fått prisen for sitt arbeid med å tilrettelegge for arbeidstreningsplasser.

– Likestillingsprisen skal inspirere, og den skal bidra til å synliggjøre innsatsen for å fremme likestilling i egen organisasjon, sa fylkesråd Gunn Randi Fjæstad, som overrakte prisen.

– Serviceavdelingen er fylkeshusets ansikt utad, og sånn sett en svært viktig del av den kvaliteten vi ønsker å stå for. For få til god tilrettelegging, kreves det et godt motiveringsarbeid. Det har avdelPF ingen lykkes med, sa Fjæstad.

Foreldre måtte måke BERLIN: Et privat snøryddingsfirma, Grünblick GmbH, sa rett før jul opp kontrakten med øyeblikkelig virkning. Grunnen var det store snøfallet. I bydelen Reinickendorf, med 240.000 innbyggere, hadde Grünblick ansvaret for brøyting og vintertjeneste på 60 km veier, 18.000 kvm parker og offentlige plasser, og 60 skoler. Velvillige foreldre måtte trå til og måke snø på skolene, mens vaktmestrer og ansatte i kommunens tekniske etat ble oppfordret til å ta et tak TiO med snøskuffene.

Fagbladet 1/2011 < 29

Alfaset krematorium KORT TID: Ovnsdøra er oppe i 15 sekunder for ikke å slippe ut varme og røykgasser. Rune Andresen styrer spakene.

VERDIG

avslutning

Den tidligere kjellervirksomheten er flyttet opp i lyset. I et rom med store vindusflater står fire store kremasjonsovner. Nordens mest moderne krematorium er blitt et godt sted for ansatte og etterlatte.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

A

lfaset krematorium i Oslo er en langstrakt bygning kledd i betong. Fra Nedre Kalbakkvei vises den knapt. Ovnsrommet vender mot gravlunden og er åpent for innsyn for forbipasserende.

Plasseringen og arkitekturen gjemmer ikke lenger vekk det som skjer inne på krematoriet. Bygget er åpnet begge veier, både for innsyn og utsyn.

– Det som skjer i krematoriet, skal ikke gjemmes bort, og vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Etterlatte og andre kan følge arbeidet til de ansatte gjennom vinduene, forteller Anne-Margrethe Brøndelsbo, krematoriesjef på Alfaset krematorium.

På Allehelgensdag i år arrangerte Alfaset krematorium åpen dag. 23 interesserte møtte opp.

En synlig jobb De ansatte på Alfaset har fått en helt ny arbeidshverdag. Tidligere foregikk kremasjonsjobben i kjelleren.

30 < Fagbladet 1/2011

– Dette har blitt et godt sted for de etterlatte og et godt sted å jobbe, sier Bjørn Hemli, arbeidsleder på Alfaset.

Han jobbet tidligere på Østre krematorium.

– Det beste er den nye teknologien, og at vi jobber på bakkenivå. Arbeidsplassen er blitt mer åpen og tilgjengelig for publikum.

Hele atmosfæren er mindre farlig. Alt vi arbeider med, kan vises fram.

– Vi kan tulle og le, men berøring med kister skal skje med verdighet.

Fornøyde ansatte Rune Andresen og Roy Carlsen er driftsteknikere på Alfaset. Siden de åpnet for vel et år siden, har de hatt over 4200 kremasjoner.

I hver urne legges en identifikasjonsbrikke. Urnene har 20 års fredningstid.

Da skal den ha blitt til jord, mens brikkene består.

– Vi må være nøye. Urnelapper og brikker skal sjekkes flere steder før urna settes inn i urneskapet etter endt kremasjon, forklarer de to.

Tidligere savnet de ansatte en bedre logistikk fra kistene kom inn, til urna skulle ut.

I dag har de fått et bygg med to innganger.

En for mottak av bårer som ikke er fulgt og en for pårørende som følger båren og for besøkende.

Fikk bestemme – Bygget har blitt slik vi ønsket det, og det tilfredsstiller de tekniske kravene, sier Carlsen.

Underveis har de oppdaget ting som ikke har vært funksjonelt og som de har endret på. Blant annet har det blitt lagt varmekabler utenfor inngangsdøra hvor kistene kommer for ikke å dra inn snø og salt i mottaket.

– Vi har tre høyder på reolene hvor kistene står. Vanligvis står avdødes navn på lokket. Vi så raskt at vi måtte få navnelappene på fronten i stedet, forklarer Brøndelsbo.

FOR ALLE: Bårerommet er livssynsnøytralt. Lyset kommer inn gjennom vinduet over kista.

MOTTAKET: Bjørn Hemli tar imot ei kiste i kistemottaket.

ALFASET KREMATORIUM • Rundt 3700 kremasjoner årlig.

• Anlegget er dimensjonert for 6000 kremeringer i året.

Dette er beregnet til å holde i 50 år.

• Gjennomsnittlig kremeres mellom 12 og 18 kister per dag. Antallet avhenger av størrelse, sykdomsbilde og medisinering.

• Optimalt kan 20 kister kremeres hver dag.

• Kremasjonen tar gjennomsnittlig halvannen time.

• Kister fra utlandet kommer ofte i blank, klar lakk med glassplater som lokk. Disse byttes til kister som er godkjent i Norge.

OVERSIKT: Ovnene er datastyrt for å unngå at de blir for varme.

Da antennes kista før den kommer inn i ovnen og flammene står ut i rommet. Rune Andresen følger med.

Høyde for EU-krav Alfaset krematorium sto ferdig for halvannet år siden, og erstatter Vestre krematorium bygd i 1909 og Østre krematorium fra 1961. Det ville blitt for dyrt å bygge om de to eksisterende

krematoriene i Oslo for å tilfredsstille utslippsforskrifter og for å bedre arbeidsmiljøet. Nå måles utslipp en gang i året.

Det er også tatt høyde for eventuelle EUkrav som kan komme.

Krematoriet har mange og avanserte

tekniske løsninger. Derfor har de ansatte fått tre opplæringsperioder før bygget ble tatt i bruk, og en fjerde opplæring etter at de var kommet i hus.

– Jeg ser at vi har behov for enda mer teknisk opplæring, og det skal vi ha, forteller Brøndelsbo.

Varmen fra de fire krematorieovnene blir kjølt ned før den filtreres for kvikksølv og dioksiner. Varmen fra kjølevannet blir fordelt i radiatorsystemet. Kapellet og driftsbygningen på gravlunden får også varme herfra. Likeledes er varmekablene vannbårne.

På krematorietaket ligger et teppe av sedum, en eviggrønn plante. Sedumtak er varmeisolerende om vinteren og svalende om sommeren. Ut gjennom den patinerte kobberkledte pipa kommer vanndamp.

Den er på forhånd blitt kjølt ned for å være så lik utetemperaturen som mulig slik at den skal være minst mulig synlig.

Fagbladet 1/2011 < 31

R SOR

TE S G N I M E J K N E P

D U R D L A R A H Ă&#x2026; P

32 < Fagbladet 1/2011

På samlebåndene sorteres opptil 30 tonn avfall i timen, automatisk. Oslo kommune kan skryte av å ha verdens største optiske sorteringsanlegg.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

G Optisk sortering • 11 kommuner i Norge har bygd anlegg for optisk sortering, det vil si at sorteringen skjer automatisk ved hjelp av optiske lesere over samlebåndene.

• Oslo åpnet sorteringsanlegget på Haraldrud i 2009. Det er verdens største.

• Haraldrud har kapasitet til å sortere 100.000 tonn avfall i året.

• I 2009 startet Oslo utvidet kildesortering for et utvalg husstander i hovedstaden. Ved utvidet kildesortering skilles også matavfall og plast fra restavfallet, i tillegg til glass og papir som før.

• I november var 80.000 husstander inkludert i sorteringssystemet. I løpet av 2011 skal hele byen være med.

• Matavfallet blir sendt videre til biogassproduksjon i Borås i Sverige, inntil Oslo har bygd ferdig sitt biogassanlegg på Nes. • Plastemballasje blir råvare for produsenter av alle slags plastartikler.

• Restavfallet går til fjernvarmeanlegg.

rønne poser skal inneholde matavfall, blå poser plastemballasje. Poser som verken er blå eller grønne, er restavfall. De optiske leserne vurderer farger og dytter poser og feilpakket eller løst avfall til riktig samlebånd.

Matavfall blir til biogass. Plasten blir til fleecegensere, leker, bøtter og alt annet plast kan bli til. Resten går til varmegjenvinning.

Det optiske anlegget på Haraldrud er knapt et år gammelt, men allerede dyktig i jobben. 97 prosent av posene sendes dit de skal. Nå gjenstår det å få innbyggerne til å bli like dyktige til å putte riktig avfall i riktig pose. Det er ikke gjort i en håndvending.

Noen gir blanke På samlebåndene dundrer plutselig veldig mye annet enn grønne og blå poser av gårde. Avispapir og hageavfall svirrer mellom posene. Det skulle ikke vært der. Ei heller gjenstander delvis pakket inn i grønne eller blå poser. Noen har fått det for seg at de fargede posene kan være praktiske til å kaste andre ting i enn det de var ment for.

Utfordringen ved opplæring av innbyggerne demonstreres tydelig for 40 renovatører fra hele Norden som er på omvisning i anlegget. Avfallet som akkurat har kommet inn, kalles byavfall,

>

GLUPINGER: De optiske leserne skiller ut etter farger. Dytter posene til riktig samlebånd. Deretter går det til bioenergi, plastgjenvinning eller fjernvarme.

Fagbladet 1/2011 < 33

VERDENS STØRSTE: Anlegget på Haraldrud er verdens største optiske sorteringsanlegg. 40 renovatører fra Danmark, Sverige og Norge er på omvisning.

trolig fra et større borettslag. I store boenheter blir det noen ganger lettere å gi blanke i å sortere.

Renovatørene er fra Danmark, Sverige og det meste av Norge. Noen kommer fra kommuner med tilsvarende, men mindre anlegg. De kjenner igjen problemet.

For dårlig – Skulle ønske jeg kunne vist fram avfall av litt bedre kvalitet enn dette, sier Rikke Dahl-Olsen fra Oslo kommunes Energigjenvinningsetat.

Oslo har kommet fram til et enkelt og forståelig sorteringssystem: Mat i grønn pose, plast i blå og resten i vanlige handleposer. Alt kastes i samme kasse for så å blir sortert på Haraldrud.

Men en fersk stikkontroll viste at 15 av 170 blå poser inneholdt restavfall i stedet for plast.

– Det er for dårlig, fastslår prosjektleder Lise Kolberg i Kildesortering i Oslo.

De som først og fremst kan avdekke adresser der sorteringen ikke holder mål, er renovatørene. Kolberg understreker at de er avhengig av tilbakemeldinger fra dem for å kunne avdekke hvor det må settes i gang tiltak.

Alle med i 2011 Så langt er 80.000 husstander i Oslo inkludert i det som kalles utvidet avfallssortering. I vinter inkluderes ytterligere 20.000. Innen utgangen av 2011 skal hele byen være med.

Det er store verdier som kan reddes ved å sortere og gjenvinne avfallet. Hver Oslo-innbygger kaster 100 kilo 34 < Fagbladet 1/2011

matavfall og 22 kilo plast årlig. Ambisjonen til Oslo kommune er å gjenvinne minst halvparten.

– Sammen gjør vi byens viktigste jobb, erklærer prosjektleder Kolberg overfor renovatørene.

Avfall på kino Kommunen har intensivert opplæringen av innbyggerne i vinter. Brosjyrer og informasjonsmateriell på en lang rekke språk er delt ut i alle postkasser. På kino snurrer reklamesnutter om blå og grønne poser, og om hvordan et fiskehode kan bli til biogass og puttes på tanken.

Dessuten er viljen stor blant innbyggerne. En undersøkelse før kildesorteringen startet, viste at 80 prosent var positive til utvidet kildesortering. Tilsvarende undersøkelse etter at sorteringen var i gang, viste at mer enn 90 prosent var positive.

Utfordringen for både renovatører, prosjektledere og ingeniører er å få motivert de få som ikke bryr seg om fargen på posen eller hva de putter i den.

Sikrer gevinsten Når innbyggerne har gjort sin del av jobben, har kommunen sørget for at gevinsten ikke ødelegges på veien.

Renovatørene er pålagt aldri å komprimere avfallet på bilen mer enn med 350 kilo per kubikkmeter. Dette for å hindre at de fargede posene blir ødelagt på veien.

Hver eneste gang renovatørene leverer på Haraldrud, blir bilen kontrollert. Den veies ved både inn- og utkjøring. Deretter regnes det ut om avfallet kan ha blitt overkomprimert i forhold til volum og vekt på bilen.

Foto: Eva Kylland

FRYKTER FRAMTIDA: Vi følte oss trygge som ansatte i kommunen.

Men nå er vi bare bekymret, sier Oddvar Eskedal, her sammen med (f.v.) Alisa Ganic, Eneta Elvira Alicka og Dula Ganic.

Ut på anbud – nok en gang For to år siden rekommunaliserte Grimstad kommune renholdet. Nå skal det ut på anbud igjen – koste hva det koste vil.

Tekst: OLA TØMMERÅS og KARIN E. SVENDSEN

– Det er grunn til å spørre seg om hvordan det står til med den politiske hukommelsen, sier leder for Fagforbundet Grimstad, Pål Bach.

I sommer vedtok det borgerlige flertallet i kommunen å konkurranseutsette renholdet. Håpet er at de skal spare minimum 1,5 millioner kroner.

– Dyrt og dårlig Vedtaket vekker hoderysting blant renholdere og tillitsvalgte.

– Privat renhold var for dårlig og dyrt, og måtte rekommunalisere, sier Bach.

Undersøkelser viser at Grimstads kommunale renhold er billigst blant sammenliknbare kommuner. Innhentet anslag fra private vaskefirmaer er også høyere enn dagens utgifter til renhold i kommunen.

Ideologi framfor realpolitikk Tillitsvalgte og renholderne mener vedtaket er ideologisk begrunnet, og ikke har noe med reell innsparing å gjøre.

– De håper å tjene penger på privatisering, men et slikt håp er ikke basert på seriøse undersøkelser, sier seksjonstillitsvalgt Polly Stormoen Elvin.

Stilte opp ekstra Erfaringene fra Grimstad kommune er at private aktører koster mer enn kommunale, men at standarden likevel går ned.

Kommunen sparer en del på å ha fornøyde, lojale og fleksible medarbeidere.

– Da det ble skifta vinduer på rådhuset, rengjorde vi lokalene når det passet. Dette ordnet vi innafor arbeidstida, og det kostet

ikke kommunen noe ekstra. En privat bedrift ville tatt ekstra for det, tror plasstillitsvalgte Oddvar Eskedal.

Han understreker at mange av renholderne har tatt fagbrev, og at brukerne er fornøyd. Men de føler at politikerne ikke ser dem og ikke verdsetter innsatsen deres.

Stadig dårligere – Beklagelig, sier Arbeiderpartiets gruppefører, Brit Eskedal, om vedtaket. Hun tilhører mindretallet som helst vil ha renholdet både kommunalt og underlagt de enkelte enheter.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi skal konkurranseutsette noe som fungerer, kommenterer hun.

Ordfører Hans Antonsen (V) innrømmer at kommunen allerede har et rimelig renhold.

– Det kan se slik ut på tallene, men vi har behov for å spare ytterligere 1,5 million kroner på renhold.

Fagbladet 1/2011 < 35

Fokus

Hvem har ikke hørt vitser og myter om sløv kommunal drift, med flere ansatte som henger på spaden mens én jobber nede i grøfta?

Vann og avløp:

Vår viktigste miljøbedrift Fred Magne Johansen Driftsingeniør i Vann og avløp, Tromsø kommune, og medlem av Faggruppe vann og avløp i SST.

36 < Fagbladet 1/2011

Årsaken til disse gamle holdningene er at den menige mann og kvinne ikke vet hva kommunale vann- og avløpstjenester er i dag. Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle at vi i dag er samfunnets viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift.

Vann og avløp er spennende saker, men vi har fokusert for lite på hvordan andre ser på oss. De som jobbet i kommunen i «gamle dager», var folk som kunne ett fag.

Vi hadde fagarbeidere i rørlegging og fagarbeidere i grøftegraving.

Rørleggere i dag har gjerne mange tilleggskurs for å kunne ivareta drift av ledningsnettet. De må kunne gjennomføre lekkasjesøking med hypermoderne utstyr, pluggkjøring for å rense rørnettet, og håndtere asbestrør.

Lekkasjer på hovedledningsnettet skal tettes med trykk så langt det går, og det skal utføres kloring av trykkløse rør før ledningsnettet settet tilbake i vanlig drift igjen.

Vannprøver skal tas og leveres til laboratorier etter strenge krav. Det handler hele tiden om å levere et kvalitetsmessig godt og trygt næringsmiddel – vann.

En fagarbeider må kunne drifte en grøft med oppgraving ved vannlekkasje eller kloakkstopp i henhold til lover og regler. Det skal lages skiltplaner og gravemeldinger,

og ved bruk av GPS skal det foretas innmålinger som i ettertid viser hva som ligger hvor i bakken. Dette skal deretter legges inn i det digitale kartverket.

Fagarbeideren må også ta hensyn til publikum som gjerne vil titte ned i gravehullet og trafikk som passerer. Han eller hun må kunne legge rørene med rett omfyllingsmasse og drive arbeidet etter HMS-boka.

Det er laget strenge leveringsbetingelser som sikrer forbrukerne de tjenestene de betaler for. Internkontrollen i kommunene har også satt HMS i fokus. Arbeidet skal utføres etter prosedyrer for arbeid med næringsmiddel og miljø. Hele

fagfeltet blir eldre og eldre. Her får vi et generasjonsproblem hvis ikke bransjen nå selv tar et tak.

Vannbehandlings- og avløpsrenseanleggene er nå høyteknologiske produksjonsfabrikker som krever engasjerte og utdannede fagarbeidere med kunnskap om PLSstyring og annen databruk. Ulike yrkesgrupper må samarbeide både for å levere vann av drikkevannskvalitet på lik linje med andre næringsmiddelprodusenter, og for å overholde avløpsrensekravene som kommunen er pålagt gjennom EU-regler.

Prosessarbeideren må kunne drifte både maskiner og renselinjer.

«Offentlig sektor må møte den nye hverdagen med optimisme, for vi har et artig og spennende arbeid selv om vi jobber med mye ‘mannskjit’.» tiden handler det om å levere varer og tjenester så fort som mulig.

I mange år har «kommunearbeideren» blitt sett på som lat og med lite utdannelse. Dette må nok bransjen selv ta en stor del av ansvaret for. Utdanning har i liten grad vært rettet inn mot dette fagfeltet direkte. Ingeniørene på

Driftsoperatører kurses i pumpe- og styringsteknikk. Automasjonsmekanikere vil det bli flere av. Maskinister, elektrikere og akkrediterte prøvetakere er også nye grupper som trengs for å få arbeidet gjort.

Det er ikke lenger slik at lederne i offentlig sektor vet mest og best hvordan utstyr fungerer og hvordan

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

arbeidet må utføres. De nye fagarbeiderne er selvstendige og kunnskapsrike. Dette gir lederne i kommunene nye utfordringer.

I dag blir mange hentet opp i lederstillinger fordi de har gjort en god faglig jobb. Kanskje er ikke den beste fagpersonen også den beste lederen. Offentlig sektor må være seg dette bevisst, og skolere sine ledere til å bli gode på å lede andre mennesker og bygge team.

Når det er sagt, finnes det også mange gode ledere og fagarbeidere i offentlig sektor i dag, og dem må vi ta vare på. Vi må blant annet sørge for at de ikke går over til private firmaer for å få høyere lønn.

Fornyingen av vann og avløpsnettet går ikke hurtig nok. Mange kommuner fornyer bare én prosent eller mindre pr. år. Det vil si at vi ikke vil klare å skifte ut det rørnettet vi har i dag før om tidligst 100 år. Og da har vi ikke tatt med det nye rørnettet som er under utbygging. Vi vet også at det kommer nye utfordringer, som strengere krav til levering av næringsmiddelet vann, og nye rensekrav på avløpssiden i forhold til miljøet.

Framtida vil bringe enda flere faggrupper inn i vann og avløp. Vi kan se for oss at det kan tas ut kraft fra vannledninger som føres fra fjellet og ned til behandlingsanlegget. På

avløpssiden kan det tas ut varme fra avløpsvannet, og gassen som er i avløpsslammet, kan brukes til drivstoff. Her er det ikke bare penger å hente, men også muligheter for ny og videre utdanning av personell.

Hva skjer etter hvert som verden forandrer seg? Vi hører ofte om at isen smelter og at havet vil stige?

Offentlig sektor må møte den nye hverdagen med optimisme, for vi har et artig og spennende arbeid selv om vi jobber med mye «mannskjit». La oss fortelle andre at vi er stolte av å jobbe med vann og avløp. Vi har en fantastisk arbeidsplass. La oss ta vare på den og utvikle den sammen.

Fagbladet 1/2011 < 37

Seksjonsleder

Ny faggruppe for drift og vedlikehold

Det skulle bli bra og kan bli veldig dårlig. Det handler om parkering i byene våre. Det som kunne bli enklere regler blant annet for handikap-parkering, kan ende opp som rasering av de kommunale trafikketatene.

Samferdselsdepartementet jobber med utkast til ny lov og forskrift for parkering.

Bakgrunnen er blant annet at biler med handikapbevis tidligere hadde ulike regler på offentlige og private plasser. De stod gratis på offentlige plasser, men måtte betale på oppmerkede handikap-plasser på private arealer.

Nye regler innebærer at kommunene må drive på like vilkår som private parkeringsselskaper. Dette betyr at parkeringskontroll på offentlige, avgiftsbelagte parkeringsplasser står i fare for konkurranseutsetting.

byggingeniører, landmålere, tekniske sjefer eller jurister.

Det er en fordel om noen av medlemmene i gruppa har erfaring med interkommunalt samarbeid.

Interesserte bes ta kontakt med marit.wahlstedt@fagforOT bundet.no.

Nytt medlem i faggruppe vaktmester Johnny Lysne fra Kaupanger i Sogndal er oppnevnt som nytt medlem i Faggruppe 1 vaktmester. Lysne blir det fjerde medlemmet av faggruppa. Han

er vaktmester i Helse Førde, og tilfredsstiller dermed ønsket om at det fjerde medlemmet skulle OT velges fra helsesektoren.

illustrasjonsfoto: colourbox.com

Parkering: Blir det gode det bestes fiende?

En ny faggruppe for prosjektering, drift og vedlikehold skal opprettes i forbindelse med høgskoleprosjektet i Seksjon samferdsel og teknisk (SST).

Det er behov for fire til fem medlemmer i den nye faggruppa. SST ser spesielt etter

De kommunale trafikkbetjentene har et mye bredere ansvarsområde enn bare å kontrollere biler.

Det betyr også at trafikkbetjentene ikke lenger kan arbeide som ordinært kommunalt ansatte. Driften må skilles ut som et eget selskap.

I dag kan de kommunale trafikkbetjentene skrive ut forelegg for brudd på veitrafikklovens bestemmelser om parkering. Det kan ikke ansatte i private selskaper. De kan bare bøtelegge dem som ikke har betalt parkeringsavgiften. Dermed risikerer vi dobbeltarbeid og dårligere kvalitet.

Dersom de nye reglene for vilkårsparkering blir gjennomført, vil det også innebære store økonomiske tap for mange kommuner. Inntektene fra STEIN GULDBRANDSEN parkeringsgebyrene kan ende i private lommer framfor å kunne brukes til vedlikehold av det kommunale veinettet.

En annen konsekvens er at viktige oppgaver kan forsvinne.

De kommunale trafikkbetjentene har et mye bredere ansvarsområde enn bare å kontrollere biler. Dette er tjenester de private ikke kan overta.

Det er vel og bra med like og gode regler for parkering for alle, men hvis prisen er en fullstendig rasering av de kommunale trafikketatene, må vi finne andre løsninger.

38 < Fagbladet 1/2011

Renovatører om GPS-overvåkning GPS-overvåkning: Hvordan blir det brukt og hva er lovlig? Det blir trolig hovedsaken når renovatører møtes til renovasjonskonferanse i mars måned 2011.

Programmet er ennå ikke fastlagt, men blant temaene som forberedes, er GPS-saken,

virksomhetsoverdragelser, standarder for renovasjon- og avfallssektoren, HMS (helse, miljø og sikkerhet) med fokus på kravene til bilene, det nye sjåførdirektivet, fagbrev som gjenvinningsoperatør og arbeidsmiljøprosjektet blant OT renovatører i Danmark.

Skal informere under frisør-NM Den første helga i februar kjemper frisører fra hele landet i norgesmesterskapet i frisering, også kalt frisør-NM. Mesterskapet går av stabelen i Oslo Spektrum, parallelt med messen Hår og Skjønnhet.

Der kommer Frisørenes fagforening til å være, med stand,

både for å informere og verve.

Foreningen satte enda en medlemsrekord i 2010, og den store medlemsmassen stiller også krav til synlighet. Seksjon samferdsel og teknisk har vedtatt å dekke utgifter for opptil 38.000 kroner for OT arbeidet denne helga.

Drømmeforhold pü Fefor Høifjellshotell 930 m.o.h.

Ferier pü Fefor Høifjellshotell inkl. halvpensjon

Du kan velge mellem disse ferier: VINTERWEEKEND: 2 overnattinger med 2 frokostbuffeer og 2 to-retters middager/buffeer

Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen

Kun

Ferie i Gudbrandsdalens storslütte natur. Pü det hundre ür gamle Fefor Høifjellshotell har du büde Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Det fristes med snøsikre kuldegrader, lune peisestuer og deilig tradisjonsrik meny. Likeledes et sammenhengende løypenett pü 630 kilometer, fra 960 m.o.h. til høyfjellet pü 1517 m.o.h. En vinter og püskeopplevelse som ligger sydog solvendt, og i püsken gjøres det ekstra stas pü gjestene med püskemeny og mange püskeaktiviteter büde inne og ute.

1 653,- per pers. i dbl.rom

Spar 537,-

Ankomst: Fredagene 28.01. - 15.04.2011.

VINTERFERIE: 5 overnattinger med 5 frokostbuffeer og 5 to-retters middager/buffeer Kun

3 016,- per pers. i dbl.rom

Spar 334,-

Ankomst: Alle søndager 23.01. - 10.04.2011.

PĂ&#x2026;SKEFERIE: 3 overnattinger med 2 frokostbuffeer og 2 to-retters middager/buffeer Kun

2 285,- per pers. i dbl.rom Ankomst: 22.04.2011

Det er ogsĂĽ gode barnerabatter pĂĽ disse feriene, sjekk vĂĽr hjemmeside eller ring for mer info.

PĂ&#x2026;SKEFERIE: 4 overnattinger med 4 frokostbuffeer og 4 to-retters middager/buffeer Kun

3 695,- per pers. i dbl.rom Ankomst: 20.04.2011

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMM OĂ&#x152; QĂ&#x152; FMMFS XXX EUG USBWFM OP t 0QQMZT BOOPOTFLPEFO 'BHCMBEFU t 4F IFMF WĂ&#x152;SU VUWBMH QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved ü bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

1

LOfavør jobber for ü gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi ü øke brannberedskapen. Gü inn pü www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode rüd om hva du kan gjøre for ü unngü noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Fagforbundets barneby

tasjen r o p e fotor

y arneb b s t e idrar. rbund mer b , m Fagfo e l ed ge m ha vis av barne Tusen atet er en g lt ole o Resu en sk ehus. amili tolv f

På vei til et bedre liv I 2005 vedtok Fagforbundet å bygge en barneby. Nå står den der, og 120 barn har fått et hjem. Takket være Fagforbundets medlemmer som har samlet inn 20 millioner kroner.

Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG Tekst: TITTI BRUN

40 < Fagbladet 1/2011

Barnebyen i Huambo i Angola minner oss om at vedtak nytter. 320.000 medlemmer gir styrke – også til å huse foreldreløse barn.

Fagbladet 1/2011 < 41

Fagforbundets barneby

Tolv familiehus med plass til 120 barn. Foreløpig har det flyttet barn inn i seks av husene. De ansatte er opptatt av at ungene skal passe sammen og at de gradvis skal bli kjent med hverandre og de voksne.

42 < Fagbladet 1/2011

Barnebyen f책r bidrag fra hundrevis av fagforeninger og tusenvis av medlemmer. Fagforbundets fylkeskontor har bygget hvert sitt familiehus, samt barnehagen. Oslo Sporveiers Arbeiderforening har tatt ansvar for skolen. Fagforbundets administrasjon har betalt administrasjonsbygget.

Fagbladet 1/2011 < 43

Fagforbundets barneby

Skolen har plass til 600 elever og best책r av 18 klasserom og to bygg med spesialrom. Den er en del av grunnskoletilbudet i Huambo. Barnehagen har plass til 120 barn. Den gir barna et tilbud, i tillegg til to m책ltider om dagen.

44 < Fagbladet 1/2011

Vil du vite mer eller bidra: www.fagforbundet.no/barnebyen

Fagbladet 1/2011 < 45

Østeuropeere på jobb i Vest

VOKSER OPP

UTEN FORELDRE Mens de voksne er i Vesten og jobber, vokser flere hundre tusen barn i Øst-Europa opp uten foreldrene. Som i Jekabpils i Latvia, der to små jenter sitter på farmors kjøkken og lurer på når foreldrene kommer tilbake.

Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/Textra

a verdensøkonomien var på topp, var det mange i Øst-Europas nye EU-land som grep sjansen og benyttet seg av bevegelsesfriheten sin. Den gangen var drivkraften at det syntes på dem at de hadde penger når de kom hjem.

– Jeg husker at sønnen min snakket om det med avsmak. Han sa at det var det siste han skulle gjøre. Men så ble det sånn likevel, sier farmor Irena, der hun sitter ved kjøkkenbordet i et boligområde i Jekabpils i Latvia.

Manglende lønn På den tiden var sønnen nygift og hadde jobb som snekker. Kona hans jobbet i et reklamebyrå, og for lånte penger hadde de nettopp kjøpt sin første leilighet til familien på fire.

Så slo finanskrisa til for fullt. Sønnen fikk ikke lenger utbetalt lønn på jobben. Det samme skjedde på svigerdatterens jobb.

46 < Fagbladet 1/2011

– Våren 2009 var det skikkelig ille. De klarte å få solgt leiligheten til en pris som dekket gjelda, men det var også alt.

Uten jobb, penger og leilighet tok de kontakt med en arbeidsformidler i Riga, og fikk kontrakt på å plukke frukt i Storbritannia.

Barna hos farmor De to døtrene på fire og seks år flyttet til farmor i Jekabpils.

– Det var i september 2009, og foreldrene skulle være borte i tre måneder, sier farmor Irena.

Nå er det oktober 2010. Foreldrene har gått fra den ene lavtlønnede jobben til den andre. Først pakket de frukt på et lager. Nå er hun servitør på en restaurant, mens han er gartner. Siden de reiste, har de vært hjemme to ganger.

Den eldste jenta har begynt på skolen, mens den yngste er i ferd med å lære seg alfabetet i barnehagen. Foreldrene snakker med dem på telefonen noen ganger i uka.

Gråter om kvelden Hvordan reagerte barna da mamma og pappa dro sin vei?

– Først gikk det ganske bra. De visste at det var lite penger, og at foreldrene var nødt til å jobbe. Foreldrene skulle jo være borte bare i tre måneder, sier Irena.

At oppholdet ble lenger, har vært vanskelig.

– Jentene er lei seg om kveldene, gråter og lengter etter dem.

På jobben, på en skole like i nærheten, der hun er lærer, ser farmoren flere barn i samme situasjon.

SAMMEN IG JEN: Julia Panova klarte ikke å være borte fra datteren Ksenia i tre måneder. Og Ksenia savnet mammaen sin, selv om mormor og morfar bodde i leiligheten.

– Ofte henter foreldrene barna til seg etter et par år. Men da må de ha en jobb der de tjener tilstrekkelig.

Problemer på skolen I 2008 jobbet det 74.000 latviere i VestEuropa. Mer enn 5000 barn ble etterlatt hjemme i Latvia. I andre nye EU-land dreier det seg om flere hundre tusen barn.

Ruta Silapetere, doktorand i sosialt arbeid ved Daugavpils universitet, har undersøkt hvor mange etterlatte barn som har fått problemer på skolen i landets fattigste del – fire kommuner i det østlige Latgale.

43 prosent av barna oppnådde dårligere resultater på skolen, og fikk atferdsforstyrrelser, etter at foreldrene forlot dem.

Situasjonen førte til dårligere selvfølelse, aggressivitet, innesluttethet og vanskeligheter med å komme overens med kamerater og dem som passer dem.

Mister motivasjonen Ruta Silapetere kaller det den andre emigrasjonsbølgen.

– Den første var da folk prøvde lykken for å tjene raske penger mens jobbene var mange og godt betalt. Den andre ser vi nå.

Som en siste utvei når hele den nasjonale økonomien har kollapset.

Ruta ønsker å ta seg av de forlatte barna på skolen. Ett stort problem er at barna ikke føler at det er noen mening i å prøve å mestre skolearbeidet når foreldrene er borte.

– Det er flere som forlater Latvia nå. Alle kjenner noen som har reist. Men jeg håper at foreldrene i større grad tar med seg barna sine og utvandrer «på ordentlig», sier hun.

Foreldrene får skylda Alle Fagbladet har snakket med, synes det er galt at barna skal betale prisen for den beFagbladet 1/2011 < 47

<

Østeuropeere på jobb i Vest

vegelsesfriheten. Ingen legger imidlertid skylden på de rike landene i vest som vil ha billig arbeidskraft. I stedet feller de en hard dom over foreldrene.

– Foreldrene tar ikke hensyn til barnas beste. De tenker ikke på barnas fremtid, sier Ruta Silapetere.

Ikke alle klarer å bli i utlandet. Julia Panova i Narva i Estland hadde vært arbeidsløs i to år da en kusine skaffet henne en jobb i Tyskland. En pensjonist med lam ektefelle trengte hjemmehjelp som jobbet svart.

Julia jobbet sju dager i uka, tre måneder i strekk. Hun bodde hos familien, sto opp klokka seks og lagde frokost, matet og vasket. Ved lunsjtid var det den samme rutinen. Og til middag.

Dessuten ryddet og vasket hun i huset.

enda bedre enn i Polen, sier 49-årige Halina, som kommer fra en by vest i Ukraina.

I ti år har hun vasket svart i polske hjem, men har nettopp fått arbeidstillatelse og kan nå betale skatt av inntekten sin.

Hun jobber seks dager i uka, ti timer hver dag.

– I fjor jobbet jeg sju dager i uka, ofte tolv timer om dagen, sier hun.

Ødelegger familieforholdet Ett problem er den lave lønna.

I beste fall får vaskehjelpen 31 kroner i timen, ofte bare 10 zloty, som tilsvarer drøyt 20 kroner.

– Det er altfor lite. Men må vi, så jobber vi for det også, sier hun.

Vennen Natalia nikker. Til sammen forsørger disse to helt eller delvis tolv familiemedArbeidsløs UKRAINERE I POLEN: I Warszawa er ikke rengjøringshjelpen som jobber lemmer hjemme i Ukraina.

For dette fikk Julia 5000 kroner svart, polsk. Der er hun ukrainsk. Natalia og Halina har gjort rent i polske – Da jeg reiste fra datteren svart i måneden. Problemet var hjem i ti år, og har etterlatt barna i Ukraina. min, var hun sju år. Det er at datteren Ksenia ikke kunne klart at forholdet vårt er blitt være med. fjernere, sier Halina.

Mor har sagt at jeg bør reise til Tyskland – Hun bodde sammen med foreldrene – Dette har ødelagt familien vår, og det er igjen, men jeg tror ikke jeg greier det. mine i leiligheten vår, men hun savnet meg i ferd med å ødelegge flere. Datteren min Ksenia er helt sikker i sin sak. Hun vil ikke så veldig. Jeg klarte tre måneder. Deretter var reiser fra to barn på tre og seks år i Ukraina at mamma skal jobbe i Tyskland mer. jeg hjemme så lenge pengene strakk til. for å gjøre det samme som jeg gjør her. Det Hun visste at den neste reisen ville bli den er ikke bra for familiens framtid, sier Natalia.

Ukrainere i Polen siste.

Og de synes det er galt at barna havner i Det er ikke bare fattige latviere, estlendere og – Jeg kunne bare ikke være borte fra klemme når ukrainere gjør rent i Polen, polakker som har hatt nytte av den nye Ksenia. polakker gjør rent i Sverige og svensker gjør muligheten til å reise utenlands. Også rike I stedet fikk hun jobb på en fabrikk i rent i Norge. latviere, estlendere og polakker kan få billig Tallinn, og ukependlet dit mens Ksenia fort– Jeg synes at alle lands myndigheter burde hjelp i huset ved å bruke enda fattigere satt bodde hos foreldrene hennes. ordne det slik at man kan bli værende i sitt russere eller ukrainere.

– Nå har jeg vært arbeidsløs i ett og et halvt eget land og forsørge seg selv der. Dette er – Det er naturlig at vi vasker i Polen, og at år. Det siste året har jeg levd på Ksenias ikke riktig, sier Halina. polakkene reiser til Sverige. Der er det jo barnebidrag og penger fra foreldrene mine.

48 < Fagbladet 1/2011

"#.

Debatt KONKURRANSEUTSETTING

Private sugerør i fellesskapets kasse?

Når Fagforbundet melder seg på i debatten om de privates rolle i tjenesteproduksjonen, er omgangen med fakta det første som får lide. Jeg hadde ventet større redelighet fra en viktig samfunnsaktør.

I Fagbladet nr 11/10 er det Attendo Care som får unngjelde. Linn Herning bruker oss som eksempel på hvor galt det går når kommuner konkurranseutsetter. Hun hevder at fylkeslegen måtte gripe inn på Midtåsenhjemmet etter at beboere, ansatte og pårørende hadde meldt om kritikkverdige forhold på grunn av lav bemanning og få faglærte på jobb.

Dette refererer til oppslag i Aftenposten rett før kommunevalget i 2007. Herning unnlater å si at verken Fagforbundets eller Sykepleier-

MIDTØSTEN

Tid for å endre fokus?

Denne overskriften kom til meg da jeg leste artikkelen i Fagbladet øverst på s. 4 i nr. 11/2010, der Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse er fornøyd med at Norge trakk seg fra OECDs turismekonferanse i Jerusalem. Selvsagt har han lov til å mene det. Grunnen for at man trakk seg, skal være de kompliserte forholdene rundt Jerusalems politiske status. Sannelig har det skjedd mye i denne byen gjennom dens ca. 4000 års historie – ingen tvil om det.

50 < Fagbladet 1/2011

Fagforbundet om NHO-notat: FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per Egil Johansen og Mariann Hagen mener NHOs påstander om at det ikke kan sies noe sikkert om ulike lønns- og arbeidsbetingelser i privat og offentlig omsorg, er virkelighetsfjernt.

– Feilaktige påstander

– En utfordring til kommunene

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service sier de ønsker å heve nivået på debatten om offentlig ressursbruk. Jeg syns ikke notatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han mener tallene og påstandene fra NHO er helt ubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.

Nå pågår budsjettbehandlingene i kommunene, og svært mange lokale Høyreog Frp-politikere kommer til å hente argumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester.

I tillegg til innsparinger, påstår NHO at kvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bli endret.

Fjernt fra virkeligheten – Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt, mener to av Fagforbundets tillitsvalgte i Oslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.

Mariann Hagen var tidligere hovedtillitsvalgt i Norlandia Care Omsorg og ansatt ved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hun plasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem som drives av Oslo kommune. Hun mener det gir et uriktig bilde av virkeligheten når NHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driften for å redusere utgiftene.

– Da kommunen drev Oppsalhjemmet, hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.

Etter at Norlandia overtok, ble antall renholdere redusert til to. Vi fikk mange klager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.

– I tillegg ble antall årsverk blant de omsorgsansatte redusert med fem, og sykepleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom ble de puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjeller Da Mariann byttet jobb til det kommunale Lilletøyen sykehjem, gikk hun ned ett lønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner i lønn.

– NHO har forhandlet lønn og andre ytelser for ansatte ved private sykehjem i mange år, så lønn og arbeidsbetingelser er noe de burde kjenne godt. Dessuten er det bare å sammenlikne protokollene fra de siste oppgjørene for KS- og NHO-oppgjørene for sykehjemsansatte. De viser en betydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg syns det er grovt manipulerende når de påstår at det ikke kan sies noe klart og sikkert om forskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening i Oslo, Per Egil Johansen.

– Vi sitter på gjennomsnittstall som viser at lønnsforskjellene mellom kommunale og private sykehjem i Oslo ligger mellom 30.000 og 100.000 kroner. NHO viser til lokale forhandlinger som skal gi de ansatte på privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier Per Egil Johansen.

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkert over blant annet manglende kilder da hun gikk gjennom NHOs notat.

14 < Fagbladet 12/2010

– Og da har vi ikke tatt med pensjonsytelsene. De er vanskelig å få oversikt over, siden private selskaper stadig bytter ordninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse på drøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte, mener Johansen.

Usikre tall «Tenk på et tall» heter notatet der Fagforbundet har gått gjennom tallene fra NHO Service.

– Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk gjennom materialet fra NHO, sier rådgiver Linn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundets motrapport.

– NHO bruker kommunens egne Kostratall for å beregne utgiftene på blant annet sykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikke er helt nøyaktige, men konklusjonene deres er uten forbehold.

– Kommunene har svært ulike måter å rapportere på, og dette påvirker resultatet.

Vi har sammenliknet budsjett og regnskapstall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser at NHO har en svært lettvint omgang med tall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokalt Jan Davidsen oppfordrer Fagforbundets tillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.

– Vi ser hvordan NHO Service samarbeider med Høyre og Fremskrittspartiet for å få kommunene til å legge til rette for mest mulig private løsninger på offentlige tjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgte tar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem i kampen mot anbud og konkurranseutsetting.

– Sammen kan vi demme opp for den privatiseringsbølgen som NHO og de borgerlige partiene forsøker å oversvømme oss med, sier forbundslederen.

– Først og fremst vil jeg si at dette notatet ikke nødvendigvis er laget med tanke på at kommunene skal konkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se på utgiftene sine og organisere tjenestene mest mulig effektivt gjennom den metoden NHO betegner som «beste praksis», sier faktasjef i NHO, Lasse Tenden.

– Om det er private selskaper eller kommunens egne ansatte som gjør jobben, er i denne sammenhengen ikke vesentlig, fortsetter han, og legger til at selvsagt er NHO Service en interesseorganisasjon for private tjenesteleverandører.

Han avviser at NHO bruker usikre tall på en tendensiøs måte for å fremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjør i notatet for at de har usikkerhetsmomenter ved seg, spesielt når vi går ned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp, andre ting reduserer dem. På landsbasis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.

– Når det gjelder de ansattes lønnsog arbeidsforhold, har vi god oversikt over dette gjennom de avtaler NHO Service har med blant andre Fagforbundet. Vi står inne for det som er skrevet i notatet, og mener vi har god dekning for innholdet, sier Lasse Tenden.

Fagbladet 12/2010 < 15

Faksimile fra Fagbladet nr 12/2010.

forbundets medlemmer på Midtåsenhjemmet kjente seg igjen i det som ble skrevet.

Vi tok kontakt med Fylkeslegen etter det vi opplevde som urimelige påstander, og bad om gjennomsyn. Fylkeslegen vurderte alle sider ved sykehjemsdriften og skrev i sin rapport: «Helsetilsynet i Oslo og Akershus har etter en vurdering av saken kommet fram til at Midtåsenhjemmet

Men hva angår turisme til Israel, og da også Jerusalem, kan være grunn til å tro at Guldbrandsen har «sovet i timen». Turiststrømmen til Israel er stadig økende. Fra januar til juli år besøkte 1,6 millioner turister landet. En økning på 39 prosent fra året før, ifølge tilgjengelig info på internett. Fra Norge går det mange ganger i året fullastede charterfly til Israel, Og i tillegg reiser mange med ordinære rutefly. Det er da temmelig sikkert at de aller fleste av disse turistene legger turen om Jerusalem. Nettopp derfor burde Norge ha deltatt i denne konferansen. Jeg håper at man også har fått med seg at mange volontører fra vårt land gjør

ikke kan sies å ha hatt en uforsvarlig drift gjennom sommeren 2007…». Konklusjonen var at Helsetilsynet ikke fant at Midtåsenhjemmet hadde handlet i strid med helselovgivingens bestemmelser. Etter grundig tilsyn fant de ikke grunnlag for å gi verken avvik eller merknader.

Herning skriver så at «byråd Sylvi Listhaug bekreftet at Attendo Care hadde mistet

tjeneste i sosiale institusjoner, overnattingssteder og i andre sammenhenger, et eller annet sted i Israel, og også i Jerusalem.

Etter min vurdering må grunnen til Gulbrandsens holdning være at han sammen med venstresiden i Europa har valgt å gå til sengs med og alliere seg med en politisk ideologi der Israel som et demokratisk land er hoggestabbe, og lynavleder for arabisk vanstyre, elendige levekår og usseldom. Han – og venstresiden for øvrig – burde engasjere seg i kvinneundertrykkelse og fravær av menneskerettigheter for vanlige borgere i mange av de arabiske landene. I disse dager

kontrakten om fortsatt drift av et annet sykehjem på grunn av dårlig kvalitet». Norlandia Omsorg overtok driften av Madserud sykehjem fra Attendo Care fra 3.9.2007.

Begrunnelsen i tildelingsbrevet knyttet seg til at Norlandia tilbød gunstigere drift.

I 2008 fikk Attendo Care tildelt driften av Paulus sykehjem og Hovseterhjemmet, begrunnet med at «Attendo Care innga et tilbud som holdt opp mot kvalitet og pris ga det mest fordelaktige tilbudet» (Sykehjemsetaten i Oslo, 16.6.08).

Attendo Care hadde ikke fått begge disse kontraktene dersom vi ikke holdt god kvalitet på våre sykehjem. I brukerundersøkelsen i Oslo kommune for 2009 ble Paulus sykehjem kåret til det 4. beste sykehjemmet i Oslo.

Herning hevder at de private aktørene er lukket for innsyn.

I tråd med våre kontrakter skal vi være åpne for tilsyn, revisjoner og andre som vil kikke oss i kortene. I Oslo innebærer

leser vi om forfølgelse og drap av kristne i flere av dem.

Og hva med menneskerettighetene i for eksempel Tyrkia, som er et land med stor tilstrømming av turister fra Norge. Her er også en sak for den politiske ledelsen i Fagforbundet. Dette er selvsagt ikke politisk korrekt, og derfor tør man vel ikke det. Men det er ingen skam å snu – som det heter i fjellvettreglene. Det er heller ingen skam å endre fokus hva angår venstresiden og Israel. Som hjelp for en eventuell endring, anbefales at politisk ledelse kjøper inn og leser noen eksemplarer av somalieren Ayaan Hirsi Alis bøker: «Mitt liv, min frihet» og «Nomade». Lykke til!

Sluttelig vil jeg takke Svein Lochner og Harald Andersen (Fagbladet nr.

11/2010) for deres utmerkede debattinnlegg om Israel/Palestinakonflikten.

Jeg deler synspunktene deres. Derfor er det ingen grunn for meg å gjenta det dere har skrevet. Hva angår denne sak, ser jeg også fram til at Fagforbundet og LO tar et skikkelig oppgjør med sin utrolig ensidige fordømmelse av Israel. Vi er etter hvert svært mange som ikke lenger kan akseptere at man år etter år «kjører» samme fordømmende linje.

Sigve Djursvoll

snitt like mye eller mer enn tilsvarende i kommunen, men variasjonen er riktignok større enn i det offentlige.

Sykefraværet hos oss ligger i snitt lavere eller på nivå med tilsvarende i kommunalt drevne sykehjem. Tall fra NHO viser at dette er tilfellet også ved andre konkurranseutsatte virksomheter. Vi betaler folk sykepenger, også utover 6 G, og gir 133 prosent ved arbeid på helligdager i likhet med det offentlige. Vi har tariffavtale med Fagforbundet, hvor vi ligger langt over det minimum avtalen angir.

Vi tjener ikke penger på bekostning av fellesskapet. Hvis vi sparer kommunen for mange tusen kroner på hver sykehjemsplass vi drifter, har vi bidratt til at kommunen har flere midler å bruke til beste for fellesskapet. Vi er for velferdsstaten, og tror på godt samarbeid.

Kari Tøsse, regionsjef i Attendo Care AS

HELSE

Psykiatri og rettssikkerhet Som en konsekvens av vanskjøtsel i det offentlige helsevesenet, har jeg fått ødelagt flere år av mitt liv. Jeg har vært tvangsinnlagt, urettmessig straffeforfulgt, feildiagnostisert og feilmedisinert. Dette har jeg etter hvert skjønt ikke er noe enkelttilfelle. Saken min ligger nå hos Norsk Pasientskadeerstatning etter at min klage til Helsetilsynet førte frem.

Jeg ønsker å reise en debatt om hvorvidt man må finne seg i å bli feilaktig behandlet av det offentlige, uten å ha noen som helst mulighet til å forsvare seg.

Jeg har opplevd overgrep fra førstelinjen og forvaltningen i en kommune, og har vært utsatt for «svært uforsvarlig behand-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

dette kvalitetsrevisjon ved alle sykehjem, objektive indikatormålinger fire ganger i året og årlige bruker- og pårørendeundersøkelser. Vi har kontraktsoppfølging med Sykehjemsetaten to ganger i året.

Det er politisk oppnevnte tilsynsutvalg i alle bydeler, og de utfører to anmeldte og to uanmeldte tilsyn pr år. Hvilket belegg har Herning for å hevde at privat drift går «på bekostning av brukerne gjennom redusert kvalitet»?

Herning fortsetter med at private «tyner de ansatte gjennom mer intensivt arbeid, med lavere lønn og pensjon. Til slutt kommer regningen…i form av økt sykefravær med uføretrygd som endestasjon». I våre interne medabeidertermometer (anonym nettbasert undersøkelse) scorer våre medarbeidere 4,1 i snitt på at de trives på jobb på en skala fra 1 til 5.

Vi vil at det skal lønne seg å gjøre en god jobb, slik det også er i alle andre deler av privat sektor. Våre ansatte tjener i

ling» (sitat Helsetilsynet i Hedmark) ved et av de største sykehusen på Østlandet.

Finnes det ingen sanksjonsmuligheter? Hvorfor skjer det så lite i forhold til brudd på rettssikkerhet, pasientrettigheter og helse- og sosialtjenesteloven? Brukere av disse tjenestene, og ubemidlede, har en lav stemme i samfunnet; de blir ikke hørt. Men er det dermed slik at de ikke har noe å komme med som samfunnet kan ha nytte av?

Alle kan gjøre feil, til og med hjelpearbeidere og offentlige tjenestemenn. Det er når dette ikke innrømmes, når feilene i stedet blir forsøkt dekket over, at det blir vanskelig. I ettertid ser jeg at de burde vist interesse for å vite mer om saken ved å innhente uhildet dokumentasjon, og invitert meg til å beskrive hvordan jeg opplevde situasjonen. De kunne ha sett på hvilke tiltak som faktisk ble iverksatt av andre i ettertid og som hjalp. Dette kunne bidratt til viktig lærdom for dem som gjorde feil. Og når man gjør feil, og det i tillegg blir bekreftet av

Helsetilsynet, er det da ikke naturlig at man tar kontakt med personen og beklager?

Som bruker i et system ville jeg da ha opplevd å bli tatt på alvor, respektert og kunne dratt veksler på mine ressurser for å komme på beina igjen. Det å anerkjenne et menneskes ressurser som noe verdifullt, er etter mitt skjønn god samfunnsøkonomi. Det jeg opplevde var at min kompetanse og mine ressurser fortløpende ble undervurdert og forringet.

Dette snudde ikke før jeg kom ut av fylket. Da ble jeg sett og hørt, slik at jeg selv kunne ta tak og komme meg gjennom en svært vanskelig periode av mitt liv. Dette skjedde imidlertid utenom det offentlige tilbudet.

Om jeg hadde blitt tatt seriøst tidligere, ville konsekvensene blitt betydelig mindre. Jeg har et ønske om at mine erfaringer kommer andre til gode. Vi trenger alle å bli sett og hørt, og alle trenger anerkjennelse. Ikke minst er dette viktig i sårbare og vanskelige perioder av livet.

Hågen Haugrønningen

Innlegget er forkortet (red.)

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 1/2011 < 51

Gjesteskribent

Langvarig fattigdom, stress og krig påvirker barns intelligens, og derfor også deres framtidsutsikter.

Marerittet fortsetter i Gaza Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

52 < Fagbladet 1/2011

Det tyske magasinet Der Spiegel trykte 6. september 2010 en artikkel av Jörg Blech med tittelen «Studier viser at oppfostring er minst like viktig som naturen». Artikkelen omhandler resultatene fra en banebrytende studie av intelligens.

Tidligere trodde vi at intelligens var 80 prosent genetisk betinget.

De nye funnene viser imidlertid at minst 50 prosent av en persons intelligens faktisk er betinget av miljøfaktorer. Mer spesifikt: Jo større belastningen er, desto mer blir den mentale utviklingen satt tilbake.

Psykolog Richard Nisbett ved Universitetet i Michigan, sier det slik: – Under annen verdenskrig begynte noen barn i Nederland skolegangen sent på grunn av nazistenes okkupasjon. Konsekvensene var skjebnesvangre. Disse barnas gjennomsnittlige IQ var sju poeng lavere enn hos barn som nådde skolepliktig alder etter okkupasjonen.

Nazistenes forfølgelser og den andre verdenskrig i Europa påvirket en hel generasjon barn. Israels okkupasjon av Palestina har vart i om lag seks tiår, og flere generasjoner palestinske barn er blitt påvirket både fysisk, psykisk og materielt.

I september 2007 la FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) fram en under-

søkelse fra Gazastripen som viste en strykprosent på nesten 80 på fjerde til niende klassetrinn, med opptil 90 prosent stryk i matematikk.

I januar 2008 rapporterte Unicef at skoler i Gaza hadde lagt ned energikrevende undervisningstilbud som IT, laboratorieundervisning og fritidsbeskjeftigelser. Dette ble tatt opp i en BBC-rapport fra mars 2008: «Gazastripen: En humanitær implosjon».)

Krig, fattigdom, stress forårsaket av økonomisk og personlig usikkerhet som følger med okkupasjonen; en konstant knapphet på grunnleggende ting som mat, skikkelige sanitærforhold, vann og legehjelp; en konstant trussel

effekt fattigdom, vold, våpen og frykt har på de barna som lever under slike forhold. Gaza er bykjernen på steroider. Barna her må ikke bare beskytte seg mot gjenger; de må også gjennomleve angrepene – vanligvis midt på natta – fra verdens fjerde mektigste militærmakt.

20 prosent av barna i Gaza lider av posttraumatisk stressyndrom, ifølge Gaza Community Mental Health Programme (GCMHP).

Ytterligere 13 prosent er diagnostisert med depresjon.

GCMHP bekrefter også at forekomsten av sykdom, atferdsproblemer og psykologiske traumer har mangedoblet seg blant Gazas barn, med økt forekomst av autistisk atferd, sengevæting, suging

Barna her må ikke bare beskytte seg mot gjenger; de må også gjennomleve angrepene – vanligvis midt på natta – fra verdens fjerde mektigste militærmakt. om militære angrep; manglende bevegelsesfrihet og manglende rettigheter – dette er den virkeligheten barn i Gaza møter hver dag.

En virkelighet som også foreldrene og besteforeldrene deres har levd med hele livet. Dette er Gaza – det evige marerittet.

Lærere som jobber med risikoelever i bykjernene rundt om i verden, kan skrive under på hvilken

på tommelfingeren, neglebiting, voldelighet, gjenoppleving av krigsscener i kjente nabolag, mørkeredsel, redsel for åpne plasser, panikk ved lyden av flydur, og manglende interesse for å delta i sosiale aktiviteter og gruppeaktiviteter.

Psykiatere og allmennpraktiserende leger i Gaza ser at foreldre ofte ikke innser hvor traumatiserte

Foto: Mohammed Omer

barna deres er. Mange prøver å takle sin egen smerte og eget stress, og forsømmer eller utsetter ofte å søke behandling.

I tillegg kommer det stigmatiserende aspektet ved å oppsøke psykologisk behandling for seg selv og barna sine. Palestinske og arabiske samfunn har liten sans for offerrollen, og det å søke hjelp blir ofte ansett som ensbetydende med å innrømme at man er maktesløs, og derfor et offer. Når en pasient oppsøker en lege, sier han aldri at han er deprimert. Han sier heller at han har hodepine.

I september 2010, nesten to år etter Israels krig mot Gaza, besluttet dr. Jamil Al Tahrawi, en

universitetsforeleser i sosialpsykologi, å analysere tegningene til barn i Gaza for å prøve å vurdere omfanget av de psykiske traumene deres. Han ba 455 barn om å tegne hva de selv ville.

Mer enn 82,3 prosent tegnet bilder som var direkte relatert til israelske angrep. Tegningene viste palestinske motstandskjempere, israelske soldater, stridsvogner, bulldosere, sykebiler, helikoptre, F16-fly og førerløse israelske droner.

Barna brukte hovedsakelig lyse farger i tegningene sine, og unngikk de mørke, som om de var redde for dem. Dr. Al Tahrawi og andre leger i Gaza så i disse tegningene en tydelig indikasjon på traumer etter

krigsforbrytelser, tilsvarende dem som omtales i dommer Richard Goldstones rapport for FNs menneskerettighetsråd.

Mens Israel fortsetter sine angrep, fortsetter marerittet for innbyggere i Gaza. Mange barn er redde for å sove, redde for å leke og redde for å gå på skolen.

Barnas historier er naturligvis tunge å lytte til. Men som enhver far eller mor vet, oppleves barnas smerte dobbelt så sterkt for foreldrene som har ansvaret for å ta seg av dem. Når alt kommer til alt, er det begrenset hva man kan oppnå med bare kjærlighet.

Fagbladet 1/2011 < 53

Jobbskaping for kvinner i Gaza

D

en palestinske kvinnen har mange planer for sin framtidige honningproduksjon. Etter en stund formerer biene seg. Da blir det fem kuber til.

– Dette er spennende. Jeg har aldri drevet med bier tidligere. Biene mates med sukker, og så nyter de sitrustrærne i lunden her, forteller hun.

Når det etter hvert blir flere kuber, må hun leie et jordstykke å ha dem på. Dette er hun godt i gang med å planlegge.

Omye Zoùrb følges opp av prosjektkoordinator Sahbaa’ Elawa, og får den hjelpen hun trenger i starten. Etter fire måneder kan hun begynne å ta ut honning – kvalitetshonning som hun kan få godt betalt for. Er hun heldig, får hun rundt 90 kroner kiloen.

Skaper jobber Foreløpig er Omye Zoùrb blant de 85 prosentene av Gazas befolkning som er avhengig av internasjonal nødhjelp.

Arbeidsløsheten er stor, og det er vanskelig å skaffe seg et levebrød.

Derfor har Fagforbundet og Norsk Folkehjelp gått sammen om å skape varige jobber for de fattigste av de fattige. 80 kvinner får hjelp til å begynne med produksjon av egg og kyllinger, ale opp kaniner, drive honningproduksjon eller dyrke grønnsaker i små drivhus.

Kvinnene er eneforsørgere med store familier. De får opplæring og oppfølging.

Målet er at de etter hvert skal klare seg selv.

Buthana Dhair har også fått et glimt av håp. Hun er en annen av de 80 kvinnene som har fått hjelp gjennom prosjektet Jobbskaping for kvinner. Nå driver hun med kylling- og eggproduksjon. Hun har 14 barn, tre med store handikap.

Prekær helsesituasjon Mange Gaza-innbyggere føler ikke annet enn håpløshet. Industrien i Gaza er bombet sønder og sammen. Bygningsmaterialer finnes ikke. Israels bombing har ført til en forverring av matvaresituasjonen, og folk mangler husly og strøm.

Det er mangel på rent drikkevann, og befolkningen står overfor alvorlige helse54 < Fagbladet 1/2011

Tålmodighet, håp og tro Omye Zoùrb (37) er tålmodig og takknemlig. Det er håp. Hun har fått hjelp til å skaffe seg fem bikuber.

Nå kan hun forsørge åtte barn og foreldrene sine.

Tekst og foto: KARI-SOFIE JENSSEN

problemer. Ett av dem er «Blå baby-syndrom», som skyldes for mye nitritt i blodet, vanligvis fordi barna får morsmelkerstatning blandet med nitratforurenset brønnvann. Barn med fysiske og psykiske handikap sees overalt.

Rystende – Undertrykkingen og apartheidsystemet i Palestina må oppleves for at vi skal forstå rekkevidden, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg, etter en sjudagers reise i palestinske områder i Midtøsten.

VED MUREN: Jan Helge Gulbrandsen skjønte ikke rekkevidden av Israels undertrykkelse av palestinerne før han så det med egne øyne.

– Det er tøft å se hvordan palestinerne fratas både livsgrunnlaget og livsverket sitt, og samtidig hindres i å skape seg noe nytt i Gaza. Det er også hardt å se hvordan palestinerne sakte, men sikkert skyves ut av ØstJerusalem, sier han.

Delegasjonen fra Fagforbundet besøkte Gaza, Ramallah og Øst-Jerusalem for å se på arbeidet forbundet på forrige landsmøte vedtok å støtte.

Utestengt fra egen jord Stein Guldbrandsen, også fra forbundets arbeidsutvalg, fikk med seg opplevelser og øyeblikk som rystet. Møtet med den palestinske bonden i landsbyen Bi`ilin på Vestbredden er noe han ikke glemmer. Bondens oliventrær befinner seg på den ene siden av piggtrådgjerdet israelerne har anlagt, mens han bor på den andre siden.

– Bonden er prisgitt de israelske soldatene og om de gidder å slippe ham gjennom porten i gjerdet, sier Guldbrandsen.

Egentlig var bonden blant de heldige, og hadde tillatelse til å passere mellom klokka sju om morgenen og fem om ettermiddagen. Nå er det innhøsting. Han har ingen til å hjelpe seg, og verken traktor eller eselkjerre.

– Olivenene må bæres i bøtter gjennom

SAMMEN FOR PALESTINERNE Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har begge en lang tradisjon for internasjonal solidaritet. Fagforbundet har bevilget 18 millioner kroner til Folkehjelpa fordelt på fire år. Støtten skal gå til palestinere i Palestina og Libanon, og bidra til å aktivisere og skolere medlemmer i Fagforbundet.

denne porten, forteller Stein Guldbrandsen opprørt.

Hver fredag demonstrerer palestinerne i landsbyen fredelig mot bygging av muren.

Og hver fredag blir demonstrasjonen møtt med tåregass.

Motkraft Fagforbundet støtter også et prosjekt sør i Gaza for unge, framtidige ungdomsledere.

Godt utdannet ungdom får videreutdanning for å styrke sin identitet som palestinere og for at de skal få selvtillit nok til å tro at de kan skape endring.

Disse unge gjør en god jobb blant andre unge i Rafah-området (tunnelområdet i sør), hvor det blant annet kommer inn mye narkotika. Narkotikamisbruk er i ferd med å bli et stort problem blant ungdom i Gaza, hvor femti prosent av befolkningen er under 16 år.

BIRØKTERSKEN: Omye Zoùrb (37) er en av 80 kvinner i Gaza som har fått hjelp gjennom Fagforbundet til å skaffe seg og familien et levebrød.

Stjerneskudd Al Nayzak – på norsk «Stjerneskudd» – er et prosjekt Fagforbundet støtter i ØstJerusalem. Barn som vokser opp i denne delen av Jerusalem, går som regel i israelske barnehager og skoler. Skal de videre på universitetet, må de flytte fra Øst-Jerusalem.

Det er det Israel ønsker: Å gradvis drive den palestinske befolkningen ut av ØstJerusalem.

En motkraft til dette er prosjektet Al Nayzak. Foreløpig får 140 barn utdanning gjennom organisasjonen. Barna er håndplukket. De har dyktige veiledere som jobber med palestinsk poesi, litteratur, kultur, musikk, språk og andre rene skolefag.

Håpet er at disse barna vokser opp og blir i Jerusalem.

Fagbladet 1/2011 < 55

Foto: Thor Nielsen

Oss

ENDRINGSARBEID: – Vi bruker motiverende intervjuer for å forsterke motivasjonen for endring, forteller Sissel Krokstad.

Motiverer til endring ARBEIDSGLEDE:

Sissel Krokstad Hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri ved ATA-senteret i Verdal

– Samtalene her blir litt annerledes enn på et kontor, mener Sissel Krokstad og viser fram et hjemmekoselig kjøkken på den gamle gården Reinsvoll søndre. Småbruket like ved Verdal sentrum brukes som arbeids- og aktivitetssenter for mennesker med rusproblemer.

Hjelpepleieren syns hun er heldig.

– Jeg får arbeide med akkurat det jeg har lyst til, og jeg jobber sammen med mange fine folk, sier hun.

Sissel og kollegene hennes ser at brukerne har godt av tilbudet.

– De holder seg rusfrie når dagene får struktur, sier hun.

Restaurering av små56 < Fagbladet 1/2011

bruket er en metode for å rehabilitere folk. I løpet av et par år har en av de fire gruppene ved senteret malt og snekret i stand det ene værelset etter det andre.

Mange rom er ferdige, men det hjemlige preget er godt bevart. Andre aktiviteter er friluftsliv, skogsarbeid, vedproduksjon og rydding av kommunens friluftsområder.

– En av suksessfaktorene er samtalene på naturlige arenaer, sier Sissel.

Kommunikasjonen blir preget av at folk gjør noe sammen, eller av at de samles ved kjøkkenbordet eller rundt bålet. Når kvisten ikke vil ta fyr, teller en fjern fortid i speideren mer enn et fagbrev. Rollene viskes ut, og nærmer seg likeverdighet.

– Slike situasjoner gir mulighet for målrettede samtaler, sier Sissel.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

HMS-konferanse

Fagforbundet Østfolds HMSutvalg har arrangert konferanse for verneombud der temaene var verneombudets rolle i HMSog IA-arbeidet, ny IA-avtale, og verneombudet som den andre tillitsvalgte.

53 verneombud deltok. Flere

ønsket å være med, men det var dessverre ikke plass til alle.

Tilbakemeldingene er at dette var en bra og lærerik dag som ga håp om at Fagforbundet fortsetter å fokusere på verneombudene også i framtida.

Tekst: Nils-Jørgen Kraft

Feiring i Mandal Den europeiske dagen for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere ble feiret på Mandal sykehjem 26. november.

Temaet for dagen var «Omtanke er framtidas medisin». Fagforbundet og Schmidts dampbakeri hadde sponset kake til fornøyde arbeidere på dagvakt.

Over 100.000 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere utgjør kjernetroppene i landets helse- og omsorgstjenester. Av disse er nesten 80.000 organisert i Fagforbundet.

FORNØYDE MEDLEMMER: Hjelpepleier Reidun og sykepleier Lene fra avd. 1.

KAKEFEST: Kaka ble delt ut av tillitsvalgt på avd. 4, Anne Mette Foshaugen, og leder i seksjon helse og sosial i Fagforbundet Mandal/Lindesnes, Tanja Berg Pedersen.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Lang og tro tjeneste Årsmøtet i Fagforbundet avd 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble holdt på Holmen gård i Gjerstad. Det ble delt ut gullmerker, sølvnåler, diplomer og blomster til medlemmer og tillitsvalgte som takk for mange års innsats.

JUBILANTER: 40-årsjubilant Anne Lise Bjørlo og 25-årsjubilantene Solfrid Lid Adamsen, Randi Winje og Eva Grepperud.

VELFORTJENT: Leder Kjell Skarheim og nestleder Olav Smestad fikk gullmerke for 20 år som tillitsvalgt av fylkesforeningens nestleder, Doris Standal.

GLADE MOTTAKERE: Fem av medlemmene fikk nåler og diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Fra venstre: Ane Kristine Løyte, Liv Bjørg Såmundsen, Egil Sollie, Rigmor Tvedt og Turid Andresen.

Merkeutdeling i Nordre Vestfold Fagforbundet Nordre Vestfold hadde merkeutdeling i slutten av november. Ni medlemmer skulle ha sølvmerke for 25 års medlemskap i forbundet, og to skulle ha LOs merke i gull for 40 års medlemskap.

Jubilantene ble invitert til en liten sammenkomst på Gamle Fridtjof i Svelvik, hvor det ble servert nydelig mat, kaffe og kake.

40-årsjubilant Per Lid Adamsen måtte dessverre melde avbrudd på grunn av sykdom, men hans kone Solfrid var til stede og lovet å sørge

GULLNÅL: Anne Lise Bjørlo fikk LOs merke i gull for 40 års medlemskap.

for at han mottar gullnålen sammen med våre beste hilsener og ønske om god bedring.

Tekst: Eddie Whyte

Jubilanter i Hammerfest

LOs 40-årsnål ble delt ut til medlemmer i Fagforbundet avd 115. Fra venstre: Geir Hansen, Aud Sundquist, Svein Evald Lind og Jan Halvorsen

Mange av Fagforbundets medlemmer i avd 115 Hammerfest fikk 25-årsnåla.

Fra venstre Per Altmann Dahl, Svein Arne Andresen, Geir Bjarne Mauno, Ragnhild Nakken, Frank Nilsen, Linda Skjellanger og Åse Mortensen.

Fagbladet 1/2011 < 57

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 58 < Fagbladet 1/2011

O M K A I R R O M T E H N N I F S N Y K N L E V E

L F E R Å K R E H K U T R E

G I S T A R I S A T N D E Ø M Y A R A Ø V N

I T A L I E N R E O R

K E R I R I N T I D S E O E N R K E J I T S Ø H A V P A S P I S T P T E A S E R D I A N E V E R

Ø R L Y S P E T T E L E E G P P O L I E S S E T I I D Å S E R K R E

A N U T L O Y R S I E T R E T K J A N E U S N

T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

G K I B E U N D R E

Magne Andersen, 3024 Drammen Herlaug Brødreskift, 7510 Skatval Bodil Holden, 4029 Stavanger

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ă&#x2DC; ILJ

M E RK

E

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fyll ut de tomme feltene slik at büde de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 2x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 6. Løsninger sudoku pü side 61.

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerüs ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

Spørsmülene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

Historie â&#x20AC;&#x201C; politikk

Hjernebry

1. AUF har hatt 21 ledere siden 2. verdenskrig.

Hvilke tre av disse har ogsĂĽ vĂŚrt statsminister?

2. Hva het Norges første kvinnelige statsrüd (Gerhardsens første regjering etter krigen)?

3. Hva het forsvarsministeren fra Bondepartiet som satte inn militĂŚret mot arbeidere i konflikten pĂĽ Menstad i 1931?

1. Hvor mange nordmenn flyktet til Sverige under 2. verdenskrig?

2. Hvilken kjent kvinnelig arbeiderforfatter brukte pseudonymet KĂĽre P? 3. Hvem var Jimmy Hoffa?

Kjente personer â&#x20AC;&#x201C; fagbevegelse 3 poeng: Født i 1950, utdannet mekaniker og arbeidet ved Kongsberg VĂĽpenfabrikk før han ble klubbformann og forretningsfører i Kongsberg Jern og Metall.

2 poeng: Satt i forbunds- og landsstyret i Jern og Metall. Var hovedkasserer i Fellesforbundet 1992â&#x20AC;&#x201C;2001. Valgt til første nestleder i LO i 2001.

3 poeng: LO-leder fra mars 2007. Gjenvalgt som leder pĂĽ kongressen i 2009.

Likestilling og mangfold 1. I hvilket tiür fikk LO og NHO pü plass den første avtalen om likestilling som en del av hovedavtalen?

2. Hvor mange kvinner er det i LOs valgte ledelse etter valgene pĂĽ kongressen 2009?

3. Hvilken dato markeres den internasjonale kvinnedagen?

LO 1. Hva var det opprinnelige navnet pĂĽ LO da organisasjonen ble stiftet?

2. Hvor mange fagforbund er tilsluttet LO? 3. Hvor stor andel av alle norske fagorganiserte er medlemmer i LO?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Historie â&#x20AC;&#x201C; politikk 1. Trygve Bratteli, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg.

2. Kirsten Hansteen fra Norges Kommunistiske parti.

3. Vidkun Quisling

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Kjente personer â&#x20AC;&#x201C; fagbevegelse Roar FlĂĽthen

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Hjernebry 1. 47.000 2. Nini Roll Anker 3. Leder av det amerikanske Transportarbeiderforbundet Teamsters. (Antatt myrdet av mafiaen i 1975.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Likestilling og mangfold 1. 1980-tallet (1981) 2. Fire kvinner (og tre menn) 3. 8. mars

REDAKSJONSSJEF Ă&#x2026;slaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

LO 1. Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, navnet endret i 1958 2. 21 3. Ca. 51 prosent

ANSVARLIG REDAKTĂ&#x2DC;R Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 1/2011 < 59

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Mange veier til Rom Ordspråket om at Rom ble ikke bygget på én dag, passer godt når vi ser tilbake på Fagforbundets stiftelseslandsmøte, en junidag i 2003.

L

ike før århundreskiftet søkte Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) og Norsk Kommuneforbund (NKF), som sammen for å bygge det nye forbundet.

Utgangspunktet til disse to pionérorganisasjonene var så ulikt som tenkes kan. Fra midten av 1960-årene, da begge var samtidig på banen som aktører i samfunnslivet, framsto de i offentligheten oftere som antagonistiske motpoler enn som representanter for lønnstakergrupper med viktige fellesinteresser.

I årevis fikk politiske, ideologiske og kulturelle motsetninger overskygge saker medlemmene med fordel kunne stått sammen om, særlig overfor politiske myndigheter og arbeidsgivere i en tid med økt press for privatisering av offentlig virksomhet. Ikke desto mindre hadde begge forbund vokst frem til å bli «storesøstre» i sine respektive hovedorganisasjoner YS og LO, og de ble først og fremst identifisert med disse.

Da Hjelpepleiernes Landsforening ble stiftet i 1965, var det med det høyredominerte Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KLF) som fødselhjelper.

KFL – i mange år ledet av den sentrale høyrepolitikeren Berte Rognerud – var stiftet i 1930-åra som en motvekt mot LO og den politiske arbeiderbevegelsen. Dette medvirket til at hjelpepleiernes forbund erklærte seg som upolitisk fra starten av.

Det senere Norsk Hjelpepleierforbund (fra 1995 Norsk Helse- og Sosialforbund) ble snart en suksesshistorie. De mangedoblet tilslutningen gang på gang, fra det hundretalls kvinner som hadde deltatt fra stiftelsen. Og fra å være en liten organisasjon uten forhandlingsrett, brøt forbundet ut av KFL så snart det ble stort nok til å stå på egne ben. Med YS som en foreløpig hovedorganisasjon, fant forbundet snart

60 < Fagbladet 1/2011

Foto: Fagforbundets arkiv

stavelig talt ektefødt barn av LO (den gang Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon).

Samtlige av de 26 foreninger som var representert ved stiftelsen i 1920 var utgått fra Arbeidsmannsforbundet. NKFs pionérer var således alle garvede fagforeningsfolk, mange med fartstid fra før LO ble stiftet i 1899.

De organiserte kommunearbeiderne var sterkt bevisst sin klassebakgrunn, og skulle de første årene sågar ha seg frabedt å stå i samme forbund som funksjonærene selv de var LO-organisert.

Det var først da Kommunearbeiderforbundet (NKAF) i slutten av 1923 ble slått sammen med Kommunale Tjenestemænds Landsforbund, at funksjonærene slapp inn i rekkene: Det er i dette spenningsfeltet mellom fagbevegelsens organisasjoner i og utenfor LO vi også finner pionérene og veteranene som la grunnen til det som De to forbundene som sammen stiftet Fagforbundet til sjuende og sist ble fagi 2003, hadde høyst ulikt utgangspunkt – politisk, ideologisk og kulturelt. bevegelsens desidert største forbund. Mange av dem var fargerike og spennende personligheter, både politisk og som mennesker. sin egen politiske plattform. I praksis Fagbladet vil fremover bringe en serie gjorde NHS og Kommuneforbundet gjenportrettskisser av disse foregangsmenn og nom 1990-årene stadig oftere felles sak i – kvinner. Hvem var disse pionérene, hva kampen for medlemmenes interesser. kjennetegnet tiden de virket i og hvor ville Politisk hadde Kommuneforbundet et de hen med sin innsats for fellesskapet? stikk motsatt utgangspunkt, som et bok-

Internett: www.fagforbundet.no

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 â&#x20AC;˘ Faks 23 06 40 01

Det gjelder ü følge med i tiden Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen pü vüre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel: â&#x20AC;&#x201C; Mat og ernĂŚring â&#x20AC;&#x201C; Studier i veiledning og coaching â&#x20AC;&#x201C; Elektriske anlegg i offentlige bygg â&#x20AC;&#x201C; Hvordan takler vi arbeidslivet 2010? Konferanse Gardermoen Les om vĂĽre tilbud pĂĽ

fagakademiet.no

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Bli medlem!

Send SMS med kodeord Fagforbundet medlem til 1980 LĂ&#x2DC;SNING SUDOKU

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist NR. 2 1. FEB NR. 3 1. MARS NR. 4 29. MARS NR. 5 3. MAI

Lett Utgivelse 18. FEB 18. MARS 15. APRIL 20. MAI

Middels

postdirektivet.no Si nei til postdir postdirektivet ektivet â&#x20AC;&#x201C; støtt oppropet oppropet pĂĽ

Dyrt

www.postdirektivet.no www ww w.postdirektivet.no

Vil du at det skal bli dyrere ĂĽ sende brev?

DĂĽrlig Mener du det er riktig ĂĽ gi folk et dĂĽrligere posttilbud?

lig t d n e fi s t k i r t Dis istriktene vid og nĂŚringsli lk fo t a u d il V ? er for mindre skal betale m

Fagbladet 1/2011 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun var 50 år da hun første gang kledde seg i tyll og deltok i NM i linedance.

Individuelt. Hun var livredd og tenkte hun var klin gæern.

Regi på rekke Torun Hopland Alder: 56 år Arbeidsplass: Bibliotek og SFO på Hvalstad barneskole i Asker kommune Sivilstand: Gift, voksne barn Bor: Sætre i Buskerud Fritid: Linedance

62 < Fagbladet 1/2011

– Jeg er nok ikke så redd for å dumme meg ut, ler Torun Hopland.

– Shuffle, vrikk, to til venstre, kryss, turn, rock, shuffle en, shuffle to, chasse, kick, steg.

Trinnene kommer på inn- og utpust.

Koreografien er vrien. Omkring 20 damer kledd i svart treningstøy jobber dypt konsentrert for å få med seg føttene. Helt likt og på linje.

– Gikk det bra? spør instruktøren utover salen i Sem grendehus i Asker.

Damene sukker andpustent; dette er fysisk krevende.

– Repetisjon. Ja takk, svarer de unisont, mens de vrenger av seg gensere, tørker svette og drikker vann. Så skrus musikken opp. På et øyeblikk er damene tilbakestilt på linje. Igjen og igjen.

Torun så en annonse om linedance da hun var 49 år. «Det har jeg lyst til å prøve.»

Dermed ble hun bitt av linjebasillen. Det er nå sju år siden.

– Det er så gøy. Det er herlige jenter her.

For ikke å snakke om at kropp og hode får kjempetrening. Det er mentalt sunt å huske og kombinere trinn. Attpåtil i forskjellige retninger. Godt for hjernen, det, misjonerer Torun.

Linedance er en sammensetning av mange danser som innvandrere brakte med seg til Amerika. I Norge forbinder mange dansen med cowboyvarianten, inntil det på 1990-tallet ble dannet stadig flere linedanceklubber, slik som Toruns Rock Back Dancers. Trinn fra cha-cha-cha, rock, disco, vals, swing, latin, smooth og lilt noen av kombinasjonene.

– Når det går i ball og vi lager uorden i rekkene, kaller instruktøren det for personlige variasjoner. Deilig er det, stråler Torun før hun atter en gang stiller på rekke. Det gjør hun to kvelder i uka. Skal de danse show, blir det ekstra trening i helga.

Om dagen hun jobber på SFO og biblioteket på Hvalstad barneskole. I tillegg til barne- og ungdomsarbeiderfaget har hun studert fritidspedagogikk og barne- og ungdomslitteratur.

– Skolebiblioteket er hjertebarnet mitt.

Det er så mange typer barn, sier hun begeistret. Og legger til: – Elevene vet ikke at jeg danser. Det er min greie, det.

Men nå får de kanskje vite det?

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass

Fagforbundet har 317.740 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for 책 holde hjulene i gang i store og sm책 virksomheter over hele landet.

Fresende vaktmester Bela Csorba p책 Marienlyst videreg책ende skole i Drammen er en av forbundets 5656 vaktmestre.

Foto: Werner Juvik

EN AV OSS

0130 Oslo