Fagbladet 2010 11 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 11 - 2010

Fotor eport asjen :

Helsa god å er ha

Forsidefoto: Mariann Dybdahl

Side 4 4

sk i n i l k i Pol ndling ha rusbe 0 Side 3

Vant kampen mot uønsket deltid Side 8

29

8 14 18 20

I Vestfold får de ansatte kunstog kulturopplevelser som en del av arbeidslivet. Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er et kulturprogram som gjør arbeidsplassen mer attraktiv. Møte med profesjonell kunst og kultur med fokus på den gode opplevelsen, er kjernen i programmet.

50 Langt igjen til likestilling i Irak 58 Barnesang til hylende sirener

FASTE SPALTER 4 4 24 28 36 38 53 56 60 62 63 66

30

Molde kommune tilbyr poliklinisk rusbehandling og benytter en konfronterende metode; Minnesotamodellen, kombinert med møteplikt på AA-møter. Brukerne kan bo hjemme, og de får tett oppfølging over lang tid.

35 Foto: Geir Arne Holme

2 < Fagbladet 11/2010

Uredd og effektiv Mette Nord liker å ha mange baller i lufta og sommerfugler i magen.

Hun er løsningsorientert enten det gjelder å overvinne egne problemer eller manøvrere mellom ulike standpunkt. Og så er hun sta nok til ikke å gi seg, når det trengs.

Uønsket deltid skal vekk

Kvalitetskommunen Rissa får 250.000 kroner fra Fagforbundet til et nytt prosjekt der verneombudene står sentralt i arbeidet for å få bort uønsket deltid. Personalkonsulent Kristin Bakøy er prosjektleder.

Edmunda Eliassen og Norveig Johnsen er to av åtte som har fått utvidet stillingene sine i Skånland kommune etter at Fagforbundet satte hardt mot hardt. Også i Andøy fikk sju ansatte større stilling. Nå trappes kampen mot ufrivillig deltid opp, og regjeringen har også begynt å bidra, i første omgang med 25 millioner på årets statsbudsjett.

ISSN 0809-926X

36

Problemet er ikke først og fremst at vi ikke vet hva som må gjøres for å hindre frafall i skolen, men at vi ikke har gjennomført det vi vet, mener fokusforfatter Gudmund Hernes.

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Tiltak mot frafall i skolen Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Petit og Quiz ETTER JOBB: Tiden flyr

8

Verneombud i heltidsog deltidsprosjekt

Kan hindre frafall

Ikke bare pappagutter i Bærum Frykter for kommunenes økonomi PORTRETTET: Usminket nestleder

Foto: Mariann Dybdahl

– Jeg er alkoholiker

20

TEMA: Uønsket deltid

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Helsa er god å ha

Foto: Erik M. Sundt

Kunst og kultur

Innhold

Foto: Werner Juvik

Kirke, kultur og oppvekst

Forskjell på folk

14

Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordan folk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene.

Kvinnene i hus og hytter Det er mulig å skjønne. Imidlertid er det komplett uforståelig hvorfor flere titusener – deriblant 50.000 av Fagforbundets medlemmer – arbeider deltid mot sin vilje.

Det er mye å tjene på å få deltidsarbeidende ut i fulle stillinger. Hele og faste

«Det er mye å tjene på å få deltidsarbeidende ut i fulle stillinger.» stillinger er bra for de ansatte. Det gir høyere lønn og bedre pensjon. Lettere tilgang til faglig påfyll. Mulighet for å få boliglån.

Hele og faste stillinger er bra for beboerne på sykehjemmet, som slipper å forholde seg til unødig mange hjelpere. Det er også bra for arbeidsgiverne. Tjenestekvaliteten og kompetansen blir bedre, arbeidstakerne tar mer ansvar for arbeidsplassen,

og trivselen øker. Alt dette har forskerne fortalt oss.

Regjeringen har i statsbudsjettet satt av 25 millioner kroner til arbeid mot uønsket deltid. Det er positivt. Men det er også behov for en gjennomgripende holdningsendring hos arbeidsgiverne.

Med god tilrettelegging tyder alt på at det også er mulig å endre kvinnenes egne holdninger. Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 64.000 flere årsverk.

46.000 av disse er i kommunehelsetjenesten.

Det er noe å tenke på, i forbindelse med pågående debatter om hvem som skal ta seg av oss når vi blir gamle.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I min oppvekst var fedrene på jobb og mødrene hjemme og passet grytene.

Mannen var forsørger, og kvinnen den som la til rette for at hverdagslivet skulle fungere knirkefritt.

Etter hvert ble det stadig mer tydelig for kvinner flest at egne inntekter var viktig.

Deltidsjobb ble en god løsning for mange – ofte var det en forutsetning for at de kunne gå ut i lønnet arbeid. Med tida tok kvinnene en stadig større del av forsørgerbyrden.

Men et sted på veien stoppet det opp. For selv om norske kvinner de siste årene gradvis har økt sin arbeidstid, jobber fortsatt over førti prosent av oss deltid. De fleste finner vi i helse- og omsorgsyrkene i statlig og kommunal sektor.

Med dette er vi på deltidstoppen i både nordisk og europeisk sammenheng. Til sammenligning har bare rundt tretten prosent av norske menn deltidsstillinger.

Det er fremdeles mange kvinner som av ulike årsaker ønsker redusert arbeidstid.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 11/2010 < 3

Siden sist

Stein Guldbrandsen fra Fagforbundets politiske ledelse er fornøyd med at Norge trakk seg fra OECDs turismekonferanse i Jerusalem.

Flere OECD-land, blant dem Norge, trakk seg fra konferansen 20. til 22. oktober etter at Israels turistminister Stas Misezhnikov uttalte at OECD legitimerte Jerusalem som Israels hovedstad gjennom å legge konferansen dit.

– Forholdene rundt Jerusalem er kompliserte og omstridt. Denne situasjonen kan bare løses gjennom forhandlinger, og i hvert fall ikke gjennom å snikinnføre en legitimering av byen som israelsk hovedstad på denne PF måten, sier Guldbrandsen.

Enige i private barnehager Partene i oppgjøret mellom Private Barnehagers Landsforbund og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta er enige om en ny tariffavtale.

Avtalen innholder i korte trekk: Lønnsvekst på linje med oppgjøret i kommunesektoren.

Generelle tillegg på mellom åtte og elleve tusen, samt en forbedret avtale om lønnsmessig kompensasjon for etter- og videreutdanning.

Partene ble også enige om en ny AFP-ordning tilpasset ny folketrygd fra 2011 som vil styrke rettighetene for arbeidstakerne.

– Vi er rimelig godt fornøyd

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Norge trakk seg fra Jerusalem-konferanse

med dette oppgjøret. Det er enkelte ting vi gjerne skulle sett enda bedre, men alt i alt føler vi at medlemmenes interesser er godt ivaretatt, sier for-

handlingsleder Mette Henriksen Aas, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppPF vekst i Fagforbundet.

Har noen spurt deg?

De aller fleste er glad i hjemkommunen sin. Det handler om å ha en god skole i nærheten, et nært omsorgstilbud til pleietrengende og et nært helsetilbud av god kvalitet. Nøkkelordet er nærhet, og kommunene, som er bærebjelken i det norske velferdssamfunnet, er garantisten for at vi får det tilbudet vi trenger. Mens menneskene i utkantkommunene kjemper for grendeskolene sine, lanserer byråkrater og sentrale politikere løsninger som kan skape enda større avstander mellom folk og velferdstilbud, mellom de som utøver makt og befolkningen.

De siste ukenes debatt om kommunesammenslåinger viser oss en sentral elite som durer av gårde før man har gjort hjemmeleksa si, akkurat som man gjorde med Nav-, sykehusog politireformen. Og som vi alle vet, resultatene svarer ikke til forventningene. Det er avgjørende ved store

reformer og omstillinger at man spør de som blir berørt. Når det gjelder debatten om hva slags kommuner vi ønsker oss, må innbyggerne tas med på råd. Nå virker det som om de som er pådrivere ønsker å omgjøre kommunesektoren til et marked, og det er lite sannsynlig at de siste ukenes press og argumentasjon for større kom-

Det er lite sannsynlig at de siste ukenes press og argumentasjon for større kommuner er tilfeldig. muner er tilfeldig. Til det er den for velregissert og samkjørt mellom politisk miljø, næringsliv og toppbyråkrater.

Fagforbundet har ikke tatt et endelig standpunkt, men vektlegger behovet for å gjøre grundige vurderinger før vi konkluderer. Undersøkelser som er foretatt i kommunene, gir oss ingen

entydige svar. Små kommuner kan toppe lista på enkelte områder, og være nederst på andre. Det vi kan slå fast, er imidlertid at folk er opptatt av kommunen sin, de identifiserer seg med den og har sterke synspunkter på hva de ønsker seg.

NHO-direktør John Bernander hevder at en effektiv offentlig sektor med høy kvalitet på tjenestene er et viktig konkurransefortrinn for norske bedrifter. Vi har kostnadseffektive kommuner i dag, derfor er det viktig å ikke gjennomføre reformer før vi er sikre på at resultatet blir enda bedre. Fagforbundets råd er klart, la oss ta oss tid til en skikkelig gjennomgang og foreta grundige analyser før vi iverksetter det som kan bli den aller største reformen.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 11/2010

Illustrasjonsfoto: Eirik M. Sundt

Kvikksølvofre sliter med å få erstatning Fagforbundet har over 170 saker der tannlegeassistenter har meldt om kroniske skader på grunn av kvikksølvforgiftninger. Men det er vanskelig å få gjennomslag hos trygdemyndighetene.

På tross av rapporter fra inn- og utland som viser at plagene er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, har sak etter sak blitt avslått av norske trygdemyndigheter. Nå vil Fagforbundet få prøvd en sak i lagmannsretten.

På vent i årevis Fagbladet har flere ganger de siste årene skrevet om Sissel Mortensens sak. Den er fortsatt ikke avklart i Trygderetten, og kan

dermed ikke prøves for en høyere rettsinstans. Saken blir stadig utsatt fordi Nav krever nye utredinger og spesialisterklæringer.

– Nå er det gått tre år uten avklaring. Det er en ekstremt utmattende prosess, og mange av kvinnene orker ikke mer og gir opp underveis, sier advokat AnneGry Rønning-Aaby ved Fagforbundets juridiske avdeling.

ANKER: Spesialister fastslår yrkesskade på grunn av kvikksølvforgiftning, men Trygderetten avslo. Nå anker Fagforbundet saken.

stadfestet Trygderetten avslaget.

– Nå tar vi saken videre til lagmannsretten, sier Rønning-Aaby.

Nytt Brennpunkt-program Ja lokalt – nei sentralt Nylig fikk et medlem godkjent sine lidelser som yrkesskade av spesialister og Nav lokalt. Men disse sakene skal godkjennes av Nav sentralt, og der fikk kvinnen avslag. Fagforbundet har fulgt opp saken overfor Nav klageinstans, som også avslo. Og nylig

NRK Brennpunkt sendte i 2005 et program om tannlegeassistenters kvikksølvskader. Der kom det blant annet fram at 25 prosent av tannlegeassistentene som var utsatt for kvikksølvforgiftninger, har fjernet livmoren, ifølge en undersøkelse fra New Zealand.

Daværende helseminister Bjarne

Håkon Hanssen sa at han ville at kvinnene skulle behandles rettferdig og få testet sin sak som yrkesskade. Siden den gang har ingenting skjedd.

I midten av november tar Brennpunkt opp saken på ny.

– Mange av våre medlemmer er villige til å gi saken et ansikt, sier Rønning-Aaby, som håper at politikerne snart skjønner alvoret i disse sakene.

Tekst: TITTI BRUN

SAMHANDLINGSREFORMEN:

Armer og bein henger sammen Samhandlingsreformen ruller videre mot oppstarten i 2012.

I statsbudsjettet er det satt av 200 millioner kroner til prosjekter.

– Helsevesenet sliter på grunn av manglende koordinering, vi må ut av fella med dyre og dårlige løsninger, sa statssekretær Robin Martin Kåss på Fagforbundets samhandlingskonferanse.

– Vi må få slutt på at deler av kroppen er førstelinje- og andre deler av samme kropp er andrelinjetjeneste. Endringer i sykdomsbildet – for eksempel økende antall mennesker med demens, livsstilssykdommer og sammensatte lidelser – krever en annen organisering, framhevet Kåss.

Kort sagt handler samhandlingsreformen om at folk skal bli behandlet for sine lidelser nærmest mulig hjemmet, og helst dø i eget hjem dersom de ønsker det og det er medisinsk forsvarlig.

Reformen legger vekt på forebygging, og derfor var folkehelsearbeid et viktig tema på konferansen.

Langt fram – Det går jo ikke an å være uenig når fagfolk vil samarbeide, repliserte Britt Ås, Fagforbundets fylkesleder i Troms.

– En omstilling må komme, og vi er ikke uenige med tankegangen i reformen. Men vi står ved et politisk veivalg. Reformen må ikke bli et verktøy for private

bedrifter. Vi krever et økonomisk system som er tilpasset offentlig forvalting, sa Ås.

Hun viste til den varslede lovendringen i forhold til samkommuner som juridiske enheter. Hun er bekymret for at det skal bli en modell for samarbeid over kommunegrenser som vil svekke demokratisk påvirkning. Ås viser også til at lokalt er kunnskapen om samhandlings-

reformen lav, ikke minst hos arbeidsgiverne.

Partssamarbeid var også Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, opptatt av.

– Det må være et samarbeid fra topp til bånn, ellers blir det kanskje mye sand i maskineriet. Ikke minst på fylkes- og regionalt nivå har vi noen utfordringer, sa hun.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Fagbladet 11/2010 < 5

Siden sist

Vognførere slutter i Bergen Bybane Bergen Bybane har hatt en urolig fødsel. Bybanen var nær ved å stenge samme dag den åpnet. I siste liten ble streikevarsel fra 23 vognførere organisert i Fagforbundet, trukket.

Uklare tarifforhold Konflikten gikk i korthet ut på at vognførerne ble forelagt tariffavtale som bussjåfører og ikke trikkeførere. En avtale som gir dem både lavere grunnlønn og skifttillegg. Tariffavtalen ble framforhandlet av Transportarbeiderforbundet, til tross for at 23 av 24 førere var medlemmer i Fagforbundet.

– Deretter har det ballet på seg i oppstartsperioden, forteller Fagforbundets klubbleder Jan Erik Hagen i Fjord1Partner, som er driftsselskapet for Bybanen.

Siden oppstarten er staben økt fra 24 til 36 førere, så sluttet fem.

– Jeg tror dessverre flere kommer til å slutte, sier Hagen.

Ansatte begynner å gå lei av manglende toalettforhold, hyppig helgearbeid, dårlige turnusordninger, delte skift og lavere skifttillegg enn hva trikkeførere får.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Fem vognførere har sagt opp.

Flere vurderer å forlate Bergens nye stolthet, Bybanen.

Liten innflytelse Hagen finner det frustrerende at de ikke får komme i gang med fagforeningsarbeid, så lenge LO ikke har avklart hvem som skal ha tariffansvaret.

– Vi har vært i et ingenmannsland veldig lenge nå. Vi kommer ingen vei med våre synspunkter. Vi får liten eller ingen innflytelse på vaktplaner. Vi har en avtale som ikke er tilpasset arbeidet, sier Hagen.

– De som tror at bussbransjeavtalen er grei for trikkeførere, kan aldri ha kjørt en vogn. Denne forutsetter at man har eller tar fagbrev for lastebil. Det blir helt absurd, påpeker Hagen.

Administrerende direktør i Fjord1Partner, Dan Hildebrand,

URO: Fem førere har sluttet. Samtidig skal Bybanen doble frekvensen på avgangene 1. november. Ansatte frykter mer brutale vakter.

forholder seg til de få ansatte som er organisert i Norsk Transportarbeiderforbund.

– I mine øyne er spørsmålet om tariff avklart, i og med at vi har inngått en kollektivavtale med ett

forbund. For oss ville ting vært lettere om flere av de ansatte var organisert i den foreningen som har tariffavtalen, sier Hildebrand.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Går imot tvangssammenslåing Helse- og omsorgsministeren mener det ikke er nødvendig at kommunene slår seg sammen for å gjennomføre samhandlingsreformen.

Anne-Grethe Strøm-Erichsen er ikke enig med dem som sier at kommunesammenslåing er nødvendig for å gjennomføre samhandlingsreformen.

– Men dette er ikke bare en reform for dem som har lyst til å være med. Alle kommunene må tilpasse seg den store reformen.

6 < Fagbladet 11/2010

Overføring til kommunene Samhandlingsreformen var hovedtema på Samspillkonferansen for sykepleiere og helsefagarbeidere i Fagforbundet nylig.

Ett element i reformen er at kommunene skal overta ansvaret for utskrivningsklare pasienter.

Før nyttår skal det ifølge statsråden være klart hvilken modell som skal brukes for å overføre midler slik at kommunene får kompensasjon for de økte utgiftene. Overføringene vil enten knyttes til antall gamle i kom-

munen eller til antall pasienter med ulike diagnoser.

Ikke tvang Helse- og omsorgsministeren sa at det ikke vil være nødvendig å slå sammen kommuner med tvang.

– Jeg har ikke tro på tvang, og vi er tydelige i vår regjeringserklæring på at samarbeid mellom kommunene skal være frivillig, sa hun.

Strøm-Erichsen har sett mange eksempler på vellykket samarbeid mellom små kommuner

HELSE- OG OMSORGSMINISTEREN: – Ingen kommuner skal tvinges til sammenslåing for å få gjennomført samhandlingsreformen.

om blant annet distriktsmedisinske sentra.

– Men om noen velger sammenslåing, vil vi ikke nekte dem det, legger hun til.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FORNØYD MED FYLKESMENNENE En fersk undersøkelse utført av Direktoratet for forvaltning og ikt viser at landets ordførere og rådmenn er fornøyd med fylkesmennene. På en skala fra 1 til 6 viser landsresultatene et gjennomsnitt på 4,4.

DÅRLIGE HOLDNINGER ER ET BLINDSPOR Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tok et oppgjør med høyresiden da hun innledet på arbeidsmiljøkongressen..

– Vi har 2,3 millioner individuelle arbeidsliv i Norge. Å hevde at problemene ligger i generelt dårlig arbeidsmoral er derfor et blindspor, sa hun.

Enighet i privat omsorg Fagforbundet og NHO Service er enige i oppgjøret for de ansatte på private sykehjem.

Løsningen innebærer et generelt tillegg på én krone fra 1. mai og ytterligere 50 øre fra 1. juli. Arbeidsgiver forskutterer sykelønn og foreldrepenger i opptil tre måneder, slik at de ansatte ikke er avhengig av å vente på utbetalinger fra Nav slik de er i dag.

Tilleggene for ubekvem arbeids-

tid på kvelder og netter er økt med ni prosent.

Minstelønnssatsene ser dermed slik ut: For ansatte uten særskilt krav til utdanning: 107,50 pr time uten ansiennitet. 117,50 kroner etter to år, og 130 kroner i timen for fire års ansiennitet.

For stillinger med krav til fagbrev, er de nye satsene 119,75, 129,75 og 142 kroner.

For sykepleiere er de nye timelønningene 150,22 kroner, 160,22 kroner og 170 kroner.

I tillegg skal det føres lokale forhandlinger på bedriftene.

– Vi er veldig fornøyd med å få gjennomslag for våre krav om en sykelønnsordning og en ansiennitetsstige, sier Fagforbundets forhandlingsleder Kjellfrid Blakstad.

Les mer på www.fagbladet.no PF

Fortsetter samarbeidet i Øvre Eiker Trepartssamarbeidet i Buskerud-kommunen Øvre Eiker har vært så positivt at kommunen fortsetter samarbeidet.

Trepartssamarbeidet har vært et prøveprosjekt i tre år. Da den nye avtalen ble signert, gikk prosjektperioden over til å bli en vedtatt politikk i kommunen.

– Øvre Eiker viser tydelig hvordan man kan forene den folkevalgte styringen, innbyggerne og de ansatte i et arbeid med å

bedre kvaliteten i kommunens tjenester, sa Fagforbundets leder, Jan Davidsen da han signerte den nye avtalen på vegne av forbundet sammen med Øvre Eikers varaordfører, Solveig Lysaker, rådmann Øyvind Hvidsten, lederen for Fagforbundet Øvre Eiker, Knut Sjulsen og Cicilie Mette-Lund på vegne av alle kommunens fagorganisasjoner.

Grunnprinsippet i trepartssamarbeidet er at de ansatte og deres tillitsvalgte bidrar til omstilling og

utvikling av de kommunale tjenestene på lik linje som kommunens administrative ledelse og politiske ledelse. Dette fører til myndiggjorte medarbeidere og bidrar også til at de ansatte blir mer tilfreds og får et større eierforhold til sitt eget arbeid.

Prosjektet med trepartssamarbeid er et helhetlig omstillingsprogram som omfatter hele det kommunale systemet når det gjelder organisering og komPF munale tjenester.

SV VIL HA SLUTT PÅ OLJEFYRTE SYKEHUS 40 av 60 sykehus fyrer fortsatt med olje og gass.

– Man trenger ikke gjøre kloden syk for å gjøre folk friske. Staten ønsker å kutte all bruk av fyringsolje. Da må vi i alle fall begynne med oss selv, sier Heikki Holmås (SV).

– KAMPANJE MOT SMÅKOMMUNER Åmot-ordfører og leder av Lokalsamfunnsforeningen, Ole Gustav Narud, mener det har vært en kampanje mot småkommunene etter samtidige utspill fra både utdanningsdirektøren og helsedirektøren.

SAMME SOM LO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) nådde ikke fram med sine krav for medlemmer i sykehusene i Rikslønnsnemnda. Lønnsoppgjøret for YS-medlemmene endte likt med det LO oppnådde for sine medlemmer.

Fagbladet 11/2010 < 7

Tema: Uønsket deltid

Slipper ĂĽ jakte p

8 < Fagbladet 11/2010

å ekstravakter JOBBER MER: Både Edmunda Eliassen og Norveig Johnsen trives bedre med større stillinger ved Skånland sykehjem.

Edmunda har nå full stilling, mens Norveig har økt stillingsbrøken fra 25 til 50.

Nå kan Edmunda Eliassen planlegge tiden sin og være hundre prosent bestemor når hun har fri. Større stillinger har gitt mer forutsigbarhet, økonomisk trygghet, og en reell fritid.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: MARIANN DYBDAHL

Edmunda Eliassen (53) har alvor i blikket når hun forteller hvorfor det er så viktig å kunne stille opp som bestemor når hun har fri. Det er ikke så mange dagene siden hun fikk vite at barnebarnet har leukemi, eller blodkreft. Vissheten om den alvorlig sykdommen er vond å bære. Men hun ranker seg, og forteller at hun er glad for at hun endelig har fått en full stilling som gjør at hun kan planlegge tiden sin.

Det høres ut som en motsetning, men for Edmunda betyr en utvidet stilling og mer arbeidstid også at hun får det bedre på fritiden. Hun trenger ikke lenger ligge med telefonen på hodeputa, eller måtte si ja til å være barnevakt med forbehold om at det kan dukke opp en ekstravakt som hun bare må ta. Nå vet hun når hun kan trå til som mor for datteren og som bestemor for barnebarnet.

Den tryggheten og forutsigbarheten betyr mye både for henne selv og for datterens familie i nabohuset.

Prosjekt heltid Edmunda er en av åtte ansatte i Skånland kommune i Troms som har fått utvidet stillingen sin etter at Fagforbundet og kommunen ble enige om et forlik etter en rettsmekling i høst.

Siden 1992 har hun arbeidet mer eller mindre fast og i ulike stillingsprosenter for kommunen, og hun er svært glad for at hun

Trapper opp kampen

Norge har et av verde

ns mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder – og en høy grad av deltidsarbeid er med på å opprettholde dette.

Deltidsjobb ble sett på

som en forutsetning for å øke kvinners yrk esdeltakelse – altså et ubetinget gode. Me n i dag jobber flere titusener av ansatte kvinner deltid mot sin vilje. 50.000 av dem er medlemmer i Fagforbundet.

Nå kan de håpe på å få

ønsket sitt oppfylt.

Kampen mot uønsket deltid er utpekt som en av Fagforbundets viktigste oppgaver framover. Forbundet kommer til å sette hardt mot hardt, og om nødvendig gå rettens vei for å få gje nnomslag for at ansatte som har rett til større stilling, ska l få det de har krav på .

Også regjeringen har plassert arbeidet me d å redusere uønsket de ltid høyere på sin arbeidsliste. I forslage t til statsbudsjett er det satt av 25 millione r kroner til prøveprosjekter.

nå ha fått en full stilling som hjelpepleier ved Skånland sykehjem.

– Men etter 18 år kunne de godt ha gitt meg en full og fast stilling uten at vi hadde trengt å gå gjennom en rettsmekling, sier hun.

Hovedtillitsvalgt i Skånland, Ella Fagbladet 11/2010 < 9

<

Tema: Uønsket deltid

– Kommunene må planlegge bedre Fagforbundets jurist Kjetil Edvardsen har arbeidet mest med søksmålene mot kommuner som ikke vil gi medlemmene så store stillinger som forbundet mener de har krav på.

– Vi er blitt mye tøffere den siste tiden, og vi oppfordrer medlemmene til å reise sak mot sine arbeidsgivere når de ikke får gjennomslag for kravene sine.

– Erfaringene viser at vi får gjennomslag til slutt. Spesielt når advokatene til kommunenes interesseorganisasjon KS kommer inn i bildet, ender det ofte med at de ansatte får medhold.

– Mitt inntrykk er at KS ikke ønsker at det etableres en rettspraksis på dette, basert på domsavsigelser. Derfor anbefaler de kommunene å gi seg enten før saken havner i retten, eller – som i Skånland – ved et forlik etter rettsmekling, sier Edvardsen.

– Det kan oppleves som meningsløst å løpe fra sak til sak og fra rettsmekling til rettsmekling, for så å oppleve at noen kommuner havner i samme uføret på nytt og på nytt. Men hvis det fører til at kommunene over tid etablerer nye holdninger til Jurist Kjetil faste ansettelser og Edvardsen. store stillinger, så er det verdt arbeidet, slår advokaten fast.

Han mener kommunene må bli flinkere til å planlegge driften. Etter hans mening er blant annet arbeid på sykehjem så slitsomt – med løft og mye ugunstig arbeidstid – at arbeidsgiver må regne med noe sykefravær.

– Hvis kommunene økte grunnbemanningen og la inn litt mer slakk i systemet, ville ikke enhetslederne være så avhengig av folk som må steppe inn på kort varsel.

– Jeg er sikker på at kombinasjonen økt grunnbemanning og lavere vikarbruk på lang sikt vil være lønnsomt for kommunene, sier Kjetil Edvardsen.

10 < Fagbladet 11/2010

SAMSTEMT: Større stillinger betyr mer trygghet, mener fra venstre May-Britt Nilssen, Anne-Lise Lillefuhr, hovedtillitsvalgt Ella Haldorsen, Norveig Johnsen og Edmunda Eliassen.

Haldorsen, er helt enig: – Arbeidsgiver mente vi gikk fram på helt feil måte da vi krevde utvidet stilling for åtte ansatte. I stedet skulle våre medlemmer ha søkt på ledige stillinger, for så å bli vurdert på lik linje med andre søkere, forteller hun.

Skånland var en av kommunene som ble plukket ut i Fagforbundets heltidsprosjekt. I Troms fylke ble det koordinert fra Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø. Etter at kompetansesenteret og forbundets juridiske avdeling hadde

vurdert saken, besluttet forbundet å saksøke Skånland, og dermed havnet saken i retten. Siden rettsmeklingen endte i forlik, ble ikke kommunen dømt, men alle åtte vant fram med sine krav.

Større stilling betyr mye Vi har samlet fire av dem som fikk utvidet stillingen for å høre hva det har betydd for dem. Alle fire forteller om noen viktige fellestrekk: økonomi, trygghet, forutsigbarhet, pensjon og trivsel.

Tidsklemma ingen unnskyldning Nesten like mange kvinner, uavhengig av om de har små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid.

Undersøkelser viser at dersom alle ansatte får mulighet til å velge hvor stor stilling de ønsker seg, er dette likevel mindre enn kommunenes totale behov.

Stort sett alle menn i helsesektoren

jobber i hel stilling. De er ikke interessert i deltid. Nøkkelen til å kvitte seg med uønsket deltid ligger ikke bare hos kommunene. Kvinner må selv endre sin innstilling til å arbeide. Mange kvinner velger yrker med mulighet for å jobbe deltid.

Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet

Foto: Per Flakstad

UAVHENGIG: Med en 95 prosents fast stilling er Renate Lorntzen, aleneforsørger til tre barn, endelig økonomisk uavhengig av andre.

Endelig uavhengig – Ikke minst utsiktene til høyere pensjon betyr mye, sier omsorgsarbeider May-Britt Nilssen.

– Større stilling kan utgjøre forskjellen mellom å ende som minstepensjonist eller å få mer å rutte med i alderdommen, sier hun.

Anne-Lise Lillefuhr gleder seg over å slippe å jakte på ekstravaktene.

Etter 30 år i arbeidslivet har hun endelig en stilling som gjør henne uavhengig, med den tryggheten det innebærer.

Norveig Johnsen hadde den minste stillingsbrøken av de fire med 25 prosent. Hun gikk kveldsvakter annenhver helg. Nå har hun halv stilling, men en del av den er et vikariat som vil bli gjort om til fast når hun tar fagbrev som omsorgsarbeider.

– Jeg skulle gjerne hatt enda mer, og må fortsatt basere meg på ekstravakter. Men dette var et langt skritt i riktig retning, sier hun.

Renate Lorntzen er aleneforsørger til tre barn. Hun måtte ha foreldrene som kausjonister da hun skulle låne penger til bolig fordi hun bare hadde vikariat og deltidsstilling.

– Nå kan jeg endelig være økonomisk uavhengig, forteller hun fornøyd etter at hun har fått 95 prosent fast stilling i den

Norge i verdenstoppen Deltid er et særnorsk fenomen. Ingen andre nordiske land har så mange ansatte i små deltidsstillinger som Norge.

I Finland jobber 90 prosent av de ansatte i helsesektoren heltid. I Norge er tilsvarende tall 32 prosent.

Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet

hjemmebaserte omsorgen i Andøy kommune i Nordland.

– Foreldrene har vært fantastiske til å stille opp, og fortsatt kommer de til å være gode å ha som barnevakter siden jeg jobber turnus, smiler hun.

Andøy er en av flere kommuner Fagforbundet truet med å saksøke. I motsetning til Skånland, 20 mil lenger sør, ble det ingen runde i retten. I stedet gikk kommunens ledelse og Fagforbundet inn i et samarbeid som endte med at alle sju fikk tilbud som de takket ja til.

Alle tjent med fleksibilitet – Heller enn å bruke masse tid og ressurser på formalistisk finspikking, prøvde vi å være fleksible ut fra behovet for arbeidskraft, sier personalsjef i Andøy, Kjell-Einar Johansen.

– Når vi fikk til et samarbeid der også de ansatte og deres tillitsvalgte viste samme fleksibilitet, og vi fikk en god dialog med enhetslederne som bidro konstruktivt, så klarte vi å finne praktiske løsninger som alle parter var fornøyd med.

– Jeg er overbevist om at et fleksibelt Fagbladet 11/2010 < 11

<

Foto: Per Flakstad

Tema: Uønsket deltid

samarbeid er den beste måten å løse slike saker på, både for arbeidsgiver, ansatte og brukerne av kommunens tjenester, sier han.

TRYGGHET: Større stillinger betyr mer forutsigbar økonomi og arbeidstid, mener fra venstre Gerd-Karin Simonsen, Renate Lorntzen, hovedtillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg-Olsen, Gunnhild Alsos og Inger-Lise Larsen.

Foto: Per Flakstad

Fungerte bra Hovedtillitsvalgt Lill Inger Tyvold BergOlsen forteller at hun syntes samarbeidet fungerte bra når prosessen først kom i gang.

– Vi var også plukket ut som en prosjektkommune i regi av Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø, og fikk ni krav fra medlemmene. To fikk et tilbud fra kommunen som de godtok. For de sju andre måtte vi gå hardere til verks, men så fikk vi en veldig god dialog med arbeidsgiver. Det ble luftet flere muligheter som vi tok opp med medlemmene før vi ga tilbakemelding til arbeidsgiver. Når én fikk et tilbud som ble godtatt, åpnet det for nye muligheter for andre. Slik holdt vi på til vi var i mål for alle sju, sier hun.

Fritid på ordentlig Gerd-Karin Simonsen, Inger-Lise Larsen og Gunhild Alsos er tre av de andre som fikk utvidet stillingene sine til hele eller så godt som hele i Andøy. De forteller omtrent den samme historien som kollegene i Skånland.

– Det er godt å ha ordentlig fri når du har fri, og ikke trenger å lure på om telefonen ringer, slik at du må styrte ut på en ledig vakt, forteller de.

– Vi var rett og slett ganske lei, før dette ordnet seg. Det var vanskelig å slappe helt av på fridager.

– Fast lønn, fast arbeidstid, med tilhørende fast fritid, og ikke minst utsikter til en høyere pensjon. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier de.

SAMARBEID: Personalsjef KjellEinar Johansen i Andøy kommune har samarbeidet med Lill Inger Tyvold BergOlsen om stillingsutvidelsene.

Faglige konsekvenser av deltid • Små stillinger gjør at brukere må forholde seg til unødig mange tjenesteytere. Dette skaper ofte utrygghet, ubehag og forvirring. Noen blir irritert over stadig å måtte legge fram sine behov på nytt.

• Kvalitetsforringelsen er uavhengig av de ansattes formelle kompetanse.

• En arbeidsplass med mange deltidsansatte i små stillinger vil ofte ha et fattig læringsmiljø.

12 < Fagbladet 11/2010

De mest kompetente arbeidstakerne bruker mye tid på å lære opp nye medarbeidere, og dette går på bekostning av kontakten med brukerne.

• Arbeidsplasser som ikke tilbyr fullverdige ansettelsesforhold, kommer ofte til kort i konkurransen om de dyktigste medarbeiderne.

Fafo-rapporten «Liv og arbeid» som ble lagt fram på Fagforbundets landsmøte i fjor

64.000 helsearbeidere på benken Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 64.000 flere årsverk.

46.000 av disse er i kommunehelsetjenesten.

Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet

Foto: Finn Ståle Felberg

Arbeid og aktivitet er bra for helsa. Det å være lenge borte fra jobben kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake. Ta initiativ til en samtale hvis du har det vanskelig og det går ut over jobben. Åpenhet gjør det lettere å være i jobb.

Les mer om arbeid og psykisk helse på www.psykisk.no

Du kan bli fortere frisk av å jobbe

Ingen steder er «folk» rikere enn i Bærum. Men hvem er «folk»? Øyvind Ruud har raket kommunens løv i 35 år, men ligger langt under gjennomsnittsinntekten.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

G

rafsingen i skattelistene har aldri vært mer intens enn i år.

Inntekt og formue brettes ut og sammenliknes på kryss og tvers. Også kommunene er med på «kåringen», og vi får lekset opp hvor vi finner de rikeste og fattigste i landet. I år, som alle andre år, troner Bærum på inntektstoppen med en gjennomsnittsninntekt på 347.795 kroner. Det er 200.000 mer enn i Trysil som ligger i bunnen av lista.

Men hva sier gjennomsnittsinntekten om hvordan innbyggerne i Bærum har det?

Vi brukte en vakker høstdag til å ta pulsen på bæringene, og fant en virkelighet atskillig mer mangfoldig enn skattetallene kan få oss til å tro.

Ikke bare

pappagutter

Urinnvåneren Utenfor Bærum rådhus dytter Øyvind Ruud (57) fargesprakende høstløv inn i svarte sekker. Han er fjerde generasjons bærumsboer, og bortsett fra et år i militæret, har han bodd her i hele sitt liv. Til forskjell fra alle som skryter uhemmet av hjembygda si, har Øyvind mange ganger valgt å tie still: - Når du sier at du er fra Bærum, blir du fort møtt med et pappaguttstempel. Det passer i alle fall ikke på meg, men jeg orker ikke å ta den diskusjonen hver gang.

- Jeg bodde hjemme hos mor til jeg var 30, og måtte ha to jobber for å ha råd til å kjøpe meg eget hus, sier Øyvind som har vært gartner i Bærum kommune i 35 år.

Kutt i kommunen Ifølge skattelisten har Øyvind en inntekt som ligger 84.000 under gjennomsnittet i Bærum, men for sin egen del er han storfornøyd med tingenes tilstand.

Hos rådmann Marit Langfeldt Ege er det derimot tid for å stramme inn livreima. På neste års budsjett har hun foreslått å kutte

Bærum rikest i landet 88 millioner kroner, og mer skal kappes i årene som kommer.

I parkavdelingen merkes det allerede: - Det spares både på mannskap og maskiner, sier Øyvind.

Bærum har ikke lenger romsligere økonomiske rammer enn sammenlignbare kommuner, påpeker rådmannen: - Kuttene vil merkes og vil nødvendigvis påvirke kommunens tjenestetilbud.

Fattige barn skjermes Men budsjettkuttene skal ikke ramme de svakeste. 1500 tiltak ble i fjor gitt gjennom «Barn i sentrum». Så langt har prosjektet vært finansisert av statlige fattigdomsmidler, men fra neste år må kommunen betale selv.

Og det vil den.

I juni i år bestemte Sektorutvalg for barn og unge at kommunen skal fortsette satsingen mot lavinntektsfamilier på samme måte som før.

Det betyr blant annet at barn og unge får betalt medlemskap for å delta på aktiviteter, at de fortsatt kan låne sykler, ski og annet sportsutstyr, at de kan få gratisbilletter til kulturhus, kino og badeland. De kan også låne pc av kommunen og få betalt internett når familien ikke har råd til det.

- Målet er at barn og unge i lavinntektsfamilier skal kunne delta i aktiviteter på samme måte som sine venner og naboer.

Slik kan barna integreres i positive sirkler og forhåpentligvis unngår problemer seinere, sier spesialrådgiver Roger Jensen.

BÆRUM • 111.213 innbyggere.

• Har landets høyeste gjennomsnittsinntekt: 347.795 kroner.

• Andel bosatte i blokk: 20,2 % (landet 12,8 %).

• Barnehagedekning 1–2 år: 78,6 % (landet 77,1 %).

• Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning: 5,5 % (landet 7,6%).

• Andel barn i barnevernstiltak: 2,7 % (landet 4,3 %).

• Andel innbyggere over 80 år på institusjon: 11,7 % (landet 14,3 %).

• Andel innbyggere over 80 år som får hjemmetjenester: 29,9 % (landet 37 %).

• Arbeidsledige: 2,1%.

• Sosialhjelpsmottakere: 2000 personer.

• Uføre: 3928 personer.

• 8,5 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn (landet 7,2 %).

FORSKJELL PÅ FOLK: Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordan folk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene.

Klærnes signaler Rud videregående skole har 830 elever.

Noen rike, noen fattige, de fleste et sted midt i mellom.

Forskjellene synes, men betyr ingen ting, sier elevene vi møter i skolegården.

– Du ser godt at ikke alle på skolen har like god råd. Det synes både på klærne og i måten folk er på. Men her på skolen er det ikke noe problem, sier Ilkay Celasun som går på rørleggerlinja. Klassekamerat Soner Celik legger til: – At folk har penger i lomma, sier meg ingen ting. Det som betyr noe, er at man har kunnskaper i hodet.

– Her på Rud er det både soss og slasker.

Jeg er noe midt imellom. Klær er ikke viktig, sier Madeleine Zaborowski som går første året på design og håndverk.

– I vennegjengen er vi ikke opptatt av penger. Klassen min holder sammen, og det er ikke forskjell på fattig og rik, selv om vi vet at noen har mer penger enn andre.

Bedre hjelp i hjembygda – Jeg kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk her i Bærum, sier uføretrygdede Tom Bråthen. Men tilbudet til rusavhengige er bedre her enn i Oslo, mener han.

– Jeg er ikke guds gave til menneskeheten akkurat, smiler Tom Antonsen Bråten og trekker boblejakka litt tettere rundt seg i den skarpe vinden som feier i isende gufs over Rådhusparken i Sandvika.

Rett utenfor døra til kommunetoppene finner vi Bærums svar på Oslos beryktede «Plata». Tom tar et sveip bortom på utkikk etter gamle kjente, men akkurat i dag er det stille.

– Jeg er født og oppvokst i Bærum, og kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk i denne kommunen.

– Jeg bodde i Oslo i mange år, men nå har jeg flyttet hjem. Jeg opplever at jeg stort sett har det bedre her enn i Oslo.

– De jeg møter i LAR-behandlingen (legemiddelassistert rehabilitering, red.anm.), har bedre tid til å ta seg av klientene sine her.

Fagbladet 11/2010 < 15

<

Bærum rikest i landet

Vrenger Fretex-posene Når bæringene får bedre råd, får Fretex flere og finere klær i butikken. Men noen av kundene vil helst skjule at de har brukte klær i handleposen.

Merkelappen passer ikke Noen mener det er et mekka, andre at det er et helvete.

Uansett – Norges største kjøpesenter er også en viktig møteplass for bæringer.

På en kaffebar i Sandvika Storsenter vagler venninnene Anny Hollingsholm og Harriet Tverli seg høyt på krakkene.

– Rik og vellykket, nei det passer ikke på oss to, ler de i kor.

Harriet jobber som nattvakt på et rehabiliteringssenter og møter daglig folk fra ulike samfunnslag.

Noen systematiske forskjeller på bæringer og andre ser hun.

– Pensjonister fra Bærum er ofte litt penere i tøyet, og mange av dem har et større nettverk enn de som kommer fra Oslo øst.

Samtidig krever de mer, er flinkere til å hevde sin rett.

Venninnen Anny jobber i parfymeri, og ser en annen virkelighet. De som har aller dårligst råd, kommer ikke hit.

– Vi har mange faste kunder som handler hos oss. Noen av dem kommer mer for å prate enn for å handle. Mange eldre føler seg nok ensomme. Men det er ikke bare her i Bærum.

– Jeg har jobbet her i fjorten år, og ser på klærne vi får inn at det er mange i Bærum som har god råd. Klærne er mye bedre enn dem vi fikk inn de første årene jeg jobbet her, sier Marzanna Fallahinejad.

– Hun kjenner mange av kundene. Noen kommer hit med rekvisisjon fra Frelsesarmeen. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men jeg syns folk får bra hjelp i Bærum.

Selv tjener Marzanna 267.000 kroner i året.

– Man må ikke tenke bare på penger her i livet. Jeg klarer meg bra fordi mannen min tjener mye mer enn meg.

Om det er gode eller dårlige tider har tilsynelatende liten betydning for hvor mange som finner veien til Fretex, mener Marzanna.

– Jeg tror de fleste syns det er uproblematisk å handle hos oss, men det hender at noen spør om vi har poser det ikke står Fretex på. Men der er jeg bestemt. Jeg gir aldri ut andre poser, selv om jeg skulle ha noen under disken. Men det hender at kunder vrenger posen før de går ut av butikken.

Sykdommen forandret livet – Da jeg var gift og frisk, hadde jeg fint hus og god jobb. Så ble jeg syk, deretter skilt. Det forandret alt, sier Kirsten Elnes.

I treningsstudioet i Sandvika sentrum møtes vi av et jevnt surr fra tredemøller, sykler og vekter. Tre dager i uka brenner Kirsten Elnes ut mesteparten av sine krefter her.

– Dette er jobben min. Så lenge jeg trener som nå, så slipper jeg å havne i rullestol. Det er en kraftig motivasjon, sier den uførepensjonerte 58-åringen.

For ti år siden var hun avdelingsdirektør i staten, hadde fint hus og hage, og slik sett veletablert som en av de rike og vellykkede i Bærum.

– Så våknet jeg en morgen og kunne ikke røre meg.

16 < Fagbladet 11/2010

Jeg hadde fått MS, og det var ikke mulig å gå tilbake til jobb. Tre år seinere ble jeg skilt.

De praktiske, personlige og økonomiske konsekvensene har vært store.

– Takket være en god pensjonsordning har jeg en grei økonomi. Jeg ser jo at vennene mine tjener minst det dobbelte av det jeg har i uførepensjon, men jeg klager ikke. Det er helsa og ikke økonomien som setter grenser for meg.

– Heldigvis har jeg kort vei til sykehuset, og kommunen gir meg den hjelpen jeg trenger. Bærum er en god kommune å være syk i, og jeg er ganske fornøyd med livet mitt nå, smiler Kirsten.

Waitz vinterkolleksjon

DELLER! O M E Y N

G R E T E W A I TZ S Ă&#x2026; L E N I A L L E M O D E L L E R

* , 5 1.09 -

1.195,*

Art 921 sort semsket str. 36-42

Art 920 brun semsket str. 36-42

(Pelskant kan brettes opp)

* , 5 1.59 * , 9 79 -

Art 315 sort skinn str. 36-41 WEB: buet sĂĽle for rullende gange

Besøk vür nye nettbutikk:

www.footcare.no

Art 625 blĂĽ semsket str. 36-42 Vanntett TEX-membran

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

2 av de aller flotteste julemarkeder 3 dager med shopping og julemarked i København

Kun

949,per pers

m . i dbl.ro

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

(Pelskant kan brettes opp)

))) Hotel Danmark i København, Danmark Du für: t 2 overnattinger t 2 økologiske frokoster t Velkomstdrink t Eksklusivt hotell i sentrum av det levende København

3 dager med shopping og julemarked i GĂśteborg

Kun

899,p er p

l.rom ers. i db

Et kvartal unna Tivoli, Rüdhuset, Glypoteket og Strøget finner du selvsagt - Hotel Danmark, sü sentralt som det kan bli i København. Et lite og intimt hotell med en meget koselig gürdhage, og et CO2 nøytralt alternativ midt i storbyjungelen. Du kan jo teste om det virkelig stemmer at det kun er 127 skritt fra hotellet til Tivoli.

Du für: t 2 overnattinger t 2 frokoster t 1 to-retters middag/buffÊ t Shopping hefte med mange rabatter Quality Hotel Winn er et godt utgangspunkt for storbyferie i GÜteborg, bare 5 min. fra sentrum. Opplev byens paradegate Avenyn, og Nordstan, et av Sveriges største shoppingsentre.

Fra midten av november til og med lille julaften er det julemarked i Liseberg, hvor nesten en halv million kommer innom pĂĽ jakt etter den gode, gammeldagse julestemningen.

Ankomst: Søndager - onsdager inntil 15.12.2010. Ekstra ankomst mandag den 20.12.2010.

Et av Danmark største og koseligste julemarkeder finner du i Tivoli, det er üpent fra 12. november til 30. desember.

Ankomst: Valgfri i perioden 01.11 08.11 & 14.11 - 25.11 & 28.11 - 02.12 & 05.12 - 07.12 & 12.12 - 30.12.2011.

Quality Hotel Winn GĂśteborg i GĂśteborg, Sverige

Liseberg Stig Kälvelid - GÜteborg & Co

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMM OĂ&#x152; QĂ&#x152; FMMFS XXX EUG USBWFM OP t 0QQMZT BOOPOTFLPEFO 'BHCMBEFU t 4F IFMF WĂ&#x152;SU VUWBMH QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP

Statsbudsjettet 2011 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 5. oktober.

Stortingskomiteene startet sitt budsjettarbeid så snart regjeringens forslag er lagt fram, blant annet med åpne høringer der blant annet interesseorganisasjoner kan legge fram

sine synspunkter. Alle høringer skal være ferdig innen midten av november.

Innen 20. november må finanskomiteen legge fram sin innstilling, og den etterfølges av finansdebatten. Etterpå kan komiteene bare gjøre endringer innenfor de budsjettrammene som er vedtatt på deres områder.

Komiteene legger fram sine innstillinger

senest 15. desember. De blir behandlet i et samlet Storting, og der gjøres de endelige vedtakene om bevilgninger til alle utgifter i budsjettet.

Endringer i budsjettet skjer vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren.

Frykter for kommunenes I forslaget til statsbudsjett åpnes det for å arbeide videre med nye regnskapssystemer for hele den offentlige forvaltningen. Fagforbundet er svært skeptisk, og mener lønnsomhetsbaserte regnskaper kan føre til strammere kommuneøkonomi og kutt i tjenestene.

Tekst: PER FLAKSTAD

S

vært forenklet kan vi si at det ikke bare er drift som koster penger i et lønnsomhetsbasert regnskap. Avskrivninger på investeringer, for eksempel bygninger, skal også utgiftsføres, selv om vi snakker om penger som ikke skal betales.

Men fordi disse utgiftene gir regnskapsmessig underskudd, kan de føre til kutt i drift og antall ansatte. Et lønnsomhetsbasert regnskap må gå i balanse.

Trenger oppmerksomhet – Vi syns det er beklagelig at det er så lite oppmerksomhet rundt arbeidet med å bytte ut regnskapssystemet i den offentlige forvaltningen. Dette dreier seg ikke bare om regnskapsteknikk. Det er godt dokumentert at en slik endring vil ha betydelige politiske konsekvenser, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

Sykehusforetakene bruker allerede lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer hentet fra privat sektor. Her har regnskapstekniske underskudd ført til kutt i ansettelser og tjenestetilbud, ifølge Fanny Voldnes som er revisor og leder av Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet.

Høgskoler og universiteter er også pålagt å bruke lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer, og Voldnes sier også at kommunene opplever et stadig sterkere press på å følge etter og innføre det samme.

18 < Fagbladet 11/2010

Samlet statsregnskap – Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, var vi godt fornøyd med det vi oppfattet som stans i det videre arbeidet med utbredelse av lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer.

Derfor er vi bekymret over ordlyden i årets budsjettforslag som antyder at arbeidet med å lage ett samlet statsregnskap for hele den norske staten skal gjenopptas, sier Mette Nord.

– Hvis reglene for lønnsomhetsregnskap skal legges til grunn, kan det bety at hele offentlig sektor blir kommersialisert og at kommunene får store underskudd. En så omfattende og dramatisk endring er det svært viktig å få oppmerksomhet og debatt rundt, mener hun.

Respons fra Stortinget I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet arrangerer Stortinget høringer der blant annet interesseorganisasjoner kan legge fram sine synspunkter for stortingskomiteene.

Fagforbundet har brukt høringene til å ta opp regnskapssystemer med finanskomiteen.

– Vi ble møtt med stor interesse i komiteen da vi la fram saken. Regnskapssystemer er et teknisk og komplisert spørsmål, og derfor vanskelig å løfte fram i en offentlig debatt. Men jeg tror vi klarte å øke bevisstheten om de politiske konse-

kvensene hos stortingspolitikerne, sier Wegard Harsvik, som er ansvarlig for Fagforbundets samfunnskontakt. Ønsker kommunalt regnskapssystem Hvis det skal innføres ett system for hele forvaltninger på alle nivåer, ønsker Fagforbundet heller at det kommunale regnskapssystemet tas i bruk.

– I dette systemet skilles det mellom hva som brukes til investeringer og hva som brukes til drift, samtidig som avskrivningskostnadene framkommer. Derfor er dette regnskapssystemet langt mer egnet for politisk styring, og gir politiske beslutningstakere bedre informasjon enn et lønnsomhetsregnskap, skriver forbundet i et notat til finanskomiteen.

Utålmodige kommuner – Det er viktig å få fortgang i arbeidet med å følge opp Kvalitetskommuneprogrammet, sier Wegard Harsvik, ansvarlig for Fagforbundets samfunnskontakt.

Programmet ble formelt avsluttet 30. juni i år. Forslaget til statsbudsjett inneholdt ikke

øremerkede midler til dette arbeidet i 2011, men Kommunal- og regionaldepartementet har varslet at det vil samarbeide med kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonen om hvordan erfaringene og intensjonene i programmet skal videreføres.

– Mange kommuner har svært gode erfaringer med trepartssamarbeid, og mange av

dem som deltok venter på en videreføring. Vi er utålmodige, og har inntil videre flyttet hele sekretariatet til Fagforbundet for å ta vare på den viktige kunnskapen som ble bygget opp.

– Vi har derfor brukt høringen i kommunalog forvaltningskomiteen til å presse på for å komme i gang med en videreføring, sier Harsvik.

økonomi

– Brannskolen trenger mer penger – Brannfolk trenger utdanning, derfor må Norges brannskole få mer penger, sa nestleder Geir Mosti i Fagforbundet under en av høringene på Stortinget.

Mosti mente brannskolen i Tjeldsund, mellom Harstad og Narvik, må få tolv millioner kroner ekstra til treningsfelt og sju millioner til nytt utstyr.

I 2005 bevilget Stortinget ni millioner kroner til å utdanne brannfolk. Men mange kommuner i pengeknipe nedprioriterte dette. Derfor mener Fagforbundet at det hadde vært en bedre og mer målrettet løsning å gi pengene direkte til Norges brannskole.

Tekst: Vegard Velle

Illustrasjonsfoto: colorbox.com

Krever lovfestet rett til læreplass I høringen til kirke-, utdanningsog forskningskomiteen, krever Fagforbundet en lovfestet rett til læreplass, og er skuffet over at regjeringen ikke har funnet plass til dette i forslaget til statsbudsjett.

I den samme høringen ønsket også forbundet at fagskolene må løftes fram i lyset som et tydelig alternativ til annen høyere utdanning, og at gode fagmiljøer rundt fagskolene må bevares. I tillegg mener forbundet at fagskolenes finansiering må legge til rette for studenter fra andre fylkes, slik at det går an å gå på en fagskole i et annet fylke enn der du bor.

Fagbladet 11/2010 < 19

Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun likte egentlig å være eksosrype, men la seg gærne veien i hver eneste sving. Til hun tok grep for å overvinne frykten og tok lappen selv.

Usminket nestleder Mette Nord Alder: 51 år Stilling: nestleder i Fagforbundet Familie: samboer og to voksne barn Bosted: pendler Oslo/Porsgrunn

Hun får ting gjort i et utrolig tempo. På grensen til irriterende, slik det vanligvis er når flinke folk får ting unna. Det underlige er at nestleder Mette Nord ikke irriterer, selv med all sin effektivitet. Det er noe liketil i væremåten som avvæpner. Selv fotografen mumler noe om hel ved. Og: Jøss, det er vanskelig å ikke like den dama.

– Nei da, jeg bruker så lite leppestift, bare ta foto mens vi snakker du.

Sier hun som mange peker på som etterfølger når Jan Davidsen går av som leder av Fagforbundet.

Selv sier hun «Ingen kommentar» til den slags spekulasjoner. Veldig vennlig. Veldig bestemt. Case closed.

Hun er født i Drammen. Men flyttet og bodde de første fem årene i Vennesla i VestAgder. Der gikk hun på kålrotslang og hentet søndagsmiddagen på bygdas felles fryselager bak kooperativen. Og så husker hun den blinde distriktslegen. Han var en fantastisk lege.

Som seksåring fulgte hun med på ingeniørfarens flyttelass til Porsgrunn. Og fortsatte sin gode og trygge barndom på toppen av stupet med utsikt over Gunnekleivfjorden og Herøya. Var speiderleder for smågutta. Ryddet etter den tre år eldre

20 < Fagbladet 11/2010

brorens fester i bytte mot å få være til stede.

Ikke noe dårlig sjekketriks.

Så blir mor syk – alvorlig syk. Mette er 14 år. Mors kreftdiagnose har bare én utgang.

Mette er bare 16 år når moren dør.

– Da hun døde, syns vi det var godt hun slapp å lide mer, slapp de vanvittige smertene. Men sorgen og savnet kom igjen, spesielt da jeg selv fikk barn. Da skulle hun vært der.

Akkurat i disse dager gjentar historien seg for hennes to sønner. Hennes første ektemann og far til sønnene døde nylig etter mange års sykdom. Selv om sønnene er i tjueårene, vet hun at sorgen over en far som er borte, vil dukke opp igjen senere i livet.

Selv om de vet at det var godt for ham å slippe nå.

Når moren dør er det ikke lenger plass i hodet til å pugge verb og ligninger. Hun føler at hun ikke lykkes på videregående.

Det gir ikke mening. Så hun slutter til jul i andre klasse.

– Jeg skjønner elever som dropper ut.

Noen ganger greier ikke hodet og kropp å gjøre som planlagt. Noen ganger må du bare gjøre noe annet. Men det er aldri for seint å ta igjen kunnskap.

<

Fagbladet 11/2010 < 21

Portrettet

på stigen ikke var låst. Og Mette begynner på i ekte Donald Duck-stil husmorskole og lærer suste stigen nedover matlaging, skikk og veggen til den bråstoppet bruk og å sy skjulte, på et velsignet vedlager. franske sting. Så tvangsHun slo seg fælt, men ved flyttes hun med far som et under ble ikke fingrene er blitt overtallig – til knust.

Sulitjelma. Det er en – Jeg lo så jeg skreik, vrang og vrien tenåring minnes Mette. han må hanskes med.

Så klatret hun opp Det blir ikke lettere av igjen, denne gangen med at Mette lengter etter hjulene låst. kjæresten i Porsgrunn.

«Jeg har alltid sørget – Jeg måtte jo inn.

Etter et halvt år flytter hun tilbake til ham, for å gjøre noe jeg Venner forteller også Porsgrunn og til hjelpeliker... eller kanskje om da hun hentet folk fra pleien. Og engasjerer seg politisk. Hun er alltid sørget for å like fastlandet ut til sommerøya på Sørlandet. Tåka lå tillitsvalgt fra 1983, og det jeg gjør.» tjukk. Men det var ikke fylkesleder for Helsenoe problem, for dette og Sosialforbundet i kunne hun. Hun hadde kjørt Telemark fra 1988. Da kommer savnet etter der siden hun var to år, så kunnskap. kom ikke her. Der er Elefant– Jeg ville kunne nok til å ha tyngde i holmen. Så kjørte hun litt til, diskusjoner. og plutselig dukket det opp Hun fullfører videregående og tar helseenda en elefant. fagadministrasjon på BI, samtidig. Parallelt – Da jeg hadde pekt ut en med jobb og at hun blir alenemor. hel elefantflokk, skjønte jeg at – Hun gjør ikke ting stykkevis og delt, sier jeg var helt på bærtur. Fullstendig desorientert. En en god venninne. Hun er en person du er underlig følelse. Jeg har fått glad for å ha i vennekretsen. Hun er sta og stor respekt for tåke. gir seg ikke så lett når hun syns hun har – Er du ikke redd for noe? gode argumenter inni sitt hode.

– Ikke egentlig, Mette er løsningsorikanskje. Jeg var jo redd entert, uredd og varm, og for å sitte bakpå motorhar en ekstremt god husykkelen. Jeg likte å kommelse. Unntatt når kjøre sykkel, men var det gjelder nøkler og likevel så redd at jeg mobil, sier kolleger. gjorde alt feil. Jeg satt Hun er Steinbukk. Det som en stokk. Så da fant er et jordtegn. Feminin, jeg ut at jeg måtte målrettet og strukturert. skjønne mer, måtte lære Og et ledende tegn, spør å kjøre selv. Og det man astrologene. Men hjalp. det gjør ikke Mette.

– Folk beskriver meg Nestlederen var opprinnelig imot sikkert som geskjeftig, utålmodig og at ting sammenslåingen av Norsk Helse- og Sosialgår litt fort, sier hun, og har helt rett. forbund og Norsk Kommuneforbund. Litt Men de forteller også om da hun låste seg plagsom for Helse- og Sosialforbundets ute og klatret opp stigen til det åpne badeledelse med alle sine spørsmål om konromsvinduet i andre etasje. Hun var sekvenser. kommet helt opp da hun merket at hjulene 22 < Fagbladet 11/2010

– Jeg veide fag mot den faglig-politiske påvirkningsmuligheten. Og gjennom prosessen lot jeg meg overbevise. Sammenslåingen er riktig; Fagforbundet er et imponerende fellesskap som får uttrettet masse til beste for samfunnet.

– I alle saker er det viktig å lytte og analysere kritiske faktorer. Og å sette seg inn i motargumentene, da blir løsningene og beslutningene bedre, mener Mette.

Og legger til: Jeg kunne nok bli bedre på å lytte, særlig når jeg er sikker på at jeg har rett.

– Hvordan var det første gang du snakket til brannmenn eller en yrkesfaglig blandet medlemsmasse?

Hun kikker litt spørrende og beskriver en følelse av ærefrykt for den politiske kraften.

– Men jeg snakker ikke på en annen måte. Jeg har en rolle i kraft av å være tillitsvalgt som er lik uansett hvor jeg er.

Men jeg er ofte vettskremt. Det forventes noe av meg, og slik skal det være. Det skal være litt sommerfugler i magen.

En viktig oppgave før jul er å lose i havn det offentlige utvalget som jobber med helseforskjeller og sykefravær. Det er mange dilemmaer, og det krever manøvrering mellom mange interesser.

– Det er en klar sammenheng mellom helse, sykdom og økonomiske forskjeller.

Levealderen på østkanten i Oslo er 12 år lavere enn på vestkanten. Og forskjellene øker. Vi vet at inntektsutjevning bidrar til bedre helse. Dette handler ikke om arbeidsmoral, dette må vi løse politisk, sier hun med overbevisning.

Og kunne nok fortsatt med flere hjertesaker. Men hun må skifte fokus. Og dra tilbake til Porsgrunn og samtale med presten om begravelsen av sin første mann.

Rutinert klapper hun på alle lommer. Og smiler fornøyd. Mobil og nøkler er på plass.

Hun er klar for neste oppgave.

(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMF ÄSKE Ä Ä Ä ÄlÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F .OOKXRÄQDHRDJNCDÄ% &

.OOFQ@CDQÄ SHKÄJ@GXSSÄLDCÄ A@KJNMFÄENQÄ JTMÄJQ Ä

Drømmecruise til Toscana og Korsika Málaga - Valencia - Roma (Civitavecchia) - La Spezia (Toscana) - Korsik a - Málaga

mÄLDCÄMNQRJÄQDHRDKDCDQ Ä ÄC@FDQ La Spezia (Toscana)

!KHÄLDCÄNRRÄO¬ÄDSÄE@MS@RSHRJÄLHCCDKG@URBQTHRDÄM¬QÄU¬QDMÄDQÄ O¬ÄRHSSÄADRSD Ä%Q@Ä,@K@F@ÄHÄ2XCRO@MH@ÄRDSSDQÄUHÄJTQRDMÄLNSÄ RSDLMHMFRETKKDÄ5@KDMBH@ ÄRNLÄAXQÄO¬ÄDMÄU@JJDQÄF@LLDKÄ AXCDKÄNFÄ$TQNO@RÄLDRSÄLNCDQMDÄNFÄL@QJ@MSDÄ@QJHSDJSTQÄHÄ CDSÄRSNQDÄJTKSTQNLQ¬CDSÄ"HSXÄNEÄ QSRÄ@MCÄ2BHDMBDR Ä5HÄRDHKDQÄ CDQDSSDQÄSHKÄ#DMÄDUHFDÄRS@C Ä1NL@ Ä5HCDQDÄSHKÄ+@Ä2ODYH@ ÄCDQH

EQ@ÄJ@MÄL@MÄADR¾JDÄ%HQDMYDÄNFÄ/HR@ÄHÄAHKKDCRJI¾MMDÄ3NRB@M@ ÄÄ #DQDSSDQÄKDFFDQÄUHÄSHKÄO¬Ä*NQRHJ@ ÄJIDMSÄRNLÄ2JI¾MMGDSDMRľX #DSÄUHKÄU­QDÄLTKHFGDSÄENQĬÄJI¾ODÄK@MC@QQ@MFDLDMSÄCHQDJSDÄ FIDMMNLÄBQTHRDRJHODSÄ ADRSHKKDRÄNFÄADS@KDRÄNLÄANQC Ä 1DHRDKDCDQDMÄGIDKODQÄFIDQMDÄSHKÄLDCĬÄADRSHKKDÄCHRRDÄNFÄ JNLLDQÄFIDQMDÄLDCÄHC°DQÄSHKÄSHMFÄCTÄJ@MÄFI¾QDÄO¬ÄDFDM

G¬MCÄHÄAXDMDÄUHÄADR¾JDQ Ä.LÄANQCÄO¬ÄRJHODSÄRS¬QÄQDHRDKD

CDQDMÄENQÄDMÄQDJJDÄEDKKDRÄ KA@SQNR ÄSHKATC ÄRNLÄENQDCQ@FÄ NFÄEDKKDRÄLHCC@FDQ

#@FROQNFQ@L "?E .RKNÄmÄ,¨K@F@ Ä4SRDHKHMF Ä "?E 5@KDMBH@ Ä2O@MH@ "?E /¬ÄG@UDS "?E 1NL@Ä "HUHS@UDBBGH@ Ä(S@KH@ ÄÄ "?E +@Ä2ODYH@ Ä3NRB@M@ Ä "?E I@BBHN Ä*NQRHJ@ Ä!XU@MCQHMF "?E /¬ÄG@UDS Ä "?E ,¨K@F@ Ä'IDLQDHRD UQDHRDÄ ÄL@HÄ *Q Ä

Ä

.OOFQ@CDQÄSHKÄJ@GXSSÄLDCÄA@KJNMFÄENQÄJTMÄJQ Ä

+DRÄLDQDÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Ajaccio

SPANIA Valencia

Korsika

ITALIA Roma (Civitavecchia)

Málaga

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m ,MPQI PCGQCJCBCP

m $JW -QJM l +´J?E? R P KCB ,MPUCEG?L

m WT?LBPGLE N¸ )MPQGI? ME DMPCBP?E MK @MPB N¸ QIGNCR

m B?ECPQ APSGQC KCB !DVENTUREÐOFÐTHEÐ3EASÐG BCJR BM@@CJR I?FWRR RGJJCEE DMP CLICJRI?FWRR

m &CJNCLQHML N¸ APSGQCQIGNCR

m "PGIICNCLECP N¸ APSGQCQIGNCR

m 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning Aaby Juss

Hilde Løkholm Tariff

Magne Gundersen Forsikring

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 11/2010

Tillitsvalgtarbeidet treneres Spørsmål: Jeg var tidligere tillitsvalgt, og da jeg på nytt ble valgt som hovedtillitsvalgt i år, begynte arbeidsgiver omgående å stikke kjepper i hjulene.

Når jeg på vegne av medlemmene ber om drøftingsmøter, forhandlingsmøter eller tvisteforhandlinger, opplever jeg at ledelsen først trenerer møtene. Når leder i neste omgang innkaller til møtet jeg har bedt om, er ikke ledelsen og Fagforbundet på samme møte som leder innkaller til. Alle møtene blir holdt hos personalsjefen, ikke hos nærmeste leder først. Personalsjefen nekter å skrive noe fra møtene, protokoll, osv. Er dette i tråd med hovedavtalens intensjoner?

Bedriften er bundet av hovedavtale og tariffavtale (HSH).

Selv om Fagforbundet har gode saker å fare med, hvor det foreligger klare brudd på lover og avtaler, må jeg lage ensidig referat/protokoll fra alle møtene jeg er på. Problemet da er jo at det ikke ser ut til å være noe det overordnede Fagforbundet kan bidra med. Jeg har mange medlemmer, og har topp skolering. Det hele oppleves svært frustrerende og fortvilende.

Kan HSH komme på banen her, eller må det foreligge tvisteprotokoll hvor begge parters syn fremgår?

Hvordan skal jeg alene klare å oppdra arbeidsgiver?

Hva er vitsen med å fortsette i

vervet når arbeidsgiver tar seg til rette og ikke ser ut til å bry seg om gjeldende avtaleverk?

Kan Fagforbundet sentralt bidra med noe?

Vi er organisert slik at fagforeningen jeg hører til kun har informasjonsplikt overfor meg, men etter vedtektene er fagforeningsleder ansvarlig for at fagforeningen lokalt på min arbeidsplass fungerer!

ES

Svar: Innlegget ditt bærer preg av mye frustrasjon i rollen som tillitsvalgt. Slik du beskriver situasjonen, er det ikke vanskelig å forstå. Mitt svar vil konsentrere seg om noen hovedpunkter og råd til hvordan du kan manøvrere videre.

Du er tillitsvalgt i HSH, og det er i dette tilfellet hovedavtalen mellom LO og HSH som regulerer medbestemmelse, rettigheter og plikter. Jeg vil først og fremst vise til kapittel IV Informasjon, samarbeid og medbestemmelse. I dette kapitlet står alt som berører forholdet mellom arbeids-

takernes og arbeidsgivernes representanter. Innledningsvis står forhandlingspartenes syn på mål, grunnlag og tilrettelegging av samarbeid og medinnflytelse. Et sitat fra målsettingsparagrafen kan være på sin plass: LO og HSH er enige om at det er av avgjørende betydning for gode forhold på arbeidsplassen at samarbeidet mellom bedriftens representanter og de tillitsvalgte foregår i rasjonelle og betryggende former, og at de tillitsvalgte settes i stand til å ivareta sine oppgaver etter hovedavtalen og arbeidsmiljøloven som tillitsvalgte på bedriften for sin organisasjon på en effektiv måte.

Målsettingsformuleringene inneholder bestemmelser som

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

er bindende for partene når det gjelder samarbeidet (§ 4-1.2).

Disse bestemmelsene uttrykker klart begge parters intensjoner og holdning til hvordan hovedavtalen skal brukes, og er forpliktende for arbeidsgiver og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette gjelder informasjon, drøftinger og forhandlinger. Arbeidsgiver har anledning til å møte med stedfortreder i møter med de tillitsvalgte (§ 4-3.2).

Hvis det oppstår uenighet om hvordan hovedavtalen skal forstås, kan du be arbeidsgiver om et forhandlingsmøte. Det står klart i avtalen at det skal skrives protokoll fra slike møter, hvor partenes syn skal komme fram ( § 3-3.1). Blir ikke partene på bedriften enige, bringes saken videre til HSH og det aktuelle forbund sentralt, ev. LO. Hvis tvisten ikke blir løst der heller, kan uenigheten bringes inn for Arbeidsretten.

En slik søksmålsrett er det bare LO og HSH som har.

Du spør hvorfor ikke Fagforbundet eller HSH på overordnet nivå kan gripe inn i saken på din arbeidsplass. Til det er å si at enhver uenighet eller konflikt skal forsøkes løst på det nivået den har oppstått.

Av den grunn kan ikke sentrale parter bidra på annen måte enn ved rådgivning overfor sine representanter. Bringes saken derimot videre i systemet etter forhandlinger lokalt, jf. over, vil sentrale parter bli involvert i den videre behandlingen og kan påvirke deretter.

Skulle du trenge ytterligere bistand, må fagforeningen dere hører til kontaktes.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Adgang til å innhente opplysninger ved yrkesskade Spørsmål: Jeg ble skadet på jobb og har fått en yrkesskade.

Forsikringsselskapet har bedt meg undertegne på et skjema hvor jeg skal gi adgang til at de kan innhente alle legejournaler og slikt om meg. Må jeg undertegne et slikt skjema? Hva skjer hvis jeg ikke undertegner?

MH

Svar: For yrkesskadesaker er det flere vilkår som må være oppfylt før en erstatning eventuelt kan utbetales. Det første er at man har en godkjent yrkesskade, dvs. at skaden eller sykdommen faller inn under yrkesskadebegrepene i folketrygdlov/yrkesskadelov.

Dernest skal det undersøkes om de helseplager du har i dag skyldes den godkjente yrkesskaden, dvs. om det er nødvendig årsakssammenheng.

Både Nav, som håndterer rettigheter etter folketrygdloven, og forsikringsselskapene

vil derfor vurdere om det er årsakssammenheng mellom dine helseplager og skaden.

Denne vurderingen baserer seg på medisinsk dokumentasjon og erklæringer fra spesialist.

Dersom du f.eks. har en ryggskade, vil det også være nødvendig å undersøke om ryggplagene kommer fra yrkesskaden eller om du også har hatt slike plager tidligere.

Dersom du har hatt mye tilsvarende plager før du ble skadet, vil dette bli tatt hensyn til i behandlingen av saken, og

Ung sjåfør og forsikring Spørsmål: Sønnen min holder på å øvelseskjøre.

Trenger jeg noen ekstra forsikring på bilen min mens han øvelseskjører eller når han får lappen og skal låne bilen?

Anders

Svar: Nei, det er ikke behov for en ekstra forsikring ved øvelseskjøring. Da regnes du som fører av bilen. Når han får lappen, må du gi beskjed til forsikringsselskapet hvis han eller andre under 23 år

bruker bilen. Forsikringen blir litt dyrere når den også skal dekke unge bilførere.

Ved kaskoskade med bilfører under 23 år, blir egenandelen normalt forhøyet, gjerne doblet. Grunnen er rett og slett økt risiko for skade med unge sjåfører. Du kan imidlertid slippe økt egenandel ved å kjøpe Ungdomsgaranti på toppen av en LOfavør bilforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

i verste fall får man ingen erstatning eller ikke godkjent uføregrad som følge av yrkesskade.

Medisinsk dokumentasjon om deg er taushetsbelagt, og det kreves derfor fullmakt fra deg for at forsikringsselskap eller andre skal få innsyn i det som f.eks. er skrevet i en legejournal eller resultater fra en operasjon eller behandling hos f.eks. en psykiater. Et fullmaktsskjema hvor det ikke er tatt noen forbehold i fullmakten og som er undertegnet av deg, vil gi forsikringsselskapet vid adgang til innsyn i din medisinske historikk. Det er svært viktig å lese nøye igjennom det som står i skjemaet før du undertegner. Det er ikke grunn til å gi fullmakt til innsyn i hele din medisinske historie, men bare i det som kan være relevant for skaden. Enkelte fullmaktsskjemaer har avkrysningsmuligheter, og hvor du krysser av på at man bare gir rett til innsyn i relevant informasjon. Andre ganger har selskapet laget en generell fullmakt. Det er da viktig å skrive tydelig på med hånd at du bare gir fullmakt til innsyn i det som er relevant for den konkrete yrkesskaden.

For forsikringsselskapet er det nødvendig å innhente slik informasjon, og konsekvensene av ikke å undertegne vil derfor innebære at du ventelig ikke får noen erstatning. Så lenge forsikringsselskapet får relevant informasjon, vil de imidlertid ikke kunne nekte slik utbetaling.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 11/2010 < 25

GLOBALISERINGSKONFERANSEN 2010

Prosjektet gjennomf¿res med st¿tte fra EU-programmet Aktiv Ungdom

Mellom krise og håp Hvordan bygge en bedre verden?

for Supertanker

18.11–21.11 Folkets Hus, Oslo

Fagbevegelsen og krisa – nederlag eller ny vår? Stormøte med Fatima Aguado fra spansk transportarbeiderforbund, Christina Theochari fra gresk LO, og Roy Pedersen fra LO i Oslo. I tillegg blir det møte om skitne forhold i renholdsbransjen, vikarbyrådirektivet, New Public Management, velferdsstaten, testing i skolen, og mye, mye mer.

Møtene er arrangert av blant annet Utdanningsforbundet, Manifest, For Velferdsstaten og Arbeidsmandsforbundet.

Fullt program og påmelding på: www.globalisering.no Overnatting og busser fra mange steder i landet for ungdom Debatt, konsert, film, kulturbarnehage. For alle som vil forstå og forandre verden.

Arrangeres av Norges Sosiale Forum

«Når folks skattepenger formelig fosser inn i lommene til et raskt stigende antall barnehagebaroner, er det på tide å si stopp.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Geir Arne Holme

Kirke, kultur og oppvekst Ruspoliklinikk Ressurstjenesten i Molde samarbeider med nabokommunene om en helhetlig rusbehandling og gir også et behandlingstilbud til folk som aktivt ruser seg. Forebygging og ettervern er stikkord. Side 30

250.000 fra forbundet Et prosjekt for høyere ønsket stillingsstørrelse i Rissa kommune er godt forankret hos ledelse, tillitsvalgte og verneombud.

Fagforbundet gir en kvart million kroner i støtte. Side 35

Frafall kan hindres Både foreldre, lærere, skoleledere, lærebedrifter, kommuner, fylkeskommuner og sentrale myndigheter må jobbe sammen for å hindre frafall fra videregående skole, mener professor Gudmund Hernes. Side 36

Historisk lederopplæring Rissa kommune satser stort på lederutvikling. Samtlige gruppeledere er med i «Veksthus for ledere» sammen med enhetsledere, stab og rådmann. En av dem er leder Klara Adolfsen i barnehageenheten. Side 32 Fagbladet 11/2010 < 27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kirke, kultur og oppvekst

SAMHANDLING: – SFO har mange dyktige veiledere innen helse, ernæring og fysisk aktivitet, påpeker Jørn Eriksen fra Ringsaker kommune.

Samhandlingsreformen:

Angår også skolen Forebygging er ett av hovedområdene i samhandlingsreformen.

– Skole og SFO har en viktig rolle når det gjelder forebygging. Ikke minst i forhold til rus, mener barne- og ungdomsarbeider Jørn Eriksen, som for tiden er frikjøpt tillitsvalgt.

Han var på Fagforbundets samhandlingskonferanse og lyttet til mål og mening med reformen, som ble presentert av statssekretærer fra både Helse- og sosial- og Kommunal- og regionaldepartementet. Eriksen grubler på hvordan de skal klare å informere medlemmene i Ringsaker kommune om konsekvenser og muligheter av reformen.

– Vi tillitsvalgte må henge med og være våkne for hvordan denne reformen vil påvirke arbeidsdagen vår. Faglig utvikling og kompetanseheving er viktig for å nå målene med denne reformen. Og vi må å huske at i bånn for hele reformen ligger en helhetlig tanke om å bedre folkehelsa, påpeker Eriksen.

Tekst og foto: TITTI BRUN

28 < Fagbladet 11/2010

BOKBAD: Ved å bringe biblioteket inn i barnehagene er forholdene lagt til rette for at barn og voksne får tilgang til de bøkene de trenger for å ha leseaktiviteter i fokus.

Barnehagebibliotek i Trollstua Overhalla kommune har åpnet et eget barnehagebibliotek i Trollstua i Skage barnehage.

Prosjektet «Namdalsbibliotekene: Samarbeid for bedre kvalitet og tilgjengelighet» tar utgangspunkt i kommunenes og regionens behov for utvikling og forbedring av bibliotektjenestene.

Et av målene er å opprette barnehagebibliotek i alle barnehagene. Biblioteket er finansiert

av oppvekstetaten og Overhalla folkebibliotek, og inneholder 90 bøker.

ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) har i samarbeid med Lesesenteret, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger hatt et treårig prosjekt rettet mot barnehagene der etablering av bibliotekfilialer har vært viktig.

Kommuner med barnehagebibliotek driver en mye mer

aktiv litteraturformidling og vet hva bøkene brukes til i større grad enn kommuner med bokdepotordning.

Barnehagebibliotek involverer også barnas familier direkte, siden barna kan låne med seg bøkene hjem. Etter at barnehagebiblioteket ble opprettet, merker bibliotekene endringer i småbarnfamiliers bruk av biblioteket både i form av høyere besøkstall generelt, men også på arrangementer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Flere læreplasser Fylkeskommunene har skaffet flere læreplasser i år enn i fjor. Det var registrert 19.074 søkere til læreplass 1. oktober og 12.203 av dem er formidlet.

Dette er 772 flere enn på samme tid i fjor.

Mange kandidater finner også læreplasser på

egen hånd. Antall nye lærekontrakter er derfor høyere enn det antallet fylkeskommunene formidler. Størst økning i antall formidlede læreplasser har Østfold, Oslo og Finnmark. Hedmark har størst IVR nedgang.

UngInfo – der ungdommene er Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FOREBYGGENDE TILTAK: Bedre tilgjengelighet og informasjon skal hjelpe ungdom før problemene blir for store. Derfor har UngInfo i Vestfold lagt lokaler akkurat der mange ungdom befinner seg – midt i et kjøpesenter i Tønsberg.

har blitt komplekse og vanskelig å løse.

Ved å etablere dette lavterskeltilbudet håper kommunen å nå ut til ungdom i risikosonen tidligere og bedre enn i dag. Målgruppa er unge mellom 13 og 25 år.

LO Ungdom og Fagforbundet Ungdom er til stede på UngInfo i Farmandstredet halvannen time hver uke for å svare på spørsmål om rettigheter og plikter i arbeidsIVR livet.

Ansatte i skoler og barnehager er blant yrkesgruppene som kan komme i kontakt med barn som er rammet av sorg, sykdom og andre kriser. Slike møter kan være krevende.

Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Vestfold hadde invitert til en fagkveld for ansatte som jobber med barn. Temaet var krisehjelp og sorgarbeid i møte med barn.

– 40 medlemmer møtte opp i Sandefjord og hørte på presten John Grimsbys foredrag. Han er en kjent foreleser for oss her i Vestfold, forteller seksjonsIVR leder Kari Bergkåsa.

Foto: Dag Henrik Skatteboe

Tønsberg kommune har valgt å legge UngInfo til Vestfolds største kjøpesenter, Farmandstredet.

4000 ungdommer er innom daglig. I underetasjen er fylkets største rutebilstasjon, og drøyt 100 meter unna ligger fylkets mest trafikkerte jernbanestasjon.

Farmandstredet fungerer som en smeltedigel for ungdommer fra hele fylket. I tillegg har Barne- og ungdomsrådene (VBUR) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) flyttet inn.

UngInfo er åpent hverdager, og hensikten med tiltaket er å bedre kommunens tilgjengelighet for barn og unge, med fokus på informasjon og brukernes nærhet til hjelpetjenestene. Risikoutsatt ungdom oppsøker i liten grad hjelpeapparatet før problemene

Barn i krise

Arbeidslivets kulturseilas Kunst- og kulturopplevelser skal være en naturlig del av arbeidslivet. Slik er det i alle fall i Vestfold fylkeskommune.

Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er et kulturprogram initiert av fylkeskommunen for arbeidslivet i Vestfold. Kulturseilasen startet i 2005 som et pilotprosjekt med sju bedrifter. Fra 2008 er totalt 15 bedrifter og organisasjoner knyttet til AKS.

Attraktiv trivsel AKS gir deltakerne kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet innen musikk, scenekunst, billedkunst, litteratur og lokalhistorie. Dette skal bidra til å gjøre arbeidsplassen mer attraktiv gjennom økt trivsel og større fellesskapsfølelse blant arbeidstakere og arbeidsgiverne.

Møte med profesjonell kunst og kultur med fokus på den gode opplevelsen er kjernen i programmet.

AKS-bedriftene er valgt i samarbeid med NHO og LO, samt i direkte kontakt med bedriftslederne. Bedriftene har geografisk spredning i Vestfold og representerer ulike bransjer. Deltakelse i AKS er forankret i bedriftenes øverste ledelse samt i tillitsvalgtapparatet, og alle AKS-bedriftene har en eller flere kulturkontakter blant de ansatte.

Inspirasjon – Regjeringen har bevilget fem millioner kroner til kulturelle virkemidler for et inkluderende arbeidsliv. Innsatsen som har blitt lagt ned i Vestfold, kan være en inspirasjonskilde for dem som ikke helt vet i hvilken ende de skal be-

OPPLEVELSE: Toralv Maurstad fremførte «Peer Gynt» for ansatte ved Nordisk Aviation Products (NAP) i Holmestrand.

gynne, sier Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO).

Seksjonslederen mener at kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og for å øke trivselen på arbeidsplassen.

AKS er basert på prinsippene fra Den kulturelle skolesekken som er en systematisk plan for profesjonell kunst- og kulturformidling til barn i grunnskolen.

Les mer på www.aksvestfold.no Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagbladet 11/2010 < 29

Minnesotamodellen:

Først med poliklinisk rusbehandling M

Oppsiktsvekkende 80 prosent holder seg rusfrie etter primærbehandling.

Nå utvider Molde kommune rusbehandling på dagtid basert på Minnesotamodellen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANNE MIDTSÆTER, Romsdals Budstikke

olde kommune går nye veier i rusbehandlingen. De er første kommune i landet som tilbyr innbyggere som sliter med rusavhengighet, et poliklinisk dagtilbud med oppfølging også etter de første intensive 16 ukene.

Etter to års drift viser behandlingen gode resultat. 70 prosent av brukerne fullfører behandlingen, og 83 prosent av dem som fullfører, er rusfrie. Det vil kreve tid for å se om metoden også holder i et lenger perspektiv.

Tolv trinn for avvenning Behandlingen bygger på de samme tolv trinnene for avvenning som Anonyme alkoholikere (AA) bygger på. I Norge er det flere institusjoner, blant annet Vangseter, som bruker samme modell, men de krever innleggelse i mellom fire og åtte uker.

Molde er først ute med et dagtilbud, der brukerne kan bo hjemme. Nærbehandlingen går over 16 uker, med ett års ettervern. Metoden er basert på gruppeterapi og individuell oppfølging.

Ukentlig oppmøte på AA-møter er obligatorisk.

Brukerne har mulighet til å holde kontakt videre, og kan komme tilbake i vanskelige perioder.

– Jeg er alkoholiker I rommet vegg i vegg møtes daglig seks mennesker med alvorlige rusproblemer. Nå har en ny rusavhengig kvinne møtt opp for å få hjelp.

I dag får ingen journalist være flue på veggen, kvinnen skal skjermes. Minnesota-terapeut Janne Huseby ved Ressurstjenesten i Molde forteller at hun starter alle gruppemøtene på samme måte: – God morgen, jeg heter Janne, og jeg er alkoholiker.

For å bli Minnesota-terapeut må man selv ha hatt et rusproblem og vært gjennom behand30 < Fagbladet 11/2010

lingen. Brukerne skal møte behandlere som vet hva de gjennomgår.

Behandling i hjemmemiljøet Opptaket til behandlingen skjer fortløpende, og den er gratis, bortsett fra 250 kroner i uka til fellesmåltider.

Målet er at brukerne bor hjemme og lærer å takle problemene i sitt nærmiljø. De må lære å handle i butikken uten å kjøpe øl. Og lære å takle sine rustanker.

– For mange handler det om å makte å holde seg rusfri én dag av gangen, noen ganger bare én time av gangen. Derfor er det viktig alltid å ha noen å kontakte når rustankene kommer. Noen å fortelle at «nå har jeg det tøft». Det kan være et møte eller en film som setter i gang behovet for en samtale. Da fins AA-kontaktene. Noen å støtte seg på gjennom timene til vi møtes igjen neste formiddag, sier Huseby.

Har ansvar selv Minnesotamodellen ser på rusavhengighet som en lidelse, men plasserer ansvaret for å bli frisk på brukeren. Brukeren må selv ta konsekvensene av sine valg, og må holde sin lidelse i sjakk hele livet. Metoden er konfronterende behandling.

– Det er en tøff vei å ta fatt på. Mange opplever at «det er ikke rart at jeg drikker, jeg har så mange problemer». Men det holder ikke. Spesielt fordi mange av problemene ofte er en konsekvens av rusen. Det første skrittet er å erkjenne at man er rusavhengig.

Livslang kamp – Mange klamrer seg fast i ønsket om å kunne drikke litt. Men du slutter ikke å være rusavhengig. Det skjer også mye fysisk i kroppen

TVERRFAGLIG TEAM: Tilbudet baserer seg på gruppeterapi kombinert med individuell oppfølging.

Fra venstre Minnesota-terapeut Janne Huseby, terapeut Torill Bøe, psykolog Tove Dørge Gåsø, miljøterapeut Nina Bergsbakk og leder Nils Morsund.

Ressurstjenesten i Molde

ved rusmisbruk, blant annet slutter kroppen å produsere dopamin, som er viktig for å oppleve glede, påpeker Huseby.

– Jeg var rusa i 23 år, jeg må fortsette å fortelle hjernen min at jeg ikke ruser meg.

Behandlingen baserer seg på ideen om å endre tanker og følelser, framfor ytre situasjoner. Da kan man gjøre riktige valg, selv om situasjonen rundt ikke endrer seg.

Omdiskutert Minnesotamodellen er kontroversiell, både fordi den kaller avhengigheten for en sykdom, men også fordi den trekker inn en åndelighet i behandlingen. Modellen stammer fra USA på 1940tallet. Opprinnelig bygget den på en tro på å legge vilje og liv i Guds hender.

– Åndelighet er fortsatt sterkt til stede, men uavhengig av religion. Det kan være hvilken som helst kraft man søker hjelp av underveis. Mange velger å legge sin tro i AA-programmet. Aller viktigst er erkjennelsen, selvransakelsen og troen på at det er mulig å leve et godt rusfritt liv.

Huseby mener likevel at metoden ikke passer for alle.

– Den er veldig direkte og krevende for den enkelte og de pårørende.

Forebyggende kveldsgruppe Menneskene i naborommet er i ulik alder og livssituasjon; noen er fortsatt i jobb, de fleste har falt utenfor. Felles er en maktesløshet overfor rus. Og et ønske om å få hjelp til å bli rusfri.

Det er også opprettet en gruppe på kveldstid.

– Det er for å fange opp dem som fortsatt har en jobb å gå til. Mange har familie som presser på for at de skal søke hjelp. For noen kan kveldskurset bli en stopper for et liv som kunne endt i rennesteinen, sier Huseby.

Nytt: Tilbud til rusa Pilotprosjektet i Molde fungerer godt.

– Nå utvides tilbudet med to prosjekter; Forandringsgruppa, der brukerne kan være i aktiv rus når de begynner. Tilbudet er omdiskutert, men vi ønsker å gi en start for å motivere til rusfrihet, forteller Nils Morsund, som er leder for ressurstjenesten.

Det andre nye tilbudet kalles Vekkerklokka, og er et forebyggende tilbud mot tilbakefall.

Begge tilbudene er åpne for både rusavhengige og mennesker i faresonen for å bli avhengige.

Samhandlingsreformen – Tilbudene er en del av en interkommunal rusplan som omfatter Molde og ni nabokommuner, sier Morsund.

Prosjektene har fått støtte fra Helse MidtNorge. Trondheim utreder et liknede tilbud.

Morsund tror at denne typen polikliniske dagtilbud satt i et system med både forebygging og ettervern, vil bli en viktig bit i gjennomføringen av samhandlingsreformen.

– Kommunene blir nødt til å finne bedre og mer effektive metoder for å hjelpe rusmisbrukere, mener Morsund.

Tverrfaglig lavterskeltilbud for folk som av ulike grunner trenger bistand til å mestre livet. Ressurstjenesten er ansvarlig for hele det forebyggende rusarbeidet i Molde, inklusive å fatte vedtak om institusjonsinnleggelse (ut fra kapitel 6 i Lov om sosialtjenester). Tjenesten ønsker å arbeide aktivt for å få til et interkommunalt samarbeid.

• Nærbehandling – poliklinisk rusbehandling etter Minnesotamodellen (dagog kveldstilbud, Forandringsgruppe og Vekkerklokka (tilbakefallsforebyggende).

• Smia – arbeidstrening for arbeidssøkende over 19 år.

• Fram – arbeidstrening for mennesker med psykiske vansker.

• Rim – møteplass for tidligere rusavhengige.

• Prim – praksis gjennom Rim (tre dager i uka).

• Ambulant miljøtjeneste (helsestasjon, sykepleier på hjul og botiltak).

• Utlånspool (ski, sykler, dataspill, bil).

• Tiltak for ungdom: • stabilisering med tett individuell oppfølging.

• veien videre (dagtilbud).

• wraparound (individuell hjelp til nettverksbygging).

Fagbladet 11/2010 < 31

Personalsjefen Personalsjef Geir Are Nyeng er både i ledelsen av lederutviklingsprogrammet og skal selv være med på den skriftlige delen og ta eksamen.

– Dette er en kjempefin mulighet til å kombinere praktisk lederutvikling og formell utdanning. Jeg ønsker å ta master i ledelse, og dette er en flott mulighet til å komme i gang, sier personalsjefen.

RISSA KOMMUNE I SØR-TRØNDELAG

Storsatsing på ledere i Rissa Rissa kommune satser stort på å utvikle egne ledere. 90 personer er i sving med et toårig lederutviklingsprogram som også har plass til ansatte som har lyst til å bli ledere.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: GEIR ARNE HOLME

• Ca. 6400 innbyggere.

• 650 kommunalt ansatte, fordelt på 450 årsverk • Rissa er en kvalitetskommune som satser på nærvær. Nærværet er om lag 94 prosent.

• Rådmannen, stab, enhetsledere og så å si alle mellomledere deltar i lederutviklingsprogrammet Veksthus for ledere. Også 12 potensielle ledere er med.

32 < Fagbladet 11/2010

– Gode ledere og riktig ledelse er helt avgjørende for å oppnå et høyt nærvær, sier personalsjef Geir Are Nyeng. Han viser til en sintefrapport som konkluderer med at 60 prosent av sykefraværet blant hjelpepleiere kan relateres til ledelse.

– Vi bruker derfor store ressurser på det jeg vil kalle en historisk satsing på lederutvikling i Rissa kommune, sier Nyeng.

I løpet av to år skal 80 ledere og tolv potensielle ledere gjennomføre Veksthus

for ledere, et lederutviklingsprogram og studium som er utviklet i samarbeid med KS-konsult og Universitetet i Tromsø.

Som avslutning kan deltakerne ta eksamen som gir 30 studiepoeng og kan brukes som en del av en mastergrad i kommunal ledelse.

Ikke bare for toppene Liknende opplegg kjøres i flere kommuner. Det spesielle for Rissa er at leder-

Leder barnehageenheten

utviklingen ikke bare er for enhetsledere og staben på toppen. Hovedmålgruppa er de mange gruppelederne i kommunen som står nærmest brukere og ansatte.

Og ikke minst – ansatte som ønsker å ta lederoppgaver i framtida, har også fått plass.

– Fordi vi ønsker å bedre rekrutteringen til lederstillinger, ble alle ansatte invitert til å søke, forteller personalsjef Nyeng. Han er glad for at politikerne i kommunen verdsetter satsingen og har gitt økonomisk støtte.

– Det er selvfølgelig ressurskrevende, men vi tror vi vil tjene dette inn på lengre sikt. Ikke bare gjennom sparte kostnader, men gjennom bedre ledelse, økt nærvær, forbedret arbeidsmiljø og økt kvalitet på tjenestene, sier Nyeng.

Utfordrer komfortsonen Fagbladet får være flue på veggen på den tredje samlingen. Deltakerne sitter i en stor ring. Midt på gulvet står faglig ansvarlig Kjell Dahl. Han forbereder deltakerne på at de vil møte både oppover- og nedoverbakker på ferden.

Foto: Monica Schanche

Alle hjulene i kommunen er viktig, sier Klara Adolfsen, som bestyrer det minste hjulet, barnehageenheten i Rakvågen, flere mil utenfor Rissa sentrum.

– Det som gir meg mest utbytte, er at jeg og mine pedagogiske ledere får samme forståelse for lederskap. En lederoppgave for meg nå er å få enheten til å fungere i stadig endring, sier Adolfsen.

Hun er opptatt av å se perler som gjør livet rikere.

– Ungene gir meg perler hver dag. Du får ikke bare lønn, du får noe å samle i hjertet også, sier enhetslederen.

Leder PP-tjenesten Karen Sofie Ask, leder i PPtjenesten syns hun får mye ut av programmet.

– Du må jobbe med deg selv på samme måte som når du er leder. Her får du i tillegg tid til ettertanke og refleksjon som du ikke får i hverdagen. Det kan kjennes

massivt på tampen av en full jobb. Men jeg ønsker å få maksimalt ut av studiet, og må finne en balanse så det blir positivt, sier Karen Sofie Ask. Hun bor i Trondheim – på andre siden av fjorden – og er glad for å bli kjent med flere på tvers av enhetene.

Fagbladet 11/2010 < 33

<

Foto: Monica Schanche

Foto: Monica Schanche

REKRUTTERING: Rissa kommune vil rekruttere og utvikle sine egne ledere. Her er potensielle ledere med stor motivasjon.

Hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt Kurt Rønning er blant de ansatte som har fått plass i gruppen potensielle ledere. Gjennom tillitsvervet har han mye med den kommunale ledelsen å gjøre.

– De potensielle lederne får en kompetanseheving som gjør at de vil ta og få mer ansvar. Når lederne vet at de har denne kompetansen, bidrar det positivt til å involvere de ansatte, mener Rønning.

Om han selv har planer om å ta eksamen?

– Ja, når jeg først får denne muligheten, er det dumt å bare benytte den halvveis, sier Rønning.

34 < Fagbladet 11/2010

– Når vi går dypere inn i et felt og opplever større kompleksitet, kan den første begeistringen bli avløst av forvirring og nedstemthet. Men det er i veikrysset der vi kjenner på uro og angst at vi blir testet på om vi er villig til å gå videre eller stopper opp. Det er når vi svetter i hendene og kjenner det i magen, men likevel orker å stå i det, at virkelig læring skjer, understreker Kjell Dahl.

Han oppfordrer lederne til å skape gode arbeidsrelasjoner, ikke vennskapsog kjærlighetsrelasjoner, og til å stimulere de ansatte til å ta opp vanskelige ting i åpne fora.

Menneskelige relasjoner Lederutviklingen legger vekt på forståelse for relasjoner mellom mennesker, mer enn på teknikk og tall.

– Om du ikke har evne til innlevelse, kan du ikke lese deg til å bli en god leder.

Mer enn økonomi og juss er empati viktig hvis du har med mennesker å gjøre. Og det har vi i offentlig sektor. Å kunne behandle mennesker er prioritet nummer en. Mennesker er uforutsigbare og ikke alltid rasjonelle. Ledere må kunne forstå og håndtere det. Ikke som avvik, men som noe som er normalt, sier Kjell Dahl.

Øystein Ballo fra universitetet i Tromsø ser programmet Veksthus for ledere som et positivt alternativ til annen management- og ledelsesfilosofi.

– Det er menneskelig, nært og relatert til de konkrete oppgavene og tjenestene som deltakerne skal utføre i den kommunale hverdagen, sier Ballo, som skal lose deltakerne fram til eksamen om to år.

Stimulerer til lagånd Rådmann Oddbjørn Ressem er med på alle samlingene.

– Dette er interessant og kjempeartig.

Han håper at mellomlederne ute i felten får utbytte av lederprogrammet og skaper nettverk for bedre samhandling for tjenestene og brukerne.

– Det er viktig at vi er samstemte og får et felles ståsted. Denne lederopplæringen er praktisk og kan brukes i jobben som leder, sier Ressem.

– Hvilke egenskaper mener du selv er viktig for en leder?

Rådmannen tenker seg om et øyeblikk: – Sette pris på mangfold, være modig, at du som leder er lojal overfor oppgavene du skal utføre. Utviklingsorientert. At du vil noe og kan tenke helhetlig.

Kvart million til Rissa Som eneste kommune i landet, er Rissa tildelt 250.000 kroner fra Fagforbundet sentralt. Pengene går til et heltids- og deltidsprosjekt der verneombudene er aktivt med.

Tekst: MONICA SCHANCHE FOTO: LEIF ARNE HOLME

– Fagforbundet Rissa har levert en søknad som vi hadde tro på. Derfor har de fått tildelt disse midlene, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse.

I september dro han selv til Rissa for å overrekke prosjektmidlene.

– Fagforbundet er opptatt av å involvere verneombudene som representerer samtlige ansatte i arbeidet mot uønsket deltid. At Fagforbundet Rissa samarbeider med kommunen om et slikt prosjekt, ser vi som svært positivt, sier Guldbrandsen.

Nærvær og glede Kristin Bakøy, som har utarbeidet søknaden, er prosjektleder i halv stilling for kvalitetskommuneprogrammet i Rissa. I tillegg er hun personalkonsulent med ansvar for alt nærværsarbeid i kommunen.

– Vi har fokus på nærvær og at de ansatte skal føle arbeidsglede. Siste året er nærværet økt med to prosent til over 94,7 prosent, opplyser Bakøy. Hun er svært glad for midlene fra Fagforbundet.

STOLT: Kristin Bakøy er stolt over midlene fra Fagforbundet som skal involvere verneombudene i arbeidet for høyere stillingsandeler.

Barnevernslederen

deltid i dag, blant annet flere små turnusstillinger, sier Bakøy.

Hun framholder at ikke alle ønsker seg full stilling. Innenfor arbeidskrevende pleie er det flere som stopper ved 80 prosent. De mener det er for tøft å gå i hundre prosent.

Når de får ønsket stillingsprosent, er det ikke uønsket deltid lenger, presiserer hun.

Rissa kommune har 15 verneombud, en for hver enhet i tillegg til hovedverneombudet. Bakøy ser gjerne at verneombudene holder innledning på personalmøter i sin egen enhet om viktige tema for de ansatte.

Grete Sommerseth Bremeraunet, leder for barnevernet i Rissa, står midt oppi en prosess med sammenslåing av barnevernstjenestene med flere nabokommuner.

– Vi ønsker å bli mer robuste og få mer spesialkompetanse. Interkommunalt barnevern blir positivt for hele Fosen, mener Bremeraunet.

– Veksthus for ledere hjelper meg til å strukturere dagen og til å bli trygg i lederrollen.

Jeg føler at jeg er mer bevisst i forhold til dem jeg jobber sammen med, og får mer fokus på oppgaven, sier barnevernslederen.

Starter i det små – Vi tar ikke for oss hele Rissa på en gang, men velger en av de mest ivrige turnusenhetene. De skal skaffe seg innspill fra andre kommuner før de lager sitt eget opplegg: Hva er best for oss? Her skal ansatte, verneombud, tillitsvalgte, leder og mellomleder involveres. Alle i enheten skal være eiere av prosjektet, og ingen skal komme utenfra og fortelle hvordan ting skal være, sier Kristin Bakøy.

Alle involvert – I dette arbeidet vil vi ha spesielt fokus på etikk, holdninger og verneombudenes rolle, ved siden av en bred involvering av alle aktørene i arbeidslivet. Vi har nettopp gjennomført en undersøkelse blant de deltidsansatte som viser at vi har en del uønsket

Fagbladet 11/2010 < 35

Fokus

Frafall fra videregående opplæring reduserer sjansen for å få jobb og øker risikoen for varig utstøting fra arbeidsmarkedet, svakere helse og dårligere levekår. Kostnadene for samfunnet er mer enn fem milliarder hvert år.

Tiltak mot frafall i skolen Gudmund Hernes Professor og forsker ved Fafo

Frafall er ikke et nytt problem; det var faktisk verre før. Ved Reform 94 ble gjennomføringen bedret – for yrkesfagene fra om lag 30 til nær 60 prosent. Siden har det ligget stabilt.

Det mest problematiske er dette: Konsekvensene ved å falle fra er større i dag enn før. Grunnen er at det blir stadig færre jobber for ufaglærte. Statstisk sentralbyrå har regnet ut at om 15 år vil bare 3,5 prosent av jobbene være for ufaglærte. Sagt på en annen måte: De som ikke har sluttført videregående opplæring, vil stå utenfor det aller meste av arbeidsmarkedet. De vil ikke ha kompetanse på høyde med det jobbene krever.

Frafall er ikke et særnorsk problem. Internasjonalt ligger Norge omtrent midt i laget. Det er for dårlig, og innsatsen for bedre gjennomføring må økes. Frafall er heller ikke ett problem; det har mange årsaker og mange virkninger.

Derfor finnes det heller ikke én løsning.

Ulike tiltak har ulik virkning for ulike grupper, og hvordan tiltakene virker, avhenger av når de settes inn. Og noe av det som slår ut, kan ikke raskt endres ved en annen politikk: Familiebakgrunn påvirker skoleprestasjonene, men ingen vil av den grunn foreslå å bytte barn mellom familier.

36 < Fagbladet 11/2010

Mye av det som er gjort, har virket svært godt. Og noe kan virke raskt om det følges opp med fantasi og styrke. Problemet er ikke først og fremst at vi ikke vet hva som må gjøres, men at vi ikke har gjennomført det vi vet. Det er et optimistisk budskap!

Ledelse fra departementet er avgjørende. Men ingen behøver å vente på andre! Det er nok å gjøre for alle, på alle nivåer: For departement og direktorat, for fylker og skoler, for foreldre og

Ved Reform 94 fikk all norsk ungdom rett til tre års videregående opplæring. Og retten er blitt reell.

Om lag 97 prosent av ungdomskullene begynner i videregående opplæring etter grunnskolen.

Alderen på dem som tar yrkesutdanning og får fagbrev, har gått ned. De fleste har normal progresjon og fullfører på normal tid. Men det er en tredel som faller fra.

Gjennomstrømningen, som først ble bedret, har ligget fast de siste femten årene. Det er store for-

«Hvorfor skal du fortsette på skolen dersom du ikke får en læreplass for det yrket du ønsker deg?» lærere, for bedrifter og elever. Med et samordnet opplegg vil tiltakene kunne få stor og varig effekt.

Hva vet vi om frafall? Norsk arbeidsliv ble radikalt endret mellom 1900 og 2000. Alle har fått mer utdanning. Teknologien og organisasjonsformene har endret seg. Alle produserer mer; inntektene er radikalt bedret. Boligene er større, varene flere og tjenestene mer mangfoldige. Det er lagt en mannsalder til levealderen, og helsefarlige arbeidsplasser er langt på vei borte.

De ansatte har fått mer medbestemmelse, og jobbene er blitt tryggere og mer interessante.

skjeller mellom yrkesfag og allmennfag – og det er betydelige forskjeller mellom ulike yrkesfaglige studieretninger. Gutter har høyere frafall enn jenter. Men det er også viktig å få med seg dette: Mange av dem som faller fra, er nesten ferdig.

I gjennomsnitt har de gjennomført 2,9 av de tre årene. Ofte mangler de bare ett fag.

Statistikk og data kan mistolkes.

Det er lett å tro at det meste av frafallet skyldes individuelle svakheter. Vi vet for eksempel at de som ikke kommer inn på sitt førstevalg til utdanningsprogram, har høyere frafall. Men det kan jo like gjerne ses som en mangel på plasser

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

som på manglende evner. Eller: De som velger yrkesfag, må bestemme seg når de er 16 år for hvilket yrkesløp de skal slå inn på, for eksempel bygg- og anlegg eller elektrofag. De som velger studieforberedende retninger, kan utsette yrkesvalget til de skal inn i høyere utdanning eller enda senere. Da er de eldre og vet mer om hva de vil bli.

Hva kan gjøres? Risikofaktorer for frafall gjør seg gjeldende lenge før videregående. Det mest grunnleggende er det elevene lærer før de kommer til skolen. Å snakke norsk, lærer de fleste unger av hverandre.

Derfor er barnehage, særlig for barn av innvandrerforeldre, så viktig.

Men de som trenger barnehagen mest, bruker den minst. Gratis kjernetid er et viktig tiltak for dem.

Grunnleggende er også de ferdighetene elevene har med seg fra grunnskolen: Å jobbe sammen

med andre, å kunne forstå og bruke tale og skrift, og å kunne regne. En snekker må kunne forstå en arbeidstegning og kunne regne ut hvor mange kvadratmeter parkett som går med også når et gulv er trekantet. Den som skal sy en slengbukse, må kunne anslå hvor mye stoff som går med.

I videregående er yrkesretting av opplæringen helt avgjørende. De fleste vil huske loven om «kraft ganger arm». En sykkelreparatør må skjønne hvordan den loven brukes ved tannhjul av ulik størrelse på en sykkel.

Men innhold og undervisning er ikke nok. Hvorfor skal du fortsette på skolen dersom du ikke får en læreplass for det yrket du ønsker deg? Altså må innsatsen for å øke tilgangen på læreplasser forsterkes.

Vi vet også at fravær fører til frafall, Begynner noen å skulke, er

umiddelbar oppfølging og innhenting derfor avgjørende. Elever som ikke kommer til skolen, må hentes inn! Vi vet også at alle overganger er kritiske – høstferie, juleferie, sommerferie. Altså må skolen passe særlig godt på i disse vekslingene!

Tony Blair brukte slagordet «Utdanning, utdanning, utdanning».

Skal vi redusere frafall, må slagordet være «Oppfølging, oppfølging, oppfølging». Her har det bare vært plass til å nevne noen få tiltak. Men hovedpoenget er dette: At lærerne må følge opp elevene.

At foreldre må følge opp sine barn.

At skoleledelsen må følge opp sine lærere. At kommuner og fylker må følge opp skoler og lærebedrifter. At de sentrale myndigheter må følge opp fylker og kommuner.

Det er nok å gjøre for alle. Men vi må begynne med én gang.

Fagbladet 11/2010 < 37

Seksjonsleder

Internasjonalt engasjement

Når folks skattepenger formelig fosser inn i lommene til et raskt stigende antall barnehagebaroner, er det på tide å si stopp. sjon, Private barnehagers landsforbund, var nyanserte i sin reaksjon.

– Vi må forsvare overfor velgerne hvordan skattepengene brukes. Vi vil ha trøbbel med å forsvare at det dukker opp en haug med barnehagebaroner, sa Halvorsen til barnehage.no. I det samme intervjuet sa lederen for PBL at organisasjonen aldri vil akseptere det han kalte urimelig utbytte. Helt greit med tak på utbytte, sa lederen for barnehagekjeden Kanvas som har lagt seg på en non-profittMETTE HENRIKSEN AAS linje. Så langt kunne det nesten se ut som vi var enige alle sammen.

Men så kom altså skattelistene. Det er greit at folk lever av jobben sin og at private barnehageeiere tar ut en fornuftig lønn til seg selv. Men når folks skattepenger formelig fosser inn i lommene til et raskt stigende antall baroner, er det på tide å si stopp. Mon tro om det er slikt som dette PBL aldri vil akseptere?

Halvorsens initiativ rammer ikke barnehagene som drives av ideelle grunner, eller på non-profittbasis, men hvis vi greier å sette lokk på denne grådighetskulturen før den bli altfor omfattende, har vi gjort en god og samfunnsnyttig jobb.

38 < Fagbladet 11/2010

være tilgjengelig for alle, også synshemmede og andre med lesevansker, og de skal være åpne og inkluderende, uansett hvem du er eller hvor du kommer fra.

Konferansen arrangeres hvert år og er en manifestering av Iflas verdier om retten til å vite og kampen om intellektuell frihet. Fagforbundet har tilgang og stemmerett i General assembly i Ifla og er observatør i fire komiteer.

Randi Lundvall fra Fagforbundet leder komiteen for IVR skolebibliotek.

Manifest mot mobbing Partene i Manifest mot mobbing staker ut veien videre.

De ønsker at alle landets ordførere skal forplikte seg til å UTENFOR LEKEN: Mobbetallene delta i arbeidet ved å skrive har vært stabile de siste fem under på et lokalt manifest. årene. I overkant av fem prosent Fagforbundet er sammen av elevene oppgir at de blir med blant annet regjeringen, mobbet en eller flere ganger i uka.

KS og Utdanningsforbundet en av partene i Manifest mot mobbing. Det nåværende proTrivselen i norsk skole har økt sjektet går ut ved årsskiftet. fra 2009. I 2010 sier om lag 40 Kunnskapsministeren foreslår prosent av elevene at de trives derfor et nytt manifest som svært godt, mot om lag 37 IVR skal gå over fire år for å gi rom prosent i 2009. for mer langsiktige tiltak. I tillegg foreslås det en sterkere lokal forankring.

Lokale manifest vil bli sendt til alle landets komSeksjon kirke, kultur og muner, før det underoppvekst øker mest hittil i år, skrives av ordfører fulgt av Seksjon helse og sosial og og eventuelle Seksjon kontor og administrasjon. lokale samAv plogspissyrkene er det renholder arbeidspartnere. som øker mest siste måned, tett fulgt Partene møtes av sykepleier, helsefagarbeider og igjen i desember barne-/ungdomsarbeider. Hittil i år for å inngå endelig øker helsefagarbeider og barne-/ avtale om det nye IVR ungdomsarbeider mest. manifestet.

ker ø og

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Jeg har begrenset sans for det norske folks smugkikking på naboer og venners privatøkonomi gjennom skattelistene, men jammen kan det komme overraskelser der også.

Jeg tenker på avisa VGs gjennomgang av inntektene til de store barnehagebaronene. Likningstallene for 2009 viste at et stort flertall av eierne hadde millioninntekter i fjor og at flere av dem har bygd seg opp formuer på flere titalls og hundetalls millioner.

Norges barnehagedronning har opparbeidet en personlig formue på 350 millioner kroner, leser vi. Avisa teller opp en rekke av de store aktørene og viser deres enorme inntekter og formuer.

Det var disse folkene, med barnehagekonsernet Espira i spissen, som gråt krokodilletårer da Kristin Halvorsen tillot seg å si at kanskje skulle det settes et tak på hvor store utbytter man kunne ta ut fra de private barnehagene.

Barnehagenes egen interesseorganisa-

Øk er

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Fagforbundet har deltatt på den internasjonale bibliotekføderasjonen Ifla sin konferanse i Göteborg. Dette er den viktigste internasjonale møteplassen for biblioteksansatte, utdanningsinstitusjonene, fagorganisasjoner, politikere og andre aktører innen bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet. Temaet for kongressen understøtter Iflas hovedmål: Bibliotekene forsterker tilgang til kunnskap. Temaet var derfor sentrert rundt at gratis tilgang til kunnskap er like viktig som ytringsfrihet. Bibliotekene skal

nr. 7 - 2010

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Teiking: Andrea Tobekk

Å MØTE SORGA MED ESTETIKK KORLEIS MØTER VI BARN SOM ER I SORG? HJELPER DET Å LESE BØKER OG SYNGE SONGAR? Scene: Midt i ferien skjer ei tragisk ulukke som berører eit heilt lokalsamfunn. Nokre veker etter ei vond gravferd skal ein søskenflokk møte kvardagen i skule og barnehage. Korleis handterer barnehagen det?

TEKST: TOYNI TOBEKK

– Vi valde ei kort markering, for så å gå vidare. Det skal vere greitt å gå i barnehagen.

No, nokre barnehageår seinare, meiner Kari at dei møtte barna på ein god måte. Men ho legg ikkje skjul på at den månaden dei fekk til å førebu seg før dei møtte barna, gav dei eit verdifullt pusterom.

– Hadde situasjonen vore meir akutt, måtte vi valt andre framgangsmåtar, meiner ho.

to ckpho © iSto

– Når barna møtte oss, var det allereie gått ein månad sidan dei mista forelderen sin. Den månaden gav personalet tid til å førebu seg, fortel Kari, som var styrar i barnehagen og rektor på skulen på den tida.

Dagane rett etter ulukka og gravferda var det kommunen si krisegruppe som følgde opp barna.

– Sidan møttest krisegruppa og kommunen si tverrfaglege gruppe, som omfatta administrasjonen i barnehagen, helsesøster, PPT og ein koordinator, for å sjå på korleis barnehagen og skulen best kunne møte dei pårørande og barna, fortel Kari.

Ein slik situasjon hadde dei aldri vore i før, og det blei mange møte. Fruktbare møte, seier ho og peiker på kor viktig det var å kome saman på tvers av faggrupper for å drøfte, gje råd og dele kompetanse. Barnehagen og skulen hadde òg utarbeidd ein sorgperm som var til god hjelp i denne tida. I permen hadde dei samla alt frå praktiske tips til personlege erfaringar kring sorg og tap.

Biletbok om kreft – For personalet i barnehagen, som skulle møte det yngste barnet som var i sorg, vart det viktig å førebu seg godt. Vi valde mellom anna å bruke boka Da pappen til Johanne hadde kreft som kjelde for dei vaksne.

Boka er skriven av Svein Kåre Handeland og er ei biletbok som fortel korleis det er for ein toåring å leve med ein far som har kreft.

– Vi var sjølvsagt i ein anna situasjon enn dei i boka, men likevel kunne vi finne mange svar, seier Kari. – Kva seier vi til ungane? Kva seier vi ikkje?

For barnehagen vart det viktig å ikkje dramatisere situasjonen meir enn naudsynt. Ei enkel markering ved barnehage- og skulestart for å vise dei råka og dei andre barna at ein såg dei og var klar over kor vond situasjonen var.

Lagde minnebok Psykologane Inger Tidemann Bjelland og Ellen Marie Sivertsen Janse Van Vuuren har òg nyttige erfaringar å dele, frå arbeidet med ei sorggruppe for barn. Denne gruppa møttest utanfor skule og barnehage, barna var i alderen 7 til 12 år og hadde det til felles at dei hadde mista ein som stod dei nær.

Møta deira hadde rom for både refleksjon og praktisk arbeid. Her kunne barna snakke saman om korleis dei hadde det no, om ulike tema styrte av dei vaksne, og dei kunne småsnakke fritt i pausar og medan dei arbeidde. Kvart barn skulle i tillegg lage ei bok om den dei hadde mista. Boka inneheldt teikningar og skriveri, og i dette arbeidet fekk barna sin kunstnariske kreativitet rom til å bløme, fortel Bjelland og Janse Van Vuuren.

I tillegg til kreativiteten til kvart einskilt barn vart òg barna si evne til positive kjensler, latter og fjolling viktige element i gruppearbeidet.

Dette kunne vere utfordrande for dei vaksne, men for barna og gruppa samla såg det ut til at latteren var ein avgjerande faktor for at barna treivst i gruppa.

Song frå Blåfjell I sorggruppa til psykologane bestemte ungane seg for å synge kvar gong dei møttest. Det var ei naturleg uttrykksform for barna.

Song og musikk kan ha ein forløysande effekt på kjenslene våre, fortel musikkvitar Hallgjerd Aksnes ved Institutt for musikkvitskap i Oslo. I tillegg til at musikken lærer barn glede, gruppetilhøyrsle, lytting og rytme, kan han også lære dei å spele på sitte eige kjensleregister, seier ho.

Musikken kjem dessutan til oss tidlegare enn orda.

– Viss vi ser for oss at vi ikkje lever i bestemte aldersgrupper, men i domene av erfaring som oppstår i ulike aldrar og utviklingstrinn, så er det siste domenet vi erobrar, det språklege. Barn er mindre språkdominerte og meir bilete- og fantasistyrte. Spedbarn forstår ikkje orda til mor, far eller den som har omsorg. Men dei forstår rytme og klang og har ein musikalsk form for kommunikasjon med oss.

I eit slikt bilete kan ein sjå for seg at musikk kan ha ein viktig funksjon for barn i sorg, seier Aksnes og viser til ei historie frå eit foredrag av doktorgradsstipendiat Ingeborg Lunde Vestad.

Historia fortel om eit barn som mistar ein omsorgsperson. Den vaksne døyr ikkje, ho forsvinn, og ingen veit kor ho er. Barnet, ei jente, er tilbakehalden med kjensler i denne tida, men saknet etter den vaksne er der.

Før den vaksne forsvann, var ho med klassen til barnet og øvde inn songen «Tussa danser» frå Jul i Blåfjell (NRK). Tussa er kona til Erke, den eldste i Blåfjell, og Tussa forsvann frå Blåfjell då

BOKTIPS – OM DØD, SORG OG SAKN, FOR BARN OG UNGDOM: Farvel, Rune – Marit Kaldhol

I et speil, i en gåte – Jostein Gaarder

Eg kan ikkje sove no – Lunde/Torseter

Jeg savner deg, jeg savner deg – Peter Pohl

Eg er her – Bente Bratlund Blodrik – Kari Stai And, døden og tulipanen – Wolf Erlbruch

Farvel, herr Muffin – av Ulf Nilsson Appelsinpiken – Jostein Gaarder Sommerlandet – Eyvind Skeie

Da pappen til Johanne hadde kreft – Svein Kåre Handeland

Skal det være sånn!? – Historien om Elvis av Peter Schössow

Mor og far i himmelen – Alf Kjetil Walgermo

Gullkulen – Torhild Moen og Helge Bøe

Når dinosaurer gråter – Sverre Henmo

Pappaen min bor i himmelen – Björg Thorhallsdottir

Tror du pappa gråter? – Hilde Ringen Kommedal

Pelle og de to hanskene – Kari Vinje og Vivian Zahl Olsen Har du tips til gode songar, bøker eller kanskje teater som passar i sorgarbeid? Send ein e–post til pirion@norsk-plan.no, så legg vi det ut på www.pirion.no.

Kjære Timo – Elin Brodin

Englepels – Iben Sandemose

Alene på den andre siden – Katherine Paterson

Roy – Gro Dahle og Svein Nyhus

Trollet Trym og den hemmelige farven – Linn Stokke

Gule roser til pappa – Anne Kristin Aasmundtveit og Hilde Kramer

Barnet og treet – Anne Kristin Aasmundtveit

Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren Jeg elsker deg – Hilde Hagerup

ho ikkje rakk å kome seg inn i fjellet når den blå timen var omme. I «Tussa danser» syng barnebarnet Turte om korleis Tussa kjem tilbake til Erke i søvnen og bur inni hjarta hans og har han i hjarta sitt.

Skulen til barnet vel å synge denne songen første skuledagen etter at den vaksne forsvann, og for barnet blir det nåla som punkterer ballongen, som Lunde Vestad skriv. Songen blir ein sorg-forløysande faktor, både fordi han er melodiøs og verkar roande, men òg fordi han er så sterkt knytt til barnet sitt minne om den vaksne ho har mista.

Sov søtt, herr Spiss Av Erna Osland Illustrert av Inger Lise Belsvik Mangschou 2010

I 2006 markerte forfattar og redaktør Ragnfrid Trohaug 20-årsjubileet for ei heilt spesiell bok med å skrive artikkelen Når sorga får ord. Om årets viktigaste tjueåring. i Klassekampen, seinare publisert på bloggen hennar. Dette var månader før Trohaug vart ny barnebokredaktør i Det Norske Samlaget. Boka ho skreiv om, heiter Farvel, Rune og vart skriven av Marit Kaldhol i 1986.

I denne artikkelen fortel Trohaug om sine høgst personlege opplevingar kring det å miste nokon og å få ei bok i hendene som gir ho og ein veslebror ein knagg å henge sorga si på. Trohaug fortel korleis ho får denne boka av mora og les ho høgt for veslebroren, og korleis Farvel, Rune blir ei bok som treff dei i kjenslene deira og det med deira språk.

– Med slike munnlege avtrykk i skrifta kjente vi oss heime i den fiktive handlinga som stod oss nær. Den vanlege veggen mellom fiksjonen og oss var vekk, denne gongen handla det ikkje om nokon andre, men om oss, seier Trohaug.

Det er dette som går att i artikkelen: Opplevinga av å ha ein tekst som fortel historia til den som er i sorg, nett slik ho er, utan omsveip. Farvel, Rune blir døra mellom dei sørgjande barna og sorga deira.

– Eg er ti år og glad for at orda framfor meg er som dei er; ikkje noko innpakking, forenkling eller bortforklaring. Ingen døde kaninar eller kanskje ser vi den døde igjen som skytsengel, seier Ragnfrid Trohaug.

– Det er ein letnad at boka ikkje forsøker å innbille meg noko anna. Sara kjem aldri til å sjå Rune igjen, det veit både boka og eg.

BOKMELDINGAR

Farvel, Rune

I boka Sov søtt, herr Spiss får me både historia om herr Spiss som leitar etter søvnen, og fakta om korleis menneske og dyr søv. Kvifor må me sove? Og kvifor drøymer me? Dette er ei raus og innbydande fagbiletbok for dei minste.

Erna Osland har skrive om dyr før, i samband med tema som mat, foreldre og vennskap. No er det altså søvn ho fokuserer på. Den leikne og lette historia om herr Spiss er skriven på vers, noko som gjer forteljinga både musikalsk og lett å hugse. Det er eit godt driv i teksten.

Og illustrasjonane til Belsvik er både varme, detaljrike og frodige. Dei gir historia ei god ramme og byggjer samstundes opp om handlinga. Både liten og stor vil ha stor glede av å lese om herr Spiss, som ikkje klarer å sove på grunn av halen. Han legg ut på ei eventyrferd for å finne søvnen. Her møter han både ein katt, ein hest, flaggermus, ender og ein torsk. Men ingen kan hjelpe han med å sove. Det kan han berre sjølv.

Faktadelen bak i boka er interessant og lærerik. Og sjølv om dei minste borna truleg treng ein del forklaring for å forstå korleis alle desse dyra søv og drøymer, vil det vere noko nytt i denne boka for dei fleste. Visste du til dømes at ei flaggermus kan sove opp mot 20 timar i døgnet?

Den hemmelege vegen til månen Av Eivor Vindenes Illustrert av Helena Ohlsson Samlaget Knut sit i trehytta si og er lei seg. Alle vennene har reist på sommarferie, det er berre han som må vere heime heile sommaren. Men så dukkar heldigvis Klara opp og tek Knut med seg på eit heilt spesielt eventyr. Plutseleg var det ikkje så kjedeleg lenger å vere heime i sommarferien.

Boka er ein del av Komet-serien for dei i aldersgruppa 6 – 8 år. Ho er oversiktleg og enkel å fylgje med i.

Teksten er lettlesen og passar like godt for høgtlesing som eigenlesing for dei minste, noko som kan vere kjekt sidan ei bok som dette truleg kan bli eit vel stort prosjekt å kaste seg ut i åleine for ein 7-åring.

Teikningane er detaljrike. Dei skildrar ikkje berre historia, men klarer også å tilføre teksten noko nytt.

Likevel har omslaget og uttrykket til boka noko forsiktig over seg. Biletet på framsida er tiltalande, samstundes som det skaper den gode stemninga.

Men kanskje blir framsida litt for forsiktig med tanke på å kapre dei yngste lesarane?

Historia er både lun og varm. Dette er ei sterk forteljing om vennskap og om korleis ein kan oppleve det mest utrulege, dersom ein berre har fantasi til det. Klarer ein det, er det ingen kunst å klatre opp på månen.

Judith Sørhus Litlehamar

For ordens skuld: Styrar Kari i byrjinga av teksten heiter ikkje eigentleg Kari. Både ho og miljøet hennar er anonymisert, men handling i historia er verkeleg.

Kjelder: Om barns forståelse av å miste noen og musikkens affordance – et eksempel fra kulturindustrien, Ingeborg Lunde Vestad http://ragnfridtrohaug.blogspot.com/2006/01/om-farvel-rune-i-dagensklassekampen.html

www.pirion.no P I T PA R I O N

FEST FOR DEN NYNORSKE BARNEBOKA

– NYNORSK BARNEBOKFESTIVAL, SOM GÅR AV STABELEN FOR FJERDE GONG 8.–12. NOVEMBER Stord er verdas største nynorskby, og mange flotte forfattarar har trødd barneskoa sine her i regionen. Så mange at «sunnhordlandsforfattar» er blitt eit omgrep. Men under Falturiltu ønskjer me å feira og visa fram nynorskforfattarar frå heile landet, og gje dei eit publikum på Stord, ei veke i året. Tidlegare festivaldiktarar har vore Oskar Stein Bjørlykke, Rune Belsvik og Erna Osland. I år er det Hans Sande som er festivaldiktar – ein fantastisk forfattar, formidlar og kunstnar, som har skrive for barn, unge og vaksne i mange sjangrar i snart 40 år. Kjenner du ikkje Hans Sande? Bli kjend med han på Stord i november! I tillegg til Hans Sande kjem Heikki Grøhn, Mary Bente Bringslid, Roald Kaldestad, Marita Liabø, Maria Parr, Atle Hansen, Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Torvald Sund, Tor Arve Røssland, Ragnfrid Trohaug, Inger Lise Belsvik, Tone Birkeland, Lars Amund

Vaage, Solfrid Sivertsen, Ragnar Hovland, Per Olav Kaldestad, og kanskje endå fleire.

Programmet under festivalen er rikhaldig, med opplesingar, framføringar, musikkspel, forteljekveldar og mykje meir. Me har program for dei yngste og dei eldste og vaksenkveldar med, men det viktigaste publikumet er barn og unge, som får møta forfattarar og bøker på skulen og i fritida heile veka. Fredag 12. november er det Hege Myklebust, komitéleiar for seminar på Høgskulen Stord/ Falturiltufestivalen Haugesund, med tittelen Poesi og provokasjon. Seminaret har eit spesielt fokus på poesi for førskuleborn, og innleiarar er Hans Sande, Mary Bente Bringslid, Inger Lise Belsvik og Tone Birkeland.

Andre forfattarar du kan møta på Stord i veke 45, er Maria Parr, Marita Liabø, Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Atle Hansen, Roald Kaldestad, Per Olav Kaldestad, Tor Arve Røssland, Torvald Sund, Heikki Grøhn, Ragnar Hovland og Solfrid Sivertsen, og fleire kan koma til i løpet av hausten. Sjå fullt program og oppdateringar på www.falturiltu.blogspot.com. Vel møtt til Stord i november!

© Hege Myklebust

«Det finst så få bøker på nynorsk for barn og unge», høyrer eg ofte frå lærarar, foreldre, bokhandlarar og andre som burde vera nærast til å formidla litteratur til den oppveksande slekta. Men det er jo ikkje sant! Den nynorske barne- og ungdomslitteraturen er rik og variert, men det er framleis mange, også i dei nynorskskrivande områda av landet, som ikkje kjenner godt nok til han. Difor ønskte Stord kommune å løfta fram og feira den nynorske barnelitteraturen, og alle dei som skriv han. RESULTATET VART FALTURILTU

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

OM KURSET Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i

Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

kulturformidling for tilsette i arnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn.

Kurset skal vere Ole Brum, med å bevisstOM PIRION Stiftinga Pirion gjera dei Ola Tveiten eller Barbie, gir ut kulturavisa Pirion åtte vaksne på kor hentar barna gonger i året. Me bidreg og kva kultur opplevingar frå? fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, ein ønskjer å kultur og oppvekst, åtte gonger årleg. for midle og syne Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, korleis den lokale kulturen heilt uavhengig av abonnement. og historia er eit godt grunnlag for dette.

PiRion

OM KURSHALDARANE Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt.

KONTAKT Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Pirion på epost pirion@norsk-plan.no eller finn meir informasjon på www.pirion.no.

PiRion kurs

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 7/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar:Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK

Foto: Werner Anderson

Veth drømmer om å bli proff.

Og håper han ikke risikerer er livet på trening.

Gi han m fotball inefri b ane t i l jul.

Hver tim e skade s ell av

Veth, 8 år. Laos

landmin e er og k r drepes et me offer er nneske la sebom b bakken arn. Miner kan ber. Hvert fje rd iå li Norsk F revis. I noen gge skjult und e land bli e olkehje r r leken lp er ve miner y fatal. rdensle dding. dende på Kjøper du en m in julegav e i år, k efri fotballban an vi re e som s dde en da flere ymbolsk liv.

Symb o

lskega ver.no

St. Olavs hospital

FRA GLEDE TIL SMERTE: Han satt og så på at gruvearbeiderne i Chile ble reddet – én etter én. Da kom smertene og ubehaget.

44 < Fagbladet 11/2010

fotore portas jen St. Ola v s hosp i Trond heim e ital r den s fastland tørste sn

Foto og tekst:

SVEIN ERIK DAHL/Samfoto

orge no investe ansatte en gan ringa i g, og h fordelt ar over p å mange like vik 7500 yrkesgru tige. D pper. A et som fattighu lle er startet som et s for ov slags er hund re år sid nå blitt en, er det me st mod erne vi har.

Helsa er god å ha Blålys og sirener. Ambulansearbeiderne i Stjørdal rykker ut.

Avansert utstyr gjør at ansatte ved St. Olavs hospital i Trondheim kan ta del i undersøkelsen av pasienten.

Hvor kritisk er det?

I TRYGGE HENDER: Turen fra Stjørdal til Trondheim tok litt over tjue minutter. Paramedic Haldor og ambulansearbeider Ragnhild er godt kvalifisert.

Fagbladet 11/2010 < 45

St. Olavs hospital

FLYTT DEG: Roboten som frakter skittentøy, er ikke nådig. Går noen i veien, får de klar beskjed om å flytte seg. I starten «snakket» den bergensk, og det ble ikke bare godt mottatt i trønderhovedstaden.

En av oppgavene til Heidi, tillitsvalgt i Fagforbundet, er å ta imot pasienter i akuttmottaket.

AVANSERT UTSTYR: Elektrodene festes til kroppen. Ellen tar EKG for å sjekke hjerterytmen.

46 < Fagbladet 11/2010

HEKTISKE DAGER: Mange mennesker og ulike yrkesgrupper er i sving i alle etasjer.

Mest hektisk og uforutsigbart er det i akuttmottaket.

Fagbladet 11/2010 < 47

St. Olavs hospital

MANGE OPPDRAG: Mens blodprøver sjekkes, undersøkelser gjennomføres og god pleie gis, kommer legehelikopteret med nok en pasient.

MANGFOLDIG ARBEIDSMILJØ: Renholdere og hjelpepleiere er blant de mange yrkesgruppene som er involvert i driften av sykehuset.

48 < Fagbladet 11/2010

FIKK HJELP I TIDE: Sykepleier Maria sjekker at hjertet sl책r som det skal. Denne gangen var det ikke falsk alarm, men pasienten ble reddet, akkurat som gruvearbeiderne i Chile.

Fagbladet 11/2010 < 49

Kvinnekamp i Irakisk Kurdistan

Langt igjen til likestilling Åtte måneder har gått siden valget i Irak, men regjeringen er fremdeles ikke på plass. Det foregår intens tautrekking mellom politiske, etniske og religiøse grupper. Hvordan er kvinners situasjon i skyggen av mennenes dragkamp om makta?

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

T

obarnsmoren Alia Rashid Amin (42) ville ha et ord med i laget, og stilte som kandidat i parlamentsvalget for det kurdiske opposisjonspartiet Goran, som betyr forandring. Eller Change som partiet gjerne kalles. Det vil ha slutt på maktmisbruk og korrupsjon hos dagens makthavere – både hos sentralmyndighetene i Bagdad og i den nærmest selvstyrte regionen Irakisk Kurdistan.

Patriarkalske holdninger Alia nådde ikke opp til et sete i parlamentet i denne omgangen. Men hun fortsetter arbeidet for å bedre kvinnenes situasjon på flere arenaer. Hun ønsker at landets innbyggere – og særlig kvinnene og ungdommen – skal få større innflytelse.

UREDD KVINNEFORKJEMPER: Alia Rashid Amin kjemper for at kvinner og ungdom får innflytelse i Irak.

50 < Fagbladet 11/2010

Nedarvet autoritær kultur og patriarkalske holdninger er den store bøygen, mener Alia, som selv har kastet sløret.

– I et islamsk land er det en utfordring å skille stat og religion. Jeg håper at jeg kan bidra til en likestilling der kvinnene får reell innflytelse i kraft av seg selv, og ikke bare er en dekorasjon for mennene. Det samme gjelder for ungdom. Denne drømmen vil jeg følge, uansett, gjennom å delta i et politisk parti eller som kvinneaktivist, sier Alia Rashid.

Mikrokreditt Alia får også bruk for sitt engasjement i jobben som prosjektrådgiver for Norsk Folkehjelp. Innsatsområdene er respekt for menneskerettighetene, støtte til demokratisering, bekjempelse av vold mot kvinner og å øke samfunnsengasjementet blant kvinner og ungdom.

Et av de første folkehjelpsprosjektene hun arbeidet med, ga støtte til kurdiske enker som mistet sine menn og ble fordrevet fra jorda si under Saddam Husseins regime.

Et mikrokredittprosjekt ga små lån til kvinnene, som ble selvhjulpne gjennom geitehold, en symaskin eller en liten butikk i hjemmet som ga nytt levebrød. En firedel av overskuddet ble samlet inn og overført til andre familier som fikk mulighet til ny tilværelse.

– Når kvinnene får tilgang til egne ressurser, kan de få en høyere posisjon, også innad i familien, mener Alia Rashid.

BEKJEMPER TVANGSGIFTE: Sosialarbeider Rezan Ahmad Abdullah og jurist Roshna Sleman Abdulla gir råd om kvinners rettigheter på Ranya Center for combating violence against women i Irakisk Kurdistan

Toåringer giftes bort Alia er med som tolk når Fagbladet besøker et av sentrene som gir hjelp til kvinner på landsbygda som blir utsatt for forfølgelse og æresrelatert vold. På senteret får vi høre at jentebarn i toårsalderen blir lovet bort som hustruer til menn i landsbyen.

Ildsjeler på senteret gir juridisk og sosial støtte til unge jenter som utsettes for vold eller nekter å gifte seg. For å hindre æresdrap, har en løsning i noen tilfeller vært å få i stand en ordning der mannen får betalt for å gå med på «skilsmisse». For ekteskapet er kjent gyldig når det er registrert hos en religiøs leder, mullah, selv om hustruen bare er et barn når hun blir lovet bort av sine egne foreldre. Kvinneaktivistene arbeider også iherdig for å påvirke lokale mullaher til å la være å registrere slike ekteskap, og for å få praksisen forbudt ved lov.

– Æresdrap har omsider blitt forbudt etter loven, sier Alia. – Men loven håndheves svært forskjellig. Og ikke spesielt strengt.

I en rettssak blir en kvinnes vitnemål om for eksempel æresrelatert vold ikke tatt til følge hvis hun er vitne alene. Det må to kvinnelige vitner til for å telle like mye som en manns vitnesbyrd, forteller hun.

Folk vil ha fred Alia Rashid bor i Kirkuk, den omstridte oljerike byen i nord. Her samarbeider Fagbladet 11/2010 < 51

<

Kvinnekamp i Irakisk Kurdistan

IKKE BARE PALASSER: Fattigdom på landsbygda står i kontrast til byggeboom med oljepenger i de kurdiske byene Sulimaniyah og Erbil. Minerydding sammen med Norsk Folkehjelp gjør folk i stand til å pløye markene sine igjen uten å bli lemlestet.

BYGGEBOOM. Offentlige oljepenger brukes til forretningsbygg og luksushotell i Sulimaniyah, mens bygging av sykehus står i stampe.

Norsk Folkehjelp med Efforts for Development Organisation – en uavhengig organisasjon som samler ungdom på tvers av etniske, religiøse og politiske skillelinjer.

Her lærer de konfliktløsning og hvordan

Er forsoning mulig?

Et sønderrevet og krigsherjet land. Er forsoning mulig i Irak, hvor etniske og religiøse interesser strides om makten etter at USA trakk ut kampstyrkene?

I

rak-krigen ble iverksatt utfra en etterretningsløgn om at landet produserte masseødeleggelsesvåpen. Krigens gru, som irakere har kjent på kroppen, begynner å sive inn også i vesten. Nettstedet WikiLeaks har denne høsten offentliggjort nær 400.000 dokumenter fra krigen med rystende detaljer om drap og tortur. Også mot barn.

de kan leve og bygge et samfunn sammen på tvers av det som skiller.

– Framtida tilhører ungdommen. De utgjør nær 60 prosent av befolkningen i denne regionen, sier Alia.

på hans torturkamre. WikiLeaks påviser at amerikanerne vendte ryggen til når nyinnsatt irakisk sikkerhetspersonell utførte systematisk tortur i det nye regimets fangekjellere.

På militære kontrollposter drepte amerikanske styrker hundrevis av sivile. Selv mennesker som kom for å overgi seg, ble skutt.

Krigen har krevd mer enn 100.000 menneskeliv. Over halvparten av dem er sivile.

52 < Fagbladet 11/2010

klone seg selv til andre himmelstrøk, poengterer han i et intervju med NRK i anledning hans 80-årsdag.

Fredsforskeren ivrer for en opplæring i konfliktløsning. Vi må begynne med de unge, mener han, og er glad for at enkelte skoler i Norge har satt i gang denne opplæringen.

Hans budskap er at også den «slemmeste gutten» i klassen kan ha et poeng. Det gjelder bare å finne ut hva han vil.

Norskproduserte våpen NRK, som har gjennomgått dokumentene fra WikiLeaks, avslører at norskproduserte våpen kan være skyld i at 200 sivile er drept, og minst 500 er såret.

Når dette skrives, krever forfatter Erling Borgen en sannhetskommisjon, og Stortinget holder åpen høring om norsk våpenindustris rolle.

Mer enn 50.000 sivile drept Dokumentene viser at krigen som skulle forsvare menneskerettigheter, var alt annet enn human. Pentagon beordret invasjon av Irak i 2003. Mot FNs vilje. Den USA-ledede koalisjonsstyrkens påståtte hensikt var å styrte en forhatt tyrann, Saddam Hussein, og få slutt

Mange kurdere ønsker at Kirkuk skal være hovedstaden i den autonome regionen Kurdistan i Nord-Irak. Røster fra arabiske, turkmenske og syriske innbyggere hever seg sterkt imot. Alia mener at byens status bør avgjøres i en folkeavstemning blant innbyggerne, slik det er nedfelt i konstitusjonen.

- Jeg håper på et vanlig trygt liv for innbyggerne i Kirkuk. Folk er lei av konflikt nå, sier hun.

Supermaktens fall?

Fredsforsker Johan Galtung spår knall og fall for USA som supermakt innen tjue år.

I stedet ser han for seg at land kan samarbeide på regionnivå. I Asia, i Midtøsten, i Afrika. Betingelsen er at Vesten slutter å

Fredelig sameksistens Det samme resonnementet bruker Galtung på Midtøsten og Afghanistan. Resonnementet kan utvides til de uforsonlige partene i Irak. Det er begrenset hvor mye som kan oppnås med militære midler, mener han.

Andre kommentatorer uttrykker uro for at Irak skal bli utsatt for innflytelse fra Tyrkia, Syria, Saudi-Arabia og spesielt Iran etter USAs tilbaketrekking fra landet. I Galtungs ånd må vi tro at skal en ny irakisk regjering i dette urolige hjørnet av verden ha håp om framgang, er det nødvendig å få til en forsoning i egen befolkning, og å nå fram til en ikkekrigersk sameksistens med nabolandene.

SENIORPOLITIKK

De eldre kommunalt ansatte – en ressurs?

Det er mye å glede seg over for oss som er 60+ og er ansatt i Oslo kommune. I følge byrådet er seniorene morgendagens arbeidskraft. Og kommunen legger opp til en mer aktiv seniorpolitikk for at de ansatte skal stå lengre i arbeidslivet. I byrådssak 1187/07 vedtok byrådet en rekke seniorpolitiske tiltak. I saken heter det blant annet at seniorperspektivet inkluderes i karriereplanleggingen. Tiltak som arbeidsgiver og arbeidstakeren blir enige om, avtales for ett år av gangen i medarbeiderkontrakten.

Videre heter det at seniorene skal tilbys kurs som gir fagutvikling og kompetanseheving på linje med yngre medarbeidere, og uansett type stilling. Der det er behov, kan det settes inn særlig opplæring for seniorer i bruk av hjelpemidler og arbeidsverktøy, for eksempel innen ikt.

Byrådet innrømmer at eldre arbeidstakere sitter med en del nødvendig kunnskap gjennom et langt yrkesaktivt liv og skriver derfor i saken: «På bakgrunn av livserfaring og arbeidslivserfaring sitter mange seniorer inne med visse ressurser som arbeidslivet trenger, og som de yngste medarbeiderne mangler. Disse ressursene kan nyttes aktivt av arbeidsgiver ved målrettet ordning med mentor-/fadderordninger.»

Og hvis en som har gått av med AFP angrer, «skal det tilbys en angrefrist på ett år slik at de som ønsker det kan komme tilbake som arbeidstakere, helt eller delvis. Til-

bakeføringen gjelder Oslo kommune som helhet, og det kan ikke kreves gjeninntredelse i samme jobb, samme type jobb, eller i samme virksomhet». Det er ikke måte på muligheter for oss eldre.

Men det er som kjent langt mellom liv og lære. Mange kommunalt ansatte, undertegnede inkludert, opplever det i hvert fall slik. Det blir lett festtaler når det snakkes om oss seniorer. Vi tilhører «geriatriens venner» og opplever ofte at vi er forhenværende, selv om arbeidsgiveren sier det motsatte.

Jeg er fullstendig klar over at unge jurister og økonomer er framtida i kommunen. Vi som ikke er det, og i tillegg nærmer oss pensjonsalderen, har likevel etter mitt syn erfaring og kunnskap som kommunen kan ha glede av. Og det mener jo også Oslo kommune sentralt – i hvert fall i festtaler!

Knut Sand Bakken, Oslo

HELTID–DELTID

Kampen for retten til heltid Alle politiske partier – fra ytterste høyre til ytterste venstre – har høye mål om økt livskvalitet, verdighet, kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgssektoren i sine partiprogram.

Det hjelper ikke våre brukere, pårørende og ansatte dersom ikke disse målene settes ut i live. Det trengs klare politiske prioriteringer og vedtak i landets kommuner dersom livskvaliteten i helse- og omsorgssektoren skal oppnås.

Et av de viktigste tiltakene for å få bedre livskvalitet i helse- og omsorgssektoren, er kampen for retten til heltidsstillinger.

Ved å redusere bruken av uønsket deltid får brukerne færre ansatte å forholde seg til.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

De vil føle sterkere trygghet i hverdagen og helt klart få en bedre livskvalitet og forutsigbarhet. Mennesker som trenger omsorg og pleie, fortjener gode offentlige tjenester.

Vi forlanger større trøkk på retten til heltid. Problemet med uønsket deltid i helse- og omsorgssektoren henger sammen med at arbeidsgiverne opererer med en lavest mulig grunnbemanning. Det er behov for bemanning 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi kan derfor ikke fortsette med å øke antall deltidsstillinger – med de underligste stillingsbrøker – for å få turnusene til å gå opp. Nei, skal vi lykkes med å få flere hele stillinger, er det derfor en forutsetning at grunnbemanningen ses på/økes.

Alle vil tjene på dette, brukerne, pårørende, ansatte og arbeidsgivere. Arbeidsmiljøet blir bedre, trivsel og mulighet for faglig utvikling øker. Mange av landets kommuner har allerede gode resultater å vise til – der fokus har vært på flere heltidsstillinger.

Sist men ikke minst – vi vil ha en lønn å leve av!

Fagforbundet Fredrikstad Pensjonistforening v/Frøydis Wroldsen

MIDTØSTEN

Boikott av Israel – å skyte seg selv i foten Under overskriften «Fra ord til handling» oppfordrer Buss- og sporveisbetjeningens forening i Trondheim om at Fagforbundet, LO og resten av fagbevegelsen går til økonomisk boikott av Israel. Israel skal presses til forhandlinger om en varig fredsløsning.

Det synes utrolig naivt å tro at boikott er virkemiddelet som kan gi grunnlag for fredsforhandlinger og varig fredsløsning i Midtøsten.

Israel har strukket seg langt i forhandlinger for å få til varige fredsløsninger. Det siste var da Israel sa seg villig til å trekke alle jøder ut av Gaza for å få til varig fred i dette området. Dvs. «Land for fred». Det samme gir mange israelere utrykk for i dag. De kan være villig til å gi land for fred. Men da spør de samtidig: Hvor ble freden av som vi ble lovet fra myndighetene i Gaza?

Hamas spesielt, men også ekstreme Fatha-tilhengere, vil ingen fred, men total utrydding Fagbladet 11/2010 < 53

Debatt av Israel som stat. Noe som også vises på kart som er trykt av de palestinske selvstyremyndigheter som kan kjøpes i selvstyreområdene. De viser at staten Israel er radert bort, erstattet med landet Palestina, der også alle stedsnavn har fått nye arabiske navn.

En helt annen side som økonomisk boikott vil føre til, er at den i betydelig grad vil ramme ca 1 million palestina-arabiske arbeidere som i dag arbeider sammen med eller side om side med jødene.

De siste ukene har palestinaarabere strømmet til bosetninger på den såkalte Vestbredden for å få arbeid i utbyggingen som nå er startet opp der.

Det er også interessant å lese hva den arabiske journalisten Khaled Abu Toameh skriver om at de aller fleste palestinaarabere i Øst-Jerusalem ønsker å leve under israelsk styre, fordi dette gir dem større trygghet og bedre sosiale ytelser, sammenliknet med de som bor på Galilea og Samaria, den såkalte Vestbredden.

Utspill om boikott av Israel av ethvert slag vil kun virke mot sin hensikt. Bare gjennom forhandlinger med garantier om gjensidig og varig fred, vil gi resultater.

Jeg imøteser at Fagforbundet spesielt, men også LO og resten

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

54 < Fagbladet 11/2010

av fagbevegelsen, inntar en mer objektiv holdning i forhold til Midtøsten-konflikten og evner å se løsninger til beste for begge parter. Boikott og tvang utenfra løser ingen konflikter, men gjør bare vondt verre.

Svein Lochner

MIDTØSTEN

Historie, folk og land Under denne overskriften skriver Martin Holter i Norsk Folkehjelp en del om Israel som skurrer ganske kraftig i mine ører. Det er faktisk første gang jeg hører noen si at Israel førte en angrepskrig disse seks dagene. Riktignok var det Israel som gikk fysisk til aksjon først, men da hadde nabolandene allerede så godt som erklært landet krig. Egypts stenging at Tiranstredet for skip med livsviktige varer til Israel var en krigserklæring i seg sjøl. Store arabiske styrker sto oppmarsjerte klare til å «jage jødene på sjøen». FN-troppene var sendt hjem til sine respektive land, og bare det var et klart tegn på araberlandenes hensikt. 18. mai kunngjorde den egyptiske radiokanalen Aawt al-Arabia følgende: «Dagen i dag finnes det ikke lenger en internasjonal krisestyrke for å beskytte Israel.

Vi skal ikke lenger klage til FN om Israel. Den eneste måten vi skal bruke mot Israel, er total krig, som vil resultere i utryddelsen av sionistisk tilstedeværelse.» Den Sovjetiske krigspropagandaen pågikk for fullt.

Det er fullstendig feil framstilling å påstå at Israel førte angrepskrig her. Det har siden 1967 vært alminnelig anerkjent at Israel førte en forsvarskrig, akkurat som alle andre kriger landet har ført for ikke å bli utslettet. «Okkupasjonen» har

araberlandene seg selv å takke for. Det må da være totalt meningsløst å forlange at Israel gir tilbake områder vunnet i forsvarskrig til fienden uten fredsavtale! Gir Israel Golan tilbake til Syria, så vil Hizbollah være der dagen etter. Og det samme med Hamas på Vestbredden.

Ville du sette deg ved forhandlingsbordet med en motpart som vil utslette deg og dine?

Dessuten, mye av de områdene Israel okkuperte i 1967, er urgammelt jødisk land med gamle jødiske navn. Det finnes da endelig nok av gamle skrifter som beviser det.

Flyktningproblemet er like mye araberlandenes sak. Det var disse som oppfordret dem til å flykte mens de jagde jødene på sjøen. Da det ikke lyktes, ba de flyktningene om ikke å vende tilbake da dette ville bli tolket som en anerkjennelse av staten Israel.

Siden har araberstatene kynisk utnyttet de stakkars flyktningenes fortvilte situasjon for å sverte Israel.

Flyktningproblemet ville blitt betraktelig verre dersom araberlandene hadde lyktes i å utslette jødestaten. Jødene vet hva det innebærer å være flyktning og jøde i arabiske land, ja, de har flere hundre års erfaring fra andre land også…

Mange fagorganiserte rundt om i landet støtter Israel, eller i hvert fall mener landet har lov til å eksistere. En framstilling som Holter i Norsk Folkehjelp her kommer med, blir altfor ensidig. Israel er truet av de fleste nabolandene og har måttet føre flere forsvarskriger for å overleve. Jeg lurer på, hr.

Holter, om du har sett arabisk barne-tv? Hvis ikke, bør du søke opp noen av programmene som sendes. Når en ser disse programmene, skjønner en hvorfor det aldri blir fred.

Egypt har inngått fredsavtale

med Israel, og det viser at fred er mulig. La oss håpe at også flere naboland gjør det samme.

Harald Andresen

HELTID–DELTID

Ufrivillig deltid Jeg vil også ha slutt på ufrivillig deltid, selv om jeg ikke er aktiv i yrkeslivet i dag. Jeg jobbet som assistent i skolen og senere sjef for en skolefritidsordning.

Jeg kjempet for at mine ansatte skulle få fast ansettelse. Jeg og flere med meg hadde hovedansvar for familiens økonomi og kunne ikke låne penger. I mer enn ti år visste vi ikke om vi hadde jobb neste år. Den rike Stavanger kommune søkte hvert år om dispensasjon for å slippe å ta ansvar for sine ansatte, og de fikk dette innvilget selv om de var lovpålagt å gi fast ansettelse etter en viss tid.

Dette uvesenet syns jeg vi må komme over. Kanskje vi kan la det gå på omgang, og la det gå ut over ingeniører eller andre mannlige ansatte og høre hvordan de syns det var å leve under slike vilkår.

Jeg bor nå på Sørlandet, og mange på sykehuset i Arendal går i små stillinger og må jobbe i helgene. De har familie og små barn, men de må bare ta den vakten uansett, for de kan ikke leve av disse små stillingene. De har heller ingen oversikt over hvor mye de tjener eller når de får jobbe. Er det rart at folk blir syke?

Samtidig har de ansvar for små barn og resten av familien, de blir påført et kjempestress som er helt unødvendig og som ingen «tjener» på.

Mitt neste sukk er eldrebølgen, det høres ut som om vi nærmer oss en katastrofe. De aller fleste jeg kjenner, er oppegående mennesker som ikke vil ha hjelp, men vil klare seg selv så langt det går. Jeg tror ikke

Margot Bygnes

HELTID–DELTID

Turnus og deltidskamp versus valgkamp Valgkampen er definitivt i gang.

Nok en runde fra politikere med lovnader om «heltid en rettighet og deltid en mulighet».

Våre medlemmer og deres velgere krever «fra ord til handling». Våre medlemmer lever av lønn og ikke fagre løfter, og det kommer politikere til å merke ved neste kommune- og fylkestingsvalg.

Arbeidstakere som jobber deltid og turnus, har mange utfordringer. Den ene er at de må «jakte vakter» for å få en lønn å leve av. En annen utfordring er helserelaterte problemer med turnusarbeid, der man skifter livsrytmen kontinuerlig. Dag-, kveld- og nattarbeid i veksling gjennom året. Forskning har vist oss at dette går ut over helsen.

Det er gjennom år forsøkt

mange varianter av turnus.

Nordsjøturnus, ønsketurnus og ikke minst tre pluss tre-turnus.

Dette er ordninger som skal gi mer sammenhengende fri etter en arbeidsbelastende periode.

Passer bra for noen, kan hende best for de uten andre forpliktelser enn nettopp jobben.

Det som imidlertid er faktum, er at arbeidstidsordninger også i helse- og omsorgssektoren skal vare gjennom hele det yrkesaktive livet. Det virker som om man har en helt annen innfallsvinkel til arbeidstid, lønn og ansettelsesomfang når man omtaler de kvinnedominerte områdene. I yrker der menn tradisjonelt opererer, er det ikke fokus på deltid, av den enkle årsak at det ikke er deltidsproblematikk. Brann, redning, ambulansepersonell og leger i turnus på sykehusene jobber full tid og har vaktordninger.

Deltid som et argument for å få turnus til å «gå opp i helgene» fins ikke. De som jobber deltid, gjør det fordi de ønsker det sånn, er påstandene.

Og ikke fordi arbeidsledere av makelighetshensyn ikke vil ta jobben med å endre gamle vaner.

Fremskrittspartiets Siv Jensen uttalte på en intern konferanse i Bergen tidligere i høst, at de hadde svaret på utfordringene i helse- og omsorgssektoren og at fagforbundene motarbeider sine egne interesser ved å vise liten endringsvilje. Nei da, her er det endringsvilje så det holder. Fagbevegelsen har i alle år stått på krav om likelønn. Videre har vi de siste 25 åra jobbet aktivt mot ufrivillig deltid, så dette står ikke på arbeidsfolkene slik Frp ønsker å fremstille det.

En ting det kunne være på sin plass å debattere, er skift istedenfor turnus. Det viser seg at de helsemessige problemene er mindre blant skift- enn

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

det er en gjeng med hjelpeløse mennesker som kommer til å gjøre at resten av samfunnet brekker ryggen. Jeg kan bli syk og trenge hjelp, men det kan alle. De aller fleste klarer seg selv og trenger liten hjelp.

La ikke den generasjonen som nå blir pensjonister, bli et kjempeproblem. Når jeg hører dette, føles det som om vi er et vandrende problem. Jeg tror det er like mange unge som trenger hjelp og støtte. Gamle mennesker har vært til hjelp og støtte, og mange har klart seg til de dør stille og rolig og ikke er noen byrde for noen, men blir minnet i takknemlighet for at de var den de var. Kan vi vinkle dette annerledes og se litt lysere på framtida? Det kan jo gå bra med alle de ressursene vi har å ta av.

TARIFF

Gratispassasjerer Oktober og november er tid for lokale forhandlinger i offentlig sektor. Alle vi som er organisert, har vel en forventning om å bli tilgodesett under disse forhandlinger, for vi betaler en kontingent inn til fellesskapet. Det er nå slik at de som er uorganiserte også har krav på en lønnsutvikling, men arbeidsgiver behøver ikke å gi noe tilbud til dem gjennom den lokale potten. Lønnsutvikling får de gjennom det sentrale lønnsoppgjøret, er min mening!

De uorganiserte er gratispassasjerer, de høster bare godene. For det er de organiserte som gjennom hardt arbeid får gjennom tariffavtaler, som skaper en trygg og forutsigbar arbeidsdag og som står fremst i kampen for

turnusarbeidere. Videre er det bedre for døgnrytmen at man har lengre intervaller med lik døgnarbeidstid. En god ting med skift er at der er det det samme laget som rullerer. Dette er bra for det kollegiale

å sikre trygge og gode sosiale velferdsordninger.

Av landets 2,1 millioner arbeidstakere, er bare 53 prosent organisert i LO eller i et annet forbund. At så mange uorganiserte skal nyte godt av det de organiserte klarer å få til, er skremmende.

Men i arbeidslivet kommer man ingen vei alene, og det overrasker meg at ikke alle skjønner det.

Vi som er tillitsvalgte, har en lang vei å gå for å få de uorganiserte til å skjønne verdien av å være med i fellesskapet. Til nå har vi ikke funnet noe felles virkemiddel for å finne en løsning, men for meg er verdien av det å være med i dette fellesskapet så viktig at det ikke kan måles i penger God høst til alle!

Wenche Pettersen Wroldsen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Hvaler

samholdet og den felles ansvarsfølelsen. Bedre for helsa, bra for drifta og godt for pasienten.

Vi snakker om samhandling.

Merete Dahl

Fagbladet 11/2010 < 55

Gjesteskribent

En januardag i 2010 markerte et fåtall avisoppslag noe som burde vært et større jubileum for norsk arbeiderbevegelse generelt og Arbeiderpartiet spesielt: 100-årsjubileet for fødselen til tidligere partiformann og statsminister Trygve Bratteli.

En politisk Askeladden Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Aktuell med boka «Noen av oss har snakket sammen...».

Fylkesleder Oppland SV og landsstyremedlem SV. < Fagbladet har startet en spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

56 < Fagbladet 11/2010

26 år etter Brattelis død kan det mot slutten av et rolig jubileumsår være på sin plass med en oppdatering om hans ettermæle. På høstens store historikerrangering av norske statsministere endte Bratteli på tiendeplass. Det er snarere litt for høyt enn litt for lavt, hvis vi bare ser på hans innsats som statsminister.

Trygve Bratteli var en tålmodig mann som nådde sent opp til maktens øverste topp. Han var 61 år ved sin statsministerdebut våren 1971, og hadde da 26 år bak seg i Arbeiderpartiets ledelse. Den første statsministerperioden startet med et offensivt reformprogram, men endte etter bare halvannet år med et hardt fall på EF-saken. Brattelis andre statsministerperiode fra høsten 1973 varte bare vel to år, og ble preget av at han var sterkt svekket både politisk og helsemessig.

Legger vi til grunn Brattelis samlede politiske innsats, kan han likevel godt forsvare tiendeplassen.

På listen over våre finansministere etter 1905 er Bratteli nummer tre på listen over dem som har sittet lengst – og kanskje nummer én på listen over dem som har fått størst betydning. Hans perioder resulterte i en storstilt oppbygging av Finansdepartementet, så vel som en sterk utvikling og modernisering av den økonomiske politikken.

Selv om Bratteli aldri var utenriksminister, ble hans betydning også for utenrikspolitikken svært stor. Han nådde ikke frem med sitt

ønske om EF-medlemskap, men var en av de viktigste pådriverne for den sikkerhetspolitiske vestvendingen som NATO-medlemskapet i 1949 innebar – og som han siden videreførte og videreutviklet gjennom resten av sin karriere.

Hva angår politikkens innhold, er det lettere å se sporene fremover til Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg fra Bratteli enn fra landsfaderen Einar Gerhardsen.

Muntlig kommunikasjon ble aldri Brattelis sterkeste side. Men han viste en formidabel evne til å møte en ny tids økte krav, både hva angikk fordypning i enkeltsaker og å kunne se dem i sammenheng.

Selv om Bratteli aldri fikk noen

«Også for kvinnenes posisjon i partiet ble hans formannsperiode et gjennombrudd.» formell utdannelse, ble han en belest mann, og kvalifiserte som en viktig brobygger mellom veiarbeideren Einar Gerhardsen og akademikeren Gro Harlem Brundtland.

Sin kanskje aller viktigste innsats gjorde Bratteli likevel innenfor sitt partiapparat, som Arbeiderpartiets nestformann gjennom tyve år og formann gjennom ti år. I min nyeste bok om Arbeiderpartiet er Trygve

Bratteli rangert blant partiets seks viktigste politikere på 1900-tallet – i godt selskap med Gro Harlem Brundtland, Einar Gerhardsen, Johan Nygaardsvold, Oscar Torp og Martin Tranmæl.

På en liste over partiets viktigste reformatorer kan det lett argumenteres for at han var 1900-tallets viktigste. Det partiet Trygve Bratteli overtok lederskapet for i 1965, var en på mange måter konservativ og stivnet organisasjon, hvor partiformann Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie hver på sin måte var blitt eksponenter for en lukket og autoritær partikultur.

Det hører med til historien at Bratteli som et barn av sin tid fastholdt strenge krav til partilojalitet, og ikke var innstilt på å gi for eksempel partiets utenrikspolitiske opposisjon representasjon i sine regjeringer. Utviklingen i hans formannsperiode ble likevel stor.

Et viktig symbolsk utslag av Brattelis maktovertakelse, ble at Arbeiderpartiet i 1967 åpnet sitt landsmøte for pressen. Det samme landsmøtet brøt med den nærmest proamerikanske linjen som Haakon Lie hadde forsøkt å fastlegge da Bratteli ledet an partiets u-sving hva angikk Vietnam-krigen. Tatt i betraktning krigens videre utvikling og reaksjonene på den, er det nærliggende å tro at partiet med dette svingte akkurat i tide til å unngå en alvorlig krise og splittelse.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

De følgende åtte årene skjedde en oppsiktsvekkende revitalisering av partidemokratiet og takhøyden for debatt. Tidlig på 1970-tallet fikk de valgte partiorganene under Bratteli en reell innflytelse for eksempel på valg av statsministere og statsråder som ville vært utenkelig bare få år tidligere. Arbeiderpartiets nye linje slo under Bratteli opp dørene for en ny ungdomsgenerasjon, med andre krav enn Brattelis egen generasjon.

Også for kvinnenes posisjon i partiet ble hans formannsperiode et gjennombrudd. 1973-regjeringen hans innebar en dramatisk økt kvinnerepresentasjon sammenlignet med tidligere arbeiderpartiregjeringer. Og sist, men slett ikke minst viktig, brakte Bratteli inn en ung kvinne ved navn Gro Harlem Brundtland – som få år senere skulle bli Norges og det europeiske kontinentets første kvinnelige statsminister.

Vi kan bare spekulere på hvordan utviklingen videre for Arbeiderpartiet ville blitt uten Trygve Brattelis lederskap. Men det kan i dag knapt være tvil om at hans reformer og moderniseringsprogram fikk stor betydning for at partiet kom seg gjennom 1970- og 80-tallets kriser, og har kunnet beholde posisjonen som Norges største parti.

Hans innsats bidro også til den store fornyelsen og demokratiseringen av LO vi så fra slutten av 1970tallet. Den vellykkede omstillingen har fått stor betydning for den sterke stillingen som fagbevegelsen har beholdt i Norge, sammenlignet med andre land.

Trygve Bratteli omtalte mot slutten av sitt liv spøkefullt seg selv som en politisk Askeladden. Det var mye sant i det. Historien om Trygve Bratteli var det politiske eventyret om fattiggutten fra Nøtterøy som aldri fikk oppfylt sin drøm om å ta utdannelse, men som

gikk hele den lange veien opp til å bli statsminister i Norge.

Det siste kapittelet ble langt mindre lykkelig. Bratteli var sterkt svekket både fysisk og mentalt allerede da han i 1975-76 ble tvunget til å trekke seg først som partiformann og så som statsminister. Som parlamentarisk leder helt til 1981 ble han stadig mer en skygge av sitt gamle jeg.

Avslutningen på Trygve Brattelis lange karriere utartet til en menneskelig tragedie for ham og hans nærmeste. Den siste og triste lærdommen fra hans karriere handlet om betydningen av å gi seg i tide.

Men det må verken i dag eller for fremtiden få skygge for hans bemerkelsesverdige fremgang. For 100 år etter hans fødsel hører Trygve Brattelis navn med høyt oppe på listen over etterkrigstidens viktigste norske politikere – og enda høyere på listen over norsk arbeiderbevegelses viktigste ledere.

BETYDNINGSFULL: Trygve Bratteli bidro også til en storstilt fornyelse og demokratisering av LO, skriver Fagbladets gjesteskribent Hans Olav Lahlum

Fagbladet 11/2010 < 57

Yrkes-NM på Lillehammer

Yrkes-NM på Lillehammer med 250 deltakere i 28 fag er over. Helsefagarbeiderne konkurrerte vegg i vegg med barneog ungdomsarbeiderne. Men ungene lot seg ikke affisere av brann og ambulanse hos naboene.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL og KARIN E. SVENDSEN

ENGASJEMENT: Farget papir og limstift blir spennende kunstverk.

Barnesang til hylende sirener Laget får utdelt oppgaven. I ti minutter diskuterer de for åpen scene hvordan de skal takle akuttsituasjonen som vil oppstå på kafé Allegro som de er innom i rollespillet. Når spillet er i gang, tar det ikke lang tid før den operasyngende kokken Marco hyler og kaster fra seg steikepanna. Han har bøyd seg over varmen og fått alvorlige brannskader.

Seks av de 15 lagene i helsefag henger fremdeles med i finalen. Første dagen var de hjemme hos et eldre par med ymse diagnoser, neste dag var det et yngre par som fikk besøk.

I dag skal de konkurrere om beste håndtering av en akuttsituasjon.

Mye å tenke på Mens den ene på laget undersøker pasienten og roer ham, 58 < Fagbladet 11/2010

tar den andre kontakt med ambulansen. Her er mye å tenke på. For eksempel skal de huske å stenge gassen, de skal løfte beina til pasienten for å forhindre sjokk, og de skal kjøle ham ned med ikke altfor kaldt vann. Og så skal de vite hvilken adresse ambulansen skal kjøre til.

Ambulansearbeideren forhører seg om pasientens tilstand.

Sang og spill vegg i vegg Ambulansens sirener hyler på den ene siden av lettveggen og den brannskadde kokken skriker av smerter. På den andre siden er de ti konkurrerende barne- og ungdomsarbeiderne opptatt av å lose barna gjennom tegning og sang.

– Jeg syns det var ganske skummelt mens det sto på.

HJELP Å FÅ: Ambulansearbeider Steinar Brekka assisterer Christine Bårdsen og Silje Larsen fra Finnmark.

Situasjonen var stressende med dommerne som sto over oss hele tiden. I ettertid er det en del jeg gjerne skulle gjort annerledes, sier Maren Aarholdt Moan fra Oppland.

Sammen med Ivan Børthus

har hun dramatisert bukkene Bruse i Badeland sammen med barna.

BUA-sangen Mens de fem lagene konkurrerer, kan Håkons Hall høre

Se flere bilder på www.fagbladet.no

BEST AV 100: Over hundre ungdommer utdanner seg til anleggs- og idrettsanleggsgartnere hvert år. I år var Carl-Henrik Gjeldstad fra Vestfold og TorAnders Kristiansen fra Østfold best.

sangen «BUA – et yrke som gir glede» som Martin Hole og Thomas Albrigtsen fra SørTrøndelag har laget spesielt for Yrkes-NM. – Deltakerne har det gøy, og de er de beste formidlerne av faget, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

– Interessen for faget ser vi blant annet hos ungdommene som har fulgt konkurransen i Håkons Hall. På YouTube ligger BUA-sangen med nesten 500 treff siste konkurransedag.

Ambulansen er framme Helsefagarbeiderne har ikke fått med seg underholdningen hos barne- og ungdomsarbeiderne. For her kommer ambulansearbeiderne med båre og henter den skadde kokken.

Kokken, alias pensjonert lærer Per Johan Guldvik, er i gode hender. Men han skjelver av kulde på slutten av dagen.

Seks ganger i løpet av tre timer har han blitt nedkjølt. Men han har fått oppfylt ungdomsdrømmen om å spille teater.

– Og så er jeg blitt kjent med mange helsefagarbeidere, sier han og føler seg trygg om han

VINNERE: Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland fra Rogaland tok gull i helsearbeiderfaget. Sølv gikk til Chompoonuch Santong og Hege Gustafsson fra Hordaland, mens Maiken Langeland og Helene Nybråten fikk bronsje.

skulle trenge helsehjelp – uansett hvor i landet han måtte befinne seg.

Veien videre Dommerne i helsefag har en faglig samtale med hvert lag etter rollespillet før de bestemmer hvilket lag som skal representere Norge i EM i Lisboa og VM i London.

Selv om alle deltakerne har demonstrert mange ferdigheter til dommernes tilfredshet, må de likevel bestemme seg for hvem de syns har gjort det aller best. Dommerne vurderer lagenes evne til planlegging, kommunikasjons- og samarbeidsevner, sykepleie, hygiene, etikk og holdninger.

Det var til slutt helsefagarbeiderne Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland fra Rogaland som vant, og som i desember reiser til EM i Portugal.

Hanne Larsson og Johanne Førlund Russdal-Hamre fra Rogaland tok gull i barne- og ungdomsarbeid. De har foreløpig ingen kolleger ute i verden å konkurrere med, men det er noe blant annet Fagforbundet ønsker å endre.

SALONG PÅ YRKES-NM: Åtte frisørlærlinger fra Gjøvik tilbød besøkende å fikse på håret under Yrkes-NM.

POPULÆRE STIKK: Mange besøkte standen til de tre elevene fra Vg3 helsesekretær. Tonje Sveum, Karine Sylliåsen og Catrine Skolte demonstrerte blant annet blodprøvetaking.

Fagbladet 11/2010 < 59

Oss

Pensjonister til søta bror

GOD ARBEIDSPLASS: Det er ikke bare jeg som har vært her lenger enn først tenkt, sier Tove Berg.

Hele 150 alders- og uførepensjonister fra Fagforbundet LarvikLardal var med på fagforeningens årlige tur til Sverige – for ellevte år på rad.

Seks styremedlemmer var med som ledsagere.

Tre busser fraktet de reiseglade, og første stopp var ferja Horten–Moss.

På Østfold-siden kjørte vi til gamlebyen i Fredrikstad der vi fikk tid til å rusle litt rundt. Lunsjen spiste vi på Høk kro i Skjeberg.

– På andre siden av riksgrensa var det mange som benyttet anledningen til å shoppe på Nordby-senteret. Hjemveien gikk via Strømstad der vi tok båten over til Sandefjord. På ferja ble det servert mat og godt drikke, og alle var enige om at Tekst: Lene-Britt Johannesen og Eddie Whyte det var en fin tur.

Kom og ble værende ARBEIDSGLEDE:

Tove Berg Førstesekretær Røbekk omsorgssenter ved Molde

Tove Berg begynte på Røbekk omsorgssenter mens hun skulle tenke på hva hun skulle bli når hun blir stor. Men så trivdes hun. Så hun ble litt til.

Nå har hun vært her i 23 år. Og trives fortsatt.

– Det er stadig noe nytt å lære, og så er det så godt miljø, sier Tove, og smiler litt skjevt ved tanken på at hun egentlig bare ville ha litt arbeidspraksis, den gangen i 1987.

Hun er den første alle pårørende – og Fagbladet møter. Og hun er imøtekommende. Alltid klar med et smil, sier kollegene.

– Jeg kan jo ikke sitte her og være sur. Har jeg stått opp med det gærne beinet, må jeg jo smile 60 < Fagbladet 11/2010

lell. Andre skal ikke lide for det, smiler Tove.

Hun ordner det meste av kontorarbeid; bestiller alle varer til renhold og medisinske forbruksvarer, lønns- og personalarbeid og vikarvakter.

– Det siste blir stadig vanskeligere. Både sommer, jul og helgoppdekning er blitt verre med årene. Kanskje studentene studerer hardere og trenger mer fri når de har ferie, pluss at det generelt er blitt bedre økonomi blant folk. I tillegg sliter vi med at vi ikke har hele stillinger å tilby. Unge og mannfolk tar ikke deltidsjobber som ikke er til å leve av sier førstesekretæren.

Og det hjertesukket angår også Tove. Hun går i 75 prosents stilling og vil gjerne jobbe mer. Men da må hun kanskje søke seg bort – men hun trives jo så godt på Røbekk!

Tekst og foto: TITTI BRUN

Sørlendinger på svensketur I juni dro 55 medlemmer fra Pensjonistutvalget i Fagforbundet Kristiansand til Sverige. Første lange stopp var ferja fra Sandefjord til Strømstad der vi spiste lunsj. Målet for dagen var Trollhättan, og mange av deltakerne tok seg en tur langs kanalen og så på slusene.

Neste dag entret vi «Elfkungen» fra 1875 som tok oss med i den vakreste delen av Götaelven, inkludert en slusetrapp med en nivåforskjell på 32,4 meter. Deretter dro vi til et dokkemuseum i Vänersborg, og damene var nok de som hadde mest glede av alle de fantastiske miniatyrmøblene og kostymene fra 1700-tallet.

Den siste dagen var vi innom Nordby-senteret og handlet før vi tok ferja tilbake til Norge. Tilbake i bussen slo vår eminente husdikter Karin Gyland til, og hun fikk sagt det vi alle mente om sommerturen vår.

Tekst: Gerd Strand

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Familie- og psykoterapeut Stein Knudsen innledet med hovedtema «Deltaker i mitt eget liv – en utfordring og mulighet».

Legg til side det du ikke får gjort noe med, se på mulighetene – ikke begrensningene, og finn ut hva du kan bruke dine ressurser til, var noen av oppfordringene fra ham.

Deltakerne etterlyste mer informasjon, blant annet kurs i det å forberede seg på å bli ufør og artikler om uføre i Fagbladet. Et annet forslag var å opprette en ressurspool. Det fins nemlig mange engasjerte uføre som er villig til å bruke tid bare de gis mulighet. Og under oppsummeringen var det enighet om at det hadde vært en lærerik og svært givende dag.

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Konferanse for uføre Fagforbundet Østfold inviterte sine uføre medlemmer til konferanse med et allsidig program. Totalt 55 deltakere hørte blant annet nestleder Truls Hansen i fylkesorganisasjonen orientere om Fagforbundet og historien før sammenslåing.

Freddy Lindquist, som også er med i forbundets sentrale pensjonistutvalg, tok opp flere politiske saker som forbundet er opptatt av – blant annet pensjon, tannhelsekostnader og sykehjemsplasser kontra omsorgsboliger.

Tekst: Bjørg E. Valle

Medlem nr.

2000

Ann Birgit Ødbehr og Tom Vidar Martinsen gjør stas på Marius Westerhaug (midten).

Fagforbundet Hamar avd. 139 fikk sitt medlem nr. 2000 11. mai.

Av ulike årsaker – streikeforberedelser, streik og ferie – fikk vi dessverre ikke markert dette før i høst.

I begynnelsen av oktober besøkte ungdomstillitsvalgt Marius Westerhaug, leder i Seksjon kirke og oppvekst, Ann Birgit Ødbehr, og hovedtillitsvalgt Torill Engeland medlem nr. 2000, Tom Vidar Martinsen. Han fikk en reisegavesjekk og en sekk fra FagforTekst: Torill Engeland bundet.

Jubilanter Fagforbundet Movar avd.

112 i Østfold har hedret sine 25- og 40-årsjubilanter.

Kai W. Holme og Einar Nordbotten ble hedret for 40 års medlemskap i LO, og Knut Jørgen Olsen for 25 år i forbundet.

Takk for en hyggelig sommer Bergens Sporveisfunksjonærers Forening sitt feriehjem ønsker å takke for en hyggelig sommer. Vi har feiret 90-årsjubileum for foreningens feriehjem på Askøy utenfor Bergen.

Det er ikke mange slike feriehjem igjen, og vi er stolt over at vi fortsatt kan drive stedet i en god fagforeningsånd, alt arbeid som utføres gjøres på dugnad. All drift og vedlikehold blir finansiert av leieinntekter og bidrag fra fagbevegelsen. All arbeidstid spanderer vi, derfor kan alle leie en koselig hytte med sjel til en rimelig penge. Til våren vil hytte nr. 3 fremstå i ny drakt og klar til en travel sesong.

I vår annonserte vi i Fagbladet med tilbud til alle medlemmer i forbundet om å leie feriehytter. Dette ble en gedigen suksess, medlemmer fra hele landet ringte og ville leie hos oss. Vi har hatt en travel og hyggelig sommer, og ønsker med dette å takke alle leietakere, nye og gamle, for en flott og hyggelig sommer.

Vi holder åpent det meste av året, og tilbyr både helg- og ukeleie. Vi har også en stor hytte med 16 sengeplasser med stor stue hvor det kan feires både bryllup og andre store dager.

Mer på www.feriehjemmet.net

Tekst: Andrea Nilsen

Tekst: Øistein Jahn

Fagbladet 11/2010 < 61

Kryssord Hermod Fiske utstyr

Pike navn

© 261

Fugl

Fotdelen

Spotte

12-2009

Omtale

Drikk

Bekvem Belegg

Streife Nynorsk

pron. Årsklasse Atferd

Gå Denge Organi-

sasjon

Gutte navn

Idet

Hamre

Omfangs Gutte

-rik

navn

Person.

pron.

Pike navn

Aften

Piske

Titteskap

Klager

Oksygen

Utstyre

Publikasjon

Higen

Långiver

Legems-

del

Plagg fork.

Glorie

Pike navn

Enhet

Tekke

Hodeplagg

Kos

Tynn

Side

Svær

Opplært

Lever

Dansk by

Presse Periode

Karakterløs

Multiplisere

Lege fork.

Tegntyder

Nynorsk

pron.

Hovdyr

Skorpe

Tall

Klister

Gutte navn

Bekreft

-else

Krigsbytte

Gråte

Lyd

Hall

Rømme Monark

Gutte navn Forsik-

ring

Motarbeide

Beretning Avsond-

Stige

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 1. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ret

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 62 < Fagbladet 11/2010

Tall

Kjas

Gjennom

S M E G L T E R

Å S S P E A N O D A B G A T E P O L

F O S L K E V G O T E I N E N D R A R P U O R T R V E T R S T E I I O A

S R I U T R G O A N D B R D U E S B U M T A V N T L

S R E N T E R E T R A G E P I I Å L E S N Å R E T I T U K E A N O R D R R E L E N K D S U U L T E R S E I L A S E L I S E R A I D K E G A U K

T N A U S S S A K K O E L E U F E R N I E

A R T I G K R L O T U S

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Grete B. Andersen 1390 Vollen Ella Jensen 5171 Loddefjord Gretha Olsen 4824 Bjorbekk

Petit Tekst: Sidsel Hjelme

Kommer snart-lappen

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Men egentlig er du et misfoster som ble unnfanget ved en feiltakelse. Det som skulle være et supersterkt lim, fikk i stedet helt andre egenskaper. Limet kunne tas av og på gang etter gang.

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

Organisasjoner rundt fagbevegelsen 1. Hva heter LOs og LO-forbundenes studieorganisasjon?

2. Hva heter LOs humanitære solidaritetsorganisasjon?

3. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens folkehøgskole?

Arbeidsgiverne 1. Hva heter den viktigste arbeidsgiveren i kommunal sektor?

2. Hva heter den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen?

3. Hvilken arbeidsgiverforening er Posten Norge medlem av?

E

T

M

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Kjente personer 3 poeng: Han er født i Vardø og har jobbet på papirfabrikk i Halden.

?

Quiz

2 poeng: Han vokste opp som barnehjemsbarn og flyttet mye rundt. Ble ofte kalt «den siste proletar».

1 poeng: Han var leder for Landsorganisasjonen fra 1989 til 2001.

Arbeidsliv – offentlig sektor 1. Hva driver Bufetat med?

2. Hvor jobber vanligvis miljøterapeuter?

3. Er kemnerens ansatte kommunalt eller statlig ansatte?

Sant eller usant?

1. Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystem er godkjent yrkessykdom.

2. Ansatte i frisørsalonger som er LO-medlemmer, er organisert i Handel og Kontor.

3. Apotekene i Norge drives hovedsaklig i offentlig regi.

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Organisasjoner rundt fagbevegelsen 1. AOF Norge 2. Norsk Folkehjelp 3. Ringsaker

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Arbeidsgiverne 1. KS (het Kommunenes Sentralforbund fram til 2004) 2. International Organisation of Employers 3. Spekter

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

«For ikke å snakke om da jeg åpnet matpakka inne ved Hakkloa og du lå øverst og forkynte: ‘Jeg elsker deg.’»

Spørsmålet var bare hva det kunne brukes til.

Først flere år senere kom en 3Mansatt og korsanger på at det mislykkede limet kunne brukes til å lage bokmerker i noteheftet. Han strøk limet på noen papirark, klippet opp i remser og limte dem på notesidene. Dermed var post-itlappen født.

I år er det 30 år siden, og nå fins du overalt. Også da jeg for en måned siden huket meg ned på et toalett i Beijing, og to avlange lapper møtte blikket mitt. På den ene stod noen uforståelige kinesiske skrifttegn. Den engelske oversettelsen var derimot ikke til å misforstå: «No poo – only pee.»

Takk, post-it, for at du har holdt orden på livet mitt i 30 år.

Kjente personer Yngve Hågensen

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

vet, at jeg slår meg til ro noen minutter, eller kanskje velger å kommer tilbake litt seinere.

For du er over alt, du gule postit-lapp, som i alle år har sørget for en slags orden i livet mitt – og ikke minst i papirbunkene på skrivebordet mitt.

Arbeidsliv – offentlig sektor 1. Forkortelse for Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Etatens ansatte jobber på barnevernsinstitusjoner, familiekontorer, osv.

2. Behandlingsinstitusjoner, rehabiliteringsinstitusjoner og liknende.

3. De er kommunalt ansatte.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Noen ganger gjør du meg så eitrende forbanna der du lyser mot meg: «I ustand.» Da kan du få blodet til å koke, og enten du henger på kaffemaskinen borti gangen eller på billettautomaten på Oslo S, får jeg får bare lyst til å krølle deg sammen, rive deg i fillebiter og kaste deg i søpla.

Andre ganger gjør du meg bløt om hjertet. Som når jeg låser opp døra hjemme og ser deg henge på speilet i gangen, skriblet med guttete roteskrift: «På skøytebanen.»

For ikke å snakke om da jeg åpnet matpakka inne ved Hakkloa og du lå øverst og forkynte: «Jeg elsker deg.»

Men som regel gjør du meg bare rolig. Som når du henger på døra til sjefen min, på pc-skjermen til en kollega eller i kiosken på hjørnet: «Kommer snart.» Da gjør du at jeg

Sant eller usant?

1. Usant 2. Usant (de er i Fagforbundet) 3. Usant (men det kreves offentlig konsesjon)

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 11/2010 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 11/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 12

23. NOV

10. DES

NR.

1

4. JAN

21. JAN

NR.

2

1. FEB

18. FEB

NR.

3

1. MARS

18. MARS

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 11/2010 < 65

Etter jobb Tekst: TITT BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

Etter 30 år på loftet ble modellflyene fra brakkelivet i Luftforsvaret hentet fram igjen.

Etter hvert har hobbyen avansert fra fly til modellkirker i nærmiljøet – bygget etter originaltegninger.

Tiden flyr Torbjørn Ueland Alder: 62 år Jobb: Driftsleder på kommunalteknikk Bor: Hå kommune Sivilstand: Kone og tre voksne barn Hobby: Modellbygger

Har du en kollega som er engasjert i noe spesielt på fritida? Send oss et tips til tips@fagforbundet.no 66 < Fagbladet 11/2010

I 1904 var 600 mennesker til stede da Varhaug kirke ble innviet. Hundre år senere har Torbjørn Ueland kopiert arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger helt ned til de vanskelige vinklene i tårnet.

Tegningene har han lånt fra kommunen.

Målestokken er 1:50.

– Arkitektonisk er det et utfordrende bygg. Som gammel tømrer og byggmester er det spennende å beregne og bygge. Jeg har måttet improvisere i valg av materialer.

Kulene i spiret er dreiet i messing. I andre bygg har jeg klippet til krimskrams til spiret av metallet i telysholdere, sier Torbjørn og

innrømmer at det tok et godt tips og fire– fem timers arbeid å få spirpynten på plass.

Tipset kom fra en kollega.

– Han er modelljernbane-freak, humrer Torbjørn.

Mens barna var små, ble det mest trening av fotballag. Nå har han tid til å konsentrere seg om kompliserte vinkler og spirpynt.

– Da forsvinner tida, og jeg kobler helt ut.

Det er godt.

Torbjørn gir seg ikke før problemet er løst – uansett hva det gjelder. Han gir aldri opp og kan alt, er konas rause beskrivelse av mannen. Før hun legger til at unntaket nok er matlaging.

Det er utrolig hva som fins av kunnskap på nettet og som villig deles. Torbjørn har funnet sine møteplasser med andre modellbyggere verden over. Det tar ikke lange tiden før spørsmål er sendt til han får svar fra en annen entusiast.

– Materialene bestiller jeg stort sett fra USA. Ofte fristes han over evne og kjøper mer enn plastmaterialet styren, skalpeller og messingkuler til sine spesialbygg. Det fins mange spennende modellpakker. Kontakten med ungguttens fascinasjon for fly er intakt. Resultatet står utstilt i arbeidsrommet i kjelleren. I hyllene står de tett – alt fra det norske forsvarets modeller til Blackbird R71 og tyske Messerschmitt.

Men originalmodellen av Varhaug kirke har avansert – til prydplass i stua.

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Bli høstklar - og spar over 20%

½ \_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet.

Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.

- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Modell 21225

Unisex softshell-jakke Farge/størrelse: Sort + Marine - str. XS - 4XL Rød - str. XS - XXL inkl. mva

Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt passform Farge/størrelse: Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL, Marine - str. XS - L

kr. 499,-

inkl. mva

JAKKE OG BUKSE

- til all slags vær

Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet.

Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Fagbladet 9/2010

Modell 21224

kr. 499,-

2 stk. er softshell jakk,0 0 8 r.

Kun k

Settpris un ukse k Jakke + b

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort – rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

kr. 849,-

kr. 849,-

kr. 349,-

inkl. mva

inkl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.10.10 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

inkl. mva

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

www.sp3.dk

kr. 899,-