Fagbladet 2010 09 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 9 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Behandling i bevegelse Side 32 jen: portas Fotore badet

ens Drammges største – Nor

Forsidefoto: Anita Arntzen

4 Side 4

Droppet ut – hanket inn Arianna tilbake på skolebenken

Side 8

30

8 14 17 20

Alarmtelefonen for barn og unge åpnet i fjor. Over 7000 henvendelser har de hatt til nå. 116 111 er et EU-nummer. På sikt skal alle EU-land ha opprettet dette telefonnummeret for barn som utsettes for vold, overgrep og mishandling.

Samvær uten ord

20

TEMA: Frafall i videregående Med livet på vent Hva skal jeg velge?

PORTRETTET: Ildsjelen

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Morgenstund i Drammensbadet 50 Råeste sparepakke i EU 58 Porselensmaling og profilering

FASTE SPALTER

32

4 4 24 27 40 42 53 56 60 61 62 66

Vi kommuniserer med langt mer enn ord. Julie Skjønberg og Silje Høgaas er bevegelsesveiledere. De bruker bevegelse og dans i samvær med mennesker med demens.

Foto: Thor Nielsen

36

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Verdifull kompetanse i rusomsorgen Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Hanna Wozene Kvam Kryssord Petit og Quiz Oss ETTER JOBB: Høy på hage

Engasjert Granvin er en kommune med under tusen innbyggere, men ordfører Jan Ivar Rødland er opptatt av mangfold og aktivitet i bygda. Nå bruker han engasjementet sitt for å stanse planene om «monstermaster» over Hardangerfjorden.

8

Foto: Anita Arntzen

116 111

Innhold

Foto: Per Flakstad

Helse og sosial

– Ulovlig og etisk uforsvarlig!

Lillian Eriksen tviler sterkt på lovligheten av å skrive ut pasienter i forbindelse med omgjøring av sykehjemsplasser til omsorgsboliger. Hun råder pårørende til å klage. Og hun mener det er de ansattes plikt å opplyse pårørende om denne muligheten.

Foto: Monica Schanche

40

Folk som blir syke eller skadet, får både behandling og rehabilitering.

Rusavhengige får et langt dårligere tilbud, mener fokusforfatter Bjørn Roger Knutsen.

2 < Fagbladet 9/2010

Hver tredje norske ungdom slutter skolen uten å fullføre. Men er de håpløse tilfeller av den grunn? Møt Arianna som har fått en ny start og nye mål denne høsten.

ISSN 0809-9251

Forskjellsbehandling

Hvem skal ut?

Lever i håpet

14

Sabah Magid, som bodde flere år i Sandefjord før han ble utvist, håper på fred i Kurdistan, og ikke et liv i vold og kaos.

Han drømmer også om å komme tilbake til Norge sammen med kona.

Likhet lønner seg – for alle det noen av de aller rikeste som klager på skatten, men sju av ti mener at det bør være det offentliges oppgave å sørge for god helse- og eldreomsorg for alle, selv om det kan bety at skatter og avgifter må økes

«En måte å skape et godt samfunn på, er å sørge for at ungdommene våre ikke faller ut av skolesystemet.» i årene framover. At over halvparten av oss samtidig vil stemme Høyre eller Frp, er en annen og høyst uforståelig skål.

En måte å skape et godt samfunn på, er å sørge for at ungdommene våre ikke faller ut av skolesystemet. Man trenger ikke å være forsker for å

skjønne at ikke alle henger med i klasser med opptil førti elever på én eneste lærer.

Noen trenger også ekstratiltak for å klare seg gjennom videregående. Det har vi råd til. Og klarer vi å se litt lenger enn nesa rekker, viser det seg at det er ikke bare den enkelte elev som vil dra nytte av innsatsen.

Beregninger gjort av Vista Analyse viser at frafallet fra ett årskull koster samfunnet minst 160 millioner i året. Tar vi i betraktning det samfunnet sparer når de unge blir voksne arbeidstakere i stedet for sosialklienter, er det opplagt at det lønner seg å bruke nok penger på å få ungdom til å fullføre skolegangen. Tryggere blir det også.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

De rike blir rikere og inntektsforskjellene øker. Likevel er Norge fremdeles på verdenstoppen når det gjelder økonomisk likhet.

Denne likheten er en fordel for samfunnet som helhet, ifølge den britiske forskeren Richard Wilkinson, hovedtaler på årets Velferdskonferanse. Også for de mest velstående blant oss, når det kommer til stykket.

I likhetssamfunnet lever vi lenger. Vi har færre fedmeproblemer og psykiske lidelser, og ikke minst har vi lavere kriminalitet.

Selv om Norge ikke lenger er fullt så kardemommebyaktig som den gang det var mulig å slå av en prat med kong Olav i en liten seilbåt ved brygga, lever vi fortsatt i et trygt land. Fremdeles kan vi møte statsråder på åpen gate. I Guatemala eskorteres bedrestiltes barn av væpnede vakter når de skal kjøpe utstyr til første skoledag.

Nordmenn flest setter pris på velferdsstaten, og kan godt tenke seg å bidra mer for å beholde den. Som vanlig er

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 9/2010 < 3

Foto: Kirsti Knudsen

Siden sist

100 stillinger kan forsvinne Driftsstyret i Sykehuspartner har vedtatt en omfattende plan for sentralisering av arbeidssteder. Ifølge Fagforbundet Oslo kan vedtaket føre til at 100 stillinger forsvinner.

– Det er svært alvorlig at 100 av de 800 stillingene i virksomheten kan bli borte, sier leder av Fagforbundets koordineringsledd i Helse Sør-Øst, Mari Sanden.

bundet i en pressemelding.

Forbundet mener også at det er beklagelig at denne prosessen kan gjennomføres uten at helseforetakene i regionen er blitt involvert.

– Selv om Helse Sør-Øst har overlatt til driftsstyret i Sykehuspartner å fatte et slikt vedtak, kan ikke regionforetaket fraskrive seg ansvaret, heter det i pressemeldingen.

Sikre medlemmene Dårlig planlegging – Sykehuspartner ansatte folk for under ett år siden, og det vitner om dårlig planlegging når stillinger nå skal bort. Igjen er det de ansatte som skal betale prisen for dårlig planlegging og dårlig økonomisk styring, skriver Fagfor-

– Fagforbundet vil nå arbeide for å sikre våre medlemmers interesser, slik at de har en jobb å gå til, uten at de må reise halve landet rundt for å nå arbeidsstedet sitt. Det krever gode og forutsigbare planer for omorganiseringene.

STILLER KRAV: Fylkesleder Mari Sanden forventer forutsigbare planer når Sykehuspartner skal omorganiseres.

– Vi har en omstillingsavtale i det regionale helseforetaket, og de ansatte i Sykehuspartner skal ha en omstillingsavtale som er minst like god. Helse Sør-Øst bør også sikre at stillinger ved helseforetakene først utlyses internt i regionen, slik at de ansatte i Syke-

huspartner sikres fortrinnsrett ved overtallighet. Vi legger ansiennitetsprinsippet til grunn for en eventuell overtallighet, og forventer en individuell behandling av hver enkelt ansatt, sier Mari Sanden.

Tekst: PER FLAKSTAD

Velferd eller veldedighet?

Partiet Høyre øker på meningsmålingene. Paradoksalt nok påstår de at partiets sjel ligger i velferdspolitikken, samtidig som de vil åpne opp for privat virksomhet, noe som igjen vil fragmentere det offentlige velferdssystemet.

Høyre vil ikke bare åpne opp for private, de mener at velferden er avhengig av private aktører.

Partiet får god støtte fra NHO som påstår at dersom private får slippe til, kan det for eksempel bli 8000 nye sykehjemsplasser – gratis. Men det er langt fra gratis; private selskap skviser ansattes lønn og får store summer fra staten i tilskudd. Penger som bidrar til å øke utbyttet til selskapene. Ofte er det multinasjonale storselskap, registrert i skatteparadis, bak de navnene selskapene opererer med i Norge. Våre skattepenger, fellesskapets penger som blant annet skal brukes til å utvikle og levere velferdstjenester av god kvalitet, havner helt andre steder.

4 < Fagbladet 9/2010

Høyre vil ha lavere skatt for alle, men lavest for de rike. Men hvem skal betale for velferden? Høyres svar er å kutte i velferdsordninger, for eksempel sykelønnsordningen og ved å gi ansatte dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsbetingelser. Tror de at det gir bedre velferd for flere?

Si nei til Høyres velferd, den likner mistenkelig på veldedighet.

Det blir lett noe klønete over Høyres argumentasjon når de forsøker å framstille seg som velferdspartiet. De stjeler sosialdemokratiets klær, men snubler i begrepene og argumentene. Partileder Erna Solberg hevder at det er bedre at de som står i helsekø får behandling i private sykehus på statens regning.

Hvis Erna og Høyre hadde visst noe om velferdsstatens sjel og berettigelse, så hadde hun krevd at staten brukte

pengene til å bygge ut det offentlige sykehustilbudet.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, sier at et velferdssamfunn må hjelpe dem som trenger det. Han skiller ikke mellom rettigheter og hjelpebehov. Alle har rett på velferdstjenester, fordi de selv har vært med på å bygge velferdsstaten.

Si nei til Høyres velferd, den likner mistenkelig på veldedighet. Det er den norske velferdsmodellen slik vi kjenner den som må vernes og utvikles. Fagforbundet mener at det også i framtida er et sterkt lokalt folkestyre, en sterk offentlig sektor og sterke kommuner som er det beste virkemiddelet og garantien for velferdsstaten.

Jan Davidsen, forbundsleder

RASISMEFRITT: Kongsvinger kommune har erklært seg selv som en rasismefri sone. F.v. rådmann Bernhard Caspari, May Britt Sletten, leder i både Fagforbundet og Norsk Folkehjelp på Kongsvinger og styreleder Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp.

Kongsvinger kommune rasismefri Med over 300 av sine ansatte til stede, kunne Kongsvinger kommune under byfesten 19. august erklære seg som Rasismefri sone.

Etter lang tids stå-på-vilje fra Norsk Folkehjelps lokallag og Fagforbundet i Kongsvinger, var den rasismefrie sonen endelig virkelighet.

– Dette er en viktig symbolhandling som viser hva slags holdning kommunen skal ha til rasisme og diskriminering, sa rådmann Bernhard Caspari da Norsk Folkehjelps styreleder, Finn Erik Thoresen, overleverte skiltet som markerer at kommunen har sluttet seg til aksjonen.

Status norsk arbeidsliv En undersøkelse gjort av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet viser at språk og muligheten til å

forsørge seg selv og sin familie er det folk flest oppfatter som viktigst for en vellykket integrering.

Samtidig viser en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt fra 2009 at innvandrere i Norge sliter med å få jobber de er kvalifisert til. Innvandrere er overrepresentert i bransjer som kjennetegnes av lave lønninger og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser.

Ti prosent av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn rapporterer også at de utsettes for trakassering i arbeidslivet, mot to prosent i befolkningen generelt.

Kongsvinger går foran Kongsvinger er en kommune i vekst med nær 17.500 innbyggere. Ti prosent har innvandrerbakgrunn. Kommunen er byens største arbeidsgiver.

– Bevisstgjøring er noe av det viktigste vi kan jobbe med når det

gjelder å forhindre rasisme og diskriminering,sier Caspari.

– Det å få lære mer om hva rasisme er, og hvordan vi skal forholde oss til den, vil også gi de ansatte i kommunen en trygghet i forhold til å takle situasjoner som måtte oppstå.

Nå skal Kongsvinger kommune i samarbeid med Norsk Folkehjelp legge en strategi for det videre arbeidet.

Les mer om rasismefrie soner på www.folkehjelp.no Tekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

Garantilønn til arbeidsretten Partene i kommuneoppgjøret er ikke enige om virkningsdatoen for garantert minstelønn på 311.200 kroner.

Fagforbundet krever at den datoen som er avtalt, det vil si 1. mai, skal være startdato for ny og høyere lønn.

KS, kommunenes interesseorganisasjon, mener derimot at denne lønnsøkningen ikke skal gjelde før etter at streiken i

kommunesektoren var over, det vil si fra 9. juni.

Uenigheten gjelder minstelønnsgarantien til ansatte med minst 20 års ansiennitet.

Partene har vært i et tvistemøte for å forsøke å løse uenigheten, men de stod like langt fra hverandre etter møtet.

Dermed må saken løses i arbeidsretten. Det er ennå ikke klart når den blir berammet. PF

Fagbladet 9/2010 < 5

Siden sist

Brudd i privat pleiesektor

NYÅPNET: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen snakker med noen av de ansatte på landets første rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus Aker. Fra v: Marianne Gjerde, Hege Larsen og Kine Marie Bye.

Landets første rusakuttmottak – Rusakuttmottaket er en milepæl i ruspolitikken, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun åpnet landets første rusakuttmottak på Oslo universitetssykehus Aker.

– Dette er veldig spennende. Vi gleder oss til å komme i gang, og ser fram til at dette blir et effektivt tilbud som gjør at pasientene kan få riktig behandling til rett tid.

Den første pasienten kom inn i dag, så vi er allerede i gang. Vi regner med at det blir litt slitsomt i starten, før vi får innarbeidet rutinene, sa Marianne Gjerde, Hege Larsen og Kine Marie Bye.

Rask hjelp Også lederen av brukerutvalget, Rita Nilsen, som har vært en av ildsjelene bak etableringen av rusakuttmottaket, hadde en god dag.

6 < Fagbladet 9/2010

– Dette betyr veldig mye for de rusavhengige. Før kunne det ta lang tid å få hjelp fordi de skulle gjennom flere ulike ledd før de fikk behandling. Med et slikt akuttmottak vil alt skje mye raskere, og de kan få den hjelpen de trenger når de trenger den, sier hun.

Mottaket har tolv sengeplasser og et felles inntaks- og vurderingsteam og fagteam. Tilbudet skal sikre de rusavhengige akuttbehandling på høyt nivå, og også sørge for videre behandling etter oppholdet.

– Vi må se helheten i ruspolitikken, ikke bare enkelttiltak.

Forebygging, behandling og oppfølging må ses i en sammenhengende kjede, og et akuttmottak er et viktig ledd i denne kjeden, sa helseministeren. Hun håpet på et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene som en forløper til

den vedtatte samhandlingsreformen som er under utvikling.

Ikke opptrapping Knut Sandli, tillitsvalgt for Fagforbundet i Senter for rus og avhengighetsbehandling, og nestleder i Fagforbundet Aker, Ann Karin Osode, er begge glade for det nye tilbudet. Men de hadde helst sett at det kom i tillegg til de tilbudene som allerede eksisterte.

– 23. august la Oslo universitetssykehus ned rusenheten Montebello, og disse 15 plassene er ikke erstattet. Resultatet er at rusakutten ved Aker ikke representerer noen reell opptrapping, og at noen av våre aller dårligste pasienter står uten et tilbud. Jeg syns det er alvorlig, sier Sandli.

– Det er disse pasientene som mest av alle trenger vår behandling, derfor er det grunn til å være bekymret, sier Osode.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagforbundet brøt 31. august forhandlingene med NHO Service om en ny pleie- og omsorgsoverenskomst. Nå går oppgjøret for forbundets medlemmer i private pleie- og omsorgsinstitusjoner til mekling.

– Vi fikk ikke gjennomslag for et nytt lønnssystem basert på garanterte minstelønnssatser slik vi har i offentlig sektor, og derfor brøt vi, sier Fagforbundets rådgiver i forhandlingsenheten, Unni Rasmussen til Fagbladet.

– Vi krevde de samme tilleggene som i offentlig sektor og en omlegging til mistelønnssatser, samt de samme bestemmelsene når det gjelder lønn under sykdom og ved foreldrepermisjoner som vi har i offentlig sektor, fortsetter hun.

Ifølge Rasmussen kom ikke NHO Service med noe reelt tilbud, men ønsket å beholde dagens overenskomst og de samme lønnstilleggene som frontfagene i NHO har fått. De tilleggene er langt lavere enn resultatet i offentlig sektor.

Det er foreløpig ikke fastsatt noen dato for når partene møtes til mekling.

Tekst: PER FLAKSTAD

Mange får lavere boligskatt I slutten av august begynte skatteetaten å sende ut brev om ny likningsverdi på boliger. Ifølge Finansdepartementet får 615.000 personer redusert formuesskatt, mens 155.000 får økt formuesskatt etter nye regler. Samlet gir endringen en skattelette på 760 millioner kroner.

Kjemper for jordløse Guatemala trenger en jordreform, sier fredsprisvinner Rigoberta Menchu og roser Fagforbundets innsats for jordløse Mayaindianere.

Rettighetsaktivisten Rigoberta Menchu er gjest i Tinn kommune etter invitasjon fra ordfører Turid Opedal.

På en pressekonferanse i anledning besøket, får Fagforbundet i Telemark anerkjennelse for sitt store solidaritetsprosjekt i Monte Cristo. Her har fagforeningene samlet inn midler til forsamlingshus, barnehage og kvinnesenter i samarbeid med Norad.

– Guatemalas største problem er skjev jordfordeling. Jorda kon-

Overveldende ja i uravstemning

VENNSKAP: Fredsprisvinner Rigoberta Menchu var nylig gjest i Tinn kommune for å feire tiårsjubileum for vennskapssamarbeid. Fra venstre koordinatorer for Fagforbundets prosjekt i Monte Cristo Miguel Utreras og Adrian Jacinto, fylkesleder Vidar Stang, Tinn-ordfører Turid Opedal aktivist Steinar Miland.

trolleres av en håndfull familier.

Vi trenger modeller for utvikling av jordbruk og lokalsamfunn.

Derfor er det viktig å promotere gode prosjekterer som i Monte Cristo, sier fredsprisvinneren fra 1992.

Hun røper at hun nå stiller seg i spissen for et nytt parti som vil ha slutt på undertrykking av Mayabefolkningen.

– Vi ønsker et ikke-rasistisk samfunn, et godt menneskelig liv for alle og en økonomisk utvikling i balanse med naturen, sier Rigoberta Menchu til Fagbladet.

Besøket har sammenheng med tiårsjubileet for samarbeidet mellom vennskapskommunene Tinn og Retalhuelu i Guatemala.

Les mer på fagbladet.no Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

De medlemmene som tok seg bryet med å stemme, svarte et overveldende ja til tariffoppgjøret i HUK-området (helse, utdanning og kultur).

Uravstemningen gjelder blant annet de som arbeider i ideelle organisasjoner, private sykehjem, legekontorer og sykehus, samt medlemmer som er ansatt ved folkehøgskoler.

Deltakelsen var gjennomgående lav. Mellom 20 og 25 prosent av de stemmeberettige avga stemme. Blant de som sa sin mening, var det et overveldende ja til det anbefalte resultatet med mellom 93 og 100 prosent.

Grunnen til den lave deltakelsen kan være at resultatet ble sendt ut rett før sommerferien, men det var nødvendig for å overholde fristene som partene var enige om, og for at de ansatte skal få ny lønn og etterbetaling så raskt som PF mulig etter ferien.

Medlemsportalen er åpnet – Medlemmene er Fagforbundet, og jeg er fornøyd med at de nå får sine egne medlemssider på nettet, sier Jan Davidsen.

– I dag er de fleste medlemmene aktive nettbrukere, og jeg tror at mange vil benytte seg av medlemsportalen – både for å hente informasjon og for å gi tilbakemelding til forbundet.

Fra 15. september kan alle medlemmer som ønsker det registrere seg på http://medlem.fagforbundet.no/ og derved få tilgang til sin egen nettside med informasjon som er mer målretta og relevant enn den de får på de vanlige nettsidene til forbundet. Du skal enkelt kunne

finne opplysninger om medlemskapet ditt, om hvem som er dine tillitsvalgte og om fagforeninga di.

Lønn og tariff er viktig for alle, og i portalen finner du blant annet hovedavtalen og din egen hovedtariffavtale. Du kan endre opplysninger om deg sjøl, for eksempel adresseendringer. I tillegg tilbyr vi yrkesretta sider hvor du på sikt kan finne relevante kurs og aktiviteter – spesielt for deg og din yrkesgruppe.

– Vi håper at portalen vil bedre medlemstilbudet og forenkle kommunikasjonen mellom medlemmene, tillitsvalgte og forbundet, sier Davidsen. Vi er

avhengige av tett kontakt og av å vite medlemmenes synspunkter og holdninger om de sakene vi arbeider med. Dette blir spennende, sier Davidsen og oppfordrer flest mulig til å

registrere seg og benytte medlemsportalen.

Les mer på www.fagforbundet.no Tekst: informasjonssjef TONE ZANDER

Fagbladet 9/2010 < 7

Tema: Frafall i videregående skole

Ny start for Arianna Arianna ga blaffen. Hun skulket skolen, ruset seg og sloss. Mors tårer, høylytte krangler og advarsler fra profesjonelle var til ingen nytte. Arianna strøk i de fleste fag og droppet ut av skolen. Nå er det ny giv med skole og jobb.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

I familien Gonzalez’ hyggelige stue ånder fred og fordragelighet. Fargerike blomster og familiebilder forsterker inntrykket av at her holder en harmonisk familie hus. Men for ett år siden var det andre tilstander her.

Når mor Adriana løp av gårde på jobb, lå datteren og sov. Ikke så ille det kanskje, siden Adriana som renholder begynner tidlig. Verre var det at Arianna som regel også sov når mor kom hjem fra jobb.

- Jeg var så fortvilet, og så bekymret for hvordan det skulle gå, sier Adriana Gonzalez og sender et kjærlig blikk mot sin 17årige datter Arianna.

Alle skal med Nesten alle norske ungdommer som går ut av grunnskolen (96–97 prosent) begynner i videregående opplæring. Og slik vil politikerne ha det. Det er et uttalt mål at flest mulig elever skal begynne i videregående.

Problemet er at en av tre som begynner, ikke fullfører utdanningsløpet, og skolefolk, politikere og forskere klør seg i hodet: Hvordan skal frafallet reduseres? Det er vel ikke slik at hver tredje norske ungdom er et håpløst tilfelle?

SLUTT PÅ KRANGLINGA: En slitsom periode er over for sarpsborgfamilien Gonzalez. For et år siden var det skulking og krangling. Nå er Arianna i full fart med skole og jobb, og mor Adrianas bekymringer for datteren er over.

8 < Fagbladet 9/2010

Frafall koster Prisen for frafall er høy – både for den enkelte og for samfunnet.

Unge som ikke fullfører videregående opplæring, er oftere arbeidsløse, sosialhjelpsmottakere og uføretrygdede enn andre grupper.

De samfunnsøkonomiske kostnadene er enorme. Beregninger gjort av Vista Analyse viser at frafallet fra ett årskull koster sam-

funnet 160 millioner i året – og de presiserer at dette er et forsiktig anslag. (Basert på at to prosent av årskullet er utenfor utdanning, jobb eller militærtjeneste.)

Lønnsomt å bruke penger Å bruke penger på å få jenter som Arianna til å fullføre skolegangen, er derfor en god investering. Satt opp mot millionene et menneske i jobb bidrar med til samfunnet, er det for småpenger å regne om det offentlige bruker penger på for eksempel ekstraundervisning, barnevernsinnsats eller Navs kvalifiseringsprogram.

Uansett – løsningen ligger ikke bare i penger. Som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte på Velferdskonferansen i mai i år: - Hadde vi visst at frafallsproblemet kunne løses med penger, er jeg sikker på at Stortinget hadde bevilget disse pengene.

Vendte det døve øret til Det manglet ikke på advarsler da Arianna begynte å skulke skolen i 10. klasse, og enda flere ble det da skulkingen økte på da hun begynte i videregående.

Etter hvert droppet hun helt ut av skolen.

Festing og det Arianna i dag kaller dårlige venner, var alt som betydde noe.

- Jeg fikk vondt i hodet av alle som maste på meg; mamma, bestemor og ekskjæresten < min. Vi kranglet hver eneste dag.

LÆRER I PRAKSIS: – Jeg lærer mye matte her i butikken, sier Arianna. Dette skoleåret har hun tre dagers praksis og to dager på skolebenken hver uke.

Fagbladet 9/2010 < 9

96 prosent av alle som gikk ut av grunnskolen i 2008 begynte i videregående opplæring.

68 prosent av alle som begynner i videregående opplæring, fullfører utdanningen med fagbrev eller studiekompetanse i løpet av fem år. re ennomfører ba På yrkesfag gj mellom ne en variasjone 55 prosent, m or. st er retningene de ulike studie

Svake karakterer fra grunnskolen er den viktigste grunnen til at unge faller ut av videregående skole.

Gjennomsnittskarakter dårligere enn ... ... 2: 9 av 10 slutter 2–3: 7 av 10 slutter 3–4: 3 av 10 slutter 4–5: 1 av 10 slutter 5–6: 6 av 100 slutter

DROPPET UT OG BEGYNTE IGJEN: Arianna har framtidsplanene klare. Hun skal fullføre skolen, ta fagbrev og etter hvert åpne egen butikk.

• Elever som slutter på videregående, hadde over dobbelt så høyt fravær som elever som gjennomførte på normal tid.

•De som slutter tidlig i videregående, utmerker seg med særlig stort fravær på 10. trinn.

• Elevene selv oppgir skoletrøtthet som den viktigste årsaken til at de sluttet på skolen.

•Mange av dem som slutter, syns at skolen har for mye teori og for lite praktisk arbeid.

Kilder: SSB, SØF, NIFU Step

Unge som har sluttet på videregående, sier de har fått mangelfull oppfølging og støtte til små og store problemer. De er møtt med generell unnfallenhet enten de har hatt faglige problemer, psykiske problemer eller er mobbet eller diskriminert.

Og mor Adriana klandret seg selv: - Vi flyttet fra Tynset da Arianna gikk i 10., og det var da problemene begynte. Å flytte tilbake var ikke aktuelt.

Ved juletider i fjor kontaktet mor barnevernet, og like etter var Arianna inne i Sarpsborg-prosjektet Grip ungdommen.

Forpliktende samarbeid Det er flust av gode hjelpere for ungdommen i Velferds-Norge. Spesialpedagoger, barnevernsansatte, PP-tjeneste, oppfølgingstjeneste, kvalifiseringsprogram, sosialstønader og bostøtte er bare noen av mulighetene.

Likevel er det ikke alltid lett å få den støtten man trenger. Mange faller utenfor, andre fanges i en evig runddans mellom etatene.

I Sarpsborg gjorde man gjennom prosjektet Grip ungdommen en kartlegging av tilbudet til unge som sto utenfor skole eller

GRIP UNGDOMMEN • Samarbeid mellom Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune og Nav Sarpsborg.

• Startet som en del av Barne-, likestillings- og familiedepartementets satsing Unge utenfor.

• Målet er å tilby unge som velger bort videregående skole et skreddersydd, helhetlig tilbud på tvers av forvaltningsnivåene (kommune, fylkeskommune, stat).

NY GIV • Regjeringen lanserte i august tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående skole, Ny giv. Blant tiltakene er tidlig innsats, arbeidslivsfag, kartleggingsprøver og mer fleksibel opplæring.

jobb. Her kom det fram at kommunen manglet et helhetlig og koordinert tilbud.

– Vi har brukt mye tid på å avdekke sviktsonene, sier prosjektleder Torill Andreassen. Østfoldbyen har nå etablert forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene for unge som har valgt bort videregående skole.

- Hvis en ungdom har behov for hjelp fra mer enn én instans, skal saken behandles i et ressursteam der både oppfølgingstjenesten, PPT, Nav, utekontakten, rus og psykiatri og barnevern er representert.

Intensjonen er å få et skreddersydd tilbud som fører den unge tilbake til jobb, sier Andreassen og legger til: - Slik unngår vi at tenåringene blir sittende på jente- eller gutterommet helt til de fyller 18 år og kommer til Nav for å søke sosialhjelp.

Ut av jenterommet - Med samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene kan vi fange opp ungdom tidligere. Utekontakten kan nå tilby hjemNy motivasjon mebesøk med samtale til de som For Arianna kom vendepunktet da ikke møter til første år på Torill Andreassen, hun kom i kontakt med Grip ungvideregående. Så lenge de er prosjektleder. dommen. under 18 år er samarbeid med - Jeg forandra meg totalt. Nå fikk foreldrene en selvfølge. jeg hjelp både med norsken og med andre - Målet er å kartlegge situasjonen og problemer. Og jeg fikk tilbud om praksisplass deretter lage et helhetlig tilbud i samsvar på Bianco, en skobutikk sentralt i byen. med ungdommen og foreldrenes ønsker.

- Men livet var ikke enkelt like etter at jeg kutta ut de gamle vennene mine. Jeg satt mye hjemme og gråt.

- Trøsten var familien min; mamma og lillesøster.

Lærer i praksis Etter et halvt års praksis på Bianco startet Arianna i august på ny frisk i videregående.

- Nå går jeg første året i studieretning service og samferdsel. Jeg går to dager på skolen, og tre dager er jeg utplassert i praksis på Bianco.

- På grunn av skulkinga har jeg gått glipp av mye på skolen, ikke minst i matte. Det har jeg tatt opp med læreren som har sagt han vil hjelpe meg. Jeg vil ha mye lekser for å ta igjen det forsømte.

Samtidig lærer jeg mye matte av å være i praksis. Jeg legger sammen og regner prosenter uten problemer – og det har jeg lært < i butikken, ikke på skolen.

Fagbladet 9/2010 < 11

- Jeg jobber gjerne overtid på Bianco hvis vi ikke har lekser. Da får jeg vanlig timelønn, og nå har jeg spart så mye at jeg kan reise til Cuba og besøke slektninger i høstferien, smiler Arianna.

Kilde: Rambøll for Nav drift og utvikling

Klart mål Både mor og datter er glade over å ha lagt den vanskelige tida bak seg.

- Jeg håpet hele tiden at dette bare var en fase som Arianna ville komme gjennom.

Men vi trengte hjelp for å klare det, sier mor. Og Arianna fortsetter: - Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått hjelp. Nå er planene for framtida klare: Jeg skal fullføre skolen, ta fagbrev og etter hvert åpne egen butikk.

Hva skal du gjøre når barnet skulker?

Pøbelprosjektet i Stavanger har i løpet av de to siste årene gitt tilbud om praksisplass til 97 ungdommer som står utenfor videregående skole. Av disse er nå 92 i jobb eller på vei til jobb. Klare grenser og strenge krav er noe av nøkkelen til suksessen.

- Å sette grenser for andres barn er noe helt annet enn å oppdra sine egne, understreker Arne Husjord i Pøbelprosjektet.

- Vi har ingen historie med oss, og kan slå på stortromma på en helt annen måte enn foreldre.

Men uansett – grensesetting er nøkkelen også i foreldrerollen. Her er «fagpøbel» Arne Husjords tips til mødre og fedre som sliter med ungdommen i huset:

1. Sett grenser.

2. Sett bare grenser du vet du kan håndheve.

3. Sørg for å komme i dialog. Bruk belønning heller enn straff hvis du vil motivere ungdommen til å endre atferd.

4. Har du mot, kan du spørre en nær venn om hennes oppfatning av hva det er du selv gjør som er med på å opprettholde den negativ sirkelen i forholdet mellom deg og barnet ditt. Hvis du tør å forandre deg, er det lettere for barnet ditt å gjøre det samme.

4. Vær forberedt på å gå i strid.

5. Husk at grensesetting er smertefullt – det koster å oppdra et barn!

Nøkkelen til å redusere frafallet i skolen er, ifølge forskerne, tidlig innsats, tett oppfølging og opplæring tilpasset den enkelte.

føres høsten 2010. e i regning og lesing inn røv gsp gin tleg kar isk tor • Ny obliga eregående skole i høst. ver som begynte på vid ele alle for isk tor iga obl • Prøven er . øres innen 17. september g og lesing.

• Prøven skal gjennomf vs kunnskapsnivå i regnin ele elte enk den ge tleg kar å er re oppfølging ven prø bed d • Målet me behov for det kes til å gi elever som har bru l ska e ven prø fra on Informasj ervisningen. og tilrettelegging av und

• En kartlegging fra 2009 fant 71 ulike prosjekter som skulle fange opp ungdom i overgangen mellom skole og arbeidsliv.

• Variasjonen mellom fylkene er stor.

• Innsatsen er ofte tilfeldig og lite målrettet.

• Kartleggingen peker på noen sentrale suksesskriterier: - Tett individuell oppfølging.

- Tverrfaglighet og individuell • Skoleåret 2010–2011 deltar rundt 130 ungdomsskoler tilpasning og tilrettelegging. i forsøk med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet.

- Skole, fritid og hjem må samarbeide.

• Elevene jobber med praktiske oppgaver hentet fra - Ubyråkratiske strukturer og samvideregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet. arbeid på tvers av etater er viktig.

• Opplæringen kan foregå i tett samarbeid med lokalt arbeidsliv.

• Faget er et tilbud til elever på 8. trinn, og elevene skal kunne ta arbeidslivsfag gjennom alle tre årene på ungdomstrinnet.

• Sluttkarakteren teller ved inntak til videregående opplæring.

• Forsøket går fram til 2013.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller & "%

# "

%

#+

Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

"

"! $ "

# "

-6&25. ,0..5/& .&% 3*/& *//#8((&2& &2 2&(*0/3&/4&2 '02 =2 ;34&2%"- 0( -*((&2 .*%4 * &%."2, '8-,& 8&/ &2 * 546*,-*/( 0( 6&,34 0( ,+&//&4&(/&3 "6 &4 "--3*%*( /<2*/(3-*6 0( (0%& '02#*/%&-3&2 4*- 3-0 "2%&2.0&/ 0( !283*0..5/&/ 4*-#82 &4 #2&%4 31&,4&2 *//&/ '2*4*% 0( )"/%&-

* , 5 99 -

-6&25. ,0..5/& 3,"- )" /8 '"(3+&' '02 1-&*& 2&)"#*-*4&2*/( 0( 0.302( &44& &2 %&/ 34=234& 3&,402&/ * ,0..5/&/ #&349&/%& "6 $" 9236&2, 0( &4 #25440 %2*'43#5%3+&44 19 $" ,2 .*-!+&/&34&/ 0.'"44&2 */34*453+0/34+&/&34& 0( )+&..&#"3&24& 4+&/&34&2 0( 84&2 3&26*$& 4*- &-%2& '5/,3+0/3)&..&%& 0( "/%2& .&% 1-&*& 0( 0.302(3#&)06

Art 213 lilla, blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

NY FARGE!

3+&'&/ %&-4"2 * 29%."//&/3 -&%&2(2511&

: : : :

995,*

Art 314 sort str.36-46 hvit str.36-42

% $ ' "."2#&*% .&% %8,4*(& 0( &/("3+&24& &/)&43-&%&2& 0%& #25,&25/%&23=,&-3&2 0( (0%& .&%"2#&*%&25/%&23=,&-3&2 / 6&-'5/(&2&/%& '"("6%&-*/( =// 0( "2#&*%36*-,92 &44&2 "64"-&

NYHET!

=,&2& .9 %0,5.&/4&2& 2&-&6"/4 )=8&2& 54%"//*/( 0( -&%&2&2'"2*/( *" " !! '# " #$ (# & & 29%."// 2&/& 6&/34"% *%4-5/% 4-' & 1034 *2&/& &6&/34"% .*%4-5/% &-6&25. ,0..5/& /0 0( &--&2 /34*453+0/3-&%&2 %%/8 *&/ 4-' &1034 0%%/8 -*&/ &-6&25. ,0..5/& /0

# $

=, 19 34*--*/( 6*" &-&,420/*3, 3=,/"%33,+&." 19 ,0..5/&/3 /&443*%& 777 &-6&25. ,0..5/& /0 &--&2 3&/% 3=,/"% 4*- -6&25. ,0..5/& 0,3 -6&25. 11(* 3",3/5..&2 30. '*//&3 * ,5//(+=2*/(&/ )

0,40#&2

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

34*--*/(&/ =/3,&2 6* 9 4*-3&44& &/ 48%&-*( 0( &/("3+&24 -&%&2 30. &2 3"."2#&*%302*&/4&24 0( )"2 (0% ,+&//3,"1 4*- 0''&/4-*(& 6&-'&2%34+&/&34&2 0( 30. : 2 &/ %2*6,2"'4 '02 6*%&2&546*,-*/( "6 4+&/&34&/& : 2 2&35-4"402*&/4&24 .&% "/36"2 '02 011'=-(*/( "6 '"( 1&230/"- 0( =,0/0.* : 2#&*%&2 3834&."4*3, .&% ,6"-*4&4 0( ,0.1&4"/3&546*,-*/(

* , 5 9 10

Besøk vår nye nettbutikk:

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se noen fra Norge her! Sabah Julil Magid (35) lyser opp i et stort smil når han møter Fagbladet i Nord-Irak.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Med livet på vent S abah Magid har fått følge med en lokalt ansatt i Norsk Folkehjelp for å komme seg forbi veisperringene på den tre timer lange bilturen mellom den kurdiske hovedstaden Erbil til Sulaymaniyah, der Norsk Folkehjelp har kontor. Han spør etter fagforeningskameratene i Norge. Han savner dem veldig, og ser stadig på Norge som hjemme.

Sabah kom som kurdisk flyktning til Sandefjord året før den amerikanske invasjonen i Irak. Hans eldre bror var forfulgt på grunn av aktiv motstand mot Saddam, men greide å flykte til Norge.

Sabah ble innkalt til politiet og fikk valget: Å få broren hjem, eller gå i politiets tjeneste. Han hadde bare én ting å gjøre: Å rømme selv.

Under flukten var han gjemt i en lastebil, fra land til land til han kom til Norge i juli 2002. Han søkte asyl, og med Fagforbundets hjelp fikk han etter noen år fast jobb i Sandefjord kommune. Han fikk bruk for utdannelsen sin som sosiolog, og var en godt integrert miljøarbeider i kommunen da UDI avslo asylsøknaden hans.

SABAH-SAKEN • Kurdiske Sabah Julil Magid kom til Norge som flyktning i 2002.

• Fast jobb som miljøterapeut i Sandefjord kommune fra 2005 og medlem av Fagforbundet.

• Fikk avslag på asylsøknad, og kommunen ble dømt for brudd på utlendingsloven • Sabah reiste til Kirkuk i Nord-Irak i januar 2009.

14 < Fagbladet 9/2010

Misforsto utlendingslov Sandefjord kommune lot Sabah fortsette i jobben mens anken på asylavslaget ble behandlet, helt til utlendingspolitiet troppet opp, og norsk rett fastslo at dette var lovstridig.

For å ha misforstått utlendingsloven, fikk kommunen en bot på 40.000 kroner. Sabah ble straffet med utvisning fra Schengenområdet. En stor underskriftskampanje, interpellasjon i Stortinget og brev fra Fagforbundet til daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen om en mer human asylpolitikk, førte ikke fram.

Sabah ble fratatt muligheten til å brødfø seg selv, samtidig som norske myndigheter erkjente at de ikke kunne sende ham hjem til Irak, fordi det var for farlig. Sabah tok selv avgjørelsen og reiste fra Norge.

– Det var ikke lett. Jeg hadde ingen anelse om hvordan livet ville bli, sier Sabah når vi møter ham på irakisk jord.

Møter sine Sabah landet i Nord-Irak i januar 2009.

– Jeg var både glad og trist. Å møte mor og søster var kjempekoselig. De hadde savnet meg veldig. Og jeg hadde savnet dem. Men hodet mitt var i Norge: Ville det bli mulig å komme til Norge igjen?

På flyplassen var også hans forlovede, Dilan (28). Hun ventet på ham i seks år.

– Vi er gift nå, smiler Sabah.

Etter tilbakekomsten, bodde Sabah først i hjembyen Kirkuk i tre–fire måneder. Så flyttet han og Dilan til Erbil, hovedstaden i

Retur av irakiske flyktninger

Ifølge UDI har 363 irakere hittil i år benyttet seg av et frivillig returprogram til Irak.

Politiets utlendingsenhet opplyser at per 1. september er 98 personer tvangsutsendt til Irak så langt i år.

Tvangsretur strider mot ønskene til selvstyremyndighetene i Nord-Irak, som støtter seg til FNs vurdering av sikkerhetssituasjonen.

– I Kirkuk er det for eksempel eksplosjoner og angrep mot kurdere og uskyldige sivile. Vi kan ikke tvinge folk til å være i områder som ikke er sikre, sier Kawa Mahmoud, talsperson for den kurdiske regionalregjeringen, til NRK.

den delvis selvstyrte kurdiske regionen.

Moren ble også med.

– Jeg ville ikke la mor være igjen alene.

Det er for farlig for henne. Vi bor sammen i Erbil nå, sier han.

Sabah har sett mennesker bli revet i filler.

Skrekken sitter i kroppen. Bomber, drap og kidnapping preger beskrivelsen han gir av hjembyen Kirkuk.

– Barn blir kidnappet av kriminelle. Dersom foreldrene ikke betaler for å få dem tilbake, blir de selv drept, forteller Sabah.

Han ønsker å dra tilbake til Kirkuk når

DELT MELLOM TO LAND: Kurdiske Sabah Magid savner livet i Norge, og ønsker å bidra til et demokratisk Kurdistan der folk kan få leve i fred uten frykt for å bli drept.

det blir roligere. Han syns de stridende partene gjør lite for å finne en løsning for den oljerike og multietniske byen, og er mer interessert i olje enn i folk.

Vil forme framtida Sabah har skaffet seg en midlertidig jobb med veibygging. Men han håper han kan få bruke utdannelsen sin til å arbeide med mennesker. Fra Norge har han erfaring med konfliktløsning blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn.

På ønskelista står jobb i Norsk Folke-

hjelp eller en liknende organisasjon som arbeider for kvinner og ungdom og for å bygge opp igjen et sivilt samfunn i det krigsherjede landet.

Han vil gjerne være med på å forme framtida i eget land. Han deltok i valget på nytt parlament i mars, i Kirkuk der han er innført i manntallet. Bevæpnede menn voktet valglokalene.

– Det var forbudt å kjøre bil i byen denne dagen. Alle måtte gå til fots på grunn av bombefrykt. Men valget gikk heldigvis fredelig for seg.

– Når du tenker på framtida, ønsker du deg barn?

– Vi venter litt. Jeg håper å komme tilbake til Norge. Det er min drøm. En drøm jeg deler med kona. Men om det noen gang skjer, aner jeg ikke, medgir Sabah. Ønsket om å studere videre og lære enda mer er også sterkt.

Endret kvinnesyn Sabahs kvinnesyn er endret etter årene i Norge. Hvordan blir han nå møtt som mann i Kurdistan?

Fagbladet 9/2010 < 15

<

– Når jeg går ut med Dilan, ser folk rart på oss. Jeg får telefoner fra familie og venner: Hvordan kan du ta din kone til steder der det serveres alkohol og det er andre menn? Jeg svarer: Hvorfor ikke?

Hun er sammen med meg, sin mann! Jeg behandler kvinner her som jeg ville gjøre i Norge. De sier til meg at jeg er redd for kona, fordi jeg hjelper henne i huset.

– Hva syns Dilan?

– Hun trives og liker den måten jeg er på.

Vi er enige om alt og gjør ting sammen.

Sabah føler seg fremmed for den kvinneundertrykkende æreskulturen som fortsatt preger det kurdiske samfunnet han kommer fra. Han tar sterkt avstand fra vold mot kvinner og fra tvangsgifte.

– Skikken der foreldre kan gifte bort en datter mens hun ennå er et barn, og registrere det som gyldig ekteskap hos en mullah, må det også bli en slutt på, mener han.

Asylskjebner Sabah blir ille til mote når vi forteller at Norge siste år har tvangsreturnert mange irakiske asylsøkere.

– Hva skjer med flyktninger som blir sendt hjem fra Europa?

– Noen av dem klarer å tilpasse seg.

Andre ikke. Selv har jeg hørt om fire som har tatt livet av seg, sier Sabah. Han tror det er flere.

– To av dem jeg kjenner til har kommet fra Storbritannia. En ble sendt hjem fra Sverige, og en fra Tyskland. To av dem gjorde ende på livet i Erbil, de to andre i Sulaymaniyah, sier Sabah stille.

Tegn til bedring Sabah drømmer om et samfunn der folk kan si meningen sin uten å bli drept.

– Broren til kameraten min ble drept da han skrev en kritisk artikkel om rikdommen til de nye makthaverne i Kurdistan.

Han skrev om sin drøm om å få del i rikdommen så han kunne skaffe lege til moren sin i Erbil. Etter flere trusler ble han kidnappet og skutt, sier Sabah.

Demokrati er også på Sabahs ønskeliste: – Det blir neppe som det norske. Men tar vi tiden til hjelp, vil det bli bedre. Det har allerede blitt bedre, mye bedre.

IRAKISK KURDISTAN • Delvis selvstyrt region i Nord-Irak.

• President i Kurdistan Regional Government er Massoud Barzani.

• Regionen er en del av den irakiske føderasjonen.

• Befolkning: Om lag 6,5 millioner innbyggere.

• Omfatter de tre provinsene Dohuk, Erbil (hovedstad) og Sulaymaniyah.

• Grenser mot Syria, Tyrkia og Iran.

• Strid om oljebyen Kirkuk skal være provins i Irak eller Kurdistan.

Hva som vil skje nå når amerikanerne har trukket ut styrkene sine, tør han ikke spå noe om.

– De politiske partiene i landet har ennå ikke blitt enige om regjering, et halvår etter valget i mars. Grupperingene krangler om hvem som skal bli president. Det er på tide at de blir enige. Vi trenger en regjering som kan styre landet nå, sier Sabah Julil Magid.

– Jeg håper på et liv i fred. At folk har det de trenger og kan leve som mennesker, og ikke i vold og kaos.

«Broren til kameraten min ble drept da han skrev en kritisk artikkel om rikdommen til de nye makthaverne i Kurdistan.»

16 < Fagbladet 9/2010

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hva skal jeg velge?

Tikk. Takk. Klokka går mot 2011 og den nye omleggingen av pensjonene – til et system de færreste forstår. Men umulig er det ikke. Dette er valgene for deg med offentlig tjenestepensjon som er født før 1963. Husk at systemet belønner deg for å stå i jobb.

Tekst: TITTI BRUN

Det er alle valgene som virker forvirrende.

Fra og med neste år kan du selv velge hvor mye og når du vil ta ut folketrygden.

Folketrygdens sluttsum er lik; det er når du velger å slutte i lønnet arbeid som blir avgjørende for hvor mye du får å rutte med som gammel. OBS! Hvis du begynner å ta ut pensjon før 67 år, så gjelder ikke 66 prosent fullt ut.

Tenk deg at du har en folketrygdkake på tre millioner kroner. Det får du hvis du har jobbet i 30 år og sluttlønna er på knapt 300.000 kr.

Hvis du går av ved 62 år, blir det en lavere årlig sum fram til du er 80 år enn hvis jobber fram til du er 67 år, og så begynner å spise av

kaka. Valget er tre millioner delt på 18 år (166.600 kroner), eller 13 år (230.700 kr).

Først og fremst; for deg med offentlig tjenestepensjon, endres ikke reglene for AFP. Den muligheten forsvinner ikke med det første. Du har ingen hast med å ta den avgjørelsen.

Offentlig tjenestepensjon gir fortsatt ca.

66 prosent av sluttlønn hvis du har 30 års opptjening.

AFP. Den blir redusert i forhold til arbeidsinntekt hvis du tjener mer enn 15.000 kr (som i dag). Det er ikke mulig å ta ut AFP i offentlig sektor og folketrygd samtidig.

Fra 62 år kan du velge:

Eller: Du kan fortsette i lønnet arbeid uten å ta ut pensjon. Da får du lønn, fortsetter å bygge opp tjenestepensjonen fram til 67 år, og < sparer opp folketrygdkaka.

Folketrygdens alderspensjon. Da kan du jobbe hvor du vil og så mye du vil ved siden av. OBS! Da gjelder ikke 66 prosent-regelen fullt ut.

Fra 65 år kan du velge: Å gå av med tjenestepensjon, dersom du har særaldersgrense 65 år. Da kan du jobbe så mye du vil i privat sektor (uten offentlig tjenestepensjon). Du kan ta ut delpensjon.

Fagbladet 9/2010 < 17

Hvis du har tjenestepensjon, er dette noen av valgmulighetene dine: Eksemplene tar utgangspunkt i en person født i 1953, med 30 års opptjening og en sluttlønn på 291.000.

AFP Årsinntekt: 187.300 Kan maks tjene 15.000 i AFP-årene.

Årsinntekt: 200.000

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd fra 67 år

66% av lønna

samordnet

Folketrygd

Alder: 62

65

67

80

Årsinntekt: 124.400 Kan tjene så mye du vil fra privat sektor.

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd fra 62 år

samordnet

Folketrygd

Alder: 62

65

67

Årsinntekt: 415.400

Hvis du velger å jobbe som før, men begynner å ta ut av folketrygda (Tjenestepensjonen vil ikke bli helt 66 % fordi du har spist litt av folketrygden.)

Årsinntekt: 165.000

Årsinntekt: 165.500

Offentlig tjenestepensjon Lønn

samordnet

Folketrygd 62

65

67

Årsinntekt: 291.000

Hvis du velger å fortsette å jobbe utover 67 år Alder: 62

18 < Fagbladet 9/2010

80

80

Årsinntekt: 491.000

Offentlig tjenestepensjon samordnet

Folketrygd

Lønn 65

67

80

du gå av med 66 % av lønna ved 65 år. Da har du to valg:

Levealdersjustering Er avhengig av hvilket år du er født og forventet levetid for ditt årskull.

Summen på pensjonen blir ikke lavere. Men den holder ikke takt med lønnsutviklingen. Økende levetid vil gi litt lavere pensjonsutbetaling.

Årsinntekt:

335.000

Årsinntekt: 291.000

Årsinntekt: 184.000

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd fra 65 år

samordnet

Lønn Alder: 60

Folketrygd

62

65

67

80

Årsinntekt:

193.000 Årsinntekt: 291.000

Folketrygd fra 67 år

Offentlig tjenestepensjon

Pensjonsgrunnlaget Er vanligvis din sluttlønn.

samordnet

Lønn

Alder: 60

Med

Årsinntekt: 200.000

Lønn 66%

Folketrygd

62

65

67

80

: 60 år e s n gre lders a r æ s 193.000

Folketrygd fra 62 år

Årsinntekt: 166.000

Offentlig tjenestepensjon samordnet

Folketrygd Alder: 60

62

65

67

Årsinntekt: 291.000

80

Årsinntekt: 200.000

Samordning: Bruttopensjonen samordnes med folketrygden. Hvis du har begynt å ta ut folketrygd før 67 år, spiser du noe av grunnlaget, og da kan samlet pensjon bli lavere enn 66 prosent.

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd fra 67 år

samordnet

Lønn

Folketrygd Alder: 60

Offentlig tjenestepensjon: En bruttopensjonsordning som sikrer en samlet pensjon på minst 66 prosent av lønn ved full opptjening, som er 30 år.

Særaldersgrense: Særaldersgrensene beholdes. Mulighet til å gå av med full pensjon hvis din alder pluss tjenestetid er 85 år.

Årsinntekt:

Årsinntekt: 316.900

Pensjonsregulering Hvis lønnsutviklingen er på 5 prosent, så får du bare en økning på 4,25 prosent.

62

65

67

80

AFP er uendret for dem med offentlig tjenestepensjon, og veldig forskjellig fra den i privat sektor.

Fagbladet 9/2010 < 19

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ordliste

r: 65 å e s n gre ders l a r sæ Med offentlig tjenestepensjon kan Med

Portrettet Tekst og foto: Per Flakstad

Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland har tre barnebarn. For å kunne se dem i øynene i framtida, måtte han reise seg og tale sin egen partiledelse midt imot.

Ildsjelen Jan Ivar Rødland Alder: 49 Stilling: 60 prosent ordfører i Granvin og 40 prosent skogbruksplanlegger i Vestskog.

Familie: Gift med Eldbjørg.

Tre voksne barn og tre barnebarn på 4, 5, og 7 år.

Aktuell: En av dem som fronter kampen mot Statnetts planlagte master i Hardanger.

20 < Fagbladet 9/2010

Det var engasjementet for bygda som gjorde at han sa ja til å stille på den lokale Arbeiderpartilista før lokalvalget i 2003.

Skal fellesskapet fungere, må mange bidra med noe, slik at noen slipper å bidra med alt, er Jan Ivars filosofi, og nå var det hans tur til å ta et tak i den politiske dugnaden.

Etterpå meldte han seg inn i partiet.

– Men jeg kunne ikke stått på en hvilken som helst liste. Jeg er sosialdemokrat av legning, og har alltid vært det. Derfor var det naturlig å stå på Ap-lista, sier han.

Men 2. juli var det slutt på idyllen. Etter vedtaket om å bygge det som nå bare omtales som «monstermastene i Hardanger», vedtok lokallaget å legge ned vervene sine i protest.

– Slik jeg ser det, gjorde vi som sto i spissen for vedtaket partiet vårt en tjeneste. Vi hindret en massiv utmelding. I stedet utfordret vi folk til å bruke medlemskapet sitt på en positiv måte, og som et verktøy til å stoppe disse mastene som ingen av oss ønsker, forteller han.

Den lokale Arbeiderparti-ordføreren er nøye med å understreke at han ikke er

alene om å fronte kampen mot Statnetts planer. Han syns mange – ikke minst ungdommen i regionen – har gjort en strålende innsats.

– Dette handler om framtida vår, og hvordan denne kommunen skal utvikles. Jeg kunne ikke bare svelge regjeringens beslutning fordi jeg representerer det samme partiet som statsministeren, og samtidig sett mine egne barnebarn i øynene, sier han.

Når vi rusler ned fra herredshuset i Granvin til friområdet ved fjorden, hilser ordføreren på alle han møter. Både barn og gamle tiltales med fornavn. Slik er det i en liten kommune som ifølge Statistisk sentralbyrå har 952 innbyggere.

– Jeg tror faktisk at vi er oppe i 964 nå, smiler Jan Ivar Rødland optimistisk.

Hans store håp og inderlige ønske er at kommunen skal ha et så mangfoldig tilbud av kultur, sport og andre fritidsaktiviterer at det blir attraktivt for ungdommene å bli. Og like attraktivt for folk å komme flyttende.

Siden starten på dette århundret har innbyggertallet gradvis gått nedover, derfor < er tolv nye viktig for ordføreren. Det kan

Portrettet < Jan Ivar Rødland

som åpnet banen, hadde jeg virkelig følelsen av å være med på noe stort. Vi hadde arbeidet med den nye banen i mange år, og det var en lang prosess der vi måtte diskutere oss fram til felles løsninger. For meg var det en sterk opplevelse å få være med på dette. Og vi har tatt vare på de første skivene. For oss er det historisk materiale, sier han.

bety at kommunen er i ferd med å snu den negative trenden.

Historie, og spesielt lokalhistorie, er noe som både interesserer og opptar Jan Ivar Rødland. Det første gjestene legger merke til når de kommer inn på ordførerkontoret i Granvin, er to rekker med til sammen ti gamle svart-hvitt-bilder fra Granvin.

Ett av dem er fra 1935 og viser statsminister Nygaardsvold som åpner den første elektriske jernbanen i landet, mellom Voss og Granvin.

– Det er siste gang vi har hatt en statsminister på besøk, smiler han.

Kanskje er det lokale engasjementet og interessen for Granvins historie et resultat av at ordføreren som guttunge ikke fikk mulighet til å feste ordentlig rot noe sted.

– Jeg er født i Bodø, men flyttet landet rundt helt til i slutten av barneskolen. Da slo familien seg ned i bergensområdet, forteller han.

Selv opplever han at Granvin, der han har bodd i 22 år, er det stedet der han kjenner at han har fått et godt rotfeste. Han føler seg ikke som noen innflytter, og har ikke inntrykk av at de som er født i bygda ser slik på ordføreren heller.

I en liten kommune som Granvin er det viktig at innbyggerne engasjerer seg og tar sin del av den lokale felleskapsdugnaden.

Rødland er ikke den som er minst engasjert. Når han først fatter interesse for noe, ender han gjerne opp som leder etter kort tid, ifølge kona Eldbjørg. Og derfor har familien av og til «hjulpet» ham med å sile engasjementene.

For Jan Ivar har et bredt interessefelt, fra skyting og annen idrett, via en gammel Volvo 144 med demontert motor, til frimerker og gamle poststempler.

I ungdommen var han en lovende håndballkeeper som var med på å vinne kjempeturneringen «Partille Cup» i Gøteborg som 15-åring. Han var også inne på juniorlandslaget en liten periode. Men så var det stopp.

22 < Fagbladet 9/2010

Han ser nedover sine røslige 196 centimeter og humrer litt: – Jeg var stor og dekket mye, men så var det noen som syntes jeg var litt tung og treg, og da ble jeg fornærmet. Dessuten giftet jeg meg og fikk barn tidlig, dermed ble det andre ting å bruke tida på, forteller han.

Mange år senere var det barna som fikk nyte godt av farens håndballinteresse – da som trener.

Skyting har han også drevet med helt siden ungdommen: – Jeg likte veldig godt kombinasjonen av lagidrett, der fellesskapet var viktig og der alle var avhengig av hverandre, og skyting som en individuell idrett, der du bare hadde deg selv å stole på, sier han.

Da han kom flyttende til Granvin, var det nesten som å komme til himmelen for en ivrig skytter, siden dette var en tradisjon og en idrett som sto sterkt i bygda.

Og helt i tråd med Jan Ivars personlighet, har han vært leder av skytterlaget i mange år, og var en av drivkreftene bak den nye, moderne skytebanen som sto ferdig 7. juli 2000.

– Da jeg lå på standplass i det første laget

I det siste har fritidsinteressene måttet vike plassen for engasjementet rundt de omstridte mastene. Selv om hele saken nå skal vurderes på nytt, understreker han at kampen slett ikke er vunnet.

–Vi har fått en time out på den ene banehalvdelen, mens spillet ser ut til å fortsette på den andre. Egentlig er situasjonen litt forvirrende akkurat nå, sier han, og sikter til debatten om hva regjeringens snuoperasjon i Hardanger egentlig innebærer.

– Jeg velger å tro på folk når de sier at sjøkabel skal vurderes på en seriøs måte.

Derfor er jeg nå opptatt av at vi får spille inn våre synspunkter, og at de blir behandlet på en ordentlig måte, slik at vi får troverdige svar tilbake. Denne saken har to viktige symbolsider ved seg: Den ene er inngrepet i naturen, den andre – minst like viktige – er forholdet til lokaldemokratiet og følelsen av å bli tatt på alvor og lyttet til, sier han.

Ordfører Rødland er ikke den som gir seg så lett når det er noe han har fattet interesse for. Som ivrig filatelist, startet han selvsagt en frimerkeklubb i Granvin. Fortsatt er de to medlemmer igjen, ler han.

– Visste du forresten at Granvin har hatt hele åtte postkontorer, alle med ulike stempler? fortsetter han ivrig. Han syns det er spennende å kombinere frimerkeinteressen med sin lokalhistoriske interesse, men mangler fortatt noen sjeldne stempler som han gjerne skulle hatt i samlingen.

Så hvis noen av Fagbladets lesere skulle sitte på et poststempel fra Øvre Graven i perioden 1892 til -98 som de kunne tenke seg å kvitte seg med, så er det bare å ringe Jan Ivar Rødland.

For da blir han kjempeglad!

Fagbladet gir deg høstens beste ferietilbud

4 dagers pakkereise med fly og )))) hotell i Riga

Juleshopping i Riga

Du fĂĽr: 7 Flyreise med Norwegian Air Oslo - Riga t/r.

7 Alle flyskatter og avgifter.

7 3 overnattinger inkl. frokost pĂĽ SPAhotellet )))) Nordic Hotel Bellevue.

Avreisedatoer: Fra 12. til 15. november 2010 / fra 19. til 22. november 2010 / fra 26. til 29. november 2010

Fra

Ikke inkluderet i prisen:

, 5 9 24

Forsikringer Transfer mellom flyplass/hotell Enkeltromstillegg for standard rom, kr 700.

Superior dobbelt rom med fri inngang i Spa-senteret, kr. 500.

Enkeltromstillegg for superior rom med fri inngang til spa-senteret, kr. 950,Eksp.gebyr, maks kr 89,-

bl.rom ndard d ta s i . rs per pe

Bli med pĂĽ juleshopping i Riga! Prisene i Latvias hovedstad Riga, er gjennomgĂĽende lavere enn i andre europeiske storbyer. SĂĽ her er det penger ĂĽ spare.

Shoppingsentrene skiller seg ikke nevneverdig ut fra de vi har her hjemme, bortsett fra at prisene er mye lavere. )))) Nordic Hotel Bellevue ligger sentralt plassert i Latvias hovedstad. Fra hotellet er det utsikt til Rigas berømte opera, og du bor like ved byens historiske sentrum. Rommene er fargerike og stilfullt innredet med designermøbler. Pü hotellet er det spabad, dampbad og sauna.

Spabadet tilbyr massage og forskjellige ansiktsbehandlinger, kroppsbehandlinger og skjønnhetssalong. Hotellet har en restaurant og en bar/lounge.

Denne reise arrangeres av Best Travel, som er en del av DTF group. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 2190.

Detaljert program finner du pĂĽ www.dtf.travel.no, HUSK ĂĽ inntaste annosekoden Fagbladet

Bestill nĂĽ pĂĽ 800 30 850 4F GMFSF UJMCVE QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP t Opplys annonsekoden Fagbladet

3 dagers storbyferie i Bratislava - Slovakias spennende hovedstad Kun

699,per pers

. i dbl.ro

m

)))) Hotel Baronka i Bratislava, Slovakia Du fĂĽr: t 2 overnattinger t 2 frokoster

4 dager pü Skeikampen og Lillehammer, inkl. ½-pensjon Thon Hotel Gausdal

Kun

2 199, per pers

. i dbl.ro

m

)))) Hotel Barónka ligger i Bratislava, Slovakias vakre og spennende hovedstad. Bratislava er for de fleste et nytt og spennende bekjentskap, her møtes nytt og gammelt i en av Europas yngste nasjoner. Hotellet ligger i en av byens mest rolige og attraktive bydeler.

Det gĂĽr trikk inn til Bratislava sentrum like utenfor hotellet.

Norges eldste høyfjellshotell Thon Hotel Gausdal, ligger i naturskjønne og maleriske Gausdal, pü Peer Gyntveien.

Her finner du en praktfull tradisjonell atmosfÌre, alle moderne fasiliteter og aktivitetene er mange. Besøk Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, eller ta en dagstur til OL-byen Lillehammer.

Ankomst: Valgfri frem til 24.12.2010 & 03.01. - 27.12.2011.

Ankomst: Valgfri frem til 25.10.2010.

Mulighet for 5 overnattinger med frokost og 5 to-retters middager/buffeer:

Mulighet for 3 overnattinger med frokost: Bratislava Slott

Kun

999,- per person i dobbeltrom

Du fĂĽr: t 3 overnattinger t 3 frokoster t 3 to-retters middager/buffeer med kaffe

Š Skeikampen

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Bestill nĂĽ pĂĽ 800 300 98 4F n FSF UJMCVE QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP t Opplys annonsekoden Fagbladet

Kun

3 199,- per person i dobbeltrom

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Overtid før brannskift SPØRSMÅL: Jeg jobbet fem timer overtid før mitt ordinære skift startet. Hva skal jeg skrive av overtid i et slikt tilfelle, 50 prosent og/eller 100 prosent?

I hovedtariffavtalens punkt 6.6.2 står det 50 prosent to timer før ordinær vakt. Men på punkt 6.6.3 om 100 prosent står det fire timer før ordinær vakt?

Hvordan skal jeg skrive min timeliste?

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Unni Rasmussen Tariff

Medlem

SVAR: Bestemmelsene du viser til er i hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforforbundet kap. 1, §§6.6.2 og 6.6.3 For å kunne finne ut av hva du har krav på, er det viktig at du ser på hele teksten i begge paragrafene. §6.6.2 omhandler overtid som skal godtgjøres med 50 prosent og §6.6.3

omhandler overtid hvor tillegget skal være 100 prosent.

Overtid som utløser 50 prosent tillegg, er overtid utført de to første timene før ordinært skift starter, eller fire første timer etter ordinært skift slutter.

Overtid som utløser 100 prosent, er overtid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skrift, samt overtidsarbeid utført til andre tider enn det som er nevnt i §6.6.1 eller 6.6.2.

Du har arbeidet fem timer overtid før vakten starter.

Under forutsetning av at du har full stilling har du i henhold til de nevnte bestemmelser krav på to timer overtid med 50 prosent tillegg, (jfr. §6.6.2 − to timer før ordinært skift starter) og tre timer med 100 prosent

tillegg, (jfr. §6.6.3 − overtid utført til andre tider enn nevnt i §6.6.1 eller 6.6.2).

Bestemmelsen i §6.6.3 om 100 prosent tillegg for overtid som sammenlagt overstiger fire timer, kommer ikke til anvendelse i ditt tilfelle. Denne bestemmelse gjelder f.eks. dersom en ansatt arbeider overtid to timer før vakten starter og tre timer etter at vakten er slutt.

Godtgjøringen blir da fire timer med 50 prosent tillegg og en time med 100 prosent tillegg.

Vedkommende trenger altså ikke å arbeide mer enn to timer overtid umiddelbart etter ordinært skift før 100 prosent slår inn, fordi samlet overtid er mer enn fire timer.

ferietur, og møter dermed noe av det behovet du nevner.

Erstatningsbeløpet avhenger av hvilken kasko du har. I tillegg er egenandelen satt ned til 3000

kroner. Les mer om fritidsbåtforsikringen og vilkårene på lofavor.no.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Båtferie Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Hvorfor er det bare på bilforsikring at du kan få et erstatningskjøretøy om uhellet er ute? Du trenger det like mye om for eksempel båten blir skadet midt under ferieturen langs kysten.

Ole G.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 9/2010

SVAR: Det har du helt rett i, men dette blir det en endring på nå. En egen fritidsbåtforsikring for LOmedlemmer fra LOfavør har nye og bedre betingelser enn tidligere båtforsikringer.

Forsikringen sikrer deg dagserstatning ved avbrutt

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ønsker å jobbe på røde dager SPØRSMÅL: Jeg jobber ved et bo- og omsorgssenter. I januar hengte avdelingslederen opp et spørsmål om vi ville ha fordelt røde dager over 26 uker, eller annenhver rød dag. Ingen ga tilbakemelding på vår avdeling.

Da påsketurnus ble hengt opp, ønsket flesteparten av oss å jobbe F3-dagene selv. Alle som ønsket, fikk lov til dette, og vi skrev selv inn i vaktboka at vi ønsket å jobbe selv.

Avdelingsleder sa vi fikk lov fordi ingen hadde gitt tilbakemelding på spørsmålet hun hang opp i januar. På flere avdelinger fikk de ikke lov.

I mai og i pinsen ønsket de fleste, og jeg selv, å jobbe F3-vaktene selv. Da sa avdelingsleder at vi ikke fikk lov. Kan avdelingsleder eller arbeidsgiver nekte oss dette?

Tove

tredje uke faller på søn- eller helgedag.

Det vanlige er at det utarbeides egne turnusplaner for de store høytidene. Dette blant annet for å sikre at alle ansatte for så mange røde dager fri som de har krav på og som virksomheten har mulighet til å gi. Ut ifra det du oppgir antar jeg at det hos dere også utarbeides egne høytidsturnuser og at det er avtalt en gjennomsnittsberegning av de røde dagene. Du sier at flere ønsker å jobbe F3-dagene selv, men ikke får lov. Dette kan ha sammenheng med at dere da ikke vil få så mange røde dager fri som dere har krav på i henhold til arbeidsmiljøloven.

SVAR: Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle så vidt mulig skal ha fri på søn- og helgedager (§ 10-8). I virksomheter hvor det etter loven er tillatt med søndagsarbeid, skal arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Slik fritid gis uten trekk i lønn. Det kan gis fritid ut over dette.

Fritid som gis på helgedager pga. lovens minimumsbestemmelse, markeres med F3 på turnusplanen.

I en virksomhet som er bundet av en tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgte avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Størrelse på inntekten og AFP SPØRSMÅL: Hvordan virker AFP for oss med lav lønn. Jeg har hørt at du må ha en inntekt på over 400.000 for å kunne gå av med AFP. Minstelønnen i dag er rundt 300.000, og da vil det være mange medlemmer i Fagforbundet som ikke vil ha råd til å gå av med AFP. Stemmer dette?

Karin

SVAR: Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker må tjene 400.000 kroner i året for å kunne gå av med AFP. Men det

stilles følgende krav til inntekt for å kunne gå av med AFP: 1. Du må ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp: (75.641 kroner pr. 1. mai 2010.)

2. Du må ha hatt en tilsvarende inntekt også året før du tar ut pensjon.

3. Du må ha minst ti år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra og med det året du fylte 50 til og med året før fratreden.

4. I de ti beste inntektsårene fra og med 1967 til og med året før du fratrer, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to grunnbeløp i folketrygden.

Den folketrygdberegnede AFP-pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon (eventuelt særtillegg), og et skattepliktig beløp pr. år på 20.400 kroner.

En sluttlønn på 300.000 kroner sier i seg selv svært lite om nivået i en AFP-pensjon, fordi det er inntekten gjennom hele

yrkeslivet som er avgjørende for hva pensjonen endelig blir.

Pensjonen må beregnes individuelt. I forhold til tidligere inntekt, vil i praksis de med lavest lønn få relativt sett høyere pensjon av sluttlønnen enn de høytlønte. Dersom en arbeidstaker har hatt en jevn inntekt med 40 års opptjening i folketrygden med poengtall hvert år, vil en inntekt på 300.000 gi omlag to tredeler av inntekten i pensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 9/2010 < 25

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

1

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

«De ansatte ved Herlev sykehus drar lasset sammen. Ingen profesjonskamp.

Det er ingen slåssing om arbeidsoppgavene.» Side 42 Kjellfrid T. Blakstad

쮿 Alarmtelefon Barn og unge kan få hjelp 24 timer i døgnet av erfarne telefonvakter ved Alarmtelefonen 116 111. Driftsansvaret er i Kristiansand, men i nær kontakt med lokale barnevern. Side 30

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial GIR STYRKE: – Samspill og fysisk bevegelse styrker hele mennesket, sier Julie Skjønberg. Hun møter Mary Koppang ukentlig.

쮿 Utfordrer politikerne Malvik kommune i Sør-Trøndelag er en av flere kommuner som har fått råd fra konsulenter om å legge ned sykehjemsplasser. Lillian Eriksen fra Fagforbundet problematiserer rådene. Side 36

쮿 Ulik verdsetting Hjelpepleier Bjørn Roger Knutsen tar til orde for at realkompetanse og personlig egnethet må gi økt anerkjennelse og økt lønn. Side 40

Sterkere med bevegelse Kroppen blir sterkere av bevegelse. Det gjør også selvtilliten og selvrespekten.

Bevegelsesveileder Julie Skjønberg syns begge deler er like viktig. Side 32 Fagbladet 9/2010 < 27

Helse og sosial

Det meste er helsearbeid

ØKONOMI: Kommunene må få nok penger fra staten til å gjennomføre sin del av samhandlingsreformen, mener nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

barnehage, vei, renhold og avfallshåndtering som viktige sider ved friskvernarbeidet.

Men folkehelsearbeid er langsiktig, og resultatene i form av bedre helse og mindre behov for behandling, blir kanskje ikke synlig før om 20 år.

– I mellomtida vil Fagforbundet arbeide for at de nødvendige kostnadene blir lagt inn i statsbudsjettene framover. Vi må passe

på at økningene blir store nok til at kommunene kan håndtere de nye kravene, sier nestlederen i Fagforbundet.

Hun mener også at det er viktig at kommunene samarbeider med organisasjonene om utvikling av kompetanse blant sine ansatte slik at det er mulig å nå målene på kort og lang sikt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Konferanse om samhandling Fagforbundet arrangerer en konferanse om Samhandlingsreformen 7. oktober. Randi Røvik, rådgiver i Fagforbundet, sier at søkelyset vil bli satt på status i reformarbeid. Forslag til ny helse- og omsorgslov vil bli lagt fram i høst. Også statssekretærutvalget som ser

28 < Fagbladet 9/2010

på finansiering av helsetjenestene, legger fram sitt arbeid seinere i år.

– Fagforbundet utfordrer flere departementer enn Helseog omsorgsdepartementet til å integrere forebygging i sitt arbeid, opplyser Røvik. Hun lover også presentasjon av en

rekke interessante samhandlingprosjekter.

Fagforbundets fylkeskretser er invitert til å delta med to representanter fra sine samhandlingsutvalg. Også lederne i en rekke av forbundets faggrupper vil delta i tillegg til representanter for den sentrale ledelsen. KES

Hver tredje elev som begynner i videregående, fullfører aldri skolegangen. Innsatsen for å redusere frafall i videregående bør settes inn allerede i barnehagen, mener forskere.

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS har gitt Norsk institutt for oppvekst og aldring, Nova, og Rambøll Management Consulting i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt og en presentasjon av tiltak som kan redusere frafallet i skolen.

– Når en ungdom slutter på skolen, er dette sluttpunktet i en prosess som kan ha begynt mange år tidligere, påpeker Novaforsker Sabine Wollscheid.

Hennes gjennomgang av forskning viser at tiltak må settes inn allerede i førskole- og barneskolealder dersom frafallet i videregående skole skal kunne begrenses. Disse tiltakene bør blant annet omfatte styrking av språk- og leseferdigheter som er grunnlag for senere læring.

– Når opp mot 50 prosent av elevene på helsefag slutter før de er ferdig utdannet, er det alvorlig, sier direktør Sigrun Vågeng i KS. KS-heftet «Tidlig innsats» skal inspirere landets kommuner til å ta tak i frafallsproblemene. Her presenteres gode eksempler på hvordan det jobbes med tidlig innsats i et utvalg norske kommuner.

Tekst: SIDSEL HJELME

Illustrasjonsoto: colourbox.com

Foto: Sidsel Hjelme

Den store utfordringen med Samhandlingsreformen kan bli organisering og finansiering av det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunene.

Gevinsten av godt forebyggende arbeid viser seg ikke umiddelbart.

Og mens resultatene lar vente på seg, blir kommunene også pålagt å dekke en del av de utgiftene som sykehusene nå dekker.

– Lokalt må vi venne oss til å tenke kommunen som tilrettelegger og utøver av godt folkehelsearbeid. Det betyr at helseperspektivet kan inn i det meste av det arbeidet som gjøres i kommunene, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet. Hun forstår forebyggende helsearbeid som alt det som bidrar til å holde oss fysisk og mentalt friske, og tilrettelegging for et godt liv selv om man blir rammet av sykdom eller en funksjonshemning. Det innebærer at ansatte i offentlige tjenester er delaktig i det viktige folkehelsearbeidet.

– Leksehjelp kan for eksempel være viktig for å gi alle barn mulighet for en bedre læring og muligheter til utdanning og arbeid uavhengig av hvilke ressurser den enkelte har hjemme, sier Nord. Hun nevner også retten til

Tidlig innsats mot skolefrafall

Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Foto: Per Flakstad

Uenige om private bidrag Jan Davisden er uenig med Jens Stoltenberg som åpner for privat innsats i et eldreløft.

Da regjeringen gjennomførte barnehageløftet, var den avhengig av en kraftig utbygging av de private barnehagene. På spørsmål fra avisa Klassekampen sier Jens Stoltenberg at det også kommer til å være et betydelig innslag av private i eldresatsingen.

– Ingen satsinger er helt like, men det er en opprustning som kan sammenliknes med det vi gjorde i barnehagesektoren. Det er slått fast i regjeringserklæringen at vi skal sikre at alle som trenger det, har sykehjemsplass eller tilsyn i omsorgsbolig i 2015.

Det har veldig store dimensjoner over seg, og det kommer helt sikkert til å være private som bidrar, ikke minst mange frivillige,

LØNNSØKNING: Tarifforhandlingene for tannhelsesekretærene er i mål.

Ny avtale for tannhelsesekretærer UENIGE: Statsminister Jens Stoltenberg vil at private aktører skal inn i eldresatsingen. Forbundsleder Jan Davidsen mener dette er misbruk av statlige midler.

sier Stoltenberg til Klassekampen.

Utspillet vekker ikke begeistring hos Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

– Jeg syns dette er en dårlig idé.

Det private innslaget i barnehageløftet var ikke det mest vellykkede om vi ser på bruken av

statlige midler hos dem som eier disse barnehagene. Jeg tror mye mer på en systematisk styrking av kommuneøkonomien som skaper rom for utbygging av eldreomsorgen og sikrer kvaliteten på tjenesten, sier han til Klassekampen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Kom mat du skjønne milde i Fagbladet nr. 8 har vakt begeistring hos mange. Men noen av dem som arbeider på sentralkjøkken, er uenig med seksjonsleder Kjellfrid Blakstad i at «institusjonene er best tjent med å holde eget kjøkken – ikke at maten produseres på et sentralkjøkken».

En av dem som ikke uten videre kan støtte seksjonslederen, er Leif Inge Westermann. Han har tidligere arbeidet på et sykehjemskjøkken, og er nå institusjonskokk på sentralkjøkkenet i Tromsø.

– De fleste sykehjemskjøkken ligger er stykke fra områdene hvor pasientene befinner seg. Som regel er kjøkkenet plassert i kjelleren. Når maten blir fraktet opp til rommene, faller temperaturen med om lag 20 grader, og

Foto: Gøril A. Røe

Mat engasjerer mange kokker

SENTRALISERING: Mat som lages på et sentralkjøkken og varmes på hver enkelt post, er et godt alternativ, mener institusjonskokk Leif Inge Westermann.

den generer ikke mye lukt, sier Westermann.

Han syns derfor løsningen med et sentralkjøkken med kok og kjøl og påfølgende oppvarming ute på hver post, ikke er dårlig.

– Matlukta sprer seg i spisestua.

Og de som kan, forsyner seg selv, sier han.

Kokken opplever det også som positivt at fagmiljøet er blitt større etter at de små kjøkkenene er lagt ned til fordel for sentralkjøkkenet.

Institusjonskjøkkenet i Tromsø serverer nå 600 pasienter. Kommunen og Universitetssykehuset har planer om å etablere felles storkjøkken. Dette vil da servere 1500 pasienter.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Tannhelsesekretærene har fått en ny mønsteravtale med samme minstelønnssatser og generelt tillegg som i kommunal sektor.

Det vil si at alle får et generelt tillegg på minst 7100 kroner fra 1. mai, eller 2,1 prosent av grunnlønna hvis dette er mer enn minstebeløpet.

I tillegg er partene blitt enige om at det skal gis et individuelt tillegg på 2500 kroner fra 1. mai som kompensasjon for lokale forhandlinger. Matpengesatsen er også økt til 78 kroner.

Andre endringer i avtalen er tilbud om hepatitt B-vaksine på arbeidsgivers regning og mulighet for inntil to timers permisjon til utviklingssamtaler (konferansetimer) på skolen og rett til fri minimum en halvtime for å amme sitt eget barn to ganger i løpet av arbeidsdagen.

Dermed er begynnerlønn for stillinger uten krav om særskilt utdanning på 239.800, mens topplønn etter ti år er 306.000. For stillinger med krav om fagbrev eller tilsvarende, er begynnerlønna 279.200 og topplønn etter ti PF år 335.300.

Fagbladet 9/2010 < 29

Effektiv hjelp for barn og unge – Jeg blir slått av mor, sier gutten som ringer 116 111 – Alarmtelefonen for barn og unge.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EVA KYLLAND

Klokka er 21.18, og Karen Mo, som har telefonvakt denne kvelden, svarer rolig og stiller noen spørsmål før hun ber vedkommende om å la være å oppta linja, siden det kan være noen som virkelig trenger den.

En guttegjeng ringer fem ganger før de gir seg. Alt loggføres.

– Vi får en del utprøvende telefoner. Ofte skjulte nummer hvis det er tull. Men denne gangen har jeg numrene deres, sier Karen Mo, og tilføyer at det kan være vanskelig å avgjøre hva som er tull, og at det derfor er viktig å være våken. Hun har jobbet i barnevernet siden 1987 og har blitt garvet etter hvert.

Effektiv hjelp Alarmtelefonen for barn og unge ble åpnet i juni i fjor og er en nasjonal satsing med kontor i Kristiansand. Hovedmålet er å gi barn og unge som opplever vold i hjemmet rask og effektiv hjelp. Siden oppstarten har de mottatt over 7000 henvendelser.

Tjenesten retter seg mot barn, men også mot voksne som er bekymret på barns vegne. Vold, overgrep og omsorgssvikt skjer også etter kontortid, og da er viktig at de som trenger hjelp, får det.

Gjelder henvendelsen en bekymringsfull omsorgssituasjon som det haster for barnevernet å bli orientert om, kontakter Alarmtelefonen det lokale barnevernet, 30 < Fagbladet 9/2010

men bare i samarbeid med dem som ringer eller skriver. Det skal ikke skje over hodet på dem.

Når det er vaktskifte, drøftes sakene som har kommet inn. Sendes en melding til barnevernet, er de to som signerer.

116 111 • Alarmtelefonen for barn og unge er en gratis nødtelefon.

• Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt.

• I ukedager er den åpen fra kl.15.00 om ettermiddagene og til kl. 08.00 neste morgen.

• I helgene og på helligdager er den åpen hele døgnet.

• Muligheter til å kople på telefontolk.

– Det går en del meldinger ut til barnevernet. Og det er veldig ok når vi får tilbakemeldinger fra dem. Da vet vi at saken blir tatt på alvor, sier Mo. Akutte tilfeller Hvis meldingene er virkelig akutte, iverksettes øyeblikkelig hjelp. Da kobles politi, legevakt eller barnevernstjenesten inn, på det stedet hvor barnet oppholder seg.

– Jeg syns det er en stor fordel at vi holder til politihuset i Kristiansand. Når vi får vi inn akuttelefoner, kan vi drøfte det direkte med politiet, forteller Mo.

En gang fikk de inn en telefon fra ei jente som ville ta livet sitt ved å kutte seg. Et par minutter etterpå ringte enda ei jente om akkurat det samme.

– De to var sammen, og vi måtte vurdere hva skulle gjøre mens ungene satt og kuttet seg, forteller Mo. Ringer i hemmelighet – Helt i starten var vi to på vakt samtidig.

Men vi kom raskt fram til at det holder med én.

Karen Mo forteller at det varierer hva slags henvendelser de får. En del er fra barn som ringer inn og trenger hjelp. Mange ringer i hemmelighet eller i skjul. Det kan også være voksne som ringer og er bekymret for egne barn eller naboens.

– En natt ringte naboer fordi de hadde hørt babygråt over lang tid. Da rykket lensmannen ut. En annen telefon var fra ei lita jente som var bekymret for venninnen som var blitt så tynn.

De som besvarer alarmtelefonen prøver å oppmuntre dem som ringer til å våge å snakke med foreldre, helsesøster eller noen andre voksne de stoler på.

Noen å prate med Det går an å komme i kontakt med 116 111 på e-post også.

– Vi oppmuntrer dem som bruker e-post

til å ta kontakt med oss på telefon, eller til å ta kontakt med noen som er nærmere.

Noen syns det er godt å ha noen å prate med. For mange er dette første steget ut av noe vanskelig.

Alle som jobber på Alarmtelefonen har jobbet som barnevernvakter og er utdannet som førskolelærere, sosionomer eller barnevernspedagoger.

– Det skal være fagutdannede folk med erfaring som betjener telefonen. Vi har en profesjonell holdning til jobben. Det handler om å løse vanskelige situasjoner best mulig. Vi er flinke til å bruke hverandre.

Ingen går herfra uten å gå gjennom en situasjon som har berørt oss.

Internasjonal satsing 116 111 er også et EU-nummer. På lengre sikt skal alle EU-land ha opprettet dette telefonnummeret for barn som utsettes for vold, overgrep og mishandling. Til nå har

12–15 land etablert en alarmtelefon.

I Norge har barnevernvakta i Kristiansand driftsansvar for Alarmtelefonen. De 15 store barnevernvaktene i landet er «svarnettverk» til Alarmtelefonen i sine åpningstider. Når noen ringer fra Oslo, blir de automatisk koplet til barnevernvakta der.

Rundt 100 kommuner i Norge har en krise- og akuttberedskap for barn og unge, ofte som et interkommunalt samarbeid. De resterende kommunene blir koplet til Alarmtelefonen i Kristiansand.

Alarmtelefonen er foreløpig et toårig prosjekt. Men antall meldinger til barnevernet øker kraftig. Det gjør også antall barnevernstiltak. De 15 barnevernvaktene her i landet melder om mer enn nok å gjøre.

– Det var prestisje å få alarmtelefonen hit til Kristiansand. Flere folk ble ansatt for å få turnusen til å gå opp. Jeg syns det blir mer og mer spennende, forteller Karen Mo.

BARNEVAKTEN.NO • Portal med informasjon om barnevernvakter og akuttsituasjoner.

• Adresseinformasjon til alle landets barneverntjenester og barnvernvakter.

• Informasjon til offentlig ansatte og om offentliges meldeplikt.

• Oversikt over hvilket lovverk barnevernvaktene arbeider ut ifra.

• Lenker til andre nettsteder som kan gi informasjon og hjelp.

• Lenker til alle landets politidistrikter.

• Alle landets kommuner har en barneverntjeneste som kan kontaktes hverdager på dagtid. Barnevernvaktene har akuttberedskap på kveldstid og i helger. Barnevernvaktene arbeider etter lov om barneverntjenester. Graden av tilgjengelighet og hva barnevernvakta kan bistå med, varierer fra kommune til kommune.

Fagbladet 9/2010 < 31

Miljøterapi Ett fellestrekk ved ulike former for miljøterapi er at terapeuten bygger på de ressursene pasienten har, og pasienten opplever mestring.

En miljøterapeut arbeider helhetlig slik at både kropp og sinn blir stimulert og bekreftet. På den måten får pasienten økt livskvalitet. Kommunikasjon er et viktig element i alle former for miljøterapi.

Mange pleiere opplever at pasientene blir lettere å samarbeide med når de får tilbud som passer deres interesser og behov.

Pleiere som er godt skolert i miljøterapi, kombinerer gjerne elementer fra ulike terapiformer. Det går heller ingen klare skiller mellom dem. Musikk og berøring brukes for eksempel i bevegelsesterapi, mens bevegelse brukes i musikkterapi.

Bevegelse fra hjertet – Nå skulle oldebarna sett meg, ler den gamle kvinnen.

Mary Koppang, 96 år, ler både av seg selv og av Julie Skjønberg der de sitter overfor hverandre og gjør grimaser.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

J

ulie Skjønberg er bevegelsesveileder.

Hun snurper ansiktet sammen og er skremmende sint. Mary Koppang gjør det samme. Så smiler Julie med hele ansiktet, og den eldre kvinnen speiler gleden.

De to møtes to ganger i uka på St. Halvardshjemmet i Oslo. Da får Mary Koppang beveget seg, og hun får litt massasje. Og kanskje like viktig: Hun har veilederens fulle oppmerksomhet gjennom hele veiledningstimen.

Julie beveger hodet sakte opp og ned, og ber den 96 år gamle kvinnen gjøre det samme. Så legger de hodet til siden. Mary tenker ikke lenger på at hun er blitt gammel. Hun lever i øyeblikket, her og nå.

– Dette var deilig, du, sier hun etter noen minutter.

32 < Fagbladet 9/2010

Tilpasset hver enkelt Julie Skjønberg arbeider som bevegelsesveileder i Kirkens Bymisjon Oslo. Bevegelsesveiledere jobber med kroppens hukommelse. Veilederen fornemmer og toner seg inn på pasientens stemning, og inviterer pasienten til en dialog gjennom bevegelser.

Siden hun ble ferdig utdannet bevegelsesveileder for fire år siden, har Julie Skjønberg drevet prosjektet Bevegelse fra hjertet sammen med medstudent og kollega Silje Høgaas.

– Dette er et verktøy som kan lette arbeidet på sykehjem, mener Julie og Silje.

Bevegelsesveiledning er et tilbud på linje med andre miljøterapeutiske metoder, som for eksempel musikk- og billedterapi. I Bevegelse fra hjertet foregår veiledningen

som regel én til én, men metoden kan også tilpasses grupper. Veilederen har én pasient om gangen, og de arbeider sammen en drøy halvtime to ganger i uka.

– Tilnærmingen vår skal være tilpasset hver enkelt. Det er pasientens stemning og behov som avgjør hva vi skal gjøre og hvordan hele samværet arter seg, sier Julie.

God opplevelse De to bevegelsesveilederne syns ikke én time i uka er noen stor investering i

<

s pasienten : – Det er R vi JØ G an V A rd G avgjør hvo STEMNIN ehov som b g o . g g in er stemn lie Skjønb en, sier Ju bruker tim

«Mange av pasientene våre har ikke lenger noe språk. Den største utfordringen vår er å lese kroppsspråket deres og selv være tydelige på hva vi sier med mimikk og kroppsspråk.» Sissel Lorentzen, hjelpepleier

forhold til hva beboere og ansatte har igjen for det.

– Mange pleiere, og ikke minst vikarer, gruer seg til å møte utfordrende beboere.

Da trenger de verktøy som kan virke beroligende, mener Julie og Silje. De holder derfor stadig kurs for ansatte på sykehjem.

I tillegg til urolige pasienter får også mange som ikke er så interessert i gruppeaktiviteter, tilbud om bevegelsesveiledning.

Metoden passer ifølge veilederne også godt for beboere som får lite besøk eller som av andre grunner har behov for mange og varierte aktivitetstilbud.

Silje og Julie betrakter bevegelsesveiledning som en mulighet både til å bedre beboerens fysiske helse og til å skape en opplevelse av velvære.

– Vi prøver å skape en god stemning som beboerne kan ta med seg og leve på resten av dagen.

Snakker sammen uten ord Hjelpepleierne Sissel Lorentzen og Torill Solbakken var de to første fra Manglerud-

hjemmet i Oslo som gikk på kurs i bevegelsesveiledning. Siden har flere pleiere fra hver avdeling gjennomført det samme kurset.

– Mange av pasientene våre har ikke lenger noe språk. Den største utfordringen vår er å lese kroppsspråket deres og selv være tydelige på hva vi sier med mimikk og kroppsspråk, sier Sissel Lorentzen.

Når ordene er blitt borte, kan miljøterapi gi nye muligheter for kontakt og kommunikasjon. På Manglerud, som er et spesialsykehjem for mennesker med en demenslidelse, har derfor miljøterapi stor plass.

Pleierne tenker miljøterapi ved alle aktiviteter.

– Vi legger til rette og veileder for eksempel ved morgenstell. Vi står ved siden av pasienten mens han eller hun gjør mest mulig selv, forteller Torill Solbakken. Sånn gjør de også ved måltider og andre daglige aktiviteter. De som kan, smører maten sin selv. Noen ivrige damer dekker bordet, og noen av de sprekeste mennene hogger ved.

Bedre stemning Sissel Lorentzen forteller om en kvinne som er glad i musikk, og som også setter pris på berøring. I likhet med mange andre mennesker med en demenslidelse, kan morgenstellet være en utfordring.

– Hvis det kommer brått på, kan hun motsette seg morgenstellet. Jeg prater derfor litt med henne og setter på musikk som

Manglerudhjemmet Manglerudhjemmet er et spesialsykehjem for demens. Her er to avdelinger med til sammen 55 plasser. Avdelingene er delt inn i poster med 13 eller 14 pasienter på hver. Sykehjemmet har også en dagavdeling for hjemmeboende med en demenslidelse.

Både bygninger og utearealer er lagt til rette for å drive miljøterapi. Den store sansehagen inviterer sterke menn til vedhogst og spreke damer til å spasere mellom forskjellige blomsterbed og buskvekster. Innendørs er det erindringsrom med massasjestol, og i fellesrommet spilles en forenklet utgave av bingo. Sittedans er også en populær aktivitet.

Pleierne tenker miljøterapi ved alle aktiviteter.

jeg vet setter henne i godt humør. Jeg berører henne forsiktig. Når jeg ser at hun er avslappet, kan vi gå ut på badet. Hun sitter nå i rullestol, men da hun fremdeles kunne gå, pleide jeg å danse ut på badet med henne, minnes Sissel.

Hjelpepleieren tror at både en-til-en-kontakten og den fysiske berøringen virker beroligende på denne kvinnen og på mange andre pasienter.

Kurs i bevegelsesveiledning

LETTERE: – Bevegelsesveiledning gjør arbeidet

med personer med demens triveligere og enklere, mener Silje Høgaas og Julie Skjønberg.

34 < Fagbladet 9/2010

Bevegelse fra hjertet er underlagt Pårørendeskolen i Oslo som er en av virksomhetene i Kirkens Bymisjon Oslo. De arrangerer kurs i bevegelsesveiledning for ansatte i helsesektoren over hele landet. Julie Skjønberg og Silje Høgaas er kursholdere. De er begge utdannet ved Den norske Balletthøyskolen.

Kursdeltakerne får et kurshefte og en dvd med blant annet råd om hvordan en veiledningstime kan bygges opp samt konkrete

øvelser. Her er øvelser som krever lang eller kort tid. Introduksjonsheftet er delt i to: én del tiltenkt pårørende og én del for ansatte.

Kurset går over to halve dager med seks ukers mellomrom, slik at deltakerne kan gjøre noen erfaringer med metoden før kurset avsluttes.

Interesserte kan ta kontakt med parorendeskolen@bymisjon.no Du finner mer informasjon på www.bymisjon.no/bevegelsefrahjertet

MILJØTERAPI: – Vi finner andre måter å kommunisere på når ordene er borte, sier Sissel Lorentzen (t.v.) og Torill Solbakken.

Bevegelsesveiledning Metoden er inspirert av blant annet danseterapi. Den er skapt og utviklet av danse- og bevegelsesterapeut Anette Torgersen.

Bevegelsesveilederen tar i bruk bevegelse og dans for å fremme den følelsesmessige, kognitive, sosiale og fysiske tilstanden hos enkeltindivider.

Bevegelsesveiledning er utviklet i flere retninger for å kunne benyttes i forhold til ulike brukergrupper.

Bevegelse fra hjertet Dette er en form for bevegelsesveiledning utviklet spesielt for arbeidet med personer med demens. Innholdet er personlig tilpasset og kan bestå av bevegelse, musikk, sang, rytme, massasje, avspenning og samtale.

En veiledningstime består av tre faser: en åpningsfase, en individuelt tilpasset fase med øvelser og en siste fase for å lukke veiledningstimen.

Det er ingen krav til deltakernes fysiske eller psykiske funksjonsnivå.

Derfor bevegelsesveiledning Målene med bevegelsesveiledning er å bidra til at mennesker med demens opplever • å bli tatt på alvor i forhold til egne muligheter og begrensinger • å bli utfordret • å mestre • å få styrket selvfølelse og identitet • å få bedre fysikk • økt livskvalitet Kilde: Bevegelse fra Hjertet, instruksjonshefte av Julie E. Skjønberg og Silje Høgaas, utgitt av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Fagbladet 9/2010 < 35

Lite å spare Kommuner som legger ned sykehjemsplasser til fordel for omsorgsboliger, sparer ikke mye. – Det er heller ikke etisk forsvarlig, mener Lillian Eriksen, rådgiver i Fagforbundet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

Alle som trenger det, har rett til en plass på sykehjem. Men mange gamle får avslag når de selv eller deres pårørende søker om plass.

Lillian Eriksen, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, reiser ut og bistår fagforeningene når kommunen vil legge ned sykehjemsplasser. Hun har ennå ikke vært i en kommune som faktisk har for mange sykehjemsplasser. Men mange vil likevel redusere antallet.

Malvik vil kutte 23. august ønsker Fagforbundet i Malvik velkommen til åpent møte for å diskutere kommunens framtidige omsorgstjenester.

Lillian Eriksen er invitert til å orientere om hvilke rettigheter innbyggerne har, og hvilke krav kommunen må oppfylle.

De ansatte på sykehjemmene og i hjemmetjenesten hevder de har eldre innbyggere som bør ha plass på sykehjem, men som bor hjemme fordi det ikke er plasser nok.

På den annen side har politikerne planer om å redusere antall sykehjemsplasser fra 68 til 50 fram mot 2015. De vil i stedet bygge flere omsorgsboliger.

Klipp og lim Konflikten i Malvik er velkjent for rådgiveren fra Seksjon helse og sosial. Konsulentfirmaet Ressurssenter for omstilling i offentlig sektor (RO), har analysert tilstanden, og de konkluderer med at kommunen har for mange sykehjemsplasser, at det er penger å spare på å erstatte overflødige sykehjemsplasser med omsorgsboliger, og at omsorgsboliger egner seg bedre til å møte framtidas krav. Lillian Eriksen er ikke overrasket over konklusjonene.

– Jeg har lest en rekke RO-rapporter, og konklusjonene er alltid de samme, sier hun.

UKJENT FRAMTID: – Det viktigste for meg er at vi bygger fleksibelt med tanke på ei framtid vi ikke kjenner, sier Tone Østvang, kommunalsjef for helse og velferd.

36 < Fagbladet 9/2010

Rett til å klage Lillian Eriksen har mange kjepphester. En av dem er at ansatte i pleiesektoren må

kjenne lovverket som regulerer helse- og sosialtjenestene – og dermed også pasienters rettigheter.

– Det er en del av jobben vår å fortelle søkeren at han eller hun kan klage et avslag inn til fylkets helsetilsyn, sier hun.

De 85 tilhørerne i Malvik får også vite at 90 prosent av dem som klager på avslag, får medhold hos helsetilsynet. Og de som får medhold, skal ha plass. Kommunen kan

ikke komme unna. Hvis de ikke har ledig plass på eget sykehjem, må de ut på leiemarkedet.

Et krevende regnestykke Alle har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen må sørge for å levere den hjelpen hver enkelt trenger. Hvis et menneske trenger heldøgns pleie og omsorg, må kommunen gi det.

Et problem ved reduksjon av antall sykehjemsplasser er at noen allerede fyller opp disse plassene i dag. Av det følger spørsmålet: Hvor skal vi gjøre av disse pasientene når plassene forsvinner? Lillian Eriksen stiller spørsmålet uten å få et klart svar. Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Malvik, Inger Kristiansen, følger opp med en beskrivelse av situasjonen.

– Vi har nå 68 plasser inkludert 13 på

KVALITET: – Det er en stor utfordring at det som er kvalitet for deg, kanskje ikke er kvalitet for meg, sier Lillian Eriksen. Hun mener kommunen må sette helt konkrete mål for hva som er kvalitet.

skjermet avdeling for demente. Korttidsplassene fungerer i dag som vanlig somatiske sykehjemsplasser fordi vi ikke har nok plasser, sier hun.

Sykepleieren minner om en utredning fra < Fagbladet 9/2010 < 37

VI LOVER: – Hvis det blir behov for flere sykehjemsplasser, vil vi bygge det. Trenger vi 68 nye plasser, må vi bare skaffe dem, sier Per Arild Lyng, leder i Malvik Ap, til Fagforbundets Marit Anita Jørstad.

2009 som konkluderte med at kommunen vil trenge 90 sykehjemsplasser innen 2015.

Lengst mulig hjemme Inger Kristiansen oppfordrer administrasjonen og politikerne til å forklare hvordan 50 plasser skal dekke behovet for både skjermede plasser, korttidsplasser og somatiske plasser når det ikke er tilstrekkelig med 68 sykehjemsplasser i dag.

Tillitsvalgte både fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet ønsker også svar på hvordan de 50 plassene i tillegg skal tilfredsstille de krav til rehabiliteringsplasser som følger med samhandlingsreformen.

Kommunalsjef for helse og velferd i Malvik, Tone Østvang, understreker at hennes erfaring er at de fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Ingen må flytte ut Når antall sykehjemsplasser skal reduseres med 18, må trolig noen av pasientene skrives ut. Eller kommunen må innføre inntaksstopp. Også når pasientene ikke flytter ut av rommet sitt rent fysisk, må de skrives ut hvis rommet omdefineres til omsorgsbolig.

– Ingen som trenger heldøgns pleie, kan bli flyttet til en omsorgsbolig mot sin vilje, påpeker Lillian Eriksen.

Utskriving kan bare skje hvis pasienten i sin tid fikk plassen på bakgrunn av feil diagnose, eller hvis han er blitt så mye friskere etter innleggelse at utskriving er faglig forsvarlig.

– Og det kan verken administrasjonen eller politikerne avgjøre. Det er bare legen som kan vurdere om en pasient ikke lenger oppfyller kravene til en sykehjemsplass, sier Eriksen.

38 < Fagbladet 9/2010

Betaler for sykehjemsplass Lillian Eriksen tror politikere og administrasjon helst vil levere god kvalitet, men at det er ønsket om å spare penger som avgjør når de vil erstatte sykehjemsplasser med omsorgsboliger.

– Men er det etisk forsvarlig å gjøre dette fordi man tror man sparer penger? spør hun.

Dessuten setter hun spørsmålstegn ved hvor mye kommunen egentlig kan spare uten at kvaliteten forringes.

For sykehjemsbeboere må kommunen dekke utgifter til kost og losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og medisinsk utstyr samt tekniske hjelpemidler. Til gjengjeld betaler beboeren mellom 75 og 85 prosent av inntektene sine til kommunen.

Egenandeler for hjemmeboende Brukere som bor hjemme eller i omsorgsbolig, må selv betale egenandeler til medisiner og medisinsk og fysikalsk behandling. Resten dekker Folketrygden. Hjemmeboende må også betale for ytelser fra kommunen.

– Kommunen fastsetter egenandeler for matservering, hjemmehjelp og andre tjen-

ester. Men det er restriksjoner på hvor mye de kan ta seg betalt, sier Eriksen.

– Betalingen skal ikke overstige kommunens faktiske utgifter, og beboeren skal ha nok til nødvendig livsopphold, presiserer hun.

NYTTIGE LOVER OG FORSKRIFTER • Lov om helsetjenesten i kommunene • Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie • Lov om pasientrettigheter • Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven • Lov om sosiale tjenester • Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.

• Rundskriv om omsorgsboliger I-29/97 • NOU 1997: 17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester • Helsepersonelloven • Fagforbundet har et kompendium med utdrag fra lover og forskrifter som er relevante i forhold til avhjemling av sykehjemsplasser. Kompendiet oppdateres jevnlig. Du kan bestille det fra Fagforbundet Seksjon helse og sosial. Send en e-post til lillian.eriksen@fagforbundet.no

Vil overta barnevernsmarkedet Adolfsen-konsernet vil bli størst på privat barnevern. Du må bli stor for å overleve, ifølge daglig leder i nystartede Aberia Oppvekst og Utvikling, Tom Kristian Altenborn.

Modell 98859 Formsydd softshell jakke S - 3XL

kr. 399,inkl. mva kr. 319,20 ekskl. mva

evernsinstitusjoner. Aberia bygger også ut kompetansen med sexologer og ambulerende rusteam.

Dermed utfordrer han Aleris Ungplan, den dominerende private leverandøren per i dag, som selger barnevernstjenester for rundt 300 millioner kroner i året.

Hele 200 ansatte følger med NKGK inn i det nye selskapet. De fikk tariffavtale for fire år siden.

Avtalen vil omfatte de nye virksomhetene som kjøpes opp, lover Altenborn.

– Vi ser på det som en naturlig del av kvaliteten vi tilbyr.

Tekst og foto: EIRIK DAHL VIGGEN, FONTENE

- Funksjonell og lett kvalitet Lettvekts softshell jakker med høy funksjonalitet. Tre-lags softshell techkvalitet med membran, som er pustende, vind- og vannavvisende. Slitesterk overflate med en lett mesh-innerside og mange praktiske lommer.

Grønn

Sort

Rød

Lys blå

Offwhite

Fagbladet 08/2010

STORMARKED: Daglig leder i Aberia Oppvekst og Utvikling, Tom Kristian Altenborn, vil friste Bufetat med bredt utvalg.

Lilla

Fritt valg av alle varer

2 stk. kr. 700,Stort utvalg av fottøy - for enhver smak!

Vi har lagt vekt på det smarte, sporty, men samtidig klassiske - uten å gå på kompromis med hverken komfort, ergonomi eller kvalitet. Her er sko og sandaler for enhver smak, både til jobb og fritid - til meget fornuftige priser.

www.sp3.dk

Eierne i Adolfsen Group, brødrene Kristian og Roger Adolfsen, investerer i privat barnevern. I juli stiftet de selskapet Aberia Oppvekst og Utvikling as, med ambisjoner om å bli den ledende private aktøren innen barnevern i Norge.

I første omgang har Aberia kjøpt opp Nordre Kråkerud Gård Kysthuset as (NKGK), som driver 13 barnevernsinstitusjoner i Østfold. I fjor solgte NKGK tjenester til Bufetat og barnevernet i Oslo for 68 millioner kroner.

– Det er ikke lett å være en liten aktør i barnevernet i dag. Ved å bli større, vil vi tilby et bredere tilbud samtidig som vi bevarer særegenhetene på hver enkelt institusjon, sier daglig leder, Tom Kristian Altenborn.

Brødrene Adolfsen eier blant annet Norlandia-konsernet, som består av hoteller, sykehushoteller, sykehjem og eiendom i Norge og utenlands. Datterselskapet Norlandia Omsorg, som brødrene startet for 13 år siden, solgte i 2008 tjenester for 254 millioner kroner.

Nå vil de kjøpe opp flere barn-

Edeja²gZ bdYZaaZg i^a _dWW d\ [g^i^Y

Modell 25090 - Paris

– Vent fem år Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker, mener Ahus ikke er i stand til å ta imot pasienter fra Follo i Akershus og Alna bydel i Oslo. Helse Sør-Øst har bestemt at lokalsykehuset Aker skal legges ned, og at Ahus skal overta ansvaret for pasienter herfra. Ahus har i dag 820 senger for et opptaksområde på om lag 340.000 innbyggere.

Med et utvidet opptaksområde, vil innbyggertallet stige til over en

halv million, men sykehuset skal bare ha 113 nye senger.

Saastad sier til Østlandets blad at 113 senger ikke holder for Ahus som allerede har lange ventelister.

Han anbefaler å vente med utvidelse av opptaksområdet i fem år. Fagforeningslederen, som hele tida har kjempet for å bevare Aker som lokalsykehus, tror en annen KES løsning vil tvinge seg fram.

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva kr. 359,20 ekskl. mva “Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

7Zhi^aa d\ hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm *, +. )+ %&

Fagbladet 9/2010 < 39

Fokus

Det er stadig fokus på temaet rusavhengighet i mediene, og på svikt og mangler i behandlingstilbud og rehabilitering. Meningene er mange, også blant fagfolk.

Verdifull realkompetanse i rusomsorgen Bjørn Roger Knutsen Hjelpepleier og medlem av Fagforbundets faglige arbeidsgruppe for psykisk helse og rus.

Vi er alle farget av egne erfaringer og holdninger. Fagekspertisen sitter på viktig kunnskap, men denne kunnskapen må utvikles i nært samspill med oss som jobber i praksisfeltet – som ser hva som fungerer best.

Det som etter min mening er vesentlig, er å ta utgangspunkt i hva slags tilbud rusavhengige har pr. i dag, og hva de trenger for å komme ut av rushelvetet. Det kan være svært mange biter i livet til den enkelte som har gått i stå, som økonomi, bolig, helse og sosialt nettverk. Å bistå i en slik prosess krever tid, tålmodighet og en praktisk og kreativ tilnærming. Men samfunnets hjelpeapparat legger ikke til rette for en slik bred og helhetlig tjeneste. Velferdssamfunnet stiller ikke opp når den rusavhengige ønsker hjelp, når situasjonen er blitt uutholdelig og nok er nok.

Samfunnet har dømt rusavhengige som tapere en gang for alle. De har jo selv valgt å ruse seg.

Ja, de tok et fatalt valg en gang.

Men vi må se etter hva som førte dem dit. Hva som tvang dem til å ta det destruktive valget. Hva som førte til at de tok den første pillen, det første skuddet. Var det en flukt, og i tilfelle fra hva?

40 < Fagbladet 9/2010

Mange rusavhengige har også psykiske lidelser. Ofte kan det være vanskelig å vite hva som kom først – rusavhengigheten eller den psykiske lidelsen. Alle bærer på en historie, og for noen blir belastningen for stor.

Min bror og jeg vokste opp med ei psykisk syk mor. Hun gjorde flere forsøk på å ende sitt liv; etter noen år mistet vi henne. Dette ble en tung bør å bære, og for lillebror ble sekken for tung. Han ble rusavhengig.

Vi har tilbud om behandling og rehabilitering til folk som blir syke eller skadet. De får hjelp til å

Det passer ikke systemet at du har en såkalt dobbeltdiagnose. Følger du ikke lover og regler, rutiner og prosedyrer, mister du tilbudet. Er du under rehabilitering innenfor psykisk helsevern, får det konsekvenser for deg hvis du ikke har din rusavhengighet under kontroll.

Du kan få inndratt permisjoner og andre goder. Det kan også ende med utkastelse fra frivillige innleggelser.

Jeg vil ta til orde for en mer fleksibel tilnærming. Jeg mener at vi ansatte skal se etter bedring, og at bedring kan være at det går lengre og lengre tid mellom hver sprekk.

Jeg etterlyser holdbare data som

«Det å kunne sette seg inn i hvordan andre har det, er en forutsetning for god yrkespraksis i vår sektor.» komme tilbake til livet. Ingen stiller spørsmål ved at alle skal ha helsehjelp for sin fysiske sykdom, uansett usunn levemåte. Disse pasientene blir ikke satt på gata, men utredet og hjulpet. Disse pasientene mister ikke tilbudet selv om de bryter en regel.

Til de rusavhengige – de fleste av dem med psykiske tilleggsproblemer – blir det stilt helt andre krav.

kan underbygge at det er riktig å praktisere straffetiltak overfor rusavhengige mennesker med psykiske plager og lidelser. De blir i hvert fall ikke friske av å bli satt på gata!

Tilbake til fagfolkene. Hva innebærer det å være fagekspert? Hvem definerer hvem som er fagfolk? Jeg mener at lang erfaring fra rusfeltet bør tillegges større vekt i vurderin-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

gen av den enkeltes kompetanse.

Egen erfaring som tidligere rusavhengig kan også gi en god, faglig ballast. Evnen til å lytte og sette seg inn i andres ståsted er sentral. Eller er det utdanning og posisjon alene som skal avgjøre hvem som blir hørt?

Selv er jeg hjelpepleier, og det er jeg stolt av. Det som ikke kommer fram i vitnemålet, er min livserfaring. Den har bidratt til å gjøre meg i stand til å snakke med mennesker i krise. Det har jeg ikke lært gjennom fem−seks år på universitet eller høgskole.

Min livserfaring er dyrekjøpt.

Ikke mange vil misunne meg den.

Men den gir meg en solid realkom-

petanse som er mye verdt i arbeidet med folk i krise. Det gir meg kompetanse i å forstå andre som er i krise eller har problemer. Men verdien gjenspeiles ikke i lønningsposen min, for jeg kan jo ikke dokumentere at jeg har lært noe av min livserfaring. Realkompetanse gir ikke studiepoeng.

Realkompetanse og personlig egnethet må gi økt anerkjennelse, og mer uttelling i forhold til lønn.

Vi i Fagforbundet jobber for folk flest. Alle kan ikke gå mange år på skolen. Alle kan ikke få lederjobber.

Men, alle klarer heller ikke å snakke med mennesker som har det vanskelig.

Egne holdninger avgjør absolutt hvordan du utfører jobben i helseog sosialsektoren. Empatiske evner utvikles på tvers av yrkesprofesjoner og utdanningslengde. Det å kunne sette seg inn i hvordan andre har det, er en forutsetning for god yrkespraksis i vår sektor. Som helse- og sosialarbeidere lærer vi av å snakke med andre med livserfaring; mange av dem er våre pasienter eller brukere. Det å hjelpe mennesket, ikke «stoffmisbrukeren», kan gi oss så utrolig mye tilbake.

Det å se at man hjelper andre, er en belønning i seg selv. Men vi må også ha en lønn til å leve av!

KUNNSKAP: Livserfaring og personlig egnethet kommer godt med i arbeidet blant rusmisbrukerne.

Fagbladet 9/2010 < 41

Seksjonsleder

Sunt og godt med sunnhedsassistenter Et besøk ved Herlev universitetssykehus i København er en aldri så liten åpenbaring. Helsefagarbeiderne her har et bredt ansvarsområde. Sykehusets filosofi er å bruke alle ansatte – og sørge for at alle får den kompetansen som behøves for å utføre oppgavene.

Helsefagarbeiderne har ansvar for alt fra pleie til tekniske oppgaver. De er nøkkelpersoner innenfor felt som dialyse og mammografi – og ja, de tar også blodprøver. Alle ansatte skal med. Alle er like verdifulle. Alle drar i samme retning. Ingen profesjonskamp. Det er ingen slåssing om arbeidsoppgavene.

Grunnholdningen er at det er jobb nok til alle.

Og jobbene fordeles på best mulig måte. Det innebærer for eksempel at en De ansatte ved Herlev sykehus drar lasset sammen.

Ingen profesjonskamp. Det er ingen slåssing om arbeidsoppgavene. portør kan videreutdanne seg til å bli fastvakt for døende pasienter.

Portørene tar blant annet blodtrykk og varsler om noe skulle skje.

De ansatte oppfordres til å øke egen kompetanse. Ingen skal behøve å tenke seg om to ganger før man ber om plass på skolebenken.

De som er på offensiven og ber om mer utdanning, kan også få uttelling i lønn.

KJELLFRID T. BLAKSTAD Det er langt flere helsefagarbeidere i sykehus i Danmark enn i Norge. Etter en lyntitt inn i arbeidshverdagen ved Herlev sykehus får vi noe av forklaringen. Godt samarbeid mellom yrkesgruppene og gode muligheter til å videreutdanne seg. Slik vil vi også ha det i Norge. Det bygger yrkesstolthet og bidrar til å rekruttere langt flere helsefagarbeidere.

Nesten samtlige helseforetak i Norge har vært på studietur til Herlev universitetssykehus. Det er gledelig – i alle fall dersom noe av kulturen og verdigrunnlaget ved det danske sykehuset overføres til Norge.

42 < Fagbladet 9/2010

NYE MEDLEMMER: Camilla Thorvaldsen (t.v.) og Stina Modalen meldte seg inn da LO og Fagforbundet besøkte Høgskolen i Buskerud i Drammen. Her sammen med Sissel M. Skoghaug og Buskeruds ungdomstillitsvalgt Hanne Bekkeseth.

Godtar ikke monopol Sykepleiernettverket i Fagforbundet mener studentene selv må få velge hvilket forbund de vil melde seg inn i.

Sissel M. Skoghaug har i høst vært på en rekke høgskoler som utdanner sykepleiere. Sammen med lokale tillitsvalgte har lederen for Sykepleiernettverket i Fagforbundet informert studentene om forbundet, og om hva vi kan tilby sykepleierstudenter og ferdig utdannede sykepleiere.

Møter motstand Fagforbundet tok også i fjor kontakt med alle høgskoler som utdanner sykepleiere, men flere steder ble de nektet å møte klassene eller å stå på stand på skolens område. Grunnen var at enkelte skoleledere anser Norsk Sykepleierforbund (NSF) som det eneste aktuelle forbund for sykepleiere.

Skoghaug sier det har vært lettere å få innpass på skolene i år.

Hun tror det hjalp at Jan Davidsen for andre året på forhånd sendte brev til høgskolene med informasjon om Fagforbundet og vårt tilbud til sykepleierstudenter. I brevet ble skolelederne også forberedt på at fylkeskretsene ville ta kontakt for å få møte studentene.

Sissel M. Skoghaug minner om at vi har organisasjonsfrihet i Norge, og mener det er innlysende

at hver enkelt student selv må få velge organisasjonstilhørighet.

– For at retten til å velge hvor man skal organisere seg, skal være reell, trenger studentene informasjon om de ulike mulighetene.

Og Fagforbundet er faktisk et alternativ.

Fagforbundet forventer derfor at skolene bør behandle NSF og Fagforbundet likt.

Nyttig mangfold – Det er mange grunner til at vi har hatt en økning på 130 prosent i antall sykepleiermedlemmer de siste tre årene. 2400 sykepleiere har allerede valgt oss, sier Skoghaug og minner om at Fagforbundet med sine over 300.000 medlemmer har stor innflytelse.

– På arbeidsplasser med flere yrkesgrupper gjør det totale antallet medlemmer at vi som forbund er representert i så å si alle beslutningsorgan, og det betyr mye for medlemmene våre.

Hun syns også det er viktig og nødvendig at Fagforbundet organiserer så mange forskjellige yrkesgrupper, blant annet i helsesektoren.

– For å utvikle helsesektoren med innflytelse ovenfor både politikere og administrativ ledelse, trengs samarbeid mellom de som arbeider der, og ikke profesjonskamper, sier Skoghaug.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

.BOHGPMETBSCFJE HJS HPEU BSCFJETNJMKย PH EZLUJHF NFEBSCFJEFSF

.FME EFH Qยด Oยด

-JLFTUJMMJOHT PH EJTLSJNJOFSJOHTPNCVEFU -%0 UJMCZS HSBUJT LVST NFE SBTL PH QSBLUJTL JOOGย SJOH J IWPSEBO OPSTLF WJSLTPNIFUFS LBO JNย UFLPNNF OZF LSBW UJM NBOHGPMET PH MJLFTUJMMJOHTBSCFJE

#FSHFO #PEย 0TMP .PMEF )BNBS

,VSTFU FS MBHFU NFE UBOLF Qยด BSCFJETHJWFSF QFSTPOBMNFEBSCFJEFSF PH UJMMJUTWBMHUF %FU CMJS TQFTJFMU GPLVT Qยด SFLSVUUFSJOH Mย OO BSCFJETCFUJOHFMTFS PH MPWWFSL NPU EJTLSJNJOFSJOH

1SPHSBN PH QยดNFMEJOH XXX -%0 OP NBOHGPME

.BOHGPME FS FO TUZSLF J EBHFOT BSCFJETMJW Wย S NFE PH HKย S FO HPE JOWFTUFSJOH GPS EJO WJSLTPNIFU 6WยกWWHW DY (8V SURJUDP IRU V\VVHOVHWWLQJ RJ VRVLDO VROLGDULWHW L UHJL DY *HQHUDOGLUHNWRUDWHW IRU V\VVHOVHWWLQJ VRVLDOSROLWLNN RJ OLNHVWLOOLQJ 3URJUDPPHW JLU ยกNRQRPLVN VWยกWWH WLO LPSOHPHQWHULQJ DY (8V PnOVHWWLQJHU L IRUKROG WLO DUEHLGV RJ VDPIXQQVOLY L WUnG PHG (8V VRVLDOH DJHQGD RJ ELGUDU GHUPHG WLO RSSQnHOVH DY /LVERDVWUDWHJLHQV PnOVHWWLQJHU Sn GLVVH IHOW ,QQKROGHW L GHQQH SODNDWHQ JMHQVSHLOHU LNNH QยกGYHQGLJYLV (8 NRPPLVMRQHQV VWDQGSXQNW HOOHU PHQLQJHU

< 43 Fagbladet 9/2010

asjen t r o rep foto adet

ensbkommunefr. a m m Dra ammen de alt

Dr er ver d av verk dri ingssent er ei s n r e å r n t te e 32 til ntek Med ld, kafé n I . s o ur renh ømmek e til v ilbak t s og s e pløy sskapet. felle

Morgenstund i Drammensbadet Slamsugeren Piraya har jobbet hele natten. I morgengryet klargjør de ansatte til morgenbaderne og svømmeundervisning – før den store bølgen kommer.

44 < Fagbladet 9/2010

VARI ERTE OPPGAVER: Badevakt Stefan Skogbrått kan både sikkerhet og hygiene. Drammensbadet er landets største anlegg med 25.000 m2.

Fagbladet 9/2010 < 45

USYNLI GE: De svartkledde teknikerne, med kallenavn fragglene, holder orden på 5000 underjordiske kvadratmetre og 5,5 millioner liter vann.

– Bassengvannet er renere enn drikkevannet, hevder vaktmester Runar Sørensen (over).

Vannkvaliteten sjekkes flere ganger i døgnet.

Kjetil Ulrichsen følger testresultatet.

46 < Fagbladet 9/2010

AVANSERT KARVASK: Slamsugeren er ferdig med nattens jobb.

Kanskje dukker det opp en savnet ørering?

Fagbladet 9/2010 < 47

OVERH ØRT BETROELS E: Jeg syns egentlig det er litt skummelt, jeg, når jeg går høyt opp.

SVØMMEKURS: Susanne Ringstad holder kurs for fjerdeklassinger.

48 < Fagbladet 9/2010

ÅRVÅKN E VAKTER: Bølgen kommer. Med lyden av middelhavsdønninger og gledeshyl. Før store og små kropper igjen dykker hver til sitt.

Fagbladet 9/2010 < 49

Råeste sparepakke Offentlig ansatte i Romania slåss for å overleve regjeringens sparetiltak. Et kutt i alle lønninger på 25 prosent og kutt i samtlige pensjoner på 15 prosent, er deler av oppskriften for å løse den akutte og dype gjeldskrisa landet er i.

Tekst: HENRIK PRYSER LIBELL Foto: THOMAS HAUGERSVEEN

50 < Fagbladet 9/2010

H

jelpepleier Ouana Vasile i hovedstaden Bukarest har i halvannet år gått sykepleierkurs på kveldstid; målet er å tjene 50 prosent mer i framtida. Samtidig har det bare gått nedover med lønna hennes som hjelpepleier. I juli kuttet den rumenske staten hennes – og alles – lønn med en firedel.

Mammapermisjonen er redusert med 25 prosent, og regjeringen erklærte at hele

Tøffe tider i Romania

låne 20 milliarder euro av Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Verdensbanken. Likevel falt rumensk økonomi med sju prosent, etter mange år med vekst.

Statsminister Emil Boc mener at uten kuttene hadde Romania måttet låne ytterligere elleve milliarder euro allerede i år. Ingen andre land i unionen har til nå kuttet så radikalt i offentlige lønninger og pensjoner. Romanias 22 millioner innbyggere er hardt rammet, og mange av dem vurderer å reise utenlands for å overleve.

KRISE: Bukarest er ikke lenger en framtidsoptimistisk by etter at finanskrisen har gjort en god oppgang til en kraftig og radikal nedgang i Romania.

i EU 200.000 av landets vel 1,3 millioner offentlige jobber skal forsvinne innen jul.

Ifølge nettavisen EUObservers gjennomgang av Europas mange sparepakker er Romanias sparepakke EUs råeste. Økonomisk og sosial tilbakegang Etter et par år med optimisme før og etter landets medlemskap i EU i 2007, er Romania i dag preget av økonomisk og sosial tilbakegang. I fjor måtte landet nød-

Tjener ikke nok Det Ouana Vasile opplever, er altså blitt hverdagen for Romanias offentlig ansatte.

De store kuttene har fått Ouana til å føle på frykten for å miste jobben som hun før opplevde som trygg. Hun begynte som vaskehjelp for fem år siden, og har avansert til hjelpepleier.

– Nå vil jeg gjerne bli sykepleier, fordi de har høyere lønn enn hjelpepleiere og mer ansvar, sier hun.

Ouana tjente 1600 lei i måneden (ca.

3000 kroner) før kuttet. Allerede da var det vanskelig å få endene til å møtes, selv om kjæresten bidro med sin inntekt fra jobben som bilvasker. Og selv om Ouanas mor hjalp til med å passe sønnen deres, så de slapp utgifter til barnehage. Nå vet de ikke helt hvordan det skal gå rundt fra måned til måned.

– Alt som heter ferier, utgår i alle fall, sier Ouana når Fagbladet spør om konsekvensene av lønnstapet. Hun og mannen leier stedet der de bor, og de har gitt opp å spare til eget hus. De er glad for at de i det minste ikke har lån.

Nerver og diett Frykten for framtida plager også Nika Vasi.

Han arbeider i en offentlig eid vedlikeholdsetat som koordinerer et team på vel hundre vaktmestrer. Arbeidet består av alt fra maling, sparkling og pussing til bygging av lettvegger og legging av fliser. Lønna hans er ikke fast, men utbetales pr. kvadratmeter utført arbeid.

DÅRLIGE UTSIKTER: Hjelpepleier Ouana Vasile fikk i sommer lønna kuttet med 25 prosent, i liket med alle andre offentlig ansatte. Nå frykter hun for å miste jobben hvis ikke rumensk økonomi kommer seg ut av krisa.

Han liker ikke å snakke om regjeringens sparepakke: – Jeg vil ikke ødelegge nervene, sier han, men går med på et intervju.

– Hvordan takler du kuttet?

– Dieta, sier han på rumensk, peker på magen og smiler galgenhumoristisk.

– Vi må bare spise mindre, det er ikke annet å gjøre. Men vi får også mindre energi til å arbeide. Det er en skummel sirkel for oss, men hva kan vi gjøre? Vi er kveget, og myndighetene driver oss.

Nika anslår at han i snitt tjener tre–fire tusen kroner i måneden – litt avhengig av arbeidet. Arbeidsgiveren forsikrer ham og betaler feriepenger. Både han og kona jobber, men samlet rekker ikke lønningene til stort mer enn å betale leia for det lille rommet på 16 kvadratmeter som er deres hjem i Bukarest.

Selv om det er høyt under taket, er det trangt. Ekteparet har en stor seng, to skap, en liten komfyr og en vask. Toalett deler de Fagbladet 9/2010 < 51

<

Tøffe tider i Romania

PROTESTER: Fagforeningene ledet an i protestene utenfor parlamentet i juni, da sparekuttpakken ble vedtatt. Diskusjonen ble overført på tv, og pakken gikk gjennom med knapt flertall. Utenfor hadde tusenvis av demonstranter samlet seg.

med andre naboer utendørs i bakgården.

Drømmen om å eie noe eget er satt på vent.

Foreløpig drømmer de bare om å kunne spise like god mat som før sparepakka ble satt i verk, sier han.

Nytt Hellas – Krisa har avbrutt en lengre periode med høy økonomisk vekst for Romania, sier Daniel D ianu, professor i økonomi ved Romanias National School of Political Studies and Public Administration.

Dianu var finansminister i Romania fra 1997 til 1998, og representerte Venstres søsterparti. Han er tidligere medlem av Europaparlamentet. Fra 1992 til 1997 var han sjeføkonom for Romanias sentralbank, og han har også vært professor ved Berkley i USA. – Mye tyder på at vi kan få et Hellasscenario i Romania, sier professoren, som mener at kuttene er drastiske, men at de må ses i historisk perspektiv.

– De siste årene har statlig sektor vokst fra vel én million til 1,3 millioner ansatte – i stor grad administrasjonsstillinger. Hver 52 < Fagbladet 9/2010

eneste lille kommune har et «Kontor for EU-relasjoner», noe det overhodet ikke er grunnlag for, sier han.

Hitler-tid Dianu er redd for at kuttene likevel ikke er tilstrekkelige. Han tror at myndighetene neste år også må øke skattene.

– Alternativet er en vesentlig forbedring av skatteinnkrevingen, og det er ikke sannsynlig på kort sikt, sier han, og fortsetter: – Myndighetene har forsøkt på mange vis, men ikke lykkes. Korrupsjon i skattesystemet er utbredt, og viljen til å betale skatt er liten blant befolkningen.

Utviklingen gjør ham naturlig nok bekymret på Romanias vegne, men også – sier han – på vegne av hele Europa.

– Hvis utviklingen ikke koordineres på et europeisk nivå, vil europeiske land konsolidere sin økonomi hver for seg.

Resultatet kan samlet sett bli en økonomisk tilbakgang i Europa, der det oppstår ikke bare lokale økonomiske kriser, men regionale eller globale – på toppen av klimakrise og demografiske utfordringer.

– Jeg er redd det kan sette demokratiet i fare, ikke bare her i Romania, men i hele Europa. Det var i en slik situasjon Hitler fikk makten i Tyskland, sier professor Daniel Dianu.

ROMANIA Hovedstad: Bukarest Befolkning: ca. 22,2 millioner Areal: 238.391 km2 Gjennomsnittlig månedslønn: ca.350 euro Arbeidsløshet: Åtte prosent Religion: Rumensk-ortodoks President: Traian Basescu Statsminister: Emil Boc ROMANIA

Debatt

Mer skatt for pensjonister neste år!

Neste år øker skatten for oss pensjonister med inntekter over 280.000 med inntil ti prosent.

Jeg undres over hvordan vår mann i Aps indre sirkel kan godta dette, mens Norsk Pensjonistforbund som Fagforbundet støtter med ca. 7 millioner i året, kjemper imot med nebb og klør.

For de fleste av oss pensjonister i Fagforbundet, vil denne skatteskjerpelsen isolert sett få liten betydning, men sammen med andre skatte- og avgiftsøkninger, samt følgene av pensjonsreformen vil vår økonomi bli til dels betydelig forverret.

Pensjonistene utgjør 25–30 prosent av medlemmene i Fagforbundet og har, på papiret, rettigheter lik yrkesaktive medlemmer. I dag ser det ut til at vi pensjonister har liten, om noen, betydning for politikken Fagforbundet fører. Jeg ser fram til at dette forholdet endrer seg.

Jan Stenberg, pensjonisttillitsvalgt

MIDTØSTEN

Israel er ikke okkupanter Alle land har rett til å forsvare seg, det gjelder også Israel.

Gjennom hele Bibelen står det at israelittene har fått landet Israel, grensene står også nevnt.

Israels fiender skal samle seg i Jerusalem, de skal bli straffet!

Ville dere like å gi bort Norge bit for bit og ikke få fred? De er ikke okkupanter. Det er Hamas, Fatah og Hisbolla i Libanon som er årsaken til uroen. De er glad i makt, ikke i sine egne, for da ville flyktningene i Gaza hatt det bedre.

Araberne har 500 ganger større område og store oljerikdommer, de kunne forlengst hjulpet dem. Før 1967 var det ingen araber i hele Midtøsten som ville bære navnet palestiner. Palestina betyr landet med fremmede, ulovlige inntrengere. Landet ble kalt Palestina av romerne for å fjerne alle spor av jødisk historie!

Eksistensen av en separat, palestinsk identitet tjener bare taktiske formål. Grunnleggelsen av en palestinsk stat er et nytt redskap i den vedvarende krigen mot Israel. Les boka «Fra uminnelige tider» av Joan Peters. Hun studerte i sju år hvorfor det er slik, hun reiste til Midtøsten under Yom Kippurkrigen i 1973 som frilansjournalist for CBS. Les også boka «Snikmorder for Arafat», skrevet av Arafats privatsjåfør Tass Saada.

Rigmor

ARBEIDSMILJØ

Kommentar til artikkel i Fagbladet Vi leste i Fagbladet nr. 5 en historie om hvordan forholdene ved Ammerudlunden Sykehjem var «bak fasaden».

Jeg har i etterkant av denne artikkelen hatt fellesmøte med alle ansatte på Ammerudlunden for å snakke om artikkelen. De ansatte var oppriktig lei seg, fortvilet og sinte. Ingen kjente seg igjen i det bildet som ble tegnet av arbeidsplassen deres.

De er en gjeng som er veldig stolt over hva de har fått til.

Ammerudlunden har gjentatte ganger blitt kåret til Oslos beste sykehjem av beboere og pårørende – og det hadde vi aldri klart uten topp motiverte, dyktige og fornøyde medarbeidere.

En rekke av påstandene som

– Ufine metoder

betalt for overselvsagt får de ansatte ikke i turnusen, og n, som inntil – Dobbelvakter inngår det, sier Karina Michelse hvor jeg pålegger nssjef ved tidsjobbing i de tilfellene sykehjem, nå institusjo ved Ammerudlunden januar var daglig leder av Fagfor. fra den beskrevet Midtåsen sykehjem markant seg skiller lunden presenterer Virkeligheten hun de ansatte ved Ammerud rforbund og flere av Sykepleie Norsk bundet, Og når skal organisere seg. sykehjem. ikke folk at oss politikk hos har de fått holde på – Det er ikke noen her og holdt stand, sette de fagforening har vært å forsøkt setatens og Sykehjem ufine metoder har brukt særdeles som de vil. Men de Michelsen. sier bråk, om de Da ber ansatte opp mot oss.

ONÆR? VIL DU BLI MILLI firmaer som tjener Fagbladet ser på private tjenester. penger på å utføre offentlige Fagbladet nr. 3: Barnehager Fagbladet nr. 4: Barnevern Neste nummer: Asylmottak

Bak f aden

dagen til 15.30 på ettermid søndag, fra klokka n, totalt 16,5 timer klokka åtte på morgene om gangen. er planlagt overtid Ifølge Per Egil Johansen ulovlig. arbeidskraften, kaller – Ren utnyttelse av et arbeidsdag var ikke jeg dette. Åtte timers for moro skyld. Har tall man i sin tid satte kt, blir man fryktelig man jobbet dobbelva e innekter etter hverandr sliten. To dobbelva i kanskje rekker å sove bærer at personen flere dager, over skjer dette seks timer. Når rett og slett ned. går kvaliteten på arbeidet

for også de som steller lagt ut på anbud, blir Når bestemor blir e ved Ammerudutsatt. Det har de ansatt bestemor konkurranse fått merke. lunden sykehjem Tekst. VEGARD VELLE

Foto: GREG RØDLAND

BUICK

Ellers har du det all right.

– Holder du kjeft, vaktene, med å dekke opp får du et problem ikke stå Fagbladet. De tør forteller ansatte til fram med navn.

Diplom i ramme og

glass

fagforening ikke ifølge Sykehjemsetatens pensjonsavtalen at mottar overtidsbetaling, ulovlige dobbelgår i er elendig, at ansatte gjennomføres lokale vakter, at det ikke og er med fagforeningene handling lønnsfor id utarbeides i samarbe at arbeidsplanen ikke slik eller fagforeningen, med de tillitsvalgte klart og tydelig sier. arbeidsmiljøloven forhold Men også et annet – lassen preger arbeidsp er det redsel. Av den grunn denne anonyme kilder i ikke er saken, ikke fordi det til Adecco flere som er kritiske på, men Helses måte å drive stå fram fordi de ikke tør å med navn og ansikt.

ssykehjem er utstilling Ammerudlunden for velferd og sosiale vinduet til Oslos byråd (Frp). tjenester, Sylvi Listhaug årlig Det har blitt en nesten setatens fagforening tropper Nestleder i Sykehjem , tradisjon at Listhaug Per Egil Johansen ramme og i Fagforbundet i Oslo, opp med diplom i motarbeider met, fotfulgt mener sykehjemsledelsen glass på sykehjem fagbevegelsen. å av mediene. i en årrekke prøvd årlige – Fagforbundet har Bakgrunnen er de sykehjem. inn på Ammerudlunden sene, hvor komme dersøkel å ha en spørreun varslet at vi ønsket e I fjor ringte vi og mtabrukerne og de pårørend av og lange telefonsa driften Skremte vekk folk stand der. Etter flere kom setter karakterer på n opp. Men da vi dlunden sykehjem dlunav tommele Ammeru vi Ammeru . fikk utnyttelse ler, Ren – KRITISK: byens sykehjem rundt 50 leder sittende i resepsjo ganger jeg dette. er det eneste av de dit, fant vi daglig arbeidskraften, kaller den sykehjem er flere og ideelle Flere ganger kom er nestleder beste. offentlige, private nen, rett overfor standen.

Per Egil Johansen rangert blant de tre hvor i Adecco Helse innom. fagforening Oslo sykehjemmene i Oslo i Sykehjemsetatens personer fra ledelsen Ifølge Listhaug har under 20 bare fire av de ansatte millioner i Oslo.

Fagforbundet har I løpet av dagen turte og orden kommune spart flere tur i ingen ble og te disse og tillitsvalg undene og å nærme seg oss, organiserte, ingen å stille kroner på anbudsr leder og bedt om ansattes lønns- og bedre kvalitet. ropt opp av daglig de informasjon om de samtidig oppnådd Naturlig nok trakk Norsk Sykepleierpå møte med henne. arbeidsforhold. Også rte og t vekk fra standen, en håndfull organise interesserte seg skyndsom forbund har bare Ansatte er redde stikk i er hun på sykehjemmet, har blitt spart inn, sier Johansen. ingen tillitsvalgte Hvordan pengene over er at de ansatte jevnt strid med normen. mindre tydelig på: de at en, enn i kommun lønnet langt lavere Foto: Erik M. Sundt

ORGANISASJON

18 < Fagbladet 5/2010

fremkommer i denne artikkelen er feil, mens andre påstander er tatt ut av en sammenheng.

Undertegnede ble selv intervjuet i denne saken, hvor jeg tilbakeviste påstander. Ingen av mine utsagn ble sitert i artikkelen. Jeg har her valgt å kommentere en del av de påstandene som fremkom i artikkelen: • I artikkelen står det at redsel preger arbeidsplassen. Dette er helt feil. Vi har en gjeng med veldig flinke og godt fornøyde ansatte, som trives godt på jobben sin. Dette punktet reagerte de ansatte sterkt på.

Ammerudlunden sykehjem er preget av åpen kommunikasjon, humor og godt arbeidsmiljø. Vi har svært lavt sykefravær, lav turnover og mange søkere som vil jobbe hos oss, fordi de har hørt at det er en veldig god arbeidsplass.

• Vi har akkurat gjennomført en medarbeiderundersøkelse på Ammerudlunden sykehjem. På hovedspørsmålet «Hvordan trives du på jobben din?» skårer vi i gjennomsnitt 5,4 på en skala fra 1 til 6. Vi ville aldri klart dette dersom alle påstandene til Fagbladet var korrekte.

• Det hevdes at sykehjemsledelsen motarbeider fagbevegelsen. Dette er feil. Vi har et utmerket samarbeid med de

hold av turnuser

Ulovlig hemmelig er ikke Personen på bildet e med intervjuet i forbindels denne saken.

Tør ikke vise lønna

sine ansatte at melder Adecco Helse forteller ndet og krever tariff de seg inn i Fagforbu godene sine. Spesielt avtale, mister de alle ordningen med fleksible er det da snakk om er mange av de ansatte turnuser, et system kan det innebærer at de fornøyd med, siden Helse Adecco ønsker. ta seg fri når de selv som kan fylle hullene. har nok av vikarer det har erfart Også Sykepleierforbun ring ved organise faglig motstanden mot sykehjem.

Ammerudlunden tør rett og slett ikke – Medlemmene våre ktene sine. De er vise oss ansettelseskontra er, volde dem problem redde for at det vil Norsk Waage, rådgiver i forteller Annlaug d.

Sykepleierforbun det gikk til streik Men da Sykepleierforbun

rne ved et annet av i januar, måtte sykepleie , Midtåsen, vise Adecco Helses sykehjem elsene sine for å fram ansettelsesbeting Da viste det seg at motta streikebidrag.

13 års En sykepleier med lønningene lå lavt. l 36.700 eksempe for ansiennitet mottok den kommunale minstekroner mindre enn lønna i Oslo. kter

Ulovlige dobbelva

til utlevering av Også ledelsens holdning , i strid med Johansen turnuser er, ifølge norsk arbeidsrett. lailjøloven skal arbeidsp – Ifølge arbeidsm id med de ansattes nen utarbeides i samarbe flere ganger har ndet Fagforbu At tillitsvalgte. sturnusene, har sykehjem bedt om innsyn i . forteller Johansen ledelsen glatt oversett, fører utelukkende tting anseutse Konkurr rlønns- og arbeidsfo til å svekke de ansattes Johansen. hold, mener Per Egil

klarer på hvordan Adecco – Man kan jo lure gå andre og samtidig å drive billigere enn vi streiken i vinter fikk med overskudd. Etter terer Annlaug Waage. svar på det, kommen t at svenske Fagblade forteller Flere kilder dlunkommer til Ammeru omsorgsarbeidere og tar dobbelvakter den sykehjem i helgene fra torsdag til og med natta, og på kvelden

< AMMERUDLUNDEN

SYKEHJEM

ansatte.

73 beboere og 130 • Åpnet i 2003. Har som av Adecco Helse AS, • Ble fra starten drevet sykehjem i Oslo, Greveogså drifter Midtåsen i og Klæbu sykehjem rud sykehjem i Oppegård

Klæbu kommune. helseførsterett på å tilby • Adecco Helse har av landets sykehus. vikarer til samtlige skatt i 2008 et resultat før • Adecco Helse hadde kroner. på drøye 22 millioner Fagbladet 5/2010

<

19

ladet nr. 5/2010 Faksimile fra Fagb

tillitsvalgte på alle de andre sykehjemmene våre, og vi har gjentatte ganger sagt til de ansatte at de gjerne må organisere seg dersom de ønsker. Vi ønsker å ha et godt samarbeid med fagforeningene. At de ansatte fram til nå ikke har ønsket å organisere seg, er noe vi ikke har kunnet påvirke.

Ammerudlunden har imidlertid nå fått sin egen tillitsvalgt, og vi ser fram til å samarbeide med denne.

• Alle sykepleiere hos oss har samme pensjonsordning som i det offentlige. Det er imidlertid korrekt at vår innskuddsbaserte pensjonsordning for andre ansatte er billigere for arbeidsgiver enn den offentlige tjenestepensjonen. Den er dog ikke dårligere enn lovfestet pensjonsordning som er benyttet av private næringsliv og industri.

• Det hevdes at det ikke føres lokale forhandlinger med fagforeningene. På Ammerudlunden har vi aldri hatt noen tillitsvalgte, så vi har aldri hatt noen fagforening å forhandle med. Dette har vi løst ved å gjøre individuelle forhandlinger. På de andre sykehjemmene vi driver, har vi ført forhandlinger med fagforeningene, men rammen å forhandle om har alltid vært lik på alle våre sykehjem, uavhengig av Fagbladet 9/2010 < 53

<

Debatt om de ansatte er organiserte eller ikke.

• Det hevdes at arbeidsplanen ikke utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte eller fagforeningen. Vi har aldri hatt noen tillitsvalgte på Ammerudlunden. Men vi opererer med ønsketurnus for alle ansatte, slik at de i stor grad får jobbe når de selv ønsker, noe de er svært godt fornøyd med.

• Det hevdes at daglig leder ropte opp og ville prate med de ansatte som hadde pratet med Fagforbundet når de hadde stand på sykehjemmet. Dette er ikke riktig. Ansatte som var bortom standen til Fagforbundet da de var på Ammerudlunden har, etter å ha lest artikkelen, kontaktet meg og stilt seg uforstående til hvor Fagbladet har fått dette fra.

• Det hevdes videre at de som melder seg inn i Fagforbundet, mister alle godene sine. Dette er også feil. Vi har flere ansatte som er med i Fagforbundet.

Disse har akkurat de samme godene som alle andre. På våre andre sykehjem, hvor vi har et fungerende tillitsvalgtapparat, har de også akkurat de samme godene som på Ammerudlunden.

Bård Kristiansen, direktør Adecco Helse AS

MIDTØSTEN

Krig og forbrytelser Noam Chomsky skriver i boka «Makt og terror» (Oktober 2003) om den forbløffende dobbeltmoralen som rår når det gjelder Israels okkupasjon av palestinsk land.

Grusomheter er det bare når det rammer Israel, ikke naboene.

Jeg forundres til stadighet over løgnene og historieforfalskningen som kristenfundamentalistene kommer med når det gjelder Israels okkupasjon av palestinsk land, det landet som Israel har okkupert det meste av i 60 år og ødelagt resten.

I 2001 var det et møte i Genève som behandlet den fjerde Genevekonvensjonen.

Her påpeker de at praktisk alt det USA og Israel gjør i de okkuperte områdene er illegalt, og definerer det som alvorlige krigsforbrytelser.

Dette betyr, skriver Chomsky, at den amerikanske og israelske ledelsen burde vært rettsforfulgt jf. Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig.

USA og Israel er pådrivere for dødsskvadroner og destabiliser-

TARIFF

Sats på pleierne Jeg har vært hjelpepleier i snart 28 år, de siste ti årene hovedsakelig som nattvakt.

Jeg syns det er på tide og kreve litt høyere tillegg for oss som går natt. Det er faktisk ingen ekstra tillegg for de som arbeider fra kl. 22 om kvelden og hele natta. Det er til og med bestemt at nattillegget skal slutte kl. 07, selv om vakten mange steder går til 07.30 og 08.00. Da får vi vanlig timelønn.

Jeg mener det koster mye mer av et

54 < Fagbladet 9/2010

ing i svært mange land. I tillegg har de våpen nok til å utslette verden. De driver med andre ord statsterrorisme. Statsterroristene utsletter alle de ikke liker eller som kommer i veien for dem; fra fagforeningsfolk/ledere i Sør-Amerika til mennesker som blir tilfeldig arrestert i Afghanistan. Norge er ingen uskyldig part i dette.

Gahr Støre er for boikott av Hamas, og er med på å opprettholde blokaden av Gaza.

Til og med språket endres for å legitimere dagens virkelighet.

Da jeg gikk på barneskolen fra 1955, var det Palestina som var det store landområdet og hvor Israel bare var små områder. Jeg husker godt det kartet.

At Israel har klart å bli en apartheidstat som behandler deler av sine innbyggere verre enn de hvite sørafrikanerne gjorde, kunne ingen tro da.Blokaden av Gaza er illegitim og ble forsøkt brutt av en nødhjelpsbåt.

På båten til Gaza myrdet de mennesker som sov, de ble skutt i pannen eller i ryggen. I internasjonalt farvann. Dette er vanligvis beskrevet som piratvirksomhet. Israel gir som vanlig blaffen, bryter alle regler, og etterpå skylder de på dem de skadet og myrdet.

menneske å gå våken hele natta, enn å jobbe seinvakt. Likevel har vi det samme tillegget, altså tillegget som blir gitt fra kl.

17 til 24. Hvis en vil bevare rene nattvakter, syns jeg at forbundet snart bør tenke på dette. Det bør være et ekstra tillegg fra f.eks. kl. 24. Jeg kan vel umulig være alene om å mene dette?

En annen ting som det jobbes for nå, er jo at videreutdanning/kompetanse gir et obligatorisk lønnsløft. Dette bør være fastsatt av forbundet, og ikke noe vi må søke om ved lokale forhandlinger. Der er det sjelden penger igjen i potten til

Hamas vant for øvrig valget på Gazastripen. Hva ville vi sagt om Europa ikke godkjente norske valg og gikk til blokade av oss om eksempelvis SV eller Rødt vant et Stortingsvalg?

Eller om tyskernes okkupasjon av oss under andre verdenskrig ble anerkjent av den vestlige verden slik Israels okkupasjon blir?

Brit Lien

SKJEMAVELDE

Tidkrevende ordninger Jeg vil gjerne dele noen erfaringer med Fagbladets lesere.

Dødsfall kommer ofte litt brått og ubeleilig. Min mann døde for noen måneder siden, ikke helt uventet, men likevel overraskende. Jeg trodde jeg hadde oversikt over hva som måtte ordnes i etterkant, men der tok jeg feil, selv om begravelsesbyrået tar seg av mange praktiske ting.

Bankkontoen til avdøde blir sperret så snart dødsfallet blir meldt til myndighetene, ofte samme dag eller dagen etter dødsfallet. Man kan levere inn regninger vedrørende begravelsen til banken og få dem betalt fra avdødes konto hvis det

hjelpepleierne, og hva har en å løfte seg etter når en har hatt samme jobben i ti år og maks ansiennitet er der for lengst?

Det hjelper sjelden at arbeidsoppgavene blir mer ansvarsfulle. Bare vi får god nok opplærling, virker det som om alt av sykepleiefaglige oppgaver kan gjøres av oss, til hjelpepleierlønn.

Gjør nå dette rettferdig for alle, det vil føre til mer engasjerte og arbeidsvillige ansatte. Det er så mange flinke helsearbeidere, og det er viktig at dette er noe som prioriteres.

Mvh M

SI DET I FAGBLADET

er dekning. Men hva med alle løpende utgifter hvis gjenlevende ikke har egen konto?

Ingenting kan ordnes før skifte/uskifteattesten foreligger, og det kan ta tre−seks uker. Da begynner arbeidet.

Jeg hadde åtte skifte-/uskifteattester. Det var for lite for å varsle skatteetat, bank, forsikringer, Nav, posten, livspoliseorganisasjoner osv. Noen brev kom i retur fordi de trengte flere opplysninger.

Jeg er pensjonist og mottar egen pensjon, men jeg har ennå ikke fått oversikt over hva min framtidige pensjon blir. Overføring av leilighet/hus, bil, forsikringer, osv. må ordnes. Det tar litt tid og krefter å finne ut av hva som virkelig har hendt.

Der vi bor, er det bare ett begravelsesbyrå. Og i en slik situasjon orker man ikke å ringe eller reise rundt for å få prisoverslag. Utgiftene til byrået ble drøyt 21.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til blomster, kirkeverge, forsangere og musikk, samt festeavgift for gravsted.

Enke

ORGANISASJON

Forbundsadvokatene ivaretar rådmenn Norsk rådmannsforum er en interesseorganisasjon for rådmennene. Ifølge deres internettside er deres hovedinteresse å gi faglige tilbud av høy kvalitet og veiledning i spørsmål omkring ansettelsesforhold.

Deres ambisjon er å gi rådmennene innsikt, inspirasjon og de beste forutsetninger for å lykkes i stillingen. Men det understrekes at forumet ikke er en fagforening. Dette synes temmelig opplagt når man leser noen av rådene som gis.

Under linken konflikthåndtering og oppsigelser, så fremkommer det at det er viktig å skaffe seg en dyktig advokat dersom man får problemer i arbeidsforholdet, eller blir sagt opp. Dette er et allment kjent og godt råd til de fleste som kommer i slike situasjoner, men jeg kan være enig i at det er desto viktigere for stillingskategorier som rådmenn i og med at disse sitter som øverste administrative ledere og bør ha en god og erfaren fullmektig, gjerne en advokat, til å representere seg i arbeidskonflikter som tidvis er temmelig kompliserte.

I samme moment står det også følgende: «Mange rådmenn har meldt at de har vært skuffet over hva fagforeningenes advokater presterer – ikke så rart tatt i betraktning at de ikke har hatt særlig mange rådmannsavganger, om noen.

Skaff deg en dyktig advokat som kan disse sakene godt.

Forumet hjelper deg gjerne med valg av advokat.»

Jeg tviler ikke på at Norsk Rådmannsforum har gode kontakter med advokater som har tatt saker for rådmenn tidligere, og som dermed har skaffet seg erfaring med denne type konflikter/oppsigelser.

Disse advokatene er sikkert også opptatt av å holde god kontakt med forumet.

Men det overrasker meg at forumet vinkler budskapet sitt om fagforeningsadvokater på den måten det gjør.

Hos Forbundsadvokatene i Fagforbundet har vi flere av landets beste advokater innen arbeidsrett. Det å finne gode løsninger i vanskelige arbeidssituasjoner – også for rådmenn – dreier seg for det første om å kjenne jussen godt innen det arbeidsrettslige området, men det er kanskje vel så viktig å

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

være en erfaren advokat som vet hvorledes man kan forhandle frem gode sluttpakker etc.

Det å få bistand av en god fagforeningsadvokat, som kjenner kommunesektoren, gir en stor fordel i slike saker. I Fagforbundet er vårt hovedarbeidsområde nettopp arbeidsrett rettet mot kommunene, i motsetning til mange andre advokater som har sitt erfaringsfelt spredt innen en rekke juridiske områder, og dermed ikke er så dreven til å håndtere rådmennenes saker.

Fagforbundet har 345 aktive medlemmer i sin Landsforening for rådmenn og andre ledere.

De siste 2,5 årene har forbundsadvokatene hatt en god del

rådmannssaker som er blitt løst med gode resultater. I enkelte tilfeller har rådmennene hatt arbeidsavtaler med kommunene som har gitt et dårlig forhandlingsutgangspunkt.

Dette arbeider vår rådmannsforening med å få bedret, og et tiltak kan være at rådmannen også får advokatbistand i ansettelsesfasen. Men å påstå at fagforeningsadvokater ikke vet hvorledes man fremforhandler en god avtale og ivaretar en rådmann på beste måte i en oppsigelsessituasjon, vil jeg påstå at er direkte feil, i hvert fall dersom man er medlem av Fagforbundet.

Thrine Skaga, leder for Forbundsadvokatene

FAG F O R B U N D E T HORDALAND Seksjon Helse og Sosial

FATTIG OG RIK 6. oktober 2010 kl. 18.00–19.30.

STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, Parkveien 1 på Nygårdshøyden.

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gi oss et nærbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkeltmennesker opplever sin fattigdom. Hva følger med fattigdommen? Professoren har skrevet flere bøker som er nyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere og andre som jobber med mennesker og fattigdom til daglig.

Påmelding kursweb Fagforbundet Hordaland.

Innen 27. september 2010.

Temakvelden er gratis og åpen får alle.

Spørsmål kan rettes til seksjonsleder Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller e-post: sigrun.boe.perez@fagforbundet.no

Fagbladet 9/2010 < 55

Gjesteskribent

Jeg har alltid likt å reise. Reise i tankene og reise fysisk.

De første reisene gjorde jeg da jeg var liten, mens bestefar fortalte om sine eventyr som misjonær i India.

Tøyen (Inch Allah) Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. < Fagbladet har startet en spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Har mottatt Martha Gellhorns journalistpris og Norsk PENs Ossietzky-pris.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet, ambassadør i Chile, Peru og Ecuador, forsker ved Fafo og journalist.

56 < Fagbladet 8/2010

Når han fortalte om leoparder som blinket med øynene sine om natta og om slangene han fanget, så jeg for meg hvordan det var. Jeg levde meg inn i indernes liv, og lagde meg min helt egen lille verden gjennom bestefars fortellinger.

Og jeg lyttet storøyd når mormor fortalte om sin jobb som sykepleier blant spedalske. Hvordan hun plukket mark fra betente sår på de spedalskes kropper, og hvordan hun hjalp mange som kom til det sykehuset hun drev, langt, langt borte.

Jeg tror verken bestefar eller mormor var helt klar over hva de ga meg den gangen. De fikk meg til å forstå at det fins en verden utenfor Norges grenser som er stor, vakker og nådeløs.

Nå søker jeg meg selv ut i verden rett som det er. Det er mitt privilegium å kunne reise hvor jeg vil, når jeg vil. Det røde passet gir meg innpass og innblikk i andres levesett og væremåte, og jeg søker det som kontrasterer min egen lille virkelighet i Oslo.

Jeg søker det som er nytt, annerledes, til steder langt fra Norge, Europa og den vestlige verden. Men etter hvert har det gått opp for meg at jeg ikke trenger å reise så langt for å oppleve hva verden har å by på. Jeg har det rett utenfor min egen dør, i Oslos tettest bebodde bydel, Tøyen.

Utenfor Bagdad frisør sitter menn og snakker et språk jeg ikke forstår. Nærmeste nabo er en nyåpnet butikk med somaliske damer som selger fine kjoler fra Paris, tradisjonelle klær, hijaber i alle regnbuens farger og hårprodukter perfekte for mitt hår.

På Bunnpris jobber det ingen med etnisk norsk bakgrunn. Det skjer sjelden at jeg går ut derfra uten å ha diskutert verdenspolitikk med en eller flere av de ansatte. På hjørnet ovenfor Kiwi har det dukket opp en minimoské. Bare for kvinner, står det på døra. Jeg går forbi der hver dag, og lurer på hva som beveger seg der inne bak lukkede persienner. Det jeg vet, er at kvinnene der inne og jeg sikkert har mer til felles enn vi er klar over.

Eieren av den tyrkiske grønnsaksbutikken på Tøyensenteret kommer mot meg med sitt store glis, mens røyken fra sigaretten står ut av nesa hans.

– Hva skjer? spør jeg.

– Du vet, sier han oppgitt.

– Kundeparkeringen har blitt kjempedyr, så folk kommer ikke hit lenger. Likningskontoret har flytta og tatt fra oss kundegrunnlaget. Det er dyrt å være her, og gårdeierne gjør ingenting. Absolutt ingenting.

Men det går bra. Det går bra. Snart kommer Nav inn her med 600 ansatte og enda flere klienter.

– Inch Allah, sier jeg.

– Inch Allah, sier han og smiler enda bredere.

Mens vi prater, begynner en mann å danse noe som likner på lambada

«Det hviskes om at alt skal flyttes til Bjørvika, og at biblioteket skal bli borte.

Det er en bekymringsfull tanke.»

Over meg bor min bekymrede afghanske nabo. Han kan ikke for sitt bare liv forstå hvordan jeg kan bo alene. Har jeg ikke mann?

Venner? Spiser jeg godt nok?

Spørsmålene er mange. Han, derimot, bor sammen med sin kone og sine voksne døtre, og han sukker og rister på hodet over det han sikkert anser som mitt ensomme, triste liv.

blandet med swing ute på plassen.

Han er høy, og svever bortover asfalten, med fnisende unger som ser på med store øyne.

– Der har du et annet problem, sier grønnsakshandleren. – Metadonutleveringen skremmer folk vekk. Men de gutta fins jo ikke farlige.

Han sukker, rister på hodet og

Foto: Olav Urdahl/Scanpix

ber den dansende mannen om å roe seg litt ned. Mannen bare ler, og fortsetter.

En annen mann kommer bort til meg. Han er helt overbevist om at jeg er en ufo. Han er helt sikker på, sier han, at jeg kom hoppende ut av teven som en ufo hjemme hos ham kvelden før.

– Ja vel, kamerat, sier jeg, og smiler tørt.

Inne på biblioteket myldrer det av barn som leser, leker og snakker med de ansatte. Flere av barna bor trangt i senterets blokker, og finner seg godt til rette blant bøker og tegneserier. Det hviskes om at alt skal flyttes til Bjørvika, og at biblioteket skal bli borte. Det er en bekymringsfull tanke.

Tøyen endrer seg med byutviklin-

gen. Det som før var en mastodont av brun mur, begynner å våkne til en ny virkelighet. For det som skjer i Bjørvika, med opera, hovedbibliotek og nytt Munchmuseum, kommer til å få ringvirkninger østover.

Grønnsakshandleren har ingenting å frykte. Norges største Navkontor med 600 ansatte er på plass.

Skattedirektoratet finner snart veien hit med 900 ansatte til. De vil etter hvert være med på å danne grunnlaget for et levende senter.

Men hva forbindes med levende?

Hva gjør et område godt for beboerne og de ulike kulturene som lever på Tøyen?

Byutvikling handler om integrering, om samfunnsansvar, like mye som økonomisk vekst og

kommersielle tiltak. Næringsvirksomheten bringer med seg mange ansatte til Tøyen. Men de fleste forsvinner etter endt arbeidsdag.

Tøyenbefolkningen blir, og hva er igjen til dem når kontorene og butikkene stenger?

Universitetet planlegger veksthus ved botanisk hage. Hva som skjer med Munchmuseets lokaler, er ennå usikkert. Dragkampen om Tøyens framtid er i gang.

Forhåpentligvis skjer det en utvikling som sørger for at Tøyen kan ønske alle velkommen til en unik bydel med store variasjoner og med synlige, åpne møteplasser. Det er ingen steder i byen du finner et så stort mangfold av mennesker som på Tøyen. La bydelen bli en attraksjon på linje med Bjørvika.

Det hadde vært noe, det.

MANGFOLD: Tøyen er en unik bydel i Oslo.

Fagbladet 8/2010 < 57

r. arrangemente dde flere ulike ha s om Tr i og n Sør-Regio de informerte Fagforbundet n senter hvor deltok ved Kaneboge d an st eningene som or de gf r Fa ha lt. te Her se es m tad, e rs ny at fra sitt d, ved UNN Ha delte ut grillm bundet i Harsta or gf Fa r va n de på denne stan . tad og Skånland Kvæfjord, Ibes

kommunene Fagforbundsavdeling 078 som består av mmene til medle rte invite shei, Vegår og Risør, Gjerstad fat på middag og hyggekveld med dekorering av Acanthusfabrikken i Risør. Nå kan deltakerne henge fatene med selvkomponert dekor på veggen.

ene: Fagforbundsuk

forbundssø startet e alg i Trom tv og Wibek su m en o es d rv dets ung r Therese A le e n el Li m . ra Fagforbun en jon lade og ka brannstas jon, sjoko ukene på t informas u rdstrøm. te o el N d y Bergheim ann Tomm m n n ra b l et ti blant ann

ari-S Foto: K

nssen ofie Je

reningene og mange av fo , on isj ad tr en blitt tidig gjøre ne er etter hvert kningen, og sam ol ef lb ka lo r fo Fagforbundsuke else. fram ster en fin opplev ene til å vise seg ne uk st tje e hø e lig ss nt di fe er of bruk brukere av lemmer eller gi ementer. stas på egne med ets mange arrang år a fr t im gl en Her er no Arntzen Foto: Anita

n kontor og adminis Fagforbundets Seksjo d mo Tor Agder fikk trasjon (SKA) i Austog IT-koordinator ved m dle me , im rhe Ska et ende skole, til å holde Tvedestrand videregå et. dagskurs i datasikkerh og flere aha-opplevelser Alle deltakerne fikk og im rhe Ska d mo Tor er lærte mye. På bildet s. der, Venke Anny Ne SKA-leder i Aust-Ag

g n i l a m s n e l Porse g n i r e l i f o r p og

.) preveit (t.v Førde lt a D i Kar set i Førde, ykehu t Helse nsatte ved s e d n u forb de a av Fag bundet for Leder for g . a e F n e e t k senter gforbundsu fa under

foto: Fr edrik Lo the Tekst o g

Foreningene på Lesja og Dovre hadde stand på Dombås der de serverte gratis vafler og kaffe. På bildet fra høyre: Geir Inge Løkken, Ingunn Rudiløkken, Anne-Lill Sætre, Inger Marie Brennhaugen og Marit-Liv Bjørnsgaar d (sittende).

Villa Eik i

søk av stfold, fikk be esgalleri for Ø lk rid fy Tu , . Ø t f.v k nk Ba et Moss.

De ansatte i Pu r i Fagforbund Espen de le n, se n, er se rg er To rg Hilde To rlsen, Hilde , Mari Kolsrud rsen, Eivind Ka Greaker Pede f.v. Signe Rygg n ra Fo . el ab kus St Settli og Mar ri Ensrud.

Hustoft og Si

n Münchow Foto: Otto vo

Unge dansere sa tte et fargerikt pr eg på arrangem Oslo under fagfo entet til Fagforbu rbundsukene. ndet Bjerke på

ttne Foto: Maria Wa

Foto: Geirmund Jor

Nordre A med b ker Fagforen ing inn åttur p åO led tanter fra Rød slofjorden. V et fagforbun dsuka t ih , SV og de 50 deltake Ap i by adde invitert rne sat d repr hadde e le n til å te stor anledn være m esenpris på ing til ed, de fra å stille SV som og opp.

Oslo Sporveiers Ar beiderforening og Sosiale Institusjon ing stelte i stand ers Fagforendrømmedag for rundt 40 brukere etatens tiltak på av RusmiddelOSAs feriehjem Kje holmen. På øya ble grillmat, en del pr det servert øvde fiskelykken, og det var underh søstrene Bøygard oldning ved som begge er an satt i Rusmiddele flere cd-er. taten og kjent fo r

e, en av land barnehag besøker Unne bundsukene. en or rg gf Be fa i te av Tillitsvalg søk i løpet be k fik m so er flere barnehag

Se flere bilder på Fagbladet.no

Kryssord Hermod Gåtefull

Herske

Pluss

Utstå

Stivne

Etterlyst

© 259

Påfyll

12-2009

Artikkel

Gravferd

Skjells

-ord

Sensuell

Beslått

Skjønn

Flatemål

Handle-

kraft

Avta

Kvarte Organ

Kunne

Krigsskip

Norsk forfat.

Skjerpe

Rein

Pike navn

Oppsikt

Synke

Kjennskap

Fugl

Avsond-

ret

Luxemburg

Donerte

Kjas

Ustyrlig

Sorg

Utmattet

Bekk Fugl

Enslig

Åme

FN

Lære Grus

Pike navn Bivåne

Pike navn

Spania

Lystre

Langsom

Gutte navn

Makelig

Sy

Knippe

Bort

Berette

Leveregel Omgang

Hudsykdom Tekke Bøyning

Forsøk

Kan Lengde-

Anklager

Fugl

Bakke Bedrag

mål Mynt fork.

Bekreft

-else

Over Kjøretøy

Legems-

del Løp

Utsuge

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 5. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 60 < Fagbladet 9/2010

Person.

Retning

pron.

VINNERE av kryssord nr. 5

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

Uorden

P A U T F O R M I T M E T

R T N V E N N R N U I E S S S U I E R E

E N S F O R M I G

G S V E K V E L L E I N D D P A V E R E R O I G E N T L Y S T E O E M E L I L E E M Y T

B I S E R R E D E N E R E D S B R E E L A G E R T R I N N R E E E S Y L N T U R I D D D V E S A S E R E I L N E R V I G A S S E D K R E N D A R I T S P R E D

G N A R V E R E L L E I E G I M Ø Ø S K K E E R T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Bjørg Opland 7770 Flatanger Lilli Hofsten Pettersen 3739 Skien Audun Skrede 4823 Nedenes

Petit Per Flakstad

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Gjedda er en notorisk jeger, og de som ser annerledes ut, skal bare passe seg. Den er spesielt glad i småfisk som den mener ødelegger den opprinnelig kulturen i vannet, og som den mener det blir altfor

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

Nyere historie

Kjente personer – politikk

1. I hvilket år tiltrådte Jens Stoltenbergs andre regjering?

2. Hva forbindes med Abu Ghraibfengslet?

3. Partiet Rødt ble dannet i mars 2007.

Hvilke organisasjoner sto bak?

3 poeng: Han ble født på Nøtterøy i 1910 (døde i 1984). Ble valgt inn på Stortinget i 1959 og ble deretter både finansminister og samferdselsminister.

2 poeng: Han skrev flere bøker. Blant dem er kanskje Fange i natt og tåke mest kjent. Den skildrer hans opplevelser i tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.

1 poeng: Han ledet Arbeiderpariet fra 1965 til 1975 og var statsminister i to perioder på 1970-tallet.

LO og forbundene 1. Skolenes landsforbund var tidligere en landsforening under et annet LO-forbund. Hvilket?

2. Ett LO-forbund kan skilte med hundre prosent organisasjonsgrad innenfor sitt organisasjonsområde. Hvilket?

3. Hvilket av Los medlemsforbund har høyest andel kvinner?

Lover og avtaler – forkortelser 1. Hva står forkortelsen IA for?

2. Hvilken lov forkortes til aml?

3. Hva er AFP?

Arbeidersanger 1. Hvem har skrevet den norske teksten til «Din tanke er fri»?

2. Hvem kom til verden i en mursteinsgård?

3. «Internasjonalen» er en internasjonal arbeidersang, men på hvilket språk ble originalen skrevet?

Nyere historie 1. 2005 2. I 2004 ble det avslørt at amerikanske okkupasjonsstyrker var skyldige i omfattende tortur og mishandling av fanger i dette fengselet i Bagdad, Irak.

3. Partiene Arbeidernes Kommunistparti og Rød Valgallianse samt deres felles ungdomsorganisasjon Rød Ungdom.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

«Gjedda er en notorisk jeger, og de som ser anneredes ut, skal bare passe seg.»

mange av hvis de får lov til å svømme fritt rundt og formere seg.

Gjedda er også en effektiv jeger.

Den kan vokse seg veldig stor og sterk ved å spise de andre.

En vinter så jeg et par digre beist som var pilket opp fra tjernet vi pleier å bade i om sommeren.

Noen av dem som fikk se på fangsten, bader ikke der mer...

Og blir gjedda for stor, blir den også helt uspiselig. Kjøttet er så grovt at det ikke kan males opp til gjeddekaker, som vi i alle fall kunne hatt litt nytte av.

I stedet sniker den seg rundt i sivet, på jakt etter stadig nye ofre.

Til vannet er nesten fisketomt – og kjeeedelig!

LO og forbundene 1. Norsk Tjenestemannslag 2. Norsk Lokomotivmannsforbund 3. Fellesorganisasjonen, FO (ca. 84 prosent kvinner).

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

siv og glupsk sak. Den ligger gjemt i sivet, mens den tålmodig venter på et offer. Så pisker den med halen, skyter fart, og det intetanende offeret er sjanseløst.

Lover og avtaler – forkortelser 1. Inkluderende arbeidsliv.

2. Arbeidsmiljøloven.

3. Avtalefestet pensjon.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Vi er ikke så godt forspent med morderiske hvithaier og annet dødelig spektakulært i vårt hjemlige politiske farvann.

Men i Siv-et, der lurer ei Gjedde!

En gang fikk jeg en liten gjedde på kroken. Det var i et lite vann, og jeg lurte på hvorfor det nappet så dårlig. Var det ikke fisk igjen, kanskje?

Da gjedda bet på, skjønte jeg hvorfor.

For dette var ei liten gjedde. Den var faktisk mindre enn den litt for store sluken jeg brukte. Og jeg tenkte: Hvis gjedda er så glupsk at den forsøker å angripe og spise også de som er mye større enn seg, så må mye av den andre fisken være borte for lengst.

Ei gjedde er en uhemmet aggres-

Kjente personer – politikk Trygve Bratteli.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Rovfisken

Arbeidersanger 1. Alf Cranner 2. Rudolf Nilsen (i diktet «En gategutt»).

3. På fransk (av Eugène Pottier).

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 9/2010 < 61

Oss

Jubilanter i Gloppen Fagforbundet avd. 297 Gloppen holdt årsmøte der 17 medlemmer skulle ha nål for 25 års medlemskap, men bare fire hadde anledning til å delta.

Fra venstre: Karin Aaberg, Bjørg Skarstad, Henny Sægrov, Margunn Rygg fra Fagforbundet Sogn og Fjordane som delte ut nål med diplom og blomster, samt Synneve Tekst: Bjørg Skarstad Gloppestad.

Jubilanter i Midt-Norge Fagforbundet Flatanger har hedret Ola Jørgen Sivertsen med 40 års medlemskap i LO og Elsa Stamnes Tekst: Sissel Skorstad med 25 år i forbundet.

Jubileumsmarkering i Vågsøy Fagforbundet avd. 239 Vågsøy har delt ut 25-årsmerke til ni medlemmer, og et medlem fikk LOs 40-årsmerke. De fikk også overrakt hver sin diplom og en rosebukett.

Rosa-Lind Furnes, Anne Ruth Gotteberg, Britt Anne Solibakke og Ole Sætren hadde ikke anledning til å komme, og har fått utmerkelsen tilsendt i posten.

Foran fra venstre: Aslaug Eldevik Blålid, Linda Lågeide, Berit Iversen, Reidar Myren, Sigfrid Våge og 40-årsjubilant Gunnhild Seljenes Solheim.

Tekst: Turid Strand

Hallingdal og Numedal klarte det igjen

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i Fagforbundet Nord-Trøndelag, jubilant Elsa Stamnes og leder Sissel Skorstad i Fagforbundet Flatanger.

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i Fagforbundet Nord-Trøndelag, jubilant Ola Jørgen Sivertsen og leder Sissel Skorstad i Fagforbundet Flatanger.

62 < Fagbladet 9/2010

Fagforbundets avdelinger i Hallingdal og Numedal arrangerte kurs for alle sine tillitsvalgte i vår. Dette var det tredje året på rad, og hele 80 tillitsvalgte deltok.

Temaet for disse dagene var samhandling mellom avdelingene/arbeidsgivere og tillitsvalgte/hver enkelt ansatt. Her kom det forslag som å ta vare på hverandre, komme med innspill til arbeidsgiver, ha en åpen dialog med sin leder, sine tillitsvalgte og

verneombudene og å sette HMS, IA-avtalen og I-bedrift på agendaen ved alle anledninger.

Rune Roalkvam fra KLP orienterte om den nye AFP-avtalen og om KLP, Terje Nordal fra Nav snakket om den nye IA-avtalen, og rådgiver Else Sandberg fra Fagforbundets kompetansesenter orienterte om lønnsoppgjøret og holdt et langt foredrag om ansettelse og spørsmål rundt det.

Tekst: Magne Fluto

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Innholdsrik konferanse I Nord-Trøndelag har pensjonistutvalget arrangert en todagers pensjonistkonferanse med et svært allsidig program for 22 medlemmer og tillitsvalgte.

Fylkesleder Mildrid Finnehaug innledet blant annet om tariffoppgjøret, samhandlingsreformen, privatisering og pensjon.

Helsefremmende tiltak Fagforbundet Stjørdal avd. 216 har delt ut sekker til fotballaget i Stjørdal Helsesportslag.

Tekst: Roar Øverås Overrekkelsen foregikk etter en av lagets treningsøkter i Fjellhallen.

Jubilanter i vest Medlemmer i Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 i Bergen hedret for 25 og 40 års medlemskap i fagforening og LO. Fra venstre: Kjersti B Aase (25), Nelly Eriksen (25), Rolf Rasmussen (40), Jan Solberg (40), Bjørn Vatne (25), Sergio Blamey (25), Beathe Pettersen (25), Trude Selfors for Magne Brurås (40) og Line Gundersen (25).

Tekst: Ole Steen

25-årsjubilanter Fagforbundet Namsskogan avd.725 har hedret medlemmer med 25-års medlemskap i forbundet.

Fra venstre: Gunn Mellingen, Eystein Mosling, Aslaug B. Fløan, Berny Håpnes, Sonja Bjørhusdal, Jorun Åstrand og Bjørg Lande.

Fire jubilanter var ikke til stede, og det var Greta Mellingen, Frøydis Smalås, Hildbjørg Håpnes og Tekst og foto: Gunn Mellingen Borgunn Leer.

Harald Overrein orienterte om bestillingsreiser og pasientreiser, inkludert nye retningslinjer for uføre.

Medlemsfordeler i LOFavør orienterte Laura Sve Øie om, blant annet at kollektiv hjemforsikringer er inkludert i pensjonist/uførekontingenten til forbundet på 400 kroner i året.

Hun fortalte også om Fagforbundets stønadskasse ved begravelse (dødsfall) som gir 1/5 G (pr. dato 14.575 kroner).

Vi fra andre land var temaet da Julita Aromin fra Filippinene og Aline Kayinamura fra Rwanda innledet om hvordan de ble mottatt og blir godtatt i Norge. De fortalte om norskopplæring og vanskeligheter med å få godkjent utdannelsen fra hjemlandet.

Tekst: Ragnhild Lillebo

Fagbladet 9/2010 < 63

Foto: Grethe Nygaard

Oss

12 blide jubilanter: Morten Røe (f.v.), Knut Jørgensen, Urszula Lach, Einar Sørlie, Ingvil Falck, Liselotte Krebs, Anne Marie Bjørkan og Kathleen Rusten. Bak fra venstre: Agnar Bang Haagensen, Ragnhild Leinan, Ranveig Gjerde, Inger Lise Andersen. Foto: Tor-Björn Adelgren

Kulturjubilanter I vår var det merkeutdeling for dem som har vært med i kulturpersonalets fagforening, avd. 487 i 25 og 40 år. Festen ble holdt på Vigelandsmuseet i Oslo, hvor det i tillegg til mat, sosialt samvær og merkeutdeling også var en flott omvisning på museet og i leiligheten til Gustav Vigeland.

SENIOR: Må ha nok å gjøre.

Tekst: Ragnhild H.W. Sørensen

Klar for oppdrag Arbeidsglede: Gunnhild Dale Osmundsen (73 år) Vikar

Innerst på servicekontoret i Sandnes kommune finner vi Gunnhild Dale Osmundsen på 73 år i full aktivitet. Med arkivsorterer og gummismokk på fingeren lager hun orden i Sandnes kommunes papirbunker.

– Håper jeg ikke gjør feil nå, men da er det din skyld, smiler hun til fotografen.

Hun er vant til å jobbe; det har hun gjort hele livet.

Hun jobbet på skolekontoret lenge etter at hun fylte 70. Midt på 1980tallet møtte hun kollegaen som kom på å ringe 64 < Fagbladet 9/2010

Gunnhild når de nå trengte vikar.

Og Gunnhild får de beste skussmål; hun er effektiv og lett å samarbeide med, og da er jo ikke 73 år noen alder. Det eneste som visstnok stresser Gunnhild, er å ikke ha nok å gjøre.

– Ja, jeg er glad i å ha noe å henge fingrene i og stortrives med å jobbe.

Bortsett fra husarbeid. Det er jeg ikke så glad i.

Og dette vikariatet er akkurat passe.

– Jeg kommer inn noen timer et par dager i uka, eller så mye som trengs – så lenge det trengs, sier Gunnhild og legger til: – Jeg tar alle oppdrag.

Tekst: TITTI BRUN

Glade pensjonister på tur Pensjonistene i Fagforbundet avd. 418, Oppdal arrangerte sin årlige tur i juni. 67 glade pensjonister ble tatt med til Frosta og Tautra. På programmet sto omvisning på Frostadtinget og Logtun kirke og hyggelig kafferast på Valberg Gård.

På Tautra besøkte vi Mariaklosteret der vi fikk et fint innblikk i livet for nonnene. Vi besøkte også klosterruinene og spiste middag på Klostergården Tekst: Jan Nøstberg før vi returnerte hjem til Oppdal.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Veteraner på Sørmarka

Påfyll for pensjonister Fagforbundet Hordaland sitt Pensjonistutvalg avholdt i mai en to-dagers konferanse for 42 pensjonisttillitsvalgte og uføre medlemmer.

Presentasjonsteknikk sto på programmet, og Sigmund Olsnes holdt et engasjerende foredrag hvor han evnet å få fin dialog og meningsytring med deltakerne.

Etterpå var det gruppearbeid med «bli kjent»-samtaler, og hver deltaker forberedte seg til å presentere seg selv og til å snakke i 3–5 min om et valgfritt tema – både i gruppen og i plenum. Dette ble en god læringsprosess for mange, og alle deltakerne gjennomførte oppgaven på en god Tekst: Atle Lerøy måte.

Fagforbundet inviterte til to veteranopphold som ble arrangert på Sørmarka Kurs- og konferansesenter i juni. Anne-Britt Weum og Torill Hamborg var to dyktige konferanseledere fra Fagforbundet, Anne-Britt og Torill ledet veteranene trygt gjennom en uke med tettpakket program. Det ble historie, kultur og sosialt samvær, bl.a. med båttur i Haldenvassdraget, spasertur på

Operataket og busstur til Fredriksten festning.

På Sørmarka ble kveldene brukt til sosialt samvær, dans og allsang.

På programmet sto også et besøk i Fagforbundets lokaler med lunsj.

Veteranene fra begge samlingene sender en hilsen og takk til forbundet vårt – Fagforbundet for at dere tar vare på oss pensjonister på en slik fortreffelig måte. Takk!

Veteransamling 1

Heder og ære i Hattfjelldal Fagforbundet Hattfjelldal har hedret to 25-årsjubilanter og tre 40 års jubilanter.

Jubileet ble høytidelig markert på årsmøtet. Bak: leder Ann Karin Bøasæter og hovedtillitsvalgt Bente Sørmo. Foran Jorunn Sivertsen, Ingeborg Ingebrigtsen og Ingrid Sæteren. Ragnhild Grandaunet og Agnes Granefjell var ikke til stede.

Veteransamling 2

Tekst: Geir Arne Aasen

40-årsjubilanter I juni hadde Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening gleden av å tildele to av medlemmene LOs 40-årsmerke med diplom til Kristian Bråthen (t.v.) og Viktor Langseth.

Styret i foreningen ønsker samtidig å rette en stor takk til Fane 2-ansvarlig i Oslo, Elin Vinje. Hun var behjelpelig med å rette opp en feilregistrering på Bråthen. Under markeringen fikk Kristian sitt Tekst: Arnt Olsen rettmessige 40-årsmerke etter 49 års medlemskap.

Fagbladet 9/2010 < 65

Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Marie Von Krogh

Hun ante ikke for fire år siden at valmuenes tilstand skulle gi så mye pågangsmot og engasjement. Og glede over å mestre – igjen.

Høy på hage Turid Bratthammer Alder: 55 år Sivilstand: Singel med to voksne barn Jobb: Førstesekretær på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus Hobby: Kolonihage

Vi finner Turid mellom valmuer, iriser, nattlys, bærbusker og peoner som snart skal eksplodere i blomsterprakt.

– Her var det bare ugress og stein da jeg kjøpte meg inn i kolonihagen, sier hun stolt og kaster blikket rundt på blomsterbed, plen, drivhus, platting, kokegropen av stein og det lille gule huset. 22 velutnyttede kvadratmeter med alt som trengs, inklusive gjestehems.

Det er helt fritt for motoriserte lyder. Bare fuglesang fra de 99 små nabohagene, og fra skogen som omringer Kolonihagen Rosendal og Ramsvig som ikke ligger langt fra Stavanger sentrum.

Vel hjemme fra en venninnehelg i Amsterdam pakker hun ut nyanskaffelsene: en blå Bella Donna amaryllis. Pluss alle de andre frøene og plantene hun ble fristet til å sette i jorda.

– Pussig hvordan sengelektyren nå er blitt til hageblader, sier hun undrende begeistret.

Så ramler det ut en perfekt beskrivelse av å leve et godt liv: Den gode planleggingen i vinterhalvåret, spenningen i forbindelse med hva som vil spire, gleden over å dele stedet med venner, familie og kolleger.

Fryden over å skape noe, og tilfredsstillelsen over resultatet. Å få beundring. Å få være engasjert og fokusert. Og passe doser sosialt; å kunne bli kjent med menneskene i det lille samfunnet. Og kunne snu rompa til når hun velger det.

– Jeg lurte veldig på om jeg ville klare det alene. Men kjente raskt at dette er rekreasjon for kropp og sjel.

Sånn var det ikke for fem år siden. Da hadde Turid mistet mye av gnisten og fryden. Hun som alltid hadde vært engasjert både i samfunnet og som aktiv revydeltaker.

Nå var hun utslitt etter ett år med operasjoner og stråling i kamp mot kreften.

Så ble hun frisk, men følte seg flat.

Det var da arbeidet med kolonihagen fikk sevjen til å stige. Og stige – og holde seg høy hele året.

66 < Fagbladet 9/2010

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nisseglede finnes også som komplett grøtservise og kaffeservise!

De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

EKSTRA STOR MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la den være til glede i mange år fremover.

0

,,-*

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Du sparer

1994,-!

Garantibevis!

pr emie 1

B Åpent kjøp i 10 dager.

B Full bytte-/ returrett i 30 dager.

B Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen.

Helt kostnadsfritt!

B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

DIN JULEGAVEKUPONG!

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett d t vakre k serviset i t Ni l d ffor k Nisseglede kun k kr 0 0,idd ll k ) i det og middagstallerken) (verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned til den gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår.

Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

0

lysestakene

PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB071M002 NFB0

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

Presentex

PORTO OG EKSP. AVG

fine

*PLUS

*PLUSS

Jeg svarer innen 7 dager og får de (verdi 1 09 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene (verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

FRANKERES IKKE

,-

pr emie 2

Alt A dette dett blir b ditt f k for kun kr 0,-!

PORTO OG EKSP. AVG

JA!

+

Svar innen 7 dager!

*PLUSS

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

B Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

PORTO OCH EXP.AVG

Asjett og middagstallerken A

+ PPremie 1 + Premie 2 2 lysestaker

2 grøttallerker TOTAL VERDI

DU BETALER

verdi

398,-

1098,498,1994,-

0,,*

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35. www.presentex.no