Fagbladet 2010 08 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 8 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Fredrik Naumann

Skeive dager – glede, glitter og dypt alvor

: Tema lle ifu Verd rer senio8–12 Side

Side 44–49

Innhold

30 Foto: Vegard Fimland

8 14 17 20

20

TEMA: Verdifulle seniorer Varslingssak ble offentlig sirkus Nå skal det forhandles i bygd og by PORTRETTET: Turboantikvaren

Foto: Anita Arntzen

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ute av skapet, ute av gata 50 Hverdagsglede i sorgens Screbrenica 58 Tariffområder utenfor KS

FASTE SPALTER 4 4 24 27 40 42 53 56 60 62 63 66

Ett felles team Renholdere, pleiere og kirurger på operasjonsstuene ved Førde sentralsjukehus er på ett og samme team.

32

Helsearbeidere kan ta videreutdanning innenfor både kreftomsorg og psykiatrisk helsearbeid ved Fagskolen i Rogaland

Ustoppelige Jørn Holme Sjansen er stor for at han snart kommer til et kulturminne nær deg. Riksantikvar Jørn Holme lurer på om han falt i samme gryte som Obelix da han var liten. Møt energibunten i Portrettet.

8

Foto: Grethe Nygaard

Videreutdanning

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Dragkamp om helse Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer Oss Kryssord Petit og Quiz ETTER JOBB: Eldfinn Trollvenn

Foto: Eivind Senneset

34

Seniorer gull verdt

Takler døden På Verdighetsenteret i Bergen får helsearbeidere fra hele landet økt kompetanse og oppmuntring til å gi god omsorg til døende pasienter.

2 < Fagbladet 8/2010

Foto: Fredrik Naumann

EUs forsøk på å introdusere et helsedirektiv mislyktes. Skal vi rope hurra? spør fokusforfatter Even Tømte.

ISSN 0809-9251

Dragkamp om helse

40

Senior Anne Grete Jonassen er en av dem som vil fortsette å jobbe. Gevinsten hvis alle utsetter pensjonsalderen med ett år, er beregnet til 20 milliarder kroner på landsbasis.

60 års kamp

44

I Norge lever lesbiske, homofile, bifile og transpersoner et tryggere liv enn de fleste andre steder i verden. Men det er fortsatt mye å slåss for, og arbeidslivet er en viktig kamparena. Derfor er LO tungt til stede under feiringen av «Skeive dager».

Seniorer – gull verdt 200.000 kroner for hvert år vi venter med å ta ut pensjon (i tillegg slipper de utgifter til opplæring av nye medarbeidere).

De fleste seniorer har fysiske og mentale

«Seniorer defineres som arbeidstakere som utmerker seg ved lang erfaring og høy kompetanse.» evner som ligger over de krav som stilles i arbeidslivet. Eldre er i gjennomsnitt like produktive som yngre, viser forskningen. Læreevnen holder seg også godt gjennom yrkeslivet. Yngre mennesker tar raskere til seg detaljert kunnskap, mens eldre er bedre på å se helheter og sammenhenger. Seniorene har dessuten god omstillingsevne; vi er ikke så tafatte foran pc-en som noen vil ha det til.

Når dette er sagt, og selv om mange av oss er spreke, må vi ikke glemme at noen velger å gå av tidlig fordi de er slitne etter et langt yrkesliv. Andre vil rett og slett bruke livet sitt på noe annet. De må ikke få et negativt stempel fordi de bruker et gode som fagbevegelsen lenge har slåss for.

Derfor er det viktig at seniorpolitikk fokuserer på arbeid som en rettighet for alle. Det lønner seg å utvikle en personalpolitikk som får medarbeidere i andre halvdel av sin yrkeskarriere til å stå lenger i jobben, og virkemidlene er mange – som kortere arbeidstid med full lønn, lengre ferier og arbeidsgivere som ser verdien av å beholde seniorene lengst mulig i jobb.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det har plutselig gått opp for meg at begrepet seniorpolitikk ikke lenger bare angår generasjonene før meg. Det gjelder også meg. Og det har det gjort lenge. Det er en ny og fremmed tanke; at de eldre plutselig har blitt vi eldre.

Jeg er ikke alene om å føle det slik. I en undersøkelse som Senter for seniorpolitikk gjennomførte i 2008, svarte bare hver fjerde arbeidstaker over 50 år ja på spørsmålet: Tror du at din arbeidsgiver oppfatter deg som «eldre» i arbeidslivet?

Det er ingen klare grenser for når en regnes som eldre eller som senior i arbeidslivet. I enkelte sammenhenger er seniorer definert som 50+, i andre er alle over 45 år tatt med.

Uansett må jeg avfinne meg med at jeg nå tilhører den delen av arbeidsstokken som regnes som seniorer. Det er imidlertid ikke så ille som mange tror. Seniorer defineres som arbeidstakere som utmerker seg ved lang erfaring og høy kompetanse. Vi er verdifulle, og våre arbeidsgivere sparer

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 8/2010 < 3

Siden sist

– Dere skremte KS Frontfigur Ulf Risnes i Tre Små Kinesere etterlyste litt mer fagbevegelse i hoftene. Ellers var stemningen upåklagelig da Fagforbundet Trondheim rett før sommeren oppsummerte streiken.

Forbundsleder Jan Davidsen takket medlemmer og tillitsvalgte: – Misforstå meg rett: Dere skremte KS. Jeg er ydmyk og stolt over kraften dere representerer.

Uten streikeviljen dere viste, kombinert med evnen til å ta ut så mange i streik på en slik måte at vi unngikk voldgift, ville vi ikke ha oppnådd det vi gjorde. Vi har fått et sentralt likelønnsløft og betydelig heving av minstelønna, slo han fast.

Davidsen var særlig opptatt av å sette streiken i en større sammenheng: – Det er et tankekors at vi lever i en tid der forskjellene øker. Fag-

bevegelsen skulle bruke makten til å endre samfunnet i en annen retning. Nå må vi bruke den ikke bare for våre egne medlemmer, men for de arbeidsløse og for den nye underklassen. Både for solidaritetens skyld, og fordi framveksten deres på sikt truer våre egne interesser, sa han.

I dette perspektivet tilla han gjennomføringen av streiken stor vekt: – Takk for at dere ikke sviktet da det gjaldt!

Stemningen var god blant de flere hundre frammøtte medlemmene i Trondheim Spektrum.

Konferansier var leder for Fagfor-

FEIRET MED DANS: Leder for Fagforbundet Trondheim Kristin Sæther og streikeleder Roger Mogseth var først på dansegulvet da Tre Små Kinesere spilte opp.

bundet Trondheim, Kristin Sæther, Hun delte podiet med streikelederne Roger Mogseth og Svein Olav Aarlott og sekretariatsleder Grethe Ramsland. De takket, formidlet minneverdige øyeblikk og oppsummerte.

– Jeg har fått mange henven-

delser fra Unio-medlemmer som var misunnelige på mobilgruppa vår. Gjennom hele streiken brakte de materiell og sjokolade ut til streikevaktene over hele byen, og ble møtt med applaus da de kom, fortalte Ramsland.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

Lik behandling?

Regjeringen har foreslått at eierne av private barnehager ikke skal kunne hente ut ubegrenset med overskudd.

Det har skapt liv og røre på høyresiden, som mener at dette er et «svik» mot eierne av kommersielle barnehager. Det utvises et engasjement som hadde vært en bedre sak verdig.

Det kan da ikke være en prioritert oppgave for kommuner, stat og foreldre å sikre størst mulig overskudd for for eksempel finske oppkjøpsfond? Jeg mener vi kan se med stor ro på at deres mulighet til å tjene penger på barnehager i Norge avgrenses til vanlig, god avkastning på investert kapital – slik regjeringen har foreslått.

For at man raskest mulig skulle oppnå full barnehagedekning, ble forholdene for oppstart av barnehager – kommunale og private – lagt svært godt til rette. I tillegg til at staten ville

4 < Fagbladet 8/2010

dekke renter og avdrag på byggelånene til de som bygde barnehager, ble det bestemt at også private aktører skulle få støtte til driftskostnader. Når nå støtten til de private barnehagene trappes ytterligere opp, må de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen

Tilskudd til barnehager skal først og fremst komme ungene våre til gode. i barnehagen komme barna til gode.

Heller enn at investeringsselskaper tjener seg rike på omsorg, skal vi bedre kvaliteten i barnehagen med videreutdanning, utstyr, mer tid per barn og andre tiltak. Økt tilskudd bør også gi rom for anstendige vilkår for de ansatte. Lønns- og arbeidsforholdene er jevnt over dårligere i private barnehager sammenlignet med kommunale. Den 29. juni i år brøt Fagfor-

bundet, Delta og Utdanningsforbundet forhandlingene med PBL-A da tilbudet deres var langt under resultatet i kommunal sektor. Vi vet også at presset om inntjening fører til at regelverket tøyes så langt som råd i forhold til bemanning og antall barn.

Det brukes store ord i denne saken, bl.a. snakkes det om «moral». For meg er det umoralsk at private barnehager som fra felleskassa har fått betalt renter og avdrag på byggelån, i tillegg til driftsstøtte, uten videre skal kunne gjøre om barnehagebygget til boliger og selge videre med enorm profitt.

Tilskudd til barnehager skal først og fremst komme ungene våre til gode.

Jan Davidsen, forbundsleder

Utfordret ITF i klimapolitikken Foto: Kari-Sofie Jenssen

Fagforbundets Asbjørn Wahl utfordret den internasjonale transportføderasjonen ITF til å bidra i klimapolitikken. Hans innlegg møtte motstand, men fikk også støtte.

arbeiderføderasjonens klimapolitikk, og han ble gjenvalgt som nestleder i veitransportarbeiderseksjonen.

Fredrikstad kommune må gi SFO-leder Else Mari Nygaard samme lønn som mannlige ledere i teknisk etat, mener Likestillingsnemnda. Nygaard får i dag mellom 25.000 og 30.000 kroner mindre i lønn enn mennene som er arbeidsledere i seksjon regulering og teknisk drift. Dette bryter med likestillingsloven, mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Nygaard har kjempet for saken i tre år, og nå håper hun kjennelsen kan gi ringvirkninger andre steder i PF landet.

økonomiske ressursene, sa han, og trakk fram kampen for å løfte to milliarder mennesker ut av fattigdom.

Får nye jobber

– Vi må gripe sjansen nå når vi har mulighet til å bygge en bedre verden. ITF bør ta ledelsen i denne kampen, sa Asbjørn Wahl fra talerstolen da han åpnet konferansen «Climate Change and Transport» som ble arrangert i forkant av transportføderasjonens verdenskongress i Mexico by i august.

GJENVALGT: Asbjørn Wahl har et radikalt syn på den internasjonale transport-

Tolv punkter Wahl, som er leder i organisasjonen For Velferdsstaten og delegat fra Fagforbundet, gikk til frontalangrep mot markedsliberalismen og understreket hvorfor markedet ikke kan løse klimakrisen. Han har ledet en arbeidsgruppe som la fram rapporten «Transportarbeidere og klimaendring: Mot holdbare transporter med lavere CO2-utslipp».

– Jeg håper dette er starten på en mye mer avgjørende deltakelse fra ITF i kampen mot klimakrisen, sa han og la fram tolv punkter for en rettferdig klimapolitikk.

– Klimakampen må ha et bredt politisk perspektiv og gå hånd i hånd med omfordeling av de

Likelønnsseier i Fredrikstad

Truer arbeidsplasser Robert Scardelletti fra det amerikanske fagforbundet Transport Communications International mente den politikken som rapporten legger opp til, vil true svært mange arbeidsplasser, og sa at det vil være et brudd med fagbevegelsens rolle å stille seg bak en politikk som truer medlemmenes arbeidsplasser.

Wahl fikk imidlertid også mye

støtte, blant annet fra Norsk Transportarbeiderforbund. Forbundsleder Roger Hansen mente at miljøarbeid også er godt fagforeningsarbeid.

Også amerikanere støttet Wahl, blant andre Roger Touissant fra Transport Workers Union: – Det vil kun bli skapt arbeidsplasser innenfor begravelsesbransjen hvis det ikke skjer en kraftig endring i klimapolitikken.

Under selve kongressen ble Asbjørn Wahl enstemmig gjenvalgt som nestleder av ITFs veitransportarbeiderseksjon.

Før påske fikk 15 ansatte i Sykkylven kommune beskjed om at de ville miste jobben på grunn av innsparinger. I sommer har alle fått beskjed om at de vil bli tilbudt nye faste stillinger eller vikariater etter sommerferien.

– Nå ser alt lysere ut, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt i kommunen, Hans PF Jakob Overå.

Tekst: MARIA WATTNE/PER FLAKSTAD

Et annet Europa er nødvendig Det var overskriften da Europas sosiale forum (ESF) i begynnelsen av juli ble arrangert for sjette gang. Fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebevegelse og freds- og andre aktivister møttes i Istanbul i Tyrkia til seminarer, kulturarrangement og work-shops.

ESF er den europeiske avleggeren av Verdens sosiale forum (WSF) som hadde sin første samling i Brasil i 2001. Norges sosiale forum (også kalt Globaliseringskonferansen) ble arrangert allerede i 1999.

Globaliseringskonferansen 2010 arrangeres 18–21. november i Oslo.

Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

Fagbladet 8/2010 < 5

Siden sist

Til angrep med e-post

Wilkinson til Velferdskonferansen

Israels ambassade i Oslo har med stor sannsynlighet fått merke sommerens aksjon signert Fagforbundet Akershus. De startet en e-postkampanje der målet var å fylle innboksen til den israelske ambassaden med protestmail.

Aksjonen startet i kjølvannet av Israels bording av en nødhjelpskonvoi i internasjonalt farvann 31. mai, der 19 aksjonister ble drept.

– Vi satte i gang e-postkampanjen for å holde saken varm. Når slikt skjer, så koker det i media i ei uke. Deretter blir det stille, sier leder av Fagforbundet Akershus, Odd-Haldgeir Larsen.

Et forslag til protesttekst kan hentes på nettsidene til Fagforbundet Akershus, www.fagforbundet.no/akershus/ eller på www.fagbladet.no.

E-postadressen til den israelske ambassaden er: OT israel@oslo.mfa.gov.il

Kvinneandelen i europeiske styrerom er bare på ti prosent. EUs kommissær for fundamentale rettigheter, Viviane Reding, har åpnet for at EU kan få tilsvarende regler som Norge har, med krav om 40 PF prosents representasjon.

Foto: Tom Henning Bratlie/Klassekampen

EU ser på kvinnekrav i styrene

Den britiske professoren Richard Wilkinson er en av flere kjente innledere som kommer til velferdskonferansen i Oslo 13. og 14. september.

men med den amerikanske professoren Michael Apple skal Wilkinson innlede og diskutere utfordringene som vil prege velferdspolitikken i vår nære framtid.

Wilkinsons forskning viser hvordan det er klare sammenhenger mellom folkehelse og sosiale ulikheter. Den viser også hvordan økonomiske forskjeller påvirker og gir negative utslag på en rekke sosiale forhold i samfunnet, blant annet lav levealder, fedmeproblemer, krimi-

nalitet og psykiske problemer.

– Resultatene er så tydelige at vi kan si at ulikhet gir sosiale problemer, sa Wilkinson da han deltok på et frokostmøte i regi av Manifest i februar.

Formålet med velferdskonferansen er å øke kunnskapen om de utfordringene som våre velferdsordninger møter i et stadig mer markedsorientert samfunn og vise alternativer til markedsstyring.

LOs topptillitsvalgte vil også være sterkt representert med seks forbundsledere på konferansen. Den åpnes av LO-nestleder Gerd Kristiansen, og avsluttes med Fagforbundets leder Jan Davidsen som innleder over temaet «Vi skaper alternaTekst: PER FLAKSTAD tivene».

HENGER SAMMEN: Richard Wilkinson blir en spennende innleder på velferdskonferansen. Hans forskning viser at store økonomske ulikheter gir store sosiale forskjeller.

Sam-

Norsk Folkehjelp fikk tv-aksjonen Fagforbundets samarbeidspartner Norsk Folkehjelp har fått tv-aksjonen for 2011. Pengene som blir samlet inn, skal gå til arbeidet med å rydde miner og klasevåpen i Afrika, Asia, Europa og Midtøsten.

6 < Fagbladet 8/2010

Et av solidaritetsprosjektene som Fagforbundet og Norsk Folkehjelp samarbeider om, er kvinner som rydder miner i Laos. Selv om det ennå ikke er avklart hvilke konkrete prosjekter som vil få tvpenger, vil arbeidet i Laos

sannsynligvis være et av dem som får penger fra aksjonen fordi det er snakk om omfattende arbeid og et forholdsvis nytt prosjekt.

Norsk Folkehjelp konkurrerte med ti andre organisasjoner om å få tv-aksjonen. I søknaden la de

vekt på at det skaper trygghet og åpner muligheter for gjenoppbygging og utvikling når miner fjernes fra områder som har vært avstengt på grunn av faren for eksplosiver.

Slagordet for tv-aksjonen er «Fra PF frykt til trygghet».

Foto: Kari-Sofie Jenssen

FORELEGG ETTER ARBEIDSULYKKE Stavanger kommune har fått et forelegg på 200.000 kroner etter at to personer ble skadd i en arbeidsulykke i juni i fjor.

Kommunen var oppdragsgiver for arbeidet, som besto i å skifte et tak på en bygård.

Også firmaet som utførte oppdraget har fått et forelegg i samme størrelse.

TAPER TERRENG Organisasjonsgraden i OECDlandene er halvert siden 1960.

Det er bare i de nordiske landene og Belgia at fagbevegelsen fortsatt holder skansene.

LO-SKIP TIL GAZA BARNEHAGEBLUES: Fagforbundets arrangement med blues for alle barnehagebarna i byen var et populært innslag.

Årets bluesfestival på Notodden bar preg av stor entusiasme fra både arrangører, artister og publikum. 18.000 solgte konsertbilletter betyr også at det kan bli et lite overskudd.

Fagforbundet er generalsponsor for bluesfestivalen. Hovedtillitsvalgt på Notodden, Torodd Meyer, forteller at han i løpet av festivalhelga traff mange medlemmer som fortalte at de var stolte over at nettopp deres forbund sponset en slik festival.

– Det har vært veldig trivelig å gå rundt i Notodden og snakke med så mange fornøyde medlemmer, sier han til Fagbladet.

Kvinner i bluesen Musikalsk sett var det kvinnene i bluesen som sto i sentrum, med blant annet bluesprisen til Rita

Engedalen. Den ble delt ut av Fagforbundets leder, Jan Davidsen, da festivalen åpnet.

– Dette er en meget fortjent pris, kanskje vi til og med er godt på overtid, sa Davidsen.

En rekke sterke kvinnelige artister sto på årets program, blant andre Dana Fuchs, Thoretta Davis, Nora Noor og gruppa Women who cook, ledet av Janiva Magness.

Dialog For Torodd Meyer var det Status Quo som var årets musikalske høydepunkt.

Et annet høydepunkt var Fagforbundets historiske arrangement på Bedriftshistorisk museum og på Telemarksgalleriet, der artisten Oddvar Myklebust serverte gamle arbeidersanger i moderne bluesrock-drakt.

Meyer forteller også at forbun-

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Stor bluesentusiasme

LO-avdelingen i Bergen og Omland planlegger å sende et norsk Gaza-skip med aktivister, politikere og kjendiser for å bryte den israelske blokaden.

To av politikerne som har sagt at de ønsker å være med, er Aps Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen.

MANGE SENIORER I JOBB Nesten sju av ti nordmenn i alderen 55 til 64 år er yrkesaktive. Det er skyhøyt over EUgjennomsnittet på 46 prosent.

Yrkesaktiviteten blant eldre arbeidstakere i Norge har gått opp hvert år siden år 2000, viser tall fra Eurostat.

FORNØYD: Hovedtillitsvalgt Torodd Meyer snakket med mange fornøyde medlemmer under årets bluesfestival.

dets dialogkonferanse «Ungdom på kanten» ble et godt besøkt og vellykket arrangement, der konklusjonen var at mange ungdommer trenger større frihet til å velge mer praktiske fag også i ungdomsskolen.

BOLIGER MÅ ENERGIMERKES Etter 1. juli skal energimerking utføres på alle boliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut. Energimerket viser hvor energieffektiv boligen er og har en karakterskala fra A til G, der A er best og som gjerne gis til boligtyper som passivhus.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2010 < 7

Tema: Seniorer på jobb

Verdifulle seniorer Anne Grete Jonassen (61) vil slett ikke slutte å jobbe. Hvis alle tenker som henne og jobber et år utover 62 år, sparer Norge over 20 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten hele Norges barnehagebudsjett på 27 milliarder.

Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

– Se et skrukketroll, sier Erik. Det er ikke Anne Grete han peker på. Under trestammen yrer de små grå til stor begeistring for ungene i Austrått barnehage i Sandnes kommune. En kommune som aktivt jobber for å beholde sine grånende medarbeidere.

– De er verdifulle, vi klarer oss ikke uten dem, sier personalrådgiver May-Tone Rasmussen. Kommunen har siden 2002 hatt en egen seniorpolitikk med tilskudd og bonusordninger. Det er ikke Sandnes alene om i kommune-Norge. Viktigere er det at Sandnes aktivt jobber for å skape en kultur der seniorene verdsettes som arbeidskraft.

En arbeidskraft som er ønsket og viktig å beholde.

– Sandnes trenger kompetansen, fastslår Rasmussen.

Jobb gir trivsel – Slutte å jobbe? Nei, jeg har ikke tenkt tanken engang. Jobben holder meg oppdatert, jeg trives altfor godt til å slutte. Jeg 8 < Fagbladet 8/2010

er jo så heldig at jeg er frisk, sier Anne Grete. Hun vil ikke over på avtalefestet pensjon (AFP), men overveier å benytte seg av ordningen som gir seniorer over 62 år full lønn med 90 prosent arbeidstid.

– Kanskje har jeg lyst på litt mer tid for å være sammen med barnebarnet mitt. Jeg har ikke begynt å se på detaljene, men i medarbeidersamtalen får jeg jo vite mer om mulighetene. Faren min jobbet til han var 70 år, så jeg har noe å strekke meg mot.

Brannalarmen går Det er en spennende dag i barnehagen. Det ene rommet skal få varmekabler, og håndverkeren har et begeistret publikum. Borring og saging er skummel fryd for øyne og ører.

Så går brannalarmen.

Anne Grete haster for å hente oppropslista. Dette kan hun etter 25 år i barnehage.

Rolig samler hun og teller sine små. Så toger alle ut av porten.

<

HÅNDTVERKERE INNE: Nysgjerrig publikum ute.

Gevinst: 20 milliarder I 2009 beregnet Econ Pröyry den samfunnsøkonomiske gevinsten av at den forventede pensjonsalderen utsettes. Rapporten ble laget på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

Gevinsten er lik den ekstra verdiskapningen som årsverkene gir, pluss reduksjonen i offentlig sektors pensjonsutgifter. Konklusjonen er at en økning i forventet pensjonsalder (enten alders-, uføre- eller avtalefestet pensjon) for dagens 50-åringer vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 18 og 21 milliarder kroner.

Fagbladet 8/2010 < 9

Tema: Seniorer på jobb

Visste du at: • Bare 22 prosent står i arbeid fram til alderspensjon.

• 40 prosent av de nye alderspensjonistene i 2008 gikk først på uførepensjon. Mens nesten 23 prosent gikk først av med AFP. • Færrest arbeidstakere over 62 år er i privat sektor, bare 4,3 prosent.

• For hver ansatt som utsetter AFP med ett

år, sparer kommunen omkring 200.000 kroner, i tillegg til opplæringsutgifter.

• 87 prosent mellom 40 og 54 år er i arbeid, men det synker til under 66 prosent for dem mellom 55 og 66 år.

Dersom yrkesdeltakelsen hadde holdt seg, ville nesten 140.000 flere mennesker arbeidet.

UNDRING I DET FRI: – Se, et skrukketroll!

Anne Grete har jobbet siden hun var 14 år, og ble 50 før hun tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

– Jeg kunne jo mye. Men det var lærerikt å få teorien og derved flere knagger å henge erfaringene på. Dessuten gir jo beviset på kompetanse både lønnsløft og en sikrere ansettelse.

Sparer 200.000 per senior I kommunen jobber administrasjonen med å tallfeste seniorpolitikken. Det er et samfunnsregnskap med mange variabler.

For hver senior som ikke tar ut AFP, sparer kommunen over 200.000 hvert år fra de er 62 til 65. Da er det enkel hoderegning at det lønner seg å investere 50.000 årlig for å få seniorene til å bli værende i jobb.

Sandnes er en av kommunene som har tatt konsekvensene av dette regnskapet og satt av et tilsvarende beløp i Tilrettelegger: Personal- tilskudd og bonusordninger til medarbeidere som står i full stilling etter 62 rådgiver May-Tone Rasmussen. år. Tilskuddene går til alt fra kompe10 < Fagbladet 8/2010

• 1 av 6 seniorer (over 50 år) er blitt oppfordret til å slutte. (KLP-undersøkelse) • I 2000 skapte ulønnet arbeid verdier for 359 milliarder kroner. Det er mer enn oljeinntektene samme år (SSB). Da er husvask, matlaging og omsorg til eget og andres hushold tatt med.

Kilder: KLP, SSB, Econ Pöyry.

BRANNALARMEN GÅR: Opptelling ok.

tanseheving, trening, utstyr på arbeidsplassen – til fridager eller husvask.

Seniorpolitikken er ikke noe som begynner når de ansatte kan gå av. I Sandnes begynner ledernes samtaler med seniorene når de er 55 år.

Målet er å lytte til ønsker og behov enten det gjelder videreopplæring eller hjelpemidler som gjør arbeidsdagen lettere.

Hjernetapping – Det er kostbart å lære opp nyansatte. Det tar fort et halvår før de kan erstatte erfarne medarbeidere, påpeker personalrådgiver Rasmussen.

Og nevner ingeniøren på teknisk som for tiden hjernetappes for kompetansen som er inne i hodet hans. Han er over 70 år og sitter på unik kunnskap om den tekniske utviklingen i Sandnes. Nå jobber han deltid for å legge informasjonen på data og bringe den videre til nye medarbeidere i kommunen.

Bruker lederskolen Seniorpolitikk er også et viktig tema i Sandnes’ lederskole. Men det gjenstår fortsatt markeds-

<

Hva holder deg i jobb, Anne Grete?

1. Å jobbe! Et godt og aktivt arbeidsmiljø der jeg aktivt deltar og trives.

2. Jeg henger meg ikke opp i noe negativt. Og skjer det noe leit, så går jeg videre 3. God helse. Noen gode gener, i tillegg har jeg syklet til jobb i 25 år.

Også hagearbeidet, da!

Fagbladet 8/2010 < 11

Tema: Seniorer på jobb

EN SYKKEL – TO GUTTER: Anne-Grete må hjelpe til.

Seniorpolitikk i Sandnes føring slik at holdningen når ut til alle.

Også Fagforbundets forening har vært en pådriver for en bedre seniorpolitikk.

– Før fikk folk brev når de nærmet seg pensjonsalderen med beskjed om å si opp til rett tid, forteller Marion Haave, leder for Fagforbundet i Sandnes.

– Holdningen blant kolleger var en forventning om at folk skulle slutte fortest mulig. Den holdningen er på god vei til å bli snudd, sier Haave.

Samfunnsregnskap Tilbake i Austrått barnehage går arbeidsdagen mot slutt. Anne Grete gjør seg klar til sykkelturen hjem. Sju kilometer hver dag i 25 år holder henne i fysisk form.

– Jobben er roten til alt godt. Den holder meg årvåken.

Sier damen som debuterte som verneombud da hun var 57, og som før sommeren ble kastet inn i tillitsvalgtarbeid i forbindelse med tarifforhandlingene.

Så tråkker hun av sted til barnebarnet Leon på nesten to år. Og snur opp-ned på tanken om at de unge betaler pensjonen for de gamle. Anne Grete er en av dem som får samfunnsregnskapet til å gå opp; hvert år hun står i jobb etter fylte 62 år, er hun med på å finansiere lille Leons barnehageplass.

12 < Fagbladet 8/2010

Kommunen ønsket å øke andelen over 62 år i arbeid. Målet i 2002 var: 80 prosent yrkesaktive 62–65 år.

Oppnådd.

20 prosent yrkesaktive 65–67 år.

Oppnådd.

Seniorsamtaler med alle 55-åringer om ønsker og behov for å forbli i jobben. Nye samtaler med alle som fyller 62 om ønsker og behov.

Annet hvert år feires alle over 55 år, uansett stillingsstørrelse.

De som jobber mer enn 50 prosent stilling, får informasjon om seniortilskudd og bonusordninger.

Tilskuddsordninger Ordningene gjelder alle som til sammen har minst 50 prosent stilling og ikke benytter seg av AFP. Ansatte som har 80 prosent aktiv stilling kombinert med AFP, omfattes av tiltakene.

Tilskuddene avtales med nærmeste leder, og kan brukes til: • Kompetanseheving • Utstyr på arbeidsplassen • Fellestiltak i enheten • Studietur el. ferietur • Fridager

• Fritak for kvelds- og helgearbeid • Trening i arbeidstiden og medlemskap i treningssenter • Sykkel, massasje • Fritak for nedvask (renhold) • Maling av hus (må skattes) • Vaskehjelp (må skattes) Ansatte som ikke benytter seg av bonus eller tilskudd, kan redusere stillingsstørrelsen med full lønn, men det kan ikke kombineres med AFP: • 62 år: 100 prosent lønn med 90 prosent arbeidstid.

• 63 år: 100 prosent lønn med 85 prosent arbeidstid.

• 64 t.o.m. 66 år: 100 prosent lønn med 80 prosent arbeidstid.

Bonus gjelder for alle som fortsetter å jobbe etter 62 år i mer enn 50 prosent stilling.

Ansatte over 63 år i 100 prosent stilling får en årlig bonus på 18.000 kroner.

Bonus beregnes etter stillingsstørrelse.

For ansatte som ikke benytter seg av seniortilskudd eller redusert arbeidstid, kan bonusen økes til 25.000 kroner årlig.

Ansatte som ikke benytter seg av bonusordningen kan øke tilskuddet til 53.000 kroner.

HeVg dee i^a (% e edeja²gZ bdYZaaZg Funksjonell og lett kvalitet Lettvekts softshell jakker med høy funksjonalitet. Tre-lags softshell tech-kvalitet med membran, som er pustende, vind- og vannavvisende.

Slitesterk overflate med en lett mesh-innerside og mange praktiske lommer.

Sort

Rød

Lys blå

Hvit

Modell 98858

Modell 98859

Softshell jakke S - 3XL

Formsydd softshell jakke S - 3XL

kr. 399,-

kr. 399,-

Lilla

2 stk. er softshell jakk Kun kr. 700,-

Modell 25180 - Monaco

Perfekt passform Topper med god passform i en myk stretchkvalitet, som holder fasongen vask etter vask.

Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46

Sort

Fagbladet 07/2010

Grønn

kr. 299,-

Hvit Sort

Hvit

Modell 25150 - Dublin Modell 23302 Modell 98591 Dame t-shirt med 3/4 ermer XS - 3XL

kr. 149,2 stk. kr. 250,-

Bukse i mikrofiber med to skrålommer, to små lårlommer samt to baklommer.

Borrelås i midjen til regulering.

Innvendig nettfor i hvit bukse.

Unisex.

Dame sportsko med strikk og oppbygd hæl.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit m/grå Størrelse: 36 - 42

kr. 299,-

kr. 329,-

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Fagbladet 8/2010 < 13

www.sp3.dk

Fritt valg 2 stk. kun kr. 500,-

Lilla

Varslingssak ble offentlig sirkus:

Ordføreren ga pressen fortrolige notater Ansatte i Åsnes kommune varslet om trakassering på arbeidsplassen. Ordføreren svarte med å gi pressen de fortrolige varslingsnotatene.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

De involverte hadde ikke trodd at en varslingssak skulle utvikle seg på en slik måte som i Åsnes kommune i Hedmark denne sommeren. Da varslingsnotatet ble innlevert, fulgte en regelrett brudulje med ledelsen, men ingen behandling av innholdet i varslingen.

Varslingen starter 7. april mottok Åsnes kommune et varslingsnotat signert hovedtillitsvalgte fra tre fagforeninger: Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Nito. I notatet rettes kritikk mot ordføreren, som beskyldes for trakassering av ansatte. Det framgår at ansatte i kommunen føler seg mobbet, trakassert og mistrodd i sine stillinger.

I varslingsskjemaet som fulgte notatet, er det krysset av for brudd på lover og forskrifter, mobbing og trakassering, og at det skapes et dårlig arbeidsmiljø.

Ukene som fulgte blir beskrevet som sjokkerende.

Sirkuset starter Rådmann Nils Lindeberg blir satt på saken for kommunen. Han krever å få spesifisert

hvem dette gjelder og når det skulle ha skjedd. Fagforeningene gir et utdypende svar.

I det fortrolige notatet henviser de til en rekke episoder, blant annet da en ansatt til slutt brøt sammen under et møte, ble sykmeldt og søkte seg vekk fra kommunen.

15 dager senere når bruduljene sitt høydepunkt. Ordfører Lars Petter Heggelund (V) innkaller til pressekonferanse. Der lekker han alt sammen for pressen, deler ut de fortrolige varslingsnotatene, tilbakeviser alle anklager og hevder det ikke fins dekning for påstandene.

Politikerkolleger kaster seg inn i manesjen. Kommunens Venstre-, Høyre- og Frp-representanter innkaller til pressekonferanse. De karakteriserer varslingen som et angrep på demokratiet.

– Hadde aldri ventet slik behandling – Sjokkerende. Det sier én av varslerne, som ble identifisert for offentligheten da ordføreren ga pressen de fortrolige notatene.

De tre fagforeningene som representerer varslerne, var enige om å følge boka og kommunens rutiner for varslingssaker. De unnlot

14 < Fagbladet 8/2010

derfor å gå ut i mediene om forholdene, men leverte forskriftsmessig varslingsnotat.

– Jeg hadde aldri ventet den behandlingen som fulgte, sier varsleren.

Gjennom nesten tre år opplevde han det som han og flere ansatte hevder er trakassering. Etter å ha vært sykmeldt en periode, søkte han seg vekk fra kommunen, og jobber

i dag i en annen kommune. Han vil ikke kommentere innholdet og påstandene fra ansatte i varslingen.

– Vi skal ikke gjøre samme feil som arbeidsgiver. Jeg biter heller i meg det som sies offentlig om varslingens innhold, sier han.

– Nå ser vi fram til Arbeidstilsynets granskning, og vi får sagt vårt, sier han.

De skremmer jo vettet av folk som vil varsle.»

RÅDGIVER KNUT ARVE MALVIK

Også den lokale stortingsrepresentanten Gunnar Gundersen (H) raser mot fagforeningene og hevder at det er ordføreren som blir mobbet – ikke de ansatte.

Varslingssaken blir sommerens store konflikttema i bygda. Temperaturen er høy i rådhuset på Flisa de kommende sommerukene, og 2. juli kommer Arbeidstilsynet på banen. I august måned begynner de å granske innholdet i varslingen.

– Skremmer folk – Helt utrolig, sier rådgiver Knut Arve Malvik i Fagforbundets kompetansesenter.

Malvik har lover og avtaleverk i arbeidslivet som spesialområde.

– Jeg hadde aldri trodd at en varslingssak kunne bli behandlet på en slik måte. Åsnes

kommune skremmer jo vettet av folk som vil varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, kommenterer Malvik.

Nå har Arbeidstilsynet to saker å granske – selve varslingssaken samt behandlingen av denne. Malvik har allerede varslet erstatningssak dersom Arbeidstilsynet kommer fram til at kommuneledelsens framgangsmåte kan karakteriseres som ulovlig gjengjeldelse.

Han reagerer sterkt på at ordføreren delte ut varslingsnotatet til mediene, for deretter å trekke innholdet i tvil.

– Slike notater skrives i fortrolighet.

Varslingsnotatet inneholder opplysninger som gjør det lett i en liten kommune å forstå hvem som står bak varslingen, sier Malvik.

– Jeg fulgte ekspertenes anbefalinger Ifølge ordfører Lars Petter Heggelund ble han anbefalt av KS å bringe saken ut i mediene.

– Jeg følte meg rettsløs i forhold til beskyldningene, og søkte råd fra kompetent hold, sier ordfører Lars Petter Heggelund på spørsmål om bakgrunnen for at han gikk ut offentlig med varslingsnotatet. Ifølge Heggelund anbefalte KS-advokat Børge Bennum ham å ta saken ut i media.

Fagbladet 8/2010 < 15

<

Advokat Børge Bennum vil ikke kommentere hva slags anbefaling han ga ordføreren i Åsnes i mai måned.

– Jeg kan bekrefte at jeg har hatt en samtale med ordfører Heggelund, men jeg kan ikke kommentere innholdet i en samtale med en kunde, sier Bennum.

Jeg hadde aldri ventet den behandlingen som fulgte.»

VARSLER

Ville unngå spekulasjoner I et skriftlig tilsvar til Fagbladet utdyper ordføreren bakgrunnen for at saken ble offentliggjort.

– Saken var allerede alminnelig kjent, i og med at varslerne påsto at varslingen hadde støtte av alle arbeidstakerorganisasjonene i kommunen, skriver Heggelund. Han henviser også til at han skal ha fått spørsmål om saken ute blant folk.

– For å unngå spekulasjoner, offentliggjorde jeg alle papirer i saken, forklarer han.

– Vi ble overrumplet Samme dag som Heggelund møtte pressen, fikk formannskapet saken på bordet, dog uten saksdokumenter og uten at saken var på sakskartet.

– Et enstemmig formannskap samtykket i å informere pressen, mener Heggelund.

Det er ikke opposisjonen i Åsnes like enig i: – Jeg ble overrumplet av hele greia. Jeg trodde det dreide seg om å informere politikere og virksomhetsledere, sier Karin Siggerud Olsen (Ap). Hun påpeker at på det tidspunktet ordføreren la fram saken for formannskapet, må pressen allerede ha vært invitert. Pressekonferansen ble nemlig avholdt rett etter formannskapsmøtet.

– En slik sak skal ikke håndteres i mediene.

Det var å gå for langt. En varsler har rett til å få være anonym, mener Ap-representanten.

Ukjent for ledelsen – kjent for ansatte Kommunens ledelse, varslere og fagforeninger har vidt forskjellig oppfatning av om det er forsøkt å reise kritikk før varslingssak eller ikke.

– På tre år har jeg aldri mottatt kritikk. Disse påstandene har ikke vært tatt opp i noen fora, sier ordfører Lars Petter Heggelund.

– Så smeller de altså til med varslingssak, framholder han.

Tilsvarende skriver rådmann Nils Lindeberg til fagforeningene: «Det er beklagelig at varsler har sett seg nødt til å gjennomføre denne formen for å ta opp forhold rundt

arbeidsmiljøet, uten å gå veien om andre måter å henvende seg på.»

Det står i sterk kontrast til hvordan fagforeningenes har oppfattet situasjonen de siste tre år. Ved siden av episodene det henvises til i varslingsnotatet, har Fagbladet kjennskap til at kommunen mottok et bekymringsnotat allerede i mai 2008.

I brevet som ble sendt fra fagforeningen Nito, sies det: «Det er reell grunn til bekymring for opptil flere av de ansattes helsetilstand med kommunens nye styre.» og «... det vises manglende respekt for arbeidslivets spilleregler i kommunen.»

– De burde ikke ha ment noen ting Politikere har sagt sin mening i lokalavisenes spalter hver eneste uke siden varslingssaken ble offentliggjort 18. mai.

– Det burde de ikke ha gjort, mener tidligere ordfører og gruppeleder for Arbeiderpartiet i Åsnes, Frank Bjørneseth.

– Politikere burde verken mene det ene eller

det andre om denne saken, før selve innholdet i varslingen var blitt behandlet og belyst, kommenterer han.

– Opposisjonen i Åsnes er opptatt av at varslingssaker skal behandles i henhold til kommunens retningslinjene for varsling, sier Bjørneseth.

VERN MOT GJENGJELDELSE I tillegg til selve varslingssaken skal Arbeidstilsynet også vurdere hvorvidt reaksjonene fra Åsnes kommune er lovstridig gjengjeldelse. Dette sier arbeidsmiljøloven om gjengjeldelse i varslingssaker: • Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.

• Hvis fremgangsmåten ikke er forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke at en gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig.

16 < Fagbladet 8/2010

Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet.

• Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning for økonomisk tap må eventuelt kreves gjennom rettsapparatet. Dersom arbeidstaker blir oppsagt eller avskjediget på grunn av varslingen, kan det kreves erstatning etter de erstatningsregler som gjelder.

Se mer om varslingsrutiner og -regler på arbeidstilsynet.no

Tariffoppgjøret er ikke avsluttet selv om perioden med forhandlinger, mekling og streik ligger bak oss. Nå er det tid for lokale forhandlinger.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

KLART FOR NESTE RUNDE: Tariffoppgjør er også en kamp mot klokka. Her forhandlingsleder Jan Davidsen og leder i LO Kommune Klemet Rønning-Aaby på vei fra Riksmeklingsmannens kontor under vårens mekling. Nå står lokale forhandlinger for tur.

Nå skal det forhandles i bygd og by - For å få best mulig resultater for medlemmene, forventer vi at det føres en stram regi i de lokale forhandlingene, sier leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby.

God innretning Vårens kommuneoppgjør kom omsider i havn etter 13 dagers streik.

- Mange mener resultatet fra de sentrale oppgjørene viser at streiken ikke var verdt noe, men dette er feil, påpeker RønningAaby: - Streiken har gitt et betydelig bedre resultat enn det lå an til på bruddtidspunktet.

Blant annet fikk vi hevet det generelle minstelønnstillegget betydelig for våre medlemmer, ytterligere heving av minstelønnssatsene for mange, og stramme føringer på de lokale forhandlinger.

Men dette handler ikke bare om penger, understreker han. Det handler også om hvordan oppgjøret er innrettet, om fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg.

Sentrale føringer Meklingsresultatet i statlig og kommunal sektor inneholder viktige og tydelige føringer for de lokale forhandlingene.

Derfor har de tillitsvalgte som skal forhandle lokalt et spesielt ansvar for å følge opp resultatene fra forhandlinger og mekling overfor arbeidsgiver. Det skal gjøres tilpasninger og justeringer, men forbundets prinsipielle grunnlag vil være det samme.

Utdanning skal gi uttelling Det aller viktigste når den lokale potten skal fordeles i høstens forhandlinger, er at folk skal få uttelling for sin kompetanse, understreker Rønning-Aaby.

- Alle som kan dokumentere relevant Fagbladet 8/2010 < 17

<

MER VIL DU VITE asjon

rm Utfyllende info meklingsfinner du i Riks ebok mannens møt rt på ise bl som er pu ndet.no bu or gf .fa w w w tale for av iff ar dt Ny hove 012 –2 perioden 2010 e gt al sv lit til sendes ptember. se av n tte slu i

tilleggsutdanning, etterutdanning, videreutdanning eller spesialutdanning, skal få uttelling for dette.

- Vår hypotese at det er flest kvinner som har slik kompetanse som de ikke får betalt for.

Nå skal disse tilgodeses.

- Realkompetanse skal også være en del av dette, men start med det som kan dokumenteres. Dessverre er dette et vanskelig område å få til, men flere kommuner har gode erfaringer med systemer som dokumenterer slik kompetanse med sikte på lønnsmessig uttelling.

Papirene på bordet - Når du kan legge papirene på bordet og si: Dette har jeg tatt, og dette er relevant for jobben min. Da skal du ha betalt for det.

I årets oppgjør er det først og fremst de som har dokumentert utdanning som prioriteres.

Hvis kommunen allerede har gitt sine ansatte tillegg for spesial- eller videreutdanning, kan imidlertid potten fordeles på annen måte.

- Har du godt utredet realkompetanse, skal dette med.

Dobbelt opp Det sentrale minstelønnstillegget skal ikke spise opp eventuelle kompetansetillegg.

- Alt som er gitt for kompetanse, skal flyte oppå minstelønnstillegget, understreker Klemet Rønning-Aaby.

- Vi skal ikke lenger leve med at folk som har tatt utdanning som er relevant for jobben, ikke får betalt for det.

Lokale forhandlinger i kommunesektoren skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. desember som én forhandling, men med to virkningstidspunkter for utbetaling.

18 < Fagbladet 8/2010

Oppfølging i KS-området Potten til lokale forhandlinger er på 0,85 prosent som skal gjelde fra 1. august i år, og en pott på 0,25 prosent gjeldende fra 1. januar 2011. Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut over det som ble avsatt sentralt.

Lokale forhandlinger skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november.

Til hjelp for lokale tillitsvalgte som skal forhandle i høst, har Fagforbundet utarbeidet et eget policydokument.

Dette er hovedpunktene i dokumentet:

Tillegg for utdanning Det er spesielt viktig for Fagforbundet å kunne oppnå flere og bedre resultater når det gjelder lønnstillegg for relevant og dokumentert spesial,- tilleggs- og videreutdanning og realkompetanse.

Slike lønnstillegg skal prioriteres.

Kartlegging av kompetanse i kommuner og virksomheter skulle vært gjennomført innen 1. april 2009. Der dette er gjort, må tilgang til materialet kunne brukes av tillitsvalgte som grunnlag for forbundets krav.

Der slikt ikke foreligger, må tillitsvalgte kartlegge egne medlemmers kompetanse i samme hensikt. Slik dokumentasjon må være framskaffet i god tid før forhandlingene starter, senest innen 15. september.

Kvinner skal prioriteres Likelønn står sentralt i årets oppgjør, og dette må også følges opp lokalt. Kvinner skal ha en andel som er større enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier.

Lokale lønnstillegg kan avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten.

Kvinner i lederstillinger skal prioriteres.

Veiledende norm Følgende norm er veiledende for kompetanse: Om lag 20.000 kroner i lønnstillegg etter ett års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. Forholdsmessig lønnstillegg ved kortere varighet.

Informasjon om tariffområder utenfor KS finner du lenger bak i bladet.

Følger lokale forhandlinger tett – Ikke to kommuner er like, fastslår Kaspar Aastvedt. I forkant av høstens forhandlinger skal han kurse tillitsvalgte over hele Vestlandet.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Foto: Anders Hamre Sveen

Realkompetanse Selv om lønnstillegg for utdanning skal prioriteres, kan det også kreves tillegg for dokumentert realkompetanse.

Når de lokale forhandlingene i årets tariffoppgjør ruller i gang fra 15. oktober, skal det være et velskolert korps tillitsvalgte som møter arbeidsgiverne i landets kommuner.

Noen av dem som skal sørge for skoleringen er Kaspar Aastvedt, Kari Suphammer og Trude Rosnes Haukås fra Kompetansesenteret Bergen.

Før sommerferien var de inne til rådgiversamling sentralt i Fagforbundet. Deretter på en informasjonsrunde i fylkene, og i ukene framover er det full rulle med kursing av tillitsvalgte i de to vestlandsfylkene.

– I Hordaland og Sogn og Fjordane som vi har ansvar for, blir det minimum seks todagers kurs for tillitsvalgte. De andre fylkene har tilsvarende opplegg, sier Kaspar Aastvedt.

Tillegg på topp Tillegg som er gitt i lokale lønnsforhandlinger skal plusses på ny minstelønn i tariffperioden.

Dette gjelder også for dem som får ny sentral minstelønn som følge av lønnsansiennitet.

Retten til heltid Retten til heltid er strammet opp. Lokalt skal det utarbeides retningslinjer med formålet å øke antall heltidstilsatte. Lokale parter oppfordres til å prioritere arbeidet med å redusere omfanget av uønsket deltid og vurdere å iverksette ulike tiltak.

Uenighet?

Ingen protokoller fra lokalt forhandlingssted skal undertegnes før innholdet er avklart med kompetansesenteret.

Hvis forhandlingene ikke fører til at alle det er stilt krav for får uttelling for spesial,- tilleggs- og videreutdanning etter partenes anbefalte norm, skal forhandlingene brytes og ankes. Ankefristen er 1. desember 2010.

Fornøyde og spente – Vårt inntrykk er at medlemmene er fornøyde med at vi ikke ga oss på det tilbudet som ble gitt fra KS, men gikk til streik, sier Aastvedt.

Nå er mange spent på hvor mye uttelling de vil få på sin egen lønnskonto. Økte minstelønnssatser er noe mange kan se fram mot, og ansatte med 20 års lønnsansiennitet skal fra 1. mai i år ha en grunnlønn på minst 311.200. Dette kommer i tillegg til det generelle tillegget som alle får.

Minst 90 prosent av dem som får glede av dette, er kvinner, viser Fagforbundets anslag – og mange av disse kan få en lønnsøkning på opp mot 18.000 kroner.

veldig mange i kommunal sektor får uttelling for dette, sier Kaspar Aastvedt. Å sørge for at alle som har krav på det får betalt for relevant videreutdanning eller spesialutdanning, blir en viktig oppgave i de lokale forhandlingene. Men også andre tilpasninger må gjøres.

– Dette gjelder for eksempel lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling, prioritering av kvinner i lederstillinger og lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede, sier Kaspar Aastvedt og tilføyer: – Kommunene har ulik policy, og ikke to kommuner er like.

Telefonvakt Det er hovedtillitsvalgte og forhandlingsutvalgene lokalt som har ansvaret for lokale forhandlinger, men Kompetansesentrene sørger for å være tilgjengelige for spørsmål både når det gjelder forberedelsene til forhandlingene og rådgivning under forhandlingene.

– Vi har alltid en rådgiver tilgjengelig på telefon under forhandlingene. Og når lokale forhandlinger er sluttført, skal vi følge opp protokollene.

Lokale tilpassninger – Mange har spurt om hvilke skift- og turnusordninger som vil få redusert arbeidstid fra 1. januar 2011. Dette skal drøftes med KS, og vi regner med at det er avklart i god tid før virkningsdatoen. Det ser så langt ut til at ikke så

TRAVEL HØST: Rådgiverne ved Kompetansesenteret i Bergen skal følge opp tariffoppgjøret lokalt over store deler av Vestlandet. Her fra venstre Kaspar Aastvedt, Kari Suphammer og Trude Rosnes Haukås.

Fagbladet 8/2010 < 19

Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Kirkeruiner, uthavner og melkeramper er trygge under riksantikvarens høye beskyttelse. Moderne duppeditter er derimot i fare i nærheten av Jørn Holme.

Turboantikvaren Jørn Holme Alder: 51 Stilling: Riksantikvar Familie: Gift med Merete Guin, tre barn (15, 17 og 22 år) fra et tidligere ekteskap.

Utenfor bilvinduene bølger det fredfylte kulturlandskapet på Øvre Romerike forbi.

Inne i bilen er riksantikvaren in persona lett frenetisk. Jørn Holme klapper seg på brystet. Slår seg på låret. Flytter seg urolig i bilsetet, løfter en papirbunke, slår seg på brystet en gang til.

- Hvor er min mobil?

Han har tre minutter på seg til å ringe inn finpussen på en kronikk til morgendagens Aftenposten før han skal dele ut rause bamsehåndtrykk ved de nyrestaurerte kirkeruinene på Nes. Her er kultursjef, menighetsråd og lokalpresse allerede på plass i pøsregnet – men akkurat nå har Jørn Holme annet å tenke på.

Manusarkene flakser fra baksetet – og der, på vei inn i sprekken mellom sete og rygg er den: mobiltelefonen.

- Det er noen som synes jeg er helt turbo, sier han idet vi ruller inn foran kirkeruinene.

En duracellkanin, ADHD pluss og hyperaktiv er noen av karakteristikkene fra folk som kjenner ham godt. Tett fulgt av svulmende ros over Jørn Holmes gjennomføringsevne.

- Hvor henter du energien?

- Obelix falt i gryta som liten, kanskje gjorde jeg det også. Jeg har alltid hatt en ild i meg, vært veldig entusiastisk, hatt en kraft som ville noe.

20 < Fagbladet 8/2010

- Arbeidstempoet steg enda mer i årene som statssekretær under Odd Einar Dørum.

Når du jobber politisk, får du opp farta – du kan jo bli kasta når som helst.

Tilsynelatende tror Jørn Holme at han har like dårlig tid som riksantikvar. Knapt en måned etter at han tiltrådte embetet kom hans skjellsettende bannbulle mot Bjørvikaplanene. «Historiens dom vil bli hard,» proklamerte han – og gjorde reint bord i norske medier. Resultatet var folkereisning, debatt og ikke minst: justering av de for lengst vedtatte utbyggingsplanene.

- Utspillet var godt planlagt. Allerede i august begynte jeg å jobbe med foredraget jeg skulle holde i november. Så dette var ikke noe retorisk sidesprang.

- Var du forberdt på gjennomslagskraften?

- Nei, det var nesten som en tsunami, mot og med meg. Jeg fikk så mange henvendelser – det var brev, e-poster, telefoner og blomster. «Takk for at du redder byen vår,» sa folk som stoppet meg på gata.

- Bjørvikadebatten har skapt et annet marked for kulturminner. Nå har vi Bjørvika-debatter i hele Norge.

Ikke alle Jørn Holmes utspill får like hjertelig mottakelse. «Det var så jeg nesten måtte kaste opp,» sa 60-årige Tulla fra Brekkestø da riksantikvaren tok til orde for å frede de gamle uthavnene på Sørlandet, <

Fagbladet 8/2010 < 21

Portrettet < Jørn Holme

mens ordførerne på den blide kyststripa raste over sentralmaktas innblanding i lokale forhold.

Men sist uke var Jørn Holme på sørlandsturné, vandret gatelangs og berømmet Kristiansand for det fine torget deres. Og vips – hva skjedde?

- De er i hvert fall blide nå, smiler Jørn Holme.

- Det å få reise rundt og oppleve alt det vi har av kulturskatter i Norge og møte det engasjementet som finnes lokalt, både blant ansatte i fylker, kommuner og i frivillige organisasjoner, gjør at jeg gleder meg til hver eneste arbeidsdag.

Interessen for kulturminnefeltet våknet tidlig. Som tolvåring var Jørn Holme på speidertur til Røros, men ble akterutseilt på kirkegården da resten av troppen kjørte videre med bussen.

Profesjonelt startet engasjementet for alvor mens han jobbet i Økokrim, og der brukte han tiden godt. Foruten å føre en rekke straffesaker mot personer som hadde revet fredete hus eller fjernet unike fornminner, skrev han to bøker og en rekke artikler om kulturminner, og vikarierte også som assisterende riksantikvar før han ble hentet til Justisdepartementet som statssekretær.

- I mange år jobbet jeg to årsverk hvert år, sier Holme.

Ikke uproblematisk for en trebarnsfar, innrømmer han.

- Det sitter i meg at jeg har vært veldig mye borte. Jeg har i perioder vært veldig fraværende. Og når jeg var til stede, var jeg nok mentalt fraværende.

«Når jeg blir voksen, skal jeg sitte på en diamantstol,» erklærte sjuårige Jørn da han og tvillingbroren Geir rigget seg kontor i barndommens klesskap hjemme på Nordberg i Oslo.

- Her hadde jeg en gammel skrivemaskin, og lekte at jeg var advokat i USA. Det var noe av det fineste jeg kunne tenke meg.

Men det går ingen ubrutt linje fra barndomsdrømmen til jusstudiet.

- Jeg hadde et kristent livssyn og ville 22 < Fagbladet 8/2010

gjerne bli prest. Jeg var fascinert av å få tale – uten at noen skulle ta til motmæle, men min mor mente jeg ikke var snill nok til å bli prest.

Kanskje har mor skiftet mening nå. I alle fall er det ikke minst takket være sønnens hjelp at hun fortsatt kan bo i rekkehuset på Nordberg. Midt i sitt hektiske program stiller Jørn Holme på døra med middag til mor to dager i uka.

- Det blir mye Fjordland, da, sier han unnskyldende.

Om oppveksten på Oslo Vest var etnosentrisk, møtte jusstudent Holme mangfoldet i bygdenorge med et smell. Som 21-åring fikk han sommerjobb som lensmannsbetjent i Sogndal.

- Jeg hadde knapt vært utenfor Oslo før og kom dit som en skikkelig selvsikker vestkantgutt i Catalinajakke og hvit BMW. - Jeg begynte på jobb en fredag, samtidig startet Sogndalsdagene, og det strømmet på med fulle folk fra hele distriktet på festivalplassen. Jeg fikk et poltiskilt på innsiden av sossejakka og følgende beskjed fra lensmannen: «Holme, du får spane litt da og gi meg rapport senere.»

Da noen drakk hjemmebrent foran scenen, mente unge Holme at dette var så alvorlig at han måtte gripe inn.

- Dere er arrestert, sa jeg og viste fram skiltet. Det ble en skikkelig slåsskamp, men jeg var stolt som en hanekylling da jeg fikk klikket håndjern på den ene.

- I samme øyeblikk kom det fra scenen et par meter unna: «Hvis æ fikk være sola di...». Randi Hansen sang sommerens store slager. Jeg var avstandsforelsket i ho Randi i månedsvis etterpå.

Lensmannen var imidlertid ikke like begeistret da Holme kom de tilbake til kontoret med mannen i håndjern.

- Jeg holdt på å bli sendt hjem til Oslo.

Han mente jeg var vel aktiv i tjenesten.

Ydmykhet måtte Jørn Holme inn i politikken for å lære: - Noen syntes nok jeg var kjepphøy. Men jeg har aldri følt meg så liten og lært så mye som i den perioden jeg var statssekretær.

- Det sterkeste var møte med mennesker

som var langt nede. Særlig rusavhengige ungdommer. Det sitter i kroppen ennå.

Møtet med en 17-åring med strålende øyne.

Som ligger på Plata og er avhengig av heroin.

Jørn Holme må svelge et par ganger før han går videre: - Disse møtene har vært de viktigste i mitt liv.

Mange, og ikke minst europeiske kolleger, ble forbauset da Jørn Holme gikk fra PST til riksantikvarembetet. Selv er han ikke i tvil om at det var et riktig valg.

- Jeg har gått fra å beskytte demokratiet, vår politiske arv, til å beskytte vår nasjonale kulturarv. Noen syntes det var å gå kraftig ned i status. Men for meg er det gjevere å være riksantikvar. Her kan jeg nesten si hva jeg vil, og mennesker møter meg på en helt annen måte.

Når jeg kom som PST-sjef, var folk usikre og så ned. Nå møter jeg glade mennesker som ser meg rett i øynene.

- Jeg er et mye mer helt menneske nå enn jeg var som PST-sjef.

Spennende tilbud gjennem Fagbladet 9 dager - Egypts underverker og 4 dagers bĂĽtcruise pĂĽ Nilen, inkl. fly, hotell, pensjon, utflukter og reiseleder Pyramidene i Egypt....

Pyramidene i Egypt har fascinert oss i flere tusen ür allerede - og det er ikke helt uten grunn! De majestetiske byggverk tar selv i dag pusten fra oss, ikke bare p.g.a. deres størrelse, men ikke minst p.g.a. det perspektiv de gir oss og den mangfoldige historie de forteller om. Foran pyramidene i Giza vogter Sfinksen, en av verdens største og eldste statuer med sin løvekropp og sitt menneskehode.

Med Airlines Austrian ermoen fra Gard d Presie m e is Cru ises Nile Cru l ia t n e d

Foruten pyramidene i Giza skal vi bl.a. oppleve Det Egyptiske Museum med Tutankhamons gravskatter.

Reisen inkluderer ogsü et 4-netters cruise pü Nilen. Cruiset starter i Luxor og slutter i Aswan. Underveis besøker vi de historiske byene Luxor, Edfu og Kom Ombo. Her finnes mange av de aller fineste severdighetene fra Egypts spennende historie.

Etter cruiset er det en halv dag til disposisjon i selve Kairo.

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar

14.295,Prisen inkluderer: t 'MZ 0TMP 8JFO ,BJSP U S t 'MZ ,BJSP -VYPS t 'MZ "TXBO ,BJSP t 'MZQMBTTUSBOTGFST t PWFSOBUUJOHFS QĂ&#x152; )))) Grand Pyramids Hotel i Kairo t PWFSOBUUJOH QĂ&#x152; )))) Hotel Etap Mercure i Luxor t PWFSOBUUJOHFS J MVHBS QĂ&#x152; CĂ&#x152;UFO fra Presidential Nile Cruises t Y GSPLPTU t Y MVOTK t Y NJEEBH t 6UnVLUFS JGÂ&#x201C;MHF QSPHSBNNFU inkl.evt. inngangsbiletter t 4LBOEJOBWJTLUBMFOEF SFJTFMFEFS Avreisedato: t 'SFEBH EFO GFCSVBS &LTQFEJUJPOTHFCZS QĂ&#x152; LS &OLFMUSPNT MVHBSUJMMFHH LS "WCFTUJMMJOHTGPSTJLSJOH LS

8 dager pü Costa Del Sol inkl. fly, helpensjon, utflukter og reiseleder Den spanske solkysten Costa del Sol - har altid stütt høyt oppe pü nordmenns ferie-ønskeliste.

Det gode klimaet med et av Europas varmeste og solrikeste omrĂĽder og nĂŚrheten til Middelhavet, tiltrekker turister hele ĂĽret, bĂĽde til selve kysten og til omrĂĽdet Andalusia med sine mange utfluktmuligheter.

kter: ydepun ø h s t k u Utfl ,

era Antequ a og Estepon eblo Mijas Pu

Vi bor i Benalmadena med den flotte havn hvor store eksklusive lystbĂĽter ligger pĂĽ rad og rekke. Ved havnepromenaden ligger det et eksklusivt shoppingcenter med mange gode restauranter og cafĂŠer hvor du kan nyte livet og utsikten ut over Middelhavet.

PĂĽ vĂĽr ferie til Costa del Sol er helpensjon inkludert og reiselederen stĂĽr til disposisjon med tips og gode rĂĽd for hvordan du kan fĂĽ mest mulig ut av dine feriedager. Ellers er de tre inkluderte utfluktene noe du kan glede deg til.

.FE GPSCFIPME PN VUTPMHUF EBUPFS PH USZLLGFJM %FOOF SFJTF BSSBOHFSFT BW #FTU 5SBWFM TPN FS FO EFM BW %5' HSPVQ .FEMFN BW %BONBSLT 3FKTFHBSBOUJGPOE OS Detaljert program for begge reiser finner du pĂĽ www.dtf.travel.no, HUSK ĂĽ inntaste annosekoden Fagbladet

Bestil nĂĽ pĂĽ 800 30 850 Opplys annonsekoden Fagbladet

Pris per person i dobbeltrom

5.395,Prisen inkluderer: t 'MZ 0TMP .BMBHB U S NFE Norwegian med utreise den PH IKFNSFJTF EFO

t 'MZQMBTTUSBOTGFST t Y PWFSOBUUJOH QĂ&#x152; )))) hotell t Y IFMQFOTKPO JOLM WJO UJM lunsj og middag. t Y IBMWEBHTVUnVLUFS t 4LBOEJOBWJTL SFJTFMFEFS t /Â&#x201C;EWFOEJH CJESBH UJM Danmarks Rejsegrantifond Avreisedato: t POTEBH EFO NBST &LTQFEJUJPOTHFCZS QĂ&#x152; LS &OLFMUSPNTUJMMFHH LS "WCFTUJMMJOHTGPSTJLSJOH LS

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Ola Ellestad Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Ødelagt fryser SPØRSMÅL: Da jeg kom hjem fra ferie, var frysedelen på kombiskapet mitt gått i stykker.

All maten hadde tint og var ødelagt. Hva dekkes av forsikringen min?

Elisabeth SVAR: Din kollektive hjemforsikring dekker fordervede eller ødelagte matvarer hvis fryseren blir ødelagt. I tillegg dekkes eventuell skade på fryser eller kjøleskap «som følge av erstatningsmessig skade på matvarer». Det betyr at hvis de ødelagte matvarene har ført til annen skade på

Men hjemforsikringen dekker ikke reparasjon av frysedelen eller nytt kombiskap, altså det som var selve årsaken til at matvarene ble ødelagt. Det er en sak du eventuelt må ta opp med produsent eller forhandler.

I slike saker er det viktig å melde skaden snarest mulig, på skadetelefonen 02300. Husk at skadde gjenstander, i ditt tilfelle matvarene, skal holdes tilgjengelig for besiktigelse. fryser eller kjøleskap, så blir også den skaden dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Kristine Hansen SKKO Spørsmål som angår yrkesgrupper i Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2010

Pliktig oppmøte på personalmøter SPØRSMÅL: Jeg jobber i pleie og omsorg, som nattevakt med seks ukers turnus. Det er diskusjoner om hvorvidt det er pliktig oppmøte på personalmøter og hvor ofte disse skal avholdes.

I min turnus jobber jeg mange vakter på ti timer over en toukersperiode, og har så en uke langfri. Det samme gjelder for de andre nattevaktene her. Alle er veldig fornøyde med turnusene, og ønsker ingen forandring på det.

Når jeg har langfri pleier jeg å reise bort, enten til utlandet eller på hytta. Det vil si at jeg ikke kan returnere for å delta på et møte som varer mellom to og tre timer. Det er veldig slitsomt å jobbe natt, og det er helt nødvendig for meg å ha en «gulrot» å jobbe mot.

Jeg mener at dersom det

skal være pliktig fremmøte på personalmøter, skal de også være betalt og oppført i turnusen. Ut fra det jeg har fått fortalt, er det Fagforbundet som har laget dette påbudet, og jeg synes det er å motarbeide oss som jobber, fordi det er viktig for arbeidsmiljøet og for å få ned sykemeldingsprosenten at vi har en arbeidssituasjon vi trives med.

Hva sier vedtektene om dette?

GS

SVAR: Utgangspunktet her er at det er arbeidsgiver som fastsetter tidspunktet for og innkaller til personalmøter.

Det forutsettes at dette er drøftet med tillitsvalgte på forhånd.

Personalmøter bør fortrinnsvis legges innenfor den ordinære arbeidstiden.

I turnusbaserte virksomheter

vil det naturlig nok bli slik at denne typen møter kan bli lagt til tidspunkter som for noen arbeidstakere er en fridag i henhold til vedkommendes turnus, noe som gjør at det å innarbeide personalmøter i turnusen for alle arbeidstakere, vanskelig lar seg gjøre.

Dersom arbeidsgiver innkaller til personalmøte, er det å anse som et pålegg om å møte, dvs. at det er pliktig frammøte. Dersom møtet faller på fritid/fridag i henhold til turnusplanen, må medgått tid kompenseres etter tariffavtalens bestemmelser.

Det vil f.eks. kunne være godtgjøring som overtid dersom vilkårene for overtid etter tariffavtalen for øvrig er til stede.

Ola Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Veien videre?

SPØRSMÅL: Jeg er en godt voksen barne- og ungdomsarbeider i 100 prosent stilling på skole/SFO. Hva kan man gjøre for å få mer ansvar/lønn.

Det virker som om alt stopper med fagprøven. Vil man mer, så må man begynne på nytt og ta lærerutdanning. Har dere noen råd for hvordan det er mulig å komme seg videre?

Hilde SVAR: Mye avhenger av lokale tilbud og hva som tilbys ved høgskolene for eksempel i samarbeid med og på oppdrag fra kommuner. Også Fagforbundet og Kommunal Kompetanse kan samarbeide med en høgskole for å få til relevante studietilbud. Enkelte steder er det utviklet årsstudier, tatt på deltid over to år som ikke kvalifiserer til en grad, men

som gir et tilbud rettet mot din fagarbeidergruppe. I Hedmark og Buskerud er slike tilbud etablert. Dette kan du undersøke nærmere ved å kontakte høgskolene.

Kommunal Kompetanse tilbyr også et modulbasert studium i barne- og ungdomsarbeid gjennom høgskoler flere steder i landet, og Folkeuniversitetet setter i gang fagskoletilbud for barne- og ungdomsarbeidere. Et fagskolestudium er yrkesrettet, og oppnådd kompetanse skal kunne tas i bruk direkte i det daglige arbeidet.

Botid i Norge før AFP? SPØRSMÅL: Jeg er en dame på 62 år som ønsker å gå av med AFP når jeg blir 65 år.

Jeg har bodd i Norge i 30 år, og har jobbet i kommunen i 27 av dem.

Etter den nye pensjonsreformen som trer i kraft januar 2011, har jeg forstått at man må ha bodd i Norge minst 40 år for å kunne benytte seg av AFP. Gjelder dette både kommunal og privat sektor? Det hadde vært flott å få et klart svar, for jeg har så langt fått mange forskjellige.

FG SVAR: Det er ikke særskilt krav om botid i 40 år i Norge for å kunne ta ut AFP. I den kommunale tariffavtalen er det imidlertid lagt inn visse forutsetninger for å kunne ta ut AFP.

Etter årets hovedtariffoppgjør ble bestemmelsene i hovedtariffavtalen forsterket i forhold til at utdanning skal lønne seg.

Dette er konkretisert i bestemmelsene om lokale forhandlinger.

Kostnader kan du få delvis dekket gjennom Fagforbundets stipendordning. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å tilby kompetanseheving til sine arbeidstakere. Det er positivt for arbeidsgiver å ha arbeidstakere som er ivrige etter å kvalifisere seg videre i jobben sin. Nå utvikles den helhetlige skoledagen, og i den er fagarbeidere som deg sentrale. For alle typer etter- og videreutdanning er det vanlig at dette nå kan tas i kombinasjon med arbeid, men dette må

avklares med arbeidsgiver i forkant. I en del kommuner er det for eksempel utviklet en mulighet for å ta førskolelærerutdanning i kombinasjon med arbeid, der arbeidsgiver deler på kostnadene. Det er ikke et vell av karriereveier i skole/SFO, men det er nå en mye sterkere oppmerksomhet rundt det å ta i bruk den kompetansen som fins, og det blir pekt på behovet for mer kompetanse. Det er en oppgave for både arbeidsgivere og Fagforbundet å arbeide for varierte etter- og videreutdanningsmuligheter for de ulike yrkene.

Noen av vilkårene for dette bør være at det lar seg kombinere med arbeid og uten store kostnader for den enkelte arbeidstaker.

Kristine Hansen, rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Det gjelder blant annet krav til tidligere inntekt m.m. Det gjelder både ved fylte 62 og ved fylte 65 år. Dette gjelder alle arbeidstakere som vil bruke AFP-ordningen.

Ut fra de opplysningene du har gitt, er vilkårene for ditt vedkommende oppfylt. Vi forutsetter som sagt at du har hatt en inntekt som tilfredsstiller kravet om uttak av AFP. Ved fylte 65 år vil din pensjon, ved full opptjening (30 år) i full stilling, bli 66 prosent av din pensjonsgivende inntekt.

Det er heller ikke noe krav om 40 års botid for å benytte AFP-privat. For øvrig vil AFP i offentlig og privat sektor fra 1. januar 2011 være høyst forskjellig.

Arvid Tønnesen, Fagforbundets forhandlingsenhet

Fagbladet 8/2010 < 25

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

1

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

INVITERER TIL ÅRETS KONFERANSE 25. OG 26. SEPTEMBER

ARBEID, LØNN OG MAKT Bindende påmelding innen 10. september til: Kvinner på tvers c/o Fagforbundet Oslo, Postboks 8714, 0028 Oslo.

Tlf: 23 06 46 60 Fax: 23 06 46 61 eller e-post til: kvinner.pa.tvers@gmail.com # &

26 < Fagbladet 8/2010

Foreløpig program lørdag 25. september 09.00 Innsjekking, registrering, kaffe/te 10.00 Åpning med kulturinnslag av Bøygaard 10.25 Minoritetskvinners situasjon v/Lavleen Kaur, kriminolog og kunstner 11.35 Somaliske kvinner i Norge: kontinuitet og endring v/Fatima Ali Mader, leder Somaliland Women Solidarity 12.00 Lunsj 13.00 Utfordringer i arbeidslivet v/Fakhra Salimi, leder Mira ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.

13.40 Kvinner snakker sammen v/Susan Guerra, forfatter 17.00 Utestunt 17.30 Slutt for dagen

Betaling sendes Kvinner på tvers, konto nr. 9001 12 93602 Fellesforbundet avd 246, PB 8882 Youngstorget, 0028 Oslo Kvittering må vises ved inngangen

Foreløpig program søndag 26. september 10.00 Margrethe Munthe 150 år.

Sanger og historie 10.15 Kritisk blikk på lønnsoppgjøret v/Torill Nustad, Kvinnefronten, hovedtillitsvalgt NTL Universitetet i Tromsø og Claus Jervell, seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet Summing, spørsmål og diskusjon 12.00 Lunsj 12.45 Videre innspill fra lønnsoppgjøret 14.00 Aktuelle saker fra deltakerne 14.45 Oppsummering og avslutning 15.00 Slutt

For ytterligere informasjon kontakt: Anna Elisabeth Uran, tlf. 23 06 46 60 eller send e-post til: kvinner.pa.tvers@gmail.com

Sted: Ingeniørenes hus, Kronprinsensgt. 17, Oslo Pris: 500 kr betales ved påmelding.

Prisen inkluderer kaffe/te og lunsj lørdag og søndag

«Det hjelper lite at maten er gjennomtestet hvis den som skal spise den, ikke er fornøyd.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

VERDIGHET: – Mer behandling er ikke alltid den beste avslutningen på livet, mener Stein Husebø ved Verdighetsenteret.

Gjør hverandre gode Kirurgene på Førde sentralsjukehus kan mer om renholdere og deres oppgaver enn kirurger flest. Alle «innenfor slusa» har lært av hverandre, med økt effektivitet og kvalitet som resultat. Side 30

Mer kunnskap Deltidsstudiene innenfor kreftomsorg og psykiatrisk helsearbeid ved Fagskolen i Rogaland er for ansatte som allerede jobber i helsesektoren. Side 32

Omvendt effekt?

Selv om helsedirektivet hadde sine feil, kan mangelen på et direktiv drive fram en utvikling fagbevegelsen ikke liker, mener fokusforfatter Even Tømte. Side 40

Verdig avslutning En pasient som er gammel og mett av dage, ønsker kanskje ikke mer behandling.

Da må helsearbeiderne vurdere om de skal parkere respiratoren og konsentrere seg om smertelindring. Side 34 Fagbladet 8/2010 < 27

Foto: Eivind Senneset

Helse og sosial

Helse og sosial Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Få nye omsorgsplasser Regjeringen tror det blir behov for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie innen utgangen av 2015.

Målet er 2500 nye omsorgsplasser i løpet av 2010. Men halvveis ute i året var det bare søkt om tilskudd til bygging av 85 nye plasser.

– Et like stort problem er at

God medisin følger høy lønn Astmapasienter med høy utdanning har lettere tilgang til informasjon om trygdeordninger og får mer effektiv behandling enn andre pasienter. Jon Erik Finnvold har laget en rapport om sosiale forskjeller i helsevesenet.

Forskeren ved Statistisk sentralbyrå mener det er et problem at helsesystemet er basert på ideen om den ideelle pasienten, en som evner å ta imot informasjon.

– Alle er nemlig ikke sånn. Og det skaper forskjeller, sier Finnvold til Aftenposten.

Jan Sandstrøm i legemiddelfirmaet Novo Nordisk sier til ukebrevet MandagMorgen at markedsandelen til noen dyrere og gunstigere legemidler stort sett følger boligprisene i Oslo og Bærum. Han blir supplert av Svein Grimstad i MS-forbundet.

– Helstilbudet avhenger ofte av hvor du bor, hvem som er legen din og hvor flink du er til å fremme din egen sak, sier Grimstad. Utgangspunktet for uttalelsen er retten til «individuell refusjon». Hvis en pasient får sin lege til å søke om det, kan han få individuell refusjon og dermed andre medisiner enn dem som er omfattet av den ordinære refusjonsordningen, på blå resept.

KES

28 < Fagbladet 8/2010

mange kommuner tror de sparer penger på å bygge omsorgsboliger i stedet for sykehjemsplasser, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. Blakstad håper omleggingen av tilskuddsordningen i 2009 vil føre til at flere prioriterer nye sykehjemsplasser.

Før 2009 fikk kommunene dekket en like stor andel av kostnadene ved bygging av en omsorgsbolig som en sykehjemsplass.

Nå får kommunene dekket 20 prosent til bygging av en omsorgsbolig og 30 prosent til en KES sykehjemsplass.

– Alltid ønsket meg fagbrev En ting har Olaug Reke gjort tindrende klart overfor sine barn: – Sørg for å ta en utdanning. Som ufaglært blir du utnyttet.

Olaug Reke var 64 år da hun tok sitt etterlengtede fagbrev som helsefagarbeider. Da hadde hun nær 20 års erfaring med å jobbe som ufaglært på minstelønn, som helsearbeider i Sola kommune. Det anbefaler hun ingen.

– Etter min mening blir ufaglærte utnyttet, sier Olaug Reke. Hun jobbet for eksempel 15 år før hun fikk fast jobb.

– Da slo jeg i bordet, og påpekte at selv ufaglærte har rettigheter, forteller Reke.

Alltid ønsket – Jeg har alltid ønsket meg fagbrev, helt siden ung alder, men først kom gårdsdrift og barn, forklarer hun. Hun bestemte seg for å vente med egen utdanning til ungene hadde fått sin.

– Men så ble det endelig min tur, smiler Reke.

Hun troppet opp på et informasjonsmøte i kommunen høsten 2007. Der fikk hun klar beskjed om at ingen er for gamle for skolebenken. To semestre senere gikk Reke ut med beste karakter av de 62 studentene.

Bare positivt – Jeg var redd for ikke å klare det. Det var tross alt mange år siden sist jeg hadde sittet på skolebenken, sier Reke, men har bare positivt å si om erfaringen.

– Jeg vil oppfordre enhver til å ta sjansen, uansett alder, fastslår hun.

OLAUGS TUR: Olaug Reke jobbet som ufaglært helsearbeider på minstelønn til hun var 64 år. – Det er aldri for sent å ta fagbrev, forsikrer hun.

– Vi var en kjempekjekk klasse med et sterkt samhold. Lærerne var også veldig dyktige, og jobbet iherdig for å få oss fram, forteller Reke.

Flere kurs Reke kommer til å gjøre maksimal bruk av sitt nyervervede fagbrev, ikke bare for lønns- og arbeidsbetingelser sin del.

– Jobben er kjempeinteressant, og jeg kommer til å stå i den så lenge som mulig, sier hun. Og studiene, de ga mersmak. Nå går hun på datakurs, og utelukker ikke at det blir mer utdanning etter Tekst og foto: OLA TØMMERÅS hvert.

Foto: Jørgen Solli/Akers Avis Groruddalen

Gode rammeoverføringer

ENDELIG DIGITALE: – Terminalene letter arbeidet betraktelig, mener (f.v.) Pratheepa Regiinold, Karianne Jørstad, Sivalingam Jejakumaran, Kristin Pedersen og Kristin Kvalheim Olsen, alle i hjemmetjenesten Haugerud/Trosterud i bydel Østensjø.

Torgeir Micaelsen (Ap) foreslår å øremerke penger fra staten for å øke kommunenes satsing på barnevern. Han sier til ANB at kommunene ikke har fulgt opp økningen i de frie inntektene i år med 400 nye stillinger i barnevernet.

– Det viktigste er at de generelle overføringene til kommunene er gode, mener Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, tror ikke det er nødvendig å øremerke overførinKES gene til barnevernet.

Digital hjemmetjeneste Hjemmetjenesten i stadig flere kommuner tar steget inn i den digitale verden. Pleierne tar med seg håndholdte terminaler ut i felten og skriver rapport i løpet av hjemmebesøket.

I Oslo har nå to bydeler, Østensjø og Nordstrand, innført håndholdte terminaler i deler av hjemmetjenesten.

– Vi sparer masse tid på regi-

strering, og det blir en mer nøyaktig dokumentasjon, sier resultatenhetsleder Kristin Kvalheim Olsen i hjemmetjenesten Haugerud/Trosterud til Akers Avis Groruddalen.

På terminalene kan de ansatte finne all nødvendig informasjon om sine brukere og deres pårørende. Informasjonen blir ifølge Kvalheim Olsen mer nøyaktig fordi de ansatte skriver inn opplysningene mens de er hos

brukerne slik at alle opplysninger er helt ferske. Før de fikk håndholdte terminaler, måtte de ansatte vente med å skrive rapporten til de kom tilbake på kontoret.

Kvalheim Olsen mener terminalene ikke representerer noen fare i forhold til personvern.

– Om noen skulle være så uheldig å miste en terminal, så låses den, sier hun.

Helseforetakene står for fall Geir-Kjetil Hansen (SV) mener helseforetakene ikke vil overleve neste stortingsperiode.

– Det pågår stadig nedleggelser og sammenslåinger, der stortingspolitikerne blir ansvarliggjort uten at vi faktisk sitter med ansvaret, sier Hansen til VG. Han mener regjeringspartiene må utvikle en ny eiermodell i god tid før KES stortingsvalget i 2013.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

ABC-kurs i 250 kommuner Over hele landet har 8000 assistenter og pleiere fullført eller begynt på Demensomsorgens ABC. 250 av landets kommuner følger opp Demensplan 2015 ved å kurse ansatte innen pleie- og omsorgssektoren.

Demensplanen forutsetter at alle som arbeider i omsorgstjen-

estene, skal ha grunnleggende kunnskap om demenssykdommer.

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) utviklet derfor dette studiemateriellet om demenssykdommer på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Materiellet består av to permer med til sammen 23 temahefter.

Demensomsorgens ABC bygger på Eldreomsorgens ABC. For begge

kursene legges det opp til bedriftsintern opplæring og samlinger i tverrfaglige grupper.

Opplæringen gjennomføres over en periode fra ett til to år.

Helsedirektoratet dekker utgiftene til forelesere ved de halvårlige seminarene. Arbeidsgiver dekker utgiftene til studiepermer, men kan søke om midler fra Fylkesmannen. Arnfinn

Eek ved NKAH understreker at kommunene bør samordne sine søknader om midler fra Kompetanseløftet.

Nærmere informasjon om Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC fås fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse: www.aldringoghelse.no Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 8/2010 < 29

Da renholderne ble en del av teamet I operasjonsstua på Førde sentralsjukehus er alle ett team, enten de er kirurger, sykepleiere eller renholdere. Det gir resultater.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: VEGARD FIMLAND

A

rbeidsplanen med oversikt over de ansvarlige på operasjonsstua, er ikke hva den en gang var. I dag er alle aktører oppført på samme plan, uten forskjell på overleger og renholdere eller portører.

«Innenfor slusa» Arbeidsplanen er en liten, men beskrivende del av forbedringsprosjektet «Innenfor slusa» på Førde sentralsjukehus, et prosjekt der alle faggrupper tilknyttet operasjonsstuene har kartlagt hva den enkelte må gjøre for at en pasient skal kunne opereres.

Renholdsprosjektet er drevet fram av renholderne selv. De har fått bedre innsikt i kirurgenes og sykepleiernes oppgaver, mens disse har fått bedre forståelse for renholdernes oppgaver.

Resultatet ble storstilt omlegging av PILOTSYKEHUS Pilotsykehusprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom regionale helseforetak, KS/kommuner, brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner i heleforetakene. Hver helseregion har sitt pilotsykehus.

Pilotsykehusene prøver ut nye driftsformer, og endringsprosessene skal bygge på samarbeid mellom partene. Det er også et mål at prosjektet skal bidra til utviklingsmuligheter for de ansatte.

En nasjonal referansegruppe skal bidra til å velge ut pilotsykehus og til at erfaringene fra disse ble spredt.

30 < Fagbladet 8/2010

rutiner. Kommunikasjonen er styrket på alle områder, forståelsen mellom faggruppene er økt, og renholderne har fått klare definerte ansvarsområder.

Mindre sprøyt – Sykepleiere og leger har nok fått et annet syn på oss, sier renholderne Marit Fimland og Kjellrun Gjesdal. De er to av ni renholdere på Førde sentralsjukehus med ansvar for åtte operasjonsstuer.

– Før sprøytet vi hele stua etter hver operasjon uansett. Det var nesten paranoid vasking, ler de.

Renholdet er nå inndelt i seks forskjellige vaskekategorier med fargekoder etter hva slags renhold som er påkrevet etter operasjonen. Det starter med blå kode, som er klargjøring til første pasient, via grønn, som er mellomvask uten søl, til rød eller gul kode, som er søl med smitte. Alle kategorier inneholder spesifikke prosedyrer for å gjennomføre vaskingen.

– Vi har alle våre egne ansvarsområder.

Vi får vite mer av hva som er gjort på operasjonsstua, og dermed hvilket renhold som skal gjennomføres, sier de.

Stopper uten renhold – De ansatte besitter en masse kompetanse som aldri ble etterspurt før, sier foretakstillitsvalgt Kjell Nygård.

TRAVELT: Mer rasjonelt og effektivt, men ikke mindre travelt på bakrommet til operasjonsstua for Åse Bruland, Britt Blom og Marit Fimland.

– I dette prosjektet har de ansatte vært omstillings- og strategikonsulenter.

Nygård sitter selv i styringsgruppa for pilotprosjektene ved Helse Førde.

– Prosessen i seg selv har synliggjort hvor viktig renholdet er. Det er ikke bare kirur-

VIKTIGE: – Prosessen i seg selv synliggjorde hvor viktig renholderne er for at operasjonsstuene skal fungere optimalt, sier foretakstillitsvalgt Kjell Nygård.

Helse Førdes prosjekter

ger som skal til for å gjennomføre en operasjon. Uten renholdere ville det stoppet opp på operasjonsstua, poengterer Nygård.

En korridor med lapper Da Førde sentralsjukehus kartla pasientlogistikken, måtte de ta i bruk en hel sykehuskorridor for å få plass til skjemaet.

Hva skal til for å få en pasient gjennom systemet? var spørsmålet. Svarene endte i et skjema som fylte en åtte meter lang sykehuskorridor fra gulv til tak.

Deretter ble ansatte invitert til å henge lapper for hvor i systemet de mente det trengtes innsats.

– Det ble mange lapper. De fylte hele korridorveggen, forteller utviklingsdirektør Tove Hovland ved Førde sentralsjukehus.

– Vi oppdaget hvor viktige portører og renholdere er for pasienten. Leger er kun en bit av sannheten i forhold til pasientflyt, fastslår hun.

Sterke resultater Overlege Tom Guldhav ved Førde sentralsjukehus framhever renholdsprosjektet som spesielt vellykket.

– Før ble det vasket på én måte uansett hvordan operasjonsstua var brukt. Vi hadde omfattende prosedyrer for å være trygge. Det var tidkrevende, en større belastning for renholderne og medførte lengre tid for legene å vente. Med de nye rutinene blir det mindre belastning og kortere tid til operasjonsstua er klar for neste pasient, sier Guldhav.

Han har vært delprosjektleder i «Innenfor slusa-prosjektet».

– Partssamarbeidet har gitt en lang rekke effekter. Alle har vært involvert, og renholderne har selv eid prosjektene sine. Jeg tror ikke det ville vært mulig å oppnå de samme resultatene med en ferdiglaget pakke fra et innleid konsulentselskap, fastslår han.

Helse Førde driver 13 forb edringsprosjekter med til sammen 27 delprosjekter.

Samtlige prosjekter drives etter prinsippet om partssamarbe id.

Prosjektene «eies» og drives fram av yrkesgruppene selv.

I fjor ble forbedringsprosje ktene til Helse Førde en del av fem pilotsykehus-prosjekter som blir støttet økonomisk av Helse- og om sorgsdepartementet.

I styringsgruppa for pilotsyk ehuset sitter tillitsvalgte fra fem fagforeninger, brukere, kom munene ved KS og direktø rene.

Det er opprettet en referan segruppe med forskere og fag folk som vurderer metodeutvikl ingen i prosjektene.

STRUKTURERT: Det er innf ørt fem forskjellige fargekoder for hva slags renhold operasjonsstua tren ger, ut ifra hva stua er brukt til.

Fagbladet 8/2010 < 31

Hektisk, men verdt innsatsen − Vi har jobbet hardt, men jeg er utrolig glad for at jeg klarte å fullføre Fagskolen, sier Janne Stranden som i disse dager tar avsluttende eksamen i studiet psykisk helsearbeid ved Fagskolen i Rogaland.

Tekst og foto: BENTE LILL HENRIKSEN

Diskusjonen er livlig. Janne Stranden, Grethe Mosheim, Jane Ditte Simonsen og Hanne Henriksen sitter med den siste eksamensoppgaven som skal leveres inn før de skal opp i muntlig ved Fagskolen i Rogaland. De fire ble kjent under studiet psykisk helsearbeid, og har arbeidet sammen som en fast kollokviegruppe de siste to årene. − Jeg har hatt utrolig stort utbytte av det jeg har lært gjennom studiene, og ikke

minst gjennom praksisen, sier Janne Stranden. Hun jobber til daglig i hjemmesykepleien i bydel Hillevåg i Stavanger, og fikk tilbud fra arbeidsgiveren om å øke kompetansen til å møte problemstillinger som ofte dukker opp i arbeidshverdagen. − Arbeidsgiveren min har også gitt meg nye arbeidsoppgaver mens jeg har studert.

Det synes jeg er kjempebra. Skolen har gjort meg mer selvsikker, forteller hun.

FAGSKOLEN • Fagskolen i Rogaland er et videreutdanningstilbud for helse- og sosialpersonell i regi av Rogaland fylkeskommune.

• Fagskolen i Rogaland har studietilbud både på Bergeland videregående skole i Stavanger og på Karmsund videregående skole i Haugesund. Studiene som tilbys er eldreomsorg, psykisk helsearbeid og kreftomsorg.

• Utdanningstilbudet har en studietid på ett år, men gjennomføres på deltid over to år.

• Fagskoleutdanningen bygger på eksamen fra

32 < Fagbladet 8/2010

videregående skole/fagbrev, og retter seg mot hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og aktivitører. Søkerne må i tillegg har relevant yrkespraksis.

• Fagskoleutdanningen har et klart brukerperspektiv, og gir mulighet til faglig fordypning, personlig utvikling og kollegasamarbeid.

• Les mer på www.rkk.no/kurs/fagskolen • Andre nyttige nettadresser: www.fagskolen .no, www.bergeland.vgs.no og www.karmsund.vgs.no.

Mer reflektert Fagskolen i Rogaland tilbyr tre studieretninger: eldreomsorg, kreftomsorg og psykisk helsearbeid. Skolen startet opp i 2007, og studentene i kollokviegruppa tilhører det andre kullet som blir uteksaminert.

Hanne Henriksen og Grethe Mosheim arbeider begge i bokollektiv i psykiatrien, og mange av fagene var kjent stoff for dem. − I begynnelsen lærte vi ikke så mye nytt, men jeg merker at jeg er blitt mer reflektert i forhold til jobben, forteller Hanne Henriksen. I tillegg har hun fått mye kunnskap om lovverket og beboernes rettigheter. − Dette har gitt meg argumenter jeg kan bruke i jobben min. Jeg hadde blant annet en sak hvor sykehuset på grunn av plassmangel ville sende hjem en pasient som vi hadde fått lagt inn. Da brukte jeg lovverket, og det endte med at pasienten fikk bli, forteller Henriksen.

Tryggere i jobben Fagskolen er et videreutdanningstilbud fra Rogaland fylkeskommune. Overordnet mål er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Studentene må ha helsefaglig bakgrunn fra videregående skole, som omsorgsarbeider, hjelpepleier, aktivitør eller helsefagarbeider, og minimum ett års yrkespraksis.

SISTE INNSPURT: Janne Stranden, Grethe Mosheim, Janne Ditte Simonsen og Hanne Henriksen jobber med siste gruppeeksamen på studiet psykisk helsearbeid ved Fagskolen i Rogaland.

− De fleste som har tatt Fagskolen til nå, er godt voksne mennesker med mange års erfaring fra helsesektoren, forteller fagansvarlig Randi Tofte. Hun legger til at man ikke automatisk får mer spesialiserte arbeidsoppgaver etter å ha studert ved Fagskolen, men at studentene blir mer trygge og reflekterte i forhold til jobben sin. − Vi har fått flere tilbakemeldinger om at studentene føler seg mer verdsatt på jobben, og at mange har fått bedre kunnskaper i forhold til pasienter og brukere, fortsetter hun.

Arbeidskrevende Studiene ved Fagskolen er et deltidsstudium over to år. Mange tar Fagskolen ved siden av full jobb, men får permisjon i de ukene det er undervisning på skolen. − Vi legger vekt på kvalitet, og har derfor

undervisning på skolen. Dette er ikke fag som egner seg til nettstudier, mener Randi Tofte, som skryter av studentene. − Det er hardt arbeid, med mye jobbing.

Mange tar studiene ved siden av jobb, hus og familie, og de er dyktige som får tid til alt, fortsetter hun.

At det har vært arbeidskrevende og til tider tøft, er jentene i kollokviegruppa helt enige i. − For hver eneste modul har jeg tenkt at nei, nå orker jeg ikke mer, nå slutter jeg.

Men jeg er utrolig glad for den støtten jeg har fått i gruppa, og for at jeg har stått løpet ut, sier Janne Stranden.

den faglige og personlige utviklingen de har fått gjennom de siste to årene, gjør at de oppfordrer alle som har mulighet til å ta utdanningen. − Jeg trives veldig godt på arbeidsplassen min, og kommer nok til å fortsette å jobbe der etter studiene. Men om jeg skulle ønske å skifte jobb, så står jeg mye friere til å velge hvor jeg vil jobbe med denne videreutdanningen i psykiatri, mener Hanne Henriksen.

Fagskolen i Rogaland har løpende opptak fram til studiestart, som er 16. august. − Søkertallene har faktisk gått ned det siste året, men Fagskolen er kommet for å bli, og vi håper at stadig flere vil videreutdanne seg hos oss, avslutter Randi Tofte.

Ønsker flere søkere Ingen av de fire jentene visste særlig mye om Fagskolen før de startet på studiet, men Fagbladet 8/2010 < 33

– Gi ham en sjanse til å dø Smertelindring og åpen kommunikasjon om døden er blant de mest sentrale temaer når Verdighetsenteret holder kurs i terminal omsorg.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

D

et er en tid for å leve. Men det er også en tid for å dø.

– De fleste pasienter på sykehjem kommer til et stadium der behandling bør vike plassen for smertelindring og forberedende samtaler om døden, mener Stein Husebø, overlege og daglig leder ved Stiftelsen Verdighetsenteret i Bergen.

Palliativ plan – Noe av det viktigste dere kan gjøre for pasientene, er å utarbeide en palliativ plan, sier Husebø.

Overlegen snakker til, og med, hjelpepleiere, sykepleiere og leger fra fem kommuner over hele landet. Husebø er en av flere foredragsholdere og diskusjonspartnere på samlingen. Pleiepersonell fra hele landet samles til tverrfaglig refleksjon og undervisning i kursserien Lære – for å lære videre.

Han mener alle sykehjem trenger en standard for terminal pleie. I en slik palliativ plan er god smerte- og symptomlindring et viktig punkt.

Ifølge Husebø må smertelindringen ofte 34 < Fagbladet 8/2010

settes i gang fort. Jo lenger pasienten har levd med smerter, jo mer haster det. Han betrakter pasientens smerter som en større utfordring enn eventuell avhengighet og sløvsinn, og stiller seg undrende til at enkelte helsearbeidere holder igjen på morfinen til døende pasienter.

Den viktige samtalen En viktig samtale er den forberedende samtalen med pasienten. Åpne samtaler om døden kan gjerne gjennomføres i god tid før pasienten blir døende. Når personalet kjenner til pasientens tanker om og ønsker rundt avslutningen, har de større mulighet til å gi god omsorg når livet nærmer seg slutten..

Husebø kan fortelle om pasienter som uttrykkelig har sagt at de ikke ønsker livsforlengende behandling, men som likevel, og tross dårlig prognose, blir lagt i respirator.

En grunn er gjerne at legen ikke kjenner pasienten eller vet om hans ønsker. En annen grunn er at pårørende ikke alltid har skjønt, eller er i stand til å respektere, pasientens ønske.

FJERNER FRYKTEN FOR MORFIN: – De fleste pasienter mister bevisstheten i timer eller dager før de dør. Hvis de pårørende vet det, blir de mindre opptatt av at pasienten ikke skal få sløvende medisin på slutten. Hvis vi attpå til informerer dem om at de fleste terminalpasienter lever med kvelningsfornemmelser, blir de mindre skeptiske til at vi gir tilstrekkelig lindrende medisin, mener Stein Husebø.

Invitasjon til pårørende De fleste døende pasienter skjønner situasjonen. Men ofte forstår ikke de pårørende at pasienten er døende. Derfor hender det at de krever livsforlengende behandling stikk i strid med pasientens ønske.

– Så lenge pasienten fremdeles kan gi uttrykk for sin mening, er ikke det noe problem. Men jeg har opplevd tilfeller der

Morfinfrykt Geir Kielland, Thore Mæhlen, Laila Næsseth og Kirsti Lømo arbeider alle på sykehjem i Elverum kommune. De har utarbeidet et prosjekt som de har kalt Morfinfrykt versus god smertelindring i sykehjem.

– Målet vårt er å gjøre det best mulig for pasienter og pårørende, sier Kirsti Lømo under presentasjonen.

For å gi pasienten bedre livskvalitet i terminalfasen, er de enige om at kunnskapen til alle som omgir pasienten, må styrkes. De mener også at vi bør gjøre vårt ytterste for at pasienten skal få en verdig avslutning uten smerte, sier Lømo.

For å spre kunnskapen de selv har tilegnet seg på Verdighetsenteret, og for å begynne prosessen for å få en palliativ plan ved de ulike sykehjemmene, planlegger gruppa en fagdag om blant annet palliativ plan, kommunikasjon om døden og sykepleie til døende pasienter.

jeg som lege vurderer at pasienten er døende og bare trenger smertelindring, mens pårørende krever omfattende behandling. Da hender det jeg ber familien gi pasienten en sjanse til å dø.

Godt forberedt til krevende tid Hvis personalet har en palliativ plan, er de ikke bare i stand til å gi bedre omsorg til pasient og pårørende. Også deres egen

arbeidsdag blir lettere fordi de blir bedre i stand til å mestre de mange krevende situasjonene.

– En palliativ plan må blant annet definere når en pasient er døende, hvem personalet skal kommunisere med, og hva de skal snakke om. Den må også gi en oversikt over hvilke medisiner som kan tas bort, og hvilke som skal brukes ved ulike plager den siste tiden, sier Husebø.

<

GOD SMERTELINDRING: – Frykten for morfin må overvinnes for å gi pasientene en verdig avslutning, mener Thore Mæhlen, Kirsti Lømo, Laila Næsseth og Geir Kielland.

Fagbladet 8/2010 < 35

Han understreker at samtidig som ethvert sykehjem trenger faste prosedyrer og rutiner for terminal pleie, må de også vurdere hver enkelt pasient individuelt. En slik plan må være lett tilgjengelig på pasientens rom slik at alle pleiere finner den hvis det plutselig oppstår en nødssituasjon.

Husebø har erfart at absolutt alle pleiere, også nattevakter, må involveres i en prosess for å endre rutinene overfor pasienter i terminalfasen.

– Og for å få til endring, er det ikke nok med noen timers undervisning. Alle ansatte må delta i arbeidet over tid, og det må være god anledning til å diskutere og stille spørsmål.

Deler erfaringer Når kursdeltakerne får ordet for å fortelle hva de har opplevd siden forrige samling, forteller de om økt trygghet i krevende situasjoner. Noen syns de er blitt mer observante, tydeligere og mindre redd for konflikter. Enkelte har også registrert en sakte økende aksept for bruk av morfin blant terminalpasienter.

Felles for alle prosjektgruppene er at de

TVERRFAGLIG: Hjelpepleier Ellen Winnæs (t.v.) og sykepleier Kristine Fiskum, begge fra Sande i Vestfold, deltar i refleksjoner med kolleger fra resten av landet.

36 < Fagbladet 8/2010

LÆRE – FOR Å LÆRE VIDERE • Verdighetssenteret i Bergen arrangerer kurs med fokus på eldreomsorg og palliativ omsorg for helsepersonell hvert semester med oppstart i januar og september. Maksimalt antall deltakere er 20.

Deltakerne samles fire ganger, til sammen 12 dager, i løpet av et år.

• Kari Sollesnes, sykepleier og en av kurslederne ved Lære –- for å lære videre, oppfordrer interesserte til å ta kontakt med henne på sykepleier@verdighetsenteret.no • Du finner også mer informasjon på www.verdighetsenteret.no • Du kan lese mer om temaet i heftet De siste dager og timer av Bettina og Stein Husebø, forlag Medlex, www.lex.no

har en plan for hvordan siste del av livet skal bli bedre for deres pasienter, hjemmeboende eldre og deres pårørende. Alle har også planer for hvordan de skal involvere andre helsearbeidere lokalt.

Felles for alle sykehjemmene og kommunene kursdeltakerne arbeider i, er at få har prosedyrer og rutiner for døende pasienter. Men de har alle noen ildsjeler som har satt seg som mål å endre på det.

Munnstell

BLITT BEDRE: – Kolleger er blitt observante på hvor viktig munnhygiene er for pasientenes velvære og helse, sier Anne Marie Eikeland

Hjelpepleier Anne Marie Eikeland er eneste deltaker fra Radøy kommune, og kjører derfor prosjektet sitt alene.

– Jeg så vi kunne bli bedre på munnhygiene, sier hun.

Eikeland håper at alle ansatte etter hvert får økt kunnskap om tannhelse, og at de følger felles prosedyrer for tannstell. Allerede nå merker hun at kollegene er blitt mer observante, og de tar kontakt med henne når de oppdager problemer i munnhulen til pasientene.

Eikeland har hatt stor nytte av en cd som Undervisningssykehjemmet Løvåsen i Bergen har laget. Hun er også glad for at hun har fått til et samarbeid med kommunetannlegen og -tannpleieren.

Dette samarbeidet vil forhåpentligvis resultere i at alle pasientene får et tannkort.

Hjelpepleieren har også som mål at hver avdeling får en tannkontakt.

Kurs

Seniordagen som forsvant Kongsberg kommune innførte for et par år siden en seniordag i uka. Nå har de tatt gaven tilbake.

Johan-Christian Hammer, hovedtillitsvalgt i Kongsberg, sier at Fagforbundet krevde at kommunen utviklet en seniorpolitikk. Resultatet ble at arbeidsgiver på egen hånd innførte en betalt fridag for alle ansatte over 62 år.

Fra 1. mai opphørte ordningen, og Parat i YS har saksøkt arbeidsgiver for å fjerne ordningen for fem av deres medlemmer.

Fagforbundet i Kongsberg, som organiserer om lag 35 seniorer som omfattes av avtalen, har valgt en annen vei.

– Vi har gjort en avtale med kommunen slik at våre medlemmer får denne fridagen betalt ut året. Forskjellen er at det ikke

lenger er Kongsberg kommune, men KLP som dekker utgiftene til den såkalte servicepensjonen, opplyser Hammer.

Han mener arbeidsgiveren har gjort et forsøk på å gi de ansatte et gode, men at de må stoppe det nå på grunn av pengemangel.

Som tillitsvalgt kan han heller ikke se at seniorene har tapt noe. De har tvert imot fått en betalt fridag i lang tid.

– Men vi ønsket jo en seniorpolitikk som var mer enn et stunt, sier Hammer.

Da kommunen sa opp avtalen om en betalt fridag, krevde Fagforbundet også at kommunen etablerte en arbeidsgruppe med representanter for arbeidstakerorganisasjonene som skulle se på mulige seniortiltak. Dette kravet fikk de gjennomslag for.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Kulturpenger mot sykefravær Virksomheter som har IA-avtale, kan nå søke om penger til kulturelt IA-arbeid.

Kulturdepartementet utlyste i sommer fem millioner kroner til bedrifter som vil bruke kulturopplevelser på arbeidsplassen til å øke trivselen og få ned sykefraværet.

Arbeidsplasser med IA-avtale kan søke om fra 40.000 til 200.000 kroner til kunst- og kulturtiltak.

– Vi vet at et godt miljø er avgjørende for å få ned sykefraværet, kommenterer kulturminister Anniken Huitfeldt. OT

Nasjonalt kompetansesenter for amming

Ammeveiledning trinn I og II Dette kurset vil bidra til å øke din kompetanse slik at du raskere finner årsaken til et ammeproblem og kan gi forskningsbasert veiledning.

Dette er kurs I og II i en rekke på 4 trinn som kan følges enkeltvis.

Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, barnepleiere og andre som gir ammeveiledning.

Tid: Trinn I: 15. nov. Trinn II: 16. nov 2010 Sted: Quality hotel 33, Østre Aker vei 33,Oslo NB! Nytt lokale fra tidligere kurs!

For program og påmelding: www.rikshospitalet.no/ammesenteret velg: kurs og konferanser Spørsmål om kursinnhold kan rettes til Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Anna-Pia Häggkvist tlf. 23 07 54 09 eller anna-pia.haggkvist@oslo-universitetssykehus.no Nasjonalt kompetansesenter for amming driver forskningsbasert arbeid for å fremme amming og kunnskap om morsmelk, blant helsepersonell, myndigheter og media, nasjonalt og internasjonalt.

Fagbladet 8/2010 < 37

Øver helsefag i ut Lærlinger i helsearbeiderfaget lærer om kulturforskjeller og internasjonalisering før de sendes ut i arbeidslivet.

Tekst og foto: ODD HELGE BRUGRAND

38 < Fagbladet 8/2010

Det er opplæringskontoret for offentlig sektor i Sogn og Fjordane som står bak initiativet. Siden 2005 har kontoret sendt lærlinger som arbeider i kommunal sektor ut av landet for å oppleve hvordan omsorg løses utenfor Norge.

– Målet er fremmedkulturell trening, der helsearbeiderne blir bevisst kulturelle

forskjeller og hvordan de kan håndtere dem, sier daglig leder Hans-Børge Lillehaug.

Praha-vår Prosjektet støttes av Europakommisjonens Leonardo Da Vinci-program, og opplæringskontoret i Sogn og Fjordane har invitert andre opplæringskontor til å sende

FRAMTIDAS HELSEARBEIDERE: Dette er 5 av 18 norske lærlinger i helsearbeiderfaget som i vår utplassert i Praha: Fra venstre Jessika Takle (19), Marte Samuelsen (20), Linn Svingen Halvorsen (20), Monica Borge (19) og Lill Beate Jakobsen (19).

lokal sykepleierskole i byen, og sammen med de lokale studentene er de blitt kjent med en annen behandlingskultur enn hva de har lært under utdanningen her hjemme.

– Hygienen er dårligere her enn i Norge.

Det blir ikke brukt hansker eller desinfeksjonsmidler. Pasienter som er nyoperert, legges nakne tilbake i sin gamle seng, forteller Marte Samuelsen (20) fra Skien.

Mangler respekt Det er store forskjeller også når det gjelder bluferdighet og respekt for pasienten.

Pasientene blir gjerne liggende nakne i senga mens de vaskes, i alles påsyn. De får liten eller ingen informasjon. Sprøyter settes uten et ord. Det gis lite omsorg, syns lærlingene.

– Alt vi har lært om fysisk, pykisk, sosial, åndelig og kulturelt helthetsbilde i pasientomsorgen, mangler her. Ingen ville blitt helsefagsarbeidere i Norge om dette hadde vært malen, sier Samuelsen.

Lill Beate Jakobsen (19) fra Hasvik i Finnmark opplevde også tilfeldig medisinering.

– Studenter, uten læreren til stede, måtte spørre pasienten hvilke medisiner hun brukte. Pasienten fikk til slutt feil dose, sier Jakobsen.

landet lærlinger, fortrinnsvis til institusjoner i ØstEuropa. Tidligere er elever sendt til Tallinn i Estland og Vilnius i Litauen.

Våren 2010 har 18 lærlinger fra Sogn og Fjordane, Telemark og Finnmark vært utplassert i Praha, blant annet ved det store universitetssykehuset Kralovske Vinohrady.

Opplærlingskontoret samarbeider med en

Verdighet Men lærlingene fikk også se andre sider av det tsjekkiske helsevesenet. Blant annet var militærsykehuset de fikk jobbe ved noe av det mest moderne de noen gang har sett.

Sykehuset gir krigsveteraner fra andre verdenskrig pleie og hjelp.

De ville ikke vært opplevelsen i Praha foruten.

– Etter dette oppholdet har vi skjønt hvor viktig det er med verdighet og renslighet.

Erfaringen blir viktig når vi skal ta fagprøven, sier Jessika Takle fra Leirvik i Sogn.

Daglig leder Hans-Børge Lillehaug på

UTPLASSERT I EUROPA: F.v. Marte Samuelsen (20), Monica Borge (19) og Linn Svingen Halvorsen (20) fra Skien løfter en pasient under oppholdet på Universitetssykehuset i Praha. Deres største erfaring fra oppholdet er at norsk pasientbehandling er god.

Opplæringskontoret i Sogn og Fjordane håper prosjektet også øker interessen for helsearbeiderfaget.

– Å avslutte lærlingtiden i utlandet kan få flere ungdommer til å velge helsearbeiderfaget, mener Lillehaug.

Til Norge Utplasseringen av lærlingene går begge veier. Som en del av samarbeidet reiser et titalls studenter fra Praha til en kommunal institusjon i Lærdal i september, for å lære hvordan Norge løser sin pasientomsorg. Det er veileder Blanka Kadlecova begeistret for.

– Norske helsearbeidere har andre måter å tilnærme seg faget på enn vi er vant med, og rutinene er anderledes. Slik kan vi utveksle erfaringer.

Også nestleder ved sykepleierskolen i Praha, Marie Nejedla, tror de tjekkiske elevene vil lære mer individuell tilnærming til pasientene mens de er i Norge.

– Dessuten har vi sett at de norske lærlingene tar vare på seg selv når de for eksempel løfter pasienter. Det er noe vi kan lære av, sier Nejedla.

Fagbladet 8/2010 < 39

Fokus

Ved juletider i fjor vendte EU-landenes helseministere tommelen ned for direktivet som skulle gjøre det lettere for pasienter å søke behandling på tvers av landegrensene.

Dragkamp om helse Even Tømte Frilansjournalist og masterstudent i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI.

Liberalisering av helsetjenestene i EU har vært forsøkt flere ganger.

Helsetjenester var opprinnelig inkludert i det omstridte tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet ble vedtatt i 2006, men helsetjenester ble tatt ut etter omfattende protester fra blant andre fagbevegelsen. Det var ikke politisk spiselig i Europa å behandle helsetjenester på lik linje med en hvilken som helst kommersiell tjeneste.

Så ble det altså omkamp, og EUkommisjonen kom tilbake med et eget forslag til helsedirektiv. Men også dette viste seg å være politisk omstridt.

Kjernen i direktivet var prinsippet om at EU-borgere skal ha krav på å få dekket behandling i andre land enn sitt eget. Myndighetene hjemme skal ta regningen dersom behandlingen tilsvarer det pasienten har krav på i sitt eget land. Det er ikke nødvendig med forhåndsgodkjenning fra myndighetene.

Det var med andre ord snakk om et slags internasjonalt pengene-følger-pasienten-system. Kommisjonen håpet at dette skulle føre til bedre utnyttelse av kapasiteten og kortere helsekøer i de enkelte EU-landene.

I mange EU-land ble forslaget imidlertid møtt med skepsis. En bekymring har vært at et slikt prinsipp langt på vei overstyrer medlemslandenes mulighet til å gjøre egne helsepolitiske prioriteringer.

40 < Fagbladet 8/2010

Bekymringen blir ikke mindre av at EUs 27 medlemsland har til dels svært store forskjeller hva gjelder inntekter, kostnadsnivå og struktur på sine helse- og velferdstjenester.

Samtidig mente kritikere at forslaget i for stor grad bygget på artikler om harmonisering av det indre markedet snarere enn offentlig helse, og dermed gikk for langt i å behandle helsetjenester på linje med andre kommersielle handelsvarer. Den europeiske fagforbundsføderasjonen for offentlig ansatte (EPSU), som Fagforbundet er tilsluttet, var blant dem som etterlyste sterkere mekanismer for å hindre en snikmarkedisering av nasjonale helsesystemer.

Da helsedirektivet ble stanset, betydde det altså stopp for en

Det hele begynte i retten. Prosessen som førte fram til helsedirektivet, har sitt opphav i Kohll-saken fra 1998, der en mann fra Luxembourg hadde søkt tannbehandling for sin datter i Tyskland og ba om at myndighetene i hjemlandet plukket opp regningen. Retten støttet ham. Den slo fast at helsetjenester måtte betraktes som en tjeneste, og at det indre markedets regler om fri flyt derfor måtte gjelde. Ettersom han hadde krav på å få dekket behandlingen i Luxembourg, ville det være et brudd på prinsippet om fri bevegelse av tjenester ikke å dekke behandlingen også i Tyskland, mente dommerne. Senere er dette prinsippet stadfestet og utvidet gjennom flere dommer.

«Selv om helsedirektivet hadde sine feil, kan mangelen på et direktiv paradoksalt nok drive fram en sterkere utvikling i en retning fagbevegelsen ikke liker.» utvikling av helsetjenestene i EU i en retning fagbevegelsen med god grunn har stilt seg skeptisk til. I hvert fall på papiret. Men kritikerne av direktivet bør likevel ikke glede seg for tidlig. For selv om helsedirektivet hadde sine feil, kan mangelen på et direktiv paradoksalt nok drive fram en sterkere utvikling i en retning fagbevegelsen ikke liker.

Utviklingen av helsetjenester over landegrensene er altså ikke hovedsakelig drevet fram av politiske visjoner, men av juridiske dommer. Gjennom å bruke det indre markedets prinsipper på nye områder, har domstolen drevet fram en utvikling som går betraktelig lengre enn hva som ville være ønskelig eller mulig for europeiske politikere

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

selv. Når politikerne så kommer løpende etter dommerne, kan man spørre om ikke EF-domstolen selv har erobret rollen som en de facto lovgivende makt.

«I løpet av mindre enn et tiår har nasjonal helsepolitikk blitt brakt lenger inn i det indre markedet enn politikere noen gang har ønsket, eller kunne ha forutsagt,» skriver forskeren Dorte Sindbjerg Martinsen ved Københavns Universitet i tidsskriftet West European Politics.

Hun mener at dommene i EF-domstolen har ført til en «alvorlig forstyrrelse av det etablerte status quo mellom EU-lov og nasjonal regulering».

Dette skulle helsedirektivet bøte

på. Ved å introdusere felleseuropeisk regulering av helsetjenester på tvers av landegrensene, skulle politikerne vinne tilbake initiativet fra domstolen. Mangelen på et felles rammeverk betyr at viktige helsepolitiske avgjørelser blir tatt i et politisk ingenmannsland, av en domstol som står mindre demokratisk til ansvar for noen enn politikerne i EU-systemet gjør.

Hvor viktig er alt dette? Internasjonale helsetjenester er i dag bare relevant for en liten del av befolkningen. Behandling over landegrensene utgjør i dag omkring én prosent av EU-landenes totale helseutgifter, ifølge kommisjonen.

For småstater, i grenseområder og områder med mye turisme kan tallet imidlertid være betydelig høyere.

For enkelte diagnoser kan også behandling i andre land være betydelig viktigere enn dette tallet skulle tilsi. Både med og uten direktiv kan man se for seg at denne typen behandling vil bli viktigere i framtida.

Nå er forslaget sendt tilbake til skrivebordet. Spillerne har rykket tilbake til start. Med Hellas og euroen i krise, er entusiasmen for ytterligere europeisk integrasjon neppe på topp. Konsekvensen kan bli at viktige helsepolitiske avgjørelser kommer til å bli fattet av EF-domstolen også i den overskuelige framtida.

Fagbladet 8/2010 < 41

Seksjonsleder

Samspill 2010

Kom mat du skjønne milde Mat og ernæring er helt avgjørende for mennesker som rammes av sykdom og som er avhengig av andres omsorg og behandling. De fleste er enig i det, men dessverre skjer det altfor ofte at mat og ernæring blir degradert til å være en støttefunksjon. Institusjonene er best tjent med å holde eget kjøkken – ikke at maten masseproduseres på et sentralkjøkken.

Mat er forebyggende og gir en helsegevinst vi ikke har råd til å gå glipp av.

Sentralisering av matproduksjonen skaper mange begrensninger når det gjelder utvalg, kvalitet og i å imøtekomme individuelle ønsker og behov.

«Det hjelper lite at maten er gjennomtestet hvis den som skal spise den ikke er fornøyd.»

På mange institusjoner begynner vi nå å se de negative effektene ved sentralisering. Flere kommuner har nå tatt konsekvensen av dette, og har gjeninnsatt kjøkkenet som hjertet i huset.

Tilberednings- og oppbevaringsteknikker for mat har utviklet seg sterkt i løpet av få år. Maten fra sentralkjøkken trenger derfor ikke å være kvalitativt underlegen – rent ernæringsmessig – KJELLFRID T. BLAKSTAD det som lages lokalt. Men det hjelper lite at maten er gjennomtestet hvis den som skal spise den ikke er fornøyd. Lukten av mat på huset gir matlyst i seg selv – og det kan i mange tilfeller bli avgjørende for om beboerne får i seg den næringen de trenger.

Matlaging er en viktig del av folks liv – og er en kilde til helse og livsglede. Nærhet til mat og fagpersoner gir kvalitet og økt trivsel for de som bor på institusjon. På et lokalt kjøkken blir det lettere å få kjennskap til beboernes ønsker og behov. Alternativet er et sentralkjøkken hvor pasientene blir et nummer i en rekke. Folk fortjener mer enn det.

42 < Fagbladet 8/2010

Programmet for årets Samspillkonferanse (se forrige nummer av Fagbladet) 25. og 26. oktober er nå klart. Blant temaene er helsetjenester til en sammensatt og flerkulturell pasientgruppe, omsorg ved livets slutt og musikk som metode.

Interesserte kan gå inn på nettsida til Seksjon helse og sosial – www.fagforbundet.no/shs for å se detaljert program og melde seg på innen 15. september. Har du spørsmål, kontakt lillian.eriksen@fagforbundet.no KES

Nettbasert kurs i legemiddelhåndtering Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) utvikler nå et opplæringsprogram på nett om legemiddelhåndtering.

– Opplæringen bygger på Fagforbundets kompendium om legemiddelhåndtering av farmasøyt Agnes Gombos, opplyser Siri Bøgh, rådgiver i SHS. Målgruppa for kurset er hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere som deltar i legemiddelhåndtering i kom-

munene. I september vil kurset være tilgjengelig på nett.

Mer informasjon kan du få av KES siri.bøgh@fagforbundet.no

Sammen for integrering Medlemmer av Fagforbundet som arbeider med integrering, inviteres til en konferanse i regi av SHS og SKKO (Seksjon kirke, kultur og oppvekst).

Det er Fagforbundets Fagruppe integrering som arrangerer den to dager lange konferansen 8. og 9. november på Sørmarka utenfor Oslo.

Blant temaene er kommunikasjon og makt, antirasistisk

verktøykasse, yrkesetisk refleksjon og kjønn og familie.

Interesserte kan ta kontakt med sin fylkesseksjonsleder. Frist for påmelding er 15. september. Konferansen er gratis, og Fagforbundet dekker reise og opphold.

Har du spørsmål om konferansen, kan du kontakte kristin.skogli@fagforbundet.no eller trygve.natvig@fagforbunKES det.no

Bedre fagskoler Fagforbundet Seksjon helse og sosial er medarrangør når NUFHS (Nasjonalt utvalg for helse og sosial) arrangerer fagskolekonferanse 3. og 4. november på Gardermoen. Arbeidsgiveres behov for og erfaring med fagskolekompetanse er ett av temaene på konferansen. Et annet

tema er hvordan fylkeskommunene, som overtok ansvaret for fagskolene ved nyttår, kan legge til rette for å møte arbeidsgivernes behov.

Har du spørsmål om konferansen, kan du ta kontakt med wencke.skorbak@ fagforbundet.no KES

FAG F O R B U N D E T HORDALAND Seksjon Helse og Sosial

(MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMFĂ&#x201E; VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; .OOKXRĂ&#x201E;QDHRDJNCDĂ&#x201E;E@F

FATTIG OG RIK 6. oktober 2010 kl. 18.00â&#x20AC;&#x201C;19.30.

STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, Parkveien 1 pü Nygürdshøyden.

Riket i Midten

$*231 Ă&#x201E; 341

%@MS@RSHRJĂ&#x201E;JTKSTQQDHRDĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;*HM@RĂ&#x201E;GNUDCRS@C Ă&#x201E;!DHIHMFĂ&#x201E;mĂ&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQĂ&#x201E;

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gi oss et nÌrbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkeltmennesker opplever sin fattigdom. Hva følger med fattigdommen? Professoren har skrevet flere bøker som er nyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere og andre som jobber med mennesker og fattigdom til daglig.

#@FROQNFQ@L "?E .RKNĂ&#x201E; Ă&#x201E;!DHIHMF "?E MJNLRSĂ&#x201E;!DHIHMFĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;+@L@Ă&#x201E;3DLODK "?E #DMĂ&#x201E;'HLLDKRJDĂ&#x201E;EQDCRĂ&#x201E;OK@RR Ă&#x201E;,@NRĂ&#x201E;,@TRNKDTL Ă&#x201E;!XOK@MLTRDDS Ă&#x201E;#DMĂ&#x201E; ENQATCSDĂ&#x201E;AX Ă&#x201E;*TKKGžXCDMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;SD GTR "?E 3@H BGH Ă&#x201E;'HLLDKDMRĂ&#x201E;3DLODK Ă&#x201E;ODQKDL@QJDCDS Ă&#x201E;3QNLLDSÂŹQMDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;/DJHMFĂ&#x201E; .ODQ@ "?E "KNHRNMM° E@AQHJJ Ă&#x201E;kÂ?MCDĂ&#x201E; KKDDMk Ă&#x201E;,HMF FQ@UDMD Ă&#x201E;DMĂ&#x201E;KNJ@KĂ&#x201E;K@MCRAXĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; #DMĂ&#x201E;JHMDRHRJDĂ&#x201E;LTQ "?E 2NLLDQO@K@RRDS Ă&#x201E;#DMĂ&#x201E;NKXLOHRJDĂ&#x201E;AXĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@JQNA@SHJJ RGNV "?E /ÂŹĂ&#x201E;DFDMĂ&#x201E;GÂŹMC "?E /ÂŹĂ&#x201E;DFDMĂ&#x201E;GÂŹMCĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;/DJHMF@MC LHCC@F "?E -@SHNM@KĂ&#x201E;3D@SDQDS Ă&#x201E;GIDLQDHRDĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@MJNLRSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;.RKN

PĂĽmelding kursweb Fagforbundet Hordaland.

Innen 27. september 2010.

Temakvelden er gratis og ĂĽpen fĂĽr alle.

Spørsmül kan rettes til seksjonsleder Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller e-post: sigrun.boe.perez@fagforbundet.no

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;MNUDLADQĂ&#x201E; Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

+DRĂ&#x201E;LDQĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

Reis med hjerte, hjerne og holdning

BLI MED! NORGE ANNO 2010: Presset mot velferdsstaten og markedsrettingen av offentlig sektor fortsetter i stat og kommuner. Byrükratisering, kontrollregimer, lønnsomhetskrav og mistillit til de ansatte øker. For ü snu trenden trenger vi kunnskap, motmakt og alternativer!

ÂŤVĂĽr velferdspolitikkÂť

Høstens politiske høydepunkt!

Vi skal utfordre MENNESKESYNET I MARKEDSSAMFUNNET. Vi skal se pĂĽ ulike sektorer og finne grep som er viktige for ĂĽ MĂ&#x2DC;TE DE NYE UTFORDRINGENE. Samtidig skal vi se pĂĽ fellesnevnere som gjør at vi kan jobbe sammen og STĂ&#x2DC;TTE HVERANDRE I KAMPEN for ĂĽ styrke DEMOKRATISK STYRING OG KONTROLL pĂĽ bekostning av markedskreftenes snevre lønnsomhetsmĂĽl.

Det mistillitsregimet som ligger innebygd i New Public Management demotiverer og skaper motstand, mens deltakelse, medvirkning og innflytelse FREMMER STOLTHET, VERDIGHET OG ANSVAR.

VELFERDSKONFERANSEN 2010 Tid: 13.â&#x20AC;&#x201C;14. september 2010 Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus), Oslo Pris: 1 500 kr (inkluderer lunsj begge dager â&#x20AC;&#x201C; ikke overnatting). Arbeidsløse, trygdede og studenter betaler 300 kr.

PĂĽmeldingsfrist: 6. september 2010 PĂĽ: www.velferdsstaten.no

fagbladet.no Fagbladet 8/2010 < 43

jen s a t por e r o mp , bifile ogste fot a k rs homofilenn de fle ært å 60 iske, liv e har v esb ggere n det er l e ry rd lev et t e n. M eve org soner verde or lik N I i er pf er. der am ighet nsp tra re ste ang k t t e r l and en like og

DA HUN MØTTE HENNE: Gro Larsen (til venstre) og Mia Kile.

SØSTER KNUT: Sykepleier og fagforbundsmedlem Knut Eriksen fra Kirkenes bruker en uke av ferien sin hvert år til frivillig innsats på Skeive dager. Her sammen med LOs distriktssekretær Kari Hauge.

44 < Fagbladet 8/2010

UTE AV SKAPET UTE PÅ GATA Skeive dager er et fyrverkeri av farger, glede og seksualitet – men også av dypt alvor. Et høydepunkt for aktivister og støttespillere som kjemper hverdagskampen for homofiles likeverd i hver avkrok av landet.

Foto: FREDRIK NAUMANN Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 8/2010 < 45

DE SOM GIKK FORAN: Uten veteraner som Wenche Lowzow og Kim Friele hadde det blitt trangt i skapet.

46 < Fagbladet 8/2010

LO MED TYNGDE: Med en veteranbrannbil fra Oslo Brannvesen var LO godt synlig i homoparaden.

I fjor fikk de Homofrydprisen, og i år var det debatt, quiz og LO-kafé på Rådhusplassen.

Fagbladet 8/2010 < 47

UTFORDRER: Bare et fåtall muslimske homofile tør å stå åpent fram.

48 < Fagbladet 8/2010

1972: Homoseksualitet blir avkriminalisert i Norge.

1982: Norges første homotog marsjerer ned Karl Johan.

1993: Partnerskapsloven vedtas, og lesbiske og homofile par får samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet.

1998: Homofile og lesbiske inkluderes i en egen anti-diskrimineringsparagraf i arbeidsmiljøloven.

2008: Stortinget vedtar en felles ekteskapslov som gir lesbiske par og homofile par mulighet til å gifte seg. Lovendringen gir også adopsjonsprøvingsrett for samkjønnede par og rett til assistert befruktning for lesbiske par .

Fagbladet 8/2010 < 49

Håp og forsoning Femten år etter folkemordet begraves fremdeles døde som nylig er blitt identifisert. Den splittede befolkningen deler skjebne. Naboene i Srebrenica støtter hverandre.

De legger fortida bak seg og retter blikket framover.

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

Hverdagsglede Mannen med bereten slår etter servitrisen med krykka. Hun vil ikke servere ham – kredittverdigheten hans har nådd bunnen.

Krykka er kun en hårsbredd fra å treffe haka hennes, men hun blunker nesten ikke engang, i trygg forvissning om at han ikke slår for å treffe henne.

Mannen med bereten er døvstum. Han måler opp en dram mellom tommel og pekefinger, og beveger hendene som om han fører en skje mot munnen. Han vil ha brennevin og mat. På røde rappet.

Servitrisen rister på hodet igjen, men med et glimt i øyet.

– Han der har godt med penger. Han vil bare drive litt gjøn med henne, hvisker en av de andre gjestene til oss.

Leger gamle sår – Er dere fra Nederland? roper en lettere bedugget mann lengst borte i det ene hjørnet av restauranten.

Det var nederlandske FN-soldater fra det underbemannede og sparsommelig utstyrte «Dutchbat» som ikke greide å beskytte befolkningen under den bosnisk-serbiske offensiven de skjebnesvangre sommerdagene for 15 år siden.

– De skjøt oss i ryggen, tsjetnikerne, roper den beduggede mannen, – og nå sitter jeg og skåler sammen med guttene deres. De er vennene mine. SKÅL! – Har du mistet noen?

Et fullstendig unødvendig spørsmål å stille. Alle har mistet noen i Srebrenica. Ofte finner kristne bosniske serbere og muslimske 50 < Fagbladet 8/2010

i sorgens Srebrenica

VONDE MINNER: Ungdommen er framtida.

Mange hus står fremdeles tomme. Overalt er det kulehull i fasadene.

bosniere noe felles nettopp i det at de deler hverandres skjebne som innbyggere i denne istykkerrevne byen. Naboer støtter hverandre for å få hverdagen til å flyte lettere.

Kan ikke hate et helt folk – De holder sammen og kjemper side om side, sier Emina Krzovi .

– Det er svært rørende. De vanlige sivile

som aldri bar våpen, var raske til å finne hverandre igjen etter krigen.

Emina Krzovi er engasjert i flere prosjekter som skal gjøre det enklere for folk å ta seg tilbake til de avfolkede bosniske krigsområdene. Blant mye annet har hun jobbet med å etablere kommunale sentre for lokal utvikling i Srebrenica. Ved disse sentrene får de som velger å komme tilbake, hjelp med alt fra juridisk rådgivning til å forsøke å finne fast arbeid.

– Befolkningen her retter heller blikket framover enn å tenke på fortida. I lengden blir det for tungt å hate et helt folk.

«Gjerningsmannen som gjorde det, har et navn» er et vanlig utgangspunkt i Srebrenica, sier Emina Krzovi. – Det gjelder general Mladi like mye som den enkelte soldat. Alle gjerningsmenn har et navn og bærer et personlig ansvar.

Tatt på senga Mange bosniere har fortalt hvordan borgerkrigen tok dem på senga. Til tross for at folk fulgte urolighetene på tv, var det få som ante at massakrene og brannene skulle spre seg til deres egen by. De ble tvunget til å flykte til skogs, hals over hode, uten å få tatt med seg noe som helst.

GLIMT I ØYET: Mannen med bereten får ikke kreditt av servitrisen.

Bosnjaker og bosniskserbere blander seg med hverandre på restauranter og arbeidsplasser, 15 år etter folkemordet i Srebrenica.

På slutten av borgerkrigen hadde omkring 50.000 flyktinger samlet seg i Srebrenica.

Ikke fordi byen ga noe egentlig vern – og mangelen på mat og medisiner var alarmerende – men som en følge av det dypt menneskelige psykologiske trekket at vi mennesker gjerne søker sammen når det oppstår stor fare.

I juli 1995 ble byen beleiret av den bosnisk-serbiske hæren, og general Ratko Mladi erklærte at «nå er det slutt på tyrkerveldet».

Folkemordet Resten er allerede historie, selv om detaljene fremdeles er gjenstand for etterforskning.

FN-bataljonen så seg tvunget til å kapitulere, og overleverte tusenvis av muslimer som hadde søkt beskyttelse ved basen i nabolandsbyen Potocari.

De neste dagene ble kvinner og barn skilt

Kvinner i sorg Den 11. juli er offisiell minnedag etter massakren. Hver minnedag begraves nyidentifiserte ofre. Identifiseringsarbeidet vanskeliggjøres av at gjerningsmennene har gravd opp og flyttet massegravene for å fjerne sporene.

Dermed finnes det ofte DNA fra ett og samme offer i flere forskjellige graver. I sommer ble det begravd 775 døde som er identifisert i løpet av det siste året.

ut og busset ut av området. Menneskesorteringen var opptakten til det største enkeltstående folkemordet i Europa etter andre verdenskrig. Srebrenica med omegn ble sentrum for det vanvittige massedrapet, men jakten foregikk også i fjellene og sko-

gene, hele veien tilbake til de muslimskkontrollerte områdene.

Krigspsykologene har lyttet til grusomme vitnesbyrd. Blant annet om hvordan skadde personer ble brukt som lokkemat i åpent terreng. Skytterne i skogsbrynene holdt tilbake Fagbladet 8/2010 < 51

<

Massakren i Srebrenica, 1995

KVINNEFELLESSKAP: Felles lunsj i kakefabrikken.

Srebrenica ble «Kvinnenes by» etter 1995, men kjønnsfordelingen på fabrikken, med 20 kvinner og to menn, begge sjåfører, skyldes på ingen måte mangelen på menn. – Ingen bosnisk mann, uansett om han er arbeidsløs eller ikke, vil bake kaker, forteller direktøren, Hajrida Djozi.

med de dødelige salvene inntil flere mennesker våget seg fram for å hjelpe de lidende.

Flere dager etter kapitulasjonen nådde de første flyktende overlevende muslimskkontrollert område. Nyheten kunne spres til omverdenen, selv om det fremdeles skulle komme til å ta tid før omfanget av tragedien virkelig ble kjent.

Nasjonalitet ingen betydning Den lille byen klatrer opp en skråning. Øverst oppe i bakken, der bebyggelsen tar slutt, ligger den anonyme fabrikkbygningen «Gusto e Sapore». Bedriften leverer kaffebrød og kaker til hele Bosnia-Hercegovina.

– Nye medarbeidere vurderes etter evner.

Nasjonaliteten har ingen betydning, forteller Hajrida Djozi, som er direktør for kakefabrikken.

Her jobber et tjuetalls kvinner. Arbeidstida tar hensyn til både ortodokse og muslimske helger og høytider. Arbeiderne får i overkant 52 < Fagbladet 8/2010

av 2000 kroner i måneden for det strevsomme skiftarbeidet. Ikke én eneste av kvinnene ved fabrikken er fagorganisert.

Men arbeidsgleden og kameratskapet er ikke til å ta feil av. Tolken greier ikke å oversette raskt nok til å få med seg alle vitser og glade utbrudd som ropes på kryss og tvers mellom bakebordene.

Forsiktig optimisme Forsoningen mellom menneskene i byen har gitt Hajrida Djozi håpet tilbake. Samtidig motarbeides forsoningen fra høyeste politiske hold. Ifølge Djozi gjør de nasjonalistiske politikerne fra begge etniske leirer alt de kan for å nøre opp under hat og konfrontasjon, for dermed å trygge sine egne posisjoner. Framtida ligger imidlertid i ungdommens hender. Derfor er hun likevel optimist.

– Menneskene her er fantastiske. Vi kan bli det beste landet i verden. Vi har gjort svært dumme ting, men nå er det opp til ungdommen å ikke gjenta feilene.

Ved lunsjtid neste dag sitter mannen med bereten igjen på restauranten. Nå med en renskrapt tallerken og et fullt glass foran seg.

Krykka er på behørig avstand.

Han ser fornøyd ut.

Krigen i Bosnia-Hercegovina startet i april 1992. I mars 1993 lovet den øverstkommanderende for de nederlandske FN-styrkene UNPROFOR å gi Srebrenica beskyttelse. I juli 1995 angrep bosnisk-serbiske styrker, og FN-styrken kapitulerte.

Ved UNPROFOR-basen i nabolandsbyen Potocari ble alle muslimske menn mellom 16 og 60 år sortert ut. Kapitulasjonen felte den nederlandske regjeringen i 2002.

Hollandske FN-veteraner plages av vanskelige skyldfølelser, og mange har vendt tilbake til Srebrenica i et forsøk på å oppnå forsoning med innbyggerne. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, ICTY, har på juridisk grunnlag definert massakren som folkemord.

Serbia og Beograd har sluttet med den tidligere fornektelsespolitikken.

Serbias president Boris Tadi deltok ved minneseremonien i Srebrenica på tiårsdagen, den 11. juli 2005.

Den tidligere bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadzi ble arrestert i Beograd i 2008, og rettssaken pågår fremdeles. Ratko Mladi , øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske armeen under massakren, er ennå ikke pågrepet.

Dødstallene er anslått til omkring 8000 mennesker.

Debatt Illustrasjonsfoto: colourbox.com

LIKELØNN

Som fortjent?

Innlegg i forbindelse med Fagbladets leder, ført i penn av ansvarlig redaktør, Kirsti Knudsen, nr. 4, 2010.

Kvinner jobber mindre enn menn, og får mindre betalt.

Kvinner jobber like mye som menn, og får mindre betalt.

Kvinner jobber mer enn menn, og får mindre betalt.

De får mindre betalt fordi de tar seg av barna sine. Sine? Er ikke menn involvert her da? Er de ikke fedre til disse barna?

Og så det berømmelige forsørgeransvaret. Jepp. Det er visst mennene som bærer den byrden, så derfor bare må de ha bedre lønn enn kvinnene.

Hva med alle de kvinnene som har aleneansvaret (les: forsørgeransvaret alene) for barna sine, hvor mannen slipper unna med 400 kroner i måneden, fordi han tjener for lite?

(Beløpet er ikke oppdiktet!)

Endatil blir beløpet trukket av bruttoinntekten, så han slipper å betale skatt på dette beløpet.

Hva med en liten innbetalingspott? HÆ? Ja, at hver og en av oss betaler inn en liten «barneskatt» fra vi begynner i jobb? Det trenger ikke være mange kronene, for man kan jo tenke seg at 1 krone x 2 millioner arbeidstakere, faktisk blir to millioner kroner.

At stat og kommune får innbetalt denne «skatten», og at den øremerkes. Ja, den øremerkes til utbetaling for kvinner som begynner i jobb igjen etter endt svangerskapspermisjon, og/eller når de velger å begynne igjen senere. At dersom de jobber minimum seks timer daglig, i barnets generelle barnehagetid, og valgfritt 2+2 år i grunnskolen, totalt innenfor tidsrommet det året barnet går ut 10. klasse, får de lønnstil-

skudd på to timer slik at de oppnår fulltidslønn. (Lønnstilskuddet pr. time skal tilsvare den timelønnen hun og de andre arbeidstakerne i denne jobben faktisk har, med de tillegg hun hadde hatt rett på, som en vanlig arbeidstaker.)

Hvorfor 2+2 år i grunnskolen? Fordi det kan være behov for barnet å ha mor hjemme i denne fasen i livet, (eller far når mor ikke kan). At disse fire årene ikke er sammenhengende, fordi vi glemmer at 13–16-åringer faktisk kan ha større behov for å ha en voksenperson hjemme enn hva vi tror. Dette vil pågå i en periode på 10–15 år for hver kvinne, ut fra hvor mange barn hun får og hvordan årene kan overlappes.

Selvsagt er det ikke slik at arbeidsgiver skal kreves for disse pengene. Mange bedrifter ville ikke hatt råd til det. Selv ikke stat og kommune ser ut til å ha råd til å betale det for sine ansatte (annet enn i prøveperioder).

Hvorfor skal vi som ikke har barn være med og betale? Fordi vi som ennå ikke har barn, normalt sett vil få barn, og da vil nyte godt av disse midlene.

Fordi vi som er ferdig med barn, trolig vil få barnebarn og oldebarn som vil nyte godt av midlene. Fordi samfunnet generelt har godt av at mor og barn er mer sammen. Vi trenger

ikke alle de nøkkelbarna som i dag er uten tilsyn og risikerer å bli tungt belastet av et eller annet før det blir oppdaget av noen.

Min venninne, Vivi, sier, og har sagt det i mange år: «Kvinner stiller ikke krav; dette går igjen i de kvinneyrker jeg har jobbet i. Menn stiller krav.»

Vi kvinner er for redde, eller vi er bare glad for den jobben vi får, for hvem har egentlig bruk for oss? Usikkerheten rår, spesielt når vi har vært hjemme i noen år. Da tør vi ikke engang søke jobb før pengemangelen i familien er prekær. Selv høyt utdannede kvinner får disse tankene.

Still krav! Våg å stå opp for deg selv og dine medsøstrer!

Organiser deg! Vær aktiv i organisasjonsarbeid, om du har hode for det! Ikke mobb eller snakk stygt om dine kollegaer!

Skvær opp og glem saken, slik gutta gjør! Gå inn for overfor nevnte «barneskatt». For barna er «skattene» våre, og det er for disse skattene kvinner mister litt av arbeidsfartstiden sin.

Ikke la kvinnene fortsette med å bli straffet fordi de velger å føde våre felles barn, våre framtidige arbeidstakere, våre hjelpere når vi selv ikke klarer mer, vår etterslekt.

LHM

(Innlegget er forkortet. Red)

ORGANISASJON

Er grunnorganisasjonene viktigst?

Fagforbundet har passert 300.000 medlemmer med god margin, og er et stort og mektig forbund. Det skal vi være glade for. Samtidig må størrelse og makt balanseres innad i et slikt fellesskap.

Vår egen forbundskultur kan bli seg selv nok. Fagforbundet har i dag til sammen flere hundre ansatte sentralt, i fylkene og i kompetansesentrene. I tillegg kommer det store antallet tillitsvalgte på heltid i fylker og sentralt. Dette er en kjemperessurs for oss. Faren er samtidig stor for at det sentrale apparatet får vokse uhemmet på bekostning av grunnorganisasjonene.

Jeg har tidligere tatt til orde for å snu pyramiden. I Fagbladet nr. 7/2004 skrev jeg blant annet dette: «Det er i fagforeningene vårt gigantiske forbunds største kompetanse finnes, ikke i Kristian August gate, i fylkesledelsene og i kompetansesentrene. (…) I altfor stor grad er ledernivåene våre i dag preget av å være selvgående mekanismer uten kontakt med medlemmene. Skal våre ledere gjøre seg fortjent til de svært gode lønningene sine, må de bli grunnorganisasjonenes tjenere.»

Rent bortsett fra at forbundets hovedkontor siden den gang er flyttet til Keysers gate, er det god grunn til å gjenta denne advarselen. Det ligger ingen nedvurdering av kompetansen til våre dyktige sentrale medarbeidere i dette. Det er et varsku om ikke å miste forbundets viktigste organer av syne – fagforeningene våre, der medlemmene er.

La meg ta et eksempel: Det er ikke nødvendigvis en klok Fagbladet 8/2010 < 53

<

Debatt

Are Saastad, leder i avd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus

FAGBREV

Livserfaring er kompetanse Etter elleve år som bussjåfør føler jeg nå at jeg kan kjøre buss, og jeg representerer mange kollegaer med samme bakgrunn som meg selv. Jeg er 65 år gammel og har tidligere vært ansatt i servicebransjen i de fleste årene av mitt liv. Jeg har teknisk utdannelse innen bil og to fagbrev i det yrket. Da jeg for elleve år siden begynte å kjøre buss, startet jeg på en ny karriere. Begynnerlønnen min 54 < Fagbladet 8/2010

representerte den gang det laveste lønnstrinnet på bransjens ti års ansiennitetsskala. I mange år opparbeidet jeg meg jevnt og trutt ansiennitet. Så en dag ble målet nådd, og jeg opplevde å motta full lønn som sjåfør, uten fagbrevtillegg. Til tross for all min yrkeserfaring og elleve år bak bussrattet, så var jeg allikevel ikke helt for fagmann å regne.

Ok, du er for gammel nå, tenkte jeg – du må finne deg i å ha litt lavere lønn og fullføre livsløpet i den stilen du holder på. Samtidig var jeg overbevist om at det jeg representerte var på høyde med en med fagbrev.

Jeg hadde problemer med å forstå at fagbrevkompetansen som sådan, for å være bussfører, ville gi kunder og bussselskap noe bedre enn det jeg kunne gi.

Nå er det på tide at organisasjonene starter arbeidet for de som kommer etter meg med samme problematikk. Lang yrkeserfaring, har hatt service som sitt viktigste mål i mange år, og på den måten viderefører til dagens kunder det som fremdeles er det viktigste; service – og for min yrkesgruppe også det å utføre miljøvennlig transport.

Når det gjelder fagbrev som sjåfør (bussfører) eller i et uttall andre bransjer, så sliter jeg med å forstå at få år i yrket, gjerne også med kort livserfaring, uansett skal motta en tyngre lønningspose enn kolleger som har mange års ansiennitet, og i tillegg lang erfaring fra livet og andre yrker. «Arbeidere» med lang fartstid, både i livet og ellers, bør møtes til samme nivå i lønningsposen på et eller annet tidspunkt.

Det er vondt å høre når en tillitsvalgt i organisasjonen min ytrer synspunkt om at et fagbrev som sjåfør er altover-

veiende det viktigste for lønn, uansett i forhold til øvrig erfaring. Jeg beklager at jeg ikke kan være enig med vedkommende på det punktet.

Jeg inviterer ansatte fra alle bransjer som rammes av ovennevnte problematikk om å stå fram. Det er klart at mange av dere er «fagarbeidere». Det synes forunderlig at ikke din fagforeningsleder tar fatt i problemstillingen, det forventes uansett nå.

Håkon Repstad, Kristiansand

MIDTØSTEN

Boikott Israel I Fagbladet nr. 5 får jeg noen spark fra Svein Lochner i forhold til mitt forslag om boikott av Israel som jeg gjerne vil svare på. Jeg baserer ikke min konklusjon kun på en studietur til Vestbredden i januar i år. Jeg har fulgt konflikten i hele mitt voksne liv, og baserer min konklusjon på at boikott er det eneste fredelige virkemiddelet som ikke er tatt i bruk. Derfor må dette prøves.

Når det gjelder Gaza og blokade, så er det påfallende at Israels forsvarere i Norge faktisk er mer katolske enn paven.

Hørte nettopp på nyhetene at den israelske regjeringen vur-

derer å lette på blokaden. De innrømmer jo at det er en blokade av Gaza, mens i Norge blir dette nærmest avfeid som tull.

Oppramsingen som Lochner gir over varer som kommer ut og inn i Gaza er bare noen tall som kastes fram, og som uansett om de er korrekte eller ikke, ikke rokker ved det faktum at Gaza er beleiret og at Israel kontrollerer alle grenser, og at de blokkerer mange varer fra å slippe inn. Og ikke minst er det uhyre vanskelig for mennesker å komme ut og inn.

Vi fikk klar beskjed når vi var i Palestina at å komme inn i Gaza, var umulig for oss.

Nylig traff jeg tilfeldigvis en palestiner som bor i Norge, og som er fra Gaza. Han var nektet å reise tilbake til sin familie der. Hans eneste håp er at når han har bodd i Norge lenge nok til å få norsk statsborgerskap, kan han kanskje få muligheten til å reise hjem for å treffe sine kjære.

Men det viktigste ved blokaden er kanskje at framtida er blokkert for folket i Gaza. De har ingen håp og ser ingen framtid for sine barn, slik som situasjonen er nå. Når Lochner mener at lidelsene i Gaza kommer av at Hamas har Illustrasjonsfoto: Kirsti Knudsen

fordeling av ressursene når forbundsapparatet aktivt rekrutterer erfarne lokale tillitsvalgte til sentrale stillinger. Av og til kan det være ganske ødeleggende for fagforeningene.

Det tar mange år å bygge gode fagforeningsmiljøer. Fagforeningsstyrene og de tillitsvalgte skal tømres sammen for å stå for en støyt, og være skolerte og tøffe nok til å møte angrep på medlemmene. Det er også i kommuner, bydeler, etater og helseforetak kampen for velferdsstaten utkjempes. Det krever samhold, kameratskap og fellesskap. En for alle, alle for én.

Fagforbundets fagforeninger har heldigvis mange dyktige tillitsvalgte. Men vi har på ingen måte for mange. Forbundets ledelse på ulike nivåer må derfor være ytterst varsomme med en rekrutteringspolitikk som i praksis undergraver fagforeningenes mulighet til å slåss for medlemmene. Headhunting av grunnorganisasjonenes nøkkeltillitsvalgte må gjøres med varsomhet. Det er dessverre altfor mange eksempler på det motsatte.

debatt@fagforbundet.no Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

ELDREOMSORG

Lokket med mat «Velkommen til grøtfest.

Hilsen Haugvolls nye venner.»

Det var en invitasjon jeg fikk som ny beboer ved Bofellesskapet på Haugvoll.

Det var et trivelig band som spilte til allsang med «Blåveispiken» og andre kjente og kjære sanger.

Så kom andakten som var litt annerledes med «Ja, vi elsker». Grøten, som var god, ble velsignet med bordbønn. Den gamle skikken

kontroll, så faller det på sin egen urimelighet. Hamas ble faktisk valgt på demokratisk vis, etter krav fra Vesten. Men etter dette demokratiske valget, nektet Israel og Vesten å anerkjenne Hamas sin valgseier.

Terje Håland har også et innlegg i samme nummer, der han slenger ut en del påstander.

Han mener tydeligvis at alt som kommer fra Israel er sannhet, mens alt annet er løgn. Slike påstander blir det ikke god debatt av. Vi må huske at i alle år har Israels versjon av historien vært dominerende i Norge.

Norge har vært det mest israelvennlige landet i Europa. Da vi prøvde å diskutere denne konflikten på 70-tallet, ble vi spyttet på og kalt nazister.

Det er først de siste fem–seks årene at vi har fått en mer kritisk vinkling på konflikten i norske media. Og den vinklingen har Israel selv sørget for med sine stadig mer voldelige aksjoner, ikke minst gjennom bombingen av Gaza for 1 1/2 år siden, og bordingen av skipene på vei til Gaza nå.

med takk for maten, ble glemt. Det var en svært liten porsjon grøt. Det var greit for min del, den var nemlig for søt for en diabetiker. Så kom kaffen med wienerbrød med mye melis på. Fatet gikk forbi uten at jeg som diabetiker kunne forsyne meg.

Deretter var det litt mer underholdning og utlodning.

Så fikk jeg en enda større overraskelse, ja, nærmest sjokk. Da kom nemlig «Fader vår», og vi ble velsignet av en diakon med løftet hånd som ved en gudstjeneste i kirken. Det var her

Egentlig er ikke denne konflikten så komplisert. Et land okkuperer et annet land. Og denne okkupasjonen er ganske blodig og hard. Dette er i strid med all internasjonal rett og må derfor opphøre snarest. Når Israel i alle år har oversett vedtak og resolusjoner fra verdenssamfunnet om å gjøre slutt på okkupasjonen, må verden ta i bruk andre fredelige virkemidler, der boikott er ett av dem.

Ole R. Berg

ORGANISASJON

Tillitsverv og Frp Ang. kong Salomo og Jørgen Hattemaker-teori og praksis.

Svar til Arnt Olsen.

Så bra at du reagerer på mitt innlegg i Fagbladet nr. 5. Det er en del du sier i ditt svar til meg som er direkte usant, og som derfor ikke kan stå uimotsagt.

For det første : Du overraskes over at jeg ser på det å være hovedtillitsvalgt ( HTV) som en jobb og ikke et valgt tillitsverv.

At det er et valgt tillitsverv ligger faktisk i ordet, så det trodde

jeg mener man gikk langt over streken. Jeg opplevde det som blasfemi. Man blander ikke på denne måten alt i en eneste lapskaus. De gamle blir lokket med rømmegrøt, og opplever tvangsmisjonering.

Det man kunne ha gjort, var å avvikle andakten en halvtime i begynnelsen, og så kunne grøtfesten starte med underholdning, utlodning, osv. De som ville avstå fra andakten, kunne møte opp da. Det ville blitt hyggeligere for alle.

Linnea Lockertsen

jeg du forsto. Men du skal vite at vervet faktisk også innebærer en del jobb. Vervet er ofte delvis lønnet, og det forventes selvsagt at du gjør en god jobb.

De timene i uka jeg hadde frikjøpt tid, rakk slett ikke til det som var mitt verv, og som var forventet av meg, nemlig det å være tilgjengelig for medlemmene når de hadde behov for det. Og det gjaldt ikke bare de to kontordagene som jeg var lønnet for, men også lørdager, søndager, påskeaften, nyttårsaften, tidlig morgen, sen kveld, i tillegg til mange møter med arbeidsgiver.

Men, for at du ikke skal misforstå: Jeg likte det og sto gjerne på for medlemmene. Telte slett ikke timer, men koste meg når jeg kunne være til hjelp. Et tillitsverv er et tillitsverv, og selvfølgelig er jeg ydmyk overfor det. Det skulle bare mangle.

For det andre: Du sier at dere ikke kan nekte LO-medlemmer å stemme Frp, (heldigvis kan dere ikke det,) men at dere må forhindre at Frpere blir valgt som HTV i Fagforbundet, eller

som du sier: Opptrer som nyttige idioter for Frp. Dette syns jeg er temmelig frekt. Jeg, og andre HTVer, var/er selvfølgelig ikke nyttige idioter for noe politisk parti. Vi jobber for Fagforbundets medlemmer. HTV vet hva han/hun skal forholde seg til, og det er bl.a. lover, avtaleverk, prinsipp- og handlingsprogram. En HTV skal ikke som en nyttig idiot drive politisk propaganda selv om Fagforbundet gjerne ser at man gjør nettopp det (for de riktige partier vel å merke ). Som HTV gjorde jeg aldri det.

For det tredje: Du sier at det må være noe mer enn «Gud og sånn» som avgjør hvilket parti man blir medlem av. Selvfølgelig har du helt rett i det. Dette var bare én av mange årsaker til at jeg valgte å snu. Det ville fylle et helt nummer av Fagbladet hvis jeg skulle forklare alle årsakene, og det er det neppe noen som er interessert i (ikke jeg heller).

Det er fint at du heier på medlemmene i Fagforbundet Ringebu. Vi (for jeg er faktisk også medlem der) trenger støttespillere. Så takk skal du ha.

At du heller ikke forstår min overgang fra SV til Frp, at dette ligger over din forstand, forundrer ikke meg, og akkurat det tar jeg med stor ro.

Grete Fristad Brendhagen (mangeårig,og fremdeles selvfølgelig medlem i Fagforbundet)

Fagbladet beklager På debattsidene i Fagbladet nr. 5/2010 har redaksjonen kommet i skade for å sette navnet til Ragnar Steinstad fra Skien under et innlegg til støtte for Israel.

Innlegget er ikke skrevet av Steinstad. Han er tvert imot en markert motstander av Israels blokade av palestinerne.

Fagbladet 8/2010 < 55

Gjesteskribent

Om morgenen den 16. mai lot den Hamas-styrte regjeringen på Gazastripen bulldoserne rulle inn i flyktningleiren i Rafah i det sørlige Gaza.

Hamas jevner hus med jorda Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Har mottatt Martha Gellhorns journalistpris og Norsk PENs Ossietzky-pris.

< Fagbladet startet i forrige nummer en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

I en underlig tolkning av ekspropriasjonsretten – myndighetenes rett til å overta privat eiendom til offentlig bruk – hevdet regjeringen at den handlet i sin fulle rett på grunn av innbyggernes manglende byggetillatelser og det offentlige behovet for tomteareal. I dette tilfellet skulle arealet brukes til bygging av universitetet Dawaa and Humanitarian Science College.

Maskinene, som vanligvis forbindes med israelske okkupasjonsstyrker, begynte umiddelbart å rive husene. Beboerne forteller at de fikk svært kort varsel – noen ble ikke varslet overhodet.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

56 < Fagbladet 8/2010

Mange av boligene tilhørte gazaboere som mistet hjemmene sine i det israelske angrepet på Gaza – operasjon Cast Lead – i desember 2008 og januar 2009.

Etter det 22 dager lange blodbadet kunngjorde Hamas-regjeringen at den ville tillate gjenoppbygging av mer enn 1000 boliger. Mange av disse ble bygget med sement smuglet gjennom tunneler fra Egypt til Rafah.

Før angrepet, i november 2008, hadde imidlertid Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh øremerket arealet for bygging av et nytt universitets- og idrettsområde til vitenskapelige og humanitære formål.

Problemet var at vedtaket som ble kunngjort etter angrepet, ikke opphevet det opprinnelige vedtaket.

Uvitende om dette satte huseierne i gang med gjenoppbyggingen. Og den 16. mai kom bulldoserne.

31 familier på til sammen 190 mennesker ble hjemløse. Beboere som prøvde å hindre rivingen av hjemmene sine, ble banket opp med stokker og geværkolber.

Som om ikke det var ille nok, hevder representanter for Hamasregjeringen at husene ble rasert «fordi de ble bygd på offentlig grunn og uten byggetillatelser». I mer enn 40 år har titusener av palestinere i okkuperte områder fått hjemmene sine rasert av israelske styrker på liknende grunnlag. De kan neppe ha forestilt seg at deres egen regjering skulle gjøre det samme.

offentlig grunn, må ha grønt lys fra myndighetenes eiendomsorgan, Lands Authority, og tillatelse fra byeller kommunestyret.

Da Hamas vant parlamentsvalget i januar 2006, var det en generell positiv tone til ethvert boligbyggeprosjekt som ble ansett som en protest mot den israelske okkupasjonen. Før 2005 måtte familiene som bodde i nærheten av jødiske bosetninger på Gazastripen, leve med daglige bomberaid fra Israels militære styrker og angrep fra bosetterne. Etter at Israel oppløste de ulovlige bosetningene, ble disse familiene sett på som helter. Nå er imidlertid trusselen utenfra blitt erstattet med en trussel innenfra.

«31 familier på til sammen 190 mennesker ble hjemløse. Beboere som prøvde å hindre rivingen av hjemmene sine, ble banket opp med stokker og geværkolber.»

Ifølge borgermester Issa Al Nashar i Rafah er boligrivingen fortsatt et brennhett tema blant mange menneskerettighetsgrupper.

I et intervju med Washington Report gir han imidlertid klart uttrykk for at de revne bygningene var ulovlig oppført og dermed måtte ses på som «angrep på offentlig eiendom». Alle som skal bygge på

Dr. Ibrahim Ibrash, som er professor i statsvitenskap ved Al Azhar-universitetet i Gaza, beskriver Hamas’ husrivingspolitikk som «maktbruk på bakken». Ikke bare er det «ulovlig», tilføyer han, men «timingen er uheldig ... selv om rivingen hadde skjedd under en internasjonalt anerkjent regjering, i motsetning til under en de facto-

Foto: Imad Omer

regjering, ville det være uakseptabelt i en tid hvor tilgangen på byggematerialer er knapp».

Valgperioden for Hamas-representantene utløp i januar i år, men i fraværet av nyvalg blir de sittende ved makta. I Ramallah på Vestbredden sitter Mahmoud Abbas fortsatt som president for Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA), etter at han vedtok en ettårig forlengelse av presidentmandatet som utløp 9. januar 2009.

Etter det demokratiske valget i januar 2006, som ble beskrevet som rettferdig og fritt av USAs eks-president Jimmy Carter og andre internasjonale observatører, er palestinerne som lever under israelsk okkupasjon nok en gang under et styre som ikke er lovlig valgt.

Både lokalt og internasjonalt må Hamas tåle stadig sterkere kritikk for rivingen og for bruken av dødsstraff. I april ble to palestinere henrettet på grunnlag av mistanke om landssvik. Den 18. mai kunngjorde Hamas’ innenriksminister at tre palestinere som ble dømt for mord i 2005, var blitt henrettet ved skyting samme morgen. Ministeriet hevdet at henrettelsene var i tråd med palestinsk lov, men PNA i Ramallah gikk hardt ut og erklærte dem «urettmessige og ulovlige» fordi de ikke var godkjent av deres øverste leder – altså Abbas – slik loven krever.

Hamas har planlagt riving av omkring 200 flere hus i tiden som kommer. Familier som bor i disse områdene, venter i redsel, usikre på om de har et sted å bo neste dag.

For familiene som mistet hjemmet sitt den 16. mai, er datoen ekstra smertefull. Dagen før var nemlig sørgedagen som markerte at det var gått 62 år siden Nakba, den etniske rensingen av Palestina og opprettelsen av staten Israel i 1948.

En annen ironisk side ved historien er at Hamas-regjeringen, som ufortrødent følger planen og fortsetter destrueringen av bygninger i det sørlige Gaza, nå har overlevert nøkkelen til den første av over 1000 boliger som skal gjenoppbygges øst i byen Jabalia, til den nye eieren. For familiene som mistet sine hjem i Rafah den 16. mai, er det imidlertid en mager trøst at én palestinsk familie får et nytt hjem av Gazas herskende parti. Mange av dem opplever situasjonen som et nytt Nakba – bare at det denne gangen er deres egen regjering som står bak.

HJEMLØSE: En palestinsk familie leter etter eiendeler etter at huset deres ble jevnet med jorda etter ordre fra Hamas-regjeringen.

Fagbladet 8/2010 < 57

Gjør det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09

2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09

04/09

Koss Porta Pro øretelefoner for Mp3, hifi mm.

Brødpose fra Stelton. Ass. farger.

Hamburgerpresse fra Sagaform.

HĂĽndmikser fra Wilfa. RH 160.

Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm høy.

Kjevle. Silver top non stick.

15/09 16/09 17/09

19/09 20/09 21/09 22/09

Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.

Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder.

VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm.

Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark.

Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm.

Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller.

Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred.

Bronsedekorert.

32/09 06/09

Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

Multikutter fra Skil, 4,8 volt.

Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm.

Glassbollesett fra Rosendahl.

Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm.

Ligger i en hendig liten bag.

Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang.

Ligger i et etui som kan festes pĂĽ beltet.

33/09

10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09 08/09

35/09

37/09 38/09

10/09

Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.

Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.

17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.

Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad.

(220 Ă&#x2014; 260 cm) Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. ÂŤGullfargeÂť.

Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pĂĽ 3 sek rett i koppen.

Opptil 65% strømbesparelse.

Brødboks m/skjÌrefjøl i lokket.

Norsk design av Johan Verde.

20/09 Ass. farger.

Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

Har du spørsmĂĽl vedrørende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

23/09 24/09 25/09 26/09 27/09

Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer).

Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.

Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm.

25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.

' ), *,) 0) , --

*-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! ,

+*-.

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 )

" , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3,

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I Jeg ønsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00

.. ,) 0)

,&

5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

38/09

Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.

Digitalkamera fra Olympus, FE-5000.

Bilnavigasjon fra Garmin.

NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09

4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09

28/09 29/09 30/09 31/09

3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09

8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Fotos: Kjell Olufsen

1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

FAGBLADET 08/2008

VERVEKAMPANJE2010

Det er lett ĂĽ verve

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

<$gfjk1

=X^]fi\e`e^1

=X^]fi\e%ei%1

Tariffområder utenfor KS Resultatet i KS-området, som er omtalt på sidene 18–19, legger rammer og føringer for de fleste andre tariffområder som Fagforbundet forhandler innenfor.

Forhandlingsmodellen i Spekter forutsetter som hovedregel at partene forhandler både sentralt og lokalt (A- og B-delsforhandlinger). I helseforetakene ble det i år ikke ført B-delsforhandlinger og heller ikke avsatt midler til å føre forhandlinger i det enkelte foretak.

Spekter Helse

Statlig tariffområde

Spesielt om ambulansepersonell Relevant kompetanse ut over grunnutdanningen til stillingen skal vurderes lønnsmessig dersom det er klart at kompetansen nyttiggjøres. Paramedic-utdanningen er et viktig kompetansehevende tiltak for ambulansepersonell.

Kvinnedominerte grupper gis et lønnsløft på rundt 300 millioner kroner.

I tillegg skal det forhandles lokalt, og kvinner skal ha en større andel av avsetningen enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier.

Uttelling for kompetanse Som en del av mellomoppgjøret i 2011 skal det gjennomføres B-delsforhandlinger. Her skal de lokale parter prioritere lønnsmessige endringer knyttet til kompetansekartlegging.

Resultatet bygger i hovedsak på resultatet i KS, og det er avtalt samme avsetning til lokale forhandlinger, og med de samme føringene.

Tredelt turnus For tredelt turnusarbeid gis kompensasjon for arbeid på natt, søndag og helgedag på en bedre måte enn tidligere, slik at dette er i samsvar med endringer i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgrupper Det skal nedsettes arbeidsgrupper som skal kartlegge bruken av bestemmelsene om vakt på vaktrom. Det skal også kartlegges kostnader knyttet til kravet om at arbeidstakere som utsettes for vold av pasient/klient på fritida skal omfattes av yrkesskadeforsikring. I tillegg skal det kartlegges hvilke lønnsmessige tillegg som bør flyte på toppen av minstelønnsnivåene.

Oslo kommune Oslo kommune har en egen lønnstabell. Også her er det vektlagt at sentrale justeringer og forhandlinger skal ha en likelønnsprofil.

På lønnstabellen ble det gitt et høyere kronetillegg i lønnstrinn der kvinneandelen er svært høy.

HSH–HUK-området

NHO-området Frisøroverenskomsten. Frisørene skal opp på samme lønnsnivå som fagarbeidere i frontfangene, og lønna knyttes til lønnsnivået for fagarbeiderne i verksted og industri.

I tillegg ble det avtalt at frisørene skal beholde gjennomsnittslønna når de er syke eller har tilrettelagt arbeid.

Bussbransjeavtalen ble reforhandlet i mars/april. Etter mekling ble resultatet et generelt tillegg, økt kompensasjon for kompetanseutvikling, bedre vilkår for delt skift og et eget sjåførtillegg. En sentral problemstilling under meklingen var krav om at bussbransjens lønnsnivå skal være mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Forhandlinger i høst: Pleie- og omsorgsoverenskomsten (avtale nr.

481), Ambulanseoverenskomsten (avtale nr.

118), Overenskomst for Norges Blindeforbund, Oslo Kino, Hero Norge m.fl. (avtale nr. 453), Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Trygge Barnehager (FUS AS), HSH boligbyggelag, HSH Tannhelse, HSH Kino og SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter

Mekling i høst: Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A), Samfo, KS bedrift – Energiavtalen.

Det ble ført forhandlinger i disse områdene i juni måned, som alle endte med brudd. Mekling gjennomføres i løpet av august–september.

Mer informasjon om datoer for gjenstående forhandlinger og meklinger på

fagforbundet.no

Landbrukets arbeidsgiverforening Dyrepleiere og klinikkassistenter får et generelt tillegg på 7100 kroner. Minstelønnssatsene er endret tilsvarende det generelle tillegget fra samme dato.

I tillegg er det endringer vedrørende godtgjøring for ubekvem arbeidstid.

Fagbladet 8/2010 < 59

Oss

Verdig markering Fagforbundet Meløy avviklet sitt årsmøte i januar. Vi har tradisjon på å avslutte årsmøtet med middag og sosialt samvær, og i den forbindelse blir våre jubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO spesielt invitert for å motta nål og diplom.

På bildet ser vi foran fra venstre våre tre 40-årsjubilanter: Magnar Hammer, Torunn Olufsen og Emma Edvindsen, og 25-års jubilantene Ruth Bakke og Leif Bergli. Bak fra venstre 25-årsjubilantene Kitty Andersen og Per Mikalsen.

Etterlysning

Det er 40 år siden elevkullet 1969/70 gikk ut fra Sanitet Oslo. Skal vi sam sforeningen les alle sammen til jubileum? Kont Grethewest@gm akt meg på e-pos ail.com eller mob t iltlf. 926 07 925.

Tekst: Grethe We

stgård

Tekst: Astrid Olsen

Fest for jubilanter i Ski

Fra venstre: Ricard Adams fra Odal, Asle Lorc-Falk fra Eidskog, Petter Eide og May Britt Sletten fra Kongsvinger var hoved-ansvarlige for arrangementet.

Fagforbundet Ski inviterte våre 14 jubilanter med ledsagere til middag, sju av dem har vært medlem i 40 år i LO og sju 25 år i Fagforbundet. Dessverre var det ikke alle som kunne komme.

Leder i Fagforbundet Akershus, Odd Haldgeir Larsen, delte Tekst: Gunn Korsbøen denne kvelden med oss.

Antirasistisk markering Norsk Folkehjelp i Glåmdalsregionen arrangerte i samarbeid med LO og Fagforbundet i Eidskog et møte på antirasismedagen 21. mars. Generalsekretær Petter Eide var dagens taler, og kulturskolen i Eidskog, ei gruppe ungdommer fra Afghanistan og ungdommer sørget for kulturelle innslag. Rundt 80 personer storkoste seg Tekst: Odd S. Jahren under arrangementet.

60 < Fagbladet 8/2010

Fra venstre leder i Fagforbundet Akershus Odd Haldgeir Larsen, Berit Veiby, Gunvor Åserud, May Grethe Rosenberg, Ågot Johnsen. Bak f.v. leder i Fagforbundet Ski Gunn Korsbøen og Sophie Mørstad.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets nordligste fagforening Fagforbundets medlemmer på Svalbard stiftet landets nordligste fagforening i januar.

Fra å være en type klubb blir medlemmene nå ivaretatt av en fagforening med egne inntekter. De fleste medlemmene overføres fra Fagforbundet Tromsø, men noen overføres også fra Fagforbundet UNN Tromsø.

Som hovedtillitsvalgt ivaretar Heidi Lund medlemmene etter avtaleverket med bistand fra Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø ved behov.

Tekst og foto: Thor Ivar Kristiansen

25-ÅRSJUBILANTER: Inger Aandalen, Laila Andersen, Solfrid Helen Vallesæter Dyrvang, Anne Lise Johansen, Randi Kolbergsrud, Jenny Arnhild Lyshaugen, Elisabeth Løkken, Liv Torunn Mosengen, Else Sofie Nordberg, Hilde Synnøve Pettersen, Gudveig Randen, Eva Ringen, Aslaug Lovise Skyberg, Gunnborg Smestad, Marit Stenvold, Inger Øverby og Vigdis Øverstuen her sammen med leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.

Merkeutdeling på Gjøvik Fagforeningen fikk Fagforeningsspillet 1. mai i hilsningsgave fra forbundet. Styret i Fagforbundet Svalbard er fra venstre kasserer Grete Janita Bossart, sekretær Karin Lockert, hovedtillitsvalgt/styremedlem Heidi Lund og leder Rune Seljevold. Fra Fagforbundet Troms deltok leder Britt Ås og opplæringsansvarlig Berit Rustad.

Fra medlemsmøtet i Fagforbundet Svalbard.

Fagforbundet Gjøvik har hatt merkeutdeling for medlemmer som har vært medlemmer i 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet. Det var ni medlemmer som skulle ha merke og diplom for 40 år i LO og 40 medlemmer som skulle ha merke for 25 års medlemskap i Fagforbundet, men ikke alle hadde anledning til å møte.

Merkeutdelingen ble foretatt av leder Svend Morten Voldsrud.

40-årsjubilantene Inger Berg, Ragnhild Sandvold og Tove Skjønhaug hadde ikke anledning til å komme. Det hadde heller ikke 25-årsjubilantene Solveig Ingvaldsen Aas, Else Marie Andersen, Dagny Elise Bakke, Bodil Brekken, Dagny Engum, Anne May Erichsen, Randi Finstuen, Anne-Mina Hagen, Kari Hegge, Anne Lise Iversen, Astrid Landgraff, Ester Linnerud, Turid

40-ÅRSJUBILANTER: Torild Aga, Inga Marie Austdal, Bent Midthjell, Geir Solberg, Aase Sørlie og Borgar Voldengen sammen med leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.

Mellerud, Christin Ramstad, Magnhild Ringsveen, Elene Røisli, Valborg Røstad, Else Margot Skaugerud, Kirsten Skogli, Anne Marie Skraastad, Elna M. Solheim og Mona E. Torp.

Tekst: Jan Erik Lillesolberg

Markering i Orkdal/Agdenes Fagforbundet Orkdal/Agdenes inviterte medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO til markering på Bårdshaug Herregård. I tillegg ble Dagrun Solheim Krogstad markert med gullmerke fra forbundet for 20 års innsats som tillitsvalgt.

Fra venstre: Jørleiv Fagerholt, Solveig Mælen, Sigfred Næss, Birgit Espen, Ole Johan Hansen, Ruth Solveig Monsen, Marit Solbu, Anne Snøsen, Mary Stølhaug, Jostein Meås og Åshild Brevik. Dagrun Solheim Krogstad (sitTekst: Signe Solem tende foran).

Fagbladet 8/2010 < 61

Kryssord Kartotek

Hermod

Drikk Sint

Innta

Hes

Om12-2009 gang

© 258

Ordknapp

Rygg

Belære

Komisk

Inndra

Gutte navn Snor Hvilte

Orket

Bort

Krype Selv

Dyr

Tall

Utbryte

Væske Bringe Delika-

Grus

Agent

Pike navn

Sjenerøs

Skrekk

tesse

Skli

Periode

Man Begynner

Nedtrappe

Plagg Ensemble Hunndyr

Toneart

Gutte navn

Lege fork.

Polit. parti Østerrike

Bildel

Gutte navn

Hovdyr

Lett

Retning

Praktfull

Bar

Tall fork.

Blomst

Pike navn

Humre

Polit.-

parti

Uran

Ukjent sak Emballasje

Fortære

Dekke

Løyer

Tall

Anfallet Opplyse

Artikkel

Sport

Løpe

Pike navn

Tel

Grov

Tokt

Sykdom

Latter

Gutte navn

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 9. september.

Merk konvolutten «Kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO

Fugl

VINNERE av kryssord nr. 4

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 62 < Fagbladet 8/2010

Nedbør

Lavine

Opptøyer

Overta

Mynt fork.

F O S T E H R Ø V B E L

R D R Y R I E A K P E E S M M E A L R N T Y N E

K O S K K E L G U E I E N T R S O Å R L L E I V F I

V E R I T U V E G B Y I L V P S Å A S S K Å K F E Ø V R A G E R R E

F D R A R I S B A R E Y T T A E I L N E I G S F J E I K G E U L L R Y

S T E V E S K L R E K T K E I L L I E G D N E

M I N N E S O T A D E L V I S

N T E H A U R F Ø Y R H I E L T P E I L L T E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Marion S. Olsen 4870 Fevik Liv Thomassen 7650 Verdal Eivind Tvedt 1850 Mysen

Petit Per Flakstad

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

Lover og avtaler – begreper

Internasjonale organisasjoner

1. Er lobbyvirksomhet det samme som korridorpolitikk?

2. Hva ligger i begrepet outsourcing?

3. Hva er politisk streik?

1. Hvilken internasjonal organisasjon forkortes ILO? 2. Er ILO en del av EU-systemet?

3. Hvor ligger hovedkvarteret til ILO?

Kjente personer – politikk 3 poeng: Født i Christiania i 1905. Utdan-

Kultur

net forstmann. Sentral Ap-politiker i en årrekke. Medstifter av AOF der han var sekretær 1932–40.

2 poeng: Skrev flere erindringsbøker med brodd mot samtlige politikere, blant annet Slik jeg ser det. Selv etter fylte år var han aktiv i samfunnsdebatten.

1 poeng: Sekretær i Ap 1945–1969. Drev en intens kampanje mot kommunister og venstrefløyen i Ap.

1. Hvem kalles ofte for fabrikkjentenes dikter?

2. Hvem skrev Den fjerde nattevakt?

3. Per Sivle skrev i 1891 en av de første norske arbeiderromanene. Hva heter den?

Hovedorganisasjoner 1. Er LO større enn Unio, YS og Akademikerne til sammen i antall yrkesaktive medlemmer?

2. Hvilken hovedorganisasjon er Norsk Lektorlag tilsluttet?

3. Hvor stor andel av norske fagorganiserte er medlemmer i LO?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

ha trøst eller trygghet. Mødrene har lest høyt for oss fra de barnebøkene vi husker, de har vasket skrubbsårene våre, og de har tålmodig lyttet når vi har hatt noe å fortelle. Store ord som de store blant oss syntes var viktig å si. Små ord som de små gjerne ville si uansett.

Lover og avtaler – begreper 1. Ja 2. Utskilling eller utkontraktering av funksjoner, aktiviteter og/eller ressurser fra en virksomhet.

3. Streik av kort varighet, vanligvis for å påvirke politiske myndigheter i en bestemt sak. Kan gjennomføres i tariffperioden når tariffstreiker ikke er tillatt.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

«Alle som er store, har en gang vært små.»

Mødrene våre blir et slags referansepunkt i livet. Det stedet vi kommer fra – bokstavelig talt!

De har oppdratt oss og preget oss, og vet bedre enn noen andre hvem vi er. Men ikke nødvendigvis hvor vi har gått eller hvor vi skal i vår streben etter å komme videre.

Hvis det er noen som får oss til å tenke etter hvor vi kommer fra og hvem vi faktisk er, så er det mødrene våre.

Derfor tror jeg også store menn og kvinner av og til må stoppe opp og se seg litt tilbake og kjenne på hvor de kommer fra. Akkurat som små menn og kvinner.

Mens de virrer litt retningsløst rundt et sted i livet – og savner moren sin.

Kjente personer – politikk Haakon Lie

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

store menn, små menn, store kvinner og små kvinner.

Alle som er store, har en gang vært små. Og alle som er små, har en gang vært enda mindre.

Den gangen var det godt å ha et trygt fang å krype opp i når du ville

Internasjonale organisasjoner 1. International Labour Organization (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) 2. Nei, men av FN-systemet 3. Genève

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Store menn ser seg ikke tilbake.

Ikke store kvinner heller, for den saks skyld.

De skal bare én vei, og det er videre.

Små menn vil også gjerne se framover, enten det er mot nye seire, eller kanskje mot nye nederlag. Små kvinner også.

Vi mennesker er litt pussige sånn.

Vi blir så opptatt av å komme oss videre og framover. Vi vet hvor vi skal, eller ikke hvor vi skal. Men uansett har vi det travelt med å komme dit.

Bare en sjelden gang glipper det for oss, og vi stopper opp og reflekterer over hvor vi kommer fra, hvor vi står i livet akkurat nå, og hvor veien skal gå videre.

Og vi har alle våre mødre, både

Kultur 1. Oskar Braaten 2. Johan Falkberget 3. Streik

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Mødrene våre

Hovedorganisasjoner 1. Ja 2. Akademikerne 3. Ca. 51 prosent

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 8/2010 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 8/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

NR. 10

28. SEPT

15. OKT

NR. 11

26. OKT

12. NOV

NR. 12

23. NOV

10. DES

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 8/2010 < 65

Etter jobb Tekst: Ola Tømmerås Foto: Helle Aasand

Når Eldfinn Austigard går hjem fra jobb, våkner hulder og troll til liv.

Eldfinn Trollvenn Eldfinn Austigard Alder: 55 Jobb: Kulturleder i Hjelmeland kommune Hobby: Treskjærer

Har du hørt om huldra som var så sint, så sint fordi ingen mennesker la merke til henne lenger? De så verken henne eller troll. Menneskene hadde ikke lenger tid, de hadde det så travelt at de ikke ensa trolla rundt seg.

Først kom den frustrerte huldra, så kom Eldfinn Austigard. På dagtid er Eldfinn kulturleder i Hjelmeland kommune; på kveldstid skaper han og kniven trollfigurer av alle slag − store og små. Nå lever trolla i skogen utenfor Årdal, i Eldfinns eventyrsti.

Eldfinn brakte folket tilbake til huldra eller trolla til folket − alt ettersom. Ingrediensene var en trollskog, uendelige timer treskjæring, en litt gal kulturleder og en usedvanlig stor dose fantasi.

I dag står 43 trollfigurer av alle slag langs eventyrstien. I tillegg følger skogen selv

nysgjerrig med på besøkende; den har øyne på hver tue og stubbe. Om dagen står trolla stille som trefigurer skal, til glede for store og små. Om natta våkner de til liv. Det er stien bak huldra, en sti ingen mennesker har laget, et tydelig bevis på.

– Der kommer alle trolla gående med huldra i front så snart sola går ned, forklarer Eldfinn.

Eventyrstien i Årdal er aldri markedsført.

Ikke så mye som en avisannonse, verken på papir eller nett. Likevel skrev mer enn 6000 besøkende i gjesteboka i fjor. En av dem var prinsesse Märtha Louise, som fortalte eventyr fra trollskogens bittelille scene, en scene så vakker at selv Telenor Arena blekner. − Eventyrstien er en trimløype for sansene.

Et sted der voksne og barn skal ha god tid; tid til å åpne sinnet og tid til å fortelle eventyr for barna, forklarer Eldfinn.

– Jeg lette aldri etter trollskogen. Skogen fant meg. Den utfordra meg og sa at her skal troll våkne til liv, forklarer Eldfinn.

Langs stien har han hengt opp en rekke dikt, sagn og eventyr, noen kjente, andre mindre kjente. I enden av stien, ved en benk der voksne og barn kan ta en pause, ligger Eldfinns historie om den frustrerte huldra.

Og leser du den, så finner du kanskje svaret på hva som kom først, huldra eller eventyrstien. Eldfinn Trollvenn svarer selv: – Tja, vel. Vet du, det vet jeg faktisk ikke.

66 < Fagbladet 8/2010

Fagbladet 8/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Epleblomst – et servise utenom det vanlige!

Ny het !

Kopp, fat, asjett og premier blir dine for

0

,*

Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fint det blir! Til den fine fødselsdagsborddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen.

verdi

498,-

Kopp, fat og asjett

Premie 1

+

Epleblomst

Du sparer

1695,-

798,399,1695,-

2 vakre lysestaker

Premie 2 1 flott vase TOTAL VERDI

DU BETALER

*

PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

+

A dette blir Alt ditt for 0,-! d

DIN KUPONG!

0,-* SSvar iinnen 7 dager!

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår.

Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den flotte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse – helt uten ekstra kostnad.

0,-

FRANKERES RES IKKE PRESENTEX EX BETALER R PORTOEN! N!!

N

NFB077K001 N

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Romantiske

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning.

Presentex

Garantibevis! !""Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex. !""Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

!""Åpent kjøp i 10 dager. !""Full bytte- og returrett i 30 dager. !""Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen.

Helt gratis! !""Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no