Fagbladet 2010 06 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Forsidefoto: Eivind Senneset

Nr. 6/7 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Vel bl책st Side 14-19

Kontor og administrasjon

Innhold

30

20

8 TEMA: Biologisk mangfold 14 Streikeviljen ga resultater 20 PORTRETTET: Bestefar blues

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Møte med Jølster

Foto: Kjell Inge Søreide

FASTE SPALTER 4 7 24 27 36 38 52 54 56 58 59 62

Klimavennlig og økonomisk Et program for energiøkonomisering i kommunale bygg har åpnet øynene på politikerne i Kristiansand kommune. Det klimavennlige programmet sparer kommunen for flere hundre millioner kroner.

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Kommunal eller privat revisjon?

Seksjonslederen GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum Debatt Oss Kryssord Petit og Quiz JOBBLIV: Liv i flammer

Blå toner – rødt innhold Kåre Virud spilte blues før mange visste hva det var, og sang på norsk da alt skulle være på engelsk.

Tekstene er om samfunnet – sett nedenfra.

8

32

Foto: Erik M. Sundt

Tapper Nav-kontorene

Foto: Per Flakstad

46 Fotballrulett 49 Dramatisk i demokratiets vugge

– Det fins ingen nedre grense for antall statlig ansatte ved Navkontorene. Det har ført til at Nav sentralt tapper lokalkontorene, mener Gry Lægraid Sørensen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Nav Vennesla.

Brukervennlig byggesakskontor

35

I Servicebutikken i Kristiansand er brukerne 95 prosent fornøyde. I førstelinja sitter høyt kompetente ingeniører og eksperter og behandler byggesakene der og da.

36 22

Revisorforeningen forsøker å kuppe kommunale revisjonsordninger på vegne av sine private medlemmer.

Dette er utidig innblanding i eksisterende arbeidsplassers anliggender, mener Kurt Fredriksen i Fagforbundets Faggruppe økonomi.

2 < Fagbladet 6-7/2010

Kommunenes arealbruk truer artsmangfoldet. Nesten 2000 norske arter er i fare, men det fins lyspunkter. I Ski har salamanderne vunnet over utbyggerne. Andre steder kjemper fjellrev, klippeblåvinge og elvemuslinger for livet.

Streikeviljen ga resultater ISSN 0809-9286

Utidig markedsføring

Truet mangfold 14

– Medlemmenes fantastiske streikeinnsats har gjort at vi innfridde kravetet om et sentralt likelønnsløft og et generelt tillegg på minst 7100 kroner, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Foto: Sidsel Hjelme

Et godt stykke på vei

«Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning.» uoverkommelig. Tilbudet fra KS om en milliard til lokale forhandlinger – som motparten ikke hadde bedt om – ble dårlig mottatt, og KS’ leder messet i flere dager om utakknemlige arbeidstakere som ikke ville ta imot en milliard i likestillingens navn.

Den var det ingen som gikk på, selv ikke langt ute på landet, og kampviljen hos Fagforbundets medlemmer holdt gjennom lange dager og netter. Selv om noen av de streikende ble skjelt ut av frustrerte småbarnsforeldre, var det overveiende støtte å få i befolkningen. Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning.

Den siste dagen i mai ble streikeoverskriftene i mediene avløst av nyhetene om Israels bording av båtene som var på vei til Gaza, om drepte og skadde mennesker. Den israelske ambassadøren til Norge forsvarte angrepet, og israelske myndigheter viste få tegn til beklagelse over det som skjedde.

Her hjemme ga noen uttrykk for at streiken i Norge dreide seg om småtterier i forhold til det palestinerne har å slite med. Det er selvfølgelig sant.

Men likevel er det to sider av

samme sak. Stikkordet er rettferdighet.

Norske arbeidstakere har fremdeles et stykke å gå på likelønnsveien og før de dårligst betalte gruppene får den lønna de fortjener. Men noen mil er tilbakelagt denne våren.

Håpet er at det samme er tilfelle i Gaza.

Når båtene fortsetter å komme og verdens ledere må reagere, kan det presse Israel til å løsne maktgrepet. Kanskje kan også palestinsk fagbevegelse om noen år konsentrere seg om sin hovedoppgave – å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

Tegning: Vidar Eriksen

I skrivende stund er streiken i kommunesektoren nettopp avblåst. Protokollen er undertegnet, og sannsynligheten for at medlemmene gir sin tilslutning gjennom uravstemningen, er stor.

I utgangspunktet virket avstanden mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 6-7/2010 < 3

Siden sist

I Oslo kommune er det enighet om et forslag til tariffavtale med en klar likelønnsprofil.

Mens resten av Kommune-Norge gikk ut i streik, satt Oslo fortsatt i forhandlinger, fredag 28. mai.

Etter 36 timer på overtid kom partene fram til et resultat som Fagforbundet Oslo er godt fornøyd med.

21. juni skal resultatet av uravstemningen overleveres til riksmekleren.

– I motsetning til KS, skjønte Oslo nødvendigheten av sentrale justeringer for å løfte kvinnelønna.

Oslo kommune har opptrådt politisk klokt og som en ryddig arbeidsgiver, uttalte leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

– For første gang på mange år kan vi nesten skryte av kom-

munen, repliserte nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Det ble satt av en sentral likelønnspott på 61,7 millioner kroner i Oslo. Videre er det satt av en pott på 197 millioner kroner til lokale forhandlinger i høst.

Alle tillegg er gitt på tabell, og gjelder fra 1. mai. De laveste lønnstrinnene får minimum 6000 kroner. De høyeste lønnstrinnene, fra lønnstrinn 54 og oppover, blir det gitt maksimum 1,8 prosent, som vil gi opptil 14.300 kroner.

Flere forbedringer • Skift og turnus blir sidestilt innen nyttår.

• Rett til hel stilling • Tariffestet rett til permisjon for lesbiske og homofile foreldre.

• Seniorpolitikken er styrket.

• Lørdags- og søndagstillegget

Foto: Monica Schanche

Oslo godtok sentral likelønnspott

RESULTAT: – Vi er godt fornøyd med oppgjøret i Oslo kommune, sier leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

heves fra 35 kr til 50 kr timen.

• Kompensasjon for delt dagsverk øker fra 60 kr til 110 kroner dagen.

• Kveldstillegget for de som ikke går i en tjenesteplan øker fra 25 kr til 30 kr timen.

Tekst: OLA TØMMERÅS

KS refses av sine egne Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS får stryk av egne lokalpolitikere for håndteringen av årets lønnsoppgjør.

Det kommer fram i en meningsmåling som bladet Kommunal Rapport har gjort i forbindelse med streiken blant de kommuneansatte.

Over halvparten, 55 prosent, mener KS burde strukket seg lenger i meklingen for å unngå streik. Over halvparten, 54 prosent, mener også det var galt av KS å kreve at store deler av likelønnsmidlene skulle fordeles gjennom lokale forhandlinger.

Det er spesielt lokalpolitikere i Arbeiderpartietp og SV som er PF kritiske.

Takk for innsatsen Tusen takk til alle som har streiket.

Tusen takk til alle som hjalp til rundt de streikende. Tusen takk til alle som har støttet oss i streiken. Takket være dere ble streiken utrolig godt gjennomført og viste styrken og samholdet i organisasjonen.

I to måneder har vi forhandlet, meklet og streiket. Streiken varte i tretten dager, og på det meste var det over tjuefem tusen medlemmer i streik.

Medlemmer, tillitsvalgte og administrativt ansatte har stått på for å gjennomføre en vellykket streik. Jeg er overbevist om at uten streiken, hadde vi aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene. På grunn av streiken klarte vi å tredoble det generelle tillegget og redusere den lokale potten. Vi har fått en kompetansepott som skal gi uttelling for videreutdanning og realkompetanse.

4 < Fagbladet 6-7/2010

Pengene er en del av det sentrale oppgjøret, men skal forhandles lokalt.

Noe av det første vi må ta fatt på, er å planlegge gjennomføringen av de lokale forhandlingene.

I løpet av våren har vi hatt mange forhandlinger. Jeg skal være forsiktig

Vi hadde aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene uten å streike. med å framheve noen spesielt, men vi kommer ikke utenom frisørene.

Frisørene er en kvinnedominert yrkesgruppe i en bransje som er tøff, lavlønt og med lav organisasjonsgrad.

Mange av disse arbeidsgiverne har ikke et moderne syn på ansattes lønnsog arbeidsvilkår. Så her har vi også en jobb å gjøre. Resultatet vi fikk, er et formidabelt minstelønnsløft og

kanskje et historisk gjennombrudd for frisørenes rettigheter.

Vi skal være stolte over måten tariffoppgjørene har vært gjennomført på og over resultatene. Når jeg likevel ikke er helt fornøyd, skyldes det først og fremst at vi burde fått større forståelse for de spesielle utfordringene kommunesektoren har.

Vi krevde lik behandling, men måtte streike for å få det samme som andre.

En slik situasjon kommer vi ikke til å akseptere i framtida.

Nå skal vi glede oss over et godt resultat og over en organisasjon som dro lasset sammen og viste omtanke, solidaritet og samhold.

God sommer!

Jan Davidsen, forbundsleder

Sykehusoppgjøret i mål

Enigheten mellom forbundene i LO og Spekter Helse innebærer et generelt tillegg på 11.000 kroner i året. Ansatte med høyskole pluss en spesialutdanning får et tillegg på 14.000 kroner, mens de som leder ansatte med høyskole eller mer, får et tillegg på 16.000 kroner.

Ny topplønn Alle tillegg gis fra 1. oktober i år.

Ansiennitetsstigen for stillinger uten særskilt krav til utdanning er fortsatt på 20 år før en når topplønn på 311.000 kroner.

Topplønn for fagarbeidere blir etter ti år 330.000 kroner, for høyskolegrupper 367.000 og for ledere 401.000 etter de nye satsene.

Brukbart fornøyd – I tillegg til økonomien, har vi også fått til mye prinsipielt viktig, blant annet når det gjelder deltid, kompetanse og lønn til tillitsvalgte.

Samling for inkludering Fagforbundet inviterer tillitsvalgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn til samling på Sørmarka 25. og 26. august.

– Hensikten med seminaret er å etablere en referansegruppe som kan bidra med innspill om

Foto: Monica Schanche

– Med den trange økonomiske rammen som alle årets oppgjør har hatt, må vi si oss brukbart fornøyd med et generelt tillegg på 11.000 kroner til alle, sier forhandlingsleder for forbundene i LO, Geir Mosti, til Fagbladet.

Skal drøfte deltid For dem som arbeider tredelte skift med vakter hver tredje helg, innebærer resultatet at arbeidstida reduseres til gjennomsnittlig 33,6 timer i uka.

De tillitsvalgte ved helseforetakene skal nå også tas med i drøftinger når det gjelder bruk av deltidsstillinger. I protokollen heter det følgende: «De lokale parter skal drøfte og utarbeide retningslinjer for bruk av deltidsstillinger.»

hvordan vi kan jobbe målrettet med integrering og inkludering, sier Eddie Whyte, landstyremedlem og nestleder i Fagforbundet Vestfold.

– Vi tror vi har få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Derfor er seminaret også åpent for medlemmer med innvandrerbakgrunn. Det er viktig at vi samler folk som ønsker å bidra.

To barnehager i Grimstad forblir kommunale selv om det borgerlige flertallet ønsket å selge seg ut.

Vi ønsker å fokusere på hvordan vi skal få flere medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, og da er det naturlig å samle dem som vet hvor skoen trykker, sier Whyte.

Vil du vite mer, ta kontakt med Sylvi Nergård (tlf. 23 06 45 44) eller Eddie Whyte (tlf.33 37 95 70).

De ansatte følte seg dolket i ryggen av politikerne i Grimstad.

Etter at de i flere år har spart store driftsutgifter ved Storgaten og Grimstad barnehager, ville likevel flertallskoalisjonen, med støtte fra Frp selge dem ut.

Men de ansatte og tillitsvalgte samlet støtte fra nesten alle partier, og barnehagene blir kommunale etter at kommunestyret avgjorde saken i slutten av mai.

– Jeg er jublende glad, sier Polly Elvin til Fagbladet. Hun har selv jobbet i Storgaten barnehage, men er nå frikjøpt som tillitsvalgt for Fagforbundet.

Allerede i 2006 begynte de ansatte i de kommunale barnehagene å arbeide bevisst med innsparingstiltak som også ble godt dokumentert. Men det var ikke nok for de borgerlige politikerne. I fjor ønsket de å kvitte seg med de to små barnehagene, og da plan- og økonomiutvalget hadde møte i mai, var ulike alternativer listet opp, blant annet å selge til de ansatte og salg til et privat firma.

– Vi har hatt Fagforbundet sentralt og Kompetansesenteret med på laget og jobbet iherdig.

Da saken var oppe i kommunestyret, hadde vi klart å snu fire Venstre-representanter og en Høyre-representant, i tillegg til at Senterpartiet og KrF stemte med venstresida. Dermed var kommunal drift reddet, forteller Polly Elvin.

KK

Tekst: PER FLAKSTAD

ENIGE: Forbundene i LO og Spekter Helse kom til enighet om årets oppgjør rett etter at kommuneoppgjøret var i havn. Fra v.: Fagforbundets rådgivere Helge Sørli og Steinar Nodland, LOs forhandlingsleder Geir Mosti og rådgiver i Fagforbundet Arvid Tønnesen.

– Vi er også enige om å sette ned arbeidsgrupper som skal utrede viktige prinsipper som blant annet vakt på vaktsom, og hvilke lønnstillegg som skal flyte på toppen av minstelønnssatsene, fortsetter han.

Vant kampen mot å bli solgt til private

Kompetanse Oppgjøret innebærer at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger ved sykehusene i 2010, men partene er enige om at det kan gjennomføres slike forhandlinger i forbindelse med mellomoppgjøret neste år.

De lokale forhandlingene har føringer om at det skal legges vekt på endringer som er knyttet til foretakenes kompetansekartlegging, og det skal legges spesiell vekt på videreutdanning for fagarbeidere med tre års utdanning fra videregående skole og for autorisert helsepersonell. Forhandlingene skal også brukes til å rette opp skjevheter som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2010 < 5

Siden sist

– Israelsk angrep må få konsekvenser Foto: Scanpix

– Israel er en krigsnasjon som ikke forholder seg til internasjonale spilleregler. Angrepet på nødhjelpskonvoien på vei mot Gaza må få internasjonale konsekvenser, sier Fagforbundets AU-medlem Stein Guldbrandsen.

Fagforbundet har gitt økonomisk støtte til arbeidet med nødhjelpskonvoien. Stein Guldbrandsen skulle ha vært om bord på et av skipene, men ble forhindret på grunn av tariffarbeid.

Økonomisk boikott Ni mennesker ble drept og 30 hardt skadet, og Guldbrandsen er opprørt over handlemåten til israelske myndigheter. Han mener det er på tide å blåse nytt liv i diskusjonen om en internasjonal økonomisk boikott av Israel, og at Norge må vurdere å hjemkalle sin ambassadør i landet i protest mot det som nå skjer.

Han gjentar også vedtaket i Fagforbundets landsstyre om å trekke ut alle oljefondets investeringer i israelske selskaper.

– Nå er det virkelig på tide å

ANGREP: Ni mennesker ble drept da israelske soldater angrep en nødhjelpskonvoi på vei til Gaza 31. mai.

legge nytt press på norske myndigheter for å gjennomføre dette.

Norge er leder av giverlandsgruppen for gjenoppbyggingen av Gaza, og bør være toneangivende i kritikken av dette angrepet, sier Guldbrandsen.

Må åpne grensen Stein Guldbrandsen mener nødhjelpskonvoien er en viktig del av

strategien om å få åpnet kanalene inn til Gaza – både for å få mat, medisiner og annen nødhjelp inn, og for å få informasjon om situasjonen ut til det internasjonale samfunnet.

– Skal vi få til gjenoppbygging og noen som helst slags utvikling mot en fredelig løsning i dette området, så er vi helt avhengig av å åpne grensene inn til Gaza slik

LO-krangel om bybanen Fagforbundets medlemmer blant de nyansatte ved bybanen i Bergen raser over at forbundet deres ikke får forhandle fram lønns- og arbeidsvilkår.

Fjord1 Partner ønsker at de 24 baneførerne skal ansattes på vilkår etter bussbransjeavtalen. Det er LO enig i og har gitt Transportarbeiderforbundet oppdraget å forhandle lønns- og arbeidsvilkår.

Men Transportarbeiderforbundet har ikke medlemmer blant de ansatte. Av de 24 ansatte, er 23 medlemmer i Bergen Sporveisfunksjonærers Forening, som er en lokalforening i Fagforbundet.

6 < Fagbladet 6-7/2010

Leder Bjørn Furnes ønsker å forholde seg til avtalene som trikkeførerne i Oslo har. De har en startlønn på 328.000, mens bussbransjeavtalen starter 20.000 kroner lavere. Skifttillegget er på 40 prosent, mot bussbransjeavtalens 20.

Ifølge rådgiver Bernt Vederhus ved Fagforbundets kompetansesenter i Hordaland har trikkeførerne arbeidstidsbestemmelser som ivaretar sikkerheten mye bedre enn bussbransjeavtalen.

– Vi er rett og slett forbannet på LO som har bestemt dette, sier Vederhus og Furnes til BergensPF avisen.

at det ikke bare er en okkupasjonsmakt som sitter på kontrollen av varer og tjenester og på all informasjon.

– Derfor er denne konvoien viktig, og det israelske myndigheter har gjort, er forferdelig.

Nå må det internasjonale samfunnet reagere, mener Stein Guldbrandsen. Tekst: PER FLAKSTAD

Høstens politiske høydepunkt Velferdskonferansen 2010 arrangeres 13.–14. september i Oslo, med hovedtema «Vår velferdspolitikk».

Gjennom tolv seminarer og to plenumssamlinger tar konferansen opp temaer som finanskrisa, offentlig styring, brutalisering av arbeidslivet, New Public Management, sykehusorganisering, fattigdom i overflodssamfunnet, klimakamp, og hva som kan gjøres for å ta de offentlige KK tjenestene tilbake.

Pensjonsforslag blir ikke vedtatt Regjeringens omstridte forslag til samordning av offentlige og private pensjoner kommer ikke til å bli vedtatt av Stortinget. Det fastslo saksordfører for saken, Steinar Gullvåg (Ap), til stor jubel fra demonstrerende fagforeningsfolk utenfor Stortinget 3. juni.

Rett før påske la regjeringen

fram sitt forslag til hvordan det nye, livsvarige påslaget for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal samordnes med opptjente rettigheter i Statens Pensjonskasse eller KLP. Flere beregninger konkluderer med at arbeidstakere som har jobbet både i privat og offentlig sek-

VANUNU I FENGSEL Mordechai Vanunu, som satt 18 år i fengsel for å ha lekket israelske atomhemmeligheter, soner nå en ny dom på tre måneders fengsel.

tor kunne tape opp til 50.000 kroner dersom forslaget ble vedtatt. Mange fagforbund, blant annet Fagforbundet, hadde mobilisert til demonstrasjon utenfor Stortinget for å protestere mot forslaget. Demonstrantene fikk høre akkurat det de drømte om av Tekst: LO-AKTUELT saksordføreren.

FRYKTER BRANN MEST To av tre huseiere er mer bekymret for brann enn for innbrudd, vannskade og skadedyr, viser en ny undersøkelse. I løpet av ett år går rundt 70 tapt som følge av brann.

Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Avslag på kvikksølvsak Trygderetten har igjen avslått å gi yrkesskadeerstatning til en tannlegeassistent som i årevis ble utsatt for giftig kvikksølvdamp.

Trygderetten konkluderer med at det ikke kan utelukkes at påvirkningen av giftig kvikksølv kan ha påført kvinnen plager, men at det ikke er tilstrekkelig til å få utbetalt erstatning etter loven.

– Det er en skuffende begrunnelse. Dessuten svært beklagelig at Trygderetten ikke legger mer vekt på norsk og utenlandsk forskning, påpeker Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Fagforbundet har over 100 saker som er til behandling i ulike nivåer i Nav og i Trygderetten.

– Vi følger opp sakene videre, og vurderer å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon.

På tross av at utenlandsk og norsk forskning bekrefter at tannlegeassistenters kroniske plager er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, er de ikke godkjent som yrkesskade.

Amalgamsaken kalles også for kvinnenes løsemiddelsak. På 1980tallet ble det påvist at mange menn som var utsatt for løsemidler, fikk alvorlige senskader. Etter en lang kamp ble disse godkjent Tekst: TITTI BRUN som yrkesskader.

– KUTT STATLIGE TILSYN Er egenkontrollen i kommunene god nok, kan statlig tilsyn kuttes, mener statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp). Han mener egenkontroll er å foretrekke framfor statlige tilsyn.

FEIL OM FRP

Omsorgspolitikk for morgendagens eldre I løpet av de neste 30 årene vil antallet eldre over 80 år bli fordoblet. Stiftelsen Norsk Form har i samarbeid med tverretatlig nettverk fra 13 kommuner utarbeidet sju råd som kan være nyttige for kommunenes arbeid innenfor eldresektoren.

Det vil bli en stor utfordring for norske kommuner å skape et bedre tilbud. Men det er ikke umulig. Flere kommuner har allerede funnet gode løsninger som også er mer ressurseffektive. De har erfart at sambruk eller naboskap mellom om-

sorgssenter og skole, barnehage eller kultursenter fører til større trivsel både blant beboere og ansatte.

De sju rådene er: Tenk samarbeid på tvers av sektorer, velg sentral beliggenhet, la omsorgssenteret bli et lokalt møtested, planlegg for alle på samme sted, skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre, skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte, og bruk ny teknologi.

Les mer: www.norskform.no/ KK eldrebolgen

Fagbladet skrev i siste nummer at Fremskrittspartiet har foreslått å begrense barnetrygd til maksimalt to barn og at partiet ønsker å redusere sykelønnsordningen og innføre en ubetalt karensdag. Dette er ikke riktig. Begrensningene lå i et forslag til landsmøtet som ikke ble vedtatt.

IA-AVTALE NESTE ÅR Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skulle ha trådt i kraft ved årsskiftet, men den reelle og fulle implementeringen kommer først til å skje om et år.

– MENN FORTJENER MER En av tre mannlige ledere mener de fortjener mer lønn enn kvinner fordi de mener menn jobber mer, ifølge en undersøkelse gjort for et rekrutteringsselskap.

Fagbladet 6-7/2010 < 7

Tema: Biologisk mangfold

Sala

8 < Fagbladet 6-7/2010

Bosajo (13) og Tigist (11) kan fortsatt oppleve nyklekkede salamandere hjemme på Langhus. Men mange steder er kampen for de utrydningstruede artene tapt.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

manderjakten Bensekulpen er en unnselig pytt i det lille skogholtet mellom jernbanelinja og den trafikkerte Vevelstadveien i retning Ski i Akershus. Daglig suser tusenvis av mennesker forbi her, de ser kanskje vannet blinke mellom løvtrærne, men de fleste aner ikke at det her svømmer amfibier som ekspertene mener kan være totalutryddet om 100 år.

Både små- og storsalamander står på den norske rødlista over truede arter.

Men foreløpig er salamanderne i Bensekulpen trygge, til tross for at dammen ligger i et av de mest pressede områdene i hovedstadsregionen der både

bolig- og næringsutbyggere kjemper om arealene.

- Her blir det forhåpentligvis aldri bygget, fastslår Anita Myrmæl, miljøvernrådgiver i Ski kommune.

Hus eller sommerfugler - Arealbruken er den største trussel mot biomangfoldet i Norge i dag, fastslår Rune Anderaa, daglig leder i Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold).

Og dette er i hovedsak kommunenes ansvar, påpeker han: - Det er kommunene som gjennom sine reguleringsplaner styrer arealbruken, men

Fagbladet 6-7/2010 < 9

<

Arter i Norge I Norge er det registrert ca. 40.000 plante- og dyrearter, men det fins mange flere. Anslaget er at Norge har omkring 60.000 ulike arter.

Rødlista Rødlista er en oversikt over norske plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne.

Norges nyeste rødliste er fra 2006 og kommer i ny og oppdatert versjon i løpet av året.

Den norske rødlista inneholder 3886 arter, 1988 av disse er utrydningstruet.

Svartelista Noen arter er spredt til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Norsk svarteliste fra 2007 er den første offisielle oversikten over fremmede arter som er påvist i Norge. 93 av artene på svartelista har høy risiko for å kunne skade det biologiske mangfoldet.

Dette er noen av artene på svartelista: kjempebjørnekjeks, kongekrabbe, kanadagås.

Rødlista og svartelista finner du på www.artsdatabanken.no. Her finner du også informasjon om hvordan du kan rapportere artsobservasjoner.

Hvor finner du dem?

Skog: Nesten halvparten av artene på rødlista (1827 arter) finnes i skogen.

Over halvparten av disse er sopp og biller.

Jordbruk: I jordbrukslandskapet er det 1330 arter på rødlista. En stor del av disse er biller og sommerfugler.

Rundt 700 rødlistearter er fordelt på naturtypene fjell, våtmark, ferskvann, kyst og hav.

10 < Fagbladet 6-7/2010

GRØNT REGNSKAP: Bosajo Berger-Eid (13) og søsteren Tigist (11) lytter intenst når miljøvernrådgiver Anita Myrmæl forteller om kampen for salamanderne i Ski kommune.

ofte lar de utbyggingsinteresser gå foran verneinteressene, sier Anderaa.

Slik for eksempel Halden kommune var i ferd med å gjøre da de for tre år siden ville bygge hus og hytter der den sterkt truede klippeblåvingen hadde tilhold.

I så fall ville klippeblåvingen miste et av sine to levesteder i hele landet.

Dinosaurenes tid Heldigvis kan klippeblåvingen fortsatt flagre i Halden, takket være Miljøverndepartementet som stoppet utbyggingen.

Men i fjor kom klippeblåvingen igjen i faresonen. Denne gangen var det i Tvedestrand kommunen gikk inn for utbygging i et område der den ekstremt sjeldne sommerfuglen var registrert. Også her gikk departementet inn og stoppet planene i påvente av en grundigere kartlegging av området.

– Eksemplene er mange, sier Anderaa og

forteller at talspersoner for artsvern mange steder blir latterliggjort når de har tatt til motmæle mot utbyggingskåte lokalpolitikere.

Men bildet er ikke helsvart, understreker Rune Anderaa. Variasjonen mellom kommunene er stor, og enkelte steder tar de absolutt artsmangfoldet på alvor.

Som i Ski, for eksempel. Sabima-sjefen mener kommunen jobber godt og systematisk, og har vist at de i flere tilfeller har latt verneinteressene komme først.

Likevel er situasjonen alvorlig, mener han: - Artene utryddes nå i et tempo som kan sammenliknes med da dinosaurene forsvant – og det har vi ikke tatt innover oss.

A-klasse Ved Bensekulpen speider Tigist og Bosajo forgjeves utover vannet. Ingen salamandere er i sikte. Men det er garantert ikke utryddet akkurat her, fastslår Anita Myrmæl.

Naturmangfoldåret Plante- og dyrearter har dødd ut til alle tider, men nå skjer tapet av naturmangfold i et stadig høyere tempo. Den nye FN-rapporten Global Diversity Outlook fastslår at ikke bare enkeltarter er truet, men at hele økosoystemer står i fare for å kollapse. Bare i Norge står nesten 4000 arter i fare for å dø ut.

2010 er erklært som FNs naturmangfoldår.

I Norge er det Miljøverndepartementet som har hovedansvar for Naturmangfoldåret.

På www.naturmangfoldaret.no finner du utfyllende informasjon, link til aktiviteter og en egen blogg.

- Det kan være vanskelig å få øye på salamanderne så tidlig på året som dette.

- Men når det blir litt varmere i vannet, kan du se dem lett når de svømmer under vannflaten.

Salamanderne har vist seg å trives godt i Ski. Så langt er det registrert 71 forekomster av småsalamander og 20 med storsalamander i kommunen.

Og salamanderrikdommen har konsekvenser. Da et annet område i Ski, Berghagen, nylig ble vedtatt solgt til næringsformål, ble en salamanderdam

«skåret» ut av tomten og bevart som kommunal eiendom som skal være tilgjengelig for allmennheten.

Noen av salamanderdammene, som Bensekulpen, er klassifisert som A-område, et naturområde som har nasjonal interesse fordi det er registrert både stor og liten salamander der, og også ellers et rikt og variert plante- og dyreliv.

Grønt regnskap - Det er ekstremt viktig med langsiktighet i arbeidet med biomangfold. Svært mange

dyre- og plantearter har forsvunnet fordi man rett og slett ikke har visst om dem, sier Sabima-leder Anderaa.

Derfor inngår også salamanderne i Ski i en større sammenheng. Hvert år siden 2001 har kommunen lagt fram et «Grønt regnskap» som viser status og utvikling for alt miljøarbeid i kommunen.

Og å verne arten alene er ikke nok. Også økosystemet arten lever i, må være intakt for at arten skal være levedyktig.

Det betyr at det ikke bare er salamanderdammen som må vernes, men også kantsonen med løv, lyng og busker. Slik kan salamanderen finne seg trygge dvaleplasser når vinteren nærmer seg.

Samarbeid med Naturvernforbundet Fagforbundet inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale med Norges Naturvernforbund.

– Naturvernforbundet tilfører oss kunnskap. Vi ser ikke for oss at den materielle veksten bare kan fortsette og fortsette.

Vi må utvikle oss på andre måter. Vi ønsker en rettferdig fordeling, og vi ønsker å stagge markedskrefter som spiser seg inn på stadig flere områder, sa forbundsleder Jan Davidsen ved signering av avtalen.

Politisk vilje I prinsippet har Ski kommune mye å ta av med 115 kvadratkilometer skog og utmark.

Men ikke én kvadratmeter blir utbygget uten at innvirkningen på miljøet er vurdert. Det betyr imidlertid ikke at naturen alltid vinner.

Fagbladet 6-7/2010 < 11

<

En naturlov I 2009 fikk Norge en ny naturmangfoldlov. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen.

Regjeringen sier i Soria Moria II-erklæringen at de skal: «Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.»

Direktoratet for naturforvaltning har laget et forslag om arter som skal få økt beskyttelse.

Forslaget er på høring med frist 23. juni 2010.

Forslag til prioriterte arter: Fjellrev Rød skogfrue Elvemusling Storsalamander Elvesandjeger Sinoberbille Dverggås Eremitt HVERDAGSNATUR: Å ta vare på mangfoldet betyr at vi også må verne om hverdagsnaturen. Som hvitveisfloret i Tigist og Bosajos nærmiljø på Langhus.

I midten kommunens miljøvernrådgiver Anita Myrmæl.

12 < Fagbladet 6-7/2010

og ikke bare pengene når arealer skal disponeres.

- Og så langt har det vært bra for salamanderne!

Les Grønt regnskap her: www.ski.kommune.no/ Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/ Gront-regnskap1/

Se

Akkurat nå står striden om et industriområde på Taraldrud. Her er den rødlistede vepsevåken observert, men noen reir er ikke registrert i området, og dermed er det ingen garanti for vern. I skrivende stund ligger saken i Miljøverndepartementet som er ansvarlig fordi Taraldrud ligger innenfor markagrensen, og dermed har spesiell beskyttelse.

Og i «skogen bak huset» til Tigist og Bosajo er det også byggeplaner. Tross mange protester er det såkalte Q4-området nå solgt, og barna må finne seg en annen tumleplass i årene framover. Men det er ikke bare pengene som styrer, understreker kommunens miljøvokter: - Jeg opplever at det er politisk vilje i kommunen til å ta hensyn til biomangfoldet

ne bilder g e e di n

På www.fagbladet.no markerer vi Naturmangfoldåret med å publisere medlemmenes egne bilder.

Har du truede, sjeldne eller særdeles vakre arter eller naturområder i ditt nærmiljø? Send bildet til desken@fagforbundet.no med opplysninger om hvor og når bildet er tatt.

De tre beste bildene blir belønnet med ryggsekk fra Fagforbundet.

nd

Honningblom Klippeblåvinge Svarthalespove Dragehode

Bedre forsikringer for deg som er LO-medlem

Campingvognforsikring

Motorsykkelforsikring

BĂĽtforsikring

Med 860 000 medlemmer i ryggen har LO forhandlet frem tre nye forsikringer med spesielt gode betingelser

NYHET Bytt til en bedre forsikring her: Ring 815 32 600, send sms LOF til 26250 eller se: lofavor.no LOfavør-forsikringene leveres av SpareBank 1 Skadeforsikring AS

Tillitsvalgte om streiken og resultatet

– ET STYKKE PÅ VEI

– VANT FANESAK

Signe Rasmussen, Bodø: – I forhandlinger må man jo gi og ta. Resultatet høres ikke så verst ut, og er et godt stykke på vei i forhold til kravene.

Medlemmene i Bodø er glad streiken er over, men var villige til å fortsette.

Jan Erik Lillesolberg, Gjøvik: – Det er viktig at vi har fått føringer på fordelingen av den lokale potten, og at den er redusert. Dette er likelønnstiltak og vår fanesak. Vi har opplevd mye støtte og bare positive tilbakemeldinger fra folk.

Streikeviljen ga resultater – De streikende har lagt grunnlaget for resultatene vi har fått, sa forbundsleder Jan Davidsen etter å ha signert protokollen i årets kommuneoppgjør.

Tekst: SIDSEL HJELME

Tretten dagers streik måtte til før partene i årets kommuneoppgjør ble enige.

Forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, er i hovedsak fornøyd med resultatene.

- Vi har fått et sentralt likelønnsløft med betydelig økning av minstelønnssatsene, og et generelt tillegg som er nesten tre ganger høyere enn det tilbudet vi opprinnelig fikk fra arbeidsgiversiden.

- I tillegg har vi fått en kompetansepott som vi har kjempet lenge for.

- Til sammen har vi nå fått en fin helhet og en god balanse mellom lokal og sentral lønnsdannelse, sier Jan Davidsen.

Forhandlingslederen er imidlertid også kritisk ved sider av årets oppgjør: - Med sammensetningen av yrkesgruppene og den store andelen kvinner og lavlønte, burde vi hatt en høyere økonomisk ramme enn i de andre oppgjørene.

I stedet måtte vi streike for å få det samme som andre tariffområder fikk gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er ikke en situasjon vi kommer til å akseptere i framtida, sier Davidsen.

Han er ikke i tvil om hvem som skal ha æren for at oppgjøret kom i havn: - Det er de streikende som har lagt grunnlaget for de resultatene vi har fått!

14 < Fagbladet 6-7/2010

HONNØR: Forbundsleder Jan Davidsen gir de streikende medlemmene æren for resultatene i årets tariffoppgjør. Her sammen med hovedtillitsvalgt Kerry Macallan i Tromsø

Dette er resultatene Økonomisk ramme KS-oppgjøret endte med en total økonomisk ramme på nær 3,5 prosent.

Generelle tillegg Alle ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4, får et generelt tillegg på 2,1 prosent av

den enkeltes grunnlønn per 1. juli i år. Tillegget skal være på minimum 7100 kroner.

Endringene i minstelønnsbestemmelsene innebærer blant annet at ufaglærte med 10 års ansiennitet fra 1. august 2010 skal en ha en grunnlønn på minst 306.000 kroner.

– FIKK ENORM STØTTE

– EN MOTIVASJON

ETTERLYSER HELGETILLEGG

Gudrun Lundal, Kristiansand: – Støtten fra folk har vært enorm. Vi er 900 streikende, men da vi gikk i tog gjennom Kristiansand, deltok mer enn 1200. Resultatet er forholdsvis bra. Våre medlemmer taper mest på lokale forhandlinger.

Britt Ås, Tromsø: – Å få redusert den lokale potten har vært en motivasjonsfaktor i streiken. Det er veldig viktig at vi lyktes på det punktet. Selv med surt vær, så har streikeviljen vært på topp i Troms.

Alle var klare for å fortsette om det hadde blitt nødvendig.

Tom Stensby, Elverum: – Det var viktig at vi fikk på plass økonomisk uttelling for etterutdanning, men vi skulle gjerne sett et bedre gjennomslag for helgetilleggene. Det har vi etterlyst i flere år. I Elverum sto 266 medlemmer klare til streik da den ble avblåst.

Foto: Ole Åsheim, Nordlys

Nye minstelønnssatser Etter ti års ansiennitet og i full stilling, er de nye minstelønnsresultatene følgende fra 1. august i år: Stillinger uten krav om utdanning

306.000 kr

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende

335.300 kr

Stillinger med krav om høyskoleutdanning 374.500 kr Stillinger med høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning

398.000 kr

Stillinger med krav om mastergrad

440.000 kr

Stillinger uten krav om utdanning og med 20 års ansiennitet får flere opprykk fram til 1. mai neste år:

i KS-oppgjøret Arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn 311.200 kroner i full stilling.

Høyskoleutdannede får et generelt tillegg på 2000 kroner.

Ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4C, i hovedsak lærerne, får et generelt tillegg på

1,15 prosent av den enkeltes grunnlønn.

Lokale forhandlinger Et sentralt punkt i årets oppgjør har vært hvor stor del av tilleggene som skulle fordeles sentralt og hvor mye som skulle avsettes til lokale forhandlinger.

1. mai 2010

1. juli 2010

1. mai 2011

311.200 kr

318.300 kr

323.200 kr

Det er nå klart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger fra 1. august i år og 0,25 prosent fra nyttår.

Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler utover dette.

skift og turnus. Det innebærer blant annet at de som jobber minst hver tredje søndag, får redusert arbeidstid etter nærmere spesifiserte regler. Dette gjelder fra 1. januar 2011.

Likelønn og kompetanse

Den nye tariffavtalen blir lagt ut på www.fagforbundet.no

I de lokale forhandlingene skal kvinner ha en forholdsmessig høyere andel enn menn av den avsatte potten. Lokale lønnstillegg skal brukes til lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten.

Kvinner i lederstillinger og ansatte som har relevant spesial-, tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres i fordelingen av de lokale tilleggene.

Skift og turnus LO Kommune har fått gjennomslag for sitt krav om å likestille

Uravstemning Meklingsresultatet går nå til uravstemning. Du får informasjon om dette i posten. Alle medlemmene skal sende sin stemme til sin egen fagforening innen 28. juni.

Resultatet fra foreningene rapporteres til Fagforbundet sentralt innen 1. juli.

Fagbladet 6-7/2010 < 15

ingen vi ld e m r a v streiken» gforeninger – og a r f r e ld i b «Send oss lle Fagforbundets fa r noen smakebiter. sendte til aar overveldende. Her e responsen v Foto: Inger E. Eftevand Orvin

PORSG og Anne GRroUNØN: Monica E. Eikeng degaard står på krava!

BODØ: Nei til knapper og glansbilder - likelønn nå!

, vi!

amene d r o f r e k i e r st FLORØ: Vi

sen band spiller på TRONDHEIM: Henri Gib

streikemøte

dré Johann essen Foto:Tor An

Førre slår på stor

tromma for stre

iken.

Foto: Helle Aasand.

er noe nytt. t e d om e r ø h il isa v LARVIK: Lokalav

HAUGESUND: Gro

STAVANGER: Vi gir oss ikke!

på torget. eiken. friséer støtter også str hon bic Vi D: AN NS IA KRIST

VÅGAN: Va ffel og kaff e

varmer i de n

iskalde blåst en

.

RØROS: Solidaritetsbesøk fra Bente og Grete i Fag forbundet Holtålen, som serverte streikesveler og brownies!

NEDRE SETE

VarmenSdDeAL: tidsfordriv.

r. e l l e p p a g o g n rkeri a m e n a F : N BERGE

støtte. e d n e k a m ls e HARSTAD: V

TØNSBERG: Fylkeskontore ts vinduer.

BRØNNØY OG VEVELSTAD: Forhandlinger i sneglefart. le karen var meddager.

LENVIK: Denne ves nge mamma på streikevakt i ma

kontor e m m e j h = r o eikekont r t S : Y Ø S G Å V

GJØVIK: 400 deltok i demonstrasjonstog 7. ju ni.

STAVANGER: Full oppslutning.

Portrettet Tekst og foto: Per Flakstad

Han har ingen egne barn eller barnebarn. Men i musikken har Kåre Virud en stor familie av entusiaster som bærer videre det han har banet vei for.

Bestefar Blues Kåre Virud Alder: 66 Yrke: Musiker og låtskriver Sivilstatus: Gift med Torunn Aktuell: Pioner for norsk bluesmusikk og inspirasjonskilde for dem som startet Notodden Bluesfestival der Fagforbundet nå har gått inn som generalsponsor.

– Mener du virkelig at vi skal ta bilder her?

Vi står midt i arbeidsrommet i det lille huset til Kåre Virud (66) og kona Torunn like utenfor Skien sentrum. Der første etasje med peis og rosemalte bondemøbler gir inntrykk av struktur og ryddig livsstil, bærer andre etasje – med et overfylt skrivebord, gitarer, bøker minidisker og mikrofoner mye annet – mer preg av et menneske med mange jern i ilden.

Kort sagt et arbeidsrom, der alt du har bruk for er på plass – et eller annet sted...

Telemarkgitaristen har de egenskapene en klok bestefar skal ha. Han er sterk i innhold og mild i formen.

Når Kåre Virud konfronteres med at han er noe så unikt som et norsk bluesikon for minst to generasjoner gitarister og musikere, flakker han beskjemmet med blikket og ser til slutt ned i bordet.

– Sånt er selvsagt veldig smigrende og hyggelig å få høre. Men jeg kan jo ikke mene noe om det. Du må nesten snakke med andre, sier han.

Og det har vi gjort: – Han var en inspirator for oss alle. Uten Kåre er det ikke sikkert det hadde blitt noen Notodden Bluesfestival, sier Espen Fjelle, en av initiativtakerne da festivalen ble dratt i gang i 1988 og en av musikerne i Kåre Virud Band.

20 < Fagbladet 6-7/2010

– Han var banebrytende på mange områder. Han spilte blues før de fleste visste hva det var, og han har ikke minst gjort en stor innsats for å gi rock og blues en norsk språkdrakt som passer med sjangeren. Det burde han egentlig hatt enda større kred for. Det Kåre sto for var veldig motstrøms på 60- og begynnelsen av 70-tallet da alt skulle være på engelsk, sier Fjelle.

Selv forteller ikke Kåre Virud så mye om dette. Få, om noen, har hørt ham heve stemmen eller med store fakter fortelle om egne bravader. Han lar gjerne andre ta seg av snakkingen. Og når han først tar ordet, er det helst for å si noe positivt om andre.

Egentlig trives han best når han kan stå litt bak på scenen og spille gitar.

– Som dansemusiker har jeg fått lov til det.

Men jeg har jo også en indre drivkraft om å skrive egne låter og framføre dem. Og da blir det litt smalt med instrumentalmusikk.

Dermed ble det både tekster og sang.

Ikon eller ikke, i Norge var det ikke enkelt å livnære seg som bluesmusiker på 80-tallet.

Av og til var det skrale tider, og fra 1986 og fram til 1998 var Kåre Virud noe så vanlig som en saksbehandler ved Arbeidsformid< lingen i Skien.

Fagbladet 6-7/2010 < 21

Portrettet < Kåre Virud

En helt alminnelig kontorist var han likevel ikke; det var musikkformidling han arbeidet med.

– Jeg må vel bare tilstå at dette var en periode der det ikke akkurat rant inn med oppdrag. Impresarioer styrte bransjen, og de fikk sine prosenter av den betalingen bandene fikk. Musikerne måtte selv betale overnatting og mat, og det hendte at hver av oss gikk noen hundrelapper i underskudd etter en spillejobb.

– Derfor foreslo jeg å starte en formidling i regi av det offentlige, slik Oslo, Bergen og Trondheim hadde, en som ikke var basert på profitt, og der bandene fikk hele honoraret selv, forteller han.

Musikken har alltid spilt en viktig rolle i livet til Kåre Virud. Men han måtte helt til den japanske byen Kobe før han skaffet seg sin egen gitar.

Det første møtet med musikk var onkelen som spilte fiolin – ofte hjemme hos familien Virud. Da Kåre var fem år, flyttet de fra Notodden til Oslo, og faren kjøpte radio.

Trekkspillmusikken som kom ut av den, skapte gode vibrasjoner.

Det var imidlertid noe helt annet som virkelig fenget oppmerksomheten. Gjennom sus fra en fjern stasjon, hørte han en dag noe han oppfattet som «Heartbreak Hotel», den 22 < Fagbladet 6-7/2010

første virkelig hitlåten til Elvis. Det var noe av det stiligste unge Kåre hadde hørt.

– Der og da bestemte jeg meg for å begynne å spille gitar.

Noen gitar ble det ikke da. I stedet dro han til sjøs som 15-åring.

– Jeg var skolelei etter framhaldsskolen.

Far var kaptein i handelsflåten, og jeg ble med ut som dekksgutt. Først gikk vi til England, deretter til Japan.

Da han gikk i land i Kobe, hadde han den første månedslønna i lomma. I en butikk så han en gitar som liknet på den Elvis hadde.

Den ble hans første!

– På vei tilbake mot Amsterdam forsøkte jeg å lære meg Guitar Boogie, men jeg hadde kjøpt et instrument som var uhyggelig tungspilt. Jeg husker ennå hvordan jeg satt i kahytten og blødde på fingrene, forteller han.

Men unge Kåre ga seg ikke, og hans fiolinspillende onkel hjalp ham inn på musikkonservatoriet. Men klassisk gitar ble aldri helt hans greie. I stedet kjøpte han en elektrisk gitar på avbetaling, og etter å ha hørt på plater med blant andre legendene Robert Johnsen og John Lee Hooker, ble musikken mer og mer vridd over til blues.

I 1965 var han initiativtaker til bandet «PS blues» på Notodden, et av de første – hvis ikke det aller første bluesbandet i Norge.

Hans første skjellsettende musikkopplevelse var villskap slik Elvis uttrykte den på slutten av 50-tallet. Den andre var ikke mindre vill. Den kom ti år senere fra en keivhendt krølltopp som ga gitarspillet en ny dimensjon.

– Jeg satt på andre rad i Tivolis konsertsal i København. Dagen var søndag, og det var 7. januar 1968. På scenen sto Jimi Hendrix og hans band. Det er umulig å finne ord som beskriver den konserten, men den sitter som spikra fast, forteller Kåre Virud.

– Konsertplakaten henger forresten i taket oppe på arbeidsrommet, legger han smilende til.

Tekstene hans er kommet litt i skyggen av mer kjente ordkunstnere som han har samarbeidet med, blant andre Jan Erik Vold og Lars Saaby Christensen.

Men Kåre Virud er også prisbelønnet for eget arbeid. Hans tekst om artisten Blind Lemon Jefferson, som frøs i hjel en vinternatt i Chicago i 1929, fikk i 2004 Europa Bluessenters pris for beste norske bluestekst.

– Kongene og keiserne får alltid sitt. Jeg har forsøkt å gi stemme til dem som sjelden får noe oppmerksomhet, en slags samtidsbeskrivelse sett nedenfra, sier han.

Selv om han snart nærmer seg den norske pensjonsalderen, har han ingen planer om bare å sitte hjemme og plukke på gitaren til husbruk.

– Jeg har en del skisser og planer. Så får vi se hva det blir til.

Bluesmusikere er jo gjerne godt oppe i årene før de omtales som «voksne». Også blant rockerne er Kåre Virud i godt selskap.

– Du vet – Keith Richards, Stones-gitaristen.

– Ja? – Han er 13 dager eldre enn meg.

(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMFÄ VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN SKE Ä Ä Ä .OOKXRÄQDHRDJNCDÄE@F

Riket i Midten Fantastisk kulturreise til Kinas hovedstad, Beijing - 9 dager !KHÄLDCÄSHKÄ*HM@RÄRSNKSDÄGNUDCRS@C Ä!DHIHMF ÄRNLÄLDCÄRHMDÄÄ CTESDQ ÄLDMMDRJDLXKCDQ ÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQÄNFÄRODM

MDMCDÄM¬SHCÄ@KKSHCÄJ@MÄF@Q@MSDQDÄDMÄTENQFKDLLDKHFÄQDHRD Ä !XDMÄATFMDQÄ@UÄGHRSNQHRJDÄRSDCDQÄRNLÄENQSDKKDQÄRHMDÄDFMDÄ TSQNKHFDÄGHRSNQHDQÄNLÄ*HM@RÄSTRDM¬QHFDÄEDQCÄFIDMMNLÄRSNQ

GDSÄNFÄENQE@KK ÄQHJCNLÄNFÄM¾C ÄFKDCDÄNFÄRLDQSD Ä'DQÄE¬QÄCTÄ NOOKDUDÄ#DMÄENQATCSDÄAX Ä,@NRÄL@TRNKDTL Ä#DMÄGHLLDKRJDÄ EQDCRÄOK@RRÄNFÄCDÄÇNSSDÄ,HMFFQ@UDMDÄA@QDÄENQĬÄMDUMDÄMNDM Ä %NQÄL@MFDÄF¬QÄDMÄF@LLDKÄCQ¾LÄHÄNOOEXKKDKRDÄM¬QÄUHÄADR¾JDQÄ #DMÄJHMDRHRJDÄLTQ ÄDSÄ@UÄUDQCDMRÄLDRSÄADQ¾LSDÄAXFFUDQJ ÄÄ 4SNUDQĬÄRSHESDÄADJIDMSRJ@OÄLDCÄCHRRDÄFHF@MSHRJDÄRDUDQCHFGD

SDMD ÄE¬QÄUHÄNFR¬ÄNOOKDUDÄC@FKHFC@FDMÄHÄAXDMÄR¬ÄUDKÄRNLÄO¬Ä K@MCDSÄNFÄRKHJÄDMÄDMDRS¬DMCDÄHMMRHJSÄHÄCDÄTE@SSDKHFDÄJNMSQ@R

SDMDÄNFÄL@MFENKCDSÄHÄCDSÄJHMDRHRJDÄQHJDS 5HÄANQÄO¬ÄDSÄFNCSÄGNSDKKÄLDCÄDMÄRDMSQ@KÄADKHFFDMGDS ÄNFÄ STQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRD

KDCDQDÄLDCÄRODRH@KJTMMRJ@OÄNLÄ*HM@

#@FROQNFQ@L "?E .RKNÄ Ä!DHIHMF "?E MJNLRSÄ!DHIHMFÄNFÄ+@L@Ä3DLODK "?E #DMÄ'HLLDKRJDÄEQDCRÄOK@RR Ä,@NRÄ,@TRNKDTL Ä !XOK@MLTRDDS Ä#DMÄENQATCSDÄAX Ä*TKKG¾XCDMÄNFÄÄ SD GTR "?E 3@H BGH Ä'HLLDKDMRÄ3DLODK ÄODQKDL@QJDCDS Ä 3QNLLDS¬QMDSÄNFÄ/DJHMFÄ.ODQ@ "?E "KNHRNMM° E@AQHJJ Äk MCDÄ KKDDMk Ä,HMF FQ@UDMD ÄDMÄ KNJ@KÄK@MCRAXÄNFÄ#DMÄJHMDRHRJDÄLTQ "?E 2NLLDQO@K@RRDS Ä#DMÄNKXLOHRJDÄAXÄNFÄ@JQNA@SHJJ

RGNV "?E /¬ÄDFDMÄG¬MC "?E /¬ÄDFDMÄG¬MCÄNFÄ/DJHMF@MC LHCC@F "?E -@SHNM@KÄ3D@SDQDS ÄGIDLQDHRDÄNFÄ@MJNLRSÄSHKÄ.RKN

ÄJQ

UQDHRDÄ ÄMNUDLADQÄ Ä

+DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

BEIJING

K I N A

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW -QJM CGHGLE R P KCB 1 1

m 3RkSIRCP ME CLRPCCP GFR NPMEP?K

m 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK

m $PMIMQR B?EJGE TPGEC K¸JRGBCP GFR NPMEP?K

m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP

m JJC QI?RRCP ME ?TEGDRCP

Det praktfulle Portugal Storslått historisk rundreise i det sentrale Portugal - 7 dager !KHÄLDCÄSHKÄCDSÄRI@QLDQDMCDÄ/NQSTF@K Ä,DCÄTSF@MFROTMJSÄHÄ CDMÄKHKKDÄ SK@MSDQG@URAXDMÄ$RSNQHK ÄHJJDÄK@MFSÄEQ@Ä+HRAN@ ÄCXJ

JDQÄUHÄMDCÄHÄ/NQSTF@KRÄL@MFDÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQ Ä /NQSTF@KÄG@QÄDMÄRSNQRK¬SSÄGHRSNQHD ÄNFÄFIDMMNLÄÇDQDĬQGTM

CQDQÄG@QÄK@MCDSÄU­QSÄDMÄ@UÄCDÄLDRSÄCNLHMDQDMCDÄRI¾E@QSRM@

RINMDMDÄHÄ$TQNO@ ÄÄ#@FDMRÄ/NQSTF@KÄA­QDQÄLDCÄRDFÄGHRSNQH

DMRÄF@MF ÄNFÄHÄL¾SDSÄLDCÄADENKJMHMFDMÄNFÄCDÄRSNQDÄDSMHRJDÄ TKHJGDSDMD ÄJ@MÄL@MÄ@MDÄRONQÄEQ@ÄCDÄSHCKHFDQDÄJNKNMHDMD Ä #DMMDÄQTMCQDHRDMÄS@QÄTSF@MFROTMJSÄHÄMDSSNOOÄCDSÄGHRSNQHRJDÄ /NQSTF@K Ä$SÄ@UÄCDÄL@MFDÄRSDCDMDÄUHÄRJ@KÄADR¾JDÄDQÄAXDMÄ 2HMSQ@ Ä!XDMÄDQÄJIDMSÄENQÄCDMÄQNL@MSHRJDÄ@QJHSDJSTQDMÄRNLÄ CXQJDQÄCDSÄLXRSHRJDÄNFÄCDSÄE@MS@RSHRJD Ä(ÄC@FÄDQÄAXDMÄTSMDUMSÄ @UÄ4-$2".ÄSHKÄDMÄCDKÄ@UÄ5DQCDMR@QUDMÄO¬ÄFQTMMÄ@UÄCDMÄ DMDRS¬DMCDÄ@QJHSDJSTQDM Ä

5HÄG@QÄU@KFSĬÄANÄO¬ÄR@LLDÄGNSDKKÄTMCDQÄGDKDÄQDHRDM ÄDSÄFNCSÄ GNSDKKÄGDKSÄTSDÄUDCÄJXRSDMÄHÄ$RSNQHK ÄNFÄSTQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRDKDCDQDÄLDCÄRODRH@K

JTMMRJ@OÄNLÄ/NQSTF@K #@FROQNFQ@L "?E .RKNÄmÄ+HRAN@ ÄÄ$RSNQHK "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ+HRAN@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@ANÄC@Ä1NB@ Ä2HMSQ@ÄLDCÄ5HK@Ä5DKG@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ AHCNR Ä-@Y@Q° Ä!@S@KG@ÄNFÄ%¨SHL@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ2DRHLAQ@ Ä YDSªNÄNFÄ2DSÀA@K "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@RB@HR "?E 'IDLQDHRDÄ+HRAN@ÄmÄ.RKN

ÄJQ

UQDHRDÄ NJSNADQÄ ÄÄ

+DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Batalha

Fátima

Nazaré Caldas da Rainha Obidos

Sintra Cabo da Roca Cascais

Estoril

Lissabon Setúbal Azetão Sesimbra

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW -QJM *GQ@M? R P

m LCRRCP G BCJR BM@@CJRPMK N¸ 1?L? &MRCJ #QRMPGJ RGJJCEE DMP CLICJR PMK

m &?JTNCLQHML DPM IMQR ME KGBB?E

m 3RkSIRCP GFR

NPMEP?K

m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP

m 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Einar Engh Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Må vaske på våken nattvakt SPØRSMÅL: Jeg jobber våken nattvakt i bolig for psykisk utviklingshemmede, epilepsi og Huntington, alle med store bistandsbehov. Arbeidstida er fra 22.00 til 07.45. Gjennom natta skal brukerne ha tilsyn enten hvert kvarter, hver halvtime eller hver time. Det blir også en del bleieskift.

Epilektikerne har til tider hyppige anfall med påfølgende medisinsetting. Vi har i tillegg to brukere som «vandrer».

Vi har nå blitt pålagt å vaske alle fellesarealer fem netter i uka. Arealene består av to toaletter, en lang gang, et vindfang, et kontor, et kjøkken og en stor fellesstue på ca. 60 kvm.

Avdelingsleder mener at dette er lov, mens jeg mener han ikke kan pålegge meg dette.

I arbeidsmiljøloven står det: «Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.»

Er det ikke noe som heter at nødvendig nattarbeid skal legges før 24.00 og etter 06.00? Jeg ser helt klart nød-

tiltak i forhold til dette – det vil si at jeg får en advarsel.

Mine spørsmålene er: 1. Kan avdelingsleder pålegge oss å vaske på natt?

2. Kan han gi meg sparken etter advarsler?

SVAR: Det er i utgangspunk-

vendigheten av at det blir vasket, men ikke på natt i tillegg til de andre oppgavene jeg har. Jeg anser det også som uforsvarlig å gå fra brukerne da de ofte får anfall. Det vil i tillegg bli mye bråk som kan vekke brukerne.

Jeg er alene på vakt, men sammen med en hvilende som har arbeidstid fra 22.00 til 07.45, men som sover mellom 24.00 og 06.00 og som kun skal vekkes ved behov for bistand.

Jeg har nektet å utføre vaskingen, og det blir oppfattet som ordrenekt. Det skal settes inn

tet arbeidsgiver som i kraft av styringsretten bestemmer hvilke arbeidsoppgaver som arbeidstakerne skal utføre. Styringsretten er imidlertid begrenset av lovgivning, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.

Det er helt riktig at arbeidsmiljøloven § 10-11 andre ledd fastslår at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Renhold er ikke noe som er nødvendig å utføre på nettene.

I tillegg stiller jeg spørsmål ved om dette er en type arbeid du i det hele tatt kan pålegges.

Her vil arbeidsavtalen din kanskje sette noen grenser. Dette gjelder uavhengig av om arbeidet skal utføres om dagen eller på natta.

Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 6-7/2010

ÅS

Sluttvederlag SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som renholder i det offentlige i mange år, men ble uføretrygdet i 2009 – 62 år gammel.

Min mann var bussjåfør og ble uføretrygdet i 2001 etter et hjerneslag da han var 63 år gammel. Han fikk utbetalt en sum fra sluttvederlagsordningen. Hvorfor fikk ikke jeg det? Utslitt SVAR: Offentlig sektor har ikke sluttvederlagsordning. Offentlig ansatte som blir uføre, er i stedet sikret en tjenestepensjonsordning som

gir fulle ytelser ved maks opptjening etter 30 år i full stilling.

Fulle rettigheter gir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, som er lik din pensjonsgivende inntekt, i pensjon.

Inntil 2006 var tjenestepensjonssystemet i privat sektor lite utbygd. Arbeidstakerne var derfor helt avhengig av folketrygdens ytelser ved sykdom, uførhet og alderdom. Sluttvederlaget er derfor, en viktig økonomisk ytelse for mange privatansatte som rammes av sykdom eller arbeidsløshet.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ferieavvikling og feriedager Etter et spørsmål om ferieavvikling og feriedager i Fagbladet nr. 4, har vi fått forespørsmål om å utdype svaret:

takere over 60 år, eller er dette en egen avtale for kommunesektoren som gjelder alle ansatte?

Tommy

SPØRSMÅL: I Fagbladet svarer Unni Rasmussen at «Etter ferielovens §5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter hovedtariffavtalen for kommunesektoren ytterligere fem virkedager.»

Det er disse fem virkedagene jeg interesserte meg for. Refereres det her til fem ekstra virkedager med ferie for arbeids-

SVAR: Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år er ikke medtatt i mitt svar. Den kommer i tillegg.

Etter ferielovens § 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes «svarte» dager på kalenderen. Det vil si seks dager pr. uke.

Feriefritida etter ferielovens bestemmelser blir da fire uker og én dag (Grodagen) pr.

år. I tillegg kommer avtalefestet ferie jf. hovedtariffavtalen i KS kap. 1, § 7. Av nevnte paragraf pkt. 7.4.1. går det fram at den avtalefestede ferien er fem virkedager pr. år. Ferieloven og avtalefestet ferie utgjør derfor til sammen 5 uker x 6 virkedager = 30 virkedager feriefritid pr. år.

Imidlertid kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i en uke. Går vi ut i fra 100 % stilling og fem dagers uke, vil dette tilsvare 25 feriedager i året.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Ansvar for medisiner SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier ansatt i et kommunalt sykehjem. Jeg og alle de andre hjelpepleierne på sykehjemmet er gitt delegasjon for å dele ut medisiner fra ferdiglagt dosett.

Vi har gjennomgått et 12 timers grunnkurs i legemiddellære, og har 6 timers oppfølgingskurs hvert andre år.

På kurset fikk vi opplyst at vi ikke trengte vite hvilke medisiner som var i dosetten, bare telle at antallet stemte med medisinkort.

Nå er det kommet nye regler, hvor vi skal vite hvilke medisiner vi gir, hvorfor vi gir dem og bivirkninger. Vi skal også være med å kontrollere morfindoser. Vi føler at vi ikke er kompetent til å ha dette ansvaret, da vi ikke har hatt særlig mye medikamentlære i vår utdannelse.

Vi er også siste ledd som skal kontrollere medisin før pasientene får den utdelt. Vi, som er minst kvalifisert for denne oppgaven, blir satt til å kontrollere at to sykepleiere har gjort

jobben sin, og vi er ansvarlig hvis noen får feil medisin.

Vi har fått beskjed om at vi skal få et 12 timers kurs nå, og da må vi bare ta denne oppgaven.

Vi har snakket med ledelsen på sykehjemmet og juristen til kommunen. Vi får opplyst at vi må ta kurset og gjøre oppgavene vi blir pålagt, ellers er det oppsigelsesgrunn.

Kan dette virkelig være tilfelle? Kan vi pålegges oppgaver som går over vår kompetanse?

Jeg mener å ha lært på kursene at vi har rett og plikt til å si ifra når dette skjer.

LAa

SVAR: Arbeidsgivers styringsrett defineres ofte som retten til å organisere, fordele og kontrollere arbeidet, samt foreta ansettelser og oppsigelser. I utgangspunktet er det derfor opp til arbeidsgiver å bestemme hvem som skal dele ut medisiner til pasientene.

Etter arbeidsmiljøloven § 4-2 andre ledd bokstav e, er arbeidsgiver pliktet til å gi tilstrekkelig

informasjon og opplæring til at arbeidstakerne er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. I tillegg setter tariffavtalene forskjellige krav til opplæring og kompetanseheving.

Jeg har ikke mulighet til å vurdere om det er forsvarlig å dele ut medisiner til pasienter etter et 12 timers kurs. Dersom arbeidsgiver mener et slikt kurs gir tilstrekkelig kompetanse, vil du som arbeidstaker være for-

pliktet til å dele ut medisinene.

Unntak vil riktignok kunne tenkes i rene nødrettstilfeller.

I ytterste konsekvens vil nektelse av å dele ut medisinene kunne være saklig grunn til oppsigelse. Sakligheten vil imidlertid avhenge av om det var forsvarlig å la hjelpepleiere dele ut medisiner med den opplæring som er gitt.

Det er viktig at tillitsvalgte skriftlig gir beskjed til arbeidsgiver om at de berørte arbeidstakerne mener opplæringen er mangelfull og at utdelingen og kontrollen av medisinene som deles ut er uforsvarlig.

Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 6-7/2010 < 25

Gjør det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09

2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09

04/09

Koss Porta Pro øretelefoner for Mp3, hifi mm.

Brødpose fra Stelton. Ass. farger.

Hamburgerpresse fra Sagaform.

HĂĽndmikser fra Wilfa. RH 160.

Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm høy.

Kjevle. Silver top non stick.

15/09 16/09 17/09

19/09 20/09 21/09 22/09

Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.

Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder.

VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm.

Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark.

Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm.

Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller.

Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred.

Bronsedekorert.

32/09 06/09

Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

Multikutter fra Skil, 4,8 volt.

Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm.

Glassbollesett fra Rosendahl.

Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm.

Ligger i en hendig liten bag.

Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang.

Ligger i et etui som kan festes pĂĽ beltet.

33/09

10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09 08/09

35/09

37/09 38/09

10/09

Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.

Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.

17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.

Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad.

(220 Ă&#x2014; 260 cm) Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. ÂŤGullfargeÂť.

Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pĂĽ 3 sek rett i koppen.

Opptil 65% strømbesparelse.

Brødboks m/skjÌrefjøl i lokket.

Norsk design av Johan Verde.

20/09 Ass. farger.

Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

Har du spørsmĂĽl vedrørende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

23/09 24/09 25/09 26/09 27/09

Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer).

Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.

Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm.

25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.

' ), *,) 0) , --

*-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! ,

+*-.

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 )

" , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3,

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I Jeg ønsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00

.. ,) 0)

,&

5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

38/09

Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.

Digitalkamera fra Olympus, FE-5000.

Bilnavigasjon fra Garmin.

NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09

4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09

28/09 29/09 30/09 31/09

3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09

8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Fotos: Kjell Olufsen

1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

FAGBLADET 08/2008

VERVEKAMPANJE2010

Det er lett ĂĽ verve

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

<$gfjk1

=X^]fi\e`e^1

=X^]fi\e%ei%1

«Vi ønsker å være enda bedre på tilbudssida overfor sekretærene i sjukehus, og det må ses på nye muligheter for yrkesgruppa som er utsatt for et sterkt press.» Side 38 Gerd Eva Volden

Foto: Kjell Inge Søreide

Kontor og administrasjon 쐽 Økonomisk lønnsomt klimaprogram I løpet av en tjueårsperiode regner Kristiansand kommune med å spare mellom 250 og 455 millioner kroner på grunn av klimavennlig energisparing.

Side 30

쐽 Populære byggesakskonsulenter – Det fins ikke dumme spørsmål, bare dumme svar. Mange byggesakskontorer kan bli så fagfokuserte at de glemmer brukernes perspektiv, mener Wibekke Syvertsen, leder for Servicebutikken i Kristiansand kommune.

Side 35

쐽 Private framstøt Kurt Fredriksen i forbundets Faggruppe økonomi er provosert over at Revisorforeningen har sendt en brosjyre til alle landets kommuner som fokuserer på at de bør velge privat revisjon. Side 36

Nav-reformens største problem – Vi merker veldig godt at vi blir tappet for ressurser. Samtidig blir det aldri slått fast hvor mange personer som skal jobbe ved Nav-kontorene. Etter min mening den største feilen med Nav-reformen, sier Gry Lægraid Sørensen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Nav Vennesla. Side 32 Fagbladet 6-7/2010 < 27

Kontor og administrasjon Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Talegjenkjenning er utrygt – Problemer med talegjenkjenningssystemet kan i ytterste konsekvens føre til at liv går tapt, advarer en overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, ifølge Dagens Medisin.

Helse Midt-Norge ønsket en raskere journaldokumentasjon og budsjetterte med stor økonomisk gevinst ved innføringen av talegjenkjenningssystemet. Målet var å redusere epikrisetiden og gi en mer oppdatert journal.

Alvorlig – Problemet er at talegjenkjenneren skriver mye feil, forteller overlege Jan Valentine Jørgensen ved Nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim til Dagens Medisin.

– Den kommer med ord som av og til ikke engang likner på det vi har diktert. Særlig ille er det når småord blir borte, for eksempel

a-, non-, og ikke-, foran hovedordet. Dette kan forandre hele betydningen av setningen – for eksempel «pasienten bør opereres» versus «pasienten bør ikke opereres, sier Jørgensen.

Ved talegjenkjenning dikteres notatet til datamaskinen, som da automatisk skal skrive det som blir sagt.

Like dum – Vi bruker svært lang tid på å prøve å rette opp feilene slik at programmet vil lære din måte å diktere på. Det er meningen at programmet skal bli flinkere etter hvert, men etter snart ett år opplever vi at maskinen fortsatt er «like dum», forteller Jørgensen.

Ifølge Jørgensen kan et notat som tidligere tok tre–fire minutter å diktere, nå ta tjue minutter.

– Selv om vi gjør vårt beste med å lese over det som er skrevet, kan det lure seg inn feil som vi overser i en stresset hverdag. Problemene

LEGEADVARSEL: Talegjenkjenning til datamaskin er tidkrevende og kan medføre fare for pasientene. Sekretærene er bedre kvalifisert enn oss leger til skrivearbeid, har sunn fornuft og kan spørre hvis det er misforståelser, mener overlege ved St. Olavs Hospital.

fører til at man ofte korter ned diktatet med den følgen at det blir mindre nyansert og mindre frodig, sier han.

Tilbake til gamlemåten – En sekretær er bedre kvalifisert enn oss leger til å drive skrivearbeid. De har også sunn fornuft og kan spørre hvis det er misforståelser. Dette er noe de er opp-

Lokker kommuner til privat revisjon Flere kommuner bør velge privat revisor, sier revisorforeningen i en brosjyre sendt til alle landets kommuner.

«Mange kommuner har allerede konkurranseutsatt revisjonen.

Undersøkelser viser at kommunene er svært fornøyde med de private revisorene og opplever at de får revisjon med svært god kvalitet,» sier Den norske Revisorforeningen.

Revisorforeningen henter støtte til sine uttalelser fra en evaluering utarbeidet av Sintef og PriceWaterhouseCoopers. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har finansiert evalueringen.

28 < Fagbladet 6-7/2010

Ifølge Revisorforeningen gir privat revisjon bedre kvalitet i kommunene. Kommuner med private løsninger gir uttrykk for at de er godt fornøyd med hvordan deres revisorer ivaretar kommunens behov for læring i sine tilbakemeldinger, sier de.

Kjører en kampanje – Jeg får en følelse av at de prøver å kuppe kommunal revisjon på vegne av sine private medlemsbedrifter. Revisorforeningen kjører en kampanje, uten hold i sine argumenter. Jeg mener dette er umoralsk, sier Kurt Fredriksen, konsulent i Indre Helgeland kommunerevisjon.

Han reagerer sterkt på

påstanden i brosjyren om at privat revisjon er mer uavhengig enn kommunal revisjon. Du kan ikke lese det i evalueringen.

Skittkasting Han går også sterkt ut mot det han kaller skittkasting.

– Kommunal revisjon har dårlig kvalitet, sier de. Det er en ganske tøff påstand. Vi har kommunale revisjonsselskaper i dag som fungerer utmerket. Og som besitter masse kompetanse. Jeg tror det er økonomiske hensyn som ligger til grunn for kampanjen, sier Kurt Fredriksen.

Tekst: VEGARD VELLE

lært til. Skriving burde ikke være vår primære oppgave – det går ut over den tida vi ellers skal bruke til å behandle pasienter, sier Jørgensen.

En spørreundersøkelse blant legene viste stor misnøye med bruken av talegjenkjenningssystemet. Hovedproblemet var betydelig økt tidsbruk.

Tekst: VEGARD VELLE

Skryter av Kvalitetskommuneprogrammet Norsk Institutt for By- og regionforskning ( NIBR ) har evaluert Kvalitetskommuneprogrammet. De gir svært gode skussmål til arbeidet som er gjort i kommunene.

Trepartssamarbeidet fungerer godt, kvaliteten på tjenestene har blitt bedre, arbeidsmiljøet og trivselen har utviklet seg positivt.

Vellykket endringsarbeid må utvikles og tilpasses lokalt, ikke som standardpakke fra eksterne konsulenter, VeV oppsummerer NiBR.

Tre ganger hurra for Bærum eKommune Bærum kommune vant eKommuneprisen – for tredje gang.

Den beste fylkeskommunen ble Sogn og Fjordane.

– Bærum befester sin posisjon som beste kommune i Norge på IKT. De gjør en imponerende jobb, sa utviklingsdirektør Trude Andersen i KS. Prisen ble delt ut på den årlige eKommunekonferansen på Lillehammer.

Foruten Bærum, var Bergen, Kvæfjord, Larvik, Sørum og Tromsø nominert til prisen.

Juryens begrunnelse for å velge Bærum var følgende: «Bærum har tatt i bruk elektroniske løsninger i kommunikasjonen med innbyggerne og er god på tjenester på nett.

Kommunen er langt framme når det gjelder elektroniske tjenester innen helse og omsorg og har

nådd målene når det gjelder Nav-kontor. Lærerne har fått kompetanseheving innen IKT. Som de fleste andre kommuner, er Bærum dyktig på geografisk informasjon, og de har kommet langt på elektronisk handel, men er ikke helt i mål ennå. Bærum er en ryddig kommune når det gjelder arkiv og saksbehandling,

Kongsvinger kommune har i løpet av kort tid gått fra å ha dårligst til best nettsted.

Trekker til seg innbyggere Nettstedet er laget ut ifra en nøye planlagt nettstrategi, som blant annet inkluderer rekruttering av nye innbyggere til kommunen.

Kommunen benytter også sosiale medier i dialog med innbyggere.

Tekst: VEGARD VELLE

Stengte Facebook

Årets nettsted Kongsvinger har vunnet en pris etter å ha tatt i bruk netteknologi og grafisk design på helt nye måter. Fra å være blant landets dårligste i 2007, har kommunen svingt seg opp blant eliten her til lands. Det går ikke upåaktet hen.

– Vi får flere forespørsler i uka om å holde foredrag og konferanser for andre kommuner om hva vi holder på med. Også i Danmark legger de merke til hva vi driver med. Kongsvinger er blitt et merkevarenavn på dette området, sier kommunikasjonssjef Lars Gillund til avisa Glåmdalen.

og de er norgesmestere i informasjonssikkerhet.»

Sogn og Fjordane får prisen for blant annet sine gode interne systemer på arkivering og saksbehandling, samt informasjonssikkerhet, IKT-arkitektur.

Ledelsen har også IKT på dagsorden.

BEST PÅ NETT: Kongsvinger kommune har fått pris som årets nettsted – www.kongsvinger.no. Du kan også følge kommunen på Facebook, Youtube, flickr og twitter.

– Nettopp innbyggerrekrutteringen nyter godt av nettsatsingen vår. Her kommer vi i kontakt med potensielle innflyttere. Samtidig kan vi yte service til dem som allerede bor i kommunen. Men det er fortsatt en lang vei å gå for å bli skikkelig gode, sier Gillund.

Modell for andre Ifølge prisutdeleren er kommunen en pioner i forhold til emnekart-

logikk på kommunale sider. Flere kommuner har sett på og gjenbrukt måten Kongsvinger kommune bruker emnekart og guidesystemet Los på sitt nettsted.

Det er Sem og Stenersen Prokom, leverandør av nettjenester, som har kåret Kongsvinger kommunes tjenester på web til «Årets nettsted».

Rådmannen i Halden kommune stengte de ansattes tilgang til Facebook. Etter kritikk opprettet han i stedet et utvalg for å vurdere kjøreregler for bruken.

– Vi avdekket misbruk av Facebook blant ansatte, sier rådmann Per Egil Pedersen i Halden til NRK Østfold.

Den direkte foranledningen til at man begynte å se på saken, var en tragisk hendelse i en annen kommune, hvor en dement kvinne tok seg ut og frøs i hjel mens betjeningen var på Facebook, ifølge rådmannen.

Pedersen sier at nettrafikken i kommunen riktig nok ikke har blitt analysert, men viser til at det er kommet tilbakemeldinger fra enkelte enheter om at «ureglementerte forhold hadde pågått».

Datasikkerhet og virusfare er også en del av rådmannens vurdering.

En gruppe skal ytterligere presisere regelverket, men Halden kommune har ikke til hensikt å stille seg utenfor sosiale medier.

Tekst: VEGARD VELLE

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 6-7/2010 < 29

Sparer enorme energi Energiøkonomisering sparer Kristiansand for tonnevis med CO2-utslipp og enorme utgifter. Over en tjueårsperiode kan det det bli over en kvart milliard kroner.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE

I driftssentralen, et lite og avlangt kontor fylt med dataskjermer, sitter Kristiansands tre energikontrollører og fører tilsyn med energibruken i kommunens offentlige bygg.

De leter etter feil, søker etter innsparingsmuligheter og undersøker unaturlig høyt strømforbruk i 60 helse-, skole- og administrasjonsbygg med en snittstørrelse på 4000 kvadratmeter.

30 < Fagbladet 6-7/2010

Energijegere En av energikontrollørene er driftoperatør Helge Mjåland. Han sitter foran to store terminaler. Den ene viser planløsningen ved Fagerholt skole. Den andre inneholder et kurvediagram over energibruken i bygget – eller speedometeret som han gjerne omtaler det som.

– Vi søker høyt og lavt etter feil i

anleggene og etter måter å spare energi på.

Vi kaller oss gjerne energijegere. Blir forbruket uforklarlig høyt et sted, rykker jeg ut for å finne ut hva som er galt, forteller Mjåland.

Det kan være et spjeld som ikke fungerer, en termostat som viser feil, en varmegjenvinner som har stoppet eller noen som ufraværende har kommet bort i en bryter.

Helt ned til hver enkelt time kan Mjåland monitorere forbruket.

– Aller først sjekker jeg om ventilasjonsanlegget er i orden, siden dette suger store mengder energi. Anlegget kan for eksempel være innstilt på manuell status i stedet for på auto.

ENERGISPARER: – Vi søker høyt og lavt etter feil og nye måter å spare energi på.

Vi kaller oss gjerne energijegere, sier driftsoperatør Helge Mjåland.

Møter forståelse hos brukerne Men også etter skoletid holder energisentralen skolebygget varmt av og til.

– Sparingen skal ikke redusere brukernes komfort. Det er nok å varsle sentralen ved spesielle behov, det kan være overtid, arrangementer eller gymsaltrening. Da justerer vi varmestyringen. Men det er meningsløst å holde et helt bygg varmt fordi en ansatt skal jobbe overtid inne på kontoret sitt, sier prosjektleder for energiprogrammet, Rune Rosseland.

Likevel hender det at driftssentralen får klager hvis det oppstår tekniske feil eller hvis de kutter for mye i energiforbruket.

– Kanskje starter vi litt sent på morgenen, eller reduserer varmen litt for tidlig på ettermiddagen. Det blir litt prøving og feiling, men vi møter stor forståelse hos brukerne, sier Rosseland.

utgifter Mye å spare på skolene Av og til sjekker han historikken for å se hvordan bygget ligger an i forhold til tidligere tiders energibruk. Spesielt i skoler er det mye å spare ved å senke varmen, siden disse står tomme 80 prosent av tida.

– I enkelte skolebygg har vi redusert energibruken med 30–40 prosent ved hjelp av noen få tiltak, forteller Mjåland.

På dagtid vektlegger energikontrollørene brukernes komfort. Men klokka 16, når arbeidsdagen er over, tar driftssentralen over kontrollen. Fra da av og til neste arbeidsdag, samt i feriene, står bygget for det meste tomt, og det er helt unødvendig å holde varmen oppe.

Sparer stort – I tillegg til klimaeffekten avlaster enøktiltak behovet for nye kraftutbygginger, og vi sparer energiutgifter, sier Rune Rosseland.

I starten håpet han å senke energibruken med ti prosent over en fireårsperiode. Men arbeidet har langt overgått de innledende ambisjonene. Etter tre år har energiprogrammet redusert forbruket med 19,3 prosent. Neste mål er å senke forbruket med 25 prosent i løpet av 2011 i forhold til referanseåret 2006.

Allerede etter tre års drift har driftsanlegget spart inn utleggene til medarbeidere, driftssentral og energioppfølgingssystemer – rundt 15 millioner kroner. I løpet av en tjueårsperiode regner Rosseland med at kommunen vil spare mellom 250 og 455 millioner kroner, avhengig av energiprisen og rentenivået.

Fordobler satsingen Suksessen har åpnet kommunepolitikernes øyne. Neste skritt er å doble antallet energikontrollører fra tre til seks. Samtidig

skal flere bygg underlegges energijegernes oppfølging. Det gjelder energibruken i ytterligere 63 idrettshaller, barnehager, grendehus og verkstedbygg, med en gjennomsnittsstørrelse på 1500 kvadratmeter.

Foreløpig blir ikke lysene i de offentlige byggene kontrollert av det sentrale driftskontoret, siden lys representerer bare ti prosent av energibruken i et bygg, men også armaturene vil etter hvert bli gjennomgått.

God energiledelse – For å senke klimagassutslippene, øker kommunen også graden av fornybar energi, forteller Rosseland.

Det gjør kommunen ved å stenge av oljekjeler og erstatte dem med energi fra fjernvarmenettet som kommer fra forbrenning av søppel og fra spillvarme i industrien. I tillegg satser kommunen på grunnvarme og er i ferd med å få på plass to biosentraler for å brenne pellets.

Også eksperter utenfor Kristiansand er begeistret for kommunens energisparing.

– Kristiansands satsing er spennende, og de oppnår veldig mye med relativt små investeringer. Kommunen optimaliserer rett og slett driften av sine tekniske anlegg.

Men det viktigste grepet deres er det jeg vil kalle god energiledelse. De har forankret energisparingen i ledelsen og setter av de nødvendige ressursene, sier Jan Peter Amundal, seniorrådgiver i statsforetaket Enova.

DE VIKTIGSTE SPAREGREPENE • Har montert måle- og energioppfølgingssystemer i 64 bygg • Satser på dedikerte medarbeidere, det vil si ansatte som bare jobber med energiøkonomisering, slik at de oppnår spisskompetanse.

• Har etablert en sentral for å fjernstyre varme, ventilasjon og andre tekniske anlegg.

• Har etablert spesifikke energirutiner for hvert bygg for å utnytte energibruken i ferier, helger og netter.

Fagbladet 6-7/2010 < 31

TAPPES: Tove Vigsnes sitter i skranken ved Nav-kontoret i Vennesla. De har m책ttet avgi flere 책rsverk til spesialenheter i Nav.

Nav-kontorene ta 32 < Fagbladet 6-7/2010

– De lokale Nav-kontorene har endt opp som en salderingspost i Nav-systemet, mener Gry Lægraid Sørensen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Nav Vennesla.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE

– Ingen Nav-kontorer har fått beskjed om at de skal ha en minimumsbemanning. Det fins ingen nedre grense for antallet statlig ansatte ved Nav-kontorene. Det har ført til at Nav sentralt tapper lokalkontorene, mener Sørensen.

Nylig måtte Nav-kontoret i Vennesla gi fra seg 2,5 årsverk til et kontaktsenter for hele Vest-Agder, lokalisert til Mandal.

Gradvis har antall ansatte i kommunen sunket. Da Nav kom i gang i Vennesla i starten av 2008, var 18 statlige årsverk tilknyttet kontoret.

Etter kort tid hentet Nav inn to–tre årsverk til forvaltningsenheten. Nå forsvinner enda flere årsverk til kontaktsenteret. Da er det bare 13 statlige årsverk igjen i Vennesla.

– Vi merker det godt, veldig godt. Hele tiden blir vi tappet for ressurser. Samtidig blir det aldri slått fast hvor mange personer som skal jobbe ved Nav-kontorene. Etter min mening den største feilen med Navreformen, sier Sørensen.

Rammer enslige forsørgere Mens ressursene minker ved de lokale Nav-kontorene, går store ressurser til ulike spesialenheter, som pensjonsenheten, forvaltningsenheten og nå kontaktsentrene.

Ved Nav i Vennesla er de nå redde for at tapet av arbeidskraft vil gå ut over andre viktige områder, for eksempel hjelp til enslige forsørgere. De frykter at brukerne ikke vil få tilfredsstillende svar fra kontaktsenteret, en uro som blant annet bunner i at halvparten av de 24 nyansatte der ikke har bakgrunn fra Nav. Sørensen tror ikke omdirigeringen av telefoner til kontaktsenteret nødvendigvis betyr en lettelse i GRY LÆGRAID SØRENSEN arbeidsbyrden.

– De nyansatte trenger opplæring. Og får ikke brukerne fullgode svar hos kontaktsenteret, eller de må vente lenge for å nå fram på telefonen, tropper de heller opp hos oss og tar kontakt med saksbehandlerne her. Og da går vinninga opp i spinninga. Får vi flere besøkende, må vi bemanne opp mottaket og det blir færre til å følge opp enkeltsaker. <

Vi trekker ikke ut ressurser uten hensikt. Vi gjør dette for å følge opp målet med Nav-reformen.»

ppes

Færre ressurser Medarbeiderne ved det nye kontaktsenteret skal besvare de ti vanligste brukerspørsmålene, som «når får jeg pengene mine?» eller «hvordan går det med søknaden min?». Men altså ikke de mer komplekse spørsmålene eller spørsmål rettet til Nav kommune, for eksempel spørsmål om sosialpenger, bostøtte eller flyktningtjenesten.

Sørensen, som også er saksbehandler ved Nav i Vennesla, er frustrert over stadig å måtte gi fra seg personer og stillinger til sentrale spesialenheter.

Fagbladet 6-7/2010 < 33

Makter ikke mer Sørensen er redd staten ikke ser konsekvensen av færre ansatte lokalt. En nedprioritering av statlige arbeidsoppgaver ved Nav-kontorene kan skape en boomerang i form av flere brukere og sosialklienter, tror hun.

– Nå vet vi ikke hvordan vi skal klare å fordele arbeidsoppgavene. Vi makter ikke mer, og vi kan absolutt ikke jobbe mer enn det vi gjør i dag. Heldigvis er de som jobber her rutinerte. Blant annet har vi to pensjonister hos oss, en på 68 år og en på 72 år.

Best for brukerne – Det er riktig at det ikke fins noen sentral norm for antall ansatte ved Nav-kontorene.

Den eneste garantien gjelder for kontorer med bare tre statlige stillinger eller færre.

Disse har fått en politisk garanti om å beholde stillingene, forteller Elisabeth Blørstad, direktør for Nav i Vest-Agder.

Hun mener intensjonen med Nav-reformen best ivaretas ved å avlaste lokalkontorene.

Ordfører nektet å åpne Nav-kontor I Kvinesdal protesterte ordføreren lenge mot å åpne Nav-kontor. Han mente staten brøt partnerskapsavtalen da den trakk ut lokalt ansatte til spesialenheter.

34 < Fagbladet 6-7/2010

FÆRRE ANSATTE: – Vi merker det godt, veldig godt. Det blir aldri slått fast hvor mange personer som

skal jobbe ved Nav-kontorene. Etter min mening den største feilen med Nav-reformen, sier Gry Lægraid Sørensen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Nav Vennesla.

– Vi trekker ikke ut ressurser uten hensikt. Vi gjør dette for å følge opp målet med Nav-reformen, å tilby folk en jobb eller annen type aktivitet. Hvis Navkontorene skulle håndtert hele porteføljen av oppgaver som fulgte med inn i Nav, ville det vært umulig.

Ordfører Odd Omland nektet å åpne det nye Nav-kontoret i Kvinesdal 1. mars fordi den statlige delen av Nav ville gi færre stillinger enn det som var lovet. Konflikten mellom Kvinesdal kommune og Nav Vest-Agder ble til slutt avgjort i en tvisteløsningsnemnd i Hålogaland lagmannsrett i mai. Vedtaket var et nederlag for kommunen, som må overføre 1,3 stillinger til Navs kundesenter i Mandal.

Kommunen må også godta at alle telefonhenvendelser til deres felles Nav-kontor på Kvinesdal rådhus skal besvares av kundesenteret i Mandal, ikke av kommunens servicetorg.

– Frustrasjonen er stor over hele landet rundt samspillet mellom Nav stat og kommunene. Selve gjennomføringen av Navreformen har ikke fulgt intensjonen, som var at Nav sentralt skulle diskutere med

Blørstad tror brukerne i Vest-Agder vil bli tilfredse i løpet av relativt kort tid.

– Brukerundersøkelser fra andre fylker, hvor de allerede har etablert kontaktsenter, viser at brukertilfredsheten er høyere enn der hvor det ikke fins kontaktsenter.

kommunene og finne lokale løsninger, sier Odd Omland.

Han mener det er kommunen og ikke staten som vet hva som er det beste tilbudet for innbyggerne i Kvinesdal, og at kommunen trenger et lokalkontor der brukerne kan treffe saksbehandlerne personlig.

– Vi har satt på dagsordenen hvordan Nav-reformen fungerer. Vi får støtte og henvendelser fra tillitsvalgte og ordførere over hele landet, sier Omland.

Ordføreren knytter nå håpet til et utvalg arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nedsatt for å gjennomgå fordelingen av oppgaver og myndighet mellom de lokale og sentrale Nav-enhetene. Han håper resultatet blir at flere statsansatte tilbakeføres til lokalkontorene. Utvalget legger fram sin konklusjon i juni.

GOD SERVICE: – Vi ønsker at folk skal slippe å bli kasteball mellom ulike etater, sier Wibekke Syvertsen, leder for Servicebutikken i Kristiansand kommune.

Byggesaker behandles der og da I Kristiansand er 95 prosent av brukerne fornøyd med servicebutikken for tekniske tjenester.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE

– Det fins ikke dumme spørsmål, bare dumme svar. Mange byggesakskontorer kan bli så fagfokuserte at de glemmer brukernes perspektiv, mener Wibekke Syvertsen, leder for Servicebutikken i Kristiansand kommune.

I Servicebutikken behandler de byggesakene der og da. Her sitter høyt kompetente ingeniører og eksperter i førstelinjetjenesten; de er ikke gjemt bort på lukkete kontorer.

Stolte av jobben Alle mindre byggesaker i kommunen går direkte til servicebutikken, som har delegert myndighet til å fatte vedtak i meldepliktige saker, saker hvor arealet er

under 50 kvadratmeter. Større saker går videre til plan- og byggekontoret.

Så mange som sju av ti brukere går ut og har fått saken sin ekspedert, inkludert dem som henvender seg elektronisk eller på telefon.

– Vi ønsker at folk skal slippe å bli kasteball mellom ulike etater, og vi legger vår stolthet i å gjøre mest mulig av jobben her i Servicebutikken, sier Syvertsen.

Svargaranti Spesielt er det de meldepliktige sakene Servicebutikken får unna i en fei. De garanterer svar innen tre uker, inkludert to ukers nabovarsel. Har naboene samtykket, bestreber Servicebutikken seg på å behandle saken på fem dager, inkludert helg.

– Mange av våre brukere oppsøker teknisk sektor for første gang. Tekniske tjenester er ofte sammensatte, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gå fram. Da må vi fortelle dem at vi er her for å hjelpe dem, sier Syvertsen.

Et populært tilbud er muligheten til å møte lederen for kommunens

byutviklingsstyre, Grete Kvelland Skaara (KrF). Hver mandag møter hun brukere. De fleste har noe å klage på.

Fagkompetansen i front Nesten alle som jobber i Servicebutikken, har tidligere jobbet i teknisk sektor. Fem av de ni ansatte har høyskolebakgrunn.

– Putter du kompetansen i fremste rekke, sparer du kjeden bakover for mye arbeid, mener Syvertsen.

Skulle det være kø, byr de ansatte på kaffe og kjeks. Byens billigste og beste kafé, som en bruker uttalte det.

VERDIER OG HOLDNINGER • Vi lytter aktivt til behov, meninger og følelser.

Vi veileder så langt vi kan.

• Vi skjermer hverandre ved kritikk utenfra. Vi omtaler ikke hverandre negativt.

• Vi formidler det vi vet. Vi gir uttrykk for hva vi mener.

• Vi ber om hjelp og støtter hverandre.

• Et godt smil og en god latter forbedrer hverdagen.

• Vi tenker godt om hverandre. Vi gir anerkjennelse for godt utført arbeid. Vi er åpne og tolerante mot hverandre og kan oppmuntre og korrigere hverandre.

Fagbladet 6-7/2010 < 35

Fokus

I midten av april distribuerte Den norske Revisorforening (DnR) en brosjyre til alle landets kommuner og deres ledelse med fokus på hvorfor de bør velge privat revisjon.

Kommunal eller privat revisjon?

Kurt Fredriksen Medlem av Faggruppe økonomi i Fagforbundet

Det kom samtidig en uttalelse fra DnR, datert 20. april, der det henvises til en rapport fra Sintef og PricewaterhouseCoopers (PwC) om at privat revisjon gir bedre kvalitet i kommunene.

Revisorforeningen argumenterer i sin kampanje for bedre revisjon gjennom ny arbeidsmåte og ny kompetanse. Rapporten fra PwC sier imidlertid ikke noe om at de kommunene som har kommunal revisjon, er misfornøyd med dagens ordning eller de tjenestene som leveres.

PwC-rapporten viser også at kommunene er godt fornøyd med private revisorer og deres hensyntaken til kommunenes behov for læring. Det står vel heller ikke i rapporten at kommuner med kommunal revisjon er misfornøyd med dagens læring?

Det fokuseres på at mangler ved innhold og kvalitet i den kommunale revisjonen er den utløsende årsaken til at kommuner ser seg om etter andre revisjonsløsninger. Dette står i sterk kontrast til det faktum at private selskaper som overtar revisjon av kommuner, ofte ansetter revisorer fra kommunal revisjon for å få tilført nødvendig kompetanse.

36 < Fagbladet 6-7/2010

DnR innrømmer at kommuner som velger privat revisjon legger vekt på pris. Her ligger nok til grunn at private revisjonsselskaper har behov for stabile høye inntekter, og videre at kommunene har behov for lavere kostnader.

I dagens kommunale revisjonsordning kan det påløpe akutte attestasjonsoppdrag, utredninger fra kontrollutvalg og mange andre oppgaver av ubudsjettert karakter. Det kan vanskelig sees at privat revisjon kan ta på seg slike tilfeldige oppdrag uten å prissette disse som ekstra tjenester. Det er vel et kjent faktum at lav pris alltid vil være en teknikk å benytte seg av for å komme inn i et nytt marked.

Framstøtet fra DnR levner vel ingen tvil om at de private revisjonsselskapene er ute etter de store inntektene. Hva med det etiske i form av uavhengighet, upartiskhet osv. Hvordan kan disse selskapene framføre en kritisk holdning overfor kommunene når det gjelder regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll uten å være redd for å miste kontrakter av denne dimensjonen?

Spesielt vil forvaltningsrevisjon kunne oppfattes å ligge i grenseland for hva som kan oppfattes som upartisk. Forvaltningsrevisjon innebærer å ha et stort ansvar for å si noe om kommunens forvaltning

«Den norske Revisorforening anbefaler landets kommuner og deres ledelse å velge privat revisjon.»

Det framsettes videre påstand om at privat revisjon oppfattes som mer uavhengig enn kommunal revisjon. Det er i denne sammenheng svært vanskelig å kunne se at en privat revisor vil risikere å miste sitt oppdrag ved å være for kritisk i sin holdning overfor kommunene.

av innbyggernes rettigheter og fordeling av felles goder, noe som betyr at det ikke kan være et snev av tvil om rapportskrivers etiske moral og upartiskhet.

De folkevalgte både lokalt og sentralt må være sin rolle bevisst når de velger private revisjonsselskaper,

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

noe som innebærer å se på hva som påløper av risiko utover den mulige økonomiske besparelsen for kommunene. Det ser nemlig ut som om økonomisk besparelse ene og alene er kommunenes motiv for å velge privat revisjon for det er vel ikke sånn at privat revisjon, velges for å få ned nivået på kontroll og tilsyn?

Det er med undring vi betrakter Revisorforeningens framstøt for å få kommunene til å velge privat

revisjon. Hvor er foreningens moral i forhold til det å spise opp og nedlegge eksisterende velfungerende arbeidsplasser? Hva med den usikkerheten Revisorforeningen påfører alle ansatte i kommunal revisjon – en revisjonsordning som faktisk har livets rett da det på ingen måte kan påvises gjennom PwC-rapporten at dagens kommunale revisjonsordninger er dårligere enn hva privat revisjon kan tilby.

At DnR gjennom denne kampan-

jen forsøker å kuppe kommunale revisjonsordninger på vegne av sine private medlemmer, oppleves fra ansatte i kommunal revisjon som en utidig innblanding i eksisterende arbeidsplassers anliggender. Kan dette være et framstøt for å imøtekomme den risikoen som foreligger for å miste tusenvis av små kunder i privat revisjon, hvis terskelen for revisjonsplikt heves?

Det ser slik ut.

Kilder: www.revisorforeningen.no

Fagbladet 6-7/2010 < 37

Seksjonsleder

Bruk Grønn frisør

Sekretærer i sjukehus Seksjonen vår organiserer mange medlemmer i helseforetak landet rundt. Vi har i den sammenheng gjennomført en undersøkelse blant sekretærer/helsesekretærer i Møre og Romsdal.

Rapporten viser at det er et stort behov for videreutdanning og kompetanseheving for sekretærer. Ønsker fra medlemmene er blant annet personalledelse, lønn og personal, sosiologi, psykisk helsevern, administrasjon og ledelse, kunde/pasientbehandling, prosjektsekretærer, saksbehandling, serviceledelse, fagbrev. Vi har allerede et tilbud til medlemmene innenfor flere av disse områdene, og arbeidet fortsetter for å utvide og forbedre tilbudet om videreutdanning og kompetanseheving for Vi ønsker å være enda bedre på tilbudssida overfor sekretærene i sjukehus.

Seksjon kontor og administrasjons medlemmer.

Vi ønsker å gi bedre tilbud til sekretærene i sjukehus, og det må ses på nye muligheter for yrkesgruppa som er utsatt for et sterkt press. Talegjenkjenning innføres etter hvert i alle helseforetak, dette reduserer sekretærbemanningen enkelte steder med opp til 70 prosent! Dette innebærer at oppgavene endrer seg, og vi må bidra til at sekretærer får nødvendig kompetanse til å utføre nye GERD EVA VOLDEN oppgaver.

Undersøkelsen gir oss et godt grunnlag for å trappe opp det yrkesfaglige tilbudet til sekretærer i sjukehus.

Når dette skrives, er over 14.000 av Fagforbundets medlemmer i streik. Mange av de streikende tilhører seksjonen vår. Grunnlaget for streiken er at arbeidsgiverorganisasjonen KS har tilbudt de kommuneansatte langt dårligere vilkår enn blant annet det de statsansatte fikk.

Fagforbundet streiker for rettferdig lønn og likebehandling, men forhåpentligvis er streiken over og dette innfridd når dere leser dette. Ønsker dere alle en riktig god sommer.

38 < Fagbladet 6-7/2010

Fagforbundet og Frisørenes Fagforbund har utviklet konseptet Grønn Frisør. Målet er å skape et allergifritt og miljøvennlig alternativ for frisører. Blant annet handler det om å bruke miljøprodukter i håret.

Fagforbundet oppfordrer alle til

å bruke de frisørsalongene som har merket Grønn frisør. Det er ennå ikke så mange, men på nettsiden www.gronnfrisor.no finner man hvor de er. Også frisører som så langt ikke er med i ordningen, oppfordres til å henge VeV seg på.

De høytutdannete skal med – Vi ønsker å synliggjøre oss som et reelt alternativ for arbeidstakere med høyere utdanning.

Denne gruppa har vokst fort i kommunene i senere år, forteller Marit Wahlstedt, prosjektleder for høgskoleprosjektet i forbundet.

12. og 13. oktober arrangerer forbundet konferanse sammen med Høgskolen i Lillehammer om personaladministrasjon.

– Det er viktig å finne felles-

arenaer for personalmedarbeidere.

Konferansens hovedfokus vil være arbeidsmiljø og etikk, sier Wahlstedt.

Blant innlederne er Anders Dysvik, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Jan Spurkeland, som driver Relasjonsledelse as, og Helga Bognø, leder i Fagforbundets faggruppe personalmedarbeidere.

VeV

Innholdsrik arkivkonferanse Et variert program skal sørge for at arkivmedarbeidere får sårt tiltrengt videreutdanning. Blant annet inneholder konferansen møter om interkommunalt samarbeid, kassasjon, arkivrutiner på kemnerkontoret og i interkommunale arkivselskap, arkivering i Nav kontor samt møter om etikk, varsling og taushetsplikt.

Deltakeravgiften er 1500 kroner. Endelig dato er ikke satt, men mest VeV sannsynlig avholdes konferansen i starten av oktober.

Ny i SKA-styret Etter at tidligere styremedlem Arnfinn Ihle er frikjøpt på heltid og har fått fritak fra sine verv, har Britt Silseth blitt nytt styremedlem i styret til Seksjon kontor og

administrasjon (SKA) i Fagforbundet. Silseth er helsesekretær i Helse Nord-Møre og Romsdal.

Ny nestleder i SKA-styret er Arne VeV Granvoll.

Flere administratorer På tross av kutt i kommuneadministrasjoner vokser Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon.

Rundt 30–40 nye medlemmer slutter seg til seksjonen hver måned.

– Jeg tror det er to grunner til at vi vokser. Folk er blitt flinkere til å verve. Og flere fylkeslag er blitt

flinkere til å vise fram sitt yrkesfaglige tilbud, sier Fredrik Hellstrøm, administrativ leder av seksjonen.

Spesielt populære er motivasjonskurs, og seksjonen satser mest for å få flere medlemmer blant sekretærer og personalVeV medarbeidere.

Livet er mer enn jobb I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen.

Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du har en god avtale med banken, om du kan få de riktige forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram de beste avtalene for deg.

Les mer om dine muligheter som LO-medlem på www.lofavor.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

For mange er Jølster i Sogn og Fjordane ein kommune dei køyrer gjennom på veg til andre stadar. For andre er bygda paradis på jord.

Irene og Camilla Sunde si bursdagsfeiring.

Møte med Jølster 32 nye jølstringar vart fødde, medan 36 forlet denne verda. Møt kvardagen i bygda gjennom året 2008.

Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: TITTI BRUN og ODDLEIV APNESETH

40 < Fagbladet 6-7/2010

fotore portas jen

Stiftin ga Fri tt Or midla r for å d lyste i 20 06 ut blåse doku m liv i n orsk Oddle entarfotog r afi. Fo iv Ap neset tograf mente h yns re eit kte å s a m doku Den n funn gjenn aturle om ei ge sta prosje t år. d e n for kt var eit s heimk ommu likt Jølste nen r.

Ove «me garda» Hjellbrekke, sauebonde og revyprest.

Poliovaksine i 10. klasse.

» Fagbladet 6-7/2010 < 41

Arne Årdal på 1. mai.

202 dansarar på seniortreff.

42 < Fagbladet 6-7/2010

Jølster fekk besøk av ein bjørn. Den var ikkje velkommen, og måtte bøte med livet. Landinga av den døde bjørnen var ei av hendingane som samla flest menneske – i tillegg til 17. mai-feiringa.

Røde Kors hjelpekorps – elveredning.

» Fagbladet 6-7/2010 < 43

Kai Helge Aalhus i siloen med fotballkort og øl.

Innvandrarfamilien Mahad Sheik.

44 < Fagbladet 6-7/2010

728 reveskinn. No er det slutt.

Nikolai Årdal sitjande framfor siste levering frå livsverket sitt.

Pangstart på året for 4H-klubbene i Jølster.

Arild Øygard, Tommy Gryttingslien og Håvard Heggheim.

Fagbladet 6-7/2010 < 45

Framtidsdrømmen

Fotballrulett Famara Jarju drømmer om å få en sjanse. En sjanse til å spille fotball i Europa. En sjanse han vil ofre alt for.

Tekst: TURID G. SPILLING Foto: ERIK M. SUNDT

D

agen er på hell, og endelig kan Famara Jarju (14) gjøre det han har ventet på hele dagen, nemlig spille fotball. Når fotballskoene er på, er det ingenting som kan distrahere ham. Ikke den forestående eksamenen i geografi, ikke imamens påminnelse om bønn som strømmer ut av tårnet til en moské like ved, og heller ikke sandfluene som svirrer rundt tinningen.

– Mitt aller høyeste ønske er å bli fotballproff. Jeg elsker fotball, jeg vil gjøre hva

som helst for å lykkes, sier Jarju mens han gnir den finkornete sanden ut av øynene og løper bort til en gjeng unge spillere.

Den europeiske drømmen Hver dag etter skolen møter Jarju en vennegjeng på en stor slette i Serrekunda i Gambia. Det fins ingen mål eller oppstrekinger, men ved hjelp av sko og flasker deler gjengene området seg imellom. Ballen går raskt fra fot til fot. Alle har de samme drøm – drømmen om å bli proff.

HÅP: For Famara Jarju (t.v.) og mamma Awa Jammeh vil en proffkarriere i Europa være mye mer enn en yrkesmulighet – det kan også være familiens eneste mulighet ut av fattigdommen.

46 < Fagbladet 6-7/2010

Jarju er langt fra den eneste fotballspilleren som fantaserer om et liv som kjendis, med økt status, muligheter og penger. Suksesshistoriene om de som har kommet gjennom nåløyet, farer over sandslettene, og hvert år forlater tusenvis av unge afrikanske spillere familie, venner og skole for å spille fotball i Europa. Men få av dem opplever at gresset er grønnere på den andre siden av Middelhavet.

Menneskehandel De siste årene har de gamle europeiske kolonimaktene blitt kritisert for igjen å ha tatt veien til Afrika. Denne gangen gjelder det ikke politisk dominans og europeiske protektorater, men kampen om å sikre seg unge talentspirer.

Presidenten i det internasjonale fotballforbundet (Fifa), Joseph S. Blatter, uttalte til Financial Times i 2003 at europeiske fotballklubber driver «sosial og økonomisk voldtekt ved å rane utviklingslandene for de beste spillerne deres».

En kikk på spillerne til de afrikanske lagene som deltar i årets VM i Sør-Afrika, viser at flesteparten spiller i utenlandske klubber. Særlig etter at toppklubbene i England løsrev seg fra det nasjonale fotballforbundet, og dannet aksjeselskapet FA Premier League i 1992, har handelen med spillere på tvers av kontinenter økt. Både fotballakademier og mer eller mindre seriøse agenter lokker unge gutter til å under-

TIDLIG KRØKES: Sandsletten i Serrekunda har vært starten på karrieren for flere av Gambias fotballproffer. Famara Jarju (i midten) håper å finte seg frem til Premier League.

skrive kontrakter med løfte om en lovende framtid i en europeisk fotballklubb.

– Hvert år produseres tusenvis av tapere og sosiale problemer som følge av denne industrien, sier Per Ravn Omdal i Norges Fotballforbund. Omdal har tidligere jobbet i både Fifa og Uefa, og har arbeidet mye med denne problematikken.

– Siden årtusenskiftet har Fifa jobbet med å få i gang mer effektive overgangssystemer, og det er nå bred tilslutning internasjonalt om et forbud mot alle overganger for spillere under 18 år, forteller han, og viser til en undersøkelse fra Italia i 2000: – Bare der var det over 5000 afrikanske spillere, og kun en promille av dem fikk den proffkarrieren de var blitt forespeilet.

De fleste hadde heller ikke papirene i orden. De ble brakt dit av agenter, klubber, foreldre eller lykkejegere, og jeg mener mange av disse tilfellene er ren menneskehandel.

Usikker framtid Jarju trikser. Ballen danser rolig opp på hodet, ned på foten, opp på nakken, ned på foten, opp på knærne, og ned på foten.

Han enser ikke solens stikkende stråler.

Moren, Awa Jammeh, står bøyd over ildstedet foran huset og rører i glørne med en kvist. Hun er den andre konen til Jarjus far.

Jarju har fire søsken med felles foreldre og fem eldre søsken med samme far. Ingen har jobb.

– Jeg skulle gjerne sett sønnen min på landslaget. Ja, til og med i utlandet. Det er veldig viktig for meg at barna mine får gå på skole, men hva utdanner de seg til her? spør moren og lar blikket vandre over det tørre, flate landskapet.

– Om han bare får sjansen til å komme seg til Europa, vil han bli en internasjonal stjerne. Og når han lykkes, håper jeg han kan hjelpe meg med dette, sier hun og kikker på de løse mursteinene som venter

<

LÆREVILLIG: Lillebror Mustapha Jarju øver inn et brassespark, i håp om at han en dag blir like god som storebror Famara.

Fagbladet 6-7/2010 < 47

FORBILDER: Når afrikanske spillere gjør suksess i europeiske storklubber, kommer drømmen litt nærmere for gutta i Toulandas video-cinema. Her følger de trofast med sine helter i Chelsea og Liverpool.

på at familien skal få penger til å kjøpe sement.

Fotball er penger Gambia er et av verdens fattigste land, og er rangert som nummer 168 av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Denne målingen tar hensyn til både inntekt, utdanning og mulighetene for et langt og sunt liv.

I april 2009 vant det gambiske landslaget for spillere under 17 år (U17) African Cup of Nations. For å gjøre ekstra stas på spillerne, ga president Yahya Jammeh en påskjønnelse på over 260.000 kroner til hver. Fotball, som tidligere bare ble sett som en sosial aktivitet, blir nå først og fremst betraktet som en god yrkesmulighet.

Derfor fylles strendene hver ettermiddag av unge spillere som vil utnytte tiden det er fjære.

Presidenten i Gambia Football Association (GFA), Seedy MB. Kinteh, har et klart mål: Å utvikle flest mulig spillere, så unge som mulig, og sende dem til Europa.

– Fotballspillere er landets viktigste ambassadører. De har vært med på å sette Gambia på kartet. Nå vet endelig folk i utlandet hvor Gambia er. Før trodde alle vi sa Zambia, sier han spøkefullt.

Kinteh er stolt av at det nå er over 50 48 < Fagbladet 6-7/2010

gambiske spillere i utenlandske klubber.

Det er de lokale klubbene og akademiene som har ansvar for overgangene og forhandlingene med spillerne, og GFA har ikke noe regelverk eller prosedyrer som regulerer dette.

– Men vi prøver å holde kontakt med spillerne gjennom telefon eller e-post, opplyser Kinteh.

Stjerner i sikte VM i fotball arrangeres i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli. I tillegg til å være en stor fotballfest er VM et enormt utstillingsvindu.

Selv om Gambia ikke kvalifiserte seg, er ikke entusiasmen mindre blant Jarju og hans venner.

Det er tirsdag og tid for Champions League-visning i Toulandas video-cinema.

Jarju må strekke hals for å se forbi ungguttene som sitter tett i tett på radene av gamle skolepulter. Han fester blikket på en liten tv i enden av rommet som viser en kamp mellom de britiske lagene Chelsea og Liverpool. Først når en av de små blå prikkene scorer lagets første mål, ser han bort fra skjermen.

– Det var Didier Drogba. Fra Elfenbenskysten. Kjempegod, sier han kjapt og myser mot tv-en igjen.

Det lille rommet har nakne, hvite vegger.

Noen av heltene er foreviget med svart tusj: Michael Ballack, Drogba og John Obi Mikel. Jarju liker å komme hit og se fotballkamper. Mest for å lære av proffene.

Etter noen spenningsfylte minutter ender kampen uavgjort, og ute har mørket hvisket ut de smale stiene mellom de lave husene.

– Jeg vet jeg kan klare det, sier Jarju, og ser opp på den klare stjernehimmelen.

– Jeg må bare øve og øve, helt til jeg kommer med på U17. Når jeg kommer dit, vil agentene se meg, og neste stopp blir Europa.

Jeg må klare det – for meg og for familien.

Kjøp og salg Ifølge Fifas overgangsregler må spilleren være over 18 år før han kan selges eller kjøpes over landegrenser. Hensikten med reglene er å beskytte barn og unge. Men det er noen unntak for EU-land, hvor det under visse omstendigheter tillates overgang fra 16 år.

Det fins ingen offisiell statistikk over hvor mange spillere som blir sendt tomhendt hjem etter prøvespill i Europa, eller blir dumpet uten offisielle papirer eller penger. Men det har vært antydet fra ulikt hold at opptil 20.000 unge afrikanske fotballspillere lever på gata i Europa.

Dramatisk i demokratiets vugge Despina får lønnskutt, mannen hennes står i fare for å miste jobben, og leiligheten i Athen sentrum kan ryke.

Slik rammer pengekrisa offentlig ansatte i Hellas.

Tekst: ELINDA LABROPOULU Foto: GIORGOS MOUTAFIS

I KJEMPER: Som offentlig ansatt kjenner Despina

Koutsoumba den greske finanskrisa på kroppen.

en gate så trang at bilene bare så vidt kommer gjennom, ligger Despina Koutsoumbas leilighet som en liten oase i Atens travle sentrum. Bokhyllene i stua er fulle av titler om politisk teori og arbeiderbevegelsen.

De fleste bøkene kan spores tilbake til Despinas studentdager, da hun studerte arkeologi og ble en aktivist på venstresida. Despina (36) bor her sammen med sin mann og deres fem år gamle datter.

– Det kan imidlertid komme til å endre seg snart. Med de nye innstramningstiltakene kommer lønna mi til å bli 2200 euro lavere i år, forteller hun.

Mannen hennes, som underviser på universitetet på timebasis, risikerer å stå uten jobb etter sommeren, ettersom det er annonsert en reduksjon av antall akademiske stillinger som en del av innstramningspakka.

– Hele inntekten hans kan bli borte, og da må vi leve på bare mi lønn – 1300 euro i måneden. Det betyr selvfølgelig at vi må endre livsstil og muligens flytte. Kanskje flytter vi til svigerforeldrene mine. Jeg aner ikke hvordan vi ellers skal få endene til å møtes fram til situasjonen i Hellas blir bedre.

< Fagbladet 6-7/2010 < 49

LEILIGHET I FARE:

Lønnskutt og usikkerhet kan gjøre at Despina og familien må flytte fra sin egen leilighet og hjem til svigerforeldrene.

Lønningene fryses Staten har vedtatt å fryse lønningene til samtlige arbeidstakere i offentlig sektor, som utgjør 23 prosent av arbeidsstokken.

Dette er ett av innstramningstiltakene som er innført siden nyttår, i et forsøk på å redusere landets enorme underskudd.

Myndighetene har også varslet at mange kontraktsarbeidere i offentlig sektor vil miste jobben.

De årlige bonusene, som ble utbetalt som lønninger for 13. og 14. måned, er også fjernet, sammen med en rekke andre bonusordninger. Ifølge Despina har en offentlig ansatt arkeolog i Hellas en begynnerlønn på 950 euro i måneden.

– En med 35 års erfaring kan komme opp i 1550 euro. Ikke akkurat belønning for lang og tro tjeneste.

De nye tiltakene omfatter også en momsøkning fra 21 til 23 prosent. Avgifter på blant annet alkohol, drivstoff og tobakk har steget med ti prosent.

– Alt blir dyrere og dyrere. Ikke bare kommer vi til å tjene mindre, men tingene vi ønsker å kjøpe, koster også mer. Dette er ikke noen måte å leve på, sier Despina.

50 < Fagbladet 6-7/2010

Rammer de svakeste Det er ikke bare skatter og lønninger som berøres. Pensjonene blir også kuttet, selv om noen av dem allerede er så lave som 500 euro i måneden. Skolevesenet ligger i ruiner, så mange foreldre prøver å få barna sine inn på privatskoler. Dette bekymrer Despina, ettersom innstramningene gjør en «god utdannelse» altfor dyr for foreldre med hennes inntektsnivå.

Fagforeningene har beskrevet tiltakene som urettferdige og utålelige for de ansatte.

Spyros Papaspyrou, som leder tjenestemannsforbundet Adedy, har gjentatte ganger uttalt at innstramningene bare rammer grekere med lav inntekt.

– Det fins andre ting staten kan gjøre før den tar penger fra en pensjonist som tjener 500 euro i måneden, sier han.

Generalstreiker Siden nyttår har fagforeningene organisert fire generalstreiker i protest mot tiltakene.

Femte mai døde tre bankansatte etter at demonstranter satte fyr på en privat bank som holdt åpent på tross av generalstreiken.

Despina var én av to som holdt et gedigent banner og ropte slagord mot myndighetene av full hals, i spissen for en gruppe demonstrerende offentlige tjenestemenn.

– Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale regningen for kaoset som har oppstått på grunn av korrupsjon og favorisering av venner og familie, sa hun da.

Hun står for det hun sa, og peker på at Hellas’ kulturbudsjett, som også omfatter alt som har med arkeologi å gjøre, beløper seg til 0,3 prosent av BNP. Korrupsjon – Siden OL i Athen i 2004 har kulturbudsjettet blitt redusert hvert år. Dette bidrar selvfølgelig ikke til å styrke turismen heller, i en tid der inntektene fra turisme er avgjørende for å fylle opp statskassa.

Turisme er fremdeles en av landets tre viktigste sektorer, ved siden av skipsfart og jordbruk. Dette har gitt Hellas tilnavnet «den trebente hesten» i disse krisetider, med ulovlig skatteunndragelse og massekorrupsjon som en integrert del av systemet. Ifølge Transparency International

var Hellas i 2009 blant Europas ti mest korrupte land, på linje med Bulgaria og Romania.

Svært mange mener at korrupsjonen bidro til å utløse den greske gjeldskrisa – og korrupsjonen har mange ansikter.

– Problemet er at i Hellas har fagforeningene svært tette bånd til de politiske partiene, og derfor snakker ingen åpent om korrupsjon. I mange tilfeller har foreningene bidratt til å dekke over en rekke lyssky handlinger.

Ifølge Despina er koblingene til partiene fremdeles hovedgrunnen til at færre mennesker demonstrerer mot Det internasjonale pengefondets innblanding og innstramningstiltak, enn i land som Island.

– I Hellas er det mange som er skuffet over fagforeningene. De ønsker å demonstrere og si sin mening om det som skjer, men de vil ikke gjøre det under et fagforeningsbanner. Mange tror at fagforeningslederne forhandler med politikerne for å oppnå høyere posisjoner i partirekkene.

Folk sier ifra Hun fingrer nervøst med koppen og høres plutselig ulykkelig ut.

– I mange år snakket ikke grekerne om det som skjedde, delvis på grunn av politisk turbulente tider og de uheldige og tette båndene. Nå har det imidlertid gått så langt at folk føler de må si fra, fordi de blir bedt om å betale regningen.

Hun tar sin egen arbeidsgiver, Kulturdepartementet, som eksempel.

– Det er bare en håndfull mennesker som i løpet av årene har sagt fra om de mange, svært dyre eiendommene som tilhører departementet, og som har blitt pusset opp med statlige midler og bare står der uten å bli brukt. I stedet har vi betalt enorme leiesummer for å huse ulike avdelinger. Dette blir nå skåret ned på, ettersom det er et press for å spare penger.

Flere demonstrasjoner – Vi vet at det kommer flere tiltak, så vi må fortsette. Dessuten kommer vi til å fortsette til noen av tiltakene som allerede er vedtatt, blir trukket tilbake. Alt sammen er krisetiltak som strider mot gjeldende lover.

Dessuten kan de ikke gi resultater.

Reduserte lønninger og pensjoner er ikke veien ut av krisa. Det hjelper heller ikke å ta opp slike enorme lån som setter Hellas i bunnløs gjeld. Krisa dreier seg om statsgjeld, så det løser ingenting å pådra seg enda mer gjeld, mener Despina.

Planen er derfor å fortsette streikene.

– Vi kommer til å prøve å koordinere ytterligere med andre fagforeninger innenfor EU, men også andre steder. Hele den sørlige delen av EU-området står overfor liknende farer i dette spekulantspillet.

Det dreier seg ikke bare om Europa.

Dette er en global krise, og i krisetider er det flere land som vil måtte låne mer. Vi ønsker ikke et system der landene låner penger fra internasjonale spekulanter, mens arbeidstakerne må betale regningen, sier Despina.

Drastiske endringer Hvis det ikke går som hun håper, har hun alltids smykkene. Hun viser meg øreringene som hun og naboen har laget sammen.

– Hvis alt annet går galt, blir vi rett og slett nødt til å forandre livet vårt.

Kanskje prøver jeg meg som smykkemaker, smiler hun. Så dukker det besluttsomme uttrykket fram i øynene hennes igjen.

– Dette er demokratiets vugge og hjemlandet til noen av verdens største tenkere.

Derfor passer det kanskje bra at endringene starter her, mener Despina Koutsoumbas.

Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale regningen for kaoset som har oppstått på grunn av korrupsjon og favorisering av venner og familie. DESPINA KOUTSOUMBA

Fagbladet 6-7/2010 < 51

Gjesteskribent

Hvem skal ha lov til å mene noe i debatten om oljeboring utenfor Lofoten? Må du ha tørrfisk mellom tenna, nordnorsk blod og stamtavla i orden for å være meningsberettiget?

Ta ballen, ikke søringen Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. 쮿 Fagbladet starter i dette nummeret en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet,

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

Uklokt og uhørt. Det var Odd Eriksens kommentar til Oslo Arbeiderpartis vedtak om å gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig beskyttelse mot oljeborene. Han var provosert over at «de sitter på en kafé i Oslo og bestemmer hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordland».

Han er ikke den første som klager over at noen sør for Bodø våger å ytre seg om Norges viktigste miljøsak. For ett år siden kunne vi lese at ordføreren i Vestvågøy, Jonny Finstad, er lei av at Oslo-baserte politikere og miljøvernorganisasjoner tar nordlendinger til inntekt for nei-synet og vil nekte nordlendinger å utnytte olje- og gassressursene i regionen. Han sier han «synes ikke vi ukritisk burde tillate at miljøpolitiske krefter i Osloområdet tar oss til inntekt for sitt syn».

Jeg har selv vært en slik «miljøpolitisk kraft i Oslo-området». Jeg har reist rundt i Nordland for å forsvare lofottorsk og klimaofre, men med feil klær (dongerijakke, ikke allværsjakke), trillekoffert (som durer der du går rundt i Svolvær på jakt etter busstasjonen), ung, jente, oppvokst ved Mjøsa og verst: Med feil dialekt. Se for deg bildet og finn én feil: Undertegnede.

Det er sikkert strategisk lurt å framstille oljemotstanderne som en

52 < Fagbladet 6-7/2010

ung hipstergjeng som tar seg en kaffe latte på Grünerløkka mens de skriver leserbrev til Lofotposten. En gjeng romantiske tree-huggers som helst vil se sjark i solnedgang når vi ferierer i ei rorbu nordpå. Men det er løgn. Eriksen og Finstad vet det.

Natur og Ungdoms lokallag i Lofoten og Vesterålen er lys levende nordnorsk ungdom som mener noe om framtida for seg selv og for området de kommer fra. De sier nei til oljevirksomheten. De kjemper side om side med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Fiskere og reiselivsnæring som frykter for jobbene sine, er med på laget. Det er mange som ikke helt finner rytmen i oljevalsen Finstad og Eriksen vil by opp til.

I ei tid da verden desperat leter etter måter å få bukt med klimakrisen på, der vi diskuterer hvordan vi skal nå en utslippsfri verden i løpet av de neste tiårene, er det ikke bare et lokalt anliggende om vi skal la oljelobbyen slippe til i enda et havområde. Oljeindustrien er allerede Norges største forurenser. Å la den få fortsette å utvide, betyr at vi legger til rette for forurensning i mange år fremover.

Dersom regjeringen sier ja til oljelobbyens planer, vil det fremdeles ta minst ett tiår før oljeplattformene er på plass i lofothorisonten. Ved midten av dette århundret, når klimaforskerne sier at verden må bruke fornybar og utslippsfri

«Å satse på oljeboring i nye havområder er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene.»

Og engasjementet vokser over hele landet. Når Oslo Ap og mange med dem i vår engasjerte seg i saken, er det jo nettopp fordi det ikke bare er et spørsmål om «hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordland», slik Odd Eriksen sier.

Lofoten og Vesterålen er et spørsmål om hva slags Norge vi ønsker oss. Det er et veivalg for framtida.

energi, skal Norge fremdeles forsøke å få solgt fossil og forurensende energi til resten av verden. Å satse på oljeboring i nye havområder, er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene. Dersom vi løser klimakrisen, vil det nemlig ikke være bruk for Odd Eriksens lofotolje.

Det er heller ikke bare et lokalt

Illustrasjonsfoto: Scanpix

anliggende hvordan vi behandler fiskeriressursene våre. Havområdene det her er snakk om, er fødestua til den siste store torskebestanden i hele verden! Vi snakker om framtida til Norges viktigste fornybare næring.

«Sameksistens med olja i sårbare områder er ikke mulig. Vi er verdens dyktigste fiskere. Dersom myndighetene skal fortsette å gjøre plass til oljevirksomheten, så klarer vi ikke fortsette fisket. Her er de nødt til å velge,» sa Nils Myklebust, tidligere leder i Sogn og Fjordane Fiskarlag da han besøkte Vesterålen i fjor. Myklebust tjente sine første kroner for mer enn 40 år siden der Statfjord A-plattformen står i dag, og understreker at det glansbildet som er tegnet av forholdene mellom

olje- og fiskerinæring i Nordsjøen, ikke har rot i virkeligheten.

Skal vi ofre arbeidsplasser i fiskerinæringen for noen tiår med oljejubalong? Skal vi ofre en viktig matressurs og framtidig inntektskilde ved å plassere oljeborene i matfatet? Når fiskerne snakker, er det grunn til å lytte.

Andre det er grunn til å lytte til i denne saken, er ungdommen. Det er dem som risikerer å måtte klare seg uten lofottorsk; det er dem som vil måtte ta konsekvensene av at dagens politikere ikke vil forholde seg til klimaproblemet. Det er kanskje et tegn når ungdomspartiene fra Rød Ungdom til Unge Høyre ber oljeindustrien holde seg unna.

Det er lenge siden jeg forsto at å kjøpe kaffe latte i Lofoten er offlimits hvis du kommer sørfra og mener noe om oljeboring. (For tro det eller ei – de selger det også i Lofoten, selv om menn i dress med oljelobbyens visittkort på innerlomma prøver å få det til å høres ut som et merkelig Oslo-fenomen.)

Men det er usant og urettferdig å fremstille oljemotstandere som et søringsfenomen. Hvis Eriksen, Finstad og deres allierte mener de har en god sak – hvis de mener fiskerne tar feil, hvis de mener svaret på klimaendringene er mer oljeboring – ja, så møt oss til debatt om saken.

Det er på tide å gå etter ballen, ikke søringen.

Fagbladet 6-7/2010 < 53

Debatt

Foto: Albert H. Collett

Organisasjon

Neglisjert og oversett Jeg er tidligere medlem av Fagforbundet og har jobbet i private barnehager i snart 12 år. I like mange år har det kommet ulike fagforeningsledere til mine arbeidsplasser med paroler om solidaritet og at vi må stå sammen, alle må ta i et tak for fellesskapet, osv. Det jeg også gang på gang opplever, er at vi som arbeider i private barnehager, blir sett ned på av Fagforbundet, neglisjert og oversett.

Det fins folk i private barnehager som ikke tar ut utbytter og som faktisk jobber for at barnas hverdag skal være den beste de kan få. Det fins folk i private barnehager som ønsker å stå sammen med andre i kampen for likelønn og generelt høyere lønn i kvinnedominerte yrker, men så lenge vi tydeligvis ikke er med i deres solidaritetspakke, så skjønner jeg de fleste private arbeidstakeres ønske om å stå utenfor Fagforbundet.

Når det gjelder det utbyttet dere alltid maser om er så stort, så kan jeg påpeke at det private utbyttet faktisk er mindre enn det tapet de kommunale barnehagene har i løpet av ett år.

Tom Jørgensen

Organisasjon

Skuffet Da streiken var et faktum, hadde trondheimsavdelingen et meget informativt kveldsmøte i Trondheim Spektrum. Mange frammøtte fikk grei og konsis informasjon om streiken – årsaken og hvordan man skulle forholde seg videre. Jeg dro hjem fra dette møtet med en 54 < Fagbladet 6-7/2010

STREIKEVILJE: Olav Tryggvason fikk selskap av tre tusen møtedeltakere med stor streikevilje på Trondheim Torg.

positiv holdning til virkemiddelet i denne omgang.

Men: Da det første streikemøtet ble avholdt på Nova kino i Trondheim, fikk jeg en sjokkopplevelse da fylkeslagets nestleder med begge hender løftet over hodet, startet sin «tale» og brølte fra talerstolen: «Gratulerer med dagen!!! Vi er i streik!!!»

Jeg, og mange med meg, synes dette var en svært skuffende oppførsel av en nestleder.

Det er da vel ingenting å gratulere hverandre for?

Jeg følte meg flau over hennes holdning og oppførsel, og ønsket plutselig at jeg ikke var organisert i en forening som hyller seg selv i en slik situasjon, og hvor en slik aksjon skal feires.

Jeg syns det er trist at vi er i streik. Jeg forstår godt hvorfor, tar mine streikevakter og håper på en snarlig løsning og forståelse for våre krav, men det må da kunne gå an å oppføre seg normalt og ikke feire denne situasjonen?

Torunn B. Thoresen, Trondheim

Energipolitikk

Vår kraftmarknad er eit bedrag Kraftsituasjonen er god: Produksjonen av vasskraft dekker forbruket. Stabil produksjonskostnad på 3–4 øre per kWh. Dei tre siste åra 33,8 TWh til overs – tilsvarande 55 Altakraftverk.

Viss vi eit år må importere kraft, legg kraftmarknaden vår prisen for importkraft på alt forbruk det året. Det betyr ein kraftpris frå det dyraste varmekraftverket i eit av dei land vi samkøyrer med, i praksis Norden og tilgrensa land mot sør og aust. Det er abonnentane til den såkalla alminneleg forsyning som blir ute for dette (hushald, tenestyting og vanleg industri).

For fire år sia vart det nødvendig å importere ein kraftmengde som svara til 0,4 prosent av det samla forbruket.

Etter prisen på dansk kolkraft, ville denne importen ha kosta 189 millionar kroner, mens med

vår «kraftmarknad» vart det 12,5 milliardar kroner. Rein fiskalskatt! Liknande har skjedd i tidlegare år. Straumabonnentane her i landet er eit tolmodig folkeslag!

Eit uavklart særsyn er elles dei store variasjonane i straumprisen her i landet også i år utan kraftimport. I 2009 hadde vi 9,2 TWh til overs.

Ein snau månad uti 2010 klaga vi over nedtappa magasin. Er det inga samfunnsmessig vurdering og styring med regulerte vatn?

Det er eit sjukdomsteikn at landet no er delt inn i prissoner for straum. Vi har nok straum, men får han ikkje fram. Statkraft har ei utfordring; alle vil ha straum, men ingen vil ha kraftliner. Manglande kapasitet på kraftliner let seg løyse, men det tar altfor lang tid.

Kraftuføret her til lands er menneskeskapt. Vi har knytt oss til ein oppdikta, felles kraftmarknad for Norden. Det passar ikkje for vårt land.

Det er ikkje berre alminneleg forsyning som blir ramma av ein kraftmarknad som ikkje fungerer. Frå Salten i nord til Lista i sør arbeidar det etter siste teljing 28.000 personar med å omskapa straum til aluminium, ferrolegeringar, silisium, kjemikaliar og foredling av tremasse. Direktør i Statoil, Allexandra Bech Gjørv, skriv i ein kronikk i Aftenposten at Noreg hevdar seg i verdstoppen innan materialvitskap og metallurgi. Opphavleg hadde denne industrien billig, lokal kraftforsyning. Men i dag er dei gode «industrikontraktane» forbode etter EUs statsstøttereglar. Derfor må denne industrien ut å konkurrere med skiftande kraftprisar her i landet og i utlandet.

Med vårt utgangspunkt ville

debatt@fagforbundet.no Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

det vere galskap om vi stelte oss slik at denne store og viktige industrien forsvann til utlandet.

Viss vi tar nokre politiske grep, kan ingen konkurrere med oss når det gjeld elektrisk energi.

Vår kraftsituasjon er som skapt for ein innanlands kraftmarknad. Det ville gi stabil og riktig kraftpris utan subsidiar – som både alminneleg forsyning og kraftkrevjande industri var tent med.

Ein gjennomgang av energilova er nødvendig – plent slik det står i Soria Moria-erklæringa: «Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon.»

Litt krafthistorie kunne kanskje passe no.

I Høgre–sentrumsregjeringa frå 1989 vart senterpartisten,

den sta og effektive Eivind Reiten, olje- og energiminister. På stutt tid utforma han eit lovforslag som skulle legge grunnlaget for ein fri marknad for kjøp og sal av kraft. Høgresida likte Reitens forslag. Venstresida var skeptisk, men det gjorde ikkje stort. Dei var i mindretal. Så drog Reitens statssekretær til senterpartigruppa på Stortinget for å få klarert saka.

Og så fortel historia at det eigentleg gikk svært så glatt. På denne tida herja nemleg ein epidemi av hestehoste over landet. Ikkje uventa la hestehosteepidemien beslag på mesteparten av engasjementet i dette historiske gruppemøtet. Då statssekretæren mot slutten av møtet fekk lagt fram sitt ærend, vart energilovforslaget godtatt utan kommentar.

Og slik gikk det til at vi fekk verdas mest liberale energilov.

Berre senterpartisten Eivind Reiten kunne greidd ein slik bragd! Ingen høgrestatsråd hadde fått Senterpartiet med på dette.

Osvald Medhus

Organisasjon

Teori og praksis Jeg viser til debattinnlegget om forskjellene mellom folk (Jørgen Hattemaker og Kong Salomo) i Fagbladet nr. 5 2010, ført i pennen av en tidligere mangeårig hovedtillitsvalgt (HTV) i Fagforbundet Ringebu.

Det som først overrasker meg, er at vedkommende ser på HTV som en jobb, og ikke et valgt tillitsverv. Som tillitsvalgt er du inne den ene dagen, og den neste dagen kan du faktisk være ute. Så ydmyk må man være som tillitsvalgt.

Som offentlig ansatte må vi skjønne at det egentlig er politikerne som er våre arbeidsgivere, noe som er spesielt viktig ved kommunevalg. En må ikke være rakettforsker for å forstå det.

Vi kan selvfølgelig ikke nekte LO-medlemmer og stemme Frp, men vi må forhindre at Frp-ere blir valgt som HTV i Fagforbundet. Eller sagt på en annen

måte: Vi ønsker ikke at noen HTV skal opptre som nyttige idioter for Frp, selv om det er frivillig.

Etter min mening må det være noe mer enn «Gud og sånn» som avgjør hvilket parti man blir medlem av. Det holder ikke bare å lese partiprogrammer.

Det er stor forskjell mellom teori og praksis. Bare se til hovedstaden hvor Frp har sittet i byrådet i mange år, altfor mange år etter manges mening.

Etter og ha lest innlegget fra Grete Fristad Brendhagen som ville fortelle sin historie, er jeg veldig glad for at det er medlemmer i Fagforbundet Ringebu som tar ansvar. Jeg heier på dere.

Til Jørgen Hattemaker vil jeg si: Overgangen fra Sosialistisk Venstreparti til Fremskrittspartiet skjønner jeg ikke, det ligger utenfor min forstand. Nå er jeg heller ingen HTV, men bare én av Fagforbundets fire fagforeningsledere i Fagforbundet i Sporveien.

Arnt Olsen, Oslo

Veien fram?

I 1936 og 1937 utkom et ganske spesielt tidskrift – Nordahl Griegs «Veien Fram».

Nå gjenskaper Fagbladet en spalte med samme navn, og jeg har fått den ansvarsfulle oppgave å fylle denne spalten med stoff som kan være viktig i den tankekampen som foregår i verden.

Akkurat som Nordahl Griegs tidsskrift, skal denne spalten kaste et undersøkende lys over det samfunnet vi lever i – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Legg merke til at spaltens tittel har et spørsmålstegn. Dette har en ganske spesiell mening. Ethvert menneske har sin oppfatning av samfunnet – hva som skjer

og hvorfor det skjer. Det kan vi kalle menneskenes livssyn, filosofi eller rett og slett tanker. Slik er det også med meg.

Min hverdagsfilosofi er bygget på to mennesker som tilsynelatende står langt fra hverandre: jesustradisjonen og den marxistiske tenkning.

Men like sikkert som vi har en slik hverdagsfilosofi, vil vi fra tid til annen se med kritiske øyne på hva vi selv tenker.

Derfor spørsmålstegnet. Det er ikke denne spaltens hensikt å tre ferdige livssyn eller «dogmer» ned over hodet på dem som leser. Tvert om! Hensikten er å gi lesere stoff til eget bruk, til egen bear-

beidelse, ut fra egen hverdagsfilosofi.

Det er bare på denne måten vi kan avgjøre om vi vil godta det vi erfarer, det vi ser og det vi leser – for eksempel i presse og på tv. Dette betyr at jeg vil forsøke å være med på å hente fram drømmen og håpet i en verden som ser ut til å ha gått av hengslene. Men som er den eneste vi har!

Veien fram?

Odd Holtenes Andreassen

Fagbladet 6-7/2010 < 55

Oss

FRA HØYRE: Gunhild Benterud, Anne Knapkøien, Åse Svendsen bak disken og de fire kvinnene fra Våler Skurlag; Pernille Dammen, Anna Bølla, Margit Bækkelund og Randi Nymoen.

Spesiell 8.-marsmarkering I Våler kommune i Hedmark og på Braskereidfoss ble det holdt en verdig markering av kvinnedagen med tog appeller, kaffe og kaker.

Initiativtakere var Anne Knapkøien og Åse Svendsen, og elleve kvinner gikk i tog med tre paroler, og undertegnede ble spurt om å holde appell.

En av kvinnene, Randi Nymoen, var en av 13 kvinner som ble sagt opp ved Våler Skurlag i 1975. Ytterligere tre av de sju gjenlevende, oppsagte kvinnene

40-årsjubilant Johan Utnes (t.h) og LOsekretær Jan Elvheim.

møttes, så det ble en minnerik stund. Disse kvinnene har vært med på å skrive nasjonal kvinnehistorie, og sympatisører over det ganske land samlet inn tusenvis av underskrifter.

Tekst og foto: Gunn Marit Nilsen

25-årsjubilantene Randi J. Hansen (t.h.) og Olga Karlsen.

Jubilanter ved UNN Harstad sykehus Fagforbundet UNN Harstad sykehus har holdt årsmøte der vanlige årsmøtesaker sto på dagsorden, og dessuten ble det delt ut nåler for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i forbundet. LOsekretær i Troms, Jan Elvheim, sto 56 < Fagbladet 6-7/2010

for utdelingen. 40-årsjubilant Karin Johansen og 25-årsjubilant Aud Eva Valle var ikke til stede. Årsmøtet bevilget 1000 kroner til jordskjelvsofrene på Haiti.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

25-ÅRSJUBILANTER: Lillian Johansen, Inger Andersen, Rigmor Nordengen, Kerstin Lund, Kåre Elvik, Else Marie Gjerdingen, Ragnvald Granaas, Berit Hauger, Solveig H. Gundersen, Grete Stie, Inger Nordhagen, Tordis De Paoli, John Merli, Karin W. Nilsen, Knud Knudsen, Solfrid Irene Brenna, Liv Heder, Lisbeth Mjanger, Liv Johansen, Herborg Sunde og Svein F. Johansen sammen med Iren Bekkevold, leder i Fagforbundet Skedsmo og fylkesleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet Akershus.

40-ÅRSJUBILANTER: Kari Andresen, Roald Hansen, Tor Aase, Karsten Lauritzen og Svanhild Fredriksen sammen med Iren Bekkevold fra Fagforbundet Skedsmo og Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet Akershus.

Merkeutdeling i Skedsmo Fagforbundet Skedsmo avd. 731 har hedret sine medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Jubileumsmedlemmene ble spesielt invitert til årsmøtet, der de fikk velfortjente Tekst: Jeanette Østvang Foto: Nina Jeppesen Johnsgård blomster, diplom og nål.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Glåmdølinger på Stortinget I februar dro 23 tillitsvalgte fra Fagforbundet i region Glåmdal til Stortinget for å diskutere aktuelle saker med politikerne fra Hedmark.

Av ulike årsaker var det bare Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets Tone Sønsterud som hadde anledning til å møte oss.

Vi tok opp saker som heltid/deltid, IA/sykelønnsordningen, lærlingtilskudd og trainee, pensjon og Nav-reformen. Politikerne lovde å ta med alle innspill fra Fagforbundet tilbake til sine grupper.

Etter møtet fikk vi en omvisning på Stortinget.

Dette er andre gangen Fagforbundet i regionen besøker Hedmark-politikerne på Stortinget.

25-årsjubilanter

Tekst: Mona Vangen

Skrekkblandet fryd Fagforbundet Nome består av 604 medlemmer, og på årsmøtet denne gangen meldte 200 av dem seg på.

Det vanlige har vært rundt 100 årsmøtedeltakere. Da sjokket hadde lagt seg, var det bare å hive seg rundt og organisere på best mulig måte.

Jubilantene fikk sin oppmerksomhet som seg hør og bør (bildet).

Med dette oppmøtet kan vi se fram til kommende møter i Fagforbundet Nome med skrekkblandet fryd.

25-årsjubilanter

Tekst: Eva Nordh og Bente Kåsa

Pensjonistutvalgets 25-årsjubileum Pensjonistutvalget i Ingeniørvesenets arbeiderforening i Trondheim har arrangert jubileumsfest med 49 festdeltakere på Høvringen Vertshus i Melhus.

Pensjonistutvalgets leder Hilda Sundfær holdt en velkomsttale der hun tok for seg foreningens historie. Leder av Ingeniørvesenets arbeiderforening, Roger Mogseth, var invitert som gjest, og i sin tale ga han Pensjonistutvalget skryt.

Hilda Sundfær er kjent som en blid og hyggelige «ambassadør» for Pensjonistutvalget. Også andre inviterte gjester hilste jubilanten.

«Artigkall»-Morken sørget for underholdningen med å fortelle historier uten mening. Gjestene lo

40-årsjubilanter

Heder og ære i Østfold Styret i Pensjonistutvalget Fagforbundet Ingeniørvesenets arbeiderforening.

Fra venstre: Kjell Benjaminsen, Johan Vigtil, Olav Årvåg, Kåre Torevik, Georg Sveen, Arne Aspaas. Foran leder Hilda Sundfær.

så det var vankelig å få med seg alt som blir sagt.

Etter middagen var det kaffe med avec, musikk og dans, og alle

kunne storkose seg, Takk til Pensjonistutvalget for en flott feiring av jubileet.

Fagforbundet Fredrikstad avholdt erkjentlighetsfest for medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO på Fredrikstad Handelsstand.

Tekst: Gerd Nordaas

Tekst: Johan Vigtil

Fagbladet 6-7/2010 < 57

Kryssord

Drivstoff

Sjødyr

Avsond-

ret

Hermod © 257 12-2009

Konk Selsom

Donerte

Pålegg

Ustø Nemlig

Magasin

Vannstoff

Uprøvd Frukt Grønnsak Organ

Dyrelåt

Pedal

Skjær

Streben

Elendighet

Interjeksjon

Yter

Rimet

Lokk

Mann

Fugl Hovedstad

Bibelsk

Likeså

person

Spiste

Fotdelen

Smuss

Elskov

Fjell

Tall fork.

Inderlig

Løvtre

Byrde Fryd

Fullkomne

Plugge

Land

Innta

Gud

Hån

Dressere

Byge

Falne FotRolig

gjenger

Tekke

Fugl

Gram Kåt

Slette Addere

Fortolke

Rusle

Kjekk

Bonde

Tall

redskap

Orkester

Tall

Overkomme

Verk

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Spor

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 58 < Fagbladet 6-7/2010

Enslig

Nyte

Spotte

Ordstrøm

Iskald

Pike navn

Art

Belegg

Våpen

Kjør

N B Y T T Å R S

G D I A R U

U F R ÆR E E D

S O V N E

U R O K K E F L E V E I R A G T S E N K E E L L R S E T E T E T D R E L

A E D U D E L L Y S K S V Y T E A R U N N D E L E V I T E N L A E G L E V

K S V V E I S E N G E I L L E I L D E

S J A T T E R I N G

S A K S

O N Ø M R I E R E D R E N E R Ø F M I K O S P S N Å E N R B U E T L E J G A G N K A L Y V I L L J E D O T A N N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Alf Klingan 9010 Tromsø Marie Lindskog 2040 Kløfta Målfrid Skårnes 5136 Mjølkeråen

Petit Titti Brun

Kjøkkenliv

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Lover og avtaler – arbeidsmiljø 1. Må alle arbeidstakere bruke påbudt verneutstyr?

2. Fra hvilket år ble de såkalte varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjort gjeldende?

3. Når kan en arbeidstaker avbryte sitt eget arbeid på tross av instruks fra overordnet?

Kjente personer – politikk 3 poeng: Født i 1928 i Fredrikstad. Varaordfører i Asker 1971–1975 etter et «kvinnekupp». Sosialist og professor i sosialpsykologi.

2 poeng: Første leder av Sosialistisk Venstreparti (SV) og stortingsrepresentant fra 1973.

1 poeng: Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur og økonomi.

Kjent for å ha identifisert «de fem hersketeknikkene» i 1979.

?

Quiz

Internasjonale spørsmål – EU 1. Er Slovakia med i EU? 2. I 2004 ble Kypros og Malta med i EU og

i tillegg sju østeuropeiske land. Nevn fem av disse landene.

3. I 2007 fikk EU to nye medlemsland. Hvilke?

Kultur og medier – arbeiderlitteratur 1. Hva het forlaget som grupperinger rundt Sosialistisk Folkeparti og Orientering etablerte på 1960-tallet?

2. Forlaget Oktober ble etablert av AKP (m-l) på 1970-tallet. Hvem eier forlaget nå?

3. Hva heter stiftelsen som produserer LO-Aktuelt og en rekke av LO-forbundenes fagblader?

Organisasjoner – forkortelser 1. Hvilken politisk organisasjon har forkortelsen NKP?

2. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen FLT? 3. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen NFF?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

aktive mennene. De som påstår at alt går etter planen.

Det er visst bare å vente.

Og kanskje jeg en dag får se dem?

Foreløpig har vi bare inngått en forlovelse. Den er tidsberammet til

Lover og avtaler – arbeidsmiljø 1. Ja 2. 2007 (1. januar) 3. Hvis arbeidstakeren mener at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv og helse.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Kjente personer – politikk Berit Ås

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

«Foreløpig har vi bare inngått en forlovelse.

Den er tidsberammet til to uker.»

to uker. Det er en polygam forlovelse. På telefonen snakker jeg daglig med Lasse, Sven, Ole og Olav. Hvem som gjør hva, har jeg mistet oversikten over. Jeg tror de bytter arbeidsoppgaver bare for å øke spenningen.

Den sitter i magen min.

For hvordan skal dette ende?

Alle venner spør om jeg har dagbøter i kontrakten. Jeg var ikke klar over at det måtte stå i en forlovelsesavtale. Noen forhold må vel ligge mellom linjene. Men vennene er veldig bekymret.

Jeg prøver å holde følelsene i sjakk og håper på en handlekraftig framdrift. Jeg ser fram til å starte mitt nye liv med mitt tilkommende kjøkken.

Svaret kommer: Neste uke.

Internasjonale spørsmål – EU 1. Ja 2.Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Tsjekkia, Slovenia 3. Bulgaria og Romania

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Håndverkerne har nøkkel og dukker opp hver dag. Plutselig er det sparklet og pusset, og støvet legger seg igjen utover hele leiligheten. Vips en dag var både tak og vegger hvite, uten at verken jeg eller sønnene har møtt de fysisk

Kultur og medier – arbeiderlitteratur 1. Pax (opprettet 1964) 2. Aschehoug forlag 3. Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Har du hørt om henne som var gift tre ganger, men fortsatt er jomfru?

Første gangen giftet hun seg med en politiker – og han lovte og lovte og lovte.

Andre gangen giftet hun seg med en arkitekt – og han planla...

Tredje gangen tenkte hun det var lurt med en mer fysisk aktiv mann og giftet seg med en håndverker.

Men han sa bare: Neste uke!

Jeg har riktignok ikke giftet meg med en håndverker, bare sluppet dem løs på kjøkkenlivet. Resultatet er at det har vært helt borte en uke. På stua står ett tonn eller kubikk eller hva det nå heter – med innpakkede skuffer, skap og hvitevarer. Alt dekket av fint, hvitt støv.

Også brødet som står i et utilgjengelig hjørne. Det hele er ganske så upraktisk og udelikat.

Organisasjoner – forkortelser 1. Norges Kommunistiske Parti 2. Forbundet for Ledelse og Teknikk 3. Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 6-7/2010 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 6-7/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

3. AUG

20. AUG

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

NR. 10

28. SEPT

15. OKT

NR. 11

26. OKT

12. NOV

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 6-7/2010 < 61

Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

I arbeidstida er han brannmann. På fritida styrer han flammene og smelter sammen de edleste metaller til skinnende smykker.

Liv i flammer Oscar Eliassen Alder: 42 Jobb: Brannmann Hobby: Gullsmed Sivilstand: Gift og fire barn i alderen 7–19 år.

Oscar Eliassen lever godt med å kombinere alle sine varme fag. De kan brukes til så mangt. På veien fra blikk til gull fant brannmannen også sin kone. Sjuåringen i huset er ikke i tvil; han skal bli det samme som far: blikkenslager, brannmann og gullsmed.

Nede i kjelleren i huset i Sandefjord brenner et stearinlys. Oscar sitter konsentrert med brenneren. Varsomt smelter han sammen delene i det egendesignede smykket. Med over 500 varmegrader er gullet skapt om til en ring. Når dekoren skal festes, må slagloddet, det som binder delene sammen, ha et lavere smeltepunkt. Ellers ender både dekor og ring i en uestetisk klump.

– Flammen må slippes før det blir rødt og bobler. Følelsen for smeltepunktet ligger i

hendene, sier Oscar, før han slukker lys og brenner. Gassen bærer han opp og ut til en egen beholder. Han er jo brannmann.

– Det er forbudt å ha gassbeholdere i kjelleren. Det skal ingen ta meg på, sier han med et stort smil.

Han jobbet som blikkenslager, men ble arbeidsløs. Så fikk han jobb i en gullsmedbutikk. Derved var det gjort. Han stortrivdes med verkstedjobbinga. Så mye at han tok en treårig utdanning som gullsmed i Fredrikstad.

Det ble hett på flere måter. Der møtte han også sambygdingen som ble hans kone.

Parallelt med skolen fullførte Oscar også svenneprøven som blikkenslager. Det er godt å ha flere bein å stå på, insisterte Oscars far.

Og far fikk rett: Underveis i studiene vikarierte Oscar på brannstasjonen, år etter år. Og fikk etter hvert fast jobb – fordi han jo var blikkenslager.

I utstillingsperioder brenner det døgnet rundt på verkstedet. Men trangen til å skape blusser stadig opp. I hagen står selvlagde stålgrå bord. I stua står et bord på rustet, lakkert jern. Plata la han en måned i sjøvann for å få den riktig rusteffekten. For ikke bare gull er kult.

62 < Fagbladet 6-7/2010

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

Art 213 lilla, blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

NY FARGE!

* , 5 99 Art 403 sort str.36-46

Art 400 lilla, sort str.36-42

NYHET!

NYHET!

699,-

*

* , 5 9 10

699,-

*

Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 5 99 -