Fagbladet 2010 01 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Forsidefoto: Erik M. Sundt

Nr. 1 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Ny turnus løste tidsklemma SIDE 8

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 14 18 20 27–42 44 50 56

TEMA: Pusleturnus: – Som skapt for meg Blankpusser oppveksten i Våjen Ny krisesenterlov skaper utrygghet PORTRETTET: – Tro på egne krefter KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Bibliotek til begjær Ber om bedre og sikrere utstyr Lån en levende bok

Foto: Anita Arntzen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 53 Debatt 58 KRONIKK: Det bevaringsverdige sosialdemokratiet 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit 66 JOBBLIV: Rir inn i roen

Utrygg framtid Ifølge krisesenterloven skal voldsutsatte kvinner og menn nå sikres samme tilbud. Fagmiljøene mener lovendringen har gått for raskt, og de frykter at kriserammede kvinner bli taperne.

Fleksibel identitet Prosjektet Flexid er et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge.

Barna lever både med og mellom kulturene, med forventninger, krav og spørsmål fra begge sider.

30 >

18 >

Medlemsblad for Fagforbundet

M

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 1/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: Kristin Svorte

LEDER

Hele folket i arbeid?

Tvang er ingen løsning Størrelsen er ingen unnskyldning om man ikke får det til, mener kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun foreskriver samme medisin for både små og store: Kommuner som vil lykkes må markedsføre seg med stor selvtillit.

20 > Foto: Erik M. Sundt

TEMA

«Det er et tankekors at unge, friske mennesker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraft stadig blir høyere.»

Framtidas turnus Norge sliter med å bemanne helsedøgnet. Resultatet er et lappeteppe av deltidsstillinger som ingen kan leve av. Nå mener Hurum kommune at de har knekket turnuskoden for framtida, og både

8>

ansatte og brukere nyter godt av den.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Flere hender i pleie og omsorg har lenge vært en gjennomgangsmelodi i debatten om velferdssamfunnets framtid. Vi er bekymret for at det ikke vil være nok folk til å ta seg av oss når vi blir gamle og syke. Likevel er det altfor mange som må leve med en stillingsbrøk som er mindre enn de ønsker.

Norge er på deltidstoppen i Europa. Ifølge Statistisk årbok 2009 arbeider én av fire deltid; for kvinner gjelder det nesten halvparten – mange i offentlig sektor.

Det er forståelig at ikke alle kan eller vil arbeide full tid. Det som er ubegripelig, er at de som vil jobbe mer, ikke får lov. Og hvorfor er problemet størst på typiske kvinnearbeidsplasser? Hvorfor jobber de fleste menn (og kvinner) i jernvarehandelen heltid, mens kvinner

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

og unge i klesbutikken vegg i vegg ofte må nøye seg med mindre?

KIRSTI KNUDSEN Fafo la i høst fram den siste rapporANSVARLIG REDAKTØR ten i en serie om norsk arbeidsliv, basert på en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer. Den viser at 50.000 deltidsansatte ønsker seg en høyere stillingsprosent. Den typiske undersysselsatte er under 35 år, har videregående eller fagbrev, og er midlertidig ansatt. Det er et tankekors at unge, friske mennesker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraft stadig blir høyere.

Alle trenger en inntekt som er til å leve av. Derfor har mange deltidsansatte to eller tre jobber for å få det til å gå rundt, og arbeider 100 prosent eller mer. Bare ikke i samme stilling, eller hos samme arbeidsgiver.

Noen virksomheter baserer seg på såkalte ring og spring-vikarer. Som tilkallingsvikar har du aldri helt fri.

For å få nok ekstravakter slik at du kan betale regningene dine, må du alltid være tilgjengelig.

Også arbeidsgivere har mye å tjene på en reduksjon av uønsket deltid. Ansatte med høyere stillingsstørrelser bidrar til større kontinuitet, bedre kvalitet og økt effektivitet.

Ifølge Fafo sier én av fire som har ønsket deltidsstilling at de vil jobbe mer dersom forholdene blir bedre tilrettelagt. Vi vet etter hvert mye om hvordan vi skal få det til.

Det er ofte bare viljen som mangler.

Fagbladet 1/2010 < 3

NYTT

Fellesforbundets leder Arve Bakke avviser en likelønnspott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, slik Likelønnskommisjonen foreslo. Han frykter økt privatisering i kommunesektoren dersom kvinnetilleggene blir skjevt fordelt.

< KRITISERER «HVITT» STORTING – Det er flaut at Stortinget og regjeringen består av nesten bare hvite personer, mener det nye likestillingsog diskrimineringsombudet, Sunniva Ørstavik. Heller ikke er det mange rullestoler å se på Stortinget, påpeker hun

< TRUER MED AKSJONER I HELLAS Gresk fagbevegelse truer med å lamme Hellas i protest mot omfattende kutt som regjeringen hevder må til for å få landet ut av den økonomiske krisa. Den sosialdemokratiske regjeringen arvet en enorm statsgjeld og et stort budsjettunderskudd fra sin konservative forgjenger.

– Røykeforbud er trakassering –Totalforbund mot å røyke i arbeidstida er trakassering og på grensen til mobbing av røykere, fastslår nestleder Geir Mosti i Fagforbundet. Han mener kommunene heller bør tilby de ansatte avvenningskurs.

Sørum kommune i Akershus og Alta kommune i Finnmark har innført totalforbud mot å røyke i arbeidstida. Forbudet gjelder også i spisepausen når den er betalt av arbeidsgiver.

– Hvilken lovhjemmel støttet kommunene seg til når de vedtok å innføre totalforbudet? spør Geir Mosti og gir selv svaret: – Det er i hvert fall ikke arbeidsmiljøloven. Den sier derimot at arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for arbeidstakerne, slik at de opplever en trivelig arbeidsdag i godt miljø. Dette gjelder også røykere.

Umulig å håndheve – Vil Fagforbundet forsvare medlemmer som blir tatt i ulovlig røyking?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SIER NEI TIL LIKELØNNSPOTT

TRAKASSERING: Mange mener arbeidsgiver ikke har styringsrett til å innføre røykeforbud for ansatte i arbeidstida.

– Etter mitt syn er forbudet umulig å håndheve. Hva vil skje hvis jeg røyker i min egen bil på vei til møte i Oslo? Den røyken skjer jo i arbeidstida. Selvsagt vil Fagforbundet stille opp, vi skal ivareta interessene også til røykerne. Det samme bør kommunene gjøre.

Gi røykerne kurstilbud –Tror du at advarsler etterfulgt av oppsigelse vil komme?

– Hvis det likevel skulle skje, er

dette trakassering på grense til mobbing. Forbundet tar saken, men slike tilfeller bør ikke komme så langt som til rettsapparatet.

Personlig syns jeg kommunene skal hjelpe dem som gjerne vil slutte, blant annet ved å tilby avvenningskurs. Det er positivt at antall røykere går ned, men totalforbud i arbeidstida er ikke rette middelet, svarer Geir Mosti.

Tekst: ODD HARALD RØST, Fri Fagbevegelse

< 2009 NESTEN FRITT FOR STREIKER Aldri har det vært så fredelig i arbeidslivet i Norge som i fjor.

Hadde det ikke vært for streiken i Petroleum Geo-Service (PGS) i mai, hadde 2009 vært et streikefritt år.

< – VEKSTEN MÅ NED De fleste av oss kan gå 2010 fortrøstningsfullt i møte. Det er først i 2011 finansminister Sigbjørn Johnsen vil stramme inn livreima, sier han til NTB. Johnsen gjør det imidlertid klart at veksten i de offentlig utgiftene ikke kan fortsette som i dag.

< KONFLIKTHÅNDTERING Det har blitt tryggere å være parkeringsvakt i København etter at etaten begynte å jobbe målrettet mot vold og trusler. Antall overfall har gått ned til mellom 23 og 33 per år, mot 65 i 2002. Sykefraværet er også redusert.

4 < Fagbladet 1/2010

Rystende foredrag fra Palestina Landsstyremedlemmene i Fagforbundet tørket tårer og snøt neser da overlege Mads Gilbert innledet forbundets solidaritetsprosjekt for Palestina.

– Israel bombet 60 moskeer og drepte 400 barn. Hva ville skjedd dersom palestinerne hadde bombet 60 synagoger og drept 400 israelske barn? Ville det blitt noen reaksjoner da? spurte Gilbert som har meldt seg inn i Fagforbundet.

Foredraget handlet om de dramatiske tre ukene i jula 2008, da Israel drepte 1400 palestinere og skadet 5300. Og ingen vestlige regjeringer reagerte. Selv var Gilbert ved Shipa hospital i tolv døgn.

Fagforbundet støtter palestinerne Ifølge president Shimon Peres i Israel gikk gjennomføringen av krigen 90 prosent etter planen. Det var med andre ord meningen å drepe 90 prosent av de sivile, påpeker Gilbert.

– Bare i løpet av tredje juledag slapp de 400 bomber. Det strømmet inn istykkerrevne mennesker på sykehusene. Dette var et klart brudd på folkeretten, mener Gilbert.

Fagforbundet vil i løpet av de neste fire årene gjennomføre et solidaritetsprosjekt med Palestina.

4,5 millioner kroner vil Fagforbundet tildele hvert år, totalt 18 millioner kroner.

Svak utenrikspolitikk Han viser til at Norge investerer 3,2 milliarder kroner i Israel, hvorav seksti prosent knyttet seg direkte til okkupasjonsmakten.

Gilbert oppfordrer Fagforbundet til å legge et politisk press på regjeringen for å få den til å ta avstand fra de israelske okkupasjonene av palestinsk territorium.

– Det viktigste dere kan gjøre er å mobilisere opinionen, og å få regjeringen til å handle, mener Gilbert.

Han er heller ikke nådig i forhold til at Norge stemte avholdende i FN i forhold til Goldstone-rapporten, som dokumenterer overgrepene.

NYTT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Drøfter kvinnepott Regjeringen har bedt partene i Spekter helseområdet om å avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor til våren, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette.

Flere av arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig med friske midler fra regjeringen, og viser blant annet til likelønnskommisjonens forslag om en ekstra pott på tre milliarder kroner.

Spekter mener derimot at lønnsforhandlinger og prioriteringer av lønnsmidler er partenes ansvar. Partene skal møtes igjen for å fortsette forhandlingene fram mot lønnsoppgjøret.

AAR

Nestleder Mette Nord (bildet) i Fagforbundet er et av medlemmene i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede spørsmål rundt utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren.

Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, forskere, helse- og omsorgssektoren og arbeidsmiljømyndighetene.

Styreleder Kolbjørn Almlid fra Nord-Trøndelag skal lede utvalget som skal levere sin innstil-

Foto: Vegard Velle

Mette Nord i sykefraværsutvalget

ling i form av en NOU innen utgangen av året. Det skal også legges fram en delrapport om kunnskapsstatus.

HKN

ENGASJERT: Overlege Mads Gilbert ble invitert til flere fylkeslag etter sin gripende innledning om Palestina.

– Det er bra å bli engasjert emosjonelt. Men så må sinnet få en retning. Vi må aldri tvile på at små grupper av engasjerte

mennesker kan forandre verden, sier Mads Gilbert.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

UTVIDET: Fra 1. januar fikk åtte nye bransjer plikt til å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste for sine ansatte.

Flere får bedriftshelsetjeneste Fra 1. januar i år ble kravet om bedriftshelsetjeneste utvidet til å gjelde åtte nye bransjer. Dermed er 90 prosent av de ansatte i kommunal sektor omfattet av pliktig bedriftshelsetjeneste.

Følgende nye bransjer har fått pliktig bedriftshelsetjeneste: • Helse- og sosialsektoren • Undervisning • Fiskeoppdrett og klekkeri • Gjenvinning • Vakttjenester • Frisørbransjen • Kraft- og vannforsyning • Tekoindustrien I tillegg er reglene endret slik at alle virksomheter som er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste også må bruke en tjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet.

Bedre forebygging For å bli godkjent må tjenesten ha nødvendig kapasitet, og den må ha tverrfaglig kompetanse til å bistå virksomhetene med forebyggende arbeid og med inkludering. Det betyr at de bedriftshelsetjenestene som tidligere har bestått av lege og sykepleier, nå må knytte til seg også annet personell for å kunne gi et bredere tilbud til sine kunder.

Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret for å godkjenne den enkelte bedriftshelsetjeneste.

Tilsynet har gitt signaler om at de enkelte bedrifter og virksomheter vil få tid til å innrette seg etter de nye påleggene. Men innen utgangen av året må alt være på plass.

Utvidelsen av ordningen vil gjelde anslagsvis 660.000 ansatte, der ca. 370.000 av dem jobber i kommunal sektor.

Målet er alle – Vi vil gi bedriftshelsetjenesten et faglig løft og sikre kvaliteten. For å oppnå dette, foreslår vi tydeligere krav til bedriftenes bruk av bedriftshelsetjenesten. Slik skal den bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen da saken ble sendt ut på høring i fjor sommer.

I sitt høringssvar var LO tilfreds med at pliktig bedriftshelsetjeneste utvides til flere bransjer, men understreket også at målet må være at ordningen med bedriftshelsetjeneste må omfatte alle arbeidstakere.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2010 < 5

NYTT Foto: Per Flakstad Fagbladet

Busselskapet Tide stoppet like før nyttår alle sine busser som går på gass etter en gasslekkasje. Selskapet forsikret at ingen av bussene skulle på veien igjen før de var nøye undersøkt.

< VANSKELIG Å HENTE SØPPEL Snøfallet i jula gjorde at det ikke var mulig å komme fram til søppelbeholderne uten stor ekstrainnsats fra renovatørene. Det er abonnentene som har ansvar for at beholderne ikke er overfylt og at de står lett tilgjengelig.

< HELSESKADELIG UBALANSE Arbeidstilsynet har krevd at Sykehuset Østfold må sikre at ansatte ikke utsettes for uheldige helsebelastninger som følge av stort tidsog arbeidspress. Sykehuset har sendt en handlingsplan til Arbeidstilsynet etter at tilsynet avdekket brudd på arbeidsmiljøloven.

< NYTT TØFT ÅR FOR LO-LEDEREN LO-leder Roar Flåthen er forberedt på tøffe tak også i 2010. Han skal gjennom forhandlinger om ny IAavtale, et vanskelig lønnsoppgjør til våren, og finne ut hvem som skal få nyte godt av likelønnsmilliardene regjeringen har lagt på bordet.

< – KJØR BUSSER PÅ KVELDSTID Emilie Furuseth, leder i Elverum Natur og Ungdom, mener busstilbudet i Elverum er tilrettelagt for de eldre, men ikke de unge. – Kjør busser på kveldstid. Det er mer miljøvennlig enn at foreldre kjører barna, sier hun.

– Sykehushøringen er et bestillingsverk – Blir Aker sykehus lagt ned, er ingen lokalsykehus trygge, mener Are Saastad, leder av Fagforbundet ved Aker sykehus.

En høring med frist 31. januar er neste veiskille i forhold til nedleggelsestrusselen mot Aker sykehus.

– Høringen bærer preg av å være et bestillingsverk fra Helse Sør-Øst til Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus spør ikke om det er fornuftig at Ahus skal ta over store deler av nedslagsfeltet til Aker sykehus, påpeker han.

I stedet begrenser de høringen til å handle om størrelsen på lokalområdet til Aker sykehus.

Spent på bystyrets synspunkter Saastad mener høringsinstansene burde fått frihet til å vurdere om det er smart å flytte brukerne til Ahus, som sliter og har store problemer med organiseringen.

– Jeg håper bystyrepolitikerne i Oslo sier hva de mener om en nedleggelse og ikke begrenser seg til høringsbestillingen 27. januar.

TAR KAMPEN: – Klarer helsemyndighetene å legge ned Aker, er ingen lokalsykehus trygg, mener Are Saastad, leder for Fagforbundet ved Aker sykehus.

6 < Fagbladet 1/2010

Fagforeningen tar kampen Det er Fagforbundet Aker, i samarbeid med Aker sykehus venner, som har stått i spissen for å forsvare sykehuset. Det var også Fagforbundet som først gjorde nedleggelsesforslaget kjent. Også i Sykepleierforbundet og Legeforeningen er støtten stor.

Neste styremøte i Oslo universitetssykehus, hvor skjebnen til Oslosykehuset kan bli avgjort, er 17. februar.

Tekst: VEGARD VELLE

Misfornøyd med klimaforhandlingene LO-leder Roar Flåthen er skuffet over at statslederne på toppmøtet ikke klarte å komme fram til klarere forpliktelser og tidsplaner om kutt i klimautslippene.

Men han ser også noe positivt etter møtet.

< AKAN-PRIS Den Norske Opera & Ballett AS fikk Akan-prisen 2009 for et rusforebyggende arbeid som er svært godt forankret både hos ledelse og ansatte. Rusforebygging inngår også som en del av HMS-arbeidet. Dette har resultert i svært få rusproblemer blant de ansatte ved Operaen.

sammen til ett, med den følge at et av dem kan bli lagt ned.

Utfordrer sykehusreformen Saastad mener sterke interesser kjemper for å tvinge gjennom en nedleggelse.

– Nedleggelsen utfordrer sykehusreformen. Den viser begrensningen i dagens måte å styre sykehusene på. Jeg tror helsemyndighetene ser på Aker sykehus som et pilotprosjekt. Klarer de å legge ned Aker, er ingen lokalsykehus lenger trygge. Da kan de virkelig store rasjonaliseringene starte.

Blant sykehus som da står i fare, nevner han lokalsykehuset på Røros og sykehusene i Vestfold og Telemark, som kan bli slått

Foto: Per Flakstad

< STOPPET GASSBUSSER

– Det er første gang at så mange statsledere er samlet for å diskutere klimaendringene. Det er også verdt å merke seg at samtlige er enige om hva problemet er, og at det kreves felles innsats og globale løsninger. 2-gradersmålet er endelig kommet på plass. Det er et stort og viktig skritt på veien, sier LOlederen.

SATSER FRISKT: LO-leder Roar Flåthen har ikke gitt opp å få en juridisk bindende klimaavtale.

Han framhever at fagbevegelsen har fått bred støtte fra alle om å inkludere rettferdig omstilling i arbeidslivet. Denne teksten skal det jobbes videre med fram mot en juridisk bindende avtale.

– Vi håper at denne avtalen kan signeres så raskt som mulig, og senest på COP16 i Mexico i november, sier Flåthen.

Han gir også ros til den norske forhandlingsdelegasjonen i København.

– LO er særlig fornøyd med at Norge har bidratt til å få rettferdig omstilling og anstendig arbeid inn i teksten.

Flåthen lover at LO skal fortsette å prioritere klimaarbeidet framover og vil sammen med internasjonal fagbevegelse delta i arbeidet med å komme i mål med en juridisk bindende avtale.

Tekst: TORGNY HASAAS, LO-Aktuelt

JANS HJØRNE

Forhandler om sykelønn Trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen er i gang.

Statsminister Jens Stoltenberg har vært kategorisk på at det skal være full lønn under sykdom. Regjeringen og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er dessuten enige om at en ny ordning som skal erstatte IA-avtalen, ikke skal påføre arbeidsgiverne større kostnader.

Dermed blir trepartsforhandlingene en gjennomgang med sikte på justeringer og ikke store endringer.

AAR

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Sosiale helseforskjeller SSB-undersøkelser (Jens-Kristian Borgan 2004 og senere) viser store forskjeller i forventet levealder ut fra hva slags yrke og utdanning vi har. Mannlige akademikere som prester, leger og lektorer, har en forventet levealder på 80 pluss, mens alderen for bussjåfører, vaktmestere og rørleggere er 75 år og lavere.

Blant dem som ligger aller lavest, finner vi renholdere med 71 år. Statistikken (1996–2000) for kvinner viser ikke like markante forskjeller, men også her er det slik at mens en lektor har en forventet levealder på 84 år, så er tallet for en renholder 80 år. SSB-forskeren mener at historiske data ikke tyder på en utjevning mellom yrkene.

En annen forsker (Ingrid Sivesund Mehlum, 2010) har tatt for seg den store helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001. Denne underHelse og sykefravær handler om klassetilhørighet.

TRANSPORT: Regjeringen støtter prosjekter som øker bruken av biogass og biodiesel, men fjerner ikke avgiften på biodiesel.

Millioner til miljøvennlig transport Fredrikstad biogass og biodieselselskapet Biol er blant dem som kan glede seg over millionstøtte fra staten til prosjekter som skal gjøre veitrafikken grønnere.

– Dette er kjempeflott, sier sjefen for Fredrikstad biogass, Knut Lileng, til LO-Aktuelt. Beløpet på i alt to millioner kroner skal gå til å bygge en biogasspumpe ved Fredrikstad-brua, slik at busser og andre gassdrevne kjøretøy slipper å dra helt ut til Øra industriområde for å fylle drivstoff.

Også styreleder i Biol, Terje A. Johansen, er glad for støtten på i alt 3,4 millioner kroner.

– Jeg er fornøyd med dette, men ikke så fornøyd med regjeringen, fastslår Johansen, som fortsatt er oppgitt over vedtaket om å innføre

avgift på biodiesel sist høst.

Det er første gang at Transnova, som ble opprettet etter klimameldingen i januar 2008, fordeler midler som regjeringen har bevilget til utvikling av CO2-fri transport.

Nå har Transnova fordelt knapt 42 millioner kroner, hvorav nær 18 millioner går til prosjekter som skal øke bruken av biogass og biodiesel.

I tillegg går 11,2 millioner til hydrogensprosjekter, samt 9 millioner til el-prosjekter.

I alt mottok Transnova 61 søknader med et totalt søknadsbeløp på 400 millioner kroner. 31 prosjekter slapp gjennom den første runden, og enkelte av dem er lovet støtte i opptil tre år. Når nye 50 millioner skal fordeles neste år, er derfor en del av midlene allerede bundet opp.

Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-Aktuelt

søkelsen viser at muskel- og skjelettlidelser rammer ufaglærte i langt større grad enn akademikere og personer i lederstillinger.

Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest sykmeldinger – mer enn en tredel av sykmeldingene i 2009. Fra tidligere statistikk vet vi at menn på østkanten i Oslo har en gjennomsnittlig levealder som er åtte år lavere enn menn på vestkanten, henholdsvis fem år for kvinner.

Hvorfor bruke så mye plass på statistikk? Jo, fordi den med all tydelighet viser oss hvor skjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterer sykefraværet. Nok en gang har debatten sporet av. Tiltak som vil ramme dem som er nederst på stigen, er kommet i fokus. Helse og sykefravær handler om klassetilhørighet og muligheter for et verdig liv og arbeidsliv. Med svenske sykefraværsregler vil vi kanskje oppnå redusert sykefravær, i den andre enden vil antall fattige og utstøtte fra arbeidslivet øke. Å redusere sykelønnsordningen er det samme som å svekke den offentlige JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER velferden. Verdens mest effektive samfunn trenger en annen medisin.

Tillitsvalgte og ansatte må få en mer aktiv rolle i omstilling og utvikling av arbeidsplassene. Bedring av arbeidsforholdene kan redusere helseproblemer og sosiale helseforskjeller. Faste, hele stillinger, økt grunnbemanning, gode utviklingsmuligheter, god oppfølging og forebyggende arbeid er tiltak som gir lavt sykefravær.

Fagbladet 1/2010 < 7

TEMA

VELGER EGEN ARBEIDSTID

PUSLETURNUS er som skapt for meg – Hvor mye vil du jobbe? Når vil du jobbe? Hurum kommune vil ha slutt på ufrivillig deltid – og mener de har funnet løsningen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

V

interen ligger iskald, vakkerhvit over Hurumlandet i Buskerud. Inne på Klokkarstua helsetun er det lunt og deilig, med ansatte som smiler fra øre til øre.

Hjelpepleier Elin Jørgensen får feire jul med datteren Marie.

– Og jeg får puslet til meg tidspunktene jeg trenger i forhold til utdanningen jeg er i gang med. Og ikke minst; jeg slipper å tigge om vaktbytter ustanselig.

Juleturnusen ble lagt uten vanskeligheter. Den puslet Ufrivillig deltid de ansatte i felles– Over 50.000 av Fagforskap seg fram til. bundets medlemmer Oppe på personaljobber deltid og ønsker rommet, direkte større stilling. Dette er på dataskjermen. en større andel enn i en Alle kommer med sammenlignbar undersine ønsker, alle søkelse fra 1994. har gitt og tatt. Så – De fleste undersysseler den nye åttesatte jobber i helse- og ukersplanen sosialsektoren. levert leder.

8 < Fagbladet 1/2010

Sjefen smiler også, fordi hun har hatt en langt lettere jobb enn noen jul hun kan huske. Få blanke vakter.

Ingen må flyttes. Ingen må beordres.

Og de ansatte er blide.

Løsningen er en tidbank der alt arbeid settes på bok, og som de ansatte selv velger å ta ut enten som fritid eller som penger.

Utenkelig spørsmål

– Vil du ha 100 prosent stilling, så ta det. Du kan velge en turnus som passer deg. Ikke bekymre deg for det, for vi skal teste ut en helt ny turnusmodell, fristet lederen.

Tone slo til og ba om 100 prosent stilling.

– Denne ordningen er som skapt for meg. Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna. Jeg er mye mindre sliten enn før, fordi jeg tar mer fri og UTROLIG, MEN SANT: jobber ikke kveld den uka Hjelpepleier Tone Østby barna er hos meg, stråler utvidet fra halv til hel stilTone Østby. ling og er kjempefornøyd.

– Hvor mye vil du jobbe?

Vil du beholde dine 53 prosent, eller hva passer best for deg? spurte virksomhetsleder Elisabeth Hertzenberg.

Det var for et drøyt år siden. Da gikk hjelpepleier Tone Østby i 53 prosent stilling i hjemmetjenesten, og slet med å få endene til å møtes både tidsmessig og økonomisk.

Lønna var ikke til å leve av. Samtidig var hun redd turnusen i hjemmepleien ville bli umulig å kombinere med barnas hverdag.

Varsellamper

Og slik ble Tone Østby en del av Hurum kommunes prosjekt for å tilby alle ansatte heltid, eller den stillingsbrøken som den enkelte ønsker.

Egentlig begynte det i 2006. Det var krise i helse- og omsorgssektoren i < Hurum kommune. En middels stor

«

Denne ordningen er som skapt for meg.

Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna.» TONE ØSTBY

GOD SIRKEL: Flere på heltid gir bedre kvalitet. Hjelpepleier Elin Jørgensen på hjemmebesøk hos Edith Fagerli.

DIREKTE PÅ DATA: Puslemøtene går stadig raskere.

10 < Fagbladet 1/2010

VELGER EGEN ARBEIDSTID

TEMA

Ond sirkel Et stort omfang av små stillinge r skaper en ond si rkel i seg selv, fo rdi små stillinger gj erne erstattes av fle re små stillinger.

Selv om deltids jobb er attraktiv t for noen, er små st illinger er overve ie nde negativt for god produksjonsflyt, effektivitet og ut vikling av gode fagmiljøer.

Når mange jobb er deltid, må de t flere personer til for å fylle en still in g.

Dermed må de t også utdannes fle re .

Dette er samfunn søkonomisk dy rt.

timer i en bank og hente ut timer når de ville, faktisk til bedre lønn enn før – uten at det økte kommunens utgifter.

– Det hørtes utrolig ut. Men siden det fungerte der, tok vi sjansen på å teste det ut, forteller prosjektleder Britt Kveseth. Så dro ildsjelene fra Hurum i gang pilotprosjektet.

Og spurte alle faglærte ansatte med over 40 prosent: Hvor mye vil du jobbe neste år?

Svaret ble at 27 av 41 ansatte ønsket å øke stillingsbrøken, gjennomsnittlig økte størrelsen med 20 prosent.

Bikkjeslagsmål

Før det første puslemøtet på Klokkarstua helsetun var pulsen høy.

– Vi lurte på om det skulle bli kommune med 9000 innbyggere.

Utopisk modell bikkjeslagsmål. Kanskje ende i full Med et voksende antall eldre. Og et Administrasjonen i Hurum gikk i krig, når vi selv skulle bestemme voksende antall eldre ansatte i tenkeboksen sammen med de tillitsturnus og arbeidstid. Vi skjønte lite av omsorgssektoren. Gjennomsnittsvalgte og politikerne. Deretter dro de modellen, og langt mindre hva vi alderen er 50 år. Det er den høyeste i på studietur til Hofors i Sverige. Der skulle spørre om. Dessuten trodde vi Buskerud fylke. påsto kommunen at de ansatte kunne ikke helt på denne pusledrømmen. At I tillegg jobbet mange ansatte velge stillingsprosent, putte turnusen kunne holde hva den lovte. ufrivillig deltid. Utlyste stilAt vi alle skulle kunne jobbe linger på 13, 24 og 30 prosent Barn ingen unnsk yldning så mye vi ønsket og få vakter fikk ikke søkere. Og i hvert fall Nesten like m ange kvinner, stort sett som vi ville. ikke faglærte søkere. Og slett uavhengig av har små, store om de eller ikke barn – Det var litt for utrolig til at ingen unge søkere. Ingen i det hele tatt, arbeider deltid. det kunne være sant, minnes søkte stillinger de ikke kunne hjelpepleier Hilde Gundersen. leve av.

< Fagbladet 1/2010 < 11

TEMA

VELGER EGEN ARBEIDSTID

VALGFRIHET: – Jeg vil aldri mer tilbake til gammel turnus, sier hjelpepleier Hilde Gundersen.

Følger lover og avtaler

Det ble ingen blåmerker, og puslemøtene er blitt stadig kortere og koseligere. Alle kjenner sitt ansvar for å få vaktene på plass. Alle får mer trening i å gi og ta.

Mye løser seg fordi mange har forskjellige behov; noen vil jobbe lite når barna er hos mor og mye den uka de er hos far. Noen vil ha fri i vinterferien, mens andre vil ha fri når sydenreisene er billige. Noen liker tidligvakter, andre liker seinvakter.

Dataprogrammet sperrer dersom vakter bryter med arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen. Det er inngått en lokalavtale der tillegg begynner allerede klokka 17.00 fredag ettermiddag for å gjøre helgen Norge i verdenstoppemen. jobbingen rnorsk feno – Deltid er et sæ mer attraktiv. land har iske Ingen andre nord i små deltidsså mange ansatte rge. stillinger som No 90 % av de er bb jo d an nl I Fi ktoren heltid. ansatte i helsese ende tall 32 %.

I Norge er tilsvar

Planlegge fritt

Også Hilde Gundersen var en av dem som takket ja til tilbudet om full stilling.

– Jeg har jobba i 30 år i gammel turnus. Etter å ha prøvd ut den nye, kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til den gamle. Jeg syns det er bedre å konsentrere vaktene for så å få fri fire dager i strekk. Da får jeg hentet meg inn på en bedre måte. Nå kan jeg velge det, uten at systemet tvinger alle andre til å måtte gjøre det samme.

– Dessuten jobber også mannen min skift. Nå kan vi planlegge fritida.

Og dra på langhelger og spille golf sammen, sier Hilde, som snart har nok tid i banken til å ta en uke fri, og i tillegg ta ut tid i lommepenger.

12 < Fagbladet 1/2010

Skjær i sjøen

Ingen store problemer, påstår både ansatte, tillitsvalgte og ledere.

– Det er en radikal modell, og den er vanskelig å forstå før man får testet den selv. Derfor blir det aldri nok informasjon i forkant. Dette må rett og slett prøves. De ansatte på Klokkarstua var tøffe som hev seg ut i det, mener prosjektleder Kveseth.

– Og for dem som i årevis har fått en spikra turnus fra leder, kan det være vrient å måtte bestemme sin egen arbeidstid. Dessuten kan det bli litt mindre forutsigbart hvilke kolleger du går vakt med, legger hovedtillitsvalgt Randi Dahl Jørgensen til.

Men alt i alt er konklusjonen klar; dette er en modell som bifalles av de ansatte.

VELGER EGEN ARBEIDSTID

TEMA

Hurum–modellen gir et bedre tilbud • Alle faglærte ansatte i minimum 40 prosent stilling tilbys den stillingsstørrelsen de ønsker.

• Målet er å redusere deltid, bedre rekrutteringen og stimulere til å ta utdanning.

Og en generell omdømmebygging av helsesektoren som en positiv arbeidsplass.

• 27 av 41 ansatte i pilotprosjektet økte stillingsstørrelsen. Seks av dem økte til 100 prosent. Gjennomsnittlig økte stillingsstørrelsen med 20 prosent.

• Kvaliteten bedres for brukerne, fordi det blir færre pleiere å forholde seg til.

• Kommunen har spart arbeidsgiveravgift og administrasjonsutgifter fordi antallet vikarer er gått ned.

• En gang hvert år velger alle den stillingsprosenten de vil jobbe kommende år.

• All kompensasjon for ubekvem arbeidstid, forskjøvet arbeidstid og deler av overtid legges inn i tidbanken. Der kan man ha maks 140 timer i pluss eller inntil 20 timer i minus. Den enkelte

velger å ta ut tiden i lønn eller spare opp til fritid.

• Hurumprosjektet har testet 6-, 8- og 12-ukers pusleturnus. Evalueringen er ikke ferdig, men det ser ut til at 8-ukersturnusen fungerer best.

• Etter hvert skal ansatte kunne sette opp sine ønskeforslag på dataen hjemme, det vil kunne gjøre puslemøtene enda mer effektive.

• Alle formaliteter er på plass og arbeidslivets lover og regler følges. Det er laget en lokal avtale for helgejobbing som er noe bedre en vanlig.

• Kommunen har utviklet dataverktøyet som brukes. Programmet sperrer hvis arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen brytes. Kommunens administrasjon forenkles når all turnus og lønn går elektronisk.

• For mer informasjon se: www.hurum.kommune.no/kvalitetskommune.html

ILDSJELER: Hovedtillitsvalgt Randi Dahl Jørgensen og prosjektleder Britt Kveseth.

– Jeg får stadig henvendelser fra ansatte på de andre institusjonene i Hurum; når kommer det til oss? Når får vi begynne å pusle vår arbeidstid?

Overførbar modell

Det er kommunestyret som avgjør om modellen skal utvides til resten av Hurum. Først skal den evalueres.

Men prosjektleder Britt Kveseth er

ikke i tvil om at modellen bør videreføres og at den også kan overføres til sykehus og barnehager.

– Dette er framtidas modell, mener Kveseth. På puslerommet er de enige.

– Også er vi jo skikkelig stolte over å være først i landet.

Alle nikker igjen. Fortsatt smilende.

Tross vinterkulda ute.

re på benken 64.000 helsearbeidejobbet heltid, ville

sektoren – Hvis alle i helse av disse er re årsverk. 46.000 det gitt 64.000 fle enesten. i kommunehelsetj

Fagbladet 1/2010 < 13

Blankpusser opp

Lyngstad barnehage og skole satser på samarbeid, og hver fredag er førskolebarna og de yngste skolebarna sammen på tur.

Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Det blåser en kald vind tidlig på morgenen utenfor Lyngstad skole. Kulde er imidlertid ikke det som kjennetegner kretsen. Humor, varme og samarbeid er i ferd med å bli et kvalitetsmerke for den lille kystbygda, som 14 < Fagbladet 1/2010

ligger langs turistveien Den gylne omvei i Nord-Trøndelag.

På skoleplassen er de tre laveste trinnene og de eldste barnehagebarna klare til avmarsj. Denne dagen står besøk på en

husmannsplass på programmet. Her skal grunneieren Eiliv Lyngstad fortelle om stedets historie og om dem som bodde der før.

Utnytter ressursene

Prosjektet «Gyllen oppvekst på Våjen» i Kjerknesvågen er en del av Kvalitetskommuneprogrammet i Inderøy kommune.

På den ene siden arbeider enheten Lyng-

veksten i Våjen LATTER: LEskuret er snart ferdig. Nå skal elevrådsmedlemmene Kristian Fossum (11), Sivert Breivikås (13) og Maren Grønnslett (11) sammen med forelder Terje Ingvoldstad og rektor Kåre Mandal finne ut hva det skal brukes til.

UTOMHUS: Det er fredag, og lærer Annlaug Kjelvik og barnehage- og skolebarna Silje Fossum, Christina Rostad, Anna Lyngstad, Åse Bye Lønvik og Emilie Hynne har sin faste dag utendørs.

Utefredag

stad skole og barnehage med å samordne seg. De vil utnytte felles ressurser, få en felles forståelse av visjon og mål, samarbeide om matematikk og daglig fysisk aktivitet.

På den andre siden ønsker barnehagen og skolen å samarbeide enda tettere med nærmiljøet. For å få til det, ble det nedsatt ei prosjektgruppe høsten 2008. Den består av foreldre, ansatte og ledelse.

Rektor Kåre Mandal forteller at hver fredag har de yngste skoledagen utendørs, og turen kalles Utomhus. Den er et ledd i det pedagogiske samarbeidet mellom barnehage og skole. Barna skal oppleve en progresjon fra barnehage til skole.

– Ansatte i barnehagen har lang erfaring med å jobbe utendørs med barn og er flinke til å gripe fatt i øyeblikket. Lærerne er mer opptatt av kunnskap og måloppnåelse. Vi har sammenliknet rammeplanen for barnehager og læreplanen for skolen og mye overlapper. Vi har mye felles og samtidig mye å lære av hverandre, mener han.

Ansatte fra både skolen og barnehagen er med på tur. Førskolelærer Kari Næss syns det er bra at barnehagebarna får være med de større barna og leke sammen med dem siden de skal begynne på skolen året etter.

– Vi samarbeider blant annet om matematikkopplæringen gjennom «Antall, rom og form», forteller hun.

Kvalitetsmerke

Tidligere kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) mener tiltakene kan gi bedre kvalitet i barnehagen og skolen.

– Det er et av målene i Kvalitetskommuneprogrammet. Vi ønsker at overgangen mellom barnehage og skole skal bli enda bedre. Dette er et tiltak som kan bidra til det, sier hun.

For å involvere alle som bor i nærmiljøet, ble samtlige kalt inn til oppstartsmøte en lørdag i januar 2009.

– For oss i barnehagen og på skolen er det viktig å skape identitet til bygda. Vi spør ikke bare hva bygda kan gjøre for oss. Vi spør også hva vi kan gjøre for bygda, sier rektor Kåre Mandal.

Næroset-inspirert

Far Terje Ingvoldstad er leder for prosjektgruppa. I skjæringspunktet mellom de to enhetene har det sprunget ut mange ideer.

– «Gyllen oppvekst på Våjen» handler ikke bare om enheten skole og barnehage. Den handler om oppveksten i bygda og hvordan den kan bli best mulig. Vi ble enige om gyllen oppvekst fordi det er et entydig positivt ladet uttrykk. Det skal bli et kvalitetsmerke, sier han.

Inspirasjon er hentet fra Lucky Næroset, fristaten i Ringsaker, som ble etablert i 1999 < med verdiene humor, fantasi, galskap og Fagbladet 1/2010 < 15

OPPGAVELØSERE: Barnehagebarna Christina Rostad og Anders Olav Bye Lønvik på tur sammen med skolebarna. Sammen løser de bokstavoppgaver.

GODT HUMØR: Prosjektleder Terje Ingvoldstad sørger for at humøravvikene ikke blir for store ved Lyngstad barnehage og skole. Her er han sammen med Sivert Breivikås, Kristian Fossum, Maren Grønnslett og Nora Wist.

mot i høysetet. Oppmuntringsminister i Lucky Næroset, Tom Åge Myhren, sparket i gang prosjektet i Inderøy.

Nærmere 100 mennesker møtte opp, og gjennom gruppearbeid kom det fram mange kreative forslag. Blant annet aktivitetspark, festivaler og LEskur på skolen. <

TRE RUNDT BORDET

• Kvalitetskommuneprogrammet bygger på et aktivt samarbeid mellom politisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen.

Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass.

• Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring.

• Et hovedmål er å redusere sykefraværet.

• Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut 2009. 140 kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør det over halvparten av landets befolkning.

• Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennomgående bedre enn snittet i kommunene for øvrig.

• Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no

16 < Fagbladet 1/2010

For hvert av prosjektene som settes i gang, lages en såkalt oppmuntringsplan. Den skal si noe om status for prosjektet.

– Planen er forpliktende, enkel og lett forståelig, mener Ingvoldstad. En oppmuntringsplan er laget for LEskuret.

Elevene bestemte hvor skuret skal stå, utforming og hva det skal brukes til. En tømrerlærling fra en av bygdas bedrifter har satt det opp som en del av fagprøven.

6. og 7. trinn har brukt mattetimene til å regne seg fram til at det går nøyaktig 523 elever inn i skuret hvis hele volumet utnyttes og gjennomsnittshøyden til elevene er på 1,40 meter.

Elevene er involvert i hele prosessen. Slik får de en bedre forståelse av hvordan et slikt prosjekt kan iverksettes og gjennomføres.

Utomhus-turer

Hele bygda har omfavnet påfunnene. Det nyeste, symbolske påfunnet er en bålkjele som skal på vandring.

– Alle i bygda trenger en svartkjele innimellom. Derfor plasserer vi den et sentralt sted i bygda hvor alle kan hente den og ta den i bruk. Vandrekjelen skal være et symbol på godt samarbeid og den gode

samtalen som ofte kommer i stand rundt bålet, sier Mandal og viser fram en blank og foreløpig ubrukt kaffelars.

Kjelen kan for eksempel bli med på Utomhus-turer. Et av målene er at barna skal kjenne bygda de vokser opp i og dens historie. Utomhus kombinerer mange fag.

Her er historie, samfunnsfag, fysisk aktivitet, naturfag og kunnskap om nærmiljøet i skjønn forening.

Trivsel og bolyst i bygda betyr mye for samarbeidet mellom barnehagen, skolen og foreldrene, mener far Terje Ingvoldstad.

– Mange foreldre er blitt engasjert underveis. Ved å bruke humor skaper vi kreative unger. Med 600–700 innbyggere har vi ikke råd til å la være å samarbeide. Det gjelder å se ut over de firkantede planene, sier han.

Han får støtte av rektor.

– Alt vi gjør i dette prosjektet handler om å skape større helhet og bedre kvalitet i det som skjer i barnehagen og skolen. Det som skjer må oppleves meningsfullt for det enkelte barn. Så ofte som mulig må opplevelsene kunne knyttes til ting som er en del av hverdagen. I tillegg er en trygg forankring en forutsetning for å kunne å løfte blikket ut i den store verden, sier Mandal.

Har du lyst på et avbrekk fra hverdagen?

Ta med venninner, kollegaer eller kjæresten på en båtreise! Dere bor i lugarer over bildekk, kan gjøre shoppingkupp på vårt vintersalg, senke skuldrene etter julen i vårt Velværesenter og nyte god mat og drikke!

Spesialtilbud til alle Fagbladets lesere:

fra kun

69,-

pr. person inkl. frokost!

Tilbudet inkluderer et MiniCruise for 2 personer med frokost, t/r Oslo-Frederikshavn, med Stena Saga. Standard 2-sengs lugar uten vindu, over bildekk. Gjelder utreise t.o.m 25.3.2010.

Klær Havutsikt

Showtime Underholdning

Kosmetikkk Kosme

Accessoirerr A

Velværesenter Velv væresent enter er

Taxfreeshopping freeshopping op n

Frem til 18. februar er det Vintersalg om bord!

Arne Brimi-inspirert mat Moderne lugarer

Vi rabatterer bl.a. kosmetikk med 20 % og det er fra 20–50 % rabatt på klær!

Altså en veldig god grunn til å ta seg en tur i januar eller februar!

For bestilling av tilbudet, gå inn på www.stenaline.no/saga405 eller ring 02010 (telefontillegg på 100,-).

Vi sees om bord på Stena Saga!

Fagbladet 1/2010 < 17

Ny krisesenterlov skaper utrygghet Krisesenterloven skal sikre alle voldsutsatte, både kvinner og menn, samme beskyttelse. Fagmiljøene frykter at den nye loven vil gi kriserammede kvinner et dårligere tilbud.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Overvåkingskamera, alarmer, låser og sluser – det er ingen tvil om at sikkerheten har topprioritet på Indre Østfold krisesenter. I fjor søkte 71 voldsutsatte kvinner tilflukt i den to etasjer høye bygningen i Mysen sentrum. Her kunne de føle seg trygge for vold og drapstrusler, overgrep, tvangsgifte og bortføring.

Fra 1. januar i år er kommunene pålagt også å gi menn et tilsvarende tilbud. Et pålegg som møtes med skepsis i krisesentermiljøene.

For raskt

Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, understreker at hun

<

er positiv til at menn skal få samme tilbud som kvinner, men myndighetene har gått altfor raskt fram.

- Etter 31 år med krisesentre vet vi mye om hvilket tilbud kvinner trenger.

Hva menn trenger, vet vi lite eller ingen ting om, sier Smaadahl og fortsetter: - Jeg tror aldri det er iverksatt en lov på så tynt grunnlag tidligere. Ny lovgivning bygger vanligvis på grundige utredninger og dokumentasjon.

Denne gangen har det ikke vært gjennomført et eneste forsøksprosjekt eller pilotstudium før ansvaret nå er dyttet over på kommunene.

Tove Smaadahl frykter at hastverket kan gi voldsutsatte kvinner et dårligere tilbud.

NY LOV OM KRISESENTRE Mindre penger

• Fra og med 2010 er alle kommuner pålagt ved lov å sørge for at innbyggerne har et krisesentertilbud.

• Tilbudet skal favne både kvinner og menn.

• Loven sier at botilbudet for kvinner og menn skal være atskilt, men forskriftene til loven er ikke klare.

• I 2010 er det avsatt 45 millioner til endringer og omstilling for å møte lovens krav. Søknadsfrist 1. april.

• Fra 2011 skal krisesentrene fullfinansieres via kommunenes rammebudsjetter.

• Mer informasjon: www.bufetat.no/krisesenter/tilskudd/

18 < Fagbladet 1/2010

På krisesenteret i Mysen er også daglig leder Kari Mette Fjell skeptisk til om den nye loven er riktig vei å gå.

Hun er bekymret både for økonomien og for kvinnenes sikkerhet.

- Tidligere har krisesentrene vært finansiert 80 prosent av staten og 20 prosent fra kommunene. Fra neste år skal de fullfinansieres over kommunenes rammebudsjetter. 2010 blir et

overgangsår der kommunene får en rammestyrt bevilgning.

- Problemet er at man ikke kan bruke normtall for krisesentre på samme måte som man har normtall for barnehager, skoler og eldreomsorg.

Samlokalisering

Kari Mette Fjell frykter også at trang kommuneøkonomi vil ramme krisesentrene når de nå skal finansieres innenfor rammebevilgningene.

Om økonomien skal styre, kan samlokalisering av krisesentre for menn og for kvinner være en måte å spare penger på. Ifølge krisesenterloven skal tilbudet til menn og til kvinner være atskilte, men loven legger ingen spesifikke føringer ut over dette. Dermed er muligheten for å legge sentrene vegg i vegg absolutt til stede.

- De ni kommunene som krisesenteret i Indre Østfold dekker er klare på at samlokalisering ikke er en god løsning. Men jeg er selv kommunepolitiker, og vet at kreativiteten øker når budsjettene er trange, sier Fjell.

- Når det er lite penger, svekkes ofte prinsippene, og det frykter jeg kan skje også med krisesentrene. Atskillelse av krisesentertilbud for menn og for kvinner er ett prinsipp som kan stå på spill om det kniper med penger i kommunen. Det er mye penger å spare på samlokalisering og felles administrasjon.

Kommunene må ta jobben

KRITISK: Samlokalisering av krisesenter for både kvinner og menn kan bli resultatet ved trang kommuneøkonomi, mener daglig leder Kari Mette Fjell ved krisesenteret i Mysen.

- Det er ikke befolkningsgrunnlaget, men avstanden til krisesenteret som er avgjørende for hvor mange brukere man får, sier krisesenterlederen. Hun påpeker at tilskuddene for 2010 nå vil slå svært skjevt ut: - Med normtallene som nå legges

til grunn, vil Indre Østfold få halvert tilskuddet, mens andre fylker, for eksempel Vestfold, vil få doblet tilskuddet.

- Rammestyrt bevilgning gjør at det «straffer» seg å ha flere krisesentre i fylket, slik Østfold har.

Tilbud til voldsutsatte menn i Indre Østfold fins foreløpig ikke.

- Det er viktig å understreke at det er kommunene, og ikke krisesentrene som har fått pålegg om å tilrettelegge et tilbud for menn, sier Fjell.

Selv har hun rådet «sine» kommuner til å kontakte Follo i Akershus, og eventuelt andre Østfold-kommuner med tanke på å tilrettelegge et felles krisesentertilbud for menn.

Usikkerheten for kvinnene hun har ansvaret for må hun foreløpig bare leve med.

- Jeg frykter at vi ikke vil klare å opprettholde det tilbudet vi har i dag.

KRISESENTERLOV: Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, frykter at ny lov vil føre til dårligere tilbud for voldsutsatte kvinner.

Fagbladet 1/2010 < 19

PORTRETTET

PORTRETTET

Liv Signe Navarsete Alder: 51 år Stilling: Kommunalminister Familie: Gift med Lars Petter Nesse, døtrene Margunn og Wenche, barnebarnet Markus (6), katten Baltasar.

– Tro på egne krefter – Vettet er likt fordelt over landet, sier kommunalministeren. Hun vil aldri gå med på at kommuner skal slås sammen med tvang. Det er ikke størrelsen, men selvtilliten det kommer an på, mener Liv Signe Navarsete.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KRISTIN SVORTE

- DET ER BERRE TØYS, sier Liv Signe Navarsete uten omsvøp.

Påstanden om at norske kommuner må slå seg sammen for å være attraktive for framtidas arbeidstakere gjør ikke inntrykk på kommunalministeren. Det er nemlig ikke størrelsen det kommer an på, mener hun.

Det avgjørende er at «kommunadn», som kommunalministeren sier, har tro på egne krefter.

- Kommunene er og bør være en katalysator for samfunnsutviklinga.

Størrelsen er ingen unnskyldning om man ikke får det til.

- FOLK TILTREKKES av ulike ting.

Derfor må kommunene markedsføre seg med det unike – og de må gjøre det med stor selvtillit.

Navarsete selv bidrar gjerne med å styrke hjemkommunens unike selvbilde: - I Sogndal er det jo snø heile året, skryter hun.

- Mulighetene for friluftsliv var en viktig grunn til at de unge sivilingeniørene i Yast.com valgte å etablere seg der.

DA JENS RINGTE for fire år siden og spurte om hun ville bli samferdselsminister, var hun aldri i tvil: - Det var skremmende og spennende, og jeg så det som en formidabel oppgave å skulle ta ansvar for et departement og møte Stortinget. Men jeg var aldri i tvil om at jeg skulle si ja.

- Da mannen min og jeg kjørte til Oslo dagen etter, snakket vi mye om hvordan det nå ville bli, og jeg tok en viktig avgjørelse: Jeg skulle være meg sjøl, både som privatperson og som politiker – og jeg skulle ta vare på dialekta.

- Mye blir lettere hvis man ikke ikler seg en rolle. Hvis du sier hva du mener, slipper du å tenke på hva du har sagt.

- Selv om du er ærlig, trenger du ikke alltid å si alt du mener.

OPPRINNELIG hadde Liv Signe Navarsete planer om å forlate hjembygda tidlig. Om ikke alle framtidsplaner var banka, så var i hvert fall en ting sikkert: Hun skulle aldri gifte seg med en bonde.

- Jeg hadde en flott oppvekst, men

jeg så også at vi som vokste opp på gård hadde en annerledes oppvekst enn andre jevnaldrende. Ikke minst fordi vi måtte jobbe så mye.

Når sommergjestene kom, sto vi og hesja mens søskenbarna hadde fri. ÆRLIGHET, HARDT ARBEID og ansvar for fellesskapet var kjerneverdier i oppveksten i storfamilien i Sogndal; verdier som fortsatt ligger i bunnen av det meste.

- Fellesskapet i samfunnet gjør hver og en av oss friere. Jeg tror ikke vi blir lykkeligere om vi alle skal være vår egen lykkes smed, sier Navarsete.

Likevel skjønte attpåklatten med to storebrødre tidlig at hun kunne bidra til å forandre verden.

- Jeg elsket å sitte og vippe på bordkanten og diskutere. Og opplevde at hvis jeg bare argumenterte godt, kunne jeg ofte jeg fikk faren min til å snu og få det som jeg ville.

DRØMMEN var å bli sykepleier. At hun skulle bli politiker var ikke engang en fjern tanke, selv om russeavisa for Sogndal gymnas i 1977 skrev

< Fagbladet 1/2010 < 21

PORTRETTET < Liv Signe Navarsete

«Jeg elsket å sitte og vippe på bordkanten og diskutere.»

Slik beskriver hun selv sin debut i kommunestyret: - Jeg var så nervøs, og husker det som det var i går. Min første sak var seksårsreformen der Sogndal kunne bli forsøkskommune, og jeg husker hvordan jeg satt hjemme ved kjøkkenbordet med tegninger av skolen og prøvde å finne plass til seksåringene.

- Jeg var nok ganske bleik da jeg reiste meg i kommunestyresalen.

at Liv Signes framtid var på Stortinget der hun skulle tale bøndenes sak.

- Det var flaut, men moro òg. På den tida var jeg ivrig i alle diskusjoner om bøndenes kår. Da hadde jeg allerede møtt ham jeg giftet meg med, som hadde gård.

Som 19-åring var Liv Signe Navarsete både gift og gravid, og utdanningsplanene ble lagt på is.

SOM GARDKJERRING, småbarnsmor og sjokoladeselger på si’ hadde ungekåna på Navarsete hendene fulle, men da yngstedatteren skulle begynne på skolen, startet mor sin politikerkarriere som skolelobbyist for å få endret klasseinndelingen. Foreldrene, med Liv Signe i spissen, vant fram med saken, og dermed ble frontfiguren bedt om å stå på Senterpartiets liste til kommunevalget.

I 1991 ble Liv Signe Navarsete valgt inn i Sogndal kommunestyre.

Når vi i dag ser hennes scenevante framtoning enten det er på Stortinget, i tv-studio eller på vei ut og inn av svarte regjeringsbiler, kan det være greit å bli minnet om at heller ikke statsråden alltid har følt seg like høy i hatten.

22 < Fagbladet 1/2010

DET FØRSTE kommunestyremøtet var imidlertid ikke bare preget av nervepirrende angst. Like sterkt er minnet av støtten hun fikk fra de andre representantene.

- Jeg husker hvordan den ene etter den andre reiste seg, roste innlegget og ga meg støtte. Det var som julaften!

- Jeg tenker på dette nå når jeg er garva sjøl, hvor viktig det er å gi noen godord, si at dette var godt arbeid, et godt innlegg. Jeg prøver å ha det med meg, men er ikke flink nok. Det er lett å glemme når man har det travelt.

DEN TØFFESTE KAMPEN på denne tida utspilte seg likevel ikke på den politiske arenaen. I 1991 fikk Liv Signe Navarsetes mann hjerteinfarkt og døde momentant. Barna var 13 og 14, på båsen sto 16 melkekyr og skulle ha stell morgen og kveld. Hvordan kommer man seg gjennom slikt uten å gå helt i svart?

- Jeg kunne ikke tillate meg å sette meg ned. Det var ingen andre som kunne ta byrdene mine.

- I det meningsløse var det arbeidsoppgavene som ga mening. Det var en mening i å ta vare på familien og på gården.

- Arbeid er terapi, og gjør livet meningsfullt også når det ser som svartest ut.

- JEG ER OPTIMISTISK som person.

Da det var som tyngst, tenkte jeg at det kan ikke bli verre enn dette. Optimisme er en velsignet egenskap å ha, sier kommunalministeren som ikke ble bonde for bestandig.

Etter tre år som alenebonde i Sogndal slo ryggen seg vrang, og nok en gang gikk Liv Signe Navarsete rett på utfordringene – denne gang med økonomistudier. Samtidig ballet det på seg med verv og oppgaver. Heldigvis mangler hun verken handlekraft eller evnen til å ha flere tanker i hodet samtidig.

Slik sett er møtet med hennes nåværende mann, for øvrig bonde nummer to, et godt eksempel. Lars Petter Nesse er varaordfører i nabokommunen Lærdal, og de møttes første gang på møte i meierisamvirket.

Skuddårsaften 2007 sprettet Liv Signe Navarsete champagnen og fridde til sin utkårede under årsmøtet i Sogn og Fjordane Senterparti.

Da de giftet seg på ambassaden i London noen måneder senere, var ektepakten som en liten privat kommunesammenslåing å regne.

SENTRALSTYRTE kommunesammenslåinger derimot, vil hun ikke ha noe av.

- Det er en overdreven iver etter det, noe som vitner om liten tillit til at man kan finne gode løsninger lokalt.

- Vettet er likt fordelt over landet.

Jeg har sittet seks år i kommunestyret, og vet at følelsen av å bli sentraldirigert gjør noe med deg. Den følelsen kjenner jeg fortsatt i kroppen.

- Jeg går aldri inn for tvang – da må de flytte meg herifra, sier Liv Signe Navarsete og legger handa bestemt på statsrådbordet.

Det er nok små sjanser for at kommunalministeren vender hjem til mann og katt med det første.

;aijhW bWl[ fh_i[h

LAGERTØMMING Krepp fra 59,50/stk Stretch fra 29,50/stk Badehåndkle kun 99,Gavesett kun 199,Reflekslue 100,- rabatt!

Disney fra 199,og mye, mye mer...

L I T PP

O

% 0 8

T T A RAB é!

r frott

på vå

; J?BIJ7D:;H B B ? ;L B B ; J J 7 I J <EH nner du is av penger, her fi spar massev Kanskje har DU Kjøp for hele året og nsett kjønn og alder. ua å, sm og untring re sto gaver til selv en liten oppm t, hytta eller gi deg de ba e ny for … å lla til t mø lys god, først til i hverdagen. Vær så

Z

<b

b[Z f [ Y [[

PÅ

du Når

T E P Ø KJ

kjøp

ff er tø

!

!

sekk

age rneh

ba

Du finner alle våre tilbud på:

www.scandinavianlife.no Ordretelefon 23

14 15 60 Hverdager 8-18, lørdag 10-14

Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

BARE SPØR!

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

KJETIL EDVARDSEN JUSS Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

<

ARVID TØNNESEN TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

<

Kjører brukernes biler SPØRSMÅL: Jeg arbeider i en kommunal virksomhet der det forventes at de ansatte kjører brukernes privatbilder i arbeidstida. Jeg syns dette er ubehagelig med tanke på juridiske komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med en eventuell skade.

Bilene er ikke trygdefinansiert eller kommunalt leid/leaset til brukerne.

Kan kommunen pålegge meg å kjøre private biler eid av brukere som mottar kommunale tjenester etter Lov om sosiale tjenester 4.2? TH

av arbeidsavtalen, er det etter min mening ikke unaturlig at det innenfor enkelte kommunale tjenester er påregnelig å hjelpe brukere med oppgaver som dette.

Det gjelder imidlertid klare forutsetninger for dette: For det første må alle aktuelle forsikringer være på plass. Dette er noe din arbeidsgiver skal påse at er

kan kjøre en bil. Dersom det er andre grunner som gjør at du ønsker fritak, må dette løses innenfor rammen av kommunens HMS-reglement.

Spørsmålet om ansvarsforhold når det oppstår skade i forbindelse med dette, bør du be din arbeidsgiver om en avklaring på.

Som et utgangspunkt svarer arbeidsgiver for skade for arbeidstakere ved utføring av oppgaver innenfor

MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SVAR: Svaret på ditt spørsmål om hvorvidt du kan pålegges å kjøre brukernes biler som mottar kommunale tjenester, må i utgangspunktet bero på en tolkning og forståelse av din arbeidsavtale. Vanligvis sier ikke arbeidsavtalene noe eksplisitt om dette, men det legges da til grunn at arbeidstaker er forpliktet til å gjøre det man blir pålagt innenfor en rimelig forståelse av og forventning til arbeidsforholdet. Under den forutsetning at det ikke spesifikt er tatt forbehold fra din side ved inngåelse

i orden.

Det må heller ikke være andre særlige forhold knyttet til bilen og/eller brukeren som gjør det problematisk å pålegge deg å kjøre bilen. Videre kan det foreligge særlige grunner som gjør at du kan nekte. Det mest åpenbare, selvsagt, er dersom du ikke innehar sertifikat eller av helsemessige eller andre årsaker ikke

arbeidsavtalen og i arbeidstida. Grov uaktsomhet vil du kunne bli krevet for, helt eller delvis. Det er litt komplisert å gi en full oversikt over detaljene her. Etter min mening bør arbeidsgiver utrede dette slik at dere som kjører brukeres biler føler trygghet for at forsikringsdekning er i orden for påregnelige uhell i jobbsammenheng.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Mistet brillene SPØRSMÅL: Jeg har kollektiv hjemforsikring. Min kone mistet nettopp brillene sine.

Dekkes det av forsikringen, og i tilfelle: Hvordan går vi fram for å få meldt inn tapet?

Knut SVAR: Forsikringen dekker typiske uhell, som skade ved at

24 < Fagbladet 1/2010

brillene blir revet ned, velter eller liknende. Også annen tilfeldig skade på brillene dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Dekningen begrenser seg ikke til hjemmet, men gjelder uansett hvor i Norden skaden har skjedd.

Forutsetningen for erstat-

ning er imidlertid at årsaken til skaden er kjent. Hvis hun har glemt igjen eller forlagt brillene sine, får hun ikke erstatning.

Ved skade kan dere ringe skadeservice på 02300.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Dobbelt forsikret?

SPØRSMÅL: Jeg har en innboforsikring hos If. Er det nødvendig når jeg er LO-medlem? Er jeg da dobbeltforsikret?

Lise SVAR: Ja, med mindre du har reservert deg, har du hatt kollektiv hjemforsikring siden du ble innmeldt i LO. Dersom du i

tillegg har en annen individuell innboforsikring, har du vært dobbeltforsikret. Det er helt bortkastede penger.

Gjennom ditt medlemskap i LO har du en av markedets beste innboforsikringer. Forsikringen dekker skade på innbo og løsøre på grunn av brann, vann eller

tyveri. I tillegg dekkes typiske uhell og tyveri av låst sykkel.

Dekningen inkluderer også flytteforsikring og rettshjelp/ansvar.

Så lenge du er LO-medlem, har du LOfavør kollektiv hjemforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Fikk mindre stilling SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som hjelpepleier i en nattevaktstilling på et sykehjem i Oslo siden 2007. Stillingsprosenten min var 68,2. Nå er stillingen min plutselig redusert til 55 prosent.

Kan arbeidsgiver bare gjøre dette sånn helt uten videre?

Nattevakt

SVAR: Arbeidsgiver kan ikke uten videre redusere din stilling.

En reduksjon av det omfang du her indikerer, forutsetter enten at du sier deg enig med arbeidsgiver, eller at arbeidsgiver går til en ordinær oppsigelse av ditt arbeidsfohold, og samtidig tilbyr en lavere stillingsgrad. Hvorvidt arbeidsgiver har saklig grunn til en slik oppsigelse, fører for langt å gå inn på her.

Siden arbeidsgiver ikke har fulgt saksbehandlingsreglene, gjelder som et utgangspunkt ingen søksmålsfrist. Du bør ta

opp dette med din tillitsvalgt eller med en rådgiver på et av Fagforbundets kompetansesentre. Sammen skal dere be om et forhandlingsmøte, og drøfte med arbeidsgiver hva som

har skjedd og hvordan dette skal løses. Du vil også kunne ha krav på etterbetaling av differansen i den perioden du ikke har arbeidet.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Pensjon og lønn SPØRSMÅL: Dette gjelder en som er født i oktober 1941, og som gikk av med AFP i 2006. Han har jobbet i det private. Nå har han, som det er lov til, jobbet fra 1. november 2008 og til 31. oktober 2009. Han har tjent over 15.000 kroner. Kan han fortsette å jobbe og tjene penger, eller kan han ikke tjene mer enn 15.000, slik Nav sier. Vi har undersøkt i ulike avdelinger og fått forskjellige svar.

Medlem SVAR: Ut fra opplysningene som er oppgitt, har vedkommende pensjonist hatt AFP-ordning fra privat sektor, og fylte i oktober 2008 67 år.

Ved fylte 67 år vil en AFP-pensjonist få omregnet sin pensjon til alderspensjon. AFP varer derfor bare ut den måneden en fyller 67 år.

Når en mottar alderspensjon fra folketrygden, er det ikke lenger noen avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt.

Inntektsprøvingen ble opphevet for 67-åringer fra 1. januar 2008, for 68åringer fra 1. januar 2009, og for 69-åringer fra 1. januar 2010.

Toleransebeløpet på 15.000 kroner gjelder derfor i AFP-perioden og ikke etter at pensjonisten i et kalenderår kun mottar folketrygdens alderspensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 1/2010 < 25

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagforbundet er LOs største forbund med nærmere 310 000 medlemmer.

Bestill Carpe

Diem – 2010-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:

...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: Postnr.:

.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................

Poststed:

.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, postboks 7003 St Olavs pl, 0130 Oslo

26 < Fagbladet 1/2010

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Fleksibel identitet

Barnefattigdommen

Image-problemer

Prosjektet Flexid i Larvik er et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge.

Fattigdom blant barn trekkes fram som en særskilt utfordring når fattigdom diskuteres, spesielt siden den har økt de siste årene.

Fagforbundet må vise at det ikke bare jobber for lavlønte kvinnedominerte grupper. Forbundet må inkludere høyskoleutdannede bedre.

30 <

35 <

36 <

Kulturminner samlet på nett Tidlig hjelp Nå kan du søke opp fredede bygninger, arkeologiske funn og kulturminner i din kommune og i resten av landet.

Barn må ha hjelp tidligst mulig.

God samordning av tjenester rettet mot barn og unge, og deres familier, er en forutsetning for å få dette til.

Hvis du går inn på kulturminnesok.no, kan du finne ut om du eller naboen din har en gravhaug nær huset. Her fins i tillegg kart, bilder, filmer og informasjon om kulturminner. Du kan undersøke om det ligger et skipsvrak rett utenfor kysten der du bor, og hvor mange stavkirker det fins i Norge.

På sidene kan du klikke deg inn og finne små filmer om hvordan kirkene ble bygget. Det er også mulig å sende inn spørsmål.

Det er Riksantikvaren som har lansert det nye nettstedet med oversikt over 100.000 kulturminner.

Mange skjulte skatter Riksantikvar Jørn Holme er stolt over å kunne gi alle muligheten til å skaffe seg informasjon og kunnskap om de verdifulle kulturminnene i Norge. Han tror mange vil bli overrasket over hvor mange skatter som skjuler seg i nabolaget.

Kulturminnesøk var en av Riksantikvarens store satsinger i kulturminneåret 2009. Basen inneholder både kart, filmer, bilder og informasjon om kulturminnene.

Sidene skal bygges ut med enda mer informasjon.

Det er lagt opp til at enkeltper-

soner kan skrive inn og dele sin kunnskap med andre.

Klimaendringer og utbygging Tanken er å se verdiene av kulturminner og ikke fokusere på kulturminner som problemer. Siden nordmenn bosatte seg i landet for 10.000 år siden, da isen trakk seg tilbake, har vi etterlatt oss avtrykk.

Disse vil Riksantikvaren at vi skal bli nysgjerrige på.

De fleste kulturminnene kommer fram i lyset ved utbyggingsprosjekter. Det er mange hull i kunnskapen om fortida, og av og til dukker det opp funn som gjør

at tidligere oppfatninger må endres.

Klimaendringene gjør også sitt for at kulturminner kommer fram.

For to år siden ble Norges eldste sko funnet i Jotunheimen. Skoen, som er 3500 år gammel, dukket opp som følge av at isbreen i fjellet hadde trukket seg tilbake.

Rogaland er et av fylkene hvor det er størst utbygging i Norge, og der skjer det mye innen kulturminnevern. Der er det gravhauger fra bronsealderen, gårdsanlegg fra jernalderen og helleristninger fra steinalderen som dominerer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Utvalget som skulle se på muligheten for bedre å samordne tjenester for utsatte barn og unge og deres familier, har levert sitt forslag til barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Utvalget har vurdert mulighetene for et systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester som gir hjelp til utsatte barn og deres foreldre. Det foreslår at barnevern, helsetjenester og sosiale tjenester jobber mer samlet, slik at brukerne av tilbudene i større grad opplever at det er én dør inn når de trenger hjelp.

Alle som har langvarige hjelpebehov fra flere instanser, skal ha rett til en personlig koordinator.

Utvalget foreslår dessuten et pålegg i kommunehelsetjenesteloven om at kommunene skal gi tilbud om psykisk helsearbeid og ha en handlingsplan for å styrke psykologtjenestene.

For å gjøre det enklere for brukere og hjelpetjenester, foreslås det å etablere de resterende delene av sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og eventuelt barnevernloven som ett felles lovverk, og å etablere felles barnevern- og barne- og ungdomspsykiatriske institusjonsplasser.

IVR Fagbladet 1/2010 < 27

FOKUS PÅ FATTIGDOM: Barn og unge fra lavinntektfamilier får mulighet til å delta på aktiviteter og kulturopplevelser. Tiltaket favner omtrent 50 brukere som er plukket ut av Nav velferd.

Får gratis kulturopplevelser Barn fra familier med dårlig råd får tilbud om gratis kulturopplevelser i Ålesund gjennom Opplevelseskortet som var en forsøksordning sist sommer, og som nå blir et treårig prosjekt Ann Kristin Bekkevoll har dannet Foreninga Opplevelseskortet, som har tatt initiativet til prosjektet.

– Det er veldig mye prat om fattigdom.

Men det er noe som blir glemt oppe i dette.

Barn har behov for gode opplevelser i hverda-

gen, ikke minst hvis de sliter, og det hadde jeg lyst til å gjøre noe med, sier Ann Kristin Bekkevoll til nrk.no.

Barn som ikke har råd til å gå på kino, i svømmehallen eller på fotballkamper, barn som ikke har råd til noen ting. Svømmehallen, Atlanterhavsparken, Barnas Lekeland, kino, museer, KUBE/Jugendstilsenteret og Aalesund fotballklubb sine kamper er blant det barna kan oppleve gratis gjennom Opplevelseskortet.

Det er de ulike kulturstedene som betaler

for dette. Barnas Lekeland i Spjelkavik er blant de aller mest populære tilbudene.

– Opplevelseskortet er et viktig tiltak basert på idealisme, sier lederen for Barnas Lekeland, Ann Kristin Angelsen.

Hun sier til nrk.no at dette handler om å strekke ut en hånd og gi gode opplevelser til barn som ikke har det så bra til vanlig. Ålesund kommune har en sentral rolle i dette prosjektet. Fagleder Sigmund Røsås håper det etter hvert kan bli et nasjonalt prosjekt.

IVR

Reagerer på byrådets barnehagepolitikk – Et politisk mål med rammer, lover og forskrifter for barnehagedriften bør være styrende for hvordan de drives. Ikke om det kommer inn private driftere eller ikke, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

Mette Nord reagerer på at Oslo kommune åpner for at driften av nye kommunale barnehager kan settes ut til private fra og med barnehageåret 2010.

28 < Fagbladet 1/2010

Det borgelige flertallet i hovedstaden mener det er for lite innslag av privat drevne barnehager i kommunene, skriver Klassekampen.

– Private barnehagedriftere har de siste årene tatt ut 35 millioner i utbytte. Barnehager skal være en del av et viktig tilbud for barn.

Dette skal ikke skaltes og valtes med av private aktører. Det er også veldig viktig å sikre arbeidsvilkårene til de ansatte, med gode lønns- og pensjonsvilkår i tillegg til

gode tilbud om kompetanseheving.

Mette Nord tror at siden det er de nye kommunale barnehagene de private aktørene skal tilbys, vil de få dem som er mest moderne og lettdrevne og i best teknisk stand.

– Disse er lettere å drive, og de private vil dermed få et fortrinn i forhold til de kommunale barnehagene som vil sitte igjen med en eldre, mer umoderne bygningsmasse.

Bemanning på tvers av enheten

er en mulighet for å gi ansatte større stillinger når det ikke fins løsninger innenfor én avdeling.

Kombinasjonen SFO, skole og barnehage er ikke mulig ved privat drift av barnehager.

– Private aktører vil innskrenke den muligheten kommunene har til å gi de ansatte som ønsker det full stilling. Dessuten er jeg bekymret for at lærlinger ikke sikres et tilbud, sier Mette Nord.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

AKTUELT

Eventyr på flere språk Det flerspråklige biblioteket har fått nye hjemmesider og nye tilbud.

Det flerspråklige biblioteket er et kompetansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter.

Går du inn på www.dfb/deichman.no kan du finne Bazar som er en skreddersydd tjeneste for språklige minoriteter i Norge. Her fins informasjon om norsk samfunn og

kultur, norskopplæring, aviser fra 60 land og informasjon om organisasjoner.

Her fins også nyheter fra utrop.no som har nyheter og underholdning om det flerkulturelle Norge.

De flerkulturelle eventyrposene kan lånes av bibliotek eller barnehager. I 2008 kom eventyrposene med eventyrene De tre bukkene Bruse og Gullhår og de tre bjør-

Hyppig på talerstolen utviklet som et tillegg til bibliotekarutdanningen, men at utfordringen ligger i å tilrettelegge for at ansatte kan ta fagbrev og at bibliotekene tar inn lærlinger.

Geir-Ståle Vatnamo begynte sitt innlegg med å si at selv om Jan Davidsen har 310.522 medlemmer under seg, har han og de andre kirkegårdsarbeiderne flere millioner under seg.

– Vi bør ikke akseptere at pårørende må betale flerfoldige tusen kroner ekstra til gravferdsbyråene.

Det gjør oss til en handelsvare etter at vi er kistelagt.

Derfor mente Vatnamo at Fagforbundet må arbeide for rett til gratis gravferd slik at markedskreftene ikke styrer.

IVR

for bruk i barnehager, konkreter i forbindelse med høytlesning brukes ofte. Dette er noe som norsksvake barn kan dra nytte av.

Hjemmesiden har også et mål om å etablere et flerkulturelt nettverk. Det flerspråklige biblioteket planlegger også norskkurs på nettet og har inngått avtaler med Fagbokforlaget og Cyberbook om utlån av lisenser.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fjerner mugg Mugg er et problem i mange kirker. Bevaringstjenesten ved Museumssenteret i Hordaland er det eneste stedet i Norge som tar imot tekstiler til reparasjon og vedlikehold.

Har man først fått mugg på tekstiler, blir man aldri kvitt den. Men utviklingen kan stoppes ved å fjerne vekstvilkårene for muggsoppen og sørge for riktig oppbevaring.

IVR

Foto: Per Flakstad

Gravferd som handelsvare. Kulturelt mangfold og folkebibliotek.

Kulturskolen og utdanning. Det var stor spennvidde i innleggene til SKKO-delegasjonen under Fagforbundets landsmøte i november.

Kulturarbeider Ronny Bekken Larsen brukte talerstolen for å snakke varmt for en inkluderende kulturskole. Selv om mange barn har et kulturskoletilbud, er det altfor mange som står på venteliste, og for mange kommuner som skrur opp prisene.

Pia Jacobsen fulgte opp med å argumentere for at skolebibliotekene skal være tilgjengelige i hele skoletiden, og understreket behovet for fagutdannet personale.

Jacobsen fortalte delegatene på landsmøtet om fagbrevet som er

nene. De hjemmesydde posene inneholder billedboka i flere forskjellige tospråklige utgaver, lydbok på mange språk samt tøydukker med figurene fra eventyret.

I 2009 ble det laget to nye poser: Ikke gråt, Slu! basert på fabelen om den lille røde høna og reven, og Den virvlende hijab av Na’ima bint Robert.

Eventyrposene er spesielt egnet

AKTIV GJENG: En engasjert og taletrengt SKKO-delegasjon deltok på Fagforbundets landsmøte i november.

Fagbladet 1/2010 < 29

MED TO MASKER

GJENSYNSGLEDE: Amira Ibrahim kjenner mange p책 Thor Heyerdahl videreg책ende skole i Larvik, og alle er rause med klemmene.

30 < Fagbladet 1/2010

– somalisk og norsk I Norge vokser mange barn og ungdommer opp med og mellom flere kulturer og miljøer.

For noen er det en styrke, men for andre betyr dette vanskelige identitetsspørsmål.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

Ved Larvik Læringssenter er FLEXidprosjektet etablert for å bevisstgjøre barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Prosjektet tar utgangspunkt i hvilke muligheter og fordeler barn og ungdom med minoritetsbakgrunn har.

– I begynnelsen må jeg si jeg var skeptisk til FLEXid. Skeptisk til at det skulle «forbedre» meg til det norske samfunnet. Men jeg tok helt feil. Det tror jeg mange av oss gjorde, forteller Amira Ibrahim på 20 år.

– FLEXid var et sted vi kunne argumentere om hverdagslige ting.

Tenk deg et rom fullt av ungdommer med forskjellig bakgrunn og sterke meninger sitter og snakker om alt fra politikk til fotball og det viktigste – å snakke om det å ikke være etnisk norsk.

Ibrahim kom til Norge som fireåring. Hun er født i Dubai, men sier hun er fra Somalia – et land hun aldri har vært i. Hun meldte seg på FLEXidkurset da hun gikk i 9. klasse. Faren hennes var en av ungdomslederne på kurset og anbefalte datteren å være med da hun ble gammel nok.

– Men selvfølgelig ble jeg jo også påvirket av mine venner. Dessuten var jeg nysgjerrig.

Svitsjer identitet

– Da jeg snakket med de andre ungdommene på kurset, var det mange som hadde akkurat de samme

tankene som meg selv. Det føles som om jeg har to masker. Dette har jeg gått og følt på siden ungdomsskolen.

Ibrahim sier at hun svitsjer identitet. En hjemme og en annen på skolen og i det norske samfunnet.

– Slik er det flere som har det. På skolen snakket og gestikulerte vi på vårt eget språk. Men når rektor kom forbi, eller noen andre norske, så svitsjet vi rett over til norsk. Vi har et tydeligere kroppsspråk som kan oppfattes som mer aggressivt. Jeg skjønte ikke i starten hvorfor så mange gamle damer så på oss og kanskje virket litt redde. Nå modererer vi oss.

Nå syns hun at det å veksle mellom ulike språk og tenke på en annen måte er en ressurs. En av grunnene hennes for å velge sosiologistudiet, er FLEXid. – Det har gjort meg bevisst på at jeg har kunnskap om noe som andre går på skole for å lære og som jeg kan benytte i arbeid og hverdagen.

Lærer å se mulighetene

Ibrahim er en av mange unge som må forholde seg til foreldrenes hjemland, kultur, språk og væremåte uten at de selv har vært der, fordi det er forventet av dem. Samtidig må de forholde seg til den norske majoritetskulturen.

Ungdommene svitsjer identitet etter miljøet de er i. De forholder seg til mange ulike situasjoner, dilemmaer

< Fagbladet 1/2010 < 31

GODE VENNER: Salar Berwari, Jacob Surchy, Huy Van Duong og Qubra Saleh har sammen med Amira Ibrahim gått på FLEXid. Huy og Qubra har tatt lederkurs.

og utfordringer som de fleste jevnaldrende slipper å møte på samme måte. Negativ medieomtale, manglende følelse av mestring, ikke minst på skolen, foreldre som sliter med å få jobb, tilpasning til et nytt samfunn, gjør at mange har lav selvfølelse som igjen gir seg ulike utslag.

– FLEXid har til hensikt å oppmuntre barn og ungdom med bakgrunn i flere kulturer til å se mulighetene snarere enn begrensningene i sin situasjon, sier Heidi Reif, fagkonsulent ved Larvik Læringssenter.

Sammen med Kjell Østby, som også er fagkonsulent ved Larvik Læringssenter, fikk hun i gang FLEXid i år 2000. Gjennom disse årene har de snakket med mange ungdommer, foreldre og ledere i ulike enheter. Østby forteller at erfaringene og opplevelsene til barn og unge med minoritetsbakgrunn i Norge på mange måter sammenfaller med det etnisk norske barn som har vokst opp i utlandet opplever. Ideen til FLEXidkurset er hentet fra «Inn for landing», et kurs for norske ungdommer med utenlandsoppvekst, som Østby kjente til ved at to av barna hans fikk delta på etter ti års oppvekst i Etiopia.

Voksne rollemodeller

– FLEXid har blitt til gjennom en prosess over flere år, hvor også innspill fra ungdommer og ledere med egenerfaring på tematikken har vært av betydning. Vi arrangerer blant annet to overnattingshelger årlig, en for gutter og en for jenter. Mange innvandrerungdommer mangler 32 < Fagbladet 1/2010

en del fellesopplevelser som andre norske ungdommer har, slik som overnattingsturer, båt- og kanoturer og vinteraktiviteter. Derfor kombineres slike aktiviteter med kursdelen, sier Reif.

Hun forteller at det er viktig for barna å ha voksne rollemodeller som forstår deres dilemmaer, og noen de kan snakke morsmålet sitt med.

– Spesielt på det første kurset er det mange som har behov for å snakke.

Når vi sitter to og to i en kano, da begynner praten.

FLEXid favner elever fra 9. klasse og opp. Reif forteller om en av deltakerne som tilsynelatende ikke fulgte så godt med, men som sier at han nå går på

sosionomstudiet på grunn av FLEXid. Reif sier at noen sliter med identiteten sin allerede på barneskolenivå.

Noe av det de lærer hjemme kan være i konflikt med det skolen forventer og omvendt.

– Da jeg jobbet i en mor–barngruppe for noen år siden, kom skolen til meg og fortalte om elever som aldri fikk være med på gudstjeneste. Da jeg snakket med mødrene, kom det fram at de ikke visste hva som skjedde på en gudstjeneste. Da dette ble oppklart, fikk elevene være med. Det kunne også være et problem med svinekjøtt på skolekjøkkenet. Ofte er det slik at småting og bagateller kan skape store misforståelser.

FLEXID Flexid er et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Hovedmålgruppen er unge mellom 15 og 20 år.

• Det har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i sin situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer • Kurset skal være et forebyggende

tiltak for å motvirke sårbarhet mot psykiske problemer, konflikter i hjem og samfunn, og gjengdannelse som følge av mangelfull integrering og opplevelse av rotløshet og mangelfull tilhørighet.

• Det er lagt opp til åtte samlinger over to år, og består av tolv ulike temaer.

• I Larvik kommune er kurset organisert ved Larvik Læringssenter som er ansvarlig for opplæring av nyankomne barn og voksne innvandrere og flyktninger.

Avgjørende anerkjennelse

Heidi Reif er klar på at de som møter barn og unge er viktig. Noen av de unge har vært gjennom traumatiske hendelser.

– Det er lett å tenke at bare de får psykologhjelp eller annen eksperthjelp, så ordner det seg. Men det fungerer ikke slik. Barna er inne hos terapeuten kanskje to timer i uka.

Hvordan de da blir møtt av menneskene rundt seg, blir forstått, sett og hørt og anerkjent for den de er, er avgjørende.

Reif forteller at psykolog Hildegunn Sarita Selle sier det slik: «Uten gode omgivelser, sosial støtte og meningsfylt hverdag gir terapi liten mening.»

– Derfor er det viktig at assistenter, førskolepedagoger, lærere og andre i førstelinjetjenesten tenker over hvordan de kan være den personen som støtter barnet og ungdommen i et liv med ulike utfordringer.

• Kurset er utviklet av Heidi Reif og Kjell Østby, fagkonsulenter ved Larvik Læringssenter, og psykolog Hildegunn Sarita Selle.

• FLEXid er blitt arrangert siden år 2000, og nærmere 200 ungdommer i Larvik har vært med på hele eller deler av kurset.

• Ti kommuner driver kurs i dag.

Like mange står på venteliste for å komme i gang.

• Erfaringene blir nå videreført i et prosjekt knyttet til grunnskolen.

med og trygge deltakernes identitet.

Gi dem en god virkelighetsorientering. Bevisstgjøre dem om problemer de møter nettopp fordi er i mindretall.

Gi dem selvtillit til å takle dette, sier han.

– Vi starter rekrutteringen om høsten. Da reiser vi rundt på ungdomsskoler og videregående skoler.

Rekrutteringsfasen er viktig. Ingen er med uten at foreldrene er informert.

Derfor arrangerer vi også foreldresamling. Foreldrene etterlyser ofte liknende kurs for sin egen del.

Ikke bare englebarn

– På kurset kunne vi si hva vi følte uten at noen ble sinte eller skulle korrigere oss. Vi har mange følelser

Setter ord på følelser

Mange av ungdommene har flere flyttinger bak seg, mellom ulike land og etter at de kom til Norge. Den såkalte «flytteprosessen» er et av temaene på FLEXid-kurset. Hva skjer når de flytter? Hvordan oppleves det, og hvordan påvirker det den enkelte og familien?

– Vi fokuserer på hvordan de bedre kan forstå hverandre. Gjennom temaet får de ord og redskap for å forstå egen situasjon og familiens. De lærer å beskrive og forklare for andre, forteller Kjell Østby.

– Vi håper vi kan bidra til å være

SKAPER IDENTITET: Fagkonsulentene Kjell Østby og Heidi Reif lærer ungdom som Amira Ibrahim å se hvilke muligheter de har, og ikke fokusere på begrensningene.

som vi trenger anerkjennelse for, sier Ibrahim.

På FLEXid-samlingene kan ungdommene komme med hårreisende uttalelser uten at lederne går i clinch med deltakerne. Men blir hørt på en måte som gjør at de er villige til å få selvinnsikt.

– Det er lettere å ta imot korreks fra ungdom i samme situasjon enn fra en voksen eller lærer. Etter møtene sitter vi ungdommene og diskuterer. Vi lærer av hverandre.

Hun forteller at det oppleves litt som en splittelse mellom dem som har bodd i Norge lenge og dem som har vært her i kort tid.

Jeg kan forstå og føle frustrasjonen til dem som har bodd her lenge. Noen av oss føler en slags uskreven plikt om å forklare situasjoner som oppstår. For noen er det litt flaut å bli sammenliknet med en person som er uvitende om ting som det er «normalt» å kunne i Norge, forklarer Amira Ibrahim.

Hun syns at Heidi Reif og Kjell Østby ga mye av seg selv på kursene hun var på og lærte henne metoder å takle ulike situasjoner på.

– Vi var ikke akkurat noen englebarn, men ikke så ille heller, ler Ibrahim.

– At de gjør den jobben de gjør for oss, det setter vi enormt pris på. De var der alltid for å hjelpe oss med å kunne forstå tankene våre. For mange av oss var de og er fortsatt rollemodeller. Når jeg kommer opp i situasjoner, tenker jeg på hvordan de ville taklet dette, sier Amira Ibrahim.

Fagbladet 1/2010 < 33

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

KVALITETSKOM M U Temahefte nr. 15

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.

Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

SISTE !

TE TEMAHEF

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

NER

For medlemmer i

Fagforbundet

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.

Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.

Her finner du noen av de gode historiene.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

VIKTIG BIDRAG: Markko, Per Fredrik, Line, Emilie og Truls har fortalt sine historier i boka «Barnefattigdom».

Skrev bok om barnefattigdom – Det er ikke så ille å være fattig før det blir påpekt.

Line på 19 år er en av fem ungdommer som har bidratt i boka «Barnefattigdom». Ungdommene forteller om hvordan det er å vokse opp som fattig.

– Jeg tenker at selv om du ikke har status, utseende og penger, er du et menneske på lik linje med andre, sier Line.

Barnefattigdom er et voksende problem i Norge. 85.000 norske barn lever under EUs fattigdomsgrense ifølge en rapport fra Fafo. Mange av barna som rammes har mat og klær, men mangler ressurser og muligheter til å være sosiale aktører i samfunnet.

Norge. Derfor fikk ungdommene en bærbar pc hver.

Marianne Borgen fra Redd Barna mener at ungdommene bidrar til å løfte fattigdomsdebatten og gir barneog ungdomsfattigdommen et ansikt.

Mange barn jobber hardt med å skjule familiens fattigdom.

– Jeg utfordrer sosialkontor og Nav til å snakke med barna, ikke bare telle dem. Det vil føre til bedre tiltak og bidra til å løfte barna ut slik at fattigdom ikke går i arv.

Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken takket også ungdommene for å sette ord på egne opplevelser.

– Økningen i antall fattige barn kan ikke aksepteres. Dette rammer barna hardest, og slik vil vi ikke ha det.

Et viktig bidrag

Liten bevissthet i Kommune-Norge

– Dere er modige og har gjort en utrolig innsats, sier Johan Steiro fra Lions.

Han vil at ungdommene skal fortsette å skrive og bidra til å fokusere sterkere på de glemte, fattige barna i

Boka er gitt ut med støtte fra Nav, Barne- og likestillingsdepartementet, Framfylkingen, Fami, Gjensidigestiftelsen, Helse og Rehabiliteringen og Redd Barna.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Kristian Tangen, leder i Framfylkingen, forteller at Framfylkingen og Redd Barna med bakgrunn i høstens Fafo-rapport «Barnefattigdom i Norge» har sendt brev til alle landets kommuner og spurt om kommunene har utarbeidet en tiltaksplan mot barnefattigdom og hvilke konkrete tiltak kommunen har satt i verk for å bekjempe den.

– Til nå har vi fått i overkant av 100 svar fra totalt 430 kommuner. Det kan tyde på at det er liten bevissthet om barnefattigdom, mener Tangen.

Bare 15 kommuner oppgir at de har en plan hvor barnefattigdom omtales, og kun to av dem igjen har en tiltaksplan mot barnefattigdom.

– En kommune skriver i svarbrevet at kommunen vurderer det slik at fattigdom er en nasjonal utfordring som i mindre grad påvirkes lokalt.

Med et slikt utgangspunkt blir det vanskelig å avskaffe fattigdom. Det er nettopp i kommunene de fattige barna bor, går på skole og har sin fritid, sier Tangen.

Fagbladet 1/2010 < 35

FELLESSKAP: – Ansatte innenfor SFO og skole, barnehage og kulturområdet har mange felles faglige møtepunkter, mener Elsa Heradstveit, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Hordaland.

Bygger nettverk Fagforbundet i Hordaland satser på faglige nettverk for ansatte i private barnehager. Spesielt for dem med høgskoleutdanning. Det har vært vellykket.

Tekst og foto: TITTI BRUN

selv om Fagforbundet sikkert kan bli enda mer synlig.

På seminaret pekte flere på Fagforbundets imageproblem.

– Vi har en jobb å gjøre i forhold til høgskolegruppene. Mange oppfatter at vi bare strever for lavlønte, kvinnedominerte grupper. Vi må jobbe slik at vi inkluderer høgskolegruppene bedre, mener Steinar Molvik fra SKKO i Nordland.

Hvor er studentene?

17 prosent av medlemmene i Fagforbundet har høyere utdanning, og alle offentlige beregninger av antall nye studenter tilsier at antallet øker. På Fagforbundets høgskoleseminar i desember var stemningen klar: Fagforbundet må anstrenge seg mer for å gi disse medlemmene et bedre tilbud.

– Vi har satset spesielt på ansatte i private barnehager, med fokus på førskolelærerne. De savner et faglig fellesskap, som de kommunale arbeidsplassene har. Fagforbundets fordel er at vi lokalt kan tilby både gode tillitsvalgte og et faglig nettverk, mener Elsa Heradstveit, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Hordaland.

Et av problemene er å få oversikt over og kontakt med høgskolemedlemmer innenfor kirke- og kultursektoren.

– Det er små miljøer. Det er viktig at Fagforbundet får møte dem og får kartlagt hva de savner av faglige tilbud, er Heradstveits kommentar.

Det er også vanskeligere å møte disse gruppene mens de er studenter, i og med at utdanningene ikke alltid er profesjonsrettet.

– Både kulturarbeidere og kirkeverger kan ha mange forskjellige utdanningsbakgrunner. Det er ikke helt enkelt å finne ut hvilke studiesteder vi skal stille opp på for å møte disse gruppene, mener SKKO-lederen i Hordaland.

Lokalt fortrinn

Mange førskolelærere føler at de blir B-medlemmer i Utdanningsforbundet, både faglig og i forhold til lønn.

– Det kan være over 80.000 kroner i lønnsforskjell mellom en førskolelærer og en lærer som jobber på barnetrinnet. Det føles urettferdig, sier Heradstveit.

Hun opplever at førskolelærerne er veldig interessert i Fagforbundets tilbud, også fordi forbundet engasjerer seg i forhold til andre lokalpolitiske saker.

– I tillegg er vi til stede ute på arbeidsplassene, 36 < Fagbladet 1/2010

Bro til høgskoleutdanning

Det fins også faglige møtepunkter for medlemmene på tvers av yrker og arbeidssted.

– Det er mange temaer som er felles for ansatte innenfor SFO og skole, barnehage og kulturområdet.

Et viktig arbeid framover er å skape en bro mellom fagbrev og førskoleutdanning.

– Det må lages et utdanningsløp der det er mulig først å ta fagbrev og så bygge på til en høgskoleutdanning, mener Heradstveit.

Unge flest studerer Ti prosent av de unge på 1950-tallet hadde høyere utdanning. I dag studerer 60 prosent. Jenter står for den formidable økningen i antall studenter.

– Nesten all økning i antall studenter de siste 20–30 årene står jenter for. Nå må gutta komme, vi må ikke miste dem underveis i utdanningsløpet, påpeker forsker Per Olaf Aamodt. Han er forsker på Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu step). Nylig innledet han på Fagforbundets høgskoleseminar.

Fra salen ble det påpekt at det tross alt er noen jobber igjen i fisk og olje som ikke krever høyere utdanning.

– Ja, gutta har fortsatt bedre alternativer uten skolegang, vedgår Aamodt. Men tallene er klare. De med høyere utdanning får lettere jobb, og antall jobber som ikke krever utdanning blir færre.

De får jobb Folk i høgskoleprofesjonene har ingen problemer med å få arbeid. Humanister kan slite litt mer. Overraskende nok har ingeniører i enkelte kortere perioder hatt problemer med å få jobb.

– Men det er ingen tvil om at de med høyere utdanning foretrekkes i økende grad. Den teknologiske utviklingen øker kravene til kompetanse.

«Det kan være over 80.000 kroner i lønnsforskjell på en førskolelærer og en lærer som jobber på barnetrinnet.

Det føles urettferdig.»

Offentlig sektor er motor I Norge har det alltid vært mange med høy utdanning i offentlig sektor. Helt fra embetsmannsstaten og nå i velferdsstaten.

Norske høgskoleutdannede er svært fornøyd med utdanningen de har tatt. Etter noen år i arbeidslivet svarte de at den var et godt grunnlag for å starte yrkeskarrieren. I internasjonale undersøkelser ligger faktisk Norge på topp. Likevel er det verdt å merke seg at ingeniørene var mindre fornøyd med kunnskapsgrunnlaget.

Fagbladet 1/2010 < 37

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

SEKSJONSLEDER

Viktig satsing på kulturskoler Regjeringen har sammenfattet sine planer for kulturpolitikken i stortingsperioden i Kulturløftet II. Her kommer regjeringen med i alt 17 løfter, blant annet vil den øke støtten til kulturaktiviteter opp til én prosent av statsbudsjettet i 2014.

Jeg skal ikke gå inn på alle de 17 punktene, for mange kulturarbeidere ville vel det blitt noe av en reprise. Men jeg har lyst til å trekke fram et par vesentlige punkter. Regjeringen sier at det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det, får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Hvis vi får dette til, er det en klar forbedring av kulturtilbudet til barn og unge. Regjeringen sier den vil trå til med stimuleringsmidler og en sterk kommuneøkonomi for å nå målet.

Dette med kommuneøkonomi er et kjernepunkt. Det er riktig at regjeringen har tilført kommunene mer penger, men samtidig har de tilført nye oppgaver.

Skal regjeringen lykkes med kulturløftet, er den avhengig av å legge til rette for at kommunene får økonomi til å sette alle ambisjonene ut i livet.

Barnehagereformen er et slikt eksempel, betydelig flere får tilbud om barnehageplass, og det koster penger. På denne måten får kommunene økt aktivitet, flere tilbud, men ikke mer penger til de tilbudene som allerede er etablert.

Tall fra KS viser at hver tredje kommune hadde kuttet i budsjettene til kultur og fritidstilbud i 2009. Det foreligger foreløpig ikke samlede tall fra behandlingen av kommunenes budsjetter for 2010, men medier har fortalt om kutt i kommunale kulturbevilgninger over METTE HENRIKSEN AAS hele landet. Mange steder er tilbud blitt lagt ned.

Det fører meg til et annet punkt i kulturløftet. Regjeringen sier at de har sett nettopp dette poenget. De vil styrke kommuneøkonomien, for som det heter «å være pådrivere for lokale innsats på kulturområdet». Skal regjeringen lykkes med kulturløftet, er den avhengig av å legge til rette for at kommunene får økonomi til å sette alle ambisjonene ut i livet.

Jeg venter i spenning.

38 < Fagbladet 1/2010

Rett til læring De som har spesielle behov, må få disse kartlagt, og nødvendige tiltak må bli iverksatt så tidlig som mulig uten at enkeltmennesker stigmatiseres.

Fagforbundet mener det er helt sentralt at alle tilbud innenfor oppvekst og opplæring er for alle.

Ingen hører mer eller mindre til.

Frykter utvanning I et høringssvar til Kunnskapsdepartementet om Rett til læring skriver Fagforbundet at tidlig innsats og forebygging er et viktig tiltak. Tett oppfølging av barn og elever på alle nivåer må kobles på en mer systematisk måte enn det som har vært tilfelle så langt. Dette kan bidra positivt til barn og unges læring og utvikling.

Barn og unge som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen i grunnopplæringen, har rett til spesialundervisning. Dette er nedfelt i opplæringsloven. Fagforbundet mener at å erstatte formuleringen i opplæringsloven med formuleringen og begrepene «rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen» ikke vil styrke elevenes rettssikkerhet eller fremme læringen i henhold til de individuelle opplæringsplanene på en bedre måte enn i dag. Fagforbundet mener det snarere er grunn til å frykte en utvanning av innholdet i opplæringen og den innsatsen som kreves for å gi optimal opplæring til elever med behov for spesialundervisning.

Heve kompetansen Jo tettere på skolene og enkeltelevene den pedagogisk-psykologiske tjenesten kan være, jo mer nyttig vil denne oppfølgingen bli for skoler og enkeltelever. Forbundet mener at et kompetansehevingsprogram for PP-tjenesten må settes i verk for å kunne tilby skolene og elevene bedre oppfølging.

Fagforbundet uttrykker i sitt høringssvar støtte til forslaget om at barne- og ungdomsarbeideren får hevet sin kompetanse på læringsmiljø og vanlige læringsutfordringer hos barn. Dette bør også gjelde for dem som betegnes som assistenter og elevassistenter.

De ulike yrkesgruppene i skolen må også ha arbeidsforhold der det er rom for planlegging, samarbeid og informasjon slik at de ansatte kan utføre arbeidsoppgavene best mulig overfor elevene.

IVR

Håndbok for ansatte i SFO og skole Ny kalenderhåndbok for ansatte i SFO/skoler kan bestilles fra Fagforbundets nettbutikk – www.fagforbundet.no. Den inneholder kalender helt fram til juni 2011 og nyttig informasjon om det å jobbe i denne sektoren.

Boka er på mer enn 200 sider og selges i pakker på ti for 200 kroner per pakke.

IVR

nr. 1 - 2010

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

– Born treng bøker for å læra å lesa, for å kunne forklara seg og for å skjøna omverda, seier forfattar Erna Osland.

– Du kan ikkje gje barn noko betre enn språk.

Mat er viktig, men ord er nødvendige, understrekar barne- og ungdomsforfattaren.

© Åslaug Sniltsveit

Born treng bøker for å leva T E K S T : A S T R I D E. H J E L M E L A N D

Born treng bøker for å leva sland likar å skriva for barn fordi ho meiner at språk er så viktig når ein skal bli kjend med andre og ikkje minst seg sjølv.

– Før var eg norsklærar av den grunn. No får eg vere med og skrive bøker og ikkje minst bidrag i lesebøker – som er verdas viktigaste bøker, understrekar ho.

Det primære med Osland si skriving har aldri vore å underhalda.

Forteljinga er med på å setja lesaren inn i korleis andre tenkjer, understrekar ho. Forfattaren gjev ikkje slepp på barnet i seg. Mykje av den nynorske barnelitteraturen har noko å by den vaksne på same tid som den er for barn og ungdom, fortel ho. Den gode barnelitteraturen tek med seg heilskapen, den er om og for både barn og vaksne.

Tar barnelitteratur i dag barn på alvor?

– Ja. Så absolutt. Ikkje alle bøker sjølvsagt. Her er det som i vaksenlitteraturen, det finst bøker som berre er for tidtrøyte. Men mange bøker for barn i dag vil barnet vél og respekterer det som lesar og lyttar.

Osland meiner at det ofte er meir å finna i ein del barnebøker enn den vaksne travle bokmeldaren klarer å finna. Den vaksne meldaren tar ikkje lesinga si på alvor, og dermed får han ikkje tømt teksten og sjølvsagt heller ikkje meldt frå om alt det fine som blir skapt nettopp fordi forfattaren tar den barnlege lesaren på alvor.

O

Samlaget skriv dette om Erna Osland si siste barnebok, Den uendelege reisa:

– Er det ei grense for kva ein kan skriva om for barn?

– Det er ingen grenser for kva tema ein kan skriva om for barn, konstaterer Osland. – Det som set grenser, er måten ein gjer det på.

Ein må skriva slik at barn kan forstå det, at dei har glede og nytte av det. Sjølvsagt finst det vaksne som set grenser for kva dei vil barn skal lese og høyre om, seier Osland, men ho trur ofte det er meir skrivemåten enn emnet vaksne reagerer på. Samstundes meiner ho det er klart at stilen og framstillinga kan verka skremmande på ein liten lesar.

William og bestefar har lagt ut på ei reise saman til Egypt, men før reisa kjem i gang, blir bestefar påkjørt, og William blir kasta ut i eit eventyr på liv og død heilt åleine. Den uendelege reisa er ei magisk-realistisk forteljing som tek lesaren med inn i egyptisk mytologi og bergenske Williams uendeleg store redsel for å døy.

Vignettar av Mikkel Grüner.

Den uendelege reisa er Erna Oslands andre bok om reiser. Den farlege reisa var den første.

– På kva måte kan tematikk som døden i barnelitteratur vera til hjelp for unge lesarar?

– Alt som er vanskeleg, blir lettare om ein kan snakka eller lesa om det, det er no min måte å sjå det på. Og les ein ei bok saman med andre, slepp ein kanskje å gå og tenkja og vera heilt aleine.

Mi bok om døden handlar jo nettopp om ein gut som får snakka om det mest naturlege av alt, at vi alle skal dø ein gong, seier Osland.

Osland har fått tilbakemeldingar både frå barn og vaksne som blir glade for at ho vil setja ord på, gje språk, til det som trykkjer fordi det er usagt eller gøymt på eit vis. Forteljingar kan opplevast som forklaringar. Og det ein finn forklaring på – eller det som blir sett i ein samanhang – blir lettare å forsone seg med.

(Kjelde: Samlaget)

ERNA OSLAND ER FØDD H Ø Y A N G E R I 1951. H O D E B U T E R T E I 1987 M E D U N G DOMSROMANEN NATTERAMNEN I

OG HAR ETTER DET SKRIVE MEIR ENN

30

BØKER FOR BARN,

UNGDOM OG VAKSNE.

OSLAND

HAR SKRIVE NOVELLER, ROMANAR, SKODESPEL, SAKPROSA OG EIN TEIKNESERIE OM

IVAR AASEN. HO

HAR FÅTT

MANGE PRISAR FOR BØKENE SINE, OG I BÅDE

1999 V A N N H O BRAGEPRISEN OG

KRITIKARPRISEN FOR BARNESALAMANDERRYTTAREN. I 2007 G A V M A N G C H O U U T BARNEBOKA FINT Å HA FAR AV ERNA OSLAND. BOKA

(KJELDE:

AASENTUNET.NO)

© Erna Osland - Samlaget

© Åslaug Sniltsveit

Lova, lova, lina: Gjennom små songstubbar ber Ruth Anne Moen om at vêret må bli fint.

© Toyni Tobekk

SYNG

minner om ei anna tid

Det er tidleg haustkveld. Ti vaksne og to barn sit i den straumlause stova på Hustveit i Sauda. Vi syng bånsullar frå 1800-talet i lag med folkemusikkarkivar Ruth Anne Moen.

TEKST: TOYNI TOBEKK

– Vi ønskjer å setje fokus på dei kvardagslege kulturminna, seier Moen. – Og det treng ikkje berre vere kaffikverner og plogar. Songskattane våre er òg kulturminne over dagleg livet.

Ho fortel og syng om småstubbar og bånsullar som er overleverte i munnleg form i løpet av førre hundreåret. Songane er kjende, også for dei yngste, men kanskje mest for dei som har levd ei stund.

Mange av songane har sine lokale variantar, både i tonar og i tekst. I Vanvik i Suldal har Moen lært å syngje Kråkevisa med ein heilt annan tone enn den vi kjenner i dag. Og versa har lokale avvik og er endåtil fleire enn dei 13 som er dei mest kjende. Til dømes:

Av tarmane laga ho ei pølse så lang, hei fara, ei pølse så lang.

Ho rakk i frå Norge til Amsterdam.

Hei fara, falturiltu raltu ra.

Vi sit tett saman på benker og stolar, og det kan vere ein fordel i eit straumlaust hus kor det ikkje er fyr i omnen. Historia sit, som ein seier, i veggene, i kistene, trebenkene og langsmed dei gardinlause glasa. På bordet står det ei parafinlampe og ei flaske Farris som skal væte songstrupen. Ruth Anne Moen har engasjert oss i ei aukevise.

– Kva skal brura spise i dag? syng Moen.

– Eit par hollandske duer, svarar vi.

Ei aukevise er ei vise kor teksten legg på seg for kvart vers. Denne handlar om brura som skal få meir å ete for kvart vers, og som ender opp med fjorten hjortar med klauver og horn. Ungane ler, dei har knappast høyrd om maken til etegilde.

Med programmet Reven lakkar på strete vil Ryfylkemuseet setje fokus på gamle songar som kvardagsminne.

SONG FOR GODT VÊR Det er ikkje like lett å forstå all tekst i ein gammal song. Lova, lova, lina, kva tyder no det?

– Mange ord er heilt uforståelege. Då må eg forklare kva orda betyr, seier Moen. – Det går heilt fint, og mi opple-

ving er at ungane likar å høyre om desse ukjende orda. Lova, lova, lina er ei bøn om at vêret må bli fint.

Slike songar kallast jetleviser. Å jetle er det same som å gjete, forklarar songlæraren vår denne kvelden. Gjetarane var ofte barn, jetlebån, og mødrene og fedrane song om at barna måtte få fint vêr når dei skulle ut og sjå til buskapen.

Men jetleviser kan òg vere viser om skumle møte med ville dyr som vil ta dei uskuldige lamma i flokken.

– BRUK MUSIKKEN Moen gav i fjor ut boka Bergteken, ei samling folketonar frå Rogaland. Her er songar ho har fått overlevert munnleg, og som ho sidan har skrive ned. Sjølv om tekstane har gjennomgått ein viss grad av språkvask, så har det aldri vore på tale å omsetje eller modernisere språket.

– Folkemusikken er meir enn berre tekst. I songen er det rytme og klang som er avgjerande for songopplevinga. Viss vi set om teksten, risikerer vi å ta vekk noko av dette som gjer songen god å syngje.

– Det viktige er, seier Moen, å ta songane i bruk og gjere dei til sine eigne.

Synge med den stemma og den dialekten ein har.

EVENTYRLEG MÅLTID Publikummet i Hustveit-stova denne kvelden får kjenne historia på kroppen.

NETTLENKER Songar frå Rogaland: Ola sko du å tenna pibå si (frå Strand), Silje Vige syng http://www.ryfylkemuseet.no/doc/71_Ola%20sko%20ud%20aa%20tenna%20pibaa%20si.wma Sure lure line (frå Karmøy), Åshild Vetrhus syng http://www.ryfylkemuseet.no/doc/72_Sure%20lure%20line.wma Kjelde: Ryfylkemuseet

P I T PA R I O N

NYE FORTELJINGAR TIL NYE UNGAR – Trøbbel med å sove, Finn? Tigeren dukkar fram frå gøymestaden under senga så snart foreldra til Finn går inn i stova. Bestefar fortel at det er skumle dyr under sengene til alle born i heile verda; nokon har ein hoggorm, andre ei krokodille. Sjølv hadde han ein flodhest. Slike skumle dyr er alltid veldig snille, seier bestefar. «Yo, Finn» helsar tigeren, «kul togbane!» Når Finn ikkje får sove, fortel tigeren lenge og detaljert om favorittsporten sin, cricket...

Frode Grytten har løyst utfordringa frå JANNE KARIN forlaget Skald om å STØYLEN Litteraturmedarbeidar skrive ei ny nynorsk Nasjonalt senter for godnattforteljing for nynorsk opplæring born med humor og spenning. I Godnattboka finn ein 22 historier med passeleg lengde for ei leggjestund. Fleire er tøysete og morosame som Grytten si, nokre er nifse, andre er lærerike, nokre er søte, og ei går an å syngje! Variasjonen over temaet å leggje seg og å drøyme er stor.

Halvparten av bidragsytarane skriv for born for første gong. Stor honnør til forlaget for eit kreativt utval av forfattarar! Det er spennande og imponerande å sjå kor godt nykommarane kjem frå det. Med etablerte og meritterte forfattarar som Brit Bildøen, Ragnar Hovland og Einar Økland på same lag i forteljestafetten vil alle kunne finne seg nokre favorittar i denne samlinga.

I mange situasjonar treng vi som les for born, ei historie som ikkje varer så lenge. Eit kvarter, litt meir, litt mindre. Ei forteljing på samlingsstunda, ei leseøkt i matpausen, det kan vere ein fin måte både å starte og avslutte dagen på. Slike forteljingar finn du i Godnattboka. Dei kan godt lesast i dagslys og! I 2007 fekk boka nynorsk litteraturpris.

Suksessen inspirerte forlaget til å satse på nytt. På eventyr!

– Denne gongen er alle forfattarane etablerte, for eventyrsjangeren er utfordrande, og eg har nok vore svært streng, fortel forlagsredaktør Simone Stibbe. – Det var mange som ikkje torde å prøve, og det var fleire som ikkje lukkast. Berre dei beste kom med. Dei første eventyra passar for dei yngste. Utover i boka vert forteljingane meir avanserte, forklarar ho.

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

PiRion

– I Skald forlag fordeler vi prosjekta i forhold til kva bøker vi verkeleg brenn for, og kven som har mest engasjement for ei utgjeving. På den måten vert nesten alle bøkene våre hjartebarn, og Eventyrboka er mitt, smiler redaktør Simone Stibbe. Vi satsar stort på det visuelle. Gunvor Rasmussen har teikna eventyr i heile sommar! I tillegg er vi svært opptekne av korleis det kjennest å ha boka i handa. Vi ville at det skulle vere godt å halde i denne boka, så vi har vore nøye med val av materiale.

– Lengst sør i Italia ligg Calabria. Spora etter eit hardt liv har gjort andleta til innbyggjarane barske og tilknappa. Men slik som våren kler det steingrå landskapet med gyllen gyvel, raude valmuar, kvite prestekragar og blomstrande sitronhagar, kan også calabresarane mjukne til og bli hjartelege i møtet med framande.

Eg er lengst bak i boka no. I eventyret om Kokken frå Calabria. Har lært at tiramisu er italiensk og betyr «løft meg opp». Det passar.

Dette eventyret løftar lesaren. Du finn heilt sikkert også ein favoritt. Eg har forelska meg i kokken frå Calabria!

PiRion -kurs

Les meir på www.pirion.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 1/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

supertanker

DET KAN SKJE I DE BESTE FAMILIER

foto: sebastian ludvigsen

Om vinteren brenner det mer enn ellers i året. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. For selv om du som medlem av et LO-forbund allerede er innboforsikret, er det jo best om ulykken aldri skjer. Les om sikring av hjemmet ditt på www.lofavor.no/brann

Foto: MARIUS FISKUM Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

>

Bibliotek til begjær • Tromsø bibliotek ble kåret til landets beste bibliotek i 2008.

Det har nesten 600.000 besøk i året. En økning siden første driftsår i 2006 på 50 prosent.

• Biblioteket vektlegger sin rolle som et åpent og inkluderende kulturhus, et allsidig aktivitetssenter. Halvparten av brukerne kommer for å treffe andre eller søke et øyeblikks ro.

• Biblioteket har søndagsåpent i vinterhalvåret. En stor del av aktiviteten drives av frivillige – som leksehjelp, sjakkgruppa og forfattermøter. Flere ansatte finansieres av Nav eller andre tiltak.

• I samarbeid med Voksenopplæringa har det utviklet et tilbud til flyktninger og innvandrere.

• Epleavdelinga er for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Til Tromsø bibliotek kommer folk for å mimre om sitt første kyss.

Det de fikk mens det var Fokus kino. Fortsatt kysses det her. I det røde eventyrrommet. Det har ungdommen forelsket seg i. Bokstavelig talt.

– Vi måtte begynne å holde dørene åpne, smiler bibliotekfaglig leder Synnøve Baustad megetsigende.

Petra (t.v.) og Katarina lekte sammen.

Slik møttes pappaene Even Carlsen og Ă&#x2DC;ystein Mortensen.

«Vi er deilig fleksible og synlige.

Ingenting er umulig mer.»

Slik er virkningen det nye biblioteket har på de ansatte.

– Ingenting er kjedelig på jobb. Det har med innstilling å gjøre. Her er det masse variasjon.

Kjedelig blir det når rutiner ikke fungerer, sier Frans Larsen som har jobbet med bøker i 45 år.

Fagbladet 1/2010 < 47

– Ansatte i bibliotekene lider under gamle fordommer. Vi er ikke så stille og sjenerte, mye av jobben vår er å begeistre og formidle, sier bibliotekfaglig leder Synnøve Baustad.

«Ungdommen strømmer til biblioteket. Til lekselesing, sjakk eller en lavmælt prat foran panoramautsikten over sentrum.»

Synnøve Baustad, bibliotekfaglig leder

48 < Fagbladet 1/2010

NØYE VEDLIKEHOLD: Skjønnheten i bakgrunnen, en Magirus-Deutz fra 1957, rykker ut som første bil, som slukke- og redningsbil ved større utrykninger.

Ber om bedre og sikrere Montenegro er et av Europas yngste land. Brannbilparken, derimot, består ikke sjelden av kjøretøy fra femtitallet. Lønningene er heller ikke noe å rope hurra for, men brannfolka har beholdt privilegiene sine fra gamle dager.

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

50 < Fagbladet 1/2010

STOLTE BRANNMENN

RØYKFYLT KONTOR: Stasjonssjef Mirko Zmukic. I bakgrunnen sønnen Krsto Zmukic, tidigere profesjonell brannmann. Nå er han frivillig mannskap ved siden av sin nye jobb i et gresk bensinselskap.

lønnsnivået. Bedre utstyr er for tida et langt mer akutt spørsmål for fagforeningen, sier Krsto Zmukic, nestleder i det frivillige brannkorpset i Montenegro.

Nasjonal innflytelse

utstyr Gjennomsnittslønna for en brannmann er mindre enn 4000 norske kroner i måneden. Likevel er det ikke lønningene som er det store spørsmålet på brannstasjonen i middelalderbyen Perast, midt i den idylliske Kotorbukta i Adriaterhavet.

– Utfra montenegrinske forhold ligger vi ganske bra an når det gjelder

Lokalt slåss foreningen også for å bli representert på nasjonalt nivå og i forbundsstyret i det montenegrinske Fagforbundet. Det foregår også diskusjoner om å danne et separat forbund for redningsmannskaper.

– Vi vet ikke hva vi ender opp med.

Alt er fremdeles på «spedbarnsstadiet» her i Montenegro, sier Rajko Cecenovic, brannmann og leder av Brannforsvarets Sentralorganisasjon.

Kort reaksjonstid

Et førtitalls brannmenn er tilknyttet stasjonen – både profesjonelle og frivillige. Ved mindre trafikkulykker rykker korpset ut med én bil og en grunnstyrke på fire–fem profesjonelle brannmenn. Ved større alarmer lyder sirenen over hele Perast, og da er en bil nummer to med frivillige klar til utrykning innen fem–seks minutter.

Hovedbrannstasjonen i regionen ligger i verdensarvbyen Kotor, aller

lengst inne i den sommerfuglformede bukten. Veiene er trange og svingete.

– Skjer det noe i vårt nærområde, kan vi derfor være klare til innsats så mye som femten minutter før den første bilen fra Kotor ankommer, sier Krsto Zmukic.

Ingen kvinner

Under kommunismen var kvinnene en selvfølgelig del av brannberedskapen. På stasjonen i Perast henger det fremdeles mange svart-hvittfotografier som viser uniformerte kvinner under brannøvelser og i krevende situasjoner. I Tito-æraen fikk også mange ungpionerer i hele det tidligere Jugoslavia opplæring for å delta i beredskapen.

I dag fins det ikke en eneste kvinnelig brannmann i Montenegro.

– Nå presser kvinnene på igjen og vil gjerne engasjere seg. Jeg tror ikke at en endring er langt unna, sier stasjonssjef Mirko Zmukic.

Frivillige holder mål

Under nittitallets krise- og krigsår, da nesten all offentlig virksomhet – utenom selve krigsmaskineriet – kollapset, klarte brannkorpset i Perast

< Fagbladet 1/2010 < 51

STOLTE BRANNMENN SLUKKER TØRSTEN: Det kommunale vannet er forurenset av saltvann langs kysten. Derfor fyller folk flest flasker og dunker med drikkevann rett fra de parkerte brannbilene i Perast.

likevel å holde hjulene i gang på frivillig basis.

– Brannmannsyrket er et av de mest humane yrkene man kan tenke seg.

Derfor orker vi å kjempe videre til tross for vanskelige tider og utilstrekkelig utstyr, sier Krsto Zmukic.

Han setter på en dvd fra den siste store brannøvelsen. Ved hjelp av stiger og via balkongene tar brannmennene seg opp tre etasjer til taket på bymuseet. De frivillige mannskapene går først.

< REPUBLIKKEN MONTENEGRO

Folketall: ca. 723.400 innbyggere Hovedstad: Podgorica Valuta: Euro Geografi: Grenser til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Kosovo og Albania.

Selvstendighet: Ved folkeavstemningen 21. mai 2006 ble det flertall for å gå ut av statsforbundet Serbia-Montenegro. Montenegro erklærte seg som selvstendig stat 3. juni samme år.

52 < Fagbladet 1/2010

Østerrike Ungarn Slovenia Kroatia

Bosnia & Hercegovina

Serbia

Adriaterhavet Italia Montenegro

Albania

Sicilia

– Se på de frivillige; de er like raske og sikre som proffene, sier Krsto Zmukic.

Gamle dager

Bymuseet har en spesiell plass i brannmennenes hjerter. I år viser museet en stor utstilling om byens brannkorps, med mengder av fotografier og gjenstander som gammelt utstyr, faner og medaljer.

På brannstasjonen i Perast står fremdeles bysten av marskalk Tito.

Tanken på den tidligere presidenten får fremdeles fram sentimentale følelser i folk over hele det tidligere Jugoslavia, og spesielt i Montenegro som fikk et utstrakt selvstyre under Tito.

Eldre brannmenn husker at nesten alle i familien på en eller annen måte var engasjert i brannberedskapen på den tida. Og at det nesten aldri ble spart på materiell og ressurser.

Privilegier

Brannmennene i Montenegro har beholdt sine privilegier fra den gamle

tida. Størrelsen på den enkeltes pensjon fastsettes nemlig på grunnlag av hvor mange måneder de har jobbet.

Brannmennene får særbehandling innenfor rammen for pensjonssystemet. For ett år får de poeng som tilsvarer 16 måneders arbeid.

Selv om en del basisvarer er mye billigere enn i Norge, og frukt, grønnsaker, tobakk og alkohol er nesten gratis, sammenliknet med våre forhold, er en lønn på 4000 kroner i måneden ikke noe å rope hurra for.

Ikke alt er like billig. En liter melk koster seks kroner og en liter bensin 9,50.

– På lengre sikt må vi selvfølgelig få opp lønningene, men vi holder fast ved at bedre og sikrere utstyr er aller viktigst, sier Krsto Zmukic.

En stor del av arbeidstida går med til å ta vare på det gamle og noen ganger antikke utstyret, som Rosenbauerpumpen fra 1971. En av de vakreste brannbilene i Kotorbukta, en Magirus-Deutz 1957-modell, går fremdeles uten problemer på grunn av den omhyggelige omsorgen. Men en ny bilpark står høyt på ønskelista i Perast.

Utrustning for røykdykking manglet totalt før 2007. Da fikk stasjonen noen gamle drakter fra England. En av de prydelig sammenrullede brannslangene er stemplet med produksjonsåret 1956.

– Dersom brannstasjoner i Norge har eldre utstyr som ikke lenger er i bruk, er vi veldig takknemlige for donasjoner. Det som er gammelt for dere, kan være veldig nytt for oss, avslutter Mirko Zmukic.

DEBATT < ELDREOMSORG

Trengs flere enn leger I Fagbladet 8/2009 etterlyser Stein Husebø kompetanseløft i eldreomsorgen gjennom fagutvikling og forskning ved sykehjemmene. Jeg er enig med Husebø i at fagutvikling og kompetanseløft i sykehjemmene ikke er den eneste, men en meget viktig del i å bedre eldreomsorgen. Vi skiller oss i oppfatningen om hvordan dette bør skje.

Husebø sier det er viktig å øke legeinteressen og legekompetansen på sykehjemmene, og peker på at det er 1,5 pasienter per lege på et sykehus, mens det kun er ett legeårsverk per 150 pasienter på sykehjem. Det virker som om Husebø tror at leger klarer seg alene på sykehusene. Legene trenger sykepleiere for korrekt rapportering og

observasjon av pasientens problem både på sykehus og i sykehjem. Man kan ansette så mange leger man vil på sykehjemmene, men uten en fast og kompetent sykepleiergruppe kommer legene i beste fall til å sitte på sine kontorer og bedrive sin forskning i isolasjon. Dermed kommer ikke legens kompetanse sykehjemsbeboeren til gode.

Husebø sier at innleggelser og dødsfall på sykehus kan unngås blant sykehjemsbeboerne hvis det fins leger døgnet rundt som kjenner pasientene. Hvis det hadde vært et fast team av sykepleiere, hjelpepleiere (og leger) ville færre sykehjemsbeboere dø på sykehus til en samlet sett lavere kostnad for samfunnet og til lavere psykisk og fysisk belastning for pasientene.

Kompetanseløftet innen eldreomsorgen gjennomføres mest effektivt ved at kompetansenivået til sykepleierne på syke-

hjemmene løftes. Nøkkelen til en mer effektiv eldreomsorg er at det bygges opp gode fag- og forskningsmiljøer i sykehjemmene der sykepleiere kan jobbe med de tingene de er utdannet til. I dag er det ikke slik. Denne faggruppen brukes i stor grad til andre oppgaver enn klinisk sykepleie. Resultatet er at sykepleiere søker seg til sykehusene når de er ferdigutdannet og ikke til sykehjemmene.

Det trengs en økt kompetanse blant personalet for at de adekvate arbeidsoppgavene skal skje til riktig tidspunkt. Men det er ofte en lav bemanning og en lav språkkunnskap blant dem som jobber i pleien, noe som medfører at kompetansen forblir lav, og dermed blir pleien av den eldre lett utilstrekkelig. Det trengs personer som har kompetanse til å ta ansvar for de stadig mer syke beboerne på sykehjemmene.

Foto: Per Flakstad

ORGANISASJON

Æres den som æres bør!

Jeg var deltaker på Fagforbundets landsmøte, og jeg føler meg privilegert som ble vist den tilliten å få være delegat.

Et arrangement av dimensjoner, som krever mye av mange. Skal alt gå knirkefritt, krever det god planlegging og intenst arbeid under gjennomføringen. Resultatet ble også kjempebra.

Det ble sendt stor takk og hederlig omtale til alle som bidro til at møtet ble så bra som det gjorde. Dette var selvsagt på sin plass, og vel fortjent, men jeg ble sittende igjen med en følelse av at noen ble glemt.

Tankene går til alle dem som har holdt hjulene i gang mens

DELEGATER: Engasjerte medlemmer kunne delta på landsmøtet takket være at noen tok støyten hjemme og på arbeidsplassen.

landsmøtet pågikk. Noen som fikk ekstra å gjøre på arbeidsplassen, den tillitsvalgte som måtte trå til litt ekstra, eller alle de hjem som måtte være uten et familiemedlem. Uten dette korpset i bakgrunnen, hadde nok heller ikke vårt høyeste organ blitt hva det ble.

Så jeg tar meg den friheten og sender en stor takk til alle som tok ansvar der hjemme den tiden landsmøtet pågikk.

Uten alle dere hadde dette ikke latt seg gjennomføre.

Hjertelig takk til dere alle! Ærbødig hilsen Siri Øymoen, leder SST i Aust Agder

Sykehjemmene bruker i stor grad deltidsstillinger som gjør at mange sykepleiere jobber for halv maskin mot sin vilje. Når en sykepleier i tillegg kan se seg om etter bedre betalte og mer attraktive jobber, er resultatet at bemanningsbyråer dekker underskuddet av sykepleiere på sykehjemmene. Det gir svak kontinuitet og et dårlig medisinsk og sykepleiefaglig tilbud for beboerne. Vilkårlig innleid personal kan løse problemer på kort sikt, men leder til langsiktige store problemer i kontinuiteten og tilbudet for pasientene.

Husebø mener at frivillighetssektoren bør utnyttes i større grad. Dette er nødvendig for å gjøre noe med det at mange eldre som bor på sykehjem føler seg ensomme. Men det krever fagpersonal og tid for å veilede, utdanne og hjelpe de frivillige til å klare sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå hvorfor den eldre gjør som hun eller han gjør eller bare for å kunne føre samtaler. Ikke minst gjelder dette innen demensomsorgen og alderspsykiatrien. Dette krever en fast personalgruppe som kjenner beboerne og som kan veilede og undervise de frivillige.

Det er et varierende pleietilbud ved sykehjemmene.

Nattetid, helger og til dels kvelder er det få fagutdannete på de fleste sykehjemmene. Dette medfører ofte at personer uten helseutdanning får ta avgjørende beslutninger som de ikke kjenner konsekvensene av. Det er heller ikke uvanlig at en sykepleier har ansvar for 100 pasienter kveld-, nattetid og helger.

Hun/han kan ikke utføre sitt yrke innen helsefaglig forsvarlige rammer. De eldre blir like ofte akutt syke og dårlige på kvelder, helger og netter som på ukedager.

I en undersøkelse av Econ for < Fagbladet 1/2010 < 53

Sykepleierforbundet i 2009 fant de blant annet at det gjennomgående var færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn planlagt; blant ufaglærte var dette motsatt. I tall betyr dette at det på hverdagene er 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn sykehjemmene selv har vurdert behovet til. Andelen ufaglærte utgjør hele 48 prosent av den totale bemanningen i helgene.

Det er liten vits for en sykepleier å ta videreutdanning da dette ikke bedrer lønnsveksten i sykehjemssektoren. Videreutdanning innen klinisk sykepleie reflekteres heller ikke i arbeidsoppgaver, og koster både penger og tid for den enkelte. Kommunen må synliggjøre kompetanse og videreutdanning både i lønn og i arbeidsoppgaver. Sykehjemmene må også gi anledning og tid for å starte forskningsprosjekter i tilknytning til sykehjemmene for sykepleiere og leger. På denne måten kan faget synliggjøres, og status og interesse for å jobbe i sektoren øke.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

MILJØBEVISST: Fagbevegelsen er i frontlinja i klimaarbeidet.

Rebecka Norman, spesialsykepleier i geriatri og masterstudent i klinisk sykepleievitenskap

< MILJØ

Kommunals medlemmer løfter klimaarbeidet Verdens ledere var før jul samlet til klimatoppmøte i København.

200 fagforeningsledere var også på plass for å gjøre sin stemme hørt, og for å vise at en nøkkel til bærekraftig miljøutvikling er konkret, effektiv og rettferdig satsing på å utvikle klimasmarte løsninger for offentlig virksomhet over hele verden.

Mye av det arbeidet som gjøres for å skape mer klimavennlige løsninger, utføres av 54 < Fagbladet 1/2010

offentlig ansatte – som lærer allmennheten avfallshåndtering, vaktmestere på sykehus som tar hånd om farlig avfall, og kokker som vil lage lokalprodusert mat.

Investeringer i klimasmarte løsninger for energi, vann, infrastruktur og andre områder kan føre til store steg i en mer klimavennlig retning.

Våre politiske ledere må gjøre mye mer, blant annet ved å skjerpe reglene for offentlige innkjøp. Det må stilles klimasmarte krav til alle anskaffelser som finansieres gjennom skattepengene våre. Vi ønsker for eksempel at de bussene som ruller i kollektivtrafikken skal være miljøsertifiserte, og at arbeidsklær som brukes i helsevesenet skal produseres på en måte som er bra for både miljø og mennesker.

Kommunals medlemmer, og offentlig ansatte verden over, bidrar hver dag til klimaarbeidet gjennom jobben sin. Det er derfor åpenbart at Iska – Internasjonalen for stats- og kommuneansatte – går i front når det gjelder klimaarbeidet. Iska omfatter mer enn 600 fagforbund som igjen representerer mer enn 20 millioner offentlig ansatte. Før toppmøtet i København la Iska fram en liste med krav om tiltak som vi mener er nødvendige dersom arbeidet for et bedre miljø skal lykkes. Vi krevde blant annet: • Reell global satsing på infrastruktur for kollektivtrafikk, vann, avfallshåndtering, helsevesen og andre områder.

Offentlig ansatte over hele verden må få opplæring og videreutdanning på miljø-

området, og mer innflytelse, slik at de kan bidra med sine erfaringer og kunnskaper.

• Større innflytelse og økte rettigheter for offentlig ansatte verden over. Alle skal ha rett til å organisere seg, til å snakke fritt om problemer, og til og med legge ned arbeidet hvis de ser at miljøet skades.

• Folk som rammes av konsekvensene av miljøødeleggelser må beskyttes av staten. Alle land skal ratifisere Ilo-konvensjonene, C97 og C143.

• Toppmøtet i København må bli enige om en avtale som forplikter partene til å redusere utslippet av drivhusgasser i industrialiserte land med 30 prosent innen 2020. Innen 2050 må det kuttes 85 prosent.

• Satsing på likestilling. De negative konsekvensene av miljøødeleggelsene rammer først og fremst kvinner, siden kvinner er flertallet av verdens fattige. I utviklingsland er det ofte kvinnenes ansvar å styre husholdningen, sørge for at familien har vann, stelle huset, etc. Miljøarbeidet må hele veien gjennomsyres av likestillingsanalyse, og kvinnene må få makt, slik at de har myndighet til å velge det som er best for miljøet.

Ylva Thörn, leder av Iska, leder Kommunal

< POLITIKK

Hvem tar mest ansvar?

Nå er det vel 2009 år siden et lite men veldig spesielt barn ble født i Betlehem. Faktisk en så viktig hendelse at de fleste daglig bekrefter denne hendinga, uten å tenke så mye over hva vi omgir oss med av gammel kultur! Det er som et kort blikk inn i det «bakteppet» som er med på å forme vår del av verden. Eller det mer synlige, dvs. alt det

DEBATT

strammer Trygge tekstiler

â&#x20AC;˘ toppkvalitet til lavpris â&#x20AC;˘ svĂŚrt slitesterk â&#x20AC;˘ kan vaskes pĂĽ 60°C

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ ullsokkene!

Bestill gjerne pĂĽ nett:

Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken

www.ametrine.no Ordretelefon 72 48 16 67

â&#x20AC;&#x201C;

Ordrefax 72 48 19 45

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

145,-

Størrelse

80% bomull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

For ĂŠn pakke med 5 par:

195,-

BlĂĽ

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

Tynn ullsokk 33-35 36-39 40-44 45-48

BlĂĽ

Kløfri merinoull 80% merinoull, 55% polyamid, 5% LycraŽ

Bomullsokk

Tynn ullsokk

UllXtra sokk

GrĂĽ

Sort

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

Ullsokk

Art.nr 115

138,-

Sort

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

Størrelse

illsvarer kun 69,- pr par

GrĂĽ

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

5-pk

Farge Hvit Natur

60% merinoull, 35% polyamid, 5% LycraÂŽ

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve pü

33-35 36-39 40-44 45-48

Art.nr 113

illsvarer kun 39,- pr par Kløfri merinoull - svÌrt slitesterk For Ên pakke med 2 par:

Tynn elastisk bomullsokk

Farge Hvit Natur

illsvarer kun 29,- pr par En tynn og elastisk bomullsokk

Ypperlig ogsĂĽ for personer med diabetes

Størrelse

â&#x20AC;˘ flat over tĂŚrne, ingen søm â&#x20AC;˘ tynn og svĂŚrt elastisk â&#x20AC;˘ hele 80% merinoull

33-35 36-39 40-44 45-48

Sort

2-pk

2-pk

2-pk

2-pk

GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

20 dagers full returrett.

Navn: ...................................................................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................................................................

Postnr/sted: ......................................................................................................................................

Telefonnr:........................................................................................................................................... e-post:.................................................................................................................................................

Sindre Nørgaard, vaktmester

SOKKER som IKKE

godt etter... Og vi i fagbevegelsen fikk langt pĂĽ veg beholde en pensjon som skal klare ĂĽ mette og huse oss ogsĂĽ i alderdommen.

SĂĽ var det biodieselsaken der regjeringa tydeligvis ikke veit forskjell pĂĽ biodieselproduksjon generasjon 1 (av fiske- og slakteavfall, samt oljeveksten raps her i Norge), og generasjon 2 (av skogrester etter normal hogst, som ikke tar maten fra noen).

Men noen differensiering i miljødebatten har tydeligvis fü eller ingen kommet pü sü langt blant de rødgrønne skal vi dømme etter stortingsvedtaket, som avgiftsmessig sidestiller den svÌrt gunstige generasjon 2 biodieselproduksjonen med fossilt brennstoff fra Nordsjøen, som er en miljøversting. Det var flere politikere som burde ha snakket mindre i denne saken, studert de differerte forholdene bedre, og latt en innovativ ny industri fütt fotfeste.

Sist men ikke minst, kom brøleren rett før jula; toppledere i utlandet som i FN, EU, eller Europarüdet der Thorbjørn Jagland er generalsekretÌr, betaler ikke skatt. Ei om lønninga er 2,2 millioner, gratis herskapshus, fire tjenere, forurensende limousin, grønt kort pü flyturer jorda rundt, gold card til fete middager, etc.

Og her sitter vi! Vi som er vanlige gutter og jenter fra arbeiderklassen, som eksempelvis Jagland. Gür dette an da? Det gjør tydeligvis det! Men moral og bidrag til fellesskapet da? Ja, kjÌre medarbeider og kamerat, hva er da forskjellen mellom pengemagnater og vüre topppolitikere, pt. i utlandet?

Til slutt: Det er godt vi har tusenvis av sindige kvinner og menn som stür skulder til skulder for ü løse oppgavene i fellesskap. I Fagforbundet som i hele fagbevegelsen.

dagligdagse vi ellers møter av moter og det siste av tekniske snurrepiperier, etc. Alltid en jakt etter det siste og hoteste!

Tid sier du! Ja, tiden er kostbar i høykostland. I u-land bruker de tiden ofte motsatt: Tiden leger alle sĂĽr, heter det i et gammelt uttrykk. Da brukes tiden langsomt â&#x20AC;&#x201C; et begrep som snart er ukjent i vĂĽr del av verden for oss som er sĂĽ heldig ĂĽ ha jobb. Men ÂŤarbeidsledighetstrolletÂť, det som mange av oss har smakt pĂĽ en eller annen gang i livet, gir ingen spesiell god følelse. At arbeid til alle i sĂĽ mĂĽte mĂĽ vĂŚre en evig fanesak, er hevet over tvil.

Etter en høst med mange politiske begivenheter av ymse slag, slür det meg nok en gang hvor ansvarlige vi er som representerer fagbevegelsen her i Norge: Vi snakker ikke uklokt eller i utide, vi gjør som vi sier, vi hopper ikke lett fra taburett til taburett, og i det hele tatt er vi sindige mennesker som betaler skatten vür. Det er fordi vi er interessert i fellesskapsløsninger som gjør din og min hverdag tryggere.

Nür jeg derimot ser tilbake pü hva politikere felles eller enkeltvis presterte sist høst, blir jeg ikke spesielt imponert. Det som først faller meg i hu var Bjarne Hükon Hanssen. Han stod fram sammen med statsminister Jens Stoltenberg og proklamerte at foreslütte nytt pensjonssystem skulle gi god pensjon til alle...

Det var bare det at regneferdighetene sĂĽ ut til ĂĽ vĂŚre mye dĂĽrligere i finansdepartementet og sosialdepartementet, enn hos fagbevegelsen. Da regnestykkene ble ettergĂĽtt, var det mer luft og pĂĽstander fra Hanssen & co enn reell substans. Mange ville fĂĽtt det dramatisk dĂĽrligere med det framlagte forslaget.

Da fagbevegelsen fikk summet seg, mütte duoen Hanssen og Stoltenberg innrømme at de kanskje ikke hadde regnet sü

Fagbladet 1/2010 < 55

FUNKSJONSHEMMET: Mats Bendiksen (27) forteller studenter fra Romsdal videregående skole hvordan det er å sitte i rullestol. I bakgrunnen Terje Hermansen (34) som har aids.

Lån en levende bok – Jeg tenker ikke så mye positivt om asylsøkere, sier Ingrid Røskard (16), helse- og sosialelev ved Romsdal videregående skole. Hun, og resten av klassen, har akkurat ankommet Høgskolen i Molde hvor de skal låne levende «bøker» de har fordommer mot.

Tekst og foto: TINE SOLBERG JOHANSEN

Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er på bussturne rundt om i Norge. «Bøkene» til utlån er en asylsøker, en hiv-positiv, en funksjonshemmet og en kvinne som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling.

Ideen med å la vanlige mennesker låne et menneske de har fordommer mot, har sin opprinnelse i Danmark. Norsk Folkehjelp tok konseptet til Norge i 2003. Gjennom samarbeid med Fagforbundet har arbeidsplasser, ungdomsgrupper og organisasjoner fått møte sine egne fordommer ansikt til ansikt. På Menneskebiblioteket kan en spørre bøkene om akkurat det en ønsker, så lenge bøkene leveres tilbake i samme mentale og fysiske stand som de ble lånt ut.

– Jeg har et asylmottak like ved der jeg bor, og det har vært mye styr med det. Beboerne har stjålet sykler og sånn, forteller Ingrid.

Venninnene Elise Jørstad (16) og Marita Klokseth (16) nikker.

Funksjonshemmet bok

Bibliotekar Kjersti Hafsås Svensli (30), ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Nesset, deler Ingrid og resten av klassen inn i små grupper som hun sender til et stille hjørne med hver sin bok. Kjersti hjelper til med Menneskebiblioteket i Molde både på grunn av sitt verv i Fagforbundet og sitt engasjement for å få bukt med fordommer.

56 < Fagbladet 1/2010

Ingrids første lån er boka Funksjonshemmet.

Mats Bendiksen (27) fra Bergen har vært avhenging av rullestolen sin hele livet.

– Jeg lurer på om du føler at du har et like fullverdig liv som oss som kan gå? spør Greta Thiru (16).

– Ja, til de grader, svarer Mats.

– Jeg gjør stort sett de samme tingene som du gjør i hverdagen. Det er selvfølgelig et par ting jeg ikke kan gjøre. For eksempel kan jeg ikke spille fotball. Men jeg kan gå på kino, jeg kan gå på skole, jeg kan reise. Jeg kan gjøre alle disse tingene alle andre gjør, men kanskje jeg må gjøre det på en litt annen måte, forteller han.

Ikke syns synd på

Det blir helt stille blant helse- og sosialfagsjentene. Mats forsøker å få sette i gang samtalen igjen.

– Hva tenker dere hvis dere ser en som sitter i rullestol på gata? Lurer dere på hvorfor han sitter i rullestol?

– Ja. Og så er det liksom synd på ham da, sier Ingrid. Flere av de andre jentene nikker.

– Ok, da holder vi den, sier Mats.

– Jeg kan si deg én ting med en gang. Det er ikke synd på meg. Jeg har det fantastisk godt. Jeg har et stort nettverk av venner som jeg tilbringer mye tid med. Så jeg tror ikke du skal tenke at det er synd på en som sitter i rullestol, sier han.

– Kan du stifte familie da? spør Greta.

– Det håper jeg da. Jeg har ikke dame i dag, så jeg må jo finne meg en først, smiler Mats.

Alene i Norge

Bibliotekar Kjersti varsler at lånetida er ute.

Neste lån for Ingrid, Greta og resten av jentegjengen er en asylsøker. De setter seg i ring rundt Fuad Adam (27) fra Somalia som nå bor i Molde.

– Hvorfor kom du til Norge, egentlig? spør Greta.

– Jeg kom til Norge fordi vi ikke har fred i Somalia. Det har vært krig der siden jeg var sju år. Nå er jeg 27, svarer han.

– Har du fortsatt kontakt med familien din i Somalia? spør Ingrids venninne Tove.

– Nei, svarer Fuad. Han tar en kort pause.

– De er døde nå. De døde i krigen, sier han.

Jentene sitter helt stille og stirrer med vidåpne øyne på Fuad.

– Har du søsken? spør Tove – Jeg hadde en bror, men han lever ikke lenger. Han er også død, svarer Fuad.

Tove biter seg i leppa. Ingrid og Greta sitter urørlige.

– Så trist, sier Greta. Hun har lua godt dratt ned i panna.

– Ja, det er trist, sier Fuad.

Asylsøkere er som andre

Gruppa er helt stille en liten stund før en annen medelev tar mot til seg: – Hva syns du om oppslag i aviser og på tv om at asylsøkere stjeler, voldtar og sånn? spør hun.

– Det er asylsøkere som ikke gjør bra ting.

Menneskebibliotek Menneskebiblioteket er et av Norsk Folkehjelps verktøy for å bekjempe fordommer.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har en samarbeidsavtale om holdningsutfordrende arbeid. Fagforbundet har inkludering av etniske minoriteter og innvandrere som et satsingsområde i sine strategiplaner og handlingsprogram, og ønsker å være et foregangsforbund som

Akkurat som det er kriminelle nordmenn.

Men det fins også bra asylsøkere. De fleste er snille, sier han og smiler.

– Jobber du? vil Ingrid vite.

– Jeg går på skole samtidig som jeg jobber som tolk. Drømmen er å bli flytekniker, sier Fuad.

– Hva er ditt inntrykk av nordmenn? spør en annen elev.

– Dere er snille, men veldig asosiale. Før jeg kom hit, hadde jeg bare opplevd sosiale folk. I Somalia snakker vi med alle, enten vi kjenner dem eller ikke. Her snakker dere bare med dem dere kjenner, forteller Fuad.

Jentene fniser litt.

Færre fordommer

– Alle har fordommer. Jeg har også noen fordommer, sier bibliotekar Kjersti. Hun har

setter gode holdninger ut i handling. Metodene som brukes er Rasismefri sone, Menneskebiblioteket, Mangfold og dialogkurs, KvinnerKan-kurs og Folkevenn.

Bussturneen er betalt av Gjensidige Stiftelsen som støtter Menneskebiblioteket i 2009/2010.

På Menneskebiblioteket kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. I boksamlingen finner du levende mennesker vi ofte har fordommer mot.

LEVENDE LÆRE: Greta Thiru (t.v.), Ingrid Røskard og Elise Jørstad får utfordret sine egne fordommer mens de lytter til bøkene i Menneskebiblioteket.

akkurat eskortert gjengen av ungdom ut av Menneskebiblioteket. På vei ut overhørte hun kommentarer fra elevene som: «Dette bekreftet at ting ikke er som jeg trodde» og «Det var veldig lærerikt».

Også Kjersti mener at hun er mindre fordomsfull etter en dag med Menneskebiblioteket.

– Dette er veldig viktig arbeid. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kan sammen bekjempe fordommer på arbeidsplassen.

Under valgkampen sist høst spredte Frp mange usannheter om asylsøkere. Nå blir det vår jobb å viske ut fordommene, appellerer Kjersti.

Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er del av et internasjonalt nettverk. Du kan lese mer om nettverket på www.living-library.org og www.menneskebiblioteket.dk Vil du ha Menneskebiblioteket på besøk på din arbeidsplass? Passer svært godt som HMStiltak eller for å oppfylle den nye aktivitetsplikten i diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Kontakt Norsk Folkehjelp på: menneskebiblioteket@npaid.org

Fagbladet 1/2010 < 57

KRONIKK Hvorfor har markedstenkningen fått slik makt i en tid da velferdsstaten fortjener et kraftfullt forsvar? Mye av ansvaret må legges hos den sosialdemokratiske høyresiden.

<

BERNT HAGTVET Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo Professoren mener at sosialdemokratiets høyreside må ta ansvar for at markedstenkning er blitt viktigere enn fellesskapsløsninger.

Det bevaringsverdige sosialdemokratiet DEN BRITISK-AMERIKANSKE historikeren Tony Judt (f. 1948) tilhører de fremste blant internasjonale samtidshistorikere. Nå har han vendt sitt skarpe blikk mot det europeiske sosialdemokrati, eller det demokratiske venstres nåtidige dilemmaer, og gitt oss et skriftstykke av høy kvalitet, nylig offentliggjort i NY Review of Books. Nettopp nå bør dette essayet få bred distribusjon til alle som er opptatt av det europeiske sosialdemokratiets framtid.

Alle som følger europeisk politikk må gi Judt rett i at sosialdemokratiet i dagens Europa befinner seg i en dyp krise.

Krisen går dypere enn til velgerplanet. Det handler om identitet og politikkalternativer. Man kan spørre hvorfor det demokratiske venstre ligger så nede. Man kan med Jan P. Syse gjerne si at de sentrum-/høyrepartier som nå sitter ved makten i Europa, har stjålet sosialdemokratiets tekstiler. For det er intet spesifikt lenger i det europeiske sosialdemokratiets budskap.

Judt drøfter hvordan det kan ha seg at omtrent alle i alle land, i stedet for å spørre om et forslag

58 < Fagbladet 1/2010

er godt eller dårlig, sant eller usant, heller spør om det er nyttig eller produktivt. Hva er bidraget til økonomisk vekst, til BNP? Til effektivitet? Nettopp fordi sosialdemokratiet mer og mer har stilt spørsmålene innenfor samfunnsteorien slik – og nesten bare slik – er det rammet i hjertet av sin eksistensberettigelse. Dette er Tony Judts hovedpoeng.

NÅ MER ENN NOEN GANG fortjener den intervenerende stat et kraftfullt og selvbevisst

delforklaring: Mye av ansvaret må legges hos den sosialdemokratiske høyresiden. Nettopp ved å følge nokså ukritisk med på ferden i privatiseringsbølger (senest lord Mandelstam i Storbritannia, som vil privatisere posten) har denne delen av sosialdemokratiet vært med på å margstjele selve hovedideen bak sosialdemokratiet. Det har ført til at vår følelse av forpliktelse og tilknytning til staten, og derved fellesskapet, er svekket.

Flere tegn i tiden understreker dette poenget i Norge. At

«Når private firmaer får outsourcet sentrale statlige ytelser, svekkes vår tilknytning til fellesskapet.» forsvar. Framtidige historikere har et problem her: Hvorfor ble forsvaret av velferdsstaten så veikt på 90-tallet? Hvorfor ser vi ikke en oppblomstring av sosialdemokratiet presis nå, nettopp som den neoliberale feber har vist seg å føre til en slik alvorlig helsesvekkelse og står der avkledd?

Jeg vil foreslå i alle fall en

ledende arbeiderpartifolk ser det som mer meningsfullt å tilby sine kontakter til konsulentbyråer enn å sitte ved Kongens bord, er et slikt tegn. At framtredende arbeiderpartifolk i private bedrifter også kritikkløst stemmer for gigantlønninger, er del av samme syndrom: Mangel på moralsk nerve. Det visker ut hva som er det distinkte med

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

skapet og til staten som dette fellesskapets konkrete ytringsform. Og er det noe vi vet fra historien, er det at samfunn uten sterke fellesinstitusjoner ikke varer lenge.

sosialdemokratiet, til stor skade for respekten for bevegelsens historiske utspring og dagens oppgaver – å være representant for de svake og for politisk rasjonalitet.

DENNE UTVIKLINGEN er ledsaget av en økende moralsk kulde: Judt spør hvorfor vi så lett godtar at fattige ikke gis rettigheter som borgere i stedet for å tvinge dem ut i arbeidsformer som minner om Oliver Twists

«work houses». Dette gjelder i første rekke USA, men også i Norge er det en tendens til å knytte sosialhjelp til evne til å delta i økonomien, ikke som en rettighet. Judt spør hvorfor vi ikke lager kalkyler over det tap av verdighet som følger for dem som må ta til takke med sosialhjelp og ikke mottar for eksempel borgerlønnstøtte som rettighet. Ydmykelse er en sosial kostnad.

I USA under Bush har det

vært en klar tendens til at rike kapsler seg inn i omringede bosamfunn, løfter seg ut av alt fellesskap og ikke engang ser egne fordeler ved at staten tar seg av forsorgen eller tilbyr en rudimentær velferdsstat. Når private firmaer får outsourcet sentrale statlige ytelser, fra post og jernbane til gamlehjem og kompetanse i byråkratiene (jf. den vanvittige konsulentbruken i helsevesen og forvaltning), svekkes vår tilknytning til felles-

I DAG MÅ VI DERFOR starte en dyp offentlig samtale om hva som er det gode samfunn og bli mer stolte over hva sosialdemokratiet har fått til historisk. Tony Judt oppfordrer oss til å drøfte hva det er i den kommersialiserte kapitalismen vi tar avstand fra og hvorfor. Han vil styrke demokratiet hele veien, få oss til å diskutere hvordan uinnskrenket rikdom kan få slik innflytelse. (Dette gjelder særlig USA som er blitt det beste demokrati penger kan kjøpe: 244 av de 250 kongressrepresentanter som skulle holde høringer om Enron hadde mottatt valgbidrag fra skandaleselskapet!)

Bevegende siterer den dødssyke Tony Judt George Orwells ord fra klassikeren «Homage to Catalonia» (1937) om den tilstand av umiddelbar sosial likhet han der, tross alle viderverdigheter, så i Barcelona en stakket stund under borgerkrigen.

Orwell forsto ikke alt, og noe likte han ikke, men han så umiddelbart at det han så var en tilstand som var verdt å kjempe for. Slik er det med det hverdagslige sosialdemokratiet også.

Fagbladet 1/2010 < 59

OSS

Fagforbundet som pådriver

MONICA OG GJESVÆRSTAPPAN: Ikke like værutsatt inni museumsutstillingen.

Kai, cruise og kultur ker, men er heldig som får Monica fryder seg over den mulighet til å lære et nytt vakre utsikten til hav og cruifagområde. Her får jeg ansvar seskip som legger til kai i og tillit, så jeg stortrives.

Honningsvåg. På kontoret Monica kommer fra fiskemed det lange navnet Museværet Gjesvær som ligger ene for kystkultur og gjenreislengst vest på Magerøya. Der ning, styrer hun lønn, sykmelbor det 120 mennesker. Enda dinger og sjefens gule lapper litt lenger ute troner Gjæsværmed et smil. Noen ganger stappan opp av havet. I hjelper hun til med å sjaue i sommermånemuseumsavdedene hekker lingen. Enten med < ARBEIDSGLEDE flere millioner en ny maleriutstilMONICA sjøfugl der ute ling eller tørrfiskMATHIESEN på øyene. Blant stativ som skal Sekretær på Museene disse er 800.000 flyttes for å gi rom for kystkultur og gjenlundefugler, en for historiske foto. reisning i Honningsvåg stor koloni med Til daglig kalles havørn, skarv, museet fortsatt for alker, havsule, lomvi og krykNordkappmuseet; lett gjenkje. Først i 1976 fikk stedet kjennelig for turistene. veiforbindelse med resten av Arbeidsområdet er nytt for Magerøya. Arbeidsveien over Monica, og det har vært noen fjellet er fortsatt tøff, spesielt faglige nøtter å knekke, både vinterstid. med datasystemer og føring – Heldigvis har jeg fleksibel av timelister. Hun kommer fra arbeidstid. Sånn er det jo for hjemmebasert omsorg og har oss som bor så værutsatt her hatt lite med personalregnnord, smiler Monica. skap å gjøre tidligere.

– Jeg føler meg fortsatt usikTekst og foto: TITTI BRUN

60 < Fagbladet 1/2010

Fagforbundets medlemmer på biblioteket er en viktig gruppe for Fagforbundet Sandefjord, Seksjon kirke kultur og oppvekst, og i fjor åpnet de for forslag til kurs eller annen form for inspirasjon eller faglig påfyll.

Vi mottok henvendelsen med glede og satte hodene våre i sving for å finne passende innhold. Første prioritet falt på et nyopprettet bibliotek i Hjørring i Danmark.

Finansieringen ble et spleiselag mellom Fagforbundet og biblioteket, slik at alle ansatte fikk tilbud om å være med. Kommunen dekket halvparten av utgiftene for alle, og Fagforbundet dekket den andre halvparten for medlemmene. For å ikke stenge biblioteket helt under vår reise, delte vi oss i to grupper.

For vel et år siden flyttet biblioteket i Hjørring inn i nye lokaler i et kjøpesenter sentralt i byen. Da steg besøket med ca. 50 prosent og utlånet med 10–15 prosent. Formålet med det nye lokalet var å gi brukerne lyst til fordypning samtidig som det skulle overraske og inspirere. Hele biblioteklokalet er fullt av farger, former, små rom, kroker og vinkler.

Det inviterer til lek, utforskning og arbeid. Her er det plass til alle mulige publikumsgrupper: barn, ungdom, voksne og eldre. Biblioteket har også egen kafé og konsertsal!

Vi har hatt gleden av å besøke et spennende og faglig inspirerende bibliotek. Turen har sørget for å sammensveise både medlemmer og alle de andre ansatte.

Tekst: Petter Brynhildsen

Etterlyser studiekamerater

Til sommeren er det 30 år siden vi avsluttet studiene ved Aker sykehus. Det skal markeres, men da må jeg få kontakt med dere. Skriv en e-post til ritamyhre@hotmail.com eller ta kontakt på mobil 958 40 072.

Tekst: Rita Myhre

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Studietur til Mostar

25-årsjubilanter Fagforbundet Nordre Vestfold har hedret sine jubilanter med merkeutdeling. Foreningens pensjonistgruppe hadde pyntet til fest og ordnet med maten til de åtte 25-års jubilantene som møtte opp for å motta sine sølvmerker.

40-års jubilant Ingvald Karlsen var dessverre forhindret fra å komme.

Foran fra venstre: Elsa Halvorsen, Toril Østby, Borgny Larsen, Rigmor Bille. Bak fra venstre: Bente Teien Austad, Beate Dignes, Britt Johansson, Gry-Anita Sønsterud.

Tekst: Eddie Whyte

Skrittellerkonkurranse Fagforbundet Stovner har kåret Vestlitoppen barnehage som vinner av Fagforbundets skrittellerkonkurranse for barnehageansatte. Konkurransen er den andre i rekken som vi arrangerer i samarbeid med bydelen. Konkurransen er et virkemiddel for å få redusert sykefraværet.

I tillegg til å kåre beste barnehage, blir det også delt ut premier til de beste individuelle prestasjonene. De aller ivrigste gåerne denne gangen var Rabbia Ahmadi, Hanne Marie Hysvær, Rebecca Nilsen, Torunn Langseth, Vigdis Lehre og Berit Farmen Halvorsen.

Tekst: Rigmor Holen

24 ansatte fra Ammerudenga barnehage i Oslo har vært på studietur til BosniaHercegovina, nærmere bestemt byen Mostar. Ammerudenga er en flerkulturell barnehage, med 123 barn og ca. 30 voksne, hvorav to fra Mostar. Dette gjorde at det var mulig å få et skreddersydd opplegg.

Vi besøkte en barnehage som får økonomisk støtte gjennom SOS barnebyer. I tilknytning til barnehagen var det et familiesenter med tilbud til familier og enslige mødre om hjelp i forhold til bolig, klær, jobb og skole. Hit hadde vi med oss klær som barn og foreldre i barnehagen hadde samlet inn .

Vi besøkte også en kommunal barnehage, hvor de måtte flykte til andre lokaler under krigen. De slet mer i forhold til økonomi og utstyr, men den grunnleggende holdningen til de ansatte var at det finnes ikke problemer bare muligheter! Hit hadde vi med masse pedagogisk utstyr bl.a. til barn med spesielle behov.

Neste besøk var til førskolelærerutdanningen på universitetet, og vårt siste besøk var til et barnehjem for 50 barn i alderen 3 til 18 år. Økonomien her var basert på donasjoner og støtte fra utenforstående.

Studieturen ga et stort løft for personalgruppa, og vi lærte mye om krigens innflytelse. Vi så motivasjon for å gjenoppbygge samfunnet, men det trengs ressurser, noe mange av deltakerne ønsker å bidra til.

Ansatte i Ammerudenga barnehage ønsker å takke Fagforbundet avd. Grorud som støttet oss med 20.000 kroner til denne studieturen.

Tekst: Anne-Grete Smedholen og Randi Renden

Medlemsmøte i Kristiansund En viktig del av Fagforbundets tilbud er knyttet til det yrkesfaglige arbeidet. Kompetanseheving, uttelling for og verdsetting av realkompetanse og faglig utvikling er viktig for medlemmene og forbundets arbeid.

I september samlet Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Kristiansund rundt 25 medlemmer til en temakveld med grenseset-

ting på dagsorden. En foreleser fra barnevernet fortalte om deres foreldreveiledningsprogram «de utrolige årene». Dette var et interessant tema for våre medlemmer som jobber i skole og barnehager. Etter møtet ble det servering og prat. Det er stor enighet om at dette er nyttige temakvelder som gir faglig påfyll for våre medlemmer.

Tekst: Astrid Rønning

Alle deltakerne på studieturen ble foreviget foran universitetet i Mostar.

Fagbladet 1/2010 < 61

KRYSSORD

«På en annens skuldre er byrden lett.»

Klippe-

Overklasse

fast

Løfte

Hyl

Hermod Nyanse © 251 12-2009 Pen

Løvtre

Hån

SPANSK ORDTAK

Organ

Påstå

Sår Fradrag

Lever Avvike

Rett Kan

Rør

Male Tekke

Dydig

Trist

Drive Utveks-

ling

Uvel

Spotte

Vasse Flatemål Pike navn

Krone

Gutte navn

Røk

Pynt

Overkomme

Lose

Sludd

Månefase

Forstandig

Person.

Organ

Munn

Kna

Tilstand

Oppdrag

Hast

Søk Artikkel Utnevne Pike navn

Slokne

parti

Fortære

Rydde

Lege fork.

Løpsk

Byge

Legems-

del

VINNERE av kryssord nr. 6 2009

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 1/2010

Oksygen Nitrogen

Lei

Tall

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 20. februar Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Kunststoff

Gode

Pike navn

pron.

NAVN

Pike navn

Redskap

Nynorsk

Banning

50 Ly

Ustyrlig

Polit.-

Tall fork.

Krum

pron.

Lett Kamp

Hellebard

Polit. parti

Kveg

Landevei

Skrape

B E N E K T E R R E K T E R E N J O G M E L O N I M O E G E N N G

T E

L

A

H I V D E R S T E N G T R E A T L U F I Y R V

V I G N N L I I M R E E L L B O I M T E N N D E T

P L E L O R E M E K A T N V E R I N E T E R I V E B A N O R D M O T E M

Ø R R E T

D R A R

S E S Å G B U N N E N

A D R

L O V Y R E D I S E R A A P L N Å O K S O A S N K A I R D N A A G N E M G L Ø L I L L E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Bjørg Hansen 4563 Borhaug Jorunn Henriksen 1725 Sarpsborg Arne Jacobsen 8661 Mosjøen

PETIT

Ytringsfrihet «La de små barn komme til meg.»

Slik sa Jesus, skal vi tro dem som skrev om ham i hvert sitt kapittel i Det nye testamentet.

Hvordan skal vi tolke noe sånt? Hva skulle han egentlig med alle disse barna som folk skulle sende av gårde til ham?

Når jeg setter i gang min sykeste del av fantasien, tenker jeg meg at det bare er perverse pedofile som gjør alvor av sånne planer.

Og så Jesus, da. Han som alle går rundt og påstår var så god og snill.

Her må noe gjøres!

Jeg vil derfor bruke min ytringsfrihet til å formulere mine fantasier i en hardtslående og harselerende tegning av snekkersønnen fra Nazareth som en pervers pedofil.

Den tenker jeg vil sitte som et skudd!

Og apropos skudd... Jeg er selvsagt klar over at en slik tegning vil virke både provoserende og sterkt sårende på svært mange

«Jeg bør med andre ord skaffe meg solid politibeskyttelse så fort som mulig.» mennesker. Jeg vet jo også at mange av dem – spesielt i USA – tilhører kategorien svært farlige. De har vært med på å sprenge abortklinikker, og de aller mest ekstreme har til og med systematisk plukket ut og tatt livet av homofile.

Fagbladet på nett

Jeg bør med andre ord skaffe meg solid politibeskyttelse så fort som mulig etter at en slik tegning er publisert.

For publiseres må den jo. Vi har da ytringsfrihet!

Selv om tegningen ikke betyr noe som helst, og selv om den bare er laget for å provosere og såre andre mennesker. Bare laget for å spre hat.

Men kanskje norske – og andre – redaktører ville ha vært klokere i dette tilfellet enn forrige gang, og gitt meg beskjed om at denne tegningen ikke har noe budskap verdt å formidle, og at de har trykkefrihet, men ikke trykkeplikt.

Og at de denne gangen ville bruke valgfriheten sin til å si nei.

PER FLAKSTAD

http://www.fagbladet.no

Medlemstilbud – Røykvarslere LEMS MED U D

TILB

Som medlem i forbundet gir LOfavør deg mange fordeler.

Vi ønsker at du skal føle deg trygg også utenfor jobben, og derfor tar vi noe av regningen på sikring av hjemmet ditt.

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

983,inkl. porto kr. 84,-

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

(Deltronic PR 1211)

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY

333,inkl. porto kr. 84,-

Minimum hva du bør ha av røykvarsling.

Den brannhemmende sprayen kan brukes på nesten alt, og setter ikke flekker.

(Deltronic PS 1201)

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

Bestilles på: www.lofavor.no/brann

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 1/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 2

2. FEB

19. FEB

NR. 3

2. MARS

19. MARS

NR. 4

6. APRIL

23. APRIL

NR. 5

7. MAI

28. MAI

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 1/2010 < 65

JOBBLIV

«Det er deilig å holde på med egne ting.»

66 < Fagbladet 1/2010

JOBBLIV

Berit Rye Alder: 47 år Jobb: Barnehageassistent i friluftsgruppe Bosted: Ålesund Hobby: Dorthe og Ammehjelpen

Rir inn i roen Hun hogger ved på jobb og rir på fritida; det blir det muskler av.

Drømmen er å bli en galopperende bestemor.

Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE

Det blir lite grevinneanheng på Berit Rye. Det kreves armmuskler for å hogge ved og stelle hest. Arbeidsdagen tilbringer hun ute sammen med barna i friluftsgruppa i Fagerlia barnehage i Ålesund. Den ligger høyt oppe med utsikt til fjord og rikelig tilgang til natur. Friluftsgruppa er spesielt populær og har kø av barn som vil være ute hele dagen. Og kose seg rundt bålplassen utenfor det 16 manns store militærteltet. Teltet varmes opp av en vedovn. Det blir lunt nok til å kunne ta en tegnepause på spesielt kalde dager.

Ikke bare barna liker seg her. Barnehageassistent Berit trives på 13. året.

– Hvis det ikke var for friluftsgruppa, hadde jeg nok skiftet beite.

Mye av den hektiske arbeidsdagen består av kommunikasjon med barna og kolleger; både den stille rundt bålet, og uendelige spørsmål om alt i naturen. Det er mye å undre seg over.

Da er det deilig med rolige timer på fritida. Berit søker stillheten på hesteryggen. Tre ganger i uka mekker hun

båsen til varmblodshesten Dorthe.

Skyfler møkk, henter spon og vann, pusser utstyr og strigler Dorthe.

Og rir lange turer i Emblemsfjellene.

– Etter mange år med småbarn og oppfølging av fotballgærne sønner, er

det deilig å ha tid og rom til mine egne greier. Det er avslappende å ri, i tillegg får jeg kick av en frisk galopp.

Berit red mye som barn og ungdom, og ansvaret for og mestringen av en hest lærte henne å presse grenser og ga selvtillit. Samtidig har hun lært mye om kommunikasjon og samhandling.

– Omgangen med hest har lært meg mye. Måten jeg er på. Om å være konsekvent, rolig og tålmodig. Ting tar tid, og det er helt greit, smiler hun.

Berit er neppe et sofamenneske. For i tillegg til hestehobbyen, er hun leder for Ammehjelpen, der hun har vært aktiv i 15 år. Dessuten liker hun å komme seg på konserter, teater og lese bøker. Men hovedrekreasjonen er hest. Tre–fire timer tre ganger i uka.

Målet er å galoppere langt inn i alderdommen.

– Det fins en gjeng som kaller seg de galopperende bestemødrene. Det vil jeg bli når jeg blir stor.

Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE

Fagbladet 1/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!

Eksklusivt!

Påskefryd

Din påskekupong

Alt dette blir ditt! +

Din fantastiske påskegave!

gjennom Obs! Samme lave pris Kopp, fat og asjett hela abonnementet! og 2 stk lysestaker : blir dine for

*

149,-

Alt dette blir ditt for

149 ,*

verdi

498,-

+

7R 0%

verdi

790,-

ABATT

1288,-

Total verdi

*

Du betaler 149 ,GARANTIBEVIS

0,-

Vær så god! Påskegaven din!

SVAR INNE N 7 DAGER!

To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

Du får varer av høyeste kvalitet - , . ( " -' ( & % $ # " -. ( -! . -# , /" . " kontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. Åpent kjøp i 10 dager.

$ //- " " . ( . " $ ( ( . " " - - -% . ( Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt!

Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

* pluss porto

Din hurtigsvarpremie ved svar innen 7 dager.

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!

X

H Din

Påskekupong

H

Ja takk! Jeg bestiller mitt første koppesett fra det vakre serviset Påskefryd for kun kr 149,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,(ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene!

Moms inngår. Kun porto på kr 49,- og eksp. gebyr på kr 29,- tilkommer.

Frankeres ikke Presentex betaler portoen!

* 149,-

NFB065K001 NFB065K003

Jeg har svart innen 7 dager og får de vakre lysestakerne (verdi 790,-) med mitt tredje koppesett helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Presentex

Adresse: Postnr:

Borddekking til alle anledninger

Sted:

Tlf.nr:

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Underskrift: E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for å kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste om du ønsker informasjon om dine kundeopplysninger eller slette dem for å ikke motta flere tilbud. Får uavhentede pakker debiteres kr 200,+ fraktavgifter. Tilbudet gjelder kun for nye abonnenter på Påskefryd og kun én bestilling per hushold.

Begynn

å samle n

å!

Send inn kupongen i dag eller ring 22 36 20 35!

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35 www.presentex.no

*