Den norske modellen I en rekke land kan allmennleger skrive ut Subutex til pasienter som ønsker å komme ut av heroinavhengighet, mens det er opp til sentrale behandlingstiltak å utlevere det langt farligere metadon til narkomane. I Norge er begge medisineringsformer underlagt det statlige LAR (legemiddelassistert rehabilitering) som er kjent for sine lange ventetider. Norske leger kan starte Subutexbehandling og opprettholde den i to ganger tre måneder – en praksis svært få leger benytter, av frykt for å bli stemplet som «narkoleger». Et klart flertall i Stortingets helsekomité mener at fastleger må få større ansvar på dette feltet. Og helseminister Bjarne Håkon Hanssen etterlyste før jul en fordomsfri debatt om legeordinert heroin til narkomane som er for dårlige til å kunne dra nytte av metadon eller Subutex. Dermed kan nye tilstander være på vei i den norske rusomsorgen.
beroligende medisin i tillegg til medisinen de får hos LAR. Dermed er det tilbake på heroin, med overhengende fare for en overdose. I andre land blir slikt «sidemisbruk» sett på som en del av sykdommen. – Tenk om hjertepasienter ble kastet ut av behandlingen fordi de tok seg en feit burger! Jens forklarer at heroin er fullstendig annerledes enn andre rusmidler. Du blir bokstavelig talt hekta og må ha en dose tre ganger i døgnet om du skal unngå å bli dausjuk med voldsomme abstinenser. Syntetiske opiater som metadon og Subutex fjerner abstinensene, men hjelper ikke på nerveproblemene mange havner i etter en heroinkarriere. Derfor fristes mange til å supplere med hasj eller beroligende medisin. Ønsket hjelp
Tross sin dype skepsis til LAR, søkte Jens om hjelp flere ganger. Hver gang havnet han på venteliste i flere måneder, før han til slutt fikk avslag. SamMisforstått tvang tidig tryglet han i årevis forgjeves fastJens mener hele tankegangen bak den legen om medisinsk hjelp. norske rusomsorgen bygger på I stedet begynte Jens å kjøpe misforståelser og puritanske fordomSubutex på gata. Etter hvert kom han i mer om hva det vil si å være opiatkontakt med den danske legen Birger avhengig. Schroll som brukte sin danske legeHan sammenlikner den norske lisens til å skrive resepter etter å ha rusomsorgen med Stalins Sovjet: blitt fratatt sine rettigheter i Norge. Han var i mange år «Tenk om hjertepasienter ble kommunelege på NordMøre, før han begynte sin kastet ut av behandlingen fordi de kamp for å hjelpe norske narkomane. tok seg en feit burger!» «JENS.» Schroll ble omtalt i Fagbladet for noen år siden i forbindelse med prosjektet «Hvite LAR-pasienter må leve i et tvangsseil» som han stod i spissen for, et regime som minner om konsentratiltak for utstøtte i Kristiansund. Han sjonsleirer, og risikerer å bli kastet ut har i årevis reist rundt i en rekke av behandlingen på grunn av «sidenorske byer for å hjelpe narkomane. misbruk» om de røyker hasj eller tar
I 2007 måtte han gi opp etter å ha mistet sine rettigheter til å skrive ut abstinensmedisin også i Danmark. Med Schroll ute av bildet måtte Jens begynne å kjøpe Subutex på gata igjen. Framtida så usikker ut. Normalt liv
Men i fjor høst kom omslaget. Fastlegen gjennom en årrekke erkjente at ved å gi Jens Subutex på resept, kan han ta ansvaret for å beholde en ressurssterk arbeidsmann og skattebetaler som samfunnsborger. – Legen har gitt meg streng ordre om å holde tett om dette, han er livredd for å bli stemplet som «narkolege». Jeg har selv trappet ned til lave doser Subutex, men vet ikke om jeg noensinne kan komme helt ut av det. Til gjengjeld kan jeg leve et normalt liv så lenge jeg får Subutexen min – og litt beroligende medisin til å holde nervene i ro etter de sjelerystende opplevelsene jeg hadde mens jeg gikk på heroin, sier Jens.
< OPIATER
Opium fra opiumsvalmuen har i årtusener vært brukt i medisinsk øyemed. På 1800-tallet ble det oppdaget kjemiske prosesser som kunne foredle opium til morfin og heroin. Metadon, Subutex m.fl er syntetiske opiater som motvirker abstinenser hos heroinavhengige. Opiatavhengighet defineres av Verdens helseorganisasjon som en hjernesykdom. Det er anerkjent som sykdom i Norge, og opiatavhengige har pasientrettigheter. Sosial- og helsedirektoratet kaller opiatavhengighet «en kronisk sykdom, en kompleks tilstand, preget av tilbakefall og med høy dødelighet». Kilde: shdir.no/rusmidler
Fagbladet 4/2009 < 45