Fagbladet 2009 03 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 3 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

VIL SLÅSS FOR PENSJONEN

Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8

Rasismefri sone i forbundet 16 Uønsket i eget land 24 Kvalitet med henda i været 30 Et skattet landemerke 52

>

INNHOLD > Foto: Karin E. Svendsen

8 14 16 18 24 27–50 52 58

TEMA: Ikke rør pensjonen vår Mestring motiverer Rasismefri sone PORTRETTET: Lettvekter med tyngde Uønsket i eget land HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Et skattet landemerke Kambodsjanske heltinner

Foto: Monica Schanche

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 22 Bare spør 27 Aktuelt 50 Seksjonslederen 62 Debatt 66 Oss 70 Kryssord 71 Tegneserie og Petit 74 JOBBLIV: Hodejaktet til musikken

Rasismefritt Fagforbundet ble erklært som rasismefri sone under landsstyremøtet rett før påske. I et samarbeid med Norsk Folkehjelp har forbundet forpliktet seg til å ta forskjellsbehandling på alvor.

Morgendagens sykehjem Prosjektrettet arbeid, ansatte med eierforhold til prosjektene og varierte hverdager for beboerne. Det er ifølge Elisabeth Strand ved Mørkved sykehjem i Bodø, morgendagens sykehjem.

38 >

16 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 3/2009

M

241

Ø ILJ

M E RK

E

T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo

393

KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

Foto: Werner Juvik

LEDER

Tid for solidaritet

Kamp og kompromisser – Slår du hue i veggen mange nok ganger, så blir det høl. I veggen altså, sier Ann-Mari Wold. Møt lederen av Fagforbundets forhandlingsenhet i portrettet.

18 > Foto: Erik M. Sundt

TEMA

Finanskrisa rammer hardt. Ikke først og fremst offentlig ansatte. Heller ikke de fleste av oss i Norge. Da gjelder det mer enn noen gang å se lenger enn sin egen nesetipp. Som ansatte og tillitsvalgte må vi jobbe for at kommunene setter i gang aktiviteter som regjeringen har bevilget penger til gjennom krisepakker.

Et tankekors i disse tider er at også kommuner kan la seg friste til å avslutte arbeidsforhold for midlertidige ansatte for så å ta inn igjen arbeidskraft på tiltak gjennom Nav. Betalt av staten. Derfor er det viktig å sørge for at midlertidig ansatte får faste stillinger.

Til høsten er det stortingsvalg. De rødgrønne har vist handlekraft gjennom sin håndtering av finanskrisa. I motsetning til Siv Jensen og resten av Fremskrittspartiet

«Faren for økt egoisme og nasjonalisme er stor i dårlige tider. Det er lett å bli seg selv nok.»

Frykter pensjonskutt – 21 år som renholder merkes på kroppen, sier Metin Denirei.

Bare et fåtall i hans yrkesgruppe klarer å stå i jobb etter fylte 62 år.

Nå frykter Metin og kollegene på Ryenhjemmet innstramninger i tjenestepensjonen.

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

8> www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

som bare har én medisin; skattelette.

Dette er et krav som ikke en gang markedsliberalisten Trygve Hegnar støtter. Hvilke midler ville vi hatt i ÅSLAUG RYGG krisetider hvis Frps stadige masing KONSTITUERT REDAKTØR om skattelette og bruk av pensjonsfondet i både gode og dårlige tider hadde vært fulgt?

Ingen!

Rentekutt betyr langt mer for folk flest. Ikke minst for alle de titusener arbeidsløse. I dag får arbeidsløse utbetalt 62 prosent av lønna i dagpenger. Fylkeslag i både LO og Arbeiderpartiet har pekt på at ved å øke denne satsen til 70 prosent, vil de arbeidsløse lettere klare hverdagen.

Fagforbundet krever at sosialsatsene økes med 2000 kroner i måneden. Dette er krav det ikke er vanskelig å støtte. Det er heller ikke vanskelig å støtte tiltak som gjør de ansatte i Nav i stand til å gjøre den jobben de gjerne vil. Vi mener også at ordningen med utdanningsvikariater bør utvides. Det er en god investering å øke kompetansen til folk som risikerer å bli permittert eller miste jobben. Både for den enkelte, for arbeidsplassen og for samfunnet.

Faren for økt egoisme og nasjonalisme er stor i dårlige tider. Det er lett å bli seg selv nok. Men vi kan ikke lukke øynene for alle dem som sliter.

Om ikke lenge er det 1. mai − arbeidernes internasjonale kampdag. Det er en god anledning til å vise solidaritet både nasjonalt og internasjonalt.

Fagbladet 3/2008 < 3

NYTT

< SJEKKER SYKEHUSMATEN Mattilsynet skal foreta tilsyn på sykehus- og institusjonskjøkken over hele landet innen 31. mai.

Stadig mer matvarehåndtering skjer på post- og avdelingskjøkken plassert nært opp til pasientene. I denne kampanjen vil Mattilsynet ha et spesielt fokus på rutiner og mattrygghet ved slike mindre post- og avdelingskjøkken, sier prosjektleder og seniorinspektør ved Mattilsynets distriktskontor for Midt-Rogaland, Marit Skrudland, til nettstedet matportalen. < 19 NYE LADEPLASSER I Bergen er det åpnet 19 nye ladeplasser for el-biler i Bygarasjen. Nå er det 24 oppstillingsplasser med lademuligheter i parkeringsanlegget. < VIKARBRUK FØRER TIL BRÅK Fagforbundet og Sykepleierforbundet reagerer på at Hjelmeland kommune leier inn vikarer fra to byråer til pleie- og omsorgstjenesten uten at dette er drøftet med de tillitsvalgte i kommunen. Begge foreningene mener dette er brudd på hovedavtalen. < VIL ØKE VALGDELTAKELSEN Fagforbundet Vestfold tar i bruk nye metoder for å øke deltakelsen ved årets stortingsvalg.

Forbundet har opprettet en egen gruppe på det verdensomspennende sosialnettverket Facebook.

Gruppen oppfordrer folk til å bruke stemmeretten sin.

4 < Fagbladet 3/2009

Stans dansen rundt gullkalven

– Velferdsstaten er ikke truet av politikere som direkte sier at de vil bygge den ned. Truslene er sniknedbygging av velferdstjenestene og new public management, som er ren markedstenkning i offentlig sektor, sa Fagforbundets leder Jan Davidsen på Velferdskonferansen som samlet nærmere 500 deltakere fra fagbevegelsen og venstresida i norsk politikk.

Gullstandard Davidsen understreket at jobben nå er å skaffe kunnskap om hva dette betyr for offentlig sektor og hva som er de gode alternativene for å skape et samfunn for fellesskapsløsninger, som er bærekraftig i forhold til naturressursene.

Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet

Foto: Per Flakstad

Velferdskonferansen tok et formidabelt oppgjør med markedsorganisering i offentlig sektor.

Fagforbundets leder Jan Davidsen advarer mot sniknedbygging av velferdsstaten

INNLEDERE: Markedsorientering var tema for årets Velferdskonferanse der både Fagforbundets leder Jan Davidsen og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa innledet.

programmet om trepartssamarbeid også innenfor stat og sykehus.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har stor sans for å utvide prinsippene for kvalitetskommuneprogrammet også til stat og helseforetak.

– Dette er et godt innspill som jeg vil ta med meg videre, sier hun.

i Tromsø, framholder at markedstenkningen er på frammarsj.

– Bedriftsorganisering er blitt selve gullstandarden som har satt seg i ryggmargen, også langt inn i de rødgrønnes rekker, sier han.

Kvalitetskommunetenkning Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen slår til lyd for å innføre prinsippene for kvalitetskommune-

Tekst: MONICA SCHANCHE

Sammen for krigsrammede LO, Ap og Norsk Folkehjelp har siden 2000 hvert år arrangert en felles innsamlingsaksjon 1. mai.

Temaet for årets 1. mai-aksjon er Gi Gaza og Libanon en ny vår.

Kriger etterlater mange synlige og usynlige arr. Lidelsene for sivilbefolkningen fortsetter i mange år etter at krigshandlingene slutter. Årets 1. mai-aksjon setter fokus på arbeidet med gjenoppbygging i Gaza og Libanon. Når en hardt prøvet befolkning skal bygge opp en ny hverdag, er behovet for hjelp

Foto: Norsk Folkehjelp

< UENIGE OM HELSE Åtte av ti ordførere mener konkurranseutsetting verken fører til bedre kvalitet eller større effektivitet. Rådmenn og helse- og sosialsjefer er langt mer positive til private løsninger, ifølge ukebrevet Mandag Morgen.

ØDELEGGELSER: Årets 1. mai-aksjon skal gi Gaza og Libanon en ny vår.

og støtte enormt. Også etter at bombene har sluttet å regne og tvkameraene er skrudd av. Rundt

20.000 hjem ble helt eller delvis ødelagt i krigen i Gaza, og mange har mistet nær familie og venner. Ødeleggelsene er enorme, og mennesker er traumatiserte.

De gode formålene har vært mange. Tidligere støtte har gått til Kosovo, kampen mot aids i Afrika, nasjonalt arbeid mot rasisme, Palestina, Irak og i fjor Sudan.

LO, Ap og Norsk Folkehjelp har et felles mål om å opprettholde 1. mai som en sterk markeringsdag for internasjonal solidaritet.

SLIK KAN DU HJELPE! Meld deg som bøssebærer ved å ringe 22 03 77 00 (8–16) eller send en e-post til giver@npaid.org.

Benytt kontonummer 9001 08 76 000 eller givertelefon 820 44 750 (200 kr). Norsk Folkehjelp trenger også flere folkehjelpere for å bidra til å gjenoppbygge Gaza! Bli folkehjelper og bidra med 200 kr per måned www.folkehjelper.no

NYTT

Kunstner på kammerset?

Holder kunstneren i deg til daglig hus i kjellerboden eller på kjøkkenet? Nå kan du få sjansen til å vise fram arbeidene dine.

Til Fagforbundets landsmøte i november skal det lages en egen medlemsutstilling.

– Vi vet at mange medlemmer er kreative og allsidige på mange felter. Dette ønsker vi å vise gjennom å stille ut et utvalg gjenstander, sier Signe Solhaug som sitter i forbundets kulturkomité.

Hun etterlyser nå hobbyarbeider av ulike slag som kan inngå i utstillingen: – Det kan være brukskunst, malerier, foto eller annet, sier Solhaug som håper mange vil benytte anledningen til å vise fram arbeidene sine.

En tilsvarende utstilling var et populært bidrag til landsmøtet i 2005.

Kriteriene for å delta er enkle: Du må være medlem i Fagforbundet og selv ha laget det som skal stilles ut.

Så har du noe på lur, eller vet om andre som har det, er det tid for å kontakte Fagforbundet i ditt eget fylke som også vil bistå med det praktiske rundt utstillingsgjenstandene.

– Plassen er begrenset, så kulturkomiteen vil plukke ut en deltaker fra hvert fylke, sier Signe Solhaug.

Tekst: SIDSEL HJELME

FORHANDLINGSLEDERNE: Ole Jakob Knutsen fra Akademikerne kommune, Gunn Olander fra YS kommune, Per Kristian Sundnes fra KS, Helga Hjetland fra Unio kommune og Jan Davidsen fra LO kommune.

Sterkest sammen – Å få en god pensjonsordning er det viktigste for medlemmene våre.

De viktigste elementene i dagens ordning må være gjenkjennelige, ellers kan oppgjøret ende i storkonflikt, sa forhandlingsleder Jan Davidsen i LO kommune etter at kravene ble overlevert til KS 15. april.

Ved starten av årets mellomoppgjør har de ansattes hovedsammenslutninger – LO, YS, Unio og Akademikerne – for første gang lagt fram likelydende krav i forhandlingene om pensjon.

De viktigste elementene i kravet er brutto tjenestepensjonsordning, en opptjeningstid på 30 år og at det fra 65 år garanteres minst 66 prosent av sluttlønn.

Felles krav – Felles krav med de øvrige arbeidstakerorganisasjonene er den beste garantien for at vi skal få gjennomslag for våre pensjonskrav, sier Jan Davidsen til Fagbladet.

Jan Davidsen, som forhandler for om lag 200.000 LO-medlemmer i kommunal sektor, er opptatt av at det ikke skal bli vanskeligere for lavlønte å få rett til AFP ved 62 år etter at inntektskravet er høynet for å oppnå avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor.

Et viktig krav som gjelder mange i deltidsstillinger, er at tjenestepensjonsordning gjøres gjeldende for alle med 20 prosent stilling. I dag må en kommunalt ansatt arbeide

minst 37 prosent stilling for å komme med i offentlig tjenestepensjonsordning.

Pensjon viktigst Forhandlingsleder Jan Davidsen vil ikke gå inn på hvor smertegrensen går i forhold til en eventuell streik.

– Vi må få til en helhetsløsning der forutsetningen er en like god pensjonsordning som i dag, sier Jan Davidsen.

Pensjon er den viktigste saken i årets mellomoppgjør. Ved hovedoppgjøret i fjor ble det framforhandlet et generelt tillegg på 3,1 prosent av den enkeltes grunnlønn, minimum 9000 kroner fra 1. mai i år.

Staten må bidra Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS var forbauset over at alle de fire forhandlingssammenslutningene i kommune og stat hadde samstemte krav.

– Dette viser hvor viktig pensjonsspørsmålet er for arbeidstakerne, sa Sundnes etter at han hadde mottatt kravene.

Han framholdt at pensjon også er viktig for KS.

– Det viktigste er å tilpasse til ny folketrygd, hva det koster og hvordan dette skal finansieres i en bærekraftig ordning. Det er liten vits å ha en ordning som råtner på rot. Her har partene en viktig jobb å gjøre, og det har også andre, sa Sundnes, med klar adresse til at statsminister Jens Stoltenberg må belage seg på å bla opp for å få på plass en pensjonsordning som partene kan godta.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

< HOVEDKRAV I KS-OPPGJØRET

• Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning.

• Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 prosent stilling eller mer.

• Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP-ordning.

• Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP. • Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved 30 års opptjening.

• Særaldersgrensene sikres og videreføres med dagens ytelsesnivå.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagbladet 3/2009 < 5

NYTT < ANNENHVER ER FAGORGANISERT 52 prosent av arbeidstakerne i Norge er fagorganisert. Selv om Norge har en høy organisasjonsprosent, ligger den klart lavere enn i øvrige nordiske land. Hovedårsaken til forskjellen kan skyldes at dagpengesystemet ved arbeidsløshet forvaltes av de faglige organisasjonene i Danmark, Finland og Sverige, mens den i Norge er statlig. Med andre ord er trygden ved ledighet ikke avhengig av fagforeningsmedlemskap.

< FORSKJELLSBEHANDLING AV LEIESØKERE Leiesøkere med somalisk og irakisk bakgrunn kan oppleve å bli avvist på grunn av hudfarge, nasjonal bakgrunn, antakelse om å være muslimer og antakelse om mange barn. Dette skjer selv om leiesøker snakker norsk, er i jobb og kan betale for seg. Disse gruppene kan også oppleve krav om høyere husleie enn hva som står i kontrakten, ifølge en ny undersøkelse som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjort.

< NORDLAND HAR FLEST KVALITETSKOMMUNER Fagforbundet Nordland fikk etablert 13 kvalitetskommuner i løpet av 2008, og ble dermed fylket med flest kvalitetskommuner. Det vitner om en enorm jobb av lokale tillitsvalgte, som har hatt suksess med å få etablert en viktig posisjon for medlemmene. Vi i fylkesstyret er stolte over å få lede en fylkeskrets med nettopp de 48 foreningene som er Fagforbundet Nordland, heter det i meldingen om virksomheten for 2008, som ble framlagt på fylkesmøtet nylig.

< SVENSK LO-LEDER BLIR SITTENDE Sveriges LO-leder Wanja LundbyWedin blir sittende etter å ha fått bred støtte fra styret i svensk LO. Det har stormet rundt henne i forbindelse med at en tidligere direktør i pensjonsselskapet AMF har fått svært store pensjonsutbetalinger.

Lundby-Wedin sitter i styret i AMF, og mange har stilt spørsmål om hvilken rolle hun har hatt i saken.

6 < Fagbladet 3/2009

Oppdragstakere får sykelønn og feriepenger Mange kommuner sparer penger på at pårørende hjelper sine egne mot godtgjøring i stedet for lønn.

I Ski vil nå fire oppdragstakere på praktisk bistand få både sykelønn og feriepenger.

Ski kommune i Akershus har fire kontrakter med pårørende som hjelper enten barn eller ektefeller med praktisk bistand. En av kontraktene har en størrelse som tilsvarer omtrent en halv stilling, de andre tre er betydelig mindre.

Kontrakter – I 2007 klarte vi å få dette arbeidet inn i ordnede former med arbeidskontrakter. Samtidig var det frustrerende at disse menneskene, som gjør en viktig jobb for kommunen, ikke hadde krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden og at feriepenger var inkludert i godtgjørelsen på 136 kroner i timen, sier hovedtillitsvalgt Anita Fjellvik Lorentzen og Ann-Helen Engh som også er leder for SHS-seksjonen i Ski. En Fafo-rapport laget for Fagforbundet dokumenterer at minst 43.500 mennesker gjør viktig arbeid for kommunene på oppdragstaker-

RETTIGHETER: Lokalforeningen i Ski har bidratt til at oppdragstakere i kommunen får både sykepenger og feirepenger. Fra v: Ann-Helen Engh, Gunn Korsbøen og Anita Fjellvik Lorentzen.

kontrakter. Medlem i forbundets arbeidsutvalg, Jan Helge Guldbrandsen, har karakterisert dette som en form for sosial dumping, og mener kommunene bruker slike kontrakter for å spare penger.

I Ski har lokalforeningen jobbet tett på politikerne for å overbevise dem om at oppdragstakerne må få utvidede rettigheter. I det siste kommunestyremøtet fikk de gjennomslag for sine synspunkter.

Et skritt i riktig retning Ski har nå vedtatt at oppdrags-

takere på kontrakt får både sykepenger og 12 prosent feriepenger i tillegg til godtgjørelsen. I tillegg skal ordningen gjøres bedre kjent slik at flere kan søke om å få kontrakt. Det er kommunens bestillerkontor som avgjør slike søknader.

– Fortsatt mangler rettigheter som tjenestepensjon og yrkesskadeerstatning, så vi kan ikke si at vi er helt i mål. Likevel er dette et langt skritt i rikting retning, sier leder i Fagforbundet Ski, Gunn Korsbøen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto: Per Flakstad

Ny redaktør i Fagbladet – Jeg gleder og gruer meg, men gleder meg aller mest, sier Fagbladets nyansatte redaktør, Kirsti Knudsen, og kommer med én programerklæring: At Fagbladet går tilbake til sin tidligere utgivelsesfrekvens på elleve numre per år.

Hun er også krystallklar på at Fagbladet fortsatt skal redigeres etter redaktørplakaten.

Kirsti Knudsen kommer til Fagbladet fra Norsk Folkehjelp. Der har hun vært kommunikasjonssjef

det siste året, og før det mangeårig redaktør for Appell.

Knudsen er født og oppvokst i Tune utenfor Sarpsborg, altså i tjukkeste arbeiderklasseland.

– Jeg kommer fra en ihuga arbeiderpartifamilie og begynte naturlig nok mitt politiske engasjement i AUF, senere SU og SV/NKP. Nå er jeg partiløs, røper hun.

Knudsen er tidligere også mangeårig tillitsvalgt i Handel og Kontor.

NYANSATT: Kirsti Knudsen er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Fagbladet fra 1. mai.

– Jeg kjenner godt fagbevegelsen, kulturen og kodene, sier Kirsti Knudsen.

NH

JANS HJØRNE

Sterkere lovverk Verneombudene styrkes, skift og turnus likestilles og arbeidsgiverne må vurdere risikoen for alenearbeidere. Det er noen av regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som ble lagt fram før påske.

Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener forslagene er i tråd med ønsker fra fagbevegelsen.

– Forslagene er med på å sikre arbeidstakere et godt og anstendig

arbeidsliv, sier han til frifagbevegelse.no.

Med lovforslaget, det nylig nedsatte medbestemmelsesutvalget og en stortingsmelding om arbeidsmiljøutfordringer i 2010, mener Støstad at regjeringen viser at de setter arbeidsmiljø høyt på dagsorden.

– Helheten bør være betryggende for arbeidstakerne, sier Støstad.

LS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ingen skal være fattige At ingen skal være fattige i Norge, er den viktigste politiske saken Fagforbundet jobber med. Det svarte hele åtti prosent av de spurte i vår store medlemsundersøkelse. Medlemmene mener at den nest viktigste saken er at alle som arbeider deltid, skal få mulighet til full stilling.

Kamp mot fattigdom scoret ikke høyest kun én gang. Da medlemmene ble spurt om å velge én sak av sju, svarte igjen de fleste at det er kamp mot fattigdom som er viktigst. Jeg er stolt over solidariteten og samfunnsansvaret medlemmene viser. Det faktum at arbeid for heltid og at det bør bli flere stillinger i offentlig sektor er nummer to og tre blant de viktigste sakene, har gitt oss et klart mandat til å fortsette det arbeidet vi er i gang med.

Mange av de spurte medlemmene sier de ville stemt Arbeiderpartiet dersom det hadde vært stortingsvalg i nærmeste framtid, og hele 68 «Den rødgrønne regjeringen har stor støtte blant medlemmene.»

Rent vann er en menneskerett Fagforeningsledere verden over trapper opp kampen mot privatisering av vann- og avløpssystemer. Vann må aldri bli en handelsvare hvor det er den enkeltes økonomi som avgjør om man har råd til det eller ikke, heter det i en felles nordisk uttalelse.

Historien om privatisering av vann er historien om fiaskoer, minner Fagforbundets leder Jan Davidsen og hans nordiske kolleger om i uttalelsen «Alle har rett til rent vann».

Likevel er det en økende tendens til at fattige land på grunn av Verdensbankens lånebetingelser tvinges til å privatisere offentlig sektor, og derigjennom også vannog avløpssystemene sine.

For å nå FNs tusenårsmål om bærekraftig utvikling, må en milliard mennesker få tilgang til rent drikkevann, og 1,5 milliarder få tilgang til sanitærløsninger.

For å klare dette, trengs politiske prioriteringer, men det er tilsynelatende lettere å mobilisere for å redde banker enn for å redde fattigfolks liv, påpeker fagforeningslederne. I England brukte regjeringen 100 milliarder pund på å redde banken Northern Rock. Et beløp som ville vært nok til å nå halvparten av tusenårsmålene og i tillegg gi hver eneste by på kloden et kloakksystem.

Fagforbundet vil nå, sammen med sine nordiske søsterforbund starte en offensiv mot privatisering.

Tekst: SIDSEL HJELME

prosent av de spurte ville gitt stemmen sin til et av de rødgrønne partiene. Vi kan derfor slå fast at den rødgrønne regjeringen har stor støtte blant forbundets medlemmer.

Dersom denne trenden skal holde seg og føre til at det virkelig er disse partienes stemmesedler som puttes i valgurnene av Fagforbundets medlemmer, må regjeringen forsterke og videreføre arbeidet med våre saker. Regjeringen har oppfylt mange løfter fra 2005, men fortsatt har vi store forventninger.

Først og fremst betyr det at vi må få en politikk som ivaretar de svakeste, blant annet må sosialstøtten økes slik at den gir mulighet til et anstendig liv. Arbeidsgivere må tilby faste, hele stillinger og sørge for at de ansatte gis utviklingsmuligheter.

Mange kommuner har varslet at de har problemer med å tilby innbyggerne de tjenestene de har behov for og krav på. Mange mister arbeidet i privat sektor, samtidig er det mange uløste oppgaver i kommunene.

JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Vi krever at det igjen må tas et krafttak for kommuneøkonomien, både i forhold til frie midler og for å kunne utføre lovpålagte oppgaver. Kommunene må settes i stand til å ansette flere folk, ta igjen vedlikeholdsetterslep og iverksette byggeprosjekter.

Jan * Undersøkelsen ble foretatt i februar/mars i år, og tusen medlemmer ble intervjuet per telefon.

Fagbladet 3/2009 < 7

TEMA

KAMPEN OM PENSJONEN

VIL SLÅSS: Tjenestepensjonen er virkelig verd å kjempe for, mener kollegene på Ryenhjemmet (fra v.) Ellen Thorstad, Berit Lindskog, Torill Klausen, Trond Løken, Bente Haugen og Metin Denirei.

Ikke rør pensj 8 < Fagbladet 3/2009

KAMPEN OM PENSJONEN

TEMA

Mulighet for tidligpensjon er gull verd for slitne kropper.

Men nå skal tjenestepensjonene reforhandles, og mye står på spill. Så mye at det er verd å streike for, mener ansatte på Ryenhjemmet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

− Jobbe til jeg er 70? Metin Denirei får et sørgmodig drag over øynene og rister på hodet.

21 år som renholder kjennes i kroppen. Det verker i både håndledd og knær når arbeidsdagen er over, men 48-åringen har ingen planer om å gi seg med det første.

Derimot har han lenge rettet blikket mot 62-årsdagen. Da har Metin sett for seg at han skal nyte sitt otium etter mange års slit med å gjøre rent i kriker, kroker og korridorer på Ryenhjemmet. Nå frykter han at framtidsplanene kan stå på spill. − Hvis tjenestepensjonen forandres, så jeg ikke lenger kan gå av som 62-åring, vil jeg føle meg lurt.

– En viktig grunn til at jeg valgte jobb i kommunen, var den gode pensjonsordningen, sier han.

Hva har du?

onen vår

− Dagens pensjonspakke med tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), uføredekning og særaldersgrenser gir en god profil for offentlig ansatte, sier spesialrådgiver i Fagforbundet Klemet Rønning-Aaby.

Dagens tjenestepensjon er kort sagt slik: Etter 30 års jobb får du full pensjon som 65-åring. Pensjonen utgjør da minst to tredeler av sluttlønna, og mange får en enda høyere andel.

Men med levealdersjusteringen som innføres med ny folketrygd, kommer nye elementer inn. Her legges det opp til at jo lenger du står i jobb, jo høyere pensjon vil du få. Den nye folketrygden faller kraftig dersom du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år og øker tilsvarende dersom du jobber mer og står lenger i jobb.

<

Fagbladet 3/2009 < 9

TEMA

KAMPEN OM PENSJONEN

Ved årets mellomoppgjør, som starter i disse dager, skal tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd.

Ille for kvinner

I prinsippet kan det som skal skje høres tilforlatelig ut: Men «tilpasse» er et tøyelig ord – hva betyr det i praksis? Foreløpig vet ingen hva resultatet vil bli, men at det er mye som står på spill for mange, er hevet over enhver tvil.

Ikke minst når det gjelder mulighet for tidligpensjon. Med AFP kan offentlig ansatte i det lavere og midlere lønnssjikt i dag gå av

privat sektor. Dette gjelder særlig de som har tjent mindre enn rundt 250.000 i året i 40 år.

De aller fleste av disse er kvinner, og de vil etter folketrygdens nye regler ikke ha rett til full alderspensjon før nærmere 67 år.

Spørsmålet er om man under oppgjøret får gjennomslag for justering av tjenestepensjon slik at tidligpensjon fortsatt er mulig for alle, og med en akseptabel utbetaling.

I vårens oppgjør blir det viktig å sikre at denne gruppen ivaretas, understreker Rønning-Aaby som har representert LO Kommune/Fagforbundet i det regjeringsoppnevnte utvalget som har utredet tilpassing av tjenestepensjonene (OFTP-utvalget).

Frarøves en gulrot

Rundt lunsjbordet på Ryenhjemmet er det mange som bekymrer seg for at tjenestepensjonen er i spill. − Jeg har betalt to prosent av lønna til tjenestepensjon i alle år.

Hvis de nå forandrer HVOR GÅR GRENSEN? Ingen som jobber her er over 62 år, konstaterer sykeordningen, så frarøver hjemskollegene. de oss penger som vi selv har betalt inn, sier Torill Klausen. Hun er opprørt over at politisom 62-åringer med en god pensjonsytelse. kerne våger å røre pensjonen.

Dette er ingen selvfølge i framtida. − Tjenestepensjonen har jo vært en gulrot En kritisk gruppe i denne sammenheng er for oss som jobber i kommunen, og jeg de som ønsker å gå av med hel pensjon fra 62 skjønner ikke at de kan forandre den. år etter de nye reglene i folketrygden og AFP i

<

<

DAGENS REGLER

30-ÅRSREGELEN

BRUTTOMODELLEN

Du har full opptjening i pensjonsordningen etter 30 år og kan ta ut pensjon når du er 65.

Mange yrker har særaldersgrenser og kan gå av enda tidligere.

Sikrer alle med full opptjening minst 66 prosent av lønna i pensjon. Samordningsreglene gjør at svært mange får mer enn 66 prosent.

10 < Fagbladet 3/2009

Slitne kropper

– Levealdersjusteringen som innføres med ny folketrygd, der man premieres for å stå lenge i jobb, slår uheldig ut for store grupper, påpeker Rønning-Aaby: − Blant Fagforbundets medlemmer er det svært mange som ikke klarer å stå i jobb etter fylte 62 år.

Hjelpepleier Berit Lindskog regner med at hun blir en av dem: − Hva slags pensjonstid får vi hvis vi skal jobbe lenger? undrer hun. − Skal vi jobbe lenger, vil vi være så utslitt at vi ikke kan kose oss som pensjonister.

Selv er Berit bare 46, men likevel en veteran – eldre kolleger forsvinner ut av yrket.

På spørsmål om mange av de ansatte på Ryenhjemmet ønsker å jobbe utover vanlig pensjonsalder, blir det stille rundt bordet. − Blant de drøyt 400 som jobber her, tror jeg vi kan telle de som er over 62 på én hånd, sier vaktmester Trond Løken som også er tillitsvalgt på Ryenhjemmet.

Dør tidlig

Selv om renholder Metin slutter i jobb som 62-åring, regner han ikke med å ha en uendelig lang pensjonisttilværelse foran seg. − Både faren min og tre onkler døde tidlig i 60-årene, så jeg regner med at det er liten sjanse for at jeg lever til jeg er 70, sier han.

Men det er ikke bare den enkeltes arveegenskaper som avgjør leveutsiktene. Levealderen i ulike yrker varierer sterkt. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kan for eksempel en universitetslærer som går av som

DETTE STÅR PÅ SPILL

Har du tjent mindre enn 250.000 i 40 år, vil du etter de nye reglene i folketrygden ikke ha rett til full alderspensjon før nærmere 67 år.

• Dette gjelder nesten 150.000 ansatte i kommunesektoren. De aller fleste av disse er kvinner.

• Tjenestepensjonen skal tilpasses ny folketrygd.

Det betyr blant annet at muligheten for å gå av som 62-åring nå står på spill for svært mange.

<

DETTE MÅ AVKLARES

• Fra hvilken alder skal det være mulig å ta ut tjenestepensjon?

• Hvor stor andel av sluttlønna skal samlet pensjon være på ulike pensjoneringstidspunkter?

KAMPEN OM PENSJONEN

TEMA

DÅRLIGE UTSIKTER: Jeg har ikke helse til å stå til jeg blir 70, fastslår renholder Metin Denirei, som også har fått ansvar for mattransport og oppvask.

62-åring forvente å få 22 år som pensjonist.

Metin og hans mannlige renholdskolleger derimot, vil som 62-åringer kunne forvente å ha drøyt 16 pensjonistår foran seg, altsp seks år mindre med pensjon.

Pensjonssløv

Langt fra alle offentlig ansatte har hatt et like bevisst forhold til pensjon som Metin Denirei.

<

− Jeg har slengt litt ut og inn, fått barn og jobbet deltid i mange år. Pensjon har jeg rett og slett hatt et sløvt forhold til, innrømmer aktivitør Ellen Thorstad (41). − Pensjonisttilværelsen har virket så uendelig langt unna. Men det er bare 20 år fram i tid, og jeg vet at det går fort. Derfor skal jeg stramme meg opp nå, og har begynt å jobbe heltid. Dermed satser jeg på at jeg kan jobbe meg opp en skikkelig pensjon.

Å slutte i kommunen er ikke aktuelt for gjengen rundt bordet på Ryenhjemmet. De er alle over 40, og ser få muligheter for en alternativ karriere selv om tjenestepensjonene nå står på spill.

Men nettopp derfor vil de også slåss for å bevare sine opparbeidede rettigheter. − Tjenestepensjonen er virkelig verd å streike for, er de seks sykehjemsansatte enige om.

DETTE KAN BLI FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON

• To modeller for ny offentlig tjenestepensjon diskuteres i oppløpet til lønnsoppgjøret: En modifisert bruttopensjonsmodell og en påslagsmodell.

• Rammene for ny folketrygd og AFP er lagt.

Tjenestepensjonen kommer oppå disse. Den nye folketrygden øker kraftig dersom du jobber mer og står lenger i jobb.

MODIFISERT BRUTTOMODELL

PÅSLAGSMODELLEN

En modifisert utgave av dagens bruttomodell som sikrer alle som har offentlig tjenestepensjon en bestemt prosent av sluttlønna, og samordnes med folketrygdens utbetalinger.

Tjenestepensjonen flyter oppå folketrygden, på toppen av AFP. Du og arbeidsgiver sparer en viss prosent av lønna hele livet. Den oppsparte summen fordeles på antall beregnede leveår i din aldersgruppe og legges på toppen av din oppsparte folkepensjon.

<

Fagbladet 3/2009 < 11

TEMA

KAMPEN OM PENSJONEN

Mot tungt mellomoppgjør De fleste forbinder lønns- og tariffoppgjør med vakre vårkvelder.

Men i Fagforbundets forhandlingsenhet er oppgjørene helårsvirksomhet.

Hovedoppgjør det ene året, mellomoppgjør det neste, så hovedoppgjør igjen. Slik er rytmen i forhandlingssamlivet mellom partene i arbeidslivet. Tung–lett–tung–lett annethvert år. Men så kommer det innimellom et taktskifte: Lett blir tungt – et mellomoppgjør der uvanlig mye står på spill.

Vanligvis går et mellomoppgjør stille og rolig for seg. Som regel står bare ett punkt på agendaen – lønnsregulering – og de fleste lener seg bare tilbake og venter til resultatet siger inn på lønnskontoen.

Men ikke i år. Med pensjon på dagsorden må man være forberedt på unntakstilstand i årets mellomoppgjør.

Uravstemning

Normalt går ikke et mellomoppgjør til uravstemning, men under fjorårets hovedoppgjør ble det avtalt et unntak for 2009: Fordi en så viktig sak som pensjon står på dagsorden, kan mellomoppgjøret sendes ut til uravstemning.

<

– Dermed må apparatet være forberedt uansett utfall, understreker leder i Fagforbundet forhandlingsenhet Ann-Mari Wold: – Vi må være forberedt og legge til rette for streik lenge før partene setter seg til forhandlingsbordet.

– For helseforetakene ble partene i 2008 enige om at endringer som gjøres for pensjon i stat og kommune, også skal gjøres gjeldende for helseforetakene. Derfor er det i stat og kommune slaget vil stå i år, sier Wold.

Private rammer

Men først skal det altså forhandles.

– Noe er allerede på plass, framholder Ann-Mari Wold: – Under hovedoppgjøret i fjor avtalte vi et generelt tillegg og endring av minstelønn i kommunal sektor fra 1. mai i år. Så vil statistikken fra Teknisk beregningsutvalg vise om det er mer å hente.

– Når vi går til forhandlingsbordet, er opp-

gjøret i privat sektor avsluttet. Der er også rammene som danner utgangspunkt for vårt oppgjør lagt, sier Ann-Mari Wold.

Maraton

Men mellomoppgjøret er langt fra over når det sentrale oppgjøret er unnagjort. Da venter utålmodige sjeler landet rundt på signaler fra sentralt hold: – Det første som skjer, er at vi lager infor-

NÅR SKJER DET? 20. mars: Forhandlingsstart LO–NHO. 2. april: Forhandlingsstart Spekter.

3. april: Forhandlingsstart stat.

15. april: Forhandlingsstart kommune.

30. april: Forhandlingsfristen går ut.

12 < Fagbladet 3/2009

Målet er at det da skal foreligge et resultat som kan sendes ut til uravstemning til medlemmene. Dersom partene ikke blir enige, blir det brudd, og oppgjøret går til mekling.

Mekling: Ved brudd i forhandlingene går oppgjøret til Riksmeklingsmannen som planlegger og gjennomfører mekling. Blir man ikke enige gjennom mekling, blir det streik.

Uravstemning: Blir partene enige, sendes forslaget ut på uravstemning blant medlemmene.

KAMPEN OM PENSJONEN

TEMA

Dødsens urettferdig Er du bussjåfør og pensjonerer deg som 62-åring, kan du regne med å ha 18 pensjonistår foran deg. Er du derimot universitetslærer, får du sannsynligvis 22 år som pensjonist.

FORHANDLERE: Jan Davidsen og rådgiver Klemet Rønning-Aaby på vei til mekling under et tidligere tariffoppgjør.

masjon som legges ut på grønn linje.

I tillegg lager vi informasjonsplakater som kan henges opp på arbeidsplassene.

Med ansvar for over 20 ulike tariffområder innledes så et flere måneders maraton i forhandlingsenheten.

– Det skal forhandles, lages uravstemningsdokumenter og mekles i tur og orden, sier Ann-Mari Wold.

Kvinner er likere Også blant kvinner er det pedagoger og helsepersonell som kommer best ut, med en gjennomsnittlig levealder på over 84 år. Dermed lever de omtrent tre år lenger enn gjennomsnittet for alle kvinner i perioden.

– Det ville sikkert vært mer rettferdig med en Men dødelighetsforskjellene mellom høyt differensiert pensjonsalder, men i praksis er det utdannede kvinner og kvinner i ufaglærte yrker vanskelig å gjennomføre, sa Jens-Kristian er ikke like store som hos menn. Årsaken til Borgan i Statistisk sentralbyrå (SSB) da han dette er i stor grad at yrkesaktive kvinner er mer presenterte rapporten «Yrke og dødelighet». konsentrert rundt færre yrker enn det som er Her har SSB fulgt dødeligheten blant kvinner tilfelle blant menn, framholdes det i og menn i ulike yrkesgrupper i rapporten. perioden 1960–2000. Det er store Forfatter Jens-Kristian Borgan forskjeller på hvordan ulike yrkessier det slik: grupper rammes av sykdom, – Historisk har menns liv vært ulykker og selvmord, og det er sterkere knyttet til arbeid og yrke også store forskjeller mellom kjønenn tilsvarende blant kvinner. Det nene når det gjelder dødelighet. er derfor rimelig å anta at yrke og yrkesvalg er sterkere knyttet til Lærere på topp livsstil og helse blant menn enn Menn som vil leve lenge i landet, blant kvinner. bør ikke være i tvil om yrkesvalget: Jens-Kristian Borgan, forsker i SSB. Som lærer vil de ha 25 prosent Pensjonsforskjell lavere dødelighet enn gjennomsnittet blant Med ulik levealder i ulike yrkesgrupper, sier det yrkesaktive menn. seg selv at også pensjonisttilværelsen får ulik Også helsepersonell kommer godt ut på lengde. Dette dokumenteres tydelig i rapporten. dødelighetsstatistikken, selv om en høy selvBorgan, som selv nylig fylte 62, mener en mordsrate blant mannlige leger trekker tallene AFP-aldersgrense på 62 år for alle er et paraned. doks innenfor et system der man tilstreber Høyest dødelighet er det blant menn som likhet: velger sjøens yrker, og disse yrkene har – Yrkesgruppene som har lavest levealder, i gjennom alle de 40 årene undersøkelsen strekhovedsak de ufaglærte, har ofte begynt i yrkesker seg over, hatt høyere dødelighet enn livet fem år før akademikerne. Hvis de da fikk gjennomsnittet. Både ulykker, høy selvmordsslutte fem år tidligere, ville de kunne forvente å rate og kreft bidrar til den dystre statistikken. få like mange år som pensjonist som en akadeGenerelt ligger yrkesgrupper med akademisk miker får, sier SSB-forskeren. utdanning på topp når det gjelder levealder, mens de ufaglærte yrkene har lavest levealder.

<

Streik: • En eventuell streik i offentlig sektor vil tidligst kunne starte i slutten av mai.

• Streikevarsel skal leveres senest 14 dager før streik iverksettes. I denne perioden fortsetter meklingen.

• Minst fire dager før streik må tillitsvalgte varsle arbeidsgiver om hvilke arbeidstakere som skal streike.

STREIKERETT

• I utgangspunktet har man ikke streikerett ved et mellomoppgjør fordi partene da ikke sier opp hele tariffavtalen, men bare forhandler om reguleringer for 2. avtaleår.

• Årets reguleringsbestemmelser har imidlertid en egen passus som sier at partene selv velger hvilken framgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne resultatet. Fordi det skal forhandles om en så viktig sak som pensjon, ønsker Fagforbundet uravstemning i årets oppgjør. Dermed kommer man inn i den vanlige prosedyren med mekling og mulighet for streik.

• Først etter at medlemmene har levert sine stemmer, blir det klart om det går mot storstreik.

Fagbladet 3/2009 < 13

Mestring motiverer Å sende folk på kurs er ikke nok for å motivere dem for jobben. Men om kompetansen vår virkelig verdsettes, øker sjansen for at vi utsetter å pensjonere oss. Dette viser en ny rapport fra Fafo.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

«Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid?» er spørsmålet forskerne har søkt svaret på i en ny rapport Fafo har utarbeidet for Fagforbundet. Undersøkelsen er en av flere prosjekter som er igangsatt og som skal danne grunnlaget for framtidas politikk.

En sentral problemstilling er hvorfor noen ønsker å jobbe utover pensjonsalderen, mens andre begynner å telle ned flere år før de kan slutte.

I rapporten, som er utarbeidet av Fafo-forskerne Anna Hagen og Marjan Nadim, er et utvalg på 1850 medlemmer i Fagforbundet spurt om

NY RAPPORT: Fafo-forskerne Anna Hagen og Marjan Nadim har undersøkt om kompetanse kan bidra til at folk står lenger i jobb.

14 < Fagbladet 3/2009

hvordan kompetanse og kompetanseutvikling kan bidra til at de står lenger i jobb.

Mestring og trivsel avgjør

Å ha mulighet for kompetanseutvikling gjennom kurs, etter- og videreutdanning er ikke noe som alene kan motivere for å stå i jobb, framholder forskerne: – Når folk skal si hvorfor de ønsker å gå av tidlig, er det andre forhold enn kompetanse som blir nevnt. Likevel ser vi at kompetanse spiller inn på flere måter, sier Anna Hagen.

Når man spør dem som kunne tenke seg å jobbe lenger om hva som er avgjørende for at de vil bli i jobben, svarer de aller fleste (98 prosent) at de har en jobb de mestrer og trives i.

Videre er det å føle seg sett og verdsatt av sin nærmeste leder en faktor som vektlegges av svært mange (84 prosent).

Undersøkelsen bekrefter at mange trenger tidligpensjon fordi de opplever jobben som slitsom, og en stor andel oppgir at helseplager er årsaken.

Realkompetanse som ressurs

Utfordringen blir å bruke kompetanseutvikling på en måte som synliggjør hva folk har lært gjennom et langt yrkesliv og som bygger på realkompetanse som en ressurs i arbeidslivet. − Det handler om noe annet enn å sende folk på kurs, understreker Fafoforskerne.

Nøkkelen ligger i å se kompetanseutvikling i sammenheng med hvordan jobben utformes, understreker Anna Hagen: − Det hjelper lite å gå på kurs for å lære hvordan man skal løfte to sammen, hvis man er alene om å løfte når man kommer tilbake på jobb. Å ha en kompetansestrategi er avgjørende for å lykkes, påpeker de: − Arbeidsgivere bør ha en helhetlig tilnærming til hvordan man rekrutterer, utvikler og beholder arbeidskraft.

– Fagopplæringsordningen er et godt eksempel på hvordan kompetanse overføres fra erfarne arbeidstakere til ungdom gjennom lærlingordningen.

Da er det viktig at lærlingene møter erfarne veiledere med samme fagbakgrunn, sier Anna Hagen.

%5' 53"7&- 5*-#:3 ,+Â?3 4&-7 '&3*& SOMMERFERIE 2009

%BOTL TPNNFSJEZMM PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUFS UP SFUUFST NJEEBHFS .VMJHIFU GPS HPMG -JHHFS MJLF WFE 4LBOEFSCPSH 4Â&#x201C;

Kun kr

1.999,om

l.r per pers. i db

Spar 772,-

))) 4LBOEFSCPSHIVT Hotellet Skanderborghus ligger i vakre omgivelser, nĂŚr Skanderborg sø og omrĂĽdets grønne bøketrĂŚr. Fra Ry (15 min med bil), gĂĽr bĂĽtene ut til det 147 meter høye Himmelbjerget, Danmarks "høyeste fjell". PĂĽ en 20 min biltur nĂĽr dere Ă&#x2026;rhus, med Den Gamle By og Tivoli Friheden. Avstander: København 265 km, Frederikshavn 190 km.

"OLPNTU +VOJ t +VMJ

,SPGFSJF OÂ?S ,Â&#x201C;CFOIBWO Kun kr

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGFFS t UP SFUUFST NJEEBHFS CVGGFFS t (BNNFM LPOHFMJH QSJWJMJHFSU LSP t 0WFSEFLLFU HĂ&#x152;SEIBWF t 4WÂ&#x201C;NNFCBTTFOH )))) .FOTUSVQ ,SP QĂ&#x152; 4ZETKÂ?MMBOE %BONBSL SydsjĂŚlland er vakkert, med bindingsverkshus og flotte slott. 4-stjerners Menstrup kro ligger mellom NĂŚstved og SkĂŚlskør og har hatt kongelige privilegier i over 200 ĂĽr. Hvis storbyliv frister, besøk spennende København (100 km). Barneattraksjon: BonBon-Land (20 km). Gode golfbaner nĂŚr kroa.

2.149,l.rom.

per pers. i db

Spar 1.292,"OLPNTU Valgfri frem til 27.05. & 05.09. - 18.12.2009 samt søndager i perioden 31.05. - 28.06. & 02.08. 30.08.20089 og ankomst hver 5. dag i perioden 03.07. - 28.07.2009.

Sommerferie i Ă&#x2013;rebro Kun kr

NĂŚstved egnens turistbureau "OLPNTU +VOJ t +VMJ t "VH

799,l.rom.

per pers. i db

Spar 367,-

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGFFS t 7BLLFS CFMJHHFOIFU NJEU J TFOUSVN WFE 4WBSUĂ&#x152;O PH ½SFCSP 4MPUU t #BSF NFUFS UJM (VTUBWTWJLT PQQMFWFMTFTCBE t )PUFMMFU IBS FOHFMTL QVC 5IF #JTIPQ T "SNT )))) &MJUF 4UPSB )PUFMMFU ½SFCSP J ½SFCSP 4WFSJHF 4-stjerners Elite Stora Hotellet Ă&#x2013;rebro, fra 1858, ligger midt i Ă&#x2013;rebro sentrum.

Hotellet tilbyr restaurant, bar og badstue. Attraksjoner i nĂŚrheten: Ă&#x2013;rebro Slott, WadkĂśping, Ă&#x2013;rebro Kunstmuseum og -Kunsthall, Gustavsviks opplevelsesbad (1500 m fra hotellet). Avstander: Stockholm 197 km, Oslo 328 km

Gode barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; ring for mer informasjon!

Kan bestilles t.o.m. 24.07.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- pü gebyret. *Ekskl. opredning.

Bestill din ferie hos DTF travel pĂĽ

t XXX EUG USBWFM OP

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen pĂĽ tlf. 22 41 84 44.

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

Fagbladet 3/2009 < 15

Rasismefri sone – Uansett hudfarge og religion er vi likeverdige, sa forbundsleder Jan Davidsen da han erklærte Fagforbundet som rasismefri sone på landsstyremøtet 2. april.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Å være rasismefri sone forplikter arbeidsplassen til en åpen og rasismefri profil og til å ta forskjellsbehandling på alvor. Fagforbundet har inngått en avtale med Norsk Folkehjelp og mottatt et skilt som ønsker ansatte og besøkende velkommen, uavhengig av hudfarge, religiøs eller kulturell bakgrunn. Hvilke metoder en velger for å arbeide med holdninger, er opp til arbeidsplassen selv.

RASISMEFRITT: Fatima Madar stiller opp i Norsk Folkehjelps menneskebibliotek og var med på å markere Fagforbundet som rasismefri sone.

Ulike verktøy

Generalsekretær Petter Eide og medarbeidere i Norsk Folkehjelp ga landsstyret en smakebit på verktøy de har utviklet; Menneskebibliotek, Mangfold og dialog og Kvinner kan!

I et rollespill fikk Trygve Auestad låne «boka» Fatima Madar. Han fikk utfordret sine holdninger rundt det å være muslim i møte med et menneske som selv er troende muslim.

– Snakk med og bli kjent med mennesket før dere kaster en jobbsøknad i søpla, er Fatimas oppfordring til arbeidsgivere.

Fatima Madar deltar også med liv og sjel i Kvinner kan-kurs, som Norsk Folkehjelp arrangerer med innvandrerkvinner som spesiell målgruppe. Å gi innvandrerkvinner tro på eget 16 < Fagbladet 3/2009

verd og oppmuntre dem til å delta i lokalsamfunnet sitt, er den beste form for integrering, mener Norsk Folkehjelp-medhjelperen.

Fatima kunne også fortelle at innvandrerkvinner har blitt bevisst sine rettigheter i arbeidslivet når tillitsvalgte i Fagforbundet har orientert på kurs.

– Vi er veldig glad for å ha Fagforbundet med på laget, sa Fatima Madar.

Må gjenspeile medlemmene

I et flerkulturelt samfunn kan vi berike hverandre, sa forbundsleder Davidsen. Et viktig skille går ikke mellom hudfarge og religion, men om du lever av eget arbeid eller profiterer på andres arbeid. Vi skal skape et like-

verdig samfunn, sa Jan Davidsen, som er opptatt av at forbundet rekrutterer tillitsvalgte som kan gjenspeile medlemsmassen bedre.

Landsstyremedlem Elvis Chi Nwosu sa han er glad for at Fagforbundet har vedtatt etnisk mangfold i arbeidsliv og organisasjonsliv.

– Men det er ikke nok at Elvis sitter her i landsstyret. Se oss rundt. Er vi representative, spurte Nwosu og skuet over en blendahvit forsamling.

– La oss skape en inkluderingsstrategi slik at folk kan være på alle nivåer i organisasjonen, oppfordret Elvis Chi Nwosu, som selv har nigeriansk/ amerikansk bakgrunn, og arbeider med å integrere utsatt ungdom på Riverside i Oslo.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G R E T E W A I TZ S Å L E N I A L L E M O D E L L E R

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assisterer rullebevegelsen.

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping Texon bindsåle for stabilitet

995,-

Art 311

Beige eller sort Str.36-45

Vår pris *

895,Art 211 Rød eller hvit str.36-42 Sort str.36-46

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Vår pris *

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 3/2009 < 17

PORTRETTET

«Det er fortsatt mye å slåss for, ikke minst når det gjelder arbeidstid og fordeling av vakter.»

PORTRETTET

Ann-Mari Wold Alder: 54 år Familie: Sønn og to barnebarn.

Bakgrunn: Utdannet hjelpepleier, forhandlingsleder i NHS, kommunestyremedlem og varaordfører (Ap) i Spydeberg.

Stilling: Leder av Fagforbundets forhandlingsenhet.

Aktuell: Sentral i årets lønnsforhandlinger.

Lettvekter med tyngde Om du ikke har skjønt det før, så forstår du det når natta siger på: Ann-Mari Wold er mer kraftfull enn de fleste – både ved forhandlingsbordet og på dansegulvet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

− JEG HADDE PROBLEMER med å holde kjeft. Det var der det startet, sier Ann-Mari Wold.

Vi skriver Spydeberg 1978. Sykehjemmet er nytt og fjongt, hjelpepleieren nyutdannet og uniformen nystrøken. Men alt er ikke strøkent, og noen må sette makt bak krava: Om de ansatte på Grinitun sykehjem må spise matpakka på avdelingen, skal de i alle fall ha lønn i matpausen. AnnMari Wold tar jobben. − Jo, vi fikk gjennomslag for betalt matpause, ler hun. Siden den gang har lederen for Fagforbundets forhandlingsenhet utkjempet mange og atskillig tøffere slag ved forhandlingsbordet. Og hun gir ikke opp selv om det butter: − Slår du hue i veggen mange nok ganger, så blir det høl, fastslår hun.

TRETTI ÅR med forhandlinger har også lært Ann-Mari Wold kompromissets kunst. − Ofte er det viktigere å finne løsninger enn å stå på sitt. − Jeg velger hvilke kriger jeg skal kjempe. Ikke minst i forbindelse med dannelsen av Fagforbundet var dette

viktig å ha med seg, sier Wold som i den prosessen var forhandlingssjef i Norsk helse- og sosialforbund (NHS).

At langtrukne møter og nattelange forhandlinger kan tære på tålmodigheten, er en annen sak. − Når folk fortaper seg i unødige detaljer, så blir jeg nok litt utålmodig. − Hvordan reagerer du da? − Da må jeg bare reise meg og gå ut en tur. Nede hos meklingsmannen er det jo en fin veranda å lufte seg på.

ANN-MARI WOLD ER IKKE REDD for å være tydelig om det trengs. Som da hun møtte rådmannen i en liten kommune til forhandlinger, og han åpenbart trodde at den spedbygde dama på den andre siden av bordet skulle bli en lett match. − Han var direkte ufin, så jeg sa bare at dette finner jeg meg ikke i. Så tok jeg med meg den tillitsvalgte og gikk.

Hennes evne til å være klar og konsis framheves som en av AnnMari Wolds fremste egenskaper. Selv tror hun enkelte kan synes det blir i overkant: − Noen oppfatter meg kanskje som

en bitch, men det er ikke slik ment.

Jeg syns bare det er min plikt å si fra.

Ikke minst som leder – da må ting være på stell, ellers kan det gå riktig galt, sier Ann-Mari Wold.

Og er det én ting som er sikkert, så er det at alt er på stell rundt henne.

Dama er berømt for sine tellekanter, og en brukt kaffekopp blir ikke stående lenge på bordet når Ann-Mari Wold er i nærheten.

SELV MENER HUN at oppveksten i en søskenflokk på fem har gitt god ballast for å manøvrere i opprørte organisasjoner. − Da får du bryna deg skikkelig, og blir verken redd for konflikter eller høye stemmer. Jeg fikk jo en del kjeft, for jeg var egenrådig og trengte nok å bli satt litt på plass.

Opprørstrangen fikk imidlertid et nytt alvor over seg da unge frøken Wold kom i «uløkka» som 17-åring. − Det var virkelig ikke all right.

Skiptvet er et lite samfunn, og jeg følte at folk glante og snakka om meg. − Men jeg skal fader meg vise dem, tenkte jeg.

«Vise dem» gjorde hun til overmål.

< Fagbladet 3/2009 < 19

PORTRETTET < Ann-Mari Wold

Parallelt med tilværelsen som alenemor tok Ann-Mari Wold hjelpepleierutdanning, jobbet på sykehjem og påtok seg en lang rekke tillitsverv.

Men da hun attpå til kjøpte et slitent, gammelt hus med stor hage, fryktet faren at det hadde tørna for datteren. − Men jeg hadde regna nøye på det.

Mange ganger. Jeg visste jeg skulle klare det.

De neste 22 årene var Ann-Mari Wold sikrest å treffe på toppen av en stige. − Praktisk arbeid kan være ren terapi.

FOR TRE ÅR SIDEN ble huset solgt, og Ann-Mari Wold nyter i stedet ledige stunder på «hytta» på Hvaler. − Du i campingvogn? sa folk sjokkert. De syntes nok det var litt harry. − Men hytte på hjul passer min lommebok, og her slapper jeg av, leser og går turer. − Hvaler er et fint sted å lade opp foran årets forhandlinger, smiler hun fornøyd. − Jeg liker å være i farta og ha mye å gjøre. Og når jeg begynner å gå veldig fort, ser rett fram og blir knapp i svarene, så vet folk rundt meg at jeg har mye å gjøre, sier Ann-Mari Wold.

At dama stiller store krav til seg selv, er det ingen tvil om.

20 < Fagbladet 3/2009

− Stiller du like store krav til andre? − Det er fare for det. Jeg forventer at folk stiller opp og gjør det de har sagt de skal gjøre.

Innimellom kan det likevel bli for mye, mener noen. For eksempel vil sønnen Frode helst ikke bli med sin ellers så humørfylte mor på shoppingtur. − Hun kan bli småfrekk hvis de ansatte ikke er oppmerksomme. Da kan det være utrolig flaut å være sammen med henne.

NÅR KOLLEGENE i Fagforbundet leter forgjeves etter tall og dokumenter i sine egne hauger, er veien kort til Ann-Mari Wolds kontor. Her står ringpermene sirlig på rad – og hun vet nøyaktig hva som står hvor. − Jeg er langt fra så ryddig som jeg var, understreker hun. At hun er blitt mer løssluppen, tilskriver Ann-Mari Wold blant annet «Jæger- og stjerneforeningen» som hun selv var med på å stifte sammen med seks andre fylkesledere i daværende NHS. Formålsparagrafen er ikke til å misforstå: «Ikke en seriøs tanke», og navnet henspeiler kun på klunken som har fast plass i sekken under foreningens utflukter. Om noen skulle synes medlemskap i foreningen virker forlokkende, er det intet håp:

− Beklager – vi tar ikke opp nye medlemmer! − Det er deilig å være litt gærn, sier Ann-Mari Wold, men understreker at hun er svært selektiv med hvor hun slår ut håret. Det ryktes likevel at lederen av Fagforbundets forhandlingsenhet er observert i heldekkende apekostyme med favnen full av bananer i en hotellresepsjon i Oslo-området.

Og de som ikke liker «practical jokes», advares herved: Om Ann-Mari Wold melder avbud til 50-årsdagen din, er det stor sjanse for at hun dukker opp i forkledning utpå kvelden.

MEN SELV OM HUN har tett program, er det sjelden nei i hennes munn når noen spør. Hun er lett å be – og mange ber. Også i sene nattetimer. − Det er bare gøy å kunne hjelpe folk. Men mange som ber om råd, er ikke organisert, så da er svaret enkelt: Du må organisere deg og sørge for å få en tariffavtale. − Men det hender nok at jeg utpå natta spør om vi ikke kan snakke om noe annet enn jobbproblemer.

Mye har skjedd med hjelpepleiernes lønns- og arbeidsvilkår siden AnnMari Wold startet sin karriere på Grinitun, og mye kan dagens sykehjemsansatte takke nettopp Ann-Mari Wold for. − Men det er fortsatt mye å slåss for, ikke minst når det gjelder arbeidstid og fordeling av vakter, framholder hun. − Hva om du selv skulle tilbake til hjelpepleierjobben? − Jeg ville aldri funnet meg i å bli skaltet og valtet med slik mange damer i helsesektoren blir.

– Jeg ville vært forferdelig vanskelig å ha med å gjøre, og ville vært en pest og en plage for arbeidsgiver. Nei, det er nok best jeg er der jeg er!

www.sp3.dk

Cn hZg^Z "

bZY b^c^bVa c\ ZiiZgWZ]VcYa^

Fagbladet nr. 3 08/2009

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc

Liten i størrelsen

Modell 25090 - Paris Modell 19212

Modell 19213

Modell 19104

Modell 23302

Poloskjorte XS - 4XL

Dame tunika Formsydd

Formsydd dameskjorte

Mikrofiberbukse XXS - 4XL

kr. 349,-

kr. 349,-

kr. 349,-

kr. 329,-

inkl. mva

inkl. mva

inkl. mva

inkl. mva

2 par 500,MELANGE STRETCH En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.

Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet.

Alle modeller fås i str. XS - 4XL og i fargene: Navy, Plommerød, Lys grønn, Marine, Lys blå, Koksgrå og Lys grå.

Utrolig myk mikrofiberbukse med mange smarte detaljer

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

kr. 449,inkl. mva

EgVm^h Õ H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Husbrann SPØRSMÅL: Hvor mye får jeg dekket gjennom min innboforsikring hvis huset mitt brenner?

Ingvild

SVAR: Som LO-medlem har du en meget god kollektiv hjemforsikring. Det er en innbo- og løsøreforsikring som dekker private eiendeler i hjemmet som møbler, klær, sportsutstyr m.m. mot blant annet brann. LOfavør Kollektiv Hjemforsikring har ingen øvre erstatningsgrense, slik at du har full trygghet for at du får tilbake det tingene dine er verdt.

På forhånd trenger du ikke opplyse hva du eier, men ta vare på kvitteringer og/eller takstpapirer. Et godt tips er å ta bilder av alle rommene du har. Det kan være verdifullt både for deg selv og forsikringsselskapet. Husk å oppbevare dem utenfor hjemmet. Om uhellet skulle være ute, kan skaden meldes på servicenummer 02300.

Best er det selvfølgelig å unngå brann og brannskader.

Da er det viktig å forebygge. Vær derfor påpasselig med bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr, vær forsiktig med åpen ild, og sørg for at brannslukningsutstyr og røykvarslere er montert og fungerer.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen

Kontingenten min SPØRSMÅL: Jeg har i ca. 25 år vært medlem og ser på dette som en selvfølge og en nødvendighet. Jeg bidrar til fellesskapet og får mange goder tilbake.

De siste fem årene har jeg vært 50 prosent uføretrygdet og betaler selv inn min kontingent.

I diskusjon med en bekjent kom det fram at hun betaler kun en symbolsk sum til sitt forbund.

Hun er trygdet fra sin 80 prosent stilling. Jeg har en 50 prosent fast stilling i barnehage.

22 < Fagbladet 3/2009

Jeg ønsker en grei forklaring på at jeg betaler ca. 3600 kroner i året i kontingent. I alle andre sammenhenger blir jeg behandlet som trygdet, for eksempel på offentlig transport, konserter og medlemsfordeler med lav betaling til mitt parti har jeg også.

Vennlig hilsen Askøymedlem

SVAR: Slik jeg forstår spørsmålet, er du 50 prosent uførepensjonist og 50 prosent i aktivt arbeid. Hvis du hadde vært 100

prosent uførepensjonist, skulle du betalt pensjonistkontingent, kroner 300 i året.

Men yrkesaktive skal betale 1,1 prosent av brutto inntekt i kontingent pluss forsikring og OU-kontingent. Fagforeningskontingent skal føres til fratrekk på selvangivelsen. Du betaler ingen kontingent for uføredelen din.

Jan Rudy Kristensen, organisasjonsenheten i Fagforbundet

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Ferierettigheter i svangerskapspermisjon SPØRSMÅL: Jeg har jobbet flere år på samme sted. Har årlig avviklet min ferie i henhold til loven. Jeg gikk ut i svangerskapspermisjon i begynnelsen av 2008 og fikk feriepenger i juni 2008.

Nå lurer jeg på hvordan mine ferierettigheter er under avvikling av svangerskapspermisjon?

Hva sier loven hvis man avvikler ferie, og hva hvis vi ikke avvikler ferien?

Hjelpepleier

SVAR: Det fremkommer ikke av din henvendelse hvor du er ansatt og hvilken tariffavtale du eventuelt er omfattet av. Vårt

svar baserer seg derfor på hovedtariffavtalen for KS-området i tillegg til ferielovens bestemmelser.

I henhold til ferieloven kan arbeidsgiver ikke uten ditt samtykke legge ferien til den tiden du har permisjon. Du kan imidlertid kreve å få avviklet ferie etter gjeldende bestemmelser i permisjonstiden.

Permisjonstiden blir i så fall forlenget med det antall dager du avvikler ferie.

Dersom du i 2008 ikke avvikler all feriefritid, kan inntil to uker avtales overført til 2009.

Dette fremgår av ferielovens bestemmelser. I tillegg kan den

avtalefestede ferien (5. ferieuke), avtales overført.

Det vil si at inntil tre ukers ferie kan avtales overført fra 2008 til 2009. Eventuelt lønnstrekk foretatt i juni for ferie som ikke er avviklet eller overført, skal tilbakebetales deg.

Hovedtariffavtalen for KSområdet har bestemmelser som gjør at du opparbeider deg feriepenger av all lønn du får fra arbeidsgiver mens du avvikler permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel.

Unni Rasmussen, rådgiver i forhandlingsenheten

Annenhver helg og ferielov SPØRSMÅL: Jeg jobber i barnevernet i 20 prosent stilling (helgestilling). Det vil si at jeg jobber bare annenhver helg.

Hvordan er ferieloven i en slik situasjon? Har jeg krav på fem ukers ferie eller ikke?

Hvis jeg har krav på fem uker, kan jeg ta dem slik som jeg jobber, annenhver uke? For eksempel uke 16, 18, 20, 22, 24? Verken administrasjonen eller tillitsvalgte kunne svare på dette spørsmålet.

Ilse

SVAR: Ferieloven fastslår i §5 at alle arbeidstakere har krav på 25 virkedager ferie i året (faktisk er det også pliktig å ta ferien).

Tariffavtalene gir fem virkedager til, og siden det er seks virkedager i uka, gir det totalt fem ukers ferie. Så heter det videre i ferieloven:

«Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag.»

Det betyr i ditt tilfelle at du har krav på å få avvikle fem ukers ferie, dvs. fem hele uker med fri fra jobben. Du må med andre ord gis fri tilstrekkelig mange helger til å oppnå dette.

Tidspunktet for ferien fastsettes av arbeidsgiver etter drøftinger med tillitsvalgte eller den enkelte. 18 virkedager (tre uker) kan du kreve samlet i hovedferieperioden 1. juni–30. september.

Ferie annenhver uke slik du foreslår, vil ikke være ulovlig. Det kan avtales.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Stillinger omgjøres SPØRSMÅL: Jeg har blitt kjent med at hjelpepleierstillinger har blitt gjort om til sykepleierstillinger på sykehjem ved naturlig avgang, og eventuelt permisjoner.

Så mitt spørsmål er om hver enkelt ledelse kan gjøre det når det er bestemt i stillingshjemmel hvor mange sykepleiere og hjelpepleierstillinger det skal være?

Hans Jørgen

SVAR: Omgjøring av stillinger i forbindelse med naturlig avgang og permisjoner kan normalt foretas i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Men det forutsetter at spørsmålet først er drøftet med tillitsvalgte etter avtaleverket.

I den forbindelse bør de tillitsvalgte understreke arbeidsgivers avtalefestede forpliktelser med hensyn til etter- og videreutdanning.

Etter en kompetansekartlegging skal arbeidsgiver gjøre sitt til at de ansatte får den kompetansen virksomheten trenger, slik at det ikke blir nødvendig å etterspørre den eksternt.

Hvis arbeidsgiver mener at hjelpepleierstillinger bør omgjøres til sykepleierstillinger, så bør arbeidsgiver planlegge kompetansearbeidet i virksomheten slik at de ansatte som er der, så langt råd er, blir satt i stand til å fylle disse stillingene.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 3/2009 < 23

PALESTINA

Uønsket i eget land Fawzieh Al-Kurd sitter utenfor teltet sitt på en forblåst parkeringsplass i Øst-Jerusalem. Rundt 200 meter unna ligger huset hennes, som nå er hjemmet til jødiske bosettere.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

PASSER PÅ: Israelske soldater er postert ut mange steder i Øst-Jerusalem. Dette er et palestinsk område, men under israelsk kontroll.

Umm Kamel, som Fawzieh Al-Kurd kalles, har et mildt og ydmykt vesen.

Men øynene gnistrer når hun forteller om opplevelsene sine.

– Jeg er så sint, jeg burde kaste stein på dem, sier hun, og ser opp mot huset der hun og ektemannen Mohammed bodde i flere tiår.

– Men det kan jeg ikke gjøre, jeg vil jo ikke bli skutt, legger hun til.

For de jødiske bosetterne som har overtatt huset hennes, blir godt passet på av israelske soldater og politi som stadig patruljerer området med skarpladde våpen.

Klorer seg fast

Umm Kamel er i slutten av 50-årene, litt yngre enn staten Israel.

I 1948 måtte familien hennes flykte fra Talbyieh i Vest-Jerusalem på grunn av krigen som fulgte da den nye staten ble opprettet. Familien til ektemannen Mohammed kom flyktende fra Jaffa omtrent samtidig.

De møtte hverandre i Sheikh Jarrah, en bydel et kvarters gange fra gamle24 < Fagbladet 3/2009

byen i Jerusalem. Jordan hadde kontrollen over dette området på 50tallet, og i samarbeid med FN etablerte de i 1956 et område for palestinske flyktninger.

Her etablerte Fawsieh og Mohammed seg, og bygget etter hvert huset som nå er overtatt av jødiske bosettere, eller «okkupanter» som palestinere flest kaller dem.

Nå sitter Umm Kamel alene igjen utenfor teltet sitt på parkeringsplassen nedenfor. Soldater og politi har ødelagt det flere ganger, men hver gang får hun hjelp av frivillige til å reise et nytt. Hun klorer seg fast, selv om hun er uønsket i sitt eget nabolag.

Hun har sagt hun kan tenke seg å vende hjem til Talbyieh der familien har røttene sine. Men Vest-Jerusalem ligger i Israel, så det får hun ikke lov til. Hun er uønsket over alt.

Vil bygge ny bosetting

Øst-Jerusalem ligger i utgangspunktet i den palestinske delen av byen. Men israelske myndigheter har full kontroll

i området, og har bygget nye jødiske bosettinger og utvidet gamle. I tillegg har de etablert en rekke kontrollposter og bygget den beryktede muren som hindrer palestinernes ferdsel.

I tillegg til Umm Kamels hus, ønsker myndigheter i Jerusalem å overta og rive 26 andre palestinske hus i nabolaget. Planen er å bygge 200 nye leiligheter til jødiske bosettere.

Når denne artikkelen blir skrevet – rett før påske – står ytterligere to palestinske familier på til sammen 51 mennesker i akutt fare for å bli kastet ut av hjemmene sine.

PALESTINA

Symbol

Myndighetenes planer om å fordrive palestinerne fra okkupert land for så å bygge opp en jødisk bosetting, er nok et eksempel på den etniske rensingen som palestinerne og deres sympatisører mener foregår i Øst-Jerusalem.

Bydelen Sheikh Jarrah og historien til Umm Kamel er derfor blitt viktige symboler for palestinerne.

Helt fra 1999 har hun og mannen måttet dele huset sitt med en jødisk familie som tilhører en organisasjon som hevder familiene deres kjøpte grunnen i Øst-Jerusalem allerede på

1800-tallet, og som derfor har rett til å etablere seg i området. Saken verserte i årevis i det israelske rettssystemet, og begge parter har både vunnet og tapt i forskjellige rettsinstanser.

Men i løpet av tvisten beslagla myndighetene i Jerusalem nøklene til familien Al-Kurd og ga dem til jødiske bosettere som overtok halvparten av huset.

Da den palestinske familien tapte i israelsk høyesterett, ble den pålagt å betale husleie til dem som mente de eide grunnen. Dette nektet Umm Kamel og mannen, og da gikk det ikke

lang tid før det ble utstedt en utkastelsesordre.

– Dette handlet ikke om juss, men om politikk, sier Umm Kamel.

Hvorfor født?

– De kom mellom fire og halv fem på natta, forteller hun, og hun snakker om soldatene og politiet som kom for å kaste ut henne og mannen. Mohammed hadde i flere år hatt skrantende helse, og var lenket til rullestolen.

Fullstendig hjelpeløs ble han båret ut av huset sitt. Øyevitner påstår han ble behandlet

KASTET UT: Umm Kamel bor i telt på en parkeringsplass. Bak til høyre står huset der hun og mannen levde sammen i flere tiår. Nå bor det jødiske bosettere der.

< Fagbladet 3/2009 < 25

PALESTINA

røft og slått, men det fins lite dokumentasjon på hva som egentlig hendte disse dramatiske timene 9. november i fjor.

Om årsaken var tøff behandling, sjokket over å bli kastet ut av sitt eget hjem, eller om det var diabetes og hjerteproblemene han hadde slitt med i flere år, er det ingen som får vite, men 23. november døde Mohammed Al-Kurd, 61 år gammel.

Tilbake sitter Umm Kamel, uten

MUR: Ifølge en rådgivende uttalelse fra Haag-domstolen er separasjonsmuren bygget i strid med folkeretten. Muren og de mange sjekkpunktene gjør det vanskelig og tidkrevende for palestinere å ta seg fra sted til sted i de okkuperte områdene.

mann og hus, men med et telt og med oppofrende frivillige fra mange land som passer på henne og hjelper til. Og – ikke minst – med 16 barnebarn. De gir henne glede, men også bekymringer. For hvordan ser framtida deres ut?

– En av dem spurte meg plutselig hvorfor jeg hadde latt henne bli født.

Hva svarer du på sånt fra ditt eget barnebarn? spør hun. Nå er det gnistrende sinnet borte fra øynene.

Bare sorgen er tilbake.

– De vil bli kvitt oss KAOS: Israelske myndigheter gir oss et liv i kaos, sier Abu Hassan.

Bak seg har han flyktningleieren Shufat som er så godt som innesperret bak separasjonsmuren.

– Historien til Umm Kamel er bare én av mange som illustrerer hva som har skjedd de siste 15 årene, og som fortsatt skjer, sier Abu Hassan.

Han driver en liten geskjeft der han guider turister og tilreisende rundt i Jerusalem og på Vestbredden for å vise resultatene av hvordan israelske myndigheter behandler palestinerne.

Betongmuren Vi kjører på store, flotte veier, såkalte «bypass-roads». Palestinere har egentlig ikke lov å bruke dem, men som borger av Jerusalem – med blått ID-kort – kan Abu Hassan bruke veien.

Vi kjører langs separasjonsmuren som israelske myndigheter begynte å bygge i 2003. Det påstås at den hovedsaklig består av nettinggjerde, men i de områdene vi kjører gjennom, ser vi ikke annet enn ni meter høye betongelementer. Vi kjører også ganske høyt opp i byen for å se hvordan muren slynger og bukter seg gjennom landskapet. Selv om vi har godt utsyn over store områder, ser vi lite netting – bare betong.

– De sier den er bygget for å verne Israels sivilbefolkning mot terror. Men hvorfor har de da bygget den slik at den skiller palestinere fra palestinere? undrer Abu Hassan.

Sinte på Oslo-avtalen – Selv om dere kommer fra Norge, må jeg dessverre fortelle at Oslo-avtalen gjorde forholdene for mange palestinere dramatisk mye verre.

– Avtalen inneholdt kjøpslåing og kompromisser, og den har gjort det mulig

26 < Fagbladet 3/2009

for israelske myndigheter å utvide gamle bosettinger og etablere nye, sier han.

I løpet av de siste 20 årene har antall jødiske bosettere på okkupert område på Vestbredden økt dramatisk. En studie fra «Applied Research Institute» sier at det nå bor over 500.000 bosettere på Vestbredden, mot ca 240.000 i 1990.

Ifølge tall fra B’Tselem, et israelsk kontor for menneskerettigheter i de okkuperte områdene, bodde det 479.000 bosettere på Vestbredden ved utgangen av 2008. Tallet er basert på offisielle israelske statistikker.

Samme kontor rapporterer at nesten 700 palestinske hus i Øst-Jerusalem er jevnet med jorden eller delvis ødelagt siden 1998.

«Slow transfer» – Israelske myndigheter ønsker å overta landet vårt, men de må først bli kvitt de som bor der, ellers får de ikke en jødisk stat der jødene er i flertall. Derfor vil de bli kvitt oss gjennom dette langsiktige prosjektet med «slow transfer».

– De snakker om fred og forhandlinger, men de gir oss et liv i kaos, og gjør det stadig vanskeligere å bo og leve i de okkuperte områdene, sier Abu Hassan.

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Piloter i Rana

Latter og tårer

Brannhindrerne

Modellkommunen og sjukehuset tok de ansatte med på råd og etablerte Helseparken. Nå flyttes pasientene bort fra korridorene for å få pleie på rett nivå.

Emosjonell ledelse gir rom for å være både fagperson og menneske på Margit Tanners Minne. Det gir styrke til å møte både glede og sorg.

Mye kan gjøres for å hindre brann. I Oslo er det et nyttig samarbeid mellom brannfolk og hjemmetjenesten for å sikre eldre, hjemmeboende.

30 <

46 <

48 <

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Framtidas ambulansetjenester

LIKESTILT: Nå får turnusarbeidere kortere arbeidstid. Etter 30 års kamp blir de likestilt med skiftarbeidere.

vesentlig helserisiko. Det vil derfor lønne seg å redusere belastningene for de gruppene som stadig må snu på døgnet.

Blakstad betrakter vedtaket som en anerkjennelse av at turnusarbeidere i helsevesenet har en like belastende jobb som industriarbeidere.

Neste skritt i retning mer likestilling og bedre ivaretakelse av ansatte i helsesektoren er etter Blakstads mening flere prosjekter med seks timers arbeidsdag og et krafttak for å redusere deltid.

Arbeidsgruppa for prehospitale tjenester, som Helse- og omsorgsdepartementet har ledet og hvor Hans Martin Aase fra Fagforbundet har deltatt, har nå levert sin rapport med forslag til utvikling av den framtidige ambulansetjenesten.

Arbeidsgruppa anbefaler at ambulansetjenestene betraktes som en del av helseforetakenes kjernevirksomhet, og at tjenestene forankres der.

Når det gjelder kompetansekrav, er medlemmene i arbeidsgruppa enig om at fagutdanninga bør være den grunnleggende kompetansen innenfor ambulansefaget. En enstemmig arbeidsgruppe anbefaler også en formalisert utdanning for ambulansefag på høgskolenivå.

Det skal utarbeides en nasjonal rammeplan for en bachelor paramedic.

Hans Martin Aase, som også er leder for faggruppa for prehospitale tjenester, mener rapporten er et skritt videre i utviklinga av de prehospitale tjenestene.

– Dersom våre anbefalinger følges, vil det gi store deler av befolkningen større trygghet, sier han.

Men han beklager at arbeidsgruppa ikke har kommet med konkrete forslag til responstid.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Seier etter 30 år – Likestilling mellom skift- og turnusarbeidere er riktig og rettferdig, sier Kjellfrid T. Blakstad.

Rundt 30.000 arbeidstakere vil få redusert arbeidstid.

Leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad, er lettet over at regjeringen nå har bestemt seg for å redusere arbeidstida for ansatte som arbeider tredelt turnus og minst hver tredje søndag.

Endelig mer enn ord – Dette har vi arbeidet for i nøyaktig 30 år, og jeg tror det kommer akkurat nå fordi fagbevegelsen har et så tett samarbeid med den rødgrønne regjeringa, sier Blakstad. Hun mener den nåværende regjeringa har vist et engasjement

for likestilling både når det gjelder lønn og arbeidstid.

– Nå skjer det noe. Nå blir det ikke lenger bare utredet, sier hun.

Lenger i jobb Seksjonslederen er ikke bekymret for at denne endringen i arbeidstid vil bli kostbar slik enkelte representanter for arbeidsgiversida har gitt uttrykk for.

– Jeg tror tvert imot at en reduksjon i arbeidstida vil gjøre at folk står lenger i jobb. For det å arbeide skift eller turnus er svært belastende, og medfører en

Fagbladet 3/2009 < 27

AKTUELT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Viktig støtte til gode prosjekter

Farvel til butikk Sykehusene i Skottland er lagt under politisk styring. Alle markedselementer er fjernet. Det er blitt en suksess, ifølge en ny rapport fra De Facto.

Rapporten «De tok tilbake sykehusene» handler om Skottlands og New Zealands farvel til markedsmodeller i sykehussektoren.

Roar Eilertsen i De Facto håper rapporten kan bidra til en opplyst debatt om alternativer til den norske sykehusreformens markedsløsninger.

Det er mulig De skotske sykehusene var en periode organisert i en foretaksmodell som likner den nåværende norske. Men det nye, selvstendige parlamentet i Skottland vedtok å reversere markedsreformene og gjeninnføre politisk styring. Et grep som noen sentrale norske politikere hevder er umulig.

Skottene har gjort det umulige mulig. Allerede i 2002 kvittet de seg med bestiller–utfører-modellen, og i 2004 avviklet de helseforetakene og la dem under statlig forvaltning.

Stykkpris og innsatsstyrt finansiering er ikke lenger styringsprinsipper. Eilertsen hevder dette har vært en lønnsom samfunnspolitisk 28 < Fagbladet 3/2009

snuoperasjon. Alle sykehusene, med ett unntak, anslås å gå i økonomisk balanse i 2009.

Farvel til markedet Roar Eilertsen mener at erfaringene fra helsesektoren i Skottland er både relevante og svært interessante for Norge. Han håper særlig at folk i fagbevegelsen leser denne rapporten som dokumenterer at det er fullt mulig å ta sykehussektoren tilbake til offentlig forvaltning.

De har reversert foretaksorganisering til fordel for vektlegging av samarbeid, samhandling og offentlige løsninger.

Eilertsen undres over at ikke politikere og helsebyråkrater valfarter til Skottland for å studere hvordan gode helsetjenester kan frembringes uten bruk av markedsløsninger og konkurranse som virkemidler.

Ifølge Eilertsen kommer den største utfordringen mot den offentlige, skotske modellen fra EUs arbeid med et nytt helsedirektiv. Skotske forskere argumenterer for at det foreslåtte direktivet vil tvinge fram markedsløsninger som et klart flertall i Skottland har sagt nei til, og de anbefaler at regjeringen avviser EU-direktivet.

Tekst: NINA HANSSEN

Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa (Kommunal- og regionaldepartementet) og Bjarne Håkon Hanssen (Helse- og omsorgsdepartementet) presenterte nylig ei pakke på 47 millioner kroner til 30 samhandlingsprosjekter innen alle helseforetakene.

– Dette er prosjekter som kan si oss noe om hvordan vi kan få til godt samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom kommuner og helseforetak, sa de to statsrådene.

Mange modeller Midlene skal blant annet gå til pilotsykehusprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder interkommunale samarbeidsmodeller.

– Det er flott at helseforetakene får støtte til å fortsette gode prosjekter som vil sikre bedre pasientflyt og heve kompetansen i kommunene, mener Kjellfrid T. Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Foto: Trond Isaksen

Kjellfrid T. Blakstad er storfornøyd over meldingen om at regjeringa har bevilget nær 50 millioner til samhandlingsprosjekter over hele landet.

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad.

Hun syns det er bra at pengene til samhandlingsprosjekter kommer nå selv om samhandlingsreformen ikke blir presentert før 9. juni.

– Det er viktig at arbeidet med ulike tiltak kan settes i gang eller videreføres. Vi har ikke tid til å stoppe opp reformarbeidet, sier hun.

Mer kompetanse – Kommunene trenger blant annet å øke kompetansen blant sine ansatte for å kunne gi forsvarlig helsehjelp til nye pasientgrupper.

Både kompetanseheving og omorganisering tar tid om det skal gjøres på en god måte, sier hun og understreker at alle yrkesgrupper må få del i kompetanseløftet ute i kommunene.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Ingen oppsigelser Helse Nordmøre og Romsdal har trukket tilbake varsler om oppsigelser til ansatte i voksenpsykiatrien på Hjelset i Molde.

– Bruken av overtid og innleie i Avdeling for voksenpsykiatri er betydelig. Derfor vil det være behov for å redusere vikarinnleie og overtidsbruk, sier adm. dir. Bjørn Engum.

Knut Ivar Egset, Fagforbundets foretakstillitsvalgt, sier de er halvveis i mål.

– Vi har berga alle slik at ingen blir oppsagt. Men vi har fremdeles store problemer med arbeidsmiljøet.

– Mange har mista arbeidsoppgavene sine fordi de har vært

AKTUELT

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har engasjert professor Bjørn Hilt ved St. Olav hospital i Trondheim til å lede et nytt forskningsprosjekt rundt tannhelsepersonell og kvikksølv. Dette prosjektet er en registerstudie som skal avklare om det har vært økt forekomst av misdannelser blant barn av kvinnelig tannhelsepersonell.

Undersøkelsen vil være landsomfattende.

Fagforbundet er bedt om å stille sine medlemslister til disposisjon for forskerne, og har sendt ut et brev til de aktuelle medlemmer om samtykke.

KES

Lommeparlør fra Abildsø Oslo kommunes utviklingspris 2008 gikk til Abildsø bo- og rehabiliteringssenter. Undervisningssykehjemmet har utviklet en lommeparlør med lettfattelig forklaring på om lag 300 faguttrykk. Parløren er et hjelpemiddel for ansatte uten helsefaglig utdanning eller norsk som morsmål.

– De 6000 første eksemplarene ble revet bort, og et nytt opplag er under trykking. Vi har mottatt bestillinger fra hele landet, opplyste institusjonssjef Rolf Gundersen i forbindelse med prisutdelingen. KES

kritiske til avdelingslederen.

Egset har ingen kommentar til spørsmålet om det er mulig å løse disse problemene så lenge Robert Giske sitter som avdelingsleder.

– Men både legene og vi i Fagforbundet har sagt at vi ikke har tillit til ledelsen. Alle legene nekter også å møte avdelingslederen fordi han ikke lytter til faglige råd.

Egset understreker at denne saken aldri ville ha funnet sin

Fosterforeldre til forbundet Fagforbundet satser på å rekruttere fosterforeldre med kommunen som oppdragsgiver. Siste måneden er rundt 50 medlemmer kommet til.

Foto: Per Flakstad

Mer forskning på kvikksølv

Kommunale fosterforeldre fra hele landet hadde nylig samling i Morgedal i Telemark. Der ble den nye brosjyren fra Fagforbundet om fosterforeldre delt ut sammen med innmeldingsblanketter. Nær sagt alle deltakerne meldte seg inn. Det er siden kommet til flere fosterforeldre som har hørt om Fagforbundets satsing.

FosFor Harald Berre er fosterforelder og leder av foreningen FosFor. – Vi er etablert for å si fra om hvor skoen trykker for oss fosterforeldre på kommunalt oppdrag og for å få fram hvordan omsorgen for fosterbarna virker, og ikke virker, forteller Berre.

Det var FosFor som informerte forsamlingen i Morgedal om at Fagforbundet ønsker å arbeide for rettighetene til fosterforeldre på kommunale oppdragskontrakter.

Forbundet vil jobbe for en kraftig bedring av vilkårene for disse fosterforeldrene.

Allerede er vilkårene for fosterforeldre på statlig nivå blitt bedret gjennom forhandlinger mellom LO og Bufetat.

Mange oppgaver Foreningen FosFor tok kontakt med Fagforbundet før jul.

– Jeg er imponert over måten forbundet møtte oss på. Vi ble tatt på skikkelig alvor, syns Berre, som sier fosterforeldrene har gitt forbundet en virkelig utfordring med å bedre fosterforeldrenes rettigheter.

– Vi i Fagforbundet ser på dette samarbeidet som en mulighet til å ivareta fosterforeldre som den ressursen de er. I tillegg vil vi jo gjerne bidra til at utsatte grupper av barn og unge får det bedre, sier John Egeli, nestleder i Seksjon helse og sosial.

Blant utfordringene er å forhandle fram arbeidsavtaler eller

NY MEDLEMSGRUPPE: Fosterforeldre ønsker å organisere seg i Fagforbundet.

Fra venstre Mette Nord fra arbeidsutvalget, Sondre Berget, Harald Berre, Lisbeth Berre, Tone Vinje og Morten Vinje.

kontrakter for fosterforeldre, forbedre arbeidsforhold og arbeidsvilkår og arbeide for pensjonsrettigheter også til fosterforeldre på kommunale kontrakter. Arbeidet for å forbedre kvalitetssikringen i fosterhjemsomsorgen blir også viktig.

Det totale antall medlemmer i Fagforbundet som også er fosterforeldre, er ennå ikke kjent. Først nå er kategorien opprettet i medlemsregisteret.

Tekst: VIDAR HAAGENSEN

løsning uten det gode samarbeidet innad i Fagforbundet.

– Det har vært kort vei fra oss og til toppen. Vi har også fått støtte fra LO. Helt avgjørende har det vært at Fagforbundet sentralt har presset på både Spekter og departementet, mener Egset.

– Presset ble så stort at helseforetaket til slutt måtte gi seg og trekke alle oppsigelsene, sier han.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 3/2009 < 29

Kvalitet med henda i Rana kommune og Helgelandssykehuset har sammen bygd en helsepark. Her får pasientene rehabilitering i stedet for å bli liggende på en korridor.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

PÅ TRENINGSKJØKKENET: – Daglige aktiviteter uten innblanding er den beste måten å forberede et selvstendig liv på, sier Marit Martinussen. Her sammen med Elisabeth Granlund.

30 < Fagbladet 3/2009

– Nå har jeg den med mest for selskaps skyld, smiler hun og vifter med stokken. Elisabeth Granlund (84) fikk slag for fire uker siden og går nå nesten uten støtte. Og i morgen flytter hun inn i omsorgsbolig. 84-åringen var en av de aller første pasientene som fikk plass i Helseparken i 5. etasje på Helgelandssykehuset i Mo i Rana.

– Jeg tror jeg skal klare meg selv nå.

Her er de flinke til å få oss på beina, sier den eldre kvinnen som for en måned siden ble lam i høyre side.

– God omsorg er god behandling, sier hun og roser avdelingen med alle de blide ansiktene. Hun er også fornøyd med at hun har hatt anledning til å være i aktivitet.

– I dag morges satte jeg fram til frokosten. Ellers visper jeg krem og baker boller.

DAGLIG TRIM: Alle pasienter er med på fellestrimmen i tillegg til at fysio- og ergoterapeutene driver individuell trening. Her er det fysioterapeut Harald Adolfsen som leder fellestrimmen.

Pilotsykehus Helseparken i Rana er ett av fire pilotsykehusprosjekter som nylig fikk tildelt til sammen åtte millioner kroner.

været Korridorpasienter

Hvis Elisabeth Granlund hadde fått slag før åpningen av Helseparken, ville hun sannsynligvis ha tilbrakt disse fire ukene i korridoren på medisinsk avdeling. De som ikke får plass på en korttidsplass på sykehjem, risikerer å bli liggende i korridoren.

– Sykehuset har i perioder hatt mange korridorpasienter, bekrefter Astrid Skjevling, leder av Helseparken. De 17 nye plassene er et viktig supplement til det eksisterende tilbudet om korttidsopphold i kommunen.

Helseparken har et tverrfaglig personale med egen legestilling, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sykepleierstudenter i helgestillinger.

– Helseparken er et fortreffelig prosjekt der partene jobber offensivt med pasienten i fokus, sier Ellen B. Pedersen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Hood).

Hun var til stede da Helseparken ble åpnet og er imponert over samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen.

– Her har de med enkle midler ryddet plass til og trukket inn kommunehelsetjenesten i sykehusets gamle lokaler. De bruker lokalene hensiktsmessig, og de får til å levere gode tjenester, mener Pedersen.

Pilotsykehusprosjektet, som er initiert av Hood, er et samarbeidsprosjekt mellom regionale helseforetak, KS/kommuner, brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner

i heleforetakene. Departementet tar de endelige beslutninger i prosjektet.

Prosjektet, som ble startet våren 2008, vil prøve ut nye driftsformer, og endringsprosessene skal bygge på samarbeid mellom partene. Det er også et mål at prosjektet skal bidra til utviklingsmuligheter for de ansatte.

En nasjonal referansegruppe skal bidra til å velge ut pilotsykehus og til at erfaringene fra disse blir spredt. Ett av kriteriene for pilotsykehusene er at sykehuset fungerer som en lærende organisasjon. Alle berørte parter må også være enig om pilotprosjektet.

I slutten av mars ble ett sykehus innen hvert regionale helseforetak valgt som pilotsykehus, og de får til sammen åtte millioner kroner i prosjektmidler. Helse Nord RHF fikk 1,76 millioner til prosjekt Helseparken Rana.

7. mai arrangerer Hood et kick off-seminar for alle pilotsykehusene i Mo i Rana.

Sengene i Helseparken er fordelt på rehabilitering, ortopediske og utskrivningsklare pasienter.

Dette gir ifølge foretaksdirektøren nye muligheter for tett og hensiktsmessig oppfølging av pasientene.

Bedre tilbud

God prosess

Jan Erik Furunes, foretaksdirektør ved Helgelandssykehuset, er svært fornøyd med at sykehuset og kommunen har klart å utvikle Helseparken.

– Den store utfordringa har vært at utskrivningsklare pasienter ikke har fått en god nok behandling på rette behandlings- og omsorgsnivå. På Helseparken får de det, sier han.

Furunes legger også vekt på at den fysiske og mentale avstanden mellom kommunehelsetjenesten og sykehusets tjenester nå er blitt minimal.

Både Jan Erik Furunes og fortakstillitsvalgt ved Helgelandssykehuset, Elsa Enge, betrakter samarbeidsevnen ved sykehuset og i kommunen som en viktig suksessfaktor.

– Vi ble inkludert tidlig i prosessen, og vi ble lyttet til, sier Enge.

– Det kom aldri til konflikter, for vi tok tak i uenighet med en gang, og takhøyden var stor. Derfor kom vi alltid fram til enighet, sier hun.

– Sykehusdirektøren har et lyttende øre, og dialogen har fungert godt hele veien, sier Enge, som også berømmer

< Fagbladet 3/2009 < 31

Venter på Samhandlingsreformen

SPARER TID: – Blant flere tidsbesparende tiltak har vi innført bekkeninnlegg i papp og en destruksjonskvern, sier Astrid Skjevling.

ansatte og pasienter som har måttet tilpasse seg underveis.

– Vi har hengt opp mange plakater med beklagelse over støy og uryddige forhold, og mange avdelinger har måttet flytte siden det bygningstekniske arbeidet startet i oktober, forteller hun.

Rask innkjøring

De 30 ansatte hadde to uker på blant annet faglig påfyll før den første pasienten kom.

I tillegg til brannopplæring fikk de besøk av en geriater fra Nordlandssykehuset, kirurger fra lokalsykehuset ga undervisning i kne- og hofteoperasjoner, og virksomhetsleder fra Bodø rehabilitering har delt sine erfaringer med de ansatte på Helseparken. Dess-

Modell- og kvalitetskommunen Rana Modellkommunen Rana i Nordland har vært knytta til Kvalitetskommuneprogrammet siden våren 2008. Styringsgruppa for modellkommunen er innstilt på å dra pilotsykehuset inn i

32 < Fagbladet 3/2009

uten kom samarbeidspartnere både fra kommunen og fra sykehuset for å presentere sine tjenestetilbud.

– Det var et stort program, og vi kunne nok ha holdt på lenger med både læring og avlæring, sier Marit Martinussen, en av de sju hjelpepleierne på Helseparken. Det som måtte avlæres, var tendensen til å hjelpe for mye.

– Her gjelder det å overlate til pasienten å klare seg mest mulig selv, sier hun.

– Observasjon av pasientene for å se hva de kan klare selv og overlate mest mulig til dem er vel så viktig som å gjøre det for dem. På morgenmøtene diskuterer vi også hva hver enkelt pasient nå kan klare og bør trene seg på, forteller Martinussen.

arbeidet med å utvikle kvalitetskommunen.

– Vi har prestert en innertier i forhold til den samhandlingsreformen som nå er på trappene, sier Geir Waage, ordfører i Rana og medlem av den lokale styringsgruppa – Samarbeid mellom kommuneheletjenesten og sykehusene er framtidas løsning på utfor-

Rana og Helgelandssykehuset har til nå fått dekket deler av utgiftene til prosjektet. Kommunestyret har i tillegg tatt ni millioner kroner fra helse- og sosialbudsjettet for å drifte Helseparken.

– Da Helseparken ble åpnet, ble vi lovet mer uten at det foreløpig er blitt konkretisert. Men jeg håper vi med Samhandlingsreformen får et system for økonomiske overføringer til kommunene som sikrer at vi får dekket driftsutgiftene.

– Vi har tatt en sjanse, og gått i front for å gi et sånt tilbud som jeg er sikker på er framtidas løsning, sier ordfører Geir Waage i Rana.

Rana-ordføreren får støtte fra foretaksdirektør Jan Erik Furunes. Han opplyser at sykehuset nå finansierer 30 prosent av de 17 kommunale sengepostene som årlig koster om lag 15 millioner kroner å drifte.

– Det burde være unødvendig, og kommunen skulle hatt økte tilskudd for selv å finansiere sine egne senger, sier Furunes.

Han er overbevist om at Samordningsreformen vil innebære en løsning.

– Vi og andre har avdekket at det nåværende systemet ikke setter pasienten i fokus. Jeg tror for eksempel alle er enig om at det er mest rasjonelt at en utskrivningsklar pasient flytter oppover i etasjene og får begynne på rehabilitering umiddelbart i stedet for å ligge lang tid på sykehuset og vente på en rehabiliteringsplass langt unna.

dringene innenfor helsevesenet, mener han.

Ordføreren understreker at samarbeidet mellom første- og annenlinjetjenesten i kommunen er bra for innbyggerne.

– Vi har ikke lenger utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Innbyggerne har i tillegg fått et tilbud om rehabilitering, sier Waage.

Enklere Liv - Stort utvalg av nyttige kvalitetsprodukter som gjør livet enklere 3Bedre blodsirkulasjon 3Redusert hevelse 3Kan brukes overalt 3Enkel ü bruke

Bestselger

Kremsmører Sirkulasjonstrener

$UW QU * Kr 1995

â&#x20AC;?For ĂĽ vĂŚre helt ĂŚrlig sĂĽ var jeg ganske skeptisk. Jeg har hatt hovne ben og ĂĽreknuter i mange ĂĽr, men etter ĂĽ ha lĂĽnt sirkulasjonstreneren i bare en uke av en bekjent sĂĽ kjenner jeg allerede at bena er mye bedre. NĂĽ ønsker bĂĽde jeg og min venninne ĂĽ bestille ĂŠn hver.â&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; Karin N, Vestfold.

6OLNH NRPPHQWDUHU K¥UHU YL RIWH IUD YnUH NXQGHU VRP KDU NM¥SW 6LUNXODVMRQWUHQHUHQ HOOHU VRP EOLU RYHUUDVNHW L EXWLNNHQH RYHU KYRU HIIHNWLY WUHQLQJ GHQQH JLU 6LUNXODVMRQVWUHQHUHQ JLU ¿Q WUHQ ing til musklene og øker blodsirkulasjonen, reduserer hevelse og lindrer smerter i bena. Musklene trenes ved at elektriske impulser stimulerer musklene i leggene til ü trekke seg sammen og slippe opp. Det er enkelt ü stille inn styrken man ønsker pü treningen. Treningen er svÌrt enkel og behagelig og gjøres i godstolen eller sofaen. Det er bare ü plassere føttene pü de store fotomrüdene pü treneren og skru pü. Milde, elektriske impulser stimulerer de mange tusen nervetrüdene i leggene som igjen stimulerer musklene pü samme müte som lett trening. Du vil først merke en lett kiling i leggene. Deretter kan man øke styrken og man merker at musklene i leggene arbeider. I tillegg til trening av bena følger ogsü tre ekstra trenere med slik at andre PXVNOHU NDQ VWLPXOHUHV VRP U\JJ QDNNH OnU RJ DUPHU 6LUNXODVMRQVWUHQHUHQ JnU Sn VWU¥P RJ HU svÌrt enkel for alle ü bruke. Norsk bruksanvisning følger med.

$UW QU * Kr 139

Mange synes det er vanskelig ü nü alle steder pü kroppen. Med disse lange kremsmørerene gür det enkelt. Hodet pü kremsmøreren vris av og kremen legges inn i hodet. De mange massasjekulene sørger for at kremen enkelt smøres pü.

Den er enkel ü rengjøre. $UW QU * Kr 199

Bagasjevekt

Den er markedets mest nøyaktige bagasjevekt og veier bagasje opptil hele 44 kg. Vekten har ingen kroker som kofferten mü henges pü, men en stropp som er svÌrt enkel ü bruke. Vekten har et tydelig display som gjør det lett ü lese av vekten.

www.enklereliv.no Besøk en av Enklere Liv sine seks butikker og se vürt store utvalg av nyttige SURGXNWHU GX LNNH ¿QQHU DQGUH VWHGHU

3Spiller 33â&#x20AC;&#x2122;, 45â&#x20AC;&#x2122; og 78â&#x20AC;&#x2122; 3Innebygget radio 3Enkel ĂĽ bruke Platespiller med radio og høytalere

$UW QU * Kr 849

â&#x20AC;&#x153;Jeg kan ikke fĂĽ rost denne platespilleren nok! Endelig fĂĽr jeg spilt mine gamle platerâ&#x20AC;? - utdrag IUD VLGHUV EUHY IUD NXQGH 'HW HU PDQJH VRP LNNH InU VSLOW VLQH JDPOH /3 SODWHU IRUGL GH KDU kastet sitt gamle stereoanlegg. Denne platespilleren tar liten plass og har innebygget radio og KÂĄ\WDOHUH 3ODWHVSLOOHUHQ JLU HQ ÂżQ DQOHGQLQJ WLO n KÂĄUH LJMHQ VLQH JDPOH IDYRULWWHU 6SLOOHUHQ HU svĂŚrt enkel ĂĽ bruke, gĂĽr pĂĽ strøm og har god lyd. Platespilleren spiller bĂĽde 33, 45 og 78 plater.

Oslo: *Karl Johan /Egertorget *Majorstua: Kirkeveien 57 Farmandstredet Tønsberg Sandvika Storsenter Strømmen Storsenter Stavanger: *Ă&#x2DC;stervĂĽg 25 Bestill pĂĽ telefon/internett og normal leveringstid er 3-5 dager. Varene sendes med innbetalingsgiro og det er 100 dagers full angrerett. Porto pĂĽ 30, 60, 80 eller 98 kr kommer i tillegg, avhengig av varens vekt og størrelse.

Ring vĂĽr bestillingstelefon 23 05 14 40

Tryggere pasienter med Økologiske råvarer og god kommunikasjon med pasientene gjør måltidene til dagens store høydepunkt på St. Olavs hospital.

Økologiandelen øker

Tekst og foto: BJØRN VÆRNESS

Kjøkkensjef ved hospitalet og pioner på økologisk mat i norske sykehus, Gunnar Kvamme, forklarer hvordan menyene på St. Olavs hospital i Trondheim planlegges: – Først og fremst skal maten være god, fristende og inneholde det pasienten trenger. Vi tilbyr derfor varierte og nylagde måltider fra frokost til kveldsmat.

Svært fleksible

– Vissheten om at økologisk mat er ekstra trygt, gjør pasientene enda tryggere. At den økologiske maten til alt overmål smaker bedre, er den store bonusen, poengterer Kvamme.

Menyen for uka fins på hver avde34 < Fagbladet 3/2009

og en bedre mulighet til å påvirke kvaliteten på sluttproduktet. Dessuten er det mest miljøvennlig at varene er kortreist, sier han.

ling. Fra mandag til fredag tilbys en fiskerett og en kjøttrett til middag, grøt på lørdag og en finere middag på søndag. Pasientene har i tillegg 30 dietter å velge blant, dessuten en à la carte-meny.

– Om pasienten har spesielle behov eller ønsker, er vi svært fleksible og strekker oss langt for å skaffe det han eller hun vil ha, understreker han.

Allerede i 2003 begynte sykehuset å ta i bruk økologiske råvarer. Målet var at en tredel skulle være økologisk.

– Vi samarbeider med landbruket og ulike næringsmiddelbedrifter i regionen vår om å utvikle gode produkter. Når maten er lokalt produsert, har vi god kontroll med råvarene

Ut fra tilgjengelighet og pris, har sykehuset valgt å satse på økologiske basisprodukter.

• Nesten all produksjonsmelk er økologisk. Man vurderer også økologisk Røros kultur med blåbær/bringebærsmak.

• All Norvegia hvitost er økologisk.

• Det meste av potetene er økologisk dyrket.

• Stadig mer av grove grønnsaker som gulrot, kålrot og hodekål, er økologisk dyrket i Trøndelag.

• Annenhver lørdag serveres grøtris av upolert ris. Grøten lages av økologisk ris og økologisk melk.

• Mye av storfe- og lammekjøttet som brukes til middagene, er økologisk produsert.

ENTUSIASME: Økosatsingen har skapt en entusiasme som er god å ha på enhver arbeidsplass.

Prisbelønt Gunnar Kvamme fikk nylig Matomsorgsprisen for sin innsats som kjøkkensjef ved St. Olavs Hospital.

• Det benyttes økologisk krydder.

• Et lokalt bakeri har utviklet et økologisk brød til en fornuftig pris.

Positive pasienter og medarbeidere

Det økologiske pilotprosjektet strakte seg over fire år og ble avsluttet i 2007.

En undersøkelse som ble gjennomført, viste at åtte av ti pasienter var positive til økologisk mat.

– Målet var at minimum 30 prosent skal være økologisk og mest mulig regionalt produsert. Dette ble nådd i god tid innen prosjektet ble avsluttet, sier Kvamme.

– Oppmerksomheten om råvarenes kvalitet har også tent medarbeiderne.

Hele prosessen har vært svært givende for alle på kjøkkenet. Den har skapt en entusiasme som er god å ha på enhver arbeidsplass. Selv er jeg ikke det minste i tvil: Dette er framtida for institusjonskjøkken, sier han.

Til andre gir han dette rådet: – Vær tålmodig. Å skaffe gode, sta-

bile leverandører har vært noe av det vanskeligste. Med fornuftig kommunikasjon med klare krav også til priser, har vi oppnådd gode, stabile leveranser.

Foto: Morten Holt

økologisk mat

I juryens begrunnelse heter det blant annet at Kvamme har vist seg som en innovativ leder av ett av Norges aller beste sykehuskjøkken. Hans visjon har vært: Vi skal bidra til at måltidene er dagens høydepunkt for pasientene. Han har lyktes, også med bruk av en økologisk preget meny.

Helt siden 1990-tallet har Gunnar Kvamme stått i spissen for stadige kjøkkenomstillinger. Selv om St. Olavs Hospital har vurdert andre driftskonsepter og eksterne operatører, var det Kvammes konsept og filosofi som til slutt vant fram. I 2002 ble det endelig bestemt at matproduksjonen skulle være en del av sykehusets virksomhet, som har vært en av Kvammes kjepphester: Kjøkken på sykehusområdet – nærmest mulig pasienten!

Etterlyser politisk handling

Kvamme venter fortsatt spent på hva myndighetene vil sette inn av virkemidler for å stimulere til økt bruk av økologiske matvarer i de offentlige institusjonene.

– Dette står faktisk i Soria Moriaerklæringen. Men etter mitt syn er det ennå bare ord. Det er riktignok bevilget noen millioner kroner til prosjektet «Økoløft i kommuner», men jeg er redd denne pengebruken betaler seg dårlig. Dessuten er det som sies fra Landbruksdepartementet, helt fremmed for Helse- og omsorgsdepartementet. Så jeg er redd denne satsingen blir helt fånyttes, sier kjøkkensjef Gunnar Kvamme ved St. Olavs hospital.

PRISVINNER: – Jeg er veldig stolt av denne prisen, og deler den med alle mine kolleger og ansatte, sier Gunnar Kvamme.

Fagbladet 3/2009 < 35

Hjemme best – Mange eldre faller utenfor i hjelpeapparatet fordi fastlegene ikke kan nok om geriatri. Helsestasjon for eldre i Tromsø fungerer som formidler mellom ulike instanser, og kobler inn fagfolk etter behov.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

36 < Fagbladet 3/2009

I 1963 flyttet en storfornøyd Solveig Skjelmo inn i sin nybygde enebolig på Tromsøya med panoramautsikt mot hav og fjell. Med bad og soverom i første og kjøkken og stue i andre, var dette drømmen for en travel småbarnsfamilie.

Men det som en gang var drømmehuset, er ikke nødvendigvis det som egner seg best nærmere 50 år senere når knærne begynner å krangle.

– Det skulle ikke vært lov å bygge hus med trapper, sier den pensjonerte læreren som likevel nødig vil flytte på seg.

Daglig leder ved helsestasjon for eldre, Elisabet Sausjord, rykket selv ut på hjemmebesøk da telefonen fra Solveig kom.

– Jeg så at det bare var enkle hjelpemidler som skulle til for at det skulle fungere bedre, sier Elisabet Sausjord som også knyttet kontakt med ergoterapeut i kommunen for ytterligere tilrettelegging.

To måneder etter første kontakt med helsestasjon for eldre var trappeheisen på plass, og Solveigs trappeangst og bekymringen for at hun kanskje måtte flytte, forduftet.

Trappeangst

Eldredugnad

En januardag for to år siden var Solveig Skjelmo en av de første som ringte den nyoppretta helsestasjonen for eldre i Tromsø.

– Jeg fikk problemer med knærne og begynte å bli redd for trappa.

Derfor fryktet jeg at jeg kanskje måtte flytte. Jeg grublet mye på hva jeg kunne gjøre, og hva som var lurt å gjøre.

– Men når man ikke vet riktig hva man skal spørre om, er det heller ikke enkelt å vite hvem man skal spørre, sier Solveig Skjelmo.

– I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til disse hjelpemidlene, jeg tenkte det kom til å se ut som et sykehjem her.

Men nå ser jeg at det fungerer, og jeg er veldig fornøyd.

Etter at jeg fikk trappeheis og stødige stoler, klarer jeg meg godt i hverdagen, sier Solveig Skjelmo mens hun serverer kaffe og hjemmebakte krumkaker.

Ved siden av kakefatet ligger programmet for fredagsforedragene i regi av helsestasjon for eldre. Her byr Tromsøs fremste professorer og over-

RASK AVKLARING: – Går vi tidlig inn i en funksjonssvikt, er det mange eldre som kan bli friske, sier Elisabet Sausjord (t.v.). Her på hjemmebesøk hos Solveig Skjelmo som takket være rask bistand fra helsestasjon for eldre fortsatt kan hygge seg i sin egen stue.

leger på en «eldredugnad» i form av populariserte foredrag om sine spesialområder. Hver uke samler foredragsholderne 150–200 lydhøre pensjonister, og Solveig Skjelmo er ofte en av dem.

– Men i morgen vet jeg ikke om jeg rekker foredraget om det aldrende hjertet. Jeg skulle gjerne fått det med meg, sier Solveig.

Tilstrømming

Helsestasjon for eldre i Tromsø ble opprettet som et treårig prosjekt i januar 2006, og tilstrømmingen er økende, forteller Elisabet Sausjord.

– Jeg blir ofte en slags formidler, sorterer problemstillinger og kobler inn fagfolk etter behov. Noen ganger er det hjemmesykepleie, men ofte går jeg direkte til for eksempel lege, fysioterapeut eller ergoterapeut, sier Sausjord som opplever et godt samarbeid med både primær- og spesialisthelsetjenesten.

– I mange situasjoner er det en avveining: Hva er min rolle og hva er fastlegens?

Det viser seg < HELSESTASJON FOR ELDRE at en del • Treårig prosjekt 2006–2009. eldre faller • Samarbeid mellom geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset i utenfor i Tromsø, Elisabethstiftelsen og Tromsø kommune. hjelpeappara• Gir råd og hjelp til eldre og pårørende. tet fordi fast• Samarbeider om kurs for pårørende til personer med demenssykdom. legene ikke • Eldredugnad; kurs for pensjonister med eksperter fra ulike fagområder. kan nok om • Mer informasjon, kontakt daglig leder Elisabet Sausjord, tlf. 77 75 62 87 geriatri. e-post elisabet.sausjord@unn.no Senest i dag • Helsestasjoner for eldre eller tilsvarende fins også blant annet i Hamar, hadde jeg en Bodø, Harstad og Trondheim. slik henvendelse der vedkommende var helt klar: Dette kan ikke min fastlege nok om.

– Det er undervurdert hvor komplisert eldremedisin er. Eldre har ofte

ikke de typiske symptomene for eksempel på infeksjoner, og det kan gå veldig galt hvis de ikke får hjelp i tide. Vi ser en dominoeffekt av for sein behandling.

– Ved å la en funksjonssvikt gå sin gang, produserer vi sykehjemspasienter. Så når et eldre menneske faller, bør alarmklokkene ringe. Ikke bare for å få fjernet matten som får skylda for fallet, men for at det kan ligge noe annet bak. Det kan like gjerne være en lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller medisiner som er årsaken.

– Går vi tidlig inn i en liten helseeller funksjonssvikt, er det mange eldre som kan bli friske.

– Det er fantastisk å se at det nytter, sier Elisabet Sausjord.

Glede i hver dag

Selv om situasjonen nå er avklart og hjelpemidlene på plass, følger det mange bekymringer med alderdommen, syns Solveig Skjelmo.

– Jeg tar en dag av gangen. Noen dager er jeg pigg, andre dager er tyngre å komme gjennom. Men man kan ikke bare bekymre seg, sier Solveig. Hun er opptatt av at hver dag skal ha et innhold.

– Jeg skriver dagbok, og prøver å finne en glede i hver dag.

– I går var gleden å gå i butikken og kjøpe appelsiner og Avisa Tromsø der det var bilde av sønnen min som kjemper for at barna skal få en skikkelig akebakke. Og i dag har jeg jo besøk, smiler Solveig og sørger for at kaffekoppene aldri er mindre enn halvfulle.

– Så lenge hodet fungerer, klarer jeg meg fint, men når jeg legger meg om kvelden, ber jeg mitt fadervår. Jeg vet jo aldri om jeg våkner neste morgen.

Fagbladet 3/2009 < 37

Bruker sansene ute og Spreke gamle trenger frisk luft hver dag. Noen beveger seg utenfor gjerdene til Mørkved sykehjem i Bodø. Andre tar en spasertur i sansehagen. De som ikke er så mobile, kan få en tur i den maritime kroken og høre på musikk eller motordur.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Dunk, dunk… Dunk, dunk… Dunk, dunk…

Rytmen i de rolige og jevne stempelslagene henter henne tilbake. Hun er til stede i øyeblikket for først gang på lenge. Bare et par minutter. Men for pleierne Elisabeth Strand og Lillian Lund er det en begivenhet.

– Hun svarte klart og tydelig da jeg spurte hvor hun kom fra, utbryter Elisabeth.

– Det har jeg ikke opplevd på lenge.

– En sånn opplevelse, å ha ordentlig kontakt med henne i to–tre minutter, er lønn nok for alt strevet. Det har ikke vært bortkasta, sier sykepleieren, og tenker på alle ukene de brukte på å innrede denne spesielle stua.

38 < Fagbladet 3/2009

Ut på havet

Elisabeth Strand og Lillian Lund har sammen med Irene Olsen utgjort arbeidsgruppa for reminisensprosjektet Ro, ro til fiskeskjær på Mørkved sykehjem i Bodø og bygd opp Maritim Krok.

– Her i Nordland har alle et forhold til sjøen. Ikke bare mennene som har rodd fiske. Også kvinnene som egnet linene, og som ellers hadde ansvaret for alt hjemme mens de ventet på mennene. Dessuten, uansett hvor de skulle, reiste de sjøveien. Derfor dukker det opp så mange minner og historier når vi sitter her, forteller Elisabeth.

Inngangsparti og vegger er dekorert

<

MØRKVED SYKEHJEM

• 50 plasser fordelt på seks enheter.

• Alle enhetene er lagt til rette for personer med demenslidelse.

• En skjermet enhet er tilpasset beboere som vandrer og som er urolige.

• Mørkved har 58 årsverk fordelt på 100 ansatte. Alle er fagutdannet. Sykehjemmet har to koordinatorer i tillegg til virksomhetsleder.

med fiskegarn, koøyer og andre detaljer som hører til på ei fiskeskøyte. I bokhylla står bøker om skip, fiske og den nordnorske kysten. Og i et hjørne står cd-spilleren. Her spiller de cd-en Fra Å i Lofoten med opptak av lyden

MYE FRISK LUFT: – Med sansehage er det blitt mye lettere å komme seg ut, syns Susanne Karlsen og Sigrun Selnes.

inne fra mange forskjellige skipsmotorer.

– Beboerne sitter og lytter og kjenner igjen motordurene. Vi har hatt mange diskusjoner om hvilken motor vi sitter og hører på, forteller Elisabeth.

Rommet brukes mest til å samtale med en og en av beboerne.

Men også familie og venner som kommer på besøk, kan være sammen med sine kjære her.

– Det er ikke så lett å snakke med mennesker med demens.

Her er det litt lettere å finne et felles tema og føre en naturlig samtale, sier hun.

Under veis

Allerede mens de bygde opp Maritim Krok, merket de tre pleierne at det de holdt på med, gjorde noe med beboerne.

– Ei dame som ellers bare sa ja og nei, uttrykte seg for første gang på

< Fagbladet 3/2009 < 39

at enkelte vandrere satt rolig ned og fulgte med i arbeidet og kommenterte det de så.

Mange ildsjeler

SAMTALE MED MENING: – Minner og ord dukker opp når de gamle ser, hører og kjenner på ting som var en naturlig del av deres tidligere, aktive liv, sier Elisabeth Strand. Her er hun sammen med kollega Lillian Lund og beboer Erna Solheim.

lenge med en hel setning. «Jeg tror ikke dere må slå den spikeren så hardt,» sa hun plutselig. De to pleierne har en masse historier fra den tida de bygde opp minnerommet. Blant annet var det en gammel billedkunstner som bodde på Mørkved.

Han hadde sittet inne på rommet sitt og ført en heller passiv tilværelse i lang tid.

– Men da vi begynte på dette prosjektet, gikk han forbi flere ganger daglig for å instruere oss. Vi spurte ham til råds, og han fortalte hvordan vi skulle blande fargene for at det skulle bli riktig.

Han plukka fram det han tidligere hadde kunnet, men ikke brukt på lenge. Og ikke minst: Tenk på all den gåtreningen mannen fikk, sier Elisabeth Strand og Lillian Lund.

Pleierne kunne også glede seg over

Virksomhetsleder Elsa Kommedal er glad for å ha så mange engasjerte medarbeidere.

– Mange ansatte har et stort engasjement og er aktive i ulike prosjekter, sier hun.

Ro, ro til fiskeskjær er bare ett av mange prosjekt som er avsluttet, og som preger virksomheten. Et konkret resultat av ekstra engasjement og innsats er sansehagen med lysthus.

Pleierne har også etablert ulike grupper, blant annet for hygiene og terminal pleie. Noen er med i turgruppa, andre er aktive i gammeldans-, sangeller gitargruppa.

Mørkved er et utviklingssykehjem, og de ansatte har vært mye på Kroken Undervisningssykehjem i Tromsø for å lære prosjektarbeid.

– Det startet med at alle var samlet til en kick off-dag for tre år siden. Der kom et hav av ideer til ulike prosjekter.

Folk kunne skrive seg på det de hadde lyst å være med på. Da var vi i gang med den arbeidsformen vi siden har hatt.

Virksomhetslederen understreker at de på Mørkved jobber prosjektrettet.

– Det er en gunstig arbeidsform som holder oss utenfor rutinetralten.

Og siden personalet selv velger sine prosjekter, får de et eierforhold til det enkelte prosjektet, sier Kommedal.

Bygger bro

Ett av de prosjektene Elsa Kommedal selv brenner sterkest for, er samarbeidsprosjektet med barneskolen Mørkvedmarka. Hver onsdag kommer en pulje på tolv elever i 6. klasse sammen med en lærer for å arbeide to timer på sykehjemmet. Hver pulje arbeider her i fem uker. Men før de begynner, får de undervisning av en sykepleier og en hjelpepleier om hva

«Her er det lov å sette egne ideer ut i livet.»

Elsa Kommerdal, virksomhetsleder

selvfølgelig være med å påvirke den.

Enkelte beboere har godt av å komme ut hver dag. Da står det i tiltaksplanen. Og fordi vi fører avvik en dag personalet ikke har fått det til, vet vi hvorfor.

Dette er framtida

FRAMTIDA: – Her kan vi plukke stjernestunder hver dag, sier Elsa Kommedal (t.h. på benken) sammen med Inger Nilsen Nygård.

det er å være gammel, de lærer litt om demens, og de snakker om hvordan det er å bo på sykehjem.

– Frisk luft har førsteprioritet. Så hvis det er fint vær en onsdag, er elevene og pleierne ute på tur sammen med beboerne, forteller virksomhetslederen.

– Ellers kommer det an på hva eleven selv er interessert i. Noen steiker vafler, andre liker brettspill. Noen kan manikyr og steller neglene på beboerne. Sånn bygger vi bro mellom generasjonene.

– Og vi rekrutterer. Elsa Kommedal er overbevist om at de barna som nå arbeider to timer i uka på sykehjemmet, lettere enn andre vil velge et omsorgsyrke.

– De trives her. Noen elever spør om de kan komme tilbake på ettermiddagen. Og i sommer hadde vi flere på

Utviklingssykehjem Bodø kommune deltok (2004–2007) i et utviklingsprosjekt sammen med en kommune i Sverige, en finsk, en færøysk og en skotsk kommune. Målet var å utvikle modeller og verktøy for å bedre eldreomsorgen basert på dialog

døra som ønsket å være her.

Tiltaksplan for aktiviteter

Også pårørende blir trukket aktivt inn i arbeidet på sykehjemmet.

– Familien er en stor ressurs. I løpet av de to første ukene etter innflytting blir pårørende invitert til innkomstsamtale. Vi avklarer da hvem som er hovedpårørende, vi informerer om institusjonen og snakker om hva de kan bidra med. Men mest av alt handler samtalen om det levde livet, og hvem han eller hun som flytter inn til oss, er.

Elsa Kommedal er blant annet opptatt av at pårørende påvirker arbeidet med de individuelle tiltaksplanene.

– Alle beboerne har en tiltaksplan som blir revidert hver tredje måned.

Denne leser pårørende, og de kan

med de ansatte og brukerne. Mørkved sykehjem var en pilot for å drive fag, kvalitet og utvikling, og samarbeidet med Høgskolen i Bodø, sykehuset og Kroken Undervisningssykehjem i Tromsø.

Samarbeidet var basert på Our Life as Elderly (Ole) og ble delvis finansiert

– Dette er morgendagens sykehjem, mener Elsa Kommedal.

– Vi dekker ikke bare de basale behovene for mat og pleie. Livet på sykehjemmet må også ha et innhold, og vi må se etter mulighetene og ikke begrensningene.

Og hun går ikke med på at personalet ikke har tid til mer enn stell og pleie.

– Vi har tid, men vi må strukturere og planlegge dagen. Og vi må tenke langsiktig. Med gode redskaper er det mulig å rydde tid til aktiviteter, mener hun.

Målet er at hver beboer hver uke skal oppleve en aktivitet som passer akkurat ham eller henne. Det er tiltaksplanen som ligger til grunn for alle individuelle aktiviteter, og all rapportering skjer i forhold til tiltaksplanen.

– I hverdagen har vi ofte innom både studenter, elever, hospitanter og lærlinger. Vi må være oss bevisst den arbeidsstokken vi til enhver tid har på jobb, og legge opp dagen deretter. Da får vi utrettet mye. Demensomsorgen på Mørkved handler om å skape stjernestunder og jobbe i øyeblikket, sier Elsa Kommedal.

gjennom EU-midler fra Northern Periphery Programme (NPP). Mørkved fikk 60.000 kroner fra EU-prosjektet Our Life as elderly. Dermed kunne personalet avspasere en del av de timene de brukte til prosjektarbeid.

Les mer på www.ourfuture.se

Fagbladet 3/2009 < 41

PERSONALLEDELSE: De ansatte håper en ny og bedre ledelse vil føre til mindre arbeidspress.

Omstilling og høyt sykefravær Bergen Hjemmetjenester, ett av fem kommunale foretak i Bergen kommune, har slitt i motvind det siste året.

Sykefraværet økte i løpet av fjoråret, direktøren sa opp før jul, i tillegg til at dårlig økonomistyring har preget driften.

Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

For to år siden vedtok bystyret i Bergen å sette i gang et forsøk med seks timers arbeidsdag i hjemmetjenesten. Det som skulle være et gode for ansatte, har på mange måter blitt et problem. Arbeidstida har gått ned, men arbeidspresset har ikke avtatt, samtidig som 6-timersdagen har gitt mindre fellesskap og kontakt mellom de ansatte.

– Det er et paradoks at arbeidsmiljøet har forverret seg etter at 6-timersdagen ble innført. Nå jobber de ansatte i team på to personer. Eneste kollegakontakt i løpet av uka er kanskje bare mellom disse to. Dette fører til at arbeidsdagen blir ensom og virker tyngre, sier Torill Haukås-Eide, konserntillitsvalgt i Bergen kommune.

Hjemmetjenester som har bygget på seg det siste året. For å utlikne for de økte utgiftene med 6-timersdagen, ble det kommunale foretaket tilført et ekstratilskudd på rundt seks millioner kroner.

Samtidig – for å kompensere for denne utgiftsøkningen – ble adminis-

Manglende økonomikompetanse

BEDRE LEDELSE: Arbeidende styreleder Jan Sverre Stray legger vekt på å skape samfølelse i Bergen Hjemmetjenester.

Overgangen til 6-timersdagen er bare en del av problemene for Bergen 42 < Fagbladet 3/2009

trasjonen kraftig slanket. Blant annet ble en økonomikonsulent fjernet, til tross for at den nyansatte direktøren manglet økonomifaglig kompetanse.

Resultatet ble at økonomistyringen i Bergen Hjemmetjenester kom ut av kontroll. Like før jul i fjor sa direktøren opp etter at det så ut til at foretaket gikk mot et millionunderskudd og etter flere personalkonflikter.

– Den tidligere direktøren hadde ikke god nok økonomiforståelse.

Samtidig handlet hun nok veldig bestemt og hadde en autoritær lederstil, erkjenner arbeidende styreleder Jan Sverre Stray, som midlertidig har tatt over ledelsen av Bergen Hjemmetjenester mens det jobbes med å finne en ny direktør for foretaket.

Omorganiseringen i Bergen Hjem-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

metjenester har vært en tøff påkjenning for hele organisasjonen, noe som blant annet har gitt seg utslag i et høyt sykefravær. Før 6-timersdagen ble innført, var sykefraværet over 20 prosent. Etter et år med 6-timersdag var sykefraværet under 10 prosent i en periode. Men siden har fraværet steget jevnt og trutt opp mot 17 prosent ved årsslutt i fjor.

og de ansattes representant i styret i Bergen Hjemmetjenester. Hun mener at målet for effektivitet må reduseres.

– Slik det er i dag, har vi ikke alltid

Ikke tid til lunsj

I løpet av våren skal det foreligge en evalueringsrapport om ordningen med 6-timersdag. Den skal presenteres for de folkevalgte i kommunen.

De ansatte ønsker ikke å gå tilbake til gammel ordning med sju og en halv timers arbeidsdag. Det understreker Marit Bergesen, hovedtillitsvalgt

tid til å ta lunsj. Ved å redusere effektiviteten med noen prosent, ville vi føle at vi kunne puste litt i løpet av dagen, sier Bergesen som legger til at fem minutter mellom hver bruker uansett avstand mellom dem, heller ikke er med på å senke stressnivået for de ansatte.

Hun skulle ellers ønske at de ansatte kunne få mer styringsrett over egen arbeidsdag, noe som det så langt ikke har vært politisk vilje til.

Ny personalpolitikk

OPTIMIST: Hovedtillitsvalgt Marit Bergesen mener at arbeidspresset i det kommunale foretaket er for stort.

Til tross for problemene i Bergen Hjemmetjenester de siste årene, opplever Bergesen nå mer optimisme blant hjemmehjelperne. De håper og tror at det med en ny ledelse skal bli mulig å gripe fatt i dagens problemer.

< Fagbladet 3/2009 < 43

Samarbeidet med den arbeidende styreleder Jan Sverre Stray er godt, og tilbakemeldingene fra et fellesmøte som Stray innkalte til i februar, har vært positive.

Han innser at 6-timersdag gir mindre sosialt fellesskap blant ansatte, men han mener det er en del av prisen en må betale for å redusere timetallet. Han etterlyser mer fleksibilitet blant ansatte og fagforeninger for å få til for eksempel fellesmøter utenfor arbeidstiden.

Stray håper å kunne ha en ny direktør på plass i løpet av et par måneder. I ansettelsesprosessen ser han etter en leder som er opptatt av å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø. Lederen må lytte til ansatte. Samtidig understreker Stray at en leder ikke må vike på styringsretten.

Et ensomt yrke

En av de utfordringene som konserntillitsvalgt Torill Haukås-Eide håper den nye direktøren vil gripe fatt i, er taushetsplikten som gjør situasjonen vanskeligere enn nødvendig for hjemmehjelperne. Slik taushetsplikten praktiseres i dag, får ikke hjemmehjelperne opplysninger om for eksempel en ny bruker. De kan risikere å møte en rusmisbruker, en psykiatrisk pasient eller en tidligere kriminell uten å kunne forberede seg.

– Tidligere da tjenesten var integrert med hjemmesykepleien, fikk hjemmehjelperne mer informasjon.

Både tillitsvalgte og ansatte er enig om at tjenesten må blir mer integrert igjen og gi en mer helhetlig omsorg til brukerne. Det vil gi en bedre tjeneste for brukerne og det vil skape et bedre fellesskap for ansatte.

– Slik det er blitt i dag, er hjemmetjenesten blitt et ensomt yrke, fastslår Marit Bergesen, hovedtillitsvalgt i Bergen Hjemmetjenester.

44 < Fagbladet 3/2009

FRUSTRERTE: John Egeli, nestleder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial sentralt, (t.v.) og Raymond Turøy, leder av SHS Hordaland, snakker med hjemmehjelpere under et møte i Bergen.

Hett blant hjemmehjelpere I midten av mars ble det arrangert en samling for hjemmehjelpere i Bergen.

Der snakket blant annet John Egeli, nestleder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial om arbeidsmiljø i hjemmetjenesten. Samtidig fikk de frammøtte hjemmehjelperne sluppet ut all den frustrasjon som har bygget seg opp helt fra den gang Bergen Hjemmetjenester ble skilt ut som et eget kommunalt foretak (KF) i 2005.

Bare et tjuetalls medlemmer hadde funnet veien til samlingen, men det tok ikke lang tid før temperaturen steg.

– Fagforbundet ønsker å sette fokus på hjemmehjelpgruppen og ønsker å høre hvordan hverdagen er der dere jobber, sa Egeli. Og fikk raskt svar på tiltale.

– Før vi ble et KF, fikk vi lov til å bry oss om dem vi jobbet med, var et av mange hjertesukk fra de frammøtte.

Hjemmehjelperne klaget over at overgangen til et KF splitter opp hjemmehjelperne og skiller dem fra hjemmesykepleien. De gikk fra turnustjeneste til bare å jobbe dagtid, fikk færre arbeidsoppgaver og all pleie forsvant. Da Bergen Hjemmetjenester ble etablert som et KF, var det som et rendyrket kommunalt vaskebyrå.

– Vi fikk beskjed om at vi bare skal drive med renhold. Vi tar oss nå likevel tid til å skifte lyspærer og hjelpe pleie-

trengende på annen måte. Men det har vi egentlig ikke lov til.

Hjemmehjelperne klaget også på at tiden som er avsatt til de ulike oppgavene, ikke stemmer med virkeligheten. Én hadde sluttet å skrive avviksskjema, det er likevel ingen vits når de eventuelt bare fikk tilført et par minutter mer til en oppgave som trenger langt mer tid.

Innvendingene mot måten Bergen Hjemmetjenester blir drevet på, var mange. Slik som: – Vi får ikke beskjed om at en bruker er død, men må selv lese om det i avisen. Dette er en misforstått tolkning av taushetsplikten.

– Vi skal ikke forholde oss til brukerne, men bare gå inn og vaske som om de ikke var til stede.

– Hvis vi nekter å gå inn til en ruset bruker eller en som opptrer truende, kaller soneleder det for ordrenekt.

– Ledelsen har bedt oss om å ha personalmøter utenom arbeidstid. Er det noen andre som aksepterer det?

Leder for Seksjon helse og sosial Hordaland, Raymond Turøy, summerte opp frustrasjonene med å undres over at det sitter folk på rådhuset og lurer på hvorfor sykefraværet øker i hjemmetjenesten.

– Dere trenger å bli hørt og å bli sett.

Og dere må bli møtt med respekt, fastslo Turøy.

KURS

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

FAGSKOLE HELSE OG MILJØ Videreutdanning for helse- og sosialarbeidere godkjent av Nokut start høst 2009 • Psykisk helsearbeid • Kreftomsorg • Rehabilitering • Inkluderende arbeidsliv • Eldreomsorg • Oppvekstfag

Til godkjenning hos Nokut: • Barsel- og barnepleie • Miljøarbeid innen rus • Metodisk miljøarbeid

Utdanningen går 1 kveld i uken over 1 1⁄2 år + noen helger.

Kurssted: Drammen, Tønsberg, Larvik, Skien, Hønefoss, Gol Opptakskrav: Fullført videregående opplæring fra studieretning helse- og sosialfag Tlf. 32 21 34 10 eller drammen@fubvt.no

AFTENSKOLEN Region 1

LEDERSTILLING I HELSESEKTOREN? BI Nettstudier tilbyr lederutdanning for helsepersonell. Undervisningen foregår på samlinger ved Handelshøyskolen BI i Oslo i kombinasjon med nettstudier. Programmene er spesielt utviklet for deg som har jobbet noen år, og som ønsker å utvikle og formalisere dine lederferdigheter.

• Grunnstudiet - ferdigheter i helseledelse • Fordypningstudiet - helsetjenestens rammebetingelser Studiestart i september 2009 www.bi.no/helseledelse

TYNGDEN DU TRENGER

Fagbladet 3/2009 < 45

Leder med hjertet – Du kan ha all verdens teori om ledelse, men det viktigste er å lede fra hjertet, sier Helga Bognø, styrer på aldershjemmet Margit Tanners Minne i Bergen.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Sammen med de ansatte har Helga Bognø snudd opp ned på en institusjon preget av stort sykefravær og gjennomtrekk i ledelsen.

«Hvor lenge blir du da?» var det første spørsmålet hun fikk da hun tok over som leder i 2007. De ansatte hadde hatt fire–fem ledere på like mange år.

Helga Bognø har fokus på relasjonsledelse og setter EQ foran IQ. – En leder må ha emosjonell intelligens for å lede mennesker på en god måte, mener hun.

Den nye styreren praktiserer det hun kaller en coachende lederstil. En veiledende og oppmuntrende stil, der kunsten er å lokke fram det beste som allerede fins hos de ansatte.

Fokus på kvalitet

Det er en gladere stemning på aldershjemmet nå. Et tydelig tegn er at beboere sitter sammen og snakker med hverandre mer enn før.

– Vi spør oss hva vi ønsker å gi av kvalitet, og har opprettet ulike grupper med fokus på tannhelse, ernæring og 46 < Fagbladet 3/2009

hygiene, sier Helga Bognø.

En viktig kvalitet for de 29 beboerne er også at ledelsen bruker av driftstilskuddet for å få besøk av tilsynslege fire timer i uka, langt oftere enn vanlig andre steder.

– En leder som er trygg på sin rolle.

Helga gir oss rom for å utvikle oss, mener avdelingssykepleier Merete Haaland.

Ønsker for en leder

Helga Bognø vil at ansatte skal ha trygghet for at de kan banke på hennes dør.

– Her er det lov til å være både menneske og fagperson. Mye latter og glede, og lov til å felle en tåre. Vi er 13 ulike etniske grupper.

– Ansatte fra ulike kulturer i møte med eldre mennesker kan by på spenningsmomenter. Å få til inkludering og sy sammen kulturer på tvers, krever også et emosjonelt lederskap, sier styreren.

Når Fagbladet kommer, får vi snakke med ansatte om hva de trenger av sin leder.

– En som er klar og tydelig. Og du er jo det når du gir beskjeder og er inkluderende, sier sykepleier Kine Jensen.

Våge å være leder

– En leder må også tørre å være leder.

En leder som ikke tør å stå i en konfrontasjon og å ta den vanskelige samtalen når det kreves, bør vurdere sin lederfunksjon, mener Helga Bognø selv om lederrollen.

Hjelpepleier Embete Urgessa sier hun opplever lederen vel så mye som kollega som leder. Renholder Anne Mary Bøkevoll syns også det er fint å være her nå.

– Er det noe som plager meg, sier jeg fra til den nærmeste, sier hun.

Anne Mary har holdt det rent på aldershjemmet i 18 år.

Kroppen streiker litt, men hun kommer på jobb likevel.

– Det sier noe om det sosiale fellesskapet at Anne Mary likevel velger å

VARME SMIL: Styrer Helga Bognø i en god prat med 100-åringen Aslaug Helle Haugland.

GJØR HVERANDRE GODE: Avdelingssykepleier Merete Haaland, tilsynslege Marit Tepstad, sykepleier Kine Jensen, renholder Mary Bøkevoll, kjøkkenassistent Esther Durhuus, hjelpepleierne Embete Urgessa og Luz Madrid og styrer Helga Bognø.

gå på jobb, noe jeg setter stor pris på.

Fortell hva vi skal investere i for at du kan bli stående, oppfordrer Helga Bognø.

Avdelingssykepleier Merete Haaland har også et lederansvar og følger blant annet opp sykmeldte.

– Jeg kaller inn til samtaler og inviterer også de sykmeldte til vår felles lunsj på fredagene, forteller hun.

God smitte

– Når dere er engasjerte og glitrer, smitter det over på beboerne, sier Helga Bognø til personalet sitt. Den nye styreren hadde ett krav da hun begynte for to år siden: Å få beholde aktivitørene. Erindringsgruppa er en populær aktivitet der gamle gjenstander blir tatt fram og hjelper på husken og samtalen.

Når noen velger å dø Latteren sitter løst på aldershjemmet Margit Tanners Minne i Bergen. Men det er også dager som er krevende og tunge å bære. Som da en kvinnelig beboer ikke kom tilbake fra et besøk hos venner.

– Det er fint å mimre om gamle dager, sier Ingrid Karlsen som har bodd på Osterøy. Hun kom til tjeneste i byen og var «pie» hos et gammelt ektepar, betror hun Fagbladet.

– Her er et fantastisk sted å være når du blir gammel, sier 80-årige Alf Nilsen som nettopp har drukket kaffe sammen med andre beboere. Styrer Helga Bognø blir stolt når hun hører det.

– Ja, eg sitter ikkje her og skryter.

Det kommer fra hjertet, sier han med ettertrykk.

– Det var kjempevondt. Jeg hadde ikke lagt merke til noe. Hun var glad i meg og takket for at jeg var hennes kontaktperson. Hun gledet seg til å besøke sine venner. Dagen etter fikk jeg et stort sjokk. Det var kjempevondt, sier Embete Urgessa stille.

– I akuttfasen møtte jeg og avdelingssykepleier personalgruppa. Det var mange tårer, mye sorg og mange spørsmål, forteller Helga Borgnø som holdt 24 timers vakt for pårørende som skulle få mulighet til å ta ut sorg og fortvilelse.

– Beboerne har også fått satt ord på sin angst. Og vi hadde kontakt med politi og rettsmedisinsk institutt, sier Bognø.

Nå skal personalet på kurs om selvmord blant eldre.

– Ikke for å dvele ved sorg og savn, men for å lære mer. Dette skal ikke være tabu, sier Bognø. Selvmord blant eldre er ikke så uvanlig, men omtales i liten grad.

– Det er ikke alt vi skal eller kan forstå, men vi skal ha respekt for at hun valgte sin vei ut av livet, sier styreren.

Fagbladet 3/2009 < 47

BRANNVERNERE: Hjemmehjelper Bjørn Egil Eriksen og fungerende brigadesjef Håvard Bakken i Brann-og redningsetaten i Oslo kommune har lenge samarbeidet for å gjøre hverdagen tryggere for brukerne av hjemmetjenestene i hovedstaden.

Sammen for en

tryggere hverdag En isbjørn av glass kan redde liv. I elleve år har brannmenn og hjemmehjelpere i Oslo jobbet for å sikre eldre, hjemmeboende mot brann. Nå skal det unike samarbeidet prøves ut over hele landet.

Tekst og foto: BENTE BJERCKE

FOREBYGGER: Enkle ting som forhindrer brann er brannteppe, røykeforkle, røykvarslere som enten varsler ved å blinke eller pipe – samt komfyrvakt.

– Brukerne våre er kjempefornøyd. De føler seg mye tryggere når vi har tatt den årlige brannsjekken, sier hjemmehjelp Bjørn Egil Eriksen fra hjemmetjenesten i bydel Østensjø.

– Samarbeidet er utrolig viktig. De siste årene har mennesker på over 60 år vært overrepresentert på statistikken over omkomne i boligbranner, sier fungerende brigadesjef Håvard Bakken

Brann- og redningsetaten (OBRE) i Oslo kommune.

– Eldre bor lenger i egne boliger enn tidligere. Før kom de til sykehjemmet kjørende i drosje med en koffert i handa. I dag ankommer folk sykehjemmet i ambulanse, fortsetter han.

Hjertesak

2008 skrev seg inn i historien som det verste brannåret siden 1979. I fjor døde 84 mennesker i boligbranner i Norge, 32 av dem var over 60 år.

Brannvern for brukere av hjemmebaserte tjenester har vært en hjertesak for Håvard og Bjørn i en årrekke.

Håvard Bakken har holdt de fleste av brannvern-

kursene for ansatte i bydelene i hovedstaden, Bjørn Egil Eriksen var blant de første deltakerne.

– Kurset gjør deg mer bevisst på hva brukeren trenger av hjelpemidler.

Hvis jeg står og ser på at folk glemmer å slå av platene, gir jeg beskjed til en kontaktperson på jobben, sier Bjørn.

Da går det bare en uke eller to før hjelpemidlene er på plass. Hver bydel har sin godkjente bestiller som en gang i uka samler opp og sender ordrene videre til hjelpemiddelsentralen.

Hjelpemidler

Komfyrvakten «Anna» – helst montert sammen med en liten varme-

føler – er en av de beste hjelperne.

Den kobler ut komfyren etter ønsket tidspunkt. Hos hjelpemiddelsentralen i Oslo ligger brannvernutstyret for ethvert behov klare i hyllene: brannteppe, røykeforkle, ioniske røykvarslere som varsler flammebranner og optiske røykvarslere som varsler glødebranner, vibreringsvarslere og isbjørnen i glass som varsler ved å blinke.

– Helt enkle ting som kan redde liv, sier Håvard Bakken.

Han ønsker også at mobile brannslukningsanlegg – vanntåkeanlegg – kan utplasseres i høyrisikogruppen blant dem som ligger og røyker på senga. Vanntåkeanleggene er supereffektive, og gir heller ikke vannskader

på bygninger som gamle sprinkelanlegg kan gjøre.

En trygghetsalarm koblet til en røykvarsler forbedrer også brannvernet.

Bjørn Egil Eriksen snur gjerne pulverapparatet og sjekker røykvarsleren din, men ofte er det bydelens altmuligmann eller feievesenet som setter opp røykvarslerne hjemme hos brukerne av hjemmehjelptjenesten.

slukke. Men har flammene slått inn i ventilatoren over komfyren, er det for seint. Da må man redde seg ut. Det er ikke hensiktsmessig for eldre å rulle ut husbrannslangen eller bruke pulverapparatet, sier Håvard Bakken.

Men det aller viktigste rådet er å legge til rette for at det ikke skal oppstå brann.

Flere prosjekter

Livredning

– Redd liv – ikke verdier, er brigadesjef Bakkens klare råd til alle – og spesielt til eldre.

– Begynner det å brenne, er det viktigste å komme deg ut så fort som mulig. Deretter må du varsle. Folk som er i god fysisk form, kan prøve å

Med midler fra Gjensidigestiftelsen legges nå forholdene til rette også for andre kommuner som ønsker å forbedre brannvernet for brukerne av hjemmetjenestene. Kommunene kan søke om støtte fra en pott på 2,7 millioner kroner for samarbeid mellom brannvern og hjemmetjenester.

Fagbladet 3/2009 < 49

SEKSJONSLEDER

De usynlige hjemmehjelperne I det siste har jeg snakket mye med en gruppe ansatte som gjør en synlig jobb, men selv er ganske usynlige.

Hjemmehjelperne er den gruppen som legger grunnsteinen i en god hjemmetjeneste. At folk har det rent, får skiftet laken og kanskje tatt en tøyvask ekstra, øker verdigheten og hindrer for eksempel sosial tilbaketrekking – og det er en av de viktigste faktorene for å opprettholde god helse og høy livskvalitet.

For mange er hjemmehjelperne det første møtet med hjemmetjenesten, og kanskje den eneste hjelpen de noen gang trenger. For dem som etter hvert trenger mer, kan hjemmehjelperne spille en viktig rolle.

Jeg tror nemlig de med hell kan brukes som observasjons- og lytteposter for tidlig å oppdage hvem som trenger mer, eller annerledes hjelp.

Hjemmehjelperne er viktige for brukerne, men skal de bli viktige for hjemmeHjemmehjelperne er viktige for brukerne, men skal de bli viktige for hjemmetjenesten, må de inkluderes mer og få nødvendig opplæring. tjenesten, må de inkluderes mer og få nødvendig opplæring.

Veien dit går gjennom en grunnleggende helseopplæring, slik at hjemmehjelperne settes i stand til å gjøre gode vurderinger. Ved siden av dette bør de på en fornuftig og ubyråkratisk måte inkluderes i hjemmetjenestens rapporteringsrutiner. På den måten kan brukernes allmenntilstand og behov lettere KJELLFRID T. BLAKSTAD vurderes slik at hjemmetjenesten som helhet kan tilby riktig hjelp på riktig tidspunkt.

Hjemmehjelperne møter mange forskjellige slags folk. De aller fleste er gode, varme møter. Men det er også tilfeller der folk er rusa, har psykiske problemer eller ganske enkelt er ensomme.

Det har jeg hørt fra flere ansatte at er vanskelig, forståelig nok.

Det må hjemmehjelperne få støtte og opplæring til å takle, slik at de føler seg trygge når de er på jobb.

Det fortjener både hjemmehjelperne og de som er hjemme.

50 < Fagbladet 3/2009

Samling i Bodø Fylkeslederne i Seksjon helse og sosial (SHS) møttes nylig i Bodø til sin årlige samling. Hovedsakene var forberedelser til seksjonens landskonferanse 6.–8. oktober og Fagforbundets landsmøte 23.–27. november. Fristen for forslag til landsmøtet gikk ut allerede 1. april,

LYST PÅ: Mellom arbeidsøktene fikk fylkeslederne i SHS se hvordan kokkene på Lystpå forbereder et måltid.

mens forslag til landskonferansen er satt til 10. juni.

Andre temaer var samhandlingsreformen, rekruttering til helsefagarbeideryrket og undervisningshjemmetjenester.

KES

Hjelpepleieres livsstil Sintef Helse har på oppdrag for Fagforbundet undersøkt arbeidstidsordninger og livsstil blant hjelpepleiere i pleie- og omsorgstjenester.

Om lag 10.000 medlemmer har svart. SHS vil legge ut informasjon om resultatene fra undersøkelsen på sine nettsider etter hvert som delrapporter blir ferdige. Undersøkelsen vil også bli presentert på Landskonferansen i seksjonen.

KES

Samhandling

Statsbudsjettet

Styret i SHS regner med at mange medlemmer har behov for kompetanseheving i forbindelse med samhandlingsreformen. Administrasjonen har fått i oppgave å skaffe en oversikt over tilbudet på aktuelle videreutdanninger, vurdere behovet for nye samt ta kontakt med aktuelle utdanningstilbydere for å få i stand nye utdanningstilbud.

Medlemmer som ønsker videreutdanning, finner en oversikt over de utdanningstilbudene som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har godkjent. Du finner lenke på seksjonens hjemmeside, eller du kan gå direkte inn på http://ped.lex.no/4daction/WA_Fa gskoletilbud?STUDIE=F01 KES

SHS oppfordrer Fagforbundet til å prioritere bedre eldreomsorg, gratis tannhelse, psykisk helse og barnevern i arbeidet med neste års statsbudsjett.

Styret i seksjonen har fått innspill fra flere arbeidsgrupper, deriblant Arbeidsgruppe Barnevern, i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet. Arbeidsgruppa har vunnet gehør i seksjonsstyret for blant annet å arbeide for bedre muligheter til kompetanseheving for miljøarbeiderne i Buf-etat og styrking av det kommunale barnevernet og det offentlige institusjonsbarnevernet.

Seksjonen har sendt sine prioriteringer til Fagforbundet, og landsstyret vil i juni avgjøre hvilke krav de vil legge størst vekt på.

KES

Helsefagarbeider

9RKESOPPLÂ?RING LEVERT AV FAGBEVEGELSENS STUDIEFORBUND !/& ER SPESIALISTER Pk k UTDANNE VOKSNE OG HAR ET VARIERT KURSTILBUD &OR DEG SOM HAR PRAKSIS FRA HELSE OG OMSORGSARBEID MEN MANGLER FAGUTDANNING TILBYR VI OPPLÂ?RING SOM FÂ&#x17E;RER FRAM TIL DEN TEORETISKE EKSAMEN I (ELSEARBEIDERFAGET 6' "ESTkTT EKSAMEN DEKKER TEORIKRAVET TIL FAGPRÂ&#x17E;VEN 3ELVE FAGPRÂ&#x17E;VEN AVLEGGES NkR DU KAN DOKUMENTERE kRS VARIERT PRAKSIS I FAGET -ANGE AVDELINGER TILBYR OGSk DEG SOM HAR FAGBREV ELLER ER HJELPEPLEIER

MULIGHETEN TIL k UTVIDE KOMPETANSEN MED FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSE OG SOSIALFAG

4A KONTAKT MED EN AV VkRE LOKALAVDELINGER Pk GRATISNUMMER ELLER SJEKK UT VkRT KURSTILBUD DER DU BOR Pk AOF NO

FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB â&#x20AC;&#x201C; Folkeuniversitetets Helse- og miljøfagskole i Akershus

Â&#x2122; :aYgZdbhdg\ Â&#x2122; GZ]VW^a^iZg^c\ Â&#x2122; 7VghZa" d\ WVgcZeaZ^Z Â&#x2122; @gZ[idbhdg\ d\ a^cYgZcYZ eaZ^Z Â&#x2122; Ehn`^h` ]ZahZVgWZ^Y Â&#x2122; DeekZ`hi[V\ *under behandling for godkjenning i NOKUT

Oppstart august 2009 og februar 2010. Fortløpende opptak. Studiested Lillestrøm.

Kontakt oss: 03838 â&#x20AC;&#x201C; romerike@folkeuniversitetet.no â&#x20AC;&#x201C; www.folkeuniversitetet.no

Klasseromsbasert undervisning pĂĽ deltid kombinert med jobb â&#x20AC;&#x201C; søk nĂĽ!

Romerike | Oslo | Follo-Moss | BĂŚrum Fagbladet 3/2009 < 51

Foto : ANITA ARNTZEN Tekst: SIDSEL HJELME

FOTOREPORTASJEN

>

Navn: Arktisk kultursenter.

Eier: Hammerfest kommune.

Beliggenhet: Findus-tomta i sentrum av byen.

Arkitekt: A-lab.

Prislapp: 273 millioner kroner.

Finansiering: Eiendomsskatt fra Melkøya-anlegget.

• Hammerfest mistet 1000 arbeidsplasser da nøkkelbedriften Findus forsvant.

Resultatet var arbeidsløshet, fraflytting og depresjon som førte kommunen ut mot konkursens rand.

• Utbygging av gassfeltene på Snøhvit har forandret alt, og Hammerfest har de siste årene opplevd en eventyrlig vekst.

• Kommunen har årlig 160 millioner i skatteinntekter fra ilandføringsanlegget for gass på Melkøya.

52 < Fagbladet 3/2009

Et skattet landemerke Arktisk kultursenter står som et lysende landemerke på den gamle Findus-tomta i Hammerfest. Bygget har gitt de ansatte en usedvanlig flott ramme rundt arbeidsplassene sine.

I bakgrunnen blafrer gassflammen på Melkøya som en påminnelse om hvor pengene kommer fra. Det kommunale praktbygget er fullfinansiert av eiendomsskatt fra gassanlegget på Melkøya.

STORSTUE I RØDT OG GULL: – I går var det fullt hus her, med konsert, kino og kulturskole, smiler virksomhetsleder Tom Wulff.

HUSETS HUD: Glass med folierte snøkrystaller dekker hele bygget.

> Foto: Gerd Hagen

Fagbladet 3/2009 < 53

>

FRA ØVERSTE HYLLE: Sektorleder Kaj Gunnar Dahl er stolt av at det går gjetord om kvaliteten på det tekniske utstyret her.

UTESCENEN «FRYSA»: Et strukket selbein i bronse er samtidig en bæresøyle i bygget.

– Dette er Norges beste hus, mener kultursjef Gerd Hagen.

VEIVISER: Ledelinjer gjør huset tilgjengelig for blinde og svaksynte.

54 < Fagbladet 3/2009

HØYTSVEVENDE: – Å jobbe her er som en lek. Før jobbet jeg på en nedslitt skole, sier renholder Katrine Hægdal.

MĂ&#x2DC;RKETS MESTER: Kinomaskinist Morten Johansen snurrer film for byens befolkning.

56 < Fagbladet 3/2009

STINN BRAKKE: Kulturkonsulent Bente Linjordet har sammen med arrangementsansvarlig Knut Munkvold jobben med 책 fylle de 350 bl책 stolene i salen.

Fagbladet 3/2009 < 57

KVINNER OG KAMPSANG

Kambodsjanske heltinner Unge syersker sår kimen til en arbeiderbevegelse i Kambodsja. Etter lange arbeidsdager på fabrikk, reiser de rundt og synger om kvinners undertrykkelse og kamp med «The Messenger Band».

Tekst og foto: TONE GRANBORG ULLAND

For fire år siden ble en fagforeningsleder skutt på åpen gate i Kambodsja.

Selv om arbeideres situasjon blir stadig bedre, er tilværelsen for kvinnelige ansatte fortsatt vanskelig. «The Messenger Band», som er startet etter initiativ av Women’s Agenda for Change (WAC), gir kvinners lidelse en stemme. De synger om seksuell trakassering, underbetaling og usaklige oppsigelser. <

KAMBODSJA

Språk: Khmer Religion: Buddhisme (90 prosent), islam, kristendom Innbyggere: 14 millioner Levestandard: 35 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Ernæring: 45 prosent av barna viser tegn på feilernæring.

Barnedødelighet: 141 av 1000 under fem år.

Utdanning: 75 prosent av barna går på skole.

Historie: Turbulent historie, en av fem kambodsjanere døde under Pol Pot i perioden 1974–79. Rettsprosess pågående nå mot gjenlevende ledere fra Pol Pots regime.

Styreform: Konstitusjonelt monarki, statsminister er Hun Sen.

58 < Fagbladet 3/2009

Syngende syersker

Seks spede kvinner trer beskjedent inn i stua vår for å fortelle om sitt engasjement. De smiler hjertelig og setter håndflatene sammen foran ansiktet for å hilse. Det er først stille rundt middagsbordet. Kvinnene i Kambodsja skal være stille, det forventes faktisk at kvinnene skal være så stille at du ikke kan høre skjørtekanten når de går, i følge gammel tradisjon, som fortsatt legger føringer for kvinners atferd. Stillheten rundt middagen brytes imidlertid av forsiktige kvinnestemmer som utover kvelden får stadig større kraft. De snakker til slutt i munnen på hverandre, for å fortelle om livet som kvinne i Kambodsja.

Fattigdom tvang alle de seks kvinnene til å forlate familien og de vakre rismarkene på landsbygda, for fabrikkene i hovedstaden. Uten kvinnenes inntekt ville søsken sulte i provinsen.

Stigmatisering er et av hovedproblemene til syerskene. I Kambodsja forventes det at jenter skal leve med familien til de gifter seg. De som må

flytte til byen for å jobbe blir sett på som «dårlige jenter».

– Menn, både på jobben og utenfor, prøver noen ganger å berøre særlig de som er pene, sier Van Houn. som ble med i «The Messenger Band» i håp om å skape en endring for kvinner.

– Jeg er fagorganisert, fortsetter hun

KVINNER OG KAMPSANG

– men det hjelper ikke mye for å stoppe seksuell trakassering. Noen av lederne tar imot penger, og så skjer det ingen ting med overgriperne.

To ukers fødselspermisjon

Kvinnene i «The Messenger Band» synger om egne erfaringer og om

hverdagen til kvinner – som søppelplukkeren Leha.

Jeg møter henne hver dag utenfor barnehagen til sønnen min. Leha har ei tralle som hun samler søppel til resirkulering i. Den lille datteren hennes er alltid med – på toppen av haugen med søppel. Etter åtte timers

vandring etter søppel sitter hun igjen med rundt åtte kroner som skal brødfø sju barn. To uker varte fødselspermisjonen til Leha da hun fikk Apeang. Da hadde hun pådratt seg så mye gjeld at hun var tvunget til å gå tilbake til arbeidet.

For å styrke kvinner som Leha,

<

SJUBARNSMOR: Leha er målgruppen til «The Messenger Band».

Hun samler søppel åtte timer hver dag for en dagslønn på åtte kroner.

Fagbladet 3/2009 < 59

KVINNER OG KAMPSANG KJENT SYMBOL: Kambodsja er mest kjent for Angkor Wattempelet, Leha har aldri vært der.

drar medlemmene i bandet rundt og snakker med fattige. Historiene de blir fortalt blir til tekster som de synger tilbake til kvinnene i fabrikker og i provinsen for å gi dem kraft:

Tvunget til overtid, jeg stopper aldri, mor, jeg jobber dag og natt etter regninger er det lite igjen jeg sender alt til deg, min familie!

BUDBRINGERE: Seks fabrikkarbeidere synger om kvinners kamp etter endt arbeidsdag. De ønsker å gi fattige kvinner kraft – og en stemme.

<

Alle fornærmer oss, sier vi er dårlige jenter, vet dere hvordan vi lider?

Reis dere venner!

Vi må stå sammen!

Tekst: «The Messenger Band»

Gravides rettigheter

Kvinnen ved siden av meg har ikke snakket hele kvelden, hun er kledd i en løs bluse for å skjule den voksende magen.

– Jeg ble sparket fra fabrikken da de fant ut at jeg var gravid, forteller Chkay Samneang. Hun slår blikket ned, før hun fortsetter: – Jeg var på jobben hver dag, men jeg klarte ikke å sy like fort som de andre fordi jeg kastet opp hele tiden.

Gode døtre

«The Messenger Band» synger ikke bare om fabrikkarbeidernes kår. De

engasjerer seg også for kvinner som er nødt til å arbeide som prostituerte for at familien i provinsen skal ha noe å leve av. Lidelsen som kvinner gjennomgår ved å ha opp til 20 kunder per natt, får et uttrykk gjennom sangene, et uttrykk kvinner i Kambodsja mangler fordi prostitusjon og overgrep foregår i stor skala, men det snakkes ikke om. Prostituerte får en stemme, selv om de fleste aldri forteller sine familier om lidelsene de må holde ut for å hjelpe sine yngre søsken til å få mat og skolegang.

Nom Sophous, som er den mest snakkesalige av de spede kvinnene rundt middagsbordet, tar ordet rett før kvinnene må dra og setter ord på drømmen sin; – Jeg skulle ønske at rike og fattige en dag ble behandlet likt, at alle kunne forstå at vi ikke er dårlige jenter, men gode døtre som jobber for familien! sier Nom Sophus.

ARBEIDERFAKTA

• På de ca. 300 tekstilfabrikker i Kambodsja er 90 prosent av de ansatte kvinner.

• Kvinnenes inntekt holder 1 million mennesker på landsbygda unna sult.

• 9,3 prosent av syerskene rapporterer at de selv eller en nær venn har blitt voldtatt det siste året.

60 < Fagbladet 3/2009

• Klesindustrien kom i gang på slutten av 1990tallet.

• Kambodsjansk arbeiderlov, som ble undertegnet i 1997, gir kvinner rett til tre måneders fødselspermisjon • Det er flere hundre fagforeninger i Kambodsja med

varierende slagkraft.

• I 2007 vant arbeiderne en viktig seier om en minstelønn på 50 US dollar.

• International Labour Union (ILO) monitorer en rekke fabrikker for å sikre arbeidernes kår.

Kilde: International Labour Union (ILO) i Kambodsja

Kriger rammer alltid hardt - og gjenoppbyggingen tar lang tid. Selv om det går mot sommer i Gaza og Libanon også, er vårfølelsen langt unna.

Krigen har etterlatt seg mengder av livsfarlige udetonerte bomber. De ligger der bøndene dyrker jorden, der mødre leter etter tapte gjenstander og der barna leker. Norsk Folkehjelp er i gang med oppryddingsarbeidet, men vi har en lang vei å gå. Vi trapper også opp vårt arbeid med å bygge opp igjen jordbruket og fiskerinæringen i Gaza, slik at bøndene og fiskerne igjen kan bidra til matproduksjonen.

Behovet for støtte vil være stort i lang tid framover. Takk for din støtte til Norsk Folkehjelps arbeid.

Gi din støtte på kontonummer: 9001 08 76000 Eller ring vår givertelefon: 820 44 750 (200 kr.)

1.mai-aksjonen 2009

Muligheter overalt

Banktjenester

Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.

Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån.

Telefoni Pensjonssparing

Billån Barneforsikring

Ulykkesforsikring Reiseforsikring Juridisk hjelp

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

Fagbladet 3/2009 < 61

DEBATT < ORGANISASJON

Hvorfor jobbe politisk?

Noen vil si at Fagforbundet er litt vel politisk, men da spør jeg: Hvem er det som tar de viktigste beslutningene her i landet? Jo, det er politikerne. Det er de Fagforbundet må forhandle med om hvordan vi skal ha det i arbeidslivet vårt. Da gjelder det ikke bare lønn, men ferie (de klarte f. eks å forhandle fram fem ukers ferie for oss), arbeidstid, sykelønn og arbeidsmiljølov.

Tariffavtale og hovedavtale er for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er et arbeidsdokument som regulerer arbeidslivet, slik at vi og arbeidsgiver ikke kan gjøre akkurat som vi vil.

LO har 860.000 medlemmer, Fagforbundet med sine 306.000 medlemmer, er det største forbundet i landet, og det kan ikke politikerne overse. Vi er hele tiden på banen når det gjelder å beholde de godene vi har forhandlet oss frem til, det er nok av dem som vil ta dette fra oss. Det jobbes veldig mye opp mot politikerne når det gjelder medlemmenes beste, det er dette som står i fokus.

Vil vi at noen skal tjene store penger på vår helse og utdannelse, tjenester det offentlige skal stå for?

Jeg vil gjerne appellere til dem som tror at våre felles goder kommer «rekende på ei fjøl» og ikke skjønner at det er resultatet av knallharde forhandlinger fra våre fagforbund. Vi ser også mer og mer av det jeg vil kalle snikprivatisering: Tjenester blir satt ut på anbud litt etter litt for å spare penger, tilbudene til folket blir dårligere og dårligere, for at vi skal spare penger. Hvor hører dette hjemme i et av de rikeste landene i verden?

Det er da det gjelder å ha en fagforening som ikke bare kan 62 < Fagbladet 3/2009

Fagbladet nr. 2/2009.

forhandle lønn, men også kan være ei «vaktbikkje» og passe på at ting ikke sklir helt ut, slik at vi får tilbake de gamle klasseskillene.

Når vi nå står foran et stortingsvalg, tenk dere om to ganger. Hvordan vi vil ha det i arbeidslivet vårt, det er faktisk på arbeid vi tilbringer mesteparten av tiden vår.

Jeg spør: Er det mange av oss som har gjennomslagskraft alene? Nei, det er sammen vi er sterke!!!

Mette Kristiansen, Nestleder Fagforbundet UNN 404

< POLITIKK

Kommentar til tamil-artikkel Jeg leser intervjuet med Muruganandan Somasundramoori i forrige nummer av Fagbladet med interesse, fordi Sri Lanka har en spesiell plass i mitt liv.

Etter mer enn fem års opphold i landet, hvorav sist i 2006 i Killinochchi som var tamiltigrenes hovedstad på det tidspunkt, har landet blitt mitt andre hjemland.

Har fulgt med i landets utvikling siden slutten av1960-tallet, hvor jeg var med på innsamling til det norske CEY-NOR-prosjektet på øyen Karianagar, vest for Jaffna.

Min store sympati er med de mange tamilene som i disse dagene bekymrer seg for sine venner og slektninger i områder som herjes av krig. Tamilene er utdannings- og kunnskapssøkende personer som bidrar til beste i de land de er kommet til.

Slik sett er det lett å bli venner med tamiler og lett å få sympati med deres sak i hjemlandet Sri Lanka. Siden frigjøringen i 1948 fra britisk kolonimakt, har et flertallsstyre av singalesere iverksatt politikk som på flere områder har vært diskriminerende og

undertrykkende på tamilene.

Språkloven som gjorde singalesisk til landets språk, opptakskriterier for høyere utdanning som i effekt har favorisert singalesere, tilsettinger i offentlige stillinger og bosettinger av singalesere i tamilske områder er blant de anstøtsstener som har gjort at mange tamiler har følt seg som annenrangs borgere i eget land. Så langt er det grunn til å ha sympati med tamilene i Sri Lanka. De mest vanskeligstilte tamilene er dog de tamiler som britene lot innvandre til teområdene i høylandet i øystaten.

Disse er de som er aller fattigst, har dårligst helse, høy dødelighet og vanskelige sosiale leveforhold.

De tamilske tigrene, LTTE, har siden begynnelsen av 1980-tallet ført en voldelig kamp mot myndighetene i Sri Lanka. I sin tid var det mange ulike grupper som stod som opponenter til myndighetene, men LTTE ønsket sin suverene plass og har i stor grad utryddet de andre gruppene. LTTE har vist seg å være effektiv og velorganisert, med høy disiplin og et sterkt internasjonalt nettverk for finansiering og forsyning av våpen og militært utstyr.

Etter hvert utviklet LTTE sine voldsmetoder, med drap på

tamiler som var uenige med dem og på politiske ledere hos myndighetene.

President Premadasa og flere ministre er tatt av dage av selvmordsbombere fra LTTE. Også tidligere statsminister Ravji Gandhi i India ble drept av LTTE. Dette førte til at flere og flere land ble skeptiske til LTTE og har satt dem opp som terroristorganisasjon. Dette gjelder etter hvert mange land som India, EU, USA, England, Canada og Australia. Et slikt stempel kommer ikke av seg selv, og til tross for at mange av disse land har hatt forståelse og sympati med tamilenes sak, har de likevel iversatt sanksjoner og forbud mot LTTE-virksomhet i sine egne land. Også fordi det ble dokumentert tvangsinndriving av penger fra utenlandske tamiler, med trussel om at manglende betaling ville gå ut over deres familier i hjemlandet.

Våpenhvilen i 2002 ble forhandlet frem mellom LTTE og myndighetene i Sri Lanka med norsk hjelp. Etter denne tid ble tusentalls brudd på våpenhvilen rapportert til den nordiske overvåkningen av våpenhvilen. Det er et trist faktum at de aller fleste av disse brudd ble gjort av LTTE. Valget av Rajapakse som president i Sri Lanka ble også gjort med tamilsk hjelp. Den mer moderate UNP-lederen Wikramasinghe, som ønsket en forhandlingslinje, ble vraket til fordel for president Rajapakses som uttrykte en klar målsetting om å utrydde terroristorganisasjonen LTTE hvis de ikke sluttet

KONTAKT OSS! debatt@fagforbundet.no

med volden sin og gikk over til politisk løsningsstrategi. Når LTTE ikke anbefalte tamiler å stemme i presidentvalget, gikk forholdsmessig mange stemmer tapt til den langt mer moderate og forhandlingsvillige Wikramasinghe.

Det er direkte feil i intervjuet i Fagbladet at president Rajapakse skal ha sagt at han vil utrydde tamilene i landet. Det han ga uttrykk for, var å få slutt på den flere tiårige konflikten, om så med å gjøre slutt på LTTE som terroristorganisasjon. Det er noe helt annet. Han har i senere taler også ønsket velkommen tilbake tamiler som har tatt tilflukt i utlandet på grunn av konflikten og bedt disse komme for i bidra til gjenoppbygging av landet.

Hvor står den tamilske saken nå? Et stort antall land har forbudt LTTEs virksomhet og betegnet dem som terrorister. På grunn av Norges rolle som tilrettelegger for en fredsprosess, har Norge ikke tatt stilling til LTTE på samme måte. Den spesielle rolle Norge har, gjør at vi ikke kan ta stilling for én part i konflikten. Norge kan derfor ikke opptre som talsmann for våre 11–12.000 tamilske innvandrere. Hvis så ble tilfelle, har Norge ingen rolle lengre som en tilrettelegger for en fredsprosess, og vi har slett ingen rolle i en fremtidig fredsløsning på konflikten.

Situasjonen i Sri Lanka er dramatisk, og flere tusen står i fare for å bli drept i de nærmeste dager og uker. Her må igjen ansvaret legges like mye på LTTE som på myndighetene. LTTE har ikke latt sivilbefolkningen i kampområdene slippe ut.

Konflikten i landet kan bare løses innenfor et forenet Sri Lanka. Kravet om en egen tamilsk stat på tropeøya har ingen internasjonal støtte og vil kun bety en vedvarende konflikt

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

med vold og terror. Derfor er heller ikke LTTE aktuell med nåværende leder for å ivareta tamilenes fremtidige interesser i Sri Lanka. Det må politiske løsninger til, og det er her Norge kan bidra i årene som kommer.

Da må Norge være med i et godt selskap av engasjerte land som USA, India, Japan og EU, hvor man legger press på myndighetene for en mer rettferdig fremtid for tamiler og andre minoritetsgrupper i Sri Lanka. Tiden for voldsterror i Sri Lanka må ta slutt. Det er med et slikt utgangspunkt fagforeninger må gi sin støtte til norsk forsoningsarbeid i Sri Lanka. Da blir det feil å skulle gi støtte til tamilske krav om egen stat i Sri Lanka og ensidig kritikk mot myndighetene der. Det vil resultere i en fortsatt terror og vold som norske fagforeninger må ta avstand fra.

Jeg har derfor full tillit til norsk utenrikspolitikk på dette området, og støtter den norske innsatsen som ledes av utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim.

Gjennom sitt mangeårige engasjement for Sri Lanka, er Solheim spesielt kompetent til å gjøre de riktige valg i en kompleks og vanskelig sak. Det er dette arbeid den norske fagbevegelse må gi sin støtte til.

Are Eriksen, UNN, Troms

< POLITIKK

Hvem lyver?

Det må være høyt under taket i Fagbladets redaksjon når dere gir plass til ekstremister som i hovedsak bruker Bibelen som sannhetsvitne for å forsvare staten Israels ugjerninger.

«Vi som leser Bibelen, vet hvordan det hele vil ende. Vi blir kalt for kristne fundamentalister, men det gjør ikke noe.»

Kanskje skulle vi bare trekke

DEBATT

Deir yasin var en fredelig på skuldrene og tenke at «nå er arabisk landsby med omkring det mye rart» – og la det bli med 400 innbyggere, like vest for det. Synes likevel at det blir litt Jerusalem. Her ble omkring 250 lettvint å la innsender Randi mennesker – menn, kvinner og Thuen slippe unna med noe barn – myrdet av jødiske soldasånt. For hun skriver også: ter som tilhørte to terroristorga«Løgn, fornektelse og historienisasjoner, den ene ledet av revisjon undergraver jødenes seinere statsminister og fredsrett til landet.» prisvinner Menachem Begin, Jeg har i den forbindelse noen den andre med seinere utenriksspørsmål til henne. minister Yitzhak Shamir som en Før FNs delingsplan for Palesav lederne. tina ble presentert, eide jødene 7 Etter at landsbyen Ein elprosent av landet. Den samme Zeitun omkring to mil lenger planen ga dem 54 prosent, en øst hadde overgitt seg til reguøkning på 800 prosent! Eller er lære israelske styrker den 1. mai det løgn? Randi Thuen nevner 1948, ble kvinner og barn jaget appelsiner. Regner med at hun på flukt. Mennene ble samlet på tenker på Jaffa-appelsinen som landsbytorget, hvor en av dem noe spesielt israelsk. Appelsinble korsfestet. Deretter ble 37 lundene og vinmarkene ble stjåunge menn tatt til side. Ingen let fra palestinske bønder som har senere verken hørt eller sett hadde dyrket jorda siden begynnoe til dem. nelsen av 1700-tallet. Den tidliLandsbyen Safsaf, noen få gere palestinske byen Jaffa kalles kilometer lenger vest og med fortsatt «de triste appelsiners 910 innbyggere, ble erobret land». Løgn? seinere. Etter at Kan du, Randi Thuen, forstå et folks smerte ved å oppdage at landet deres blir delt og tatt ifra dem? Delingen skulle være et kompromiss, men var det aldri. Et kompromiss forutsetter at begge parter er rede til å gi innrømmelse. Hva hadde sionistene å gi i forhandlingene? Man kan bare gi noe man eier. Hvilke Fagbladet nr. 2/2009 eiendeler kunne sionistene . tilby som innrømmelser? Ingen! landsbyboerne var På den annen side ble det ventet blitt drevet sammen, ble fire av araberne at de skulle gi halve unge jenter beordret til side for landet sitt som innrømmelse. angivelig å hjelpe til med å bære Men denne situasjonen ga vann til de israelske soldatene. I sionistene en mulighet for å stedet ble de tatt med inn i de «rydde» den nye staten for flertomme husene og voldtatt. tallet av arabiske innbyggere, Deretter ble 70 av mennene samt å utvide grensene til udefiplukket ut. De fikk bind for nerte ytterpunkter, og da det ble øynene og ble skutt, en etter en, klart at delingsplanen var brutt med resten av landsbyboerne sammen, startet de sin etniske som tilskuere. rensing. De rene terrorangIngen av disse eksemplene var rep grep om seg, og de jødiske enestående. «Plan Dalet» eller styrkene erobret en serie byer «Plan D» var en detaljert militær med ren arabisk befolkning som < plan for erobringen av ble drevet på flukt.

Fagbladet 3/2009 < 63

DEBATT

Palestina, inkludert en bevisst strategi som gikk ut på å tvinge den palestinske befolkningen til å overgi seg, ødelegge landsbyer og la jødiske bosettere overta dem. «Vi bør være nådeløse og drepe kvinnene og barna også,» skrev Ben-Gurions rådgiver for arabiske spørsmål.

Rundt 900.000 mennesker ble fordrevet med makt, og mot slutten av 1948 var palestinerne en minoritet i sitt eget land. To tredeler av dem var blitt flyktninger. 94 prosent av landet deres ble tatt av staten Israel med militærmakt for deretter å bli overgitt til det jødiske folket.

(Alle kibbutzer i Israel ligger på arabisk eiendom.) Resten av folket ble underlagt den israelske militære okkupasjonen i 1967, da Vestbredden, Gaza, og Jerusalem ble okkupert. Løgn?

Randi Thuen og hennes meningsfeller prøver å framstille Israel som en liten David, omringet av fiendtlige arabiske Goliater på alle kanter. Det er omtrent så langt fra sannheten en kan komme. Takket være Washington, er det israelske militæret det fjerde største i verden, med en luftstyrke som er mer enn dobbelt så stor som de britiske og franske luftstyrkene til sammen. Israel, med en befolkning på seks millioner, mottar nesten ti prosent av USAs bistandsbudsjett – utelukkende til våpen og krigsutstyr.

«Hamas er en grusom og fryktet terroristorganisasjon som styrer folket med jernhånd.»

Randi Thuen lider kanskje av selektiv hukommelsessvikt siden det virker som hun har glemt at Hamas vant valget og dannet regjering i de okkuperte områdene og Gaza. Dessuten hjalp Israel til med å bygge opp og finansiere Hamas som en del av «et direkte forsøk på å splitte og vanne ut støtten til et sterkt verdslig PLO ved å bruke 64 < Fagbladet 3/2009

et konkurrerende religiøst alternativ,» noe du finner i dokumenter fra Institute for Counter Terrorism (Israel).

«De (Hamas) tvinger befolkningen til å hate jødene.»

Lederen for Hamas, Ismail Haniyeh, uttalte 27. februar 2006: «Hvis Israel erklærer at de vil gi det palestinske folket en stat og gi dem tilbake alle deres rettigheter, er vi klare til å anerkjenne dem.»

Randi Thuen skriver også: «Det ligger en uhørt manipulasjon bak bruken av ordet okkupasjon. «Hver gang man hører en palestinsk talsmann uttale seg i massemedia, snakker han alltid om <okkupasjonen>.»

Hun kan ha rett i det. Poenget er at det ikke bare er palestinske talsmenn som uttaler seg på den måten. I over et kvart århundre har det internasjonale samfunn stått samlet om hvordan Israel–Palestina-konflikten skal løses. Det blir i praksis krevd en tostatlig avtale og Israels tilbaketrekning fra det palestinske området okkupert siden 1967.

Resolusjonene i FNs generalforsamling blir vedtatt med mellom 150 og 160 for og mellom 3 og 6 mot. USA og Israel stemmer alltid imot. De andre nei-stemmene kunne være tungvektere som Marshalløyene, Mikronesia og Palau.

Men i praksis betyr det dessverre lite. Kommer saken så langt som til sikkerhetsrådet, vil alltid USA legge ned veto.

Mellom 10. september 1972 og 5. oktober 2004 ble det fremmet 39 resolusjonsforslag mot Israel for ulovlig okkupasjon, for brudd på våpenhvile, for å nekte å rette seg etter FNs resolusjoner, brudd på humane rettigheter, brudd på 4. Genevekonvensjonen, manglende respekt for resolusjon 508, 509, 516 og 519, fordømming av gjentatte angrep mot den libane-

siske sivilbefolkningen, fordømming av terrorhandlinger og utenomrettslige henrettelser, kollektiv avstraffelse, stans av israelsk bosetning på okkupert område, fordømming av byggingen av muren langs en linje som ikke følger linjen fra våpentilstanden i 1949, drap på den åndelige lederen Ahmed Yassin, osv.

31. mars kunne vi lese at USAs Patriot act hindrer norske Redd Barna fra å gjenoppbygge skoler i Gaza. Den amerikanske generalkonsulen til de palestinske områdene truer med straffeforfølgelse på individnivå hvis hjelpearbeiderne samarbeider med lærere som jobber i den offentlige skolen, fordi Hamas leder departementet.

Randi Thuen er med på å spre myten om at det var Hamas som brøt våpenhvilen. Våpenhvilen ble brutt 4. november 2008.

Da utførte den israelske hæren en operasjon som førte til at seks Hamas-krigere ble drept. I løpet av den fem måneder lange våpenhvilen sendte Hamas ingen raketter. Det bekrefter det israelske utenriksdepartementet på sin nettside. Men provokasjonen fra Israel utløste den forventede reaksjonen og ga Israel anledning til å igangsette den lenge forberedte operasjonen «Støpt Bly». Resultatet: 1330 palestinere ble drept mot 13 israelere – flere av dem ble truffet av skudd fra sine egne.

Under «operasjonen» fikk 200 utenlandske hustruer forlate området, resultatet av etnisk forskjellsbehandling (de var alle ikke-palestinere). Er dette første gangen at en sivilbefolkning er blitt nektet selve muligheten til å bli flyktninger?

I tillegg er det dokumentert 20 tilfeller der israelske soldater er blitt sett skyte på kvinner og barn som bar hvite flagg. Det er framsatt beskyldninger om bruk

av fosforbomber i Gazas boligområder og bruk av våpenet DIME som eksploderer med en styrke som river kroppsdeler i småbiter.

Randi Thuen og hennes meningsfeller kaller det Israels rett til å forsvare seg». Kritiske røster (deriblant undertegnede) mener «massakre» er en mye riktigere beskrivelse.

Jeg håper at jeg med dette innlegget ikke bare har dokumentert at Randi Thuen er historieløs, men også kunnskapsløs. Øivind Svarstad, fagorganisert siden 1966

< VOLD

Skadeslutt Dere rettet i forrige medlemsblad oppmerksomheten mot to viktige og reelle problem i tjenesteytingen til personer med utviklingshemning. Det ene er at mange ansattes hverdag består av slag, spark, få gjenstander kastet etter seg, bli spyttet på, utskjelt, bli bitt osv. fra brukerne de er satt til å gi et godt tjenestetilbud til.

Det andre er at tjenesteytere i behandlingsøyemed utsetter brukerne for krav og konsekvenser som verken gir resultater eller er lovlige. Kap. 4a i lov om sosiale tjenester legger føringer om et innholdsrikt liv for brukere med problematferd, men setter også tydelige begrensninger for bruk av tvang og makt. Dessverre viser tilsynsrapporter at tjenesteyterne, ti år etter at loven ble satt i kraft, fremdeles har for lite kunnskap om loven, og om hva som faktisk er tvang og makt.

Reportasjen i Fagbladet viser at dette også har vært tilfelle hos tjenesteyterne i Bergen kommune. Heldigvis har kommunen nå tatt dette på alvor, og satt fokus på tvang og

DEBATT medlem av fagforeninga hvis man ikke får noe igjen for lang arbeidsinnsats?

Skal vi bare godta en slik innstilling fra fagforeninga?

Tre erfarne renholdere

< POLITIKK

Åpent brev til Fagforbundet

t Fagblade

9. nr. 2/200

makt. Dessverre viser reportasjen at tjenesteyterne med fordel også kunne fått mer kunnskap om atferdsanalyse. Den store nedgangen i antall skademeldinger tilskrives en bortvending fra «atferdsterapeutisk tilnærming». Reportasjens beskrivelse av det tidligere regimet rundt brukeren, kan neppe ha vært atferdsanalytisk orientert.

Fortvilte forsøk på å straffe bort atferd med vilkårlig bruk av ubehagelige konsekvenser, har ingenting med atferdsanalyse å gjøre. Den beskrevne situasjonen vitner tvert imot om at verken brukeren eller tjenesteyterne har fått nødvendig oppfølging og hjelp til å håndtere de utfordringene de til daglig stod i, og delvis fremdeles står i med 120 skademeldinger pr. år.

Det finnes en omfattende litteratur som beskriver vellykkede atferdsanalytiske tiltak i forhold til personer med psykisk utviklingshemning og/eller autisme.

Prinsipper om minst restriktive tiltak, etablering av alternativer til problematferd, samt kravet om sosial validitet har lenge vært en selvfølge blant atferdsanalytikere.

Jeg håper Fagforbundet tar på alvor formålsparagrafen om å «Arbeide for å utvikle og sikre

en offentlig sektor som til enhver tid kan yte de tjenester som enkeltmennesket og samfunnet har behov for».

Det er liten tvil om at tjenesteytingen til personer med utviklingshemning trenger kompetanse om tvang og makt, og utvilsomt også om å analysere årsaker til atferd. Det er nemlig ikke alle brukere som klarer å velge seg selv til et godt og verdig liv.

Bjørn Roar Vagle, avdelingsleder Hinna hjemmebaserte tjenester i Stavanger kommune

< ORGANISASJON

Hva er vitsen?

Vi er tre renholdere med en fartstid på 27 år, ansatt på en ungdomsskole i en kommune på Østlandet. Til sammen er vi mellom 60 og 70 ansatte renholdere i kommunen. Vi har de siste fire årene søkt om lønnstillegg i de lokale forhandlingene, uten å få noe.

Begrunnelsen fra fagforeninga er at vi er for mange i renholdsgruppa – vi ville lagt beslag på hele den lokale potten.

Vi har derfor funnet ut at vi nå slutter å søke om tillegg i lokale forhandlinger, for vi kommer aldri til å få noe med en slik innstilling fra fagforeninga.

Så hva er da hensikten med å betale kontingent og være

Fagforbundets advokat Geir Høin vil straffeforfølge Israels ansvarlige for krigen i Gaza.

I Magasinet Aktuell 1/09 tar Fagforbundets advokat Geir Høin til orde for at norske myndigheter må ta initiativ til et rettsoppgjør mot de ansvarlige (underforstått israelske ledere) for krigføringen i Gaza. Begrunnelsen er angivelige brudd på Geneve-konvensjonen.

Samtidig nevnes det ikke med et ord hvilken rolle og «partsansvar» Hamas har i den konflikten. Det er derfor viktig å ta med uttalelsen fra EUs nødhjelpskommisær Luis Michel, som under befaring i Gaza utalte følgende: «Hamas har det største ansvaret for krigen på Gazastripen. Dette sier jeg her: Hamas er en terrororganisasjon.»

Videre mener Høin at Israel har brutt Genevekonvensjonen fordi Israel «ikke har ordnet for fritt leide for legemidler og sanitært materiell, for å behandle sårede og for å sikre sykehus drift, samt legemidler og mat».

Sannheten er at Israel i alt sendte inn 485 trailere med mat og medisiner de ukene kampene varte. Flere av disse ble imidlertid stanset av Hamas like over grensen.

Bare tirsdag 6/1 ble det sendt inn 80 trailere over grensen med forsyninger På grunn av samme angivelige blokade, døde mange på sykehuset i Gaza, hevdet bl.a. den norske legen Mads Gilbert.

Men det faktiske forhold er at svært mange skadde palestinaarabere daglig ble sendt over grensen for behandling på israelske sykehus.

Disse fakta er blitt bekreftet av palestinske leger og ambulansepersonell i Gaza. Men dette kommer ikke fram i norske media.

I den grad Fagforbundet og dets advokater skal engasjere seg i en slik kompleks sak som denne, forventer jeg at de i større grad evner å se helheten i konflikten, og ikke så sterkt lytter bare til den ene part, Hamas og dens sympatisører.

Svein Lochner, 39 års medlemskap i LO og med tillitsverv i 35

< ORGANISASJON

Ligg unna politikken Skulle vært forbudt at Forbundet er så politisk som dette. Dere støtter Arbeiderpartiet til de grader med mange millioner ved hver valgkamp, etterpå skal dere forhandle med dem...

Så støtter dere Hamas og den terrorgruppa der, boikotter israelske varer. Dere driver jo med diktatur, dere trer jo ting ned over hodet på folk. Tror dere at alle støtter Ap hos dere? Hold dere unna politikk i forbundet deres. Det er en skam for Norge at dere ikke vet bedre om Hamas og terroristene der, og Israel.

Norge gir 230 millioner til Hamas og terroristgruppa deres, dere er sikkert enig med det og.

Leser siste Fagbladet deres, en skam å se dere og en skam å se hva dere støtter. Driv fagforbund og ikke politikk. Se på norske medier (tv), så blir dere jødehatere. Nei, bladet deres skal gå til resirkulering, og så håper jeg det står noe fornuftig i det neste gang.

Hilsen Rune

Fagbladet 3/2009 < 65

OSS

Pensjonister på tur

Det går no bærre godt mener hun. Og det mener hun Hun kom til Fauske en gang i stort sett heile tida. Og hun det forrige århundret. Den gang mener det med et smil som det kostet ti kroner for en time alltid ender i latter. hos den kommunale fotteraSissel Fot hadde ennå ikke peuten. Hun er fremdeles fått nåla på brystet kommunalt ansatt da hun fikk sin fotterapeut. Men < ARBEIDSGLEDE første, og sannsynnå er hun ikke SISSEL ligvis siste, ansetlenger en av BRISLINGSMARK telse. Det var i mange. Hun er Fotterapeut, Fauske kommune 1981. Hun skulle tvert imot en sjelvære her i to år, denhet. Det fins men da tre år var gått, kjøpte knapt kommuner som holder hun seg hus. Siden har hun fått seg med fotterapeut lenger. seg kjæreste og fiskestang.

Sissel Fot, som i folkeregisteIfølge den kommunale fotret gjerne benevnes som Sissel terapeuten kan sånne som Brislingmark, har i nesten 30 år henne gjøre mye for folk på kort tatt det som er av platte føtter, tid. skjeve hæler og problematiske – Alle snakker om forebygsår. Og brukerne, som mange gende helsearbeid, men mange steder er blitt til kunder, får mye gode tiltak forsvinner med på kjøpet. Du skal være en skikomstillinger. Det skjedde også kelig grinebiter om hun ikke med sårteamet som jeg var med klarer å få deg til å le minst en i, sier dama som har smilt seg gang i løpet av timen. Og du gjennom mange omstillinger. skal være temmelig pessimis– For meg er det bra med tisk om du ikke føler deg litt omstilling hvis det blir bedre lettere til sinns også etter en for de ansatte og brukerne, sier liten fysisk korrigering hos hun.

Sissel Fot. «Det går no bærre godt,» Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

66 < Fagbladet 3/2009

Pensjonistene fra Fagforbundet Randaberg som ble med på tur til IVARs anlegg ved Langevatn i Gjesdal, fikk ny kunnskap om hvilken teknikk og vitenskap som ligger bak for at Jærkommunene, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy kan forsynes med drikkevann.

Guiden Sigurd Aartun sørget også for at vi fikk se verket i drift.

Vi var skjønt enige om at det neppe fins bedre drikkevann, og at det er unødvendig å kjøpe flaskevann. Vi fikk servert smørbrød, wienerbrød, kaffe og selvfølgelig IVAR-vann. Vannflaske fikk vi også med oss på hjemreisen.

Vi er svært takknemlige for tur og informasjon, og vil takke Fagforbundet for støtten vi fikk.

Tekst: Else Roverud

Julekonsert og drømmedag Fagforbundet Gjøvik arrangerte julekonsert for tredje år på rad. Vi leier inn lokale musikere for å spille, nå sist sørget Hunn barnekor og Anne Johansen med akkompagnement for underholdningen.

Rundt 200 tilhørere kom til denne konserten som er gratis for medlemmer, ikke-medlemmer måtte betale 100 kroner. Inntektene går til veldedige formål som fest for funksjonshemmede, til fritidsklubb eller til Jack Fladvad som leverer klær, mat og liknende til uteliggere og narkomane.

Under fagforbundsukene arrangerte vi drømmedag for SFO og barnehage med inntekter fra julekonsert og loppemarked. På drømmedagen ble vi med og hjalp til noen timer, vi hadde også med gaver til barna, mat og kaker til barn og voksne. Formålet var å

sette medlemmene i fokus og hjelpe dem i en travel hverdag.

Vi var også med på å arrangere høsttakkefest for funksjonshemmede med inntekter fra loppemarkedet og julekonserten.

Tekst: Mona Nilsen

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

60-årsjubileum Den 21. november arrangerte Fagforbundet Enebakk 60-årsjubileum. Det ble servert deilig koldtbord, kaffe og kaker. Enebakk Dramatiske stod for underholdningen, til stor applaus i salen.

På festen var det utdeling av nåler for 40 års medlemskap i LO og nåler for 25 års medlemskap i forbundet. Frank Rustad fikk også tildelt flott håndmalt fat for sin innsats gjennom 24 år i styret. Det var en riktig vellykket fest med rundt 60 deltakere.

Tekst: Berit Rustad

40-årsjubilantene Ola Syrstad (t.v.), Målfrid Estenstad og Ottar Lefstad.

Foran f.v.: Vidar Ellingsen, Tove Gystad, Gerd Buer og Ragnhild Larsen.

Bak f.v.: Harry Heier, Halldis Walderhaug, Gunvor Brunstrøm, Kåre Myhre, Aud Øen, Grethe Buuer, Astrid Thoresen, Laila Gudmundsen, Frank Rustad, Magnhild Jacobsen, Mary Fristad, Finn Engen, Aud Apalnes, Bjørn Johansen og Sissel Bjerkely (leder).

Hedret jubilanter i Harstad

90-årsjubileum Trondhjems Kommunale Tjenestemanns Forening fylte 90 år den 4. desember, og er en av landets eldste foreninger. Det var litt vemodig at foreningen i februar i fjor ble slått sammen med tre andre foreninger til Fagforbundet Trondheim, og TKTF valgte likevel å markere jubileet med et festlig arrangement der 180 personer var til stede. Terje T. Bratberg har forfattet en meget fyldig jubileumsberetning over liv og virke i fagforeningens 90-årige historie, en beretning om både opp- og nedturer.

Det ble utdelt merker til 40årsjubilantene Frøydis Gaare, Oline Gylland og Berit Finnanger (bildet). Aud Bechmann og Lillian Gulliksen fikk 25-årsmerket.

Tekst: Kristine Fogderud

Tradisjonen tro ble det gjort stor stas på medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO i desember.

Foran fra venstre: Elin Christensen (40), Harry Johansen (40), Kjetil Nilsen (25), Marit Solheim (40) og Kurt Abelsen (40).

Bak fra venstre: Rolf Fagerland (25), Frank Eilertsen (25), Are Nilsen (25), Peder Vaskinn (25),

Jubileumstur I september dro pensjonerte medlemmer i Fagforbundet Hordaland på jubileumstur. Siden

Sølvi Vikan (25), Elin Røysland (25), Solfrid Martinsen (25), Elly Kvile (25), Jørunn Brevik Mortensen (25) og Gull Erik Bergflødt (25).

Tekst: Mikael Martnes

det var tur nummer 20, ble det slått på stortromma med en 12-dagers tur nedover Europa. De kjørte buss gjennom Danmark og Tyskland før de gikk om bord i en båt helt sør

Jubileumsfest Fagforbundet Skaun inviterte sine medlemmer til medlemsfest i forbindelse med forbundets fagforeningsuker og femårsjubileum. 90 festkledde mennesker ble mottatt med velkomstdrink og festmiddag.

Fagforbundet Sør-Trøndelags nestleder Gunn Elin Flakne besørget festtale og humoristiske innslag.

Videre besto programmet av allsang og et alle tiders viseprogram av Trubaduran fra Hølonda.

Det ble også utdelt utmerkelser i form av sølvnåler for 25 år som fagorganisert, og 40 års medlemskap i LO. Ut over det offisielle programmet gikk dansen ut i de små timer, og deltakerne roste et alle tiders arrangement.

Tekst og foto: Egil Langmo

i Tyskland. Et cruise på Donau førte dem blant annet til Wien i Østerrike, Budapest i Ungarn og Bratislava i Slovakia.

Tekst: Aslaug Garnes Johnsen

Fagbladet 3/2009 < 67

<

OSS

40 år i LO På Fagforbundet Balsfjord sitt årsmøte 28. januar ble Liv Olsen, Reidar Aasnes og Margareth Hansen hedret med 40-årsmerke og diplom for 40 års medlemskap i LO. Tekst: Britt Ås

Merkeutdeling i sør

Renholdernes dag 1. desember markerte Fagforbundet Sør-Fron renholdernes dag ved å invitere renholdere til kaffe og kake. Foran fra venstre: Åse Beitdokken, Åse Talleraas og Inge-

borg Korssletten. Bak fra venstre: Martha Hovden, Tove Susann Haug, Tove Morken, Rita Maurstad og Solveig Aunhaug.

Tekst og foto: Tone Berntsen

Vaktmester hedret i Midsund På årsmøtet i Fagforbundet Midsund 527 fikk Arnold Rakvåg, tidligere vaktmester ved Midsund skule, LOs 40-årsdiplom og LOs gullnål. Fra lokalavdelingen fikk han Fagforbundets vase og blomster.

Utdeler var leder Ann-Heidi Paulsen Orvik. Tekst: Ann-Heidi Orvik

Åtte nåler med diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet, pluss like velfortjente blomster ble delt ut på årsmøtet i avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei. De glade mottakerne er bakerst fra venstre Konrad Gundersen, Aud Sollid Sjåvåg, Arnt Gryting, Åse Mortensen, Kari Tveide og Jan Stebekk.

Foran fra venstre Haldis Sognedal, Elsa Lill Karlsen og Kirsten Øverland.

Elsa Lill Karlsen har forlengst fått 25-årsmerket, men ble hedret da hun nå gikk ut av styret etter mange år som studieleder, leder av NHS og hovedverneombud.

Tekst: Kjell Skarheim

Juletrefest i Bergen Fagforbundet Helse Bergen 081 arrangerte for fjerde år på rad juletrefest for våre medlemmer med barn og barnebarn. Et veldig populært tiltak som er til stor glede. I år hadde vi besøk av dramalinjen ved Fyllingsdalen videregående skole som underholdt barna med eventyr, ansiktsmaling og ballongdyr. De gikk også rundt juletreet med barna og var julenisser.

Tekst: Eli Moldeklev

Medlem nr. 30.000

Fra venstre: Frøydis M. Nilsen (SKA-leder Fagforbundet Helse Bergen), Knut Inge Olsen (leder Fagforbundet Helse Bergen), Torill Herø, Roger Heimli (fylkesleder og Haldis W. Revheim (leder SKA i fylkeskretsen).

68 < Fagbladet 3/2009

Om formiddagen den 9. desember ble medlem nr 30.000 i Fagforbundet Hordaland innmeldt. Vedkommende heter Torill Herø, og arbeider som trafikkplanlegger ved Haukeland Universitetssykehus. Hun er 28 år og medlem i Seksjon kontor og administrasjon (SKA).

Fylkeskretsen og fagforeningen besøkte henne på arbeidsplassen noen dager senere med blomster og gaver. Vi ønsker henne velkommen som medlem!

Tekst: Roger Heimli

EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0 ')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0 c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% <c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk O`e[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ J`ib\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jg`ee\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\e`e^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\e`e^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 CCpj\jkXb\ (/&'0 pj\jkXb\ ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ½>lcc]Xi^\ž% (0&'0 Xeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jba´i\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`^e Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). ^i% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =`ee\i iÂľi# c\[e`e^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjb`e G_`c`gj Jg\\[ OC% * jba´i\_f[\i% M´ijkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _p^ifj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ m`e[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljk`e$]`^li% =Xd`cp :`iZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ie`e^jdXjb`e ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`^e <]mX 8kkc`e^% )-&'0 DXjjXja\XggXiXk DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# )-&'0 ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )'' Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% *,&'0 ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *.&'0 X^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi *.&'0 D DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% */&'0 GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-. ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$ 5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

*+&'0

,&

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

KRYSSORD

«Ord er det nok av, men handlinger er dyrebare.»

Hermod

© 146

Erverv

11-2007

Vekt fork.

Hell

Blakk Forsik-

Person.

Sy

ring

pron.

Rett

Reiser

Jorde

Avslutte

Anfall

Hjelp

Avstå Bort

Avsats

Dervær-

ende

Spiss I tu

Månefase

Doven

Munning Tøy

Moderne

Myte

Ditto

Skotsk by

Makte

Skynde

Gammel

Jøss

LECH WALESA

Bekvem Forsørge

Hvilte

Databeh.

Behendig

Fugl Bibelsk

Ukjent

Hund

Rosse

person

BePike navn

Streben

Pike

Mester-

Antyde

skap

Hulmål

Bibelsk

Enslig

Begjær Lage mat

Tråkle

person

skjeden

Norsk elv Instru-

ment Vanadium

Språk

Fugl

Utsikt

Fjols

Odde

Side

Bekreft

Pine

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

70 < Fagbladet 3/2009

dig

Slipe

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 20. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Innven-

Sta

Fisk

-else

Værbitt

Jule

Aksel

Sjusket

Spor

N A S S T I S T M E R R E

V Y R Å I O

F D A N T A S N G J E T I R I A D R E S A D E K P E P H J E E R I D L E T T E L L

P O R U G E N S R I K V D R E E N T R S U U R T M E I M N E E R R E T T

B A R O L I G E E B L I R K U G K K E V A O A R E N R S M O L T T J M I V E E G S R Å T A K E I S Ø R T S M A T R O L R A G R E T R O K A D I O T U E L S K E

I N J U R I E R E U S U N N

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Eldrid Dahl 8701 Nesna Helga Olsen 8850 Herøy Berit Tyssebotn 5081 Bergen

TEGNESERIE

PETIT

Neger i påskesnø

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Heldigvis er vi kommet mye lengre i dag!

Sånn tenkte jeg da jeg møtte en neger i påskesnøen. Jeg satt ved hytteveggen den dagen det var påskesol og leste opp igjen en gammel paperback, en spennende historie der Norman Conquest møter Towoomba Dick eller «Den sorte jarl», som også boka heter på norsk.

Den kom ut første gang i 1940, og forfatteren, britiske Edwy Searles Brooks, må nok ha vært preget av datidas fordommer mot mennesker som så annerledes ut enn erkebritiske blekinger.

Den sorte jarl, altså bokas skurk, er nemlig omtalt som neger, med et «frastøtende utseende».

Egentlig er han sønn av en jarl, som har tatt seg godt av sønnen og gitt ham både utdanning og oppdragelse slik at han er blitt «hvit inni», som det står i boka.

Men denne «familiens skamplett» må selvsagt holdes hemmelig. Derfor betaler jarlen store summer til pengeutpressere som kjenner sannheten.

Og når jarlen dør, kommer negerens «sanne personlighet» fram. Han blir en kaldblodig drapsmaskin.

Jeg la fra meg boka og tenkte igjen: Heldigvis at vi ikke lenger preges av fortidas fordommer.

Men så husket jeg en artikkel i lokalavisen der jeg bor, et nøkternt referat om at formannskapet i Ski vil ta inn 25 ekstra kvoteflyktninger. I nettutgaven er artikkelen ledsaget av ikke mindre enn 50 leserkommentarer av typen «nei, ingen vil ha dem her», mens en annen forteller at familien flyttet til Ski nettopp fordi det ikke var så mange flyktninger der. En tredje omtaler flyktningbarna som «såkalte barn».

Jeg tok opp igjen boka med historien om den frastøtende skurken, og måtte innrømme at selv i 2009 er vi kanskje ikke kommet så veldig mye lengre likevel.

PER FLAKSTAD Fagbladet 3/2009 < 71

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

72 < Fagbladet 3/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

12. MAI

29. MAI

NR. 5

4. AUG

21. AUG

NR. 6

8. SEPT

25. SEPT

NR. 7

13. OKT

30. OKT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 3/2009 < 73

JOBBLIV

«Jeg kaller den bare for babyen min.»

JOBBLIV

Tove Dagfinnsen Alder: 44 år Yrke: Assistent Jobbsted: Nissebo barnehage, Bodø Sivilstatus: Samboer. Sønn på 18 og datter på 21 Fritid: Spiller fagott i Bodø janitsjar og i Bodø orkesterforening.

Hodejaktet til musikken Tove Dagfinnsen har blitt headhuntet både som barnehageassistent og som fagottspillende amatør. Men av og til tar hun selv taktstokken.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

– Da jeg hørte Bodø janitsjar første gang, tenkte jeg at om jeg noen gang flytter til Bodø, så ville jeg spille akkurat i det orkesteret. Og slik ble det.

Tove Dagfinnsen har et engasjert vesen. Kanskje en av grunnene til at hun i over et år ble jaktet på til jobben som barnehageassistent da den foreldrestyrte sykehusbarnehagen ble etablert i 1986.

– Siden har jeg vært her, ler 44-åringen som trives usedvanlig godt.

Så godt at hun etter hvert fant ut at hun ville søke ny kunnskap i faget. Og er derfor i ferd med å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeid.

– Det medførte permisjon fra musikken for første gang siden jeg begynte i aspirantkorpset.

Hun pleier å si hun er sørfra når hun blir spurt. Fjorten mil sør for

Bodø, i hjembygda Glomfjord, startet musikklivet som stadig gir henne mer og mer. I en alder av tretti år hadde Dagfinnsen traktert både klarinett og flere varianter saksofon. Da hun ble spurt om hun kunne tenke seg å prøve fagott, var det med spenning hun startet på et annet nøkkelsett på notearkene.

– Jeg måtte begynne på musikkskolen – som elev, ler hun.

Som bare en av to amatører på fagott i Bodø, er Dagfinnsen ettertraktet. I tillegg til Bodø janitsjar, spiller hun også i Bodø orkesterforening, et av Norges eldste orkestre.

– Det blir litt annerledes. I korpset er vi førti, i orkesterforeningen er vi

rundt 20. Her nytter det ikke å skjule seg bak de andre. Her er det den enkeltes stemme som bærer.

Etter å ha spilt på lånt instrument i mange år, fikk Dagfinnsen endelig mulighet til å kjøpe sitt eget for et par år siden. En pent brukt Püchner til 75.000 kroner.

– Jeg kaller den bare for babyen min, smiler hun og stryker kjærlig over klaffene.

Den lidenskapelige musikeren kunne ikke levd uten korps- og orkesterlivet – som startet for trettifem år siden.

– Det er en livsstil.

Et fantastisk miljø. Om man fortsatt henger med gjennom 13–14-årsalderen, vil man aldri slutte.

Fagbladet 3/2009 < 75

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

PRESENTEX 10-ÅR! PRESENTEX 10-ÅR! PRESENTEX 10-ÅR! PRESENTEX 10-ÅR!

Midtsommerdrøm – florlett og vakker som en sommereng! !

PPt + O t LTppesker 0,-!

E o BB 2 k r for r O D Du fåsjette 2 koppesett + 2 asjetter og 2a

Det er med stor glede og stolthet vi presenterer vårt eksklusive servise Midtsommerdrøm. Et servise med både klassiske og moderne trekk.

www.presentex.no

premier kan bli ditt for

0 *

,-

garantibevis gara B Alle våre produ produkter er unike og B Full bytte-/ returrett produsert med eksklusiv enei 30 dager. rett, og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

B Ny vare hvis noe er i B Du får varer av høyeste kvalitet stykker ved leveransen.

– hvert produkt er nøye kvaliHelt kostnadsfritt! tetskontrollert og merket med Presentex’ kvalitetsemblem.

B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

B Åpent kjøp i 10 dager.

premie 1

NYHET! JUBILEUMSKUPONG!

JA TAKK! Jeg bestiller mine 2 første koppesett + asjetter i det vakre serviset Midtsommerdrøm for kun 0,- (ord. pris 996,-). Deretter får jeg et nytt koppesett pluss asjett hver måned for kr 249,- så lenge jeg selv ønsker det, eller til jeg har mottatt 12 sett.

Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine saftglassene i min andre leveranse, og den vakre vasen i min tredje leveranse helt uten ekstra kostnader (verdi kr 627,-).

0

1 623,-!

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB066K001

Presentex

Navn: Adresse:

+

Du sparer

Svar innen 7 dager!

,-

premie 2

Borddekking til alle anledninger

verdi

996,-

2 koppesett og 2 asjetter

Premie 1 Premie 2

2 fine saftglass Vakker vase

TOTAL VERDI

258,369,1623,-

DU BETALER *PLUSS

PORTO OG EKSP.AVG

0,,*

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om dine kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Midtsommerdrøm og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen i dag eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35. www.presentex.no