Fagbladet 2009 01 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 1 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

GLØDER FOR GAZA Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 14

NAV – Nesten Alltid Vanskelig 9 Entusiasten Morten Krogvold 20 Sunnhet og matglede 40 Snart klar for eldrebølgen 60

>

INNHOLD > Foto: Inge Wahl

9 14 16 20 26 27–46 48 54 60

TEMA: NAV – Nesten Alltid Vanskelig Fordømmer Israels terrorbombing Høvdingsetet Borg PORTRETTET: Ansikt til ansikt med entusiasten Hyppige treff KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Ser du diamanten?

Aldri hodet over vannet Snart klare for eldrebølgen

Foto: Henrik Pryser Libell

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 46 Seksjonslederen 57 Debatt 62 KRONIKK: Hvor går Island?

64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Kick av å krasje

Skolestart i barnehagen

Fattige drømmere Louise fra Ecuador har reparert sko i New York i 18 år, og har ikke sett familien sin på like lenge.

Den amerikanske drømmen handler for svært mange ikke om å bli rike, men om å skrape sammen nok til mat og husleie.

Kunnskapsdepartementet ønsker å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape, en god overgang for barn når de begynner på skolen. I Klausjorda barnehage i Båtsfjord har de hatt skoleklubb i mange år. Barna vet at når det er skoleklubb, da kan alt skje.

30 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 1/2009

M

241

Ø ILJ

M E RK

E

T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo

393

KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

I permisjon: Vidar Eriksen Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

Foto: Erik M. Sundt

LEDER

Kampen for fred

Brennende engasjert Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen og rådgiver Hermann Albert var to av mange tusen som gikk med tente fakler i solidaritet med ofrene i Midtøsten. I en meget skarp uttalelse fordømmer Fagforbundets forbundsstyre den israelske terrorbombingen. >

14

Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

TEMA

Konflikten i Midtøsten er lenger unna en fredelig løsning enn på lenge. Israel må stilles til ansvar for de siste ukenes krigshandlinger. Men også verdenssamfunnet – med USA i spissen – har et ansvar. For eksempel ved å bruke de samme virkemidlene overfor Israel som overfor andre krigsherrer.

Konflikten i Midtøsten er ikke en religionskamp. Det er ikke en kamp mellom jøder og muslimer, men en kamp om land, vann og rettigheter i et lite landområde.

Israel har i 60 år og med resten av verden som stilltiende vitner, stadig styrket sin stilling som den sterke part.

Ulovlig bosetting, bygging av muren, hundrevis av kontrollposter og blokader gjør hverdagen håpløs for den vanlige palestiner.

«All oppmerksomhet og alle krefter må brukes til å få en fredelig løsning i Midtøsten.»

Nav for viderekomne Når 400.000 saker skal behandles hver måned, må noe nødvendigvis gå galt. Elendighetshistoriene om Nav, om tårer, sinne og frustrasjoner både blant brukere og ansatte har vært for mange.

Men hvor butta det? Vi har oppsummert spillet om Nav.

9> ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

Akkurat nå pågår intense forhandlinger om våpenhvile. Kanskje har de lykkes å få til en avtale når dette leses. Likevel er det langt igjen før ÅSLAUG RYGG palestinere og israelere kan leve i to ANSV. REDAKTØR likeverdige stater.

Her hjemme har palestinernes lidelser vekket mange av oss til å vise solidaritet. Fagforbundet har bevilget en halv million kroner til Norsk Folkehjelps arbeid i de palestinske områdene. Titusener har deltatt i fredelige demonstrasjoner. Med tente fakler har kvinner og menn, unge og gamle, jøder og muslimer, kristne og ikkereligiøse ytret et felles ønske om fred i Midtøsten.

Israels krigshandlinger vekker også sinne og fortvilelse hos mange av oss. Dessverre er det noen få som lar dette få utløp i form av vold og hærverk. I en demonstrasjon for fred, er det provoserende når noen velger å bruke vold som et kampmiddel. Spesielt fordi det er nettopp volds- og krigshandlingene i Midtøsten vi demonstrerer imot.

Vi kan ikke godta at noen ønsker å flytte det som skjer i Gaza, til Oslos gater. Vi kan heller ikke godta at noen benytter anledningen til å gjøre hærverk. Det bidrar i hvert fall ikke til fred i Midtøsten. I verste fall kan opptøyene føre til svekket sympati for palestinerne og ta oppmerksomheten bort fra det som skjer i Gaza.

All oppmerksomhet og alle krefter må brukes til å få en fredelig løsning i Midtøsten.

Fagbladet 1/2009 < 3

NYTT < GRATIS PÅ MILJØSTASJONEN Kommunestyret i Surnadal la på renovasjonsavgiften med 150 kroner, og sa samtidig at det etter 1. januar skal være gratis å levere grovavfallet på miljøstasjonen. Betalingen skjer nemlig gjennom den ordinære renovasjonsavgiften. < BUSSELSKAP KREVER KOMPENSASJON Busselskapet Tide mener at utbyggingen av Bybanen i Bergen har påført dem store ekstrakostnader, blant annet fordi flere busser har krasjet.

Nå krever selskapet over 8 millioner kroner i kompensasjon fra fylket. < ETISKE KRAV En ny lov om offentlige anskaffelser har trådt i kraft i Sverige.

I likhet med i Norge åpner den for å stille etiske og miljømessige krav som kontraktsvilkår. I en fersk undersøkelse svarer ni av ti svenske kommunepolitikere at de stiller seg positive til etiske krav i offentlige innkjøp. < AVFALL I NORD Landsdelsutvalget har sammen med avfallselskapene satt i gang et prosjekt som tar sikte på å utrede framtidige behandlingsløsninger for avfall i NordNorge. Bakgrunnen er at deponiforbudet har aktualisert behovet for alternative behandlingsanlegg for avfall. < – BEDRE SPRÅK GIR MINDRE HELSEFARE – Alle virksomheter har ansvar for å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at man ikke blir utsatt for helsefare. Informasjon og opplæring på et språk man forstår er nødvendig for å unngå skader og ulykker, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

4 < Fagbladet 1/2009

Litt bedre forsikring for arbeidsskader Belastningslidelser i typiske kvinneyrker skal fortsatt ikke gi yrkesskadeerstatning, mens skader etter personløft skal sikres bedre. Regjeringens forslag til nytt lovverk for yrkesskader berører tusenvis av Fagforbundets medlemmer.

TEMA

YRKESSKADE

YRKESSKADE

TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfteulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstatning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G

jøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger – som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til menn

ALVOR: Advokat Anne-Grete Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer Dagny Gjøse.

ETT ØYEBLIKK ER NOK

Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.

Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister.

Normalt arbeidspress, mener staten.

Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn.

En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner.

8 < Fagbladet 8/2008

Rødt’ lys

Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig.

«Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt».

ODDNY OSBERG

Hjelpende hånd

Tilbake til septembernatten 2005.

Inne på Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune går Dagny nattevakt – alene med 19 pasienter. De aller fleste er demente.

Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun elsker jobben sin. Hun har mange vakre minner.

Til tider er jobben tøff; når hun er alene med døende. Når hun må bein-

Med forslaget til ny arbeidsskadeforsikring tar regjeFagbladet nr. 8/2008. ringen fatt i en kostbar og vrien nøtt – både juridisk, skader, mens belastningslidelser økonomisk og når det gjelder likeikke er med. stilling.

Hittil har yrkesskadeerstatningen Angår mange kommet dels fra folketrygden og I forrige nummer skrev Fagbladet dels fra forsikringsselskapene. Nå om en hjelpepleier som er ufør på foreslås det å erstatte dette med én livstid etter et løft av en 120 kilo felles arbeidsskadeforsikring. tung, delvis lam pasient på tampen Dagens ordninger for yrkesav en stresset nattevakt. skade har fått mye kritikk fordi de Alle er enige om at hun ble dekker arbeidsskader i typiske skadet i det øyeblikket hun løftet mannsyrker, mens skader i typiske den uvanlig tunge pasienten. Men kvinneyrker avskrives som normal det var ikke nok. Vanlige arbeidsarbeidsbelasting. oppgaver gir ikke erstatning, mente Det nye forslaget omfatter løfte-

fly hele vakta for å trøste og stelle sine demente pasienter. Pasienter som er din og min mor, far, tante eller venn.

Morgenstellet er slitsomt, men det pleier å gå greit. For de hjelper hverandre på tvers av avdelingene.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut av senga hele natta igjennom – hun har glemt at hun ikke lenger er i stand til å stå. Kommer hun seg ut av senga, så faller hun om. Men det skjønner hun ikke – for hun husker det ikke.

Dagny bekymrer seg for at fru X igjen skal brekke beina. For å sikre henne, har Dagny festet snora i pyjamasen hennes. Og fordi fru X er ekstremt

< Fagbladet 8/2008 < 9

trygderetten. Normalt arbeidspress, sa også lagretten – riktignok med dissens. Fagforbundet har anket saken til Høyesterett.

Med det nye lovforslaget ville kanskje hjelpepleieren fått yrkesskadeerstatning.

Belastningslidelser Fagforbundet avviste et tidligere høringsutkast til ny lov fordi det ikke gikk langt nok i å gi erstatning for belastningslidelser. Den gang foreslo et utvalg å ta inn enkelte lidelser, men ikke de som er knyttet til nakke og rygg, og derved falt kvinnearbeidsplassene utenfor.

Nå skal det nye forslaget studeres nøye. Høringsfristen er 12. mars, og departementet tar sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av våren 2009.

Tekst: TITTI BRUN

Gir opp modellkommunen Arbeidet med å gjøre Ringerike til en modellkommune er avsluttet. Fagforbundet mener prosjektet ikke er etablert etter intensjonene.

Trepartsavtalen «Modellkommune Ringerike» ble undertegnet av ordfører, rådmann og organisasjonene for to og et halvt år siden.

– Vi visste jo at det var noen utfordringer, men vi ønsket veldig sterkt og lenge å få til et slikt samarbeid, sier leder av Fagforbun-

det i Ringerike, May-Britt Sundal.

Hun mener at intensjonene i avtalen ikke er fulgt opp. Etter to og et halvt år var partene fortsatt i en slags oppstartfase, og mange av de gode prosjektene var ikke kommet i gang.

– Vi tror at innbyggerne i Ringerike er tjent med at alle parter har en felles forståelse av hvilke utfordringer kommunen har.

– Nå kommer vi rett og slett ingen vei i forhold til de utfordringene om omstilling som kommu-

nen står overfor. Derfor vil vi ikke bruke mer ressurser på prosjektet, sier Sundal.

Hun har full støtte fra Fagforbundet sentralt: – Vi har prøvd og prøvd å få prosjektet etablert etter intensjonene, men det har vi ikke klart. Da får vi kutte ut og se hvilket samarbeid vi kan ha på andre områder, sier Gerd Eva Volden i Fagforbundet.

Tekst: SIDSEL HJELME

NYTT

Sabah drar – takker for støtten

Takker alle Sabah håper han kan få bruke kreftene sine i gjenoppbyggingen av

FARVEL: Sabah Magid trosser fare for eget liv og drar til bake til Irak.

hjemlandet. Men han vet ingenting om hva framtida vil bringe.

Asylsøkeren og sosionomen, som flyktet til Norge for seks år siden, vil gjerne takke alle som har støttet ham.

– Jeg er veldig takknemlig for all støtten fra sandefjordingene, fra

ordfører Bjørn Ole Gleditsch, fra barn og unge, fra Eddie Whyte og Petter Brynhildsen i Fagforbundet i Sandefjord. Det har vært utrolig flott.

– Jeg har også satt svært stor pris på støtten fra den gamle sjefen min og fra advokat Petter Kirkeby

Kristin løfter blikket Klima, globalisering og eldrebølge blir de store utfordringene de neste femti årene. Dette påpeker regjeringen i Perspektivmeldingen 2009.

– Perspektivmeldingen 2009 tar for seg de viktige langsiktige utfordringene som vi står overfor i norsk politikk, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Til tross for klimaproblemer og økonomiske krisetider er finansministeren optimistisk. Hun påpeker at den norske samfunnsmodellen med gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling med gratis

tilgang til helse og utdanning har gjort det lettere å få til nødvendige omstillinger.

Denne samfunnsmodellen vil være fundamentet også framover, understreker hun: – For å møte de framtidige utfordringene i Norge, må vi videreutvikle denne samfunnsmodellen slik at det fortsatt legges stor vekt på gode fellesskapsløsninger, sier Halvorsen.

Politikken som skal sette Perspektivmeldingen ut i livet, er meislet ut i en tipunktsstrategi. Her pekes det blant annet på at man må utvikle befolkningens arbeids-

PERSPEKTIV: Gode fellesskapsløsninger vil fortsatt være fundamentet, mener Kristin Halvorsen

evne og motivere til økt arbeidsinnsats. For å klare dette, vil regjeringen fortsette å arbeide tett med partene i arbeidslivet, understrekes det.

som har arbeidet gratis i mange timer for å hjelpe meg. Dette er jeg veldig takknemlig for, sier Sabah Magid.

Utestengt fra Schengen Kampen for å få lov å bli i Norge har vært lang for Sabah. Han har levd i usikkerhet og uten inntekter i over tre år, og opplever at myndighetene har sultefôret ham ut av landet. Kommunens straff for å ha misforstått utlendingsloven var en bot på kr 40.000. Sabahs straff er at han er utestengt fra Schengenområdet på livstid.

– Dette er urettferdig, sier Eddie Whyte, nestleder i Fagforbundet Vestfold og en sterk støttespiller for kurdiske Sabah Magid fra første dag.

– Regjeringens politikk om inkludering og integrering virker helt meningsløs når mennesker med særskilt kompetanse og erfaring blir kastet ut av landet mens vi roper høyt om behovet for flere kvalifiserte medarbeidere fra utlandet, sier Eddie Whyte til Fagbladet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Den 33-årige asylsøkeren Sabah Magid var en godt integrert og en verdsatt medarbeider i Sandefjord kommune. Etter at utlendingsmyndighetene avslo oppholdstillatelse, må han ut av landet. Han drar med blandede følelser.

– Jeg ser fram til å møte moren og familien min, og min forlovede som har ventet på meg. Samtidig er jeg trist og lei meg fordi jeg må forlate Norge og ikke kan komme tilbake, sier Sabah. Han er nervøs for hvordan han vil takle tilværelsen i Irak.

– Situasjonen i Kirkuk er kaotisk.

Du er aldri sikker når du går ut, du kan du bli kidnappet eller drept når som helst, sier Sabah Magid til Fagbladet.

Foto: Erik M. Sundt

Kurdiske Sabah Magid reiser i slutten av januar tilbake til hjembyen Kirkuk i Nord-Irak etter forgjeves kamp for arbeids- og oppholdstillatelse.

Fremragende kvalitetsarbeid Steinkjer, Grue og Mandal ble alle hedret på den store kvalitetskommunekonferansen som ble arrangert i Oslo i november.

Hver av kommunene fikk en sjekk på 30.000 kroner, diplom og godord fra kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Steinkjer fikk oppvekstprisen, Grue fikk pleie- og omsorgsprisen, og Mandal fikk nærværsprisen.

PF

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 1/2009 < 5

NYTT < REISER KOLLEKTIVT Folk i Oslo kjørte i fjor 6,6 prosent mer kollektivt enn året før. Samtidig passerte færre bilister bomringen. < KREVER BRANNSJEKK HOS PLEIETRENGENDE Norske kommuner må få som lovpålagt oppgave å ivareta brannsikkerheten hjemme hos eldre som får pleie- og omsorgstjenester, mener Norsk brannvernforening. I dag er det eieren av en bolig som har ansvaret for egen brannsikkerhet. < 2008 VERSTE BRANNÅR I 2008 omkom 84 personer i branner her i landet. Det er det største antall branndøde siden 1979. < SANKSJONER MOT BRANNSLURV Justisminister Knut Storberget (Ap) vil innføre sanksjoner mot gårdeiere og andre som ikke utbedrer brannsikkerhet. Sanksjoner mot dårlig oppfulgt brannvern vil være et sentralt tema i en stortingsmelding om brannsikkerhet som vil komme i løpet av første halvår 2009. < NY SAMKOMMUNE Namsos, Namdalseid, Overhalla og Fosnes søker om å bli en samkommune, med eget styre som skal bestå av 23 politikere fordelt etter kommunenes innbyggertall. Modellen skal styrke samarbeidet, samtidig som alle parter består som enkeltkommuner. Tidligere har Levanger og Verdal gjort det samme. < OVERTID MOT BRØKSTILLINGER Lovfestet overtidsbetaling av alle løsvakter vil være effektivt mot uønsket deltid, mener SVs Karin Andersen. Hun gir full støtte til Fagforbundet og LO i kampen mot brøkstillingene.

6 < Fagbladet 1/2009

Ansatte viktig ressurs – Jeg møter mye entusiasme når jeg reiser rundt. Kvalitetskommuneprogrammet viser hvordan de ansatte er en viktig ressurs, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Kommunalministeren holdt åpningsforedraget da kvalitetskommuner fra hele landet var samlet til to dagers konferanse i Oslo før jul.

– Når de får muligheten til å utgjøre en forskjell og kan bidra til å forbedre både sin egen og andres arbeidsdag, så skjer det noe spennende, sier Kleppa.

Hun understreker hvor viktig trepartssamarbeidet mellom lokalpolitikere, administrasjon og kommunens ansatte er for et vellykket resultat, og har stor tro på at dette kommer til å bli godt innarbeidet utover programperioden som varer ut året.

Gjenreiser yrkesstoltheten Fagforbundets leder Jan Davidsen og KS-leder Halvdan Skard deltok begge i en paneldebatt under

TROR PÅ SAMARBEID: Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa tror trepartssamarbeidet i kommunene er kommet for å bli.

kvalitetskommunekonferansen.

– Et viktig poeng med programmet er at innbyggerne skal merke en forskjell, og vi har allerede fått inn noen resultater som tyder på akkurat det, sier KS-lederen. Han forteller at samarbeidet mellom staten, kommunene som arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner har vakt internasjonal oppsikt.

– Nå kommer utlendingene og

vil lære av oss, sier han.

Jan Davidsen er opptatt av at kvalitetsprosjektene må forankres godt både blant lokalpolitikere, kommunale ledere og ansatte. Han mener det må en trygg ledelse til for å slippe løs de ansattes engasjement og kreativitet, og at det er en viktig forutsetning for at prosjektene skal bli vellykkede.

– Et program som dette, som tar de ansatte og deres kunnskap på alvor, bidrar til å gjenreise deres egenverdi og yrkesstolthet, i stedet for å indirekte utrykke mistillit til arbeidet deres gjennom å foreslå at de kommunale tjenestene konkurranseutsettes, sier Fagforbundsleder Jan Davidsen.

Temahefte Fagbladets redaksjon har laget et temahefte om kvalitetskommuner som er vedlagt denne utgaven. Her kan du lese mer om hva programmet handler om, og du finner flere gode eksempler på hva de har fått til i enkelte kommuner.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Velferdsstatens være eller ikke være Velferdskonferansen 2009 er årets storsatsing i For velferdsstaten.

– Vi ønsker å demme opp for markedsløsninger og såkalt New Public Management, og styrke demokratisering, deltakelse og medbestemmelse, sier Asbjørn Wahl Sammen med Helene Bank har han fått tak i en rekke av de beste folkene som er å oppdrive fra innog utland på de mange områdene konferansen dekker. Over 60 innledere og debattanter er invitert til SAS-hotellet i Oslo 2. og 3. mars for å analysere, diskutere og utvikle alternative måter å organisere offentlige velferdstjenester på, opplyser daglig leder Asbjørn Wahl i For velferdsstaten.

Konferansen arrangeres foran en

valgkamp som blir avgjørende nettopp for velferdsstatens utvikling.

– Vi ønsker å bidra med temaer og premisser for debatten og forslag til løsninger på de problemer vi opplever i velferdsstaten.

Hva slags velferdsreformer som trengs – og hva vi ikke trenger. Vi ønsker å satse på samarbeid og de ansattes kompetanse og kreativitet, heller enn de markedsorienterte konsulentenes snevre fokus på

enda mer konkurranse og effektivisering som går på helsa løs. Vi ønsker et samfunn som demper presset, slik at vi kan stanse utstøtingen av titusener fra skole og arbeidsliv, sier Wahl.

– Kort sagt: Vi vil prioritere samfunnet foran markedet, solidaritet framfor mer konkurranse, de ansattes erfaringer og kunnskap heller enn de internasjonale konsulentselskapenes blåkopier. Det dreier seg om hvilket samfunn vi vil ha, sier Asbjørn Wahl.

Program og påmelding innen 10. februar på www.velferdsstaten.no MoS

JANS HJØRNE

Klare holdninger – gode løsninger

SLUTTSØM: Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammad er to av Muf-erne som har fått endelig avslag på sin søknader om opphold i Norge.

Håp for Muf-erne? Å finne en human løsning på Muf-saken er fokus på en dagskonferanse som arrangeres av Fagforbundet 9. februar.

Etter ti år i usikkerhet, har mange Muf-ere nå fått endelig avslag på saken sin. De må si opp jobbene sine, og har fått en endelig dato for når de må være ute av landet. Slik sett er alt håp ute.

Totalt dreier det seg om 170–200 mennesker som fikk midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening (MUF) fordi man regnet med at de kunne reise tilbake til Irak etter kort tid. Slik gikk det ikke, og de fikk senere opphold i Norge på humanitært grunnlag, men oppholdstillatelsene ble senere trukket tilbake.

Fagforbundet har engasjert seg sterkt i Muf-ernes sak, både

sentralt og ikke minst gjennom lokale støttegrupper og kronerullinger.

9. februar er Fagforbundet medarrangør av en dagskonferanse der man vil se på de juridiske, arbeidsmessige og menneskelige sidene ved Muf-ernes situasjon.

Målet med konferansen er å skape politisk vilje til å finne en human løsning på Muf-saken.

Blant innlederne på konferansen er Mette Henriksen Aas, AUmedlem i Fagforbundet, Terje Einarsen, lagdommer og ekspert i flyktningrett og filmskaper Margreth Olin som også er initiativtaker til Nestekjærlighetkampanjen.

Konferansen er gratis og åpen for alle.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Minnegaver Fagforbundet Sør-Trøndelag takker alle for gaver som vår «Aksjon Aidsbarn i Russland» fikk i forbindelse med begravelsene til Magne Mauseth i Nord-Trøndelag og Margrethe Knudsen i Sør-Trøndelag.

Vi takker for støtten!

Fagforbundet fikk en netto økning på nesten titusen medlemmer i 2008. Det er en bekreftelse på at alle ledd i organisasjonen gjør en strålende jobb, og at de fleste medlemmene er fornøyde. Grunnen til at vi har fått så mange nye medlemmer, er blant annet at jungeltelegrafen er effektiv. Gjør vi en dårlig jobb, spres det. Gjør vi en god jobb, spres det, og flere får lyst til å bli medlem.

Det er mange årsaker til at Fagforbundet vokser. Vi gjorde et godt hovedtariffoppgjør, og vi arrangerte Fagforbundsukene. Vi tok klare standpunkt i starten av finanskrisa, med råd om å sette ned renta og bruke offentlig sektor for å begrense virkningene av krisa. Forbundet ønsker å bekjempe fattigdom, og i en stor annonsekampanje før jul satte vi Nå har kommunene sjansen til å få flere hender til viktige velferdstjenester. de fattiges situasjon på dagsorden. Om den tragiske situasjonen i Gaza har Fagforbundet tatt et uredd og tydelig standpunkt for palestinerne og fordømt Israels terrorbombing. Mange ser at Fagforbundet har en helhetlig tilnærming til velferd og et solidarisk samfunn. Vi har klare holdninger, vi har innflytelse og kan få gjennomslag for vår politikk.

I disse dager syr regjeringen neste tiltakspakke sammen. Den er ventet å innebære en opptrapping av bevilgningene til offentlige bygg og anlegg. Fagforbundet er blant de som er i dialog med regjeringen om hvordan tiltakene bør utformes. Forbundet legger vekt på at kommunenes inntekter skal opprettholdes og sikres. Det er viktig at det blir et visst volum på bevilgningene slik at det virkelig kan satses, også på arbeidsmarkedstiltak. Kommunene må settes i stand til å ta de som blir arbeidsløse inn på tiltak. Spørsmålet er om offentlig sektor fortsatt har evnen til å gjøre det som trengs, for eksempel i teknisk sektor.

Det er mange uløste oppgaver. Nå har JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER kommunene sjansen til å få flere hender til viktige velferdstjenester. Et vellykket tiltak som må tas i bruk, er utdanningsvikariater. Gjennom utdanningsvikariater får arbeidsløse arbeid, mens fast ansatte gis anledning til videreutdanning.

Jeg regner ikke med at 2009 blir et hvileår. Tvert imot! Ønsker alle et godt nytt år, og håper at de gode resultatene fra 2008 skal inspirere oss til å bli enda bedre.

Fagbladet 1/2009 < 7

%5' 53"7&- 5*-#:3 ,+Â?3 4&-7 '&3*&

)FMH WFE 7FTUFSIBWFU PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU USF SFUUFST NJEEBH CVGGĂ? MÂ&#x201C;SEBH LWFME *OOLWBSUFSJOH J MFJMJHIFU ,PSU WFJ UJM TUSBOEFO

Kun kr

949,et

gh per pers. i leili

7FE IBWFU

))) 'FSJFIPUFM 5BOOJTIVT J 5WFSTUFE J /PSEKZMMBOE %BONBSL %FU TUKFSOFST IPUFMMFU 5BOOJTIVT GSB MJHHFS J CBEFCZFO 5WFSTUFE WFE 7FTUFSIBWFU PH GSJTUFS NFE FO TUSBOE OPFO IVOESF NFUFS GSB IPUFMMFU PH GMFSF HPMGCBOFS J OÂ?SPNSĂ&#x152;EFU "UUSBLTKPOFS 'Ă&#x152;SVQ 4PNNFSMBOE LN

/PSETÂ&#x201C;NVTFFU J )JSUTIBMT LN 4LBHFO LN PH "BMCPSH LN

"MMF GFSJFMFJMJHIFUFOF IBS CBE UPBMFUU LPNCJTUVF 57 UFLKÂ&#x201C;LLFO NFE LP LFQMBUFS LKÂ&#x201C;MFTLBQ LBGGFNBTLJO TFSWJTF PH LKÂ&#x201C;LLFOVUTUZS "MMF TPWFSPN IBS TFQBSBUF TFOHFS .BLT WPLTOF PH CBSO QFS MFJMJHIFU "OLPNTU 'SFEBHFS GSFN UJM

4UPSCZGFSJF J 4UPDLIPMN t PWFSOBUUJOHFS t GSPLPTUCVGGFFS t 7FMWÂ?SFBWEFMJOH NFE JOOFOEÂ&#x201C;ST TWÂ&#x201C;NNFCBTTFOH t (SBUJT 1 QMBTT

Kun kr

799,-

2VBMJUZ )PUFM /BDLB J /BDLB 4UPDLIPMN * CZEFMFO /BDLB JLLF MBOHU GSB %BOWJLTCSPO MJHHFS EFU NPEFSOF 2VBMJUZ )PUFM Nacka. Med buss fra hotellet er dere inne i Stockholms spennende sentrum pü fü minutter. Besøk Globen, Gamla Stan, Skansen og GrÜna Lund.

l.rom.

per pers. i db

4QBS

"OLPNTU 'SFEBHFS GSFN UJM

Høyfjellsmoro pĂĽ Synnfjellet! t PWFSOBUUJOHFS t GSPLPTUFS t NJEEBHFS t *OOFOEÂ&#x201C;ST PH VUFOEÂ&#x201C;ST TWÂ&#x201C;NNFCBTTFOH

Kun kr

3.199,l.rom.

per pers. i db

Sommerferie

))) 4QĂ&#x152;UJOE )Â&#x201C;ZGKFMMTIPUFMM J /PSE 5PSQB SpĂĽtind Høyfjellshotell ligger pĂĽ et fjellplatĂĽ mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Her kan dere boltre dere i flott natur, med høye fjell og dype fjorder.

Besøk nasjonalparken Ormtjernkampen (7 km).

"OLPNTU .BJ t +VOJ t +VMJ "VH t 4FQU

Gode barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; ring for mer informasjon.

Kan bestilles t.o.m. 23.04.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- pü gebyret.

Bestill din ferie hos DTF travel pĂĽ

t XXX EUG USBWFM OP Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

8 < Fagbladet 1/2009

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen pĂĽ tlf. 22 41 84 44.

RUSK I REFORMEN

TEMA

nav

nesten alltid vanskelig Et forhutlet kirsebærtre spriker bladløst mot vinterkulda utenfor kommunehuset på Trøgstad. Treet ble plantet av Bjarne Håkon Hanssen da landets første Nav-kontor åpnet.

Nå står det frosne kirsebærtreet som et halvdødt symbol på et system som har gått i stå.

Tekst: SIDSEL HJELME

Det startet som en vakker drøm om framtidas Norge: Flere i arbeid og færre på trygd − og et enklere liv for alle som trengte støtte når tilværelsen buttet i ulike faser av livet.

Nå skulle det bli slutt på ørkesløs vandring fra kontor til kontor, nå skulle kasteballhistoriene om offentlige og ugjennomtrengelige stønadsbyråkrati bli historie − heretter skulle man bare lete etter én dør, en dør med tre bokstaver på: N − A − V. Kan det være mulig? spurte skeptikerne. Yes, we can! var tilsvaret fra Nav-arkitektene som fikk entusiastiske medarbeidere med seg på laget. Nå skulle norgeshistoriens største velferdssystem bygges.

Klagesangene begynte etter kort tid.

Foto: Birgit Skogstads

Foto: Thomas Rasmus Skaug

Ingen tok telefonen, sakspapirer ble borte, og ventetiden ble lengre og lengre. «Når du endelig får et svar, er det som regel et avslag,» sier en «erfaren» Nav-bruker. Historien hadde lært ham at det nytter å klage, men bare en brøkdel av alle Nav-brukere

benytter seg av klagemuligheten.

Frontsoldatene i Nav-reformen er de ansatte. Som med mangelfull opplæring og uten samkjørte dataverktøy skal møte publikums forventninger og frustrasjoner. Mange Nav-ansatte føler seg som reformens syndebukker. Ikke bare når de sitter i mottaket eller åpner avisene, men også på fritiden. I sosiale lag kvier mange Nav-ansatte seg for å fortelle hvor de jobber. Å synge dødsmessen over velferdsgiganten Nav er likevel for tidlig.

Verken brukere eller ansatte ønsker seg tilbake til tidene før reformen, selv om mye er gått fra ille til verre. Og enda verre skal det bli i 2009. Flere ledige, færre jobber og nye utfordringer for Nav.

HVA HAR SKJEDD? BLA OM OG SE SPILLET OM NAV. < Fagbladet 1/2009 < 9

11

12 14.000 mennesker venter på et vedtak fra Nav som får 40 nye millioner for å få fart på køen. Slå noen ekstra kast mens millionene ruller.

Alle tjenester

Nav gjør meg sykere, sier bruker som har kjempet en ørkesløs kamp for sine rettigheter. Det utløser et ras av enkelthistorier om vanskelige møter.

Sett deg ned og tenk over om det var deg. Du er ute av spillet inntil videre.

START

1

12

11

1

De ansatte går inn i reformen med stort engasjement. Du får et optimistisk ekstrakast.

10

14 En av fem Nav-ansatte har liten eller ingen tiltro til at de får nødvendig opplæring, skriver Navs eget magasin. Tilkall verneombudet og stå over to kast.

10 Dag Terje Andersen overtar ministerjobben fra Bjarne Håkon Hansssen. Stå over et kast og vent på en programerklæring. Den kommer ikke, så da går du bare videre.

3

2

Bjarne Håkon Hanssen vil mer enn å få «folk opp om morran» og lanserer kvalifiseringsprogrammet.

Forbered deg på å komme raskt i mål.

2

9

9

16

15

8

4

16

5 5

8

17

Til tross for økte bevilgninger, øker restansene, og 19.000 mennesker venter på svar. Du skal rykke tilbake, men før du rekker å snu, blar regjeringen opp 60 nye millioner. Bli stående.

7

Strykkarakter til NAV på BIs kunde-barometer. Bare 50 prosent av brukerne er fornøyde med tilbudet de får.

7

6

Nav-direktør Tor Saglie legger seg flat: Nav trenger hjelp, sier han.

Legg deg ned ved siden av ham og lytt.

Hva med brukernes rettssikkerhet? 40 prosent av de som klager får medhold. Stå over et kast og tenk over om kanskje flere burde klage.

Sivilombudsmannen kriserer Nav for nedlatende behandling av psykisk syke.

6

Sentralisering har vært en motebølge i offentlig sektor. Men kanskje nærmer vi oss slutten. Det er nok av dårlig erfaring å lære av, sier Oxfordprofessor Stein Ringen.

4

Dataproblemer, mangelfull opplæring og frustrasjoner gir økt sykefravær, og mange slutter. Stå over fem kast.

Kvalifiseringsprogrammet leverer langt fra som forventet. Rykk tilbake til 3.

3 Mange erfarne ansatte søker seg til forvaltningsenhetene.

Lokalkontor mister kompetanse. Stå over et kast.

25

nav 26

25

22

21

21

Lang ventetid i Nav skaper flere sosialklienter. Uforsvarlig saksbehandlingstid, sier jussprofessor Erik Boe.

15

20

Nav setter ny rekord i bruk av eksterne konsulenter. Har brukt 1,25 milliarder i 2008.

Dette må da gi resultater. Slå et par ekstra kast mens millionene ruller ut.

22

Mange av de som forvalter regelverket forstår det ikke selv, sier Juss-Buss som bistår mange Nav-brukere med å klage.

Les Norges lover.

20

17

MÅL

Spilldesign: EPIZOOM/JAN RICHARD HANSEN Tekst: SIDSEL HJELME

18

19

Kraftttak for kompetanse: 25.000 Nav-ansatte skal kurses. Det kan bety økte restanser, varsler Nav-direktør.

18

Riksrevisjonen rapporterer at Nav ikke utfører lovpålagt arbeid, blant annet med oppfølging av sykmeldte.

19

Arbeidstilsynet varsler tilsyn i hele Nav-systemet grunnet meldinger om store arbeidsmiljøbelastninger.

- et spill for viderekomne

26

Ledigheten øker, nye stønader og regler innføres i 2009. Stå over et kast mens du samler krefter til å nå «Himmelporten».

Nav-ansatte venter fortsatt på et felles datasystem, to år etter at reformen ble iverksatt. Du klikker deg fram og tilbake mellom tre ulike systemer, men får ingen ekstra kast.

24

24 23

14

Nav-reformen står på spill hvis vi ikke får til Kvalifiseringsprogrammet, sier Nav-direktør. I november 2008 har programmet under halvparten så mange deltakere som planlagt. Stå over to kast!

23

Ledigheten øker kraftig, og Nav-ansatte må intensivere registrering og dagpengearbeid. Sett opp farta!

13 Nesten halvparten av brukerne er usikre på om Nav ivaretar deres interesser, viser Navs egen brukerundersøkelse.

13

TEMA

RUSK I REFORMEN

Rolf betaler for Navs feil Overraskelsen var stor da Rolf Ragnar Olsen fikk sin første AFP-utbetaling og så at den var lavere enn Navs forhåndsberegning. Datafeil, sier Nav og nekter å erstatte mellomlegget.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KÅRE M. HANSEN

Ryggen var sliten og hoftene verket.

Etter over 40 års verkstedjobbing, de fleste i teknisk etat i Sør-Varanger kommune, ville Rolf Ragnar Olsen vurdere andre muligheter da han nærmet seg 62-årsmerket vinteren 2007.

– Å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) var ingen selvfølge. Jeg hadde halv uførepensjon og en kone som hadde vært ufør i mange år, så økonomien var anstrengt. Jeg måtte derfor regne nøye etter om jeg hadde råd til å gå av med AFP, sier Rolf Ragnar Olsen.

«Service-beregning»

Etter råd fra arbeidsgiver og KLP tok Rolf Ragnar Olsen kontakt med Navkontoret i Kirkenes for å få beregnet hvor mye han ville få utbetalt om han tok AFP. Marginene var små, men likevel: – Etter å ha finregnet på økonomien fant jeg ut at det skulle gå, så jeg bestemte meg for å bli AFP-pensjonist fra 1. mai 2007, sier Olsen.

Sa opp jobben

1. februar leverte Rolf Ragnar Olsen oppsigelsen til sin arbeidsgiver 12 < Fagbladet 1/2009

gjennom 35 år, Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Oppsigelsestiden lakket mot slutten da Olsen fikk vedtaksbrev om pensjonen sin fra KLP, og oppdaget at han ville få et lavere beløp enn Nav hadde forhåndsberegnet. «Dette må jeg få rettet opp,» tenkte Olsen og ringte KLP. De henviste ham videre til Nav som hadde gjort regnestykket.

– Også saksbehandleren i Nav ble overrasket over spriket mellom serviceberegningen og det endelige resultatet, og ville undersøke nærmere.

Forklaringen jeg så fikk, var at spriket skyldtes en datafeil hos Nav. Men Nav kunne likevel ikke gjøre noe mer med saken.

Forbanna

– For å si det på nordnorsk, så ble jeg skikkelig forbanna, sier Rolf Ragnar Olsen. Han gikk til Fagforbundet og ba om hjelp til å ta saken videre.

I Fagforbundet havnet saken på advokat Anne Gry Rønning Aabys bord. Hun mener Nav har et klart ansvar for feilen de har gjort.

– En kommende pensjonist må kunne stole på de beregninger som

kommer fra Nav. Hver enkelt har ikke mulighet for å kontrollregne disse.

– Rolf Olsen har sagt opp jobben sin på bristende forutsetninger, sier Rønning-Aaby som meldte krav om erstatning til Nav på vegne av Rolf Ragnar Olsen.

Ingen klagerett

Nav bestrider ikke feilen, men avviser likevel kontant Olsens krav. De sier: «Dette skyldes en maskinell feil og man har ikke funnet årsaken til feilen.[...] Det oppstår av og til maskinelle feil i Navs datasystemer uten at man oppdager og finner årsaken til dette. Dette er som regel utenfor Navs kontroll».

I sitt avslag viser Nav også til «at det følger av rettspraksis at dersom en feil eller forsømmelse skal lede til ansvar for Staten må feilen eller forsømmelsen fremtre som et «betydelig avvik» fra den trygghet som i det konkrete tilfellet kan forventes av borgerne.»

En maskinell feil medfører ifølge

RUSK I REFORMEN

TEMA

Reformen ruller videre Nav-direktør Tor Saglie underslår ikke at Nav har problemer. Han er like fullt overbevist om at velferdssystemet er på rett vei med Nav.

Nav altså at avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og at den dermed heller ikke kan påklages.

– Nav toer sine hender, sier advokat Rønning-Aaby og fortsetter: – Vanligvis vil klagesaker kunne gå videre til Trygderetten, men med sitt vedtak har Nav avskåret Olsen fra denne muligheten.

Så galt kan det gå

Rolf Ragnar Olsens sak er et eksempel på hvor galt det kan gå, mener Fagforbundets advokat.

– Det er helt urimelig at en enkeltperson skal bære et økonomisk tap som Nav åpenbart har vært direkte årsak til, sier Anne Gry Rønning-Aaby.

Hjemme i Kirkenes må Rolf Ragnar Olsen bare leve med at han betaler regnigen for Navs feil.

– Jeg hadde nok ikke gått av med AFP hvis jeg hadde visst dette. Selv om snaue sju tusen i året ikke er store beløp, betyr det mye for oss som ikke har så mye å rutte med fra før.

– Situasjonen er svært ulik fra kontor til kontor. Hva er nøkkelen til å lykkes?

– Vi ser helt tydelig at de som lykkes best er kontor som satser på en viss grad av spesialisering av sine ansatte, samtidig som de har jobbet med å få til en – Hva er de største problemene i dag? god integrering av de ulike kulturene og – Mye går bra, men vi har noen utforfagmiljøene som skal slås sammen. dringer vi er spesielt opptatt av. Dette er – Nye Nav-kontor skal etableres i 2009. restanser på saker, lang saksbehandlingsHvordan skal dere unngå å gjøre de samme tid og at det er for vanskelig å komme feilene om igjen? fram og få svar på telefon.

– Nå satser vi i mye større grad på – Dette har negative konsekvenser for kompetanseoppbygging i forkant av brukerne våre. Samtidig betyr det også etableringene. Men økt satsing på opparbeidsmiljøbelastninger for mange av læring innebærer også at man er borte fra våre ansatte. kontoret i perioder, og dette – Hva gjøres nå for å redukan igjen gå ut over tilgjengesere saksbehandlingstiden? lighet og saksbehandlingstid.

– Vi får inn 400.000 saker – Dette er et løpende i måneden. Generelt er det dilemma vi må leve med i fire prosent som ikke denne fasen. behandles innenfor aksep– Og selv om det har vært tabel tid. Fra sentralt hold mange problemer, er de aller overvåker vi situasjonen fleste enige om en ting: Vi vil nøye gjennom rapporteikke tilbake til det gamle ringer fra kontorene. Vi har systemet med sosialkontor, også etablert et eget trygd og arbeid. fagstøtteprosjekt og Nav-direktør Tor Saglie – Hvordan er Nav rustet til å prosjektet «tidlig drift» møte 2009? rettet mot kontorer som – Jeg er spent på ledighetstallene. For sliter. hver nye arbeidsledige registrert i stati– Mange ansatte har klaget over at de stikken, får vi fire ganger så mange nye har fått nye arbeidsoppgaver uten å ha fått saker som skal behandles. tilstrekkelig opplæring til å gjøre jobben.

– Vi vet at vi får ressurser for å møte Hva med disse? den økte arbeidsledigheten, og diskuterer – Enkelte kontor har valgt en modell nå hvordan vi best skal utnytte dem. der «alle skal gjøre alt». Dette er ikke en – Vi har også bedt departementet god løsning, og er en viktig årsak til at utsette innføringen den nye ytelsen, enkelte ansatte har opplevd mestringsarbeidsavklaringspenger, fordi vi er problemer i jobben. bekymret for at det er for mye som skal – Et annet problem har vært at man implementeres samtidig. Dette venter vi noen steder bare har hatt noe som mer svar på med det første. likner på en samlokalisering av statlige og – Men nyetableringen av Nav-kontor vil kommunale etater uten at man har hatt gå som planlagt. en integrasjonsprosess. Dette har også ført til arbeidsmiljøbelastninger for Tekst: SIDSEL HJELME ansatte.

Fagbladet 1/2009 < 13

Fordømmer Israels terrorbombing Forbundsstyret i Fagforbundet er sjokkerte, sinte og fortvilte over det som skjer i Gaza, og fordømmer Israels terrorbombing i en meget skarp uttalelse.

Tekst: PER FLAKSTAD

Forbundsstyret er opptatt av våpenhvile, men understreker i sin uttalelse at en våpenhvile ikke betyr at Israels okkupasjon av Gaza er over, og at den heller ikke kan oppheve Israels mange folkerettsstridige handlinger mot det palestinske folket.

Derfor må norske myndigheter stille Israel til ansvar for krigshandlingene, heter det i en uttalelse.

Forbundsstyret vedtok også å støtte Norsk Folkehjelps arbeid i Gaza og i de palestinske områdene med 500.000 kroner.

Forbundsstyret mener verden er blitt forført av fredssamtaler og forhandlinger, og alt snakket om en fredsprosess i Midtøsten. Samtidig har Israel styrket sin stilling som en sterk okkupant, mens forholdene for svært mange palestinere bare er blitt verre.

60 års historie

På forbundsstyrets møte redegjorde forbundets rådgiver Trygve Natvig om situasjonen i Gaza. Han er utdannet prest, og hadde en sterk opplevelse på begynnelsen av 90-tallet da han i regi av Norges Kristelige Studentforbund var vertskap for kristen, muslimsk og 14 < Fagbladet 1/2009

jødisk ungdom som kom til Norge for å forsøke å snakke sammen.

Omtrent samtidig reiste han ned til området, og det han så og opplevde, gjorde at han i årene som fulgte engasjerte seg sterkt i palestinsk solidaritetsarbeid.

– Det er viktig å huske på at dette ikke begynte med Hamas-raketter og Israels bombetokter for noen uker siden. Dette begynte for 60 år siden.

Selv om det blir forhandlet fram en våpenhvile, vil veien fram til en fredelig løsning i dette området være fryktelig lang, sa Natvig til forbundsstyret.

Systematisk undertrykking

– Det blir ingen fred uten frihet for det palestinske folket, og da må det skje store og dramatiske endringer.

Jeg har reist mye i området, og har selv opplevd hvordan palestinere blir kontrollert og trakassert og holdt i et jerngrep Israelerne kjører på store «bypass-roads», mens palestinerne henvises til kronglete småveier. De må gjennom kontrollposter, og hvis de sier et galt ord, kan de glemme å komme videre.

– Jeg har selv forsøkt å importere palestinske varer for å hjelpe næringsdrivende, men israelske restriksjoner og bestemmelser gjør det nesten umulig å få til.

– Det israelske myndigheter holder på med, er en effektiv og systematisk undertrykking av et annet folk, sa Trygve Natvig. I tillegg til penger og

Stod stille for Gaza Norsk lokomotivmannsforbund og Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderforening gjennomførte en solidaritetmarkering i forkant av fakkeltogene i flere norske byer.

Klokka 16 torsdag 8. januar stanset alle persontogene i Norge, og alle tbanene og trikkene i Oslo i to minutter.

Forbundene krevde at den israelske voldsbruken stanses, og at de israelske styrkene trekker seg ut av Gaza. Videre mente begge forbundene at blokaden Gaza har vært utsatt for må oppheves umiddelbart slik at mat og medisiner kan komme uhindret inn og avhjelpe den humanitære situasjonen i området.

Foto: Erik M. Sundt

storpolitikk, mener han det er viktig at enkeltmennesker og organisasjoner engasjerer seg langsiktig i et folk-tilfolk-samarbeid og knytter kontakter med den palestinske befolkningen.

Han oppfordret også Fagforbundets toppolitikere til å ta opp Palestinakonflikten i de internasjonale foraene i fagbevegelsen der forbundet er representert.

Ros til Støre

Forbundsstyret sier i sin uttalelse at dette ikke er en religionskrig, men en kamp om land, vann og rettigheter over et lite landområde.

Fagforbundet er opptatt av at det forhandles om våpenhvile, men mener samtidig at forhandlingene må skje med den organisasjonen som gjennom frie og lovlige valg har fått tillit til å representere det palestinske folket. Det vil si Hamas. I den forbindelse uttrykker forbundsstyret ros til utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans initiativ om å være i nær kontakt med Hamas.

Forbundsstyrets uttalelse er oversatt til både engelsk og arabisk, og finnes på forbundets nettsider.

Med fakler for Midtøsten-kolleger – Medisinsk nødhjelp må fram! Det sier ambulansesjåførenes tillitsvalgte Hans Martin Aase. I et folkehav med fakler stilte ambulansepersonell fra Ullevål sykehus med krav om våpenhvile i den store fredsmarkeringen på Youngstorget.

Ambulansepersonell fra Ullevål stilte i uniform og med to ambulanser i fakkeltoget.

– Vi tar ikke parti i selve konflikten, men støtter opp om parolene for våpenhvile og fred. Vi viser solidaritet med ofrene. Og som helsepersonell tar vi avstand fra brudd på folkeretten ved at de ikke slipper inn medisinsk utstyr og helsepersonell i Gaza , sier Hans Martin Aase, Fagforbundets hovedtillitsvalgt på prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus.

Brudd på folkeretten De siste timene før demonstrasjonen fikk han rapporter om at ambulanser og helsepersonell blir beskutt.

– Også det er brudd på folkeretten. Vi viser dyp respekt for våre kolleger som

KREVER VÅPENHVILE: Ambulansepersonell viser solidaritet med krigens ofre og med helsearbeidere som blir beskutt i Gaza.

utfører jobben sin under særdeles vanskelige forhold, sier Hans Martin Aase som vet hva han snakker om: Sammen med kollega Sverre Aae deltok han i 2002 i et utvekslingsprogram med palestinsk og israelsk ambulansepersonell i regi av Røde kors. Han tjenestegjorde i tre uker på Vestbredden for å redde ut skadd helsepersonell.

Helsepersonell skutt – Vi støtter legene Mads Gilbert og Erik Fosse fullt ut. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i den virkeligheten de beskriver, sier Sverre Aae, til Fagbladet.

Hege Katrine Hansen, divisjonstillitsvalgt på Ullevål, forteller at hun demonstrerer i solidaritet med krigens ofre og for sine kolleger i Gaza.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 1/2009 < 15

VIKINGFESTIVAL: H책ndverkerne setter sitt preg p책 markedet.

16 < Fagbladet 1/2009

Høvdingsetet

BORG Den blå kappen markerer rangen. Fagforbundsmedlem Terje Bøe bærer tittelen høvding. I hvert fall i arbeidstida.

Sammen med husfrua bestyrer han Lofotrmuseet på Borg.

Tekst og foto: TITTI BRUN

< LOFOTRMUSEET

• Nordens største høvdingsete – midt i Lofoten.

• 60.000 besøkende – helårsdrift.

• Åtte fast ansatte, opptil 50 ekstra ansatte i høysesongen.

• 83 meter langt og ni meter høyt.

• Fjøset var 32 meter langt med plass til 50 kyr.

• Etablert i år 500 og fraflyttet omkring år 900.

• Tre nausttufter, det største med plass til skipet «Lofotr», som er en kopi av det 23 meter lange Gokstadskipet.

En dyp plogfure i 1983 ble starten på det som i dag er Nordens største gjenoppbygde høvdingsete. I den svarte jorda fant bonden glassperler og potteskår som viste seg å være fra Frankerriket. På museet kan du følge i vikingenes fotspor over 1000 år tilbake i tid. Dagens høvedsmann på Borg bærer fortsatt den blå kappen, smykker og sverd slik skikk og bruk krever.

– Jeg er høvdingen på Borg, presenterer Bøe seg, og slår ut med armene og omfavner både hovedhus, gravfelt og bosettinger i tillegg til smier, nausttuft og pollen der skipene duver i vannflata. Så legger han til med et smil.

– Men jeg er lønna som en vaktmester.

Drikke mjød og ljuge

Hvis jobbinstruksen likner på en vaktmesters, så er det en veldig alternativ en. Bøe er gårdsansvarlig, og på Borg innebærer det å kunne seile vikingskip, stelle hester, kyr og villsvin.

Dessuten kunne drikke mjød, skrøne og fortelle historier på utenlandske språk.

– Det er en morsom jobb hvis du

tåler å bli sett på, sier Bøe. Han har stått i jobben og utviklet den helt fra slutten av forrige årtusen, omtrent fra museet åpnet i 1994.

– Det var en driftig satsing av kommunen, den har utviklet museet til det det er blitt i dag. Vi er et av Nord-Norges mest besøkte, påpeker Bøe, som er stolt av at kommunen har vært en dyktig pådriver.

Permer og pilkogger

I dag er det helårsdrift på museet. Til vanlig er det åtte fast ansatte, men i høysesongen fra juni til september jobber det opptil 50 ekstraansatte.

Disse er det kontorfullmektig Leikny Skjerpan som holder orden på. Hun sitter i administrasjonsbygningen som ligger i prestegården fra år 1930 – midt mellom gamle bosettinger fra jern- og middelalderen.

Skjerpan kikker opp fra stabler av dokumenter, der hun holder orden på italiensk-, tysk-, japansk-, finsk- og engelsktalende guider. Hun har også jobbet på museet siden oppstarten.

Hun opplever ikke at arbeidsplassen er spesiell. Selv om det ligger en pilkogg på hylla bak ryggen hennes.

< Fagbladet 1/2009 < 17

HØVDING

OG H

USFRUE Kjenner du et medlem med like staut tit Eller en unde tel? rlig arbeidsi nstruks? Ko oss på e-post ntakt til tips@fagf orbundet.no ring oss i re eller daksjonen.

HØVDING TERJE RØED: Gårdsansvarlig vaktmester og skuespiller.

– Akkurat nå er det veldig hektisk.

Både høysesong og i starten på vikingfestivalen. Men jeg stortrives, sier Skjerpan. Hun liker seg best i bakre linje inne på kontoret, men stiller i vikingtøy i oppvasken når det kniper med å skaffe vikarer.

Hun minnes svakt en eller annen viking som var innom med pilkoggen – men husker ikke helt hvem.

mye spennende arbeid både i skogen og med dyreholdet, vi har både villsau og nordlandsfe. Det er viktig å finne riktig arbeid til riktig person.

– Det må ikke bli altfor mange, de skal følges opp på en skikkelig måte, enten de har praksisplass eller arbeidstrening. Det er artig å se alt det går an å få til sammen med folk når de får ordentlig oppfølging.

Tilrettelagt opplæring

Fra kjøkkenassistent til husfrue

Skjerpan holder også orden på alle avtalene via Nav om tilpassede og yrkesrettede arbeidsplasser på museet.

Det er holdt kjørekurs, seilkurs og motorsagkurs. Opplæringen til den enkelte strekker seg fra hestestell til rigging av vikingskip, fra vev til smie.

Høvding Bøe, som vi finner igjen i høvdingsetet i gildehallen, forteller at det til enhver tid er fire til seks ekstrafolk på museet.

– Oppgavene er varierte. Her fins

Husfrua, Kjersti Skaufeldt, får vi bare et glimt av i det hun vrenger av seg den røde kjolen og må hive seg i bilen for kriseproviantering i Leknes sentrum. Borte ble hun.

Men husfrua har makt og ansvar for alt fra booking til drakter, og ikke minst for vikingfestene. Da skal mat og drikke være tidsriktig. Husfrua og høvdingen er representativt vertskap hver eneste kveld hele året igjennom – på flere språk.

Husfrue med kvinnemakt I vikingtiden var mann og kvinne forholdsvis likestilte. Kvinnen kunne eie jord og med noen få unntak, arve på lik linje med mannen. Hun kunne reise sak på tinget og sto personlig til ansvar overfor loven. Hun var økonomisk uavhengig og hadde eiendomsrett til sin medgift, brudegave og arv fra egen slekt.

Hennes symbol på makt var husets nøkler som hang i beltet. Hun bestyrte gården når

18 < Fagbladet 1/2009

mannen var på fiske, reise eller i krig.

Hun kunne be om skilsmisse. Den ble godkjent når en av partene sa seg skilt i vitners påhør, eller ved at kona tok med seg sitt løsøre og dro hjem til far eller brødre.

Først i viktoriatiden, nærmere omkring 1500, ble pietisme og kvinnens underdanighet retningsgivende for forholdet mellom kvinner og menn.

Inni gildehallen river tjærelukta i nesa, og flammene kaster varme og skygger på de sorte grytene. Plutselig setter Bøe i gang med Rolandskvadet, til forskrekket glede for noen japanske turister som har samlet seg rundt ildstedet. Noen italienske barn gjør store øyne når de får ta på sverdet.

– Vi må kunne skuespille. Av og til, når jeg er sliten og energien tømt, så er det tungt. Samtidig er det en unik arbeidsplass som gir spennende utfordringer.

Stand-in

Terje Bøe er sjømannen som gikk i land for å utvikle dyrehold og kulturlandskapet i museets oppstartfase. Nå er han høvding med mange års erfaring. Hva skjer om han slutter?

– Verden går videre. Hestene blir nok skodd. Det gjelder bare å finne rett person som kan lære seg litt, og en annen som kan noe annet, pluss noen som lærer seg noe nytt. Ingen er uerstattelig, mener Bøe.

Han har denne sesongen skaffet seg to stand-in-høvdinger. De kan ikke seile vikingskip, men de er dyktige til å feste med turistene og fortelle skrøner.

Muligheter overalt

Kollektiv hjemforsikring

Som en av LO´s 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.

Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Strøm

Husforsikring

Reiseforsikring

Bensin

Barneforsikring Billån

Feriereiser

Internett Bilforsikring

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

SpareBank 1 Skadeforsikring informerer:

Endring i vilkårene for LOfavør Kollektiv Hjemforsikring Fra 1. januar 2009 vil det bli gjort visse endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring.

Dette er gjort for at LO-medlemmer fortsatt skal ha den beste hjemforsikring som tilbys i det norske forsikringsmarkedet. Det anbefales at du selv går gjennom de fullstendige vilkårene for å se hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Vilkårene finner du på ditt forbunds nettsider eller på www.lofavor.no.

Har du ikke tilgang på internett, får du vilkårene ved å henvende deg til ditt forbund.

Av endringer kan vi nevne følgende:

Hvem forsikringen gjelder for • Bestemmelsen er noe endret for å redusere uklarheter knyttet til rutiner og uoverensstemmelse med datoer omkring utmeldelse og forsikringens opphør.

Hva forsikringen dekker • Det er tatt inn begrensning i forsikringssum på kr 200 000 for yrkesaktive LO-medlemmer med fast bosted utenfor Norden.

• Beløpsbegrensningen for hobbyveksthus på kr 50 000 er opphevet.

• Det er tatt inn at forsikringen omfatter varmepumper og fastmontert kjøleaggregat i leid/sameid bolig eller i borettslagsleiligheter. Det gjøres aldersfradrag for slikt utstyr tilsvarende elektriske apparater – altså med 10 % pr år etter 5 år.

Skade som erstattes • I bestemmelsen om tyveri og hærverk er beløpsbegrensningen ved skade på rom øket fra kr 30 000 til kr 40 000.

• Når det gjelder tyveri/hærverk fra annen bygning enn bolig utenfor forsikringsstedet og fra lofts-/kjellerbod er beløpet øket fra kr 50 000 til kr 75 000.

• Ved tyveri fra privatboligs uteareal er beløpsbegrensningen øket fra kr 20 000 til kr 25 000, og det er presisert at dekningen gjelder på forsikringsstedet.

• Beløpsbegrensningen for tyveri fra bil/båt/bagasjeboks er øket fra kr 10 000 til kr 25 000.

Samtidig er det tatt inn unntak om komponenter for lydanlegg til bruk i bil.

• Ved veskenapping er beløpsbegrensningen øket fra kr 15 000 til kr 25 000.

• I bestemmelsen om – Annen skade – er det tatt inn at det dekkes bruddskade til komfyrer for innbygging.

I samme bestemmelse er det presisert at skader som består i riper, skrubb, flekker og lignende er unntatt, samt at erstatningsgrensen for enkeltgjenstander/samlinger som rammes av plutselig uforutsett skade utenfor bolig er øket fra kr 50 000 til kr 100 000.

Erstatningsregler – innbo I bestemmelsene om erstatningsberegning er det under «Alternative oppgjørsmåter» tatt inn at arbeidspenger ved kontantoppgjør som ikke kan dokumenteres med faktura, erstattes med 75 % av normalprisen.

Egenandeler I bestemmelsen om egenandelsbortfall når alarm var i drift, er dette utvidet til også å gjelde ved brann – i tillegg til tyveri og vann. Egenandelen faller også bort ved skade som alene rammer overspenningsvern og/eller brann-/tyverialarm.

Ansvar Erstatningsgrensen er øket fra kr 3 000 000 til kr 5 000 000.

Fordeler for husstander med flere medlemmer Bestemmelsene om forhøyede forsikringssummer i husstander med flere medlemmer er utvidet til også å omfatte bygningsmessig innredning for rullestolbruker.

Sikkerhetsforskrift – Det er innført sikkerhetsforskrift for gassanlegg.

Bakgrunnen for dette er at stadig flere har installert ulike former for gassanlegg. I sikkerhetsforskriften er det henvist til Norsk Gassnorm og denne kan fås tilsendt om ønskelig.

Fagbladet 1/2009 < 19

PORTRETTET

«Samfunnet må bli mye bedre til å få folk til å blomstre, til å strekke seg.»

PORTRETTET

Morten Krogvold ALDER: 58 år YRKE: Fotograf og programleder.

AKTUELL: Et evig engasjement for utsatte grupper.

Ansikt til ansikt med entusiasten Kunstnere. Funksjonshemmede. Syke. Fattige. Med nærgående linse ønsker fotograf Morten Krogvold å fange menneskeverdet hos dem han portretterer. Intet mindre.

Tekst: ELISABETH ARNET Foto: SIV-ELIN NÆRØ

HVER GANG jeg ser Morten Krogvold, blir jeg like overrasket over hvor liten og spinkel han er. Kroppen hans er som i helspenn, og han står nærmest og tripper. Det er som om bøtter av energi er lagret i denne mannen, enda så mye han allerede har øst av den. Men altså – liten og spinkel. Til han begynner å snakke.

Plutselig blir han «høy og mørk», holder blikket ditt, intenst til stede.

Snakker som en foss, men ikke om hva som helst. Du pjatter ikke med Morten Krogvold. Han snakker moral.

Verdier. Forpliktelse. Respekt. Etikk.

Han blir jevnlig invitert av næringslivet til å utfordre dem på nettopp disse temaene.

MORTEN KROGVOLD er kjent for sitt sosiale engasjement. Han har fotografert kvinner i Afrika, brystkreftopererte, sykehushverdag, fattige og funksjonshemmede.

– Du blir ofte kritisert for å lage estetikk ut av nød og elendighet?

Forskjønner du virkeligheten med bildene dine?

– Anklagen om estetikk er helt legitim. Men jeg kommer til å lage enda mer estetikk, lage enda vakrere bilder. Møtet med Afrika ble en vekker for meg. 99 prosent av bildene fra dette kontinentet er sjokkbilder. Men Afrika er så mye mer enn det. Det er tro på en framtid. Det er smil, vennlighet og latter. Jeg opplever en fantastisk verdighet hos disse menneskene.

Fattigdom, ja, men hva er det de er fattige på? På mange måter tror jeg det kan være verre å være fattig i Norge. Er du fattig i Bangladesh, er du i samme båt som millioner andre.

Er du 14 år og uten råd til mobiltelefon i Norge, er du sosialt ekskludert.

– Vi lever i verdens rikeste land, det flyter av melk og honning, og avisene syder av misnøye, misnøye og misnøye. Vi har ikke lenger et livsprosjekt eller et samfunnsprosjekt. Vi trenger en visjon, ivrer Krogvold.

DA HAN STARTET arbeidet med bildene av funksjonshemmede mennesker til boka «Folk» for et par år siden, var Krogvold overbevist om at han ikke hadde noen fordommer.

– Under et møte ga jeg dem visittkortet mitt. Det første de spurte om var hvorfor jeg ikke også hadde det i blindeskrift. Om hvorfor jeg var villig til å ekskludere en hel gruppe mennesker. Tanken hadde ikke en gang streifet meg.

Hele prosjektet «Folk» var å ikke framstille de funksjonshemmede som ofre, de skulle presenteres på egne premisser. De blir først ofre når samfunnet ikke tar hensyn til deres annerledeshet. Det største komplimentet du kan gi mennesker er at du ser dem, insisterer Krogvold.

– Arbeidsgivere ser ikke sine medarbeidere. Mange får aldri noen positiv feedback. Å bli sett, betyr også å bli stilt krav til, understreker Krogvold.

Han er overbevist om at den største ulykke som kan ramme et menneske, < Fagbladet 1/2009 < 21

PORTRETTET < Morten Krogvold

er å ikke få jobbe når du er i stand til det. Samtidig etterlyser han en større arbeidsmoral hos dem som er i jobb.

Selv har han ikke avlyst en jobbavtale på tretti år.

– Det er et stort fokus på jeg-et i dag og lite på hva du kan gjøre for din arbeidsplass, sier Krogvold.

FOTOGRAFEN Morten Krogvold er best kjent som portrettør og har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland. Han har gitt ut rundt tjue bøker og holdt fotowork-shops med til sammen mer enn 3000 deltakere. De siste par årene har han også hatt en egen intervjuserie på NRK, «Ansikt til ansikt», der han møter kjente personer som har våget, som ikke har stagnert.

– Foto handler ikke bare om kamera. Den menneskelige prosessen er viktigst. Empati, timing, hvor langt kan du gå. De beste fotografene er de som har våget, de modige, med menneskekunnskap nok til å drepe livsløgnen. Mitt prosjekt er å gjøre disse prosessene allmenne, sier Krogvold.

Og nettopp denne allmenngjøringen og omgjøringen av skapende prosesser til allmennmenneskelige livstemaer er fotograf Krogvolds varemerke.

22 < Fagbladet 1/2009

MORTEN KROGVOLD har hatt sin dose livsutfordringer. Som barn lå han over to år på sykehus og fikk motta besøk en gang i uken. Han hadde en hofteskade og måtte holde sengen.

– Jeg kunne ikke lese før jeg var ni år. I stedet så jeg på bilder. Jeg elsket å studere bøkene far hadde fra krigen.

Og så hørte jeg på radio. Hørte på Claes Gill og Arnulf Øverland. Fikk en dragning mot det som var annerledes.

Jeg visste tidlig at jeg måtte gjøre noe skapende. Brødrene mine hadde mørkerom, og dermed var det gjort.

Krogvold viste tidlig evne til målrettethet. Da han kom ut fra sykehuset, gikk han på krykker. Beina var som pipestilker. Men fotball skulle han spille. Guttungen lagde pasninger mens han klorte seg fast på krykkene.

Morten bestemte seg for at innen et år skulle han være kaptein på fotballaget.

Det ble han. Og evnen til å fokusere har han beholdt.

– Jeg holder på med mitt livsprosjekt og er kresen på tiden min. Min drivkraft er gløden – det at jeg aldri blir fornøyd, at jeg aldri kommer i mål, men alltid ser nye muligheter, sier Krogvold.

MENNESKER som kjenner ham godt, er enige om én ting: Krogvold er et praktisk rotehue. Flere ganger er vi

blitt fortalt historien om den gangen noen skulle hjelpe til med å legge varmekabler i mørkerommet hans.

Morten ble sendt ut for å skaffe hønsenetting. I sin totale rådløshet ringte han til Norske Eggsentraler.

Og så er han visstnok det snilleste mennesket i to sko. Men snille mennesker kan også lett bli konfliktsky. Og Morten vil være venner med alle hele tiden, han skyr ubehagelige konfrontasjoner. Det er viktig å være sjenerøs mot sine medmennesker, sier Morten selv.

Det er et stort alvor over Morten Krogvold, uten at han virker verken tung eller trist. Energien hans er av det lette slaget. Humoren og ironien er aldri langt unna. Han er et oppkomme av historier og anekdoter som kan understreke det han vil si.

Som når han forteller om brannen hos naboen i kunstnerboligene på Bøler i sommer: – Vi stod hele naboskapet utenfor og fulgte slukningsarbeidet. Alt gikk på skinner. Brannfolkene gjorde en kjempeinnsats, slangene var lange nok, det var nok vann, folkene var topptrente til fingerspissene. Da hørte jeg plutselig den ene naboen juble av full hals: Jeg vil betale restskatten min I DAG!! Morten slår ut med armene så studiolampen nesten velter.

– Hva livet har lært meg? At vi må skru på «på-knappen» for å ha det bra.

Jeg orker ikke sløvheten, likegyldigheten. Samfunnet må bli mye bedre til å få folk til å blomstre, til å strekke seg. Det vakreste jeg ser er et menneske i dyp konsentrasjon. Selv er han velsignet med en energi og en takknemlighet for å gå rundt her på jorda.

– Jeg har lest mye om hjernen, slike egenskaper er visst tretti prosent genetikk.

Helsefagarbeider

9RKESOPPLÂ?RING LEVERT AV FAGBEVEGELSENS STUDIEFORBUND !/& ER SPESIALISTER Pk k UTDANNE VOKSNE OG HAR ET VARIERT KURSTILBUD &OR DEG SOM HAR PRAKSIS FRA HELSE OG OMSORGSARBEID MEN MANGLER FAGUTDANNING TILBYR VI OPPLÂ?RING SOM FÂ&#x17E;RER FRAM TIL DEN TEORETISKE EKSAMEN I (ELSEARBEIDERFAGET 6' "ESTkTT EKSAMEN DEKKER TEORIKRAVET TIL FAGPRÂ&#x17E;VEN 3ELVE FAGPRÂ&#x17E;VEN AVLEGGES NkR DU KAN DOKUMENTERE kRS VARIERT PRAKSIS I FAGET -ANGE AVDELINGER TILBYR OGSk DEG SOM HAR FAGBREV ELLER ER HJELPEPLEIER

MULIGHETEN TIL k UTVIDE KOMPETANSEN MED FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSE OG SOSIALFAG

4A KONTAKT MED EN AV VkRE LOKALAVDELINGER Pk GRATISNUMMER ELLER SJEKK UT VkRT KURSTILBUD DER DU BOR Pk AOF NO

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formül ü støtte opplÌringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet für dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lÌrlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gür inn i en studiesituasjon og derved für redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderür.

Det kan søkes om støtte til: â&#x20AC;˘ Utdanninger ved universiteter og høgskoler â&#x20AC;˘ Utdanninger i videregĂĽende skole og grunnskole (ny sjanse) â&#x20AC;˘ Etter- og videreutdanninger pĂĽ ulike utdanningsnivĂĽer â&#x20AC;˘ PraksiskandidatopplĂŚring â&#x20AC;˘ Yrkesfaglige kurs â&#x20AC;˘ Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger pĂĽ hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet pĂĽ 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderĂĽr.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet pĂĽ mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderĂĽr.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderĂĽr.

Det kan søkes støtte til: â&#x20AC;˘ Kursutgifter â&#x20AC;˘ Eksamensutgifter â&#x20AC;˘ PĂĽkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) â&#x20AC;˘ Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: â&#x20AC;˘ Tapt arbeidsfortjeneste â&#x20AC;˘ Reiseutgifter â&#x20AC;˘ Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon pĂĽ alle utgifter i tillegg til dokumentasjon pĂĽ hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette ogsĂĽ bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderür. Søknaden mü fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes pü www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 1/2009 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Ufør, men vil jobbe litt SPØRSMÅL: Jeg har noen spørsmål om regelverket i forhold til å være uføretrygdet og den ene regelen i folketrygden som ikke er samordnet med den private pensjonsordningen KLP. Jeg leste artikkelen i Magasinet Aktuell nr. 6/2008 «Regelverket hindrer uføre i å jobbe».

Dette er temmelig nøyaktig det jeg selv har opplevd. Jeg ble utsatt for så mye røyking på arbeidsplassen at jeg ble syk, arbeidsgiver brøt eget arbeidsreglement.

Jeg måtte omplasseres, ble presset over i en stilling jeg ikke ønsket, og etter hvert ble jeg uføretrygdet.

Jeg hadde en restarbeidsevne på 50 prosent, men etter å ha vært gjennom en krenkende behandling i et år i Nav for å få godkjent full

risikere å bli fratatt tjenestepensjonen og aldri få den igjen.

Jeg er sykepleier med mye erfaring og utdanning, og knapt 60 år gammel kunne jeg tenkt meg å arbeide litt ved siden av uførepensjonen, men det nytter altså ikke.

Og så undrer jeg meg over hva det betyr at den nye uførestønaden skal skattlegges som lønnsinntekt fra 2010. Da må jeg betale dobbelt så mye i skatt som nå og vil få en økning i skatt som ingen andre grupper vil få. Det at jeg skal skattlegges som om jeg har lønnsinntekt, må vel også bety at jeg opparbeider feriepenger? Eller kan jeg arbeide så mye jeg vil ved siden av pensjonen?

Hilsen Brit Ina

SVAR: Dersom en er innvilget uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning (i ditt tilfelle KLP) og i folketrygden,

Ingen pensjon som vikar?

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet 16 år som assistent i en barnehage og 5–6 år som vikar, flere av dem i årsvikariat.

I mai ble jeg 62 år og valgte å gå av med AFP. Da jeg fikk «første» lønna mi som AFPer, ble jeg litt skuffet. Det sto 16/30, altså får jeg ingenting for de seks årene som vikar hvor jeg var jeg tilgjengelig for kommunen.

Hvorfor er det slik? Jeg var medlem av fagforeningen, betalte skatt og trygdeavgift, men det var flere ting vi ikke hadde krav på. Dette gjelder mange kvinner.

Else Marie

24 < Fagbladet 1/2009

uføretrygd, orket jeg ikke å forsøke mer i forhold til arbeid.

Det viste seg nemlig at den eneste regelen i tjenestepensjonsordningen i KLP som ikke er samordnet med folketrygden, er retten til å arbeide og tjene 1G ved siden av pensjonen.

Unntaket var hvis jeg fikk jobb via et privat vikarbyrå eller arbeidet et sted som ikke var tilknyttet KLP. Problemet er jo at sjukehjem og sjukehus stort sett er tilknyttet KLP. Jeg kunne likevel ikke tjene mer enn 1G, men 15.000 kroner sa en saksbehandler. En annen saksbehandler sa jeg kunne tjene 1G. I tillegg fikk jeg en slags trussel om at hvis jeg arbeidet for mye, kunne jeg

SVAR: Betingelsene for medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger er i likhet med tariffavtalene, over tid blitt endret. På det tidspunktet du ble ansatt som vikar, gjaldt følgende regler for midlertidig ansatte: Fra 1974 til 1986 ble en meldt inn etter 1 år i stillingen som fylte minstekravet.

Fra 1986 til 1999 ble en meldt inn etter seks måneder i sammenhengende stilling, med tilbakevirkende kraft.

Fra 1999 blir arbeidstakeren meldt inn når vedkommende har arbeidet 168 timer pr. kvartal. (Minstekravet for fast ansatte var 18 timer per uke fra 1974 til

1978, deretter 15 timer per uke fra 1978 til 1987. Reglene ble endret igjen i 1987 til 14 timer per uke. Fra 1999 vil en i tillegg til kravet om 14 timer per uke også få medregnet ekstratimer på visse vilkår.)

Det er umulig å ta stilling til om det er gjort feil eller ikke ut fra de opplysningene du har gitt.

Vi vil anbefale at du tar kontakt med Kompetansesentret i ditt distrikt, som kan vurdere nærmere om kommunen har håndtert reglene riktig.

Din AFP-ordning er utregnet på grunnlag av det du har opparbeidet i Folketrygden ved å betale folketrygdavgift. En ren

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

gjelder visse regler for kombinasjon pensjon og arbeid hos samme arbeidsgiver.

Inntekt i tillegg til den delen av stillingen hvor en er innvilget uførepensjon fra KLP, medfører trekk i uførepensjonen. Det er med andre ord ikke noe fribeløp.

Nav svarer på vegne av Folketrygden. KLP har egne regler.

Vi er klar over at det i forbindelse med utredning av ny uførepensjon i folketrygden, er varslet en skatteskjerpelse for uførepensjonister. Fagforbundet har påpekt det urimelige i dette, og vil ta dette opp når ny uføreordning foreligger. Det er i den forbindelse også naturlig å ta opp spørsmål om større fleksibilitet mellom arbeid og uførepensjon.

Uten å foregripe innholdet i reglene for ny uføreordning og skattlegging av uførepensjonister, er det lite trolig at pensjon vil gi rett til feriepenger. Feriepenger etter ferieloven betinger arbeidsinnsats.

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Hva er åtte år verd?

SPØRSMÅL: Min mann jobber i Bærum kommune som ufaglært pleieassistent. Han har hatt en timelønn på 121,18 etter lønnsoppgjøret. Han fikk plutselig vite at han kan få lønnsansiennitet for det han har av ansiennitet fra sitt hjemland, hvis han fikk oversatt attestene sine.

Dette har han nå fått gjort, og timelønnen økte til 123,94. Han har åtte års ansiennitet fra hjemlandet. Er det virkelig ikke mer forskjell på timelønnen med åtte års ansiennitet?

Ruth Iren Kristiansen

SVAR: Hovedtariffavtalen som sentralt regulerer lønn for Bærum kommune har fastsatt

minstelønn på årsbasis. Minstelønn for stillinger uten særskilt krav om utdanning per 01.05.08 er for 0 års ansiennitet kr 223.700 per år og 8 års ansiennitet kr 243.800 per år.

I tillegg er det mulig at kommunen lokalt har avtalt høyere beløp enn det som fremgår av det ovennevnte.

Dersom din mann har fått godkjent åtte års lønnsansiennitet, kan det se ut som om det er noe feil. Jeg vil råde din mann til å ta kontakt med Fagforbundet i Bærum, da de også har kjennskap til hva som eventuelt er avtalt lokalt.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Mellomfinansiering

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

folketrygdberegnet AFP-ordning tar ikke hensyn til rettigheter som er opparbeidet i den kommunale tjenestepensjonsordningen.

Ved fylte 65 år blir den private AFP-ytelsen vurdert opp mot reglene for AFP-ytelser etter reglene i tjenestepensjonsordningen og tariffavtalen. Kommer en økonomisk bedre ut etter en slik vurdering, skifter en ordning fram til 67 år. Ved fylte 67 år får pensjonisten en samordnet pensjon basert både på folketrygd og tjenestepensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

SPØRSMÅL: Hvorfor er det blitt nesten umulig å få mellomfinansiering i banken? Jeg har byttet bolig to ganger tidligere, og da har det aldri vært noe problem. Jeg tjener bedre nå enn forrige gang, men fikk likevel blankt nei av banken.

På flyttefot

SVAR: Det er ikke umulig å ta opp lån til ny bolig, selv om den gamle ikke er solgt. Men i dagens boligmarked er det ikke lenger automatikk i at boligen

blir solgt raskt og til en god pris.

Derfor stiller bankene krav til at du faktisk må ha inntekter til å kunne tåle å betjene to boliglån.

Og det har jo de fleste ikke anledning til.

Mitt råd er derfor å selge boligen din først. Da vet du hvor mye du har i egenkapital og hvor mye du må låne. Det gir både deg og banken sikkerhet for at du ikke havner i økonomisk trøbbel om det drøyer med salget.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Rettelse til AFPpensjonist Det hadde sneket seg noen feil inn i svaret til AFPpensjonisten i forrige nummer av Fagbladet.

Når du betaler kontingenten for pensjonister, er du fortsatt medlem og opprettholder alle dine medlemsfordeler. Som medlem har du gratis innboforsikring resten av livet (dersom du ikke er reservert fra ordningen).

Det er ikke slik at deler av pensjonistkontingenten går til dekning av Kollektiv hjem. Dette betales i sin helhet av Fagforbundet.

Videre er du medlem av Stønadskassa som gir en utbetaling ved medlemmets død på 1/5 G. Fra 1. januar 2009 utgjør dette ca. 14.000 kroner.

Alle våre pensjonister blir kollektivt innmeldt i Norsk Pensjonistforbund på sentralt nivå. Dersom du ønsker, kan du selv melde deg inn i en lokal pensjonistforening, og betaler da kun den lokale delen av kontingenten til NPF. Den sentrale delen er allerede betalt.

Som pensjonist kan du delta i det lokale pensjonistarbeidet i fagforeningen dersom du ønsker det. Og så får du selvsagt Fagbladet og Pensjonisten i postkassa di.

Du er hjertelig velkommen som pensjonistmedlem i Fagforbundet.

Wigdis Walbeck, kompetanseenheten i Fagforbundet

Fagforbundet

Fagbladet 1/2009 < 25

Hyppige

treff Omstilling blir lettere når det er tett kontakt mellom tillitsvalgte, ordfører og rådmann. I Fauske møtes de ofte for å finne veien ut av økonomisk uføre og mot bedre tjenester.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

DRAR I LAG: – Vi vil etablere felles erkjennelser og vilje til å

De borgerlige partiene, med Høyre i spissen, fikk i 2007 flertall for første gang etter over 60 år med arbeiderpartistyre i Fauske kommune i Nordland.

Mange i Fagforbundet var skeptiske til det nye regimet etter siste valg.

– Men vi blir tatt med på råd, og vi blir hørt. Tidligere hadde vi ofte en følelse av at vi fikk et møte når politikerne trengte vår støtte, sier Linda Salemonsen, hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet i Fauske.

Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet og UNIO samt hovedvernombudet i kommunen møter rådmannen i Samarbeidsorganet (SO) minst hver 14. dag.

Tett kontakt

– For oss er det viktig å komme med signaler i forhold til alle aktuelle spørsmål, sier Salemonsen. Også rådmannen er glad for den tette kontakten mellom kommunens administrative ledelse og fagforeningene.

– Historien viser at små endringer lett skaper stor støy. Når vi skal omstille oss, er det viktig å gjøre det i 26 < Fagbladet 1/2009

tett samarbeid med de tenke nytt, sier tillitsvalgt Linda Salemonsen og rådmann ansatte, sier Ragnar Ragnar Pettersen.

Pettersen, rådmann siden februar 2008.

– For meg er det nyttig å ha en omsorgsplan. En annen gruppe prøver konstruktiv dialog på de utfordringer å finne løsninger på deltidsproblemet. kommunen står overfor. Særlig nå En trepartssammensatt delegasjon har som det har vært så stor utskifting i også nylig vært på studiereise for å se den politiske og administrative på ulike løsninger innen omsorgssekledelsen, sier han. toren.

– Kvalitet og handlingsrom henger – Vi vil ikke kopiere noen, men skal sammen, og for å skaffe oss et handutarbeide vår egen modell, sier Salelingsrom, må vi spare. Den strukturmonsen. Fauske-modellen skal analysen vi har gjort, viser at det er presenteres for resten av den politiske innenfor pleie- og omsorgssektoren, og administrative ledelsen i kommumiljø- og habiliteringsenheten samt i nen i juni. undervisningssektoren vi først og fremst må finne nye løsninger med Møter politikerne tanke på kostnadsreduksjone, sier Fauske kommune har også tradisjon Pettersen. på samarbeid mellom politikerne og fagbevegelsen. Hver høst møtes alle medlemmer av kommunestyret, tillitsDelegerer valgte og enhetsledere til konferanse.

– SO flytter sakene ut av SO når vi Og en gang i måneden har tillitsvalgte støter på utfordringer, forteller Salemøte med ordføreren. monsen. Vi har for eksempel nedsatt – Fagforbundet og det politiske flertre grupper som arbeider med ulike tallet er ofte uenige, men vi respektedeler av Omsorgsmeldinga fordi vi rer hverandre, sier Linda Salemonsen. skal utarbeide en ny pleie- og

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Sparer penger

Liv til arbeiderhistorien

Viktig møteplass

Nedre Eiker var tidlig ute med å gi verneombudene ansvar også for det ytre miljøet. Det viste seg å være lønnsomt for både økonomien og naturen.

Arbejdermuseet i København gir et viktig og levende bilde av arbeidsfolks dagligliv og innsats for faglige og sosiale rettigheter

Biblioteket er en svært viktig møteplass, ikke minst for innvandrere. I tillegg til bøker på eget språk, og holde kontakt med hjemlandet via internett.

34 <

37 <

28 <

Oppvekst er godkjent

Nettbilder for alltid Er det lurt å legge ut bilder på internett selv om det er lov?

Datatilsynet har laget et veiledningshefte for å gi noen innspill til håndteringen av bilder av barn på nett. Tilsynet mottar stadig henvendelser fra både foreldre og ulike aktører som jobber med barn. Det er stor usikkerhet rundt hva man bør og ikke bør gjøre når det gjelder publisering av bilder på internett.

Google-søk på barnehager og bilder gir enorme mengder treff.

Tusenvis av bilder av små barn ligger åpent tilgjengelig, gjerne også i stort format.

Forsvinner ikke De teknologiske mulighetene gjør at man som forelder eller ansatt i skole og barnehage må ta andre hensyn enn tidligere slik at ikke uvedkommende får tak i bildene. De voksne må også føle seg trygge på at det de som voksne gjør med bildene av barna i dag, ikke vil kunne stille dem i forlegenhet og skape vonde følelser når barna vokser til og blir ungdommer og siden voksne.

For bildene og filmene som legges ut på nettet i dag, vil kunne møte dem alle i framtida.

Kjøreregler for nettet Datatilsynet jobber mye i forhold til barn, ungdom og nettvett. De

Nå får barne- og ungdomsarbeiderne også et videreutdanningstilbud.

I beste mening . .

Et veiledningsheft e om bilder av ba

.

rn på nett

VEILEDER: Heftet foreligger både på bokmål og nynorsk og kan bestilles på www.datatilsynet.no

unge skal lære seg kjøreregler for hva de kan legge ut på nett om seg selv, men de skal også lære seg å respektere at andre kan ha andre grenser for hva de vil ha liggende på nett av bilder og annen informasjon.

Da er det et paradoks at barnehager, skoler og foreldre teppelegger internett med bilder av ungene allerede fra den dagen de er født, uten noen form for aksept fra barnet selv. Det har blitt en trend å skyve barna foran seg for å vise den vellykkede familie, skole eller barnehage, skriver Datatilsynet på sine nettsider.

I den nye veilederen belyses dette temaet gjennom intervju og tips fra aktører som ser disse problemstillingene fra ulike sider.

Barneombudet, Kripos, pedagogene, foreldrene og ungdommene er representert.

Det stilles spørsmål som kan være til ettertanke eller brukes i diskusjon. Målet med heftet er at alle skal kunne føle seg tryggere på hvordan barna presenteres på nettet – både rent visuelt og sikkerhetsmessig, men også kanskje å begrense noe av publiseringen. Heftet vil sendes ut til alle barnehager og skoler fra 1. til 7. trinn.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Folkeuniversitetet Fagskolen har fått godkjent studiet «Oppvekstfag» i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Studiet er et videreutdanningstilbud for barne- og ungdomsarbeidere eller for personer som kan vise til tilsvarende realkompetanse.

Utdanningen er først og fremst laget med tanke på å kunne gi barne- og ungdomsarbeidere et tilbud om kompetanseheving. Det er også laget med tanke på å styrke kompetansen i den kommunale oppvekstsektoren. Denne sektoren sliter med å få tilstrekkelig mange ansatte med formell utdanning både i barnehage, skole og SFO. Utdanningen er på tertiær nivå (over videregående), men er praktisk rettet. Det skal være et alternativ til de lengre, akademiske løpene på høgskolenivå. Utdanningen tilbys som deltid over halvannet år. Normert studietid på heltid er ett år.

– Studiet blir først og fremst tilbudt i region Østlandet. Senere vil Nokut arbeide for at flere studiesteder blir satt opp over det ganske land, sier studierektor Heidi Munthe-Kaas for helse- og sosialfagavdelingen ved folkeuniversitetet Romerike.

IVR Fagbladet 1/2009 < 27

AKTUELT

Nasjonalt senter for skriving Forslaget om et nasjonalt senter for skriving i opplæringen ble fremmet i stortingsmeldingen om språkopplæring som ble lagt fram sist vår.

– Vi har fått innspill fra sentrale skrivemiljøer, og alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren har fått anledning til å komme med synspunkter når det gjelder lokalisering. Det har vært stor enighet om at Høgskolen i Sør-Trøndelag er et godt valg, sier Tora Aasland, statsråd for høyere utdanning og forskning.

Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for skrivestimulering og skriveopplæring i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge.

Utvikling av arbeidsmåter, læringsstrategier og vurderingsformer i skriveopplæringen og systematisering av gode eksempler er blant oppgavene senteret vil få.

En viktig oppgave vil også være å formidle kunnskap om skriving i opplæringen til foreldre og til allmennheten, melder Kunnskapsdepartementet.

HS

Utdanningsmesse i Austevoll Fagforbundet har stått på stand sammen med Austevoll kommune på den årlige utdanningsmessen. Det var mange ungdommer som stoppet opp for å få brosjyrer og strøartikler. Alle ungdommene fikk være med på utlodning av Fagforbundet sin tursekk.

– Alle elevene som besøkte standen var med i trekningen av en sekk, sier Kari Suphammer, leder for Fagforbundet Austevoll.

IVR

28 < Fagbladet 1/2009

GODE ERFARINGER: Nedre Eiker kommune har høstet gode erfaringer med utvidet ansvarsområde for verneombudene. Fra v: hovedverneombud Tor Arne Bjørn, ordfører Elly Therese Thoresen og kommuneplanlegger og miljøkoordinator Randi Larsen.

Miljøverneombud gir billigere drift Nedre Eiker kommune har spart store beløp i driftsutgifter etter at de begynte å miljøsertifisere virksomhetene sine med kommunens egne verneombud som ressurspersoner.

– En av barnehagene våre har redusert søppelmengden fra 22 kilo til 2 kilo i uka. Resten er sortert og levert til gjenvinning, sier hovedverneombud Tor Arne Bjørn i Buskerud-kommunen Nedre Eiker. Han delte sine kunnskaper på en konferanse i Oslo for verneombud fra hele landet før jul.

– Vi har 6622 barnehager i landet, og hvis alle klarer å redusere søppelmengden sin tilsvarende, vil vi redusere barnehagesøppelet med 132.640 kilo. Og det bare på ei uke.

Sparer penger Nedre Eiker har vært en pilotkommune i prosjektet «Livskraftige kommuner» siden desember 2006.

Ordfører Elly Therese Thoresen har så langt bare positive erfaringer.

– Etter min mening har arbeidet hatt en veldig god effekt på alle plan i kommunens virksomhet. Vi har fått positiv omtale både lokalt og nasjonalt, og slik sett har miljøengasjementet bidratt til å gi Nedre Eiker et godt omdømme, forteller hun.

Ordføreren sier at når en barnehage gjennom arbeidet med å bli miljøsertifisert klarer å kutte strømregningen med to tredeler, så er det god økonomi for kommunen.

– Prosjektet der verneombudene får ansvar også for det ytre miljøet medfører utgifter, men vi kan likevel forsvare det siden det også bidrar til at vi sparer penger på andre områder, sier Elly Therese Thoresen.

Mange kommuner er i gang med å miljøsertifisere sine virksomheter.

Det spesielle i Nedre Eiker er den rollen som verneombudene har fått i dette arbeidet. Tradisjonelt kjøper kommunene sertifiseringsløpet og selve sertifiseringen fra eksterne konsulentfirmaer.

– I stedet for å betale penger ut

av kommunen, investeres det i stedet i egne ansatte. På den måten beholdes også kunnskapen innad i organisasjonen, og kommunen får et nettverk av miljøkontakter i alle virksomheter.

Dermed blir klima- og miljøarbeid en integrert del av kommunens arbeid, i stedet for en oppgave de er pådyttet ovenfra, sier hovedverneombudet Tor Are Bjørn.

– Største løftet noensinne Rundt 200 verneombud fra hele landet hadde kommet til Sentrum Scene i Oslo for å høre om erfaringene fra pilotprosjektet i Nedre Eiker.

– En full sal vitner om at vi er mange som ønsker å gjøre noe. I Fagforbundet har vi alltid ment at den beste måten å oppnå resultater på, er å ansvarliggjøre og dyktiggjøre sine egne ansatte. Prosjektet i Nedre Eiker er et godt eksempel på dette, sier Stein Guldbrandsen, leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

AKTUELT

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt ønsker større avstand mellom departementet og det statlige og kommunale barneverntilsynet.

Derfor sender hun nå ut et høringsforslag om å overføre det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med barnevernet til Statens helsetilsyn. Høringsfristen er satt til 13. februar.

– Et samordnet ansvar for tilsynsvirksomheten er en fordel, også for de ulike tjenestene.

Statens helsetilsyn retter sin oppmerksomhet mot å utvikle og vedlikeholde et godt tilsyn. Det kan bidra til å utvikle kvaliteten i tilsynet også med barnevernvirksomhetene, sier Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Etter forslaget skal Statens helsetilsyn bidra til at den enkelte kommune eller virksomhet møter en samordnet tilsynsmetode. De skal bidra til en harmonisering av embetenes krav til tjenestene og ha ansvar for oppbygging og vedlikehold av kompetanse. I tillegg skal helsetilsynet innhente, oppsummere og videreformidle tilsynserfaringer og bidra til kontinuerlig overvåking av områder med fare for svikt.

I dag ligger det overordnede ansvaret i departementet. Fylkesmennene fører tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunene, med statlige og private barneverninstitusjoner, og med omsorgssentrene for enslige mindreårige.

Det er også foreslått at fylkesmannen skal føre tilsyn med sentrene

Nesodden på fjesboka Nesoddens innbyggere kan påvirke kommunens nye nettsider på facebook. I løpet av 2009 skal kommunen lansere sin nye nettside.

Innbyggerne kan allerede nå komme med innspill.

Foto: Scanpix

Mer uavhengig barneverntilsyn

BEDRE TILSYN: Statsråd Anniken Huitfeldt ønsker at Statens helsetilsyn skal overta tilsynsansiennitet for barnevernet.

for barn og foreldre, de tidligere mødrehjemmene. Fylkesmannen skal fortsatt utføre dette tilsynet.

Statens helsetilsyn har i dag tilsynsansvar for helsetjenesten og

sosialtjenesten. Helsetilsynet i fylkene og fylkesmannen samarbeider om tilsynet med disse tjenestene.

IVR

;V\h`daZ$k^YZgZjiYVcc^c\ @dbeZiVchZ]Zk^c\ ^ccZc WVgcZ" d\ jc\YdbhVgWZ^YZg Zg ZiiZghejgi Cnii jiYVcc^c\hi^aWjY [dg 7VgcZ" d\ jc\Ydbh" VgWZ^YZgZ ZaaZg [dg YZ\ bZY aVc\ Zg[Vg^c\ [gV VgWZ^Y bZY WVgc d\ jc\Z/

NYE VEIER: Facebook kan brukes på mange måter.

På Nesodden for å få engasjerte innbyggere.

– Gruppen på facebook heter «Nesodden kommunes nye nettsider», og her kan nesoddinger flest komme med innspill og ideer til hva de ønsker av kommunens nettside, sier prosjektleder Marianne Rand-Hendriksen til amta.no.

Gruppen er ikke så stor foreløpig, men kommunen har ikke jobbet aktivt med internettsiden ennå. Noe som skal endre seg i januar.

– Vi har lyst til å ha med en aktiv

brukergruppe med folk som sier sine meninger. Vi vil involvere kommunens innbyggere, også gjennom tilbakemeldinger når nettsiden er lansert, sier prosjektlederen til amta.no.

Norge.no har kåret de beste offentlige nettstedene i landet.

Nesodden kommune kom langt ned på listen, noe kommunen nå håper skal endre seg.

IVR

DeehiVgi Vj\jhi/ DeekZ`hi[V\ JiYVcc^c\Zc Zg e YZai^Y HijY^ZhiZY/ A^aaZhig³b ;dg c²gbZgZ ^c[dgbVh_dc! iV `dciV`i bZY hijY^Z`dcidg GdbZg^`Z! ia[/ %(-(-! Z"edhi/ gdbZg^`Z5[da`Zjc^kZgh^iZiZi#cd BZg ^c[d e cZiih^YZ/ lll#[jgdbZg^`Z#cd

HijY^ZhiZYZg/ Dhad q 7²gjb q ;daad"Bdhh q GdbZg^`Z

Fagbladet 1/2009 < 29

Skolemotivert barne I Klausjorda barnehage i Båtsfjord starter den videregående skolen allerede i barnehagen.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: INGE WAHL

De åtte barna i skoleklubben skjønner ikke at oppgavene de får, er matte, skrivetrening og trening på rom og form. Denne dagen hvor eksperiment står på planen, er det bobler, våte sokker og Zalo i munnen de kjenner best. Dessuten vet de at når det er skoleklubb, da kan alt skje.

Ungene løper gledesstrålende hver 30 < Fagbladet 1/2009

til sitt etter å ha fått oppgaven å finne én ting de kan blåse såpebobler med.

En kommer tilbake med en legofigur, en annen med en plasthval. Men det er Sandra Hurthi på fem år som løser oppgaven først, og som kommer tilbake med et Meccano byggebrett med hull i.

Det går et aha gjennom gruppen på

åtte barn. De finner fram trådsneller, stålkleshengere og lego formet som en firkant.

Guttene skal gjennom skolen

Høsten 2006 ble det vedtatt at Båtsfjord kommunes barnehager og skoler skulle delta i et prosjekt som heter Gutter i Finnmark.

Bakgrunnen er at gutter i Finnmark leser mindre enn landsgjennomsnittet. De er mindre skolemotiverte, har høyest andel spesialressurser, og de dropper tidlig ut av videregående skole. Spesielt i små kystsamfunn og i

GØY: Sandra Hurthi med legofirkanten, Amanda Antonsen ler godt, mens Brandur Niklasen konsentrerer seg om såpe i en sag. Ida Kristin Nergaard skal også blåse bobler.

Susanne Antonsen i bakgrunnen.

hage indre Finnmark kan forskjellen merkes ved at jentene tar utdanning og reiser vekk, mens guttene blir igjen. Dette skaper skjevheter både sosialt og yrkesfaglig.

En stor utfordring er at flest gutter er definert som elever med atferdsproblemer. Allerede i barnehagen dannes holdninger for hvordan gutter og jenter opptrer, og hvordan personalet i barnehagen griper tak i det.

Derfor mener Fylkesmannen i Finnmark at det er aktuelt å starte prosjektet Gutter i Finnmark allerede i barnehagen.

Variasjon er viktig

Klasselister

– Prosjektet har som mål å bidra til å heve skolemotivasjon og resultater for gutter i Finnmarksskolen. Vi er inne i siste året av en treårsperiode, forteller Else Kvivesen, pedagogisk leder og prosjektleder for Gutter i Finnmark i Klausjorda barnehage.

Hun sier at hun i starten ikke helt skjønte hvordan barnehagen kunne bidra til å påvirke helt fram til videregående nivå.

– Vi ser at vi gjør en god jobb. Og skolen mener de ser forskjell. Vi har sett at det er viktig med variasjon, men også at vi konsentrer oss om ett område for hver gang. Derfor våre fire bolker: motorikk, språk, eksperiment og «skole».

Kvivesen forteller videre at barnehagen alltid har arbeidet med skoleforberedende aktiviteter. Men etter prosjektet har de satt dette mer i system.

– Vi arbeider mer målrettet med begrepslæring, tallforståelse og ikke minst blyantgrepet.

Hun mener at siden barna får så hyppige besøk på skolen, vil det føre til større trygghet den dagen de blir elever ved skolen. De har også mulighet til å beholde kontakten med barna som har vært i barnehagen og som har begynt på skolen.

– Siden barnehagen ligger såpass langt unna skolen, tar barna skolebussen. Dette fører til at barna blir kjent med rutiner i forhold til skolevei.

Samlet sett er dette med på å myke opp overgangen fra barnehage til skole, og lærerne trenger ikke lenger å bruke så lang tid på at barna skal bli kjent og trygg i omgivelsene, sier Kvivesen.

Arbeidet med å lette overgangen mellom barnehage og skole har de ansatte på Klausjorda drevet med i flere år, men nå jobber de mer systematisk med denne fasen.

– Vi arbeider mer målrettet og har nå et mye bedre samarbeid med skolen. De har gitt oss tips om hva vi bør legge vekt på. Det tette samarbeidet har ført til at barnehagen har fått større anerkjennelse på skolene, og skolen mener de ser at barna lærer å lese tidligere, forteller pedagogisk leder Susanne Antonsen.

– Den månedlige skoledagen er krevende, men timene går fort, og ungene koser seg virkelig. Slik vi nå har organisert skoleklubben, er den en del av prosjektet Gutter i Finnmark, sier Antonsen.

Kvivesen og Antonsen har vært med på å sette opp klasselister i samarbeid med skolen barna skulle begynne på.

– Vi kjenner barna og vet hvem som går godt sammen for å skape et best mulig læringsmiljø. Forslaget på klasselister ble sendt til høring blant foreldrene først, forteller Antonsen. Årets skoleklubb heter Regnbueklubben. Barna har selv valgt navnet ved avstemning og demokrati i praksis.

– Dette har de diskutert hjemme, for ikke alle syntes det var helt rettferdig at deres eget forslag ikke vant fram, forteller Susanne Antonsen.

Eksperiment og spåkopp

– Vi vil ikke at ungene skal kjede seg, slik femåringene noen ganger gjør på vårparten. Skoleklubben skal være artig. Vanligvis varer skoleklubben i en til to timer. Ungene mister fokus etter hvert, sier Antonsen.

< Fagbladet 1/2009 < 31

Skolen starter i barnehagen Augustsola skinner, flaggene vaier og rektor holder tale mens mødrene gråter. Slik omtales ofte første skoledag.

FARGERIKT: Tallene er skrevet ferdig, nå skal ulike spådommer tegnes.

32 < Fagbladet 1/2009

– Det siste året i en barnehage er spennende. Guttene er mer umodne, urolige og har vanskeligere for å tilpasse seg. Vi jobber med hele kroppen. Såpebobler og bakepulverbomber fenger alle, og vi klarer å opprettholde oppmerksomhet hos guttene, sier Antonsen.

Denne uken er det eksperiment som står på planen, og dagens første eksperimentoppgave er å lage spåkopp. Ungene lærer hva et kvadrat er mens de bretter og følger anvisningene fra de voksne.

Så er det over til å skrive tall, fargelegge fronten og tegne hva den som blir spådd, vil komme til å bli. Barna tegner menneske, is, rev, sol, gris, biler eller blomster inni de ulike spåfeltene.

Sandra Hurthi forklarer hva en spåkopp er på klingende riksmål, lagt om for anledningen, og de utkårede spås til å bli hva hun tror de helst vil, selv om tegningen skulle vise en gris.

I Kunnskapsdepartementets hefte «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» beskrives første skoledag som en milepæl og merkedag. Om barnehagen står det at for svært mange barn representerer barnehagen det første institusjonaliserte møtet med den livslange læringen.

– Er det mytene vi viderefører til barna, eller er det en forestilling om dagens skole?

Turi Pålerud, høgskolerektor ved Høgskolen i Oslo, mener at bildet av skolen må endres i takt med tiden. Hun deltok i slutten av november på den nasjonale konferansen i Stavanger om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.

Besvergelser og myter Pålerud kom inn på ord-parene som professor i spesialpedagogikk, Sissel Germeten, kaller for besvergelser og som brukes for å beskrive ulikhetene mellom barnehagen og skole. Lek – læring, fri – lærerstyrt, aktiv – mottakende, frivillighet – plikt.

– Begrepsparene opprettholder myter om både barnehage og skole. Skolen er plikt. Det er læring som preger hverdagen, og eleven er mottakende. Men i barnehagen derimot er det lek. Barna er aktive, og det hele er basert på frivillighet.

Pålerud mener videre at disse mytene

gir næring til mange førskolelærere.

– Skrekkvisjonen er å bli sugd opp av skoletradisjonen og miste egen identitet som barnehage. Det fins spennende ting å gjøre i barnehagen, mener Pålerud.

Derfor må barn kunne komme inn i barnehagen og selv velge spennende ting hvis deres rett til medvirkning skal være reell. Å legge til rette for læring i barnehagen, er å anerkjenne barn som subjekt.

– Kan barnehage og skole lage en god overgang hvor barns stemmer preger dialogen? Vi som jobber med barn må ikke være redde for å bruke store ord, sier Pålerud.

Språk er vanskelig – Hvorfor og hvordan kan en bedre samarbeidet mellom barnehage og skole og samtidig beholde egenarten? spurte de seg selv i Sarpsborg kommune.

I 2007 satte en gruppe førskolelærere seg ned og laget et årshjul som viser når hva skal skje. Skolene får beskjed om hvem som skal begynne hvor og om noen har spesielle behov. Førskolelærerne i barnehagene skriver litt om alle barnehagebarna slik at skolene får et lite innblikk i hvem barna er. Alt i samarbeid med foreldre.

– Men hva tenker skolen? Blir alle skjemaene lest og skjønt?

Karin Olsen fra Kurland barnehage og Lasse Aasgard fra Kurland barneskole viste ved hjelp av rollespill alle misforståelsene som kan oppstå, og hvor vanskelig språk er.

Betyr fysisk kontakt egentlig det samme som å slå og sparke? Eller er et

Prosjekt Gutter i Finnmark I 2001 tok Statens utdanningskontor i Finnmark initiativ til kjønnsforskning knyttet til spesialundervisning. Finnmark er det fylket i hele landet der flest gutter dropper ut av den videregående skolen.

Målet var å se på hvorfor gutter som blir tildelt mest ressurser i skolen, samtidig kommer ut med dårligere karakterer i grunnskolen og hvorfor langt flere gutter enn jenter får spesialundervisning. En oversikt fra 2001/02 viser at av 260 elever som får spesialundervisning, er det 190 gutter.

barn som liker å styre selv og har klar vilje, egentlig en villstyring med en ikkediagnostisert ADHD? – Skjema er bra, men vi bruker språket på forskjellig måte, er deres konklusjon.

Den røde tråden Bærum kommune har på sin side løst litt av språkproblematikken med fellesmøter på tvers av skole og barnehage. De inviterte blant annet skolebarn fra ulike minoriteter til å komme og lese for dem med samme morsmål i barnehagen. I tillegg har de en idébank med ulike matematiske aktiviteter.

Deres erfaring er at rutiner ikke bør bli personavhengig. Derfor jobbet de med felles begrep. Utfordringen er at Bærum er en stor kommune med mange innbyggere, barnehager og skoler. Derfor er en politisk forankring kjempeviktig for å få til prosjektet Helhetlig opplæringsløp.

De har utformet et minimum av felles forpliktende rutiner for overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. I tillegg har de utarbeidet tiltak som kan bidra til helhetlig pedagogisk tenkning på alle nivåer.

Oversikten i fylket viser også at Finnmark har større prosentandel elever som mottar spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. I noen av kommunene, og spesielt kystkommunene og de største samiske kommunene, får mellom 10 og 18 prosent av elevmassen spesialundervisning.

Utdanningsstatistikk fra høsten 2005 viser at bare 30 prosent av guttene i Finnmark fullfører videregående opplæring på normert tid.

Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet for guttene på 53 prosent.

I Os kommune har det vært et kommunalt krav om at samarbeid mellom barnehager og skoler skal gjennomføres.

Opplegget er toppforankret. De har hatt gjensidig hospitering, og de har prioritert refleksjon over forholdet til samarbeid.

Barna har vært begeistret i møtene med de andre voksne, noe som har vært veldig overraskende.

Vennskapsgrupper På Kvaløysletta i Troms organiserte tre skoler og fire barnehager ulike vennskapsgrupper. Skolen mener dette samarbeidet har vært veldig viktig siden barna

Prosjektet har som mål å bidra til å heve skolemotivasjon og resultater for gutter i finnmarksskolen. Systemrettet arbeid i skolen der kvaliteten på opplæringa blir lik for gutter og jenter.

Prosjektet Gutter i Finnmark blir gjennomført over en treårsperiode, med oppstart høsten 2006. Fylkesmannen i Finnmark har det overordnede ansvaret for prosjektet.

KILDE: www.fylkesmannen.no/finnmark

nå er yngre når de begynner på skolen.

De som skal gå i samme klasse fra høsten av, treffes mellom åtte og ti ganger fra januar til våren. Dette er også et tilbud for dem som ikke bor på Kvaløysletta.

– Poenget er å komme sammen og treffe hverandre. Ha en venn og vite hvor skolen er. Dessuten blir de kjent med fadderklassen som er 5. klasse, forteller Trine Kielland og Heidi Buvang fra Tromsø kommune.

Vennskapsgruppen er alltid ute på tur og bruker skolens fasiliteter. De lærer å lage bål og spikke.

KONSENTRERTE: Ida Kristin Nergaard og Brandur Niklasen trenger bare litt hjelp av Else Kvivesen før de er klare til å bruke spåkoppene sine.

Suksessfaktorer for å lykkes Halhjem Barnetun i Os kommune i Hordaland er et sambruk for barnehage, 1.–4. klasse og SFO. Dette har vært et samarbeid siden 1998.

Barnehage, skole og SFO har et helhetlig opplæringstilbud for barna, i samsvar med gjeldende lære- og rammeplan.

Barna har medansvar for læring og sosialt miljø.

Fagbladet 1/2009 < 33

Hjem til din historie I Rømersgate i København ligger Arbejdermuseet. Det som gir dagens unge et levende innblikk i arbeidsfolks liv gjennom et helt århundre.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: NINA LEMVIGH-MÜLLER

Det er tidlig morgen i en kvistleilighet på Nørrebro i året 1933. Aksel og Ingrid Petersen og de fem barna deres har nettopp stått opp. Familien er hardt rammet av den økonomiske krisen og har pantet sengetøyet.

Aksel har vært arbeidsløs hele vin-

teren. Ingrid tar grovrengjøring for andre, som har råd til å betale. Svend på 11 år arbeider som «melkedreng» og leverer melk før han går på skolen.

Arne på 9 er bud hos en kjøpmann i gaten etter skoletid. Gjennom en utstilling gir Arbejdermuseet i København et gløtt inn hos en arbeiderfamilie i de harde 30-årene.

Arbeidsløsheten i Danmark nådde toppen i 1933, med hele 43 prosent arbeidsløse. Arbejdermuseet ønsker å gi en direkte opplevelse av hvordan det er å være far, mor og barn i en familie som prøver å overleve kriseårene når sulten hamrer på døren.

Nordens eldste Folkets hus

TRANGE TIDER: Hverdagen er sentrum for de faste utstillingene i Arbejdermuseet.

34 < Fagbladet 1/2009

Arbejdermuseet ble stiftet i 1982. Det holder til i arbeidernes gamle forsamlingsbygning fra 1879, det aller første Folkets Hus i Norden. Festsalen er gjort i stand slik den så ut rundt 1913.

Den har vært sentrum for dansk og nordisk fagbevegelse. I 1910 talte både Rosa Luxemburg og Lenin til sosialistkongressen, før den ble splittet opp.

LENIN-BRÅK: Sømændenes forbund var inspirert av den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 og bestilte sin egen Lenin-statue. Da de gav den til Arbejdermuseet, ble det bråk.

Skaper egen historie

Museumsdirektør Peter Ludvigsen er hentet inn av LO for å skape et levende museum.

– Vi hadde fått en bygning og en sum penger av LO. Men vi hadde ikke en gjenstand å lage museum av. Ikke nåla i veggen, forteller han.

Peter Ludvigsen bestemmer seg for at den første utstillingen i Arbejdermuseet skal være en arbeiderleilighet fra 1950-årene. Det er ikke så lenge siden, og det er håp om at folk har tatt vare på noe.

Responsen var enorm. Danske arbeiderfamilier ga 12.000 gjenstander til museet som skulle dokumentere deres eget liv. Utstillingen ble en kjempesuksess. Her kunne folk oppleve sine egne røtter.

HISTORISK SUS: Festsalen i Arbeidernes forsamlingsbygning er restaurert slik den så ut i 1913 og er i dag en del av Arbejdermuseet.

Både Lenin og den tyske revolusjonære Rosa Luxemburg talte her under sosialistkongressen i 1910.

GIR LIV TIL HISTORIEN: Direktør Peter Ludvigsen har skapt et levende museum om arbeidernes liv i arbeid, fritid og kamp for bedre kår.

– Derfor er vårt slagord Hjem til din historie, sier Peter Ludvigsen.

Smak på historien

– Vi laget en kaffebar der besøkende kan smake på historien. Her får du servert kaffe med Richs, erstatningskaffen som gjorde nytten da det ennå var knapphet på mange varer. Den ble en del av kaffesmaken og er stadig populær. 20.000 kopper kaffe i året serverer Arbejdermuseet de besøkende fra «Madam blå», den karakteristiske kaffekjelen med innebygd filter til kaffegruten.

1950-tallsutstillingen begynner i en handlegate. Butikker med elektriske artikler, babytøy og radioapparater. På kjøkkenet i leiligheten er det gasskomfyr, som bare virker når en putter 25

øre på beholderen. Det er ikke kjøleskap, men et isskap. Isen ble hentet i en boks på meieriet.

Leiligheten får varme fra en koksovn. En besøkende nikker gjenkjennende. Museumsdirektøren smiler: Ja, dette er den mest «snakkende» utstillingen. Folk opplever at de selv er historie. Her kan far, mor og besteforeldre selv være levende kilder for yngre generasjoner.

Familien Sørensen i tre generasjoner

Selve juvelen i samlingen er en leilighet som arkivet fikk overta fra nittiårige Yrsa Sørensen i 1990.

Yrsa hadde arbeidet et langt liv som renholder på Hovedbanegården. Da hun skulle på aldershjem, ønsket hun å forære leiligheten med alt inventar

til museet. Også de slitte gulvplankene er med og gir et autentisk inntrykk av en arbeiderleilighet i København fra 1915 og fram til i dag.

Den lille toroms leiligheten forteller historien om arbeiderfamilien som bodde i den på i tre generasjoner.

Internasjonal solidaritet

Arbejdermuseet illustrerer havnearbeidernes liv med en egen utstilling ved siden av leiligheten. Havnearbeiderne var ikke ansatt. Tre ganger om dagen ble sjauerne som det var bruk for den dagen, plukket ut til lasting og lossing av båtene. Resten måtte prøve seg igjen neste dag.

– Dette var en praksis som holdt seg til langt opp i 1980-årene, forteller Peter Ludviksen.

< Fagbladet 1/2009 < 35

VIL DU VITE MER www.arbejdermuseet.dk www.mik.dk/museer/Arbejdermuseet.aspx

FRA KRØNIKENS MILJØ: Arbeiderfamiliene i København bidro selv med gjenstander fra sine hjem for å skape en autentisk leilighet på Arbejdermuseet.

Samholdet var sterkt under arbeidskamper for bedre kår. Var det streik i en annen havneby, lå det beskjed i lasten: blocked! Slik kunne havnearbeidere kommunisere med hverandre over havene. Og boikotte lossing av streikerammet last.

panje for å få Leninstatuen fjernet.

Museumsdirektøren lot seg ikke styre.

– Vi må ha faglig integritet. Vi kan ikke la politiske partier bestemme hva et museum skal inneholde, slår Peter Ludvigsen fast.

Dypdykk i 50-årene

Flukten fra landsbygda

Skoleelever som kommer til Arbejdermuseet, får undervisning tilpasset klassetrinn om alt fra familiers dagligliv, barneliv og ungdomskultur til arbeid og rasjonalisering.

Marshallhjelp og den kalde krigen blir vist i en egen politisk avdeling med plass til både sosialdemokratenes og kommunistenes syn. Elevene kan diskutere hvordan den kalde krigen gjennomsyret danskenes hverdag i form av økte militærutgifter, rasjonalisering i arbeidslivet og amerikanisering av kulturen. Det trekkes også en aktuell parallell fra 50-årenes unntakslover og til dagens mangel på rettssikkerhet for terrormistenkte i kjølvannet av 9/11 og kampen mot terror.

Gjennom video, kunst og gjenstander får den besøkende også bli med en familie som er kommet til hovedstaden for å søke arbeid. De står overfor et stort skifte: Fra landbruksarbeid med mye frihet og frisk luft, til ensformig fabrikkarbeid i høyt tempo.

Arbeidstida er ti–tolv timer, mandag

36 < Fagbladet 1/2009

Oppgjør med myter

Utstillingen tar et oppgjør med myten om arbeidsfolk som motstandere av utvikling. Ingen annen gruppe har vist større evne til omstilling, fra tungt manuelt arbeid i industriens barndom til høyteknologiske maskinoperatører i dag, mener Peter Ludvigsen.

Siste figur på industriutstillingen er da også en ung kvinne som lodder en cd-spiller.

– Arbeidsfolk er de som har omstilt seg mest. De er blitt preget av utviklingen, men har også selv formet den gjennom sine fagforeninger, sine streiker og ved å inngå forlik, sier museumsdirektøren.

Globalisering

Leninstatue skaper bråk

I Sjømannsforbundet i Danmark sto kommunistene sterkt. På et tidspunkt bestilte forbundet en statue av Lenin.

Da kommunismen og Sovjetunionen kollapset, forærte Sjømannsforbundet statuen til Arbejdermuseet. Det danske folkepartiet (tilsvarende Frp) og Jyllandsposten gikk til krasse angrep da museet innlemmet statuen i sin samling. Fremtredende sosialdemokrater laget underskriftskam-

til lørdag. Ukens høydepunkt er lørdagskvelden. Søndagen brukes til det de ikke rekker tidligere i uken.

Dårlig lønn og arbeidsforhold får arbeidsfolk til å samle seg i 1880årene og stifte sine første fagforeninger. De første røde fanene har de samme kravene som vi finner i alle de nordiske fagforeningsfanene. Og som vant gjenklang i den organiserte arbeiderbevegelsen over hele verden: 8 timer Arbejde, 8 timers Frihed, 8 timer Hvile.

FREDET: Museets restaurant «Cafe & Ølhalle», som er Københavns eneste fredete kjellerbevertning, har vært i drift siden 1879.

Her serveres god, tradisjonsrik dansk mat.

Mens moderne redskaper har tatt over i vest og nord, er den gamle symaskinen til tekstilarbeiderne eksportert til andre kontinenter. Det være seg i sweatshops uten faglige rettigheter i Honduras, eller på kooperativer under organiserte forhold i Nicaragua.

Skikkelige lønns- og arbeidsforhold kommer ikke av seg selv. Utstillingen viser at arbeidslivet slik vi kjenner det i dag, er kjempet fram av arbeiderklassens kvinner og menn.

Arbejdermuseet bidrar til en klassebevissthet om å fortsette innsatsen i en globalisert verden.

AKTIV BRUKER: Slavamir G. Adamovich leser gjerne Knut Hamsun og Sigrid Undset, eller låner med seg en cd av Grieg. – Det moderne norske folk må forstå at man må ha med seg historien for å forstå dagens samfunn, argumenterer hviterusseren.

Kulturdigelen Med stadig flere innvandrere og asylsøkere, har biblioteket funksjon som møtested for mange språk og kulturer. Men hvor viktig er denne møteplassen?

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Biblioteksjef ved Bodø bibliotek, Sonja Osnes, mener biblioteket alltid har vært et flerkulturelt senter. De har likevel flere «internasjonale» planer enn de har plass til å realisere.

– Når det nye biblioteket er ferdig i 2012, vil vi kunne gjøre alt vi drømmer om.

Gjennom barna

Osnes mener at bibliotekets funksjon er særdeles viktig som katalysator for integrering, språktilnærming og som kommunikasjonsknutepunkt for mange av byens nye innbyggere.

– Vi har mange bosettinger i Bodø med ulike språk. Vi kjøper inn en del

bøker, og får også bøker på «depot» etter hvilke språkgrupper vi har etterspørsel fra.

Når asylanter kommer til byen, er det gjerne biblioteket og Internasjonalt senter som blir møtestedene, ifølge Osnes. Gjennom disse to sentrene blir asylsøkerne kjent med den øvrige befolkning i byen.

– Barna er de som blir først kjent med oss, gjennom barnehagen og skolen. Ofte drar så barna med seg mor – som sjeldnere kommer seg ut.

De starter gjerne med lettleste bøker med store bokstaver. På den måten får også mor en tilnærming til det norske språket.

Bokdepot

De største depotene av fremmedspråklige bøker er på russisk og finsk, engelsk, tysk, spansk og samisk. Men også på albansk, arabisk, bosnisk, kurdisk, pashto, somalisk og tai.

– Og så tar vi jo inn bøker på andre språk etter forespørsel, og ut fra hvilke bosettinger som kommer, forteller Osnes.

Foruten tilgang på bøker og musikk fra respektive hjemland, er nok tilbudet om fri bruk av pc med bredbånd den viktigste faktoren til at så mange bruker biblioteket aktivt. Dette tilbudet vet Slavamir G. Adamovich å benytte seg av.

< Fagbladet 1/2009 < 37

– Jeg leser aviser, og legger ut nytt stoff på bloggen min, forteller hviterusseren som har vært i Norge i seks år.

Han er norsk statsborger, men lever fortsatt i vakuum med hensyn til jobb og utdanning. Det kan fort bli mange timer på biblioteket.

– Tilgangen på pc og nett er selvsagt viktig. Men jeg får også tilgang på bøker, musikk og filmer på russisk. Jeg må jo holde meg oppdatert på det som rører seg hjemme, fastslår Adamovich.

Føler seg hjemme

Hviterusseren har hatt sporadiske jobber, men i arbeidsledige perioder kommer han stadig tilbake til biblioteket – og kan bruke hele dagen mellom bokreolene.

– Biblioteket som funksjon her og i Hviterussland er jo likt. At det er gratis er selvsagt avgjørende.

Med tilgang på nettet, bruker han biblioteket aktivt til å søke jobber. I påvente av at livet skal «løsne» er han svært fornøyd med bibliotekets RESSURSRIK: Bibliotektilbud. Her finner han ro sjef ved Bodø bibliotek, og føler seg vel.

Sonja Osnes, har flere – Personalet hjelper ansatte som til sammen meg på alle måter. Jeg er behersker mange språk. utdannet filolog, og har jobbet som journalist i mange år. Jeg er vant til å søke kontakt med folk. Men jeg må innrømme at det føles vanskelig å få de andre som bruker biblioteket i tale. Det er lettere å kommunisere med den nordnorske naturen enn med folk, avslutter Adamovich, og trekker på smilebåndet.

38 < Fagbladet 1/2009

På rett sted Place har som mål å se på hvilken rolle biblioteket kan ha. Er det i så fall forskjeller på Sør- og Nord-Norge?

Unge rockere, pensjonister, innvandrere.

Disse gruppene har ikke så mange fellesarenaer. Folkebibliotekene er et unntak.

– Vi ønsker å utvikle denne arenaen slik at den kan skape kommunikasjon på tvers – og bygge tillit. Da trenger vi et minimum av fellesskap. Samfunnet trenger det. Folkebiblioteket er et slikt sted, fastslår prosjektleder Ragnar Audunson.

Ulik erindring Det norske forskningsprosjektet Place – Public Libraries Arenaes for Citizenship – er et forskningsprosjekt ved folkebibliote-

kene i tre bydeler i Oslo; Holmlia, Sagene og Røa, samt i Tromsø. Bibliotekene er valgt ut fra forskjellige demografiske kjennetegn, og er først og fremst forskjellige i hvor mye de er preget av innvandring og framveksten av det flerkulturelle samfunnet.

– Vi har gjennomført en større surveyundersøkelse, gjør observasjoner, og skal etter hvert i gang med mer kvalitative undersøkelser. Forskningen er også aksjonsrettet, og knyttet til igangsetting av tiltak, fastslår Audunson.

Ved Sagene bibliotek er en «erindringsgruppe» allerede i gang. Folk med

FØLGER MED: Biblioteket har alltid vært en flerkulturell møteplass. Med tilgang på pc og nett, er det mulig å lese nyheter på sitt språk, og å kommunisere hjem.

Eksempelvis bruker innvandrere og ungdommer bibliotekene enda mer aktivt som møteplass – og det er på tvers av hvor du kommer fra.

I motsetning til i Oslo, der undersøkelsene er gjort gjennom filialer, er det hovedbiblioteket i Tromsø som er med i prosjektet.

– Her ser vi en forskjell – ikke så mye når det gjelder bibliotekets bruk. Men når vi ser på biblioteket som møteplass i forhold til sosial kapital, ser vi at tromsøværingene har større deltakelse i frivillige lag og organisasjoner. Det være seg idrett, bridge, sangkor – alle mulige lokale aktiviteter.

forskjellig bakgrunn møtes og forteller sine historier.

– Vi ønsker å finne ut om en slik gruppe på sikt skaper kommunikasjon på tvers av aldersgrupper og bakgrunn.

Til torgs Prosjekt Place vil løpe fram til 2011. Likevel har Audunson allerede gjort seg noen tanker ut fra hva de har funnet så langt.

– Biblioteket framstår som en veldig kompleks møteplass, der en rekke ulike møter finner sted. Det framstår som en type torg, der folk kan sitte og observere lokalmiljøet i all sin kompleksitet.

14 prosent av spurte brukere sier at de har vært på møter i biblioteket – som et offentlig debattsted, med politikere eller kunstnere.

– Mange sier de har kommet i kontakt med fremmede – at biblioteket altså er en offentlig møteplass, sier Audunson.

Forskjellige hatter Mer enn femti prosent sier de har observert og lært noe om andre kulturer

gjennom møter i biblioteket. Tradisjonelt innehar skolene, idrettsanlegget og det lokale torget funksjoner som viktige møteplasser.

– Men biblioteket tar i bruk alle disse funksjonene. Her kan du altså vandre mellom det å være utdanningssøkende, bruke biblioteket som arbeidsplass eller som arena for læring. Du møter kanskje naboen, eller du kan sjekke offentlig informasjon, utdyper Audunson.

Som bruker av biblioteket har du altså flere roller, som pårørende, nabo, forelder, student. Man veksler mellom flere roller.

– Biblioteket innehar en rolle der du kan være et helt menneske.

Sosial kapital Audunson ser ikke så store forskjeller mellom bydelene i Oslo, men heller noen forskjeller mellom sør og nord.

– Mellom bydelene i Oslo finner vi at det kanskje er større forskjeller i karakteristika mellom typer mennesker, om man ser på hvordan de bruker biblioteket.

Ubetydelig inntekt Audunson ser altså en klar sammenheng, der de som deltar mye i lokale aktiviteter – de som er aktive i å prøve å påvirke og å forbedre ting i samfunnet – de bruker biblioteket mer som møteplass enn andre.

– Og det ser ut til å slå ut på alle mulige former for bruk av biblioteket.

Audunson ville antatt at elementer som gjerne slår ut i andre studier; kjønn, inntekt og utdanning, skulle spille en rolle for bruk av biblioteket.

– I stedet ser det ut til at kulturbakgrunn, alder, og hvor aktiv man er i sitt lokalmiljø er de sterkeste faktorene, avslutter Audunson.

< PLACE

• Place – Public Libraries Arenaes for Citizenship – er et norsk forskningsprogram som skal undersøke folkebibliotekets funksjon som møteplass og sosial brobygger.

• Programmet ledes av professor Ragnar Audunson.

• Prosjektperioden er fra 2007 til 2011.

Fagbladet 1/2009 < 39

FRISTENDE: Dette ser godt ut!

Sunnhet

og matglede

Rødberg barnehage har ansatt sin egen kokk, og barna er med på å forberede måltidene. De har også vært med på å skape sitt eget barnehagebrød, som produseres av den lokale bakeren.

Tekst og foto: KARI FLAATA HALLING

Det er tid for lunsj i Rødberg barnehage øverst i Numedal i Buskerud, og det betyr koldtbord. Lekre og innbydende fat og boller med grønnsaker, kyllingsalat og andre godsaker blir satt 40 < Fagbladet 1/2009

fram. Sunn og god mat, basert på ferske råvarer. Brødet som spises, er utviklet i barnehagen. Barna kan velge mellom dinosaurusbrød eller prinsessebrød.

Barnehagen har ca. 60 unger og er delt i tre avdelinger: Sukkertoppen (ett- og toåringer), Blåveisen (tre- og fireåringer) og Hestehoven (femåringer). Noen av barna har uteaktiviteter mens andre spiser. I dag er det femåringene som skal spise først.

Matgleden og appetitten er det ikke noe å si på.

Variert kost

– I dag spiser mange mye hurtig- og ferdigmat med mange tilsetningsstoffer og høyt sukkerinnhold, og det er ikke akkurat det sunneste. Derfor er vi opptatt av å lage mat fra bunnen av, slik at vi har kontroll på hva som er tilsatt i maten. Det er viktig at barna får smake på forskjellige ting. I begynnelsen syntes barna det var veldig rart, og mange ga uttrykk for at de spiste bare visse ting. Men når de får tilbud om en ting flere ganger, så ender det med at de smaker og syns det er godt.

Jeg ser utviklingen på ungene, hvor

KONTAKTOPPLYSNINGER Rødberg barnehage, telefon 31 02 41 70 E-post: rodbergbarnehage@nore-og-uvdal.kommune.no Styrer Tordis Jahren, telefon 915 77 321

flinke de har blitt som tør å smake på mange forskjellige ting. Foreldrene er også glade, for barna kommer hjem og spør etter variert mat, sier Tordis Jahren, styrer i Rødberg barnehage.

Tordis innrømmer at det har vært en lang vei å gå før de kom så langt: – Går vi litt tilbake i tid, til Soria Moria-erklæringen, så snakket regjeringen om å satse mer på kosthold.

Da hadde vi allerede begynt å servere en del mat i barnehagen, men det skjedde inne på hver avdeling. Vi brukte mye tid på matordningen, og mange ganger fikk vi ikke tatt med ungene på matlagingen. Så kom ideen om å samle alt på ett sted, lage en felles spisesal, ett hovedkjøkken og la én person stå for det hele. En av assistentene i barnehagen fikk ansvar for prosjektet, forteller Tordis.

Egen storhusholdningskokk

Til tross for kreativitet og nytenkning, fikk ikke barnehagen noen midler fra kommunen til prosjektet.

– Vi klarte det likevel, men da assistenten som hadde ansvaret, valgte å søke seg jobb et annet sted, ble administrasjonen og politikerne lydhøre, og ga oss lov til å søke etter en storhusholdningskokk, forteller Tordis og viser vei til kjøkkenet, der Lillian Bjerke er i full gang med forberedelsene til neste bordsetting.

Lillian ble ansatt i mars 2007, og hun startet med å prøve seg fram med forskjellige enkle retter: – Vi er opptatt av å holde på gamle mattradisjoner. I høst var vi hjemme hos mine foreldre som driver gård med sauer, og vi la ned et lam til speking.

Vi hadde både saueribbe og pinnekjøtt før jul. Ungene har vært med på hele prosessen unntatt slaktingen.

Ungene er også med på å lage mat og blir kjent med god gammeldags husmannskost fra lokalmiljøet, som betasuppe med raspeball og klubb. Til jul bakte de lefsekling og snipp.

– Foreløpig har vi ikke satset på økologiske matvarer, men vi har masse planer. Vi har begynt å dyrke noen grønnsaker selv og setter poteter til eget bruk, forteller Lillian.

Rødberg barnehage er heller ikke en sukkerfri barnehage, men det er gjort noen endringer i forhold til hva som serveres barna i det daglige og til festlige anledninger. Tidligere var det mye fokus på bursdagsfeiringer og kakebaking. Nå er det ikke maten, men selve feiringen av barnet som er i fokus.

Barnehagebrød

I 2007 fikk barnehagen Ernæringsprisen fra Nasjonalt råd for ernæring for sin innsats for sunn mat og gode matvaner. Barnehagen fikk ros og heder for å være kreative og nyskapende i tillegg til å være en stor inspirasjon for andre barnehager. De fikk også 100.000 kroner fra kommunestyret i Nore og Uvdal for å fortsette det gode arbeidet med sunt kosthold.

Noe av grunnen for ernæringsprisen var middelalderbrødet, som ble utviklet i barnehagen av barna selv, og som de spiser hver dag. Helsestasjonen vurderte oppskriftene på dinosaurusbrød og prinsessebrød og konkluderte med at brødene både var sunne og gode. Barna bakte brød til barnehagen, for salg i foreldregruppa, på Rødbergdagene og til Middelalder-

uka på Bygdetunet, der både bygdefolk, hyttefolk og turister fikk prøvesmake. I dag baker den lokale bakeren brød for salg i bakeriet og i flere butikker. Brødet serveres daglig på sjukeheimen og i kommunens øvrige barnehager.

Barnehagen har også inspirert andre til å begynne med sunne matvaner, først og fremst i egen kommune. Men de har også hatt flere henvendelser fra andre kommuner.

Og i boka «Barnehagens rammeplan i praksis» av Bente Fønnebø og Unni Jernberg, er kapittel ti «Barns kulturskapning i dialog med lokalmiljøet» hentet fra Rødberg barnehage.

NYSKAPERE: At vi voksne er gode rollemodeller for barna, ble en viktig «kjepphest» for storhusholdningskokk Lillian Bjerke (t.v.), her sammen med styrer Tordis Jahren i Rødberg barnehage.

UNGE TALENTER: Barna har vært med på å utvikle sitt eget barnehagebrød. Motivene til etikettene på dinosaurusbrødet og prinsessebrødet har de tegnet og skrevet selv.

Fagbladet 1/2009 < 41

SEKSJONSLEDER

Manifest mot mobbing

Gi barna IS Voksnes arbeidsmiljø er grundig forankra i lovverket. I tillegg finnes det IA-avtaler (inkluderende arbeidsliv) på en rekke arbeidsplasser rundt om i landet. Hva med barna våre, hvordan sikres de et godt miljø i skolehverdagen? Det er opplæringsloven som forankrer denne rettigheten for barn i skolen. Men det går tregt. Bare halvparten av skolene er godkjent etter forskriften om miljøretta helsevern.

Kanskje kan IS hjelpe? Samtidig som undertegnelsen av et nytt Manifest mot mobbing skjer i januar, lanseres nemlig tanken om IS i skolene. Ikke is til å spise, vel og merke. Intensjonsavtalen om IS står for inkluderende skolemiljø og vil ha paralleller til de voksnes arbeidsplassers IA-ordning.

Tanken er at skolene etter visse kriterier kan få kvalitetsstempel som ISskoler. Manifest mot Mobbing oppfor-

Bare halvparten av skolene er godkjent etter forskriften om miljøretta helsevern.

drer skolene til å arbeide for at elevene skal få oppleve trygge og inkluderende skolemiljøer uten mobbing. IS-stemplet blir noe skolene kan bruke utad for å fortelle at de arbeider systematisk med læringsmiljøet.

I Danmark har de to forskjellige logoer som skolene kan legge ut på egen hjemmeside, én hvis de har gjennomført en vurdering av læringsmiljøet (UMV) og én hvis de har en antimobbestrategi. Det gjenstår å se hvordan det blir her. Vi må velge en strategi som genererer mest mulig handling, og unngå byråkrati.

Som en av avtalepartene i Manifest METTE HENRIKSEN AAS mot mobbing, er Fagforbundet med på å jobbe fram en intensjonsavtale om ISordning i skolen. Selv om det gjenstår en del avklaringer, har jeg troen på at dette vil komme både voksne og barn til gode. ISordninga vil også kunne revitalisere skolemiljøutvalgene.

En slik overordnet intensjonsavtale for inkluderende læringsmiljø vil legge grunnlaget for lokalt tilpassede avtaler. Det er viktig at avtalen blir godt forankra blant elever, skoleledelse, alle ansatte og foreldre. Først da kan den bidra til et godt læringsmiljø, hvor mangfoldet verdsettes.

42 < Fagbladet 1/2009

Fagforbundet er invitert til å delta som part i Manifest mot mobbing etter å ha deltatt i en arbeidsgruppe om saken det siste året.

Arbeidsgruppen har gjennomgått det tidligere manifestet med sikte på forbedringer og endringer inn i en ny periode. Fagforbundet, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget i grunnskolen og regjeringen er partene i arbeidsgruppen.

Fagforbundet ønsker også at egen organisasjon jobber med ulike tiltak. Hver barnehage, skolefritidsordning og skole skal ha forpliktende planer for arbeidet

IS i skolen Kunnskapsdepartementet ønsker å etablere en ordning i skolen der skoler som har dokumentert at de har et godt og inkluderende skolemiljø, får kvalitetsstempelet ISskoler, inkluderende læringsmiljø.

Kriterium er at elever, foreldre og lærere trekkes aktivt med i arbeidet med læringsmiljøet. Med IS-skoler håper partene – Fagforbundet, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget i grunnskolen og regjeringen – å stimulere flere skoler til å jobbe bredt for å bedre læringsmiljøet og styrke elevens sosiale tilhørighet. IVR

Synliggjør integreringen Fagforbundets faggruppe FAGIntegrering har drøftet planer for videre arbeid og muligheter for å synliggjøre Fagforbundet som et godt organisasjonsalternativ for alle som jobber med integrering.

Faggruppen er opptatt av ulike temaer som er viktige på tvers av de ulike yrkesgruppene som tolk, asylmottaksarbeider, flyktningkonsulent, bosettingsarbeider og programrådgiver.

De har laget rammer for en vervebrosjyre og vil drøfte muligheter for en «annerledes» konferanse på tvers av integreringsområdet. IVR

mot mobbing. Herunder fremme kompetansehevingstiltak om arbeid mot mobbing.

Et eget informasjonsopplegg skal lages og spres. Det skal tas initiativ til å inngå lokale manifest.

Organisasjonen skal utforme tiltak til Kvalitetskommuneprogrammet slik at arbeid mot mobbing i oppvekstsektoren inkluderes i programmet. Dessuten skal det systematisk fremmes tiltak mot mobbing både i arbeid med arbeidsmiljø og læringsmiljø. Både barn, ungdom og voksne skal møtes med respekt.

IVR

Kvalitet og innhold i barnehagene Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har kommet med sine innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen.

I et møte med Kunnskapsdepartementet kom forbundet med sine forslag og innspill om kompetansebehov til dem som ikke er førskolelærere for å bedre kvaliteten i barnehagen.

Fagforbundet ga uttrykk for at barne- og ungdomsarbeideren må bli synlig i barnehageloven og forskriftene i tillegg til øvrige offentlige dokumenter som omhandler barnehagen.

Det må også legges til rette for assistenter som ønsker fagbrev og andre faglige kurs på en slik måte at det lar seg gjennomføre for den enkelte.

IVR

24.

MARS

Merk deg datoen!

Da er det ÅRETS barnehagedag.

nr. 1 - 2009

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

© Ina Aashaug Winther, Trøndelag Folkemuseum

LEIK OG LÆRING PÅ SVERRESBORG Kven har sagt at det må moderne leiker til for å underhalde dei små? Ved Sverresborg Museum i Trøndelag inkluderer ein like gjerne ungane i alt frå svelebakst til skigard-bygging.

TEKST: IREN HOPE RØNHOVDE

FRILUFTSOPPLEVINGAR på

Byåsen i Trondheim ligg ein stor, moderne bygning i tre og glas. Innanfor dørene fins eit luftig lokale som kombinerer resepsjon, butikk og kafe. Bak butikken finn me Kreativt Verksted, eit rom der spedbarn og foreldre møtest til allsang to dagar i veka. På motsatt side finn me eit auditorium og inngangen til Sverresborg Museum si faste utstilling.

Men for å oppleve det mest spennande, må me ut i friluft.

På baksida av det snart ti år gamle bygget ligg Trøndelag Folkemuseum; eit område som strekk seg over 150 dekar og inneheld fleire gardar frå 1700- og 1800talet. Ein heil «gamleby» har fått plass innanfor museumsgrensene, det står dessutan ein sjarmerande gammal skulebygning her. I sommarhalvåret opnar kolonialen for dei besøkande og fristar

med tradisjonsrikt sukkertøy.

Samstundes ferierer griser, høns, sauer, kyr og kaniner i dei grøne omgjevnadane.

VINTERLAND Den dagen Pirion si utsending besøkjer staden, er det vinter. Nysnøen er kun nokre timar gammal, og det er fem veker til julaftan. Saman med avdelingsleier Ann Siri Hegseth Garberg pesar eg meg oppover bakkane frå museet sin hovudbygning til Meråker-garden Nesset. I dag er det open barnehage, og ti-tolv smårollingar kosar seg på tunet utanfor den vesle stova. Årets første snømann blir laga, komplett med raudbrunt kvisthår og haustblad som dekorasjon. Lyse, frydefulle kvin seglar gjennom lufta: Dette er toppen av lukke!

Inni stova har Kjerstin Myren Bjelland fått eld i den kvitmala peisen. Det knitrar godt. Bjelland er tidsriktig kledd i stakk og sjal. Ho ventar på at borna skal koma inn, for då skal dei syngje, danse og ete matpakkene sine. Vanligvis byr ein på tradisjonskost laga med dei små som medhjelparar, men novemberkulda har ført til sjukdom i museumsstaben. Derfor blir det brødskiver i dag. Når eg spør kva dei har hatt på menyen tidlegare, er det sveler og komler som blir nemnt først.

FRITT FRAM!

Dino Makridis, Trøndelag Folkemuseum

Her på Nesset er det fritt fram for både å sjå og røre. Gjenstandane i huset er anten gamle bruksting eller reproduksjonar av dette, men alt kan nyttast. I ein krok står ei gammal seng, og ved sida av ho ei symaskin som har tilhøyrt formidlingsleiar Garberg si eiga slekt. Ull og garnnøster blir oppbevara i små korger, og kven som vil kan kare. På motsatt side av senga kan ungane flokke seg rundt ei kiste med eit heilt spesielt innhald: dusinvis av heimelaga dokker og bamsar. På det malte tregolvet er det lagt nokre skinnfellar som er mjuke og varme å sitje på.

Etter ei lita stund kjem borna inn. Dei tilhøyrer tre familiebarnehager i nærleiken som pleier å reise hit kvar veke for sosialt samvær, kulturopplevingar og kos. Bjelland samlar troppane og drar i gang ein musikkseanse. Borna, mange av dei har nyleg lært å gå, deltar aktivt i sang og klapping. Dei går i ring og heng med så godt dei kan, til orda Du halling, du halling, nå må du spise mykje graut, med honning, med honning, så vert du sterk og staut.

KULTURELL KAPITAL Førskulelærararne Bente Rodahl og Hege Strømsem er ivrige brukarare av museet sine tenester. Rodahl forklarer at dei kjem for å gi borna ein smak av gammal

Dino Makridis, Trøndelag Folkemuseum

SVENSK-NORSK PILOTPROSJEKT Sverresborg Museum samarbeidar med Jämtland Läns Museum i Østersund om ei ny førskulelærarutdanning med eit langt breiare fokus på kulturformidling. I skrivande stund ventar dei på svar frå EU. Dersom søknaden blir godtatt, kan det vere mogleg å søkje på den nye utdanninga allereie i år. Utdanninga vil verte lagd til til Dronning Mauds Minne i Trondheim. Skilnaden mellom den tradisjonelle førskulelærarutdanninga og det norsk-svenske pilotprosjektet er at mykje meir av pensum vil omhandle barnekultur, historie og kulturformidling. Museumsfolk vil kunne gå inn som førelesarar med sin unike kompetanse på feltet. Opptakskrava og andre krav vil vere dei same som ved den ordinære utdanninga.

SULLA MEG LITT, DU MAMMA MI VIL DU HA SNORER I TRØYA DI? VIL DU HA GULE, VIL DU HA BLÅ?

VIL DU HA GRØNE SKA’ DU DET FÅ kultur. Nesset gard formidlar dette på ein utmerka måte slik at førskulelærararne slepp å sette seg inn i alt på eiga hand.

Strømsem understrekar at det er viktig å få oppleve kulturen i praksis, i staden for berre å bli fortalt om han. Mange av museet sine tilsette er utdanna skodespelarar eller har studert historie, og er derfor godt kvalifiserte til denne typen formidlingsarbeid.

På Sverresborg er det eit utal aktivitetstilbod. Ein kan til dømes setje av heile dagen til aking i den fine bakken på området, dersom friluftsgleder ein dag skulle freiste meir enn baking, karing og sang.

Ordet «skjørtekant-pedagogikk» blir nemnt, noko som er eit godt bilete: I tidlegare tider var borna meir involverte i det daglege livet. Dei hang i skjørta på mor. I dag er dei fleste borna i barnehagen, og då er det viktig å ta vare på tradisjonane og sørgje for at kulturarva framleis vil møte forståing i generasjonane framover.

GJENBRUK OG VERDIAR Over ein kopp kaffi i museumskafeen Bagle fortel Garberg at ungane synest det er spennande med «gamledager». For dei er det ei ny verd som opnar seg. Tidlegare

har ho lagt merke til at leiketøysutstillinga som museet har hatt, har ført barneborn og besteforeldre saman. Borna synest det er morosamt å sjå kva folk leika med tidleg på 1900-talet, og for besteforeldrene er det stor gjensynsglede knytta til dei kjende og kjære gjenstandane frå ei svunnen tid.

Men Garberg peiker også på noko anna: Gjennom å formidle hundre år gammal kultur inviterer ein dei vaksne til å snakke meir med borna sine om korleis det var å vekse opp før i tida.

I tråd med dette fører Sverresborg ei klar gjenbrukslinje. På gardane vert typiske leiker erstatta med handverks- og kjøkkenutstyr, og ungane saknar ikkje Playstation. Dei elskar å få delta, å få vere med å skape noko. Til sommaren blir det nye omgangar med kongledyr-, barkebåtog kjepphest-produksjon, og borna deltar i alle kvardagsoppgåver: Dei sår poteter, ber ved og hentar vatn, snekrar, byggjer skigard, matar dyra og hoppar i høyet.

Moralen er tydeleg: Gleden treng ikkje å koste mykje, og born veks på å få delta i daglege gjeremål. Dessutan ligg det uvurderlige skattar i å sjå verdien i gamle ting, og i staden hive bruk og kast-mentaliteten på dynga.

I TRØYA DI, DU MAMMA MI

SOA ROA BANE GRYTA HENG I JARNET KOK EN LITEN RØMMEGRAUT ÅT DET VESLE BARNET SOA ROA ROA, SOA ROA ROA SOA ROA ROA, SOA ROA BANE

Vi har fått ny nettside! www.pirion.no

P I T PA R I O N

Bøker til bursdag I

I mange barnehagar og skular er det vanleg at foreldre set ei maksimumsgrense på 50-60 kroner for ei bursdagsgåve. Det er ein god ting, for 50-60 kroner er meir enn nok med tanke på kor mange bursdagar ungane går i gjennom eit år. Problemet er at det er vanskeleg å finna bra gåver til denne prisen.

Gåvealternativa med den rette prislappen er ofte laga av plast, dei er knytte opp til ein tv-serie som ingen hugsar om eit halvt år, og har små deler som raskt fyk inn i ein støvsugar. Mange av desse leikene blir søppel før ungane har starta å leika med dei.

TRUDE HOEL ER: universitetslektor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Lesesenteret, ved Universitetet i Stavanger

Bøker er alltid ei god gåve Me liker å gje bokgåver. Bøker gjev gode leseopplevingar, gode minner, og dei varer lenger enn plastleiker. Ein annan god og viktig grunn til å gje ungar bokgåver, er at leseglede og leselyst er noko

ungar lærer av kvarandre. Når ungar får høyra om andre sine gode opplevingar, får dei lyst på det same. Dette gjeld óg for lesing. Ideelt sett er dermed bøker til bursdag eit perfekt høve til å dela både gode leseopplevingar og leselyst med andre ungar.

I praksis skjer dette sjeldan. Og det er ikkje fordi ungane ikkje har lese gode bøker. Nei, det er fordi barnebøker er for dyre. Ei ny norsk biletbok kostar gjerne rundt 200 kroner. Det er altså svært uvanleg at ungar gjev bokgåver til kvarandre. Men det er ikkje umogeleg.

Eg har funne eit smutthol! Når mine ungar skal i bursdag, gjev dei gjerne bokgåver handla inn til sterkt reduserte prisar. Anten handlar eg barnebøker på sal, eller eg handlar gode barnebøker brukt. Å handla brukt er dessutan miljøvennleg. Når eg finn gode bøker til ein akseptabel gåvepris, kjøper eg alle.

Nå vil kanskje nokon meina at det ikkje er god folkeskikk å gje vekk gåver som ikkje kan bytast, for det er ikkje mogeleg å byta inn gåver som er handla på sal eller som er handla brukt. Men viss bursdagsbarnet har boka frå før, så kan ho eller han gje boka vidare til eit anna barn og halda fram med å dela leseopplevingar og leselyst. Bøker blir ikkje dårlegare av at dei er brukte. Og dersom boka er godt brukt, er det kanskje eit teikn på at ungane elskar ho.

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

OM KURSET Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i arnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn.

Kurset skal vere med å bevisstgjera dei vaksne

dette. Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

PiRion

Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt.

KONTAKT: OM PIRION

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

på kva kultur ein ønskjer å formidle og syne korleis den lokale kulturen og historia er eit godt grunnlag for

OM KURSHALDARANE

Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa Pirion åtte gonger i året. Me bidreg og fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg.

Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, heilt uavhengig av abonnement.

Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Astrid Eidhammer Hjelmeland: tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88 (måndag og tysdag mellom 9 og 15) epost: pirion@norsk-plan.no

PiRion -kurs

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 1/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: pirion@norsk-plan.no Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0 ')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0 c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% <c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk O`e[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ J`ib\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jg`ee\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\e`e^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\e`e^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 CCpj\jkXb\ (/&'0 pj\jkXb\ ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ½>lcc]Xi^\ž% (0&'0 Xeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jba´i\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`^e Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). ^i% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =`ee\i iÂľi# c\[e`e^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjb`e G_`c`gj Jg\\[ OC% * jba´i\_f[\i% M´ijkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _p^ifj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ m`e[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljk`e$]`^li% =Xd`cp :`iZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ie`e^jdXjb`e ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`^e <]mX 8kkc`e^% )-&'0 D XjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# )-&'0 DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )'' Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% *,&'0 ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *.&'0 X^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi *.&'0 D DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% */&'0 GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-. ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$ 5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

*+&'0

,&

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst. TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

>

Mari Herzenberg stiller dagens første spørsmål til barnepleier Eli Opstad.

Mens Vilde Andersen skeptisk følger fotografen fra mammas fang.

• 250.000 barn (ca. 84 prosent) hadde et barnehagetilbud i 2006.

• Det er registrert 6600 barnehager, 55 prosent private, 45 prosent offentlige.

• 2260 hjem ble brukt til familiebarnehage.

• 18.900 barn i barnehagene har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.

• 70.000 ansatte utførte 55.000 årsverk.

• 32 prosent av de ansatte er styrere og pedagogiske ledere.

Vi besøkte Berger barnehage i Bærum kommune.

Drøyt 100 barn er fordelt på sju avdelinger (1–6 år).

Utelek og uteliv har vært satsingsområde de siste to årene.

Kilde: SSB

48 < Fagbladet 1/2009

Ser du diamanten I toppen av tårnet skinner den. Diamanten er helt tydelig for barna som har lagt kloss på kloss i morgentimen. Et stort samarbeid – gjennomført av mange små hender og noen store.

Per Olav Bjørklund fotograferer og dokumenterer byggverket med diamanten, med hjelp av pedagogisk leder Lidija Aleksic. Assistent Jørgen Alling, gjennom byggeperioden også kalt Skybert, og Maja Lund er spent på resultatet.

> Fagbladet 1/2009 < 49

Noen ganger låser ting seg. Da er det godt å få litt hjelp.

Ting tar tid. Utrolig nok er stemmene lave – fortsatt.

Uteliv er fint for kropp og for stemmebånd som har ladet energi i timevis.

50 < Fagbladet 1/2009

Tålmodig og stolt henter ukas ordensbarn enda en ny kniv.

Det er et alvorlig, deilig ansvar. Har vi tålmodigheten som skal til når middagen hjemme skal dekkes?

Strekke seg mot seg selv...

Camilla Madeleine Sjøbrend Rasmussen tygger litt sakte i dag, og barnepleier Eva Aamodt-Løken holder henne med selskap.

> Fagbladet 1/2009 < 51

– Vi fant en grønn tusj ute, sier Kaja Røhne og Mari Herzenberg. Den vellykkede kamuflasjen må av. Det var gøy – så lenge det varte.

Voksenmøter må til når planer skal legges.

Lavrans Hirsch har det godt mens han stelles av barne- og ungdomsarbeider Lill Høvik.

52 < Fagbladet 1/2009

Musikk- og leserommet er et godt sted å hvile for Sipan og Sivan Hadji, og for assistent Anne Cathrine Bakken.

For et øyeblikk siden var de en rosa hundegård som bjeffet på alt som rørte seg.

Nå er de bare rosa igjen.

...og så var dagen over. Ses igjen i morgen.

Fagbladet 1/2009 < 53

AMERIKAS ARBEIDENDE FATTIGE

Aldri hodet over vannet Den amerikanske drømmen er ikke lik for alle. For USAs 44 millioner «arbeidende fattige» fører ikke hardt arbeid til suksess. Det fører bare til ryggplager og mindre sosial trygghet.

Tekst og foto: HENRIK PRYSER LIBELL

Sheryl sier hun er glad for høstfesten, Vi er på norsk høstfest i Minot i Nordfor både uka før og under festivalen Dakota. Sissel Kyrkjebø synger lørkan hun jobbe ekstra, og tjene mer. dagskonserten og Bjøro Håland inntar Ikke overtidsbetalt, for det har ikke countryscenen i «Oslo hall» med sin hotellbetjentene i kjeden hennes. lidenskap for «Norwegian country».

Likevel, flere timer betyr mer lønn og Lindesnes trekkspillklubb har allealtså mer penger til å forsørge fem rede varmet opp et publikum iført barn. cowboyhatt og bunader, mens kiosk– Noen ganger er det selgerne i håndverkerbovanskelig å forstå hvordan dene selger rosemaling og jeg får endene til å møtes, treutskjæring. I matbosukker hun idet hun dene finner vi lutefisk & stryker vaskekluten over meatballs og «Vikings on juiceautomaten i frokosta stick». Dette er USAs hallen. største Norgesfestival, og et lite stykke Norge på den amerikanske Tæring – næring prærien.

Sheryl er en av USAs Hotellene er stappfulle arbeidende fattige, såkalte hele uka festivalen varer, «working poor». Hun har og på et lavprishotell sjelden lønnsøkning, og jobber Sheryl ekstra lange DÅRLIGE VILKÅR: Dennys lønnsforhandlingene er er en av arbeidsgiverne for dager som stuepike – for mellom henne selv og Working Poor. Lønna er lav 33 kroner timen. arbeidsgiver. Hun kan sies og oppsigelesvernet lite. opp på dagen om hotellet finner det for godt.

Fem barn, seks dollar Folk i Sheryls typer jobb har som Sheryl rer opp sengene, vasker regel ikke råd til helseforsikring eller frokostbordene og støvsuger gangene. penger til overs til pensjonssparing.

For seks dollar i timen (om lag 33 Penger inn er penger ut – til husleie, kroner). Det gir ikke mye per dag, så 54 < Fagbladet 1/2009

SERVITØR: Tina serverer mat på The Shripweck i Washington State, og har gjort det hele livet. Hun regner seg ikke som fattig, men lønna er lav og øker sjelden.

Servitørbransjen er en av bransjene der mange av USAs «working poor» arbeider: folk som har jobb, men på så lav lønn at de likvel forblir fattige.

AMERIKAS ARBEIDENDE FATTIGE

mat, klær og bil – sjelden noe til sparing og forsikringer. De er ikke arbeidsløse, men de har allikevel aldri mer enn at de forblir like fattige. De arbeider i jobber, uten karrieremuligheter, uten overtid, uten betalt ferie og uten muligheter for etterutdanning.

Ofte må de ha to jobber for å få hjulene til å gå rundt.

Under minstelønn

Pedro i New York er også en av USAs «working poor». Før han kom til USA, arbeidet han på sukkerplantasjene på den karibiske øya Puerto Rico fra han var ti til han var 28. Nå er han 58.

Etter at han kom til USA, var han postbud for et privat firma i 30 år, til 7,15 dollar timen, men det var inkludert gratis t-banekort og betalt lege og helseforsikring. I fjor, fem år før han kunne gå av med pensjon, ble han sagt opp etter kutt i bemanningen. For å få full pensjon, må Pedro stadig betale en viss sum til social security.

Nå har han halv lønn, og det strekker ikke til for å dekke inn det sykekassen koster, selv om han deler leilighet med sønnen og sønnens familie i Bronx.

For å skaffe nok penger, deler han nå

<

HODET OVER VANN: Kioskselger Thierno Diaw har inntekt, men lønna er ikke høy. Han er en av New Yorks mange working poor.

Fagbladet 1/2009 < 55

AMERIKAS ARBEIDENDE FATTIGE

SLÅSS FOR SEG SELV: Med disse nevene deler Pedro ut løpesedler til under minstelønn på et av New Yorks gatehjørner. Det gjør han for å ha noe å leve av når han blir pensjonist om fire år.

FORSØRGER MANGE: Louise og Juan fra Ecuador er skomakere i New York. Arbeidstiden er fra åtte til sju, også lørdag. Overskuddet sendes hjem til familien i Ecuador.

<

ut løpesedler med et mobiltilbud til FN-diplomater på hjørnet av 42nd og 1st street. Lønna er seks dollar timen (om lag 39 kroner).

– Det er under minstelønn, men betalt svart og altså uten skatt, presiserer han. Og dermed blir det akkurat nok.

Policy Institute (EPI), USAs svar på forskningsstiftelsen Fafo.

De fleste er å finne i de store byene på øst- og vestkysten. Og de er nesten aldri i organisert i en fagforening.

Sektorene de jobber i vokser, men likevel er det enda mer tilgang på billig arbeidskraft.

Fattig og arbeid

I klemma

Det er 44 millioner Sheryl-er og Pedro-er i USA, lavlønte som kommer i skvis mellom inntjening og fattigdom.

De fleste av dem jobber i tekstilindustrien, næringsmiddelindustrien, hotell og restaurant, butikk, rengjøring, vekterbransjen, vaktmesterselskaper, vikarbyråer og i de lavlønte delene av helsesektoren, ifølge Jared Bernstein. Han er økonom i European

Disse 44 millionene kommer i skvis mellom inntekt og trygd. Tjente de mer, eller hadde bedre arbeidsbetingelser, ville de fått helseforsikring (social security) gjennom arbeidsgiver.

Tjente de mindre, kunne de fått helseforsikringen gjennom det offentlige (welfare).

Jarred fra San Francisco opplevde denne skvisen på kroppen da han hadde fått et avvenningstilbud for narkomane. Han bodde på gata i bydelen South of Market da han begynte på avvenningen. Etter et par måneder med vellykket avvenning fikk han en jobb, og snart var han for «rik» for avvenning, og måtte betale videre terapi selv.

– Den vinningen gikk opp i spinningen, og jeg tapte penger på å ta jobben, sukker han. Men likevel foretrekker Jarred å betale egen økonomisk ruin. Og han er optimist,

FORSKJELLER USA OG NORGE

USA

NORGE

Fagforeningsgrad 13 % Velferd knyttet til arbeid 44 mill. uten helseforsikring Svakt LO, ingen nasjonalt organisert arbeidsgiverside Lokale lønnsforhandlinger Anbefalt minstelønn Mange har svært lav lønn

Fagforeningsgrad 52 % Velferd knyttet til statsborgerskap Universell helseforsikring Sterkt LO, sterkt NHO

56 < Fagbladet 1/2009

Sentral tariff Lovfestet minstelønn Relativt høy arbeidsløshetstrygd

kanskje tjener han bedre siden.

– Det er jo den amerikanske drømmen, smiler han.

Anti-drøm

For drømmen lever, selv i USAs fattigste lag. Ideen om at «hardt arbeid fører til rikdom» og «alle kan bli rike en dag» er levende.

– Det er vår egen skyld, sa de langt fleste av de flere hundre lavlønte og uforsikrede som journalisten David Shipler intervjuet under arbeidet med boka «Working poor – Invisible in America».

– De snakket om kabel-tv-en de unnet seg, at de røykte for mye og at de sløste bort pengene på restauranter om de hadde litt til overs en måned.

De skyldte på uhell og sykdom, men nesten aldri på samfunnet og sosial arv, forklarer Shipler.

Førsteamanuensis i amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, understreker at dette synet på at det er individet, ikke samfunnet, som former enkeltskjebner og forklarer fattigdom gjennomsyrer det meste av tenkningen i USA; – Når enhver er sin egen lykkes smed, er de fattige fordi de er late, dumme eller udugelige, forklarer Moen.

DEBATT < ARBEIDSLIV

Importerer pedagoger Det er enorm mangel på førskolelærere – derom hersker det liten tvil! Men at vi skal gå på Adeccos salgstriks å ta i bruk polske pedagoger i lederstillinger i barnehagene etter tre mnd. på norskkurskurs, er hinsides all form for sunn fornuft.

Vi skal gi Adecco ros for å gjøre noe med førskolelærerkrisen, noe som vil hjelpe sårt trengte barnehageeiere. Det er helt klart at en av barnehagenes viktigste kamper foregår på rekrutteringssiden, og aktørene i dette markedet skal få lov å tjene penger så lenge de utgjør en kvalitativ forskjell. Det er måten Adecco gjør det på som er så utrolig provoserende, og det viser at de mangler en grunnleggende forståelse av hva barna våre trenger.

Enda mer skuffende er det å lese at rekrutteringsansvarlige velger å se dette som et godt tiltak. Jeg er enig i at dagens situasjon tvinger barnehageeierne til å bruke mer tid og penger på rekruttering. Til dels er jeg også enig i at det kan være lurt å importere arbeidskraft i en periode hvor vi selv bygger barnehager i stort monn uten at det utdannes flere. Svenske førskolelærere har for eksempel vært å finne i barnehagene våre i en årrekke, og her kan nisjepregede forum som for eksempel skolejobb.no og deres svenske søsterside være et godt alternativ for de som ønsker å markedsføre sine stillinger mot et bredt pedagogisk publikum. Sammen med svenskene og til dels danskene har vi en felles kultur og språkplattform som er enklere å konvertere. Dette bekrefter også suksesshistorier fra barnehagene.

Som nevnt er det språkbarrieren som gjør Adeccos «polakkimport» til en dårlig ide – og det på flere plan! Jeg betviler ikke de polske kvinnenes pedagogiske kompetanse og omsorgsevne, men det er veldig naivt å tro at 3 mnd. på kurs skal være nok til å gi dem ansvaret for barnas språkopplæring. Et annet paradoks er at disse som ledere også skal kommunisere med øvrige ansatte, samt ha ansvaret for kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet.

Import av arbeidskraft er uansett ikke noen langsiktig løsning, for i lengden kan vi ikke tappe landene rundt oss for pedagoger. For å få bukt med problemet, må Utdanningsforbundet og politikere jobbe for å øke rekrutteringen til førskolelærerstudiene, øke antall studieplasser, samt ha fokus på å tilrettelegge for at alle vi som jobber i barnehage har råd og ork til det!

Liv Andresen, 35 år i barnehagen

< POLITIKK

Med Frp inn i framtida Det er på sin plass å gi noen kommentarer til Harald Berntsens kronikk i Fagbladet 8/2008 der han angivelig tar et oppgjør med Fremskrittspartiets holdning til fagbevegelsen.

Jeg vet ikke om Berntsen ser spøkelser ved høylys dag, men det kan nesten tyde på det når man ser hans frykt for hvordan det skal bli i arbeidslivet om Frp får en hånd på rattet etter valget neste år.

La meg berolige Berntsen, som i sin studenttid gjennom Kommunistisk Universitetslag på Blindern på 70-tallet ga sin støtte til diktatoren Mao. Men det kan synes som om han selv er et godt bevis på at det ikke bare er studenter og skoleelever

Fagbladet 8/2008

som sover i timen.

Frp vil ikke lovfeste noe forbud verken mot lokale forhandlinger eller streikeretten.

Vi respekterer selvsagt frivillige avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi mener prinsipielt at forhandlinger i større grad bør skje lokalt, blant annet ut fra tanken om at «den vet best hvor skoen trykker, som har den på».

Og vi respekterer både streikerett og muligheten til lockout, men streiker som rammer uskyldig tredjepart, vil være en saga blott om Frp får flertall for å oppheve flere monopollignende tilstander i norsk arbeidsliv.

Vi mener lokale forhandlinger i større grad vil kunne redde små- og mellomstore bedrifter som kan knekkes under urealistiske, sentrale lønnskrav. Vi tror alle, både arbeidsgivere og arbeidstakere, er mest opptatt av å beholde bedriften og jobben.

Frp sto i første rekke for å forsvare avtalen om inkluderende arbeidsliv da den rødgrønne regjeringen ville endre denne. Dessuten stiller Frp seg positivt til lokale, fleksible ordninger for å redusere sykefraværet gjennom utvidet rett til egenmelding, fordelsordninger knyttet til mangel på fravær og fleksible arbeidstidsordninger.

Frp tilbyr skattelettelser for å trygge norske arbeidsplasser. Vi

vil ivareta både arbeidsgivere og arbeidstakere. Selvsagt forholder og respekterer Frp seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet, og ønsker ikke å bryte disse.

Nå ser det ut som om Ap har glemt sitt gamle slagord «Hele folket i arbeidet». Det passer trolig best på Frps politikk i disse dager.

Per Sandberg, nestformann i Frp

< ORGANISASJON

Det nytter Historien min startet med en arbeidsulykke i 1978.

Etter et lengre sykehusopphold, tid i rullestol og på krykker, søkte jeg om å få godkjent skaden jeg hadde fått som yrkesskade. Søknaden ble imøtekommet, og jeg startet da med å gå på videregående skole og etter det høgskolestudier innen økonomi og ledelse for å sette meg i stand til å fungere normalt i arbeidslivet igjen.

Etter endt utdanning begynte jeg å jobbe i forskjellige jobber innen offentlig forvaltning og endte opp som økonomisjef og rådgiver.

I 2006 var tiden inne til å tenke på om jeg fra neste år skulle ta ut AFP. Jeg gikk derfor til Nav og ba om å få utarbeidet en serviceberegning på hva jeg < ville få i pensjon dersom jeg Fagbladet 1/2009 < 57

valgte å gå over i pensjonistenes rekker fra jeg fylte 62 år. Beregningen kom, og ga meg en stor overraskelse. Pensjonspoengene som fremkom i beregningen var langt lavere enn inntekten jeg hadde hatt skulle tilsi. Jeg tok derfor kontakt med Nav og fikk til svar at de skulle se på saken på nytt og ev. foreta en manuell beregning – for her måtte det foreligge en feil. Etter en tid ble jeg innkalt til et møte hvor leder av Navs kontor og saksbehandler var til stede. Disse to herrer kunne meddele meg at den første beregningen var korrekt og at de derfor anså saken som avsluttet fra deres side. Grunnen til deres slutning lå i at jeg hadde fått en utbetaling fra trygdeverket i 1986, og at det hadde kommet en lovendring i 1989 som da ga et slikt resultat.

Jeg syntes dette var helt urimelig idet jeg ikke hadde blitt informert om lovendringen og fått forberedt meg på konsekvensen av en slik endring. Så der sto jeg da, hva skulle jeg gjøre nå?

Jo, tenkte jeg. Jeg er medlem av Fagforbundet, og AFPordningen er tariffestet. Dette må jo være en sak hvor de kan hjelpe meg med å legge mer tyngde bak mine krav. Jeg tilskrev derfor forbundets kompetansesenter som jeg sorterte under og redegjorde for saken, og oppfordret til om nødvendig å legge saken fram for forbundsadvokatene.

Etter kort tid fikk jeg brev fra advokat Anne Gry RønningAaby i Fagforbundet som kunne fortelle at hun skulle være min medhjelper. Det gikk så to–tre måneder, så var saken løst, og jeg har fått den pensjonen jeg mente jeg hadde krav på.

Det nytter altså, det gjelder bare å be om hjelp dersom en føler for det, for hjelpen fins.

Arne Sveinungsen

< POLITIKK

Klasebomber Det jeg vil med dette innlegget, er å gi støtte til Norsk Folkehjelp (NF) for alt det arbeidet de har lagt ned i minerydding og arbeidet om forbud mot klasevåpen.

NFs medlemsblad Appell nr. 308 har «Klasevåpenforbudet» som tema, og der beskrives veien fra 2001 da Stortinget instruerte regjeringen om å gi aktiv støtte til internasjonalt arbeid som kunne lede fram til et forbud mot klasevåpen. I oktober 2005 lovet de rødgrønne i Soria Moria-erklæringen å jobbe for dette. I mai 2008 var det sluttforhandlinger i Dublin, og 107 land «spikret fast» en traktattekst som forbyr klaseammunisjon.

Og endelig, den 3. desember 2008 samlet over 100 av disse landene seg i Oslo Rådhus for å underskrive traktaten. Klart det ble feiring. Jeg gikk inn på nettet og fant at tromsøværingene var tidlig ute. De startet allerede 8. november «Folkets klasebombetraktat». Slike underskrifter fra vanlige folk vil bli samlet inn fra hele verden. Dette for å gjøre det klart for politikerne at de må holde de løftene de gir når de skriver under traktaten. Jeg regner det som en selvfølge at alle som vet hva klasevåpen er, skriver under.

Jeg er stolt av å tilhøre en organisasjon som Norsk Folkehjelp – og å være borger i et land som har vært med på å få til dette. Klasebomber har i over 40 år drept og lemlestet sivile. De er ofte formet slik at barn tror det er en leke, og rundt en firedel av ofrene er barn. Bombene er spredt over store områder, og er virksomme i flere tiår etter at krigshandlingene er avsluttet.

Det betyr at arbeidet ikke på langt nær er avsluttet. Derfor trengs våre underskrifter.

Jon Åse

58 < Fagbladet 1/2009

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

< OMSTILLING

Utstøting fra arbeidslivet Jeg har jobbet i helsevesenet siden 1972. Trykket av tilpasninger til økonomi, sparetiltak og organisatoriske endringer har vært økende i 20 år, kanskje mer.

Det å stadig omorganisere og effektivisere over så mange år, har satt sine spor. Den siste omorganiseringen til ny somatisk avdeling ble for mye for meg med hensyn til antall oppgaver, struktur og for få ansatte på jobb.

Pasienter i flere korridorlengder medfører dårlig oversikt og kvalitet på pasientbehandling.

De samme korridorlengder må mange ganger gås, springes eller sparkes (avdelingen har kjøpt inn sparkesykler) etter nødvendig utstyr.

Min første reaksjon på omorganiseringen var sinne og aggresjon. Etter hvert ble det depressive og bitre tanker. Slike omstendigheter blir man syk av.

Jeg hadde planer om å være i fullt arbeid fram til 62 år, for da å benytte meg av avtalefestet pensjon.

Min konklusjon etter over 40 år i arbeidslivet er at jeg ikke er kandidat til å effektivisere meg mer. Våre liv leves som en helhet

(arbeid og privat) og ikke stykkevis og delt. Belastningen med den nye organiseringen medfører lite overskudd til et helhetlig liv, og jeg har derfor opprettet kontakt med Nav Trygd for å starte prosessen med søknad om 50 prosent uførhet.

Både for meg og for folk generelt er det trist og lite verdig å forlate arbeidslivet på denne måten. Opplevelsen av ikke å være etterspurt arbeidskraft som hjelpepleier i sykehus har også vært – og er fortsatt – neglisjerende for denne yrkesgruppen.

Alle har behov for å bli sett, hørt og verdsatt uansett tittel og nivå.

Myndighetene presser på for å få befolkningen til å være yrkesaktive lengst mulig, men i virkelighetens verden presses mange ut av belastningene all effektivisering og omorganisering som bedrives i dagens samfunn. For meg virker det som om omorganiseringer og effektiviseringer har akselert de senere år.

Myndighetenes målsetning om at arbeidsfolk skal arbeide lengst mulig, kan dermed ikke oppnås.

Det er min erfaring.

Til slutt: Jeg tror sykehusene taper mye formal- og realkompetanse i all støyen som omorganisering og effektivisering medfører.

Harrieth

DEBATT < YRKESFAGLÆRERE

Er det noen som ikke vet om oss?

Vi er en gruppe studenter ved Høgskolen i Akershus som går tredje og siste året på yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag. Gjennom våre praksisperioder ute i videregående skoler, og ved å lese stillingsannonser, har vi det inntrykk at yrkesfaglærerutdanningen er lite kjent. Vi leser stadig stillingsannonser hvor det spesifiseres at ønskede kvalifikasjoner er sykepleier eller barnevernspedagog med pedagogikk, og dette forundrer oss. Hvorfor gjør man dette når det faktisk finnes personer med fullverdig kompetanse til å undervise i det aktuelle yrket? Vi vil med dette gi en kort presentasjon av yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag.

I 2002 etablerte Høgskolen i Akershus en egen studieretning som heter yrkesfaglærere i helse- og sosialfag. Dette er en utdannelse med bachelorgrad og gir 180 studiepoeng. Opptakskravene til dette studiet er fagbrev og yrkespraksis fra et av de ni yrkene innen helse- og sosialfag, og generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse for studenter over 25 år.

Studiet går over tre år. Vi som startet studiene i 2006, er det første kullet som går ut av Høgskolen i Akershus med kunnskapsløftet integrert i utdanningen.

Studiets to første år gir breddekompetanse i alle de ulike HS-yrkene, både teoretisk og praktisk. I tillegg til at man har mulighet til å fordype seg i sitt eget fag, eksempelvis helsefagarbeider, apotektekniker, barne- og ungdomsarbeider eller et av de andre yrkene innen HS. De ulike modulene disse to første årene inkluderer obligatoriske fag som humanbiologi, yrkes-

etikk, kommunikasjon og samhandling, helsefremmende arbeid, mat og helse, yrkesutøving, samfunnsvitenskap, sosialpedagogikk og ikke minst pedagogikk og didaktikk. Det siste året gir kompetanse innen forsknings- og utviklingsarbeid, organisasjon og ledelse. I tillegg kan man velge dybde i for eksempel humanbiologi med sykdomslære, mat og helse, psykisk helse eller yrkesfaglige primæroppgaver som er rettet inn mot det yrket man har fagbrev i.

Studiet for yrkesfaglærere i helse- og sosialfag er etablert ved flere høgskoler i Norge.

Det er på tide at denne studieretningen løftes opp og får den oppmerksomheten den fortjener i den videregående skole. Det er også ønskelig at Utdanningsforbundet og Fagforbundet vier mer oppmerksomhet til denne yrkesgruppen, som tross alt har spisskompetanse og de beste forutsetninger til å undervise de som ønsker et yrke innen helseog sosialfag.

YFLHS06, Høgskolen i Akershus

< ORGANISASJON

Fagforbundet reddet meg Fram til 1993 jobbet Agnes i ca.

50 prosent stilling som kontorfullmektig i Os kommune. Dessverre sviktet helsa. Agnes søkte om uførepensjon, og i desember 1993 fikk hun innvilget 80 prosent uføregrad etter Folketrygdens bestemmelser. Hun ble ansett som varig ufør til lønnet arbeid, men hadde noe arbeidsevne i behold til lettere husarbeid i hjemmet.

Det ble også søkt om uførepensjon fra KLP, og de fastsatte Agnes’ uførhet til 100 prosent.

Heldigvis bedret helsa seg og siden hun hadde noe restarbeidsevne i behold, ble hun i september 1997 ansatt i Os

kommune i Hedmark som badebetjent i 22 prosent stilling etter å ha innhentet godkjenning fra trygdemyndighetene, og ble innvilget en gradert uførepensjon fra Folketrygden. Ved at Agnes hadde fått godkjent å gjenoppta 22 prosent arbeid, var hun overbevist om at det var en samordning med varsling mellom Trygdekontoret og KLP, slik at KLP fikk beskjed om at hun hadde noe arbeid. Siden hun ikke hørte noe fra KLP, var hun i god tro om at KLP var underrettet.

I januar 2006 mottok Agnes et brev fra KLP hvor det går fram at de er kjent med at hun har hatt en 22 prosent stilling siden 1997, og på grunn av hennes arbeid ville hennes pensjon bli redusert. Siden KLP ikke var kjent med at hun hadde begynt i arbeid, har hun fått for mye utbetalt pensjon for perioden 1997–2006, og må tilbakebetale 204.360 kroner.

Agnes fikk sjokk. I tillegg kom fortvilelse og sinne, og helsa hennes fikk en ny alvorlig knekk, fordi hun hadde mottatt sin pensjon i god tro og var overbevist om at KLP hadde blitt varslet om at hun var i en 22 prosent stilling. Hun gikk til slutt til sin fagforening og ba om råd. Kompetansesenteret for Østlandet ble kontaktet, og

SEIRET OVER KLP: Agnes Vangskåsen (t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni Berge Volden. Bak Aud Irene Strandvik.

rådgiver Vibeke Bråten overtok Agnes sin sak.

KLP hevdet at de skriftlig hadde sendt ut informasjon om at det skal gis melding ved endring av inntekts- og helseforhold, men kunne ikke fremlegge noe skriftlig bevis for at det var gjort. Kompetansesenteret anket KLP-vedtaket inn for Trygderetten. På grunn av at KLP-vedtaket ble anket inn til en høyere instans, måtte KLP frafalle 10årsregelen i Foreldelsesloven og kreve tilbakebetalt for inntil tre år. Kravet om etterbetalingen ble redusert fra 204.360 til 51.539 kroner. Anken til Trygderetten ble avgjort 5. oktober 2007.

Spørsmålet retten tok stilling til, var om Agnes Vangskåsen måtte tilbakebetale 51.539 kroner til KLP. Rettens slutning: «Kommunal landspensjonskasse sitt vedtak av 28. februar 2006 omgjøres. Agnes Vangskåsen fritas fra kravet om tilbakebetalig av feil utbetalt uførepensjon fra KLP.» Disse gode nyhetene var ikke til å tro. Agnes og Vibeke var enige om at de måtte møtes for å feire at de hadde fått rettens medhold om fritak fra etterbetalingskravet. Noe forsinket sørget Fagforbundet Nord-Østerdal ved leder Aud Irene Strandvik og HTV Unni Berge Volden for et hyggelig samværsmøte på Tynset rett før jul.

Agnes Vangskåsen sier til slutt: Takk og pris for at jeg er organisert i Fagforbundet. Hun retter en stor takk til forbundet for enestående hjelp både lokalt og sentralt. Dere reddet meg fra å måtte betale et helt urimelig etterbetalingskrav. Til alle dere som er medlemmer i KLP: PASS PÅ! Dersom dere får noe informasjon fra KLP, ta dere god tid til å lese godt igjennom det dere får av informasjon både en og to ganger og om nødvendig kontakt fagforeninga.

Unni Berge Volden, HTV Os kommune

Fagbladet 1/2009 < 59

Snart klare for eldrebølgen For to år siden hadde Levanger kommune kun fem lærlinger. Verdal hadde 20. Nå har de 55. Fagforbundet har presset på. Endelig har politikerne skjønt at noen må ta eldrebølgen.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

De to Innherreds-kommunene har tatt rev i seilene for å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

– Vi gleder oss over de økte bevilgningene, sier hovedtillitsvalgt Tove Randi Olsen i Fagforbundet i Levanger kommune. I fjor hadde kommunen satt av 1,5 millioner kroner til lærlingordningen. I år er beløpet doblet. Verdal er nesten like ambisiøse. Der er fjorårets 1,2 millioner økt til 1,8 i år.

Stor faglig innsats

Summene har ikke kommet av seg selv.

– Her er det gjort en kjempejobb, slår koordinator Astrid Larsen fast.

Hun er personalkonsulent i Innherred samkommune. Samkommunen er et forsøk med tettere interkommunalt samarbeid, og har pågått siden 2004.

En rekke kommunale oppgaver er samlokalisert, noe til Verdal, noe til Levanger.

Satsingen på å lære opp helsefagarbeidere har solid støtte i pleie- og omsorgsplanen. Den viser behovet.

60 < Fagbladet 1/2009

Samtidig er lærlinggruppa langt mer faglig sammensatt enn pleie og omsorg. Mange skal bli barne- og ungdomsarbeidere, noen skal bli kokker, tre tar kontor- og administrasjonsfag, én skal bli feier, én anleggsgartner og to IKT-konsulenter.

Har ansvaret

Fagforbundet har jobbet lenge og intenst for å få politikerne til å skjønne at behovet for fagarbeidere vil melde seg med økende styrke, og at kommunene må ta tak i situasjonen selv.

– Dette er rett og slett en del av samfunnsansvaret deres, slår leder Lise Heggdal i Fagforbundet Verdal fast. Hun er også hovedtillitsvalgt i kommunen, og lærlingkontakt.

– De kommunale vedtakene kom på plass i 2007, og de representerer en storsatsing, konstaterer Heggdal og Olsen fornøyd. Selv om innholdet er litt forskjellig i de to kommunene, viser de tydelig ambisjonsnivået. I Levanger står det svart på hvitt at de skal øke antall lærlinger med ti hvert år framover.

Nesten full sal

Tidlig desember. Kommunestyresalen i Verdal summer av aktivitet, men her er ikke en eneste politiker. Det er lærlingene som fyller salen. 33 av de 55 første- og andreårslærlingene er på samling, slik de er tolv ganger i løpet av læretida. Bare to timer denne gangen, men temaet fenger: service og kommunikasjon.

Sølvi Melvold fra servicekontoret i samkommunen innleder. Hun utfordrer ungdommene til å diskutere seg imellom hva som er god og dårlig service, og spør hva som er viktigst når vi kommuniserer. Hun forteller at kroppsspråket står for 80 prosent av kommunikasjonen. Ungdommene følger med, og kommer med innspill: – God service er å vise interesse for det ungdommene sier når vi arbeider med dem. Dårlig service er å la det gå ut over neste kunde hvis den forrige har vært ubehagelig.

Spesiell fadder

– Ikke en eneste dag er lik. Vi har ikke angret et sekund at vi begynte i læra.

LÆRLINGER: Vivian Lein Fisknes (t.v.) og Mihajla Ilincic er glade for at de har valgt et yrke der de har med mennesker å gjøre hele tida.

FRAMTIDAS ANSATTE: 33 av de 55 lærlingene i Levanger og Verdal på fjorårets siste samling.

Vi har med mennesker å gjøre hele tida, og kunne ikke ha tenkt oss noe annet, forteller Vivian Lein Fisknes og Mihajla Ilincic. De skal bli helsefagarbeidere, og er utplassert på Ørmelen bo- og helsetun i Verdal. Tidligere har de vært i hjemmehjelpen. Eldreboliger, funksjonshemma og heimesjukepleien står for tur.

– Dette er nesten som å bli hjelpe-

pleier. Vi får en fagutdanning, slår de fast.

Mihajla har for øvrig fått en litt spesiell fadder i læretida, nemlig ordfører Bjørn Iversen. Han har forpliktet seg til å besøke henne på arbeidsplassen minst én gang i løpet av læretida. Til gjengjeld skal Mihajla fôre ham jevnlig med rapporter om hvordan det går.

kontrakten. Sist høst var det ikke en eneste en.

Tillitsvalgt Ruben Aamodt samstemmer: – Jeg har fått noen ytterst få henvendelser om at folk har fått for lite varierte arbeidsoppgaver, men én henvendelse har vært nok til å rette opp skjevhetene, forteller han.

Tolv samlinger

Godt tilrettelagt

Tillitsvalgte Tove Randi Olsen (t.v.) og Lise Heggdal og koordinator Astrid Larsen gleder seg over Innherred-politikernes satsing på lærlinger.

Andreårslærlingene Charlotte Alstad og Carianne Kvam fra Levanger er også svært tilfredse med valgene sine.

Charlotte skal bli omsorgsarbeider.

Akkurat nå jobber hun på Skogn bofellesskap, tidligere har hun vært i Åsen.

– Jeg er imponert over hvor godt arbeidsplassene hadde forberedt seg. Alt har vært veldig nøye lagt opp på forhånd, konstaterer hun.

Carina, som skal bli barne- og ungdomsarbeider, har tilsvarende positive erfaringer.

Tilfredsheten blant lærlingene bekreftes av at nesten ingen har hevet

Av de tolv samlingene i læretida, er fire heldags. Resten varer et par timer.

Der gjennomgås tema som er felles for alle, som for eksempel service og kommunikasjon. Lover og avtaleverk er et annet typisk eksempel.

– På den forrige samlinga hadde vi videregående opplæring på besøk, forteller koordinator Larsen. Årets siste samling avsluttes med bespisning, før alle får noen ord med på veien: – Det er en fornøyelse å følge med dere. Jeg gleder meg til å komme ut på arbeidsplassene og besøke andreåringene, roser hun.

Fagbladet 1/2009 < 61

KRONIKK Markedsliberalismens tid er over på Sagaøya. Og Island har behov for et tettere samarbeid med nordisk fagbevegelse og venstresida.

<

BENTE AASJORD Skribent, statsviter og nordområdepolitisk rådgiver i Fagforbundet.

Kronikkforfatteren har vært på Island og gjort seg noen betraktninger om hvorfor alt gikk over styr i løpet av kort tid.

Hvor går Island?

28. OKTOBER 2008. Jeg har nettopp landet på Keflavik flyplass. Jeg er på en liten ukes reise for å observere den islandske finanskrisa. Til nå har ingen land – i alle fall i den vestlige verden – blitt så hardt rammet av finanskrisa som nettopp Island.

Island gikk simpelthen konkurs.

Idet jeg ankommer landet, er bankenes gjeld 12 ganger høyere enn landets brutto nasjonalprodukt. Inflasjonen og renta er skyhøy, den islandske krona har stupt, arbeidsløsheten stiger og børsen er stengt.

Det er kamp om definisjonsmakten. Statsminister Geir Harde mener Island er rammet av den internasjonale finanskrisen, og at regjeringen ikke kunne forhindre krisa (NRK Søndagsavisen 26. oktober).

Dette synet var til å begynne med også rådende i norske media. Opposisjonen på Island har et annet syn. De anklager myndighetene for at de lenge har latt markedskreftene slippe fri. Ikke minst bidro spekulasjon i fiskekvoter til å blåse opp banksektoren. I tillegg reises sterk kritikk mot sentralbanken og landets kredittilsyn, som ikke

62 < Fagbladet 1/2009

reduserte risikoen ved å tøyle bankene.

PÅ FLYBUSSEN til Reykjavik ser jeg et banner som henger over motorveien. «Stöndum saman», står det. Det ene ordet er rødt, det andre blått. Fargene symboliserer det islandske flagget.

Nærmere Reykjavik ser jeg stadig flere byggeplasser. Mange virker forlatt. Jeg hentes på busstasjonen av han som leier ut leiligheten jeg skal bo i under oppholdet. Krisa blir fort tema.

Han forteller i dramatiske orde-

unntak fra den felles fiskeripolitikken.

– Island kan ikke gi opp sin selvstendighet, sier han. Den første timen på sagaøya viser seg å være representativ for hva jeg møter de neste dagene.

EN MENINGSMÅLING som ble utført for avisa Morgunbladid ble 2. november oppsummert med tre ord på avisens førsteside: «Usikkerhet.» «Sinne.» «Angst.»

Dette er hva islendingene føler.

De aller fleste er usikre. Da krisa brøt ut, eksploderte antall akutt-

«Få land huser så mange private jetfly i forhold til innbyggertallet som Island. Nå er luksusen til salgs til utenlandske kjøpere.» lag at Island kanskje må utsette jula i år, fordi det ikke finnes penger til å importere juletrær.

– Vi kan ikke fortsette i mange dager til med den islandske krona, vi må ha en ny valuta og det må skje fort, sier han. For han er svaret euro og et islandsk EU-medlemskap. Han mener Island likevel kan beholde råderetten over ressursene gjennom

innleggelser på sykehusene.

Midt i krisa ruver monumentene over en storhetstid som virker absurd. I handlegaten Laugarvegur finnes knapt en eneste kjedebutikk for klær. Bare designbutikker. Jeg har aldri sett så mange og så store «børstraktorer» i noen by. Jeg får høre at det bare i Reykjavik finnes 200 Porscher, og at få land huser så

KRONIKK

mange private jetfly i forhold til innbyggertallet som Island. Nå er luksusen til salgs til utenlandske kjøpere. Det rapporteres også om en stigende tendens til at dyre firehjulstrekkere settes i brann, trolig for at eierne skal få ut forsikringspengene.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

JEG SNAKKER med ulike folk.

De er innen fagbevegelse, politikk, varehandel, restaurantvirksomhet, kunst, transportsektor og akademia. De har mye på hjertet. Folk virker å være i en slags sjokktilstand; ordene renner ut. Mange er sinte og fortvilte. Andre føler skam og har behov for å fortelle at de ikke har vært del av den jappetiden som har ridd landet, at de ikke identifiserer seg med spekulantene. Andre igjen mener at islendingene lot seg beruse av jappetiden, at de ikke har vært våkne.

Her peker flere på mangel på kritisk debatt og fravær av en

oppegående venstreside i årene forut for krisen.

Flere framhever også at media har vært og fortsatt er styrt av «berlusconiske» tilstander der det er finansakrobatene som eier og kontrollerer landets presse.

Island er en ung stat. Ideen om et selvstendig Island og et selvstedig folk er framtredende.

Nesten alle jeg snakker med, uttrykker bekymring for at krisa kan svekke landets selvstendighet.

DE UKENTLIGE demonstrasjonene i Reykjavik oppstod i okto-

ber og tiltok kraftig utover høsten. Da jeg var på Island, talte demonstrantene ca. 2000, lørdagen etter var de 4000, og neste lørdag deltok 6000.

Demonstrasjonene pågår ennå.

Hver gang kreves det nyvalg.

I Norge ville tilsvarende arrangementer vært ført an av venstresidens organisasjoner og deres ledere, både fra fagbevegelse, politiske partier og andre organisasjoner på venstresiden.

Demonstrasjonene i Reykjavik er grasrotinitiert. Ingen opposisjonspartier er synlige, ingen fagforeningsledere og ingen av

fagbevegelsens faner. Bare hjemmesnekerede papp-plakater. Og stadig flere EU-flagg.

Jeg spør folk: Hvorfor er fagbevegelsen og opposisjonspartiene så fraværende? Svarene er delt: Noen mener tilliten til hele det politiske systemet er så lav at politiske partitopper eller fagforeningsledere ikke er velkomne.

Andre mener venstresiden er så kuet og fraværende at den mangler både erfaring og kultur for å demonstrere og å ta i bruk venstresidens visuelle uttrykk.

Andre igjen mener fravær av «establishment» er positivt; at demonstrasjonene er en helt ny bevegelse som er uttrykk for «det nye Island».

KANSKJE DET. Men demonstrantenes sterke kritikk av markedsliberalismen og redselen for at krisa skal svekke landets selvstendighet, rimer dårlig med det overveldende kravet om å sende en EUsøknad. Det gjenstår å se hva følgene av den islandske krisa blir, både materielt og politisk.

Uansett vil det ha store følger for Norge. Det er gode grunner for at norsk venstreside styrker forbindelsene til sine venner på Island.

Fagbladet 1/2009 < 63

OSS

Uforglemmelig tur Fagforbundets Seniorutvalg i Bergen har vært på en femdagers tur til Stavanger og Lysefjorden med parken Flor og Fjære. Det var en uforglemmelig tur for oss alle. Vil gjerne sende en hilsen til alle som var med og takke for samværet.

Tekst: Kari Solberg

Hedret jubilanter Fagforbundet UNN Harstad har markert sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Tore Nergård fra styret i LO i Sør-Troms overrakte nål og diplom for 40 års medlemskap i LO, mens Fagforbundets

fylkesleder Sylvi Nergård hedret 25-årsjubilantene.

Fra venstre Liv Solbakken (25), Rønnaug Holtermann (40), Wenche Moholdt (25), Mona Nordlund (25) og Tore Ovesen (40).

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Jubileumsfeiring i rådhuset Torsdag 5. juni feiret Tjenestemannsforeningen Rådhuset, avd. 195 sine jubilanter med brask og bram. Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo, delte ut utmerkelsene for både 25 og 40 års medlemskap i foreningen.

Dette er noe av det hyggeligste hun er med på som fagforeningsleder.

Hele tjuesju 25-årsjubilanter og elleve 40årsjubilanter ble feiret selv om ikke alle kunne komme å motta sine utmerkelser.

– Utdelingen av 25- og 40-årsmerkene er

40-årsjubilantene Torild Svendsen, Ivar Hydle, Grete Møistad Olsen, Erik Hansen og Ole Kristian Åsgård.

64 < Fagbladet 1/2009

Fagforbundets og LOs måte å uttrykke sin takk. Uten medlemmer er LO ingenting.

Derfor skal medlemmene takkes, mente Mari.

Følgende har vært medlemmer i LO i 40 år: Guri Louise By, Hedvik Gotsjø, Erik Hansen, Oddrun Gerda Haugtun, Ivar Hydle, Randi Johansen, Nora Olafsen, Grete Møistad Olsen, Lene Margrethe Røsnes, Torild Svendsen og Ole Kristian Åsgård Følgende har vært medlemmer i Kommuneforbundet/Fagforbundet i 25 år: Wenche Dahlen, Hilde Dahl-Gulliksen, Liv Borgny Granerud, Bjørg Hansen, Mazhar Hussain, Else Høgmo, Kari Svang Jansen, Dagfinn Johansen, Britt Kallstad, Kirsten Karslen, Monica Kjærnet, Rigmor Kvalheim, Wenche Larsen, Øivind Larsen, Rolf Aksel Myhre, Søren Oldgård, Anne Vera Olsen, Annie Røa Wangen, Grethe Solheim Sander, Sverre Spidsberg, Hans Kristian Stenestø, Jan Fredrik Sundene, Rita Svartkjønnli, Inger Johanne Thoen, Dagny Tollefsen, Susanne Quille Trøan og Astri Aamodt.

Tekst og foto: Hans-Olav Toft

Medlemmer som har vært tillitsvalgte i 20 år fikk også utdelt utmerkelser. Fra venstre: Monica Stavgård, Hans Kristian Stenestø, Erik Hansen, Liv Skogstad og Ole-Martin Bergman.

25-års jubilantene Britt Kallstad, Astri Aamodt, Kari Svang Jansen, Anne Vera Olsen, Sverre Spidsberg og Hans Kristian Stenestø.

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i Sarpsborg Fagforbundet Sarpsborg avholdt den årlige hedringen av 25-års jubilanter i Fagforbundet og 40-års medlemskap i LO i midten av september.

Tekst: Eva Elisabeth Johansen

VARIERT: Jeg lærer litt om alt og møter folk hele tiden, sier Siv Augustinussen.

Siler med glede Stølsbesøk med yoga Fagforbundet Gol inviterte medlemmer og andre interesserte til kveldstur med yoga på stølen til May Britt og Ola Grønseth på Lauvsjøen.

Vel framme på stølen bar det av gårde oppover lia med 22 damer og like mange liggeunderlag. Margit Rudningen sørget for både latteryoga og andre yogaøvelser.

Tilbake på stølen inviterte budeia til servering i løa. Med levende lys og bordpynt fra naturen fikk vi

servert kaffe, kvitkaker og lapper med tilbehør. Informasjon fra Fagforbundet sørget leder Lina Haugstad for. Dette er et turopplegg vi gjerne anbefaler andre.

mange år. Hun forvaltet hjelServicekontoret i Svolvær petrengendes midler, oppkommune får skryt fra alle nevnte verger og ivaretok kanter. Publikum er kjempeumyndiges juridiske og økofornøyd med raske svar hos første person de snakker med, nomiske rettigheter. Deretter ble hun sekretær for overforenten de ringer eller stikker mynderiet, og måtte slutte innom. Saksbehandlerne som medlem. Til i kommunen er slutt tok hun med glade for at de slip- < ARBEIDSGLEDE seg arbeidsoppper stadige teleSIV AUGUSTINUSSEN gaven inn på fonavbrudd.

Servicekonsulent i Vågan kommune i Lofoten servicekontoret.

– Det er lett å gå Nå er den én av på jobb når man er mange rullerende oppgaver elsket? mellom de fire ansatte.

– Vi siler bort mye for Alt fra barnehageplass, boresten av huset og prøver å støtte – til skjenkebevillinger behandle publikums spørsordnes her på kontoret. Og mål direkte, innrømmer bortsett fra at antall oppgaver servicekonsulent Siv Augustøker vel fort, mens antallet inussen. ansatte står stille – stortrives Overformynderiet var hennes vei til førstelinjetjenesten. Siv i jobben.

Først var hun medlem i Tekst og foto: TITTI BRUN

Tekst: ALR

Fagbladet 1/2009 < 65

KRYSSORD

«Livet er en underlig ting som hendte meg på vei til graven.»

Lasarett Anfallet

Opptog

Varmblodig

Hermod Dyr

Påfyll

© 191

Ukjent

Pluss

Kreditt

Redde

Barsel

Drikk

12-2008

QUNTIN CRISP

Oppskrive

Odør

Stjele

Svensk kr.

Opprør

Artikkel

Avvente

Norsk elv

Grei Nynorsk

pron.

Fugl

Komisk Enslig

Anta

Retning

Norsk elv

Svovel Grus

Hilse

Våpen

Titteskap Avsond-

Aggresiv

Ringe

ret

Grønnsak

Mann

Skjønn Drysse

Spotte

Fugl

Erklære

Ballspill

Stusslig

Månefase Gutte navn

Slokne

Larve Klunk

Berge

Tall Sti

Verk

Riktig

Begrun-

Slagsted

Hund

Sorg

nelse

Vent Driste

Skikk Utsøkt Streng

Delta

Fugl Virke

Rett

Overlate

Tine

Hefte

Ikke

Innbringe

Forsik-

ring

Transport

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 20. februar Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Blunder

VINNERE av kryssord nr. 6

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 1/2009

Lever

Beholder

Hakk

500

Hyl

F R O S E M A G L T

A N K F P E R E E D A T A V E D V L R E E D E L V A N G N E

A D F O R E I S S K A U R T R E N I Å K L E L D L E Ø S E M K

V E I T S I E T T E T R E U T T E S V K G R A E L

L S E A T T T I V R I L I N E K T E T D I S G A L E R E M E I N N O N E R

U O S E N D V A N L I O G E T M O U M A S

K A R D Y E R T E V R A A R S M E S A K R A U

R Ø R E F I K I N T E N S

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Ester Aas-Jacobsen 4517 Mandal Elisabeth Hammerstad 2609 Lillehammer Haldis Ranøyen 7290 Støren

TEGNESERIE

PETIT

Tusen takk!

Først vil jeg fortelle om en av barndomsheltene mine. Han heter Edvard.

Det kan godt hende du kjenner ham, for han er ganske kjent. Men for dem som fortsatt lurer, kan jeg fortelle at det fulle navnet hans er Edvard Tege.

Ikke da heller? Da forteller jeg litt mer: Edvard Tege er faren til Aurora. I min, og mange andres barndom, bodde hun på Tiriltoppen sammen med lillebroren Sokrates, moren som var jurist, og altså faren Edvard.

Der kommer familien Tege fortsatt til å bo for mange framtidige generasjoner av barn – selv om Anne Cath.

Vestly, hun som skapte dem, døde like før jul.

Familien Tege snudde liksom alt opp ned. Mor dro på jobb og far var hjemme. Og når mor fikk et engasjement i Nederland, var Edvard entusiastisk med på lasset – akkurat som han var det da hun fikk en stilling i Nord-Norge.

Sånt var slettes ikke så vanlig da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet.

Men Edvard var min helt. Han var både klok og kunnskapsrik, han hadde et stort hjerte for alle, og taklet vanskelige folk på en vennlig måte.

Han var en entusiastisk ildsjel som kalte sammen til folkemøte og klarte å forene dem som var uenige om den nye veien på Tiriltoppen. Og det var selvsagt Edvard som gikk i spissen og fikk startet et orkester i drabantbyen.

Edvard har vært god å ha i bakhodet mange ganger. For eksempel da jeg selv fikk barn, og karriereplanen var å være hjemmeværende på halvtid i mellom tre og fire år. Det ble jeg ikke rik av, men ganske lykkelig.

Alle ønsker å være noe. Edvard Tege lærte meg at for å være det, trenger du ingen posisjon. Du har alt du behøver inni deg. Han lærte meg at det viktigste å være – det er seg selv!

Derfor – i ydmyk ærbødighet: Tusen takk, Anne Cath.

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2009 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 1/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 2

17. FEB

NR. 3

31. MARS

24. APRIL

NR. 4

12. MAI

29. MAI

NR. 5

4. AUG

21. AUG

6. MARS

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 1/2009 < 69

JOBBLIV «Crosskjøring er mye sikrere enn å la ungdommen være med på strandfestene i nabolaget.»

JOBBLIV

Anita Davidsen ALDER: 44 år BOSTED: Tjøme utenfor Tønsberg FAMILIEHOBBY: Rallycross på lukket bane.

SIVILSTATUS: Gift med en hobbyrallycrosskjører og mor til to crossere på 16 og 19 år.

JOBB: Vaktmester

Kick av å krasje

Anita Davidsen ble eksosrype etter fylte førti år. Med åpen munn, pulsen i halsen og dødsforakt wrooomer hun gjennom banen, mens hun prøver å presse flest mulig ut av løypa. Særlig Bobler og søstre.

Hun tar imot med fruktbiter og kjeks i villaen på Tjøme. I oppkjørselen står en ensom eplegrønn Opel Ascona, i bakgården står tre–fire til i gilde farger. Finstasen er borte, bare veltebøylen, setet, bremselysene og Wunderbaumen er igjen. Alt brennbart materiale er ribbet. Det er for farlig i tilfelle hun ender på taket og det tar fyr. For sjåføren sitter fastspent i fire punkter. Går du rundt, er det bare å fortsette å holde seg fast i rattet.

– Denne leken må vi foreldre være med på, sånn samler den oss fire i familien. Den er mye sikrere enn å la ungdommen være med på strandfestene i nabolaget. Der går det mye oftere galt, mener Anita.

Her i hagen resirkuleres vrakene til neste sesong.

– Vi tenker å sette i stand en bil til hvert familiemedlem, så vi trenger noen ekstra, sier Anita med et smil.

En gang jobbet hun på konditori og solgte boller, brød og kaker. Men arbeidstiden passet dårlig med å være mor til to og gift med en langtrans-

portsjåfør. Et eller annet sted underveis sporet hun av og endte som vikar for vaktmesteren på samfunnshuset i Tønsberg – og ble, hun er også vaktmester for boligbyggelaget.

Dilla for den svenske folkesporten

tok først av da både far, sønn og den da 13-årige datteren syns hun skulle prøve seg for hun kjørte «jo mye bedre enn de damene på banen». Raskt kvalifiserte hun seg, enda den mer drevne søstera gjorde alt for å presse henne ut. Anita hekta seg fast, og sånn hang de sammen side om side et par hundre meter.

– Da skal du ikke glippe rattet, påpeker hun.

Nå søker hele familien adrenalinkickene. Og pokaler.

– Det er så sosialt. Alle hjelper alle.

Når rutene knuser, løper motstandere fram og taper igjen.

Dessuten er hobbyen solidaritet i praksis. Etter hvert cross trekkes det lodd om alle bilene. Det er ikke noe du kan velge. Alle koster 8000 kroner.

Ingen vits å style bilen til 100.000.

Loddene koster 300 kroner, som går til arrangøren. Så trekkes det. Dette er tross alt en folkesport.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

Fagbladet 1/2009 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!

Eksklusivt!

Påskefryd

Din påskekupong

Alt dette blir ditt! +

Din fantastiske påskegave!

gjennom Obs! Samme lave pris Kopp, fat og asjett hela abonnementet! og 2 stk lysestaker : blir dine for

*

149,-

Alt dette blir ditt for

149 ,*

verdi

498,-

+

7R 0%

verdi

790,-

ABATT

1288,-

Total verdi

*

Du betaler 149 ,GARANTIBEVIS

0,-

Vær så god! Påskegaven din!

SVAR INNE N 7 DAGER!

To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.

w Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. w Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. w Åpent kjøp i 10 dager.

w Full bytte-/returrett i 30 dager. w Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! w Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

* pluss porto

Din hurtigsvarpremie ved svar innen 7 dager.

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!

X

H Din

Påskekupong

H

Ja takk! Jeg bestiller mitt første koppesett fra det vakre serviset Påskefryd for kun kr 149,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,(ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene!

Moms inngår. Kun porto på kr 49,- og eksp. gebyr på kr 29,- tilkommer.

Frankeres ikke Presentex betaler portoen!

* 149,-

NFB065K001

Jeg har svart innen 7 dager og får de vakre lysestakerne (verdi 790,-) med mitt tredje koppesett helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Presentex

Adresse: Postnr:

Borddekking til alle anledninger

Sted:

Tlf.nr:

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Underskrift: E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for å kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste om du ønsker informasjon om dine kundeopplysninger eller slette dem for å ikke motta flere tilbud. Får uavhentede pakker debiteres kr 200,+ fraktavgifter. Tilbudet gjelder kun for nye abonnenter på Påskefryd og kun én bestilling per hushold.

Begynn

å samle n

å!

Send inn kupongen i dag eller ring 22 36 20 35!

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35 www.presentex.no

*