Fagbladet 2008 05 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 juni 2008

ENDELIG 300.000

Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 16

– Dette fikser vi 8 Minsket sykefraværet 14 Med et hjul innafor 28 Hjalp seg syke 42

<<

INNHOLD > Foto: Thor-Wigo Skille

8 14 16 27–34 35 36 42 50

TEMA: Dette fikser de ansatte Minsket sykefraværet TARIFF: Endelig lavlønnsgaranti KONTOR OG ADMINISTRASJON Kystskipper vant fotokonkurransen FOTOREPORTASJEN: Flytende fantasi Hjalp seg syke Gå til lege i tide

Foto: Katrine Ree Holmøy

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 34 Seksjonslederen 46 Debatt 48 KRONIKK: Vi kan snu spillet 52 Oss 54 Kryssord 55 Tegneserie og Petit 58 JOBBLIV: Ungdom, fisk og fotball

Ødelagt helse og økonomi Mange av heltene fra 11. september er rammet av lungesykdommer og kreft etter å ha blitt utsatt for giftige kjemikalier.

Nesten halvparten mangler helseforsikring. De må også kjempe for å overleve økonomisk.

Det er hodet som gjelder Kenneth Bendiksen vil ikke ha det på seg at han ikke kan gjøre en fullverdig jobb. Han har riktignok en funksjonshemning som gjør at han sitter i en rullestol, men hva så?

De fleste kontormedarbeidere sitter jo på stolen sin mesteparten av dagen de òg.

28 >

42 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 5/2008

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Per Flakstad

LEDER

Kva er gale med profitt?

Garanti for lavlønte Fagforbundet fikk innfridd det viktigste kravet i lønnsforhandlingene i flere tariffområder: En lønnsgaranti for dem som har 20 års lønnsansiennitet, i yrker uten krav til utdanning. Dette sikrer at de lavest lønte ikke blir hengende etter.

16 >

Foto: Svein André Svendsen

TEMA

To barnehageinvestorar som eig fleire barnehagar i Bodø, Lofoten og Tromsø tok på tre år ut eit utbytte på til saman 17 millionar kroner.

No vil riksrevisjonen granske saka. Fagforbundet ynskjer eit forbod mot utbytte. May Helen Molvær Grimstad (KrF) vil setje eit tak. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil sjå på saka.

Fagforbundet viser til at det ikkje er lov å hente ut overskot frå friskular. Styreleiar Ragnar Johansen i Norske fag- og friskolers landsforbund tykkjer det er naturleg at private barnehagar og skular skal ha same regelverket.

Men det meiner ikkje marknadsliberalarane i miljøet kring tenke-

«Profitørane kan le heile vegen til banken.»

Skakkstyrte kommuner Stadig færre ønsker penger som følger pasienten eller eleven, oppstykkede bestiller- og utførerenheter, demokratiunderskudd i helsevesenet og skyhøye konsulenthonorarer finansiert av skattebetalerne.

8>

Men hva er alternativet?

2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

tanken Civita og tidsskriftet Minerva.

Der lurer dei på kva som er så gale med profittmotivet.

«Høyre, og faktisk hele det politiske spektrum bortsett fra ytterste venJOHNNY DAUGSTAD stre aksepterer dette som legitimt og ANSV. REDAKTØR akseptabelt i hele privat sektor, og erkjenner at det er en viktig drivkraft for effektivitet og innovasjon. Profittmotivet er også akseptert for de aller fleste private aktører som yter tjenester til det offentlige, gjennom anbud, stykkpris og direktekjøp,» skriv Jan Arild Snoen i Minerva.

Sidan han meiner at profittmotivet er det normale, og helst også i offentleg sektor, er Snoen frustrert over at Bondevik si regjering, med Kristin Clemet i spissen, klart slo fast at ingen skulle tene pengar på å drive skular. Han meiner at det ikkje er nokon prinsipiell skilnad mellom å tene pengar på barnehagar og skular. Og han har rett! Det er det same! Diverre for liberalistane vil det norske folket at skattepengane skal gå til gode offentlege tenester og ikkje til privat profitt.

Trass i marknadsliberalistane sin propaganda: Profittstyrte offentlege teneseter opplever ikkje effektivisering, nyskaping og fagleg utvikling. I barnehagesektoren er det no slik at dei som satsar på kvalitet og eit best mogeleg pedagogisk tilbod til borna, slit med dårleg økonomi og underskot. Samstundes kan profitørane le heile vegen til banken.

Ja, du må nok sjå på dette Solhjell.

Fagbladet 5/2008 < 3

NYTT

Lavlønte omsorgsarbeidere sliter seg ut. 55 prosent av miljøarbeiderne og 52 prosent av barnehageassistentene i landet har en uføreytelse. Gjennomsnittsalderen for uføretrygding er 44 år for førskolelærere og radiografer. Også renholdere, assistenter, portører og sykepleiere er utsatte grupper.

< USOSIALT DIREKTIV Europeisk fagbevegelse er i ferd med å snu i synet på tjenestedirektivet.

Etter flere EU-dommer hvor arbeidstakerne har tapt, tar Den europeiske faglige samorganisasjon til orde for å revidere utstasjoneringsdirektivet, EUs «garanti» mot sosial dumping.

< NEI TIL KONGEN LO går mot at budene som kommer med grønnsaker og brød til slottet skal ha politiattest, fordi dette er et alvorlig inngrep i arbeidstakernes privatliv. LO aksepterer derimot sikkerhetsklarering for lakeier og andre med nærhet til de kongelige.

< IKKE FORNØYD Tre av fire har ikke merket noe til regjeringens satsing på kommunene. I Distriktsbarometeret svarer 46 prosent at deres inntrykk er at kommuneøkonomien er uforandret.

27,5 prosent svarer at den er blitt dårligere.

< RAUST FAGFORBUND I det siste har Fagforbundet vært raus med tildelingen av midler til frivillige organisasjoner: Kollektivkampanjen har fått 34.000 kroner, Bergens Sporvegsfunksjonærers forening 50.000, Framfylkingen 30.000, Nei til Atomvåpen 50.000 og Amnesty International Norge 50.000.

< ISLAMOFOBIEN VOKSER Muslimer er ofre for utstrakt islamofobi, fremmedgjøring, hat, diskriminering, stigmatisering og sosial eksklusjon, advarer en fersk EUrapport. Ifølge rapporten er muslimer overrepresentert på arbeidsløshetsstatistikken i samtlige EU-land.

< FORBUNDETS BARNEBY Fagforbundets medlemmer har de tre siste årene samlet inn nærmere 19 millioner kroner til SOS barnebyer.

4 < Fagbladet 5/2008

Kommunene får ekstra milliarder Jan Davidsen jubler ikke uhemmet, men mener kommuneproposisjonen er et skritt i riktig retning. Hvis den rød-grønne regjeringen får fortsette etter valget neste år, mener han kommunenorge kan se optimistisk på framtiden.

Kommunene får mellom tre og en halv og fire milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Det lover regjeringen i kommuneproposisjonen som ble lagt fram i mai.

Optimistisk – Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien til neste år gir et visst rom for økt kvalitet på velferdstjenestene. Regjeringen gikk til valg på ny kurs for mer fellesskap framfor skattelette, og jeg mener proposisjonen er et skritt i riktig retning, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

– Med fornyet tillit til den rødgrønne regjeringen ved stortingsvalget i 2009 ser jeg optimistisk på

Kollektivselskap i Oslo granskes Dagbladet har avdekket en uvanlig kostbar konsulentavtale som Kjell Knarbakk har med selskapet Unibuss AS som er et av datterselskapene til Sporveisbussene AS. Knarbakk har tidligere vært administrerende direktør i Oslo sporveier. Han står oppført som viseadministrerende direktør i Unibuss AS. Ifølge Knarbakk selv er han ikke ansatt i noen av Oslo kommunes selskaper. Han har derimot enkeltmannsforetaket «Knarbakk Kompetanse», som ifølge Dagbladet får store inntekter fra hans tidligere arbeidsgiver.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Sandra Lillebø

< ØDELAGT PÅ JOBBEN

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

kommuneøkonomien i neste periode, sier Davidsen.

– Det er klart at en økning på fire milliarder hjelper. Men den dekker ikke behovet, sier KS-leder Halvdan Skard.

Nytt inntektsystem Regjeringen har også endret kommunenes inntektssystem. Dette vil gi en sterkere omfordeling mellom fattige og rike kommuner.

Til sammen 71 kommuner i SørNorge kommer inn under denne

ordningen, og distriktstilskuddet vil totalt øke med 380 millioner kroner.

– Endringene i inntektssystemet er i tråd med de innspillene regjeringen fikk fra Fagforbundet og LO. Vi er godt fornøyd med at våre synspunkter er tatt hensyn til, sier Jan Tore Strandås som er leder i Fagforbundets samfunnspolitiske avdeling.

– Velferd framfor skattelette – Over en fireårs periode har regjeringen bevilget 28 milliarder kroner mer enn hva den forrige borgerlige regjeringen gjorde. Det er omtrent samme beløp som Bondevik IIregjeringen gav i skattelette til dem med høyest inntekt.

Den sittende regjeringen har i stedet valgt å gi disse pengene som et bidrag til bedre velferd for folk flest. Det synes jeg er et riktig valg, sier Strandås.

Dette er kortversjon av en lengre artikkel som du kan lese i sin helhet på www.fagbladet.no Tekst: PER FLAKSTAD

Tilbake til framtida Beboerne ved Nygårdsjøen eldresenter måtte klare seg uten nattevakter i flere år. Nå er det imidlertid en ny dag i Gildeskål kommune.

En 100-åring på Nygårdsjøen eldresenter i Gildeskål måtte klare seg uten nattevakt. Nå kommer penger til tilsyn. Fagbladet skrev om saken i nummer 3.

I et spleiselag mellom private givere og kommunen har beboerne ved Nygårdsjøen eldresenter igjen fått nattevaktsordning på plass. Senteret ble i utgangspunktet bygget som et bofellesskap. Med årene fikk imidlertid beboerne vesentlig høyere

gjennomsnittsalder. Skrantende helse hos noen skapte derfor behov for døgnkontinuerlige omsorgstjenester.

Glad virksomhetsleder – Jeg er veldig glad for å ha fått dette på plass. Det er følelsen av trygghet som betyr noe for dem som bor på eldresenteret. Selv om tilbudet vi hadde var forsvarlig, så skjønner jo alle at det ikke føles greit når et eksisterende tilbud blir fjernet, forteller virksomhetsleder for pleie og omsorg i Gildeskål kommune, Anne-Grete Mosti.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

– Lønnsoppgjøret øker ikke renta NHO hevder lønnsoppgjøret i offentlig sektor kan øke renta, men statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er dypt uenig.

– NHO tar feil i sin kritikk.

Jeg mener at det er galt å si at dette er et uansvarlig oppgjør.

Jeg mener at de som jobber i det offentlige fortjener gode lønninger. NHO, som har medlemsbedrifter der lederne tjener mange ganger det offentlig ansatte gjør, og som får mange ganger så høye tillegg, bør være varsomme med å kritisere oppgjøret, sier han, ifølge ANB.

Foto: Monica Schanche

NYTT

Starter ny lang valgkamp LO følger oppskriften fra 2005, og vil ha med medlemmene på å stille krav til partiene før valget.

Fram mot kongressen i mai neste år akter LO å gjennomføre et omfattende opplegg for å få inn medlemmenes ønsker og krav til partiene i valgkampen. Det vedtok LO-sekretariatet i mai. Medlemsdebatten «LO på din side» i forkant av forrige kongress og stortingsvalg førte til 150 000 politiske og faglige innspill fra 44 000 av LOs medlemmer.

– Målet, som sist, er å aktivisere medlemmene i en stor, demokratisk debatt. Forrige gang ble det Norges største debatt av en slik karakter, og den satte spor, sier

Øivind T. Hansen i LOs informasjonsavdeling. Hovedfokuset på debatten blir et anstendig og inkluderende arbeidsliv.

Politisk signal Det var Gerd-Liv Valla som lanserte begrepet «den lange valgkampen», og mange mener LO kan ta mye av æren for at det ble regjeringsskifte i 2005.

– Jeg håper medlemmene også denne gangen tar utfordringen ute på arbeidsplassene, og setter standarden for hvilket samfunn og hvilket arbeidsliv vi skal ha, forteller han.

Faglige rettigheter Debatten skal også være et oppspill til kongressen, og Øivind T.

LO-leder Roar Flåthen

Hansen tror ikke det vil mangle på synspunkter.

– Ved forrige korsvei dreide det seg mye om faglige rettigheter, forsvar av sykelønna og andre arbeidslivsspørsmål. Det er fortsatt aktuelt, men denne gangen skal vi i tillegg sikre en regjering som er med oss i stedet for mot oss, sier Hansen.

Tekst: ELINE LØNNÅ, LO-AKTUELT

Ros til Fagbladet Fagbladet fikk masse hederlig omtale under utdelingen av årets fagpressepriser. Bladet var nær ved å nå helt til topps under utdeling av både fotoprisen, journalistprisen og nettprisen.

Den norske fagpresses forening var raus med rosen til Fagbladet da fagpresseprisene for 2008 ble delt ut i Oslo 4. juni. I tillegg til prisvinnerne, får en håndfull av de nest beste «hederlig omtale» fra prisjuryen.

Fagbladet fikk hederlig omtale i tre av de åtte priskategoriene.

Søkelys på deltid Fagbladets artikkelserie om ufrivillig deltid fikk hederlig omtale forut for utdeling av journalistprisen. Fagbladet ba leserne sende inn eksempler på «rare» stillingsbrøker rundt om på arbeidsplassene. «Vinneren» av deltidskonkurransen ble for øvrig Monica Holsæther, som bare har 3,28

prosent fast stilling ved Sykehuset Innlandet.

Journalistene Sandra Lillebø og Even Tømte i Fagbladet satte ufrivillig deltid på dagsorden som aldri før, noe som bidro til at saken også ble debattert i fjorårets valgkamp.

Selve journalistprisen gikk til Ren mat, for avsløring av hotelleier Petter Stordalens bløff om bruk av økologisk mat på hotellene.

Tre fotoreportasjer Fagbladet satser på foto, og i hvert nummer trykker bladet en fotoreportasje – fortrinnsvis med Fagforbundets medlemmer i fokus.

I år var hele tre av Fagbladets fotoreportasjer med i innspurten da fagpressejuryen skulle kåre en vinner. Det ble med hederlig omtale – for reportasjen om rensing av søppel i Akerselva – utført av arbeidere i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Fotoprisvinner ble Ole Morten Melgård i Kommunal Rapport.

Ros til nettsida August 2007 fikk Fagbladet ny nettside, med en svært moderne publiseringsløsning. Sammen med de andre LO-fagbladene leverer Fagbladet stoff til den felles portalen frifagbevegelse.no, som har hatt en kraftig økning i lesertallet den siste tida. Under innspurten i tariffoppgjørene i offentlige sektor

fredag 22. mai nådde lesinga en ny topp, med 81.000 visninger på frifagbevegelse.no på én dag.

Fagpressejuryen roser portalen frifagbevegelse.no, og hevder at de «har virkelig skjønt hva nettet handler om».

Vinneren av nettprisen ble nettstedet apéritif.no.

Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 5/2008 < 5

NYTT < UMULIG Å TYDE Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon får stadig flere henvendelser fra kommuneansatte som trenger hjelp til å tolke lover og regler som de selv forvalter. Kommuneansatte utgjør nå 6 prosent av dem som henvender seg til FFOs rettighetssenter, mot 3 prosent i 2005.

< VIS MEG DINE VENNER...

NHO ville ikke at FNs arbeidsorganisasjon (ILO) skulle diskutere brudd på faglige rettigheter i Colombia.

NHO stilte seg solidarisk med arbeidsgiverforeningen i landet. Bare i løpet av januar-juni i år er 26 faglige tillitsvalgte drept i landet.

< STRENGERE FOR VIKARBYRÅENE Regjeringen rydder nå opp i vikarbyråbransjen. Til høsten kommer en forskrift som skal hindre sosial dumping og useriøsitet i utleiebransjen. Det blir blant annet ulovlig for bedrifter å bruke vikarbyråer som ikke er lovlig registrert etter ordningen i Arbeidstilsynets register.

< SEINERE PENSJONERING Seniorene pensjonerer seg senere enn før. Siden 2000 har forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år økt fra 63 til 64 år. Økningen er noe sterkere for menn enn for kvinner, ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

< SV LOVER 30.000 SV lover en egen statlig likelønnspott. Forslaget om et eget lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor springer ut av Likelønnskommisjonens innstilling som kom i februar. Der ble det foreslått å sette av 3 milliarder kroner for å heve lønningene i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

< – GÅ HELLER TIL LO Ikke kom til meg og sykmeld deg, organiserer deg heller i LO, er rådet som lege og professor Steinar Westin har gitt enkelte pasienter, ifølge Arbeideravisa i Trondheim.

Sosialmedisineren forteller at han forsøker å henvise pasienter til fagforeningene fremfor å behandle problemet som sykdom.

6 < Fagbladet 5/2008

Danske FOA sprengte rammen Fagforbundets danske motstykke FOA nyter respekt for sin håndtering av årets tariffoppgjør.

Respekten skyldes at FOA har lyktes i å sprenge rammen på 12,8 prosent lønnsstigning over tre år som samtlige offentlig ansatte ble tilbudt ved starten på årets lønnsoppgjør.

Forbundene til de statsansatte godtok tilbudet, mens FOAs kommunalt og regionalt ansatte medlemmer gikk i streik 16. april, sammen med sykepleierne som fortsatt streiket da Fagbladet gikk i trykken.

Streik i 19 dager For de kommunalt ansatte inngikk FOA etter 19 dagers streik et forlik som gir gjennomsnittlig 14,1 prosent lønnstigning, mens de sykehusansatte etter over en måneds streik fikk 13,4 prosent. De sistnevntes uravstemning var ikke avsluttet da Fagbladet gikk i trykken, mens FOA-medlemmene sa ja med massivt flertall.

Ifølge arbeidsmarkedsforskeren Jesper Due har FOA oppnådd et imponerende resultat.

– FOAs ledelse hadde medlemmenes støtte til å gå i konflikt, og

AKSJONER: FOAs streikende medlemmer stod for mange festlige aksjoner rundt om i landet, blant annet ved å maskere seg med barter og dress for å markere ulikelønnen.

har også fått klar støtte til forliket.

De har lyktes med en vanskelig balansegang i en situasjon der det har vært stor mobilisering blant medlemmene og der kravene har vært skrudd voldsomt i været, sier Due. – Jeg gleder meg over at FOA gjennom forliket har fått gitt kvinnefagene et ekstra løft, der noen fag har oppnådd lønnsstigninger på mellom 14 og 18 prosent, sier FOAs forbundsleder Dennis Kristensen i en pressemelding.

– Vi har sprengt rammen. Vi har

oppnådd noe i kraft av konflikten og et enestående samhold blant medlemmene. Og den danske avtalemodellen har det godt. Det er et resultat som FOAs medlemmer har ansvaret for – og jeg synes også vi kan tillate oss å være tilfredse med det, sier Dennis Kristensen.

«Mannelønn til kvinnefagene» var FOAs slagord i lønnsoppgjøret, og streiken har gjort en rekke oversette yrkesgruppers innsats for velferden langt mer synlig.

Tekst og foto: OLE MARTIN LARSEN

Nærmer seg 300.000 Fagforbundet mangler nå bare 500 medlemmer på å runde det magiske tallet 300.000.

Hele 2.265 meldte seg inn i forbundet i løpet av mai, og det ga en netto økning av antall medlemmer på 672. Nå har Fagforbundet 299.500 medlemmer.

Nok en rekord!

Bare to fylkeskretser hadde nedgang i antall medlemmer, resten hadde en økning. Rogaland, Oslo og Buskerud økte mest i mai.

Hittil i år har antall medlemmer i Fagforbundet økt med 3.821 medlemmer.

Av nesten 300.000 er 195.850 yrkesaktive, og antall yrkesaktive medlemmer øker nå raskere enn antall medlemmer totalt.

Hvis trenden holder seg, kan Fagforbundet snart runde 200.000 yrkesaktive medlemmer.

Det er seksjon kirke, kultur og oppvekst som øker mest, mens også seksjon samferdsel og teknisk og seksjon helse og sosial øker. Seksjon kontor og administrasjon hadde en liten nedgang i mai.

Antall nye medlemmer har aldri vært så høyt som nå.

April og mai er månedene med flest innmeldinger i Fagforbundets historie.

PF

JANS HJØRNE

Ber regjeringen stoppe anbud Både sykmeldte, rusmisbrukere og barnevernsbarn er for lengst underlagt konkurranseutsetting.

Nå er det yrkeshemmedes tur til å underlegge seg anbudsrundene.

Direktør Johan-Martin Leikvoll, ansvarlig for attføringsbedriftene i NHO, er urolig for konsekvensene.

– I attføringsbedriftene har vi en aktør som har kompetanse på feltet, som leverer og har gode resultater, sier Leikvoll.

Anbudsrundene vil svekke det langsiktige perspektivet som er nødvendig for å få både langtidsledige og yrkeshemmede tilbake i jobb, mener han.

SH

Seier for turnustid Nå blir det etterbetaling for mange dobbelt deltidsarbeidende. Fagforbundet jubler.

Arbeidsretten har avgjort at dersom du jobber deltid i to stillinger – en i turnus og en på dagtid – så skal du lønnes etter turnustid for hele arbeidstiden.

Dersom du arbeider deltid i en kommune der du går i turnus nok til å fylle vilkår for 35,5 timers uke, og plusser på med jobb på vanlig dagtid, så skal du lønnes etter 35,5 timers uke. Det vil gi høyere lønn for mange deltidsarbeidende kvinner som jobber i turnus i helseog omsorgssektoren, og som tar ekstravakter på dagtid.

Etterbetaling – Dommen gir Fagforbundet medhold på alle punkter. Mange

deltidsarbeidende har spedd på arbeidstiden med å ta ekstravakter på dagtid. Hittil har det vært lønnsomt for kommunene, det er det ikke lenger. Denne dommen er et viktig skritt i kampen mot uønsket deltid, sier Fagforbundets advokat Hans Christian Monsen.

Kommunene er tariffmessig forpliktet til å etterbetale ansatte med virkning fra mars 2002.

Angår mange Fagforbundet Sandefjord er godt fornøyd med avgjørelsen. Det var der saken begynte i år 2000.

– Vi er kjempefornøyd med dommen. Den angår mange her i Sandefjord, for ikke snakke om alle den angår rundt om i landet, sier Liv Krossøy, nestleder i Fagforbundet Sandefjord.

Tekst: TITTI BRUN

Davidsen for ny moderasjonslinje Fagforbundets Jan Davidsen går inn for en ny utgave av «solidaritetsalternativet». En forutsetning er at politikerne også leverer, svarer Arve Bakke i Fellesforbundet.

Lavere lønnsvekst i bytte med velferdsreformer, økte skatter og lavere lederlønninger. Det er svaret forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet gir i et intervju med Dagens Næringsliv på spørsmålet

om hvordan det fagligpolitiske samarbeidet skal fornyes. Han ønsker seg en debatt i LO-systemet om et nytt solidaritetsalternativ fram mot kongressen om ett år.

Det opprinnelige solidaritetsalternativet ble praktisert under nedgangstidene på 1990-tallet, og hadde lav lønnsvekst i kombinasjon med lav prisvekst som hovedingredienser.

Velferdsalternativet Vi kan være fornøyde etter å ha gjennomført et solid lønnsoppgjør.

Det er viktig at medlemmene våre har lønninger som det går an å leve av og som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig sektor.

Det er nødvendig for at offentlig sektor skal ha en mulighet i kampen om arbeidskraften.

Vi får nå uttelling både for realkompetanse og etter- og videreutdanning, og ubekvemstilleggene økes. Og det aller beste: Våre lavlønte medlemmer i flere tariffområder vil være sikret en minstelønn på 300.000 kroner neste år.

Etter en krevende arbeidsøkt som tariffoppgjøret er, mener jeg det er klokt å ta en skikDet er fortsatt like viktig med rettferdig fordeling. kelig gjennomgang av framtidas utfordringer. Vi har store miljøutfordringer. I tillegg har vi behovene for bedre infrastruktur, oppgradering og utbygging av jernbane og annen kollektivtransport, bedre eldreomsorg og å redusere forskjellene mellom fattig og rik. Multinasjonale virksomheter spiser de norske innenfor de områdene hvor det er profitt å hente. Dette er en utvikling vi ikke ønsker.

Jeg mener vi må sette oss sammen både regjering, arbeidsgivere og arbeidstakere og gjeninnføre det inntektspolitiske samarbeidet.

Målet er ikke at vanlige folk skal ha en mindre del av verdiskapningen enn i dag. Tvert imot.

Det er fortsatt like viktig med rettferdig fordeling. Og mulighetene til å få til dette er til stede, for i Norge rår fortsatt likhetstanken, heldigvis.

Vi må legge en plan for hvordan vi skal dempe det økte private forbruket og på den måten ta vare på miljøet. Vi må hindre flere renteoppganger. Og ikke minst; økt skatteinngang kan gi oss mer penger til velferdstjenester sånn at vi JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER kan løse de store samfunnsmessige oppgavene i offentlig regi.

Vi er villige til å diskutere omfordeling for å få til flere velferdsreformer, lavere lederlønninger og økte skatter. For oss er det viktig at vi sikres stabil rente, lav prisstigning, lav arbeidsledighet og at flere av dem som i dag er utstøtt av arbeidsmarkedet kommer i arbeid.

La oss sammen skape velferdsalternativet!

Fagbladet 5/2008 < 7

TEMA

FRAMTIDAS KOMMUNER

– Dette fikser 8 < Fagbladet 5/2008

FRAMTIDAS KOMMUNER

TEMA

Et ny vind blåser over Kommune-Norge: ansatte som styrer arbeidsdagen sin. De krever å få komme inn i administrasjonssjefenes lukkede cockpiter.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ANDRÉ SVENDSEN

– Når vi får være med å planlegge arbeidsdagen, føler vi større lojalitet til arbeidsoppgavene, framhever Morten Grande, ansvarlig for skjærgårdstjenesten i Holmestrand kommune.

De siste årenes moteriktige måte å organisere offentlige tjenester innen helse, oppvekst og infrastruktur er kalt «new public management».

Denne konkurransefilosofien er på retretten, og stadig flere stiller spørsmålet: Hva kommer nå?

Mer politisk styring? Hybrider som kombinerer mer styring med mer marked? Tradisjonell planstyring à la 60-tallet. Eller ansatteinitiert omstilling, slik som i modellkommunene og kvalitetskommunene?

Sikkert er det at stadig flere ser på dagens økonomistyring med kritiske øyne. Stadig færre ønsker penger som følger pasienten eller eleven, oppstykkede bestiller- og utførerenheter, demokratiunderskudd i helsevesenet og skyhøye konsulenthonorarer finansiert av skattebetalerne.

På lag med de ansatte

vi ALLROUNDERE: Morten Grande og Gerhard Bergun utbedrer en vannlekkasje i Holmestrand kommune. De er allroundere på vedlikehold og er selv med å planlegge arbeidsuka.

New public management har ikke gitt folk et bedre liv. Som professor Tom Christensen ved Universitetet i Oslo, sier det: – Denne typen reformer har simpelthen ikke levert varene, det vil si ikke svart til forventningene om økt effektivitet.

Men i stadig flere kommuner skjer det noe nytt. I Holmestrand skal renholderne ta tempen på bassengvannet og skifte utgåtte lyspærer.

Driftsoperatører på renseanlegg skuffer asfalt og klipper plener. Hjemmehjelpene er med på å bestemme hvordan tjenesten skal være organisert.

Slik fungerer hverdagen i modellkommunen eller kvalitetskommu-

<

Fagbladet 5/2008 < 9

TEMA

FRAMTIDAS KOMMUNER

«Før satt vi og venta på at sjefen skulle peke på hva vi skulle gjøre.

Nå får vi en ukeplan som vi selv er med å planlegge.»

Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand

nene, som betegner en styringsform der de ansatte er med på laget. Over hundre kommuner er med i kvalitetskommunesamarbeidet, initiert av Kommunaldepartementet, KS og fagbevegelsen.

Effektiv organisering

Spesielt fra 2001, under Høyres arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann, skjøt new public management fart. Men hvordan virker 10 < Fagbladet 5/2008

denne organiseringen? I Rune Gerhardsens «Rune Gs håndbok i tøv» kan vi lese noen eksempler: Forsvarets kjøretøyer står utenfor garasjen og ruster, mens garasjene står tomme. Forsvaret har ikke råd til å betale leie, og Forsvarsbygg har ingen andre å leie ut til.

Klasse 3b på Tøyen skole betaler 250 kroner for å kjøre trikken når de skal på skoletur, selv om det er kommunen som eier både skolen og trikken. Det

koster forresten 1000 kroner å behandle fakturaen. Dermed taper kommunen 1000 kroner på å betale 250 kroner til seg selv.

Oslo Vei AS lapper bare de hullene i veiene de har fått bestilling på, og ikke de hullene som faktisk er der.

Stykkevis prising

Velferdssamfunnet bygger på universelle rettigheter som skal være gratis for alle. Problemet, sett med de

FRAMTIDAS KOMMUNER

markedsfrelstes øyne, er at det ikke blir noe marked av det som skal være gratis for alle.

Derfor lager de et «liksom-marked», stykker opp velferden og setter priser på hver enkelt bit. Hofteoperasjoner får en pris, vaske vindusposten får en og det å lære bort brøkregning får en annen.

Og så må etatene deles opp slik at det offentlige kan handle med seg selv. Derfor må rektor på Bjølsen skole

leie skolen sin av Undervisningsbygg, eldresenteret må leie av Omsorgsbygg og Forsvaret må leie av Forsvarsbygg.

Spørsmålet er om denne konkurransereformen er i ferd med å avta under den rødgrønne regjeringen?

En av de store autoritetene på new public management er professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo: – New public management forsvinner ikke, men er i ferd med å bli supplert og modifisert. Stadig flere ser at metoden ikke er medisin for alle typer behov, påpeker han.

Baldersheim trekker fram regelstyrt forvaltning som et sted hvor new public management ikke egner seg. Det gjelder for eksempel byggesaksbehandling og asylsøknader. Også på områder der helhetlig tenkning og samarbeid på tvers trengs, kommer markedsreformen til kort, for eksempel i rusomsorgen.

Ifølge Tom Christensen virker det som politikere ønsker mer koordinering, styring og kontroll.

– New public management er ikke på vei ut, men i ferd med å bli erstattet av hybride løsninger, mener han.

Eksempler er sykehusreformen, der sykehusene ble lagt under staten, men hvor staten samtidig forsøker å innføre mer marked. Og Nav-reformen, hvor hovedgrepet om å slå sammen trygd, arbeid og sosialtjeneste bryter med new public management. Samtidig splitter etaten seg selv opp i en bestiller- og en utførerenhet, for å kunne kjøpe tjenesten av seg selv.

Moderne alternativer

En annen ekspert, professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, fremhever nyvinningen kvalitetskom-

TEMA

muner som et moderne alternativ for offentlig styring. Kommunene øker kvaliteten og effektiviteten i tjenestene ved å ta i bruk de ansattes kreativitet og initiativ.

– Medarbeiderinitiert omstilling har gitt gode resultater. Kvalitetskommunene er i høyeste grad et alternativ til new public management, mener Bjarne Jensen.

De som har skoen på, vet best hvor den trykker. I stedet for å få trædd forandringer nedover hodet, er de ansatte med og tar avgjørelser sammen med lokalpolitikerne og administrasjonen. Slik blir endringene dypere forankret. Men hvordan fungerer denne organiseringsformen i praksis?

MER ANSVAR: (Fra venstre) Mads Westby, Trond Håkon Lia, Gerhard Bergun, Morten Grande og Tore Mønster Nielsen har vendt seg til mer personlig ansvar i arbeidshverdagen.

Rasjonell løsning

Holmestrand er en modellkommune.

Mitt første møte med kommunen er fire røslige og trauste karer fra teknisk avdeling. De kommer fra de tre sammenslåtte tjenestene park, vei og vann/avløp, til sammen elleve hoder.

Vi sitter på havna i morgensola og prater om deres erfaringer med ansatteinvolvering i arbeidslivet.

– Før satt vi og venta på at sjefen skulle peke på hva vi skulle gjøre. Nå

< Fagbladet 5/2008 < 11

TEMA

FRAMTIDAS KOMMUNER

får vi en ukeplan som vi selv er med å planlegge, sier Morten Grande.

Ikke bare har karene fått større kontroll over hverdagen, de utfører også oppgavene mer rasjonelt. Er det et hull i veien 15 meter unna en jobb de er ferdig med, ja, så tetter de det hullet i samme slengen.

Jobben på teknisk krever arbeidere som kan brukes til alt og som får opplæring i alles oppgaver. Slik kan ukeplanen se ut: Mandag – lapper hull i veiene, tirsdag – klipper plener og planter blomster, onsdag – spyler ut kloakk fra pumpestasjonene og sjekker at det ikke er noen lekkasjer, tors-

NYE BILER: Tove Kristiansen, Turid Bruvoll og de andre renholderne i Holmestrand har fått sine egne renholdsbiler å farte med mellom de ulike bygningene i kommunen.

Hilde Farnes Lia har vært med på å skape en profesjonell saksbehandling av omsorgen i Holmestrand.

12 < Fagbladet 5/2008

dag – skjærgårdstjeneste og fredag – henter søpla.

Effektivt samarbeid

Den nye organiseringen har betydd at kommunen kan ta tilbake noen av de jobbene den tidligere satte ut til private firmaer. Jobbene blir gjort raskere. Teknisk avdeling slipper å vente på at leverandøren har tid til å sette i gang.

Som arbeidsleder Thore Mønster Nilsen påpeker: – Med det trykket som er i markedet for tida, hopper ikke akkurat de private leverandørene på kommando. Nå får vi gjort oppgaver vi ikke gjorde før.

Samarbeidet betyr at det er lett å be andre om hjelp, når det er nødvendig.

Arbeidskarene kan ta stilling til om en oppgave skal løses der og da.

Morten Grande mener han får gjort mer og jobbet raskere.

– Vi har fått større ansvar og mer innflytelse på arbeidsoppgavene.

Dessuten blir miljøet bedre når vi kan samarbeide i stedet for alltid å jobbe alene, påpeker han.

Prosjektleder for Holmestrand modellkommune er Mads Westby.

– Effektivitet er ikke bare penger, men også at folk føler de får gjort mer uten å springe så forbaska mye fortere. Lederne må venne seg til et menneskesyn som handler om at arbeiderne er den viktigste ressursen, mener han.

Jeg reiser videre til neste prosjekt.

Det har sitt tilholdssted på sykehjemmet i Holmestrand og handler om effektiv saksbehandling.

Hjemmetjenesten i Holmestrand slet hardt i årevis. Vedtak ble ikke utferdiget, noe som gjorde at det ikke fantes noe formelt utgangspunkt å klage på. Hjemmehjelpere fikk henvendelser fra sykehuset som gjorde at de akutt måtte avbryte hjemmebesøk og drive saksbehandling.

Fylkesmannen ga påpakning på

påpakning, og de ansatte var frustrerte. I flere år klarte ikke kommunen å gjennomføre en lovmessig saksbehandling.

Modellkommune-organiseringen åpnet for muligheten til å se på organiseringen med friske øyne. De ansatte ble hørt. De ønsket et eget kontor for saksbehandlere. Slik kunne hjemmehjelpene slippe å skrive vedtak og konsentrere seg om omsorgsjobben.

Konsekvensen er en liten avdeling med fire årsverk som mottar henvendelser, gjennomfører saksutredninger og fatter vedtak om plasstildeling, transport, støttekontakt, omsorgslønn og trygghetsalarm.

Det første saksbehandler Hilde Farnes Lia gjør når hun kommer på jobb, er å se i posthylla etter nye søknader. Deretter åpner hun e-posten for å se om det ligger flere søknader der. Disse fordeles til de ulike saksbehandlerne. Så er det tid for telefoner: Vurderingsbesøk skal avtales, samarbeidsmøte med hjemmetjenesten og psykiatrien skal ordnes, fakta må sjekkes. Så er det tid for å skrive vedtak, vedtak og enda flere vedtak.

To dager tar det for saksbehandlerne å levere et ja. Et nei tar lenger tid, men likevel kun seks dager.

– Ved avslag må vi tenke oss mer om. Vi diskuterer og prøver å se saken fra flere sider.

Et av mine mål er ansatte som er stolte av å jobbe i kommunen. De er våre beste ambassadører, forteller Mads Westby.

Trenger penger

Skår i gleden fins det likevel, også i Holmestrand. En ting er at arbeidsutstyret er gammelt, nedslitt og manglende. Feiebilen er utgammel. Kvisthuggere mangler. Skjærgårdsbåten ligger på land. Tilhengeren må skiftes ut.

Kommunens lastebil er høy og

FRAMTIDAS KOMMUNER

TEMA

«Vi har fått større ansvar og mer innflytelse på arbeidsoppgavene.

Dessuten blir miljøet bedre når vi kan samarbeide i stedet for alltid å jobbe alene.»

Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand

upraktisk ved asfaltering. Det merkes etter en lang dag da arbeidskarene har måket opptil ti tonn asfalt, hver seg.

Da er skuldrene temmelig skjøre.

En annen ting er at modellkommunen også er drevet fram av behovet for

<

å effektivisere. Dermed ligger det et sterkt press på avdelingene om å ta ut effektiviseringsgevinster i form av færre ansatte, noe jubelen ikke akkurat står i taket for.

Sparebehovet kan etter hvert gå ut

over kvaliteten på tjenestene. Til sjuende og sist er det derfor regjeringen som kan sørge for store nok ressurser til en moderne og velfungerende kommunal sektor, med stolte medarbeidere i sentrum.

FAKTA

KVALITETSKOMMUNER • Programmet gjennomføres i tiden 1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttes av staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene.

• I den enkelte kommune samarbeider de folkevalgte, administrasjonen og de ansattes fagforeninger.

• Målet med samarbeidet er å øke

kvaliteten og effektiviteten på kommunale tjenester.

• Spesielt prioriteres omsorgs- og oppvekstsektoren. Et særskilt mål er å redusere sykefraværet.

• Måler er at over halvparten av landets kommuner skal med i programmet

MODELLKOMMUNER • Modellkommuneprosjekt er et alternativ til privatisering og konkurranseutsetting.

• Lokalpolitikere, administrasjon og ansattes organisasjoner inngår i et forpliktende samarbeid for å gjøre kommunens tjenester bedre.

• Prosjektet er initiert av Fagforbun-

det. Stiftelsen Imtec har bistått og veiledet.

• Lokale utviklingsveiledere har et spesielt ansvar for å drive arbeidet framover.

• Modellkommuner har vært Porsgrunn, Sørum, Holmestrand, Øvre Eiker, Moss og Steinkjer.

Fagbladet 5/2008 < 13

Stoppet galopperende syke I kvalitetskommunen Bodø går de syke på jobb. I fjor gikk sykefraværet ned med 20 prosent, og kommunen sparte 8–10 millioner kroner.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR-WIGGO SKILLE

I 2006 ringte varselbjellene i Bodø.

Sykefraværet var helt oppe i ti prosent.

Med 3300 ansatte innebar det at 330 var borte fra jobb hver dag. Sykefraværet det året kostet kommunen over 50 millioner kroner.

Personal- og organisasjonssjef Liss Eberg iverksatte en kriseplan. Umiddelbart skulle sykefraværet ned til åtte prosent. Hun opprettet et friskvern14 < Fagbladet 5/2008

team, med konsulenter fra personalavdelingen, for å følge opp sykmeldte.

Og bedriftshelsetjenesten ble styrket med en lege.

Glad i jobben

– Nøkkelen er å fokusere på forhold som legger til rette for friskhet, heller enn på sykdom. Klarer du å skape et arbeidsmiljø som gjør at folk har lyst

< LANGTIDSFRISK

Langtidsfrisk er en person som har vært ansatt i mer enn tre år og som har null sykedager de siste to årene, ikke inkludert syke barn.

til å gå på jobb, er veldig mye gjort, mener hun.

I dag er sykefraværet nede på åtte prosent. Men kommunen skal videre nedover, ned til 4–5 prosent. Det betyr ikke bare penger spart, men også lavere vikarutgifter, mindre menneskelig slitasje og bedre kvalitet på tjenestene.

Ikke minst blir dette viktig på lengre

12 gode råd for å holde deg langtidsfrisk • Du må trives på jobben. Ellers må du snakke med sjefen og kolleger. Si opp hvis intet hjelper.

• Prøv å bidra til arbeidsglede hos deg selv og i omgivelsene.

• Pass på at du blir sett og hørt, og at dine kunnskaper blir utnyttet. Det er bedre å være uerstattelig enn umulig.

• Sjekk at balansen jobb–fritid er der hele tiden. Søvnløshet er ofte et alarmsignal.

• Lær deg noe nytt hele tiden. Da kan du i verste fall bytte jobb lettere.

• Ta helt pause fra jobben når du har fri eller ferie. Og omvendt: Bruk tiden på jobben til å ta deg en time-out fra privatlivet. Du kan lade ulike batterier – begge steder.

til å komme på jobb, selv om de ikke klarer å bidra med 100 prosent.

– Medarbeidere bør føle seg ønsket selv om de ikke kan stå på for fullt.

Det er bedre å bidra med 50 prosent enn å være totalt ute, mener Eberg.

Ungdommer løfter tungt

fravær sikt. Fram mot 2020 vil kommunen trenge 1000–1500 flere medarbeidere i helsesektoren. Kommunen samarbeider med fagbevegelsen, deriblant Fagforbundet, om langtidsfriskprosjektet.

Jobber og er syk

– Tydelige mål for arbeidet betyr mye.

I tillegg ønsker vi å handle i tråd med et positivt menneskesyn. Ofte tenker ledere altfor komplisert når de skal høyne trivselen. Det som betyr mest er de praktiske løsningene i arbeidshverdagen, sier Liss Eberg.

Som et virkemiddel for å få ned fraværet og beholde kompetansen på jobb, oppfordrer kommunen ansatte

• Ta vare på nettverkene dine, og dyrk fram nye.

• Kultur i bred forstand er bra for den mentale helsen. Film, musikk, teater – noe har du vel sans for?

• Litt regelmessig trim er bra, for eksempel 30 minutter i uken. Gjerne utendørs. Og gjerne på lavt nivå, slik at du ikke skader deg (og blir sykmeldt).

• Spis og drikk med måte. Bruk «det halve-metoden», altså halvparten av det du har lyst på, men til gjengjeld bra saker.

• Røyking er det farligste for helsen. Det er verre enn alt annet til sammen.

• Nyt livet så ofte du kan.

Kilde: Boken Långtidsfrisk (2003)

med arbeidsplassen. Den langtidssykmeldte blir tidlig spurt om hva som skal til for å få ham eller henne tilbake i jobb.

Alle som er sykmeldte i mer enn seks dager i løpet av et halvt år, blir innkalt til en samtale med sin leder og friskvernteamet.

Også lederne blir stilt krav til. Blant annet gjennom lederavtaler der medarbeidertilfredsheten er et kriterium. Et høyt sykefravær må kunne forklares. Om nødvendig kommer friskvernteamet på banen. Også i ledernettverket er sykefravær et hyppig tilbakevendende tema.

Til gjengjeld skal lederen legge arbeidsforholdene til rette. I helse- og sosialsektoren og i noen barnehager får gravide arbeidstakere hjelp til tunge løft av ungdommer som har falt ut av videregående skole.

Barnehagearbeidere som på grunn av sykdom ikke kan være ute, fritas for friluftsaktiviteter ved kaldt, FRISKVERNER: PersonalNår ting går som best surt og vått vær. Personer og organisasjonssjef Liss – Vi er oppdratt til å se på med dårlig rygg kan til en Eberg. problemene. Målet er å la viss grad fritas for tunge være å dvele ved disse og heller diskuløft. tere hvordan arbeidsplassen fungerer – Hvis ryggen er vond, og jeg ikke når ting går som best, sier Ragnhild klarer å løfte, kan jeg fremdeles sitte Skålbones. på sykehjemmets fellesstue og snakke For eksempel var en av barnehagene med brukerne. Det har hendt at lenge plaget av stor uro ved på- og ansatte har utstyrt seg med krykker avkledning av barna. Så fikk de aneller rullestol for å kunne være på satte i oppgave å diskutere hva som jobb, forteller Ragnhild Skålbones, skjedde når denne oppgaven fungerte leder for bedriftshelsetjenesten. som best. I løpet av kort tid løste Krav til lederne problemet seg.

Andre tiltak for å minske sykefraværet – Vi må sette ord på problemene. Et sykefravær bør ikke overses, oppforer å gi langtidssykmeldte tett oppføldrer Liss Eberg. ging, slik at de ikke mister kontakten Fagbladet 5/2008 < 15

Tautrekking om AFP neste år AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor. Organisering og finansiering skal løses neste år.

Et partssammensatt utvalg skal vurdere ny AFP i sammenheng med tjenestepensjon og særaldersgrenser.

og ordningen som sikrer to tredeler av sluttlønn ved 30 års opptjeningstid er under press.

Pensjonsspørsmålet kommer opp i full bredde i mellomoppgjøret i 2009, med streikerett for arbeidstakernes hovedorganisasjoner.

Utfordringen blir å få til en AFP som også kan ivareta lavlønte, deltidsarbeidende og langtidsutdannede som ikke oppnår full opptjeningstid.

Både særaldersgrenser Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Endelig lavlønnsgaranti Forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune kunne koste på seg seierssmilet etter 20 timers mekling på overtid: Gjennomslag for en lavlønnsgaranti på minst 300.000 kroner i grunnlønn til alle med full opptjening.

I flere tariffoppgjør på rad har Fagforbundet og LO Kommune krevd at ufaglærte med full lønnsansiennitet skal opp på 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

I sitt siste hovedoppgjør som forhandlingsleder fikk Fagforbundets leder Jan Davidsen gjennomslag for hovedkravet som sikrer en anstendig lønn for ansatte med lang fartstid.

300.000 etter 20 år

– Vi har fått et jevnt godt resultat for våre medlemsgrupper. Uttelling for kompetanse er viktig, og minstelønnsgaranti er noe vi har forsøkt å få til i flere runder. Når vi har lykkes med det, er det bra, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets ledelse til Fagbladet.

Resultatet i kommuneoppgjøret sikrer at arbeidstakere med 20 års lønnsansiennitet ikke skal ha lavere grunnlønn enn 290.000 kroner i 100 16 < Fagbladet 5/2008

prosent stilling fra 1. mai i år. I mellomoppgjøret for neste år er det avtalt at grunnlønnen stiger til 300.000 kroner for arbeidstakere i stillinger uten krav til utdanning.

LO Kommune krevde et nytt ansiennitetstrinn på 16 år for å få på plass minstelønnsgarantien på 300.000 kroner, men måtte gå med på å heve terskelen til 20 år.

Det er ikke innført et nytt ansiennitetstrinn på 20 år. Topp ansiennitet er fortsatt 10 år for gruppene som LO Kommune forhandler for. Det dreier seg om en sikringsbestemmelse om garantert minstelønn etter 20 år.

I stedet for stadig å forhandle om dette på nytt, er det enighet om å regulere beløpet prosentvis i takt med endringene i folketrygdens grunnbeløp per 1. mai hvert år.

Resultatet for ufaglærte arbeidstakere omfatter om lag 28.000 årsverk i kommunesektoren. Blant de ufaglærte er det mange som arbeider deltid.

Foto: Scanpix

Tekst: MONICA SCHANCHE

Minstelønnsgarantien omfatter derfor langt flere personer.

Generelle tillegg

Den totale rammen for kommuneoppgjøret er 6,3 prosent. Fra 1. mai i år gis det et generelt tillegg til alle på 2,5 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april.

Det generelle tillegget blir inkludert i ny minstelønn, i kapittel 4 i hovedtariffavtalen, som omfatter 90 prosent av arbeidstakerne i kommunesektoren.

Ansatte i stillinger uten særskilt

Sikret minst 304.000 Uttelling for realkompetanse, 22.000 i generelt tillegg og to ekstra lønnstrinn gir medarbeidere med seks års teateransiennitet en årslønn på 304.000 kroner. Dermed er lavlønnsgarantien oppfylt.

Norsk Teater- og orkesterforening og Fagfor-

med realkompetanse og seks, åtte og ti års ansiennitet i bransjen. Dette omfatter mange kvinnelige medarbeidere som nå får det generelle tillegget på 22.000 kroner, pluss to lønnstrinn opp til 6800 kroner. Et løft på over 28.000 kroner i hel stilling til blant annet påkledere, som nå får samme lønn som sceneteknikerne.

bundet er blitt enige om ny overenskomst som omfatter de fleste teatrene i landet.

Alle med kurs og realkompetanse som er opparbeidet gjennom seks år innenfor teaterbransjen, flyttes til fagarbeiderrammen. Det gjelder ufaglærte Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

STORVEIS: Etter mange søvnløse netter kunne forhandlingsleder Jan Davidsen endelig godta meklingsforslaget.

Fra 1. mai 2009 gis det et generelt tillegg på 3,1 prosent av den enkeltes grunnlønn.

Fagarbeidere best ut i LO

Fagarbeidere er lønnsvinnerne blant Fagforbundets medlemmer, med over 8 prosent i lønnstillegg ved dette oppgjøret.

Begynnerlønnen for hjelpepleiere og fagarbeidere går opp med 19.900 kroner fra 1. mai i år. Med ti års ansiennitet er tillegget 25.000 kroner, og en minstelønn på 306.000 kroner.

Fagarbeidere på tiårstrinnet får også et generelt tillegg neste år på 10.500 kroner. Minstelønn blir da 316.500.

Til sammen får fagarbeidere med ti års ansiennitet økt sin minstelønn med 35.500 kroner ved oppgjøret i år og til neste år.

LO Kommune fikk gjennomslag for at hovedtillitsvalgte med hel permisjon skal ha en årslønn på minst 320.000 kroner fra 1. mai i år.

Prosent gir mest til høyest lønte

krav til utdanning får hevet sin begynnerlønn med 6600 kroner til 223.700 kroner. Ansatte med ti års ansiennitet får et tillegg på 14.200 kroner, dvs. en minstelønn på 280.000 kroner.

LO Kommune krevde kronetillegg ved dette oppgjøret for å ivareta de lavlønte. KS holdt hardt på prosenttillegg for å beholde og rekruttere ansatte med lengst utdanning.

Mens ufaglærte økte sin begynnerlønn med 6600 kroner i år (3 prosent), er ny begynnerlønn for lærere økt med 13.900 kroner (4,8 prosent), for adjunkter 25.100 kroner (8,1 prosent), og startlønnen for lektorer er hevet med 35.300 kroner (10,8 prosent).

Stillingsgrupper Ansiennitet Stillinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskole og ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad

– Vi har aldri vært tilhenger av prosenttillegg som gir mest til dem som har mest fra før. Selv om vi har fått justert minstelønn for viktige medlemsgrupper, er det ikke til å stikke under en stol at de med kort ansiennitet kommer relativt dårlig ut, sier Fagforbundets Jan Helge Gulbrandsen.

Uttelling for kompetanse

Fagforbundet er glad for at uttelling for real- og formalkompetanse er styrket i den nye tariffavtalen. Partene anbefaler at det skal gis et lønnstillegg på ca. 20.000 kroner for tilleggsutdanning av ett års varighet.

– Dette kan tas av den lokale potten, eller tas utenfor rammen. Denne bestemmelsen gir en rettighet til uttelling uavhengig av lokale potter, presiserer Gulbrandsen.

Lokal pott til kompetanse og likelønn

Mot LO Kommunes ønske ble det en stor lokal pott i kommuneoppgjøret.

Men forhandlerne greide å redusere potten fra to prosent til 1,6 prosent.

De ble også enige om at den skal være knyttet til likelønn og kompetansehevende tiltak.

I dette oppgjøret er også ubekvemstilleggene oppjustert. Lørdags- og søndagstillegget er hevet med 8 kroner fra 27 til 35 kroner per time. Også kveldsog nattilleggene har økt.

Resultatet fra uravstemningen skal leveres meklingsmannen 18. juni.

Ny minstelønn fra 1. mai 2008 i KS-området 0 år 4 år 223.700 (+6.600) 228.800 (+6.700) 263.100 (+19.900) 265.100 (+16.800) 301.300 (+19.800) 304.800 (+17.200) 320.300 (+19.400) 324.100 (+18.200) 340.500 (+18.500) 354.700 (+11.900)

8 år 243.800 (+7.000) 270.400 (+12.500) 313.000 (+17.400) 327.400 (+14.900) 374.900 (+11.100)

10 år 280.000 (+14.200) 306.000 (+25.000) 343.000 (+22.600) 362.000 (+24.700) 402.000 (+21.200)

Fagbladet 5/2008 < 17

på 3 kroner i timen fra 1. april til overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si under 301.316 kroner i året. Til sammen for de lavest lønte gir dette 9750 kroner i året. I tillegg kommer resultatet av de forbundsvise tilpas-

NHO først ut Tariffoppgjøret mellom LO og NHO ga en ramme på 5,6 prosent.

Meklingsresultatet gir alle et generelt tillegg på 2 kroner i timen fra 1. april i år (omtrent 3900 kroner per år), og et ekstra lavlønnstillegg

ningsforhandlingene. På noen overenskomster er 50-øringen som var avsatt til disse forhandlingene, brukt til å gi de lavest lønte et solid tillegg. Det blir ny avtalefestet pensjon (AFP) i bedrifter med tariffavtale. Blant Fagforbundets medlemmer er frisører, privat pleie og omsorg, ambulanse, Oslo kino, Blindeforbundet, e-verk, transport og Hero Mottak.

MoS

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Dagene da alt kunne skje Det ble mye på mange. Over 40.000 kroner i lønnspålegg fikk de aller heldigste assistentene i Vestby kommune. Da er det moro å være tillitsvalgt og svare medlemmene på spørsmålet; hvor mye får jeg?

Tekst og foto: TITTI BRUN

Tariffmåneden mai bød på mye overtid og lite sommerfri. Mange har gjort en kjempejobb for at medlemmer i Vestby skal få bedre lønn og karrieremuligheter.

I midten av mai har streikeforberedelsene allerede pågått lenge. Det er et spill med helt bestemte regler, der begge parter har hemmelige strategier; for hvem som tas ut – og når.

Adrenalin-kick

I Vestby er alt beredt. Streikekomiteen hadde sørget for både sikkerhet og sukker. Det lille fagforeningskontoret på rådhuset ser enda mindre ut enn til vanlig.

Både regnfrakker til tøffe streikevakter – og søte karameller ligger klare i hauger.

– Vi må holde blodsukkeret oppe, sier hovedtillitsvalgt og streikeleder Eva Becker og foreningsleder Hanne Braastad Rygg, bak haugene med streikeplakater, -vester og -vaktlister.

Det er dagen før det avgjørende forhandlingsdøgnet i Oslo.

Disse to har allerede lenge visst at 18 < Fagbladet 5/2008

deres medlemmer er tatt ut i første fase. Men det må holdes dødsens hemmelig for arbeidsgiver.

– Allerede med den beskjeden begynte adrenalinet å pumpe, sier Becker.

Villige medlemmer

Streikekomiteen har hatt daglige møter for å holde orden på alle detaljer, og ikke minst; å få informert de 45 medlemmene som skal ta første tørn.

De fleste av dem har aldri vært i streik. Men det er tydelig at streikeberedskapen og -viljen er stor. Becker bare smiler av spørsmålet om noen har nektet å stille.

– På en arbeidsplass sa en mann at han ville melde seg ut dersom han ble tatt ut i streik. Men det er jo helt greit, han er ikke medlem hos oss. Det sier jo sitt.

Ordførerstøtte

– Vi har en stor fordel; folk er med oss. Mange vet hvordan vi står på arbeidsdagen igjennom både på

GODSAKER: – Skal det være en karamell i venteperioden, spør hovedtillitsvalgt Eva Becker. Bak sliter leder i Fagforbundet Vestby Hanne Braastad Rygg med å få av papiret.

kontor, sykehjem og i barnehager. Alle syns vi fortjener mer lønn, sier Becker til Fagbladet den lange fredagen.

Til og med Vestby-ordfører John Ødbehr (H) støtter de ansatte.

– Jeg ringte KS torsdag kveld og sa at nå måtte de bruke denne muligheten til å presse regjeringen. Kommunene må få større overføringer slik at

Lønnshopp på 45.000 Arbeidere og servicearbeidere i KS Bedrift, blant dem renholdere, får et lønnshopp på 44.750 kroner og minst 300.000 i startlønn på e-verkene fra 1. juli i år. Også arbeidsledere og merkantilarbeidere får ny minstelønnsats på 300.000 fra 1. juli. Fagarbeidere starter på 308.000 kroner i

ny minstelønn. Fra samme dato gis et generelt tillegg på 7000 kroner.

Mange bedrifter lønner over dette nivået.

Oppgjøret i år gir mest til dem som lønnes på minstelønn.

Sykelønnsbestemmelsene er forbedret, slik at alle får full lønn i 50 uker. AFP og tjenestepensjon har fått samme løsning som i kommunal sektor.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

på Fagbladets nettsted. Fagbladet og de andre LO-bladene hadde nærmere 82.000 treff under innspurten i forhandlingene fredag 23. mai. Mange søkte informasjon om resultatet. Det kom i 20.00-tiden på kvelden. Etter over 40 våketimer ved forhandlingsbordet kom to skjeløyde, smilende meklingsmenn ut døren. Dermed ble det ingen streik denne gangen.

Moro å svare

På foreningskontoret i Vestby er det litt dagen derpå. Tillitsvalgte har stått på døgnet rundt både i forberedelser og i den lange ventetiden. Nå sitter de litt matte igjen; den store, tomme følelsen av noe uforløst; streiken som ikke ble noe av.

Samtidig er det nå moroa begynner; gleden er stor fordi oppgjøret ble godt.

Svært godt for mange. Og medlemmene er spente. Hos avtroppet streikegeneral Becker strømmer spørsmålene inn både muntlig og elektronisk: Hvor mye mer får jeg?

– Vi har noen assistenter som snart rykker opp til ti års ansiennitet og som hopper fra 236.800 kroner til 280.000. Da er det moro å svare folk.

69 sider tariff

vi har økonomisk armslag til å gi våre ansatte konkurransedyktige betingelser, sier han.

– Dette er spesielt viktig i pressområder rundt de store byene, blant annet her i Vestby, legger han til.

Tikk takk – tiden går

Timene går, og torsdagsnatta er forlengst blitt til fredag. Forsatt kan verken Becker eller Braastad Rygg fortelle sine 45 medlemmer om og når de skal legge ned arbeidet.

– Jeg hadde nok planlagt dagen litt

annerledes hvis jeg ikke hadde sittet og ventet på om jeg brått måtte avslutte arbeidet, forteller konsulent Christin Westby ved plan, bygg og geodata.

– Det er blitt noen sms-er i dag, ja.

Og vi passer på at vi aldri går for langt unna en radio, sier Sylvi Rindal, som er leder for renholdet i de kommunale boligene.

82.000 nettreff

Medlemmene lytter ikke bare på radio. Rekordmange klikket seg inn

– Det er klart jeg er glad. Kronebeløpet ser bra ut. Jeg har stor tillit til at hele resultatet er godt, sier Becker.

Hun er også fornøyd med at turnusog ubekvemstillegg er økt.

– Vi er ikke så begeistret for den lokale potten. Erfaringene viser at jo større den er, desto mer øker forventningene hos medlemmene at de skal få sin del. Det fører lett til skuffelser for mange, sier Becker, som er glad for at potten tross alt ikke ble på to prosent, slik som arbeidsgiver først ville.

– Jeg gleder med til å gå dypere ned i tabellene, for jeg tror det ligger mye bra der for mange.

Fagbladet 5/2008 < 19

Frisørene følte seg snytt Fagforbundets organiserte frisører freste over resultatet i årets oppgjør. De mente en omstridt lønnsstatistikk snyter dem for lavlønnstillegget de hadde krav på.

– Resultatet er et hån mot faglærte frisører med fire års utdanning bak seg, sier Ingunn

jeg ikke er stolt av. Noe ble imidlertid oppnådd. Partene er enige om at det trengs en ny og bedre lønnsstatistikk for senere oppgjør, og dette er tatt med i protokollen for årets oppgjør, sier Guldbrandsen.

PF

Reistad Jacobsen, som er leder i Frisørenes Fagforening.

AU-medlem Stein Guldbrandsen forstår at frisørene er frustrerte: – Vi har slåss mot lønnsstatistikken, men kom dessverre ikke i mål denne gangen.

– Dermed fikk vi et resultat som

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Lønnshopp ved sjukehusene Kraftig økning i ubekvemstillegget, fire prosent lønnsøkning til alle og økte minstelønnssatser. Dette er blant resultatene for Fagforbundets medlemmer ved sjukehusene.

Tekst: FRODE RØNNING

Sjukehusansatte som jobber kveld, natt eller helg kan vente seg en kraftig økning i ubekvemstillegget. For en fagarbeider eller hjelpepleier i full stilling i turnus og med full ansiennitet,

20 < Fagbladet 5/2008

vil dette i gjennomsnitt utgjøre omtrent 8000 kroner i året.

Dette er bare ett av resultatene etter at Fagforbundet og LO kom fram til en løsning med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter 28. mai.

< SPEKTER-OPPGJØRET:

Minimum 300.000

Fagforbundet forhandler for 25.000 medlemmer ved helseforetakene. Fagforbundets motpart er Spekter.

Spekter skiftet i fjor navn fra Navo.

Fagforbundet fikk gjennomslag for at alle ved sjukehusene med 20 års ansiennitet minimum skal tjene 300.000 kroner i året fra 1. mai 2009.

Til tross for at kravet om 300.000

kroner ble innfridd fra neste år, fikk ikke LO-forbundene gjennom kravet om en minstelønnsgaranti etter 2009 – slik man fikk i KS-området.

Forhandlingene ga fire prosent lønnstillegg til alle, men minimum 10.000 kroner og maksimum 15.000 kroner. Dessuten blir minstelønnssatsene økt.

– Til sammen er dette et resultat som gjenspeiler offentlig sektor for øvrig, sier Gerd Kristiansen, leder av forhandlingsutvalget i LO-forbundene

Minimum 16.000 i staten Det generelle tillegget i staten blir på på minimum 16.000 kroner fra 1. mai 2008. I tillegg skal det gjennomføres et sentralt justeringsoppgjør, og lokale forhandlinger som kan gi ytterligere uttelling.

Alle lønnsspenn heves med to trinn i

bunn og to trinn i topp med virkning fra 1. mai i år. Partene er enige om en AFP-avtale for statlig sektor gjeldende fra 2010.

Også seniorene får sitt i dette oppgjøret. En 62-åring ansatt i staten kan nå få opptil 14 «seniordager», dvs. fridager, i året som en følge av oppgjøret.

FR

KOMMENDE OPPGJØR • Tarifforhandlingene i HSH om Helse, utdanning og kultur (HUK) er utsatt til 26. august.

• Forhandlingene med Private barnehagers landsforbund startet 4. juni (avventer Unio-streik).

• Forhandlingene i KA-området med Kirkens Arbeidsgiverforening startet 11. juni.

Kjempeløft for minstepensjonister i Spekter helse i en pressemelding.

Hun er i all hovedsak fornøyd med oppgjøret: – Vi har fått hevet minstelønnssatsene, en betydelig økning av ubekvemtilleggene, uttelling for realkompetanse, etter- og videreutdanning, og samme AFP-løsning som ellers i offentlig sektor. To gamle krav er innfridd: Nattillegg fram til klokka 07.00 og helgetillegg for onsdag før skjærtorsdag, sier Kristiansen.

Utdanning skal lønne seg

Som i KS-området er partene i Spekter-oppgjøret enige om å anbefale at det lokalt gis opptil 20.000 kroner for inntil ett års relevant etter- og videreutdanning.

Her er utdrag fra resultatene: For yrker uten krav til utdanning, blir minstelønna for de med minst 10 års ansiennitet økt med 14.000 kroner til 280.000 kroner med virkning fra 1. juli i år. Ny minstelønn blir 300.000 kroner for stillinger uten krav til særskilt utdanning med 20 års ansiennitet, fra 1. mai 2009.

For fagarbeider og hjelpepleier økes minstelønn med 24.000 kroner til 305.000 kroner for de med 10 års ansiennitet fra 1. juli i år.

For høgskoleutdannet personell økes minstelønn med 25.000 kroner for de med 10 års ansiennitet til 345.000 kroner.

For høgskoleutdannet personell der det kreves relevant spesialutdanning, økes minstelønn med 25.000 kroner til 380.000 kroner for de med 10 års ansiennitet.

Minstepensjonen for enslige gjør et hopp til 16.476 kroner fra 1. mai i år.

Det er en økning på 13,75 prosent. Ny minstepensjon blir dermed 136.296 kroner.

– Vi er godt fornøyd med oppgjøret for minstepensjonister. At vi har fått gjennomslag for dem er gledelig, sier leder Harry Jørgensen i Norsk Pensjonistforbund til Fagbladet.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes fra 1. mai med 3444 kroner, eller 5,5 prosent, til 70.256 kroner. Alle med inntekt regulert av grunnbeløpet er dermed sikret en økning på 5,5 prosent i årets trygdeoppgjør. Men unge uføre og minstepensjonistene kan notere seg for henholdsvis 9 og nesten 14 prosents inntektsøkning.

Ny minstepensjon øker dermed fra 119.820 kroner til 136.296 kroner med virkning fra 1. mai i år. Unge uføre med garantert tilleggspensjon får økt sin pensjon fra 159.420 kroner til 173.532 kroner.

270 millioner på topp 270 ferske millioner til unge uføre, personer som er blitt uføre før de har fylt 26 år,

sikrer en inntektsøkning på 14.112 kroner.

Trygdeoppgjøret innebærer at statsministeren vil foreslå for Stortinget at det vedtas en opptrappingsplan som innebærer at minstepensjonen skal opp på 2G innen 1. mai 2010. Å løfte minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet i folketrygden har vært et krav fra Norsk pensjonistforbund i årtier.

– Dette er ikke bare et historisk løft i år.

Det bereder også grunnen for et høyere gulv i den nye pensjonsreformen.

Innslagspunktet for garantipensjonen vil da være 2G og ikke 1,8G som tidligere beregnet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

Minstepensjonen vil da være 140.520 kroner 1. mai 2010 (med dagens grunnbeløp). Det betyr at minstepensjonistene er sikret 4000 kroner i et slags lavlønnstillegg fram til 2010. I tillegg kommer økningen i grunnbeløpet som reguleres i samsvar med lønnsveksten i tariffoppgjørene for arbeidstakerne ellers i samfunnet.

Det er ventet at Stortinget tar stilling til årets trygdeoppgjør med opptrappingsplan før sommerferien.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Foto: Vidar Ruud, ANB

GODT FORLIKT: Statsminister Jens Stoltenberg, arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen, Liv Arum i FFO og Harry Jørgensen i Norsk Pensjonistforbund.

Fagbladet 5/2008 < 21

Mobilt streikekontor På fire hjul skulle streikekontoret i Nittedal komme nært medlemmene.

Nestlederen i Fagforbundet, Trond Bergli, stilte bobilen sin til disposisjon for streikegeneralene. I Nittedal kommune er det 400 fagorganiserte yrkesaktive. 77 av dem skulle tas ut i streik dersom meklingen ikke kom vel i havn.

Bilen inneholdt tre arbeidsplasser, trådløst nettverk, skrivere, kopieringsutstyr og kjøkkenkrok. Og sengeplass til seks, dusj og toalett – et streikekontor i døgnkontinuerlig drift.

Og når Fagforbundet Nittedal skulle kåre månedens fagforbundsmedlem, var bobileier Trond Bergli en selvskreven vinner. Innsatsen og kreativiteten i forbindelse med streikeforberedelsene står til gull.

Foto: Bente Bjercke

LOKALT ENGASJEMENT: Hovedtillitsvalgt Trond Bergli i Fagforbundet i Nittedal gjorde klar bobilen sin som streikekomiteens mobile kontor. Nå kan han i stedet bruke den på fritida.

Sporveien: Topplønn på minst 309.300 Fra 1. april i år får alle sporveisansatte i Oslo et generelt tillegg på 16.222 kroner.

Et sentralt lavlønnstillegg på 5850 kroner gis til arbeidstakere med årslønn lavere enn 301.320 kroner, som er 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

T-baneførere og trikkeførere hadde tidligere 289.400 som topplønn. Etter årets forhandlinger med Kollektivtransportproduksjon A/S er ny topplønn 309.300.

Fagarbeiderstigen forkortes, med topplønn etter fem år på 331.300 kroner.

■■■

Tekst: PER FLAKSTAD

Først 46 timer på overtid kom oppgjøret i Oslo i mål. Men det var en godt fornøyd forhandlingsdelegasjon som sent lørdag kveld kunne gi meklingsmannen beskjed om at den ville anbefale den skissen som var lagt fram.

22.000 i Den Norske Opera & Ballett Fagforbundets medlemmer i Den Norske Opera & Ballett får et generelt tillegg på 22.000 kroner fra 1. april, inkludert tilleggene i de sentrale forhandlingene i Spekter.

Et partssammensatt utvalg skal foreslå endringer i lønnstrukturer i forhold til bransjeansiennitet, faglige kvalifikasjoner, ledelsesansvar og likelønn. Det er satt av 2000 kroner per årsverkfor å iverksette utvalgets konklusjoner. Tillegget gis med virkning fra 2009.

MoS

– God innretning – Vi har fått en god innretning på oppgjøret, og lavlønte medlemmer kommer til å få et solid lønnsløft. Vi er selvsagt ikke fornøyd med at vi fortsatt må ut i lokale forhandlinger, men vi klarte å få den lokale potten ned i 1,4 prosent, fortsetter hun.

De lokale forhandlingene i Oslo skal gjennomføres i oktober.

Sanden er også fornøyd med AFP-

Funksjonærer og vaktmestre i boligbyggelag fikk et generelt tillegg på kr 2.50 per time fra 1. april. Det inkluderer 50 øre fra de forbundsvise tilpasningsforhandlingene, pluss 2 kroner som i LO–NHO oppgjøret. Det gir i alt 4875 kroner på årsbasis. Ny minstelønn etter ti år er 265.000 kroner. Medlemmene i Samfo fikk ikke lavlønnstillegget på tre kroner timen, fordi de i gjennomsnitt ligger godt over grensen for 90 prosent av industriarbeiderlønn.

■■■

22 < Fagbladet 5/2008

– Vi har fått et godt oppgjør i Oslo, der enkelte av elementene har et historisk sus over seg, sier Mari Sanden, leder i Fagforbundet Oslo.

Garanti Mari Sanden trekker spesielt fram garantien om at ingen med 20 års ansiennitet skal tjene under 300.000 kroner fra 1. mai neste år. I tillegg inneholder forhandlingsresultatet en garantibestemmelse om at lønnen fra 2010 skal reguleres opp i tråd med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden.

Sanden er også veldig glad for at brannpersonell i fast nattjeneste nå skal ha 40 prosent tillegg, slik andre med fast nattjeneste får.

– Vi har kjempet i mange år for at brannpersonellet får sitt rettmessige tillegg for ubekvem arbeidstid, og det kjennes godt at vi endelig har kommet i mål med denne saken, sier hun.

Boligsamvirket Samfo

■ Les mer om tariffoppgjøret på www.fagforbundet. no/tariff og www.fagbladet.no

Godt fornøyd i Oslo løsningen: Fagforbundets medlemmer skal ha minst det samme som ble oppnådd i privat sektor, og en tilpasning til offentlig sektor blir en del av mellomoppgjøret i 2009.

– Oslo kommune kom til forhandlingene med et helt annet utgangspunkt enn oss, og vi hadde mye som måtte slås tilbake. Men jeg vil også si at kommunen har vært sitt ansvar bevisst som en seriøs arbeidsgiver under forhandlingene, og bidratt til at vi klarte å oppnå et godt resultat og et anstendig nivå for de ansatte, sier Mari Sanden.

6,4 prosent Den totale økonomiske rammen for oppgjøret er på 6,4 prosent. Alle ansatte får et kronetillegg på minst 13.100 kroner. I tillegg kommer lønnsgarantien om at ingen skal tjene under 300.000 fra mai neste år til å bety mye for renholdere, verneassistenter, SFO-ansatte og andre lavlønnsgrupper.

ANBEFALER: Leder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo er godt fornøyd med forhandlingsresultatet, og anbefaler at medlemmene stemmer ja under uravstemning.

Heiligdom / Foto: Cees van Roeden

Sommerferie på Bornholm 7 overnattinger i leilighet Rutsker Feriecenter ligger i den sjarmerende byen Hasle, 15 km fra Rønne, og med utsikt over Østersjøen. Hasle er et tidligere fiskevær, som er spesielt kjent for sitt karakteristiske bornholmske røykeri, Hasle Silderøgeri. Naturen ved Hasle er preget av skog, og her er flotte turstier og brede sandstrender.

Hotellet ligger i gåavstand til flere av øyas severdigheter.

Kun kr

1.649,200,Din Rabatt er

Fra det flotte Quality Hotel Høje Taastrup tar det 20 min med T-banen inn til Københavns spennende kafeer, butikker og severdigheter. En tur på verdens lengste handlegate, Strøget, er et must! På trivelige Nyhavn er det liv året rundt med hyggelige vertshus og barer! Gled dere!

Hotellet tilbyr: Restaurant, bar, lekehjørne, biljard, bordtennis, trimrom, badstue, solarium, og innendørs svømmebasseng. Røykfrittt hotell.

Hotellet tilbyder puttinggreen, innspillsbane, innendørs golfsimulator (mot betaling), egen badesjø og utendørs lekeområde. Alle leiligheter ligger i 2. etasje, og har bad/toalett med SPA, opholdsrom med tv og kjøkken, 1 seperat soverom, en liten sovealkove med 2 senger, samt terasse og grill. Det er ikke tillatt å røyke i leilighetene. Det avregnes strøm til hotellet ved avreise.

Juli: 1. 8. 15. 22. 29.

Aug.: 5. 12.

Kun kr

2.099,200,Din Rabatt er

Valgfri i perioden 01.07. - 02.08. 2008.

Kun kr

1.399,200,Din Rabatt er

På Hotel Haga Kristineberg bor dere i skjønne omgivelser på øya Kungsholmen, 5 km fra Stockholms sentrum. Med undergrundsbanen (200 m fra hotellet) er dere inne i byen på 2 min. Besøk bl.a. Stockholms gamle bydel Gamla Stan.

Hotellet tilbyr: Badstue, solarium, biljard, dart, internett og røykfrie rom.

Alle rom har bad/toalett, radio, TV og telefon.

Juni: 22. 29. Juli: 6. 13. 20. 27. Aug.: 3.

Gamla Stan Gode barnerabatter - ring for mer info! Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Bestill din ferie hos DTF travel på Tlf.: 22 41 84 44 eller www.dtf-travel.no Opplys eller tast inn annonsekoden: A-57154

Fagbladet 5/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Lønnshopp eller på stedet hvil?

SPØRSMÅL: Jeg begynte i arbeid i 1974, og har arbeidet i 100 prosent stilling fram til jeg ble syk våren 2003.

Høsten 2005 ble jeg etter lengre tids sykeleie innvilget 50 prosent varig uføretrygd.

Jeg arbeider i teknisk sektor, kommunal etat, og har vært der siden 1993. Inntektsnivå for uførhet per 1. april 2003, da jeg først ble syk, var på 260.000 kroner. Da søknaden ble innvilget 12. august 2005, sto det at jeg hadde en inntektsgrense på 145.669 kroner i min 50 prosent stilling, pluss ev. 1 G ved annet inntektsgivende arbeid, men ikke hos hovedarbeidsgiver.

Det er nå snakk om et «lønnshopp» i nåværende stilling på grunn av endrede arbeidsinstrukser. Hvis dette går i orden, går da inntekten jeg har i trygdepensjon/kommunal pensjon ned når arbeidsinntekt i 50 prosent stilling går opp?

Vil jeg for resten av min yrkesaktive «karriere» kun ha lov til å tjene 145.669 kroner pluss ev. indeksregulering, uten av det skal gå ut over pensjonsinntekten?

Hvis kollega går opp i lønn,

Arvid Tønnesen, rådgiver forhandlingsenheten

Hilsen Eline

Savner LOfavør-informasjon SPØRSMÅL: Hvorfor er det så dårlig og lite informasjon som følger med når vi får medlemskortet fra LO-favør?

Og hvorfor mangler gyldighetsdatoen?

Pensjonistmedlem

SVAR: Medlemskortet ditt sendes fra forbundet sammen med informasjon om de

24 < Fagbladet 5/2008

må jeg stå «på stedet hvil», siden pensjonsinntekten går ned, fordi jeg har 50 prosent uføretrygd?

Er det jeg som er «heilt på trynet» og ikke har skjønt dette?

Det hørtes jo ganske urettferdig ut hvis det er slik som jeg tolker det. Hvorfor skal man prøve å yte mer hvis ens arbeidskolleger skal få lønnshopp, og en sjøl må stå på stedet hvil?

Vi har hatt noen diskusjoner om dette på jobben, men det ser ut som alle tolker det forskjellig, og ingen vet heilt hvordan det egentlig er.

SVAR: Du er innvilget 50 prosent varig uførepensjon, men er fortsatt i arbeid i 50 prosent stilling.

Når en arbeidstaker er innvilget 50 prosent uførhet og fortsetter i ordinært arbeid i 50 prosent stilling, skal uføredelen reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp.

Spørsmålet om friinntekt gjelder merarbeid ut over «restarbeidsevnen» på 50 prosent. Fortsatt arbeid i 50 prosent stilling påvirkes derfor ikke av prinsippet om friinntekt. Stillingen skal følge lønnsutviklingen, herunder omorganiseringer, som gir høyere lønn, dog begrenset til 50 prosent stilling.

Arbeidstakere som har beholdt en restarbeidsevne, skal selvsagt ikke diskrimineres i lønnsutvikling. Utvides stillingen ut over dette, kommer friinntektsprinsippet til anvendelse.

forsikringsordningene du er omfattet av, samt en brosjyre som inneholder orientering om alle medlemsfordelene som finnes i LOfavørkonseptet.

Brosjyren er kortfattet, men du kan få ytterligere opplysninger ved å gå inn på www.lofavor.no, eller du kan ringe medlemsservice

telefonen 815 32 600 og taste 3, deretter taste 2. Da får du snakke med en person om det er det du ønsker.

Gyldighetsdato på medlemskortet vil vi gjeninnføre fra september 2008 på framtidige utsendelser.

Bjørn Edvardsen, daglig leder LOfavør

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Assistenter, men ikke faglærte

Hundeforsikring SPØRSMÅL: Jeg har skaffet meg hund og lurer på om LOfavør har tilbud om forsikring Olav gjennom SpareBank 1?

SVAR: SpareBank 1 har en hundeforsikring. Den dekker skade hvis hunden dør eller må avlives som følge av sykdom, skade, blir borte eller får livsvarig nedsatt bruksverdi som følge av sykdom eller ulykke.

I tillegg dekkes veterinærutgifter for behandling på grunn av sykdom eller skade (egenandel på 1000 kroner). Prisen vil variere ut fra hvor mye hunden er verdt – eksempelvis vil en hund med forsikringssum på 8000 kroner i utgangspunktet koste 1546 kroner i året.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Sat og las i Fagbladet her om dagen. Der stod det fleire utlysningar etter assistentar, ikkje barne- og ungdomsarbeidarar, som eg sjølv er.

Kva er grunnen til dette, tru?

Er det billegare å ansetje ein ufaglært enn ein faglært, eller er det for få faglærte? Har alltid fått høyre kor viktig det er å få faglærte inn i skule, barnehage og liknande.

Ufaglærte er nok kjempedyktige dei òg, men når arbeidsplassen berre tar inn folk som går ledig for å vera assistent på ein spesiell elev, kor er logikken då? Eg tok fagbrev 1998 og seinare eit 40 timars kurs i spesped.

Dei vil ikkje ha ufaglærte lærarar inn i skulen, og det skjønar eg godt, men kven som helst skal ta seg av spesialelevar?

Ei venninne av meg jobbar i

omsorgsfaget, utan fagbrev. No går arbeidsplassen hennar ut og ønskjer at alle ufaglærte skal ta fagbrev innanfor yrket. Burde det ikkje vore slik i skule og barnehage òg? Ingen vil ansetja ein elektrikar utan fagbrev.

Medlem

SVAR: Du stiller et veldig godt spørsmål ved den praksis arbeidsgivere har i forhold til utlysning og behov for kompetanse innenfor oppvekstområdet. Det er god grunn til å regne med at du selv gir svaret – fordi det er billigere.

Men kanskje dreier det seg ikke bare om økonomi. Fagarbeiderens kompetanse og erfaring blir ikke vurdert høyt nok.

Det er beklagelig. Det er ofte spørsmål om antall førskolelærere, uten å se på hvor viktig det er å ha gode fagarbeidere med i et team.

Bytte av helg SPØRSMÅL: A har arbeidshelg T uke 1, B har arbeidshelg T uke 2. Etter begges ønske bytter de arbeidshelg.

B jobber helga uke 1, og A jobber lørdagen av uke 2, men blir uheldigvis smittet av omgangssyken på jobb, og kan ikke jobbe på søndag.

Jeg, (A) ville sende egenmelding for søndagen, men fikk høre at jeg ikke behøvde det, men måtte arbeide inn den søndagen jeg var syk senere.

Noe som allerede er gjort.

Men er det virkelig riktig?

Linn

SVAR: Ut fra det du opplyser, forstår vi det slik at det her dreier seg om et «privat» bytte.

Byttet skyldes ikke arbeidsgi-

vers behov (forskjøvet arbeidstid) og turnusen er ikke endret.

Det er du og din kollega som ønsker å bytte arbeidshelg.

Fagforbundet har jobbet aktivt for den nye helsefagarbeideren. Det er bra, men kanskje er det på tide å få mer fokus på barne- og ungdomsarbeideren også. Vi har 15.000 fagarbeidere rundt om i landet på de ulike arenaer der barn og unge ferdes. Nå må vi sammen gjøre en jobb for å markedsføre dette viktige faget innenfor barnehage, SFO, skole og i ungdomssektoren.

Den enkelte kan bidra til å skape stolthet om sitt fag slik du gjør. Sentralt må vi sørge for gode rammevilkår og gode fagskoletilbud slik at den enkelte har mulighet for å fordype seg og få ny kunnskap.

Det arbeides også med å få barne- og ungdomsarbeiderfaget med i Yrkes-NM. Trygve Natvig, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Sommerferie og helligdager

Denne form for vaktbytte er ikke noe dere har krav på, og det finnes ingen bestemmelser i lov eller sentralt avtaleverk som regulerer dette.

Unni Rasmussen, rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Har våre nye landsmenn krav på mer enn tre ukers sammenhengende sommerferie?

Har de krav på permisjon med lønn for å feire sitt nyttår og helligdager når vi andre må jobbe våre helligdager når vi står på turnus disse dagene?

Får vi permisjon med lønn hvis vi søker?

Kan være greit å vite hva som er riktig ifølge loven.

Hilsen Roy

SVAR: Ferieloven gjelder for alle arbeidstakere og skiller ikke mellom «gamle» og «nye» landsmenn.

Den gir krav på 25 virkedager (lørdag er virkedag, slik at dette < Fagbladet 5/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Skulle jobben vært min?

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling

26 < Fagbladet 5/2008

Mange føler seg forbigått når de ikke får jobben de søker på.

Selv om de både har ansiennitet og fagbrev og alt arbeidsgiver etterspør, hender det at jobben går til andre.

Fra en leser som svært gjerne skulle hatt en fast stilling og større stillingsprosent, kommer spørsmålet om jobben skulle vært hennes. Hun har også spørsmål om hun har krav på 80 prosent fast stilling i barnehagen.

Bakgrunnen er at hun i 1988 arbeidet ett år som kontormedarbeider og kontorfullmektig ved administrasjonen i kommunen.

Fra 1992 til 1997 arbeidet hun som prosjektleder i kommunen, siste året i 50 prosent stilling, og som ekstrahjelp i barnehagene i påvente av en ledig kontorjobb.

Fra 1998 fikk hun 50 prosent fast stilling og 30 prosent engasjement for folk som er i permisjon en dag per uke.

Hun har i løpet av denne tiden tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i tillegg til at hun har fagbrev i kontorfag.

Sist høst var det en 100 prosent ledig stilling ved administrasjonskontoret som hun søkte på, men ikke fikk. I utlysningsannonsen sto det at de ønsket en person med fagbrev eller erfaring. Stillingen ble besatt av en person som kom utenfra kommunen, som ikke hadde fagbrev, men lang ansiennitet fra en annen kommune.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

i praksis blir 4 uker og 1 dag) feriefritid hvert år, hvorav 18 dager (tre uker) kan kreves lagt til perioden 1. juni til 30. september.

Tariffavtalene gir krav på fem virkedager til, slik at det blir totalt fem ukers ferie per år for dem som er omfattet av tariffavtale. Tidspunktet for ferien fastsettes av arbeidsgiver etter drøftinger med tillitsvalgte.

Med andre ord: Enten blir man enig med arbeidsgiver om ferieavviklingen, eller så bestemmer arbeidsgiver. Ingen har krav på mer enn tre ukers sammenhengende sommerferie, men vi har avtalefrihet, slik at individuelle ønsker eventuelt kan tilgodeses.

Religionsfrihet er en menneskerett, som etter menneskerettsloven går foran annen ordinær norsk lovgivning. Religionsutøvelse må derfor respekteres, uansett religion.

Etter § 27a i lov om trudomssamfunn fra 1969 har medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke rett til fri fra arbeidet i opp til to dager i året i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion.

Men arbeidsgiver har etter loven rett til å kreve at fri disse dagene innarbeides – f.eks. på vanlige høytidsdager – uten overtidstillegg.

FAST ELLER MIDLERITIDIG: Det er grenser for hvor lenge en ansatt kan gå i midlertidig stilling uten å bli betraktet som fast ansatt.

Ansiennitet eller fagbrev?

Hans Christian Monsen fra juridisk avdeling i Fagforbundet sier at ifølge hovedtariffavtalen (HTA) kap. 1 § 2 pkt. 2.2 er hovedregelen at den som er best kvalifisert skal ansettes.

– Men siden det i utlysningen sto at de ønsket en med fagbrev eller erfaring, blir ikke medlemmets fagbrev utslagsgivende i forhold til den eksterne søkeren med lang ansiennitet fra en annen kommune.

Monsen sier videre at står søkerne kvalifikasjonsmessig likt, skal den med lengst ansiennitet i den aktuelle kommune foretrekkes.

Dernest er det spørsmål om hun skulle hatt jobben i kraft av regelen om deltidsansattes rett til utvidet stilling. Disse reglene

finnes i HTA kap. 1 § 2 pkt. 2.3 og arbeidsmiljøloven § 14-3. Etter pkt. 2.3 gjelder retten «utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling».

– Dette har blitt tolket slik at deltidsstillingen og den ledige stillingen må være av samme art. En deltidsstilling som barnehageassistent gir dermed ikke rett til utvidelse med en kontorarbeider, sier Monsen.

– Ut fra de opplysningene medlemmet har gitt, ser det ikke ut til at hun hadde krav på jobben ved administrasjonskontoret.

Større grunnbemanning Monsen påpeker at hvis medlemmet har arbeidet 30 prosent engasjement for andre ansatte som er i permisjon en dag per uke i ti år, så er det høyst sannsynlig i strid med både § 58A i tidligere arbeidsmiljølov, og § 14-9 i loven av 2005.

– Hovedregelen er at det skal ansettes i faste stillinger, og bare midlertidig i de tilfellene loven eksplisitt åpner for det, sier Monsen.

– Det lange tidsrommet hun og flere andre har vært midlertidig ansatt, tyder på et slikt fast og forutsigbart arbeidskraftbehov som skulle vært dekket med økt grunnbemanning. Virkningen av at loven er overtrådt, blir i så fall at hun er å anse som fast ansatt også i 30 prosentdelen av sitt ansettelsesforhold, sier Monsen.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

På ulike stoler

www.fagbladet.no

Skadeplanter

Forskjellen på rullestolbruker Håvard Bendiksen og de andre på servicekontoret i Fauske, er at han sitter på en rullestol, mens resten sitter på en normal stol.

Interessert i hva andre gjør innen ditt fagområde? Fagbladet har laget et nettarkiv om spennende kvalitetsarbeid innenfor mange yrkesgrupper.

Når fremmede arter først sprer seg, kan det være svært vanskelig å bekjempe dem. Kommunene må ta problemet på alvor, advarer naturforvalter.

28 <

30 <

32 <

– Ulike behov

Tilbyr velferdsstudium Høgskolen i Oslo har en velferdsutdanning på 16 moduler. Nå tilbyr Fagforbundet i samarbeid med høgskolen en av disse modulene for 20 medlemmer.

Samarbeidet innebærer at medlemmer kan ta modulen «velferdsrett» til redusert pris. I tillegg kan de som slår til på tilbudet søke om stipend fra forbundet. Også mange arbeidsgivere har stipendeller støtteordninger for ansatte som ønsker å videreutdanne seg.

Søknadsfristen for studiet er 15. oktober. Du søker direkte på skolens egen nettside, men Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon ønsker at de som er interessert tar kontakt med dem først, blant annet for å få redusert pris.

Modulen starter etter jul, og i løpet av vårsemesteret skal studentene gjennom to samlinger på tre dager i tillegg til hjemmeoppgaver. Eksamen er i mai–juni neste år.

Tverrfaglig kunnskap – Etter Nav-reformen har vi mange medlemmer som kommer fra kommunenes sosialkontor med stor realkompetanse. Dette er et tilbud til dem som ønsker å

Foto: Per Flakstad

Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon samarbeider med Høgskolen i Oslo om et utdanningstilbud i velferdsrett.

SAMARBEID: Fagforbundet samarbeider med Høgskolen i Oslo om utdanningstilbud til medlemmene. Fra v: seksjonsleder Gerd Eva Volden, Karin Lund og Fredrik Hellstrøm fra seksjonsadministrasjonen, og Lasse Saur fra Høgskolen i Oslo.

formalisere kunnskapen sin, sier seksjonsleder Gerd Eva Volden.

– Nav-reformen har også gjort at mange skal jobbe mer tverrfaglig enn før, og det krever at mange tidligere kommuneansatte må sette seg inn i trygderett og andre statlige ordninger. Jeg håper vårt tilbud skal være et bidrag i denne utviklingen, sier hun.

Seksjonslederen understreker at utdanningen ikke bare er et tilbud til dem som trenger kunnskapen i sin daglige jobb, men også til dem som ønsker karriereutvikling.

Gir lønnsuttelling – Det er også et bidrag til arbeidsgivere som ikke alltid har de øko-

nomiske rammene som trengs for å utvikle sine egne ansatte. Fagforbundet skal være en synlig aktør og en pådriver for yrkesfaglig utvikling for sine medlemmer, sier Volden.

– Dette skal også være et av våre bidrag til bedre kvalitet i offentlige tjenester, skyter administrativ leder Fredrik Hellstrøm og rådgiver Karin Lund fra Seksjon kontor og administrasjon inn.

– Kvalitet og yrkesfag er to sider av samme sak, mener de.

Studiet gir ti studiepoeng, og etter årets tariffoppgjør vil tilleggsutdanningen også gi en lønnsøkning på rundt 10.000 kroner i året.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Ansatte og tillitsvalgte i helsesektoren er svært fornøyd med kliniske fagstiger. Også kontoransatte prøver ut systemet.

Fagstigene er vurdert som så nyttige og vellykkede i helsesektoren at Fagforbundets landsmøte i 2005 vedtok å arbeide for å gi dette tilbudet til alle yrkesgrupper med utdanningsnivå med videregående skole.

I Seksjon kontor og administrasjon (SKA) ble betegnelsene justert og kontorfaglig vokabular kom på plass. Seksjonen tilbyr fagstiger på tre nivåer – videregående, høyskole og på universitetsnivå.

– Så langt har vi bare fått inn ti søknader på videregående nivå, og vi har bare godkjent én, sa administrativ leder Fredrik Hellstrøm i SKA. Innenfor seksjonen er det en del yrkesgrupper som revisorer og jurister som trenger faglig oppdatering, og disse områdene er det vanskelig å komme inn på. Seksjonen har forsøkt ulike måter å utvikle samarbeid med arbeidsgivere på, noe som ikke har vært enkelt.

Men for medlemmet i SKA som tok fagstigen, fremmet arbeidsgiver lønnskrav.

I Seksjon kirke, kultur og oppvekst og Seksjon samferdsel og teknisk ønsker styrene å jobbe etter andre systemer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL og PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2008 < 27

Fikk et hjul innafor – Fauske kommune...

– Jeg skal sette deg opp på planavdelingen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR-WIGGO SKILLE

Håvard Bendiksen sitter på en av serviceøyene på servicetorget i Fauske kommune. Han besvarer mannsstemmen i den andre enden av telefonsamtalen rolig, vennlig og nøyaktig. Foran pulten ser han ut som en hvilken som helst annen servicemedarbeider. Bendiksen er likevel ikke som alle andre.

Han sitter på en rullestol, mens kollegene sitter på en normal stol.

– Jeg ser ikke først og fremst på 28 < Fagbladet 5/2008

meg selv som funksjonshemmet. Det aller meste ligger i hodet ditt. Så det du tror du kan, får du til.

Avslag på avslag

– Jeg er glad for å kunne si til venner at jeg har en jobb å gå til, innrømmer Håvard Bendiksen.

Ofte blir personer med nedsatt funksjonsevne sittende fast hjemme.

De ender lett opp i en ond sirkel. At mange arbeidsgivere har fordommer mot folk med funksjonshemming, er en kjent sak. Etter å ha mottatt avslag på avslag, er det ikke sjelden at arbeidssøkeren gir opp og går inn for et liv på trygd.

– Arbeidsplasser som har en mulighet til å ta inn folk med nedsatt funk-

sjonsevne, bør gjøre det. Folk bør vurderes ut fra hva de kan, ikke ut fra om de sitter på hjul eller ikke, mener Line Kristiansen, enhetsleder ved servicekontoret i Fauske. Åpne dører

Fauske kommune har ikke den ellers så tradisjonelle sperringen mot å ansette folk med nedsatt funksjonsevne. Hvert år forsøker kommunen å knytte til seg to sommervikarer med nedsatt funksjonsevne. Fungerende biblioteksjef har cerebral parese.

Internposten i kommunen leveres av to karer med downs syndrom. De tømmer også papiravfallet.

På grunn av tilretteleggingen for funksjonshemmede har Råd for funk-

– Gjør som Fauske FULLVERDIG JOBB: – Jeg ser ikke først og fremst på meg selv som funksjonshemmet. Det aller meste ligger i hodet ditt, sier servicemedarbeider Kenneth Bendiksen.

sjonshemmede tildelt servicekontoret og biblioteket tilgjengelighetsprisen.

Kontoret har teleslyngeanlegg for folk med dårlig hørsel, blindetegn på skiltene og en bryter på veggen for å åpne døra.

Populær kollega

Det er nesten ingen jobber han ikke kan gjøre på tjenestetorget. En gang spurte en gammel dame om assistanse for å komme seg inn i heisen.

Hun syntes nok det var litt underlig da jeg rullet fram til henne, sier Bendiksen.

– Jeg har et personlig mål om å komme meg vekk fra trygden og over i en normal jobb. Jeg ønsker å tjene pengene mine selv og ikke være avhengig av trygd. Jeg har studert IKT, men ønsker mest av alt å jobbe med økonomi, gjerne i kommunen.

Håvard fikk et hjul innafor servicetorget for tre år siden, da kommunen ga ham sjansen gjennom en sommerjobb. På den måten fikk Bendiksen sjansen til å vise at han mestret jobben.

Kolleger og brukere ble positivt overrasket. Etterpå Line Kristiansen, enhets- Biljard-champ ville arbeidsplassen mer enn gjerne ha ham tilbake. leder ved servicekonto- Selv om Bendiksen har en ret i Fauske. medfødt muskelsykdom, er De har derfor sørget for han verken hjelpeløs eller at han er der gjennom tiltaksløs. På fritiden spiller han bilNav-ordningen «varig tilrettelagt jard, på landslagsnivå. Siste internaarbeid». Det betyr at kommunen sjonale mesterskap var biljard-VM i månedlig får 4000 kroner, mens Florida. Der beit han godt fra seg.

Bendiksen får 3000. For tiden varer – I biljard reiser du sammen med ordningen i ett år om gangen. Men og spiller ved siden av de funksjonsenhetsleder Kristiansen forsikrer om friske. Ikke som i paralympics, der de at skulle det dukke opp en ledig stilfunksjonshemmede starter først når ling, er Bendiksen høyaktuell. alle de andre har pakket og reist, sier Vekk fra trygden servicemedarbeideren.

– Når jeg entrer jobben, blir rullestoPå spørsmål om hva som er viktigst len borte. Da trer hodet inn, og funk– biljarden eller jobben, er Bendiksen sjonshemningen har ikke noe å si. Jeg ikke i tvil. kunne levd bare på uføretrygden, men – Jobben er viktigst. Biljarden er jobben gir meg litt ekstra å leve av. bare en hobby!

– Arbeidsgiverne ser ofte rullestolen, blindestokken og funksjonshemningen, ikke mennesket. De ser problemene, ikke mulighetene, mener Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Veldig mange funksjonshemmede blir møtt med negative holdninger og fordommer. På tross av et historisk godt arbeidsmarked, er det fortsatt vanskelig for funksjonshemmede å komme inn døra til arbeidsmarkedet. Dermed får de ikke sjansen til å vise seg fram.

Ufrivillig trygdet – Flere må gjøre som Fauske. Det er nettopp gjennom sommerjobber og traineestillinger en del får prøve seg, sier Ovesen.

Av de 335.000 uføretrygdete, er det mange funksjonshemmede som er ufrivillig trygdet. Den forrige arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, fra andre kvartal i fjor, viser at 46.000 funksjonshemmede ønsker å komme i jobb.

– Når arbeidsmarkedet er som det er, og funksjonshemmede likevel ikke får jobb, sier det litt om hvor stor denne utfordringen er, mener Ovesen.

Mer aktive kommuner Ovesen krever at det offentlige tar et større ansvar for å skaffe funksjonshemmede jobb. Staten hadde en toårsplan om at 5 prosent av alle nyansatte skulle være funksjonshemmede. Selv om de, men endte opp på 2,4 prosent, viste de likevel en vilje til å prøve. Og når staten kan gjøre det, må vel også kommunene kunne prøve, oppfordrer Jarl Ovesen.

Fagbladet 5/2008 < 29

Foto: Kay Stenshjemmet/Romerikes Blad

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Byggesak på dagen Skedsmo kommune satser på å være best innen byggesaksbehandling. Digital teknologi gjør at saksbehandlerne får unna byggesøknadene i ekspressfart. Halvparten av sakene behandles samme dag som de kommer inn. Rekorden er tjue minutter. Brukerne kommer med godord og blomster. eBygg 2009 er et samarbeid mellom Forum for innovasjon og Fagforbundet.

Velg din seksjon og skriv inn søkeord

Kontorsekretær

Fagbladets kvalitetsarkiv Fagbladet skriver om kvalitet i offentlig sektor i hvert eneste nummer.

Nå har vi lagt inn hundrevis av artikler i et arkiv på nettsida vår: fagbladet.no Velg din seksjon og søk på et tema eller en yrkesgruppe. Her er et lite utvalg – forhåpentligvis til inspirasjon i det lokale kvalitetsarbeidet.

30 < Fagbladet 5/2008

Foto: Svein André Svendsen

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Ekstraservice – det er Larvik det kommunen ikke følger opp forhåndslovet service. ISO-sertifisering. Internrevisorer går gjennom kollegers tjenesteytelser. Larvik har satt nyregranskning, brukergarantier og hurtig service i system.

Foto: Vegard Velle

Larvik er Norges beste servicekommune, ifølge Forbrukerrapporten. Hva er det kommunen gjør for å skåre på topp i service? Noen stikkord: Brukeren har krav på svar innen 24 timer. Kompensasjon dersom

Sekretærer ikke lenger ensomme svaler

Illustrasjonsfoto: Ketil Born/Samfoto

I Moss kommune har de merkantilt ansatte gjort noe med sin faglige ensomhet. De har fått en felles møteplass hvor de diskuterer faglige utfordringer og løsninger. Det faglige nettverket gjør at

sekretærene ikke lenger trenger å motta annenhånds informasjon om nye rutiner og regler fra sine ledere. De merkantilt ansatte får et viktig samlingssted, kommunen sparer penger på dyre, eksterne kurs.

Foto: Sidsel Valum

Slutt på dyre dataprogrammer

Varslerombudet Kvinnherad ble landets første kommune med et varslerombud. Erkjennelsen brer seg om at varsleren ikke er en kranglefant eller en sabotør, men en person med profesjonell holdning. Ombudet skal sikre at ansatte kan varsle om kritikkverdige sider ved virksomheten, ikke bare ulovlige forhold, men også uetisk praksis. Varslerombudet følger prinsippet om at du aldri kan være forsiktig nok. Når en varsler snakker, tas saken videre med løfte om full diskresjon.

Foto: Anbjørn Høivik

Kongsberg kommune satser på det nyeste nye innen informasjonsteknologi; fri programvare. Deres nye kontorprogram er verken Microsoft Office eller Lotus, men Open Office. Sterke krefter står bak spredningen av den nye programvaren, som om noen få år kan erstatte Windows, Internet Explorer og Microsoft Office. To viktige årsaker ligger bak: Programmets oppbygging er ikke hemmelig, og de dyre lisensavgiftene forsvinner.

IA-suksessen Holmestrand kommune har mottatt priser for sin IA-jobbing. Sykefraværet har gått dramatisk ned, og flere uføretrygdete er tilbake i jobb. IA-arbeidet har ført til en dyptgående kulturendring i organisasjonen. Kommunen tar i bruk originale virkemidler, som begeistringsdag og begeistringsombud, kurs i arbeidsglede og coaching av ledere for å skape en helsefremmende arbeidsplass.

Fagbladet 5/2008 < 31

Markblomstene fortrenges av kjempevekster med enorme blader og røtter. Klimaendringene gir altfor gunstige vekstbetingelse for uønskede planter.

Foto: Ingunn Haraldsen

Innvaderes av skadelige planter Tekst: INGUNN HARALDSEN

Se for deg at markblomstene i nærmiljøet ditt fortrenges av aggressive planter. Snart er veikanten dekket av den tre meter høye parkslirekne som utrydder all hjemlig vegetasjon.

– Kommunene må ta problemet på alvor. Når fremmede arter først sprer seg, kan det være svært vanskelig å bekjempe dem. Det er ytterst farlig om vi får en monokultur av planter, advarer naturforvalter Bård Øyvind Bredesen i Oslo kommune. Ødelegger økosystemer

Klimaendringene regnes som en av de viktigste faktorene for fremmede arters muligheter til å etablere seg i Norge. Økt nedbør, lengre vekstsesonger, varmere temperatur og kortere og mildere vintre vil skape gode vekstvilkår. Man forventer at den årlige gjennomsnittstemperaturen i

< ARTSDATABANKEN.NO

er underlagt Kunnskapsdepartementet. De samler inn og formidler informasjon om norsk biologisk mangfold, blant annet gjennom det de kaller Fremmedartsbasen.no. Her finner du oversikt over de importerte artene som finnes i Norge. Nylig har organet lansert Artsobervasjoner.no som er en tjeneste for artsfunn og vekster. Observasjonene kan brukes fritt av alle.

32 < Fagbladet 5/2008

Norge vil stige inntil tre grader i løpet av neste århundre. Somrene skal bli tørrere spesielt på Østlandet og Sørlandet, mens vinter og høst skal bli våtere.

Fremmede plantearter har alltid blitt introdusert til Norge gjennom reise og handel. Men med et varmere og fuktigere klima vil mange nye arter som tilhører varmere strøk, få fotfeste i Norge. I følge Artsdatabanken.no er ikke fremmede a rter alltid skadelig for naturen. Men noen nykommere er en trussel fordi de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer.

Noen økosystemer kan forsvinne helt.

Fremmede arter kan dessuten virke negativt inn på næringer og samfunnets bruk av naturen.

Farlige planter

Bård Øyvind Bredesen trekker særlig fram to arter som kan skape problemer på sikt: parkslirekne og russesvalerot. Begge arter vokser i tette bestander, og hindrer annen vegetasjon å vokse. Parkslirekne har i dag en moderat spredning på grunn av den korte sommeren. Med lengre vekstsesonger vil den rekke å sette frø. Når parkslirekne vokser langs vannløp, kan det oppstå problemer med

Naturforvalter Bård Øyvind Bredesen, Friluftsetaten, Oslo kommune.

erosjon siden de fortrenger andre planter som kan holde på jorden. Det fins også eksempler på at planten har ødelagt bygningsfundamenter siden den borer seg gjennom asfalt og betong.

Tørt klima er gunstig for russesvalerot. Arten kan utkonkurrere unik kalkrik vegetasjon og dermed få konsekvenser for det store antall insektarter som lever av denne vegetasjonen. Forløpig er arten mest utbredt på

Parkslirekne

KLIMARAPPORT I «Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen» utarbeidet av Ciens i 2007, heter det at fjerning av fremmede arter står høyt på dagsorden i Oslo kommune, og at kommunen ligger langt framme i sitt arbeid. Rapporten har undersøkt kommuners og fylkeskommuners tilpasninger til klimaendringene.

øyene utenfor Oslo, forteller Bredesen. Men den kan fort spre seg på fastlandet om den ikke bekjempes.

Andre arter Oslo kommune bekjemper aktivt er tromsøpalmen, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø.

Tar tak i problemet

Friluftsetaten i Oslo kommune har lenge arbeidet aktivt med beredskap.

De har god kontakt med Ski kommune og andre nabokommuner om utrydning av fremmede arter.

Om kommunene ikke gjør noe med problemet, kan Bredesen garantere at bekjempelseskostnadene vil mangedobles. De økologiske prosessene som settes i gang kan dessuten være umulig å reversere. Men Bredesen understreker at kommunene ikke kan klare arbeidet alene: – Staten må også ta et ansvar. Vi trenger koordinering av rutiner, mer forskning på bekjempelsesmetoder og holdningskampanjer. Mange vet for eksempel ikke at fremmede planter som settes i hagene kan finne veien ut i naturen på egen hånd.

Kommunenes tiltak

Oslo kommune fjerner fremmede arter ved slått, luking og oppgraving.

Noen ganger må kjemisk bekjempelse til. Kommunen har dessuten årlige møter med de statlige forvaltningsaktørene Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Jernbaneverket. Spredningen av planter går på tvers av sektorenes forvaltningsområder, så det er viktig å koordinere arbeidet: – Det er viktig med informasjon om hvilke planter som bør bekjempes, at flytting av jordmasser må begrenses og at vi må være bevisst på hvilke nye arter som plantes i parker og anlegg, legger Bredesen til.

Bekymret for egen kapasitet Rundt halvparten av norske kommuner tviler på egne muligheter til å hanskes med klima, viser ny undersøkelse.

Stadig flere kommuner blir oppmerksom på klimaendringene. Klimaets virkning på biologisk mangfold og fremmede planter er bare en av hovedutfordringene for kommunenes tilpasningsarbeid. Vann og avløp, bygningsmasse, fysisk infrastruktur og helse er andre viktige områder.

Klimaendringene vil også utarte seg forskjellig i ulike deler av landet.

Mangler kunnskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nylig gjennomført en undersøkelse om klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner. Rundt 20 prosent av landets kommuner oppgir at det er utarbeidet sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer.

Så mange som halvparten av kommunene uttrykker bekymring for egne muligheter til å hanskes med klimaendringene.

Ni av ti kommuner mener det er stort behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer virker inn på kommunens ansvarsområder.

Vi vil samle og tilrettelegge informasjon og erfaringer fra hele landet på en helhetlig måte, forteller informasjonsrådgiver Guro Andersen i DSB. Nytt felt for kommunene – Tilpasning til klimaendringer er et nytt felt for kommunene, sier Grete K. Hovelsrud fra Cicero. Hun er forskningsleder for prosjektet Noradapt som varer frem til 2010. Her legges åtte kommuner under lupen. Prosjektet undersøker hvor sårbare kommunene er for klimaendringer, og hvordan de kan tilpasse seg de endringene som vil komme. De åtte kommunene representerer ulike landsdeler og opplever ulike konsekvenser av klimaendringene.

KREVENDE JOBB: Russesvaleroten kveler andre vekster, og må derfor lukes bort.

Klimanettportal DSB skal i løpet av 2008 opprette en nasjonal nettportal for klimatilpasning.

– Formålet er at kommunene skal finne all relevant klimainformasjon på ett sted.

Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune

Fagbladet 5/2008 < 33

SEKSJONSLEDER

Femårsjubileum

God sommer!

Et av vårens vakreste eventyr er over. Tariffoppgjøret i KS-området, som de fleste av medlemmene i Seksjon kontor og administrasjon omfattes av, ga et godt resultat. Hovedkravene er innfridd, og det er all grunn til å være fornøyd. Når jeg skriver dette, er ikke alle avtaleområdene ferdig forhandlet, men det er grunn til å tro at disse medlemmene vil oppnå resultater som er sammenlignbare med KS-oppgjøret. Prinsippene i AFP-ordningen er på plass, og i oppgjøret i 2009 skal organisering, finansiering og annet avklares.

1,6 prosent av rammen er satt av til lokale forhandlinger. Dette innebærer at våre forhandlere ute i de enkelte etater og virksomheter må kjenne sin besøkelsestid. Det er klare føringer i protokollen «Gode lønnsoppgjør viser at Fagforbundet har stor innflytelse. Det er en av grunnene til at medlemstallet øker.» om å gi uttelling for etter- og videreutdanning og vurdert realkompetanse.

Dette er også et ledd i å sørge for likelønn mellom kjønnene. Mange av medlemmene i seksjonen vil med dette kunne få uttelling lokalt.

Gode lønnsoppgjør viser at Fagforbundet har stor innflytelse. Det er en av grunnene til at medlemstallet øker. Vår seksjon har nå over 25.000 yrkesaktive medlemmer. Det er bare å gratulere oss sjøl, ikke minst alle de dyktige og aktive tillitsvalgte vi har rundt om i landet. Og vi er med i et stort fellesskap. Når du leser dette, er sjansen stor for at det totale antallet medlemmer i Fagforbundet har passert 300.000.

Det hjelper også på sjøltilliten når GERD EVA VOLDEN vårt arbeid vekker oppsikt ut over egne rekker. I et stort oppslag i magasinet Personal og ledelse omtales seksjonens satsing på å gjøre personalarbeid til et fullverdig og komplett yrke. God reklame for et yrkesfaglig arbeid som er høyt prioritert hos oss. Personalmedarbeider er et av plogspissyrkene i vår seksjon – i tillegg til sekretærgruppa – og disse vil få spesiell oppmerksomhet i de neste to årene.

Avslutningsvis vil jeg ønske leserne en riktig god sommer og en avslappende ferietid. Det er vel fortjent.

34 < Fagbladet 5/2008

Tirsdag 17. juni kan Fagforbundet feire femårsdag. Seksjon kontor og administrasjon (SKA) utfordrer alle lokale seksjoner til å markere dagen. Vi har allerede hørt at noen er i gang med å planlegge kake eller arbeidsplassbesøk hos uorganiserte osv. Vi håper flere hiver seg på denne muligheten til å aktivisere seg og fagforeningen.

FH

Geodatakonferanse Etter nesten fem års pause ble denne konferansen igjen arrangert i 2007, med meget god deltakelse.

GeoForum ønsker å arrangere konferansen på nytt i 2008, og det skjer 9. og 10. desember på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika utenfor Oslo. Les mer å på www.geoforum.no/kurs-og-konferanser/ FH

FAGgruppe arkiv Styret i Seksjon kontor og administrasjon (SKA) har vedtatt å opprette en FAGgruppe for arkiv.

De hundre som deltok på arkivkonferansen i slutten av april, vil få en forespørsel om det er noen som kan tenke seg å sitte i en slik gruppe. Henvendelsen går også til fylkene. Styret i SKA vil på første møte etter sommeren oppnevne medlemmer i faggruppen.

FH

eBygg2009 – arkivnytt Den nyetablerte arkivgruppa i SNR (Samarbeidsrådet for Nedre Romerike – et forpliktende samarbeidsorgan for kommunene på Nedre Romerike og Akershus fylkeskommune) har utarbeidet et forslag til rutiner for registrering og arkivering i saksbehandlersystemet ved bruk av elektronisk arkiv. Forslaget er et stort skritt i riktig retning, og bidrar til å gjøre det mulig med fullelektronisk saksbehandling av

byggesaker i alle SNR-kommunene.

Interesserte som ønsker forslaget tilsendt, kan ta kontakt med kari.granlund@fagforbundet.no FH

Fremdeles svakheter ved Iplos Innføringen av Iplos (register med data som på en standardisert måte beskriver bistandsbehovet til de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester) er evaluert, og Helsedirektoratet må igjen innrømme at systemet har svakheter. Fagforbundet og flere brukerorganisasjoner har siden før innføringen av Iplos protestert mot deler av ordningen.

Enkelte formuleringer i veilederen er allerede endret etter press fra brukerorganisasjonene.

Men Helsedirektoratet er fremdeles på kollisjonskurs med organisasjonene. Dette gjelder blant annet om diagnoser skal registreres og rapporteres.

– Det er Helse- og omsorgsdepartementet som skal ta endelig stilling til diagnosespørsmålet, sier direktør Bjørn-Inge Larsen på Helsedirektoratets hjemmeside.

Brukerorganisasjonene ønsker også at brukerne skal samtykke før pleie- og omsorgstjenesten innhenter informasjon til Iplos-registeret.

Direktoratet på sin side viser til at Iplos-opplysninger registreres med hjemmel i helseregisterloven og at samtykke derfor ikke er påkrevd.

Men de erkjenner også at brukerne må få bedre informasjon om hvilke rettigheter de har.

KES

Arkivarens dag Lørdag 8. november er det arkivarens dag, men forbundet vil markere den dagen før. Seksjon kontor og administrasjon håper så mange fagforeninger som mulig kan legge opp til en lokal fagdag på denne datoen, noe som vil gi en landsomfattende markering av arkivfaget. Håpet er at fylkene kan bidra med blant annet koordinering for å få å gjennomført dette.

FH

Foto: Anders Sle

mbe

STORFANGST: Pedagogisk leder ved naturavdelingen ved Hval gård barnehage, Kari Venke Sørø, holder opp en torsk, til glede for barna på avdelinga. Barna er (f.v.)

Sivert, Frid, Aslak (holder rødhaien) og Claus Edvin.

Kystskipper vant fotokonkurransen Barna i Hval gård barnehage fikk en hai på kroken i Oslofjorden! Kystskipper Anders Slembe knipset de stolte barna, og vant dermed Fagbladets fotokonkurranse.

TEKST: FRODE RØNNING

Fagbladet inviterte i januar leserne til fotokonkurranse om kvalitet i tjenestene, og nå er vinneren kåret: Anders Slembe har tatt bilde av glade barnehagebarn som sjekker dagens fangst.

Fire dager i uka er barna i naturavdelinga i Hval gård barnehage ute med båt i Oslofjorden. Barnehagen har egen båt på 30 fot – og kystskipper: Anders Slembe.

På en tur i vinter fikk barna både havabbor og en småflekket rødhai.

– Er det ikke farlig å sende småbarn på haifiske?

– Nei, den er ikke farlig. Det er kjempemoro. Vi har også fanget rødhai tidligere, og da levde den. Vi lirket den ut av garnet og alle barna fikk ta på den før vi kastet den ut i vannet igjen, forteller skipper Slembe.

Gode bidrag

Fagbladet fikk flere gode bidrag til fotokonkurransen om kvalitet, og enkelte av bidragene ligger ute på nettsida vår: fagbladet.no Anders Slembes foto viser hvordan en kommunal barnehage ved hjelp av

en ekstrainnsats fra foreldre og ansatte kan lage et ekstra godt tilbud til barna. Hvert år arrangeres julemesse, der det blant annet selges hjemmelagede fiskekaker. Inntektene dekker kostnader til diesel.

Slembe forteller at andre barnehager er innom Hval gård for å se og lære.

– Hva må til for å få til det dere gjør?

– Pågangsmot og kreativitet er viktig. Det samme er fantasi og vilje til å prøve nye ideer.

Barna setter ofte ut garn og lærer mye av det de drar opp fra sjøen: – Vi får mye forskjellig i garnet, ungene lærer å forholde seg til fisk, og hva som er inni den. De får et veldig naturlig forhold til sjøen, sier Slembe.

Vinneren – fagarbeider Anders Slembe – får et reisegavekort fra Folkeferie til en verdi av 5000 kroner.

Fagbladet 5/2008 < 35

Tekst: TITTI BRUN

Foto: GREG RØDLAND BUICK

FOTOREPORTASJEN

>

Bokbåten har seilt rundt siden 1959 og er nesten enestående i verden.

Båten er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den drar på turne i de tre fylkene tre uker hver vår og høst.

På hvert av de 50 anløpsstedene legges det igjen en utlånspakke på flere hundre bøker.

Kontaktpersonene kan være en leserring, butikken eller en privatperson.

Båten samarbeider med «Den kulturelle skolesekken» og tilbyr en kulturopplevelse i hver havn.

I motsetning til fastlandsutlånet, øker bokbåtutlånet i alle tre fylkene.

Barn og eldre låner mest, og antall skolebesøk øker.

36 < Fagbladet 5/2008

Bokbåten Epos er et seilende bevis på at demokratiet av og til virker. Hvert år må den kjempe for å holde seg flytende gjennom politiske budsjettstormer. Også i år fikk aksjoner innerst i fjorder og ytterst på øyer fylkespolitikerne til å fortsette seilasen.

Flytende fantasi

Merkedager: Julaften, 17. mai og bokbåtbesøk. Halvdelen av øyas beboere møter opp. Leon Brufladt og Rita Knutsen er to av de 14 som tok imot på kaia.

> Fagbladet 5/2008 < 37

Uvante rytmer fyller folk. Lyden slår som sand og stein mot strand. Med trommer og stevsang fanger artistene Sissel Saue og Lars Kolstad publikum inn i en annen verden.

Langt fra nærmeste bibliotekfilial finner bibliotekar og rådgiver Ritha Helland en Sigrid Undset-bok til øyboer Åshild Snilstveit.

38 < Fagbladet 5/2008

– Den er så søøøt, påstår Tea Blix (t.h.). En god latter blir det i hvert fall. Fra venstre Ann Kristin Oksnes, Vivi Haraldseid og Marte Blix.

> Fagbladet 5/2008 < 39

40 < Fagbladet 5/2008

Kystopprør og leselyst har holdt bokbåten flytende i 49 år. Nå seiler hun inn i sitt 50ende ...

Litteratur til folket. Bibliotekdepotet bæres til Bjørn Arne Eidsviks butikk. Her kan folk komme og låne til Epos kommer tilbake med en ny forsyning.

Fagbladet 5/2008 < 41

GLEMTE HELTER

Hjalp seg syke Minst 40.000 mennesker var med på redningsarbeid og opprydning etter angrepene på World Trade Center.

Mange har blitt syke, og nå står kampen om å få staten til å ta ansvar for dem.

Tekst og foto: KATRINE REE HOLMØY

Brannmann Jim Riches var på plass ti minutter etter at det andre tårnet falt den 11. september 2001. Han kjempet for å redde liv i restene av World Trade Center (WTC) tolv timer om dagen, sju dager i uka til området ble stengt i mai 2002. Først i mars fant han kroppen til sønnen, Jim junior, som ble drept da tårnene raste sammen. Nå er Jim senior uførepensjonert.

Han gir lufta skylda. Den var tjukk av støv da han kom til det som i dag er kjent som Ground Zero. Riches jobbet uten verneutstyr, men var ikke veldig bekymret: Allerede 18. september < ETTERVIRKNINGER

• Over 40.000 hjelpearbeidere og andre ble utsatt for basisk støv og giftige kjemikalier.

• I starten var helseplagene hoste og bihuleproblemer, så fikk mange kroniske og dødelige lungesykdommer.

Nå rammes stadig flere av kreft.

• 40 prosent av dem kan mangle helseforsikring.

• Det anslås at det trengs 272 millioner dollar i året for å få på plass et tilfredsstillende helseprogram.

42 < Fagbladet 5/2008

2001 gikk Environmental Protection Agency ut og sa at lufta var trygg å puste i. Det var den ikke. Folk begynte å hoste, hadde trøbbel med å svelge og fikk smerter i bihulene.

– Før i tida ble jeg aldri syk, forteller Riches over en kaffe sør i Brooklyn.

Han løp hver dag for å holde seg i form, og influensabakterier prellet av.

Inntil han begynte å føle seg dårlig i 2005. Legen sa influensa, men Riches merket at det var noe mer. Neglene på fingrene hadde fått et blålig skjær, kroppen verket, og han orket ingenting lenger. Kort tid etter lå han i koma. Lungene hans hadde kollapset.

Riches overlevde, mer eller mindre mirakuløst. Men han er fremdeles syk, fordi han i måneder pustet inn giftige rester av bygningene som raste.

Målinger viser at lufta inneholdt 400 giftige kjemikalier, blant annet asbest, som blandet seg med sementstøvet.

Riches var brannmann i 31 år før han ble syk. Nå må han stole på at rettighetene han har gjennom fagforeningen holder ham med pensjon og medisiner i årene som kommer. Han kan ikke jobbe lenger, og tar medisiner to ganger daglig.

GLEMTE HELTER KONTRASTER: Arbeidet med gjenoppbygging av Ground Zero er i gang, og nye arbeidere er på plass. De som ryddet opp er fremdeles syke.

– Jeg er heldig, for siden jeg er brannmann, får jeg støtte til medisiner. Men jeg har ingen garanti for framtida, sier han.

Lappeteppe av løsninger

Riches og familien er ikke alene. Etter angrepet på WTC ble over 40.000 arbeidere som kom til stedet, utsatt for basisk støv og giftige kjemikalier.

Blant dem var brannmenn, politi og ambulansepersonell, men også mange andre yrkesgrupper og frivillige.

James Melius, administrator for New York State Laborers’ Health and Safety Trust Fund, skriver i en utredning at pusteproblemer og lungesykdommer er dokumentert i alle disse yrkesgruppene. Det er uenighet om hvor mange som har blitt syke, men fagforeningen AFL-CIO mener fire av ti av dem som var med på opprydningen har blitt syke. Men de som har blitt syke, er ikke i samme båt. De har ulike helseforsikringer og ulike ordninger gjennom jobb og fagforeningsmedlemskap.

Mount Sinai Hospital, som sjekker helsen til en del av arbeiderne, rapporterer at 40 prosent av dem mangler helseforsikring. Flere av helseplanene krever at mottakeren jobber et visst antall dager per kvartal for å ha rett til støtte, noe som er vanskelig for kronisk syke.

Problemet er sammensatt, og til nå har løsningene bestått i et lappeteppe av ulike ordninger som det ikke er lett å finne fram i. Det kan ta årevis å klargjøre om man får dekket utgifter til leger og medisin, og forsikringsselskapene yter motstand hele veien. Kravet fra fagbevegelsen er en omfattende løsning som tar seg av behovene til de som har blitt syke, og som overvåker og kartlegger helsa til flest mulig av

dem som jobbet på og rundt Ground Zero. Bare gjennom grundig kartlegging er det mulig å se trender, og å dokumentere sammenhenger mellom giften arbeiderne ble utsatt for og sykdommene de nå lider under. Og å være best mulig forberedt på det som kan komme.

For det snakkes om en tredje bølge av sykdom. Den første var hoste og bihuleproblemer, neste bølge var kroniske og dødelige lungesykdommer, og nå dukker det stadig opp nye tilfeller av kreft, som kan være framprovosert av kjemikaliene arbeiderne pustet inn etter angrepet. Tre lovforslag på føderalt nivå som dekker alt dette, har ligget inne siden januar 2007, men de er ennå ikke tatt opp til behandling. Hillary Clinton fronter forslagene, og siden 2001 har greid å få senatet til å bevilge noe penger.

RAMMET: Jim Riches jobbet tolv timer om dagen for å finne overlevende etter 11. september 2001.

Nå er han syk, uførepensjonert, og bekymret for framtida.

Mangel på penger

Micki Siegel de Hernandez i Communication Workers of America er en av dem som siden 2001 har jobbet for å sikre rettighetene til arbeiderne på Ground Zero. Hun kunne se tvillingtårnene fra kontorvinduet i 35. etasje

< Fagbladet 5/2008 < 43

GLEMTE HELTER

TREKKER UT: Micki Siegel de Hernandez i Communication Workers of America har jobbet for å sikre de syke arbeiderne økonomisk i sju år. Fremdeles er det langt til målet.

44 < Fagbladet 5/2008

sør på Manhattan, nå skimtes heisekraner mellom høyhusene. Gjenoppbyggingen av Ground Zero er i gang.

Hernandez sitt forbund representerer blant andre telefonarbeidere som måtte inn raskt for å få handelen på Wall Street på beina, nyhetsteam som var på stedet og sykehuspersonell som ble utsatt for støvet.

– De pengene vi har fått, måtte vi slåss for, og det er bare snakk om engangsbevilgninger. Vi trenger å få på plass permanente ordninger for å ta oss av både akutte og mer permanente effekter på folks helse, sier hun.

Men det går trått: Fra politisk hold er det særlig to spørsmål som stilles: Hvordan vet vi at det var jobbingen på Ground Zero som gjorde dem syke, og hvorfor har de ikke helseforsikring som kan dekke det? Hernandez sier fagbevegelsen har kjempet for å bli stående på stedet hvil siden George W. Bush kom til makten, og at håpet om forbedringer er magert så lenge han er president.

– Vi vet rett og slett ikke effektene av dette ennå, men vi vil ta vare på folk nå, selv om vi ikke kan si med 100 prosent sikkerhet at kreften de har kommer fra 11. september, sier hun.

New York Committee for Occupational Safety and Health anslår at det

Mistet nesten huset

ikke merket hvor tungt det var å puste, sier hun.

Røyken som veltet utover Manhattan gjorde alt svart, og hun var bare delvis bevisst da hun ble trukket inn i en ambulanse. To av de hun delte ambulanse med døde før de nådde fram til sykehuset.

– Siden da har jeg ikke blitt frisk, sier hun.

Så begynte jobben med å få behandling for skadene hun hadde pådratt seg. Hun tæret på sparepengene til banken truet med å ta huset – Jeg måtte sørge for sønnen min, sier hun.

Nå er hun tilbake på jobb i gatene rundt Ground Zero igjen.

– Det tok meg fem år å bli kvitt skyldfølelsen for at jeg måtte forlate folk som døde. Nå sier legene at jeg er heldig hvis jeg får leve i ti år til. Bush snakker om at vi aldri skal glemme 11. september, men oss har han glemt, sier hun.

Trafikkpoliti og CWA-medlem Doreen Longo har alvorlig svekket helse etter noen timers hektisk innsats på den skjebnesvangre dagen for sju år siden.

Fram til angrepet var hun frisk, men nå viser prøvene at hun bare har 53 prosent av vanlig lungekapasitet, og en svulst i hodet som ikke kan opereres bort. Den gjør at jeg får anfall og ikke husker så godt, sier hun.

Morgenen den 11. september var en vakker morgen, sola varmet. Så var det som om noen brøt lydmuren.

Longo snudde seg og så et gapende sort hull i det ene tårnet, og like etter krasjet fly nummer to. Hun løp mot de brennende bygningene. Det var kropper overalt, og mennesker dekket av støv, glass og blod løp for å komme seg i sikkerhet.

– Jeg var så full av adrenalin at jeg

TVUNGET PÅ JOBB: Doreen Longo har vært syk siden hun pustet inn den giftige luften som veltet ut av de brennende tårnene 11. september. Nå jobber hun på tross av dårlig helse, for å kunne beholde huset.

trengs 272 millioner dollar i året for å få et tilfredsstillende program på plass.

Hernandez mener fagbevegelsen har mye å lære av situasjonen de er i.

– Katastrofer kommer til å skje igjen, her og andre steder. Vi må bruke denne erfaringen til å lære hvordan arbeidere må beskyttes i liknende situasjoner, sier hun.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdanningsfond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs med særlig vekt på datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmer med lese- og skrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte opp om sine medlemmer som tar slike kurs ved å gi de samme betingelsene for støtte som LOs utdanningsfond gir, nemlig p.t kr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-.

Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelder altså ikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig for våre medlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skrivekunnskaper må få anledning til å skaffe seg disse som en del av basiskunnskapen. AOF arrangerer slike lese - og skrivekurs.

Søknadsskjema brukes på vanlig måte.

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Bruk dine fordeler i LOfavør Inntil 30 øre per liter i bonus på drivstoff | TOPP 5-GARANTI på strøm | Hotellavtaler i Norge 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester | Varmepumper fra Fujitsu Rabatt på leiebil | Rimelig bilfinansiering | Lønnsomt, trygt og praktisk Mastercard Rabatt ved salg av bolig | Gunstige bankfordeler |

www.lofavor.no

Kvalitetsprodukter på nett

815 32 600 Fagbladet 5/2008 < 45

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT < PENSJONSREFORMEN

Vi ble lurt Statistisk sentralbyrå kunne den 16. mai bekrefte det mange fagforeningsfolk lenge har hevdet. Stortingets gigantiske pensjonsreform er unødvendig.

Det finnes ingen økonomiske argumenter for reformen, som har som mål å kutte rundt 300 milliarder av folks oppsparte pensjonsmidler fram mot 2050.

Da politikerne bestemte seg for å gjennomføre reformen, baserte de regnestykkene sine på en oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fatet. I dag ligger oljeprisen på i overkant av 120 dollar fatet. Man kan selvfølgelig ikke regne med at oljeprisen skal holde seg på dette eventyrlige nivået, og det har da heller ikke Statistisk sentralbyrå gjort. Deres utregninger er tatt med utgangspunkt i det forsiktige scenarioet at oljeprisen vil ligge på rundt 50 dollar, altså godt under halvparten av dagens oljepris. Skulle oljeprisen være stabil på 50 dollar, vil vi ifølge SSB ikke bare ha råd til å beholde dagens pensjonssystem, vi vil også kunne bevare dagens velstandsnivå og senke skattene. Disse utregningene river grunnen vekk under beina på politikerne som har påstått at vi av hensyn til kommende generasjoner var nødt til å kutte i folks pensjoner.

Det har vist seg å være feil, og med det faller også hovedargumentet for reformen i grus.

Nyheten om at pensjonsreformen ikke lenger trengs, har fått overraskende lite oppmerksomhet. Det har vært en artikkel her og en artikkel der, men både fra regjeringshold og fra fagforeningslederne har det vært tyst som i grava.

At pensjonsreformen ikke trengs, burde være krutt for fagforeningene. Pensjonsreformen er usosial og vil ramme hundretusener av arbeidsfolk.

46 < Fagbladet 5/2008

Pensjonene vil bli redusert, folk blir tvunget til å stå i arbeid lenger, og de som har jobbet deltid i løpet av sin karriere, vil bli straffet. Hvorfor krever ikke LO-ledelsen at pensjonsreformen skrinlegges? Det er vanskelig å forestille seg at arbeidsfolk i Norge er villige til å godta å bli frastjålet 300 milliarder kroner hvis vi kan bevise at det ikke trengs. Norge har en lang tradisjon for solidaritet, og vi kan saktens godta å ofre noe for fremtidige generasjoner, men å gi ifra seg 300 milliarder uten grunn? Neppe.

Kanskje ligger svaret i at LOleder Roar Flåthen har vært en av pensjonsreformens mest entusiastiske forsvarere. Kanskje han mener det er for mye bry å organisere en omkamp, kanskje det ikke er så viktig for ham.

Men, for mange andre vil det være viktig.

NRK intervjuet, i forbindelse med SSBs utregninger, trikkefører Per Schøne, en av hundretusener som vil få redusert pensjonen sin. Han føler seg lurt. Og det burde han. Det er på tide at LO-ledelsen innser at de har godtatt pensjonsreformen på helt feil premisser. Det er på tide å se at de har dummet seg ut, og det er på tide å kreve omkamp.

Jo Skårderud (23), tillitsvalgt i Fagforbundet og talsperson i Ungdom for AFP

< POLITIKK

Verdighet for alle

Allikevel må vi innkvartere asylsøkere i telt. Er det fordi mange lokalsamfunn ikke vil ha mottak? Hva er det som gjør oss så redde? I Fagforbundet tror vi på enkeltmennesket og fellesskapet. Hvis enkeltmennesket tas imot med respekt og toleranse, tror vi det blir et godt fellesskap.

Verdigrunnlaget i Fagforbundet – omtanke, samhold og solidaritet – gjelder oss alle.

Fagforbundet er kjent med at det på Ringerike er en nedlagt militærleir som er klar til bruk, men at det er noen formaliteter som ennå ikke er på plass. Da sier vi: Få fart i formalitetene, og la flyktningene få et bedre sted å bo enn i en teltleir.

Margaret Wilthil,

Soria Moria-erklæringen sier det skal være en human og rettferdig asylpolitikk i Norge.

Fagforbundet mener at det å sette opp en teltleir for de som kommer som flyktninger til landet vårt, er lite verdig. Vi skryter av å være verdens beste land å bo i, og så tilbyr vi forhold som minner om land vi ikke vil sammenliknes med.

Et mottak må drives på en verdig måte, en teltleir fyller ikke disse kravene.

Dette minner mye om flyktningleirer, og det blir uverdig å etablere slike i Norge. Det bør være nok boligmasse i dette landet til å håndtere den økte tilstrømningen.

I asylmottak skal mennesker som har vært igjennom mange sterke og vonde opplevelser, bo tett sammen. Det er lett å tenke seg at det kan bli konflikter av det. Alle bør ha et eget rom, der de kan være alene og ha omgivelser som gir ro og sjelefred, som kan gi et grunnlag for et bedre liv, enten i Norge eller andre steder.

Det finnes helt sikkert gode lokaler som kan brukes til asylmottak rundt omkring i landet.

fylkesleder Fagforbundet Buskerud

< ENERGI

Hold Norges energi i øret!

Det er så mange fobier for tida.

Islamfobi, homofobi, og jeg har blitt rammet av elektrofobi. Jeg tok kontakt med Norges Energi for å få vite hva fastledd på 190 kroner i året var. Det gjelder de som bruker inntil 14.000 kWt – altså et gebyr (straff?) for å spare CO2. Dette er fordelt over alle giroene gjennom året før – altså før de vet resultatet ved årets siste avlesning. De går ut ifra opplysningene fra netteier om antatt årsforbruk. Ved spørsmål om hvorfor de ikke krever inn beløpet når årsforbruket er klart, var svaret at de fordeler det sånn for at forbrukeren ikke skal få alt på ei regning. Hvem går på en smell for 190 kroner?

Vår husstand som var over sperregrensa på 14.000 kWt, fikk kreditnota etter forlangende.

Tips: Finn ut av forbruket ditt for 2007, og krev eventuelt pengene tilbake. Småpenger for hver

DEBATT

Vigdis Haukås

< UTTALELSE

Vi trenger en ny sykehuspolitikk Vi registrer at sykehusene er mer opptatt av å være lojale overfor regnskapssystemet enn overfor befolkningen. Skal hensynet til lokalbefolkningens behov for trygghet og nærhet vike plassen for et budsjett i balanse?

Med sykehusreformen ble det

olo urb ox.c om

innført et nytt regnskapssystem med en forretningsmessig tankegang og en konsernmodell.

Skal sykehusene drive forretningsvirksomhet eller helsearbeid?

Sykehusene er kanskje det viktigste velferdsgodet vi har i Norge, og vi kan ikke sitte stille og se på at dette nå blir rasert på grunn av en forretningsbasert regnskapsmodell som er tilnærmet lik aksjeloven, med resultatkrav! Dette kan føre til nedbygging av offentlig sektor.

Rapporter viser at ingen land som har tatt i bruk denne modellen kan vise til kostnadsbesparelser (ref.

New Zealand, Amerika osv).

Dette systemet er ikke egnet til å løse utfordringene i helsesektoren.

Nå må de ansvarlige politijon as str u kerne på banen og l Il innrømme at dette går feil. Sykehusene må ha en forvaltningsmessig styring, lik den som føres i kommuner og fylkeskommuner. Hadde vi hatt den modellen i dag, ville ikke sykehusene vært i underbalanse. Dette er alvorlig. Skal sykehus måtte kutte på viktige funksjoner på grunn av en ren teknisk føring av penger?

Systemet presser fram nedleggelser som antakelig ikke vil bedre økonomien totalt sett. Vi har et bra helsevesen i Norge, og dette kan vi ikke se på at blir rasert. Når det er sagt, skal vi selvfølgelig hele tiden være kritisk til samfunnets bruk av penger, men det er ikke det dette er snakk om.

Vi sender en sterk oppfordring til sentrale politikere om å endre dette systemet raskt – før det gjør for store skader. Dette systemet kan føre til rasering av sykehusene uten at det er polisf ot o: c

enkelt av oss, men det blir en bra gave fra tusenvis av «sløsere» på 14.000 kWt og over – bare fordi nettleier har stipulert.

Ikke nok med at vi har garanti for å være blant de fem rimeligste og er happy med det, men vi får telefon fra typen selger som liker å prate lenge om kvelden.

Typen: Jeg skal ikke selge deg noe, men det vil være lurt å betale 29 kroner måneden (syns jeg å huske) for å være blant de enda billigere. Hva slags tull er det?

Og til slutt «sparepakken» på rimelige 1 kroner dagen, som blir 365 kroner i året utenom skuddår.

Beregnet på dem som får problemer med betalingsevnen. Vi betaler regningen for deg, sier de. Betaler eller forskyver? spør jeg. De som har sparepakken slipper fastledd (eller kanskje det er bakt inn), så de kan «tillate» seg å spare strøm.

På neste regning vedder jeg det står: Få Omega3, betal kun porto eller få ei klokke hvis...

Lurt firma?

tisk styring. Det svekker demokratisk kontroll og gir mindre offentlig styring.

Fagforbundet Buskerud vil ikke lenger se på at sykehusene i Buskerud legges ned innenfra, forårsaket av en økonomisk styringsmodell og organisasjonsform som ikke passer!

Styret i Fagforbundet Buskerud

< POLITIKK

Felles ekteskapslov Den nye ekteskapsloven som nå er lagt fram for Stortinget, er en vanskelig sak for mange. Det har jeg respekt for. Her kommer eldgammel tradisjon og religiøs tro i konflikt med det moderne samfunns levesett.

I forslaget til den nye ekteskapsloven kan to av samme kjønn også inngå ekteskap.

Regjeringen foreslår en rett, men ikke en plikt for kirken og trossamfunn til å vie par av samme kjønn. Med dette lovforslaget endres ekteskapsloven slik at den er klar når kirken er klar. Regjeringen har vurdert om det er mulig på andre måter å tilrettelegge for prester som ønsker å vie par av samme kjønn, men er kommet til at dette må overlates til kirken. Det samme vil gjelde andre trossamfunn. Det blir opp til Kirkemøtet å endre liturgien – og opp til det enkelte trossamfunn om de vil vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, vil to av samme kjønn ha mulighet til å gifte seg borgerlig eller hos trossamfunn og livssynssamfunn som åpner for dette.

Dagens partnerskapslov oppheves. De registrerte partnere som ønsker det, kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap. De partnerne som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere. Siden partnerskapsloven

oppheves, vil det imidlertid ikke lenger være mulig å registrere nye partnerskap.

Regjeringen fremmer også forslag om å innføre en rett for homofile ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar. Her sender regjeringen ut et tydelig signal om at det er omsorgsevne og ikke kjønn som er avgjørende for hvorvidt de er gode foreldre.

Kun personer som anses skikket skal kunne bli adoptivforeldre, og seksuell orientering skal ikke være avgjørende. Det gir et klart uttrykk for vår holdning til dette spørsmål, ikke minst av hensyn til barn som lever med foreldre av samme kjønn i dag.

Regjeringen foreslår også at det åpnes for å tilby lesbiske par en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Dette vil sikre barnets rettigheter og forhindre at barn blir til ved anonym donor, fordi et slikt tilbud er tilgjengelig flere steder i utlandet i dag. Det er også viktig at barn har to juridiske foreldre fra fødselen av, og derfor foreslås det å endre barneloven slik at barn av to lesbiske foreldre kan få to juridiske foreldre fra fødselen av.

Det foreslås å bruke betegnelsen medmor på den av mødrene som ikke føder barnet og sette som vilkår at den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller i utlandet, og at ektefellen eller samboer er enige i å få foretatt en assistert befruktning.

Loven sender et tydelig signal om hvilke verdier vi ønsker at samfunnet skal bygges på. Jeg er stolt av at vi nå legger frem forslag til en lov som skal gjelde for alle, og gi homofile så vel som heterofile en rett til å gifte seg.

Anniken Huitfeldt, barneog likestillingsminister

Fagbladet 5/2008 < 47

KRONIKK Det er mulig! Trondheimsmodellen og Fagforbundets modellkommunemetodikk er gode alternativer til privatisering og markedsstyring. LO i Trondheim har lykkes, fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlemmene. Nå vil også svenskene lære.

< ARON ETZLER

Redaktør for det svenske, sosialistiske nyhetsmagasinet Flamman.

I fjor ga han ut boka «Trondheimsmodellen – Radikala framgångshistorier i Norge og Nederländerna».

I denne kronikken utdyper han hva som skal til for at vi igjen skal få økt innflytelse for ansatte, bedre kvalitet på samfunnets tjenesteyting og sterkere omfordeling.

Vi kan snu spillet «DETTE ER AKKURAT det vi har sett etter.»

Jeg hadde nettopp avsluttet et foredrag om Trondheimsmodellen for medlemmene i et av Sveriges største LO-distrikt, LO Skåne. Først hadde ingen sagt et ord. Men så reiste de seg, opptil flere stykker, og lovpriste det de hadde hørt.

Dette er noe jeg har opplevd mange ganger. Og det handler slett ikke om at jeg er noen stor foredragsholder, langt ifra: Dette handler om den norske fagbevegelsens suksesshistorie, om den lange valgkampen i 2005, om Fagforbundets alternativ til privatisering, om det venstrekoalisjonen i Trondheim har klart å oppnå.

Det er en imponerende historie, uventet og oppmuntrende.

Men først og fremst er den logisk. Det er sånn vi må gjøre det, hvis vi skal snu spillet.

MEN HISTORIEN har også sin parallell – i mange land en helt vesentlig parallell – nemlig historien om hvordan høyresida gjennomførte et markedsliberalt systemskifte fra og med slutten av 1970-tallet.

Fram til da hadde høyresidas

48 < Fagbladet 5/2008

ideer vært diskreditert og forkastet helt siden andre verdenskrig, av mange ulike grunner. I 1945 kunne arbeiderbevegelsen endelig gjennomføre de mange sosiale reformene den hadde hatt på dagsordenen siden århundreskiftet. På lovlig vis, gjennom kompromiss og begrensninger og i tråd med en slags samfunnskontrakt som i seg selv ikke utfordret makten over produksjonsmidlene – men også med stor framgang – høstet bevegelsen fruktene av sitt arbeid.

De liberale og konservative partiene kunne bremse, sabotere og trenere etter beste evne, men klarte aldri å snu spillet til sin fordel. Én konsekvens var at disse partiene beveget seg med opinionen mot venstre – på jakt etter stemmer og for ikke å bli akterutseilt i samfunnsdebatten.

En kort periode tidlig på 70-tallet var derfor samtlige partier i den svenske riksdagen mot USAs krig i Vietnam, men for økt lønnstakerdemokrati og utbygging av felles velferdsgoder. Den politiske situasjonen for kapitalkreftene var håpløs. Til og med høyresidas partier førte en semisosialistisk politikk.

Og da vendingen først kom, var det ikke i partiene den begynte, men i Svenska Arbetsgivarföreningen, SAF. Logisk nok innledet de sin offensiv med de ressursene de hadde til rådighet: penger og internasjonale kontakter. Det ble opprettet en velfinansiert propagandaavdeling, som senere ble splittet opp i tankesmier; den begynte å oversette litteratur fra land med ordentlig høyreideologi, hovedsakelig fra USA. Snart tiltrakk SAFs ideologiske offensiv seg unge hjemlige talenter, som fikk innflytelse i samfunnsdebatten og viktige posisjoner i de borgerlige partiene. Nyliberale ideer vant fram fordi de ble framstilt som konkret, gjennomførbart alternativ: valgfrihet satt i system, fri etableringsrett og anbudsmodeller. SAF begynte selv å opptre offensivt, i form av lockouter, nye strategier for lønnsspredning, individuell lønnsfastsettelse og desentraliserte forhandlinger. Høyresida var på beina igjen.

SVENSK VENSTRESIDE har gjort mange forsøk på kopiere SAFs strategi, men har mislyk-

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

tes fordi de ikke har vært forankret i arbeiderbevegelsens og venstresidas grunnfjell. I dag kan ingen venstrebølge begynne i snevre intellektuelle kretser eller på universitetene; her er det da også langt mellom millionene.

Hvis venstresida skal komme på offensiven, må den først innse hvor den har sin styrke: i organiseringen på arbeidsplassene og i boligområder – der menneskene er. Det er dette vi kan lære av Norge. Her har Fagforbundet lykkes, ikke bare fordi de har våget å stå for en tydelig venstrepolitikk, men fordi de har jobbet i de riktige miljøene. Fagforbundet har skapt gjennomførbare alternativer, som for eksempel modellkommunemetodikken, i sammenhenger der den kan gjennomføres. Mange har forsøkt å diskutere demokratisering av offentlig sektor på universitetene og i snevre raddiskretser, men det er jo ikke der kommunalt ansatte befinner seg!

LO i Trondheim har lykkes fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlemmene. Når medlemmene får tilstrekkelig styring over dagsordenen i fagforeningene, øker entusiasmen og kampviljen. LO nasjonalt har lykkes, fordi de skjønte at de er den største demokra-

«LO la det presset på venstresidas politikere som er nødvendig for å få til politisk endring.» tiske organisasjonen i Norge; at det ikke er galt å benytte seg av egen makt; at i en situasjon der venstrepartiene ikke klarer å snu spillet, er fagbevegelsen den eneste organisasjonen som kan innlede en motoffensiv mot avviklingen av velferdsstaten.

Dette er stort. Ikke fordi Norge over natta har blitt et paradis. Men fordi fagbeve-

gelsen har løst en av venstresidas vanskeligste utfordringer i dag: å skape et naturlig sentrum for den progressive folkeopinionen i våre land. Den la det presset på venstresidas politikere som er nødvendig for å få til politisk endring.

NYLIG VAR JEG invitert til en annen konferanse, for kommunalt ansatte familierådgivere i Sverige. Bakgrunnen var at den borgerlige regjeringen vil gjennomføre såkalt kundevalg innen familierådgivning – en form for privatisering – med oppstart i Stockholm. Svært få blant de rundt hundre familierådgiverne på konferansen syntes dét var noen god idé.

Heller ikke utrederen Stockholm kommune hadde på saken. Men avgjørelsen var allerede tatt.

I mitt foredrag argumenterte jeg for at det ikke eksisterer demokrati uten valgmuligheter.

For det er merkelig at nettopp Sveriges borgerlige regjering,

som alltid snakker om individenes valgfrihet som kunder, avskyr valgfrihet for flertallet av sine innbyggere. At de gjør sitt ytterste for at bare ett forslag skal ligge på bordet – nemlig privatisering. Ingenting annet gjelder, selv ikke godt fungerende statlig eller kommunal virksomhet. Det avfeies som «gammelt», «bakstreversk», «planøkonomisk», «urealistisk» – you name it.

Det falt seg ikke like lett for meg å snakke til konferansedeltakerne om at det faktisk finnes alternativer. Men jeg kunne jo fortelle dem om Modellkommunemetodikken – en rasjonell, demokratisk og velfungerende metode for å utvikle offentlig virksomhet.

Etter foredraget dannet det seg en liten kø foran notatblokka mi. Der sto skrevet følgende nettadresse, som de ville skrive av: www.fagforbundet.no/omstilling Oversatt av Cato Fossum

Fagbladet 5/2008 < 49

–Gå til lege i tide Flere menn enn kvinner dør av kreft. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen mener menn må bli flinkere til å gå til lege.

Tekst: HANNA HÅNES, Kreftforeningen Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Menn rammes oftere av kreft enn ikke gir seg, vekttap og blod i kvinner, og de har mindre sjanse for urin eller avføring. Dersom å overleve. Det viser Kreftregisterets du oppdager en kul et sted, er alvorstunge tall. Kreftforeningen det også god grunn til å mener den viktigste årsaken er at reagere. Symptomer som særlig menn venter for lenge med å gå til menn må være oppmerksomme legen. på er blod i sæd, hevelser i bryst– Når de først går til vortene og vannlatingsbeslegen, er det ofte en vær. kvinne som sender dem, Sistnevnte kan være tegn sier generalsekretær i på prostatakreft. Menn over Kreftforeningen, Anne 55 år bør gå til lege jevnlig Lise Ryel. for å få undersøkt seg for I 2006 startet denne krefttypen. Stadig foreningen kampanjen yngre menn får prostataMenn og kreft, for å gjøre kreft, men det er fremmenn oppmerksomme på deles nokså sjeldent hvor viktig det er å ta blant unge menn. De Anne Lise Ryel, generalkroppens signaler på får derimot oftere sekretær i Kreftalvor. testikkelkreft. foreningen.

– Det viktige med kreft – Det sjekker man er å oppdage sykdommen tidsnok, før selv ved å kjenne om det er den har spredd seg. Da er sjansen for klumper på testiklene, om de har å bli frisk mye større. vokst, eller om det har skjedd noen forandring på annen måte, forklarer Vær obs på forandringer Ryel.

Ryel forteller at man generelt bør opp «Typisk mann» søke lege hvis man merker en foranOdd B. Hauge fikk kreft i fjor somdring i kroppen som varer over tid. mer, og beskriver seg selv som «typisk Dette vil ofte si symptomer som ikke mann» – nemlig at han ikke tolket gir seg etter fire uker, eller som er kroppens faresignaler og gikk til lege. plagsomme. Akutte smerter bør man Hauge hadde merket at han hadde selvsagt også gå til lege for. fått en kul på halsen. Den gjorde ikke Ryel nevner flere symptomer man vondt, og han kunne skyve og trykke bør være spesielt obs på: hoste som 50 < Fagbladet 5/2008

på den uten problemer. Han tenkte det kanskje kunne være en muskelknute. Han hadde snekret terrasse i det siste, og var litt støl på grunn av det. Tanken slo ham aldri at det kunne være kreft.

– Jeg følte jo ikke at jeg var syk, og hadde ikke vondt noe sted. Jeg var

hadde spredd seg til høyre armhule.

Beskjeden kom som et sjokk, men Hauge var heldig: Kreften var blitt oppdaget på et relativt tidlig stadium.

Hauge kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å oppsøke lege hvis man merker en forandring i kroppen.

– Gå heller til lege og finn ut at det ikke var noe, enn å gå en gang for lite. Hvis man venter, kan katastrofen være total.

< SPØRSMÅL OM KREFT?

• Du kan få svar ved å ringe 800 48 210 (gratis fra fasttelefon), sende en sms til 1980 med kodeord KREFTLINJEN eller sende en e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no • E-dialog finner du på nettsiden www.kreftforeningen.no • Kreftlinjens åpningstider er mandag og onsdag fra klokka 9 til 20, torsdag og fredag fra 9 til 15.

Sunn livsstil

Selv om Hauge kan anses som heldig, var behandlingen som fulgte likevel en forferdelig opplevelse. Cellegiftkuren beskriver han som fyllesyke ganger ti. Strålebehandlingen ga ham brannsår nedover i halsen, og en skade på høyre lunge. Det at han hadde hatt en sunn livsstil og vært i svært god form, gjorde at han likevel taklet behandlingen bedre enn han ellers ville ha gjort.

– Jeg hadde veldig godt helsegrunnlag: Jeg trente mye og røyket ikke. Når ulykken først er ute, har man utrolig mye igjen for å ha en sunn livsstil.

avstressing. Det lønner seg dessuten å være forsiktig med alkohol. For menn vil det si å begrense seg til maks to små glass vin eller to 0,33 liters flasker med øl per dag. Sol er sunt for kroppen, men man bør sole seg med måte og unngå å bli brent.

De fleste har hørt formaningene før, og de er ikke alltid like lett å etterleve.

Ryel er opptatt av at det ikke skal være så vanskelig å leve litt sunnere, og at det hjelper mye om man klarer å følge noen av rådene.

– Du skal leve livet og ha det bra.

Alle monner drar, avslutter hun.

KREFTSYK: Odd B. Hauge fikk kreft i fjor sommer og beskriver seg selv som «typisk mann».

Alle monner drar

pigg som en løve, sier Hauge, som er treningsleder på Friskis & Svettis, og alltid har vært i svært god form.

Rett før ferien var han så på et rutinemessig legebesøk for en helt annen ting. Da han var ferdig og skulle til å gå, spurte han legen i forbifarten om han hadde noen idé om hva kulen på halsen kunne være. Legen tok prøver, og det viste seg å være lymfekreft. Den

Sunn livsstil gjør ikke bare kroppen bedre rustet til å takle sykdom, det kan også forebygge sykdom. Omtrent hvert tredje krefttilfelle skyldes livsstil, og kan dermed forebygges.

Anne Lise Ryel sier det aller viktigste man kan gjøre for helsa er å ikke røyke. Dessuten bør man passe på kostholdet, det vil si spise mye frukt og grønt, fisk og grove kornvarer. Man bør også spise mindre rødt kjøtt.

Voksne mennesker bør ha minst en halvtime fysisk aktivitet hver dag.

Dette forebygger overvekt, og gir god Fagbladet 5/2008 < 51

OSS Foto: Sonja Bordewich

Stolte jubilanter

GODT LIKT: I Begnadalen Barnehage kaller barna Gunhild Skinningsrud for bestemor. De er veldig glade i Gunhild som alltid er blid og har et godt, varmt fang. Her er det Harald Hougsrud 2 år, som koser seg sammen med Gunhild.

Unger er toppen ås til Begnadalen barnehage ti – Jeg er veldig glad i unger, år senere. Her har hun vært i 12 svarer Gunhild Skinningsrud år nå. raskt på spørsmålet om hvorfor – Jeg er bestemor til fire hun trives i jobben sin. gutter. Bestemor vil jeg være i – Dette er en givende jobb Hedalen, og så vil jeg jobbe i hvor ingen dager er like. Når jeg Begnadalen. kommer om morge< ARBEIDSGLEDE Derfor byttet jeg nen, stormer arbeidssted. ungene mot meg og GUNHILD I barnehagen er gir meg en god SKINNINGSRUD hun også litt klem. Dessuten har Assistent Begnadalen bestemor. Det er jeg så koselige barnehage, Sør-Aurdal et par jenter som kolleger. kommune kaller henne det.

Gunhild begynte Gunhild er mest å jobbe i barnehage sammen med de aller yngste i på begynnelsen av 70-tallet. Da barnehagen. hadde foreldrene vakter i barne– Det er mye lek. Duplohagen som barna gikk i. klosser og litt pekebøker og slik – Det var slik det begynte. Det inne. Men på denne tiden av var ikke så mange fast ansatte året er vi i gapahuken i nærden gangen. heten. Vi griller og går på tur i Nå har hun over 20 år i barneskogen. Om vinteren er vi i hage. Hun begynte fast i Hedaakebakken. len barnehage rundt 1986, og flyttet over sju kilometer over en Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagforbundet avd. 404 UNN Tromsø, avholdt sitt årsmøte 21. januar. Etter årsmøtet hadde vi, tradisjonen tro, laget til en sosial sammenkomst med god mat og drikke, og med utdeling av jubileumsnåler.

I år var vi så heldig å ha 1. nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen, som jubilant. Hun stod for utdeling av jubileumsnålene og fikk selv sin 25-årsnål av fagforeningslederen vår, Lill-Vera Pedersen.

Det var en tydelig stolt Magnus Nilsen som fikk overrakt sin 40årsnål av selveste nestlederen. I

tillegg var det seks fremmøtte 25årsjubilanter som fikk sin velfortjente nål, inkludert Gerd Kristiansen.

Tekst: Ann-Iren Thomassen

Jubilanter i Gloppen I januar hadde Fagforbundet avd. 297 Gloppen sitt årlige årsmøte på Gloppen hotell. Av seks inviterte jubilanter med 25 års medlemskap møtte tre stykker.

Nestleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, Randi Aanonsen, sto for den høytidelige overrekkelsen. Sammen med diplom og sølvnål fikk alle tre også blomster.

Fra venstre leder Bjørg Skarstad, Turid Onstad Aasen, Kari Tonheim Skarstein, Eva Vigerust og fylkesnestleder Randi Aanonsen.

Tekst: Bjørg Skarstad

52 < Fagbladet 5/2008

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Ny fane i Kristiansund Fagforbundet Kristiansund fikk ny fane i fjor.

Den er vi stolt over, og viser den fram ved alle anledninger.

Pensjonisttillitsvalgt Sverre Bøe har tegnet utkastet, og fanen inneholder en del monumenter i byen, og broen som forbinder Kristiansund og Frei, to kommuner som ble til én i 2008.

Tekst: Astrid Rønning

Jubilanter i nord Fagforbundet Sørreisa avd. 361 hadde årsmøte i slutten av januar der vi delte ut nåler til fem 25-årsjubilanter. Fra venstre Sveinung Vollstad, Edly Aas, Elise Gulbrandsen, Nils-Arne Nøstvold og Henry Halvorsen.

Tekst: Kari Varvik

Høytidelig markering Sju nåler med diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet, pluss blomster, ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Aure. Det ble også delt ut ett merke for 40 års medlemskap i LO. De glade mottakerne er bakerst fra venstre Ingeborg Lomøy, Ellen Silseth, Ellen Anne Strand og Sofie Vollsjø.

Foran fra venstre Jarlaug Kjønnøy, Ann Ormset, Jorunn Aas og 40-årsjubilanten Margareth Målen Dahl.

Tekst: May Elin Grønning

Blåtur i vest Pensjonistene i Fagforbundet Åsane møtes en gang i måneden til et godt måltid mat og diverse underholdning. Der sitter latteren løst i glede over å treffe tidligere kolleger. En gang i året drar de på blåtur, og bildet er fra siste blåtur som gikk til Fedje utenfor Bergen.

Tekst: Helga B. Warberg

Tverrfaglig lunsj hus-kommunen Vestby. Resultatområdet Venke Steen kjøper alltid maten i kantinen; hennes er en del av et større miljø innenfor hun er ikke så glad i matpakker som hun må plan, bygg og geodata, og når smøre med seg hjemmefra. folk fra de forskjellige resultatKantinen i rådhuset i Vestby < ARBEIDSGLEDE områdene sitter sammen, blir kommune virker lys og innbyVENKE STEEN det gjerne tverrfaglig jobbprat dende trivelig, selv om den Plan, bygg og geodata der medarbeiderne oppdaterer strengt tatt ligger i kjelleren. Lyse Vestby kommune og informerer hverandre. farger og en hel vegg, der toppen – Men vi snakker selvsagt om er en tilnærmet sammenhengandre ting også. Barn er et kjært tema, og på ende vindusrekke, bidrar til at dette er en fredagene blir det gjerne til at vi tullprater litt. kantine hvor de fleste trives.

Da har liksom helgestemningen begynt å sige – Vi har ofte tilnærmet arbeidslunsjer, inn over oss, smiler hun. forteller Venke, som jobber med vei, vann og kloakk, og med kommunale gebyrer i AkersTekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2008 < 53

KRYSSORD

«Hva kan du eie, når selve livet er et lån.»

Hermod Konkurranse

Ordstyrer

11-2007 Ernære

Kjør

© 147

Oppfordre

Topp

Kampuchea

Ditto

Advare

ARNULF ØVERLAND

Slokne

List

List

Ikke

Matt

Kost

Enhet

Lekker Kjør

Nedbør Fakke

Enorm Musikk-

verk

Kollega

Pike

Konge- Bekreft lig -else

Norsk elv

Laste

Pike navn Bolig

Land

Hes Hang Gutte navn

Os

Velberget

Maltrak

Omfangs

-tere

-rik

Åpning

Mæle

Vindu

Assistere

Land

Kiosk Tettsted

Grønnsak

Rom

Streng

Moderne

Spontan

Gutte navn

Thailand Bor

Ren

Belegg

Tall

Upåvirket

Svar

Avlevere

Rime

Fortrinn

Pike

Streng

Østerrike

Fosfor

Respek-

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

54 < Fagbladet 5/2008

Overvære

Prat

tert

VINNERE av kryssord nr. 2

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE

Svensk kr.

Åre

Sang

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juli!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Pike navn

Pike navn

Tall

Aksel Lakke

Rimet

F

H E G O I A S T I O S K

N R K T E L O

E G E B R A N I T S E E T R I D O D O R N R O O S T M I K E

T D E I O R T S R A T E A S N Ø T T G L E D U T A R L N E B B G I U P S P E T A R T E R E T

P S E A T T R I N O E L N E B E U S M Y T R E T N I K N A N E V R E E

L B R Ø V S T E N T Ø A B N Y N G E E G N R O M

U N N I N G J L E Å L D R E E M E I T I V S A I P D S K A P E R L E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jane Weea Holberg 2435 Braskereidfoss Leidulv Søvik 5200 Os Torgeir Nessemo 7650 Verdal

TEGNESERIE

PETIT

Ballen ruler Så er vi i gang igjen. Ut fra nabokontoret kommer kollega X på et vis.

Kroket, tross ung alder. Haltende. Og med et lykkelig flir.

– Spilte kamp mandag, sier han med et febrilsk lys i øynene.

Og ved kaffeautomaten utdypes vår nasjons store fellesnevner-tema; fotball.

Samt lagets navn. Som alltid har det en lang og tradisjonsrik historie. Som utrolig nok fenger selv om behovet for å sparke ball er lite. Enten laget heter Odd, Lyn, Spartacus eller Frekke jenter, kan de også spille ball.

Vi balløse lar oss imponere av at kollegaens lag er i andre divisjon.

Men så er det noe med hans litt bølgete smil.

– Veeel, vi spiller 7er-fotball, da.

Vi blir jo litt forbauset. For kollegaen er tross sin unge alder, litt større enn det noen av oss fotball-mammaer forbinder med 7er-fotball. Den pleier da å gå over i 12-årsalderen, trodde vi.

Men den gang ei. Fotballkretsen i Oslo har oppfattet store gutters behov for å leke med baller på et uhøytidelig vis. Derfor spiller store gutter fortsatt 7er-fotball her i byen. Der får de tent sitt indre lys, og iherdig samlet opp et bekreftende antall fotballmèn. Og skadene er et godt utgangspunkt for å starte et uendelig antall kaffeautomatsamtaler, og godlynt erting.

Kollegaen humper tilbake til kontoret. Det er tydeligvis ikke forskjell på følt skadenivå enten du spiller 7er eller 11er. Om du er på Manchester eller Spartacus. Om du er stor eller liten.

Både fryden og skadene er like store.

Så store at min sønn etter å ha skåret årets første mål i går kveld, bare etter lengre tids overtalelser kunne makte å tenke på at han hadde en viktig norsk eksamen i dag.

For hva er egentlig det viktigste i livet?

TITTI BRUN

Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

PS Bare så du også vet det; Spartacus er det eldste idrettslaget i arbeiderbevegelsen i Norge, stiftet i 1920.

Fagbladet 5/2008 < 55

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

56 < Fagbladet 5/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 5/2008 < 57

JOBBLIV «Jeg slipper ikke taket i fotballen.»

JOBBLIV

Vidun Nordli Alder: 46 år Jobb: Tillitsvalgt ved Nes videregående skole i Akershus Fritid: Ustoppelig engasjert i voksne barns fotballtrening

Ungdom, fisk og fotball På Nes videregående skole lages maten med kjærlighet.

Nå er til og med fiskerettene etterspurt.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

Det er glissent i kantinelokalet. Noen elever diskuterer lavmælt over sine bærbare pc-er. Tre jenter spiller kort mellom krøllete matpapir og yoghurtbegre. Noen taster tekstmeldinger.

Noen bare henger.

På kjøkkenet lar man seg ikke merke med den lett tilbakelente stemningen i lokalet utenfor. Halv tolv begynner storefri. Midt i matlagingen har Asko kommet på døra med sin ukentlige leveranse. Gulvet fylles av kasse på kasse med pålegg, pølser, halvstekte bagetter, lefser, poteter og kyllingkjøtt.

– Jobber man på skolekantine, må man være både psykolog og reservemamma. Elevene kommer til oss med problemer de ikke snakker med læreren om.

Vidun Nordli snakker og lemper mat ut av kasser om hverandre.

Mellom setningene forsvinner hun ut for å selge en yoghurt eller ta et brett nystekte brød ut av ovnen. Duften av grillede pølser og nylaget potetstappe

siver ut i rommet.

– Den største konkurrenten er sentrum. Hvis elevene går på Rimi og kjøper en pose boller, er det billigere for dem, sier kantinearbeideren, som sammen med sine to kolleger i halv stilling lager mat til 650 elever og et hundretalls ansatte.

Nordli har jobbet i kantiner i tretti år. På sykehus, sykehjem og skoler. Det handler mye om presentasjon, forteller hun.

Gjøre maten attraktiv. Bruke fancy navn som ungdommen liker.

– For to år siden rynket elevene på nesa når vi serverte fisk. Nå spør de etter hva slags fisk vi skal servere, sier kantinearbeideren.

Utenfor kjøkkenet går mye av tida

med til den andre store lidenskapen: fotball. En ryggoperasjon for sju år siden gjorde slutt på idrettskarrieren til Nordli, som fram til da hadde spilt for Raumnes & Årnes IL. Men hun klarer ikke å holde seg unna. Barna får fremdeles «følge» til trening, selv om de er voksne.

– Jeg slipper ikke taket i fotballen heller, sier hun.

Kantinen driver til selvkost, men det skal selges mange bagetter med ost og skinke for å dekke inn lønna til de ansatte.

Nordli mener myndighetene burde trå til, slik at maten kunne selges til samme pris som den kjøpes inn.

– Det er bak mål at kantina på Stortinget er subsidiert, men ikke for skoleelever som kanskje lever på lån!

Fagbladet 5/2008 < 59

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

En ny opplevelse med

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG: Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G rete Wa i tz s å l e n i a l l e m o d e l l e r WEB art 211 sort

Nyutviklet sko med unike egenskaper!

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

895,-

Vår pris *

895,-

Str.36-42

WEB art 210 sort

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

WEB art 212 grå

Vår pris *

895,-

WEB art 211 hvit Str. 36-42

www.footcare.no

Str. 36-42

Vår pris *

995,-

WEB art 310 Sort: str. 36-45 Hvit: str. 36-42

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*) +porto/oppkravsgebyr - Leveringstid inntil 3 uker

WEB art 211 rød

Vår pris *