Fagbladet 2008 03 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2008

OFRER IKKE AFP

Forsidefoto: Bente Bjercke

SIDE 8

Hundre책ring fratatt nattevakt 14 Robotene kommer! 16 Styrker ungdoms sterke sider 30 Ikke bare paroler 40

>

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 TEMA: Tariffoppgjøret 8 Gir ikke slipp på AFP 10 – Retten til heltid viktigst 12 Nei til dyrere pensjon 14 Hundreåring fratatt nattevakt 16 Robotene kommer!

20 PORTRETTET: Tida det tar 27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 40 FOTOREPORTASJEN: Ikke bare paroler 46 Den store vandringen 54 – Et klokt valg for framtida

Foto: Marit Bendz

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 34 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Den som intet våger...

56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Sprenger rammer

Fra øst til vest Håndverkere og kremmere fra tidligere sovjetstater drar vestover på jakt etter bedre betalte jobber. I verste fall hindrer mangelen på kvalifisert arbeidskraft vekst i landene de forlater.

Sunn og frisk Elever ved Kjenn ungdomsskole i Lørenskog i Akershus møter opp før skolestart for å trene. Og etter en frivillig treningsøkt venter en sunn frokost. Det nye tilbudet skal gi ungdommene ny energi og gode matvaner. Etter skoletid er det igjen klart for trening eller leksehjelp – for alle

46 >

som ønsker det.

Medlemsblad for Fagforbundet

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

T

M

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 3/2008

241

Trykksak

393

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

28 > I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

LEDER Foto: Greg Rødland Buick

Torbjørn Løkken Den tidligere verdensmesteren vet det tar tid å bli rusfri, og han tar derfor kraftig til motmæle mot dem som ønsker å konkurranseutsette og kutte ned på behandlingstida i rusomsorgen.

20 > Foto: Bente Bjercke

TEMA

Tragisk amatørskap Sakene til alvorleg sjuke og uføre vert ikkje handsama på Nav-kontora innan rimeleg tid. Dermed står dei på bar bakke utan inntekt når sjukmeldingstida er omme.

Mykje av årsaka skuldast at dei tilsette er overarbeidde.

Saksmengda veks dei over hovudet, samstundes som dei sit midt oppe i den største omstillingsprosessen i offentleg verksemd vi har hatt her i landet. Meir enn 15.000 tilsette skal organiserast inn i nye oppgåver og nye rutinar saman med nye kollegaer, på heilt nye kontor og heilt nye sjefar.

Sivilombodet har no kome med kraftig kritikk av Nav

«I møte med Nav er det mange som kjenner seg mistenkte og handsama med manglande respekt.»

AFP-oppgjøret Oslo Sporveiers Arbeiderforening er klare til å kjempe for AFP. – Jeg er villig til å streike for å beholde dagens AFP-ordning. På kollegaene mine ser jeg at armer og skuldre ryker på grunn av slitasjeskader.

Da må man ha muligheten til å kunne gå av ved fylte 62 år, sier mekaniker Erik Dahl som er avbildet på forsida.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

for slett handsaming av brukarar og tenestemottakarar. Verst går det ut over kronisk sjuke med krevjande somatiske lidingar, funksjonshemma og dei som slit psykiske.

JOHNNY DAUGSTAD Dei tilsette må tole kritikk for at ANSV. REDAKTØR dei ikkje møter brukarane på ein «verdig måte». Dei har ikkje naudsynt kompetanse, og dei meistrar ikkje det tverrfaglege samarbeidet. Mange av klagarane har sikkert rett. I møte med Nav er det mange som kjenner seg umenneskeleggjorde, mistenkte og handsama med manglande respekt.

Samstundes er det slik at stor arbeidsmengde, ulike lønssystem, ulike kulturar, ulik fagleg ståstad og ulike måtar å arbeide på har gjort kulturbygginga vanskeleg.

Næringslivet kan ikkje vitne om særleg mange vellukka fusjonar, men har mange gode røynsler om kva som kan verte mislukka.

Dei tilsette sine organisasjonar åtvare mot at manglande kultursmelting og dårleg kommunikasjon kunne lage store vanskar for heile Nav-reforma. Difor bad dei om meir pengar til omstillingsprosessen. Det ville ikkje Bjarne Håkon Hanssen gje, og no er det krise.

Politikarane og leiinga i Nav må definere realistiske mål for dei tilsette og få på plass dei naudsynte ressursane til gjennomføringa. I tillegg må det gjennomførast ei truverdig kulturbygging og utvikling av det tverrfaglege samarbeidet.

Alternativet er at heile Nav bryt saman.

Fagbladet 3/2008 < 3

NYTT

13 latviere har fått arbeidsavtale etter en sit-down i slutten av februar og hjelp fra Oslo Bygningsarbeiderforening. De har blitt presset av arbeidsgiver til å jobbe som enkeltmannsforetak. < STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER? AUF mener det er fint at kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa vurderer å la 16-åringer få stemmerett ved kommunevalg, ifølge nestleder Eskil Pedersen. < LO-KONFERANSE OM SAMFERDSEL Statsrådene Liv Signe Navarsete og Helga Pedersen innleder når LO inviterer til samferdselspolitisk konferanse tirsdag 22. april. < MEDLEMMER STRØMMER TIL Fagforbundet har aldri hatt så mange innmeldinger i februar måned tidligere. Det er nå 296.822 medlemmer totalt, hvorav 193.307 yrkesaktive.

Begge tall er ny rekord. < ETISK ARBEIDSLIV Arbeidstilsynet iverksetter en kampanje mot sosial dumping for å skape et mer etisk arbeidsliv. Blant tiltakene er informasjon for å skape holdninger som forebygger at utenlandsk arbeidskraft får vilkår som strider mot kjørereglene i det norske arbeidslivet. < IKKE REGIONER Regjeringen ønsker ikke å gå videre med planene om å la regioner erstatte dagens fylker.

– Jeg ser ikke grunnlag for å tegne noe nytt norgeskart, uttaler kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa til NTB. 4 < Fagbladet 3/2008

Streik ved Sentrum røntgen – Det er en skam at arbeidsgiver Are Løken, som hvert år stapper tre millioner kroner i egen lomme, ikke kan unne de ansatte en skikkelig tariffavtale, sier LOleder Rolf Bersås i Stavanger.

Pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt er i skrivende stund inne i sin tredje streikeuke for å få ordnede lønns- og arbeidsforhold med AFP. – Her opplever vi at kolleger blir satt til streikebryterarbeid. Ledelsen flyr til og med inn folk fra Oslo for å utføre streikerammet arbeid, opplyser Dagrunn Løvik, tillitsvalgt for de 25 fagforbundsmedlemmene som er tatt ut i streik i Stavanger, Bergen og Trondheim.

Bred støtte Hun framholder at de streikende møter et vell av sympati fra forbipasserende, fra folk som jobber i bygget og ikke minst fra fagorganiserte i byen.

Dagrunn Løvik og ivrige streikevakter er glad for fanemarkeringen 3. mars til støtte for kravet om tariffavtale, at politikerne engasjerer seg og for humorist Per Inge Torkildsen som tok arbeidsgiver på kornet: – Are Løken tilhører en utdøende rase, og passer på museum sammen med dinosau-

AVTALE: – Selv med bonus ligger vi under minstelønn, forteller tillitsvalgt Dagrunn Løvik (t.v.) og kolleger ved Sentrum røntgen.

rene som ikke klarte å tilpasse seg.

I vår tid er tariffavtale en selvfølgelig rettighet! Stå på. Dette skal vi vinne! sa Torkildsen til rungende applaus.

Husavtale Arbeidsgiver Are Løken forsvarer seg med at Røntgeninstituttet har en lokal tariffavtale som er bedre enn en tariffavtale med AFP. Det tilbakeviser de streikende pasientmedarbeiderne.

– Selv med bonus har vi ligget under minstelønn. Vi vil heller ha medbestemmelsesrett og tariffav-

tale med garantert lønn, i stedet for en usikker bonus der arbeidsgiver trekker i bonusen ved sykefravær, sier Dagrunn Løvik til Fagbladet.

Støtten vokser EL & IT Forbundet nekter å reparere heis og elektrisk anlegg på Sentrum Røntgeninstitutt så lenge det pågår en lovlig streik Fagforbundets fylkesforening i Rogaland oppfordrer alle til å vise solidaritet og ikke bruke Sentrum Røntgeninstitutt så lenge streiken pågår.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Vinn reise i vår fotokonkurranse Ta bilder med mobilkamera eller vanlig digitalt kamera og vinn et gavekort på en reise til 5000 kroner.

Et vennlig smil? En god samtale?

En ekstrarunde slik at folk ikke sklir på islagte fortau? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål?

En engasjert tverrfaglig disku-

sjon? En skikkelig fin dag på jobb?

Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Du er med på å skape denne kvaliteten – hver dag.

Fotografer kvaliteten. Det beste bildet vinner en reise til 5000 kroner og de nest beste vinner flakslodd.

Send bildene på e-post til

Foto: Renatha Bjørgo

< SIT-DOWN GA ARBEIDSAVTALE

aaslaug.rygg@fagforbundet.no eller MMS til mobil 905 49 278.

NYTT

Kjemper for AFP og lavlønnsprofil Vårens tariffoppgjør er i gang.

5. mars utvekslet LO-leder Roar Flåthen og NHOs Finn Bergesen jr. håndtrykket som markerer startskuddet.

– Medlemmene på disse områdene er stort sett lavlønte. Økonomien i oppgjøret er derfor viktig. Sentrale elementer i våre krav er heving av lavlønn og likelønn, understreker Jan Davidsen.

– For oss er heving av lavlønte, like– Regjeringen må trå til lønn og AFP de viktigste kravene, Forbundslederen er også opptatt sier Fagforbundets leder Jan Davidav å komme i mål med sen til Fagbladet. avtalefestet pensjon De forbundsvise (AFP). tilpasnings– Den rødgrønne forhandlingene skjer slag regjeringen bør legge de i slag i mars. Fagforbunnødvendige midler på dets medlemmer som bordet for at vi skal er omfattet av NHOkomme i havn med AFP oppgjøret, er hovedsakeog unngå streik, sier lig pleie- og omsorgsper- KAMPKLAR: Fagforbundsleder Jan Davidsonell i private sykehjem, forbundsleder Jan sen. ambulansesjåfører, friDavidsen er forhand7. mars overleverte sører, Oslo Vei, e-verk og lingsleder for LO i Fagforbundet sine krav transportsektoren. kommunesektoren.

Domkantor anker dom Kirkelig Fellersråd i Trondheim anker dommen i saken mellom domkantor Oddbjørn Sæbø og arbeidsgiver. I januar vant saken om sin stilling i Nidarosdomen.

Trondheim tingrett ga ham medhold i at en tvangsflytting til en annen kirke var en degradering.

Fagforbundsadvokat og prosessfullmektig Geir Høin er forundret over anken.

– Det er ingen feil ved dommen. Å be om fire–fem dager til behandling i lagmannsretten er unødvendig sløsing med kirkens midler, og dette er trist for Sæbø. Jeg vurderer en midlertidig forføyning om at han skal få komme tilbake til Nidarosdomen mens saken verserer i rettsystemet, sier Geir Høin til Fagbladet.

MoS

STARTSKUDDET: Vårens tariffoppgjør er i gang. LO-leder Roar Flåthen overleverte LOs krav til NHO-sjef Finn Bergesen jr. mandag 5. mars. Kommunesektoren starter forhandlingene 7. april.

for NHO Service (tidligere SBL) som omfatter ansatte i pleie og omsorg i private sykehjem. For private ambulanser vil Fagforbundet be om at forhandlingene utsettes og harmoneres med forhandlingene mellom LO Stat og Spekter som starter 4. april.

Mandag 10. mars ble kravene for ansatte i e-verkene overlevert.

Og tirsdag 11. mars startet forhandlingene om Transportavtalen og Nettbussavtalen.

KS og Spekter Den 7. april starter det store tariffoppgjøret for flertallet av Fagforbundets medlemmer i kommunesektoren. Kravene er ikke tallfestet ennå. Kravene vil avhenge av resultatet i NHO-oppgjøret . Samme dag overleveres kravene til arbeidsgivermotparten Spekter for de ansatte i helseforetakene. Dette er de såkalte A-delsforhandlingene, som omfatter de generelle kravene.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagforbundet med i lederforum Siden desember i fjor har to tillitsvalgte vært med i Ballangen kommunes lederforum.

– Vi får innflytelse, og får komme med våre innspill på et tidlig stadium. Vi er likeverdige partnere i lederforumet, forteller hovedtillitsvalgt i Ballangen, Jorunn Bakke.

Hun er hjelpepleier, men 55 prosent frikjøpt som tillitsvalgt.

I forumet sitter to kommunalledere, rådmannen, en utreder og to hovedtillitsvalgte – én fra Fagforbundet og en fra Utdanningsforbundet.

Unik medbestemmelse – Dette har vært lovpålagt i 30 år i aksjeselskapene. At forbundene utgjør en tredel av lederutvalget, tror vi kan bedre samarbeids-

klimaet og bygge gode arbeidsvilkår i kommunen, forteller rådmann Svenn Ole Wiik.

Bakke er enig, og slår fast at ordningen er unik.

– Foreløpig er jo dette ganske nytt. Men vi opplever på ingen måte å være gisler og alibi for rådmannen og kommunens avgjørelser.

Med i ansettelser Når lederforumet møtes, er det med sakskart, avstemmingsmyndighet og protokoller. Forumet fungerer også som ansettelsesråd i kommunen. På denne måten er de to største fagforeningene direkte involvert i ansettelsene som gjøres i Ballangen kommune.

– Dette er en ny tidsregning.

Organisasjonene har tidligere slitt med å bli hørt. Nå sitter vi rundt

samme bord og bruker vår medbestemmelsesrett – med beslutningsmyndighet, avslutter hovedtillitsvalgt Bakke.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

UNGDOMSKURS Fagforbundet N-Trøndelag, S-Trøndelag og Møre og Romsdal inviterer til GRATIS ungdomskurs med Tema: «ARBEIDERHISTORIE» v/Ommund Stokka Rica Hell Hotell, Stjørdal 7.–9. mai 2008 For informasjon kontakt: vegard.granaune@fagforbundet.no

Fagbladet 3/2008 < 5

NYTT < SER PÅ REVISJONEN Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil sette søkelyset på virkningene av Bondeviks-regjeringens privatisering av kommunerevisjonen i 2004, skriver NTB. Hun minner om at de rød-grønne partiene gikk mot endringene.

Støttegruppe for kurdere

< HELSE VESTS TUR Som siste helseregion i Norge får Helse Vest videreutdanning for ambulansepersonell.

– Vi skal samarbeide med Helse Bergen og Høgskolen i Lillehammer (HiL) som har utviklet studiet i samarbeid med ulike akuttmedisinske miljøer i Norge, sier May Aasebø Hauken ved Betanien diakonale høgskole.

I april 2006 kunne en stolt Hawre Mohammed Ali åpne døren til sitt eget skredderverksted midt i Storgata i Tromsø. Passet var stemplet med lovlig oppholds- og arbeidstillatelse, og framtida så lys ut for kurderen fra Nord-Irak som har vært i Norge siden 1999.

< NÅR IKKE BARNEHAGEMÅL Mange av landets kommuner klarer ikke å nå målet om full barnehagedekning i 2008.

Blant kommunene som svikter småbarnsforeldrene og regjeringens fagre løfter, er Oslo, Bærum, Bergen, Ålesund, Skedsmo, Halden, Karmøy og Søgne. < AVLYSER KRAFTKRISE Statnett tror ikke lenger på et kraftunderskudd her i landet.

Klimaendringer gir mer regn og mildere klima – noe som betyr større produksjon og mindre behov for strøm. < PROBLEMER I NAV Midtveis i reformperioden knaker Nav-byggverket i sammenføyningene. Entusiasme og begeistring er i ferd med å bli avløst av frustrasjon og stress.

En fredag i februar ble fire ansatte ved Nav-kontoret på Frogner i Oslo sykmeldt på grunn av jobben, skriver Aktuell.

6 < Fagbladet 3/2008

Etter ni år i Norge satset Hawre og Bilal på ei framtid her. Nå blir de to tromsøværingene med kurdisk bakgrunn kastet ut av landet.

Uten jobb Tromsøværingene strømmet til, og Hawre fikset det meste, enten det var kjoler som var blitt for trange eller bukser som var for lange.

Nå er de glade dagene over for Tromsø-skredderen. Før jul fikk han brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som hadde funnet ut at oppholdstillatelsen fra 2005 var innvilget på feilaktig grunnlag.

Dermed ligger det an til at Hawre må forlate både skredderverkstedet og landet.

Bilal Gahni Mohammad er i samme situasjon som Hawre. Han jobbet som bussjåfør da brevet fra UDI kom, og måtte slutte på dagen etter at arbeidsgiver fikk telefon fra politiet. At Tromsø trenger bussjå-

SLUTTSØM: At de er velintegrerte, snakker norsk og har jobb betyr ingenting.

Ifølge UDI må Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammad ut av landet.

fører betyr ingenting i denne sammenheng.

tingsrepresentanter der de krever en ny og mer human flyktningpolitikk.

Støttegruppe Fagforbundet i Tromsø har etablert en støttegruppe for Hawre og Bilal.

– Slik kan man ikke behandle mennesker er som har vært ni år i Norge, og som har hatt både oppholds- og arbeidstillatelse i orden, sier talsmann for støttegruppa, Helge Hole.

Støttegruppa har sendt brev til både integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen og en rekke stor-

Bekymret Hawre Mohammed Ali er dypt bekymret for framtida, og ber politikerne om også å bruke hjertet når de vurderer asylsaker: – Jeg har ikke lovlig opphold i Norge, men hvor skal jeg reise – jeg har ikke lenger noe hjemland.

Ingen kan sendes til Irak slik situasjonen er der.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Informasjon til lesere og annonsører:

Neste nummer kommer i mai Fagbladet kommer ikke ut med noen utgave i april. Neste nummer kommer rundt 19. mai.

Bagrunnen for dette er at landsstyret i Fagforbundet i desember vedtok å kutte antall utgivelser av Fagbladet fra 11 til 8. De innsparte midlene skal flyttes fra produksjon av Fagbladet til informasjonsprodukter. Så langt er

det heller ikke planlagt noen nye temahefter for 2008.

Fagforbundets ledelse utreder i samråd med klubbene framtida for Fagbladet og de yrkesfaglige temaheftene. Målet var å være ferdig til 1. mars, men fristen er utsatt flere ganger – og ventes nå etter påske.

Planen for resten av 2008 er én

utgivelse i mai og én i juni. Til høsten kommer det tre nummer, mot normalt fem.

Redaksjonen vil trolig kunne informere om framtida for Fagbladet og temaheftene i vårt mai-nummer.

Tekst: FRODE RØNNING

JANS HJØRNE

Utfordringer VIDERE: Mange medlemmer er med på et utdanningsprosjekt i offentlig saksbehandling som gir totalt 30 studiepoeng. Rådgiver Kirsten Ramberg Øystad har fått mange gode tilbakemeldinger.

Mer videreutdanning I fjor startet et utdanningsprosjekt i offentlig saksbehandling.

Den første modulen ble en dundrende suksess. Nå er neste modul i gang, og til høsten begynner den tredje.

I fjor kunne mellom 30 og 40 av Fagforbundets medlemmer ta en videreutdanning i prosjektledelse som ga ti studiepoeng. Nå er de i gang med neste modul som er juss. Til høsten starter siste modul som handler om etikk og kommunikasjon.

De som fullfører alle tre modulene får totalt 30 studiepoeng.

– De som begynte på første modul i fjor, får fortrinn til resten av prosjektet. Men hver modul kan leses for seg, og vi fyller opp med nye interesserte hvis det er ledige plasser, sier Kirsten Ramberg Øystad i Kommunal Kompetanse.

Hun er rådgiver med hovedansvar for åpne høgskolestudier.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunal Kompetanse.

Høgskolen i Bodø og Fagforbundet. Hver modul er et deltidsstudium som går over et halvt år. Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse for å delta.

Tilbudet er landsomfattende, og tre klasser studerer parallelt i Tromsø, Bergen og Oslo.

Hver modul koster 10.000 kroner, og Fagforbundet har stipendordning som dekker halvparten av utgiftene i de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke betaler alt.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra dem som begynte i fjor. Deltakerne har også levert flotte resultater, og det viser seg at mange bare trenger et lite puff for å komme i gang med videre utdanning. Jeg håper et prosjekt som dette er et slikt puff, sier Ramberg Øystad.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Rana blir modellkommune 4. april underskrives avtalen som gjør Rana til modellkommune.

Kommunestyret i Rana vedtok at de ville forsøke å få modellkommunestatus allerede på slutten av 2006.

– Prosessen har trekt litt ut, men nå er brikkene på plass, sier

Oddvar Øverbømoen i Fagforbundets omstillingsenhet.

Når avtalen underskrives, forplikter kommunen seg til å legge trepartssamarbeidet til grunn for alle omstillingsprosjekter. I første omgang vil avtalen løpe i tre år.

AFP-diskusjonen og det forestående lønnsoppgjøret har preget samfunnsdebatten de siste ukene. I tida framover blir det neppe mindre. Mange hevder at det ligger an til å bli det vanskeligste oppgjøret på de siste par tiårene, og det er jeg ikke uenig i.

Utfordringene er mange. Vi har AFP-kravet, og vi har forventninger om god lønnsmessig uttelling for mange yrkesgrupper.

Særlig har lavlønte og ansatte i offentlig sektor et rimelig krav om å komme opp på nivå med ansatte i privat sektor. Vi lover full innsats for at alle medlemmene skal få et godt oppgjør og et skikkelig lønnsløft.

Selv om vi står midt oppe i tariffoppgjøret, vil jeg framheve en sak som ikke handler om tariffoppgjør, men som fortjener

«Den største sosialpolitiske utfordringen er å sikre de svake og omsorgstrengende en verdig alderdom.» oppmerksomhet. Nok en gang gjelder det tilbudet til eldre, pleietrengende JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER mennesker.

Forbundsstyret vedtok i februar at Fagforbundet skal yte økonomisk støtte til prosjektet En verdig alderdom – en livsgaranti, som ledes av professor og overlege Stein Husebø ved Bergen Røde Kors sykehjem.

Da Husebø la fram prosjektet for forbundsstyret, hevdet han at den største sosialpolitiske utfordringen i Norge og Europa de kommende tiår er å sikre de svake og omsorgstrengende en verdig alderdom.

For å bidra til at vi i Norge kan møte utfordringen best mulig, skal prosjektet etablere et internasjonalt senter i Bergen for forskning og kompetanseutvikling som sikrer de gamle god omsorg. Senteret skal bidra til at alle gamle i sin siste livsfase blir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og nødvendig kompetanse, uansett alder, diagnose eller oppholdssted.

Informasjon, utdanning og opplæring av helsepersonell, pårørende og pasienter, inngår også i prosjektet.

Prosjektet griper inn i et av hovedmålene til forbundet; å sørge for et offentlig tilbud av god kvalitet til eldre mennesker.

Opplæring og utdanning er en viktig del av prosjektet.

Vi ser fram til samarbeidet som vi håper skal gi uttelling i form av økt kompetanse og en verdig alderdom for de eldre.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 3/2008 < 7

TEMA

TARIFFOPPGJØRET

Fagforbundets medlemmer i verkstedhallen hos Oslo Sporveier og på Lillehammer sykehjem er enige: De vil bevare dagens AFP-ordning – fordi de trenger den.

Tekst: SANDRA LILLEBØ og BENTE BJERCKE

Foto: BENTE BJERCKE og GREG RØDLAND BUICK

I verkstedhallen på Ryen drar medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, OSA, frem storslegga foran årets lønnsforhandlinger.

– Vi må forsvare dagens AFPordning med alle midler, sier plasstillitsvalgt Per Martinsen (59).

– På vår arbeidsplass har vi folk som sliter seg fram til de er 62 år gamle, slik at de kan gå av med verdighet i stedet for å leve på uføretrygd.

Arbeidsforholdene er knallharde. Å mekke store t-banevogner i årevis sliter ut både skuldre, armer og nakker, sier Martinsen.

– Det verste er den livsvarige avkortinga vi får, og at vi ikke kan tjene opp pensjonspoeng fra vi er 62 år til vi blir 67 år gamle hvis vi går av med AFP i den nye ordningen.

Han har stor støtte i Fagforbundet.

Det er et massivt krav fra fylkenes tariffkonferanser at dagens AFP må beholdes – og mange ønsker til og med å forbedre den.

Martinsen er klar: – Bruker vi alle midler, stopper Oslo, sier han.

Tøft oppgjør

Det er tid for tariffoppgjør igjen. Det er ingen overraskelse hvis forhandlingene vil pågå både dag og natt mot slutten. Og nå er de snart på tv-skjermen igjen, bildene vi kjenner så godt: Forhandlingsledere med slitne drag i ansiktet, meklingsmenn som har måttet løsne på slipset i kampens hete, og journalister med røde øyne etter at natten har blitt tilbrakt på en benk i en korridor.

Vil de seg selv vondt?

– Det er mye som er vanskelig å 8 < Fagbladet 3/2008

Gir ikke slipp på

AFP skjønne i tariffoppgjøret. Men det er lett å se at det er vi lavlønte som blir igjen hele tida, sier Torill Gjerstad.

Hun har fagbrev som renholder, og er ansatt i full stilling ved Lillehammer sykehjem. Som en av ti renholdere ved sykehjemmet, merker hun godt

«Nå stiller jeg meg snart på mjølkerampa og roper på mer lønn.»

Torill Gjerstad, renholder

konsekvensene av at denne yrkesgruppen henger etter lønnsmessig.

– Det er så å si umulig å få tak i vikarer, og det går ut over oss som er

her fra før. Hvis vi skal få flere til å ta denne jobben, er lønna nødt til å bli løftet flere hakk, fastslår hun.

Hjemme diskuteres tariffoppgjøret ofte.

– Mannen min har litt bedre greie på dette. Men jeg vet at pengene må på bordet. Nå stiller jeg meg snart på mjølkerampa og roper på mer lønn, sier hun engasjert.

– Håper jeg får så jeg klarer meg

En av diskusjonene som har vært høyt oppe de siste ukene, er hvor mye fagbevegelsen skal fire på lønnskravene for å beholde AFP-ordningen.

– Hva er viktigst: høyere lønn eller gode pensjonsordninger?

TARIFFOPPGJØRET

TEMA

KAMPVILLIG: Klubbformann Per Martinsen og de andre medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening er villige til å streike for å beholde dagens AFPordning.

> Fagbladet 3/2008 < 9

TEMA

VANSKELIG: Hjelpepleier Gunn Elisabeth Volden stoler på at de tillitsvalgte gjør jobben sin. Vernepleier Anne-Lise Enget tar det som det kommer.

TARIFFOPPGJØRET

– Jeg vet ikke helt. Det jeg vet, er at jeg ikke orker å jobbe lenger enn til jeg er 62 år. Så håper jeg å få en pensjon så jeg klarer meg. Vi kan jo for Guds skyld ikke få det dårligere.

– Vi har jo allerede betalt for AFPordningen i tidligere oppgjør. Dette blir en ren forsvarskamp, skyter Helge Galtrud inn i et forsøk på å berolige Gjerstad. Galtrud er leder for Fagforbundet i Lillehammer og sitter i styret for Aksjon forsvar AFP. Under tariffkonferansen for Hedmark og Oppland i november i fjor, var han på talerstolen et utall ganger for å få inn store og små endringer i forslagene som skulle oversendes Fagforbundet sentralt.

– Hvor mange ganger sto du egentlig bak mikrofonen?

– Nei, det husker jeg ikke. Men det var en del. Og resultatet ble jo bra, konstaterer han.

– Men hva er så viktig med alle disse detaljene?

– Vi tillitsvalgte har vært veldig opptatt av å få de helt rette formuleringene. Det viser seg at detaljene kan

Les mer om AFP:

10 < Fagbladet 3/2008

en slik ordning vil mange av Fagforbundets medlemmer – trolig også Gjerstad – stå uten rett til tidligpensjon.

– At selv de som har tatt fagbrev og jobber full tid ikke vil tjene nok til å benytte seg av AFP, dét skjønner folk, og det gjør dem rystet, sier Galtrud.

Den mangeårige bystyrerepresentanten for RV vet at det er nødvendig å kunne sakene godt når man skal utfordre de som sitter over ham i makthierarkiet.

– Hvis du ikke gjør det, er du dømt til å tape. De som har makt trenger ikke argumenter. Hvis du ikke har makt, må du derimot kunne mer enn de andre.

– Hvorfor kan vi ikke bare stole på ha stor betydning for det endelige Jens Stoltenberg når han sier at vi skal resultatet, sier Galtrud, og viser til et ha en tidligpensjonsordning som er eksempel angående det nye tidligpenminst like god som i dag? sjonssystemet. Regjeringen sier at alle Galtrud ler. skal få tidligpensjon, men utelater å – Det er mye som blir sagt av politinevne at inntektskravene i realiteten kere som ikke holdes. Det er vi mange gjør at færre vil ha rett til AFP. Og slik er regnestykket: som vet. Men når en – Forslaget var at minister sier at man skulle ha tjent ordningen skal være 4,3 ganger folketryg«minst like god», må vi dens grunnbeløp i 40 være i stand til å år for å kunne gå av plukke det fra hveranved fylte 62 år. Når vi dre. Medlemmene vet at grunnbeløpet stoler på at vi kan gjøre er på 66.812 kroner, regnestykkene.

«De som har – Skjønner du at det vil det si at man må kan bli oppfattet som tjene 287.000 kroner makt trenger ikke flisespikkeri?

– i 40 år – for i det argumenter.»

– Ja, jeg skjønner hele tatt å kunne Helge Galtrud, leder, Fagforbundet Lillehammer det. benytte seg av denne Gjerstad sier hun vil ordningen. Dette stå på krava. At hun er klar til streik tallet er høyere enn grunnlønna til en om nødvendig. Men forhåpningene er fagarbeider i det offentlige! ikke de største.

– Vi må kunne mer – Jeg tror egentlig ikke vi får så mye Vi må altså bak tallene for å finne den mer. Aller mest ønsker jeg at vi skal få oppsiktsvekkende virkeligheten: Med flere vikarer.

• altomafp.no LO-fagbladenes felles portal for stoff om AFP • Lo.no • forsvarafp.no Nettsida til de ivrigste AFP-forkjemperne • pensjonsreform.no Regjeringens side om pensjonsreformen og endringene i AFP

TARIFFOPPGJØRET

– Retten til heltid viktigst

Svend Jørgen Martinsen (28) forstår at AFP er viktig, men for den unge kokken ligger tidligpensjon så langt fram i tid at problemstillingen ikke har truffet ham med full tyngde ennå.

– Jeg er mest opptatt av hva jeg kan få i lommeboka nå. Jeg har akkurat kjøpt hus og trenger pengene i dag, ikke om 30 år, sier Martinsen.

– Samtidig forstår jeg at AFP er viktig for fagbevegelsen, og jeg jobber jo på samme sted som folk som virkelig har behov for et slikt tilbud. Derfor mener jeg Fagforbundet må bruke tid og krefter på å informere spesielt de unge medlemmene om betydningen av AFP, slik at de forstår hvorfor forbundet prioriterer som det gjør, sier Martinsen.

– Selv med gode oppgjør bak oss, har vi sakket etter privat sektor. Det håper vi endrer seg med dette oppgjøret. Men penger er ikke alt. Retten til heltid må tarifffestes, mener Marianne Hartløfsen og Hanne Bjørndal.

Rett til heltid

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Spesialhjelpepleier Marianne Hartløfsen (61) og hjelpepleier Hanne Bjørndal (45) håper på et oppgjør der noe av forskjellen mellom offentlig og privat sektor kan jevnes ut. Men de vet ikke om de tør håpe på et resultat opp mot seks prosent.

TEMA

TIL Å LEVE AV: Det er viktig å ha en lønn som det er mulig å forsørge seg på, mener Marianne Hartløfsen, Svend Jørgen Martinsen og Hanne Bjørndal.

> Fagbladet 3/2008 < 11

TARIFFOPPGJØRET

– Uansett ligger vi såpass lavt at vi blir tapere med prosentvise tillegg, sier de.

– Penger er dessuten ikke alt. Hvis det er én sak som er viktig under årets forhandlinger, så er det retten til heltid. Den må tariffestes i dette oppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noe med lønnsforskjellene mellom kvinneog mannsdominerte yrker, og det vil bidra vesentlig til at kvinner i helsesektoren får muligheter til en lønn de kan forsørge seg på, mener de.

– Deltidsstillingene kom på en tid da samfunnet så annerledes ut enn i dag. Den gangen var det vanskelig å få barnehageplass, og SFO var ikke oppfunnet ennå. Behovene for å jobbe deltid er ikke lenger de samme, og det er det på tide at både offentlige og private arbeidsgivere tar inn over seg, mener Hartløfsen, som har en 75 prosent stilling og Bjørndal, som har en 85 prosent stilling.

Begge mener også at det er på tide å gjøre noe med tilleggene for ubekvem arbeidstid for dem som jobber i pleieog omsorgssektoren. Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å fylle opp ekstravaktene på kvelder og helger fordi den ekstra betalingen ikke står i forhold til innsatsen.

– Bedre for fagarbeidere

Alle tre jobber på Solborg bo- og aktivitetssenter i Ski kommune i Akershus. Mange av dem som jobber her har gjort det i 20–30 år.

– Det viser vel at pleie- og omsorgs-

Tariffoppgjøret 2008:

12 < Fagbladet 3/2008

• 5. mars startet det første tariffoppgjøret i privat sektor. Dette kalles frontfagene.

Siste frist for å bli enige i frontfagene er 2. april. Da vil vi vite om det ligger et

sektoren har trivelige arbeidsoppgaver som vi ansatte opplever som meningsfylte, sier alle tre.

– Selv trives vi godt med arbeidet, men betingelsene er så dårlige at dette ikke er noe yrke vi vil anbefale til andre, sier Hartløfsen og Bjørndal.

Med bedre betingelser mener de derimot at yrket er noe mange ville ha funnet seg godt til rette i.

Illustrasjonsfoto: Ilja Hendel, Scanpix

TEMA

annet ved å bruke lønnssystemet som en ekstra motivasjon og gulrot.

Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning, sier han.

Vil ikke stigmatiseres

«Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning.»

Svend Jørgen Martinsen, kokk

Bedre lønn, høyere ulempetillegg, rett til heltid og karrieremuligheter i form av lønnsmessig uttelling for videreutdanning, er det som skal til, mener de. Det ville hevet statusen og gjort sektoren mer attraktiv.

Svend Jørgen Martinsen er også opptatt av at det skal lønne seg å ta en fagutdanning. Som kokk har han to års skole og to års læretid. Etter ti år i yrket vil han tjene 15.000 mer enn en assistent, og den forskjellen er for liten, mener han.

– Jeg synes alle bør oppfordres til å ta en utdanning og få et fagbrev, blant

resultat på bordet eller om det blir streik.

• 7. april starter forhandlingene i de to store tariffavtalene for Fagforbundets medlemmer: Spekter og KS. Frist for å bli

Likelønnskommisjonen har foreslått en pott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» er også et forslag som har vært lansert.

Hanne Bjørndal og Marianne Hartløfsen mener problemstillingen er viktig, men de er redd for å bli stigmatisert som en gruppe som ikke kan snakke for seg selv.

– Kanskje det finnes andre muligheter også, mener de.

– En løsning kan være å jobbe aktivt for å heve alle som jobber med eksempelvis pleie og omsorg. Selv om en og annen mann vil bli med på lasset, vil det absolutt monne på likelønnsstatistikken, mener Svend Jørgen Martinsen.

– Et godt tiltak kan jo være å fjerne forskjellen mellom skift og turnus, sier han. – Selv rakettforskere må jo slite med å skjønne hvorfor de skal ha forskjellig lønn.

enig i KS-sektoren er 30. april.

• Det blir som regel brudd i KS-området, og da sendes oppgjøret til mekling.

Meklinga finner sted i midten av mai.

TARIFFOPPGJØRET

Nei til dyrere pensjon Skal medlemmene betale mer enn to prosent av lønna for å beholde tjenestepensjonen? Et stort flertall av tariffkonferansene i fylkene svarer klart nei.

Tekst: FRODE RØNNING

I åra som kommer skal folketrygden gradvis redusere sine ytelser. Dette vil svekke økonomien i de offentlige tjenestepensjonene, med mindre det blir tatt nye grep.

Fagforbundet spurte derfor tariffkonferansene i fylkene om det er aktuelt å la arbeidstakerne betale mer enn dagens to prosent av lønna for å sikre at tjenestepensjonene ikke blir dårligere. Ti av Fagforbundets tariffkonferanser avviser økt innbetaling, mens fire er villig til å betale mer under visse forutsetninger. Vest-Agder kan for eksempel være åpen for å diskutere økt egenandel for ansatte hvis de deltidsansatte får bedre pensjonsordninger.

De siste fire fylkene i KS-området har ikke svart på spørsmålet, mens Oslo har sin egen tariffavtale.

Ikke ferdig i år

Folketrygden vil fra 2010 bli endret slik at folk må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som før – eventuelt kan de ta til takke med lavere pensjon. Stortinget har bedt om at de offentlige pensjonene endres slik

at også offentlig ansatte må velge mellom å jobbe lenger eller få mindre pensjon. Årets tariffoppgjør er siste hovedoppgjør før pensjonsreformen trer i kraft i 2010. Men Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg ser ikke for seg endringer i tjenestepensjonen i år.

«Å forhandle tjenestepensjoner er ikke aktuelt i dette oppgjøret.»

Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundets arbeidsutvalg

– Å forhandle tjenestepensjoner er ikke aktuelt i dette oppgjøret, sier han.

Han ønsker først å se den framtidige folketrygden og AFP-ordningen før han går inn i forhandlinger om den offentlige tjenestepensjonen.

– Mest sannsynlig blir det forhandlinger om tjenestepensjonene ved mellomoppgjøret neste år, uttaler Gulbrandsen, som får støtte fra Fagforbundets viktigste motpart – KS: – Vi har foreslått for partene at tjenestepensjonene ikke skal forhand-

TEMA

LEVELIG ARBEIDSLIV: Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg krever et mer levelig arbeidsliv hvis den reelle pensjonsalderen skal økes.

les i år, men at det skal gjøres i 2009, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS. Mulige modeller

Fagforbundet må ta stilling til en rekke spørsmål når tjenestepensjonene skal endres.

En mulighet er å øke de ansattes egenbetaling fra dagens to prosent av lønna til tre prosent. Dette har et flertall av fylkeslagene sagt nei til.

Tilbakemeldingene fra fylkene i dette spørsmålet er delte, sier Gulbrandsen, og minner samtidig om at kostnadene til ordningen øker på grunn av lav rente og stor reallønnsvekst.

En annen varm potet er spørsmålet om folk skal måtte jobbe lenger for å beholde samme pensjon hvis levealderen øker – såkalt levealdersjustering.

– Vi ser på mulighetene – blant annet om en ikke trenger å ta så stort hensyn til dette prinsippet. Kanskje kan tjenestepensjonen brukes til å dempe virkningen av levealdersjustering?

Gulbrandsen stiller seg undrende til at det er så sterkt press på arbeidslinja fra politisk hold.

– Hvis arbeidslinja skal gjennomføres i så stor grad, må det samtidig være et arbeidsliv som gjør det mulig for folk å stå lenge i arbeid, sier Gulbrandsen.

Fagbladet 3/2008 < 13

Hundreåring fratatt Ni beboere på Nygårdsjøen eldresenter har de to siste årene ikke hatt bemanning på nettene. Om det oppstår en nødssituasjon, er det bygdas drosjesjåfør som kommer til unnsetning.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Bare en av beboerne på Nygårdsjøen eldresenter i Nordland er under nitti år. Ingeborg Eilertsen fylte nylig hundre. Fortsatt uten nattevakt – på tredje året.

– Det føles ikke helt trygt. I min alder har jeg ikke tid til å vente på neste valg eller neste budsjett, slår 100-åringen lakonisk fast.

Uten nattesøvn

Sønnen Harald Eilertsen innrømmer at det ikke føles særlig godt å vite at 14 < Fagbladet 3/2008

moren er uten tilsyn på nettene.

– De har jo et fantastisk personale her. Men ingen har det godt med den situasjonen vi nå har, verken jeg, mor eller de ansatte som låser døra når de går om ettermiddagen, og ikke vet hva som venter dem når de kommer på jobb neste morgen.

Harald Eilertsen sitter i fellesstua sammen med Sølvi Dahle. Hennes far, Arvid Pettersen, bor på senteret.

Daglig leder ved eldresenteret, Herdis Johansen, nikker bekreftende etter

< NYGÅRDSJØEN ELDRESENTER • I Gildeskål kommune. Plass til 11 beboere.

• Ubemannet mellom 21.30 og 08.00.

• Hjemmetjenesten kommer innom hver dag, og ved ekstra behov.

• På få år har helse- og sosialtjenesten i Gildeskål kommune økt fra 30 til 50 prosent av kommunens budsjett.

hvert som frustrasjon, argumenter og forskjellige episoder blir referert i samtalen. For bare noen netter siden falt Sølvis far om, og ble liggende på gulvet. Han kom til seg selv, men valgte ikke å trykke på alarmen.

– Han ville ikke plage noen, forklarer datteren.

Bekymret for ansatte

De to pårørende og lederen for eldre-

ENGSTELIG: Ingeborg Eilertsen fylte nylig 100 år. Om nettene er hun overlatt til seg selv. Sønnen Harald Eilertsen håper politikerne tar til vettet.

Taksameterhjelp til sengs Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernes redningsmann om de trenger hjelp i sene nattetimer.

– Jeg mangler medisinsk kompetanse, beklager drosjeeieren som har hatt alarmberedskap for kommunen siden 1993.

Drosjene blir oppringt når alarmen går fra en beboer ved eldresenteret. Den som er på vakt drar ut for å sjekke hva som egentlig har skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagt opp avtalen for et år siden, men så langt har det ikke kommet på plass noen annen ordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke ut når det er behov.

– Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha,

rett og slett. Denne jobben burde kompetente personer utføre – gjennom en kommunal vaktordning, argumenterer Eilertsen.

I utgangspunktet hadde Eilertsen bare ansvaret for innbyggere som bodde hjemme i sin egen bolig, men som av ulike årsaker hadde trygghetsalarm. Da nattevaktsordningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjernet, innlemmet kommunen også alarmene ved senteret i alarmberedskapen. En atskillig eldre, og mer redusert gruppe personer, kom dermed under Eilertsens vern.

– En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke opplært til å ta slike avgjørelser. Det kan være svært årsaker til at alarmen går. Jeg har

møtt pasienter med diabetes som har føling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, og forsøkt å få i vedkommende mat for å komme til hektene.

nattevakt senteret forteller om flere episoder der folk har ramlet om. Alarmen går på sykehjemmet, som igjen varsler drosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36 kilometer unna.

– Men hvilken medisinsk vurderingsevne har drosjesjåførene? Skal de bare hjelpe beboeren opp i senga, eller skal de bestille medisinsk hjelp? spør Sølvi.

Harald Eilertsen mener situasjonen antakelig er verst for de ansatte.

– At dere kommer på morgenen og ikke vet hva dere møter – om folk har dødd i løpet av natta. Eller om de har rotet seg ut, og vandrer tynnkledd rundt i området.

Helseløst medisinsk ansvar

Leder Herdis Johansen forteller at når beboere er syke, er det mulig å få inn en nattevakt.

– Det har også hendt at det har vært så kraftig uvær at hun som jobbet om kvelden ikke ønsket å forlate beboerne, men valgte å ligge over i stedet.

– Men hvem er det som skal

vurdere om folk er så syke at de trenger noen til å være her om natta, er det doktoren, de som jobber her, eller drosjesjåføren, undrer Harald Eilertsen.

Garantert forsvarlig Både rådmann Øystein Johansen og ordfører Walter Pedersen skjønner at de eldre føler usikkerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effekt opp mot kostnadene.

– Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig – og det er det, fastslår rådmann Johansen.

Kommunen har to eldresentra og fast nattevakt i turnus på begge vil koste én million kroner årlig.

Ordførereren viser til at kommunens fagpersoner på helse- og sosialsaker aldri har signalisert bekymringer.

– Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nytt sykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøen eldresenteret var midlertidig, og skulle avvikles når det nye sykehjemmet var ferdig. Det som er kinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste, så er føles det alltid urettferdig når man tar bort det som er innarbeidet, forteller Pedersen.

Hvis en person ved Nygårdsjøen blir så skrøpelig at han eller hun trenger døgnkontinuerlig tilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet.

– Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir seg selv at mer enn ett døgnbemannet sykehjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart, sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune.

Fagbladet 3/2008 < 15

Robotene kommer!

Spørsmålet vi begynte å stille oss en gang på 1950-tallet er fortsatt ikke besvart: Er robotene svaret på framtidas arbeidskraftbehov?

Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Gir roboter omsorg?

Er dette løsningen på eldrebølgen som er i ferd med å skylle inn over landet?

Og vil i tilfelle renholderne, pleieassistentene og portørene bli overflødige?

Leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, er skeptisk. Hun mener at sektorer som eldreomsorg både nå og i framtida 16 < Fagbladet 3/2008

først og fremst har behov for mennesker som kan yte omsorg, og trekker et skarpt skille mellom enkelte mekaniske oppgaver man trygt kan overlate til maskiner, og mennesker som skal forholde seg til pleietrengende.

– Tekniske hjelpemidler kan gjøre hverdagen enklere, men omsorg kan ikke erstattes av en maskin.

Foto: Honda

For ikke lenge siden skapte Bjarne Håkon Hanssen og Erik Solheim stor oppstandelse da de gikk ut i media med et forslag om å importere 100.000 helsearbeidere fra utviklingsland de neste årene. Bakgrunnen var den virkeligheten mange kommuneansatte etter hvert kjenner så altfor godt: mangelen på hender, spesielt i eldreomsorgen.

Debatten som har rast i etterkant, er ikke unik for Norge. Et av de landene som vil merke eldrebølgen mest, er Japan. Her regner man med at det bare vil være igjen to lønnsmottakere til å betjene tre pensjonister i så nær framtid som 2050.

Fordi de i tillegg har en svært streng innvandringsregulering, satser japanerne stort på roboter som framtidig arbeidskraft. Washington Post skrev i januar at de nyeste modellene fra Toyota er ment å skulle brukes i eldreomsorgen, og er blant annet programmert til å kunne mate eldre med skje – eller å tilkalle pleierne hvis en person ikke vil ta medisinen sin.

MULTITALENT: Hondas robot Asimo kan servere kaffe, gå i trapper og spille fotball.

– Kan ikke teknologien være med på å gi omsorgsyrkene høyere status?

– Jeg håper virkelig ikke at vi kommer dit at det er teknologien som skal høyne statusen til de som jobber med mennesker. Mange av klagene fra misfornøyde pasienter handler om mangel på nærhet og omsorg.

KS’ kinderegg

Kommunenes interesseorganisasjon KS og arbeidsgiverorganisasjonen NHO er derimot blant dem som har tro på den nye teknologien. De har

nylig startet en utredning som skal kartlegge hvordan avansert robot- og sensorteknologi skal kunne brukes i framtidas eldreomsorg.

6. februar uttalte seniorrådgiver i KS, Åshild Willersrud, til Kommunal Rapport at den nye teknologien ikke bare skal redusere behovet for arbeidskraft, men også gjøre eldre mer selvhjulpne. Ifølge avisen ønsker Willersrud seg teknologi som gjør at den menneskelige arbeidskraften kan brukes på det som er viktigst, samtidig som de eldre skal kunne bli mer selvhjulpne hjemme.

Forhåpentlig skal dette også skape nye verdier i næringslivet, håper KS-rådgiveren.

Blakstad vedgår at noe av dette kan være fornuftig.

– Men vi må forholde oss til denne teknologien slik at den ikke overtar, presiserer hun.

– Vil vi en dag oppleve at det er roboter som tril< ler oss inn på

ÂŤOmsorg kan ikke erstattes av en maskin.Âť Kjellfrid Blakstad, leder Seksjon helse og sosial

Fagbladet 3/2008 < 17

FRAMTIDA ER NÅ: Den har ikke så mange menneskelige trekk, roboten som benyttes til transport ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Men oppgavene den utfører, ble tidligere gjort av portører av kjøtt og blod.

Foto: Helsebygg Midt-Norge

operasjonsstua, og at det er roboter som opererer oss før andre roboter triller oss ut igjen? Et slikt scenario virker skremmende på meg, sier Blakstad.

Erstatter portører

Den ser ikke akkurat menneskelig ut, roboten som allerede har vært i bruk i flere år ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Som del av det nye storsykehusets transportavdeling tar den seg av forsyning av forbruksvarer og tøy til rundt halvparten av avdelingene. Når hele sykehuset er ferdigstilt, vil roboten kunne virke ved hele sykehuset, forteller prosjekttillitsvalgt Sigmund Eidem ved St. Olavs Hospital HF. – Dette er arbeid som tidligere ble utført av portører, meddeler han.

Ingen har foreløpig blitt sagt opp som følge av robotens inntreden.

– Det er mye turnover blant portørene våre, derfor har det heller ikke vært nødvendig å si opp personell.

Men vi merker at behovet for å få inn ny arbeidskraft oppstår sjeldnere enn før, vedgår han.

– En god Mercedes

For ledelsen ved sykehuset er det utvilsomt en fordel at portør-roboten kan arbeide 24 timer i døgnet året gjennom. Men gratis er det ikke.

– Den koster jo det samme som en

god Mercedes, humrer Eidem, og legger til at roboten ikke har vært i drift lenge nok til at man ser holdbarheten i de eventuelle innsparingene.

Dessuten har sykehusets tekniske avdeling blitt nødt til å tilegne seg kunnskap om dens ulike funksjoner.

Fagforbundets mann mener at det likevel ikke kan være tvil om at motivasjonen for anskaffelsen var økonomisk.

– På papiret viser det helt klart at det blir billigere, blant annet fordi det øvrige personellet sparer en del tid.

Per i dag er det kanskje snakk om at en pleier på en avdeling sparer daglig en halv time, og det er ikke nok til at vi ser umiddelbare resultater. Men det vil muligens endre seg når den kan fungere på sykehuset som helhet, funderer han.

– Tror du roboter kan løse behovet for arbeidskraft i framtida?

– Arbeidskraftbehovet går i bølger.

Men vallerede nå renholdsavdelinga og til dels transportsektoren problemer med å rekruttere. Og tallene som viser bemanningsproblemene ved sykehjemmene i Trondheim er direkte skremmende, så kanskje blir vi nødt til å automatisere mer. Om vi da ikke oppfordrer folk i større grad til å ta de utdanningene det er behov for. Men om det vil fungere, gjenstår å se, mener Sigmund Eidem.

Dette kan robotene gjøre • Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer, er allerede i bruk på ulike institusjoner – også i Norge.

• Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet roboter som kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbi ulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan også mate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin.

• Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvaskmaskinen. De mener disse vil være på markedet om fem–seks år.

• Hondas robot Asimo er den som rent fysisk likner mest på mennesket. Den kan servere kaffe, gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen når batteriene blir svake.

Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no.

18 < Fagbladet 3/2008

Møte med det ukjente?

Det er vanskelig å forestille seg det vi ikke kjenner til. Min far har fortalt meg om de tankene han gjorde seg som liten: Er det virkelig mulig å finne opp mer nå? Er det fortsatt mulig å bygge maskiner eller å utvikle teknologi som kan gjøre ting vi ikke tror kan gjøres på noen andre måter enn ved hjelp av menneskelige hender og hoder?

Blant oppfinnelsene som er vokst fram siden min far satt og undret seg et sted på Nordvestlandet på slutten av 1950-tallet, finner vi mobiltelefonen, pc-en, oppvaskmaskinen og el-bilen.

Ingen av disse objektene får noen nordmann, heller ikke min far, til å heve øyebrynene det minste i dag.

Teknologien og menneskene har en særdeles god evne til å tilpasse seg hverandre, rett og slett fordi teknologien lages av mennesker som bestemmer hvordan de nye oppfinnelsene skal kunne brukes. Noen filosofer mener teknologien er en slags forlengelse av menneskeheten, og at våre tekniske duppeditter er med på å forsterke menneskets særegne plass i naturen.

Når ryggmargsrefleksen får oss til å bakke ut i møte med teknologien, hva er vi egentlig redde for? Robotene eller oss selv?

Tekst: SANDRA LILLEBØ

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Sommerferie i svenske Värmland

Mulighet for 3 dager med halvpensjon - ring for mer informasjon!

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 middager 6 dager på Norlandia Årjäng Hotel i Årjäng I hjertet av idylliske Värmland, nær grensen til Norge, ligger Årjäng. Her bor dere på det helt nye Norlandia Årjäng Hotell, midt i byens sentrum. Med en populær 6 baners bowlinghall på hotellet og kommunens svømmehall like i nærheten, har dere den beste forutsetningen for et aktivt ferieopphold.

Besøk gjerne Årjängs travbane, eller mor dere på byens gokartbane.

Avstander: Oslo 120 km og Karlstad 100 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn 25% rabatt inntil 15 år. Maks 1 barn per rom.

Ankomst 2008: • Juni: 14. 19. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.

• Aug.: 3. 8. 13. 18. 23.

kr

2.499,-

per person i dobbeltrom Den Gamle By - Foto. John Sommer

En ekte dansk perle!

5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer 6 dager på

Comwell Rebild Bakker i Skørping

Himmerland er et av Danmarks vakreste områder! På 4-stjerners Comwell Rebild Bakker bor dere blant koselige små hus, flotte gods og herregårder. Øster Hurups barnevennlige strender ligger 30 min kjøretur fra hotellet. Aalborg (30 km) frister med shopping, severdigheter og vertshusgate. Besøk Fårup Sommerland (67 km) og Tivoliland (30 km). Gode golfbaner nær hotellet.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks 2 barn per rom.

Ankomst: Mandag i perioden 09.06. - 16.08.2008.

kr

1.999,-

per person i dobbeltrom

Spar kr 1.449,-

Fårup Sommerland

Foto: Terje Rakke/NTR

Sommerferie på danske Fyn 5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer Gratis barneklubb 26. juni - 4. august 6 dager på

Comwell Middelfart

4-stjerners Comwell Middelfart, utenfor Middelfart, har store komfortable rom og er et familievennlig alternativ. Området byr på badeliv, severdigheter og shopping. Her er dessuten barneklubb, svømmebasseng og mye moro for barna. Besøk Odense (45 km), Egeskov Slot (71 km) og Legoland® (57 km).

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

2.399,-

2 barn inntil 12 år halv pris i egen seng. Maks 2 barn per rom.

kr

Ankomst 2008:

per person i dobbeltrom

• Juni: 21. 26. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. • Aug.: 5. 10.

Spar kr 1.488,Egeskov Slot - Foto: Bob Krist

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 3/2008 < 19

PORTRETTET

«Å kutte i behandlingstida er en hån mot dem som jobber i rusomsorgen.»

PORTRETTET

Torbjørn Løkken Alder: 44 Stilling: Skitrener Aktuell: Tidligere kombinertverdensmester og eksrusmisbruker som kritiserer bruk av konkurranseutsetting i rusomsorgen.

Tida det tar Han var en racer i skisporet, men har også levd mange år med rusmisbruk.

Nå tar Torbjørn Løkken til motmæle mot tidstyveriet i rusomsorgen.

Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK

DET ER som om anledningen og utsikten taler for seg sjøl: En solbrun og veltrent Torbjørn Løkken tar imot oss på familiegården på Biri i Oppland. Fra stuevinduet kan en se Mjøsbrua trone i gråværet. For Løkken er på trygg grunn nå, etter en lang reise som rusmisbruker.

Etter å ha blitt både norges- og verdensmester i kombinert, la han skiene på hylla i 1990 og ble sjukepleier. Etter hvert begynte han å misbruke alkohol, medikamenter og narkotika i store mengder. Til slutt, i november 2006, fikk en nedkjørt Torbjørn Løkken rehabiliteringsplass på institusjonen Renåvangen i Hedmark.

– Jeg måtte ta et standpunkt, jeg var så langt nede at jeg kanskje ikke ville ha overlevd ellers. Og jeg har jo mye å leve for: tre barn, en gammel mor, familie og venner.

Rett før jul flyttet han hjem igjen til Biri. Men selv om Løkken har lykkes i å bli rusfri, har han ikke hvilt på laurbærene. I fjor høst fortalte han historien sin til Dagbladet. Og da helse-

foretaket Helse Sør-Øst rundt årsskiftet la rusomsorgen i regionen ut på anbud, gikk han hardt ut mot avgjørelsen i en aviskronikk.

FOR ER DET noe Torbjørn Løkken har lært, er det at det tar tid og atter tid å bli rusfri.

– Rusmisbrukere må ha tid og ro til å bearbeide fortida, til å planlegge ei framtid i arbeid eller utdanning, til å endre tankegangen sin, lære seg respekt og ærlighet overfor andre og seg sjøl – en hel masse!

Sjøl var Løkken sikker på å lykkes.

Han har aldri vært del av et miljø av rusmisbrukere, og har vært heldig med solid støtte fra venner og familie.

Men mange andre bryter med behandlingen eller får tilbakefall – spesielt er start- og sluttfasen sårbar.

– I starten er du så nervøs, så angstfull og abstinent, alt er kaos. Det tar tid å venne seg til et liv som rusfri.

Og når en skal tilbake til samfunnet, flytter mange til et nytt sted for å bli kvitt det gamle rusmiljøet. Det er også sårbart, en kan havne tilbake i et

destruktivt miljø. Derfor er den tida brukerne får til å velge rett selve nøkkelen til å lykkes, sier Løkken.

Det å konkurranseutsette rusomsorgen truer nettopp denne tida, mener han. Blant annet for å spare penger vil Helse Sør-Øst nemlig ha flere rusmisbrukere over i kortvarige behandlingsformer, ned mot seks måneder. Det har Torbjørn Løkken liten tro på. Han lar napoleonskaka hvile og bruker begge hendene når han snakker.

– Det er en hån mot misbrukerne, deres barn og dem som jobber i rusomsorgen, og arrogant mot pårørende som ber på sine knær om behandling av sine nærmeste. Jeg skjønner ikke hvordan helsemyndighetene kan sitte og se på at det blir innført et helt annet system enn i andre helseregioner. Skal ikke alle få samme tilbud, enten de bor i en fjordarm på Vestlandet eller i Oslo?

SOM KOMBINERTUTØVER var Torbjørn Løkken vant til å sette seg krevende mål. Han var bedre til å gå

< Fagbladet 3/2008 < 21

«Rusmisbruk er en progressiv, dødelig sjukdom.»

på ski enn til å hoppe, og hadde ofte flere minutter å ta igjen i skisporet.

Etter år med rusmisbruk og behandling vet han også at ikke alt kan måles eller forutsis. Før han kom til Renåvangen, hadde han mislyktes i å bli rusfri flere ganger.

– Jeg kan bare snakke for meg sjøl, og for meg fungerte det ikke fordi jeg ikke fikk nok tid. På Renåvangen klarte jeg det etter ett år. Men ingen visste da hvor lang tid det ville ta, og i hvert fall ikke Helse Sør-Øst! Mange bruker betraktelig mer tid enn meg; ett år er ikke mye.

Derfor er fleksibilitet så viktig, og derfor er fasttømrede krav til måloppnåelse i rusomsorgen så fåfengt, mener Løkken.

– Alle er så opptatt av å måle ting.

Jeg har sågar hørt at man snakker om pasientene som kunder!

Ettertrykket får det nesten til å riste i kaketallerkene Torbjørn Løkken har fått i NM-premie; huden strammer seg litt i de solbrune tinningene.

– Det vitner om en blårussmentalitet jeg ikke har så mye til overs for i denne sammenhengen. At vi skal være effektive og kritisk vurdere kvaliteten på den behandlinga som tilbys, forstår jo alle. Men om det tar fem eller femten måneder å bli rusfri, det har Helse Sør-Øst ingenting med.

TORBJØRN LØKKEN sier han gjerne skulle ha hatt en prat med helseminister Sylvia Brustad om saken.

– Men sett at du var henne; hun må jo forholde seg til et underskudd i sykehus22 < Fagbladet 3/2008

sektoren på mange milliarder kroner?

– Underskudd? I forhold til hvilket mål? Hvis du hadde et rusproblem, og jeg hadde et ansvar for din helse…

Løkken peker på Fagbladets fotograf.

– Da er det jo helsegevinsten, at du blir frisk, jeg ville vært ute etter. Og hvis det krever et bestemt tiltak, bør jeg gi deg det tiltaket, eller ta det bort og håpe på det beste? Hva koster kriminaliteten samfunnet; den henger jo ofte sammen med rus. Eller hva hvis jeg sklir utpå igjen nå? Hvis barna mine får problemer, fordi pappa driver med rus? Den kostnaden må i så fall også beregnes inn, i mange år framover – helt til jeg dauer!

FRA STABEN på Renåvangen har Torbjørn Løkken fått ros for å være raus og gi av seg sjøl til de han har rundt seg. Det er lett å få øye på karismaen hans også ved stuebordet på Biri: Løkken har store kunnskaper om behandlingstilbud og modeller, snakker om å tenke logisk og legge kunnskap til grunn for politikken.

Lener seg over bordet, fanger en inn med blikket, gestikulerer.

– Jeg kjenner at jeg blir provosert.

Jeg har følt på kroppen hvor mye det koster å bli frisk av en sånn sjukdom.

Men jeg synes de som leser dette, medlemmene i Fagforbundet, også

skal si mer i fra, få folk på banen i debatten!

Foreløpig tar han små steg, og har nok med deltidsjobben som skitrener og et foredrag i ny og ne.

– Så skal jeg trene litt sjøl, og nyte livet. Ta det litt lugnt.

Men han har vurdert å finne andre kanaler for engasjementet. Avisskriveriene har gitt mersmak, og han har tilbud om å skrive mer. Et tema som opptar ham, er samfunnets syn på rusmisbrukere.

– Ryggplager, hjertesjukdom og kreft er veldig konkret, mens rusmisbruk handler mer om det mentale.

Samtidig er misbrukerne utsatt for mange fordommer, og møter ofte en «ta deg sammen da»-mentalitet. En av grunnene til at jeg sto fram, var at jeg ville vise at rusmisbruk kan ramme flere enn dem som ligger på gata.

– Tror du folk flest ser på rusmisbruk som en sjukdom?

– Nei, ikke sant? Men det er jo det det er, akkurat det kan du skrive: Rusmisbruk er en progressiv, dødelig sjukdom.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600

http://

www.fagbladet.no Fagbladet 3/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Redusert stilling SPØRSMÅL: Jeg er hjemme i fødselspermisjon og ønsker å ta ulønnet permisjon en periode etter at den lønnede permisjonen går ut. Er dette noe jeg har krav på, og i så tilfelle hvor lenge?

I tillegg vurderer jeg å gå over i redusert stilling. Kan jeg med små barn kreve dette hvis arbeidsgiver skulle stille seg negativ? Er det bare muligheter for dette i en tidsavgrenset periode?

Hilsen Lena

SVAR: Ifølge arbeidsmiljølovens (AML) § 12-5 om foreldrepermisjon, har hver av foreldrene rett til permisjon i 12 måneder ut over permisjonen som berettiger stønad etter folketrygdloven og/eller arbeidsavtalen.

Denne må tas ut i forlengelsen av permisjonen det første året etter fødsel. Dersom dere

punktet kunne avslå permisjonssøknaden med mindre det foreligger helt spesielle forhold.

Når det gjelder dine rettigheter til å jobbe i redusert stilling, fremkommer dette av AML § 102 (4), der det heter at arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. I denne perioden vil du da motta tilsvarende redusert lønn.

Denne bestemmelsen er spesielt rettet inn mot blant annet småbarnsforeldre. Det innebærer at du regelmessig vil få innvilget en slik søknad, med mindre dette innebærer en

Ødelagt PC SPØRSMÅL: Jeg er medlem i Fagforbundet, og har kollektiv hjemforsikring gjennom LOfavør. Jeg har vært uheldig og mistet min bærbare pc i gulvet slik at den ble ødelagt. Er det noen mulighet for å få dekket dette gjennom hjemforsikringen?

Hilsen LO-medlem

SVAR: Denne typen skader dekkes av din kollektive hjemforsikring. Når det gjelder pc og annet datautstyr er det imidlertid slik at du får utbetalt det pcen er verdt i dag. Dersom din pc er mer enn ett år gammel, gjøres det et såkalt «aldersfradrag». Dette innebærer at utstyrets verdi antas å synke med 20 24 < Fagbladet 3/2008

(foreldrene og arbeidsgiver) har avtalt delvis permisjon etter aml § 12-6, gjelder i utgangspunktet ikke denne rettigheten. Delvis permisjon er en avtale mellom foreldre og arbeidsgiver om redusert uttak av permisjon innenfor en tidsramme på tre år.

Dersom du er alene om omsorgen for barnet, har du rett til to års permisjon i medhold av bestemmelsens andre setning.

Så vidt jeg vet, gis det som hovedregel ingen stønader for permisjoner ut over det første året. Det må undersøkes konkret på den enkelte arbeidsplass om tariffavtaler/særavtaler/personalpolitiske retningslinjer gir permisjonsrettigheter også ut over dette. Det er ikke så vanlig.

Det foreligger alltid en mulighet til å søke om velferdspermisjon ut over det som fremkommer av lov- og avtaleverk, men arbeidsgiver vil da i utgangs-

prosent per påbegynt år fra og med utstyret er ett år gammelt. Jeg illustrerer ved hjelp av et eksempel: La oss si at du kjøpte din pc i januar 2005 og at den koster 15.000.

Siden pc-en er tre år gammel, gis det aldersfradrag for to år, dvs. 40 prosent eller 6000 kroner. Det er også en egenandel på 3000 kroner, så i dette

eksempelet ville du fått utbetalt 6000 kroner som erstatning for skaden.

Dersom det er flere LO-medlemmer i husstanden som har kollektiv hjemforsikring, slipper du egenandelen, og vil følgelig få tilbake 9000 kroner. Ta kontakt med SpareBank 1 Skadeforsikring på telefon 02300 for mer informasjon.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Krav om tilrettelagt arbeid SPØRSMÅL: Jeg har i mange år vært plaget med ryggen. Jeg har gått til fysikalsk behandling, jeg er flink til å trene, men ryggen gjør stadig vondt. Jeg arbeider som assistent i en barnehage.

Hvilke krav har jeg på å få tilrettelagt arbeid med de ryggplagene jeg har?

vesentlig ulempe for virksomheten. Dette siste kravet innebærer at virksomheten må peke på en ulempe av ikke ubetydelig vekt for å nekte deg slik permisjon.

Ved tvist om dette, kan saken fremmes for en tvisteløsningsnemnd.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling, Fagforbundet

SVAR: Her kommer arbeidsmiljølovens § 4-6 inn: Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Arbeidsgiver har plikt til å «så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende arbeid».

Når den nedsatte funksjonsevnen har sin årsak i arbeidssituasjonen, har arbeidsgiver en utstrakt tilretteleggingsplikt.

Men «så langt det er

mulig» tolkes ut ifra bedriftens muligheter. Det forlanges mer av en stor bedrift enn av en liten.

Arbeidsgiver skal ivareta alle sine ansatte, og jeg antar at du ikke kan forlange å bli fritatt for tunge tak over tid hvis det går ut over kollegaene dine. Men har en fysioeller ergoterapeut vurdert arbeidsplassen og arbeidsoppgavene dine? Kanskje noen utenfra med kompetanse på det området kan foreslå noen gode løsninger som kan avlaste deg?

Les mer om særlig tilrettelegging i arbeidsmiljøloven §4-6 på www.arbeidstilsynet.no og om arbeidsplassvurdering ved fysio- og ergoterapeut på www.nav.no Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

Overtid og ekstra ekstravakter SPØRSMÅL: Nyttårsaften ble jeg pålagt å jobbe en kveldsvakt, det vil si fra klokken 15.00.

Ellers jobber jeg 100 prosent.

Jeg lurer på hvilke tillegg jeg har krav på for denne overtidsvakten. Skulle jeg få 100 prosent som overtid + 133 prosent som helligdagstillegg, eller bare en av dem. I så fall hvilken?

Det er et kjent problem at vi i helsevesenet mangler folk. Det hender at fast ansatte pålegges å jobbe. Hvor lang tid i forveien kan en arbeidsgiver pålegge folk å ta ekstravakter?

Jeg vil også vite om ansatte som går i vikariat kan pålegges å jobbe? Hvem skal pålegges først, de som går i fulle stillinger eller de som går i reduserte stillinger?

En som prøver å finne ut av ting og tang

SVAR: For deg som jobber full stilling vil en ekstravakt utløse overtidsbetaling. Ekstravakten på nyttårsaften skal godtgjøres med 133 1/3 prosent etter klokka 12.00. Det kan ikke betales flere tillegg for sammenfallende tidsrom, du vil derfor få grunnlønn pluss overtidstillegg på 133 1/3 prosent.

Når det gjelder bruken av overtidsarbeid, setter arbeidsmiljøloven klare begrensninger for dette (§ 10-6), i tariffavtalen (§ 6.2) heter det også at overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Arbeidsmiljøloven tillater ikke overtid og merarbeid med mindre det foreligger et særlig tidsavgrenset behov for det. Generelt er det slik at overtidsarbeid må kunne relateres til en situa-

sjon som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Overtid kan derfor ikke brukes som en fast ordning.

Med utgangspunkt i lov og tariffavtale vil behov for ekstra arbeidskraft som følge av fravær hos andre arbeidstakere kunne anses som et særlig behov.

Begrepet særlig og tidsavgrenset behov vil også omfatte ekstra arbeidskraftbehov som følge av uforutsette begivenheter eller uventet arbeidspress.

Bruk av overtid og merarbeid i helsesektoren vil i mange tilfeller være i strid med lovens vilkår dersom det for eksempel er «huller i turnus» pga. utilstrekkelig bemanning. Turnusplanen skal være satt opp slik at det ikke er behov for verken merarbeid eller overtid.

Når det gjelder ditt spørsmål om hvor lang tid i forveien arbeidsgiver kan pålegge ekstravakt, finnes det ikke regler for dette. Det samme gjelder hvem som kan pålegges å jobbe ekstra når det ikke medfører overtid.

Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å lede og fordele arbeidet. Det finnes derimot en bestemmelse i arbeidsmiljøloven (§ 10-6) om fritak fra å utføre arbeid ut over avtalt arbeidstid. Fritak gjelder i tilfeller hvor vedkommende arbeidstaker av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, eller når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten

Fagbladet 3/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det.

Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Samme vilkår og rettigheter?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hvilke vilkår og rettigheter gjelder ved virksomhetsoverdragelse? Hva skjer med ekstragodene? Hva er sedvanerett, rettighet og hva er et frynsegode?

I 2004 ble seksjon for pasientreiser, tidligere kalt kjørekontoret, overført fra fylkestrygdekontoret til helseforetakene, samtidig som helseforetakene overtok ansvaret for all syketransport. Alle ansatte skulle overføres til helseforetaket med de vilkår og rettigheter de hadde på fylkestrygdekontoret.

Dilemma – Etter fire år begynner diskusjonen. Skal bare rettighetene, men ikke ekstragodene som fantes på fylkestrygdekontoret overføres, spør noen medlemmer fra Helse Sør-Øst.

På fylkestrygdekontoret var det stengt julaften og nyttårsaften, uten at de ansatte måtte avspasere eller ta en feriedag for dette. Nå, etter fire år med samme praksisen under helseforetaket, får de ansatte beskjed om at neste julaften og nyttårsaften skal de jobbe fram til 12.00.

– Vi har i tillegg mistet fleksitidsordning, vi må betale for parkering og det er snakk om at vi skal miste den betalte spisepausen hvor vi må være tilgjengelige.

Kan den nye arbeidsgiveren gjøre dette? Hvor lenge gjelder «samme vilkår/rettigheter» og er det forskjell på dem? Er rettighetene ufravikelige?

Ulike rettigheter på samme sted – Virksomhetsoverdragelser fører ofte til at ansatte på samme sted har ulike rettigheter. Hensikten

26 < Fagbladet 3/2008

FRI ELLER JOBB: Arbeidstakere kan ha avtale med arbeidsgiver om fri på nyttårsaften uten å måtte bruke av feriefritida.

med lovbestemmelsene om virksomhetsoverdragelser er å sikre at en overdragelse bare skal bety skifte av arbeidsgiver i arbeidsforholdet, mens rett og plikt i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ellers ligger fast, sier Hans Christian Monsen i juridisk avdeling i Fagforbundet.

Hvis fri med lønn på jul- og nyttårsaften faktisk var en rettighet for de ansatte, er denne rettigheten i behold. Forutsatt at de ansatte ikke fraskrev seg rettigheten etter overdragelsen.

– Men ut ifra beskrivelsen er det nærliggende å tro at fri på disse dagene ikke var en rettighet for de ansatte, men kun en administrativt besluttet ordning.

Monsen sier at slike ordninger i utgangspunktet kan trekkes tilbake av arbeidsgiver ved ny administrativ beslutning. Hvis ordningen var

forankret som en rettighet i en protokoll/særavtale med tillitsvalgte, vil den ha «fulgt med på lasset» ved overdragelsen etter § 73 B nr. 2, som en rettighet etter tariffavtale.

Minimumsrettighet Individuelle rettigheter etter tidligere arbeidsgivers tariffavtaler omdannes ved overdragelsen til arbeidsavtalevilkår.

– Det vil si at de blir uskrevne vilkår i arbeidsavtalen, men det kan kreves at arbeidsavtalen med ny arbeidsgiver skal nevne slike vilkår fra tidligere arbeidsgivers tariffavtaler. Det vil neppe være noen motstrid mellom en rett etter arbeidsavtalen til fri med lønn julog nyttårsaften og helseforetakets tariffavtaler.

Monsen forklarer at det i tariffavtalen med Spekter Helse (område

10) heter i III. pkt. 3.2 tredje avsnitt at arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 blant annet jul- og nyttårsaften.

– Fri med lønn fra kl. 12.00 disse dagene må her leses som en minimumsrettighet, sier Monsen.

Sedvane – Nok en mulighet er at fri med lønn jul- og nyttårsaften har blitt en sedvane. Vilkårene for sedvanerettsdannelse er at ordningen har virket over lang tid, kanskje 15–20 år. Etter hvert har dette blitt oppfattet som en rettighet og ikke bare et frynsegode både av arbeidstakerne og arbeidsgiver. Er det blitt en sedvanerett, vil rettigheten bestå også etter en virksomhetsoverdragelse, sier Monsen.

Monsen sier videre at de samme synspunktene gjør seg gjeldende for de øvrige godene i form av fleksitid, fri parkering og betalt spisepause. Slike ordninger vil ofte være administrative ordninger og ikke rettigheter, men det må undersøkes særskilt for hvert gode hvilket grunnlag de bygger på.

– Spisepause er dessuten både lov- og tariffregulert, og vil derfor være en sak for seg, men også på dette punkt må det først undersøkes hva grunnlaget for ordningen er. Hvis ordningene er å betrakte som rettigheter, og dermed er i behold også etter overdragelsen, vil det være som rettigheter for den enkelte, med unntak for sedvanerettsalternativet.

– En konsekvens av dette er at nyansatte ikke vil få de samme rettigheter hvis ikke arbeidsgiver gir dem det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Ekstra innsats

Ungdomsprosjekt

Fire ble én

Trening, riktig kosthold og leksehjelp er viktig for elevene som er en del av Lørenskogmodellen. Ekstra penger er bevilget til prosjektet.

Skolehelsetjenesten ved flere videregående skoler i Oslo har startet et lavterskeltilbud for å hjelpe unge som sliter psykisk.

Fire fagforeninger i Trondheim har gått sammen i Fagforbundet Trondheim.

Med 6700 medlemmer blir de forbundets største.

28 <

30 <

– Drivkraft for kulturloven Høsten 2007 fikk vi til slutt ei kulturlov i Norge. Stortingsrepresentant Ågot Valle (SV) gir Fagforbundet mye av æren for at Stortinget vedtok loven.

– Det er hyggelig at det mangeårige arbeidet som Fagforbundet, tidligere Norsk Kommuneforbund, har gjort for å få ei kulturlov blir anerkjent, er John Kristian Øvrebø sin umiddelbare kommentar til Valles ros. Øvrebø er til daglig kultursjef i Arna og Åsane i Bergen, og blei motivert til å bli tillitsvalgt i tidligere kommuneforbundet gjennom ønsket om å få en egen kulturlov. Nå sitter han i Fagforbundets styre for Seksjon kirke, kultur, oppvekst, og ser at målet endelig er nådd.

LOVFORKJEMPER: John Kristian Øvrebø, kultursjef i Arna og Åsane i Bergen og tillitsvalgt i Fagforbundet.

Kulturløftet Behovet for en egen kulturlov var et av de 15 punktene i Kulturløftet som de rødgrønne partiene utformet som svar på kulturmeldinga til den tidligere kirke- og kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland. Øvrebø forteller at han synes det er spennende at det var på kulturfeltet vi så de første politiske forpliktelsene hos de rødgrønne, før Soria Moria-erklæringen.

Kravet om kulturlov har ellers ligget lenge innenfor kulturfeltet.

– Jeg tror Noku (Norsk Kulturforum) krevde det allerede fra slutten av 70-tallet, sier Øvrebø.

Bedre for medlemmene Sjøl om kulturlova er formulert i generelle vendinger, slår den fast at både stat, fylker og kommuner nå skal ha ei aktiv kultursatsing.

Det vil ifølge John Kristian Øvrebø bety en mer stabil hverdag for Fagforbundets medlemmer som arbeider i kulturfeltet.

– Kulturarbeidere virker i grenselandet mellom profesjonelle og amatører. Alle proffer har en gang starta som amatør, forteller Øvrebø, som vil vektlegge arbeidet med å skaffe rom for både kulturutøvere og publikum.

– Vi som arbeider i det kommu-

nale kulturlivet arbeider på mange måter i begynnelsen av den kulturelle næringskjeden, avslutter den kulturelle arbeidsmauren.

Tekst og foto: AUDUN HASVIK

< KULTURLOVEN

Har som formål å fastlegge styremaktenes ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter slik at alle kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Hele loven kan du laste ned fra www.lovdata.no

54 <

Menneskebibliotek Time kommune i Rogaland går nye veier for å skape et mer inkluderende lokalsamfunn. Snart kan du låne mennesker på biblioteket.

– På samme måten som du låner en bok, kan du i framtida låne et menneske. Dette kan være med på å viske ut fordommer, og vil være et viktig steg inn i lokalsamfunnet for «bøkene» som lånes ut, sier initiativtaker Toril Heglum til Stavanger Aftenblad.

Så langt har sendt brev til lokale foreninger for å informere om planene.

Flere har sagt at de er villige til å være bøker. Det kan dreie seg om homofile, muslimer, sosialister og pønkere. Heglum har selv tenkt å låne seg ut som sosialist.

IVR

Forhandlinger på is Fagforbundet har i samarbeid med Utdanningsforbundet over lengre tid forhandlet med Trygge Barnehager med sikte på å inngå en landsdekkende tariffavtale.

Organisasjonene på arbeidstakersiden har nå bedt om en pause i forhandlingene i påvente av hovedtarifforhandlingene med KS, Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen og Handelsog Servicenæringens Hovedorganisasjon (HUK-området).

ESS Fagbladet 3/2008 < 27

Aktiv suksess På Kjenn ungdomsskole i Lørenskog møter elevene gjerne opp mer enn en time tidligere enn de må.

Tekst: SUSANNE LUND JOHANSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Klokka er 07.40. I den lille gymsalen på Kjenn ungdomsskole spurter 23 elever rundt og holder hverandre i hendene to og to. Gymsko smeller i gulvet. Det skriker i gummisåler som bråbremser. Lekne gledeshyl høres fra alle kanter. Utenfor er den mørke morgenen ennå bare opplyst av gatelykter, men 8. klassingene er i full gang med å leke har’n. De har tilbud om fysisk aktivitet før skoledagen starter ved å delta i Lørenskogmodellen: En modell som har vist seg å være en stor suksess.

Grunntrening og frokost

Det hele begynte med at flere idrettslag i Lørenskog ønsket å samarbeide 28 < Fagbladet 3/2008

om å få mer fysisk aktivitet inn i skolen.

De satte ned et arbeidsutvalg som utviklet Lørenskogmodellen. Med denne skulle elevene få dekket behovet for grunntrening gjennom skoleuken, altså rolig trening over lengre tid.

Initiativet var i tråd med Stortingsmelding 16 (2006/2007) «...og ingen sto igjen», og Kjenn skole gikk med på samarbeid. En sunn og god frokost ble en viktig del av prosjektet. Elevene skulle også få leksehjelp to dager i uka, med særlig fokus på digitale hjelpemidler. Modellen ble satt ut i livet med åttende klasse på Kjenn skole 7. november 2006. Da forsøket

ble evaluert sist vår, var tilbakemeldingene fra både lærere og elever svært positive.

– Det var unisont halleluja, sier undervisningsinspektør Mette Karin Nordeng.

Fra skolestart i høst ble prosjektet satt i gang på de tre andre ungdomsskolene i kommunen. På Kjenn skole har de utvidet tilbudet til å gjelde alle de tre trinnene.

Motiverte elever

Prosjektleder og idrettslærer Stian Bjermeland har ansvaret for de daglige aktivitetene.

– Jeg er kjempefornøyd, dette har gått over all forventning. Elevene er veldig motiverte til å stå opp tidlig, og det ser ut som de trives godt. Vi kjørte noen målinger, og de fysiske resultatene var veldig bra. Elevene som var minst aktive fra før, var de som viste størst framgang.

VARIERT TRENING: På Kjenn ungdomsskole i Lørenskog møter elevene gjerne opp mer enn en time tidligere enn de må, for å leke har’n.

RIKTIG KOSTHOLD: En sunn frokost etter endt treningsøkt skal bidra til å gi elevene ny energi og gode matvaner.

– Vi håper og tror at det også skaper tettere bånd mellom elevene. Etter hvert vil vi kanskje forsøke å blande de ulike trinnene mer også, sier Bjermeland.

Tonje Dalberg i 8A synes det sosiale miljøet i gruppa er veldig bra.

– Vi treffer og blir kjent med flere enn vi hadde gjort ellers, sier Tonje.

Nikolai Tellmann i 8D er en av morgenfuglene som trives med mye aktivitet. Han har en morgen med svømming og en morgen med gym hver uke. Elevene har tilbud om aktiviteter hver dag, men melder seg på et antall dager som passer dem.

Nikolai mener mosjonen har positiv innvirkning på resten av skoledagen.

– Jeg er blitt mer opplagt og lærer bedre i alle fag, sier han.

Amund Sigstad, kontaktlærer for 9B, har det samme inntrykket av sine elever.

– Det er tydelig at disse elevene har fått en positiv start på dagen. De holder konsentrasjonen lenger.

Sosiale bånd

I gymsalen piler elevene rundt trener Bjermeland med beundringsverdig energi. En av jentene snubler og faller i gulvet med et klask. Fortumlet hjelpes hun straks opp av venninnen.

Samarbeid

Undervisningsinspektør Nordeng medgir at det kanskje er et utradisjonelt grep for en skole å bli med på et privat initiativ fra idretten.

– Noen syntes nok det var truende, men vi har bare positive erfaringer. Vi nyter godt av klubbenes anlegg og kompetanse. Selvfølgelig er det noen områder hvor idrettens interesser skiller seg fra våre. For eksempel har de sponsorer, noe vi ikke kan ha i skolen. Det viktigste for idretten har vel vært at elevene som driver idrett får grunntreningen på skolen, slik at de kan bruke fritida på spesialtrening.

For oss har det derimot vært viktigst å få med elevene som ikke driver idrett fra før.

Nordeng er stolt over at de også har fått jenter med innvandrerbakgrunn til å delta. Hun mener at siden leksehjelp var en del av modellen, bidro det til at også disse elevene meldte seg på.

Bevilgninger

Klokka tikker mot 08.15, og elevene rydder opp i en fei. De skal rekke å dusje, skifte og spise før undervisningen begynner om en halvtime.

Snart samler sultne elever seg rundt bordene i den lille, varme kantinen.

På et langbord står brød og knekkebrød, ost og skinke, pærer, epler og appelsiner. For elevene er dette gratis.

Lørenskog kommune bevilget 1,3 millioner kroner, som finansierte prosjektet på alle de fire ungdomsskolene fram til årsskiftet.

< LØRENSKOGMODELLEN

• Bygger på de tre grunnpilarene grunntrening, riktig kosthold og leksehjelp.

• Rundt 120 av 325 elever på Kjenn skole deltar.

• Elevene har tilbud om fysisk aktivitet hver dag, enten før eller etter skolen.

• Integrering gjennom idrett er et viktig mål: både integrering av elever med innvandrerbakgrunn, og elever med spesielle fysiske behov.

• Er tatt i bruk på alle fire ungdomsskolene i kommunen siden skolestart i høst.

• Kommunen bevilget 1,3 millioner kroner til prosjektet på de fire skolene fram til sist årsskifte.

Fagbladet 3/2008 < 29

Styrker ung TILGJENGELIG HJELP: Elevene på Lambertseter videregående skole er blant de heldige som nyter godt av satsingen på ungdoms psykiske helse på videregående skoler i Oslo.

30 < Fagbladet 3/2008

doms sterke sider Å be om en hodepinetablett eller et plaster kan være første skritt på veien ut av en vanskelig livssituasjon. Skolehelsetjenesten går nye veier for å nå ungdom som sliter psykisk.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Intet problem er for stort, og intet for lite for skolehelsetjenesten på Lambertseter videregående skole. Her er døren alltid åpen.

– De prøver oss ut, ser hvordan vi reagerer. Det kan gå lang tid før de kommer til det som egentlig er problemet, sier helsesøster Astri Hvesser. Å være tilgjengelig på skolen er helt avgjørende, mener den erfarne helsesøsteren: – Her er vi når de trenger det, enten ungdommene bare stikker innom for å skravle, eller har alvorlige problemer. Og ikke minst er vi her for alle dem som befinner seg et sted midt imellom: De som sliter med ting som kan bli alvorlige hvis de ikke blir sett og får hjelp til å ta tak i problemene.

tet bak skranker i henvisningsrutiner i 2.-linjetjenesten. Her er de helt i front, og her må de være, mener prosjektleder og klinisk pedagog Kristin Olaisen, som selv har mange års erfaring fra BUP, og nå sørger for åpen dør til elevene på Nordstrand og Holtet videregående skole. En oppgave hun deler med helsesøster Anita Hansen og Turid Lieseth.

– Erfaringene er så entydige. Vi må ut i førstelinjetjenesten for å nå ungdommene som sliter psykisk.

De som har størst behov for hjelp er gjerne de som på ulike måter unndrar seg hjelp. Men ved å være ute på skolene, og ved at ungdommene kan komme og gå som de vil i perioder, når vi fram til langt flere, fastslår Kristin Olaisen.

BUP til førstelinje

Lavterskeltilbudet med fokus på psykisk helse ved Lambertseter, Holtet og Nordstrand videregående skoler i Oslo er en videreføring av et tilsvarende prosjekt som ble gjennomført fra 2004 til 2007.

Bakgrunnen for prosjektet var at det tok for lang tid å få hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien, og terskelen var for høy. Gjennom tett samarbeid mellom skolehelsetjenesten og barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ble tilbudet betydelig styrket i prosjektperioden. På skolene samarbeider helsesøster og en representant for BUP om å ta imot de unge som ramler inn døra.

– En stor overgang for «BUPene» som tradisjonelt har sittet godt beskyt-

Resiliens

– Ungdomstiden er utfordrende, og ungdommene skal gjøre mange krevende erfaringer for første gang; det er derfor mer vanlig å oppleve livskriser, kriser som kan være veldig dramatiske for en ungdom, sier prosjektlederen.

– Problemene er veldig ulike. Noen har psykisk syke foreldre, noen lever med overgrep og misbruk eller andre vanskelige familiesituasjoner.

Da gjelder det å få tak i den robuste siden av ungdommene og bidra til å styrke disse sidene så de klarer å stå i problemene. Ikke alle problemer er mulig å løse.

Vi prøver å ha et utviklingsfremmende perspektiv i arbeidet vårt, og

< Fagbladet 3/2008 < 31

GODE HJELPERE: Tilgjengelighet er første bud for å nå ungdom som sliter psykisk, sier Anita Hansen (t.v.), Astri Hvesser og Kristin Olaisen.

resilienstenkningen er en viktig inspirasjonskilde, sier Kristin Olaisen.

Enkelt sagt betyr resiliens at enkelte til tross for alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling, klarer seg godt.

Gjennom prosjektet har man gjentatte ganger erfart at disse perspektivene gir resultater.

Ett eksempel er en gutt som kom og gikk til skolehelsetjenesten i over to år før han ved juletider i tredje klasse åpnet seg: Han hadde konsentrasjonsproblemer, sov dårlig, fikk ikke unna skolearbeidet, og var på nippet til å droppe ut av skolen. Da kom det fram at faren var narkoman, og at eleven var livredd for at noen skulle få vite det.

– Da han hadde fortalt det, kunne han gå i gang med å finne løsninger så han kunne stå i problemene noen måneder til: En slektning kunne hjelpe ham i ett fag, en lærer i et annet, og han nådde målet sitt. Han fullførte skolen og kom inn på den utdanningen han ville i en annen by.

Dermed kunne han flytte hjemmefra og ut av den vanskelige familiesituasjonen.

Kilder: Trine Waaktaar: Litt om resiliens og resiliensforskning.

I Ungdom og utviklingsfremmende samtaler 2007 Ann Masten: Ordinary Magic. Resilience Processes in Development. American Psychologist March 2001

32 < Fagbladet 3/2008

Guttene kommer

En tydelig tendens er at langt flere gutter enn tidligere henvender seg til skolehelsetjenesten. Helsesøster Astri Hvesser spør seg om dette er starten på noe nytt: – Guttene prater mye mer enn før.

De kommer med kjærlighetssorg, med sorg over å ha mistet en forelder, eller andre ting de sliter med, og jeg kjenner meg veldig ydmyk for den tilliten jeg får. Samtidig tenker jeg at kanskje er det noe kulturelt som skjer.

Kanskje har vi skapt en arena der guttene kan øve seg på å snakke om følelser, og at de neste gang lettere kan snakke om problemene sine også med venner eller familie, sier helsesøsteren.

– Det viktigste vi gjør, er å sørge for at de ikke blir avhengig av å komme hit. Målet er å sette dem i stand til å finne løsninger selv. Vi må ha dette utviklingsperspektivet med oss inn i samtalene. Å snakke med oss er første skritt på veien ut av problemene.

Neste skritt er å dele det som er vanskelig med andre, med venner eller familie, sier Kristin Olaisen.

Valgene

Å få de unge til å forstå at de har et valg, at de selv kan definere eller redefinere situasjonene, er en viktig del av resilienstenkningen: «Jeg bare er slik.» «Det er bare noe som skjer,» er typiske utsagn fra en del ungdommer som stadig vekk havner i trøbbel.

– Ved å være med dem inn i valgsituasjonene kan vi få dem til å se at de har valgmuligheter. Neste gang kan vi spørre: Hvorfor ble det annerledes da du var på byen sist? Drakk du litt mindre? Gikk du hjem litt tidligere?

Slik kan de trenes opp til å se sine egne muligheter, reflektere over egne valg og få en opplevelse av mestring, sier Anita Hansen.

Færre dropouts

Forebyggende arbeid har tradisjonelt lav status og liten prestisje. Men at det sparer samfunnet for store ressurser, er ingen av de garvede frontlinjearbeiderne i tvil om.

– Ikke minst fordi vi kan ta tak i ting og løse dem på et tidlig stadium.

Problemer som ikke nødvendigvis er alvorlige, men som kan utvikle seg til å bli det hvis ingen tar tak i dem, sier Astrid Hvesser.

– Det er vanskelig å vurdere selv hvilken betydning vi har. Men tilbakemeldingene vi får i ettertid kan noen ganger være overraskende, og få meg til å undres: Jøss, hvorfor forteller han dette til meg nå? Var jeg så viktig? sier Anita Hansen og tilføyer: – Jeg har mange ganger tenkt: Hva ville skjedd med disse ungdommene hvis ikke vi var der? Jeg er sikker på at mange av dem ville droppet ut av skolen.

– Ved at de selv tar kontakt og ber om samtaler med nøytrale, profesjonelle voksne gis de mulighet til å se situasjonene på en annen måte, og dette kan forebygge at det utvikler seg til mer alvorlige problemer, sier Kristin Olaisen.

< LAVTERSKELTILBUD

• Styrking av skolehelsetjenesten på Lambertseter, Holtet og Nordstrand videregående skoler.

• Ansatte fra førstelinjetjenesten og BUP samarbeider i skolehelsetjenesten på skolene.

• Elevene får samtaler med helsesøster eller fagpersoner fra BUP (psykolog, sosionom eller pedagog) uten henvisning eller timeavtale.

• Finansiert av Helse Sør-Øst v/BUP Oslo Syd, Helse- og velferdsetaten Oslo kommune og Nordstrand bydel.

• Prosjektperiode 2007–2009.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

NYTT TEMAHEF TE!

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.

Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Den systematiske bruken av deltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blir strategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, og temaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SEKSJONSLEDER

Barnehagemaurene For en tid tilbake var jeg på besøk i en barnehage i Uppsala.

Bygget var lyst og luftig, og alt så fint ut. Styreren var en dame som hadde tatt utdannelse som førskolelærer seint i livet og var en ivrig omviser. Men i samtalen etterpå var det noe som ikke stemte. Styreren og førskolelærerne hadde jevnlige utviklingssamtaler, men assistentene hadde hun ikke noe å snakke om med. All faglig dialog så kun ut til å foregå mellom førskolelærerne. Assistenter ble ikke involvert i planlegginga, de ble verken snakket mye til eller om. Slike skarpe skiller skaper ikke kvalitet i barnehagen.

I Norge utgjør barne- og ungdomsarbeidere og assistenter 70 prosent av personalet. Det er disse som på mange måter er grunnmuren i en avdeling, som er der hele tida og som utfører den daglige drifta. Maurene i barnehagetua. Underlaget i denne tua er førskolelærerens pedagogiske strategi, også den helt

«Barnehagen trenger den bredden som ligger i et personale med forskjellige innfallsvinkler.» nødvendig for et helhetlig tilbud.

Barne- og ungdomsarbeidere er sentrale maur i tua, deres kunnMETTE HENRIKSEN AAS skaper utfyller førskolelærerens.

Som fagarbeidere har de en praktisk tilnærming til faget, som går på dagligliv og sosialisering.

Forutsetningen for kvalitet i barnehagen er at styrer og førskolelærere ser kompetansen til barne- og ungdomsarbeideren og at denne blir brukt og verdsatt. En barne- og ungdomsarbeider kan også utvikle spisskompetanse på områder som barnehagen har behov for, for eksempel ernæring. Læring og næring henger nøye sammen.

Enkelte barnehager velger å gjøre om en assistentstilling til en førskolelærerstilling. Da kan de ifølge bemanningsnormene også ta inn flere barn. Det hever ikke kvaliteten i barnehagen.

En førskolelærer tilbringer ikke like mye tid på avdelingen som en assistent gjør, og det gir færre hender i det daglige. En slik organisering fører også til at den som ikke er førskolelærer blir mindre involvert i planlegging og faglige diskusjoner.

Barnehagen trenger den bredden som ligger i et personale med forskjellige innfallsvinkler: førskolelærerens pedagogikk og strategi, fagarbeiderens praktisk-teoretiske tilnærming og assistentenes varierte bakgrunner og praktiske kompetanse. Begynn å tell antall voksne per barn, ikke bare antall pedagoger.

Så til barne- og ungdomsarbeidere og assistenter vil jeg si: haka høyt – vær stolt – bli sett!

34 < Fagbladet 3/2008

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider

• • • • • • • •

Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Aktivitør Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

nr. 2 - 2008

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

© Toyni Tobekk

Dusjar i dialekt I kyrkjene i Hallingdal har både talemål, tru og teknologi fått plass i spesialbygde hus for born og unge. Lyttedusjane er kyrkja sin kreative måte å vege opp for at dei som nasjonal institusjon truleg har vore med på å undergrave dialektane.

TEKST

OG FOTO:

HEIDI MOLSTAD ANDRESEN

Det var nemleg det kyrkjeverje i Ål, Kjellfred Dekko, tenkte at kyrkja burde gjere noko med, etter at han hadde vore på eit mållagsmøte i Valdres og høyrt at Den Norske Kyrkja, med sin hang til dansk og riksmål, opp gjennom historia har vore med på å vatne ut dialektane rundt om i landet.

Trykkteknologi Tanken vart snart ein del av Ål Kyrkje og Hallingdal Prosti sitt reformarbeid kring dåpsopplæringa, og i juni 2006 stod resultatet av den kreative prosessen klart: To små trehus på storleik med ei dokkestove, der rastlause gudsteneste – og gravferdungar kan høyre bibelforteljingar på kav halling.

På veggen i kvar lyttedusj er det installert ein pc-skjerm, der ungane ved å trykke seg fram kan velje mellom seks ulike bibelforteljingar.

Forteljingane er henta frå «Bibel for born», der sogene ligg tett opp mot originalhistoriene i Bibelen.

Kjem nærare Lyttar og lærer: Ungane synest både det er stas å trykke seg fram på skjermen, og går gjerne fleire inn saman for å lytte til dei spennande historiene.

Innlesinga av tekstane vart gjort med regi av ein lokal teaterinstruktør.

Ny nærheit: - Sjølv om mange i den yngste generasjonen ikkje pratar halling, får me tilbakemelding på at ungane opplever bibelforteljingane som nærare når dei blir fortalt på dialekt, seier Tonje Røgeberg (42), som er teamleiar for lyttedusjprosjektet i Hallingdal Prosti.

- Ungane synest både det er stas å trykke seg fram på skjermen og å ha ein eigen gøymestad i kyrkja, og går gjerne fleire inn saman. Det krev sjølvsagt litt oppfølging frå dei vaksne, som må passe på at det ikkje blir for mange ungar i huset og at maset frå andre om å koma inn ikkje skapar for stor uro. Og sjølv om mange i den yngste generasjonen ikkje pratar halling til dagleg, får me som prestar tilbakemelding på at ungane opplever bibelforteljingane som nærare når dei blir fortalt på dialekt, seier Tonje Røgeberg (42), som er undervisningsprest og teamleiar for dåpsopplæringsarbeidet i Hallingdal Prosti.

Lokale stemmer Under utviklinga av lyttedusjane fekk kyrkja hjelp av Ål - og Torpo Mållag til å finne personar som var gode representantar for ålingsdialekta og aktuelle opplesarar. Margit Myhr, Bjørg Gudbrandsgard og Kjellfred Dekko tok utfordringa med å omarbeida forteljingane til halling, og det er deira stemmer som no tek ungane med inn i dei gamle sogene. Golingsjenta Miriam Toilsdatter Harbo har dekorert begge lyttedusjane, som går på omgang i dei seks hallingdalskommunane. Totalt har dusjane kosta kring 120.000 kroner. Delar av dette er sponsa av det lokale mållaget, som har ambisjonar om å nytte dei innlesne sogene i sitt eige dialektprosjekt «Levande språk».

Fablar i farger: Miriam Toilsdatter Harbo har dekorert begge lyttedusjane med sterke farger og bibelmotiv. Dusjane går på omgang i dei seks hallingdalskommunane, og står to månader i kvar kommune.

Kortvaksen kø: Som oftast står lyttedusjane i våpenhuset, og nyskapinga er populær blant dei minste. Det litt oppfølging frå dei vaksne, som må passe på maset frå andre om å koma inn ikkje skapar for stor uro.

FAKTA I Stortingsmelding nr. 7 2002/2003 løyvde Stortinget midlar til ei landsdekkjande reformering av dåps - og trusopplæring. Det meste av dette arbeidet vil skje i Den Norske Kyrkja. Hallingdal Prosti ved Ål kommune var av dei 164 kyrkjelydane som fekk midlar i 2004, og då for ei prosjektperiode på fem år.

Sidan 2004 har det årleg kome til nye prosjekt. Det er no om lag 500 kyrkjelydar rundt om i landet som driv med fornyingsarbeid.

Prosjekta spenner frå eitt særskilt tema, til prosjekt med fokus på eit einskild årstrinn og Hallingdal Prosti sitt fullskalaprosjekt for born og unge frå 0-18 år. Lyttedusjen er ein liten del av prostiet sitt reformarbeid, som mellom anna inkluderer dåpsskule for seksåringar, 4-årsbok og kyrkjesamlingar for alle ungane i Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå. I tillegg er det babysong, aktivitetsdagar i kyrkja, kyrkjeovernatting og bibelpizza-kveldar i somme av kyrkjelydane i prostiet. Prosjektet har også gjeve ut ein cd med musikalske kveldsbøner, under tittelen «God natt, Hallingdal». Hallingdal Prosti kyrkje mottek årleg 1,7 millionar kroner til prosjektarbeidet.

Skattkista

MIKA OG TJUVANE Av Heikki Gröhn og Akin Duzakin Det Norske Samlaget 2007 I den tredje boka om Mika handlar det om rett og gale og kjenslene inne i magen og hovudet når ein ikkje veit kva ein skal meine om ting.

Faren til Mika jobbar på ein byggjeplass.

I nærleiken er det nokre gutar som har bygd eit kaninbur med materiale dei har stole på byggjeplassen. Eller er det steling? Mika

Returdresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235Hebnes

B

veit ikkje heilt og synest det er vanskeleg å spørje. Like vanskeleg som det er å forstå at sjefen til faren ikkje vart sint den gongen faren mista ein hammar ned frå eit høgt stilas. Det kunne jo gått så gale, og faren gjekk heim frå jobb - midt på dagen.

Det skjer alltid dramatiske ting i bøkene om Mika, så også i denne. Forteljarstemma er som alltid alvorleg og lågmælt. Somme ungar eg har lese boka for synest det blir for alvorleg, medan andre likar bøkene fordi det skjer skumle ting. Bøkene tar oss dessutan tilbake i ei anna tid og introduserer ungane for opplevingar og ikkje minst ord som er rimeleg ukjende i dag. Når mora til Mika handlar på krita, må det forklarast.

Det er i det heile mykje å snakke om i denne boka. Det gjeld både for teksten og ikkje minst for teikningane. På eit bilde sit Mika i ein raud lenestol i eit hjørne av stova og tenkjer, og aldri har eg sett ei stove så stille og så full av tankar.

Toyni Tobekk

!

S LE Kveldssong for Blakken Tekst: Nordahl Rolfsen

Melodi: Edvard Grieg Dm

C

Fo - la,

fo - la

Blak -

ken!

No

er

F

Blak - ken

trøtt

og

mod.

C

5

Blak - ken

skal

bli

mett

og

god.

Å

fo - la,

fo - la

Blak - ken.

2. vers: Snart skal Blakken sova.

Ikkje meire slit i dag, ikkje meire sele-gnag, og ikkje meire tråva.

4. vers: Ser du guten smila, høyrde du det bod han bar?

Han skal helsa deg frå far: I morgon skal du kvila.

3. vers: fola, fola Blakken.

Går du inn i stallen din, så kjem vesle guten inn og klappar deg på nakken

5. vers: Drøym om det, du Blakken: Berre eta, berre stå, kanskje kring på tunet gå med veslegut på nakken.

Kveldsong for Blakken er henta frå «Songboka til tunkatten» sjå meir på www.tunkatten.no

PiRion -kurs Kva kultur er det me ønskjer at barna våre skal lære?

Korleis skapar me ein Ole Brum, kulturbarnehage?

Ola Tveiten eller Barbie,

Om kurset Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i barnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn.

Kurset skal vere med å bevisstgjera dei vaksne på kva kultur ein ønskjer å formidle og syne korleis den lokale kulturen og historia er eit godt grunnlag for dette.

PiRion

Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg.

Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, heilt uavhengig av abonnement.

kor hentar barna opplevingar frå?

Kontakt:

Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Astrid Eidhammer Hjelmeland: Om kurshaldarane tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88 Om Pirion Kurshaldarane våre har brei Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa erfaring frå folkemusikk, forteljar- (måndag og tysdag mellom Pirion fire gonger i året. Me bidreg studium, kulturskule og kulturliv 9 og 15) generelt. epost: pirion@norsk-plan.no og fast til Fagbladet,

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 02/2008, 9. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: pirion@norsk-plan.no Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG BUICK RØDLAND

FOTOREPORTASJEN

>

Har 1. mai blitt en minnemarkering over kamper som allerede er vunnet?

En anledning til å samle pensjonerte tillitsvalgte?

Eller rett og slett en fridag?

IKKE BARE

PAROLER

Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er hovedstadens mest fargerike, og har flere barn og ungdommer enn

«Nådeløs lå en vinter over vårt nakne land.

andre bydeler. Hvis dette er framtidas Norge, våger vi å tippe at arbeidernes dag vil fortsette sitt åndedrett i mange, mange år.

40 < Fagbladet 3/2008

Da så de våren komme kvinne og mann.»

Fra «De unge slekter» av Kåre Holt.

08.00

09.00

10.00

>

Fagbladet 3/2008 < 41

«Et samfunn for alle er et samfunn hvor ingen møter lukkede hender,» sa Knut Roger Andersen fra Arbeiderpartiet til de oppmøtte på 1.mai-frokosten på Prinsdal vel.

På Youngstorget er det Rune Gerhardsen som fronter de røde flaggene.

«Denne kampen skal vi vinne,» sier Fagforbundets Jane Brænden, og mener selvfølgelig en av de viktigste arbeidslivssakene i vår tid: kampen mot uønsket deltid.

10.00

11.00

12.00

>

42 < Fagbladet 3/2008

Det holder ikke å håpe på en bedre verden: 1. mai er anledningen til å kreve en. Ekstra hyggelig er det når parolene får hjelp av vårværet til å lede flere av tilskuerne inn i toget.

12.00

44 < Fagbladet 3/2008

13.00

14.00

15.00

16.00

18.00

Fagbladet 3/2008 < 45

DRAR VESTOVER ARBEIDSINNVANDRERE: På byggeplassene i Russland jobber mange sentralasiater fra for eksempel Usbekistan og Tadsjikistan.

Den store vandringen Den nye folkevandringen i vår del av verden består av håndverkere og kremmere på vei fra øst til vest – på jakt etter bedre betalte jobber. Vi har reist motsatt vei. Der er det skremmende tomt for fagfolk.

Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

Noe forenklet går folkestrømmen fra tidligere sovjetstater til Russland, fra Russland til Polen og fra Polen til Norge. Arbeidere fra for eksempel Usbekistan reiser til Russland for å tette igjen hullene etter de som banker på døra til Vest-Europa.

Norge ligger som en gullgryte i enden av regnbuen. Ikke noe annet land i Norden har tatt imot flere arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser at arbeidsinnvandringen har hindret flaskehalser og ført til økt sysselsetting, også blant nordmenn.

tapt hjerte og arbeidsnever til et leirskoleprosjekt ved Ladogasjøen øst for St. Petersburg. Hit reiser de en håndfull ganger i året for å bygge økologiske halmhus til psykisk utviklingshemmede og leirskolebarn fra hele Russland, et arbeid som er arrangert gjennom stiftelsen BRO. Russland trenger tømrere

Kristiansens eksiljobb forteller mye om hvilke konsekvenser den nye folkevandringen har. Her i Rysjkova ved Ladogasjøen er det bruk for ham.

– Det er ikke mange fagfolk igjen på

Veien østover

Men hvordan ser det ut i den andre enden av folkestrømmen, i ØstEuropa og Sentral-Asia? På vår reise østover møter vi russiske håndverkere, tømrere fra Tadsjikistan, kleshandlere fra Kasakhstan, frukthandlere fra Usbekistan, og absurd nok, en tømrermester fra Trøndelag som har reist motsatt vei, Torstein Kristiansen.

Sammen med sivilarkitekt Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter har han 46 < Fagbladet 3/2008

den russiske landsbygda. De har fulgt strømmen til storbyen eller vestover, sier tømrermesteren. Han ramser opp: – Polakkene kommer til Norge, russerne drar til Polen. På den fattige landsbygda og i de gamle sovjetstatene hvor alt klappet sammen etter perestrojkaen, blir det tomt for fagfolk, sier tømrermesteren, som jobber på Kristoffertunet i Trondheim når han ikke er på byggetur i Russland.

To tomme hender

MOT STRØMMEN: Tømrermester Torstein Kristiansen har reist motsatt vei. Han jobber ved Ladogasjøen øst for St. Petersburg.

Det er pur markedskraft som forandrer verden foran øynene på oss: I Norge er det byggeboom og behov for kvalifisert arbeidskraft. Dertil kommer EU- og EØS-regler som gir friere flyt av arbeidskraft. Utenlandske håndverkere griper muligheten. De kommer hit med to tomme hender og vilje til å jobbe.

DRAR VESTOVER

arbeidstillatelse. Tidligere måtte de betale 1900 kroner for et visum, nå er prisen 220 kroner.

600.000 polakker

I de tidligere sovjetstatene derimot, står maskinene stille. Land som Kasakhstan og Usbekistan sliter med å få samfunnshjulene til å gå rundt, selv halvannet tiår etter at de gjenvant selvstendigheten. Styre og stell blir ridd av korrupsjon. Kvalifisert arbeidskraft er det derimot nok av; utdanningssystemet i sovjettiden var både gratis og godt.

Ulovlige innvandrere

Høy arbeidsløshet og lave lønninger gjør at mange sentralasiater søker jobb i Russland. Ifølge FN-sambandet er gjennomsnittslønnen i Tadsjikistan 13 dollar i måneden, mot 200 dollar i Russland. I land som Tadsjikistan og Moldova har hver tredje husholdning et familiemedlem som jobber i Russland, og som i snitt sender hjem 100 dollar i måneden.

Men det er vanskelig både å telle og

kontrollere arbeidsinnvandringen.

Et tungvint regelverk gjør at mange jobber ulovlig. Ifølge russiske myndigheter har landet mellom 5 og 15 millioner ulovlige innvandrere, mot en halv million lovlige.

Ut av Polen

Også polske arbeidere lar seg lokke av høyere lønninger. Cirka to millioner polakker jobber i utlandet, og Polen trenger flere hundre tusen arbeidere for å tette hullene. Det er først og fremst bygningsindustrien og landbruket som merker mangelen på arbeidskraft.

I høst meldte Bergens Tidende at polske myndigheter nå tar grep. Landet har et fotball-EM som skal arrangeres i 2012, og for å lokke til seg bygningsarbeidere, har myndighetene gjort det billigere for folk fra Russland, Ukraina og Hviterussland å få

Storbritannia alene har tatt imot 600.000 polakker. I Norge ble det i fjor gitt arbeidstillatelse til nesten 40.000 polakker, men tallet på polske arbeidere i Norge er trolig tre ganger så høyt. De som kommer via utenlandske firmaer, er ikke med i tallene, og det er heller ikke svart arbeid.

Håndverkervandringen har både positive og negative konsekvenser for avsenderlandene. Positivt er det at verdens rikdommer blir litt annerledes fordelt. Nettsidene til Utenriksdepartementet viser beregninger fra Verdensbanken om at arbeidere i utlandet sendte hjem cirka 72 milliarder dollar i 2001 (om lag 380 milliarder kroner). Eller sagt på en annen måte: 40 prosent mer enn all offisiell bistand. Bare fra Norge ble det overført 700 millioner dollar (om lag 3,8 milliarder kroner). Regner man med uoffisielle kanaler, kan tallene være to til tre ganger høyere. Pengene blir selvsagt ikke generert av byggebransjen alene, men i sum stimulerer de til økonomisk vekst i mottakerlandene.

ØST-SIBIR: De fleste reiser med mye bagasje, en slags uformell varetransport i form av gaver til familien.

Fagbladet 3/2008 < 47

<

DRAR VESTOVER

VESTOVER: Gjengen fra Usbekistan inviterer oss hjem på hybelhuset i Øst-Sibir. Fra høyre: Holida, Gulsara, Skjorabek og Nasiba.

Mister kompetanse

Ulempen ved arbeidsutvandring er imidlertid brain drain, at talentfulle folk forsvinner til andre land og verdensdeler og tar kunnskapen med seg.

De fleste vender hjem igjen etter en tid, men i deres fravær blir det problemer, noe som også trønderen ved Ladogasjøen får merke: – De flinke håndverkerne reiser til Moskva, St. Petersburg eller helt til Europa for å jobbe, og svært få blir igjen, sier han og lar det smilende skinne gjennom at det skjer en del rare ting på byggeplassen her i Rysjkova også: Beskjeder og avtaler blir misforstått, og det hender at arbeid må gjøres om igjen. En del av årsaken må tilskrives språkvansker, en annen at russere flest har måttet venne seg til å bruke de billigste materialene de får tak i, men mest av alt skyldes det at kunnskapen har flyttet utenlands.

Brain drain i Øst-Europa kan skape problemer for Norge også. Andrzej Matla i den polske fagforeningen Solidaritet sa til Dagbladet i fjor at norske firmaer ikke har kunnet sette i gang prosjekter ved verftene i Gdansk fordi så mange av arbeiderne har dratt til Norge for å jobbe.

levealder for menn under 50 år, det forteller hvor hardt livet faktisk er, sier tømreren fra Trøndelag.

Paradokset er at uansett hvor hardt livet er i Russland, så vil det alltid finnes et sted hvor det er hardere. Folk lenger østfra, spesielt fra tidligere sovjetstater, ser muligheter i Russland, som de ikke har i hjemlandene sine.

De snakker allerede russisk. De kan reise ut og få pengene til å vokse, få en god start når de kommer hjem igjen, eller gi familien bedre økonomi.

Selv har vi reist tvers gjennom Russland. Vi har kommet så langt øst som det er mulig å komme, til Jakutia, en autonom republikk i Russland. Her ligger den lille byen Peledoi ved elven Lena. Peledoi er et samfunn av langtidsboende og pendlere. Det lokale verftet lokker til seg arbeidere, og i Mirny en dagsreise unna, jobber en del folk i diamantgruven. Det setter døren på gløtt for smarte kremmere.

Massiv innvandring Frukthandlerne

På et hybelhus i Peledoi bor noen av dem, en gjeng fra Usbekistan. Vi møter dem på gata en ettermiddag.

Hindrer vekst

I verste fall er mangelen på kvalifisert arbeidskraft et hinder for fortsatt vekst, og det i en del av verden hvor tilværelsen i utgangspunktet er tøff nok.

– Russland er nabolandet vårt, det er så nær og likevel så annerledes. I dette distriktet er gjennomsnittlig 48 < Fagbladet 3/2008

– Jeg bodde i Ust-Kut først, men der var det ikke stort å tjene, forteller Gulsara. Hun fulgte elven nedover til Peledoi. Her har hun mindre konkurranse og en inntekt å leve av og sende hjemover til resten av familien.

Patriarken selv, Bochadir, har kone og fem barn hjemme. Gulsara og Nasiba har hvert sitt barn som bor hos bestemødrene sine, men ingen mann som venter.

– Da kunne vi jo ikke vært her, ler de.

Vi reiser sammen med Gulsara til Ust-Kut dagen etter. Hun tar den ti timer lange båtturen flere ganger i måneden for å handle inn varer som kommer til Ust-Kut med jernbanen.

Hun har med seg to sterke karer til å bære, men prutingen er det hun som tar seg av. Etterpå reiser hun hjem igjen med båten, mens varene blir kjørt til Peledoi med lastebil.

NYTTIG HJELP: Kuleramma er fremdeles i bruk i mange dagligvarebutikker i Russland.

Faktisk er hele frukt- og grønnsaksmarkedet i Jakutia styrt av tadsjikere, usbekere, kasakhstanere og andre sentralasiater. De driver storstilt import fra hjemlandene og Kina. De er kremmere, noe russerne aldri har vært, dessuten kommer de fra et klima som er bedre egnet til fruktdyrking enn det nordlige Sibir.

– Folk har aldri hatt større tilgang på frukt og grønt, sier Nadia, en universitetssekretær vi prater med. – Noen få russere jobber som torgselgere, men da bare som ansatte, aldri som eiere, sier hun.

I Jakutia suser varebiler med fremmede skrifttegn rundt som hissige mygg, et tydelig bilde på hva som er i ferd med å skje. Folk griper muligheten i et slikt hopetall at det avtegner seg et mønster. Det er ikke noe nytt.

Vi har sett det flere ganger i historien, ikke minst da nordmenn emigrerte til Amerika. Forskjellen denne gangen er at Norge er endestasjonen.

DEBATT Foto: Monica Schanche

< UTTALELSE

Full støtte til streikende Representantskapet i Fagforbundet Rogaland gir sin fulle støtte til våre medlemmer som er i streik ved Sentrum Røntgeninstitutt a/s – avd. Stavanger.

Representantskapet representerer nærmere 21.000 medlemmer i 23 fagforeninger bare i Rogaland. En samlet fag- og arbeiderbevegelse må nå mobiliseres for at det i 2008 skal være legitimt for arbeidstakere å kreve at arbeidsgiver undertegner tariffavtale som gir ansatte en anstendig lønn å leve av.

Eierne av Sentrum Røntgeninstitutt a/s har lenge vegret seg for at det opprettes en tariffavtale ved bedriften, og de ønsker heller at det stiftes en egen husforening der de selv vil ha stor innflytelse. Et av hovedpunktene fra eiernes side, i tillegg til at de ikke ønsker tariffavtale og dermed tarifflønn, er at de ikke vil at de ansatte skal få ta del i AFPordningen og at den er for dyr.

En eller annen form for tidligpensjon vil se dagens lys innen 2010, i tillegg til at LO nå krever opprettholdelse av dagens AFPordning på minst samme nivå som i dag. Derfor må eierne forholde seg til at en vil få ekstra utgifter til en tidlig pensjon om en ønsker det eller ikke.

Representantskapet aksepterer heller ikke den individuelle bonusordningen som finnes ved bedriften og som kan straffe den enkelte svært tilfeldig. Det er faktisk lønnen den enkelte skal leve av og ikke tilfeldig bonusutbetalinger.

Fagforbundet Rogaland gir med dette de streikende sin fulle støtte og oppfordrer samtidig eierne å inngå en tariffavtale snarest. Fagforbundet er innstilt på å streike så lenge det er nødvendig.

KAMPVILLIGE: Pasientmedarbeidere ved Sentrum Røntgeninstitutt streiker for tariffavtale. Her med støtte fra Fagforbundet Rogaland, representert ved rådgiver Bernth Harry Eliassen.

Når en av Fagforbundets fagforeninger er i streik, gjelder dette for hele vår organisasjon og derfor oppfordres medlemmer og andre til å boikotte Sentrum Røntgeninstitutt a/s så lenge det pågår en lovlig arbeidskonflikt.

Fagforbundet Rogaland, ved fylkesleder Trond Helland

< HELSE

Frihet – for alle?

Frihet for én, betyr at en annen må gi fra seg kontroll. Det gjelder mellom foreldre og barn, mellom borger og stat (vi minnes opprør mot statssosialismen i øst), mellom funksjonshemmet og kommune. Intet menneske er fri, så lenge et maktmiljø hindrer dets selvstendighet.

Dette er hva lovforslag om rettighetsfesting av Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) for funksjonshemmede handler om. Blir 2008 det året alle kan ta samfunnets grunnleggende friheter i bruk? Fagbevegelsen støtter kravet. Jeg bekymres av at KS er imot.

• KS frykter at rettighetsfesting fratar kommunen rom for prioritering. For hvilke andre skal frihet til arbeid, kultur og sosialt liv underordnes kommunalt skjønn?

• KS frykter for assistenters rettigheter. Mulig misbruk fra én skal ikke frata en annen rett til frihet. Dessuten, uten tilfredse assistenter, vil enhver BPA-ordning kollapse. Den prisen vil de færreste funksjonshemmede betale, etter at de gjennom sin ordning får smake den frihet som alle andre tar for gitt.

Uloba, et non profitt-andelslag for BPA der andelseierne selv har slike ordninger, har snaut tre prosent sykefravær blant assistenter. Det tyder ikke på generell misnøye.

• Mange kommuner frykter at BPA vil undergrave eldreomsorgen. BPA handler ikke om helse og omsorg, men om å ta menneskerettighetene i bruk; som frihet, valgmuligheter, politiske, kulturelle og økono-

Indian restaurant

miske rettigheter. Eldreomsorgen skal gi en verdig avslutning på livet. BPA handler om å leve et selvstyrt og fritt liv fra ungdom til pensjonist.

BPA må derfor ses på samme måte som at andre tar skole, arbeidsliv, samferdsel og kultur for gitt. Hent gjerne finansieringen fra slike poster heller enn helse- og omsorgsbudsjettene.

• Flere frykter dårlig rapportering. Et eksempel: En funksjonshemmet har samme behov som andre for å finne kjærlighet og en partner, med sex og det som hører til. Tror dere at noen er bekvem med at assistenten skal rapportere til kommunen om sine arbeidsoppgaver, eller at en funksjonshemmet vil ha med sin omsorgslønnede mamma på date? Slik har BPA, med reell borgerstyring, også sin verdi.

• Flere frykter for liv og helse.

Når ble slik frykt et argument for å ta friheten fra forstandige mennesker? La meg sitere stortingsrepresentant Inge Lønning i boka «Folk» (Morten Krogvold & Uloba): «Det verste du kan gjøre mot et menneske er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg.»

Mye taler for BPA, men det viktigste er å slippe funksjonshemmede fri.

Karl Johans gate 18C

Terje Marøy, Reinsvoll

<

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 3/2008 < 49

DEBATT < UTTALELSE

Rettferdig lønn og bærekraftig utvikling Pensjonsforliket i Stortinget har lagt til rette for framtidige pensjonsordninger som er mer urettferdige, forsikringsorienterte og individuelle. Pensjonsforliket har satt dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) under sterkt press. Dagens ordning er bygget på prinsippet om at man ikke skal tape fremtidig pensjon ved å gå av med AFP – pensjonsforliket står for det motsatte – at man skal tape ved å gå av tidlig.

Vi krever en like god ordning som i dag. Det innebærer at de som fra 1.januar 2010 skal gå av med AFP får en individuell beregning av hva de ville fått etter dagens ordning, deretter beregnes den nye førtidspensjonen. Differansen betales ut som et livsvarig tillegg. Hvis levealderen øker og levealdersjusteringen senker pensjonen, så skal også dette kompenseres.

LO må derfor på bakgrunn av dette ivareta følgende krav i årets tariffrevisjon: • Ingen avkorting i pensjonen – individuell beregning må ivareta dette.

• AFP-tillegget heves når det er nødvendig for å kompensere for framtidige levealdersjusteringer.

• AFP-tillegget skal være forbeholdt AFP-pensjonister, ikke være et rettighetstillegg for alle pensjonister.

• AFP-pensjonister skal skattlegges som ordinære pensjonister.

• AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnregulering.

• Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger.

50 < Fagbladet 3/2008

• Årlig inntektsgrense må ta høyde for samfunnsmessig aktivitet og forhøyes til 1,5 G. På grunn av endringer i tjenestepensjonslovgivningen, og ikke minst etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon kom, er ytelsesbaserte ordninger kommet under press. Samtidig reduseres innskuddsbaserte ordninger til lovens minstekrav.

Dette skjer ofte uten at de ansatte og deres organisasjoner har mulighet til å medvirke gjennom forhandlinger. Det må derfor være et krav i årets oppgjør at endringer i, så vel offent-

lige som private, tjenestepensjonsordninger ikke skal skje uten at det er underlagt forhandlingsregime med konfliktrett.

Selv om andelen deltidsansatte i arbeidslivet er synkende, er det fremdeles svært mange som arbeider ufrivillig deltid. Dette er uakseptabelt, og vi konstaterer at verken nåværende tariffavtaler eller arbeidsmiljølov er tilfredsstillende for å rette opp og gi deltidsansatte rettigheter til heltid.

Overenskomstene må derfor styrkes på dette området og inneholde bestemmelser som styrker kravet om bedre rettig-

< POLITIKK

Hvorfor vil ikke statsråden holde folk i jobb?

Det har lenge vært klart at regjering (og Storting) ønsker en pensjonsordning som skal «motivere» til å stå lenge i arbeid. Det skal en oppnå ved at pensjonen skal være svært lav hvis en går av tidlig, og desto høyere hvis en står lenge i jobb. Og regjeringa ønsker at AFP-ordninga skal ha samme profil Kritikken fra fagbevegelsen har vært tosidig: Dels har det vært en kritikk av at regjeringas forslag til AFP-ordning gir så lav utbetaling til 62-åringer at mange vil tvinges til å stå i jobb lenge etter at de burde avsluttet, alternativt at en ikke klarer å jobbe og får en alderdom med store økonomiske problem.

Dels har det vært en kritikk av arbeidslinja som pensjonsreformen er en del av. Arbeidslinja bygger på mistillit til arbeidsfolk, troen på at folk helst vil være passive stønadsmottakere hvis de ikke tvinges ut i jobb av økonomiske grunner. Derfor er det så viktig at det skal svi hvis du går av med AFP tidlig.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) formulerte kritikken godt i sitt høringssvar i forbindelse med Nav-reformen: «Arbeidsmarkedspolitikken må ha som prinsipielt utgangspunkt at alle vil – eller ved tifredsstillende tilrettelegging og oppfølging vil kunne – ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelte ikke i utgangspunktet vil foretrekke en tilværelse som mer eller mindre passiv stønadsmottaker.»

heter til heltids stillinger. Konkret må det fremmes krav som gir fortrinnsrett til heltidsstilling og til fast utvidet stilling når stilling blir ledig, og ved at nye stillinger utlyses internt.

Et annet viktig krav er likestilling av skift og turnus. Dette er et krav som må prioriteres i dette oppgjøret. Det må fremmes krav om særskilte kvinnetillegg. Uten slike tiltak går utviklingen for likelønn for langsomt.

Om lag en tredel av søkerne får i dag ikke lærlingplass. Dette innebærer en dårligere utdan-

Nå leser jeg til min overraskelse følgende på side 4 i AFP-utvalgets rapport: «Hva som er en hensiktsmessig finansieringsløsning, er avhengig av hvordan AFP utformes. Dersom AFP gis som et påslag til alderspensjonen fra folketrygden, synes det mest naturlig at ordningen finansieres i fellesskap av medlemsbedriftene i ordningen, altså at bedriftene ikke betaler noen egenandel for ansatte som tar ut AFP. Dette skyldes at den enkelte bedrift, i motsetning til i dag, ikke kan påvirke AFP-utgiftene.»

Siden arbeidsgiver må betale en ganske stor egenandel når «deres» arbeidere går over på AFP, har det til nå vært lønnsomt for mange bedrifter å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i jobb. Nå sier altså regjeringa at det er naturlig å ta vekk insentivet for at arbeidsgiverne skal beholde folk, samtidig som vanlige folk gjennom pensjonssystemet skal presses økonomisk til å jobbe.

Det er svært forbausende at den rødgrønne regjeringa ikke stoler på arbeidsfolks vilje til å jobbe (her må det økonomisk tvang til gjennom pensjon og AFP), samtidig som de stoler så mye på bedriftseierne at de tar vekk det som fantes av økonomiske insentiver for at de skal legge forholdene til rette for eldre arbeidstakere.

En kunne kanskje vente at en rødgrønn regjering hadde mer tillit til vanlige folk enn til bedriftseierne.

Bjarne Håkon Hansen, du ledet AFP-utvalget og støtter åpenbart dette forslaget. Hvordan kan du forklare – enn si forsvare – dette?

(Innlegget er forkortet. red) Gunnar Rutle, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

DEBATT www.colourbox.com

ning eller at en avbryter utdanningen. Det bør derfor fremmes krav om at det i overenskomstene innføres bestemmelser om plikt til å ta mot lærlinger dersom virksomheten er kvalifisert til dette i henhold til opplæringsloven. Lærlingene må få en lønn til å leve av. Lønna må derfor økes betydelig, til 60 prosent første år og 80 prosent andre år.

En slik inndeling vil stå mer i samsvar med det faktiske forholdet mellom opplæring og verdiskapning. Årets oppgjør må gjennomføres som et samordnet oppgjør hvor LO forhandler om de viktigste sakene og prinsippene, herunder avtalefestet pensjon.

Dette må kombineres med reelle forbundsvise forhandlinger om lønn, arbeidsvilkår og tilpasninger i overenskomstene til det samordnete resultatet.

(Uttalelsen er forkortet. red) Representantskapet LO i Oslo

< UTTALELSE

Sykehussituasjonen i Norge!

Norske sykehus/helseforetak har særlig i de siste årene kommet opp i en uholdbar økonomisk situasjon.

Det hevdes ikke å være økonomi til å opprettholde dagens drift, og de tvinges derfor til å stenge avdelinger. De mangler

midler til å investere og til å vedlikeholde nødvendig utstyr og bygningsmasse.

Mange av de ansatte arbeider under for stort press og usikkerhet, noe som resulterer i høyt sykefravær og uverdige arbeidsforhold.

Pasienter skrives ut for tidlig, vi får svingdørspasienter. Dette påfører også kommunene større belastninger, både økonomisk

og i forhold til tjenesteytelser og kompetanseheving.

Det må være gode retningslinjer og til enhver tid løpende kontroll med helseforetakenes driftsmodeller, organisering og de totale økonomiske rammer.

De totale økonomiske rammene må styres etter det til enhver tid behandlingskrevende pasientantall!

At Norge med sin økonomiske kapasitet ikke prioriterer å gi alle sine innbyggere et fullverdig helsetilbud, er uforståelig for det norske folk.

Penger fins, så dette oppleves kun som «villet»/ønsket politikk.

Den til enhver tid løpende debatt som pågår om hvilke sykehus vi trenger, hvor de ligger, eventuelt burde ligge må ikke påvirke den daglige driften av dagens sykehus og institusjoner.

Modum Arbeiderparti

Lydbøker – fase 2 skolering for tillitsvalgte valgt etter hovedavtalen Fase 2 skolering for tillitsvalgte som lydbøker.

For tillitsvalgte med lese/skrivevansker og for tillitsvalgte som ikke har mulighet for å gjennomføre tillitsvalgtskoleringen på tradisjonell måte, har Organisasjonsenheten i samarbeid med AOF produsert noen av modulene i Fase 2 som lydbøker som et supplement til den ordinære gjennomføringen av modulene.

Det er modulene Lover og avtaler – særløp for tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalen som er laget på tariffområdene: SPEKTER, STATEN og KA.

Modulene er: • Ansettelser • Oppsigelser/omplassering • Medbestemmelse • Forhandlinger • Lønn • Arbeidstid • Ferie og fritid • Pensjon, sykelønn, forsikringer og yrkesskade.

Vi tar sikte på å produsere lydbøker også for de andre tariffområdene. Arbeidet med område HSH og PBL vil bli prioritert i 2008.

Det vil ikke bli produsert lydbøker på Organisasjon og avtale – fellesløp (begge typer tillitsvalgte) eller Organisasjonen – særløp (tillitsvalgte valgt etter vedtektene) foreløpig. Tillitsvalgte skal fortsatt gjennomføre disse modulene på ordinært vis.

Vi ber fylker og fagforeninger bestille lydbøkene til de tillitsvalgte som har behov for dem. Bestillingen sendes Organisasjonsenheten i Fagforbundet og vil da bli sendt kostnadsfritt direkte til den tillitsvalgte.

Lykke til!

Fagbladet 3/2008 < 51

KRONIKK Våger regjeringspartiene å vise at velferd er viktigst i 2009? Det krever at de faktisk gjennomfører en rødgrønn politikk og utfordrer høyresida med en forsterket skatteinnsats for fellesskapet.

<

MAGNUS E. MARSDAL Forfatter av Frp-koden og AFP på en-to-tre.

I denne kronikken hevder Marsdal at regjeringa kan vinne valget i 2009. Et mer rettferdig skattesystem kan hindre offentlig fattigdom og krisen i velferdstjenestene.

Den som intet våger…

BLIR DET MØRKEBLÅTT styre fra 2009? På noen målinger mangler Høyre og Frp kun fem mandater på stortingsflertall alene. Hva må til for å sikre en rødgrønn seier?

Ett forslag, muligens dristig, er å gjennomføre rødgrønn politikk. Da må regjeringa gjøre som velgerne vil: øke skatteinnsatsen til beste for fellesskapet.

Massemediene kan gi inntrykk av at folk flest er veldig skattetrøtte. Men her er velgernes holdning i valgåret 2001: • 59 prosent prioriterte offentlige tjenester framfor skattelette. 33 prosent prioriterte omvendt.

• 68 prosent sa ja til hardere beskatting av høye inntekter. 27 prosent sa nei.

• Den daværende regjeringa Stoltenberg I var for høyreorientert til å mobilisere denne opinionen, og Ap gjorde med 24,3 prosent sitt dårligste valg siden 1920-tallet.

OPINIONEN har fortsatt å helle mot venstre.

• I 2003 svarte 42 prosent av oss at vi ville prioritere mer penger

52 < Fagbladet 3/2008

til skole, 36 prosent svarte eldreomsorg, mens bare 11 prosent ville prioritere skattelette.

• I 2004 ble velgerne spurt: «Er du villig til å betale mer [skatt] for å få en bedre eldreomsorg?»

71 prosent svarte ja.

I 2005 INNGIKK Ap i et nytt, rødgrønt regjeringsalternativ. De rødgrønne vant. De hadde lovet forsterket satsing på fellesskapet.

Likevel sier kommuner fortsatt opp lærere. Likevel tvinges sykehusene til knallharde nedskjæ-

skattefingrene unna fatet!».

Det er sant at staten ikke trenger penger. Det er hender som mangler innen offentlig tjenesteyting. Det er ikke penger som tar vare på mennesker i sykehjem. Det er det de ansatte som gjør.

Skal vi ha nok ansatte innen eldreomsorgen, kan ikke de samme menneskene jobbe som telefonselger eller i klesbutikk.

Skal vi bygge nok barnehager og vedlikeholde slitte skolebygg, kan ikke de samme håndverkerne

«Det finnes et begrenset antall årsverk til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.» ringer. Likevel avdekkes uverdige forhold for våre eldre.

Alt dette handler om skatt.

Folk flest ønsker trygge offentlige tjenester av høy kvalitet. Og som Høyres Victor Norman har påpekt: Dette krever en forsterket skatteinnsats. Til dette svarer Frp: «Men vår rike oljestat trenger jo ikke flere penger, hold

bygge stadig nye kjøpesentre. Det finnes et begrenset «økonomisk handlingsrom» i Norge – et begrenset antall årsverk til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.

EN ØKT SKATTEINNSATS handler ikke om «å skaffe staten

KRONIKK

• Innfør omsetningsavgift på Oslo børs, slik man har i London. Bare 0,7 prosent avgift ville med børsens omsetning i 2005 økt skatteinngangen med rundt 10 milliarder.

• Fjern «skjermingsfradraget» på aksjeutbytter, som gjør det mulig for de største aksjonærene å ta ut titalls millioner helt skattefritt. Og la utbyttemillionærene betale trygdeavgift og toppskatt av aksjeinntektene, slik enhver vanlig arbeider må av sin lønnsinntekt.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

penger», men om å dempe etterspørselpresset i privat sektor så vi får større økonomisk handlingsrom (flere hender) til å skape trygge, offentlige tjenester av høy kvalitet. Som er det folk vil ha.

Tross den klare folkemeningen, øker det private forbruket også under Stoltenberg II langt kraftigere enn offentlig forbruk. Hvorfor?

Regjeringas partitopper har dessverre bundet seg til å holde fast på Høyres skattenivå fra 2004. De har med andre ord bundet seg til ikke å øke fellesskapets økonomiske handlingsrom på bekostning av rekordvek-

sten i privat sektor. Dette er døden for et rødgrønt alternativ.

Regjeringa er avhengig av to forhold for å vinne i 2009. For det første må folk flest føle framgang på de viktigste områdene (som offentlig velferd). I dag er det for stort sprik mellom valgløftene og det mange opplever i sitt lokalsamfunn. For det andre trenger de rødgrønne en tydelig konfrontasjon med høyrepartiene på et avgjørende område.

Dette får fram forskjellene i valgkampen og mobiliserer velgere ut av sofaen.

En slik nødvendig politisk konfrontasjon vil regjeringspartiene få ved å gå til valg på å

reversere utviklinga i retning privat rikdom og offentlig fattigdom. De må lansere en forsterket skatteinnsats for fellesskapet. Den må ha en sosial profil.

En rødgrønn skattedugnad skal ikke ramme lavinntektsgruppene. Tvert imot trengs en rettferdighetsreform av skattesystemet som fordeler skatteinnsatsen mer rettferdig. Her er tre forslag som monner: • Fjern skatteletten som gis til de rike med store lån. Rentefradraget bør gjelde opp til to millioner i lån per person og ikke brukes til subsidiering av rike innbyggere. Her er det mange milliarder å hente.

REGJERINGSPARTIENE må knytte de økte inntektene direkte til hva slags satsinger man vil gjennomføre. Legg opp en offensiv sosial boligpolitikk. Styrk rekrutteringa til skolen ved å øke lærerlønna. Øk kommunenes inntekter så det blir mulig å gi befolkninga fullverdige velferdstjenester. Og vis velgerne hva det koster!

Når den knyttes til helt konkrete velferdsløft, tror jeg en forsterket skatteinnsats for fellesskapet vil ha klart flertall blant velgerne. Samtidig vil en slik velferdsdugnad skape en kraftig konfrontasjon med høyrepartiene.

Vilje til velferd og tydelig politisk konfrontasjon er oppskriften på suksess i 2009. Den som intet våger, intet vinner.

Fagbladet 3/2008 < 53

– Et klokt valg for framtida Først sang Fagforbundskoret «Internasjonalen» firstemt. Deretter ble fire fagforeninger i Trondheim enige om å snakke med én stemme.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagforbundet Trondheim ble stiftet 28. februar. Med sine 6700 medlemmer blir det forbundets desidert største fagforening.

Kristin Sæther blir lokalforeningens første leder, og hun har også vært en viktig motor i arbeidet med å få flere mindre lokalforeninger til å gå sammen om en stor og slagkraftig.

Tyngde

– Jeg mener dette var et viktig og klokt valg med tanke på framtida. Med én <

FIRE BLE TIL ÉN

Disse fire foreningene gikk sammen og stiftet Fagforbundet Trondheim 28. februar 2008: • Fagforbundet avd 174, stiftet i 2003.

Antall medlemmer ca 3090.

• Trondhjems kommunale tjenestemenns Forening, stiftet i 1918. Antall medlemmer ca 1340.

• Trondhjem kommunale rengjøringskvinners Forening, stiftet i 1922. Antall medlemmer ca 710.

• Trondheim Oppvekstforening, stiftet i 2001. Antall medlemmer ca 1560.

54 < Fagbladet 3/2008

stor forening i ryggen får de tillitsvalgte og forhandlingsapparatet vårt en helhetlig ledelse å forholde seg til, arbeidsvilkårene blir de samme, og argumentasjonen blir enhetlig. Det vil gi oss en tydeligere politikk, og dermed også større politisk tyngde, sier hun.

Også vanlige medlemmer skal få merke at de får en større og sterkere forening i ryggen: – En så stor forening har krav på mer frikjøp enn flere små. I tillegg til at leder, nestleder og kasserer får frikjøp, kan vi nå organisere oss slik at alle lokale seksjonsledere og vår ungdomstillitsvalgt får 20 prosent frikjøp. Dermed får vi nye muligheter til å gi medlemmene et godt yrkesfaglig tilbud. Vi kommer til å satse sterkt på de yrkesfaglige seksjonene og på kompetanseheving og fagutvikling i tillegg til arbeidet med å sikre medlemmene våre gode lønns- og avtalevilkår, sier Sæther.

Godt forberedt

Selve stiftelsesmøtet, med 65 delegater fra de fire gamle foreningene, fore-

gikk nesten uten debatt. Sammensetningen av styrer og utvalg ble satt sammen gjennom en lang prosess, og alt ble banket gjennom uten innsigelser. Med kulturelle innslag, godkjenning av alle de gamle foreningenes beretninger, valg og sju forskjellige uttalelser, tok hele stiftelsesmøtet mindre enn to timer.

Det forteller om et solid og godt forarbeid.

Kristin Sæther legger ikke skjul på at det har vært tøffe diskusjoner underveis: – Da styret skulle settes sammen, måtte vi være konkrete og få navn opp på bordet med en gang. Det var ikke plass til alle, og det var nødvendig å ta den stormen som kom.

Vi ønsket å ta vare på flest mulig, men samtidig ble det veldig viktig å stå fast på de beslutningene som ble fattet.

– Vi la tidlig opp til en åpen og demokratisk prosess, og med tanke på alle de forskjellige meningene og interessene som skulle forenes, tror jeg dette var en viktig årsak til at vi kom i mål, sier hun.

Opprinnelig var det ideen at seks foreninger skulle gå sammen i en stor.

STIFTET: Alt var godt forberedt, og Fagforbundet Trondheim ble stiftet uten debatt og dramatikk. På talerstolen står foreningens første leder, Kristin Sæther.

Fagforbundet Trondheim Brannkorpsforening sa tidlig fra at de ikke ønsket å være med, og Fagforbundet Ingeniørvesenets Arbeiderforening sa nei på sitt årsmøte for to år siden.

De fire øvrige foreningen jobbet videre med saken, og har blant annet fått hjelp fra rådgiver Jan Rudy Kristensen fra organisasjonsenheten i Fagforbundet sentralt. Han er imponert over det arbeidet som er gjort.

– Dette har først og fremst vært en åpen og god prosess der foreningene har utfordret seg selv til å gi medlem-

mene et enda bedre tilbud. Jeg synes resultatet er både spenstig og framtidsrettet. Den nye foreningen satser bevisst på å møte medlemmene ute på arbeidsplassene. Jeg tror nettopp det blir veldig viktig, for på den måten er det mulig å bevare nærheten selv med en organisasjon på denne størrelsen, sier Kristensen.

Eksempel til etterfølgelse

– Skal vi virkelig få til noe, er det viktig at vi er mange og at vi står sammen. Derfor har dere gjort et

viktig vedtak i dag som gir dere mulighet til å få til alt dere ønsker. Dere er et eksempel til etterfølgelse, sa Mette Nord fra Fagforbundets arbeidsutvalg i sin tale til stiftelsesmøtet.

– Vi ønsker at de som skal organisere seg i tida som kommer skal se på Fagforbundet som et klokt valg. Det mener jeg vi har lagt forholdene til rette for med denne nye foreningen, sa Kristin Sæther da hun takket for tilliten som den første lederen av Fagforbundet Trondheim.

Fagbladet 3/2008 < 55

Foto: Eivind Senneset

OSS

Medlem nr. 20.000 Rett før jul kunne Fagforbundet Sør-Trøndelag registrere medlem nummer 20.000.

Det var Grete Yri Auestad, leder av avd.

104 Trøndelag Teatertekniske forening, som vervet Ophelia Anane Ofori.

Ophelia jobber som renholder på teateret. I tillegg jobber hun en dag i uka på kulturkafeen Isak. Der jobber hun for organisasjonen

Rabita som hjelper enslige, unge asylsøkere med bl.a. leksehjelp og matlaging, samt oppbygging av sosiale nettverk.

Ophelia kom til Norge og Trondheim fra Ghana for 15 år siden. Der jobbet hun i 20 år som barne- og ungdomsarbeider. Hun ønsker å få godkjent/videreutdannet seg innen sitt fag, slik at hun kan fortsette å jobbe som barne- og ungdomsarbeider.

Tekst: Else Thorstensen

SOSIALT LIV: Ein arbeidsplass er ein viktig del av det sosiale livet, meiner Inger-Anne Mortvedt.

Ein jobb gir sjølvtillitt blir glade og nøgde, smittar det Dei seier ho har redda dagen og over på meg, seier ho. humøret til mange med den Inger-Anne blir sjølvsagt blide stemma si. Inger-Anne opprørt over at så mange Mortvedt sit ved sentralbordet menneske med funksjonshempå servicekontoret i Austevoll ming blir halde utanfor arbeidslikommune i Sunnhordland to vet. eller tre dagar i veka.

– Det å ha ein jobb å gå til, har – Om det er hektisk, varierer, er mykje å seie for det ho får sagt sjølvtilliten, meiner mellom to telefonar. < ARBEIDSGLEDE ho.

– Ein grunn til at INGER-ANNE Austevoll eg trivst så godt på MORTVEDT kommune har vore kommunehuset, er Sekretær velviljug til å leggje at eg kjenner meg Austevoll kommune arbeidsplassen til inkludert. Her er eg rette, og Nav har personen Ingerdekka alle ekstrautgifter. Med Anne, og ikkje den blinde Ingermoderne teknologi er det fullt Anne. Det er eg veldig glad for, mogleg for Inger-Anne å gjere seier sekretæren som fekk sin det same som andre sekretærar. første førarhund om lag – Stort sett klarer eg meg av di samstundes som ho blei mor for datamaskina mi les opp alle etredje gongen for 28 år sidan. postar, fortel sekretæren som Men den aller viktigaste grunhåper kommunen vil gi plassen nen til at ho trivst så godt på hennar til ein annan med same servicekontoret, er at ho liker å funksjonshemming når ho ein hjelpe, vegleide og vere eit gong gir seg. For her er fleire på medmenneskje for publikum. øya som har same sjukdomen.

– Eg liker veldig godt å snakke med folk. Og når eg høyrer dei Tekst: KARIN E. SVENDSEN

56 < Fagbladet 3/2008

Et knippe jubilanter En spesiell innbydelse ble sendt ut til 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO da Fagforbudet Ålesund avd. 214 avholdt julemøte. Tre av elleve 40-års jubilanter, Erling Stokke, Oline Relling Holen og Steinar Engvik, deltok på møtet og fikk overrekkt nål, diplom og blomster.

Av de 41 jubilantene som skulle ha 25-årsnål, deltok Turid Jensen,

Anne T. Sellereite, Bjørn Lauritsen, Liv Nerland, Gunnar Sørensen, Kari Sørvik, Selma Lorgen, Lisbeht Skulstad, Trond Mæland. Ivar Weibust var til stede for Else-Marie Weibust.

På bildet er jubilantene samlet etter overrekkelsen, som leder Mariann Brandstad og nestleder Arnt Silset fra fylkesstyret Møre og Romsdal stod for.

Tekst og foto: Anne Grete Engeset

Trofaste medlemmer Fagforbundet avd. 193 Eidskog har avholdt årsmøte der det også ble delt ut utmerkelse for 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Fra venstre fylkesleder Karin M. Mathisen, Mariann Biller (25), Solveig Midtskogseter (25), Knut Svendsen (40), Ragnhild Midtskog-

seter (25), Ruth Mathisen (25) og Ada Repshus (25). Bak leder i avdelingen Geir M. Melbye.

Tekst: Odd S. Jahren

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonister på utenlandstur Sist høst arrangerte Fagforbundet Hordaland tur for forbundets pensjonister for 19. gang. 90 deltakere fra forskjellige kommuner i fylket var med på en begivenhetsrik tur til Polen og Tyskland. Aller mest inntrykk gjorde møtet med fortida i Auschwitz-Birkenau, og tårene satt løst hos mange da de så utstillingen med barneklær som dokumenterete at ikke engang de jødiske barna ble skånet.

Fagbladet beklager at dette innlegget har blitt liggende over flere nummer.

Tekst: Torhild Laumann

Heder i Sveio Fagforbundet Sveio hadde årsmøte der jubilanter i Fagforbundet fikk utdelt jubileumsnåler. Fra venstre Kjellfrid Bråtveit, Astrid S. Nærum, Helga Bjelland, leder i Fagforbundet Sveio, Sigrun Bøe Perez og fylkesleder Roger Heimli, Fagforbundet Hordaland.

Besøk i kirken i saltgruvene i Wielczka i Polen var en av opplevelsene for hordalendingene.

Tekst: Odd-Sverre Jahren

Kjempeinnsats i Austevoll

Fra venstre: leder Kari Suphammer, Edith Skår, Kirsten Taranger og Eli Kari Algrøy.

Fagforbundet Austvoll har hedret trofaste medlemmer. Edith Skår fikk LOs 40-årsmerke med diplom som honnør for langvarig medlemskap, og Eli Kari Algrøy og Kirsten Taranger fikk Fagforbundets gullmerke med diplom.

Eli Kari og Kirsten har begge hatt tillitsverv i Fagforbundet Austevoll i mer enn 20 år. Eli Kari tok ikke gjenvalg i år, men har vært kasserer siden 1984. Vi takker og bukker for den

kjempeinnsatsen hun har gjort for medlemmene i Austevoll. Kirsten er fremdeles aktiv som pensjonisttillitsvalgt i lokalforeningen og i pensjonistutvalget til Fagforbundet Hordaland.

Unni Eide og Martha Toft fikk Fagforbundet sitt 25 års jubileumsmerke med diplom. Disse var ikke til stede på årsmøtet.

Tekst: Kari Suphammer

Jens kan bare komme, vi har svaret Men sånn er det ikke alltid. I – Du var heldig som fikk så mange av oss en stressa hverdag har det lett med på bilde, vi mangler bare Britt Pedersen, for at det blir «løpende mat», forteller Odd Haldgeir Larsen og ser utover et forteller Odd Haldgeir, som velutrusta lunsjbord sammen med kollegene prøver å ta seg i det og tenke Jorunn Galgerud, Kåre Elvik, Ingvild Bø på helsa. Men som tillitsvalgt Moberg, Gunn Johansen og Taran Anne er det mange andre som Sæther. bestemmer arbeidstida.

Det er matpause i sjette etasje i Hammers– Jobben vår er jo å stille borg gate 9. Fagbladets utsendte skal ha en opp og arbeide kommentar fra lederen i Fagforsammen med bundet Akershus om vannverks< MIN MATPAUSE VARIERT MENY: Samfunn som forrett, politikk til hovedrett og medlemmene når Hapå til dessert. skandalen på Romerike, og fant ODD HALDGEIR de har bruk for Odd Haldgeir midt i lunsjen i en LARSEN oss med matnyttige samtaler. oss, og det fører til at vi spiser heftig diskusjon.

Fylkesleder Akershus Du må få med at jentene forlanger Hapå, mye ute på møter, konferanser og – Her kan Jens komme med det er desserten, avslutter en svært så blid kurs, og av og til hos Fagforbunhele regjeringa, vi har løsninger fagforeningsleder. det sentralt. på det meste, sier lederen og får ei latterkule til Men når vi er samla, som nå, da koser vi bekreftelse fra de andre rundt bordet.

Tekst og foto: AUDUN HASVIK

Fagbladet 3/2008 < 57

KRYSSORD

«Barn trenger forbilder mer enn kritikk.»

Hermod Delaktig

© 144

Over

11-2007 Kampere

Bedømme

Mottager

Pike navn

Praktfull

Tone

JOSEPH JOUBERT

Gjennom

Tre Elske

Bolig

Spania

Pike navn

Bånd

Bakterie

Tall

Åre

Dreie

Kvikk

Fremtre

Likt

Trøtt Land Forsorg

Mester-

skap

Doven

Egle

Anfall

Plass Polit.-

Hovedstad

Person.

pron.

parti

Fiske utstyr

Kul

Tall

Skjells

person

Land

Fri for

Pluss

Vond

Dingle

Slutt

Naske

Lever

FN

Enhet

Polit. parti

Vasse

Kjør

-ord

Bomskudd

Bibelsk

Retning

Pike navn Pike navn

Forbruk

Pukk Tekke

Elev

Erindring

Tråkle

Kil

Hovedstad

Teig

Land Organi-

Rett

sasjon Kul

Retning

Nynorsk

pron.

Vanadium

Bor

Hovedstad

Fluor

Matemne

Pynt

Tokt

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Naske

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

58 < Fagbladet 3/2008

L Y R K V E S B R H O R

K K E Ø R T Å T I K N E R A O N R D E B A U

S A K T A R R

M T I S T I L S L P I A T K N I E D B Y E

M D F O O V E S K N N B O V E A G S I L L T T E S T F E S I N G K L E R M E L L U K A I N K V A N

R O F A R O K R E V D E O N E T U E N I F A N E G F S T A

F R A K K V E G L T O N G

A I D N E L R S I S E T A E N I D Ø R E R N M N E D E U O G L I M E F T

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Åge Strøm 7045 Trondheim Vigdis Myrstad Hovden 6740 Selje Grethe Reinertsen 2312 Ottestad

TEGNESERIE

PETIT

Divan Sola har ikke rukket å klatre høyt på himmelen denne våren, men det er hete dager i fransk politikk. For de som ikke har fått det med seg: President Nicolas Sarkozy har giftet seg med modellen og popstjernen Carla Bruni, som i tillegg til å ha uttalt at hun aldri ville finne på å stemme til høyre, også har vært åpen om at hennes foretrukne samlivsform er polygami.

Så kanskje kunne Cécilia, som Nicolas skilte seg fra for få måneder siden, fortsatt ha blitt med på laget, i en pikant presidensiell ménage à trois? At presidenten forærte kliss like forlovelsesringer til sine to påfølgende koner kunne tyde på det.

Men ifølge kjendisbladet Closer, som har mesket seg i oppslag med å sammenlikne bilder av Cécilia og Carla i hver sin veldig lille sorte bikini, var det åpenbart at den endelige dommen måtte gå i favør av tidligere toppmodell Carla.

Cécilia derimot, gikk til sak mot sladreorganet og vant tilbake tapt ære og 30.000 i klingende euromynt.

Pengene får nok bein å gå på i hennes nært forestående bryllup: Under halvåret etter skilsmissen fra lille Napoléon, gifter nemlig også hun seg på nytt med sin tidligere kjæreste som hun også delte seng med i noen (for Nicolas) smertefulle uker i 2006. Før hun altså gikk tilbake til Nicolas, og han ble president. Resten er, som vi vet, historie.

Og for de som frykter at presidentens travle dager skal presse de økonomiske og sosiale reformene ut av timeplanen, har den nye førstedamen løsningen: «Livet er smertefullt,» mener Carla, men «psykoanalysen gjør livet, altså smerten, utholdelig».

Ingen vits i å henge på arbeidskontoret, med andre ord. Kom deg opp på divanen!

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 3/2008 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 3/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

30. APR

19. MAI

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 3/2008 < 61

JOBBLIV «Det er godt å bli voksen. Jeg er mer glad i den jeg er.»

JOBBLIV

Yngvar Berghlin Yrke: Omsorgsarbeider Jobbsted: Daglig leder for Kafe Påfyll i Kristiansand Hobby: Designe og sy klær Sivilstand: Partner

Sprenger rammer Omsorgsarbeideren har kledd opp sørlendinger.

Yngvar Berglihn liker å investere i Universet – og ikke bare der man får igjen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: EVA KYLLAND

Berglihn er seilmakeren som har fortsatt å holde tråden lenge etter han slapp masten. Som sin far var han seilmaker i mange år. Et naturlig valg for ham som alltid likte å sy. Han hang over bestemorens symaskin og sydde klær både til egne og andres dukker. Så sydde han vakre, hvite seil i mange år.

Til han fant ut at han ville noe annet – også. Han kom til et veivalg i livet og bestemte seg for å bli omsorgsarbeider.

Etter endt skolegang jobbet han på sykehjem.

Lenge nok til å trives – og lenge nok til å finne ut at han trives enda bedre med mer uforutsigbare arbeidsdager.

– Jeg likte å være sammen med de gamle, og hadde alltid med gitaren.

Jeg kan alle versene på «Jeg går og rusler på Ringerike». Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har spilt «Jeg veit ei lita jente» på oppfordring. Ikke misforstå; sang og humor er en deilig måte å være sammen med eldre på.

Men man blir lett fanget av rutinen.

I jobben min på Kafe Påfyll får jeg brukt mange flere sider av meg, sier Yngvar.

Han er daglig leder for kafeen som gir mennesker som sliter med psykiske problemer arbeidstrening.

De ansatte verdsetter sine stamgjester og ønsker nye ansikter velkommen. Lukten av bakverk og en omfavnende atmosfære er kanskje enda et utslag av Berglihns glede over å investere i Universet.

– Mine foreldre er dypt religiøse, og det jeg lærte hjemme om å gi, har jeg ikke mistet, selv om jeg har gjort noen valg i livet.

Som liten turte han ikke å gå i butikken, og fortsatt er han sjenert.

Men når det er ting han virkelig bryr seg om, så er han på hugget.

– Det er godt å bli voksen, godt å bli mer glad i den jeg er, sier Yngvar og smiler. Og tråden har han ikke mistet; mye av fritiden går til å tegne og sy klær – til levende mennesker.

Fagbladet 3/2008 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Virkelige smarte fritidsjakker med mange detaljer. - Kvalitetsprodukter til meget fornuftige priser!

Formsydd dame jakke med hette

om lg mell Fritt va modeller alle 3

Modell 98852 Farge: Sort, sand og turkis S - XXL

kr. 449,-

n

u 2 stk. k

,kr. 750

inkl. mva

Soft shell jakke Modell 98855 Farge: Rød, sort og blå S - XXL

kr. 499,-

inkl. mva

Formsydd soft shell jakke Modell 98856 Farge: Rød, sort og blå S - XXL

Mikrofiber fritidsbukse

kr. 499,-

Modell 23302 Farge: Sort og hvit XS - 4XL

2 par kr 400,-

inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

Inkl. mva

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Send eller fax kuponen 57 69 46 01 – eller bestill via www.praxis.no Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Tilbudet gjelder til 15.04.2008 og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/ oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Adresse Postnr.

Sted

Telefon Fagbladet 3/08

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo