Fagbladet 2008 03 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2008

OFRER IKKE AFP

Forsidefoto: Bente Bjercke

SIDE 8

Hundre책ring fratatt nattevakt 14 Robotene kommer! 16 Lindring med lyd og bilde 28 Ikke bare paroler 48

>

INNHOLD > Foto: Sidsel Hjelme

8 TEMA: Tariffoppgjøret 8 Gir ikke slipp på AFP 10 – Retten til heltid viktigst 12 Nei til dyrere pensjon 14 Hundreåring fratatt nattevakt 16 Robotene kommer!

20 PORTRETTET: Tida det tar 27–46 HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Ikke bare paroler 54 Den store vandringen 62 – Et klokt valg for framtida

Foto: Marit Bendz

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Den som intet våger...

64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Sprenger rammer

Fra øst til vest Håndverkere og kremmere fra tidligere sovjetstater drar vestover på jakt etter bedre betalte jobber. I verste fall hindrer mangelen på kvalifisert arbeidskraft vekst i landene de forlater.

Kunnskap gir ansvar Ved Kroken undersvisningssykehjem i Tromsø er de ansatte oppslukt av å lære mer om demens. Læringen er medarbeiderstyrt, og med mer kunnskap får de ansatte også større ansvar. Som undervisningssykehjem har de dessuten et spesielt ansvar for å utvikle og spre fagkunnskap om demens.

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

T

M

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 3/2008

241

Trykksak

393

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

42 > I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

fel_03:Fagbladet

10-03-08

13:27

Side 3

LEDER Foto: Greg Rødland Buick

Torbjørn Løkken Den tidligere verdensmesteren vet det tar tid å bli rusfri, og han tar derfor kraftig til motmæle mot dem som ønsker å konkurranseutsette og kutte ned på behandlingstida i rusomsorgen.

20 > Foto: Bente Bjercke

TEMA

Tragisk amatørskap Sakene til alvorleg sjuke og uføre vert ikkje handsama på Nav-kontora innan rimeleg tid. Dermed står dei på bar bakke utan inntekt når sjukmeldingstida er omme.

Mykje av årsaka skuldast at dei tilsette er overarbeidde.

Saksmengda veks dei over hovudet, samstundes som dei sit midt oppe i den største omstillingsprosessen i offentleg verksemd vi har hatt her i landet. Meir enn 15.000 tilsette skal organiserast inn i nye oppgåver og nye rutinar saman med nye kollegaer, på heilt nye kontor og heilt nye sjefar.

Sivilombodet har no kome med kraftig kritikk av Nav

«I møte med Nav er det mange som kjenner seg mistenkte og handsama med manglande respekt.»

AFP-oppgjøret Oslo Sporveiers Arbeiderforening er klare til å kjempe for AFP. – Jeg er villig til å streike for å beholde dagens AFP-ordning. På kollegaene mine ser jeg at armer og skuldre ryker på grunn av slitasjeskader.

Da må man ha muligheten til å kunne gå av ved fylte 62 år, sier mekaniker Erik Dahl som er avbildet på forsida.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

for slett handsaming av brukarar og tenestemottakarar. Verst går det ut over kronisk sjuke med krevjande somatiske lidingar, funksjonshemma og dei som slit psykiske.

JOHNNY DAUGSTAD Dei tilsette må tole kritikk for at ANSV. REDAKTØR dei ikkje møter brukarane på ein «verdig måte». Dei har ikkje naudsynt kompetanse, og dei meistrar ikkje det tverrfaglege samarbeidet. Mange av klagarane har sikkert rett. I møte med Nav er det mange som kjenner seg umenneskeleggjorde, mistenkte og handsama med manglande respekt.

Samstundes er det slik at stor arbeidsmengde, ulike lønssystem, ulike kulturar, ulik fagleg ståstad og ulike måtar å arbeide på har gjort kulturbygginga vanskeleg.

Næringslivet kan ikkje vitne om særleg mange vellukka fusjonar, men har mange gode røynsler om kva som kan verte mislukka.

Dei tilsette sine organisasjonar åtvare mot at manglande kultursmelting og dårleg kommunikasjon kunne lage store vanskar for heile Nav-reforma. Difor bad dei om meir pengar til omstillingsprosessen. Det ville ikkje Bjarne Håkon Hanssen gje, og no er det krise.

Politikarane og leiinga i Nav må definere realistiske mål for dei tilsette og få på plass dei naudsynte ressursane til gjennomføringa. I tillegg må det gjennomførast ei truverdig kulturbygging og utvikling av det tverrfaglege samarbeidet.

Alternativet er at heile Nav bryt saman.

Fagbladet 3/2008 < 3

fel_04-05:Fagbladet

10-03-08

13:30

Side 4

NYTT

13 latviere har fått arbeidsavtale etter en sit-down i slutten av februar og hjelp fra Oslo Bygningsarbeiderforening. De har blitt presset av arbeidsgiver til å jobbe som enkeltmannsforetak. < STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER? AUF mener det er fint at kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa vurderer å la 16-åringer få stemmerett ved kommunevalg, ifølge nestleder Eskil Pedersen. < LO-KONFERANSE OM SAMFERDSEL Statsrådene Liv Signe Navarsete og Helga Pedersen innleder når LO inviterer til samferdselspolitisk konferanse tirsdag 22. april. < MEDLEMMER STRØMMER TIL Fagforbundet har aldri hatt så mange innmeldinger i februar måned tidligere. Det er nå 296.822 medlemmer totalt, hvorav 193.307 yrkesaktive.

Begge tall er ny rekord. < ETISK ARBEIDSLIV Arbeidstilsynet iverksetter en kampanje mot sosial dumping for å skape et mer etisk arbeidsliv. Blant tiltakene er informasjon for å skape holdninger som forebygger at utenlandsk arbeidskraft får vilkår som strider mot kjørereglene i det norske arbeidslivet. < IKKE REGIONER Regjeringen ønsker ikke å gå videre med planene om å la regioner erstatte dagens fylker.

– Jeg ser ikke grunnlag for å tegne noe nytt norgeskart, uttaler kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa til NTB. 4 < Fagbladet 3/2008

Streik ved Sentrum røntgen – Det er en skam at arbeidsgiver Are Løken, som hvert år stapper tre millioner kroner i egen lomme, ikke kan unne de ansatte en skikkelig tariffavtale, sier LOleder Rolf Bersås i Stavanger.

Pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt er i skrivende stund inne i sin tredje streikeuke for å få ordnede lønns- og arbeidsforhold med AFP. – Her opplever vi at kolleger blir satt til streikebryterarbeid. Ledelsen flyr til og med inn folk fra Oslo for å utføre streikerammet arbeid, opplyser Dagrunn Løvik, tillitsvalgt for de 25 fagforbundsmedlemmene som er tatt ut i streik i Stavanger, Bergen og Trondheim.

Bred støtte Hun framholder at de streikende møter et vell av sympati fra forbipasserende, fra folk som jobber i bygget og ikke minst fra fagorganiserte i byen.

Dagrunn Løvik og ivrige streikevakter er glad for fanemarkeringen 3. mars til støtte for kravet om tariffavtale, at politikerne engasjerer seg og for humorist Per Inge Torkildsen som tok arbeidsgiver på kornet: – Are Løken tilhører en utdøende rase, og passer på museum sammen med dinosau-

AVTALE: – Selv med bonus ligger vi under minstelønn, forteller tillitsvalgt Dagrunn Løvik (t.v.) og kolleger ved Sentrum røntgen.

rene som ikke klarte å tilpasse seg.

I vår tid er tariffavtale en selvfølgelig rettighet! Stå på. Dette skal vi vinne! sa Torkildsen til rungende applaus.

Husavtale Arbeidsgiver Are Løken forsvarer seg med at Røntgeninstituttet har en lokal tariffavtale som er bedre enn en tariffavtale med AFP. Det tilbakeviser de streikende pasientmedarbeiderne.

– Selv med bonus har vi ligget under minstelønn. Vi vil heller ha medbestemmelsesrett og tariffav-

tale med garantert lønn, i stedet for en usikker bonus der arbeidsgiver trekker i bonusen ved sykefravær, sier Dagrunn Løvik til Fagbladet.

Støtten vokser EL & IT Forbundet nekter å reparere heis og elektrisk anlegg på Sentrum Røntgeninstitutt så lenge det pågår en lovlig streik Fagforbundets fylkesforening i Rogaland oppfordrer alle til å vise solidaritet og ikke bruke Sentrum Røntgeninstitutt så lenge streiken pågår.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Vinn reise i vår fotokonkurranse Ta bilder med mobilkamera eller vanlig digitalt kamera og vinn et gavekort på en reise til 5000 kroner.

Et vennlig smil? En god samtale?

En ekstrarunde slik at folk ikke sklir på islagte fortau? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål?

En engasjert tverrfaglig disku-

sjon? En skikkelig fin dag på jobb?

Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Du er med på å skape denne kvaliteten – hver dag.

Fotografer kvaliteten. Det beste bildet vinner en reise til 5000 kroner og de nest beste vinner flakslodd.

Send bildene på e-post til

Foto: Renatha Bjørgo

< SIT-DOWN GA ARBEIDSAVTALE

aaslaug.rygg@fagforbundet.no eller MMS til mobil 905 49 278.

fel_04-05:Fagbladet

10-03-08

13:30

Side 5

NYTT

Kjemper for AFP og lavlønnsprofil Vårens tariffoppgjør er i gang.

5. mars utvekslet LO-leder Roar Flåthen og NHOs Finn Bergesen jr. håndtrykket som markerer startskuddet.

– Medlemmene på disse områdene er stort sett lavlønte. Økonomien i oppgjøret er derfor viktig. Sentrale elementer i våre krav er heving av lavlønn og likelønn, understreker Jan Davidsen.

– For oss er heving av lavlønte, like– Regjeringen må trå til lønn og AFP de viktigste kravene, Forbundslederen er også opptatt sier Fagforbundets leder Jan Davidav å komme i mål med sen til Fagbladet. avtalefestet pensjon De forbundsvise (AFP). tilpasnings– Den rødgrønne forhandlingene skjer slag regjeringen bør legge de i slag i mars. Fagforbunnødvendige midler på dets medlemmer som bordet for at vi skal er omfattet av NHOkomme i havn med AFP oppgjøret, er hovedsakeog unngå streik, sier lig pleie- og omsorgsper- KAMPKLAR: Fagforbundsleder Jan Davidsonell i private sykehjem, forbundsleder Jan ambulansesjåfører, friDavidsen er forhand- sen.

7. mars overleverte sører, Oslo Vei, e-verk og lingsleder for LO i Fagforbundet sine krav transportsektoren. kommunesektoren.

Domkantor anker dom Kirkelig Fellersråd i Trondheim anker dommen i saken mellom domkantor Oddbjørn Sæbø og arbeidsgiver. I januar vant saken om sin stilling i Nidarosdomen.

Trondheim tingrett ga ham medhold i at en tvangsflytting til en annen kirke var en degradering.

Fagforbundsadvokat og prosessfullmektig Geir Høin er forundret over anken.

– Det er ingen feil ved dommen. Å be om fire–fem dager til behandling i lagmannsretten er unødvendig sløsing med kirkens midler, og dette er trist for Sæbø. Jeg vurderer en midlertidig forføyning om at han skal få komme tilbake til Nidarosdomen mens saken verserer i rettsystemet, sier Geir Høin til Fagbladet.

MoS

STARTSKUDDET: Vårens tariffoppgjør er i gang. LO-leder Roar Flåthen overleverte LOs krav til NHO-sjef Finn Bergesen jr. mandag 5. mars. Kommunesektoren starter forhandlingene 7. april.

for NHO Service (tidligere SBL) som omfatter ansatte i pleie og omsorg i private sykehjem. For private ambulanser vil Fagforbundet be om at forhandlingene utsettes og harmoneres med forhandlingene mellom LO Stat og Spekter som starter 4. april.

Mandag 10. mars ble kravene for ansatte i e-verkene overlevert.

Og tirsdag 11. mars startet forhandlingene om Transportavtalen og Nettbussavtalen.

KS og Spekter Den 7. april starter det store tariffoppgjøret for flertallet av Fagforbundets medlemmer i kommunesektoren. Kravene er ikke tallfestet ennå. Kravene vil avhenge av resultatet i NHO-oppgjøret . Samme dag overleveres kravene til arbeidsgivermotparten Spekter for de ansatte i helseforetakene. Dette er de såkalte A-delsforhandlingene, som omfatter de generelle kravene.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagforbundet med i lederforum Siden desember i fjor har to tillitsvalgte vært med i Ballangen kommunes lederforum.

– Vi får innflytelse, og får komme med våre innspill på et tidlig stadium. Vi er likeverdige partnere i lederforumet, forteller hovedtillitsvalgt i Ballangen, Jorunn Bakke.

Hun er hjelpepleier, men 55 prosent frikjøpt som tillitsvalgt.

I forumet sitter to kommunalledere, rådmannen, en utreder og to hovedtillitsvalgte – én fra Fagforbundet og en fra Utdanningsforbundet.

Unik medbestemmelse – Dette har vært lovpålagt i 30 år i aksjeselskapene. At forbundene utgjør en tredel av lederutvalget, tror vi kan bedre samarbeids-

klimaet og bygge gode arbeidsvilkår i kommunen, forteller rådmann Svenn Ole Wiik.

Bakke er enig, og slår fast at ordningen er unik.

– Foreløpig er jo dette ganske nytt. Men vi opplever på ingen måte å være gisler og alibi for rådmannen og kommunens avgjørelser.

samme bord og bruker vår medbestemmelsesrett – med beslutningsmyndighet, avslutter hovedtillitsvalgt Bakke.

Med i ansettelser Når lederforumet møtes, er det med sakskart, avstemmingsmyndighet og protokoller. Forumet fungerer også som ansettelsesråd i kommunen. På denne måten er de to største fagforeningene direkte involvert i ansettelsene som gjøres i Ballangen kommune.

– Dette er en ny tidsregning.

Organisasjonene har tidligere slitt med å bli hørt. Nå sitter vi rundt

UNGDOMSKURS

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

Fagforbundet N-Trøndelag, S-Trøndelag og Møre og Romsdal inviterer til GRATIS ungdomskurs med Tema: «ARBEIDERHISTORIE» v/Ommund Stokka Rica Hell Hotell, Stjørdal 7.–9. mai 2008 For informasjon kontakt: vegard.granaune@fagforbundet.no

Fagbladet 3/2008 < 5

fel_06-07:Fagbladet

10-03-08

14:01

Side 6

NYTT < SER PÅ REVISJONEN Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil sette søkelyset på virkningene av Bondeviks-regjeringens privatisering av kommunerevisjonen i 2004, skriver NTB. Hun minner om at de rød-grønne partiene gikk mot endringene.

Støttegruppe for kurdere

< HELSE VESTS TUR Som siste helseregion i Norge får Helse Vest videreutdanning for ambulansepersonell.

– Vi skal samarbeide med Helse Bergen og Høgskolen i Lillehammer (HiL) som har utviklet studiet i samarbeid med ulike akuttmedisinske miljøer i Norge, sier May Aasebø Hauken ved Betanien diakonale høgskole.

I april 2006 kunne en stolt Hawre Mohammed Ali åpne døren til sitt eget skredderverksted midt i Storgata i Tromsø. Passet var stemplet med lovlig oppholds- og arbeidstillatelse, og framtida så lys ut for kurderen fra Nord-Irak som har vært i Norge siden 1999.

< NÅR IKKE BARNEHAGEMÅL Mange av landets kommuner klarer ikke å nå målet om full barnehagedekning i 2008.

Blant kommunene som svikter småbarnsforeldrene og regjeringens fagre løfter, er Oslo, Bærum, Bergen, Ålesund, Skedsmo, Halden, Karmøy og Søgne. < AVLYSER KRAFTKRISE Statnett tror ikke lenger på et kraftunderskudd her i landet.

Klimaendringer gir mer regn og mildere klima – noe som betyr større produksjon og mindre behov for strøm. < PROBLEMER I NAV Midtveis i reformperioden knaker Nav-byggverket i sammenføyningene. Entusiasme og begeistring er i ferd med å bli avløst av frustrasjon og stress.

En fredag i februar ble fire ansatte ved Nav-kontoret på Frogner i Oslo sykmeldt på grunn av jobben, skriver Aktuell.

6 < Fagbladet 3/2008

Etter ni år i Norge satset Hawre og Bilal på ei framtid her. Nå blir de to tromsøværingene med kurdisk bakgrunn kastet ut av landet.

Uten jobb Tromsøværingene strømmet til, og Hawre fikset det meste, enten det var kjoler som var blitt for trange eller bukser som var for lange.

Nå er de glade dagene over for Tromsø-skredderen. Før jul fikk han brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som hadde funnet ut at oppholdstillatelsen fra 2005 var innvilget på feilaktig grunnlag.

Dermed ligger det an til at Hawre må forlate både skredderverkstedet og landet.

Bilal Gahni Mohammad er i samme situasjon som Hawre. Han jobbet som bussjåfør da brevet fra UDI kom, og måtte slutte på dagen etter at arbeidsgiver fikk telefon fra politiet. At Tromsø trenger bussjå-

SLUTTSØM: At de er velintegrerte, snakker norsk og har jobb betyr ingenting.

Ifølge UDI må Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammad ut av landet.

fører betyr ingenting i denne sammenheng.

tingsrepresentanter der de krever en ny og mer human flyktningpolitikk.

Støttegruppe Fagforbundet i Tromsø har etablert en støttegruppe for Hawre og Bilal.

– Slik kan man ikke behandle mennesker er som har vært ni år i Norge, og som har hatt både oppholds- og arbeidstillatelse i orden, sier talsmann for støttegruppa, Helge Hole.

Støttegruppa har sendt brev til både integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen og en rekke stor-

Bekymret Hawre Mohammed Ali er dypt bekymret for framtida, og ber politikerne om også å bruke hjertet når de vurderer asylsaker: – Jeg har ikke lovlig opphold i Norge, men hvor skal jeg reise – jeg har ikke lenger noe hjemland.

Ingen kan sendes til Irak slik situasjonen er der.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Informasjon til lesere og annonsører:

Neste nummer kommer i mai Fagbladet kommer ikke ut med noen utgave i april. Neste nummer kommer rundt 19. mai.

Bagrunnen for dette er at landsstyret i Fagforbundet i desember vedtok å kutte antall utgivelser av Fagbladet fra 11 til 8. De innsparte midlene skal flyttes fra produksjon av Fagbladet til informasjonsprodukter. Så langt er

det heller ikke planlagt noen nye temahefter for 2008.

Fagforbundets ledelse utreder i samråd med klubbene framtida for Fagbladet og de yrkesfaglige temaheftene. Målet var å være ferdig til 1. mars, men fristen er utsatt flere ganger – og ventes nå etter påske.

Planen for resten av 2008 er én

utgivelse i mai og én i juni. Til høsten kommer det tre nummer, mot normalt fem.

Redaksjonen vil trolig kunne informere om framtida for Fagbladet og temaheftene i vårt mai-nummer.

Tekst: FRODE RØNNING

fel_06-07:Fagbladet

10-03-08

14:01

Side 7

JANS HJØRNE

Utfordringer VIDERE: Mange medlemmer er med på et utdanningsprosjekt i offentlig saksbehandling som gir totalt 30 studiepoeng. Rådgiver Kirsten Ramberg Øystad har fått mange gode tilbakemeldinger.

Mer videreutdanning I fjor startet et utdanningsprosjekt i offentlig saksbehandling.

Den første modulen ble en dundrende suksess. Nå er neste modul i gang, og til høsten begynner den tredje.

I fjor kunne mellom 30 og 40 av Fagforbundets medlemmer ta en videreutdanning i prosjektledelse som ga ti studiepoeng. Nå er de i gang med neste modul som er juss. Til høsten starter siste modul som handler om etikk og kommunikasjon.

De som fullfører alle tre modulene får totalt 30 studiepoeng.

– De som begynte på første modul i fjor, får fortrinn til resten av prosjektet. Men hver modul kan leses for seg, og vi fyller opp med nye interesserte hvis det er ledige plasser, sier Kirsten Ramberg Øystad i Kommunal Kompetanse.

Hun er rådgiver med hovedansvar for åpne høgskolestudier.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunal Kompetanse.

Høgskolen i Bodø og Fagforbundet. Hver modul er et deltidsstudium som går over et halvt år. Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse for å delta.

Tilbudet er landsomfattende, og tre klasser studerer parallelt i Tromsø, Bergen og Oslo.

Hver modul koster 10.000 kroner, og Fagforbundet har stipendordning som dekker halvparten av utgiftene i de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke betaler alt.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra dem som begynte i fjor. Deltakerne har også levert flotte resultater, og det viser seg at mange bare trenger et lite puff for å komme i gang med videre utdanning. Jeg håper et prosjekt som dette er et slikt puff, sier Ramberg Øystad.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Rana blir modellkommune 4. april underskrives avtalen som gjør Rana til modellkommune.

Kommunestyret i Rana vedtok at de ville forsøke å få modellkommunestatus allerede på slutten av 2006.

– Prosessen har trekt litt ut, men nå er brikkene på plass, sier

Oddvar Øverbømoen i Fagforbundets omstillingsenhet.

Når avtalen underskrives, forplikter kommunen seg til å legge trepartssamarbeidet til grunn for alle omstillingsprosjekter. I første omgang vil avtalen løpe i tre år.

AFP-diskusjonen og det forestående lønnsoppgjøret har preget samfunnsdebatten de siste ukene. I tida framover blir det neppe mindre. Mange hevder at det ligger an til å bli det vanskeligste oppgjøret på de siste par tiårene, og det er jeg ikke uenig i.

Utfordringene er mange. Vi har AFP-kravet, og vi har forventninger om god lønnsmessig uttelling for mange yrkesgrupper.

Særlig har lavlønte og ansatte i offentlig sektor et rimelig krav om å komme opp på nivå med ansatte i privat sektor. Vi lover full innsats for at alle medlemmene skal få et godt oppgjør og et skikkelig lønnsløft.

Selv om vi står midt oppe i tariffoppgjøret, vil jeg framheve en sak som ikke handler om tariffoppgjør, men som fortjener

«Den største sosialpolitiske utfordringen er å sikre de svake og omsorgstrengende en verdig alderdom.» oppmerksomhet. Nok en gang gjelder det tilbudet til eldre, pleietrengende JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER mennesker.

Forbundsstyret vedtok i februar at Fagforbundet skal yte økonomisk støtte til prosjektet En verdig alderdom – en livsgaranti, som ledes av professor og overlege Stein Husebø ved Bergen Røde Kors sykehjem.

Da Husebø la fram prosjektet for forbundsstyret, hevdet han at den største sosialpolitiske utfordringen i Norge og Europa de kommende tiår er å sikre de svake og omsorgstrengende en verdig alderdom.

For å bidra til at vi i Norge kan møte utfordringen best mulig, skal prosjektet etablere et internasjonalt senter i Bergen for forskning og kompetanseutvikling som sikrer de gamle god omsorg. Senteret skal bidra til at alle gamle i sin siste livsfase blir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og nødvendig kompetanse, uansett alder, diagnose eller oppholdssted.

Informasjon, utdanning og opplæring av helsepersonell, pårørende og pasienter, inngår også i prosjektet.

Prosjektet griper inn i et av hovedmålene til forbundet; å sørge for et offentlig tilbud av god kvalitet til eldre mennesker.

Opplæring og utdanning er en viktig del av prosjektet.

Vi ser fram til samarbeidet som vi håper skal gi uttelling i form av økt kompetanse og en verdig alderdom for de eldre.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 3/2008 < 7

fel_08-13:Fagbladet

07-03-08

TEMA

11:49

Side 8

TARIFFOPPGJØRET

Fagforbundets medlemmer i verkstedhallen hos Oslo Sporveier og på Lillehammer sykehjem er enige: De vil bevare dagens AFP-ordning – fordi de trenger den.

Tekst: SANDRA LILLEBØ og BENTE BJERCKE

Foto: BENTE BJERCKE og GREG RØDLAND BUICK

I verkstedhallen på Ryen drar medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, OSA, frem storslegga foran årets lønnsforhandlinger.

– Vi må forsvare dagens AFPordning med alle midler, sier plasstillitsvalgt Per Martinsen (59).

– På vår arbeidsplass har vi folk som sliter seg fram til de er 62 år gamle, slik at de kan gå av med verdighet i stedet for å leve på uføretrygd.

Arbeidsforholdene er knallharde. Å mekke store t-banevogner i årevis sliter ut både skuldre, armer og nakker, sier Martinsen.

– Det verste er den livsvarige avkortinga vi får, og at vi ikke kan tjene opp pensjonspoeng fra vi er 62 år til vi blir 67 år gamle hvis vi går av med AFP i den nye ordningen.

Han har stor støtte i Fagforbundet.

Det er et massivt krav fra fylkenes tariffkonferanser at dagens AFP må beholdes – og mange ønsker til og med å forbedre den.

Martinsen er klar: – Bruker vi alle midler, stopper Oslo, sier han.

Tøft oppgjør

Det er tid for tariffoppgjør igjen. Det er ingen overraskelse hvis forhandlingene vil pågå både dag og natt mot slutten. Og nå er de snart på tv-skjermen igjen, bildene vi kjenner så godt: Forhandlingsledere med slitne drag i ansiktet, meklingsmenn som har måttet løsne på slipset i kampens hete, og journalister med røde øyne etter at natten har blitt tilbrakt på en benk i en korridor.

Vil de seg selv vondt?

– Det er mye som er vanskelig å 8 < Fagbladet 3/2008

Gir ikke slipp på

AFP skjønne i tariffoppgjøret. Men det er lett å se at det er vi lavlønte som blir igjen hele tida, sier Torill Gjerstad.

Hun har fagbrev som renholder, og er ansatt i full stilling ved Lillehammer sykehjem. Som en av ti renholdere ved sykehjemmet, merker hun godt

«Nå stiller jeg meg snart på mjølkerampa og roper på mer lønn.»

Torill Gjerstad, renholder

konsekvensene av at denne yrkesgruppen henger etter lønnsmessig.

– Det er så å si umulig å få tak i vikarer, og det går ut over oss som er

her fra før. Hvis vi skal få flere til å ta denne jobben, er lønna nødt til å bli løftet flere hakk, fastslår hun.

Hjemme diskuteres tariffoppgjøret ofte.

– Mannen min har litt bedre greie på dette. Men jeg vet at pengene må på bordet. Nå stiller jeg meg snart på mjølkerampa og roper på mer lønn, sier hun engasjert.

– Håper jeg får så jeg klarer meg

En av diskusjonene som har vært høyt oppe de siste ukene, er hvor mye fagbevegelsen skal fire på lønnskravene for å beholde AFP-ordningen.

– Hva er viktigst: høyere lønn eller gode pensjonsordninger?

fel_08-13:Fagbladet

07-03-08

11:49

Side 9

TARIFFOPPGJØRET

TEMA

KAMPVILLIG: Klubbformann Per Martinsen og de andre medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening er villige til å streike for å beholde dagens AFPordning.

> Fagbladet 3/2008 < 9

fel_08-13:Fagbladet

07-03-08

TEMA

VANSKELIG: Hjelpepleier Gunn Elisabeth Volden stoler på at de tillitsvalgte gjør jobben sin. Vernepleier Anne-Lise Enget tar det som det kommer.

Side 10

TARIFFOPPGJØRET

– Jeg vet ikke helt. Det jeg vet, er at jeg ikke orker å jobbe lenger enn til jeg er 62 år. Så håper jeg å få en pensjon så jeg klarer meg. Vi kan jo for Guds skyld ikke få det dårligere.

– Vi har jo allerede betalt for AFPordningen i tidligere oppgjør. Dette blir en ren forsvarskamp, skyter Helge Galtrud inn i et forsøk på å berolige Gjerstad. Galtrud er leder for Fagforbundet i Lillehammer og sitter i styret for Aksjon forsvar AFP. Under tariffkonferansen for Hedmark og Oppland i november i fjor, var han på talerstolen et utall ganger for å få inn store og små endringer i forslagene som skulle oversendes Fagforbundet sentralt.

– Hvor mange ganger sto du egentlig bak mikrofonen?

– Nei, det husker jeg ikke. Men det var en del. Og resultatet ble jo bra, konstaterer han.

– Men hva er så viktig med alle disse detaljene?

– Vi tillitsvalgte har vært veldig opptatt av å få de helt rette formuleringene. Det viser seg at detaljene kan

Les mer om AFP:

10 < Fagbladet 3/2008

11:49

en slik ordning vil mange av Fagforbundets medlemmer – trolig også Gjerstad – stå uten rett til tidligpensjon.

– At selv de som har tatt fagbrev og jobber full tid ikke vil tjene nok til å benytte seg av AFP, dét skjønner folk, og det gjør dem rystet, sier Galtrud.

Den mangeårige bystyrerepresentanten for RV vet at det er nødvendig å kunne sakene godt når man skal utfordre de som sitter over ham i makthierarkiet.

– Hvis du ikke gjør det, er du dømt til å tape. De som har makt trenger ikke argumenter. Hvis du ikke har makt, må du derimot kunne mer enn de andre.

– Hvorfor kan vi ikke bare stole på ha stor betydning for det endelige Jens Stoltenberg når han sier at vi skal resultatet, sier Galtrud, og viser til et ha en tidligpensjonsordning som er eksempel angående det nye tidligpenminst like god som i dag? sjonssystemet. Regjeringen sier at alle Galtrud ler. skal få tidligpensjon, men utelater å – Det er mye som blir sagt av politinevne at inntektskravene i realiteten kere som ikke holdes. Det er vi mange gjør at færre vil ha rett til AFP. Og slik er regnestykket: som vet. Men når en – Forslaget var at minister sier at man skulle ha tjent ordningen skal være 4,3 ganger folketryg«minst like god», må vi dens grunnbeløp i 40 være i stand til å år for å kunne gå av plukke det fra hveranved fylte 62 år. Når vi dre. Medlemmene vet at grunnbeløpet stoler på at vi kan gjøre er på 66.812 kroner, regnestykkene.

«De som har – Skjønner du at det vil det si at man må tjene 287.000 kroner makt trenger ikke kan bli oppfattet som flisespikkeri?

– i 40 år – for i det argumenter.»

– Ja, jeg skjønner hele tatt å kunne Helge Galtrud, leder, Fagforbundet Lillehammer det. benytte seg av denne Gjerstad sier hun vil ordningen. Dette stå på krava. At hun er klar til streik tallet er høyere enn grunnlønna til en om nødvendig. Men forhåpningene er fagarbeider i det offentlige! ikke de største.

– Vi må kunne mer – Jeg tror egentlig ikke vi får så mye Vi må altså bak tallene for å finne den mer. Aller mest ønsker jeg at vi skal få oppsiktsvekkende virkeligheten: Med flere vikarer.

• altomafp.no LO-fagbladenes felles portal for stoff om AFP • Lo.no • forsvarafp.no Nettsida til de ivrigste AFP-forkjemperne • pensjonsreform.no Regjeringens side om pensjonsreformen og endringene i AFP

fel_08-13:Fagbladet

07-03-08

11:49

Side 11

TARIFFOPPGJØRET

– Retten til heltid viktigst

Svend Jørgen Martinsen (28) forstår at AFP er viktig, men for den unge kokken ligger tidligpensjon så langt fram i tid at problemstillingen ikke har truffet ham med full tyngde ennå.

– Jeg er mest opptatt av hva jeg kan få i lommeboka nå. Jeg har akkurat kjøpt hus og trenger pengene i dag, ikke om 30 år, sier Martinsen.

– Samtidig forstår jeg at AFP er viktig for fagbevegelsen, og jeg jobber jo på samme sted som folk som virkelig har behov for et slikt tilbud. Derfor mener jeg Fagforbundet må bruke tid og krefter på å informere spesielt de unge medlemmene om betydningen av AFP, slik at de forstår hvorfor forbundet prioriterer som det gjør, sier Martinsen.

– Selv med gode oppgjør bak oss, har vi sakket etter privat sektor. Det håper vi endrer seg med dette oppgjøret. Men penger er ikke alt. Retten til heltid må tarifffestes, mener Marianne Hartløfsen og Hanne Bjørndal.

Rett til heltid

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Spesialhjelpepleier Marianne Hartløfsen (61) og hjelpepleier Hanne Bjørndal (45) håper på et oppgjør der noe av forskjellen mellom offentlig og privat sektor kan jevnes ut. Men de vet ikke om de tør håpe på et resultat opp mot seks prosent.

TEMA

TIL Å LEVE AV: Det er viktig å ha en lønn som det er mulig å forsørge seg på, mener Marianne Hartløfsen, Svend Jørgen Martinsen og Hanne Bjørndal.

> Fagbladet 3/2008 < 11

07-03-08

TEMA

11:49

Side 12

TARIFFOPPGJØRET

– Uansett ligger vi såpass lavt at vi blir tapere med prosentvise tillegg, sier de.

– Penger er dessuten ikke alt. Hvis det er én sak som er viktig under årets forhandlinger, så er det retten til heltid. Den må tariffestes i dette oppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noe med lønnsforskjellene mellom kvinneog mannsdominerte yrker, og det vil bidra vesentlig til at kvinner i helsesektoren får muligheter til en lønn de kan forsørge seg på, mener de.

– Deltidsstillingene kom på en tid da samfunnet så annerledes ut enn i dag. Den gangen var det vanskelig å få barnehageplass, og SFO var ikke oppfunnet ennå. Behovene for å jobbe deltid er ikke lenger de samme, og det er det på tide at både offentlige og private arbeidsgivere tar inn over seg, mener Hartløfsen, som har en 75 prosent stilling og Bjørndal, som har en 85 prosent stilling.

Begge mener også at det er på tide å gjøre noe med tilleggene for ubekvem arbeidstid for dem som jobber i pleieog omsorgssektoren. Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å fylle opp ekstravaktene på kvelder og helger fordi den ekstra betalingen ikke står i forhold til innsatsen.

– Bedre for fagarbeidere

Alle tre jobber på Solborg bo- og aktivitetssenter i Ski kommune i Akershus. Mange av dem som jobber her har gjort det i 20–30 år.

– Det viser vel at pleie- og omsorgs-

Tariffoppgjøret 2008:

12 < Fagbladet 3/2008

• 5. mars startet det første tariffoppgjøret i privat sektor. Dette kalles frontfagene.

Siste frist for å bli enige i frontfagene er 2. april. Da vil vi vite om det ligger et

sektoren har trivelige arbeidsoppgaver som vi ansatte opplever som meningsfylte, sier alle tre.

– Selv trives vi godt med arbeidet, men betingelsene er så dårlige at dette ikke er noe yrke vi vil anbefale til andre, sier Hartløfsen og Bjørndal.

Med bedre betingelser mener de derimot at yrket er noe mange ville ha funnet seg godt til rette i.

Illustrasjonsfoto: Ilja Hendel, Scanpix

fel_08-13:Fagbladet

annet ved å bruke lønnssystemet som en ekstra motivasjon og gulrot.

Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning, sier han.

Vil ikke stigmatiseres

«Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning.»

Svend Jørgen Martinsen, kokk

Bedre lønn, høyere ulempetillegg, rett til heltid og karrieremuligheter i form av lønnsmessig uttelling for videreutdanning, er det som skal til, mener de. Det ville hevet statusen og gjort sektoren mer attraktiv.

Svend Jørgen Martinsen er også opptatt av at det skal lønne seg å ta en fagutdanning. Som kokk har han to års skole og to års læretid. Etter ti år i yrket vil han tjene 15.000 mer enn en assistent, og den forskjellen er for liten, mener han.

– Jeg synes alle bør oppfordres til å ta en utdanning og få et fagbrev, blant

resultat på bordet eller om det blir streik.

• 7. april starter forhandlingene i de to store tariffavtalene for Fagforbundets medlemmer: Spekter og KS. Frist for å bli

Likelønnskommisjonen har foreslått en pott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» er også et forslag som har vært lansert.

Hanne Bjørndal og Marianne Hartløfsen mener problemstillingen er viktig, men de er redd for å bli stigmatisert som en gruppe som ikke kan snakke for seg selv.

– Kanskje det finnes andre muligheter også, mener de.

– En løsning kan være å jobbe aktivt for å heve alle som jobber med eksempelvis pleie og omsorg. Selv om en og annen mann vil bli med på lasset, vil det absolutt monne på likelønnsstatistikken, mener Svend Jørgen Martinsen.

– Et godt tiltak kan jo være å fjerne forskjellen mellom skift og turnus, sier han. – Selv rakettforskere må jo slite med å skjønne hvorfor de skal ha forskjellig lønn.

enig i KS-sektoren er 30. april.

• Det blir som regel brudd i KS-området, og da sendes oppgjøret til mekling.

Meklinga finner sted i midten av mai.

fel_08-13:Fagbladet

07-03-08

11:49

Side 13

Illustrasjonsfoto: Ilja Hendel, Scanpix

TARIFFOPPGJØRET

Nei til dyrere pensjon Skal medlemmene betale mer enn to prosent av lønna for å beholde tjenestepensjonen? Et stort flertall av tariffkonferansene i fylkene svarer klart nei.

Tekst: FRODE RØNNING

I åra som kommer skal folketrygden gradvis redusere sine ytelser. Dette vil svekke økonomien i de offentlige tjenestepensjonene, med mindre det blir tatt nye grep.

Fagforbundet spurte derfor tariffkonferansene i fylkene om det er aktuelt å la arbeidstakerne betale mer enn dagens to prosent av lønna for å sikre at tjenestepensjonene ikke blir dårligere. Ti av Fagforbundets tariffkonferanser avviser økt innbetaling, mens fire er villig til å betale mer under visse forutsetninger. Vest-Agder kan for eksempel være åpen for å diskutere økt egenandel for ansatte hvis de deltidsansatte får bedre pensjonsordninger.

De siste fire fylkene i KS-området har ikke svart på spørsmålet, mens Oslo har sin egen tariffavtale.

Ikke ferdig i år

Folketrygden vil fra 2010 bli endret slik at folk må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som før – eventuelt kan de ta til takke med lavere pensjon. Stortinget har bedt om at de offentlige pensjonene endres slik

at også offentlig ansatte må velge mellom å jobbe lenger eller få mindre pensjon. Årets tariffoppgjør er siste hovedoppgjør før pensjonsreformen trer i kraft i 2010. Men Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg ser ikke for seg endringer i tjenestepensjonen i år.

«Å forhandle tjenestepensjoner er ikke aktuelt i dette oppgjøret.»

Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundets arbeidsutvalg

– Å forhandle tjenestepensjoner er ikke aktuelt i dette oppgjøret, sier han.

Han ønsker først å se den framtidige folketrygden og AFP-ordningen før han går inn i forhandlinger om den offentlige tjenestepensjonen.

– Mest sannsynlig blir det forhandlinger om tjenestepensjonene ved mellomoppgjøret neste år, uttaler Gulbrandsen, som får støtte fra Fagforbundets viktigste motpart – KS: – Vi har foreslått for partene at tjenestepensjonene ikke skal forhand-

TEMA

LEVELIG ARBEIDSLIV: Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg krever et mer levelig arbeidsliv hvis den reelle pensjonsalderen skal økes.

les i år, men at det skal gjøres i 2009, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS. Mulige modeller

Fagforbundet må ta stilling til en rekke spørsmål når tjenestepensjonene skal endres.

En mulighet er å øke de ansattes egenbetaling fra dagens to prosent av lønna til tre prosent. Dette har et flertall av fylkeslagene sagt nei til.

Tilbakemeldingene fra fylkene i dette spørsmålet er delte, sier Gulbrandsen, og minner samtidig om at kostnadene til ordningen øker på grunn av lav rente og stor reallønnsvekst.

En annen varm potet er spørsmålet om folk skal måtte jobbe lenger for å beholde samme pensjon hvis levealderen øker – såkalt levealdersjustering.

– Vi ser på mulighetene – blant annet om en ikke trenger å ta så stort hensyn til dette prinsippet. Kanskje kan tjenestepensjonen brukes til å dempe virkningen av levealdersjustering?

Gulbrandsen stiller seg undrende til at det er så sterkt press på arbeidslinja fra politisk hold.

– Hvis arbeidslinja skal gjennomføres i så stor grad, må det samtidig være et arbeidsliv som gjør det mulig for folk å stå lenge i arbeid, sier Gulbrandsen.

Fagbladet 3/2008 < 13

fel_14-15:Fagbladet

07-03-08

12:06

Side 14

Hundreåring fratatt Ni beboere på Nygårdsjøen eldresenter har de to siste årene ikke hatt bemanning på nettene. Om det oppstår en nødssituasjon, er det bygdas drosjesjåfør som kommer til unnsetning.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Bare en av beboerne på Nygårdsjøen eldresenter i Nordland er under nitti år. Ingeborg Eilertsen fylte nylig hundre. Fortsatt uten nattevakt – på tredje året.

– Det føles ikke helt trygt. I min alder har jeg ikke tid til å vente på neste valg eller neste budsjett, slår 100-åringen lakonisk fast.

Uten nattesøvn

Sønnen Harald Eilertsen innrømmer at det ikke føles særlig godt å vite at 14 < Fagbladet 3/2008

moren er uten tilsyn på nettene.

– De har jo et fantastisk personale her. Men ingen har det godt med den situasjonen vi nå har, verken jeg, mor eller de ansatte som låser døra når de går om ettermiddagen, og ikke vet hva som venter dem når de kommer på jobb neste morgen.

Harald Eilertsen sitter i fellesstua sammen med Sølvi Dahle. Hennes far, Arvid Pettersen, bor på senteret.

Daglig leder ved eldresenteret, Herdis Johansen, nikker bekreftende etter

< NYGÅRDSJØEN ELDRESENTER • I Gildeskål kommune. Plass til 11 beboere.

• Ubemannet mellom 21.30 og 08.00.

• Hjemmetjenesten kommer innom hver dag, og ved ekstra behov.

• På få år har helse- og sosialtjenesten i Gildeskål kommune økt fra 30 til 50 prosent av kommunens budsjett.

hvert som frustrasjon, argumenter og forskjellige episoder blir referert i samtalen. For bare noen netter siden falt Sølvis far om, og ble liggende på gulvet. Han kom til seg selv, men valgte ikke å trykke på alarmen.

– Han ville ikke plage noen, forklarer datteren.

Bekymret for ansatte

De to pårørende og lederen for eldre-

fel_14-15:Fagbladet

07-03-08

12:07

Side 15

ENGSTELIG: Ingeborg Eilertsen fylte nylig 100 år. Om nettene er hun overlatt til seg selv. Sønnen Harald Eilertsen håper politikerne tar til vettet.

Taksameterhjelp til sengs Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernes redningsmann om de trenger hjelp i sene nattetimer.

– Jeg mangler medisinsk kompetanse, beklager drosjeeieren som har hatt alarmberedskap for kommunen siden 1993.

Drosjene blir oppringt når alarmen går fra en beboer ved eldresenteret. Den som er på vakt drar ut for å sjekke hva som egentlig har skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagt opp avtalen for et år siden, men så langt har det ikke kommet på plass noen annen ordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke ut når det er behov.

– Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha,

rett og slett. Denne jobben burde kompetente personer utføre – gjennom en kommunal vaktordning, argumenterer Eilertsen.

I utgangspunktet hadde Eilertsen bare ansvaret for innbyggere som bodde hjemme i sin egen bolig, men som av ulike årsaker hadde trygghetsalarm. Da nattevaktsordningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjernet, innlemmet kommunen også alarmene ved senteret i alarmberedskapen. En atskillig eldre, og mer redusert gruppe personer, kom dermed under Eilertsens vern.

– En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke opplært til å ta slike avgjørelser. Det kan være svært årsaker til at alarmen går. Jeg har

møtt pasienter med diabetes som har føling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, og forsøkt å få i vedkommende mat for å komme til hektene.

nattevakt senteret forteller om flere episoder der folk har ramlet om. Alarmen går på sykehjemmet, som igjen varsler drosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36 kilometer unna.

– Men hvilken medisinsk vurderingsevne har drosjesjåførene? Skal de bare hjelpe beboeren opp i senga, eller skal de bestille medisinsk hjelp? spør Sølvi.

Harald Eilertsen mener situasjonen antakelig er verst for de ansatte.

– At dere kommer på morgenen og ikke vet hva dere møter – om folk har dødd i løpet av natta. Eller om de har rotet seg ut, og vandrer tynnkledd rundt i området.

Helseløst medisinsk ansvar

Leder Herdis Johansen forteller at når beboere er syke, er det mulig å få inn en nattevakt.

– Det har også hendt at det har vært så kraftig uvær at hun som jobbet om kvelden ikke ønsket å forlate beboerne, men valgte å ligge over i stedet.

– Men hvem er det som skal

vurdere om folk er så syke at de trenger noen til å være her om natta, er det doktoren, de som jobber her, eller drosjesjåføren, undrer Harald Eilertsen.

Garantert forsvarlig Både rådmann Øystein Johansen og ordfører Walter Pedersen skjønner at de eldre føler usikkerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effekt opp mot kostnadene.

– Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig – og det er det, fastslår rådmann Johansen.

Kommunen har to eldresentra og fast nattevakt i turnus på begge vil koste én million kroner årlig.

Ordførereren viser til at kommunens fagpersoner på helse- og sosialsaker aldri har signalisert bekymringer.

– Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nytt sykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøen eldresenteret var midlertidig, og skulle avvikles når det nye sykehjemmet var ferdig. Det som er kinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste, så er føles det alltid urettferdig når man tar bort det som er innarbeidet, forteller Pedersen.

Hvis en person ved Nygårdsjøen blir så skrøpelig at han eller hun trenger døgnkontinuerlig tilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet.

– Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir seg selv at mer enn ett døgnbemannet sykehjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart, sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune.

Fagbladet 3/2008 < 15

fel_16-18:Fagbladet

05-03-08

13:28

Side 16

Robotene kommer!

Spørsmålet vi begynte å stille oss en gang på 1950-tallet er fortsatt ikke besvart: Er robotene svaret på framtidas arbeidskraftbehov?

Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Gir roboter omsorg?

Er dette løsningen på eldrebølgen som er i ferd med å skylle inn over landet?

Og vil i tilfelle renholderne, pleieassistentene og portørene bli overflødige?

Leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, er skeptisk. Hun mener at sektorer som eldreomsorg både nå og i framtida 16 < Fagbladet 3/2008

først og fremst har behov for mennesker som kan yte omsorg, og trekker et skarpt skille mellom enkelte mekaniske oppgaver man trygt kan overlate til maskiner, og mennesker som skal forholde seg til pleietrengende.

– Tekniske hjelpemidler kan gjøre hverdagen enklere, men omsorg kan ikke erstattes av en maskin.

Foto: Honda

For ikke lenge siden skapte Bjarne Håkon Hanssen og Erik Solheim stor oppstandelse da de gikk ut i media med et forslag om å importere 100.000 helsearbeidere fra utviklingsland de neste årene. Bakgrunnen var den virkeligheten mange kommuneansatte etter hvert kjenner så altfor godt: mangelen på hender, spesielt i eldreomsorgen.

Debatten som har rast i etterkant, er ikke unik for Norge. Et av de landene som vil merke eldrebølgen mest, er Japan. Her regner man med at det bare vil være igjen to lønnsmottakere til å betjene tre pensjonister i så nær framtid som 2050.

Fordi de i tillegg har en svært streng innvandringsregulering, satser japanerne stort på roboter som framtidig arbeidskraft. Washington Post skrev i januar at de nyeste modellene fra Toyota er ment å skulle brukes i eldreomsorgen, og er blant annet programmert til å kunne mate eldre med skje – eller å tilkalle pleierne hvis en person ikke vil ta medisinen sin.

MULTITALENT: Hondas robot Asimo kan servere kaffe, gå i trapper og spille fotball.

– Kan ikke teknologien være med på å gi omsorgsyrkene høyere status?

– Jeg håper virkelig ikke at vi kommer dit at det er teknologien som skal høyne statusen til de som jobber med mennesker. Mange av klagene fra misfornøyde pasienter handler om mangel på nærhet og omsorg.

KS’ kinderegg

Kommunenes interesseorganisasjon KS og arbeidsgiverorganisasjonen NHO er derimot blant dem som har tro på den nye teknologien. De har

nylig startet en utredning som skal kartlegge hvordan avansert robot- og sensorteknologi skal kunne brukes i framtidas eldreomsorg.

6. februar uttalte seniorrådgiver i KS, Åshild Willersrud, til Kommunal Rapport at den nye teknologien ikke bare skal redusere behovet for arbeidskraft, men også gjøre eldre mer selvhjulpne. Ifølge avisen ønsker Willersrud seg teknologi som gjør at den menneskelige arbeidskraften kan brukes på det som er viktigst, samtidig som de eldre skal kunne bli mer selvhjulpne hjemme.

Forhåpentlig skal dette også skape nye verdier i næringslivet, håper KS-rådgiveren.

Blakstad vedgår at noe av dette kan være fornuftig.

– Men vi må forholde oss til denne teknologien slik at den ikke overtar, presiserer hun.

– Vil vi en dag oppleve at det er roboter som tril< ler oss inn på

fel_16-18:Fagbladet

05-03-08

13:28

Side 17

ÂŤOmsorg kan ikke erstattes av en maskin.Âť Kjellfrid Blakstad, leder Seksjon helse og sosial

Fagbladet 3/2008 < 17

fel_16-18:Fagbladet

05-03-08

13:28

Side 18

FRAMTIDA ER NÅ: Den har ikke så mange menneskelige trekk, roboten som benyttes til transport ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Men oppgavene den utfører, ble tidligere gjort av portører av kjøtt og blod.

Foto: Helsebygg Midt-Norge

operasjonsstua, og at det er roboter som opererer oss før andre roboter triller oss ut igjen? Et slikt scenario virker skremmende på meg, sier Blakstad.

Erstatter portører

Den ser ikke akkurat menneskelig ut, roboten som allerede har vært i bruk i flere år ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Som del av det nye storsykehusets transportavdeling tar den seg av forsyning av forbruksvarer og tøy til rundt halvparten av avdelingene. Når hele sykehuset er ferdigstilt, vil roboten kunne virke ved hele sykehuset, forteller prosjekttillitsvalgt Sigmund Eidem ved St. Olavs Hospital HF. – Dette er arbeid som tidligere ble utført av portører, meddeler han.

Ingen har foreløpig blitt sagt opp som følge av robotens inntreden.

– Det er mye turnover blant portørene våre, derfor har det heller ikke vært nødvendig å si opp personell.

Men vi merker at behovet for å få inn ny arbeidskraft oppstår sjeldnere enn før, vedgår han.

– En god Mercedes

For ledelsen ved sykehuset er det utvilsomt en fordel at portør-roboten kan arbeide 24 timer i døgnet året gjennom. Men gratis er det ikke.

– Den koster jo det samme som en

god Mercedes, humrer Eidem, og legger til at roboten ikke har vært i drift lenge nok til at man ser holdbarheten i de eventuelle innsparingene.

Dessuten har sykehusets tekniske avdeling blitt nødt til å tilegne seg kunnskap om dens ulike funksjoner.

Fagforbundets mann mener at det likevel ikke kan være tvil om at motivasjonen for anskaffelsen var økonomisk.

– På papiret viser det helt klart at det blir billigere, blant annet fordi det øvrige personellet sparer en del tid.

Per i dag er det kanskje snakk om at en pleier på en avdeling sparer daglig en halv time, og det er ikke nok til at vi ser umiddelbare resultater. Men det vil muligens endre seg når den kan fungere på sykehuset som helhet, funderer han.

– Tror du roboter kan løse behovet for arbeidskraft i framtida?

– Arbeidskraftbehovet går i bølger.

Men vallerede nå renholdsavdelinga og til dels transportsektoren problemer med å rekruttere. Og tallene som viser bemanningsproblemene ved sykehjemmene i Trondheim er direkte skremmende, så kanskje blir vi nødt til å automatisere mer. Om vi da ikke oppfordrer folk i større grad til å ta de utdanningene det er behov for. Men om det vil fungere, gjenstår å se, mener Sigmund Eidem.

Dette kan robotene gjøre • Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer, er allerede i bruk på ulike institusjoner – også i Norge.

• Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet roboter som kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbi ulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan også mate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin.

• Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvaskmaskinen. De mener disse vil være på markedet om fem–seks år.

• Hondas robot Asimo er den som rent fysisk likner mest på mennesket. Den kan servere kaffe, gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen når batteriene blir svake.

Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no.

18 < Fagbladet 3/2008

Møte med det ukjente?

Det er vanskelig å forestille seg det vi ikke kjenner til. Min far har fortalt meg om de tankene han gjorde seg som liten: Er det virkelig mulig å finne opp mer nå? Er det fortsatt mulig å bygge maskiner eller å utvikle teknologi som kan gjøre ting vi ikke tror kan gjøres på noen andre måter enn ved hjelp av menneskelige hender og hoder?

Blant oppfinnelsene som er vokst fram siden min far satt og undret seg et sted på Nordvestlandet på slutten av 1950-tallet, finner vi mobiltelefonen, pc-en, oppvaskmaskinen og el-bilen.

Ingen av disse objektene får noen nordmann, heller ikke min far, til å heve øyebrynene det minste i dag.

Teknologien og menneskene har en særdeles god evne til å tilpasse seg hverandre, rett og slett fordi teknologien lages av mennesker som bestemmer hvordan de nye oppfinnelsene skal kunne brukes. Noen filosofer mener teknologien er en slags forlengelse av menneskeheten, og at våre tekniske duppeditter er med på å forsterke menneskets særegne plass i naturen.

Når ryggmargsrefleksen får oss til å bakke ut i møte med teknologien, hva er vi egentlig redde for? Robotene eller oss selv?

Tekst: SANDRA LILLEBØ

fel_19:Fagbladet

06-03-08

14:00

Side 19

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Sommerferie i svenske Värmland

Mulighet for 3 dager med halvpensjon - ring for mer informasjon!

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 middager 6 dager på Norlandia Årjäng Hotel i Årjäng I hjertet av idylliske Värmland, nær grensen til Norge, ligger Årjäng. Her bor dere på det helt nye Norlandia Årjäng Hotell, midt i byens sentrum. Med en populær 6 baners bowlinghall på hotellet og kommunens svømmehall like i nærheten, har dere den beste forutsetningen for et aktivt ferieopphold.

Besøk gjerne Årjängs travbane, eller mor dere på byens gokartbane.

Avstander: Oslo 120 km og Karlstad 100 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn 25% rabatt inntil 15 år. Maks 1 barn per rom.

Ankomst 2008: • Juni: 14. 19. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.

• Aug.: 3. 8. 13. 18. 23.

kr

2.499,-

per person i dobbeltrom Den Gamle By - Foto. John Sommer

En ekte dansk perle!

5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer 6 dager på

Comwell Rebild Bakker i Skørping

Himmerland er et av Danmarks vakreste områder! På 4-stjerners Comwell Rebild Bakker bor dere blant koselige små hus, flotte gods og herregårder. Øster Hurups barnevennlige strender ligger 30 min kjøretur fra hotellet. Aalborg (30 km) frister med shopping, severdigheter og vertshusgate. Besøk Fårup Sommerland (67 km) og Tivoliland (30 km). Gode golfbaner nær hotellet.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks 2 barn per rom.

Ankomst: Mandag i perioden 09.06. - 16.08.2008.

kr

1.999,-

per person i dobbeltrom

Spar kr 1.449,-

Fårup Sommerland

Foto: Terje Rakke/NTR

Sommerferie på danske Fyn 5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer Gratis barneklubb 26. juni - 4. august 6 dager på

Comwell Middelfart

4-stjerners Comwell Middelfart, utenfor Middelfart, har store komfortable rom og er et familievennlig alternativ. Området byr på badeliv, severdigheter og shopping. Her er dessuten barneklubb, svømmebasseng og mye moro for barna. Besøk Odense (45 km), Egeskov Slot (71 km) og Legoland® (57 km).

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

2.399,-

2 barn inntil 12 år halv pris i egen seng. Maks 2 barn per rom.

kr

Ankomst 2008:

per person i dobbeltrom

• Juni: 21. 26. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. • Aug.: 5. 10.

Spar kr 1.488,Egeskov Slot - Foto: Bob Krist

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 3/2008 < 19

06-03-08

14:06

Side 20

PORTRETTET

fel_20-22:Fagbladet

«Å kutte i behandlingstida er en hån mot dem som jobber i rusomsorgen.»

fel_20-22:Fagbladet

06-03-08

14:06

Side 21

PORTRETTET

Torbjørn Løkken Alder: 44 Stilling: Skitrener Aktuell: Tidligere kombinertverdensmester og eksrusmisbruker som kritiserer bruk av konkurranseutsetting i rusomsorgen.

Tida det tar Han var en racer i skisporet, men har også levd mange år med rusmisbruk.

Nå tar Torbjørn Løkken til motmæle mot tidstyveriet i rusomsorgen.

Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK

DET ER som om anledningen og utsikten taler for seg sjøl: En solbrun og veltrent Torbjørn Løkken tar imot oss på familiegården på Biri i Oppland. Fra stuevinduet kan en se Mjøsbrua trone i gråværet. For Løkken er på trygg grunn nå, etter en lang reise som rusmisbruker.

Etter å ha blitt både norges- og verdensmester i kombinert, la han skiene på hylla i 1990 og ble sjukepleier. Etter hvert begynte han å misbruke alkohol, medikamenter og narkotika i store mengder. Til slutt, i november 2006, fikk en nedkjørt Torbjørn Løkken rehabiliteringsplass på institusjonen Renåvangen i Hedmark.

– Jeg måtte ta et standpunkt, jeg var så langt nede at jeg kanskje ikke ville ha overlevd ellers. Og jeg har jo mye å leve for: tre barn, en gammel mor, familie og venner.

Rett før jul flyttet han hjem igjen til Biri. Men selv om Løkken har lykkes i å bli rusfri, har han ikke hvilt på laurbærene. I fjor høst fortalte han historien sin til Dagbladet. Og da helse-

foretaket Helse Sør-Øst rundt årsskiftet la rusomsorgen i regionen ut på anbud, gikk han hardt ut mot avgjørelsen i en aviskronikk.

FOR ER DET noe Torbjørn Løkken har lært, er det at det tar tid og atter tid å bli rusfri.

– Rusmisbrukere må ha tid og ro til å bearbeide fortida, til å planlegge ei framtid i arbeid eller utdanning, til å endre tankegangen sin, lære seg respekt og ærlighet overfor andre og seg sjøl – en hel masse!

Sjøl var Løkken sikker på å lykkes.

Han har aldri vært del av et miljø av rusmisbrukere, og har vært heldig med solid støtte fra venner og familie.

Men mange andre bryter med behandlingen eller får tilbakefall – spesielt er start- og sluttfasen sårbar.

– I starten er du så nervøs, så angstfull og abstinent, alt er kaos. Det tar tid å venne seg til et liv som rusfri.

Og når en skal tilbake til samfunnet, flytter mange til et nytt sted for å bli kvitt det gamle rusmiljøet. Det er også sårbart, en kan havne tilbake i et

destruktivt miljø. Derfor er den tida brukerne får til å velge rett selve nøkkelen til å lykkes, sier Løkken.

Det å konkurranseutsette rusomsorgen truer nettopp denne tida, mener han. Blant annet for å spare penger vil Helse Sør-Øst nemlig ha flere rusmisbrukere over i kortvarige behandlingsformer, ned mot seks måneder. Det har Torbjørn Løkken liten tro på. Han lar napoleonskaka hvile og bruker begge hendene når han snakker.

– Det er en hån mot misbrukerne, deres barn og dem som jobber i rusomsorgen, og arrogant mot pårørende som ber på sine knær om behandling av sine nærmeste. Jeg skjønner ikke hvordan helsemyndighetene kan sitte og se på at det blir innført et helt annet system enn i andre helseregioner. Skal ikke alle få samme tilbud, enten de bor i en fjordarm på Vestlandet eller i Oslo?

SOM KOMBINERTUTØVER var Torbjørn Løkken vant til å sette seg krevende mål. Han var bedre til å gå

< Fagbladet 3/2008 < 21

fel_20-22:Fagbladet

06-03-08

14:06

Side 22

«Rusmisbruk er en progressiv, dødelig sjukdom.»

på ski enn til å hoppe, og hadde ofte flere minutter å ta igjen i skisporet.

Etter år med rusmisbruk og behandling vet han også at ikke alt kan måles eller forutsis. Før han kom til Renåvangen, hadde han mislyktes i å bli rusfri flere ganger.

– Jeg kan bare snakke for meg sjøl, og for meg fungerte det ikke fordi jeg ikke fikk nok tid. På Renåvangen klarte jeg det etter ett år. Men ingen visste da hvor lang tid det ville ta, og i hvert fall ikke Helse Sør-Øst! Mange bruker betraktelig mer tid enn meg; ett år er ikke mye.

Derfor er fleksibilitet så viktig, og derfor er fasttømrede krav til måloppnåelse i rusomsorgen så fåfengt, mener Løkken.

– Alle er så opptatt av å måle ting.

Jeg har sågar hørt at man snakker om pasientene som kunder!

Ettertrykket får det nesten til å riste i kaketallerkene Torbjørn Løkken har fått i NM-premie; huden strammer seg litt i de solbrune tinningene.

– Det vitner om en blårussmentalitet jeg ikke har så mye til overs for i denne sammenhengen. At vi skal være effektive og kritisk vurdere kvaliteten på den behandlinga som tilbys, forstår jo alle. Men om det tar fem eller femten måneder å bli rusfri, det har Helse Sør-Øst ingenting med.

TORBJØRN LØKKEN sier han gjerne skulle ha hatt en prat med helseminister Sylvia Brustad om saken.

– Men sett at du var henne; hun må jo forholde seg til et underskudd i sykehus22 < Fagbladet 3/2008

sektoren på mange milliarder kroner?

– Underskudd? I forhold til hvilket mål? Hvis du hadde et rusproblem, og jeg hadde et ansvar for din helse…

Løkken peker på Fagbladets fotograf.

– Da er det jo helsegevinsten, at du blir frisk, jeg ville vært ute etter. Og hvis det krever et bestemt tiltak, bør jeg gi deg det tiltaket, eller ta det bort og håpe på det beste? Hva koster kriminaliteten samfunnet; den henger jo ofte sammen med rus. Eller hva hvis jeg sklir utpå igjen nå? Hvis barna mine får problemer, fordi pappa driver med rus? Den kostnaden må i så fall også beregnes inn, i mange år framover – helt til jeg dauer!

FRA STABEN på Renåvangen har Torbjørn Løkken fått ros for å være raus og gi av seg sjøl til de han har rundt seg. Det er lett å få øye på karismaen hans også ved stuebordet på Biri: Løkken har store kunnskaper om behandlingstilbud og modeller, snakker om å tenke logisk og legge kunnskap til grunn for politikken.

Lener seg over bordet, fanger en inn med blikket, gestikulerer.

– Jeg kjenner at jeg blir provosert.

Jeg har følt på kroppen hvor mye det koster å bli frisk av en sånn sjukdom.

Men jeg synes de som leser dette, medlemmene i Fagforbundet, også

skal si mer i fra, få folk på banen i debatten!

Foreløpig tar han små steg, og har nok med deltidsjobben som skitrener og et foredrag i ny og ne.

– Så skal jeg trene litt sjøl, og nyte livet. Ta det litt lugnt.

Men han har vurdert å finne andre kanaler for engasjementet. Avisskriveriene har gitt mersmak, og han har tilbud om å skrive mer. Et tema som opptar ham, er samfunnets syn på rusmisbrukere.

– Ryggplager, hjertesjukdom og kreft er veldig konkret, mens rusmisbruk handler mer om det mentale.

Samtidig er misbrukerne utsatt for mange fordommer, og møter ofte en «ta deg sammen da»-mentalitet. En av grunnene til at jeg sto fram, var at jeg ville vise at rusmisbruk kan ramme flere enn dem som ligger på gata.

– Tror du folk flest ser på rusmisbruk som en sjukdom?

– Nei, ikke sant? Men det er jo det det er, akkurat det kan du skrive: Rusmisbruk er en progressiv, dødelig sjukdom.

fel_23:Fagbladet

06-03-08

14:08

Side 23

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600

http://

www.fagbladet.no Fagbladet 3/2008 < 23

fel_24-26:Fagbladet

06-03-08

10:33

Side 24

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Redusert stilling SPØRSMÅL: Jeg er hjemme i fødselspermisjon og ønsker å ta ulønnet permisjon en periode etter at den lønnede permisjonen går ut. Er dette noe jeg har krav på, og i så tilfelle hvor lenge?

I tillegg vurderer jeg å gå over i redusert stilling. Kan jeg med små barn kreve dette hvis arbeidsgiver skulle stille seg negativ? Er det bare muligheter for dette i en tidsavgrenset periode?

Hilsen Lena

SVAR: Ifølge arbeidsmiljølovens (AML) § 12-5 om foreldrepermisjon, har hver av foreldrene rett til permisjon i 12 måneder ut over permisjonen som berettiger stønad etter folketrygdloven og/eller arbeidsavtalen.

Denne må tas ut i forlengelsen av permisjonen det første året etter fødsel. Dersom dere

punktet kunne avslå permisjonssøknaden med mindre det foreligger helt spesielle forhold.

Når det gjelder dine rettigheter til å jobbe i redusert stilling, fremkommer dette av AML § 102 (4), der det heter at arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. I denne perioden vil du da motta tilsvarende redusert lønn.

Denne bestemmelsen er spesielt rettet inn mot blant annet småbarnsforeldre. Det innebærer at du regelmessig vil få innvilget en slik søknad, med mindre dette innebærer en

Ødelagt PC SPØRSMÅL: Jeg er medlem i Fagforbundet, og har kollektiv hjemforsikring gjennom LOfavør. Jeg har vært uheldig og mistet min bærbare pc i gulvet slik at den ble ødelagt. Er det noen mulighet for å få dekket dette gjennom hjemforsikringen?

Hilsen LO-medlem

SVAR: Denne typen skader dekkes av din kollektive hjemforsikring. Når det gjelder pc og annet datautstyr er det imidlertid slik at du får utbetalt det pcen er verdt i dag. Dersom din pc er mer enn ett år gammel, gjøres det et såkalt «aldersfradrag». Dette innebærer at utstyrets verdi antas å synke med 20 24 < Fagbladet 3/2008

(foreldrene og arbeidsgiver) har avtalt delvis permisjon etter aml § 12-6, gjelder i utgangspunktet ikke denne rettigheten. Delvis permisjon er en avtale mellom foreldre og arbeidsgiver om redusert uttak av permisjon innenfor en tidsramme på tre år.

Dersom du er alene om omsorgen for barnet, har du rett til to års permisjon i medhold av bestemmelsens andre setning.

Så vidt jeg vet, gis det som hovedregel ingen stønader for permisjoner ut over det første året. Det må undersøkes konkret på den enkelte arbeidsplass om tariffavtaler/særavtaler/personalpolitiske retningslinjer gir permisjonsrettigheter også ut over dette. Det er ikke så vanlig.

Det foreligger alltid en mulighet til å søke om velferdspermisjon ut over det som fremkommer av lov- og avtaleverk, men arbeidsgiver vil da i utgangs-

prosent per påbegynt år fra og med utstyret er ett år gammelt. Jeg illustrerer ved hjelp av et eksempel: La oss si at du kjøpte din pc i januar 2005 og at den koster 15.000.

Siden pc-en er tre år gammel, gis det aldersfradrag for to år, dvs. 40 prosent eller 6000 kroner. Det er også en egenandel på 3000 kroner, så i dette

eksempelet ville du fått utbetalt 6000 kroner som erstatning for skaden.

Dersom det er flere LO-medlemmer i husstanden som har kollektiv hjemforsikring, slipper du egenandelen, og vil følgelig få tilbake 9000 kroner. Ta kontakt med SpareBank 1 Skadeforsikring på telefon 02300 for mer informasjon.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

fel_24-26:Fagbladet

06-03-08

10:33

Side 25

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Krav om tilrettelagt arbeid SPØRSMÅL: Jeg har i mange år vært plaget med ryggen. Jeg har gått til fysikalsk behandling, jeg er flink til å trene, men ryggen gjør stadig vondt. Jeg arbeider som assistent i en barnehage.

Hvilke krav har jeg på å få tilrettelagt arbeid med de ryggplagene jeg har?

vesentlig ulempe for virksomheten. Dette siste kravet innebærer at virksomheten må peke på en ulempe av ikke ubetydelig vekt for å nekte deg slik permisjon.

Ved tvist om dette, kan saken fremmes for en tvisteløsningsnemnd.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling, Fagforbundet

SVAR: Her kommer arbeidsmiljølovens § 4-6 inn: Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Arbeidsgiver har plikt til å «så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende arbeid».

Når den nedsatte funksjonsevnen har sin årsak i arbeidssituasjonen, har arbeidsgiver en utstrakt tilretteleggingsplikt.

Men «så langt det er

mulig» tolkes ut ifra bedriftens muligheter. Det forlanges mer av en stor bedrift enn av en liten.

Arbeidsgiver skal ivareta alle sine ansatte, og jeg antar at du ikke kan forlange å bli fritatt for tunge tak over tid hvis det går ut over kollegaene dine. Men har en fysioeller ergoterapeut vurdert arbeidsplassen og arbeidsoppgavene dine? Kanskje noen utenfra med kompetanse på det området kan foreslå noen gode løsninger som kan avlaste deg?

Les mer om særlig tilrettelegging i arbeidsmiljøloven §4-6 på www.arbeidstilsynet.no og om arbeidsplassvurdering ved fysio- og ergoterapeut på www.nav.no Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

Overtid og ekstra ekstravakter SPØRSMÅL: Nyttårsaften ble jeg pålagt å jobbe en kveldsvakt, det vil si fra klokken 15.00.

Ellers jobber jeg 100 prosent.

Jeg lurer på hvilke tillegg jeg har krav på for denne overtidsvakten. Skulle jeg få 100 prosent som overtid + 133 prosent som helligdagstillegg, eller bare en av dem. I så fall hvilken?

Det er et kjent problem at vi i helsevesenet mangler folk. Det hender at fast ansatte pålegges å jobbe. Hvor lang tid i forveien kan en arbeidsgiver pålegge folk å ta ekstravakter?

Jeg vil også vite om ansatte som går i vikariat kan pålegges å jobbe? Hvem skal pålegges først, de som går i fulle stillinger eller de som går i reduserte stillinger?

En som prøver å finne ut av ting og tang

SVAR: For deg som jobber full stilling vil en ekstravakt utløse overtidsbetaling. Ekstravakten på nyttårsaften skal godtgjøres med 133 1/3 prosent etter klokka 12.00. Det kan ikke betales flere tillegg for sammenfallende tidsrom, du vil derfor få grunnlønn pluss overtidstillegg på 133 1/3 prosent.

Når det gjelder bruken av overtidsarbeid, setter arbeidsmiljøloven klare begrensninger for dette (§ 10-6), i tariffavtalen (§ 6.2) heter det også at overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Arbeidsmiljøloven tillater ikke overtid og merarbeid med mindre det foreligger et særlig tidsavgrenset behov for det. Generelt er det slik at overtidsarbeid må kunne relateres til en situa-

sjon som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Overtid kan derfor ikke brukes som en fast ordning.

Med utgangspunkt i lov og tariffavtale vil behov for ekstra arbeidskraft som følge av fravær hos andre arbeidstakere kunne anses som et særlig behov.

Begrepet særlig og tidsavgrenset behov vil også omfatte ekstra arbeidskraftbehov som følge av uforutsette begivenheter eller uventet arbeidspress.

Bruk av overtid og merarbeid i helsesektoren vil i mange tilfeller være i strid med lovens vilkår dersom det for eksempel er «huller i turnus» pga. utilstrekkelig bemanning. Turnusplanen skal være satt opp slik at det ikke er behov for verken merarbeid eller overtid.

Når det gjelder ditt spørsmål om hvor lang tid i forveien arbeidsgiver kan pålegge ekstravakt, finnes det ikke regler for dette. Det samme gjelder hvem som kan pålegges å jobbe ekstra når det ikke medfører overtid.

Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å lede og fordele arbeidet. Det finnes derimot en bestemmelse i arbeidsmiljøloven (§ 10-6) om fritak fra å utføre arbeid ut over avtalt arbeidstid. Fritak gjelder i tilfeller hvor vedkommende arbeidstaker av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, eller når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten

Fagbladet 3/2008 < 25

fel_24-26:Fagbladet

06-03-08

10:33

Side 26

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det.

Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Samme vilkår og rettigheter?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hvilke vilkår og rettigheter gjelder ved virksomhetsoverdragelse? Hva skjer med ekstragodene? Hva er sedvanerett, rettighet og hva er et frynsegode?

I 2004 ble seksjon for pasientreiser, tidligere kalt kjørekontoret, overført fra fylkestrygdekontoret til helseforetakene, samtidig som helseforetakene overtok ansvaret for all syketransport. Alle ansatte skulle overføres til helseforetaket med de vilkår og rettigheter de hadde på fylkestrygdekontoret.

Dilemma – Etter fire år begynner diskusjonen. Skal bare rettighetene, men ikke ekstragodene som fantes på fylkestrygdekontoret overføres, spør noen medlemmer fra Helse Sør-Øst.

På fylkestrygdekontoret var det stengt julaften og nyttårsaften, uten at de ansatte måtte avspasere eller ta en feriedag for dette. Nå, etter fire år med samme praksisen under helseforetaket, får de ansatte beskjed om at neste julaften og nyttårsaften skal de jobbe fram til 12.00.

– Vi har i tillegg mistet fleksitidsordning, vi må betale for parkering og det er snakk om at vi skal miste den betalte spisepausen hvor vi må være tilgjengelige.

Kan den nye arbeidsgiveren gjøre dette? Hvor lenge gjelder «samme vilkår/rettigheter» og er det forskjell på dem? Er rettighetene ufravikelige?

Ulike rettigheter på samme sted – Virksomhetsoverdragelser fører ofte til at ansatte på samme sted har ulike rettigheter. Hensikten

26 < Fagbladet 3/2008

FRI ELLER JOBB: Arbeidstakere kan ha avtale med arbeidsgiver om fri på nyttårsaften uten å måtte bruke av feriefritida.

med lovbestemmelsene om virksomhetsoverdragelser er å sikre at en overdragelse bare skal bety skifte av arbeidsgiver i arbeidsforholdet, mens rett og plikt i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ellers ligger fast, sier Hans Christian Monsen i juridisk avdeling i Fagforbundet.

Hvis fri med lønn på jul- og nyttårsaften faktisk var en rettighet for de ansatte, er denne rettigheten i behold. Forutsatt at de ansatte ikke fraskrev seg rettigheten etter overdragelsen.

– Men ut ifra beskrivelsen er det nærliggende å tro at fri på disse dagene ikke var en rettighet for de ansatte, men kun en administrativt besluttet ordning.

Monsen sier at slike ordninger i utgangspunktet kan trekkes tilbake av arbeidsgiver ved ny administrativ beslutning. Hvis ordningen var

forankret som en rettighet i en protokoll/særavtale med tillitsvalgte, vil den ha «fulgt med på lasset» ved overdragelsen etter § 73 B nr. 2, som en rettighet etter tariffavtale.

Minimumsrettighet Individuelle rettigheter etter tidligere arbeidsgivers tariffavtaler omdannes ved overdragelsen til arbeidsavtalevilkår.

– Det vil si at de blir uskrevne vilkår i arbeidsavtalen, men det kan kreves at arbeidsavtalen med ny arbeidsgiver skal nevne slike vilkår fra tidligere arbeidsgivers tariffavtaler. Det vil neppe være noen motstrid mellom en rett etter arbeidsavtalen til fri med lønn julog nyttårsaften og helseforetakets tariffavtaler.

Monsen forklarer at det i tariffavtalen med Spekter Helse (område

10) heter i III. pkt. 3.2 tredje avsnitt at arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 blant annet jul- og nyttårsaften.

– Fri med lønn fra kl. 12.00 disse dagene må her leses som en minimumsrettighet, sier Monsen.

Sedvane – Nok en mulighet er at fri med lønn jul- og nyttårsaften har blitt en sedvane. Vilkårene for sedvanerettsdannelse er at ordningen har virket over lang tid, kanskje 15–20 år. Etter hvert har dette blitt oppfattet som en rettighet og ikke bare et frynsegode både av arbeidstakerne og arbeidsgiver. Er det blitt en sedvanerett, vil rettigheten bestå også etter en virksomhetsoverdragelse, sier Monsen.

Monsen sier videre at de samme synspunktene gjør seg gjeldende for de øvrige godene i form av fleksitid, fri parkering og betalt spisepause. Slike ordninger vil ofte være administrative ordninger og ikke rettigheter, men det må undersøkes særskilt for hvert gode hvilket grunnlag de bygger på.

– Spisepause er dessuten både lov- og tariffregulert, og vil derfor være en sak for seg, men også på dette punkt må det først undersøkes hva grunnlaget for ordningen er. Hvis ordningene er å betrakte som rettigheter, og dermed er i behold også etter overdragelsen, vil det være som rettigheter for den enkelte, med unntak for sedvanerettsalternativet.

– En konsekvens av dette er at nyansatte ikke vil få de samme rettigheter hvis ikke arbeidsgiver gir dem det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Trenger lindring

Kontakt gjennom sansene

Fire ble én

Bakkane bo- og servicesenter tar også i bruk sanseopplevelser for å gjøre tilværelsen mer lystbetont for ikke-kurative pasienter.

Sanserom kan stryke kommunikasjonen. Brukere med autistiske trekk har spesielt stor nytte av denne formen for miljøterapi.

Fire fagforeninger i Trondheim har gått sammen i Fagforbundet Trondheim.

Med 6700 medlemmer blir de forbundets største.

28 <

30 <

Tas godt imot i Tromsø I august ønskes 24 nye helsefaglærlinger velkommen til Universitetssykehuset i NordNorge (UNN). Nyutdannede veiledere skal sørge for at lærlingene får maksimal uttelling fra første dag.

– Dette er virkelig en solskinnshistorie i en hverdag som ellers er preget av tøffe nedskjæringer, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på UNN, Lill-Vera Pedersen.

Hun har vært med gjennom hele prosessen med å tilrettelegge for både lærlingplasser og veilederutdanning på UNN. I begynnelsen av februar var veilederne som skal ta imot lærlingene samlet til den første av tre samlinger. De som ønsker det kan også ta en eksamen som gir ti studiepoeng og muligheter for påbygging i høgskolesystemet.

Målet med veilederutdanningen er å bevisstgjøre og utvikle hjelpepleierne som nå skal inn i en ny rolle.

– Hjelpepleierne sitter med mye kompetanse som de ikke tenker over i det daglige. Det blir som å kjøre bil, du tenker ikke over hvorfor du skifter gir, du bare gjør det.

Når vi skal fungere som veiledere for lærlingene, er det viktig å være bevisst sin egen kompetanse, hvorfor gjør vi det vi gjør.

Hjelpepleierne står høyt i kurs

AMBASSADØRER: Hjelpepleierne Lill-Vigdis Thomassen (t.v.) og Silje Bithammer skal sammen med hovedtillitsvalgt Lill-Vera Pedersen sørge for å gjøre helsefagarbeideryrket attraktivt for Tromsø-ungdommen.

ved UNN i Tromsø, forteller LillVera Pedersen.

– Både leger og sykepleiere ser at vi har bruk for denne kompetansen, og 70 av sykehusets hjelpepleiere er over 60 år, så vi har virkelig et rekrutteringsbehov.

Dette er også noe av bakgrunnen for at UNN er aktivt ute i skolen og informerer. Hjelpepleierne Silje Bithammer og Lill-Vigdis Thomassen fra UNN er med på

veilederopplæringen, og de sitter også i en ressursgruppe som i de kommende ukene skal ut i Tromsø-skolene og informere.

– Vi har mye å friste ungdommen med: Lønn under utdanningen, masse ulike muligheter for jobb og videreutdanning, og ikke minst et givende yrke, sier de to ambassadørene for det nye helsearbeiderfaget.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

58 <

Nav har store utfordringer Nav mangler mye kompetanse når det gjelder funksjonshemmede brukere. Sivilombudsmannen reiser flere kritiske spørsmål til saksbehandlinga overfor denne gruppa, skriver Helserevyen.

Nav får kritikk for mangelfull informasjon om rettigheter.

Ombudsmannen synes også det er problematisk at Navs leger overprøver pasientens fastlege og spesialist.

Ifølge ombudsmannen opplever mange brukere søkersituasjonen som ydmykende på grunn av nedlatende holdning fra saksbehandler.

Det blir derfor vanskelig å gi klart uttrykk for behov. Dårlig kommunikasjon gjør det vanskelig å ta imot informasjon og veiledning.

Ivaretakelsen av informasjonsog veiledningsplikten vil ifølge sivilombudsmannen være en stor utfordring i Nav i tida framover. KES

Inspirasjon fra KS På nettsidene til KS finner du inspirasjonsartikler om prosjekt til fordypning. Her ligger blant annet en artikkel om Stavanger Universitetssykehus som tar imot 25 elever i vår, og elever fra Bodø videregående som er utplassert ved Nordlandssykehuset. Les mer på www.ks.no KES Fagbladet 3/2008 < 27

Lindring med lyd og bilde Noen dager er kroppen full av smerte, eller formen er for dårlig til å bevege seg ut.

Da er det mulig å finne glede og avkobling gjennom sanseinntrykk på avdelingen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG NORDSVEEN

Innenfor døra til lindrende avdeling følger du en tjue meter lang korridor med dører inn til vaktrom, pasientrom og samtalerom før kjøkken og møterom. På veien passerer du fire holdeplasser, alle med sitteplass til to på venstre side. På høyre side er veggen delvis dekket av store fotografier.

28 < Fagbladet 3/2008

Innendørs natursti

– Her kan pasientene vandre fram og tilbake, alene eller sammen med noen. Eller de kan sitte ned og nyte utsikten, forteller Venche Skifjeld, hjelpepleier på lindrende avdeling ved Bakkane bo- og servicesenter i Skien.

Skifjeld setter seg selv ned på en av benkene og lar blikket hvile på foto-

grafiet som går fra vegg til tak på andre siden av korridoren. Illusjonen av å befinne seg i skogen på bildet forsterkes av fuglesang fra høytalere under benken.

Et annen stopp gir utsikt til en tulipanhage, mens du på den tredje kan sitte og se på et akvarium eller en peis, begge på en stor fjernsynsskjerm.

VARIERT TUR: – Pasienter, pårørende og pleiere kan få en variert tur i den lange korridoren vår, mener Venche Skifjeld.

Skifjeld forteller at hun selv og en av kollegaene nok har opplevd sin fineste tur med en terminal pasient.

– En ung kvinne hadde vært innlagt i flere måneder før hun kom til oss.

Vi spurte om hun hadde noen ønsker vi kunne oppfylle. «Ja, jeg vil gjerne ut i frisk luft,» svarte hun. Vi kjørte ut senga og fikk oss en fantastisk tur sammen med henne som lo høyt da hun for første gang på måneder kjente den svale lufta mot huden. Det ble den største turopplevelsen noen gang både for henne og oss som var med.

Høyt nivå

Fjerde stopp er en trebenk malt i sterk blåfarge. Herfra har du utsikt til Adriaterhavet og øyer med typisk gresk bebyggelse og koloritt. Lyden av bølgeskvulp bekrefter inntrykket av at du nå befinner deg langt, langt borte.

God bemanning

Skifjeld kan fortelle om en palliativ avdeling som er godt bemanna og i stand til å etterkomme pasientenes ønsker. Sju sjukepleiere og fem hjelpepleiere er ansatt ved avdelingen med åtte sengeplasser.

– Dagsformen varierer sterkt, så vi kan ikke planlegge utflukter og aktiviteter i lang tid framover. Hvis en pasient en dag er i form og ønsker en tur ut, tar vi det på sparket. Takket være god bemanning er det mulig.

Det medisinske nivået er høyt, og avdelingen regnes som intermediær. Ikke alle pasientene er terminale, men de kan ikke lenger ha håp om å bli friske.

Mange av pasientene ville hatt store smerter uten lindrende behandling.

De ansatte på en intermediær avdeling har en del etterutdanning nettopp for å være kvalifisert for å arbeide med ikke-kurative pasienter. Ved sjukdom blant personalet er det derfor ikke så lett å ta inn vikarer.

– De fleste synes nok vi har vel mye teknisk utstyr. Vi som er pleiere her, har stillinger på mellom 85 og 100 prosent, og dekker uansett opp for hverandre ved sjukdom. I tillegg kommer noen mindre helgestillinger.

Disse er også viktige brikker på avdelingen, og tar en del ekstravakter, forteller Skifjeld.

Lindrende avdeling har en fast lege halvannen dag i uka, og han kan tilkalles ved behov.

En dag i uka deltar presten på tverrfaglig møte i avdelingen sammen med bestillerenheten, palliativ avdeling fra sjukehuset, fysioterapeut og staben ved lindrende enhet. I tillegg kommer han fast to timer i uka og når han blir tilkalt ved behov.

Helt i tet

Sjukepleier Unni Sivertsen er enig med Venche Skifjeld i at lindrende avdeling ved Bakkane ligger helt i front hva angår lindrende behandling.

En viktig grunn er at alle ansatte får ekstern veiledning hver fjortende dag.

– Det er spesielt for Skien og Telemark at vi har et stort nettverk innenfor palliasjon, sier Sivertsen.

Lindrende avdeling på Bakkane har et nært samarbeid med palliativ avdeling på sjukehuset. Og Skien sykehus har over flere år bygd opp et sterkt faglig miljø.

– Palliasjon, som blant annet medfører mye ubekvem arbeidstid, har ellers ikke høy status blant leger.

På tross av det har noen ildsjeler klart å bygge opp en kjernegruppe ved sjukehuset, sier Skifjeld.

Helsepersonell fra Skien holder derfor kurs i palliasjon for helsepersonell fra resten av landet, og både sjukehuset og Bakkane tar imot mange leger, sjukepleiere og hjelpepleiere som hospitanter.

Hyppig refleksjon

Arbeidet ved lindrende avdeling er mindre fysisk belastende enn ved for eksempel et sjukehjem. Men de ansatte er utsatt for mange og store psykiske påkjenninger i møte både med alvorlig sjuke mennesker i alle aldre og deres pårørende.

– Her på avdelingen har vi rom for refleksjon, sier Skifjeld.

Sivertsen legger til at sjukepleierne også er med i ei nettverksgruppe for kreftkontaktene i kommunen.

– Vi er 17 kreftsjukepleiere totalt og møtes en gang i måneden for å utveksle erfaringer, dele gode og bearbeide vonde opplevelser.

Fagbladet 3/2008 < 29

Nyttig nytelse Gode sanseopplevelser er fremfor alt godt. Nettopp derfor kan farger, lyder og dufter være helsebringende.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

Varme, varmende toner stiger opp i kroppen og i rommet. Hun ligger i vannsenga og kjenner på den duvende varmen og den rolige musikken.

Vannsenga med innebygde høyttalere er plassert i et helt hvitt rom med

DYP AVSLAPNING: Gunn Helen Henriksen tar imot sanseinntrykk fra selve rommet, høyttalere i madrassen og fra duftmaskinen.

30 < Fagbladet 3/2008

rødt lys. Gunn Helen Henriksen er en av sju brukere ved Nodeland aktivitetssenter. Hun lar seg ikke be to ganger når hun får en mulighet til å legge seg ned i vannsenga. Varmen, mykheten og musikken får snart følge av duften av oljer, og hun kan bare ta imot og nyte.

Det hvite rommet er ett av flere sanserom. Hvert rom har sin farge, sin musikk og sin rolle.

Får kontakt

Aktivitetssenteret i Songdalen kommune i Vest-Agder er en del av Hovedundervisningssykehjemmet for Helseregion Sør. For sju år siden flytta de inn i nye, romslige lokaler. Da hadde de ansatte vært på studietur til Silkeborg i Danmark for å lære mer om bruken av sanserom. Ved innflytting i nytt bygg var det en selvfølge at nå skulle også brukerne av habiliteringstjenesten i Songdalen få sanserom.

– Noen av brukerne våre har autistiske trekk, noen har angst, noen har mye muskelsmerter og enkelte er

taktilsky, sier omsorgsarbeider Aud Halland.

– Bruk av sanserommene kan hjelpe dem til å slappe av, bli tryggere og mer åpne, forteller hun.

– Etter ei stund i vannsenga med Anders Roggs musikk, Lyden av lys, som er komponert nettopp for avslapning, hender det vi får bedre kontakt med dem som vi har vanskelig for å nå fram til. Det skjer ikke alltid, men vi ser at det gjør godt. Det er veldig morsomt når vi lykkes, synes Halland.

Trygghet

Omsorgsarbeideren forklarer at hensikten med sanserom nettopp er at brukeren skal bli trygg og avslappa slik at det blir lettere å få kontakt og kommunisere med dem.

Hvert sanserom har sin farge for å stimulere ulike sanser. Boblebadet står i et rent, rolig rom i blått og hvitt.

Rommet med massasjestolen er blått og beroligende, mens ballbadet er grønt og stimulerende.

Hele aktivitetssenteret er også utstyrt med høyttalere i taket. Hjelp-

erne kan velge hvor musikken skal høres. Pop og rock brukes lite, men av og til i ballbadet, mens mer meditativ musikk benyttes i det hvite rommet med vannseng og i det blå med massasjestol.

Massasje

Britt Olsen er egentlig opptatt av fotoalbumet sitt. Hun sitter og kikker på og mimrer over bildene fra en felles fest for brukerne av habiliteringstjenesten i Songdalen og nabokommunen Søgne. Men når Aud Halland spør om hun har lyst på litt massasje, er hun ikke vanskelig å be.

Halland var for noen år siden med i et prosjekt i regi av undervisningssykehjemmet. Hildegunn Sønning, universitetslektor ved det som den gang het Høgskolen i Agder, ledet et undervisningsprosjekt hvor åtte ansatte ved aktivitetssenteret og sjukehjemmet ble kurset i berøringsmassasje. Beboere og brukere ved sjukehjemmet og aktivitetssenteret har siden fått tilbud om en halvtimes massasje i ny og ne.

– Berøring frigjør endorfiner, og fungerer både beroligende, muskelavslappende og smertelindrende, forteller Halland.

– Vi bruker også eteriske oljer. De kan ha forskjellig effekt. Her brukes mest lavendelolje, da denne er avslappende.

Duftmaskinen som blir brukt til å spre duften av eteriske oljer i det hvite rommet med vannseng, kan flyttes og benyttes sammen med massasjestolen i det blå rommet. Nå er det Britt Olsen som får ta imot og nyte.

Hver sin musikksmak

På Nodeland aktivitetssenter har musikken mange bruksområder. Slik synssansen fanger stemninger i farger, formidler hørselen stemninger fra musikken til hele kroppen. I det hvite og det blå rommet brukes musikken til å skape avslappende stemninger, mens musikk blir brukt til å øke kreativiteten eller aktiviteten i det grønne rommet med baller.

– Men det kan også være bra å slappe av i ballbadet. Alle ballene gir

et jevnt trykk på kroppen, sier Halland.

De fleste har jo også sin individuelle musikksmak, og det varierer hvilken musikk som skaper de gode opplevelsene. En annen omsorgsarbeider her, Bente Hellerud, har derfor tatt et kurs hos Audun Myskja for å kunne kartlegge musikksmaken til hver enkelt.

– Siden ikke alle brukerne med utviklingshemning har verbalt språk, eller kan si hva de liker, spilte hun en snutt av ulike former for musikk og observerte reaksjonene til hver enkelt, forteller Aud Halland. Siden fikk alle brukerne hver sin mappe med sin musikk.

BARE Å NYTE: Aud Halland masserer ryggen til Britt Olsen. – Det er avslappende og smertelindrende, og berøringen gir en helt spesiell kontakt, sier omsorgsarbeideren.

Fagbladet 3/2008 < 31

– Mat skal spises med øynene Skal det være hjortemedaljong med sjampinjongsaus, tyttebær, fløtegratinerte poteter, brokkoli og gulrot – eller kanskje rømmesurra laksefilet med grønn salat i jomfruolje og urter?

Tekst: MAGNHILD ØWRE Foto: BJØRN TORE NESS

– Det er mange pasienter som har dårlig matlyst, så maten må være fristende, fastslår Brita Finseth, prisbelønna kokk ved sykehuset i Namsos.

Det er nesten så en ønsker seg sånn akkurat passe syk til å bli innlagt her for en stakket stund. For her er det langt mellom de slappe fiskebollene, eller de grå kjøttkakene. Helse MidtNorge har ry på seg for å servere landets beste institusjonsmat – iallfall om vi legger siste års lag-NM for institusjonskokker til grunn. Brita Finseth og en kollega kom tilbake til jobb etter et hektisk, krevende og spennende norgesmesterskap, smykka med gullmedaljer, heder og ære. Da hadde de servert NM-menyen til juryens udiskutable tilfredshet: Frokost, lunsj, middag og dessert til en 80-årsdag, til en pris av 52 kroner kuverten.

– Det var artig, det, så klart, men viktigst er den jobben vi gjør for våre egne pasienter til hverdags, sier Brita.

Sparer ikke på konfekten

Brita Finseth har alltid vært interessert i matlaging. Hun tok fagbrevet som kokk ved nå forlengst nedlagte Central Hotell i Namsos, og var der i 32 < Fagbladet 3/2008

åtte år før hun kom til det store, lyse kjøkkenet i byens sykehus for noen år siden. Hun viser tydelig at hun er glad i jobben sin, og geleider meg gjennom det delikate kjøkkenet der det på den ene sida hakkes en gedigen porsjon kjøttdeig til morradagens lasagne, på den andre lages fromasj til neste dags dessert helt fra grunnen. Ingen helog halvfabrikata her i gården, nei!

«De fortjener at maten smaker hjemmelaga, vi driver ikke med juks.»

Brita Finseth, kokk

– Mange pasienter må være her lenge, og da er det viktig at de føler seg litt hjemme. De fortjener at maten smaker hjemmelaga, vi driver ikke med juks, smiler Brita.

Hver dag lager hun og kollegene mat til 150 pasienter, samt like mange ansatte som spiser i kantina. Og sjøl om økonomistyringa i Helse MidtNorge er stram og streng, går det, ifølge Brita Finseth, ikke ut over kvaliteten på maten.

– Sjøl om det er travle dager og vi merker det om kolleger er sjuke og altså ikke på jobb, så er kjøkkensjefen vår veldig klar på at det ikke skal spares på maten. Den skal være delikat og næringsrik, punktum.

Byens beste baker

På samlebåndet foran oss passerer sitronskiver dandert med cherrytomater og dill, hakka, marinert tomat, rødløk og persille i små skåler – som tilbehør til dagens middag: seifilet med løk og løksjy, poteter og brokkoli.

Dagens andre alternativ er innherredssodd, anerkjent festmat fra områdene sør for Namsos.

– Pasientene får alltid velge mellom to retter, for eksempel kjøtt eller fisk.

Og vil de ha noe helt annet enn det som står på dagens meny, strekker vi oss langt for å tilfredsstille dem, forteller Brita.

Rundt henne bakes fettreduserte fyrstekaker, dia-kaffebrød og krumkaker.

– Vi er faktisk ganske stolte over at vi lager all maten fra grunnen av – så det er smått med tilsettingsstoffer her... Til jul bakte vi masse småkaker, lagde juleøl og kjøttpålegg. Sjokolade- <

HELDIGE PASIENTER: Norgesmester Brita Finseth legger sjela seg i at maten b책de skal smake godt og se god ut.

Fagbladet 3/2008 < 33

puddingen vi serverer til dessert i dag, er også «heim-gjort». Det eneste vi kjøper ferdig, er brød. Men det bestiller vi fra byens eget hjemmebakeri, som lager både saltfritt og glutenfritt.

Rundt oss gjøres grove baguetter med ost, skinke og grønnsaker klare til kvelds. På veggen henger ukas meny, godt egna til å få det til å rykke i smaksløkene: Kyllingwok – kveite med sandefjordsmør, agurksalat, gulrot og brokkoli – storferagu med erter og gulrot...

– Menyen bestemmer vi sammen med kjøkkensjefen, og den er klar for seks uker framover i tid, sier Brita, og auser opp en porsjon semulegrynsgraut, helt utenom dagsmenyen: – Den er til en kar med dårlig matlyst.

Han har bedt spesielt om dette.

Helse i hver bit

Brita Finseth og kollegene har et meget bevisst forhold til maten de serverer.

– Spesielt på et sykehus er det viktig med næringsrik, sunn mat som ser god ut. Den må friste. Mange her mangler appetitt og har kvalme. For oss på kjøkkenet er det et mål å få dem til å spise. Da er det ikke nok at maten er god – den må se god ut også.

Vi spiser jo med øynene før vi spiser med munnen, ikke sant?

Men Brita går altså heller ikke av vegen for å imøtekomme pasientenes egne ønsker: – Noen barn ber om fiskeboller, pølser, pizza... Litt eldre pasienter ønsker seg skikkelig husmannskost.

Vi gjør så godt vi kan, men gir jo ikke etter for spekesild-krav fra nyopererte magesårpasienter, da, ler hun.

– Men poenget er at får de den maten de vil ha, kan en i utgangspunktet dårlig dag være redda!

Et sykehus med et mat-motto som 34 < Fagbladet 3/2008

kunne vært «helse i hver bit», legger stor vekt på frukt og grønt. Til lunsjen er det alltid frisk frukt, og det er alltid et variert utvalg grønnsaker, rå og kokte.

– Vi tenker bevisst på friske farger.

Og mens pasienter med appetitten i orden kan smøre brødskivene sine sjøl, så er det vi som gjør det for pasienter med dårlig matlyst – nettopp

«Itj for å skryt’, men vi får faktisk veldig mye skryt.»

Brita Finseth, kokk

fordi vi da kan pynte brødskivene og gjøre dem lekre og fristende.

– Hva slags tilbakemeldinger får dere?

– Itj for å skryt’, men vi får faktisk veldig mye skryt. Takkekort og blomster fra pasienter og pårørende.

Fornøyde pasienter

– Vil du forresten smake brownieskaka vi vant NM med? spør Brita, og svinser av gårde mot kjølerommet – mens jeg for min del tar en avstikker til et tilfeldig valgt rom på pasienthotellet. Der sitter Rune Pettersen og Ole Kristian Hegle i hver si seng og er såre fornøyd med dagens middag: – Maten her er helt fenomenal, skulle tru vi var på restaurant! Så mye som vi får, og så fint som de pynter!

Det er tydelig at de har omtanke for

oss. Vi veit jo at de har det travelt, og det er rørende at de tar seg tid til å gjøre maten så lekker, proklamerer Rune. Ole Kristian humrer: – Men hvis målet er å få oss fortere heim, spørs det om strategien er så bra. Jeg kan godt tenke meg å bli litt lenger, jeg...

På kontoret til Brita Finseth henger NM-diplomet fra Ålesund i glass og ramme. Sjøl er hun allerede i full gang med å utvikle neste NM-meny, klar til konkurranse i september, hvis hun går til finalen. Ingredienser, næringsinnhold, fettprosent, kreativitet og framgangsmåte blir avgjørende. Hun har en gullmedalje å forsvare, og sølv fra året før. Året før det igjen, var hun med som reserve, «lurkikka og lærte», som hun sier.

På snippen av skrivebordet serverer hun meg desserten som smelta NMjuryens hjerter: Brownies med epleog sjokoladebiter, og honning- og sitronfromasj med bringebærsaus og ingefærglaserte molter. Brita forsvinner igjen – hun har glemt noe – og kommer tilbake med ei potte sitronmelisse.

– Sånn, sier hun og danderer tre små blad på asjetten, sånn blir en god dessert enda bedre!

Kunstverket hilser forførerisk på smaksløker som motstandsløst faller ned på kne, før den langsomt smelter på tunga og smektende glir ned gjennom halsen og legger seg som mild balsam i magen. Jeg kan ikke annet enn takke for maten.

KURS

§ ?

i Videreutdanning

Barnevern i et minoritetsperspektiv På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Høgskolene i Lillehammer, Finnmark, Oslo og Telemark utviklet en videreutdanning for økt flerkulturell kompetanse i barnevernet.

Videreutdanningens mål

Målgruppe

Opptakskrav Studiets tre hovedtemaer

Søknadsfrist : Studiets varighet, omfang og nivå

Oppstart:

Studiested og kontakt

Fagbladet 3/2008 < 35

KURS

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial og Kommunal Kompetanse inviterer til kurs

I

Berøring. Å stimulere den taktile sansen

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 31. mars kl. 09.00-15.30.

Foreleser: Chanette Roihjert, Helsepedagog og den eneste i Norge som er godkjent for å utdanne berøringspedagoger i Taktil stimulering.

Teoretisk del Hvordan nærme seg. Huden som organ og sanseorgan. Kjenselreseptorene. Forskning omkring effekter av berøring.

Informasjon om berøringsmetoden Taktil stimulering.

Praktisk del Hvordan nærme seg. Praktiske øvelser i å bruke berøring.

Kurset er for deg som ønsker å få økt forståelse for betydningen av bevisst berøring i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsarbeid. Behovet for berøring øker ved sykdom, skader og funksjonshemminger.

Den er en viktig støtte i den palliative pleien, i rehabilitering, ved

innlæring og brukes også for stressreduksjon, for friskvern og i bedriftshelsetjenesten.

Etter kurset kan man evt videreutdanne seg til berøringspedagog i metoden «Taktil berøring» Pris: Kr 1350,Målgruppe: Alle yrkesgrupper som arbeider for personer med psykisk utviklingshemming. Hjelpeverger, foreldre og støttekontakter er også hjertelig velkommen.

Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad SHS/Sigurd Inge Vardøy KK Påmelding: Region-vest@kommunal-kompetanse.no Telefon: 417 89 500 Påmeldingsfrist: 17. mars

I Bli tryggere i møte med aldringsprosessen

hos psykisk utviklingshemmede Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 11. april kl. 09.00-15.30 Foreleser: Knut Ove Solberg, sjefpsykolog ved Voksenhabilitering ved Ullevål universitetssykehus.

Tema: Atferdsmessige og psykologiske symptom ved demens hos personer med utviklingshemming. Utagerende atferd, depresjon.

Hvilke tegn skal du se etter når du er usikker på om det er begynnende demens? Diagnostisering. Dokumentasjon og registrering. Gode verktøy for å hjelpe personen til en bedre hverdag.

Planlegging, struktur og fleksibilitet i miljøarbeidet. Er tilbudet for våre brukere stimulerende nok for å ivareta mestring, verdighet og deltakelse i hverdagen? Blir alle sett som enkeltindivid i en travel

hverdag? Går du fra jobben med en god følelse? Kommunikasjon og flerfaglig samarbeid.

Pris: kr 1450,Målgruppe: Alle yrkesgrupper som arbeider for personer med psykisk utviklingshemming. Hjelpeverger, foreldre og støttekontakter er også hjertelig velkommen.

Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad SHS/Sigurd Inge Vardøy KK Påmelding: Region-vest@kommunal-kompetanse.no Telefon: 417 89 500 Påmeldingsfrist: 25. mars

I Helse hos personer med utviklingshemming Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 23. mai kl. 09.00-15.30 Foreleser: Ivar Mæhle overlege Barne og ungdomspsykiatrisk ved Haukeland universitetssykehus.Han har allsidig og tverrfaglig erfaring med utviklingshemming, autisme og hjerneskader fra praksis innen nevrologi, psykiatri, allmennlege og habiliteringsvirksomheten.

Helseproblem hos utviklingshemmede differensialdiagnose.

Tema: Er det bare spesiell atferd eller er det sykdom eller hva kan det være? Epilepsi, syndrom med spesiell atferd, diagnoseverktøy, psykiske lidelser hos utviklingshemmede.

Kurset gir grunnleggende kunnskap om helseproblemer, epilepsi, syndrom, psykisk lidelser og utfordrende adferd hos spesielt utviklingshemmede, diagnostikk, og behandling.

Kurset inneholder også konkrete beskrivelser av og fremgangsmåter for å fange opp og analysere helseproblemproblem, finne ut hva som er hva når symptom og mulige diagnoser filtrer seg inn i hverandre Pris: Kr 1450,Målgruppe: Alle yrkesgrupper, vernepleiere, hjelpepleiere, aktivitører, miljøarbeidere mf. som arbeider for personer med psykisk utviklingshemming. Hjelpeverge, foreldre og støttekontakter er også hjertelig velkommen.

Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad SHS/ Sigurd Inge Vardøy KK Påmelding: Region-vest@kommunal-kompetanse.no Telefon: 417 89 500 Påmeldingsfrist: 5.mai

Målgruppe for alle kurs arrangert av Kommunal Kompetanse og Fagforbundet er: Alle yrkesgrupper, vernepleiere, hjelpepleiere, aktivitører, miljøarbeidere mf. som arbeider for personer med psykisk utviklingshemming. Hjelpeverge, foreldre og støttekontakter er også hjertelig velkommen.

36 < Fagbladet 3/2008

KURS

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial inviterer til kurs

Den gode organisasjonskultur og samarbeidsmiljø

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen, 4. april kl. 10.00-16.00 Foreleser: Cand. philol. Astrid Voll Storaas Tema: Psykososialt arbeidsmiljø og mellommenneskelig samhandling. Organisasjonskulturens innhold og nivåer. Verdier, holdninger og tradisjoner i organisasjonen. Positive og negative bedriftskulturer.

Gode og dårlige gruppekulturer, relasjoner og relasjonell atferd.

Pris: kr 370,- medlem/kr 800,- ikke medlem

I

Målgruppe: Medarbeidere og mellomledere i alle typer organisasjoner.

Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad Påmelding: Fagforbundet Hordaland 555 94 840/555 94 830 Epost: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no Påmeldingsfrist: 26. mars

Ny inspirasjonskonferanse for aktivitører og andre som jobber med aktivisering

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 29. april kl. 10.00-16.00 Foreleser: Billedkunstner og pedagog Bente Rusten Praktisk vising av teknikker i ulike materiell, tekstil, stofftrykk, papir, collage. Lysbilder fra utstilling Bente Rusten hadde sommeren 07 i Kvinnherad.

Pris: kr 370,- medlem/kr 800,- ikke medlem Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad Påmelding: Fagforbundet Hordaland 555 94 840/555 94 830 Epost: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no Påmeldingsfrist: 11. april

NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2008

MERK! SØKNADSFRIST 15. APRIL

TEKNIKK- OG INDUSTRIELL PRODUKSJON | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

for søkere med generell studiekompetanse

3-årig yrkesfaglærerutdanning Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no

Et yrke for framtida Velg utdanning innen opplæring og undervisning.

Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning.

Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse.

Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.

Tett samarbeid med skoler og bedrifter NTNU og HiST inngår partnerskap med skoler, bedrifter og virksomheter for å sikre at utdanningen blir praksisnær og relevant for videregående skole og for bedrifter.

Studer hjemmefra Studiet er basert på samlinger i Trondheim. Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffes praksisplasser.

Respons reklamebyrå

I

Utdanningen kvalifiserer for spennende jobber: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOR OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende.

Minimum to års relevant yrkespraksis.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Fagbladet 3/2008 < 37

Arena for

læring Haukeland Universitetssykehus har allerede hatt 12 lærlinger i helsefag. Erfaringene er så positive at Helse Bergen heretter vil ta inn 30 lærlinger i året.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

– Vi var ikke så godt forberedt på å ta imot en lærling. Men da det ble bestemt at vår avdeling skulle få en lærling i helsefag, var det bare å snu seg rundt. Og det ble faktisk veldig positivt for avdelingen, sier May Kristin Lønseth, avdelingssykepleier og fagansvarlig på medisinsk avdeling, hematologisk seksjon ved Haukeland i Bergen.

Interessant og nyttig

John Helge Engan hadde mange år bak seg i et bofellesskap for mennesker med utviklingshemning da han fikk tilbud om å ta fagutdanning som helsefagarbeider. I læretida var han tre måneder på hematologen. Også han er fornøyd med den perioden han fikk være, lære og arbeide på sykehusavdelingen.

– Det var en spennende og interessant praksistid. Jeg lærte mye her som sikkert kan komme til nytte uansett hvor jeg skal arbeide senere, sier Engan, som synes han var heldig som kom akkurat hit.

38 < Fagbladet 3/2008

– Både instruktør og fagansvarlig så meg, og jeg fikk veldig god opplæring.

Og så er jeg jo blitt en racer på å re senger og stelle sengeliggende, smiler han.

Første helsefagarbeidere

Bergen ligger helt i tet når det gjelder å utdanne helsefagarbeidere. 12 av kommunens assistenter blir landets første helsefagarbeidere. De er mellom 30 og 60 år, og har alle minst fem års yrkespraksis. Siden begynnelsen av 2006 har de deltatt i et pilotprosjekt for utdanning av helsefagarbeidere med praksis både fra kommunens pleie- og omsorgssektor og spesialisthelsetjenenesten.

– Vi ventet og ventet på at noe skulle skje med utdanningen, sier Torunn Ask, prosjektleder ved HR-seksjonen (Human Resources) i Bergen kommune.

Siden de håpet og regnet med at en ny utdanning skulle erstatte de to gamle utdanningsløpene, var de i gang med å utvikle et lokalt tilbud

allerede mens kompetanseplattformen var under arbeid.

– Da vi tok utgangspunkt i kompetanseplattformen, og ikke hadde noen læreplan å forholde oss til, måtte vi snu oss rundt hver gang det kom endringer i plattformen og etter hvert i læreplanen, forteller Ask. Kvalitetsprosjekt

– For meg har det vært et kvalitetsprosjekt å arbeide med det første kullet på 12 voksne mennesker i to år. Vi har tråkket opp løypa for de framtidige lærlingene i helsearbeiderfaget.

Høsten 2007 startet ytterligere 25 unge lærlinger på samme løpet, og fra neste høst blir det mange flere, ferske

GOD KJEMI: – Et godt og tillitsfullt forhold mellom instruktør og lærling har mye å si for at veiledningen skal fungere, mener Wenche Rauø og John Helge Engan.

SPENNENDE: – Vi var spent på å få en lærling på avdelingen. Det var en positiv erfaring, og vi kan godt tenke oss at lærlingene er her mer enn tre måneder, sier May Kristin Lønseth.

og unge lærlinger, som skal ut i praksis, sier Ask. Bergen kommune har som mål at de deretter til enhver tid vil ha 250 lærlinger i helsearbeiderfaget ute i lærebedrifter.

– Da holder det ikke å samarbeide med bare ett sykehus, selv om Haukeland vil ta imot 30 nye lærlinger i året.

Vi håper derfor å få avtaler også med Olavviken, Haraldsplass og andre sykehjem med høyere medisinsk nivå enn det som er vanlig på sykehjem.

Trengs på sykehuset

Prosjektleder syntes det var viktig å legge inn sykehuspraksis i utdanningsløpet for helsefagarbeidere.

– De skal jo etter hvert erstatte hjelpepleierne, så de trengs i spesialisthelsetjenesten også i framtida. Men uten praksis herfra tør de ikke søke seg hit, mener Torunn Ask. Det ideelle læreløpet for framtidas lærlinger i helsearbeiderfaget vil for henne være ett år i kommunen, seks måneder i sykehus og de siste seks månedene enten i kommunen eller på sykehus.

– Haukeland er vant til å administrere lærlinger, for de har jo hatt både kontor- og kjøkkenlærlinger i mange år. Men avdelingene hadde bare erfaring med sykepleierstudenter og hjelpepleierelever – Kommunen på sin side har lang erfaring med blant annet lærlinger i omsorgsfag. Vi foreslo derfor, og fikk gjennomslag for, at vi sammen med sykehuset kunne øve oss på å ha lærlinger innen helsefag.

– På den måten fikk sykehuset føle hvordan lærlingordningen fungerte på egen arbeidsplass før de bestemte seg for om de ville bli med videre, sier Ask.

Fikk prøve seg

For å få opprettet læreplasser i spesialisthelsetjenesten for de 12 første lærlingene i helsearbeiderfaget, gikk HR-seksjonen i dialog med blant annet Helse Bergen.

Nye instruktører

Lærebedrifter må selv stille med instruktører og ta ansvar for at lærlingene får den kompetansen som læreplanen krever. Bergen kommune

< Fagbladet 3/2008 < 39

«En hjelpepleier vet bedre hva som kreves av en helsefagarbeider enn andre gjør.»

Torunn Ask

tilbød sykehuset å sørge for opplæring av instruktører i forbindelse med pilotprosjektet.

Wenche Rauø er hjelpepleier på hematologen med lang erfaring som veileder for hjelpepleierelever, og hun takket ja til å ta opplæring som instruktør for helsefagarbeidere.

– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, så det var litt skremmende, sier hun.

– Men det gikk bra. Vi kom godt overens, og John Helge fikk plukka vekk noen av unotene mine, ler hun og kikker bort på lærlingen for å se om han er enig.

God kjemi

– God kjemi mellom instruktør og lærling er en forutsetning for at det skal fungere, mener Torunn Ask. Hun trekker fram en annen suksessfaktor ved de instruktørene som nå blir rekruttert.

– Tidligere har veilederne i mange sykehus vært sykepleiere. Men de er ofte usikre på hvilket nivå de skal legge veiledningen, og er redd for å

kreve for mye. Det er derfor en fordel at lærlingen får instruktører med omtrent samme utdanning. En hjelpepleier vet bedre hva som kreves av en helsefagarbeider enn andre gjør.

May Kristin Lønseth synes det er mange fordeler med å ha en lærling på avdelingen sammenliknet med en elev.

– Det var greit at du var her så lenge, og at du fulgte turnusen.

Studenter og elever er mye mer borte.

John Helge gikk på topp sammen med Wenche. Han gikk hennes vakter, og det ble intensiv veiledning. Som fagansvarlig så jeg jo at han etter hvert kunne arbeide selvstendig.

Gevinst

Torunn Ask er rask til å ta tak i nettopp dette at en lærling etter en viss tid bidrar til økt grunnbemanning, og dermed er en stor fordel for avdelingen.

– Ifølge opplæringsloven skal halvparten av læretida være opplæring.

Den resterende halvparten skal brukes til verdiskapning.

De nikker alle når hun sier at tre måneder i sykehus ikke er nok.

– Med tanke på verdiskapning, bør nok en lærling være her lenger. De voksne elevene som har deltatt i pilotprosjektet, kom fort inn i stell og pleie. Men vi må regne med at de yngre lærlingene bruker litt lenger tid.

Tilbake

Noen av de tolv ferske helsefagarbeiderne i Bergen har i løpet av læretida funnet ut at de vil skifte arbeidsplass.

Jon Helge Engan er derimot innstilt på å fortsette i bofellesskapet.

– Jeg syntes det var godt å komme tilbake etter ni måneder på sykehjem, ni måneder i hjemmetjenesten og tre måneder på sykehuset, sier han.

De tolv lærlingene vil ta fagbrevet så snart kriteriene for fagbrevet kommer i løpet av våren. Og innen høsten har de også tatt instruktørkurs med veiledningspedagogikk slik at de er klar til å ta imot de første ordinære lærlingene i helsearbeiderfaget.

Nye og større krav Det er langt mer krevende for en lærebedrift å ha en lærling enn en elev i praksis.

– Når elever er ute i praksis, er det skolen som administrerer ordningen.

Lærerne kommer ut på arbeidsplassen og har ansvar for å legge til rette for at eleven lærer det han eller hun skal. Det er også skolen som lager prøver og systemer for å dokumentere alt som foregår, sier Torunn Ask, prosjektleder ved HR-seksjonen VERKTØY: – Vi har brukt læreplanen og laget oppgaver ut fra de kravene som blir stilt til lærlingene, forteller Torunn Ask.

40 < Fagbladet 3/2008

(Human Resources) i Bergen kommune.

– En bedrift som tar inn lærlinger, har derimot hovedansvaret for opplæringen.

De skal stille med instruktører selv, og de må også dokumentere at lærlingen har lært det som kreves for å ta fagbrevet.

HR-seksjonen i Bergen kommune har utarbeidet et verktøy for lærebedrifter. Det er en opplæringsbok som deles ut til hver enkelt lærling og alle lærebedriftene som tar inn lærlinger i helsearbeiderfaget. For mer informasjon om opplæringsboken, kan du sende en e-post til Torunn Ask, torunn.ask@bergen.kommune.no

BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR Grip muligheten. Ta et steg videre. Velg fagskolen Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er en spennende, meningsfull og utviklende utdanning som gir mange karrieremuligheter videre. Utdanningen har som overordnet mål å utdanne høyt reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.

Fagskolen i Gjøvik, telefon 61 14 54 00 Fagskolen i Oslo, telefon 23 46 41 00 Fagskolen Telemark, telefon 35 56 93 50 Fagskolen Tinius Olsen, telefon 32 86 76 00 Fagskolen i Vestfold, telefon 33 07 90 00 Østfold Fagskole, telefon 69 97 33 00

www.one-stop.no Foto: Runar Nes/Grønli gruppen

KURS

HELTID, DELTID OG NETTSTØTTET UTDANNING

Sjekk hvilke linjer den enkelte fagskolen har på:

Nyhet Vil du bli

Tilbyr følgende helsefaglige utdanninger deltid over to år: • Psykisk helsearbeid • Kreftomsorg og lindrende pleie • Eldreomsorg • Demens og alderspsykiatri • Barsel- og barnepleie • Miljøarbeid innen rus • Helseadm. og pasientrettede IKT-systemer • Yrkesfaglig veiledning Oppstart: Uke 35 – 2008 under forutsetning av tilstrekkelig antall søkere.

helsefagarbeider?

Med praksis og nettstudier kan du bli helsefagarbeider via NKS. Kurset tar deg gjennom pensum ved hjelp av bøker, veiledningstekster, videoer og øvingsoppgaver.

Er du hjelpepleier med ønske om en spesialisering?

Du kan velge mellom psykisk helsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle er off. godkjente som fagskoleutdanninger av NOKUT.

Søknadsfrist 20. mai 2008 For søknadsskjema og informasjon ta kontakt med skolen: www.firmapost@fagskolen.gjovik.no eller tlf. 61 14 54 00

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil www.nks.no

Fagbladet 3/2008 < 41

Entusiasme for utv – Jeg vil lære mer om demente, sier Kirsten Nilsen (49).

Hun er ikke alene. På Kroken sykehjem i Tromsø er de ansatte konstant sultne på ny kunnskap.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

– Det er alfa og omega at avdelingslederne er interessert i sine medarbeidere og i å høre på deres ideer. Da får vi læring som tar utgangspunkt i de utfordringene de ansatte møter i hverdagen.

Nytt perspektiv på jobben

Som undervisningssykehjem har Kroken sykehjem et spesielt ansvar for å utvikle og spre fagkunnskap. Nøkkelen til å lykkes ligger på mange måter hos de ansatte, framholder enhetsleder på Kroken, Sissel Skoghaug.

– Vi skal være en lærende organisasjon. Da må også den enkelte med42 < Fagbladet 3/2008

arbeider få ansvar. Læringen må være medarbeiderstyrt både for å få opp initiativet og få til bedre læring, sier Skoghaug.

– Samtidig må vi som ledere legge til rette for læring, supplerer fagutviklingssykepleier Toril B. Mobakken:

Kirsten Nilsen og hjelpepleierkollega Else Andreassen har begge vært bevisst på å skaffe seg videreutdanning for å styrke sin kompetanse.

Dette har de gjort både gjennom eksterne videreutdanninger og kortere kurs.

Mens Kirsten har vært på Universi-

KNAGGER FOR KUNNSKAP: – Kunnskap gir meg flere knagger å henge demenssykdommen på. Uten kunnskap stagnerer vi, sier hjelpepleier Kirsten Nilsen.

< UNDERVISNINGSSYKEHJEM

• Skal være sete for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker.

• Hver helseregion har ett undervisningssykehjem, og målet er at hvert av disse får såkalte «satellittundervisningssykehjem» i alle fylker i regionen. Dette målet er nesten nådd.

• Hovedmålene er å bedre kvaliteten i sykehjemstjenesten og øke status og anseelse for faget geriatri.

• Mer informasjon på www.undervisningssykehjem.no

ikling tetssykehuset for å lære om demensutredning, har Else blant annet tatt kurs i terapeutisk mestring av vold og utfordrende atferd hos eldre. De to hjelpepleierne opplever at de får et annet perspektiv på hverdagen når de kommer bort fra avdelingen: – Når vi kan mer, ser vi menneskene vi jobber med på en annen måte, og får flere knagger å henge demenssykdommen på, sier Kirsten Nilsen.

– Når det oppstår situasjoner på jobben, kan jeg gå tilbake og tenke gjennom dette i lys av det jeg lest om eller lært på kurs. På den måten blir jeg også tryggere i jobben.

Frie midler til fag

noe de brenner for. Og fordi de ser resultatene raskt. I tillegg har vi lav terskel på både søknader og rapport.

Vi har ingen vitenskapelige krav. Her får man bruke sitt eget språk, sier Skoghaug.

Frie midler åpner for å tenke nytt innenfor eksisterende rammer: – Fins det ressurspersoner og noen med ideer og som kan drive prosjektet fram, da er det meste mulig, sier Toril B. Mobakken.

Ringer og vårkonferanse

At man lykkes i det små kan ha store ringvirkninger, framholder Sissel Skoghaug.

– Hvert år arrangerer vi en vårkonferanse der mange av prosjektene som er finansiert av frie midler, presenteres.

Mange opplever at prosjektene er små og lokale når de holder på med dem, men når de får presentert prosjektet foran nesten 200 mennesker, får det en annen dimensjon.

De får positive tilbakemeldinger, og ser at prosjektet absolutt ikke var lite.

Det var stort!

I tillegg til kurs og utdanning eksternt, har Kirsten Nilsen og Else Andreassen også deltatt i felles prosjekter på avdelingen. En del av disse har vært finansiert av «Frie midler», en pott på 200.000 kroner som hvert år deles ut til Prosjekttenkning lokale fagprosjekter både Lederne på Kroken jobber på Kroken og andre sykeaktivt med å få prosjekthjem i regionen. tenkningen inn på alle – Frie midler er genialt, nivåer i undervisningssykesier enhetsleder Sissel hjemmet. Og det nytter Skoghaug. – Siden oppstartydeligvis: ten i 2000 har vi hatt opp – Fire av de fem avdelingmot 100 ulike prosjekter, ene på Kroken er involvert i og vi ser at ideen nå har Utviklingssykepleier Toril ulike nasjonale prosjekter, spredd seg til andre steder i B. Mobakken sier Sissel Skoghaug. landet. Dette er noe alle – Blir ikke de ansatte slitne og lei av å kommuner burde ha. jobbe i prosjekt?

– Hva er nøkkelen til at det har – Tvert imot. Folk føler seg heldige lykkes? som får være med, sier enhetslederen – At de ansatte får jobbe og prøve ut

< Fagbladet 3/2008 < 43

FRIE MIDLER VED KROKEN • Skal gi støtte til fagprosjekt i praksis og tar utgangspunkt i den lærende organisasjon.

• Små lokale prosjekt prioriteres framfor store prosjekt.

• En faglig veileder må være tilknyttet prosjektet.

• Eksempler på prosjekter finansiert av frie midler: Minnealbum, Som fisken i vannet, Hund som medarbeider i sykehjem, Bukta SPA, Opplæring mer enn ord, Brukermedvirkning, Fellesskapet i hagen, Ro, ro til fiskeskjær.

som tror prosjekttenkning også kan bidra til å gjøre sykehjem til en mer attraktiv arbeidsplass.

– Omdømmebygging betyr så mye.

Jeg tror prosjekttenkning kan bidra til å endre holdningen hos mange om at sykehjem er den siste plass på jord man vil jobbe.

I stedet vil de få øynene opp for at det er her det skjer.

ANNET PERSPEKTIV: Kurs og videreutdanning gir nye perspektiver på hverdagen i avdelingen. Jo mer kunnskap du har, jo mer interessant blir det å jobbe, sier hjelpepleier Else Andreassen.

tilbake til avdelingen fordi vi kan spre kunnskapen ved å fortelle de andre om hva vi har lært.

Kunnskap gir mening

– Mer kunnskap om demente gjør at man ser den demente som en hel person, og kan møte dem der de er, framholder lederne på Kroken. De to hjelpepleierne er helt på linje: – Hvis vi ikke tar videreutdanning og kurs, stagnerer vi. Og i tillegg til prosjektene har vi tilbud om fagdager, foredrag og videokonferanser. På et undervisningssykehjem får du ikke anledning til å lene deg tilbake, sier Kirsten Nilsen.

– Jobben får en dypere mening når vi kan mer om demens. Jo mer kunnskap du har, jo mer interessant blir det å jobbe, sier Else Andreassen.

Hun opplever at økt kompetanse også gir større motivasjon og glød for å gå løs på nye utfordringer.

– Det å tørre å ta skole og å stå fram med det man har lært, gjør meg mer sikker på min fagkompetanse. Dette er også med på å bringe impulser 44 < Fagbladet 3/2008

– Samtidig må vi sørge for å legge til rette for læring i praksisfeltet, for eksempel gjennom fagteam i avdelingen, sier Sissel Skoghaug.

Kvalitetsutvikling koster

Kroken har vært bevisst på å bruke Behov for mer Det siste året har innføring av elektromulighetene som ligger i Kompetannisk pasientjournal tatt mye av oppseløftet. læringsressursene på Kroken.

– Vi har flere som har tatt høgsko– Når flere i personalet aldri har tatt leutdanning og fått permisjon med i et tastatur, må vi legge det lønn, og de siste hjelpepleiopp slik at vi kan møte den erne er under utdanning enkelte, sier Toril B. nå. Jeg føler virkelig at vi er Mobakken. på tilbudssida, sier enhetsMen selv om lederne på lederen.

Kroken er godt fornøyd Å legge til rette for skikmed hva de får til, er de kelig finansiering er en også kritiske til prioriteforutsetning, sier Toril B. ringene i sykehjemssektoMobakken. – Kvalitetsutvikren: ling koster, understreker Enhetsleder på Kroken, – Det er altfor lite fokus hun.

Sissel Skoghaug. på fag- og kompetanseut– For eksempel er det en vikling i sykehjemmene. For eksemutfordring å nå alle som sitter i brøkpel har vi på et sykehjem med 75 pasistillinger når det gjelder kompetanenter en halv stilling til fagutvikling. I seutvikling. Vi må ha muligheter til å psykiatrien har de en fagutviklingskjøpe folk fri i arbeidstida for at vi skal stilling for hver 10. pasient. nå alle.

KURS

• Dagklasser

• Kveldsklasser

KURSTILBUD

• Fjernundervisning

• Nettforelesninger

AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær • Farmasitekniker • Hudpleier • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Lysere tider ved A-hus I fjor ville ledelsen ved Akershus universitetssykehus kutte antall hjelpepleiere, og de nye helsefagarbeidernes stilling var høyst usikker. Nå er situasjonen en helt annen.

Elna Knutsen, tillitsvalgt for Fagforbundet på A-hus, vil likevel ikke kalle endringene i helseforetaket en snuoperasjon.

– I fjor var ikke ledelsen spesielt positiv til disse yrkesgruppene. Hvordan dette vil lande, vet jeg ikke noe om, sier hun.

http:// www.fagbladet.no

Litt dumt Knutsen forteller at det var på en konferanse i april i fjor at direktøren ved sykehuset, Erik Normann, ordla seg «litt dumt» i forhold til hvordan hjelpepleierne og helsefagarbeiderne skulle ivaretas. Derfor engasjerte hun seg for å få ledelsen til å forstå at de fortsatt må ha sin plass i foretaket.

I begynnelsen av november i fjor hadde Fagforbundet, Sykepleierforbundet og sykehus-

ledelsen tre møter, hvor funksjonsfordelingen på det nye sykehuset ble tatt opp. Knutsen mener disse møtene burde blitt avholdt tidligere.

– Da ville vi unngått en del av den brannslukkingen vi har holdt på med, uttaler hun.

I forbindelse med byggingen av det nye sykehuset har det vært et mål at kompetansen skal være svært høy.

– Når vi har stilt spørsmål om hjelpepleiere og helsefagarbeidere til ledelsen, har de alltid snakket om hvor høy fagkompetanse dette nye sykehuset skal ha. Men de har sagt veldig lite om hva dette innebærer, sier Knutsen.

Etter at både Fagforbundet og Aksjon Helsefagarbeider har henvendt seg til ledelsen, har sykehuset besluttet å ta inn 20 helsefagarbeiderlærlinger fra Lørenskog. De er også i samtaler med skoler i Skedsmo og Strømmen. Hvor mange lærlingplasser det endelig blir, er derimot usikkert.

– Men at det ser lysere ut i 2008 enn i 2007, er det ingen tvil om, sier tillitsvalgt Elna Knutsen.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 3/2008 < 45

SEKSJONSLEDER

Plogspiss

Vidunderlige nye verden I tegneserier og på film har de eksistert lenge, i industrien har de gjort jobben i årtier. Nå mener KS at robotene kommer til å flytte inn i eldreomsorgen i løpet av noen år. Men har de egentlig noe der å gjøre; robotene? Svaret er ja. Men det er ikke hele svaret.

Vi trenger 250.000 flere ansatte i omsorgssektoren i løpet av de neste par tiårene. Robotene kan støvsuge, slik at du får tid til å koke en kopp kaffe og høre hvordan pasienten har det. Det er en hjelp vi kan trenge i årene framover. Vi i omsorgssektoren løper fort, vi klarer ikke å løpe for 250.000 til.

Derfor er alt som kan bidra til at vi kan konsentrere oss om å gi omsorg, varme, tid og trygghet et kjærkomment tilskudd. Det

«Alt som kan bidra til at vi kan konsentrere oss om å gi omsorg, varme, tid og trygghet er et kjærkomment tilskudd.» skal vi ta i mot med åpne armer.

Men alle som har sett Charlie Chaplins «Moderne tider» vet at maskiner ikke bør mate mennesker og at muttere ikke kan tygges.

Vi skal derfor ha respekt for at robotene inviteres inn til folk på deres premisser. Så lenge vi kan gjøre mer og bedre er det bra, men hvis kaldt metall erstatter varme hender, er det fare på ferde. Da vil teknologien bare skape større utrygghet og mer distanse mellom pleier og pasient.

Alle vet at teknologi kan misbrukes. Vi ser allerede eksempler i eldreomsorgen på at teknologi brukes slik at personlig frihet og menneskelig kontakt begrenses. Derfor er det viktig å ha klart for seg at det ikke er teknologien sjøl som står for misbruket.

For de ansatte i omsorgssektoren gir dette nye utfordringer.

Jobben vår kommer i større og større grad også til å innebære å være ombud for pasientene våre. Kravet til en sterk etisk ryggrad kommer til å øke. Derfor er det viktig at vi utdanner folk med etikk- og teknologikompetanse. Fordi avanserte maskiner krever avanserte helsearbeidere.

At maskinene endrer seg, endrer ikke grunnsteinene i faget vårt. Menneskelig kontakt, omsorg og trygghet kan aldri erstattes av roboter.

KJELLFRID T. BLAKSTAD

46 < Fagbladet 3/2008

Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) skal nedsette en arbeidsgruppe for ansatte innen barnevern, både statlig, kommunalt og privat. Ansatte i behandlende yrker knyttes til SHS, mens ansatte som driver forebyggende, eller som arbeider med ordinær utdanning, tilhører Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO).

På stedet hvil Aksjon Rehabilitering og habilitering ble, etter noen måneders press på Helse- og omsorgsdepartementet, invitert til en dialogkonferanse. Her møtte representanter fra bruker- og arbeidstakerorganisasjoner samt private tjenesteleverandører.

Statssekretær Arvid Libakk lovte økt oppmerksomhet og politisk engasjement på området.

Dersom medlemmer er ansatt hos mer enn en arbeidsgiver innen en region eller kommune, skal det opprettes et koordineringsledd. En representant for fagforeningen eller fylkeskretsen skal lede koordineringsleddet.

Forbundet legger opp til at koordineringsleddene har faste møter med kompetansesentrene.

KES

– Departementet har gode intensjoner, men uten oversikt over behov og eksisterende tilbud, er jeg redd det kommer lite ut av løftene, sier Hermann Albert som representerte Fagforbundet på møtet.Han mener staten må undersøke hvilke behov de ulike pasientgruppene har for rehabilitering. Departementet må også kartlegge hvilke tilbud som fins på de ulike områdene.

KES

Sjukehusene har et ansvar Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut Oppdragsdokumentet til alle landets regionale helseforetak. Her pålegges spesialisttjenesten å bidra til at det blir etablert tilstrekkelig antall læreplasser «med et særlig fokus på ambulansearbeiderutdanningen og den nye helsefagarbeiderutdanningen».

– Vi håper dette hjelper, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS). Hun betrakter årets oppdragdokument

Klinisk fagstige SHS utvider ordningen med klinisk fagstige. Norsk Helse- og Sosialforbund, og siden Fagforbundet, har hatt ordningen med klinisk fagstige for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere siden 2002. Heretter skal ordningen gjelde alle yrkesgruppene fra videregående skoles nivå som har autorisasjon.

NFH

fra departementet som en innskjerping av sjukehusenes plikt til å opprette læreplasser.

– Ingen helseforetak skal ha dispensasjon fra oppdragdokumentet, understreker hun.

– Vi tolker også kompetansekravene til opplæringa slik at alle helsefagarbeidere skal ha gjennomført en del av læretida i sjukehus.

Og da må sjukehusene opprette tilstrekkelig antall læreplasser, mener Blakstad.

KES

Flere stipend I fjor ble det utbetalt over 18 millioner kroner gjennom Fagforbundets stipendordning. Nesten 3500 medlemmer, de aller fleste innen Seksjon helse og sosial, fikk nyte godt av denne i løpet av 2007.

Medlemmer kan søke om opptil 12.000 kroner for å ta utdanning, videreutdanning eller yrkesfaglige kurs.

KES

felHELSE_47:Fagbladet

07-03-08

13:19

Side 47

07-03-08

13:21

Side 48

Tekst: SANDRA LILLEBØ

> Foto: GREG BUICK RØDLAND

FOTOREPORTASJEN

felHELSE_48-53:Fagbladet

Har 1. mai blitt en minnemarkering over kamper som allerede er vunnet?

En anledning til å samle pensjonerte tillitsvalgte?

Eller rett og slett en fridag?

IKKE BARE

PAROLER

Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er hovedstadens mest fargerike, og har flere barn og ungdommer enn

«Nådeløs lå en vinter over vårt nakne land.

andre bydeler. Hvis dette er framtidas Norge, våger vi å tippe at arbeidernes dag vil fortsette sitt åndedrett i mange, mange år.

48 < Fagbladet 3/2008

Da så de våren komme kvinne og mann.»

Fra «De unge slekter» av Kåre Holt.

felHELSE_48-53:Fagbladet

08.00

07-03-08

13:21

Side 49

09.00

10.00

>

Fagbladet 3/2008 < 49

felHELSE_48-53:Fagbladet

07-03-08

13:21

Side 50

«Et samfunn for alle er et samfunn hvor ingen møter lukkede hender,» sa Knut Roger Andersen fra Arbeiderpartiet til de oppmøtte på 1.mai-frokosten på Prinsdal vel.

På Youngstorget er det Rune Gerhardsen som fronter de røde flaggene.

«Denne kampen skal vi vinne,» sier Fagforbundets Jane Brænden, og mener selvfølgelig en av de viktigste arbeidslivssakene i vår tid: kampen mot uønsket deltid.

10.00

11.00

12.00

>

50 < Fagbladet 3/2008

felHELSE_48-53:Fagbladet

07-03-08

13:21

Side 51

felHELSE_48-53:Fagbladet

07-03-08

13:22

Side 52

Det holder ikke å håpe på en bedre verden: 1. mai er anledningen til å kreve en. Ekstra hyggelig er det når parolene får hjelp av vårværet til å lede flere av tilskuerne inn i toget.

12.00

52 < Fagbladet 3/2008

13.00

14.00

felHELSE_48-53:Fagbladet

15.00

07-03-08

13:22

Side 53

16.00

18.00

Fagbladet 3/2008 < 53

felHELSE_54-56:Fagbladet

07-03-08

13:16

Side 54

DRAR VESTOVER ARBEIDSINNVANDRERE: På byggeplassene i Russland jobber mange sentralasiater fra for eksempel Usbekistan og Tadsjikistan.

Den store vandringen Den nye folkevandringen i vår del av verden består av håndverkere og kremmere på vei fra øst til vest – på jakt etter bedre betalte jobber. Vi har reist motsatt vei. Der er det skremmende tomt for fagfolk.

Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

Noe forenklet går folkestrømmen fra tidligere sovjetstater til Russland, fra Russland til Polen og fra Polen til Norge. Arbeidere fra for eksempel Usbekistan reiser til Russland for å tette igjen hullene etter de som banker på døra til Vest-Europa.

Norge ligger som en gullgryte i enden av regnbuen. Ikke noe annet land i Norden har tatt imot flere arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser at arbeidsinnvandringen har hindret flaskehalser og ført til økt sysselsetting, også blant nordmenn.

tapt hjerte og arbeidsnever til et leirskoleprosjekt ved Ladogasjøen øst for St. Petersburg. Hit reiser de en håndfull ganger i året for å bygge økologiske halmhus til psykisk utviklingshemmede og leirskolebarn fra hele Russland, et arbeid som er arrangert gjennom stiftelsen BRO. Russland trenger tømrere

Kristiansens eksiljobb forteller mye om hvilke konsekvenser den nye folkevandringen har. Her i Rysjkova ved Ladogasjøen er det bruk for ham.

– Det er ikke mange fagfolk igjen på

Veien østover

Men hvordan ser det ut i den andre enden av folkestrømmen, i ØstEuropa og Sentral-Asia? På vår reise østover møter vi russiske håndverkere, tømrere fra Tadsjikistan, kleshandlere fra Kasakhstan, frukthandlere fra Usbekistan, og absurd nok, en tømrermester fra Trøndelag som har reist motsatt vei, Torstein Kristiansen.

Sammen med sivilarkitekt Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter har han 54 < Fagbladet 3/2008

den russiske landsbygda. De har fulgt strømmen til storbyen eller vestover, sier tømrermesteren. Han ramser opp: – Polakkene kommer til Norge, russerne drar til Polen. På den fattige landsbygda og i de gamle sovjetstatene hvor alt klappet sammen etter perestrojkaen, blir det tomt for fagfolk, sier tømrermesteren, som jobber på Kristoffertunet i Trondheim når han ikke er på byggetur i Russland.

To tomme hender

MOT STRØMMEN: Tømrermester Torstein Kristiansen har reist motsatt vei. Han jobber ved Ladogasjøen øst for St. Petersburg.

Det er pur markedskraft som forandrer verden foran øynene på oss: I Norge er det byggeboom og behov for kvalifisert arbeidskraft. Dertil kommer EU- og EØS-regler som gir friere flyt av arbeidskraft. Utenlandske håndverkere griper muligheten. De kommer hit med to tomme hender og vilje til å jobbe.

felHELSE_54-56:Fagbladet

07-03-08

13:16

Side 55

DRAR VESTOVER

arbeidstillatelse. Tidligere måtte de betale 1900 kroner for et visum, nå er prisen 220 kroner.

600.000 polakker

I de tidligere sovjetstatene derimot, står maskinene stille. Land som Kasakhstan og Usbekistan sliter med å få samfunnshjulene til å gå rundt, selv halvannet tiår etter at de gjenvant selvstendigheten. Styre og stell blir ridd av korrupsjon. Kvalifisert arbeidskraft er det derimot nok av; utdanningssystemet i sovjettiden var både gratis og godt.

Ulovlige innvandrere

Høy arbeidsløshet og lave lønninger gjør at mange sentralasiater søker jobb i Russland. Ifølge FN-sambandet er gjennomsnittslønnen i Tadsjikistan 13 dollar i måneden, mot 200 dollar i Russland. I land som Tadsjikistan og Moldova har hver tredje husholdning et familiemedlem som jobber i Russland, og som i snitt sender hjem 100 dollar i måneden.

Men det er vanskelig både å telle og

kontrollere arbeidsinnvandringen.

Et tungvint regelverk gjør at mange jobber ulovlig. Ifølge russiske myndigheter har landet mellom 5 og 15 millioner ulovlige innvandrere, mot en halv million lovlige.

Ut av Polen

Også polske arbeidere lar seg lokke av høyere lønninger. Cirka to millioner polakker jobber i utlandet, og Polen trenger flere hundre tusen arbeidere for å tette hullene. Det er først og fremst bygningsindustrien og landbruket som merker mangelen på arbeidskraft.

I høst meldte Bergens Tidende at polske myndigheter nå tar grep. Landet har et fotball-EM som skal arrangeres i 2012, og for å lokke til seg bygningsarbeidere, har myndighetene gjort det billigere for folk fra Russland, Ukraina og Hviterussland å få

Storbritannia alene har tatt imot 600.000 polakker. I Norge ble det i fjor gitt arbeidstillatelse til nesten 40.000 polakker, men tallet på polske arbeidere i Norge er trolig tre ganger så høyt. De som kommer via utenlandske firmaer, er ikke med i tallene, og det er heller ikke svart arbeid.

Håndverkervandringen har både positive og negative konsekvenser for avsenderlandene. Positivt er det at verdens rikdommer blir litt annerledes fordelt. Nettsidene til Utenriksdepartementet viser beregninger fra Verdensbanken om at arbeidere i utlandet sendte hjem cirka 72 milliarder dollar i 2001 (om lag 380 milliarder kroner). Eller sagt på en annen måte: 40 prosent mer enn all offisiell bistand. Bare fra Norge ble det overført 700 millioner dollar (om lag 3,8 milliarder kroner). Regner man med uoffisielle kanaler, kan tallene være to til tre ganger høyere. Pengene blir selvsagt ikke generert av byggebransjen alene, men i sum stimulerer de til økonomisk vekst i mottakerlandene.

ØST-SIBIR: De fleste reiser med mye bagasje, en slags uformell varetransport i form av gaver til familien.

Fagbladet 3/2008 < 55

<

felHELSE_54-56:Fagbladet

07-03-08

13:16

Side 56

DRAR VESTOVER

VESTOVER: Gjengen fra Usbekistan inviterer oss hjem på hybelhuset i Øst-Sibir. Fra høyre: Holida, Gulsara, Skjorabek og Nasiba.

Mister kompetanse

Ulempen ved arbeidsutvandring er imidlertid brain drain, at talentfulle folk forsvinner til andre land og verdensdeler og tar kunnskapen med seg.

De fleste vender hjem igjen etter en tid, men i deres fravær blir det problemer, noe som også trønderen ved Ladogasjøen får merke: – De flinke håndverkerne reiser til Moskva, St. Petersburg eller helt til Europa for å jobbe, og svært få blir igjen, sier han og lar det smilende skinne gjennom at det skjer en del rare ting på byggeplassen her i Rysjkova også: Beskjeder og avtaler blir misforstått, og det hender at arbeid må gjøres om igjen. En del av årsaken må tilskrives språkvansker, en annen at russere flest har måttet venne seg til å bruke de billigste materialene de får tak i, men mest av alt skyldes det at kunnskapen har flyttet utenlands.

Brain drain i Øst-Europa kan skape problemer for Norge også. Andrzej Matla i den polske fagforeningen Solidaritet sa til Dagbladet i fjor at norske firmaer ikke har kunnet sette i gang prosjekter ved verftene i Gdansk fordi så mange av arbeiderne har dratt til Norge for å jobbe.

levealder for menn under 50 år, det forteller hvor hardt livet faktisk er, sier tømreren fra Trøndelag.

Paradokset er at uansett hvor hardt livet er i Russland, så vil det alltid finnes et sted hvor det er hardere. Folk lenger østfra, spesielt fra tidligere sovjetstater, ser muligheter i Russland, som de ikke har i hjemlandene sine.

De snakker allerede russisk. De kan reise ut og få pengene til å vokse, få en god start når de kommer hjem igjen, eller gi familien bedre økonomi.

Selv har vi reist tvers gjennom Russland. Vi har kommet så langt øst som det er mulig å komme, til Jakutia, en autonom republikk i Russland. Her ligger den lille byen Peledoi ved elven Lena. Peledoi er et samfunn av langtidsboende og pendlere. Det lokale verftet lokker til seg arbeidere, og i Mirny en dagsreise unna, jobber en del folk i diamantgruven. Det setter døren på gløtt for smarte kremmere.

Massiv innvandring Frukthandlerne

På et hybelhus i Peledoi bor noen av dem, en gjeng fra Usbekistan. Vi møter dem på gata en ettermiddag.

Hindrer vekst

I verste fall er mangelen på kvalifisert arbeidskraft et hinder for fortsatt vekst, og det i en del av verden hvor tilværelsen i utgangspunktet er tøff nok.

– Russland er nabolandet vårt, det er så nær og likevel så annerledes. I dette distriktet er gjennomsnittlig 56 < Fagbladet 3/2008

– Jeg bodde i Ust-Kut først, men der var det ikke stort å tjene, forteller Gulsara. Hun fulgte elven nedover til Peledoi. Her har hun mindre konkurranse og en inntekt å leve av og sende hjemover til resten av familien.

Patriarken selv, Bochadir, har kone og fem barn hjemme. Gulsara og Nasiba har hvert sitt barn som bor hos bestemødrene sine, men ingen mann som venter.

– Da kunne vi jo ikke vært her, ler de.

Vi reiser sammen med Gulsara til Ust-Kut dagen etter. Hun tar den ti timer lange båtturen flere ganger i måneden for å handle inn varer som kommer til Ust-Kut med jernbanen.

Hun har med seg to sterke karer til å bære, men prutingen er det hun som tar seg av. Etterpå reiser hun hjem igjen med båten, mens varene blir kjørt til Peledoi med lastebil.

NYTTIG HJELP: Kuleramma er fremdeles i bruk i mange dagligvarebutikker i Russland.

Faktisk er hele frukt- og grønnsaksmarkedet i Jakutia styrt av tadsjikere, usbekere, kasakhstanere og andre sentralasiater. De driver storstilt import fra hjemlandene og Kina. De er kremmere, noe russerne aldri har vært, dessuten kommer de fra et klima som er bedre egnet til fruktdyrking enn det nordlige Sibir.

– Folk har aldri hatt større tilgang på frukt og grønt, sier Nadia, en universitetssekretær vi prater med. – Noen få russere jobber som torgselgere, men da bare som ansatte, aldri som eiere, sier hun.

I Jakutia suser varebiler med fremmede skrifttegn rundt som hissige mygg, et tydelig bilde på hva som er i ferd med å skje. Folk griper muligheten i et slikt hopetall at det avtegner seg et mønster. Det er ikke noe nytt.

Vi har sett det flere ganger i historien, ikke minst da nordmenn emigrerte til Amerika. Forskjellen denne gangen er at Norge er endestasjonen.

felHELSE_57-59:Fagbladet

07-03-08

13:15

Side 57

DEBATT Foto: Monica Schanche

< UTTALELSE

Full støtte til streikende Representantskapet i Fagforbundet Rogaland gir sin fulle støtte til våre medlemmer som er i streik ved Sentrum Røntgeninstitutt a/s – avd. Stavanger.

Representantskapet representerer nærmere 21.000 medlemmer i 23 fagforeninger bare i Rogaland. En samlet fag- og arbeiderbevegelse må nå mobiliseres for at det i 2008 skal være legitimt for arbeidstakere å kreve at arbeidsgiver undertegner tariffavtale som gir ansatte en anstendig lønn å leve av.

Eierne av Sentrum Røntgeninstitutt a/s har lenge vegret seg for at det opprettes en tariffavtale ved bedriften, og de ønsker heller at det stiftes en egen husforening der de selv vil ha stor innflytelse. Et av hovedpunktene fra eiernes side, i tillegg til at de ikke ønsker tariffavtale og dermed tarifflønn, er at de ikke vil at de ansatte skal få ta del i AFPordningen og at den er for dyr.

En eller annen form for tidligpensjon vil se dagens lys innen 2010, i tillegg til at LO nå krever opprettholdelse av dagens AFPordning på minst samme nivå som i dag. Derfor må eierne forholde seg til at en vil få ekstra utgifter til en tidlig pensjon om en ønsker det eller ikke.

Representantskapet aksepterer heller ikke den individuelle bonusordningen som finnes ved bedriften og som kan straffe den enkelte svært tilfeldig. Det er faktisk lønnen den enkelte skal leve av og ikke tilfeldig bonusutbetalinger.

Fagforbundet Rogaland gir med dette de streikende sin fulle støtte og oppfordrer samtidig eierne å inngå en tariffavtale snarest. Fagforbundet er innstilt på å streike så lenge det er nødvendig.

KAMPVILLIGE: Pasientmedarbeidere ved Sentrum Røntgeninstitutt streiker for tariffavtale. Her med støtte fra Fagforbundet Rogaland, representert ved rådgiver Bernth Harry Eliassen.

Når en av Fagforbundets fagforeninger er i streik, gjelder dette for hele vår organisasjon og derfor oppfordres medlemmer og andre til å boikotte Sentrum Røntgeninstitutt a/s så lenge det pågår en lovlig arbeidskonflikt.

Fagforbundet Rogaland, ved fylkesleder Trond Helland

< HELSE

Frihet – for alle?

Frihet for én, betyr at en annen må gi fra seg kontroll. Det gjelder mellom foreldre og barn, mellom borger og stat (vi minnes opprør mot statssosialismen i øst), mellom funksjonshemmet og kommune. Intet menneske er fri, så lenge et maktmiljø hindrer dets selvstendighet.

Dette er hva lovforslag om rettighetsfesting av Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) for funksjonshemmede handler om. Blir 2008 det året alle kan ta samfunnets grunnleggende friheter i bruk? Fagbevegelsen støtter kravet. Jeg bekymres av at KS er imot.

• KS frykter at rettighetsfesting fratar kommunen rom for prioritering. For hvilke andre skal frihet til arbeid, kultur og sosialt liv underordnes kommunalt skjønn?

• KS frykter for assistenters rettigheter. Mulig misbruk fra én skal ikke frata en annen rett til frihet. Dessuten, uten tilfredse assistenter, vil enhver BPA-ordning kollapse. Den prisen vil de færreste funksjonshemmede betale, etter at de gjennom sin ordning får smake den frihet som alle andre tar for gitt.

Uloba, et non profitt-andelslag for BPA der andelseierne selv har slike ordninger, har snaut tre prosent sykefravær blant assistenter. Det tyder ikke på generell misnøye.

• Mange kommuner frykter at BPA vil undergrave eldreomsorgen. BPA handler ikke om helse og omsorg, men om å ta menneskerettighetene i bruk; som frihet, valgmuligheter, politiske, kulturelle og økono-

Indian restaurant

miske rettigheter. Eldreomsorgen skal gi en verdig avslutning på livet. BPA handler om å leve et selvstyrt og fritt liv fra ungdom til pensjonist.

BPA må derfor ses på samme måte som at andre tar skole, arbeidsliv, samferdsel og kultur for gitt. Hent gjerne finansieringen fra slike poster heller enn helse- og omsorgsbudsjettene.

• Flere frykter dårlig rapportering. Et eksempel: En funksjonshemmet har samme behov som andre for å finne kjærlighet og en partner, med sex og det som hører til. Tror dere at noen er bekvem med at assistenten skal rapportere til kommunen om sine arbeidsoppgaver, eller at en funksjonshemmet vil ha med sin omsorgslønnede mamma på date? Slik har BPA, med reell borgerstyring, også sin verdi.

• Flere frykter for liv og helse.

Når ble slik frykt et argument for å ta friheten fra forstandige mennesker? La meg sitere stortingsrepresentant Inge Lønning i boka «Folk» (Morten Krogvold & Uloba): «Det verste du kan gjøre mot et menneske er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg.»

Mye taler for BPA, men det viktigste er å slippe funksjonshemmede fri.

Karl Johans gate 18C

Terje Marøy, Reinsvoll

<

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 3/2008 < 57

felHELSE_57-59:Fagbladet

07-03-08

13:15

Side 58

DEBATT < UTTALELSE

Rettferdig lønn og bærekraftig utvikling Pensjonsforliket i Stortinget har lagt til rette for framtidige pensjonsordninger som er mer urettferdige, forsikringsorienterte og individuelle. Pensjonsforliket har satt dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) under sterkt press. Dagens ordning er bygget på prinsippet om at man ikke skal tape fremtidig pensjon ved å gå av med AFP – pensjonsforliket står for det motsatte – at man skal tape ved å gå av tidlig.

Vi krever en like god ordning som i dag. Det innebærer at de som fra 1.januar 2010 skal gå av med AFP får en individuell beregning av hva de ville fått etter dagens ordning, deretter beregnes den nye førtidspensjonen. Differansen betales ut som et livsvarig tillegg. Hvis levealderen øker og levealdersjusteringen senker pensjonen, så skal også dette kompenseres.

LO må derfor på bakgrunn av dette ivareta følgende krav i årets tariffrevisjon: • Ingen avkorting i pensjonen – individuell beregning må ivareta dette.

• AFP-tillegget heves når det er nødvendig for å kompensere for framtidige levealdersjusteringer.

• AFP-tillegget skal være forbeholdt AFP-pensjonister, ikke være et rettighetstillegg for alle pensjonister.

• AFP-pensjonister skal skattlegges som ordinære pensjonister.

• AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnregulering.

• Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger.

58 < Fagbladet 3/2008

• Årlig inntektsgrense må ta høyde for samfunnsmessig aktivitet og forhøyes til 1,5 G. På grunn av endringer i tjenestepensjonslovgivningen, og ikke minst etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon kom, er ytelsesbaserte ordninger kommet under press. Samtidig reduseres innskuddsbaserte ordninger til lovens minstekrav.

Dette skjer ofte uten at de ansatte og deres organisasjoner har mulighet til å medvirke gjennom forhandlinger. Det må derfor være et krav i årets oppgjør at endringer i, så vel offent-

lige som private, tjenestepensjonsordninger ikke skal skje uten at det er underlagt forhandlingsregime med konfliktrett.

Selv om andelen deltidsansatte i arbeidslivet er synkende, er det fremdeles svært mange som arbeider ufrivillig deltid. Dette er uakseptabelt, og vi konstaterer at verken nåværende tariffavtaler eller arbeidsmiljølov er tilfredsstillende for å rette opp og gi deltidsansatte rettigheter til heltid.

Overenskomstene må derfor styrkes på dette området og inneholde bestemmelser som styrker kravet om bedre rettig-

< POLITIKK

Hvorfor vil ikke statsråden holde folk i jobb?

Det har lenge vært klart at regjering (og Storting) ønsker en pensjonsordning som skal «motivere» til å stå lenge i arbeid. Det skal en oppnå ved at pensjonen skal være svært lav hvis en går av tidlig, og desto høyere hvis en står lenge i jobb. Og regjeringa ønsker at AFP-ordninga skal ha samme profil Kritikken fra fagbevegelsen har vært tosidig: Dels har det vært en kritikk av at regjeringas forslag til AFP-ordning gir så lav utbetaling til 62-åringer at mange vil tvinges til å stå i jobb lenge etter at de burde avsluttet, alternativt at en ikke klarer å jobbe og får en alderdom med store økonomiske problem.

Dels har det vært en kritikk av arbeidslinja som pensjonsreformen er en del av. Arbeidslinja bygger på mistillit til arbeidsfolk, troen på at folk helst vil være passive stønadsmottakere hvis de ikke tvinges ut i jobb av økonomiske grunner. Derfor er det så viktig at det skal svi hvis du går av med AFP tidlig.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) formulerte kritikken godt i sitt høringssvar i forbindelse med Nav-reformen: «Arbeidsmarkedspolitikken må ha som prinsipielt utgangspunkt at alle vil – eller ved tifredsstillende tilrettelegging og oppfølging vil kunne – ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelte ikke i utgangspunktet vil foretrekke en tilværelse som mer eller mindre passiv stønadsmottaker.»

heter til heltids stillinger. Konkret må det fremmes krav som gir fortrinnsrett til heltidsstilling og til fast utvidet stilling når stilling blir ledig, og ved at nye stillinger utlyses internt.

Et annet viktig krav er likestilling av skift og turnus. Dette er et krav som må prioriteres i dette oppgjøret. Det må fremmes krav om særskilte kvinnetillegg. Uten slike tiltak går utviklingen for likelønn for langsomt.

Om lag en tredel av søkerne får i dag ikke lærlingplass. Dette innebærer en dårligere utdan-

Nå leser jeg til min overraskelse følgende på side 4 i AFP-utvalgets rapport: «Hva som er en hensiktsmessig finansieringsløsning, er avhengig av hvordan AFP utformes. Dersom AFP gis som et påslag til alderspensjonen fra folketrygden, synes det mest naturlig at ordningen finansieres i fellesskap av medlemsbedriftene i ordningen, altså at bedriftene ikke betaler noen egenandel for ansatte som tar ut AFP. Dette skyldes at den enkelte bedrift, i motsetning til i dag, ikke kan påvirke AFP-utgiftene.»

Siden arbeidsgiver må betale en ganske stor egenandel når «deres» arbeidere går over på AFP, har det til nå vært lønnsomt for mange bedrifter å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i jobb. Nå sier altså regjeringa at det er naturlig å ta vekk insentivet for at arbeidsgiverne skal beholde folk, samtidig som vanlige folk gjennom pensjonssystemet skal presses økonomisk til å jobbe.

Det er svært forbausende at den rødgrønne regjeringa ikke stoler på arbeidsfolks vilje til å jobbe (her må det økonomisk tvang til gjennom pensjon og AFP), samtidig som de stoler så mye på bedriftseierne at de tar vekk det som fantes av økonomiske insentiver for at de skal legge forholdene til rette for eldre arbeidstakere.

En kunne kanskje vente at en rødgrønn regjering hadde mer tillit til vanlige folk enn til bedriftseierne.

Bjarne Håkon Hansen, du ledet AFP-utvalget og støtter åpenbart dette forslaget. Hvordan kan du forklare – enn si forsvare – dette?

(Innlegget er forkortet. red) Gunnar Rutle, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

felHELSE_57-59:Fagbladet

07-03-08

13:15

Side 59

DEBATT www.colourbox.com

ning eller at en avbryter utdanningen. Det bør derfor fremmes krav om at det i overenskomstene innføres bestemmelser om plikt til å ta mot lærlinger dersom virksomheten er kvalifisert til dette i henhold til opplæringsloven. Lærlingene må få en lønn til å leve av. Lønna må derfor økes betydelig, til 60 prosent første år og 80 prosent andre år.

En slik inndeling vil stå mer i samsvar med det faktiske forholdet mellom opplæring og verdiskapning. Årets oppgjør må gjennomføres som et samordnet oppgjør hvor LO forhandler om de viktigste sakene og prinsippene, herunder avtalefestet pensjon.

Dette må kombineres med reelle forbundsvise forhandlinger om lønn, arbeidsvilkår og tilpasninger i overenskomstene til det samordnete resultatet.

(Uttalelsen er forkortet. red) Representantskapet LO i Oslo

< UTTALELSE

Sykehussituasjonen i Norge!

Norske sykehus/helseforetak har særlig i de siste årene kommet opp i en uholdbar økonomisk situasjon.

Det hevdes ikke å være økonomi til å opprettholde dagens drift, og de tvinges derfor til å stenge avdelinger. De mangler

midler til å investere og til å vedlikeholde nødvendig utstyr og bygningsmasse.

Mange av de ansatte arbeider under for stort press og usikkerhet, noe som resulterer i høyt sykefravær og uverdige arbeidsforhold.

Pasienter skrives ut for tidlig, vi får svingdørspasienter. Dette påfører også kommunene større belastninger, både økonomisk

og i forhold til tjenesteytelser og kompetanseheving.

Det må være gode retningslinjer og til enhver tid løpende kontroll med helseforetakenes driftsmodeller, organisering og de totale økonomiske rammer.

De totale økonomiske rammene må styres etter det til enhver tid behandlingskrevende pasientantall!

At Norge med sin økonomiske kapasitet ikke prioriterer å gi alle sine innbyggere et fullverdig helsetilbud, er uforståelig for det norske folk.

Penger fins, så dette oppleves kun som «villet»/ønsket politikk.

Den til enhver tid løpende debatt som pågår om hvilke sykehus vi trenger, hvor de ligger, eventuelt burde ligge må ikke påvirke den daglige driften av dagens sykehus og institusjoner.

Modum Arbeiderparti

Lydbøker – fase 2 skolering for tillitsvalgte valgt etter hovedavtalen Fase 2 skolering for tillitsvalgte som lydbøker.

For tillitsvalgte med lese/skrivevansker og for tillitsvalgte som ikke har mulighet for å gjennomføre tillitsvalgtskoleringen på tradisjonell måte, har Organisasjonsenheten i samarbeid med AOF produsert noen av modulene i Fase 2 som lydbøker som et supplement til den ordinære gjennomføringen av modulene.

Det er modulene Lover og avtaler – særløp for tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalen som er laget på tariffområdene: SPEKTER, STATEN og KA.

Modulene er: • Ansettelser • Oppsigelser/omplassering • Medbestemmelse • Forhandlinger • Lønn • Arbeidstid • Ferie og fritid • Pensjon, sykelønn, forsikringer og yrkesskade.

Vi tar sikte på å produsere lydbøker også for de andre tariffområdene. Arbeidet med område HSH og PBL vil bli prioritert i 2008.

Det vil ikke bli produsert lydbøker på Organisasjon og avtale – fellesløp (begge typer tillitsvalgte) eller Organisasjonen – særløp (tillitsvalgte valgt etter vedtektene) foreløpig. Tillitsvalgte skal fortsatt gjennomføre disse modulene på ordinært vis.

Vi ber fylker og fagforeninger bestille lydbøkene til de tillitsvalgte som har behov for dem. Bestillingen sendes Organisasjonsenheten i Fagforbundet og vil da bli sendt kostnadsfritt direkte til den tillitsvalgte.

Lykke til!

Fagbladet 3/2008 < 59

felHELSE_60-61:Fagbladet

07-03-08

13:13

Side 60

KRONIKK Våger regjeringspartiene å vise at velferd er viktigst i 2009? Det krever at de faktisk gjennomfører en rødgrønn politikk og utfordrer høyresida med en forsterket skatteinnsats for fellesskapet.

<

MAGNUS E. MARSDAL Forfatter av Frp-koden og AFP på en-to-tre.

I denne kronikken hevder Marsdal at regjeringa kan vinne valget i 2009. Et mer rettferdig skattesystem kan hindre offentlig fattigdom og krisen i velferdstjenestene.

Den som intet våger…

BLIR DET MØRKEBLÅTT styre fra 2009? På noen målinger mangler Høyre og Frp kun fem mandater på stortingsflertall alene. Hva må til for å sikre en rødgrønn seier?

Ett forslag, muligens dristig, er å gjennomføre rødgrønn politikk. Da må regjeringa gjøre som velgerne vil: øke skatteinnsatsen til beste for fellesskapet.

Massemediene kan gi inntrykk av at folk flest er veldig skattetrøtte. Men her er velgernes holdning i valgåret 2001: • 59 prosent prioriterte offentlige tjenester framfor skattelette. 33 prosent prioriterte omvendt.

• 68 prosent sa ja til hardere beskatting av høye inntekter. 27 prosent sa nei.

• Den daværende regjeringa Stoltenberg I var for høyreorientert til å mobilisere denne opinionen, og Ap gjorde med 24,3 prosent sitt dårligste valg siden 1920-tallet.

OPINIONEN har fortsatt å helle mot venstre.

• I 2003 svarte 42 prosent av oss at vi ville prioritere mer penger

60 < Fagbladet 3/2008

til skole, 36 prosent svarte eldreomsorg, mens bare 11 prosent ville prioritere skattelette.

• I 2004 ble velgerne spurt: «Er du villig til å betale mer [skatt] for å få en bedre eldreomsorg?»

71 prosent svarte ja.

I 2005 INNGIKK Ap i et nytt, rødgrønt regjeringsalternativ. De rødgrønne vant. De hadde lovet forsterket satsing på fellesskapet.

Likevel sier kommuner fortsatt opp lærere. Likevel tvinges sykehusene til knallharde nedskjæ-

skattefingrene unna fatet!».

Det er sant at staten ikke trenger penger. Det er hender som mangler innen offentlig tjenesteyting. Det er ikke penger som tar vare på mennesker i sykehjem. Det er det de ansatte som gjør.

Skal vi ha nok ansatte innen eldreomsorgen, kan ikke de samme menneskene jobbe som telefonselger eller i klesbutikk.

Skal vi bygge nok barnehager og vedlikeholde slitte skolebygg, kan ikke de samme håndverkerne

«Det finnes et begrenset antall årsverk til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.» ringer. Likevel avdekkes uverdige forhold for våre eldre.

Alt dette handler om skatt.

Folk flest ønsker trygge offentlige tjenester av høy kvalitet. Og som Høyres Victor Norman har påpekt: Dette krever en forsterket skatteinnsats. Til dette svarer Frp: «Men vår rike oljestat trenger jo ikke flere penger, hold

bygge stadig nye kjøpesentre. Det finnes et begrenset «økonomisk handlingsrom» i Norge – et begrenset antall årsverk til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.

EN ØKT SKATTEINNSATS handler ikke om «å skaffe staten

felHELSE_60-61:Fagbladet

07-03-08

13:13

Side 61

KRONIKK

• Innfør omsetningsavgift på Oslo børs, slik man har i London. Bare 0,7 prosent avgift ville med børsens omsetning i 2005 økt skatteinngangen med rundt 10 milliarder.

• Fjern «skjermingsfradraget» på aksjeutbytter, som gjør det mulig for de største aksjonærene å ta ut titalls millioner helt skattefritt. Og la utbyttemillionærene betale trygdeavgift og toppskatt av aksjeinntektene, slik enhver vanlig arbeider må av sin lønnsinntekt.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

penger», men om å dempe etterspørselpresset i privat sektor så vi får større økonomisk handlingsrom (flere hender) til å skape trygge, offentlige tjenester av høy kvalitet. Som er det folk vil ha.

Tross den klare folkemeningen, øker det private forbruket også under Stoltenberg II langt kraftigere enn offentlig forbruk. Hvorfor?

Regjeringas partitopper har dessverre bundet seg til å holde fast på Høyres skattenivå fra 2004. De har med andre ord bundet seg til ikke å øke fellesskapets økonomiske handlingsrom på bekostning av rekordvek-

sten i privat sektor. Dette er døden for et rødgrønt alternativ.

Regjeringa er avhengig av to forhold for å vinne i 2009. For det første må folk flest føle framgang på de viktigste områdene (som offentlig velferd). I dag er det for stort sprik mellom valgløftene og det mange opplever i sitt lokalsamfunn. For det andre trenger de rødgrønne en tydelig konfrontasjon med høyrepartiene på et avgjørende område.

Dette får fram forskjellene i valgkampen og mobiliserer velgere ut av sofaen.

En slik nødvendig politisk konfrontasjon vil regjeringspartiene få ved å gå til valg på å

reversere utviklinga i retning privat rikdom og offentlig fattigdom. De må lansere en forsterket skatteinnsats for fellesskapet. Den må ha en sosial profil.

En rødgrønn skattedugnad skal ikke ramme lavinntektsgruppene. Tvert imot trengs en rettferdighetsreform av skattesystemet som fordeler skatteinnsatsen mer rettferdig. Her er tre forslag som monner: • Fjern skatteletten som gis til de rike med store lån. Rentefradraget bør gjelde opp til to millioner i lån per person og ikke brukes til subsidiering av rike innbyggere. Her er det mange milliarder å hente.

REGJERINGSPARTIENE må knytte de økte inntektene direkte til hva slags satsinger man vil gjennomføre. Legg opp en offensiv sosial boligpolitikk. Styrk rekrutteringa til skolen ved å øke lærerlønna. Øk kommunenes inntekter så det blir mulig å gi befolkninga fullverdige velferdstjenester. Og vis velgerne hva det koster!

Når den knyttes til helt konkrete velferdsløft, tror jeg en forsterket skatteinnsats for fellesskapet vil ha klart flertall blant velgerne. Samtidig vil en slik velferdsdugnad skape en kraftig konfrontasjon med høyrepartiene.

Vilje til velferd og tydelig politisk konfrontasjon er oppskriften på suksess i 2009. Den som intet våger, intet vinner.

Fagbladet 3/2008 < 61

felHELSE_62-63:Fagbladet

07-03-08

13:12

Side 62

– Et klokt valg for framtida Først sang Fagforbundskoret «Internasjonalen» firstemt. Deretter ble fire fagforeninger i Trondheim enige om å snakke med én stemme.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagforbundet Trondheim ble stiftet 28. februar. Med sine 6700 medlemmer blir det forbundets desidert største fagforening.

Kristin Sæther blir lokalforeningens første leder, og hun har også vært en viktig motor i arbeidet med å få flere mindre lokalforeninger til å gå sammen om en stor og slagkraftig.

Tyngde

– Jeg mener dette var et viktig og klokt valg med tanke på framtida. Med én <

FIRE BLE TIL ÉN

Disse fire foreningene gikk sammen og stiftet Fagforbundet Trondheim 28. februar 2008: • Fagforbundet avd 174, stiftet i 2003.

Antall medlemmer ca 3090.

• Trondhjems kommunale tjenestemenns Forening, stiftet i 1918. Antall medlemmer ca 1340.

• Trondhjem kommunale rengjøringskvinners Forening, stiftet i 1922. Antall medlemmer ca 710.

• Trondheim Oppvekstforening, stiftet i 2001. Antall medlemmer ca 1560.

62 < Fagbladet 3/2008

stor forening i ryggen får de tillitsvalgte og forhandlingsapparatet vårt en helhetlig ledelse å forholde seg til, arbeidsvilkårene blir de samme, og argumentasjonen blir enhetlig. Det vil gi oss en tydeligere politikk, og dermed også større politisk tyngde, sier hun.

Også vanlige medlemmer skal få merke at de får en større og sterkere forening i ryggen: – En så stor forening har krav på mer frikjøp enn flere små. I tillegg til at leder, nestleder og kasserer får frikjøp, kan vi nå organisere oss slik at alle lokale seksjonsledere og vår ungdomstillitsvalgt får 20 prosent frikjøp. Dermed får vi nye muligheter til å gi medlemmene et godt yrkesfaglig tilbud. Vi kommer til å satse sterkt på de yrkesfaglige seksjonene og på kompetanseheving og fagutvikling i tillegg til arbeidet med å sikre medlemmene våre gode lønns- og avtalevilkår, sier Sæther.

Godt forberedt

Selve stiftelsesmøtet, med 65 delegater fra de fire gamle foreningene, fore-

gikk nesten uten debatt. Sammensetningen av styrer og utvalg ble satt sammen gjennom en lang prosess, og alt ble banket gjennom uten innsigelser. Med kulturelle innslag, godkjenning av alle de gamle foreningenes beretninger, valg og sju forskjellige uttalelser, tok hele stiftelsesmøtet mindre enn to timer.

Det forteller om et solid og godt forarbeid.

Kristin Sæther legger ikke skjul på at det har vært tøffe diskusjoner underveis: – Da styret skulle settes sammen, måtte vi være konkrete og få navn opp på bordet med en gang. Det var ikke plass til alle, og det var nødvendig å ta den stormen som kom.

Vi ønsket å ta vare på flest mulig, men samtidig ble det veldig viktig å stå fast på de beslutningene som ble fattet.

– Vi la tidlig opp til en åpen og demokratisk prosess, og med tanke på alle de forskjellige meningene og interessene som skulle forenes, tror jeg dette var en viktig årsak til at vi kom i mål, sier hun.

Opprinnelig var det ideen at seks foreninger skulle gå sammen i en stor.

felHELSE_62-63:Fagbladet

07-03-08

13:12

Side 63

STIFTET: Alt var godt forberedt, og Fagforbundet Trondheim ble stiftet uten debatt og dramatikk. På talerstolen står foreningens første leder, Kristin Sæther.

Fagforbundet Trondheim Brannkorpsforening sa tidlig fra at de ikke ønsket å være med, og Fagforbundet Ingeniørvesenets Arbeiderforening sa nei på sitt årsmøte for to år siden.

De fire øvrige foreningen jobbet videre med saken, og har blant annet fått hjelp fra rådgiver Jan Rudy Kristensen fra organisasjonsenheten i Fagforbundet sentralt. Han er imponert over det arbeidet som er gjort.

– Dette har først og fremst vært en åpen og god prosess der foreningene har utfordret seg selv til å gi medlem-

mene et enda bedre tilbud. Jeg synes resultatet er både spenstig og framtidsrettet. Den nye foreningen satser bevisst på å møte medlemmene ute på arbeidsplassene. Jeg tror nettopp det blir veldig viktig, for på den måten er det mulig å bevare nærheten selv med en organisasjon på denne størrelsen, sier Kristensen.

Eksempel til etterfølgelse

– Skal vi virkelig få til noe, er det viktig at vi er mange og at vi står sammen. Derfor har dere gjort et

viktig vedtak i dag som gir dere mulighet til å få til alt dere ønsker. Dere er et eksempel til etterfølgelse, sa Mette Nord fra Fagforbundets arbeidsutvalg i sin tale til stiftelsesmøtet.

– Vi ønsker at de som skal organisere seg i tida som kommer skal se på Fagforbundet som et klokt valg. Det mener jeg vi har lagt forholdene til rette for med denne nye foreningen, sa Kristin Sæther da hun takket for tilliten som den første lederen av Fagforbundet Trondheim.

Fagbladet 3/2008 < 63

felHELSE_64-65:Fagbladet

07-03-08

13:05

Side 64

Foto: Eivind Senneset

OSS

Medlem nr. 20.000 Rett før jul kunne Fagforbundet Sør-Trøndelag registrere medlem nummer 20.000.

Det var Grete Yri Auestad, leder av avd.

104 Trøndelag Teatertekniske forening, som vervet Ophelia Anane Ofori.

Ophelia jobber som renholder på teateret. I tillegg jobber hun en dag i uka på kulturkafeen Isak. Der jobber hun for organisasjonen

Rabita som hjelper enslige, unge asylsøkere med bl.a. leksehjelp og matlaging, samt oppbygging av sosiale nettverk.

Ophelia kom til Norge og Trondheim fra Ghana for 15 år siden. Der jobbet hun i 20 år som barne- og ungdomsarbeider. Hun ønsker å få godkjent/videreutdannet seg innen sitt fag, slik at hun kan fortsette å jobbe som barne- og ungdomsarbeider.

Tekst: Else Thorstensen

SOSIALT LIV: Ein arbeidsplass er ein viktig del av det sosiale livet, meiner Inger-Anne Mortvedt.

Ein jobb gir sjølvtillitt blir glade og nøgde, smittar det Dei seier ho har redda dagen og over på meg, seier ho. humøret til mange med den Inger-Anne blir sjølvsagt blide stemma si. Inger-Anne opprørt over at så mange Mortvedt sit ved sentralbordet menneske med funksjonshempå servicekontoret i Austevoll ming blir halde utanfor arbeidslikommune i Sunnhordland to vet. eller tre dagar i veka.

– Det å ha ein jobb å gå til, har – Om det er hektisk, varierer, er mykje å seie for det ho får sagt sjølvtilliten, meiner mellom to telefonar. < ARBEIDSGLEDE ho.

– Ein grunn til at INGER-ANNE Austevoll eg trivst så godt på MORTVEDT kommune har vore kommunehuset, er Sekretær velviljug til å leggje at eg kjenner meg Austevoll kommune arbeidsplassen til inkludert. Her er eg rette, og Nav har personen Ingerdekka alle ekstrautgifter. Med Anne, og ikkje den blinde Ingermoderne teknologi er det fullt Anne. Det er eg veldig glad for, mogleg for Inger-Anne å gjere seier sekretæren som fekk sin det same som andre sekretærar. første førarhund om lag – Stort sett klarer eg meg av di samstundes som ho blei mor for datamaskina mi les opp alle etredje gongen for 28 år sidan. postar, fortel sekretæren som Men den aller viktigaste grunhåper kommunen vil gi plassen nen til at ho trivst så godt på hennar til ein annan med same servicekontoret, er at ho liker å funksjonshemming når ho ein hjelpe, vegleide og vere eit gong gir seg. For her er fleire på medmenneskje for publikum. øya som har same sjukdomen.

– Eg liker veldig godt å snakke med folk. Og når eg høyrer dei Tekst: KARIN E. SVENDSEN

64 < Fagbladet 3/2008

Et knippe jubilanter En spesiell innbydelse ble sendt ut til 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO da Fagforbudet Ålesund avd. 214 avholdt julemøte. Tre av elleve 40-års jubilanter, Erling Stokke, Oline Relling Holen og Steinar Engvik, deltok på møtet og fikk overrekkt nål, diplom og blomster.

Av de 41 jubilantene som skulle ha 25-årsnål, deltok Turid Jensen,

Anne T. Sellereite, Bjørn Lauritsen, Liv Nerland, Gunnar Sørensen, Kari Sørvik, Selma Lorgen, Lisbeht Skulstad, Trond Mæland. Ivar Weibust var til stede for Else-Marie Weibust.

På bildet er jubilantene samlet etter overrekkelsen, som leder Mariann Brandstad og nestleder Arnt Silset fra fylkesstyret Møre og Romsdal stod for.

Tekst og foto: Anne Grete Engeset

Trofaste medlemmer Fagforbundet avd. 193 Eidskog har avholdt årsmøte der det også ble delt ut utmerkelse for 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Fra venstre fylkesleder Karin M. Mathisen, Mariann Biller (25), Solveig Midtskogseter (25), Knut Svendsen (40), Ragnhild Midtskog-

seter (25), Ruth Mathisen (25) og Ada Repshus (25). Bak leder i avdelingen Geir M. Melbye.

Tekst: Odd S. Jahren

felHELSE_64-65:Fagbladet

07-03-08

13:06

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Side 65

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonister på utenlandstur Sist høst arrangerte Fagforbundet Hordaland tur for forbundets pensjonister for 19. gang. 90 deltakere fra forskjellige kommuner i fylket var med på en begivenhetsrik tur til Polen og Tyskland. Aller mest inntrykk gjorde møtet med fortida i Auschwitz-Birkenau, og tårene satt løst hos mange da de så utstillingen med barneklær som dokumenterete at ikke engang de jødiske barna ble skånet.

Fagbladet beklager at dette innlegget har blitt liggende over flere nummer.

Tekst: Torhild Laumann

Heder i Sveio Fagforbundet Sveio hadde årsmøte der jubilanter i Fagforbundet fikk utdelt jubileumsnåler. Fra venstre Kjellfrid Bråtveit, Astrid S. Nærum, Helga Bjelland, leder i Fagforbundet Sveio, Sigrun Bøe Perez og fylkesleder Roger Heimli, Fagforbundet Hordaland.

Besøk i kirken i saltgruvene i Wielczka i Polen var en av opplevelsene for hordalendingene.

Tekst: Odd-Sverre Jahren

Kjempeinnsats i Austevoll

Fra venstre: leder Kari Suphammer, Edith Skår, Kirsten Taranger og Eli Kari Algrøy.

Fagforbundet Austvoll har hedret trofaste medlemmer. Edith Skår fikk LOs 40-årsmerke med diplom som honnør for langvarig medlemskap, og Eli Kari Algrøy og Kirsten Taranger fikk Fagforbundets gullmerke med diplom.

Eli Kari og Kirsten har begge hatt tillitsverv i Fagforbundet Austevoll i mer enn 20 år. Eli Kari tok ikke gjenvalg i år, men har vært kasserer siden 1984. Vi takker og bukker for den

kjempeinnsatsen hun har gjort for medlemmene i Austevoll. Kirsten er fremdeles aktiv som pensjonisttillitsvalgt i lokalforeningen og i pensjonistutvalget til Fagforbundet Hordaland.

Unni Eide og Martha Toft fikk Fagforbundet sitt 25 års jubileumsmerke med diplom. Disse var ikke til stede på årsmøtet.

Tekst: Kari Suphammer

Jens kan bare komme, vi har svaret Men sånn er det ikke alltid. I – Du var heldig som fikk så mange av oss en stressa hverdag har det lett med på bilde, vi mangler bare Britt Pedersen, for at det blir «løpende mat», forteller Odd Haldgeir Larsen og ser utover et forteller Odd Haldgeir, som velutrusta lunsjbord sammen med kollegene prøver å ta seg i det og tenke Jorunn Galgerud, Kåre Elvik, Ingvild Bø på helsa. Men som tillitsvalgt Moberg, Gunn Johansen og Taran Anne er det mange andre som Sæther. bestemmer arbeidstida.

Det er matpause i sjette etasje i Hammers– Jobben vår er jo å stille borg gate 9. Fagbladets utsendte skal ha en opp og arbeide kommentar fra lederen i Fagforsammen med bundet Akershus om vannverks< MIN MATPAUSE VARIERT MENY: Samfunn som forrett, politikk til hovedrett og medlemmene når Hapå til dessert. skandalen på Romerike, og fant ODD HALDGEIR de har bruk for Odd Haldgeir midt i lunsjen i en LARSEN oss med matnyttige samtaler. oss, og det fører til at vi spiser heftig diskusjon.

Fylkesleder Akershus Du må få med at jentene forlanger Hapå, mye ute på møter, konferanser og – Her kan Jens komme med det er desserten, avslutter en svært så blid kurs, og av og til hos Fagforbunhele regjeringa, vi har løsninger fagforeningsleder. det sentralt. på det meste, sier lederen og får ei latterkule til Men når vi er samla, som nå, da koser vi bekreftelse fra de andre rundt bordet.

Tekst og foto: AUDUN HASVIK

Fagbladet 3/2008 < 65

felHELSE_66:Fagbladet

07-03-08

13:24

Side 66

KRYSSORD

«Barn trenger forbilder mer enn kritikk.»

Hermod Delaktig

© 144

Over

11-2007 Kampere

Bedømme

Mottager

Pike navn

Praktfull

Tone

JOSEPH JOUBERT

Gjennom

Tre Elske

Bolig

Spania

Pike navn

Bånd

Bakterie

Tall

Åre

Dreie

Kvikk

Fremtre

Likt

Trøtt Land Forsorg

Mester-

skap

Doven

Egle

Anfall

Plass Polit.-

Hovedstad

Person.

pron.

parti

Fiske utstyr

Kul

Tall

Skjells

person

Land

Fri for

Pluss

Vond

Dingle

Slutt

Naske

Lever

FN

Enhet

Polit. parti

Vasse

Kjør

-ord

Bomskudd

Bibelsk

Retning

Pike navn Pike navn

Forbruk

Pukk Tekke

Elev

Erindring

Tråkle

Kil

Hovedstad

Teig

Land Organi-

Rett

sasjon Kul

Retning

Nynorsk

pron.

Vanadium

Bor

Hovedstad

Fluor

Matemne

Pynt

Tokt

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Naske

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 3/2008

L Y R K V E S B R H O R

K K E Ø R T Å T I K N E R A O N R D E B A U

S A K T A R R

M T I S T I L S L P I A T K N I E D B Y E

M D F O O V E S K N N B O V E A G S I L L T T E S T F E S I N G K L E R M E L L U K A I N K V A N

R O F A R O K R E V D E O N E T U E N I F A N E G F S T A

F R A K K V E G L T O N G

A I D N E L R S I S E T A E N I D Ø R E R N M N E D E U O G L I M E F T

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Åge Strøm 7045 Trondheim Vigdis Myrstad Hovden 6740 Selje Grethe Reinertsen 2312 Ottestad

felHELSE_67:Fagbladet

07-03-08

13:03

Side 67

TEGNESERIE

PETIT

Divan Sola har ikke rukket å klatre høyt på himmelen denne våren, men det er hete dager i fransk politikk. For de som ikke har fått det med seg: President Nicolas Sarkozy har giftet seg med modellen og popstjernen Carla Bruni, som i tillegg til å ha uttalt at hun aldri ville finne på å stemme til høyre, også har vært åpen om at hennes foretrukne samlivsform er polygami.

Så kanskje kunne Cécilia, som Nicolas skilte seg fra for få måneder siden, fortsatt ha blitt med på laget, i en pikant presidensiell ménage à trois? At presidenten forærte kliss like forlovelsesringer til sine to påfølgende koner kunne tyde på det.

Men ifølge kjendisbladet Closer, som har mesket seg i oppslag med å sammenlikne bilder av Cécilia og Carla i hver sin veldig lille sorte bikini, var det åpenbart at den endelige dommen måtte gå i favør av tidligere toppmodell Carla.

Cécilia derimot, gikk til sak mot sladreorganet og vant tilbake tapt ære og 30.000 i klingende euromynt.

Pengene får nok bein å gå på i hennes nært forestående bryllup: Under halvåret etter skilsmissen fra lille Napoléon, gifter nemlig også hun seg på nytt med sin tidligere kjæreste som hun også delte seng med i noen (for Nicolas) smertefulle uker i 2006. Før hun altså gikk tilbake til Nicolas, og han ble president. Resten er, som vi vet, historie.

Og for de som frykter at presidentens travle dager skal presse de økonomiske og sosiale reformene ut av timeplanen, har den nye førstedamen løsningen: «Livet er smertefullt,» mener Carla, men «psykoanalysen gjør livet, altså smerten, utholdelig».

Ingen vits i å henge på arbeidskontoret, med andre ord. Kom deg opp på divanen!

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 3/2008 < 67

felHELSE_68:Fagbladet

07-03-08

13:00

Side 68

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 3/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

30. APR

19. MAI

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

felHELSE_69:Fagbladet

07-03-08

12:59

Side 69

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 3/2008 < 69

10-03-08

10:02

Side 70

JOBBLIV

felHELSE_70:Fagbladet

«Det er godt å bli voksen. Jeg er mer glad i den jeg er.»

JOBBLIV

Yngvar Berghlin Yrke: Omsorgsarbeider Jobbsted: Daglig leder for Kafe Påfyll i Kristiansand Hobby: Designe og sy klær Sivilstand: Partner

Sprenger rammer Omsorgsarbeideren har kledd opp sørlendinger.

Yngvar Berglihn liker å investere i Universet – og ikke bare der man får igjen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: EVA KYLLAND

Berglihn er seilmakeren som har fortsatt å holde tråden lenge etter han slapp masten. Som sin far var han seilmaker i mange år. Et naturlig valg for ham som alltid likte å sy. Han hang over bestemorens symaskin og sydde klær både til egne og andres dukker. Så sydde han vakre, hvite seil i mange år.

Til han fant ut at han ville noe annet – også. Han kom til et veivalg i livet og bestemte seg for å bli omsorgsarbeider.

Etter endt skolegang jobbet han på sykehjem.

Lenge nok til å trives – og lenge nok til å finne ut at han trives enda bedre med mer uforutsigbare arbeidsdager.

– Jeg likte å være sammen med de gamle, og hadde alltid med gitaren.

Jeg kan alle versene på «Jeg går og rusler på Ringerike». Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har spilt «Jeg veit ei lita jente» på oppfordring. Ikke misforstå; sang og humor er en deilig måte å være sammen med eldre på.

Men man blir lett fanget av rutinen.

I jobben min på Kafe Påfyll får jeg brukt mange flere sider av meg, sier Yngvar.

Han er daglig leder for kafeen som gir mennesker som sliter med psykiske problemer arbeidstrening.

De ansatte verdsetter sine stamgjester og ønsker nye ansikter velkommen. Lukten av bakverk og en omfavnende atmosfære er kanskje enda et utslag av Berglihns glede over å investere i Universet.

– Mine foreldre er dypt religiøse, og det jeg lærte hjemme om å gi, har jeg ikke mistet, selv om jeg har gjort noen valg i livet.

Som liten turte han ikke å gå i butikken, og fortsatt er han sjenert.

Men når det er ting han virkelig bryr seg om, så er han på hugget.

– Det er godt å bli voksen, godt å bli mer glad i den jeg er, sier Yngvar og smiler. Og tråden har han ikke mistet; mye av fritiden går til å tegne og sy klær – til levende mennesker.

Fagbladet 3/2008 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Virkelige smarte fritidsjakker med mange detaljer. - Kvalitetsprodukter til meget fornuftige priser!

Formsydd dame jakke med hette

om lg mell Fritt va modeller alle 3

Modell 98852 Farge: Sort, sand og turkis S - XXL

kr. 449,-

n

u 2 stk. k

,kr. 750

inkl. mva

Soft shell jakke Modell 98855 Farge: Rød, sort og blå S - XXL

kr. 499,-

inkl. mva

Formsydd soft shell jakke Modell 98856 Farge: Rød, sort og blå S - XXL

Mikrofiber fritidsbukse

kr. 499,-

Modell 23302 Farge: Sort og hvit XS - 4XL

2 par kr 400,-

inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

Inkl. mva

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Send eller fax kuponen 57 69 46 01 – eller bestill via www.praxis.no Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Tilbudet gjelder til 15.04.2008 og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/ oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Adresse Postnr.

Sted

Telefon Fagbladet 3/08

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo