Fagbladet 2008 01 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2008

NARKOMANE

PÅ ANBUD Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8 Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Personvern nytt pressmiddel 30 Historisk deltidsseier 54

>

INNHOLD > Foto: Sidsel Hjelme

8 14 16 20 27–38 39 40 46 54

TEMA: Rusomsorg Offentlig uføre taper Lov til å jobbe PORTRETTET: Rivjern fra Ryfylke KONTOR OG ADMINISTRASJON Tre argumenter for høyere skatt FOTOREPORTASJEN: Klipp fra verden Stolte, staute og spanske Historisk deltidsseier

Foto: Arne Bjørndal

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Terra-saka 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Havkraft bygger bærekraftig industri 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Til å spise opp

Forbilde over landegrensene Kvinnekollektivet Olea Cosméticos i Andalusia gir inspirasjon til fagforeninger, studenter og arbeidsgivere langt utenfor Spanias grenser.

Sporty jobbmål Vålerenga fotball og flere store bedrifter samarbeider om prosjektet Jobbsjansen. De sørger for at ungdommer får tilbud om både fysisk trening og hjelp til å skaffe seg jobb.

32 >

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 1/2008

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

Foto: Greg Rødland Buick

LEDER

Anbod på born og rusmisbrukarar

Magnhild Meltveit Kleppa Andre politikere og mediafolk karakteriserer kommunalministeren fra Senterpartiet som solid, pålitelig og kvassere enn hun kan gi inntrykk av.

I Helse Sør-Aust er det i dag 25 institusjonar som har avtale om rusbehandling. No er i alt 37 institusjonar med i anbodskampen. Samstundes har staten dei siste fire åra også lagt ut 400 plassar i barnevernet på anbod.

I begge høve er det to kriterium som vert lagt til grunn: pris og kvalitet. Det er ikkje sjølvsagt at det er kvaliteten som vert mest vektlagd.

Ein føresetnad for kvalitet i dei tenestene som inneheld behandling og omsorg, er kunnskap. Det krev deling av kunnskap, systematisk erfaringsutveksling og openheit kring resultat av forsking. Det vert det slutt

Foto: Erik M. Sundt

20 >

«Dei svakaste og mest sårbare vert handelsvare.»

Lang vei for å bli rusfri Morten er i ferd med å få et verdig liv. Etter mange års rusmisbruk får han god hjelp på Tyrilikollektivet. Nå vil Helse Sør-Øst kutte i langtidstilbudet for rusmisbrukere og innføre anbudsrunder.

Morten ville ikke klart seg som rusfri etter bare ni måneders behandling slik helseforetaket ønsker.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

på. Det er ikkje lov for tilbydarane å snakke saman eller samarbeide.

Dette forbodet mot å utveksle «forretningshemmeligheter» i barnevern og rusomsorg raserer eit naudsynt samarbeid og øydelegg utviklinga av tenestekvaliteten. I staden må behandlingsinstitusjonane tyne JOHNNY DAUGSTAD kvarandre både på pris og kvalitet.

ANSV. REDAKTØR Det er anten vinn eller forsvinn.

Dei svakaste og mest sårbare i samfunnet er gjort til handelsvare. Det skal framleis vere konkurranse om oppdraga i barnevernet. Det same gjeld Helse Sør-Aust, som turar fram med anbodspraksisen sin utan at helsedepartementet grip inn.

All røynsle tyder på at dei tiltaka som lukkast i barnevern og rusomsorg, er tidkrevjande. Men det blir vel for dyrt? Gjennomsnittleg behandlingstid for rusavhengige på Tyrili er eit og eit halvt år. Helse Sør-Aust meiner at ni månader i snitt er nok. Etter til dømes 20 år med rusmisbruk er det vel ingen som trur at pasienten vert kvitt misbruket etter ni månader, i alle fall ikkje dersom dette nedkorta tilbodet også skal ha eit billegare behandlingsopplegg.

I iveren etter å spare pengar må krava til kvalitet seinkast og resultatet kan verte dramatisk. Mislukka behandlingsopplegg aukar dei menneskelege lidingane og påfører samfunnet store kostnadar.

Den raudgrøne regjeringa er ikkje truverdig når dei er imot konkurranseutsetting av gamle og sjuke, samstundes som dei overlet born og rusmisbrukarar til marknadskreftene.

Fagbladet 1/2008 < 3

NYTT

< MER FOR DE FATTIGE Regjeringen kan ikke se velgerne i øynene foran stortingsvalget i 2009 uten å ha gjort mer for å innfri sitt løfte om å avskaffe fattigdom, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). < ENKLERE FOR UTLENDINGER Fra 1. januar kan alle utlendinger fra EØS-området som er omfattet av overgangsreglene komme raskere i jobb i Norge. Det kreves bare at de har levert søknad om oppholdstillatelse til politiet. < UENDRET SYKEFRAVÆR Det totale fraværet (egenmeldt pluss legemeldt) var på 6,8 prosent i 3. kvartal 2007. Det er uendret fra 3. kvartal 2006. Det legemeldte sykefraværet gikk ned med 0,5 prosent fra 3. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007, og er nå på seks prosent. < ØKER SOSIALSATSENE Arbeids- og inkluderingsdepartementet melder at de har justert opp de veiledende satsene for sosialhjelp med 2,5 prosent. For en enslig betyr det en oppjustering fra 4600 til 4720 kroner i måneden. < YORKSHIRESKOLEN Yorkshireskolen er et tilbud til tillitsvalgte, fortrinnsvis på lokalt nivå, som opplever et behov for å kunne forstå og gjøre seg forstått på engelsk. I år holdes det to kurs i periodene 5.– 8. oktober og 26. oktober– 8. november.

4 < Fagbladet 1/2008

Seier i Arbeidsretten om brannlederlønn Arbeidsretten har i en enstemmig dom gitt Fagforbundet medhold i at ledere i brann- og redningstjenesten skal ligge minst 8000 kroner over dem de er satt til å lede.

Den konkrete saken gjelder Hadsel kommune, der Fagforbundets medlem Bjørn Pettersen leder branntjenesten som er organisert som deltidskorps.

Dommen slår fast at sentral forbundsvis særavtale (SFS 2404 for Brann- og redningstjenesten) skal gjelde for leder av deltidsbrannkorps, også når vedkommende har en annen hovedstilling i kommunen, uten lederoppgaver.

Arbeidsretten finner at Bjørn Pettersen må anses som en leder som omfattes av særavtalen pkt.

4.1 i situasjoner hvor han utøver sin funksjon som brannmester.

Det gjelder når han utøver konkret ledelse overfor annen person i brannkorpset, når han i egenskap av brannmester leder øvelser, og under utrykninger er han å anse som skadestedsleder.

Dommen slår også fast at Hadsel kommune har tariffmessig

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< FLERE UFØRETRYGDETE Det er ikke lenger stigmatiserende å være uføretrygdet. Det er medvirkende til at antall uføretrygdede øker, sier forskningssjef Svenn-Åge Dahl i Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) til nettstedet forskning.no.

LEDERLØNN: Arbeidsretten har slått fast at også leder av deltidsbrannkorps skal lønnes som ledere selv om de har en annen hovedstilling uten lederoppgaver.

plikt til å foreta etterbetaling til Bjørn Pettersen for sin ledelsesfunksjon som brannmester.

Prinsippsak – Denne dommen slår fast at du ikke trenger ha budsjett- og personalansvar for å bli omfattet av bestemmelsene om avlønning som leder, slik KS har hevdet, sier rådgiver Unni Rasmussen i Fagforbundets forhandlingsenhet.

Hun framholder at hovedtariffavtalen i kommunesektoren generelt har en bestemmelse om at

ledere skal lønnes høyere enn dem de leder, men uten at det er angitt beløp.

I brannavtalen ble det avgjort i nemnd allerede 2004/2005 at ledere i brann- og redningstjeneste skal lønnes minst 8000 kroner over dem de er satt til å lede.

– Selv om dommen fra Hadsel kommune omhandler leder i et deltidsbrannkorps, er prinsippet overførbart også til saker vi har om heltidsbrannkorps, sier Unni Rasmussen til Fagbladet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Befolkningsvekst gir kostnadssmell Arbeidsinnvandring og fødselsoverskudd gir Kommune-Norge 400 millioner kroner i uforutsette ekstrakostnader.

Rett før jul la Statistisk sentralbyrå fram prognoser som viser at befolkningen vokser raskere enn tidligere antatt. Dermed vokser også kommunenes utgifter. Befolkningen her i landet har økt med 55.700 personer i løpet av 2007 –

15.000 flere enn tidligere antatt.

KS anslår at kommunene får rundt to milliarder kroner i merkostnader fra 2007 til 2008 som følge av befolkningsendringen.

Dette er nær 400 millioner mer enn hva Teknisk beregningsutvalg anslo i april i fjor, og som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2008.

Sammen med renteøkninger, økte pensjonskostnader, lønns- og

prisvekst er befolkningsøkningen med på å trekke dette i retning av strammere rammer for kommunene.

Det bodde 4.736.900 personer i Norge ved årsskiftet. En tredel av befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd, mens to tredeler skriver seg fra innvandring, særlig fra de nye EU-landene i ØstEuropa.

Tekst: EVEN TØMTE

NYTT

Regjeringen foreslår å utvide pasientombudsordningen til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester.

I praksis betyr det at både brukere og pårørende som for eksempel ikke er fornøyd med tilbudet fra et kommunalt sykehjem eller andre tjenester kan klage til et ombud i stedet for til kommunens administrasjon, fylkeslegen eller Helsetilsynet.

– Dette er helt i tråd med hva Fagforbundet uttalte da saken var ute til høring, sier Fagforbundets leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad.

Hun mener dette også kan bidra til en generell heving av kvaliteten på de kommunale tilbudene, noe som er en viktig bieffekt av forslaget.

PF

Enige om ambulanselønn Illustrasjonsfoto: Stig Tronvold/Samfoto

Pasientombud for kommunale tjenester

Fra sommeren skal lønnsnivået for ambulansesjåfører i private NHO-bedrifter harmoniseres med lønnen til sykehusenes ambulansepersonell.

Dette er resultatet etter sentrale forhandlinger mellom partene etter alt oppstyret i Midt-Norge i fjor høst, der ambulansesjåførene i Namsos Trafikkselskap og Inntrøndelag Ambulanse AS etter hvert fikk en lønn tilsvarende de sykehusansatte.

– Vi har tidligere arbeidet for å gjøre NHO-tariffen til en minstelønnsavtale, slik at ambulansebedriftene lokalt kunne løfte de ansattes lønn opp til nivået med de sykehusansattes Spekteravtale for å rekruttere og holde på sine ansatte.

Dette har NHO hele tiden avvist, sier spesialrådgiver i Fagforbundet, Klemet Rønning-Aaby.

– Resultatet i Midt-Norge er egentlig tariffstridig, og viste med all tydelighet at arbeidsgiversiden

SAMME LØNN: Fra sommeren harmoniseres lønnsnivået mellom offentlige og privatansatte ambulansesjåfører

hadde en stivbent strategi som ikke fungerte. Derfor var det mulig å komme i mål med noe nytt og bedre, fortsetter han.

Fagforbundet og LO er blitt lovet at ambulansesjåførene i private NHO-bedrifter skal sikres samme lønn som i Spekter Helses overenskomster fra 1. juli.

– Ambulansetjenesten er blitt

profesjonalisert de siste årene, og dette krever bedre kvalifisert personell. Nå får vi også et harmonisert lønnsnivå som samsvarer bedre med de kvalifikasjonene som trengs. Vi er svært godt fornøyd med resultatet, dette har vi kjempet for i mange år, sier Klemet Rønning-Aaby.

Tekst: PER FLAKSTAD

Et bilde av kvalitet Et vennlig smil? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål? En engasjert diskusjon på pauserommet? En skikkelig fin dag! Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Fagforbundets medlemmer er med på å skape denne kvaliteten – hver dag.

Alle foto: Per Flakstad

Nå gir vi deg en utfordring: Fotografer kvaliteten, og send den til oss! Vi vil se ditt bilde av hva kvalitet betyr på din arbeidsplass – gjerne med glimt i øyet.

Hver uke kommer vi til å publisere nye bilder i vår nettutgave fagbladet.no. De beste bildene blir trykket i papirutgaven av Fagbladet og premiert.

<

Send bildene på epost til even.tomte@fagforbundet.no eller som MMS til 959 69 714.

Fagbladet inviterer leserne til fotokonkurranse Fagbladet 1/2008 < 5

NYTT

Kunnskapsdepartementet sender i disse dager ut et temahefte om matematikk (antall, rom og form) til alle landets barnehager.

Hensikten er at personalet skal få inspirasjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver.

Tre krav for likelønn Foto: Monica Schanche

< MATEMATIKK FOR TOÅRINGER

< OPPFORDRET TIL Å SLUTTE 17 prosent av de sysselsatte – eller 1 av 6 – har opplevd at en kollega over 50 år har blitt oppfordret til å slutte. Og andelen øker med alderen: Mens ti prosent av arbeidstakerne under 30 har opplevd dette, øker andelen til 20 prosent for personer som selv er over 50 år. < LAV PRISVEKST Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,8 prosent fra 2006 til 2007. Den lave årsveksten skyldtes i hovedsak prisfall på elektrisitet, klær, teletjenester og audiovisuelt utstyr, melder Statistisk sentralbyrå. < WWW.FINANSPORTALEN.NO Finansportalen er Norges offisielle veileder til bank, sparing og forsikring. Den nye portalen skal fungere som en uavhengig informasjonskanal, rettet mot privatkunder.

Den vil inneholde sammenlikninger av priser på lån, vilkår i forsikring og fakta om spareprodukter. < FLERE TAR BUSSEN Nærmere 900.000 kjørte med Glommaringen i fjor. Tall fra Østfold Kollektivtrafikk tyder på at stadig flere østfoldinger lar bilen stå og i stedet benytter seg av busstilbudet i fylket. Etter mange års negativ utvikling i kollektivtrafikken, var det en oppgang i fjor, melder NRK.

6 < Fagbladet 1/2008

INNSPILL: Siri Jensen (t.h.) fra Kvinner på tvers overrekker sine likelønnskrav til Likelønnskommisjonens leder Anne Enger.

Ingen stillinger under 40 prosent, likestilling av skift og turnus og statlig pott til kvinneyrker. Det er Siri Jensen og Kvinner på tvers’ oppskrift på hvordan likelønn skal oppnås.

Innen første mars skal Likelønnskommisjonen, under ledelse av Anne Enger, levere sin rapport om arbeidet for likelønn. I midten av januar la Kvinner på tvers-nettverket fram sine forslag.

– Det finnes mange tall om lønnsforskjeller. Det som mangler, er handling. Vi mener forslagene

Kutter i Fagbladet Fagbladet vil bare komme ut med åtte nummer i 2008, mot tidligere 11 nummer årlig. Landsstyret vedtok i desember å redusere antall utgivelser av bladet for å frigjøre ressurser til nye informasjonsprodukter fra forbundet.

I 2008 vil Fagbladet komme ut med fem nummer i løpet av vårhalvåret og tre nummer i løpet av høsten.

Forbundet vil også vurdere en

våre kan gjennomføres raskt, og lanserer dem som et program for de første hundre dagene av en satsing. Mener man alvor, må man gjøre noe som monner, sier Jensen.

Tre krav Jensen er koordinator for Kvinner på tvers og er medlem av Fagforbundet. Hun overrakte følgende krav til kommisjonen: • Likestilling av turnus og skift nå, uten flere utretninger.

• Regjeringen må sette av penger allerede ved årets tariffoppgjør som partene kan disponere, og følge

eventuell overføring av midlene til yrkesfaglige temahefter fra Fagbladet til informasjonsavdelinga.

Fagforbundet setter også ned et utvalg som skal se på virksomheten i Fagbladets redaksjon og informasjonsavdelinga, med sikte på økt «samspill og samarbeid» mellom de to avdelingene. Utvalget skal jobbe langs disse hovedlinjene: • Ytterligere koordinering av stoffvalg.

• Ytterligere koordinering av ressursbruk og kompetanse.

• Flere samarbeidsprodukter/nye produkter.

Forbundsstyret legger til grunn

opp hvert år til likelønn er oppnådd.

• Lovfestet rett til heltidsarbeid.

Styrke deltidsansattes fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven. Ingen stillinger må utlyses under 40 prosent.

Ikke bare tariffoppgjør Siri Jensen framholder at regjeringen må gå inn med ekstra penger til kvinnedominerte yrker for at det skal bli fart i likelønn.

– Det ikke er mulig å rette opp skjevhetene i vanlige tariffoppgjør fordi rammene er for små. Denne potten må derfor komme som et tillegg til tariffoppgjøret.

– Og det må skje gjennom kollektive avtaler – ikke på individnivå, som oftest favoriserer menn.

Ambisjoner Likelønnskommisjonens leder vil ta med seg innspillene videre.

Kommisjonen har som ambisjon å komme med konkrete forslag til regjeringen om å få ned den store forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn, som i dag ligger på gjennomsnittlig 85 prosent.

Tekst: MONICA SCHANCHE og EVEN TØMTE

at dette skal gjennomføres innenfor Fagbladets formålsparagraf og redaktørplakaten, og på en slik måte at journalistene kan være tilknyttet Norsk Journalistlag.

Journalistklubben i Fagbladet har på sin side påpekt at koordinering av blant annet stoffvalg mellom redaksjonen og informasjonsavdelinga vil være i strid med de alminnelige presseetiske retningslinjer andre norske fagblader jobber etter.

Utvalget som skal se på Fagbladet og informasjonsvirksomheten kommer med sin innstilling innen 1. mars.

Tekst: FRODE RØNNING

JANS HJØRNE

Ny og bedre informasjon Under Valla-saken ble det avdekket et behov for rask informasjonsflyt til de tillitsvalgte. Resultatet er Oss tillitsvalgte.

– De tillitsvalgte i forbundet var usikre på Fagforbundets offisielle syn, og de hadde behov for rask orientering i Valla-saken, forteller Geirmund Jor, spesialrådgiver i informasjonsavdelingen i forbundet.

Jor er en av de tre som skal fylle de 16 årlige papirutgavene og etter hvert fortløpende på nett.

Tillitsvalgtbladet og nettstedet skal formidle nyheter, politikk, kunnskap, debatt og meninger til Fagforbundets tillitsvalgte.

Nyheter og sladder – Vi har tre veldig spennende nyhetssaker nå i den første utgaven. Arbeidsmiljøloven skal strammes inn. Det er for mange fritak.

Norske næringslivstopper er på kollisjonskurs med Høyre og ønsker økt makt til kommunene og bedre utbygde velferdstilbud. Dessuten har vi en sak om en barneha-

Skatt etter evne geansatt som ble skadet og er 100 prosent ufør. Men barnehagen hadde glemt å betale for de ansattes forsikring. Nå er ingen villig til å betale, forteller Jor. I tillegg skal tillitsvalgtbladet inneholde aktuelle vedtak, tariffstoff og arbeidsrettslig stoff. En faglig kokebok av skolerende art og sladderspalte blir det også.

Viktigste informasjonskanal Tillitsvalgtbladet skal følge Fagforbundets grunnholdninger, politiske ståsted samt forbundets prinsippog handlingsprogram. Det skal være Fagforbundets viktigste informasjonskanal mellom forbundet sentralt og de tillitsvalgte. Det skal formidle hvilke ressurser som finnes i tillitsvalgapparatet.

– Nå er vi klare for start. Første nummer kommer i postkassene 4. februar. Nummer to kommer sammen med Fagbladet to uker senere, sier Jor. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Kutter ut våpenprodusenter Statens pensjonsfond har trukket seg ut av et sørkoreansk, et britisk og et amerikansk selskap. De tre selskapene Hanwha Corporation, Serco Group Plc og GenCorp Inc produserer komponenter til henholdsvis klasevåpen og kjernevåpen, ifølge Etikkrådet.

Finansdepartementet har til nå

utelukket 25 av de 7000 selskapene fondet har plassert penger i. Grunnen til at man har trukket seg ut av disse selskapene er at de har produsert komponenter til kjernevåpen eller klasevåpen, at de har forårsaket alvorlig miljøskade eller at de har bidratt til brudd på menneskerettighetene.

SHC

Ny medlemsrekord 2007 har vært et godt år for Fagforbundet. Flere tusen nye medlemmer har kommet til, og antallet medlemmer er nå oppe i 295.679. Det er en økning på 326 siste måned.

For et år siden var medlemstallet 291.059. At mer enn 4500 flere har kommet til, betyr at Fagforbundet har satt ny medlemsrekord. Antall yrkesaktive er 192.765.

SL

Det store diskusjonstemaet i starten av det nye året har vært skatt. Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman satte det hele i gang med et utspill før jul. I en kronikk i Dagens Næringsliv tok han oppsiktsvekkende til orde for økt skatt for å få inn nok penger til å finansiere gode, offentlige tjenester.

Fagforbundet er også opptatt av at det finnes nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. En måte å få inn mer penger på, er å øke skattene. Men vi skal selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig.

Det er ikke noe mål å øke skatten i seg selv, men at det finnes nok penger. Debatten handler ikke bare om økt skatt eller ikke i 2009, men om de langsiktige utfordringene som

«De lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes.» også klimatrusselen reiser. Vi må sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt.

JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Skattene skal brukes til omfordeling, og de lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes.

Hovedgrunnen til at vi tar opp temaet skatt nå, er at det er gått vel to år siden den rødgrønne regjeringen ble valgt, og vi ser at det er et sprik mellom valgløfter og den reelle situasjonen.

Vi vet at ting tar tid. Vi vet at Rom ikke ble bygd på en dag, men innbyggerne må se at det går rette veien i god tid før de skal gå til valgurnene igjen. Regjeringen må holde de løftene de ble valgt på; en forsterket innsats for velferd og fellesskapsløsninger. I lys av dette er det naturlig å ta skattedebatten.

Vi står foran et hovedtariffoppgjør. Mange av Fagforbundets medlemmer har så lav inntekt, selv med ti års ansiennitet og full jobb, at de ikke får lån til egen bolig. For denne gruppa skal man verken øke skatten eller inndra kjøpekraft. Tvert imot skal vi fortsette kampen for at disse arbeidstakerne skal få en rettferdig lønn, en lønn å leve av. Mange mener at økonomien nå er så god at vi har råd til et godt lønnsoppgjør.

Vår oppgave er å sørge for at dette også skal gjelde arbeidstakere i offentlig sektor.

Fagbladet 1/2008 < 7

TEMA

RUSOMSORG

Morten trenger tid på å fjerne rusmisbruk. Helse Sør-Øst – Det finnes ingen lettvinte løsninger.

Det finnes ingen snarveier, sier Morten Basenau. Han vet hva han snakker om.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: ERIK M. SUNDT

8 < Fagbladet 1/2008

Han ville ut i verden. Langt ut. Så samtidig som Morten Basenau tok yrkesutdannelse som styrmann, begynte han med amfetamin og hasj.

Var det da rusproblemet begynte? Eller var det da han begynte å røyke som tiåring, da han begynte å drikke som tolvåring, eller da han prøvde hasj og amfetamin i fjortenårsalderen? Eller var den virkelige starten da

RUSOMSORG

TEMA

PÅ TYRILI ER GJENNOMSNITTLIG BEHANDLINGSTID 1 1/2 ÅR. HELSE SØR-ØST VIL HA DEN NED TIL NI MÅNEDER.

seg fra 20år med daglig vil ha kortere behandling. rusbruket eskalerte og ble hans heltidsgeskjeft etter et samlivsbrudd da han var i begynnelsen av tjueåra?

Full av penger, full av amfetamin

Omtrent femten år etter at han mistet sin førstefødte av syne, kjørte Morten rundt på Hadeland i en stjålet bil. Han ventet på å bli innkalt til soning av en lengre straff.

Lommene var fulle av penger, bilen full av amfetamin.

For en misbruker skulle dette være et av de gode øyeblikkene i tilværelsen.

– Alt dreide seg om å skaffe penger, og om å skaffe dop, sier Morten.

Den dagen på Hadeland hadde han begge deler. Men lykkefølelsen som aldri kom, fikk ham til å forstå at han

> Fagbladet 1/2008 < 9

TEMA

RUSOMSORG

hadde havnet på helt feil hylle her i livet.

– Jeg følte meg ensom. Jeg var langt nede i kjelleren, og ønsket bare at jeg skulle bli stoppet og innkalt med en gang.

Sjokket

Det ble han ikke. Morten måtte vente enda noen måneder.

Men Morten hadde bestemt seg og brukte den tiden på å samle motivasjon.

– Jeg så på fengselet som en mulighet for en ny start, sier han. Han ble tidlig oppmerksom på programmet Stifinner'n, som er et avrusningsprogram for innsatte i norske fengsler. Det tok bare to uker fra han fikk vite om programmet, til han var i gang. Det ble et sjokk.

– Man mister mye etter 20 år i misbruk, forklarer han.

– Det blir jo en livsstil, helt på siden av det som er vanlig, men som er veldig vanskelig å endre. Det ville vært mye enklere å bare fortsette å ruse seg.

Bare det å lande skikkelig fra rusen tok ham anslagsvis fire eller fem måneder.

10 < Fagbladet 1/2008

«DET VILLE VÆRT MYE ENKLERE Å BARE FORTSETTE Å RUSE SEG.» Endevendt

På Stifinner'n ble Mortens verden snudd opp ned. De faste holdepunktene – rusen og jaget etter den – var borte. Betydningen av å oppføre seg skikkelig, være høflig, var med ett en helt annen enn tidligere.

– Jeg trodde jeg oppførte meg bra, og kunne ikke skjønne hvorfor de maste sånn, sier han nå.

Etter en stund ble han tilbakeført til fengselet for å få anledning til å tenke over ting.

– Da skjønte jeg det. Måten jeg snakket til folk på, hvordan jeg manipulerte – isolert sett var det ikke noe problem, men det gjorde det veldig vanskelig i forhold til andre.

RUSOMSORG

Vil ikke telle timer

Kritiserer helseforetakets anbudspraksis Flere politikere gikk tidlig i januar ut i media med kritikk av Helse Sør-Østs anbudspraksis. SVs helsepolitiske talsmann var en av dem.

– Det er ulogisk å arbeide mot anbud i eldreomsorgen samtidig som det pågår anbudskonkurranser på de områdene der folk er mest utsatt og dårligst til å ivareta seg selv; innen barnevern og rusomsorg, uttalte han til Aftenposten.

Til sammen ble Morten værende i ni måneder på Stifinner'n.

– De som er utålmodige klarer seg ikke så lenge, sier han, og legger til med ettertrykk: – Men det finnes ingen lettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier.

Samme dag som Morten ble løslatt fra fengselet, flyttet han inn i Tyrilikollektivet på Kampen i Oslo. Det er snart et år siden. Ifølge Helse Sør-Øst skulle han vært frisk for lenge siden.

Rett til behandling

Da rusreformen ble gjennomført i 2003, ble de rusavhengige flyttet fra kommunenes sosialtjenester til spesialisthelsetjenesten i de regionale helseforetakene. Tilhengerne av reformen understreket det gode i at rusmisbrukerne heretter var å betrakte som pasienter med rettigheter. Men hvilke rettigheter?

Mange av de treårige kontraktene helseforetakene har med tilbyderne, er nå i ferd med å gå ut, og anbudene lyses ut på nytt. I den forbindelse har Helse Sør-Øst bestemt seg

TEMA

>

– Det handler om å komme tett på. Da kan man ikke telle timer, sier Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen.

og å utveksle erfaringer. Nå vil all kunnskapen hver av oss sitter inne med bli omgjort til forretningshemmeligheter.

– Vi vil gi folk tid, og tid til å tørre å gå nye runder. Sånn er vi mennesker: Vi trenger å bli sett, hørt og verdsatt. Da trenger vi rammer som gjør det mulig, sier Ulf Jansen til Fagbladet. Han er leder i Tyrilistiftelsen, og har vært med siden oppstarten for snart 30 år siden.

– Mellommenneskelige forhold, sier han, og lar journalisten tygge på ordet før han fortsetter: – Det er det man kommer hit med. All behandling handler om det.

– Klarer man ikke å skape menneskemøter, ender vi som ensomme og forpinte sjeler. Ingen utvikler seg i en negativ kultur.

Derfor reagerer han også sterkt på at de ulike behandlingstilbudene nå skal konkurrere med hverandre om å gi det beste tilbudet til lavest mulig pris.

Er et år nok?

Jansen stiller seg uforstående til enkelte av kravspesifikasjonene.

Helseforetaket ønsker blant annet å redusere antall plasser til langtidsbehandling slik at flere skal få komme til korttidsbehandling. Med

Premissleverandør For tiden jobber Jansen med anbudet til Helse Sør-Øst.

– Fordi de er de største oppdragsgiverne, setter de premisser for hvordan vi skal jobbe. De legger føringene, og hvis vi ikke følger dem, er vi ute. I en slik situasjon er det vanskelig å samarbeide, både med dem og med andre som jobber innen rusfeltet.

Vi lever av å gjøre hverandre gode

Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen. korttidsbehandling mener helseforetaket behandling som strekker seg inntil seks måneder, mens langtidsbehandlingen skal strekke seg opp til et år. Stikk i strid med Jansens erfaringer.

Han forteller at mange har behov for behandling og oppfølging over mye lengre tidsperioder. På Tyrili er for eksempel gjennomsnittlig behandlingstid et og et halvt år.

– Presset i forhold til køene har blitt mye større etter rusreformen fordi pasientene nå har lovfestet rett til behandling. Dette løser man ved å tilby kortere og mer standardisert behandling.

Fagbladet 1/2008 < 11

TEMA

RUSOMSORG

for å endre flere av forutsetningene for at tilbyderne skal få anbudet. Blant annet skriver de i kravspesifikasjonene at de vil «omprioritere midler fra langstidsdøgnbehandling til korttidsdøgnbehandling». Færre pasienter skal være i institusjon, mens flere skal få poliklinisk behandling, for eksempel ved jevnlige besøk hos lege/behandler, eller ved andre dagtilbud. Institusjonene har heller ikke lenger rett til å reservere seg mot utdeling av medisiner foreskrevet av lege.

Tydelige behandlingsmål

I en e-postutveksling med Fagbladet skriver Helse Sør-Østs viseadministrerende direktør, Mari Trommald, at pasienten ikke skal måtte avbryte en behandling han eller hun nyter godt av. Hun understreker derimot at pasient og behandler skal sette tydelige behandlingsmål, og at dette skal evalueres individuelt etter et år.

Når Fagbladet spør hvordan dette skal settes i verk i praksis, får vi følgende svar: «Vi kjøper en bestemt kapasitet i form av et visst antall plasser over et definert tidsrom. En eventuell forlengelse av et pasientopphold vil derfor ikke utløse en diskusjon om ekstrabetaling, men i praksis si at institusjonen ikke kan benytte plassen til inntak av en ny pasient fra ventelista.»

Både Morten Basenau og enhetsleder for Tyrili Kampen, Anita Holmestad, er kritisk til at behandlingsmålene skal defineres i så sterk grad.

Problematisk kost/nytteanalyse Sosialøkonom Hans Olav Melberg sier til Fagbladet at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over hva rusmisbruk koster samfunnet. Men noen indikatorer kan være til hjelp.

30 prosent av innsatte i norske fengsler har dommer knyttet til brudd på narkotikalovgivningen. Dette utgjør en kostnad på over en milliard kroner, ifølge Melberg. Her er ikke de som begår lovbrudd for å finansiere rusmisbruk tatt med i beregningen. Det totale tallet er derfor sannsynligvis langt høyere.

I gjennomsnitt mottar en rusmisbruker

12 < Fagbladet 1/2008

Sosialøkonom Hans Olav Melberg. rundt 50.000 kroner i året i sosialhjelp. Denne kostnaden kan imidlertid bli høyere når en person blir frisk, fordi hun da kan få rett til for

eksempel arbeidslivstiltak, som også er kostbare.

I sitt arbeid med doktorgraden om kost/nytteanalyser i rusomsorgen, intervjuet Melberg flere virksomhetsledere.

– For dem er anbudsprosessene problematiske, fordi det gir dem en veldig kort tidshorisont å jobbe opp mot. Vi skal huske på at i slike institusjoner er tre eller fire år også kort tid.

Melberg fremhever også at anbudsprosessene i seg selv er kostbare, og mener at det må tas med i betraktningen.

RUSOMSORG

– Man merker det på en pasient som nærmer seg grensa for tidsrammen som er bestemt. Han får lyst til å hoppe over etapper, og blir utålmodig i arbeidet, sier Holmestad.

Hun er frustrert over det hun opplever som mangel på en felles forståelse mellom behandlere og oppdragsgivere.

– Det forventes at det skal være en strømlinjeforma veg, men det er det jo ikke. Ofte er det kronglete, og det vet ikke oppdragsgiverne nok om. Man går ikke fra A til Å helt automatisk, sier hun.

– Om det var slik, hadde vi jo hatt en fasit, skyter Morten inn.

Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– Grov forenkling Helse Sør-Øst baserer sine kravspesifikasjoner på et faglig grunnlag som kan være utilstrekkelig.

Nye opplevelser

Det har tatt tid, men han begynner å føle seg trygg nå.

Tilhørigheten og fellesskapet kollektivet har gitt ham, har hatt stor betydning.

– Man får relasjoner som er bygd på andre verdier enn på utsida.

I en alder av 38 år har Morten nettopp begynt å føle seg nær rusfrie mennesker.

– Jeg har oppdaga sider ved meg selv som ikke er spiselige, sier han.

Det er likevel ikke mange måneder til Morten skal begynne å forberede seg til et liv utenfor kollektivet. Han skal skape seg en helt ny tilværelse – denne gangen uten rus.

– Strukturen de har mast så mye med her inne, skal jeg klare helt på egen hånd. Men å få seg et liknende nettverk på utsida, det er ikke gjort på en dag.

Han er litt usikker. Om noen måneder skal han kanskje være i en egen leilighet.

– Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Men jeg har jo en sikkerhetslinje her, sier han.

Ville være trygg

Å gjenoppta kontakt med familien er en del av behandlingen. Det var ingen enkel sak for Morten, som fortsatt har begge foreldrene sine – og en datter på to og et halvt år.

– Jeg ville ikke gjøre det før jeg var trygg på at jeg skulle klare det. Når jeg ser at det går den rette vegen, føles det kjempebra.

Sønnen på 18 har han ikke hatt kontakt med på veldig lenge, men Morten forsøker ikke å ha dårlig samvittighet for det som har skjedd i fortiden.

– Alle som bryr seg synes jeg gjør det kjempebra. Jeg føler jeg har kommet et godt stykke, men det er mange utfordringer igjen før jeg kan si med hånda på hjertet at jeg står stødig. Ferdig blir man aldri, man er nødt til å holde fokus hele tida. Men avstanden i tid hjelper.

TEMA

– Å bruke såpass mye plass på såkalte randomiserte studier, er en grov forenkling av virkeligheten, sier Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirius), og dessuten professor ved seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo.

NMU-rapporten fra 2003, som Helse Sør-Øst baserer seg på i sine kravspesifikasjoner, er en såkalt kunnskapsoppsummering. Her forsøker man å gjøre opp status for den tilgjengelige forskningen på rusfeltet, for dermed å gi en pekepinn på hvilke metoder som viser seg mest effektive i behandlingsøyemed. I rapportens første del settes det blant annet opp et hierarki over hvor stor vekt de ulike forskningsmetodene skal tillegges.

Her står randomiserte kontrollerte forsøk oppført som nummer en.

Behandling i tomrom?

Ravndal har tidligere skrevet to kritiske artikler som tar for seg problemene som oppstår når man på en ubalansert måte forsøker å trekke naturvitenskapelig metode inn på det sosialfaglige feltet.

I januar 2007 skrev hun i tidsskriftet Utposten: «Metodikken i RTC (randomiserte kontrollerte forsøk) er opprinnelig laget for

klinisk laboratorieforskning basert på naturvitenskapelig teori.»

I en artikkel i NAT, publisert i 2006, skriver hun at man fra flere studier har lært at «behandling av rusproblemer ikke foregår i et tomrom, hvor kun enkle terapeutiske intervensjoner spiller en rolle, men i et komplekst samspill mellom mange ulike faktorer både i og utenfor selve behandlingen».

– Generell trend Sosialøkonom Hans Olav Melberg oppfatter at vektleggingen av naturvitenskapelige metoder er et eksempel på en generell trend i det medisinske fagfeltet.

– Man vil helst bruke randomiserte eksperimenter så mye som mulig. Hadde det vært mulig, ville det også vært det beste, men i praksis fungerer det ikke alltid.

Blant annet viser det seg at rundt 30 prosent av rusmisbrukerne ikke ønsker å være med på denne typen forsøk, noe som gjør forsøkenes representativitet tvilsomme.

RANDOMISERTE KONTROLLERTE FORSØK To grupper sammenliknes, en eksperiment- og en kontrollgruppe.

Gruppene skal være tilfeldig sammensatt (randomisert).

Kontrollgruppen får ikke behandling, eller eventuelt placebo, som skal være terapeutisk troverdig.

Klienten bør bare ha en lidelse som intervensjonen er rettet mot.

Kilde: Edle Ravndal

Fagbladet 1/2008 < 13

Mange uføre taper Kjell Johansen vil tape 15.000 kroner i året dersom forslaget til uførestønad blir vedtatt. Forslaget rammer de med offentlig tjenestepensjon hardt.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Kjell Johansen ble uføretrygdet for omkring to år siden. Da hadde han jobbet et halvt år lenger enn legens anbefaling. Han hadde ikke tenkt så mye over hvordan det skulle bli økonomisk, men brukte tommelfingerreglen om at han ville få 66 prosent av sluttlønna.

– Jeg tenkte bare at jeg får noe sånt som 66 prosent av lønna og så litt mindre skatt, og da skal jeg vel greie det. Nå er jeg redd for framtida, forteller Johansen.

Grunnen er de nye endringene i uførestønaden som ligger til behandling i Stortinget.

Endrer livsbetingelsene

Fagforbundet reagerer kraftig på de foreslåtte endringene. Offentlig ansatte har i all tarifftid godtatt en

lavere lønnsvekst for å beholde en bruttoordning som sikrer 66 prosent av sluttlønn hvis du blir ufør. Det er en regel som alle ansatte i offentlig sektor har stolt på dersom helsa svikter.

Den nye NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre rokker kraftig ved denne grunnreglen.

Dersom forslaget blir vedtatt, rammes alle uføre som har vært ansatt i kommune eller stat eller har offentlig tjenestepensjon – både nåværende og kommende uføre.

Rammer barna

Johansen og hans ni år gamle sønn vil få drøyt 1000 kroner mindre i måneden å rutte med.

– Det verste er at det vil gå ut over fritidsaktiviteter og ta bort overskud-

Ny stønad og ny alderspensjon til uføre I NOU 2007:4 foreslås det å beskatte uførestønad på samme måte som arbeidsinntekt.

For å få inntekten omtrent lik dagens nivå og kompensere for den økte skatten, skal stønaden via Folketrygden økes til 64–66 prosent av arbeidsinntekten før uførheten.

Men alle de som mottar offentlig

14 < Fagbladet 1/2008

pensjon mister den økte stønaden, samtidig som de får økt skatt. Resultatet er et inntektstap på 10–20.000 kroner hvert eneste år.

Dette rammer både dagens og kommende uføre som mottar en offentlig pensjon (KLP/Statens pensjonskasse o.l.).

det jeg ville gitt yngstegutten, slik jeg kunne gi mine nå voksne barn, sier Johansen. Han er skremt og skuffet over forslaget. Og han var uforberedt på at dette kunne skje.

– Det gjør det veldig uforutsigbart når så store endringer skal gjelde også for dem som allerede er uføre. Ikke at det hadde forandret så mye, man kan ikke trylle når helsa svikter, sukker han.

Store tap

Forslaget gir med den ene handa og tar med den andre. Ytelsen justeres opp, for deretter å bli spist opp av økt skatt. Tanken er at uføre skal skattes på lik linje med yrkesaktive. For å veie opp for tap av dagens lave trygdeskatt, skal inntekten (folketrygden) før skatt justeres noe opp. Tanken er at sluttsummen blir noenlunde lik dagens uførepensjon.

Men for de som allerede er sikret en inntekt på 66 prosent, blir det bare skatteøkning. Resultatet for 40 prosent av uførepensjonistene blir en kraftig nedgang i inntekt. Over 130.000 uførepensjonister fra offentlig sektor vil tape 10–20.000 kroner hvert år.

Ingen løfter – Jeg kan ikke komme med konkrete løfter eller løsninger, men vi ser problemene og skjønner godt at Fagforbundet har tatt opp disse konsekvensene.

Det sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i en kommentar til forslaget til ny beregning av uførestønaden. Han påpeker at LOs høringssvar er et viktig innspill når regjeringen skal konkludere. AID tar sikte på å legge fram saken om ny uførepensjon for Stortinget våren 2009.

Gjennomført for noen

Denne ordningen ble allerede innført i 2004 for alle med tidsavgrenset uførepensjon. Dette har skjedd uten store protester. Sannsynligvis fordi tapet av inntekt blir usynlig når det skjer via skattesedelen – akkurat i overgangen fra arbeidsinntekt til pensjon. Hadde dette skjedd med vanlige pensjonister, hadde det blitt et ramaskrik.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, reagerer kraftig på dette og har bedt regjeringen om å rydde opp i de uverdige konsekvensene av det nye forslaget – så raskt som overhodet mulig.

Svekker bruttopensjonsordningen – Vi vil behandle innsigelsene samvittighetsfullt før vi legger saken fram for Stortinget. Vi er klar over at det angår svært mange mennesker, sier Støstad.

Behandlingen av uførepensjon vil skje parallelt med den videre behandlingen av pensjonsreformen.

Støstad vil ikke spekulere i om forslaget er med på å svekke bruttoordningen, og indirekte er et innspill for å tvinge fram en nettopensjonsordning.

– Vi mener vi trygt kan holde oss til det som står i rapporten, de begrunnelser og konsekvenser som gis der, samt høringssvarene når vi nå går gjennom saken, sier han.

RAMMER HARDT: Kjell Johansen må stramme inn enda mer dersom det nye forslaget til uførestønad vedtas.

Fagbladet 1/2008 < 15

ANGRER IKKE: Det er viktig å si ifra nå. Arbeidslivet blir jo ikke bedre; menneskene blir borte oppi det å tjene penger, sier Bente Gjærdingen Hemmingby.

Oppsigelsen er dømt ugyldig. Nå har hun fått drømmejobben. Snakk om vendepunkt.

– Men jeg syns fortsatt det er uforståelig at det skal være nødvendig å holde på så lenge og så hardt for å få lov til å jobbe.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Etter mange vonde år har livet snudd for Bente Gjærdingen Hemmingby (44). Hun hadde aldri drømt om at hun skulle ende i retten da hun som 20-åring gikk til sin første arbeidsdag på Aker sykehus.

Nå – over 20 år senere – har hun vunnet saken mot sin arbeidsgiver.

I slutten av november falt den 16 < Fagbladet 1/2008

gledelige dommen. Oppsigelsen er ugyldig fordi arbeidsgivers utreding av Hemmingbys arbeidsevne var mangelfull.

Og tre dager før jul fikk hun verdens beste julegave; en spennende stilling med varierte arbeidsoppgaver.

– Den er midt i blinken for meg.

Det er helt uvirkelig. Jeg er så glad.

Jeg gleder meg til å gå på en normal jobb og leve en normal hverdag. Jeg håper de blir fornøyd med meg. 2008 skal bli et godt år, jubler Bente.

Gode og vonde år

Hemmingby har i årevis kjempet en utmattende kamp for å få fortsette å arbeide på Aker sykehus. Historien

«I øyeblikk man føler seg udugelig, hjelper det med galgenhumor.»

Bente Gjærdingen Hemmingby

Jeg vil og kan jobbe

Bente ønsket seg over i kontorfaglige stillinger. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid, men de få tiltakene arbeidsgiver satte i gang tok lite hensyn til Hemmingbys særskilte behov.

– Hvorfor ga du deg ikke og uføretrygdet deg?

– Jeg vil jobbe. Jeg er for ung. Jeg vil gjøre noe meningsfullt. Jeg er jo glad i å jobbe og glad i mennesker.

Dessuten føltes det urettferdig.

– Det kan jo ikke bare være plass til A4-folk og de som makter å yte 110 prosent hele tiden. Livet er jo ikke sånn, mener Bente. Hun ble sta og tok opp kampen. Heldigvis hadde hun fantastisk støtte fra ektemann, familie og venner. begynner i 1983. Da begynte hun som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun i 1987 omplassert til barnehagen og fast ansatt som assistent samme år.

Der stortrivdes hun i åtte år, og hun fikk etter hvert sitt første barn.

Men etter fødselspermisjonen i 1995 ble livet vanskeligere. Årene fram til våren 2000 hadde hun mye fravær knyttet til ryggproblemer, en dødfødsel, en spontanabort og til et kronisk sykt barn. Etter at hun kom tilbake i jobb ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette som barnehageassistent.

Tøft i retten

Bente skjønner at folk gir opp underveis. Hun ble sliten og lei av å måtte kjempe i så mange år, uten å vite utfallet.

– Det er ingen ulempe å ha mye godt humør. For ting tar tid. Det har vært mange møter og mye rart som må svelges. Det er slitsomt å leve så lenge med så mye usikkerhet. Jeg ble veldig bevisst på små gleder. Og både natur og musikk er balsam.

Bente var lykkelig for at hun hadde tillitsvalgte, rådgivere og advokater med seg. De forberedte henne på at rettsforhandlingene ville bli tøffe. De

advarte om at alt hun ville få høre i retten hadde hun hørt før – men at det ville bli tøft å få alt på en gang.

– Jeg trodde og håpte hele tiden at det skulle bli en løsning uten rettssak, men sånn gikk det ikke. Jeg var forberedt på at jeg ville bli framstilt verst mulig. Heldigvis vet jeg godt hvem jeg er og hva jeg står for. Dessuten har jeg vært gjennom noen vonde opplevelser som også har gitt styrke.

– Da jeg sto i vitneboksen, var jeg helt rolig, sier Bente og legger til; jeg er litt stolt av å ha stått løpet ut.

Ny begynnelse

– Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ringte fagforeninga tidligere, i stedet for å slåss alene.

Saken tok mange år, først i mai 2006 fikk hun varsel om oppsigelse.

Da ringte hun fortvilet til fagforeningen og ba om hjelp.

– Det er dumt å gå alene på møter med arbeidsgiver. Man trenger profesjonell hjelp fra noen som kan rettigheter og ser muligheter, påpeker Bente.

Når enden er god, blir mange ting bedre. Bente er begynt i ny jobb. Og det skal personalavdelingen på Aker ha; når de først hadde en dom mot seg, så forholdt de seg til den på en god måte.

Bente Hemmingby gleder seg som et barn til å ta fatt på en ny hverdag.

Bare synd man må kjempe så hardt og lenge.

< Fagbladet 1/2008 < 17

«Du blir veldig redd for å virke vrang.»

Aker sykehus dømt

Bente Gjærdingen Hemmingby

Inkluderende arbeidsliv er ikke «på lissom».

Retten har slått dundrende fast at forsvarlig utredning av arbeidsevne må gjøres, før oppsigelse kan vurderes.

Dommen er knusende. Aker Universitetssykehus HFs oppsigelse av Bente Gjærdingen Hemmingby er ugyldig. I tillegg til å dekke hennes saksomkostninger, må sykehuset også betale erstatning for å ha utsatt henne for en personlig belasting ut over det vanlige.

– Vi er utrolig glad for denne dommen.

Den vil skape hevd for likende saker. Den er viktig fordi arbeidsgiver får listet opp sine plikter. Dommen er klinkende klar; det nytter ikke bare å late som man har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alternativt arbeid, fastslår Per Kristian Nyhus, tillitsvalgt i Fagforbundet Aker Universitetssykehus.

Arbeidsfør Hemmingby ble sagt opp i mai 2006.

Arbeidsgiver påsto at hun hadde nedsatt funksjonsevne på grunn av rygg- og nakkeproblemer og at tilrettelegging av arbeid var umulig. Hennes arbeidsevne er underveis i prosessen utredet via Nav og 18 < Fagbladet 1/2008

med visse tilpasninger anslått til 100 prosent.

Nå slår dommen fast at uten en forsvarlig utredning av arbeidsevnen kan ikke arbeidsgiver gjøre en reell vurdering i forhold til omplassering: «Aker har ikke i tilstrekkelig grad ført bevis for at det er foretatt en tilstrekklig vurdering av Hemmingbys arbeidsevne.»

Gå aldri alene Nyhus var den som tok telefonen da Hemmingby i mai 2005, fortvilet ringte og ba om hjelp fra den lokale fagforeningen. Da hadde hun til fått varsel om oppsigelse, og på grunn av 17.-maihelg hadde hun bare et par dager til å søke hjelp før møtet med arbeidsgiver. Siden den gang har Nyhus møtt sammen med henne på alle møter, både hos arbeidsgiver, i rettsmeklingen og i Oslo tingrett.

– Det er veldig viktig ikke å møte alene på slike saker. Begge parter trenger vitner, og det er viktig at de skriftlige referatene

blir korrekte, sier Nyhus. Underveis ble også Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet og LO-advokat koplet inn.

Disse tre har stått sammen med Hemmingby i de to og et halvt årene saken har tatt for å få en endelig dom.

Aker Universitetssykehus har bestemt seg for ikke å anke.

Personlig belastning Dette er en av svært få dommer i forhold til arbeidsmiljøloven og IA-avtalens krav til arbeidsgiver om å tilrettelegge arbeidet. Disse sakene trekker ofte ut og er svært belastende for de ansatte, og det er få som orker å kjøre dem helt til doms.

– Vi trodde aldri at det skulle gå så langt, men når vi måtte og når vi vant, så er denne dommen et gode for andre ansatte som kommer i en så vanskelig situasjon. Denne saken vil kanskje gi andre mot og styrke til å stå på for å få bruke sin arbeidsevne, påpeker Nyhus.

Bestill næringsdrikker og kosttillegg sammen med din vanlige matgrossistordre!

TINE har nå salgsansvaret på alle Novartis-produktene og kan bestilles gjennom din grossist.

Spørsmål om Novartis produktene?

Ring 23 05 20 17 (kl. 0800-1600)

-en del av Nestlé

Fagbladet 1/2008 < 19

PORTRETTET

PORTRETTET

Magnhild Meltveit Kleppa Alder: 49 år Stilling: Kommunal- og regionalminister Aktuell: Ny statsråd for Senterpartiets hjertesaker.

Har også fått Terra-saken på sitt bord.

Rivjern fra Ryfylke Det er ikke så rart at mannen til Magnhild Meltveit Kleppa har blitt flink til å stelle heime.

Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK

– DET VAR … Ja, koss var det, då?

Ehh… Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa er ikke den som leter etter ordene. Ikke legger hun inn lange pauser i timeplanen, heller. Hun har 30 års fartstid fra norsk partipolitikk, og er kjent for å forberede seg godt til møter med journalister, etter sigende med ferdige formuleringer.

Men nå nøler hun. Denne desembermorgenen har hun delt ut matpakker, kringler og kaffe til bostedsløse og rusmisbrukere hos Frelsesarmeen – i to og en halv time. Før hun tar imot til intervju på sitt statsrådskontor, må Kleppa «ordne seg litt» i ti minutter: Møtet har nok gjort inntrykk.

– Men det var oppløftende, jeg må si det. Frelsesarmeen gjør en fantastisk jobb. Og møtet understreket at folk som sliter har ulike behov: Noen skal i behandling, andre har vært der. Men for å si det med store bokstaver: Hvis ikke folk har et trygt sted å bo, et hjem å organisere livet sitt ut fra, kan Bjarne Håkon Hanssen rope til han

blir blå om kvalifiseringsstøtte, sier Kleppa, og ler høyt og hjertelig av sin egen vittighet.

Før hun legger til at hun selvsagt støtter regjeringskollegaens tiltak for å få sosialhjelpsmottakere ut i arbeid.

– Men det passer ikke for alle.

STATSRÅDEN BURDE vite nok både om hverdagen i norske kommuner og fattigdomsbekjempelse. Hun har 20 år bak seg som lærer, og startet sin politiske karriere i husmorlaget på Hjelmeland i Ryfylke, der hun jobbet aktivt for kommunens første barnehage.

Så fulgte verv på rekke og rad: Plass i kommunestyre og fylkesting for Senterpartiet og leder for helseog sosialstyret i kommunen. Kleppa har vært nestleder i partiet, ledet kommunalkomiteen på Stortinget i fire år, og som statsråd i Bondevik 1-regjeringen la hun fram ei utjamningsmelding som satte søkelys på de økende sosiale forskjellene i Norge.

– Anne Enger Lahnstein, som har vært et politisk forbilde for meg,

mente at de beste løsningene for landet ligger i skjæringspunktet mellom sentrum og venstre. Det er jeg veldig enig i.

I så fall burde samarbeidet mellom Fagforbundet og Senterpartiet passe henne godt?

– Ja, vi har flere felles tilnærminger; satsingen på fellesskapet og gode offentlige tilbud i kommunene. Dessuten tror jeg at Kvalitetskommuneprogrammet blir en viktig fellesarena der politikere, ansatte og arbeidsgivere kan utvikle gode kommunale tjenester, sier Kleppa.

Selv er hun vant til å finne politiske kompromisser. Hun har fulgt Senterpartiet fra borgerlig støtteparti, via sentrumsregjering til dagens rødgrønne koalisjon, og hun var en nøkkelperson i Soria-Moria-forhandlingene. «Solid», «pålitelig» og «kvassere enn hun kan gi inntrykk av» er karakteristikker som går igjen blant kolleger og mediefolk.

Som rikspolitiker har hun engasjert seg i alt fra asylbarn, lokalsjukehus og ungdomsboliger til målsak og mot vold mot kvinner.

< Fagbladet 1/2008 < 21

PORTRETTET < Magnhild Meltveit Kleppa

norske media, med noen få unntak, respekterer forskjellen mellom meg som offentlig person og spørsmål som gjelder min families private sfære, sier Kleppa, og bedyrer at hun ikke har konkludert endelig om saken.

MEN MAGNHILD Meltveit Kleppa har fått erfare at pendlertilværelsen mellom Oslo og Hjelmeland har sin pris.

– Pendling er det beste og verste med livet som politiker. I Oslo har jeg frihet til å konsentrere meg om politikken. Men det har vært en ahaopplevelse at folk hjemme ikke alltid regner med meg lenger; som når venninner føler de ikke kan bry meg med å reise fra Oslo for å komme i 50-årsdag.

Samtidig setter hun pris på å ha en base utenfor Oslo med kort vei både til fjellet, sjøen og slekt og venner. Og røper at det er mannen som for det meste steller hjemme.

– Han har blitt en habil kokk. Sjøl nøyer jeg meg med å bake grove brød, ler Kleppa.

Mange mener hun har sikret seg drømmeposisjonen for en Sp-politiker. Som kommunalminister kan Kleppa forvalte en av partiets hjertesaker i regjeringen: Kommuneøkonomien. Samtidig har hun rukket å få kritikk blant annet fra KS, som mente 2008-statsbudsjettet ga kommunene for lite frie midler.

– Det er åpenbart at mange kommuner har store utfordringer, de får merke lønns- og prisveksten. Vi vil være opptatt av fortsatt vekst i de frie inntektene, lover Kleppa, som åpner 22 < Fagbladet 1/2008

for å øke utjevningen mellom fattige og rike kommuner.

– Ja, det mener jeg det er rom for.

Sørheimutvalget skal følges opp; de har foreslått endringer i utjevningen av inntektene. Til våren skal vi foreslå et helhetlig inntektssystem. Da skal vi også oppjustere kostnadsnøklene, hva det koster for kommunene å gi tilbud til ulike grupper, 6-åringer, gamle som trenger pleie, og så videre.

– Bør de rødgrønne før neste valg

VÅRE TILMÅLTE tre kvarter nærmer seg slutten. Neste post på statsrådsprogrammet er et møte med Landslaget for lokalaviser. De står på gangen og tripper, for først må Kleppa snakke ferdig om en annen av høstens forsideoppslag: Terra-skandalen. Som kjent har flere norske kommuner satt millioner av kroner på spill i det amerikanske kredittmarkedet gjennom selskapet Terra Securities.

Kleppa innrømmer at hun ble overrasket av sakens omfang.

– Ja, fordi det dreier seg om så store beløp og så høy risiko. Det understreker alvoret og ansvaret i det å være folkevalgt lokalt. Jeg sitter fremdeles

«Jeg er veldig enig i at de beste løsningene for landet ligger i skjæringspunktet mellom sentrum og venstre.» revurdere løftet om ikke å øke skattenivået?

Magnhild Meltveit Kleppa smiler bak brilleglassene.

– Jeg har mine tanker om det. Ja-a, det har jeg. Men det er ikke tida for å utbrodere det nå.

Kleppa har aldri lagt skjul på sitt kristne livssyn, ei heller sin skepsis til regjeringens forslag om å gi homofile rett til å gifte seg. I november ble statsrådens syn slått stort opp i VG, som også kunne opplyse at Kleppas eneste sønn er homofil.

– Jeg registrerer med glede at

med en uro i meg, jeg, for at det kan være flere kommuner og aktører blandet inn.

I mediene har Kleppa sagt fra at staten ikke vil dekke kommunenes tapte investeringer. Men et sted går grensa også for hva hun vil akseptere av konsekvenser: – Hvis en kommune på varig basis ikke kan oppfylle sine lovpålagte oppgaver innen eldreomsorg, skole og sosialhjelp, når vi terskelen for å kunne sette en kommune under administrasjon. Men der er vi ikke ennå.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

http://

www.fagbladet.no Fagbladet 1/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

KOLBJØRG ØYEN BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 1/2008

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Briller som går i stykker på reise SPØRSMÅL: Jeg mistet brillene mine i gata under en ferietur i slutten av september, og det ene brilleglasset måtte skiftes.

Regningen kom på 1200 kroner.

Dekkes dette av reiseforsikringen, og hva må jeg gjøre for å melde skaden?

Medlem

SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker denne typen skader med inntil 2500 kroner. Dersom du har en standard reiseforsikring trekkes det fra en egenandel på 1000 kr. Du slipper egenandel dersom du og/eller din ektefelle har topp reiseforsikring gjennom LOfavør du og din

ektefelle har standard reiseforsikring gjennom LOfavør.

Ta vare på kvitteringen og ring SpareBank 1 Skadeforsikring på telefon 02300, så hjelper vi deg med skademeldingen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen

Hvor skal hun jobbe?

SPØRSMÅL: Min kone har jobbet som renholder i SørVaranger kommune i sju–åtte år.

Hun har vært sykmeldt en stund, men skal nå begynne å jobbe igjen. Da hun ble sykmeldt, jobbet hun som renholder på et sykehjem i Kirkenes og var meget godt likt.

Spørsmålet er om hun kan få samme jobb tilbake når hun begynner å jobbe igjen, eller kan de flytte henne over på et annet sykehjem som ligger en kilometer lenger unna? Hun har snakket med sjefen for renholderne, men fikk som svar at det ikke var hun som bestemte, men at hun måtte snakke med en av

renholderne. Jeg syns det er litt rart at ikke hun som sjef bestemmer dette. Hva sier loven om å få tilbake samme arbeidsplassen og på samme sted?

Pedersen, Kirkenes SVAR: Jeg forstår det slik at din kone arbeider som renholder i kommunen. Når en medarbeider kommer tilbake fra en sykemelding, så skal hun i utgangspunktet tilbake til den stillingen hun kom fra. En sykemelding gir ikke arbeidsgiver større eller mindre anledning til å flytte på folk. Spørsmålet om arbeidsgiver kan flytte på arbeidstakeren, beror på en tolking av din kones arbeidsavtale. Dersom arbeidsavtalen spesifikt sier at hun skal jobbe på sykehjem x, så må arbeidsgiver følge visse prosedyrer for å flytte henne til sykehjem y. Dersom sykehjemmet ligger kun en kilometer lenger

unna, og arbeidsgiver kan peke på fornuftige driftsmessige grunner, så vil de nok kunne flytte henne dersom de følger de aktuelle reglene.

Mer vanlig er det imidlertid at arbeidsavtaler inneholder bestemmelser der en er ansatt som renholder i kommunen som sådan. Da kan arbeidsgiver som hovedregel anvende arbeidsstokken på den måten som er best for virksomheten, og den ansatte må som regel akseptere dette. Dersom din kone skal kunne motsette seg dette, må det bero på helt spesielle omstendigheter.

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Melding om yrkesskade SPØRSMÅL: Jeg er ansatt på kjøkkenet i et kommunalt sykehjem. Jeg har vært der i mange år. Først som kjøkkenassistent og deretter som kokke. Jeg tok fagbrev i voksen alder.

For tre år siden skulle jeg løfte en tung kjele (ca. 10–12 kg) fra en pall og opp på en benk. Dagen etter fikk jeg store ryggsmerter, gikk til lege og ble deretter sykmeldt i flere måneder på grunn av en påvist prolaps i ryggen.

Hendelsen ble den gang ikke meldt som yrkesskade.

Noen har fortalt meg at det hadde vært lurt. Skulle skaden ha vært meldt, og hvilke rettigheter hadde jeg så hatt?

Lise

SVAR: Når det på en arbeidsplass skjer en skade eller ulykke som medfører medisinsk behandling eller fravær, skal skaden/ulykken alltid meldes til Nav. Dette for å sikre den skadedes rettigheter etter folketrygdlovens bestemmelser angående yrkesskade.

(Det er et eget meldeskjema.

NAV 13-07.05.) Særbestemmelsene ved yrkesskade går ut på at man får dekket utgifter gjennom trygden til behandling av selve skaden, utgifter til fysikalsk behandling som skyldes

skaden eller ande utgifter som følge av skaden. Eventuell uførepensjon for yrkesskade er også høyere enn vanlig uførepensjon.

Det er Nav som avgjør om skaden/ulykken godkjennes som yrkesskade. Det er ikke sikkert din skade hadde blitt godkjent som yrkesskade av Nav. Det skal være en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. En kink eller forstrekning under bæring eller løfting i sin alminnelighet godkjennes ikke med mindre det har skjedd noe ulykkesartet. For eksempel hvis du sklir under løftet og plutselig får en kink i ryggen, kan det hende skaden blir godkjent. Men hvis du «bare» løfter som vanlig og får vondt i etterkant, blir skaden ikke godkjent.

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

Salg av leilighet og arveavgift SPØRSMÅL: Jeg har en leilighet som jeg ønsker å selge til min sønn. Er det noen regler for hvor mye jeg må selge den for, og kan dette få skattemessige følger for meg eller min sønn?

Vennlig hilsen Kirsti

SVAR: Dersom sønnen din skal kjøpe leiligheten og unngå såkalt arveavgift, må leiligheten selges til markeds

pris. Det betyr at prisen må ligge opp mot det du ville fått for leiligheten dersom du hadde solgt den på markedet.

Snakk med en eiendomsmekler der du bor for å få en verdivurdering av leiligheten.

Dette er som regel gratis.

Du kan også velge å selge til en lavere pris, men da regnes forskjellen som arv. Sønnen din kan motta 250.000 kroner i arv uten at han må betale

ekstra skatt. Det betyr at du kan selge leiligheten for 250.000 kroner under markedspris uten at likningen hans endres. Uansett hvilken pris du velger, kan det være lurt å snakke med ditt lokale likningskontor slik at du ikke får noen overraskelser i etterkant.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen

Pålagt overtid?

SPØRSMÅL: For tiden er det veldig mye å gjøre på jobben.

Samtidig har jeg mye å gjøre privat med mann som jobber på sjøen, og dermed er jeg alene om omsorgen for barna over lengre tidsrom. Dessuten skal vi flytte til annen bolig.

Er jeg pålagt å arbeide overtid?

Kan jeg selv bestemme om jeg vil ha overtiden utbetalt eller om jeg vil ta den ut som avspasering?

Hilde, Tromsø

SVAR: Spørsmålet om du kan pålegges å arbeide overtid, er ikke helt enkelt å besvare kort.

Jeg tar utgangspunkt i arbeidsmiljølovens regler om rett til å pålegge arbeidstakerne overtidsarbeid. Det er mulig at det eksisterer avvikende regler på din arbeidsplass som er tatt inn i tariffavtale, arbeidsavtale eller i et reglement, men i de aller fleste arbeidsforhold er det lovens bestemmelser som gjelder på dette området.

Egentlig er det langt snevrere grenser for anledningen til å pålegge overtidsarbeid enn det mange er klar over. Loven er bygget opp slik at arbeidsgiver kan pålegge overtidsarbeid kun i de situasjoner som er omhandlet i arbeidsmiljøloven paragraf 106. Det er her et krav om at overtidsarbeidet har sammenheng med «et særlig og tidsavgrenset behov» hos arbeidsgiver. I dette ligger flere krav, men generelt er det i alle fall slik at overtidsarbeidet må relatere seg til en situasjon som arbeidsgiver ikke kunne forutse – og det må på et eller annet vis skille seg fra det som er ordinært i virksomheten.

Dersom dette vilkåret er oppfylt, blir det neste spørsmålet om du likevel kan motsette deg < overtidsarbeid. Om dette har Fagbladet 1/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

26 < Fagbladet 1/2008

Hvem kan pleie?

Kan kommunen ta hensyn til innbyggernes frykt for sladder fra hjemmetjenesten og la pleietrengende selv bestemme hvem de vil ha i hus?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

loven en bestemmelse i § 10-6 (10) som sier følgende: «Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.»

Det er vanskelig konkret å avgjøre når du faller innenfor eller utenfor denne bestemmelsen, men årsaker som du peker på, med omsorgsoppgaver og utearbeidende mann, er tilfeller som er aktuelle. Flytting likeså, men det er grenser for hvor lenge en er «i en flytteprosess».

Likevel er det mitt skjønn at arbeidsgiver skal strekke seg langt for å unngå å pålegge deg overtidsoppgaver i perioder du er alene om omsorgen for barn.

Mer presist er det vanskelig å angi grensene. Det kommer i stor grad an på konkrete forhold også hos din arbeidsgiver.

Når det gjelder ditt siste spørsmål – om du kan kreve overtiden tatt ut i avspasering – så avgjøres dette av den tariffavtalen eller arbeidsavtalen som gjelder i ditt arbeidsforhold. Du vil alltid kunne be om overtiden utbetalt, spørsmålet er om du har rett til å kreve avspasering.

Da det ikke foreligger noen informasjon om hva slags lokale og/eller sentrale overenskomster som gjelder i ditt ansettelsesforhold, er dette vanskelig å svare på. Her ber jeg deg ta kontakt med din tillitsvalgt.

Lykke til med å få tiden til å strekke til!

Fra en liten kommune på Vestlandet har Bjørg prøvd å få barnebarnet sitt til å ta seg av det stellet hun har behov for. Men kommunen har imidlertid sagt nei til å utbetale omsorgslønn fordi han er nær pårørende. Hun lurer på om kommunen med dette følger regelverket.

Avhengig av hjelp Bakgrunnen for Bjørgs behov for hjelp er at hun for en tid tilbake brakk lårhalsen. På grunn av diverse forhold ble sykehusoppholdet svært langt, og hun har vært på flere ukers rehabilitering.

Siden bruddet ble mye mer komplisert enn hun i utgangspunktet trodde og hun fikk en del følgesykdommer i kjølvannet av et langt sykehusopphold er hun avhengig av hjelp i hjemmet.

Bjørg er svært skeptisk til å ha hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i kommunen hvor hun bor. Hun mener selv at alle kjenner alle, og hun vil ikke at det skal slarves om hvordan det ser ut hos henne.

Faglig forsvarlig Avdeling omsorg og tannhelse i Sosial- og helsedirektoratet understreker at de ikke kan gå inn i enkeltsaker, men uttaler seg kun generelt om de spørsmålene Bjørg reiser.

Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best

OMSORG: Kommunene avgjør om slektninger skal innvilges omsorgslønn.

mulig omsorg for dem som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette omsorgsarbeidet. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.

– Kommunen må sikre at det gis forsvarlig omsorg der det gis omsorgslønn. Det kan ofte være aktuelt å gi omsorgslønn i kombinasjon med andre tjenester, mener Sosial- og helsedirektoratet.

Kommunen bestemmer timetall – Dersom det innvilges omsorgslønn, skal det fastsettes en timelønn som utgjør timelønnen til

hjemmehjelpere. Kommunen kan selv avgjøre hvor mange timer det skal gis omsorgslønn for etter en individuell vurdering, forklares det.

Dersom det gis hjelpestønad etter folketrygdloven, kan kommunen ta hensyn til dette ved utmålingen av omsorgslønn.

– Ingen har et rettskrav på å få utbetalt omsorgslønn av kommunen. Dersom man får avslag på omsorgslønn og/eller utmåling av omsorgslønnen, kan dette påklages til Fylkesmannen som kun kan endre kommunens vedtak dersom det utviste skjønn er å anse som «åpenbart urimelig», sier rådgiveren.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

En foreløpig seier

Personvern

Terra-saka

Skatteinnkrevingen kan forbli kommunal. Det ønsker i hvert fall flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Og Fagforbundet.

Hvis fagforeningene velger å engasjere seg for medlemmenes personvern, kan de få et nytt og nyttig pressmiddel, mener professor.

Fleire kommunar investerte store summar i tvilsame verdipapir. Pengane er lånte med «tryggleik» i framtidige kraftinntekter.

28 <

30 <

36 <

Foto: Berit Roald, Scanpix

Kritiserer velferdsstaten «Store mor» var begrepet Georg Apenes fra Datatilsynet brukte da han gikk til angrep mot velferdsstaten under Personvernkonferansen i begynnelsen av desember.

syn. Det er en tendens til at man lager systemene og tenker personvern etterpå, sier Tranvik.

– Jeg forsøkte å formulere en problemstilling som jeg tror blir veldig aktuell. Kan vi både bevare velferdsstaten og skjerme borgeren? Den største utfordringen vil være å kunne si nei til kontrolltiltak som vil effektivisere, men som samtidig vil kunne trå personvernet for nær. Vi vil ha både i pose og sekk, men av og til tror jeg vi må si at dette vil vi ikke. Dette ønsker vi ikke, sier Apenes Tekst: KRISTINE KLEPPO

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

PERSONVERNER: Georg Apenes fra Datatilsynet.

ningsinformatikk Tommy Tranvik.

Han ser problemet, men er likevel ikke helt enig med Apenes i hans resonnement.

– Det er et dilemma hvor mye folk trenger å vite. Sannsynligvis er helsen viktigere for deg når du er syk enn det personvernet er.

Begrensninger Både Apenes og Tranvik mener at det viktigste nå er at det blir tatt hensyn til hvem som bør ha adgang til hvilke opplysninger når nye datasystemer utformes.

– I dag blir det ikke tatt nok hen-

Mulighetene virker ofte større før et valg enn etterpå. – Derfor er det viktig å minne politikerne om valgløftene, mener Vidar Stang.

Fagforbundet Telemark stilte ti konkrete spørsmål til alle partiene i fylket foran høstens kommuneog fylkestingsvalg. Blant temaene var om de ville øke antall læreplasser, hvordan de skulle øke rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren, hvordan de ville sikre kvaliteten på tjenestene, og hva de ville gjøre for å få bukt med uønsket deltid blant helsefagarbeiderne.

– Ap, SV og Sp svarte etter vår oppfatning tilfredsstillende. Men vi kjenner jo politikerne. De har utrolig mye penger og fantasi før valget. Men etter valget må de sette tæring etter næring, sier leder i Fagforbundet Telemark Vidar Stang.

Fagforbundet inviterte derfor fylkeslederne i de tre partiene til et møte i november for å diskutere oppfølging av valgløftene. SV og Ap møtte.

– De lovte å følge opp med sine lokalpartier. Men vi kan ikke slå oss til tåls med det. Vi vil derfor invitere til nytt møte første kvartal i år for å se om løftene gjenspeiles i budsjettene i kommunene og fylket, sier Stang.

Apenes er bekymret for hva effektiviseringen og omleggingen til ny teknologi vil gjøre med personvernet i velferdsstaten.

– Personvernets viktigste konkurrent er behovet for trygghet, oversikt og for å skåne oss selv fra overraskelser. Mens vi alle tar avstand fra «Store bror» har vi fått atskillig mer sans for «Store mor». Bare «Store mor» vet hva som tjener meg best. Hun ønsker ikke noe annet enn å beskytte meg, uttalte Apenes.

Sensitivt Med bedre teknologi og mer effektive systemer for innhenting og lagring av informasjon står offentlig sektor overfor en situasjon som for eksempel vil kunne gjøre det lettere å få tilgang på nødvendige helseopplysninger i nødstilfeller. Samtidig åpner dette for at sensitive personopplysninger blir tilgjengelig for et langt større antall mennesker enn det de er nå.

– Å framstille velferdsstaten som en trussel kan jo ikke være helt rett. Det blir for lettvint, sier forsker ved Avdeling for forvalt-

Følger opp løftene

Fagbladet 1/2008 < 27

AKTUELT

Riksrevisjonen møtte veggen Riksrevisjonen og Finansdepartementet må bite i gresset, mens Fagforbundet står igjen som vinner. Stortingsflertallet er uenig i ønsket om å statliggjøre skatteinnkrevingen, og mener kommunekassererne gjør en god jobb.

Et stort flertall i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, representert ved Ap, SV, KrF og Sp, mener de kommunale skatteoppkreverne har gode resultater, og viser til dagens innkrevingsgrad på 99,7 prosent.

Saksordfører har vært Carl I. Hagen fra Frp. Også Venstre, som ikke er representert i komiteen, forsvarer i et landsmøtevedtak den kommunale skatteinnkrevingen.

Unngår konkurs Komiteen er positiv til at kommunekassererne tar hensyn til gjeldsofre og er tilbakeholden med bruken av konkursvåpenet.

«Ved en videreføring av den lokale innkreving, vil det være lettere å bruke lokal kunnskap i innfordringsarbeidet. Slik kan en på en bedre måte ivareta også andre hensyn Stortinget tidligere har vært opptatt av i forhold til enkeltperso-

Demokratisk forankret – Fagforbundet har jobbet mye med denne saken fordi vi mener at det er svært viktig at skatteoppkrevingen ligger så nær innbyggerne som mulig. Skatteoppkreverne kjenner lokale forhold og har gode forutsetninger for å få til en smidig og god innfordring som er demokratisk forankret, mener Ihle.

Neste ord i saken kommer fra Stortinget som vil behandle innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Om ikke lenge skal også Solberg-utvalget sende ut et notat om innkreving av offentlige krav på høring.

Slik saken ligger an nå kan det virke som om spørsmålet om statliggjøring av skatteinnkrevingen er såpass punktert at det ikke vil bli tatt inn i høringsnotatet.

Arnfinn Ihle, forbundsstyremedlem i Fagforbundet.

ner som har betalingsproblemer,» påpeker flertallets innstilling.

Vinden snur – Jeg er glad for at vinden snur.

Alle kommunekassere, får nå en bekreftelse på at de gjør en god jobb, sier Arnfinn Ihle, forbundsstyremedlem i Fagforbundet.

Ihle tviler på at statlige skatteoppkrevere ville klare å gjøre en bedre jobb enn de kommunale.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Strid om dumpingtiltak Den rødgrønne fraksjonen i næringskomiteen sikret i midten av desember flertall for regjeringens forslag til endring av lov om offentlige innkjøp. Det betyr at kommuner, fylker og offentlige virksomheter, som helseforetakene, heretter får plikt til å ta inn klausuler i sine innkjøpskontrakter om at ansatte hos leverandører og underleverandører skal ha «lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale».

Soria Moria-oppfølging Lovendringen er en del av regjeringens arbeid med å gjennomføre ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskon28 < Fagbladet 1/2008

trakter. Konvensjonen er tidligere gjort gjeldende i staten, og de rødgrønne partiene lovde å gjøre den gjeldende også for kommunesektoren.

LO tilfreds Da saken var ute på høring sist vår, sa LO seg «meget tilfreds» med

Saksordfører Kåre Fostervold fra Frp kaller det «absurd» å pålegge kommunene ansvaret for å kontrollere lønns- og arbeidsforhold hos leverandører og underleverandører i både inn- og utland.

regjeringens forslag, mens arbeidsgiverorganisasjonene vendte tommelen ned. Det samme gjør opposisjonen på Stortinget.

– En samlet opposisjon går helt imot forslaget. Vi har ikke tatt oss bryet med å foreslå endringer en gang, sier Torbjørn Hansen (H) til Dagens Næringsliv.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

«Absurd», mener opposisjonen etter at de rødgrønne sikret flertall for at kommunene får plikt til å påse at de ikke kjøper varer og tjenester produsert på sosiale dumpingvilkår.

NYE REGLER: Klausuler om anstendige lønns- og arbeidsvilkår skal heretter inn i kommunenes kontrakter når de kjøper tjenester.

Mot uverdige forhold Statssekretær Wenche Lyngholm (SV) i Fornyings- og administrasjonsdepartementet avviser opposisjonens kritikk: – Hensikten med denne lovendringen har vært å oppfylle det vi har lovet i Soria Moria, nemlig å bekjempe sosial dumping. Vi er mer opptatt av å gjøre noe med uverdige forhold i arbeidslivet enn motforestillingene som har kommet, sier hun til Dagens Næringsliv.

Flere kommuner, deriblant Moss og Bodø, har allerede vedtatt å legge ILO-konvensjonens regler til grunn for sin innkjøpspolitikk.

Tekst: EINAR FJELLVIK

Fagbevegelsen må ta ansvar for personvernet Fagforeningene bør ta et større ansvar for å sikre personvernet til medlemmene sine, mener professor ved Avdeling for forvaltningsinformatikk ved UiO, Dag Wiese Schartum.

Tekst: KRISTINE KLEPPO Foto: GREG RØDLAND BUICK

Under Personvernkonferansen 2007 i desember la Dag Wiese Schartum fram sine forslag til strengere regulering av personvernhensyn i arbeidslivet med fagforeningene som medspillere.

– Jeg foreslår en ordning der medlemmene kan gi fagforeningene sine fullmakt til å samtykke på deres vegne. De kan for eksempel få rett til å tillate at bilde av ansatte og telefonnummer kan publiseres på bedriftens hjemmesider. Slik ordningen fungerer i dag må arbeidsgiver hente inn tillatelse fra hver enkelt for å gjøre dette.

En mulighet er at alle kan gi fagforeningen sin fullmakt til å gi og til å trekke tilbake samtykket på deres vegne, sier Schartum.

Fordelen ved systemet er at det blir lettere for arbeidstaker å nekte arbeidsgiveren å offentliggjøre informasjon de ikke ønsker publisert på bedriftens nettsider fordi de har en fagforening i ryggen. Samtidig blir det også enklere for arbeidsgiver å ta vare på sine UTFORDRING: Dag Wiese Schartum tror at arbeidsgivere kan handle ganske fritt og uten motstand fra arbeidstakerorganisasjonene i forhold til personvern.

30 < Fagbladet 1/2008

ansattes personvern på en ryddig måte. Forslaget krever imidlertid en endring i personvernloven.

Tungt ansvar

– Det å be hver enkelt ta vare på eget personvern er som regel tungt for en person alene å gjøre. Derfor er det viktig at de får fagforeningen til å hjelpe seg, mener Schartum.

Han tror at dette også kan gjøre fagforeningene sterkere fordi de får et nytt pressmiddel.

– Hvis en fagforening sitter med muligheter til å trekke tilbake alle sine samtykker, så blir skjermen svart, og dette kan være et viktig pressmiddel for fagforeningene, påpeker Schartum.

Han foreslår også at når arbeidsgiver ønsker å behandle opplysninger om arbeidstakere på måter de ikke kan akseptere, bør arbeidstakerne kunne kreve at dette behandles av Datatilsynet først.

Dersom arbeidsgiveren skulle ønske å logge all trafikk på internett eller å gjøre opptak av telefonsamtaler, mener Schartum at da bør det være

PERSONVERNKONFERANSEN 2007 Personvernkonferansen arrangeres hvert år i den første uken i desember av Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Hovedtema for årets konferanse var hvordan man best kan ta vare på personvernet i møte med framtidas utfordringer. De viktigste gjennomgående diskusjonsemnene under konferansen var: • Hvilke konsekvenser behovet for bekjempelse av terror og organisert kriminalitet har for personvernet i befolkningen.

• Misbruk av personopplysninger på internett.

• Arbeidsgivers kontrollbehov og arbeidstakerens personvern.

• Utfordringer i forbindelse med omstilling av offentlig sektor.

mulig å la Datatilsynet avgjøre saken dersom en viss prosent av arbeidstakerne krever det.

Skal tenke på forslaget

Leder av Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, Gerd Eva Volden, har ikke tatt stilling til hva hun synes om Schartums forslag, men er åpen for at personvern kan bli høyere prioritert i organisasjonen.

– Vi bør se om det er enkelte ting vi bør ha mer fokus på enn før. Det er vi åpne for. Da bør vi kanskje få det høyere opp på dagsorden, men vi må ta det derfra, sier Volden.

Kontroll over ansatte

En undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt på oppdrag for Datatilsynet, viser at to av ti arbeidsgivere mener at de bør ha ubegrenset rett til å lese e-posten til sine ansatte,

mens 40 prosent av arbeidsgiverne mener de bør ha anledning til å se hvilke internettsider de ansatte har besøkt uten at de ansatte varsles på forhånd. Schartum tror at norske arbeidstakere har for stor tillit til sine

«Arbeidsgivere har lite kunnskap om hvilke regler som gjelder, og det er god grunn til å tro at de ikke følger dem.» arbeidsgivere. Han mener at fagorganisasjonene har en jobb å gjøre i å bevisstgjøre medlemmene sine.

– Folk er forholdsvis godtroende.

Det er veldig stor forskjell mellom folks forventninger og tillit til at alt går greit, og det som faktisk skjer.

Arbeidsgivere har lite kunnskap om hvilke regler som gjelder, og det er god grunn til å tro at de ikke følger dem. Fagforeningene kan hjelpe til med å rette opp på forhold som er utilfredsstillende. Mine forslag er eksempler på verktøy som de kan bruke for å få til noe, sier Schartum.

Høy bevissthet

Gerd Eva Volden er enig i at kunnskap om dette er viktig, men hun har samtidig stor tillit til medlemmenes bevissthet.

– Schartum forutsetter at medlemmene våre ikke er bevisst på dette, men jeg mener at medlemmene våre følger med og er opptatt av dette på arbeidsplassen sin. Personvern er en del av helheten av det vi jobber med.

Likevel kan en alltid bli bedre. Derfor er det fint å sette søkelys på det, sier Volden.

Fagbladet 1/2008 < 31

JEN TEN E:

M

al ish

Khawaja (20) og Camilla Nyhagen (18) er to av tre jenter som er med på Jobbsjansen.

PÅ BANEN: Gjennom Jobbsjansen ønsker Vålerenga-sponsorene å vise samfunnsansvar.

Spiller seg mot

jobbmålet Samarbeidsprosjekt mellom VIF, Vålerenga mot rasisme, Nav og bedriftene Hafslund, Entra Eiendom og Ica. Støttet av Barne- og likestillingsdepartementet og Oslo kommune.

Vålerenga-sponsorene ønsket å bidra med mer enn å fylle på pengesekken. I forrige omgang resulterte det i jobb til ni ungdommer. Nå er et nytt kull unge klare for «Jobbsjansen».

Målgruppe: Ungdom 17–23 år. Minst

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

<

JOBBSJANSEN

75 prosent skal ha minoritetsbakgrunn.

Varighet: Åtte måneder. Deltakere får individstønad fra Nav. I tillegg dekkes månedskort og en rekke andre utgifter, og alle får være med på Vålerengas hjemmekamper.

Innhold: Fire ukers introduksjonsperiode, deretter fire uker i bedrift. Resten av perioden jobber deltakerne tre dager per uke i bedrift, og to dager i Vålerenga mot rasisme, og er utplassert på SFO, jobber med fotballturneringer, jobber på bo- og servicesenter og skriver for vif.no.

Mål: Fullført kurs munner ut i jobb.

32 < Fagbladet 1/2008

Det er midt på blanke formiddagen i Vålerengas storstue, Valhall, og 13 ungdommer kjemper om fotballen på kunstgresset. Prosjektleder i Jobbsjansen, Lars Eirik Eggen, blåser i fløyta og gir en ny kommando.

Det er siste dag av introduksjonsperioden, og deltakerne har i fire uker konsentrert seg om kompetanseheving, lagbygging og fysisk trening.

– Ungdommene får blant annet kurs i holdninger, konfliktløsning, presentasjonsteknikk og det grunnleggende trenerkurset i fotball. Intro-

duksjonsperioden skal gjøre ungdommene bedre rustet for arbeidsoppgavene i både bedriftene og i Vålerenga, sier Eggen.

Samfunnsansvar

Jobbsjansen ble til etter initiativ fra Hafslund som gjennom samarbeidet med VIF ønsket å bidra med mer enn å fylle på pengesekken.

– Gjennom Jobbsjansen så de en mulighet for å vise samfunnsansvar i praksis, sier Torhild Strand, leder i Vålerenga mot rasisme.

Av første kull ungdommer mellom 17 og 23 år som startet opp høsten 2006, er samtlige i jobb eller har lærlingplass. Med årets kull er Jobbsjansen utvidet, og foruten Hafslund, er også VIF-sponsorene Entra eiendom og Ica med på laget.

Minoritetsungdom

Said Ali Dahir er en av de 13 som nå står på spranget til ny jobb.

– Jeg hadde søkt masse jobber, men det var vanskelig å få noe. Jeg har flyttet til Oslo fra Lillehammer, og kjente

ingen, og det gjorde det enda vanskeligere, sier 20-åringen som nå ser fram til jobb på Ica. Det var bare en tilfeldighet at Said så annonsen for Jobbsjansen på nettet.

– Tidligere hadde jeg vært på Nav, men der var det ingen som sa noe om dette. Men jeg er interessert i fotball, og så annonsen på Vålerengas nettsider.

– Jeg er også Vålerenga-fan, men Jobbsjansen fikk jeg vite om på Nav, sier Mishal Khawaja.

LAGET: Første omgang i Jobbsjansen består av fire ukers introduksjon med lagbygging og fysisk trening.

Av deltakerne i Jobbsjansen skal minst 75 prosent ha minoritetsbakgrunn, og dette målet er mer enn oppfylt. I fjor var det ingen jenter blant deltakerne, på nåværende kull er Mishal en av tre jenter.

Rekruttering

Å få tak i alle som kan tenkes å ha behov for Jobbsjansen, har vært en utfordring: – Rekrutteringen skjedde i samarbeid med Nav og Utdanningsetaten, og i tillegg satte vi inn annonser i

< Fagbladet 1/2008 < 33

«Gjennom Jobbsjansen så de en mulighet for å vise samfunnsansvar i praksis.»

Torhild Strand, leder i Vålerenga mot rasisme

avisene, og informerte gjennom ulike organisasjoner og treffsteder for ungdom, sier Lars Eirik Eggen.

Men prosjektledelsen skulle gjerne nådd enda bredere ut: – Vi vet at vi ikke når ut til alle – men vi vet ikke hva mer vi skulle gjort, sier Torhild Strand.

Stolthet

Etter introduksjonsperioden er ungdommene nå klare for neste trinn i prosjektet, fire ukers praksis i bedrift. Deretter går de inn i en fase der de jobber tre dager i uken i en bedrift og to dager for VIF og Vålerenga mot rasisme. Der er de inne i I NETTET: 19åringene Kenan Kulaglic og Formose Pade Mendy er klar for nye utfordringer gjennom Jobbsjansen.

Kjøper kurs og kontakter – Når vi kjøper eksterne kurs, kjøper vi også tilgang til kursarrangørenes nettverk. Det kompletterer vårt eget kontaktnett, og dermed kan vi gi arbeidssøkende ungdom et enda bedre tilbud, sier avdelingsdirektør Tom Daniel Øyrehagen Sunde i Nav Oslo.

Arbeidsløsheten blant ungdom er ikke lenger et hett politisk tema slik det var for bare få år siden. Ledighetstallene blir stadig lavere, og bare i løpet av det siste året er ledigheten for unge under 30 år redusert med 30 prosent.

– Unge under 21 år har lovfestet rett til utdanning eller arbeid. Hvorfor er det likevel registrert 128 helt ledige i denne aldersgruppen i Oslo?

– Det kan være flere årsaker. En er at vi i Nav ikke har klart å følge godt nok opp, men det kan også være at den enkelte ikke har ønsket å ta imot det tilbudet de har fått. De har rett til utdanning eller arbeid – men de har også rett til å avslå tilbudene de får, sier avdelingsdirektør Tom Daniel Øyrehagen Sunde i Nav Oslo.

34 < Fagbladet 1/2008

ulike prosjekter, og kan velge mellom å jobbe direkte for VIF, på Vålerenga bo- og servicesenter eller på SFO. – For mange av ungdommene har det stor betydning at vi er så tett knyttet opp til VIF, sier Lars Eirik Eggen.

– Mange av dem er svært fotballinteresserte, og noen er også gode spillere.

Ved å kombinere bedriftspraksisen med å jobbe for VIF, får de en mykere start på jobbingen, samtidig som det bidrar vi til å holde motivasjonen oppe. «Oslos stolthet» er Vålerengas slagord – og vi vil at ungdommene også skal være stolte av å være med på Jobbsjansen, sier Lars Eirik Eggen.

mangler referanser, og står mye sterkere – Hva slags tilbud får ungdom som på arbeidsmarkedet hvis de gjennom en oppsøker Nav Oslo? praksisperiode har fått vise at de kan stå – Vi har ingen spesiell vakttjeneste for på. ungdom, men lavere ledighet gir oss en mulighet til en tettere oppfølging. Alle – Mange av Navs ungdomstiltak er lagt unge som ønsker råd og veiledopp i samarbeid med eksterne ning får tilbud om individuelle kursarrangører. Hvorfor gjør ikke samtaler.

Nav denne jobben selv?

Jobbsøkingskurs og tema– Kursene er i seg selv et kvalidager der ungdommene kan fiserende element, og når vi møte representanter for bedrifkjøper kurs, kjøper vi også ter med ledige jobber, er et tilgang til kursarrangørenes netttilbud til dem som er klar for å verk. Det kompletterer vårt eget gå direkte ut i jobb. Men en del kontaktnett så vi kan gi arbeidsTom Daniel Øyrehar behov for mer hjelp for å søkende ungdom et enda bedre hagen Sunde komme seg ut av ledighetstilbud. køen, sier Øyrehagen Sunde.

– Vi har flere samarbeidspartnere som Etter statistikken å dømme, gjelder kjører kurs for oss, og der samtlige deltadette stadig flere. Selv om ledigheten har kere som fullfører går ut i fast jobb eller gått ned, er det nå flere ungdommer i lærlingplass. arbeidsmarkedstiltak enn det var for et år – Mener dere at tilbudet til ungdom i siden.

Oslo nå er godt nok?

– Er det slik at arbeidsgiverne forventer – Vi evaluerer hele tiden det vi gjør. å få støtte fra Nav når de ansetter Akkurat nå vurderer vi å få til en enda ungdom? tettere oppfølging av den enkelte i jobbsøkeprosessen, sier avdelingsdirektør – Det varierer etter hvilken type jobb Øyrehagen Sunde. det er snakk om. Men mange unge

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEF TE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitali-

gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

serte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som

NYTT TEMAHEF TE!

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre

skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.

Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Den systematiske bruken av deltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS Kortfatta går denne saka ut på at kommunar har lånt pengar til eit komplisert verdipapirfond. Pengane er lånte med «tryggleik» i framtidige kommunale inntekter frå sal av konsesjonskraft.

<

ROLF KALVØ Spesialrådgjevar i Bergen kommune, tidlegare sekretariatsleiar for kontrollutvalet og revisjonssjef i Bergen kommune Artikkelen handlar om handteringa av den såkalla Terrasaka, der fleire kommunar investerte store summar i tvilsame verdipapir.

36 < Fagbladet 1/2008

Terra-saka FOR Å AUKE avkastinga har fondet tatt opp lån på åtte–ti gonger storleiken på innskota frå kommunane.

Det kan vere tale om tap på fleire hundre millionar kroner – kanskje over ein milliard.

Dersom dei kommunane dette gjeld må dekke desse tapa sjølve, så må det gå ut over finansieringsvilkåra for viktige oppgåver.

Oppgåver som inngår i folks velferd.

Terra-saka har fleire sider, og det siste er neppe sagt. Truleg vil saka ende i rettssystemet. I forvaltningsmessig kontekst må overordna styresmakter her ha ei stor utfordring.

rer det vi kan kalle ytterpunkt i kommunal forvaltning; nemleg kommunal armod og tronge budsjett i den eine enden og disponering av kommunal rikdom i millionklassen i den andre.

I DET SISTE har vi som hovudoppslag frå fjernsynet fått presentert pasientar liggjande på korridorar og i lagerrom på sjukeheimar. Dette har opprøyrt dei pårørande, men også sjåarane framfor tv-apparata. Ikkje før var desse bilda borte frå tvskjermane før eit nytt inntrykk frå den kommunale arenaen fekk dei største oppslaga.

Nemleg saka om Terra Securities, fire nordnorske kommunar og tilhøva omkring dette sakskomplekset. Desse to kommunale hovudoppslaga represente-

«Mantraet kommunalt sjølvstyre kan ikkje gjelde heilt til dei lokale aktørane steller seg slik at dei må reddast av andre instansar.»

FORRIGE GONG kommunane blei rysta i sitt økonomiske fundament på ein så alvorleg måte som det vi no for nokre kommunar kan sjå konturane av, var i mellomkrigstida, då ein del kommunar måtte selje unna realkapital for å finansiere sine laupande driftsoppgåver. For mange kommunar førde dette til

ein konkursliknande situasjon, og staten måtte ta over administreringa av desse. Dette tydeleggjorde behov for eit lovverk på det kommunaløkonomiske området som kunne førebygge slike situasjonar. Slike reglar fins no, og dette er vesentleg for det ein i Terra-saka må ta omsyn til.

Kommuneloven av 1992 blei

frå 2001 endra slik at paragraf 50, spesielt pkt. 1, har reglar om kva ein kommune kan ta opp lån til. Ein kommune kan ta opp lån til å finansiere investering i realkapital. Paragraf 52, pkt 3 seier at kommunane «skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall».

Av dette skulle det gå fram at ein kommune ikkje kan ta opp lån til finansielle føremål med høg risiko.

I § 20 heiter det «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet ...»

Kommunaldepartementet kvessa reglane for finansforvaltning ved ei eiga forskrift i mars 2001. Her blir omsynet til finansiell risiko sterkt understreka.

Det same gjeld kommunestyret

Illustrasjonsfoto: Scanpix

FOKUS

og administrasjonen sitt ansvar.

Omsynet til system og habilitet er også vektlagt.

DISTRIKTSREVISOREN for Vik kommune i Sogn og fjordane meinte i 2002 at konstruksjonen med forskottsvis eingongsutbetaling med tryggleik i framtidige inntekter frå konsesjonskraft var å sidestille med lån. Denne eingongsutbetalinga hadde kommunen gjennom fondsforvaltar plassert i obligasjonar. Distriktsrevisoren tvilte på om dette var lovleg.

Spørsmålet hamna, via fylkesmannen, i Kommunaldepartementet som konkluderte med at «lån» ikkje var definert i kommuneloven og at den avtalen som

var inngått «ikke kan likestilles med et lån». Dersom dette ikkje var å sidestille med lån – ja, kva var det då? kan ein spørje.

Departementet sitt svarbrev til fylkesmannen i Sogn og fjordane er verd eit nærare studium. Ein kan sjå at departementet slit med svaret sitt. Det er vanleg å seie at ein «sukrar pilla som er bitter», men her kan vi nytte ein annan metafor, og seie at departementet har «bitra» ei pille som er søt.

Det er sagt at Terra Securities har nytta dette svaret frå departementet i sin iver etter å selje obligasjonar. Dersom dette er rett, så har også departementet her eit forklaringsproblem.

Den offentlege (kommunale) revisoren har reist problemstil-

linga på nytt – og i skrivande stund ventar han framleis på svar.

AT DET ER EIN direkte samanheng mellom kommunestorleik og finansieringskompetanse er det nok vanskeleg å påstå. Rana og Narvik er to av dei tre største kommunane i Nordland med 25.000 og 22.000 innbyggarar.

Hemnes har over 3000 innbyggjarar, og det kan i den samanhengen nemnast at heile 55 prosent av kommunane i Norge har mindre enn 3000.

SÅ LANGT KAN vi trekke desse konklusjonane: Kunnskap om kommunaløkonomiske og forvaltingsmessige

prinsipp har det skorta på i denne saka.

Det som blir utfordringa for overordna styresmakter, er å «skru saman» eit konsistent system som blir tydeleg nok og aktuelt nok til å kunne nyttast.

Dei einskilde elementa finst alt.

Når det gjeld spørsmålet om handtering, oppfølging og rapportering av korleis regelverket verkar, ja, så må overordna styresmakter her klårt ha eit stykke arbeid å gjere.

Det kan vel ikkje vere slik at mantraet kommunalt sjølvstyre gjeld heilt til dei lokale aktørane steller seg slik at dei må reddast av andre instansar.

Fagbladet 1/2008 < 37

SEKSJONSLEDER

Erfaringskonferanse fra Høykom

2008 Vi har et begivenhetsrikt år bak oss. Seksjon kontor og administrasjon har engasjert seg for medlemmenes interesser på en rekke områder. Vårt yrkesfaglige tilbud er styrket, blant annet har vi kunnet tilby studiet «Offentlig saksbehandling», og arbeidet med fagstigen utvikler seg stadig.

Vi er i tet i debatten om e-forvaltning, og arrangerte i fjor en landsdekkende konferanse med god oppslutning. Vi har daglig engasjement i e-byggprosjektet, og vi utvikler stadig nye temaer for de populære kaffekursene, for å nevne noen områder av virksomheten vår. Og ansatte i kommuner, fylker og sykehus svarer positivt på vårt engasjement gjennom å melde seg inn i Fagforbundet.

Men vi hviler ikke på laurbærene. I 2008 forsterker vi det

«Arbeidet med å sikre at vårt tilbud til befolkningen holder høy kvalitet fortsetter for fullt.» yrkesfaglige arbeidet ytterligere, med spesiell satsing på yrkesgrupper som personalmedarbeidere, sekretærer og arkivarer. Dessuten vi det bli satt inn ekstra ressurser i arbeidet for yrkesgrupper med utdanning fra høgskoler og universitet. Nav er et sentralt område hvor våre medlemmer trenger vår støtte for å sikres opplæring og tilrettelegging for nye arbeidsoppgaver.

I 2008 vil yrkesetikk være et sentralt tema for seksjonen vår, og arbeidet med å sikre at vårt tilbud til befolkningen holder høy kvalitet fortsetter for fullt. Jeg har heller ikke glemt at vi til våren står overfor et tariffoppgjør hvor pensjonsordningene vil være en av hovedsakene.

Medlemmene er i fagforeningene, og det er der grunnlaget for et godt yrkesfaglig tilbud skapes. I seksjonen sentralt og i fylkene vil derfor arbeidet med å styrke det lokale seksjonsarbeidet være en viktig oppgave i 2008. Alle skal kunne komme til orde med sine ønsker og forslag i seksjonen vår.

Så, etter en forhåpentligvis avslappende og fredelig jul, bretter vi opp ermene og tar fatt på utfordringene som står foran oss i 2008.

Godt nytt år!

GERD EVA VOLDEN

38 < Fagbladet 1/2008

Mer enn 100 personer fant veien til erfaringskonferansen som ble arrangert i slutten av november av Høykom i Forskningsrådet i samarbeid med Statens kartverk. Fokuset var på bruk av geografisk informasjon, og målet var å vise muligheter som gis ved å ta i bruk ny teknologi på dette området.

Følgende områder sto i fokus: geografisk informasjon, elektronisk plan- og byggesaksbehandling og innovative brukerløsninger for næringsliv og innbyggere.

Høykomprogrammet skal avvikles, og videre arbeid med statlig bredbåndsutbygging og IKT-støttede prosjekt er lagt til det nye Direktoratet for forvaltning og IKT

(Difi). Siden 1999 har Høykom støttet over 500 prosjekter og disse har tatt store skritt innen arbeidet med e-forvaltning i Norge.

Det er verdt å merke seg at eBygg2009 og Fagforbundet fikk positiv omtale fra flere av innlederne, noe som betyr at vi nå er i ferd med å bli et prosjekt som det legges merke til. Det ble også referert til forbundsleder Jan Davidsens tale på eForvaltningskonferansen.

Dette viser at Fagforbundet og Seksjon kontor og administrasjon nå begynner å lykkes i arbeidet med å få Fagforbundet inn som en viktig aktør og pådriver innen eforvaltning.

FH

Samarbeid med HK Seksjon kontor og administrasjon har avholdt et administrativt møte med Handel og kontor (HK) for å kartlegge muligheten for felles yrkesfaglig satsing. Siden HK har langt mindre yrkesfaglig arbeid enn det Fagforbundet har, vil Fagforbundet ved SKA invitere medlemmer i HK til enkelte av våre konferanser. Det vil deretter bli løpende vurdert om det finnes flere felles saker vi kan ha som utgangspunkt

Samfo Seksjon kontor og administrasjon avholder fagdager i Hordaland 12. og 13. februar for Fagforbundets medlemmer i Samfo. Fylkene har fått dekket to plasser hver, og kan for øvrig sende flere. Fagdagene vil omhandle sosial boligbygging, utviklingen av boligsamvirket, og det vil også bli en presentasjon om hvordan tariffavtalene blir forhandlet fram.

FH

for et videre yrkesfaglig samarbeid.

Ikke minst vil det være interessant i forhold til fagbrev innen kontorfag og delvis innen IKT. Til stede på møtet var Ove Magnus Halkjær og Margit Glomm fra HK, Kari Granlund, Wera Kristiansen og Fredrik Hellstrøm fra Fagforbundet.

FH

Sekretærenes dag Sekretærenes dag faller i år på søndag 27. april. I sekretariatet vil vi markere dagen for forbundets sekretærer den 28. april med faglige innledninger og servering.

Vi oppfordrer organisasjonsleddene i SKA til å planlegge en markering av dagen. Sist vi markerte sekretærenes dag, ble noen andre yrkesgrupper litt misunnelige. Oppfordringen til dem blir at de må ta initiativet til å markere andre yrkesgrupper også.

Det er bare fantasien som setter en stopper her.

FH

Foto: Scanpix og Per Flakstad

Tre argumenter for høyere skatt Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten renner over av penger?

Tekst: EVEN TØMTE

Regjeringens løfte om ikke å øke skattene har blitt kritisert før, men sjelden av en høyremann. «Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten. Ønsker vi bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke?» spurte økonomiprofessor og tidligere Høyrestatsråd Victor D. Norman i Dagens Næringsliv før jul. «Hvis vi gjør det, må vi godta høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi har latt stat og kommune ta ansvaret for; så enkelt er det.»

Fagforbundets leder Jan Davidsen fulgte opp med å oppfordre de rødgrønne partiene til å gå til valg med løfter om høyere skatteøkninger og bedre velferd. Han lanserte samtidig flere konkrete forslag: • Innføring av en egen skatt på aksjehandel. Dette er innført i Storbritannia, med en sats på 0,5 prosent.

• Tak på rentefradraget. Dette vil dempe presset i bygge- og anleggsbransjen, et press som gjør at offentlige byggeprosjekter blir utsatt, og blir dyrere.

• Fjerning av skjermingsfradraget, som gjør at deler av utbytter fra aksjeselskaper kan tas ut skattefritt. De rikeste tjener stort på dette fradraget.

De borgerlige brummer. De rødgrønne er uenige seg imellom.

Davidsen har fått støtte fra mange forbundsledere i LO, men ikke Fellesforbundet.

Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten allerede ikke klarer å bruke opp pengene sine? Her er tre argumenter: 1. Mangel på folk

Problemet for offentlig sektor er ikke bare mangel på penger, men mangel på folk. Mange flere eldre gjør at behovet for arbeidskraft øker dramatisk i årene som kommer. Samtidig er det grunn til å tro at nye generasjoner eldre kommer til å etterspørre en høyere standard på tjenestene.

Med samme standard og hvis tjenestene fortsatt skal produseres i kommunesektoren, vil befolkningsendringene alene kreve en økning i kommunal arbeidsinnsats på 200.000 årsverk fram mot 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Norman igjen: «Så lenge vi har knapphet på folk, er det bare gjennom høyere skatter at vi kan løse det offentlige fattigdomsproblemet.»

2. Skjevfordeling

Samfunnet er rikt, men vi bruker en stadig mindre del av rikdommen på offentlig velferd. Veksten i det offentlige forbruket har vært lavere enn i privat forbruk hvert år med rødgrønn

regjering, i likhet med under de forrige regjeringene. Fra 1992 til 2006 har offentlig sektors andel av verdiskapningen sunket fra 54 til drøye 40 prosent.

ØKT SKATT: Tidligere Høyrestatsråd Victor D. Norman og forbundsleder Jan Davidsen.

3. Bærekraft

De årvisse skildringene av julehandelen, som setter stadig nye rekorder, er blitt et rituale på linje med adventslys og juletregang. I 2007 julehandlet vi for 13,4 milliarder, nesten åtte prosent mer enn året før. Samtidig har hver enkelt av oss det siste tiåret gått fra å kaste 274 til 414 kilo avfall i året, og økosystemet knaker i sammenføyningene.

Og den økonomiske veksten fortsetter. Større flatskjerm-tv eller gode skoler for barna våre? Vi står overfor et verdivalg.

Fagbladet 1/2008 < 39

Tekst: SANDRA LILLEBØ

FOTOREPORTASJEN

>

Mange blir frisører fordi yrket har vært i familien i generasjoner, andre har måttet bane veg for seg selv. Men de aller fleste blir værende i jobben fordi den alltid tilbyr muligheten til å skape noe nytt. I denne kreativiteten dannes det unike rom for møte mellom mennesker.

Som Eileen Kantor i Toronto sa det: «Det er en kunst. Men ikke bare min kunst. Det er kunst en annen person bærer med seg hver dag.»

40 < Fagbladet 1/2008

klipp fra verden

1

Foto: Greg Rødland Buick

En vellykket time i frisørstolen er en pause fra vår egen gråhet. Det internasjonale nettverket av fotojournalister har sendt sine medlemmer ut i sine respektive land på oppdrag fra Fagbladet for å få vite litt mer om frisørenes hverdag, og hva som motiverer dem i jobben. Resultatet viser at om hårlokkene faller på et støvete fortau i New Delhi eller nypussede gulvfliser i Colorado, er frisørens mål alltid det samme: Å få kunden til å føle seg litt vakrere, og kanskje spisse leppene foran speilet før hun igjen går ut i verden.

1. Liv Krogh Hjort (18) er frisørlærling og har jobbet ett år i en salong i Gamlebyen i Oslo. 2. Calcutta, India: Rameshwar Sharma (36) arvet farens jobb for 17 år siden.

3. New Delhi, India: Jon Michel (22) ble frisør på oppfordring fra en venn. 4. Boulder, Colorado, USA: Eileen Kantor (26) tjener 600 $ per dag i trendy Pompadours hair studio. 5. New Delhi, India: Ratan Thakurs (52) fortaussalong åpner hver morgen klokken 07.

2

3

Foto: Arijit Sen

Foto: Benoît Marquet

4

Foto: Jonathan Castner

5

Foto: Jonathan Castner

Fagbladet 1/2008 < 41

6. Hainan, Kina: Ke (42) tjener 0,5 $ per klipp og 0,4 $ per barbering. 7. Toronto, Canada: Chanel Croker (24) skulle ønske hun hadde helseforsikring. 8. Washington, D.C., USA: Nurney Mason (77) snakker om sport og religion med kundene. 9. Prilep, Makedonia: De fleste av Ile Tutundioskis (73) faste kunder er døde. 10. Guayaquil, Ecuador: Jose Luis Zaens jobber i hip hip-salong. 11. London, UK: Sherene Hill (32) hater at kunder skifter mening midt i en klipp. 12. Vigo, Spania: Frisørsalongen Ebannie ligger i et kjøpesenter nær sentrum. 13. Washington D.C., USA: Malik Arnett (11) får en helt spesiell frisyre av Jesse James. 14. Paganica, Italia: Augusto Rossi (100) ble frisør i 1914.

6

Foto: Huang Mingfang

9

Foto: Tomislav Georgiev

12 42 < Fagbladet 1/2008

Foto: Delmi Alvarez

7

Foto: Aaron Vincent Elkaim

8

Foto: Alexey Tolchinsky

10

Foto: Daniel Patino Flor

11

Foto: Robert Lindstrom

13

Foto: Alexey Tolchinsky

14

Foto: Danilo Balducci

15. Yogyakarta, Indonesia: Tarko (84) liker å gjøre folk penere. 16. Northamptonshire, UK: Giuseppe Fanniello (59) setter pris på en prat. 17. Nicosia, Kypros: Stelios Kallis (83) jobber elleve timer hver dag.

15

Foto: Oscar Pardomuan Siagian

16

Foto: John Robertson

17

Foto: Stefanos Kouratzis

Fagbladet 1/2008 < 43

18. Paramaribo, Surinam: En fisker forbereder kameraten på kveldens stevnemøte. 19. Paris, Frankrike: Alexandre (33) mener frisøryrket burde ha høyere status.

20. Marracuene, Mozambique: Clemencia Antonio Djindje (29) har en datter på 14 år. 21. Katmandu, Nepal: Arjun Thakur Hajam jobber 14-timersdag sju dager i uka.

22. London, UK: Kai (30) synes det forretningsmessige bremser kreativiteten.

18

20 44 < Fagbladet 1/2008

Foto: Ertugrul Kilic

Foto: Carlos Litulo

21

19

Foto: Helen Margaret Giovanello

Foto: Morten Svenningsen

22

Foto: Armando Ribeiro

23

Foto: Michael Barrientos

23. Maputo, Mozambique: Moudlane (5) er litt redd barbermaskinen.

24. London, Canada: Patrick «Frenchy» (33) er kjent for intrikat design.

25. Bangkok, Thailand: Wijitra (38) synes ikke fagorganisering er nødvendig.

24

Foto: Mark Spowart

25

Foto: Mark Spowart

Fagbladet 1/2008 < 45

KVINNEKOLLEKTIVET OLEA

Stolte, staute og

spanske

De ville skape arbeidsplasser for kvinner og en bedre framtid for seg og sine barn. Etter 16 års slit har kvinnekollektivet Olea Cosméticos vakt oppsikt. Nå står spanske kvinner i kø for å lære om svette, tårer og suksess.

Tekst og foto: ARNE BJØRNDAL

– Om vi ville gjort dette igjen? Si, ja!

Men vi ante ingenting om hvor tøft dette skulle bli. Vi var husmødre, nesten uten utdanning og liten erfaring fra arbeidslivet. Alt måtte læres fra bunnen av; ledelse, datasystemer, kjemi og økonomi, forteller Mari Nieves Cordero og Isabel Lopez. De er to av de fem kvinnene bak det lille, men suksessfulle selskapet.

Olea er den latinske betegnelsen for oliven, og det er dette kvinnekollektivet handler om: Å bruke olivenoljen som basis for en rekke velduftende, kosmetiske kremer, hånd- og dusjsåper, sjampo, parfymer og massasjeolje. Også mandelolje og eteriske oljer fra timian, rosmarin, sitron og lavendel blir brukt i ulike kombinasjoner. I sum er dette blitt en serie kosmetiske produkter som nå er i ferd med å slå igjennom i Spania.

FORELESERE: Fagforeninger, studenter, arbeidsgivere og organisasjoner får høre om etablering av arbeidsplasser for kvinner, om byråkrati og utfordringer – i fra Mari Nieves og Isabel.

– Lukt på denne, sier Isabel og holder fram en flaske med flytende dusjsåpe. Det lukter natur, oliven og urter i en behagelig og avbalansert blanding.

Oliven, oliven…

I den lille hvitmalte puebloen Pegalajar i det andalusiske innlandet noen mil nord for Granada, har det meste i uminnelige tider handlet om oliven og olivenolje-

46 < Fagbladet 1/2008

produksjon. Nesten så langt øyet kan se dekker oliventrær dalsidene. Området står for halvparten av hele den spanske olivenoljeproduksjonen. Her er det glohett om sommeren og kaldt og av og til snø om vinteren. Ideelt for olivenproduksjon, men ikke for særlig mye annet.

Det ensidige jordbruket betyr at den viktigste tiden på året alltid har vært ukene fra desember til ut i februar. Da plukker alle oliven. I generasjoner sikret inntektene fra denne produksjonen familiene fram til neste sesong.

Slo avlingene feil, ble det mindre å leve av for alle.

Fem driftige jenter fra landsbyen, alle født på 1960-tallet, ville bryte ut av de gamle tradisjonene, skape alternative arbeidsplasser og sikre mer forutsigbare inntekter for seg og sine.

noen år. Så gikk det litt i stå, for enten måtte de satse skikkelig på noe mer og større – eller gi opp. Slik det nå var, kom bare såpeproduksjonen og alle messereisene på toppen av alle de andre oppgavene i hjemmet. Ikke ga det særlige inntekter heller.

Startet kvinnegruppe

– Egentlig visste vi ikke hvor vi ville da vi kom sammen første gang. Vi ville bare diskutere mulighetene for å gjøre noe mer enn å stelle hus, passe barn og plukke oliven tre måneder hvert år, forteller Mari.

For Pegalajars 3000 innbyggere, som for folk flest i Spania, har olivenolje en viktig rolle i kostholdet. Den er hovedingrediensen i den såkalte «Middelhavsdietten» som får æren for at folk her har god helse og lever lenge.

– Vi ville pønske ut ideer til hvordan oliven og olivenolje kunne brukes til mer enn mat. I Pegalajar har olivenolje alltid også blitt brukt som et legende middel blant annet mot tørr hud, livløst hår og brannskader.

Sammen med en økologisk overbevisning var dette det egentlige utgangspunktet for kvinnegruppen vår, sier Mari Nieves.

ØKOLOGISK: Kvinnene på Olea bruker olivenolje og urter som naturlig finnes i området til å lage såpe, sjampo, kremer og oljer.

Holdt fast på ideen LEVEBRØD: Ti tusenvis av oliventrær preger landskapet så langt øyet kan se.

Kvinnene søkte kommunen om litt penger for å gå kurs og lære hvilke måter olivenoljen kunne utnyttes på.

De fikk ja. Deretter startet de opp et lite selskap og begynte en svært enkel produksjonen av såpe basert på olivenolje. Så reiste de rundt på messer og solgte produktene, samtidig som de gikk flere kurs om bedriftsetablering, selskapsformer, databehandling, osv.

Slik holdt de fem kvinnene på i

Men overbevisningen om at de var på rett spor, avgjorde. De finslipte ideen: Å lage en serie kosmetiske produkter framstilt av olivenolje, urter og planter som finnes i området rundt landsbyen. Bare rene og naturlige ingredienser skulle brukes, og produksjonen skulle skje på miljøvennlig og håndverksmessig vis.

Av kommunen fikk de leie det gamle slakteriet for en rimelig penge.

De vasket, satte det i stand og malte.

– Vi visste godt hvordan vi skulle lage såpe av olivenoljen, men vi ante ingenting om hvilke strenge krav som

< Fagbladet 1/2008 < 47

DRIFITIGE: Sånn ser det ut når de fem grunnleggerne av Olea Cosméticos arbeider.

myndighetene satte til hygiene og innredning av lokalene. Fordi vi nå la opp til en mye større produksjon, var regleverket mye strengere. Vi måtte gjennom en ny papirmølle og samtidig finne fram til fagfolk på området, forteller Isabel.

Denne gangen var det en kjemiprofessor ved universitetet i Jaén som reddet jentene. Å ansette en kjemiker i heltidsstilling ville blitt for dyrt. Men gjennom et tettere samarbeid med universitetet, ble professoren deres ansvarlige for all kvalitetssikring av råvarer og ferdige produkter.

Lånte over pipa

Snart viste det gamle slakteriet seg å være lite hensiktsmessig og for trangt til den stadig økende produksjonen.

Det var på tide å skaffe nye og større lokaler. Med et godt rykte, gode produkter og en klar forretningsidé, trodde jentene at veien til banken skulle bli en ren parademarsj. Men nei.

Riktignok fikk de penger av den andalusiske selvstyreregjeringen til å kjøpe en datamaskin. Gjennom EUs støtteprogram Leader+, et program som gir støtte til nye prosjekter og arbeidsplasser, særlig for kvinner, fikk de en god slump penger til innkjøp av nye installasjoner. Men resten av utgiftene – over 60 prosent – måtte dekkes inn med lån.

Møtet med banken ble en nedtur.

Som sikkerhet for lånet på 250.000 euro (drøyt to millioner norske 48 < Fagbladet 1/2008

kroner) måtte de stille sikkerhet i hus og eiendommer til en samlet verdi på flerfoldige ganger lånebeløpet. Jentene måtte tynt be foreldre, besteforeldre, slekt og venner på alle kanter om å stille eiendommer og hus i pant for å få nok sikkerhet for lånet.

– Vi følte at vi som forretningskvinner var mindre verdt enn menn med liknende eller svakere prosjekter.

Vi måtte til og med ta med våre ektemenn på møtene i banken!

Men finansieringen falt på plass, og for vel et år siden ble den nye fabrikken høytidelig åpnet av den spanske landbruksministeren.

– Det er første gang landsbyen har hatt besøk av en statsråd, sier Mari, synlig stolt.

Stolte prisvinnere

De siste fem årene har Olea Cosméticos utvidet produktspekteret og produksjonen. I dag tilbyr de velduftende såpe, sjampo, hud- og fuktighetskremer, oljer for massasje og parfyme, alt basert på naturlige produkter, uten kunstige tilsettingsstoffer og under streng kvalitetskontroll.

Både for kvaliteten på produktene og for den innsatsen som damene i Pegalajar i en årrekke har gjort for næringsutvikling og arbeidsplasser, har de høstet en rekke priser både i Spania og i EU. De er flittige gjengangere i tv-studioene, høyt skattede forelesere på universiteter, i fagfor-

eninger og blant arbeidsgiverforeninger over hele Spania. Det er kvinnene ikke lite stolte av: – Med vår bakgrunn har det ikke alltid vært lett for oss å føle oss hjemme i slike sammenhenger. Vi har slitt med mindreverdighetskomplekser, forklarer Mari og Isabel. Men så gikk det etter hvert opp for dem at de hadde noe som menn ikke kunne stille opp med: – Vi snakker ut fra erfaring, på et folkelig språk og rett fra hjertet.

Derfor får vi også god kontakt med tilhørerne, sier Mari og forteller at lokale og regionale myndigheter gjerne inviterer dem til arrangementer som knytter seg til kvinner og arbeidsliv.

Flere utfordringer

Ennå er ikke Olea Cosméticos noen økonomisk gullgruve for kvinnene. De sliter med å finansiere nyinvesteringer og betale ned høye lån på den nye fabrikken. Neste store mål for kvinnene er å få på plass et skikkelig distribusjonssystem både i Spania, i EU og til andre land som ønsker produktene.

Det er i dag for eksempel ikke mulig å kjøpe Olea-produktene i Norge.

På toppen av fabrikken har de fem kvinnene innredet en møtesal med over 100 sitteplasser. Her holder de jevnlig kurs og seminar for kvinner som vil lære om bedriftsetablering og produksjon. Og svært mange kvinner kommer til Pegalajar for å høre om kvinnenes suksesshistorie og bli inspirert til egen innsats.

Men selv om nye utfordringer venter, har ikke de fem kvinnene i Pegalajar tenkt å gi seg. For som Mari og Isabel sier: – Det er herlig å få til ting!

Vil du vite mer om kvinnene i Pegalajar og om Olea Cosméticos? Sjekk hjemmesiden: www.oleacosmeticos.com

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.no

< PENSJONSREFORMEN

Hvem kan jeg stole på?

Pensjonsreformen er en stor og vanskelig sak. Mange detaljer som vanlige mennesker knapt kan sette seg inn i. Ekspertene strides. Politikerne prater og forklarer. Vi andre, vi som skal leve (eller dø) av resultatet har etter min mening nesten ikke mulighet til å se og forstå hva som kommer til å skje.

Derfor spør jeg enkelt og greit: Hvem kan jeg stole på?

Selv er jeg ufør. Det har jeg vært i noe over to år. Har ikke på noen måte en dårlig pensjon, som del av kommunale pensjonsordninger. Sånn sett kommer jeg til å klare meg. Men jeg er altså usikker på hvordan det hele vil slå ut for mitt vedkommende. Det samme tror jeg mange andre også lurer på, uansett hvor de nå eller senere får sin pensjon fra.

Selv har jeg hørt statsministeren si omtrent som så; ingen skal tape på den nye ordningen.

Eventuelle endringer eller justeringer vil ikke slå inn for de som

har pensjon nå eller som er født før et visst årstall. Selv er jeg nå 63, og skulle da være sikker nok.

Noe av det samme har andre politikere sagt.

Senere har jeg hørt eksperter som sier at det er bare tull.

De forslag som foreligger vil slå negativt ut også for sånne som meg.

Som medlem av både Ap og LO, sjekket jeg hva LOs representant i pensjonsutvalget hadde sagt og ment. Han er på linje med statsministeren i all hovedsak. I mitt eget fagforbund mener ekspertene at LOs mann tar feil.

Så tenkte jeg når muligheten bød seg at jeg skulle høre på en ekspert fra en annen organisasjon jeg er medlem av; Norsk Pensjonistforbund. Derfor deltok jeg i desember på et møte hvor det forbundets ekspert orienterte. Han var helt klar.

Slike som jeg vil relativt fort gå inn i tapernes rekker med det som er lagt inn i pensjonsreformen.

Det vil si det som både Ap og LO sier at jeg ikke skal tape på.

Så nå sitter jeg her da og tenker: Hva er sannheten i det

budskapet mine egne politikere har kommet med? Har politikerne rett? Har LO rett? Har mitt fagforbunds ekspert rett?

Har Norsk Pensjonistforbunds ekspert rett?

Kan noen hjelpe meg med dette, hadde det vært fint.

Ser gjerne en debatt om dette med deltakelse fra det jeg vil kalle kunnskapsmiljøene!

I den forbindelse hadde det også vært bra om noen journalister hadde fått mulighet til å sette seg godt inn i dette temaet.

Det gjelder jo mange lesere, lyttere og seere. Ja, også journalistene selv etter hvert vil jeg tro og håpe.

Kjell Johansen, Oslo Øst

< ORGANISASJON

Nærvær og nyttig faglig påfyll En honnør til dere i Fagforbundet Aust-Agder, Seksjon kontor og administrasjon.

Som sekretær, ansatt i Grimstad kommune, og som fornøyd medlem – føler jeg virkelig at jeg

får noe igjen for medlemskapet.

Ofte blir det fokusert på at man må være organisert i forbindelse med hjelp og støtte i en vanskelig arbeidssituasjon ved for eksempel omorganisering, ansettelser, forsikring etc.

Men i vår seksjon er det også en betydelig aktiv ledelse – en ledelse som fokuserer på det faglige påfyll – noe vi har og har hatt stor glede og nytte av. Dere har virkelig bevist at Fagforbundet ikke bare er «en kontingent» for eventuell problemløsning.

Jeg og mange av oss andre har med glede fått være med på innholdsrike og lærerike kurs gjennom dere – og kursene er gratis! Også gjennom lokalforeningen her i Grimstad er det stadig sosiale og innholdsrike arrangementer som gjør at nærvær til Fagforbundet blir strekt.

Dette er god reklame for Fagforbundet og deres tillitsvalgte – og det skal bli en fryd å verve flere medlemmer.

En stor takk til dere – seksjonsleder i Aust-Agder og alle i lokalforeningen i Grimstad kommune!

Bente Kristofersen, fornøyd medlem

< HELTID/DELTID

Heltid MÅ bli en rettighet!

En av de store utfordringene, spesielt innenfor offentlig sektor, er deltidsproblematikken.

Altfor mange, og blant disse i stor grad kvinner og ungdom, er ansatt i små stillinger.

Hvem kan leve av, etablere seg med hus og hjem eller fø en familie på en 13,85 prosent helgestilling? Det er ingen rettferdighet i at store grupper av arbeidstakere skal måtte gå på «tå hev» overfor arbeidsgiver mens de venter og håper på å få flest mulig ekstravakter for å spe på husholdningen, eller livsopp- < Fagbladet 1/2008 < 49

DEBATT holdet. Det igjen skaper liten forutsigbarhet og mangel på trygghet for den enkelte. Fagforbundet Telemark krever derfor at kommunene er sitt ansvar bevisst i denne sammenheng og tar grep om problemet.

En måte å komme dette til livs, er å få på plass 6-timersdagen og øke grunnbemanningen.

Dette vil føre til at deltidsansatte kan få økt stillingene sine. Det vil skape mindre press på allerede tungt belastede yrkesgrupper, og som en konsekvens av dette vil sykefraværet synke.

I tillegg vil det føre til at flere, spesielt kvinner, vil komme bedre ut lønnsmessig i forhold til pensjon.

Regjeringa har lovet heltidsstillinger og har sagt at lokalpolitikerne skal få dette på plass. Nå må politikerne i kommunene bevilge lønnsmidler i budsjettene for 2008 for å komme i mål med et viktig kvinnekrav. Alternative arbeidstidsordninger må blitt satt på dagsorden!

Tariffkonferansen, Fagforbundet Telemark

< PENSJON

Utfordring for forbundet Fagforbundet har svært mye å gripe tak i – for eksempel minstepensjoner, gravferdshjelp og skattlegging av pensjonister (særfradrag, minstefradrag, egenandeler).

Dette er velkjente forhold som burde rettes på, men det som opprører meg mest er historien om pensjonsreformen 2010.

Dagens folketrygd trådte i kraft i 1967, og pensjonistene skulle få en trygd å leve av. Den skulle bl.a. reguleres/justeres opp i takt med pris og lønnsutvikling i samfunnet. Arbeidstakerne betalte inn til Folketrygdfondet, og etter hvert ble det bygget opp et stort fond som dessverre ble brukt opp til 50 < Fagbladet 1/2008

Illustrasjonsfoto: colourbox.no

diverse andre formål, og pensjonene ble underregulert frem til i dag. I stedet for å rette opp denne underregulering forslåes nå nye regler slik at undereguleringen kan fortsette på «lovlig» måte iflg. regelverket.

Det er nemlig funnet en ny måte å regulere pensjonene på som benevnes indeksering, og den virker slik av vi alderspensjonister får regulert pensjonen med halvparten av pris- og lønnsvekst. Dersom din pensjon i dag er 160.000 kroner, betyr dette et tap på 3664 kroner første år. Alle alderspensjonister vil etter som tiden går bli minstepensjonister eller garantipensjonister som det nå benevnes, men det er verst for de som allerede er pensjonister eller

nærmer seg pensjonsalderen.

Yngre arbeidtakere har anledning å planlegge fremtiden ved for eksempel å kjøpe seg private pensjonsordninger, og de aller fleste vil også bli omfattet av pensjonsordninger i ansettelsesforhold, noe som ikke er mulig for de som allerede er alderspensjonister.

Vi vil derfor på det sterkeste oppfordre Fagforbundet sentralt til å gripe fatt i denne urettferdigheten som indekseringen skaper for alle alderspensjonistene.

Ivar Weibust, pensjonisttillitsvalgt og Liv Sissel Eikrem, leder avd. 214.

< ARBEIDSMILJØLOVEN

En sovende lov?

Hvor dårlig må et arbeidsmiljø være før det rammes av arbeidsmiljøloven? Har lovens intensjon om å sikre et godt psykososialt miljø noen betydning? Hva skal til for at en fagforening skal kunne bruke loven for å hjelpe en utsatt arbeidstaker?

Hvilke skadevirkninger har det om maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere er kommet ut av balanse? Kan det for eksempel skje omsorgssvikt i helsesektoren fordi det er for vanskelig for den ansatte å nå fram med kritikk?

Jeg er en psykiatrisk hjelpe-

< UTTALELSE

Skepsis til indeksering Fagforbundets pensjonister i Telemark har drøftet innholdet i den foreslåtte pensjonsreformen.

Vi sluttet oss i hovedsak til innholdet i reformen, men hadde merknader til følgende: • AFP-ordningen må opprettholdes og videreføres ved innføring av ny pensjonsordning.

Retten til arbeid er til liten nytte for dem som er utslitt og ikke orker å stå i arbeid lenger.

• Pensjonene er i reformen foreslått regulert ved såkalt indeksering. Vi er meget skeptiske til

pleier som nå er uføretrygdet på grunn av sykdom jeg selv mener klart har sammenheng med at arbeidsgiveren min ikke tok hensyn til gjentatte påpekninger av kritikkverdige forhold. Legen min støtter mitt syn. Fagforbundets kompetansesenter vurderer nå hva de kan gjøre med det krav om kompensasjon for tapte inntekter og andre ulemper som arbeidsgivers forsømmelser og motarbeiding har påført meg. Kravet er blankt avslått av ledelsen ved Aker universitetssykehus.

Jeg har erfaringer fra psykiatrien også som tidligere pasient, dessuten fra somatisk sykehus og sykehjem, men det kan virke som om velbegrunnede meninger ikke er nok når de kommer fra en hjelpepleier.

I flere år hadde jeg ansvar for såkalte ferdigbehandlede pasienter i bofellesskap. Disse trenger trygge rammer og forutsigbarhet, og jeg måtte kjempe for å beholde et anstendig omsorgsnivå og hindre at beboerne ble offer for skiftende administrative vedtak og strid om hvem som skulle ha ansvaret for dem – kommunen eller bydelene.

Bosenteret der jeg sto for den daglige drift, var underlagt Distriktspsykiatrisk senter. Det er synd å si at senteret ga meg god oppbacking. Jeg prøvde å

dette, idet vi frykter at denne måten å regulere pensjonen på kan føre til at pensjonsutbetalingen og justering av disse kan sakke akterut.

Dette i forhold til lønnsutbetalingen i den yrkesaktive delen av befolkningen.

• Vi forutsetter for øvrig at Norsk Pensjonistforbund (NPF) fortsatt blir den ansvarlige forhandlingspart når pensjonsutbetalingen skal endres eller pensjonsvilkår for øvrig er under endring. NPF er den samlende organisasjon som på alle områder skal ivareta pensjonistenes kår og rettigheter.

For styret i Pensjonistutvalget Telemark Finn Bærland og Jon Åse

DEBATT skrive mine rapporter og brev på en utrangert datamaskin og en skriver som virket delvis, før den brøt helt sammen. Nytt utstyr fikk jeg ikke. Intranettilknytning, så jeg kunne nyte godt av informasjonssystemet bedriften hadde opprettet, var utelukket.

Dette er bare et par løsrevne, men representative eksempler.

Brev til ledelsen som påpekte uholdbare forhold, som også beboerne led under, ble sjelden besvart og aldri fulgt opp på en måte som løste problemene.

Jeg har hørt at man på andre arbeidsplasser følger opp sine ansatte, gir veiledning og kanskje ros etter traumatiske opplevelser som at en beboer knuser vinduer og inventar så man må rykke ut midt på natta, eller at vannledningene springer lekk på nyttårsaften så man pådrar seg urinveisinfeksjon av strabasene, eller man må få døra brutt opp til en beboer som man finner død i leiligheten. Noen ledere hopper i slike tilfeller over det man har gjort riktig, for å slå ned på det man har gjort galt, hvis de da ikke signaliserer hvilken betydning den ansatte har, ved å forbigå det hele i knusende taushet.

Andre steder går visstnok også invitasjonene om å delta på julebord til alle medarbeidere. Men fravær av et godt psykososialt miljø er neppe nok til å påberope seg brudd på arbeidsmiljøloven, heller ikke langvarig psykisk mobbing; domstolen reagerer visstnok først når mobbingen blir fysisk.

I brevet der arbeidsgiveren avslår mine krav, står det: «Vi viser til ditt krav om økonomisk kompensasjon for påstått kritikkverdige handlinger og unnlatelser fra arbeidsgivers side under ditt ansettelsesforhold. Vi har gjort visse undersøkelser i anledning dine påstander. Ditt krav synes i hovedsak å springe ut av din

uenighet over tid om flere organisatoriske, budsjettmessige og driftsmessige forhold i den aktuelle organisatoriske enheten. Vi kan ikke se at det er grunnlag for noen kritikk mot arbeidsgiver i den anledning. Vi mener også å ha håndtert ditt sykefravær på korrekt måte.»

En noe merkelig oppsummering av den korrespondanse og de journaler jeg sitter inne med, og av det faktum at det så å si ikke ble stilt vikarer under mine lange sykefravær og ferier. På skjemaet med blant annet spørsmål om hvorfor den ansatte ikke ble fulgt opp under sin sykeperiode, i henhold til reglene om inkluderende arbeidsliv, går svaret «Ikke aktuelt» igjen som standardformulering.

Brevet fra direktøren er selvsagt heller ikke noe særlig til sluttattest. Jeg lever lenge på den takknemlighet jeg har fått fra mine egentlige oppdragsgivere, beboerne, men det er likevel vanskelig å leve med en slik avslutning på en lang yrkeskarriere der jeg har investert så mye av meg selv.

Sykehuset påpeker også at jeg har hatt konflikter med flere av mine medarbeidere, og uten å gå inn på årsakene til disse hevdes det at jeg selv har ansvaret eller skylden for konfliktene.

Enkelt og greit – og ganske injurierende. Det er nettopp årsakene til konflikt jeg om og om igjen har prøvd å få arbeidsgiveren til å interessere seg for, men for døve ører og sjelden med svar på brev som er sendt. Økonomisk kompensasjon er ikke mitt hovedanliggende. Jeg ønsker å sette søkelys på et problem som rammer mange flere som blir utsatt for arrogante arbeidsgivere i et mer og mer umenneskeliggjort yrkesliv.

Jeg mener å ha vist at jeg kan samarbeide når jeg opplever et minimum av gjensidig respekt.

Hadde jeg vært invitert til en

samtale der man kunne se hverandre i øynene, og der det ble lyttet – begge veier – ville det kanskje ikke vært påkrevd med et brev av den typen som er sitert ovenfor. Evnen til konfliktløsning er en god målestokk på hva slags ledere det er på en arbeidsplass. Noen steder finner man dessverre ikke denne evnen verken på mellomledernivå eller på toppen.

Men for å ha evne til å bedre arbeidsmiljøet må man kanskje ha vilje til det. Det forutsetter også vilje til å vise medarbeiderne respekt – respekt for de erfaringer de har og det engasjement de viser, og ikke bare for deres stilling og rang i systemet.

(Innlegget er forkortet. Red.) Bjørn Haug

< ORGANISASJON

Urettferdig kontingent I forbindelse med at foreningene nylig mottok rundskriv om maksimums- og minimumskontingent for 2008, kom jeg til å tenke på det for mange ukjente begrep OUO-kontingent. Denne kontingenten finansierer bl.a.

Fagforbundets utmerkede utdanningsstipend. Alle medlemmer betaler et fastbeløp, uavhengig av inntekt for Kollektiv Hjem, Fagforbundets stønadskasse og OUO-kontingent på til

Indian restaurant

sammen 97 kroner i måneden.

OUO-kontingenten utgjør av dette 21 kroner.

252 kroner i året er ikke all verden, men prinsippet som ligger i OUO-kontingenten er merkverdig. De med lavest inntekt får den høyeste kontingenten i forhold til inntekta. Det må være bedre å justere den prosentvise kontingenten for alle med for eksempel 0,05 %. til 1,5 % av brutto lønn.

Saken blir ikke bedre av at det er et tak på den prosentvise kontingenten for høgtlønnte medlemmer i Fagforbundet.

De som tjener over 28.083,40 i måneden, betaler maks 407 kroner per måned. Maksimal kontingent for de forholdsvis høytlønnte i vårt forbund er 504 kroner i måneden. Denne øvre grensa skal riktignok justeres noe opp 1. mars i 2008. Vi praktiserer alså den merkverdighet at en assistent i halv stilling med måndeslønn på ca. 11.000 betaler ca. 256 kroner eller 2,33 prosent av lønna i kontingent inkludert forsikringer, mens en med årslønn på 450.000 betaler 504 kroner per måned eller ca 1,35 prosent av månedslønna i kontingent inkludert forsikringer og OUO-kontingent.

Er dette kontingentsystemet en «arbeidsulykke» fra landsmøtet, eller er det et uttrykk for en bevisst politikk?

Helge G. Galtrud, Fagforbundet Lillehammer

Karl Johans gate 18C

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 1/2008 < 51

KRONIKK Dersom utvinning av olje og gass knyttes sammen med utbygging av fornybar energi, kan det legge grunnlag for en bred industrialisering av Nord-Norge. Fagforbundet støtter en virksomhet som vil utvikle landsdelen til en dynamisk og bærekraftig industriregion.

<

JON BINGEN Direktør i Noriss, Norsk Institutt for Strategiske Studier Tar til orde for å satse på storskala havkraftanlegg som vil produsere mye energi uten å forurense.

Havkraft bygger bærekraftig industri REGJERINGEN Stoltenberg erklærte ved sin tiltredelse nordområdene som regjeringens spesielle satsingsområde. Like etter fulgte åpning av Barentshavet for utnyttelse av olje og gass.

Olje og gass er viktig, men alene ingen strategisk nordområdesatsing. Det er mye penger å tjene for oljeselskap og for staten, men lite blir igjen i landsdelen om det ikke skjer noe mer. Men det kan skje mye mer og uten oljeindustriens enorme og løpende subsidier.

Knytter vi utvinning av olje og gass sammen med utbygging av fornybar energi, som storskala havbasert kraftproduksjon, legger vi et varig og bærekraftig grunnlag for en bred industrialisering av Nord-Norge. Det sikrer verdiskapning, sysselsetting og bosetting i landsdelen for lang tid. Fagforbundet har over år støttet en virksomhet som skal sikre at Nord-Norge blir Europas mest dynamiske og bærekraftige industriregion.

MANGE FRYKTER for klimautviklingen. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at isbreer og

52 < Fagbladet 1/2008

polisen smelter? Alle vet at dette delvis skyldes vårt enorme forbruk av olje og gass og store CO2-utslipp i atmosfæren. Langt færre er informert om striden rundt verdens oljereserver. Er vi i ferd med å gå tom for olje?

Bare i Norge har produksjonen falt med 28 prosent. Samtidig dobles jevnlig forbruket av energi. Vi finner ikke på langt nær nok ny olje til å dekke produksjon og forbruk, og enda mindre den allmenne økningen i energiforbruket.

strekningene, ut av temperaturforskjellen dypene i mellom, av bølger og havstrømmer, lar energiproblemene seg kanskje løse.

Fallende olje- og gassproduksjon og økende kunnskap om forurensning og klima har økt innsatsen i forskning og industri for å finne teknologier for storskala havbasert kraftproduksjon. I USA hevder forskere at storskala havbasert vindkraft alene kan gi dobbelt så mye elektrisk kraft som produksjonen på land uten noen form for

«En park flytende møller ute i havet kan produsere like mye kraft som alle kraftverkene i Norge til sammen.»

Verdensøkonomien må ha mer, ikke bare olje og mer gass, men energi generelt. Av hensyn til klima og forurensning bør mest mulig av energien vi forbruker snarest mulig komme fra ikkeforurensende og fornybare kilder. De finner vi flest av på havet. Klarer vi å få energi ut av vinden som blåser over hav-

rensing eller utslipp av noe slag.

Vinden er gratis, og vindkraftsproduksjonen er forurensningsfri.

Nå satses det stort i det ene europeiske landet etter det andre. I Storbritannia vil man «omringe» de britiske øyer med store havmølleparker som skal sikre forsyningen av ren elek-

KRONIKK

trisk kraft til landet. De første og enkleste møllene til havs står allerede ved munningen av Themsen. I Nordsjøen utenfor Tyskland er man i gang med å bygge et kjempeanlegg som står mye lenger til havs. I Østersjøen planlegger Danmark, Sverige og Tyskland å bygge en omfattende infrastruktur som skal få med seg vindkraften fra Gotland til det sydfynske øhav. Det er imidlertid i Nordsjøen og Norskehavet at havmøllene virkelig vil komme til sin rett.

LANGT TIL HAVS kan møllene bli store og mange nok til å kunne produsere enorme mengder ren, fornybar kraft. En park flytende møller ute i havet kan produsere like mye kraft som alle kraftverkene i Norge til sammen. I Nordsjøen vil dette avstedkomme store mengder kraft til de store byene på land, som Hamburg, Bremen, Amsterdam og Rotterdam.

I Nord-Norge kan storskala havbasert kraft danne grunnlaget for en omfattende utvikling av bærekraftig industri i landsdelen.

70 prosent av Norges havdomene ligger utenfor NordNorge. Vindforholdene er stabile. Havet vil kunne produsere enorme mengder ren kraft.

Den kraften kan vi umiddelbart bruke til å produsere olje og gass på kontinentalsokkelen, men uten utslipp av CO2. I dag

unngå gasskraftverkene og få en CO2-fri produksjon. Det vil spare skattebetalerne for dyre renseutgifter eller kvotekjøp.

Selskapene får mer gass de kan selge og kundene mer å kjøpe.

Havkraftanleggene vil lage mye mer strøm enn den som trengs til oljeproduksjonen. Overskuddskraften bringer vi til land sammen med naturgassen. Der blir de råstoff og energikilde for en ny og ren kraftkrevende industri.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

er olje- og gassproduksjonen Norges største miljøsynder i dobbel forstand. Store mengder elektrisitet må til for å få oljen og gassen opp av bakken, fraktet i land og raffinert. Det meste av denne produksjonskraften lages

av gassdrevne dampkraftverk.

De forurenser enormt. Deretter bruker vi oljen som bensin. Da blir det enda flere utslipp.

Dersom vi bygger ut storskala havkraftanlegg sammen med olje- og gassutvinningen, kan vi

VINDKRAFT OG VANNKRAFT utfyller hverandre. Når det blåser mye, kan vi spare på vannet i magasinene, og omvendt. I perioder med stor kraftproduksjon kan vi lagre den i ekstra store mengder smelteverksprodukt. Eller vi kan produsere ren kraft for eksport og erstatte mange av dagens gass eller kullfyrte dampkraftverk. Professor Robert Nilsen ved NTNU i Trondheim sier at Norge står foran en tredje energiæra. Vannkraften var den første. Oljen og gassen ble den andre. Storskala havbasert kraft blir den tredje.

Norge vil forbli en energinasjon også i det 21. århundret. I den nye, tredje energiæra kan vi heldigvis produsere energien uten å skade miljø eller ødelegge klimaet.

En storstilt satsing på havbasert vindkraft og en ny industribygging i nord vil være en strategisk nordområdesatsing som virkelig monner.

Fagbladet 1/2008 < 53

Historisk deltidsseier De fire kvinnene som gikk til sak mot kommunen for å få fulle, faste stillinger, vant fram i Hardanger tingrett.

– Et kjempegjennombrudd, sier Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen

– Med det fokus det er på deltidsproblematikken, ville det sett merkelig ut å anke en så prinsipiell avgjørelse.

Vi er glad på våre medlemmers vegne som har tatt belastningen i denne saken, sier Heimli i en kommentar til kommunens avgjørelse.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

– Kjempegjennombrudd

– Det prikket i hele kroppen da jeg fikk vite dette. Ble helt ... jippi! utbrøt hjelpepleier Margrete Osa Hausnes overfor Bergens Tidende like etter at dommen falt.

Tingretten var enig med kvinnene i at Granvin kommune hadde brutt arbeidsmiljøloven ettersom behovet 54 < Fagbladet 1/2008

for vikarer på sykehjemmet var så stort at det ikke lenger kan kalles ekstraordinært. Granvin kommune har bestemt seg for ikke å anke dommen.

– En fornuftig avgjørelse, sier Roger Heimli, leder i Fagforbundet Hordaland på fylkeslagets nettside.

Gerd Kristiansen omtaler dommen i Hardanger tingrett som et kjempegjennombrudd.

– Vi har mange som kan nyte godt av denne dommen, så nå er det bare å brette opp ermene, sier Kristiansen.

Hun mener det er nødvendig med en ny «ryddeaksjon» for å bli kvitt

GLADE: Tillitsvalgt ved Granvin sjukeheim, Ingrid Sæbø (t.v.) med tre av kvinnene som vant fram i Hardanger tingrett: Sissel Varberg, Inger Hagatun og Margrete Osa Haugsnes.

Dobbeltkommunikasjon?

KS har de senere årene hatt flere kampanjer for å avskaffe uønsket deltid i kommunene.

– Dette gjør vi ut fra en kvalitetstankegang. Hvis vi får flere på heltid, vil vi være bedre i stand til å utnytte kompetansen, sier Bente Stenberg-Nilsen, fagsjef i avdeling for arbeidsgiverutvikling og omstilling.

– En skikkelig dialog mellom arbeidstakere og arbeidsgivere vil være et godt utgangspunkt, uttaler hun.

Stenberg-Nilsen ser ingen umiddelbar motsetning mellom det å ha kampanjer mot uønsket deltid samtidig som de stiller med advokatbistand til en kommune som er i retten nettopp på grunn av bruk av småstillinger og vikarbruk. Hun forklarer at KS-advokatene er organisert som et eget advokatkontor, og bistår medlemmene i den grad de ønsker det. Det er derfor ikke KS' oppgave å ta stilling til innholdet i hver enkelt sak.

småstillingene som florerer i landets kommuner.

– Vi har hatt ryddeaksjon tidligere, men saker har aldri før blitt prøvd i retten. At denne dommen kom i en liten kommune viser prinsippene med enda større tydelighet. Man kan ikke basere seg på å bruke deltidsansatte, selv om man er en liten kommune, uttaler hun.

for de fire, men dette ble ikke etterkommet av retten.

– Erstatningen er ikke det viktigste.

Det viktigste er at disse kvinnene har fått fast full stilling slik de har krav på.

Denne dommen er en viktig stemme i debatten om uønsket deltid, uttaler han.

HK gratulerer

Peggy Hessen Følsvik, 2. nestleder i Handel og – Som forventet Kontor (HK), er svært Fagforbundets advokat fornøyd.

Kjetil Edvardsen repre– Dette er strålende, senterte de fire kvinnene FORNØYD: Fagforbundets sier hun til Fagbladet. i Granvin. Han er Følsvik kjenner selv situaadvokat Kjetil Edvardsen. fornøyd med utfallet av sjonen godt fra luftfartsdommen, og sier at den bransjen. stort sett var som forventet.

– Da jeg var klubbleder, hadde vi Retten vedtok at tre av kvinnene flere saker med kvinner som ble skal anses som fast ansatt i 100 gående i småstillinger. Men fordi det prosent stilling fra 1. januar 2005. En som regel ble løst fra sak til sak når fjerde kvinne skal anses som fast det ble litt press på arbeidsgiver, kom ansatt i 75 prosent stilling. det aldri noen dom. For gruppene Fagforbundets advokat hadde også som Handel og Kontor representerer, på vegne av kvinnene framsatt krav er det et problem at vi ikke har noen om erstatning for tapt arbeidsinntekt dommer som skaper presedens.

Oppskriftshefte Forhandlingsenheten i Fagforbundet har laget heftet Retten til deltid – praktiske virkemidler.

Heftet er spesielt beregnet på tillitsvalgte, og inneholder tips om hvordan man kan gå fram for å få bukt med uønsket deltid. Heftet blir sendt til fagforeninger, hovedtillitsvalgte, kompetansesentre og fylkesstyrene.

Flere hefter kan bestilles på intern.post@fagforbundet.no. En pdf-fil av heftet kan lastes ned fra fagforbundet.no.

Kampen for heltid Fagbladet sender med denne utgaven ut et temahefte med undertittelen «Det er mulig å bli kvitt uønsket deltid». I dette heftet har vi fått med oss forsker Nina Amble fra Arbeidsforskningsinstituttet, en av landets fremste eksperter på deltidsarbeid.

Amble har undersøkt tiltak mot uønsket deltid i tre norske kommuner, og bringer kunnskapsrike og inspirerende analyser av hva som skal til for å få bukt med problemet.

Fagbladets journalister har reist rundt i landet for å finne gode eksempler på at det er mulig å gjøre noe, og bringer fyldige reportasjer fra vellykkede deltidsprosjekter.

Flere eksemplarer av temaheftet kan bestilles fra nettbutikken på www.fagforbundet.no

Fagbladet 1/2008 < 55

OSS

Førstehjelpskurs Fagforbundet Flekkefjord, Seksjon samferdsel og teknisk, har arrangert et tretimers kurs i førstehjelp for sine medlemmer. I 2006 ble det innført nye retningslinjer for utøvelse av hjerte–lunge-redning.

Kursleder var Petter Tagholdt, seksjonsmedlem, vaktmester, ambulansesjåfør og kommunens førstehjelpsinstruktør.

Hele 26 fornøyde kursdeltakere fikk etter kurset overrakt kursbevis, og Petter Tagholdt fikk blomster som takk for et flott og ikke minst nyttig kurs.

Det viser seg at når tilbudet er interessant nok, går det fint an å få medlemmene ut av godstolen. Et eksempel å følge for andre seksjoner.

Tekst: Turid Urdal

Hektisk, fint og trist – Jeg liker alt med denne Vivi Bakken jobbet i barnevernet jobben. da hun fikk tips om at det var en Strax-huset er et lavterskeltilledig stilling ved Strax-huset. bud for rusmisbrukere. Hit kan Hun søkte, og har aldri angret, de komme for å få seg en til tross for at hun stort sett matbit, noen timer søvn, rene «jobber som søren», skal vi tro klær og sprøyter, eller bare en henne selv. Og det skal vi jo: prat og litt kaffe.

Som husets eneste Bakken er ikke aktiv personalkonsulent < ARBEIDSGLEDE i brukernes hverdag i en struktur med VIVI BAKKEN til vanlig, men litt førti ansatte, er det Personalkonsulent ved kontakt blir det. hennes oppgave å Strax-huset i Bergen.

– Det hender at vi lage arbeidsavtaler får inn personer som og regne ansienhar tatt overdose. Da står vi og nitet, holde oversikt over fravær, holder pusten. Klart det går innpå sykemeldinger og ferie, i tillegg oss på en spesiell måte, sier hun. til å holde oppsyn med posten, Til gjengjeld opplever hun ofte arkivet, dørtelefonen og sentralå få koselige telefoner fra bordet. Puh. brukere eller pårørende.

Den dagen Fagbladet er – Noen ringer bare for å si at innom, er det for sikkerhets det er bra at Strax-huset er til, skyld ekstra travelt. smiler hun. – Det er annerledes – Vi har besøk på huset, og her enn andre steder. Men sånn jeg holder på å forberede et er det bare, det er noe man tar innlegg jeg skal holde på en med seg. Vi har en positiv fagdag. Dessuten har vi hatt arbeidsplass tross at det skjer flust med telefoner i dag, sier triste ting rundt oss. hun i en nesten unnskyldende tone, og legger raskt til: Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

56 < Fagbladet 1/2008

25-ÅRSJUBILANTENE: Benthe Horn, Solfrid Holmsen, Berta Bråten, Johanne Wolf, Randi Brandzæg. Berit Narten, Magnhild Berg, Gunnhild Bakk, Bjørg Syvertsen, Benthe Nordli, Magnhild Teigplassen, Laila Langeid Pedersen, Bente Buttenberg, Synnøve Eltoft, Bjørn Eltoft, Bjørn Holm, Anne Fossum Berntsen og 40-årsjubilant Gerd Austad.

Markering på Stovner Jubilanter på Stovner i Oslo ble feiret med kaffe og kaker på Øvre fossum gård. Fagforeningsleder Unni B. Moe delte ut diplomer i glass og ramme og 25-årsnåler. Det var også en stor glede å ha en

40-årsjubilant blant oss, gullnål fra LO, diplom og blomster ble overrakt. De som ikke kunne være med på tilstelningen har fått diplom og nål på annen måte.

Tekst og foto Unni B. Moe

Pensjonistbesøk i Fagforbundet Fagforbundet Sandefjord har en svært aktiv pensjonistgruppe med månedlige møter. Av og til drar de på tur, og i november tok de turen innom Fagforbundets lokaler i Oslo, der de fikk omvisning og et møte med Jan Davidsen. Etterpå ble det middag og revy, før det bar hjemover igjen etter en opplevelsesrik dag.

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: John Olav Berdahl

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Jubilanter ved St. Olav Fagforbundet ved St. Olavs Hospital i Trondheim har hedret medlemmer med utdeling av jubileumsmerker. Markeringen fant sted ved Nova kurs- og konferansesenter.

Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord hadde i april jubileumsfest for medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Evy Anne Hjartland, Hildegunn Vinje, Mary Johansen, Turid Mathisen, Eldbjørg Andersen, Norvald Marthinsen, Solveig Sletten, Arna Langøy, Arve Håkonsen, Liv Lie,Solveig Angel, Marit Nygård, Astrid Breivik, Brit Andersen, Marie Pettersen, Evy Andersen, Vigdis Sund og Anny Jensen i stolen foran.

Tekst: Elsa Solvang

Merkefest Fagforbundet Eid har hatt merkefest der Anne Johanne Botten fekk gullmerke for 20 år som tillitsvald, både som leiar og for andre verv i styret.

Desse fekk 25-årsmerket: (framme frå venstre) Anne Lise Dahlgren, Norunn Dahlgren og Anne Johanne Botn (gullmerke).

Bak frå venstre: Ruth Bjørhovde og Birgit Lyng.

Marit Rindal, Ruth Nordnes og Anne Lise Lefdalsnes var ikkje til stades. Johanne Ilje og Olga Pavolova sto for vakker song og musikk. Kvelden vart leia av leiar/hovudtillitsvald Marit Lefdal.

Tekst: Haldis L Nesbakk

Foto: Dag Nordsveen

Jubileumsfest

Lett å snakke fag ansatte på lindrende avdeling både romslig De er engasjerte og snakker som regel fag bemanning og høy kompetanse. Det gjenspeiunder lunsjen. ler seg i lavt sjukefravær.

– Matpausen er betalt, så vi spiser alltid Det er klart vi er utsatt for sammen på avdelingen. Og her sterke psykiske påkjenninger. Da har vi det så bra at ingen beklager < MIN MATPAUSE er det godt at vi har et godt støtteseg over at vi ikke kan gå ut for å VENCHE SKIFELD apparat i hverandre. Vi har også innta måltidene, sier hjelpepleier Hjelpepleier på samarbeid med palliativt team på Venche Skifeld ved lindrende Lindrende avdeling ved sjukehuset, vi har lege og prest avdeling på Bakkane bo- og Bakkane bo- og serviceknyttet til avdelingen, og pleierne servicesenter. Hun forteller at det senter, Skien kommune her får ekstern veiledning en gang lett blir til at pleierne diskuterer hver annen uke. brukernes og pårørendes behov.

Frokost og middag spiser pleierne sammen – Men hvis noen tar fram avisa eller melder med beboerne. seg ut på annen måte, skifter vi tema. For vi – Måltidene varierer veldig alt etter hvem har andre rom for faglige samtaler. som er inne og hvordan formen er. Av og til Sammenliknet med andre avdelinger både i sitter ansatte og brukere sammen og spiser, kommune- og spesialisthelsetjenesten har de

HYGGE OG HUMOR: Pleierne og beboerne på lindrende enhet har stor evne til både å le og skape god atmosfære.

andre ganger spiser vi en til en. De spiser forresten ikke så mye da, men vi prøver å skape en hyggelig stund med levende lys og god tid til å samtale.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 1/2008 < 57

KRYSSORD

«Den altfor ivrige og den altfor trege kommer begge for sent.»

Hermod Dyktighet © 142 11-2007 Frost

Grus

Person.

Feiging

pron.

Artikkel

WILLIAM SHAKESPEARE

Løpe

Endeløs

Dirigent Nitrogen

Vent

Skur

Fisk

Djerv Ikke

Musikk-

verk Barbarisk

Gutte navn

Vinglet Organi-

sasjon

Bildel

Muntlig

Forbruker

Lauvtre

Norsk elv

Anfall

Klok Rasende Plante

Gjøre klar

Nynorsk

pron.

Overkomme

Båt

Klar

Slikkeri

Mishandle

Nedbør

Lever Frukt

Vinner

Bry seg

Sikker-

Fordi

Ettersom

om Anfall

het

Stykke

Publisitet

Gråte 1000

Hunndyr

Krøtter

Bekk Værbitt

Asjett

Knall

Avmålt

Polit.-

Drikk

parti Nynorsk

pron.

Husdyret

Havn

Drikk

Himling

Rydde Gjenklang

Styrke

Utløp

Rope

Brenne

Egenart

Fyldig

Avkjølt

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

58 < Fagbladet 1/2008

Litt

F R E D B E G J H Ø R E

E M S L M E K I S K N I E P F L I E I P I N E

F O T R M L O F K A F R A L L B A R U R P G R N A R M

S A E V E K K F U G L L R E I D E R V S M Ø R E T D R O F E R E V O F B I A E S F A N T K E T R I O T E T V E K U R F E M T E M A L I R R E R I T E R E G N L E I E

K R E D I T O R

E S N E I E O R

T D R A R

Ø S K V E A S I K R S L E I F Ø K R U M R Å L E D L E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Annema Herfindal 5707 Evanger Ingrid Dahl 6070 Tjørvåg Torleif Imsland 4027 Stavanger

TEGNESERIE

PETIT

Nattestøy Idet jeg hører føtter, størrelse 30, tasse over parketten, merker jeg at jeg er, eller rettere sagt var, i ferd med å sovne. Det jeg trodde var tanker, viser seg å ha vært drømmer, nå selvfølgelig borte, for jeg tenker jo, altså er jeg, våken. Med ett: veldig våken.

Den varme kroppen krøller seg først tett inntil meg, som for å sjekke at han har kommet til riktig sted, hvorpå han langer ut et realt slag som treffer meg ubarmhjertig rett over neseryggen.

Riktignok ga jeg samtykke til at småen skulle begynne på svømmetrening, men er det virkelig normalt å kunne crawle før småskolen?

Her er frasparket hardt, kontant og ikke minst effektivt. Han setter begge føttene midt i magen min, tar han tak i pute og dyne og kaster dem og seg selv over til den andre siden av senga.

Svusj.

Nå snorker han, og jeg fryser.

Forsiktig forsøker jeg å lirke til meg en bit av dyna, og kniper i samme slengen guttungen over nesa for å få en ende på saginga. Suksess!

Fornøyd snur jeg meg mot veggen, og lirker meg til rette på min sengehalvdel – som i realiteten bare er kvart.

Jeg lukker øynene, og...

Hark!

Han er fem, og nå hoster han verre enn en ti ganger så gammel storrøyker. Sympatien min svinner fort. For mellom hostekulene, skjærer han tenner. Jeg banner utmattet inn i dynefliken min.

Etter intens rådslagning med meg selv, bestemmer jeg meg for å bære ham tilbake til barnerommet. Det kritiske momentet er at dette helst skal gjøres uten at han våkner. Men hurra – jeg lykkes!

Ifølge klokkeradioen min nyter jeg deretter en hel dyne i en hel time.

Så: tass, tass, tass, host, host. Gniss, gniss. Au! Hvem sa at alenemødre er desperate etter å finne noen å dele seng med?

Ikke denne damen!

Sandra Lillebø Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 1/2008 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 1/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 2

31. JAN

18. FEB

NR. 3

28. FEB

17. MAR

NR. 4

30. APR

19. MAI

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 1/2008 < 61

JOBBLIV

«Jeg holder på så lenge jeg finner noe nytt i det. Og da finner jeg på en ny hobby.»

JOBBLIV

Kristin Kaus Yrke: Sekretær Jobbsted: Bydelsutvalget St.Hanshaugen i Oslo Hobby: Amerikansk kakepynting

Til å spise opp Kristin Kaus serverer hjemmeskapt kake med mening til bydelsutvalget. Det var stor stas for politikerne å spise de andres partilogoer.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

Ikke alle bydelsutvalg har en like søt sekretær som St. Hanshaugen i Oslo.

Da de borgelige vant valget, var kaken blå, pyntet med roser i forvirrende forskjellige farger. Og da ni bydelsmedlemmer ble stemt ut, sørget alle i fellesskap over kaken, som var dekorert med ni tårer. Og før jul serverte Kristin kake formet som en budsjettbok.

– Kakebladgullet er det eneste gullet bydelen noen gang får se, sier hun lakonisk.

Sånt morer Kristin seg med.

– De er valiumet mitt, disse hobbyene mine. Da slapper jeg av. Jeg har alltid likt å fingerpusle.

Hun er utdannet kokk, og jobbet mange år på storkjøkken. Men da det ble lagt ned, ble hun omplassert til sekretær for bydelsutvalget. Hun stortrives med jobben, selv om det av og til er vanskelig å tie når hun syns

forsamlingen er fullstendig på villspor. Da kunne hun nok tenke seg å bruke kjevla på noen og enhver. Hun er tross alt også tillitsvalgt i Fagforbundets lokalforening. Men foreløpig har hun bare kommentert politikken med spiselige argumenter. Og blåveisene skal spises fort – for den lilla fargen er en av de fargestoffene som blekner raskest.

Det hele begynte med et nettklikk i 2000. Da søsteren giftet seg i USA, tipset hun Kristin om en overfestlig side med kakepynt. Kristin ble hekta umiddelbart, og reiste direkte på et dobbeltkurs i bryllupskakebygging.

Etter hvert er det blitt kurs både i roser og brudepar.

– Bukser er vanskelig i så tynn deig, de bør helst ha press og henge godt på hoftene. Sagging er umulig.

Det er ikke småtterier av underlige

kunnskaper hun har opparbeidet seg.

Deigen bestiller hun fra den andre siden av kloden. Den er en brasiliansk statshemmelighet; lekker og tynn, og tørker veeeldig seint. Stoffet tylose kjøper hun i kilobokser på nett. Det ville vært billigere å hente den selv i Nederland.

– Men jeg er livredd for å frakte 20 kilo hvitt pulver gjennom tollen i Norge!

Fagbladet 1/2008 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Møt våren med skjønne Påskefryd!

Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dukede bordet.

Med Påskefryd duker du et varmt og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

og en asjett En tallerken premiene sammen med t for kun kan nå bli dit

0

,*

Du sparer

1847,-!

Alt dette blir ditt for kun 0,-! *PLUSS

ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN

249,-

Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK 140 x250 cm

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

PÅSKEFRYD BESTÅR AV 6 VIDUNDERLIGE PÅSKEMOTIV!

Påskekupong!

Svar innen 7 dager!

ASJETT 21 CM

Premie 2

0

JA!

Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken (verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

,-

PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB065M003

Navn:

Presentex

Adresse: Postnr./Sted: T lf . n r:

TOTAL VERDI:

DU BETALER

FRANKERES IKKE *PLUS

649,949,1847,-

VAKKER GRATENGFORM

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene.

Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

PORTO

* 0,-

*PLUSS

PORTO

garantibevis Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte-/returrett i 30 dager.

Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen.

Helt kostnadsfritt!

Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

Borddekking til alle anledninger

Un d e r s k r i f t :

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no