Fagbladet 2007 10 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 10 oktober 2007

HUS FORBI Forsidefoto: Greg Rødland Buick

SIDE 8

Ungdom med klare krav 14 – Tilgi oss 18 Alltid tilgjengelig 30 Alle jobber heltid 46

>

INNHOLD > Foto: Svein André Svendsen.

8 14 15 16 18 20 27–38 39 40 46 48 54

TEMA: Da politikken ble til marked Vil informere om EU Iska i hundre Statsbudsjettet 2008 – Tilgi oss PORTRETTET: Lykkelig som stor KONTOR OG ADMINISTRASJON Nytteløse institusjoner FOTOREPORTASJEN: En utsatt minoritet «Alle» på heltid Barnehagen som aldri stenger 16 millioner er passert

Foto: Even Tømte

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Flexicurity for arbeidsgiverne 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 KRONIKK: Ser du fram til å bli AFP-pensjonist?

56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Gull verd for dei små

Ufrivillig heltid Finske hjelpepleiere klør seg i hodet over de små stillingene i Norge. I det finske arbeidslivet er ufrivillig heltid et større problem enn ufrivillig deltid.

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 10/2007

393

Trykksak

Larvik – årets servicekommune Vi svarer så fort vi kan på alle henvendelser, og senest innen 24 timer, forteller Vigdis Moe Sannes, kundebehandler i Servicesenteret i Larvik. Kommunen ble nylig kåret til årets servicekommune.

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

32 >

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: June Witzøe

LEDER

Ei varsla katastrofe

Forvirret mann Vetle Lid Larsen har skrevet en systemkritisk roman om det norske samfunnets evne til å stenge dørene for de som står utenfor.

I 2008 vil regjeringa samla bruke 24,6 milliardar kroner på klima- og miljøtiltak. Dette er nesten uforståeleg mykje pengar, men vi treng ikkje verte uroa. Vi kjem ikkje til å merke så mykje til det. Det private forbruket skal auke neste år også. Rett nok vert avgiftene omlagde i litt miljøvenleg retning, men stort sett skal kongeriket Noreg halde fram som før.

Dei pengane regjeringa har sett av til miljøtiltak tener staten inn att på mindre enn ein månad, takka vere inntekter frå olje og gass. Kvar einaste dag leverer Noreg

Foto: Greg Rødland Buick

20 >

TEMA

«Klimakrisa kan utvikle seg til ei katastrofe med krigsliknande konsekvensar.»

En sak for politikerne?

Skyhøye priser og en rente på veg opp kan gi oss en ny boligkrise.

Har politikerne mistet all makt til å gripe inn når vanlige folk

8>

rammes av markedets humørsvingninger?

2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

2,5 millionar fat olje til verdsmarknaden. Resultatet er CO2-utslepp på 376 millionar tonn.

Utslepp av CO2 og andre klimagassar har alt ført til fleire ekstreme orkanar og tyfonar, og FN sitt JOHNNY DAUGSTAD klimapanel slår fast at det blir verre.

ANSV. REDAKTØR Storflaumar vil verte eit større og større problem. Temperaturen i luft og hav vil auke, isen smeltar og havet stig. Mange av øyane i Stillehavet vil verte ubeboelege, samstundes vil enorme område med dyrka mark bli til ørken. Innan 2020 kan den afrikanske matproduksjonen verte halvert. Mange vil dø av svolt og sjukdom. Meir enn 250 millionar menneske kan verte miljøflyktningar. Mange hundre tusen må truleg røme hit til vårt land.

Klimakrisa kan utvikle seg til ei katastrofe med krigsliknande konsekvensar. Statsbudsjettet for 2008 tyder ikkje på at politikarane har teke inn over seg alvoret.

Miljøorganisasjonane meiner mellom anna at regjeringa sitt arbeid med fornybar energi har vore mislukka.

Vindkraftutbygginga står i stampe fordi investorane ikkje tør å byggje ut. Noreg har truleg dei beste tilhøva for vindkraft i heile Europa, men har dei dårlegaste støtteordningane.

Det er på tide med eit nytt kriseforlik.

Noreg vil tene 328,1 milliardar kroner på sal av olje og gass neste år. Kva om vi brukte halvparten av desse inntektene til å utvikle ny miljøteknologi?

Handlar det ikkje om å redde kloden vår?

Fagbladet 10/2007 < 3

NYTT

Innføring av seks timers arbeidsdag ved Tine Midt-Norges pakkeri på Heimdal utenfor Trondheim i april i år, har så langt ført til lavere sykefravær, lavere kostnader og økt trivsel. < SINTE FORELDRE Rundt 300 dag- og fritidshjem i København ble nylig blokkert av barnehageforeldre som protesterte mot store nedskjæringer i barneomsorgen. < VÅPENKAPPLØP Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener en sterk folkelig mobilisering mot opprustning er nødvendig. Uten en sterk mobilisering fra enkeltpersoner og organisasjoner, ville ikke Landminekonvensjonen sett dagens lys, uttalte Støre under ti-årsmarkeringen av konvensjonen. < FÅ POLAKKER ER ORGANISERT Polakkene har med seg en generell skepsis mot fagorganisering fra hjemlandet, viser en arbeidsog levekårsstudie utført av forskningsstiftelsen Fafo. Ulf M. Ulriksen i Norsk Arbeidsmandsforbund tror en av årsakene er at mange har dårlige erfaringer fra hjemlandet med en fagbevegelse som ikke står på arbeidernes side, men er en del av maktapparatet. < TAK PÅ SYKELØNNEN Den svenske regjeringen ønsker å stoppe muligheten for at langtidssyke ved hjelp av avtaleforsikringer, skal få mer enn 75 prosent av lønnen når de har vært syke i et år. < NY MEDLEMSREKORD Fagforbundet har satt ny medlemsrekord med en økning på 628 medlemmer i september.

Forbundet har nå 293.817 medlemmer, hvorav 191.797 er yrkesaktive.

4 < Fagbladet 10/2007

Deler ambulanse for å spare penger Illustrasjonsfoto: Tore Wuttudal/Samfoto

< VELLYKKET SEKSTIMERSDAG

Helse Førde bruker bevisst ambulanser som tar flere personer for å spare penger.

– Helt greit, mener klinikkdirektøren. – Uverdig, svarer pasient.

Solfrid Oppedal var svært dårlig, og måtte bringes i ambulanse fra sitt hjem i Eivindvik i Gulen til sentralsjukehuset i Førde. Stor var overraskelsen da hun ble spurt om det var i orden at hun delte ambulansen med en annen person.

Ubehagelig – Jeg var så syk og full av smerter at jeg hadde sagt ja uansett hva de hadde spurt meg om. Uansett ville jeg være grei, og sa det var i orden, sier kvinnen til avisen Firda.

– Jeg var nær ved å kaste opp av smerter flere ganger på den to og en halv timer lange turen til Førde sentralsjukehus. Legene mistenkte hjerneslag, og siden det ikke hadde blitt stilt noen diagnose, fikk jeg heller ikke smertestillende, forteller hun.

Solfrid Oppedal, som selv har vært ambulansearbeider, sier til avisa at hun opplevde situasjonen som svært ubehagelig. Den andre pasienten, en mann, ble lagt på en

båre bare noen få centimeter fra hennes egen. Økonomien styrer Klinikkdirektør Terje Olav Øen i Helse Førde sier til Firda at han mener de har et forsvarlig tilbud.

Han vedgår imidlertid at praksisen er begrunnet i økonomiske spørsmål.

Helse Førde har foreløpig bare én tobåreambulanse, men de planlegger å kjøpe ambulanser som har plass til enda flere pasienter.

Oppedal, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Sogn og Fjordane,

stiller seg sterkt kritisk til Øens uttalelser.

– Øen er sykepleier og snakker mot bedre vitende når han sammenlikner et sykerom med en ambulanse, sier hun.

– Forstår du at Helse Førde er nødt til å tenke på økonomien?

– Det er klart man skal tenke økonomi, men når man er syk og trenger full oppmerksomhet, er det ikke pengene som skal stå i fokus.

Da skal man bare sikres en mest mulig behagelig måte å komme seg til full behandling på.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Nå starter tariffdiskusjonen Tarifforhandlingene foregår i april neste år, men for Fagforbundets medlemmer er oppgjøret allerede i full gang. Det er nå medlemmene har mulighet til å påvirke kravene i neste hovedoppgjør.

Fra midten av oktober og fram til utgangen av november arrangeres

gjør at mange medlemmer det tariffkonferanser i alle utenfor KS-sektoren føler fylkene. Alle tariffområder seg litt glemt. Slik er det skal være representert på ikke! Alle skal behandles konferansene, som hver likt, og derfor understreker for seg skal prioritere fem vi til alle ledd i organisahovedkrav som sendes sjonen hvor viktig det er at inn til Fagforbundet Ann-Mari Wold representanter fra alle sentralt. tariffområder deltar i prosessen, – Mediedekningen, som konsensier leder i forhandlingsenheten, trerer seg om de store områdene,

NYTT

Fire ansatte ved Granvin sjukeheim i Bergen går til sak for å få faste heltidsstillinger.

De fire ansatte har i praksis jobbet heltid i flere år. Men på papiret ser det annerledes ut: Bare rundt halvparten av arbeidstiden er avtalt gjennom arbeidskontrakt, skriver Bergens Tidende.

– Ofte ringer de halv sju om morgenen og spør om vi kan komme på jobb. Hverdagen blir veldig uforutsigbar, og i perioder tærer det på. Man kan ikke planlegge verken legetimer eller andre gjøremål, samtidig vil man ikke si nei når man blir spurt om å jobbe. Vi trenger jo de vaktene vi kan få, sier Margrete Osa Hausnes til avisen. Osa Hausnes har en stilling på 55 prosent.

9. oktober møtte hun og tre kolleger i Hardanger tingrett for å prøve sin rett til heltidsstilling. Da Fagbladet gikk i trykken, var kjennelsen fortsatt ikke klar, men Roger Heimli, leder av Fagforbundet i Hordaland, sier til Fagbladet at han har tro på at de fire vil nå gjennom med sine krav.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Ann-Mari Wold til Fagbladet.

På forhånd er forbundets debatthefte om tariffoppgjøret delt ut, og Wold håper at det blir brukt i fagforeningene og på arbeidsplassene.

– Det er nå medlemmene har anledning til å si hva de mener.

Bruk den muligheten dere har fått, oppfordrer hun.

Etter at kravene fra alle deler av

På talefot I Vågå kommune er politikarane og fagrørsla samde om det meste, og dei møtes gjerne for å betre dei kommunale tenestene og arbeidstilhøva for dei tilsette.

– I staden for å seie at me ikkje vil ha småstillingar, kan me vedta at det ikkje skal opprettast nokon stilling mindre enn 50 prosent, seier Øygard.

Før valet i haust utfordra Fagforbundet i Vågå alle partia på åtte punkter. Eitt av spørsmåla gjekk på heiltid, eitt anna på fordeling av politisk ansvar mellom administrasjonen og politikarane. Alle svara tyder på at dei fleste i Vågå er einige om det meste, men det er diverre ikkje alltid nok til å kome i mål.

God kontakt Samarbeidet mellom politikarane og fagforeiningane i Vågå er delvis formalisert gjennom at hovudtillitsvalde jamleg treffer politikarane i administrasjonsutvalet. I tillegg arrangerer Fagforbundet politiske medlemsmøte to gonger i året. Her kjem leiarane for alle dei politiske partia.

– Dei tilsette kjem gjerne inn til meg om noko ikkje er greitt. Og det er viktig med ein god dialog, for gode tenester er avhengig av at dei tilsette smiler og er engasjerte, seier ordførar Rune Øygard.

Ta makta tilbake – Me meiner politikarane har delegert frå seg for mykje makt, seier leiar i Fagforbundet i Vågå og hovudtillitsvald Anne Rønnaug Hølmo. Ho strekar under at korkje hennar eller andre fagforeiningar har noko problem med å samarbeide med administrasjonen.

– Men det er politikarane som er valde til å styre kommunen, og då bør dei gjere det.

Kan avgjere Ordførar i Vågå, Rune Øygard (Ap), er samd med Fagforbundet og vil ta opp dette i det nye kommunestyret.

– Alle partia er einige om at det har gått for langt. Me må leggje strammara føringar når me gjer vedtak i kommunestyret.

landet er samlet inn, skal landsstyret vedta forbundets overordnede krav i mars neste år.

Ann-Mari Wold regner med at pensjon, og spesielt AFP, blir et viktig tema. Hun mener også at økonomien nå er slik at det absolutt er rom for lønnstillegg i offentlig sektor.

SAMARBEID: – Me er heldige som har ein så god samarbeidspartnar i ordførar Rune Øygard, seier hovudtillitsvald Anne Rønnaug.

Som eit døme på korleis politikarane kan utvide den politiske makta si, nemner han nett heiltid. Alle partia seier seg samd i til dømes arbeidet for heiltid, men det har til no vore vanskeleg å få bukt med den ufriviljuge deltida.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

BENNETT AS

Går til sak for heltid

PåEgneHjul Kaskofritt billån

• Lån fra 40.000 til 100.000 kroner • Nedbetaling inntil 5 år • Forutsetter Billån Ekstra som er en betalingsforsikring som gir ekstra trygghet om noe skulle inntreffe Vil du ha mer info eller et konkret tilbud?

Se www.lofavor.no

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 10/2007 < 5

NYTT < FLERE DRAP Antall drap på fagforeningsaktivister har økt med 25 prosent. I fjor ble 144 fagforeningsaktivister drept i kampen for å forsvare faglige rettigheter. 800 ble banket opp eller torturert, 5000 arrestert og mer enn 8000 ble sagt opp på grunn av fagforeningsaktiviteter, ifølge en rapport fra International Trade Union Confederation (ITUC). < LOKALE KLIMALØFTER Natur og Ungdom har gitt den nye kommunalministeren Magnhild Meltveit Kleppa klar beskjed om å passe på at lokalpolitikerne følger opp klimaløftene de ga i valgkampen. Hun fikk overrakt over 6000 krav om klimahandling som Natur og Ungdom samlet inn under Miljøets Valgdag en uke før kommunevalget. < GRATIS BARNEHAGE Hå kommune oppretter en gratis korttidsbarnehage for barn av innvandrere som deltar på språkkurs. Tiltaket skal gi økte muligheter for raskt å komme i gang med språkopplæring og integrering. < GIR BLAFFEN I ANBUD Åtte av ti offentlige oppdrag i EU-land settes ikke ut på anbud, viser en ny undersøkelse fra Dansk Industri. – Tallet er sjokkerende høyt. Det handler om makt og penger, og åpner for misligheter og korrupsjon, sier NHOadvokat Arnhild Dordi Gjønnes til Aftenposten. < STORE LØNNSFORSKJELLER Lønnsforskjellen mellem danske statsansatte menn og kvinner er stor. Mens mennene i fjor hadde en timelønn på 183,56 kroner i gjennomsnitt, tjente kvinnene bare 167,67 kroner. På mellomnivået var lønnsforskjellen på hele 18,3 prosent.

6 < Fagbladet 10/2007

Vil ha selvstendig AFP-ordning

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Fagforbundet vil videreføre en like god AFP-ordning som i dag.

Det skal gjøres ved å løsrive den fra Folketrygdens tidligpensjon.

Avtalefestet pensjon må videreføres som en like bra eller bedre ordning enn i dag, slår Fagforbundet fast.

– Retten til å arbeide ved siden av pensjonen uten avkorting gir liten mening for dem som ikke orker å stå i arbeid lenger. Det vil være urimelig å straffe dem det gjelder med en dårligere pensjon.

Det er også urimelig at det er vanlige arbeidstakere som skal betale prisen for et mer brutalisert arbeidsliv, heter det i en uttalelse fra forbundets landsstyre.

virkelig er utslitt, er det ingen mening i å gi dem et slikt tilbud.

De må få tilbud om en god pensjon, sier spesialrådgiver Rolf Lasse Lund i Fagforbundet.

Skal lønne seg å arbeide Med pensjonsreformen skal det bli mulig å gå av med Folketrygdens pensjon som 62-åring og jobbe ved siden av. Forslaget fra regjeringen innebærer å utforme AFP som et påslag til Folketrygdens tidligpensjon, som skal gis til alle som i utgangspunktet har rett til AFP. Det avviser Fagforbundets landsstyre.

– Hvis AFP skal være for de som

Vil todele tidligpensjonen Fagforbundet ser heller at tidligpensjonen todeles, slik at AFP rives løs fra Folketrygdens tidligpensjonsordning. Da kan de som ønsker å jobbe ved siden av velge folketrygdens ordning, mens AFP kan gi dem som ikke orker å jobbe lenger mulighet til å gå av med en god pensjon.

– Hvis man bare innretter AFP

skikkelig, vil AFP og Folketrygden bygge opp under hverandre. Det har ikke kommet skikkelig fram i debatten. Nå tror alle at de står i et sterkt motsetningsforhold, sier Rolf Lasse Lund.

Kampsak Det er ikke bare Fagforbundet som er opptatt av AFP-ordningen. LOleder Roar Flåthen uttalte nylig at han aldri før har sett et så sterkt engasjement på grasrota i LO, og at LO står samlet mot enhver svekkelse av tidligpensjonsordningen.

Tekst: EVEN TØMTE

Første kommune med klimautvalg Rælingen kommune tar grep for å finne lokale svar på klimakrisa.

– Som en kommentator sa, er ikke dette bare et miljøproblem lenger, men et eksistensielt problem for alle. Derfor er det helt naturlig at kommuner og vi som enkeltmennesker tar vår del av ansvaret for å gjøre noe med klimautslippene, sier varaordfører Kathrine Raadim

fra Arbeiderpartiet til NRK Østlandssendingen.

Komiteen skal bestå av ni politikere som skal arbeide med å finne ut hva Rælingen kan gjøre, hvor kommunens problemer ligger, hvor kommunen har mest utslipp og hvor det er mest nyttig å sette inn ressursene.

Etter forhandlinger mellom valgvinnerne Ap og SV er det klart at

utvalget skal ledes av SVeren Hanne Kvifte Andresen, mens Ap besetter ordføreren og varaordførerens kontorer.

– Miljø og klima er et politisk kjerneområde for SV, og jeg håper virkelig dette utvalget kan gjøre en forskjell i Rælingen kommune, sier Andresen til SVs nettsider.

Tekst: EVEN TØMTE

JANS HJØRNE

Banebrytende avtale med HK – Avtalen er et resultat av uenigheter våre forbund har hatt når offentlige arbeidsplasser er blitt privatisert eller satt ut på anbud, forteller Gerd Eva Volden, arbeidsutvalgsmedlem og leder i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon.

Når arbeidsgiveren som følge av omorganiseringen har skiftet arbeidsgiverorganisasjon, har medlemmer av Fagforbundet opplevd å måtte skifte forbund mot sin vilje.

Den nye avtalen mellom LOforbundene legger også opp til et utstrakt samarbeid rundt yrkesfaglig opplæring og tillitsvalgtskolering.

– Handel og Kontor (HK) har akseptert at folk kan fortsette å være medlem av Fagforbundet selv om arbeidsgiveren skifter arbeids-

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Tillitsvalgt i 57 år Reidar Tjøstheim har jobbet som likningsrevisor og kemner. Han fikk sitt første tillitsverv som formann i Hetland Kommunale Forening i 1951. Han var leder av distriktsstyret i Rogaland i 27 år og har vært medlem av landsstyret og forbundsstyret i Norsk Kommuneforbund.

Tjøstheim har også hatt sentrale verv i Norsk Pensjonistforbund.

Som leder for Fagforbundets pensjonistutvalg har han sittet i forbundsstyret fra forbundet ble etablert i 2003 til han gikk av i september i år.

JoD

Foto: Per Flakstad

Handel og Kontor og Fagforbundet er blitt enige om en omfattende samarbeidsavtale.

Begge parter har gitt og fått.

Gerd Eva Volden, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

giverorganisasjon. En god del av HKs medlemmer får til gjengjeld et tilbud om yrkesfaglige kurs og seminarer i regi av Fagforbundet, sier Mette Nord, arbeidsutvalgsmedlem i Fagforbundet.

Det er medlemmer i grenselandet mellom de to forbundene som får tilbud om felles yrkesopplæring, for eksempel sekretærer, IKTmedarbeidere, saksbehandlere og kontorassistenter.

Tekst: VEGARD VELLE

Seminar om kvikksølv Fagforbundet inviterer til gratisseminar om kvikksølv og helseskader 6. nov. fra klokka 10.30 til 15.00 i Keysersgate 15, Oslo.

Sluttrapporten om helsepersonell og skader på grunn av arbeid med kvikksølv blir lagt fram 1. november. Professor Bjørn Hilt, som har ledet undersøkelsen, vil orientere om de viktigste funnene. Også professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln, og representanter for Nav er invitert.

Påmelding sendes til hermann.albert@fagforbundet.no innen 30. oktober.

Satser på fellesskapet – Et statsbudsjett for velferd, helse og utdanning framfor skattelette og privatisering, sa finansminister Kristin Halvorsen da hun la fram statsbudsjettet for 2008. Det er mye bra i regjeringens forslag til hvordan vi skal fordele godene.

En mer rettferdig fordeling skjer blant annet gjennom å skjerpe formueskatten. Likevel er avstanden i veksten mellom privat og offentlig forbruk så stor at den gir økte forskjeller i samfunnet.

Overføringene til kommuner og fylkeskommuner gjør det mulig å fortsette utviklingen av tjenestene. Kvalitetsarbeidet er etablert i noen kommuner. Flere kommuner må med. De

«Avstanden i veksten mellom privat og offentlig forbruk er så stor at den gir økte forskjeller i samfunnet. » ansatte må involveres og kvalitetsforbedringer må bli synlig for innbyggerne.

Sykehusøkonomien styrkes. Det er JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER også gledelig at opptrappingsplanen for psykisk helse nå oppfylles. Men det hjelper ikke å pøse penger inn i sykehusene uten å endre styringssystemet. Vi forventer at omstillingen i helsesektoren skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Det er satt av 1,6 milliarder kroner mer til målrettede tiltak mot fattigdom. Pengene skal først og fremst brukes for at de som står utenfor arbeidsmarkedet skal få hjelp til å komme i arbeid. Regjeringen satser også på tiltak som skal sørge for at alle barn og unge skal få mulighet til å delta og utvikle seg, og at levekårene for de vanskeligst stilte skal bedres.

Fagforbundet er glad for satsingen. Sosialstøtten må bli større. Den er fortsatt kun 60 prosent av det som er minimum for livsopphold. Det er et langt stykke igjen til fattigdommen er avskaffet.

Fagforbundet er engasjert i fattigdomsbekjempelse, både nasjonalt og internasjonalt. For å nå FNs tusenårsmål, trengs det mye bistand. Det er et mål at de rike landene skal bidra med en prosent av brutto nasjonalprodukt. I statsbudsjettet foreslås det at Norge totalt skal bruke 22,3 milliarder i internasjonal bistand. Statsbudsjettet for 2008 er skritt i riktig retning. Fortsatt er det et stykke igjen til Soria Moria, men et bedre alternativ finnes ikke.

Fagbladet 10/2007 < 7

TEMA

BOLIGPOLITIKK

Da politikken ble til marked Mens foreldregenerasjonen stakk penger under borettslagsbordene for å få tilslag på leiligheter, står dagens unge i banklokalet – med lua i hånda.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Det er tidlig høst og tidlig morgen på Lillestrøm da en stilig kledd Elena Cenepo trer inn i banken.

Hun har vært på jakt etter egen bolig i over et år, og for et par dager siden var hun på sin n'te visning – en 54 kvadratmeter ettroms i Blystadlia. Prisantydningen var på 950.000, men kort tid etter at budrunden har begynt, er prisen oppe i 1,1 millioner kroner.

– Jeg har ikke lagt inn bud ennå, sier Cenepo. – Jeg vet jo ikke om jeg får lån.

Det er over et år siden hun begynte å tenke alvorlig på å kjøpe sitt eget sted å bo. Drømmen var en helt ny og topp moderne leilighet, men i likhet med mange andre førstegangskjøpere måtte hun raskt slå seg til ro med at det ble for dyrt.

Døren høy, porten vid?

Forskningssjef Berit Nordahl ved Norsk institutt for by- og region-

8 < Fagbladet 10/2007

PÅ JAKT: Elena Cenepo har lett etter leilighet i over ett år.

forskning (NIBR) peker på at inngangen til boligmarkedet har blitt tyngre de siste årene.

– Når vi sammenlikner forholdet

mellom inntekt og gjennomsnittlig pris for en bolig, kreves det flere årslønner for å kjøpe seg en bolig i dag enn det gjorde for eksempel i 1980. Men hvor mange flere årslønner som kreves varierer: Dersom en er på boligjakt i Oslo eller en av de andre større byene, er forholdet nesten fordoblet. Dersom en derimot bosetter seg utenfor de store byene, er ikke økningen på langt nær så kraftig, sier Nordahl.

– Den umiddelbare forklaringen er at boligprisene har steget betydelig mer i byene enn i landet for øvrig, mens inntektsveksten i mindre grad er avhengig av hvor en bor. Vi kan ikke forklare de økende etableringsproblemene med omleggingen av boligpolitikken alene. For å forstå utviklingen må vi ta hensyn til sentraliseringen og tilflytting til byene.

Det er altså i pressområdene at situasjonen er vanskeligst – spesielt

>

BOLIGPOLITIKK

TEMA

Fagbladet 10/2007 < 9

TEMA

BOLIGPOLITIKK

for enslige. Én inntekt er sjelden nok til å betjene et lån på en toroms leilighet, noe Elena Cenepo har løst ved å ha to jobber.

Hvor er Husbanken?

– Du er i en litt spesiell arbeidssituasjon, vedgår filialsjef Rune Magnussen, som har beæret Cenepo og Fagbladet med sitt nærvær under møtet.

De fire bankene Cenepo har vært i før dagens møte, har ikke villet telle hennes fulle inntekt når eventuell lånesum skulle beregnes, fordi de ikke har tatt sjansen på at hun skulle klare å opprettholde den store arbeidsmengden. Noen har bedt henne henvende seg til kommunen, eller til Husbanken, som kan hjelpe vanskeligstilte med innskudd og lån til kjøp av bolig.

I etterkrigstiden spilte Husbanken en svært viktig rolle, og har i perioder stått for finansieringen av nesten alle nybygde boliger. I nybyggingsmarkedet har Husbankens rolle derimot gradvis blitt mindre, fordi fordelen med et husbanklån er blitt ubetydelig sammenliknet med lån i andre kredittinstitusjoner.

Samfunnsøkonom Rolf Barlindhaug, også han ansatt ved NIBR, og spesialist på boligmarkedet, sier til Fagbladet at Husbanken tidligere fokuserte på nye boliger med rimelige lån til alle som ville bygge innenfor Husbankens kostnads- og arealkrav.

– Men nå konsentrerer Husbanken seg i stadig større grad om de aller vanskeligst stilte på boligmarkedet gjennom selektive låne- og støtteordninger, like gjerne rettet mot husholdninger i bruktboligmarkedet, sier han.

Barlindhaug har sett på andelen unge som eier egen bolig.

– Hvor stor andel av de unge som etable-

10 < Fagbladet 10/2007

JAPPETIDA – MARKEDET OVERTAR n Pris på utleieboliger ble markedsregulert. n Deregulering av borettslag. n Husbankrenten ble markedsstyrt.

kundens evne og vilje til å betale renter og avdrag, forklarer han. – Sikkerheten er underordnet. Det har mest med prising av lånet å gjøre, og avgjør hvor dyrt det vil bli for kunden.

Magnussen forteller at de også foretar en helhetsvurdering av kunden. Det som blir sagt under møtet, kan være avgjørende for om kunden får lån eller ikke.

Derfor gjelder det å vise at man er på parti med banken. Cenepos pågangsmot og upåklagelige ytre ser også ut til å gjøre inntrykk idet de to bankansatte taster tall inn i beregningsprogrammet som skal vise hennes betalingsevne. Programmet de bruker er basert på tall fra Statens institutt for forbruksforskning, som hvert år utarbeider standardbudsjetter som viser levekostnadene for norske familier. Her regner de ut hvor mye Cenepo har igjen hver måned, etter at hun har kjøpt mat, klær, toalettartikler og møbler.

– Møblene kan dere stryke, sier hun. – Jeg har ikke tenkt å kjøpe møbler med det første.

n Utbygging av nye prosjekter ble overlatt til

private aktører. n Oppmykning av reglene i kredittmarkedet. n Forsikringsselskapene fikk lov til å investere

i eiendom.

rer seg i en eid bolig, varierer over tid.

Faktisk har andelen gått ned når boligprisene har sunket, og opp når prisene har steget, sier han, og forklarer at økende boligpriser faller sammen med høye forventninger om utviklingen i egen økonomi.

– Stryk møblene

I Fokus bank Lillestrøm har kunderådgiver Harald Ringstad bydd på te.

– Vi ser først og fremst etter

Jokeren Gjedrem

Men om Cenepo kan klare å betale renter og avdrag nå, må banken være sikker på at hun også vil klare det selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem bestemmer seg for å heve renta et hakk eller to.

– Vi vil ikke at låntakerne våre skal måtte flytte på grunn av renteøkninger. Derfor må de klare å betjene lån med en rente opp mot ti prosent, selv om den bare er på seks prosent i dag, sier Magnussen.

Etter å ha vært på et nesten historisk lavmål i 2004, har renta gradvis krøpet oppover. Utviklingen i boligmarkedet er en av grunnene til det. På få år har boligprisene steget med 30 prosent, og det har vært helt vanlig at selv små,

>

BOLIGPOLITIKK

TEMA

Dette er ditt lån: Hvor mye du kan låne til kjøp av bolig, vil variere etter inntekt, familiesituasjon og om du har mye annen gjeld.

Fagbladet har regnet ut hvor mange kvadratmeter markedet mener du bør klare deg med.

En tommelfingerregel sier at man ikke bør låne mer enn tre ganger bruttoinntekten, og jo lavere og mer usikker inntekt man har, jo forsiktigere bør man være med å sette seg i stor gjeld.

Kvadratmeterpriser august 2007: 34.000 28.400 28.500

Oslo Stavanger Bergen Trondheim

Stavanger:

68m Oslo:

56m

25.500

For det får dere: Trondheim:

Bergen:

75m

67m I BANKEN: Cenepo har allerede vært i fire banker, uten hell.

Inntrykket hun gir under møtet med Rune Magnussen (t.v.) og Harald Ringstad, kan bli avgjørende for om boligdrømmen går i oppfyllelse.

Oslo:

28m

Stavanger:

34m Bergen:

En enslig uten barn med årlig inntekt på 320.000 kroner, vil i en typisk situasjon få innvilget 960.000 i lån.

Da kan du kjøpe:

34m Trondheim:

38m

Fagbladet 10/2007 < 11

TEMA

BOLIGPOLITIKK

Hva er løsningen? umoderne leiligheter har gått til flere hundre tusen kroner over takst.

På 'an igjen

– Det er veldig frustrerende å se så mange leiligheter gå over takst, sier Cenepo. – På en måte blir man klemt mellom mekleren og banken. Mekleren vil selge til høyest mulig pris, og presser prisen i været, men banken vil jo ikke nødvendigvis låne meg den summen, sukker hun.

Cenepo er likevel i en heldig situasjon. Hun er i ferd med å få sin sykepleierutdanning godkjent i Norge, og når det er gjort, kan hun forvente å gå opp i lønn. Slikt gir poeng i banksystemet, og da vi forlot Fokus Bank, har hun endelig fått finansieringsbevis – på femte forsøk.

– Nå skal jeg hjem og ringe mekleren, gliser hun.

Noen dager senere var Fagbladet igjen i kontakt med Elena Cenepo. Leiligheten i Blystadlia hadde blitt solgt mens hun satt i forhandlinger med banken, og hun belager seg på nok en tid med visninger.

12 < Fagbladet 10/2007

– Vi kan ikke ha en boligpolitikk der folk med vanlige inntekter må betale seg i hjel for å komme inn på et fiktivt marked, sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt, Linn Hemmingsen.

– Dagens boligpriser er styrt av et uforutsigbart marked, sier Hemmingsen, og etterlyser en større innsats fra regjeLinn Hemmingsen ringen.

Men hva kan regjeringen gjøre?

Fagbladet har sett på tre mulige løsninger.

1

Utbygging av en «tredje sektor»

I Soria Moria-erklæringen lovde regjeringen et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eneboliger. I slutten av august måtte stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås, innrømme at det fortsatt er langt igjen til målet er nådd.

Leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, er en av forkjemperne for en sterk satsing på tredje sektor.

– Når leiemarkedet utgjør 25 prosent av det totale boligmarkedet, er vi nødt til å legge til rette for at det skal være tilfredsstillende for dem som velger å være der. En reell satsing på å bygge boliger uten at det tas kommersielle hensyn, er sterkt savnet.

Men NIBR-forsker Rolf Barlindhaug mener at å satse på ikke-kommersielle utleieboliger for andre enn de prioriterte målgruppene, vil ha en begrenset effekt.

– Uten en endring i den skattemessige favoriseringen av eierboliger framfor leieboliger, og regelen om skattefrie leieinntekter fra utleie av hybler og leiligheter i eget hus, vil vi få en sementering av strukturen i leiemarkedet, uttaler han.

2

Kontrollere markedet

Tidligere var det norske boligmarkedet svært kontrollert. Husbanken sto bak brorparten av finansieringen. Forsikringsselskaper hadde ikke lov til å investere i eiendomsmarkedet. Både utleie- og salgspriser var regulert, og det var ikke lov til å ta ut profitt på kjøp eller salg av borettslagsleiligheter.

Denne ordningen var ikke uproblematisk – blant annet var det ikke helt uvanlig å stikke penger under bordet for å få tilslaget.

Barlindhaug mener at det urealistisk å gå tilbake på liberaliseringen av boligmarkedet, men at et mulig tiltak er å oppheve fordelene ved å eie egen bolig.

Hovedverktøyet er rentenivået: Når trykket i økonomien er stort kan sentralbanken velge å sette opp renta for å dempe forbruket.

3

Utvikle husbanken

Husbanken har i perioder stått bak finansieringen av nesten samtlige nye norske boliger. I dag finansierer banken bare 15 prosent av nybyggene.

Husbanken kan hjelpe boligkjøpere på flere måter. Først og fremst kan de gi lån på andre vilkår enn ordinære, kommersielle banker. Til forskjell fra tidligere, er imidlertid også husbankrenta markedsstyrt, slik at det likevel kreves en nokså god betalingsevne.

Husbanken kan gi tilskudd til bygging eller kjøp av bolig, men det gjelder kun de som har det aller vanskeligst.

Husbanken kan også bidra med direkte økonomisk støtte til å betjene lån eller betale husleie. Barlindhaug mener at hvis formålet skal være å utjevne forskjeller, vil det å la større grupper bli omfattet av bostøtten, være et godt tiltak.

HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller

WEB-Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød.

Str. 36-42

Nyutviklet sko med unike egenskaper!

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofilen reduserer muskeltretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær.

Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

WEB-Art 310 nubuk skinn Farger: sort.

Str. 36-42

Vår pris

895,!

T E H NY

WEB-Art 311 semsket skinn Farger: beige Str. 36-42

Vår pris

995,Art. 294 oljet skinn Farge: rust eller beige (nyhet) Str. 35-42

Art 623 beige/oliven semsket

skinn. Tex-membran, meget god passform.

Str. 36-42.

Leveres også i sort oljet nubuk Str. 36-46.

599,-

549,-

S VA R K O R T

Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se:

www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Ja takk!

Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.

Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

Artikkelnr. Farge

Størrelse

Antall

Pris

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Fagbladet 10/07

Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO

Vil informere om EU Fagforbundet Ungdom ønsker å holde Norge utenfor EU, og vil informere ungdom om EUs politikk.

Tekst: FRODE RØNNING Foto: EIRIK THOMMESSEN

Fagforbundets ungdomskonferanse ønsker å spre kunnskap om EU blant ungdom.

På ungdomskonferansen i Trondheim i midten av september var bekymringen særlig stor for EUs tjenestedirektiv. Kritikerne av direktivet mener blant annet det vil føre til økt sosial dumping, med press på lønninger og arbeidsvilkår.

Nyvalgt leder i Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, frykter uklarheter i direktivet vil komme markedskreftene til gode.

– Direktivet har blitt forbedret siden det første utkastet, men ved uenigheter vil EU- og Efta-domstolen avgjøre, og de følger en markedsliberalistisk kurs, uttaler Hemmingsen.

Hun bemerker at Fagforbundet Ungdom med sitt EUvedtak går litt lengre enn Fagforbundet, som ikke har noe vedtak om Norges forhold til EU, samtidig som hun mener vedtaket er trygt innenfor Fagforbundets politiske grunnlag.

Attraktiv for studenter?

Fagforbundet Ungdom vil de neste åra øke innsatsen for å gjøre seg lekker for studentene.

I dag har Fagforbundet 3000 studentmedlemmer – av en total studentmasse på 226.000 ved norske høgskoler og universiteter.

Linn Hemmingsen mener Fagforbundet har et veldig godt tilbud til norske studenter.

– Vi har et godt yrkesfaglig tilbud, i tillegg til at forbundet er en aktør som blir hørt – både i den politiske debatten og tarifforhandlinger, sier Hemmingsen Hun mener LO-familien til sammen har et godt tilbud til studenter.

– Hvis en sykepleierstudent organisert i Fagforbundet har en kveldsjobb på 7-eleven, og får problemer i jobben, får hun hjelp av Handel og Kontor. LO har et tilbud til alle grupper, påpeker Hemmingsen.

Aktive ungdommer

De ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet satser på at økt oppmerksomhet om politiske saker kan rekruttere flere medlemmer. Ungdomskonferansen ønsker å prioritere en rekke saker: • Reduksjon av norske utslipp av klimagasser.

• Bedre lønn for lærlinger.

• Mot utvidede åpningstider i offentlig og privat tjenesteyting – for å sikre normalarbeidsdagen.

NYVALGT: Fagforbundets ungdomskonferanse valgte i midten av september Linn Hemmingsen til ny ungdomstillitsvalgt.

14 < Fagbladet 10/2007

Iska

i hundre Den verdensomspennende organisasjonen for offentlig ansatte er hundre år gammel.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

«Offentlige tjenester av god kvalitet til alle» var slagordet da Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Iska) markerte sitt hundreårsjubileum.

Fagforbundets arbeid med modellkommuner i Norge fikk en framtredende plass da den internasjonale sammenslutningen av offentlig ansatte samlet seg til verdenskongress i Wien.

Fagforbundets oppskrift innebærer å lytte til de ansatte, som eksperter på sin egen arbeidsplass. Samarbeid mellom administrasjon, politikere og ansatte, brukerfokus og ansattes egen deltakelse i omstillinger er et bedre alternativ enn privatisering og konkurranseutsetting for å sikre tjenester av

god kvalitet. Det var budskapet som ble framført av leder av Fagforbundets omstillingsenhet Anne-Grethe Krogh og Kristen Dalby fra stiftelsen Imtec for tillitsvalgte fra hele verden.

– I begynnelsen trodde Fagforbundet at vi kunne følge noen felles mønstre i arbeidet. Det viste seg å være vanskelig. Hvis man skal involvere brukere og ansatte, må man også ta lokale forhold med i betraktningen.

Det betyr at hver enkelt organisasjon må betraktes som unik, og at lite kan standardiseres, sa Dalby.

Presentasjonen ble møtt med interesse, men også en del skepsis fra de internasjonale delegatene. Flere av deltakerne mente modellen var uaktuell i den tredje verden, der det er mye fattigdom og det ofte står dårlig til med faglige rettigheter.

– Jeg tror ikke fattigdom i seg selv

Danske ved roret Peter Waldorff fra Danske Handel og Kontor tar over som generalsekretær i Iska.

Waldorff tar over etter nederlenderen Hans Engelberts, som har ledet organisasjonen i 26 år. Dansken ble valgt etter en tett valgkamp mot Keith Sonnet fra Fagforbundets britiske søsterorganisasjon Unison.

Waldorff kommer fra Handel og kontor (HK) i Danmark. Han fikk støtte fra de

< ISKA

• Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Public Services International) er en sammenslutning av 651 fagforbund i 154 land.

• Til sammen representerer organisasjonen over 20 millioner arbeidstakere.

• Organisasjonen fyller 100 år i 2007.

• I Norge er elleve organisasjoner tilsluttet Iska.

• Organisasjonen har nettsider på www.world-psi.org • Les mer om Iska-kongressen på www.fagbladet.no og www.psi100.org

er noe hinder for å bruke denne metodikken. Men den krever nok at det er en fagbevegelse som er sterk og anerkjent nok til å kunne opptre som en likeverdig partner, svarte Kristen Dalby.

nordiske forbundene, deriblant Fagforbundet. De neste fem årene skal han lede Iska i dets arbeid for å fremme offentlige tjenester av høy kvalitet, arbeide for migranters rettigheter, motarbeide kommersialisering av vannresurser og sikre rent vann til alle, motarbeide diskriminering, korrupsjon og privatisering, støtte retten til fagorganisering verden over og sterk internasjonal innsats for

å motarbeide global oppvarming og begrense skadevirkningene av klimaendringer. Sistnevnte er et nytt arbeidsområde for organisasjonen, som framhever at bindende internasjonale avtaler under FNs paraply er nødvendig for å hanskes med klimaendringene. Samtidig krever Iska miljøkrav inn i alle offentlige anbud, vann og energi til alle, og at fagbevegelsens medvirkning er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling.

Fagbladet 10/2007 < 15

Statsbudsjettet 2008:

Bra – men er det nok?

Kommunene, sykehusene og barnehagene får mer å rutte med i 2008, ifølge statsbudsjettet som ble lagt fram 5. oktober. Men beregninger viser at økningen i det private forbruket fortsatt vil bli langt større.

Tekst: EVEN TØMTE

Finansminister Kristin Halvorsen legger fram et statsbudsjett på toppen av en høykonjunktur. Verdiskapningen i fastlandsøkonomien vokser kraftig, og det samme gjør både sysselsettingen og lønnsnivået. I tillegg drar uventet høye oljepriser statens inntekter i været. Hele 319 milliarder oljekroner renner inn i statskassa i år, 18 milliarder mer enn beregningene fra revidert nasjonalbudsjett for 2007.

<

NØKKELTALL

• Sysselsettingen anslås til å øke med 85.000 personer i inneværende år, den største oppgangen noensinne. Sysselsettingen anslås å øke med 25.000 personer i 2008.

• Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til fem prosent i år og fem prosent neste år.

• Det private forbruket anslås til å øke med seks prosent i 2007, mens forbruket anslås til å øke med 3,5 prosent neste år.

Kilde: NTB

Privat sektor drar ifra

De rødgrønne vil bruke overskuddet fra de gode tidene til velferd snarere enn skattelettelser. Men selv om regjeringen satser mer på kommuner, sykehus og velferdsordninger enn sine forgjengere i statsrådstolene, går det fram av nasjonalbudsjettet at det private forbruket har vokst raskere enn det offentlige under hvert år med rødgrønn regjering. I år har veksten vært dobbelt så stor i det private 16 < Fagbladet 10/2007

forbruket; seks prosent mot 3,1 hos det offentlige. Og i 2008 anslår nasjonalbudsjettet en vekst på henholdsvis 3,5 og 2,3 prosent i privat og offentlig forbruk.

De ulike vekstratene gjør at offentlig sektor har blitt redusert fra å utgjøre 54 prosent av landets brutto nasjonalprodukt i 1992, til bare 40,6 prosent i 2006.

Økte inntekter i kommunene

Som fastslått i Soria Moria-erklæringen, skal overføringene til kommunene økes. Regjeringen budsjetterer med at kommunenes samlede inntekter skal opp med 6,2 milliarder kroner i 2008. Dette er mer enn hva man la opp til i kommuneproposisjonen i mai, og inkluderer blant annet 3,6 milliarder til barnehagesatsingen.

De frie inntektene til kommunene øker med 1,5 milliarder kroner. I tillegg reduseres kommunenes andel av utgiftene til ressurskrevende brukere med en halv milliard, slik at økningen til sammen blir på to milliarder kroner. Regjeringen mener det vil være nok frie inntekter neste år til å finansiere 2000 nye årsverk innen pleie og omsorg.

Styrking av velferden

– Regjeringen har utrettet mye på kort tid, og er på god vei mot Soria Moria.

Det gjelder å holde trykket oppe for å forbedre de offentlige tjenestene på områder som sykehus, kollektivtrafikk og fattigdomsbekjempelse, sier Gerd Kristiansen.

Fagforbundets nestleder er fornøyd med at den rødgrønne regjeringen har styrket kommunenes økonomi betydelig siden den tiltrådte. Dette har ført til en markert styrking av velferdstjenes-

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Illustrasjonsfoto: Paal Audestad/Samfoto

Vekst i privat forbruk:

6% 2008: 3,5 % 2007:

Vekst i offentlig forbruk:

3,1 % 2008: 2,3 % 2007:

KONTRAST: Det hjelper lite at regjeringen har spyttet inn over tjue milliarder friske kroner i kommunekassene de siste årene. Veksten i privat forbruk er likevel langt større.

tene. Siden 2005 har bevilgningene til kommunene økt med til sammen 20,8 milliarder kroner.

LO-leder Roar Flåthen stemmer i: – Regjeringen viderefører en politikk med fast styring av økonomien kombinert med en innsats for arbeidsmarked og velferd. Det tjener LOs medlemmer på en god måte, uttaler han.

– Senk forventningene

Også arbeidsgiversiden i kommunene uttrykker glede over regjeringens satsing på kommunene gjennom øremerkede budsjettposter, og bevilgningene til barnehagene og et nytt tilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger ønskes velkommen.

Men KS-leder Halvdan Skard er skuffet over den beskjedne veksten i kommunenes frie inntekter.

– Veksten i frie inntekter er på under én prosent. Ambisjonsnivået må legges opp deretter. Det er nå et politisk ansvar å unngå høyere forventninger enn det er penger til, sier Skard i en pressemelding.

Får penger, må kutte Regjeringen tilfører sykehusene økte midler, men krever til gjengjeld effektivisering.

Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi med knappe 3,5 milliarder kroner neste år. Dermed vil pasientbehandlingen øke med 1,5 prosent i 2008, ifølge regjeringen.

Samtidig får sykehusene beskjed om å kutte i kostnadene. Sykehusene ligger an til et samlet underskudd på én milliard kroner i år, samtidig som regjeringen krever at de skal drive i balanse.

Krever større grep – De regionale helseforetakene må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. Dersom de økte bevilgningene skal få tilsiktet effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på omstillingsprosesser i helseforetakene, sier helseminister Sylvia Brustad.

Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen er positiv til at bevilgningene i helsesektoren øker, men tar forbehold.

Penger er ikke alt, påpeker hun.

– Å pøse penger inn i sykehusene uten å endre systemet, vil ikke hjelpe. I vår lesing av budsjettet så langt har vi ikke sett at det foretas noen større grep.

Vi vet at sykehusene må gjennom betydelige omstillingsprosesser. Fagforbundet forventer at dette ikke fører til økt outsourcing. Vi forventer at omstillingene skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner, sier Fagforbundets nestleder.

Psykisk helse Regjeringen vil bruke 940 millioner kroner ekstra sammenliknet med 2007 til å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse, som er inne i sitt siste år i 2008. Av dette går 392 millioner til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 10/2007 < 17

«Tilgiv os – vi vidste ikke, hvad vi gjorde» ... het kronikken Henrik Hjortdal og sju andre ledere i offentlig sektor satte på trykk i den danske avisen Politiken.

KRITISK: Henrik Hjortdal, direktør for Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Der tok de et kraftig oppgjør med seg selv og med New public management, bestiller-utfører-modeller og kontraktveldet.

«Vi har satt et veldig system i gang, som utarbeider omfangsrike kontrakter, evalueringer, årsrapporter, akkrediteringer og så videre uten at det har ført til økt tilfredshet med kvaliteten.

Mange av de tingene som er blitt innført de siste 10–15 årene for å fremme produktivitet og kvalitet, har nå begynt å hemme den offentlige sektors utvikling. Noen steder er det snakk om direkte destruktiv styring.»

Mislykket barn

– Oppgjøret startet i vår med at jeg ytret mine tvil om New public management på et møte med sju andre ledere i det offentlige. Alle var enig med meg. «Barnet» vårt hadde vokst opp og slått inn på feil spor. Nå måtte vi ta ansvaret for å justere kursen, forteller Henrik Hjortdal, direktør for 18 < Fagbladet 10/2007

Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling.

De ble enige om å skrive en kronikk.

– At vi var åtte personer som signerte slo effektivt ut. Når én person bryter med mønsteret, kan han lett bli oppfattet som en kverulant. To underskrivere er to kverulanter. Men åtte personer er det vanskelig å overse.

Statsråden i Arbeidsdepartementet skrev et brev til alle medarbeiderne i departementet og sa seg enig i at kontrakter må nedtones som styringsredskap.

– Utrolig mange sjefer har oppsøkt meg og ment vi var modige og at det var på tide at noen sa fra. Vi har fått en debatt rundt styring og overstyring.

Slår pasienten i hjel

Dårlig kommunikasjon

De statlige lederne innså at New public management gikk mye lenger enn de ønsket.

– New public management kan være bra, men man kan få for mye av det gode. For mye penicillin kan ta livet av pasienten. I begeistringen over utviklingstrekk i privat sektor, gikk vi for langt, mener Hjortdal.

Innlegget fikk enorm respons.

Debatten slo direkte inn i arbeidet med den nye kvalitetsreformen, en statlig satsing med mål å utforme prinsipper for god offentlig service.

Hjortdal mener arbeidsplasser ofte preges av mer styring enn ledelse.

– Styring er når lederen deler ut seks punkter som han ber om at blir fulgt opp. Lederen henviser til at han har skrevet en instruks og dermed gitt beskjed om hva som skal gjøres. Jeg tror mer på den personlige ledelsen, der lederen lytter og kommuniserer slik at folk rundt forstår. Det er ikke lenger slik at medarbeiderne gjør det lederen ber dem om hvis de er uenige.

Et personlig lederskap er i dag nødvendig, mener Henrik Hjortdal.

Nyheter: Oppdaterte artikler om politikk og samfunn, arbeidsliv og fagbevegelse.

Kommentarer: Kronikker og meninger fra folk i og rundt fagbevegelsen.

Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fra Fagbladets annonsører.

Tips oss: Hjelp oss å gjøre Fagbladet til et bedre blad!

Fagartikler: Yrkesfaglig stoff tilpasset din seksjon av Fagforbundet - Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk eller Kirke, kultur og oppvekst.

Papir på nett: Siste og tidligere numre av Fagbladet i PDFformat.

Temahefter: Bestill Fagbladets yrkesfaglige temahefter fra Fagforbundets nettbutikk, eller last dem ned i PDF-format.

Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no – LO-bladenes nettavis – med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet.

Velkommen til Fagbladet.no Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finne stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

PORTRETTET ÂŤDet er mange som faller utenfor, som ikke passer inn i en diagnose, eller et system.Âť

PORTRETTET

Vetle Lid Larssen Alder: 47 Stilling: Forfatter og skribent Aktuell: Med «Norske helter», en satirisk spenningsroman om et samfunnssystem som blir seg selv nok.

Lykkelig som stor Han slo seg hardt i hodet. Det ble det bok av, men han ble også mer redd for kokosnøtter.

Tekst: TITTI BRUN Foto: JUNE WITZØE

ETTER UTGIVELSEN av «Norske helter» har forfatter Vetle Lid Larssen sittet i telefonen natt og dag og snakket med mennesker som har slått hodet, eller kjenner noen som har gjort det – i tillegg til alle de som har slått seg andre steder, og hatt vanskelige møter med sykehussystemet.

Det er blitt mange historier, den ene verre enn den andre. Når man selv har hatt en hodeskade som har krevd flere års rekonvalesens, så burde man skjermes mot denslags. Men sånn går det når man skriver en alvorlig-lystig spenningsbok om en forvirret manns møte med sykehuset Granvin i de mørke skoger. En svart sykehussatire om et system som er blitt seg selv nok.

Lid Larssen har likevel natt og dag, vennlig, men bestemt, avslått alle innstendige oppfordringer om å starte og lede foreningen for vanskelig diagnostiserbare hodeskader. Han tviholder på at han er forfatter og at hans eventuelle hjerneskader er til å leve med, og kanskje til og med er medfødt. Boka hans har også utløst en samfunnspolitisk debatt. Selv insisterer han på at det først og fremst er en roman.

– Men det viser jo at temaet opptar utrolig mange. I sykehussystemet føler folk seg ofte devaluert som mennesker. Måten å møte og vurdere pasientene har endret seg. Før het det legekunst, nå heter det legevitenskap.

Et eller annet sted underveis har den humanistiske tilnærmingen til syke mennesker blitt sterkt svekket. Vi må ikke bare ses på som kjøttkaker.

Mennesket kommer med hele seg og et sett av problemer, mener Lid Larssen.

Så lener han seg fram og legger til.

– Nå er det hjelpepleierne, renholderne og portørene som står for det viktigste; de gir omsorg og viser menneskelighet. De holder i hånden, stiller et spørsmål og lytter.

– Det må du få med. Det er viktig, poengterer Lid Larssen og understreker det med en bestemt håndbevegelse.

DEN SYKE MANNEN i «Norske helter» flykter både fra seg selv og til seg selv – til sykehuset og fra sykehuset.

Forvirret? Ja, dette er en thriller.

Den handler også om Diagnose-relaterte grupper, forkortet til DRG, som

er blitt til Drit Raske Grunker i det Lid-larssenske språk. Jo høyere DRG, dess mer penger får sykehuset i refusjon fra staten. De energiske behandlerne på Granvin greier sammen å gi en pasient så mange diagnoser at han oppnår 1,75 DRG, noe som er «... nok til å sende en flodhest til Bombay på first business class». Med velformulert galgenhumor, inklusive kunnskapsmettede setninger som «Impresjonsfraktur over motorisk cortex. Og apraksi.» – ledes vi inn i et system som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på flere enn forvirrede menn.

OG SYKEHUSUNIVERSET har Lid Larssen grundige og selverfarte kunnskaper om. Noe av det mest skremmende han har vært med på er nettopp å bli utredet for hodeskaden han pådro seg i kjellerboden ved å løpe rett inn i en stålbjelke på et par tonn. På et øyeblikk var det gjort. Det ble starten på flere års fortvilelse.

Ulykken har satt spor av mange slag.

Brått kunne han ikke lenger lese eller skrive. Kraftige kvalmebølger gjorde ham sengeliggende. Han som helt fra han var liten bare ville skrive, måtte stille spørsmålet; hvis jeg ikke

< Fagbladet 10/2007 < 21

PORTRETTET < Vetle Lid Larssen

kan skrive, hvem er jeg da? Erfaringene har gjort ham mer ydmyk.

– Plutselig så jeg min egen begrensning, så hvor svak jeg er. Skrivingen fyller jo livet mitt. Jeg er heldig som er blitt frisk. Det fins folk som sliter i årtier.

LID LARSSEN er tilbakelent førende, og dannet engasjert. Mannen er behagelig å høre på; rett og slett vennlig imøtekommende.

Andre mener han er litt selvopptatt og navlebeskuende med et svulstig språk og lite innhold. Men det sier kanskje bare de som på avstand så ham som alvorlig ungdom i skolegården. Med lang, mørk frakk og pipe, samt et blått blikk for de dypere meninger i livet.

Noen av dem som snakket litt med ham den gangen, påstår at han var mest sær og rar, og slett ikke arrogant.

Noen av dem som snakket mye med ham og fortsatt gjør det, sier han er mye mer normal enn det folk flest tror. Og rar. Nitidig, perfeksjonistisk og forfengelig. Snill, men nokså omstendelig å gjøre avtaler med. For ham er det viktig å legge inn alle forutsetninger. Viktige momenter som må nevnes, for hvis ikke... ja, hvis

22 < Fagbladet 10/2007

ikke, kan det jo bli vanskelig å komme presis til middagen.

Men så er han god til å lytte hvis han først kommer.

Dessuten er han blitt lettere å ha med å gjøre etter at han fikk barn.

Kanskje vinner han kontroll når han mister den. Han skjønner mer av andres hverdag, han ringer ikke lenger fra Theaterkafeen sene kvelder og blir skuffet når nybakte spedbarnsforeldre ikke slipper drittbleiene umiddelbart.

I LIKHET MED den syke, forvirrede mannen i boka er det heller ikke helt enkelt å fødselsfeste Lid Larssen.

Ifølge Dagbladets nettsider er han født

i 1962. Hans tidligere arbeidsgiver Aftenposten påstår han er født i Lofoten. Men i motsetning til den syke, forteller Lid Larssen åpent og ærlig at han er født i Stavanger i 1960 og oppvokst i Oslo.

Fra han greide å holde en penn har han skrevet. Etter hvert for Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet.

Allerede mens han gikk på videregående skole solgte han stilsikre, snerrende, vittige portretter til pressen.

32 år gammel fikk han Arne Hestenes-prisen, som går til en yngre journalist som har utmerket seg innenfor kultur- og portrettjournalistikk.

Målrettet flikket han på ordene, løp

etter manus på trykkeriet når setninger muligens kunne vært enda klarere, spissere, mer velformulert.

Når han følte han kunne uttrykt seg enda bedre. Mens han hele tiden drømte om å skrive den store romanen.

Så kuttet han ut journalistikken. Nå er han bare skribent og forfatter. Fortsatt jobber han målrettet, om ikke like fanatisk.

HAN MÅTTE BLI STOR før han begynte å slappe av. Selv om han fortsatt er veldig opptatt av å prestere, av å lykkes med det han skriver.

– Jeg ser bare gevinst ved å bli stor.

Livet tar tydeligvis den tiden det tar.

Først da jeg var 33 år, fant jeg mitt ståsted. Jeg er ikke blant dem som forgyller årene rundt 25.

MER HAR FORANDRET seg. Også forholdet til kokosnøtter. En gang for lenge siden besøkte han en venn som barslet seg i permisjon på en øy i Seychellene. Vetle hadde medbrakt lesearbeid, og tross milde protester plasserte han seg under en av de slanke kokospalmene ut mot havet. Estetisk riktig. Men uklokt i forhold til at fallende kokosnøtter årlig skader mange hoder i de strøk av verden der nøttene henger tett.

Der hadde han ikke plassert seg i dag.

– Jeg er blitt mer skyggeredd. Samtidig kan man ikke gi seg hen til angsten. I sommer turte jeg å galoppere og stupe for første gang siden ulykken.

Og mens den syke, unorske helten i boka virrer videre, poengterer Lid Larssen at tross alle historiene folk har gitt ham, klør det ingen oppfølger i fingrene.

Julebord i maritime omgivelser Tiden er inne for å sikre seg plasser til et julebord utenom det vanlige, benytt muligheten til å bestille det til sjøs på Color Festival. Vi skaper rammen rundt julebordet som gjør at dere garantert kommer julestemning. Våre ansatte vil tilrettelegge for en god kombinasjon av en sosial og faglig agenda. Utbyttet blir en uforglemmelig reise.

Pris pr. person fra kr

800,-

Prisen inkluderer båtreisen t/r i innvendig 2-stjernes dobbeltlugar, møterom, frokost og julebordbuffet eksl drikke. Prisene gjelder for grupper over 10 personer. Spesielle betingelser gjelder.

For informasjon og booking: Telefon: 22 94 44 60, salg.bedrift@colorline.no eller ditt lokale reisebyrå

Opplev sjøen,

glem alt annet

CARPE DIEM – 2008-utgaven Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.

Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300 000 medlemmer.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pb 7003 St Olavs plass 0130 Oslo

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: torill.hamborg @fagforbundet.no

Fagbladet 10/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGULL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Forbigått på jobben SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i forskjellige vikariat på sykehjem i 3,5 år. Jeg har hatt et fast vikariat i 2,5 år på natt i 89 prosent stilling. Da jeg gikk ut i fødselspermisjon, fikk en annen person den stillingen fast. Vi begynte å jobbe den samme måneden og året, men hun var bare timevikar og jobbet sammenlagt omtrent to måneder i året mens jeg jobbet nesten 100 prosent.

Stillingen jeg gikk i og som hun fikk, ble aldri utlyst. Ikke en gang internt. Er dette lov? Har hun større krav på den stillingen enn meg?

Alle på jobben har trodd at hun har gått i vikariat under min permisjon. Mange har reagert og blitt sinte for at stillingen ikke ble utlyst ettersom flere var interessert i den.

Småbarnsmor

SVAR: Spørsmålet du stiller er ikke enkelt å besvare helt presist, selv om det er en praktisk og en ikke helt uvanlig situasjon. Et spørsmål jeg stiller meg, er hva et «fast vikariat» er for noe. I følge arbeidsmiljølovens § 14-9, skal arbeidstaker ansettes fast, med mindre det er gitt spesiell adgang til noe annet

noen andre mens du er i fødselspermisjon.

Spørsmålet om hvem, av flere, som har rett til en stilling når den blir lyst ut, er et annet spørsmål.

Dersom ingen av dere i utgangspunktet var å betrakte som fast ansatte, er regelen at den som er best kvalifisert, vurdert ut fra kompetanse og skikkethet, skal tilsettes.

Dette fremkommer av de fleste aktuelle tariffavtaler, og også av ulovfestet rett i offentlig sektor. Spørsmålet om hva som skal til for å overprøve en slik kvalifikasjonsvurdering, er ikke helt enkelt, men et avvik på et par år i erfaring er ikke i seg selv en avgjørende forskjell mellom ansatte i tilsettingssituasjonen.

Kjetil Edvardsen, advokat Fagforbundet

Studentforsikring SPØRSMÅL: Eldstesønnen vår på 19 år har flyttet hjemmefra for å studere. Det jeg lurer på er om innboet hans på hybelen er dekket av min innboforsikring eller om han trenger en egen forsikring?

Far

SVAR: Nei, sønnen din trenger ikke en egen forsik-

24 < Fagbladet 10/2007

i loven. Et slikt tilfelle er for vikariater. Et vikariat er i følge loven «arbeid i stedet for en annen eller andre».

I utgangspunktet er det da slik at det er tillatt å ansette noen midlertidig i et vikariat.

Dersom «fast vikariat» betyr at du gikk inn i en vikarkontrakt for en person som var borte i 2,5 år, så er vikariatet isolert sett lovlig.

Dersom situasjonen i virksomheten for øvrig – med totalt forbruk av vikarer, timevikarer og andre midlertidige tilsettinger – tilsier at sykehjemmet burde øke grunnstaben, kan det innebære at du ville hatt krav på en fast ansettelse.

Jeg har ikke tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til det spørsmålet, men dersom du skulle vært fast ansatt, så kan ikke arbeidsgiveren din ansette

ring. Din kollektive hjemforsikring gjelder også innboet på hybelen hans. Forsikringen dekker barn som på grunn av utdanning, førstegangstjeneste eller liknende bor utenfor hjemmet, så fremt de ikke har meldt adresseendring til folkeregistret. Barns innbo er uansett medforsikret fram til

de fyller 20 år. Også hvis de fortsetter å bo hjemme etter fylte 20 år er de dekket av forsikringen.

Det er først når barnet har fylt 20 år, flytter og melder adresseforandring at det trenger egen forsikring.

Magne Gundersen, SpareBank1

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Kan jeg få stipend?

SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier og jobber 100 prosent på et sykehjem. Her har jeg jobbet i fire år.

Nå ønsker jeg å videreutdanne meg til psykiatrisk hjelpepleier.

Har hørt at andre på jobben som har tatt videreutdannelse har fått dekket en del gjennom Fagforbundet. Stemmer dette og hvordan søker jeg eventuelt om stipend?

Jeg har snakket med min arbeidsplass om permisjon når jeg må i praksis. Jeg ønsker å ta utdannelsen via nettet over to år slik at jeg kan jobbe samtidig.

Har dere informasjon om dette og hvor det er best å ta utdannelsen?

Britt Sissel Helland

SVAR: Alle yrkesaktive medlemmer, eller tidligere yrkesaktive medlemmer som nå er i en studiesituasjon, kan søke om utdanningsstipend.

Til alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gis studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer, utbetales det halvpar-

ten av egne utgifter inntil 12.000 kroner per år.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre – for eksempel arbeidsgiver eller trygdeordninger.

Du finner informasjon om ordningen og søknadsskjema på www.fagforbundet.no under «Bli medlem, se dine medlemsfordeler» eller på seksjonenes hjemmesider.

På Seksjon helse og sosial sine hjemmesider finner du opplysninger om videreutdanning i psykisk helsearbeid under:

Erna Hansen

Tilrettelegging

Billig strøm SPØRSMÅL: Flere har spørsmål knyttet til strømavtalen LOfavør har med NorgesEnergi. Et medlem forteller at hun ble ringt opp av NorgesEnergi og takket ja til å bytte over til LOfavør strøm. Men siden har hun ikke hørt noe mer. Derfor lurer hun på om hun har fått LOfavør strømavtalen?

En annen sjekket prisene på fakturaen mot andre leverandører. Han kunne ikke se at han hadde fått en strømpris blant de fem beste i referanselisten, som NorgesEnergi lover.

Holder ikke NorgesEnergi prisløftet sitt?

SPØRSMÅL: I den siste tiden har synet mitt gradvis blitt verre på grunn av sykdom, og jeg kommer ikke til å bli bra igjen.

Jeg jobber med data på arbeidsplassen og trenger nå tilrettelegging. Arbeidsgiver ser ut til å ha problemer med å få dette raskt på plass og viser til store kostnader i forbindelse med et skjermforstørrelsesprogram.

Hva kan jeg kreve og hvem bør jeg involvere? Hvilke regler og rettigheter har både jeg og min arbeidsgiver?

Thomas S., Vestlandet

Prisbevisst

SVAR: Å bytte strømleverandør kan ofte ta litt tid. Det kan være grunnen til at du ikke har hørt noe mer. Jeg råder deg til å gå inn på www.lofavor.no for mer informasjon, eller du kan ringe medlemstelefon 815 32 600 (tast 5 og deretter 1).

På spørsmål om Norges-

Fagskoler/videreutdanninger for helse- og sosialpersonell. Dette er en omfattende informasjonsportal for helse- og sosialfag med ulike fagskoleutdanninger som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) per mai 2007 har godkjent innen helse- og sosialfag. Videreutdanningene er spredt over hele landet. Her får du blant annet opplysninger om hvordan de ulike utdanningene er lagt opp og hva som kreves.

Energi holder prisløftet sitt, så er svaret et klart ja. I 2006 endte de blant de tre beste med en vektet gjennomsnittspris for Topp fem-garantien på 54,54 øre/kWh. Garantien innebærer at gjennomsnittlig kraftpris i perioden fra nyttår til nyttår skal være blant de fem rimeligste målt mot en liste over de 20

største strømleverandørene i Norge.

Når du sjekker en enkelt faktura, kan det hende at prisen i akkurat den perioden ikke er blant de fem laveste. Men for hvert hele kalenderår vil prisen i gjennomsnitt være blant de fem laveste.

Magne Gundersen, SpareBank1

SVAR: Du kan få hjelp til å få lagt til rette arbeidsplassen din slik at du kan beholde jobben din. Søknad om hjelpemidler går igjennom NAV/Hjelpemiddelsentralen i ditt hjemfylke/by.

NAVs ansvar gjelder når behovet er varig. Det vil si at lege må dokumentere sykdommen din, og at den er varig. NAV opplyser at «varig» tolkes som man har < Fagbladet 10/2007 < 25

DIN JOURNALIST

hatt sykdommen i over to år.

Men det kan også tolkes som «varig» for framtida hvis sykdommen har kommet senere.

NAV finansierer ikke tilrettelegging som er arbeidsgivers ansvar ut fra arbeidsmiljøloven 4-6, «Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne». Der står det at arbeidsgiver, «så langt det er mulig skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid». Det er innenfor tolkningen av «så langt det er mulig» dette avgjøres. Det kreves mer av en stor bedrift enn av en liten. Bedriftens økonomi kan det også tas hensyn til.

Hvis du er ansatt i en IA-virksomhet (inkluderende arbeidsliv), kan arbeidsgiver søke om tilretteleggingstilskudd for utgifter i forbindelse med tilrettelegging i tilfeller der NAV ikke gir stønad. Ellers er det ingen støtte til arbeidsgiver i ditt tilfelle.

Søknadsskjema fylles ut og sendes til Hjelpemiddelsentralen i ditt hjemfylke (www.nav.no/skjema).

Dokumentasjonen som må følge søknaden er følgende: • Attest fra lege, i ditt tilfelle øyelege.

• Individuell oppfølgingsplan som er skrevet av arbeidsgiver og deg i fellesskap.

• Mulig en arbeidsplassvurdering ved fysio- eller ergoterapeut. (Bedriftshelsetjenesten/ kommunehelsetjenesten) ( IAvirksomheter kan søke råd hos Arbeidslivssenteret).

• Beskrivelse av hjelpemiddelet.

Hjelpemiddelsentralen kan bidra med råd og veiledning.

• Beskrivelse av hvem som er ansvarlig for opplæring og oppfølging.

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

26 < Fagbladet 10/2007

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Oppklaring av minstelønn Sammenhengen mellom lønn, ansiennitet og utdanning kan lett skape kaos.

Artikkelen «Betaling under minstelønn» side 26 i Fagbladet nr.

8/2007 kan virke noe uklar.

Svarene er basert på konkrete spørsmål vedrørende minstelønn for stillinger uten krav til utdanning og for fagarbeiderstillinger.

Vi gjengir derfor minstelønn for begge nivåer og ansiennitetstrinn fra 1. mai 2004 til 1. mai 2007.

Datoene som er gjengitt er de tidspunktene det ble foretatt endringer i tariffavtalen med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). <

MINSTELØNN – 1. MAI 2004

Ansiennitetstrinn Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende <

Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende <

4 år

8 år

10 år

10 år

196.000

201.000

211.000

234.000

240.000

221.800

226.800

231.800

249.000

255.000

0 år

4 år

8 år

10 år

206.500

211.500

226.000

254.300

232.300

237.300

246.800

269.300

0 år

4 år

8 år

10 år

217.100

222.100

236.800

265.800

243.200

248.300

257.900

281.000

MINSTELØNN – 1. MAI 2006

Ansiennitetstrinn Stillinger uten særskilt krav om utdanning

MINSTELØNN – 1. MAI 2006

Ansiennitetstrinn Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende

1. jan 2005

0 år

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Samordning

Kvelds- og helgeåpent

Flexicurity

Haugesund sykehus og Karmøy kommune har fått statlig støtte til et prosjekt som skal sørge for at ulike datasystemer kan snakke sammen.

Bærum tar til orde for en kvelds- og helgeåpen veiledningstjeneste for nettbrukere. Telefon- og chattjenesten kan hjelpe brukerne med å finne fram.

EU-kommisjonen foreslår felles prinsipper for flexicurity i arbeidslivet – fleksibilitet og sikkerhet. Skepsisen er stor fra tillitsvalgte.

30 <

36 < Illustrasjonsfoto: Scanpix

28 <

Varsler økt korrupsjon Flere ledere tror korrupsjonsnivået vil øke de neste tre årene, framfor å reduseres, viser en undersøkelse fra KS. Samtidig er det kun 0,3 prosent av ledere i norske kommuner som sier de selv er bestukket. Andelen som er forsøkt påvirket på andre måter – i form av turer, bespisning og gaver – utgjør åtte prosent.

LEDEROPPLÆRING: KS vil øke rekrutteringen av innvandrere til kommunale sjefsstillinger ved hjelp av et kandidatnettverk.

Ønsker flere innvandrere på toppen KS samler opptil 40 innvandrere i et program som skal sørge for at flere kommuner får rådmenn og kommunale sjefer med innvandrerbakgrunn.

Rekrutteringen av dem som deltar i prosjektet har skjedd ved at rådmenn og personalsjefer har foreslått kandidater med innvandrerbakgrunn som de mener bør stimuleres ekstra til å søke avansement og sjefsstillinger i kommunene.

De utvalgte vil inngå i et såkalt kandidatnettverk som skal samles flere ganger i regi av KS det kommende året. 21 kommuner er representert, de fleste i østlandsområdet eller fra storbyer ellers i landet.

Store forhåpninger KS har stor tro på programmet, som i grove trekk er sydd over samme lest som kandidatnettverket KS etablerte for få år siden for å få flere kvinner til å søke ledige rådmannsstillinger.

– 11 av de 50 kvinnene som deltok i dette programmet ble rådmenn, forteller rådgiver og prosjektleder Marit Tovsen i KS til NTB. Stikker ikke nesa fram Både kvinner og menn deltar i innvandrernettverket som nå

bygges opp. Parallelt er det satt i gang et prosjekt for å utvikle kunnskap om hvordan rekrutteringen av innvandrere til kommunale sjefsstillinger kan styrkes.

– Vi har allerede forskning som tyder på at de sosiale omkostningene ved «å stikke nesa fram» og vise interesse for avansement, kan oppleves som for stor for mange med innvandrerbakgrunn. En vesentlig del av vår jobb blir derfor å stimulere og støtte deltakerne, sier Marit Tovsen.

Tekst: VEGARD VELLE

Fristende 1760 ledere i offentlig sektor har deltatt i undersøkelsen utført av TNS Gallup, på oppdrag fra KS. Utgangspunktet for rapporten «Etikk og leverandører – hvordan reagerer kommunene?» var å se hvordan kommunene svarer på ulike former for påvirkning fra leverandører.

Undersøkelsen viser at det særlig er i it-bransjen og bygge- og anleggsbransjen at fristelsen for å begå misligheter er til stede.

Mange skyr tiltak – Vi må være aktive og tydelige på hvor, når og hva som er akseptabelt å motta, sier administrerende direktør i KS, Olav Ulleren.

Rundt halvparten av de spurte mener kommunen arbeider effektivt i kampen mot korrupsjon. Men bare en tredel har iverksatt spesielle tiltak det siste året.

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 10/2007 < 27

AKTUELT

Elektronisk byggesøknad

Helse- og omsorgsdepartementet har tildelt Karmøy kommune og Haugesund sykehus 1,75 millioner kroner for å få datakommunikasjonen opp å gå. Brukerne vil underveis vurdere hvor vellykket prosjektet er gjennom en brukerundersøkelse.

Mindre papirarbeid – Vi blir de første som oversender pasientdata elektronisk gjennom standardspråket XML. Da vil systemer som tidligere ikke har kunnet snakke sammen klare å lese hverandres data, forteller Stig Riise Pettersen, fagansvarlig sykepleier i Karmøy kommune.

Ved mottakelsesstedet kan datasystemet trekke den essensielle informasjonen ut av meldingen og legge den i journalen, akkurat som om sykehuset eller kommunen hadde skrevet den selv.

– Tanken er å redusere papirarbeidet og det manuelle arbeidet, påpeker Pettersen.

Illustrasjonsfoto: Fredrik Naumann/Samfoto

Endelig kan helsesystemene i Karmøy kommune og Haugesund sykehus snakke sammen.

Et nytt, banebrytende prosjekt vil bryte ned kommunikasjonsproblemene mellom kommune og sykehus.

DIGITALISERING: Tanken bak samordningen er å redusere papirarbeidet og den manuelle inntastingen.

Trenger ikke vente lenger Del to av prosjektet innebærer at sykehuset raskere overfører nødvendig informasjon om etterbehandling av pasienten til kommunehelsetjenesten.

Både Helse Fonna, som Haugesund sykehus er del av, og Karmøy kommune skal få installert en database for pasientprosedyrer kalt Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS).

Ved utskrivning av pasienten oversender sykehuset en kode.

Koden henviser til en etterbehandling beskrevet i PPS, som forteller kommunehelsetjenesten hvordan

pasienten skal følges opp, forklarer Riise Pettersen.

Brukernes meninger – Prosjektet for elektronisk meldingsutveksling skal etter hvert koples til en brukerundersøkelse.

Denne vil vise om pasientene opplever at informasjonen er på rett plass til rett tid. Og om førsteog andrelinjetjenesten er samordnet, mener Stig Riise Pettersen.

Samordningsprosjektet startet i september. Brukerundersøkelsen vil bli gjennomført på slutten av neste år.

Tekst: VEGARD VELLE

Sekretærene blir fortest utbrent Det er ikke, som før antatt, helsepersonellet som blir mest utbrent i helseyrkene. Snarere er det støttepersonell som rammes.

Legene, tannlegene og andre i ansvarsposisjoner led i større grad av utmattelse på grunn av for stor arbeidsmengde. De som bare kjenner seg utmattet har ikke så stor risiko for å bli utbrent som de som i tillegg er umotiverte.

En ny studie fra Karolinska insti28 < Fagbladet 10/2007

tuttet i Sverige har gjort dette noe overraskende funnet, melder Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Må gå først Doktorand Ulla Peterson tror den økte sjansen for utbrenthet bunner i at støttepersonellet sitter langt fra der hvor avgjørelsene blir tatt. De sitter i tillegg ofte i utsatte posisjoner. Ved nedskjæringer er det vanligvis ansatte utenfor kjernevirksomheten som må gå først.

Ansatte med liten innvirkning på egen arbeidssituasjon mister ofte interessen for jobben og kjenner seg umotiverte.

Sjefen kan forebygge Studien viser at et godt arbeidsmiljø og en støttende og rettferdig sjef er faktorer som kan forebygge utbrenthet. Samt altså muligheten til å påvirke egne arbeidsoppgaver.

Tekst: VEGARD VELLE

Nittedal kommune tilbyr nå innbyggerne å sende elektroniske byggesøknader.

Alle som skal bygge i Nittedal oppfordres til å benytte ByggSøkbygning til elektronisk utfylling og innsendelse. Systemet er gratis å bruke og gir veiledning gjennom hele utfyllingsprosessen.

Hele 85 kommuner har nå modernisert plan- og byggesaksbehandlingen ved å tilrettelegge for elektroniske tjenester på internett.

Blant de største kommunene er Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø.

VeV

Kravene for nettet skjerpet Kriteriene som ligger til grunn for vurdering av kvalitet på offentlige nettsteder er nå revidert. Veiviseren for brukere av offentlige tjenester, norge.no, har dermed skjerpet kravene til offentlige nettsteder.

Kriteriesettet har fem nye indikatorer, og det er gjort endringer i poengberegningen.

Se www.norge.no/kvalitet/ kvalitet2007/kriterier.asp VeV

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nå snakker vi sammen

AKTUELT

Frp-kommuner tregest

Tjener ikke nok på it Bedre system i de elektroniske pasientjournalene vil gi høyere faglig gevinst av it i helsevesenet.

– Bruk av informasjonsteknologi i helsevesenet har ikke gitt de faglige gevinstene en regnet med.

En viktig forutsetning for å oppnå slike gevinster kan være å strukturere de elektroniske journalnotatene, skriver geriater Kjell Krüger i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Subjektivt Mye av det som skrives i pasientjournaler er subjektiv tolkning som ofte varierer fra person til person. Å skrive inn data struktu-

rert vil si at data ikke skrives som tekst av fri lengde, men må oppfylle visse kriterier. Kriteriene gjør at brukerne kun kan velge fra forskjellige alternativer. Strukturert journal er således et hjelpemiddel for å gjøre dokumenteringen mer objektiv.

elektroniske journalsystemer.

Slike pasientjournaler kan gi raskere dataregistrering, høyere kvalitet og notater som er tilfredsstillende for daglig klinisk bruk.

Tekst: VEGARD VELLE

Raskere journaler Studier viser at leger og sykepleiere foretrekker strukturert dataregistrering.

Strukturert dataregistrering synes å være et viktig element ved vellykkede

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Illustrasjonsfoto: Bjørn Rørslett/Samfoto

Frp-styrte kommuner bruker ni dager mer på å behandle enn byggesak enn kommuner flest.

Landets kommuner bruker i gjennomsnitt 32 dager på å behandle en byggesak. I Frp-styrte kommuner er behandlingstiden nesten 41 dager, ifølge NTB. Og saksbehandlingstiden har gått opp i flertallet av de kommunene Frp har styrt de siste årene.

Tønsberg-ordfører og Frp-nestleder Per Arne Olsen er ikke stolt, men sier til Aftenposten at stor pågang av saker og en voldsom byggeaktivitet forklarer hvorfor hans kommune i fjor i snitt brukte nesten ti og en halv uke på å behandle en sak, mot åtte uker i snitt i 2003.

VeV

Videokonferanse eller svart signal Videokonferansen er et nyttig verktøy, men har sine problemer.

Som ikke er til å kimse av.

Flere hundre helseinstitusjoner i Norge har installert videokommunikasjonsutstyr. Dermed kan både møter og veiledning foregå uten at folk må reise lange veier.

Men videokonferanser krever godt forarbeid og jevnlig oppfølging, ifølge Nasjonalt senter for telemedisin. For det er ikke alltid like lett å få utstyret til å fungere som det skal.

Snakker forskjellige språk En ting som mange ikke tar høyde for, er at ulike nettverk ofte kommuniserer dårlig med hverandre.

– Det kan være vanskelig å sende et videokonferansesignal mellom nettverket på et sykehus og et sykehjem, siden begge er satt opp med

sine egne brannmurer og sikkerhetsrutiner, forteller Stig Karoliussen, spesialkonsulent ved Nasjonalt senter for telemedisin til telemed.no.

Han anbefaler å kople seg opp til store nettverk som Norsk Helsenett.

Smart med en studioansvarlig Det er også ganske vanlig at systemet ikke blir koplet opp riktig, eller at noen har gjort endringer som påvirker oppsettet – for eksempel å kople til en videospiller. De aller fleste feil kan tilbakeføres til dette.

– Skal du drive et videokonferansestudio må du ha teknisk støtte og en studioansvarlig som kan alt fra riktig oppkopling av utstyret til å

VIDEOKONFERANSE: Skal du drive et videokonferansestudio må du ha en studioansvarlig som kan lete etter feil når bildet forsvinner.

lete etter feil når bildet forsvinner, understreker Karoliussen.

Hvis ingen er ansvarlig for driften av studioet, er det heller ingen å støtte seg på når skjermen blir svart, selv om feilen kan være enkel å løse. Da kan veien til å slutte å bruke utstyret være kort.

Skygg unna Skype Mange vil gjerne kople seg opp til videokonferanse over internett, for

eksempel ved å bruke Skype. Det vil ikke Karoliussen anbefale.

– Det lar seg jo gjøre i praksis, men internett-oppkoplingen kan ofte være ustabil. Dessuten er ikke tjenester som Skype sikre løsninger. Pasientopplysninger kan også fort komme på avveie dersom videosignalene blir lastet ned av noen andre, mener spesialkonsulent Stig Karoliussen Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 10/2007 < 29

Alltid tilgjengelig Hvor langt er arbeidet kommet med en døgnåpen kommunal forvaltning? I Bærum ønsker IKT-avdelingen å samarbeide med andre kommuner om en kveldsåpen servicetelefon.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

De aller færreste mener at en døgnåpen forvaltning betyr at kommunen skal være bemannet døgnet rundt, men hva betyr en 24-timers forvaltning?

– I dag betyr døgnåpent at nettsidene og elektroniske skjemaer er tilgjengelige. Dess mer regelstyrt forvaltningen er, dess større er sjansen for at du kan få et elektronisk svar der og da, sier Knut E. Helland, prosjektleder for eBærum 2009.

30 < Fagbladet 10/2007

Kvelds- og helgeåpent

Nå tar Bærum til orde for en kveldsog helgeåpen veiledningstjeneste for nettbrukere. Telefon- og chattjenesten kan gi hjelp til å finne informasjon om kommunens tjenester eller å fylle ut skjemaer på nettet.

– Jeg tror innbyggerne kan ha behov for å ringe noen og få hjelp med de kommunale nettjenestene. Siden elektroniske skjemaer og kommunale tjenester er svært like på forskjellige steder, må det være mulig å lage en

felles veiledningstjeneste for 30–50 kommuner, mener Helland.

Tjenesten vil kreve en del årsverk, men kan lønne seg dersom tilstrekkelig antall kommuner samarbeider. Da vil folk kunne ringe eller chatte og få svar på hvordan de skal å logge på, få passord og brukernavn, få beskjed om hvordan MinSide fungerer, kunne rette opp feilutfylt informasjon, bli assistert ved utfylling av skjemaer og få vite om de kan avslutte utfyllingen og komme tilbake til skjemaet siden.

Flere liker ideen

Så håndfast kan hjelpen bli at veiledningstjenesten går direkte inn på brukerens skjema og hjelper personen der og da. Det sistnevnte forutsetter at brukeren gir en tillatelse.

– Flere kommuner jeg har snakket med syns kveldsåpent er en god ide.

Døgnåpne ambisjoner sprakk Seks år er gått siden Arbeids- og administrasjonsdepartementet, med Jørgen Kosmo i spissen, satte uttrykket døgnåpen forvaltning på dagsorden.

Et eget strategidokument, «Døgnåpen forvaltning», ble gitt ut for å framskynde arbeidet.

Dokumentets forord framhevet at en «Døgnåpen forvaltning skal imøtekomme brukernes krav til en forvaltning som er tilgjengelig, samordnet og serviceorientert med individuelt tilpassede tjenester».

IT-SAMFUNNET: Om få år vil en stor andel av brukerne få tildelt plass i barnehage, SFO og sykehjem automatisk over internett, håper Knut E. Helland, prosjektleder for eBærum 2009.

Teknologien er allerede der. Det avgjørende er antallet kommuner som viser interesse. Jeg håper vi kan komme i gang om et års tid, sier Helland.

Bærum venter likevel ikke til neste høst med å bedre tilbudet for nettbrukere. Allerede over nyttår etablerer kommunen et veiledningstorg i samarbeid med biblioteket for å gi hjelp til utfylling av elektroniske skjemaer.

Prosjektet følger bibliotekets åpningstider.

Er til stede på kvelden

Også i Hole kommune i Buskerud er nettilbudet kommet langt.

– Vi er allerede tilgjengelige for spørsmål på kvelden og i helgene.

Kommunen betaler bredbåndstilgangen til it-personellet, og som en motytelse besvarer de innkomne spørsmål hjemmefra når de uansett er logget på, forteller Per Mandt, it- og informasjonsleder i Hole.

Kommunen blir ikke rent ned av henvendelser, men det er sjelden noen ikke er til stede etter klokka 16 for å svare.

Før 2004 I dokumentet het det at elektroniske tjenester skal være forvaltningens hovedtilbud til brukerne.

Svært fornøyde innbyggere

– Når folk får svar etter dette tidspunktet, blir de svært fornøyde. I bunn og grunn handler det om at innbyggerne er arbeidsgiverne våre og betaler lønna vår, mener Mandt.

Kommunen er godt i gang med å utvide 24-timerstilbudet sitt.

– Brukeren bør kunne starte en sak klokka ett på natta. Forutsetningen er at all nødvendig informasjon ligger tilgjengelig på kommunens nettsider.

Brukeren fyller ut og legger ved de nødvendige skjemaer og vedlegg. Når saksbehandleren kommer på jobb morgenen etter, sjekker han at alt er på plass. Go!, så er saken i gang.

Sin egen saksbehandler

Mange har liten tid og ønsker tilgang til forvaltningen hele døgnet. Fagansvarlig Dag Wiese Schartum, ved avdeling for forvaltningsinformatikk på Universitetet i Oslo, mener folk selv bør kunne ta stilling til spørsmålet om hvor åpen forvaltningen skal være.

– Enkelt sagt har kommunen en 24timers forvaltning så lenge den legger

Videre skulle elektronisk saksbehandling bli det normale og like akseptert som papirbaserte løsninger. På toppen av det hele skulle alle kommuner etablere et offentlig servicekontor med statlig og kommunal informasjon, rettledning og enkel saksbehandling, på ett fysisk sted, åtte timer per dag, fem dager i uka. Alt dette skulle være oppfylt innen utgangen av 2003.

Ting tar tid Brukerne skulle komme i direkte tale med offentlig servicepersonell 14–16 timer i døgnet for informasjon og rettledning.

Først nå, fire år etter tidsperspektivet, er noen av målene i ferd med å bli realisert i enkelte kommuner.

ut brukerinformasjon på nettet. Men da slipper ikke kommunen deg lenger inn enn til entreen. Spørsmålet er om brukeren skal få komme inn i ekspedisjonen eller la brukeren bli sin egen saksbehandler. Bør vedkommende få slippe til i arkivet og se på saksbehandlingen i sin egen sak. Hvor åpen skal forvaltningen være? Og hvor automatisk?

Svar der og da

– Individuelle svar og saksbehandling koster i dag for mye til at kommuner kan tilby det døgnet rundt. Men stadig flere svar og prosedyrer kan utføres automatisk, framhever Schartum.

Etter hvert kan plasser både til SFO, barnehage og sykehjem fordeles automatisk. Tildelingsprogrammet fordeler etter forhåndsprogrammerte kriterier som alder, bosted, sivilstatus og familieøkonomi.

– Digital fordeling forutsetter nok full barnehagedekning, men så kan brukeren til gjengjeld få et svar der og da. Kommunen kan for eksempel bestemme at åtti prosent av plassene tas stilling til automatisk, mens resten tas skjønnsmessig.

Fagbladet 10/2007 < 31

Ekstraservice – det er Norges beste servicekommune, det er Larvik, ifølge Forbrukerrapporten. Les om kommunen som rutinemessig går i seg sjøl ved å bruke internrevisorer.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ANDRÉ SVENDSEN

På grunnlag av 37 anonyme henvendelser fra Forbrukerrådet per e-post, telefon og kommunens nettsider viste Larvik seg best i Norge. Hva gjør kommunen riktig? Traff forbrukerdetektivene bare tjenestepersonellet på en heldig dag?

– Mange henvender seg til oss på servicesenteret og forteller oss at vi fortjener prisen. Vi er her for kundene, og målet vårt er at kundene skal være fornøyd, selv om kommunen ikke kan etterkomme kundens ønske, sier Vigdis Moe Sannes, kundebehandler i Servicesenteret i Larvik.

• ISO-sertifisering av kvalitet, miljø og informasjonssikkerhet.

• Intern og ekstern revisjon av styrings- og ledelsessystemet.

• Årlig gjennomgang av kvalitetssystemet.

Nyregransking

Larvik har satt nyregransking i system. Internt rekrutterte personer får grundig opplæring i kommunens kvalitetssystem og settes deretter regelmessig til å granske enhetenes rutiner og tjenester.

Etterpå registrerer internrevisorene avvik og forslag til forbedringer i Ekstraservice den såkalte forbedrings– Dette motiverer til økt ordningen, som alle de innsats. Vi er stolte over kommunalt ansatte har jobben vår og yter gjerne tilgang til. Så får enheten litt ekstraservice, sier noen uker på seg til å Sissel Brathagen, leder rette opp avviket. Den for samfunnskontakt i sterke forankringen blant GOD OG RASK SERVICE: Larvik. de ansatte gir gode resul– Vi svarer så fort vi kan på Larvik kommune har tater. alle henvendelser, sier gjennom mange år – Kommunen har Sissel Brathagen, leder for bevisst satset på brukerdi- samfunnskontakt i Larvik. tilegnet seg en svært alog. Det såkalte kvalitetsnyttig læringssløyfe. Den systemet bærer frukter. Kvalitetsgrundige revisjonen bidrar til at systemet inkluderer blant annet: kommunen blir holdt ansvarlig i • Servicesenteret har en garanti om forhold til egne mål og løfter. Ikke svar innen 24 timer, utenom helg. bare lærer våre ansatte kommunen å • Tjenestebeskrivelser med brukergakjenne, men de lærer av de gode ranti, som kan utløse kompensasjon eksemplene andre steder, forteller fra kommunen.

Brathagen.

32 < Fagbladet 10/2007

Respekt for brukerne

Brathagen har klare tanker om hva profesjonell ivaretakelse betyr på servicekontoret.

– Kvalitet i tjenestene handler om

Best på kvalitetssikring Larvik er den første og eneste kommunen i Norge som har mottatt sertifikat for å øke tilliten til behandling av fortrolig informasjon.

Larvik, det å møte brukerne med respekt. Tenk etter hvordan du selv ønsker å bli ivaretatt.

Når brukeren kommer inn på servicekontoret, skal han eller hun bli møtt med et åpent blikk og en hyggelig tone. Deretter blir vedkommende henvist til et bord med kaffe, noen aviser og en radio.

Når det blir brukerens tur, kommer generalisten og setter seg ved bordet. <

Larvik kommune er sertifisert i henhold til kvalitetssystemet ISO 27001, altså informasjonssikkerhet. Et ISO-sertifikat viser at styringssystemet er målt mot en standard for beste praksis i bransjen og funnet å være i samsvar med denne.

Hittil er det utstedt kun åtte av disse sertifikatene i Norge, hvorav Larvik er eneste kommune.

– ISO-sertifiseringen gjør oss mer målrettet og bidrar til å høyne kvaliteten.

Den sørger for at flere tusen ansatte i kommunen drar i samme retning, forteller Svein Erik Mittet, kvalitetsleder i Larvik kommune.

Sensitiv informasjon – Larvik håndterer en mengde sensitiv informasjon i papirarkiv, datasystemer og i hodet på alle ansatte. Larvik har nå fått et system som reduserer faren for at disse opplysningene kommer på avveie, mener regionalsjef Gunnar Sem, avdelingsleder for systemsertifisering i Det Norske Veritas.

Verdier som trenger beskyttelse kan omfatte digital informasjon, papirdokumentasjon, datamaskiner og enkeltmedarbeideres kunnskaper.

For å hindre at uautoriserte personer får adgang til sensitiv informasjon, låser de ansatte skjermene når de går fra plassen. Sensitive papirer skal ikke legges igjen på pulten.

Først i Norden Larvik var for øvrig i 2001 den første kommunen i Norden som ble sertifisert for både kvalitet og miljø, henholdsvis ISO 9001 og ISO 14001. Foreløpig har få andre kommuner fulgt eksempelet. Bare Steinkjer og Bærum er sertifisert på begge disse områdene.

Ellers er Sørum, Ås og et par etater i Oslo kvalitetssertifiserte gjennom ISO, mens NordTrøndelag fylkeskommune, flere etater i Oslo og i Trondheim er miljøsertifiserte.

– Revisjonsjobben som gjøres av Det Norske Veritas gir viktige og gode innspill til kontinuerlig forbedring av kommunens tjenester, sier Svein Erik Mittet.

KAN SINE SAKER: – Vi som jobber på servicekontoret er trygge på det vi gjør, forteller Vigdis Moe Sannes, kundebehandler i Servicesenteret i Larvik.

Alle har en mulighet til å sitte på enerom. Generalisten spør hva det gjelder og hva hun kan hjelpe med.

Etter å ha hjulpet med rådgivning, utskrivning av skjemaer eller formidling til saksbehandler ønskes brukeren vel ut.

Kommunen får svi på pungen

24 timers garanti

I brosjyren står formålet med tjenesten.

Hvem som kan få den, og hva den inneholder.

– Vi ønsker at brukerne skal bli klar over hvilke tjenester vi tilbyr og hva de har krav på. Mange ser for eksempel ikke forskjell på kommunale og statlige tjenester, og henvender seg til kommunen når de skal på trygdekontoret, forteller Sissel Brathagen, leder for samfunnskontakt i Larvik.

Ved telefonhenvendelser fyller den ansatte ut en mottaksseddel med telefonnummer, navn og noen stikkord om hva saken gjelder. Hvis saken ordnes der og da, avsluttes saken og mottaksseddelen kastes. Blir ikke saken løst samme dag, fortsetter generalisten med saken dagen etter.

Brukerne kan også chatte og sende SMSer til servicesenteret. Journalverdige e-poster blir ført inn i det elektroniske saks- og arkivsystemet.

– Vi svarer så fort vi kan på alle henvendelser, og senest innen 24 timer, sier Sissel Brathagen.

Tid for påskjønning

For at websidene skal være mest mulig oppdatert, har alle enhetene en egen webredaktør og -ekspertise. Dess mer relevant informasjon som legges ut, dess bedre, er den generelle holdningen.

– Jeg tror den viktigste grunnen til at servicesenteret scorer på topp er at vi deler våre erfaringer med hverandre, har kontinuerlig opplæring og personlige forbedringsmål. I det siste har vi snakket om at vi burde bli påskjønnet litt, antyder Vigdis Moe Sannes.

34 < Fagbladet 10/2007

Larvik kommune deler ut små foldere med «tjenestebeskrivelser». Der får brukeren en garanti, inklusive konsekvenser for kommunen hvis garantien brytes.

Konkrete beskrivelser I brosjyren «Praktisk bistand til rengjøring i hjemmet» står for eksempel at tjenesten «skal kompensere for nedsatt evne til å utføre nødvendig renhold av hjemmet».

Mottakerne av tjenesten er «Du som har et reelt hjelpebehov med nedsatt evne til å utføre nødvendig renhold av hjemmet».

Brosjyren forklarer også hva tjenesten helt konkret innebærer, blant annet: Bistand til praktiske gjøremål, rengjøring av hjemmet og at den skal «utføres i samråd med deg».

Brukergaranti Rengjøringstjenesten inneholder en brukergaranti som betyr noe. Ved garantibrudd, det vil si at tjenesten ikke utføres «uten at dette er i forståelse med deg», kompenseres dette økonomisk. For abonnenter er kompensasjonen 185 kroner per time.

Ved garantibrudd for levering av drikkevann, bringer kommunen vann hjem til innbyggeren i kanner eller på tankbil. I tillegg får personen et avslag i gebyret på 200 kroner dersom avbruddet varer i over et døgn.

Moskenes på bunnen 54 norske kommuner har uakseptabel dårlig service, viser Forbrukerrådets kommunetest. Bare hver tredje kommune har et godt nok servicenivå.

Dårligst service, ifølge testen, har Moskenes kommune i Nordland. Ordfører Lillian Hansen er sint og mener kommunen blir urettmessig uthengt.

– Jeg setter store spørsmålstegn ved gjennomføringen av undersøkelsen. Vi er ikke dårligst på service i Norge. Samtidig med denne undersøkelsen har vi kjørt en undersøkelse som er blitt vurdert eksternt. Den undersøkelsen gjelder brukerne direkte og er blitt kjørt i alle de seks kommunene i Lofoten. I den kommer Moskenes på topp.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

NYTT TEM

AHEFTE!

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS EU-kommisjonen påstår at deres åtte punkt for flexicurity vil øke sysselsettingssikkerheten. Problemet er at hovedpunktet er at det skal bli lettere å si opp ansatte.

<

HILDE LOFTESNES NYLÉN Faglig-politisk sekretær i Nei til EU Fokus-forfatteren advarer mot smittefaren fra EUs flexicuritytenkning, noe som vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne å si opp ansatte.

36 < Fagbladet 10/2007

Flexicurity for arbeidsgiverne I SOMMER har både EUs arbeids- og sosialministere og EU-parlamentet diskutert fleksibilitet og sikkerhet i arbeidslivet.

EU-kommisjonen har kommet med et forslag om felles prinsipper for såkalt «flexicurity», altså fleksibilitet og sikkerhet.

Begrepet har etter hvert festet seg i Europa, og brukes spesielt av arbeidsgivere.

Med dette noe ulne – og for mange tillitsvalgte mistenkelige – begrepet, skal altså Kommisjonen fremme EUs konkurranseevne og øke sysselsettingen i det indre marked. Med flexicurity skal Europa «takle de utfordringer og muligheter som globaliseringen innebærer». En av de mest entusiastiske i lov˘ prisingskoret er Vladimir Spidla, EUs kommissær for sysselsetting, sosiale saker og likestilling.

Dette er hans mantra: «Flexicurity er det beste middel for å sikre at Europas borgere kan få en høy grad av sysselsettingssikkerhet, noe som betyr at de kan finne en god jobb i alle faser av deres aktive liv». Vakkert, ikke sant?

Kommisjonen påstår at de har lyttet nøye til partene når de har

utformet forslaget. Faktum er at partene i arbeidslivet knapt er spurt. Kommisjonen foreslår åtte prinsipper for flexicurity, alle like vagt formulert. Her er de store ordene virkelig store, og de konkrete, gode forslagene til handling ikke like tydelige.

Det gjennomgående er at det må bli lettere å si opp folk. Selv om det også legges vekt på at det skal være balanse mellom rettigheter og plikter for ansatte og arbeidsgivere, kan det altså se ut til at det i størst grad er ønskelig at de ansatte tar støyten.

segmentert arbeidsmarked, bør for eksempel sikre arbeidsledighetstrygd og arbeidsmarkedstiltak. Til gjengjeld må det da være mulig å kreve nye oppsigelsesregler.

En annen metode for å oppnå mer flexicurity er foreslått for land som er dominert av store bedrifter og som har relativt høy jobbsikkerhet. I disse landene har man de senere år slitt med outsourcing og omstruktureringer med påfølgende oppsigelser. Her er det foreslått tiltak som økt fleksibilitet i arbeids-

«Kommisjonen mener at systemet med faste ansettelser ikke passer til dagens situasjon.»

Kommisjonen fremhever at det ikke finnes én mal for flexicurity, men at man må tilpasse endringene til hvert enkelt medlemsland ut fra hvordan systemet deres fungerer fra før.

De foreslår ulike metoder for ulike medlemsland, uten å nevne hvilke land det er snakk om. Land som har som største utfordring at de har et svært

tiden og tidlig oppfølging dersom man ser at det er mulighet for å bli gjort overflødig. Med større fokus på livslang læring i tillegg, burde alt ligge til rette for at man kan gjøre oppsigelsesprosedyrene enklere, mindre kostbare og tidkrevende (sic!).

Land som har vært gjennom større økonomisk restrukturering de senere år skal også få

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

nødhjelp fra Kommisjonen.

Disse landene har et høyt antall personer som har gått ledige lenge, og en bedret arbeidsmarkedspolitikk med ekstra tiltak for denne gruppen er medisinen.

NÅR PRISEN nok en gang er mindre strenge regler for å si opp arbeidere, da smaker medisinen straks mer bittert. Også Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC er bekymret over Kommisjonens fokus på enklere oppsigelsesregler, og er redd for at dette bare vil gjøre situasjonen verre for arbeidere i Europa.

Arbeidsmarkedspolitikken er fortsatt et nasjonalt anliggende i EUs medlemsstater, derfor kan Kommisjonen bare foreslå prinsipper, og ikke direktiver. Like fullt er felles prinsipper politisk

forpliktende, selv om måten det skal foregå på i praksis er overlatt til det enkelte land. På EUspråk omtales dette som den «åpne koordinasjons metode».

Ved å presentere enkelte medlemslands arbeidsmarkedssystemer som «fyrtårn», vil Kommisjonen legge ytterligere press på de land som ikke fører noen god flexicurity-politikk. Et av disse fyrtårnene er Danmark, med sitt trepartssamarbeid som på flere områder kan likne det systemet vi kjenner her hjemme. På samme måte som her i landet, har styrken i den danske arbeidslivspolitikken vært at partene i arbeidslivet har hatt et stort medansvar både for å skape politikken og for å gjennomføre den.

Det ser ut til at Kommisjonen lider av illusjoner om at det å «eksportere» den danske

arbeidsmarkedsmodellen til land hvor fagbevegelse og arbeidsgiverorganisasjoner er nærmest ikkeeksisterende, vil føre til økt produktivitet og sysselsetting. Det kan også virke som om Kommisjonen mener at systemet med faste ansettelser ikke passer til dagens situasjon i verdens mange arbeidsmarkeder. Men det er ingen klar sammenheng mellom nivå for jobbsikkerhet og nivå for arbeidsløshet, og svakere oppsigelsesvern gir ikke automatisk flere arbeidsplasser. Det å minske sikkerheten for dem som er i arbeid, vil ikke øke jobbmulighetene til dem som står utenfor arbeidslivet. Å redusere beskyttelse for arbeidstakere vil øke ulikhetene i arbeidslivet, og det kan skape «outsidere» av dem som allerede er innenfor. Man risikerer også

påvirkning av arbeidstakerens tillit, lojalitet og personlige investering i egen arbeidssituasjon, og på samme tid arbeidsgiverens vilje til å satse på skolering og kursing av egne ansatte.

INNEN UTGANGEN av 2007 ønsker Kommisjonen at Det europeiske råd skal vedta disse felles prinsippene. La oss håpe at arbeidstakerorganisasjonene i Europa, kanskje også med hjelp fra norsk fagbevegelse, kan hjelpe dem med å rive ned illusjonene og sørge for gode prinsipper for flere enn oppsigelseslystne arbeidsgivere.

Europa trenger ikke mindre strenge regler for oppsigelser, men økt fokus på å skape jobber, fulltidsarbeid for dem som ønsker det og gode rammevilkår og fremtidsperspektiver for bedriftene.

Fagbladet 10/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Søker du utdanning

Grønne oaser på jobben Kommune- og fylkestingvalget er historie. Ville en politiker greid å overbevise meg om parti- og personvalget med følgende slagord: «Det er viktig med elementer av natur i innendørs miljøer, for helse og trivsel»? Neppe. Det blir litt for akademisk.

Men om vedkommende hadde gitt dette valgløftet: «Dersom jeg blir valgt inn, skal jeg sørge for at alle som jobber i kommunen har grønne planter på kontoret. Og jeg skal personlig komme rundt og vanne dem en gang i uka.» Ja, da

«Be om at arbeidsmiljøutvalgene vedtar at kontorene skal være grønne oaser.» ville jeg muligens vurdert å GERD EVA VOLDEN stemme på denne personen – om partiet han eller hun representerer ellers har en politikk som vi kommuneansatte kan støtte.

For nå er det bevist. Forsker Tina Bringslimark fra Bodø har tatt doktorgrad på emnet, og forskningen hennes viser positive effekter av planter i innemiljøet i form av redusert sykefravær og økt produktivitet. Selvfølgeligheter, vil noen kanskje si, men jeg synes det er flott at arbeidsmiljøet til kontoransatte gjøres til gjenstand for slik forskning.

Bruk av planter for helse og trivsel er blitt et viktig fagområde både her i landet og internasjonalt. Og resultatene kan brukes.

Arbeidsgiverne kan hente ut redusert sykefravær og økt trivsel hos ansatte på en billig måte. Men som vanlig må nok de tillitsvalgte hjelpe dem på veg. Så min oppfordring er at våre medlemmer rundt om på kontorer i kommuner, fylker og på sykehus tar opp saken. Vis til ny forskning, og be om at arbeidsmiljøutvalgene vedtar at kontorene skal være grønne oaser.

Den siste delen av det tenkte valgløftet, vil jeg ta med en klype salt. Men for all del, det viktigste er de grønne plantene.

Vanninga skal vi alltids greie sjøl.

38 < Fagbladet 10/2007

Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon tilbyr kurset «Formalkompetanse, realkompetanse og realkompetansevurdering». Spesielt relevant er det for dem som vurderer en høgskoleutdanning eller for personer uten nødvendig studiekompetanse som ønsker kompetansehevende opplæring som gir studiepoeng.

I tillegg til disposisjonen er det også laget et sett med overhead til hjelp under presentasjonen. Kurset er lagt ut på SKA sin nettside under knappen «Kaffekurs».

VeV

Tallenes tale Hvordan står det til i kommunen din? Lurer du på hvor mye kommunen din bruker på eldreomsorg og barnehager?

Vil du vite hvor lang saksbehandlingstiden for byggesaker er i forhold til landsgjennomsnittet og andre kommuner?

Eller kanskje du vil vite hvor stor lånegjeld kommunen din har? På nettsidene til Kostra – Kommune-Stat-Rapportering – finner du ferske tall www.ssb.no/kostra/ VeV

Arkivarer og digitalisering Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon avholder et seminar for arkivansatte i november. Bakgrunnen er de nye utfordringene arkivarer blir stilt overfor i forbindelse med digitaliseringen.

Kurset tar opp utfordringer ved planlegging, kostnadsbruk og ressursbruk ved digitaliseringen av kommunale arkiv. Det legges videre opp til diskusjon og erfaringsutveksling.

Seksjonen vil jobbe videre med utviklingen av de ulike yrkesfaglige tilbudene til denne yrkesgruppen.

VeV

Fagforbundet teknologisk pådriver Fagforbundet arrangerer en ny eForvaltningskonferanse i 2008.

Det skjer i samarbeid med Universitetet i Oslo, Norsk Tjenestemannslag og EL & IT Forbundet.

– Det mangler et tilbud på dette området som har arbeidstakerens ståsted og som ser digitaliseringen i et samfunnsmessig perspektiv, mener Fredrik Hellstrøm, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Dermed fortsetter Fagforbundet å være en pådriver for den digitale bølgen som skyller over det offentlige Norge.

– Fagforbundet ønsker å vise at vi er med i utviklingen av noe som kommer til å endre hele måten vi bruker den kommunale og statlige forvaltningen på. De som jobber med dette kommer til å bli viktige i vår framtidige forvaltning, mener Hellstrøm.

VeV

Utdanning følger nye Nav-kontorer Fagforbundets faggruppe 3 Nav jobber for at ansatte ved nye Navkontorer skal få den nødvendige kompetansen. Sannsynligvis opprettes et samarbeid med Høgskolen i Oslo. Muligens er et tilbud klart våren 2008.

I 2007 har det blitt opprettet 110 Nav-kontorer, og det skal opprettes mange nye Nav-kontorer i tida

framover. Seksjonsansvarlige har i samarbeid med tillitsvalgte ansvar for å følge opp og påse at opplæringen i det enkelte Nav-kontor blir gjennomført slik de sentrale myndigheter har bestemt.

Faggruppe 3 NAV har også vurdert kompetansekartleggingen for medlemmer ved Nav-kontorene.

VeV

Illustrasjon: Karl Gundersen

Nytteløse institusjoner – Det nytter ikke med noe kortvarig, det nytter ikke med noe smått, sier Ingeborg Marie Helgeland. Hun har forsket på hvilke barnevernstiltak som har størst effekt.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Å lære seg vanen med å stå opp om morgenen, spise frokost, gå på skolen, komme hjem om kvelden – det tar tid for disse ungdommene, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Ingeborg Marie Helgeland.

Hun har fulgt 85 ungdommer som var i kontakt med barnevernet på begynnelsen av 1980-tallet. De første intervjuene ble gjennomført da barna var mellom 13 og 16 år gamle. En ny runde intervjuer ble gjort da ungdommene var kommet i tjueårsalderen, og til slutt møtte hun dem på nytt da de var unge voksne på rundt 30 år.

heten til å utvikle relasjoner til andre som i en familie har betydning for ungdommene. I de fleste barnevernsinstitusjonene er de ansatte bare på jobb i sju eller åtte timer per dag.

Dermed får ikke ungdommene nok tid til å knytte varige forhold til de voksne. Å spise frokost sammen med den siste personen du så før du gikk til sengs kvelden før, gir en langt større følelse av kontinuitet.

trenger noe annet i stedet – og det haster med å få det på plass.

– Vi trenger noe annet

– Grip inn tidligere

Helgeland sier at fordi organiseringen i en institusjon gir ungdommene begrensede muligheter til å skape Knytte bånd nære relasjoner til de voksne, ender Mens det var mange likhetstrekk i de ofte opp med heller å søke seg til ungdommenes de andre ungdomlivshistorier, fikk «Det er fatalt ikke å følge mene – personer ikke alle det som har like store det vanlige skoleløpet.» problemer som dem samme behandlingsopplegget. Og selv. Dermed lærer sammenlikningen viser entydig hva de negativ adferd av hverandre. som fungerer best: Derfor er forskeren glad for at insti– Forsterket fosterhjem, og ruskoltusjonene nå gradvis bygges ned. lektiv for dem med rusproblemer – Det kritiske lyset som har vært fungerer absolutt best, i motsetning til rettet mot institusjon som tiltak tidliungdomsinstitusjoner som nesten gere, har dessverre blitt dysset ned aldri virker, sier Helgeland. altfor lenge. Avvikling er bra, men vi – Beskyttende rammer, og muligmå ikke glemme at vi faktisk også

– Det er avgjørende at vi ikke venter for lenge med å plassere barn i omsorgstiltak, sier Helgeland. Hun mener at både skoler og barnehager i større grad bør fokusere på barn med problemer, og våge å involvere seg.

– Det er fatalt ikke å følge det vanlige skoleløpet, og ikke å få med seg det faglige. Lærerne har godt skjønn og klarer å se noe er galt. Da må de si fra – men dessverre er terskelen for akkurat det litt for høy, sier Helgeland, og minner om at ansatte i barnehager, skoler og SFO har opplysningsplikt overfor barnevernet.

– Hvis barnet tidlig får hjelp til å komme i en god omsorgssituasjon, kan mye være gjort, avslutter hun.

EVIG KAMP: Hvilke hjelpetiltak som nytter for barnevernsbarna, er et av spørsmålene som tas opp i Fagbladets temahefte om ungdom.

(Kan bestilles via fagbladet.no)

Fagbladet 10/2007 < 39

Foto og tekst: GØRIL TRONDSEN BOOTH

FOTOREPORTASJEN

>

Romafolket er det nye Europas sosiale lavklasse.

De er generelt fattigere, de bor dårligere, færre har arbeid, færre har utdanning og mange lever på trygd. De er utsatt for diskriminering og segregering til tross for lover som skal sikre likebehandling. Norske romafolk blir kalt sigøynere.

40 < Fagbladet 10/2007

EN UTSATT MINORITET Skepsis til romafolket preger forholdet mellom roma og ikke-roma i de ofte atskilte lokalsamfunnene i Mellom-Europa.

>

Fagbladet 10/2007 < 41

– Vi er ungarske borgere, men roma tenker ikke framtid, vi lever i nuet. Har vi penger, så bruker vi dem som om det skulle være vår siste dag, sier Imre Mezei.

Familien Mezei bor i utkanten av byen Pocsaj øst i Ungarn hvor de lever på fars uføretrygd og datterens assistentlærerjobb. Assistentlærere med romabakgrunn er et prosjekt som skal bidra til integrering, flere arbeidsplasser og for å få romabarn inn i skolen.

42 < Fagbladet 10/2007

> Fagbladet 10/2007 < 43

Mange av de rikeste EU-landene er bekymret for en bølge av arbeidssøkere fra fattigere EU-land.

Overgangsregler og restriksjoner, kun for de nye EU-landene i øst, har blitt opprettet for å kontrollere innvandring til det åpne arbeidsmarkedet.

Norge bidrar gjennom EØS-midlene og NGO-fondene med mer enn ni milliarder kroner til utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller i EUs nye medlemsland.

44 < Fagbladet 10/2007

Fagbladet 10/2007 < 45

FINSK ARBEIDSLIV

«Alle» på heltid Ufrivillig deltid er så godt som ukjent i Finland. Men mange skulle gjerne jobbet litt mindre.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

Ufrivillig deltid? Hjelpepleierne Irma Hämäläinen og Päivi Bakalopulos ser spørrende over bordet.

– I Norge er det vanlig at sykepleiere og hjelpepleiere jobber i mindre stillinger enn de ønsker seg, forklarer jeg.

– Hvordan har de råd til det?

– Noen kombinerer kanskje flere små stillinger. Eller så er det vanlig å fylle opp dagene med ekstravakter.

De nikker vennlig, men fremdeles undrende. Forstår ikke helt. Rollene i intervjuet byttes om. Nå er det de som spør og journalisten som etter beste evne forsøker å svare.

– Hvorfor er det slik? Det høres upraktisk ut.

– Det er upraktisk. Alle er enige om at det er et problem.

asjon best. Ellers er det fulltidsjobb som er regelen.

– Jeg er forferdet over å høre at deltid er så utbredt hos dere, sier Bakalopulos.

– Hva gjør dere hvis noen blir syke, og det ikke er noen løsarbeidere til å ta ledige ekstravakter?

– Vi bruker den kommunale vikarpoolen. Eller så jobber noen overtid.

FINSK ARBEIDSLIV

• En femdel av den sysselsatte befolkningen, 431.000 personer, er ansatt i kommunene. Åtte av ti jobber i helse-, sosial- eller utdanningssektoren.

• 13 prosent av de kommunalt ansatte jobber deltid (mindre enn 30 timer i uka).

• 75 prosent er fast ansatt.

Kilde: Kommunala arbetsmarknadsverket

Ufrivillig heltid

– Her vil arbeidsgiverne ha heltidsansatte. Det kan være vanskelig å finne jobb om du vil arbeide deltid, sier Lena Öhman-Jokinen i det finske hjelpepleierforbundet Super.

Bare 13 prosent av de ansatte i finske kommuner jobber deltid, ifølge tall fra det finske Kommunala «Alle» på heltid arbetsmarknadsverket.

På Forsby sykehus i HelsingUønsket deltid er et marginalt fors jobber bare 15 av 190 fenomen. Derimot er overarhjelpepleiere deltid. Hämäläbeid og utbrenthet velkjent, inen er en av dem. Hun har skal vi tro Mia Vabø, forsker valgt å benytte seg av retten ved Norsk institutt for forsktil deltidspensjon, som ning om oppvekst, velferd og finske arbeidstakere har fra aldring (Nova). Vabø og Irma Hämäläinen fylte 58 år. hennes nordiske kolleger har – Jeg blir snart seksti og gikk ned i gjort undersøkelser blant 5000 pleiestilling på grunn av alderen. Jeg vil og omsorgsarbeidere i Danmark, trappe ned for fortsatt orke å jobbe, Finland, Norge og Sverige. Mens over forklarer hun. en tredel av de deltidsansatte i Norge Andre av hennes kolleger jobber ønsker å jobbe mer, svarte så mange deltid fordi de er delvis uføre, har små som tolv prosent av de heltidsansatte barn eller studerer ved siden av arbeifinnene at de ønsker å jobbe færre det. Alle fordi det passer deres livssitu- timer.

46 < Fagbladet 10/2007

<

Deltidsarbeidet har aldri bitt seg fast i det finske arbeidslivet på samme måte som i Norge, forklarer Vabø. Hos oss ble deltidsarbeid inngangen til et liv med lønnet arbeid for mange kvinner på 1970-tallet. Norske kvinner kunne jobbe deltid fordi mannen var hovedforsørger. Finland hadde en mer likestilt forsørgermodell i hele etterkrigstida. Etter krigen var mange av mennene lemlestet eller drept, og økonomiske oppgangstider slo ikke inn på samme måte som her. Deltidsarbeid var en luksus man ikke hadde råd til. Mens norske kvinner var hjemme og tok seg av hus og barn på 1950 og 1960-tallet, var finske kvinner ute i arbeidslivet.

– Ufrivillig heltid er et større problem enn ufrivillig deltid, tror Öhman-Jokinen.

Og her som i Norge lager helgearbeidet floker.

– Hverdagshelg, sier Lena ÖhmanJokinen.

FINSK ARBEIDSLIV FÅ SMÅ STILLINGER: Nesten ni av ti kommunalt ansatte i Finland jobber heltid. Päivi Bakalopulos er en av dem.

fire–fem helger i strekk. Det kommer an på den som lager turnusen. I prinsippet kan arbeidsgiveren be deg om å jobbe hver helg hele året, sier ÖhmanJokinen.

Mens vi skriver, er det tarifforhandlinger i Finland.

Super og andre forbund i kommunal sektor krever store lønnsøkLena Öhman-Jokinen ninger. Samtidig vil de ha minst én frihelg hver tredje uke.

– Det burde absolutt være mulig.

Dagens ordning er veldig urettferdig.

Innstilling

Medaljens bakside for finnene er turnuser med mer helgearbeid enn deres norske kolleger er vant til. Avtaleverket slår fast at en fulltidsansatt skal jobbe 114 timer og 15 minutter i

løpet av en treukersperiode. Minst ni timer uavbrutt fri per døgn, og 35 timers uavbrutt fri i uka. Men det er ikke sikkert fridagene er i helgen.

– Er man uheldig, må man jobbe

Pleierne på Forsby sykehus er imidlertid fornøyde. Der er arbeidsgiveren flink til å tilpasse turnusen etter hvem som ønsker å jobbe når. Men noen helger og kvelder blir det på alle.

– Det er nok et spørsmål om innstilling. Jeg har valgt dette yrket, og vet at det er turnusarbeid og at jeg ikke alltid har fri når alle andre har det, sier Bakalopulos, som har lært seg å sette pris på å ha fri midt i uka.

– Det er fint å kunne tenke på seg selv, shoppe, gå på museum. Da barna var små, jobbet jeg om dagen og hadde bare fri i helgene. Det var mye mer slitsomt. Det er bedre å veksle mellom morgen og kveld og ha fri midt i uka.

Fagbladet 10/2007 < 47

FINSK ARBEIDSLIV

Barnehagen som

aldri stenger Takatasku barnehage er aldri tom for barn.

Bortsett fra tre dager rundt juletider.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

Klokka er halv elleve om formiddagen, og Phan Thi er i ferd med å hente to og et halvt år gamle Luong Ceciliah i barnehagen. Thi lager flymat for cateringselskapet Gate Gourmet og jobber tidlige skift. Nå er hun ferdig med arbeidsdagen, og gleder seg til å gå hjem.

– Det er til stor hjelp å kunne ha Ceciliah her, sier Thi mens hun kler på datteren. Ceciliah skotter mistenksomt på det store, svarte kameraet.

– Hva skulle du gjort om du ikke hadde fått plass her?

– Da kunne jeg ikke tatt jobben.

Takatasku barnehage – Baklomma på norsk – stenger bare julaften, første og andre juledag samt to planleg-

PLANLEGGER: Ukene ser ikke like ut verken for barn eller voksne. - Det er et puslespill, sier Malla Anttila.

48 < Fagbladet 10/2007

gingsdager i året. Ellers er den alltid åpen. Barna kommer og går til ulike tider av døgnet. Barnehagen er en av ni kommunale helgdøgnsbarnehager i Helsingfors-området. I tillegg fins det én privat, samt en del som er oppe til klokka ni om kvelden. Kriteriet for å få plass er at man jobber eller studerer på kvelds- eller nattestid.

Puslespill

Baklomma rommer 70 barn, som kommer og går til ulike tider avhengig av når foreldrene jobber. Vanligvis tilbringer mellom fire og sju av dem natta på sovesalen. Der legger de seg mellom åtte og halv ni, og blir lest for på senga av personalet.

De yngste borteboerne er knappe ti måneder gamle.

– Vi blir iblant møtt med at det er så fælt å la barna sove borte om natta. Jeg har sett barn som er hos en besteforelder én dag, kanskje en onkel en annen dag, som spør «hvor skal jeg være i natt?» Det er bedre at barna har ett sted å gå når mamma eller pappa arbeider, sier Malla Anttila.

Styreren holder opp en stor plansje med navn og tidspunkter.

Foreldrene må varsle én uke i forveien når de ønsker å ha poden i

barnehagen. På Anttilas ark står navn og tidspunkter for når både barn og voksne er til stede.

De ansatte jobber i seks ukers turnus. De går på omgang med å jobbe «fleksibelt», og hopper inn på kort varsel når det trengs en ekstra person. Personalet holder regelmessige møter for å oppdatere hverandre om barnas situasjon.

Mindre i barnehagen enn andre

Førskoleundervisningen skjer på dagtid, fire timer mellom klokka åtte og fire mandag til fredag. Barnehagen forsøker å følge en normal døgnrytme, med den forskjellen at barna ikke nødvendigvis går hjem om ettermiddagen.

– Barn i vanlige barnehager får en «indre klokke», som at de henger ved porten når klokka nærmer seg fem.

FINSK ARBEIDSLIV HJEM OM FORMIDDAGEN: – Med plass i en vanlig barnehage kunne jeg ikke hatt jobben jeg har, sier Phan Thi.

Lite etterspurt i Norge

ÅPEN HELE DØGNET: Alle barna på Takatasku har foreldre som jobber om kvelden eller natta.

Barna her har ikke det. Mamma kan komme når som helst på døgnet, sier Anttila.

Men planlegging må til. Barna er der ikke nødvendigvis til samme tid hver uke. De lager morsdagspresanger halvannen måned i forveien, for å være sikre på å bli ferdig i tide.

– Er det tøft for ungene å være så mye hjemmefra?

– De er ikke mye hjemmefra. Barn i vanlige barnehager tilbringer ofte mellom 200 og 220 timer der i måneden. Våre barn er her i gjennomsnitt 150 timer, svarer Anttila.

– Hvis det er behov blant arbeidstakere for å ha andre åpningstider i barnehagene enn per i dag, bør det vurderes. Men det er ikke noe vi har merket mye til blant våre medlemmer, heller ikke i helse- og omsorgsyrkene, sier Mette Henriksen Aas i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Samtidig skal man være forsiktig med å opprette mekanismer som styrker utviklingen i retning av et 24timerssamfunn, mener Henriksen Aas. Døgnåpne barnehager kan dekke et behov, men kan også være med på å forsterke et press mot normalarbeidsdagen og gjøre det lettere for arbeidsgivere å kreve at man jobber på ubekvemme tidspunkter.

– Vi skal dekke behov som er der, men ikke skape nye behov.

I Norge er kommunene ansvarlig for å gi et barnehagetilbud som er tilpasMette Henriksen Aas set lokale forhold og behov, inkludert åpningstider. Forskriften om makspris gjelder imidlertid ikke utenom dagtid, og det gis ikke driftstilskudd til barnehagene for oppholdstid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00.

Fagbladet kjenner ikke til at det fins nattåpne barnehager i Norge.

Hos barnehageminister Øystein Djupedal i Kunnskapsdepartementet får Fagbladet opplyst at regjeringen ikke planlegger å endre regelverket eller utrede saken videre.

Fagbladet 10/2007 < 49

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< POLITIKK

Unnskyld PerWilly Amundsen og Frp Jeg har fått med meg flere innlegg i avisene med sterke meninger fra deg og andre i Fremskrittspartiet om oss som har flyttet til Norge. Dette berører meg så sterkt at jeg må komme med en reaksjon: Unnskyld at jeg tillot meg å besøke Norge for mange år siden, og at jeg på den turen traff en norsk mann som jeg senere giftet meg med.

Unnskyld at jeg sammen med mannen min har fått barn her i Norge.

Unnskyld at jeg har ligget Norge til byrde ved å ta en utdanning innenfor helse og omsorg.

Unnskyld at jeg søkte og fikk en av de mange ledige stillingene i norsk omsorgssektor og på den måten får gi hjelp til de som trenger min kompetanse.

Unnskyld at jeg tillater meg å leve som andre norske skattebetalere ved å benytte de gode norske fellesgodene.

Unnskyld at jeg enda en stund ønsker å beholde statsborgerskapet til mitt fødeland hvor jeg har resten av min kjære familie.

Unnskyld at jeg som mor, ektefelle, skattebetaler og

< POLITIKK

Partipolitisk nøytral?

Jeg fikk tilsendt Fagforbundets strategiplan for 2008, og leste den med interesse. Konklusjonen er at her er det mye bra, som jeg absolutt kan si meg enig i. I Fagforbundets verdigrunnlag er det også mye bra, men her er det noe jeg savner.

50 < Fagbladet 10/2007

lovlydig innbygger har lyst til å påvirke mitt lokalmiljø ved å stemme ved kommune- og fylkesvalgene i Norge.

Unnskyld alle de problemene min eksistens har skapt for deg og dine.

Unnskyld at jeg ikke skammer meg over min innsats i Norge og at jeg ikke har noen planer om å endre på min levemåte, trass i alle de underlige utspillene fra deg og dine partivenner.

Jamnian

< POLITIKK

Et «annerledes» reisebrev Nok en ferietur til varmere strøk er en tilbakelagt opplevelse, og det er tid for ettertanke. Årets sydentur gikk til Bulgaria, nærmere bestemt Sunny Beach ved Burgaskysten. På 1980-tallet ble Bulgaria påvirket av den nye åpenheten i Sovjetunionen, og en bulgarsk variant av den sovjetiske perestrojkaen ble lansert.

Sakte men sikkert begynte kommunistpartiet å miste sitt maktmonopol, og et antall opposisjonsgrupper ble bygd opp.

I februar 1990 demonstrerte 200.000 bulgarere i Sofias gater, og krevde at kommunistene skulle gi fra seg makten. De tvang regjeringen til å innføre

Det står at «likeverd er et gjennomgående prinsipp for Fagforbundet, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell legning, religion eller livssyn». Det er jeg selvfølgelig enig i, men jeg mener at det også burde stått partipolitisk tilhørighet.

Det er en kjensgjerning at ca. 25 prosent av Fagforbundets medlemmer ikke stemmer rødgrønt, og at disse vel

flerpartisystem og utlyse nyvalg.

I 1990 ble den første ikkekommunistiske presidenten valgt, og i 1991 fikk landet en demokratisk grunnlov. Bulgaria ble medlem av Nato i 2004 og EU i 2007. Demokratiet har fremdeles ikke nådd myndighetsalderen, og etter min oppfating er det langt igjen til det demokratiet vi kjenner til i Skandinavia.

Så tilbake til Sunny Beach.

Som senior turister syntes min kone og jeg at vi fortjente å ligge på et bra hotell. Valget falt på Victoria Palace – med balkong og havutsikt. Nedturen ble stor da vi ble plassert i første etasje skrått ovenfor inngangen på baksiden av hotellet. De som har besøkt Sunny Beach og Burgaskysten forstår våre reaksjoner.

Balkongen fikk vi, og den skulle brukes på kveldene. Vi fikk god anledning til å følge med på alle turistbussene som kom og leverte og hentet turister. Og med et hotell med 300 rom sier det seg selv at den trafikken ble omfattende.

Men det viste seg etter hvert at vi også fikk se en spesiell side av det bulgarske samfunnslivet på nært hold. Det kom store, svarte biler med mørke ruter til hotellet. Noen hadde følgebil med muskelkarer med vepsestikk under begge armene. Noen hadde en propp i det ene øret,

har samme verdi som de som stemmer «riktig». Jeg mener derfor det burde stått «uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell legning, religion, livssyn eller partipolitisk tilhørighet».

Det er vel ikke slik i Fagforbundet at man må være medlem i et av de tre partiene for å være noe verd eller gjøre en god jobb for Fagforbundet??

Grete Fristad Brendhagen

og det kan hende at det var noe mer enn bare en skritteller de hadde i beltet. Dette var nok ikke vanlige turister eller bulgarere fra arbeiderklassen.

Flere av de store, svarte bilene hadde reserverte parkeringsplasser, og det var helt greit for de ansatte på hotellet (også sikkerhetsvaktene) at de parkerte der turistbussene skulle sette av og hente turister. Personene i disse bilene var tydeligvis personer med stor makt og innflytelse.

Hadde kommunistene kommet tilbake? Nei, jeg tror ikke det.

Til å begynne med var det veldig spennende å oppleve slike ting på nært hold, men etter vært ble jeg veldig forbannet på vegne av den vanlige bulgarske kvinne og mann. Det er tydeligvis store forskjeller i samfunnet.

Bulgaria ble EU-medlem i år, men hva mener, og hvor er Brussel når sånne ting som vi opplevde, får skje så åpenlyst? Er det bare storpolitiske hensyn som er viktig for EU? Det er nok mer spennende og utfordrende for EU og ta fra oss hjemfallsretten vedr. norske kraftressurser.

Og det greide jo de tre vise menn i Efta-domstolen.

I nyhetsbrevet fra LOs Brusselkontor 13. juli kan vi lese at EØS-avtalen nå koster Norge 2,5 milliarder kroner i året. Ved siste utvidelsen av EU (Romania og Bulgaria) ble kostnaden til

DEBATT EØS økt med 500 millioner kroner. Blir resultatet at jeg som turist i Bulgaria vil se enda større svarte biler med enda mørkere ruter. Hvis så skjer, vil jeg ikke finne meg i at mine skattepenger blir misbrukt.

Kanskje forslaget fra Senterpartiet og Haga om å reforhandle EØS-avtalen ikke er så dumt allikevel.

PS. Det blir nok første og siste gangen jeg drar på ferie til Sunny Beach. Den holdningen har også forsterket seg etter alle hendelsene der i juli måned.

Arnt Olsen, leder av avd. 096, Fagforbundet Oslo

< INTERNASJONALT

Sett fri fagforeningslederne Stortingets utenrikskomité tjente sikkert norske oljeinteresser i Iran på en fortreffelig måte under sitt offisielle besøk i vår.

Fikk de forresten undersøkt om arbeiderne på Statoils oljeanlegg har organisasjonsrett, tariff og forsvarlig arbeidsmiljø eller midlertidige slavekontrakter som iranske arbeidere flest i utenlandske storkonsern?

Enkelte av bilfabrikkene i Iran som er et resultat av samarbeid med internasjonal storkapital,

drives for eksempel som rene konsentrasjonsleirer med militær bevoktning.

Historiene om fagforeningsaktivister som forfølges, settes i fengsel eller som andre opposisjonelle bare forsvinner, er mange i Iran fra de siste årene.

De anklages og dømmes av revolusjonsdomstolene for «kommunisme», «anti-islamsk virksomhet», «propaganda mot staten» og for å ha satt «den nasjonale sikkerheten» i fare.

10. juli melder Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF) at bussjåførenes hardt prøvede fagforeningsleder i Teheran, Mansour Osanloo, er blitt kidnappet av uidentifiserte menn som kalte ham en «bølle».

Samtidig fordømmer ITF denne feige handlinga og krever en umiddelbar løslatelse av Osanloo.

Sherket-e Vahed, fagforeninga for bussjåførene i Teheran, ble stiftet i 1968. Etter den islamske revolusjonen ble den knust tidlig på 1980-tallet sammen med resten av den frie og radikale fagbevegelsen i landet.

Arbeidernes generalstreik hadde vært fin å ha for å svekke sjahregimet, men var ikke tiltenkt noen plass i mullamillionærenes diktatur. I 2003 vokste beve-

gelsen på nytt opp av asfalten i hovedstaden mot alle odds, og har siden ført en seig kamp for sine medlemmer og havnet i konfrontasjon med myndighetene. Mange ledere har sittet fengslet, og familiene er blitt rammet av Pasdarans ødeleggelser.

Aller lengst har Osanloo sittet bak lås og slå, men han har også rukket å besøke fagforeningsvenner i utlandet som gir ham og hans folk sterk moralsk støtte. 15. februar 2006 var det en verdensomspennende aksjons- og solidaritetsdag i protest mot de iranske myndighetenes undertrykkelse av den sterkt voksende uavhengige fagbevegelsen i landet. På ITFs

sider kan vi også lese om kampanjen for den kurdisk-iranske fagforeningslederen og bakeren Mahmoud Salehi i Saqez som sitter fengslet, og er livstruende nyresyk uten å få nødvendig legehjelp.

På internettadressen til ITF finner du linker til mer informasjon: itfglobal.org/urbantransport/tehranbuses.cfm og itfglobal.org/news-online/index.cfm.

På det samme nettstedet kan du også gi din støtte til de modige iranske demokrati- og fagforeningsforkjemperne ved å skrive under på et støtte-opprop.

Adressen er: itfglobal.org/solidarity/iranpetition.cfm Johnny Kristiansen og Soheila Potrabedin, Harstad

Prosessorientert gruppeledelse 2-år på deltid ved Norsk PsykodramaInstitutt i Oslo. Oppstart 13. november 2007.

Relasjonsbygging, utvikle gode lagledere, teambygging, personlig utvikling og konfliktløsning.

Utdanningen er resultatrettet, erfaringsbasert og opplevelsesorientert.

Info: Tlf. 22 44 01 75 / mail: npi@psykodrama.no eller vår hjemmeside www.psykodrama.no Søknadsfrist: 30. oktober eller fortløpende.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 10/2007 < 51

KRONIKK Alle som er opptatt av AFP-ordningen må følge med. Slaget om avtalefestet pensjon er i gang.

<

ARNE BYRKJEFLOT Leder LO i Trondheim

Regjeringens forslag til ny AFP-ordning er for dårlig, sammenliknet med dagens, mener kronikkforfatteren.

Han frykter dessuten at en ny AFP-ordning vil slå beina under mange seniortiltak.

52 < Fagbladet 10/2007

Ser du fram til å bli AFP-pensjonist?

I SLUTTEN AV 2007 planlegges stortingsvedtaket om en helt ny pensjonsordning, inklusive en førtidspensjon for alle. I dag gir avtalefestet pensjon (AFP) deg det samme i livsvarig pensjon som om du hadde fortsatt å jobbe til 67 år. Morgendagens AFP kan bli et lite tillegg til regjeringens lave førtidspensjon.

Kravet fra LO-kongressen i 2005 er helt klart: Den nye AFPordningen må bli minst like god som dagens. Det betyr altså at en 62-åring også i det nye systemet må få like mye som om hun hadde fortsatt å jobbe til pensjonsalderen.

Problemet er at utgangspunktet etter pensjonsreformen blir så forferdelig dårlig. Ingen rammes hardere av reformen enn de som må slutte i arbeidslivet ved 62 år. Hver krone du får i førtidspensjon tas fra den pensjonen du skulle hatt etter fylte 67 år. Du må rett og slett fordele den samme summen over fem flere år. I tillegg blir summen mindre siden du mister fem års opptjening.

Stortingsmeldingen har et typisk eksempel. To venninner har samme inntekt og starter samtidlig i arbeidslivet. Med

311.000 i inntekt i 43 år får Trine 189.000 i pensjon ved fylte 67 år.

Lise er utslitt og går av ved 62 år.

Hun får en førtidspensjonen på 131.000 kr, noe som er 58.000 mindre enn Trine. Ikke bare til hun blir 67, men hvert år livet ut.

KAN REGJERINGENS forslag til AFP-tillegg kompensere for dette? Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen har antydet et AFP-tillegg på 38.000 kroner i 15 år, 570.000 i alt. Et likt årlig beløp for alle, enten du går av ved AFP eller står i arbeid til du blir 75.

Med dette tillegget vil Lise tape 20.000 kroner årlig fra 62 til 77 år. Fra 77 år er tapet på 58.000 årlig. Trine derimot får

«I det nye systemet skal du straffes tredobbelt.» full pensjon og AFP i tillegg, 57.000 årlig fra 67 til 77 år. De to venninnene som i dag ville fått det samme i livsvarig pensjon, ender med en forskjell i alderspensjon på 77.000 kroner de

første ti årene, deretter 58.000 livet ut. Samme økonomi i arbeidslivet, men som natt og dag etterpå.

I dagens folketrygd er prinsippet at de forskjellene vi har i arbeidslivet skal bli mindre når vi blir pensjonister. De som har dårlig helse eller har gitt det de har til sin arbeidsgiver, skal iallfall ikke lide for det som pensjonist. I det nye systemet skal du straffes tredobbelt. Først fordi du taper fem års opptjening. Så må du betale din egen førtidspensjon. Deretter skal det overføres midler fra deg til de som har vært så heldige å kunne jobbe hele tiden.

DETTE ER SYSTEMET slik det er tenkt i 2010. Går vi 20 år fram i tid, så blir du rammet av neste nyoppfinning: Levealdersjustering. Hvis ditt årskull lever lenger, skal pensjonen reduseres tilsvarende. Øker levealderen med ett år, så skal den samme pensjonsformuen deles på et år til. I 2030 reduseres pensjonen med 9,5 prosent, i 2050 med 18 prosent – forutsatt at leveralderen øker som forventet. Bjarne Håkon Hanssens svar på dette er at det bare er å jobbe lenger.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

For hvert år levealderen øker, så må du arbeide åtte måneder lenger for å få samme pensjon.

Det er en mager trøst for dem som så vidt holder ut til de er 62 år. For dem betyr det voldsomme kutt. Selv med brukbar industriarbeiderlønn vil du ende i nærheten av minstepensjon.

VÅRT KRAV er enkelt. Vi forlanger et AFP-tillegg som kompenserer fullt ut for at vi ikke makter å jobbe lenger enn

til vi blir 62. Da skal Lise ha 58.000 kroner i AFP-tillegg årlig så lenge hun lever. Trine, som jobber fram til pensjonsalderen, skal ikke ha ett øre i AFP-tillegg.

Og øker levealderen slik at Trine må jobbe fram til 70 år for å få full pensjon, så skal Lise ha kompensert det også. Vi vil rett og slett ha det som i dag, ingen livsvarig straff for å ha dårlig helse eller være utslitt. Det får holde at lønna går ned i årene før vi blir pensjonist.

Dette gjelder pensjonister som omfattes av Folketrygda.

Hva så med de som er ansatt i stat, kommune eller Navobedrifter? I dag får offentlige pensjonister fra 62 år nøyaktig det samme som de i private bedrifter. Nemlig folketrygdens bestemmelser til enhver tid.

Den eneste forskjellen er at det er et AFP-tillegg på 950 skattefrie kroner i det private, mens det er 1700 kroner brutto i det offentlige.

MEN VENTER DU til du blir 65 år, kommer du inn i den offentlige pensjonen. Har du 30 års opptjening i det offentlige, får du da 66 prosent av lønna di, og du får det livet ut.

Har du gått av ved 62 år, kan du gå over på denne ordninga fra 65 år om du vil. I praksis vil alle som har 30 års opptjening gjøre det. Slik sett kan offentlige pensjonister kanskje tro at de kan unngå førtidspensjonistfella som regjeringen legger opp til.

Da tar de feil.

Allerede fra 2010 skal levealdersjusteringen gjelde alle.

Allerede fra 2010 er det slutt på at de offentlige pensjonene skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Og neste trinn er at offentlige pensjoner, også de med særaldersgrenser, skal tilpasses det nye pensjonssystemet. Så her er vi alle i samme båt.

Kampen om AFP står nå. Vi kan ikke godta at det skal tas fra de med dårlig helse og kort levealder og gis til de med god helse og lang levealder. Da tar du samtidlig fra de med lav lønn og lite utdanning og gir til de med høy lønn og lang utdanning. Det handler om å forsvare den grunnleggende tenkningen bak velferdsstaten.

Et poeng til slutt. Får regjeringen gjennommslag for et likt AFP-tillegg til alle, uansett når de går av, kan vi vinke farvel til alle seniortiltak. Hele logikken bak å bruke penger på seniortiltak, er innsparte utgifter til AFP. I dette systemet sparer ikke arbeidsgiver et øre på at folk jobber lenger.

Fagbladet 10/2007 < 53

16 millioner

passert – Dette er strålende.

Vi har snart nok til å bygge barnebyen i Huambo i Angola.

– Ikke rart jeg er stolt over å være tillitsvalgt i dette forbundet, jubler 1. nestleder Gerd Kristiansen.

Dermed er det all grunn til å tro at Fagforbundet kommer til å nå målet på 18 millioner kroner i landsmøteperioden. I alt har

over 6600 medlemmer sagt ja til å være med i dette viktige arbeidet. Aller ivrigst er de i NordNorge. Troms har hele tida vært i en klasse for seg selv, og har nådd 245 prosent av målet som var satt. I Nordland og Finnmark er de heller ikke snaue –

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

54 < Fagbladet 10/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

PÅ SKOLEVEI: Gerd Kristiansen sammen med noen av barna som skal flytte inn i den splitter nye skolen for 600 barn i Huambo.

de har oppnådd henholdsvis 80 og 88 prosent av målet. Oslo har også gjort en imponerende innsats og har forlengst passert målet.

Til nå har fire fylker nådd målet, fire andre ligger på rundt åtti prosent og kan komme i mål med bare ett krafttak.

– Nå gjelder det å stå på for å få inn de totalt 18 millioner kronene vi har garantert at vi skulle klare å samle inn. For en god stund siden begynte vi å dele ut solidaritetsbevis. Gjester på kurs og konferanser får et bevis på at vi har satt inn 250 kroner i deres navn i stedet for at de får en blomsterbukett. Jeg har ikke hørt ett negativt ord om dette, sier Gerd Kristiansen Solidaritetsbevisene og andre kreative ideer gir klingende mynt i kassa. For kort tid siden overførte Fagforbundet 115.000 kroner til barnebyen – inntekten fra solidaritetsbevisene første halvår i år.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Fagbladet 10/2007 < 55

OSS

ALLIDRETT: – Får me snart ein sykkelbane? vil Oliver og Halvor Garden Sveen vite når ordførar Rune Øygard er innom skulen og allidretten.

Vågå er eit verdival Vågå kommune, er medviten om Ei dagsreise frå Oslo finn du ei at dei utfører ei mellommennesanna verd. I Vågå merks inga keleg handling. småleg kiving om ære for Slik forklarer Rune Øygard suksess. Eller krangling om kven kvifor 82 prosent av vågvarane som må ta skulda for alt som er ønskjer han som ordførar i endå gale. På torget arrangerer politifire år. Det er også difor at Ap karane bak dei fire listene felles fekk 70 prosent stand og frukost oppslutnad ved for innbyggjarane < ARBEIDSGLEDE siste kommunevanår det er val. Og RUNE ØYGARD let, meiner han. dei er samde om Ordførar i Vågå kommune – Viss ikkje dei det meste. Mellom tilsette hadde gjort anna at det viktiein så solid innsats, ville ikkje gaste er at folk stemmer. folk hatt meg som ordførar.

Rune Øygard har allereie vore – Eg kjenner meg fyrst og ordførar i 12 år og er førebudd fremst privilegert. Det er eit på fire nye. At han er populær samspel mellom dei tilsette og blant innbyggjarane og i regjepolitikarane. Me har same mål ringa, tek han roleg. Han vil helst og retning for det me gjer. Og ikkje snakke om det. alle dei 3720 innbyggjarane Det er ingen i regjeringa som medverkar på kvar sin måte. er i tvil om kva Rune meiner om Seier ordføraren som meiner kommuneøkonomi, opplyste at mange fleire bør bu i Vågå. statsråd Dag Terje Andersen då – Me fekk prisen for beste han vitja det årlege Vågå-seminabarne- og ungdomskommune i ret i haust. Og i VG kunne ein i fjor, me er knallgode på omsorg sommar lese at Bjarne Håkon og kultur. Å vere her er eit verdiHanssen ikkje alltid tek telefonen val som passar alle dei som er når det er ein ordførar som ringengasjerte og som ynskjer å jer. Rune er eit unnatak. delta. Men Vågå er nok ikkje – Det er dei tilsette som gjer rette staden for dei som helst vil ein solid innsats, insisterer gøyme seg bort bak ein kaffe ordføraren sjølv. latte.

– Kompetanse er viktig, men ikkje nok. Dei som arbeider i Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

56 < Fagbladet 10/2007

JUBILANTAR: Gerd Foer (bak f.v.), Ingun Nøkland, Roger Heimli (leiar i Fagforbundet Hordaland) og Hilma Forstrønen. Framme: Britt Guddal, Marit Lund og Evy Borge.

Trufaste medlemar i Os Eit vårleg dekka festbord møtte jubilantane då dei kom til merkefest i Fagforbundet Os i Hordaland.

Med leiar Harald Eide (bildet t.h.) i spissen vart tradisjonen med å heidra medlemar med meir enn 25 eller 40 års samanhengande medlemskap i forbundet vidareført.

Denne gongen låg det klart merke og diplomar til 15 personar. Årets 25-årsjubilantar er Evy Borge, Hilda Døsen, Aud Engevik, Gerd Foer, Hilma Forstrønen, Ann Iren Haukeland, Elisabeth Hjertholm, Eldrid Lund, Marit Lund, John Ragnar Lunde, Ingun Nøkland, Anna Storum, Oddrun Grytten Sætre, Kjellfrid Tolleshaug og Britt Guddal.

Aslaug Bråten og Anny Orrebakken har vore med i forbundet i 40 år. Dei som ikkje kunne vera med på merkefesten, har fått sine heidersteikn overrekt på annan måte.

Tekst og foto: Sigrun Bukkholm

Pensjonisttur i vest Pensjonistgruppen i Fagforbundet, avd. 693, Hordaland fylkesforening har vært på tur til Fitjar. Vi vil takke for en perfekt tur og alt arbeidet styret har hatt for at vi skulle ha det trivelig.

Tekst og foto: Perny Soltvedt

Drømmedag for unge tvedestrandinger I starten av juni inviterte Fagforbundet i Tvedestrand avdeling Parkveien (for barn med spesielle behov) og Norsk 2-elevene ved Tvedestrand skole på heldagstur til Dyreparken i Kristiansand.

Det ble en riktig drømmedag.

Opplevelsene sto i kø helt fra sjøløvene ønsket oss velkommen med hese brøl. Vi listet oss på tå gjennom nordisk villmark for ikke å

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

skremme dyra. Men elgen lå helt inne ved gjerdet og ville ha kos.

Selv ulven kom nysgjerrig fram.

Guttene fra Somalia nikket gjenkjennende til kameler i Kardemomme by og fortalte om et grøssende møte med en ekte løve i Afrika.

Leder Irene Strandene, hovedtillitsvalgt Anna Hagane, og tillitsvalgt Helga Myre serverte rundstykker med mye godt tilbehør i Kjuttavika. Etter et styrkende måltid var alle klar for flere runder i tømmerrenna.

Store og små koste seg stort denne dagen i Dyreparken i

Kristiansand. Leder for de 200 medlemmene i Fagforbundet Tvedestrand, Irene Strandene, var også fornøyd med turen.

Stor innsats i mange år!

Da Fagforbundet i Tromsø hedret jubilantene sine, benyttet Jan Davidsen anledningen til å takke noen av dem som har gjort en helt spesiell innsats for den tidligere Tromsø Kommunale Tjenestemannsforening, nå Fagforbundet Tromsø kommune. Hans Hermansen var styremedlem i TKTF i sammenhengende 40 år, i de fleste funksjoner! 86 år gammel er han aktiv pensjonistrepresentant i styret til LO Tromsø.

30 år i parken Da Bjørn Dalskau begynte på slutten av -70 tallet satte han stigen opp mot treet og klatret opp når trærne skulle beskjæres.

Ikke mye HMS-arbeid den gang.

– Jeg husker jeg gikk med stigen på ryggen rundt i parken, forteller Bjørn mellom munnfuller med ertesuppe og pannekake.

Han er møkk lei brødskiver og vil helst ha varmmat til lunsj. Særlig

– Dette må vi gjøre flere ganger, sa hun. Det er sikkert mange som kan tenke seg en drømmedag med oss.

Tekst: Kari Løvdal

Fra v. Jan Davidsen, Johannes Bellika, Hedvig Robertsen, Jan Bendiksen, Hans Hermansen, Sara Renland, Einar Olsen.

Sara Renland var fagforeningens første kvinnelige hovedtillitsvalgte.

Hun er nå leder av Tromsø Kommunale Pensjonistforening.

Hedvig Robertsen var en dyktig og engasjert leder for renholderne i en mannsalder, og er ennå aktiv i fagforeningens Veteranklubb.

Einar Olsen og Johannes Bellika har gjennom årene gjort en stor innsats i mange funksjoner i TKTF, og er «still going strong» i foreningsarbeidet. Johannes er en avholdt leder av Veteranklubben og styremedlem i fagforeninga. Jan Bendiksen var studieleder og styremedlem i TKTF i over 20 år, og er nå i styret i vaktmestergruppa.

Tekst: Bjørn Willumsen

kan høre når horoskop leses når det er kaldt gjør det godt opp, og når siste filmopplevelse med en varmrett. eller minner fra forrige århundre – Når du på høsten har sittet deles. noen timer på Toto’n og blåst og – Jeg husker naturisbanen klippet blader, så er du god og som lå i hjørnet kald. < MIN MATPAUSE av parken, det Her i brakkehuset i

Foto: Erik M. Sundt

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

var vår jobb å hjørnet av Frognerpar- BJØRN DALSKAU sprøyte den. ken samles de ansatte Spesialarbeider i Park og Før var i oppholdsrommet, Idrett Oslo KF Oslo full av sprer seg utover de sånne re–fire bordene, tydesmå naturisbaner der ligvis i et fastmønster. Ingen tar gressplener ble spøytet.

Bjørns plass på langsiden.

De fins ikke lenger, sier Hvorfor skulle de det?

Bjørn med et smil.

Når de sitter som de gjør, kan alle se hverandre, og de som vil Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 10/2007 < 57

KRYSSORD

«Jeg er glad i mennesker – det er bare folk jeg ikke kan fordra.»

Dagsorden

Bakverk

Hermod © 109 11-2006

Avgift

Organi-

sasjon

Långiver

Avis

CHARLES M. SCHULZ

Artikkel

Lærling

Suksess

Fjell

Gutte navn

Bevegelse

Rokke

Enhet

Forsik-

Streben

ring Person.

pron.

Finsk by

Trapp

Iverksette Oppdrive

Orientere

Byge

2000

Instru-

ment

Fuglelyd

Lever

Pike navn

Banket

Fyldig

Halte

Verktøy

Bedragersk

Bor

Vekt fork.

Gutte navn Bitter

Moderne

Vent Laste

Romania

-ning Orkester

Knark

Spiss

Variere

Dra

Farge

Tall

Tøy

Påfyll

Tau

Busk

Verge

Jolle

Gjøre klar

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

Sår

Tips

Land

Kurvet

Not

Nynorsk

pron.

Pike navn

Nedbør

< VINNERE av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

Mynt fork.

Livnære

Bedrag

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

58 < Fagbladet 10/2007

Innhegning

Oppdikt

Korn

Fart

Ferd

Hete Bemerke

Lage mat

Dannet

Nedarvet

Tegntyder

G U R O S K K E L I G

L V V E M I K I T T L E I L G E H H E E I T

L U U N N T A T T E T N Ø D V E E S G T F R E G A T T I L I N E S V I N G E A S K G A S T S F S S O A M I L L A E L I D E E L T L V I K L E E S E P T E R K Ø Y N E R N R D E T S I R I E E G E N V

N Y D A U

T I D S A L D E R

I R D U A R R S I P

S E T I G K B R T E E S D Ø A K O F F E K E R E T M A S T U E E I

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Brit Henriksen 8618 Mo i Rana Øivind W. Pettersen 1679 Kråkerøy Helga Røstad 0971 Oslo

TEGNESERIE

PETIT

Snikksnakk

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Så er det over; min viktigste tid som oppdrager er slutt. Sønnen er grundig feiret inn i voksenverden. Han er 14 år og konfirmert.

Jeg sitter lykkelig utmattet igjen og sorterer lånt bestikk og pakker sammen et innsektsbefengt hagebord.

En stor milepæl er passert. Tidligere var konfirmasjonen en overgang mellom ungdom og voksen. I vår tid fungerer den mer som en bekreftelse på ungdomstiden.

Guttungen har holdt sin første ordentlige tale. Gjestene er gått hjem, men lyd og bilder ruller videre inne i hodet. Glimt fra et liv som vokser seg til, strømmer på.

Treåringens hånd i min når vi tusler hjem etter småbarnsmøte med over tjue andre krabater.

– Jeg er så sliten i tunga, sier han.

– Har du snakket så mye?

– Jaaa, sukker han utslitt lykkelig.

Mon tro om han fortsetter å glede seg like intenst over å kommunisere?

I min slitte, fettede minne-notisbok står også historien om fireåringen som innbitt freser «jævelunge». Bare Gud vet til hvem. Og til sin skrekk oppdager at mor hørte det, på tross av at hun sto i telefonen. Mor blir streng i blikket, for sånn skal ikke små guttebarn snakke. Bare ben løper ut i gata i håp om å komme langt nok unna grusomme straffer. Men, nei. Kom inn, vi må snakke sammen, sier mor.

Da roper han høyt og fortvilet utover hele nabolaget; men mamma, jævelunge er vel ikke så stygt at vi må snakke sammen?

Jeg blar meg fram til året han var sju. Da fortalte han om noen ungdommer som hadde kastet stein og vist fingern. Pedagogiske mamma sier; får håpe at ikke du gjør så dumme ting når du blir ungdom? Da svarer poden; jeg får håpe jeg husker det da.

Ungdommer har så dårlig hjerne.

Så er han kanskje ikke så stor likevel... og kanskje er det likevel ikke helt over.

TITTI BRUN

Fagbladet 10/2007 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 10/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

25. OKT

12. NOV

NR. 12

22. NOV

10. DES

NR. 1

3. JAN

21. JAN

NR. 2

31. JAN

18. FEB

NR. 3

28. FEB

17. MAR

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 10/2007 < 61

JOBBLIV

«Det trengs mange fleire donorar, fleire frysarar, meir plass og større kapasitet.»

JOBBLIV

Randi Reigstad Alder: 44 år Yrke: Spesialhjelpepleiar og ammerettleiar Jobbstad: Morsmjølkmottaket, Nyføddposten, Haukeland universitetssjukehus Sivil status: Kjærast, to born Fritid: Tverrfløyte og friluftsliv

Gull verd for dei små Ho er på veg med noter og tverrfløyte frå Bergen til Vaksdal. Saman med musikklaget skal ho mellom anna øve på Abba og Clapton.

Randi Reigstad bruker 45 minutt på toget kvar veg ein gong i veka for å vere med på øvingane til Vaksdal musikklag. Etter tre år i Bergen kjenner ho seg framleis knytt til staden der begge ungane vart fødde.

Men i hovudet er ho like mykje på jobben som i bilen. Tankane sirklar rundt dei premature borna på posten for nyfødde, mødrene deira, donormjølka dei skal ha i seg, og kvinnene som pumpar mjølk og leverer til morsmjølkmottaket.

I fjor hadde dei 400 pasientar på nyføddposten. Om lag 30 av borna var ekstremt premature og vog under 1000 gram, litt fleire vog mellom 1000 og 1500 gram. Alle desse trengte donormjølk.

– Vi ønskjer å gi alle premature born donormjølk til mor deira har fått i gong mjølkeproduksjonen. Men til det trengs mange fleire donorar, fleire frysarar, meir plass og større kapasitet.

No gjev vi morsmjølktillegg til born over 1500 gram, fortel spesialhjelpepleiaren.

– Dei fleste mødrer har ikkje mjølk med ein gong, særleg ikkje dei som har fødd altfor tidleg. Difor er donormjølka gull verd for dei premature spedborna.

På nyføddposten kjem alle dei som er fødde for tidleg eller som av andre grunnar treng ekstra hjelp. Dei store og friske borna ligg på barselavdelinga.

Reigstad og dei andre som arbeider på posten for nyfødde, er nok alle spesielt opptekne av jobben.

– Det er eit stort felt, og vi les mykje for å halde oss oppdaterte, fortel ho.

Men dei held seg ikkje berre oppda-

terte. Dei driv og faget vidare. Tidlegare i år fekk avdelinga Sykepleiens smartpris 2006 for ei oppfinning klekka ut og utvikla inne på avdelinga.

– Sidan vi tok i bruk det vi kallar prøverøyret, har det ikkje vore naudsynt å tine opp donormjølka for å ta ut ei prøve for analyse.

Prøverøyret er eit perforert røyr som mjølkedonoren set ned i glaset før ho byrjar å fylle det. Litt av mjølka vil sive inn i røyret kvar gong ho slår på ny mjølk, og før ho set glaset i frysaren.

Når glaset er fylt opp og blir levert på morsmjølkmottaket, kan Randi skru av prøverøyret.

Vel framme i Vaksdal kan ho leggje jobben litt til side. Her er ho for å spele og nyte gode fjellturar når høvet byr seg.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Fagbladet 10/2007 < 63

Allværssettet som innfrir alle krav til slitestyrke, komfort, praktisk design og kvalitet, – i all slags vær. Helfòret ytterjakke og bukse i pustende tettvevd mikrogarn, som holder vind og vann ute. Her får du både jakke, bukse og innerjakke slik at du er godt kledd når du skal ut i regn, vind eller kulde. Reflekspiping sikrer at du blir sett i mørke.

Populære modeller til jobb og fritid!

SPAR opptil 22%

Jakke med avtagbar fleecejakke Modell 20121 Farge: Sort XS - 4XL

kr. 849,-

et Hele sett ,kun 999 ukse) (jakke+b

Inkl. mva

Allværsbukse Modell 20122 Farge: Sort XS - 4XL

kr. 349,Inkl. mva

Formsydd soft shell dame jakke Modell 98852 Farge: Sand - turkis S - XXL

kr. 449,Nå kun kr.

399,-

Inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor porto er betalt. Tilbudet gjelder til 15.11.06.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Fagbladet 10/2007

Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr.

Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.11.2007 og er inkl.

25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo