Fagbladet 2007 03 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2007

SKAL NOEN VELGES BORT? Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8

Vi e’ klar 18 Tomme basseng fylles opp 30 Lønnsom investering 34 Look to Sandnes 43

>

INNHOLD > Foto: Ingun A. Mæhlum

8 14 16 18 20 27–38 43 44 50 58 59

TEMA: Blålys for sykehusene På veg inn i varmen Helse Størst Vi e’ klar PORTRETTET: Langdistanseløperen KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Look to Sandnes FOTOREPORTASJEN: Som røde blodlegemer Tvang UnitedHealth i kne Roser Fagforbundet Medlemmene avgjør valgkampsakene

Foto: Albert H. Collett

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Eldre kan og vil 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 KRONIKK: Kommunal forsikringsfiasko 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Grensesprenger

Fekk stoppa helsegigant Pam Smith ville ikkje godta at verdas største helseselskap UnitedHealth skulle overta helsesenteret i den engelske gruvebyen. Ho gjekk til sak, og vann.

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 3/2007

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

Varslet og ble mobbet Kirketjener Marit Falck fant seg ikke i at en kollega ble mobbet. Hun var tillitsvalgt for Fagforbundet, men ble selv tvunget til å si opp jobben i Grønnåsen menighet i Tromsø. Med biskopens velsignelse.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

30 >

An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul

LEDER Foto: Corinne Robert

Langdistanse Den skøytegale nederlenderen Hans Engelberts går av med pensjon til høsten. Da har han ledet internasjonalen for statsog kommuneansatte i 26 år.

Kampen mot å la markedskreftene styre over alle varer og tjenester er hjertesaken. Og den kampen er ennå ikke tapt.

20 > Foto: Linda Bournane Engelberth

Trenger sykehusene omsorg eller kirurgiske inngrep?

Sykehusene sliter med ressursmangel og vedtar budsjetter med finslipt barberblad. Likevel er helsebudsjettene større enn noen gang.

Hvordan henger det sammen? Fagbladet har samlet fire

8>

sykehuseksperter til debatt.

LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

Ein stor LO-leiar Gjennom Gerd-Liv Valla sitt leiarskap har LO og fagrørsla fått fornya makt i samfunnet og ei vital evne til å setje dagsorden. Valla var ein av arkitektane bak den raudgrøne regjeringa og stod i spissen for lønsauke for dei med lågast løn, tiltak mot sosial dumping, krasse pensjonskrav og sentrale kvinnekrav som 6-timarsdagen, rett til heiltid og likeløn. Med Valla som leiar, har LO vore eineståande i Europa med å auke talet på medlemmar. Det skuldast at Valla har klart å femne breitt og gjort LO attraktiv for både industriarbeidarar, offentleg tilsette og folk med lang utdanning.

Gjennom LO si sterke støtte og ikkje minst klare krav

«Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisere leiarstilen sin.» til den raudgrøne regjeringa, har Valla medverka til ei sterk politisk kursendring. Den liberalistiske privatiseringsbølgja i offentleg sektor er stogga. Kommunane har fått betre økonomi og innbyggjarane betre JOHNNY DAUGSTAD tenestetilbod. Høgreregjeringa ville ANSV. REDAKTØR svekke arbeidstakarane sine rettar, men med LO i ryggen la den raudgrøne regjeringa fram ei forbetra arbeidsmiljølov.

Utan Valla hadde ikkje LO klart å stogge Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen sitt angrep på sjukelønsordninga.

Det er få LO-leiarar før henne som hatt meir politisk gjennomslag.

Då LO sitt eige granskingsutval slo fast at Gerd-Liv Valla har trakassert Ingunn Yssen, tidlegare tilsett som leiar i LO sitt internasjonale utval, valde ho å trekkje seg.

Utvalet sin konklusjon toppa ei einsidig mediekampanje mot Valla som knapt har sitt sidestykke.

Valla har stått i spissen og kjempa fram ei arbeidsmiljølov som sikrar rettane til alle tilsette, der mobbing og trakassering er forbode. Varslarar har fått eit særskilt vern gjennom ein eigen lovparagraf.

Skal fagrørsla halde på framgangen og sikre si gjennomslagskraft i åra som kjem, må medlemmene få tillit til at det er samsvar mellom liv og lære.

LO har mista ein av sine største leiarar. Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisere leiarstilen sin.

Fagbladet 3/2007 < 3

< KOMMUNER BRUKER ULOVLIG TVANG Mange kommuner bruker ulovlig tvang mot psykisk utviklingshemmede uten å melde fra, viser en rapport fra Statens helsetilsyn. To tredeler av kommunene som ikke hadde innrapport tvang, hadde allikevel brukt det.

NTB/NRK

Arkivfoto: Erik M. Sundt

NYTT

< FREMDELES STORE LØNNS- OG INNTEKTSFORSKJELLER Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned. Det er større lønnsforskjeller blant grupper med høyere utdanning enn i grupper uten høyere utdanning.

SSB

< NORGESMESTERE I AVFALL Avfallsbilen snor seg fram i nedsnødde boligfelt. Flere hundre brune dunker for matavfall skal tømmes. Lokalbefolkningen på Lillehammer er mest fornøyd i landet med jobben det interkommunale renovasjonsselskapet gjør.

Kommunal Rapport

< FLERE KVINNER Fem av seks ordførere er menn. Og blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn. I samarbeid med de politiske partiene har KS satt i gang et forskningsprosjekt med mål om å øke andelen kvinner i politiske maktposisjoner i kommunen.

< PASIENTHÅNDBOKA PÅ NETT På nettstedet www.pasienthåndboka.no, kan du skaffe deg kunnskap om sykdom, symptomer og behandling. Fra midten av februar har Pasienthåndboka vært tilgjengelig for alle på internett. Nettstedet er utviklet uten støtte fra sponsorer eller legemiddelindustrien.

< NYTT RØDT PARTI I helgen samlet Rød Valgallianse, Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Ungdom seg til et nytt parti, som fikk navnet «Rødt». Leder av det nye partiet er tidligere RV-leder Torstein Dahle.

4 < Fagbladet 3/2007

Uønsket deltid kan avskaffes Hvis alle kommuneansatte som ønsket det, fikk jobbe full tid, ville det være lett å oppnå regjeringens mål om 10.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren.

Hvis alle deltidsansatte i kommunal sektor fikk full jobb, ville det gitt mer enn 70.000 årsverk, viser en kartlegging fra Fagforbundet.

– De ledige hendene fins rett under nesa på arbeidsgiverne. KS kan gjøre mye mer for å tilrettelegge for ansatte som i dag jobber på latterlig lave stillingsbrøker, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til Klassekampen.

Fire stillinger Statistisk sentralbyrå (SSB)

gjennomførte i fjor en arbeidskraftundersøkelse som viste at 113.000 deltidsansatte ønsker en høyere stillingsbrøk. Det fins tilfeller hvor en og samme arbeidstaker har opp til fire forskjellige stillinger, som til alt overmål kan være i forskjellige kommuner. Men full stilling er likevel ikke en garanti, til tross for at behovet for arbeidskraft er stort.

LO mener at arbeidsgiverne utnytter deltidsstillingene for å spare penger.

Til Dagsavisen sier LO-sekretæren at arbeidsgiverne spekulerer i bruk av deltid.

– Våre medlemmer må jage etter arbeidstimer fra uke til uke. Det er også et problem for mange deltidsansatte å tjene nok til å forsørge

seg selv og eventuelle barn, sier Sundnes. Økonomisk spørsmål LO kjøper ikke argumentene om at turnus ikke går opp hvis man gir folk fulltidsjobb.

– Det er bare tull. Dette er et økonomisk spørsmål og ikke et praktisk problem. Den typen argument hører vi aldri når det gjelder andre yrker, som for eksempel i politiet. De har også en turnus gjennom hele døgnet, men jobber likevel i 100 prosents stillinger, sier Sundnes.

Uønsket deltid var LOs hovedsak på årets 8. marsfeiring. Blant Norges 647.000 deltidsansatte, finner man hele 485.000 kvinner.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Beklager Vallas avgang Fagforbundet mener at media vant da Valla måtte trekke seg som leder i LO. Gerd-Liv Valla gikk av som LOleder etter at Fougner-utvalget la fram sin rapport fredag. Den svært kritiske rapporten ble betegnet som «knusende» av mange, men juss-

professor Henning Jakhelln uttalte til TV2 at prosessen mot Valla «minner om en inkvisisjon», og at denne typen personalsaker «ikke egner seg for gransking».

– Siden Valla, som første kvinne, ble valgt til LO-leder i 2001 har organisasjonen vokst i antall

medlemmer og styrket seg som organisasjon, skriver Jan Davidsen på side 7 i denne utgaven av Fagbladet. Han beklager at saken fikk vokse seg ut av alle proporsjoner.

LOs nestleder, Roar Flåthen, har overtatt lederskapet i Folkets Hus. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

NYTT

Sier nei til bonus Både ansatte i Oslo Sporveier og i Skiptvet kommune takker nei til bonuser de blir tilbudt av arbeidsgiver. De mener at pengene heller bør brukes til å skape et bedre tilbud.

Ordfører Odd-Ingar Widnes (Sp) i Skiptvet kommune mente at de ansatte i kommunen gjorde en så god jobb at han hadde lyst til å gi dem en ekstra påskjønnelse når kommunen gikk med overskudd.

Tone Kjernsbekk, leder i Fagforbundet Skiptvet, sier til Fagbladet at hun er enig med ordføreren i at de ansatte har gjort en god jobb, og at lønna ikke er spesielt høy.

– Derimot mener vi at avlønning ikke bør skje i form av bonus, og at det heller ikke skal være avhengig av kommunens årsresultat. Vi ønsker oss heller høyere lønn ved lønnsoppgjøret, og at kommunens overskudd brukes til å bedre kvaliteten på kommunens tjenester, utdyper hun.

OK å ekskludere rasister Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir støtte til det britisk fagforbund Aslef, som har ekskludert et medlem av det høyreekstreme British National Party.

– Dette er en viktig avgjørelse ikke bare for oss, men for hele fagbevegelsen. Fagforeningsmedlemmer kan nå være trygg på at de selv kan velge hvem som skal slutte seg til dem i deres organisasjon, sier Andy Reed i Aslef.

British National Party mener dommen er et eksempel på at det etablerte samfunnet skaper hindre for deres medlemmer.

ET

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening.

Etter at fagforeningenes synspunkt kom fram i media, har ordføreren bestemt seg for å droppe bonustilbudet.

– Forutsetningen var at de tillitsvalgte var for, sier Widnes til NTB. Skattebetalernes penger Det er gode tider også i Oslo Sporveier. I 2005 bygget trikkedivisjonen, eller Oslo Sporvognsdrift, opp en totalbonus på rundt

to millioner kroner. Selv om de ansatte ikke har noen automatisk rett på disse pengene fordi det ikke er inngått noen avtaler om det, sier organisasjonssjef i Oslo T-banedrift AS, Marianne Slinde, at det er interessant å diskutere premiering av de ansatte.

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening, er ikke enig. Han mener at man ikke skal dele ut skattebetalernes penger som bonus til de ansatte i et selskap som har et årlig driftstilskudd på 800 millioner kroner.

– Hvis Oslo Sporveier har penger de vil bli kvitt, kan de tilby dette i lønnsforhandlingene, sier han til Fagbladet.

– Høyere lønn er en god måte å premiere ansatte som gjør en god jobb.

Trikkemekaniker Gro Godager sier til Aftenposten at også hun mener bonuser er feil.

– Man bør heller drive transport for de pengene.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Rettferdig vekst Norsk økonomi går så det suser, og vi er forespeilet et av tidenes mellomoppgjør. Forbundsleder Jan Davidsen understreker at den gode økonomien må styres slik at den kommer alle til gode.

Vårens oppgjør er ikke et hovedoppgjør, og handler derfor bare om økonomi. Jan Davidsen mener det er viktig å ha forbundets mål om rettferdig fordeling i bunnen for tariffarbeidet.

– Økonomien må styres slik at veksten kommer hele samfunnet og alle innbyggerne til gode, sa Davidsen da han innledet på forbundets tariffkonferanse.

Til grunn for mellomoppgjøret ligger et godt resultat fra hovedoppgjøret i fjor. Medlemmene i både KS-området og Navo er

allerede sikret en lønnsøkning på 7500 kroner fra 1. mai. Alt skulle derfor ligge godt til rette for en lønnsvekst på rundt eller over fem prosent, slik både SSB og sentralbanksjef Svein Gjedrem har spådd.

– Vi må arbeide for at den gode økonomien sikrer alle en anstendig lønn å leve av.

Forbundslederen tok også opp kjønnsbaserte lønnsforskjeller og heltid kontra deltidsarbeid.

Dragkamp om EUdirektiv En avklaring om EUs omstridte tjenestedirektiv er utsatt til etter sommeren.

Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet utrede hvilke konsekvenser direktivet vil få for norske eiendomsmeklings- og regnskapsføringstjenester. Fristen er ifølge Dagbladet satt til 1. september.

Dermed blir den betente saken utsatt til høsten.

Tautrekking Både regjeringen og LO er splittet i synet på direktivet, og sterke røster har krevd at regjeringen reserverer seg mot at direktivet innføres i Norge.

Etter mye tautrekking har LO krevd en konsekvensutredning om hva direktivet betyr for norsk arbeidsliv – før regjeringen tar endelig stilling til direktivet. LO forutsetter at tjenestedirektivet kommer ut på en ny og endelig høring etter at en skikkelig konsekvensanalyse er foretatt.

Frykter sosial dumping Tjenestedirektivet tar sikte på å fremme mer konkurranse og handel med tjenester over landegrensene i Europa. Kritikere frykter at direktivet vil føre til mer sosial dumping og markedsretting av offentlig sektor.

Direktivet ble vedtatt i EU-systemet i fjor, og trer i kraft i 2010. Som EØS-medlem har Norge mulighet til å reservere seg mot direktivet, men har aldri tidligere brukt «vetoretten» mot et EU-direktiv.

Tekst: EVEN TØMTE

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2007 < 5

NYTT < 3,5 MILLIARDER TIL KLP-KUNDER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) oppnådde et bokført overskudd på 5086 millioner kroner i 2006. Dette gjør at KLP kan tilbakeføre hele 3,5 milliarder kroner til kundenes premiefond. I tillegg avsettes det 1,3 milliarder til tilleggsavsetninger. < LØNNSOM ENERGIEFFEKTIVISERING Kommunene eier en firedel av alle næringsbygg i Norge og står for en tredel av energibruken i disse byggene. De bruker fire milliarder kroner årlig på energi.

Det tilsvarer 1200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren Kommunal- og regionaldepartementet

< DOBLER LØNNA PÅ LO-MEDLEMSKAP Det var fullt kaos da mellom to og tre hundre polske arbeidere sto i kø for å melde seg inn i Fellesforbundet på Helgeland nylig, melder LO Informasjonsavdeling < STATSMINISTEREN TIL SYDPOLEN Et av de største prosjektene under Det internasjonale polaråret er en norsk-amerikansk klimaekspedisjon mellom den norske Troll-stasjonen i Dronning Maud Land og Sydpolen.

Statsministeren vil møte ekspedisjonen på Sydpolen når den ankommer neste år.

Statsministerens kontor

< FEMINISTER Sju av de ti mannlige statsråder bekreftet at de er feminister da Kanal 24 kontaktet dem på kvinnedagen. De tre som ikke ønsket å svare, er kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV), Terje Riis Johansen (Sp) og Odd Roger Enoksen (Sp).

6 < Fagbladet 3/2007

De sykeste taper Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Pasienter med lavest prioritet har fått redusert ventetiden betydelig. Det betyr at høyt prioriterte grupper ikke blir prioritert likevel.

Svært mange ansatte i helseforetakene opplever liten grad av meddbestemmelse. Omstillingsprosesser har blitt gjennomført, men ansatte selv opplever å ha blitt lite involvert i de prosessene. Det er blant konklusjonene i evalueringsrapporten fra Forskningsrådet som ble lagt fram nylig.

– Fagforbundet er svært fornøyd med at helseministeren tok initiativ til medarbeiderinitiert omstilling ved to–tre sykehus. Rapporten viser at dette er på sin plass, sier nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen.

Ikke de sykeste først Utviklingen ved sykehusene går i riktig retning totalt sett. Selv om endringene har skjedd etter syke-

kuttene i ventetiden, noe som innebærer en forverring av prioriteringspraksisen.

Ikke stykkpris – Det er god grunn til å foreta en gjennomgang av stykkprisfinansieringen, slik helseministeren har signalisert. Vi har lenge advart om at måten sykehustjenestene prises på fører til feil prioriteringer. Prislappen blir avgjørende for prioriteringen: Lette operasjoner går foran sammensatte lidelser i helsekøen, sier Gerd Kristiansen. husreformen, er det ifølge rapporten ikke mulig å konkludere sikkert om de er et resultat av reformen, eller om utviklingen ville ha skjedd om fylkeskommunene fortsatt var eiere. Aktivitetsutviklingen har økt sterkere enn tidligere, effektiviteten har økt markant og ventetider er blitt redusert. Men det er pasientene i de lavere prioriterte gruppene som har fått de største

Sparer på omsorgstriks

Lokalt helsetilbud – Vi er ikke i mål med å få plassert alle de riktige og viktige oppgavene som lokalsykehusene skal ha. Her skal vi følge opp når arbeidsgruppa som vurderer framtidige oppgaver for lokalsykehusene kommer med sine forslag, sier statsråd Sylvia Brustad.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Takker nei til pengegave

Bamble kommune har spart over en halv million kroner på å gjøre om 20 aldershjemsplasser til omsorgsboliger.

Bemanningen og bostandarden skal ikke være endret, men noe ansvar har blitt overført til pårørende.

Innsparingen skjer ved at utgifter veltes over på staten. De 20 beboerne på aldershjemmet har blitt hjemmeboende, noe som gjør at kommunen kan kreve at de betaler for pleie og omsorg. Samtidig har staten fått regningen for tilsynslege og gir i tillegg bostøtte til de som søker om det.

Skeptisk Bård Hoksrud i Frp er skeptisk.

Selv om tilbudet ikke er blitt vesentlig redusert nå, frykter han at det blir lettere å svekke tilbudet på sikt. Frp og SV har vært motstandere av omleggingen.

– Veldig mange kommuner velger omsorgsboliger som for billigere for kommunen. Mitt utgangspunkt er at jeg ikke er sikker på om brukerne da får det tilbudet de har behov for, sier Hoksrud til Fagbladet.

Sykehusaksjonister vil samle inn penger for at fødeavdelingen ved Volda sjukehus skal slippe å stenge i sommer. Men Helse Sunnmøre takker nei.

– Ved å si ja risikerer vi å miste vår styringsrett og retten til å prioritere, sier sykehusdirektør Astrid Eidsvik til VG. Ivar Østrem, leder for Fagforbundet Helse Sunnmøre, stemte for å ta imot pengene, men syns saken reiser vanskelige prinsippspørsmål.

– Hvis vi hele tida skal styre etter aksjonsgrupper eller innsamlede midler, vil det på sikt bidra til en udemokratisk prosess, sier Østrem til Fagbladet.

Tekst: EVEN TØMTE

ET

Ansvar til pårørende Rapporten konkluderer med at de fleste beboerne har fått lavere kostnader enn før, mens en del har fått høyere kostnader.

> Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK

FOTOREPORTASJEN

JANS HJØRNE

Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge.

Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner, men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og antenne hele huset.

>

Polifoniske ringelyder strømmer inn i feiebilen når huseiere har spørsmål om sot i pipa. Soten er det blitt mye mindre av enn før, og flosshatten tas bare på når det er parade.

Det er lenge siden feieren var styggen som kjøpte småbarn til tvangsarbeid i Charles Dickens London.

I dag tilbringer feieren kun 20 prosent av arbeidstida med å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedoppgaven er å øke brannsikkerheten ved å sjekke piper, ildsteder, brannmur, slokningsutstyr, røykvarslere og trekk. Feieren er brann- og redningsetatens informasjonskanal til folket.

FEIER uten floss

Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer med livredding.

Fotopris til Fagbladet «Fotoreportasjen Feier uten floss var så knakende bra at samtlige jurymedlemmer ble dørgende stille i flere sekunder før superlativene begynte å renne ut.»

Juryen sparte seg ikke da LOs Forening for Fagblad og informasjon (LOFF) delte ut fotoprisen til Fagbladet. Kristin Rødland Buick fikk LOFFs fotopris 2006 for reportasjen Feier uten floss, publisert i Fagbladet nr. 11 2006.

«En bildereportasje skilte seg ut med en gang – og lå foran oss hele veien mot toppen. Fotoreportasjen

viser en feier som er på jobb. Uten flosshatt. Men med et smil og en arbeidsglede som fotografen klarer å fange opp på meget dyktig vis.

Hvert bilde i reportasjen er av høy kvalitet og viser feieren Alawi mens han blant annet sjekker piper, snakker med huseiere og klatrer opp på taket, uttalte juryen.»

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Ny dvd om mobbing En ny dvd fra Fagforbundet skal informere om hvordan man kan forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen.

– Filmen kommer etter ønske fra de tillitsvalgte om nye verktøy for å forebygge mobbing, og er den første som er laget siden sammenslåingen i 2003, sier Tone Zander i Fagforbundets informasjonsavdeling til Fagbladet.

Filmen kan både brukes til bevisstgjøring, forebygging og til konkret rådgivning i forhold til hvor man kan henvende seg og søke hjelp når en selv eller et medlem blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen.

– Filmen kan vises i forbindelse med medlemsmøter – for å skape en større bevisstgjøring rundt temaet – eller som et konkret verktøy i en gitt situasjon. Hvordan den brukes, er til sjuende og sist opp til hver enkelt tillitsvalgt, sier hun.

Fagforbundets dvdfilm og et lite informasjonshefte er koplet sammen med Arbeidstilsynets kampanje «Jobbing uten mobbing». Filmen kan bestilles via e-post intern.postavd@fagforbundet.no.

Se også Arbeidstilsynets kampanje på internett: www.jobbingutenmobbing.no Tekst: SANDRA LILLEBØ

Valla gikk – media vant Etter tusenvis av medieoppslag, spekulasjoner og lekkasjer, ga LO-leder Gerd-Liv Valla opp. Hun valgte å gå av som LOleder før sekretariatet behandlet rapporten fra Fougner-utvalget.

En viktig årsak til at hun valgte å gå av, var hensynet til organisasjonen.

Et svekket LO er en ønskesituasjon for den politiske høyresiden i landet, og de har ikke trengt å legge to pinner i kors for å få det til. Uten et sterkt LO vil arbeidstakerne stå svakere i viktige kamper om sine rettigheter og lønnsvilkår. Av hensyn til sine mer enn 800.000 medlemmer må LO samle seg, og gi dem valuta for pengene.

Yssen-saken har rystet LO som organisasjon. Vi har vært vitne

«Valla gikk – media vant.

Men hvem er de egentlige seierherrene?» til reaksjoner og utspill som er uverdig for oss som har lederposisjoner i organisasjonen. Gjennom bemerkninger og hentydninger, små og store intervjuer, har forbundsledere og andre vært med på å gi Yssen-saken de dimensjonene den JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER fikk. På mange måter mener jeg vi har fraveket fagbevegelsens grunnverdier som er samhold og solidaritet. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal rydde opp i uheldige forhold, men det er ødeleggende for enhver organisasjon å ta skittentøyvasken i media. Vi skal også huske på at Valla ikke har blitt rettslig felt. Flere ledende arbeidsrettsadvokater har stilt spørsmål ved Fougner-utvalgets konklusjoner. De hevder blant annet at en gransking er en mindre betryggende prosess enn om saken hadde vært i domstolene.

Siden Valla som første kvinne ble valgt til LO-leder i 2001, har organisasjonen vokst i antall medlemmer og styrket seg som organisasjon. LO har blitt en organisasjon som favner bredt, så vel kvinner fra offentlig sektor som menn i industrien og mennesker med lang utdanning har følt at LO har vært på deres side. Under hennes lederskap har LO satt dagsorden, og oppnådd resultater som betyr mye.

De siste åras tariffoppgjør gir grunn til optimisme på de lavløntes vegne, og gjør man noe for lavlønte, gjør man også mye for kvinnelønna. Derfor nøler jeg ikke med å slå fast at LO har mistet en stor LO-leder.

Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene?

Fagbladet 3/2007 < 7

TEMA

SYKEHUS

Toppmøte «Fagforbundet har fra første stund ment at foretaksmodellen er feil måte å styre på. Vi har ikke blitt mindre overbevist etter hvert.»

GERD KRISTIANSEN er nestleder i Fagforbundet, som organiserer 30.000 sykehusansatte.

«Man trenger et sterkt faglig råd som kan hjelpe politikken – den kortsiktige, demokratiske, populistiske logikken – med å håndtere langsiktige problemer.»

JAN GRUND er professor i helseledelse ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. «Vi trenger ikke en prioriteringsdebatt, men en nedprioriteringsdebatt.»

TOR ØYSTEIN SEIERSTAD er tidligere medisinsk rådgiver i Helse Finnmark. Han sa opp sin stilling i desember 2006, etter et budsjettkutt på 16 millioner kroner.

«Slik jeg ser det, er det ingenting som tyder på at vi bør endre modell for organisering av sykehusene.»

ARVID LIBAK er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra Arbeiderpartiet.

Blålys for Sykehusene snur på skillingene, og ressursene står ikke i forhold til oppgavene som skal gjøres. Helseforetakene må få klare retningslinjer om hva de skal prioritere, mener Fagbladets ekspertpanel.

Tekst: FRODE RØNNING og EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

Skal luftambulansen tilkalles når eldre sykehjemspasienter får hjertestans? Kommunelege Gunnar Hetland i Granvin stilte dette spørsmålet i januar i år. Han mente det var feil ressursbruk og etterlyste en debatt om gjenoppliving av eldre mennesker.

– Hvis en pasient på 80 år får hjertestans utenfor sykehus, mener jeg det er tvilsomt å drive med slik blålys-medisin. Vi må spørre Foto: Linda Bournane Engelberth

8 < Fagbladet 3/2007

oss hva slags liv vi gjenoppliver dem til, sa kommunelegen til VG. Problemet, la han til, er at ingen lenger tør ta beslutninger om hva som skal prioriteres framfor noe annet.

Norge har aldri brukt så mye penger på sykehusene som nå. Likevel er nedskjæringer, trange budsjetter og tilbud som forsvinner hverdagen for sykehusansatte og pasienter.

SYKEHUS

TEMA

«Det er ikke ett land i verden som klarer å betale alt av alle mulighetene som fins.»

Arvid Libak

sykehusene Fagbladet har invitert fire eksperter til en diskusjon om ståa i sykehusnorge. De er enig om at sykehusene trenger klare retningslinjer for hva som skal prioriteres, og at finansieringssystemet slik det eksisterer i dag prioriterer sterke pasienter på bekostning av andre, i strid med hva som er ønskelig.

Sykehusene trenger prioritering

– Norge bruker mer penger på helse per innbygger enn alle OECD-land, bortsett fra USA. Likevel klarer ikke sykehusene å drive i balanse.

Har vi for høye ambisjoner?

Tor Øystein Seierstad: Vi må erkjenne to vesentlige forhold: For det første er livet dødelig. For det andre er vi i Norge kommet dithen at det ikke lenger er faget, men hvor mye ressurser vi som samfunn er villige til å

bruke på helsetjenester, som begrenser hva som kan gjøres. Det er fortsatt tabu å hevde at økonomi begrenser hva vi har mulighet for å yte av helsetjenester til den enkelte.

Personlig mener jeg helsevesenet har nok ressurser. Derimot trenger vi en diskusjon om hva som skal prioriteres eller snarere nedprioriteres i det offentlige helsevesenet.

Er du nyfødt, har kreft eller hjertesykdom får du nærmest ubegrenset både av ressurser, sympati og status, en erfaring jeg også selv har som kreftpasient. Er du derimot i en pasientgruppe med lav status, for eksempel slagrammede, kan man godt kjøre sykesenga di ut på torget uten at det vekker noen reaksjon.

Gerd Kristiansen: En slik debatt er veldig viktig, men den må først og fremst føres av

fagfolk. Å la politikere føre debatten på egenhånd er helt bak mål.

Jan Grund: Det er jeg enig i. Helsefeltet kan lære av klimadebatten, der man har fått et panel av ansvarlige fagfolk til å legge en del grunnleggende føringer for hva som må gjøres. Prioritering er vanskelig fordi man i utgangspunktet ønsker å gi alle den hjelp de ønsker så raskt som mulig.

I dagens oljerike Norge blir den demokratiske politikken lett kortsiktig og populistisk, og det er behov for en mekanisme som gjør det mulig for det politisk-faglige Norge å prioritere.

Arvid Libak: Hadde vi fått en del av de 950.000 røykerne til å slutte, fått frukt og grønt og mer gym inn i skolen, hadde det < betydd mye for folkehelsa. Ikke minst i Fagbladet 3/2007 < 9

TEMA

SYKEHUS

«Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt, men bare en liten stund – som å tisse i buksa for å holde varmen.»

Jan Grund

forhold til å jevne ut sosial ulikhet. Sykehusbudsjettene og kommunebudsjettene må ses mer i sammenheng.

Kristiansen: Og vi må få forebyggingen mer inn i sykehusene, slik at de faktisk får forsket på det.

Politikk og fag på lag

Seierstad: En annen gruppe, hvor helsekronene strømmer fritt, er min egen aldersgruppe, 40-åringene. Vi er de store vinnerne i ordningen med fritt sykehusvalg. Når de italienske designerskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er for skjev og krever den operert. Og alle vil operere, for det er der det er penger å tjene.

Finansieringssystemet trekker ikke i samme retning som de uttalte politiske og faglige prioriteringene. Eldre, kronikere og rehabili10 < Fagbladet 3/2007

teringspasienter lønner seg ganske enkelt ikke. Det lokalsykehuset som gjør som de får beskjed om og prioriterer disse pasientgruppene, er ganske enkelt dømt til å gå konkurs – men det er jo ikke lov det heller, så da bygger det seg i stedet opp gigantunderskudd.

Libak: Det er ikke ett land i verden som

■ Store kutt Foreløpige regnskapstall viser at sykehusene brukte 1,3 milliarder kroner for mye i 2006.

I tillegg øker utgiftene kraftig, ikke minst til medisiner og nye og mer avanserte behandlingsformer. Resultatet er at landets sykehus totalt må kutte 3,2 milliarder kroner i år, melder Aftenposten.

klarer å betale alt av alle mulighetene som fins. Jeg tør ikke, og bør ikke, gå inn på hva som bør prioriteres av ny teknologi og nye medisiner, men vi må i hvert fall sikre at man får lik behandling over alt i landet. Nå er det sånn at du kan få en viss type behandling dersom du bor ett sted i landet, men ikke et annet sted. Det er derfor regjeringen vil ha et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering til å være med på å bestemme hva man faktisk bør gå inn for.

Seierstad: Slike prioriteringer handler ikke først og fremst om medisinskfaglig kunnskap, men om hvilket menneskesyn vi ønsker skal prege samfunnet. Politikk og fag må spille på lag om vi skal få til en reell prioritering. Min erfaring er at en åpent uttalt og godt begrunnet politisk prioritering, eller nedprioritering, er det stort rom for å aksep-

SYKEHUS

TEMA

■ Verdenstoppen På midten av 1990-tallet brukte Norge omtrent like mye som Sverige per innbygger på helse, noe som plasserte oss rundt gjennomsnittet i Europa. Nå ligger Norge helt i verdenstoppen, og vi bruker rundt 50 prosent mer enn Sverige.

tere. Det det derimot ikke er rom for, er et «effektiviseringsspill» der tilbud forsvinner i dragsuget uten debatt og uten vilje til å innrømme at det forsvinner i den form og med det innhold det har i dag.

Omstridte foretak

Etter sykehusreformen i 2002 tok staten over ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehusene ble organisert i fem regionale helseforetak drevet etter bedriftsøkonomisk inspirerte prinsipper. Den såkalte foretaksmodellen skulle sikre bedre budsjettdisiplin. Tross stadige kutt sliter helseforetakene med å oppfylle myndighetenes krav om å drive i økonomisk balanse.

Samtidig utgjorde sykehusenes langsiktige gjeld i overkant av elleve milliarder kroner ved utgangen av 2006, og tallet øker stadig.

I januar 2007 bestemte regjeringen at de to største helseforetakene, Helse Øst og Helse Sør, skal slås sammen. Dette skal spare ressurser og sikre mer effektiv drift, mener helseminister Sylvia Brustad. Vondt verre, svarer Fagforbundet.

Kristiansen: Å slå sammen Helse Sør og Helse Øst er feil medisin. Resultatet av dette nye feilgrepet i sykehusreformen vil sannsynligvis bli økt byråkratisering, svekket økonomisk styring og dårligere faglig styring. Store sykehusorganisasjoner er ikke billigere eller bedre enn mindre.

Grund: Politikerne må velge. Enten må man ha en profesjonell statlig eier eller et ansvarliggjort regionalisert helsevesen. Vi sliter både med å finne ut hvor langt vi vil gå i å desentralisere ansvar og hvilken rolle vi vil gi politikerne. I dag har vi innført en styringsmodell der de nasjonale politikerne egentlig skulle konsentrere seg om de store linjene, men i praksis bryter mer inn i styringen enn modellen la opp til. Da er det forståelig at mange heller vil ha et regionalisert politisk system der lokale folkevalgte organer har styringsautoritet. I en slik modell kan det også innføres større grad av lokale skatter, slik det er i Sverige. Selv ligger jeg nok nærmere en statlig modell i et såpass lite land som Norge, der vi setter likhet så høyt, men det fins gode argumenter for et ordentlig regionalt system.

Seierstad: Hvis man skal bekymre seg over noe i Helse SørØst-sammenslåingen, er det at man får en koloss innenfor den nye helseregionen, bestående av Ullevål universitetssykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, som kan fronte alle de sterke pasientgruppene på bekostning av de typiske

lokalsykehuspasientene eldre, kronikere og rehabiliteringspasienter. Er det noe jeg hadde vært redd for i denne sammenheng, er det denne nye kolossen.

– Er dette et første skritt mot å avvikle foretaksmodellen til fordel for et statlig sykehusdirektorat?

Libak: Vi vil ha den modellen vi har nå, men med én region mindre. Det er jeg veldig klar på. Vi vil ikke ha noe direktorat der noen folk i Oslo sitter og sier hva de skal gjøre i Kirkenes.

Kristiansen: Libak sier at vi skal ha modellen som er. Det reagerer jeg veldig sterkt på.

Arbeiderpartiet har da vitterlig sagt at man skal evaluere sykehusreformen helhetlig? Vil man ha modellen uansett hva en helhetlig evaluering kommer til å vise?

Libak: Det har vært flere evalueringer, og vi har fulgt opp en del ting i forhold til dem.

Vi slår sammen Helse Sør og Helse Øst, og vi har satt inn flere politikere i styrene i de regionale helseforetakene. Etter den siste evalueringen vil vi legge fram en samlet rapport, men jeg ser ingenting som tyder på at vi bør endre modell.

Kristiansen: Problemet er at vi har valgt en organisering som ikke egner seg for offentlige tjenester. Nyheten om at Ahus har et overskudd på nærmere 50 millioner kroner i 2006, er en god indikasjon på at vi har et styringssystem og en kultur på ville veier.

Dette er ikke som noen hevder, tegn på god styring. Snarere tvert i mot. Offentlige sykehus skal sørge for gode helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen. Når et sykehus kan sitte igjen med et overskudd i millionklassen, er det noen som ikke har gjort jobben < sin. Disse millionene skulle vært brukt til Fagbladet 3/2007 < 11

TEMA

SYKEHUS

■ Nedskjæringer I Siden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehus blitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistet den kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fått innskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør i dag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne, konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto.

det de er ment for – helse- og pleietilbud til innbyggerne.

Masse igjen å effektivisere

Kristiansen: Fagforbundet har ment fra første stund at foretaksmodellen er en feil måte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindre overbevist om det etter hvert. Når folk sier at vi underfinansierer sykehusene, må man huske at vi aldri har pøst så mye penger inn i sykehusene noen gang, men jeg tror man har gjort en del grep med styringssystemer internt i sykehusene som gjør at man mister kontroll. Blant annet har man delegert økonomiansvar veldig langt nedover i systemet, slik at den ene hånden ikke lenger vet hva den andre gjør. Et resultat av dette så man i Helse Nord, der man plutselig hadde over 250 stillinger mer enn man skulle hatt.

Det blir som å tømme penger i et åpent sluk.

Det er masse igjen å «effektivisere». Jeg liker ikke det uttrykket, men jeg er overbevist om at man har vært altfor lite flink til å ta tak i internorganiseringen i det enkelte helseforetaket. Blant annet er det bygget opp alt for tette skott mellom faggruppene, noe som er lite effektivt.

Grund: Jeg tror det er feil å satse på vold-

somme omorganiseringer nå. Sykehusene har mer behov for pleie og omsorg enn for omfattende kirurgi, for å si det slik. Omstillingsarbeid må nå skje nedenfra slik at de ansatte er med i prosessene. Det er viktigere med medarbeiderorienterte omstillingsprosesser enn store strukturelle politiske grep som kommer ovenfra. Tross økonomiske problemer og kvalitetsvansker, er det mer positivt enn negativt med foretaksmodellen.

Styringslinjene er blitt klarere, den har fått ned ventetiden, og sykehusene behandler flere.

Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontroll eller mer effektiv organisering enn nå i Helse Finnmark. Det skyldes blant annet foretaksmodellens mulighet for styret til å ta grep. Problemene skyldes ikke foretaksmodellen som sådan, men manglende samsvar mellom prioriterte oppgaver og tilgjengelige ressurser.

Ikke mulig å bevilge seg vekk

– Hvor mye penger må til for å løse problemene i sykehusnorge?

Grund: Utgangspunktet er at det ikke er mulig å bevilge seg ut av dilemmaene.

Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt,

«Nyheten om at Ahus har et overskudd på nærmere 50 millioner kroner, er ikke et tegn på god styring.

Snarere tvert imot.»

Gerd Kristiansen

12 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUS

TEMA

«Når de italienske designskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko.

Vi påpeker at tåen er skjev og krever den operert.»

Tor Øystein Seierstad

■ Nedskjæringer II «Det hypermoderne, nye isolatet på Ullevål universitetssykehus vil ikke bli tatt i bruk på minst et år på grunn av nedskjæringer.

Stemningen var stor da Kong Harald åpnet det avanserte isolatet på Ullevål i oktober i fjor. Nå står senteret tomt. På dørene blinker lys som viser om trykket i rommet er korrekt, og langs veggene står det stablet teknisk utstyr som ikke er pakket ut. På de

nye sengene er plasten fortsatt på. Isolatet til en prislapp på 250 millioner kroner, er bygget for å håndtere pasienter med de aller mest smittsomme sykdommene. Her er det ingen pasienter, leger eller sykepleiere.

– Det er tragisk, men vi har rett og slett ikke penger til å drive isolatet. De avanserte maskinene står ubrukt, sukker Tove Strand, administrerende direktør ved Ullevål.»

men bare en liten stund – som å tisse i buksa for å holde varmen. Sterk vekst i helsebudsjetter gir ikke automatisk noen gevinst for pasientene. Når nye helsekroner settes inn i sykehusene, går mesteparten til de ansatte. Jo mer utdannet helsepersonellet er, desto mer kravstore blir de. Ved alle korsveier har de norske legene vært flinke til å forhandle og til å ta mest av kaka. Det er også viktig å være bevisst på at mer ressurser til helsetjenesten vil måtte gå ut over andre samfunnssektorer som kanskje bidrar vel så mye til folkehelsa som helsetjenesten. Dessuten er det et spørsmål om hvor mye penger vi i anstendighetens navn kan bruke på egne helsetjenester mens befolkningen i mange andre land ikke har tilgang til de mest grunnleggende tjenestene.

Libak: Det har vært krav om å drive i økonomisk balanse før sykehusreformen også, selv om det nok aldri har blitt tatt helt på alvor. Så har det vært foreslått mange tiltak, og mange av dem har ikke blitt gjennomført. Noen få, fordi helseministeren har grepet inn, men mange har ikke blitt gjennomført likevel. Så fins det noen åpenbare eksempler på at helseforetakene driver med krisemaksimering, som da St. Olavs hospital ville slutte å operere parkinsonpasienter og fikk oppslag med skjelvende pasienter på tv.

Grund: Spørsmålet om økte skatter må tas alvorlig. Det kan være et bedre alternativ enn egenandeler. Det som skiller Norge fra Sverige og Danmark, er at norske kommuner har langt mindre mulighet til å finansiere utgifter gjennom lokale skatter. Kanskje ville økt lokal skattlegging revitalisere det politiske lokaldemokratiet?

Aftenposten 1. februar 2007

Fagbladet 3/2007 < 13

HOMEIRA

BAHIRTA

SITSABASAN

TILLITSVALGTE MED MINORITETSBAKGRUNN FØLER IKKE

På veg inn i varmen Fagorganisering er et skritt på vegen mot integrering i det norske samfunnet. – Alt avhenger av kunnskap, sier fire tillitsvalgte Fagbladet møter på Stovner i Oslo.

– Og så er det veldig godt å merke at jeg har hovedtillitsvalgte jeg kan ringe til når det er noe jeg lurer på, sier hun.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Kunnskap og krav

– Da jeg kom til Norge for ti år siden, møtte jeg et helt nytt land, med en ny kultur og et nytt språk. Jeg måtte rett og slett begynne fra «scratch», sier Homeira Saffar Khayatian, som er plasstillitsvalgt i Vestlikollen barnehage i Oslo.

– Når man vokser opp et sted, får man derimot en god del «gratis», ikke minst kunnskap om hvordan systemet fungerer og hvordan samfunnet er bygd opp, mener hun.

Både Bahirta Chandranithi, Ardes14 < Fagbladet 3/2007

hir Damavandi og Sitsabasan Nallatbamby, også de tillitsvalgte i Fagforbundet, er enig med henne i at den største utfordringen for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, er å sette seg inn i det nye landets avtaleverk, lover og regler.

– Det er ganske komplisert, så det har jeg brukt veldig mye tid på siden jeg ble plasstillitsvalgt, sier Bahirta.

Hun understreker nytten hun hadde av å bli sendt på ulike kurs for å lære mer om nettopp dette.

Ingen av de fire føler at de er nødt til å bevise mer enn etniske nordmenn for å bli godtatt i fagbevegelsen. Derimot føler de av og til at de ikke har like mye rom som nordmenn til å være kritisk til «etablerte sannheter».

– Noen mener at vi skal være glade for det vi har fått her, og de blir gjerne overrasket over at vi i tillegg begynner å stille krav, ler de.

– Men alt avhenger av kunnskap. Så lenge man vet hva man snakker om, og har den faglige bagasjen med seg, blir man tatt på alvor. Når man tar på

ARDESHIR

Blir endelig tatt på alvor Først de siste årene har fagbevegelsen tatt på alvor den lave andelen personer med minoritetsbakgrunn – både på organisasjonenes grunnplan og høyere opp i systemet.

Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvales mastergradsoppgave i historie fra Universitetet i Oslo.

– Jeg studerte fagbevegelsen over en periode på 30 år, og registrerer at temaet har blitt satt høyere opp på dagsordenen de siste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikke dette noe tema for arbeidstakerorganisasjonene. Nå har man derimot et uttalt ønske om aktivt å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til fagbevegelsen, uttrykt

gjennom en «like muligheter»-politikk som tar høyde for behovet for særordninger blant ulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet.

– Man begynner å få en bredere forståelse av hvorfor dette er viktig, og ikke minst at hvis personer med minoritetsbakgrunn skal få tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen, må det innebære at etnisk norske gir slipp på sine verv, uttaler hun, og legger til at fagbevegelsen også har et snev av egeninteresse i å verve medlemmer med minoritetsbakgrunn.

– På den måten kan man sikre rekruttering av nye medlemmer og en levedyktig framtid for norsk fagbevegelse, sier hun.

AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENN seg ansvar, må man jo vite hva man står for. Man må være bevisst på at det man gjør er riktig, og være villig til å stå på det. Også her er kunnskap nøkkelen.

Det er desto viktigere når man kommer til et allerede etablert jobbmiljø.

– Jeg var heldig da jeg begynte i jobben jeg har nå, sier Homeira.

– Alle begynte samtidig og var nye. Vi ble tvunget til å sette oss ned og tenke over hva vi ville med arbeidsplassen, og hvordan vi ville ha det.

Fast jobb avgjørende

De fire tillitsvalgte mener at fagbevegelsen har mye å tjene på å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn.

– Nordmenn har mange rettigheter, men en del tar dem dessverre som en selvfølge, sier Ardeshir Damavandi.

– Når man kommer fra et land der arbeidstakernes rettigheter står svakt, kan det være lettere å forstå hva som ligger bak valgspråk som omtanke,

solidaritet og samhold. For meg er dette sterke ord med et viktig innhold, mens det virker som mange unge nordmenn har glemt hva det betyr, sier han.

– Så personer med minoritetsbakgrunn kan rett og slett være med på å gi fagbevegelsen en ny giv?

– Ja, absolutt, svarer Ardeshir bestemt.

– Hvordan skal vi få flere med?

– Fast jobb kan være avgjørende, sier Homeira. Selv har hun bodd og arbeidet i Norge i ti år, men det var først da hun fikk tilbud om fast stilling at hun valgte å organisere seg.

Når man ikke vet om man har jobb

ut over de fire eller fem månedene vikariatet varer, er det ikke en selvfølge å bruke noen hundrelapper på å betale kontingenten, forklarer hun.

Sitsabasan Nallatbamby har erfart at brosjyrer på minoritetsspråk er svært nyttig. Der han jobber, har blant annet disse hjulpet til med å organisere samtlige ansatte.

Alle fire tror at Norges minoriteter vil bli bedre representert i fagorganisasjonene etter hvert som tiden går.

– I dagens samfunn må vi uansett leve sammen og respektere hverandre, sier Ardeshir. – Og i Norge har vi gode forutsetninger for å klare dette. Håpet er der, smiler han.

< VERVEIDEER

Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideer til hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen: • Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med.

• Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert.

• Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle.

• Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig.

Fagbladet 3/2007 < 15

DET NYE SYKEHUSNORGE Helse Nord Finnmark Troms Nordland 13.967 ansatte 10,3 milliarder kroner i omsetning 462.000 innbyggere

Helse Størst

Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 15.804 ansatte 12,2 millarder kroner i omsetning 643.000 innbyggere

En gigantreform er underveis i helsenorge. Mot protester fra blant andre Fagforbundet har regjeringen valgt å slå sammen de to største regionale helseforetakene, Helse Sør og Helse Øst.

Helse Vest Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 23.000 ansatte 16 milliarder kroner i omsetning 967.000 innbyggere

Tekst: EVEN TØMTE

«Helse Størst», som vittige tunger har døpt det nye foretaket, vil bli en mastodont som dekker sykehusene i ti av landets 19 fylker. Vel 57.000 ansatte vil jobbe for helsa til 2,5 millioner innbyggere. Helse Sør-Øst blir dermed større enn de gjenværende tre regionale helseforetakene til sammen.

En interimorganisasjon arbeider nå med å forberede overgangen til det nye foretaket, som etter planen skal være på plass 1. juli i år. Hanne Harlem, direktør ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Helse Sør RHF, har blitt utpekt til å lede styret i det nye foretaket.

Helse Sør-Øst Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland Hedmark Østfold Helse Sør og Helse Øst har i dag til sammen 57.000 ansatte og en omsetning på 43 milliarder kroner.

2,5 millioner innbyggere Kilde: Helseforetakene, Statistisk sentralbyrå

16 < Fagbladet 3/2007

Gjøkunge

Fagforbundet har vært kritisk til å opprette den nye helseregionen, som 1. nestleder Gerd Kristiansen beskriver som «En gjøkunge i helsenorge».

– Demokratiet vil ikke være tjent med det, pasientene vil ikke være tjent med det, det rødgrønne flertallet vil ikke være tjent med en slik beslutning, og de ansatte tåler ikke flere store organisastoriske omveltninger nå, uttalte Kristiansen til Fagbladet.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad mener derimot at den nye organisasjonen vil styrke helsetilbudet til befolkningen.

– Det vil sikre bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet og gi grunnlag for

bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen.

Det vil også gi grunnlag for å styrke forskningen, uttalte Brustad da beslutningen ble offentliggjort.

Viktig at de ansatte blir informert

– Fagforbundet var uenig i sammenslåingen, men når vedtaket først er fattet, må vi forholde oss til det. Nå må vi sørge for at medlemmenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte, sier Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen, som holder kontakten med Helse- og omsorgsdepartementet under omstillingsprosessen.

Fagforbundet og de andre ansattes organisasjoner på sykehusene har inngått en avtale om medbestemmelse i omstillingsprosessen. Her heter det blant annet at det er et ønske at de ansattes representanter medvirker i omstillingene. Det blir også slått fast at departementet har et spesielt ansvar for at de ansatte blir informert så tidlig som mulig om saker som er av stor betydning for dem.

Brustad har lovet at ingen skal bli arbeidsløs som følge av fusjonen, og at arbeidsplassene i Hamar og Skien skal opprettholdes.

– Vi deltar i prosessen, og våre interesser blir godt ivaretatt, sier Kristiansen.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.113,-

Familiemoro i Danmark!

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer • 1 times bowling 6 dager på hotell i Brørup på Vestjylland Vestjylland er herlig! Her er det bare å gjøre seg klar til en spennende ferie med massevis av gode opplevelser for store og små! Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. Her er det hele 10 moderne bowlingbaner hvor dere kan teste konkurranseinstinktet. I området rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdigheter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens flotte sandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se.

6 DAGER kr

Gode barnerabatter:

1.949,-

pr. person i dobbeltrom

2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng exkl. pensjon.

1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks. 2 barn pr. rom. .

SPAR KR 1.113,-

Ankomstdatoer: Juni: 3. 10. 17. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.

Skånsk sjarm!

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 6 dager i Kristianstad i Skåne

6 DAGER kr

1.599,-

pr. person i dobbeltrom

Det flotte 3-stjerners hotellet, First Hotel Christian IV ligger i Nya Sparbankens gamle hovedsete fra 1901. Bygningen ble i 2001 ble kåret til byens vakreste bygning. Både utendørs og innendørs i rommene, restauranten og hotellbaren, er detaljene vektlagt. Her bor dere midt i historiske Kristianstad – Hotellet er et ideelt utgangspunkt for å besøke områdets slott, parker, museer og gallerier. Byen har dessuten et stort utvalg av kafeer, restauranter og spennende butikker. På kun 20 min. i bil når dere den 35 km lange kyststrekningen som frister med flotte strender. For golfentusiastene ligger det hele fem golfbaner innen en radius på 20 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

SPAR KR 406,-

Ankomstdatoer: Juni: 18. 28. • Juli: 3. 13. 18. 23. 28. • Aug.: 2. 7. 17.

Foto: Terje Rakke/NTR

Full pakke på Fyn! 5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 dager på 3-stjerners hotell i Assens Velværet starter her! I den lille, fynske Assens med vakre, gamle hus - kan dere oppleve all den idyll dere måtte ønske. Det 3-stjerners Marcussens Hotel ligger flott til, ikke mange meter fra havnen.

Perfekte rammer for noen romantiske dager! Fyn er kjent for sine trivelige landsbyer med bindingsverkshus, kronglete veier og utallige imponerende slott og herregårder. Her er det bare å sette seg i bilen og nyte utsikten! Husk å ta turen med den lille Bågø-ferjen, som fire ganger om dagen tøffer ut til den idylliske Lillebelt-øya. Glem heller ikke Fyns hovedstad - eventyrbyen Odense. Om kvelden har dere gleden av å bli servert middag i hotellets hyggelige restaurant.

Gode barnerabatter:

6 DAGER kr

1.899,-

pr. person i dobbeltrom

1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Mai: 27. • Juni: 3. 10. 17. 24. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. Aug.: 5. 12. 19. 26.

SPAR KR 359,-

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF

travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Fagbladet 3/2007 < 17

–Vi e’ klar!

I grått kveldslys, en helt vanlig onsdagskveld i februar, gikk folk mann av huse for å delta på fagforeningenes opplevelseskveld.

Tekst: RANDI TEVIK

Foto: KARI-SOFIE JENSSEN

Øksnes kommune i Lofoten bestemte seg i januar for å sende søknad om å få bli en del av kvalitetskommuneprosjektet i regi av Kommunaldepartementet og KS. Opplevelseskvelden skulle bli et heidundrende avspark.

– Det er så mange dyktige og motiverte arbeidstakere som aldri får noe ekstra, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Øksnes, Eirik M. Rødsand.

Han er kjempeglad for at over 550 av kommunens 4750 innbyggere takket ja til å delta på festen.

– Viser hvor gode vi er

Utgangspunktet for kvelden var å vise at Øksnes er en flott kommune med mange dyktige og motiverte arbeidstakere og et fantastisk kulturliv.

– Det viktigste for oss har vært å gi medlemmene et løft samtidig som folk i Øksnes får se og oppleve hvor gode vi er når vi virkelig vil, sier Stine 18 < Fagbladet 3/2007

Bakkan, hovedtillitsvalgt for Utdan– Det er aldri så galt at det ikke kan ningsforbundet. Hun og Eirik er bli verre! sa Arntzen med dobbel arbeidstakernes representanter i arbeiklangbunn. Han ga mange gode det med omdømmebygging, sykefraeksempler på at den hjertevarme værsjobbing og nå kvalitetskommunehumoren fra akkurat denne landsprosjektet, og de var sammen om å delen, er godt egna til å fremme det lede kulturkvelden i Øksneshallen. gode arbeidsfellesskapet. Øksnes kommune har en visjon om Rødt er ikke rosenrødt at «Trivsel, trygghet, tilhørighet og Røde t-skjorter med «Vi e’ klar» tillit vil gi gode tjenester – levert med signert av ni fagforeninger, er et sterkt humør». Det var derfor ikke uten manifest om at grunn at ansatte må humorflirosof «Trivsel, trygghet, tilhørighet de være med når Arthur Arntzen arbeidsmiljøvar hyra inn for og tillit vil gi gode tjenester spørsmål og å snakke om – levert med humør» sykefravær skal humor i hverpå dagsorden. dagen.

Visjon i Øksnes kommune For alt er ikke Han trollrosenrødt i Øksnes heller. Fra 2004 til bandt publikum, og dersom det er 2006 steg sykefraværet fra 7,3 til 11,2 sant at en god latter forlenger livet, var prosent, og det til tross for at kommudet mange som fikk litt ekstra bonus nen er en IA-bedrift. denne kvelden.

Tromsø

ØKSNES

Bodø

<

KVALITETSKOMMUNER

• Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på tjenestene gjennom samarbeid mellom folkevalgte, ledere og ansatte. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet.

• Det er et mål at over halvparten av kommunene skal ha deltatt i programmet.

• Aktiviteten skal bygge på arbeid som allerede gjøres eller er gjort.

• Pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren har prioritet.

• Medarbeiderne som møter innbyggerne, må involveres spesielt.

• Kommunene skal bruke egne krefter, men med hjelp fra prosjektets innsatsteam og ressursmiljøer.

• Lokalt arbeid må være forankret hos de folkevalgte.

• Intensjonene i hovedavtalen skal ivaretas.

Eirik M. Rødsand, hovedtillitsvalgt

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunens ansatte er opptatt av småstillingsproblematikk, belastningslidelser, påvirkning av egen arbeidshverdag, kurs og faglig påfyll.

Arbeidsmiljøprosjektet som kvalitetsarbeidet springer ut fra, er tuftet på at de ansatte sammen med politikerne skal bygge et godt omdømme som skal bidra til større trivsel, som igjen vil kunne gi lavere sykefravær.

Vet hvor skoen trykker

På Alsvågheimen vet de ansatte hvor skoen trykker. Her diskuterer de bemanningsnorm og småstillingsproblematikk.

– Kampen om ekstravaktene kan lett bli et arbeidsmiljøproblem, forteller lederduoen Linda Rasmussen og Ann-Gølin Iversen.

– Ufrivillig deltid er en stor belastning både økonomisk og sosialt, og i sin ytterste konsekvens er en slik

Arthur Arntzen, humorflirosof

arbeidssituasjon sykdomsframkallende, hevder de.

De enkelte enhetene i kommunen har hatt arbeidsmøter med oppmøteplikt slik at alle har hatt mulighet til å la sin stemme bli hørt. Ledere og ansatte på Alsvågheimen håper signalene nå når igjennom, og at dette blir tatt på alvor og gjort noe med.

De har store forhåpninger til kvalitetsprosjektet.

Politikerne har nøkkelen

Dagen derpå var hovedtillitsvalgt Eirik Rødsand fremdeles oppglødd over oppturen i Øksneshallen.

– Klarer vi å ta ut bare ti prosent av denne positive opplevelsen, har denne kjempedugnaden hatt sin effekt, sier han, mens det tikker inn meldinger

fra begeistrede sambygdinger på mobilen. Øksnes kommune har status som omstillingskommune allerede, og nå håper både ansatte og politikerne at søknaden om å bli med i kvalitetskommuneprosjektet blir innvilget. Fagforbundet og alle de andre fagforeningene mener at de erfaringene de har ved å jobbe tverrfaglig bør telle mye.

Kommuneledelsen skriver i søknaden at kvalitet på tjenestene og et godt arbeidsmiljø er prisgitt et nært samarbeid mellom ansatte, verneombud, tillitsvalgte, folkevalgte og kommuneadministrasjonen.

– Med denne erkjennelsen som bakteppe, er det politikerne som til sjuende og sist sitter med nøkkelen for å nå målene om å redusere sykefraværet gjennom å jobbe for et bedre arbeidsmiljø, avslutter hovedtillitsvalgte i Øksnes, Eirik Rødsand.

Fagbladet 3/2007 < 19

PORTRETTET «Den dagen vi overlater alt til markedet, har vi tapt.»

PORTRETTET

Hans Engelberts Stilling: Generalsekretær i Iska (internasjonalen for stats- og kommuneansatte) siden 1981.

Aktuell: Går av med pensjon til høsten.

Langdistanseløperen 15.03.6, 15.46.6 og 16.32.6. Husker du? Det gjør Hans Engelberts, leder for Iska i over 25 år.

Tekst: RANDI BODIN Foto: CORINNE ROBERT

SOM NEDERLENDERE flest, og ikke så få nordmenn, er Hans Engelberts nesten lidenskapelig i sitt forhold til skøyteløp. Kees Verkerk, Knut Johannessen, Hjallis – de gjorde store ting på skøytebanen. Hans har gjort store ting på en annen bane – som forkjemper for fagbevegelsen.

HAN BLE FØDT i 1943 og begynte sitt lange arbeidsliv som 15-åring.

Han jobbet som pantry-gutt på et skip i utenriksfart, men han ville videre.

I fem år arbeidet han for den spanske ambassaden i Nederland, samtidig som han tok opp igjen skolegangen, og etter studier i økonomi og juss fant han det han skulle satse på: fagorganisering.

– Det var veien å gå for arbeidsfolk, den gang som i dag, sier han. Fra 1976 til –81 jobbet han i det nederlandske fagforbundet for offentlig ansatte, ABVAKABO. Og nå var grunnlaget lagt. I 1981

ble han valgt til generalsekretær i Iska – Internasjonalen for stats- og kommuneansatte – og han tok hele organisasjonen med seg til den lille byen Ferney-Voltaire i Frankrike.

Organisasjonen er der fremdeles, og den er blitt voksen.

HANS ENGELBERTS og Iska er nesten synonymt, så nøye hører de sammen. Men fra høsten av er det slutt. Hans blir pensjonist, men Iska jobber videre.

– Vi skal fortsette den gode jobben.

Det dreier seg ikke bare om en ideologisk kamp. Vi skal vise i praksis at offentlige tjenester er best. Den dagen vi overlater alt til markedet, har vi tapt.

Våre argumenter må være gode nok til å overbevise.

Hans Engelberts og hans medarbeidere over hele verden har fått gjort mye. De har bygget broer, de er blitt en åpnere organisasjon, de er med på å presse regjeringer over hele verden

til ikke å godta privatisering av offentlige tjenester.

– Vanlige folk vil ikke privatisere offentlige tjenester hvis de offentlige tjenestene er gode nok. Og det må vi hele tiden jobbe for at de skal være.

Livet er mer usikkert for de fleste.

Ingen har en jobb for livet. Vi skal fortsette å jobbe for å få folk på vår side.

Hans Engelberts er like engasjert når han snakker om Iska som om skøyteløp.

– VI VIL AT ALLE medlemmene våre, også de fra de fattigste landene, skal føle at Iska er deres organisasjon. Vi ser de nordiske landene som et forbilde, selv om det sikkert er mye som kan gjøres bedre der også. Troen på at det går an å samarbeide er kommet tilbake, samtidig som troen på at markedet skal løse alle problemer er i ferd med å snu. Folk er blitt lei av tomme løfter og en stadig

< Fagbladet 3/2007 < 21

regjeringer – enten de er blå eller røde – klarer å holde seg borte fra flørtingen med privatiseringsfantastene.

økende privatisering, sier han, og mener at det som skjer i Sør-Amerika er lyspunkter.

– Makten skal tilbake til folket, og multinasjonale selskaper får ikke berike seg på fattigfolk.

PÅ SPØRSMÅL om det er noe som aldri vil kunne privatiseres, er han usikker: – Selv lov og orden blir privatisert – ikke minst i USA. Vi er skuffet over at EU ikke har gjort en god nok jobb for å demme opp for USAs politikk. Husk at i USA lever 45 millioner mennesker uten helseforsikring. De har ikke råd, og hva skjer med dem når de blir syke?

Hans rister oppgitt på hodet. Også over multinasjonale selskaper, som ser det som sin eneste oppgave å tjene penger til sine aksjonærer, og mange regjeringer er med på karusellen. Vi håper inderlig at de nordiske lands 22 < Fagbladet 3/2007

– Det er direkte umoralsk at Coca Cola tjener penger på å bore etter vann i India, men Iska har håp om å få gjennomslag for sin politikk mot vannprivatisering.

– Hva er da det neste store området dere skal vinne?

Hans Engelberts er ikke i tvil: – Det er kampen om energi. Og nå har folk begynt å tenke selv. Derfor har vi mulighet til å stoppe privatiseringen på dette området også. Kampen for menneskerettighetene vil bli mer og mer viktig over hele verden. I mange land blir fagforbund sett på som en opposisjon til regjeringen, blant annet i USA. Vår rolle er å bli sterkest mulig. Hvis ikke vi klarer det, blir det jungelens lov som teller.

HANS HAR SNAKKET seg varm, og det er ikke lett å få inn et spørsmål eller to. Det er tydelig at det banker et varmt hjerte for fagbevegelsen: – Våre forfedre, og -mødre, i fagforeningene hadde ideer, framtidsvyer og arbeidet på mange felt. I dag jobber vi hver dag for å få beholde det vi har.

Han er ikke optimistisk når det gjelder fagbevegelsens mulighet til å påvirke de store multinasjonale selskapene.

– Vi må bruke den styrken vi har i

det enkelte land, og da snakker jeg om medlemmene våre. Dette er en vanskelig jobb, spesielt i USA. Jeg har litt større tiltro til Europa.

Han har heller ikke stor tro på at FNs tusenårsmål blir nådd.

– Regjeringene er ikke villige til å bruke penger på å nå disse målene. Vi må presse hardere. Vår verden er ikke til salgs, men vi trenger ikke bare slagord – vi trenger action!

ETTER ISKA-KONGRESSEN i september blir det litt mindre action for Hans Engelberts. Da går han av for aldersgrensen etter lang og tro tjeneste. Det blir vanskelig å erstatte en som har holdt i rattet i over 25 år.

Kanskje han må fortsette en stund til?

Hans rister på hodet. Nå gleder han seg til å stelle i grønnsakhagen og kose seg med barnebarna som er tre og ett år gamle.

– Da guttene mine var små, så de altfor lite til sin far. Nå skal jeg prøve å være en bedre bestefar. Og kanskje lære dem å gå på skøyter.

Så der vi var vi tilbake til skøytesporten igjen. Og han kan ikke dy seg: – Vi fikk jo en ny verdensrekord på 10.000 meter under VM i Heerenveen nylig. Du fikk vel med deg hvem som vant? spør han smilende. Jo, vi husker at han heter Sven Kramer og er nederlender. Men tiden, hva var den?

– 12.49.88, sier Hans. Den tiden glemmer han ikke så lett.

Vil stoppe sjefenes pensjonsfest LO varsler kamp mot de lukrative pensjonsavtalene til topplederne i næringslivet.

Forskningsstiftelsen Fafo har

kartlagt pensjonsavtalene til topplederne. Ikke bare har de millioner i lønn, men avtalene er langt mer lukrative enn for vanlige lønnsmottakere og strider mot alle prinsipper i den nye pensjonsreformen, skriver Dagsavisen.

Mange toppledere kan gå av med full pensjon fra 62 år, mange fra 60 år. Mange får 100 prosent av lønn de første årene, slik at de stimuleres til å gå av tidlig. Opptjeningstiden er ofte bare 15 år. Pensjonsutbetalingene for topplederne ligger langt

over vanlige arbeidstakere – både i kroner og i prosent.

– Vi vil ha alle fakta på bordet.

Så vil vi arbeide for å stoppe toppledernes pensjonsutskeielser, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård til Dagsavisen.

Tekst: EVEN TØMTE

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 3/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

SPØRSMÅL: På jobben hos oss er det alltid en del uenigheter ang. når vi kan ta ferie.

Jeg har hørt at jeg har krav på å vite ganske lang tid i forveien når jeg kan ta sommerferien min. Er det riktig? Nå pleier jeg aldri å ta ut all ferien om sommeren og lurer på om det er noen regler om når jeg må avtale å ta ut resten?

Hilsen en som er oppgitt over hvor mye tid som går med til å krangle om ferieavviklingen!

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

Kan jeg bestemme når jeg skal ta sommerferie?

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SVAR: Det er arbeidsgiver som i god tid før ferietiden skal drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Blir ikke partene enige, har arbeidsgiver rett til ensidig å bestemme tiden for ferie innenfor de grenser som gjelder for avvikling av både hovedferie og restferie, jf. ferieloven §6.

Arbeidstaker kan kreve å bli fortalt om denne feriefastsettingen tidligst mulig og senest

Om fleksilån SPØRSMÅL: Jeg og min mann vurderer å ta et opp et fleksilån.

Enkelte i familien har advart oss mot å binde økonomien resten av livet. Hvilket råd vil dere gi oss?

Signe B., Oslo

SVAR: Fleksilån er den lånetypen som vokser raskest i Norge, og 24 < Fagbladet 3/2007

to måneder før ferien tar til, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

Dette gjelder både for hovedferien og restferien for arbeidstakere under 60 år. Arbeidstakere over 60 år har rett til å bestemme tidspunktet for avvikling av ekstraferie med mindre annet er avtalt.

Dette innebærer at det forsatt er arbeidsgiver som har retten til

å fastsette ferietidspunktet både når det gjelder hovedferie og restferie, og at underretning om slik ferie skal gis senest to måneder før. I praksis er det imidlertid normalt slik at spesielt restferien blir opp til den enkelte, men at tidspunktet må klargjøres med arbeidsgiver innen rimelig tid.

kommer til å etablere seg som «den vanlige måten å etablere et boliglån».

Et fleksilån er en konto der man får en gitt trekkramme garantert av boligformuen – i praksis maks 60 prosent av boligens takst. Om boligen har en takst på to millioner kroner, kan man trekke opp til 1,2 millioner.

Dere får med andre ord innvilget en ramme, der man kun betaler rentene for det som til enhver tid er trukket.

Det er ingen tvil om at låne-

typen krever disiplin, og vi anbefaler ikke at man bruker midlene kortsiktig på rent forbruk.

Endringen i tenkesett er at vi nå aksepterer at boligformuen frigjøres via en låneordning, fremfor tanken om å kvitte seg med gjeld på kortest mulig tid.

Fleksilånet gir nye muligheter for de som ønsker økt fleksibilitet, samtidig som de har økonomi til å dekke de renteutgiftene som oppstår – også dersom rentene øker.

Thrine Skaga

Thoralf Granerød, Sparebank 1

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Hjelp, jeg har blitt verneombud!

Hvor mye kan jeg jobbe?

SPØRSMÅL: Jeg har nettopp blitt valgt som verneombud, derfor lurer jeg på et par saker. Hvor kan jeg få opplæring i hva jeg skal gjøre i min nye rolle? Hva er mine oppgaver og ansvar som verneombud?

Verneombudet skal samarbeide med ledelsen, men jeg har ikke inntrykk av at lederen her har så mye kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Dessuten har det vært en del utskiftning av ansatte, blant annet han som var verneombud tidligere.

I de tre årene jeg har jobbet her, har jeg ikke sett at HMS har vært et prioritert område, men jeg er interessert i dette og har lyst til å gjøre en god jobb. Dessuten har jeg jobbet på andre arbeidsplasser der det har vært mer fokus på HMS, og det synes jeg fungerte bra. Kan jeg få opp aktiviteten på HMS-området tror du?

SPØRSMÅL: Jeg er en sprek pensjonist som ofte får tilbud om å jobbe ekstra.

Hvor mye kan en pensjonist/uføretrygdet jobbe uten at det går ut over pensjonen? Dette spørsmålet har jeg stilt til flere instanser, men jeg har fått uklare svar. Kan dere oppklare dette?

Vennlig hilsen nyvalgt verneombud

SVAR: Det finnes mange aktører som har opplæring av verneombud, men det er avhengig av hvor i landet du bor. I arbeidsmiljøloven står det at «arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte».

Det vanlige for nyvalgte verneombud er å ta et 40-timers kurs.

Altså en ukes kurs, ofte fordelt på to uker med to + tre dager.

Mange fagforeninger og bedriftshelsetjenester tilbyr slike kurs, i tillegg til andre kursarrangører.

På 40-timerskurset lærer du om dine oppgaver og ansvar. I

korte trekk betyr det at du skal «ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet», som det står i arbeidsmiljøloven. Skaff deg en arbeidsmiljølov og les fra §6-2, der det står en enkel «oppskrift» på hva som er verneombudets oppgaver.

Ditt inntrykk er at ledelsen mangler kunnskaper om HMS. Nå er det heldigvis kommet en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som sier at «arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Hvis ikke arbeidsgiveren vet dette, kan du informere om det.

Du spør om jeg tror du kan få opp aktiviteten på HMS-området. Mitt svar er at det kan du helt sikkert, men ikke alene!

Først må du og ledelsen gå på kurs, så må dere bli enig om hvordan dere skal samarbeide om disse spørsmålene. Deretter må du/dere involvere så mange som mulig av de andre på arbeidsplassen. Kanskje dere har en bedriftshelsetjeneste som kan bistå dere med kunnskaper og veiledning?

For å lykkes i arbeidsmiljøarbeidet, er det viktig at mange bidrar og samarbeider. Du skal ivareta arbeidstakernes interesser, men arbeidsgiveren er ansvarlig for at dere har et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

Lykke til med ditt viktige nye verv!

Gunlaug Strønen

Pensjonistmedlem

uførepensjonist/alderspensjonist kan ha en inntekt på 1G (for tiden 62.892 kroner) per år uten at dette går ut over pensjonen.

Inntekt som uførepensjonist kan imidlertid først skje etter at en har mottatt uførepensjonen fra folketrygden i ett år.

Mellom 67 år og 70 år kan en tjene opptil 2G. Etter 70 år kan en tjene ubegrenset.

SVAR: Vårt svar på ditt spørsmål må bli av generell karakter. En

Hanne Madsen

Oppsigelse i studiepermisjon SPØRSMÅL: Jeg har tenkt å gå tilbake til skolebenken og fullføre en utdannelse jeg påbegynte for lenge siden.

Jeg har fått innvilget permisjon fra jobben min, men nå lurer jeg litt på om jeg må tilbake i jobben dersom jeg sier opp mer enn tre måneder før studiepermisjonen løper ut?

Hilsen Lotte

SVAR: Det er ingen som kan kreve at du skal avslutte skolegangen for å utføre arbeid i tre måneders oppsigelsestid dersom du sier opp med virkning i permisjonsperioden. Unntak kan tenkes dersom du og din arbeidsgiver gyldig har avtalt spesiell bindingstid eller liknende.

Thrine Skaga

Fagbladet 3/2007 < 25

<

DIN JOURNALIST

SPØRSMÅL: Vi har hatt en heftig diskusjon på jobben om hvorvidt knuste briller dekkes under LOfavør Kollektiv hjemforsikring.

Noen mener at det ikke er dekning for slikt, fordi hjemforsikringen i utgangspunktet kun dekker møbler, klær, sportsutstyr m.m. i hjemmet mot blant annet brann-, vann- og innbruddskader. I tillegg hadde vi en kollega, som for bare noen få år siden ble avvist erstatning for knuste briller under hjemforsikringen.

Jeg mener å ha lest at hjemforsikringen er blitt enda bedre og ønsker derfor å få klarlagt om briller går inn i denne forsikringen eller må man ha en egen forsikring?

Brillebruker

SVAR: Fra 1. januar 2007 er den Kollektive hjemforsikringen blitt enda bedre. Det er 40 år siden denne forsikringen ble etablert for medlemmer i LO. Den er nå blant annet utvidet til også å omfatte typiske uhell, som skade på gjenstander som blir revet ned, veltet eller lignende. Dette gjelder også tilfeldig skade på for eksempel sportsutstyr, briller etc.

Tilfeldig skade i denne sammenheng er skader som ikke er forutsigbar, men rammer plutselig og uforutsett. Det betyr at tilfeldig skade på briller kan dekkes under LOfavør Kollektiv Hjemforsikring.

Du kan lese mer om vilkårene og fordelene ved hjemforsikringen under www.lofavor.no.

Hanne Madsen

26 < Fagbladet 3/2007

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Føler meg diskriminert Jeg har arbeidet i Gratangen kommune i mange år, og på asylmottaket som kommunen drev fram til 2000. Det ble drevet uforsvarlig med lite bemanning, og jeg måtte jobbe fra morgen til kveld. Da mottaket ble lagt ned, ble jeg sykmeldt. Jeg fikk diagnosen frozen skulder, og jeg forventet en telefon fra arbeidsgiver, men i stedet fikk jeg oppsigelsesbrev, skriver et medlem til Din journalist.

– Jeg mistet inntekten min og måtte gå arbeidsledig. Jeg ville ikke uføretrygde meg fordi jeg er aleneforsørger og har lyst til å komme tilbake til arbeidslivet.

I august 2005 fikk jeg et 50 prosent vikariat på kjøkkenet på Gratangen sykehjem. I juli 2006 lyste kommunen ut denne stillingen. Jeg hadde lengst ansiennitet blant de som søkte, men jeg fikk ikke jobben. Han som fikk stillingen var på opplæring og var ny på kjøkkenet, og var heller ikke organisert. Kameraderi? undrer vårt medlem.

– Nå jobber jeg bare 30 prosent. Jeg mottar rehabilitering på 50 prosent. Klarer jeg ikke å finne de ekstra 20 prosentene, har jeg bare 30 prosent inntekt og 4200 kroner fra rehabilitering. Det er ingenting å leve av i dag.

– Jeg er så fortvilet. Jeg står alene, jeg vet ikke hva mine rettigheter er, hva jeg kan kreve. Jeg håper at Fagforbundet kan hjelpe sine medlemmer når det gjelder, skriver vårt medlem, som også lurer på om hun har rett til å kreve økonomisk erstatning fra kom-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dekning av knuste briller

VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

munen for tap av inntekt etter at hun ble oppsagt.

Vi retter spørsmålet til Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø.

Rådgiver Tor-Inge Hoaas bekrefter at medlemmet fra Filippinene skrev brev til kompetansesenteret sommeren 2006. Saken hennes har han sendt over til lokal tillitsvalgt, men har ennå ikke fått svar.

– Vi har forståelse for at medlemmet er utålmodig. Men det er jo slik at vi er avhengig av tilbakemelding fra lokalapparatet om hvordan og hva som er gjort fra deres side. Vi er opptatt av at medlemmer går tjenestevei. Vi får en del saker fra medlemmer direkte. Da sender vi saken tilbake til hovedtillitsvalgt og ber tillitsvalgt melde hva som er gjort i saken, sier Hoaas.

– Hvis hovedtillitsvalgt ikke svarer på henvendelser, står et medlem uten mulighet til hjelp?

– Når vi ikke får hovedtillits-

valgt på banen, går vi inn i saken.

Men da må hovedtillitsvalgt iallfall være informert først.

Hoaas påpeker at når det gjelder oppsigelsessaker, er det frister som må overholdes for å vinne fram. Derfor er det viktig at lokale tillitsvalgte ikke nøler med å gi melding til kompetansesenteret.

– Når det ikke ble gjort noe etter denne oppsigelsen, er det løpet kjørt. Her bør vi vurdere andre sider ved saken.

– Vi vil tilskrive kommunen for å få en redegjørelse om deres syn.

Umiddelbart kan jeg ikke se at vi har en juridisk sak, men den må kunne løses på andre måter. Vi må kunne spørre kommunen om vårt medlem er blitt vurdert på skikkelig måte, eller om det har hatt betydning at hun har innvandrerbakgrunn. Medlemmet skal også få eget brev fra oss så snart som mulig, lover rådgiver Tor-Inge Hoaas.

Tekst: MONICA SCHANCHE

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Svømming igjen

Satser på lærlinger

Eldre kan og vil

I 2005 var over 200 svømmehaller stengt. Nå skal det gis gunstige lån slik at bassengene kan fylles og flere barn kan lære å svømme.

Gran kommune i Oppland investerer for framtida. En egen bedriftspedagog har ansvaret for 30 lærlinger i ulike yrkesgrupper.

Fokus-forfatteren mener det er få grep som må til for å få eldre arbeidstakere til å trives i jobben og til å ville stå lenger i jobb.

32 <

34 <

36 <

Foto: Arne Stubhaug

Skittent kontor kan gjøre deg syk Trodde du at renholdet på kontoret bare var for syns skyld. I så fall kan cand.med. Knut R. Skulberg fortelle deg at du tar feil.

Velkomen til leik Når far eller mor er alvorleg sjuk, treng også ungane å bli sett. På sentralsjukehuset i Førde får ungane leike når dei kjem på besøk.

På leikerommet er det mykje anna å tenkje på og å drive med, og kanskje treff dei andre unge pårøyrande også her. Hit kjem born og unge for å leike, spele eller teikne.

Her kan dei ta ein pause frå sjukdommen til mor eller far.

Alvorlege sjukdommar rammar ikkje berre ein person, men heile familien.

Det vart oppretta ei ressursgruppe for born som pårøyrande for fire år sidan. Vervet som leiar for gruppa går på omgang, og nett no er turen komen til hjelpepleiar Kari Daltveit.

Ressursgruppa har arrangert kurs på kvar avdeling slik at ingen tilsette er framand for tanken på at born kan vere involverte når ein

vaksen kjem inn med ein alvorleg sjukdom.

Treng også leiker – Tidlegare hadde eg ikkje anna enn ein kortstokk og eit yatzyspel, minnes Daltveit. Dei vende seg difor til ulike verksemder i kommunen og bad om støtte. Dei fekk både leiker og pengegåver.

Særleg morosamt var det då dei fekk besøk av ein heil barnehage som kom for å gje teiknesaker.

– No har me mykje å tilby borna – til og med tv med dvd og playstation.

Pleiarane kan ta med borna som kjem med på leikerommet, eller dei kan hente leiker til rommet der far eller mor ligg.

Rutine Alle avdelingane har no innarbeidd rutinar for spørsmål om born når dei får inn ein pasient med ein alvorleg sjukdom.

– Me spør alltid om pasienten har ungar, og om skule og barnehage kjenner til situasjonen. Det kan vere greitt at dei som har å gjere med borna, er informerte slik at dei skjøner kva som går føre seg om bornet endrar seg, meiner Daltveit.

No har sjukehuset vore i kontakt med alle skuler og barnehagar i nærområdet, og bygd opp eit nettverk. Pleiarane tilbyr også foreldra rådgjeving.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

ILDSJELER: Kari Daltveit (t.v.) og Tone Gjelsvik Sellevold.

I sin doktoravhandling testet Skulberg ulike praktiske tiltak for å redusere støvmengden i kontorlokaler. De ansattes helse ble målt både før og etter tiltakene, og resultatene viser veldig klart hvor mye renholdet betyr for de ansatte.

Etter grundig nedvasking av kontorlokalene ble luftveisplagene redusert med en tredel – både hos allergikere og ikke-allergikere, skriver nettstedet mozon.no.

– Resultatene i avhandlingen viser at det som regel ikke lønner seg å spare på renholdet, selv om økonomien er stram. Dårlig renhold vil etter all sannsynlighet føre til økte plager i luftveiene, og kan i noen tilfeller være en utløsende faktor til at folk må sykmelde seg, sier Skulberg til nettstedet. PF

AKTUELT

Dramatiske kutt i barnevernet

Foto: Maria Wattne

Barne-, ungdoms- og familieetaten må spare 180 til 200 millioner. Nå roper de ansatte i Buf-etat varsku.

I fjor slet alle regionene i Buf-etat med underskudd.

Ifølge bevilgningene for 2007 øker budsjettene med rundt 100 millioner. Men underskuddene på opp mot 200 millioner kroner fra 2006 skal dekkes inn.

De ansatte i Buf-etat mener det er vanskelig å gjennomføre innsparingene uten at det går ut over bemanning og institusjonsplasser. Det blir brukerne det går utover. De ansatte frykter at brukerne ikke får det behandlingsopplegget de trenger.

JD

DELER KAKA: Lene Moen Tønnesen (Ungdom mot Narkotika), Ane Hammerø (Ungdom & Fritid), Per Arne Skjeggestad (Landsforeningen for utekontakter) og Mette Henriksen Aas (Fagforbundet).

Krever ungdomslov Ungdom må bli sett, hørt og tatt på alvor. Ungdomslovsalliansen krever egen lov for å sikre de unges rettigheter.

Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst spanderte kake da fire organisasjoner lanserte kampanjen for ungdomslov med sitt nye nettsted www.ungdomslov.no Ungdomslovsalliansen består av Ungdom & Fritid, Fagforbundet, Landsforeningen for utekontakter og Ungdom Mot Narkotika.

Skrikende behov Kampanjen for å få en generell ungdomslov er en videreføring av arbeidet for å lovfeste ungdoms rett til fritidsklubber.

– Det er på høy tid at ungdom får en rettighetslov. Det er skrikende

28 < Fagbladet 3/2007

behov for at ungdom får mer stabile rammer og ikke blir offer for svingende konjunkturer, sier daglig leder Ane Hammerø i Ungdom & Fritid til Fagbladet.

I tillegg krever de at det settes av penger, så det blir en reell lov og ikke bare en drøm, sier hun.

Vil sikre de unge – Ungdom taper kampen om midlene og blir hengende etter i velstandsutviklingen. Ungdomslovgiving er en måte å forsikre seg mot denne utviklingen.

Derfor jobber vi innenfor LO for å utvide Ungdomsalliansen, sa ungdomstillitsvalgt Kristian Tangen fra Fagforbundet.

Danmark, Sverige og Finland har allerede ungdomslovgivning.

Ungdomslovsalliansen ønsker at

også ungdom i Norge skal sikres rett til medbestemmelse i saker som angår dem.

Ungdomsmilliard Kommunene må sørge for varierte fritidstilbud og rusfrie mestringsarenaer for å gi ungdom likeverdig tilgang til en meningsfull fritid. I tillegg må det forebyggende og oppsøkende ungdomsarbeidet styrkes, krever ungdomsalliansen.

– En ungdomslov er ikke nok til at kommunene satser på ungdom.

Derfor krever vi en årlig ungdomsmilliard, skriver ungdomsalliansen i oppropet.

Du kan støtte kampanjen ved å klikke på www.ungdomslov.no Tekst: MONICA SCHANCHE

Utdanning med lønn Ansatte i kommunene kan søke Fylkesmannen om lønnstilskudd for å gå i gang med en ny tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

Utdanninga tilbys høgskoleutdannet personell som arbeider i minst halv stilling med barn og unge.

Studentene kan få dekket minimum 75 prosent lønn under studiet. Forutsetningen for å få tilskudd på 50 prosent fra staten, er at kommunen yter minst 25 prosent. Det kreves et års bindingstid etter fullført utdanning.

Undervisninga vil foregå over to år som ukesamlinger, med start høsten 2007.

Søknadsfristen kan variere fra skole til skole.

ACL

AKTUELT

Flere yrkesgrupper må til – Vi har stor tro på at barnehager, grunnopplæring, videregående skole og SFO ansetter andre faglærte yrkesgrupper. En satsing på en tverrfaglig skole vil løse mange utfordringer skolen sliter med. Å styrke kompetansen, også helse og sosialfaglig kompetanse, er viktig, mener LO. Må redusere frafallet LO-sekretær Tor-Arne Solbakken er bekymret for alle som ikke lykkes i dagens utdanningssystem, og over de mange som dropper ut av skolen. Han gir regjeringens stortingsmelding «og ingen sto igjen – tidlig innsats for livslang læring»

en karakter midt på skalaen når det gjelder tiltak for blant annet denne gruppen.

LO innleder sin kommentar med at meldingen er viktig og at det er av stor betydning å se sammenhengen i tiltak og organisering slik at alle får muligheter til utdanning og utvikling.

Skolens betydning for sosial utjevning er viktig, understrekes det.

Barn med spesielle behov LO understreker også at å satse på en tverrfaglig skole ikke bør stå i noe motsetningsforhold til å utvikle lærernes kompetanse.

Arild Midthun/copyright Disney

Donald Duck kjemper for miljøet Avsløringer og nye oppfinnelser beskjeftiger Donald Duck i et spesialnummer som kom ut i januar.

Originale og morsomme historier om kildesortering og miljø skal brukes for å informere skolebarn I bladet kan vi lese mer om hvordan Donald avslører Nabo Jensen som miljøsynder, om

hvordan Petter Smart hjelper ordføreren å bli kvitt Andebys søppelfjell, og om hvordan hakkespettene Ole, Dole og Doffen oppdager noen svært så hissige fisker i den forurensete Svartsjøen.

Retursamarbeidet LOOP og Avfall Norge har i samarbeid med Egmont Serieforlaget gitt ut bladet, som har et opplag på 100.000 eksemplarer Bladet skal være belønning for besøk på gjenvinningsstasjonen eller for barn som har vært med på å kildesortere og gjenvinne noe, for eksempel skolemelk-kartonger eller panteflasker.

Skoler og barnehager kan bestille Donald-bladet sammen med LOOP Miljøskole-hefter hos kommunen eller nærmeste avfallsselskap.

JD

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere kan hjelpe der lærernes kompetanse ikke strekker til. Å styrke denne kompetansen kan løse mange utfordringer i skolen og i barnehagene.

«Det er viktig å kartlegge om grunnopplæringen er god nok for alle, og om elevene i praksis får likeverdige muligheter.»

Behovet for mer tverrfaglighet kan også møte behovet fra elever med sammensatte vansker.

– Barn med atferdsproblemer er viet liten oppmerksomhet i stortingsmeldingen, enda mindre for barn med utviklingshemming. Vi er derfor usikre på om meldingen anerkjenner at det trengs tiltak for å styrke tilbudet.

LO ber også om at den offentlige grunnopplæringen må bli gjenstand for en evaluering.

– Det er viktig å kartlegge om grunnopplæringen er god nok for alle, og om elevene i praksis får likeverdige muligheter, skriver Solbakken i tilbakemeldingen til regjeringen.

Tekst: LO-Aktuelt/redigert av Fagbladet

Tor-Arne Solbakken, LO-sekretær

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær

• • • • • • •

Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (Allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 3/2007 < 29

Sto opp for kollega, ble Tillitsvalgt og kirketjener Marit Falck grep inn da kateketen var i alvorlig konflikt med soknepresten i Grønnåsen menighet i Tromsø.

Det endte med at Marit sjøl ble trakassert.

For dette fikk hun 250.000 kroner i erstatning.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

Kateketen var ansatt i Tromsø kirkelig fellesråd, men underlagt soknepresten i det tjenstlige. En langvarig og alvorlig konflikt mellom soknepresten og kateketen preget menigheten.

– Dette så Marit, som i 2003 grep inn som tillitsvalgt, kollega og medmenneske, forteller Bjørn Willumsen, leder i Fagforbundet i Tromsø kommune.

Marit Falck står nå uten jobb, men angrer ikke at hun varslet. Hun fryktet for sin kollegas liv.

– Jeg kunne ikke se på at min kollega skulle ta livet sitt på grunn av de arbeidsmiljøproblemene som var mellom ham og soknepresten, sier Marit Falck.

Mens det sto på som verst, tok Marit Falck kontakt med biskopen tre ganger og overleverte et firesiders personlig brev om mobbingen og hvordan hun hadde det. Hun ba om hjelp til å bedre arbeidsmiljøet, og leste opp brevet for biskopen i et møte. Han svarte der og da at hun måtte finne seg en annen jobb, opplyser Willumsen.

– Jeg kan ikke huske det fire siders personlige brevet. Det er så mange brev som går ut og inn. Jeg har ikke mulighet for å undersøke dette akkurat nå, sier biskopen i Nord-Håloga30 < Fagbladet 3/2007

Foto: Ingun A. Mæhlum

Biskopen husker ikke

ANGRER INGENTING: – Kirka skal ikke få knekke meg, sier Marit Falck, som ikke angrer på at hun varslet. Hun takker for støtte fra tidligere kolleger, det offentlige helsevesen og Fagforbundet i Tromsø.

sjøl mobbet land, Per Oskar Kjølaas, til Fagbladet.

Biskopen understreker at han snakket med soknepresten han har arbeidsgiveransvar for.

Kateketen fikk noe hjelp av domprosten og kirkevergen.

Domprosten gikk av med pensjon i november 2004. Kirkevergen var administrativ leder av fellesrådet, og ble imot sin vilje bedt om å slutte.

Maktkamp

Med støttespillerne ute av bildet, var marerittet i gang for Marit Falck. Hun og soknepresten hadde i mange år vært uenig om hvem som bør være daglig leder av menigheten. Kirkeloven fra 1997 åpner for at andre enn prester kan ha denne sjefjobben. Falck representerte samtlige ansatte i et utvalg som skulle se på organisering av kirka.

– Marit ble beskyldt for å lekke opplysninger, og det ble stilt spørsmål ved hva hun egentlig gjorde i utvalget, fortsetter Willumsen.

– En lov er ikke nok til å avvikle tusen års prestevelde. I mange menigheter og sokn slites prestene og andre yrkesgrupper rundt dette spørsmålet, mener Willumsen.

«Hold deg unna Marit»

– Marit fikk knyttnever i bordet og ble tatt ut på tomannshånd til samtaler.

Hun ble utsatt for gjentatt mobbing og trakassering i hverdagen og forsøk på hjernevask. Det ble ringt rundt advarsler til kolleger om at det var lurt å holde seg unna Marit, sier Willumsen.

I et intervju med avisa Nordlys uttalte Falck at kirka i Tromsø burde bli satt under administrasjon. Falck rådførte seg med Fagforbundet, som i starten ikke var klar over hvor ille hun egentlig hadde det.

Spydde før jobb

– De siste ukene før Marit ble sykmeldt i desember 2004, sto hun med gråten i halsen og kastet opp før hun klarte å gå inn i kirka. Andre slo alarm til oss om hvor fælt hun hadde det, fortsetter Willumsen.

Fagforbundet tok ut stevning og Willumsen viser til hundrevis av sider med brev, notater og vedlegg fra advokater og berørte parter.

– Dokumentene er ufattelig tøff lesning, og en vekker for oss i hva tillitsvalgte og varslere kan bli utsatt for og hvordan folk prøver å stålsette seg for å holde ut. Problemene har i mange menigheter blitt forsterket av maktkampen mellom prester og andre ansatte som en følge av kirkeloven, sier Willumsen.

Belastning for partene

Saken endte i et rettsforlik mellom Marit Falck og Tromsø kirkelig fellesråd i Nord-Troms tingrett. Der står det at «partene beklager at konflikten har oppstått og ser at den har vært en belastning for de involverte». Falck fikk en erstatning på 250.000 kroner, hvor en del inkluderer utgifter til psykolog.

Marit Falck sier at hun sa opp jobben da hun ikke maktet å fortsette «der den kalde skuldra var for trass».

– Så lenge jeg er arbeidsufør og har mareritt, er det jeg som lider det største økonomiske tapet. Hadde juss og rettferdighet hengt sammen i Norge, ville jeg ha kjørt saken til topps, forsikrer Falck.

Biskopens innrømmelse

– Min tidligere arbeidsgiver tok meg ikke på alvor da jeg varslet om mobbing og trakassering. Derfor betyr erstatningen enormt mye for meg, sier tidligere kirketjener Marit Falck.

I ettertid fatter ikke Bjørn Willumsen at hun holdt ut så lenge som hun gjorde. Han beskriver henne som ei av de «dyktigste, tøffeste og snilleste tillitsvalgte vi noen gang har hatt i våre rekker».

Marit Falck var ansatt i 20 år som kirketjener i fellesrådet, og i en mindre stilling som renholder i Tromsø kommune med arbeidssted i Grønnåsen menighet.

Biskopen innrømmer i etterpåklokskapens lys at mange ting kunne ha vært gjort annerledes.

– Fellesrådet brøt sammen på den tid, og Marit og kateketen falt mellom to stoler. Den saken ble ikke godt taklet, sier biskop Kjølaas.

Antimobbekampanje

Arbeidstilsynet avdekket i 2005 flere mangler i helse, miljø og sikkerhetsarbeid i flere menigheter, inkludert Grønnåsen, og fulgte opp med flere pålegg. Nord-Hålogaland bispedømmeråd og Tromsø kirkelig fellesråd går nå grundig igjennom det psykososiale arbeidsmiljøet for å etablere rutiner og forebygge og håndtere mobbing. De utvalgte menighetene som er med på kampanjen «Jobbing uten mobbing», omfatter Mer om Antimobbekampanjen rundt 60 ansatte. Målet er på www.kirken.tromso.no at mobbing ikke aksepteres og at konfliktløsning tas tak i tidlig.

Biskopen hevder at antimobbekampanjen ble satt i gang uavhengig av at Marit Falck ble mobbet og trakassert. Fagforeningsleder Bjørn Willumsen mener at kampanjen kom i stand fordi Marit Falck våget å si ifra.

– Som så mange andre som har tatt ansvar og sagt ifra om uholdbare og ulovlige forhold på arbeidsplassen, står varsleren uten arbeid, sier Tromsøs fagforeningsleder Bjørn Willumsen.

Fagbladet 3/2007 < 31

Tomme basseng

fylles opp

Før valget i 2005 etterlyste Per Rune Eknes i Norges Svømmeforbund vann i bassengene. Etter god hjelp fra fagbevegelsen får han det som han ønsker.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Svømmeforbundet har samarbeidet med Fagforbundet og LO for å påvirke politikerne til å sørge for at tomme basseng blir fylt opp og at nedslitte anlegg blir rehabilitert. Det fagligpolitiske samarbeidet har gitt resultater.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren, kan kommunene ta opp rentefrie lån for å rehabilitere og gjenåpne gamle svømmehaller og bygge nye. De siste årene har skolene hatt samme låneordning, og det har gitt god effekt.

I tillegg har den rødgrønne regjeringen gitt kommunene generelt bedre økonomi. Alt ligger derfor til rette for at lokalpolitikere over hele landet kommer til å gjøre noe med tomme basseng og nedslitte svømmeanlegg.

– Viktig steg i riktig retning

– Jeg er svært godt fornøyd, sier svømmepresident Per Rune Eknes. Han understreker samtidig at de ikke er i mål med saken ennå, men «på slutten av oppløpssiden».

– Dette er et viktig steg i riktig retning. Nå gjelder det for oss å følge opp at lokalpolitikere bruker den 32 < Fagbladet 3/2007

muligheten de har fått til å prioritere svømmehaller. Vi må også arbeide for at pengene som blir satt av blir brukt effektivt. Det er viktig at det blir en struktur på fordelingen slik at pengene kommer flest mulig brukere til gode, sier Eknes.

Han tar et lite forbehold om at han ikke har sett noe svart på hvitt ennå, og at det er en stund til revidert budsjett. Utdanningskomiteen på Stortinget har imidlertid vedtatt at regjeringen må lage en låneordning på linje med den som fins for skolebygg, og regjeringen har gitt klare løfter om at svømmehaller vil bli prioritert.

– Det er politisk flertall for dette nå.

Jeg tviler på at det er noen vei tilbake for regjeringen. Derfor føler jeg meg ganske trygg på at det vil komme vann i mange basseng i tiden framover.

– Over tid har det vært en feilsatsing når det gjelder svømmeanlegg. Nå bør det være mulig å komme på et riktig spor igjen, sier Eknes.

Fagligpolitisk resultat

Også annen nestleder i LO, Geir Mosti, er godt fornøyd med utvik-

RESULTATER: Nestleder i LO, Geir Mosti, er svært godt fornøyd med at det fagligpolitiske samarbeidet resulterer i at det kommer vann i svømmebassengene igjen.

FYLLES SNART OPP: Svømmepresident Per Rune Eknes gleder seg over at kommunene får rentefrie lån til å pusse opp svømmehallene og fylle vann i bassengene igjen.

< SVØMMEBASSENG

• Over 200 svømmebasseng i Norge er blitt stengt siden år 2000 på grunn av oppussing eller dårlig kommuneøkonomi.

• 14 større svømmeanlegg er nå under arbeid eller planlegging.

• En undersøkelse som Opinion gjorde for Utdanningsforbundet i 2005, viste at 38.000 skolebarn på 200 skoler ikke fikk svømmeundervisning.

• En undersøkelse MMI gjorde i 2003 viste at halvparten av landets tiåringer ikke kunne svømme 200 meter.

• I fjor omkom 104 mennesker i drukningsulykker, de fleste av dem i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Seks av de omkomne var barn. 14 av drukningsulykkene skjedde under bading.

lingen. Han var leder i Seksjon samferdsel og teknisk da Fagforbundet ble med i et samarbeid med Norges Svømmeforbund, Norsk Folkehjelp, Norsk revmatikerforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon der de krevde én milliard kroner til opprusting av landets svømmehaller.

– Vi forsøkte med Bondevik-regjeringen, uten at det ga resultat. Etter valget har vi jobbet politisk overfor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og det har virket. Dette er bare ett av flere resultater som kommer ut av det fagligpolitiske samarbeidet, sier Mosti.

– Etter min mening har den rødgrønne regjeringen innfridd valgkampløftene om vann i bassengene.

Nå har lokalpolitikerne ingen unnskyldning for ikke å fylle opp bassengene igjen, sier Mosti. Han lover at utviklingen lokalt kommer til å bli fulgt nøye.

– Folk kan blant annet bruke valgkampen i sommer og høst til å utfordre lokalpolitikerne på svømmeanleggene, sier han. Ønsker kommunale bad

Geir Mosti mener det er viktig at kommunene har et godt tilbud til

skolene og til publikum, slik at ikke svømming og bading blir overlatt til markedet og kommersielle interesser.

– Jeg vil ha kommunale bad med kommunalt ansatte, og med inngangspriser som gjør at en familie med flere barn har råd til å bruke bassenget. Alle bør ha lært å svømme.

Vi må ikke komme dit at det er økonomien som avgjør om familiens barn får svømmetrening eller ikke, sier han.

– Jeg mener ikke at alle skoler skal ha sine egne basseng, men at det skal finnes kommunale anlegg i rimelig nærhet som skolene kan bruke i sin undervisning og som den slipper å leie til markedspriser, sier nestleder Geir Mosti.

Tror på bedring

KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud tror kommunene vil bruke ordningen med rentefrie lån til å pusse opp og bygge nye svømmehaller.

– Alt tyder på at kommunene vil utnytte en slik ordning fullt ut, slik de har gjort med den tilsvarende ordningen for skolebygg de siste årene, sier han til Dagsavisen.

Fagbladet 3/2007 < 33

Lærlinger i kommunene KS har tidligere oppfordret kommunene til å ta inn en lærling per 1000 innbygger. Under hovedoppgjøret i fjor ble KS og Fagforbundet enig om å gjennomføre dette målet. Også i andre tariffområder, blant annet HSH, PBL og Navo Helse, er partene enig om å stimulere til å øke inntaket av lærlinger.

– Dette må være et minimum. Vår politikk er at alle som søker, skal få læreplass, sier Linn E. Hemmingsen, valgt ungdomssekretær i Fagforbundet. Hun mener det er viktig at kommunene tenker på framtidas arbeidskraftbehov og er ambisiøse i inntaket av lærlinger. Lærlinger er, og burde også bli sett på, som en stor ressurs for arbeidsplassene!

På siste LO-kongress fikk Fagforbundet gjennomslag for å gå inn for lovfestet rett til læreplass både i privat og offentlig sektor.

Gunvor Granlund Klundby (19) Lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget – Dette er morsomt! Gunvor Grandlund Klundby er begeistret for faget hun har valgt. Her møter hun mennesker i forskjellige størrelser – fra de ivrige, bitte små i barnehagen, til de som knapt nok er yngre enn henne selv. Tiden som lærling er nemlig delt opp i tre moduler – 10+10+4. Det betyr ti måneder sammen med barn i alderen 0–6 år. Deretter skal hun være ti måneder i barneskolen, med barn fra 6 til 12 år. De siste fire månedene jobber hun i ungdomsskole, med ungdom fra 12 år og oppover. Barn og unge i mange avskygninger og stadier, med andre ord!

– Ja, ikke bare er alle mennesker ulike, men de er også forskjellige i forskjellige aldersgrupper. I barnehagen var barna svært åpne. Så de et ledig fang, så klatret de opp på det. I barneskolen var det også lett å bli kjent med barna. Lettere å huske navnene deres også, faktisk! Gunvor smiler ved tanken på tiden i barneskolen.

Hun assisterte læreren i timene. Nå nærmer tiden som lærling seg slut34 < Fagbladet 3/2007

LÆRLING: Gunvor Grandlund Klundby ønsker å bygge på den kunnskapen og de ferdighetene hun får nå, gå videre og bli førskolelærer. Hun får god støtte av bedriftspedagog Ragnhild Heggen, som har ansvaret for alle lærlingene i Gran kommune. Bak f.v. Tony Aasby, Joakim Hansen og Hege Anette Engen.

ten, hun jobber på ungdomsskolen.

Der er de mer tilbakeholdne, og det betyr andre utfordringer. De er vanskeligere å bli kjent med, rett og slett. Men det gjør det ikke kjedelig. Langt ifra. Å assistere i timen på ungdomsskolen er veldig meningsfullt, sier Gunvor.

Men om Gunvor nærmer seg slutten

på læretiden, ønsker hun ikke å la det bli med det.

– Jeg syns det å jobbe med barn og ungdom er så spennende at jeg ønsker å gå videre. Jeg har tenkt å ta påbygning allmennfag og videreutdanne meg til førskolelærer, forteller Gunvor Grandlund Klundby.

Lønnsom investering KS hadde et mål om at kommunene stiller med én lærlingplass per tusen innbyggere. Gran kommune i Oppland har 13.000 innbyggere og 30 lærlinger. Hvorfor? Fordi det er en god investering i framtida.

Tekst: KRISTIN N. EGGEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

– Kommunene konkurrerer på lik linje med alle andre om dyktige fagfolk. Industri- og håndverksbedrifter har lenge skjønt at de må ta inn lærlinger for å rekruttere folk. Nå må kommunene komme etter, sier bedriftspedagog Ragnhild Hegge, som har ansvaret for lærlingordningen i Gran kommune.

– Det burde bli en selvfølge for enhver kommune å ta inn ungdommer og gi fagutdanningen deres en kvalitet og et innhold som gjør at kommunen får fagfolk som ikke bare er dyktige, men som også har gode lokale kunnskaper og er godt kjent med systemer og strukturer på arbeidsplassen sin, sier Heggen.

ken. Når de føler seg trygge nok og sikre på at de mestrer oppgavene, kan de også gå inn og erstatte vikarer, og på den måten spare arbeidsgiveren for utgifter.

– Det blir verdiskaping og opplæring hånd i hånd, sier Heggen.

– Vi har valgt å gi 50 prosent av tarifflønn fra første dag. Da er det lettere for lærlingen å planlegge studieløpet sitt, og kanskje til og med oppleve at det er en lønn å leve av, i alle fall når man får borteboerstipend fra Lånekassen. Vi tar imot lærlinger fra nabokommunene, og de som ønsker kan leie hybel i et hybelhus som kommunen eier, legger hun til.

Framtidas modell

Investering

– Dessverre er det mange kommuner som bare ser utgiftssiden ved lærlingene. For oss handler regnestykket om å betale i starten, og så få tilbake det som er investert etter hvert. Det er ikke slik at vi skal tjene penger på lærlingene våre, men når vi legger inn i totalen at vi rekrutterer motiverte og dyktige folk, så mener jeg dette er en lønnsom investering, fortsetter hun.

– Regnestykket er enkelt: Du ansetter en lærling innenfor for eksempel helse og omsorg, eller barne- og ungdomssektoren. Kommunen betaler for ham eller henne det første året, og regnestykket går kanskje i minus, selv om et par ekstra hender i arbeidet er et verdifullt tilskudd til arbeidsstok-

– Som de fleste landkommuner, får Gran en stadig eldre befolkning. Vi trenger flere hender innen pleie og omsorg, og det er viktig med en aktiv rekrutteringspolitikk, mener Heggen.

– Nettopp derfor er dette med lærlinger en viktig del av kommunens strategi. De unge får fullført en fagutdanning, og vi håper de velger sin arbeidsplass i hjemkommunen, med alt det betyr av verdiskaping i en kommune som Gran.

– Jeg mener bestemt at dette er en modell for framtida, selv om mange kommuner ennå ikke har utviklet en tradisjon for å rekruttere framtidas innbyggere og kommunalt ansatte gjennom lærlingordningen, sier Heggen.

Dyktig ungdom

Ragnhild Heggen klarer knapt å skjule sin beundring for lærlingene hun har ansvar for: – De er så dyktige! Vi har nesten ikke stryk når folk går opp til fagprøven.

– Vi samler dem fagvis en gang i måneden, der de kan komme sammen og jobbe systematisk i forhold til opplæringsmalene, og der de får hjelp til å se sammenhengen mellom teori og praksis.

– I de fleste fagene bruker vi opplæringsbok, men i barne- og ungdomsfaget bruker vi mappemodellen, som etter min mening er et meget godt verktøy til å dokumentere og vurdere den opplæringen som blir gitt, sier Heggen.

Når de to årene er over, alle modulene og prosjektoppgavene er gjennomført, mappen godkjent og fagprøve bestått, får han eller hun fagbrev og kan gå rett inn i jobb, eller fortsette med påbygning i skole for studiekompetanse til høgskole eller universitet.

– Men bare se! Ragnhild Heggen finner fram en av mappene. En grundig samling dokumentert kunnskap, noe studenten selv har samlet og vurdert. Sånn skal det gjøres!

Og ganske riktig: Alle modulene er dokumentert og gjort rede for. Hvem er det som klager over dagens ungdom?

Fagbladet 3/2007 < 35

FOKUS Holdningsendring hos lederne, planlegging på lang sikt og god tilrettelegging kan sikre at eldre arbeidstakere vil jobbe lenger.

Det forutsetter at arbeidsgiverne gir de eldres erfaringskompetanse den status den fortjener.

<

EBBA WERGELAND Overlege i Arbeidstilsynet Eldres kompetanse og arbeidskraft kan brukes mye lenger dersom arbeidsgiver legger til rette for det i god tid.

Eldre kan og vil JEG HØRTE EN RÅDMANN – det var forresten en rådkvinne – fortelle om hvordan kommunen hennes hadde fått sine eldre ansatte til å fortsette i arbeid ut over AFP-alder.

Det startet med at de la om det tradisjonelle «pensjonistkurset» som alle ble tilbudt ved 55 års alder. Kurset hadde nærmest fungert som en melding om at man var i ferd med å bli for gammel. Nå ble det lagt inn et helt annet budskap i foredragene: Kommunen vil gjerne at du skal fortsette i arbeid i mange år. Hva betyr det i praksis for dine planer og din økonomi?

De årlige medarbeidersamtalene fikk et nytt punkt for alle over 55 år. Man skulle se på om det var nødvendig å justere arbeidsforholdene slik at arbeidstakeren kunne mestre jobben flest mulig år framover uten å slite seg ut. Dette var ikke minst viktig for mange kvinner.

De har ofte yrker der «karrieren» ikke automatisk gir lettere arbeid med årene: reinholdere, pleie- og omsorgsyrker, underordnet kontorpersonell og barne- og ungdomsskolelærere.

36 < Fagbladet 3/2007

ELDRE ARBEIDSTAKERE kommune tilrettelegge arbeidsarbeider like mye som yngre. forholdene for den eldste Det er dem som gleder seg mest gruppen ved å justere jobber til å gå på jobb, og de føler at de etter hvert som stillinger ble mestrer sine arbeidsoppgaver ledige, oppgaver ble endret eller meget godt. Faktisk er det hele i forbindelse med omorganise53 prosent av de som har passert ringer.

60 som kan tenke seg å fortsette Denne kommunen ga også i arbeid etter at de får rett til de eldstes erfaringskompetanse pensjon. En av tre 50–66-åringer den statusen den fortjente. De i norsk arbeidsliv tror ikke at de ble blant annet mer systematisk vil orke, eller være friske nok til brukt som faddere og veiledere å jobbe fram til pensjonsalderen for nyansatte. Kommunen (Levekårsundersøkelsen 2003, trodde på livslang læring, og SSB). viste det i handling. Det ble Nesten halvparten tror at aktivt lagt til rette for kursmindre arbeidsmengde og deltakelse og videreutvikling av kortere arbeidstid ville gjort det kompetanse for årsklassene over lettere å fort55 år. Sist, men sette. Mindre ikke minst, ble «Åtte av ti ledere fysisk tungt det gitt personarbeid og rolimener det ikke er nok lige lønnstillegg gere arbeidsfor hvert år fra tempo er også bemanning til å tilrette- 62 års alder, viktig for med 10.000 kr legge for eldre.» mange. Men per år for full hvor mange stilling. ledere drøfter arbeidstid og Men det aller viktigste, sa arbeidsforhold med rådkvinnen, var at vi i handling «seniorene», slik de gjorde i viste «seniorene» at vi faktisk rådkvinnens kommune? mente alvor vi sa at vi ønsket å Takket være langsiktig planbeholde dem. Og vi lyktes legging kunne lederne i hennes over all forventning. Nå velger

Illustrasjonsfoto: Henrik Saxgren/Samfoto

FOKUS

nesten ingen å gå av med AFP ved 62 års alder.

EN FERSK UNDERSØKELSE av kommunale lederes syn på eldre arbeidstakere (KLP 2006), forteller at åtte av ti ledere mener det ikke er nok bemanning til å tilrettelegge for eldre, og like mange mener at de ikke hadde budsjett til å gjøre det. Hvis det blir nødvendig med nedbemanning, vil nesten halvparten anbefale eldre ansatte å søke AFP. Selv om rådkvinnens historie viser at det kan finnes muligheter også med dagens budsjetter, er ledernes handlingsfrihet ofte

begrenset av trang kommuneøkonomi.

Statlige ledere er ikke annerledes enn de kommunale. Staten «moderniserer og fornyer» gjennom nedbemanning. Og nedbemanningen skjer som i kommunene blant annet ved å anbefale de eldste å slutte. Hvis de ikke slutter frivillig, kan de bli oppsagt og tvangspensjonert.

Som ansatte i Arbeidstilsynet møter vi mange av dem som blir parkert på et sidespor, frosset ut eller bare glemt etter omorganiseringen. De passer ikke i «det nye konseptet» eller hva det nå kalles.

Det er hensynsløst å la folk avslutte arbeidslivet på den måten. Det blir ikke lettere for dem når ministrene, deres øverste arbeidsgiver, stadig gjentar hvor viktig det er for samfunnet at de eldre står lenger i jobb. – Det aller viktigste, sa rådkvinnen, var at vi i handling viste «seniorene» at vi faktisk mente det på alvor.

ARBEIDSMILJØLOVEN fastslår at ved organisering av arbeidet plikter arbeidsgiver å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers alder. Arbeidstakerne skal få tilgang på nødvendige hjelpe-

midler for å hindre uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

Dersom en arbeidstaker får redusert sin arbeidsevne, plikter arbeidsgiver – så langt det er mulig – å legge til rette for at arbeidstakeren skal kunne fortsette sitt vanlige arbeid. Arbeidsgiver plikter på samme måte å legge til rette for at personer som ellers ville være hemmet i utførelsen av vedkommende yrke, kan få innpass på arbeidsplassen.

Fagbladet 3/2007 < 37

SEKSJONSLEDER colourbox.com

Gratulerer med Barnehagedagen!

Tirsdag 20. mars markerer vi Barnehagedagen for tredje år på rad. Det er en dag for samarbeid og for å vise fram det gode arbeidet i barnehagene over hele landet. I år samles barn, foreldre og ansatte under slagordet «Vi har en plan!». Og planen, det er den nye rammeplanen.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft 1. august i fjor, og legger grunnlaget for oppgaver og aktiviteter i barnas hverdag. Den legger stor vekt på innhold og kvalitet, og stiller tydelige krav til de ansatte. Kvalitet i barnehagen ligger i møtet mellom de ansatte, barna og foreldrene.

«Kvalitet i barnehagen ligger i møtet mellom de ansatte, barna og foreldrene, og det er de ansatte som kan få sving på et slikt samarbeid.»

For å få til enda bedre barnehager, må samspillet utvikles, og det er de ansatte som kan få sving på et slikt samarbeid for kvalitet.

Dagens barnehager utvikler seg i en flerkulturell og sammensatt virkelighet. Samtidig skal det pedagogiske innholdet tilpasses hvert enkelt barns nivå og behov. Derfor må det være folk med variert bakgrunn og utdanning i stillingene. Vi ser like ofte at de gode initiativene kommer fra erfarne barnehageansatte som fra lærlinger med ny inspirasjon.

Men det må også gjøres mer for å rekruttere ansatte fra minoritetsgrupper og for å få menn til å bli i barnehageyrket.

Relevant praksis må få fullverdig godkjenning som kompetanse.

Førskolelærere er viktige, men den gode barnehagen rommer så mye mer. Også barne- og ungdomsarbeiderne er fagfolk som fortjener en definert rolle i barnehagen. Og alle ansatte skal få faglig oppdatering. Det styrker barnehagedagens innhold, men gir også økt yrkesglede.

Den 20. mars legger vi motstridende meninger mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet og KFO til side, og går sammen om det vi er enige om: De ansatte har nøkkelen til den gode barnehagen.

God Barnehagedag!

METTE HENRIKSEN AAS

38 < Fagbladet 3/2007

Samarbeid med Utdanningsforbundet Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har hatt flere møter med Utdanningsforbundet med sikte på å sette fokus på SFO og utvikle en felles politikk på området. Det er planer om et felles arbeidsseminar til høsten og utsendelse av en felles brosjyre med viktige tema til drøfting om hvordan skolefritidsordningen skal fungere.

JD

Samling for kirkeverger Mange kirkeverger (administrative ledere innenfor Den norske kirke i hver kommune) er organisert i Fagforbundet. Men det kan godt bli flere. SKKO inviterer derfor til en samling for kirkeverger på Værnes 26. april. Ta kontakt med Trygve Natvig i forbundet sentralt for mer informasjon.

JD

Arbeidsgiveransvar i kirka

Bibliotekhøring Bibliotekutredningen – Bibliotekreform 2014 – er nå på høring. Det er tre elementer som Fagforbundet mener er viktigst: • Felles nasjonale digitale tjenester.

• Norgesbiblioteket – nettverk av bibliotek i Norge.

• Kompetanseutvikling for ansatte.

Seksjonene i fylkene har fått utredningen. Sjekk hjemmesida til SKKO – www.fagforbundet.no/skko – for mer informasjon.

JD

Barnehagedagen

Framtidig organisering av arbeidsgiveransvar i den norske kirke er et viktig tema i forlengelse av statskirke-diskusjonen. Fagforbundet deltar i et utvalg som arbeider med disse spørsmålene. Utvalget vil gjøre seg ferdig med sin rapport like etter sommeren. Fagforbundet har som utgangspunkt at det må bli én felles arbeidsgiver for alle lokalt ansatte i Den norske kirke.

JD

Barnehagedagen arrangeres 20. mars 2007 . Fagforbundet er med på en rekke arrangementer rundt om i landet. Barnehagedagen 2007 skal synliggjøre den gode barnehagen og barnehagenes arbeid for å oppfylle den nye rammeplanen.

Derfor er slagordet Vi har en plan!

Barnehagedagen ble arrangert første gang i 2005. Materiell skal nå være kommet fram til de som har bestilt.

JD

Fortsatt medlemsøkning Medlemmene fortsetter å strømme til Fagforbundet. I januar hadde forbundet 2154 innmeldinger. Totalt antall medlemmer er nå 291.155, og av dem er 190.686 yrkesaktive. Siste måned er det en økning på 882 totalt og 493 yrkesaktive medlemmer. Også LO opplever en medlemsøking for første gang på flere år.

PF

nr. 2 - 2007

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

© Ingrid Hillestad

Leikar på fleire språk Av Ingrid Hillestad

Har damer bart?

Korleis sørger ein på iransk? Kan muslimar eta pølse? Nye spørsmål dukkar stadig opp i det fleirkulturelle miljøet i Klosteret barnehage i Bergen sentrum.

D

et er fredag føremiddag, og ungar kjem framleis til barnehagen.

- Dei er normalt seine ein del av ungane her, forklarer pedagogisk leiar Trude Bergesen.

Ein austlandsk far er på veg ut, og ei sørlandsk mor står og pratar med personalet, medan ein iransk far kjem med sonen sin. Faren fortel at han aldri har lært så mykje som etter at sonen byrja i barnehagen: No veit han alt om både Kaptein Sabeltann og andre figurar i den

© Ingrid Hillestad

norske barneverda. To gutar i sjørøvarkostyme kjem springande ned trappa i det høge, smale, gamle og sjarmerande trehuset i Kalmargaten, der den eine av to avdelingar i barnehagen held til.

Kommuniserer med drama

Klosteret barnehage, avd. Kalmargaten: • Utgjer den eine av to avdelingar i ein kommunal barnehage midt i Bergen sentrum • Atten barn mellom tre og seks år går i avdelinga i Kalmargaten. Av desse har sju ungar ein annan kulturell bakgrunn enn norsk.

• Barnehagen er tufta på Reggio Emilie-pedagogikk, og drama er mykje brukt.

• To morsmålslærarar og ein iransk assistent er mellom dei som arbeider i barnehagen.

• Får støtte til ekstra satsing på kultur gjennom prosjektet Den kulturelle bæremeisen.

Ungane får halde fram leiken med assistentar og studentar, medan Trude tek med seg støttepedagog Yvonne Bakken og journalisten opp dei knirkete trappene til kontoret i øvste etasje. Dei to tilsette fortel om ein aktiv barnehage med stor kulturinteresse.

- Vi er flittige brukarar av alle tilboda her i byen. Vi er mykje rundt i smitt og smau og parkar, fortel Yvonne.

- Vi går også på kulturinstitusjonar, museum og på byfjella, føyer Trude til.

Den kommunale sentrumsbarnehagen bruker ein god del drama i det pedagogiske opplegget.

Dette fungerer bra med tanke på det fleirkulturelle miljøet.

- Drama er ei god kommunikasjonsform.

Det fungerer særskild bra for barn med dårleg språk, seier Yvonne.

- Med bruk av kostyme kan me konkretisere og gjere ting forståelege, utdjupar Trude.

Dei ramsar opp alle ungane i barnehagen som har ein annan kulturell bakgrunn enn norsk: halvt meksikanske Alma, halvt rumenske Bianca, albanske Nderim, irakiske Mustafa, iransk-vietnamesiske Babeuf, Himmel frå Bangladesh, i tillegg til ein gut som er halvt filippinsk.

- Vi må vere ekstra medvitne når vi har leik og samlingar. Vi har ofte avanserte dramaleikar, og då må vi passe på så desse ikkje blir for språkleg orienterte. Nokre av ungane kan ikkje eit ord norsk når dei byrjar her, seier Yvonne.

Dyktige observatørar

Set ord på alt…

Å lære ungane norsk er ein sentral del av jobben til dei barnehagetilsette. Dei to pedagogane verkar kunnskapsrike når dei snakkar om temaet, men fortel at det meste har dei lært av røynsle. Nokre kurs har dei likevel vore på, og noko kunnskap har dei frå utdanningane sine.

- Vi må setje ord på alt som skjer rundt ungane, forklarer Yvonne.

© Ingrid Hillestad

Iranske Armin er lærling i barnehagen. Han ønsker å jobbe med barn og musikk i framtida.

- Ungane bablar og bablar. Vi grip fatt i det ordet vi forstår og pratar rundt dette, seier Trude.

Det er ein energikrevjande prosess for ungane som held på å lære seg norsk. Dei to pedagogane fortel om ei serbisk jente som sovna overalt fordi ho blei så utmatta av språklæringa.

- Desse ungane bruker enormt med energi på å observere. Dei bruker alle sanser og mykje konsentrasjon. Dei blir utruleg dyktige på å lese og tolke ulike situasjonar, held Yvonne fram.

Vanskelege stev Misforståingar, som kan vere meir eller mindre morosame, dukkar stadig opp. Som då ungane

…kastar du apen?

heldt på å lære norske stev, og ein av dei framandspråklege misforstod teksten. Han blei ståande ute på gata og synge høgt: «Har du sett barten til kjerringa mi?». Ein annan gong byrja ein av ungane å skrattle då ei av dei tilsette sa ho skulle opp på kontoret. Han hadde aldri høyrt ordet kontor før, eit ord han syntest var frykteleg morosamt. Mindre kjekt var det då ein svært religiøs muslimsk far fekk vite at sonen hans hadde ete kalkunpølse då barnehagen var og grilla på Fløyfjellet. Dei tilsette trudde dei hadde sitt på det tørre ved å gje ungane som var muslimar, pølse utan svin, men kalkunpølse var i følge denne familien si religiøse overtyding ikkje velsigna mat.

- Vi har også opplevd å måtte setje oss inn i

andre skikkar i samband med eit plutseleg dødsfall, fortel Trude.

Barnehagepedagogane måtte kontakte Muslimsk senter og imamen der då ein av ungane i barnehagen mista ein nær pårørande. På denne måten lærte dei mykje om muslimske religionar sitt syn på død, som på mange måtar er meir positivt enn vårt, fordi den døde blir sett på som utvald.

Vi er nede hos ungane igjen og det nærmar seg middag.

- Kastar du apen, spør Trude halvt rumenske Bianca, medan ho spring rundt på golvet og hiv ei tøyape i veret.

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

Kva kultur er det me ønskjer at barna våre skal lære?

Hunden Parabol tenkjer på månen

Prikk og Flekk snør ned Prikk og Flekk bakar

Av Mary Bente Bringslid Det Norske Samlaget 2006

Av Lena Geffenblad, omsett av Frode Grytten Mangschou Forlag 2006

Kommoden ser liten og skuffa ut Der han står midt på plenen Han brukte å vere på soverommet, No er han kasta på dør

Prikk og Flekk er to gode venner som blir svært svoltne ein dag både magen og matskapet er tomme. Då er det berre ein ting å gjere: Her må bakast. Og når dei Lure vers om små ting. Møt ein er ferdige med bakinga, er det skuffa kommode, ein mann med ikkje lett å sjå kven som er prikvåt hatt, hundens tankar om kete og kven som er flekkete månen og ei heil røys med stein. I lenger.

Mary Bente Bringslid sine dikt ser Etter eit bad smakar det ekstra vi verda nedanfrå, gjennom små godt med heimelaga bollar. Når dyr og ting. historia er slutt, kan ein finne Dikta er morosame og tøysete, fleire gode oppskrifter bak i men samstundes poetiske og boka. underfundige i observasjonane I Prikk og Flekk snør ned blir sine av kattar, blomar og bussar. livet litt meir dramatisk då den Bringslid svingar også opp med eine av venene blir borte i snøimponerande heilt nye ord som stormen. Men dei to venene finn til dømes kråkesmell, bussleksi, saman att, og snart er dei tørre snusefred og pinnoteket. og varme og glade att.

Hunden Parabol tenkjer på Denne nye svenske duoen er månen er ei bok med mange eit koseleg par som dei små sikkvalitetar, med dikt både små og kert vil synest vel om. Men det er store kan ha glede av ikkje berre ikkje til å kome forbi at ein ein gong, men igjen og igjen. samanliknar dei med Bø og Bæ, og i så måte blir dette kanskje litt Så fin mage har du nok vel enkelt? aldri sett, Toyni Tobekk Og endå er eg like fin på andre sida!

Ragnhild Margretha Taranger

PiRion

!

S E L www.pirion.no

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

PiRion-kurs Om kurset Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i barnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn.

Kurset skal vere med å bevisstgjera dei vaksne på kva kultur ein ønskjer å formidle og syne korleis den lokale kulturen og historia er eit godt grunnlag for dette.

Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

avisa Pirion fire gonger i året.

Me bidreg og fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg. Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, heilt uavhengig av abonnement.

Om kurshaldarane Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt.

Kontakt:

Vil du tinge kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med redaktør for Pirion: Toyni Tobekk tlf: 52 79 04 82/ Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset 98 22 14 10 (måndag til torsdag mellom varar mellom 6 og 8 timar.

Pris per kurs: Frå 12 500,- pluss 9 og 15) epost: pirion@norsk-plan.no reiseutgifter til kurshaldar.

Om Pirion Stiftinga Pirion gir ut kultur-

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om.

PIRION 01/2007, 8. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: pirion@norsk-plan.no Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD

Look to Sandnes Sandnes kommune i Rogaland gir sine ansatte over 62 år bedre lønn og en lettere arbeidshverdag. Tiltakene lønner seg: Flere seniorer velger å stå i jobb etter 62 år.

Tekst og foto: MAY BERG, Aktuell

Det er gunstig å være senior i Sandnes kommune. Best er det for ansatte over 62 år. De kan få tilrettelagt arbeidet på flere måter: Noen får redusert antall nattvakter, mens kortere arbeidsdag er en mulighet for atter andre.

Sandnes var den første kommunen i Rogaland som fikk avtale om inkluderende arbeidsliv (IA), og har siden 2002 hatt en uttalt seniorpolitikk.

Kommunen mottok før jul en pris for sine seniortiltak fra Senteret for seniorpolitikk.

Det lønner seg

Sandnes begrunner seniorsatsingen med behovet for å sikre kommunen tilstrekkelig arbeidskraft, samt å beholde den kompetansen seniorene har.

I 2002 gikk om lag 50 prosent av kommunens ansatte av på AFP (avtalefestet pensjon). Fem år senere har andelen sunket til 25 prosent.

Det har kommunen spart millioner av kroner på.

– Før var det en holdning blant både ledere og ansatte om at pensjonsalderen var 62 år. Det ble forventet at man skulle gå av med AFP. Seniorene opplevde ikke at de ble sett og satset på, og utgiftene til AFP var stigende, sier Kate Seldal, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Sandnes.

Tiltak fra 62 år

Seniorpolitikken til Sandnes kommune omfatter alle over 50 år.

Men det er ved fylte 62 år at de «tunge» tiltakene slår inn. Da disponerer enhetene 16.000 kroner per årsverk som kan brukes til å lette

arbeidshverdagen for den enkelte.

Tiltakene tilpasses individuelt.

Kommunen har også en ordning med seniorbonus. De som velger å stå i arbeid etter fylte 63 år, får utbetalt en årlig bonus på 12.000 kroner til de har fylt 66 år. Men den er ikke pensjonsgivende.

– Hovedgrunnen til at flere velger å stå i jobb etter 62 år er at de blir verdsatt i større grad enn før. At de får signaler om at de er betydningsfulle og får utviklingsmuligheter, mener Kate Seldal.

Seniorstipend

Rogaland fylkeskommune har en ordning med seniorstipend som betyr

at ansatte over 55 år kan få inntil 50.000 kroner i seniorstipend og inntil tre måneders permisjon for studier, hospitering og liknende.

Fylkeskommunen er i ferd med å revidere sin seniorpolitikk. Den vurderer å gi ansatte på 62, 63 og 64 år ti prosent av grunnbeløpet i Folketrygden, 20.000 kroner, og beløpet vil være pensjonsgivende. Og som et alternativ til AFP ved fylte 62, et tilbud om 80 prosent jobb til 90 prosent lønn.

Stavanger kommune har en ordning med tilretteleggingstilskudd på 35.000 kroner per årsverk per år som kan brukes til ulike seniortiltak og et seniorvederlag på 18.000 kroner.

SENIORSATSING:

Hovedtillitsvalgt Kate Seldal i Fagforbundet Sandnes (t.v.) og Randi Stensaker fra LO Stat mener offentlige virksomheter må ha frihet til å tilpasse seniortiltak til den enkelte arbeidstaker.

Fagbladet 3/2007 < 43

Foto: LINDA BOURNANE ENGELBERTH Tekst: EVEN TØMTE

FOTOREPORTASJEN

>

Sykehusbetjentene på portørstua er Rikshospitalets røde blodlegemer. Fram og tilbake farer de, i et utrettelig kretsløp mellom sykehusets mange organismer.

Pasienter og blodprøver skal bringes fram og tilbake mellom avdelingene. Det skal gå fort, samtidig som pasientene skal føle seg godt ivaretatt.

Det nye Rikshospitalet er bygget tett og lavt, 136.000 kvadratmeter på fire etasjer.

Målt i omkrets er sykehuset Norges største bygning. Rolf Sedsbøe Jensen går gjerne 15 kilometer hver dag. Når han ikke løper.

Som røde blodlegemer

«Portørene har fått en annen status enn tidligere. Vi er mer integrert nå. Her føler jeg at vi blir veldig respektert.»

«De som begynner her, går gjerne ned fem kilo med en gang. Du trenger ikke kjøpe medlemskap hos Sats hvis du jobber her.»

Fagbladet 3/2007 < 45

46 < Fagbladet 3/2007

«Vi merker at kravene er blitt høyere, at farten er skrudd opp. Det hender jeg blir forbanna på hele sykehussystemet når det ikke gir meg lov til å snakke med pasientene sånn som man bør.

Det blir for mye fokus på produksjonstall.»

Fagbladet 3/2007 < 47

«Mange elsker å snakke om fotball eller noe annet med oss fordi de er så lei av å snakke om sykdommen sin. Jeg hører ofte på dialekta hvor folk kommer fra, og så har vi noe å snakke om. Andre er ikke interessert i å prate. Det merker vi ganske fort.»

48 < Fagbladet 3/2007

Fagbladet 3/2007 < 49

KAMPANJE: Pensjonistar i Chertsey protesterer fordi akuttposten ved St. Peter’s Hospital er i fare.

Over heile Storbritannia deltar folk i underskriftskampanjar og demonstrasjonar mot innsparing og privatisering.

Tvang UnitedHealth Pam Smith bur i ein liten gruveby midt i England.

Ho ser ikkje farlig ut i det heile tatt. Trass i at ho nettopp har påført verdas største helsekonsern eit sviande nederlag.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

50 < Fagbladet 3/2007

Det starta for litt over eit år sia. Helsesenteret i Langwith fungerte ikkje heilt som det skulle. Legane kom og gjekk. Ingen var nøgde.

Pam er folkevald, og var mellom dei som klaga. Eit pasientråd vart oppretta. Pam vart vald inn. Nye interessentar vart inviterte til å levere tilbod på drifta av senteret.

Har du høyrt?

Så, like før jul, møtte Pam ei venninne på gata.

– Har du høyrt? spurde venninna.

– Kva då? undra Pam.

– At UnitedHealth har overteke helsesenteret?

– Kva for noko? sa Pam, og trudde venninna spøkte.

Det gjorde ho ikkje. Verdas største helsefirma hadde inngått avtale om å drive det knøttvesle lækjarkontoret.

– Eg ringde straks til leiaren i pasientrådet og spurde kva som gjekk føre, fortel Pam. – Er det ikkje flott? sa han.

– Nei, sa eg: Kva har verdas største helseselskap her å gjere?

Dermed sette Pam i gang. Ho tok opp saka i byrådet.

GRASROTOPPRØR

Historiske alliansar For første gong agerar alle fagforeiningane i britisk helsevesen samla for å forsvare det offentlege helsetilbodet.

følgjene av store underskot: Stengde sjukehuspostar, kutt i pasienttilbod og fjerning av stillingar.

20.000 jobbar står i fare.

Dei protesterer mot tilsynelatande overilne reformer utan forankring hos dei tilsette, mot privatisering og mot ei oppdeling som truar verdiane som bind NHS saman.

Dei får verdifull støtte av ein TILLITSVALGT: – Helseendå breiare allianse, «Keep Our vesenet lir under dyre og NHS Public», der enkeltpersonar, overilne reformer utan forpasientgrupper og andre deltar ankring blant dei tilsette, saman med fagforeiningane. «Keep konstaterer Karen Our NHS Public» gir råd til folk Overilne reformer Jennings, helseansvarleg i som er trua av kutt i helsetilbodet NHS Together legg ikkje skjul på at Unison. og juridisk bistand til dei som vil helsevesenet har vorte betre i løpet av prøve kutt for rettsapparatet.

Tony Blairs regjeringstid. Både fordi løyvingane Pam Smith fekk verdifull økonomisk og juridisk har auka, og fordi dei tilsette har tilpassa seg nye støtte av «Keep Our NHS Public» då ho gjekk til arbeidsmetodar. sak.

No finn dei likevel tida inne til å åtvare mot – Dette er i sanning historisk, seier Karen Jennings. Ho leier helsearbeidarane i Fagforbundets søsterorganisasjon Unison. I tillegg styrer ho helseog sosialkomiteen i European Public Services Union (Epsu). Jennings var sentral då yrkesgruppene i helsevesenet nyleg samla seg i paraplyorganisasjonen NHS Together.

i kne – Helseminister Patricia Hewitt har sagt at vi sjølve skal få bestemme kva for helsetenester vi vil ha, slo Pam fast. Her hadde nokon gjort opp rekning utan vert, for ingen hadde spurd innbyggjarane til råds.

«I denne gata har folk lungeemfysem bak nesten kvar einaste dør.

Vi er ikkje interesserte i å bli sosiale eksperiAksjonist PAM SMITH ment.»

Gruvene tok helsa

– Langwith er ein by full av pensjonerte gruvearbeidarar med lungeemfysem, fortel Pam. Ho veit kva ho snakkar om. Begge bestefedrane, faren og begge brørne la igjen helsa si i «the pit». Den siste gruva stengde i 1974. Dei fleste held fram med å gå

under jorda i nabobyen Shirebrook. I 1984 stengde dei der også. Dei unge måtte ut for å finne arbeid. Pensjonistane sit att åleine.

– Dei har vore med å bygge opp ein velferdsstat med offentleg helsestell.

Då kan ikkje kven som helst berre komme og ta det frå oss, fastslo Pam.

< Fagbladet 3/2007 < 51

GRASROTOPPRØR

AKSJONIST: Pensjonist Gerald Gilbert meiner underskotet i helsevesenet er ein fiksjon, og fôrar alle som vil med alternative reknemåtar.

styresmaktene faktisk plikta å innhente meininga til lokalbefolkninga før dei delte ut slike oppdrag.

Med paragrafen i handa gjekk Pam til sak. Og vann!

Ny runde

Før UnitedHealth fikk telt til tre, hadde ho og hennar allierte funne ein paragraf i lovverket som slo fast at

Dette er UnitedHealth UnitedHealth Group er verdas største helsekonsern, med base i Minnesota. Dei har 55 millionar kundar/pasientar. Omsetninga i 2005 var på 275 milliardar kroner.

Dotterselskapet UnitedHealth Europe vart etablert i 2003, og er på full fart inn i britisk helsevesen. Dei har ikkje tenkt å stanse der.

«Formålet vårt er å hjelpe (...) europeiske helsetenester til å møte og overgå dei stigande forventningane til pasientane mens

52 < Fagbladet 3/2007

Der står saka i dag. Det regionale helsekontoret som hadde delt ut oppdraget til UnitedHealth, måtte finne seg i å starte heile tildelingsprosessen på nytt.

– Men dette handlar sjølvsagt ikkje om vesle Langwith, slår Elizabeth Barrett fast. Ho har vore lækjar i Shirebrook i ei årrekkje, og var mellom dei som leverte tilbod om å drive senteret i Langwith. Difor er ho part i saka. Det løyner ho heller ikkje.

Men ho er også tilhengar av eit offentleg helsevesen, i England betre kjend som National Health Service, NHS. No meiner ho reformene legg til rette for store, private selskapa.

– Då vi undersøkte den første tildelinga, oppdaga vi at UnitedHealth Europe hadde fått toppscore i fleire

vi held tenestene rimelege og reduserer skilnader i helse,» skriv dei på heimesida si.

Eksklusive rettar Karen Jennings, europeisk fagrørsles fremste tillitsvalde for helsearbeidarar, åtvarar mot ei storstilt snikprivatisering av det britiske helsevesenet med UnitedHealth som sentral aktør: – Det har vore ein interessant prosess. Dei har lagt stor vekt på å møte oss på ein positiv måte. Samtidig ser vi korleis dei som privat, profittmotivert selskap får tilgang til store offentlege midlar. Eit ferskt døme er løyvinga på 50 millionar kroner for å utvikle eit system som skulle redusere talet på sjukehusinnleggingar for eldre. Ein ting er at systemet viste

kategoriar, sjølv om dei på den tida berre hadde tilsett ein einskild lækjar på deltid.

Simon Stevens

Simon Stevens var ein av dei nærmaste rådgivarane til Tony Blair i prosessen med å opne NHS for kommersielle interesser. Den jobben hadde han fram til for to år sia. Då reformene var vedtekne, gjekk han til jobben som president for UnitedHealth Europe. Mannen som hadde vore med å utvikle dei nye spelereglane, sit altså svært godt plassert når nye aktørar skal skaffe seg oppdrag – etter dei nye reglane.

I Langwith venter Pam Smith spent på kven som får i oppdrag å drive helsesenteret. Ho er redd for følgjene dersom UnitedHealth vinn på nytt: – Då eg spurde, vedgjekk dei at dei ikkje hadde ein einaste lækjar å setje inn. Dei sa det fanst nok av lækjarar i Portugal og India. Vi finn oss ikkje i å bli brukt til sosiale eksperiment på dette viset, fastslår Pam Smith.

seg å ikkje fungere. Ein annan er at UnitedHealth har alle rettane. Dermed hadde det britiske helsevesenet måtta kjøpe systemet dei sjølv hadde betalt for å få utvikla, dersom det hadde vist seg å vere vellykka. Ikkje berre ein gong, men på kvar plass dei ville ta det i bruk.

Enorme summar Primærlækjaren Elizabeth Barrett føyer til: – Reformene i helsesektoren har lagt alt til rette for at UnitedHealth skal kunne bli storleverandør. Dei gjer det mogleg for dei kommersielle storaktørane å hente tenester ut av sjukehusa slik at dei kan sikre seg ein stadig større del av det britiske helsebudsjettet på 970 milliardar kroner.

DEBATT for at det nedsatte granskingsutvalget ikke bare må se på mobbebeskyldningene, men også på hvordan Yssen har fungert i sin stilling i LO. En gransking og offentliggjøring av den ansattes innsats i sin stilling, vil ytterligere forsterke kritikken mot LO i denne saken.

I enkelte saker kan det være klokt for den sterke part å bøye nakken og utvetydig si beklager, her tok jeg feil.

< REKRUTTERING

Helsefagarbeider og stolt av yrket mitt!

Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgsarbeider og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal

Sigmund Johannessen

< VALLA-/YSSENSAKEN

Lite smart Arkivfoto: Heidi Steen

Vil du bli stolt av yrket ditt? Å jobbe i helsevesenet er ikke bare å tømme bekken, springe med skittentøy og rydde søppel. De som har en slik holdning til mitt yrke, er feilinformert.

Jobben min er utfordrende. Jeg er heldig! Jeg får gi omsorg i menneskers hverdag, hjelpe dem med det de trenger for å fungere i dagliglivet. Hver gang jeg ser at hjelpen betyr noe, får jeg noe igjen som viser at jeg gjør et meningsfylt arbeid. Jeg føler meg bedre når andre har det bra.

Uansett om jeg jobber 16,9 prosent eller 85,73 prosents stilling, er arbeidsdagene givende og utfordrende. Men jeg trenger flere kolleger. Flere som vil jobbe sammen med meg.

Vi i Fagforbundet Ungdom jobber for at unge arbeidstakere skal få det bedre både under og etter utdanning. Flere i mitt yrke vil gjøre det stabilt og bedre for meg og brukerne.

Vil du ha en jobb som gir deg noe tilbake? Da er helsefagarbeideren noe jeg vil anbefale. Det er en ny utdanning som bygger på de tidligere utdanningene hjelpepleier og omsorgsarbeider og som ivaretar tradisjoner med pleie og omsorg. Jeg oppfordrer deg til å bli helsefagarbeider, slik at du og jeg kan bli kolleger i fremtiden.

< VALLA-/YSSENSAKEN

Uakseptabel personalpolitikk Jeg har behov for å gi utrykk for en del meninger om Valla/Yssen-saken som er omtalt i Fagbladet nr. 2/07. Denne omtalen er et forsiktig forsøk på å bagatellisere hele saken – og å gi støtte til enkelte fremtredende tillitsvalgte som har vært for skråsikre i begynnelsen av saken. Blant annet ser jeg at det er laget et poeng av at det er et meget begrenset antall medlemmer i Fagforbundet som har meldt seg ut pga. denne saken.

Dette er, med respekt å melde, et tøysete poeng fra journalistens side i en alvorlig sak.

Etter min mening dreier denne saken seg ikke primært om hvem av de to som forvalter den absolutte sannhet og som dermed har rett i denne saken.

Saken dreier seg heller ikke om hvorvidt Yssen har gjort en god eller dårlig jobb i LO. Som flere har påpekt, er dette en intern personalsak mellom en ansatt og dennes leder og hvordan

partene skal opptre i slike saker.

Gjennom 40 års medlemskap i forbundet har jeg fått med meg at i slike saker fremstår arbeidsgiver som den sterke part, og at det dermed stilles langt strengere krav til den parten enn til arbeidstakeren.

Kommuneforbundet var i sin tid en pådriver for å få gjennomført en ordning med regelmessige og forpliktende medarbeidersamtaler. En grunnleggende forutsetning er at samtalene er absolutt fortrolige og at de er forpliktende for partene.

Jeg har med sjokk og vantro lest Vallas redegjørelser hvor hun gjengir innhold fra en medarbeidersamtale med Yssen.

Samtidig kan det leses uttalelser fra Valla hvor hun gir sin vurdering av Yssens mangelfulle og dårlige innsats i LO. En slik handlemåte fra en arbeidsgiver er helt uakseptabel etter min mening og kan ikke forsvares.

Dersom vi stilltiende skal akseptere en slik handlemåte, er det med på å bryte ned en personalpolitisk ordning som fagbevegelsen har fått gjennomført.

I Fagbladet er det gitt utrykk

Viser til artikkel i Fagbladet nr.

2/2007 med tittel Ufortjent mediekjør mot Valla. Det var vel litt tidlig. Hva med å vente med oppsummering og eventuell forsvarstale til granskingsrapporten er klar?

Jeg synes for øvrig ikke det er rart at det ble mediekjør når LOs leder beskyldes for mobbing av egne ansatte. Enhver leder på et så høyt nivå må alltid regne med medieoppslag. Det er prisen for slike jobber.

Vallas reaksjon var også lite smart. Hvilken signaleffekt gir man når ledelsen i LO ikke forstår hvordan enhver leder skal opptre?

Jeg jobber i en stor kommune med mange ansatte og gode tillitsvalgte. Vil derfor nevne vår leder Iren Bekkevolds kommentar i siste medlemsavis angående Valla-saken. Hun sier bl.a. at personalsaker ikke har noe i avisen å gjøre, og at slike saker har minst tre sider; begge parters og den virkelige.

Iren slutter med «Vi får håpe at den uavhengige granskingskomiteen kommer raskt i mål og får roet saken».

Min personlige mening er at LO er tjent med en annen type leder enn Valla.

Helge Kolstad, minst 35 års medlemskap, mangeårig verneombud og andre som tillitsverv

Fagbladet 3/2007 < 53

DEBATT < ORGANISASJON

Pålegg som ikke smaker Jeg vil gjerne presisere noen påstander som fremkom i artikkelen «Pålegg som ikke smaker i Fagbladet nr. 2/2007». Jan Arne Netteland presiserer at han server medlemmer på alle sider i konflikten på og rundt RS på Sandviken.

Netteland har ikke løftet en finger for medlemmer som har søkt hjelp hos Fagforbundet.

Tvert imot så har han ment at det er medlemmene og de tillitsvalgte som skaper problemene.

Da lurer jeg på hvorfor akkurat RS fikk bot av 875 besøkte avdelinger som Arbeidstilsynet gjennomførte. Da sitter vi igjen med 874 som ikke fikk bøter, til tross for at de fikk pålegg, så var de ikke så graverende at de fikk bøter.

Bente Andersen har tatt sakene, noe man som tillitsvalgt plikter å gjøre. Sakene har vært tatt opp tjenestevei uten at det ble gjort noe for medlemmene.

Netteland har bak ryggen til de tillitsvalgte arbeidet med de 5–6 medlemmene som ikke er fornøyd med de plasstillitsvalgte.

Det er ca. 200 medlemmer på Sandviken, men Netteland valgte å høre på de 5–6 medlemmene som tydeligvis synes at det er ok ikke å følge vanlige regler i arbeidslivet. Medlemmene viste da på årsmøtet hva de mente om dette. Knut Inge Olsen arbeider for sine medlemmer, noe han alltid har gjort, og dermed ble han valgt til ny leder.

Netteland sier også at han ikke har forståelse for dem som fremdeles vanskeliggjør situasjonen.Han mener vel da tillitsvalgte og medlemmer som har søkt hjelp.

Når arbeidssituasjonen ikke

Spør oss om billån!

– trygghet for deg som er LO-medlem

ke smaker Pålegg som ik har siden Helse Bergen øter nyttår betalt dagsb r for på 10.000 krone lging manglende oppfø pålegg av Arbeidstilsynets sjukehus. ved Sandviken SVENDSEN Tekst: KARIN E. LARSEN Foto: BJØRN ERIK

pålegg fikk i fjor flere Helse Bergen miljøet etter om å bedre arbeids Vakt-kampanje. s God Arbeidstilsynet fornøyd med oppe Tilsynet var ikke t om å kartlegg følgingen av pålegge Den ved miljøet det psykososiale ved etsenheten (RS) regionale sikkerh s. Det har kostet Sandviken sjukehu kroner per 10.000 Helse Bergen 2. januar. virkedag siden Massiv kritikk

kelig RS ble ettertryk Sandviken og s Arbeidstilsynet satt på kartet da 2005. på tampen av rapport ble kjent gikk ut med kritikk Et par ansatte et og TV2 formidl av sikkerheten, RS var ved tilstandene inntrykk av at Bergens kritikk. NRK, enhver under savisen fulgte Tidende og Bergen

ETSENHET (RS) REGIONAL SIKKERH psykiatriske s er en del av det • Sandviken sjukehu RS er en av flere det i Hordaland.

Vestlandet, og behandlingstilbu pasienter fra hele enheter. Hit kommer i fengsel. for sjuke til å sitte Dikeflere av dem er i Trondheim og fins på Brøset enheter de • Tilsvaren ne mark i Oslo. for å møte pasiente RS trener jevnlig t 10/2006) • Alle ansatte ved også Fagblade nde måte. (Se på en ivaretake

<

32 < Fagbladet

k i samme spor. ne skapte inntryk Medieoppslage være ved RS måtte av at ledelsen de fleste ansatte inkompetent og ge. Og på tampen er nesten like udugeli det seg med dagsbøt av 2006 toppet . fra Arbeidstilsynet God etter rapportene Etter å ha lest ansatte n er det en del Vakt-kampanje get ål ved grunnla som stiller spørsm RS og bare RS. akkurat e for å bøtelegg

har blitt bedre, så er det de tillitsvalgtes plikt å følge opp sakene til medlemmenes beste.

Trodde at det var Fagbladets interesse også, noe man ikke kan få inntrykk av i artikkelen.

Tormod Tertnes, plasstillitsvalgt ved avd. sikkerhet

Takk for respons. Saken har flere sider, noe du tydelig viser og noe vi også forsøkte å få tak på mens vi arbeidet med den. Men det var ikke enkelt å kommunisere med alle.

Knut Inge Olsen kunne/ville ikke svare på de enkleste spørsmål, og Bente Andersen hadde skrudd av mobilen. Øyvind Hauge snakket villig vekk, men ingen ting skulle på trykk.

Uforståelig kritikk

Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personlige rådgiver eller gå inn på www.lofavor.no

54 < Fagbladet 3/2007

Også fagforen ingene er splitt et

nen ved enten å lekke til pressen eller skrive negativt om Sandvik en.

– Det er lite konstruk tivt, og jeg håper alle våre medlem mer holder seg for god til det.

2/2007

< ORGANISASJON

Og tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i Sparebank 1 får du din egen kunderåd-giver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre, enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Og du finner oss der du bor.

t

les var og er fremde Mange ansatte og andres innsats fornøyd med egen i det seg ikke igjen på RS. De kjenner som er skapt ildet negative medieb er med enkelte . gjennom intervju rapport tilsynets ansatte og Arbeids om det mer enn gjerne Disse forteller eten < ARBEIDSTILSYN å bedre sikkerh ETS KAMPANJE som er gjort for ansatte. for pasienter og • Arbeidstilsynet ådgiver for gjennomførte 875 Geir Olsen, spesialr avdelingsvise tilsyn for en, minner i helseav mediedekningen HMS på Sandvik foretak over og grunn på hele landet i et annet pålegg er slitne tilgang eksempel om «Mange ansatte forbindelse med at media har fått God faktum av det.

Vaktlt det oppfølgingen spesie kampan sikkerog for et jen.

Sandviken en, Alle bekymr helsefor e- Olsen, spesialrådgiver for HMS på – Tilsynet var av arbeidsplass takene og de private Geir på RS samt avviksasjon.» sykehus ene som ble undersø inform heten til de ansatte i lagt forhold derfor t til arbeidsmiljø, kt og og granske til taushetsbe fikk pålegg etter noen ansatte behandlingen, I Sandviken er alene både mellom tilsynene. arbeidsmiljøet. linjene med ved mellom å siden bli og bøtelagt denne sjukefra •tid Tilsynen skriver e viser at helsefor av arbeids.stokken . til avdelingen restenetakene Året etter var imidler i prosent . tilbakemelding ledelsen tydelige harogmangler ansatte nesten 12det systematiske HMS-ar fornøyd med oppenkelte været steget til beidet knyttet sitt preg på n. tilsynet at de er det er ført til temaene konfliktene satte i tvil om grunne tilsyn t som gjelder Olsen er ikke grunn med.Disse hele fjoråret. pårunnen følgingen av pålegge Hovedg er•slitne gen gjennom de ansatte på RS. avdelin – Mange ansatte e er at de ansatte plassentil, påleggen sikkerheten for arbeids presset n avseg føler i arbeidssituasjon n ramser opp av mediedekninge erattilmedia har en, og at ressurse HMS-rådgivere bidratt rådighet, ikke står... til dialog faktum ne somrt tiltak som har i forhold til de og spesielt det mange viktige som oppgave har nå engasje sbelagt skal løses. ne Bergen taushet RS, og syns det til ved Helse et (AFF) fått tilgang til økt sikkerh vært forskningsfond media ikke har Administrativt informasjon. er påfallende at RS. enn manglene for å få kartlagt et ut for at alle interessert i annet – Vi har satt oppdrag som Fra konflikt... fikk fram ved enheten. den rapporten et en tilsynet i 2005 annet utarbeid skal ha tiltro til Mens Arbeids – Vi har blant for videre tiltak, ved arbeidsmiljøet våre ansatte skal skal ligge til grunn uheldige sider at manual for hvordan konstruktiv , foretaksvernevar det på RS sier Leif Johnsen n på en over hele landet, . Johnsen er møte aggresjo trener Bergen t. her, r Helse i tydeligs Fagforb ble arbeide undene ombud ruppa ved RSene konflikt har medlem måte, og alle som r sitter i tiltaksg med ledelsen mer oppgi som ønsker tilsynet vil ikke på dette, opplyse en av dem som , Arbeids mens nettopp fra samarb ne andre ukentlig eid referate t.

Men på grunn av mangle de har avskrive r enhver for dette arbeide mulighe hvemnde tillit.møtt. t til framgan ig kten til RS Geir Olsen. er ikke vanskel Han gmener dagmul tilsynets møter sin plass. går det fram at Jan Arne Netelan absolutt var på elige. Av disse tilgjeng d innrømm ledelsen og Høyt sjukefravær tvil om at det var s er at vervet kritiske til 2007 som leder mest – Det er ingen e var ett av tilsynet i Fagforbu ny vært på leder for Fagforbu de som ndet er Ifølge medien på, har Helse Bergen været miljøproblem ndet i Helse blir drevet Bergen, har vært RS at sjukefra et stort arbeids krevendemåten enheten ble ikke har ne det i tillegg siste re ankepunkter mot året. I likhet utpekt henne at pålegge Olsen og som for å informe med andre fagforen r, noe Geir stedfortreder på avdelingen, til stede sin hyppig inger har Sandviken. nok opp, sier han. var høyt i periode også Fagfor-for sine bekymåtte medlem bundet til og gi uttrykk fulgt godt 2003 var det mertilsynet på begge at viljen til å få . kan bekrefte. I sider i e. Krever prosent konflikte Leif Johnsen tror lå det på ni n. Netelands og sin misnøy men at taushet ringer oppgave Arbeids prosent, i 2004 og vi på alle nivåer, haretterpå vært å brukte på plass, mye serve medlemmer på Når media . < løsninger er stor Knut Ingesom alle sider i konflik– Men i 2005 var var ansatte Olsen tok selvlikevel en krevende prosess og fantFagblade tenesom med på og rundt RS tilsynets rapport det kontaktblir prosent, noe t da på han konflikt Sandvik kom ned i 6,2 fikk ble < 33 e, nyss om at bladet en. Netefunnenskrev landfor snittet hardivisjon ingen forståels bekrefte Fagbladet 2/2007 en artikkel om kunne e for dem som lavere enn gjennom Bergen Sandviken. fremdeletotalt.

Helse s vanskeli – for Jeg vil oppfordre deg ggjør situasjo psykiatri og

På årsmøtet 30. januar tapte han ledervervet til Knut Inge Olsen med 36 mot 35 stemmer.

Redaksjonen i Fagbladet

Tenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden, gir vi deg et billån på dagen. Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil 10 år tåler vi sammenligning med andre.

Bedre sikkerhe

Det er med undring jeg mottok en telefon fra et medlem i Fagforbundet som refererte fra en artikkel i Fagbladet nr. 2/2007 om bråket rundt Sandviken sykehus. Det sto blant annet at jeg hadde blitt oppringt av journalisten, men at telefonen min var avslått. Ja, det kan nok være riktig, men dere hadde dessverre ringt på et telefonnummer som ikke brukes lenger.

Etter lengre tids uro rundt

Stedfortredende tillitsvalgt Bente Anderse n representerte ansatte på flere avdelinger i forbindelse med God Vakt-kampanjen, og var følgelig med på mange av møtene med Arbeidstilsynet.

Grunnlaget for hennes legitimit et er at hun på et årsmøte t for mange år siden ble valgt som tillitsvalg t ved en annen avdeling.

Knut Inge Olsen, tidligere tillitsvalg psykiatrien, og t for siden slutten av januar 34 < Fagbladet

til å sjekke grundig sannhetsgehalte n i det du skriver.

Hvis du baserer deg på de kildene jeg tror, kan jeg fortelle at alle påstand er er tilbakevist.

– Hvis det er slik at jeg har noen opplysninger som du kan tilbakevise, vil jeg gjerne ha det dokumen tert.

– Ikke nå. Jeg må ha tillatelse fra andre som har skrevet det. Og de treffer jeg ikke i dag. Men hvis du skriver noe negativt om navngitte persone r, kan Fagblade t bli saksøkt.

– Når hadde dere årsmøte på RS sist?

– Det vil jeg ikke lekke.

– Er det hemmel ig?

– Nei, du skal få vite det senere.

Jeg foreslår at du ringer Bente Anderse n for å få mer korrekt informasjon.

Det lyktes ikke å komme i kontakt med Andersen.

2/2007

sikkerhetsavdelingen på Sandviken sykehus, var det ikke til å unngå at det nå i sluttfasen ville bli spredd direkte usannheter om tillitsvalgte, ansatte og nå senest utskifting av fagforeningsleder i Fagforbundet Helse-Bergen. Helt greit at dere vil omtale det som skjer, men det hadde sikkert vært mer hyggelig om fakta hadde vært omtalt, og ikke usannheter. Jeg har personlig mye dokumentasjon på hva som egentlig har skjedd og hva som skjer. Synes ikke det er rette tidspunkt å offentliggjøre dette nå da alt blir grundig gjennomgått av eksterne parter som igjen skal gi grunnlag for en handlingsplan som skal iverksettes.

At noen få medlemmer/ansatte har kommet med skriftlig klage på tillitsvalgte på Sandviken sykehus som har representert Fagforbundet i mange år, vel det for de stå for selv. Jeg vet selv hva jeg sier og gjør til enhver tid. Jeg har også førstehåndsopplysninger/dokumentasjon på alt, så at noen ønsker innsyn i opplysningene som ikke har fullmakt eller innehar den rette lederfunksjon, er deres problem og ikke mitt. Jeg synes personlig virkelig synd på dem fordi de ikke har annet å fare med enn slike avslørende og usannsynlige påstander.

Jeg skal ikke henge ut de få

DEBATT personene dette gjelder, men en redegjørelse vil komme når de det gjelder har klart å gi et svar på klagebrevet som ble sendt til Fagforbundets kompetansesenter i Bergen. Fristen er gått ut, så jeg venter på svaret og gleder meg til det.

Tenk en arbeidsplass med så mange ansatte får plutselig et problem med noen få, og da er det full rulle i media fra A til Å.

At jeg i tillegg skulle vært tillitsvalgt for flere år tilbake, er også veldig forunderlig. Jeg var tillitsvalgt/medlem fram til 31. desember 2006. Det hører med til historien at en av dem som klagde, ønsker å bli den nye tillitsvalgte for Fagforbundet, så da blir sikkert alle sakene løst i en fart.

Vel det gjenstår å se, for det er nok en gang slik at en sak er en sak, uavhengig av hvem som er tillitsvalgt. Kanskje noen øyner at ikke alle klarer å skille person og sak, eller er det slik at å være tillitsvalgt er bare å være til stede, men ikke gjøre noe uansett henvendelser de måtte få. Min tidligere rolle som tillitsvalgt tok jeg i hvert fall på alvor, og det håper jeg etterfølgeren gjør også.

Bente Andersen

< E-FORVALTNING

Hannemyr bør oppdatere seg!

Det er med undring jeg leser intervjuet med universitetslektor og IT-skribent Gisle Hannemyr i temautgaven «eForvaltning» i siste nummer av Fagbladet (nr. 1/2007). Her uttaler han bombastisk at «...Lotus ligger blodig igjen på slagmarken».

Mye tyder på at Hannemyr benytter en proprietær standard når han forsøker å følge

< ANBUD

Større jobbsikkerhet Nå ser jeg lyst på muligheten for å få på plass et regelverk som verner de ansatte i forbindelse med anbud i bussbransjen.

Vi har fått en dokumentasjon som gjør det lettere for regjeringen å endre regelverket, og statsråden har sagt at arbeidet starter nå. Det er jeg glad for.

Transportøkonomisk institutt (TØI) overleverte 13. februar sin rapport «Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport» til oppdragsgiveren, samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Oppdraget var å utrede hvordan anbud påvirker vilkårene for de ansatte.

TØI-rapporten viser at anbud, med det mangelfulle regelverket vi har i dag, har svært negative effekter for sjåførene. Spesielt i form av jobbusikkerhet. Overdragelse etter anbudskonkurranse medfører ofte oppsigelse av arbeidstakere i selskapet som taper anbudet. Med dagens anbudsregler tas sjåførene opp til «ny vurdering», kanskje så ofte som hvert femte år. Kanskje

med i hva som skjer utenfor de akademiske veggene på universitetet. Lotus-produktene til IBM har nemlig opplevd en meget sterk vekst de siste årene og ligger langt fra blodig på slagmarken.

IBMs Lotus-sjef, Ken Bisconti, annonserte nylig at «gode gamle» Lotus Notes og Domino (serveren) opplevde en vekst på hele 30 prosent på verdensbasis i 2006. Og det er slett ikke slik mange tror at det er de nye portalproduktene til Lotus (for det fins mange flere produkter i Lotus-familien)

er en slik usikkerhet akseptabelt for en direktør på direktørlønn, men på sjåførlønn er et slik regime fullstendig uakseptabelt.

I Soria Moria-erklæringen heter det at «arbeidstakerne skal sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved virksomhetsoverdragelse».

Arbeiderpartiet og regjeringen vil ha et vern som svarer til det vernet og de reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder ved virksomhetsoverdragelse. Jeg vil ikke ha ordninger som gjør at det offentlige gjennomfører anbud og sparer penger på bekostning av eldre arbeidstakere med høyt sykefravær. Hvis man skal konkurrere, får man konkurrere på andre forhold enn folks helse og lønn.

Det innebærer ikke noen gevinst for samfunnet samlet sett dersom fylkene sparer penger ved å gjennomføre en konkurranseform som skyver arbeidsfolk over på trygdeytelser.

TØI-rapporten skal nå følges opp med en ny utredning. Målet er å få til et regelverk som sikrer de ansatte et vern som svarer til det vernet og de reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder ved virksomhetsoverdragelse.

som sikrer veksten. Nei, det er selveste Lotus Notes som har sørget for denne eventyrlige veksten. Faktisk vokser dette produktet nesten fire ganger raskere enn markedet for øvrig.

Hannemyr er en ivrig talsmann for åpne standarder. Ære være ham for det. Men da burde han vite at nettopp IBM og Lotus omfavner de åpne standardene. Lotus Notes 8 som lanseres til sommeren, er nettopp bygget på åpne standarder som f.eks. utviklingsverktøyet og rammeverket Eclipse.

Dagens forskrift krever at anbyderne forplikter seg til å følge lønns- og arbeidsvilkår som minst svarer til en av de landsomfattende tariffavtalene.

Med en felles bransjeavtale for rutebilbransjen, er lønns- og arbeidsvilkårene ivaretatt. Og ansettelsesvilkårene ser heldigvis ut til å være kommet et langt skritt nærmere en løsning.

Oppdragsgiverne har også innenfor gjeldende regelverk full adgang til å stille krav til leverandørene i anbudsinnbydelsen. Jeg mener at oppdragsgivere som Oslo Sporveier og Rogaland Kollektivtrafikk, som begge er i ferd med å gjennomføre store anbudsutlysninger, allerede nå kan stille krav i tråd med de reglene som er varslet.

Det innebærer rett til å følge med over til eventuelt ny operatør og videreføring av intern ansiennitet. Det kan også være hjelp til selvhjelp. Det er vanskelig å skaffe sjåfører. Både i Oslo og Stavanger er det pressede arbeidsmarkedet et sterkt tilleggsargument for å kreve vilkår for de ansatte som ved virksomhetsoverdragelse.

Truls Wickholm, Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité (Ap)

Med Lotus Notes 8 leveres også (gratis!) en integrert kontorpakke (tekstbehandling, regneark og presentasjonsprogram) som er så åpent at det benytter både Microsoft-, ODFog PDF-standardene. I tillegg kommer sanntidskommunikasjon og webkonferanser basert på Eclipse og Java i form av en integrert SameTime 7.5 klient.

Hannemyr er sikkert velkommen til IBM for en oppdatering.

Arne Sigurd Rognan Nielsen, Sarpsborg

Fagbladet 3/2007 < 55

KRONIKK Kommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å få kortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merkbare endring er en markant økning i bruk av private sykehus.

< BJØRN KRISTIAN RUDAA

RÅDGIVER I FAGFORBUNDET Private forsikringsaktørers tilbud om hjelp til å kjøpe seg ut av helsekøene virker ikke som forutsatt. Forsikringene gir ikke kortere ventetid, men fører til økt privatisering av sykehustjenester.

Kommunal forsikringsfiasko NÅR TRYSIL OG EIDSKOG kommune for noen få år siden tegnet private helseforsikringer for alle kommunens innbyggere, vakte det stor oppmerksomhet.

Forsikringsordningene skulle bidra til å nå to mål; redusert sykefravær og redusert ventetid for spesialistbehandling for helseplager.

I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006 fremkommer det klart at disse målene ikke på noen måte er innfridd. De private helseforsikringene har ikke hatt noen effekt, verken i Trysil eller Eidskog, når det gjelder å redusere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalueringen. Privat helseforsikring som kan betraktes som en tilleggsforsikring til den kollektive forsikring i Folketrygden, har dermed vært bortkastede penger for begge kommunene.

Prisen som kommunene har betalt for de private helseforsikringene, har variert mellom 500 og 900 kroner per innbygger i året, avhengig av omfanget av

56 < Fagbladet 3/2007

forsikringsdekningen. For Eidskog kommune varte ordningen i fire år og for Trysil i knappe tre år.

Helseforsikringen som Eidskog kommune inngikk fra 1. januar 2001, innebar en behandlingsgaranti til alle innbyggerne.

Tilsvarende kontrakt om behandlingsgaranti inngikk Trysil kommune fra 2003 til 2005, og den ble forlenget til juni 2006.

I EVALUERINGEN blir Trysil og Eidskog vurdert opp mot relativt sammenliknbare kommuner. I denne sammenlikningsstudien fremkommer det at Eidskog og Trysil ikke skiller seg ut fra disse kommunene med lavere sykefravær eller lavere gjennomsnittlig ventetid på spesialistbehandling, til tross for kostbare helseforsikringsordninger for de to nevnte kommuner. I og med at kommunene ligger i samme helseregion er det rimelig å anta at de har relativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Selv om behandlingsgarantien ikke førte til raskere behandling enn i andre kommuner eller

færre sykedager, skapte forsikringsordningen en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester. Det gjaldt særlig Trysil kommune, hvor hele 54 prosent av behandlingene foregikk i det private marked. Tilsvarende tall for Eidskog for perioden 2001 til 2003 var på 46 prosent.

BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL har avviklet sine helseforsikringer. Det er sannsynlig at interessen for å kjøpe private helseforsikringer nå blir betraktelig mindre for andre kommuner.

Riktignok vil aktørene i dette markedet fortsatt markedsføre slike forsikringer som lønnsomme, ved å vise til antatte besparelser i millionklassen, basert på kalkulerte færre sykedager for kommunens egne ansatte og for ansatte i private bedrifter.

Forsikringsselskapene vil nok legge evalueringen av hvordan forsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskog nederst i skuffen – for aldri å trekke den fram.

KRONIKK

«Forsikringsordningen skapte en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

Selv om Folketrygden dekker de fleste kostnader ved sykefravær, så dekker arbeidsgiver kostnadene i arbeidsgiverperioden – samt at sykefravær kan føre til produksjonstap for bedriftene. Dette er også noe av bakgrunnen for et av forslagene fra det såkalte Sykefraværsutvalget som ble ledet av statsminister Stoltenberg. Det førte til

ekstrabevilgninger på om lag 600 millioner kroner til sykehusene for å redusere sykefraværet ved redusert ventetid for yrkesaktive. Men så lenge det er helsekøer og ventelister, vil det dukke opp et marked for å kjøpe seg ut av køen, noe de siste års vekst i private behandlingstilbud klart viser. En del av de nye «friske» 600 millioner helse-

kronene fra Stoltenberg vil finansiere en del flere behandlinger ved private sykehus, selv om vi rødgrønne ikke liker det.

MANGE UTTRYKTE bekymring – deriblant Fagforbundet – for at sykehusreformen ville føre til et mer privatisert sykehustilbud, og vi så raskt klare tegn til dette etter at reformen

trådte i kraft. For fag- og arbeiderbevegelsen har lik rett til helsetilbud alltid vært et sentralt politisk mål. Når tilgangen til private sykehustilbud vil være avhengig av den enkeltes privatøkonomi (inkl. forsikringsordninger), er det god grunn til å sette på varselslampene. Private helsetilbud vil øke i omfang om stadig flere tegner private helseforsikringer.

Kritikken mot at noen kommuner valgte å tegne slike forsikringer, var at dette var å snike i helsekøen. Nå var det ikke lenger bare den enkeltes lommebok som kunne sikre raskere (bedre)sykehusbehandling for noen utvalgte, men også størrelsen på lokalsamfunnets kommunekasse.

Ansvarlige helsepolitikere må alltid ha fokus på om offentlige sykehus til enhver tid utnytter sin kapasitet for å sikre kortest mulig ventetid og færrest mulig sykedager. Det er god samfunnsøkonomi og den beste forsikring mot at det norske markedet for helseforsikringer skal nå samme nivå som i våre skandinaviske naboland.

Fagbladet 3/2007 < 57

FELLES INTERESSER: Statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet og nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet.

Roser Fagforbundet – All ros til Fagforbundet for at dere setter fokus på Angola, sa statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet da en delegasjon fra Fagforbundet besøkte departementet.

Fagforbundet hadde møte med Utenriksdepartementet for å presentere SOS-

barnebyprosjektet og for å drøfte noen av de utfordringene med for eksempel infrastruktur som samarbeidspartnere i Angola står overfor i dette prosjektet.

Mye av det som skjer i Angola handler vel så mye om politikk som veldedighet.

Angola er rikt nok til å kunne ha mye bedre levekår for flertallet av befolk-

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

58 < Fagbladet 3/2007

50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

ningen. Dette handler om å bygge demokrati og stabile forhold i samfunnet.

Både freden og demokratiet er foreløpig svært skjøre. Det er annonsert at det snart skal være valg, det vil i tilfelle bli det første på mange år. Bare noen få år er gått siden krigen sluttet. Nå er man i ferd med å gjenoppbygge landet rent praktisk, men også ved å bygge systemer som gir innsyn og kontroll. Dette er viktig for å kunne redusere den omfattende korrupsjonen som er et stort problem i Angola. Det er også et problem at det er så utrolig mange ekstremt fattige i et rikt land.

– Derfor er det viktig at fagbevegelsen engasjerer seg i land som Angola.

Fagbevegelsen har vært og er en utrolig viktig aktør i forhold til solidaritetsprosjekter verden over. Norge deltar på mange arenaer, og det gjør oss til en viktig aktør, mener Johansen.

– Som nasjon tar vi ut betydelige verdier fra Angola. Dermed blir våre bidrag til en positiv samfunnsutvikling også et moralsk og politisk spørsmål. Vi må gjøre noe igjen, og det viktigste er etter min mening å bidra til å bygge opp systemer som hindrer korrupsjon og underutvikling slik at landets rikdommer kan komme folket til gode, sa statssekretær Raymond Johansen.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

VALGKAMPUTVALGET:

Fra venstre Rune Aasen, Kjersti Johansen, Wenche Dahl, Helge Sporsheim, Unni Svendsen, Arne Halaas, Jan-Edvard Monsrud, Anne-Karine Halvorsen og Astrid Tjellaug.

Medlemmene avgjør valgkampsakene Gjennom et politisk verksted med 34.000 deltakere satser Fagforbundet Oslo på å få et nytt byråd med en ny politisk kurs.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

– Vi har satt i gang et gigantisk demokratiprosjekt. Det er ikke ofte det lages et politisk verksted med 34.000 deltakere i Oslo, sier valgkamputvalgsleder Arne Halaas.

– De sakene som får størst oppslutning blant medlemmene gjennom debattopplegget Fagforbundet Oslo på din side, blir våre valgkampsaker. Men det må dreie seg om kommunalt ansvarsområde, siden dette er et kommunevalg og ikke stortingsvalg, fastslår Halaas.

Debattavis

Fylkesorganisasjonen står bak en debattavis som sendes alle medlemmer i Oslo sammen med dette nummeret av Fagbladet. Avisen inne-

holder saker om blant annet integrering, lærlinger, eldreomsorg, rusomsorg, barnehager og lærlinger.

Debattavisen er ment som inspirasjonskilde når medlemmene selv skal komme med sine innspill. De står imidlertid helt fritt til å ta opp andre saker. På et svarskjema bakerst i avisen har medlemmene mulighet til å ta opp inntil fem saker de er opptatt av. Slik får medlemmene en sjanse til å bli hørt, få innflytelse og bli bevisst at det snart er et lokalvalg som er viktig for dem.

Svarfrist er 15. mai.

Partiene skal utfordres

– Vi kommer til å utfordre de politiske partiene på sakene i valgkampen til

høsten. Hensikten er at medlemmene skal ha et klart bilde av hvilke politikere de bør stemme på, sier valgkampsekretær Bjørn Lodve Wikstrøm.

Allerede 1. februar inviterte Fagforbundet Oslo til et valgkampverksted med politikere fra Ap, SV og RV til samarbeid om en ny kurs i kommunepolitikken. Fagforbundsleder Mari Sanden i Oslo oppfordrer partiene på venstresiden til å stå sammen og ikke la mindre uenigheter ødelegge valgkampen.

– Hovedoppgaven er å mobilisere egne medlemmer. Hver stemme teller for hvilket politisk styre og hvilken arbeidsgiver de kommuneansatte får.

Det står om bare to mandater, sier Mari Sanden.

Fagbladet 3/2007 < 59

OSS

Kantinenomaden Bjørn stadig ærender rundt Kantina i rådhuset i dag, matomkring på arbeidsplassene i pakke i en barnehage i morgen. kommunen. Arbeidsdagen Kanskje vanker det kake? tilbringes ofte i – Min mat< MATPAUSE skytteltrafikk pause? Den er ofte mellom kontoret i ikke-eksisterende.

Tor Arne Bjørn «pampekvartalet», Jeg har sjelden tid Hovedverneombud i til å spise og er litt Nedre Eiker kommune der fagforeningene holder til, rådhuset for ustrukturert. og de ulike kommunale virksomDet er veldig dumt, for jeg vet hetene. hvor viktig det er å spise jevnlige – Jeg liker ikke å spise alene. måltider med ordentlig mat.

Det hender jeg bare finner et Tor Arne Bjørn er mye på påskudd for å besøke noen. farta. I dag har han tatt oss med Særlig hvis det går rykter om at til rådhuskantina, der salat med noen har med godt bakverk. dressing og brød står på Hvis det er politiske møter på menyen. De andre har allerede rådhuset, passer jeg på å være spist. Ordføreren tar seg tid til å der rundt lunsjtider. Da vanker veksle noen ord på vei ut av det ofte gode snitter i kantina. døra. Så står kantina tom.

Som hovedverneombud har Tekst: EVEN TØMTE

Foran f.v. 40-årsjubilantene Leonhard Jensen og Ingfrid Lamo. Bak f.v. leder Bjørnar Olsen, 25-årsjubilantene Synnøve Jørgensen, Hilmar Iversen, Kåre Markussen og Inger Gudbrandsen.

Jubileum i Harstad Fagforbundet Harstad har gjort stas på medlemmer som har 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i tidligere Kommune-

forbundet eller Helse- og Sosialforbundet. Markeringen forgikk på Grand hotell med julemiddag, kaffe og kaker.

Utdeling av nåler i sør To nåler med diplom for 40 års medlemskap i LO og tre nåler med diplom for 25 års medlemskap i NHS eller NKF ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Risør, Gjerstad og Vegårshei.

De glade mottakerne av 25-årsnåler er damene i midten – f.v. Torill Hovland, Elsa Bjørg Olsen og Vibeke Halvorsen, flankert av to stolte mottakere av LOs 40-årsnåler, henholdsvis Sigbjørn Hagane (t.v.) og Harald Gjertsen.

Nestleder i fylkeslaget Doris Standal holdt foredrag om forbundets store satsing på SOS-barnebyen i Angola, og årsmøtet bevilget øyeblikkelig 5000 kroner til dette prosjektet.

Tekst: Kjell Skarheim

Nisseverksted

Foto: June Witzøe

I desember arrangerte Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Strand og Forsand nisseverksted for alle medlemmene. Kursholderne var innleide kreative sjeler fra Seksjon kirke,

60 < Fagbladet 3/2007

kultur og oppvekst, og vi lånte skolens sløydrom og kjøkken.

Vi fikk en travel og koselig kveld sammen, med innlagt pause der det ble servert rømmegrøt og fenalår. Dette ble en suksess som vi må gjenta til neste år.

Tekst: Hilde S. Håvardsen

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Nettverk for hovedverneombud 28 hovedverneombud møttes etter initiativ fra Samarbeidsprosjektet for arbeidsmiljø mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet og KS i Møre og Romsdal.

Den første dagen var temaene HVO sine oppgaver og nettverksbygging. Den andre dagen foregikk selve nettverksbygginga. Vi ønsker oss ei årlig samling i regiongruppene og ei årlig samling for hele fylket. I regiongruppene er det erfaringsutvekslinga som er viktigst, mens i fylkessamlinga ønsker vi oss også faglig påfyll.

Jobben som HVO er ensom, og

Bak f.v. Einar Skjeggstad, Terje Holmedal, Evy Holen og Helene H. Moltubakk.

vi har behov for noen å rådføre oss med. Takk til Terje Holmedal som tok på seg å holde kurset.

Tekst: Helene Hveem Moltubakk

BLOMAR OG GRØNSAKER: Folk reiser langt for å handle på Mo, og vekstane frå drivhuset sel godt, fortel gartnaren Jon Ole Skrede.

Skole på jordet elevane et det dei dyrkar av Kundane kjem frå Førde, Jølster grønsaker; gulrot, blomkål, lauk, og Naustdal for å handle blomar sommarkål, persille og potet. på Mo. Her ligg ein vidaregåSjølv om det er eit ande skole med < ARBEIDSGLEDE skolebruk, er salet eige gartneri og ei viktig inntekthagebruk.

Jon Ole skrede Sommarblomane Gartnar ved Mo og Jølster kjelde. Og blomane veks opp her utan vidaregåande skule, Sogn er meir lønsame enn grønsakene. mykje sprøytemiddel og Fjordane På vinteren arbeiog i kvar si potte. Og der Skrede mest på butikklagefolk passerer gjerne eit par ret og med grønsakene i drivandre hagesentra for å handle huset. store og livskraftige plantar i Sist sommar var så varm at butikken på Mo. gartnaren fant det uforsvarleg å Her er Jon Ole Skrede fullt arbeide ute på dei varmaste oppteken inne og ute heile året. dagane. Og å vere i drivhuset Om sommaren har han ekstrakom ikkje på tale, her var det vakter til å stå i utsalet og hjelpe over 50 grader på det varmaste. til med reinsking av bed. Resten Då var det godt å bruke tida av året arbeider elevane på inne til å rydde etter vårsalet. bruket.

– Elles sparer eg innearbeidet Det er våren han likar best, til styggversdagane. Der ligg gartnaren. fridomen, seier han.

– Då er det mykje å gjere, og Når det er finvêr, bruker han omsetninga er utruleg høg, seier tida til å reinske åkrane for han. ugras, gjødsle, sprøyte og Utsalet er ope tre ettermiddahauste. gar i veka heile året.

Hagebruket er i drift av di Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN elevane treng praksis herifrå,

Merkefest i vest Fagforbundet Åsane har avholdt merkefest for medlemmer med 25 og 40 års medlemskap. Birger Sundsbakk, kjent som Biggen fra Eldrebølgen underholdt.

Av de inviterte 25-årsjubilantene var det 30 som meldte seg til festen. De øvrige vil få nål og diplom tilsendt i posten. Det samme gjelder 40-årsjubilantene som ikke møtte.

Følgende var til stede: Anne Margrethe Askvik, Eli Bjelland,

Seniormøte Seniorklubben for pensjonerte ansatte i Fagforbundet møttes før jul til et innholdsrikt møte.

Pensjonsreformen, omsorgsmel-

Ingrid Bjerkeland, Hans Bratli, Wibeke Carlsen, Eli Krossøy Fjørtoft, Kjellaug Flaktvedt, Annelise Flygel, Turid Halland, Magnhild Hansen, Torill Hausvik, Solfrid Hopland, Dagfrid Hus, Åse Johannessen, Margun Jordal, Solveig Lervåg, Jenny Løkken, Karin Anny Madsen, Anna K. Mæland, Målfrid A. Ness, Kirsten Oen, Gunvor Olsen, Karen Revheim, Oddbjørg Rolland, Dagny Strømsnes, Selma Svendsen, Berit Toppe, Henning Trellevik, Eli Tysnes og Gunnvor Åstveit.

Tekst: Torill Haukås-Eide

dinga og nasjonal helseplan sto på dagsorden, i tillegg til at informasjonssjef Tone Zander innledet om Fagforbundets kvalitetskampanje (bildet).

Foto: Per Flakstad Fagbladet 3/2007 < 61

KRYSSORD

«Gamle er unge som er blitt eldre.»

Hermod

Fartøy

Kunstner

Trøtt

Esther Møller

Fugl

Fersk

Grønn11-2006 sak

© 106

Gutte navn

Tre

Ruinert

Enslig

Spøke

Kjør

Fartøy

Rydde

Artikkel

Krøtter

Leser Fange

Begripe

Forsin-

ke

Tirre

Gal

To

Anno

Mottager

Kna

Lure

Drivkraft

Hovedstad

Donerte

Utstå

Husfar

Klukke

Faktisk

Papp

Sy Nynorsk

Enhet

Siktede

Avsond-

Nedbør

Fisk

Tall fork.

Kna

Fiske utstyr Ense

Farge

Karakterløs

Fartøy

Nynorsk

pron.

Utarbeide

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Dyr

Styring

VINNERE av kryssord nr. 12

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 3/2007

Anfallet

jeksjon

Eiend. pron.

Pine

Miss

Inter-

Fest Anvise

Gjøre klar Emballasje

Tall

Tau Pike navn

Lure

Elskov

Passende

Gilde

ret

Triumf

pron.

Trapp

T E V N A K U S E R P E

N N H E V I G Ø O D R K E J A N U L L

H V F A L B S Å E T T N E E R E K R U E N S O Ø L T E D

E N T G B I S V E U S A T D E A L M T

S I L H U E T T E R T

A R O S

V T A N U R A D E Ø G G E I E R A R P O R R E Å S O T K I N A S Y R

D O I S L T T Ø Y N I S Æ S K E E L T R E G S A V I L E N E I K

F R A M S K R I T T N F E T

M M E R

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Tone L. Vaule 4330 Ålgård

S T O S K E R I

Anne Gerd Hegreberg 4032 Stavanger Klara Nilsen 7098 Saupstad

TEGNESERIE

PETIT

Nationaltheatret stasjon Sola skinner på Oslos mest brukte møteplass. Her krysses skjebner, gamle bekjentskaper fornyes og nye oppstår. Rundt steinbedet foran kiosken venter de, unge kvinner med skulderveske, sigarett i hånden og mobiltelefon i den andre; en ung mann med lue og posete bukser har ikke mobil, det ser ut som han kjeder seg. Rundt dem vaker selgerne fra bistandsorganisasjonen Care, trendy og velkledde med ringperm under armen.

Tre dresskledde menn i 30–40årene med kofferter og dokumentmapper ler og klapper hverandre på skulderen. Over en barnevogn småprater to kvinner i tjueårene. Det eldre ekteparet med pølse i lompe foretrekker benken framfor steinbedet. På den andre siden av hekken, ved nedgangen til T-banen, bøyer en mann seg ned i en samtale. Tiggeren som sitter der, har en trillevogn full av skrot og en liten figur av en steinaltermann plassert foran seg på asfalten.

Noen steder er snøen ennå hvit, men for det meste er den smusset til av skosåler og sneiper og strøsingel, eller den er ikke der i det hele tatt.

Det er vår i lufta, og snart skal de siste hvite flekkene også vekk, og kanskje skal det vokse blomster i bedene som nå er dekket av nedsnødd granbar.

Og hele tiden strømmer menneskene opp og ned fra undergrunnen og forsvinner videre ut i tilværelsen, mot andre stasjoner, opp mot Narvesen eller Karl Johan, der himmelen er blå og trekkspillmusikken klinger lystig fra gatehjørnene.

Tekst: EVEN TØMTE

Fagbladet 3/2007 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 3/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

29. MARS

23. APRIL

NR. 5

3. MAI

22. MAI

NR. 6/7

31. MAI

18. JUNI

NR. 8

9. AUG

27. AUG

NR. 9

30. AUG

17. SEPT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 3/2007 < 65

JOBBLIV «De aller fleste ønsker å klare seg selv. Men livet er ikke alltid slik at veien er lett.»

JOBBLIV

Gladys Sanchez Alder: 54 år Yrke: Sosialkonsulent Jobbsted: Norges Handikapforbund Sivilstatus: Gift med Tore, to sønner på 22 og 25 år Fritid: oljemaling, lese, følge med i politikken, og vedlikeholde hjemmet

Grensesprenger – Jeg tror ikke noen kunne jobbe her uten tanker om hvordan samfunnet skal være – for alle. Her tenker vi høyt sammen. Det er lov å mene ting, lov å være uenig. Og likevel har vi et godt sosialt miljø. Det er det fine med jobben.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

Gladys Sanchez, liten og spe, men rommer et stort engasjement. Hun vil skape et samfunn der funksjonshemmede har mulighet til å delta fullt ut med hele seg.

– I jobben trekker jeg inn min bakgrunn som innvandrer og chilener, sier Gladys, som kom til Norge i 1974, året etter militærkuppet mot president Salvador Allende.

– Jeg flyktet fra Chile fordi jeg engasjerte meg i mot kuppmakerne.

– Nå er jeg en privilegert innvandrer som kom til et norsk miljø som solidariserte seg med Chile. Jeg fikk mulighet til å bli inkludert og integrert. Her har jeg både familie og et stort vennenettverk. Øynene glitrer, utstråler varme og er fulle av liv.

– Jeg tror på det gode i mennesket. De aller fleste ønsker å klare seg selv. Men livet er ikke alltid slik at veien er lett. Samfunnet må derfor legge til rette slik at det ikke blir altfor vanskelig.

Gladys er med som fagkonsulent når de tillitsvalgte drar til Stortinget. Sist i en høringsrunde i helse- og omsorgskomiteen.

– Vi fremmer viktige krav for de funksjonshemmede, som brukerstyrt personlig assistanse. Dette er en grunnleggende rett som de funksjonshemmede burde hatt for lengst, mener hun.

Det er et likestillingstiltak å ha en assistent så du kan styre når du skal stå opp, spise, gå på jobb, besøke en venn – ha et liv som andre borgere.

Nå er de prisgitt hjemmetjenesten som bare er knyttet til helt basale behov. Å delta i samfunns- og kulturliv er ikke en selvfølge for dem som trenger assistanse.

På Gladys kontor henger tegninger av palestinske barns drøm om frihet, plakater av Chagall og et selvportrett av den meksikanske malerinnen Frida Kahlo.

– Jeg liker henne, de sterke fargene og at hun torde å sprenge grenser, sier Gladys.

Hjemme i huset på Nesodden har hun innredet sin egen malerhule, men først gikk hun på kveldskurs hos Hans Norman Dahl på Olav Mosebekks malerskole.

– Jeg kan male på hva det skal være.

Det er fargene og det å få holde på som gir glede.

Fagbladet 3/2007 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Bli klar til våren

Dame jakke

Fritt valg mellom de populære modellene - SPAR opptil 33%

Modell 98721 Farge: Rød og sand XS - 4XL

Formsydd dame jakke

2 stk. kr. 750,Inkl. mva

Modell 98852 Farge: Sand og turkis S - XXL

2 stk. kr. 750,Inkl. mva

Dame sweatshirt Modell 98609 Farge: Lys lime og Lys blå XS - XXL

2 stk. kr. 400,Inkl. mva

Mikrofiber fritidsbukse Modell 23302 Farge: Sort XS - 4XL

2 par kr 400,-

La Santa

Inkl. mva

Modell 25040 Farge: Hvit Str. 36 - 42

2 par kr. 400,Inkl. mva

SPAR %

opptil Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Fagbladet nr. 3 03/2007

Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr.

Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.04.2007 og er inkl.

25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.

33

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo