Fagbladet 2007 02 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2007

Fikk hjelp – får bli

Forsidefoto: Terje Skåre

SIDE 16

Der kvinner tjener mest 8 Reagerer mot mediakjøret 14 Kjempeglad for læreplass 30 En annen verden er mulig 46

>

INNHOLD > Illustrasjonsfoto: colourbox.com

8 14 16 18 20

TEMA: Der kvinner tjener mest Reagerer mot mediekjøret Med blanke ark Sprenger helsetabu PORTRETTET: Merker for livet

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Lengsel i Naftalan 46 En annen verden er mulig 54 Vil samarbeide om utvikling

FASTE SPALTER 4 7 24 27 36 38 49 52 56 58 59 62

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Bedre løsninger eller maktkamp?

Seksjonslederen Debatt KRONIKK: Pensjonsreformen er elitens opprør Oss Kryssord Tegneserie og Petit JOBBLIV: Buster og Besta på Ødemark

Foto: Vegard Velle

Folkets kamp Årets Verdens sosiale forum foregikk i Nairobi og samlet 60.000 antikapitalister, fagforeningsfolk og radikale intellektuelle fra hele verden.

Hvem skal eie e-kommunen I framtida vil kontakten med kommunen skje digitalt. I Danmark er internett allerede den dominerende kommunikasjonsformen med kommunene. Men hvem skal eie e-kommunene? Det offentlige eller private selskaper?

32 >

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 2/2007

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul

LEDER

Vaktmester’n Ole Kopreitan har vært frontfigur for Nei til Atomvåpen i snart 30 år, men definerer seg heller som vaktmester enn som leder.

Møt mannen med merkene i månedens portrett.

20 > TEMA

Værøy er unntaket Fagbladet har vært på jakt etter et sted der de kvinnelige kommuneansatte tjener mer enn mennene. Vi måtte legge turen helt til Værøy – nest ytterst i Lofoten – for å finne den eneste kommunen der kvinnene i snitt tjener mest. I de andre 430 norske kommunene er det motsatt.

Eksemplet Værøy illustrerer godt at det er langt igjen til full økonomisk likestilling mellom menn og kvinner.

I hele kommunal sektor tjener kvinner i snitt 91 prosent av menns lønn.

Hvis vi hever blikket fra kommuner og helseforetak, øker forskjellene ytterligere. Det er få tilfeller av direkte

«Et realt lønnsløft for Fagforbundets medlemmer vil knappe inn på lønnsforskjellene mellom Ola og Kari.»

Kvinnedrevet kommune Mannlige kommuneansatte tjener mer enn sine kvinnelige kolleger i 430 norske kommuner. I én kommune er det kvinnene som tjener mest.

8> LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

lønnsdiskriminering i samme yrke, men typiske kvinneyrker er dårligere FRODE RØNNING betalt enn yrker der menn dominerer.

REPORTASJESJEF Lønnsnivået innen bank og forsikring er for eksempel langt høyere enn i omsorgsyrker, der kvinner er i flertall. Men: Kan noen argumentere godt for at det er mer krevende å jobbe i forsikringsbransjen enn i en barnehage?

Regjeringen har tenkt å finne ut hvorfor lønnsforskjellene mellom kjønnene består, og satte i fjor ned en kommisjon som skal se på saken. Likelønnskommisjonen gir en mulighet til å debattere ulik verdsetting av typiske kvinne- og mannsyrker – og så kan vi håpe at debatten munner ut i handling.

Mens vi debatterer likelønn er det grunn til å minne om en annen urovekkende utvikling: Forskjellene mellom lavtlønte og høytlønte øker for tida kraftig. De økende klasseforskjellene gjør det enda vanskeligere å jevne ut lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, siden kvinner er i stort flertall i lavtlønnsyrkene.

Vi kan ikke akseptere verken de store lønnsforskjellene mellom kjønnene eller de økende klasseforskjellene.

Fagforbundet har en nøkkelrolle i kampen for å redusere forskjellene. Et realt lønnsløft for Fagforbundets medlemmer vil knappe inn på lønnsforskjellene mellom Ola og Kari. Samtidig som det er et kraftfullt motsvar til de som ønsker større klasseforskjeller i Norge.

Fagbladet 2/2007 < 3

NYTT

En av ti i yrkesaktiv alder mottar en uføreytelse, men 94,5 prosent av landets kommuner mener det er ytterligere potensial for å redusere langtidssykefravær og uførhet gjennom HMS-tiltak. < AFP-PENSJONISTER VIL TILBAKE I JOBB Tre av ti pensjonister ønsker seg tilbake i arbeidslivet, først og fremst i en deltidsjobb. Fire av ti hadde ikke lyst til å slutte i jobben, men følte seg presset til det. Færre enn hver tiende sliter med helsa, viser en undersøkelse foretatt av MMI. < NYE REGLER OM DISKRIMINERING Det nye regelverket for likebehandling av arbeidstakere som ble innført fra nyttår, stiller nye, omfattende krav til arbeidsgiver.

Det nye kapittel 13 i arbeidsmiljøloven «Vern mot diskriminering» inneholder en bestemmelse som kan føre til et mye større vern for ansatte: En delt bevisbyrderegel. I praksis betyr dette at det er arbeidsgivers ansvar å vise at det ikke har funnet sted diskriminering eller gjengjeldelse. For arbeidstakeren holder det å mene at «det er grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. Ukeavisen Ledelse < SAMLING FOR LO-UNGDOM 16.–18. mars samles LO-ungdommen på Vatnahalsen høyfjellshotell til årets Wintercamp. På det foreløpige programmet står temaer som LOfavør, Palestina, Ung i LO, Colombia og student- og arbeidsliv for alle. LOs ungdomsutvalg i Hordaland er arrangør, og arrangementet er åpent for all LO-organisert ungdom over hele landet. Mer informasjon kan du få via e-post til nils.olav.noss@lo.no

4 < Fagbladet 2/2007

Helse-koloss overkjører ansatte Selv om regjeringen drysser avlatsmillioner over sykehusene i kjølvannet av sammenslåingen til Helse Sør-Øst, frykter Fagforbundet at fusjonen kan åpne for et byråkratstyrt direktorat.

– Vi er redd for at enden på visa med en annen politisk regjering åpner for et direktorat. Da får vi et byråkratstyrt system, mens vi vil ha politisk styring av folkevalgte organer, sier Fagforbundets første nestleder, Gerd Kristiansen.

Hun understreker at kampen for å få avviklet foretaksmodellen i høyeste grad er aktuell.

Frykter slakt på golvet I det nye foretaket Helse Sør-Øst er målet å spare en milliard kroner.

– Hvor er de kvalifiserte kalkylene? Vi frykter at det skal slaktes på golvet der service ytes, sier

Renholderne tilbake til kommunen Ett år etter at renholdet i Frogn kommune ble privatisert mener ISS at det ikke klarer å levere de tjenestene kommunen ønsker. Nå har selskapet sagt opp kontrakten, og renholdsoppgavene skal tilbake til kommunen.

Rådmannen ville sette i gang en ny anbudsrunde, men politikerne i utvalget for plan og utvikling var ikke enige.

– Dette er en halv seier. Vi kommer til å sette inn all skyts fram til saken skal opp i kommunestyret 26. februar sier hovedtillitsvalgt Lill Ann Solli i Fagforbundet.

Tekst: EVEN TØMTE

kene. De friske millionene kan ikke hindre nedbemanninger som allerede er vedtatt.

Foto: Greg Rødland Buick

< STADIG FLERE UFØRE

FORBANNET: – Det verste er at Ap, SV og Sp som vi hjalp til makta, ikke har tatt oss med på råd, sier fagforeningsleder Bjørn Wølstad-Knudsen.

Bjørn Wølstad-Knudsen, leder av Fagforbundet på Ullevål sykehus.

– Tragisk for resten av HelseNorge, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Sigmund Eidem.

Både Wølstad-Knudsen og Eidem frykter at fusjonen er forløperen til et direktorat med påfølgende nedlegging av de andre helseforeta-

Bedre pasientbehandling Fagforbundet sentralt er fornøyd med ekstrabevilgningen til sykehusene på 800 millioner kroner, som kommer i tillegg til de 75 milliardene Stortinget bevilget i 2007budsjettet.

Forbundet imøteser at regjeringen vil gjennomgå systemet med aktivitetsbasert finansiering for å unngå uheldige virkninger og for å sikre bedre pasientbehandling.

Regjeringen sier at ingen ansatte vil miste jobbene som følge av fusjonen.

Innen 1. juli blir det etablert et nytt regionalt helseforetak som erstatter dagens to administrasjoner.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

Kontoransatte vant i Arbeidsretten De kontoransatte i Oslo krevde å få overtid for hver påbegynte halvtime. Nei, sa kommunen.

Nå har Arbeidsretten slått fast at de ansatte hadde rett.

– Vi er svært fornøyd med at Arbeidsretten har gitt oss medhold på alle punkter, sier rådgiver Anne Kathrine Ellila ved Kompetansesenteret i Oslo.

Oslo kommune foreslo selv i 2000 å justere avtaleteksten i overenskomsten slik at de kontoransatte ikke lenger skulle unntas fra bestemmelsene om overtidsbetaling for hver påbegynte halvtime. I 2004 oppdaget

arbeidstakerorganisasjonene og kommunen at de var uenige om hvordan dette skulle tolkes.

Oslo kommune hevder at det aldri var meningen at denne overtidsordningen skulle gjelde de kontoransatte, og at dette måtte være åpenbart for Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene, selv om avtaleteksten ikke sa noe spesielt om det.

Helt tilbake til 50-tallet har de kontoransatte hatt en annen ordning enn øvrige ansatte i kommunen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Eva Kylland

NYTT

Renatha vant i Høyesterett Renatha Bjørgo (38) er tilsatt i fast stilling som kirkegårdsarbeider i Kristiansand, selv om hun ikke hadde gyldig arbeidsavtale. Det ble nylig slått fast i Høyesterett.

– Jeg er kjempeglad, sier fagforbundsmedlem Renatha Bjørgo.

Sommeren 2003 fikk hun kontrakt som sommerhjelp på Oddernes Kirkegård. Da sesongen var over, fortsatte hun i arbeidet, men uten kontrakt.

Høsten 2004 ble det inngått avtale mellom kirkesjefen og Kristiansand kommune om at parkvesenet skulle overta kirkegårdsarbeiderne fra 1. januar 2005. Avtalen gjaldt bare fast ansatte – To måneder før overføringen ville arbeidsgiver ha meg til å underskrive en kontrakt som ville bety at jeg sto uten jobb etter to måneder. Jeg nektet å underskrive, forteller Renatha. I stedet gikk hun til Fagforbundet som hjalp henne å gå til sak.

VANT FRAM: Høyesterett slår fast at jeg er fast ansatt i Kristiansand kommune, sier en glad Renatha Bjørgo.

Stengt ute fra jobb – Jeg følte at arbeidsgiver prøvde å lure meg. Det handler om vern av en arbeidstaker når arbeidsgiver bruker sin makt, sier Renatha.

Arbeidsgiver ga beskjed om at hun ikke fikk være med over til Parkvesenet.

Hun møtte likevel opp første dag etter overflyttingen. Da ble hun sendt hjem igjen.

Får erstatning Kristiansand tingrett ga henne rett til å gjeninntre i stillingen. I lagmannsretten vant motparten fram.

– Vi anket til Høyesterett. En enstemmig dom derfra har endelig gitt meg medhold i at jeg er fast ansatt i Kristiansand kommune, sier Renatha, som takker for all støtte: –Sølvi Thomassen i Fagforbundet og LO-advokat Eyvind Mossige har opptrådt veldig profesjonelt og fulgt meg hele veien. Uten denne støtten hadde jeg ikke tort å føre saken helt til topps.

Høyesterett har tilkjent Renatha Bjørgo192.756 kroner i erstatning for tapt lønn. Den norske kirke og Kristiansand kommune er sammen dømt til å betale hennes saksomkostninger på 219.000 kroner.

Seier – Dette er en prinsippsak og en stor seier, spesielt for midlertidig ansatte som skulle vært fast ansatt.

En viktig dom som vil skape presedens, sier Sølvi G. Thomassen, rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Stavanger.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagforbund på datatoget Du kan treffe de fremste pc-guruer, dataarkitekter og beslutningstakere for morgendagens digitale samfunn på eForvaltningskonferansen 19.–20. mars. Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, El & IT Forbundet og Universitetet i Oslo, avdeling for forvaltningsinformatikk er arrangører.

Bevisstheten er på vei opp om at ny teknologi i økende grad berører kjernesaker for fagbevegelsen.

Flere fagforbund tar derfor tyren

ved hornene ved å sette seg som mål å være samfunnsledende for den digitale utviklingen.

Fagforbundets medlemmer begynner på ulike måter å merke eforvaltningskonsekvensene. Ved sykehusene i Buskerud og Telemark kan opptil 60 stillinger forsvinne på grunn av digital talegjenkjenning.

Les mer på: www.eforvaltningskonferansen.no Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 2/2007 < 5

NYTT

I år skal Sande kommune i Buskerud ha en storstilt personalpolitisk satsing som skal omfatte alle ansatte. Målet er å skape økt engasjement og bedre arbeidsmiljø. Rådmann Tron Bamrud tror et slikt opplegg vil ha stor betydning både for de ansatte og for innbyggerene i kommunen. < REKLAMEFORBUD I SKOLEN Trondheim har som landets første kommune innført forbud mot reklame i skolen.

Bystyrevedtaket er mer restriktivt enn regjeringens forslag, som foreslår å begrense reklame i skolen ved hjelp av å lage en veileder til skoler og skoleeiere. < IKKE TILRETTELAGT FOR ELDRE En av tre 50–66-åringer kommer ikke til å være frisk nok til å jobbe fram til pensjonsalderen. Spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland påviser hvordan virksomheter kan få sine eldre ansatte til å fortsette i arbeid ut over AFP-alder. Åtte av ti kommunale ledere sier imidlertid at de ikke har ressurser for tilrettelegging (KLP 2006).

Arbeidervern

< UAVHENGIGE VURDERER Rikstrygdeverket tok i 2005 i bruk legespesialister og rådgivende leger for medisinsk vurdering i uføresaker. Uavhengige leger gikk gjennom til sammen 200 uføresøknader hvor hoveddiagnosen var sykdommer i muskelog skjelettsystemet og psykiske lidelser. Trygdekontorenes og fylkestrygdkontorenes innstilling ble i liten grad endret som følge av den ekstra medisinske vurderingen.

Sintef Helse

Krever tøffere virkemidler mot sosial dumping Fagforbundet sier verken ja eller nei til veto mot EUs tjenestedirektiv, men krever at det norske regelverket blir bedre rustet til å takle sosial dumping.

– Fagforbundet legger stor vekt på at arbeidslivets organisasjoner og norske myndigheter fortsatt kan sikre at viktige trekk ved det norske arbeidsliv og samfunn kan videreføres dersom tjenestedirektivet settes i verk, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen.

27. februar skal LOs representantskap ta stilling til EUs omstridte tjenestedirektiv, som ble vedtatt i fjor høst. Flere LO-forbund har krevd at Norge skal bruke sin reservasjonsrett (veto) for å unngå at direktivet blir gjort gjeldende i Norge.

Fagforbundet tar ikke stilling til spørsmålet om veto i sitt hørings-

svar til LO. Forbundet stiller derimot krav om tiltak for å motvirke sosial dumping dersom det skal gi sin tilslutning til direktivet.

Vil beholde muligheter – For Fagforbundet er det av avgjørende betydning at myndighetene beholder de mulighetene de har i dag når det gjelder organiseringen av offentlig sektor. Regjeringen må derfor legge avgjørende vekt på dette spørsmålet i sin holdning til tjenestedirektivet, skriver Fagforbundet i sitt høringssvar til LO. Fagforbundet vil ha klargjort hvilke muligheter myndighetene har til å utvikle en velferdsstat i offentlig regi, spesielt med tanke på å tilbakeføre privatisert virksomhet til offentlig forvaltning. Videre vil Forbundet avklare hvordan tjenestedirektivet vil kunne virke inn på

Foto: Kari-Sofie Jenssen

< ØNSKER ENGASJERTE ANSATTE

STILLER KRAV: Lovverket må rustes opp mot sosial dumping dersom det skal bli aktuelt å si ja til tjenestedirektivet, mener Jan Davidsen.

myndighetenes mulighet til å organisere produksjon av tjenester av allmenn interesse, for eksempel helsetjenester gjennom utforming av et framtidig tjenestedirektiv.

Tekst: PER FLAKSTAD

Aksjonerer for pensjon Fagforbundet Lillehammer slutter seg til «Aksjon forsvar AFP» og bevilger 20.000 kroner til aksjonen.

Verkstedklubben ved Aker Verdal startet aksjonen til forsvar av dagens AFP-ordning (avtalefestet pensjon) og bevilget en million

kroner. Bevilgninger fra andre fagforeninger strømmer inn.

Først ute i Fagforbundet lokalt er Lillehammer som på årsmøtet 31. januar vedtok å slutte seg til aksjonen. Med forslaget for framtidig folketrygd fra regjeringen vil gapet

Nei til EU søker medarbeidere Faglig sekretær, fast stilling (100%) Redaksjonssekretær, vikariat (ca 60%) Søknadsfrist: 1. mars Se www.neitileu.no/stilling

mellom folketrygdens ytelser og de offentlige pensjonsordningene øke betydelig, heter det i begrunnelsen for vedtaket. Fagforbundet Lillehammer frykter det vil kreve store økninger i pensjonspremiene for å fylle gapet.

– Det vil særlig gå ut over dem som ikke orker å stå lenge i jobb.

Det er ikke mange i omsorgsyrker eller renhold som holder ut til ordinær pensjonsalder. Derfor er AFP viktig for mange av våre medlemmer, sier leder Helge Galtrud i Fagforbundet Lillehammer.

– Det vil fortsatt bli mulig å gå av ved 62 år for alle, men det økonomiske tapet blir formidabelt, sier Galterud.

Tekst: MONICA SCHANCHE

6 < Fagbladet 2/2007

JANS HJØRNE

Nekter gigantbot Et enstemmig formannskap i Sandefjord nekter å betale boten på 80.000 kroner som kommunen fikk for å ha hatt kurderen Sabah Magid ansatt.

Politiet ila kommunen boten fordi de ikke sa opp Sabah Magid da han fikk avslag på søknaden om permanent opphold i Norge.

På lik linje med andre kurdere fra Irak fikk Sabah innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i påvente av behandling av søknaden om asyl, eller en forbedring av situasjonen i Irak.

Han hadde med andre ord papi-

rene i orden da han ble ansatt i kommunen Eddy Whyte i Fagforbundet Sandefjord, som har vært en sterk støttespiller for Magid, setter sin lit til de nye forskriftene til utlendingsloven som er ute på høring nå. Han håper resultatet vil bli at Magid får oppholdstillatelse i Norge.

– Vi har aldri fått så mange tilbakemeldinger som i denne saken.

Folk reagerer på størrelsen på boten og syns det er en urimelig straff. Sabah er blitt straffet enda verre – med utvisning. Begge deler er urimelig og uakseptabelt, sier Eddie Whyte.

MS

Satser på kvalitet Etter at budsjettsamarbeidet mellom Frp og Ap brøt sammen før jul, ser mye ut til å endre seg i Halden. Nå vil kommunen satse på kvalitet.

Fagforbundet i Halden har arbeidet hardt for å få både lokalpolitikere og administrasjonen til å være med på kvalitetsprosjektet som Kommunaldepartementet, arbeidstakerorganisasjonene og KS har gått sammen om.

FRA ØKONOMI TIL KVALITET: Hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr er godt fornøyd med snuoperasjonen blant politikerne i Halden.

– Vi har snakket med de politiske partiene som har ønsket å lytte til oss, og med rådmannen, forteller hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr.

Rådmannen la ikke inn noe om kvalitetskommunekampanjen i sitt budsjettforslag, men politikerne ville det annerledes. I administrasjonsutvalget 17. januar ble det enstemmig vedtatt at Halden skal søke om å bli en kvalitetskommune.

– Vi er svært godt fornøyd med denne snuoperasjonen i Halden.

Jeg opplever dette som en vridning vekk fra at økonomi skal styre alt, til en satsing på kvalitet og samarbeid, sier Kirsti Rørmyr.

– Tidligere har utviklingen i kommunen vært ledelsesstyrt. Nå har politikerne tatt tilbake styringen, og mange av rådmannens fullmakter er overført til administrasjonsutvalget. Der sitter også de ansattes representanter med fulle rettigheter. Jeg mener dette kommer til å gi en mer demokratisk styring av kommunen, sier hun.

Tekstog foto: PER FLAKSTAD

Suksesshistorie med bismak Historien om norsk økonomi er en suksesshistorie, slår OECD fast. OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling med 30 industriland som medlemmer – presenterte sin rapport om Norge i slutten av januar. Som bekreftelse på påstanden vises det til at vi har sterk økonomisk vekst, lav arbeidsløshet og moderat inflasjon. Men; obs, obs – vi har det for godt. Vi har for gode sosiale ytelser, vi har for lav rente og vi jobber for lite. Derfor må vi være på vakt mot pris- og lønnsvekst, og landet må snarest gjennomføre pensjons- og trygdereformer som skal sørge for at folk jobber lenger og mottar færre ytelser fra det offentlige. Riset bak speilet er inflasjon og betydelig renteøkning.

«Glem rådene fra OECD, følg opp løftene i Soria Moriaerklæringen!»

Det er ikke første gangen at OECD hevder disse synspunktene, tvert imot.

Finansminister Kristin Halvorsen er JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER enig med OECDs eksperter på enkelte punkter. Samtidig avviser hun flere av anbefalingene, og sier det er uaktuell politikk for den rødgrønne regjeringen.

Heldigvis, fordi det er mange som føler at den påståtte rikdommen ikke omfatter dem. Først og fremst gjelder dette folk som av en eller annen grunn er fattige og avhengig av sosiale ytelser. Flere av Fagforbundets medlemmer kjenner seg heller ikke igjen. Mange ansatte i norske kommuner og andre virksomheter har en lønn som det ikke går an å leve av.

I hovedtariffoppgjøret i fjor fikk vi henvendelser fra fortvilte medlemmer som etter mange år i arbeidslivet og med full jobb, fortsatt ikke tjente nok til å kunne få lån til bolig. Det er uverdig. Det er også uforståelig at det finnes så mange som ønsker å jobbe heltid, men som kun tilbys deltid. I en situasjon hvor landets økonomi går godt, må vi finne rom for å bedre forholdene blant annet for disse gruppene.

Eldreomsorgen og sykehusøkonomien må bedres. Økt satsing på sykehus og helsetilbud vil ikke bidra til inflasjon og høyere rente. Den store utfordringen er en mer rettferdig fordeling. Vårt råd til regjeringen når den nå skal begynne å arbeide med 2008-budsjettet, er å glemme anbefalingene fra OECD og i stedet følge opp løftene i Soria-Moria-erklæringen.

Fagbladet 2/2007 < 7

TEMA

LIKELĂ&#x2DC;NN

Der kvinner tjen 8 < Fagbladet 2/2007

LIKELØNN

TEMA

Velkommen til Værøy i Lofoten; det eneste stedet i landet der de kvinnelige ansatte i kommunen tjener mer enn sine mannlige kolleger.

Tekst: EVEN TØMTE og KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN RØDLAND BUICK

er mest

Tørrfisken er det første man legger merke til når man tråkker oppover fra helikopterhavna mot overnattingsstedet Fiskarheimen. Den henger på store hjell av tre, ut mot havet. Duften av fisk og sjøvann smyger seg inn i neseborene. Plutselig skvetter vi til idet en kruttladning eksploderer like ved siden av oss. Det skal holde fuglene unna fisken.

På fiskebåthavna lenger oppe er det aktivitet dag og natt. Snart skal havna bli tørrlagt. Båtene må legge til ved flytebrygger mens bunnen inne i bukta blir gravd dypere. Kapasiteten skal rustes opp. I dag har de største båtene problemer med å legge til kai.

Værøy begynner og slutter med fisk. Uten den hadde det neppe bodd mennesker her.

Livet i havet vever det lille fiskesamfunnet utenfor nordlandskysten tett inn i den globale økonomien. Hver værøying eksporterer 30 ganger mer til utlandet enn en osloboer.

– Her lever vi det gode liv. Vi bor jo midt i spiskammeret i Norge. Bikkjene mine spiser

fisk og hvalkjøtt hver dag, forteller rådmann Inger-Marie Sommerset.

Kvinner kan alt

Det er få mannfolk å se på lønningslistene Sommerset administrerer. Et hundretalls ansatte fyller til sammen 65 årsverk i kommunen. Ni av dem er menn.

– Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme, holdt orden og styrt husholdningen. De har gjort alt og kunnet alt. De ordnet opp i det samfunnsnære, sier rådmannen.

Værøy er det eneste stedet i < landet der snittlønna for de

Fagbladet 2/2007 < 9

TEMA

LIKELØNN

kvinnelige kommunalt ansatte er høyere enn for deres mannlige kolleger. I gjennomsnitt tjener kvinnene 273.311 kroner, tillegg ikke medregnet.

Mennene tjener 269.681 kroner.

Kvinnenes lønn utgjør dermed 101,4 prosent av mennenes.

I de øvrige 430 kommunene i Norge tjener mannfolkene mest.

Tallene stammer fra KS’ lønnsstatistikk for desember 2005. Etter at tallene ble hentet inn, har kvinnene styrket stillingen. Rådmannen er blitt rådkvinne. Også den nytilsatte, kvinnelige økonomisjefen i kommunen har tatt over for en mann.

Hva er det som gjør denne kommunen så spesiell?

– Det ligger i hele grunnstrukturen. Kvinnene holder hus og hjem. I urbane samfunn er det nok annerledes, men slik er det i mindre primærnæringssamfunn sørpå også, mener Sommerset.

Havet lokker

På fiskemottakene på land jobber både kvinner og menn.

På havet er det derimot bare mannfolk. Mange gutter velger å slutte tidlig på skolen. Fisket lokker med høye inntekter og få formelle krav om kompetanse ut over båtførerbevis.

– Eplet faller ikke langt fra stammen. Hvis foreldrene dine har klart seg fint uten utdanning, er det lett å tenke at man gjør det selv også. Det er stor forskjell fra år til år, men i enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående, forteller rektor Jan Arne Strøm ved Værøy skole.

Utdanningsnivået på Værøy er 10 < Fagbladet 2/2007

«Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme, holdt orden og styrt husholdningen.

De har gjort alt og kunnet alt.»

Rådmann Inger-Marie Sommerset.

LIKELØNN

TEMA

FRAMTIDA: Flygeleder, data. Kanskje fiske? Framtida er åpen for niendeklassingene på Værøy skole. – I enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående.

I andre kull velger alle å gjøre det, forteller rektor Jan Arne Strøm (bildet til høyre).

det laveste i landet. Seks av ti har ingen utdanning ut over grunnskolen, dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. Kun 8,6 prosent har utdanning på universitets- eller høyskolenivå, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Kommunen må få folk utenfra til å ta jobbene med høye krav til utdanning. Det er et problem, mener rektoren. Selv er han innflyttet fra Os i Hordaland.

– Hvorfor er det ingen jenter som velger å jobbe på fiskebåtene?

– Det har vært en del overtro knyttet til at kvinner i båt betyr ulykke, og det er fortsatt noen grad av mannssjåvinisme i fiskerinæringen. Det er vel ikke så mange jenter som egentlig har lyst heller, tror Strøm.

Ensom svale

Da Strøm begynte som lærer på skolen, hadde han tre mannlige kolleger. Nå er det elleve kvinner

og ingen menn bak katetrene i klasserommene.

– Det er klart jeg savner mannlige arbeidskolleger. Det blir noe helt annet. Det er lettere å sette seg ned og snakke om fotball med mannfolk. Nå blir det mye damesnakk. Men det er ikke noe problem. Hvis jeg savner mannfolkprat, kan jeg alltids sette meg ned sammen med vaktmesteren, sier rektoren.

Likevel hadde han gjerne sett en mer balansert fordeling mellom kjønnene. < VÆRØY

• Den nest ytterste av lofotkommunene. 748 innbyggere. 17 km2.

• Ordfører: Harald Adolfsen (felleslista).

• Aktuell: Den eneste kommunen i landet der de kvinnelige kommuneansatte tjener mer enn de mannlige.

• 43 prosent av alle yrkesaktive er sysselsatt innen fiskerinæringen.

– Bare kvinner blir feil, akkurat som bare menn blir feil.

Både i forhold til ungene, men også i forhold til arbeidsmiljøet.

Når mange kvinner snakker med hverandre, blir det fort mye syting og klaging. Mannfolk er mer direkte på løsninger. Jeg tror det er sunt å ha en blanding, mener han.

Kan ikke tenke seg å flytte

– Jeg var 15 år da jeg kom til øya for første gang. Så giftet jeg meg med en fisker. Det var det beste som kunne ha skjedd meg. Jeg

kan ikke tenke meg å flytte herfra, forteller Gudrun Johansen. Lederen for Værøy Fiskarkvinnelag er selv innflytter, men har bodd på Værøy i 56 år.

Mens mennene har fisket, har fiskarkvinnelaget arbeidet for å bedre de sosiale tjenestene i samfunnet. Med loddsalg og innsamlinger har fiskerkvinnene rustet opp det medisinske utstyret på legekontoret og støttet opp under ulike velferdsordninger.

– Det har hendt at fiskere har blitt skadet mens redningshelikopteret har vært ute på oppdrag. Når sånt skjer, blir man bevisst hvor isolert vi er – at vi er avhengig av å kunne klare oss selv, forteller Johansen.

Da hun først kom til Værøy, bodde rundt 1300 mennesker der. Nå er det 748 igjen. Lederen for fiskarkvinnelaget syns utviklingen er skremmende.

– Ungdommen reiser bort og utdanner seg. Her er det ikke særlig mange jobber for folk < Fagbladet 2/2007 < 11

TEMA

LIKELØNN

FASTGRODD: Gudrun Johansen kom til Værøy som 15-åring. Nå kan hun aldri tenke seg å reise.

med utdanning. Det er fisket, på hav og land. Ungdommen blir borte, sier hun, Fisk og fly

Ungdommene vi treffer på kafeen på supern går i niende klasse og har halvannet år igjen av grunnskolen. De har ikke hastverk med å velge hvordan de vil at framtida skal se ut. Noen

tanker har de likevel gjort seg.

– Jeg har lyst til å bli flygeleder. Jeg har hørt at de tjener bra, sier Andreas Bye Pedersen.

Klassekameraten Adrian er mer usikker.

– Jeg vet ikke hva jeg skal bli.

Jeg har lyst til å ta allmennfag.

Eller så skal jeg på fiskerskolen på Leknes og ta båtsertifikat.

– Jeg vil jobbe med enten data eller elektronikk. Det er noe jeg er flink til og driver med daglig.

Eller så skal jeg gå kokkeskole, sier Alexander Bye Pedersen.

– Hva med å fiske?

– Det tror jeg blir ganske kjedelig. Jeg er ikke interessert i det.

Alle guttene har fedre som jobber i fisket.

– Hele familien er fiskere.

Unntatt damene, forteller Andreas.

– Jeg skal til Trondheim, slår Hilde Sørensen fast.

Hun vet ikke riktig hva hun vil gjøre der, men har lyst til å bo i en by.

– Jeg syns det er kjedelig å bo på en øy, mener Hilde.

Venninnen Anna Fulterer er ikke enig.

– Det er hektisk og masete i byer, syns hun.

– Kommer du til å bli boende her?

– Jeg vil nok kanskje flytte tilbake hit en gang.

Langt fra likelønn Menn tjener langt mer enn kvinner. I offentlig sektor er forskjellen større i dag enn den var på slutten av nittitallet.

De best betalte jobbene tilhører stort sett menn. For hver tier en mann tjener, tjener en kvinne i gjennomsnitt bare 8 kroner og 47 øre, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å sammenlikne tallene har lønna blitt regnet om til såkalte «heltidsekvivalenter». Men ettersom kvinner jobber langt mer deltid enn menn, og menn i tillegg har høyere kapitalinntekter, blir forskjellen i inntekt enda større enn dette. Samlet sett tjener kvinner bare to tredeler av hva menn gjør.

– Problemet er ikke at kvinner og menn lønnes forskjellig innenfor det samme yrket, men at kvinnedominerte yrker over mange år har blitt verdsatt lavere enn typiske mannsyrker. Et eksempel er pleieog omsorgsyrker, sier lederen i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ann-Mari Wold.

Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner jobber i større grad i det offentlige og i helse og omsorg enn menn gjør, og i mindre grad i lederyrker.

Forskjellene øker Menns lønn er høyere i alle områder av samfunnet. Tallene tyder samtidig på at forskjellene ikke vil forsvinne av seg selv. I offentlig sektor har lønnsforskjellene faktisk blitt større i løpet av de siste ni årene. Kvinners andel av menns lønn har sunket fra 87,6 i 1998 til 87,3 prosent i 2006.

Forskjellene er størst i staten, mens kvinnelige ansatte i kommunene tjener 91,92 prosent av hva menn gjør.

– Hvis man virkelig skal få gjort noe for å sikre likelønn, er ikke de økonomiske rammene vi har å forholde oss til i lønnsforhandlingene store nok. Da trenger vi friske midler fra myndighetene, mener Wold.

«Problemet er ikke at kvinner og menn lønnes forskjellig innenfor det samme yrket, men at kvinnedominerte yrker over mange år har blitt verdsatt lavere enn typiske mannsyrker.»

Ann-Mari Wold.

< MER OM LIKELØNN

>

Likelønnskommisjonen ble satt ned av likestillingsminister Karita Bekkemellem i fjor for å fremme forslag for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kommisjonen skal levere sin rapport innen 1. mars 2008. www.likelonn.no LO har egne sider om likestilling. www.lo.no

12 < Fagbladet 2/2007

Statistisk sentralbyrå har et omfattende tallmateriale om lønn, inntekt og likestilling i Norge. www.ssb.no/emner/00/02/10/likestilling/ www.ssb.no/emner/06/lonn Likestillings- og diskrimineringsombudet erstattet i fjor Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering. www.ldo.no

3-årig yrkesfaglærerutdanning Mer info: www.ntnu.no/studier/laerer eller www.hist.no NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2007 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOR OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende Minimum to års relevant yrkespraksis Generell studiekompetanse eller realkompetanse

MER SØKNA K! DSFRIS T 1. MAR S

Velg utdanning innen opplæring og undervisning.

Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

Et yrke for framtida Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter.

Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning.

Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse. Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.

Tett samarbeid med skoler og bedrifter NTNU og HiST inngår partnerskap med skoler, bedrifter og virksomheter for å sikre at utdanningen blir praksisnær og relevant for videregående skole og for bedrifter.

RESPONSE REKLAMEBYRÅ

for søk ere ute n gene studiek rell ompeta ns e

Studer hjemmefra Studiet er basert på samlinger i Trondheim.

Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffes praksisplasser.

Utdanningen kvalifiserer for spennende jobber: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor

Fagbladet 2/2007 < 13

Yssen-saken kronologisk

30. NOVEMBER:

11. JANUAR:

12. JANUAR:

15. JANUAR:

Dagens Næringsliv melder om konflikter mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla.

VG trykker Yssens oppsigelsesbrev. LO arrangerer pressekonferanse der Valla tilbakeviser påstandene.

LO sender ut sin redegjørelse av det som har skjedd i Yssen-saken. Valla intervjues av Fredrik Skavlan på Først & Sist i NRK.

Stoltenberg sier dette er en intern personalsak i LO. Forbundsleder Jan Davidsen sier han har full tillit til Valla som LO-leder.

Ufortjent mediekjør møt Valla Fagforbundets medlemmer var opptatt av Yssen-saken, men langt fra så besatt som mediene. Bare en håndfull medlemmer har meldt seg ut.

– At Valla har tråkka uti forstår alle, men hun fortjente ikke det overdimensjonerte mediekjøret. Jeg opplever at folk har vært balanserte i sine vurderinger. Det er i avisene det har stormet, ikke her, sier Bernt Inge Vederhus, leder i Bergen Sporveisforening.

Svært få har meldt seg ut av Fagforbundet på grunn av skriveriene om Valla og Yssen. Fagforbundet sentralt sitter igjen med en håndfull utmeldinger. Den umiddelbare effekten er liten.

Spent på granskingen

– Vi har fått henvendelser fra medlemmer som har spurt om hvordan Fagforbundet stiller seg til Vallas personalpolitikk. Utvilsomt har medlemmene fulgt med, sier Bjørn Walstad-Knudsen, leder i Ullevål universitetssykehus fagforening.

Mange på Ullevål mente at mediefremstillingen var for ensidig negativ til Valla og LO. Knudsen avventer likevel resultatene til granskingskommisjonen, som skal vurdere arbeidsmiljøet i LO. – Hvis kommisjonen gir Yssen fullt medhold, har Valla et forklarings- og troverdighetsproblem. Har Valla 14 < Fagbladet 2/2007

Foto: Scanpix

Tekst: VEGARD VELLE

håndtert denne saken mer enn klønete, er det trist. Da må toppledelsen i LO ta dette inn over seg, og iverksette nødvendige tiltak.

Fagforeningen på Ullevål har registrert to utmeldinger. Begge er begrunnet med LOs dårlige personalhåndtering.

Får være måte på

– Selvsagt må LO-lederen gå foran som et godt forbilde, men det får være måte på hvor mye en skal gjøre ut av denne saken. Jeg syns Valla er en effektiv leder, sier Jorunn Gjøen,

hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fusa.

I kjølvannet av avisskriveriene har diskusjonen om LOs tette bånd til Arbeiderpartiet blomstret opp i Fusa.

Flere har truet med å melde seg ut, men likevel ikke gjort det.

– Ved diskusjoner om politisk samrøre har jeg vist til mitt medlemskap i Senterpartiet. Det har dempet flere av dem jeg har snakket med, forteller Gjøen.

Uenig i VG-versjonen

– Etter norgesrekord i mediekjør, er det ikke rart om en del blir forvirret.

17. JANUAR:

18. JANUAR:

19. JANUAR:

22. JANUAR:

29. JANUAR:

Valla beklager i et intervju i LO-Aktuelt: «Det er leit hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt som sårende. Det har aldri vært min hensikt.»

LOs ledelse varsler at de vil sette i gang en uavhengig granskning av Yssen-saken.

Valla sier unnskyld i et intervju med Dagsavisen.

Jan Davidsen uttaler at «det var nødvendig og bra at Valla beklaget». Han sier også: «Dette var ikke klokt håndtert. Det er lærdommen.»

LO-sekretariatet uttrykker full støtte til Valla som LO-leder.

Valla blir drapstruet.

Sentralstyret i Arbeiderpartiet vraker Valla som leder av partiets valgkomité. LO nedsetter et utvalg, med vidt mandat, til å granske Yssen-saken.

Vi merker at enkelte har svelget VGs versjon, at Valla er en drittsekk og har behandlet medarbeiderne elendig, sier Bjørn Willumsen, leder i Fagforbundet Tromsø.

Heller ikke i Tromsø har fagforeningen fått utmeldinger.

– Flere av oss har blitt provosert etter det utrolige kjøret mot LO-lederen. Vi spør oss om ikke dette har vært en godt plassert drittpakke, med karakterdrap som formål. Hvem som står bak, er det gode spørsmålet. Men dette er det farlig å spekulere i.

Willumsen antyder likevel at et profesjonelt reklamebyrå med erfaring i å kjøre politiske kampanjer kan ha vært innblandet.

ikke leve med inntrykket av Jens som Valla sin puddel. Nå har de lykkes med å knuse bildet.

– Dersom granskingskommisjonen kommer opp med en ensidig kritikk av Valla, vil jeg stille spørsmål ved kommisjonens mandat. De burde også undersøke forholdene rundt den politiske kampanjen hun har vært utsatt for, mener Willumsen.

Jens en puddel

– Valla ble veldig sterk og dyktig. Hun irriterte hele den politiske og økonomiske eliten i Norge. Hun blandet seg for eksempel inn i hvem som skulle være leder for Statoil. Enkelte kunne

Fikk nok av hetsen I Oslo meldte en person seg inn i Fagforbundet på grunn av Yssen-saken.

Fra før var han med i YS-organisasjonen KFO. Personen var rett og slett forbannet på det han mente var en hets-kampanje mot Gerd-Liv Valla og LO. Han er aktiv i Fremskrittspartiet, og mener LO gjør en god jobb.

<

GRANSKINGSUTVALGET

• Om noen uker skal et granskingsutvalg, satt til å gjennomgå og søke å belyse alle sider av Yssen-saken, levere sine konklusjoner.

• Siden utvalget har fått i oppdrag å belyse alle sider av saken, må en anta at det også vil se nærmere ikke bare på om Ingunn Yssens mobbe-beskyldninger holder vann, men også hvordan hun selv har fungert som leder for LOs internasjonale avdeling.

• Utvalget skal levere sin gjennomgang til LOs sekretariat. De har ikke fått noen tidsfrist ut over at de skal være ferdig raskest mulig. Det er viktig for LO at saken blir så godt og bredt belyst at den kan avsluttes.

• Utvalget ledes av advokat Jan Fougner. For øvrig består det av førstelagmann i Borgarting, Nils Erik Lie og professor og advokat Kristin Normann.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 2/2007 < 15

Med blanke ark Meron Kidane hadde fått avslag fra myndighetene og skulle kastes ut av landet. Nå har hun tatt fagbrev og er i gang med å bygge sin framtid i Norge.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: TERJE SKÅRE

– Det hendte at jeg vurderte å gi opp, sier Kidane.

Vi treffer henne på Skien videregående skole, avdeling Brekkeby, der hun har vært elev og jobbet som lærling i to år. En kvinne på 24, liten av vekst, litt sjenert, kanskje, over at saken hennes har fått så stor oppmerksomhet, men glad over å kunne fortelle at det er over, det er slutt – eller at noe nytt er i ferd med å begynne.

Helt siden Kidane kom til Norge som 17-åring i 1999 har framtida vært usikker. Flere ganger har hun fått beskjed om at hun var uønsket av myndighetene. Nå er framtida i Norge sikret, med hjelp av venner og tillitsvalgte i Fagforbundet, etter mange runder med saksbehandling.

Uten pass og penger

Hva gjør man når man er alene i et fremmed land, uten pass og penger, der de snakker et uforståelig språk, uten noen ambassade å oppsøke, noen turoperatør eller forsikringsselskap til å ordne opp? Meron Kidane dro kjensel på Røde Kors-logoen og oppsøkte dem. Hun var sytten år gammel da hun kom til Oslo høsten 1999, kjente ingen i den fremmede byen og visste ikke hvor hun skulle tilbringe natten.

Røde Kors plasserte henne på Tanum asylmottak i Bærum. Senere 16 < Fagbladet 2/2007

havnet hun i Bø kommune i Telemark, begynte på norskkurs og gikk i gang med å lære seg språket. Etter et år begynte hun på Brekkeby videregående skole, der hun gikk på salg- og servicelinja.

Så kom avslaget på asylsøknaden.

Anken. Nytt avslag. Selv opplevde Kidane at hun hadde problemer med å bli trodd på sin egen historie – som født i Etiopia, flerspråklig, med eritreiske foreldre. Fortsatt er det ting i fortida hun jobber med å legge bak seg, ting hun helst ikke vil snakke med journalister om.

Solidaritetsfølelse

Da Utlendingsnemnda avslo ankesaken om oppholdstillatelse, hadde Kidane begynt som lærling på skolen der hun tidligere hadde vært elev. Hun hadde samtidig blitt medlem av Fagforbundet og blitt kjent med den daværende tillitsvalgt på skolen, vaktmester Ragnar Steinstad.

Kidanes sak gjorde inntrykk på den garva aktivisten, som har mange år bak seg som tillitsvalgt og politisk aktiv. Han koplet inn fylkeskretsen og kompetansesenteret til Fagforbundet, engasjerte advokat og fikk Fagforbundet Telemark til å dekke honoraret.

Han har selv lagt ned et stort antall arbeidstimer i Kidanes sak gjennom halvannet år.

– Jeg satte i gang ut fra en politisk solidaritetsfølelse. Jeg så det urettferdige i situasjonen hennes. Fagforeninger er jo bygget opp for å hjelpe maktesløse folk, sier Steinstad.

Byråkratiets iboende faenskap

På dette tidspunktet hadde Kidane forlovet seg med kjæresten, Bjørn Erik, som hun hadde kjent siden hun kom til landet. Dersom de giftet seg, ville hun kunne søke om familiegjenforening og få opphold på grunnlag av det.

Det gikk imidlertid ikke av seg selv. Blant annet måtte Kidane skaffe en attest som bekreftet at hun ikke var gift i hjemlandet. Mye arbeid og energi gikk med til å arbeide med Kidanes sak, men skolen var imøte-

«Jeg så det urettferdige i situasjonen hennes.

Fagforeninger er jo bygget opp for å hjelpe maktesløse folk.»

Tillitsvalgt RAGNAR STEINSTED

kommende og villig til å tilpasse arbeidstida de gangene det var nødvendig.

– Det tok veldig lang tid, sier Kidane.

Med attesten i orden kunne Kidane få innvilget seks måneders midlertidig oppholdstillatelse. Det var klart for bryllup.

– Da festet vi på kontoret, minnes Steinstad.

Det burde de kanskje ha ventet med. Nå nektet Folkeregisteret å utstede de nødvendige papirene for at giftermålet skulle finne sted. Årsaken var at attesten som erklærte Kidane for ugift hadde utløpt på dato.

Dermed måtte den fornyes. I mellomtiden tikket den midlertidige oppholdstillatelsen mot slutten.

– Det var ingen mulighet for at jeg

kunne ha giftet meg i utlandet i mellomtiden. Jeg hadde jo jobbet på Brekkeby hele tiden, og hadde ikke pass, sier Kidane.

Hun var deprimert, og syntes det var vanskelig å utføre arbeidet sitt.

– Jeg kunne ikke sove i det hele tatt, forteller hun.

Steinstad rister på hodet.

– Vi ble møtt med at vi kunne klage, men oppholdstillatelsen ville jo utløpe før de ville ha behandlet ferdig klagen.

Sjelden har jeg sett byråkratiets iboende faenskap på så nært hold, sier han.

Blanke ark

Nå leser Meron Kidane stillingsannonser og skriver jobbsøknader. Den nyutdannede kontorfagarbeideren vet

ikke hva framtida vil inneholde, men frykten for å bli sendt ut av landet er der ikke lenger. I fjor sommer giftet hun seg og fikk den endelige bekreftelsen på at hun likevel får lov til å fortsette å leve i Norge.

Kidane vegret seg for å snakke med journalister mens saken hennes verserte i systemet. Hun var ikke sikker på hvordan det ville påvirke saken dersom det gikk prestisje i den for myndighetene. Men nå er strek satt, kapittelet er skrevet.

Et nytt, blankt ark skal fylles med farger.

– Jeg snakker like godt engelsk som mitt morsmål. Drømmen er en jobb der jeg kan arbeide med internasjonale spørsmål, kanskje i FN-systemet, sier hun.

Fagbladet 2/2007 < 17

FRIVILLIGE: Internasjonal helse- og sosialgruppe fikk Oxlo-prisen for banebrytende helseopplysning blant innvandrere. Et knippe styremedlemmer i nettverket er fra v.: Savera Arshad, Reidun Berge, Uzma Gondal og styreleder Fahim Naeem.

Sprenger helsetabu Det lønner seg å bryte grenser. Internasjonal helseog sosialgruppe (IHSG) har fått 50.000 kroner fra Oslo kommune for banebrytende grasrotopplysning blant innvandrere.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

Nettverket IHGS blir belønnet for arbeidet organisasjonen gjør og søkelyset den setter på innvandrernes helse- og sosiale problemer, heter det i begrunnelsen for prisen. Oxlo-prisen på 50.000 kroner ble overrakt av Osloordfører Per Ditlev-Simonsen i forbindelse med FNs toleransedag 16. desember.

Oxlo står for Oslo Extra Large, og er Oslo kommunes arbeid for en romsligere by, fri for rasisme og fordommer.

– Vi har våget å ta opp meget tabubelagte emner som tvangsekteskap, æresdrap, vold og psykiske lidelser.

Vi har satt ord på følelser og væremåter, oppsummerer daglig leder Tayyab M. Choudri.

Nettverksgruppa består av frivillige med ulik etnisk bakgrunn innenfor helse- og sosialsektoren, næringsliv, kunst og kultur.

Smerter var angst

Tayyab M. Choudri fikk selv erfare at psykiske lidelser er et tabubelagt tema da han mistet jobben på grunn av omorganisering.

18 < Fagbladet 2/2007

– Jeg hadde pustebesvær og vondt i brystet, og tenkte at nå har jeg fått hjerteinfarkt. Det slo meg ikke at det var angst. For meg var psykiske problemer noe helt nytt, forteller Choudri til Psykisk helse. Han savnet at noen fra jobben tok kontakt. Med bakgrunn i egne opplevelser så han hvor viktig det er å få hjelp. Det ga støtet til at han tok initiativ til en frivillig helsegruppe for innvandrere i 1994. I dag består IHSG-nettverket av 164 mennesker.

Frivillig innsats

Styreleder Fahim Naeem i den internasjonale helse- og sosialgruppa er til daglig rådgiver ved arbeids- og velferdsetaten NAV Sagene. Han bruker kompetansen sin også på fritiden til å hjelpe innvandrere med å finne fram i det norske arbeids- og velferdsystemet.

Med seg i styret har han blant annet Savera Arshad som arbeider innenfor eiendomsmekling, Uzma Gondal fra Pakistansk kvinnegruppe og Reidun Berge med bakgrunn fra media. Hun

er også pårørende og med i kontrollkommisjonen i psykiatrien.

– Vi hjelper innvandrere til å sette ord på følelser, akseptere at både fysiske og psykiske lidelser er normalt hos mennesker. I tillegg gir vi veiledning om hvor en kan søke videre hjelp, sier Fahim Naeem.

– Heldigvis har mange innvandrere begynt å bruke det psykiatriske hjelpeapparatet. Ved Tøyen Distriktspsykiatriske senter er flerkulturelle brukere i flertall, forteller Reidun Berge.

Bedre hverdag

IHSG har fokus på hele familien.

– Vi drar på hjemmebesøk, eller folk oppsøker kontoret vårt. Alle kan ha tillit til oss, og vi har taushetsplikt.

Også unge mennesker kommer hit for å snakke om problemer i forhold til foreldre eller samfunnet, sier Fahim Naeem.

– Mange fagpersoner er med i nett-

verket. Folk hører om oss via jungeltelegrafen, og hjelpen vi gir er gratis, sier han.

Kontoret er åpent hver dag mellom klokka 10 og 17, og ellers etter behov.

Telefonen er alltid viderekoblet til en

besøk og snakker kosthold og sunnere skolemat. «Ut på tur» er et tiltak for å få innvandrere ut av isolasjon, og gi mulighet til aktivitet og naturopplevelser sammen med andre. De har også vært ute på flere eldresentre for å

«Vi har våget å ta opp meget tabubelagte emner som tvangsekteskap, æresdrap, vold og psykiske lidelser.»

Daglig leder Tayyab M. Choudri.

i nettverket, og de er tilgjengelig 24 timer i døgnet.

Styrelederen framhever samarbeidet med barnevern, krisesenter, Røde Kors og flere departementer.

De samarbeider også nært med familievernkontor og med flere av imamene i Oslo for å nå ut med helseopplysning til målgruppen.

Nettverksmedlemmer går på skole-

snakke om tilbud til eldre og bidra til å minske fordommer mot ansatte med innvandrerbakgrunn.

Kultur mot aids

Vad-festivalen i desember er en stor multikulturell mønstring på verdensdagen mot aids for å nå ut til ungdom med minoritetsbakgrunn med informasjon for å forebygge hiv og aids.

IHSG bruker rollespill og samarbeider med «Teaterkunst uten grenser» for å ta opp kontroversielle tema.

– Teaterformen når bedre ut til ungdom enn tørrprat. Vi har også en del unge nettverksmedlemmer som er med når vi er ute på skolene og informerer om tvangsekteskap, rus og sosiale problemer, forteller Uzma Gondal fra Pakistansk kvinneforening.

Innsats for kvinner

Gondal framholder at de kan gi råd når det oppstår familieproblemer, konflikter mellom foreldre og barn, og hvor de kan få hjelp videre.

– Vi samarbeider med krisesentre, har diskusjonsgrupper og bevisstgjør kvinner om deres rettigheter. Vi arbeider med integrering av første og andre generasjon med sy- og matlagingskurs der både mor og datter eller svigerdatter er med, sier Uzma Gondal.

Fagbladet 2/2007 < 19

PORTRETTET «Når mediene, som skal opplyse, blir brukt utelukkende til å få folk til å le, er det et problem.»

20 < Fagbladet 2/2007

PORTRETTET

Ole Kopreitan Stilling: Frontfigur i Nei til Atomvåpen

Aktuell: I sitt syttiende år starter han en ny underskriftskampanje for forbud mot atomvåpen.

Merker for livet Nei til Atomvåpens frontfigur og selvutnevnte vaktmester aksjonerer helst i sola. Jo penere vær, jo større sjanse har du for å møte Ole Kopreitan og vogna med jakkemerker.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

– DETTE ER MITT privilegium, sier Ole Kopreitan og smiler fornøyd. Når intervjuet begynner halv ti tirsdag formiddag, har han allerede vært på kontoret i over tre timer for å pakke konvolutter. En underskriftskampanje for en konvensjon om forbud mot atomvåpen er på trappene, og brev skal sendes, organisasjoner kontaktes – intervjuer skal gis.

– Jeg må passe på at ting blir gjort, ser du, det er jeg som er vaktmester her.

– Vaktmester?

– Ja, om man bare skal se på seg selv som leder, får man ikke gjort stort, ikke sant?

Kaffen skjenkes i krus fra Fretex – husets fineste servise.

VI SITTER på Nei til Atomvåpens kontor i Youngs gate i Oslo, et lite steinkast fra Folkets Hus. Ole Kopp, som han kalles, er komfortabel med den korte avstanden.

– De er gode å ha som naboer.

Hvis det er noe jeg trenger, er det bare å ta en telefon. De har hjulpet meg med mangt; fra å bære gamle arkivskap opp trappene, til å reparere printeren min. Og plantene er «hitteplanter» vi fikk sist de skiftet folk.

Han humrer, og forteller fornøyd om kontorets møblement, som for en stor del kommer fra hovedstadens mange organisasjonskontorer. I fjor ble også den velkjente barnevogna, som han har brukt til å frakte og stille ut jakkemerker, klistremerker, flagg og plakater, byttet ut med en spesialkonstruert trille. Den kom i gave fra Fagforbundet.

– Vår kapital telles ikke i penger.

Den er nesten utelukkende psykologisk og moralsk. Men de beskjedne budsjettene vi tross alt har, er det for en stor del fagbevegelsen som står bak. Og det er penger som er mye mer verdt enn sitt pålydende!

Han sier at han – og saken – skylder fagbevegelsen mye.

– Dette er da capo på det gamle bygdesamfunnet.

HAN VET HVA han snakker om, etter å ha vokst opp på Hitra – et værhardt øysamfunn på trøndelagskysten. Der bodde han til han var ti. Da tok moren med seg unger, flyttelass, en katt og tre høner, og flyttet til et småbruk på Eidsvoll.

– Hvis vi ungene skulle få utdannelse, måtte vi jo bo i nærheten av byen, forklarer han.

– Og du begynte på lærerskolen?

– Ja. Han drar litt på det. Lærerkarrieren ble heller kortvarig.

– Hele livet er en form for utvidet lærevirksomhet. Jeg har ikke hatt noen lærertariff akkurat, men til gjengjeld har jeg vært så heldig å ha svært motiverte elever.

Og rett nok: Kopreitan velger kjøkkenveien når han skal ha tak i ungdommen. Som frontfigur i Nei til Atomvåpen, går en stor del av tiden hans med til å besøke videregående skoler over hele landet.

– Men det er ikke snakk om noe foredrag, altså. Alle vet jo hva jeg mener. Det er mer interessant hva ungdommene sier selv. Og hvis man får dem til å snakke, oppnår man mye mer. Da er det de selv som eier ordene.

FOR OLE KOPP står saken i sentrum.

Når vi prøver å få ham til å snakke om sin egen bakgrunn, er han rask til å pense over til kampen mot atomvåpen, som følger livet hans som en skygge. Den ser ikke ut til å forlate ham med det første.

– Under den kalde krigen sa man < at atomvåpnene skulle brukes til å Fagbladet 2/2007 < 21

SIDEN NEI TIL ATOMVÅPEN hadde sin glansperiode på midten av 1980tallet, har medlemsmassen gått ned fra 130.000 til rundt 20.000. Akkurat dét bekymrer Kopreitan lite.

– Organisasjonsarbeid handler om å kommunisere en idé, et budskap.

Det er organisatorisk blindgjengeri å bare konsentrere seg om å få flest mulig med! Vi opererer strategisk, ikke i forhold til antall medlemmer.

Han blåser i nesen og smiler i skjegget, filosoferer over organisasjonslivet.

– Det undrer meg at ikke flere arbeider som oss – treffer folk der de er. Men nå er det jo ikke in lenger å holde på med slike ting. Nå er det selvrealisering, å gå på kafé med venner, som teller.

Vi aner et lite hjertesukk.

skremme motparten til å holde seg på matta. Men nå, nå har USA sagt åpent at de ikke er der til avskrekking.

Hvis konvensjonelle våpen ikke lenger strekker til når de vil oppnå noe, kommer de til å bruke atomvåpen.

Vi har altså gått fra skremsel til vilje til bruk, og faren for en atomkrig er mye større i dag enn under den kalde krigen.

Han snakker fort, og med så mye engasjement at det virker umulig å få med seg alt. Langt mindre presse inn et spørsmål.

– Hvorfor reagerer man ikke på dette? fortsetter han, og svarer selv: – Det virker på meg som mange tror det bare er mulig å få gjennomført begrensede ting på lokalt plan, mens allianseforhold og stormaktspolitikk er utenfor den demokratiske rekkevidden. Hvis det virkelig er sånn, er det alvorlig.

22 < Fagbladet 2/2007

NOEN AV DE UNGE klarer han likevel å huke tak i når han står med vogna si på Karl Johan.

– Vi flyr når det er oppdrift. Så om sommeren, når det er pent vær og mange turister, står jeg der gjerne flere timer om dagen. Men nå, om vinteren, er det ikke så mye å gjøre der borte. Da er vi her på kontoret og jobber med andre ting, ja bortsett fra lørdager. Da går andre i butikker og møter kjente, mens jeg står på stedet hvil og møter kjente.

Han humrer.

– Da kommer de bort, de unge, de står som ungkatter og skjerper klørne på en bjørk.

KOPREITAN BEKYMRER SEG for det han kaller fremmedgjøringen i dagens samfunn.

– Når mediene, som skal opplyse, blir brukt utelukkende til å få folk til å le, er det et problem. Man skal ikke bare le, det blir man dum av.

– Det verste er jo at det selger.

Romernes sirkus var seriøst i forhold til dagens offentlighet. Og så kan redaktørene nøye seg med å si: Men folk vil ha det! Jeg tror ikke dette blir bedre før folk nekter å «spise søppel».

– Hvordan skal man få vanlige folk til å engasjere seg?

– Uff, du må ikke snakke sånn, om vanlige folk, det er sånn ovenfra og ned-holdning.

Journalisten krymper seg i den grønne stolen, angivelig arvet fra Kirkens Bymisjon.

– Folk er mer fornuftige enn man tror. Men de har oppdaget at politikerne ikke har like stor makt, og at markedet har tatt over. Folk begynner å spille på markedets premisser – det er et skifte i politisk og sosialt handlingsrom – jeg kan forstå at man biter på det. Dyrene går jo også til den sletta der gresset er grønnest, men så glemmer de at det gresset kan være giftig og fullt av sprøytemidler.

I SEPTEMBER fyller Ole Kopp 70 år.

Mer enn en tredel av livet har han brukt på atomsaken, og han har ikke tenkt å pensjonere seg med det første.

– Er det ikke noe annet du heller ville gjort med livet ditt enn å stå med en barnevogn på Karl Johan og selge jakkemerker?

– Så lenge jeg er glad og fornøyd med det jeg gjør, har jeg ikke noe ønske om å skifte tue.

Han tar på seg frakken og trekker lua ned over ørene.

– Som sagt, mange er blitt litt fremmedgjort. Kanskje er det den allmennmenneskelige evnen til å venne seg til alt. Det kan ikke være slik at man har levd så lenge med atomvåpen at man glemmer at de eksisterer?

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1778,-

Romantisk ferie for to!

5 overnattinger • 5 frokoster 3 toretters middager/buffeer med kaffe 6 dagers sommeropphold på

hotell i Slagelse, Danmark

Det er alltid en god anledning til å skjemme bort "den eneste ene" med en lang ferie, hvor dere kun skal tenke på maten og på hverandre. På 4-stjerners Hotell Frederik d. II i Slagelse bor dere i flotte, eksklusive rammer. Gled dere til å koble av i biblioteket, nyte forfriskninger i Queens Bar, nyte en bedre middag i hotellets à la carte restaurant. Her har dere alle muligheter for å finne romantikken i en ellers så stresset hverdag! Vil dere utfordre hverandre på golfbanen, ligger det flere golfbaner i nærheten av hotellet.

6 DAGER kr

Hotel Frederik d. II

1899,-

Restaurant, bar, biljard, bordtennis, dart, trimutstyr og badstue. Alle rom har bad/toalett, telefon og TV.

pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: Juni: 17. 24. / Juli: 1. 2. 8. 9. 15. 16. 22. 23. 29. 30. / Aug.: 5. 12. 19. 26.

SPAR KR 1778,-

Dessuten muligt at bestille helgeopphold -ring for mer informasjon!

Øyferie for hele familien!

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 dagers sommeropphold på hotell i Sønderborg, Als

6 DAGER kr

2299,-

Ta familien med til den lille idylliske øya, Als, helt sør i Danmark. Dere bor Quality Hotel Sønderborg som ligger nær kysten, i utkanten av Sønderborg. Her er alt tilrettelagt for gode opplevelser for både store og små! Ta barna med til barnevennlige museer som Dybbøl Mølle og Sønderborg Slot. Eller utforsk opplevelsessenteret Danfoss Universe (20 km). Andre utfluktsmuligheter: LEGOLAND® (110 km) og Sommerland Syd (47 km). Hotellet har dessuten en egen lekeplass og spennende aktivitetsstier.

Toppen på kransekaka, er et stort innendørs lekeland, kun 300 m fra hotellet. Ellers vil vi anbefale en utflukt langs Flensburg Fjord, eller en tur over grensen til Tyskland som byr på elleville priser!

pr. person i dobbeltrom

Gode barnerabatter:

SPAR KR 873,-

1 barn inntil 4 år gratis i foreldres seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Valgfri ankomst i perioden 01.06. - 23.08.2007.

LONDON • kun kr 1.299,- per person i dobbeltrom Comfort Inn Kings Cross • inkl. 3 overnattinger • 3 enkle frokoster Foto: Terje Rakke/NTR

Ankomst: valgfri onsdager, torsdager, fredager og lørdager i perioden 01.03.07 - 29.12.2007.

STOCKHOLM • kun kr 699,- per person i dobbeltrom Quality Hotel Nacka • inkl. 2 overnattinger • 2 frokostbuffeer Ankomst: Fredager i perioden frem til 22.06.07.

Valgfri ankomst i perioden 16.02.07 - 02.03.07 & 06.04.07 - 13.04.2007.

KØBENHAVN • fra kr 1.099,- ** per person i dobbeltrom Ascot Hotel • inkl. 2 overnattinger • 2 frokoster Ankomst: Fredager, lørdager og søndager i perioden frem til 29.04.2007.

Desuten valgfri ankomst 01.07. - 29.07., 12.10. - 19.10. og 16.12. - 31.12.2007. *Ankomst i perioden 12.10. - 19.10.2007 pristillegg kr 200,- per person.

NICE • fra kr 999,- *** per person i dobbeltrom Hotel Massena 2 overnattinger • 2 frokostbuffeer Ankomst: valgfri i perioden frem til 30.10.2007. ***Ankomst i perioden 01.04. - 30.10.2007. pristillegg kr 300,- per. person

Finn billige flypriser på www.dtf-travel.no

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 2/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

<

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Får jeg lønnsansienniteten med?

SPØRSMÅL: Dersom jeg bytter jobb, begynner min ansiennitet fra null igjen da? Jeg har ganske lang ansiennitet der jeg jobber nå, og lurer på om jeg bør bli på grunn av dette.

Hilsen Irene

SVAR: I stat og kommune er det slik at man jobber seg opp tjenesteansiennitet ut fra hvor mange år man har vært ansatt i statlig eller kommunal sektor.

Denne ansienniteten skal tas hensyn til ved lønnsfastsettelse i ny jobb i stat eller kommune, så fremt tidligere praksis har relevans for den nye jobben.

Seksuell trakassering fra sjefen SPØRSMÅL: Jeg jobber på et kontor. En av lederne kommer ofte inn på kontoret til meg og setter seg på kontorpulten min, tett opptil meg. Han har en flørtete måte å snakke på og kommer ofte med «på kanten»bemerkninger. Noen ganger har han også klappet eller strøket meg over ryggen og nedover til rumpa. Det er vel dette man kaller seksuell trakassering?

Jeg synes det er ubehagelig og vanskelig å ta opp situasjonen.

Han er dessuten i midten av 50-åra og jeg er 24 år gammel.

Har du noen råd om hvordan jeg kan gå fram?

Hilsen fortvilet kontoransatt

24 < Fagbladet 2/2007

Avhengig av hvilken stilling du søker, vil du enten bli plassert i en lønnsramme eller direkteplassert i et lønnstrinn innenfor et lønnsspenn som ofte er angitt i stillingsannonsen.

Dersom stillingen din lønnes i lønnsramme, vil du stige etter de normer som er fastsatt i rammen. I tillegg kommer årlige lokale lønnsforhandlinger som medfører at du kan plasseres høyere enn din ansiennitet i forhold til det lønnsrammen tilsier.

Ansiennitet fra privat sektor kan man ikke kreve at skal tas hensyn til ved lønnsplassering,

SVAR: «Seksuell trakassering er ord eller handlinger av seksuell art, som forårsaker at den som utsettes for det føler seg krenket. Det som kjennetegner seksuell trakassering er at den er uønsket. Det er den som utsettes for ord eller handlinger som avgjør hvorvidt den kan aksepteres eller hvorvidt den er krenkende og dermed uønsket.» Slik definerer EU-kommisjonen seksuell trakassering.

Det du opplever er med andre ord seksuell trakassering, eller uønsket seksuell oppmerksomhet, som det også kalles.

Undersøkelser viser at seksu-

men statlige arbeidsgivere vil ofte anerkjenne også slik praksis. Forhandlinger i forbindelse med ansettelse kan gi deg gjennomslag for at også privat praksis skal tas hensyn til ved lønnsplasseringen.

Som et utgangspunkt kan man si at du ikke har et absolutt krav på å starte på det trinnet du hadde i tidligere jobb. Likevel vil tidligere lønnsnivå ofte være en god pekepinn på hvor du bør ligge i den nye stillingen, såfremt stillingen er noenlunde på samme nivå.

Thrine Skaga

ell trakassering finnes i mange former, bevisst eller ubevisst, med eller uten hensikt. Det er oftest menn i overordnede posisjoner som utnytter sin status for å få oppmerksomhet fra kvinner i lavere stillinger.

Mine erfaringer er at måten å ta det opp på kan variere, avhengig av arbeidsplassen og kulturen og menneskene som jobber der. Men det er viktig at du tar det opp og får satt en stopper for hans oppførsel.

Kan du ta opp saken med ham og si din mening om hans oppførsel? Har han en leder over seg som det er naturlig å ta opp saken med slik at han/hun kan si fra? Er det et verneombud eller en tillitsvalgt som du kan få hjelp og støtte av? Eller er det en annen som du stoler på og kunne tenke deg å involvere i saken.

Som du forstår, er det flere fremgangsmåter, det viktigste for deg er at saken blir håndtert på en måte som du mener er ok.

Gunlaug Strønen

DIN JOURNALIST

E-POST: barespor@fagforbundet.no

dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

En mannlig hjemmehjelper mistet jobben etter at han nylig ble dømt i en sak om misbruk av stilling og seksuell omgang med en bruker i rullestol.

Hvor mye er det forsvarlig å låne?

SPØRSMÅL: Jeg vurderer å kjøpe leilighet, men jeg er nervøs for hva som kommer til å skje med renta. Hvor mye av kjøpesummen på en bolig er det forsvarlig å finansiere med lån, og hvor høy rente bør jeg planlegge for?

Hilsen en på boligjakt

SVAR: En tommelfinger-regel er at man kan låne om lag 2,5 ganger sin bruttoinntekt. Det forutsetter at man ikke har annen gjeld å betale. Det er også viktig å gjøre en vurdering om inntekten(e) som skal betjene lånet er rimelig sikre fremover.

Videre vil lånets størrelse i forhold til takst på boligen bety noe for hva slags rentevilkår banken vil kunne tilby.

Lavere andel lån for å finansiere boligkjøpet betyr økt sikkerhet for banken (långiver). Det kommer igjen deg til gode i form av bedre rentebetingelser (lavere rente). Slike vilkår vil selvsagt din bank gi deg mer detaljerte opplysninger om.

Hva gjelder renta sin fremtidige utvikling, er det vanskelig selv for økonomiske eksperter, inkludert sentralbanksjefen, å spå sikkert om. Sentralbank-

sjefen har antydet at renta antas å stige med 1,5 prosentpoeng i forhold til dagens nivå før den flater ut. Men han sitter heller ikke med noen glasskule med sikre svar på hvordan renta vil utvikle seg. Så sent som i 2003 fikk sentralbanksjefen betydelig kritikk for feilaktige rentevurderinger.

Et generelt råd om renter ved boliglån er at det kan være fornuftig å redusere risikoen for renteøkninger dersom man ikke har en privatøkonomi som tåler det. Det kan gjøres ved å binde renta til et gitt rentenivå som man vil kunne håndtere.

Slike rentebindinger kan maksimalt gjelde for ti år fram i tid om lånet tas opp i norske banker. I en periode hvor det forventes at renta vil fortsette å stige, vil fastrenta som tilbys være høyere enn ved såkalt flytende rente. Det er også mulig å binde deler av lånet (fast rente) og la deler av lånet ha flytende rente (ingen rentebinding).

Det kan banken din gi mer informasjon om. Og det beste rådet på alle dine spørsmål er å kontakte din lokale bank for rådgivning.

Selv mener han at han er uskyldig dømt. I retten ble han dømt uten andre bevis enn at ord sto mot ord. Retten festet mest lit til kvinnens forklaring.

Hjemmehjelperen, som er medlem av Fagforbundet, ringer Din journalist for å advare andre: – Flere kan risikere å komme opp i liknende situasjoner. Det burde være et krav at hjemmetjenestene legges opp slik at en slapp å oppleve dette. I noen kommuner går de fast to og to, eller mann til mann og kvinne til kvinne.

På spørsmål om hvorfor han ikke har varslet arbeidsleder om ubehagelige episoder, medgir han at kvinnelige ansatte ofte er flinkere til å rapportere. Det er ikke kultur for å snakke om sånne ting blant menn.

Fagforbundsadvokat Nils Lie var oppnevnt som offentlig forsvarer. Fagforbundet har også vært involvert fordi saken har medført konsekvenser for arbeidsforholdet til hjelpepleieren.

– Å gå to og to ville tatt bort grunnlaget for all tvil, og være en beskyttelse for begge parter, sier Nils Lie. Hvis du opplever at du blir utsatt for uønsket oppmerksomhet, si fra til din overordnete. Det gjelder også hvis du selv utvikler

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Si fra om uønsket oppmerksomhet

følelser for en bruker. Be om å få arbeide for en annen bruker.

I tilegg til å være bevisst etikken i egen opptreden, må arbeidstaker skjerme seg mot ting som kan gi grunnlag for beskyldninger.

Fagforbundets medlem ble suspendert og omplassert i annen stilling mens saken ble etterforsket. I tingretten ble han fradømt retten til å arbeide innenfor omsorgssektoren for all framtid.

Dette yrkesforbudet ble opphevet i anken til Gulating lagmannsrett, som nylig avsa dom i saken.

Hjemmehjelperen har fått en dom på ti måneders fengsel, og må regne med å sone et halvt år.

Advokat Nils Lie har skrevet brev til arbeidsgiver med krav om at han får lønn i oppsigelsestiden.

Dette fordi han ikke er fradømt stillingen han ble omplassert til, men han ble suspendert mens saken pågikk. Mannen er familieforsørger og trenger disse pengene for å holde familien samlet.

– Et svært uheldig utfall for min klient i en sak der det er prosedert på at han er uskyldig, sier advokat Nils Lie. Tekst: Monica Schanche

Bjørn Kristian Rudaa

Fagbladet 2/2007 < 25

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Elektronisk suksess

Fikk drømmen oppfylt

Flytter utgiftene

Etter bare noen ukers drift passerte www.minside.no 150.000 brukere. Der kan folk sjekke tjenester fra seks statlige etater og seks kommuner.

Salma Iqbal ga nesten opp drømmen om en læreplass i kontorfaget. I dag er hun overlykkelig, og om to år har hun sannsynligvis fagbrev.

Store omstillinger i offentlig sektor har ført til mange overtallige. Kostnadene er lesset over på velferdsordningene, og de ansatte er taperne.

28 <

30 <

Pasientinfo lett tilgjengelig Ansatte ved Akershus universitetssykehus (Ahus) nekter legene å journalføre opplysninger når de selv er syke. Årsaken er at personvernet ved helseforetaket er for dårlig.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dette kommer fram i en tilsynsrapport som ble utarbeidet av Helsetilsynet i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn og Datatilsynet etter en kontroll av helseforetaket i sommer.

36 <

Les din egen journal på nettet Om kort tid kan dansker gå inn på internett og lese sine egne pasientjournaler fra sykehus og fastlege.

I første omgang får innbyggerne i Viborg amt tilgang til journalene, men de får bare lese hva sykehusleger og sykepleiere har skrevet.

I løpet av året vil alle i Danmark, unntatt i København og på Bornholm, få det samme tilbudet.

Senere vil også praktiserende leger kunne koples til databasen slik at det blir en samlet elektronisk pasientjournal.

VeV

Åpent for alle – I hovedsak kan enhver lege og sekretær slå opp i enhver journal ved helseforetaket (inneliggende og tidligere pasienter) uten at man har en reell mulighet for å oppdage et tilfeldig uautorisert oppslag i journalen. Dette med mindre pasienten er ansatt ved helseforetaket eller er en kjent person, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Datasystemet er ikke tilpasset en organisering der helsepersonell arbeider på tvers av post, seksjon og avdeling, heter det i rapporten.

I tillegg fungerer etterkontrollen av hvem som har slått opp i journalene for dårlig, noe som letter snoking.

nets oppfatning, eller for smale etter vårt behov. Det kan for eksempel innebære en betydelig fare for pasientens liv og helse om ikke personalet vårt får tilgang til pasientopplysningene, sier Normann.

Fare for pasientens liv Administrerende direktør Erik Kreyberg Normann sier at sykehusledelsen har vært klar over problemet, men at sykehuset har flere hensyn å ta.

– Slik som journalprogrammet er laget, kan tilgangen til journalene enten bli for vide etter tilsy-

Utbredt problem Akershus universitetssykehus er ikke det eneste sykehuset hvor det har blitt avdekket dårlig pasientvern. Liknende forhold er tidligere blitt avdekket ved Helse Bergen HF. Ifølge rapporten er det grunn til å tro at de elektroniske journalene

Styreverv på nett er for dårlig sikret også ved andre sykehus som benytter pasientdatasystemet dips. Det gjelder Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Asker og Bærum HF og Aker universitetssykehus HF. Stoler på ny programvare Ahus har vært i kontakt med programleverandøren om problemet, og venter at den oppdaterte versjonen av dataprogrammet, som kommer i løpet av våren, skal gi sykehuset bedre mulighet til å kontrollere bruken av journalene.

Tekst: VEGARD VELLE

Et felles register på nett skal gjøre det mulig for alle å se hvilke roller og interesser lokale folkevalgte, innkjøpssjefer og andre kommunale ledere måtte ha.

Fra februar kan kommunene registrere styreverv og økonomiske interesser til folkevalgte og nøkkelpersonell i et nytt nettregister. De oppfordres til å oppgi ulike verv og hvilken godtgjøring de får for dem, samt næringsinteresser og biinntekter.

Registeret skal også hjelpe kommunene med å vurdere spørsmål om enkeltpersoners habilitet i konkrete saker.

VeV Fagbladet 2/2007 < 27

AKTUELT

Innsynsnekt for hjelpepleiere

OFFENTLIG NETT-TJENESTE: Oppgi personnummer og pinkod fra selvangivelsen, og vips har du din egen konto på Minside.

150.000 brukere på rekordtid Innbyggerportalen Minside har etter kort tid i drift passert 150.000 brukere.

Minside.no er et offentlig servicekontor på internett og gir brukerne muligheten for enklere dialog med det offentlige. Tjenesten ble lansert 18. desember i fjor.

– Minside er et godt eksempel på hvordan vi kan fornye den offentlige sektoren, og jeg er svært fornøyd med at så mange allerede nå har tatt i bruk nettportalen, sier fornyings- og

administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Skreddersydd ditt behov Gjennom Minside får alle innbyggere en side der informasjon er samlet og sortert ut fra innbyggerens eget behov. Så langt tilbyr portalen tjenester fra seks statlige etater og 23 kommuner.

– Utfordringen blir å tilby flere, nyttige tjenester. Målet er at alle relevante elektroniske tjenester, fra både stat og kommuner, skal bli tilgjengelig, sier Grande Røys.

Mange byttet fastlege Svært mange har brukt de kommunale tjenestene og slått opp på opplysninger om seg selv i ulike offentlige registre.

De mest brukte tjenestene i Minside de første tre ukene var: eiendommene mine, kjøretøyene mine, min status som arbeidssøker hos NAV, endre skattekort, bestille pensjonsutregning, bytte fastlege, studielånet mitt og søknad om plass i barnehage.

Tekst: VEGARD VELLE

Kommunenes inntekter under lupen Kommunalministeren har oppnevnt et tverrpolitiske inntektssystemutvalg som skal vurdere kommunenes inntekter.

Utvalget skal gjennomgå hele inntektssystemet unntatt kostnadsnøklene.

– Det er viktig for meg å få en tverrpolitisk gjennomgang av inn28 < Fagbladet 2/2007

tektssystemet. Samtlige partier på Stortinget blir derfor representert i utvalget, sier kommunalminister Åslaug Haga.

Tingvoll-ordfører Kristin Marie Sørheim (Sp) skal lede det nye utvalget som for øvrig består av Skedsmo-ordfører Anita Orlund (Ap), Trysil-ordfører Ole Martin Nordrehaug (Ap), politisk rådgiver

Mette Tønder (H), hovedutvalgsleder for samfunn og miljø i Akershus fylkeskommune Erlend Helle (SV), Steigen-ordfører Berit Woie Berg (V), tidligere statssekretær i Finansdepartementet Harald Solberg (KrF) og tidligere stortingsrepresentant Per Erik Monsen (Frp).

Tekst: VEGARD VELLE

Forslaget fra Danmarks innenriks- og sunnhetsminister om innsynsnekt i de elektroniske pasientjournalene for helsepersonale er stoppet.

Statsråden ville at kun leger, jordmødre og sykepleiere skulle ha tilgang til de elektroniske pasientjournalene. Hjelpepleiere, radiografer og ergoog fysioterapeuter skulle ikke ha innsyn.

På hjemmesidene til Fagforbundets søsterorganisasjon og Danmarks tredje største fagforbund, Fag og Arbejde (FOA), veltet protestene inn.

Etter kraftige protester fra FOA, der de mange negative konsekvensene for pasientsikkerheten ble framhevet, er forslaget stoppet.

VeV

Bredbånd til alle En rekordbevilgning på 122 millioner kroner i statsbudsjettet skal sikre alle i Norge internettoppkopling i 2007, ifølge fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Bevilgningen til bredbånd er en del av eNorge 2009, den statlige satsingen på utvikling av digitale tjenester. Målet er at offentlige tjenester i størst mulig grad skal gjøres digitale.

Planen omfatter spredning av mobilteknologi, bruk av IKT i industri og næringsliv og gode offentlige registre og tjenester.

VeV

AKTUELT

Unge ledere ødelegger dagen din Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Han er ung, og god på det han gjorde før han ble leder. Men han har ikke den minste peiling på det å være sjef.

Det danske Arbejdsmiljøinstituttet slår fast at unge mennesker som blir gjort til ledere, ofte gjør mer skade enn gavn på arbeidsplassen, ifølge Tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Mangler menneskekunnskap De uerfarne, unge lederne har ikke begrep om hvordan de skal lede og fordele arbeidet. De ødelegger rett og slett det psykiske arbeidsmiljøet på grunn av sin manglende erfaring med å lede andre mennesker.

Arbejdsmiljøinstituttet har sett spesielt på utvalgte kundesentre i Danmark. Analysen avdekker at de unge blir kastet ut i mellomlederjobber uten utdannelse og erfaring.

Når de går på trynet i den nye jobben, blir de flyttet. Så kommer det nye til som gjør akkurat de samme feilene.

Stoppeklokke-sjef Erfaringen fra kundesentrene er at de nye lederne først forsøker å ty til desperate metoder i mangel på noe bedre. Blant annet begynner de å ta tiden ansatte bruker på ulike oppgaver. Til og med tiden de bruker på do. Alt blir målt, veid og tatt opp til diskusjon hver dag.

– Det er lett å forholde seg til tall.

Lederne er ofte blitt ledere fordi de var gode i den forrige jobben ved kundesenteret, ikke fordi de har spesielle leder- eller menneskelige

hver åttende henvendelse til fagforeningene dreie seg om konflikter som er oppstått fordi den nye lederen er helt grønn i jobben.

«Lederne er ofte blitt ledere fordi de var gode i den forrige jobben.»

Forsker Ole Sørensen ved Arbeidsmiljøinstituttet.

kvaliteter, sier forsker Ole Sørensen ved det danske Arbeidsmiljøinstituttet.

Resultatene fra undersøkelsen er overførbare til mange andre bransjer. I Danmark skal så mye som

Selvslettende utskriftpapir Forskere hos Xerox har funnet opp et selvslettende utskriftpapir, der tekst og bilder forsvinner etter en dag.

teknologien føre til at dokumenter ikke kastes rett etter at de er skrevet ut, og dermed reduseres papirforbruket.

Dermed kan papiret brukes igjen og igjen, og arbeidsplassen blir mer miljøvennlig. På sikt kan

Kast og bruk Xerox anslår at to av fem kontorutskrifter bare blir lest en gang før

Lær av de gamle De verste lederne er 25–30 år gamle, og mangler både teoretisk og praktisk ledererfaring.

– Det kan godt hende at de vet noe om produktet de skal selge,

eller måten det skal selges på.

Men de vet ikke noe om de basale mellommenneskelige ting, sier arbeidsmiljøkonsulent Svend-Erik Hermansen til Tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Hermansen mener løsningen er å gi de unge lederne en teoretisk lederutdannelse, og så la de følge en moden, erfaren leder tett før de overtar jobben.

Bestill Fagbladets temahefte om ledelse: ww.nettbutikk.biz/fagforbundet/default.asp?show=5 Tekst: VEGARD VELLE

de blir kastet. Spesielt gjelder det e-post og nettsider.

Til tross for vår avhengighet av datamaskiner, er det fortsatt svært mange som foretrekker å ta utskrifter av dokumenter, sier Jens Petter Ørjansen, direktør i Xerox Norge, til Ny Teknikk.

da oppfinnerne klarte å utvikle sammensetninger som skifter farge når de absorberer en viss bølgelengde av lys, for så gradvis å forsvinne helt.

For øyeblikket blir alt på det selvslettende papiret borte etter 16–24 timer, slik at det kan brukes flere ganger.

Forsvinner gradvis Gjennombruddet i utviklingen kom

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 2/2007 < 29

LÆRLINGKRISA: Endelig fikk Salma Iqbal læreplass i kontorfag. Nå kan hun begynne å planlegge framtida sin.

Kjempeglad

for læreplass

Salma Iqbal møter på jobben og er glad.

Endelig fikk også hun en læreplass.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Salma Iqbal er et lykkeligere menneske i dag enn for tre måneder siden.

Den gang trodde hun ikke hun ville få noen læreplass. Hun hadde sendt nærmere 50 søknader, og lediggangen gikk ut over humøret. Hun var deprimert og følte seg oversett og urettferdig behandlet.

– Ventefasen var grusom. Jeg visste ikke hvor jeg skulle jobbe, hva jeg skulle gjøre eller hvorfor andre fikk jobb og ikke jeg. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Ga opp håpet Faksimile fra Fagbladet nr. 11/2006.

30 < Fagbladet 2/2007

Iqbal visste ikke hva hun skulle gjøre med livet sitt, våknet sent på formiddagen og begynte å gi opp håpet om en læreplass. Hun begynte så smått å tenke på at kontorfaget var feil hylle for henne i livet, selv om dette var jobben hun drømte om. Kanskje skulle hun gjøre slik som to av venninnene fra kontorfaget; skaffe seg en butikkjobb.

Spesielt var hun forbannet på skoleetaten i Oslo kommune som gjorde

lite for å skaffe henne en lærlingjobb.

– Da jeg leste gjennom intervjuet i Fagbladet med meg selv i november i fjor, håpet jeg at skoleetaten leste gjennom teksten. Jeg ønsket de skulle få øynene opp for hvor tøft det er for noen å stå uten læreplass. Og bidra med litt mer hjelp.

Misunnelige venninner

I dag jobber Iqbal i revisorfirmaet Regnskapsbistand. De har ni ansatte og holder til på beste Oslo vest. Kontoret ser akkurat ut som en venter på forhånd: Ut av heisen møter en straks to kontoransatte (inkludert Iqbal) som tar imot deg, og viser deg videre.

Rundt dem er veggene dekket av blå og hvite permer, stilt opp i et metallskjelett.

I et av rommene tårner en kopimaskin. Ved siden av ligger et lite fjell av uåpnede kopipapirkartonger. I samme rom står portomaskinen, papirkurven og et frankeringsbord. I kontorvarmen sitter de ansatte på rad foran dataterminaler som viser Excel-skjemaer.

Salma begynner klokka åtte om morgenen og slutter klokka 16. Dessuten har hun fleksitid, noe flere av venninnene misunner henne for.

Ingen har angret

Da Salma Iqbal sjekket om hun hadde fått e-post 28. november i fjor, fant hun en innkalling til et jobbintervju.

Jobbintervjuer var blant de tingene hun hadde trent på tidligere. Hun visste derfor hvordan hun burde opptre, og gjorde ganske riktig en god figur.

Etterpå sa intervjueren, som nå er hennes sjef, at «da har vi en avtale da». Den avtalen har han ikke hatt grunn til å angre på. Salma er lærenem, arbeidsvillig og kjapp til å ta beskjeder.

Arbeidsgiveren, som tidligere ikke har hatt noen lærlinger, har allerede begynt å snakke om å ta inn en ny lærling til neste år.

Et Mamut regnskapssystem

Så hva gjør Iqbal? Hun svarer på telefoner, henter og frankerer brev, dekker på og rydder vekk lunsjen, registrerer

Partiene må tallfeste lærlinger Partiene bør i valgkampen tallfeste antall lærlinger de vil at kommunen skal ta inn. Det krever Fagforbundets ungdomstillitsvalgte.

De ungdomstillitsvalgte oppfordrer politikerne til å ta ansvaret for den prekære lærlingsituasjonen. Per 1. oktober hadde kun tre av fem lærekandidater en læreplass. I Finnmark sitter en av fire lærlinger ved kontorfaget igjen med en læreplass.

og arkiverer dokumenter, sitter i resepsjon og endrer på utbetalingsrutiner.

– Jeg trives veldig godt. Jobben er grei, jeg får skikkelig opplæring og folk her er veldig hyggelige. Vi sender hverandre kjedemailer, vitser og jobbrelevante beskjeder.

Blant de tingene Iqbal fikk en inn-

føring i, var hvordan å svare på telefonen og hvordan å videreformidle beskjeder. Også portomaskinen og alle dens koder kunne være litt av en nøtt å knekke i starten. Organiseringen av arkivet trengte hun også å bli satt inn i.

Ikke minst har hun fått hjelp til å betjene regnskapssystemet Mamut.

Ved hjelp av dette finner hun fram bilag, fakturerer og endrer på lønnsutbetalinger. Om ikke lenge skal hun på et dagskurs i Mamut.

Tør tenke framover

– Sjefen er den som følger meg opp.

Men også de andre ansatte stiller opp når jeg roper på dem.

Om to år har Iqbal høyst sannsynlig fått fagbrevet i kontorfag. Da fortsetter hun kanskje i samme bedrift, noe hun har fått signaler om. Og kanskje studerer hun kontorfag på kveldstid ved høyskolen. Nå kan hun begynne å planlegge framtida sin.

Inn i valgkampen – Vi ønsker at lærlingsituasjonen skal bli en valgkampsak til høsten. Vi har møtt Elevorganisasjonen og ungdomsorganisasjonene til SV, Ap, KrF og Sp og fått dem til å love å ta saken inn i kommune- og fylkestingsvalget, forteller Kristian Tangen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

Mer aktive tillitsvalgte I et brev datert 5. oktober 2006 ber i tillegg Fagforbundet ved leder Jan Davidsen forbundets fagforeninger og tillitsvalgte om å ta del i arbeidet med å skaffe flere læreplasser.

Blant tiltakene tillitsvalgte kan sette i gang er: 1) Be om møte med øverste ledelse i kommunen.

2) Henvise til avtaletekstene.

3) Be om å få se en rekrutteringsplan.

4) Argumentere for nødvendigheten av læreplasser. Ikke minst i budsjettprosessen bør en foreslå et antall læreplass og fagområde for disse.

5) Sett opp en plan for det videre arbeidet og skriv referat fra møtene, siden dette arbeidet må foregå over tid.

Fagbladet 2/2007 < 31

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hvem skal eie eKommunen? <

IT-OUTSOURCING I TALL

• Drøyt en av ti kommuner har satt ut driften helt (tolv prosent).

• 44 prosent har satt ut noe av driften.

• 44 prosent har all driften selv.

• Få kommuner har konkrete planer om å sette ut mer av driften.

• Av de som ikke har satt ut driften eller deler av driften, svarer hele nitti prosent at de ikke har planer om å sette ut flere it-tjenester.

• Sju prosent har konkrete planer om å sette ut mer av it-driften.

Kilde: NorStat/ErgoGroup

32 < Fagbladet 2/2007

Hvem besitter kompetansen for morgendagens elektroniske tjenester? Kommunene eller konsernene?

Dette er debatten de rødgrønne ikke har tatt eller vil ta.

Tekst: VEGARD VELLE

Myndighetene har ambisiøse planer for morgendagens it-løsninger. De skal endre hverdagen til både innbyggerne og de ansatte i KommuneNorge.

Målet er at flere og flere tjenester

skal digitaliseres. I tillegg skal forvaltningen være tilgjengelig for innbyggerne når de selv måtte ønske det, uavhengig av offentlige kontorers åpningstider.

Elektroniske selvbetjeningstjenester,

«Når kommunen outsourcer it-funksjonene, oppretter de et avhengighetsforhold til private leverandører.»

Leif Flak, forsker ved Høgskolen i Agder

løsningen, å outsource driften av it-tjenestene. Store selskaper banker på døra. De ser for seg et enormt marked de neste fem til ti årene.

Knapphet på ressurser

It-selskapet ErgoGroup legger ikke skjul på at offentlige løsninger er et kjerneområde. Selskapet forventer et rush i outsourcing av it-drift over nettet.

– Ettersom staten legger opp til at brukerne skal ha tilgang til døgnåpne kontorer via internett, har vi laget et helt nytt konsept for dette, forteller Håvard Larsen, direktør for offentlige løsninger i ErgoGroup, til Teknisk Ukeblad.

– Kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter kan ikke være spesialister på alt fra drift av nettverk til applikasjoner. En tradisjonell it-avdeling har som regel ikke ressurser til det, sier Larsen. som å kunne sende søknad om barnehageplass, SFO, jobb og bostøtte, skal være lett tilgjengelig for innbyggerne.

Enormt marked

I en travel og økonomisk trang kommunehverdag føler mange kommuneadministrasjoner at de ikke har muligheten til å oppfylle nasjonale krav. Mange kommuner har heller ikke flust med it-teknikere rekende på døra.

Da er det lett å ty til den enkleste

Folkekrav

Jørund Leknes, politisk rådgiver i Administrasjons- og fornyingsdepartementet, er enig i at debatten rundt hvem som skal sitte på kompetansen for morgendagens elektroniske tjenester ikke har kommet langt.

– Det ville vært positivt med en større offentlig diskusjon rundt hvem som skal drive de elektroniske tjenestene i kommunene. Da ville en få mer veloverveide valg.

Han framhever interkommunalt samarbeid, men mener det kommunale selvstyret bør avgjøre modeller.

– For kjerneområder som helse og utdanning er Soria Moria-avtalen klar på at regjeringen ikke ønsker privatisering. Når det gjelder digitale tjenester, er det noe kommunene selv må beslutte hvordan de skal drifte.

Utgangspunktet er at innbyggerne vil forlange gode nettjenester, framhever han.

Offentlig oppgave

– Jeg syns det er en offentlig oppgave å levere offentlige tjenester, sier John Leirvaag, andre nestleder i Norsk Tjenestemannslag.

– Offentlige oppgaver skal løses av offentlig ansatte. Tjenesten skifter ikke karakter bare fordi den leveres over nettet i stedet for over informasjonsskranken på servicekontoret.

Leirvåg er derimot ikke mot at det offentlige søker hjelp utenfra for å utvikle programvareløsningene.

Stor makt til private

– Private leverandører får etter hvert stor makt over utviklingen av infrastrukturen i det offentlige, mener Leif Flak, forsker ved Høgskolen i Agder.

En årsak er at kommunene ofte mangler både kompetanse og ressurser. Små administrasjoner og it-miljøer betyr ofte at kommunene

< Fagbladet 2/2007 < 33

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

I leverandørens hule hånd – Å sette bort layout, design og teknisk utførelse er greit nok.

Men det må aldri skje at andre enn kommunen får kontroll over informasjonen, mener Per Mandt, informasjonsleder i Hole kommune.

Setter en bort for mange driftsoppgaver, er det en fare for at en blir stadig mer avhengig av leverandøren, mener Mandt. Dess flere oppgaver en setter

har begrensede forutsetninger for å heve kvaliteten på egen hånd.

– Når kommuner går sammen i interkommunale samarbeid, skaper de regionale kompetansesentra de kan dra nytte av.

Regionale kompetanse-pooler skaper sterkere fagmiljøer, som igjen kan bety bedre tjenester og attraktive arbeidsplasser.

Avhengige slaver

Leif Flak advarer mot uoverveid å gi fra seg de elektroniske tjenestene.

– Når kommunen outsourcer it-funksjonene, oppretter de et avhengighetsforhold til private leverandører. Så sitter kommunen igjen kun med bestillerkompetansen.

Han er også opptatt av interessemotsetningene mellom private leverandører og offentlige kjøpere.

– Eierskap over teknologien er en viktig debatt. Et privat selskap ønsker selvsagt å utvikle teknologien slik at den fremmer selskapets interesser. Et selskap vil for eksempel ønske å lage en teknologisk løsning som kan selges til mange. Den offentlige kjøperen kan derimot ha andre, mer spesielle ønsker.

34 < Fagbladet 2/2007

bort, dess mer fristende er det selvsagt også for kommunen å si opp it-personalet.

– Hvis en tømmer it-avdelingen for folk, mister en kommunens it-kompetanse. Det rammer i neste omgang kommunens evne til å tenke helhetlig og stille klare krav overfor leverandørene, mener informasjonslederen i Buskerud-kommunen.

Tjener på it-drift – Kommunen må besitte bestillerkompetansen. Den jobben kan vi ikke sette bort.

Hole regnet ut at ingen kunne gjøre driftsjobben billigere enn de selv.

It-medarbeidere løste en jobb for en halv million kroner, en jobb andre skulle ha flere millioner kroner for.

– Den dagen vi setter bort tjenestene vil det koste oss mye mer enn det vi betaler nå. Hole driver faktisk nettjenester for andre og tjener penger på det.

– På enkelte områder, som ved bestilling av gode skjemaer, er vi i leverandørenes hule hånd. Ettersom kravene til de digitale tjenestene blir stadig mer avanserte, vil et sterkere statlig engasjement og interkommunalt samarbeid være den eneste veien å gå, tror Mandt.

Leverandøren gikk konk Kongsberg er blant de som har gått denne veien. Kommunen har slått seg sammen med seks andre i et interkommunalt it-samarbeid.

– Å kjøpe tjenester fra private selskaper er slett ikke alltid greit. Før jul gikk leverandøren av innkjøpsprogrammet vårt konkurs. Det skapte en del problemer for oss. Et problem med private selskaper er nettopp at de kan bli kjøpt opp eller gå konkurs, påpeker Bernt Søraa, leder av Servicetorget i Kongsberg.

Krisekompetanse Kongsberg har likevel ikke noe prinsipp mot at nettsidene ligger på et privat webhotell. Et sted går likevel grensen.

– Kommunen må ha informasjonsfaglig kompetanse og være redaktør for nyhetene. Kommunen er jo ansvarlig for informasjonen den presenterer i sitt navn, sier Søraa.

Dess større kommune, dess større grunn til også å besitte teknisk kompetanse.

– Vi ser at når teknologien bryter sammen, trenger en hjelp raskt. En må kunne rykke ut når kriser oppstår. Da bør en kunne informere om hva som er feil og hvor raskt problemet kan løses.

«Ettersom kravene til de digitale tjenestene blir stadig mer avanserte, vil et sterkere statlig engasjement og interkommunalt samarbeid være den eneste veien å gå.»

Per Mandt, informasjonsleder i Hole kommune

Yrkesfaglige TEMAHEFTER TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE

gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG

Nr 3/05 LEDELSE

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT

setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommunale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin.

Blir alt så mye enklere?

Fagblade temahefter ts ønsker å gi utfordringe r, kunnskap , innsp til debatt o g inspirasjo ill n i en travel y rkeshverda g.

Bestill Fagbladets temahefter på:

www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken.

Oppgi antall og om det gjelder klassesett.

Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS NAV kan bli en vellykket reform dersom partene evner å samarbeide for å løse de velferdsmessige utfordringene samfunnet står overfor. Det er også en risiko at økonomiske hensyn og styringsbehov gjør reformen til en maktkamp mellom stat og kommune.

<

RANDI RØVIK Rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet Ulik kompetanse blant de ansatte fra sosialkontor, arbeidskontor og trygdeetat er en styrke når skjønn og regelstyrte tjenester og ytelser skal forenes til et mer hensiktsmessig og brukerrettet tilbud.

36 < Fagbladet 2/2007

Bedre løsninger eller maktkamp?

ARBEIDET MED NAV-reformen er en av de store organisasjonsmessige og politiske utfordringene framover. Bakgrunnen for reformen er det store antallet mennesker som står utenfor arbeidslivet og manglende samordning i forvaltningen av våre velferdsordninger. Det er en omfattende reform med store forventninger til resultatet, men også krevende for alle innvolverte.

Reformen berører sosialtjenesten i alle kommuner, statens ansvar for arbeid og trygd, 16.000 ansatte i stat og kommune, og den har betydning både for de skjønnsmessige og regelstyrte velferdstjenestene til hele befolkningen.

Nærmere 800.000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet og mottar ulike trygdeytelser til sitt livsopphold.

NAV-reformen er en av de største velferdspolitiske satsingene som skal bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet, og ivaretar et høyst nødvendig behov for bedre samordning av kommunale og statlige tjenester.

Partenes evne og vilje til i fellesskap å løse velferdsmessige

utfordringer som manglende inkludering, fattigdomsproblematikk og utstøting fra arbeidslivet, vil være avgjørende.

Spørsmålet er om reformen gir NAV-kontorene makt til å forandre og løse utfordringene vi står overfor, eller om økonomiske hensyn og styringsbehov gjør reformen til en maktkamp mellom stat og kommune.

REFORMEN GIR kommunesektoren en naturlig og betydelig rolle i utviklingen av velferdsforvaltningen. Partnerskapet mellom stat og kommune skal gi en felles offentlig velferdsforvaltning med lokale NAV-kontorer i landets kommuner, hvor partene har stor handlefrihet med hensyn til organisering og innhold. Partnerskapsavtalen skal da også omfatte bestemmelser om lokalisering, utforming, organisering, ledelse og drift av de lokale kontorene, hvilke kommunale tjenester som skal inngå og hvordan kontoret skal samhandle med brukerne og kommunenes øvrige tjenestetilbud for å nå målene for reformen.

Dette gir grunnlag for en unik

samordning med kommunale ansvarsområder og tjenester som bosetting, helsetjenester, utdanning, næringsutvikling og integrering av innvandrere, og vil gi velferdsforvaltningen et utvidet tiltaksregister i arbeidet med de ulike målgruppenes behov. I motsetning til en oppsplittet tiltakskjede, vil økt kommunalt ansvar ha stor betydning for bistanden til de vanskeligst stilte.

I den forbindelse er det relevant å nevne at det per i dag er cirka 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne som får sosialhjelp i tillegg til lønn og/eller andre trygdeytelser, noe som tilsier at det er et omfattende behov for andre virkemidler enn strukturendringer alene. Organiseringen av tilstøtende tjenester som helse, pleie og omsorg, avlastning, praktisk og økonomisk boligbistand, medisinsk rehabilitering, dagtilbud med videre har stor betydning for samordningen av tiltak for brukere med sammensatte behov. Behovet for samlokalisering, felles mottak og avklaring av ansvarsforhold er og var således til stede uavhengig av reformen.

FOKUS

REFORMARBEIDET skal pågå fram til 2010 med ulik fremdrift i kommunene, og selv om det ikke er mulig å forutsi resultatet av de prosesser som pågår, er det ikke overraskende at forhold som ulike forutsetninger i befolkningen, kommunestørrelse og geografi vil være avgjørende for hvilke tjenester som skal tilbys på de lokale NAVkontorene. Dette vil nødvendigvis gi ulike løsninger som også påvirker de ansattes arbeidssituasjon. Ulik kompetanse og kulturforskjeller i de tidligere statlige etatene og mellom stat og kommune er ikke en negativ faktor i denne sammenheng, men tvert i mot en styrke når skjønn og regelstyrte tjenester og ytelser skal forenes til et mer hensiktssmessig og brukerrettet tilbud.

Gjennom interimperioden, den nye loven om arbeids- og velferdsforvaltningen og rammeavtalen mellom KS og Arbeidsog inkluderingsdepartementet, er det skapt et godt grunnlag for organisering og etablering av så vel den sentrale som den lokale

løsninger, ulik kompetanse og kompetansebehov med videre, skal løses gjennom deltakelse og medbestemmelse.

Velferdsmeldingen gir positive signaler om forenklinger i regelverket, og nedbygging av barrierer. Fokus på tiltak og inntekts-

«NAV-reformen forutsetter at alle berørte parter har vilje og evne til å løse de utfordringer som følger av reformen.»

NAV-organisasjonen, og innholdet i partnerskapsavtalene mellom stat og kommune.

Arbeidslivspartene er enige om at utfordringer om lokalisering, økonomi, ledelse av NAVkontorene, toarbeidsgiverssystemet, bemanning, ulike IKT-

sikring vil gi større muligheter for den enkelte til å få et tilbud tilpasset egne behov, og være en kvalitetsheving også for de ansatte.

FAFO UTARBEIDET I 2006 en rapport om de ansattes syn på

reformens ulike sider på vegne av Fagforbundet, NTL og FO. Rapporten ga viktig informasjon om ulike utfordringer, men bekreftet også at de ansatte er positive til reformen. Det samme viser NAVs undersøkelse blant 612 representanter for kommunenes øverste ledelse.

Fagforbundet mener rammene for NAV-reformen gir gode muligheter for en vellykket reform med fokus på kvalitet, bedre inntektssikring, aktivitet og større verdighet for brukerne.

Større tiltaksapparat og bedre samordning av velferdstjenestene vil også kunne gi de ansatte mulighet til å tilby gode tjenester, men det forutsetter selvsagt at alle berørte parter har vilje og evne til å løse de utfordringer som følger av reformen.

Fagbladet 2/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Satser friskt på yrkesfag

Et informasjonssamfunn for alle?

Stortingsmeldinga om vårt kommende digitale samfunn – Eit informasjonssamfunn for alle – har mye om tilgjengelighet, og man er opptatt av at teknologien skal brukes i forvaltingen.

Vel og bra, men nylig kunne vi lese om innføring av talegjenkjenningsteknologi som fører til at sekretærer ved sjukehusene blir overtallige. Kravet fra Fagforbundets tillitsvalgte må i denne sammenhengen være klart og konsist. De ansatte må sikres annet meningsfylt arbeid før teknologien tas i bruk. Her kan vi ikke gi ved dørene. Inngåtte avtaler må følges.

En av overskriftene i stortingsmeldinga lyder: «Ei døgnopen forvalting – Elektronisk samhandling i og med offentleg sektor.»

Det legges vekt på at offentlig sektor utvider og forbedrer bruken

«Bibliotek og servicetorg må rustes opp slik at de kan ta i mot og vise innbyggerne hvordan man finner fram og bruker e-forvaltingen.»

GERD EVA VOLDEN

av digitale verktøy. Bedre tjenester og utvidet tilgjengelighet er målet.

Uten å bli oppfattet som bremsekloss, må det være lov å sette på seg de noe kritiske brillene. Teknologien åpner store muligheter for samfunnet, men hvordan skal vi ta denne i bruk?

Mange hensyn skal ivaretas, og det innbefatter hensynet til de ansatte. De må få en god opplæring og forståelse av nye systemer. Ikke minst må de føle trygghet for arbeidsplassene sine, og dette gjelder også sekretærer ved norske sjukehus.

I en undersøkelse som Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (Sintef) har foretatt, kommer det fram at det er et stort digitalt skille mellom ikke-brukere og avanserte brukere i Norge. Dette må vi ta på alvor, og derfor har jeg satt et spørsmålstegn i overskriften på denne ytringen.

Tilgangen til teknologien må bli allmenn. Det betyr blant annet at bibliotek og servicetorg må rustes opp, slik at de kan ta i mot og vise innbyggerne hvordan man finner fram og bruker e-forvaltingen.

Disse spørsmålene og flere til er tema på Fagforbundets eForvaltningskonferanse i mars. Jeg håper at mange medlemmer og tillitsvalgte i seksjonen vår har anledning til å delta. Mer informasjon finner du på www.eforvaltningskonferansen.no 38 < Fagbladet 2/2007

Målene for Seksjon kontor og administrasjon er bestemt for inneværende år. Under følger noen av de mest sentrale.

Sykehus og eldreomsorg: • Skal bli den ledende yrkesfaglige fagorganisasjonen innen sykehusadministrasjonene.

• Bygge opp et yrkesfaglig, kvalitetsrettet kurstilbud for administrasjonsansatte på sykehus.

• Gjennomføre «yrkesaksjoner» på sykehus i Norge.

• Bidra til at helsesekretærene får muligheten til autorisasjonskurs.

• Sette fokus på yrkesetikk i sykehusadministrasjonene.

NAV • Sammen med NTL sikre en dominerende yrkesfaglig posisjon ved NAV-kontorene.

• Jobbe for at NAV har et godt faglig tilbud til de ansatte.

• Kartlegge kompetansebehov innen vårt organisasjonsområde.

Yrkesfaglig utvikling • Gjennomføre yrkesfaglige tiltak som tar grep om arbeidsplassutviklingen lokalt, gjerne i samarbeid med NTL. • Øke kunnskapen om utviklingen innenfor e-forvaltning og digitalisering.

• Foreslå tiltak og delta i prosjekter hvor ny teknologi tas i bruk på en god måte.

• Arbeide med videreføring av kompetansereformen.

• Sette våre seksjonsansvarlige i stand til å kunne stille relevante spørsmål ved kjøp av datasystemer og -programmer i forvaltningen.

• Styrke fagtilbudet til høyskoleog universitetsutdannede.

• Sammen med NTL, bygge et nettverk for økonomimedarbeidere.

• Styrke opplærlingen av Fagforbundets yrkesnemndsmedlemmer.

• Få aktivisert fagstigen.

• Yrkesfaglig informasjon om seksjonens medlemsgrupper.

Tekst: VEGARD VELLE

Utdannelse i binders og papir Fagforbundet har initiert høyskolestudiene offentlig saksbehandling og serviceledelse. I Bodø.

Studiet Offentlig saksbehandling består av tre moduler (prosjektledelse, juss og etikk). Hver modul består av tre samlinger à to dager og gir ti studiepoeng hver seg. Pris per modul er 8400 kroner.

Serviceledelse består av en modul med fire samlinger à to dager. Prisen for de femten studiepoengene er 10.000 kroner. Studiet er spesielt beregnet på førstelinjetjenesten i offentlig sektor.

Motiverte kursdeltakere Mellom samlingene skal det arbeides med oppgaver som skal løses og sendes inn. Det skal også leses forberedende stoff til neste samling. En må med andre ord

være motivert og ha et ønske om kompetanseheving.

Kommunene har fått et tilbud om kurset. Dersom du er interessert, kan du kontakte personalkontoret i din kommune og spørre om studiet er innkjøpt. De som bor i en liten kommune kan selvfølgelig be om et interkommunalt samarbeid.

Grunnkunnskaper nødvendig Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse (over 25 år) for begge studiene.

Informasjon om Fagforbundets stipendordninger ligger på hjemmesiden www.fagforbundet.no.

Praktisk ansvarlige er Kommunal Kompetanse og Høgskolen i Bodø.

Mer info på: www.kommunalkompetanse.no Tekst: VEGARD VELLE

Fagforbundet er landets største fagforbund med rundt 300.000 medlemmer.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i offentlige og private virksomheter.

Ved Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim er det ledig stilling som

Rådgiver Stillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenfor følgende hovedområder: • forhandlinger om opprettelse og revisjon av tariffavtaler • tolkning av tvisteforhandlinger av lov- og avtaler innenfor offentlig og privat sektor • service og bistand overfor vårt lokale tillitsvalgtapparat • omstillingsarbeid • saksbehandlings- og utredningsoppgaver • forelesninger, innledninger • samarbeid med forbundets øvrige apparat Stillingens arbeidsområde omfatter i hovedsak Midt-Norge og medfører stor møte- og reisevirksomhet.

Vi søker etter en interessert og selvstendig medarbeider, og vi legger vekt på: • erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid • gode kunnskaper om offentlig forvaltning • gode kunnskaper om lov- og avtaleverk innenfor kommunal, fylkeskommunal og privat sektor • god skriftlig og muntlig framstillingsevne • evne til å arbeide selvstendig • gode samarbeidsevner • erfaring fra forhandlingsarbeid • bred organisasjonserfaring • kunnskap om bruk av PC som arbeidsverktøy • erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet er en forutsetning

Lønn i h.h.t. tariffavtale.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Hanne Arntzen, tlf. 73 87 41 49/918 93 151 eller Margrethe Mortensen, tlf. 23 06 43 08.

Søknadsfrist: 28. februar 2007 Skriftlig søknad vedlagt oppdatert CV sendes Personal- og utviklingsavdelingen.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 2/2007 < 39

Tekst og foto: MARIT BENDZ og HEIDI HATTESTEIN

FOTOREPORTASJEN

>

Det er sterkt å besøke Rahila, mannen hennar og dei to borna. Dei har lite å rutte med, men har skapt ein god og varm heim. Vi skal bu hos dei nokre dagar, to norske rikingar med ryggsekkane fulle av ting. Berre fotoapparata våre kostar to årsløner, pengar den vesle familien ikkje har. Likevel tek dei vare på oss som grevar og får oss til å føle oss svært velkomne.

I Aserbajdsjan er gjestfridommen omvend proporsjonal med levestandarden.

Fjellandet, som flyter over av olje og gass, tek dårleg vare på innbyggjarane sine.

Rahila er utdanna lege og bur i kurbyen Naftalan, men har ikkje råd til å jobbe. Med ei legeløn på 130 kroner i månaden tener ho ikkje nok til å betale for barnehageplass til dei to borna.

Før 1991 var Aserbajdsjan ein del av Sovjetunionen, og russarane kom i hopetal til Naftalan. Det var ni kurbad her den gongen. No er berre tre i drift, og skjeletta etter byggjeaktivitet og framtidstru står attende der snekkarane la ned verktøya sine.

Lengsel i Naftalan

Fagbladet 2/2007 < 41

Rahila og Memet har ikkje rüd til vatn i springen meir enn ein time dagleg. Denne timen samlar dei i bøtter og spann, og i badekaret.

42 < Fagbladet 2/2007

Vi fĂĽr dusje hos gode naboar. Beim Goloiev tek imot oss med ein tradisjonell mughamsong.

Æsmer (2) er ei skikkeleg pappajente. Pappa Memet slutta som anleggsarbeidar i Russland då ho kom til verda. Økonomen arbeider som frisør i Naftalan for å vere mest mogleg saman med familien.

Naboguten har sykkel.

Og ein far som jobbar langt vekke i Russland for å tene pengar til familien.

Fagbladet 2/2007 < 43

â&#x20AC;&#x201C; Vi elskar landet vĂĽrt. Hadde vi berre hatt betre arbeid, seier Rahila og Memet.

Pengane styrer alt i landet som er fullt av olje, gass og gammalt sovjetisk tankegods.

44 < Fagbladet 2/2007

Naboane Altekin Gololev og mora vinkar farvel til oss i oppgangen til blokkleilegheita.

Rahila var den beste medisinstudenten i kullet.Ho lurer pü kor mykje ein lege tenar i Noreg. Det er vanskeleg ü fortelje om norske legelønningar og forklare norske innvandringsreglar, trass i legemangel.

Fagbladet 2/2007 < 45

Mary Loangeci Kamau, Kenya

Nancy Cardoso, Brasil

Hiv-smittet og diskriminert

Kjemper for sosialisme

– Jeg vil ha tilbake friheten min.

Siden jeg selv har hiv, er jeg spesielt bekymret for dem som har hiv og aids. Heldigvis er ikke barnet mitt smittet.

Kamau er blant de få unge som har stått fram med sykdommen i Kenya. Folk er redd for diskriminering. Foreldrene dine fordømmer deg. Vennene dine svikter deg. De sier du ikke kan gifte deg.

– For tiden bruker jeg ikke medisin. Siden kroppen er relativt frisk, vil ikke myndighetene gi meg noe. To millioner lider av hiv og aids i Kenya

– En liten drøm er i ferd med å bli oppfylt. Jeg kjemper for landreformer og mot at storkonsernene får kontrollen over såfrøene våre.

Jeg er skeptisk til genmanipulering av frø.

Sammen med folk fra Cuba og Malawi har hun jobbet for å opprette en internasjonal frøbank.

Diskusjonen om et slikt internasjonalt reservoar av frø startet på World Social Forum i 2002. Nå grunnlegger Venezuela en gratis frøbank for hele verden.

– Til daglig er jeg pastor i en protestantisk kirke på bygda. Slagordet «en annen verden er mulig» betyr for meg kamp for sosialisme.

En annen verden er mulig, Hvor treffer Fagforbundets topptillitsvalgte slumboere, antikapitalister og fagforeningsfolk fra resten av verden? Etter tiår med manglende samarbeid, hever en ny kampbevegelse hodet.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Den amerikanske revolusjonære Emma Goldmann sa en gang at «hvis jeg ikke kan danse til den, er det ikke min revolusjon». Å dømme etter de berusende danserytmene, tam-tamtrommingen og musikkutskeielsene under Verdens sosiale forum i Kenya, er det grunn til å være optimistisk på vegne av framtida. Tallet på deltakere, 60.000, taler for seg selv.

Melk, blod og alkohol

Blandet med afro-latino, reggaerytmer og kvinnekor pulserer abstrakte analyser av økonomi, politikk og ideologi.

Inne på konferanseområdet selger ivrige souvenirselgere krukkeformede 46 < Fagbladet 2/2007

beholdere til å drikke melk, blod og alkohol av, utskjæringer av sjiraff, sebra og løve, skjerf i knallrøde farger og rutete masai-mønster.

I Porto Alegre dominerte de jordløse. I Mumbai hersket de kasteløse. I Nairobi var det slumboernes tur. Ettersom tilholdsstedet for Verdens sosiale forum har skiftet base, har globale aktivister blitt konfrontert med lokale sosiale bevegelser.

Verdens sosiale forum ble arrangert første gang i 2001, i brasilianske Porto Alegre. Det skulle være en motvekt til Verdens økonomiske forum, rikmannskonferansen som avholdes hvert år i sveitseralpene i Davos.

Mot krig og konserner

Helt fra starten var de sosiale forumene en suksess. De sosiale kreftene bak var politiske aktivister, fagbevegelse og radikale intellektuelle. Under protestene mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Seattle i 1999, dannet disse kreftene en allianse.

To år senere var den nye alliansen tilstrekkelig moden til å invitere folk på egne vegne, til debatt om strategi, organisering og alternativer.

De nye, sosiale bevegelsene begynte å rette en ramsalt kritikk mot multinasjonale selskaper, krig og militarisering, internasjonale finansinstitusjoner (som IMF og Verdensbanken),

Thais Ida, Rwanda

Fatalt angrep på småbønder – For meg er matsuverenitet og rettferdige levekår viktigst. EU ønsker at afrikanske land betingelsesløst skal åpne sine markeder. Det siste kraftige angrepet fra EU heter Economic Partnership Agreement. Her krever EU at afrikanske land fjerner toll og subsidier på sine matprodukter.

– Jeg mener avtalen er en trussel mot overlevelse og utvikling, et angrep på kvinner og barn.

– Siden europeiske bønder er subsidiert hjemme, vil de afrikanske småbøndene bukke under i konkurransen. Følgen er at Afrika blir stadig mer avhengig av import.

– Jeg er spesielt fascinert av den frie ånden som preger folk her. For meg er den nesten terapeutisk.

også for slumboere den ubetalelige gjelden fra sør til nord og de nyliberalistiske dogmene fra Thatchers og Reagans dager.

Noen har snakket sammen

– Når en ser konsekvensene av angrepene på velferdsstaten ute, blir det lettere å være ufravikelig på kampkravene hjemme. Over hele verden har det markedskapitalistiske budskapet blitt begrunnet med identiske ord og argumenter. Noen på toppen må ha snakket sammen, framhever Mette Nord, medlem i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Nord er en av sju deltakere fra Fagforbundet på konferansen.

Fra Norge deltok også representanter fra blant annet Attac Norge, Forum for utvikling og miljø, Sosialistisk Ungdom og Fellesrådet for Afrika.

– Konferansen viser at vi har en felles kamp på hele kloden. Jeg er imponert over at så mange mennes-

ker fra så mange forskjellige land jobber med de samme sakene. Jeg tror engasjementet herfra vil endre verden. Vi må aldri slutte å tro at vår innsats nytter, påpeker Nord.

Anti-Bush og megafoner

Bongotrommer, motstand mot Coca-

Cola og Microsoft, megafoner, minidemonstrasjoner, mennesker fra ulike kontinenter, dans, Anti-Bush-plakater, systemkritikere, aktivister, etniske moter, panafrikanisme, kjølige debatter, løpesedler, dokumentarfilmer, akrobatiske fattiggutter og fokus på folkelige alternativer: Den med< Fagbladet 2/2007 < 47

Florence Durrant, UK

En venstreside trengs i Afrika – Jeg har hatet systemet hele livet uten å vite hvor jeg skulle rette energien. Jeg tror på menneskeheten. Hvis jeg kan hjelpe ett menneske, er det mer verdt for meg enn en million pund.

– Å være sjenerøs gir meg glede.

Jeg vokser på å hjelpe andre. Slik ble jeg oppdratt av mine foreldre og forfedre.

– Et problem med konferansen er alle de frivillige veldedighets organisasjonene (også kalt NGOer).

De utdanner ikke folk til å endre på systemet. Folk må organisere seg og endre på de grunnleggende urettferdighetene. Uten fagforeninger og venstresidepartier blir de sosiale bevegelsene kastrert.

rivende miksen av politisk karneval dekker over en mer alvorlig virkelighet.

Det fargerike og politiske fellesskapet utgjør en stadig beskere medisin mot det rådende system, og spesielt den delen av det som står for markedsliberalisme, krig og muslimhets.

Eksplosiv cocktail

OSS NESTE GANG?: Midt på natta kom en bulldoser og kjørte ned hjemmene til flere hundre slumboere.

Helt uten forvarsel!

Flere norske konferansedeltakere var vitne til myndighetenes brutalitet.

48 < Fagbladet 2/2007

<

VERDENS SOSIALE FORUM

• Verdens sosiale forum er en global massemønstring mot markedsliberalisme, krig og global oppvarming.

• Ble i år arrangert i Nairobi, Kenya, 20.–25. januar.

• 60.000 deltok for å debattere politiske alternativer og strategier.

• Tidligere har forumet vært arrangert i Brasil, India, og Venezuela.

Den markedsliberalistiske blåkopien som har ført med seg angrep på offentlig helse, skole, miljø, infrastruktur og vannforsyning, har gjort at folk over hele verden har begynt å identifisere seg med hverandre. Lik virkelighet skaper lik forståelse. Folk får en felles kamp.

De dumpe granatsmellene i Irak, Afghanistan og Palestina skaper en global harme. Det amerikanske angrepet på Somalia sprer frykt. I selvforsvar søker folk sammen i felles motstand.

Derfor er det en stadig mer eksplosiv cocktail av organiserte arbeidere, småbønder, fattige, studenter, poli-

tiske grasrotbevegelser og kritiske intellektuelle som reiser kravet om en annen verden.

Barna blir desperate

I Afrika er det lett å få øye på problemene: Ett av dem er fattigdom. I Nigeria lever åtti millioner mennesker for under en dollar dagen.

Et annet er mangel på rent vann.

Spesielt barna blir så desperate av tørst at de leter opp forurenset vann som de blir syke av. På veien risikerer de å bli utsatt for kidnapping, vold og overgrep.

Et tredje er hiv og aids. Bare i Kenya er to millioner mennesker smittet. I Swaziland har 42 prosent av befolkningen sykdommen. Et fjerde problem er overgrep mot kvinner.

– Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk. Mange steder er kvinner ingenting verdt. De er eiendomsløse og rettsløse. Faller mannen fra, kommer hans far, brødre eller onkler og kaster ut enken og barna. I tillegg risikerer de å bli utsatt for en ubeskrivelig brutal vold, påpeker Mette Nord.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< FRAMTIDSVYER

Norge – bekymringens hus Thorbjørn Jagland snakket i sin statsministerstid om Det norske hus. På mange måter ligner det litt på et standardhus av typen bekymringshus. Det har ikke vinduer så vi kan se verden utenfor. På veggene er det bilder i svarte rammer, bilder av det som kan komme til å skje av sykdom, ulykker og katastrofer.

Mange av oss har et pessimistisk grunnsyn, vi er et sutrende folk og ser heller mørkt på fremtiden. Dette er noe som kanskje ligger i den norske folkesjelen.

For vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe. Et bilde kan utdype dette: Noen barn laget en snøball. Det var den gang da det var vinter med mye

snø. De rullet snøballen rundt så den ble så stor at de ikke kunne flytte den. Slik er det også med våre bekymringer. De kan være små og ubetydelige. Men vi grubler og grubler. Bekymringene vokser og blir store og uløselige!

Og hvis Kari og Ola ikke har dårlig samvittighet, så er de bekymret for at de ikke er det.

Det er nå på høy tid at vi får troen på mennesket tilbake. Vi har ressurser og kreativitet og er sikkert i stand til å løse mange problemer i fremtiden som i dag synes nærmest uløselige. Men vi er lært opp til å se problemene i enhver mulighet fremfor mulighetene i ethvert problem, selv om vi lever i et av verdens rikeste land, i en moderne velferdsstat med et godt sikkerhetsnett.

Tilfredse og lykkelige blir vi likevel ikke. Mange av oss sliter.

Vi har psykiske lidelser. For vi mangler noe, men vet ikke helt hva det er. Den fremtidspessimisme som preger mange av oss, er av gammel dato. Og det går en linje fra de gammeltestamentlige domsforkynnere til nåtidens. Men denne pessimisme er det ikke noe historisk

belegg for, selv om domsprofeter vil dukke opp med jevne mellomrom med sine skrekkscenarier. For all erfaring tilsier at vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfordringer vi møter som på mange måter er uløselige. Gjennom forskning, ofte ved hjelp av ny teknologi, har de «uløselige» problemer blitt løst!

Da dampmaskinen ble oppfunnet, var det frykt for at all brensel ville bli kvalt i sin egen os. Nå er dommedagsprofeter på banen med advarsler om at vi på grunn av veksten i forbruket vil gå tom for energi. Selvsagt er det noe sant i det som sies, men det er bare en del av sannheten. Vi kan uten de store problemer redusere noe av forbruket. Men når det snakkes om at befolkningstallet vil stige fortere enn matvareproduksjonen er det igjen dommedagsprofetene som <

Fagbladet 2/2007 < 49

DEBATT taler. Sult og hungersnød skyldes vel også krig og korrupte regimer, ikke bare matvareproduksjonen. For en av de mest seiglivede myter som dukker opp til stadighet, er forestillingen om at vi står på randen av en global hungersnød, hvor der ikke er mat nok til en voksende verdensbefolkning.

Selvsagt er det mørke skyer i horisonten. Klimaendringene er menneskeskapt, selv om partiformann Siv Jensen mener noe annet enn forskere ved de aller fleste forskningsinstitusjoner.

Vi har alle et ansvar for klimaet. En bærekraftig utvikling burde angå oss alle. Skipsforlis med oljeutslipp langs kysten viser hvor sårbar naturen er. Men naturen blir vi aldri helt herre over. Selvsagt må vi gjøre vårt, men jordskjelv, tsunami og andre katastrofer har vi hatt gjennom hele historien.

Listen over bekymringsbilder kunne vært atskillig lenger. Men det skal jeg spare leseren for. Vi skal være ærlige nok til å

innrømme at oppgavene fremover er vanskelige og krevende.

Og løsningene kommer ikke av seg selv. Med ny teknologi og vitenskap kan vi kanskje tross alt snakke om fremtidsoptimisme.

Og dommedag har stadig blitt utsatt. Det blir den sikkert igjen.

Det går ikke rett på dunken, som det heter i en revyvise!

Hva fremtiden vil bringe, vet kun fremtiden. Så vidt jeg vet har ingen nordmenn – eller kvinne – dødd av glede. Vi klarer ikke å slippe gleden løs her nord. Selvsagt står vi overfor en rekke utfordringer og problemer som vi av hensyn til kommende generasjoner må løse. Løsningene kommer ikke av seg selv – og slettest ikke hvis vi ikke satser på forskning og ny teknologi.

Men det er viktig å understreke at historisk sett har utviklingen vært på optimismens side. Skulle det være annerledes i fremtiden med den viljen vi har til å finne nye løsninger? Vi trenger mer positiv tenkning og

livsglede for å møte fremtiden!

Kanskje er det noe i vårt lands historie, vår natur og måte å tenke på som hindrer oss i det?

Noe må gjentas til det kjedsommelige. Det går liksom ikke inn. Det er viktig å være optimistisk og ha en fremtidstro som statsminister Jens Stoltenberg snakket om i sin nyttårstale. Det bør tas opp i hver nyttårstale fremover. Og understrekes i alle andre tenkelige og utenkelige sammenhenger. For vi trenger optimisme og livsmot i det norske hus. Det må fylles med visjoner både for oss selv og samfunnet vi lever i.

Knut Sand Bakken, medlem og bystyrekandidat Ap, Oslo

< POLITIKK

På tide å endre loven Det er litt over et år siden Sabah Magid fikk sparken. Den kurdiske sosiologen hadde flyktet til Norge fire år tidligere. Han var

aktiv på arbeidsmarkedet fra dag én, fikk fast jobb i kommunen og var godt etablert i byen. Alt dette endret seg da politiet oppsøkte kommunens personalkontor den 2. februar i fjor for å informere om at Sabah ikke lenger hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse.

Kommunen fulgte de daværende lovene og reglene med tungt hjerte og sa ham opp på dagen. Sabah hadde vært et fremragende eksempel på en godt integrert og velkvalifisert medarbeider. Han har siden vært uten rett til å forsørge seg selv – dette til tross for at kommunen gjerne vil ha ham tilbake i jobben. Han har heller ikke krav på økonomisk sosialhjelp og er økonomisk avhengig av familie og venner.

Sabah Magid hadde tidligere fått innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse – han hadde med andre ord papirene i orden da han ble ansatt i kommunen. I løpet av ansettelsesperioden fikk han avslag på

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< POLITIKK

Skill stat og kirke!

I diskusjonen om et eventuelt skille mellom stat og kirke forundrer det meg at så mange klarer å vri debatten til hva slags kirke vi skal ha – og ikke holder seg til det som er saken, nemlig hva slags stat vi vil ha.

Hvem som skal utnevne biskoper, er vel helt uinteressant i denne saken. Det samme er debatten om homofile eller kvinnelige prester. Dette er noe kirka får ta seg av selv.

At staten Norge skal ha den lutherske trosretning som sin (Grunnlovens §2) og samtidig mene noe om demokrati og menneskerettigheter ellers i

50 < Fagbladet 2/2007

verden, er for meg helt uforståelig. Vi som står utenfor – troende eller ikke – blir diskriminert og mindreverdige i flere situasjoner i samfunnet.

For eksempel sier Grunnlovens §12 at minimum 50 prosent av regjeringens medlemmer må være statskirkemedlemmer. Noe som i en situasjon med flere ikkemedlemmer i statsrådstolene, medfører at man vil måtte ekskludere noen av disse for å oppfylle lovens krav.

Det er også lovfestet at det skal være en bekjennende og misjonerende kirke – hvilket de fleste av oss andre vil anse som et overgrep mot individet og et alvorlig brudd på menneskerettighetene.

At Arbeiderpartiet og LO går ut og hevder at de er for en fortsatt statskirkeordning, gjør meg særlig skuffet ettersom jeg er medlem begge steder.

Jeg har lest formålsparagrafene og finner at de ikke er forenelig med det syn ledelsen i LO hevder.

I LOs vedtekter heter det blant annet at «LO skal alltid være fri og uavhengig og har som formål: ... Å arbeide for å sikre frihet, solidaritet og likeverd uten hensyn til kjønn, seksuell legning, rase, religion, livssyn eller kulturelle holdninger».

Jeg kan ikke se at denne paragrafen er forenelig med synspunktet om fortsatt statskirke.

Hva gjør dere med det?

Tom Spjeldnæs, leder i Human-Etisk Forbund i Hedmark, medlem i Arbeiderpartiet og LO, og varamedlem i styret til Humanistiske sosialdemokrater

DEBATT Foto: Erik M. Sundt

UTVIST: Dagens lovverk hindrer Sabah Magid i å forsørge seg selv.

søknaden om fast opphold og klagde på avslaget. Han fortsatte i jobben i påvente av svar. Det viser seg i ettertid at dette var i strid med loven – noe verken kommunen som arbeidsgiver, Fagforbundet eller Sabah selv var klar over.

Situasjonen per i dag er at det er vedtatt at han skal utvises, men at det er for farlig å utvise ham nå. Han er med andre ord såkalt «ikke-returnerbar».

Nyhetsbilder fra Irak viser et land i krise der menneskeliv daglig går tapt. Kommunen er tydelig på at den har behov på Sabahs kompetanse. Myndighetene er tydelige på at han ikke skal sendes tilbake til et land i krig. Hvorfor er det da ikke mulig for Sabah Magid å tjene til livets opphold?

Alle forklaringene vi har mottatt fra sentrale myndigheter, kan oppsummeres i uttalelsen.

«Vi følger bare loven.» Men når loven er så urettferdig, er det på tide å endre den. Loven er faktisk ment å ivareta våre rettigheter som enkeltindivider. Sabah Magid har vært bosatt i Norge i fem år. Han har tette familiebånd i byen og er et respektert medlem i lokalsamfunnet. Han

er en engasjert samfunnsborger, en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider og en framragende rollemodell for minoritetsungdom.

Saken er blitt tema i lokal- og riksmedia på grunn av sin urimelighet og umenneskelighet. Vi har ennå ikke lest en eneste forsvarstale for myndighetenes håndtering av saken.

Enda mer uvirkelig ble saken da kommunen fikk en bot på hele 80.000 kroner for det myndighetene definerer som «grov uaktsomhet».

Sandefjords folkevalgte vil ikke godta boten. Det var et enstemmig vedtak som samlet alle partiene. Fagforbundet mener at det er fornuftstridig at kommunen skal straffes med en bot. Og det er absurd at Sabah Magid skal straffes med å bli nektet retten til å forsørge seg selv. Hvis dette er å følge loven, er loven urimelig.

Den nye regjeringen jobber med en ny lov som skal legges frem i mars i år. Det er bra. Det nåværende lovverket er uegnet til å beskytte individets rettigheter. Vi mener at den nye loven må sørge for at individer som Sabah Magid blir hørt og ivaretatt.

Vårt samfunn kan umulig være tjent med at mennesker med en særskilt kompetanse og erfaring skal bli nektet å jobbe mens vi roper høyt om behovet for flere kvalifiserte medarbeidere. Høringene om de nye forskriftene og den nye utlendingsloven bør konkludere med å sette fokus på de individuelle menneskeskjebnene loven er ment å beskytte. Først da kan vi begynne å snakke om rettferdighet.

Fagforbundet har startet en innsamlingsaksjon til støtte for Sabah Magid. Økonomisk støtte kan sendes til konto 2480.04.57250

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter - f.eks den nye Comfort Stretch serie utviklet i et lettstelt materiale

En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet med en kombinasjon av 55% bomull/40% polyster/5% EOL-stretch. Alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. Med denne serien er du derfor sikkert på å gå velkledd på arbeid hver dag.

Bestill den nye katalogen på telefon 57

69 46 00 eller e-post

firma@praxis.no. Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen på

www.praxis.no

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01 E-post firma@praxis.no · www.praxis.no

Eddie Whyte, leder Fagforbundet Sandefjord

Fagbladet 2/2007 < 51

KRONIKK Regjeringens forslag til alderspensjon vil ødelegge de beste sidene ved den sosialdemokratiske folketrygden: Rimelig fordeling som gir utjevning av sosiale forskjeller.

< BJØRGULF CLAUSSEN

Professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo.

Forslaget til ny pensjonsreform truer de mest sosialt utjevnende funksjonene i dagens folketrygd, mener kronikkforfatteren. Flere tall og kilder på www.med.uio.no/iasam/arbeid strygd/staff/bjorgulf

52 < Fagbladet 2/2007

Pensjonsreformen er elitens opprør HOVEDINTENSJONEN i regjeringens forslag til pensjonsreform er at vi stort sett skal få tilbake det vi betaler inn, det som kalles pensjonsformuen.

Dette er en fundamentalt annerledes løsning enn dagens alderspensjon – den solidariske folketrygden. Nå legges de 20 beste inntektsårene til grunn, slik at omsorg, ledighet eller sykdom får mindre betydning.

Nå vil regjeringen at alle år skal telle likt. Pensjonen skal følge alle innbetalinger opp til taket på 435.000 kr i årsinntekt.

Der slutter vel å merke også premiene, slik at de velstående slipper å betale for andre enn seg selv, slik de må i dag. Et unntak fra hovedregelen er at omsorgsarbeid for barn under fire år skal gi pensjonspoeng.

De som har hatt en jevn inntekt mellom 370.000 og 550.000 kroner, tjener på reformen, særlig dem med inntekter rundt 435.000 kr (se figuren). En bra nyskapning er at de med små inntekter opp til 175.000 kr skal få noe igjen for innbetalingene og ikke bli minstepensjonister som i dag.

De nye tjenestepensjonene kommer i tillegg. De skal stort sett utgjøre ti prosent av vanlige inntekter, mens alderspensjo-

nene skal være på 50 prosent.

Avtalefestet pensjon (AFP) kan også komme i tillegg.

HVORDAN KAN samfunnet spare når kurven viser at alle får bedre pensjon? Men kurven gjelder bare for dem som har jobbet i minst 43 år når reformen trer i kraft. Statens innsparing skjer for det første ved at pensjonene henger etter vanlig velstandsutvikling. Det er ikke så viktig, for pensjonene skal fortsatt bestemmes hvert år i Stortinget. Vikti-

Slik vil regjeringen få oss til å stå lenger i arbeidslivet. Den bruker konsekvent 43 år i jobb i eksemplene sine. Så mange år er det noen menn som jobber.

Cirka 70 prosent av mennene er i arbeid ved 60-årsalder og 20 prosent ved 67-årsalder. Sein avgang er bare typisk for de mer velstående. Av menn med grunnskole er rundt halvparten i arbeid når de er 60 år, mot 70 prosent av dem med videregående skole og 85 prosent av dem med høyere utdanning.

«Vi er for valgfrihet, sier regjeringen, som om flertallet kan velge når de går av med pensjon.» gere er det at pensjonsformuen skal fordeles på det forventede antallet pensjonsår. For det tredje blir pensjonen fort liten om du jobber mindre enn 43 år.

Forventet levealder i hele befolkningen er den størrelsen som skal brukes for at hver enkelt av oss skal få tilnærmet igjen det vi har betalt inn. Om den gjennomsnittlige levealderen fortsetter å øke, vil regjeringen senke pensjonene per år og på den måten spare penger i forhold til dagens regler.

LAVERE FØRTIDSPENSJONER er kanskje den mest dramatiske konsekvensen av regjeringens forslag. De som går av ved 62 år, har flere år å fordele pensjonsformuen sin på enn de som går av senere.

Du kan likevel ikke gå av tidlig om du ikke har rett til mer enn minstepensjon. Inntektsgrensen er 267.000 kroner i året for en 62-åring som har jobbet jevnt i 40 år. Jobber du to år til, er grensen 174.000. I begge tilfellene får du ikke mer enn

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

KRONIKK

minstepensjon fra folketrygden.

En 62-åring med inntekt tilsvarende 311.000 kroner i 40 år vil få en folketrygdpensjon på 131.000 kr, 18.000 kr mer enn minstepensjon. Ved 67 års avgangsalder blir pensjonen 189.000 kr, ved 73 år om lag 250.000 kr, ganske vesentlige forskjeller. Håpet er en god AFP på toppen.

AVTALEFESTET PENSJON har en aldergrense på 62 år og gjelder bare de 60 prosent av lønnstakerne som har tariffavtale. I dag gir AFP et tillegg til full alderspensjon for de få som tar den ut.

Nå skal AFP bli en del av «pensjonsformuen». Regjeringen foreslår at et fast beløp kan tas ut over flere eller færre år, også ved siden av full arbeidsinntekt.

Det springende punktet om AFP står i stortingsmeldingen

om alderspensjon på side 129.

Regjeringens totale utgifter til AFP skal ikke bli større enn i dag. Når alle med tariffavtale får AFP, blir kronebeløpet katastrofalt lite. Flere detaljer skal utformes under vårens tariffforhandlinger.

Grunnen til endringsforslagene er at det skal lønne seg å

arbeide. Dermed vil vi arbeide i flere år. Vi er for valgfrihet, sier regjeringen, som om flertallet kan velge når de går av med pensjon. Folk flest forlater arbeidslivet når de merker at de ikke henger med mer, uten å slite urimelig hardt. Det er et gode vi må kunne unne oss.

Hvem er det som har valg? En ■ Dagens pensjon ■ Regjeringens forslag

300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 0

200 000

400 000

600 000

800 000

Pensjon etter inntekt for enslig med minst 40 års opptjening etter dagens regler og 43 års opptjening etter forslaget fra regjeringen.

del funksjonærer kan stå til de er over 70 år, men det gjelder ikke mange. Storparten av folk i tungt arbeid er avhengig av å gå tidlig. Hvis forslaget til alderspensjon går igjennom, blir antakelig uførepensjonen det neste offeret for markedsliberalistenes tro på frie valg, også når det gjelder noe så viktig som arbeid.

Derfor er alderspensjonsreformen fortsatt ett av mange eksempler på elitens opprør mot det sosialdemokratiske Norge.

Den sosialdemokratiske folketrygden vil få seg et grunnskudd om dette forslaget går igjennom.

Folketrygden er både elsket og hatet, men mest elsket. Reformen treffer folketrygden i kjernen, nemlig utjevningen av sosiale forskjeller. I dag overfører den store verdier fra dem som tjener bra til dem som tjener mindre bra, og fra de friske til de mindre friske. Det vil antakelig flertallet av oss fortsatt ha.

Fagbladet 2/2007 < 53

Vil samarbeide om utvikling Fagforbundet ønsker å samarbeide med andre norske interesser i Angola.

I tillegg til norske myndigheter er også store bedrifter som Statoil, Hydro og Kværner aktive i landet.

54 < Fagbladet 2/2007

i Angola. Vi vet at utdanning redder liv, skolegang øker sjansen for å overleve.

Skolen beskytter barn, den daglige skolerutinen gir barn den gylne sjansen til å få lov til å være barn, sier Gerd Kristiansen – Prosjektlederne som arbeider for barnebyen i Angola, støter stadig på nye utfordringer. Det er større vanskeligheter med vei, vann og kloakk enn vi først trodde, sier nestlederen.

– Men vi skal klare å realisere Fagforbundets SOS-barneby. Her hjemme gjør fagforeningene en kjempejobb, og innsamlingen nærmer seg nå elleve millioner. Siste uka i januar fikk vi 200 nye støttespillere. Landet rundt står medlemmer og tillitsvalgte på for barnebyen, sier Gerd Kristiansen.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Verver: _______________________________Tlf:_______________

GRUNNSTEIN: Gerd Kristiansen med den første mursteinen til barnebyen. Nå gjelder det å få resten av utstyret og byggematerialene fram til byggeplassen.

– Vi har bedt om et møte med Utenriksdepartementet for å drøfte mulighetene for et samarbeid om for eksempel infrastruktur. Det mangler veier innover i landet, og det gjør nesten all utvikling vanskelig. Forbundet merker selv hvor vanskelig det er å få fraktet byggematerialer fram til der vi bygger barnebyen, sier Gerd Kristiansen, 1. nestleder i Fagforbundet.

Angola er et land med store sosiale motsetninger. – Landet har store naturressurser, men har svært mange ekstremt fattige. Det er en utfordring å bidra til en positiv utvikling.

– Nylig varslet angolanske myndigheter at de skal tilsette 50.000 nye lærere i løpet av de neste par årene. Vi mener Fagforbundets barneby passer inn det engasjementet norske myndigheter viser

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

Fagbladet 02/2007

OSS Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Studietur til søta bror GØY: Når ungene sier at de ikke vil gå hjem, vet jeg det har vært en god dag, sier Luis Salvo, gruppeleder på Aurdalslia skoles SFO.

Trivsel med barn menn i skole og barnehage, er Da jeg begynte å arbeide med det viktig at stillingen er stor nok barn i Norge, var de skeptiske. til å leve av. Og for å trives, må Jeg tok fram gitaren, og musikjobben bli verdsatt, ikke bare i ken ble en bro som åpnet døren, ord, men også i penger, sier forteller Luis Salvo (40) fra Salvo, som er glad for at de siste Chile. tarifforhandlingene har gitt utHan kom til Norge for 20 år siden og har arbeidet med barn i telling.

Luis Salvo liker sine varierte 17 år. Nå er han gruppeleder på arbeidsoppgaver: For barn med SFO ved Aurdalslia skole i spesielle behov, på SFO og i Bergen. skoleklassene. – Å organisere – En god dag er når du ser at 80 barn som slutter på skolen barna trives. Når du får et smil til forskjellig tid, tilbake. < ARBEIDSGLEDE krever plan.

Luis Salvo er opp– 16 barn kan tatt av at barn skal LUIS SALVO melde seg på en få være barn. Ikke Gruppeleder på Aurdalslia skoles SFO times teaterkurs i kunde eller klient. seks uker framover.

Han merker at en En sivilarbeider lærer en annen del foreldre er mer opptatt av gruppe sjonglering, og selv har fleksible åpningstider enn av jeg 40 barn i to grupper i latininnholdet. Selv er han opptatt amerikansk kor. Ved siden av av at barna skal ha meningsfulle styrte aktiviteter, er det også aktiviteter på SFO. rom for ting som barna bestemLuis Salvo hadde full stilling mer selv. i en barnehage et stykke unna Anerkjennelse fra kolleger og hjemstedet, og søkte jobb på nærmeste leder gjør også at du SFO i nærområdet. trives. Det er en påminnelse til – Jeg ble først tilbudt halv oss alle å verdsette våre kolleger stilling. Etter kort tid fikk jeg når de gjør en god jobb, sier heldigvis 100 prosent stilling Luis Salvo. ved å kombinere arbeid på SFO og skolen. Hvis en ønsker flere Tekst: MONICA SCHANCHE

Styret i Seksjon helse og sosial i avd. 281 Sandnes i Rogaland dro på studietur til Huddinge kommune utenfor Stockholm. Der hadde sosialavdelingen laget et flott opplegg for oss en hel dag, og vi besøkte blant annet to sysselsettingsenheter.

Vi var også innom hovedkontoret til Kommunal i Stockholm. Der diskuterte vi yrkesfaglig satsing, verving og konkurranseutsatte arbeidsplasser.

Vi hadde en flott tur med mange fine opplevelser.

Tekst og foto: Torill H. Herigstad

Gavmilde pensjonister I Haugesund har vi i 40 år hatt en pensjonistforening tilknyttet tidligere Norsk Kommuneforbund. Foreningen ble formelt lagt ned i juni 2006 etter en del års driftsopphør.

Medlemmene hadde ytret ønske om at foreningens aktiva i sin helhet skulle gå til Haugesund Sykehus. Etter behandling i fagforeningens styre ble vi enige om at dette ønsket skulle prioriteres når pensjonistforeningen formelt ble nedlagt.

På bakgrunn av dette møtte undertegnede og tidligere styremedlemmer Agnes Olsen (t.v.) og Gudrun Alne sykehusdirektør Johannes Kolnes i november for å overrekke en gavesjekk pålydende 62.450 kroner.

Sykehusdirektøren takket for gaven, og forsikret oss om at midlene ville bli brukt til nødvendig utstyr til beste for pasientene på sykehuset.

Tekst: Rolf Arne Skare

56 < Fagbladet 2/2007

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Pensjonisttur 28 koselige og livlige pensjonister fra Fagforbundet avd. 747 Fjordfylket Sogn og Fjordane satte sitt preg på høstens pensjonisttur. Den gikk til Bulandet og Værlandet helt vest i havet, og strekningen har fått vakre veiers pris.

Heder i Sandnes Fagforbundet i Sandnes gjorde stas på sine jubilanter i begynnelsen av november. Mange medlemmer

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På Lammetun stoppet vi ved bunkerser fra krigens dager, og i Korssundet ble vi foreviget ved det store steinkorset fra 1030 som har en historie fra Olav Trygvassons tid. Turen ble avsluttet i Dale hvor vi vandret i Jakob Sande sine fotspor.

Tekst: Laila E. Nygård

med 25 års medlemskap i Fagforbundet eller 40 år i LO var til stede.

De fikk sine hedersbevisninger og middagsservering etterpå.

Tekst: Jostein Hakestad

Gladdy Mørch (t.v.) og Åse Munkvold fikk nål, diplom og blomster av leder Karin Røymo (i midten) for 25 års aktivt medlemskap.

Jubileum i nord Fagforbundet Røst, avd. 514, har gjort stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Leder i Fagforbundet Røst, Karin Røymo, stod for overrekkelsene av nåler og diplom. Alle kunne ikke være til stede på årsmøtet, slik at tre av jubilantene fikk hedersbevisningen utdelt hjemme.

Tekst: Vigdis Jensen

Aslaug Pedersen fikk gullnål, diplom og blomster for 40 års medlemskap i LO.

Lovise Karlsen fikk nål, diplom og blomster for 25 års aktivt medlemskap.

Koldtbord hver fredag Ellers i uka blir det mye bilkjøHver fredag møtes dagvaktene i ring på de ansatte. Kråkstad er et den hjemmebaserte omsorgen på landlig distrikt, selv om området Kråkstad over et delikat lite koldtogså dekker halve Ski sentrum bord i lunsjen. De samler inn en som er et byliknende tettsted. tier fra hver, og ansvaret for å – Det blir gjerne mellom tre og kjøpe brød går på rundgang. Så fem mil bak rattet hver tar alle med seg litt < MATPAUSE dag. En sjelden gang pålegg, og alt kan vi være oppe i ni samles til felles Ansatte i hjemmebasert mil, forteller tillitsvalgt lunsjnytelse. omsorg, Kråkstad distrikt i Ski kommune.

Ann-Helen Engh.

Og helgevaktene Bilene står ute, og får selvsagt sitt. I juleønsket fra de ansatte var dette tilfellet rester! spade i hver bil, og en lommelykt.

Litt godt må en jo kunne unne Og bevilgende julenisser i Ski seg. Det er tross alt helg bare én rådhus var i godlune denne gang i uka.

HYGGELIG FELLESSKAP: Foran Edel Ljungquist. Rundt bordet fra v: Merete Gravdal, Siv Johansen, Mette Solberg, Marit Meinseth, Tove Andersen, Mirsada Vejsa, Ann-Helen Engh, Tove Bjerketvedt og Elin Frich.

gangen, så nå er spadene på plass.

Ubrøytede veier og vårbløyte er andre utfordringer. De ansatte

har en firehjulstrekker på deling, og den kan være god å ha enkelte ganger.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2007 < 57

KRYSSORD

«Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag.»

NORSK ORDTAK

Hermod Husgeråd Tall 11-2006 fork.

Skjelett

Emballasje

© 102

Kjeltring Artikulere

Morder-

isk

Streben

Mester-

skap

Slektning

Stime Jod Svar Hunndyr

Merkelig

Kaste

Pike navn

Gutte navn Tidsmåler Delt

Overhode

Land

Rom

Kjerr

Pike navn Kropp

Parentes

Pluss

Pike navn

Fiks

Matt

Rapport

Publisitet

Juks

Humør

Blomst

Ense

Gutte navn

Overvære

Titteskap

Oppdrett

Opphøye

Pine Humre

Observere

Bue

Moderne

Avfall

pron.

Rov

Italia

Pike navn

Rabiat

Porsjon

Fotdelen

Herkomst

Tidspunkt

Feste

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

58 < Fagbladet 2/2007

Prøve

Slagsted

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Kna

Ikke

Pike navn

Doven

Tekstil

Underkue

Nynorsk

Lage mat

Vasse

Tigget

Sot Bitter

Pike navn

Skade

S P O G F F O R R E S E H O P S T

N T A N O S K A U T C E N A P R E O L

M A K I R R G N Å E S T R A N S E S Y Ø R I R K N E G J R E E F O L N S I N N G E I M

S I G R I D H U G K R A

V I M A T E R L E L D B A E I G T E R S E U T R V E T I S S T E T

B L T F E E L A T D S A G E E I T G R T U N L E N E I E R L G L I S G I E L E G G I A S V I N D U B L A R Å B A R T O V E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Ingvald Ulvund 5700 Voss Solveig Nielsen 3160 Stokke Ingrid Norum 7051 Trondheim

TEGNESERIE

PETIT

Homo dicens Bare for ordens skyld: Dette skal handle om språk, ikke noe de slåss om i Den norske kirke. Prestene kan gjerne for meg være imot at folk av samme kjønn blir glade i hverandre.

Det er lov å mene mye rart. Men de trenger vel ikke å praktisere, de kan holde motstanden for seg selv.

Nok om det! Dette skulle handle om språk.

Jeg må forresten komme med en advarsel før vi går videre. Språk kan være både friskt og vulgært. Jeg har observert sterke scener – rent språklig. Derfor vil jeg råde alle med sarte språknerver til å stoppe her.

Dette kommer til å inneholde ord mange av oss helst ikke vil lese på trykk i et anstendig blad.

Du er altså advart.

Kom ikke etterpå å si at jeg ikke advarte deg!

Du er der fortsatt. OK, da går vi videre.

Ettermiddagene var blitt atskillig lysere, en lav sol hang fortsatt like over horisonten, og jeg gikk fornøyd nedover veien da jeg overhørte to ungdommers ivrige samtale: – Og jeg bare...

– Fy faen!

– Ja, helvete, heller! Og jeg bare...

– Fy faaaen, altså!

– Og jeg bare...

– Fyyy faen!

Sola sank akkurat ned under horisontlinja da jeg gikk forbi. Det ble mørkere, og jeg fabulerte lett deprimert over hvordan verden kommer til å bli en gang i framtida, sånn om 10–12 år.

Da har neandertalerne overtatt.

Du finner dem på hvert gatehjørne, i alle parkene, over alt! De grynter og gestikulerer til hverandre, og er skjønt enige om at homo dicens – det snakkende mennesket – egentlig var en oppskrytt greie.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2007 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 2/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 3

1. MARS

19. MARS

NR. 4

29. MARS

23. APRIL

NR. 5

3. MAI

22. MAI

NR. 6/7

31. MAI

18. JUNI

NR. 8

9. AUG

27. AUG

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 2/2007 < 61

JOBBLIV «Eg elskar å gå på kurs. Folk møtes med felles interesse.»

62 < Fagbladet 2/2007

JOBBLIV

Lilly Ødemark Alder: 62 år Yrke: Omsorgsarbeidar og bibliotekar Jobbstad: Fjaler kommune Sivil status: Enke, to born, seks barneborn og hunden Buster Fritid: Ymse kurs og lappeteppe

Buster og Besta på Ødemark Låtten sit i øyro lenge etter eit møte med Lilly. Ho ler mest heile tida. Mest av seg sjølv. Men òg av meg og mange andre ho har treft.

Ho ler til dømes av alle dei framandfolka som har sete på med henne i denne vesle Yarisen. Folk som ikkje kjenner seg trygge på den smale vegen frå 1920-talet med berre nokre låge, puslete kantsteinar mellom bil og stup.

– Eg plar seie: Det er på vegen me køyrer, ler Lilly. Og dermed må me andre skjøne at sjølv om bilen er liten og farten kjennes stor, så er det inga fare.

Etter ei dryg mil frå næraste busstopp i Vadheim, gjennom Guddalen, forbi barndomsheimen hans Herbjørn Sørebø, ender me til slutt på Ødemark gard. Her lever Lilly saman med Buster.

På denne turen har Lilly peika og preika. Og eg blir klokare for kvar kilometer. Eg lærer ein del om

distrikta. Kanskje meir enn eg har gjort i alle dei åra eg har sete på kafé og lese aviser inne i hovudstaden.

Her budde og levde ei ungjente heilt til ho fekk blindtarmbetennelse. Men vegen til hjelp og operasjon var for lang.

– Før var det dyr på alle garder. På 1980-talet hadde me 70 geiter på Ødemark. Og 3000 jordbærplantar.

Sidan 1980 har Lilly drive bibliotekfilial i Guddalen. Og dei siste ti åra har ho òg arbeidd i open omsorg, i Dale, kommunesenteret, mest kjend for Jakob Sande og I morgon vil eg byrja eit nytt og betre liv, trur eg...

Men alt er ikkje til å le av. Ho blir alvorleg når ho minnes mannen ho var gift med. Han som ein dag gjekk ut og lat att døra etter seg...

No er det fem år sidan. Etter den dagen har det vore Buster og Besta.

Lilly er heller ikkje blid når ho snakkar om korleis folk flest ser på menneske med vektproblem. Ho seier

sjølv at ho er for tjukk, og ho skulle gjerne fått møte eit helsevesen som tok problemet på alvor.

Livet på Ødemark er ikkje så lite fargerikt.

– Eg er lilla. Eg kjem aldri heilt ut av det lilla, seier Lilly.

For tjue år sidan byrja ho med lappeteknikk. Då var dei sju som gjekk på kurs. No er det berre Lilly igjen. Men ho bytter lappar med folk over heile verda. Så sjølv om ho sit åleine og syr, er det ein sosial geskjeft.

Sist sommar dekorerte ho hus, stabbur og gjerde med store og små tepper. Dottera selde vaflar og kaffi.

To systrer kom frå Bergen for å selje teppa. Og 150 besøkjande kom frå Dale og Førde for å sjå og kjøpe.

Når ho ikkje syr eller arbeider, går ho på kurs.

– Eg elskar å gå på kurs. Folk møtes med felles interesse. Det blir eit fellesskap av det, og det fellesskapet fascinerer meg, seier ho.

– Det er derfor eg no tek kurs for tillitsvalde Fase 2 – i ein alder av 62 år!

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 2/2007 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

y N

t! e h

garantibevis ✿ Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. ✿ Åpent kjøp i 10 dager.

QUALITY

✿ Full bytte/returrett i 30 dager. ✿ Ny vare hvis PORCELAIN noe er i stykker ved leveransen. ✿ Helt kostnadsfritt! ✿ Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

påskefryd består av 6 vidunderlige påskemotiv!

Møt våren med skjønne Påskefryd!

Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dekkede bordet. Med Påskefryd dekker du et hyggelig og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

Begynn å samle nå, så får du kjøpe ditt første kuvertsett for 0‚- pluss porto.

ASSJETT 21 CM

og en asjett En tallerken premiene ed m en m sam tt for kun kan nå bli di

0

,*

Du sparer

1847,-!

✗

Påskekupong!

Svar innen 7 dager!

JA TACK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene.

Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN FRANKERES IKKE

0,-

JA!

Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken (verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

*PLUS

PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB065M002

NYDELIG GUL LINDUK 140 x 250 cm

Premie 2

649,949,1847,-

VAKKER GRATENGFORM

DU BETALER

Adresse:

249,-

Premie 1

TOTAL VERDI:

Navn:

* 0,-

Borddekking til alle anledninger

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

*PLUSS PORTO

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no