Portfolio 2014 - 2017

P O RT F O L I O Eva Elisa Berre Ellefsen 2014 - 2017

Eva Elisa Berre Ellefsen 20.03.1991 eva_ellefsen@hotmail.com +47 46162435 Nørrebrogade 54 D, 1.Tv 2200 København N

Utdannelse

2017

CAND arkitektur Kunstakademiets Arkitektskole i København, Institut for Bygningskunst og Kultur, kandidatprogram Kunst og Arkitektur

2015 - 2017

KADK Kunst og Arkitektur

2015

Praksis Longva Arkitekter, Oslo

2014 2014

Grundforløp Møbelsnekker, Københavns Tekniske Skole

BA arkitektur KADK, avdeling 5

2013 - 2014

KADK avdeling 5

2011 - 2013

KADK avdeling 2

2011

Krabbesholm Højskole, Arkitektur

2010

Krabbesholm højskole, Kunst

2007 - 2010

Hartvig Nissen Videregående skole, Oslo Studiespesialiserende programområde, Realfag med drama/teater tilvalg

IT-ferdigheter

Adobe (Photoshop, InDesign, Illustrator), AutoCad, Rhinoserus, SketchUp Pro, Solidworks, 3dStudioMax, V-ray, Xilog, Microsoft Office

Språk

Norsk, morsmål. Engelsk, flytende.

Dansk og svensk. Noe fransk.

Erfaring

Installasjon for Roskilde festival Designløsninger og oppførelse Ukespraksis hos Partikkel møbelsnekkeri http://www.partikkel.no/ Konsept og interiør til kontorlokale for Concito www.concito.dk/ Design og utførelse av møbler i gjenbruksmaterialer.

Workshop: Social housing, Flores og Pratz, Barcelona.

Utstilling “MEETING AT THE BUILDING” på KADK http://www.floresprats.com/cv/ Workshop: Infoboder til Kulturhavn-festivalen http://kulturhavn.dk/ Design og oppføring

4

10.semester, avgang Suburbant Stoffskifte Fortetting av Smestad Villakvarter veileder Anders Abraham

s 6 - 31

Grunnforløp Møbelsnekker Kaffebord, Benk og Arbeidsbord

s 32 - 37

7.semester San Cataldo Cemetery Imaginært Sted veiledere Poul Ingemann og Filippa Berglund

s. 38 - 41

8.semester Helhetsgrep på Dokøen Prosjektforslag veiledere Steen Høyer og Peter Rasmussen

s 42 - 53

9.semester Pavillon til Figura Festspiel//Figura Ensemble 1:1, gruppeoppgave veiledere Poul Ingemann, Filippa Berglund og Peter Rasmussen

s 54 - 57

5

Suburbant Stoffskifte - Fortetting av Smestad villakvarter Den byggede boligmasse er fysisk stoff og praktisk virkelighet under konstant stoffskifte. Prosjektet diskuterer bæredyktig urbanisering, bosettingsplanlegging og -forvaltning ved å foreslå en dynamisk modell for fortetting med utgangspunkt i en enkelt matrikkel på Smestad i Oslo. Forslaget søker å definere et tidslig og fysisk nå og et tidslig og fysisk neste i den tett sammenvevde relasjonen mellom kultur og natur.

Oslo er for tiden Europas raskest voksende hovedstad, og står ovenfor et stort behov for nye boliger i årene framover. Med utviklingen er stoffskiftet nødvendig, både for at det skal kunne bli fler som bor, men også for at de nye boligene skal kunne respondere riktig i sine miljø. 37 steder langs Oslos metronett er utpekt som ”utviklingsområder” - stasjonsnære områder tett på sentrum som tåler fortetting. Ett av disse er Smestad; beskyttet avsides og sentrumsnært på samme tid. Dobbeltheten gjør stedet særlig.

Den antikke ideen om villaen som bygningsskala underlagt natursfæren er stadig levende; huset som ekstrovert punkt i landskapet. Men fortetting har en tendens til å fortrenge naturen ut av byen. Når et suburbant område blir tettere rykker balansen mellom natur og kultur.

Hvordan kan landskapsrommet opptas i en stadig tettere suburban kontekst hvor byen presser seg på?

Oppgaven legger seg inn i en allerede oppstartet utvikling på Smestad. Ideen har vært å tegne ut et tilstandsskift i to ledd hvor kulturrommet spres seg ut i matriklen og fanger opp naturrommet på en ny måte. Tilstandsskiftet manifesterer seg i form av et felles hagerom og to nye hus bygget over en tidshorisont på ca 2 generasjoner. Prosjektet er tegnet som en serie nedslag i en tidslinje som strekker seg mellom byggingen av originalhuset i 1928 og en tett kontekst i 2058.

Intensjonen har vært å reetablere ideen om et felleskap i. Det er bruk for en sosial motivator for å etablere ideen om et felleskap i et tettere Smestad Villakvarter. De store grunnene var tidligere beplantet med epletrær, og frukthagen har dermed vært naturlig utgangspunkt for et kollektivt program.

Stedets romgrunnlag er undersøkt i fotografi. I de ubrukte bakhagene ligger rester av bygget materiale som over tid har blitt til oppsamling bestemt av omgivelsene, i form av stabel og pakning. Det stablede og det pakkede på stedet ligger et sted mellom natur og kultur, og har inspirert organiseringsprinsippene for de nye huskroppene.

Utbyggelsene er elastiske i inndeling og størrelse. Underdelingen av husene kan foregå uavhengi av den overordnede utviklingen av matriklen.

6

= et nĂĽ i bevegelse

= et snitt i det neste

7

1.

Et hus i landskapet Et 2. generasjonshus 1928 1956 -

8

En hage Et anslag 2017 2018 -

9

2.

Et hageskjul, en eplelund 2018-

10

En hage Et anslag 2017 2018 -

11

3.

Et 3. generasjonshus Et hageskjul, en eplelund 2028 -

12

En mulig underdeling 2028 -

Enfamiliehus i to etasjer

To boliger

Fire leiligheter

13

4.

Et 4. generasjonshus Et naboskap 2058 -

14

En mulig underdeling 2058 -

Enfamiliehus i to etasjer

To boliger

Tre leiligheter

15

Et 3. generasjonshus Fasade mot vest, lengdesnitt

2028 -

16

Fasade mot nord og syd

17

Skodde Plan og oppriss

18

Kikk gjennom huset mot øst og sør

19

Kikk mot sør

20

Et 4. generasjonshus

2058 -

21

Fasade mot vest og syd 2058 -

22

Kikk gjennom tak

23

24

25

26

27

28

29

30

31

Benk 1200 x 400 x 45 Hvitoljet furu Stavlimet benkplate og ben i smi.

En enkeltsprosse tar trekket fra utadskrĂĽ benstilling.

Dule-samlinger og tapp og sliss med kile.

Todelt sitteplate med dobbel bĂŚrende sarv.

32

33

Bord 1100 x 600 x 75 SĂĽpebehandlet eik Linoleum, Charcoal Dobbeltsprosset stell med ben i smi.

Dulesamlinger og doble tapp og sliss-samlinger.

Bordplaten festes med skruer og er avtagbar.

34

35

Aldo Rossis San Cataldo Cemetery San Cataldo-kirkegården i Modena kalles populært De Dødes By. Anlegget eksemplifiserer AldoRossis teorier om om byen, det analoge og det uavsluttede, og er samtidig forankret til en fellesmenneskelig skjebne. Rossi viser hvordan en rasjonell og autonom arkitektur, som i utgangspunktet benytter sig av overleverede typer og elementer, allikevel kan være dypt personlig og poetisk slagkraftig.

På luftfoto av kirkegården som den ser ut idag, opdager man at den opptrer i uafsluttet form. Faktisk er den ganske interessant på nåværende stadium; den kan minne om visse av Rossis skisser.

Det åpne og brutte er med på at drive figuren over i et mer moderne sentrumløst og dynamisk rum.

Jeg har valgt å bevare kvalitetene ved det uavsluttede ved å etablere to nye fragmenter som angir en balanse i planen, men som ikke avslutter anlegget; Et sermonielt felleshus i to 5 meter høye etasjer, og en lav og åpen overdekning med ruinkarakter. Begge trekker på dimensjoner og temaer fra stedets originale typer, men opptrer som ny form.

Konteksten er både konkret og metafysisk. Ved å innskrive et projekt uten direkte program i anlægget er håpet at diskusjonen om San Cataldo løftes ut av et privat konseptorientert rom over i en samtale om hvordan man håndhæver Rossis idé om en form for anonymitet i fellesverdenen, og samtidig gør den nye forslagstillelsen moderne, monumental og autonom.

36

Felleshus Stengips og pigment

37

38

Pastellkritt, tusj og blyant 700 x 1000 mm

39

Kunsterisk helhetsgrep på Dokøen Prosjektet tar utgangspunkt i Dokøen i København; en kontekst som forholder seg til tid på flere bemerkelsesverdige måter, både i form av midlertidighet og konstans. Operaens design med tilhørende landskapsgrep legger seg som et lag over Dokøens industrielle sjøfartshistorie som nå kun synliggjøres i de fredede elementene på stedet; kranen, dokken og pumpehuset.

De tre elementene har fungert som direkte utgangspunkt for et arbeide med ekstruderte profiler, som til dels er koblet sammen med baner fra Dokøens egen plan og til dels med baner tegnet ut fra ulike persepsjoner av tid eller tidsklicheer, for eksempel; en tidssløyfe, en uavsluttet sirkel og et bruddstykke med to valg.

Profilene fra henholdsvis kranen og pumpehuset blir lukkede volumer med vegg- og møbelkaraktér.

De forholder seg til kanten. Profilen fra dokken har fått en mer selvrefererende karaktér; et innerrom med to sider; en glatt speilende side i glass og en i skimrende matt aluminium. I bunnen ligger en betongstøp, forhøyet fra grunnen med en liten kant som markerer overgangen fra ute til inne.

I siden ligger en lystripe som iscenesetter volumene om natten.

Sammen er de romlige fragmentene tenkt som oppholdsrom, scene og opplevelsesforløp, hvor den lukkede og den åpne side av volumet synliggjør nye sammenhenger på Dokøen.

Prosjektet er et forsøk på å etablere en ny form for tidslighet på stedet ved å trekke ut noen allerede eksisterende øyeblikk. Helhetsgrepet skal forstås som et nytt bud på en ivaretagelse av det gamle Dokøen, og diskuterer et alternativ til den nåværende fredningen.

40

41

1. kranen 2. dokken 3. pumpehuset

1

2

3

42

2

1

1

1

2

3

43

44

PĂĽ kanten ved dokken 600 x 600 mm, mdf og akryl

45

46

PĂĽ flaten ved pumpehuset

600 x 600 mm, mdf og akryl

47

48

PĂĽ kajkanten ved kranen

600 x 600 mm, mdf og akryl

49

PĂĽ flaten. Inne - ut, dag

50

PĂĽ kajkanten. Ute - inn, natt

51

Den Blå Bar Installasjon til Figura Festspiele 2017, gruppeoppgave foto: Hampus Berndtson Studier av københavnske værtshusmiljøer la grunnlaget for to barinnstallasjoner i Bygningskulturens Hus til en firedagers eksperimentell musikkfestival i regi av Figura Ensemble.

De to barene fungerer som oppholdssted før, under og mellom konsertene. Den første ligger i forlengelse av scenen og agerer sceneteppe. Bar no 1 ligner en klassisk bar som med repeterende søyler og en langstrakt bardisk definerer et klart skille mellom gjest og bartender.

Den andre baren er en labyringt av nisjer og disker, som i et sammenfoldet brunt værtshus. Bar No 2 sørger for tilfeldige møter og gjemte rom. Her er rollefordelingen mer uklar. Mens bar no 1 viser seg frem gjemmer bar no 2 seg vekk. Her kan man sitte å se uten selv å bli sett.

I Picassos blå periode var motiver med melankolske bargjester gjennomgående. Men den blå fargen er også skalaløs og abstrakt.Den lar de to barene i Bygningskulturens Hus stå å vibrere, uten å forankres i det gjenkjennelige.

Blue has no dimensions, it is beyond dimensions, whereas the other colours are not....All colours arouse specific associative ideas, psychologically material or tangible, while blue suggests at most the sea and sky, and they, after all, are in actual, visible nature what is most abstract. - Yves Klein 52

53

54

55

Eva Elisa Berre Ellefsen 20.03.1991 eva_ellefsen@hotmail.com +47 46162435 Nørrebrogade 54 D, 1.Tv 2200 København N