Portfolio 2011 - 2014

Eva Elisa Berre Ellefsen 2011 - 2014

Eva Elisa Berre Ellefsen 20.03.1991 eva_ellefsen@hotmail.com +47 46162435 Reventlowsgade 26, 1th 1651 København V

Utdannelse

2014 2014

Grundforløp Møbelsnedker, Københavns Tekniske Skole

BA arkitektur Kunsakademiets Arkitektskole i København, avdeling 5

2013 - 2014

KADK avdeling 5

2011 - 2013

KADK avdeling 2

2011

Krabbesholm Højskole, Arkitektur

2010

Krabbesholm højskole, Kunst

2007 - 2010

Hartvig Nissen Videregående skole, Oslo Studiespesialiserende programområde, Realfag med drama/teater tilvalg

IT-ferdigheter

Adobe (Photoshop, InDesign, Illustrator), AutoCad, Rhinoserus, SketchUp Pro, Solidworks, 3dStudioMax, V-ray, Xilog, Microsoft Office

Språk

Norsk, morsmål. Engelsk, flytende.

Dansk og svensk. Noe fransk.

Relevant erfaring

Workshop: Social housing, Flores og Pratz, Barcelona. Utstilling “MEETING AT THE BUILDING” på KADK . http://www.floresprats.com/cv/ Workshop: Infoboder til Kulturhavn-festivalen http://kulturhavn.dk/ Design og oppføring Arkitekturmuseet i Oslo; servering i museumscafé http://www.groschcafe.no/ Konsept og interiør til kontorlokale for Concito www.concito.dk/ Design og utførelse av møbler i gjenbruksmaterialer.

Ukespraktikk hos Partikkel møbelsnekkeri http://www.partikkel.no/

2

4.semester Byens sømme Forskningssenter i Kreutzberg, Berlin veiledere Sara Wille- Jørgensen, Carsten Gori, Allan Lyth

s4-7

5.semester Vestersøhus Verksanalyse veiledere Claus Pryds, Anders Munc

s 8 - 15

3.semester Feltarbeide i Berlin En boligdystopi veiledere Sara Wille- Jørgensen, Carsten Gori, Allan Lyth

s 16 - 25

4.semester Hjemmets scenografi Arne Korsmos Planetveien - En verksanalyse veileder Robert Gassner

s 26 - 31

1.semester Feltarbeide i Granada Gjenåpning og restaurering av Puerto de los Tableros veiledere Kristian Balle Hansen, Fredrik Agdrup, Anders Møller

s 32 - 39

6.semester BA Frihetsmuseeum i Mindelunden veileder Claus Pryds Tage Lyneborg

s 40 - 49

6.semester Refshaleøen En boligutopi veiledere Claus Pryds, Anders Munc

s 50 - 51

3

Byens sømme Fordi menneskets skala er en annen enn byens vil vi alltid se omgivelsene våre i kikk; skiftende bildefragmenter som kun er gyldige i øyeblikket. Jo flere kikk vi har på et sted, jo mer informasjon har vi om den overordnede kontekst.

I en oppmålingstegning fra området rundt Nørrebro stasjon i København introduserte jeg to ulike kikk på et og samme utsnitt av byen. Informasjonene fra de to kikkene begynte å gli over i hverandre, og influere hverandre, og la grunnlaget for en metode i arbeidet med en annen kontekst; Kreutzberg i Berlin.

Programmet for vårsemesterets prosjekt er et HIV/AIDS-senter for informasjon og forskning i Kreutzberg, Berlin. Senteret skal være med på å skape bevissthet, toleranse og åpenhet rundt et emne som i høy grad fortsatt er tabubelagt, på tross av stigende smittetall i Vest-Eu-ropa de siste årene.

Bygningsvolumet legger seg på et begrenset rektangulert grunnareale, og løfter seg seks etasjer i høyden. De lukkede indre deler av senteret omfavnes kontinuerlig av et offentlig tilgjengelig, sammenhengende trappeforløp. Bygningen skal kunne bidra til en overordnet utvikling av området ved å skape et stiforløp som strekker seg over flere nivåer, og som er forbeholdt gangtrafikk i en bydel som mangler intime offentlige gaterom.

Under arbeidet med forskningsstasjonen ble jeg utfordret i undersøkelsene av forholdet mellom byen og mennesket. Hvilke faktorer definerer hva vi tenker på som offentlig, og motsatt pivat? Kan arkitektoniske løsninger skape følelsen av trygghet og intimitet i en offentlig og trafikkert kontekst?

4

Oppmülingstegning nørrebro stasjon

5

Enkeltetasjer 1. til 6.

6

Planvisualisering Alle etasjer med overganger

7

Vestersøhus- en verksanalyse Kaj Fisker og CF Møller, 1935, 1939 Vestersøhus legger seg paralellt med Københavs søer og forsterker de horisontale trekkene i området i krysningen mellom Nørebro, Indre by og Vesterbro. Det langstrakte boligprosjektet fungerer nesten som bymur; ytterfasaden åpner seg med verandaer og store glasspartier mot søerne, mens den lukkede gårdsfasaden avsetter en grense mot indre by.

Todelingen i bygninges forhold til byen er grunnet i oppbygningen av leilighetsplanene. De karakteristiske altan-karnappene åpner stuedelen mot lyset og det grønne, mens kjøkken og baktrapp mot gården er plassert på siden mot byen. I den store organsike plantegningen har jeg utforsker byggets forhold til byen, og til den enkelte leilighet.

Trass de overordnede stringente og repetative trekkene er leilighetsløsningene i Vestersøhus unike.

Når det enorme bygningskomplekset studeres i en menneskelig skala dukker vakre detaljer opp.

Analysemodellen tar utganspunkt i dette trekket ved bygningskroppen. To deler som sammen utgjør en lukket kasse kan skilles fra hverandre, og innsiden avslører en komposisjon av elementer som alle representerer interiørdetaljer fra Vestersøhus.

8

9

Fasadestudie Autocad

10

Fasadestudie Fedtfarver p책 akvarellpapir

11

Organisk plan Orginal 1:250, med skalaspring 1:50

12

13

H책ndholdt objekt Lindetre, 1:20

14

15

En boligdystopi Feltarbeide i Berlin Et gammelt jernbanespor løper fra Gørlitzer park i Neukoln over mot bydelen Treptov, og utgjør en lang parkstripe mellom to bydeler i Berlin. Parken var tidligere en viktig jernbanestasjon som ble bombet under krigen. Jernbanestrekningen har fått stå urørt som tidsvitne fra 2.verdenskrig, og røper deler av historien om hvordan Neukoln/Treptov ble forandret som område under bombingene.

Boligomerådet øst for parkstrekningen vitner om en annen måte å bearbeide endirngene som bombingene av Berlin bar med seg. Her ligger tett boligbebyggelse fra tidlig 1900-tall brutt av et enormt tomrom. Sporene fra krigen har her blitt slettet.

I sin bok ”War and architecture” introduserer Lebbeus Woods ”the multilayered society” som en motsats til tanken om å slette og starte på nytt. Her beskrives det å bevare sporene fra en krig som å skape et lag av historie. I strukturkollapsen ligger forslag om nye former for rom.

Under arbeidet med bygården i Neukoln/Treptov har modellen fungert som skissseringsmateriale. Den i teorien uendelige støpningsprosessen står i undersøkelsen min som symbolet på forgjengelighet og transformasjon. Den positive form fremkaller den negative og omvendt, og utgangsproduktet i hvert ledd av prosessen nedbrytes og går tapt.

Støpeprosessen har etterfølgende blitt kategorisert i et tegningsstudie som beskriver ulike faser av destruksjonen. Nedtegningene av de dynamiske transformasjonene peker mot en diskusjon om hvordan vi bebor det forgjengelige. Hvordan kan beboelse tilpasses konstant og uforutsigbar endring? Hvordan kan vi bevare minnet av selve endringen?

16

17

Metodetegning Snitt i bygürden med inntegnet oversvømmelse

18

19

Modell Positiv form Isopor

20

Overgang positiv - negativ Isopor og voks

21

Negativ og negativ/positiv form Plan

22

Overgang negativ- positiv Voks og gips

23

Tre leiligheter før destruksjon

24

Tre utvalgte faser i destruksjonsforløpet

25

Hjemmets scenografi - En verksanalyse

Planetveien av Arne Korsmo og Christian Nordberg-Schultz “Ved å vurdere alle bruksgjenstanders dimensjon (…) og å søke en modul som går opp i alle, er det hensikten å bygge opp et system av standarddele der kan sette rammen til byggpartier og med færrest mulig deler oppnå den fleksible omgrupperingsmulighet.” – Arne Korsmo ’Hjemmets Mekano Metoden’’ var manifestet og ordensprinsippet som sto til grunn som for utviklingen av Planetveien da Arne Korsmo og Christian Nordberg-Schultz tegnet rekkehuset med 3 boliger i 1953. Arne Korsmo hadde fremtidsrettede tanker rundt oppbyggingen av Norge etter krigen, hvor hovedmålet for en ny type byggeri , i tillegg til å bygge rasjonelt og økonomisk, var å”(..) gi mennesket, familien og miljø sjansen til å fri seg fra passiviteten og bli bevisst aktive i å bo og bygge.”

Brukerne av Planetveien 12 var i fem år Arne Korsmo selv, og hans daværende kone, emaljekunstner Grete Prytz. Da de skilte seg i 1960 ble hun boende. Etter hennes ønske ble ikke huset gjort om til museum da hun gikk bort, men lagt ut for salg som fredet bolig. Husets originalinteriør, i stor grad tegnet av Korsmo selv, er derfor intakt. Det gjør boligen til et tidsvitne fra 1955.

I 2011 fikk huset nye eiere; Mikkel Orheim og Ida Gullhav. Verksanalysen tar utgangspunkt i inntrykk fra boligen, og samtaler med Mikkel Orheim fra et besøk i Planetveien 12 23.02.2013.

Gjennom fenomenologiske registreringer av de ulike delene av huset ville vi undersøke hvordan de nye brukerne av Planetvei 12 forholder seg til det som opprinnelig var scenografien for Arne Korsmo og Grete Prytz liv.

26

27

Modulsystem i rutenett og spesialtilpassede enheter Planetveien 12 i midten

Kjøkken og stue

28

Kjellerareale

Modellbilder kikk fra inngangsparti, fasade fra hage og hageinngang/ kjeller

29

Kjøkken

Stue

30

31

Feltarbeide i Granada, Spania Puerto de los Tableros Mellom bolighus ved Darro-elven i Granada ligger Puerta de Los Tableros, ruinen av en gammel port og sluse. Ruinen ligger som en avstikker ned ad bakken fra turistattraksjonen Alhambra, tidligere i direkte forbindelse med Alhambra gjennom en gammel vannlinje.

Feltarbeidet i Granada satte i gang en undersøkelse av en mulig gjenåpning for den gamle sluseporten fra Alhambra. I prosjektet tilføyes et forløp som gjør det mulig for nyskjerrige å følge det som en gang var vannets vandring nedover landskapet. Vandringens endestasjon er inne i selve ruinen, hvor den besøkende får mulighet til å oppleve den helt spesielle stemningen i slusens gamle trappeløp.

Ruinen får i tillegg et nytt sett med aktører; tolv forskere og restauratører fra et forskersenter spesialisert på Alhambra og områdene rundt. Oppgaven deres er jevnlig restaurering og vedlikehold av ruinen, samt undersøkelser av ruinens betydning som port og sluse i sin storhetstid på 1100tallet.

For å effektivisere arbeidet, slik at ruinen kan åpne seg for turister igjen hurtig, skal forskerne bo midlertidig på selve ruinen i to døgn av gangen hvor de arbeider, sover og får dekket basale behov.

For ikke å gjøre skade på ruinen og områdene rundt skal de ha mulighet til å bære med seg alt de trenger til ruinen ved ankomst, og pakke det sammen og ta det med seg ved avreise.

Forskernes boligsituasjon på ruinen skal være innebygget i sekken de bærer på ryggen. “Sekketeltet” er konstruert etter et prinsipp som gjør det mulig at den kan transformere ved én enkel operasjon.

32

33

Bevegelsesdiagram av arbeidsstasjon/ tekniske tegninger

34

Bevegelsesdiagram og visualisering fra innside

35

Modelldetaljer

36

Isonometri Puerto de los Tableros med midlertidige oppholdsrom/ arbeidsstasjoner

37

Felles kontekstmodell 1:50

38

39

Frihetsmuseet i mindelunden Mindelunden i Ryparken ble merket som minnested i 1945, etter at 106 falne motstandskjempere ble funnet på området, skudt og drept av tyske soldater. Kaj Gottlob var arkitekt for anlegget som ble åpnet i 1950 ,og som i dag består av hovedgravplass, en perkula med minneplater, en lysning med spredte graver og en fyisk markering av den gamle henrettelsesplassen.

I dag fremstår mindelunden som noe lukket og utilgjengelig. Området er gjerdet inn med piggtråd, og er åpent for besøkende kun i dagtimene, med betingelse om at det ikke må spises, løpes eller lekes innenfor det avgrensede området. Minnelunden er fortsatt fungerende som gravplass, og krever derfor en alvorspreget stemning. Samtidig er det få igjen av de direkte pårørende; de etterlattes generasjon er i ferd med å forsvinne. Mindelunden har behov for å aktualiseres for å kunne møte en ny generasjon av publikummere som ikke er direkte pårørt av 2.verdenskrig.

Det nye frihetsmuseet skal være et sted hvor inntrykkene fra minnelunden som helhet samles, bearbeides og aktualiseres. Bygget skal fungere som kobling mellom fortid, nåtid og fremtid ved at 1940-tallets motstandskamp settes i sammenheng med dagsaktuelle frihetskamper. Museet skal kunne fungere som et naturlig samlingssted under minnesmarkeringer, forelesninger og utstillinger.

Et stadig oppdatert og aktuelt museum krever at det gis rom for utskiftende utstillinger og evenementer. Kunstnere, forskere eller fagpersoner som bearbeider frihetstemaer kan inviteres til å gjøre arbeide for frihetsmuseet over en kortere periode, hvor det er mulighet for arbeide på “on sirog overnatting. Verksteder og bibliotek står åpent for besøkende under utstillingsperioden, men kan stenges av når et nytt projekt flytter inn og skal begynne å ta form.

Museumsvolumet skal kunne åpne opp for forbindelsen mellom Ryparken og Mindelunden, og være et bindeledd, men samtidig virke som naturlig avskjerming fra utsiden sammen med fasaderekken av trær.

Bygningskroppen legger seg i enden av hovedalléen, litt tilbaketrukket inn i skogen, med en nødvendig avstand fra Kaj Gottlobs hovedmonumenter ved inngangspartiet. Museets nordlige fasade legger seg litt til øst for hovedaksen og gjør plass til at den store alleen trekkes videre ned i parkens i dag mindre aktive del. Museet definerer med sin buede fasade mot lunden en ny bevegelse mot henrettelsesplassen.

På innsiden av muren åpner museets egne forløp seg. En romlig todeling blir tydelig; mot Ryparken på utsiden ligger de praktiske funksjoner; depot, kjøkken og toalett, samt lewwngre nede verksted, utstillingsteknisk rom og bibliotek. På siden mot lunden ligger muren som en egendefinert romlighetmed nisjer til å sitte i ved byggets midtpunkt; åpningen i loft og gulv hvor trærne har fått lov til å stå og hvor sollyset slipper ned.

40

41

Kikk fra sør, sørøst og nordside

42

43

Museets midte kikk fra nord

44

45

46

Fasade Kikk fra øst

Lengdesnitt Kikk fra øst

Tverrsnitt og fasade Kikk fra nord

47

Auditorie/ utstillingssal Kikk fra sør

48

Teknisk detalje, Aksonometri kikk fra nord

I forlengelsen av muren ligger auditoriumet; utstillingssalen. Her slipper lyset ned fra en gjennomgående åpning rundt hele taket, og faller på de lett avbuede veggene. På bakveggen sitter et enkelt vindusutspring med kikk ned mot henrettelsesplassen. Den smale takåpningen går igjen i biblioteks- og kjøkkendelen hvor ovenlyset ligger som et kutt i taket langs den indre bærende veggen.

Ute og inne går gradvis over i hverandre i museet. Stisystemet i lunden blir trukket inn i bygningskroppen ved at tre separate innerrom er bundet sammen av et overdekket uterom.

Rød kullbrendt mursten støpt inn i betong definerer utsiden, og har til hensikt å skape en jevn og helhetlig romfølelsei de ytre deler av bygningsvolumet. Stenens farve og spill utgjør bygningens ornamentering, og refererer direkte til Gottlobs røde sten i perkulaen lenger oppe i anlegget. Murstenen skal fremme taktilitet ogen menneskelig skala, men også bygningens forhold til utsiden. Innerrommene er kledd i kryssfinér og skal tre fram med en finere og mindre rå karakter.

49

Refshaleøen, København En boligutopi Refshaleøen er en kunstig øy i københavns havn med en usikker framtid. Halvøen ble opprinnelig etablert for å huse skipsverft og industrilokaler til Burmeister og Wein-konsernet, men det er i dag lite igjen av den opprinnelige indusrien. Tilbake står enorme lokalearealer som leies ut til evenementer, verksteder , atelieer og studioer. Refshaleøen har utviklet seg til et kreativt fristed, hvor store grønne områder fortsatt står urørt.

På grunnlag av kartlegginger, undersøkelser og oppmålinger på site har vi utviklet vi et utopisk forslag til boligutbygging av Refshaleøen. Forslaget er utviklet og demonstrert i en fullmodell av øen.

For å bevare øens særpreg er det tatt særlige forhåndsregler. De gamle industrilokaler får bestå, og fortsette å tilby lokaler til kulturelle aktiviteter. Vindmølleparken og grøntområdene rundt denne er fredet, og den store skalaen og åpenheten øen tilbyr bevares. Øen er gjort bilfri med unntak av en transportåre for varelevering. I stedet for et privatbilsamfunn er øen tenkt som et samfunn knyttet til vannet, hvor båttrafikken skal utbygges. Flere kanaler er lagt til og tiltenkt både fergetrafikk privat båtliv. Et nett av mndre innlandskanaler gjør det mulig å bo helt tett på vannet, og å bruke det som færdselsåre. Å bosette seg på et utopisk refshaleøen vil være et valg om å leve i en annen atmosfære enn den Københavnske.

50

Felles arbeidsmodell 1:200 51

Eva Elisa Berre Ellefsen 20.03.1991 eva_ellefsen@hotmail.com +47 46162435 Reventlowsgade 26, 1th 1651 København V

53