Avgangsprogram

SUBURBANT STOFFSKIFTE Fortetting av Smestad Villakvarter i Oslo Kunstakademiets Arkitektskole Kandidatprogram for Kunst og Arkitektur Eva Elisa Berre Elefsen Avgang 2017, veileder prof. Anders Abraham

Afgangsprogram stud5142 Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering

1.

Stoffskifte, eller metabolisme, er i biologiens verden et komplett sett av livsnødvendige kjemiske reaksjoner i levende celler. Disse prosessene er basis for alt liv, og absolutt nødvendige for at celler skal kunne vokse og reprodusere seg, opprettholde strukturer, og respondere riktig i sine miljø.

Metabolismen som arkitektonisk retning oppsto på 60-tallet i Japan, i et forsøk på å forstå skiftet fra en mekanisk til en biodynamisk æra. For grunnlegger Kenzo Tange skulle fremtiden bygges med fragmenter fra fortiden, og med den nye inngangsvinkelen ble modernismen noe mer enn funksjonalisme for det japanske folk; den skulle inkludere og bygge på tradisjonell byggeskikk1.

Stor økonomisk vekst lovet en lys framtid, og for metabolismens arkitekter betydde dette at makt og kapital måtte samles; megastrukturer med kjerne og utskiftelige dynamiske bokapsler ble planlagt som utbyggelser på statlig initiativ. Men i høy grad ble virkeligheten en annen i løpet av det neste tiåret; Tokyo ble dekket av små 2- og tre-etasjers hus bygget på og fremmet av individuelle initiativer.

Yoshiharu Tsukamoto fra Atelier Bow Wow definerer Tokyos utvikling som Void Metabolism; et stoffskifte med utgangspunkt i byens mellomrom. Tokyos enorme areal er inndelt i et tilsynelatende uendelige antall små individuelle eiendommer.

Den byggede boligmasse er fysisk stoff og praktisk virkelighet under konstant stoffskifte.

I dag er den menneskelige påvirkning på jorden en kraft som motsvarer naturen selv; den globale historie går over i naturen; den globale natur går over i historien.2 Med antrocopen som nydefinert geologisk verdensorden er det kanskje viktigere å diskutere utviklingen av samtidslandskapet enn noensinne; den evig elastiske relasjonen mellom kultur og natur.

1 2

Project Japan, Rem Koolhas Hans Ulrich Obrist Naturpakten, Michel Serres

2.

Kanten er altid spændingsfyldt, fordi den samler og udfordrer to verdener. Her mødes det sikre og landfaste med rumet, dybet eller vandet. Arkitektonisk bliver kanten samtidig til en horisont, stedets kontur mod verden3 Spenningsområdet mot kanten kan defineres som randen; feltet mellom en verden og en annen. I Oslo er Markagrensen; linjen som verner naturrommet rundt byen mot utbygging, kanten. Teppet av eneboliger rundt bykjernen er randen, hvor forholdet mellom natur og bygget virkelighet utgjør et blandet og mer tvetydig landskap. Her finnes både velstelte villahager og glemt viltvoksende natur.

Eneboligen som type har historisk sett fungert som arkitektonisk eksperimentarium.

Villaen som antikk idé bygger på intim sammenføyning av arkitektur og hagekunst.

Med byvekst og demokratisering ble villaen allemannseie, og dynamisk i størrelse og formspråk. Ideen om den private bolig som bygningsskala underlagt natursfæren er stadig levende; huset som ekstrovert punkt i landskapet.

Nabolaget i eneboligfeltet er en sammensetning av boliger, biler, hager, stisystemer, garasjer og lyktestolper, for få og for stille til å være by, for tette og for mange til å være land. Enkelte steder i feltet sammenveves natur og urbant stoff.

Hver bolig er uløselig forbundet til den enkelte kropp og den spesifikke bo-konstellasjon.

Småhusarkitekturen artikulerer hverdagens begivenheter; her er inngangsdøren direkte portal mellom verden og det helt private hjemmet. Personlige preferenser kommer til uttrykk gjennom påbygg og tilbygg, fargevalg, bruk og beplantning.

I de mange kroppers skala blir eneboligene til teppe hvor hver gjentagelse skiller seg fra den forrige. Det suburbane vibrerer mellom felles og privat, mellom lekende barn og lukkede porter. Her er samidentitet og personlig uttrykk, repeterende form og tilfeldig utfall. Fasaden er hjemmets maske, og livsglimtene viser seg i maskeøynene.

3

Steen Høyer, Landskapskunst 1

3.

Ifølge tall fra FNs befolkningsavdeling var den gjennomsnittlige veksten i Oslo per år mellom 2005 og 2010 på 1,64 %. Det er høyest av samtlige storbyer i Europa under samme periode. Statistisk sentralbyrå melder at byveksten i Oslo de to siste tiårene vært den voldsomste siden 1890-tallet, da industrialiseringen for alvor satte i gang tilflytting til byen. Framtidsprognosene peker på at veksten vil fortsette. Med dette utgangspunktet står Oslo ovenfor et enormt behov for nye boliger.

Slik byens planstrategi for utbygging ser ut på nåværende tidspunkt skal all utvikling foregå innenfor allerede utbyggede områder. Eneboligfeltene rundt Oslo er de største i Nord-Europeisk sammenheng, og konkrete politiske vedtak er satt i gang for fortetting av teppet rundt byen for å dekke fremtidens boligbehov.

Kritiske stemmer peker på at fortellingen om det umettelige boligbehovet i første rekke er fremmet av utbyggingskåte eiendomsutviklere, og at det ikke kun finnes ett sannsynlig framtidsscenarie, men mange. Kanskje må vi åpne for klimaflyktninger og dramatisk stigning av folketallet. Kanskje kjøles norsk økonomi ned, slik at byen blir mindre attraktiv for arbeidsinnvandring ettersom arbeidsløsheten stiger.

Når politikere og kommersielle krefter presser fram hurtig boligutvikling trues byens særpreg. Arealeffektive tiltak uten lokal tilknytning resulterer for ofte i identitetsløs fortetting av bykjerne og utkant. Men arkitekturen har potensiale til å gi et sted mening.

Systemet av meningsfulle steder gir levende kulturlandskaper.

Kanskje må vi nettopp inntenke flere mulige utfall når vi bygger ut. Kan stoffskiftet foregå mer dynamisk? Kan vi bygge ut på mer tilpasningsdyktige måter, uten å ødelegge de suburbane kvaliteter som finnes rundt byen? Hvordan inkluderer vi og bygger på det allerede eksisterende småhusteppet?

Av kommuneplanen fra 2015 framgår det at 120 000 nye boliger skal bygges i Oslo fram mot 2030. Småhusområdene skal fortettes med 4000 nye boliger. Med utviklingen er stoffskiftet nødvendig, både for at vi skal kunne bli fler som bor, men også for at de nye boligene skal kunne opprettholde strukturer og respondere riktig i deres miljø. 37 steder langs Oslos metronett er utpekt som ”utviklingsområder” - stasjonsnære områder tett på sentrum som tåler fortetting.

Ett av disse er Smestad.

Nordmarka

BĂŚrumsmarka

Smestad

BĂŚrum kommune

Nordmarka

Boligteppet

Oslo bykjerne

Nordmarka

Oslo

Indre Oslofjord

Østmarka

hagan Smestad

en

Smestad

Holmenbekk

Bernhard Herres vei

Sm

esta

dT -ba

ne

Stedet Smestad Villakvarter ble for første gang presentert i norske Byggekunst i 1930.

Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas la fram en utvidet situasjonsplan i området, hvor 3 hus sto oppført med utgangspunkt i reguleringsplanen deres fra to år tidligere; Bernhard herres vei 20, Smestadhagan 9 og Smestadhagan 7.

Arkitektduoen hadde tidligere samme år vunnet forslaget til Kunstnernes Hus i Oslo, og allerede fra tidlig 20-tall gjort seg kjente for sin fortolkning av internasjonal funksjonalisme og nasjonal byggeskikk. I 1921 var arkitektene på en ni måneder lang studiereise i Italia for å lære av både Palladio og mer anonym arkitektur. Blakstad Munthe Kaas dannet kontor etter å ha arbeidet sammen hos Arnstein Arneberg, mest kjent for Oslo Rådhus og Munthe-Kaas hadde tidligere vært assistent hos datidens ledende nordiske arkitekt, Gunnar Asplund.

Bebyggelsen på Smestad består av typehus; et utgangspunkt med kvadratisk plan som varieres etter terrenget til den enkelte grunn og huseiers egne ønsker og behov.

Husets hjerte er ildstedet, og i stue-etasjen er planen et åpent forløp rundt kjernen, fra inngangsdøren til gangen, gjennom stuen til kjøkkenet og ut i gangen igjen. Den snoede trappen mot 1. etasje er husets teatrale monument.

Stuens himling har synlige høvlede bjelker og utvendig er huset kledd i uhøvlet panel. I kjelleren er det anlagt et stort arbeidsrom. Arkitektene beskriver: ”Ved husets planutforming er der lagt an på å opnå et størst mulig daglirum med spiseavdeling, stue og arbeidskrok i ett rum som således får sol fra øst, syd og vest. Sydvinduet er sammenhengende 4 m. bredt og resten av sydveggen er utnyttet til overdekket veranda.”

Smestad Villakvarter appelerte til tidens tanker om bolighygiene, og kunne tilby et areale ”som ligger høit og fritt til og er vakkert bevokset.” Kvarteret er variert i topografi – et komplekst bevokset landskap innenfor et lite område. Hagene munner ut i bratte leirvegger med bøke-og furutrær ned mot åen som legger akustisk bakteppe for nabolaget.

Området var allerede fra 1912 koblet på sentrum via Smestadbanen, en av Oslos tidligste metrolinjer. T-banen gjør bilen overflødig for å nå både bykjerne og utmark.

Smestad er beskyttet avsides og sentrumsnært på samme tid. Dobbeltheten gjør stedet særlig. Å bosette seg her muliggjør et liv som både bybo og bonde; nytte- pryd- eller selvgroende hage, - graden av kultivering er et individuelt valg. Hver grunn er del av et kontinuerlig landskap hvor relasjonen mellom topografi, bebyggelse og bevoksning er plastisk.

Smestad Villakvarter i Byggekunst, 1930

I en perspektivskisse fra 1928 ser vi område fra øst; fra bekkesiden. Topografien er kraftig underdrevet, og naturområdet i bakhagen presenteres som åpent areal med parkkvalitet.

I dag er område tettere bevokset. Samtlige grunner har gjerde mot terrenget før det begynner å skråne bratt. Nye bebyggelser i hagene har oftest definert bakside mot bekken og lukker av. Det viltvoksende landskapet etterlates som restareale mellom utbygg og originalhus.

Mellom husene ligger to visuelle historier lagdelt; den private grunns avgrensing i form av gjerder langs matrikkellinjen, og en annen markering av territorie i form av snarveier, stier og oppholdssteder etablert av barn og dyr i langsomt tempo. Disse stisystemene kjenner ingen eierskapsgrenser. Et hull i gjerdet under einetreet fungerer som magisk portal, to hule stammer agerer festning. Langs bekkedraget kan man hoppe fra sten til sten, og i bar leirjord i bakhagen kan man grave til Kina. Smestad holder på store og nesten ubrukte potensialer for pusterom av natur.

Dagens situasjon er blandet, kaotisk og karakterisert av mange motsetninger; den gamle plan og langsom fortetting over flere tiår, en plutselig utbygging med høyere hastighet hvor nye tettere boligbyggerier oppstår på de originale grunnene parallelt med utbygg og tilbygg av eksisterende boliger. Nybyggene utfordrer Smestads bæreevne som tradisjonelt eneboligområde.

Landskapet omkring de gamle husene forandrer seg. Det spesifikke i huskroppenes utforming består. Skorstenen er omdreiningspunktet for en levende assymetri. Nordveggen er nesten lukket, mens sydveggen åpner mot hagen. Utsikten fra stuens brede vindusparti er en annen i dag enn i 1930. De kompakte kroppene er stedsspesifikke og autonome meningsbærere. De rommer stadig nye fortellinger om Smestad Villakvarter.

Smestad er ikke lenger et område med ensartet bebyggelse. Det nye sammensatte rom krever tiltak med arkitektonisk vilje.

Smestad Villakvarter i Byggekunst, 1930.

Bernhard Herres vei 20: stueplan, 1. etage og kjellerplan 1:200. Situasjonsplan

Smestad Villakvarter Perspektiv 1928

Bernhard Herres vei 20 Herman Munthe- Kaas i eget hjem. Arbeidsrom stueplan

Berhard Herres vei 20

Stue og hage

Eksisterende estetisk strategi Småhusplanen er reguleringsplanen for småhusområder i Oslo ytre by; regler for hvordan eneboligteppet rundt Oslo skal fortettes.

“Den første småhusplanen ble vedtatt av Oslo bystyre i 1997. Et viktig mål med planen var å sikre at bystyrets vedtak om videre fortetting utnyttet arealressursene på best mulig måte, samtidig som utbyggingene skulle ta tilstrekkelig hensyn til småhusområdenes spesielle arkitektoniske og miljømessige kvaliteter.”4 Da småhusplanen ble evaluert i 2001-2003 ble konklusjonen at den skulle endres. En ny småhusplan ble vedtatt av bystyret 15.03.06. Planen som ble vedtatt i 1997 la opp til en utvikling med omfattende fortetting. I planen fra 2006 ble målsettingen endret mot mer vern. Planen skulle gjennom situasjonstilpasset utbygging ivareta områdenes estetiske, funksjonelle, kulturminnefaglige og miljømessige kvaliteter knyttet til eksisterende bebyggelse, landskap, vegetasjon og biologisk mangfold.

§7 Utforming av bebyggelse Nye tiltak skal ha god bruksmessig, fysisk og estetisk kvalitet. zNye tiltak skal ha småhuskaraktér og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærom�

rådet. Flertallet av følgende formingsfaktorer skal hentes fra eksisterende bebyggelse: Høyde, lengde/ bredde, grunnflate, volumoppbygging, takform og materialebruk, hvorav takform og /eller materiale� bruk skal være et av elementene.

I nærområder med ensartet bebyggelse skal alle overnevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse.

I praksis betyr det at det i dag finnes estetiske og arealbetingede regler for utbygging i eksisterende villaområder. Småhuslanen skal sikre en kvalitetsbevisst utvikling. I den foreliggende plan er det lagt vekt på at den fysiske kvaliteten ”skal sikres gjennom større grad av samspill mellom nytt og eksisterende når det gjelder utforming av volum, høyde, takform og materialebruk.”

Mens byggesaker i småhusområdene før ble drøftet med skjønn, utredes de nå ved hjelp av definitiv jura etter formingsparagrafen. På Smestad slekter nybyggene tydelig på originalbebyggelsen i utvalgte ytre faktorer.

3 Veileder til småhusplanen, Oslo kommune

De oppfyller kriteriet småhuskarakter ved legge inn flere etasjer under gesimshøyde på 7 meter, og ved å ikke overskride den gitte bebyggelsesprosent. Men den direkte lovbestemte oversettelsen av kledning, farge, høyde gjør de nye tiltak til underlig overfladisk imitasjon av områdets grammatikk. De ligner hverken originalbebyggelsen eller seg selv, men generiske bokasser uten lokal tilknytning eller kunstnerisk ambisjon.

Det er store penger å tjene på å bygge for å selge eller leie ut på Smestad. Hos utbyggerne er hovedfokus hurtigst mulig byggeprosess og høyest mulig arealutnyttelse innenfor de lovgivne rammer.

Problemstilling Det er knyttet usikkerhet til hvor akutt situasjonen rundt Oslos boligmangel er. Allikevel er det trolig at behovet for nye boliger kommer til å vedvare i lang tid. Vi blir nødt til å akseptere premisset for det urbaniserte landskap; det er i konstant dynamisk omdannelse.

I eneboligteppet omkring bykjernen er fortettingsmulighetene store – og for lengst allerede igangsatt. Fortetting har blitt nødvendighet, men skaper behov for nye problemstillinger; Hvordan bygge nytt på historisk grunn med arkitektonisk vilje? Hvordan forholde seg til den nye blandede konteksten som original og ny bebyggelse sammen utgjør?

Hvordan kan urørt natur inntenkes i en videre fortetting?

Den nåværende modellen for utbygging forringer særegne småhusområder som Smestad Villakvarter. De eksisterende reglene for form handler i høy grad om det figurative, og ikke det romlige. Nybyggene tar lite hensyn til helhet og naboskap på tvers av matrikkelgrensen.

Jeg vil finne ut av om det er mulig å bygge ut tomtevis og samtidig ta hensyn til områdets sammenheng og særpreg; estetisk, funksjonelt, typologisk, topogafisk.

Kan vi ved å endre synet på kontekstualitet endre måten vi fortetter til det bedre?

Idé Prosjektet foreslår en utbygging av Smestad Villakvartér med utgangspunkt i et nytt bud på en estetisk strategi; et regelsett for kontekstualitet, som kan svare på noen andre aspekter ved kvalitativ fortetting enn det småhusplanen gjør i dag. Den nye fiktive planen skal i større grad omhandle romlige kvaliteter enn figurative. Målet er å opprette en artikulert arkitektur med stedsspesifikk autonomitet.

Intensjonen er ikke å fiksere eller tilbakekalle en fordums fortelling om eneboligen eller dens opprinnelige karakter, men å søke en ny strategi bygget på samtidige premisser; stedets egne poetik og byen som presser seg på. En Smestadkodeks skal ta avsett i analyser av de arkitektoniske områdekvaliteter og de eksisterende romlige kvaliteter i originalbebyggelsen av Smestad Villakvartér.

Jeg vil tegne et framtidsscenario som tar på seg og forsterker stedets egne romgrunnlag i en videre fortetting og dermed ny fysisk og visuell virklighet. Stedets karakter knytter seg spesifikt til forskjelligartede romlige opplevelsesformer; tempo, skala, utstrekning og bevegelsesmønstre i relasjonen kultur - natur, å være inne, å kikke ut, å være ute, å kikke inn. Ildstedet er samlingspunkt, verandaen kobling til hagen. Trær og terreng begrenser utsynet og skaper tette naturlommer. Bekkeleiet åpner for det lange kikket. I hagen kan man spasere tenksomt. Prosjektets mål er å oppbygge et nytt forhold til romgrunnlaget i en tettere kontekst. Områdets dobbelthet skal innfoldes i forslaget.

Oppgaven tar utgangspunkt i tre tomter som ennå ikke er bygget ut fra den første utstykkingsplanen (Bernhard herres vei 20, Smestadhagan 9 og Smestadhagan 7) Smestad i Oslo er spesifikk kontekst, men prosjektet legger seg inn i en større diskusjon om en kontemporær og framtidsrettet modell for sub-urban fortetting.

Jeg vil arbeide med forslag om bebyggelse i to ledd; et 3.- og et 4.- generasjonshus over en tidshorisont på to generasjoner, ca 60 år. Slik vil jeg forsøke å definere både et tidslig og fysisk her og et tidslig og fysisk neste.

Utførelse Jeg vil holde studier av de mindre gode eksemplene for utbygging på Smestad opp mot den eksisterende småhusplanen, og finne ut hvor de styrende estetiske regler er kontraproduktive.

Gjennom undersøkelser av originalt tegningsmateriale og ny kontekst, skissering i tegning og kollage og studier i modellutsnitt vil jeg plukke ut et sett arkitektoniske kvaliteter som formingsverktøy. Med disse vil jeg oppbygge en ny paragraf for utforming av bebyggelse.

Prosjektet tenkes i to skalaer; en bygningsskala, hvor et nytt regelsett legger grunnlag for romlig utvikling og utvidelse på en grunn, og en planleggingsskala med en retning for fortetting og tilhørende infrastruktur for de tre u-utbygde grunnene mellom Smestadhagan og Bernhard Herres vei.

De tre nabotomtene løses plangeometrisk, som volumer og sammenheng/ collageplan, og en grunn, Bernhard Herres vei 20, tegnes ut i 2 utvidelser.

Avlevering Studier av original bebyggelse og områdekvaliteter – romlige utsnitt 1:50 / 1:20 Smestad Kodeks – ny plan for utforming av bebyggelse Studier og kodeks samles i katalog Situasjonsplan og - modell 1:200 - de tre i dag ubebyggede matrikler løses plangeometrisk som sammenheng og naboskap Matrikkel i modell og Snitt-tegning 1:50 - utvikling over tre generasjoner

Avleveringsmateriale er veiledende og avhengig av prosjektets utvikling

<

1928

2017

2037

+1

+2

+1

+2

+1

+2

2067

Litteratur Capetillo, Christina Det sammensatte Deleuze, Gilles, Guttari, Felix Det glatte og det stripete rom Høyer, Steen Landskapskunst 1 Koolhaas, Rem, Obrist, Hans Ulrich Project Japan Metabolism Talks...

Serres, Michel Naturpakten Sieverts, Thomas Cities without cities

Referenser Blakstad, Gudolf, Byggekunst 1928-1930 Villaen Blakstad, Gudolf, Munthe Kaas, Herman, Byggekunst 1928-1930 Smestad Villakvarter Nasjonalmuseets arkiv, Oslo Blakstad Munthe Kaas samling Nasjonalmuseet Høydepunkter Arkitektur Oslo kommune Kommuneplan 2015 Plan og Bygningsetaten Veileder til Småhusplanen S - 4220 Quaderns #265 Interview with Yoshiharu Tsukamoto, Atelier Bow-Wow