n HIOF: Starter master i grønn energiteknologi

Høgskolen i Østfold (HIOF) Starter master i grønn energiteknologi

Professor Anna-Lena Kjøniksen står klar til å undervise nye studenter i Green energy technology ved Høgskolen i Østfold.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER-ENERGI.NO

Høgskolen i Østfold tilbyr fra høsten 2020 master i grønne energiteknologier. Professor Anna-Lena Kjøniksen skal undervise i materialer for energiteknologi, som er én av to spesialiseringen som studentene kan velge mellom.

– I materialer for energi teknologi vil studentene lære om materialer som fanger energi. For eksempel solceller som fanger energien fra solen og omformer den til elektrisitet, eller solfangere som gjør solenergi om til varme, sier Kjøniksen.

Professoren vil også undervise om materialer som kan lagre varme og energi, og materialer som det koster mindre energi å produsere.

– For eksempel geopolymer betong, som har et grønnere CO 2 -avtrykk en ordinær betong, sier hun. Reduserer CO2-avtrykket Mer miljøvennlig bruk av materialer vil kunne gi viktige bidrag til å realisere det grønne skiftet. – Det blir mulig å redusere energiforbruket over tid, uten å måtte senke levestandard og komfort. Det vil være et solid bidrag til å redusere CO 2 - avtrykket, sier Kjøniksen. Smart energiteknologi er den andre spesialiseringen studentene kan velge. Retningen vil ta for seg fornybare energikilder som vind-, sol- og vannkraft i energisystemer, i tillegg til microgrids og smartgrids. Simulerer vindkraft Professor Kamil Mustafa Dursun skal undervise i smart energiteknologi.

– Vi skal blant annet simulere vindkraft, solpanel, batterier og elektrisk maskinkontroll. Vi kan koble sammen disse til et realis tisk nettverk, og styre energiflyten i systemet, sier Dursun.

Undervisningen i sol-, vindog vannkraft tar for seg hvordan vindturbiner genererer veksel strøm, mens solpanel genererer likestrøm, fortsetter Dursun. – Vi vil vise hvordan dette sys sammen i kraftsystemet via elektronikk. I tillegg vil vi se på teknologiske løsninger knyttet til at sol- og vindkraft er avhengig av skiftende vær forhold. Nye matematikkrav Undervisningen vil finne sted på campus i Fredrikstad og foregå på engelsk, med tverrfaglige grupper både i laboratoriearbeid og prosjekter.

Masterprogrammet skulle opprinnelig starte høsten 2019, men det viste seg at ingen av søkerne tilfredstilte kravet til forkunnskaper i matematikk. Nå er kravet senket, slik at alle med de grunnleggende matematikkfagene fra en ingeniør-bachelorgrad kan søke. n Det blir mulig å redusere energiforbruket over tid, uten å måtte senke levestandard og komfort. Anna-Lena Kjøniksen, professor ved Høgskolen i Østfold. MÅLER NANOPARTIKLER: Mye av undervisningen til professor Anna-Lena Kjøniksen vil foregå på laboratorium. Her viser hun fram et apparat som brukes til å måle nanopartikler.

FOTO: ANN-KRISTIN JOHANSEN

I Fortum er vi pådrivere for endringer som vil gi oss en grønnere fremtid

Vår kompetanse innen utvikling av miljø- og klimavennlige energiløsninger er etterspurt og det vi jobber med har en betydning. For å lykkes trenger vi ansatte som er nysgjerrige og ivrige etter å gjøre en forskjell.

For en renere verden! fortum.no

Universitetet i Oslo (UiO)

Byr på internasjonal sp

Masterstudentene i fornybar energisystemer ved UiO får besøk av internasjonalt anerkjente gjesteforelesere og innsikt i den nyeste teknologiutviklingen innen fornybar energi.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER-ENERGI.NO

Ifjor høst startet det første kullet på det nye masterprogrammet i fornybare energisystemer ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Masteren er utformet med tanke på behovene i industrien. Vi har kontakt med både nasjonalt og internasjonalt næringsliv , og studentene får innblikk i den nyeste utvik lingen innen fornybare energisystemer fra flere steder i verden, sier førsteamanuensis Sabrina Sartori ved Institutt for teknologisystemer (ITS).

Studentene har hatt gjeste forelesere fra Japan, USA og Danmark.

– Franklin M. Orr fra Stanford University foreleste om hvordan man kan forandre energisystemer for å adressere klimaforandringene. Amin Hajizadeh fra Aalborg univer sitet har forelest om hvordan man kan bygge mikrogrids basert på fornybare energi kilder. Og Toru Namerikawa fra Keio University i Japan har forelest om optimalisering av fornybare energisystemer, sier Sartori.

I tillegg har gjesteforelesere fra Statkraft og Statnett vært på besøk.

– Stor frihet Masterstudentene kan fritt velge hvilken fornybarteknologi de ønsker å fordype seg i. – Blant temaene som studentene har sagt at de ønsker å skrive masteroppgave om er offshore vind, solceller, hydrogen, batteriteknologi og karbonfangst, sier Sartori.

Jonas Jensen er en av de studentene i det første kullet på masterprogrammet.

– Jeg synes det har v ært bra. Man blir gitt stor frihet til å skreddersy utdanningsløpet etter interesse og behov, sier han.

Jensen har fra før en inge niørbachelor innen fornybar energi fra NTNU. – Je g har alltid vært interes sert i å bygge og skape ting. Så ingeniørfaget var et naturlig valg for meg. Valget falt på fornybar energi-retningen fordi jeg synes det er noe av det viktigste og mest spennende man kan lære om og jobbe innenfor, sier han. Jensen peker på at det har vært en del barnesykdommer siden det er første gang master programmet er gjennomført. – Men det meste har gått bra. Vi har tilgang til gode fasiliteter, blant annet en lab for auto masjon og den type ting, og en 3D -printer.

Hydrogenproduksjon Det første semesteret består av et fastlagt løp med tre fag, ifølge Jensen.

– Vi har hatt innføring i fornybare energisystemer, energi markeder og reguleringer , og smartgrid og Internet of Things, sier han. EKSKURSJONER: I tillegg til å få besøk av gjesteforelesere, reiser studentene i fornybare energisystemer på ekskursjoner. Her fra et besøk ved Akershus EnergiPark. FOTO: UIO

Det andre semesteret består av et prosjektemne og to valgfag. Jensen har valgt solenergisystemer og energisystemanalyse.

– I prosjektemnet skal jeg skrive om en problemstilling som en bedrift ønsker å få belyst. Jeg skulle gjerne samarbeidet med hydrogenbedriften NEL.

Jensen har allerede staket ut kursen for resten av master graden.

– Jeg ønsker å spesialisere meg innenfor hvordan man kan integrere solenergi og hydrogen

isskompetanse

produksjon, og utfordringene knyttet til å gjøre elektrolyse fra en uforutsigbar energikilde. Denne retningen var vanskelig å studere noen annet sted i landet. Derfor valgte jeg å ta akkurat denne mastergraden.

Rundt 400 søkere Det første kullet har bestått av ti studenter, ifølge førsteamanuensis Sartori.

– Det var opp mot 400 som søkte på mastergraden. Disse ble vurdert ut fra et motivasjonsskriv i tillegg til

karakterer og fagbakgrunn. Søkerne må ha tatt bacheloremner i matte, fysikk og kjemi. Snittet må være B eller høyere.

Det vurderes å utvide antall plasser til rundt 20, men det er foreløpig ikke bestemt. Det skal også det bygges en hydrogenlab, legger hun til.

– Den vil stå ferdig mot slutten av 2020. Der vil studentene få mulighet til å teste ut ulike materialer og hydrogensystemer, sier Sartori. n