Med sommer’n på hell kan vi konstatere at det har vært en het sommer ikke bare sørover i Europa, men også her hos oss på Etterstad. Vi håper at folk har kost seg og nytt kolonihagelivet, selv om det til tider har vært i overkant varmt.
Det er fortsatt mye å glede seg over nå på ettersommeren med frisk og klar luft, mørke kvelder med lys i trærne, høsting av poteter og annet, epleslang og skolestart, og flere arrangementer i hagen. Først ut er Hagelarm lørdag 15. august. Vi gjentar også suksessen fra i fjor med utekino hvor vi viser en familievennlig film – det skjer 5. september. I tillegg arrangeres det søndagskafé 30. august og 27. september. Og så blir det tradisjonene tro høstfest med fårikål – det skjer 10. oktober.
Det er mange på venteliste til kolonihagene og det henges stadig opp lapper på Tittentei fra folk som ønsker å låne en hytte mot å stelle en parsell i en periode. Vi oppfordrer til å låne ut hytta når man ikke selv bruker den, er bortreist på ferie eller liknende. Dette er en fin måte for de som drømmer om hytte å få prøvd ut kolonihagelivet og samtidig en mulighet til å få vannet planter og stelt parsellen for de som stiller hytta si til disposisjon. Utlån av hytte er også fint for hagens gode rykte med tanke på at vi ønsker å være en åpen og inkluderende hage også for de som ikke har hytte.
Med ønske om en god sensommer!
Beste hilsen
Helle
Styreleder i Etterstad kolonihager
Det blomstrer i hagen
Vi er så glade for å kunne presentere tre helt splitter nye kolonister, alle født våren 2026. Ellinor og Bo på p29, og Oliver på p7.
Battle Ships er et spill som man må være veldig strategisk i. Spillet handler om at man skal skyte motstanderens skip til de synker, ved hjelp av koordinater. Det er et spill man skal spille i par, og det er ganske gøy.
Viktige regler:
• Man må ikke se motstanderens brett.
• Man MÅ være ærlig.
• Gule brikker betyr treff eller truffet.
• Hvite brikker betyr bom eller bommet.
Master Mind er også et veldig strategisk spill, og man må tenke godt over sitt neste trekk.
Det er et spill som man også spiller i par, og det går ut på:
• En spiller lager en kode, og en annen skal gjette koden.
• Den som lagde koden, skal gi riktig eller feil til den som setter ned brikkene. Hvit betyr riktig farge, men feil plass. Svart betyr riktig farge og riktig plass. Og sist, men ikke minst, ingen farger betyr ingenting rett.
Coup er et kortspill som handler om å lyve til hverandre.
Spillet starter med at alle har to kort og to penger hver, og så bygger det seg opp eller raser ned. Man vinner hvis ingen av de andre har noen kort igjen på hånda.
Man mister et kort fra hånda hvis:
• man blir anklaget for å lyve – man må vise kortet sitt – og man faktisk løy
• man anklager noen for å lyve, men tar feil
• man blir skutt av en assassin og ikke har en contessa (det koster 3 penger for å skyte med en assassin)
• man blir skutt med 7 penger (man kan ikke redde seg selv)
Etterstadposten beklager! I pur glede over ny medarbeider skrev vi dessverre feil etternavn på Sverre på parsell 65 i forrige nummer! Korrekt etternavn er Jonasson (ikke Jonassen)
Insekt med én tann
Cathrine L. Finstad, p2
Det var en helt vanlig sommerdag, blå himmel et par skyer, ingenting som skulle tilsi at noe smertefullt skulle skje.
- Ta med deg noen plommer, sa naboen min da hun gikk for dagen. Jeg åpnet hageporten hennes og oppdaget treet med plommer. Så dette er et plommetre ja, tenkte jeg og tok hånda inn blant greinene.
Selv om jeg aldri har tatt på et strømgjerde, så tror jeg det kjennes slik ut. Bevegelsen i armen var i hvert fall støtaktig. Fra jeg tok i plomma til den lå på bakken, gikk det millisekunder. Hele hendelsen i lysets hastighet. Au!
Jeg har hørt at alle edderkopper i Norge har gift, men at de har så små tenner at de ikke klarer å bite gjennom menneskehud. Det er det som er så skummelt med global oppvarming, ingen vet hvordan disse små hoppeedderkoppene kan utvikle seg i et varmere klima. Personen som fortalte meg dette, sa at tennene kommer til å øke i takt med edderkoppens kroppsstørrelse, og det vil jo bety at tennene på et eller annet tidspunkt kommer til å bite gjennom huden. Dette snakkes det alt for lite om. Kan vi hva kommet dit allerede?
Jeg ser på hånda. Den ene fingeren har en hevelse akkurat der det øverste fingerleddet er. Jeg bøyer fingeren og ser intenst på hudoverflaten. Er det ikke sånn at jeg bare skimter én prikk? Hvis det bare er én prikk så må det jo bety et stikk, for insekter med tenner har jo som regel mer enn én tann.
Jeg plukker opp den ene plomma og legger den i sykkelkurven.
Jeg ser på klokka og tenker at jeg nok skal kunne klare å sykle hjem. Sykler jeg nå er jeg hjemme om 18 minutter. Jeg har elsykkel, men jeg vet jo at hjertet pumper ganske fort alikevel. Og om det er en ting man skal være forsiktig med hvis man har blitt bitt og har gift i kroppen, så er det hjerterytmen.
Faren min sa at hvis jeg ble bitt av hoggorm så var det bare å holde seg så rolig som mulig, komme seg til lege, ikke gjøre noe som får hjertet til å pumpe fortere - for da siver gifta raskere rundt i kroppen. Kanskje var det også noe med at hjertet stopper når hoggormgiften treffer første hjertekammer, men dette er jeg litt usikker på.
- Det der med å skjære i huden og suge ut gifta ekke vits, sa faren min. Og selv om jeg var liten og aktiv den gangen så var jeg ikke så myk at jeg hadde klart å bøye meg ned til anklene for å suge ut min egen gift. Dessuten, om jeg skulle brukt kniv så måtte jeg ha sterilisert den først. Da hadde jeg trengt en lighter og det hadde jeg ikke.
Egentlig hadde jeg jo ikke kniv heller, så det hadde aldri vært et alternativ for meg. Heldigvis hadde vi hoggormtabletter i skapet, selv om best før datoen var gått ut for lengst.
For noen år siden spurte jeg fastlegen om jeg kunne få en resept på hoggormtabletter siden det ikke lenger var mulig å kjøpe over disk. Han sa at han helst ikke skrev ut hoggormtabletter sånn helt uten videre. Så spurte han meg om jeg følte meg utsatt, om jeg var mye i skogen? Ikke egentlig, sa jeg, men jeg har vært på en topptur for et års tid siden og jeg merka jo hvor lang veien tilbake var da jeg sto på toppen. Det var ganske langt til lege derfra, sa jeg. Blir man bitt nesten på toppen så vil jo den gifta rekke å sirkulerer ganske mye rundt før man er nede. Er man på tur med egoistiske folk så kan man i tillegg risikere at de vil gå til toppen før de vil gå ned igjen med deg. Jeg har sett flere eksempler på det fra dokumentarer fra Mount Everest. Men du kjenner jo vennene dine, sa fastlegen.
Ja, det trodde de folka i dokumentaren også, sa jeg.
Jeg titta inn i hånda igjen, tok tak i styret på sykkelen og begynte å trille mot porten. Kanskje jeg kan møte noen fra hagen som har erfaring og som kan se hva dette er for noe, tenkte jeg. Og plutselig kom en mann gående.
- Hei, du jeg skulle bare plukke en plomme men så fikk jeg et bitt etter et stikk eller noe - kanskje du kan se hva det er? Jeg holdt hånda opp foran han.
Veps, sa han.
Veps? sa jeg spørrende - som i er du helt sikker? Det er veps og du er ikke allergisk, sa han.
Han var en som visste hva han prata om for han hadde fått veps i munnen tidligere i sommer og måtte dra på legevakta.
Jeg sykla hjem og fortalte samboeren min det hele.
Så, det var kanskje ikke så dumt å få sånne gjenbruksugerør i metall, sa jeg. Et sånnt rør kan man jo stikke ned i halsen og uansett hvor stor den hevelsen måtte være, så ville den jo ikke klare å mose det sugerøret. Et plastsugerør derimot hadde ikke gått, da hadde man vært helt ferdig. Men et metallrør tåler en hevelse!
Ja, sa samboeren min - det ville det helt sikkert , men nå har jo dere den kolonihytta midt i by´n da. Det tar jo ikke lang tid å dra på legevakta sånn som han gjorde, ellers kommer det jo en ambulanse hvis det skulle bli helt krise. Det er på Etterstad liksom.
-Nettopp sa jeg, det er det det som er så deilig.
Vårdugnad
Som vanlig vårens vakreste eventyr!
Bilder: Ciel, p14v
Velkommen til nye kolonister
Velkommen til "nygamle" Tora
Asledottir på p63 med Reagan, Inga og Eira
Velkommen Anne Teppen på p88her med Arve - hennes medhjelper
Vårt hageparadis
Sigrunn p,51
"Den blå hagen" kom til meg i år også! Det er nesten som et under hvordan det spretter fram år på år, det blå i ulike nyanser i tur og orden; krokus, perleblomster, skilla, vårkjærminne og forglemmegei pluss. Snart er iris og riddersporene på vei.
Fuglebadet var frosset morgen 4. mai. De smarte skjærene visste råd, pikket hull og drakk. Visste du at skjærene elsker blått og sølv?
& fine oase
Heidi p,65, Anne p92, Liv p80, Trine p41
Lasse og hans fantastiske roser på p74 av Anne, p82
Flott bilde sendt inn av Heidi, p65
Hytte i solnedgang av Liv, p80
Lupin-plakat av Liv p80
Anna og Molly p25 av Trine p41
Poppis Loppis
Loppekomiteen takker for nok et vellykket loppemarked, til tross for mer regn i år enn tidligere. Vårt kjære nabolag har stilt opp med lopper av alle slag, og de har jammen møtt opp for å kjøpe med seg noe hjem også! Vi er spesielt glade for alle som har bidratt på vakt, med kaker, vaffelrøre og livemusikk, tusen takk! Loppemarkedet blir såååå mye gøyere når vi løfter sammen!
Endelig resultat er ikke helt klart ennå, men det ser ut som det ligger rundt fantastiske 130 000 i overskudd!
Bilder av Anne p 82 og komiteen selv
Vi feirer det som feires kan
Årets to bruder er født og oppvokst i hagen, det er så hyggelig at de velger å feire kjærligheten her!
Gratulerer til alle!
Stolteforeldre
Heidi p24 og Joakim
Milla og Oscar
Jørgen p8 konfirmerte seg
Jippi!
Pølsesjef
Bursdagsfeiringsjublieum
Fotball-VM
Den 3. juli hadde vi besøk av 5 veldig hyggelige damer. De feira bursdag med lunsj i vår kolonihage. Det var både bobler og god mat på menyen. De skulle videre og spise middag et eller annet sted, de ville ikke si hvor de skulle spise, for det skulle være overraskelse for bursdagsbarnet. De var veldig fornøyde og muntre og syns dette var det fineste stedet i byen. De hadde vært her mange ganger før for å feire bursdag, og for flere var det den 10. gangen. Vi ønsker de hjertelig velkommen tilbake.
Det var VM-titting og -fest både oppe og nede på huset under forball-VM i år. Tusen, tusen takk til de som organiserte det hele!
Bilder: Trine p41 og Liv p80
Bilde: Inger Marie p31
SOMMERFEST Takktilfestkomitéen
Sommerfesten ble arrangert pinseaften (23. mai) med 91 påmeldte voksne og barn, og ble en hyggelig start på sommeren.
Kvelden åpnet med is og pølser til barna, etterfulgt av et fascinerende trylleshow med Torida som forundret både små og store. Deretter ble det servert velkomstdrink før WWB Trio, med Kay Werner, Johannes Winther Farstad, Espen Beranek Holm og gjest Håvard Svendsrud, sørget for stemningsfull musikk til glede for alle.
Det ble servert god grillmat fra Gunnar Ruud på Kampen, og stemningen var god rundt bordene. Underveis fortalte Marit og Anne om arbeidet som lå bak å få på plass avtalen med Oslo kommune for 25 år siden, noe som ga et interessant historisk tilbakeblikk. (Mer om dette på side 17)
Helle holdt også en tale der hun poengterte at det at vi har følt oss utrydningstruet kanskje har gjort oss godt på den måten at vi har blitt bevisst på hva vi har og hvilket ansvar vi har for å forvalte hageparadiset – også for andre enn oss selv. Det å åpne og synliggjøre hagen som et sted for folk i nærmiljøet har vært en viktig del av og et bevisst arbeid i prosessen mot 25 nye år. Det at vi har blitt en så åpen og tilgjengelig hage som blir brukt av veldig mange flere enn oss parselleiere, kan vi være stolte av, og dette arbeidet må vi fortsette, avsluttet hun.
Det ble også tid til allsang, der vi sammen sang «Barn av regnbuen», «Kom mai du skjønne milde» og «Kolonihagesangen», ledet av Hanne-Sophie, Marit og Lars.
Tre ungdommer fra hagen bidro på kjøkkenet med rydding og oppvask: Sverre Jonasson (P65), Julie Ackenhausen (P69) og Gina Svendsvik (P37). De gjorde en utmerket jobb og bidro til at resten av festkomiteen også kunne nyte måltidet sammen med gjestene. Ungdommene er nå godt kjent med rutinene på huset og kan være aktuelle for flere betalte oppdrag ved senere arrangementer.
Det ble også kjøpt inn nye, strykefrie bordduker i nervøs fløyel, som fremover kan lånes ved utleie av huset.
Alt i alt ble dette en fin og minnerik sommerkveld. Vi undersøker muligheten for å arrangere sommerfest neste år også, men da med en høyere egenandel. Minner samtidig om høstfesten som er planlagt til å være lørdag 10. oktober.
Hilsen Festkomiteen
God grunn til å feire og se framover.
For en familiefest! 23. mai. Sol. Smektende rytmer og knallgod mat mekka på stedet av innleide kokker. Alt kortreist selvfølgelig. Glad stemning. Stor takk til både styret og festkomite som valgte å slå på stortromma. Her var god grunn til å feire:
Ny leiekontrakt med Oslo kommune kom vel i havn i oktober 2025: 25 nye år er sikra for alle kolonihagene i Oslo.
Denne tryggheten har vi ikke alltid hatt og mye av måten vi drifter kolonihagen på idag, må vi rote litt i historien tilbake i tid for å finne en forklaring på. Enkelte regler vi har i dag er forpliktelser vi fikk da vi fant forhandlingsløsninger for 26 år sida. Da var Etterstad kolonihager trua med nedleggelser.
Kontrakten sist, - i år 2000 hadde en svært trang fødsel. Forhandlingene varte i 7 år! Og motsetningene var steile. Fram til år 2000 hadde den enkelte kolonihage selvstendige kontrakter med Oslo kommune. Rodeløkka, Sogn, Bjølsen og Solvang hadde festekontrakter med løpetid på 15-25 år mens Etterstad kolonihager hadde en festekontrakt på bare 1 år og hadde ikke fått fornyelse siden 1992.
Vår hage sto derfor i limbo i munnhoggeriet under forhandlingene. Kommuneplan 2000 kom ut i desember 1998, hvor det står at noen av kolonihagene i Oslo kan vurderes til boligbygging. Ingen hadde hørt om dette før det sto om det i media i april 1999, og leder av byutviklingskomiteen fra Høyre og OBOS uttaler seg positivt til boligbygging på kolonihagetomter. Dette slo ned som en bombe !! Kolonihageforbundet som forhandlet leiekontrakter med Bolig- og eiendomsetaten som ga ut Kommuneplanen, hadde ikke hørt om dette fra sin forhandlingspart !
Uroen toppa seg derfor våren 1999 da Bolig- og eiendomsetaten nådde ut med Kommuneplanen for 2000. Som følge av planen vil alle kolonihagene få en kontrakt på 80 år, men med gjensidig oppsigelsestid på 2 år(!), pluss sterkt økte priser.
De 80 åra var altså bull shit. 2 års oppsigelsestid skapte sjokk, vantro og uro. Vi lot oss ikke lure av et 80-tall. Dette betydde at vi i realiteten ble tilbudt en kontrakt på 2 år med rett til fornyelse inntil 80 år dersom kommunen i leieperioden ikke ønsket å benytte arealene til noe annet.
Etter at “bomben” sprang ble det masse skriverier i media, for og i mot kolonihager. Oslos politikere ble frittet ut om sitt syn, da det skulle være kommunevalg i september. Det gikk ikke en dag uten at det sto om kolonihagene i avisene. Kolonihagenes styrer og vi kolonister begynte å samordne oss.
18. august var bystyrepolitikerne invitert til debatt på folkemøte i Sogn kolonihage. Mer enn 1000 kolonister aksjonerte og vi kom fra alle kolonihagene i opptog med paroler. Sognkolonist Kari Svendsen (Banjo-Kari) førte an med slagordet: “Hagebyer det er bra ! Det vil alle sammen ha !”
Folkemøtet ender med at alle partier sier ja til å beholde kolonihagene.
Kolonihagene i Oslo blir nå tilbudt felles kontrakt på 80 år, MEN med 2 års gjensidig oppsigelse. Kolonihageforbundet sier nei ! og nei til å forhandle med Bolig- og eiendomsetaten (nov 99)
God forhandlingsløsning med politikere i 2000.
Truslene om å la kolonihager «dø ut» førte selvsagt til utrygghet og uro, men det samlet kolonihagene og gjorde at vi skjerpet strategien. I et brev til etaten 3. desember klargjør kolonihagene at vi nekter å forhandle med etaten, men vil forhandle direkte med besluttende myndigheter! Det satte litt fart i saken. Byråd Grethe Horntvedt tok grep om saken og det ble ryddet opp i uenigeter såvel innad i Høyre som i maktbalansen mellom byråkrater og politikere. Horntvedt uttrykte forståelse for at kolonistene ikke kunne godta toårs-kontrakter.
Hun krevde at kolonihagene samordna seg til en stemme (en part) og etter innspill fra kolonihagene
fikk vi en leiekontrakt på 25 år med mulighet for forlengelse. Bravo!! Men stopp, stopp. Klokelig fulgte det med betingelser: Kolonihagene måtte være åpne «parker» for folk flest og piggtråder rives ned.
Fra lukket til åpen!
Da vi kom til Etterstad i 1987/88 var det låste porter og piggtråd øverst på gjerdene rundt kolonihagen, og det var ikke lov å tråkke på plenen på Trekanten. Så det har skjedd en veldig endring i hvordan vi ser på kolonihagene nå : fra å være luksus for de få som endel hevdet, til å bli et åpent parkområde som nærmiljøet også kan nyte. Fra at det skjedde lite hos oss for de utenfor kolonihagen, til at hagen nå er åpen og tilgjengelig hele sommersesongen. Vi har besøk av barnehager, Vålerenga sykehjem har egen portnøkkel så de kan komme på rusletur når det passer dem, vi har søndagskafe, vi har vandringer, vi har loppemarked, vi har kulturfestival - utrolig hvor mye kolonister i 88 hytter har fått til på de 25 årene fra lukket til åpen.
Som en grønn lunge innimellom blokker og oppå en motorvei, ønsker vi å være en pulserende del av bydelen.
Hagebyer det er bra ! Det vil alle sammen ha
Marit Sollesnes, Parsell 26 og Anne Finborud, Parsell 28
Sara p26 med sin egen plakat fra 1999. Bilde tatt av Oskar p28.
Suksess for søndagskafeene i hagen
Bilder: Heidi, p65
De første søndagskaféene i sesongen har hatt godt besøk. Både store og små har gitt uttrykk for at de setter pris på tilbudet, og flere er våre faste gjester, mens andre er innom for første gang
Tusen takk til alle som bidrar på vakter og alle som leverer bakst!
Turgruppe i kolonihagen
Det er mange av oss i hagen som av ymse årsaker ikke jobber lengre, og som også er veldig glad i å gå turer i marka. Derfor avtale vi i vår at vi prøver å etablere en «turgruppe» i hagen. Formålet er å få med alle som har lyst og anledning til å gå tur sammen med andre, og å introdusere marka for dem som ikke er så erfarne med turgåing i marka. På forsommeren har vi hatt to turer sammen. Vi vil prøve å arrangere ny fellestur etter Hagelarm, siden mange er bortreist og opptatte i juli.
De to turene vi har gått, har vært i Østmarka. Første tur gikk fra Bogerud T-bane, innom Rustadsaga/ Nøklevann, for å se på lokalitetene til Nøklevann Ro- og padleklubb. Deretter gikk vi til Bremsrud,
som er en gammel husmannsplass ved Nøklevanns østside. Der hadde vi lunsjpause. Returen gikk tilbake til Rustadsaga/Bogerud.
Neste tur gikk også fra Bogerud, men denne gangen gikk vi opp til Sankthansåsen, et utkikkspunkt rett bak Rustadsaga. Anne var veiviser, og Sankthansåsen var nydelig. Vi koste oss der, sammen med en 6.-klasse fra Nøklevann skole, som hadde så mange hyggelige elever og lærere. Videre fra Sankthansåsen gikk vi inn til Rundvann, for så å ta flyktningeruta tilbake til Skullerud.
Vi har alle vært fornøyde med turene. Vi tilpasser lengde og turmål etter hvem som deltar, det viktigste er å komme seg ut i marka. Selv om det ikke er avtalt fellestur i juli, så anbefaler jeg likevel spontanturer, det er bare å høre med andre om de har lyst og anledning til en tur i marka, eller alternativ, tur i nærmiljøet.
Så kommer vi tilbake med forslag om tidspunkt for ny tur etter Hagelarm, som er det vi må prioritere tiden på når vi kommer til august .
MOTE i hagen
I serien - kle deg så du kler hytta eller omvendtmal og utstyr hytta så den kler garderoben.
Tekst og bilde: Anne p82
FAUNA i hagen
Begge foreldrene jobbet som helter med å fange larver og annet snadder til fugleungene i redet nede i røret.
På parsellen til Eli Anita (p17) har det vært stor spenning knyttet til om de fire kjøttmeisungene ville klare seg. Redet var nemlig inni et jernrør. Foreldrene fløy i skytteltrafikk - slapp seg ned i røret og foret pipende små kyllinger med ferske larver og innsamlede insekter. Etter foringen klarte de på uforklarlig vis klarte å få opp vingene og flakse seg opp og ut av røret for å finne mere mat.
Da vi hørte flaffelyder som ble tolket som vingeslag fra en liten kylling steg spenningen. Ville de klare å komme seg opp og ut? Og ville det være mulig å få et bilde av dem i det de stakk hodet opp av røret?
Vel, svarene er både ja og nei. En av kyllingene klarte å komme seg ut, men det gjorde den når ingen så det. De tre resterende klarte seg ikke. De ble funnet døde i redet.
Kanskje var det slik at kjøttmeisforeldrene så hvem av ungene som var best rustet til det farlige livet i hagen, og valgte ut en av de små til å bli den store og sterke? Det vet vi ikke svaret på. Kanskje sitter kjøttmeisungen og smiler på en gren i nettopp din hage nå?
Tekst og bilder: Hanne Lene p23
HAGELARM 2026
Tekst: Lars p73
Bilder: Nina p57 og
Liv p80
Årets design: Bendik
Larsen Hem p9
Hagelarm blir en variert, spennende og fantastisk festival igjen.
Festivalkomiteen har jobba jevnt og trutt med planlegging og forberedelser til ny festival.
Preproduksjonen av varmmaten gikk sånn omtrent kjempefint, selv om det er mye jobb. Paprika, stekt kjøtt og løk ligger nedfryst i posjonspakker og klart til tilberedning. Resultatet av innsatsen er at vi med stolthet kan servere god og relativt billig mat til vår festivalgjester.
Det kommer stadig til flere morsomme og flotte ting på parsellene. Veldig stas. På hovedscenen blir det et veldig variert program, med Kays fine jazzgjeng først, solokonserter med kontrabass og marimba, visegruppe, ska, pop og rock. Nettsidene (www. hagelarm.no) oppdateres fortløpende med det komiteen vet skal skje. Har du noe på gang, så gi oss beskjed. Send med litt tekst og bilde(r). Har du ikke, kobler vi deg gjerne med en som trenger plass.
Hagelarm er oss i kolonihagen. Tenkt at vår lille hage, med 88 små hytter, klarer å lage denne utrolige flotte dagen for store og små. Vi i komiteen håper alle ser hvor unikt det er at vi får til dette år etter år. Festivalkomiteen har forandret seg med stadig utskifting av medlemmer, men fundamentet er så sterkt og godt brodert, at hver komité kan stå trygt og bygge videre med nye ideer og ny kunnskap.
Vi må likevel innrømme at det aller mest spennende med å styre denne skuta, er hvor mange som blir med og ror. På festivaldagen trenger vi at alle bidrar. Vi må avlaste hverandre med å ta vakter, slik at så mange som mulig får nyte dagen uten for mange plikter. Vi trenger masse kaker og gjærbakst. Det er ofte veldig hyggelig og morsomt å være med. Man blir stolt når man med Hagelarmteskjorte møter strålende fornøyde gjester bak disken, i porten eller andre steder. Gjør festivalkomiteen og dine medkolonister en stor tjeneste og sett deg opp på vakter i god tid.
Organiseringen og planene er ellers blåkopi av andre år. Plikta på onsdag gjør klart festivalområdet, torsdag er det kick-off med utdeling av bånd og t-skjorter, fredag skal det pyntes og mye ordnes på parsellene, lørdag skal musikkutstyr rigges og alt klargjøres før innslipp kl 13.00. Vi vet ikke akkurat når scenen kommer, men regner med det blir i begynnelsen av uka. Husk at porten skal være stengt hele døgnet når scenen og teltene er oppe, sannsynligvis fra tirsdag eller onsdag. Søndag er nedrigg og kosedag, men vær gjerne tilgjengelig dagene etter om du kan. Det er mye som skal ryddes og pakkes bort.
Vi i festivalkomiteen gleder oss til enda en Hagelarm. Vi håper alle andre i kolonihagen gjør det samme og bidrar både i felleskapet og med egne ting på parsellen. Hagelarm har nettside, er på facebook og instagram, så bli med å skape blest om festivalen.
Del, lik og spre budskapet.
15. august: frist søknad vinterbo
15. august: frist for å melding inn salg av hytte
1. oktober: porten låst
31. oktober: botid slutt
Årets datoer:
15. august: Hagelarm!
30. august: søndagskafé 12.00 - 15.00
27. september: søndagskafé 12.00 - 15.00
10. oktober: høstfest
17. oktober: høstdugnad 11.00 - 15.00
21. oktober: høstmøte 18.30 - 20.30
Hageavfall
Mandag 3. august, klokken 16.00-17.15
Mandag 31, august, klokken 16.00-17.15
Mandag 5. oktober, klokken 16.00-17.15
Styret:
Leder: Helle Hansen, p21
Nestleder: Tor Lunde Larsen, p9
Kasserer: Marit Nyborg, p85
Sekretær: Trine Hagen, p41
Materialforvalter: Brita Børresen, p40
Styremedlem: May-Len Skilbrei, p50
Styremedlem: Ida Dørum p47
Styremedlem: Rune Mordal, p10
Du kan sende epost til styret på: etterstad.kolonihager@gmail.com
