EP-sommer-2021

Etterstadposten Sommernummer Etterstadposten Sommernumme Etterstadposten Sommernumme Etterstadposten Sommernummer Sommer 2021

Etterstadposten@gmail.com

Leder

Rolf-Vidar

TIDA FLYR Oi, som tida flyr. Vi er allerede midtveis i sesongen. Denne er, som i fjor, litt merkelig -takket være covid-19. Imidlertid er det en vesentlig forskjell fra i fjor til i år. I fjor var det litt lavere smittetall på denne tida enn det er i år. Allikevel ser situasjonen mye lysere ut enn i fjor.

Siden den gang har det kommet flere vaksiner, og de ser veldig virkningsfulle ut. De som blir smittet nå er stort sett de som ikke er vaksinerte, altså folk i langt lavere alder enn i fjor. Her i Oslo har alle over atten år fått tilbud om sin første vaksine pr 19. juli. Fra den dagen åpnet kommunen også for drop in-vaksinering. Alt ser lyst ut – så lenge man har noenlunde kontroll over deltavarianten av viruset.

Vi i styret har fulgt nøye med på kommunens råd underveis, og har åpnet opp hos oss i takt med de råd som er gitt. I øyeblikket har vi en tilnærmet normal drift, og alt tyder på at dette går riktig bra. Jeg vil få lov til å rose alle kolonistene for at dere har vært tålmodige og forstående for de tiltak som har vært iverksatt. Tusen takk skal dere ha! Nå som såpass mange av oss er fullvaksinerte, så får vi bare gå ut fra at vi er gjennom det verste av pandemien. Allikevel - vis fortsatt hensyn, hold fornuftig avstand, vask hendene godt, og bruk håndsprit.

Så håper jeg også at flere av oss bruker hyttene hyppigere i tida framover.

Dessverre har det vært lite å skryte av på det sosiale planet i denne perioden. Hagelarm er avlyst to år på rad, og i fjor utgikk også loppemarkedet og høstfesten. Jeg er veldig glad for å kunne opplyse om at det i år ser ut til å bli loppemarked 28. og 29. august. Da er det bare å forberede seg på å bake kaker, stå i boder og annet. For å få til et slik arrangement er det nødvendig at flere enn komiteen trår til. Dette blir gøy.

Like glad er jeg for å si at det blir høstfest 25. september.

Endelig kan vi kose oss med hjemmelaget fårikål igjen.

Endelig kan vi feste med de andre kolonistene. Også her trengs flere hender. Festkomiteen har signalisert at de trenger hjelp. Jeg melder meg herved frivillig. Gjør du også det?

Til slutt vil jeg gjerne ønske Heidi og Lene velkomne til Etterstad. De og deres flotte åtteåring, Sverre, har kjøpt parsell 65, og har vist en forbilledlig iver etter å sette i stand parsellen. Det er ikke til å legge skjul på at de hadde en stor oppgave foran seg. De er kommet veldig godt i gang, og vi gleder oss veldig til å se hvor flott hagen deres til slutt blir.

Ha en fortsatt fin kolonihagesommer.

2

Bildet på forsiden av et vakkert regnbueflagg er tatt av Liv på p80.

En ny kolonist er født!

Vera Terese er nyeste skudd på stammen på parsell 79!

Vi ønsker den lille velkommen og gratulerer så mye til mamma Linnea og mormor Terese!

Tre generasjoner med kolonister. Foto: Linnea, p79

3

En entusiastisk troika Nye på parsell 65

Tekst og bilde: Tore-Jarl

Det er stor glede på Øvreveien. Hytta på parsell 65, som har stått tom og trist altfor lenge, mens gresset har nådd preriehøyder, har fått nye beboere og nytt liv. Heidi, Lene og Sverre har flyttet inn. De har allerede gått entusiastisk i gang med å trylle om tomta fra et villniss til en vakker og meningsfylt hage.

Lene Krogvold Jonasson er konsulent i et teknologiselskap, mens Heidi Lindbakk arbeider innen film og tv.

For tiden er hun produksjonsleder for Tigerstadsteatret, som er et prosjekttetaer for barn og unge i Oslo.

Sverre Jonasson på åtte er elev ved Lakkegata skole. Han er ivrig turner og trener fire ganger i uka i Oslo Turnforening. Av alle skolefagene liker han best matte, sier han til Etterstadposten. Nå gleder han seg til å møte andre barn i kolonihagen.

«Vi har stått på venteliste siden 2008,» forteller de. «Av alle kolonihagene i Oslo var det nettopp Etterstad vi ønsket oss til. Vi har en gang tidligere lånt en hytte her og fikk da smaken på kolonilivet. Vi har også vært på Hagelarm, og det var fantastisk.»

«Kanskje du, med erfaring fra Tigerstadsteatret og andre scener, kan bidra til neste Hagelarm?» slår intervjueren frampå for Lene.

«Tigerbussen er så stor at den neppe kommer inn porten. Men når tiden kommer, får vi se hva vi får til,» sier tigerprodusenten. Det ligger et håp i luften.

«Planer for parsellen?»

«Vi ønsker å lage en hage som også er god for insekter.»

«Bier og humler og sånt?»

«Nettopp. Vi skal planere hele tomten fra grunnen av. Og det vil bli minst ett plommetre. I bakgården hjemme har vi plantet jordskokker i en kasse, og dem vil vi ha med hit. Ellers får vi ta tiden til hjelp. Og heldigvis har vi en vennegjeng som gjerne stiller opp.»

Og faktisk fra første dag glimter det i spader og spett fra den muntre dugnadsgjengen.

«Vi kommer nok til å male huset i litt gladere farge enn låverød. Og innvendig kommer det kanskje en hems.»

4

Pride i hagen

Pride markeres hele juni måned. I år var temaet for Oslo Pride «internasjonalt fellesskap – sterkere sammen», under slagordet Europe4all! Det ble satt fokus på land der rettighetene og friheten til LHBTQI-personer står under sterkt press eller er helt fraværende. I år har kolonihagen, takket være initiativ fra Ask (p. 54) og Martin. (p. 70), fått sitt eget regnbueflagg! Men det er jo ikke bare den store flaggstanga som prydes med regnbueflagget. Vi har gått en tur og spurt et utvalg av naboene som flagger på egen parsell.

Første stopp er hos Ciel. Hun flagger med både regnbueflagget og transflagget (lyserosa, lyseblått og hvitt), dandert over det som kan være Etterstads største rabarbaraplanter.

Skrevet av Ask & Julie, parsell 54.

Ciel, parsell 15 Hva betyr pride for deg?

Det er en markering av retten til å være den du er.

Har du en minneverdig prideopplevelse?

Første gang jeg gikk i pride for ca. 5 år siden.

Den opplevelsen av folk, alle smilene jeg fikk.

Gleden.

Hvorfor henger du opp regnbueflagget? Og transflagget?

Regnbueflagget er for å vise at jeg sympatiserer med alle. Ingen skal føle seg utelatt her. Transflagget er spesifikt fordi jeg er trans. Mitt lille hjørne av pride. Det er jo under prideparaplyen, en undergruppe, men det er allikevel viktig å vise fargene - vise sine true colours.

Har du noen priderelevante lese-, lytte- eller kulturtips?

Alt av Sophie Labelle. Hun har en tegneserie som heter «Assigned male». Hun har også skrevet en roman om en karakter som heter Ciel, den har jeg ikke kjøpt ennå, men den ligger på lista over bøker jeg vil kjøpe.

Kan du fortelle mer om ditt navnesøsken Ciel?

Sophie Labelle har laget en bok spesielt om

hen. Men det var ikke derfor jeg tok navnet.

Det tok jeg da jeg var tidlig i min utkomst.

Jeg var kanskje litt sånn flytende og jeg likte navnet Ciel. Da jeg også skjønte at jeg var mer enn flytende, ble jeg hetende det. Ciel er jo veldig kult, det er et jentenavn på fransk og betyr himmel. Ceiling (tak på engelsk) og himmel - det er de samme orda. Le Ciel est bleu.

Hvis du skulle be tre LGBTQI-personer fra historien på middag, fiktive eller ekte - hvem hadde du bedt da?

Quentin Crisp, som har laget et teaterstykke jeg liker, han ville jeg invitert. Og kanskje en av disse transdamene fra Stonewall-opprøret, Marsha P. Johnson eller Sylvia Rivera. Og Marlene Dietrich. Hun var jo et homoikon.

Hun var og gjorde som hun ville og var veldig åpen. Det var på et tidspunkt hvor det var veldig fy-fy, særlig for damer.

Priderelatert fun fact: Hvorfor har transflagget de fargene det har?

Hun som designet flagget, Monica Helms, sa at det blå er for gutter, rosa for jenter. Hvitt er for alle kjønn. Designeren var trans selv selvfølgelig.

Bilde tatt av Liv, parsell 80

Liv, parsell 80 Hva betyr pride for deg?

Flagget er et symbol for meg på at alle skal få lov til å være som de vil. Og elske hvem de vil.

Uten at noen skal bry seg med det.

Jeg er vokst opp i ei lita bygd i Vesterålen. Og homofili, trans - det eksisterte ikke. Ikke før jeg flytta rett fra Sigerfjord på 400 mennesker til Paris traff jeg all slags folk. Og jeg var superhappy med det, og bare sånn: ja, jøss, hei! Det var min introduksjon. Og siden har jeg tenkt at jo mer jeg får vite om det, jo bedre er det. Lars er også flink til å snakke om det. Det har jo absolutt null å si hva folk identifiserer seg med, så lenge de har det bra. Det tenker jeg er det viktigste.

For meg så gjelder jo dette min rett og min sønns rett og deres rett og alles rett til å være dem de er. Og det er derfor jeg presiserer at jeg som har hatt det så enkelt må ta inn over meg at det ikke er så enkelt for alle. For jeg vil ikke ta prideflagget fra skeive. Jeg vil ikke fremme meg selv og ta prideflagget fra noen.

Har du en minneverdig prideopplevelse?

Jeg har en venn som lager de mest fantastiske kostymer. På en pride stod jeg og venta på ham og så kommer han helt alene, på stylter og har kostyme som går hele veien ned. Han ser meg stå og vinke til ham, og da roper han Liv! Liv, kom hit! Kom og gå sammen med meg. Jeg gikk og holdt han i hånda

(med armen i været for å nå opp). Det var kjempeflott. Han var så nydelig.

Har du noen lese-, lytte- eller kulturtips som er LHBTQI-relevante?

Jeg har en god venninne som skriver bøker, hun heter Guro Sibeko. Hun er en sterk stemme og en flink slampoet. Hun skrev en bok som jeg synes er helt fantastisk og som heter «Rasismens poetikk», om strukturell rasisme. Hvis du får med deg noe fra Guro er du heldig, synes jeg.

Bonusspørsmål: hvis du kan invitere...

Oscar Wilde, tror jeg nesten jeg må si. Fran Lebowitz, hun er veldig morsom. Og Halvar Haldorsen, han er en mine beste venner og startet det legendariske bandet Sadomaoistan, som er fra Tromsø. Jeg tror det hadde vært en ypperlig kombo.

Bildet er tatt av Stein-Yngve Lorentsen

5

Hilde og Margit, parsell 62

Hilde, Margit, Cathrine, parselll 62

Hva betyr Pride for dere?

C: Pride betyr alt!

M: Det var det jeg skulle si!

C: Jeg jobber i organiasasjone FRI og er en riv ruskende gal lesbe.

H: Nå må du fader meg ikke skryte så mye!

C: Jeg ser jo at venner jeg har som kommer fra bitte små bygder nå opplever at det også i bygdene blir flagget med prideflagget. Det betyr så voldsomt mye for dem som har blitt diskriminert på hjemstedet sitt å se at det nå markeres der også.

M: Det er et godt poeng. Det sprer seg liksom, til og med Valdres har et bitte lite prideflagg på museet.

C: Men der er vel alle homo, hehe. Får et inntrykk av det. Something in the water.

Er pride nødvendig?

ALLE: JA! Til og med i dag så er det det, fascinerende nok. Hver dag.

M: Ikke bare når det er Pridemåned.

C: Det er jo 11 måneder med hetropride, og det overlapper jo litt i vår måned også.

Hvorfor henger dere opp regnbueflagget?

H: Jeg har aldri tenkt på hvorfor ikke?

M: Det er jo for å være synlig, og det er et fint flagg med masse historie. Passer til enhver anledning.

J: Og et spørsmål som dere kan velge å svare på eller ikke, alt ettersom. Hva identifiserer dere dere med i pride, eventuelt pronomen?

H: Nei – hva skal jeg identifisere meg som?

M: Som deg selv? Jeg identifiserer meg mest som meg.

C: Cis, hun, bi?

H: Ja, det går an. Jeg har egentlig aldri hatt noe behov for å stille meg i en sånn bås.

C: Men båser er fint når man møter på folk med fordommer, for å markere at nå er jeg den her personen. Hvis man prater rolig og fint om det så blir det kanskje plutselig mindre fordommer.

Har du noen lese-, lytte- eller kulturtips som er LHBTQI-relevante?

C: Will Grayson, Will Grayson (en bok av John Green og David Levithan). Der er homofile med, men det er ikke temaet.

H: Det er en hovedfagsoppgave om Kim Friele.

Den beskriver hele hennes liv, og oppstarten, hennes engasjement og familien hennes.

Kampene: et portrett av Kim Friele – bok av Ola Henmo.

M: Jeg tok jo med meg Gerd Brantenberg sin trilogi her til hytta for å repetere, har ikke lest den på mange år. St. Croix-trilogien.

C: Opp av jordens homofile (også Brantenberg), som vi har vokst opp med. Hun er en ikonisk lesbeforfatter.

M: Og hvis man vil ha litt humor: Smuleklubbens skamløse søstre av Mian Lodalen.

M: The Birdcage, den må dere se. Og selvfølgelig den triste, triste filmen Philadelphia.

C: Det er jo et viktig tema, om HIV og Aids, om fordommene og alt. Men det er laget veldig mye mer om menn enn om kvinner.

M: Det er jo det, som med alt annet i verden.

Hvis dere kunne invitere tre LHGBTQIpersoner…

Alle: Det må jo bli Kim Friele!

H: Jeg vil ha med Fan Thomas.

C: Med styling før middagen.

H: Ikke Jan Thomas, men Fan Thomas, er det ikke det han heter, han tegneseriefiguren? Det hadde blitt en helt fantastisk middag.

J: Altså Fan Thomas, ikke Jan Thomas?

C: Og Ellen DeGeneres. Og han irske talkshowverten!

J: Graham Norton!

Alle: JA! Har dere noen fun facts om noe LBTQIrelevant?

C: Kim Friele har nå fått en benk dedikert til seg. Det er jo litt stas, at hun hylles.

Og her slutter vår hagerunde for denne gang.

Vi anbefaler alle å ta turen til Kim Frieles benk på nationaltheateret. Her satt hun og speidet etter likesinnede hver lørdag i to år på 1960-tallet.

Hennes aktivisme har blant annet bidratt til at paragraf 213, som sa at homoseksuelle handlinger mellom menn var ulovlig, ble opphevet i 1972.

MINIORDBOK fra fri.no LHBTQI = Forkortelse og samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, queers og intersex.

Pan = En person som kan forelske seg i alle kjønn, eller forelsker seg uavhengig av kjønn og kropp. Begrepet overlapper delvis med bifil.

Bi = En bifil person kan tiltrekkes av og/eller forelske seg i flere kjønn. Ordet “bi” kommer av det latinske ordet for “to”.

Trans = Sekkebetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Transpersoner kan ha mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

Binær = Betyr todelt. Å tenke binært om kjønn betyr å tenke at det bare finnes to kjønn.

En ikke-binær forståelse av kjønn betyr å se kjønn som et spekter hvor det finnes mange ulike kjønnsidentiteter.

Ikke-binær = en samlebetegnelse for personer som opplever seg selv som verken menn eller kvinner, en blanding av ulike kjønn eller som flyter mellom flere kjønn.

CIS = En person som identifiserer seg med det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel.

Ask og Martin henger opp flagg.

6

Vårdugnad

Bildene er tatt av Liv, parsell 80

Om kompostering

Våren kom i år også, og hagens kolonister fikset dugnaden som alltid!

1

2

3

4

Vi har kompostert matavfallet vårt i mange år og er godt fornøgde med den todelte kompostbingen ( Jorakompost) vi kjøpte med støtte frå Oslo kommune: Det som går i varmkomposten er hovudsakleg grønsaksskrell og litt planterestar, kaffegrut og eggeskal. Eit lite tips når det gjeld sistnemnte: Samle opp eggeskala og mal dei i kjøkenmaskina!

Kari og Anne, p.82

Les mer og søk støtte her: https://bir.no/kundetjenester/kompostering/kompostering/ 7

Sjekk den dama!

Vannbærerskens reise fra veikrysset til kolonihagen Tekst: Liv p80. Alle bilder Marit p26 Kunstneren i sitt atelier.

Marit på p26 liker ikke sånne underganger som den oppe ved Helsfyr, da går hun heller ut i den store veien og opp til kirkegården og gjennom den. I veikrysset går hun forbi et steinhuggeri og en dag fikk hun øye på en vakker dame som sto der inne blant gravsteinene. Marit beundret henne hver gang hun gikk forbi, og da det en gang var en levende person inne på området fikk hun spurt om navnet på kunstneren. Turid Angell Eng heter hun og det viser seg at Norsk Billedhuggerforening har atelierer i bygget som brukes av kunstnere, deriblant Eng som har hatt atelier der siden 70-tallet.

Marit sendte mail til Eng og fortalte hvor vakker hun syntes krukkedamen var, dette varmet kunstnerens hjerte såpass at Marit tok mot til seg og spurte om dama var til salgs og til hvilken pris. Eng dro sporenstreks til atelieret på Helsfyr for å sjekke hva hun hadde betalt for støpingen i bronsje, og Marit fikk en pris som var ca dobbelt opp av det hun hadde bestemt seg for å gi! Men når får du anledning til å kjøpe original kunst fra anerkjent kunstner egentlig? Forelskelsen var stor og Marit slo til og ble invitert til atelieret for å hilse på kunstneren og avtale med steinhuggerne som måtte frakte og sette opp skulpturen.

Så en vakker dag i juni kom det en diger bil med to karer og den vakre dama som blesatt 30 cm ned i bakken under Marits kirsebærtre. Vannbæreren som hun heter, er støpt i bronsje og står på granittsokkel og ser ut på Trekanten, du kan se henne fra porten. 22. juni var det vernissage og avduking for venner og kolonister.

8

Kunstner Turid Angell Eng Skulptur: Vannbæreren Turid Angell Eng er en norsk tegner og billedhugger født i 1937. Eng er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens kunstakademi.

Hun har hatt flere utsmykkingsoppgaver, blant annet ved Lillehammer bibliotek, Nordtvedt skole i Oslo og Oslo Konserthus. (Wikipedia) En av de siste var flodhestfamilie langs Drammenselva i 2014.

9

Hvordan går det med synkehullet på parsell 47?

Ta dere en tur forbi så ser dere hvor fint det begynner å bli. Ciel på p15 knipset noen bilder av parselleier Ida med god hjelp fra Ylva fra p11 da de var i full gang med utbedringene. Hurra for godt naboskap og null synkehull!

10

Hvordan går det med synkehullet på parsell 47?

Ta dere en tur forbi så ser dere hvor fint det begynner å bli. Ciel på p15 knipset noen bilder av parselleier Ida med god hjelp fra Ylva fra p11 da de var i full gang med utbedringene. Hurra for godt naboskap og null synkehull!

Bilder tatt av Ciel, parsell 47

Vinner av “Finn Petter” Ikke nok med at hun fylte 60 med brask og bram i begynnelsen av juli, Gøril klarte også å finne Petter som vi hadde gjemt i forrige EP, og sende inn svaret på epost til Etterstadposten.

Petter overleverte premien, kokeboka vår.

Hvis du finner Petter i denne utgaven (ikke dette bildet da) så send oss en epost med sidenummer til etterstadposten@gmail.com 11

Bilde tatt av Liv, parsell 80

12

Bilde tatt avAnna, parsell 25

Bilde tatt av Liv, parsell 80

Bilde tatt av Liv, parsell 80

13

Bilde tatt av Gøril, parsell 8

Bilde tatt av Liv, parsell 80

14

Bilde tatt av Liv, parsell 80

Bilde tatt av Anna, parsell 25

15

Boktips for barn

Ta vare på småkrypene!

I denne boka får du vite hvordan du kan passe på småkrypene både ute og inne, Her finner du morsomme og enkle ting du kan lage, som et skyskraperhotell til mark, en fruktpizzarestaurant til sommerfugler, en bungalow til bier eller en hytte hvor mange ulike småkryp kan kose seg og til og med overvintre. Samtidig som du hjelper småkrypene, lærer du masse om dem!

Alle oppslag er funksjonelle og morsomme collager som guider og inspirerer leserne, med menyer, pyntetips og advarsler. For alle barn som vil lære, ha det gøy og samtidig ta vare på miljøet. Passer til barn fra ca. 6 år og oppover.

Forfatter og illustratør: Kristine Kujath Thorp Utgittt av Vigmostad og Bjørke i 2020.

16

Boktips for voksne

Dyrk dine egne grønnsaker Å trekke modne gulrøtter opp av jorda, høre dem slippe taket, er en unik opplevelse. Det samme er innhøstingen av alle andre grønnsaker du har dyrket selv. Å nappe opp reddiker, knipe av solmodne tomater, skjære av en fast og struttende slangeagurk eller squash etter å fulgt den mirakuløse prosessen fra frø til ferdig grønnsak, gir en ubeskrivelig god følelse.

Dyrk dine egne grønnsaker hjelper deg i gang og viser deg hvordan du dyrker frem en lang rekke kjente grønnsaker som bønner, blomkål og brokkoli, chili, hvitløk, mais og rødbeter, løk, spinat og stangselleri for å nevne noen.

Hver grønnsak er tydelig avbildet og alfabetisk presentert med alt fra anbefalt såsted (som sol, skygge eller midt i mellom) til hvilke sorter du har valget mellom (som fem ulike salater og tre ulike reddiker), samt forfatternes egne kommentarer.

Forfatterne er begge gartnere. De formidler praktiske råd om grønnsakdyrking og deler av sin brede kunnskap om såing, jord og gjødsling

Forfattere: Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen Utgitt av Cappelen Damm i 2021 Et alfabetisk oppslagsverk over 39 ulike grønnsaker.

For norske forhold. Inspirerende bilder og kortfattet, poengtert tekst.

17

RabarBRA?

Tekst av Maria p59 Det heter seg at du ikke skal høste rabarbra etter St. Hans, det henger nok sammen med at planten bør få hvile og lage blader og vokse, og at de gamle stilkene/bladene blir treete og oxal-syrete. Men om du vil så kan du, på en veletablert plante, fortsette å høste utover. Bare hold deg til de unge nye bladene - og ikke ta så mange om gangen.

Hva kan vi bruke rabarbra til annet enn i kaker, saft eller å dyppe den i sukker?

Her er noen forslag funnet på det dype nettet:

Rabarbragele med rosevin Du trenger: (4 porsjoner) 500 g rabarbra, vasket og skåret i biter ca. 1 cm 1,5 dl rosévin 2,5 dl vann 100 g sukker 4 plater gelatin

Rabarbragranita Du trenger 800g rabarbra 250g sukker 1 liten appelsin eller sitron, saften og revet skallet 1 vaniljestang

18

Ha rabarbra, vin, vann og sukker i en kasserolle.

Kok opp og skru ned varmen til det såvidt småputrer litt, la det stå slik til rabarbrabitene er myke. Legg gelatinplatene i en skål med kaldt vann. Sil rabarbra-blandingen over i en mugge eller bolle, ha væsken over i en ren kasserolle.

Varm opp til det nesten koker, ta kasserollen av plata. Klem vannet ut av gelatiplatene som nå skal ha blitt helt myke, og rør dem inn i rabarbra-“saften”.

Fordel dette i 4 små dessertskåler og sett dem kaldt til geléen har blitt fast, ca 4-5 timer eller over natten. Servér gjerne med litt av den stuede rabarbraen på toppen.

Skjær rabarbraen i ca. 5cm lange stykker og ha de i en kjele sammen med sukker, saften og skallen av appelsinen og vanilje stangen som du har delt på langs. Ha i nok vann til akkurat underkanten av rabarbraen. Varm opp på middels varme, rør fra tid til annen til sukkeret er oppløst. La det koke svakt til rabarbraen er myk og løser seg opp. Ta ut vaniljestangen og skrap ut resten av frøene – ha de opp i blandingen.

Hell frukten over i en sil og press så mye saft som du kan ut fra massen. Ha saften opp i en boks som du kan sette i frysen. Frys for 6 timer min. eller natten over. Skrap opp isen med en gaffel når du skal servere.

Anna på parsell 25 er en racer på å safte, særlig rabarbra. Ciel på parsell 15, som pgså har tatt det glade bildet, har tre planter bak hytta som lager de flotteste stilker. Og saften? Rosa til rød, fantastisk i motlys og førsteklasses på smak! (se forresten bilde av Annas vakre rabarbrasaft på sidene om “Sommer i kolonihagen”) RabarBRA!

Kald rabarbrasalat Du trenger (til ca. 4 dl): 300-400 rabarbra, vasket, renset og hakket 3/4-1 dl sukker 5 nelliker 1 kanelstang 1-2 cm ingefær, skivet

Rabarbra-eddik «shrub» Du trenger: 5 dl rabarbra 2,5 dl sukker 2,5 dl vann 2,5 dl eplesidereddik

Sett stekeovnen på 225 grader. Legg rabarbraen i en ildfast form, ha i sukker, nellik, kanel og ingefær. Bland det hele godt. Legg på lokk og sett formen inn i ovnen. La den stå i 20 minutter.

Ta den formen ut og la den få avkjøle seg. Når den er kald tar du ut nellik, kanel og ingefær.

Server den som tilbehør til fisk eller kjøtt.

Rabarbra er en glimrende frukt å lage eddiksirup av. Fargen blir blek og tander, og smaken syrlig og forfriskende. Vask rababraen og kutt den i biter. Legg den i en gryte sammen med sukkeret og vannet og kok opp på middels varme. Rør gjerne innimellom så det ikke svir seg i bunnen.

La koke noen minutter til væsken har fått farge og rabarbraen begynner å bli myk og grøtete.

Skum gjerne av om nødvendig. Ha i eddiken og kok opp igjen. Avkjøl, sil av rabarbraen og hell væsken over på et glass eller en flaske. Bland med vann med eller uten kullsyre eller bruk som ingrediens i cocktails.

19

Endelig kunne vi ha hagevandring igjen.

Takk til EKEK!

20

Alle Hagevandringbilder er tatt av Liv Breines på oppdrag av det internasjonale kolonihageforbundet!

21

EKEK 2021

Foto: Hanne Lene p23 Vi starta forsiktig med hagevandring 22 juni, det var påmelding og 15 stk, meldte seg, av desse kom 12. Vi delte oss i to grupper leia av Hanne Sophie Hem og underteikna, og det var veldig hyggeleg å vera i gang igjen! Mange glade og takknemlege besøkande med rosande ord til hagen og oss: Takk til kolonistar med åpne parsellar!

Denne gongen hadde vi ikkje servering pga smittesituasjonen, vi får sjå det an om vi åpnar for dette på neste vandring som blir Tirsdag 24 august kl.18.

Meld deg gjerne med åpne parsell/hytte og vis mangfaldet vårt. Det er fint å vise at parsellar er ulike!

Før det blir det kirkekaffe for Vålerenga kirke søndag 25 juli ca kl.13. Om du har lyst til å bake ei kake, er det toppers, eller om du vil sette på oppvaskmaskina etterpå er det også fint!

Vi satsar på å sitte ute. Mulig vi tar ein runde i hagen da også om det er interesse for det.

Vannkomiteen: Roser og rør

Tekst og bilde: Petter p83

Det er få ting som varer evig, og det gjelder definitivt for vannrøra i hagan vår. Da våren kom og det endelig igjen var tida for å åpne kolonihagan etter vinterdvalen hadde frosten tatt knekken på en rekke planter. Men det var ikke bare roser som hadde fått en hard medfart. Da vi åpna vannet viste det seg at det hadde oppstått lekkasje på flere parseller fordi vannrør hadde sprukket.

På nesten hver eneste vårdugnad dukker det opp overraskelser etter en lang norsk vinter, men i år var det mer omfattende enn på lenge. Gamle metallrør som ligger nedgravd i bakken hadde frosset i stykker. Men skadene var ikke mer omfattende enn at vannet kunne settes på som vanlig, og etter en del gravearbeid var det etterhvert mulig å utbedre lekkasjene.

Rørsystemet i hagan er fortsatt et lappverk av gammalt og nytt, utført i forskjellige tidsepoker. Med en rekke ulike typer rør. I all hovedsak er vannrørene hos oss plastrør med en dimensjon på 20 mm. Disse er svarte og ligger forholdsvis grundt i bakken, ofte ikke mer enn 15-20 cm under overflaten. Mange kolonister kjenner til disse etter å ha gravd nye bed på parsellen sin. Plastrørene er forholdsvis solide, sjøl om de ikke tåler et ublidt møte med spade eller greip, og de tåler vinterklimaet vårt.

Disse rørene blei lagt en gang på 80-tallet, og var en omfattende utskifting av gamle galvaniserte metallrør. Men også etter denne utbedringa blei det liggende igjen en del av det gamle anlegget. Det var ikke alle kolonistene den gangen som tok på seg kostnaden med å skifte ut alt det gamle på sin parsell. På denne tida var det mange av hyttene som ikke hadde vann inn i hyttene, og derfor er det særlig utekranene som den dag i dag har et opplegg med gamle rør. Disse rørene er spesielt utsatt for frost, i tillegg til at mange av dem ryker fordi de har rusta i stykker. De har gjort jobben sin, og varer ikke evig.

22

For roser og rør sin del får vi håpe på at den kommende vinteren blir litt mildere.

Fra Hagebrukskomiteen

Foto: J. Børve, NIBIO Dette ser ut til å bli en høst med fantastisk mye frukt, både eple- og plommetrær bugner! Det er mange plommetrær i hagen som er godt opp mot 100 år gamle. Alle hagens frukttrær lider under vekten av årets frukt, og det er våre eldste trær som har det verst. Noen gode råd som kan gjennomføres nå i sommer og utover til høsting...

Frukttrær har det best når frukten er tynnet. Å tynne frukt vil lette treets byrde samt gi saftig og søt frukt, nå er det perfekte tidspunktet for å gjøre dette! Det vil også bidra til at råte og sykdom ikke sprer seg i løpet av sommeren. Å tynne nå og utvoer vil lette vekten grenene bærer samt gi dere mulighet for å fjerne klaser av syke plommer og epler. Dette skal gjøres på alle våre trær, uansett alder.

Plommetrær får naturlig døde greiner hvert eneste år, som regel det underste smågreinene. Treet har det best når disse fjernes. På den måte vil du bidra til at treet har et luftigere greinverk og hjelper det til å unngå soppsykdom og råte. Å tynne grenverket i krona vil også hjelpe treet til å bli sunnere.

Soppsykdom (monilia) overvintrer i sår, fruktmummier og i jorda under treet. Denne soppen blomstrer og sprer sporene sine. For å hjelpe treet, samt hindrer i at andres trær ikke blir syke, er det viktig å fjerne all råtten og muggen frukt, både fra treet og bakken - og husk: frukt med sopp skal IKKE kastes i komposten men i posen med kjøkkenavfall til forbrenning. Ikke kompost, ikke den grønne posen, men altså den med “restavfall”.

Loppekomiteen

Festkomiteen

Loppemarked 28. og 29. august, innlevering torsdag og fredag.

Hurra! Stor fest for alle 25. september (med forbehold mht. covid).

23

Faste datoer hvert år

2021

Kalender Hagevandring 24. august Loppemarked 28. og 29. august Høstfest 25. september Høstmøte 13. oktober Høstdugnad 23. oktober

Ved en inkurie hadde det sneket seg inn litt ufrivillig humor i EPs artikkel om “Humor i hagen” i forrige nummer.

Etterstadposten presiserer at burugla bor på parsell 56, sammen med lille My og andre rariteter, ikke på parsell 57 som vi kom i skade for å skrive!

1. april: botid start (porten skal fortsatt være låst) 15. april: frist salg av hytte 1. mai: sesongstart (porten åpen 9-21) 1.juni: høysesong start 15. august: frist salg av hytte 15. august: frist søknad vinterbo 1. september: høysesong slutt 31. oktober: botid slutt

Etterstadpostens Redaksjon Epost: etterstadposten@gmail.com Liv Breines p80 Alfred Holmen p29 Tore Jarl Bielenberg p63 Maria Therese Haug p59 Marianne Ebeltoft p78

Etterstadgata 18 C Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo E-post: etterstad.kolonihager@gmail.com Nettside: http://www.etterstadkolonihager.no 24

Etterstadposten beklager:

Styret: Leder: Rolf-Vidar Wraal Johansen p14 Nestleder: Tor Lunde Larsen p9 Kasserer: Heidi Pegill Haugstad p24 Sekretær: Marit Nyborg p85 Materialforvalter: Brita Børresen p40 Styremedlem: Ciel Udbjørg p15 Styremedlem: Ida Dørum p47

bd