m
Etterstadposten Ny plate fra Lars Nye kolonister En skummel fortelling Togtegneren
Created by tulpahn from the Noun Project
g
c
Created by Collicon from the Noun Project
Kleptoman katt Juli 2020
Verdenskongress pĂĽ parsell 63 Created by Maria Zamchy from the Noun Project
Etterstadposten@gmail.com
Nyttig
Leder
Hagevandring Jeg vil starte med å ønske de nye kolonistene på parsell 47, 62 og 66 velkommen til Etterstad Kolonihage. Sesongen er ikke blitt akkurat som vi alle ønsket, men det kommer nye muligheter. Styret valgte å be om å råd fra bydelsoverlegen når det gjelder smittevern. Det har kanskje ført til at Etterstad kolonihage har hatt litt strengere restriksjoner enn andre hager. Jeg forstår at noen kolonister er misfornøyd med dette. Men jeg håper at de som er i noen grad av faresone har følt det som en trygghet. Den viktigste jobben har de som vasker toalettene gjort, og så vidt jeg har hørt har toalettene aldri vært så rene. Fjorårets spøkelse var parkslireknen. En av verdens mest invaderende planter, som samtidig ødelegger livsgrunnlaget for andre planter i sin nærhet. Denne planten er oppdaget på 4- 5 parseller i Etterstad Kolonihage. Opprinnelsen er en hekk som ble plantet i Etterstadgt. 26 i sin tid. På et tidspunkt da den ikke hadde avslørt sine uheldige sider. Planten har spredt seg til Etterstadgt. 28 i tillegg til vår kolonihage. Etterstadgt. 26 ble i år kjøpt opp av Boligbygg. Det har gjort det mulig å få i stand et samarbeid mellom kolonihagen, Etterstadgt 26 og 28. Styret og hagebrukskomiteen anser at et samarbeid mellom de tre som er rammet av parksslirekne er nødvendig før å få bukt med planten. Sammen har vi også økonomi til å la et profesjonelt gartnerfirma med erfaring med parkslirekne gjøre jobben. Bekjempelsen må skje over minst 2-3 år og ved sprøyting av et plantevernmiddel på bladene til planten et par ganger i sesongen. Dette middelet inneholder glyfosat som raskt trekker seg inni stengel og i røtter. Glykosfat lammer et enzym i plantene som de trenger for å leve. Dette enzymet finnes ikke i dyr eller mennesker, så både vi og katter og grevlinger er trygge. Hvis alt går slik vi ønsker vil jobben starte i august. Ellers har styret fokus på at vi har en del høye trær i hagen. Det er viktig å holde grensen på 4 meter. For ikke å skygge for naboen, samtidig som det blir vanskelig å stelle og beskjære trærne når de blir så høye. Så vil jeg minne om at de som ønsker å søke om vinterbo i år må være raskt ute. Fristen i år er 15 august. Ellers har jeg ikke unngått å høre mishagsytringer over at flere glemmer å ta med donøkkelen og må gå en dobbel runde . Her mener jeg at vi må tenke positivt. En dobbel dorunde gir ekstra mosjon og jeg tror det er vitenskapelig bevist at mosjon bedrer hukommelsen.
2
y l
Årets første hagevandring går av stabelen søndag 23 august kl.13 Vi vil i samarbeid med styret sette max-antal på deltakarane og dei vil bli delte inn i grupper slik at vi klarer å halde avstand. Det blir kaffe og kaker etter vandringa, fint om mange bidrar! EKEK oppfordrar også til salg av planter den dagen, nærare info kjem. Eksternkomiteen.
Sjekk før du graver! Her i hagan går vannet inn til hyttene i svarte plastrør med diameter 20mm. Disse rørene ligger ikke dypt, ofte bare 15-20 cm under overflata. Røret ligger som oftest langs grensa til en av naboparsellene, og litt “brutal” graving kan fort føre til vannlekkasje. Det er derfor viktig å gå litt forsiktig fram, og gjerne sjekke hvor røret ligger.
Svarte sekker, nei takk! Hvis du skal levere hageavfall på kommunale mottak, f.eks på Haraldrud, er det viktig å huske at avfallet skal leveres i gjennomsiktige sekker. Du kan risikere å bli avvist i porten hvis du dukker opp med hageavfallet i svarte sekker.
3
Ny plate fra Lars Nytt bibliotek i Bjørvika
Bilde sendt inn av Anne C. Eriksen
På det nye biblioteket finner vi mange fine bøker. Her: Etterstad kolonihages kokebok i godt selskap.
Bildet sendt inn av Liv Breines 4
Created by tulpahn from the Noun Project
5
Hagens egen Lars Bjerkmann kom ut med plate 12. juni i år. Platas tittel er Piasanger og er noe så sjeldent som en oppvekstplate. Lars skrev sanger til dattera si Pia fra hun var 3 til hun var 12, pluss en da hun flytta hjemmefra.
Vi i Etterstadposten spurte Lars om noen av dem er laget i kolonihagen. LB: “Såvidt jeg husker, ble både “For et hell” (åtteårsangen) og “Stadig den samme” (tiårsangen) skrevet på parsell 87. “Stadig den samme” kom i en periode da Pia veksla mellom å være barn og nærme seg ungdomstida. Selv om hun og vennene Rakel og Juni (også hagebarn) begynte å bli ganske store, kunne de plutselig glemme seg og kaste seg inn i en vill vannkrig og le seg i hjæl. For oss voksne var det en spennende brytningstid. Flott og litt vemodig at hun var blitt så stor, men også godt å se at hun var den samme og fremdeles kunne leke, herje, le og kose seg”. EP: “Du har skrevet kolonihagesangen, laget sanger om Torshov og nå gir du ut plate om datteren din og deg. På forrige plate, Dagen i dag, var det også en sang om Eirill (kona til Lars, red anm). Er det lettere å for deg å skrive om konkrete steder og personer?”
Created by BomSymbols from the Noun Project
Bildet sendt inn av Liv Breines
Barna blir jo større, men heldgvis er de små Mange av kolonistene fikk høre sangene hos våre konsertarrangører Kjersti og Bjørnar februar 2019.
Intro til Stjernesøvn Piasanger Lars Bjerkmann
LB: “Piasangene var aldri ment for andre enn oss i familien, så de er jo litt spesielle og veldig personlige. Det var da Bjørnar og Kjersti (P86) inviterte meg til å spille hjemme hos dem, at vi prøvde Piasangene første gang. Ellers er det jo sånn at man ikke finner opp så mye når man lager sanger, men beskriver det man kan noe om. Mange velger å anonymisere og skrive i tredjeperson, men jeg har ofte følt det riktigere å skrive som meg selv og mine omgivelser. Så er det jo heller ikke slik at sangtekster er presis vitenskap. De er definitivt subjektive og ikke nødvendigvis sannhetstro heller, selv om man skriver i jeg form”.
EP: “HageLarm” ble jo dessverre avlyst i år, og da regner vi med du hadde stått på scenen. Har du noen konsertplaner framover, for eksempel med Piasangene?” LB: “Vi har fått noen forspørsler, men ingenting er avtalt. Det er jo fremdeles litt vrient å samle folk til konsert. Jeg håper veldig at Baard, Johannes og jeg skal få reist litt rundt med Piasangene. Det hadde vært spennende å møte forskjellige folk og få deres respons på sangene. De som har hørt dem hittil, har vært begeistra og mange har sagt at de kjenner igjen ting fra egne barn og barndom. Blant annet hørte jeg om en mor som hadde en prat med sine barn på 16 og 19 om deres oppvekst etter at de hadde hørt plata. Hvis Piasangene kan føre til at foreldre snakker med barna sine om hverandres roller og hverdagsliv, er jo det superfint. Det var også meninga at vi skulle hatt konserter med det store bandet mitt. Vi hadde femårsjubileum i vår og skulle markert det da alt ble stengt. Vi holder på i studio og skal ut med en ny plate etterhvert, så da blir det nok noe spilling ute med den gjengen også.” EP: “Hva gjør dere for at Piasangene skal bli kjent, bortsett fra å stille opp i Etterstadposten?” LB: “Jeg må jo være litt skamløs i PR-jobbinga, så jeg håper folk hjelper meg med å dele ting på Facebook og fortelle om plata der de er, fysisk eller på nett. Vi var heldige som kom med i P2, men generelt sett er det nesten umulig å få noe oppmerksomhet hvis du ikke tilhører de mest kjente artistene. Vi er helt avhengige av at vanlige folk hjelper til folk deler videre. Sangene er ganske tidløse og generelle. Selv om de er personlige så kan de treffe mange, og utgiver Folksomt tror de sakte kommer til å spre seg utover».
Vi ønsker Lars lykke til med musikken og håper han spiller litt for oss på Hagesjarm 15. august. Plata “Piasanger” er ikke laget i noe fysisk format, men er tilgjengelig for strømming og kjøp på alle digitale plattformer. Etterstadposten har lyttet og kost seg med “konsertopplevelsen”, vi håper kolonistene tar seg tid til å lytte og å dele plata.
Sammen med seg på plata har Lars musikerne Baard Slagsvold (wütlizer, trøorgel og ukulele) og Johannes Sæbøe (kontrabass). På to av låtene er også koristene fra hans faste band med (Mona Hvattum, Bitten Forsudd og Ingrid Pedersen). Ansvarlig for utgivelsen er selskapet Folksomt og innspillingen er gjort i Audioskop studio med publikum tilstede. Tanken var å gjenskape en konsertopplevelse, og innspillingen gir en egen stemning, nesten som om du sitter blant publikum. Lars og Pia ble intervjua av Ekko (Nrk P2) 12. juni (anbefales, den finnes på Nrk radios nettsider). Mange lure og fine spørsmål ble stilt, og Lars og Pia snakket om sangene og hvordan de oppleves i etterkant i forhold til da de ble til. 6
Scann QR-koden og hør albumet 7
Verdenskongress på parsell 63 Den siste uken i juni var det travelt på parsell 63. For plutselig var hytta en del av verdenskongressen til International Romani Union, IRU, romenes/sigøynernes internasjonale organisasjon. Representanter for romer/ sigøynere i over 50 land var koblet til pc’en i den lille rosa hytta der Tore-Jarl med familie har bodd i over 35 år. Romflagget
Egentlig skulle kongressen ha funnet sted i Skopje, hovedstaden i Republikken NordMakedonia. Men koronapandemien ville det annerledes. Da ble internettet løsningen. Og en hytte i Etterstad kolonihage ble det nordligste knutepunktet.
«Men Tore-Jarl. du er da ikke rom eller sigøyner?» ville redaktøren i Etterstadposten vite. «Nei, men jeg har levd blant romer nesten hele mitt voksne liv og har deltatt i deres borgerrettighetsbevegelse helt fra 1963. I 1971 var jeg med på deres første verdenskongress i London, der vi vedtok et eget flagg og en nasjonalsang, og åpningsdagen for kongressen, 8. april, er blitt anerkjent over hele verden som romnasjonens dag. Da heises rom-flagget til og med over Oslos rådhus. Vi er anerkjent av FN ved at vi har rådgivende stilling i ECOSOC, FNs råd for sosiale og økonomiske spørsmål. Og vi har kontorer i tilknytning til FN i New York og Geneve. På en måte var kongressen i London romenes/sigøynernes Eidsvollforsamling. Siden har jeg deltatt på flere verdenskongresser, den forrige, den tiende, var i Skopje i 2016, og den ellevte var altså videokongressen i år.» 8
Informasjonsminister
Kvinnenes innmarsj
«Og du er med i ledelsen?» «Ledelsen for International Romani Union er bygd opp som ledelsen i en stat, med en president og visepresidenter, et parlament, en regjering (kalt kommisjonen) og en domstol. I 2016 ble jeg valgt inn i parlamentet, i år ble jeg med i kommisjonen med ansvar for informasjon og medier.»
«Og hvordan forløp kongressen?» «Der var det folk med alle mulige yrker, fra sykepleiere og gateselgere til professorer og profesjonelle idrettsstjerner. To av de tre romene som sitter i EU-parlamentet var med, blant andre Livia Jaroka fra Ungarn, som er visepresident i EUparlamentet. Et viktig vedtak for et folk som tradisjonelt har vært mannsdominert, er at vi har innført prinsippet om at det skal være like mange kvinner som menn i de valgte organene. Et annet nytt prinsipp var at vi nå har innført elektronisk avstemning ved valg av tillitsverv, slik at alle romer, ikke bare deltakerne på kongressen, kunne si sin mening. Det ble 82 prosent ja-stemmer for den foreslåtte ledelsen.
«Altså en slags informasjonsminister?» «Nettopp. Og riktig informasjon om romene/ sigøynerne er mangelvare. Det er vel ikke noe annet folk som er utsatt for så mange vrangforestillinger, fordommer og falske myter som dem. I dag forbinder mange dem bare med tiggere. Men tiggerne fra Romania er bare en liten del av dette folket som teller 12-15 millioner bare i Europa, pluss noen millioner i Sør- og Nord-Amerika. Selv i Australia er det en ganske stor rom-befolkning. Dessverre har romene i mange land blitt utpekt som syndebukker for koronakrisen i mange land, og dette har forverret deres situasjon ytterligere.»
Hver dag i en uke ble det gjennomført temakonferanser, der vi tok opp ulike emner, som romkvinnenes stilling i samfunnet og familien, helseproblemene, særlig i forbindelse med Covid19, utdanning og folkeopplysning og mye annet. På hvert av punktene ble det fattet konkrete vedtak og vedtatt resolusjoner, som vi nå skal sette ut i livet. Det blir en kjempejobb! Som et ledd i det hele skriver jeg nå på en ny bok. På parsell 63.» «Lykke til. Og hold oss i Etterstadposten informert!» «Det skal jeg gjøre.»
9
Noen nye kolonister
ladf Etterstadposten har fått tak i noen av de nye kolonistene og brukt våre skarpe journalisthjerner til å stille noen viktige spørsmål. I år er det mange nye fjes, så følg med i neste nummer der den nye eieren av parsell 66 får sin velfortjente introduksjon.
Parsell nr. 37.
Gina sier at det er veldig koselig å invitere bestevenninnen Uttara på besøk i Etterstad Kolonihager. De husker ved porten og kan kose seg der lenge! Og så er det gøy å fylle opp plaskebassenget og sitte der og tulle og snakke. I hytta er det ikke tv så de spiller spill og kan holde på i timesvis med Ludo. Gina synes det er helt fantastisk med kattene som stikker innom av og til. De får masse kos :-)
Hilsen Gina
Vi er familien Svendsrud. Vi bor på Etterstadsletta og har ventet i lange 14 år på hytte i kolonihagen. Vi har nå flyttet inn i parsell nr. 37. Håvard er musiker, som har spilt i hagen mange ganger allerede, og Karen er lærer. Oskar (14), Alfred (12) og Gina (7) koser seg veldig i hagen. Hvorfor Etterstad kolonihage? Først og fremst på grunn av nærheten til leiligheten vår. Vi har også flere venner som har hytte i hagen, og var derfor litt kjent i miljøet fra før. Hvor ligger vinterhulen deres? Etterstadsletta Hvor mange år stod dere i kø før dere fikk parsell? 14 år
10
Dusjer dere morgen eller kveld? Foreløpig har vi gått hjem for å dusje, mest for å ikke belaste dusjene i hagen mer enn nødvendig denne spesielle sommeren. Vi mener å ha dekning for å si at vi er ganske renslige, så på sikt, altså neste sommer, blir nok en dusj på morningen:)
Favorittplante i hage? Rosene ved vinduet. Er det et hageredskap dere mangler? Vet ikke :) Noen skills vi andre i kolonihagen kan dra nytte av? Vi er en ganske omgjengelig gjeng så dersom det er noe vi kan hjelpe til med så er det bare å spørre. Vi har forholdsvis høg kompetanse innen gaming (ungdommene) - så det blir kanskje litt HageLan etter hvert :-)
11
Parsell nr. 11
parsell nr. 47
Christopher Sæther-Larsen, 37 år. Oppvokst i Drøbak, og flyttet til Oslo i 2002. Kreativ leder i design og animasjonstudioet Øyedrops. Veldig glad i fotball og trener også laget til yngstemann William. Ylva Sæther-Larsen, 41 år. Oppvokst i Melsomvik, like utenfor Tønsberg og flyttet til Oslo i 2004. Elsker alt som spirer og gror og etter å ha utnyttet hele potensialet til den 8 kvm store balkongen i Kværnerbyen, passet det helt supert å endelig få parsell på Etterstad. Philip 12 år og William 9 år, går på Vålerenga skole og liker fotball og dataspill.
Ida (46) jobber med IT, Jomar (straks 51) og Mode (12) som snart skal begynne på Kampen skole.
Hvorfor Etterstad kolonihage? Etterstad er jo hagen nærmest oss, så det har jo hele tiden vært det vi har håpet mest på. Altså kunne det ikke vært mer perfekt for oss å få hytte her. Hvor ligger vinterhulen deres? Kværnerbyen, der vi har bodd siden 2011. Hvor mange år stod dere i kø før dere fikk parsell? 11 laaange år... Dusjer dere morgen eller kveld? De vokse på morgenen, barna på kvelden. Favorittplante i hage? Løytnanshjerte. Barna liker best jordbærplantene og maisen..
Hmm… Vi startet ganske på scratch, så det dukker stadig opp noe. Grensag mangler vi hvertfall. Noen skills vi andre i kolonihagen kan dra nytte av? Spør oss om 10 år, da har vi nok fått oss masse hageskills..
Hvorfor Etterstad kolonihage? Fordi Etterstad er vårt nærmeste ferieland. Hvor ligger vinterhulen deres? Etterstad Nord. Hvor mange år stod dere i kø før dere fikk parsell? 13 år.
Er det et hageredskap dere mangler? Har så langt lånt spett, krafse, stor øks og gressklipper :D Krafse blir nok neste innkjøp, siden vi har overtatt en veldig humpete parsell med mye rotugress. Noen skills vi andre i kolonihagen kan dra nytte av? Ikke umulig!
Dusjer dere morgen eller kveld? Det varierer, men inntil videre dusjer vi nok uansett hjemme i leiligheten. Favorittplante i hage? Ida er veldig glad i flekklungeurt, og deler ut avleggere i øst og vest. Veldig dekorativ plante, som humlene elsker. I år har det vært litt akeleje-dilla. Ellers fortrinnsvis ting som kan spises.
Er det et hageredskap dere mangler? 12
13
parsell nr. 62
Vår egen autobahn
To av verdens blideste damer har flyttet inn i hytta på parsell 62: Margit og Hilde. De er overlykkelige over endelig å ha nådd til toppen av ventelista og klukker og ler av bare glede. Intervjuet av nabo Tore-Jarl, parsell 63 Nå har vi ventet i femten år, helt fra vi meldte oss på i 2005. sier de og benker seg i hagen min en tidlig kveld etter å ha debutert som medlemmer av den berømte onsdagsklubben til Simen og Inger-Helen. - En dugnad er en bra begynnelse for å bli kjent med våre nye naboer. Jeg håper dere er blitt tatt godt imot? Helt fantastisk. Helt fra første stund har det kommet kolonister for å hilse på og ønske oss velkommen. Vi føler at her rår det en god atmosfære som vi nå får dele. Og dele vil de gjerne, allerede nå kom de med en gave – et lite glass syltetøy, laget av den aller første rabarbra de har plukket på sin egen parsell. Har dere planer om noe nytt på parsellen? De som bodde her før, Gunhild og Torgeir, har gjort det så fint og hatt en plan med alt, så for oss blir det nesten som å hoppe etter Wirkola, svarer de i kor. Men vi kunne tenke oss noen bærbusker og noen andre nyttevekster.
14
Og jeg har en drøm, bryter Hilde inn. En drøm om å dyrke humle og brygge øl. Humla kommer fra garden min far, som døde i januar, har aner fra. Det ville vært fint å fortsette familietradisjonen og få noen humlestokker på plass. Det måtte kanskje bli bak huset, der det nå er jordskokk og ugress som trives. Men humlestokker blir så store, så der må vi finne en brukbar løsning. Dere har allerede hatt innflyttingsfest. Ja, egentlig var det noen venner som kom for å gjøre en dugnad på parsellen og inspisere hytte og hage. De var over seg av begeistring, og da vi ønsket dem velkommen med et lite glass vin, ble det lite dugnad og heller en innflyttingsfest. Nå har vi lært at vinen ikke kommer fram før dugnaden er over. Men hyggelig var det og vennene gledet seg med oss. Som alle andre har mine nye naboer et liv også utenfor kolonihagen. Og begge er skolefolk. Margit P. Kjørlien er kontaktlærer ved Lakkegata skole. Hilde Handeland er tidligere skoleleder, men er nå ansatt i Utdanningsetaten og har jobbet mye med elevers rettigheter. Og begge er et velkomment tilskudd til gjengen i Etterstad Kolonihager. Bildet sendt inn av Liv Breines
15
Togtegneren I serien “Den kulturelle hagen” har vi nå kommet til Inga, p86: Hun er nettopp ferdig med sitt andre år på Sund Folkehøgskole på Inderøya. Andreåret er man stipendiat og Bisse. Som Bisse fikk Inga lov å dra på studiereise som resulterte i boka Togtegninga, den har Etterstadposten anmeldt .
Les vår anmeldelse på side 22
Created by Collicon from the Noun Project
Det er det egentlig ingen som vet, noen sier at den danske betydningen er av ordet er «å forsyne seg to ganger», eller forkortelse av gebiss - som holder lærer og studenter sammen. EP: Hva gjør du nå? Inga: Fått sommerjobb på Enga bo og behandlingshjem, skjermet demensavdeling som pleieassistent EP: Hvordan er det? Inga:Slitsomt, men givende, det gir ny og stor respekt for helsearbeidere
Inga: Til høsten skal jeg til Bergen og Høgskolen på Vestlandet for å ta lærerutdanning, skal bli mattelærer for 5.-10. trinn. Gleder meg til Bergen og å bo på Nordnes. Ellers vil jeg anbefale alle å dra på Interrail alene! Å komme i kontakt med folk på toget, togstasjonen eller hostellet falt mer naturlig enn forventa. Det finnes hyggelige folk hvor enn man drar, det er iallefall min erfaring! EP: Gruer du for anmeldelsen i etterstadposten? Inga: neida, det er gøy med anmeldelse! Og all PR er vell god PR?! EP: Fortsatt god sommer Inga, og lykke til i Bergen! PS Inga har fortsatt noen eksemplarer av togtegninga igjen i hytta (red.)
16
Bildet sendt inn av Liv Breines
EP: Hva er en bisse egentlig?
17
Joggeskoen En morgen står fru Buflod veldig tidlig opp. Hun skal skrive ferdig en artikkel til katalogen for sin neste kunstutstilling. Hun ser ut av døren og oppdager til sin store skrekk og fortvilelse at den høyre joggeskoen som sto på trappa er borte. Og det var enda et så førsteklasses merke. Vi er i Etterstad kolonihage, det er sommer, det er sol, og fred og fordragelighet råder. En over hundre år gammel hage, der livet går etter skjema, med vårmøter og høstmøter, alle hilser pent på hverandre, går på kaffebesøk til hverandre, og deltar i fellesarbeidet. Men denne sommeren skjer det noe. Noe som det vil snakkes om i mange år framover. Venner blir fiender og fiender blir venner. Konspirasjonsteorier oppstår. Det hviskes. Hvem tok Buflods joggesko? Steffen blir sjokkert over å høre hva som har skjedd, og forter seg å sjekke om det er noen som har rotet til hans veggoppheng av hageredskaper. Med et høylydt sukk av lettelse kan han konstatere at alt er i orden. Han hjelper så Buflod med å lete rundt nabohyttene, men det er ingen tegn til joggeskoen. Nyheten om den forsvunne skoen spres som ild i tørt gress. Anklager og mistenksomhet får langsomt grobunn. Noen mener å ha sett noen sigøynere, noe Bielenberg bestemt avviser, både fordi han ikke har hatt noen på besøk, og fordi ingen vil være interessert i bare én sko, - “man må jo ha sko på den andre foten også!” Alle ser etter tegn, etter skoen og etter tyven. Det er oppdaget knekte grener i hekken på Nedreveien. Har vandaler bedrevet hærverk? Hanne Lene løper og sjekker biehotellet, har noen herjet med det? Alle gjesteværelsene er intakt, men er det noe som ser litt rart ut i første etasje? Hun tar bilder og sender til forskerne på Botanisk hage, meldingen merkes «svar haster». Det høres et hyl, og ett til. Det høres ut som paniske skrik. Alt arbeid stopper opp, hender med vinglass og kaffekopper bråstopper bevegelsen, selv røyken fra kullgrillene stivner til. Alle strekker hals for å se og lytte. Hjerteskjærende hyl kommer fra Trekanten. Fra parsell 24! Ragnar tar kommandoen og posisjonerer ut folk rundt og bak hytta. Anna P klatrer raskt opp på hyttetaket sitt for å få oversikt. Ingen sier en lyd. Lars B og Lille-Lars sniker seg langs husveggene, mens Larz forsiktig titter inn av et vindu. Babocar lister seg fram med en tung treningsvekt i hver hånd, stiller seg ved siden av døra, klar til å slå ned skurken. Det høres et brak inne fra hytta, en stol velter. Så går hyttedøra opp. Heidi står stille i døråpningen med et waldhorn i handa, ser alle de alvorlige ansiktene, ser folk som står klare med spader og greip vendt mot henne. “Sorry altså, men det er bare så innmari
En skummel fortelling klekket ut og skriblet ned av Steffen på p46 og Anne på p82.
vanskelig å spille nykomponert musikk på horn!” Alle puster lettet ut og går til sitt. Noen står og hvisker og lurer på om dette kunne være et forsøk på avledningsmanøver? De går med bestemte skritt mot Øvreveien for å se om det kan ha skjedd noe der. Bibliotekargruppa går mot Huset for å fortsette kategorisering, sortering og indeksering av alle bøkene. Sjokket er stort da de finner flere bøker utover gulvet. Kari tramper rasende i gulvet “og æ som nettopp har sortert så fint her!” Marit sjekker at hyllene er intakte, en hylleplate ser ut til å ha fått seg en trøkk. Et par bøker ser ganske ødelagt ut. Linda tar opp en av dem, det er en bok om piggsvin, den er nesten tygget i stykker! Kjersti setter bøker opp i hyllene mens hun nynner på Nasjonalsangen. Når Liv begynner å plystre på Sami Ædnan, tar Kjersti hintet og slutter å nynne, “unnskyld, eh.. beklager, - yrkesskade.” Konspirasjonsgruppa sjekker hver eneste parsell på Øvre. En i gruppa løfter opp en diger fjær. Hønsefjær! De finner flere. Fem faktisk! Geir kommer fra jobben og spør hva som skjer. De forklarer i munnen på hverandre, og spør om ikke Geir kan sjekke med sine kolleger på regjeringsplanet for å komme til bunns i saken. “Nei, nei, jeg driver med menneskerettigheter, ikke hønsevelferd”, sier han avvisende, løsner på slipset og går inn porten.” Vi går til May-Len”, sier en av konspiratørene, “hun kan dette faget!”. “Hæ? Er hun oppdretter?” “Nei, din tomskalle! Hun er kriminal... eh.. krimo... eh.. kriminelldetektiv!? Eller no’ sånt?” Sånn går no dagan. Den ene skumle hendelsen etter den andre oppstår eller oppdages. Alle skuler på hverandre. Kan det være...? Det snakkes. Det twitres. Det snæppes. Det tikkes og tokkes. Nye grupperinger oppstår. Etterstadpostens redaksjon jobber på spreng for å oppklare saken før deadline for neste nummer. Marianne tegner ettersøkt-plakat med en joggesko på. Tor lager statistikk over antall venstre- og høyresko i hagen. På Trekanten sitter Mette og leser eventyr for engstelige store og små, og i pausen holder Maja kurs i såpebobling. Simen jobber iherdig med å konstruere en elektronisk joggeskodetektor. Mens Kai innøver et par nye swinglåter til neste kafebesøk kommer det varsel om vannlekkasje i den forlatte hytta. Petter labber bortover med trillebåra full av verktøy. Han bakser seg gjennom den frodige hagen, lokaliserer lekkasjen ganske raskt, og krabber halvveis under hytta for å få tak i den ødelagte slangen. Med ett stivner han til! Han ser rett inn i to store svarte øyne!
Fortsettelse på side 27 18
19
Liv er umåtelig stolt over sine georfiner som i år er større og vakrere enn noensinne. Solsikke og clematis vokser også i solveggen mot Terese, det er kun hun som har glede av de.
Mr.Wilson og Bastian fra Eirin p.12
Hagesjarm 15. august festkomiteen tar saken!
Siden ingen vet hva som skjer utover høsten tar festkomiteen sats og arrangerer årest eneste og beste interne fest, med alt!
15. august (ja det er Hagelarm-lørdagen) setter vi opp telt, vi har kafe (med hjemmebakte kaker fra kolonistene), musikk fra kolonister, loppeauksjon og lykkehjul, barneaktiviteter, solsikkekonkurranse, ... Ja en helt selvlaget intern fest. På kvelden serverer vi chili og har loddsalg(alle tar med en gevinst), dette er en fest uten overskudd/underskudd, det vil selges øl og vin til maten, samt at vi åpner en liten bar litt senere på kvelden.
Håper alle kolonister vil være med å bidra til en fin fest, festkomiteen trenger nok hjelp til diverse. Hagen trenger og fortjener en fest etter denne sommeren! Meld deg på, med intern fest mener vi egen familie i ned- eller oppadstigende linje (foreldre eller barn/barnebarn). Bak kaker, møt opp. Husk smittevernreglene gjelder! Liste på Titten Tei, der vil det etterhvert komme ett program med tidspunkter. Vi gleder oss til å sees! Festkomiteen
20
21
av Inga Myrene Nørstebø
Vi får følge Ingas tur på 26 dager med tog gjennom Europa. Hun besøkte 11 land og tok hele 29 tog. Ingen kansellerte - hvilket er en bragd i seg selv. Det er en hyggelig start i boka med velkomsthilsen og bakgrunnen for turen (studieprosjekt). Kjenner jeg får lyst til å hilse på bamsen til Inga, Gustav, som var eneste reisefølge. Inga gir oss en spennende reise med gode beskrivelser - i form av ord og tegninger - av alle menneskene hun møter (og sover hos). Det kan bli ensomt å reise alene, og jeg liker godt at Inga også deler det som kan være skummelt og skremmende. Men det er tydelig at Inga er et sosialt vesen (som vi vet :-) ). Hun kommer lett i kontakt med folk.
22
Femti planter som endret historiens gang av Bill Laws
TUT TUT! 145 timer og femten minutter på tog! Hagens egen Inga på p86 har begått sin egen tegneseriebok! Hvor bra er ikke det!
Bøker
Bøker
Togtegninga
Jeg liker person- og stedsbeskrivelsene som er støttet opp av illustrasjoner og tegneseriestriper. Og Inga skriver med en god dose humor. Det er som å være på reise selv.
I denne boken får du fascinerende og historiske perspektiver på plantene rundt oss. Bill Laws tar for seg 50 vekster og formidler på kunnskapsrikt og underholdende vis hvordan de har påvirket verdenshistorien. I den norske utgaven er innholdet og referansene tilpasset den norske flora og norsk kulturhistorie.
I slutten av boka takker hun hver og enkelt av de hun møtte, en veldig fin gest! Noen ord i etterpåklokskapens navn får vi også med oss. Jeg vil ikke røpe mer om boka, men kan bare anbefale å kjøpe et eksemplar på p86! Tusen takk for at jeg fikk bli med på en reise gjennom Europa, Inga! Imponert over at du turte ta turen - og ikke minst over at det ble bok! Marianne, p. 78
Visste du at i middelalderens Europa var svart pepper verdt mer enn gull? Og at Vestens tørst etter te hadde stor skyld i kinesernes massive opiumsmisbruk på 1800- og 1900-tallet? Hjemme i Norge var bøndene en tid pålagt å dyrke humle for å brygge øl – om man sluntret unna, kunne man i verste fall bli vist fra landet.
Boken er nydelig illustrert med botaniske tegninger, kunst og fotografier, og dessuten krydret med kuriosa, kjente sitater og utdrag fra litterære verker. En nytelse for oss plantediggere! Boka er gitt ut i 2020 av Font forlag. ISBN 9788281695115
Bill Laws er en britisk forfatter, redaktør og journalist som har spesialisert seg på natur og hage. Han har jobbet for BBC, vært spaltist for aviser som the Guardian og Telegraph i tillegg til at han har utgitt en rekke bøker.
u 23
Kryssord Premie “Dyrking i pallekarm” av Eva Robild Eva Robild viser hvordan du skaper en frodig kjøkkenhage uten å behøve å ta et eneste spadetak! I tillegg til å dyrke grønnsaker kan du så frø til vakre sommerblomster eller lage en herlig urtehage. Det er både enkelt og morsomt å dyrke i pallekarmer! Å skape en egen avling krever verken en hageparsell eller en stor hage – det kreves faktisk ingen hage i det hele tatt. Ved hjelp av pallekarmer og jordsekker kan du skape et perfekt bed, til og med på asfalt! Svar leveres parsell 63 innen 1. september og vinner blir presentert i neste utgave av Etterstadposten!
Loddrett 1. Rotvekst 2. Norsk guttenavn 3. Ryke 4. Støte luft gjennom nesen 5. Sinte, hissige 6. Kvinnenavn 7. Grimase 8. Vassdrag 9. Månefase 14. Dyr som melkes 17. Nytt navn på togselskap 19. Billige varer på hagens marked 20. Dyrkbar jord
24
23. Rier 25. Militær ekserserplass 26. Varm drikk 28. Ukjent person 30. Smelte, tine 32. Pelsdyr 33. Svikefull 34. Si, uttale seg 36. Sitter på hest 37. Arbeidsperiode 38. Tapperhet 41. Bruke øynene
Vannrett 1. Stedet vi alle elsker 10. Fiskeslag 11. Spiss redskap 12. Reimtøy 13. Innretning på lekeplassen 15. Eksisterer 16. Politisk parti (fork.) 18. Idrettsleker 21. Finnes 24. Rød grønnsak 27. Slemme 29. Knollveksten 31. Finnes 33. Trafikkontrollører 34. Småregne
35. Lysrøstet sanger 37. Kjærlig 39. Rolls Royce 40. Råstoff til risgrøt 43. Sporten
Created by Maria Zamchy from the Noun Project
Her er et utvalg av kattens skatter. Mangler to grønne kluter som er til vask.
Kleptoman, Kleptokatt I flere uker har jeg mottat “gaver.” Jeg lurte på om det var en katt. Eller en skjære. Eller en katteskjære. For noen få dager siden ble Molly tatt på fersken av Baks. Jeg har altså blitt mor til en kleptoman katt. Hvit som hun er, ser hun fryktelig uskyldig ut, men, ja, ikke la deg lure. Savner dere noe? Ta gjerne kontakt med hennes mor som er bare så utrolig flau. Anna Perry
25
Rabarbrasaft Rabarbra er en villig plante som vokser hele sommeren. Jeg lager en saft som er forfriskende i sommervarmen. Kapper rabarbraen i biter, koker opp. Siler den, og koker opp igjen samtidig som jeg smaker til med sukker og sitron. Fyller på rene flasker som er igjen etter fjorårets eplesaft. Deilig! God sommer! Hilsen Eirin p 12
>>> fortsettelse fra side 18 Den ukjente under hytta sier noe. Petter rygger langsomt ut, lirker telefonen opp av lomma og ringer: “Mia, du må komme til parsell 65 med en gang! Jeg skjønner ikke et kvidder!” Mia kan mer enn å tolke thai, nå videreformidler hun samtalen mellom “skurken” under hytta og de andre som har samlet seg. “Det er ingen smågutt dette her”, tolker hun, “han heter Grev Ling. Han sier han er lei seg for det med skoen, men det var barna hans som tok den. De bor så trangt under hytta, så når de er ute om natta er ungene elleville og vil leke.” Alison ser medfølende på Grev Ling, og ber Mia videreformidle at hun kan tegne et hus til dem. “Ja!” sier Ragnhild, “og så kan vi spørre Asle om han kan bygge det.” Lasse vifter ivrig med graveskjeen han alltid har i beltet: “Jag kan gräva ut källaren för dem!” Alle snur seg når de hører Etterstadsangen. Martin heiser flagget mens Lars B synger det nye verset han har skrevet for anledningen. Lettet og glade samles alle kolonistene, med en betryggende meters avstand, mens de synger med i refrenget. Grev Ling har hentet hele familien, og smiler fornøyd mot Hagelarmlogoen på Titten Tei. Han er stolt over å få være hagens maskot. Gerd Buflod fikk aldri sin sko igjen. Den hadde Grev Lings barn spist opp, men kolonihagens innbyggere fikk roen og nattesøvnen tilbake - og levde i skjønn forening med hverandre resten av den sommeren.
(enhver likhet med kolonihagens innbyggere er slett ikke tilfeldig)
Bilder sendt inn av Eirin p. 12 26
27
Faste datoer hvert år
2020
Kalender Henting av hageavfall: Mandag 3. august kl 15.45 - 16.45 Hagesjarm 15. august Henting av hageavfall: Mandag 31. august kl 15.45 - 16.45 Henting av hageavfall: Mandag 28. september kl 15.45 - 16.45 Høstdugnad 17. oktober kl 11 - 15 Årsmøte 21. oktober kl 18.30 - 21.00 1 . april: botid start (porten skal fortsatt være låst) 15. april: frist salg av hytte 1. mai: sesongstart (porten åpen 9-21) 1.juni: høysesong start 15. august: frist salg av hytte 15. august: frist søknad vinterbo 1. september: høysesong slutt 31. oktober: botid slutt
Styret: Leder: Knut Johansen, p28 Kasserer: Heidi Pegill Haugstad, p24 Ann Berit Hultin, p32 Rolf-Vidar Wraal Johansen p14 Hans Martin Vikdal, p75 Anna Sigurdadottir, p1 Ciel Udbjørg, p15
28
Etterstadpostens Redaksjon Liv Breines Alfred Holmen Tore Jarl Bielenberg Maria Therese Haug Marianne Elisabeth Ebeltoft
Postadresse: Etterstad kolonihager Postboks 2887 Tøyen 0608 OSLO Org.nr. 988192465
ubd
E-post til styret etterstad.kolonihager@gmail.com