Etterstadposten Høst 2021

Niball, tiball og rota

Det var maaaange som forsøkte seg på rota på p. 65 - Tore på p. 58 klarte til slutt biffen!

Etterstadposten

foto Ida p.47

Leder

Rolf-Vidar

Takk for i år Det blir kanskje litt feil å takke for i år når det er mer enn to måneder igjen av det, men vi kolonister er litt annerledes skrudd sammen enn alle andre. Når det nærmer seg slutten av oktober er det slutt på vår sesong, og vi begynner straks å se fram til den neste. Årets sesong har på mange måter vært litt vanskelig, akkurat som forrige var det. Vi har i nesten to fulle sesonger vært preget av en pandemi. Denne pandemien har satt klare grenser for oss kolonister og aktivitetene våre. Det er ikke noe særlig poeng i å rippe altfor mye opp i kohort-inndeling av sanitærhuset og at Huset var stengt for utleie. I stedet vil vi fokusere på det positive.

Da vil jeg først trekke fram den utrolige innsatsen som ble lagt ned av loppemarkedkomiteen da det ble lettet litt på restriksjonene, slik at vi i august faktisk fikk gjennomført arrangementet. Til overmål fikk vi også rekordomsetning.

Vel blåst, folkens, også alle dere som tro til.

Jeg vil også få lov til å takke resten av styret. Måten de har fungert på har imponert meg. Aldri et nei fra noen, folk som sier «jeg fikser det,» og en dag eller to seinere er det fikset. Veldig bra! Jeg har ikke lyst til å nevne noen spesielt, fordi et styre skal fungere som en enhet, og det synes jeg faktisk vi har gjort. Alle har tatt sin tørn, og jeg synes personlig at resultatet er bra. Den som tar over som leder får en god gjeng å jobbe med. Tusen takk, Tor, Heidi, Ciel, Brita, Ida og Marit.

Jeg må også nevne det som for meg framstår som et stort høydepunkt. Vi hadde planlagt en veldig dempet høstfest lørdag 25. september. Ingen fårikål ble laget.

I stedet måtte folk lage sin egen mat. Festen skulle starte klokka 17, og dagen før opphevet Regjeringen alle koronatiltakene fra lørdag klokka 16, altså en time før festen startet. Dette, sammen med en utrolig stemningsfull pynting gjort av festgjengen og musikere som var med på å sette stemningen, gjorde dette til en veldig spesiell kveld. Det var en fabelaktig atmosfære, og noe jeg kommer til å huske i mange år framover.

Tusen takk for i år Rolf-Vidar.

2

Ekkelt sommerminne Kaffekoppen var satt til tørking etter oppvask på kvelden. Da jeg tok koppen morgenen etter og skulle helle i kaffe, stoppet jeg akkurat i tide til ikke å kanskje få en kjempestor leopardsnegle i munnen !!!

Skikkelig ekkelt.

Eneste mulighet tror jeg for at den havnet i koppen, må være at den gikk opp langs veggen bak hytta, inn kjøkkenvinduet, ned og langs oppvaskbenken, under tørkestativet og opp ett av hullene og så inn i koppen. Glad jeg så den før kaffen ble helt i.

Marit Sollesnes p 26

Smått og godt

Denne var på besøk på P87 i sommer!

Marit p.85 (tilfeldig forbipasserende)

Lasses vakre humlebusk Vakkert sommerminne fra p. 74 foreviget av Ciel på p.15

Det blomstrer ennå i hagen Liv sine georginer og Heidi sin syrinhortensia holder det gående.

Liv p80 3

Trekkspillmesteren på parsell 37 Tekst Tore-Jarl

Etterstad kolonihager er full av kreative mennesker. Det er nok å ta en runde for å se all den fantasi og skaperglede som er lagt ned i utformingen og utmykkingen av hver enkelt parsell. Men også inne i husene er det skapende virksomhet. Det tegnes og males og skrives og fotograferes. Og ikke minst – det musiseres.

Blant annet på parsell 37. Her holder Håvard Svendsrud med familie til.

«Håvard Svendsrud er blant dei fremste i verda,» skrev avisen Fjordingen for noen uker siden. Og bladet har sine ord i behold.

Håvard var bare seks år da han begynte å spille trekkspill. Snart gikk turen fra fødestedet Modum til Barrat Dues musikkinstitutt i Oslo. I flere år på rad vant han norgesmesterskapet i trekkspill og deretter den nordiske finalen i Frosini Grand prix. Så gikk turen til USA, der han vant en stor internasjonal konkurranse for akkordeonister i Boston. En stund var han i Venezuela som kulturambassadør for Det norske utenriksdepartementet.

Han har også øst av sitt talent med egne konserter i USA, Island, Tsjekkia, Finland, England, Tyskland og hele Skandinavia og i samspill med flere symfoniorkestre før han flyttet inn med familien blant epletrærne i Etterstad kolonihage.Da hadde han også rukket å spille flere ganger på hagens egen festival Hagelarm med forskjellige besetninger og ulike genrer.

4

Gagneglød er Håvard Svendsruds ferskeste CD.

En av Håvards faste samarbeidspartnere er bassisten Kay Hartvigsen på parsell 52. De har spilt sammen i 20 år, og det var Kay som gjorde Håvard kjent med kolonihagen. De danner duoRETRO, som senest spilte på hagens høstfest i år.

I år kom også CD’en Gagneglød, der Håvard spiller med folkemusikeren Knut Buen. Den inneholder «Dikt og nyskapning på hardingfele og trekkspill», står det å omslaget.

Gagneglød kom på Håvard eget plateselskap Aksent, Det har hittil utgitt 28 fysiske plater og en del digitale.

Da Håvard i juni i år ble utnevnt til æresmedlem av Trekkspillets og gammeldansens Hall of Fame, hadde han følgende kommentar.

«Når man har spilt så mye, så setter man jo pris på at andre har lagt merke til det.»

Inger-Helen p.56 gir oss knekkebrød-oppskriften som mange har spurt etter!

Knekkebrød av havregrøtrester

Havregrøt Linfrø Solsikkefrø Gresskarkjerner Andre frø og knuste nøtter kan også brukes Rapsolje (ca 1 ss til 2 dl grøt)

Nok vann til deigen er løs og lett og stryke utover et bakepapir, ca 1/2 cm tykkelse Stekes ved 170 grader i ca 45 minutter Etter 15 minutter deles knekkebrødet med pizzahjul i passe biter, slik at det blir lettere og dele til slutt.

Stek videre i ca. 30 minutter. Åpne ovnsdøra på gløtt og la knekkebrødet tørke på ettervarmen.

5

Eplestad Eplestad ble startet i fjor da 12 parseller gikk sammen om å kjøpe en eplepresse og -kvern for å lage eplemost. Tanken bak initiativet er å få brukt eplene i hagen til noe mer gjennom en sosial eplepressingsdugnad. Eplemost er jo det beste i verden.

Vi har telt oss frem til 260 godt synlige frukttrær i kolonihagen, hvorav rundt halvparten er epletrær.

Det blir i gjennomsnitt ca. 3 frukttrær pr parsell.

Dette utgjør en stor tretetthet midt i Oslo som vi kan være veldig stolte av. Trær er fantastiske på mange sett og vis: jorda, lufta, fugler og insekter har glede av dem. Og vi mennesker kan kose oss med frukten eller klatre i trærne. Eller klemme dem? Når var sist du klemte et tre? En liten smugklem?

I år har vi presset 215 liter eplemost på dugnad!

Eplemosten ble pasteurisert ved 80 grader før den ble fylt på 3-litersposer med tapp.

Eplerestene etter pressing ble kompostert med bokashikompost og tradisjonell bingekompost.

Vi har hatt en eplestasjon ved huset der det har vært mulig å levere epler som er til overs slik at vi kan lage eplemost. I tillegg har vi plukket mengder med nedfallsfrukt. Det er også sendt ut mail til alle kolonister med invitasjon til å være med å presse epler. Vi har oppfordret kolonister til å gi beskjed hvis de har mye epler på trærne sine som de ikke får mulighet til å plukke og bruke selv.

På loppemarkedet fikk vi solgt ut alt av eplemost som var igjen fra sommereplene i august. Det har vært utrolig gøy, og eplemosten blir bare søtere og søtere. Vi gleder meg til neste år, og inviterer også alle som vil til å plukke eplene sine før de råtner og bli med på pressing!

I dag - på høstdugnaded - vil du få mulighet til å kjøpe eplemost laget på epler fra hagene våre!

Bilder (Liv p80) Vi plukka og kverna og pressa, på bildene ser vi Ask, Sverre, Ida, Heidi, Steffen, Simen, Ciel og Ragnhild med barnebarn

6

Årets første eplemostproduksjon foreviget av Ciel p.15

7

Gode naboer / forandring på parsell 65 Bilder p.65

8

Flere gode naboer Nabo hjelper nabo på p.77: Ninas elsykkel hadde punga (sikkert på en torne fra hekken..?!. Gode nabo Dag kom og bisto med pumpe og trøstende ord, og jeg fant lappesaker og dekkavdragere. Så nå kan Nina igjen få vind i håret (på vei til sykkelbutikken for å kjøpe reserveslange, overgangsnippel, fotpumpe og lappesaker).

Tekst og bilder: Ciel p15

9

Ølbrygging «Who knows what lurks in the hearts of men? The Shadow knows!». Nå skal ikke jeg påstå at jeg er «The Shadow», men du skal ikke prate mye med Dag før du skjønner at han er glad i øl. Det synes ikke på ham, men han har alltid en flaske med noe godt på lur. Men så er det slik at vi som også er glade i øl, snakket om å kanskje brygge selv (det er billigere, og det er gøy og lærerikt, ølbrygginger tross alt en gammel kunst, forbundet med mye magi).

Dag kjøpte så denne bryggemaskinen, som altså er en stor gryte med termostatstyring, en pumpe for å sirkulere innholdet, og siler for å holde på kornet.

Kort fortalt brygges øl av spiret bygg (eventuelt også hvete og rug, men de to er mere varmekjære enn bygg, som vi i Norge kan dyrke over så godt som hele landet. Så, for å få bygget til å spire, fuktes det. Under sporingen begynner det å omdanne stivelsen til maltsukker, fordi spiren lager et enzym, maltose, for det. Men vi skal jo ikke spise det, vi skal drikke det! Så etter noen dager blir spiringen stoppet ved at kornet tørkes. Nå heter det «mesk».

Så for å lage øl, kokes mesken i vann (i et bestemt forhold mesk:vann) i en bestemt tid, så siles mesken fra, og vi sitter igjen med «vørter». Vørterøl er ikke øl, det er vørter som er tilsatt kullsyre. Men det er søtt, fordi vi har kokt ut alt sukkeret fra mesken. Selve mesken er vi ferdig med, den kan nå gå til dyrefôr, til kompost eller til tilslag i grovbrød eller knekkebrød, det som er igjen er bare skallet, «innmaten» har vi jo kokt «suppe» på.

Vørteren er søt, og for å få den bitterheten som øl har, og også for at ølet skal bli holdbart, tilsetter vi humle. Humle er blomsten av en klatreplante som blir enorm (!). Vørteren kokes med en bestemt mengde en bestemt tid, og så må ølet kjøles raskt ned (vi vil ikke ha noen fremmede bakterier, sopp eller villgjær i det!). Vi bruker en spiralkjøler, en spiral av stålrør som vi sender kaldt vann gjennom.

Når vørteren har nådd ca. 10°, tilsettes gjæren. Så has vørteren over på gjæringskaret, som for hjemmebryggere gjerne kan være en god gammeldags vinballong. Etter en drøy ukes gjæring kan så ølet stikkes om og tappes på flasker, og så skal det modnes. Alt fra noen uker til noen måneder. Nå er jo det gjærede ølet dovent, så for å få kullsyre i det tilsetter vi litt sukkerlake, så gjæren får litt mere å spise på. Dermed får vi kullsyre i flaskene. De profesjonelle kan tilsette kullsyren når de tapper ølet, men da må du ha maskiner vi amatører ikke har plass til.

Og tiden? Det tar en drøy time å koke mesken til vørter, så en halv til en time til for å humle det. Så tar kjølingen kanskje en halvtime.

Så to–tre timer fra mesk til ferdig vørter til gjæring. Etterpå kommer oppvaska…

Omstikking og tapping tar sikkert en dag, det også. Men, om en er to–tre stykker, kan en jo sludre og vrøvle og juge litt mellom slagene. Og alle som kom innom for å se på, fikk seg en kaffekjeft og en vaffel, vi er sterke tilhengere av «del godene»!

Og før høstnummeret gikk i trykken, rakk de også å få ølen på flasker! Om det er noen igjen vites ikke... (red.)

10

Hvordan går det med synkehullet på parsell 47?

Ta dere en tur forbi så ser dere hvor fint det begynner å bli. Ciel på p15 knipset noen bilder av parselleier Ida med god hjelp fra Ylva fra p11 da de var i full gang med utbedringene. Hurra for godt naboskap og null synkehull!

Bilder tatt av Ciel, parsell 47

Vinner av “Finn Petter” og ny finn Petter Det var Trine på parsell 16 som klarte finne Petter i forrige nr (pluss en som vi ikke vet hvem er og dessuten svarte feil!)

Her får hun hagens kokebok overrakt, av Petter selvfølgelig!

Tekst og bilder: Liv p80

Hvis du finner Petter i denne utgaven (ikke dette bildet da) så send oss en epost med sidenummer til etterstadposten@gmail.com

11

Østerssopp i hagen!

I midten av juni fikk jeg soppmycele fra Gruten oppe på Vollebekk. Gruten er storskala østerssoppdyrkere og selger blant annet på Reko-ringen ved Vålerenga kirke. Østerssoppen bak hytta på parsellen min (54) dyrket jeg i to pallekarmer. De får stå i skyggen, er dekket med insektsnett og tar minimalt med plass. Jeg har gitt soppen halm som medium til å gro og leve i. Østerssoppen er villig. Avlinga har vært over all forventning. Fire uker etter at beddene var på plass hadde østerssoppen tatt helt av. De fylte pallekarmene til randen, og jeg høstet 9 grønne IFCO-kasser på få dager. Og det bare fortsetter. Om jeg vil kan jeg spise østerssopp hver dag hele sesongen!

Blågrå østerssopp er utrolig godt! Den har en helt egen tekstur, og kan brukes til så mangt. Min favoritt er blitt «Østerssopp goes Jerky». Anbefaler også østerssopp i burgere, og at de tørrstekes med litt smør på slutten.

Det ble holdt et soppkurs i sommer på parsell 54 der vi inokulerte shiitake-sopp i trestammer. Om dette prosjektet bærer sopp vil først vise seg til neste år.

Det er bare å ta kontakt om noen skulle ha lyst til å etablere og dyrke østerssopp i egen hage Ask p. 54

12

Mer sopp

Nå skal også det dyrkes Shiitake-sopp hos Ask på p54! Og den liker seg i/på stubber, så et antall kubber er tilveiebragt, også bores det hull og bankes inn treplugger som er satt inn med mycelium. Til neste år skulle den være klar til innhøsting. Spennende!

På bildene ser vi fra hagen eier og sopp-bonde Ask, samt Runa og Matias.

Tekst og bilder: Ciel p.15

13

Hattifnattenes laden og gjøren.

En betraktning av savnede venners indre liv Simen og Inger-Helen p56: tekst og bilde

Sommer I

Vinter Det var en av disse kalde morgenene som enda en gang kom med denne svake disen. Den minner om tåke men ikke en slik tåke som er tett som bomull og som driver frem og tilbake som villse-gåtte skyer. Skyer som har søkt tilflukt mellom fjell og revne klipper. Myrulldottskyer som slipper til litt klar luft etter at den har passert.

Akkurat nok luft og utsyn til at en villfaren vandrer kunne kjenne seg igjen og vite at han var på rett vei.

Om han var dyktig, ville han kunne staket ut kursen hjem før hen igjen var hyllet inn i enda en vilsen sky. En skydott som ikke engang visste at den var på ville veier.

Nei dette var ikke skyer, ei heller tåke. Dette var en dis som bærer med seg en kulde som river seg inn gjennom strikkeklær, tovede vamser og linskjorter lik en ljå. En isende kulde som sakte driver over vannflaten. Som tynne flak lag på lag og som fikserer vannoverflatens krusning… men bare et lite snev av øyeblikket. Blader av skygge-grå dis og glassklare flak av isende, bitende kulde. Lag på lag. En slik dis drev lydløst over sjøen.

Dette var nok en av de siste morgenene med Hufse-vær.

For nå var tiden da vårvær jager kulde og raspende vinder vekk fra sjøen. Sjøen hvor Hattifnattene hadde sin elskede øy. Ikke at noen noengang har hørt at Hattifnattene noensinne hadde ytret noe om noe kjærlighetsforhold til hverken sjøen eller øya. Men at de stadig vender tilbake, ikke bare hver for seg men i mengder, store grupper, sier noe om deres nære knytning til akkurat denne øya og sjøen omkring.

14

Vi som har møtt Hattifnatter, vil vel kanskje stille oss tvilende til om Hattifnatter har noe følelsesliv i det hele tatt.

De fremstår nærmest som sjel-løse, døve og u-mælende vesener. Men de av oss som har tilbrakt tid med disse bleke ubehjelpelige figurene, de av oss som har lett etter en snev av sjel dypt der inn i de tomme øynene, har fornemmet denne uroen, denne lengselen dypt der inne.

Denne rastløsheten og trang til å følge sitt iboende instinkt til å reise.

Denne sommeren er Hattifnattene særdeles aktive. Ikke det at de farer rundt i skogbunnen… men de står oftere i grupper… små grupper på kanskje 31-33 individer men også klynger på langt over hundre. Som store tepper av langflosset filt står de der med tomt blikk. Fokus, langt der fremme et sted… og de svaier.

Synkront. Helt synkront svaier de.

Hele gruppen svaier som de er samme organisme. Jeg har sett anemoner stå slik på havbunnen under brenningene utenfor fyrtårnet men der er det jo hav-vannet som regjerer.

Hvorfor denne svaiingen inne i øyas underskog vites ikke… men det er altså ingen vinder eller dønninger her som river eller rufser i dem.

Vår Det var altså denne morgenen at Hattifnattenes små båter igjen var å se der ute i disen. Ikke det at noen har kunnet fortelle hvordan dette arter seg, for kanskje har ingen noen gang sett at en hel hattifnattflåte krysse over sjøen så tidlig på året.

De kommer nemlig ikke før solen har varmet opp mose og mull i skogbunnen rundt sjøen.

Hvorfor hattifnattene denne gangen kommer så tidlig på sommeren vil vi neppe noen gang få svar på. Sikkert er det iallfall at Hattifnattene ikke vil eller kan forklare det men dette er dagen da solen virkelig feier det siste av Hufsevær bort og brer sommervær over Hattifnatt-øya.

Da regnet kom, ja for regn kommer.

Til stadighet steg skyer opp over den lille øya. Svever opp og samles til kamp der oppe i det høye. Klumper seg sammen og danner dråper.

Dråper som gladelig faller ned som regn. Det er på slike dager at Hattifnattene samles rundt den høye grana midt på øya. Barometeret på den høyreiste koboltblå stolpen, har lenge varslet torden og regn.( Stolpen er malt blå i respekt for Kobold, en fjern slektning som regjerte og hadde sitt rike i gruvene).

Luften knitter og fylles av små gnister. Det er som om disse små hvite vesenene strekker seg og suger kraft ut av skyene. Suger kraft ut av dem før de rekker å slynge lyn fra regntunge skyer og brenne toppen av deres store grantre.

Ett gyllent skjær hviler over disse flere tusen fnatter der de strekker seg

og suger seg fulle av lys og kraft. For første gang denne sommeren får jeg se at disse tanketomme vesenene fester blikket og stirrer mot et felles punkt høyt der oppe på himmelen.

I kveldsmørket står de og lepjer i seg av lynenes elektroner. Med en mett, matt og tilfreds mine, faller Hattifnattenes pupiller tilbake til sin plass i øyets senter. Tomheten har igjen tatt bolig i Hattifnattenes sinn. I Hattifnattøyas skogbunnen står atter en gang tusener på tusener av fnatter og gløder blåblekt i natten.

hang allikevel over skogbunnen som en slags spraking eller skurring.

I nærmere ett minutt zummet spraket og skurret det før de tuseners Hattifnattenes sang falt inn i en vakker høystemt harmoni.

Som ved en gitt tone i dette overjordiske kor, kroet Hattifnattene seg. De spente sine kropper, holdt an et kort anslag i denne underskogens konsert før de med ett, som en forløst springfjær, rettet seg og slynget ett frø ut i sommerlyset.

Forløsning Sommer II Det nærmer seg høysommer og de ellers tilsynelatende sløve og u-engasjerte Hattifnattene flytter seg urolig rundt, som om de forbereder eller venter på noe. Hvileløst vandrer de frem og tilbake i skogen. De nærmest vasser rundt i tørt løv og bar. At de kan bli urolige rundt midtsommersaften har jeg sett før men dette er annerledes.

Det er nå snart 185 dager siden solen snudde og at dagene igjen ble lengre. Veldig lite til å begynne med men ganske snart kunne vi se at morgenene ble lysere og at solen stadig brukte mer tid på å kikke ned på oss.

Tiden var kommet og solen var tålig fornøyd der den skuet utover sitt verk og var i ferd med å fatte mer interesse for verden vest for vår lille øy. Sommeren var på sitt lyseste og alle øyas Hattifnatter hadde funnet seg sitt favorittsted innover i skogene og nå sto de der igjen. Ubevegelige og avventende. Igjen hadde de et felles fokus opp mot solen der den hevet seg varm og solmoden på denne årets lengste dag.

Og da, klokka 11:12, hørtes zummingen. En tone kan hende ingen mennesker tidligere har hørt. En tone øret ikke kunne tolke annerledes enn at livets orkester stemte sine instrumenter i verdensaltets orkestergrav. Disse døve og stumme skogens barn, zummet. Lyden kom ikke fra dypet av noens strupe. Men

De små ovale perlemorskimrende frøene vil lande der i hattifnattøyas underskog. De vil av fnattenes labber bli maset ned i skogens mose og mull. Der vil hen ligge sammen med sine tusener av søsken og livnærer seg av hattifnattøyas mørke jord før hen bryter seg opp, vokser til og er klar for sitt første seilas.

Epilog Jeg hadde prøvd før. Jeg hadde mislyktest før og jeg hadde gitt opp før. Jeg har spurt fnatter jeg har følt jeg har fått blikk-kontakt med. Jeg har lyttet og jeg har resignert. Aldri har jeg klart å kommunisere med disse mystikkens lysbærere. Så stadig lurer jeg på hvilke plan disse skogens vesener har for sin reise der de passerer som elektriske spøkelser der ute i flodene. Hvilke hensikt har de, de som ferdes i vår dalers elver? Selv i små bekker er de blitt observert mens deres båter driver motstrøms i skummende bekkefar.

Ingen av disse gåtene forventer jeg å få svar på i mitt livsløp men en ting vet jeg. En ting tror jeg at jeg vet. Jeg tror jeg ganske sikkert vet at når en gruppe Hattifnatter slår seg til ro og finner sin grunntone på et gjerde og står der. Står og stirrer. Blir stående.

Stirrende inn i evigheten. Eller kanskje fremtiden. Så er det for å verge oss som er så heldige å få leve under deres manglende beskyttende vinger.

La oss håpe at Hatifnattenes seilas har sin havn nær oss. Og om fnattene skulle velge oss, ville mitt håp være at vi kan vise dem takknemmelighet.

Oppbrudd Ingen larm ingen kommandoer eller handelsvarer ingen bagasje.

Strendene var på underlig vis blitt fylt av båter. Konvekse sjø og havgående doninger. Lydløst hadde tusener av Hattifnatter, sjøsatt sine enkelt utformede båter. Ingen avskjeds taler, ingen vinking, ingen tårer ei heller godmodige anerkjennende blikk. Båtene fyllest og driver på underlig vis ut og vekk fra øya. Ingen undervannsstrømmer ville mestre å sende disse skjøre skikkelsene, riktignok mer struttende og ikke minst nå… klart glødende og med et svakt blåhvitt skjær… i alle himmelretninger. Så da solen igjen myste over fjellkammen der i øst, seilte fnattene og minnet mest om krumme løvblad på blikkstille vann der ute i horisonten.

15

Pop-ups i hagen I sommer har det vært endel popupbutikker og -utstillinger i hagen, en hyggelig måte å komme i kontakt med folk som rusler rundt i hagen.

Utstilling hos Ragnhild parsell 34. Salg av østerssopp hos Ask parsell 50. Perlesmykker lagd av Kari på parsell 86. Lopper hos Liv og Lars parsell 80. Saftsalg hos Anna parsell 25

Av Liv p80

16

1. skoledagsfest (og solsikkekonk) I strålende sol og regnvær feiret vi 5., 7., 8., 9., 10. og 2. vgs med pølser, kaker og saft. Rundt 25 voksne og barn hadde samlet seg og etter litt spise var det klart for årets høydepunkt, solsikkemåling med Ciel som måler og Liv som sekretær.

Masse flotte solsikker i år, mest på Nedrevei må vi si, vi oppfordrer flere på Øvrevei til å delta til neste år!

Den elendige sekretæren klarte å slette alle notater men da ingen orket måle på nytt ble vi enige om å kåre topp tre: P32 på topp med 3,18 m (var nok høyere men vi turte ikke bøye så mye på den i frykt for at den skulle brekke) P9 og P11 på delt andreplass med 3,10 m, her vil juryen gi ekstra kudos til nykommeren på p11 de gamle traverne bør passe seg!

Av Liv p80

17

Solsikke p.32 Vinneren

18

På loppemarkedet klarte vi endelig å samle fjorårets og årets vinner av solsikkekonkurransen. Tor på parsell 9 måtte noe motvillig plukke solsikka ned fra veggen sin og overrekke til Larz på parsell 32 Av Liv p80

Årets hage-happening

Tekst: Edward Holmen Bilder av Liv p80

En solfylt helg i august kunne vi endelig samles om å arrangere noe for hagen vår. Loppemarkedet ble uten tvil en suksess.

- hvor mye skal du ha for dette?

- tja, hvor mye vil du gi? 40?

- åkei, da vippser jeg 60.

Alle monner drar folkens! Og i år har vi virkelig samlet inn en stor sum til glede for hagen vår.

La meg fortelle deg litt om de profesjonelle forberedelsene våre. Vi var mange litt smånervøse for eventuelle påbud om registrering av besøkende og andre covid-relaterte duppedingser. Men om mulig litt mer spent på å få opp de fantastiske teltene. Uten bruksanvisning sto vi der med matteproblemet: hvor mange korte og lange stenger trenger det lange og litt lengre teltet? Er denne stangen bein eller tak? Og hva i all verden er opplegget med de fargede teipene? Vi la uansett utover lopper til det ble mørkt på fredag, og gravde frem skatter til auksjon.

Lørdagen braket det løs med en passe koselig kø utenfor porten, og inne ventet spente kolonister klare for å selge.

I møbelavdelingen møtte de flere turkise spisestuestoler, i barneavdelingen var det usedvanlig mange spill og bøkene var solid stablet opp- klare for å bli med hjem.

De ikke mindre enn nitti auksjonsvarene lå klare og fristet flere, og ble solgt for en solid sum med hjelp av Hildes overbevisende historier.

Søndagen strålte med like nydelig vær som lørdag, og ekstra trivelig stemning med live musikk. Det meste av lopper forsvant, og vi kan melde at vi har ny rekord for salg på Loppemarkedet vårt!

300 pølser, et uant antall liter vaffelrøre senere var det over for denne gang. Takk for alle bidrag underveis, før og etter loppemarkedet. Vi gleder oss til å se flere oppmeldte på vakt neste år, så kan vi kjøre på med moteshow, vitse-telt, høytlesing og annet sprell.

Hilsen og klem fra Loppekomitéen.

19

20

Annerledes høstfest

I år ble det ikke Fårikålfest pga Corona.

Men vi gjennomførte en annerledes fest med konkurranse for barn og unge med premie. Så ble det grilling av medbrakt mat i år. Det ble en vellykket kveld og masse lys laget god stemning.

Mange ble sittende utover. Jeg satt ute til ca 23.30 og for en kveld med stjernehimmel også.

Så det ble en magisk kveld.

Og da var denne sommeren over, varm og fin.

Takk for sommeren 2021 Ønsker alle en fin høst og vinter plutselig så er det 2022 å nytt år i kolonihagen.

Tekst Inger-Helen Bilder: Liv

21

Magiske hagenetter

Bilder: Ciel p.15

Årets kolonist 2021 & Årets Parsell 2021 Redaksjonen gratulerer Liv på p. 80 med tittelen “Årets Kolonist 2021” og familien på p. 11, Ylva Chris, Philip og William med “Årets Parsell 2021”.

Vel fortjent, vi håper på bildebevis i vårnummeret.

22

Stemningsfull kveld med cello-konsert på huset

Fullt hus og dundrende applaus da cellisten Birgitta Elisa Oftestad, akkompagnert av pianist Per Lundberg, avsluttet konserten på Huset 10.oktober. En stemningsfull kveld, både ut og inne.

Tusen takk til Kjersti og Bjørnar som sto for arrangementet. Hjemmebakst og drikke ordnet de også!

Siste hageavfallsinnlevering

23

Faste datoer hvert år

2021

Kalender Hagevandring 24. august Loppemarked 28. og 29. august Høstfest 25. september Høstmøte 13. oktober Høstdugnad 23. oktober

1. april: botid start (porten skal fortsatt være låst) 15. april: frist salg av hytte 1. mai: sesongstart (porten åpen 9-21) 1.juni: høysesong start 15. august: frist salg av hytte 15. august: frist søknad vinterbo 1. september: høysesong slutt 31. oktober: botid slutt

Etterstadpostens Redaksjon Epost: etterstadposten@gmail.com Liv Breines p80 Alfred Holmen p29 Tore Jarl Bielenberg p63 Maria Therese Haug p59 Marianne Ebeltoft p78 Etterstadgata 18 C Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo E-post: etterstad.kolonihager@gmail.com Nettside: http://www.etterstadkolonihager.no 24

Styret: Leder: Rolf-Vidar Wraal Johansen p14 Nestleder: Tor Lunde Larsen p9 Kasserer: Heidi Pegill Haugstad p24 Sekretær: Marit Nyborg p85 Materialforvalter: Brita Børresen p40 Styremedlem: Ciel Udbjørg p15 Styremedlem: Ida Dørum p47

bd