Etterstadposten oktober 2015 150dpi

Oktober 2015, Etterstad kolonihager

Etter stadposten

I * * * *

det t e nummer: f røsanking vannet int ervju konkurranse

* Hagel arm og mye mer ...

M athea, Linda, Olivia og Sanna. Foto: Stig

Høst num m er

MAY- LENSSPALTE: Sesongen er på hell og vi har hatt et år m ed mye aktivitet i hagen. M ange har vær t engasjer t i ar beidet m ed å planlegge hvor dan Huset skal bli, i tillegg til de m ange oppgavene vi alle har i hagene vår e og i fellesom r ådene. Vi var spesielt heldige m ed vær et under Hagelar m i år og fikk et r ekor dhøyt oppm øte.

Hagen ar r anger te også et vellykket loppem ar ked. Styr et takker alle de som legger ned en ekstr aor dinær innsats for hagen vår i kom iteer og på disse ekster ne, m en også på de m ange inter ne, ar r angem entene. Ver dien av Etter stad kolonihager, både for oss og de m ange som besøker oss i løpet av en sesong, blir skapt av denne innsatsen og den fellesskapsånden den r epr esenter er.

Denne høsten kan vi ikke ta den lange pausen vi er vant til å ta fr a høstdugnaden til hagen våkner til live i apr il.

I høst og på nyår et venter ar beid m ed å r enover e Huset.

Vi har planlagt ar beidet nøye og håper at alt går etter planen og at vi i apr il har et flott nyr enover t hus som har plass til m er og er tilgjengelig for fler e.

Takk for sesongen!

Hilsen M ay-Len

St yr et : Funger ende leder M ay-Len Skilbr ei Sekr etær M ar it Sollesnes Kasser er Ola Br attegar d M ater ialfor valter : Geir Sjøber g Styr em edlem : Nina Qvale-Hjer tenes Styr em edlem Jo Ryste Kontaktinfor m asjon til styr et står på Titten Tei. Styr ets epostadr esse er : etter stad.kolonihager @gm ail.com Pl i k t an svar l i ge: Dag Hoel tlf. 91324480, epost: dahoe@online.no Andr é Staalstr øm tlf. 93026544, epost: ans@niva.no Hu sf or val t er e: Ter ese W iig p.79, ter esem w @br oadpar k .no, Ragnhild Holm en p.49, angr ill@gm ail.com

Konkurranse:

Spør sm ål: Hva har disse fir e bildene til felles?

Send svar et til etter stadposten@gm ail.com Svar fr ist: 1. m ar s 2016.

2

Huset på Prærien

Av Steffen, p46

Nei, det er ikke en r epr ise på den gam le tv-ser ie, m en m åske alligevel en gentagelse af noget, som er sket tidliger e, både indenfor ... og udenfor gær det til vor es kolonihave.

Nu i disse dage ser vi, hvor dan om r ådet ved indgangen er i for andr ing. Vups! Pludselig en m or gen stod pavilionen ikke m er e dér, hvor den stod engang. Snar t bliver legepladsen fyldt m ed container e, som igen bliver fyldt m ed koppe, kander, m apper og r ar ieteter, som ikke fik nye ejer e under sidste loppem ar ked. Og snar t, hvis vi følger Asles angr ebsplan, så vil "huset" følge efter, ved hjælp af kr aner, lægter e og folk m ed gule beskyttelseshjelm e. Vor es kær e "hus", hvor vi har haft så m ange konfir m ationer, gener alfor sam linger og får -i-kål-fester, skal flyttes. Vups! Og pludselig vil vi en dag se "huset" placer et på "pr ær ien"!

Hvis nogen nyankom ne undr er sig over or det "pr ær ien", så m å vi bladr e lidt i notater ne om havens histor ie, og vi vil opdage, at det er ikke før ste gang, at der er blevet flyttet huse - og det er ikke altid, at den del af haven der ligger im ellem Øvr e Veien og blokkene i Biskop Jens Nilssønsgt har set så pæn og veltr im m et ud, som den gør det i dag.

Når højblokkene kaster skygge, og når vi m åske en sjælden gang hør er r um len, så er det ikke "de under jor diske", der holder fest - m en lastbiler ne i Våler enga-tunnellen og toget til Gjøvik , der suser afsted under os. For oven på vejbane og togtunnel dyr ker vi vor e jor dbær, beskær er vi vor e r oser og sover vi vor es dybeste søvn. M en sådan har det ikke altid vær et.

Vi skal helt tilbage til 1905, da den salige Kong Oscar højtideligt åbnede banen, der skulle gør e det letter e at kom m e fr a Chr istiania til Gjøvik .

Dengang var der ikke br ug for tunneller, og der var m asser af land at tage af, så banen blev lagt i en åben tr asse.....tag et kig ned i kløften næste gang I skal til Coop!

Bildene av hus og hytter på "prærien" og i lufta er tatt ut fra Børre Haugstads filmopptak fra ca 1989.

3

Tiden gik . Chr istiania blev til Oslo - og den voksede og voksede. På slutten av 1980-tallet ble Våler engatunnellen bygget, og fem ten hytter var sim pelthen i vejen for "udviklingen". De m åtte flyttes! De blev gjekket bor t og placer et både indenfor og udenfor haven. M in egen hytte, nr. 46, fr istede en tilvær else som lejeboer neder st på m in nabos par cel i næsten fir e år.

I fir e år m åtte kolonihavekaffen indtages im ellem gr avem askiner, byggem ater iale og byggestøj. Det m å have vær et et opvisning i toler ance, tålm odighed og godt naboskab!

Og nu er vi fr em m e ved pointen. I hele byggeper ioden var der om kr ing indgangen og i den øvr e del af haven ikke et tr æ, en busk eller blom st tilbage. Alt var fjer net og langsom voksede vildnisset op og for vandlet om r ådet til det, som spøgefuldt blev kaldt "Pr ær ien" - og der m ed blev det!

Er der ingen der har undr et sig over, at der på Øvr e-vejen er to typer hække? Akkur at dér, hvor der er ny hæk , gik skellet i byggeper ioden, og der for m åtte der plantes ny hæk . For et år s tid siden for svandt et stykke af plænen på p.47 pludselig ned i et hul! År sagen var den, at m an ikke havde fyldt or dentligt op efter, at bygger iet var afsluttet. Så pas på, m åske vågner I en m or gen under bakkeniveau.

Er der nogen der ir r iter es over om r åder m ed tør og stenet jor d, som slet ikke ønsker at blive beplantet? For klar ing! Den jor d, der blev kør t til haven for at r epar er e den efter byggeper ioden, var af en elendig beskaffenhed og ikke egnet til dyr kning.

Aller ede i 1983 blev der fr em lagt et for slag om udbygning af om r ådet om kr ing kolonihaven. Selv på den lille vildtvoksende tr ekant og bag plejehjem m et var der gr ådige for slag om 6-7 etager s bygninger. M en heldigvis kvær ner den offentlige kvær n langsom t - så vi fik noen år s fr ed, før m an 2001 begyndte at lægge låg over togskinner ne, for ovenpå låget skulle folk bo i fler e etager. Pr otester ne var m ange - m en nyttesløse. Efter stads egen "Bar kode" var et faktum .

M en Våler enga-tunnellen og Gjøvikbanen bidr og også til en del goder : Vandet blev lagt i r ør og elektr iciteten blev gr avet ned. Dele af de gam le el-stolper ligger stadigvæk r undt om kr ing på par celler ne og ved et hjør ne af "huset" står der stadigvæk r esten af en stople, som stædigt har nægtet at blive gr avet op. Det m inder os om , at der var engang, hvor m an m åtte gå til pum pen for at hente vand og par afinlam pen m åtte tændes ved m ør kets fr em br ud!

Vi kan bar e ønske hinanden lykke til m ed det nye pr ojekt...flytning af "huset". For nu skal der igen stå et "Hus på Pr ær ien".

Bildene er tatt ut fra Børre Haugstads filmopptak fra ca 1989.

4

Foo: Anna, Ragnhild, Anne

Fl yt t ing og ut bedring av Huset

Dugnadsånden lever godt blant hagens beboer e. M ange har bidr att for å klar e å gjennom før e en oppgr ader ing av Huset.

Asle er sjefen, både for dugnadsgjengen og for de som skal gjør e den pr ofesjonelle delen av jobben.

5

Hjemme hos i hagen

Av Mona, p39

Tor e- Jar l Bielenber g er en tr avel m ann. I en alder av 80 år er han for tsatt yr kesaktiv som over setter og for fatter, m en han tar seg alltid tid til å nyte om givelsene r undt seg. Slik finner han inspir asjon og r o til å skr ive. La m eg pr esiser e: Det kunne ha vær t skr evet en r om an om Tor e-Jar l. Dette er en m ann som har levd og lever livet sitt i fulle dr ag. ?Jeg elsker å leve. Det holder meg ung?, svar er Tor e-Jar l m eg på m itt spør sm ål om ungdom skilden, for denne m annen ser ikke en dag eldr e ut enn 70 år, synes jeg. Nå har du m uligheten til å bli litt bedr e kjent m ed ham : 18 år gam m el star tet Tor e-Jar l på det som skulle bli hans levebr ød og livsvei: over setter. Dette skulle siden lede ham til en natur lig og beslektet del av yr ket: for fatter. Det var også som 18-år ing at han oppdaget Par is for før ste gang. ? M in um iddelbar e tanke var ?hvorfor er ikke jeg født her? Jeg kjente meg så hjemme i denne byen.? M en det var Oslo som var hans fødested. På østkanten tr åkket Tor e-Jar l sine bar nsben. Inter essen for spr åk og fr em m ede kultur er ar vet han fr a sin m or og m or far. De var begeistr et i m øte m ed andr e m ennesker og ønsket å dykke ned i histor ien til de som de m øtte på sin vei. Denne egenskapen br akte Tor e- Jar l m ed seg vider e. I kom binasjon m ed im poner ende spr åkkunnskaper var dette star ten på en lang og spennende kar r ier e. Jour nalist, utenr iksr epor ter, for fatter og over setter..

Listen er lang. Han har over satt over 100 bøker til nor sk fr a seks spr åk . (!)

Tor e-Jar l er spesielt opptatt av fr edsar beid og etniske m inor iteter, m ed hovedfokus på sigøyner e. Inter essen for dette folkeslaget ble vakt da han som ung ble inviter t av en sigøyner fam ilie på te og fikk hør e der es histor ie.

Det ene ledet til det andr e. Tor e-Jar l fikk m ange gode venner i m iljøet. Det ble knyttet dype vennskap. De ster ke vennskapsbåndene fikk han for alvor oppleve da han var utsatt for en alvor lig bilulykke. Nå fikk han husr om og om sor g av sine sigøyner venner. Han var også gift m ed en sigøyner kvinne i 13 år, et ekteskap som før te ham r undt om kr ing i Nor ge og deler av ver den sam m en m ed sin kone som var en kjent ar tist. Hans viten og hans engasjem ent r undt Eur opas stør ste m inor itet ble i 2012 gitt ut i bokfor m : Rom á/si gøyn er e - i går , i dag, i m or gen . Denne boken er baser t på for skning og egne er far inger. To år sener e kom han m ed sin skjønnlitter ær e debut: r om anen Gat en es gu t t , en spennende og gr ipende histor ie om alle de utfor dr ingene som m øter den oppvakte og følsom m e gutten Jan-Henr ik i en dr am atisk og tr uende tid ? år ene under og r ett etter den andr e ver denskr igen. Her henter Tor e-Jar l inspir asjon fr a sin egen oppvekst, og hovedper sonen Jan-Henr ik er en filosofisk og om sor gsfull gutt som tidlig lær er å ta ansvar.

Her er et utdr ag fr a boken hvor kr igen har inntatt Oslo og folk desper at for søker å kom m e seg ut av byen: ? Bussen var alt full av folk. Flere stod utenfor og gråt og ville inn. M en det var ikke plass til flere. M or og Jan-Henrik slapp likevel inn så de kunne se med egne øyne at det ikke var plass til dem. M or var alt på vei ut da en dame grep fatt i Jan-Henrik og sa han kunne få sitte på fanget hennes, så han ikke skulle dø. M en mor var det ikke plass til. Hun snudde seg og spurte om han ville det. Bli med damen i bussen. Han stirret på henne et lite sekund. Hva skulle han gjøre uten mor? ?Da dør jeg heller i sengen min?, sa han bestemt. Så tuslet de sammen hjem. Bussen bråkte og sendte en svart sky over dem idet den svingte rundt hjørnet. ?Jeg liker å leve,? tenkte Jan-Henrik. ?M en noe er verre enn å dø?. Han snudde seg mot mor og tok enda bedre tak i armen hennes. ?Vi skal nok klare oss. Bare vi er sammen.? Hun nikket og forstod.

Så hvor dan havnet Tor e-Jar l i kolonihagen? ?Ved en ren tilfeldighet?: Han var på søndagstur m ed sin sam boer, sener e hustr u Rachel og der es sønn Ruben og oppdaget at det lå en kolonihage her i enden av gaten. De ble um iddelbar t sjar m er t.

Den gangen eksister te ikke ventelister ; det var 5 ledige hytter og ingen køor dning: ? Et intervju ? og vi var inne. Hagen manglet barnefamilier. Hvilken flaks?!

30 år sener e sitter han for tsatt glad og for nøyd i sin lille hvitm alte hytte og pr iser seg lykkelig over at skjebnen ville det slik at han skulle oppdage denne "hem m elige hagen". Han elsker kolonihagelivet, og han er spesielt glad for den yngr e gar de som spr er liv og r ør e. Han gleder seg over å hør e bar nelatter. Tor e-Jar l setter pr is på m ennesker, han ver dsetter livet og han elsker å leve. I hagen kan han vær e både sosial og pr ivat på en og sam m e tid.

Tor e-Jar l bor stor e deler av år et i hagen. Det er hans andr e hjem . Han har også en leilighet på Tøyen. Og m ed sin "fr ankofile" legning har han selvsagt et sted i den fr anske hovedstaden: ? jeg leier et sted i den historiske bydelen le M arais i selve hjertet av Paris?. Her har han m ange gode venner som fyller hans "fr anske del" av hjer tet. ?Jeg har venner rundt omkring i hele verden. Hele verden er i mitt hjerte. Når det skjer noe på denne kloden berører det meg ofte direkte. En gang laget jeg en liste over alle jeg ville besøke. Den ene etter den andre falt fra på grunn av tragiske hendelser. Jeg måtte stryke de av listen.? Kolonihagen er et sted Tor e-Jar l tr ekker seg tilbake og finner r o. M ed alt det gr ønne r undt seg, fr ukttr ær, bær busker, bier og fuglekvitter finner han inspir asjon til å skr ive. Det er ikke alle for unt å lanser e sin før ste skjønnlittær er e bok i en alder av 80 år. Og Tor e-Jar l har planer om fler e. Alder er ingen hindr ing. For denne 6 m annen har appetitt på livet: ? Jeg elsker å leve. Det holder meg ung! ?

Foto: Stig og Anne

Hagel arm

7

Foto: Stig og Anne

Foto: Stig og Anne

Hagel arm

8

9

Foto: Stig og Anne

" Bør k ol on i h agen e j ev n es m ed j or da og er st at t es m ed bol i gbl ok k er ? " RESPONS 1: Takk til Hanne Lene som tar opp pr oblem et m ed tom m e eller lite br ukte hytter i siste num m er av Etter stadposten.

Dette er et viktig, m en vanskelig tem a å ta opp. Folk kan føle seg kr itiser t eller sår et over at der es eget br uk av kolonihagen blir pr oblem atiser t på denne m åten. Vi kan likevel ikke la det ligge, for di det har så stor betydning for Kolonihagenes fr am tid. Det har kolonihagefor bundet for stått. De fokuser er på økt br uk og åpenhet, det m å vi kolonister også gjør e.

Vi legger beslag på ver difulle tom tear ealer sentr alt i en by som har stor t behov for nye boliger. Det er ikke r ar t at politiker e og utbygger e kaster lange blikk i vår r etning. Vi m å vise at vi dekker et r eelt behov, og at vi bidr ar til en bedr e by. Vi er ganske gode på åpenhet og sam ar beid m ed lokalm iljøet. Åpen por t, loppem ar ked, Hagelar m , sam ar beid m ed Enga, hagevandr inger, her er det mye vi kan vær e stolte av. Vi er på god vei til å bli det vi bør vær e: bypar ker til glede for andr e enn oss selv.

Når det gjelder økt br uk har vi mye å gå på. Kolonihagene kan ikke vær e et tilbud til folk som har lyst på et sted de kan stikke innom for å gr ille, dr ikke kaffe eller ligge litt i hengekøya. Til det er det alt for ver difulle tom ter og alt for m ange i kø som vil inn. En slik br uk er en tr ussel m ot kolonihagenes eksistens.

Det er for ståelig at m an av og til ikke kan br uke sin som m an ønsker, m en å la hytte og par sell stå ubr ukt i år evis er ikke gr eit. Da m å styr et vur der e str enger e tiltak .

Tone, p29

RESPONS 2: Kær e "m edbor ger e".....i det lille land, der hedder Efter stad Kolonihaver. Nu skal dette indlæg ikke vær e som en politisk tale fr a 50'er ne om at stå skulder ved skulder og løfte i flok , m ane til fællesskab og vise bor ger sind. De tider er nok for bi - og dog så kan det fr a tid til anden vær e nøvendigt at r uske lidt op i r egler og vedtægter - og se på, hvor vi er, og hvor for vi er her ! Og akkur at nu på det sidste har der vær et en del m eningsudvekslinger om kr ing dette em ne.

Da jeg kom til haven, blev jeg choker et over, at det der var r egler for alting og specielt for det, m an ikke havde lov til!

Pligter, fællesar bejde osv., og det var ikke langt fr a, at jeg følte m ig hensat til en ar bejdslejr i det gam le Rusland. M en som år ene er gået, har jeg for stået, hvor vigtige og nødvendige alle disse r egler er - de er her jo sim pelthen for at beskytte os selv og vor es eksistens.

Over alt i Eur opa, hvor kolonihaver ne blev til så langt tilbage som 1880-er ne, handlede det om m ataug og fr isk luft for tuber kuløse ar bejder e fr a 3.baggår d - sådan er det ikke m er e. I dag er det et pr ivilegie at have en kolonihave, et pr ivilegie m an bør passe godt på for eller s kom m er "den stor e stygge" og tager dig. Entr epr enør er og boligselskaber sidder på spr ing og tænk på hvor m ange, der står på listen

for at få en par cel!

Vi fikk respons etter denne overskriften i forrige nr av EP. Hva mener DU?

Da kolonihaver ne blev til, blev de anlagt på de m indst attr aktive jor dstykker i byer nes udkant, langs jer nbanespor og bag fabr iksom r åder. Hvor ligger f.eks. vi i dag? Helt r igtigt næsten m idt i byen. Ensjø, der udvikler sig m ed boliger, skoler og m ed både kino og shoppingcenter på tegnebor det. Den gam le plan om bolig og nær ingsbygninger om kr ing Sotahjør net og plejehjem m et er vækket til live igen, og det er også planer ne for Rem a 1000 - om r ådet i den anden ende. Og hvor ligger vi - jo lige m idt i det hele som en br em seklods for entr epr enør enes udbygningsplaner. Det kan da godt vær e, at vi har papir og under skr ift på de næste ti år af vor es eksistens. M en det har desvær r e vist sig gang på gang, at hver ken under skr ifter eller pr otester nytter noget.

Det er ikke alle udenfor havepor ten, der har vær et i en kolonihave. De har ikke nogen idé om , hvor m eget en kolonihave betyder og, at vi faktiskt yder et tilskud til byens "offentlige gr ønne lunger ". Det har Kar is flotte "Havetur e", "Kir kekaffe", "Loppem ar ked" og "Havelar m " vær et m ed til at vise. M åske kan det bidr age til en br eder e for ståelse for, at der bliver anlagt fler e kolonihaver. Hvem ved?

Dét, at vær e så heldig endelig at er hver ve sig en par cel, er ikke det sam m e som at købe en ejer lejlighed eller hytte ved sø eller på fjeld. M an bør have det klar t for sig, at nok køber m an en hytte, m en gr unden ejes af andr e, og m an over tager en aktie i et fællesskab. Dette fællesskab betyder ikke, at m an skal bage kager (m en det er hyggeligt, hvis m an gør det) eller nødvendigvis skal sladr e over hækken, hvis m an ikke vil - m en det betyder, at m an bør vær e m ed til vær ne om kolonihavens pr ofil ved at vær e til stede på en eller anden m åde, passe sit hus og sin have og, så langt m an kan, tage del i de opgaver, fællesskabet kr æver. I det m indste at lægge affaldet i de r igtige container e, sam le papir op eller lægge legetøjet lidt til side, når m an kom m er igennem fællesom r åder ne. Er m an ikke indstillet på det, da er m an gået fejl i byen.....da er det ikke en kolonihave, m an har br ug for !

Skal kolonihaven bestå i fr em tiden, så kr æver den også noget af sine beboer e - ikke m indst inter esse. En kolonihave er ikke bar e et sted for tilfældige kaffebesøg, opbevar ingssted for w eber -gr illen, eller hektisk gr æsslåning før afhentning af haveaffald. Kolonihaven er en levende or ganism e, der skal vise omver denen, at den har r et til at eksister e. En kolonihave er ikke et tr ofæ, som m an kan kan vifte m ed i social sam m enhæng: "Jeg har en lille kolonihave på låget over Våler engatunellen" - "Siger du det! Giii så kooseligt!" En kolonihave er en glæde, en livsstil ... m en også en for pligtigelse!

Steffen, p46 10

Først e skol edag

Tekst og foto: Anne

Det er tradisjon for første skoledagsfest i hagen.

Sunny (p67) fortalte at det i år er den nittende gang vi har en slik markering, så da er det duket for jubileum neste år.

På det stor e bildet ser vi fr a venstr e: Inga (p86), M ar ie (p86), Ella (p86-venn), M athea (p3), Olivia (p57), Hanne (p84), Isolde (p57), Ingebor g (p84), Sanna (p3). På høyr e side av bor det: Runa (p25), Kar i (p86) og Lar s (p80). Tyr a (p62) kom for sent til å vær e m ed på bildet, og m ange år for tidlig til å ha opplevet før ste skoledag, m en det viktigste er som kjent å delta. Isolde har heller ikke begynt ennå, m en det er ikke så veldig m ange år igjen, og tida går for t.

Olivia (p57) var den eneste av de fr am m øtte som hadde sin aller aller før ste skoledag (eget bilde). Hun har r iktignok gått på aktivitetsskole en ukes tid, sånn for å tr ene litt, m en det vir kelig før ste dagen var i dag, 17. august. Hun har begynt på Hasle skole, de er 28 i klassen, og hun har aller ede før ste dag fått fem nye venner.

Runa (p25), hadde før ste dag i andr e klasse på Her sleb vider egående. Hun har geofag som ett av fir e valgfag, 6 skoletim er i uka lær er hun om de stor e sam m enhengene i natur en. Tem aer innen faget er geologi (ber gar ter, vulkaner, platetektonikk), glasiologi (isbr eer ), og m eteor ologi (vær og klim a). Isbr eer for m er landskapet, vær et for m er steiner gjennom er osjon og for vitr ing, vulkanutbr udd påvir ker atm osfær en, og atm osfær en for m er vær et.

Runa for teller engasjer t om økologi, biologi og de stor e tingene. Hun slår ut m ed ar m ene, og isen hun har i hånden (og nesten har glem t å spise) for deler seg jevnt på ar m er og bein. Etter stadposten fant tem aet om de stor e sam m enhenger i natur en så spennende at det str aks for m et seg en idé om en tem akveld m ed Runa som for edr agsholder. Så da blir det det!

11

Foto: Petter, Hanne Lene, Anne

Vannprat med Pet t er Gr aving i hagen kan vær e et r isikom om ent. Vannr ør ene ligger ikke dypt, og de ligger ikke alltid der vi tr or de ligger. Det er m ange som har satt spaden i, og kappet av, et vannr ør.

En gang i 80-år ene ble vannr ør ene lagt om , det m este ble gjor t på dugnad. Det var tidliger e galvaniser te jer nr ør, nå ble det lagt om til plastr ør. Ikke alle ville vær e m ed på å betale gildet, så de gam le jer nr ør ene finnes for tsatt noen steder. Disse r ør ene er ikke så br a, de gr or igjen innvendig m ed r usk og r ask , og det blir letter e lekkasje. Kr ana blir tett på gr unn av gr um s som løsner i r ør ene. Etter stadposten har snakket m ed hagens «vannm ann» Petter Thor esen (p83), han for teller en del histor ier om gjengr odde r ør og kr aner.

Hvem h ar an svar et f or hva?

I stor e tr ekk kan vi si at hagen (altså vi i fellesskap) har ansvar for vannet fr am til den lille kum m en på par sellene. Ikke alle har en slik kum m ed kr an i sin hage, de finnes stor t sett for hver annen eller hver fjer de par sell, og deles da av fler e hytter. Så hvis det er lekkasje fr am til en hytte m å vannet stenges for alle m ed sam m e kr an, inntil skaden er utbedr et.

Noen steder er disse kr anene for svunnet langt nedi jor da, og/eller er r ustet i stykker. Ugr eit. Der for holder vannkom itéen på m ed et ar beid som går ut på å lokaliser e kum m ene og kr anene, gr ave dem fr am , legge singel nedi, og sette ned et stor t plastr ør r undt kum m en for å skjer m e kr ana. Er kr ana for dår lig blir den byttet ut. På sikt er det et ønske å få byttet ut de gam le kr anene m ed spaker. Når spaken står på tver s av r ør et er vannet stengt, på langs er det åpent. Enkelt å å skjønne, og enkelt å åpne og stenge.

For hyttene langs Nedr eveien er det som r egel en kum m ellom hyttene på øvr e og nedr e, ofte 4 hytter på hver kum .

Avløpsvannet går i avløp ned m ot hekken, og der fr a ned i en stør r e kum . Det er tilsvar ende på baksiden av nedr e Nedr evei til par sell 17, der avløpsvannet går ut og slutter seg til det offentlige nettet i Etter stadgata.

På Øvr eveien er det et spesielt opplegg fr a par sell 44 til par sell 58. Det er på gr unn av «pr ær ien» (se egen ar tikkel om pr ær ien).

Petter for teller at det har vær t fær r e lekkasjer og pr oblem de siste fem år ene, det er for di folk har invester t i å for nye gam le r ør, og at det har vær t m er infor m asjon om hva m an skal gjør e når vannet stenges på høsten. Det er for t gjor t å få lekkasje hvis vinter en er kald og innekr ana er stengt.

Gr aving ødelegger m ange r ør. De svar te plastr ør ene ligger ikke dypt, m ellom 5 og 15-20 cm nedi bakken, og det er enkelt å kutte r ør et m ed et spar k på spaden. Så oppstår panikken. Vannet spr uter. Hvor er stoppekr ana? Petter har fått m ange telefoner om akkur at dette. Og som sagt er ikke alle stoppekr anene nedi bakken så godt tilgjengelig, eller i or den. Og får m an før st tak i den, stenger m an for nabohyttene også. Fr a kum m en og inn til hytta er hver par sells ansvar, så et feiltr åkk på spaden kan bli kostbar t. M or alen er altså: ikke gr av for for t, for har dt eller for dypt. Vannr ør ene følger ofte tom tegr ensen inn til hytta, m en her er det stor e var iasjoner for di vannet kan vær e lagt inn seiner e for noen hytter. Tæle kan flytte r ør ene, r øtter fr a tr ær kan vokse innunder r ør et og skape m otfall.

12

... mer om vannet Vann inn til hytta går stor t sett i 20 m m plastr ør. Er dette nye r ør, er de svar te m ed en blå str ek på (se bildet). Avløpsr ør et (50 m m svar t, kan også vær e gr å, helt nye er hvite) følger tom tegr ensen m ellom annenhver par sell. Petter har sett m ange kr eative løsninger i hagen, ikke alle er like gode. Blir det lekkasje finner m an en r ør bit og sur r er på tape, så holder det en stund til? . til slangeklem m a r uster, eller r ør et går tett for di delene ikke passet sam m en.

Når det gjelder avløpsr ør ene gjelder sam m e r egel her som alle andr e steder : ikke hell ut alt m ulig i avløpet. Fett skal absolutt ikke ned der, det stivner og blir til en tett pr opp. Petter begynner å lete etter et bilde fr a en skikkelig dr ittjobb her i hagen, han for teller om fett og m økk i uskjønn for ening, og som vi vet kan Petter vær e m aler isk i sine for klar inger.

M or alen her er kr ystallklar : tør k ut fettet m ed et papir før du skyller steikepanna. Ikke en dr åpe olje ned i avløpet.

A nne

St en gi n g og åpn i n g av van n et Har du tr øbbbel m ed å huske om kr ana skal stenges eller åpnes? Her er Petter s enkle husker egel: - når vannet åpnes skal kr ana vær e stengt - når vannet er stengt skal kr ana stå åpen - kr ana i kum m en skal vi aldr i r ør e (unntatt hvis du har kappet av r ør et i bakken, og det gjør du jo ikke)

HØST: 1.

2.

Alle kr aner skal stå åpne etter at vannet er stengt, både ute- og innekr anene Var m tvannsber eder en m å tøm m es. Tr ekk ut kontakten en god stund før du tøm m er (så vannet ikke er glovar m t), og tøm den når vannet er stengt.

VÅR: 1.

2.

Steng innekr anene når vår dugnaden star ter. La utekr ana stå åpen. Vannkom itéen går r unden og stenger utekr anene.

Gå til hytta når vannet åpnes, sjekk at det ikke er lekkasjer. Steng eventuelt i kum m en hvis det er lekkasje (stenges ved å vr i kr ana m ot høyr e). Gi beskjed til vannkom itéen og naboene.

13

Sanit ærsiden Kær e m ed'beboer e i haven og m ed'br uger e af havens udm ær kede sanitær e instalationer...

Foto: Stig

Hvor ofte har m an ikket siddet efter næsten endt do-besøg og ledt efter papir et? Hvor ofte har m an ikke siddet og holdt på sine klædsplag m ed den ene ar m , m ens den ar m har vær et på vej ind i dor ulleholder en, m ed fr ygt for at blive siddende fast. På vej ind for at finde den næsten usynlige per for er ing eller begyndelsen til et ny og uundvær eligt blad på r ullen. Hvor ofte har m an ikke bandet over den ir r iter ende og pinlige situation m an er i , når m an ikke kan få fat i toiletpapir et. Er der nogen beboer e der har gode r åd, kom m entar er eller indspil til denne debat, så m odtager Efter stadposten ger ne henvendelser ne.

Og så over til et par r åd....

Nu da de lyse nætter lyset når vi er på do på dør en til aflukket at din nabo ikke kan

er ved at vær e for bi, m å vi begynde at tænde - og slukke det igen når vi går. M en kast et blik ved siden af - før du slukker. Det kan jo vær e finde vejen ud i m ør ke.

Og et til...

Om dette m ed br ug af do-bør ste er køns-r elater et ved jeg ikke - jeg kender bar e her r esiden........behøver jeg at gå i detaljer ? Ak og Ve !

St ef f en

TAKK! til Anna som har gledet alle som har besøkt dam edoen.

Alltid fr iske blom ster på hylla, selv den m est m or gentr øtte blir våken av en slik om tanke.

Under tegnede har ikke besøkt her r edoen, og vet ikke om det har vær t blom ster der også. Hvis det ikke er det, er her ved oppfor dr ingen vider esendt til hagens her r er.

Og takk til Ter ese som har lær t opp alle vaskehjelpene til å gjør e en utm er ket jobb!

Og takk til Eir ill som uoppfor dr et har r enset sluket i dusjen hver gang det nær m er seg over svøm m else!

A nne

Foto: Anne

14

WWB TRIO PÅ PAVILJONGEN WWB Trio holdt en minikonsert på paviljongen i juni. WWB er Kay Werner Hartvigsen (mikrobass), Johannes Winther Farstad (tromme og vokal) og Espen Beranek Holm (gitar og vokal).

HAGEVANDRINGAR I år var det tr edje år et m ed hagevandr ingar i kolonihagen, den siste gjekk av av stabelen i august og var kanskje den m est vellykka av alle, 35-40 stk , ei hyggeleg blanding av naboar, andr e kolonistar fr å hagane i Oslo og nokr e fr å hagen vår.

M ange hadde åpna hagane sine, nokr e også hyttene, og det var m ange ? w ow, sjå der, nei, så fint? å hør e! Stor takk til dei som stiller opp!

I juni hadde eg inviter t politikar ane i Bydelsutvalget Gam le Oslo, og fekk r espons fr å fleir e om at dei satte pr is på invitasjonen, m en ber r e ein r epr esentant fr å Venstr e hadde høve til å kom a. Ho har til gjengjeld skr ive om oss både på blogg og facebook .

Etter m itt syn er slike vandr ingar ein god m åte å pr ofiler e hagen på utad.

Vi viser fr am at vi er ein offentleg par k , tilgjengeleg for alle i sesongen, vi gir innblikk i hagen sitt liv ved å vise fr am ulike par sellar m ed alt det m angfaldet av blom ar, tr e, fr ukt, og gr ønsaker vi har, og vi gir dei utanfor por ten høve til å bli kjent m ed oss innafor.

Dette gir oss enda m eir fotfeste i nabolaget og i bydelen og i Oslo, vi tr eng alliansar og vener.

For neste sesong vil eg gjer ne ha m ed nokr e per sonar til å planlegge vandr ingane, pr aktiske ting som kaffe/vaflar /kaker,og gjer ne tips og for slag til andr e m åtar å gjer a ting på.

Eg har lyst til å gjenta invitasjonen til politikar ane, og har også planar om å lage ein felles sykkeltur fr å hagen vår via Rodeløkken til Hjem m ets kolonihager m ed omvisingar og kaffe.

Inter esser te kan m elde til m eg: kar i@kar ifolvik .com 15 Kar i Folvik , p82

Frøinnsaml ing Såing av fr ø fr a egne planter har vær t spennende å pr øve ut i år.

Tekst og foto: Stig

M est pr ydplanter, m en som alltid, tom ater er lett å få til m ed fr ø fr a egne planter.

Fr ø sam les når plantene er fer digblom str et på sensom m er eller høst. Jeg oppbevar er fr ø tør t i f.eks. kaffefilter eller konvolutter. Tom atfr ø spr er jeg bar e utover m atpapir og tør ker. Da er det bar e å skr ape de av når de skal sås. Jeg tar m ed fr øene inn i hus på vinter en og setter dem i en boks m ør kt i et skap.

Det er hyggelig å så tidlig på vår en, og se at det spir er, m en det kr ever en del plass og stell. Til spir ing br uker jeg f.eks isbokser som jeg m er ker m ed navn. Etter at fr øet er plantet i jor da og fuktet, dekker jeg boksen m ed plastfolie som hulles for å gi litt luft til spir ingen. Plastfolien gjør at det holder seg jevnt fuktig og lunt til spir ing.

Når spir ene er blitt til en viss stør r else og styr ke plantes de om i sm å potter for å få bedr e vekstvilkår. I vinduskar m en hjem m e i leiligheten kan planter for t bli høye og spinkle. De kan der for m ed for del stå noe m er kjølig for å stoppe veksten og bli kr aftige planter. Jeg har der for flyttet plantene til hytta så for t det er fr ostfr itt. Det har også vær t dager ovnen er satt på for å vær e sikker på at plantene ikke fr yser.

Tom ater har godt av en per iode m ed akklim atiser ing i hytta før de plantes ute.

I august har blom stene endelig kom m et til sin fulle r ett og pr yder par sellen. Tom atene begynner å m odnes. Sor ter som har vær t sådd og plantet m ed hell i år, m ed fr ø fr a egne planter er tom at, par adisblom st, pr ydtobakk og silkebygg.

Ragnhild (p49) sådde blodbeger og gullkosm os m ed fr ø fr a egne planter.

St ig

Ragnhild (p49) - viser fr økapsel av blodbeger

Stig (p30) - har sam let fr ø fr a silkebygg

Hanne Lene (p23) - sam ler fr ø av akeleie hos Stig 16

Huskel ist e f or f røsanking og såing: - Tør k fr øene godt - Oppbevar fr øene tør t og m ør kt, evt i fr yser - Star t m ed begr enset utvalg og m er k de godt (du tr or du husker ? ) - Sett deg inn i når fr øene skal såes og hvor dan.

M ye å finne på nettet.

- Ikke så for mye, det skal pr ikles. Dvs plantes om en og en.

- Når fr øene har spir t, ikke la de stå i dir ekte sollys. Flytt til kjøliger e plass.

- Knip gjer ne når de har kom m et seg litt.

- Aklim atiser før utplanting, dvs flytt plantene ut om dagen og inn om natten, noen dager før utplanting.

- Vær obs om vår en, noen planter sår seg både her og der, og de kan du flytte og sam le om du ønsker. Silkebygg er en vakker liten plante som er ver dt å ta var e på. Den dukker opp som sm å gr åaktige str å i nær heten av m or planten.

H anne Lene

Stig (p30) - har m ange planter fr a egne fr ø. Her par adisblom st og pr ydtobakk . Foto: Stig.

17

EPLEFEST Høst en er epl et i d. M ed u t gan gspu n k t i sel v pr odu ser t e epl er og en gam m el oppsk r i f t på epl ek ak e f r a Har dan ger er det du k et f or f est r u n dt bor det . Epl ef est k al l er v i det h er i h j em m et . Og t r adi sj on en t r o f øl ger det et epl er i m m ed f ør gaf f el en pl an t es i det saf t i ge k ak est yk k et .

Høyt, høyt, høyt i et epletr e Titter to sm å epler ned Vi r ister i tr eet så godt vi kan Ned faller eplene nam , nam , nam

Dai sys epl ek ak e En velsignet enkel og sm akfull eplekake m ed r øtter fr a en går d ved Har danger fjor den. M ed år ets hageepler blir den ekstr a saftig og god.

3 økologiske egg 2,5 dl økologisk sukker 100 g r ør ossm ør 1,5 dl økologisk m elk 4 dl økologisk hvetem el 2 ts økologisk bakepulver Saften av ½ økologisk appelsin 2-3 kor tr eiste epler, gjer ne Gr avenstein.

Ceylon kanel, r ør sukker og m andler, økologisk .

Kok opp sm ør og m elk . Avkjøl. Pisk egg og sukker til en luftig eggedosis. Tilsett det våte. Sikt i m el og bakepulver. Rør sam m en deigen. Hell r ør en i en 22 diam eter godt sm ur t for m , og stikk eplebåter i, str ø over kanel, sukker og m andelflak . Stekes på 180 gr ader, m idter ste r ille i 35-45 m in.

Kaken avkjøles på r ist. Dynk kaken m ed litt eplesaft for en ekstr a saftig kake.

Mona, parsell 39, skriver om sesongens smaker i denne faste spalten. Følg henne på bloggen www.sesongkjokkenet.no 18

Sol sikkekonkurransen

Foto: Stig

Solsikkem ålingen ble for etatt før ste skoledag slik tr adisjonen er. Kontr ollkom iteen bestående av Kim og Bjør nar tok r unden i hagen m ed m ålestav, tett fulgt av en ivr ig skar e yngr e solsikkeentusiaster og Etter stadpostens utsendte. Kår ing av vinner e ble avholdt på tr ekanten i str ålende solskinn m ed entusiasm e blant de som var tilstede.

Vandr etr ofeet ble høytidelig over br agt år ets soleklar e vinner Anna Per r y P25 ved Runa. Hur r a og gr atuler er !

RESUL TATEN E 2015: 1.

p 25: An n a Per r y

306 cm (og 282 cm ? )

2.

p 6: Gu n h il d og Tor geir

251 cm

3.

p. 9: H an n e og Tor

229 cm (og 224 cm ? )

4.

p. 32 An n -Ber ith og Lar z

228 cm

5.

p. 56 In ger H el en og Sim en 216 cm

6.

p. 81 Kar in D.

200 cm

7.

p. 55 An n e Lise og Kjel l

193 cm

8.

p. 83 M ia og Petter

162 cm

9.

p. 50 M ay-Len S ++

161 cm

10.

p.73 Eir il l og Lar s

157 cm

11.

p. 79 Ter ese W

155 cm

12.

p. 80 Liv B og Lar s

153 cm

13.

p. 3 Kim og H eidi

150 cm (jor dsk ok k ? )

14.

p.82 An n e og Kar i

146 cm

15.

p. 49 Ragn h il d H

132 cm

16.

p. 23 H an n e Len e og Sim en 102 cm

17.

p. 77 Nin a og Ragn ar

100 cm

18.

p. 74 Lasse

49 cm

M ed gr asr otandelen kan du bestem m e hva 5% av din innsats i spill hos Nor sk Tipping går til: de skal selvfølgelig gå til Etter stad kolonihage! Br uk str ekkoden hos en av Nor sk Tippings kom m insjonær er eller send SM S til 2020: <Gr asr otandelen 988192465>.

19 Det kom m er faktisk inn en del penger til hagen via dette. Takk for at du støtter !

Foto: Svein Skandfer

Kal endEr 3. OKTOber

Høstdugnad. Vann og str øm stenges, botid i hagen slutt på gr unn av huspr osjektet.

5. OKTOber Henting av hageavfall kl. 17-18.

13. OKTOber

År sm øte kl 18:30-21.

OBS: Holdes i Etter stadsletta 19.

2016: 15.apr il

Fr ist for å m elde salg av hytte

22.apr il Fr ist for søknad til vaskejobb og fellesansvar lig.

1. mai Sesongstar t - por ten åpen (kl 09-21).

23. apr il ???

Dato for vår dugnaden er ikke satt enda.

Blir kanskje 23. apr il Eivind Eivind Blechingberg Skandfer lukker porten, og vi takker for denne sesongen!

År et s k ol on i st : Ei r i l l , p78, år et s par sel l : Fr ode, p44 Etter stadposten gr atuler er m ed vel for tjente pr iser !

Redak s j onen: Hanne- Lene Sk j ek l es æt her , p. 23 Mona Tv ei t , p. 39 St ef f en Uhr e, p. 46 St i g Gj er ms t ad, p. 30 Anne C. Er i k s en ( r ed) , p. 82 Epos t adr es s e: et t er s t adpos t en@gmai l . c om

Redak s j onen i Et t er s t adpos t en oppf or dr er s må og s t or e k ol oni s t er t i l å bi dr a med s t of f . Send epos t el l er k om i nnom og s nak k med os s når v i har r edak s j ons møt e ( v i s et t er opp opps l ag på Ti t t en Tei ) .

Nes t e nummer k ommer ut på v år dugnaden.

Fr i s t f or i nnl ev er i ng av s t of f : 10. apr i l 2016.