Issuu

Etterstadposten er dessverre stengt for besøkende

Parkslirekne w Førsteskoledagsfest w Mattips w Betraktninger Solsikkekonkurranse w Boktips w Og masse mer @ @ @

Blomstring på P 58, Anne Kari og Tore

Lasse overrekker vandresolsikken til Hanne på sikkert vis. Foto: Hanne Lene p23

Høst 2020

Etterstadposten@gmail.com

Neste sommer Sesongen lakker mot slutten. Koronapandemien har styrt det meste av kolonihagelivet denne sesongen. Vi stengte hagen for eksterne fram til 1. juli, vi har avlyst loppemarked, avlyst hagevandringer, fellesdugnad og Hagelarm, stengt toaletter og mere til. I tillegg har mange kolonister, som har følt på en viss sårbarhet i epidemien, kviet seg for å oppholde seg i hagen. Kort sagt ble det lagt store begrensninger på det sosiale livet i hagen. Som rammet oss sterkt. Nå gjenstår å drømme om neste sommer og håpe at den blir av det gamle slaget, «hvor alt var så behagelig og verden var diskret» og «hvor verden lå ufarlig, langs Norges kyst et sted» Men før vi går i vinterdvale har vi et årsmøte. Det vil bli gjennomført «fysisk», men med en begrensning på oppmøtet til en representant pr. parsell. Blant sakene på årsmøtet er et forslag fra styret om å flytte tidspunktet for årsmøtet, fra høsten til et før utgangen av mars måned. Begrunnelsen for forslaget er i hovedsak at regnskapet kan avsluttes 31. desember hvert år og bli behandlet på årsmøtet. Ellers er det flere forslag, bl.a. om økning av kontingent og styrehonorar, innskjerping av parkering i driftsreglene, pris på nøkler og en del annet. Styret har i løpet av sesongen hatt fokus på prioriteringene fra vårmøtet, dvs. smittevern, oppfølging av parseller og fjerning av parkslirekne. Når det gjelder det første har vi bedt om råd fra bydelsoverlegen, fått råd og fulgt disse. Noen vil si at vi har vært for strenge og noen mener vi ikke har vært strenge nok. Uansett er vi kommet oss gjennom Covid 19 i 2020. Styret vil takke kolonistene for stor tålmodighet. Det har ikke vært enkelt for alle. Vi vet at noen kolonister har vært lite i hagen fordi de ikke har ønsket å legge press på bruken av hagen. Ingenting ser ut til å være sikkert i denne verden, men nå når det nærmer seg høst og vinter må det være lov til å håpe på at 2021 blir en helt annen sommer. Uansett. Når du engang kommer neste sommer, skal vi atter være der, drikke vin og akevitt, selge gamle lopper, lage festival, sitte rundt et bord og spise fårikål og synge gamle sanger 2

y l x

Parkslirekne

Foto: Stig Gjermstad

Styret inngikk avtale med Braathen landskapsentreprenør om sprøyting med plantevernmiddel for å fjerne parkslirekne fra de parsellene som er rammet av dette på nedreveien. Det ble gjort i august. Etter sprøyting ble den delen av parsellen som var sprøytet, avstengt i en uke. Det plantevernmiddelet som brukes, har et virkestoff (gift) som kun virker på planter, fordi det lammer et enzym som finnes i planter, men ikke i dyr og mennesker.

Graving er ikke mulig fordi røttene går så dypt. Sprøyting må muligens gjentas neste år. Dette vil fagfolkene ta seg av. Av og til må vi ty til gift, dessverre. Men nå satser vi at dette er i trygge hender. De som er interessert i å lese om Parkslirekne, finner en del om det på nettet. Det som står på siden til Plantevernleksikonet, er informativt og oppdatert.

Hagebrukskomiteet var på befaring en tid etter sprøytingen. Det som var sprøytet, ser ut til å dø. Siden vi nå har fått til et samarbeid med alle naboene på den andre siden av gjerdet, kan det se ut som at vi får bukt med problemet etter hvert.

Den fineste solsikken.

En sommer er over... - Tsinga ser lengselsfullt fram til neste sesong og sitter klar sĂĽ snart portene ĂĽpnes.

Bildet sendt inn av Liv Breines

Bildet sendt inn av Maria Wattne

Bildet sendt inn av Liv Breines

Bildet sendt inn av Liv Breines 4

Førsteskoledagsfest Tradisjonen tro ble det første skoledagsfest i år også, ingen førsteklassinger (bortsett fra første på videregående da), men Kim ordnet pølser og så kom et lass med kaker, saft og kaffe, kolonistene stiller opp som vanlig. Vi hadde fire stykker som hadde startet på nye skoler, en helt ny kolonist blant dem. Petter sto for måling av solsikkene, assistert av Eira og Hanne Lene Se resultatene i egen sak

Bilder sendt inn av Liv Breines

Fjern nedfallsfrukt, fruktmumier(sykdom) og snegleegg

ÅRSKALENDER

Plant/så bønner og erter Hekkeklipp Spyl hekken/frukttrær ved luseangep Gjødsle rosene før St.Hans Tynne årsskudd på trær Tynne frukt (for å få større og sunnere frukt) Sjekk Liljer for biller

Januar Ta inn og kirsebær eller forsythia for driving (få blomster) Beskjære druer tidlig januar, ev. sent desember Planlegge sommerens prosjekter Bestill frøkataloger Mat fuglene Februar Foryngelsesbeskjæring av hekken (fra slutten av februar fram til 15. av april) Foryngelsesbeskjæring av trær (stimulere til ny vekst) Dekk roser mot senvintersola Mat fuglene Måk snø av taket Mars Kalking av plen anbefales hver 3. til 5. år, gjerne før snøen har smeltet Beskjære prydbusker. NB! Forskjellige arter trenger forskjellig beskjæring Har du glemt å beskjære bærbuskene om høsten, ta de nå Foryngelsesbeskjæring av trær (stimulere til vekst) Steinfruktbeskjæring avsluttes 15. mars Så tomater og 2-årige vekster (inne) April Så sommerblomster og grønnsaker (inne) som trenger forkultivering Trærne (unntatt steinfrukt) kan fremdeles beskjæres frem til 15. april Luke skvallerkål før staudene vokser til. Plantene svekkes betraktelig med tidlig luking - Grav opp de hvite røttene, gjerne 25 cm dypt Del stauder og flytt planter så snart bakken er frostfri Krokus og snøklokker kan graves opp, fordeles, og plantes om etter blomstring Gjødsling av parsell, helst like før det regner, eller vann godt Mai Roser beskjæres før 17. mai, gjødsles samtidig. Nye roser plantes nå Plant ut forsådde sommerblomster og grønnsaker Så direkte utendørs (unntatt bønner og erter) Legg kompost i bed Luke alt rotugress. Røtter graves opp. La løvetann blomstre for insektene, knip frøhodet før spredning. Luke under hekken Fang og knus (røde) liljebiller.

Juni Plant/så bønner og erter Hekkeklipp. Info kommer på tavle/mail Spyl hekken/frukttrær ved luseangrep Gi rosene en siste gjødsling før St. Hans Fra St. Hans begynner sommerbeskjæring (ikke vekstfremmende), frem til 15. september - Tynne årets vekst, fjerne overflødige skudd - Tynne frukt (for å få større og sunnere frukt) Sjekk liljer for billeegg/larver på undersiden av bladene

Juli Steinfrukt beskjæres aller best rett etter høsting, frem til 1. september Bærbusker beskjæres etter høsting August Bærbusker beskjæres etter høsting Bestill blomsterløk Del og flytt vårblomstrende stauder Høst frø av sommerblomster Oktober Høstgjødsle med nitrogenfattig gjødsel (styrker røttene) Enkelte grønnsaker og sommerblomster kan med fordel såes nå Tøm krukker, rengjør dem før vannet skrus av November Dekk bedene med løv og bland i komposten om du har Fjern nedfallsfrukt og fruktmumier (pga sykdomsspredning) Let etter og fjern snegleegg. Desember Beskjær druer sent i desember, eller vent til januar Hele tiden/fortløpende Økologisk drift, ingen gift anvendes Hold hekken og nabogrensene fri for ugressrøtter

Tor og Hannes solsikke var så høy at Eira måtte stå på gardintrapp for å hjelpe Petter med målingen. Tor sørger for sikkerheten

Solsikkekonkurransen 2020 Vinnerens solsikke er den nest høyeste siden målingene startet i 2002, kun slått av Hilde og Rune på p 10 på 365 cm. Deltagelsen var bra i år, og Lasse overrakte solsikka til de glade vinnerne Hanne og Tor.

P 9 - 353 cm (hadde en til på 317 cm) P 79 - 281 cm P 32 - 279 cm P 49 - 263 cm P 87 - 251 cm P 50 - 250 cm P 86 - 224 cm Huset - 211 cm P 80 - 208 cm (den peneste solsikka i følge Petter) P 54 - 172 cm P 55 - 167 cm P 78 - 156 cm P 82 - 145 cm De glade vinnere, Tor og Hanne på p9. Bilder av Liv Breines 8

Drømmer i koronaens tid Av Liv Breines og Tore-Jarl De som kjenner meg vet at jeg er i overkant interessert i mat, ikke nødvendigvis å lage (selv om jeg gjør det også), men å spise, planlegge hva jeg skal spise, og hvor! Lese om mat, restauranter og kokker, samle på kokebøker, se kokkeprogrammer på tv og Netflix, .. ja mye dreier seg om mat i mitt liv. I korona-tiden leser jeg kokebøker, endelig landet jeg på Henriette Schønberg Erkens Store kokebok, leser så øyet blir stort og vått og glutenintoleransen blomstrer, om snitter og krutonger og sandwicher og smørbrød, og krustader, hjelpes meg! Da jeg nevnte lesestoffet for min nabo i hagen, Tore Jarl, kunne han fortelle at under krigen så leste de Schønberg Erken og drømte om hva de skulle spise når krigen var over og de kunne få tak i mat igjen. Dette har Tore-Jarl skrevet om i sin skjønnlitterære debut “Gatens gutt” fra 2014, så da måtte jeg lese den. Interessant å lese om oppvekst i en annen krise enn det vi er i nå, der sult og frykt er reelle farer og overlevelse er hovedmålet. Boka anbefales, utgitt på Bielenberg forlag, Tore Jarl har også skrevet “Roma/Sigøynere, I går, i dag, i morgen”, som kom ut i 2012, og holder nå på med sin tredje bok, kanskje vi kan få en smakebit/innblikk i neste nr av EP?

Tore Jarl holder forresten på med mange spennende ting, det skriver vi om annet sted i EP. Tilbake til Schønberg Erken og Tore Jarl, jeg spurte hvilken rett han husket spesielt som de lagde og da kom det kontant:”stek”, som de egenhendig sykla ut på landet etter og handlet på svartebørs. Stek med alt tilbehør Så jeg fant frem til Henriettes oppskrift på oksestek, her kommer beskrivelsen av måltidet jeg tror Tore Jarl drømte om og som jeg håper han fikk den gang under krigen. Oksestek med fettrand, stekt i ovn sammen med løk og champignon, stekesjyen brukes til å lage saus, her gikk jeg for brun stekesaus, den lager Henriette med smør, hvetemel, stekesky og tykk fløte, mmmmm. Til dette tar vi stuede poteter kanskje, med persille strødd over, og så gulrøtter, glaserte gulrøtter. Oppskjærte gulerøtter kokt i vann tilsatt salt, sukker og smør. Hva tror du Tore-Jarl, hørtes det ut som et måltid du drømte om?

Fjerne lim fra glass Av Eirill Se, se, se- det virker! Det må være flere enn meg, som har tatt vare på flotte glass, som skal brukes til sylting. Å fjerne etiketter av papir eller plast, går fint. Men så sitter det ofte igjen lim. Enkelte glass kan være helt innsausa i lim- skikkelig klissete lim. Jeg vil ikke bruke løsemidler på glass jeg skal ha mat i. Mulig at neglelakkfjerner eller plasterfjerner eller liknende vil ta limet. Men, altså, det er ikke aktuelt å bruke. Et sted hørte jeg at majones ville løse opp lim på glass. Jeg forsøkte. Det funker ikke. Så kom jeg på at jeg bruker matolje for å rengjøre hender hvis jeg har sølt med oljemaling. Kanskje olje kunne være nøkkelen her. Jeg dynka tørkepapir med en skvett olje og strødde på cirka en teskje bakepulver, for det er fint skuremiddel. Og jammen meg! På et øyeblikk ble glasser med de verste limrestene skinnende rent. Lykke i et lite kjøkken.

Hei fra Parsell 66

Som sagt. John Larsen, født i -60, så jeg runda 60 i år. Parsell 66 kom til meg! Nå er jeg trygdet, men mesteparten av livet har jeg fått mat på bordet av å være drosjeeier. Her hos oss er jo de minste hyttene, men de ligger så absolutt på den beste plassen i byen.

Særlig hyggelig for meg som har bodd 35 år vestpå, de siste 30 i Vækerøveien hvor jeg er ellers. Planter og hage og hagestell blir et nytt kapittel jeg ser fram til. Det er fint med grønt, men liker egentlig mye farger. Jeg får legge sten på sten, det

pleier å bli greit til slutt. Selvfølgelig også glad for et godt råd på veien!

P. 11 vinner kryssordkonkurransen Den heldige vinneren av kryssordkonkurransen var Ylva, nyinnflyttet på p11. Hun ble veldig glad for boken “Dyrkuing i pallekarm”, også fordi hun vanligvis ikke vinner noe! Dette er nok bare begynnelsen Ylva, husk å lever inn Lotto-tallene!

Foto: Liv Breines

Da Norge var under lockdown og vi holdt på med hjemmeskole var en av leksene til William at han skulle så noen frø. Hva elevene skulle så kunne de velge selv og William valgte mais. Han skrev mais på tomme dorullkjerner, fylte de med jord og la frøene oppi. Det tok ikke lang tid før det begynte å spire og de små plantene ble etterhvert plassert i en pallekarm langs hytteveggen i kolonihagen. Hele sommeren har han vannet og fulgt spent med når det sakte men sikkert begynte å utvikle seg små kolber langs stammen på plantene. Utrolig gøy og kunne være med på å høste, rense og spise helt fersk og søt egendyrka mais første året som kolonister i hagen! Parsell 11

En annen dugnad.

På våren er det alltid fint å møte opptinte planeter og kolonister som popper frem og man vet man har en deilig lang sommer foran seg i kolonihagen. Det er god stemning. Men, denne sommeren ble jo litt annerledes en vanlig i Etterstad kolonihage. Det ble ikke loppemarked, høstfest, Hagelarm, arrangementer på huset, eller ordinær vårdugnad. Det ble en annen dugnad. Styret fikk helt nye oppgaver og måtte bli smittevernansvarlige. Det var nok ikke så lett å ha et så stort ansvar som plutselig handlet om helse og ikke planter og naboskapet. Det var mange som hadde meninger om smittevern, og det speiler nok samfunnet generelt, men jeg syns vi klarte oss veldig bra. Vi har heldigvis mange meninger om smått og stort og da er det fint å vite at man kan lett formidle dette. Vi må bare huske å gjøre det på riktig måte i rett kanal, slik at vi kan fortsette å skape gode minner i et felleskap vi alle har ansvar for. Samtidig føltes det litt ekstra fint å kunne ta en pause i hagen denne sesongen. Kanskje vi var litt depriverte på nye fjes etter måneder med en asosial tilværelse, og det å kunne ta en prat med naboen over hekken og grave seg litt ned i jorda føltes ekstra godt. Til tross for nummererte toaletter, sprayflasker og en port som levde et litt ambivalent liv virket det nesten som normalt i hagen. Og var ikke mange litt ekstra blide og hyggelige? Det føltes slik. Jeg er stolt og heldig som kan være en del av et så fint felleskap og jeg syns vi bidro så godt vi kunne til en «annen dugnad» i år. Er det noe vi er gode på er det vel dugnader. Så ønsker jeg å gi en ekstra takk til styret for at de gjorde så godt de kunne i en vanskelig tid.

av Maria P. 59

å 15

Betraktninger Av Eirill

At man kan føle seg så rik! Føle seg som verdens heldigste. Å ha et digert område midt i Oslo nesten helt for seg selv. Når man egentlig hadde tenkt å flytte hjem til leiligheten, men ikke gidder. Eller orker å pakke sammen og ned. Og ikke helt skjønner hvordan det vil være å ha 41 trinn ned for å komme ut. Her er det bare en granittblokk som vipper lett før vi har gress under føttene. Så stille her. Bare en motorsykkel i alt for stor fart ut av Vålerengatunellen. Den høres merkelig godt. Suset fra toget. Og en av de siste pærene som hang høyest oppe i treet. Den traff metallokket på gjødseldunken. Pang! Den store bjørka i Etterstadgata skygger for ettermiddagssola. Det er seint i sesongen og bjørka har blitt større og sola går lavt nå. Med kikkerten ser jeg at det faktisk er en flokk stær som har landa i treet. Noen troster kommer til. Svarte og grå. En ringdue og ei kråke blir sittende tunge på tynne greiner. En grønnfink lander helt i toppen, og da letter stæren. De flyr en runde og kommer tilbake. Og da synger de. Alle sammen. I hytta lukter det eplesidereddik, nellik, kanel og ingefær. Det overdøver duften av eple, pære og gresskar. Jeg har kokt og sølt. Og brukt mye sukker. Jeg synes av og til det kan gå med vel mye sukker. Det kan bli litt for søtt. Det blir alt for søtt, egentlig. Selv dørhåndtaket på utsida av hytta er klissete. Jeg vil ikke at tastatur og skjerm skal bli seigt av sukker. Jeg vil ikke sylte mer i år.

b 16

Jeg har tre knallrøde tomater. Jeg har spist fem. En sort som ikke er en sort fordi den har kryssa seg frem gjennom flere år. Det er alltid spennende å se hvordan årets tomater blir. Én plante kan få biffaktige, litt flate store tomater. Den andre perfekte trillrunde, middels store. Men alltid søte.

Masse smak, dypt gjennomfarga røde. Jeg var tidlig ute med å så tomater i vår. Det kunne blitt en skikkelig bra tomatsesong. Flotte små planter under fancy plantelys og greier. Hadde jeg bare giddet å plante dem om i større potter! I stedet overlevde de i alt for lite jord. Da jeg planta dem ut i Hagen, var de hardt pressa og lite fornøyde, som rimelig var, og de tok seg aldri riktig opp igjen. Når jeg henter inn de to siste tomatene, er årets avling fra fem planter oppi fjorten tomater- inkludert de fire jeg så raust ga bort. Etter omtrent 20 år i kolonihagen, er jeg ganske sjokkert over hvor utrolig lite jeg har kunnet høste fra det jeg har sådd i år. Selv solsikkene bare forsvant. Det samme gjorde de få bønnene som spirte. Borte vekk. Erter og bønner som ble lagt i bløt før de ble satt i potter, slik at plantene skulle bli kraftige og fine før de ble satt ut på voksestedet sitt. Ingenting. Rødbeter og sirkelbeter sådd i flotte rader. Der dukka det opp én stykk sirkelbete da jeg løfta opp den franske estragonen, som hadde lagt seg ned. Hva skal jeg egentlig med en hel busk med fransk estragon, tro? Den trives i alle fall. Jeg lover herved meg selv at alle gamle frø skal kastes før neste sesong. Og at tomatplantene skal få bedre stell i 2021. Og at jeg kanskje skal male ferdig døra. Vi får se. Nå er det blå måne. Det er blue moon. Da passer det fint å gå bort til biblioteket og hente seg en ny bok. I måneskinnet. Vårt fantastiske bibliotek, som det er så lett å finne frem i takket være våre egne bibliotekarer. Døgnåpent! Jeg vet det finnes et godt utvalg flotte hagebøker der. Der er det mye å lære. Men i kveld blir det krim. Og kanskje jeg blir litt redd når det banker på ruta midt i mørke natta. Men da er det bare pipeholurtens lange armer som deiser mot det skjøre glasset i vinden. Tror jeg.

Vannrett

Loddrett

1 Kortreist musikkfestival 7 Elv på dansk 8 Myldrer 9 3,14 10 Eksisterer 11 Klatrende dyr 12 Kald dessert 13 Trekkspill 15 Europamesterskap 16 Strøm (fork) 17 Kommende plante 19 Hårete hud 21 Nederste del av plante 22 Ikke utenfor 23 Myldre 24 Infinitivsmerke 25 Frivillig fellesarbeid

1 Små hus (flertall) 2 Flatemål 3 Diplomatisk kolonist/Norrønt for spyd 4 Finnes 5 Sydfrukt 6 Fødselssmerter 7 Viktig årlig forsamling 10 Ikke 11 Aristokrati 14 Hvis, dersom 17 Glede 18 Padler 20 Struts

Svarfrist 31.10.2020 i postkassa parsell 63. 18

Bøker

Oslove: boktips til alle som er glade i Oslo Barnas Oslove - de aller beste tingene å finne på med barn i Oslo

Hold pusten for lang tittel: «Barnas Oslove – de aller beste tingene å finne på med barn i Oslo». Ikke gåturer denne gang, altså. Men det aller GØYESTE å gjøre i Oslo. Det er ganske mange ting. Sikkert over hundre. Kanskje tusen millioner ting! Dette skriver #stakkarsoss (som har hatt utstilling på Hagelarm) på Instagram. Hanna Norberg er forfatter, frilansjournalist og Oslopatriot. Sammen med Aina Kristiansen driver hun https:// www.instagram.com/stakkarsoss/ med bilder fra Oslo. I 2015 fikk de to Oslo bys kunstnerpris for bloggen, og bildene dannet utgangspunkt for en populær utstilling på DoGa. Hanna Norberg ble nominert til «Årets Osloborger» i 2015. «Barnas OSLOVE» er ny i år. Dette er boka for alle småbarnsfamilier som lurer på hva de skal finne på i helgen, i ferien eller en helt vanlig hverdag. Hva kan vi finne på med barn i Oslo? er en av de tingene vi nordmenn googler oftest. Oslos nyttigste bok gir deg svaret! Oslo bugner av tilbud til barn og unge, og nå er alt det morsomme og spennende hovedstaden har å by på samlet i en oversiktlig bok med massevis av inspirerende bilder. Få tips til inne- og uteaktiviteter til enhver anledning, vær og pris. Og har du ikke fått med deg den første boka «Oslove. De aller beste gåturene» må vi bare anbefale denne også. Denne ble gitt ut første gang i 2017, men har kommet i heftet utgave i år. Boka inneholder 55 inspirerende forslag til konkrete turer på kryss og tvers i Oslo. Her er korte og lange turer, noen med utsikt, noen langs en elv, gjennom en park, på sti og grusvei, i marka, ved sjøen, rundt et badevann. Både østkanten, vestkanten og sentrum er med, og her er tips for den arkitekturinteresserte, for barnefamilien og for den sultne. Ta T-banen og gå av et sted du aldri har stoppet før, eller gå en omvei gjennom et ukjent smug i sentrum. Boka lar deg garantert oppdage nye perler. Hvert turforslag har kart med avmerket rute samt beskrivelse av hvor krevende eller lett turen er. Boka er rikt illustrert med foto av Charlotte Wiig. 19

Lag en morsom værstasjon! Hva med å lage en værstasjon til parsellen? Den er kanskje mer morsom en praktisk, men... Den enkleste versjonen er en plankebit og snor, men her er det bare fantasien som setter stopper. Bruk f.eks hobbymaling til det materialet du velger og husk at det bør være til utendørsbruk og det kan være lurt å lakke over til slutt med klarlakk. Vi har laget et par skisseforslag, en med sten og en med bare snor. Like morsomme begge to!

Parkslirekne som mat? Vår, for tiden, største fiende. Store, fæle og ikke minst slemme parkslirekne. Vokser og sprer seg, over alt som et slags ugress. Fysj.

Likevel kunne man finne den på menyen på den ultrahippe hipster-restauranten Bar Brutus på Tøyen i sommer. Rett neddi gata som vi sier her på østkanten. I Eiriks Gate 2 serverte man altså parklirekne. Skal vår største fiende plutselig vise seg å være en gourmetingrediens? Etterstadposten inviterte derfor seg selv til Brutus for en liten smakebit. I den gode smaks tjeneste som en viss kjøkkenbutikk i Oslo også har som slagord. De kjente kritikerne “Luke” og “Plikt” sendes ut for å smake. Vi blir møtt i døra med smil og tatoveringer. Det lukter… naturlig og på det åpne kjøkkenet holder to kokker på i et rolig tempo, perfekt tempo vil vi si. Vi bestiller en liten tallerken grilla parkslirekne med rabarbra og spinat og et glass Mold eplesider. Denne får vi spandert av huset selvfølgelig. For vi er ikke hvemsomhelst vi fra Etterstad heller. Vi har nemlig levert epler til Brutus i flere år, og de har laget en flott sider under navner “Mold” med våre epler som kan kjøpes på polet. Parkslireknen blir grilla på den store grønne eggeformede grillen utenfor lokalet. Etterstadposten koser seg, vitne til at en plante med svært høy økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper får som fortjent. Brenning er nemlig en lettvint måte å kvitte seg med parkslireknen. For det er ikke hvilken som helst oppgave Brutus har tatt på seg heller, Parkslireknen kan ikke gå i vanlig grønn pose og man må passe på at ikke er med på spredningen gjennom hele produksjonen, fra plukking til søppelkasse.

Foto: Alfred Holmen & Bar Brutus Retten blir servert med en flott spinatpuré og syrlige syltede rabarbara. Parkslireknen kan minne opp asparges, bittersøt, gressete smak. Retten er veldig god. “Plikt” syntes at den litt fete spinatpurén gir hele retten et flott løft. Vi spiser og drikker opp alt. “Luke” merker at adrenalinet pumper, vi har nettopp spist en svært farlig plante. Og vi må dessverre gi Parkslireknen, denne fæle planten, en ordentlig tommel opp. Trikset er visst å plukke de unge skuddene, men vær forsiktig. Dette skal enten i magen eller brennes. Som vår egen versjon av den dødelig giftige japanske kulefisken “Fugu” som brukes i gourmetsushi. Bare denne ikke er direkte giftig for mennesker, men er mer farlig på en indirekte måte. Og det er jo egentlig den verste måten.

Jambalaya Jambalaya er en kreolsk risrett med røtter fra både det franske og det spanske kjøkkenet. Alt lages i samme gryte, og får kose seg på varmen mens du rydder opp etter deg.

Fres baconet i en stekepanne et par minutter og tilsett deretter pølsebitene. La det surre til pølsene tar litt farge. Fres deretter kyllingen på samme måte, til den tar litt farge, og legg til side. Ha løken i en vid gryte og la den surre i litt smør eller olje til den er blank og myk. Tilsett hvitløk og chili og la det surre med, og tilsett deretter paprika, stangselleri, ris, paprikapulver og litt chilipulver. La det surre et par minutter og tilsett hermetiske tomater, tomatpuré, kyllingkraft og timian. La det hele få et oppkok og ha oppi baconet, pølse- og kyllingbitene.

150 g bacon, i biter 250 g krydret pølse (f.eks chorizo eller bratwurst) i biter 4 kyllingfileter, delt i 3-4 biter 1 stor løk, grovhakket 3 hvitløksfedd, finhakket 1/2-1 rød chili, finhakket 2 stilker stangselleri, i biter 1 grønn paprika, i biter 1 rød paprika, i biter 1 gul paprika, i biter 2-2 1/2 ts paprikapulver ca. 1/4 ts chilipulver (etter egen smak) 1 ss frisk timian, finhakket (eller 1 ts tørket timian) 1 boks hermetiske tomater, hakket 1-2 ss tomatpuré 3 1/2 dl kyllingkraft 250 g risottoris salt og pepper (etter egen smak) 1/2 sitron, press ut saften 150 g rensede reker Sitronbåter og frisk timian til pynt

Sett på lokk og la det trekke på lav temperatur (skal ikke koke) til risen er ferdig, etter ca. 25-30 minutter. Smak til med salt pepper og sitronsaft, og eventuelt mer paprikapulver eller chilipulver. Fordel rekene over retten, pynt gjerne med frisk timian og sitronbåter, og server umiddelbart med godt brød som tilbehør. Oppskriften er hentet fra Trines mat av Trine Sandberg

Oppskriften er hentet fra Trines mat av Trine Sandberg

Epleterte med vaniljefyll 10-12 kakestykker. Ca. 1 time (+ hviletid for paideigen) Høsten er perfekt for eplekakekos - her er en deilig epleterte med vaniljefyll og et hint av sitron!

Tertebunn: 300 g hvetemel 200 g smør 100 g melis 1 egg, sammenvispet Eplefyll: 4-5 røde epler, i tynne båter 2 ss sukker 1 ss kanel 1-2 ss smør Vaniljefyll: 2 dl crème fraiche 2 egg 1/2 dl sukker 1 vaniljestang, frøene (eller 1 ts ekte vaniljesukker) skall av 1/2 sitron 2 ss sitronsaft + litt revet sitronskall 1 pai- eller kakeform, ca. 24 cm.

Oppskriften er hentet fra Trines mat av Trine Sandberg Begynn med tertebunnen: Smuldre mel, melis og smør med hendene, eller bruk kjøkkenmaskin. Tilsett egget og rør det godt inn, til du får en myk og litt fast deig. Form en avlang pølse som er omtrent like lang som formen du skal benytte, og pakk deigen inn i plastfolie. Legg deigen i kjøleskapet og la den hvile i minst 1 time (eventuelt over natten). Skjær tynne, jevne skiver av deigpølsen (på langs) og dekk bunn og kanter i en smurt og strødd form. Om du heller foretrekker å kjevle ut deigen, gjør du det - men denne metoden sparer deg for en klissete kjøkkenbenk. Prikk deretter bunnen med gaffel. Forstek tertebunnen ved ca. 200 grader i ca. 15 minutter, til tertebunnen er gyllen i kantene. La tertebunnen avkjøles i ca. 15 minutter.

Mens tertebunnen står til avkjøling, vasker du eplene og fjerner kjernehusene. Skjær eplene i tynne båter. Smelt smøret i en stekepanne, og stek eplebåtene sammen med sukker og kanel i noen minutter til de er myke. La eplebåtene avkjøles noen minutter, ha dem deretter oppi terteskallet. Vips sammen egg, crème fraiche, sukker og vaniljestang. Smak til med sitronsaft og litt revet sitronskall. Hell blandingen over eplene. Stek kaken ferdig ved 200 grader (midt i ovnen på vanlig over- og undervarme) til vaniljefyllet har stivnet, ca. 25-30 minutter. Avkjøl kaken og server den gjerne lun med en god vaniljeis som tilbehør. Den smaker også veldig godt dagen etter, men la den gjerne stå litt i romtemperatur før servering. Oppskriften er hentet fra Trines mat av Trine Sandberg 23

Faste datoer hvert år

2020

Kalender Vårdugnad 25. april Henting av hageavfall: Mandag 25. mai Vårmøte: Onsdag 3. juni kl 18.30 Henting av hageavfall: Mandag 15. juni Loppemarked Utsatt Henting av hageavfall: Mandag 3. august Hagelarm 15. august Avlyst Henting av hageavfall: Mandag 31. august Henting av hageavfall: Mandag 28. september Høstdugnad 17. oktober Årsmøte 21. oktober 1 . april: botid start (porten skal fortsatt være låst) 15. april: frist salg av hytte 1. mai: sesongstart (porten åpen 9-21) 1.juni: høysesong start 15. august: frist salg av hytte 15. august: frist søknad vinterbo 1. september: høysesong slutt 31. oktober: botid slutt

Styret: Leder: Knut Johansen, p28 Kasserer: Heidi Pegill Haugstad, p24 Ann Berit Hultin, p32 Rolf-Vidar Wraal Johansen p14 Hans Martin Vikdal, p75 Anna Sigurdadottir, p1 Ciel Udbjørg, p15

Etterstadpostens Redaksjon Liv Breines Alfred Holmen Tore Jarl Bielenberg Maria Therese Haug Marianne Elisabeth Ebeltoft

Postadresse: Etterstad kolonihager Postboks 2887 Tøyen 0608 OSLO Org.nr. 988192465

ubd

E-post til styret etterstad.kolonihager@gmail.com