Issuu

ETTERSTADPOSTEN

Etterstad kolonihager

Etablert 1908

april 2014

HAGEBRUKSKOMITEENS VÅR OG SOMMERTIPS!

KOLONIHAGER I BERLIN! er de så ulike våre?

Tiss mer i hagen!

HAGELARM 2014!

ÅRETS KOLONIST OG ÅRETS PARSELL 2013

KARI`S SPALTE! Velkomne til ny Etterstadsesong! Det er tidleg vår i år og eg gler meg til å ta ettermiddagsluren i hammocken mens fuglane kvitrar og nabokatta Tsinga boltrar seg på taket! Styret har ikkje fått melding om innbrot i år, hurra! Kanskje det hjelper med hagens vinterbuarar som fungerer som vaktmestre? Vi står framfor ein spanande sesong med mykje på gang. Blir det rehabilitering eller utbygging av Huset? Kva inneber det at Byantikvaren kjem inn og registrerer enkelthytter på den gule bevaringslista? Meir om husgruppas arbeid skriv Jo om ein annan stad i bladet, og kva Byantikvaren vil si til oss får du vite på vårmøtet torsdag 22 mai kl.18. Vi har også fått i gang ein leikeplasskomite som skal koma med forslag til utbetringar. Oslokretsen skal sette ned ein komite som skal jobbe for bevaring av kolonihagane i Oslo og for å få ny leiekontrakt med Oslo kommune i 2025, eg oppfordrar alle til å bidra med idear og forslag. I sesongen fungerer hagen vår som ein offentleg park, og i år blir det omvisingar 3. juni, 1. juli og 5. august. Hvis du vil vise fram hagen din desse dagane er det kjempefint om du sier frå til underteikna! Ein liten kafe skal vi også ha, så hagens berømte kaker er kjærkomne! Av interne arrangement har det allerede kome melding om at den populære quizzen held fram og dei vekentlege” åpen hage”-treffa på fellesarbeidsdagen. Meir info kjem. Eg har lyst til å koma med nokre ord om den enkeltes innsats i hagen: DU ER VIKTIG! Vi er eit samfunn i miniatyr og er avhengig av den enkelte for at alt skal gå rundt. Si ja når du blir spurt om å sitte i ein komite og meld deg til innsats på det eine eller det andre området, du er SÅ velkomen! Da treffast vi på vårdugnaden lørdag 26 april kl.11! Det ryktes om skikkeleg heimelaga suppe! Kari

INFORMASJON OM VÅRMØTET Det innkalles med dette til Vårmøte i Etterstad kolonihager torsdag 22. mai 2014 klokka 18.00-21.00 i felleshuset. Møt opp og velkommen! 18.00 Byantikvaren i Oslo informerer og svarer på spørsmål om registrering av hyttene på gul liste 19.00 Vårmøtet

Dagsorden 1. Åpning og konstituering 2. Valg av dirigent, referent(er), tellekorps og to medlemmer til å underskrive protokoll 3. Vedta pris for leie av felleshuset 4. Budsjett 5. Virksomhet for sesongen 6. Fellesarbeidsansvarlig, Styret orienterer 7. Rengjøringshjelp til vask av sanitæranlegg, Styret ori enterer 8. Husgruppa orienterer om sitt arbeid 9. Innkomne forslag 10. Valg av: Festkomité, Loppekomité, Hagebrukskomité, Redaksjonskomité Etterstadposten, evt. ad hoc eller kortvarige komiteer.

Frist Innkomne forslag må være Styret i hende innen torsdag 15. mai 2014. E-post: etterstad.kolonihager@gmail.com

Vedtektsendringer vedtatt på Årsmøtet 2013 For at ting skal fungere best mulig i hagen vår reviderer vi vedtektene våre etter hvert som vi ser at det trengs mer eller mindre regler, eller at reglene vi har bør endres. En vedtektsendring vi ble enige om på Årsmøtet 2013, og som det er verdt å minne om, er at det ble vedtatt et forbud i vedtektenes § 17.3 mot å bygge faste treplattinger. I tillegg ble årskontingenten hevet til 6000 kroner.

MALING AV PORTER

VELKOMMEN TIL VÅRDUGNAD!

Portene inn til hver enkelt parsell trenger en oppgradering.

Lørdag den 26. april fra 1100-1500 skal hagen klargjøres for sesongen.

Portene våre trenger en liten oppgradering, styret ønsker at arbeidet gjøres innen 17. mai, og vil bli fulgt opp når Driftskomiteen går sin første runde for sesongen. Så derfor - kjøp en boks med metallmaling og ta kosten fatt. Puss litt først, det er bestandig lurt å få vekk det løse før dere tar penselen fatt. Kanskje du gjør det samtidig med naboen? Det er ofte litt triveligere når vi kan skravle litt med naboen samtidig. Lykke til!!!!

Det vil bli arbeidsoppgaver for alle, matservering og tid til hyggelig prat innimellom! Styret vil sørge for å spre litt info om ymse.. Det er viktig at alle kommer den dagen da vannet blir slått på, det kan ha oppstått skader i løpet av vinteren. Hvis du absolutt ikke har mulighet til å komme bør du alliere deg med en nabo. Det vil komme containere, og det er viktig at hver enkelt følger instrukser for hva som kan kastes hvor, og når det kan kastes. Vi er en miljøbevisst kolonihage og ønsker å opptre deretter. Husk at tiden som er satt av til dugnaden SKAL brukes til felles arbeid for Kolonihagen / på kolonihagens fellesområder. Arbeid på egen parsell kan gjøres før og etter dugnaden. Mer info om vårdugnaden kommer etter hvert i egen mail, og som oppslag på Titten Tei, så følg med…… Det ryktes at suppa i år kan bli av den hjemmelaga sorten…..

Hageavfall Vi er så heldige at ordningen med henting av hageavfall blir videreført. I år blir avfallet hentet: lørdag 3. mai 9-11, mandag 2. juni 17-18, mandag 7. juli 17-18, mandag 4. august 17-18, mandag 1. september 17-18 og mandag 6. oktober 17-18

NB! Har du husket å skifte batteri i brannvarsleren?

Styret

mer bærekraftig, gir mer næring, variasjon og forventninger knyttet til tradisjon og gode matopplevelser. Spesielt ikke når denne mammaen var for sent ute med å fylle fryseren med bær i fjor sommer. Det skal hun gjøre noe med i år. Nå som en ny hagesesong står for døren øker nysjerrigheten min for hvordan dere medkolonister lever og spiser `utenom sesong`. Hvordan tar dere vare på hagens skatter inn i den kalde årstiden? Er dere bevisste på hva som er i sesong til enhver tid? Klarer dere å styre unna fristelsen for importerte jordbær i februar? Og hvordan lever dere i `sesongen`: hva serveres og fortæres rundt omkring på de 88 hagebord? Hva sår og høster dere av frukt og grønt i denne perioden? Er det noen som bevisst lever av det hagen har å by på? Hvordan skaffer dere ellers maten? Besøker dere gårder, markeder og spesialbutikker, eller er det korteste vei til Kiwi? Jeg har lyst til å lære mer så om det er noen som er interessert i å slå av en (mat)prat så hadde jeg syntes at det var veldig kjekt om dere stakk innom oss i løpet av sesongen. Og besøk gjerne bloggen min www.sesongkjokkenet.no hvor jeg deler matopplevelser fra de ulike årstider. God matlyst! Det er februar, og jeg er på matbutikken med Billy. Ute er det nysnø, minusgrader og solen har vi ikke sett siden..? I fruktdisken ligger meloner, jordbær og blåbær. Det er sommer inne og vinter ute. Spørsmålene kommer på rekke og rad fra en vitebegjærlig gutt: “Hva er det grønne, runde der, mamma”? “Det er vannmelon”, svarer jeg. “Kan vi spise det nå”, spør han. “Ja, det kan vi, men vil du vite en ting”? spør jeg. “Ja”, svarer han. “De smaker aller best på sommeren. Da bruker vi å spise de iskalde på stranden”. Billy nikker bekreftende før han i det neste øyeblikk oppdager både jordbær og blåbær på en gang. “Se, mamma”! “Ja, se der”, nikker jeg. Da jeg var liten hørte jordbær og blåbær sommeren til.. Det var nesten som høytid når de første norske jordbærene kom på bordet. Og så passet mor på å fryse ned bær slik at vi kunne spise deilige og sunne bær resten av året. Jeg kjenner at jeg blir litt nostalgisk der jeg står, men kommer fort tilbake til virkeligheten: Billy vil ha blåbær til dessert! Det er ikke lett å forklare en liten gutt om mammas matfilosofi: at mat i naturlig sesong smaker bedre, er

Teskt og foto: Mona p. 39

Skvaller!Skvaller..

Ser det sånn ut hos deg nå ? Ja vi tenkte nok det. For noe av det første som blir grønt om våren er – gjett – skvallerkålen! Det er nesten så en blir glad for å se de små grønne bladene som titter opp av mørk jord. De ser riktig uskyldige ut på denne tiden av året. Men sjansen er rimelig stor for at har du det ene, så har du også det andre -nemlig det avsindig intrikate nettet av hvite røtter. Du finner dem like under jordoverflaten og 20-30 cm nedover. Har de fått ligge urørt i mange år ligner de en klump med spagetti. Bortsett fra at det ikke er en klump men et nett som strekker seg over til naboen og tilbake igjen. Ingen «eier» en skvallerkålplante. Det er felles kamp. Den gode nyheten er at akkurat nå(!) er det en fryd å kvitte seg med den. Jorda er løs og fuktig og du kommer veldig godt til mellom stauder og annen pryd. Vi anbefaler et greip. Da får du opp røttene meter for meter. Løsne godt på jorda før du begynner å hale og dra i røttene. Enhver liten rotbit er en ny plante. Det er ikke vanskelig å luke skvallerkål, men det er en jobb som må gjøres hver vår (og helst hver høst). Gjør du det så kan du slappe av hele sommeren. Gled deg! Hagebrukskomiteen Aegopodium podagraria

Hagebrukskomiteen

foto: Eirill Kristiansen

Gode og dårlige naboer i kjøkkenhagen Som ellers i verden, er det noen som trives bedre sammen enn andre når de skal leve tett på hverandre. Dette gjelder også plantene i kjøkkenhagen. Noen har sikkert erfart at de for eksempel fikk kjempefine tomater det ene året, for så å ha dårlige planter året etter. Dette til tross for at de stod like lunt og fint, og at de fikk godt med vann og næring begge årene. Da kan det hende at de hadde forskjellige planter tett ved siden av seg. Tomater trives blant annet ikke sammen med agurk, erter eller poteter, mens rødbeter, spinat, salat og reddiker er gode naboer for tomaten. Løk og hvitløk bør ikke plantes tett opptil bønner, erter eller kål. Salat og persille er heller ikke gode venner. Lista er lang, og det kan bli mye å holde styr på, alt for mye, kanskje. Og siden vi har bitte små hageflekker, er

det en utfordring å følge en slik liste (søk på samplanting i kjøkkenhagen eller gode naboer i kjøkkenhagen hvis du vil lese mer). Et tips er å så ringblomst eller tagetes mellom grønnsakene, da skjermer disse mellom sortene, bekjemper skadedyr, ser vakre ut, kan spises (enkelte tagetessorter skal ikke spises). Vær oppmerksom på at snegler er glad i tagetes. Dill kan være vanskelig å få til. Det er irriterende, for den er så anvendelig og vakker. Et triks skal være å slenge dillfrø rundt om kring i blomsterbed og kjøkkenhage. Bare kast en neve frø over skulderen, så kommer planter opp der de trives best. Alle planter liker å stå ved siden av dill, og den er i tillegg vekstfremmende for andre planter.

Hagebrukskomiteen Brunsneglesesong i hagen

Det kommer vel ikke akkurat som noen bombe, den milde vinteren i Oslo har garantert gjort at flere brunsnegler enn vanlig har overlevd. Det er godt mulig vi må være forberedt på en invasjon. Og vi kan like godt prøve å se sommeren for oss; skliende rundt i disse grusomt ekle og fullstendig unyttige, slimete krekene. Da kan det hende at vi alle klarer å mobilisere vilje til å gå på jakt, gjennom hele sesongen. Nå som våren er her, er vi mange som gleder oss til å komme i gang på parsellene våre. I år bør alle tenke på brunsneglen når de gjør parsellen vårfin. Rydd bort rusk og rask, se under mose, blader og løv, løft på steiner, snu krukker, titt under steder der det finnes hulrom (under plattinger og i steinmurer), gå gjennom kompostbingen, se på skyggefulle og mørke steder, hele tiden på leting etter snegler; det være seg voksne snegler, deres barn, barnebarn eller de melkehvite eggene. Det blir viktig å fortsette kampen mot sneglene helt til vi forlater Hagen til høsten. Prøv å holde parsellen så ryddig som mulig. Det er lurt å lete etter snegler på planter, ofte sitter de der og spiser, midt på blanke formiddagen til og med! Bruk øynene godt når du graver i jorda, flytter planter eller luker, egg ligger gjerne i hulrom i jorda. Sjekk jord og røtter for egg og snegler når du kjøper eller får planter. Sneglene elsker langt gress, så det er flott hvis gresset kan holdes noenlunde lavt. Hvis/når noen finner brunsnegler eller egg, må de gjerne rapportere det til hagebrukskomiteen. Det kan være interessant å følge med på sneglebestanden i alle Hagens kriker og kroker.

Pioner

Mange parseller prydes av vakre pioner fra mai til juni. Pioner har vært en høyt skattet hageplante i lange tider, og med god grunn, med sine store vakre blomsterhoder, fylte eller enkle, og i mange fargenyanser. Siden disse hodene i tillegg til å være vakre, er svært tunge for de lange, tynne stilkene, trenger de oppbinding. Et supertriks er å sette ned støtteinnretninger til plantene tidlig. Da kan stilkene få vokse gjennom plantestøtta, og få en vakker og naturlig vekst. Det går an å lage smarte plantestøtter selv, Anna på parsell 1 har et alldeles nydelig eksemplar, eller de kan kjøpes. Det er uansett lurt å unngå og skvise stilkene sammen når plantene har blitt høye. Pioner liker næringsrik jord, og gjerne en liten porsjon kalk også. Men husdyrgjødsel skal de ikke ha. Det kan føre til soppsykdom på plantene, så unngå kukompost og kyllinggjødsel på pionene. Litt kompost kan derimot gjerne blandes forsiktig ned i jorda rundt pionene, og strø gjerne gressklipp rundt plantene i ny og ne.

Økologisk grønnsakdyrkekurs

I fjor vår gikk en del av oss på økologisk grønnsakdyrkekurs og vi var veldig ivrige og fulle av planer for bugnende bed og selvdyrket supermat! Men hvordan gikk det?? Kom vi i det hele tatt igang? Selv fikk jeg verdens beste tomater! Godt hjulpet av Stigs planter og en suveren sommer. Og det var det. Men jeg er likevel fornøyd - for jeg fikk plassert ett høybed bestående av 3 pallkarmer og fyllt med egen kompostjord. Nå har jeg kjøpt grønnsakfrø og gleder meg veldig til å komme igang! Kanskje får jeg til å sette opp ett høybed til i år... Send Etterstadposten noen ord om dine erfaringer og ambisjoner – små eller store – så får vi en kickstart når sesongen plutselig er i gang til påske! Urealistiske drømmer er også inspirerende! Hagebrukskomiteen

EK - fotballag Hvilke forhåpninger hadde du til spillerne? Jeg hadde ingen forhåpninger i det hele tatt. Jeg valgte å gå inn med et åpent sinn… Hva vil du si om utviklingen av spillerne? Den har faktisk vært enorm, særlig etter at vi byttet ball. Det ble mye hytt og pine med den gamle ballen som spratt så fælt. Alle ble mye mer tekniske når vi tok i bruk futsalballen. (Den spretter ikke så mye). Hva har vært mest overraskende? Det mest overraskende er jo all gråsteinen som har blitt til gull i løpet av denne perioden. Hva er målsetningen videre? At vi skal bli enda bedre og få med flere kolonister med på laget. Til slutt, noen avsluttende ord: Må jo benytte anledningen til å takke alle som har vært med i denne perioden. Uten Dere, så hadde ikke vårt stolte EK fotball eksistert. Håper at vi kan holde liv i klubben i mange år til.

Det har nå gått snart ett år siden Kim p. 2 så behovet for å organisere hagens fotballspirer til felles treninger. Og allerede i august var opplegget klart: -Felles treninger på Kampen skole hver onsdag fra 2000 til 2100. Et 10 talls kolonister har sammen med like mange hagesubstitutter og andre tilskudd møtt opp og blitt drillet i ballsportens finurligheter. Det har vært raske vendinger i tykk luft, overstegsfinter, veggspill, feber-redninger og mye hårfine marginer. Kim har vært en god trener, og det er spennende å høre hva sjefen sier nå drøye halvåret etter de første spark sparket i retning av ballen. Hvilket behov var det du så? Jeg la merke til at det var stor interesse for fotball blant kolonistene på Etterstad. Dette ville jeg ta tak i og luftet derfor ideen om å starte opp felles fotballtrening. Det var en enorm stemning for det. EK fotball ble dannet, og det ble klart for en fast dag i uken med trening.

Teskt og foto: Bjørnar p. 86

BYANTIKVARENS GULE LISTER

FOTOUTSTILLING 2014

Byantikvarens gule liste - hva betyr det egentlig å bli listet opp her? Det er noen år siden jeg så at Etterstad kolonihager sto på lista, uten å tenke så mye over hva det betyr. Men nå har det aktualisert seg litt mer, og byantikvaren var i vinter på befaring i hagen. Den gule lista handler ikke om fredning. Det er en oversikt over bygninger, kulturminner, eller kulturmiljø som byantikvaren mener er bevaringsverdig. Pr. januar var det 13676 oppføringer på lista (en adresse kan stå oppført mange ganger hvis den f.eks. er regulert med seksjoner), og som nr 2771 står Etterstad hagekoloni. I omtalen står det “Stramt organisert byplan med 88 hytter”. Det står ikke hvilken dato vi kom inn på lista.

Hagens felles fotoustilling under Hagelarm 2014. Som i fjor oppfordres alle parseller til å sende inn to bilder til vår fellesutstilling under Hagelarm. Ta bilder hele sesongen, og siste dag i juli sender du/dere inn de to beste bildene fra sesongen. Disse blir med på utstillingen (og i fotobok etterpå). Alle som har parsell i Etterstad kolonihager kan delta. Tema: kolonihageliv Regler: 1) Bildene må være tatt i perioden mellom 9. august 2013 og 31. juli 2014. 2) Bildene må være tatt i Etterstad kolonihager 3) Alle personer som er avbildet må ha gitt sitt samtykke til at bildet blir sendt inn. Knips i vei!

I praksis trenger ikke det bety så mye for oss, men på den annen side kan det faktisk bety veldig mye. Ikke helt klart? Noen bekymrer seg kanskje over at det nå kan bli vanskelig å pusse opp hytta, men det er det ingen grunn til. Det står at så lenge fasaden ikke endres trenger man ikke søke kommunen. Større endringer måtte vi uansett ha søkt om. Den positive effekten som kan være viktig for oss er at det skal veldig mye til for at politkere vil foreslå å bruke området til boliger så lenge hagen som miljø er registrert som bevaringsverdig. De som var i hagen rundt 2000 vet at det da var visse problemer med å få fornyet avtalen med kommunen. Tidligere hadde kolonistene bygslingskontrakt, men det ble omgjort til leiekontrakt da bygslingsperioden var over. En leiekontrakt er ikke like sterk som en bygslingskontrakt. To fra Byantikvarens kontor var på befaring i hagen i januar. De så på hagen som helhet, hagen som kulturmiljø. Ja, vi har kultur og miljø i bøtter og spann!

Tekst og foto: Anne p. 82

Innsendingsfrist 31. juli 2014. Det kommer oppslag på Titten Tei om hvor bildene skal sendes. Hilsen Anne, på vegne av utstillingskomitéen (som består av Stig (p30) og Anne (p82))

Høsting av epler til verdens beste eplemost!

Over 1000 flasker kortreist eplemost ble resultatet av årets fellessanking av epler. Ekstra kortreist i høst, da eplene ble pressa på Abildsø gård i Oslo. Årets most var spesielt god da det var et godt fruktår pga. finværet.

Tekst og foto: Stig p. 30

BARNESIDE HER ER SVARET PÅ KONKURRANSEN FRA FORRIGE NUMMER! DET VAR HELE FEM SLIKE SKYER (MEN DET VAR MANGE ANDRE SKYER OGSÅ SOM VAR NESTEN LIKE)

PÅSKENØTTER! 1. Hvilken dag kommer først i påsken? a) Langfredag b) Palmesøndag c) Skjærtorsdag 2. Mange voksne har en helt spesiell tradisjon i påsken – da ser de på…? a) Påskekrim b) Påskeopera c) Påskekomedie 3. Hvilken fugl forbinder vi gjerne med påske? a) Pingvin b) Struts c) Kylling 4. Hvilket annet dyr er også typisk for påsken? a) Ulv b) Hare c) Geit 5. Hvilken blomst er vanlig i påsken? a) Påskerose b) Påskekaktus c) Påskelilje 6. Hvor mange KvikkLunsj spiser en nordmann gjennomsnittlig i påsken? a) 0 b) 3 c) 30 7. Hva er de viktigste ingrediensene i marsipan? a) Mandler og melis b) Rosiner og salt c) Reker og egg 8. Hvilken frukt er typisk for påsken? a) Appelsin b) Eple c) Banan 9. Hvordan går låten videre: ”Jeg snører min sekk, jeg spenner mine…? a) Sko b) Ski c) Svømmeføtter 10. Hvilken høytid kommer etter påske? a) Pinse b) Advent c) Jul

Årets kolonist 2013

Lars Bjerkman Lars gjør mye for fellesskapet. Han gjør all informasjon om “hagen” tilgjengelig for oss alle på internett, og med bare et tastetrykk kan vi få vite det meste. Folk utenfra kan enkelt finne ut av hvorfor de skal sette av en lørdag til HageLarm eller loppemarked. Det er bra, og har åpna hagen for mange flere enn oss kolonister. Lars ordner med kino og musikksamlinger, han tar solid tak i HageLarmprosjektet, og har laget verdens fineste kolonihagesang, som samler oss og gjør at vi føler oss ekstra heldige. Lars har alltid doppedutten eller ledningsstumpen som mangler, eller så drar han og finner den, samtidig som han tjuvlåner projektoren eller scenelyset i barnehagen. Så ordner det seg. Lars ordner ting, Lars får til ting, og han bruker masse, masse tid på ting som kommer oss andre til nytte. Vi i hagen setter utrolig stor pris på Lars, hva hadde vel Etterstad kolonihager vært uten Lars.

Årets parsell 2013

Terese Wiig Terese har lagt mye arbeid i oppgradering av parsellen. Hun har jobbet seg gjennom parsellen sin på en grundig måte. Skvallerkålen har måttet vike plass for flotte bed, ny gressplen og spennende busker. Utemøbler hatt fått farge som står flott til den nyrenoverte hytta. Hardt arbeid gjennom flere år, har gitt gode resultater, og det er alltid hyggelig å titte litt ekstra inn på parsell 79 når man går forbi.

Foto: Stig p. 30

kolonihagen i Berlin

“Berlin , dein Gescicht hat Sommersprossen”.... Berlin dit ansigt har fregner...sådan lyder en tysk schlager fra 70erne. Og det var også det der stod på den huskesddel, der havde overvintret i min skrivebordsskuffe og som skulle minde mig om sidste års Berlin-tur, og opdagelsen - og overraskelsen ,over milionbyens kolonihavekultur. Og netop kolonihaverne er nogen af Berlins mange “Sommersprossen”.

i særseleshed i Berlin. Så “Kleingarten” eller “SchreberGarten” som de også hedder, har holdt stand og blomstre side om side med byens gigantbygninger.....man skal bare se godt efter i hjørnerne. Og det er også bag et fabriksområde i Teltow, omkranset

Mange har sikker haft en “oval” weekend i Berlin, hvor de har jaget rundt efter de sidste rester af den muren, den nye rigsdag, Nefetitte og lækkerierne hos KaDeWe...men hvor mange opdagede kolonihaverne? De ligger overalt ofte bare et stenkast fra de store seværdigheder, langs Spree-floden, bag værksteder og lagerbygninger og bag multinationale selskabers pragtbygninger - eller langs U eller S-banen. Utrolig nok har de overlevet det faktum, at Berlin blev landets hovedstad efter genforeningen , som gav byggeboom og dermed raste grundpriserne i vejret. Men nej, kononihave-kulturen står stærkt i Tyskland og

af Sprees mange sidekanaler at Nina, Michel nød sensommeren i deres nyerhvervede kolonihave. Jeg ved ikke hvad jeg havde ventet, men det hele lignede til forveksling noget kendt hjemmefra. Og dog... dette var i midten af september, et tidspunkt hvor floraen på Efterstad er ved at sige fravel....men i Teltow så det for mig som det stadigvæk var højsommer - og jeg fik et stik af misundelse. Tidligere forår, en sommer der er forlænget med en måned og en jord der ikke bliver så bundfrossen så den tager livet af det meste, er nok til at jeg blev mødt af et blomsterhav i september. Men vi skal være glade for det vi har og være stolte over at vi gidder at tage kampen op , til trods for vores geografiske beliggenhed. I efter krigsårene var det vild luksus at tage på ferie eller have hytte , og i 60-årne og i “murens og den kolde krigs - dage”, da Berlin lå som en ø midt inde i DDR, havde man ikke mulighed hverken for at rejse eller adgang til rekreative områder....da var det lykken at være ejer af en kolonihave. Og der var rift om dem, og de skød op på enhver ubeboet flekke. I dag efter “Murens fald” ,og nu hvor Berlin har fået udvidelsesmuligheder, er det anderledes. Nu kan man få en kolonihave næsten på dagen. I hvert tilfælde så er der ikke endeløst lange ventelister.

Og familien Giese fik da også deres fra den ene dag til den anden. Der fines også der, et overordnet kolonihaveforbund som hver enkelt kolonihave kan tilslutte sig. Men de enkle kolonihaver kan enten være på komunalt eller privatejet jord. Hvilket gør sit til at priserne variere meget. Familien Giese’s have var offentligt annonceret og prisen var , som her, fastsat af en “haveråd”. Men efter gamle regler, så vidt jeg forstod, var værdien lidt afhængig af antallet af frugttræet og bærbuske . Sikkert noget fra en tid med knaphed på mad. Hvis der noget at tyskerne er skrappe til så er det “Umweltschutz”... affaldssortering, genbrug og økologi. Der har vi virkeligt noget at lære. Kolonihaven jeg besøgte havde ikke mindre end 8 bøtter til affaldssortering , som blev overvåget med ørneblik, og næsten alle parcellerne havde deres egen kompostering, samt tønder til opsamling af regnvand. På grund af de relativt høje vandafgifter, hver hytte har egen vandmåler, bliver der ikke sløset med det offentlige vand. Måske et emne til eftertanke. Ved en lille sightseeing i området var det først og fremmet den misundelsværdig sensommerflora der var iøjenfallende.

Den længere sommer gør beplantningen tættere og dermed bliver parcellerne også lidt mere “private” og isolerede. Vejene var omhyggeligt sklitet med gennemført tysk-gotisk skrift. Og overalt dukkede der rædsomme “Garten Zwergen” -havenisser, op i alverdens materialer, dog mest i plastik. En speciel tysk “dille” som er ved at spræde sig overalt. Et fælleshus var der også. Og da alle har toalet inde, er fælleshuset det eneste mødested. Men jeg fik ikke indtryk af at det sociale liv der med quizz, film, temamøder og kagebagst var i højsædet. Her var man lidt mere tilbageholdne og jeg følte der var et utalt ønske fra de fleste om at passe sig selv..... så der kan vi godt klappe os selv på skulderen. Regler og vedtægter ligner vores til forveksling vores , med konfliktløsende “havepoliti” og fælles arbejde....selv om den norske dugnadsånd er uslåelig. Jeg måtte smile da Frau Giese irriteret rev noget skvalderkål op og kastet det over hækken til naboen....” Så nu kan de få det igen! “ sagde hun, “ det er der det kommer fra!” Jeg mener jeg har hørt det før. Og så gik de igang med at beskære frugttræerne og håb om en god avling til år.

Kolonisters “sorger og glæder” kender ingen grænser, tænkte jeg og takkede for besøgt. Og til jer vil jeg bare sige at næste gang I besøger Berlin, tag den store kanalrundtur eller bare en tur med højbanen og se godt efter Berlin’s kolonihaver...”Sommersprossen” PS. I midten af 1800-tallet, i industrialiseringens tid hvor man flygtede fra landet til byerne for af få arbejde ,og hvor byerne bare voksede og voksede, var nøden blandt arbejderne stor. Tuberkulose og underernæring hærgede i de indeklemtem og fugtige bygårde. Det var da Dr. Moritz Schreber, en fremadskuende læge fra Leipzig , udgav tidskriftet “ Folkets sundhed”. Et tidskrift hvor han slog et slag for sund mad og at et sundt liv med frisk luft og kropslige udfoldelser, kunne forbedre og forlænge livet. Det gjorde han i en tid hvor dette ikke var et tema i det hele taget. For at bevise sine teorier, købte han jord op i udkanten af byen og delte det ud til fattige arbejdere. Og dermed lagde han grunden til den moderne europæiske kolonihavebevægelse. Jeg ved ikke om han kom til at opleve resultatet af sit eksperiement - men han blev da hædret ved at man i dag kalder kolonihaverne i Tyskland “Schreber-Garten”. Tekst og foto: Steffen p. 46

HĂ¸stefest 2013

Høstefest 2013

Dau sau, kål og pepper! Årets bejublede takkefest... Som alltid, stort engasjement og gladstemning på høstfesten. Super fårikål. Ellevill glede under lotteriet som alltid medførte skjevfordeling av gevinster. Årets kolonist ble Lars Bjerkmann p. 73 fikk velfortjent heder for stor innsats. En meget glad og rørt vinner av Året parsell - Terese Wiig p. 79. En stor takk til festkomiteen, som gjorde festen perfekt! Tekst og foto: Stig p. 30 og Maria p. 59

HĂ¸stefest 2013

Lysfest

Alle komiteene ble samlet til lysfest hvor styret bjuder pĂĽ mat som en takk for god innsat. Alle ble delt inn i grupper og fikk en oppgave. Hvilken komitee savnes i kolonihagen lĂ¸d ĂĽrets oppgave. Forslagene var mange og kreative. Har du en komitee du savner kanskje?

Historiekveld

Historiekveld – Autentiske historier fra kolonihagelivet i gamle dager. Marit Hamre fortalte om sin oppvekst og barndom i kolonihagen. Hun er kanskje den som nå har hatt lengst tilknytning til Etterstad kolonihage. Spennende å høre hva som gjaldt i gamle dager. Elling Nyrønning og Vibeke Voss fortalte også historier fra gamle dager i kolonihagen. Så var det visning av film som dokumenterte konsekvensene for kolonihagen under byggingen av Vålerengatunnellen. Et stort område av hagen ble gravd opp og hytter flyttet. Børre Haugstad, tidligere engasjert kolonist viste gamle videoopptak fra slutten av 80-tallet. Spennende å se hvor omfattende byggearbeidene var. Dette er jo noe alle har hørt om. Godt oppmøte på en hyggelig kveld.

Tekst og foto: Stig p. 30

Vårtegn i hagen!

Vårtegn i hagen – Krokusen var tidlig oppe i år. EP har latt seg henføre og inspirere av spennede og kreative espalier / klatreanretninger i hagen. EP anbefaler alle en tur rundt i hagen for å få ideer for organisering av parsell og beplanting. Tekst og foto: Stig p. 30

Plantestøtte

Klatreparasoll

Takespalier

Pilvegg

Espalier

Høstdugnad

Høstdugnad! Spennende med nye oppgaver på dugnaden. I høst ble det blant annet en helt ny trapp på herresiden av sanitærhuset, maling av flaggstanga, legging av shingel på den nye redskapsboden. Trenger vi å legge til at det er en fantastisk dugnadsinnsats i Etterstad kolonihage?

Tekst og foto: Stig p. 30

HĂ¸stdugnad

Byggeplaner på Huset På årsmøtet ble det nedsatt en gruppe som skulle arbeide med forbedring av huset. Det var spesielt sanitærforholdene og kjøkkenet som ble nevnt flest ganger i debatten. Etter årsmøtet satte styret ned en gruppe som skulle arbeide med forslag til hva vi kan gjøre for å forbedre huset. Gruppen har bestått av Jo Ryste fra styret, Asle Hermansen, Alison Wilkinson og Eirill Kristiansen. Gruppen har arbeidet med flere forslag, og falt ned på et forslag om å bygge en kjeller under huset. Alternativer med utbygging av deler av kjelleren (f.eks et ekstra toalett), er uforholdsmessig dyre. Vi ser også at behovene i hagen har endret seg, slik at flikking på dagens toalett ikke vil være noen god løsning. I en ny kjeller foreslår vi at det bygges tre toaletter, hvorav et skal være et fullverdig handicaptoalett. Dette vil være en stor forbedring fra dagens ene toalett, og vil gi hagen et etterlengtet toalett for handikappede. DET ER OGSÅ MULIG Å LAGE ETT/TO DUSJROM!? Hvis kjelleren bygges ut kan vi også flytte styrerommet ned i kjelleren og frigjøre plassen den tar i dag til festsalen. Dette vil gjøre festsalen større. I kjelleren ser vi videre for oss at det kan bygges kjølerom, et rom for vaskeutstyr (kanskje en vaskemaskin for mopper m.m.) og et flerbruksrom som kan brukes for mindre møter eller arrangementer. Rent teknisk tenker vi oss at framgangsmåten ved utbygging av kjelleren gjøres ved at huset flyttes og at det graves ut en kjeller før huset flyttes tilbake igjen. Vi er i gang med å utrede om huset kan flytte uten at risikoen ved denne blir for stor. I tillegg til å bygge ut kjelleren foreslår vi videre at dagens kjøkken utvides noe slik at det kan få en størrelse som gjør det mer anvendelig. Innredningen kan samtidig ombygges til noe i nærheten av storkjøkkenstandard. Dagens kjøkken er nedslitt og er ikke dimensjonert for det arbeidet det brukes til. En oppgradering er påkrevd, og vil være fornuftig å gjennomføre samtidig som det bygges ut en kjeller. Forslaget fra husforbedringskomiteen er lagt fram for styret som har støttet planene og gitt komiteen fullmakt til å arbeide videre med forslaget. Foreløpig arbeider komiteen videre med å undersøke om det er teknisk mulig å gjennomføre planene våre slik vi ønsker. Forutsatt at virkeligheten ikke legger store kjepper i hjulene for oss vil vi legge fram planene på vårmøtet og

eventuelt innkalle til et ekstraordinært årsmøte i sommer for å ta stilling til forslaget. Blir forslaget vedtatt, arbeider vi for at prosjektet skal kunne gjennomføres høsten 2014. Vi er klar over at gjennomføring av planene våre vil være et økonomisk løft, og vi arbeider sammen med styret om mulige finansieringsmodeller. Når forslaget legges fram for kolonistene vil vi samtidig ha et forslag til hvordan vi skal kunne gjennomføre dette økonomisk. Vi i komiteen tror at en utbygging av kjelleren vil være en fin og viktig oppgradering og modernisering for hagen vår. Vi har et flott toaletthus i den ene enden av hagen, nå vil vi prøve å få modernisert huset i slik at det får de fasilitetene vi etterspør i dag, slik at vi får et hus vi er stolte av. Vi ser dette som et framtidsrettet prosjekt for å utvikle hagen vår videre og legge til rette for at hagen i framtiden skal bli brukt enda mere. De av dere som har spørsmål eller innspill til komiteen er velkomne til å ta kontakt med oss, vi tar imot alt med takk. Tekst: Jo p. 40

Hvordan forsikre hytta? Etter ti år som kolonist har jeg endelig blitt voksen nok til å begynne å bekymre meg for hva som ville skjedd hvis hytta brant ned eller skadet på andre måter. Hytta er gammel, står på kommunens grunn og har lite i seg som har kostet meg noe særlig. Men hvis jeg måtte erstattet alt i den eller bygd ny hytte, ville det jo likevel kostet mye. For noen år siden fortalte noen i et forsikringsselskap meg over telefonen at en kolonihytte er inkludert i innboforsikringen til boligen. Selv om jeg fikk inntrykk av at han ikke visste helt hva han snakket om, har jeg latt være å foreta meg noe basert på den informasjonen. Men det er det slutt på nå. I stedet for å gå en sommer til med følelsen av at jeg burde rydde opp i forsikringssituasjonen, bestemte jeg meg for å sjekke ut fakta. Jeg sendte en skriftlig henvendelse til seks av de store forsikringsselskapene med spørsmål om hvordan jeg best forsikrer en kolonihytte i Oslo. Svarene jeg fikk fra forsikringsselskapene sprikte en del, og jeg begynte å undres over hvorfor det ikke finnes enklere løsninger på dette. Jeg startet utredningen min med å sjekke hvordan de gjør det i andre land der kolonihageog parsellbevegelsen står sterkt. Et raskt søk på nettsidene til forbund i ulike land avdekket at det faktisk finnes kollektive løsninger i land det er naturlig at vi sammenligner oss med. Forbund i Danmark, Sverige og Storbritannia kan tilby sine medlemmer egne forsikringer, tilpasset de behovene kolonihageog parselleiere har, og ferdig forhandlet. Det siste ville være spesielt nyttig: Svarene fra de seks forsikringsselskapene jeg kontaktet avdekket at de ikke var godt kjent med hva slags hytter det er snakk om og hva behovene er. Situasjonen i dag er at hver og en av oss må lete oss fram til en egnet forsikring, og hjelpe forsikringsselskapet med å se hva slags behov vi har. Men hva er egentlig behovet vårt? Her var det naturlig å vende seg til noen som har erfaring med ikke bare å opprette en slik forsikring, men også med å bruke den. Jeg spurte Frederick og Eirin på p. 12 som for noen år siden opplevde å få hytta si totalskadd av brann. De var heldigvis forsikret, og kunne føre opp en ny hytte raskt, og deres erfaring med hvordan forsikringsselskapet håndterte saken deres var veldig positiv. Det er ille nok å oppleve at ens kjære hytte og ting blir borte, om man ikke skal slite med et vrangvillig forsikringsselskap (eller mangel på forsikring) i tillegg. Frederick og Eirin hadde en såkalt fullverdi-forsikring på hytta og egen innboforsikring. Det er

selvfølgelig ikke lett å huske hva man egentlig har i hytta, og Frederick kom med tilleggstips om å ta bilder av hytta og innboet og oppbevare det et annet sted. Forsikring er altså veldig viktig for oss som kolonister. Men hvorfor er det da ikke en fellessak? Etterstadposten henvendte seg til Styret for å vite hva de tenker om forsikring. Styreleder Kari Folvik var tydelig på at Styret ikke har ansvar for at kolonistene tegner en forsikring, Men hun oppfordrer alle sterkt til å gjøre det. Etterstadpostens utsendte spurte også Kari styreleder strengt om ikke forsikring burde være obligatorisk, noe hun mente det i så fall ville være noe Kolonihageforbundet og/eller Oslokretsen må diskutere. Men hva med å se til Danmark, Sverige og Storbritannia der forbund har forhandlet fram og formidler kollektive forsikringsordninger? Kanskje det er noe for oss her i Norge også? Styrelederen er enig i dette kan være en god løsning, og at det i så fall vil være naturlig å få dette opp som en diskusjon på forbundsnivå. Situasjonen er foreløpig den at alle vi må sørge for å tegne forsikring, både på hytte og det som er i den. I tillegg må vi huske på å sikre oss mot brann og andre skader. Hagens driftsregler § 18 slår fast at det er obligatorisk å ha brannvarsler og brannslukningsutstyr, og forsikringsselskapene anbefaler, og noen belønner også, at man gjennomfører kontroller av el-anlegg og vannrør. Dere kan lese mer om de danske og svenske kolonihageforsikringsordningene på disse nettsidene: http://www. findforsikring.dk/indboforsikring/kolonihave-forsikring. http://kolonitradgardsforbundet.se/var-medlemsforsakring/ Kanskje noen i Etterstad kolonihager har lyst til å gjøre dette til sin hjertesak? Ha en trygg og fin 2014-sesong! Tekst: May-Len p. 50

Mattips- Rips kissel

Rips er en typisk nordisk bærtype, og vi er velsignet med mange ripsbusker i Etterstad kolonihage. Men hva skal vi gjøre med alle bærene? Fortvil ikke, kissel er her! Kissel er en bærsuppe med potetmel som serveres i mange land i øst- og sørøst-Europa. Den kan lages på mange bær, men i vårt naboland Russland er det spesielt populært å bruke rips. Navnet «Kissel» kommer fra det slaviske ordet for sur, og desserten var kjent helt tilbake i år 997. Kissel kan serveres som både kald og varm suppe, eller du kan bruke en tykkere versjon på pannekaker. Til 400 g bær tilsetter du 2 spiseskjeer sukker og 4 spiseskjeer vann. Kok opp. Løs opp 1 spiseskje potetmel i 4 spiseskjeer vann, og tilsett blandingen i suppa litt etter litt. Kok opp igjen. Juster til slutt suppas konsistens ved å tilsette mer vann eller mer potetmel, hvis du ønsker det. Bruk eventuelt stavmikseren på blandingen.

May-Len p. 50

Insektshotellet

Kanskje er det ikke nødvendig å kjøpe et ferdig insekthotell? Kanskje det funker like greit å bygge det selv? Dette insekthotellet ble observert ved en kirke i Berlin i fjor.

Anne p. 82

Geriljaplanting Når du går ut porten og retning Coop (over jordet) passerer du et langt gjerde på høyre side. Hva om vi setter ned solsikkefrø langs hele gjerdet? Det vil bli ganske flott å se på når massevis av gule solsikker vaier langs hele gjerdet fra stien og bort til veien. Har du lyst til å være med på dette? Ta med deg potter med nye planter, eller en neve solsikkefrø og kom bort til gjerdet når vårdugnaden er avsluttet. Da tar vi en planteøkt sammen. Kontakt Stig p. 30 eller Anne p. 82 hvis du har spørsmål. Anne p. 82

Quiz på Huset

Tiss mer i hagen!

Det norske folk produserer nok urin til å gjødsle hele det norske kornarealet hvert år. Urin inneholder mye næring, bl.a. fosfor, og jordas fosforforekomster begynner å tømmes. Mye av fosforet vi får i oss skyller vi ut i havet når vi trekker i snora. Bruk heller ’gullvannet’ til å gjødsle med og bli med i det bærekraftige fosforkretsløpet! Plantene elsker det, men vann jorda, ikke plantene. Det kan bli litt for kraftig kost, og så er det ørlitegrann ekkelt. Lettere blir det ikke å gjøre en innsats for å redde verden, og så blir det mindre kø på do. Tone p. 29

Fastelavn

Gunhild og jeg planlegger quiz også i år. Vil satser på ca 1 pr måned gjennom sesongen (mai-september) slik at vi ender opp med 5-6 quizkvelder. I tillegg lovte vi barna i fjor å lage en spesialquiz kun for barn en gang i løpet av sesongen. Torgeir p. 62

Sladder!

Vi giftet oss 16/11-2013 og fikk en sønn Eivind Blechingberg Skandfer 29/1-2014. Anna og Svein, p. 66

Fastelavnskafe – Årets første treff. Godt oppmøte, massssse kaker og hyggelig atmosfære på huset.

VISSTE DU AT?

Stig p. 30

Fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før påskedag. Senere ble søndagen til fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig knyttet til den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.

Vi gratulerer!!

Baking av fastelavnsboller eller berlinerboller er utbredt i bakeriene helgen før fasten og mange norske hjem baker boller med krem og noen ganger syltetøy eller vaniljekrem i midten denne helgen.

VISSTE DU AT? HAGELARM HAR 5-ÅRSJUBILEUM

Festivalen har vokst seg større for hvert år og takket være alle som stiller opp fra Hagen blir den bedre for hver gang. Også i år vil dugnadsgjengen bli rikt belønnet med t-skjorter og billetter. Planleggingen har allerede holdt på en stund; musikken er i boks, logo og motiv til t-skjortene er klare. Et bedre opplegg for fordeling av vakter er også klart. I år er det Edward p. 29 som står for den grafiske profilen. Mer info om planene for i år kommer på vårmøtet, men sett av lørdag, 16. august med en gang. Sol er bestilt!

Kumarin er et stoff, en fargeløs krystallinsk organisk forbindelse faktisk, som finnes i naturen, og som brukes bl.a. av parfymeindustrien. Flere grassorter inneholder mye kumarin, og lukten av nyslått høy; det er lukten av kumarin. Kumarin i store mengder kan gi leverskader. Kumarin finnes også i kanel, og mest i cassiakanel. Ekte kanel, også kalt ceylonkanel inneholder svært lite kumarin, men er dyrere enn cassia. All malt kanel i norske matvarebutikker er cassia. Det er derfor mattilsynet advarer oss mot å spise mye kanel. Ceylonkanel får man stort sett bare kjøpt i hele biter og stort sett bare i helsekostbutikker. Det er ikke så vanskelig å se forskjell på ceylonkanel og cassia: Cassia: Her brukes selve barken. Den er ganske grov og mørk og består av bare ett lag. Ceylonkanel: Laget mellom barken og veden brukes. Det er finere og lysere på farge og består av flere lag. Kaneltreet er et litt kjedelig tre å se på, men cassiatreet blomstrer med mange store gule blomster. Finnes i mange hager rundt Middelhavet, så du har kanskje sett det.

Cassiatreet

Har du en god idé eller planlegger noe på din egen parsell så ta kontakt. Du kan bruke kontaktskjemaet på www. hagelarm.no eller huke tak i en Hagelarmer i forbifarten. Årets komité består av Marianne Ebeltoft, Anna Perry, Bjørnar Nørstebø, Eirill Kristiansen, Lars Bjerkmann og Tone Holmen. Tone p. 29

Tone p. 29

Annonser! Vaskejobb sesongen 2014 Etterstad kolonihager har ledig stilling som renholder fra 1. mai til og med 30. september 2014. Arbeidet utføres etter arbeidsbeskrivelse utformet av Styret. Kolonihagen trenger noen til å vaske sanitærhuset ved trekanten samt toalettet tilknyttet felleshuset. Det skal vaskes tre ganger per uke i juni, juli og august, og en gang per uke i mai og september. Arbeidet for hele perioden honoreres med kr 22.000. Det er mulig å påta seg vaskingen for en kortere periode, slik at flere kan dele på jobben gjennom sesongen. For måneder med vask én gang i uka honoraret kr 2000 per måned. I høysesongen med vask tre ganger i uka, er honoraret kr 6.000 hver måned. For utbetalinger som overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk, for tiden kr 6.000, må man være registrert som firma slik at Etterstad kolonihager kan betale fullt honorar. Interesserte kan legge søknaden i Styrets postkasse på felleshuset senest 22. april 2014. Du kan også sende en søknad til etterstad.kolonihager@gmail.com eller til Etterstad kolonihager, postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo. Ansv. Fellesarbeid sesongen 2014 Etterstad kolonihager har ledig oppgave som ansvarlig for hagens fellesarbeid sesongen 2014. Fellesarbeidssesongen starter ca. 1. mai og avsluttes ca. 1. oktober. Ansvarlig for fellesarbeidet skal planlegge og koordinere fellesarbeidet gjennom hele sesongen, holde listene oppdatert og sørge for nødvendig innkjøp sammen med Styret. Deler av arbeidet skjer i samarbeid med hagens materialforvalter. Honoraret for jobben er kr 10.000. Etterstad kolonihager utbetaler kun honorar til firma, da det overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk. Det er mulig for to eller flere å dele på oppgaven. Da kan honoraret deles slik at det ikke overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk og man trenger da ikke å ha registrert eget firma. Interesserte kan legge søknaden i Styrets postkasse på felleshuset senest 22. april 2014. Du kan også sende en søknad til etterstad.kolonihager@gmail.com eller til Etterstad kolonihager, postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo.

Kalender 15. april: Frist for å melde salg av hytte 22. april: Søknadsfrist vaskejobb og fellesarbeidsansvarlig 26. april: Vårdugnad 1. mai: Sesongstart.* Åpent 09-21 3. mai: Henting av hageavfall 09-11 15. mai: Frist for å melde inn saker til Vårmøtet 22. mai: Vårmøte 2. juni: Henting av hageavfall 17-18 3. juni: Offentlig omvisning i hagen tirsdag kl.18.00 1. juli: Offentlig omvisning i hagen tirsdag kl.18.00 7. juli: Henting av hageavfall 17-18 4. august: Henting av hageavfall 17-18 5 august Offentlig omvisning i hagen tirsdag kl.18.00 15. august: Frist for å melde hyttesalg 16. august: Hagelarm 23. august: Loppemarked 1. september: Henting av hageavfall 17-18 1. oktober: Sesong slutt* 6. oktober: Henting av hageavfall 17-18 1. november: Botid slutt* *Driftsreglene har forskjellige paragrafer som referer til disse datoene. Endringer i enkelte tidspunkt samt aktiviteter kan forekomme, følg med på etterstadkolonihager. no/kalender.html og oppslagstavla Titten Tei. Tidspunkt for høstdugnaden er ikke satt. Informasjon om dette vil komme på nettsidene og Titten Tei på et senere tidspunkt.

KONTAKTPERSONER I STYRET 2013 Styreleder

Nestleder

Kasserer

Sekretær

Materialforvalter

Styremedlem

Husforvalter

Fellesarbeidansvarlig

Kari Folvik, p. 82 Biskop Jens Nilssøns gt22 A 0659 OSLO 924 22 345 kari@karifolvik.com Helle Hansen, p. 21 Fougstadsgt 0173 OSLO 932 00 365 helleha@frisurf.no Ola Brattegard, p.4 Etterstadsletta 84 0659 OSLO 909 19 953 olabratt@online.no May-Len Skilbrei, p. 50 Kampen hageby 40 0655 OSLO 951 22 315 m.l.skilbrei@jus.uio.no Inger Marie Selboe, p. 31 Etterstadgata 65 B 0658 OSLO 907 48 084 inger.marie.selboe@evry.com Gry Karlsen, p. 38 Etterstadsletta 25 B 0660 OSLO 982 68 193 gry.karlsen@finanstilsynet.no Jo Ryste, p. 40, Etterstadsletta 9 B 0660 OSLO 976 11 112, jo.ryste@spikernbygg.no Terese Wiig, p. 79 971 94 228 t-marw@online.no Her kan du få ditt navn. Meld din interesse innen 22. april!

STØTT GRASROTHAGEN:

Med Grasrotandelen kan du bestemme hva 5% av din innsats i spill hos Norsk Tipping går til: De skal selvfølgelig gå til Etterstad kolonihage! Bruk strekkoden nedunder hos en av Norsk Tippings kommisjonærer. Takk for at du støtter!

Organisere styremøter, innkallinger osv. Styrets kontakt mot Norsk kolonihageforbund og Oslokretsen. Organisere visninger og salg med kasserer. Styrets kontakt mot valgkomiteen. Evt. organisere styremøter, innkallinger osv. Med-kontakt mot Norsk kolonihageforbund, og evt. delta på årsmøtene i forbund og krets. Styrets kontakt mot Driftskomité og Hagebrukskomité. Regnskap, økonomistyring, regningsbetaling, håndkassa. Organisere visninger og salg sammen med leder. Kontingent- og strøminnkreving. Oppgjør ved salg/overdragelser. Salg /organisering av polletter. Referatskriver på styremøter, vår- og årsmøte. Holde adresseliste over kolonistene oppdatert. Ansvarlig for arkiv og arkivering. Styrets kontakt mot etterstadposten. Materialforvalter, ansvar for innkjøp. Organisering av høst- og vårdugnader. Administrerer søppeltømming i hagen. Styrets kontakt mot fellesarbeidsansvarlig. Styrets kontakt mot Takstkomité og Byggekomité. Delta på visninger og salg ved behov. Administrere oppfølging av nye kolonister, faddere osv. Delta på visning, intervjuer, overdragelser ved behov. Styrets kontakt mot Loppekomité, Festkomité og Hus forvalter. Styrets kontakt mot rengjører av sanitæranleggene. Ragnhild Holmen, p.49 918 38 053 angrill@gmail.com

ETTERSTADPOSTEN TRENGER STOFF:

Redaksjonen i Etterstadposten oppfordrer små og store kolonister til å bidra med stoff til avisa. Send epost til red.: etterstadposten@gmail.com Redaksjon: Tone Holmen p 29, Anne C. Eriksen p. 82, Stig Gjermstad p 30, Steffen Uhre p 46 og Maria T. Haug p 59. (red.).

KOLONIHAGELIFE...

foto: Maria p. 59

Redaksjonen ønsker alle en god og avlappende påske. Huske å send oss saker du mener bør få en plass i etterstadposten. etterstadposten@gmail.com følg oss gjerne på facebook

Vi gleder oss til en flunken ny sesong

2014! 36