Issuu

2 5 ÅR MED EIEN D OMSNYHETER

«Stein Erik var en usedvanlig spennende person.» PETER A. RUZICKA

2026

Nytt liv LINK forandrer og bevarer og gir nye funksjoner og ny verdi til det gamle bygget. Det tidligere kontoret til SSB’s tallknusere blir et hjem for alle typer mennesker, fra familier og unge til eldre og dem som trenger omsorgsboliger. Vi skaper rom for bedre liv.

linkarkitektur.com

Kunde: Public Property Invest AS Prosjekt: Otervegen 23, Kongsvinger

ANNONSE

Miljøgevinst med avfallsdata

Da sorteringsgraden i kontorbygget Nydalsveien 28 ikke utviklet seg slik de ønsket, bestemte eiendomsselskapet Avantor seg for å tenke nytt. Gjennom ombygging av avfallsrommet, datadrevet oppfølging og tett samarbeid med leietakerne jobbes det systematisk for å forbedre avfallsvanene. For Geir Storsveen og kollegene handler ikke avfallshåndtering bare om logistikk. Det handler om miljø, rapportering og å legge til rette for at leietakerne kan nå egne bærekraftsmål.

Likevel viste det seg at løsningen ikke fungerte optimalt i praksis. Ifølge Storsveen møtte brukerne restavfall og komprimator først når de kom inn i rommet.

– Sorteringsgraden var ikke veldig bra. Det var noe vi ønsket å gjøre noe med, forteller Storsveen.

– Vi tenkte at mye havnet i restavfallet fordi det var det første man så.

Nydalsveien 28 huser rundt 16 ulike virksomheter, fra kontorarbeidsplasser til restaurant- og kantinedrift. Mange av leietakerne er miljøfyrtårnsertifiserte og har behov for dokumentasjon på eget miljøarbeid.

Skal få lyst til å sortere

Da bygget ble rehabilitert i 2015, fikk avfallsrommet tydelig merking og fargekoder.

Da måtte vi gjøre noen endringer, sier han. Løsningen ble å bygge om avfallsrommet, gjøre det større og flytte på utstyret slik at samtlige avfallsfraksjoner ble synlige. I dag kan brukerne sortere i 10-11 ulike fraksjoner. Samtidig ønsket man å endre opplevelsen av selve rommet. – Tanken var at når man går inn i avfallsrommet, skal man faktisk få lyst til å sortere. Store naturmotiver på veggene og tydelig fargekoding skulle bidra til nettopp det.

Naturmotivet og plakatene er utarbeidet av FocusNeo i tett samarbeid med Franzefoss og Avantor.

Leietaker veier eget avfall

En annen utfordring handlet om dokumentasjon. Tidligere ble kostnader og avfallsmengder fordelt etter areal, men det ga ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvem som faktisk genererte avfallet. Derfor ble det installert en vektløsning som registrerer mengdene hver enkelt leietaker leverer. – Tidligere fordelte vi avfallet etter arealbrøk. Nå får vi langt bedre data på hvem som kaster hva, og leietakerne kan selv se både sorteringsgrad og beregnet klimaavtrykk, sier Storsveen. Gjennom Franzefoss sin kundeportal får både eiendomsforvalteren og leietakerne tilgang til løpende rapportering. Det gir et bedre grunnlag for oppfølging og dialog.

Opplæring er avgjørende

Selv med gode tekniske løsninger er det menneskene som avgjør resultatene. Derfor har eiendomsforvalteren brukt betydelige ressurser på opplæring. Opplæring av brukere og renholdere er en viktig del av arbeidet. De har en sentral rolle i den daglige håndteringen av avfallet og bidrar til å sikre at gode sorteringsrutiner. – Vi har vært inne hos leietakerne og sett på hvordan de kan løse sorteringen i egne arealer. Og vi følger opp igjen dersom det er spørsmål underveis, sier Storsveen. Han mener spesielt gode rutiner rundt batterier og elektronisk avfall er viktig.

Fra høyre Geir Storsveen, Eiendomssjef Avantor, Malin Abrahamsen, Markedsansvarlig handel, eiendom & HORECA, Franzefoss Gjenvinning & Markus M. Janse, Eiendomssjef Avantor.

Målet er imidlertid betydelig høyere. – Vi har som mål å komme opp mot 80 prosent sorteringsgrad i bygget. Internt opererer vi med et mål på minimum 65 prosent, så vi har fortsatt en vei å gå. Han peker på at bygg med mange leietakere gjerne krever mer oppfølging enn eiendommer med én hovedbruker.

– Det oppstår branner ukentlig ved avfallsanlegg. Derfor er riktig sortering av batterier noe vi har stort fokus på.

Abisiøse mål i sikte

Resultatene begynner å komme, men Storsveen er tydelig på at arbeidet langt fra er ferdig. Sorteringsgraden har økt fra omtrent 43 til 46 prosent siden tiltakene ble innført for få måneder siden.

Prosjekt: Intervjuobjekt: Tiltak: Mål: Resultat så langt:

– Det tar tid å bygge gode vaner når mange virksomheter skal gjøre endringer samtidig.

Franzefoss som sparringspartner

Storsveen trekker frem Franzefoss Gjenvinning som en viktig samarbeidspartner gjennom hele prosessen. Selskapet har bistått med alt fra planlegging av romløsninger til merking, logistikk og implementering av vektløsningen.

Oppgradering av avfallsrom i Nydalsveien 28 Geir Storsveen, eiendomssjef og Markus M. Janse, eiendomssjef Ombygging av avfallsrom, ny merking, vektbasert registrering og opplæring av leietakere Økt sorteringsgrad og bedre dokumentasjon av avfallsstrømmer Sorteringsgrad økt fra ca. 43 til 46 prosent, med videre mål om 65-80 prosent.

– Franzefoss har vært med helt fra starten av utformingen av rommet. Vi har fått mange gode råd underveis, både rundt drift og hvordan løsningen bør settes opp. Han trekker også frem kundeportalen som et viktig verktøy for oppfølging. – Vi får rask tilgang til tall og rapporter, og det gjør det mye enklere å jobbe systematisk med forbedringer.

Storsveens råd

For eiendomsforvaltere som vurderer lignende tiltak, er rådet enkelt: – Merk godt, hold det rent og bruk tid på opplæring av brukerne og renholdere. Han mener et ryddig og oversiktlig avfallsrom gjør det enklere å lykkes. – Så lenge avfallsrommet er rent og oversiktlig, blir det lettere å gjøre riktig. Da får folk faktisk lyst til å sortere.

04 2026 REDAKTØR: Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

LEDER

ESTATE 04/26

LEDER Tekst: Silje Rønne

REDAKSJON: Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no Jan Revfem, Tlf: 970 55 033, jan@estatemedia.no FOR BESTILLING AV ANNONSER: Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no DAGLIG LEDER: Fredrik Loennecken, Tlf: 936 26 067 FORSIDEFOTO: Margrethe Myhrer LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Morten Brinchmann TRYKK: UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia Copyright: Estate Media AS Opplag: 4 500 UTGIVER: Estate Media AS Rådhusgata 5 0151 Oslo Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no ANSVARLIG REDAKTØR ESTATE MEDIA: Dag-Jørgen Saltnes Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS. Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

Et delt eiendomsmarked

mange år har eiendomsmarkedets viktigste driver vært rentene. Selv om et eiendomskjøp ikke traff helt, har rentenedgangen ofte sørget for at investeringen likevel har gitt god avkastning. Samtidig har utviklingen variert mellom de underliggende markedene, og enkelte segmenter har hatt sterkere leieprisvekst – og dermed høyere avkastning – enn andre. Men som eier har forskjellene mellom segmentene likevel ikke vært veldig høye, nettopp fordi man har hatt nedgang i rentene. Nå har imidlertid rentene normalisert seg på et høyere nivå, og da er det mye mer krevende å drive med eiendom. Det slår også ut i forskjellen på segmentenel. Kontoreiendom har vært et tøft segment de seneste årene etter at pandemien sendte mange kontormedarbeidere hjem til hjemmekontor. Internasjonalt har frykten for at ansatte ikke skal komme tilbake på kontoret vært stor, og investorene har skydd kontorsegmentet. Den seneste tiden har det imidlertid kommet signaler fra store bedrifter som DNB om at de ønsker å få de ansatte mer tilbake på kontoret. Det kan gi et etterlengtet etterspørselsboost for kontormarkedet, da det i dag er underdekning av kontorplasser hos mange av de store bedriftene. Norske arbeidstakere har nå hatt lønnsoppgjør som har gitt økt kjøpekraft. Det har vært positivt for retail- og kjøpesentrene, som har opplevd god omsetningsutvikling. Med omsetningsbasert

husleie, er det gull verdt for eierne av handels parker, kjøpesentre og handelslokaler. To andre segment som har vært i vinden den seneste tiden, er sosial infrastruktur som eldreboliger (se markedskommentar) og datasentre. Etterspørselen er høy og investorene vil investere i eiendommer som forventes å generere høyere inntektsvekst enn de gjennomsnittlige eiendomssegmentene. Også hotell har vært et «hot» segment lenge, med både stigende belegg og RevPAR som de viktigste driverne. På litt lengre sikt er hotell eiendom eksponert for en økt tilbudsside, noe som gir risiko for lavere belegg og rompriser lokalt. Kombinasjonen av sterk økning i etterspørsel etter lagerlokaler som følge av netthandel og en begrenset tilbudsside har gitt en kraftig oppgang i leieprisene for lagerbygg i sentrale strøk. Dermed har også investorene kastet seg inn i logistikkeiendom de seneste årene. Men med kraftig økte leiepriser, har også tilbudet økt, og logistikksegmentet har derfor hatt en liten «pause» det seneste året. Samtidig er investorinteressen fortsatt stor, og de underliggende driverne er fortsatt intakt. Boligutviklerne har hatt det knalltøft i flere år, og med dagens rentenivå og høye byggekostnader, er det mange områder hvor det ikke lønner seg å bygge nye boliger. Samtidig har de største aktørene begynt å røre på seg og benyttet de tøffe tidene til å kjøpe fra selskaper som må selge eller som trenger partnere.

Fullt overblikk - rask respons Med erfaring, årvåkenhet og tett oppfølging sørger vi for at eiendommene og leietakerne våre er godt ivaretatt – og at små og store behov blir lagt merke til. Hos oss møter du profesjonelle mennesker som er der når det trengs.

Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper, med over 40-års erfaring i å eie og forvalte eiendom med førsteklasses beliggenhet.

Les mer på eiendomsspar.no

MARKEDSKOMMENTAR

ESTATE 04/26

MARKEDSKOMMENTAR

Kapitalen strømmer til eldreboliger Tekst: Dag-Jørgen Saltnes

ed offentlig finansiering, høy forventet vekst i etterspørselen og et begrenset tilbud (foreløpig), står såkalt sosial infrastruktur frem som ett av de mest attraktive eiendomssegmentene for investorene. Ifølge JLL Investor Survey 2026 planlegger 86 prosent av de institusjonelle investorene å øke sin eksponering mot seniorboliger, og ifølge PATRIZIAs 2026 Investment Survey vil nesten halvparten av investorene øke infrastrukturallokeringen de neste fem årene. Samtidig har giganter som Blackstone og Brookfield kastet seg inn i segmentet med store investeringer, og Franklin Templeton har lansert et europeisk fond innenfor sosial infrastruktur (helse, utdanning og boliger) med Norden som et satsingsområde. Mens kontormarkedet er syklisk og henger nøye sammen med konjunkturene og sysselsettingen, er etterspørselen etter eldreboliger og sykehjemsplasser strukturell. Det blir stadig flere eldre, samtidig som det ikke bygges nok boliger som er tilpasset denne gruppen. Den demografiske utviklingen betyr at investorene er sikret et marked og en etterspørsel også om 10 og 20 år, uavhengig av sysselsettingstall og BNP-vekst. I tillegg er finansieringen offentlig, og dette i et land som har verdens største honningkrukke i form av oljefondet. Investorene forventer meravkastning i en slik aktivaklasse sammenlignet med andre eiendomsinvesteringer. Et annet forhold som er viktig når det gjelder eldreboliger, er at den optimale plasseringen av slike boliger er i nærheten av sentrum, enten bydelssentrum eller sentrum av mindre kommuner. For hjemmehjelp og andre offentlige tjenester er det mye billigere for kommunen å unngå geografisk spredning. Også for tomter til eldreboliger vil beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet være viktig. Mens kapitalen i Norge ennå ikke har kommet seg ut av startblokkene innenfor dette segmentet, er det grunn til å tro at det vil bli kamp om de beste tomtene for eldreboliger i årene fremover. Og i et tøft nyboligmarked, hvor tomteverdien mange steder nå er null, kan tiden være riktig for å sikre seg tomter til fremtidige eldreboliger. En avtale med kommunen om utvikling av denne typen boliger med en klar tomt i bakhånd kan vise seg å bli lukrativt.

Oxer Eiendom er mer enn en eiendomsutvikler

BÆREKRAFT | TEKNOLOGI | FORNYBAR ENERGI

OXER.NO Vi utvikler for fremtiden.

øsning ge l er i t f

de ,bærekra en

Vi bygger morgendagens samfunn. Fra vårt hovedkontor i Asker og avdelingskontor på Økern skaper vi bærekraftige nærings- og boligprosjekter som kombinerer kvalitet, innovasjon og langsiktig verdi.

Siden 1945

g nysk ap er o tt

so unn lide rø B -

Klar, ferdig, finansiert! Vi sikrer at du har finansieringen på plass når startskuddet går.

Søk nå. Du hører fra oss innen 24 timer. eiendomskreditt.no

Christen Vinje

Leder salg og marked 952 65 803 christen.vinje@eiendomskreditt.no

ESTATE 04/26

INNHOLD

INNHOLD 04 2026

LEDER 6

Et delt eiendomsmarked

MARKEDSKOMMENTAR 8

Kapitalen strømmer til eldreboliger

14 PORTRETTET Han er sønn av en Petter Smart-type, takker kona for jobben hos Stein Erik Hagen og leverte eventyrlig avkastning i Orkla. Nå bruker Peter A. Ruzicka tiden på styreverv, blant annet som styreleder i AKA og Aspelin Reitan Eiendom.

UIN HAR ORDET 28

erdien av en mentor: Når erfaring V møter nye perspektiver

NYHETER 38

en minst kjente Wenaas-grenen: D Har leieinntekter på 140 millioner

– Ålesund kommer til å vokse fort

Ser strukturelle muligheter

ikk ut mot Bjørnar Skjæran: G – Det har ikke skjedd noen ting

UNG PROFIL: NYSGJERRIG TALLKNUSER Henrik Brekke prøvde litt forskjellig før han tok BI-utdannelsen som sendte ham inn i eiendomsbransjen - etter en tur innom både journalistikken og advokatbransjen.

INNHOLD

ESTATE 04/26

INNHOLD 04 2026

I RINGEN MED FOSSEN 54

Tre stikkpiller til OBOS

NYHETER 60

Stor utflytting fra de største byene

Er inflasjonsnedgangen over?

trammer inn på hjemmekontor: S – Beleilig for kontorleiemarkedet

otellene mistet 100.000 norske H gjestedøgn

BYGGER STORE NYE AREANER Mens Oslo er i full gang med å bygge et internasjonalt kongressenter, skal Bergen bygge en ny byarena og Trondheim bygge en ny konsertarena som også kan huse større konferanser.

ESTATE MAGASIN I GÖTEBORG 72

slo er en del av vekststrategien til O Göteborg

othia Towers har allerede 1200 G hotellrom – nå skal de bygge et fjerde tårn

lik ser den nye Balder-sjefen på S segmentene i Göteborg

Satser alt på Göteborg

yutviklingssjefen i Göteborg: B – Vi må gjøre oss attraktive for næringslivet

Logistikk-bonanza: – Et fantastisk bra läge

PORTRETTET

ESTATE 04/26

PORTRETTET: PETER A. RUZICKA

Peter Smart Han er sønn av en Petter Smart-type, takker kona for jobben hos Stein Erik Hagen og leverte eventyrlig avkastning i Orkla. Nå bruker Peter A. Ruzicka tiden på styreverv, blant annet som styreleder i AKA og Aspelin Reitan Eiendom.

Tekst: Tore Årdal Foto: Margrethe Myhrer

ESTATE 04/26

PORTRETTET

et er ingen reaksjon når vi ringer på døren til det hvite huset på Landøya i Asker, derfor går vi opp til annekset for å se om det er der Peter A. Ruzicka har hjemmekontor, men det er det ikke. Vi møter i stedet hans blide kone Bente og deres irske setter. – Å, har han ikke kommet ut? Jeg trodde jeg hørte dere snakke med ham. Men kom, så skal vi finne ham, sier hun, fremdeles smilende. MINNENE OM STEIN ERIK HAGEN Så kommer han ut, smilende han også, iført blå jeans og en grå piqueskjorte med den røde logoen til seilmerket Musto. – Jeg satt i et nettmøte med noen amerikanske investorer, men nå er jeg klar. Velkommen inn, sier han. Vi hadde avtalt intervjuet god tid i forveien, og i mellomtiden kom nyheten om at Stein Erik Hagen var død. – Stein Erik var en usedvanlig spennende person å bli kjent med og jobbe med. Han var meget intelligent, og det gikk fort oppe i hodet hans selv om han ikke hadde noen formell utdanning. Han var også raus og omsorgsfull. Og ikke minst uredd. Han hadde liten respekt for autoriteter, og likte å utfordre det etablerte. Han stilte ofte spørsmålet; hvorfor må det være sånn. Han var også en stor kunstsamler, og spesielt fotokunsten var veldig utfordrende, sier Ruzicka. HJEMMEKONTOR MED UTSIKT Vi har vært innom kjøkkenet og blitt tilbudt både kaffe og vann, og sitter nå i stua hvor det er storslått utsikt over Oslofjorden. Dette er en av de absolutt første ordentlige sommerdagene. Det er også i denne stuen Ruzicka har kontorplassen sin. Et mørkt, klassisk skrivebord med en hvit designlampe og dempet kunst på veggen. – Jeg har sjelden behov for kontor hele dagen, og så har jeg 100-150 reisedøgn i året, derfor passer det best at jeg jobber herfra. Og så har kona kontor der oppe, peker han mot annekset. DRAMATISK FAMILIEHISTORIE Ruzicka er oppvokst på Nesøya, i kort avstand til huset på Landøya. Faren hans vokste opp i Melnik, nord for Praha i Tsjekkia, og har en helt spesiell historie. – Han var flyktning i 1951, forteller han. Det startet i 1948, da det var første frie valg i daværende Tsjekkoslovakia etter krigen. Det ble

PORTRETTET

dannet en koalisjonsregjering der kommunistene fikk være med. Sistnevnte fikk både forsvarsministeren og innenriksministeren, noe Ruzicka karakteriserer som en tabbe. – De var tett på Sovjetunionen, og det var krav om bilder av Stalin på offentlige bygg. Far gikk på gymnaset, og var med på å knuse og ødelegge et slikt bilde. Det var en alvorlig forbrytelse. Han ble varslet av sin lærer om at politiet var på sporet etter ham. Han og farfar dro til Tyskland, og var i en flyktningleir der i to år.

ESTATE 04/26

Ikke fast jobb I dag har ikke Ruzicka fast jobb, men seks styreverv, hvorav fem som styreleder.

ESTATE 04/26

PORTRETTET

ENDTE OPP I NORGE Farfaren var kjemiker, og i flyktningleiren i Tyskland var han med på å starte et gymnas for de unge flyktningene. De fleste drømte om å komme seg videre til USA, men for familien Ruzicka gikk veien i stedet til Norge. I januar 1951 kom de som kvoteflyktninger. – Den gangen fantes ikke UDI. De hadde en tsjekkisk kontakt i Oslo, og slik havnet de etter hvert i Drammen, sier Ruzicka. Faren fikk arbeid ved Drammen Jernstøperi. Starten i Norge var beskjeden. – De hadde absolutt ingenting. Men de møtte utrolig mange snille nordmenn. Arbeiderne på støperiet samlet inn penger slik at de kunne kjøpe det de trengte før første lønning. Far er veldig takknemlig for hvordan han ble tatt imot. DA UKRAINERNE KOM Senere møtte han Ruzickas mor i London. Hun kom fra Bestum og jobbet som au pair. De traff hverandre i Sjømannskirken. Historien på farssiden har satt spor i familien. – Det er klart det preger en. Det tok 20 år før far kunne reise tilbake og møte sin mor igjen. Jeg var fire år gammel da. Ruzicka mener historien fortsatt har relevans i dag. – Jeg tror vi har mye å lære av den. Nå er mye mer institusjonalisert, og kanskje vet folk ikke helt

«Stein Erik var en usedvanlig spennende person å bli kjent med og jobbe med.» PETER A. RUZICKA

PORTRETTET

ESTATE 04/26

PORTRETTET

«I Haakon Gruppen var eiendom en viktig del av virksomheten. Det ble viktig å eie og være med på utviklingsprosjekter.» PETER A. RUZICKA

hvordan de kan bidra. Men vi kan alle gjøre livet litt enklere for mennesker som kommer hit og skal starte på nytt. Da de første ukrainske flyktningene kom til Norge etter den russiske invasjonen, dro han og kona til Scandic Helsfyr i Oslo for å se om det var noe de kunne hjelpe til med. – Vi kom i kontakt med en familie, og endte opp med å hjelpe datteren deres, som var i en vanskelig situasjon. Det var egentlig min kone som gjorde den største innsatsen. Det ble en litt annen type hjelp enn vi først hadde sett for oss.

FØRSTE MED MBA I DAGLIGVAREBRANSJEN Ruzicka har utdannelse fra Handelsakademiet, som senere ble en del av Handelshøyskolen BI. De var de første med masterprogram i Norge. Ruzicka kom i kontakt med Stein Erik Hagen i forbindelse med masteroppgaven som han og makkeren skrev. Den handlet om norsk dagligvarehandel, og skiftet fra individuelle kjøpmenn til kjeder. De ble invitert til Dagligvareleverandørenes forenings årsmøte i Sandefjord, der Hagen under et foredrag fortalte om Rimi, og sa at selskapet var på jakt etter dyktige folk. – Kjæresten min, nå min kone, sa før avreise at jeg måtte ta med CVen min. Etter foredraget gikk jeg rett bort til Stein Erik. Jeg sa at jeg var imponert av hva de hadde fått til, og ga ham CVen. – Han sa han skulle ringe meg, og jeg tenkte at det bare var noe han sa. Dette var en torsdag, og påfølgende lørdag ringte han, og søndag skrev vi kontrakt. Jeg tror jeg var den første MBAen i dagligvarebransjen. Dette ble et viktig møte takket være kona. Jeg jobbet der i 30 år, og noe av det første jeg gjorde var å utarbeide et trainee-program. SEKS STYREVERV I dag har ikke Ruzicka fast jobb, men seks styreverv, hvorav fem som styreleder. Han har regelmessige Teams-møter med de største aksjonærene i selskapene han er styreleder for. Det nylige møtet var med kapitalforvalteren BlackRock, som er største eier i det danske selskapet Pandora. Dette er verdens største smykkemerke med en omsetning på 33 milliarder danske kroner i fjor. – Alt er håndlaget på en egen fabrikk i Thailand, og nå bygger vi i tillegg en ny fabrikk i Vietnam. Ruzicka er også styreleder i tyske The Nutriment Company, som produserer og selger fersk mat, kosttilskudd og treats til hund og katt. Han har samme rolle i Royal Unibrew – et dansk børsnotert selskap som er størst på drikkevarer i Danmark, og har stor eksport til mange land. I Norge eier de Hansa Borg og Solera Norge – sistnevnte en importør av vin og brennevin.

FRA 100 TIL 1200 BUTIKKER Dernest kommer rollen som styremedlem i det svenske børsnoterte dagligvarekonsernet Axfood, som blant annet står bak kjedene Willys og Hemköp. Selskapene han er involvert i, driver innenfor handel, merkevare og eiendom. Dette er bransjer Ruzicka har lang erfaring med. – I Haakon Gruppen var eiendom en viktig del av virksomheten. Det ble viktig å eie og være med på utviklingsprosjekter. Da jeg begynte i 1990, hadde vi drøyt 100 butikker, primært Rimi. Da jeg sluttet i 2000, hadde vi 1200 butikker, forteller han. I tillegg til å tidoble antall butikker økte gruppen markedsandelen fra 2-3 til 28 prosent. DEN MEST KREVENDE JOBBEN Den siste faste jobben han hadde, var konsernsjef i Orkla i drøyt fem år. – Dette er kanskje den mest krevende jobben jeg har hatt. Samtidig var det en utrolig spennende tid. Vi transformerte selskapet fra et konglomerat til et rendyrket merkevareselskap. Det innebar å selge ikke-kjernevirksomheter.

PORTRETTET

ESTATE 04/26

«Det tok 20 år før far kunne reise tilbake til Tsjekkia og møte sin mor igjen. Jeg var fire år gammel da.» PETER A. RUZICKA

For aksjonærene ga det resultater – den årlige avkastningen var på i underkant av 20 prosent, og totalt 115 prosent i den perioden han var der. – Samtidig var det mye uro i selskapet, og det skapte usikkerhet. Derfor ble en av mine viktigste oppgaver å samle organisasjonen om en felles visjon og en tydelig retning. Det fikk vi til.

Samlet organisasjonen En av Ruzickas viktigste oppgaver i Orkla var å samle organisasjonen om en felles visjon og en tydelig retning.

ESTATE 04/26

PORTRETTET

STYRELEDER I EIENDOM Rett etter Orkla kom Ruzicka inn i styret i Aspelin Ramm, og overtok senere som styreleder i det som i dag er Aspelin Reitan Eiendom Holding. – Det har skjedd mye, spesielt med delingen av selskapet og senere sammenslåingen med Oslo-porteføljen til Reitan Eiendom. Jeg tror det er bra for begge parter, for nå får vi mer kontroll og investeringsmuskler. Vi har nå en stor kapitalbase, noe som er nødvendig for å jobbe med store og tidkrevende prosjekter. Størrelse i seg selv er viktig.

PORTRETTET

– Nå jobber vi blant annet med Over Spektrum og Landbrukskvartalet. Dette området har stort potensial. I AKA ble han styreleder i 2024. – Selskapet driver jo med handelseiendommer, og har vokst mye i Danmark de siste årene. Reitan ville selge en portefølje av Rema 1000-eiendommer, og når Aage Thoresen ser muligheter, er vi ikke vonde å be. Vi ser store vekstmuligheter i både Norge og Danmark.

ESTATE 04/26

PORTRETTET

«Jeg har 100-150 reisedøgn i året, derfor passer det best at jeg jobber herfra.» PETER A. RUZICKA

båtutstyrsforretning, og stod på stand på messen «Sjøen for alle» på Sjølyst. I dag har han selvsagt egen seilbåt. Vi går opp mot huset igjen som han og kona kjøpte høsten 1992, da boligprisene skrapet bunnen. – Vi kjøpte det av banken. Det hadde stått tomt lenge, hagen var et villniss og det var frostsprengte rør. Gjennom investeringsselskapet Ventotene Holding eier han også en bygård med 13 leiligheter på Sagene og en Jernia-butikk på Røa. – Jeg kjøpte bygården i 1995. Jeg ble litt inspirert av Stein Erik, og ville investere litt for fremtiden. Jeg tenkte at eiendom i Oslo aldri blir feil. Men det var ikke risikofritt altså, det var med pant i huset vårt.

Byutvikling – Nå jobber vi blant annet med Over Spektrum og Landbrukskvartalet. Dette området har stort potensial, mener Ruzicka.

LIDENSKAP VED SJØEN Vi går den korte veien ned til sjøen for å ta bilder, først gjennom en port i gjerdet, og deretter ned en grusvei og til slutt en trapp i tre. De få skyene speiler seg i den blanke fjorden. – Det er veldig steinete her, men deilig å ha tilgang til sjøen. Nei, nå var det fantastisk altså, nå er det sommer. Det kan være surt og kaldt her, men vi bader ofte – også om vinteren, sier Ruzicka. Han har alltid vært interessert i båter, for familien hadde seilbåt, og sommerferien var stort sett i den. I 12-13 års alderen fikk han også jobb i en

RØTTENE I TSJEKKIA Etter at Hakon Gruppen fusjonerte med ICA, kom Ahold inn på eiersiden. Da ble Ruzicka spurt om å drive virksomheten i Tsjekkia og samtidig åpne opp i Slovakia. – Vi bodde i Praha i tre år, og hadde barna i internasjonal skole og barnehage. Det var en spennende tid. De visste jeg hadde slekt i Tsjekkia, men det var ikke derfor jeg ble spurt. Jeg har ikke veldig mye kontakt med slekta der, men føler på røtter. Faren hans tok doktorgrad i kjemi, og jobbet blant annet på Senter for industriforskning. – Han er en ordentlig Petter Smart-type. Vi hadde en hytte på 45 kvadratmeter på Blefjell som foreldrene mine bygget selv. På midten av 1970-tallet var vi blant de første i Norge med solceller på taket. Om vinteren, når det var lite lys, satte han opp en vindgenerator i et tre som ga strøm til en liten sort-hvitt-TV og noen leselamper. Han bygget også om en gammel sykkel, og koplet den til en dynamo. Dermed kunne vi trå for å få enda mer strøm.

PORTRETTET

ESTATE 04/26

8 raske Hva var ditt første eiendomskjøp? – En aksjeleilighet på Majorstuen som jeg kjøpte sammen med min kone i 1990. Det var et oppussingsobjekt på 52 kvadratmeter i femte etasje uten heis. Vi betalte 525.000 kroner og bodde der. Hva leser du? – Jeg leser danske Børsen, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Aftenposten hver dag. Jeg er også glad i historie- og faktabøker. Den siste boken jeg leste var «Ufred» av Åsne Seierstad. Jeg skulle gjerne lest flere bøker, men mye av tiden går med til å gå gjennom styremateriale. Derfor prøver jeg å utnytte reisetiden godt – på flytoget, på flyplasser og om bord på fly. Hva hører du på? – Jeg liker både 70- og 80-tallsmusikk, blant annet Pink Floyd. Av nyere musikk er jeg veldig glad i Eminem. Innenfor heavy vil jeg trekke frem Metallica og Linkin Park. Jeg hører på mye, men listepop er ikke noe for meg. Hva irriterer deg? – Unødvendig offentlig byråkrati som vi spesielt opplever innenfor eiendomsbransjen. Det oppfordres til å bygge boliger raskere, men det er så mange særinteresser som skal ivaretas, at det går

tregt. Systemet trenger en totalrevisjon, uten at jeg har oppskriften. Hva blir du i godt humør av? – En dag på fjorden i seilbåt. Det er balsam for sjelen. Din beste matopplevelse? – Jeg spiste en gang på Maemo, og det var fantastisk. Men aller best liker jeg lapskaus med speilegg på toppen etter en dag på sjøen – det smaker utrolig godt. Jeg er altetende, men setter pris på hverdagsmat som fiskeboller med revne gulrøtter og hvit saus. Hva gjør du på fritiden? – Mye på ski om vinteren, både langrenn og randonee. Om sommeren blir det blant annet seiling og tennis. I tillegg løper jeg ganske mye. Og så hjelper jeg barna med å pusse opp bolig. Hvilken person i historiebøkene ville du ha møtt? – Harald Hardråde. Jeg har nettopp lest den nye boken om ham. Han var på den tapende siden i slaget på Stiklestad, flyktet via Sverige til Russland og reiste etter hvert helt til det som i dag er Istanbul, der han tjenestegjorde hos keiseren. Det er en utrolig fascinerende historie.

En del av

Er bedriften din S eller XXL? Vi har lokaler tilpasset deres størrelse og behov. Lei bedre, jobb bedre – midt i Oslo sentrum. Utleiemegler Thomas Andersson t. +47 92 29 00 00

e. tsa@klp.no

Ingrid Julie Koppang t. +47 97 08 07 02

e. ijk@klp.no

Flotte kontorer fra 1 250-12 250 kvm Her får du mer enn bare kontorlokaler – du får tilgang til et av byens flotteste konferansesentre, en topp moderne personalrestaurant, treningsfasiliteter og sykkelparkering. Jobbe skjermet, men likevel midt i sentrum? Les mer på ibsenkvartaletoslo.no

C. J. Hambros plass 2 | ibsenkvartaletoslo.no

Med hjerte for Bryn

Bryn Eiendom er en familiebedrift som etablerte seg på Bryn i 1969. Vi har et evighetsperspektiv på vårt engasjement for området, her tilbyr vi gode bygg og kontormiljø med alle fasiliteter som hører et moderne arbeidsliv til.

Vi er her for deg!

bryneiendom.no

UiN HAR ORDET

ESTATE 04/26

UiN HAR ORDET

Verdien av en mentor:

Når erfaring møter nye perspektiver Ung i Næringseiendom og Norsk Eiendoms mentorordning går nå i gang med en ny runde, med frist for søknader i oktober i år.

Tekst: Caroline Jakhelln, Styremedlem U ng i Næringseiendom

næringseiendom er relasjoner, tillit og erfaring ofte avgjørende. For nye bransjefolk kan veien inn derfor oppleves bratt. Samtidig sitter mange erfarne aktører på kunnskap, perspektiver og nettverk som kan være verdifullt å dele – og som kan få ny verdi i møte med yngre stemmer. Det er stor verdi i å koble yngre bransjefolk med mer erfarne aktører for samtaler om fag, karriere og bransjeforståelse. TO OMGANGER Stine Berg Lühr, CEO i Bo Coliving, har vært mentor i to omganger i Norsk Eiendom og Ung i Næringseiendom sin mentorordning, og hun sier det har vært svært verdifullt å høre perspektiver, tanker og hva som er viktig for yngre bransjekolleger som man ikke har et ansettelsesforhold til. - Vi har snakket om ambisjoner, karrieremuligheter, bekymringer og ønsker for arbeidsforhold og arbeidslivet generelt. Å kunne drøfte slike ting

ufiltrert, nettopp fordi vi ikke er i et ansettelsesforhold, har vært verdifullt – og bidrar forhåpentligvis til at jeg selv holder meg oppdatert. Amelia har en teknisk bakgrunn og jeg har lært mye av henne, og hvordan det er å være rådgiver innenfor et fagfelt som hennes. Jeg er som oftest kunde i slike settinger, så det å kunne snakke om fag uten å ha kunde-/ leverandør-forhold gir rom for diskusjoner, sier Berg Lühr. Berg Lühr hadde ikke selv en mentor da hun var yngre, men forteller at hun gjennom karrieren har hatt flere tidligere kolleger med mer erfaring som hun har kunnet sparre med. - Da jeg kom inn i bransjen, fantes det ikke mange utdanningsløp innen eiendom å velge mellom, og det skapte en kultur for å bistå med det meste og bli en «doer» innenfor flere områder. Nå er det mer spesifiserte utdanningsløp, som skaper større forventninger om å spesialisere seg og velge retning tidlig i karrieren. Men det er én vesentlig ting

ESTATE 04/26

UiN HAR ORDET

Mentor Stine Berg Lühr, CEO i Bo Coliving,

Mentee Amelia Natalie Lisiecka.

«Å legge ned god innsats på arbeidsplassen tidlig i karrieren er som oftest en god investering som gir flere muligheter i fremtiden.» MENTOR STINE BERG LÜHR

UiN HAR ORDET

ESTATE 04/26

«Nysgjerrighet, engasjement og hardt arbeid vil alltid være de viktigste drivkreftene.» AMELIA NATALIE LISIECKA, MENTEE

som ikke har endret seg: å legge ned god innsats på arbeidsplassen tidlig i karrieren er som oftest en god investering som gir flere muligheter i fremtiden, sier Stine Berg Lühr. UTVIDER PERSPEKTIVET En mentor kan bidra til raskere karriereutvikling og et utvidet nettverk, samt å gi en trygg samtalepartner utenfor egen arbeidsplass. Samtidig kommer ikke utbyttet av et mentorskap av seg selv. Et godt mentorskap forutsetter åpenhet og at begge parter er villige til å dele erfaringer, stille spørsmål og utfordre seg selv. Amelia Natalie Lisiecka har Berg Lühr som mentor, og hun forteller at hun ønsket seg en mentor for å utvide sitt perspektiv i bransjen, lære av en erfaren aktør og bygge relasjoner på tvers av bransjen. - Jeg er utrolig takknemlig for å ha Stine som mentor. Som daglig leder i et eiendomsselskap i vekst har hun delt erfaringer fra sin egen karriere og gitt meg verdifulle perspektiver. Det er en gjenganger, men like fullt viktig: Stines historier bekrefter at det ikke finnes én ”riktig” vei til målet. Nysgjerrighet, engasjement og hardt arbeid vil alltid være de viktigste drivkreftene, sier Lisiecka. Mentorskap handler om mer enn kunnskapsoverføring. Det handler om tillit, refleksjon og tilgang til en trygg samtalepartner. Når erfaring møter nye perspektiver, får både mentor og mentee anledning til å se bransjen – og sin egen rolle i den – med nye øyne. STOR VERDI Johanne Larsen deltok som mentee i mentorordningen i samarbeid mellom Norsk Eiendom og Ung i Næringseiendom i 2025. Hun hadde et ønske om å bli bedre rustet til å skape verdi i rollen sin og utvikle seg faglig, og hun var nysgjerrig på hva som skjer utenfor egen arbeidshverdag, hvordan kundene hennes tenker og hvilke prioriteringer som ligger bak beslutningene deres. Larsen forteller at å ha en mentor har bidratt til egenutvikling og gitt henne et bedre grunnlag i arbeidshverdagen. - Først og fremst ønsket jeg en mentor fordi jeg så

stor verdi i å kunne sparre med en ekstern og erfaren fagperson i en bransje jeg fortsatt var relativt ny i. Med begrenset erfaring har man mange spørsmål – men man vet heller ikke alltid hvilke spørsmål man burde stille. Derfor var det viktig for meg å få et bredere perspektiv på bransjen og bedre forstå mekanismene, sammenhengene og beslutningsprosessene som preger den, sier Larsen. For en mentee fremstår verdien av å ha en mentor som åpenbar: tilgang til erfaring, nettverk og nye perspektiver. Men verdien går ikke bare én vei. Å være mentor gir mulighet til å lytte til yngre bransjekolleger – og til å forstå hvilke spørsmål, ambisjoner og forventninger som preger neste generasjon i bransjen.

Viktig ordning Caroline Jakhelln, Styremedlem Ung i Næringseiendom.

Wergelandsveien 1-3 Kontorer med Slottet som nærmeste nabo?

1250-3800 m² BTA • Flott eiendom ved Slottsparken • Sykkelparkering, dusj og garderobe • Betjent resepsjon og vakthold 24/7 • Personalrestaurant drevet av Compass Group • 5 min gangavstand til Nationaltheatret stasjon • Vi tilpasser arealet etter deres behov

Ta gjerne kontakt med oss! • Se flere eiendommer på klpeiendom.no ØY VIND OXHOLM MEISINGSET 907 54 597 | oom@klp.no

THOMAS ANDERSSON 922 90 000 | tsa@klp.no

UNG PROFIL

ESTATE 04/26

UNG PROFIL:

Nysgjerrig tallknuser Henrik Brekke prøvde litt forskjellig før han tok BI-utdannelsen som sendte ham inn i eiendomsbransjen - etter en tur innom både journalistikken og advokatbransjen.

Tekst: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Glen Widing

enrik Brekke begynte som markedsanalytiker i Aspelin Ramm (nå Aspelin Reitan Eiendom) våren 2022 etter å ha hatt samme stilling i Oslo Areal. Han hadde bare vært noen måneder i Oslo Areal før det ble store forandringer og sluttpakke da Entra kjøpte selskapet. – Etter den beskjeden dro jeg hjem og furtet i en time før jeg begynte å se etter nye jobber, sier Brekke til Estate Magasin. Han legger til at han i sidesynet hadde plukket opp at Aspelin Ramm noen måneder tidligere hadde utlyst en tilsvarende stilling som han hadde. – Men det hadde vært for tidlig å søke, og nå var prosessen konkludert ifølge rekruttereren. Han tenkte likevel at det ikke kostet noe å bare høre med selskapet. – Man vet jo aldri. Og hadde jeg ikke sendt den e-posten så hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Jeg kom inn i prosessen i tolvte time. To intervjuer på én uke. En uke etter det igjen hadde jeg startet i jobben. Lærdommen er vel at man ikke nødvendigvis skal ta et nei for et nei, sier Brekke. I Aspelin Ramm jobbet han mye med transaksjoner og analyse og etter drøye tre år rykket han opp til stillingen som investeringssjef. MÅTTE TA ANSVAR TIDLIG Brekke kommer fra Kolbotn, som han omtaler som en ganske typisk forstad utenfor Oslo. – Det var et trygt og godt sted å vokse opp, og jeg har flyttet tilbake til området etter noen år i byen.

Med begge foreldrene i arkitektyrket, var det naturlig at han skulle få en dragning mot bygg, form eller hvordan byer og steder utvikler seg. Han beskriver en fin oppvekst, men den var samtidig preget av alvor. Moren ble syk med MS da han var rundt 5 år og han mistet faren sin da han var 16. – Det er noe jeg tror bidro til at jeg tidlig måtte ta ansvar og jeg ble vant til å være selvstendig, sier Brekke. Ellers var det fotball som dominerte mye av barndommen, og som mange andre barn og unge, var drømmen å spille for Manchester United. – Jeg hadde ok talent, men var litt lat, og ikke villig til å jobbe med de tingene jeg var dårlig på. Etter at jeg nylig røk akillesen begynner jeg å innse at jeg kanskje må legge fotballskoene på hylla. Kanskje det er kroppen som prøver å si meg noe, sier Brekke. Han avsluttet videregående uten en tydelig plan. Han skulle studere, men visste ikke hva og tok et jobbeår for å tenke på det. 20 minutter før søknadsfristen gikk ut, landet han på landskapsarkitektur på NMBU. – Sett i ettertid var det nok et litt dårlig kompromiss. Jeg slapp å ta opptaksprøven på AHO, og hadde ikke lyst til å flytte til Trondheim, så da ble det Ås. Jeg fikk ganske tidlig en følelse av at det ikke passet meg, men det var først da vi hadde undervisning i aktmaling at jeg skjønte jeg var på feil sted. Jeg var nok ikke like kreativ som jeg trodde heller. I tillegg likte jeg det konkrete fremfor det abstrakte. Derfor byttet jeg over til økonomistudiet på samme sted.

ESTATE 04/26

UNG PROFIL

PROFIL Navn: Henrik Brekke Alder: 35 Utdannelse: Master i økonomi (siviløkonom) Sivilstatus: Forlovet, to barn

Både fordi det passet meg bedre, men også for å holde mulighetene åpne og utsette de vanskelige valgene, sier Brekke. Etter totalt fire år i Ås ville han prøve noe nytt. – Så da ble det master på BI i Oslo, med spesialisering i strategi. Det var en overraskende stor overgang og masterstudiet var utrolig arbeidsintensivt. De som kjenner meg godt vil nok beskrive meg som avslappet, sympatisk og morsom. Håper jeg. I profesjonell sammenheng er jeg nok analytisk og nøye. Kanskje litt for nøye. Mange sier at «80 prosent er godt nok», men hvis jeg kan, så gjør jeg heller 120 prosent. Ellers er jeg veldig nysgjerrig. Det hender for eksempel at jeg må finne ut av hvor mange folk som bor i Etiopia før jeg kan legge meg om kvelden. Kjekt å vite. FRA JOURNALISTIKK TIL EIENDOM Henrik Brekke startet arbeidskarrieren som journalist i nyhetsbyrået TDN Finans. Han mener en av de beste måtene å lære seg finans på, er ved å forklare det for andre. Når han i tillegg var god til å skrive, var TDN Finans en perfekt første jobb for den unge økonomen. – Det å oppsøke næringslivsledere, investorer, analytikere, og til og med statsministeren for å stille dem forsøksvis vettuge spørsmål, var en bratt læringskurve for meg som nyutdannet. Og følelsen

UNG PROFIL

av å se aksjekursene bevege seg på «mine» nyheter var både kult og litt skummelt. I jobben lærte han mye om hvordan markeder fungerer: Hva som driver lønnsomhet og hvordan informasjon prises inn. – Det har en klar parallell til verdivurdering av eiendom. Som regel vet man bare hvilke inntekter man får de neste årene. Resten er priset på forventninger. Og det som primært betyr noe for verdsettelsen, er om eiendommen utvikler seg bedre eller dårligere enn forventningene. Det var også mitt første møte med eiendom som bransje. Den børsnoterte andelen er ganske liten i Norge, og det er ikke sektoren med de store svingningene, men jeg fikk likevel øynene opp for en bransje jeg ikke visste at var så stor og omfattende, sier Brekke. Etter ett år følte han at ting begynte å gå på rundgang og bestemte seg for å se etter andre utfordringer. Han hadde fått med seg at Wiersholm og advokatbransjen satset mye på digitalisering og innovasjon og at forretningsmodellen var i endring. Når han i tillegg var blitt fascinert av tv-serien «Suits», fant han ut at bransjen var både appellerende og noe mystisk. – Jeg hadde tittelen «klientutvikler», en tittel som ingen egentlig skjønte noe av. Jeg pleier å si at jeg lagde PowerPointer. Mange PowerPointer. Så det ble

ESTATE 04/26

Nysgjerrig Henrik Brekke mener det er mye som er kjekt å vite og da må han finne ut alt mulig.

ESTATE 04/26

UNG PROFIL

«Jeg ville heller grave meg ned i en problemstilling og komme til bunns i den enn å følge opp andre og ha mange møter.» HENRIK BREKKE

jeg ganske god på. Jeg jobbet også med prismodeller, lagde rapporter og utviklet innovasjonsverktøy. Han slår fast at han lærte mye i Wiersholm, men først og fremst lærte han mye om seg selv, blant annet at han likte å finne ut av ting og formidle dem. – I tillegg lærte jeg at jeg kanskje ikke var like glad i å jobbe med folk som jeg trodde. Jeg ville heller grave meg ned i en problemstilling og komme til bunns i den enn å følge opp andre og ha mange møter. Gjennom sin tid i Wiersholm ble han kjent med profiler som Tom Rune Lian, Stig Bech, Henrik Taubøll og Kim Christensen da Wiersholm skulle selge seg inn hos eiendomsselskaper som rådgivere, og da den «perfekte stillingen» dukket opp i Oslo Areal, skiftet han beite fra advokatbransjen til eiendom. – Det var første gang jeg virkelig følte at jeg hadde landet på rett sted. Jeg fikk endelig jobbe med noe jeg synes var genuint gøy og i en rolle jeg passet godt i. Det var rett og slett en følelse av at alle brikkene hadde falt på plass. Noe av grunnen til at jeg likte rollen så godt var kombinasjonen av økonomi, finans og markedsforståelse med noe håndfast og visuelt – som alle har et forhold til, sier Brekke.

vi ikke gjør. Men hvis vi skal ha noe å gjøre så må vi også prøve å se noe som ikke alle andre ser, hvis ikke kommer vi aldri noen vei, sier investeringssjefen. Han mener man også er helt avhengig av ledere som viser tillit og gir ansvar. – Jeg vil spesielt trekke fram min sjef Christopher Utne (CFO) og Ida Aall Gram (CEO) som har vært flinke til å involvere og utfordre meg. For å få ansvar så må man ta ansvar, og det er det en god kultur for i Aspelin Reitan. Det oppfordres til å ta en ball og løpe med den, sier Brekke. – Hva innebærer rollen din som investeringssjef i praksis? – Det handler kort fortalt om å finne ut hva vi skal bruke pengene på. Det handler om å sørge for at selskapet setter kapitalen sin i de riktige prosjektene – og unngår de mindre riktige. Heldigvis gjør jeg det ikke alene, men i samarbeid med flinke kollegaer, styret og eierne. Jeg har ansvar for å identifisere og analysere investeringsmuligheter, og for å drive prosessene fra idé til beslutning. I praksis handler det om solide analyser, realistiske kalkyler, tydelig risikoforståelse og et godt samspill på tvers av fagmiljøene i selskapet.

NYSGJERRIGHET Som tidligere fortalt: Drømmejobben varte ikke lenge, men med hell i uhell, sikret Brekke seg samme stilling i Aspelin Ramm (nå Aspelin Reitan Eiendom), hvor han nå er investeringssjef. Han har fått mye ansvar tidlig, noe han tilskriver en kombinasjon av genuin interesse, noen personlige egenskaper og gode ledere. – Når man jobber med noe man liker så føles det mindre som en jobb, og da blir det også lettere å lære. Man oppsøker kunnskap mer aktivt og det gir en god avkastning over tid. Det hjelper også med noen grunnferdigheter i for eksempel PowerPoint og Excel, men det er interessen, og ikke minst nysgjerrigheten som driver utviklingen på lang sikt. Jeg fikk også en rolle som passer godt med mine personlige egenskaper. Jeg har nok en tilbøyelighet til å være både litt kritisk og kontrær. Og når det handler om millioner og milliarder, er det viktig å være kritisk. Det handler vel så mye om hvilke investeringer

FERDIG MED Å SKIFTE E-POSTADRESSE Det har skjedd mye i Aspelin Reitan Eiendom siden Henrik Brekke begynte i Aspelin Ramm. Legenden Gunnar Bøyum overlot sjefsstolen til Ida Aall Gram og selskapet har vært gjennom krevende økninger i byggekostnader, samt gjort både investeringer og salg. Selskapets to eierfamilier delte selskapet, noe som ledet frem til navneskiftet til Aspelin Eiendom. Deretter slo Aspelin Eiendom og Reitan Eiendom sammen sine eiendomsporteføljer og etablerte Aspelin Reitan Eiendom, som sitter på en samlet eiendomsverdi på 19 milliarder kroner. – Forhåpentligvis er vi nå ferdig med å skifte e-postadresse for en stund. Det er i det hele tatt en utrolig spennende jobb, med et stort ansvar. Både fordi vi forvalter kapitalen til to fine familier, Aspelin og Reitan, men også fordi de valgene vi gjør påvirker så mange mennesker. Og alt starter med en investering. Mest av alt er det spennende fordi vi prøver å være litt annerledes, noe

UNG PROFIL

ESTATE 04/26

«Når man jobber med noe man liker så føles det mindre som en jobb, og da blir det også lettere å lære.» HENRIK BREKKE

Forunderlig Henrik Brekke mener mange eiendomsaktører klamrer seg fast til overvurderte eiendomsverdier.

historien har vist med prosjekter som Tjuvholmen, Vulkan, Sommerro og nå Landbrukskvartalet. Å bidra til nye prosjekter som er økonomisk bærekraftige så vel som positive for byen er noe av drivkraften – Hva er dine tanker om eiendomsbransjen og hvordan den vil utvikle seg de neste årene? – Jeg tror bransjen må innfinne seg med at det rentebildet vi ser nå er den nye normalen, og tilpasse seg i enda større grad. Vi skal ikke tilbake til nullrente, og hvis vi skal det så er det av grunner som uansett ikke er positive for økonomien. Renta kan like gjerne gå opp i stedet for ned, og realrenten kan være positiv de neste ti årene når den har vært negativ de foregående ti. Det er dårlig nytt for eiendom som aktivaklasse. Men kanskje vi kan lære litt av oljebransjen, som tradisjonelt har reagert raskere på slike «sjokk» og vært flinke til å omstille seg, sier Brekke. Han tror det vil bli enda større fokus på det operasjonelle framover. Bygg med kvalitet som står seg over tid vil bli stadig viktigere, og man må identifisere gode mikrobeliggenheter, eie rasjonelle og energieffektive bygg, være gode på rehabilitering, etablere sterke leietakerrelasjoner og ha disiplin i kostnadsstyringen. – Rett og slett prioritere de faktorene vi kan gjøre noe med. Ellers er det et stort problem at byggingen nærmest har stoppet opp. Før eller siden må det presse seg fram en løsning, enten det er høyere leier/ salgspriser eller lavere byggekostnader – eller lavere tomtekostnader. Det er en litt underkommunisert propp i systemet. Mye oppmerksomhet rettes mot lang reguleringstid og fordyrende forskrifter, men dyrkjøpte tomter er etter mitt syn en vel så viktig

begrensning. Store deler av utviklingspotensialet i Oslo er anskaffet under helt andre markedsforhold, og prosjektene ligger nå på vent fordi regnestykkene ikke går opp. Han undrer seg over at eiendomsaktører tviholder på de dyre tomtene og mener en viktig årsak er at selskapene ikke vil skrive ned eiendomsverdiene. – Men «sunk cost» var noe av det første vi lærte på økonomistudiet: Kjøpesummen er irrelevant, det er dagens markedsverdi som betyr noe. Her mener jeg Aspelin Reitan har vært flinke. I likhet med mange andre som kjøpte eiendom for 5–10 år siden, har vi måttet skrive ned noen verdier og ta tøffe igangsettingsbeslutninger. Likevel har vi valgt å sette i gang og gjennomføre i et krevende marked, basert på tro på egne prosjekter, og vi ser nå i stor grad at verdiene er på vei opp igjen. NYE PERSPEKTIVER – Hvis du skulle gi råd til unge som vil inn i eiendom, og da særlig de som kommer fra helt andre fagfelt, slik du selv gjorde, hva ville du sagt? – Man bør prøve å bruke det til sin fordel om man har bakgrunn fra andre steder enn eiendom. Jeg opplever selv når vi skal rekruttere at man legger litt ekstra merke til de som også har gjort andre ting. Kanskje er det fordi de kan bidra med nye perspektiver og at det muligens signaliserer et mer bevisst og genuint ønske om å jobbe i akkurat denne bransjen, når man har prøvd andre ting først. Så synliggjør dét og trekk paralleller til hvordan dine erfaringer kan overføres til eiendom, svarer Brekke. Han oppfordrer samtidig studenter til å oppsøke utenomfaglige aktiviteter som kan bidra til innsikt i og kontakt med bransjen. – BI og NHH har f.eks. egne eiendomsgrupper som er flinke og engasjerte. – Hvor er du om ti år? – Det korte svaret er at jeg håper jeg gjør noe jeg ikke hadde klart i dag, for da har jeg forhåpentligvis lært noe nytt. Men akkurat hva det blir er vanskelig å si nå. Jeg tror det er to spor: enten gå den finansielle veien eller bli en mer komplett eiendomsutvikler og kanskje sikte mot en lederrolle i et eiendomsselskap. Eventuelt sitte hjemme og heve borgerlønn når kunstig intelligens tar over alle jobbene. Men akkurat det har jeg ikke helt tro på…

Jo flere perspektiver vi har desto flere løsninger ser vi.

Les mer på cbre.no

Som verdens største rådgiver, megler, forvalter og investor jobber vi innenfor alle aspekter av eiendom. Våre tverrfaglige team i Norge har erfaringen og nettverket til å skape de beste og mest komplette løsningene for din eiendom. Med over 300 ansatte i Norge og 140 000 ansatte globalt betjener vi kunder innenfor et bredt spekter av integrerte tjenester, herunder strategirådgivning, leietakerrådgivning, utleie av næringseiendom, arbeidsplasstrategi og design, prosjektledelse, verdivurdering, kjøp og salg av eiendom, eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold.

NYHETER

ESTATE 04/26

111.000 kvadratmeter Digernes Næringspark har en bygningsmasse på 111.000 kvadratmeter og leieinntekter på 152 millioner.

Den minst kjente Wenaas-grenen: Har leieinntekter på 140 millioner

ESTATE 04/26

NYHETER

Foto: Odin Jæger

Foto: Visuella

Gjennomføringskraft Nils Eirik Wenaas og Britt Tøsse Aandal er opptatt av gjennomføringsevne og -kraft.

De utvikler en gigantisk næringspark sammen med Møller Eiendom, og har boligprosjekter med blant andre AF Eiendom. I porteføljen inngår også et par hoteller.

Tekst: Tore Årdal

1931 etablerte Lars Wenaas en konfeksjonsbedrift i romsdalsbygda Måndalen, med produksjon i kjelleren i bolighuset. Da sønnen Sigmund og hans kone Lidveig overtok virksomheten i 1954, ble familiebedriften videreutviklet og styrket. På 1970-tallet kom sønnene Lars og Nils gradvis inn i driften, og bidro til å bygge Sigmund Wenaas Konfeksjonsfabrikk AS til en betydelig aktør i arbeidsklærbransjen. Virksomheten ble den mest moderne konfeksjonsfabrikken i Europa, og de innovative grepene som ble tatt, gjorde at de to neste tiårene var preget av sterk vekst og god inntjening. I perioden ble 16 øvrige tekstilselskaper kjøpt opp. BRØDRENE SKILTE LAG I 1996 ble Wenaas AS børsnotert, og på slutten av 1990-tallet ble det i Måndalen bygget et moderne distribusjons- og logistikksenter for arbeidstøy og verneutstyr. Noen år senere fusjonerte Wenaas AS med den danske arbeidstøyprodusenten Kansas AS. Investeringsselskapet Axcel m.fl. kjøpte 87 prosent av aksjene, og de resterende 13 prosentene ble solgt

til Industri Kapital i 2006. I denne perioden satset også Wenaas-gruppen ved Lars og Nils Wenaas på utvikling og forvaltning av hotelleiendommer. I 2006 skilte brødrene Lars og Nils Wenaas lag forretningsmessig: • Nils: Ble kjøpt ut med kontanter og etablerte Wenaas Eftf. • Lars: Videreførte Wenaasgruppen med hovedfokus på hotelleiendommer og finansforvaltning. PRIORITERER NATTESØVN – Vi er i finans og eiendom. Vi prøver å tenke generasjoner på alt vi gjør, og har stor respekt for det som er skapt. Vi prioriterer nattesøvn, sier Nils Eirik Wenaas. Han er sønn av Nils og oldebarn av den opprinnelige gründeren. Nå er han daglig leder i Wenaas Eftf. og tar oss imot på Digerneset i Ålesund kommune. Her har de hatt kontor siden 2020. – Vi er få personer i selskapet, og det gjør oss smidige og raske. Samtidig har vi gjennomføringsevne og -kraft. Kjernen vår er Midt-Norge, og vi roter oss

NYHETER

ESTATE 04/26

Foto: Odin Jæger

ikke bort i ting vi ikke kan, sier Wenaas. Økonomiansvarlig Britt Tøsse Aandal henter opp en presentasjon av selskapet. Den viser: • Resultat før skatt på 240 mill. i 2025 • Verdijustert egenkapital 2,4 milliarder baserte på eksterne verdivurderinger • Markedsverdi eiendom 3.360 mill., hvorav deres andel er 2.060 mill. • Leieinntekter på 236 mill., hvorav deres andel er 140 mill.

VERDT 2 MILLIARDER I dag har næringsparken en bygningsmasse på 111.000 kvadratmeter og leieinntekter på 152 millioner. Eiendomsverdien – ekstern verdivurdering – er på 2.080 millioner. Regnskapet til Digerneset Næringspark omfatter også noen eiendommer utenfor selve parken. – Det har sammenheng med at vi ofte følger leietakerne. Eksempelvis bygde vi en terminal for Posten i Førde, forteller Tøsse Aandal.

NÆRINGSPARK PÅ OVER 400 MÅL Digernes Næringspark, hvor vi nå sitter sammen med Wenaas og Tøsse Aandal, har et areal på hele 400 mål. Det startet med at to lokale personer (Hans Olav Drabløs og Tore Rødal) fikk ideen om å etablere et regionalt handels- og logistikknutepunkt på Sunnmøre, i et område med god tilgang til både eksisterende og planlagt samferdsel. De sikret seg opsjoner på tomter, men det ble først realisert da Wenaas Eftf. kom på banen. – Vi kjøpte råtomt i 2007/2008 og brukte 100 millioner kroner på opparbeiding. Først vant vi en konkurranse utlyst av Posten. De skulle flytte fra Posten og Bring sitt logistikksenter fra Breivika, og valgte dermed Digerneset Næringspark. Deretter etablerte vi en Rema-butikk, og så solgte vi ut noen få tomter, blant annet til Coop, Circle K og Sparkjøp, for å komme i gang og få aktivitet, forteller Wenaas.

EIER SAMMEN MED MØLLER Møller Eiendom kom inn på eiersiden i Digerneset Næringspark i 2016, da Ola T. Gjørtz var administrerende direktør for Oslo-selskapet.

Fjerde generasjon Nils Eirik Wenaas er sønn av Nils og oldebarn av den opprinnelige gründeren.

«Vi prøver å tenke generasjoner på alt vi gjør, og har stor respekt for det som er skapt.» NILS EIRIK WENAAS

ESTATE 04/26

NYHETER

Porteføljen av næringseiendommer utvikles med base i Møre og Romsdal, og de har nesten bare samarbeidsprosjekter.

– Ålesund trenger strategiske utviklingsområder, og Digerneset med sin sentrale beliggenhet i regionen vil være en katalysator i denne prosessen. Skal man kunne få til en videre urbanisering av bynære områder i Ålesund, må man ha attraktive alternativer å tilby nye og eksisterende aktører. De områdene som det flyttes fra vil kunne videreutvikles, noe som er viktig i en byutviklingsprosess, sa Gjørtz til Estate Nyheter i 2016. Nå er Digerneset Næringspark eid 50/50 av Wenaas Eftf. og Møller Eiendom. GJENSTÅR 100 MÅL – Det gjenstår 100 mål som kan bygges ut. Reguleringen tillater 40 prosent fotavtrykk, men det er vanskelig å utnytte denne grensen med tanke på behov for uteareal, sier Wenaas. De er nå i gang med en nytt flerbrukerbygg på 3.000 kvm, og så vil de fortsette å bygge for dem som trenger arealer til lager, logistikk og storhandel. Blant leietakerne er Nor Tekstil, Veøy Møre, MMC First Process, Wist Last og Buss, Apotek 1, Vinmonopolet, Tesla, Helse Møre Romsdal, Sport 1, KID, Jysk, Maxbo, Burger King og Normal. – Den dagen Normal åpnet, var det en lang kø utenfor, smiler Tøsse Aandal. Butikken er på hele 540 kvm, og er blant de største Normal-butikkene i Norge. TO HOTELLER Porteføljen av næringseiendommer utvikles med base i Møre og Romsdal, og de har nesten bare samarbeidsprosjekter. – Vi er generelt veldige glad i partnerskap og flinke folk, sier han. I porteføljen inngår to heleide hoteller, blant annet Quality Hotel Waterfront i Ålesund med 250 rom. Dette er utleid til Strawberry, og har ifølge Wenaas godt belegg. I tillegg kommer Comfort Hotel Square i Stavanger med 196 rom – også utleid til Strawberry. Wenaas Eftf. har også et samarbeid med Rebus Handelseiendom om nærsenter i Nordfjordeid og Volda.

FLERE BOLIGPROSJEKTER Wenaas Eftf. er dessuten involvert i en rekke boligprosjekter, men aldri alene. – Her har andre hånda på rattet, påpeker Wenaas. Prosjektet Fagervikplassen i Ålesund består av 78 leiligheter som ble lagt ut for salg rett før påske, og der er over 30 enheter solgt hittil. Prosjektet eier de sammen med FG Eiendom i Kristiansund. Gjennom eierskapet i Hadeland Eiendomsutvikling er de engasjert i boligutvikling på Hadeland og sentralt på Østlandet. Et annet prosjekt er på Minde i Bergen, men der har de skjønt at de må ha stayerevne. Reguleringsprosesser har blitt svært tidkrevende i mange kommuner, blant annet i Bergen. Sammen med AF Eiendom, Øie, Ragde Eiendom og Breidablikk Eiendom er Wenaas Eftf. dessuten involvert i Rolvsrud Arena i Lørenskog. Dette prosjektet består av 289 leiligheter, og det er fortsatt noen usolgte leiligheter igjen. WENAASGRUPPEN HAR HOTELLFOKUS Den andre familiegrenen – Wenaasgruppen med Lars Wenaas i spissen – har investeringer i hotelleiendommer i tillegg til finansforvaltning. Gruppen er blant de største hotelleiendomsselskapene i Skandinavia med 18 hotelleiendommer og 7.791 rom. – Strategien er å eie, leie ut og drifte hotelleiendommer som ligger i større byer i Europa. Konsernet leier ut eiendommene på langsiktige kontrakter eller inngår management-avtaler med større hotellkjeder. Hotellene skal ha god lokasjon, over 200 rom, leieinntekter / EBITDA på over 20 millioner kroner i året og være ledende på kvalitet og service i sitt segment, skriver gruppen på sin hjemmeside. Wenaasgruppen solgte i første kvartal 2023 alle sine ti hoteller i Russland. I Norge eier gruppen blant annet Radisson Blu Plaza Hotel, som ble oppført mellom 1987 og 1989 for Realia. Hotellet åpnet offisielt 14. mars 1990, og i august 2000 kjøpte brødrene Lars og Nils Wenaas hotellet av Nordisk Renting for over én milliard kroner. Hotellet ble da det 20. hotellet i rekken for de to.

ESTATE 04/26

Foto: Tore Årdal

Foto: Shutterstock

NYHETER

Team Sunnmøre Næringsmegling Tore Hårvik, Catrin Sætre og Kåre Gunnar Sætre.

– Ålesund kommer til å vokse fort Det lokale næringslivet går bra, og får i tillegg kraftig drahjelp av cruise-turismen.

Tekst: Tore Årdal

all fra Ålesundregionens havnevesen viser at Ålesund hadde ca. 594.000 cruise passasjerer i 2025 mot ca. 657.000 i 2024. I fjor var det 179 cruise-dager i byen, noe som gir et gjennomsnitt på rundt 3 300 passasjerer per cruise-dag som er lavere enn året før. Tallene viser at aktiviteten per dag er redusert, samtidig som trafikken er jevnere fordelt gjennom året. – Når cruisetrafikken fordeles på flere dager og

over en lengre sesong, gir det bedre forutsigbarhet og mindre belastning på byen. Samtidig gir dette økt verdiskaping. At utviklingen skjer i skuldersesongene, er positivt både for havna og for lokalt næringsliv, uttalte havnefogd Ole Christian Fiskaa i januar. TREDJE STØRSTE CRUISE-HAVN Selv med lavere samlet passasjertall, var Ålesund den tredje største cruisehavnen i Norge i 2025, etter

ESTATE 04/26

NYHETER

Bergen og Stavanger. Dette bekrefter Ålesunds rolle som en viktig cruise-havn i Norge. Når Estate Magasin ankommer Ålesund, ligger det to store cruiseskip til kai: Mein Schiff 1 og Costa Diadema, begge over 300 meter lange og med plass til flere tusen passasjerer. Til sammen kan de ha rundt 8.000 mennesker om bord. Det er tendenser til blå himmel, derfor har en av byens opportunister kledd seg i shorts og singlet – endog solbriller. Men en time senere er det grått. Skodda kommer snikende, og slår til mens de lettest kledde minst venter det. Plutselig er det kaldt. Turistene ser ut til å være kledd for anledningen. CRUISE-TURISMEN ER BLITT VIKTIG – For 5-6 år siden tenkte man om cruise-turister at de ikke legger igjen en krone. Nå er det mange i Ålesund som tjener store penger på turismen, og de er blitt viktige for restaurantene i sentrum, sier Kåre Gunnar Sætre i Sunnmøre Næringsmegling. Han etablerte virksomheten i 2016, etter at DNB Næringsmegling la ned og sentraliserte sin virksomhet i regionen. Vi møter han og kollegene Tore Hårvik og Catrin

Sætre i selskapets lokaler i Kongens gate – en av de mest sentrale gatene i Ålesund sentrum. Her er det mye på gang. I oktober 2024 skrev Estate Nyheter at hele kvartalet Kongens gate 20 og 22 og Storgata 25 var lagt ut for salg gjennom nettopp Sunnmøre Næringsmegling. Kvartalet består av fire bygårder med en blanding av butikk- og kontorlokaler, samt åtte leiligheter. SKAL BYGGE NYTT HOTELL Eiendommene ble kjøpt av Brødrene Jangaard. Deres plan er blant annet å bygge hotell i mesteparten av kontorbygget Storgata 25 som skal strippes helt ned til betongen. Rett over gata ligger Scandic Parken, som selskaper også eier. – Det blir 135 rom. Vi er i prosess. Det blir restaurant på 800 kvm. Ellers er det ikke noe som er besluttet ennå, skriver styreleder Gunnar Haagensen i Brødrene Jangaard i en kortfattet e-post til Estate Magasin. Han har tidligere uttalt til Sunnmørsposten at de skal bygge et hotell spesielt med tanke på kinesiske turister. De er i ferd med å bygge opp en turist organisasjon i Kina, som vil jobbe med å få kinesere til Ålesund.

SKJER VELDIG MYE I ÅLESUND – Hotellet kommer til å ha utrolig mye å si for Kongens gate. Før var det mye ledighet her, og dette har bedret seg, men med hotellet vil det bli mange flere besøkende her, sier Tore Hårvik i Sunnmøre Næringsmegling. Han påpeker at Ålesund sentrum også er blitt mer attraktivt for leietakere, selv om det kan være utfordrende med parkering. – Folk vil jobbe sentralt. Vi håper også at det blir flere boliger i sentrum. Det er mange bygårder med kontorer fra andre etasje og oppover som kan konverteres, sier Hårvik. Kollega Kåre Gunnar Sætre understreker at det skjer veldig mye i Ålesund. – Det går så det griner for Kongsberg, og det er et stort underskudd på ingeniører. Og så har vi de tradisjonelle maritime næringene som fiske og verft som går bra. På toppen av dette kommer turist næringen. Byen kommer til å vokse fort, mener han.

ESTATE 04/26

nå skal den legges ut igjen, der man diskuterer med selger om å gå ut med en noe lavere pris. – Vi får stadig vekk oppdrag, men ikke alle er like lett å løse, erkjenner Sætre. Sunnmøre Næringsmegling har også oppdrag utenfor Ålesund-regionen, blant annet en utviklingstomt i Stryn. Prisantydningen er på 74 millioner. GLASTAD KJØPTE BROSUNDET Blant årets transaksjoner i Ålesund er Hotel Brosundet. I januar kom nyheten om at Norsk Hotelcompagnie hadde inngått avtale om kjøp av både eiendommen og driften av hotellet fra reiseliv konsernet til Flakk Gruppen (62° Nord). – Ålesund har lenge stått høyt på ønskelisten vår. Byen representerer mye av det HEIMR står for: en tydelig identitet, sterke omgivelser og et stort potensial for å skape unike hotellopplevelser, uttalte Terje Ropstad, CEO i HEIMR Collection, i forbindelse med kjøpet. Hotel Brosundet var Flakk-familiens første hotellprosjekt, og uten tidligere hotellerfaring måtte mye baseres på hva de selv satte pris på og ble inspirert av på deres egne reiser. – Hotellet har vært en del av Flakk Gruppen siden 2006 og vi er stolte av å ha skapt et ikonisk reiselivsprodukt som gjestene setter pris på og som har bidratt til å løfte Ålesund som destinasjon. Vårt ønske er at Hotel Brosundet med Glastad som ny eier kan bygge videre på det solide fundamentet som er lagt gjennom to tiår, og videreføre hotellets rolle som et sentralt og betydningsfullt hotell i Ålesund, sa Knut Flakk, eier Flakk Gruppen, i forbindelse med salget.

Foto: Tore Årdal

BRA TRANSAKSJONSMARKED I FJOR Hvordan er transaksjonsmarkedet i Ålesund? – I fjor var det veldig bra, vi hadde noen store transaksjoner. Men det er klart at Ålesund er en liten by med lite marked, svarer Sætre. Den største transaksjonen var det nevnte kvartalet med en pris på 50 millioner kroner. Blant meglerforetakets pågående oppdrag er Borgundfjordvegen 116 – et kombibygg på en 11,5 mål stor tomt som ligger i strandkanten på et lite næringsområde ca. en mil øst for Ålesund sentrum. Dette er nært Moa-området med utstrakt handels- og servicevirksomhet. Eiendommen ble lagt ut for salg i 2024 med en prisantydning på 122 millioner, men

NYHETER

Solgt Tidligere i år ble det kjent at reiselivkonsernet til Flakk Gruppen (62° Nord) hadde solgt både eiendommen og driften av Hotel Brosundet til Norsk Hotelcompagnie.

Rør • Ventilasjon • Elektro • Brann og sikkerhet • Teknisk bygningsdrift Automasjon • Energioptimalisering • Sprinkler • Elkraft og Industri • Teknisk FM

Alt ditt bygg trenger for å fungere – hos én leverandør

ESTATE 04/26

Foto: Shutterstock

NYHETER

Ser strukturelle muligheter Fondsforvalteren REQ og Aker Property Group er blant aktørene som ser store muligheter for eiendommer innenfor sosial infrastruktur.

Tekst: Dag-Jørgen Saltnes

EO Johan Hamre i REQ har stor tro på investeringer i sosial infrastruktur, og spesielt eldreog omsorgsboliger. – Vi mener de langsiktige underliggende driverne er spesielt gode innen eldreog omsorgsboliger. Vi står overfor en kraftig vekst i andelen eldre de neste 20-30 årene. Andelen over 80 år vokser mer enn alle andre aldersgrupper til sammen frem mot 2050. Det påvirker forsørgerbrøken som resulterer i at vi går fra rundt tre til to yrkesaktive per alderspensjonist

i samme periode, sier Hamre. Han mener det også bygges altfor lite eiendom for den sektoren og det mangler en helhetlig plan som kan bidra til mer effektive helsetjenester. – I dag bruker hjemmetjenesten en stor del av arbeidsdagen på reise og dokumentasjon. Samlokaliserte, egnede eldreog omsorgsboliger vil frigjøre mye kapasitet i kommunene. Vi mener det trengs en satsing på det som ligger mellom egen bolig og sykehjem for å løse problemene, fortsetter Hamre.

ESTATE 04/26

NYHETER

Store investeringer Det skal investeres enorme summer i eldreog omsorgssktoren de kommende årene.

“Smart, knowledgeable, trustworthy, fast and furious; the best in the country.”

Foto: Nicki Twang

Legal 500 2024

Nytt fond Johan Hamre i REQ har lansert et nytt fond som satser på sosial infrastruktur og eldreog omsorgsboliger.

Les mer på rosom.no

48 – BRED INTERESSE Han forteller om investorer som er opptatt av å diversifisere porteføljene sine vekk fra de mest tradisjonelle segmentene innenfor eiendom. Disse vil heller vekte seg opp i segmenter med sterkere strukturelle drivere. – Vi opplever en bred interesse fra alle typer investorer, men de færreste har bygget in-house kompetanse til å gjennomføre en slik strategi. Vi har jobbet i disse segmentene i flere år og har opparbeidet oss verdifull kompetanse og erfaring. – Hvilke investeringer har dere gjort i segmentet? – I REQ vil jeg særlig trekke frem vår investering i Infraheim og veksten Infraheim har hatt. På snaue to år er porteføljen vokst til å det som i dag er Norges ledende eier av private omsorgsboliger. Verdien passerte 1 milliard kroner allerede det første året, og det bygges videre mot 2 milliarder i løpet av de neste månedene.

Foto: Martin Rustad Johansen

ESTATE 04/26

«Den soleklare vinneren er sosial infrastruktur, gitt den demografiske utviklingen.» JENS JALLAND, Adm. direktør i Aker Property Group

dagligvareforretninger med riktig mikrolokasjon. For oss er dette en langsiktig satsing, og gitt de mulighetene vi ser i dag og som vi ser kommer, tror vi at vi kan bli en ledende aktør i markedet. Tilbakemeldingene så langt tyder på god interesse blant investorene, spesielt fordi fondets profil tilbyr diversifisering fra eksisterende porteføljer. Vi jobber for tiden aktivt med flere spennende investeringer, sier Løken. BØRSNOTERT GIGANT Svenske SBB har i flere år satset stort på sosial infrastruktur, og selskapets grunnlegger Ilija Batljan startet også opp det norske selskapet Public Property Invest (PPI), et selskap som skal investere i eiendommer med offentlige leietakere. PPI bygde seg opp i en rasende fart med kjøp av eiendommer og ble også notert på Oslo Børs. I mai i fjor kom Aker Property Group inn på eiersiden i både PPI og SBB, og et halvt år senere kjøpte PPI en portefølje med sykehjem og omsorgssentre fra SBB. Eiendommene, som fikk navnet SocialCo-porteføljen, var verdsatt til 37 milliarder kroner. Kjøpet økte den totale eiendomsmassen til PPI til 53 milliarder kroner, fordelt på 841 eiendommer. Siden har PPI gjort Foto: PPI

NYTT FOND Per Sverdrup Løken, som er Fund Manager i REQ Evergreen Income Fund, investerer på vegne av fondet i eiendommer som støtter opp om utfordringene som er knyttet til demografiske endringer. Fondet er ubelånt og skal investere i segmenter med langsiktige strukturelle etterspørselsdrivere. – Dette er noe vi har hatt på tegnebrettet lenge, men det er først nå vi mener tiden er moden, både internt, men også i lys av reprisingen vi har sett i markedet. Fellesnevneren for eiendommene vi skal investere i, er at de skal være en integrert del av samfunnet og være med på å dekke grunnleggende samfunnsbehov, sier Løken. Han viset til eiendommer som er knyttet til demografiske endringer, som eldreog omsorgsboliger, sykehjem, helsehus og klinikker. – Vi vil også vurdere investeringer i blant annet beredskap eller nødetater som ligger på de rette strategiske beliggenhetene, eller enkelte typer

NYHETER

1 – Soleklar vinner Jens Jalland mener sosial infrastruktur er den soleklare vinneren når det gjelder vekst i eiendomsbransjen.

2 – Enormt behov PPI-sjef Andre Gaden ser et voldsomt behov for omsorgs bygg og eldreboliger.

ESTATE 04/26

NYHETER

ytterligere kjøp av eiendommer i samme segment. Aker Property Groups adm. direktør Jens Jalland fortalte nylig på et Ung i Næringseiendomarrangement om hvordan Aker-teamet tenkte da det valgte å satse på sosial infrastruktur. – Vi bruker mye tid på å analysere og forstå trender og hva vi skal investere i og vurdere hvordan vi skal vokse det videre. Da vi begynte reisen, handlet det om å finne hvilke selskaper som vi tror vil vokse mer enn resten, sier Jalland. I dette arbeidet kom det tydelig frem en sektor, som også kan fungere motsyklisk til den sykliske eiendomsbransjen: Sosial infrastruktur. – Den soleklare vinneren er sosial infrastruktur, gitt den demografiske utviklingen, fortsetter Jalland. Han og Aker-teamet forventer en skarp økning i etterspørselen i dette segmentet. I Norden vil befolkningen over 65 år øke med over 40 prosent innen 2060. Dette gir en strukturell etterspørsel som står seg gjennom ulike konjunkturer. I tillegg er det i Norden et stort tilbudsunderskudd på moderne og energieffektive bygg for helse og eldre. Med en offentlig motpart som backer leieavtalen, og politiske utfordringer med å kutte den offentlige finansiering av helse, blir segmentet også regnet for en trygg havn. – Men vi har ikke så mye av denne typen eiendommer i Norge, sier Jalland, noe som forklarer hvorfor SBB ble en viktig motor i denne satsingen. Internasjonalt er det stor interesse for såkalte sosial infrastruktur-eiendommer. Ifølge JLL Investor Survey 2026, planlegger 86 prosent av de institusjonelle investorene å øke sin eksponering mot seniorbolig-segmentet. Blant investorene som har satset på sosial infrastruktur, er Blackstone og Brookfield og Franklin Templeton, som har lansert en dedikert europeisk sosial infrastruktur-strategi, med Norden som et viktig område. HAR MIDLER SOM KAN BRUKES PPI-sjef Andre Gaden uttalte på et Newsec and Friends-frokostmøte at nesten halvparten av selskapets portefølje er posisjonert mot eldreomsorg. – Her ser vi et voldsomt behov. Kommune økonomien er krevende mange steder og det er utfordrende å dekke dette behovet. Vi tror det er en drivkraft som vil skape høy etterspørsel etter denne type eiendommer i årene fremover, sier Gaden. Morten Kampli, som er Newsecs leder for kapitalforvaltning, uttalte på samme frokostarrangement at et moment som gjør eldresegmentet ekstra interessant, er at de har midler som kan brukes på gode tilbud. – De eldre har færre barn og barnebarn enn før, og de blir rikere. Med færre arvinger og mer penger etter at de har sikret arvingene, blir det fort fremvekst av flere tilbud. De ønsker en mer verdig og rikere alderdom, og da er det fristende å betale for et godt tilbud, sier Kampli. Han mener reglene om at de som kommer på sykehjem må betale en høy andel av inntektene sine, vil gjøre at de som i dag har mye midler vil være villige til å betale for private løsninger.

“The lawyers at Ro Sommernes are quick to respond, serviceminded and proactive.” Chambers 2024

rosom.no

NYHETER

ESTATE 04/26

Gikk ut mot Bjørnar Skjæran:

– Det har ikke skjedd noen ting Men ministeren avviste kritikken som flåsete.

Tekst: Jan Revfem

et var under Arendalsuka at Norges Eien domsmeglerforbund (NEF) og Selvaag Bolig inviterte til en debatt om boligmarkedet i Arendalsuka. Utgangspunktet var at vi står foran en tilbuds krise i boligmarkedet. Det bygges for lite i forhold til behovet, og det bygges ikke de boligene som folk etterspør. Debatten var todelt. I den andre delen innledet adm. direktør Sverre Molvik i Selvaag Bolig foran en politikerdebatt. Molvik ble spurt av konferansier Terje Svabø om hva som har skjedd på boligfronten det seneste året. Han fikk to sekunder på å svare av Svabø. MER ENN NOK – To sekunder er mer enn nok, sa Molvik med en latter. – Det har ikke skjedd noen ting, nei, ingenting. Vi trenger handling og det som faktisk rulles ut og ikke bare redes ut.

«Jeg nekter å gi opp målet.» BJØRNAR SKJÆRAN

Kommunal- og distriktsminister Bjørna Skjæran (Ap) likte ikke det han hørte. Han sa at selvsagt har det skjedd ting. – Vi gjør mye og skal gjøre mer. Utålmodigheten deler jeg med Molvik, men jeg synes det er flåsete å si at det ikke har skjedd noe. Det er ikke bare én ting som virker, vi må gjøre flere ting. Det bygges for lite, og så har vi har renten. Men det viktigste er å få gjort noe med de tekniske forskriftene og å få ned saksbehandlingstiden. NEKTER Å GI OPP Ministeren ble så konfrontert med regjeringens mål om 130.000 nye igangsettingstillatelser innen 2030. Ravn Wiik Steinsvåg i Plot.ai sa i et tidligere innlegg at dette målet er helt urealistisk. – Jeg nekter å gi opp målet. Så ser jeg at det er mange spåmenn og spåkjerringer rundt omkring i landet som mener noe. Det tar jeg med knusende ro, sa Skjæran. Han lever godt med om de bare skulle klare 126.000 igangsettingstillatelser. Og at regjeringen har seg et konkret mål, betyr at de har satt i gang en nyttig prosess og debatt. IKKE OVERBEVIST Molvik sa at etter å ha hørt på Skjæran, er han fortsatt ikke overbevist om at det skjer noe. – Og jeg forstår ikke at det tar så mange år å utrede. Molvik fikk tidligere av Svabø oppgaven med å beskrive boligmarkedet i ett ord. «Krise» var det nærmeste han kom til, men Selvaag Bolig har gjort det bra i et vanskelig marked.

NYHETER

Foto: KDD/Magnus Skaara Drabløs

Foto: Anne Valeur

ESTATE 04/26

Kritisk

Avvisende

Sverre Molvik langet ut mot boligministeren under en debatt på Arendalsuka.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran avviste kritikken.

– Vi opererer i andre områder og opplever andre ubalanser, som høy etterspørsel. Men dette er en veldig villet krise av politikerne. Det reguleres for lite der det trengs boliger, og beskatningen av utleieboliger kommer til å utløse en ny ketchupeffekt. – Men egentlig er det ikke så stor krise for oss i Oslo med fornuftige tomtepriser. Men her i Arendal er det ikke så fett med nye boliger, fordi det er like dyrt å bygge. I Oslo er man villig til å betale en mye høyere pris, sa Molvik.

nå, er ganske dramatisk. Men det er ekstremt store regionale forskjeller i tilbuds- og etterspørselsdynamikken. Hvis vi bare så på boligbyggingen i Oslo de seneste årene, skulle Oslo ha hatt en vanvittig prisvekst. – Men det motsatte har skjedd på grunn av nedsalget av utleieboliger. Hver femte investorbolig er konvertert. Det er en kjempeutfordring. Vi har hatt et realprisfall, og da blir nyboligpremien økende. Bruktprisene slår ikke byggekostnadene, sa Geving.

EN AV FEM BORTE Adm. direktør Carl O. Geving i NEF påpekte at hver femte investorbolig i Oslo er borte. I Bergen er hver tiende utleiebolig ute av markedet. – Så sprer det seg nasjonalt. Det som skjer i Oslo

MASSIVT UNDERSKUDD Han sa at byggekostnadene må ned. Renten må også ned, den er en utfordring. Og så har vi en skattepolitikk som ikke gir incentiver til å bygge boliger. – Vi vil få et massivt tilbudsunderskudd i Oslo i

NYHETER

ESTATE 04/26

«Ut fra det vi har sett, vil det nok gå ut ca. 9000 boliger til i Oslo.» ANDERS LANGTIND

2029. Det er rentestyrt, men også veldig mye politikerstyrt, hevdet Geving. Eiendomsmegler Anders Langtind i Eiendoms Megler 1 Sør-Norge mener det store nedsalget av utleieboliger er en varslet katastrofe.

Foto: Martin Rustad Johansen

UTROLIG UBALANSE – Nedsalget som har pågått, og som dessverre også pågår, skaper en utrolig ubalanse i markedet. De første telefonene kom for tre år siden. Da fikk jeg høre fra utleiere at vi taper faktisk penger på å leie ut. Allerede den gangen så man konturene av at de store eierne begynte å selge. – Det roet seg ikke ned etter det Jens Stoltenberg kom med i fjor høst om borettslagsmodellen. Utleierne seksjonerer heller leiligheten og betaler 22 prosent skatt. Langtind sa at det verste eksempelet han har er

to søstre med utleieboliger på Frogner. De endte opp med å tape rundt 30 millioner i året for de 400 utleieboligene de satt med, inklusive formuesskatt. UT MED NYE 9000 – De tapte nesten 100.000 kroner hver dag. Nå har jeg solgt nesten 200 leiligheter og holder på med resten. Det her er ikke noe som stopper nå til tross for at Stoltenberg endret borettslagsmodellen. Ut fra det vi har sett, vil det nok gå ut ca. 9000 boliger til i Oslo. – Det er 1100 boliger under 50 kvadratmeter til salgs i Oslo. Utbudet kommer dessverre til å stå seg. De det går ut over, er leietakerne. Hvem skal ta vare på dem? De blir jo satt på gata, advarte Langtind. Han var også klar på at tomteprisene må ned. Langtind har sett prosjekter der tomtebelastningen utgjør 30.000-40.000 kroner per kvadratmeter.

Advart lenge Eiendomsmegler Anders Langtind i EiendomsMegler 1 Sør-Norge har advart lenge mot nedsalget av utleieboliger.

Nyhet! Ståldører i 100% resirkulert stål.

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål. Du legger ikke alltid merke til dem. Likevel er dørene våre alltid der, midt i livets avgjørende øyeblikk. Som når du går inn i din aller første leilighet. Det er for slike viktige anledninger vi lager dørene våre.. Hver eneste av våre dører har et tydelig formål, og slik har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Å skape trygghet og trivsel – å redde liv. På samme måte har også selskapet vårt et viktig formål: å hjelpe deg å lykkes med prosjektene dine fra start til slutt. Les mer om dørene våre på daloc.no

I RINGEN MED FOSSEN

ESTATE 04/26

I RINGEN MED FOSSEN

ARENAEN FOR BYENS VIKTIGSTE DEBATTER

Tre stikkpiller til OBOS Det er dårlige tider i eiendomsbransjen. Men krise innevarsler også både et vendepunkt og det positivt ladede ordet «mulighet». La oss hjelpe OBOS til å endre både strategi og forretningsmodell: Bort fra den monofunksjonelle og volumbaserte byspredningen, til en kvalitativ byforedling.

Tekst: Erling Fossen, byrøkter Foto: Glen Widing

a meg starte med bakteppet fra første verdenskrig. De første seksti årene – fram til slutten av 70-tallet - var boligbyggingen i all hovedsak i kommunal regi. Fram til rundt 1930 var kommunen selv byggherre – Torshov, Ila, Ullevaal Hageby, Lille Tøyen Hageby - er fremragende eksempler på dette. Rundt 1930 ble OBOS i praksis kommunens byggherre – et regime som varte fram til slutten av 70-tallet. Fram til 2. verdenskrig ble befolkningsveksten håndtert gjennom utbygging av den tette byen, med Sinsenbyen (ikke OBOS!!) som det siste store byggeprosjektet. Etter 2. verdenskrig endret boligbyggingen vesensmessig karakter. Bort fra idealet om den tette byen og over til drabantbyer. Kombinasjonen av den modernistiske planideologien og byutvidelsen i 1948 gjorde boligbygging om til en tumleplass for våre kommunale byplanleggere. Inspirert av Ebenezer Howards hagebyer, Abercrombies «new towns», tysk funksjonalisme (drabant har opprinnelig tysk opprinnelse), og svenske smalhusområder (lamellen ble introdusert) ble byspredningen satt i system. Kommunesammenslåingen i 1948 medførte at Oslo økte sitt areal fra 17 kvadratkilometer til 453 kvadratkilometer, der tre fjerdedeler av det nye arealet besto av skog og jordbruksland. Nå skulle den nye byen – hovedsaklig i øst - bygges på jorder etter sjablonmessige kriterier. Byliv og kvartalsstruktur ble erstattet av «lys, luft og grønt», der boligene ble plassert som små kuruker rundt i landskapet, med enkle fellesfunksjoner som skole, nærsenter og idrettsplasser. Og er det noen som er forbauset over at de fleste sosiale problemene våre de siste 50 år har drabantbyen som arnested? Dette er bakteppet som skapte giganten OBOS. OBOS, som lenge nærmest hadde monopol på boligbygging i Oslo og dermed hadde mange hestelengders forsprang på de andre boligbyggerne da markedsøkonomien gjorde sitt inntog, durte på i samme mønster og tempo. Eller hvis skal vi være litt stygge: Holmlia, som ble bygget på 80-tallet, regnes gjerne som den siste drabantbyen, men OBOS har fortsatt å bygge monofunksjonelle boligprosjekter bare strippet for de sosiale ambisjonene til drabantbyen.

ESTATE 04/26

Utfordrer Erling Fossen utfordrer OBOS på flere områder.

I RINGEN MED FOSSEN

DE TRE STIKKPILLENE 1. OBOS må begynne å bygge by, ikke suburbia. Ambisjonene til både «garden cities» og «new towns» var å gjøre de nye bydelene selvforsynt med arbeidsplasser. Det klarte OBOS verken den gang eller nå. Selv prisbelønte Vollebekk følger drabantbyenes logikk. Folk som bor på Vollebekk må inn til byen for å arbeide, og ingen fra byen har grunn til å dra dit. For sikkerhetens skyld har OBOS organisert seg bort fra muligheten til å bygge by. Alle næringsarealer – i hovedsak nærsentra som server boligene i området - er organisert i OBOS Eiendom, og samvirke mellom bolig og næring halter, for å si det mildt. Byutvikling faller derfor mellom to stoler. t eksempel på dette er nyåpnede Construction E City i regi av OBOS Eiendom. Bygget fungerer som en gigantisk støyskjerm foran de mange OBOSboligene, men er hermetisk lukket som et sort hull som suger all energi ut av nærmiljøet. Hvor er de åpne inviterende plassdannelsene rundt bygget? Hvor er de utadvendte tilbudene i første etasje som serverer nabolaget? Skal Construction City bli en berikelse for nabolaget, må bygget vrenges.

2. Konverter eller dø OBOS sirkler som siklende gribber etter de store åndsforlatte områdene i ytre by. Rosenholm, Gjersrud- Stensrud, Fornebu. Men mantraet nå er at byen skal vokse innenfra og ut, og det skal svært gode grunner til for at eksisterende bygningsmasse skal rives. OBOS elsker å bygge på jomfruelig mark, men nå må de inn og lete etter konverteringspotensialer i den eksisterende byen. OBOS må rett og slett endre fokus. Framfor å bruke teleskopet, må de ta fram forstørrelsesglasset. Heldigvis har OBOS tent et lite konverteringslys. I Glasshallene i det tidligere trykkeriet i Nydalen kommer det rundt 150 boliger med en ok kvadratmeterpris. en konverteringspotensialet i Oslo er enormt, M og foreløpig nærmest upløyd mark. Her må OBOS gå foran. Paragraf 31-4 i Plan og bygningsloven gir kommunene større handlingsrom til å gi unntak fra strenge tekniske nybyggkrav ved transformasjon. Konvertering fra næring til bolig kan gjøres i stor skala, som i New York der hele kontorbygg konverteres. Her kan de også få statlig støtte. Regjeringens ambisjon om å regulere 130.000 boliger fram til 2030, burde egentlig ha krav om at større deler av de nye boligene bør være konvertering av eksisterende bygningsmasse framfor nybygging og nedbygging.

3. OBOS må igjen bli den sosiale boligbyggeren. Tilbake til start. Vi kan kreve mer av OBOS, siden deres ekstreme vekst i stor grad ble muliggjort av at de var kommunens byggherre. Pendelen vil også snu igjen. Boligbyggingen, som i de siste 50 årene har vært i privat regi, har avslørt så mange mangler at den må korrigeres av en aktiv kommune. Dette krever en holdningsendring hos kommunen. De kan ikke lenger gjøre som Pontius Pilatus og regulere noen tomter, vaske hendene sine og la markedet alene styre boligbyggingen. Kommunen må gjenreise sine sosiale ambisjoner, dog uten sine modernistiske planambisjoner. Det er ingen grunn til at kommunen igjen skal bli boligbygger. Det rødgrønne byrådets ambisjoner om en tredje boligsektor skapte Oslobolig, men dette initiativet blir uansett for fislete. De kan bare bringe noen hundre boliger ut i markedet, mens behovet er 3000-5000 boliger årlig. Og det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. OBOS var i nærmere

I RINGEN MED FOSSEN

50 år kommunens byggherre, og de kan utmerket bli det igjen. Da må kommunen igjen bli en aktiv tomtekjøper. ØKE LIVSKVALITETEN Og et siste ønske: OBOS må gå i bresjen for å etablere en norsk variant av den danske Realdania. Da jeg i sin tid foreslo det for daværende sjef – Daniel Siraj – avviste han det kategorisk. Pengene til OBOS skal brukes på OBOS-prosjekter. Dermed basta. Realdania er en filantropisk forening som arbeider for å øke livskvaliteten for alle gjennom økt kvalitet i det bygde miljøet. Årlig investerer de nærmere en milliard for å forbedre byene. Tenk om OBOS gikk foran og utfordret familiene som har blitt styrtrike på eiendom på å være med. Det hadde gjort underverker for byutviklingen. In OBOS we trust.

ESTATE 04/26

TILSVAR

I RINGEN MED FOSSEN

ESTATE 04/26

FRA INGUNN ANDERSEN RANDA

Stikkpiller uten virkestoff Foto: Åsmund Hollen Mo

Erling Fossen deler ut stikkpiller til OBOS. Vi tror han kan ha godt av litt fakta og en dose realitetsmikstur.

en selverklærte bydoktoren mener OBOS må begynne å bygge by – med arbeidsplasser. Det gjør vi. Han trekker fram blant annet Vollebekk og Ulven i Hovinbyen som eksempler på det motsatte, men tar feil. T-banen tar deg til sentrum på rundt ti minutter fra disse to områdene i sørenden av Groruddalen. Det er arbeidsplasser på alle kanter, og sakte, men sikkert blir næringslokalene fylt opp med butikker og andre tilbud folk trenger i hverdagen. På Ulven har OBOS nå bygget rundt 1000 boliger. Og samtidig etablert kontorbygget Construction City med over 4000 arbeidsplasser. Hovinbyen ble for mange år siden utpekt som det store byutviklingsområdet i Oslo – av Oslo kommune. Tanken har nettopp vært å skape et komplett byområde. Ja, det tar tid, men det kommer. Og selv om Fossen kanskje ikke liker å snakke om det: folk trives og lever gode liv i de nye og de gamle boligområdene utenfor sentrum. Steder med gode boliger og uteområder – og et rikt idretts- og kulturliv. Det han heller snakker om er at tiden er inne til å bygge mer på gamle industriområder og at eksisterende bygg ikke nødvendigvis bør rives, men bygges om. Vi er enige. Det er fornuftig å fortette rundt eksisterende T-banestasjoner og på allerede bebygde områder. Og Glasshallene i det gamle trykkeriet i Nydalen er et godt eksempel på konvertering. Her skal vi bygge flere hundre boliger, butikker, aktivitetshus og park. Dessverre gjør dagens regelverk det både vanskelig og ofte ulønnsomt å bygge om gamle bygg som aldri var tenkt å være boliger. For at konvertering skal bli mer regelen enn unntakene, må barrierene fjernes. Samtidig har Oslos befolkning de siste 20 årene vokst med om lag 200 000 innbyggere. Det er en vekst som tilsvarer omtrent hele Trondheims befolkning. Med en slik utvikling er det utopisk å tro at boligbygging skal kunne løsrives fra kvantitative mål. Det er et viktig samfunnsoppdrag for både politikerne og boligutviklerne å sørge for at det blir bygget nok boliger. Selv om Fossen ønsker seg noe annet: Lik det eller ikke. Vi lever i en politisk og økonomisk virkelighet der boligbygging i all hovedsak styres av markedet:

Tilbud, etterspørsel, rente og tomtekostnader. OBOS kan ikke og skal ikke bygge en tredje boligsektor utenfor dette systemet. Det ville krevd en helt annen politisk og finansiell arkitektur enn den vi har i dag. Det vi derimot gjør, er å bruke de virkemidlene vi har innenfor markedet til å gjøre det lettere å eie egen bolig. Boligkjøpsmodellene Deleie og Bostart gjør at flere OBOS-medlemmer kan eie sin egen bolig. Og vi heier på Oslobolig som et fornuftig supplement som bidrar til at flere kan eie sin egen bolig i Oslo. Like viktig som å bygge boliger folk har råd til, er det å bidra til at bomiljøene og boligene blir gode. Fossen ønsker at OBOS skal gå foran og ta initiativ til en norsk variant av danske Realdania som bidrar med store summer til prosjekter og forskning som skal skape bedre byer og bomiljøer. Vi gjør det vi kan. OBOS har de ti siste årene bidratt med over 1,3 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål. Inntil 10 prosent av overskuddet settes av til gode tiltak som skal styrke bomiljøene. Og i vårt eget forskningshus, OBOS Living Lab, tester vi nye boformer og hvordan boliger kan bli enda bedre. Vi har også etablert OBOS Samfunnsarena som bygger nabolagshus flere steder der OBOS bygger boliger.

Svarer Fossen Ingunn Andersen Randa, konserndirektør Boligutvikling Storby OBOS.

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate. estatenyheter.no

NYHETER

ESTATE 04/26

Flytter ut Det var høy netto utflytting fra Oslo i andre kvartal.

Stor utflytting fra de største byene Med full stopp i netto innvandring fra utlandet, har det vært netto utflytting fra Oslo, Bergen og Trondheim de siste 4 kvartalene.

Tekst: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Glen Widing

e største byene har lenge hatt større innenlandsk utflytting enn innflytting, men befolkningsutviklingen har likevel vært positiv som følge av netto innvandring og fødselsoverskudd. De fire siste kvartalene har Oslo hatt en samlet netto utflytting på 1.320 mennesker. Den innenlandske utflyttingen var på hele 3.470 personer, mens nettoinnvandring fra utlandet var 2.150 personer. BARNEFAMILIENE FLYTTER Hovedårsaken til den innenlandske utflyttingen er at etablerte voksne og barnefamilier flytter til nabokommunene, trolig fordi man får større boliger for pengene utenfor Oslo. Ifølge SSB var det innenlandsk

netto innflytting på 6.463 personer for folk i alderen 18 til 29 år, mens det var netto utflytting på 6.938 for folk i alderen 30 og høyere. I alderen 0 til 5 år var det netto utflytting de siste fire kvartalene på 2.499 og i alderen 6 til 17 var netto utflytting 470 personer. Det samme mønsteret finner man, dog i noe svakere grad, i blant annet Bergen og Trondheim. Byene har netto innflytting av personer mellom 18 og 29 år, men utflytting blant små barn og personer over 30. Den samlede nettoflyttingen var ekstra svak i andre kvartal i år. Det skyldes i stor grad at det er langt lavere innvandring enn før. På landsbasis var nettoinnvandringen minus 1.590 personer i kvartalet, mot pluss 1.992 i samme kvartal året før. Utvandringen økte med over 3.000 personer.

ESTATE 04/26

NYHETER

INN- OG UTFLYTTING NORSKE KOMMUNER

Q2 2026 KOMMUNE

NETTO INNFLYTTING

Q1 2026

FOLKEVEKST

NETTO INNFLYTTING

Q4 2025

FOLKEVEKST

NETTO INNFLYTTING

Q3 2025

FOLKEVEKST

NETTO INNFLYTTING

FOLKEVEKST

Oslo

-2066

-362

-30

1085

930

2617

-154

917

Bergen

-798

-417

319

566

366

697

229

376

Trondheim

-712

-365

458

692

714

1022

485

686

Stavanger

-215

-3

413

611

123

220

Sandnes

246

166

-119

156

Moss

-72

-86

229

198

Sarpsborg

218

249

113

120

115

Fredrikstad

141

175

150

163

-10

Bærum

164

338

119

146

126

235

-44

Asker

200

246

139

166

173

257

170

191

Lillestrøm

218

323

103

173

127

280

136

219

Nordre Follo

135

116

158

Ullensaker

175

236

192

250

172

228

152

181

Nesodden

107

105

123

Ås

-52

-24

-1

-3

241

275

161

183

Lørenskog

372

481

173

242

262

384

241

310

Rælingen

-27

-22

-10

Drammen

144

196

147

159

136

134

Hamar

235

217

Lillehammer

-187

-174

-19

-33

518

551

124

132

Tønsberg

116

172

196

117

Sansefjord

237

251

-10

-3

-7

110

Larvik

-7

-12

-24

-6

Porsgrunn

Skien

-8

Kristiansand

-90

236

361

664

753

122

Haugesund

-5

-37

Kristiansund

-78

-83

-7

-6

-68

Molde

-33

Ålesund

-49

103

135

221

132

137

Bodø

-88

-39

-97

-65

Tromsø

-310

-182

171

101

202

137

Kilde: SSB Netto innflytting er summen av innenlandsk inn- og utflytting og inn- og utflytting til og fra utlandet

NYHETER

Bygger store nye areaner Mens Oslo er i full gang med å bygge et internasjonalt kongressenter, skal Bergen bygge en ny byarena og Trondheim bygge en ny konsertarena som også kan huse større konferanser.

Tekst: Dag-Jørgen Saltnes

tter å ha manglet noen store arenaer innenfor konferanser og andre store arrangement, har de tre storbyene Oslo, Trondheim og Bergen nå satt i gang større utviklingsprosjekter som skal bøte på manglene. I Oslo reiser nye Spektrum seg, med et kongressenter med plass til flere tusen deltakere. I Bergen går utviklerne i gang med en ny byarena som kan huse konserter, idrettsarrangement og andre arrangement for inntil 12.000 personer, og i Trondheim vil R. Kjeldsberg utvikle Sluppen Arena, med plass til 2.500 konsertgjester og lokaler for store arrangement og events.

INTERNASJONALT SENTER Oslo har i mange år vært vertskap for store konferanser på de mange hotellene og steder som Oslo Kongressenter. Men hovedstaden har manglet et stort kongressenter som kan konkurrere med Stockholm og København om de internasjonale konferansegjestene. Helt tilbake til 2013 uttalte Bente Bratland Holm, som da var ny adm. direktør i VisitOSLO, til Aftenposten at Oslo manglet et stort internasjonalt kongressenter midt i byen. Begrunnelsen var at det ville gjøre det mulig å få flere typer arrangementer til Oslo. Til E24 var hun enda tydeligere: – Vi har ropt høyt og lenge til kommunen om at vi trenger et stort internasjonalt kongressenter.

ESTATE 04/26

NYHETER

I høyden Nye Oslo Spektrum får kongressenter på bakkeplan og nye kontorlokaler opp i høyden.

Illustrasjon: LPO Arkitekter

NYHETER

ESTATE 04/26

I gang

Foto: Glen Widing

Byggingen av nye Oslo Spektrum er i gang.

Hun påpekte at Oslo ikke hadde fasiliteter for flere tusen deltakere, og at man derfor måtte ut til Lillestrøm. Hun mente senteret måtte ligge i Oslo sentrum fordi gangavstand til hoteller, restauranter og andre tilbud ville være et konkurransefortrinn. Hilde Charlotte Solheim, som da var direktør i Virke Reiseliv, uttalte i samme E24-artikkel at Oslo mangler fasiliteter for de virkelig store kongressene. Poenget hennes var at store kultur-, idretts- og kongressarrangementer kunne fylle hele byen og dermed gi svært store ringvirkninger til næringslivet. Christian Lunde var adm. direktør i VisitOSLO i 2017. Han uttalte at Oslo var nummer fire i Norden målt i omsetning innenfor konferanser, og hadde tapt mange konferanser og kongresser fordi byen ikke kunne tilby de sentrale fasilitetene arrangørene ønsket. Lunde anslo at Oslo bare året før hadde gått glipp av kongresser verdt nær 200 millioner kroner, og slo fast at Oslo trolig hadde tapt nærmere én milliard kroner over fem år. OSLO VÅKNER I 1962 flyttet Norges Varemesse fra Akershus Festning, hvor de hadde vært siden 1920, til Sjølyst på Skøyen, og i 1989 sto et nytt utstillings- og parkeringshus ferdig. Dermed var Norges Varemesse på Skøyen Norges største messeanlegg. 13 år senere flyttet Norges Varemesse inn i et nytt kongress- og messeanlegg i Lillestrøm. Anlegget var på 52.000 kvadratmeter, med messehaller på 32.000 kvadratmeter. Senere kjøpte Norges Varemesse Oslo Spektrum for å styrke virksomheten, og i 2017 ble det presentert store planer for å bygge ut Oslo Spektrum til å bli et internasjonalt kongressenter med 3.000 sitte plasser. Etter flere års arbeid med planprosessen, ble prosjektet endelig vedtatt av bystyret i Oslo våren 2023. Bystyrets vedtak innebar også at Oslo skulle få et nytt kontorbygg på toppen av Oslo Spektrum,

med en høyde på nivå med Oslo Plaza. Det nye høyhuset, som Stiftelsen NOVA Spektrum skulle utvikle sammen med det som nå er Aspelin Reitan Eiendom, skal gi plass til over 1.000 nye kontorarbeidsplasser og en ny kongress- og kulturarena med kapasitet på over 3.000 personer Det nye Oslo Spektrum vil stå ferdig i 2028. I tillegg til den nye store konferansearenaen, vil det bli en rekke nye konferanserom og nye møterom knyttet til Spektrum Arena. Det skal også tilbys et mangfold av nye spisesteder og kulturopplevelser. SLUPPEN ARENA I Trondheim har R. Kjeldsberg og adm. direktør Ole Petter Bjørseth store ambisjoner for Sluppen, som ligger 10-15 minutter med metrobuss fra Midtbyen. Området har siden 1960-tallet vært preget av industri- og lagerarealer, samt store asfaltflater. I tillegg omkranses Sluppen av Smidalen og Nidelven, noe som åpner for muligheter for byutvikling. Området på 148 mål skal bli en levende og attraktiv bydel med varierte boliger, byrom og uterom og kontorareal. Totalt planlegges det utvikling av over 110.000 kvadratmeter bygningsmasse fordelt på boliger, kontor, handel og utadrettede næringer på Sluppen. I mai i år ble det kjent at R. Kjeldsberg ønsker å utvikle Sluppen Arena, med plass til 2.500 konsertgjester og lokaler for store arrangement og events. Espen Hammer, Mård Askim, Stein Vanebo og Preben Oosterhof skal gjennom sitt selskap Trondheim Venues AS drifte den nye storstua i Trondheim, som vil åpne i februar til neste år. «De har lang og bred kompetanse og erfaring i å gjennomføre store arrangement, og har et stort nettverk i bransjen. Nok en brikke i puslespillet kommer på plass», skrev R. Kjeldsberg i en pressemelding da nyheten ble offentliggjort – En av styrkene til den nye storstua er mangfoldet

ESTATE 04/26

NYHETER

av tilbudet rundt; Austmann Bryggeri Lager11 Streetfood og Scene Restauranten Mana Birdiemaker Indoor Golf Emmer Håndverksbakeri Grip Klatring og kafeen Flor, sa Ole Petter Bjørseth i R. Kjeldsberg ifølge Estate Nyheter. Den nye arenaen får plass til 2.500 stående publikummere. Lokalene skal også kunne brukes til konferanser og større arrangement og events. R. Kjeldsberg vil også ha bar og et mattilbud på Sluppen Arena. Ifølge Adressa er arbeidet allerede i gang med å finne samarbeidspartnere.

Endelig Nå er det klart for en ny storstue i Bergen.

BERGEN BYARENA I Bergen jobbes det med en stor ny byarena med tilhørende byutvikling på Nygårdstangen. Kommunen og Nygårdstangen Utvikling, som eies av Thon, EGD Property og Rexir Holding, ble rett før sommeren enige om en avtale som legger til rette for en ny, moderne byarena med plass til 12.000 gjester og en utvikling av hele Nygårdstangen. – Prosjektet vil gi et stort løft for både kulturliv, idrett og byutvikling i Bergen, sa byrådsleder Christine Meyer ifølge Estate Vest.

65 Den nye byarenaen vil få kapasitet til opptil 12.000 gjester og gi Bergen et etterlengtet moderne anlegg for konserter, arrangementer og idrett. Avtalen omfatter utvikling av en ny byarena, boliger, hotell og næringsbygg, ny kollektivterminal, nytt parkerings- og flerbruksanlegg, samt nye offentlige byrom. Den eksisterende Bygarasjen skal rives som en del av prosjektet. Utbyggingen vil bidra til å åpne opp og utvikle et sentralt område i byen som mange har etterlyst en ny bruk for. Som del av prosjektet skal det bygges et nytt, underjordisk parkeringsanlegg med ca. 1740 parkeringsplasser. Det tilsvarer nær 90 prosent av kapasiteten i Bygarasjen. Det nye anlegget får moderne løsninger og bedre kvalitet enn dagens bygg, som i hovedsak er fra 1984. Bergen kommune vil fortsatt ha betydelig innflytelse på parkeringstilbudet i sentrum. Det nye parkeringsanlegget kan bygges som et flerbruksanlegg, med mulighet for tilrettelegging som tilfluktsrom.

Illustrasjon: CF Møller/Nygårdstangen Utvikling

Eiendomsdagene 2027 I samarbeid med:

estatekunnskap.no

Foto: Norefjell Ski & Spa, norefjellskiogspa.no

Der eiendomsbransjen møtes I over 20 år har Eiendomsdagene samlet de viktigste beslutningstakerne og profilene innen eiendom, finans og næringsliv. I januar samles vi igjen på Norefjell – til to dager med skarpe markedsperspektiver, strategisk innsikt og uformelle nettverksarenaer. På scenen står landets fremste profiler og toppnavn fra politikk, finans og eiendom for å sette dagsorden for året som kommer. Vær tidlig ute – sikre deg plass til Eiendomsdagene 2027 allerede nå. Program og foredragsholdere lanseres fortløpende på estatekunnskap.no

21.-22. Januar Norefjell Ski & Spa

Vær tidlig ute! Meld deg på nå:

NYHETER

ESTATE 04/26

Er inflasjons nedgangen over? DNB Carnegie frykter at inflasjonen vil krype over 3-tallet igjen.

Tekst: Jan Revfem Foto: Stig B. Fiksdal

nflasjonen har falt gjennom sommermånedene, men nå frykter økonomene at inflasjonsnedgangen snart kan være over. DNB Carnegie tror inflasjonen kommer tilbake til over 3-tallet igjen i høst, noe som styrker argumentasjonen for å heve renten ytterligere et hakk i høst. – Vi holder en knapp på september, men Norges Bank kan velge å avvente til november eller desember, sier sjeføkonom Kjersti Haugland. Hun viser til at inflasjonen i altfor lang tid har ligget over målet på 2 prosent. Hun tror bildet i september vil fremstå ganske likt som det vi hadde i juni, et gjenstridig inflasjonsproblem. Det er en felles utfordring for mange land. MER GJENSTRIDIG – Men de som tar en skarpere titt på de norske tallene, vil oppdage en mer gjenstridig inflasjon i Norge. Det er en kjensgjerning at vi i flere år har hatt høyere lønnsvekst enn våre omgivelser. Vi har ikke den høye produktivitetsveksten som USA kan skilte med, sier hun. Det er den underliggende prisveksten som er avgjørende for rentesettingen. Men Haugland poengterer at både den generelle inflasjonen og kjerneinflasjonen over tid skal stabiliseres rundt 2 prosent. Og det er totalinflasjonen som er viktigst for at lønnsmottakerne får stabilisert kjøpekraften. – Derfor er det viktig å følge med på totalinflasjonen. Men Norges Bank vil fra rentemøte til rentemøte se på kjerneinflasjonen. Konsumprisveksten er ikke viktig for rentesettingen på kort sikt, sier sjeføkonomen. Kjersti Haugland tolker de seneste signalene fra

sentralbanken om at den er mer usikker på om det blir en renteøkning til, i lys av de to inflasjonstallene i juni og juli. – Det avgjørende for beslutningen om det blir en heving eller ikke, er om inflasjonen holder seg på nivåene i sommer, eller opp den kommer opp igjen. Skulle den havne på i overkant av 2,5 prosent, vil Norges Bank trolig mene at dagens rentenivå er tilstrekkelig. De er blitt mer usikre, men ordlyden viser at en rentheving slett ikke er avblåst, svarer Haugland. Men de lange internasjonale rentene har steget mye. Oppgangen smitter over på de tilsvarende norske rentene. Men er det noe Norges Bank er opptatt av når de setter renten? LITEN BETYDNING – Det er en del av totale bildet som Norges Bank tar inn over seg. Men jeg tror ikke dette har noe å si for rentene neste år, med mindre det oppstår en turbulens som påvirker realøkøkonomien ute og dermed også her hjemme, sier Haugland. Men renteoppgangen ute kan løfte anslaget for de norske rentene lenger ute i tid. Det er en større usikkerhet rundt hva nivået vil ligge på i 2029, som nå er inne i prognoseperioden. I år ligger det med DNBs ferske anslag an til en reallønnsvekst på 1,3 prosent. Haugland mener det slett ikke er dårlig, men det er ned fra veldig sterke 1,9 prosent i 2025. Lønnsveksten har overgått prisveksten, som har gitt bedre kjøpekraft. Haugland viser også til at varehandelen har tatt seg opp igjen etter noen tøffe år. Hun mener derfor at forbruksveksten er god. DNB

ESTATE 04/26

NYHETER

Glem boligmarkedet

legger til grunn en årlig vekst i det private forbruket fremover på rundt 2 prosent.

Utviklingen i boligmarkedet er foreløpig ikke noe tema for Norges Bank, mener Kjersti Haugland.

IKKE VIKTIG Samtidig har boligmarkedet utviklet seg svakere enn ventet. Det kan bli et sterkere prisfall utover høsten enn det som er normalt. Så da blir spørsmålet om det er noe Norges Bank vil vektlegge. – Det er nok ikke spesielt viktig for rentesettingen. Men jeg merket meg at sentralbanksjefen på pressekonferansen svarte at de følger med på utviklingen, kanskje fordi det kan gi noen indikasjoner på den underliggende etterspørselen i norsk økonomi. – Det kan være et av flere signaler på at kjøpeviljen dempes. Boligmarkedet er viktig for pengepolitiske beslutninger hvis prisveksten er veldig høy eller den faller. Et stort og bratt boligprisfall får forbrukerne til å spare mer. Det kan bremse norsk økonomi kraftig, svarer Haugland.

12-MÅNEDERS KPI-TALL MÅNED

2026

2025

Januar

3,6 %

2,3 %

Februar

2,7 %

3,6 %

Mars

3,6 %

2,6 %

April

3,4 %

2,5 %

Mai

3,1 %

3,0 %

Juni

2,7 %

3,0 %

Juli

3,0 %

3,3 %

Kilde: SSB

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

ESTATE MAGASIN I GÖTEBORG

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

71 Foto: Glen Widing

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

Nordens største Göteborgs Hamn er Nordens største og fungerer som et logistisk knutepunkt for hele Skandinavia.

Oslo er en del av vekststrategien til Göteborg – Den samlede konkurransekraften vil øke hvis de to regionene samarbeider, men da må vi ha en hurtigtogforbindelse mellom Göteborg og Oslo, uttaler Business Region Göteborg. Estate Magasin har tatt pulsen på byen som Thon Gruppen har i kikkerten.

Tekst: Tore Årdal Foto: Glen Widing

januar uttalte konsernsjef Kjetil Nilsen i Thon Gruppen at de ikke kan vokse så mye innenfor hotell i Norge, derfor ser de på Sverige. – Vi åpner vårt første egeneide hotell i Stockholm i april, og så vil både Gøteborg og Malmø være interessante byer for oss. I en lengre strategi er også København med i denne satsingen, sa han. Nå handler ikke denne reportasjen bare om hotell, og Nilsen vil senere i artikkelen fortelle hva han mener om et strategisk samarbeid mellom Göteborg og Stor-Oslo. Men først; Business Region Göteborg (BRG). KUNNSKAPS- OG TEKNOLOGIBY BRG er Göteborgs-regionens samlede næringslivskontor, og eies av Göteborgs kommune gjennom konsernselskapet Göteborgs Stadshus AB. Deres oppdrag er å bidra til å skape flere arbeidsplasser og dermed legge til rette for bærekraftig vekst i næringslivet i regionen. Dette gjør de «ved å tilby kunnskap og nettverk som skaper gode forutsetninger for deg som ønsker å starte, etablere eller utvikle en virksomhet i regionen».

Estate møter tre representanter fra BRG på deres kontor i Östra Hamngatan sentralt i Göteborg. De starter med en gjennomgang av harde fakta: • Göteborg har siden finanskrisen utviklet seg fra en tradisjonell industriby til en kunnskaps- og teknologiby. Byen har hatt sterkere økonomisk vekst enn både Stockholm og Malmö siden 2009. • Ingeniør er i dag det vanligste yrket i Göteborgregionen. IT-arkitekt/systemutvikler er nummer to. Tidligere var butikkmedarbeider det vanligste yrket, men yrket er nå på tredjeplass. • Göteborg-regionen er særlig sterk innen automotive og mobilitet, life science, transport og logistikk, byutvikling, avansert industri, IKT og romfart, maritim næring og mote. • Göteborg er hjemsted for noen av Nordens største industrikonsern, blant dem Volvo Cars, Volvo Group, SKF, AstraZeneca, Stena og Polestar. Kombinasjonen av industri, teknologi, logistikk og life science har gjort byen til en av Sveriges viktigste vekstmotorer. • Ingen annen svensk region bruker mer penger på forskning og utvikling enn Göteborg-regionen.

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

73 Foto: Göteborgs Hamn

Utfyller hverandre Christian Borg, Martin Larsson Ekander og Peter Warda i Business Region Göteborg mener bedre kommunikasjon kan styrke samspillet mellom Göteborgs industri og Oslos finans- og teknologimiljøer.

•

GÖTEBORG

Havnen er ett av byens største konkurransefortrinn. Den er Nordens største og fungerer som et logistisk knutepunkt for hele Skandinavia.

ALLEREDE VIKTIGE PARTNERE Norge er allerede en av Göteborg-regionens viktigste økonomiske partnere. Norge er regionens tredje største eksportmarked, samtidig som nordmenn utgjør den største utenlandske eiergruppen i næringslivet. Hele 17,7 prosent av de utenlandsk eide selskapene i Göteborg-regionen har norske eiere, og mange av investeringene er knyttet til handels- og motenæringen. En fersk analyse fra BRG peker samtidig på et betydelig vekstpotensial i et enda tettere samarbeid mellom Oslo- og Göteborg-regionen. Rapporten anslår at regionene samlet vil utgjøre et marked med 2,56 millioner innbyggere, nær 1,7 millioner personer i arbeidsfør alder og en økonomi på rundt 2.200 milliarder svenske kroner. Analysen peker særlig på at Göteborgs sterke industrimiljøer og Oslos posisjon innen finans, teknologi og IT-tjenester kan utfylle hverandre bedre

Samlet vil regionene Göteborg og Oslo utgjøre et marked med 2,56 millioner innbyggere, nær 1,7 millioner personer i arbeidsfør alder og en økonomi på rundt 2.200 milliarder svenske kroner.

dersom kommunikasjonen mellom byene forbedres. Ifølge rapporten kan dette gi et større rekrutteringsgrunnlag, styrke innovasjonsevnen og utløse nye investeringer på begge sider av grensen. STORT BEFOLKNINGSGRUNNLAG Pressesjef Christian Borg viser en illustrasjon med de to regionene ved siden av hverandre. Det er Oslo og Akershus til venstre og Göteborg-regionen til høyre. Siden begynnelsen av 2000-tallet har begge regionene vokst kraftig, men gjennomsnittlig befolkningsvekst har vært klart sterkere i Oslo-regionen. – Det er et stort befolkningsgrunnlag i de to regionene, men det går ikke direktefly mellom byene. Det går kun buss og tog, og det tar omtrent 3,5 timer, som er for lang tid. Den samlede konkurransekraften vil øke hvis de to regionene samarbeider, men da må vi ha en hurtigtogforbindelse mellom Göteborg og Oslo, sier Peter Warda. Han er analytiker, statistikkekspert og forfatter av en rekke rapporter for BRG, deriblant «GöteborgOslo 2026. En analys av stråkpotential». Dette er altså en analyse av vekstpotensialet mellom Göteborg og Oslo. STØRRE ARBEIDSMARKED Martin Larsson Ekander – spesialist på byutvikling, tomter og lokaler – påpeker at Oslo og Göteborg utfyller hverandre næringsmessig. Göteborg står særlig sterkt innen industri, teknologi, logistikk og produksjon, mens Oslo har en større andel virksomheter innen finans, kapitalforvaltning og IT. Ifølge analysen kan et tettere samarbeid og bedre forbindelser mellom byene gi bedriftene tilgang til et større arbeidsmarked, styrke innovasjonsevnen og gjøre regionen mer attraktiv for investeringer på begge sider av grensen.

ESTATE 04/26

Byens motor Volvo har vært en motor for utviklingen av Göteborg. Her fra World of Volvo.

ESTATE 04/26

Vekstområde – Vi tror at hele korridoren fra Oslo til København vil være et betydelig vekstområde i tiårene som kommer, sier konsernsjef Kjetil Nilsen i Thon Gruppen.

– Göteborg har havnen mens Oslo har flyplassen på Gardermoen, dermed utfyller vi hverandre svært godt. Det finnes gode muligheter til å balansere vital infrastruktur, men igjen; det må komme på plass en hurtigtogforbindelse, sier Larsson Ekander. Presseansvarlig Christian Borg understreker at en hurtigtogforbindelse vil være positiv både for handelen, reiselivsnæringen og den kunnskapsintensive tjenestesektoren. Disse næringene har ulik karakter i de to byene, og kan dra stor nytte av et større arbeidsmarked. – I tillegg vil det være lettere å nyttiggjøre hverandres kunnskaper. Vi må fighte for at hele Sverige skal forstå at Göteborg må ha samme fokus på infrastruktur som Stockholm, sier Borg. THON SER MULIGHETER Tilbake til Kjetil Nilsen i Thon Gruppen. Etter at Estate har snakket med BRG i Göteborg, utdyper han at Sverige er et viktig fokusområde for gruppens videre vekst. – Göteborg er i denne sammenhengen en interessant by. For oss vil det være naturlig å vurdere investeringer innen de eiendomssegmentene vi allerede har i vår portefølje, som bolig, næring, handel og hotell. – Vi tror samtidig at hele korridoren fra Oslo til København vil være et betydelig vekstområde i tiårene som kommer. Göteborg har en sentral posisjon i denne utviklingen, med mulighet til å trekke på kompetanse og verdiskaping fra hele regionen, sier han. Når det gjelder samarbeidet mellom Oslo og Göteborg, ser Nilsen positivt på initiativer som kan styrke regionen ytterligere. – Bedre infrastruktur, som raskere togforbindelse, vil kunne bidra til økt integrasjon og verdiskaping, sier han.

Industrikonsern Göteborg er hjemsted for noen av Nordens største industri konsern, blant dem Volvo Cars, Volvo Group, SKF, AstraZeneca, Stena og Polestar.

GÖTEBORG

Ingeniør er det vanligste yrket i Göteborg. Deretter kommer IT-arkitekter / systemutviklere og butikkmedarbeidere. I Oslo er de største yrkesgruppene høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet, butikkmedarbeidere samt barnehage- og skolefritids assistenter, ifølge SSB.

NHO ER POSITIVE Kristian Enger, regiondirektør NHO Viken Oslo, sier at de ser et stort potensial for tettere samarbeid mellom Oslo- og Göteborgsregionen. – Sterkere samarbeid og bedre flyt av både mennesker, varer og tjenester kan bidra til økt verdiskaping, innovasjon og konkurransekraft på begge sider av grensen. Dette er en av årsakene til at vi i NHO Viken Oslo engasjerer oss aktivt i organisasjoner som Svinesundskomiteen og Norsk-Svensk Handelskammer, sier han. -Hvor viktig vil en eventuell hurtigtogforbindelse mellom byene være for næringslivets konkurransekraft? – En hurtigtogforbindelse vil bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft ved å redusere transporttiden og gjøre det enklere å samarbeide på tvers av landegrensen. Dette vil legge til rette for tettere samarbeid mellom regionene. Samtidig vil det bidra til mer effektiv og bærekraftig transport, noe som er viktig for både næringslivets og regionens utvikling, svarer Enger.

Illustrasjon: Tham & Videgård

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

Videreutvikler Prosjektet +One skal møte fremtidige økte besøksstrømmer og videreutvikle virksomhetens tilbud innen hotell, kontor, møter og andre funksjoner.

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

Gothia Towers har allerede 1200 hotellrom – nå skal de bygge et fjerde tårn – For en middels stor by som Göteborg er det en betydelig konkurransefordel å ha store arrangementer, sier Carin Kindbom, konsernsjef for Svenska Mässan og Gothia Towers.

Tekst: Tore Årdal Foto: Glen Widing

i går inn døren i tårn 1, og møter Carin Kindbom ved resepsjonen. – Vi skal hit, sier hun,og forklarer at den innendørs passasjen vi går på, kalles Gothia Aveny. Vi tar heisen opp i 29. etasje, som er toppetasjen i det høyeste av de tre nåværende tårnene. Herfra ser vi rett over til toppen av den fryktinngytende attraksjonen AtmosFear på Liseberg, mens toppen av pariserhjulet er et godt stykke der nede. Vi ser også ned på svømmebassenget med glassbunn som stikker ut av tårn 2 i 19. etasje, og er en del av hotellets Upper House Spa. TO MILLIONER BESØKENDE Det er enorme dimensjoner på Svenska Mässan og Gothia Towers. Anlegget omfatter blant annet 41.000 kvadratmeter arrangementsareal med ni messehaller, rundt 60 møterom og en kongresshall med kapasitet på opptil 1500 personer. Hotellet har 1200 rom fordelt på de tre nevnte tårnene, et spa over tre etasjer samt flere restauranter og barer. Eiendomsporteføljen er verdsatt til nær 6 milliarder svenske kroner, og virksomheten har rundt 800 ansatte. Virksomheten drives av en økonomisk uavhengig stiftelse med formål om å fremme næringslivet, der alt overskudd reinvesteres

Hvert år ønsker anlegget rundt to millioner besøkende velkommen, og mellom 1.500 og 2.000 møter, messer og arrangementer gjennomføres årlig. Den samlede virksomheten genererer turistøkonomiske effekter på over 3 milliarder svenske kroner for Göteborg, og bidrar dermed til betydelige verdier også utenfor eget anlegg. 15 ÅR MELLOM HVERT TÅRN Nå er de klare til å utvide med et fjerde tårn. – Det har gått ca. 15 år mellom hvert tårn, så nå er tiden inne for det fjerde, sier Kindbom. Prosjektet +One er knyttet både til egen virksomhet, utviklingen av Korsvägen (hvor det kommer togstasjon) og arrangementsområdet i Göteborg. Prosjektet skal møte fremtidige økte besøksstrømmer, styrke forbindelsen til det nye kollektivknutepunktet ved Korsvägen stasjon og videreutvikle virksomhetens tilbud innen hotell, kontor, møter og andre funksjoner. Fremdriften påvirkes av flere parallelle byutviklingsprosjekter i området, blant annet den underjordiske togforbindelsen Västlänken, og prosjektet inngår i en større helhet der byens ulike deler gradvis knyttes sammen. I tillegg til økt møtekapasitet vil det fjerne tårnet øke antall hotellrom fra 1200 til 1500, og blir dermed blant de ti største hotellene i Europa.

UNIK ARRANGEMENTSBY I europeisk sammenheng mener Kindbom at Göteborg er en unik arrangementsby. Området for store arrangementer er klart definert fra og med World of Volvo til og med Nya Ullevi. Hele området er nært byens sentrum, og med den nye togstasjonen i Korsvägen blir det veldig effektivt å komme seg til og fra. – For en middels stor by som Göteborg er det en betydelig konkurransefordel å ha store arrangementer, fastslår hun. – Konferansemarkedet i Göteborg utvikler seg i positiv retning, særlig innen større møter, bedriftsarrangementer og internasjonale kongresser. Byens sterke næringsliv, voksende kunnskapsklynger og gode tilgjengelighet bidrar til å styrke Göteborgs posisjon som møtedestinasjon. STØRRE MØTER OG KONGRESSER ØKER Samtidig er det en tydelig differensiering i etterspørselen. Tilbudet av mindre møter og konferanser har økt i takt med nye hoteller og kontormiljøer, men etterspørselen har ikke utviklet seg i samme omfang. – En tydelig trend er at større møter og kongresser vokser, mens mindre møter i større grad erstattes av digitale alternativer. Markedet for konferanser og mindre møter har dermed ikke fullt ut vendt tilbake til nivåene før pandemien, men det finnes et klart potensial i de større formatene, sier Kindbom.

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

UVANLIG HELHETSLØSNING En sentral del av Svenska Mässan Gothia Towers er den integrerte forretningsmodellen, der møter, messer, kongresser, hotell, restauranter og opplevelser samles i én helhetlig struktur. Ifølge Kindbom oppstår verdien i samspillet mellom disse delene, der mennesker kan arbeide, møtes, bo og oppleve innenfor samme flyt. – Denne helhetsløsningen er uvanlig i Sverige og utgjør en viktig faktor for Göteborgs evne til å tiltrekke seg større internasjonale konferanser og arrangementer. Det er også en modell som knytter sammen eiendom, drift og innhold på en måte som gjør møteplassen relevant i et bredere byutviklingsperspektiv, sier hun. HOTELLMARKEDET I GÖTEBORG Göteborgs hotellmarked har på kort tid gjennomgått en betydelig ekspansjon. Kapasiteten har økt med over 25 prosent, fra ca. 9.500 til rundt 12.500 rom, noe som styrker byens langsiktige evne til å ta imot flere besøkende og møte økende etterspørsel. – Utviklingen i antall gjestedøgn er positiv for destinasjonen som helhet, men på kort sikt har etterspørselen ikke økt i samme takt som tilbudet. Dette har ført til en periode preget av press på belegg, priser og lønnsomhet. Samlet innebærer dette at markedet i dag befinner seg i en tilpasningsfase, der den økte kapasiteten ennå ikke er fullt ut absorbert av etterspørselen. På lengre sikt er imidlertid økt hotellkapasitet en viktig forutsetning for destinasjonens videre vekst, sier Kindbom.

800 ansatte Konsernsjef Carin Kindbom styrer en eiendomsportefølje verdsatt til nær 6 milliarder svenske kroner. Virksomheten til Svenska Mässan og Gothia Towers har rundt 800 ansatte.

Endelig: Boligselgerforsikring for profesjonelle aktører Skal du selge utleiebolig eller flere enheter? Nå finnes det en løsning som gir deg trygghet – også som profesjonell aktør. Markedet er i endring, og stadig flere profesjonelle aktører selger utleieboliger. Frem til nå har disse stått uten tilgang til boligselgerforsikring – og dermed båret hele ansvaret selv. Med Boligselgerforsikring for profesjonelle får du en løsning som gir økt trygghet ved salg, og som avlaster deg dersom det oppstår reklamasjoner.

Boligselgerforsikring for profesjonelle:

− Utviklet spesielt for profesjonelle eiendomsaktører − Gir trygghet ved salg av utleieboliger og flere enheter − Reklamasjoner håndteres av forsikringsselskapet − Dekker selgers ansvar etter avhendingsloven − Bidrar til en tryggere prosess for både selger og kjøper Forsikringen formidles av Söderberg & Partners.

Gjør salget tryggere – kontakt oss i dag

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

Slik ser den nye Balder-sjefen på segmentene i Göteborg Sharam Rahi ser mulighetene i Göteborg opp mot andre markeder, også Oslo.

Tekst: Tore Årdal Foto: Glen Widing

– Så trevligt att ni vill skriva om Göteborg och om oss. Hur länge har ni arbetat på Estate? Så Estate blev alltså uppköpt av Bonnier? Hur upplever ni skillnaden mellan norskt och svenskt ägande? Mer rapportering, ja. Var bor ni? Ah, Hotel Draken är bra – det äger vi, och så är det Petter (Stordalen) som hyr det.

OVERTOK ETTER ERIK SELIN Sharam Rahi overtok i mai stillingen som CEO i Fastighets AB Balder etter Erik Selin. Han har vært en del av det svenske eiendomsselskapet siden det ble grunnlagt i 2005. I forbindelse med ansettelse ble det fastslått at han har spilt en avgjørende rolle i selskapets vekst og utvikling, senest som viseadministrerende direktør med ansvar for hele den operative virksomheten. Nå sitter han på sitt hjørnekontor i øverste etasje i Parkgatan og lyser av imøtekommenhet. Fastighets AB Balder er et børsnotert eiendomsselskap med virksomhet i Sverige, Danmark, Finland, Norge, Tyskland og Storbritannia. Estate møter Rahi uken etter at salget av Anthon Eiendom til Thon Gruppen var bekreftet. Balder hadde en eierandel på 60,22 prosent i dette selskapet.

Ser på mye – Vi ser på mye forskjellig hele tiden, sier CEO Sharam Rahi i Fastighets AB Balder. I bakgrunnen landemerket Karlartornet, hvor selskapet har en sentral rolle.

ESTATE 04/26

Nordens høyeste Karlatornet er med sine 74 etasjer og 246 meter det høyeste bygget i Norden.

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

62,5 millioner Leiligheten vi fikk se er på 365 kvm og har en pris på 62,5 millioner kroner.

SER PÅ MYE FORSKJELLING – Hvilke investeringsmuligheter ser dere i Göteborg? – Vi ser på mye forskjellig hele tiden. Det avgjørende er at investeringen er god i seg selv. Og så er det interessant dersom vi eier to bygg og bygget mellom dem blir ledig, slik at vi kan utvikle dem til én samlet bygningsmasse. For øvrig og som alltid ser vi mulighetene i Göteborg opp mot andre markeder, også Oslo, svarer han. – Hvilke segmenter i Göteborg er mest interessante for dere? – Bolig er ett av de sikreste segmentene, spesielt når det er handel i bunn, sier Rahi. – Kontormarkedet er mer utfordrende, blant annet fordi beslutningsprosessene ofte er lange. Samtidig er kontormarkedet generelt svakere i hele Europa for tiden. Vi så en klar forbedring i 2021, og trenden var et kontormarked i oppgang, men så kom globale hendelser. Jeg er likevel håpefull for fremtiden. LOGISTIKK ER HOT – Hotell er litt svakere i Göteborg enn Malmö og Stockholm fordi det har vært bygget mye. Men dette vil normaliseres innen noen år, sier Rahi. I Göteborg eier Balder blant annet Radisson Blu

Riverside Hotel, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Clarion Hotel Draken, Clarion Hotel Karlatornet og Hotel Opera. – Dessuten er logistikk et hett segment i markedet, og vi gjør det hvis det passer oss, påpeker han. Sammen med Next Step Group og Bockasjö har Balder etablert et joint venture for å utvikle Link40 – ett av Sveriges mest omfattende logistikkprosjekter. Initiativet omfatter ca. 250.000 kvadratmeter logistikkeiendommer langs Riksvei 40 i Härryda kommune like ved Landvetter flyplass øst for Göteborg. Link40 skal utvikles som et sammenhengende knutepunkt på 450 mål, og inkluderer

Luftig Boblebad på takterrassen tilhørende leiligheten.

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

en totalinvestering på rundt 4 milliarder svenske kroner. Planlagt byggestart er i første kvartal 2027. PRESTISJEPROSJEKT Innenfor bolig er Balder blant annet i gang med prestisjeprosjektet Bohusgatan ved Heden. Det omfatter totalt 326 boliger fordelt på tre borettslag: Rubinen (93 boliger), Safiren (99 boliger) og Spinellen (134 boliger). Rubinen er utsolgt og i innflyttingsfase, mens salget fortsatt pågår i de to andre. Safiren er med sine 18 etasjer det høyeste av de tre byggene. Et annet interessant prosjekt er Framtidens Backaplan – på den andre siden av elven. Der er Balder en av flere eiendomsaktører som er involvert. Målsettingen er å utvikle en helt ny bydel med 7.000 boliger – hvorav Balder ca. 3000 – og 140.000 kvadratmeter kontorer, som blant annet skal romme et bredt handels- og servicetilbud, kontorer samt funksjoner som skoler, helsetjenester og kulturtilbud mellom Hjalmar Brantingsplatsen, Brunnsbo og Hildedal. – I dag er dette en samlingsplass for handel, og det er del slitne bygninger der. Vi skal være med å løfte hele bydelen, sier Rahi. – Prosjektet kan drøye, for reguleringstiden i Göteborg – slik som mange andre steder – ofte er 5-10 år. Dette er ikke kommunen sin feil; de bare forholder seg til systemet. Som eiendomsaktør ønsker man jo at det går raskere, men samtidig er det likt for alle. Dessverre medfører lang reguleringstid høyere kostnader og dermed høyere boligpriser.

Ut mot havet Litt av utsikten fra toppleiligheten.

NORDENS HØYESTE BYGG Når du beveger deg rundt i Göteborg, er det alltid ett bygg som dukker opp et eller annet sted i horisonten. Karlatornet er med sine 74 etasjer og 246 meter det høyeste bygget i Norden. Da Karlatornet fikk finansielle utfordringer under pandemien, gikk Balder inn som medeier og partner med Serneke i 2020. På det tidspunktet var ca. 80 prosent av de rundt 600 boligene allerede solgt. Ved årsskiftet 2024/25 kjøpte Balder ca. 140 usolgte leiligheter i Karlatornet gjennom en større eiendomshandel med Doxa, som tidligere hadde kjøpt Serneke. – Dette var før min tid som VD, men nå eier vi ca. 110 leiligheter i tårnet, hvorav ca. 100 leies ut inntil videre, sier Rahi. Dagen etter får Estate se den ene leiligheten som er til salgs Karlatornet. Den er en av toppleilighetene som går over de etasjene 71-73. Hjørneleiligheten har egen heis, men denne gangen tar vi fellesheisen, som sies å være blant Nordens raskeste med en hastighet på ca. 30 km/t. Det er såpass at vi kjenner trykkforandringen i ørene. Leiligheten er på 365 kvm og har en pris på 62,5 millioner kroner. Her er det takhøyder fra drøyt tre til hele åtte meter, gulv-til-tak-vinduer og selvsagt eksklusive materialvalg. Boblebadet på takterrassen er blant de mest imponerende elementene, men det er utsikten som gjør størst inntrykk. Her ser vi ikke bare ned på byen, men også milevis innover landet og langt ut over havet.

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

Satser alt på Göteborg – Vi må forstå hva som blir de neste vekstbransjene, sier administrerende direktør Johanna Hult Rentsch i Platzer.

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

Transformasjon Platzer transformerer Gamlestadens Fabriker – et tidligere industriområde øst i Göteborg – til en ny bydel med kontorer, boliger, restauranter, handel og service.

Tekst: Tore Årdal | Foto: Glen Widing

elskapet har en rå visjon: De skal gjøre Göteborg til Europas beste sted å arbeide i. Det kan høres ut som store ord, men administrerende direktør Johanna Hult Rentsch mener det virkelig. Hun har jobbet i utlandet i 11 år, og begynte som administrerende direktør i Platzer i august 2023. Når Estate møter henne på selskapets kontor i Lilla Bommen ved Operaen i Göteborg, erklærer hun at hun er nyforelsket i byen.

Rå visjon Administrerende direktør Johanna Hult Rentsch vil – sammen med de andre ansatte i Platzer – gjøre Göteborg til Europas beste sted å arbeide i.

VIL SKAPE EN BEDRE BY Denne følelsen er perfekt match med Platzer, for selskapet finnes bare i Göteborg – ingen andre steder. – Rett og slett fordi vi ønsker å bruke all vår energi på det vi er best på: Å skape en by som er bedre for leietakerne våre, deres ansatte og ikke minst for innbyggerne i Göteborg, som det heter på hjemmesiden. Hult Rentsch forteller at Platzer diversifiserer på eiendomssegmenter istedenfor geografi. – For oss er det naturlig å jobbe med alle segmentene, bortsett fra bolig, for det kan vi ikke. Vi har gjerne med oss boliger i en reguleringsplan, men selger ut denne biten når reguleringen er på plass, forteller hun. FRA INDUSTRI- TIL KUNNSKAPSBY Hult Rentsch påpeker at 60 prosent av alle tomter i Göteborg eies av byen. – Man må forstå hvordan denne byen drives. Göteborg har gjennomgått et betydelig skifte de siste tiårene, fra å være en tradisjonell industriby til å bli en kunnskapsby. Kundene våre speiler næringslivet i byen, og derfor må vi forstå hvilke bransjer som

vokser og hvordan Göteborg skal utvikle seg. Skal vi lykkes, må vi forstå denne byen, sier hun. Platzer driver med alt fra utleie og eiendomsforvaltning til prosjektutvikling og byutvikling. Et eksempel på det siste er Gamlestadens Fabriker – et tidligere industriområde øst i Göteborg som selskapet er i ferd med å transformere til en ny bydel med kontorer, boliger, restauranter, handel og service. Området regnes som et historisk tyngdepunkt, for her ble både SKF og Volvo grunnlagt. De kommende årene skal det tilføres rundt 300 boliger og titusenvis av kvadratmeter nye næringsarealer. Boligdelen har de solgt til JM, og innflyttingen er startet. COOL BYDEL – Selv om det er veldig sentralt, opplever mange en mental avstand. Vi jobber med å sette Gamlestadens Fabriker på kartet, og det kan på mange måter sammenlignes med Vulkan i Oslo, sier hun. Den viktigste referansen er imidlertid Camden i London. – Dette skal bli en cool bydel hvor man vil henge. Vi vil skape et miljø som lever hele døgnet, og det er mye folk i helgene når vi har designmarked. Vi starter med kultur, liv og røre, og har blant annet fått på plass bryggeri, restauranter og teater. Blant leietakerne har vi mye oppstartsselskaper, spesielt innen food tech. – Bydelen fortettes og moderniseres, samtidig som områdets særpreg og de historiske bygningene bevares. Nå går Gamlestadens Fabriker inn i en ny æra, sier hun.

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

En snakkis Kineum, som på folkemunne går under navnet sjokoladekjeks huset, består av både kontorer og Jacy´z Hotel & Resort.

STORE PÅ LOGISTIKK I Platzer jobber de mye med områdeutvikling, som Lilla Bommen, hvor vi nå sitter. – Vi er en stor aktør her, sammen med Vasakronan og Castellum. Området har i 7-8 år vært negativt påvirket av et inferno av infrastrukturarbeid, men dette er snart over. Vi opplever stor interesse for dette området nå, og skal blant annet oppføre et bygg på 40.000 kvadratmeter på nabotomten, sier hun. Selskapet er også store på logistikk. De eier flere tomter i havnen, og solgte blant annet til Stena Line som skal flytte sin terminal. Platzer satser også tungt på life science, og har bygget opp en sterk posisjon rundt Sahlgrenska universitetssykehus og Medicinareberget, hvor selskapet er en av de største private eiendomsaktørene. Her leier de blant annet ut lokaler til Västra Götalandsregionen, odontologisk fakultet ved Göteborgs universitet og virksomheter innen bioteknologi og forskning. Selskapet har også investert betydelig i Mölndal, og ser utviklingen av sterke kunnskaps- og innovasjonsklynger som en viktig del av Göteborgs fremtidige vekst. PROFILERT HOTELLPROSJEKT For ytterligere å vise spennet i det Platzer jobber med: Kineum er blitt et ikonbygg, som på folkemunne

går under navnet sjokoladekjekshuset. Det er også ett av de mest profilerte hotellprosjektene i Sverige de siste årene. Det 27 etasjer høye bygget består nemlig av både kontorer og Jacy´z Hotel & Resort. – Dette bygget er blitt en snakkis i Göteborg. Mange lurte også på hvordan vi kunne bygge hotell der, men det er slik vi liker å tenke. Det ligger ikke så langt fra sentrum. Hotellet har veldig mange gjester innen leisure i tillegg til at det er mange eventer der. Det er dessuten et hotell i hotellet der. JQ har en mer eksklusiv profil, og det er mange store artister som bor der når de har konsert i Göteborg, forteller hun. Kineum med de to hotellene ligger i gangavstand til både Liseberg, Scandinavium, Svenska Mässan og Ullevi-anleggene. – Hvis vi møtes igjen om ti år – hva håper dere da er den viktigste endringen Platzer har bidratt til i Göteborg? – Vi har en visjon om å utvikle bydeler som syder av liv – steder der mennesker ønsker å være, møtes og tilbringe tid. Målet er å gjøre Göteborg til en mer attraktiv by, samtidig som vi skaper miljøer som vi selv kan være stolte av. Vi ønsker også å bidra til å koble sammen næringsliv, akademia og ulike bransjer på en måte som skaper nye muligheter og ny utvikling, svarer hun.

STAVANGER, 17.09.26

BERGEN, 15.10.26

BODØ, 12.11.26

BRANSJENS VIKTIGSTE MØTE-PLASSER FOR EIENDOM OG BYUTVIKLING BERGEN - STAVANGER - BODØ Tre byer. Tre konferanser. Én felles agenda: Å forme fremtidens byer. Møt ledende aktører innen eiendom, få innsikt i markedet og ta del i diskusjonene som setter retning for bolig, næring og bærekraftig utvikling.

FAGLIG PÅFYLL. STERKT NETTVERK. SOSIAL MØTEPLASS. MELD DEG PÅ OG LES MER: kunnskap.estatenyheter.no

GÖTEBORG

Byutviklingssjefen i Göteborg:

ESTATE 04/26

– Vi må gjøre oss attraktive for næringslivet

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

Plantrykk Stadsbygnadsdirektör Henrik Kant har et stort plantrykk til tross for at det er konjunkturnedgang.

etablere seg hos oss, svarer Kant. – For oss nordmenn høres du mer ut som en CEO i et privat selskap enn leder av kommunale Stadsbygnadsförvaltningen (tilsvarende Plan- og bygningsetaten i Norge)? – Javel? Jeg tror kanskje ikke at næringslivet her ser det på den måten. De ønsker at ting skal gå raskere, men sånn blir det vel uansett, smiler Kant. – Men det er kjempeviktig at næringslivet kommer til oss. Det er de som driver utviklingen sammen med Göteborgs Hamn. Det nytter ikke å bare jobbe med boliger, sier han.

Göteborg er inne i en historisk transformasjon med nye bydeler, høyhus og milliardinvesteringer.

Tekst: Tore Årdal Foto: Glen Widing

Flyttes Stena Line-terminalen flyttes for å gi plass til byutvikling.

et er tett mellom både byggekraner og byggegroper i det sentrale Göteborg, og GPS er til liten hjelp hvis du kjører bil her. Selv om dette har pågått i lang tid, og det fremdeles er mange år igjen, møter vi ingen göteborgere som klager. Holdningen synes å være at «det löser sig». Stadsbygnadsdirektör Henrik Kant viser oss et kart over indre by med prosjekter som både er realisert, under bygging og planlagt. Selv om det er byggebonanza i Göteborg, viser kartet at det er enormt mye som gjenstår. STORT PLANTRYKK Kant går gjennom de største byutviklingsprosjektene i Gøteborg. Selv om han er effektiv, tar det rundt 30 minutter. – Du har en betydelig portefølje? – Ja, og et stort plantrykk til tross for at det er konjunkturnedgang. Vi må gjøre oss attraktive for næringslivet, også internasjonalt, slik at foretak vil

ÄLVSTADEN VOKSER FREM I 2012 vedtok bystyret i Göteborg visjonen for Älvstaden. Bykjernen skulle bli dobbelt så stor og vokse frem på begge sider av Göta älv. Målet var å skape et levende og attraktivt sentrum med 25.000 nye boliger og 50.000 nye arbeidsplasser. – Det tok litt lengre tid enn vi hadde håpet, og disse målene har ennå ikke blitt realisert, sier Kant. På sentrumssiden av elven er flere høye bygg allerede oppført, deriblant Clarion Hotel Draken med 34 etasjer og flere kontorbygg. Mellom Draken og elven bygges den nye bydelen Masthuggskajen – et av de største byutviklingsprosjektene i sentrale Göteborg. De gamle kvartalene skal kompletteres med nye boliger, restauranter, barnehager, arbeidsplasser og hotell. Området skal bli grønnere med to nye parker og en ny halvøya, og en levende promenade langs elven skal bringe både göteborgere og besøkende nærmere vannet. NY JERNBANETUNNEL Nærmeste nabo til dette prosjektet er Stena Lineterminalen, men denne skal flyttes til Arendal, som er nærmere elvens utløp. Dermed blir det frigjort enda et stort område til byutvikling. På veldig lang sikt skal dagens ferjeområde omformes til en ny bydel med boliger, arbeidsplasser, hotell, handel og servering – som en forlengelse av sentrum langs Göta älv. For tiden er sentrumssiden av elven også preget av Västlenken – en 8 kilometer lang jernbanetunnel som bygges under Göteborg sentrum med Statens Trafikverk som utvikler. Med tre nye stasjoner skal den øke kapasiteten på tognettet, knytte regionen

tettere sammen og legge til rette for videre byutvikling rundt kollektivknutepunktene. Prosjektet er et av de største og mest omdiskuterte infrastrukturprosjektene i Sverige de siste tiårene. – Västlenken blir veldig viktig for pendlerne ettersom den øker antallet destinasjonspunkter i Göteborg og for å få bedre flyt i kollektivtrafikken i byen, sier Kant. PÅ DEN ANDRE SIDEN AV ELVEN Vi skal ikke gå gjennom alle byens utviklingsprosjekter i denne artikkelen, men kommer ikke unna den enorme utviklingen som er på gang på den andre siden av elven. Der er Karlastaden blitt et symbol på det nye Göteborg. Rundt Karlatornet, som med sine 246 meter er Nordens høyeste bygning, utvikles en ny bydel med boliger, kontorer, hotell, handel og service. Målet er å skape en attraktiv blandet bydel som skal bidra til å styrke Lindholmen som en del av den voksende sentrumsregionen. Lenger øst ligger Frihamnen – et tidligere havneområde som skal utvikles til en ny sentral bydel med tusenvis av boliger, arbeidsplasser og offentlige møteplasser langs vannet. I nærheten ligger også Ringön, et tradisjonelt industriområde som gradvis transformeres til et mer mangfoldig byområde med plass til både næringsvirksomhet, kultur og nye urbane funksjoner der det ikke foregår aktiv byplanlegging. TILRETTELEGGER FOR LOGISTIKK Utviklingen langs elven er også mulig fordi store deler av havnevirksomheten er flyttet vestover mot Arendal og Skandiahamnen. Dermed frigjøres sentrale sjønære arealer til byutvikling, mens havnen får bedre plass til logistikk- og godshåndtering. Dette

GÖTEBORG

er viktig for Göteborg, som huser Nordens største havn og er et sentralt knutepunkt for svensk eksportindustri. – Det er stor etterspørsel etter logistikktomter, og kommunen er opptatt av å legge til rette for dette, sier Kant. – Det er kommet mange høyhus i Göteborg – har det vært kontroversielt? – Ja, absolutt, men vi har bare åpnet opp for høyhus i noen bestemte områder som rundt sentralstasjonen, på Mathuggkajen, Lindholmen, Karlastaden, Gårda og ved Korsvägen. Otterhall, med 17 etasjer på Otterhällan i sentrale Gøteborg, var den første høye bygningen i Gøteborg og sto ferdig i 1929. Det første høyhuset de siste årene var kontorbygget Citygate (36 etasjer, red. anm), og så er jo Karlatornet blitt veldig høyt (74 etasjer). I andre områder er de høyeste byggene betydelig lavere, svarer Kant. SLIK ER BOLIGBEHOVET – Hvordan er behovet for boligbygging fremover? – Vi har ikke den samme befolkningsveksten nå som tidligere. Vekstprognosen er på 4000 nye innbyggere i året, men det er ikke alle som har råd til å kjøpe egen bolig. Derfor tror vi det er realistisk med 2000–3000 nye boliger årlig. – Samtidig er det viktig for oss å styrke bykjernen. Behovet for nye boliger er fortsatt stort, ikke minst for studenter. Vi ønsker ikke å legge nye boligområder langt utenfor sentrum dersom det ikke har et godt kollektivtilbudet. Da blir folk avhengige av bil, og det er ikke den typen byutvikling vi ønsker, sier Kant. Det blir for øvrig færre og færre parkeringsplasser sentralt i Gøteborg.

ESTATE 04/26

Byggekraner og skipsmaster Det skjer en rivende utvikling i Göteborg. Her fra indre by, med kontorbygget og landemerket Läppstiftet i midten.

NÅR KVALITET TELLER Vi hjelper deg med sikringstiltak og rehabilitering av fasade og tak.

www.kirkestuenas.no

GÖTEBORG

ESTATE 04/26

Logistikk-bonanza:

– Et fantastisk bra läge Göteborgs Hamn har gjort byen til Nordens viktigste logistikknutepunkt. Derfor satser Castellum tungt på logistikkeiendommer.

Tekst: Tore Årdal | Foto: Glen Widing

öteborgs posisjon som Nordens logistikk hovedstad begynner ved sjøen. Havnen er den største i Norden, rundt 20 prosent av all svensk utenrikshandel passerer kaiene, og over halvparten av landets containere håndteres her. Rundt havnen har det vokst frem et av Skandinavias viktigste logistikkområder, med lager- og distribusjonssentre som betjener hele Norden.

STOR LOGISTIKKPARK Castellum er blant de store aktørene på logistikk i Göteborg. Selve flaggskipet er Halvorsäng Logistics Park, som utvikles sammen med Göteborgs Hamn. Prosjektet omfatter rundt 145.000 kvadratmeter moderne lager- og logistikkbygg i direkte tilknytning til havnen, med god forbindelse til både jernbane og hovedveinettet. Området utvikles med stor vekt på elektrifisering, solenergi og energieffektive bygg. Første byggetrinn er allerede under oppføring, og medisinteknologiselskapet OneMed har valgt området som lokasjon for sitt nye nordiske logistikksenter. – Det er et fantastisk bra läge. Akkurat nå er det en dupp i markedet med konjunktur og geopolitikk, men vi har veldig stor tro på dette området. For øvrig er ledigheten på bare 5-6 prosent innen logistikk i Göteborg, og det er lavt, sier Örjan Rystedt, VD Region Väst i Castellum.

ESTATE 04/26

GÖTEBORG

FREMTIDSRETTET NÆRINGSOMRÅDE Selskapet står også bak Nordic Hub Säve, 15 minutter fra Göteborg sentrum og Nordens største havn. Her utvikles et internasjonalt unikt område for bærekraftig logistikk og mobilitet. På et område på tre millioner kvadratmeter vil de skape et fremtidsrettet næringsområde, midt i en av Nord-Europas mest dynamiske og innovative industriklynger. Ambisjonen er å gjøre Nordic Hub Säve til et ledende knutepunkt for utviklingen av fremtidens bærekraftige logistikk- og mobilitetsløsninger. Området omfatter den tidligere flyplassen Göteborg City Airport, som frem til 2015 var byens lavprisflyplass. Etter at den kommersielle flytrafikken opphørte, har den tidligere flyplassen blitt omgjort til et nytt nærings- og utviklingsområde, mens flyplassen fortsatt benyttes til blant annet redningshelikoptre, politihelikoptre og annen samfunnskritisk luftfart. – Vi skal utvikle området over tid, påpeker Rystedt.

STOR ENDRING I CBD – Hvordan ser politikerne i Göteborg på næringsliv og vekst? – Det er stort fokus på det, og ganske bredt. Noen ganger synes vi det går for sent. Når selskaper går bra, ønsker jo vi å være med på deres vekst. Generelt er det en god dialog mellom byen, politikerne og næringslivet. Den langsiktige planen for Göteborg ligger der. Det er viktig å tro på planen og at veksten kommer, for det er attraktivt å etablere seg her, svarer han. Vi møter Rystedt på selskapets Göteborg-kontor på Lilla Bommen – like ved det karakteristiske kontorbygget Läppstiftet. Castellum utvikler området sammen med Vasakronan og Platzer. Her har Castellum tre eiendommer på totalt 25.000 kvadratmeter. – Vi har konvertert 4000 kvadratmeter til hotell. Scandic åpnet nylig, i tillegg til at treningssenteret Nordic Welness åpnet. Vi jobber hele tiden med å øke attraktiviteten, sier han. – Det skjer en stor endring i CBD i Göteborg. Det kommer en ny sentralstasjon i tillegg til at Västlänken åpner. Den underjordiske tunnelen for regiontog og pendeltrafikk får tre nye stasjoner, og Lilla Bommen har vært preget av byggearbeidene. Når Västlänken åpner vil dette sentrale området bli enda mer attraktivt, sier han. STOR SATSING PÅ LINDHOLMEN Ikke langt unna – i Östra Hamngatan i Nordstan – eier selskapet et bygg på 17.000 kvadratmeter. Der er det både kontorer og butikker. Castellum har også en stor satsing på Lindholmen – på den andre siden av Göta älv. Der eier selskapet syv eiendommer med et samlet areal på ca. 52.000 kvadratmeter. Lindholmen har de siste 25 årene utviklet seg fra tidligere verftsområde til Göteborgs ledende innovasjonsdistrikt. Området huser rundt 400 selskaper og organisasjoner innen blant annet mobilitet, IT, kunstig intelligens og teknologi, i tillegg til Chalmers tekniska högskola, Göteborgs universitet og flere forskningsmiljøer. Castellum er en av de største eiendomsaktørene i området, med kontorbygg som huser blant annet Knightec Group, Volvo-relaterte virksomheter og en rekke teknologiselskaper. – Det har vært en veldig god utvikling på Lindholmen, og vi har en god posisjon der, sier han. Castellum har drøyt 200 eiendommer i Göteborg, og Rystedt påpeker at de hele tiden jobber aktivt med porteføljen.

CBD i GBG – Det skjer en stor endring i CBD i Göteborg, forteller Örjan Rystedt, VD Region Väst i Castellum.

NYHETER

ESTATE 04/26

Strammer inn på hjemmekontor:

– Beleilig for kontorleiemarkedet DNB sender et sterkt og viktig signal til andre bedrifter, skriver analysesjef.

Tekst: Jan Revfem Foto: Union

Solid omdreining Robert Nystad mener de nye signalene fra DNB innebærer en solid omdreining.

midten av august ble det kjent at DNB-konsernet endrer policyen for hjemmekontor. Nå må DNB-ansatte snakke med sjefen for å jobbe hjemme. I dag kan de ansatte være tre dager på kontoret og jobbe hjemmefra to dager i uken. – I DNB ønsker vi å jobbe mer sammen fra kontoret, sier kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til E24. Og en NHO-måling viser at fire av ti ledere med ansatte på hjemmekontor, ønsker mindre hjemmearbeid. Denne andelen er mer enn doblet på to år. Analysesjef Robert Nystad i Union mener DNB nå gir et sterkt og viktig signal. Han har merket seg at retningslinjene endres til: «Vi jobber sammen fra kontoret, hele uka. Det er utgangspunktet for alle ansatte i DNB.» SOLID OMDREINING Og «Vi skal fortsatt ha fleksibilitet. Dette avklares i løpende dialog mellom medarbeider og leder. Teamets behov og arbeidsoppgaver avgjør, men det blir ikke anledning til å inngå faste avtaler om hjemmekontor.» Analysesjef Robert Nystad i DNB skriver i et nyhetsbrev fra Union at dette er en solid omdreining. Den likner veldig på sånn det i praksis var mange steder før 2020. Nystad viser også til en undersøkelse fra Finans

Norge i januar. Her fremkom det at bruken av hjemmekontor blant medlemsbedriftene i hovedsak hadde holdt seg stabil siden 2022. Fire av fem virksomheter lot sine ansatte jobbe hjemmefra inntil to dager i uken. BELEILIG Nå blir det ifølge Nystad spennende å se om flere følger DNB. Når et så viktig selskap med over 11.000 ansatte tar et tydelig standpunkt, kan det bane vei for at flere kommer etter. Det gjelder både innenfor finansnæringen og andre bransjer. Nordea har allerede flagget at de nå revurderer sine regler for hjemmekontor. Nystad skriver at for kontorleiemarkedet er tidspunktet for de nye signalene beleilig. Kontorledigheten har steget jevnt og trutt siden 2022. Union måler den til 8,1 prosent i Stor-Oslo. Leieprisveksten har ebbet ut. Utviklingen skyldes delvis at det har vært svak vekst i sysselsettingen i Oslo de siste to til tre årene. Men Nystad skriver at kontoretterspørselen over tid har vært enda svakere enn utviklingen i sysselsettingen isolert sett skulle tilsi. MER AREALEFFEKTIVE Union har gang på gang sett at leietakerne i særlig store selskaper har valgt mer arealeffektive løsninger. De vil ha stadig mindre areal per hode når de skriver nye leieavtaler. Det har dempet veksten i etterspørsel etter kontorarealer. Arbeidsmarkedet kan omsider ta seg opp med sterkere vekst. Men Nystad mener at en lavere vekst i befolkningen i arbeidsfør alder vil tilsi at vi uansett over tid ikke klarer å opprettholde veksttakten fra 2015 til 2025. I den perioden vokste kontorsysselsettingen i Oslo i snitt med 1,8 prosent. En ny normalvekst vil ifølge analysesjefen trolig ligge mellom 0,5 og 1,0 prosent. Det innebærer at markedet også er mer sårbart for arealeffektiviseringer. Man kan ikke i samme grad som før kan vokse seg ut av problemet. Da blir det avgjørende for markedsbalansen at effektiviseringen ikke er for sterk. «Kanskje man til og med kan se noen impulser motsatt vei?» spør Nystad.

NYHETSSAKER SOM GÅR DYPERE.

NORGES STØRSTE FASTLANDSNÆRING.

Med omhyggelig arbeid og uavhengig eiendomsjournalistikk, bidrar vi med innsikt og oversikt du ikke finner i andre medier. Kunnskap kan være mye verdt. Er det nyttig å vite, finner du det i Estate.

estatenyheter.no

NYHETER

ESTATE 04/26

Hotellene mistet 100.000 norske gjestedøgn Mange steder er det utlendingene som redder dagen.

Tekst og foto: Glen Widing

– Hotelloversikten for første halvår 2026 viser et blandet bilde. Rombelegget faller, men romprisene stiger og norske hoteller har flere gjestedøgn enn på samme tid i fjor. Dette sier rådgiver Peter Wiederstrøm i Wiederstrøm Hotel Consulting som har analysert tallene fra Benchmarking Alliance. DYRERE OG VANSKELIGERE Gjennomsnittlig rompris i perioden var 1.468 kroner, som er opp 2,2 prosent fra samme periode i fjor. Rombelegget falt 1,7 prosent til 59,3, mens revpar økte svakt med 0,4 prosent til 870 kroner. Samtidig vokser utenlandsmarkedet. – Norske hoteller hadde nær 12,9 millioner gjestedøgn i første halvår, opp 1,4 prosent fra i fjor. Antall utenlandske gjestedøgn økte med nær 280.000, mens norske gjestedøgn gikk ned med rundt 100.000. Utenlandske gjester sto for 31,9 prosent av alle hotellgjestedøgn, påpeker Wiederstrøm. Antall norske hotellgjestedøgn i første halvår i år var 6,1 prosent høyere enn i første halvår 2019, mens utenlandske hotellgjestedøgn økte med 34,1 prosent eller over en million hotellgjester. FERIE, KONFERANSE, JOBB Tallene til Wiederstrøm viser at ferie/fritidsmarkedet hadde fin vekst de foregående tre årene, men litt avtagende hittil i år. Trenden i kurs og konferanse var nedadgående mens jobbmarkedet vokser jevnt

i hele tidsspennet. – Ferie-/fritidtrafikken står for 55,9 prosent av hotelldøgnene i første halvår 2026, jobbrelatert står for 33,9 prosent, mens kurs- og konferanse har resten på 10,2 prosent, påpeker han. Totalt for alle tre formålene er økningen fra første halvår 2025 til første halvår i år på 1,4 prosent. Ferie-/ fritidtrafikken har økt med 18,5 prosent fra første halvår 2023 (+1,4 fra 2025). – Totalt antall gjestedøgn i første halvår i år er 13,6 prosent høyere enn i første halvår 2019. Det er hele 30 prosent vekst innen ferie/fritid, sier rådgiveren. GEOGRAFISKE FORSKJELLER Utviklingen varierer ifølge tallene betydelig mellom hotellmarkedene. Flere markeder i Nord-Norge har sterk vekst, mens den er svakere i flere markeder fra Trondheim og sørover. – Tromsøs unike posisjon på vinteren gir store utslag også på første halvår. Syv av 12 storbymarkeder har nominell revpar-vekst fra første halvår i fjor. Fem har altså nedgang. Årsakene til fall er mange, og det gir utslag både på beleggs- og rompris-siden, påpeker han. – Trondheim faller, men det er fra i fjor med ski-VM i første kvartal. Og det er opp fra første halvår 2024. Bodø-prisene stiger solid og er nå nesten på 2024-nivå, nominelt. Oslo har en bitte liten nedgang fra i fjor da nivået var skyhøyt. Om tre, fire dager med fullehus og doble rompriser under Norshipping

ESTATE 04/26

2025 kan være med å forklare et allerede svakt nivå. Oppløftende, fallet i en hel seksmånedersperiode, vet vi ikke, men det kan ha påvirket både der og for så vidt for Gardermoen, seir han. I oversikten til Wiederstrøm går det frem at hotellene Gardermoen i Ullensaker kommunen har høyest rombelegg hittil i år, med 70 prosent som er 6,2 prosent opp fra året før. Så følger Tromsø (-3%) med marginalt mindre, før Oslo (-0,9) med Fornebu, Bergen (+2,1) og Kristiansund (+0,3) som de fem største. TRENGER RAMMEBETINGELSER Avtroppende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv minner om at ingenting vokser inn i himmelen. – For første gang på lenge faller rombelegget. Selv om norsk reiseliv har hatt god vekst de seneste årene, vil ikke det nødvendigvis fortsette. Vi trenger politikere som gir reiselivet forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å vokse og skape noe. Dessverre ser vi det motsatte. Stortinget vedtok turistskatt, og forslaget fra skattekommisjonen er heller ikke oppløftende. Hvis reiselivsmomsen økes fra 12 til 15 prosent vil det svekke konkurransekraften, presse marginene og gjøre hverdagen vanskeligere for mange hoteller, sier hun blant annet.

Høy prisvekst Hotellene i Kristiansund, representert ved Scandic- hotellet, har hatt den nest høyeste prisveksten på rom i Norge.

NYHETER

PRISUTVIKLING HOTELLROM FØRSTE HALVÅR 2026: Harstad-Narvik

+11 %

Kristiansund

+9,4 %

Bodø

+9 %

Haugesund

+8,4 %

Bergen

+6,3 %

Lillehammer

+6,1 %

Tromsø

+5 %

Kristiansand

+2,5 %

Stavanger med Sandnes og Sola

+2,1 %

Oslo

-0,3 %

Gardermoen

-2,9 %

Trondheim med flyplasshotellene

-5,7 %

Foto: Unsplash

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

dlapiper.com

ADVOKAT

DLA Piper

Arntzen Grette

A: Bryggegata 6

A: Ruseløkkveien 30, 0251 Oslo

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

P: Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo

T: 24 13 15 00

T: 23 89 40 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

E: kontakt@arntzen.no

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

Arntzen Grette bistår ledende eiendomsaktører i alle deler av bransjen. Med rundt 200 advokater og et av Norges største eiendomsmiljøer, bistår vi norske og internasjonale selskaper, myndigheter og organisasjoner med å forenkle transaksjoner, gjennomføre større utviklingsprosjekter, håndtere forhandlinger og løse tvister.

/DLAPiperNorway/

arntzen.no

ADVOKAT

/Arntzen Grette/

PERSONALRESTAURANT

Advokatfirmaet Hjort AS

Eir Mat & Drikke

A: Universitetsgata 1, 0164

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 02517

T: 22 47 18 00 E: advokatfirmaet@hjort.no

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

Vi bistår ﬂere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

hjort.no

/AdvokatfirmaetHjort/

eir.no / 4service.no

ADVOKAT

Advokatﬁrmaet Simonsen Vogt Wiig AS

Mazars AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 21 95 55 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: post.oslo@svw.no

E: legal@mazars.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

svw.no

mazars.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

LinkedIn: mazars-in-norway

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

sands.no

BRANNVERN

SANDS

Firesafe

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 22 81 45 00

T: 09110 / 22 72 20 20

E: lawyers@sands.no

E: firmapost@firesafe.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/steenstrupstordrange/

firesafe.no

BANK

/firesafenorge/

BANK

BN Bank

Eiendomskreditt AS

A: Tordenskioldsgate 8-10

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 553 327 00

T: 73 89 20 00

E: post@eiendomskreditt.no

E: post@bnbank.no Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

eiendomskreditt.no

BANK

Nordic Corporate Bank

Pareto Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 21 03 24 00

T: 24 02 81 20

E: finansiering@ncbank.no

E: post@paretobank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

ncbank.no

100

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

pareto.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

BYGG- OG EIENDOM

CATERING

Adapteo AS

Gastro Catering

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 02517

T: 32 27 30 30 E: info.no@adapteo.com

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

adapteo.no

/AdapteoNorge/

gastrocatering.no / 4service.no

CATERING

PERSONALRESTAURANT

Søtt+Salt

De Tre Stuer

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

sottogsalt.no / 4service.no

de3stuer.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

anthoneiendom.no

Anthon Eiendom AS

Bane NOR Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 24 14 54 90

T: 05280

E: kundesenter@anthoneiendom.no

E: eiendom@banenor.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og eﬀektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

/AnthonEiendom/

banenoreiendom.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

/banenoreiendom/

101

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

Eiendomsspar

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 23 37 98 00

T: 22 33 05 50

E: firmapost@bryneiendom.no

E: post@eiendomsspar.no

Største utleier på Bryn!

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

eiendomsspar.no

/eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

Ferd Eiendom

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

A: Strandveien 50, 1366 Lysaker

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

P: PB 34, 1324 Lysaker

E: post@fabritius.no

T: 67 10 80 00 E: ferdeiendom@ferd.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

ferd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

KLP Eiendom

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

T: 22 33 72 80

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

E: post@karlander.no

T: 05554

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

karlander.no

102

Ferd Eiendom utvikler gode miljøvennlige prosjekter som med sin tilpasning til omgivelsene bidrar til Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor.

klpeiendom.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

/klpeiendom/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

Mehar Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

T: 918 82 203

E: post@loeutvikling.no

E: ho@mehargruppen.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

loeutvikling.no

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

RENHOLDSTJENESTER

Myren Eiendom AS

Renholdsbedriften AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 22 87 19 00

T: 67 91 97 00

E: post@myreneiendom.no

E: post@renholdsbedriften.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

myreneiendom.no

renholdsbedriften.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

Norwegian Property ASA

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

A: Støperigata 2, 0250 Oslo P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo T: 22 83 40 20

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

relog.no

LinkedIn: relog-as

E: info@npro.no Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

/npro.no/

103

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Rimfeldt Eiendom

Linstow AS

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

T: 62 80 11 00

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

E: post@rimfeldteiendom.no

T: 23 11 96 00 E: post@linstow.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

rimfeldteiendom.no

linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

oboseiendom.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Obos Eiendom

OXER Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

P: PB 420, 1373 Asker

T: 22 86 55 00

T: 66 98 74 00

E: eiendom@obos.no

E: post@oxer.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

/oboseiendom/

oxer.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Peab Eiendomsutvikling AS

Ragde Eiendom

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: PB 143, 1325 Lysaker

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: (+47) 23 30 30 00

T: 22 62 62 20

E: info@peab.no

E: post@ragde.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

EIENDOMSUTVIKLING

peab.no

104

/peabnorge/

ragde.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Scandinavian Development AS

Skullerud Park

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 24 11 56 56

T: 22 62 80 00

E: info@scd.no

E: andrea@aoe.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

scd.no

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/skullerudpark/

INGENIØRTJENESTER

SpareBank1 Forsikring AS

Termoenergi Norge AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 33 47 43 30

T: 21 02 50 50

E: post@termoenergi.no

E: post.eiendom@sparebank1.no Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

sparebank1.no

/SpareBank1/

termoenergi.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/termoenergi.no/

EIENDOMSFORVALTER

Thon Eiendom

Driv Eiendomsforvaltning AS

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

A: Grini Næringspark 12

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 416 66 177

T: 23 08 00 00

E: post@drivforvaltning.no

E: thoneiendom@olavthon.no Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no

/thoneiendom/

drivforvaltning.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

105

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

malling.no

Malling & Co Forvaltning

OXER Eiendom

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

P: PB 420, 1373 Asker

T: 24 02 80 00

T: 66 98 74 00

E: post@malling.no

E: post@oxer.no

Med over 60-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/

oxer.no

ØKONOMISYSTEMER

EIENDOMSFORVALTER

Xledger

Falex Forvaltning AS

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

A: Fridtjoﬀ Nansens Plass 7, 0160 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 918 45 400

T: 400 02 211

E: alex@falex.no

E: info@xledger.no Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, eﬀektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet. xledger.no

/xledgernorge/

falex.no

RENHOLD

Eir Renhold

Estate Media

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

A: Rådhusgata 5, 0151 Oslo

T: 02517

T: 90 15 82 11 E: post@estatemedia.no

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

eir.no / 4service.no

106

Ønsker du å bestille annonsering, eller har du andre spørsmål? Send oss en e-post.

estatemedia.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSERVICE

Proptivity Norway AS

TORMAX Norge AS

A: Haakon VII’s gate 2, 0161 Oslo

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: Haakon VII’s gate 2, 0161 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: +47 941 30 072

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

christoﬀer@proptivity.com

Proptivity leverer innendørs mobilnett som en tjeneste for eiendomsbesittere, basert på en nettverksløsning som «Network as a Service». Som en nøytral vert sørger vi for en felles infrastruktur som mobiloperatørene enkelt kan koble seg til. proptivity.com

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk. Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører – karuselldører – inngangspartier. tormax.no

EIENDOMSSERVICE

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

GK Gruppen AS

AG Installasjon

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

E: post@agin.no

T: 22 97 47 00 E: post@gk.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

gk.no

/GKInneklima/

agin.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

/aginstallasjon/

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

GK Gruppen AS

Smart Elektro

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 22 97 47 00

T: 40 62 32 00

E: post@gk.no

E: service@smartelektro.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

/GKInneklima/

smartelektro.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

107

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ENTREPRENØR

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

B:MOVED AS

Front Entreprenør

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 23 03 94 80

T: 920 15 700

E: post@frontent.no

E: post@bmoved.no Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du ﬂytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring. bmoved.no

/thebmovedcompany/

frontent.no

ENTREPRENØR

FACILITY SERVICE

Utecomfort AS

Compass Group AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 02517

T: 66 10 14 20 E: info@utecomfort.no

Compass Group sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. – Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

utecomfort.no

compass-group.no

FACILITY SERVICE

conluo.no

108

FACILITY SERVICE

Conluo Facility Services AS

Insider Facility Solutions AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 40 00 13 15

T: 23069360

E: post@conluo.no

E: post@insider.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaﬀebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

/conluo/

insider.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FACILITY SERVICE

Kirkestuen AS

Toma Gruppen AS

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 481 22 100

T: 09090

E: post@kirkestuenas.no Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no

/kirkestuenas/

toma.no

FORVALTNINGSSYSTEM

/tomagruppen/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

ON Property AS

Monn Interiørarkitekter

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 459 11 251

T: 401 68 619

E: kontakt@monn.no

E: post@on.no Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

on.no

monn.no

ØKONOMISYSTEMER

/monninteriorarchitects/

INTERIØRTJENESTER

Visma.net ERP

Cosentino Norge AS

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

A: Delitoppen 3, 1540 Vestby

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: +47 66 97 03 20

T: 995 36 298

E: customerservice.no@cosentino.com

E: filip.caspersen@visma.com Cosentino Group er et globalt, spansk, familieeid selskap som produserer og distribuerer høyverdige innovative overﬂater for design og arkitektur. Det samarbeider med sine kunder og partnere for å levere løsninger som gir design og verdi, og inspirerer livet til mange mennesker.

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan ﬂyte fritt mellom systemene dine.

visma.no/erp/bransjer/eiendom

/Visma.net.Norge/

cosentino.com

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

/CosentinoNorway/

109

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o rientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

RENHOLD

NÆRINGSMEGLING

Ren Pluss

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: 02517

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@renpluss.no

E: post@cwrealkapital.com

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen. renpluss.no

realkapital.no

NÆRINGSMEGLER

/CWRealkapital.no/

PERSONALRESTAURANT

Malling & Co Markets

Søtt+Salt

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 02517

T: 24 02 80 00 E: post@malling.no

Vi skaper verdier for gårdeiere og leietakere ved salg, utleie og søk etter næringseiendom. Vår lokale kjennskap til markedet i Oslo, Drammen, Tønsberg, Stavanger, Bergen og Trondheim, kombinert med inngående kunnskap om markedsvilkår og god oversikt over tilbud og etterspørsel etter næringslokaler, sikrer profesjonell rådgivning og de beste resultatene for våre kunder. malling.no

110

/mallingco/

sottogsalt.no / 4service.no

N º 04 2 026 |

M AG AS IN

Ny app fra Estate Nyheter Få siste Eiendomsnytt først! • Du får den vanlige forsiden til Estate Nyheter mobiltilpasset • Lag din egen feed, basert på dine interesser • Få løpende oppdatering på dine interesser, når det skjer! • Hold deg oppdatert på kommende konferanser

LAST NED APPEN I DAG (HUSK TILLAT PUSHVARSLINGER)

Gode hjem med kompromissløs kvalitet veslefrikkeiendom.no