Sjel og sjarm i Jørns gate

Stua har originale tregulv og utgang til veranda. Siden Ann-Sofie er pianist, har Steinway-flygelet fått en fremtredende plassering.

Hus med knirk og sjel i Jørnsgate

Det 123 år gamle huset har gjennomgått en omfattende renovering etter at Ann-Sofie og Knut Godø overtok i 1999. Villaen i Åsen ble brakt tilbake til et tilnærmet originalt uttrykk.

De var begge i travle jobber, Knut som journalist i Harstad Tidende med daglige deadlines, og Ann-Sofie som pianist med konserter å øve til. De hadde nylig totalrenovert et annet hus i Harstadåsen, og hadde i tillegg hendene fulle med to små barn på 4 og 6 år. Noen planer om å ta på seg et nytt renoveringsprosjekt med det første, fantes ikke. Men det sjarmerende huset i Jørnsgate ville det annerledes.

Historisk sus

Den velstående kjøpmannen Elias Hoel bygde den sentrale kroppen av huset som sommerhus allerede i 1899. Huset skiftet hender et par ganger, før det i 1917 ble kjøpt av arkitekt Sigurd Bjørhovde. Huset ble det første prosjektet i hans flere tiår lange karriere som arkitekt i byen. Huset fikk grunnflaten det har hatt siden, og Bjørhovde etablerte sitt kontor i påbygget mot øst. Der skapte han smakfulle villaer i sen-jugendstil, som man kan finne mange av i boligområdene både i Harstadåsen og flere andre områder i byen. Etter hvert utviklet han formspråket mer mot funkisstil. Flere offentlige bygg i byen er designet av Bjørhovde.

Ann-Sofie og Knut Godø fikk huset tilbakeført til opprinnelig stil og prakt, og siden har de trivdes med både huset og nabolaget.

Da huset ble bygd, var det lite bebyggelse i Harstadåsen, og man kunne naturligvis velge tomter fra øverste hylle.

- Huset ligger fremskutt i terrenget for best mulig solforhold og utsikt. Området bak den romslige hagen vår er regulert til lekeplass og friområde, så vi er sikret å kunne nyte kveldssola, sier Knut.

Sigurds sønn, John Bjørhovde – han var også en svært produktiv arkitekt – fradelte tomta på 60-tallet og bygde sitt eget hus i funkisstil, som nærmeste nabo. Etter som tiden gikk, ble barndomshjemmet tomt for folk, og forfalt så mye at det var søkt om rivningstillatelse. Men rivesøknaden var avslått av vernegrunner.

- Omtrent akkurat da var det jeg og ungene rusla forbi på en søndagstur, forteller Knut.

På den tiden var villaen malt i en olivengrønn farge, og et digert lerketre skygget for fasaden. Vinduene i hovedetasjen var moderne 70-talls speilglassruter.

- Men du kunne se at huset hadde fine former, med arker i alle himmelretninger. Det var tidlig vår, og en kar holdt på å hakke is i oppgangen ved nabohuset. Det var John Bjørhovde. Han var faktisk styreformann i Harstad Tidende på den tida. Jeg visste ikke helt hvem han var. Men han visste tydeligvis hvem jeg var. Jeg gikk bort til han. - Hei. Vet du hvem som eier det grønne gamle huset? Går det kanskje an å få ta en titt inni?

Han snudde seg og så på meg. - Det er ingenting for deg, sa han, snudde seg og fortsatte å hakke is. Knut mener det var av ren omtanke han avviste denne første henvendelsen. Han visste vel sånn omtrent hvor mye arbeid en renovering ville omfatte.

- Det var to andre som hadde meldt sin interesse, visstnok snekkere, begge to. Vi burde kanskje skjønt hintet da de bakket ut, humrer Ann-Sofie.

I 2015 fikk de lagt ny tapet i stuerommene, som kompletterer husets historie.

Stor hage, gode solforhold, og nydelig utsikt til by og fjord. Dronefoto: Knut Godø.

Det koselige kjøkkenet rommer alt man trenger. Kjøkkenbenkene er kledd med sider av panel for en helhetlig stil.

Stuen er innredet i en personlig stil med kunst, bøker, arvegods og to Barcelona-stoler.

Forbilledlig renovering

Ann-Sofie og Knut gikk i gang med renoveringen med stor respekt for husets stil og personlighet, i samarbeid med byggfirmaet Nilsen & Haukland. Mye av det utvendige var forfalt og måtte bygges opp på nytt. Men det viste seg at alt som stod under tak var kjernefriskt. Huset manglet baderom, noe som måtte ha sin løsning. Alt av rør og elektrisk ble lagt opp på nytt, og pipa ble renovert med keramikk-kjerne slik at det ble trygt å fyre. Det var et omfattende prosjekt å sette huset i stand.

- Nilsen & Haukland var helt fantastiske. På lik linje med oss ville de tilbakeføre huset til opprinnelig stil, og bidro med mye god kunnskap og nydelig håndverk i prosjektet. Det er artig, men slitsomt, å stå midt i en renovering. Da er det gull å ha fagfolk som ikke bare gjør det du ber dem om, men gjerne tar en ekstra runde i diskusjonen for at resultatet til syvende og sist skal bli bedre enn du har tenkt deg, forteller Knut.

Ved hjelp av originaltegninger av huset kunne de sette inn vinduer i den opprinnelige stilen. Under lag på lag med linoleum fant de det originale tregulvet, som fikk slipt overflate. Mørkeloft, alle etasjeskillere og vegger der man kom til, ble etterisolert med cellulosefiber.

Utvendig er huset malt med linoljemaling i den opprinnelige hvitfargen. De lekre tapetene i stuen er tidsriktige og nøye utvalgt med tanke på hvordan det kan ha sett ut.

Mens byggefirmaet tok seg av de store tingene, har Knut og Ann-Sofie bygget

Soverommet har utgang til balkong, med utsikt over byen og fjorden. Legg merke til den plassbygde bokhyllen!

Knuts skinnmakeri.

terrasser, skrapt og malt selv. Knut er ganske så fingernem når det kommer til finsnekring, og hele huset er fullt av smarte plassbygde skap og hylleløsninger.

I 2001 mottok huset Harstad Syd Rotary Klubbs bygningsvernpris, for å ha ivaretatt bevaringsverdig bebyggelse på en forbilledlig måte.

Knirk og sjel

Familien Godø har trivdes godt i huset og det koselige nabolaget. Knut hevder hardnakket at gata er den fineste og koseligste i byen. Hagen bak huset har vært yndet plass for både lek, moro og ballspill og dessuten hagefester opp gjennom årene. På vinteren lagde ungene ski- og akebakke fra lekeplassen og helt ned i hagen.

- Jeg spurte barna om hva de syntes var det beste med huset. Rasmus nevnte den fantastiske hagen og Sofia svarte at huset er sjarmerende, og snakker til deg med knirk og sjel. Det er jo et litt personlig hus som på over hundre år har utviklet en og annen liten skjevhet her og der. I tillegg til alle disse kvalitetene, har jeg satt pris på utsikten, flere uteplasser rundt huset, og at det er så utrolig stille, samtidig som sentrum er kun en kort spasertur unna, sier Ann Sofie.

Med rom for alt

Huset har kjeller i 2/3 av grunnflata, perfekt for blant annet vinlagring. Hovedetasjen består i dag av vindfang og entré, med toalett og trapp til andre etasje. Videre går man inn i en stue med nesten tre meter takhøyde hvor sofagruppe og flygelet står. Her er også utgang til balkong og rikelig med lys fra de mange vinduene. Til venstre ligger kontor/medierom, til høyre via spisestuen, går man inn til kjøkkenet, som har egen utgang til vaskerom og hage.

- Ulefos-ovnen er et bruktfunn som vi har fått murer til å renovere og steinsette. Den varmer godt, og gir fra seg en svak brummelyd når vi fyrer. Mens skogkattmonsen vår Brazze levde, pleide han å ligge her og male i kor med ovnen, minnes Knut.

I andre etasje er et av soverommene omgjort til hobbyrom, hvor Knut har sitt lille skinnverksted. Her lager han vesker, kortmapper, belter, gitarreimer og knivslirer av skinn. En gang leder til husets hoved-soverom, som også har balkong med nydelig utsikt. Videre følger enda et soverom, og badet med skipsgulv i heltre har utgang til en liten balkong vendt mot kveldssola.

Seiler sørover

Paret har alltid vært lidenskapelig opptatt av å seile, og den store hagen har vært god å ha når de skal stå å brette sammen alle de 10 seilene til båten. I år går de begge to av med pensjon og planlegger å flytte til Ann-Sofies hjemland. - Hvis alt går etter planen sender vi flyttelasset med containere, og så seiler vi ned til Vãstervik, rett sør for Stockholm. Der skal vi bo ved en fantastisk skjærgård, for det er mye seiling som skal tas igjen, sier Knut.

Sminkebord utenfor badet.