Den store spikkeboka

c

EIVIND FALK

DEN STORE

Hvorfor spikke?

Spikking er morsomt, det er nyttig å kunne og det gjør godt for sjela. Blant annet.

Hvordan gjør man det?

Les om hele prosessen fra A til Å; fra emne-jakten i skogen, via viktige spikkegrep man kan ta, til utforming, behandling og dekor av ferdigspikkede gjenstander.

Hva kan spikkes?

Ikke lur på det lenger.

Her får man tips om en rekke muligheter, både enkle ting, gjort nærmest i en håndvending, og mer forseggjorte gjenstander som man kan dekorere og male av hjertens lyst.

Alt beskrevet i detalj.

Spikkeboka

Den store spikkeboka gir svar på mange spørsmål som spikkeinteresserte kan ha, gammel som ung, nybegynnere så vel som mer drevne spikkere.

DEN STORE

Spikkeboka Spikk og dekorer fløyter, krakker, skjeer, knagger, og mye annet

EIVIND FALK ISBN: 978-82-429-5986-7

Artikkelnr.: 51975

Filosofien, verktøyet og teknikkene

6

7

I

MER ENN 20 ĂĽr har jeg holdt spikkekurs for voksne og barn, og jeg har sett hvilken formidabel effekt det har.

Skuldrene og pulsen senkes, og samspillet mellom kropp, emne og kniv tar all oppmerksomhet. Stillheten senker seg, og den eneste lyden som høres er knivene som brukes konsentrert.

være et effektivt terapeutisk verktøy også i andre stadier i livet: Håndverksbaserte aktiviteter har blitt brukt klinisk for å forbedre kognitiv funksjon og perifere symptomer hos pasienter med mild til moderat senil demens av Alzheimer-slaget.

INNLEDNING

Foto: Ukjent/DSomkirkeodden

10

Jeg skal ikke gå så langt som til å påstå at en alltid kan spikke seg frisk, men at spikking bedrer livskvaliteten, det er jeg overbevist om. Å spikke er også en viktig del av den immaterielle kulturarven vår, en nedarvet kulturell praksis overført fra generasjon til generasjon. I Norge har vi en pågående politisk diskusjon om overføring av håndverk, knyttet til implementering av UNESCO 2003-konvensjonen for å beskytte den immaterielle kulturarven, der også vernetiltak blir debattert. Samtidig forsvinner en del av vår levende kulturarv hver dag. I boka

Kloge Hænder peker murer og forfatter Mattias Tesfaye på nettopp dette: Hændenes viden skal stædig og bevidst leveres videre fra generasjon til generasjon, ellers går den tapt. Vestafrikanerne forklarer det meget rammende i ordsproget: En gammel håndværker er som et brændende bibliotek.

Norge er fullt av bygdesamlinger og museer der en kan søke inspirasjon og ideer. I støvete magasiner oppbevares flotte skjeer, sleiver, rørbokser og grautboller med ulike former for dekor som bare venter på å bli oppdaget. De mangfoldige håndverkstradisjonene er spennende utgangspunkt for spikkeglede.

Verden trenger håndverk og spikking mer enn noen gang. Å spikke gjør oss både friskere og til bedre mennesker. Med denne boka håper jeg å inspirere flere til å gripe kniven og være med på skape en bedre verden.

Gutter arbeider i snekkerverkstedet på Toftes Gave, Nedre Sund i 1881.

Ă…

Kniven

HA EN kniv i beltet var i generasjoner helt naturlig for folk.

11

Sikkerhet E

16 SIKKERHET

N GANG jeg holdt spikkekurs, hadde jeg med en amerikansk kursdeltager som snakket varmt om sin spikkehanske av metall.

Med en slik hanske var det komplett umulig å skjære seg i hånden, ifølge mannen. Jeg fikk prøve hansken, og han hadde utvilsomt rett i at det skulle mye til å skjære seg. Problemet var bare at hansken samtidig gjorde det vanskelig å spikke – det fine samspillet mellom kniv, emne og hånd ble borte, og dermed også noe av spikkegleden. Hansken var for meg et unødvendig filter som ikke fungerte særlig bra.

Jeg kaster dermed hansken, og vil heller peke på noen andre grunnregler for sikkerhet.

GOD STILLING På mine spikkekurs er hovedregelen at vi sitter ned når vi spikker, for sittende har vi bedre kontroll på kniven. Dette gjelder både voksne og barn. Som barn fikk vi ikke så mange regler, men en av dem var at vi ikke skulle gå og spikke. Etter min erfaring skjer ulykker oftest når noen skal ordne noe raskt og effektivt og ikke tar seg tid til å finne god arbeidsstilling, men er litt på vandring. Stort sett går det bra, men den ene gangen jeg har opplevd at en kursdeltager

IKKE SPIKK MOT ANDRE Det er viktig å passe på at de som står rundt den som spikker, ikke står for tett på eller er i veien, slik at kniven kan gjøre ugagn. Spesielt når man bruker litt kraft, må man sørge for at ingen er i faresonen.

SPIKKE MOT SEG SELV? At man ikke skal spikke mot seg selv, er en gammel usannhet som ikke blir rettere ved at den gjentas ofte. Regelen bør heller være at det er viktig å sikre seg når man spikker mot seg. Av og til er det nemlig greit, og til og med nødvendig, å spikke mot seg for å få løst utfordringen. Hvis man gjør det riktig, har man kontrollen, og det er trygt å føre kniven mot seg. I neste kapittel, Seks grep, viser jeg hvordan det kan praktiseres trygt å spikke mot seg.

NÅR ULYKKEN ER UTE Av og til skjærer man seg, sånn er det bare. Da er det lurt å ha plaster lett tilgjengelig og få det på fingeren raskt. Ved dype kutt må lege kontaktes. Heldigvis skjer ikke det ofte. I alle årene jeg har holdt kurs, har det altså bare skjedd én gang (se God stilling, ovenfor). Det var ikke et barn, men en voksen, som forlot oss i sykebil, men kom heldigvis tilbake dagen etter, noen erfaringer og flere sting rikere.

17 SIKKERHET

måtte hentes i sykebil, var årsaken at hun skulle ordne noe raskt, var oppreist og ute av balanse. Derfor er grunnregel nummer én den gode arbeidsstillingen: Sitt ned, finn en god balanse og støtt gjerne underarmene mot lårene. Da blir det også lettere å ha fokus på kniven og emnet.

Men ingen regel uten unntak. Når for eksempel emnet skal spikkes mot et anlegg, eller en kvist skal skjæres av, må man selvsagt stå oppreist. I slike tilfeller er det imidlertid viktig å passe på å stå stødig og være i balanse.

En god regel som jeg praktiserer på kurs, er at skal man reise seg og gå rundt, bør kniven være i slira. Går man rundt med kniven i hånden, er det fort gjort å skade seg selv eller andre hvis man skulle snuble.

34 VERKTØY

SKJEKNIV Til spikking av skje eller en sleiv er det vanskelig å komme unna skjekniven.

Den er utformet med en krokete egg og finnes i både høyre- og venstrevarianter.

Det er en rekke leverandører av gode skjekniver. Selv er jeg glad i skjeknivene fra Svante Djärv i Sverige, og har brukt dem i mange år. Knivene til engelske Robin Wood er også gode. Disse har langt skaft som egner seg godt når for eksempel en dyp rørboks skal hules ut, da er de kompromissløst effektive.

NAVER

35 VERKTØY

På vei til et spikkekurs i Finnmark kom jeg til å fortelle noen at jeg blant annet hadde med meg fem navere i kofferten. Det gjorde inntrykk.

Hvordan i all verden fikk jeg plass til fem navere i kofferten? Å, disse naverne er ikke så store, så det går fint, svarte jeg. Da med ett forsto jeg at jeg skulle nevnt at det ikke dreide seg om klienter hos NAV, men om en type skjærende håndbor, nemlig naveren. Denne historien viser hvordan tidene endrer seg og begreper raskt kan få en helt ny betydning. For bare noen tiår siden var naver allment brukt som navn på en type skjærende bor som lager koniske hull, et tradisjonelt norsk bor som har vært i kjent i mer enn 1000 år – verktøyspor i stavkirker viser tydelig at naver er blitt brukt.

En naver er god å ha når det skal bores et hull eller to. En god naver borer godt både i rå og tørr ved. De finnes i ulike størrelser. De aller største blir gjerne brukt når det skal bores hull til dumlinger i laftet. Å bruke naver går ofte raskere enn å finne fram drillen, og de er i tillegg stillegående. Spesielt på kurs foretrekker jeg derfor naver, for det er utvilsomt stemningsødeleggende å dra fram en bråkete drill i en gruppe som sitter og spikker konsentrert sammen.

I dag er det ikke lenger så mange som smir navere, men heldigvis finnes det ennå noen smeder i Norge som fremdeles kan kunsten. Både Øystein Myhre og Terje Granås leverer gode navere i ulike størrelser.

Finspikking

62 SKJE Maling

Dekorer gjerne skjeen, med enkel dekor skåret med kniv, eller med maling eller kolrosing. Kolrosing er kanskje den dekorformen som er vanligst på gamle treskjeer. Teknikken er beskrevet senere i boka. Her har jeg finspikket skjeen og gitt den litt dekor før et strøk maling til slutt. Jeg maler ikke selve skjebladet, siden det skal være i munnen en stor del av tiden.

Ferdig

Sleiv

63

Indisk gul er en varm og tiltalende farge.

66 SLEIV Når sleiva er ferdig malt og har tørket godt, er det klart for å invitere på fårikål.

67 SLEIV

Det er lov å slå seg litt løs når sleiva skal få dekor til slutt.

88 SLIRE

innsiden. Da går du inn i mellomrommene, altså ikke der knivbladet ligger.

5. Når du har kommet til toppen, klemmer du remsen inn og strammer godt til. Det trengs ikke lim for å gjøre dette. Konstruksjonen holder seg fint sammen av seg selv.

Med denne slira ruster ikke kniven din like lett, og gjør deg til det naturlige midtpunktet på enhver spikkesamling. Husk likevel at selv om denne slira er både penere og bedre mot rust enn en plastslire, anbefales det å tørke av knivene etter bruk.

Liten seljefløyte D

EN LILLE seljefløyta, eller pip eller pipa, som den også kalles, har bare én tone.

Jeg husker jeg lærte å lage seljefløyte av en kompis i speideren på en tur i skogen om våren. Han hadde lært det av en onkel. Det kan virke litt mystisk at man kan lage en slik fløyte, men det er ikke vanskelig når man først har fått det under huden.

104

Arbeidsteknikker, behandling og dekor 105

106

Brudekrona som jeg spikket til min kone da vi giftet oss. Den bestür av flere ulike dekorteknikker. Utgangspunktet er en bjørkekubbe fra Mesnaelva.