Sci-Fi ungdomsskolen by Egmont Norge

Hei, jeg er Kelvin Klosmo, den nye gutten i galaksen.

JOHN MARTIN SCOTT SEEGERT

Dette er den nye skolen min:

Og her er det jeg lærte den første dagen på Sci-Fi-ungdomsskolen: Intergalaktisk matkrig er gøy (og faktisk ganske ekkelt). Aliens kan også være bøller.

Vent litt, HÆ?!?!

Varenummer: 51765

SCI-FI-

ISBN: 978-82-429-5968-3

UNGDOMSSKOLEN

Og til slutt: En gal vitenskapsmann er ute etter totalt herredømme over universet, og vi er dømt til undergang.

JOHN MARTIN

SCOTT SEEGERT

Karakterene og hendelsene i denne bok er oppdiktede. Enhver likhet med virkelige personer, være seg nålevende eller avdøde, er tilfeldig og utilsiktet fra forfatterens side. Copyright © 2017 av John Martin og Scott Seegert JIMMY Patterson Books / Little, Brown and Company Hachette Book Group 1290 Avenue of the Americas, New York, NY 10104 JIMMYPatterson.org Første utgave: februar 2017 Seegert, Scott, forfatter. | Martin, John, illustratør. Title: Sci-Fi Junior High / Scott Seegert, John Martin. I samarbeid med Writers House, New York og Ia Atterholm Agency, Sverige. Oversatt og satt av Jens E. Røsåsen Norsk redaktør: Tonje Tornes Ferdigstillelse av Stein K. Hjelmerud. I redaksjonen: Solveig Thime ISBN: 978-82-429-5968-3 Varenr: 51765 Utgitt av Egmont Kids Media Nordic AS 2018 Første opplag Trykket av Egmont Printing Service

JOHN MARTIN • SCOTT SEEGERT Oversatt av Jens E. Røsåsen

Til de sanne megasupergeniene fra oppveksten: Stan Lee, Jack Kirby, Hulk, Spider-Man, Batman, Dr. Doom, Godzilla, Mothra, Ghidorah, Frankenstein, Wolf Man, Moe, Larry, Curly, Shemp, Daffy Duck, Barte-Sam, Mel Blanc, Chuck Jones, Scooby-Doo, Shaggy, Herman, Lily, Grandpa, Don Martin, Sergio Aragonés, Vincent Price, Christopher Lee, Ghoul, Wonder Woman, Space Ghost, Zorak, Raquel Welch, Chewbacca, Frank Frazetta, Big Daddy Roth, Jonny Quest, Mr. Spock, Captain Kirk, Will Robinson, the Robot, Dr. Smith, Herculoids, Adam West, Burt Ward og alle de andre vi ikke har plass til å nevne. Dere hjalp oss å bli de vi er i dag.

Innledning

hva er dette for noe? et ungt menneske? i den andre enden av galaksen? i en riv ruskende rabiat rom-rĂ¸re?

SNART ER UNIVERSET MITT!

hva har jeg rota meg opp i her?

godt spĂ¸rsmĂĽl! la oss finne det ut.

Vi spoler tilbake et par dager ...

DAG 1

1 S

eriøst? Regner mamma og pappa med at jeg skal stå opp og gå på skolen morgenen etter

å ha reist 530 000 000 000 000 000 km gjennom galaksen? Og jeg som er B-menneske i utgangs punktet. Ikke kan jeg spille syk heller. Ikke med romstasjonens sterile inneklima. Null bakterier = null sykdom. I all evighet. Ikke så mye som en liten forkjølelse. Jeg fikk i hvert fall en god natts søvn.Vektløskapslene i bomodulen vår er myyyyye bedre enn vanlige senger. Dessuten sover du stående, så det tar mindre plass.

Å ja, det er sant. Jeg må vel forklare. Jeg heter Kelvin, og jeg skal ha min første dag på en ny skole, noe jeg for så vidt er vant til. Familien flyt ter mye, så dette er min fjerde nye skole på fem år. Det er bare at denne ligger 56 000 lysår fra den forrige.

Og her ser du familien min. Mamma og pappa er forskere, skikkelig glupe forskere, og det er derfor vi er på farten hele tiden. De får stadig nye prosjekter å jobbe med, og så må vi dra dit prosjektene er. I dette tilfellet er det i den andre enden av galaksen. Ja, og helt på enden der er lillesøsteren min, Bula. Hun måtte dessverre bli med. Så da er det vel én bakterie her på romstasjonen likevel.

Robotikk er pappas spesialitet. Du har kanskje hørt om noe av det han har gjort før. Som X9000 PulverBot, som han utviklet for gruveselskapet

Global Mining. Så er det Gi-dem-inn Asteroide- forsvinn-boten PL370 som han bygde for å hindre at fremmedlegemer kolliderer med jorda.

Ja, og så klart NIVEN6000, den terrenggående, fullpansrede, atomdrevne rednings- og bakeboten …

Pappa mener at alle som trenger 책 reddes ogs책 trenger en varm, nystekt sjokoladecookie. S책 er det mamma. Hun er nevroforsker. Det vil si at hun liker 책 leke seg med hjerner.

Nei da, ikke sånn. Hun jobber med hjerner mens de ennå er i knollen. Det er i hvert fall det hun sier til meg. Men det hadde egentlig vært ganske kult å ha en ond vitenskapskvinne som mor! Siden både mamma og pappa er supergenier, må jeg også være et supergeni, ikke sant? Niks. For jeg er nemlig et dobbeltsupergeni! Eller det jeg liker å kalle et megasupergeni! Det vil si at jeg er verdens smarteste person. Det er ikke noe å diskutere, bare enkel matte.

Og dette er vårt nye «hjem» …

Det kalles Det galaktiske forskningssenteret. De fremste forskerne fra mer enn to hundre planeter bor her med familiene sine. Det gjør også alle andre ansatte. Det er digert, det er midt i verdensrommet og det er det første stedet jeg har bodd om bord i og ikke på. Vi har ennå ikke vært her én dag, men som sagt er vektløs-kapslene suverene. Det kan man ikke si om «dusjen». Vi må spare på vannet om bord i romstasjonen, så vi renser kroppen med noe som kalles Vaku-Sug 3000.

PÅ

Jo da, den suger kroppen fri for skitt. Til og med klærne blir sugd rene. Men det er langt fra så avslappende som en varm dusj. Dessuten må du holde pusten i femten sekunder. Og du må jobbe hardt med hårgeleen etterpå.

Men jeg skal vel ikke klage. Som regel tar vi skyttelbussen til skolen som de har bygget for alle ungene i forskningssenteret. Den er som en egen liten romstasjon. Heldigvis har

vi ungdommer vår egen skole, så vi slipper som regel å menge oss med resten. Ikke bare det, men småungene, som Bula, holder seg i forskningssenteret og dilter ikke etter oss. Men siden dette er min første dag følger mamma meg. Vanligvis ville det vært griseflaut, men jeg får komme litt sent så vi kan hilse på rektor Ort før jeg møter i klassen. Jeg regner med at det ikke vil være folk i gangen hvis vi kommer før friminuttet, så hvis jeg bare ser ned og kliner meg inntil veggen, vil ingen se oss sammen. «Kom igjen, mamma!» roper jeg. «Jeg vil ikke komme for sent til møtet med rektor!» «Kommer straks,» roper hun tilbake fra badet. «Jeg synes det er så bra at du er ivrig etter å begynne på den nye skolen, Kelvin!» «Det er ikke så mye iver som skrekk for at flere hundre elevers førsteinntrykk av meg blir det nullet som ble fulgt av moren sin til skolen,» sier jeg. Veldig lavt. Til meg selv. Ingenting kunne vært verre. «Ok, Kelvin. Jeg er klar.»

Ok – dette er verre. «Øh … mamma?» sier jeg. «Du … ehm … håret ditt … det er … » «Ja! Er det ikke fint? Og jeg trengte ikke å løfte en finger for å få det sånn! Jeg bare elsker VakuSug 3000!» Værsåværsåværså snill, kan vi komme oss til skolen før de slipper ut?

Kjøp den på serie.no!