Issuu

B il i

r m t

Til Mathias, den kuleste gutten i hele universet. - Aleksander Til Sonja Hermine, som i likhet med Klaria er vill, gal og fryktløs. Og til Morten, som alltid går med sykkelcaps og sandaler. - Joachim

Aleksander Kirkwood Brown

Skrevet Av

OMSLAG OG ILLUSTRASJONER

JOACHIM BERG

KAPITTEL 1

Store nyheter

ERDENSROMMET er GIGANTISK. Skikkelig, skikkelig, skikkelig supermega-giga-gigantisk. Og det er fullt av dødskule steder man kan reise på ferie til! Som Disneyland på månen. Badelandhotellet på Mars. Robotplaneten Cyberdonia. Eller Godteparken i Andromedar-galaksen, hvor man kan svømme i brusbasseng og klatre i iskremfjell. Men tror du jeg skal til noen av de stedene?

NEI! NIKS! SELVSAGT IKKE! Jeg er den ENESTE i klassen som ALDRI har vært på ferie i verdensrommet. Mamma og pappa sier det samme hvert år: «Kanskje blir det verdensrommet neste sommer, vi får se.» Nei, det blir nok VR-ferie på oss, som vanlig. Vi tar på oss VR-hjelmer og kobler oss til et virtuelt feriested. Så kan vi liksom gå rundt og se hvordan det er der. I virkeligheten går vi jo bare på en tredemølle i stua. Ifølge pappa, er VR-ferier til andre planeter BEDRE enn å reise dit på ordentlig – «Det er mye billigere, man slipper all reisinga, og man slipper å stå i kø,» sier han.

Ja, men HALLO?! Man får heller ikke gjort noe av det som er gøy med å faktisk være der! I fjor var vi på VR-ferie til en sydenplanet. Vi satt liksom på solsenger på stranda, men det var ikke varmt og deilig, for i virkeligheten satt vi jo bare i sofaen hjemme. Når vi skulle bade kjente vi ikke vannet. For vi lå jo egentlig bare og tok svømmetak på stuegulvet, som noen tullinger. Og når vi var på restaurant, gikk hendene våre bare rett gjennom maten vi prøvde å plukke opp. Alt vi kunne gjøre var å sitte og se på andre som spiste og koste seg. VR-ferie er helt grusomt!

Det er lørdag og første dag av ferien. Jeg hadde gledet meg til å sove lenge, men 07:15 blir jeg vekket av et høyt VAFF! Reidar står ved døra og ser forventningsfullt på meg, mens han logrer ivrig med de tre halene sine. Reidar er en snodig blanding av dachshund og en ukjent romvesen-art. Pelsen hans er turkis, og han har altså tre haler (men heldigvis bare én rumpe).

«Kom da, gutt,» gjesper jeg, mens jeg gnir søvnen ut av øynene. Reidar bjeffer glad og hopper mot senga. Men han bommer, treffer veggen og sklir ned på gulvet. Det er ikke første gang. Man skulle tro at det å være halvt hund og halvt romvesen ville gjøre Reidar til en slags superhund. Men i stedet virker det som han har arvet de dårligste egenskapene fra begge arter. Jeg klør Reidar bak røret. Så trykker jeg på knappen så persiennen går opp. Vi bor i en såkalt «Skyspytter». Leiligheten vår ligger i 75. etasje, så vi er over skyene. Biler og bobiler suser frem og tilbake rett utenfor. Jeg sukker tungt. Alle er nok på vei til fjerne, spennende steder ... Da jeg går mot kjøkkenet, ser jeg at døra til Klarias rom er åpen. Klaria er lillesøsteren min. Hun sitter på gulvet og tegner. «Blir du med og tegner enhjørninger?» spør hun. Klaria er BESATT av enhjørninger. Det er enhjørninger overalt. På klærne hennes, på sengetøyet, på plakater som dekker alle veggene og taket. Det er nesten litt skummelt.

«Eh ... kanskje senere,» sier jeg. Jeg går ut på kjøkkenet for å finne meg noe å spise. «Goooood morgen, Zip! Dette blir sikkert en HELT FANTASTISK dag, eller hva?» sier kjøleskapet. På skjermen på døra er det bilde av et stort smilefjes. Kjøleskapet vårt liker å småprate. Og er irriterende positiv. «Jeg ELSKER morgener! Skal vi prate litt om hva vi liker best med morgener?» fortsetter kjøleskapet. «Mine favoritt-ting er: De første solstrålene som lyser inn gjennom vinduet. Lyden av byen som langsomt våkner til live. Lukten av ...» «Toast med egg og bacon. En kopp te. Og nypresset appelsinjuice,» avbryter jeg. Munnen på ansiktet på skjermen blir en rett strek. Det kommer noen durelyder fra inni kjøleskapet. Så åpnes matluka. Kjøleskapet ble visst fornærmet. Toasten er druknet i appelsinjuice. Og speilegget og baconskivene ligger og dupper i tekoppen. Jeg er nettopp ferdig med den ekle frokosten min, da det går i ytterdøra. Mamma og pappa er hjemme igjen. «Å hei, Zip! Er du oppe alt?» sier pappa. «Det passer fint! Vi har noe vi må prate med deg om.»

Det høres alvorlig ut! Har jeg gjort noe galt? Pappa er som vanlig kledd i treningsdrakt og joggesko. Han trener aldri, men han jobber som selger i sportsbutikk, så han får klærne gratis. Og han elsker å se på sport. Og da mener jeg ALL sport. EKSEMPLER PÅ SPORTER SOM PAPPA SER PÅ: MECH-KATTER VS MECH-HUNDER JETPACK-VOLLEYBALL VEKTLØS MATKRIG MÅNESEKKELØP

Mamma er perfekt sminket og kledd, som om hun er klar for en fotoshoot. Og det er hun. Hun lager video-reportasjer for en livsstilside på verdensromveven (det er som internett, bare for hele verdensrommet). Så hun må alltid være klar for å lage en ny snutt. «Klaria! Kan du komme ut hit litt?» roper mamma. Klaria tasser ut på kjøkkenet, med et enhjørning-kosedyr under armen. «Vi har en stor nyhet å fortelle dere!» sier pappa. Ansiktet til Klaria lyser opp. «Skal vi få oss enhjørning?» gisper hun. «Hva? Eh ... nei, så klart ikke,» sier mamma. «Åh ...» sier Klaria skuffet og ser ned. «Enda bedre: VI SKAL PÅ FERIE TIL VERDENSROMMET!» utbryter pappa. Jeg krysser armene over brystet. «Du mener vel VR-ferie til verdensrommet?» sier jeg skeptisk.

«Ingen VR,» ler pappa og bokser meg i skulderen. «Du har jo mast om å dra til verdensrommet i årevis. Så nå skal vi dra dit helt på ordentlig, kompis!» Jeg snur meg mot Klaria. Vi ser på hverandre med vidåpne øyne og gapende munn, som fisk som er trukket opp på land. «Er det virkelig sant?» spør jeg. Pappa tar en bilnøkkel ut av lomma og tvinner nøkkelringen rundt pekefingeren. «Jepp! Vi har nettopp vært og plukket opp den flunkende nye rombobilen til sjefen min! Han skulle på bobilferie i verdensrommet i sommer, men heldigvis for oss, har han og hele familien pådratt seg Jupiter-influensa. Så jeg fikk låne bobilen!»

«Dessuten overtalte jeg sjefen min om at jeg kunne lage en videoreportasje om reisen vår,» smiler mamma. «Wifi-signalene er litt vekslende uti verdensrommet, men de fleste bebodde planeter og asteroider har jo kjemperask forbindelse til verdensromveven, så jeg kan laste opp videoklippene underveis, når vi stopper. Så det blir betalt ferie!» Klaria og jeg hopper rundt av glede mens vi veiver med armene som noen gærninger. Reidar kommer ut på kjøkkenet for å se hva vi driver med. Han legger hodet på skakke, gir oss et rart blikk. Eller, alle blikkene til Reidar er rare. Øynene hans peker i hver sin retning. Tanngarden ser ut som en bombet steinrøys. Han har også to ekstra øyne på stilker, men vi er usikre på om de egentlig har noen funksjon. Vi fikk ham billig. Veldig billig. Tror faktisk de forrige eierne betalte mamma for å ta ham. Klaria og jeg tar Reidar i forlabbene og danser rundt med ham. «Vi skal til verdensrommet! Vi skal verdensrommet!» synger vi. Reidar uler tonedøvt med. Mamma tar opp mobilen og filmer oss. «Dette blir en perfekt start på reisereportasjen!» sier hun. «Hvor skal vi dra, da?» spør jeg, etter at Klaria og jeg har fått roet oss litt. «Disneyland på Månen? Badelandhotellet på Mars?» «Nei, nei, nei. Vi skal ikke til noen av de overfylte, overprisede turistfellene der alle andre drar,» sier mamma. «Vi skal gjøre noe mye mer unikt, dra et sted hvor ingen vi kjenner har vært.» Jeg rynker pannen. «Som hvor da?»

«Jeg drev og lekte litt med radioen i bobilen i sted, for å se om jeg kunne få inn noen sportskanaler,» forteller pappa. «Da kom det plutselig en reklamesnutt for et sted som heter LEKEPLANETEN.» «Lekeplaneten?» spør Klaria og jeg i kor, forventningsfullt. «Det er visstnok universets største fornøyelsespark! En massiv asteroide som er helt dekket av lekeapparater,» fortsetter pappa. «Ifølge reklamen ligger den i en fjern galakse som heter Gubagalaksen. Vi kikket litt på kartet, og om vi ikke gjør altfor mange stopp underveis, så kan vi være der om én uke!» «Hva venter dere på?» ler mamma. «Gå og pakk! Vi reiser så snart alle er klare!» Jeg kan ikke tro det! Vi skal til verdensrommet! Vi skal til universets største fornøyelsespark! DETTE BLIR DEN BESTE FERIEN NOENSINNE!