SFOnett Magasin

Inspirasjon og ideer til SFO/AKS

NR 02 2021 – Årgang 1

Barnesamtaler i SFO - Hvem leker du med?

SFO som prosjektarena - bruk av digitale verktøy i SFO TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang i SFO

ANNONSE

KVALITET i SFO

Digital konferanse med alle ansatte? ... eller fysisk konferanse i Kristiansund?

Kvalitet i SFO 2021 • Torsdag 18. og fredag 19. november 2021

– skaperglede & fellesskap Til årets konferanse kommer kloke mennesker med unik kunnskap og ikke minst evne og vilje til å stimulere deg og dine kolleger til å gjøre en enda bedre jobb i kunnskapsbedriften SFO. Det er den 24. utgaven av konferansen, og vi er stolte og forventningsfulle til årets samling. For barn er jo SFO en del av en viktig livsfase, der de møter andre barn og

ikke minst voksne. Du er en betydningsfull person for barnet i denne livsfasen, og det er avgjørende at du kan bidra med liv, spenning, energi og livsglede. Derfor har vi laget et program som vi tror vil gi deg masse gnist og glød. Du får møte mennesker med historier som kommer til å gjøre kraftig inntrykk.

«

Vi har en statsminister og en utenriksminister. Nå som en av våre største utfordringer er ensomhet - skulle vi ha fått på en ensomhetsminister? Det verste (ja, eller beste) som kan skje, er jo at vi kan avvikle den stillingen om noen år :-) Venke Knutson

Pellegrino Riccardi er en av Norges absolutt beste og mest etterspurte foredragsholdere. Han holder morsomme og engasjerende foredrag om motivasjon, kommunikasjon og arbeidskultur. Pellegrinos styrke ligger i å engasjere tilhørerne raskt og effektivt, han skaper aha-opplevelser og gjenkjennelsesfaktoren er stor og latteren sitter ofte løst blant tilhørerne.

Venke Knutson er artist og sosial entreprenør og initiativtaker til Skravlekoppen. Her i landet er vi så heldige å ha et skoletilbud for alle. En instans som ser barna 190 dager hvert år fra de er 6 til de er 19 år. En fantastisk mulighet til å på et strukturelt nivå jobbe med holdninger, ansvar og bevisstgjøring. Der er SFO/ AKS en viktig arena. Hvem sitt ansvar er det når barn blir ensomme eller føler seg utenfor i din SFO?

Mer info og påmelding, se www.sfonett.no

2 : SFONETT 2021

Innhold

August 2021

01

38 Førstehjelp 42 Lekelyst med bygg- og konstruksjonsrom 46 Leder eller tryllekunstner? 50 Ny bok: Hjelper deg igjennom rammeplanen for SFO 52 På rett kurs 54 Implementering av nasjonal rammeplan

Les om Bodø kommunes tradisjon om en årlig barnekunstutstilling for SFOene.

56 Hva er du spesielt god på i SFO?

24

58 Årets barneveileder 6

Barnesamtaler på SFO

8

Barns rett til medvirkning

10 Løft for barn: Hvis du tenker 11 Løft for barn: På rett kurs 12 Matjungelen klar for nasjonal rammeplan 14 TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang 32 Nyttige fagbøker for deg som jobber i SFO/AKS 34 Marthes regnbuedrøm

Skap et byggerom sammen med barna og gi rom for grenseprengende arkitektur!

44 SFONETT 2021 : 3

AUGUST 2021

Betraktninger fra redaktøren

VI har ikke akkurat stått med lua i hånden. Men i snart 30 år har SFO levd sitt eget liv – på godt og vondt – uten å være en del av det grundig lovregulerte og planlagte utdanningsløpet. Så skjer det. Vi kommer med på kartet over barns liv, vurdert og ønsket som en viktig medspiller for barns liv. SFO/AKS huser ca 150 000 barn og ca 15 000 ansatte. Med nasjonal rammeplan har barn og barneveiledere fått et felles kart, nå blir det avgjørende at kartet stemmer overens med ulendt terreng rundt om i landet. Da må politiske ambisjoner og føringer følges opp med rammer og ressurser.

KOLOFON SKRIBENTER Ivar Haug, Trude Brendeland og Lena Woll Hansen.

ANSVARLIG UTGIVER Lysglimtjeger AS Storgata 41

«Er det i dag det er cowboy og indianerdag på SFO?». Gutten på 6 år satt i garderoben og spurte meg som SFO-leder da jeg ankom basen på begynnelsen av 2000 tallet.

6508 Kristiansund

KONTAKT Telefon 900 39 462

Han var den eneste av de 59 1.klassingene som ikke hadde plass i SFO. Årsaken var restanse fra barnehagen. Mens han ventet på å bli hentet tittet han på alle vennene som nå gledet seg vilt i ulike cowboy og indianer kostymer. Som leder tok jeg den dagen en rask beslutning, svarte ja på spørsmålet og gikk tanten som skulle hente i møte. Raskt fikk jeg avklart med henne og mor at gutten kunne være igjen på SFO den dagen. Å overbringe den beskjeden til gutten som satt og ventet i gangen er min beste SFOgåsehudopplevelse. Et JA som gav han tilgang til fellesskapet og felles opplevelser den dagen.

Epost terje@sfonett.no

OPPLAG: 1300 DISTRIBUSJON Abonnementblad samt løssalg i vår nettbutikk sfonett.no

DESIGN Eggedosis AS

Siden 1990 og vår spede start har SFO alltid blitt marginalisert når beslutninger om barns oppvekst skal fattes. Det har stort sett dreid seg om pris og åpningstider. Ja, pris er viktig for at SFO ikke skal bli en ekskluderende arena for barn. Men det handler også om at vi nå får den oppmerksomheten vi fortjener – rett og slett fordi vi i stor grad påvirker kvaliteten i barnas utvikling. Så gratulerer til landets myndigheter – med SFO på laget øker sjansene for å gjennomføre gode tiltak for alle barn!

TRYKK Skipnes AS

NESTE UTGAVE 1. mars 2022

ANNONSEBESTILLING terje@sfonett.no

«No man is an island» - og ved å være nysgjerrig, tørre og prøve og feile og lytte til dere ute i basene blir vi bedre. Derfor ønsker jeg å invitere deg til å dele din erfaring med deg. Slik kan vi fylle magasinet med godt innhold og opprettholde nysgjerrigheten til å stadig utvikle vår kompetanse. Lykke til! Hilsen Terje Wiik

4 : SFONETT 2021

Teamet vårt Her kan du lese litt om bidragsyterne i SFOnytt

Mona Gjøse Skaaren

Christine Mohn

Tanja Arntsen

Benedicte Tuflåt Jelstad

49 ÅR

49 ÅR

48 ÅR

48 ÅR

51 ÅR

FRA STAVANGER

FRA OSLO

FRA BODØ

FRA BODØ

FRA FREDRIKSTAD

Tanja er mamma til 2 og har jobbet som SFO leder på Mørkvedmarka siden 2000. Barnevernspedagog med 2 årig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, videreutdanning i barnevern, videreutdanning i ped. veiledning samt master i samfunnsfag fordypning sosialt arbeid.

Benedicte har 4 barn og har jobbet som SFO-leder ved Alstad skole i Bodø. Jeg har vært leder siden 1996.

Oppvokst og bor i byen der vi «sjanglær på vollæne» en sommerkveld eller «tællær i gummipælær» om høsten, nemlig Fredrikstad. Hjemme er vi i perioder 7 stk. med store og små. For å komme meg på jobb må jeg krysse grensa til det blå riket, Sarpsborg Kommune. Jeg jobber som teamleder SFO på Hornnes og Ullerøy Barneskoler. Der har jeg jobbet i 10 år. Våre SFOer er gode på å bruke nærområdene våre og er mye ute på tur. Vi tilrettelegger for god lek, kreativitet og variasjon. Hos oss skal barn få oppleve mestring og tilhørighet i hverdagen.

Mona er gift, har tre barn og har jobbet som avdelingsleder i Stavangerskolen siden 1993, Jåtten skole. Jeg har bachelor i pedagogikk med videreutdanning i arbeid-, organisasjon og ledelse. Går på masterprogrammet i utdanningsledelse (UIO). Jeg er faglig ansvarlig for BUA-lærlinger som har fagopplæring i bedrift. Jåtten SFO ble løftet frem i Stortingsmelding 6: Tett på - inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO. Tidligere landslagsutøver i karate.

Christine jobber som avdelingsleder på AKS på Skøyen Skole. Jeg er utdannet barnepleier, har skolefritidspedagogikk og er ferdig med aktivitetspedagogikk til sommeren. Jeg har jobbet i SFO/ AKS siden 1. august 1992, og jeg har hatt alle roller som finnes. Jeg elsker jobben min. For meg er det viktig at alle de ansatte har en fin dag på jobb, for om de har det, vil det vises ovenfor barna! AKS Skøyen har i år 45 faste ansatte, 10 faste vikarer og 370 barn! Vi har fokus på at barna skal leke, lære og ha det trygt og godt! Christine er diplomutdannet makeup artist og elsker heavy rock.

Jobber som PMTO terapeut (foreldreveileder) i 10 %stillingen. Jeg brenner for SFO som en forebyggende arena for å skape en magisk barndom og styrke fremtidens barn. Spilte keyboard i ungdomsband med guttene.

Jeg har en can.mag. grad, barnevern videreutdanning og ped. veiledning. Skal nyte en fremtidig pensjonisttilværelse sammen med Tanja Arntsen i et strandhus på en varm plass (hun vet det bare ikke ennå).

Geir Oliver Olsen

Har drevet leirskole i Jotunheimen.

SFONETT 2021 : 5

Barnesamtaler på SFO I løpet av et SFO år har vi ulike samtaler med barn. Det kan være hverdagssamtalen, barnesamtalen, den alvorlige samtalen, den vanskelige samtalen, samtalen for samtalens skyld og samtale med foreldre og barn. Vi vet at det er mange flere ulike samtaler med barn i løpet av et SFO år, i denne artikkelen vil fokus være på det vi kaller barnesamtalen.

Barnesamtale på Mør kvedmarka SFO

Barnets navn: Dato:

Klasse:

1. Trives du/ har du det bra, trygt og godt på SFO? 2. Gruer du noen gan ger å gå på SFO? 3. Hva ønsker du me re av på SFO? 4. Aktiviteter, mat, ro, leker, materiell, vo ksne 5. Hva liker du best å gjøre på SFO? 6. Er det noe du ikk e liker med SFO? 7. Har du venner på SFO? 8. Hvem leker du me d? 9. Hender det at du noen ganger er alene på SFO? 10. Hva gjør/ føler du da? 11. Blir du plaget på SFO? 12. Vet du om andre som blir plaget? 13. Ser de voksne de g på SFO? 14. Får du hjelp hos de voksne? 15. Merker du at de voksne liker deg på SF O? 16. Hvem er den voks ne du føler du kan sn akke best med? 17. Er det noe annet du vil at vi voksne sk al vite eller noe du ha r lyst å fortelle?

Barnets signatur: Voksnes signatur:

AV TANJA ARNTSEN OG BENEDICTE TUFLÅT JELSTAD

Barnesamtalen hos oss er en planlagt samtale med fast struktur. Den gjennomføres klassevis i løpet av SFO året hvor alle barn får tilbud om en barnesamtale. Det er satt en tidsramme på 30 min. pr. barn og samtalen gjennomføres på egnet rom. En voksen med god relasjon til barnet gjennomfører samtalen. Det serveres gjerne et glass saft og frukt eller annet for å skape en hyggelig ramme rundt samtalen. Barna skal kjenne til spørsmålene på forhånd da disse er sendt hjem til foresatte. Det gjøres notater fra samtalen som gjennomgås med barnet for å sjekke at vi har forstått barnet riktig. Samtalen er frivillig å delta på så ingen barn må ha en samtale om de ikke ønsker. Målet med samtalene er å ivareta barnets behov for omsorg, trygghet, trivsel, tilhørighet og anerkjennelse. Vi skal i denne samtale sikre barnets mulighet til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger, inkludert

6 : SFONETT 2021

arbeidet for et trygt og godt fysisk og psykososialt miljø. Jf. Opplæringsloven kap. 9A. På Mørkvedmarka SFO begynner vi gjerne med barnesamtaler på høsten og starter med de eldste barna på SFO. Vi legger ved et eksempel på spørsmål til barnesamtalen som benyttes av

Mørkvedmarka SFO i Bodø. Vi har forståelse for at det er ulike størrelser på landets SFOer. Hver enkel SFO kan tilpasse spørsmålene til sin barnegruppe avhengig av størrelse og kapasitet. Lykke til med nytt SFO år og den gode barnesamtalen.

Fra den nye rammeplanen

2.6. Demokrati og fellesskap SFO skal fremme demokrati, motarbeide alle former for diskriminering og bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og likeverd. SFO skal bidra til at barn møter og ser verdien av et likestilt samfunn der alle har mulighet til å bli sett og hørt. Barna skal oppmuntres til deltakelse i fellesskapet. Barna skal få støtte til å inkludere andres perspektiv, håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet og finne felles løsninger. Gjennom å delta i fellesskap får barna øve på å tilpasse seg andre, men også sette egne grenser og uttrykke egne behov. Barn har rett til medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger, inkludert i arbeidet for et trygt og godt fysisk og psykososialt miljø.

SFONETT 2021 : 7

TEKST OG FOTO: GEIR OLIVER OLSEN

Barns rett til medvirkning «Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

Kommentaren ble hengende litt i luften, og hun tenkte nok der og da at ungene fikk alt for mange valgmuligheter rundt selvfølgelige ting. Da jeg skulle legge meg den kvelden ble jeg liggende å reflektere rundt det hun hadde sagt, og hvordan synet på barn sakte men sikkert har endret seg siden jeg var guttunge. Da jeg vokste opp på 70-tallet skulle barn underordne seg voksne, og dårlig oppførsel få konsekvenser i form av strenge grenser, gjerne med en liten dose frykt. Jeg ble liggende å tenke på hvordan dette barnesynet har vært med på å forme meg, og hvordan det igjen kommer til utrykk i mitt virke som teamleder på SFO? I dag er barns rett til å bli sett, hørt og tatt på alvor overordnet og nedskrevet i loven over aller lover, nemlig barnekonvensjonen. Denne rettigheten står sterkt i alle lover og plandokumenter som gir føringer for vår profesjonelle relasjon til barnet. Den står også sterkt i vår nylig vedtatte rammeplan for SFO. De fleste kjenner seg nok igjen i en hektisk SFO hverdag – tiden er begrenset, alt skal skje fort. Barnelister skal stemme, maten skal stå ferdig på bordet, barn skal med riktig buss til riktig tid og «Petter» har ikke kommet fordi han krangla med en kompis i overgangen fra skole. Hverdagen er hektisk og jeg undrer meg over om

8 : SFONETT 2021

det er slik at vi ansatte noen ganger blir mest opptatt av rutiner og regler og får litt «skylapper» av det som egentlig foregår rundt oss? Er vi fortsatt opptatt at alle skal gå i «takt» og gjøre det de får beskjed om? Misforstå meg rett, mye har skjedd siden jeg vokste opp på 70 tallet, men jeg tror det er viktig å tørre å snakke om hvordan dette gammeldagse barne- og elevsynet av og til kan forstyrre hvordan vi tenker på medvirkning anno 2021. Mange av oss som jobber i SFO er vokst opp i en kultur preget av konsekvenspedagogikk og det sitter i ryggmargsrefleksen vår. Når vi skal ta hastige avgjørelser under press, slår ofte ryggmargsrefleksen inn og vi styres av en oppfatning om at «den voksne vet best». Det er kanskje en litt vågal påstand, men jeg tror at vi fortsatt kan gå i fellen der vi ser på barn som «vanskelige» fordi de ikke tilpasser seg de ansattes regler og rutiner. Dette må vi være bevisste på, og tørre å reflektere rundt!

Hva betyr medvirkning?

Men hva ligger egentlig i begrepet medvirkning, og hvordan bør dette se ut i praksis? Min erfaring er at vi tenker at barna medvirker i egen SFO hverdag når de er med på å bestemme aktiviteter i hverdagen ut fra et gitt tilbud, eller når de gir innspill til

månedsplan. Da klapper vi oss selv på skulderen og tenker at vi driver med medvirkning på vår SFO. Å være med på å bestemme innhold i dagen er viktig og bra, men slik jeg ser det bare en liten del av medvirkning i praksis. At barn får medvirke i egen hverdag handler om å bli anerkjent for den man er og en følelse av å være en viktig del av felleskapet. Det handler om en opplevelse av at interesser, opplevelser og initiativ blir verdsatt, tatt på alvor, samtalt om og blir tatt hensyn til. Dette handler i stor grad om hvordan vi ansatte er både fysisk og psykisk tilgjengelig, og anerkjenner barn som små medmennesker som har

en viktig plass i SFO felleskapet. Dette handler om barne- og elevsynet vårt, og er et tankesett som bør gjennomsyre praksisen vår. Medvirkning er altså ikke noe vi driver med kun på mandag mellom 13-14, det er en verdi og holdning som bør ligge til grunn i møte med barna fra vi kommer på morgenen og til vi går hjem fra jobb på ettermiddagen. Jeg tror det er viktig at vi i ansattgruppa diskuterer og reflekterer rundt begrepet medvirkning, og tilstreber å finne en felles plattform og forståelse av hva det betyr for oss i praksis å se, høre og ta barn på alvor.

Barns medvirkning skjer i øyeblikket Berit Bae har 40 år bak seg med både forskning, undervisning og formidling innen barnehagefeltet. I 2020 ble hun som den første innen dette feltet utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. I forskningen sin er hun særlig opptatt av kommunikasjon, samspill og barns medvirkning, og de politiske dokumentene som styrer virksomheten i barnehagene. Bae mener at enkelte SFO forstår barns rett til medvirkning primært som at de skal ha mulighet til å velge. – Noen misforstår barns medvirkning og tenker ut fra en voksen demokratiforståelse, der det er viktig å la barn få velge. Å jobbe med barns medvirkning handler mer om holdninger hos personalet, understreker Bae. – De ansatte må bli mer bevisste på synet sitt på barn. At de ser barna som medmennesker, som de møter med respekt og tar på alvor i ulike situasjoner i SFO. Typiske ting SFO kan ha medbestemmelse på er hvilke aktiviteter de vil være med på, og hvor barnegruppa skal gå på tur. Dette kan de for eksempel gi uttrykk for i intervjuer eller gjennom gruppesamtaler. Men Bae mener at retten til medvirkning aldri kan begrenses til bestemte rutiner og metoder. – Det er barneveilederen og personalets måte å møte barn i hverdagsaktiviteter, som avgjør om barn blir hørt og kan ha innflytelse, slår Bae fast.

SFONETT 2021 : 9

Løft

for barn

Hvis du tenker… AV IVAR HAUG

Et lite innspill til et personalmøte eller til litt fundering mens du sykler eller steker fiskekaker.

Innbakt i LØFT for barn finnes det mye praktisk klokskap. Et sett av verktøy og begreper er samlet under denne paraplyen. Egentlig er det et møte mellom anerkjent forskning på området barn & oppvekst. Og små praktiske løsninger som gjør hverdagen i SFO/AKS enklere og morsommere og dermed mer utviklende for barn og voksne. En grunnleggende setning lyder slik;

Det du gir mest oppmerksomhet får du mest av Når jeg kurser SFO-folket har jeg lett for å knytte denne viktige erkjennelsen opp mot handlingene våre. F eks er det gjerne slik at hvis du maser og småkjefter, øker avstanden til barna du trenger tett relasjon til. Dermed får

10 : S F O N E T T 2 0 2 1

du gjerne enda mer trøbbel. Derfor handler også LØFT for barn om å gi mest oppmerksomhet til barna bidrar med, lykkes med osv. Men kanskje burde jeg legge mer vekt på det som foregår inne i skallen på oss som jobber tett på barn. Vi er alle forskjellige – men vi har noe felles. Hvis vi tenker om et barn at barnet skaper litt trøbbel for andre barn, er vi gjerne raskt på vakt når barnet dukker opp på radaren. Kjenner du igjen det? Fint – for det tror jeg faktisk er sikkert og visst. Men kanskje vi kan justere litt. Bli med på følgende kjappe tanke-rekke. 1. Hvis du tenker at barnet er urolig – vil du lett se etter tegn som bekrefter oppfatningen din. 2. Hvis du tenker at barnet har vist tendenser til å være mer fokusert i det siste – vil du lett se etter tegn på mer konsentrasjon, mer ro, mer samhandling med andre osv.

Siden denne justeringen ikke automatisk skjer, må du aktivt ta tak. Der kommer det viktigste verktøyet i LØFT for barn inn – nemlig lysglimtjakten. Når du jakter på lysglimt hos et barn, altså tegn på mestring, finner du mer enn hvis du ikke gjør det. Og lysglimtjegere i SFO-Norge, og dem er det mange tusen av – forteller at de også finner helt uventede lysglimt. Positive sider ved barnet som har vært helt usynlige til den voksne startet å jakte på lysglimt. Takk for tiden din – håper du synes dette er interessant, at det angår deg i hverdagen og at du blir inspirert til å prøve noen små justeringer.

Løft

for barn

LØFT for barn

Inspirasjon og effektive verktøy for SFO-folket

Heldigvis finnes det gode veier å gå når målet er å skape et godt væreog lærested for barna med mye glede & trivsel. Slik kan din SFO bidra til livsmestringsfaget som er på vei inn i skolen. Nettverket! for SFO inviterer til en prosess enten i form av kurs over tilsammen to dager pluss egen lederveiledning eller som kurs på kvelds- eller dagtid - der målet er enda mer futt og glede i SFO-basen din. Uansett med oppdrag deltakeren skal løse i samspill med barn. I dette kurset introduseres et enkelt system for SFO’er som ønsker å jobbe løsningsfokusert – kalt LØFT for barn. Dette er utviklet i SFO og praktiseres i mange SFO’er med godt resultat. Det består av noen gjennomførbare tiltak som både er morsomme for voksne og barn og realistiske i en hektisk hverdag. LØFT for barn er naturligvis basert på LØFT, løsningsfokusert tilnærming, som tas i bruk i stadig økende grad i arbeidslivet.

Ta kontakt for mer info om kurs: terje@sfonett.no

Kommentar fra deltakere:

«Hvorfor har vi ikke startet med dette før?»

Du får • Innblikk i hvordan positive tilbakemeldinger skal få størst mulig effekt og fungere som veiledning for barn i utvikling. • Tips om enkle metoder for å «snu» uønskede situasjoner med enkeltbarn eller grupper av barn. • Innspill om hvordan du kan bruke mer tid på tilrettelegging og oppmerksomhet overfor barna som trenger litt ekstra, og mindre tid på å slukke «småbranner» i barnegruppa. • Konkrete verktøy og begreper som gjør det enklere å takle barn som ofte kommer i trøbbel med omgivelsene.

«Nå går jeg oftere hjem fra jobben med god følelse i kroppen»

«Mye enklere å styre personalet i ønsket retning»

IVAR HAUG

LØFT for barn i SFO Boken LØFT for barn i SFO skal være et bidrag i arbeidet med å utvikle kvaliteten i tilbudet. Ved å ta utgangspunkt i små og store hendelser i SFO, lanseres forslag til justeringer som kan påvirke både arbeidsmiljøet for voksne og SFO-livet for barn.

Forlag: Homo Ludens Forlag Språk: Norsk Antall sider: 70 sider Utgivelseår: 2013 Innb: Heftet Pris: 300,Medlemspris: 200,-

S F O N E T T 2 0 2 1 : 11

12 : S F O N E T T 2 0 2 1

Matjungelen er et aktivitetsprogram for barnehage og SFO/AKS der barn kan utforske en jungel av mat og oppleve matglede i fellesskap. Matjungelen inneholder blant annet aktivitetsopplegg som involverer barna, kompetanseheving for ansatte og et variert utvalg oppskrifter, inspirasjon og verktøy til arbeidet med mat og miljø i SFO-hverdagen.

Matjungelen klar for nasjonal rammeplan TEKST KATHRINE MARTHINSEN • FOTO GUNNBJÖRG GUNNARSDOTTIR

Vi i Matjungelen gleder oss til den nye rammeplanen kommer på plass, og vi håper at det kan bidra til en enklere hverdag for SFOene, samtidig som barna får et mer helhetlig tilbud over hele landet. Det siste halve året har vi gjennomgått innholdet i Matjungelen og sett på hvordan aktivitetsprogrammet kan brukes som et verktøy inn i arbeidet med den nye rammeplanen. Å jobbe med Matjungelen blir altså ikke ekstra arbeid, det blir en del av verktøykassen som SFO kan bruke i sitt arbeid med rammeplanen lokalt. Vi har utrolig lyst å hjelpe til med aktiviteter og innhold som kan hjelpe SFO i arbeidet med å bake rammeplanen inn i sin hverdag. Det vi ser er at veldig mye av innholdet i Matjungelen allerede er i tråd med verdiene og innholdet i rammeplanen, og vår jobb nå er å tydeliggjøre hvordan Matjungelen kan brukes som en startpakke når SFO skal sette i gang med arbeidet fra høsten av. Helt konkret har vi jobbet med å gjennomgå alt innholdet og sørget for at man kan kjenne igjen ordlyd og målsetninger fra rammeplanen i alt fra aktivitetsopplegg til tematekster. Matjungelen vil ikke kunne dekke absolutt alle områdene i rammeplanen, men flere av temaene og verdiene i rammeplanen er knyttet direkte opp

mot innholdet i Matjungelen. Som for eksempel Mat og måltidsglede, Lek og Bærkraftig utvikling. Vi er også opptatt av å gjøre innholdet fleksibelt nok slik at alle SFOer og AKSer skal kunne ta i bruk Matjungelen med utgangspunkt i egne rammer og forutsetninger. Vi skal sørge for at alle blir guidet godt gjennom innholdet og hvordan Matjungelen kan brukes inn i rammeplanarbeidet når denne trer i kraft til høsten. Derfor blir det også lagt ut oppstartsmateriell som bl.a. webinar og selvstyrt matkurs som SFO kan bruke som en introduksjon til dette arbeidet. Matjungelen vokser stadig og det kommer nytt innhold på nettsidene rett som det er. I løpet av året håper vi å få på plass en helt ny kompetanseheving som vil bli enda kjekkere å jobbe med enn den vi har i dag. Her blir det mye godt faglig påfyll, satt sammen på en måte som gir både kunnskap, engasjement og eierskap i hele personalgruppen. Her har vi jobbet masse sammen med brukerpanelet vårt som består av en bukett fantastiske SFO-ledere som gir oss verdifull innsikt i hverdagen på SFO og de utfordringene og mulighetene de sitter med. Vi har også en referansegruppe med dyktige fagpersoner

fra forskjellige felt som kommer med sine innspill. Det er utrolig verdifullt å ha med så mange dyktige mennesker som kjenner både fagene og folkene ute i SFO-Norge. Derfor tror vi nå at vi er på sporet av en skikkelig god oppskrift på et lekent og engasjerende aktivitetsprogram for både barn og voksne på SFO.

De som er med brukerpanelet • Vibeke Herfoss - Sannidal SFO • Monica Jacobsen - Ny-Krohnborg SFO • Mona Skaaren - Jåtten SFO • Dan Lorentzen - Korsvoll SFO De som er med i referansegruppen • Eli Kristin Aadland - Høgskulen på Vestlandet • Hilde D. Hognes - Universitetet i Sørøst-Norge • Terje Wiik - Nettverket for SFO • Valerie Lengård Almli - Nofima • Ida Lervik Midtbø - Høgskulen på Vestlandet Det er først og fremst for SFO og barna vi lager Matjungelen og vi har et sterkt ønske om å bidra til at SFO-hverdagen skal bli enklere for de ansatte samtidig som vi bidrar til å skape et engasjement hos barna som kan vokse ut av jungelen og inn i framtiden.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 13

Høsten 2019 ble AKS på Korsvoll med i Matjungelen etter å ha blitt inspirert av folkehelsearbeider Kathrine Marthinsen.

En jungel

av mat ved Korsvoll AKS TEKST MONA GJØSE SKAAREN • FOTO DAN LORNTZSEN

På AKS på Korsvoll brenner AKSleder Dan Lorentzen (33), sammen med flokken sin for Matjungelen. - For personalet er det gull å få et fiks ferdig opplegg som er klart til gjennomføring. Det er en utfordring for personalet å få tid til å planlegge i tråd med alle kravene som er i Osloskolen sin rammeplan og i den kommende nasjonale rammeplanen mener Dan. Da er Matjungelen et verktøy som ligger klar til bruk, og det ligger ferdige e-læringsmoduler til personalet i tillegg til aktivitetsopplegg for barna. Man finner også materiell og oppskrifter på Matjungelen sin

14 : S F O N E T T 2 0 2 1

hjemmeside, og her kan man også delta på webinarer med nyttige tema om man ønsker ifølge Dan. Målet er at Korsvoll skal følge Matjungelen sitt årshjul og ha en mat jungel aktivitet hver måned. I tillegg vektlegger de å ha 1 felles varmt måltid hver uke hvor matglede og fellesskapsfølelse er det som vektlegges i tråd med rammeplanen. Det er over 300 barn på Aktivitetsskolen Korsvoll så det å servere mat til denne gjengen er ingen lett oppgave. Vi har opprettet en matgruppe som hver tirsdag lager sunne og gode måltider sammen.

Dan forteller at aktivitetene har vært en suksess hos barna. De leker samtidig som de lærer gjennom morsomme aktiviteter, og det synes de er veldig gøy. Spesielt jungeldulting var populært. Her lærer barna om brødskalaen, og gjennom smakstest skal barna finne sitt favorittbrød. En klar vinner for barna på Korsvoll ble Funkygine sitt fiberbrød som til og med danket ut loff. Smuudi, grøtbar og sorteringsstafett er andre læringsstøttende aktiviteter som har vært populære i tillegg til at den kan knyttes opp mot både bærekraft og måltid i AKS.

Dan sitter i Matjungelen sitt brukerpanel for å være med å videreutvikle konseptet med erfaringene som gjøres i AKS. Han beskriver at Matjungelen fungerer som et ferdig oppslagsverk og hver enkelt skole kan velge om de vil følge årshjulet eller bare håndplukke aktiviteter etter tema de ønsker.

Vi er veldig stolte av å kunne servere barna blant annet: • Pulled chicken i pita med søtpotet, granateple og rømmedressing (se oppskrift under) • Gulrotsuppe med appelsin, ingefær og grove krutonger • Crispy fiskewraps med sweet chili saus

• Fiskeburger med syltet rødløk og urtemajones • Hjemmelaget knekkebrød med pålegg. Dan har en klar oppfordring til alle SFO/AKS: Bli med i Matjungelen! Dette er noe ALLE har nytte av :-)

Ferdig anrettet rett: Pulled chicken i pita med søtpotet, granateple og rømmedressing.

Maten innholder sunne og gode råvarer. Her er bilde av gressløk og salat. Gressløken er i rømmedressingen og salaten blir blandet i pitaen med resten av ingrediensene.

Kyllingfiletene blir revet fra hverandre til det vi kaller ”pulled chicken”. Det er en helt ren kyllingfilet som smaker kjempegodt!

Granateple er nytt for mange og kan kanskje virke litt skummelt, men smaker kjempegodt. Det er syrlig og minner litt om søte rips. Vi legger noen biter på toppen for å gjøre retten mer spennende, men det er selvfølgelig lov å plukke de vekk.

Ferdig revet kylling blir tilsatt kyllingfond for å gjøre den enda mer smakrik og saftig. Nam!

Fersk gressløk blir hakket og tilsatt rømmen. Gressløk er rik på smak og smaker veldig godt. Passer veldig godt i eggeretter også!

Fra den nye rammeplanen

3.5. Mat og måltidsglede

SFO skal legge til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for å utvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner. Barna skal få tilstrekkelig tid og ro til å spise i løpet av tiden de tilbringer i SFO. Måltidet kan være medbrakt matpakke eller mat servert av SFO. Når mat blir servert i SFO, bør SFO legge vekt på et helsefremmende kosthold og bygge på Helsedirektoratets kostråd, samt legge vekt på bærekraftige matvaner og forbruk. SFO bør følge nasjonale føringer for måltider.

Måltidet er en daglig og hverdagsnær arena som handler om mer enn maten som spises. SFO bør legge til rette for måltidsglede med gode samtaler, deltakelse og opplevelse av fellesskap hos barna. Personalet bør delta aktivt i måltidet. SFO skal ha gode rutiner for hygiene og avfallshåndtering og bør formidle disse til barna. Å lage mat sammen i SFO kan gi barna erfaring med hvordan de selv kan lage enkle og sunne måltider, og hvordan de sammen med andre kan skape trivelige rammer rundt måltidet.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 15

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

t s g i t k i v

Vennskap er

TEKST: MONA GJØSE SKAAREN

Et nytt SFO-år er i gang, og mange spente barn har startet sin hverdag på en ny og ukjent oppvekstarena. Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.

16 : S F O N E T T 2 0 2 1

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger løfter frem at det å ha venner er en viktig faktor for å ha det trygt og godt på SFO. Samtidig bidrar vennskap til økt selvfølelse gjennom opplevelsen av å være inkludert og ha tilhørighet i fellesskapet. Kristiansand kommune gjennomførte i 2017 en evaluering av det faglige innholdet og kvaliteten i SFO. Barna sier i denne evalueringen at vennskap er viktigst for deres trygghet og trivsel på SFO. For å bygge opp under dette er det av stor betydning at de ansatte i oppstarten blir godt kjent med det enkelte barn, og at de støtter barnet i å danne vennerelasjoner.

Her er 10 tips til gode arbeidsmåter som skaper vennskap, fellesskap, inkludering og tilhørighet på SFO: 1. Vær spesielt oppmerksom på å ivareta de barna som kommer alene fra sin barnehage og ikke kjenner noen andre barn 2. Sørg for at den ansatte bryr seg og har god kjennskap om barnet, er pålogget, viser sensitivitet og inviterer til småprat, lek og aktiviteter 3. Sørge for et positivt klima med positiv kommunikasjon 4. Gi god omsorg gjennom relasjoner som skaper tilknytning (bruk trygghetssirkelen) 5. De ansatte støtter og veileder barna i sosial- og emosjonell kompetanse 6. Vis omsorgsfull kontroll gjennom struktur, rutiner og positive forventninger 7. Lag trivselsregler sammen med barna 8. 8. Aktiviteter i seg selv bidrar til inkludering, så opplegg i oppstartsperioden er gull verdt! 9. Observer samspill og sosiale mønster, og vis nulltoleranse mot alle former for krenkelser (husk sirkulasjon, involvering og undring) 10. Vær tett på foreldrene for å bygge tillit og godt samarbeid

Starter med vennskapsuker

På Jåtten SFO, i Stavanger kommune, starter vi alltid det nye SFO-året med vennskapsuker som tema i hele august. Basene planlegger ulike aktiviteter som er tilpasset de ulike trinnene for hele perioden. Det kan for eksempel være «hemmelig venn» da det kan være en fin aktivitet for å fremme sosial og emosjonell kompetanse, i tillegg til at det er et fint initiativ til å etablere gode vennerelasjoner.

Aktiviteter som skaper tilhørighet

Til måltider lages faste bordgrupper hvor hvert bord har sitt eget gruppenavn. Det er trygt og forutsigbart for barna hvor de skal sitte, og det gir mulighet for fellesskap og inkludering. Bordgruppene rulleres i løpet av høsten, og en ansatt sitter sammen med barna på bordgruppen under måltidet.

Det er lurt å sette i gang aktiviteter som skaper fellesskap og tilhørighet: • Lage vennskapsarmbånd • Vennelunsj, vennesanger, vennetur og vennekino • Samlingsstund med vennskap som tema I tillegg samarbeider vi med barnehagene i bydelen om det vi kaller overgangsobjekter. Dette er leker og sanger som barna har hatt i barnehagen som vi gjør i oppstarten på SFO, for eksempel stikkball og stiv heks.

Feir oppstarten!

I slutten av august hvert år, markerer og feirer vi oppstarten av et nytt SFO-år og vennskapsukene med en minneverdig ville vesten-vennefest.

Her er litt inspirasjon til deg som vil arrangere noe lignende: • Både barn og voksne kler seg ut som cowboys, cowgirls eller indianere, og alle velger et eget ville vesten-navn • I vår egen ville vesten-by, Mussel Creek, finner du blant annet en sheriff som passer på at alle har det bra • Barna kan du ut musling-dollar i Bonanza Sparebank • Pengene kan de bruke på ulike aktiviteter, bøffelburger og drikke • Barna kan møte en medisinkvinne i lavvoen – og indianerhøvdingen Sorte Bjørn forteller historier og drar i gang allsang ved bålpannen • Tigerlilje og Vannlilje hjelper barna med gullgraving, det finnes nemlig sjokoladegullmynter i sandkassen • Vi leier inn rodeookse som de modigste kan prøve seg på (resultatet blir notert i rekordboka, inspirert av Gunnars rekordbok!) • Barna kan ri hest, skyte med pil og bue, kaste hestesko, danse linedance • … og mye, mye mer! Ville vesten-vennefest er magisk, og gjør at barna får gode opplevelser sammen. Elever fra de eldre trinnene på skolen og ungdomsskoleelever dukker alltid opp på festen – og mange hjelper til på de ulike stasjonene underveis. Gode, felles opplevelser skaper samhold og bygger identitet på SFO. Nå ønsker vi oss en koronafri høst hvor slike opplevelser og arrangementer lar seg gjennomføre! Lykke til med nytt SFO-år!

S F O N E T T 2 0 2 1 : 17

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

: t e v i k r a Fra

s r a Gunn k o b d r o rek

AV TERJE WIIK

I 2006 skrev vi om Vestsiden SFO som det året ga ut en bok med navn «Gunnars rekordbok». Hjernen bak prosjektet var Ole André Lie, miljøarbeider på Vestsiden skole. Jeg er nesten villig til å utrope dette til tidenes SFO-aktivitet. Det er nemlig så mye mer enn en rekordbok, det er et helt konsept. Til glede for nye lesere deler vi historien på nytt, og håper dere fortsatt vil la dere inspirere: Gunnars Rekordbok, som helt klart kan høres litt ut som Guinness Rekordbok, er en bok med rekorder satt av barn på Vestsiden SFO. Det hele begynte da personalet ved Vestsiden SFO fant ut at det ville være gøy å skrive ned og dokumentere alle de flotte prestasjonene barna gjør hver dag. På denne måten kunne barn og voksne se tilbake på og huske hva barna hadde gjort i tiden på SFO.

18 : S F O N E T T 2 0 2 1

Barna ble selv idéskapere

Prosjektet Gunnars Rekordbok ble raskt en suksess og etter hvert ble det utvidet til et fast ukentlig aktivitetstilbud. Barna ble selv ivrige idéskapere bak rekordene og spesielt de største barna stortrives med å jobbe med «Gunnars». For Gunnars Rekordbok er barnas individuelle behov svært viktig. Respekten for hvert enkelt barn og dets ønsker blir ivaretatt. Noen lurer kanskje på om det er så greit at barna driver med konkurranser hele tiden. På Vestsiden SFO har de kun positive

erfaringer med dette, og konkurransene og aktivitetene har først og fremst vært med på å styrke samholdet blant barna. De støtter og roser hverandre på en flott måte og de store barna er veldig flinke til å ta seg av de mindre. Ikke minst er dette viktig sosial trening for mange, kanskje spesielt de som sliter litt. Her kan de delta i aktivitet i trygge rammer der fokuset er på at alle skal delta og oppnå noe positivt. Det har vært svært viktig å finne rekorder til alle barna, og ingen er utelatt i den endelige rekordboka.

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

bevegelser og fantastiske hopp, greide de hele 12 hopp hver før de misset. Det må sies at det å skulle hoppe helt på likt med en annen hopper er svært krevende. Kasting av søppel: Eileen, Dina og Marita L. sto for en flott kastprestasjon, da de i løpet av en dag kastet hele seks poser med søppel i containeren. De var egentlig kjøkkenhjelpere, og gikk villig ned med søpla når søppelkassene inne på SFO fylte seg opp etter måltidet.

Stas å få en rekord på trykk

For de store barna blir fokuset på å konkurrere og å vinne stort, det å få en rekord på trykk er både motiverende og tilfredsstillende. For de mindre barna er det ikke så viktig om de blir nummer én eller tjue, det er aktiviteten i seg selv som er teller. De får ros og oppmuntring som igjen gir motivasjon og selvtillit. Og selvsagt får de navnet sitt på trykk under de merksnodigste rekorder de også. Et viktig mål er å gi barna en naturlig tilnærming til å ha glede av idrett og sport.

«Hvert barns egenart er mer unik enn alle rekorder» «Dagligdagse» rekorder

Vi spurte Ole André hva som var den morsomste rekorden? – Lengste monolog uten pustepause, sier han kontant, nesten litt slik som jeg er når jeg skal fortelle deg om denne boka. Det er ingen tvil om at sjelen bak

denne ideen er mer enn gjennomsnittlig engasjert. Det å gjøre disse nednoterte rekordene om til en bok med stive permer, bilder og hele pakka medfører mye arbeid. Noe av det geniale ved konseptet Gunnars Rekordbok er enkelheten i de rekordene som settes. De krever lite utstyr og forberedelser, men handler like gjerne om dagligdagse ting som barna gjør uansett – som for eksempel perling, rydding, hopping, synging, spising og treklatring. Her er noen utdrag fra boka som virkelig setter lattermusklene i sving (Vestsiden SFO har selvsagt fått tillatelse fra foreldrene til å sette barnas navn på trykk): Bæring av flest leker uten hjelpemidler: Oskar innehar SFOs svært prestisjefulle rekord, bæring av flest leker uten hjelpemidler, da han bar hele 17 uteleker samtidig i 8,93 sekunder. Hendelsen fant sted mens flere barn trente til rekordforsøk i speedrydding. Synkrontauhopping: Rebekka og Emilie R. Fra 2. trinn sto for årets prestasjon innenfor den ambisiøse grenen synkrontauhopping. Med helt like

Sparkesykling i grisevær: Dennis Aa. og Oskar sto for en svært underholdende prestasjon da de en ufyselig septemberdag i 2005 sparkesyklet ute i øsende regn. Rekorden de satt går på hvor lenge man orker å holde på med sparkesykling ute når det regner. Dennis og Oskar maktet å holde på i hele 11 minutter før de rimelig forfrosne så seg nødt til å gå inn for ikke å bli syke. Rettere sagt ble de kalt inn av et smått bekymret SFO-personell. Humoristen: Jesper Johan har i løpet av skoleåret vist seg som en stor humorist. Jesper er trolig den som har fortalt flest vitser av alle SFO-barna, og har helt siden han startet på SFO vist en strålende sans for humor. Solstråle: Julie T.S. har fått tittelen som SFOs egen solstråle. Hver eneste dag når hun kommer på SFO skinner ansiktet hennes opp hele SFO med et nydelig stort smil. Det har ikke gått en eneste dag uten at det flotte blide smilet har vært på plass. Dette må rett og slett være verdensrekord i blidhet. I tillegg til sin blidhet er Julie også utrolig snill med sine medelever. Hun hjelper til overalt owg er et godt eksempel for alle andre. Du finner over 200 rekorder satt på Vestsiden SFO i Gunnars Rekordbok 2005/2006. Vi kan nevne overskrifter som: Hopping i sterk motvind, Sveiverekord i slengtau, Synkronklatring i klatrevegg, Rydding av perlerom, Tull og tøys-rekord, Mest treffende kommentar, Marihønefunn og Perlecupen.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 19

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Den digitale SFO

Et bilde sier mer enn tusen ord. Slik tenker vi på Sørli SFO I Nittedal kommune når vi skal inspirere barn til skaperglede og vise foreldre hva som skjer I hverdagen.

TEKST OG FOTO CHRISTER MØRKVED

Instagram og youtube

Vi ønsker å gi foreldre innblikk i SFO-hverdagen ved bruk av instagram. Voksne og barn tar bilder fra store og små øyeblikk i hverdagen. Det har blitt en kjempehit! Barna og foreldrene setter stor pris på instagram-kontoen til Sørli SFO. I skrivende stund har vi 230 følgere. Vi har rundt 170 barn, noe som forteller at en stor del av foreldregruppen får visuelle drops rett i lomma, flere ganger i uken. Snakk om god reklame. Vi bruker programmet iMovie til å lage filmer om SFO-tilbudet på de forskjellige trinnene våre. Barn og foreldre kan besøke youtube-kanalen til Sørli SFO om de ønsker å vite mer om hva som skjer på det trinnet de skal starte i, eller bare sjekke ut hvordan

20 : S F O N E T T 2 0 2 1

hverdagen er hos de andre. Vi bruker også youtube til å legge ut sanger som barna lager i lydstudioet vårt. Her er vi litt i startfasen, men vi merker at barna synes det er skikkelig kult og at de jobber aktivt med å få venner og familie til å følge youtube-siden til SFO. Sjekk ut videoene våre ved å søke Sørli SFO i søkefeltet til youtube!

Garage band og spotify

Garage band er et digitalt verktøy vi bruker mye i hverdagen. Garage band er en lavterskel programvare for innspilling og produksjon av musikk og lyd. (Følger med iPad og mac) Det finnes billige “lydkort” og studiomikrofoner av grei nok kvalitet, til at det ikke koster skjorta å få på plass en arena med uendelige muligheter for

kreativitet, skaperglede, utfoldelse og samarbeid. Vi bruker også gargeband til å spille inn og redigere vår egen podcast, Sørlipodden. Podcastgruppen i fjerdeklasse på Sørli SFO gir ut en episode i måneden, på spotify. Podcasten har virkelig blitt en identitetsskaper og gitt SFO-hverdagen en helt ny dimensjon for våre fjerdeklassinger. Det er sjeldent jeg har sett et lignende samhold på tvers av klasser, som jeg har sett dette året i fjerde klasse. Tilhørigheten og samholdet fyller hele uken, ikke bare når det lages podcast. Ikke bli skremt av teknologiensk mystikk. Bruk youtube til å se inspirerende vidoer om hvordan bruke forskjellige digitale verktøy. Begynn I det små, på deres måte!

Fra den nye rammeplanen

3.1. Overordnet om innholdet i SFO SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter som er tilpasset barn i ulik alder og med forskjellig funksjonsnivå. SFO skal, gjennom innhold og arbeidsmåter, legge til rette for god samhandling i barnegruppene, mellom enkeltbarn og mellom voksne og barn. Barna skal ha gode vilkår for å medvirke i SFO. SFO skal ha et helsefremmende innhold. Dette krever også et areal som både passer barnegruppens alder og forutsetninger. SFO bør legge til rette for aktiviteter både utendørs og innendørs. SFO skal bidra til barnas psykiske helse gjennom å støtte barnas opplevelser av livsglede, mestring og egenverd og deres utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet. Innholdet i SFO skal støtte opp under at alle barn har mulighet til å utvikle vennskap. Når digitale ressurser brukes i SFO, må det skje på en hensiktsmessig og forsvarlig måte og slik at det kan stimulere barn til utforskende, kreativ og skapende samhandling. Det er SFOs ansvar å ivareta barnas sikkerhet og trygghet på nett og at regler for personvern følges ved bruk av digitale ressurser.

Under årets nasjonale konferanse Kvalitet i SFO 2021 18. og 19. november kan du besøke Sørli SFO, digitalt selvsagt.

Aktivitetene i SFO skal tilpasses den enkelte barnegruppe. SFO skal ivareta barnas interesser og introdusere nye aktiviteter. I tillegg til selv å tilrettelegge for aktiviteter kan SFO samarbeide med kulturskoler, lokale lag, foreninger og organisasjoner for å gjennomføre og organisere innholdet og aktivitetene. I planleggingen av innholdet skal SFO være bevisst på at aktiviteter også kan virke ekskluderende på enkeltbarn eller grupper, for eksempel på grunn av økonomi, behov for særskilt tilrettelegging og språklig eller kulturell bakgrunn. SFO skal vurdere hvordan det helhetlige tilbudet i SFO kan tilpasses for å være mest mulig inkluderende. SFO kan tilby tilrettelagte aktiviteter som støtter opp under skolens innhold. Tilnærmingen i SFO skal imidlertid være en annen enn i skolen, slik at det legges særlig vekt på selvvalgt lek og annen barnestyrt aktivitet.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 21

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Hverdagsteknologi

på SFO

Utforskertrangen ved din SFO kan du stimulere ved å la barna få kjenne på litt teknologi. Her får du gode tips til hvordan hverdagsteknologi kan bli en egen prosjektuke AV CAMILLA BLIKSTAD HALSTVEDT

Hvilken oppgave har den og hvordan virker den?

deres utforskning ved å stille spørsmål som for eksempel:

Visste du at ostehøvelen ble funnet opp av en norsk snekker? Han irriterte seg over at han ikke fikk så tynne skiver som han ønsket seg da han skar osten med kniv, samt at osten ble ødelagt av det. Derfor begynte han å eksperimentere med en snekkerhøvel i håp om å kunne lage noe liknende i et format som passet på kjøkkenet. En måte å jobbe med teknologi i SFO på er å la barn få utforske de oppfinnelsene vi allerede har, hvilken oppgave de har og hvordan de virker. Støtt barna i

«Hvilken oppgave har en trillebår?» «Hva pleier vi å bruke den til?», «Hva er det som gjør den så fin til akkurat den bruken?» og «Hvordan virker den?». Kanskje kan kjente gjenstander brukes til nye oppgaver enn de er ment for?

Hvorfor ser den sånn ut og hva er den laget av?

En annen vinkling man kan ha på hverdagsgjenstander er designet. Designet har med utformingen av en gjenstand å gjøre. Se på hvordan gjenstanden ser ut i forhold til hvilken oppgave den har. Undersøk hvilke materialer den er laget av. Støtt barna i deres utforskning ved å stille spørsmål som for eksempel: «Hvorfor er hammeren laget av metall, tror du? Hva skal til for å lage en hammer?», «Hvordan er bleien laget for å kunne virke som den skal?» og «Hva er den

Forslag til hverdagsaktiviteter å utforske - hammer og spiker - saks - trillebår - dørhåndtak - toalettet - spett - vannkrana - hjul - briller - lampe - nøkkel og lås - mutter og skrue - dørmatta - skojernet - glidelåsen - termoskanna -

22 : S F O N E T T 2 0 2 1

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Plukk det fra hverandre! Hva med å plukke fra hverandre et apparat som ikke virker lenger? Kanskje noen kan ta med en ødelagt støvsuger hjemmefra? Eller SFO kan få tak i apparater ved å besøke fyllinga eller elektriske butikker? Plukk de fra hverandre og undersøk delene. La barna utforske hvilke materialer apparatene er laget av, hvilke ulike deler de er bygget opp av og kanskje hvilke deler som bruker strøm.

laget av?». Videre kan man utfordre og undre seg sammen med barna: «Tenk om hammeren var laget av glass!» Eller «Tenk om hjulet var firkantet!».

Hvilken betydning har teknologien i hverdagen vår?

For at barna skal bli bevisste på hvilken betydning teknologien har for hverdagen vår og for samfunnet, kan vi prøve å tenke oss hvordan det ville vært uten. Skru av strømmen en stund for å utforske hvor avhengig vi er av den og hvor mange ting som ikke virker da. Men tenk også på alle de tingene vi har rundt oss og som vi tar som en selvfølge. Vi vil tydelig merke hvilken oppgave de fyller for oss dersom de blir borte. F.eks: «Noen har vært her i natt og stjålet alle knivene! - hvordan skal vi klare å lage mat i dag?». Eller …..(flere eksempler)

Hva gjorde de i gamle dager?

Mennesket har funnet opp teknologiske løsninger på ulike utfordringer siden tidenes morgen. Det gjør at vi har en teknologihistorie som er like lang som menneskets historie. Et blikk bakover i teknologihistorien viser at noen gjenstander har endret seg mye – slik som telefonen og bilen, andre gjenstander ser nesten like ut den dag i dag – slik som synåla og fiskekro-

ken og noen gjenstander brukes ikke lenger – slik som skrivemaskinen, VHS-kassetten og telefaksen. Det kan være artig å sammenligne hvordan vi løste oppgaver før og nå, f.eks.: «Hvordan vasket de klær i gamle dager, før vaskemaskinen ble oppfunnet?». «Hvordan kom menneskene seg fra et sted til et annet uten bil?». Vi kan se på bilder av gamle gjenstander og gjette hva de ble brukt til, eller vi kan se på gamle versjoner av kjente gjenstander: «Hvordan så den første telefonen ut?». Ved å ta utgangspunkt i barnas utforskertrang skal SFO gi en god ramme for helhetlig utvikling og læring. Hverdagsteknologi som SFO-prosjekt kanskje noe dere kan planlegge i årsplanen?

S F O N E T T 2 0 2 1 : 23

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

I Bodø kommune har vi en lang tradisjon om en årlig barnekunstutstilling for SFOene i kommunen. Alle SFOer bidrar med ulik kunst innenfor ulike temaer. Temaet i år er med utgangspunkt i formålsparagrafen i Fagfornyelsen.

Skaperglede og omdømmebygging AV BENEDICTE TUFLÅT JELSTAD OG TANJA ARNTSEN

I Bodø kommune har vi hatt en lokal rammeplan. Fra den lokale rammeplanen til Bodø kommune:

Kultur:

Barna i SFO skal gis mulighet til å: • Lære og videreføre barnekulturen gjennom lek og samhandling med andre barn. • Lære seg teknikker innen kunst og kultur i samhandling med voksne • Oppleve profesjonelle kulturelle uttrykk. • Delta på SFO – barnekunstutstillingen

24 : S F O N E T T 2 0 2 1

Kreativitet og skaperglede = omdømmebygging

Nettverket! for SFO vet at flere kommuner har tradisjon for å markere kvaliteten i SFO med egne arrangementer eller i forbindelse med andre arrangement. Et eksempel er Ålesund hvor de arrangerer en egen SFO dag. Oddveig Hide Olsvik er SFO-leder ved Blindheim skole og var en av ildsjelene bak denne dagen. «Jeg fikk ideen om at vi kunne ha en egen SFO-dag i Ålesund. For å ha noe nytt og spennende som vi i fellesskap kunne jobbe med i et nytt SFO-år. Men det viktigste tenkte jeg var at en slik dag kunne synliggjøre SFO i kommunen.

SFO er en god vennskaps- og læringsarena for barna uten at det ofte kommer frem i media, eller hos foreldre og de som har ansvaret for kvaliteten i kommunen. En slik dag skal markere hvor viktig leken er og hvilken rolle SFO/skolen har som nærmiljøsenter. For å sitere et barn etter en av våre SFO-dag. «Det er nesten som SFO har bursdag!»

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Fra den nye rammeplanen

2.5. Skaperglede, engasjement og utforskertrang Ved å ta utgangspunkt i barnas skaperglede, engasjement og utforskertrang skal SFO gi en god ramme for helhetlig utvikling og læring. Læring i SFO foregår først og fremst gjennom lek, selvvalgte aktiviteter og samhandling med andre barn og med SFOs personale. SFO skal anerkjenne at å leke er en typisk væremåte blant barn, og at leken har en egenverdi. SFO skal prioritere tid og rom for lek. SFO skal støtte barnas naturlige nysgjerrighet og lyst til å skape og være kreative, engasjerte og utforskende. Innholdet, arbeidsformene og det fysiske miljøet i SFO skal støtte opp under barnas lyst til å leke, skape, utforske og mestre.

I 2019 filosoferte barn i Trondheim rundt tema kropp under Olavfestdagene. Flotte barnekunst-uttrykk ble resultatet.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 25

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Skjerm som inspirerer til lek Har dere en infoskjerm i gangen eller på basen på din SFO? Hva om den kan inspirere barn til lek?

AV TERJE WIIK

Hva om dere voksne lager små videoer som inspirerer og tilrettelegger for lek. Alternativt kan de eldste barna lage slike lekevideoer som prosjekt? Blir barn inspirert av å se voksne som «leker» på infoskjermen? Selvinitiert lek skal ha stor plass i den daglige virksomheten, og alle barn skal få mulighet for aktiv deltagelse og mestring. Det fysiske miljøet, innholdet og arbeidsformene i virksomheten skal støtte opp under barnas lyst til å leke, skape, utforske og mestre. SFO skal legge til rette for lek som engasjerer og inspirerer barna i aktivitet og til aktivitet, og som kan bidra til allsidig utvikling og læring. Aktiviteten i SFO skal ha et tydelig barneperspektiv. SFO bør legge til rette for at personalet jevnlig kan diskutere og reflektere over hva lek innebærer, og hvordan man som ansvarlig tilrettelegger opptrer i møte med lekende barn.

26 : S F O N E T T 2 0 2 1

Her er eksempler på noen leker dere kan visualisere i små film filmsnyutter: • Sumo-bryting • Boksen går • Hoppe paradis Etter at videoene har rullet skal du som barneveileder observere. Har videoene skapt mer lek? Selve prosessen med å lage videoene gir skaperglede, utforskertrang og mer kunnskap om ulike leker. Vi viser noen av mulighetene de har på vår fantastiske arena. Slike SFO-prosjekt bidrar i tillegg til relasjonsbygging. Barneleker fra gamle dager ble på 1980-tallet sendt som pauseprogram under tittelen «Hei, kom, bli med». Slik skulle statskanalen inspirere barn til klassiske leker. Disse filmene ligger på nrk.no og kan kanskje gi inspirasjon.

Sumobryting To deltakere møtes til en ærlig tvekamp. Begge deltakere bøyer seg forover og tar et godt tak om sine egne ankler. De skal nå forsøke å dytte og finte hverandre ut av balanse – etter samme regler som i sumobryting. For å få mer konkurransefølelse, kan et hoppetau brukes til å lage en sirkel på 2-3 meter som avgrenser området.

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Boksen går Det er en som står. Som har`n. Kanskje er hun/han den siste som kom til, eller kanskje har barna ellet for å få plukket hun/han ut. Den utvalgte (han denne gangen) stiller seg gjerne med foten på en boks og hendene foran øynene. Han teller, for eksempel til 50 (eller hva de nå har blitt enige om å telle til) mens resten av deltakerne gjemmer seg. Boksen er gjerne plassert på et lite åpent område. Etter at tellinga er

ferdig,- og gjerne avsluttet med regla: «den som ikke har gjemt seg nå må stå!!, begynner han å lete. De han ser, må han si navnet på samtidig som han plasserer foten sin på boksen, de er med det fanget eller «tatt» og må stille seg opp ved siden av boksen. Det kan imidlertid den oppdagede unngå hvis han kommer først fram til boksen. Da sparker han til den så hardt han kan og brøler «boksen går!». Samtidig befrir han på

den måten de som allerede er tatt, og dette kan gjøres uten først å ha vært oppdaget. Den som står, må da først leite frem boksen igjen og bringe den tilbake på plass. Så må han telle med lukkede på nytt, mens de fangede gjemmer seg. Først når den som står har fanget alle, slik at ingen kan befri, velges en ny som skal stå. Det blir gjerne den som ble tatt først etter siste gang boksen gikk.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 27

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Hoppe paradis Få tegnet opp paradis i skolegården. Å hoppe paradis går ut på å hinke og hoppe gjennom et mønster på bakken uten å tråkke på strekene eller utenfor mønsteret. Husker du? Hoppe paradis er en klassisk barnelek med mange variasjoner. Ta sats og lek med barna. Å hoppe paradis er supert for både koordinasjon, balanse og spenst. Her får du en rask innføring i hvordan du tegner et paradis og reglene for leken. Tegn rutene med kritt på asfalt. Du finner kanskje også ferdig malte paradis på skoler eller lekeplasser. Det går også an å risse paradis i sand eller i snø! Man kan også kjøpe tepper med paradis-ruter på, eller ringer til å sette sammen til et paradis, så dette er en aktivitet som kan lekes hele året. Paradis trener opp øye-hånd koordinasjon når man kaster, den trener opp balansen og spenst når man hopper. Videre er dette en lek som stiller krav til å holde rede på rekkefølge og til å tørre å være i søkelyset av sine medspillere. Du trenger kritt eller et ferdig tegnet paradis. Har du ikke kritt, så kan det hende du finner steiner som likevel kan benyttes, f.eks. en bit fra en murstein eller en porøs annen stein.

Slik gjør du det

Første deltager står utenfor/foran rute nr. 1 med ansiktet vendt mot rute 1 og kaster en stein i rute 1, den må lande inne i ruten ikke på streken. Hun/han må prøve å hoppe/hinke over ruten der steinen ligger og lande på ett ben i rute 2 uten å trå på streken. Etterfulgt av hinking videre til rute 3, og videre lande med et ben i rute 4 og det andre i rute 5. Hinker på et ben i rute 6 og lande med et ben i rute 7 og det andre i rute 8. Etterfulgt av hinking videre til rute 9, og deltakeren lander med begge føttene i halvmåne (rute 10) og hopper rundt slik at ansiktet vendt mot rute 9. Så hinker man tilbake på samme måte, rute 9, rute 7 og 8, rute 6, rute 4 og 5, rute 3, rute 2. I rute 2 står man på et ben og bøyer seg ned å tar opp stenen/pucken for så å hoppe/hinke over ruten stenen/pucken har ligget. Så starter han/hun på nytt ved denne gangen å kaste steinen/pucken i rute 2. Dette fortsetter til steinen/pucken har vært i alle rutene. Kaster derimot deltakeren steinen/pucken på streken eller utenfor ruten eller at deltageren trår på streken, er han/hun ute og det er neste deltaker sin tur. Når alle andre deltagere er ute er det første deltagers tur igjen, han/hun starter da i ruten hvor han/hun ble ute. Den som først fullfører alle rutene vinner.

28 : S F O N E T T 2 0 2 1

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

S F O N E T T 2 0 2 1 : 29

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Fra jord til bord ved Innlandet SFO SFO har blitt et gartneri. Barn og ansatte på SFO har sådd og vannet grønne vekster siden slutten av april. Rektors drøm om at Innlandet skole i Kristiansund skulle få sin egen skole/SFO-hage, er blitt virkelighet. TEKST TERJE WIIK • FOTO PÅL LYNGSTAD

Det har i lang tid har det vært jobbet med å realisere drømmen om en skolehage ved Innlandet skole i Kristiansund. Rektor Gerd Inger Endreseth har vært pådriver, og ideen kom i forbindelse med fornyelsen av kunnskapsløftet.

30 : S F O N E T T 2 0 2 1

- Hvordan kan vi på Innlandet skole forske, være mer kunnskapssøkende, undre oss og frigjøre oss fra klasserommet, bøker og digitale hjelpemidler? Det var spørsmålene vi stilte oss, sier Endreseth. Så kom utkastet til ny nasjonal

rammeplan for SFO. Da fikk hun også SFO-leder Margaret Gilroy Iversen med på laget. - SFO & Skole går hånd i hånd for å skape noe positivt sammen, og for å bidra til at skolen styrkes som nærmiljøsenter, forteller Gerd Inger Endreseth.

TEMA: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Hvorfor skolehage?

- Etableringen av skolehage ved Innlandet skole må sees i sammenheng med innføring av kunnskapsløftet og ny nasjonal rammeplan for SFO, forteller Endreseth. I skolehagen vil elevene oppleve å lære på andre måter, utforske og se sammenhenger. Det praktiske arbeidet kan knyttes opp mot fagene på ulike måter. Det er også en fin arena for å ha fokus på de tverrfaglige overordnede tema i kunnskapsløftet (folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling). SFO-leder Margaret Gilroy Iversen fortsetter entusiastisk: – Da jeg så hvilke områder som fikk plass i verdigrunnlaget i den nye nasjonale rammeplanen for SFO lyste skolehagen opp som mulighetens arena. Skolehagen bidrar til å gi ungene en meningsfull fritid, mener hun.

Styrker fellesskapet

Rammeplanen sier følgende: SFO skal støtte barnas naturlige nysgjerrighet og lyst til å skape og være kreative, engasjerte og utforskende. Innholdet, arbeidsformene og det fysiske miljøet i SFO skal støtte opp under barnas lyst til å leke, skape, utforske og mestre. Nysgjerrige barn ved Innlandet SFO følger nå daglig med på hvordan det gror i pallekassene. Å få følge et prosjekt over tid og jobbe sammen mot felles mål har verdi i seg selv. Iversen tror også at skolehagen vil bidra til å styrke fellesskapet. - Her får barna øve på å tilpasse

seg andre, men også sette egne grenser og uttrykke egne behov. Barna får kunnskap om matens opprinnelse og kan bidra til bærekraftig forbruk. De kortreiste råvarene serveres etter høsting ved SFO sin egen Vennskapskafe eller som ingredienser ved matog helsefaget, forklarer SFO-lederen, som understreker viktigheten av gode samarbeidspartnere i prosjektet: - Hagelaget i Kristiansund veiledet oss gjennom prosessen. Skolen kontaktet parkavdelingen i kommunen som bidro med pallekarmer, duk og jord, sier hun.

Møter mellom generasjoner

Kristiansund kommune bruker Leve hele livet (en kvalitetsreform for eldre) som en rettesnor for gode tjenester for kommunens innbyggere over 65 år. Denne reformen handler om fellesskap, aktivitet, mat og helsehjelp. Gerd Inger Endreseth og Margaret Gilroy Iversen ønsker at skolehagen skal bety noe for nærmiljøet. Derfor har Innlandet Skole (så fort smittesituasjonen tillater det) holdt av en time i gymsalen på onsdager til eldre som bor på øya og er tilknyttet prosjektet Leve hele livet. - Etter diverse aktivitet i gymsalen ser vi for oss at det blir matservering på Vennskapskafeen til SFO. Da er veien kort til skolehagen som har direkte utgang fra Vennskapskafeen. Slik kan kunnskap og opplevelser i hagen deles på tvers av generasjoner, forklarer Endreseth og Iversen. - Skolehagen er plassert slik at for-

eldre og andre besøkende ser herligheten når de ankommer skolen. Skolen og SFO er et viktig nærmiljøsenter hvor skolehagen bidrar til nysgjerrighet, utforsking og trivsel, avslutter de.

Dette dyrkes i skolehagen denne første sesongen • Poteter • Gulrot • Jordskokk • Reddik • Mainepe • Pastinakk • Ulike blomster • Grønnkål • Rabarbra • Ulike krydderurter Har du lyst på en egen SFO-hage?

Det finnes flere ressurser som skolen kan benytte seg av i arbeidet. Skolehageprosjektet «Dyrk framtida! - flere skolehager i Norge» som drives av Økologisk Norge finner du på rettsiden Skolehagerinorge.no. Siden inneholder blant annet et ressursbibliotek med undervisningsressurser for lærere. Økologisk Norge ønsker å samle inn ressurser til biblioteket fortløpende, fra kommuner, skoler og lærere som utarbeider egne undervisningsopplegg, oppgaver, quizer og årshjul for skolehagen. I tillegg finnes det allerede 20 filmer som til sammen blir et eget filmkurs for lærere som ønsker å etablere skolehager. Alt fra å sette poteter, drift og planlegging av skolehagen på vinterstid er med i kurset.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 31

Nyttige fagbøker for deg som jobber i SFO/AKS TEKST: MONA GJØSE SKAAREN

Endelig kommer det en bokserie med fagbøker rettet mot ansatte i SFO/ AKS. Bøkene er skrevet av ledende fagpersoner ved Universitetet i Stavanger, og de tar for seg ulike forutsetninger for å skape et trygt, godt og inkluderende leke- og læringsmiljø i SFO/AKS. Idéen til serien ble til under planleggingen av studiet i aktivitetspe-

dagogikk for AKS-ledere i Osloskolen, da det ble tydelig at det finnes lite faglitteratur rettet mot fagfeltet. Bøkene anbefales å brukes som støtte- og veiledningsmateriell ved implementering av ny rammeplan. De vil bli brukt som pensum på videreutdanningen for AKS-lederne, og forhåpentligvis vil bøkene bli pensum på en ny

grunnutdanning i nær fremtid. Serien vil ha stor betydning for videre utvikling av vår sektor og vårt fagfelt og få en avgjørende innflytelse på kvalitetsog utviklingsarbeid i SFO/AKS. Det vil komme i alt fem bøker i serien i løpet av høsten:

BOKSERIE Elin Ødegård

Kari Stamland Gusfre og Ida Risanger Sjursø

Svanaug Lunde og Ellen Elvethon

Helhet og sammen­ heng på SFO

Trygt og godt på SFO

Relasjoner, lek og læring på SFO

Elin Ødegård

Kari S. Gufre og Ida R. Sjursø

Svanaug Lunde og Ellen Elvethon

HELHET OG SAMMENHENG I SFO

TRYGT OG GODT PÅ SFO

RELASJONER, LEK OG LÆRING PÅ SFO

Den første boken i serien heter Helhet og sammenheng i SFO og er skrevet av Elin Ødegård. Kvalitetsutvikling i SFO og det å skape gode sammenhenger i barns oppvekstarenaer belyses godt gjennom systemisk tenkning. Dette vil være en viktig grunnbok for ansatte i SFO/AKS.

I andre bok, Trygt og godt på SFO, løfter Kari S. Gufre og Ida R. Sjursø frem viktige perspektiver for å bygge et inkluderende leke- og læringsmiljø som er trygt og godt for alle barna på SFO basert på helhetlig tilnærming og SFO som samfunnsarena. Anbefales på det varmeste!

Bok nummer tre heter Relasjoner, lek og læring på SFO og er skrevet av Svanaug Lunde og Ellen Elvethon. Forståelsen av lek og læring i SFO settes her i sammenheng med relasjonskvalitet, og dette er tre store tema som løftes frem på en kunnskapsbasert måte for å bygge kollektiv kapasitet i SFO. Her er vi inne i kjernen på selve livet på SFO.

32 : S F O N E T T 2 0 2 1

Fra den nye rammeplanen

2.3. Trygghet, omsorg og trivsel SFO skal ivareta og møte barnas behov for omsorg, trygghet, trivsel, tilhørighet og anerkjennelse. Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel og for utvikling av empati. I SFO skal det enkelte barn bli sett og få støtte til å utvikle empati og vise omsorg for andre. Barn skal både få omsorg og gis muligheter for å gi omsorg.

Thomas Moser og Marianne Torve Martinsen

Gunn Helen Ofstad

Fysisk miljø og utelek på SFO

Språk­ hverdagen på SFO

Marianne Torve Martinsen og Thomas Moser

Gunn Helen Ofstad

FYSISK MILJØ OG LEK PÅ SFO

SPRÅKHVERDAGEN PÅ SFO

I denne boka rettes oppmerksomheten mot det fysiske miljøet i SFO. Forfatterne ser på hvordan det fysiske miljøet tas opp i den nye rammeplanen samt andre styringsdokumenter, og også hvilken relevant kunnskap om fysisk miljø og SFO som finnes i forskning og i mer praksisorienterte bidrag. De viser også hvordan man kan bruke det fysiske miljøet aktiv i det pedagogiske arbeidet i SFO.

Den siste boken i denne bokserien er Språkhverdagen på SFO av Gunn Helen Ofstad.

SFO skal fremme barnas fysiske og psykiske helse og bidra til at de opplever glede og mestring. SFO skal støtte utviklingen av trygge og gode relasjoner barna imellom, mellom barna og personalet og mellom personalet og barnas foreldre. SFO skal fremme inkludering og bidra til at alle barna har mulighet til å utvikle vennskap. Barna skal få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til både aktivitet og hvile i løpet av tiden de tilbringer i SFO.

LES MER OM BØKENE I SERIEN PÅ CDA.NO S F O N E T T 2 0 2 1 : 33

MARTHES REGNBUEDRØM

SFO City TEKST OG FOTO AINA ØSTBY

Aina Østby er fagarbeider ved Sand SFO i Nord-Odal kommune. Hun ble spurt av SFO-leder om hun kunne male en bilvei på bordet som barna bruker til lego. Ideene strømmet på, og etter hvert ble det en liten by, som barna døpte SFO City.

DU TRENGER:

Vi tok en prat med Aina som entusiastisk delte ideen. - Jeg lagde først en oversikt lde. over hva byen skulle inneho få ne kun vi alt Så fant jeg frem l. riel ate gsm bruk for av formin • Piperensere • Fiilt • Korker • Mosaikkfliser • Farget kartong er • Blomsterpinner og ispinn …. ien tas fan ke det er bare å bru

Det er brukt vannbasert maling og alt er lakket over med trestjerners vannbasert klarlakk. Skilt er også laminerte bilder fra nett og limt på ispinner og kork.

Flagget er av perler Rullebanen er også belagt med gule perler som lys.

Vegger og tak er trukket med kartong eller mosaikkfliser eller laminerte bilder av forskjellige bygg funnet på nett. Bygningene har barna i tredjeklasse laget og pusset sammen med en barneveileder på sløyden.

I rundkjøringen og i parken er det limt kunstige blomster, og kunstverket i rundkjøringen er en liten bronsestatue donert fra mitt hjem.

Jeg håper det kan være til inspirasjon for andre SFO´er

34 : S F O N E T T 2 0 2 1

MARTHES REGNBUEDRØM

S F O N E T T 2 0 2 1 : 35

MARTHES REGNBUEDRØM

Pynt opp på SFO AV MARTHE LISE GJENNESTAD

Har du lyst til å pynte litt på SFO, nå som det er sommer? Denne gangen skal du få se hvordan du kan lage en ganske enkel uro. Du bruker det du har i skap og skuffer.

1

2

3 DU TRENGER:

4

5

6

7

36 : S F O N E T T 2 0 2 1

• Emballasje fra fruktordningen. Jeg har brukt disse i flere andre teknikker. De er laget av papir, og eplene ligger der når de kommer til skolen. Hvis du har et plastlokk, kan du prøve det også. • Papir med mønster, hvis du har. Bruk farget ark eller tapetprøver hvis det finnes. • Tråd • Treperler • Saks • Lim • En stoppenål

MARTHES REGNBUEDRØM

SLIK GJØR D

U:

• Klipp ut skåler av p apiremballasjen. M al dem i flo tte farger. • Klipp ut papirbiter i lik størrelse. Jeg h ar klippet sirkler, men det gå r fint med enklere former også . Har du en stansemaskin k an du bruk e det. • Så til mo nteringen. Denne uroen skal henges opp og da festet jeg en treperle til en tråd, og sta kk den i m idten av «skålen ». Festet så tre tråder ytter st langs ka nten. Festet en li tt stor perle i hver av de tre tr ådene, slik at uroen heng er fint. • Fest pap irbitene til tråden ved å ha li m på begg e bitene. Legg biten e oppå hver andre med tråden imellom.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 37

FØRSTEHJELP

AV LENA WOLL HANSEN, DITT BARNS FØRSTEHJELP

Vold og Overgrep

10% av alle barn opplever vold og overgrep. Overgrepene skjer av tillitspersoner i 9/10 tilfeller, og det tar i gjennomsnitt 17 år før man deler opplevelsene sine. Det er mye skam og skyldfølelse fra barna sin side. Dette er skremmende statistikker, og jeg er helt overbevist om at temaet må snakkes i hjel og ikke ties i hjel. Ved at samfunnet har fokus på dette kan vi stoppe overgrep, dessuten gjør vi også handlingsrommet til overgriperen mindre.

Vanskelig

Men det er et vanskelig tema. Men vi må aldri unnlate å si ifra når vi ser et barn har det vondt. Dessverre er det fremdeles slik at tanken på å beskylde voksne omsorgspersoner for noe de ikke har gjort, er mye verre enn å risikere at et voldsutsatt barn ikke får den hjelpen det så inderlig trenger. Vi må slutte å tenke på dette som angiveri. Mange ansatte opplever at det kan være vanskelig å vite når en sak skal meldes til barnevernet. Noen ganger vil det være helt åpenbart, mens flest ganger blir man veldig usikker. Den tanken som kommer opp er «hva om vi tar feil, og om vi setter i gang noe som kan være ødeleggende for vårt forhold til foreldrene. Når man er uskikker må man søke råd. Det viktigste er å ikke stå alene med sin bekymring.

38 : S F O N E T T 2 0 2 1

Alle som jobber med barn har et samfunnsansvar, og er underlagt lovverk som man er forpliktet til å følge.

Barnevernloven -opplysningsplikt

Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunenes barneverntjeneste: • Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jfr. lov om barneverntjenester §§ 4-10, 4-11, og 4-12. • Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24. • Når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. § 4-29. Likestilt med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune.

FØRSTEHJELP

«Det var hemmelig og det var min skyld» Jeg husker jeg følte meg annerledes allerede i barnehagen. At jeg visste mye mer enn de om sex og jeg syntes det var rart at guttene hadde så liten tiss. Helt fra jeg var bitteliten var jeg blitt innprentet med at dette var hemmelig og at jeg aldri måtte fortelle om det til noen. Det er den følelsen jeg husker best; at det var ingen som måtte få vite det. Det var en skam, det var min skyld. Pappa var den som passet på meg. Jeg var hans. Han var min nærmeste omsorgsperson og jeg var helt avhengig av han. Hvis jeg hadde fortalt om det, hvem hadde jeg hatt da? Mamma ønsket ikke å forstå det. Hun burde ha stusset over at han var borte fra senga si flere timer av natta. En gang våknet mamma ved at pappa voldtok meg i senga deres, uten at hun gjorde noe for å stoppe det. Det føles som et enormt svik.

Staffeloven -avvergelsesplikt:

Straffelovens§ 139

gir alle en generell lovbestemt plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige straffbare handlinger. Dette gjelder blant annet familievold og seksuelle overgrep. Du har avvergelsesplikt dersom du får informasjon om at det er planlagt eller pågår vold eller seksuelle overgrep mot et barn. Avvergelsesplikten er vanligvis innfridd ved at du melder fra til politi eller annen relevant myndighet, for eksempel barnevernet. Avvergelsesplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Dersom man ikke innfrir avvergelsesplikten kan man straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år.

Hva er vold mot barn?

Fysisk overgrep. Hendelse som innebærer at en voksen i hjemmet skader barnet på en slik måte at det er medisinsk påvisbart, eller ved å utøve vold som er over det akseptable i samfunnet (WHO). Psykisk overgrep. En gjennomgående holdning eller handling hos foreldre eller andre omsorgsgivere som er ødeleggende for - eller forhindrer - utviklingen av et positivt selvbilde hos barnet. Fysisk omsorgssvikt. Innebærer at barnet ikke får dekket sine biologiske behov. Biologiske behov inkluderer blant annet et tilstrekkelig sunt kosthold, regelmessige måltider, bevegelse, hvile og søvn. Psykisk omsorgssvikt. Vil si manglende tilstedeværelse, manglende forutsigbarhet, og mangel på psykisk støtte, veiledning, kjærlighet og respekt fra omsorgsgiver. Psykisk omsorgssvikt hindrer barnets utvikling av grunnleggende trygghet, barnets tilhørighet, selvrespekt og kunnskap om seg selv og omverdenen.

Hva er seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep mot barn er forhold hvor barn og ungdom dras med på seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til, eller forstår. Overgriperen utnytter barnets avhengighet eller egen posisjon. Overgrepene bryter med sosiale tabuer i familie og sosialt miljø og er ulovlig. Det er irrelevant om barnet var villig med på de seksuelle handlingene eller ikke.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 39

FØRSTEHJELP

DU MÅ TRO AT DET KAN SKJE, FOR Å SE DET! Hva er symptomene?

Barn kan vise både fysiske og psykiske symptomer. De kan også ha verbale og/eller adferdsmessige tegn. Dette trenger vi å øke vår kompetanse på slik at vi kan avdekke overgrep. Pål, 7 år har blodutredelser på overgangen mellom korsrygg og rumpe, med klar form av fingermerker. June, 6 år kryper ofte opp i fanget på den mannlige assistenten Jon på AKS, og vil «ride ranke» på kneet hans. En dag tar hun hånden hans og fører den mot kjønnsorganet sitt. Jon trekker til seg hånden og spør hva June gjør. Hun sier at det er godt når noen kiler akkurat der. I ettertid husker Jon at June ofte blir litt «fjern» når hun har ridd ranke på kneet hans, men at han ikke har tenkt noe videre på det. Lærerne mine burde undret seg over at jeg var så trøtt hele tiden. Jeg lå våken om natta og ventet på pappa. For hvis jeg var våken når han kom kunne jeg hive han ut. Noen ganger kom han når jeg sov og da lot jeg ham bare gjøre seg ferdig. For da visste jeg at jeg kunne sove etterpå.

En morgen sier en jente spontant til an ansatt: «Mamma og pappa kranglet i morges og pappa kastet en kopp», så springer hun videre ut i lek.

Vi må undervise barna!

Vi trenger å ha pedagogiske opplegg på skolen slik at det kan bidrar til at barn blir styrket på å sette grenser? Dette kan forebygge vold og overgrep, og det kan bidra til at barn lettere forteller om overgrep. Vi må undervise barna om hva som er greit. Hva er grensene? Hva er lov? Vi trenger å fortelle barna hva voksne vet at IKKE er lov. Vi må lære barn om rett og galt. Og det må repeteres igjen og igjen. Dessuten må vi huske å fortelle barna at det aldri er barna sin skyld at det skjer vold og overgrep. Og slike hemmeligheter skal man ikke gå å bære på.

3 1 1

Ditt Barns Førstehjelp tilbyr kurs om Vold og Overgrep slik at dere som ansattgruppe kan øke kompetansen deres om dette tema.

Vi anbefaler at • Alle på din skole skal ha kompetanse til å være oppmerksom, og til å stanse opp når et barn gir signaler om at noe er galt • Alle må melde videre til kollega/nærmeste leder dersom man er/blir bekymret for at barnet ikke har det bra • Noen på din skole skal ha kompetanse til å gjennomføre planlagte bekymringssamtaler med barn I kurset snakker vi også mye om hva vi skal gjøre når vi har en bekymring og hvem skal vi ta kontakt med. Dette er viktig kompetanse for alle som jobber med barn. Etter kurset sitter dere igjen med en ressursbank dere kan bruke angående dette tema.

40 : S F O N E T T 2 0 2 1

ANNONSE

DITT BARNS førstehjelp KURS I FØRSTEHJELP Vi er spesialiserte på førstehjelp til barn og ungdom fra 0-16 år, og har kun autoriserte sykepleiere som instruktører. Vårt oppdrag er å overføre kunnskap og skape trygghet slik at de ansatte i barnehager, skoler, foreldre, idrettslag og bedrifter skal få førstehjelp i «hendene». Derfor er det viktig at kursene er teoretisk sterke samtidig med fokus på praktiske caser.

KURS

KURS

KURS

Førstehjelp for skoler

Vold og overgrep mot barn

Nettkurs i førstehjelp

Ditt Barns Førstehjelp er spesialisert i førstehjelp på barn og unge, og merverdien du får i våre kurs er at vi kun har sykepleiere med erfaring fra barn og akuttmedisin som instruktører. Vi har lang erfaring med skoler og barnehager, og vi gjør derfor kurset relevant for din arbeidssituasjon og barns reelle hverdag. I tillegg vil vår erfaring og kunnskap hjelpe deg med å få svar på det du lurer på vedrørende sykdommer, allergier og andre helsemssige utfordringer hos barna på SFO.

10% av alle barn opplever vold og overgrep. Det tar 17 år i gjennomsnitt før man forteller noen om sine opplevelser, og i 9 av 10 tilfeller utføres overgrepene fra tillitspersoner. Vi ønsker å gjøre noe med disse tallene. For bak disse tallene er det virkelige barn som trenger voksne som vet hva man skal se etter for å oppdage disse hemmelighetene. Derfor kurser vi voksne i hvordan oppdage vold og overgrep hos barn. Og dette er i høyeste grad livreddende førstehjelp.

Hele verden er midt i en pandemi. En utfordring ingen så skulle komme. Etter at Norge stengte ned samfunnet i mars, med alle utfordringer det medførte, så klarte myndighetene sammen med befolkningen å holde smittetallene nede. Men nå øker smittetallene betraktelig igjen og vi har aldri hatt så mange smittede pr dag som nå i november. Myndighetene har igjen strammet inn for å få kontroll, og Norge må igjen brette opp ermene og være nøye med å følge anbefalingene.

Kurset er lagt opp til en teoretisk del og praktisk del. Øvelse gjør mester, og det å trene praktisk på caser som du kjenner igjen på SFO er viktig for å handle når akuttsituasjoner oppstår.

Midt oppi dette kan det skje akuttsituasjoner og ulykker på skoler og SFO. Vi er like avhengig av kunnskapen om livreddende førstehjelp, skader og sykdommer for at barna vi har ansvaret for skal få hjelp av oss voksne når behovet melder seg. Derfor har vi også nettkurs i livreddende førstehjelp. Dette er et godt alternativ hvis man ikke får lov til å møtes i plenum.

Les mer + påmelding:

www.dittbarnsforstehjelp.no

S F O N E T T 2 0 2 1 : 41

42 : S F O N E T T 2 0 2 1

med bygg- og konstruksjonsrom Eventyrslott, fantasifabrikker og mystiske borger blir til der barn får tilgang på rikelige mengder konstruksjonsmateriell. Skap et byggerom sammen med barna og gi rom for grenseprengende arkitektur! TEKST OG FOTO: TRUDE BRENDELAND, KRINGELBOTN SKOLE

SFO er en av lekens siste skanser – en arena der barn møte andre barn og lek kan oppstå. Endelig er lekens verdi også bekreftet i den nye rammeplanen for som slår i kraft høsten 2021. Alle SFOansatte har derfor et ansvar for å bygge et miljø der barna blir inspirerte til å skape, utforske og fordype seg i lekende prosjekter. Leken blir ofte beskrevet som en indre drivkraft, men den får ekstra motivasjon og innhold ved hjelp av ressurser barna finner i sine omgivelser. Hva vi tilbyr av lekemateriell i våre rom er derfor av stor betydning. Det kan være vanskelig og frustrerende for barna om de hver dag kommer til halvdøde institusjonsrom der tilfeldige inventarvalg har fått råde altfor lenge. Kanskje innser personalet at noe må gjøres, men hvor skal man begynne?

Man kan begynne med å ta utgangspunkt i den lekekompetansen barna allerede viser i småskolealder. Studer hvilket lekemateriell de finner fram igjen og igjen? Da vil en kanskje oppdage at mange foretrekker løst materiell de kan sette sammen etter eget forgodtbefinnende. Mange barn er opptatt av å bygge og skape sine egne verk – enten det er legobygg, olabiler, eller egenkomponerte mønster på perlebrettet. Da skaper de ting verden aldri før har sett – hver gang! Det å få skape selv er en viktig drivkraft og en motivasjonsfaktor for lek. Mye leketøy som tilbys på SFO er skapt fiks ferdig av andre enn barnet selv – ferdige bilgarasjer, dukkehus og bondegårder. Slike ferdigbygg ofte står urørte og støver ned i en krok. Barna har mistet interessen fordi det ferdige

ikke kan bli noe annet enn det som var intensjonen. Noen ganger lurer jeg på om vi tilbyr slikt fordi vi ikke helt tør stole på barnas egen skaperkraft og kompetanse. Hvis vi virkelig mener at vi vil tilby et rikt lekemiljø må barna få mer av det uferdige framfor det ferdige. Barna trenger råmateriell til å skape med – akkurat som en kunstner trenger tomme lerret og en kokkelærling trenger råvarer fremfor å bare varme ferdigpizza. Det er derfor både praktisk og inspirerende å lage egne rom spesielt tilrettelagt for barns byggelek.

>>>

S F O N E T T 2 0 2 1 : 43

og e r e d n a Slik k e et p a k s a n bar v et a r y t n e v e : m o r e g g y b

1: Dediker et område

Sett av et eget område i samråd med barna. Har dere et eget rom som egner seg er det flott, men det går like fint å sette av en mindre del av et større rom. Mange deler rom med skolen og da kan bakerste delen av et klasserom fungere fint. Det er klokt å plassere byggearealet i en roligere del av rommet – ikke i et vandreområde. Sett gjerne opp lave stakitt, eller lave skillevegger for å markere en grense. Med et dedikert område er det lettere for barna å leke uforstyrret og finne rikelig med materiell uten å måtte hente ting i andre rom.

2: Lag en plan på oppbevaring og presentasjon av materiell

Tenk over hvordan materiellet skal presenteres oversiktlig og inspirerende. Hva trenger dere av hyller og skap? De heldige som har et eget rom til rådighet kan ha åpne, lave hyller der materiellet kan tilbys i kasser og kurver. Mye materiell gjør seg godt i store gulvkasser med hjul på slik at barna kan trille dem bort til prosjektene sine. De SFOene som deler rom med skolen, eller har valgt en del av et større rom, kan med fordel tilby materiellet i vendbare hyller. Snu dem inn mot veggen så er materiellet ute av syne og sinn. Når det er klart for lek – snurr og voila … rikdommen blir synlig som delikate godsaker i et bakeri. Man kan eventuelt bruke låsbare skap som man lar stå åpen når leken foregår.

3: Samle, sanke og presenter materiell

Det er lurt å sanke rikelige mengder

44 : S F O N E T T 2 0 2 1

2

med godt grunnmateriell. Klassiske treklosser er et godt valg. Kanskje kan man få hjelp av snekkerforeldre til å samle kapp som kan brukes? Klossene kan med fordel kuttes i bestemte lengder slik at byggverkene ikke blir skeive og vaklete. Barna blir ekstra motiverte om klossene har litt størrelse og om det er rikelige mengder slik at flere barn kan bygge stort og lenge. I tillegg til grunnmateriell trenger de litt byggekuriosa – det vil si elementer som barna kan «toppe» byggverkene med. Det kan være malte klosser, gardinstangdeler, hvite steiner, skjell, gardinringer… her kan man kombinere gjenbruk med naturmateriell og innkjøpte elementer. Sørg for å ha barna med så mye som mulig i prosessen. De har garantert ideer til materiell som de voksne ikke har tenkt på. Mange barn blir motiverte til å bygge om man har noen figurer å bygge rundt – det kan være biler, dyr, actionfigurer, eller dukkehusfigurer og møbler. Rommets muligheter heves ytterligere om man tilfører klosser med naturvitenskapelige egenskaper – slik som magnetklosser og gjennomskinnelige klosser som kan spille med lyset. Det er ekstra motiverende om barna får lage elementer selv. De kan fotografere hverandre, trær, biler, kjeledyr og klippe ut, laminere og stifte motivene på klosser. Et annet alternativ er å bruke barns tegninger på samme måten. Hvis dere klarer å samle mye kan det være lurt å ikke presentere alt på en gang. Det kan blir for overveldende med alt på en gang og frustrende mye å sortere når det er ryddetid. Variere heller hva man setter tilgjengelig. Det

5

skapes også en dynamikk i rommet når det settes fram nytt materiell innimellom.

4) Møblèr med minst ett byggeplatå

Mange barnehager som har erfaring med byggerom forteller at byggeplatåene har en magisk samlende effekt på barna. Et byggeplatå er en høyde som barna kan velge å bygge på. Slike platå kan man kjøpe, men det enkleste og mest bærekraftige alternativet er å få tak salongbord på Finn.no, eller i gjenbruksbutikken. Sag av beina til en ca 15 – 20 cm lengde og sett platået på golvet i byggearealet. Da setter barna seg ofte på knærne rundt og bygger på platået. En fordel med å løfte byggverkene slik er at de vernes mot vandrende føtter. I tillegg kan vaskepersonalet komme til og byggene kan stå slik at barna kan fortsette på dem.

5) Tilfør ulike lyskilder

Byggeleken får nye dimensjoner og kan bli virkelig avansert om man tilbyr lyskilder av ulikt slag. En gammel overhead, et lysbord og en skriveborslampe kan bli til eksperimentering med lys og skygge. Lommelykter og lysende klosser er flott (Fås kjøpt hos de vanligste læringsmateriell-forhandlerne. Søk «Byggeklosser» og «Sensoriske klosser») Projektor kan også gi spennende effekter. Bilder og bakrunnsfilm fra Youtube projisert lavt på en vegg, eller et byggverk kan virke motiverende og gi nye ideer. Hva med å bygge i det vakre lyset av fallende snø, foran svømmende fisker i havet, eller et bilde av en Mindcraft-by?

6) Klargjør voksenrollen og oppfølging av rommet

For å holde oppe interessen for et slikt rom og sørge for at barna trives her er det viktig å gjøre seg noen tanker om hvordan man vil følge det opp. Det er en god ide at minst to i personalet tar ansvar for å følge opp og videreutvikle et slikt areal sammen med barna. (De andre i personalet kan dele ansvar for andre områder som f.eks. uteområdet, areal for rollelek og lek/ aktivitet ved bordene) Da kan disse holde gløden oppe, bli byggeeksperter og støttespillere for barna. De kan holde sin egen interesse oppe ved å samle inspirerende bilder på nettet av byggeprosjekter og byggerom (F. eks ved å google «Reggio block play») Alle i personalgruppa må gjerne bli kjent med materiellets muligheter ved å selv bygge og skape med det. Sett av litt tid i et personalmøte, eller en plandag til å selv kjenne på lekelysten og bygge ting verden aldri før har sett. Bli

gjerne også med å bygge sammen med barna om de tillater det. Da vil dere oppdage hva som fungerer og hva som mangler for at byggeprosjektene skal utvikle seg. Snakk med barna om hva de vil bygge, lytt, oppmuntre og følg opp med nytt materiell! Dere kan vise byggingen interesse ved å ta bilde av prosessene og byggverkene. Heng bildene respektfullt opp til inspirasjon og dokumentasjon. Etter hvert som fotobunken vokser kan dere lage permer som barna kan bla i, mimre, samtale om og få ny inspirasjon av. I samarbeid med barna og resten av personalet er det også lurt å lage et sett med regler og føringer for hvordan man skal bruke rommet. Hva synes vi om å rase andres verk – når er det greit og når er det ikke? Hvilke regler skal vi ha om rydding/sortering, å flytte materiell til andre rom … og så videre. Det kan være lurt å åpne for mindre grupper i begynnelsen. Personalet bør ha en ide om hvor

mange som kan være her om gangen, hvilke grupper som kan komme til når og sortere litt i logistikken. Etter hvert kan det være barna fordeler seg rundt på SFO uten at det blir trengsel her og da kan det brukes friere som et sted å trekke til når man har lyst. Det oppstår så mange gode ringvirkninger når vi tilbyr barna rom som inviterer til å skape etter eget hode og med egen skaperkraft. Det første vi kan se er at barna blir glade for å komme hit. Det gir dem en opplevelse av livslyst og mening – slik lek gjør. Rommet sier samtidig «Jeg liker deg og er spent på hva du har å vise meg». Gang på gang har jeg erfart at barna får hjelp til å uttrykke seg gjennom materiell som de selv setter sammen. De får en stemme i rommet. De kommer med sine ideer, setter ord på hvordan de tenker, viser hva de synes er rart, interessant og vakkert. Et godt byggerom er på den måten et sted for ytringsfrihet. Her kan de gjøre sine ideer synlige for både seg selv og verden. Alle som har vist interesse for barn bygging har også sett hvor stolte de blir av det de skaper. Brystkassen frem, nesen i været «Se hva jeg har bygget, da!» Et byggerom kan også bli en møteplass for sosial interaksjon og samarbeid. Her kan man skap noe imponerende stort og flott sammen. Barn som strever med annen, mer abstrakt og sosialt komplisert lek kan finne en plass her for når man bygger sammen leker man sammen. Mens jeg ser byggene reise seg mot taket kan jeg ikke annet enn å bli imponert. Ofte har jeg tenkt at barn har mye å vise verden. Ring arkitektkontor, byplanleggere og ingeniører - her er den inspirasjon å hente!

Et godt byggerom er på den måten et sted for ytringsfrihet. Her kan de gjøre sine ideer synlige for både seg selv og verden.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 45

Leder eller

tryllekunstner? AV TERJE WIIK

Ny nasjonal rammeplan inneholder et fundament for å skape god kvalitet i tilbudet, og den legger føringer for en tydeligere retning for tilbudet. Det er bra at det legges opp til at tilbudet skal evalueres, slik at man har mulighet for å se om tilbudet oppfyller intensjonen. Jeg mener likevel at rammeplanen er for lite forpliktende og tydelig på hvilket fundament (i form av ressurser) som må ligge til grunn for at rammeplanen kan realiseres ved alle skolefritidsordninger.

46 : S F O N E T T 2 0 2 1

Gode ambisjoner har vi i Nettverket! for SFO hørt fra politikere og kommuner hvert eneste år i de 25 årene vi har eksistert. Derfor spør vi, skal det trylles eller skal det legges til rette for suksess? Hvem spør vi? Vel, det er igjen valg på landets tillitsvalgte denne høsten. Det SFO-kartet som alle landets kommuner nå mottar i form av nasjonal rammeplan inneholder 89 SKAL i forskriften. Jeg har på min turne (Tour de SFO) i 2018 og 2019 besøkt 246 SFO/AKS i 93 kommuner. Jeg vet at terrenget ikke stemmer med kartet som nå gjelder fra 1. august. For å oppfylle rammeplanens intensjon om god inkludering av alle barn kreves ledelse, kompetanse og god bemanning. Barn med sosiale utfordringer eller funksjonshemminger skal også ha et fullverdig SFO-tilbud. SFO skal ivareta trygghet, omsorg, trivsel og glede for alle barn. Utfordringen for mange ansatte i SFO er å ha tid og kompetanse nok til å observere, støtte, inspirere, motivere og skape mestringsfølelse for hvert enkelt barn hver eneste dag gjennom SFO-året. Det er mange som opplever det som svært krevende å gi et godt tilbud til barn som krever særskilt oppfølging i SFO. Et kart alene vil ikke oppfylle alle gode ambisjoner og intensjoner i planen. Gode støtte og veiledningsmateriell vil være verdifullt. Men Utdanningsforbundet har et viktig poeng i sitt høringssvar: «Slikt materiell kan aldri erstatte kompetente ansatte med tid til å planlegge virksomheten i SFO».

Til landets politikere

I forbindelse med utarbeidelsen av nasjonal rammeplan inviterte jeg meg inn til alle partienes stortingsgrupper. Takk til dere som nysgjerrig tok imot meg, det var nesten alle. Etter at den nye rammeplanen ble vedtatt og publisert har jeg mottatt mange e-poster og telefoner fra kloke medlemmer. De hyller at det endelig kommer en nasjonal forskrift. Men det er mange høye skuldre både hos skoleeiere, rektorer, SFO-ledere og barneveiledere. De 15 000 ansatte i SFO/AKS skal gå til valgurnene denne høsten. Foreldrene til 150 000 barn i SFO/AKS skal også gi noen av dere tillit de neste 4 årene. Derfor; hva mener dere, nøkkelspillere på laget vi kan kalle SFO-komiteene på Stortinget, om SFO og AKS og mulighetenes arena? Hvordan skal ditt parti sørge for at kartet stemmer med ter-

renget når 356 kommuner fra 1.august våkner med tidenes første nasjonale rammeplan for SFO? Denne artikkelen og dette magasinet er sendt alle politiske parti. Nettverket! for SFO vil publisere svarene etter hvert som de kommer på sfonett. no etter sommerferien. En av disse kloke SFO-lederne som har sendt oss e-post er Line Vatne. Hun har vært SFO-leder ved Tau Skole i Strand kommune siden 2001. I årenes løp har hun gjort seg mange tanker om SFO. Hun kommer med følgende innspill som hun mener sentrale myndigheter må ta tak i:

S F O N E T T 2 0 2 1 : 47

«Rammebetingelsene kan ikke delegeres til den enkelte kommune» Vet Nettverket for SFO noe om sentrale myndigheter vil utarbeide felles rammebetingelser for SFO? Jeg har lest mange av de 597 høringsinnspillene som kom i forbindelse med høringsrunden ang. rammeplanen for SFO – ser at veldig mange påpeker bemanningsnorm, kompetanse og egnede lokaler som sentrale rammebetingelser hvis rammeplanen skal kunne realiseres fullt ut. Dette er relevant å påpeke fordi hensikten med den nasjonale rammeplanen er å utjevne kvalitetsforskjeller mellom skolefritidsordninger. Hvis ikke sentrale myndigheter kommer med føringer i form av reguleringer, forskrifter og lovverk, vet alle som jobber i SFO at vi da fortsatt vil være prisgitt kommuneøkonomien og kvalitetsforskjellene vil fortsette. Sentrale myndigheter må ta samme ansvar for skolefritidsordningen som det gjøres med skolen og barnehagen. Frem til nå har det blitt argumentert med at SFO er et frivillig tilbud og er en av grunnene til at SFO er så lite regulert fra sentralt hold. Men i likhet med SFO er det heller ikke barnehageplikt i Norge, likevel har barnehagene adskillig bedre og felles rammebetingelser enn hva som er tilfelle for skolefritidsordningen. En felles rammeplan må bare være starten for en helhjertelig og storstilt satsing på SFO fra sentralt hold. Rammebetingelsene kan ikke delegeres til den enkelte kommune. Jeg har vært SFO-leder siden 2001 og i årenes løp har jeg gjort meg mange tanker om SFO. Jeg tillater meg derfor å komme med følgende innspill som jeg mener sentrale myndigheter må ta tak i:

Bemanningsnorm i ordinær SFO • 8-10 barn pr. voksen for 1 og 2. klassingene • 10-12 barn p. voksen for 3. og 4. klassingene • Bemanningen må sees i sammenheng med arbeidsoppgavene og ansvarsområdene i SFO jfr. Rammeplanen. Tilrettelagt assistentressurs i SFO • De barna som har ekstra voksendekning i skolen MÅ også ha dette i SFO hvis det er behov for dette. • Barna har de samme behovene når de kommer i SFO før og etter undervisningstiden. Dette punktet er helt avgjørende for å oppfylle intensjonene om en inkluderende SFO for alle barn.

PPT og andre hjelpeinstanser • PPT og andre hjelpeinstanser må ha samme rolle overfor SFO som barnehager og skolen ang. veiledning, sakkyndig vurderinger, observasjoner osv. • Vi må begynne å tenke mer helhetlig rundt enkeltbarn med behov for ekstra tilrettelegging – derfor må skole og SFO sees i en sammenheng, også fordi de fleste skolefritidsordningene er tilknyttet skoler med rektor som øverst ansvarlig. Selvkostprinsippet • Selvkostprinsippet må fjernes som finansieringsmodell for SFO. • Viktige kvalitetsfaktorer som god bemanning, tilrettelagt assistentressurs, fagarbeidere og leder med pedagogisk høyskoleutdannelse koster – foresatte kan ikke dekke disse lønnskostnadene fordi brukerbetalingen vil bli skyhøy og mange foresatte vil da ikke ha råd til å la barna gå i SFO. Søskenmoderasjoner • Innføre et nasjonalt krav om søskenmoderasjoner på 25% for barn nr.2 og 3 osv. i SFO. Lokaler • Nasjonale krav ang. egnede SFO-lokaler.

Mvh

Line Vatne

48 : S F O N E T T 2 0 2 1

Faktaboks:

TAU SFO Tau SFO ligger i Strand kommune. Foreldrebetaling: Hel plass koster kr.3170 pr. mnd. i 11 mnd. Det gis 25 % søskenmoderasjon på det yngste barnet. Foreldre med barn på 1. og 2. årstrinn skal ikke betale mer enn 6 % av inntekten sin for en plass i SFO • 2 store garderober • 2 toaletter, hvorav et er for funksjonshemmede + et personaltoalett • FO-kjøkken • 6 små grupperom som er innredet som lekerom basert på tema som for eksempel kafekrok/butikk og dukker, legorom og bilkrok, lekedyr/drager/dinosaurer, konstruksjonslek, formingsrom og et større fellesrom med brettspill, bøker og puslespill. • I tillegg disponerer vi skolens idrettshall, den gamle gymsalen, kunst og håndverksrommene, sløydsal og kokekjøkken + et fantastisk stort og varierte uteområde.

Nettverket! for SFO er et nasjonalt nettverk for skolefritidsordningene. Vi har eksistert i 25 år og har 1150 medlemmer. Vår viktigste oppgave er å samle inn og formidle gode erfaringer fra SFO-Norge og spre dem ut igjen som bidrag til læring og utvikling innenfor fagfeltet. Vi bidrar også med informasjon og bakgrunnsstoff til media, vi jobber intenst overfor lovgiver, det vil si stortingspolitikere, for å synliggjøre utviklingsmuligheter i SFO og holder skreddersydde kurs og konferanser for SFO over hele landet. Og aller viktigst; vi driver et aktivt nettsted – www.sfonett.no – for medlemmene.

I Tau SFO foretrekker vi mange små lekerom fremfor noen få store rom – på grunn av lydnivå, vi vil også inspirere barna til å leke i form av omgivelsene, la barna få anledning til å fordype seg i leken uten mange forstyrrelser. Vi har innredet lekerommene etter tema og med leker og utstyr som barna selv naturlig kombinerer i leken. Lek og lekpregede aktiviteter har alltid hatt en vesentlig plass i Tau SFO, kombinert med voksentryte aktiviteter. Leken er barnas måte å være i verden på, det er gjennom leken de naturlig tilegner seg ny kunnskap og fordi barna trenger leken for å koble av og ha det bra. Ved innkjøp av leker tas barna med på råd og får komme med ønsker som noteres ned av voksne. Lekene skal fremme samspill og samlek og det skal være noe for alle – uansett alder, kjønn, ferdigheter, modenhet og interesser. mvh Line Vatne, SFO-leder

S F O N E T T 2 0 2 1 : 49

Ny bok:

Hjelper deg igjennom rammeplanen for SFO Ta en skoleekspert og en SFO-ekspert – begge fra Kristiansund. Gi dem hvert sitt tastatur og en rykende fersk rammeplan for SFO. Hva får man da? Jo – en stykk bok som gjennomanalyserer rammeplanen, krydret med et oppkomme av praksiseksempler. Legg til en rekke utviklingsprosesser på kommunenivå, så nærmer vi oss en beskrivelse av boken Frantz T. Gregersen og Terje Wiik har begått.

For hvem?

Boka henvender seg til alle SFO-ansatte, SFO-ledere, skoleledere og skoleeiere. Ambisjonen er å realisere den nye rammeplanen i norske kommuner.

Leier deg gjennom fra a til å

Boka tar deg i hånda fra første setning og slipper ikke taket før du kommer til litteraturlista. Da har du vært på en trygg reise gjennom rammeplanen fra a til å, med kvalifiserte forfattere. Når det er sagt, er boka også et diskusjonsgrunnlag og en idebank med praksiseksempler.

Inspirerer gjennom praksiseksempler

Teksten er konsekvent analytisk og skrevet for å inspirere gjennom eksempler. Det er praktikerne som vet hvor skoen trykker, så instruksjoner finner du ikke her, men oppskrifter i form av gode ideer er det masse av.

Skape et best mulig SFO-tilbud

Forfatterne er løsningsorienterte fremfor problematiserende, og diskuterende uten å være bombastiske. Det åpner et kreativt rom som bevares gjennom hele teksten, og som er poenget med hele boka: å bidra til et best mulig SFO-tilbud.

Uten fremmedgjørende stammespråk

Teori og praksis smis sammen til en helhet som preges av god akademisk standard, men uten et fremmedgjørende stammespråk. Det gir boka en høy bruksverdi, samtidig som den peker på forpliktelsene den nye rammeplanen bringer med seg.

Digitale ressurser

Boka lenker til digitale utviklingsressurser fra LearnLab og SFO-nettverket. Flere moduler i en kompetansepakke for SFO ligger gratis tilgjengelig.

FRANTZ T. GREGERSEN OG TERJE WIIK

Rammeplan for SFO Forlag: Fagbokforlaget Språk: Norsk Utgivelseår: 2021 Pris: 179,Kan bestilles på sfobutikken.no, fagbokforlaget.no eller i alle nettbokhandlere.

50 : S F O N E T T 2 0 2 1

S F O N E T T 2 0 2 1 : 51

Du og dine ansatte trenger faglig påfyll, nye ideer når vi nå endelig har fått en nasjonal rammeplan. Vi tilbyr flere kurs for SFO/AKS vi kaller «indremedisinske» – det vil si utviklet for deg og dine kolleger i tett samspill med praksisfeltet. Vi er klar til å gjennomføre kurs eller opplæringsprosesser på din SFO/AKS eller i din kommune. Ta kontakt og vi finne gode løsninger på gjennomføring fysisk eller digitalt eller en kombinasjon. På www.sfonett.no kan du lese mer oma kursene som vi tilbyr

Her er et utvalg av kurs du kan bestille:

SFO forebygger mobbing SFO-folket driver en storstilt, daglig kampanje for å forebygge mobbing. Nå er det på tide at dette blir synliggjort og at vi får anerkjennelse som fortjent. Dette kurset har to hovedmål: • Gi masse inspirasjon til livsviktig innsats for sårbare barn • Lansere enkle, gjennomførbare tiltak som vil styrke SFOs innsats for å skape mer inkludering og mer vennskap & trivsel Du er en nøkkelperson i noen barns liv. Ikke som erstatning for en nøkkel rundt halsen til en tom bolig fordi mor og far er på jobb. Nei, som den voksne som kan bety forskjellen for sårbare barn. Kurset kommer med mange innspill og idéer fra SFO-basene. Inspirator og prosess-leder Terje Wiik Dette kurset kan bestilles som 3 eller 6 timer.

Stolt av å jobbe i SFO

Lek&liv i SFO

Jobben din i SFO gir uante muligheter for å oppleve personlig utvikling. Ser vi dette, og tar konsekvensene av det, blir resultatet ofte god kvalitet i virksomheten. Foreldre og barn møter motiverte voksne som er stolt av jobben sin og du får en enda triveligere arbeidsplass.

Leken er kjernen i SFO-tilbudet. Samtidig må vi forholde oss til mange rutiner og rammer som begrenser barns muligheter til utvikling og glede i leken. Dette kurset handler om hvordan du & din SFO/AKS kan styre for å gi barn frihet til å leke i livet sitt på SFO.

52 : S F O N E T T 2 0 2 1

SFO som vennskapsarena Hverdagen er fylt med hendelser. I SFO skal barn oppleve frihet og fritid. Samtidig skal vi tilrettelegge for trygge rammer, utvikling av vennskap og barns læring og utvikling. Dette kurset skal inspirere deg til å tilrettelegge for suksess i din SFO. Innhold • Vennskap og lek = selvtillit og bedre selvbilde • Den gode venn i SFO - veiledning til god lek og vennskap • Integrering og inkludering i SFO – her vil jeg være! • VIP-makkerskap i SFO – trivsel og helhet på din skole • Samtaler med barn – i farta og på grupperommet • VI-følelse og medbestemmelse i hverdagen på basen • Voksne skaper vennskap sammen. Foreldre er velkommen! • Vennskapsarenaer på din SFO (morgenåpning, måltid, aktiviteter, uterommet) • - er det lett for barn å vise frem sine beste sider for potensielle venner her? • Fra VIP på Vardenes til Vennskapskafe på Allanengen. Hva kan vi lære av hverandre? Innspill fra Tour de SFO. Inspirator og prosess-leder Terje Wiik Kurset kan bestilles. Omfang 3 timer eller 6 timer.

Barn som tester grenser i SFO «Vi ser at de ikke trives. Vi kan lese det i blikket og kroppsspråket. Det er ikke moro å være barnet som stadig havner i trøbbel. Heldigvis har barnet DEG. Det gir håp om en bedre hverdag.» Innhold • Barneveileder-rollen. Stifinner og veiviser • Veiledning i farta - ingen spøk • Samspill med barn – hva skal til? • Helhet i småskolen – innspill og utspill om nærkontakt med kontaktlærer • Samtaler med barn – i farta og på grupperommet • 24/7-barnet. Samspill og respekt i kontakt med hjemmet • Barn som utfordrer og barn som ikke utfordrer. Støtte til sårbare barn • LØFT for barn utviklet i SFO – supplement til andre skoleprogram Inspirator og prosess-leder Terje Wiik Kurset kan bestilles. Omfang 3 timer eller 6 timer.

Lederprosess - Høvding og lysglimtjeger En rekke kommuner har latt sine ledere delta på 2-4 samlinger med fokus på å styrke lederrollen. Kravet til ledere i SFO/AKS samt ambisjonene for hva vi skal levere øker med ny nasjonal rammeplan. Gi ledere ledelsesverktøy som er konkrete og håndterbart. Berede grunnen for varige endringer gjennom å bli bevisst din rolle som leder på denne lederprosessen.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 53

Implementering av nasjonal rammeplan AV BENEDICTE TUFLÅT JENSEN OG TANJA ARNTSEN

Vi har snakket med Hedda Birgitte Huse om hvordan vi skal forholde oss til implementeringen av ny rammeplanen for SFO og vi velger å sitere henne.

Intervju med UDIR: Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør på avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole. Vi synes det er veldig positivt at det er så mye engasjement rundt innføringen av den nye rammeplanen. Vi forstår også godt at det krever arbeid fra ansatte og ledere i SFO for å innføre en ny rammeplan, og at det er ønske om å starte opp arbeidet på en best mulig måte. Rammeplanen vil gjelde fra 1.august, men vi forventer ikke at planen skal være ferdig implementert fra skolestart. Å ta i bruk en ny rammeplan er et utviklingsarbeid som må foregå over tid. Rammeplanen er også en utdypning av gjeldende regelverk og de fleste SFO-ene vil kunne videreføre mye av det de gjør i dag. Fra tidligere utviklingsprosesser i skole og barnehage, vet vi at det er viktig å være bevisst på å bygge videre på det man får til bra.

54 : S F O N E T T 2 0 2 1

I startfasen anbefaler vi at ledere og ansatte i SFO setter seg inn i hva som er nytt og reflekterer over og planlegger hvordan rammeplanen vil påvirke arbeidet i SFO. Å planlegge arbeidet med implementeringen, både på kort og lang sikt, er viktig for å jobbe godt med rammeplanen. Kommunenivået har et viktig ansvar for å støtte arbeidet med innføringen. Selv om rammeplanen skal være enkel å sette seg inn i, er det viktig å bruke tid på felles refleksjon om innholdet i rammeplanen og om egen praksis. Utdanningsdirektoratet har utviklet støtteressurser til alle deler av rammeplanen, som SFO-ene kan velge å bruke. Støtten er i hovedsak rettet mot ledere og til bruk sammen med personalet. Det er de ansatte og lederne selv, og i dialog med kommunen, som best vurderer hvilke kompetansebe-

hov de har og hvilke ressurser som er nyttige å bruke. På lengre sikt, er det viktig at ledere og ansatte løfter opp temaer fra rammeplanen med jevne mellomrom, for å jobbe med kvalitetsutvikling over tid. Vi ønsker alle lykke til, og vet at det er mange engasjerte og dyktige ansatte og ledere i SFO, som vil jobbe videre for å gi alle barn et godt tilbud. Vi har en del spørsmål vi ønsker besvart og vi regner med at i neste utgave av magasinet har vi flere svar enn spørsmål. Så igjen, senk skuldrene det kommer svar. Enn så lenge er det lurt å jobbe med finpussen på det planverket man allerede har, å jobbe med å sette det i kontekst med innhold nasjonal rammeplan.

På udir.no kan vi lese: Rektor, som vanligvis er virksomhetsleder for SFO, har også en viktig rolle når rammeplanen skal tas i bruk. Rektor kan delegere daglige driftsoppgaver til en annen, inkludert oppgaver knyttet til innføringen av rammeplanen.

Alle SFO-er må følge rammeplanen

Rammeplanen skal gi føringer for innholdet i SFO-tilbudet. I dag er det få føringer utover at SFO skal gi barna omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. En evaluering fra 2018 viser at det er store forskjeller i kvaliteten på tilbudet barna får. Et av målene med rammeplanen er et mer likeverdig tilbud i hele landet. Alle SFO-er må følge rammeplanen, men planen vil åpne for lokale variasjoner og satsinger. Den nye rammeplanen vil være en forskrift til opplæringsloven.

Støttemateriell på udir.no

Kommuner, skoler og SFO-er bestemmer selv hvordan de vil jobbe for å bli kjent med og innføre rammeplanen. Utdanningsdirektoratet har laget støttemateriell som SFO-ene kan velge å bruke hvis de vil. Vi vil publisere mer støttemateriell fortløpende.

Implementering er arbeid over tid

Selv om rammeplanen gjelder fra skolestart 2021, har vi forståelse for at arbeidet med å ta den i bruk vil Side 1 av 2 foregå over tid. Det første året er det blant annet viktig at ledere og ansatte i SFO bruker tid på å sette seg inn i rammeplanen, og reflekterer over og planlegger hvordan den vil påvirke innholdet og arbeidet i SFO.

Tydelig ledelse og involverte ansatte er viktig

Vi vet fra forskning at tydelig ledelse og involverte og engasjerte ansatte er avgjørende for at implementeringen lykkes. SFO-leder har en viktig rolle i å «oversette» planen til praksis, og å tilpasse ut fra forholdene på sin SFO. Felles refleksjon rundt rammeplanen og egen praksis kan også være nyttig. Planer kan være et verktøy for å sette rammeplanen inn i året og hverdagen i SFO

S F O N E T T 2 0 2 1 : 55

SFO-livet sett fra Danmark

Hva er du spesielt

god

på i SFO? AV MARIANNE GAARDSDAL

Forleden ble jeg spurt, hva er du spesielt god til, som pedagog? Mitt korte svar er å bygge relasjoner til barn. Det lange svar kommer her.

Dårlige relasjoner mellom barna

Jeg husker en jente jeg kjente, hun het Nora. For Nora var dagene i SFO ofte ikke lett å komme godt gjennom. Hun hadde ikke mange gode relasjoner. Hun ville leke med de andre barna, men de trakk seg unna på grunn av hennes temperament, sinne og destruktive oppførsel. Jeg var pedagog på Nora’s fritidshjem her i Danmark-

Negativ relasjon også til pedagogen

Jeg ble frustrert, da jeg etter en stund oppdaget at jeg ubevisst begynte å trekke meg bort fra Nora. Mange foreldre var også negative på den ene eller annen måte. Når jeg gikk Nora i møte og jeg kunne se den overfladiske rasende pust, høre henne gråte eller nok en gang gikk mellom en slåsskamp, så hadde jeg forventet at akkurat dette skulle skje. Jeg tok meg selv i å vente på at hun reagerte negativt for det gjorde Nora jo alltid, for sånn er jo Nora.

56 : S F O N E T T 2 0 2 1

Å bryte en negativ sirkel

Jeg hadde innsett at dette var blitt min og Nora’s virkelighet. Jeg bestemte meg for at vår relasjon skulle endres. Det var jeg, som var pedagogen, det var jeg som var den profesjonelle, det var jeg, som hadde ansvaret for å skape en god relasjon. Derfor begynte jeg aktivt og bevisst å være positiv i hvert møte jeg hadde med Nora. Hver gang hun gjorde noe, som ikke var negativt om det så bare var at hun gikk forbi meg så anerkjente jeg henne positivt. En bemerkning om at det var fint at hun var her, klapp på skulderen eller et smil. Til å begynne med virket det kunstig og unaturlig fordi jeg skulle være så bevisst om mine handlinger. Gradvis ble den positive relasjonen den naturlige.

«Gradvis ble den positive relasjonen den naturlige»

Nora havnet fortsatt i konflikter og ble sint. Det var fortsatt mange utfordringer for Nora og mange situasjoner på fritids hun ikke helt visste hvordan hun skulle beherske. Men når hun lå på gulvet og skrek i fortvilelse så opplevde hun noe nytt. Nora møtte en voksen, som lyttet og ville finne en løsning sammen med henne.

Når relasjonen er blitt god

Jeg husker, at jeg passerte Nora i gangen, hun var tydelig misfornøyd. Jeg spurte hva som var galt og hun sendte en masse skjellsord i min retning. Jeg bad henne stoppe og fortelle hva som var galt, når hun var klar, så ville jeg lytte. Hun kastet seg ned skrikende og gråtende. Jeg satte meg ned på gulvet ved hende og satt ved henne en liten stund. Jeg spurte så om hun ikke ville forklare mig hva som hadde skjedd og hvorfor hun lei seg? Hun hadde ikke vært den første til å nå dukkekroken, det var hun lei seg for og hun visste at hun ikke fikk være med i leken med de jentene som nå var der. Jeg anerkjente hennes

SFO-livet sett fra Danmark

fortvilelse og forstod at hun var skuffet over ikke ha kommet først. Jeg spurte hvorfor hun visste hun fikk være med i leken? Det visste hun bare! Vi snakkede frem og tilbake. Jeg spurte om hun ville at jeg kunne hjelpe henne til å få være med i leken. Nora stoppet å gråte og lyttet til meg. Hun visste at det ville hun gjerne, hun stolte på meg, det hadde jeg flere gange bevisst for henne, at hun kunne. Vi gikk til dukkekroken og jeg spurte for Nora om hun kunne være med. Der var en jente i 3 klasse med i leken, som sa: «Det kan du få, du må bare ikke bli sur, hvis du ikke får bestemme hele tiden». Nora aksepterte betingelsen og hun fikk være med i leken og de lekte så godt sammen. Før jeg begynte å jobbe med vår relasjon ville Nora have grått videre for hun ville ikke stolt på meg. Hun ville ikke fått vært med i leken. Hun kunne ha oppsøkt jentene i dukkekroken, ertet de og dermed ødelagt leken i noe som egentlig var et forsøk på å få være med.

Det jeg er spesielt god til

Jeg opplevde et barn med en dårlig relasjon til meg og andre barn. Hun ønsket å få leke med de andre barna. Ved at jeg la inn en målrettet innsats hjalp jeg Nora med hennes relasjoner til de hun møtte på SFO. Vi fant sammen verktøy slik at hun kunne komme videre og gi slipp på sinnet raskere. Aller viktigst beviste jeg overfor henne at hun alltid kunne stole på meg og at jeg alltid ville henne det beste. Jeg tenker ofte tilbake på Nora. Min opplevelse med Nora er et eksempel på hva det er jeg er spesielt god til, som pedagog.

SFO-livet sett fra Danmark Marianne er utdannet pedagog fra VIA UC campus Holstebro i 2011. Hun har jobbet som skolepedagog siden 2014. Jevnlig vil Marianne gi deg som medlem i Nettverket! for SFO tanker og ideer om livet som pedagog og SFO-leder ved Gudenådalens friskole SFO.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 57

re For 5. gang skal vi kå er Årets barneveiled

Har du en kollega erksom, m p p o , n e som er lek nysgjerrig og en ekte lysglimtjeger? Send oss e n mail og fortell oss mer!

Årets barneveileder 2021 Vinneren må være en tøffing. Premien er nemlig en tur til hovedstaden i november, reise og opphold dekket og deltakelse på konferansen KVALITET I SFO 2021. Der, på selve SFO-konferansen 18. - 19. november, blir nemlig vinneren hyllet. Han eller hun behøver ikke å si et pip men må opp på scenen foran 5-600 medlemmer av familien vår og ta imot hyllesten. Fristen for å nominere din kandidat til tittelen Årets barneveileder 2021: 1. september 2021 Send begrunnelsen til: terje@sfonett.no

Tidligere vinnere I 2020 falt valget på en barneveileder som begynte som lærling i SFO i 2013 og ble nominert av sin leder og kollega. Stine Mari Marthinussens begrunnelse: Chris jobbet hos en attføringsbedrift før det ble SFO. Vi fikk spørsmål om han kunne få begynne som lærling hos oss, og det er vi så uendelig glad for at vi svarte ja til. I dag har Chris fagbrev som barne-og ungdomsarbeider. Han har gått ifra å være en stille, innesluttet «ungdom», til i dag å være en trygg, god voksen for våre barn på SFO. Han har uendelig med tålmodighet, og tar seg alltid god tid til å lytte og leke. Han trøster når det trengs, og han setter grenser når det er behov for det. Vi som jobber sammen med årets barneveileder setter stor pris på stabiliteten, de gode rådene og det gode humøret han har.

2017 May Hilde Rendalsvi

2018 Cecilie Lieng

2019 Oddny Espeland

LUNDSTEIN SFO, GJØVIK

SØRE ÅL SFO, LILLEHAMMER

KYRKJEVOLLEN SFO, SANDNES

58 : S F O N E T T 2 0 2 1

Gled deg til

NESTE NUMMER AV

KOMMER I VÅREN 2022

Magasinet sendes våre medlemmer og inneholder tips, ideer, små fagartikler og annet om livet i SFO-basene.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 59