Leca Byggeplank Proff_ korr3

Leca Byggeplank

Innhold

Nye Leca Byggeplank med langt bedre bæreevne

2 Leca Byggeplank

1.

Ny og bedre Leca Byggeplank 3 2.

Tekniske data 4 2.1 Produktbeskrivelse 4 2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 5 2.3 Varmetekniske egenskaper 5 2.4 Fukttekniske egenskaper 5 2.5 Dimensjonsbestandighet 5 2.6 Lydtekniske egenskaper 5 2.7 Branntekniske egenskaper 5 2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 5 2.9 Begrensninger 5 2.10 Dokumentasjon 5 3.

Prosjektering 6 3.1 Planlegging for elementbygging 6 3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 6 3.1.2 Bruksområder 6 3.1.3 Forskriftskravene 6 3.2 Stabilitet og bæreevne 6 3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 6 3.2.2 Prinsipper for prosjektering 6 3.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier 6 3.2.4 Langtids nedbøyning 10 3.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger 10 3.2.6 Utkraginger 12 3.2.7 Skiveberegninger 13 3.2.8 Byggeplank på stålbjelker 14 3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger 19 3.2.10 Byggeplank på trevegger 19 3.2.10.1 Generelt 19 3.2.10.2 Forankring mot vindkrefter 20 3.2.10.3 Byggeplankdekket spenner

i husets lengderetning 20 3.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på

tvers, mellom husets langvegger 21 3.2.10.5 Andre forhold 21 3.2.10.6 Detaljer og utførelse 21 3.2.10.7 Prosjektering av trevegger 23 3.3 Brannteknisk prosjektering 25 3.4 Lydteknisk prosjektering 25 3.5 Varmeisolering 26 3.6 Fuktsikring 28 4.

Løsninger 30 5.

Utførelse 32 5.1 Planlegging av montasje 32 5.2 Atkomst 32 5.3 Utstyr og bemanning 32 5.4 Tilpasning 32 5.5 Utstøping av fuger 32 5.6 Vinterforhold 32 5.7 Overbelastning 32 5.8 Poretetting 32 5.9 Pussavretting på gulv 32 5.10 Armert påstøp 32 5.11 Membran 33 5.12 Papptekking 33 5.13 Undersidebehandling 33 5.14 Reparasjon av småskader 33 5.15 Innfesting i Byggeplank 33 6.

Referanser 33 7.

Produktoversikt 34 8.

Leca Veggelementer 35 8.1 Generelt 35 8.2 Montering/ prosjektering 35 8.3 Fuging mellom elementene 35 8.4 Fuging mellom element og søyle 35 8.5 Leca Veggelement som brannvegg 35 8.6 Fundament/ opplegg 35 Sjekkliste for prosjektering av Leca Byggeplank 36 Sjekkliste for montering av Leca Byggeplank 38

1. Ny og bedre Leca Byggeplank

Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong (Lecabetong) og har de samme materialegenskapene som Leca blokkprodukter. Bruksområder er etasjeskiller, tak, terrasser og balkonger såvel for småhus som for større bygg. Nå er det kommet en ny og bedre versjon av produktet. Byggeplanken er blitt sterkere, og har fått langt bedre bæreevne.

Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets gode egenskaper mht bestandighet, varme- og lydisolasjon og brannmotstand, med god bæreevne og enkel og rask montasje.

I byggeperioden gir et dekke av Leca Byggeplank en fin arbeidsplattform for videre arbeid, men det er viktig å overholde elementets bæreevne ved mellomlagring av større mengder byggematerialer. Ved lyd-, brann- og varmeisolerende konstruksjoner er

alle detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, bærevegger og gjennomføringer svært viktige.

Weber tilbyr planleggingsservice med utarbeidelse av montasjetegninger for alle typer prosjekter. Den lokale forhandler kan utarbeide pristilbud. Vår Kundeservice er ellers behjelpelig med veiledning og anvisninger. Det vises også til løsninger i Leca Teknisk Håndbok /13/ og til www.weber-norge.no.

Leca Byggeplank 3

2. Tekniske data 2.1 Produktbeskrivelse Leca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og lengder inntil 8,1 m.Tykkelsene er 150 mm, 200 mm og 250 mm.

Kjernen i Byggeplanken støpes av porøs Lecabetong i gradering 4-10 mm med et sjikt av finere masse i gradering 2-4 mm på undersiden. Byggeplank 250 T har tett finmasse også på toppen.

Byggeplank 150 og 200 har porøs masse i densitet 800 kg/m3 og finmasse i densitet 1150 kg/m3.

Byggeplank 250 T har porøs masse i densitet 900 kg/m3 og finmasse i densitet 1800 kg/m3.

ulik armeringsutforming. I de fleste situasjoner har produksjonsstedet ingen praktisk betydning. Figur 1 viser samtlige varianter av Leca Byggeplank.

Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank er av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet stål) med minimum karakteristisk flytegrense Reh = 500 MPa i henhold til armeringsstandarden NS 3576.

Hovedarmeringen har 7 mm tråddiameter og tverrarmeringen av 5 mm tråddiameter. Byggeplank 250 T har 11 langsgående tråder og øvrige varianter har 6 tråder.

Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %) er:

Byggeplankens tillatte toleranser i hht NS-EN 1520 /3/ er:

Byggeplank 150

140 kg/m2

Lengde

+/- 8 mm

Byggeplank 200

180 kg/m

Bredde

+/- 8 mm

Byggeplank 250 T

300 kg/m2

Tykkelse

+/- 5 mm

2

Leca Byggeplank produseres ved de to produksjonsstedene Weber Leca Lillestrøm og Weber Leca Vestnes etter samme prinsipielle metode, men med litt

Leca Byggeplank produseres på formbord med en krumning som gir elementene overhøyde som øker med elementlengden. Ved belastning av egenvekt og halv nyttelast vil Leca Byggeplank være tilnærmet plan for lengder opp til 7 m.

Type Byggeplank Elementtype

Lillestrøm h1

h2

Vestnes h1

h2

150

115

35

85

65

200

115

85

85

115

250 T

115

135

85

165

Målene refererer til Figur 1

Figur 1 Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes (venstre) og fra Lillestrøm (høyre). 250 T har 11 langsgående armeringstråder.

Pålitelighet og dimensjonerende laster Definisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon: Pålitelighetsklasse

Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd. Jo høyere pålitelighetsklasse, desto større sikkerhet legges inn i beregningene.

Karakteristiske fasthetsverdier

Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende kapasiteter

Nominelle laster

Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende lastvirkning

Bruddgrensetilstand

Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på lastvirkning og kapasiteter

Bruksgrensetilstand

Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning). Det regnes med vesentlig reduserte sikkerhetsfaktorer både på lastsiden og på materialsiden

Veiledende verdier

I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den aktuelle byggesaken

Statisk elementlengde

Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg.

4 Leca Byggeplank

2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 150 og 200

250

fck

3,00 MPa

MPa

Karakteristisk bøyestrekkfasthet

ft, fIk

0,50 MPa

MPa

Karakteristisk skjærfasthet

fvck

0,19 MPa

MPa

Karakteristisk trykkfasthet

Stivhetstall E·I for langtidslast kan regnes lik 2000 kNm2 for Byggeplank 250 T. Tallet gjelder for ett element (bredde 0,6 m).

Bæreevne og nedbøyning av Byggeplankdekke under langtidsbelastning behandles under kap 3. Prosjektering.

2.3 Varmetekniske egenskaper Den lette Lecamassen i kjernen har relativt god varmeisolerende evne, med midlere varmekonduktivitet λ = 0,23 W/mK for densitet 800 kg/m3 og 0,27 W/mK for densitet 900 kg/m3.

Varmemotstand R (m2K/W) for hele elementtykkelsen er: Byggeplank 150

0,55

Byggeplank 200

0,77

Byggeplank 250 T

0,75

Varmekapasiteten kan regnes å være 1000 J/kgK. Leca Byggeplank 250 T har målt luftlekkasje 0,0 m3/m2 time ved 50 Pa trykkforskjell. Øvrige varianter Byggeplank må regnes å være luftåpne såfremt de ikke er poretettet.

2.4 Fukttekniske egenskaper Normalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4 vekt % avhengig av omgivelsene og overflatebehandling.

Vann dreneres gjennom Lecabetongens åpne porer.

2.5 Dimensjonsbestandighet Temperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes å være 0,008 mm/mK. Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at den overveiende del av svinnet er unnagjort etter at elementet tas ut av herdekammeret på fabrikken.

I henhold til NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet i tørre omgivelser være inntil 1,1 mm/m.

2.6 Lydtekniske egenskaper Den åpne strukturen på undersiden av Leca Byggeplank gir meget god lydabsorpsjon. α = 0,4 er relativt konstant over hele frekvensområdet. Leca Byggeplank må poretettes for luft- og trinnlyd-isolering. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lydkonstruksjonen skal fungere som ønsket.

2.7 Branntekniske egenskaper Leca Byggeplank har brannmotstandsklasse REI 90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser. Når Byggeplank benyttes i brannskillende konstruksjoner skal minst én side poretettes. Ved brannpåkjenning kun fra oversiden, vil man normalt kunne regne med en høyere brannklasse (REI 120).

2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse Den åpne porestrukturen gir frostbestandighet, materialet forringes ikke av sopp eller skadedyr og det er råtebestandig. Armeringens korrosjonsbeskyttelse dekker følgende eksponeringsklasser i henhold til NS-3473/16/: XC1

Tørre omgivelser

XC3

Moderat fuktighet

XC4

Balkonger og terrasser

2.9 Begrensninger Leca Byggeplank har en åpen struktur, og brukt mot det fri må den derfor ha en regn- og lufttettende behandling. Garasjer med Leca Byggeplank som tak må aldri tas i bruk før vanntettingen er i orden.

Vanndrypp fra elementene er alkalisk og vil skade billakk o.l. Den åpne strukturen i Byggeplank 150 og 200 gjør at det også kreves en poretettende overflatebehandling dersom konstruksjonen skal virke lydisolerende eller brannseksjonerende. Leca Byggeplank inneholder sement og har derfor begrensninger ved bruk i surt miljø. I permanent fuktig rom og rom med aggressivt miljø må korrosjonsfaren vurderes spesielt.

2.10 Dokumentasjon Leca Byggeplank er CE-merket i henhold til NS-EN 1520 med sertifikatnr 1111-CPD-0087. Uavhengig kontroll foretas av Kontrollrådet.

Brannteknisk sertifisering er foretatt av Norwegian Certification System med lisens nr 454 (Lillestrøm) og 455 (Vestnes).

For FDV-dokumentasjon ved avslutning av byggesak vises til skjema utlagt på www.weber-norge.no.

SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning Nr 2550 - Weber Komfortgulv for gulvvarme og trinnlyd.

Weber er miljøsertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004 og kvalitetsystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2000

Leca Byggeplank 5

3. Prosjektering 3.1 Planlegging for elementbygging 3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger

Ved bruk av Leca Byggeplank har man muligheten til å redusere byggekostnadene og byggetiden.

Enkelte forutsetninger i prosjekteringen bør følges: • Standardelementer brukes i størst mulig grad.

Uregelmessige bygningsformer medfører at tilpasning krever ekstra tid og øker kostnadene.

• Velg like elementer i størst mulig utstrekning, med få varianter.

• Opplegg- og understøttelsesdetaljer beskrevet i denne anvisningen forenkler arbeidene på byggeplassen.

• Utsparinger som er klarlagt på forhånd, bør utføres på våre fabrikker.

• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas ved at opplegg, søyler og fundamenter dimensjoneres for dette.

• Anvisninger i denne brosjyren benyttes ved overslagsberegninger. Endelig resultat skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i byggesaken.

3.1.2 Bruksområder

Det primære bruksområdet for Leca Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse med: • Dekke over kjeller eller krypkjeller • Boligdekke mellom leiligheter • Garasjegulv • Våtrom • Etasjeskiller på trevegger • Terrasser, yttertak Denne anvisningen gir også anbefalinger og detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier som f.eks: • Forretnings- og kontorbygg • Institusjonsbygg • Mindre industribygg 3.1.3 Forskriftskravene

De viktigste kravområdene i Teknisk Forskrift med relevans til Leca Byggeplank er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt og varmeisolering. Disse blir nærmere behandlet i det følgende. Det vises også til «Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33) 6 Leca Byggeplank

som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon i byggesaken.

3.2 Stabilitet og bæreevne 3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster

Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med derav følgende krav til kontrollomfang fremgår av NS 3490 /6/.

Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus, rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse 2 for de fleste andre bygningskategorier hvor det er aktuelt å benytte Byggeplank.

Kapasiteter kontrolleres i bruddgrense­tilstanden mot ugunstigste kombinasjon av samtidig virkende laster, hvor nominelle laster multipliseres med partialfaktorer (lastfaktorer). I regneeksemplene i denne brosjyren benyttes Partialfaktor for egenlast

γG = 1,2

Partialfaktor for variable laster

γQ = 1,5

I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll) og når egenlasten virker stabiliserende benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0.

Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien.

Eksempler på typiske nyttelaster fra NS 3491-1 /7/: Bolig, rom for overnatting etc

2,0 kN/m2

Kontorer, klasserom etc

3,0 kN/m2

Forretningslokaler

5,0 kN/m2

Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/: Stavanger

1,5 kN/m2

Bergen

2,0 kN/m2

Oslo, Drammen, Molde og Trondheim

3,5 kNm2

Lillehammer, Narvik

4,5 kN/m2

Harstad

5,0 kN/m2

Tromsø

6,0 kN/m2

Røyrvik

8,0 kN/m2

Nominelle snølaster på mark gjelder for kommunesenteret. For høyereliggende områder i kommunen skal det legges til 0,5 kN/m2 eller 1,0 kN/m2 pr.

100m høydeforskjell. For snølast på tak kan man vanligvis regne med en reduksjonsfaktor på ≤ 0,8. pr 100 m høydeforskjell. Vindlaster regnes etter NS 3491-4 /9/. Eksempler på vindlaster, i spredt bebyggelse 10m over bakkenivå: VREF (m/s)

qkast (kN/m2)

Oslo

22

0,7

Bergen, Trondheim

26

1,0

Kristiansund, Bodø og Vardø

30

1,3

For det aktuelle byggverket beregnes nominelle vindlaster, både trykk og sug, ved at verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer avhengig av bygningsform og lokal plassering.

3.2.2 Prinsipper for prosjektering

På neste side er moment- og skjærkraftkapasiteten for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetilstanden etter beregningsmodeller basert på betongstandarden NS 3473.

3.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier

Bæreevnen i grafene i Figur 2 til 4 er angitt som maksimal, nominell nyttelast for ulike statiske lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn kurver

for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden fra himling og gulvkonstruksjon i lastområdene 0 – 2,0 kN/m2.

Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden er innarbeidet og det skal brukes statiske elementlengde når man finner den aktuelle nyttelasten. Statisk elementlengde er lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg. Det er regnet med fritt opplagte elementer.

Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende armert påstøp er vist som stiplet linje i diagrammet. Den nominelle nyttelast som fremkommer fra diagrammet skal sammenholdes med aktuell lastkategori i Tabell 6.2 i NS3491-1 /7/.

Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca Byggeplank beregnes som en stiv skive. Ved slike konstruksjoner må armeringsbehovet bestemmes ut fra de statiske forhold. Den armerte påstøpen vil spesielt for korte spenn gi en økt bæreevne. Dette forutsetter fullgod heft mellom påstøpen og Leca Bygge-plank. Brytes heften mellom påstøpen og Byggeplanken (f.eks. ved membran eller isolasjon), virker påstøpen som en tilleggslast.

Forutsetninger for beregning av lastvirking og kapasitet: LASTVIRKNING ≤ KAPASITET

PARTIALFAKTORER

Lastvirkning

Sf = GK • γG + Qk • γQ

γC (Betong)

= 1,4

Kapasitet

Rd = Rk / γR

γS (Stål)

= 1,25

Sf ≤ Rd

γGk

= 1,2

γQ1

= 1,5

(γGj = 1,35 og ξ = 0,88)

Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm.

KAPASITETER Bruddform Strekkbrudd Msd kNm/m

Trykkbrudd Mcd kNm/m

Skjærbrudd Vd kN/m

0,8 • As • fsd • d

0,3 • fcx • b • d2

fv • b • d

150

14,8

10,4

18

200

20,9

20,8

25,5

250 T

49,6

87,1

48,1

Elementtype

EKSEMPEL Byggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 m Egenlast med lett gulv og himling 3 kN/m2 Nyttelast bolig 2 kN/m2 Dimensjonerende last = 3 · 1,2 + 2 · 1,5 = 6,6 kN/m2 Dimensjonerende moment = 6,6 · 5,72 / 8 = 26,8 kNm/m < 27,1 kNm/m = ok Dimensjonerende skjærkraft = 6,6 · 5,7 / 2 = 18,8 kN/m < 30,8 kN/m = ok

Leca Byggeplank 7

Leca Byggeplank 150 mm

Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m3.

Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3.

16,00

14,00

Leca Byggeplank 200 mm

60 mm påstøp 0,0 kN/m

12,00

2

60 mm påstøp 1,0 kN/m 2

10,00

8,00

6,00

0,0 kN/m 2 0,5 kN/m 2 1,0 kN/m 2

4,00

1,5 kN/m 2

2,00

0,00 2080

Egenlast påført elementet

2,0 kN/m 2

2580

3080

3580

4080

4580

5080

5580

6080

6580

Statisk elementlengde (mm)

Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m3.

Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3.

8 Leca Byggeplank

Figur 4 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 T. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3. For elementlengder fra 6580 mm til 8080 mm er elementene dimensjonert ved prøving i hht. NS-EN 1520.

Figur 5 Leca Lydekke. En kombinasjon av Leca Byggeplank og Weber.floor som gir unike lydegenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle produksjon og montering Leca Byggeplank

9

3.2.4 Langtids nedbøyning

Elementene vil ha ulik overhøyde for korte og lange spenn og grafene viser kun den tilleggsnedbøyningen man kan få ved påføring av den lastvirkning som elementene blir eksponert for. For eksempel vil et element på 6 m lengde med en påført last på 2 kN/ m2 få en nedbøyning fra denne lasten på ca 10 mm.

Dersom elementet har en overhøyde på 3 mm før lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli ca 7 mm. For ytterligere dokumentasjon vises til /15/.

3.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger

Store punktlaster og stripelaster på tvers av Leca Byggeplank, som samtidig ikke gis direkte understøttelse, kan beregnings­messig fordeles. Grafene med bæreevne er referert som jevnt fordelt belastning. Avhengig av lastangrepspunkt kan punktlastene fordeles slik at maksimal moment- og skjærstyrke ikke overskrides.

Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og bærevegger skal overføres direkte til underliggende bæresystem.

Der dette ikke overholdes, må belastningene fordeles f.eks. ved en påstøp eller en stålplate, og kapasiteten for de belastede elementene kontrolleres.

Regler for lastfordeling tilsier at inntil 50 % av en konsentrert last kan fordeles til naboelementene,

Figur 6 Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved gjennomføring for skorstein

10 Leca Byggeplank

men det forutsetter at det minst er to elementer på hver side av det belastede elementet og at disse naboelementene er uten utsparinger eller har andre ekstra laster.

Utsparinger kan utføres på fabrikk. Mindre hulltaking og slissing som ikke skader den konstruktive armeringen, kan tas på byggeplassen uten videre kontroll. Må derimot noe av armeringen kappes, skal bæreevnen kontrolleres. Som en hovedregel kan det sies at dersom mer enn halvparten av elementets tverrsnitt kappes bort, må utvekslingsjern legges inn. Ved utsparing på byggeplass anbefales at fugene støpes ut først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter at fugene er utstøpt vil deler av belastningen på en Leca Byggeplank overføres til naboplankene ved skjærkrefter i fugene. 60 mm påstøp øker denne fordelingen ytterligere. Overførbar dimensjonerende skjærspenning i fugen kan settes til 0,14 N/mm2.

Ved piper, trapper o.l. utveksles Byggeplank med et tilpasset vinkeleller flattstål, slik at lasten spesielt i montasjefasen overføres til naboelementene. Standard utvekslingsjern fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For åpning på 1,8 m kan utvekslingsjern spesiallages. Lastøkningen på nabobyggeplankene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved store åpninger som trapperom gjøres utvekslinger f.eks. med ståldrager, som overfører lasten direkte til bygget bærende konstruksjon.

Spenningskonsentrasjoner ved opplegg bør kontrolleres. Anbefalte minimum oppleggslengder er 50 mm på stål, 75 mm på treverk og betong og 90 mm på Leca murverk.

For vurdering av kapasitet for gjennomlokning (lokal knusing under punktlast) vises til NS 3473 pkt 12.9 /16/.

Leca Byggeplank

11

3.2.6 Utkraginger

Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg i følge tabell 1. Det forutsettes at alle fuger utstøpes og armeres med 10 mm kamstål. Konservative verdier oppgitt for elementer fra Vestnes skyldes at disse har smalere fugebredde og følgelig mindre armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som dimensjonerende last er det benyttet jevnt fordelt last på balkong 4,0 kN/m2 i følge NS 3491-1 /7/.

Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås med en strekkarmert påstøp, eller ved at Byggeplankene trekkes noe fra hverandre og gir plass for en plasstøpt armert betongbjelke.

Ved utkraging armeres fugene mellom de enkelte elementer med kamstål før utstøping med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20, JMS mørtel eller tilsvarende. Armeringen skal ha 25 mm overdekning og være gjennomgående i hele bygge-

Produksjonssted Byggeplank type

Lillestrøm

Vestnes

150

1,50

0,90

200

1,75

1,10

250

1,85

Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank

plankens lengde. Byggeplanken stemples opp midlertidig inntil mørtelen er fullstendig herdet.

Direkte på Byggeplanken legges 20–30 mm pussavretting med fall 1:100. Underside og endekant må lufttettes f. eks. med puss eller mørtelslemming.

Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med tremmegulv. Utkragingslengde beregnes i hvert enkelt tilfelle, se tabell 1 for maksimale lengder. For større utkraginger anbefaler vi bruk av søyler.

Figur 9 Snitt av utkraget Byggeplank med 10 mm kamstål innstøpt i fuge

Figur 10 Eksempler på hvordan man kan oppnå ytterligere kapasitetsøkning ved utkraging

Figur 11 Prinsippskisse av balkong. Dersom det er oppvarmet rom innenfor må kuldebroproblematikken løses, som f.eks. i figur 12.

12 Leca Byggeplank

3.2.7 Skiveberegninger

Leca Byggeplank kan brukes både som et dekke hvor kraftretningen står normalt på overflaten og som skiver hvor kraften ligger i elementets plan.

Ved bruk av en armert påstøp kan det på en enkel

måte etableres den skivestivhet som er nødvendig for å beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller være nødvendig å begrense vertikallasten slik at strekkbånd og randdragere heller bør foretrekkes fremfor en armert påstøp.

Figur 12 Løsning med altan opplagret på søyler i ytterkant og med kuldebrobryter innenfor opplegg i yttervegg.

Figur 13 Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon

Leca Byggeplank

13

a)

b)

c)

d) Figur 14 Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn

3.2.8 Byggeplank på stålbjelker

Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med midtopplegg på IPE- eller HE-bjelke.

Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med opplegg inne i HE-bjelke.

Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med endeopplegg på L-bjelke.

Elementenes spennvidde er lik statisk lengde benyttet i beregningene, og er 100 – 200 mm kortere enn elementenes faktiske lengde (bestillingslengde).

Opplegg på stålbjelker er aktuelt når totalt spenn for etasjeskilleren er større enn det som en enkelt Byggeplank klarer, eller hvor det er åpninger i bærevegg som bærer byggeplankdekket. Ved ensidig opplegg skal det kontrolleres for vipping.

Detalj d) viser Byggeplank i to spenn med opplegg for hatteprofil.

Forenklet dimensjonering baseres på følgende forutsetninger: Nyttelast på Byggeplankdekket: 2,0 kN/m2 Egenlaster fra Byggeplanken: Leca Byggeplank 150 1,4 kN/m2 Leca Byggeplank 200 1,8 kN/m2 Leca Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2 Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kN/m2 Det er forutsatt Weber lydgulv med egenlast 0,7 kN/m2 og lett «elektrikerhimling» på undersiden.

Dimensjonerende bruddlast finnes ved å multiplisere tallene i tabellen med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast.

14 Leca Byggeplank

Leca Byggeplank Proff 15

Basert på dimensjonerende bjelkelast finnes maksimal bjelkelengde i de følgende diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle tilleggs­laster fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjonerende. Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300.

340

Figur 15 Maksimal spennvidde for stålbjelker av HEA-profiler påført dimensjonerende last (kN/m)

320

HEA 300

300

Stålbjelker HEA 300 HEA 280 HEA 240 HEA 200

280

Dimensjonerende last (kN/m)

260

HEA 280

240 220

HEA 240

200 180

HEA 200

160 140 120 100 80 60 40 20 0 2

3

4

5

6

7

8

9

Bjelkelengde (m)

70

Figur 16 Maksimal spennvidde for stålbjelker av IPE-profiler påført dimensjonerende last (kN/m)

Stålbjelker IPE 160 IPE 120

60

Dimensjonerende last (kN/m)

50

IPE 160 40

30

IPE 120 20

10

0 1

2

3

4

Bjelkelengde (m)

16 Leca Byggeplank

5

6

7

70

Figur 17 Maksimal spennvidde for stålbjelker av L-profiler påført dimensjonerende last (kN/m))

Stålbjelker L 200x100x12 L 150x100x12

60

Dimensjonerende last (kN/m)

L 200x100x12 50

40

L 150x100x12 30

20

10

0 1

2

3

4

5

6

7

Bjelkelengde (m)

Figur 18 Maksimal spennvidde for stålbjelker av Hatteprofil (25x300x150x8) påført dimensjonerende last (kN/m)

Leca Byggeplank

17

Minimalt vedlikehold

18 Leca Byggeplank

3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger Generelt Figur 19 Modell benyttet i regneeksempel, hvor L = Lengde av Byggeplank

Et komplett Leca murhus har Leca Isoblokk som hovedbæresystem og etasjeskillere av Leca Byggeplank. Ny Isoblokk 350 mm (lansert i 2009) har vesentlig bedre isolasjonsevne og bæreevne enn de ”gamle” variantene og er velegnet til oppføring av boligblokker inntil 4 etasjer. I dette kapitlet gis eksempler på muligheter og begrensninger i større byggverk med Leca Isoblokk og Leca Byggeplank.

For mer detaljert prosjektering av Leca murverk vises til Leca Teknisk Håndbok /13/.

Bæreevne for vegger av Leca murverk Tabellen nedenfor viser bæreevnen for aktuelle Leca vegger, til bruk ved overslagsberegninger.

Bæreevnen er oppgitt som dimensjonerende kapasitet ved vertikallast, sentrisk belastning og knekklengde (etasjehøyde) 2,5 m. For Isoblokkvegger er kapasiteten oppgitt for last på én vange.

Veggtype

Bæreevne kN/m

Dimensjonerende vertikallast kN/m Lastpunkt

L = 8,1 m

L=7m

L=6m

L=5m

1

Topp yttervegg 1. etasje, ytre vange Isoblokk

70

62

55

48

2

Topp yttervegg 1. etasje, indre vange Isoblokk

68

60

53

47

3

Topp midtbærevegg 1. etasje

136

121

107

93

Leca Isoblokk 250 mm

94

4

Topp midtbærevegg 2. etasje

104

92

81

70

Leca Isoblokk 300 mm

94

5

Topp midtbærevegg 3. etasje

71

63

55

47

Leca Isoblokk 350 mm

127

Leca Blokk 150 mm

120

Leca Blokk 200 mm, fulle fuger

165

Leca Lydblokk 250 mm

445

Tabell 2.

Dimensjonerende kapasitet for vertikallast på Leca murverk, vegghøyde 2,5 m

Eksempel på dimensjonering av murhus med Isoblokk og Byggeplank Murhuset benyttet i regneeksempelet er i 4 etasjer, og kan for eksempel være en boligblokk med separate leiligheter i hver etasje.

Modellen kan være en kopi av de klassiske bygårdene i Oslo oppført før og etter forrige århundreskiftet.

Med Isoblokk i yttervegger og Byggeplank i etasjeskillere oppfylles dagens krav til brannsikkerhet, lyd- og varmeisolering.

Leca Byggeplank i 3 etasjer belaster Isoblokkveggenes indre vange. Last fra takstolene med tilhørende snølast føres ned på ytre vange. Det regnes med følgende laster: Nyttelast for boliger 2 kN/m2 Nominell snølast 4,5 kN/m2 Egenlast fra takkonstruksjon 1,5 kN/m2 Egenlast fra Byggeplankdekket 4 kN/m2 Dette tilsvarer Byggeplank 250 T med lydgulv og himling.

Tabell 3.

Dimensjonerende last på Leca murvegger i regneeksempelet, med varierende lengde på Byggeplanken (maksimalt 8,1 m)

Dersom Isoblokkveggen i eksempelet ikke har åpninger, vil alle varianter av Isoblokk ha tilstrekkelig bæreevne selv ved lengste Byggeplankspenn.

Isoblokk 350 mm kan i dette tilfellet ha inntil 45 % åpninger (vinduer og dører) forutsatt at disse er jevnt fordelt. Midtbærevegg i dette eksempelet kan utføres i Leca Blokk 200 mm forutsatt maksimalt ca 20 % åpninger.

Tabellen kan også brukes for overslagsberegninger av tilsvarende bygning uten midtbærevegg, hvor Byggeplanken spenner fra yttervegg til yttervegg.

I en virkelig prosjekteringssituasjon må det også kontrolleres mot vindlast, hvor murhusets egentyngde kan utnyttes for enkle forankringsløsninger.

3.2.10 Byggeplank på trevegger 3.2.10.1 Generelt

Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i boligbygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet har utgang direkte til terreng. Rømnings­mulighet fra vindu eller balkong som er mindre enn 5 meter over bakken aksepteres vanligvis som rømningsvei. I andre bygnings­­kategorier og i større bygg er det Leca Byggeplank

19

Figur 20 Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong

• Forankring mot vindkrefter, både horisontalkrefter og vindsug.

• Detaljer omkring opplegg av Byggeplank på trevegger som ivaretar krav til lyd- og branntetting • Dimensjonering av bærende trevegger hvor egenlasten fra etasjeskillere er større enn det man er vant med fra «rene» trehus vanligvis ikke tillatt med hovedbæresystem av tre­ konstruksjoner i mer enn 2 etasjer.

Leca Byggeplank som etasjeskillere gir enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller krav til lydog brannskille når det er separate boenheter i de ulike etasjene. Byggemetoden kan fortsatt være ny og uprøvet for mange prosjekterende og utførende, og det kreves derfor særskilt omtanke både under planlegging og utførelse. Forhold som spesielt må ivaretas er:

F or u tsetnin g er : Vindlaster etter NS 3491-4 Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s) Terrengkategori II (spredt bebyggelse) Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490 Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkning Takvinkel 30 grader Egenlast Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2 (før himling og gulv) Egenlast tak og loft Egenlast skillevegg Husbredde (B) Avstand mellom leilighetsskiller (L) Byggehøyde pr etasje (H)

1,0 kN/m2 0,3 kN/m2 6 – 12 m 6 – 12 m 2,8 m

Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende skjærkapasiteter benyttes: Platekledning forbi Byggeplankdekket: 9 mm gipsplater 13 mm gipsplater 12 mm sponplater

3 kN/m 5 kN/m 7 kN/m

Mekanisk forankring av svill til Byggeplank: EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm Gjennomgående 15 mm bolt Bulldog 62 mm, 2-sidig tanning

5,0 kN 7,9 kN 5,6 kN

Friksjonskoeffisienter ved egenlast: Tresvill på Byggeplank Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m

0,7 1,6

20 Leca Byggeplank

3.2.10.2 Forankring mot vindkrefter

Den største utfordringen ved denne byggemetoden er overføring ned til fundament av vindkrefter som virker på den lette toppetasjen. I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen, hvor både oppadrettet vindsug og horisontale krefter føres forbi Byggeplankdekket og ned til fundament. Utfordringen ligger i skilleveggene mellom de ulike boenhetene, dersom det skal benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner. Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid enkle løsninger også her.

Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over bakken regnes vanligvis som preakseptert uten nærmere dokumentasjon av husets stabilitet ved horisontal vindlast når alle yttervegger har minst ett lag platekledning. Kfr /10/.

I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper og et konkret eksempel i form av et boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller, slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter i sokkeletasjen. Bygningen forutsettes å ligge i skrått terreng for å ivareta krav til rømning direkte til terreng fra øverste etasje.

Kjelleretasjen har bærevegger i murverk eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger er i trekonstruksjoner med Byggeplank som etasjeskillere. Regneeksemplene er veiledende. Dimensjonering skal foretas av ansvarlig prosjekterende for den konkrete byggesaken.

Skjæroverføring mellom tresvill og øverste Byggeplankdekke vil ofte være en kritisk parameter, og regneeksemplene tar derfor utgangspunkt i dette.

3.2.10.3 Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning

Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned i gavlog leilighetsskillevegger. Dette gir den gunstigste lastsituasjonen med hensyn til byggets stabilitet.

Horisontalkrefter fra vind ivaretas ved at svill på øvre Bygge­plankdekke spikres fast med spikerpistol

og 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende.

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i veggen under er ikke påkrevet i noen av tilfellene.

Friksjon som følge av Bygge­plankens egenlast er tilstrekkelig for overføring av horisotale vindkrefter, også ved nedre Byggeplankdekket og helt ned til grunnen. Det forutsettes at platekledning i gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi Byggeplankdekket.

3.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på tvers,

lom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m.

I tilfelle Molde trengs ytterligere forankring for husbredder mindre enn 7,5 m.

Forankring av tresvill til nedre Byggeplank­dekke i området over lelighetsskilleveggene skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen holder dette når husbredden er minst 8 m og i Molde når husbredden er minst 10 m.

Forankring av nedre Byggeplankdekke til toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 0,7 m i Molde.

mellom husets langvegger.

Byggeplank som spenner på tvers av byggets lengderetning er vesentlig mer ugunstig mht vindavstivning, og bør alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende.

Forankring av toppetasjen til øvre Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen, og blir som beskrevet ovenfor.

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i leilighetsskilleveggen under er påkrevet som følge av beskjeden fastholding av egenlast i dette lasttilfellet. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mel-

Figur 21 Byggeplank spenner i husets lengde­retning med opplegg på skillevegg

3.2.10.5 Andre forhold

Forankring av tak mot vindsug skjer etter vanlige retningslinjer for trehus, kfr /11/. Platekledning som går ubrutt forbi Bygge­plank­dekket er tilstrekkelig for mothold mot løft og velting som følge av vind i de tilfeller som er omfattet av dette regneeksempelet. Med tung taktekking (takstein) som vist i dette eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig med ytterligere vertikal vindforankring i leilighetsskilleveggene.

Skråavstivning med båndstål eller flattstål i skillevegger er en alternativ måte for opptak av både

Figur 22 Byggeplankdekket spenner på tvers av husets lengderetning med opplegg på langsgående yttervegger. Mekanisk forankring av bunnsvill og toppsvill er nødvendig for overføring av vindlaster.

Leca Byggeplank

21

vertikalt vindsug på tak og horisontale vindkrefter.

Dette må dimensjoneres av ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle. Hullbånd 2,0 x 25 mm kan regnes å ha en strekk-kapasitet på 12 kN. Som en tommelfingerregel kan dobbelt krysslagt skråavstivning i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast på steder med moderat vindlast (Oslo) i regneeksemplet som er vist her. Det forutsettes at skråbåndene går over to etasjer.

Når Byggeplankens spennretning går i husets lengderetning, tar man samtidig vare på strekk-krefter i langvegg på vindens le-side som følge av Byggeplankdekkets skivevirkning. Med Byggeplank på tvers av husets lengderetning må strekk i bakkant tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende strekk-kraft som skal tas opp er ca 5 kN som tas av en hvilken som helst vanlig benyttet tresvill såfremt denne er utført med lastoverførende skjøter.

Figur 23 Alternativ løsning hvor skilevegg går som sammenhengende skive forbi Byggeplankdekket. Forankring mot horisontale vindkrefter er kun nødvendig mot fundament.

I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt i et rasjonelt byggesystem hvor Byggeplanken spenner fra skillevegg til skillevegg, dvs med relativt små leiligheter. Dersom avstanden mellom skillevegger er større, slik at Byggeplanken må legges i to spenn, anbefales det å benytte en avstivende veggskive ved opplegg. Veggskiven bør fortrinnsvis legges inn som en del av våtrom eller som del av trapperom.

Av­stivende veggskiver i tillegg til det beskrevne avstivningsystem i herværende regne­eksempel må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

3.2.10.6 Detaljer og utførelse

Leca Byggeplank må ikke monteres før stenderne i alle bærevegger er avstivet med platekledning på minst én side. Dette gjelder både utvendige og innvendige bærevegger. Skråavstivere er påkrevet i vegger som ikke har platekledning.

Figur 24 Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 148 mm bindingsverk med 48 mm påføring.

Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller diffusjonstett himling må ikke monteres før Byggeplanken er tilstrekkelig uttørket. Under gode uttørkingsbetingelser og temperatur minst 10º C vil 2 uker vanligvis være tilstrekkelig.

For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller av betong.

Opplegget på ytterveggen må utføres slik at etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes, samtidig skal kuldebroen for enden av Byggeplanken være minst mulig. Bygge­plankens endekanter poretettes (slemmes). Diffusjonsperren (0,2 mm plastfolie) av­sluttes mot svill på under- og overside 22 Leca Byggeplank

Figur 24 B Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 198 mm bindingsverk.

av Byggeplank. Pga faren for oppsamling av vann (byggefukt) fra byggeperiode anbefales at plastfolien ikke føres forbi Byggeplank­dekket.

Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene anbefaler vi et teoretisk opplegg på 75 mm.

Fugene må støpes ut og Byggeplanken slemmes til full poretetting ved opplegget før veggen over monteres. Bunnsvilla til veggen over skal ligge an både mot Byggeplanken og veggen under. Det vil derfor være nødvendig å kubbe imellom med 48 mm x 98 mm stendere utenfor Byggeplanken eller tilpasse veggen som stikker opp forbi slik at bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank og vegg. Bunnsvilla og veggen over Byggeplanken må forankres til underliggende konstruksjon av hensyn til vindlast.

Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for prosjekteringen: §7-3

Plassering og bæreevne

§7-33

Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster

For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med pålitelighetsklasse 1 og nyttelast kategori A – generelle arealer 2,0 kN/m2 og punktlast 2,0 kN

Prosjekteringsforutsetninger: Trelastkvalitet minimum (NS-EN338):

T2/C24

Kontrollklasse for prosjektering og utførelse:

Begrenset

Materialfaktorer: materialdel utførelsesdel

γ1 = 1,1 γ2 = 1,0

Klimaklasse 1

Til innvendige bærevegger i samme bo­enhet er det mest aktuelt å benytte stenderdimensjon 48 x 98 mm, 48 x148 mm (og eventuelt 48 x 198 mm). Andre dimensjoner kan også benyttes. Toppen anbefales avsluttet som vist under opplegg på trevegger. Det er viktig å legge merke til stålopplegget (flatstål minst 10 x 100 mm). På denne måten gjøres opplegget så bredt som mulig. På både over- og undersiden av Byggeplanken legges en tetningslist av gummi mot opplegget. Vi anbefaler å benytte Webers kompakte S-list med dimensjonene 10 x 20 mm.

3.2.10.7 Prosjektering av trevegger

Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering av trevegger som hovedbæresystem med Byggeplankdekke som etasjeskiller. Statisk modell benyttet i regneeksemplene er vist i figur 25. Byggeplanken spenner mellom langvegger (yttervegger) eller fra langvegg til midtbærevegg.

Fasthetsfaktorer for lastvarighet

Kmod = 1,0

Lastfordelingsfaktor

KLS = 1,0

Toleranseklasse 2 Forutsatt stenderlengde

2400 mm

Forutsatt senteravstand stendere

600 mm (eller mindre)

Antatt lasteksentrisitet på yttervegger

Kontrollregnet for 20 mm

Antatt lasteksentrisitet på innervegger

Sentrisk

Understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert enkelt tilfelle dimensjoneres i henhold til NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner.

Egenlaster

Tak 1,0 kN/m2 (takstein) Himling 0,5 kN/m2 (loftsbjelkelag, isolasjon, gipsplater) Yttervegg 0,6 kN/m2 (trevegg med ytterpanel av tre) Innervegg 0,4 kN/m2 (vanlig utførelse, platekledd) Byggeplank Tillegg 1,0 kN/m2 for gulv (Weber

Det refereres til følgende norske standarder: NS 3470-1

Prosjektering av trekonstruksjoner

NS 3490

Prosjektering av konstruksjoner.

Krav til pålitelighet

NS 3491-1

Egenlaster og nyttelaster

NS 3491-3

Snølaster

lydgulv) og himling Nyttelaster

Loft 1,0 kN/m2 (atkomst gjennom luke, lagerplass) Gulv 2,0 kN/m2

Vindlast

0,64 kN/m2 i hht NS 3491-4 kurve C

Snølast

4,5 kN/m2

Leca Byggeplank

23

2

4

1

3

L

L

Figur 25 Statisk modell som er benyttet for dimensjonering av trevegger

sjonerende last på midtbæreveggen i underetasjen i følge tabell 4 være 154 kN/m. Etter tabell 5 trenger vi her en trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 300 mm. I dette tilfellet kan det være fornuftig å vurdere en murt bærevegg av 200 mm Leca Blokk i stedet.

Til yttervegg i samme etasje holder det med 48 x 148 mm stendere c/c 600 mm

Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for aktuelle veggkonstruksjoner fremgår av tabell 3. Det forutsettes at stenderne er fastholdt mot knekning om svakeste akse, f.eks. av platekledning på minst en side av veggen. Det er regnet med lastvarighetsklasse A (langtidslast). Tabell 2 viser dimensjonerende lastvirkning på trevegger som vist i figur 26.

Dimensjonerende vindlast ihht NS 3491-4 gjelder for bygg på flat mark i beskyttende lavereliggende innenlandsstrøk (vindhastighet vref = 22 m/s) med terreng-ruhetsfaktor II, III eller IV (pkt. 5.3) og pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til varmeisolering, vil yttervegger alltid være tykkere enn 98 mm. Ved bruk av den langt vanligere dimensjon 148 mm stendere i yttervegg vil det som oftest være meget god margin mht bæreevne, og ikke behov for ytterligere kontroll av vindlast på denne type bygg.

De viste eksemplene gir veiledende verdier for overslagsberegninger, og skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den konkrete byggesaken.

Lastene i tabell 2 er angitt for Byggeplank 250 T og er således på sikker side dersom andre Byggeplankvarianter benyttes.

Eksempel: For et hus etter statisk modell i figur 25 med Byggeplank 250 T i 2 spenn med L = 6 m (husbredde 12 m) og snølast 4,5 kN/m2 vil dimenDimensjonerende vertikallast kN/m Lastpunkt

L = 8,1 m

L=7m

L=6m

L=5m

1

Topp yttervegg 1. etasje

103

89

77

65

2

Topp yttervegg 2. etasje

69

60

52

44

3

Topp midtbærevegg 1. etasje

205

178

154

130

4

Topp midtbærevegg 2. etasje

138

120

103

87

Tabell 4 Dimensjonerende last (kN/m) på trevegger med lastsituasjon vist i figur 26 på steder med nominell snølast 4,5 kN/m2 og Byggeplank 250 T som etasjeskillere

C/C stendere mm Stenderdimensjon mm

24

Leca Byggeplank

300

400

600

48 x 98

73,0

54,8

36,5

48 x123

127,7

95,8

63,8

36 x 148

142,7

107,0

71,3

48 x 148

190,3

142,8

95,2

48 x 173

255,3

191,5

127,7

48 x 198

319,7

239,8

159,8

Tabell 5 Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for veggkonstruksjoner kN/m

3.3 Brannteknisk prosjektering

Brannkravene fremgår av TEK §7-2 Sikkerhet ved brann. I denne brosjyren forutsettes det at det prosjekteres etter preaksepterte løsninger angitt i Veiledningen til TEK. Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med utgang direkte til terreng fra hver boenhet prosjekteres i Brannklasse 1. Her kan bærende hovedsystem samt sekundære, bærende bygningsdeler (etasjeskillere) utføres i brannmotstand R15. Branncelle­begrensende vegger/dekker (mellom bo­enheter) skal imidlertid ha brannmotstand EI 30.

Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til terreng og boligbygg i 4 etasjer tilhører brannklasse 2, hvor hovedbæresystemet skal ha brannmotstand R60.

Branncellebegrensende vegger/dekker (mellom boenheter) skal her ha brannmotstand EI 60.

I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare materialer i etasjeskillere. Dette gjelder f.eks. bygninger i 3 etasjer som inneholder forsamlings- og salgslokaler.

I andre bygg gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 etasjer og oppover.

Leca Byggeplank som er poretettet er brannklassifisert som en REI 90 (A 90) konstruksjon for alle tykkelser. Avgjørende for brannklassifiseringen er armeringens temperatur. Ved brann vil normalt bare deler av konstruksjonen få en temperaturstigning som kan medføre skade eller svekkelse av bæreevnen.

Bedring av de branntekniske egenskaper kan oppnås med brannbeskyttende platekledning.

For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasje­skiller av betong. Se ellers /4/.

3.4 Lydteknisk prosjektering

Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon mellom ulike bruksenheter er definert som klasse C etter NS 8175. I boligbygg er kravet til luftlydisolasjon R’w ≥ 55dB og trinnlydisolasjon L’w ≤ 53dB. Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Byggeplank.

I det følgende vises eksempler på løsninger som tilfredsstiller krav i boliger. Weber anbefaler at man benytter en isolert himling, det vil gi en klar forbedring i lydkonstruksjon, for eksempel 50 mm isolert himling med gips eller sponplater. Velger man derimot en uisolert himling, er det viktig at man

Weber.floor Weber.floor

Lett himlingsplate Lett himlingsplate

Lett himlingsplate Lett himlingsplate

Weber.floor Weber.floor

Figur 26 Eksempel på Byggeplankløsninger som tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter

Lett himlingsplate Lett himlingsplate

Leca Byggeplank

25

har fokus på å minke den forverringen man kan få i konstruksjonen på grunn av resonans i hulrommet mellom himling og Leca Byggeplank.

Det er da viktig at man benytter lette himlingsplater eller har stor stivhet i himlingen (hulrom under 30 mm og enkel gipsplate er ikke å anbefale). Det er her også slik at økt hulroms tykkelse gir bedre resultat. En annen løsning er å helsparkle den. Leca Byggeplank 150 og 200 skal alltid poretettes, også på endekanter for å sikre god lyddemping. Byggeplanken bør alltid monteres på svillelist. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lyd konstruksjonen skal fungere som ønsket. Se ellers /13/.

3.5 Varmeisolering

Teknisk Forskrift innførte betydelig skjerpede krav til energibruk i bygg i 2007, med en overgangsperiode frem til 1. aug. 2009 hvor det er valgfritt om man vil prosjektere etter gamle eller nye krav. Etter 1. aug. 2009 er det kun de nye kravene som gjelder.

I dette kapitlet er kun de nye kravene referert.

Myndighetene har varslet ytterligere innskjerping av energikrav i nær fremtid.

Energikravene

Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov og med ytelser som ikke er dårligere enn det som er fastsatt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at krav til forsvarlig innemiljø sikres.

Bygningen skal være så energieffektiv at den enten • tilfredsstiller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) • tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak Bygningskategori

Rammekrav kWh/m2 (BRA) år

Småhus Boligblokk Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitet/høgskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksteder

125 + 1600/oppvarmet BRA 120 150 165 135 180 325 235 240 185 235 180 185

Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klimadata for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder 26 Leca Byggeplank

rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene.

Energitiltak

Energitiltakene TEK 07 i bygningen skal tilfredsstille følgende krav: • Samlet areal av vinduer, dører, glasstak og -vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) • U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2K • U-verdi tak: 0,13 W/m2K • U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/ m2K • U-verdi glass/vinduer/dører (inkludert karm/ ramme): 1,2 W/m2K • Normaliserte kuldebroverdier skal ikke overstige 0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRA • Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell.

• Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 % • Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte, SFP-faktor (specific fan power): - næringsbygg 2,0/1,0 kW/m3s (dag/natt) - bolig 2,5 kW/m3s (hele døgnet) • Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling • Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19°C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av temperaturen til (17°C).

Det er tillatt å fravike ett eller flere av energitiltakene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes.

Minstekrav til isolasjon

U-verdi for yttervegg skal ikke overskride 0,22 W/ m2K, og U-verdi for tak og gulv på grunn eller mot det fri skal ikke overskride 0,18 W/m2K, og Uverdi for vinduer skal ikke overskride 1,6 W/m2K. Luftlekkasjer skal ikke overskride 3,0.

Unntak for visse bygninger

Isolasjonskravene for yttervegger gjelder ikke for bygninger i laftet tømmer.

Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder

Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile

brensler hos sluttbruker. Kravet kan fravikes dersom bygningen har særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp.

Det vil i så fall være krav om at bygningen skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel.

Disse bestemmelsene gjelder ikke boliger under 50 m2 BRA og fritidsboliger under 150 m2 BRA.

velges gode kuldebroløsninger i prosjektet, vil det følgelig lønne seg å regne eksakt i stedet for å velge tabellverdier fra NS 3131.

Løsninger med Leca Byggeplank

Eksempler på U-verdier i W/m2K for Leca Byggeplank med og uten tilleggsisolasjon: Isolasjonstykkelse Leca Byggeplank i mm:

0

50

100

150

200

250

150

1,4

0,48

0,29

0,21

0,16

0,13

200

1,1

0,44

0,27

0,20

0,16

0,13

250 T

1,1

0,44

0,28

0,20

0,16

0,13

Tabell 6 U-verdier i W/m2K med homogent lag tilleggsisolering på oversiden

Det forutsettes mineralull eller ekspandert polystyren i isolasjonsklasse 37. Ved bruk av tilfarere og spikerslag skal det tas hensyn til kuldebroer som disse utgjør og som normalt innregnes i bygningsdelenes gjennomsnittlige U-verdi.

Kuldebroverdier

Det er en nyhet i forskriftssammenheng at det stilles separate krav til kuldebroer. Det er anledning til å omfordele mellom kuldebroer og andre energitiltak, såfremt totalt energibehov er det samme.

Kuldebrokravet er oppgitt som maksimalt tillatt varmetap gjennom kuldebroer pr m2 oppvarmet gulvareal (BRA). Ved eksakt beregning skal alle kuldebroer tas med, dvs summen av kuldebrobidraget ψ (W/mK) multiplisert med lengden av de enkelte kuldebroene. Typiske kuldebroer er overgangene yttervegg/gulv på grunnen, yttervegg/tak, yttervegg/ etasjeskiller og hjørner. For småhus med oppvarmet gulvareal på 150 m2 kan samlet varmetap gjennom kuldebroer være høyst 0,03 x 150 = 4,5 W/K. Dette er et strengt krav og medfører at det må prosjekteres med omtanke og færrest mulig kuldebroer.

Ved forenklet energiberegning etter NS 3031 /14/ benyttes standardiserte kuldebroverdier på henholdsvis 0,09 W/m2K for murhus med 10 cm kuldebrobrytere i fasadene og 0,12 W/m2K med 5 cm kuldebrobrytere. Disse tallene ligger over forskriftenes maksimalt tillatte verdier, og krever at andre tiltak i sum gir en effekt som oppveier dette, dersom det prosjekteres etter energitiltaksmodellen. Dersom det Leca Byggeplank

27

Figur 27 A og B Modell A: Byggeplank 250 T med opplegg på vegg av Leca Isoblokk 350 mm.

Modell B: Byggeplank 250 T med opplegg på 200 mm trevegg.

Kuldebrobryter, isolasjonstykkelse i mm Yttervegg

Regneeksempler

50

75

100

150

Modell A Isoblokk

0,03

0,02

0,02

0,015

Modell B Trevegg

0,09

0,06

0,04

0,015

Tabell 7 Kuldebrobidrag (W/mK) for modell A og B i figur 27.

3.6 Fuktsikring

Krav i Teknisk forskrift finnes i § 8-37. Fukt, hvor de viktigste kravene relatert til Bygge­plank er: Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst eller andre hygieniske problemer.

Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann regelmessig.

Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing.

28

Leca Byggeplank

Eksempel småhus: Murhus 8 x 10 m av Leca Isoblokk 350 mm i 2 etasjer og Leca Byggeplank, utførelse som gir kuldebrobidrag ψ = 0,03 W/mK. Kuldebroens lengde er 36 m som gir et varmetap på 36 x 0,03 = 1,08 W/K. Det regnes med tilsvarende meget gode kuldebroløsninger mot grunnen, mot taket og i hjørnene. Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 4,6 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 150 m2 klarer vi akkurat forskriftskravet på 0,03 W/m2K. Eksempel større bygg: Flerfamiliehus 10 x 16 m i 3 etasjer bygget i bærende trekonstruksjoner med Leca Byggeplank i 2. og 3. etasje og utførelse med 50 mm kuldebrobryter som gir kuldebrobidrag ψ = 0,10 W/mK. Kuldebroenes lengde er 104 m som gir et varmetap på 104 x 0,10 = 10,4 W/K. Det regnes med tilsvarende stort kuldebrobidrag gjennom ringmur mot grunnen, men ellers gode løsninger i hjørner og mot tak.

Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 20 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 460 m2 utgjør dette 0,043 W/m2K og forskriftskravet på 0,06 W/m2K er oppfylt med god margin. Disse to regneeksemplene viser at de nye kuldebrokravene ganske enkelt lar seg oppfylle i større bygg, mens småhus kan få større problemer.

Leca Byggeplank

29

4. Løsninger I dette kapitlet vises et utvalg gode detaljer som oppfyller krav til lydisolasjon, varmeisolering, kuldebroer, enkel utførelse etc. Det er her lagt vekt på knutepunkter hvor Byggeplankdekket møter veggen.

Ytterligere detaljer finnes i /13/ og under «Detaljtegninger» utlagt på www.weber-norge.no hvor nye løsninger legges ut fortløpende. Ved konstruksjonsoverganger bør forbindelsen mellom Leca

Byggeplank og en bærevegg av f.eks. Leca blokker vanligvis utformes slik at eventuelle bevegelser kan finne sted. Der bygget fungerer som en «skivebygning» vil stabilitetshensyn kreve faste forbindelser.

Slike forbindelser bør utformes med tanke på en spredning av lastene for å fordele eventuelle riss i konstruksjonen.

Weber

Figur 29 A Terrassekonstruksjon med armert påstøp

Figur 28 Takkonstruksjon

Figur 30 Opplegg av Byggeplank på 98 mm trevegg med toppsvill (36x148 mm), alternativt opplegg minst 100 mm stålplate på toppen 30

Leca Byggeplank

Figur 29 B

Figur 31 Opplegg av Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 350 mm

Figur 32 Knutepunkt med Byggeplank på Leca Lydblokk 250 mm som tilfredsstiller forskriftens lydkrav til bolig (klasse C) både horisontalt og vertikalt

Figur 33 Byggeplank i småhus av tilleggsisolert Leca Isoblokk 350 mm over uoppvarmet kjeller eller garasje

Figur 34 Opplegg av Leca Byggeplank på grunnmur av Leca Isoblokk 350 mm

Figur 35 Opplegg av Leca Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 350 mm Leca Byggeplank

31

5. Utførelse 5.1 Planlegging av montasje På betong og murverk kan Byggeplank legges direkte på hvis oppleggsflaten er plan. Bruk mørtel eller pappstrimler hvis ujevn­hetene er små. Dersom Byggeplank skal erstatte avstivende vegger, må den forankres i grunnmuren. Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkronen. Weber utarbeider montasjetegninger, elementplaner og kappelister for alle typer prosjekter. Byggeplank produseres med en viss pilhøyde (krumning oppover) som er dimensjonert slik at Byggeplanken blir tilnærmet horisontal med egenlast. Eventuell gjenværende krumning tas vanligvis opp av myk svillelist, men mindre justeringer kan være nødvendig avhengig av hva som skal oppå dekket videre.

Vær også oppmerksom på at Bygge­planken kan inneholde byggfukt som må få tørke ut før Byggeplanken lukkes inne bak tette sjikt. Det vises ellers til sjekkliste for utførelse bakerst i brosjyren.

midtunderstøttelse inntil fugemørtelen og betongen er avbundet. Midtunderstøttelse forhindrer sprang mellom elementene og utilsiktet nedbøyning.

5.2 Adkomst

5.8 Poretetting

Fortløpende montasje er kostnadsbesparende. Området omkring bygget bør derfor gi plass til kran og transportutstyr, slik at mellomlagring unngås. Kran og bil må ha fri plass i 6-8 m bredde.

5.3 Utstyr og bemanning

Til mindre prosjekter (enebolig, garasje etc) monteres Byggeplank ved bruk av transportbilens kran. Der kranen ikke når fram over hele dekket (arbeidsradius for kranen opp til 10 m) benyttes stasjonær byggekran eller mobilkran. Normalt skal byggherren stille med to personer til montasjearbeidet.

5.4 Tilpasning

Uforutsette forhold kan medføre at Bygge­planken må tilpasses på byggeplassen. Bruk i så fall vinkelsliper med steinskive. Det skjæres en sliss fra underog overside og gjennom armeringen. Deretter kan elementet knekkes.

5.5 Utstøping av fuger

Utstøping av fuger foretas snarest mulig med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20 eller JMS-mørtel. Byggeplanken skal være ubelastet mens utstøping og herding foregår. Fugene skal være godt rengjort. Der Byggeplanken skal være synlig i himling, eller ved armert påstøp, anbefales 32 Leca Byggeplank

Dekkets motstand mot nedbøyning øker dersom man legger inn ett stk kamstål Ø 8 mm i fugene.

5.6 Vinterforhold

Byggeplank tar ikke skade av frost og nedbør under montasjen. Det må ivaretas normale tiltak for å hindre at vinterforhold forringer arbeidet. Før pussarbeider, fuge­utstøping o.l bør elementene tildekkes mot snø og is.

5.7 Overbelastning

Under og etter montasjen må Byggeplanken ikke overbelastes. Mellomlagring av store materialkvanta for den øvrige byggevirsomheten i bygget må i hovedsak skje over bære­­vegger.

Byggeplank 250 har en tett porestruktur hvor ekstra tettetiltak i form av slemming eller puss ikke er påkrevet. Øvrige varianter Leca Byggeplank har åpen porestruktur hvor slemming er påkrevet når det er krav om lufttett utførelse som hindrer luft- og lydlekkasjer. Det er særdeles viktig at vindsperren går ubrutt forbi der Byggeplanken har opplegg i yttervegg. Se for eksempel figurene 25 og 34. Med unntak av Byggeplank 250 T vil det i enkelte situasjoner være nødvendig å poretette (slemme) også endeflatene.

Det kan ofte være praktisk å utføre poretetting samtidig med utstøping av fuger, med samme mørtel (JMS Fugemørtel) og noe tynnere konsistens (tilsett vann).

5.9 Pussavretting på gulv

Gulv avrettes med minst 20 mm pusslag av Weber B20 Tørrbetong. Den åpne strukturen i overflaten gir god vedheft for puss og påstøp. Dersom selvutjevnende sparkel (flytesparkel) benyttes må den åpne strukturen i overflaten slemmes (poretettes) på forhånd.

5.10 Armert påstøp

Som mørtel til armert påstøp benyttes Weber B20 Tørrbetong eller tilsvarende. Armerings­nett f.eks.

K 131 legges i påstøpens øvre halvdel. Påstøpen bør tørke og herde langsomt f.eks. under plastfolie eller vannes hyppig. Påstøpen bør ha tykkelse minst 60 mm. Grundig rengjøring av Byggeplank­en er viktig for å sikre vedheft til påstøpen.

5.11 Membran

Ved bruk av membran er det viktig å bruke anerkjente og dokumenterte produkter hvor leggeanvisning følger med. Membran skal alltid være beskyttet med påstøp, tretremmer, belegningsstein, heller eller lignende. Alle konstruksjoner over membranen regnes som egenlast.

5.15 Innfesting i Byggeplank

Rørledninger, armatur, spikerslag o.l. kan festes med skruer i plastplugger eller ekspansjonsbolter for lettbetong (se leverandørenes anvisninger). Spesielt tunge objekter bør festes med klebeankere eller gjennomgående bolter og underlagsskive på over­ siden. Det er også utviklet spesielle feste­anordninger for takhimlinger (brann, lyd).

5.12 Papptekking

Byggeplank gir et trykkutjevnende underlag for papp slik at buler unngås. Det er imidlertid en fordel å bruke papptyper som kan punktklistres til underlaget. En slik tekking er bedre i stand til å oppta de små bevegelsene ved opplegg som kan opptre i elementtak. Ved papptekking vinterstid bør Byggeplanken tørkes helt opp med f.eks. gassflamme for å gi et sikkert feste. Hvis taket skal tilleggsisoleres, er en mekanisk forankring til underlaget å foretrekke.

Følg pappfabrikantens anvisninger.

6. Referanser

5.13 Undersidebehandling

Byggeplankens underside kan stå ubehandlet eller behandles med sement- eller latex­maling. I alminnelighet skal det ikke benyttes diffusjonstett behandling. Undersiden kan også slemmes, pusses eller sandsparkles. Ved slik behandling vil lydabsorpsjonseffekten bli borte. Behandling av Bygge­plankens underside bør holdes atskilt fra eventuell veggpuss.

5.14 Reparasjon av småskader

Eventuelle transport- eller monteringsskader som ikke har svekket Byggeplankens bæreevne eller bestandighet, kan repareres. Sår i synlige flater kan utbedres på følgende måte: 1. Såret børstes rent for løse partikler og grunnes med Weber REP 05.

2. Såret fylles med Weber B20 Tørrbetong eller tilsvarende mur/pussmørtel slik at det er igjen 5 – 10 mm til ferdig overflate. Hvis såret et stort, kan det være nødvendig å legge på reparasjonsmørtel i flere omganger.

3. Sement og fingradert Leca 2 – 4 mm blandes i forhold 1 : 8. Det skal tilsettes lite vann, men nok til at sementen binder seg til kornene slik at de får et glinsende utseende. Blandingen med Leca og sement trykkes fast i den ferske mørteles i såret og tildannes slik at overlaten blir mest mulig lik resten av Bygge­planken.

/1/

Tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 med endringer av 24. juni 2003

/2/

(REN) Veiledning til teknisk forskrift, utgave april 2003

/3/

NS-EN 1520 Prefabrikkerte elementer av lettklinkerbetong med åpen struktur, januar 2003

/4/

Mur og betong i bygningsmessig brannvern.

BMB Prosjekteringsanvisning 2005

/5/

NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner. 5. utgave juli 1999

/6/

NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet.

2. utgave desember 2004

/7/

NS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster. 1. utgave desember 1998

/8/

NS 3491-3 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 3: Snølaster. 1. utgave mars 2001.

/9/

NS 3491-4 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 4: Vindlaster. 1 utgave mai 2002.

/10/ NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre /11/ NBI 520.241 Vindforankring av trehus /12/ NBI 520.243 Stormsikring av lette trebygninger /13/ Leca Teknisk Håndbok 2006 /14/ NS 3031: 2007. Beregning av bygningens energiytelser, metode og data. /15/ Nedbøyninger Leca Byggeplank. Siv. ing. Tore Ingar Moen AS. Rapport Weber 03-2005. /16/ NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregningsog konstruksjonsregler. 6. utgave september 2003

Leca Byggeplank

33

7. Produktoversikt Produkt

Standardlengder

Transportvekt

Leca Byggeplank 150

238-448 cm

140 kg

Leca Byggeplank 200

238-598 cm

210 kg

Leca Byggeplank 250

298-628 cm

300 kg

Utstyr til Leca Byggeplank

• Utsparing • Lengdekapp • Tverrkapp

• Utvekslingsjern U1 standard for ett element • Utvekslingsjern U1 mot vegg for ett element • Utvekslingsjern U2 for to elementer

• Svillelist for opplegg på trevegg og Isoblokk

Mørtler og avrettingsmasse Weber har et omfattende sortiment av produkter du kan trenge for fuging, påstøp og avretting av Byggeplanken. Av de mest aktuelle er betongene Weber B20 Tørrbetong og Weber Pumpebetong K20, avrettingsmassene Weber.floor 4150 FineFlow og Weber.Floor 4160 FineFlow Rapid. Dessuten har vi fugemørtlene JMS 842 og JMS 832.

Komplette løsninger Vi har også flere komplette løsninger å velge mellom. Leca Komfortdekke (avbildet) som i tillegg til Byggeplankens egenskaper, også gir en kombinasjon av vannbåren gulvvarme og trinnlydsreduksjon i samme system. Leca Lyddekke som gir svært gode lydegenskaper i boligdekker (47 dB eller bedre).

Kombinasjonen av Leca Byggeplank og Weber.floor gir unike egenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle produksjon og montering.

34 Leca Byggeplank

8. Leca Veggelementer 8.1 Generelt Leca Veggelementer er en tilpasset type Leca Byggeplank. Bruksområdet for Veggelementer er ikke-bærende yttervegger, brannvegger og skillevegger i lagerbygg, haller, garasjeanlegg og liknende røffe bygg. Overflaten til Leca Veggelementer kan stå åpen, males, pusses eller kles med plater.

Systemet er enkelt og tidsbesparende, og derfor også meget prisgunstig.

8.2 Montering/prosjektering

Ved montering løftes Leca Veggelementene på plass mellom søyler av stål eller betong ved bruk av bilens kran. Ved høye løft kan det være behov for mobilkran. Den mest rasjonelle metoden er montering mellom stålsøyler av type H-profil, men det er også mulig å forankre Veggelementene med bolter til bakenforliggende søyler av stål eller betong. Elementene skal utføres med fuger i alle tilfeller for å oppnå dokumentert brannmotstand.

8.5 Leca Veggelement som brannvegg

Leca Veggelement kan benyttes som en brannskillende konstruksjon med krav til brannmotstand opp til REI 240. For å tilfredsstille kravene må elementene poretettes (slemmes eller pusses) på minst en side for å oppnå tilstrekkelig gasstetting. I tillegg må fugene mellom elementene utføres som nevnt over.

I konstruksjoner hvor det benyttes stålsøyler som bæresystem, må disse brannisoleres etter kravene for å oppnå ønsket brannmotstand.

8.6 Fundament/opplegg

8.3 Fuging mellom elementene

Fugene utformes med Weber.mix M5 Murmørtel, Weber Fugemørtelsystem eller Rockwool Conlit brannisolasjonsremse. Fuging med mørtel utføres med en stripefuge på 50 – 100 mm over hele lengden. Det anbefales bruk av pumpbar mørtel, for rask og effektiv fremdrift. Ved bruk av Conlit brannremse bør remsen ha en tykkelse ≥ 10mm og en bredde på 150 – 250 mm.

8.4 Fuging mellom element og søyle

Det skal alltid fuges mellom Veggelementene og stålsøyler av H-profil, for å stabilisere konstruk-

Leca Veggelement montert mellom stålsøyler

sjonen. Dette kan utføres med både ensidig og tosidig fuging. Før fuging utføres, plasseres det en bunnfyllingslist mellom element og søyle for å avgrense mørtelstripen. Pumping av mørtelfuge gjøres nedenifra og opp. Fugetykkelse må være minst 10 mm, og ved fugetykkelser større enn 200 mm bør forskaling vurderes. Det anbefales å bruke Weber Fugemørtelsystem med pumpbar mørtel tilpasset vertikal fuging.

Som fundament for Leca Veggelement anbefales det et støpt betongfundament. Det kan også benyttes stålbjelke eller murverk som opplegg. For alle opplegg skal elementene ha full oppleggsbredde. Det skal alltid fuges mellom opplegg og Veggelement med anbefalte metoder.

Dimensjoner: H = 600 mm B = 250 mm L = 1,98 m – 8,08m Brannmotstand: REI 240M

Snitt av Leca Veggelement montert mellom stålsøyler med tosidig fuging Leca Byggeplank

35

36 Leca Byggeplank Angi hvilke tegninger, beregninger, beskrivelser e.l som skal utarbeides

Dimensjoneringsberegninger

Bæreevne for Byggeplankdekket (§ 7-33)

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Detaljtegning

Beskrivelse

Målnøyaktighet av opplegg for Byggeplank

Planhet ved opplegg for Leca Byggeplank

Produktdokumentasjon (§ 5-1)

Dampsperre i yttervegg (§ 8-22)

Lufttett avslutning av Byggeplankdekket mot yttervegg (§ 8-22)

´

Dimensjoneringsberegninger

annen informasjon tilføyes i kolonnen under

Løsning

Denne brosjyren. Referanse til

Byggverkets stabilitet (§ 7-33)

med referanse til Tekniske forskrifter

Prosjekteringsgrunnlag

Påse at det blir beskrevet poretetting (slemming) av endekantene på Byggeplankdekket dersom tetthet mot luftinntrengning ikke er sikret på annen måte

Spesifiser at dampsperre skal legges på plass før montasje av Byggeplank og at den skal være ubeskadiget når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt varmeisolert yttervegg (trevegger og vegger med bæresystem av stål)

Påse at produktdata benyttet i prosjekteringen er i overenstemmelse med gjeldende dokumentasjon

Sjekk at toleransekravet som vanligvis er ± 5 mm er tatt med i beskrivelsen

Sjekk at spesifiserte krav til toleranser vedr. lengde og breddemål samt rettvinklethet oppfylles av Leca Byggeplank

Sjekk at valgt lengde og type Byggeplank har tilstrekkelig kapasitet for opptak av nyttelast og andre laster. Dimensjoneringstabellene i grafene i kap. 3.2.2 i denne brosjyren er regnet i bruddgrensetilstand og angir nominelle nyttelaster i tillegg til egenlasten.

Kvittering for utført kontroll, ref. til vedlegg etc

Dokumentasjon

Dato, sign:

Ansvarlig søker:

Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem skal særskilte stabilitetsberegninger fremlegges og kontrolleres

Hvordan skal kontrollen gjennomføres?

Kontrolloppgave

Kontrollerende for utførelse:

Kontrollerende for prosjektering:

Kontrollområde

Ansvarlig utførende:

Ansvarlig prosjekterende:

Gårdsnr./ Bruksnummer

Byggets adresse:

Tiltakshaver:

S j ekklis t e f o r pr o s j ek t ering a v L eca B y ggeplank

Leca Byggeplank

37

Dimensjoneringsberegninger Beskrivelse

Dimensjoneringsberegninger Beskrivelse Detaljtegning Dimensjoneringsberegninger

Dimensjoneringsberegninger

Beskrivelse

Dimensjoneringsberegninger

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse Notat lyd, varme og brann

Beskrivelse Notat lyd, varme og brann

Beskrivelse Notat lyd, varme og brann

Forankring i mur- og betongvegger (§ 7-33)

Forankring i trevegger (§ 7-33)

Opplegg for ståldrager (§ 7-33)

Forankring til stålbjelker (§ 7-33)

Opplegg på murkrone og midtbærevegg (§ 7-33)

Opplegg på tresvill og stålbjelker (§ 7-33)

Fuge mot ikke bærende skillevegger

Armering av fuger mellom elementene (§ 7-33)

Armert påstøp (§ 7-33)

Lydisolering (§ 8-42)

Varmeisolering (§ 8-21)

Sikkerhet mot brannspredning (§ 7-24)

Sjekk at Byggeplankens brannklasse REI 90 tilfredsstiller brannkrav dersom elementdekket er et brannskille mellom forskjellige bruksenheter, og påse at det beskrives forsvarlig tetting av alle fuger og åpninger med mørtel eller annen ildfast masse

Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller forskriftskrav til varmeisolering dersom elementdekket ligger mellom boligrom og uoppvarmet kjeller.

Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller krav til trinnlyd og luftlydisolering dersom elementdekket ligger mellom forskjellige bruksenheter

Armert påstøp beskrives i hht kap. 3.2.2 i denne brosjyren eller egen beskrivelse.

Påse at det blir beskrevet riktig antall og type armering i fuger før disse støpes igjen, dersom dette er påkrevet av konstruktive årsaker

Påse at det blir beskrevet 10 mm porøs trefiberplate eller tilsvarende hvor Leca Byggeplank går over ikke bærende skillevegg.

Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 75 mm opplegg på tresvill og minst 50 mm på opplegg av stål

Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 90 mm opplegg på murkrone

Opplegg på stålbjelker: Kapasitet tilsvarende antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot dimensjonerende lastvirkning

Kontroller at laster på ståldragere og utvekslingsjern føres ned til opplegg med tilstrekkelig bæreevne og deretter til fundament

Opplegg på trevegger: Kapasitet tilsvarende antall og type bolter kontrolleres opp mot dimensjonerende lastvirkning

Opplegg på vegger av mur og betong: Kapasitet tilsvarende antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot dimensjonerende lastvirkning

38 Leca Byggeplank

Kontroller at mottatte produkter stemmer overens med beskrivelsen og ta vare på kjøre- og kontrollsedler Kontroller at dampsperre er lagt på plass før montasje av Byggeplank og at den er ubeskadiget når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt varmeisolert yttervegg (trevegger og vegger med bæresystem av stål)

Produktdokumentasjon

Dampsperre i yttervegg

Forankring i mur- og betongvegger

Lufttetting endekant Byggeplank

Opplegg på vegger av mur og betong: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot beskrivelse fra ansvarlig prosjekterende

Endekant av Byggeplank skal normalt slemmes for å hindre inntrenging av kaldluft i den porøse Leca-strukturen

Gummilist (S-list) skal legges inn under og over Byggeplank, mot mur, betong, svill, stål

Kontroller at høydeavvik fra en 2 m lang rettholt ligger innenfor toleransekravet som vanligvis er ± 5 mm

Planhet ved opplegg for Leca Byggeplank

Lufttetting over og under Byggeplank

Kontroller at lengde og breddemål stemmer med tegning, og kontroller rettvinklethet ved å måle diagonaler

Målnøyaktighet av opplegg for Byggeplank

Påse at det er framkomst til byggeplass og minst 6 m fri bredde inntil bygget for kran og bil

Fotografier, kvittering for utført kontroll, ref. til vedlegg etc

Dokumentasjon

Dato, sign:

Ansvarlig søker:

Påse at montasjepersonell bruker hjelm og vernebriller, og at nødvendig utstyr er for hånden, f.eks. spett, brekkjern, øks, vinkelsliper

Hvordan skal kontrollen gjennomføres?

Kontrolloppgave

Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem må man påse at byggverkets stabilitet er midlertidig sikret under montasjen og inntil fugene i Byggeplankdekket er utstøpt og herdet.

Denne brosjyren.

Referanse til tegninger, beskrivelser eller annet grunnlag tilføyes i kolonnen under

Byggverkets stabilitet i montasjefasen

Atkomst

Verneutstyr, verktøy og hjelpeutstyr ved montasje

med referanse til Tekniske forskrifter

Utførelsesgrunnlag

Kontrollerende for utførelse:

Kontrollerende for prosjektering:

Kontrollområde

Ansvarlig utførende:

Ansvarlig prosjekterende:

Gårdsnr./ Bruksnummer

Byggets adresse:

Tiltakshaver:

SJEKKLISTE FOR MONTASJE AV LECA BYGGEPLANK

Leca Byggeplank

39

Opplegg på stålbjelker: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot beskrivelse fra ansvarlig prosjekterende

Forankring til stålbjelker

Dersom tunge laster mellomlagres på dekket før fuging, legges disse på stive strø som går over flere elementer (f.eks. 3 meter) Påse at elementdekket tildekkes med plast e.l inntil utstøping av fuger og påføring av på­­støp når det forventes frost og is, og ellers når man ønsker minst mulig tilførsel av byggfukt Påse at mellomlagring av større materialmengder skjer over bærevegger eller over midlertidig understøttelse.

Påse at det blir brukt anbefalt mørtel: B20 pumpbar eller JMS. Kontroller at evt. armert påstøp utføres etter beskrivelsen. Ferdig utlagt armering fotograferes før støping.

Mellomlagring av tunge laster på dekket

Tildekking mot fukt og frost

Unngå overbelastning

Fuging mellom elementer

Armert påstøp

Sikkerhet mot brannspredning

Varmeisolering

Kontroller at alle fuger og åpninger er tettet med mørtel eller annen ildfast masse når gulvkonstruksjonen ligger mellom forskjellige bruksenheter hvor det er krav om brannklasse. Detaljer fotograferes

Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning dersom elementdekket ligger mellom boligrom og uoppvarmet kjeller. Komponenter som senere blir skjult fotograferes

Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning eller beskrivelse og at detaljer utføres riktig. Komponenter som senere blir skjult fotograferes

Kontroller at det er satt opp riktig understøttelse når dette er ønskelig eller krevet, før istøping av fuger og eventuell armert påstøp. Midlertidig understøttelse kan være ønskelig ved lange spenn, når det er ujevn overhøyde og ved mellomlagring av materialer på Byggeplankdekket.

Midlertidig understøttelse av elementdekke før istøping av fuger

Lydisolering

Sjekk at det legges ned riktig antall og type armering i fuger før disse støpes igjen, dersom dette er påkrevet av konstruktive årsaker. Fotograferes

Kontroller at det blir lagt inn 10 mm porøs trefiberplate eller tilsvarende hvor Leca Byggeplank går over ikke bærende skillevegg. Fotograferes

Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 75 mm opplegg på tresvill og minst 50 mm på stålbjelke

Armering av fuger mellom elementene

Fuge mot ikke bærende skillevegger

Opplegg på tresvill og stålbjelker

Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkrone

Kontroller at ståldragere og utvekslingsjern er montert i henhold til tegning før montasje av Byggeplank

Opplegg for ståldrager

Opplegg på murkrone og midtbærevegg

Opplegg på trevegger: Antall og type bolter kontrolleres opp mot beskrivelse fra ansvarlig prosjekterende

Forankring i trevegger

Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84 Postboks 216 Alnabru 0614 Oslo Tel. 22 88 77 00 Fax: 22 64 54 54 e-post: info@weber-norge.no www.weber-norge.no

februar 2011

VI støtter skijentene