Beredskapsplan Dyrsku'n 2016

Dyrsku’n Arrangement AS

TRYGGLEIKS- OG BEREDSKAPSPLAN FOR

DYRSKU’N 2016 9. – 11. SEPTEMBER PR.12.08.2016

Dokumentet er berre tillate nytta internt for Dyrsku’n Arrangement AS. Kopiering av heile eller delar av dokumentet er berre tillate etter avtale med: Dagleg leiar Dyrsku’n Arrangement AS Geir Helge Espedalen tlf.906 51 011 eller geir.helge@dyrskun.no

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

1. INNHALD 1.

2.

3.

4.

5.

6.

INNHALD DISTRIBUSJON INNLEIING GJENNOMFØRING/ PLAN TILHØVE TIL OFFENTLEGE STYRESMAKTER RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS) I. ORDEN II. SANITET III. BRANN - UTSTILLINGSOMRÅDET - FJOSET OG HALLAR IV. DYR – DYREHELSE

VEDLEGG A. B. C. D. E. F. G. H. I. J. K. L. M. N. O. P.

FØREBUANDE TILTAK/RESSURSLISTE KOMMUNIKASJON/EVAKUERING DYRSKULEIINGA UNDER DYRSKU’N ETISKE KØYREREGLAR/EVAKUERING LEIING – UNDER KRISE ELLER KATASTROFE ULUKKER VARSLINGSRUTINAR ALVORLEGE ULUKKER/HENDINGAR INSTRUKSAR FOR HANDTERING AV TRUGSMÅL REGISTRERING AV TRUGSMÅL OVER TELEFON – SKJEMA INFORMASJONSBEREDSKAP ORGANISASJONSKART I DETALJ DYRSKU’N 2016 ORGANISASJONSKART VED ALVORLEG HENDING KART DYRSKU’N 2016 BEREDSKAPSKART DYRSKU’N 2016 KART OVER PARKERING/CAMPING 2016 M/TELEFONLISTE TELEFONLISTE DYRSKU’N 2016

PLANEN BYGGJER BL.A. PÅ -

Veiledning til forskrifter om brannforebyggende tiltak og tilsyn, DsB feb. 2004 Forskrifter om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for brann- og el - tryggleik 1. juli 2002 Beredskapsplan for Festivalane (Countryfestivalen Seljord AS) Politiinstruksen (politilova) Rettleiar for tryggleik ved store arrangement (DSB 2013) Risiko og sårbarheitsanalyse av Dyrsku’n gjennomført hausten 2015

SIDE 2 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

2. DISTRIBUSJON Beredskapsplanen er distribuert: Internt: Styret, dagleg leiar, mediekontakt, avdelingsleiarar, vaktleiarar, fag- og nøkkelpersonar, herunder brannvernleiar.

Eksternt: Lensmannen, Kommunelege,Seljord legevakt, Seljord Ambulanse AS, Røde Kors Hjelpekorps Driftsteknisk etat (Seljord kommune), SIL Dyrskugruppa.

SIDE 3 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

3. INNLEIING 2016 er året Dyrsku’n feirar heile 150 år, og vi ynskjer deg hjarteleg velkomen til feiringa!

Som tidlegare år, er det 3 dagar fullspekka med program, handel og folkefest som no står framfor oss.

Jubileumsarrangementet har eit rekordstort innhald, med EAT og Gunhild Stordalen, ei storslagen jubileumsforestilling fredag kveld, konsertar gjennom helga, NM i graut, i tillegg har vi fått større areal, nye arenaer og enda fleire utstillarar. Med kongeleg besøk på fredag skulle alt ligge til rette for ei storvegs jubileumsmarkering!

Vi har gjennom 150 år arrangert ei ubroten rekke Dyrsku’ar, med eit stadig stigande publikumsbesøk. Våre haldningar og arbeid med tryggleik, saman med høg kompetanse frå våre samarbeidspartnarar, har vore av vesentleg betyding for å unngå alvorlege ulykker eller hendingar gjennom åra. Som eit ledd i vårt tryggleiksarbeid bruka vi i 2015 store ressursar på å utarbeide ei ROS-analyse, kor hensikta var å kartlegge problemstillingar og faremoment før, under og etter arrangementet Arbeidet vart utført saman med dagleg leiar, vakt- og beredskapsleiar, prosjektleiar og Teknologisk Institutt. Her har dei ulike grupperingane som orden, sanitet, brann og dyr fått si eiga risikoanalyse. Slik har vi sett enda større fokus på tryggleik og beredskap, og er betre rusta enn nokon gong til å møte dei utfordringane som måtte komme.

Alt involvert personell i Dyrsku’n må til ein kvar tid vere oppdatert og nødvendig opplærd i dei ulike planane, rutinar og instrukser som ligg til grunn. Ved eventuelle situasjonar er alle engasjerte (også samarbeidspartnarar som er på plassen) med i tryggleiksorganisasjonen. Spesielt har leiarar på alle nivå eit særskilt ansvar for at medarbeidarane sørger for sine oppgåver ved uhell/ulykker. Alle må merkje seg at det viktigaste er å førebygge og hjelpe til ved hendingar, og at dette har høgare prioritet enn å ivareta organisasjonens oppgåver.

Beredskapsplanen er eit verktøy som skal vere med på å hjelpe oss som arrangør til å førebyggje ulykker og skader, og for å minimalisere og avgrense alvorlege ulykker/hendingar som kan skade vårt publikum, våre samarbeidspartnerar og tilsette ,eller materiell. Ved å gripe tidleg inn kan ein redusere omfanget av eventuelle hendingar/ulykker.

Det er viktig at vi alle som vertskap kjenner ansvaret for å førebyggje og å reagere raskt om ei ulykke skjer.

Alle som arbeider med arrangementet pliktar å sette seg inn i planen på førehand for å kunne nytte alle ressursar optimalt.

Eg ynskjer alle lykke til med jobben, og ser fram til ei strålande jubileumsfeiring saman med dykk!

Helsing frå

Geir Helge Espedalen Dagleg leiar

SIDE 4 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

4. GJENNOMFØRING AV DYRSKU’N 2016 Vårt overordna mål med denne planen er at arrangøren av Dyrsku’n skal vera så godt førebudd som mogleg, slik at arrangementet blir ei trygg og positiv oppleving for både folk og dyr.

Hausten 2015 vart det gjennomført ein risiko og såbarheitsanalyse av dyrsku-arrangementet, med vekt på opprigg, gjennomføring- og nedriggingsfasen. Beredskapsplanen,instruks- og regelverk er soleis tufta på analyseresultatet. Risiko og sårbarheitsanalysa er i sin heilskap lagt som vedlegg til HMS-handboka for Dyrsku`n 2016.

4.1. Plan Som ansvarleg for gjennomføringa av Dyrsku’n vil dagleg leiar ha ein plan for tryggleik og beredskap. Me vil ha vakter som skal ha kompetanse innan orden, brann og fyrstehjelp. Det skal vera tilgjengelege og operative beredskapsfunksjonar på plassen gjennom heile døgnet.

Det skal vera eit døgnbemanna vaktopplegg med telefon som er bemanna med vakt og beredskapsleiar/vaktleiar og sørgjer for koordinering i forhold til vakthald og tryggleik på heile arrangementsområdet. Det skal vera permanent vakthald både inne på sjølve arrangementsområdet, som patruljerande vakter, statisk vakthald i portar ut/inn frå arrangementsområde, brannvakter og fyrstehjelpsvakter.

Den enkelte vakt vil få ein instruks. Denne vil definere oppdrag og korleis ein skal te seg i ulike situasjonar.

Alle må sette seg inn i og følgje denne instruksen. Der det er tilhøve som ikkje er regulert, må dei på eige initiativ søke å avhjelpe situasjonen og så langt som råd koordinere med overordna. Dyrsku’n Arrangement AS har som arrangør ansvaret for beredskapen og branntryggleiken innanfor Dyrskuplassen med eigne P-område.

4.2. Opp-/nedriggsfasen

Ansvarleg:

Dagleg Dyrsku’n Arrangement AS er klar på at utstillingsområdet må vere avstengt for leiar publikum i dagane før arrangementet tek til. Det inneber at det er engasjert godt kvalifiserte personar til å handheve forbodet. I tillegg vil det vere godt synlege oppslag på alle tilførselsvegar og i lokale og eksterne media.

I nedriggingsfasen sundag kveld vil det framleis vere publikum inne på området. Difor vil alle utstillarar få informasjon om korleis dei etter beste evne kan gjennomføre nedrigging utan fare for omgjevnadene.

SIDE 5 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

5. TILHØVE TIL OFFENTLEGE STYRESMAKTER For å avvikle Dyrsku’n på ein trygg måte, er vi avhengige av eit godt og tett samarbeid med ulike offentlege beredskapsorgan. Det er viktig at ansvarsområda og avgrensingane mellom utstillinga sitt eige tryggleikesapparat og offentleg myndigheit er avklara i god tid før utstillinga.

5.1 Politi Det er politiet si oppgåve å halde ro og orden.

Politiet skal førebygge kriminalitet og andre krenkingar, bruke sin myndigheit der det er naudsynt, ved pågriping, innbringing osv. Inne på området vil politiet støtte utstillinga sine vakter og gripe inn i straffbare forhold, og elles hjelpe til ved eventuell uro og ordensbrot.

På Dyrskuplassen og på dei parkeringsområda vi disponerer, har Dyrsku’n Arrangement AS som arrangør ansvar for ro og orden. Det er vi som må trygge vårt område og våre gjester på ein best mogleg måte.

DAGLEG LEIAR

LENSMANN/ POLITI

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

Ved alvorlege hendingar/ulykker vil politiet overta ansvaret på skadestaden.

5.2 Brannvesen Den lokale brannmyndigheit gjev dei nødvendige løyver/ pålegg vedrørande KOMM. branntryggleiken ved arrangementet. Dyrsku’n Arrangement AS har som arrangør av BRANNSJEF Dyrsku’n ansvaret for beredskapen og branntryggleiken på messeområde. Omfanget av beredskapstiltaka vert vurdera med bakgrunn i risiko-analysa og aktuell situasjon Det vil i arrangementsleiinga inngå brannvernleiar med høg kompetanse som brannbefal/ - ingeniør. Under arrangementet skal det på døgnbasis alltid være tilgjengeleg brannmannskap med utstyr/ bil inne på plassen. I tillegg er det vaktordning inne på plassen døgnet rundt.

Det kommunale brannvesen har leiinga ved alle brannar der dei deltek. Dei har også ansvar for redningsberedskapen. Alle viktige hendingar vedrørande brann/ulykke varslast over alarmnummer 110 på vanleg måte.

BRANNVERNLEIAR

KOMM. BRANNSJEF

SIDE 6 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

5.3 Sanitet Seljord kommune har legesenter med lege og sjukepleiar som er ope under Dyrsku’n ,fredag kl.08.00 – sundag kl.23.00. Dette innber nattevaktturnus natt til laurdag og sundag. Kommunelegen vil som fagansvarleg godkjenne nivået for sanitetsberedskapen i Seljord.

SELJORD AMBULANSE

Det vil vere fullt utrusta offentleg godkjent ambulanse som akuttberedskap på plassen kvar dag under Dyrsku’n fram til kl. 20.00. Dette med unntak av når ambulansen transporterar eventuelle pasientar til legevakta i Seljord. Då vil person med sanitetsbakgrunn tiltre vaktposten på Raulandshytta inntil ambulansen er tilbake.

Ambulanse, brannvernleiar og vakt/beredskapsleiar vil ha tilhald i Raulandshytta heile opningstida. Apotek 1 i Seljord har ope laurdag mellom kl. 10.00 - kl.14.00.

5.4. DSB / FIG – Seljord Sivilforsvaret rår over ressursar stasjonert på stand v/vakthytta som er tilgjengelege ved ein krisesituasjon.

Materiell: pumper, slangar, varmeteltullteppe, bårer, ljosutstyr, bil med båreplass, ATV – 4hjuling Personell: ca. 22 mann Ring 110 eller leiar for FIG-leiar Seljord f.t. S. Tvitekkja tlf. 97504870 / 35050328

FIG-LEIAR

SIDE 7 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

6. RISIKO OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS- analyse) Dyrsku’n Arrangement AS gjennomførte risiko og sårbarheitsanalyse av Dyrsku’n i tidsrommet 28.10. – 9.11.2015.

DAGLEG LEIAR

Dyrsku’n Arrangement AS (DAAS) må som ansvarleg ha kontroll på alle beredskapsorgan for å sikre at tryggleiken blir ivareteke der det ikkje er inngått avtale om noko anna. Spesielt viktig for arrangøren er tilfredstillande brann- og ambulanseberedskap på plassen, ein beredskap som skal kunne handtere hendingar innanfor ansvarsområdet.

Hendingar utanfor ansvarsområde er ikkje DAAS sitt ansvar.

Under Dyrsku’n si opningstid vil det vere eigen sanitetsvakt .

Utanom Dyrsku’n sine opningstider vil kommunen ha ansvaret.

Dyrskuarrangøren vil ha eigen brannberedskap med eigen brannvernleiar, brannmannskap og brannbil. Denne brannstyrken vil vere på plassen når det er stor aktivitet, og som vil ha svært kort utrykkingstid til alle stader av ansvarsområdet. Me meiner at dette tiltaket vil vere tilstrekkeleg for å kunne fortette utstillingsområdet.

Arrangørens brannvernleiar vil delta aktivt under oppbygging av Dyrsku’n, og vil kunne rettleie utstillaransvarleg og utstillarane i framkant av arrangementet.

BRANNVERNLEIAR

Det er gjennomført detaljerte risikoanalysar med årsak/verknad/tiltak for områda sanitet, brann, orden og dyr.

Situasjon Dyrsku’n er ei årleg tilskiping med til saman ca. 90000 besøkande fordela på 3 dagar.

Med så mange menneske samla på ein avgrensa plass er det viktig å førebyggje brann og ha ein god beredskap.    

Det er rundt 700 utstillarar som har standar på 6 – 2500 m2 og bemanna med 1 – 50 personar.

Mellom 1000 – 1500 av utstillarane overnattar i campingvogner på standen sin gjennom Dyrsku’n. Brannvernleiaren har oversikt på alle som overnattar på plassen.

Tivoli med nærområdet er eit av dei områda der uhell kan ha stort skadeomfang.

Sals- og utstillingshallane (Ridehallen, Hall A, Hall B, Hall C og Husdyrhallen) har ikkje plass til store mengder personar.

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

Dyrskuområdet er på 165 dekar og arrangøren har i tillegg ansvar for om lag 160 dekar parkeringsområde.Tillaup til brann på parkeringsområda,vil handterast av Seljord brannvesen. Det er patruljerande vakter på utstillingsområdet heile døgnet. Dei fleste av vaktmannskapa vil få opplæring og ha basiskunnskap innan orden, brann og fyrstehjelp.

I tillegg vil arrangøren knytte til seg fagpersonar innan desse fagfelta.

SIDE 8 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Utfordringar Dei største utfordringane som vi står overfor er å:

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

A. Takle store menneskemengder på eit avgrensa område.

B. Førebyggje brann: Reglar om bruk av eld osv. må følgjast opp kontinuerleg, alle vaktmannskap er medvitne om dette og kontrollerer spesielt forhold rundt bruk av gass og open varme.

C. Kontroll med plassering av utstillarane: Når utstillarane får sin plass, er det viktig å overhalde branngater og avstand til andre utstillarar for å forhindre/avgrense eventuelle brannar, samt å kontrollere at naudsynte slokke midlar er tilstade.

D. Vêr og vind.

Ved mykje nedbør og/ eller vind er det viktig å gjennomføre dei tiltak som er mogleg for å avgrense øydeleggingar på plassen og på utstillarane sitt materiell og utstyr og på publikum.

E. Ran og terror Dei seinare åra har merksemda i høve til kriminalitet auka.

F. Straumbrot- naudstrøms-aggregat lett tilgjengeleg.

G. Lause og skremde dyr H. Parkering

SIDE 9 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

6.1 Risikoanalyse – Orden MÅLET ER Å OPPRETTHALDE RO OG ORDEN PÅ EIN FORNUFTIG MÅTE OG PÅ RETT NIVÅ FOR Å GJENNOMFØRE EIT HYGGELEG OG VELLYKKA ARRANGEMENT. SYNLEGE VAKTER VIL VERKE PREVENTIVT PÅ UØNSKA ADFERD OG VIL KUNNE FOREBYGGE KRIMINELLE HANDLINGAR.

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

INNLEIING Det er naudsynt med ein godt opplært og organisert vaktstyrke for å hindre ulykker og alvorlege hendingar ,og for å kunne gripe inn på ein ryddig måte Det er mykje politi i Seljord under Dyrsku’n, desse har ved sida av orden, oppgåver med trafikk og parkering. Alle politimannskap rapporterer til lensmannen, dei vil patruljere på Dyrskuplassen og vil gripe inn ved ordensproblem.

Vaktmannskapa må ha basiskunnskap innan orden, brann og fyrstehjelp.

UYNSKTE HENDINGAR A. Slagsmål B. Ordensforstyrringar C. Ordensproblem i samband med ulukker D. Tjuveri frå utstillarane, spesielt på nattestid.

E. Problem med utstillarane SKILDRING AV ÅRSAKER A. SLAGSMÅL Krangel mellom publikum og utstillarar kan medføre skade både på personar, utstyr og materiell.

B. ORDENSFORSTYRRING Med ordensforstyrring tenker vi på unødig forstyrring av ro, orden og vanleg folkeskikk opp mot kriminelle handlingar, herunder tigging.

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

C. ORDENSPROBLEM I SAMBAND MED ULYKKER Samling av skodelystne i samband med ei alvorlig hending kan skape ordensproblem.

D. TJUVERI FRÅ UTSTILLARANE, SPESIELT PÅ NATTETID Dyrskuplassen er stor og uoversiktleg, spesielt når det er mørkt. Ikkje alle, korkje av utstillarane eller personar som tek seg ulovleg inn på plassen, har like ærlege tankar med sitt besøk. Utstillarane får beskjed om at alle varer som blir sett igjen er på eige ansvar.

E. UTSTILLARAR Utstillarar som tek seg til rette eller sel varer som ikkje er godkjende/tillatne i Noreg, vert viste bort frå utstillingsområde. Dyrsku’n har eigne reglar for kva som er ulovlege varer i sal.

F. TIVOLI Må forplikte seg til å sette opp eit moderne og godt vedlikehalde tivoli med fyrsteklasses utstyr. Alle innretningar må vere i forskriftsmessig stand og tivoliet må, om det er relevant,

SIDE 10 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

dokumentere oppdatert godkjenning frå Jernbanetilsynet, Norske Veritas, Arbeidstilsynet, El.tilsynet og andre godkjenningsinstansar minst 1.mnd før arrangementet.

G. HUND Det er ikkje høve til å taka med seg hund inn i Matteltet, inne på Fjoset, i Husdyrhallen og inn på Sterke Nils-tunet. Hundeeigar pliktar å plukka opp hundeekskrement inne og utanfor utstillingsområdet.

VAKT/BERED SKAPSLEIAR

TILTAK  Tilstrekkeleg med vakter under leiing av vakt/beredskapsleiar. Det skal alltid vere vakt/beredskapsleiar tilgjengeleg under Dyrsku’n.  Rett dimensjonert vakthald, stasjonære og patruljerande vakter med ein klar instruks for gjeremål. Talet på vakter skal stå i forhold til tid på døgnet og til tider der ein kan forvente alvorlege hendingar.  Avvise personar som tar med seg alkohol. Alkoholhaldig drikke skal ikkje medbringast eller nytast inne på messeområdet når det er gjester på plassen.  Patruljering av utstillingsområda på nattestid.  Betre belysning på utstillingsområdet.

KOMPETANSEKRAV  Vakt/beredskapsleiar: Erfaring i praktisk leiing og koordinering av operative ressursar.

Kompetanse innanfor myndigheitsutøving,  Vaktmannskapa: Det er ynskjeleg med vaksne, «myndige» personar, som ved sitt vesen skapar tillit. Fleirtalet av vaktene/vertskapet må ha kompetanse, minimumskurs med opplæring i myndigheitsutøving/grensesetting, brannsløkking og livreddande fyrstehjelp.

KONKLUSJON Dyrsku’n er eit populært familiearrangement med svært mange besøkande. Det er viktig med førebyggande tiltak for å hindre alvorlege hendingar. Publikum er oftast vaksne, seriøse personar som er interessert i handel, opplevingar, bygdeliv og tradisjon. I arrangementsleiinga er det med ein brannvernleiar med kompetanse som brannbefal.

I utstillinga si opningstid skal brannmannskap med utstyr vera tilgjengeleg inne på plassen med klart definerte oppgåver.

Opplæring før arrangementet er eit viktig element, slik at vaktene også har opplæring innan brann og fyrstehjelp. Dette sikrar arrangementet og fører til at det alltid har vakter som kan handtere alle hendingar. Kontakten med det lokale politi er særs viktig.

Arrangøren har ansvaret for alt vakthald inne på Dyrskuplassen. Politiets rolle er å førebygge kriminalitet og andre hendingar, gripe inn med makt der det er naudsynt.

Politiet har dyrskuberedskap frå fredag kl. 09.00 til sundag kl. 20.00 Kontakt  Radio - kanal …DP1….  Politiet blir koordinert frå Operasjonssentralen tlf. 02800.  Lokalt politi Seljord lensmannskontor, tlf. 35 06 56 38  Naudtelefon politi 112  Naudnettet takast i bruk når politiet bestemmer det

SIDE 11 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

6.2 ROS sanitet – Sanitetsvakt – Ambulanse MÅL FOR SANITETSBEREDSKAPEN ER AT DEI SOM BLIR UTSETT FOR SKADE ELLER SJUKDOMAR PÅ PLASSEN UNDER DYRSKU’N, ER SIKRA KVALIFISERT MEDISINSK HJELP SÅ RASKT SOM MOGLEG.

SELJORD AMBULANSE

Det vil vera etablert tryggleik/sanitetsstasjon i Raulandshytta under Dyrsku’n. Denne er bemanna i Dyrsku’n si opningstid med ambulansepersonell.

Sanitetsstasjonen er utstyrt for å kunne gjeva akutt hjelp når det er naudsynt. Dette er ein viktig del av katastrofeberedskapen på plassen, og det er difor viktig at sanitetspersonalet er synlege og lett tilgjengeleg.

1.       

UYNSKJA HENDINGAR Skader ved massesamanstimlingar Skade ved brann / ulykker Akutte sjukdomstilfelle (normalt det største problemet) Forgiftingar Evakueringsproblem Personskade ved kriminelle hendingar Smittespreiing av alvorlege sjukdomar

2. SKILDRING AV ÅRSAKER  Fall og klemskader  Uforsiktig omgang med brannfarleg væske/gass/open eld  Feil ved det elektriske anlegget  Aggresjon  Personar som er smittespreiarar av alvorleg sjukdom 3. KONSEKVENSAR  Situasjonen kan vere livstrugande  Panikk kan oppstå  Trivselen forsvinn 4.    

TILTAK Informasjon om våre reglar til utstillarane Minimum fyrstehjelpsopplæring av alle vakter Ha ein fullverdig ambulanse med kvalifisert personell på staden i opningstida.

Det er hjartestartar i ambulansen og på Informasjonen.

Sanitetsstasjonen er bemanna med ambulansepersonell og / eller sanitetsvakt i Dyrsku’n si opningstid. Seljord kommune syter for naudsynt beredskap i bygda utanom Dyrsku’n sine opningstider.

5. SAMANDRAG Ved store arrangement er det nødvendig med eigne sanitetsressursar i tillegg til dei beredskapsressursar kommunen har. Det er viktig at alle vakter, enten det er brann eller

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

SIDE 12 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

orden, får eit minikurs i livbergande fyrstehjelp og blir gjort kjent med kvar sanitetsstasjonen er (Raulandshytta) og korleis ein kjem i kontakt med denne.

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

Sanitetsvakta og / eller ambulansepersonalet er normalt stasjonert på Raulandshytta og kan få melding over radiokanal: …DP1…. eller via vakt/beredskapsleiar.

Utanom dette er det lækjar på Legevaktsentralen (35 05 00 05) eller Notodden Sjukehus

6.3 ROS - BRANN Responstida vil ha vesentleg påverknad på utfallet av ein brann.

Om natta og tidleg morgon, når dei fleste søv, kan ein brann få store konsekvensar med personskader og i verste fall døde. Her vil også spreiingsfaren vere stor pga. at brannen får utvikle seg. Med vakne og patruljerande vakter vil ein kunne oppdage flammer i mørkret.

BRANNVERNLEIAR

Innanfor område med mange campingvogner, bilar og telt vil brann fort spreie seg (smitte) med forholdsvis stor intensitet. Faren for forskjellige eksplosjonar er stor, då det i mange einingar kan bli oppbevart forskjellige typar brannfarleg gass/væske. Risikoen for ein større brann er tilstades.

Ved brann med stor intensitet vil spreiingsfaren vere stor. Sjansen for å kunne slokke ein brann bare med handslokkarar er liten, og dei materielle skadane vil kunne bli store.

Ved brann på dagtid, med ein så stor samling av menneske, er det viktig å førebyggje brann og ha god beredskap.

Risikoanalysen for brann er delt inn i ein del for utstillingsområdet og ein for Fjoset og dei største hallane.

SIDE 13 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

6.3.1. ROS - Brann Utstillingsområdet Utstillingsområdet er innanfor Dyrsku-gjerdet rundt Dyrskuplassen. Dette er eit område på ca. 165 mål. På førehand blir det fysisk avmerka kvar standane skal stå.

Slokkemidlar er plassert på sentrale stader og der det er vakter.

Det er patruljerande vakter heile døgnet. Ein del av vaktene har fått opplæring innan brannvern.

BRANNVERNLEIAR

UYNSKJA HENDINGAR 1. Brann i stand/campingvogn 2. Brann i bil 3. Brann i telt 4. Eksplosjon/brann i brannfarleg væske (bensin, sprit o.l.)

5. Eksplosjon/brann i brannfarleg gass (propan, butan o.l.)

6. Spreiing av open eld/griller OMTALE AV ÅRSAKER 1. Hovudårsak til brann i stand/campingvogn er menneskelig svikt, bl.a.  Laging av mat  Oppvarming av campingvogn  Tømming av oskebeger i søppelkasser  Røyking på senga  Uforsiktig omgang med brannfarleg væske/gass  Brann i campingvogn kan og ha si årsak i teknisk svikt, ved bl.a. feil ved det elektriske anlegget, feil bruk av elektrisk materiell og propan lekkasje 2. Bilbrann Årsak til bilbrann er som regel teknisk svikt, bl.a.:  Bensinlekkasje  Feil ved det elektriske anlegg  Brann som oppstår ved at katalysatoren antenner høgt, tørt gras  Feil bruk av elektrisk materiell, gjerne i samband med oppvarming 3. Brann i telt  Hovudårsak til brann i telt er ved matlaging, her blir det gjerne bruk forskjellige typar propan brennarar  Røyking kan også vera ei årsak 4. Eksplosjon/brann i brannfarleg væske  Hovudårsak til brann i brannfarleg væske er bruk av tennvæske til opptenning av grill  Andre årsaker til spreiing av open eld kan vera at det er oppbevara brannfarleg væske i campingvogn/t elt. Dette vil gje ein eksplosjonsarta verknad/brannutvikling

SIDE 14 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

5. Eksplosjon/brann i brannfarleg gass  Ved bytte av eingongsbehaldarar for gass kan det oppstå gasslekkasje som kan gje katastrofale fylgjer

BRANNVERNLEIAR

6. Spreiing av open eld  Uforsiktig omgang med eld  Opptenning av bål innanfor salsområdet  Bruk av eingongsgrillar  Attgløymde levande ljos

KONSEKVENSAR Innanfor eit utstillingsområde er det som regel samla mange campingvogner, telt og bilar. Ein brann vil fort spreie seg til store område med forholdsvis stor intensitet. Faren for eksplosjonar er stor, då det i alle einingar som regel blir oppbevart forskjellige typar brannfarleg gass/væske.

Konsekvensane ved ein brann innanfor utstillingsområdet kan bli forholdsvis store.

Risikoen for spreiing av brann er stor, spesielt i dei områda der det er telt inntil telt. Ein vil kunne få spreiing som strålevarme og/eller brannsmitte.

Responstida for å starte brannslokking vil ha mykje å seie for utfallet for skadeomfanget.

Ved ein brann når det er stor aktivitet på utstillingsområdet slik at utbrot av brann vil bli oppdaga forholdsvis fort, vil mange vere med på å avgrense dei materielle skadane.

På nattetid når dei fleste søv, kan brann få store konsekvensar med personskader og i verste fall døde. Her vil også spreiingsfaren vere stor pga. at brannen får utvikle seg, og ved brann med stor intensitet vil spreiingsfaren vere stor der utsiktene til å slokke brannen bare med handslokkarar er avgrensa.

TILTAK  Alle rømningsportar er merka  Informasjonsbrosjyre til utstillarane som omhandlar branntryggleiken ved utstillingsområdet  Ved bruk av propan til matlaging og grill må avstanden til brennbart materiale vera min. 60 cm (gjeld spesielt inne i telt og fortelt til campingvogn)  Vera nøye med tildeling av plassar  Alle viktige vegar på utstillingsområdet skal ha minst 4 meter breidde  Det skal aldri vere lengre enn 75 meter frå ein utstillar til kjøreveg dimensjonert for brannbil  Tilgang til slokkemidlar for alle vakter og ved faste installasjonar  24 timars vakt, med vakter som har opplæring i brannvern/- slokking. Desse vaktene bør vere patruljerande og ikkje vera bundne til andre faste funksjonar.

For å ha ein rask operativ styrke bør denne ha 4 mann  Utarbeide instruks/avtale for vakter/brannvakter  Gje årleg relevant branninformasjon og realistisk øving for vaktmannskapa minst kvart 2. år  Dyrsku-leiinga peikar ut ein brannvernleiar, dette bør vere ein erfaren brannmann, med utdanning som befal ved Norges brannskole

SIDE 15 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016



    



Brannbil/tankbil på Dyrskuplassen m/vakt som har kontinuerleg beredskap.

Brannbilen må ha ei minimumsutrusting med bl.a. vasstank min. 600 liter, div. slangar, 1,5 toms og 2,5 toms strålerøyr, 1,5 toms greinrøyr, 2,5 og 1,5 toms, 2 stk. pulverapparat 12 kg og 1 stk. CO2 apparat 12 kg Sjåfør/vakt på brannbil skal vere brannmann med grunnutdanning som brannkonstabel eller tilsvarande Open eld/bål ut over matlaging og grilling er forbode Parkering av ekstra bilar inne på utstillingsområdet bør avgrensast Graset skal slåast og fjernast så nær opptil Dyrsku’n som mogleg Det blir sett ut 6 brannvernpostar med slokkeutstyr i raudmåla kasser fordelt rundt på område. Plassering av brannvernpostane blir markert på beredskapskartet Utplassering av avfalls-containerar skjer i nært samarbeid med brannvesenet og skal så langt som råd tilfredstille dei tilrådde avstandsnormene til brennbare objekt

BRANNVERNLEIAR

SAMANDRAG Når det er vist til avstandsreglar og avgrensing av areal på utstillingsområdet, er det dei same som gjeld for ein campingplass med «normal» beredskap.

Den beste form for å førebyggje og avgrense ein brann på utstillingsområdet, er døgnkontinuerleg vakt med tilgjengelig brannbil/tankbil, med tillegg av patruljerande vakter (minimum 4 vakter som har brann som hovudoppgåve). Vakter/brannvakter kan vere dei same personane.

Det er viktig at vaktene får opplæring før sjølve arrangementet. Opplæringa i førebyggjande brannvern, slokketeknikk m/fokus på brann i campingvogn/telt, ordensteneste og livbergande fyrstehjelp.

Viss ein i tillegg har brannvernleiar som har leiingerfaring frå brannvesen og er tilknytt Dyrskuleiinga, har me ein beredskap som kan samanliknast med ein tettstad på inntil 8000 menneske.

Ordens/brannvakter må ha direkte kommunikasjon med vaktsjef som kan vidareformidle ei brannmelding til 110 og som kan omdisponere alle vakter/alt utstyr på plassen.

Alle standar er pålagt å ha minimum eit brannslokkingsapparat, og arrangøren vil utplassere brannslokkingsapparat i bemanna portar og bygningar.

Ein vil få tidleg varsling til eigne mannskap/vakter ved brann, i løpet av få sekundar etter at brannen er oppdaga vil ein ha ein operativ styrke som kan avgrense/slokke brannen inntil det kommunale brannvesenet kjem. Når det kommunale brannvesen kjem, er den interne styrken underlagt brannvesenet.

Ved ei slik organisering vil utstillingsområdet ha ein svært god beredskap mot brann, utan at det går utover den kommunale beredskapen med ansvar for heile kommunen.

Sjølv med eit svært stort publikum vil ein slik beredskap vere ein tryggleik både for gjester og arrangørar.

SIDE 16 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

6.3.2. Ros – Brann i Fjoset/Hallane /Storstoga Denne delen av ROS-analysa omhandlar dei store bygga og anlegga på plassen under Dyrsku’n.    

BRANNVERNLEIAR

FJOSET - UTSTILLINGSSTAD FOR HEST, KU OG GEIT/HOVUDSCENE HALL A – B – C – SCENEBYGG – STOGA - ELDHUSET - STORSTOGA RIDEHALLEN - SALSUTSTILLING HUSDYRHALLEN- HUSDYRUTSTILLING

UYNSKJA HENDINGAR  Feil i det elektriske anlegg  Brann i søppelkasser  Brann i gassflasker/gassomnar  Sabotasje (røykboksar, brannbomber o.l.)

SKILDRING AV ÅRSAKER.  Feil i det elektriske anlegg  Feil bruk av elektrisk utstyr  Utbreidd bruk av skøyteleidningar og mange provisoriske opplegg  Varmgang i det eksisterande anlegget BRANN I SØPPELKASSER  Tømming av oske  Sabotasje/påtenning BRANN I GASSFLASKER / GASSOMNAR  Lekkasje i flasker / koplingar / omn SABOTASJE (RØYKBOKSAR, BRANNBOMBER O.L.)  Personar kastar røykboks, gassboks inn i folkemengda .

KONSEKVENSAR Eit skrekkscenario er brann i utstillingsområde der standane står inntil kvarandre eller det er mykje folk/dyr. Ved brann- og/eller røykutvikling kan det bli panikk som gjer at folk og dyr handlar urasjonelt.

TILTAK  Informasjonsbrosjyre til utstillarane og medarbeidarane som omhandlar branntryggleik på utstillingsområdet  Minimalisere bruken av skøyteleidningar og andre provisoriske el. opplegg. Her bør ein sakkyndig utføre jamleg kontroll  Ein bør minst ein gong i året ha ein gjennomgang av det faste elektriske anlegget av eit sakkyndig firma, gjerne med termofotografering av forskjellige komponentar  Tidleg varsling av branntilløp, enten via varslingsanlegg eller høgtalaranlegg  Område der det blir lagra eller bruka gassflasker skal vere merkt

SIDE 17 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016



 

 

Bruke vakter som har fått opplæring i brannvern. Desse vaktene bør vere patruljerande og ikkje låsast i andre faste funksjonar. For å ha ein rask operativ styrke bør desse bestå av 3-5 mann Utarbeide instruks for vakter / brannvakter God tilgang på eigne slokkemidlar innanfor dei forskjellige stadane Alle rømmingsvegar markerast med markeringskilt. Slike skilt kan brukast også ved retningsendring av rømmingsvegen, slik at ein frå kva som helst stad i lokalet kan sjå minst eitt skilt.

Dyrsku-leiinga pekar ut ein brannvernleiar, dette bør vera ein erfaren brannmann, primært med utdanning som befal/ ingeniør ved Norges brannskole Brannbil/tankbil på Dyrskuplassen m/vakt som har kontinuerleg beredskap

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

SAMANDRAG Ein operativ brannstyrke som er på plassen er svært viktig. Dei kan vere raskt på staden og slå ned ein brann i ein tidleg fase før den får utvikle seg. Godt vakthald er også med på å roe publikum ved ei slik hending. Markering av utgangar med markeringsljos må vere i orden. Dette for å lette evakuering ved eit branntilløp.

Brann Brannstyrken vil vere operativ på plassen i Dyrsku’n si opningstid + 1 time. Styrken er stasjonert ved Raulandshytta radio –…DP 1, og telefon 91 74 90 88.

TILTAK – VED BRANN - ARRANGØROPPGÅVER  Start sløkking med eige apparat  Varsle brannvesen - gjennom vakter, eller arrangøren, naudnummer 110 varslar ikkje brannfolket som allereie er på plassen  Varsle arrangøren - Dyrskuinformasjonen, tlf. 35065786  Varsle naboutstillarar. Fjern publikum  Ein er pliktig til å hjelpe naboen  Møt brannvesenet og informer

SIDE 18 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

6.4 Risikoanalyse – dyr HUSDYR-

INNLEIING ANSVARLEG Dyrskuarrangøren ynskjer at det skal vere mange dyr på plassen under Dyrsku’n, og brukar tildels store beløp for å leggje tilhøva best mogleg tilrette for at folk skal kunne sjå og oppleve dyr under Dyrsku’n.

Det er kanskje ikkje så mange utover dyre-eigarane og dei som arbeider i organisasjonane som har erfaring med rett handtering av dyra – ålmennkunnskapen om handtering av større dyr er det færre som har.

Mange dyr er heller ikkje så vane med å være blant mange folk og i slike omgjevnadar.

På Dyrsku’n er det mange lydar, folk, gjeremål og hundar, noko som kan stresse dyra og gjere dei nervøse. Dette kan gje dyr eit handlingsmønster som gjer at dei kjem ut av kontroll og som kan føre til at dyr skadar seg sjølv, andre dyr eller folk som er på plassen.

Dyrsku’n Arrangement AS har som arrangør av Dyrsku’n ansvar for å leggje tilhøva til rette for at alle aktivitetar blir gjennomført på ein så trygg måte som mogleg.

Ved sidan av husdyrutstillingane, inngår dyr i kulturarrangement/ parader, flytting mellom båsar, utstilling, prøver, eller ved køyring med kjerre, slik at ein del av dyra er ute blant folk.

Som eit ledd i internkontrollen har dyrskuarrangøren gjennomført ei risiko- analyse ved å ha dyra på plassen under Dyrsku’n, slik at ein som ansvarleg arrangør har tenkt gjennom og er bevist ein del moglege hendingar som kan gjere skader på dyr og folk, og kva slags tryggingstiltak som bør gjerast for å førebygge eventuelle hendingar i å utvikle seg, og kva slags materiell og utstyr som bør vere tilstades ved eventuelle ulukker.

Analysen har avdekt fleire naudsynte tiltak som må førebuast og gjennomførast før og under Dyrsku’n.

Tiltak som sikrar ein forsvarleg beredskap og handtering ved eventuelle alvorlege hendingar der dyr er involvera, slik at dyr ikkje lir og at eventuelle publikum/ barn blir skåna for uheldige opplevingar.

For å møte eventuelle problem er det heilt naudsynt med ein godt opplærd og organisert stab/ vakter. Slik at dei kan førebyggje eventuelle ulukker og alvorlege hendingar og å kunne gripe inn når situasjonen krev det.

Det er mange erfarne dyreeigarar på plassen det meste av tida, men kanskje ikkje alle er like erfarne i å handtere hendingar blant mykje folk.

Organisasjonar, som Travforbundet, har krav, reglar og forskrifter for alle sine arrangement.

Som arrangør må Dyrsku’n Arrangement AS innføre nokre beredskapstiltak, fordele ansvar og førebu / lære opp mannskapa for eventuelle situasjonar.

SIDE 19 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

RISIKO OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS- ANALYSE) Det har vore store dyr som ku og hest til utstilling på Dyrskuplassen årleg i gjennom mange år og alvorlege hendingar mellom dyr og menneske er ikkje kjent, men at det har vore nær på fleire gonger og at dyr har sprunge rundt i «panikk» er det mange døme på.

HUSDYRANSVARLEG

Dei dyra som er fast utstilt i båsane i Fjoset, Husdyrhallen, ridebanen eller er gjerda inne i Sterke Nils-tunet, er ofte godt nok sikra. Men utanom desse faste plassane, ved mønstring og ulike aktivitetar vert dyra ført blant folk. Det vere seg dyre-paraden eller bryllaupsfølgje i karjol til smeden på Sterke-Nils tunet for å bli smidd i Hymens lenker.

Dyr kan bli skremt, være brunstige osv. Kyr har hoppa ut av boksar, hestar har slite seg og dyr har blitt skremt ved av- og pålessing, under opptreden, paradar og under mønstringa m.m.

UYNSKJA HENDINGAR A. Dyr slit seg og tek ut – ukontrollert 2. Alvorlege hendingar/ ulykker – med alvorleg skadde dyr 3. Hendingar / ulykker med skadde menneske 4. Alvorleg forstyrring av orden 5. Ordensproblem i samanheng med ulykker 6. Brann i Fjoset og Husdyrhallen SKILDRING AV ÅRSAKER A. Dyr slitt seg og spring ut - ukontrollert Dyra er i nye miljø, kan bli nervøse og redde. Eigar/ følgje mistar kontroll og dyra spring ukontrollert ut.

B. Alvorlege hendingar/ulykker – med alvorleg skadde dyr Under transport, under utstilling og under oppstalling kan dyr bli urolege/ nervøse og få ein åtferd som gjer at dyra kan bli skadd.

C. Hendingar/ulykker med skadde menneskjer Som B, men med skadde menneske.

D. Alvorlege forstyrring av orden Einskilde personar eller grupper av menneskjer kan med vilje lage uro, eller bevisst gjere kriminelle handlingar. Handlingar som har til hensikt å skape uro og kaos, kanskje for å markere seg eller i protest mot eit eller anna. Dette kan dei gjere med t.d. uro, skarpe smell, røykboksar etc.

E. Problem med orden i samband med ulykker Samanstimling av skodelystne i samband med ei alvorleg hending kan skape problem (spesielt emosjonelle) dersom dyra ikkje blir handtera så humant som mogleg.

F. Brann i Fjoset og Husdyrhallen - dag eller nattetid Det kan oppstå brann i Fjoset og i Husdyrhallen, enten ved uvyrdsam bruk av eld eller med vilje. Det er ein del brannfarleg materiale i bygningane, materiale som halm, strø og høy.

SIDE 20 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

TILTAK HUSDYR Tilstrekkeleg med vakter i Fjoset og i Husdyrhallen, vakter med kjennskap til dyreANSVARLEG adferd, som har klare instruksar, ansvarsfordeling og gjeremål. Talet på vakter skal stå i forhold til tid på døgnet og til tider der ein kan vente alvorlege hendingar  God patruljering av utstillingsområda på nattetid  Beredskapsordning med stemneveterinær, med utrykingsfristar på dagtid og beredskap for natt/heimevakt  Sentralt på plassen skal det vere ein hengar for borttransport av skadde/ avliva dyr. I tillegg må det vere eit kjøretøy med løfteanordning for borttauing av hengar  For å isolere/ skjerme t.d. skadde dyr/menneske, skal det vere ei presenning på beredskapshengaren  Alle som har oppgåver innan dyre-utstillingane og vaktene må få opplæring/ opplysingar om kva dei skal gjere og om dei ulike beredskapstiltaka  Sette opp sikringsgjerde med stålgrindar og høgde 1,20 m rundt mønstringsringen for utstillingsdyr  Dei som arbeidar i Husdyrhallen (også som representantar frå lag og foreiningar) må kjenne til gjeremåla ved hendingar og kva dei skal gjere dersom dyr syner teikn liding. GENO har dessutan med seg bedøvingsmiddel til bruk dersom avlsoksane i Husdyrhallen blir gjenstridige.  Før Dyrsku`n, må alle dyreboksane undersøkast for å kontrollere at det ikkje er spiker eller andre ting som dyr kan skade seg på. Det må og kontrollerast at alle boksar har forsvarlige låseanordningar og at desse er i orden KOMPETANSEKRAV / ANSVAR:  HUSDYRANSVARLEG Arrangøren har pekt ut ein husdyransvarleg som er ansvarleg for alt husdyrhald på Dyrsku’n. Denne vil ha leiing i alle akutte situasjonar. Vere kontaktperson for Mattilsynet og koordinering med eksterne samarbeidspartnarar. 

UTSTILLINGSANSVARLEG Det må vere utpekt ein utstillingsansvarleg for utstillingane i Fjoset, for Husdyrhallen og i Sterke-Nils tunet. Denne må ha god kunnskap om det/dei utstilte dyre-slaga og vere ansvarleg for å følgje opp at ingen dyr kjem i fare for å lid i utrengsmål (jamfør Dyrevernlova).

Utstillingsansvarleg må kjenne dei kapitla i beredskapsplanen som gjeld for ansvarsområdet, må kjenne til beredskapsutstyret på plassen og vere budd på å ta leiing ved alvorlege hendingar.

Utstillingsansvarleg har ansvar for å koordinere aktiviteten i Fjoset med Kulturansvarleg.



FJOSMEISTER ( rapporterer til husdyransvarleg) Fjosmeisteren må kjenne godt til dei krav Mattilsynet og Dyrevernsnemnda set som vilkår for å tillate dyr på Dyrsku’n. Han må ha god kjennskap til dei utstilte dyreslaga og syte for at alle dyr får tilfredstillande tilsyn og stell, jamfør Dyrevernlova §5a.

Fjosmeister må sikre at rutinar ved innsjekking / oppmøte av dyr blir fylgd (registrering, attestar, plassering osv). Fjosmeisteren må, i samarbeid med

SIDE 21 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

veterinæren syte for at krava til dyrehelse blir ivareteke under heile opphaldet på plassen.

Fjosmeister må kjenne til beredskapstiltak for fagområdet og følgje opp at tiltaka er kjente og førebudd. Spesielt må han informere og følgje opp alle vakter i Fjoset og Husdyrhallen. 

UTSTILLINGSVETERINÆR (rapporterer til husdyransvarleg) Utstillingsveterinæren må vere med på å etablere rutinar for ei trygg utstilling og fylgje utstillinga. Veterinær må vere tilgjengeleg på plassen når det er høg aktivitet og må vere tilgjengeleg på kveld og nattetid innan rimeleg tid. Veterinæren må å fylgje opp og gi råd til arrangøren om eventuelle aktivitetar ikkje harmonerer med publikums normaletiske syn på handsaming av dyr.



VAKTMANNSKAP - VAKTER / DAG OG NATTEVAKTER Vaktene i Fjoset må kjenne sitt oppdrag, kva dei skal gjere ved ei hending. Vaktene må kjenne dei grunnleggjande prinsippa i åtferd for dei utstilla dyra, slik at dei kan vere med på å førebygge og minimere t.d. uheldige verknadar av ulukker.

Dei må ha klare oppgåver med å stenge portar – sleppe folk ut, skjerme t.d. skadde dyr, søke å roe ned situasjonen rundt ein åstad. Fjosvaktene rapporterer til Fjosmeister når det gjeld dyr.

HUSDYRANSVARLEG

KONKLUSJON Dyrsku’n Arrangement AS har som arrangør av Dyrsku’n på Dyrskuplassen, ansvaret for å sikre at det er ein forsvarleg beredskap og handtering ved eventuelle alvorlege hendingar, samt leggje tilhøva best mogleg til rette for at ingen dyr kjem i fare for å lida i utrengsmål (jamfør Dyrevernlova).

Alle dyr må handsamast med respekt og få ei så human handsaming som mogleg og ein arbeidar for at publikummarar/ barn blir skåna for uheldige opplevingar.

Forsvarleg og dyre-etisk forståing av profesjonell handtering av dyr heime på ein gard kontra blant publikum kan vera ulik. Ingen vil aksepterer at dyr lir og publikum kan ha vanskeleg for å forstå at det er naudsynt å t.d. avlive skadde dyr.

Dyr som viser teikn på nervøsitet eller stress skal straks førast bort frå plassen.

Arrangøren må sørgje for å ha tilgjengeleg tilfredstillande transportmiddel. Arrangøren må òg ha utstyr for skjerming av eventuelle skadde dyr/ menneskje for å isolere hendinga, det er og viktig å roe situasjonen.

Det er planlagd beredskapstiltak som kan sikre god handtering ved eventuelle alvorlege hendingar og tiltak som hurtig kan setjast i verk.

Det viktigaste er å gjere alle som arbeider med utstillinga og vaktene merksam på kva som må gjerast for å førebyggje hendingar og kva som kan gjerast for å søke å redusere hendingas omfang, kjenne sin organisasjon og sitt ansvar.

Det må og stillast krav til dyra og deira eigarar før utstillinga. Dyra som stillast ut og som deltek i paradar, kulturarrangement osv. må vere rolege, vand med handtering og vand med å vere blant folk. Dyre-eigarane, - utstillarar må syne respekt for dyra og publikum.

Dei skal ta ansvaret for dyra alvorleg, følgje opp tilsynet med dyra og følgje vanlege tryggingstiltak som t.d. leie dyr i grime.

SIDE 22 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Tiltak som å formalisere avtale med stemneveterinær, ha egna kjøretøy m. vinsj, seil for å skjerme ved ulukker må innarbeidast i planverket.

AKTUELLE UTDRAG AV: LOV OM DYREVERN § 2. ÅLMENT OM ÅTFERD MED DYR. Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fare for å lida i utrengsmål.

HUSDYRANSVARLEG

§ 5a. Tilsyn og stell Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syta for at: 1. Dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret, 2. Dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt klør, hovar eller klauver, 3. Bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål, 4. Sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst, § 6. Hjelp.

Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Let det seg ikkje gjera å gjeva hjelp eller god nok hjelp og dyret er eit husdyr, tamrein eller storvilt, skal han snarast råd er seia frå til dyret sin eigar eller innehavar eller til næraste politi.

VEDLEGG A: FØREBUANDE TILTAK

STATUS PR. 01.07.16

DRIFTSLEIAR

Skal gjennomgåast kvart år før Dyrsku’n 1

NEDBØR – UVER – BLØYTE Seinast ei veke før Dyrsku’n:  Kontroller sandfang og drenskummar, reinske dei for slam slik at desse dreg unna  Klargjer rask tilgang på FIG – gruppa sitt utstyr, både teknisk og sanitetsutstyr  Kontroller pallelager, t.d.. komplettere  Kontroller lager av plastrullar og barduneringsutstyr,t.d.. komplettere  Kontroller bløyteberedskap på parkeringsareal, personleg kontakt med grunneigarane  Vurdere trongen for salting av vegar      

Siste veka føre Dyrsku’n skal ein dagleg vurdere: Vêrrapportar og nedbørsprognosar Trong for innkjøp av grusdepot – kor mykje og kvar lagre Trong for å leige minilastar før og under Dyrsku’n Trong for å leige av minigravar til grøfting Trong for fast beredskapsavtale om gruskaup og transport på kort varsel Trong for beredskapsavtale om lensing/slamsuging på kort varsel

SIDE 23 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

2

STRAUMFORSYNING Seinast ei veke før Dyrsku’n  Kontroller tilgang til, og funksjon på, eit nytt beredskapsaggregat som er plassera ved å-muren, vest for Ridehallen DRIFTSLEIAR

3

TELENETT Seinast ei veke før Dyrsku’n  Kontakte Telenor og Netcom og få stadfesta at mobiltelefonsentralane på plassen er i orden  Kontroller sentralbord og alle interne telefonapparat

4.

LEGE/FYRSTEHJELP/AMBULANSE Seinast ei veke før Dyrsku’n



5

Kontrollere at planar/avtaler med legevakt, fyrstehjelp og ambulanse er i orden og gjort kjent, og at vi har motteke vaktlister frå desse, påført bakvakter og telefonnummer

UTRYKKINGSVEGAR Seinast ei veke før Dyrsku’n  Kontrollere at vegar er i orden, og at det er fri framkome  Kontrollere at nøklar er tilgjengelege Dagen før Dyrsku’n  Kontrollere at vegane har fri bane  Merke P-forbod med politiband (ved utkøyring til 134)

6.

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

INFORMASJON OM BEREDSKAPSPLANEN Seinast ei veke før Dyrsku’n  Informere alle avdelingsleiarar, samarbeidspartnarar, vaktmeistrar og informasjonsmedarbeidarar om planen og innhaldet i den Dagen før Dyrsku’n / 1. Dyrskudag  Dele ut branninstruks med kart over rømingsvegar til alle salsutstillarar

POLITI

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

UTSTILLARANSVARLEG

SIDE 24 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

7. TELEFON - RESSURS liste 2016 UTSTYR/FUNKSJON FIG Elektriker/strøm Telekommunikasjon Rørlegger Slam/kloakktømming Busstransport Seljord Taxi Sanitet/redning Parkeringskoordinator Kramer Fjernparkering

FIRMA/ORGANISASJON Sivilforsvaret Dyrud Elektro AS Dyrud Elektro AS Morgedal Rør AS Thor Ole Flatland Telemark Bilruter

KONTAKTPERSON Sigbjørn Tvitekkja Morten Olav Dyrud Torbjørn Skjævesland Dagfinn Tveiten

SRKHj.korps

Knut Inge/Kenneth Nils Tore Haugland Morten Olav Dyrud Jan Gunnar Flatland

Morten Olav Dyrud Bergene Holm AS

Eivind Torsdalen

TELEFONNR. 35050328/97504870/110 95 10 63 33 90 84 35 20 97 05 84 05 90 57 00 15 35 06 54 00 35 05 22 90 97175000/91864495 41 68 81 80 95 10 63 33 35 05 83 10

VEDLEGG B: KOMMUNIKASJON

DRIFTSLEIAR

Det er etablert fylgjande kommunikasjonsmidlar på plassen;  Breiband, fiber direkte til ein del bygningar og som dekker plassen  Breiband, trådlaust nettverk  Mobilt sentralbord  Faks, 2 stk permanente faks- og kopimaskiner, ein i Storstogo og ein i Informasjonen  Ekstra mobiltelefonsentralar frå Telenor, Netcom og Tele 2  Vaktradioar, det disponerast mange handapparat  Høgtalaranlegg. Høgtalar anlegget dekker det meste av plassen gjennom 4 høgtalartårn. Anlegget styrast frå Informasjonen  Overvakingsutstyr på stader med mykje folk. Datatilsynet må varslast om dette. Skilt som fortel publikum om overvakinga må vere sett opp Under normal avvikling skal intern kommunikasjon gå via telenettet. Her kan nyttast både fast samband og mobilnett.

SIDE 25 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

VEDLEGG C: DYRSKULEIINGA – UNDER DYRSKU’N Under sjølve arrangementet er styret si rolle rådgjevande i høve til dagleg leiar.

DAGLEG LEIAR

Styret kan når som helst setje eit styremøte, under føresetnad av at styret er beslutningsdyktig (2 medlemer og blant dei leiar eller nestleiar).  Styrets vedtak er då overordna dagleg leiar og hans/hennar leiing.  Slikt møte skal primært nyttast i ekstraordinære høve slik som ved krise eller katastrofe.

Dagleg leiar er ansvarleg for å gjennomføre arrangementet i samsvar med gjeldande planer og retningsliner og disponerer over alle mannskap på avdelingsnivå. Sjå organisasjonskart side 38.

Koordinator Koordinator mellom Dyrskuleiinga og Politiet si operative leiing i ein krisesituasjon, er vakt/beredskapsleiar Nils Tore Haugland, tlf. 41688180.

Koordinator har Dyrskuberedskap frå torsdag ettermiddag kl 16.00 til sundag kl. 20.00.

Mediekontakt Mediekontakt er Mikkel Aanderaa. tlf. 913 03 303.

Mediekontakt har Dyrskuberedskap frå fredag kl. 08.00 til sundag kveld kl. 20.00.

VEDLEGG D: ETISKE KØYREREGLAR/EVAKUERING

DAGLEG LEIAR

GENERELT Det er viktig i eit kvart høve å signalisere respekt for menneske/menneskelivet.

Samråding/samkjøring med andre involverte partar er avgjerande for ei god handtering – prest – politi – ambulanse/sanitetspersonell - kommunen. Seljord kommune har eit kriseteam som kan bli etablert ved behov, som består av psykolog, lækjar og sjukepleiar.

Det er spesielt viktig å ta vare på pårørande, desse må følgjast opp. Arrangøren må være «romsleg» dvs. låne ut pengar, bil med sjåfør, rydde/pakkehjelp osv.

GRENSEDRAGING Det er særs viktig at leiinga skil mellom hendingar på Dyrsku’n og utanom, men bruk av skjønn er viktig. Det er viktig å avgrense eige ansvar og ikkje ta på seg større ansvar enn vi må, vårt ansvar er i hovudsak på Dyrskuplassen med parkeringsområde.

ULYKKER Ulykker kan graderast på tre nivå:  Enkle skader/hendingar  Gruppeskade  Masseskade

SIDE 26 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Det er viktig å vurdere hendinga/ ulukka før handlingar blir verksett. Har arrangøren medansvar i ulukka, medfører dette større ansvar for handling enn ulukker som «bare skjer»- sjukdom.

DAGLEG LEIAR

AVLYSING Avlysing av resten av Dyrsku’n må vurderast nøye ved t.d.:  Masseskadar/katastrofar  Landesorg – kongeleg/ statsleiar døyr brått HANDLING Ved mindre/avgrensa ulukker kan ein til dømes gjennomføre gudsteneste på plassen eller i kyrkja til forbøn og minne. Avlysing av Dyrskudagen eller alt som ber preg av fest og moro kan vere aktuelt.

Ved ulukker er det viktig å vere aktiv overfor pårørande. Finn ut om pårørande ynskjer kontakt og bistå praktisk etter beste evne.

Ver tilbakehalden med høgtalarbruk i slik høve.

PÅRØRANDEOMSORG I dei aller fleste situasjonar der det er menneske i bildet, er det pårørande som har problem med å takle hendingar. Difor er det viktig for oss å freiste å ta vare på desse, litt støtte frå oss kan hjelpe dei pårørande, og vi kan hindre at sorg og vemod ikkje smittar.

Vi skal ta ansvar – ta raskt vare på pårørande, enkeltvis eller ved hjelp av t.d. hjelpekorpset. Ved funn av døde/skadde bør det avtalast med t.d. hjelpekorpset om å ta vare på dei pårørande. Er det fleire, skal det bli oppretta eit pårørandesenter ved Granvin Kulturhus, eit EPS-senter. Det visast her til kommunal plan for krisehandtering.

INFORMASJON Ver aktiv med informasjon. Om arrangøren går ut med aktiv handling, flagging e.l., er informasjon til publikum viktig.

Gje fakta – forsiktig med vurderingar og spekulasjonar – overlat det til politi.

Kjøp gjerne litt tid ved å annonsere pressekonferanse om ein/to timar.

EVALUERING Vi må trekke etikk inn i den årlege evalueringa, særleg viss det har vore «nesten ulukker» – kva gjorde vi – kva kunne vi gjort annleis?

1.

DØME ULUKKE I TIVOLI  Politiet vil truleg sikre ulukkesstaden og stenge lokalt  Vurder risiko for gjentaking  Stenging av Tivoli inntil årsaker er klarlagt  Hugs at arbeidsulukker skal meldast til Arbeidstilsynet

2.

DØME – SENTRAL PERSON I DYRSKU’N ELLER BYGDA DØYR  Syn god naboskikk (jf. ulukker ovanfor)  Ved jordfesting under Dyrsku’n kan det vera naturleg å fylgje opp med flagging på halv stong

SIDE 27 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

3.

INFORMASJON  Ver aktiv med informasjon, også ubehageleg informasjon  Dersom Dyrsku’n går ut med aktiv handling, flagging el.l. er informasjon til publikum viktig  Gje fakta – forsiktig med vurderingar og spekulasjonar – overlat det til politi/arbeidstilsyn  Kjøp gjerne litt tid ved å tillyse pressekonferanse om ein eller to timar .

DAGLEG LEIAR

EVAKUERING Momentliste – Grove trekk : 1. Avgjersle om evakuering blir teken av politiet 2. Informasjon til samarbeidspartnarane 3. Informasjon til publikum via høgtalerar/megafonar 4. Informasjon til media – politiets pressetalsmann/kvinne 5. Klargjering av rømingsvegar, opne portar, nedlegging av gjerde, sjå beredskapskart side 41.

6. Samleplass for evakuera, uskadde søker mot sine køyrety, blir der. Samleplass for skadde og evt. døde på definert område, sjå beredskapskartet 7. Registreringsarbeid Ved evakuering vil ansvarleg politi varsle: 1. Straks evakuering, alle skal forlate bygningar/plassen omgåande utan å sikre verdiar og personlege eigedelar.

2. Snarleg evakuering, alle skal forlate bygningar/plassen innan ein viss frist.

Logg deg ut, verdiar sikrast. Eigen arbeidsplass/område skal granskast og rapporterast til politiet. Mistenkelege gjenstandar må ikkje rørast.

3. Evakuering, førebuing på å forlate bygningar/plassen, avvent nærare beskjed.

Ellers som under snarleg evakuering.

SIDE 28 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Vedlegg E: LEIING – UNDER KRISE / KATASTROFE

DAGLEG LEIAR

Har det oppstått ein situasjon som gjer at politiet opprettar ei operativ leiing med tilhøyrande kommandosentral, skal dyrskuarrangøren straks opprette si eiga kriseleiing. I denne inngår dagleg leiar, vakt/beredskapsleiar,avd.leiar for teknisk drift, arrangementsansvarleg og prosjektansvarleg.

Styremedlemmene må halde seg oppdatera, gje dagleg leiar råd og vurdere om bl.a. konsekvensar og om arrangementet kan halde fram.

Dyrsku-leiinga si primæroppgåve er vidare gjennomføring av arrangementet på ein forsvarleg måte.

Under krise skal Dyrsku’n til kvar tid ha ein ansvarleg leiar på plassen. Fylgjande personar har myndigheit til å vere leiar: 1. Dagleg leiar / Beredskapsansvarleg 2. Vakt/beredskapsleiar Politiets leiing er til ei kvar tid overordna dyrskuleiinga så lenge dei driv aktiv operasjon.

Det skal vere tett kontakt mellom politi og dyrskuleiinga via vakt/beredskapsleiar.

Vakt/beredskapsleiar skal vere godt kjend på plassen, med kunnskap om infrastrukturanlegg og beredskapsopplegget.

Avlysing kan ha veldig store konsekvensar og besluttast på to nivå i nemnde rekkefylgje : 1. Politiets operative leiing 2. Styret for Dyrsku’n Evakuering skal skje etter fastsett plan og etter avgjerd av politiets operative leiing.

Finn politiet det naudsynt, vert det oppretta ein lokal stab. Her deltek kommunelegen, teknisk avdeling, brannsjef, repr. frå dyrskuleiinga og operativ leiar helse.

PLAN – LOKALISERING POLITIETS OPERATIVE LEIING Vil primært bli etablert på lensmannskontoret alternativt i Stogo på Dyrskuplassen, styrerommet i andre høgda

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

DYRSKULEIINGA Dyrskuleiinga vil bli etablera i Informasjonen.

MØTEPLASS FOR PUBLIKUM Skal etablerast i Fjoset, med scena som podium, tenesta skal koordinerast av kulturansvarleg, med hjelp av Fjosvaktene.

SIDE 29 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

SAMLEPLASS FOR SKADDE/OMKOMNE Ved større ulukker skal samleplass for skadde/omkomne bli etablert på Fjoset.

Alternativt kan Hall C nyttast som taklar 30 – 50 personar. Ved få skadde/omkomne skal Raulandshytta brukast. Viss det blir både skadde og omkomne, skal desse skiljast og ikkje plasserast i same bygg.

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

KØYREVEGAR, UTRYKKINGSKØYRETØY OG KRISEPERSONELL Fylgjande vegar skal nyttast for slikt føremål:  Å-muren vest via Å-porten til/frå Gøytil / E134  Å-muren aust via Tivoliporten  Dyrskugøtu via Hovudporten (gåande)  Dyrskugøtu via køyreport ved hovudporten  Ringvegen  Ny tilførselveg over jordet mellom J.Nilssen og Ø.Mo, Nordgardsvegen.  Utkøyring på E134 skal merkast med «Parkering forbode» og stengjast av med politiband  Orden- og utstillarvaktene skal ha skjerpa kontroll langs desse vegane med tanke på ulovleg parkering v

SIDE 30 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Vedlegg F: ULYKKER

POLITI

1. STORE ULYKKER – GENERELT Redningsteneste - definisjon Redningstenesta er den offentlege organiserte verksemda som blir utøvd i samband med umiddelbar innsats for å redde menneske frå død eller skade som følgje av akutte ulykke - eller faresituasjonar, og som ikkje blir ivaretekne av særskilt oppretta organ eller ved særskilde tiltak.

Oppbygging Redningstenesta i Noreg har basera seg på eksisterande offentlege etatar, frivillige hjelpeorganisasjonar, merkantile verksemder og privatpersonar som kan utføre redningsinnsats. Desse har i åras løp opparbeidd stor erfaring og disponerer ressursar som er av avgjerande verdi for ei effektiv redningsteneste. Alle statlege, kommunale og fylkeskommunale etatar er pålagt generell plikt til å delta i redningsinnsats som primæroppgåve.

Funksjonsprinsipp Koordinering Redningstenesta blir koordinert av to hovudredningssentralar, HRS Nord- og SørNoreg og dei underlagde lokal redningssentralane (LRS) i politidistrikta.

Operativ leiing Den lokale redningssentralen har normalt den operative leiinga av redningstenesta innan politidistriktet.

2. ORGANISASJONSPLAN – REDNINGSAKSJONAR LRS – SØR-ØST POLITIDISTRIKT Mindre aksjonar Mindre aksjonar/ulukker vert organisert innanfor politidistriktets ordinære organisasjon.

Større ulukker Ved større ulukker og katastrofar kan politimeister bestemme om politistaben eller delar av denne skal overta leiinga, t.d. om ein skal innkalle redningsleiinga i LRS.

POLITI

POLITI

SIDE 31 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Vedlegg G: Varslingsrutine alvorlige ulykker / hendingar

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

1. Situasjonen vert oppdaga.

Alle som oppdagar at ein farlig situasjon er i ferd med å skje/ har skjedd, må varsle dette snarast til Beredskapsvakta (vaktene, brannvernleiar, sanitetskoordinator, vakt/beredskapsleiar) og dagleg leiar.

2. Vakt/beredskapsleiar søker å løyse problemet med alle tilgjengelege ressursar ved arrangementet. Uansett skal utstillingas tilgjengelege ressursar starte naudsynte tiltak utan opphald og før offentlige/kommunale myndigheiter kan vera på staden.

3. Ved brann: Verksett tiltak med å avgrense brannen, gje livreddande fyrstehjelp, nødvendig evakuering og slokking av brann. Det off. brannvernet skal varslast om alle brannar (110) Ved sjukdom/skade/ulykke: Verksett livreddande fyrstehjelp. Varsle Beredskapsvakta/sanitetskoordinator/lege/ ambulanse.

4. Ved ordensforstyrring/problem: Iverksett ordensmessige tiltak, hald kontroll over folk, isoler. Ved brann eller skade/ulykke sørg for at brannfolka/førstehjelparane får naudsynt ro på skadestaden.

5. Evakuering Ved sceneulykke, brann eller annen alvorleg ulykke/hending, verksettast evakuering etter ordre frå dagleg leiar/gjennomføringsansvarleg etter i samråd med vaktsjef.

Ved evakuering meldast dette over høgtalaranlegg, og kulturansvarleg og ansvarleg for Dyrskuinformasjonen søker å roe publikum og rettleiar dei ut.

Vaktmannskapa losar publikum mot naudutgangane.

6. Leiing Vakt/beredskapsleiar er leiar på skadestaden inntil politiet overtek. Når politiet kjem vert utstillingas vaktstyrke stilt til politiets disposisjon.

7. Dagleg leiar varslar kriseleiinga i kommunen, primært rådmannen

DET ER BERRE DAGLEG LEIAR OG/ELLER STYRELEIAR SOM SKAL UTTALE SEG TIL PRESSA PÅ VEGNE AV DYRSKU-ARRANGØREN.

SIDE 32 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Vedlegg H: INSTRUKS FOR HANDTERING AV TRUSLAR

VAKT/BEREDSKAPSLEIAR

1. GENERELT Formålet med instruksen er å setje den enkelte medarbeidaren i stand til å reagere og handle rett i samband med trugslar framsett på/ mot plassen/arrangementet.

Alle dyrskumedarbeidarar som betener inngåande telefonar for Dyrsku’n, må setje seg inn i skjemaet.

Rett reaksjons- og handlemåte frå den enkelte funksjonær er svært viktig. Trugslar kan få svært store konsekvensar, difor er det viktig å sikre mest mogleg informasjon om den som melder trugselen, slik at politiet har best mogleg grunnlag for å vurdere trugselen.

Difor: TA VARE PÅ/SIKRE nødvendig informasjon omkring ei trugselmelding/trugselfunn.

HALD trugselmeldinga/trugselfunnet for deg sjølv, - VARSLE politiet og beredskapsansvarleg.

2. ARTAR AV TRUGSLAR A. Trugslar over telefon Trugslar over telefon må ein ta på alvor og ikkje avvise eller kople over til andre om ikkje vedkomande spesielt ber om det.

B. Trugselfunn på plassen Trugselfunn som for eksempel ein papirlapp og liknande, der det står skrive ei trugselmelding, må utan opphald leverast direkte til politiet.

C. Bombetrugsel C.1. Spesifikk bombetrugsel er den minst vanlege, men den mest truverdige forma.

Meldaren vil gje fleire detaljerte opplysningar om gjenstanden/bomba som:  når bomba skal detonerast  kvar den er plassera og kvifor  korleis den er konstruert, storleik, avsetjingsmekanisme og utsjånad Vedkomande ynskjer å minske skader som kan oppstå på personell og eigedom.

Vedkomande ber om evakuering o.l.

C.2. Uspesifikk bombetrugsel er den vanlegaste typen, og meldaren fortel ikkje mottakaren meir enn at ei bombe er blitt plassera, eller at den blir sprengd kl. xx.

Vedkomande ynskjer å skape angst og panikk og forstyrre den normale aktivitet.

Denne typen melding dekker tilnærma alle bombetrugslar.

SIDE 33 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

3.

HANDSAMING AV TRUGSELEN 3.1 POLITIET Politiet vil avgjera kva tiltak som skal bli sett i verk. Avgjersla blir teken på grunnlag av det forarbeid som er gjort og dei opplysingane politiet har motteke.

Politiet har telefon 112/02800/35 06 56 36 .

3.2 INFORMASJON Det er politiet som skal gje instruks om kva slags informasjon som skal gå ut til publikum og media.

POLITI

POLITI

3.3 HANDLINGSPLAN 3.3.1 Åtferd Ver diskret, så meldinga ikkje blir oppfanga av utanforståande. Legg vekt på å vera roleg, vennleg og korrekt. Gi inntrykk av at du er «upåverka», men samtidig nysgjerrig.

3.3.2 Sjekkliste Bruk vedlagt sjekkliste. Utfylt sjekkliste skal STRAKS leverast til politiet.

3.3.3 Evakuering Ansvarleg politi vil varsle i fylgjande former: Straks- evakuering, bygningar/plassen skal forlatast omgåande utan å sikre verdiar og personlege eigedelar.

Snarleg evakuering, bygningar/plassen skal forlatast innan ein viss frist. Logg deg ut, verdiar sikrast. Eigen arbeidsplass/område må granskast og rapporterast til politiet.

Mistenkelege gjenstandar må ikkje rørast.

Evakuering, førebuingar til å forlate bygningar/plassen, men avvent nærare beskjed.

Elles som under snarleg evakuering.

4.

VARSLING Brukarar av registrerte telefonapparat skal VARSLE politiet etter at «trugselsamtala» er avslutta. NB! Ikkje legg på røret, dette for oppsporing av samtala. Varsle om mogleg politiet frå ein annen telefon så raskt som mogleg.

SIDE 34 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

VEDLEGG I: REGISTRERING AV TRUGSLAR OVER TELEFON 1.

DATO : ________________________ KLOKKESLETT : ___________________

2.

NOTER NED TLF. NR. DET VART RINGT FRÅ:

3.

TELEFONBESKJEDENS INNHALD (så nøyaktig som mogleg) ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ___________________________________________________

4.

PRØV Å OPPHALDE VEDKOMANDE SÅ LENGE SOM RÅD, EVENTUELT VED Å SEIE AT DET ER DÅRLEG LINJE. VER ROLEG, VENLEG OG KORREKT OG SAMTIDIG NYSGJERRIG – STILL SPØRSMÅL: NÅR SMELL DET __________________________________________________ KVAR ER BOMBA - hall, område, park _________________________________ KORLEIS SER HO UT _____________________________________________ KVEN ER DU ______________________________________________________ KVAR ER DU _______________________________________________________

5.

IDENTIFIKASJON * KVINNE ____________ * MANN ____________ * VAKSEN ____________ * BARN ____________ * ALDER ____________

* PÅVERKA _______________ * DIALEKT ________________ * TALEFEIL _______________ * ANNA ________________ ________________

6.

BAKGRUNNSSTØY * MUSIKK ____________ * BARN ___________ * FLY _____________ * TALE _______________ * TRAFIKK ________ * LATTER _________ *SKRIVEMASKIN ______ * MASKINER ______ * ANNA ___________

7.

ANNAN INFORMASJON ELLER INNTRYKK: ____________________________ __________________________________________________________________ __________________________________________________________________

8.

DESSE ER INFORMERT _________________________________________

SIDE 35 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Vedlegg J: INFORMASJONSBEREDSKAP 1.

DAGLEG LEIAR

ORGANISERING I ein krisesituasjon der politiet opprettar kriseleiing, skal både Dyrskuradioen og informasjonstenesta underleggjast politiet.

All informasjon om redningsteneste som vert sendt ut via desse kanalane, skal vera godkjent av politiets operative leiing.

Det skal opprettast infokontakt mellom politiets operative leiing og Dyrskuleiinga.

Mediekontakt saman med arrangørleiing er ansvarleg for:  Formidling av informasjon til interne kanalar (Dyrskuradio og mediateneste)  Informasjon om og førebuing av pressekonferansar etter politiets direktiv  Organisering av Dyrsku’n sitt informasjonsapparat  Generelt å hjelpe politiet med oppgåver knytt til informasjonsarbeid  Bruk lukka samband ved eventuelle trugslar

2.

KVA ER GOD INFORMASJONSTENESTE 1.

2.

3.

4.

5.

6.

3.

Innhente opplysningar om situasjonen og rapportere vidare Gje informasjon til befolkninga om situasjon Informere om farlege situasjonar som kan oppstå Informere om helsemessige og sosiale forhold, ressurssituasjonen, kommunikasjon osv.

Informere eigne tilsette Informere media

PLANLEGGING AV INFORMASJONSFUNKSJONEN    

Mental beredskap: Kva er sannsynleg redningsmål/objekt?

Utpeike informasjonsrepresentant. Knytte til seg folk med informasjonsfagleg bakgrunn + polititenestemann/kvinne Vurdere eigen organisering (mannskapsbehov, plassbehov, «møtestad» med pressa) Praktiske hjelpemiddel: Radio og TV m/opptaksutstyr, telefaks, PC og skrivar, sambandskontakt med åstaden.

SIDE 36 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

SIDE 37 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Vedlegg L: Organisasjonskart ved alvorleg hending Politi har oppretta lokal stab - ARBEIDSUTGÅVE ARRANGØREN

POLITI STAB STAB (Lokal)

STYRET Styreleiar Styremedlem

OPERATIV LEIING INNSATSLEIAR (POLITI)

DAGLEG LEIAR

Vakt/beredskapsKoordinator leiar Mediekontakt

VAKT/ BEREDSKAP

TEKNISK DRIFT

BrannvernFagleiar helse: Sanitet Fagleiar brann: Orden

INFORMASJONEN

FAGLEIING BRANN

FAGLEIING HELSE

FAGLEIING ORDEN

Ambulansearbeider og/eller lege Brannvernleiar og/eller utrykningsleiar lokalt brannvesen

Vaktleiar

SIDE 38 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

SIDE 39 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

SIDE 40 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

SIDE 41 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

TELEFONLISTE DYRSKU’N 2016 DYRSKUPLASSEN 35 06 57 70

FAKS 35 06 57 84

pr.04.08.2016

Intern. Nr. Direkteinnval: 35 06 5+ ++(770-799)

VAKT- OG BEREDSKAPSKONTOR

NAMN Raulandshytta

INT.NR

TELEFON/MOBIL

SIKR. KANAL

91 74 90 88

X (113)

SANITET, AMBULANSE, BRANN

Beredskapsansvarleg Geir Helge Espedalen Vakt- og beredskapsleiar Nils Tore Haugland Politi Politivakt (Seljord) Brannvernleiar Kjetil Hagen STYRET Styreleiar Aslak Snarteland Nestleiar Eivind Skogheim Styremedlem Liv Grethe Ekre Styremedlem Knut Haugland Styremedlem Einar Enger ARR. LEIING /STAB Dagleg leiar Geir Helge Espedalen Sals- og Yvonne Eilefstjønn marknadsleiar/stedfortreder dagleg leiar Prosjektleiar Margit Nordstoga Aasan Pressekontakt Mikkel Aanderaa PUBLIKUMSINFORMASJON Leiar Jane Rue Medarbeidar Vigdis Groven Opsund Medarbeidar Annette Dyrud Medarbeidar Anne Minde Medarbeidar Elisabeth Rue Medarbeidar Ingunn Norheim ØKONOMI – BILLETTKONTOR Leiar økonomi/billett Hans Olav Omtveit Adle Helen Tveiten SALSMESSA/MATKVARTALET Utstillaransvarleg Annette Ajer Oppmålaransvarleg Lone H. Kultan Medarbeidar Ottar Bakken Medarbeidar Yvonne Eilefstjønn Medarbeidar Cecilie Ajer Verpe Lasting og losseteneste Håkon Haugan Utstillarcamping Magne Thygesen MATLYST DYRSKU’N Prosjektleiar Margit Nordstoga Aasan Ansvarleg pop-up Hanne Frosta kjøkken/ølsmaking Prosjektleiar NM i graut Anne Røde Vertskap Matlyst Ellen Dagsrud Vertskap Matlyst Tove Hoppestad HUSFLID/HANDVERK Kulturansvarleg Marit Mæland

90 65 10 11 DP1 X (112) X (110)

91 74 90 88

02800 (35 06 56 38) 91 54 59 99 90 76 34 52 97 09 23 22 97 57 97 89 97 12 05 12 91 65 10 10 90 65 10 11 92 45 63 74 48 23 77 09 91 30 33 03 786

91 31 37 32 90 73 41 85 90 67 94 47 91 17 81 76 91 70 80 21 99 20 91 56

DP1

91 78 17 45 90 09 07 96 780

97 71 11 38 97 19 44 08 (95 24 79 40 – torsdag) 92 45 63 74 90 36 71 80 93 23 69 79 93 04 73 03 48 23 77 09 95 45 42 55 48 12 60 99 90 12 60 02 99 71 48 73 91 75 13 90

SIDE 42 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

Fagansvarleg KULTUR Kulturansvarleg Sterke-Nils Stogo Lydansvarleg LANDBRUK Husdyrhall- koordinator Fjosmeister Fjosvakt Veterinær – Vakt Ku og geit utstillinga Hesteutstillinga Hesteoppvisinga Koordinator Sterke Nils-tunet Ansvarleg Staulen Landbrukshallen Skogtunet Møt Landbruket Kjøttfeutstillinga

BARNEPARKEN Ansvarleg DRIFT Driftsleiar Vaktmeister/renovasjonsansvarleg REINHALD Søppelplukking i fellesområde, kontor, hallar Toalett – reinhald DATA SUPPORT DYRUD – STRAUM MORGEDAL RØR LAG OG ORGANISASJONAR Utstillar, Ordensvakt, nattevakt, Hovudport Køyreport Nordgarden/Hovudporten, vakt innsjekkbua Parkering Billettørar/kontrollørar Tivoliporten Billettørar/kontrollørar Nordgardsporten Fjosvakter, søppelplukking, reinhald av bygg Billetørar, kontrollørar Utgardsporten

Eva K. Flatin

90 60 78 75

Marit Mæland Sigurd Telnes Tobben Barstad

91 75 13 90 47 66 76 04 45 00 80 92

Sigbjørn Haslemo Ottar Bakken Tone Flatland Cecilie Albertsen Njål Vestøl Jorunn Svensson Kari Hustad Øyvind Klausen Gunnar Haugo Bergit Li Vegard Hvamb Jan Thorsen Elisabeth Haugarne

91 61 98 50 95 24 79 40 40 60 98 03 90 76 92 02 91 37 64 15 90 16 98 15 40 49 65 68 97 06 98 90 97 57 86 43 47 61 83 12 90 13 83 49 97 66 75 90 97 75 35 15

Gry Hovland

91 55 55 56

Morten Dyrud Kjell Arne Roheim

95 10 63 33 91 11 82 91

Kviteseid IL Sigrunn Kvamme Håkon Didriksen Flatdal Bygg Vakttelefon Morten Olav Dyrud Dagfinn Tveiten Flatdal Eli Flatland Morgedal IL Heidi Aamot Karin Kvåseth Seljord R.K. Hjelpekorps Arne Barstad Høydalsmo I.L Svein Bakkan Laila Veslestaul Kvite bussar Vidar Syrtveit Mikalsen Marie Teigen Kviteseid IL Sigrunn Kvamme Håkon Didriksen Skarphedin håndball Lars Jørum Asle Mikael Fremgård

971 26 736 957 99 070 94 87 33 17 95 74 33 05 35 05 80 80 951 06 333 970 58 405

DP1

DP1

97 05 33 55 99 23 75 35 46 90 87 64 90 85 40 00 959 36 480 95 23 63 21 95 79 90 70 95 04 74 32 971 26 736 957 99 070 932 21 522 469 00 603

SIDE 43 AV 44

SIKKERHET OG BEREDSKAPSPLAN FOR DYRSKU’N 2016 PR. 18.08.2016

MATUTSAL Storstogo Restaurant Eldhuset Hovudmatutsal Betel – Vaffelsal Gunnarsbui Stallen Krubba DYRSKURADIO TIVOLI MINIBANK – VAKT

Cecilie Steenhoff Lind Anette Lindskog Øverbø Johan Sjøberg Åmotsdal Grendehus Eivind Svinjom Seljord IL / Tellef Solås Pinsemenigheten / Alf Nærbø

Aasmund Lund Fredag og laurdag Live Strand Sundag Heidi Haugan

91 89 55 00 90 13 57 12 95 83 07 89 91 64 74 25 91 89 61 35 90 66 74 25

35 05 20 05 97 05 09 76 41 51 91 39 99 59 92 35

SIDE 44 AV 44