Det er tettere mellom smilene for unge voksne i Huambo i Angola.
2
Viktig deltidsdom
Fagforbundet vant fram i retten med krav om overtidsbetaling for vakter utover stillingsprosent.
3
Avsender: Fagforbundet
Informasjonsavdelinga
Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo
Usikker på tariffoppgjøret?
Vi har funnet svar på fire spørsmål du kanskje har om årets tariffoppgjør.
6
Barne- og ungdomsarbeideren
Ronny Kumar Glesnes fra Bergen mener lønna må opp, og at avstanden mellom folk må ned.
Side 4-5
Foto: Malin Vedvik Leirvik
Obrigado, Fagforbundet!
Taket er tett, matlageret er fylt opp, og ungene står velkledd og klare for skoledagen. Framtida ser langt lysere ut for et lokalsamfunn i utkanten av storbyen Huambo i Angola.
Takk, Fagforbundet! – eller Obrigado, som det heter på portugisisk. Vi hører det blant annet fra ungdommer og unge voksne som har startet opp en egen liten bedrift. Her er det bakere, frisører, butikkeiere, bilmekanikere og andre som har fått en etterlengtet mulighet til å skape seg en bedre framtid.
De har fått støtte fra SOS-barnebyer Huambo til å starte opp små virksomheter. Mange av dem er studenter og får nå både verdifull yrkeserfaring og en større økonomisk selvstendighet. Det ligger en porsjon prestisje og en god del stolthet i å klare seg selv.
Mange av Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte bidrar med noen hundrelapper hver måned. Det hele startet med et lokalsamfunnsprogram for sårbare enslige forsørgere og en barneby med 120 barn på dette stedet for 16 år siden. I løpet av årene har prosjektet vokst, og i dag rekker støtten til tusenvis av barn, unge og voksne.
Trygge familier
I fjor pekte landsmøtet på AU-medlem Tarjei Leistad for å skjøtte et medansvar for solidaritetsprosjektene til Fagforbundet, deriblant støtte til barn og unge i Huambo i Angola.
Engasjementet hans går langt tilbake i tid. Leistad var med da barnebyen i Angola ble offisielt åpnet i 2010. Han var den første barnebykontakten fra Sør-Trøndelag.
Mye har endret seg siden den gang. Det er ikke lenger en fysisk barneby – behovet er blitt langt større enn som så. I dag må SOS-barnebyer nå ut til mange flere barn, der de er, før problemene vokser seg store. Angola har en av verdens yngste befolkninger, med en
gjennomsnittsalder på bare 16 år, og befolkningen vokser eksplosivt. Til tross for landets oljerikdom lever halvparten av barna i fattigdom. Mange mangler fødselsattest, og én av fire går ikke på skole.
Derfor satser SOS-barnebyer nå bredt på forebygging – på å styrke familier før de bryter sammen. Med målrettet støtte til sårbare enslige forsørgere kan litt støtte gi store ringvirkninger.
Fyller kanner med rent vann Flere andre tiltak trekker i samme retning – i retning bedre livsvilkår og helse.
– Midlene fra Fagforbundet-medlemmene er med på å bygge vannposter. Rundt 15 000 mennesker får rent vann, og det er en nøkkel til god helse for alle som fyller vannkannene sine, sier Leistad.
– Andre får livet snudd på hodet, på en fin måte, med at de får støtte til å opprette en liten bedrift. De går for eksempel i gang med produksjon av noe som de kan selge og gi familien midler så de klarer seg selv.
Sterke møter Det er nærmest umulig å komme upåvirket tilbake etter et møte med de unge angolanerne. Leistad trekker fram en historie som
– Vi traff ei jente på 17 år som hadde fått et barn. Hun sto alene med omsorgen, og barnet hadde nok ikke kommet til av helt frivillige grunner. Det var sterkt å møte jenta, og det gjorde godt å bidra til at den lille familien fikk et trygt hjem og en stabil inntekt.
Leistad skryter av alle fra Fagforbundet som bidrar til bedre liv for angolanerne.
– Jeg er stolt av alt vi har fått til. Medlemmene våre er ikke nødvendigvis de som har høy lønn og har mye å rutte med, men veldig mange av dem bidrar med en liten skjerv hver måned. Jeg vet det har gitt barn og unge en tryggere oppvekst og ei lysere framtid.
Registrer deg på sos-barnebyer.no/fagforbundet og bli bidragsyter, du også!
Engasjert: AU-medlem Tarjei Leistad brenner for at barn og unge får en god framtid i Huambo i Angola. Foto: Werner Juvik
Baker-kamerater: Isabel og Luis synes det er fantastisk flott å jobbe på bakeri.
Foto: Ingunn Eriksen
Jan Tore Skjelbek
Deltidsansatt helsefagarbeider
vant rett til overtidsbetaling
Denne prinsipielle dommen kan forandre norsk arbeidsliv. Therese Strand på Sykehuset Innlandet har vunnet retten til overtidsbetaling for vakter utover stillingsstørrelsen sin.
Ingrid Wergeland
Leder i Fagforbundet, Helene H. Skeibrok, jubler over dommen i Hedmarken og Østerdal tingrett.
– Dette bekrefter at vi har rett. Nå har Fagforbundet vunnet denne saka i offentlig sektor, og Handel og Kontor har nylig vunnet ei tilsvarende sak i privat sektor. Dette har vært viktige pilotsaker. Som det står i dommen, er dette gjeldende rett, fordi deltidsdirektivet er en del av norsk lov, sier Skeibrok.
Nå må arbeidsgiverne forstå at de må ansatte etter det faktiske behovet for folk, mener Skeibrok.
Jobbet mye ekstra
Siden Strand startet i 60 prosent stilling i 2012 har hun ønsket å jobbe heltid og jobbet ekstra. I retten i februar beskrev hun et liv med uforutsigbarhet og stress. Hun kunne bli ringt samme morgen, eller hun fikk vite om vakten langt fram i tid. Etter noen år fikk hun økt stillingen sin til 80 pro -
sent, og i januar 2026 fikk hun 100 prosent stilling. Med dommen (se under) har hun vunnet fram med kravet sitt.
Som tillitsvalgt må du vite:
● Er deltidsansatte redde for å miste ekstravakter, kan du betrygge dem med at de har fortrinnsrett til disse i loven.
● Frykter deltidsansatte at de nå vil tvinges til å jobbe uønsket heltid, kan du forklare at de fortsatt har rett på deltid av velferdsgrunner.
● Deltidsansatte som ønsker en fast deltidsstilling som de supplerer med ekstravakter etter eget behov, kan oppleve en endring. Om arbeidsgiver bemanner opp etter faktisk behov, kan det føre til færre ledige ekstravakter, fordi flere deltidsansatte har fått større eller hel stilling.
Viktig seier for overtidsbetaling for deltidsansatte
Med Fagforbundet i ryggen vant en helsefagarbeider fram med krav om overtidsbetaling for arbeid utover avtalt stillingsprosent.
André Haugen
Helsefagarbeideren gikk, med Fagforbundets advokater, til sak mot Sykehuset Innlandet i Hedmarken og Østerdal tingrett. I mange år med deltidsstilling måtte hun jakte vakter og være tilgjengelig for arbeidsgiver. Selv
om hun jobbet langt mer enn stillingsprosenten, fikk hun ikke overtidsbetalt før hun passerte grensene for full stilling.
Ulovlig diskriminering Nå har tingrettens flertall konkludert med at sykehusets praksis er ulovlig diskriminering av deltidsansatte. Hun har krav på over-
tidsbetaling, og sykehuset må etterbetale rundt 190 000 kroner, inkludert feriepenger.
Fremmer ikke heltid
Rettens flertall mener i tillegg at sykehuset ikke kunne sannsynliggjøre at dagens praksis er nødvendig for å fremme heltidskultur, eller andre grunner som kan legi-
timere forskjellsbehandlingen av deltids- og heltidsansatte.
Dommen påpeker derimot at det uten overtidsbetaling for deltidsansatte vil lønne seg for arbeidsgiver å ha deltidsansatte: «Siden mertid for deltidsansatte innebærer en lavere kostnad for arbeidsgiver enn overtid for heltidsansatte, skapes det en insentivstruktur som gjør det mer attraktivt for arbeidsgiver å legge merarbeid på deltidsansatte enn på heltidsansatte.»
Forskjellsbehandling
Den norske praksisen med et felles innslagspunkt for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte innebærer i utgangspunktet en mindre gunstig behandling av deltidsansatte, mener flertallet.
«Ordningen utgjør derfor forskjellsbehandling etter arbeidsmiljøloven § 13-1 tredje ledd», heter det i dommen.
Sykehuset Innlandet anker saken.
Overtidsseier: Overtid på deltid var tema på NRK Debatten 10. mars 2026. Foto: Skjermdump fra NRK
Tøffe tider for lavtlønte
Madeleine Schultz
Mens Fagforbundet og LO Kommune går inn i årets lønnsoppgjør med krav om økt kjøpekraft og et tydelig løft av de lavest lønte, merker barne- og ungdomsarbeider Ronny Kumar Glesnes utviklingen i sitt eget nærmiljø.
Antallet lavtlønte i Norge har økt med 45 000 på to år, og én av fem heltidsansatte tjener nå under lavlønnsgrensen. Nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at 338 000 nordmenn var lavtlønte i 2023, mens tallet i 2025 hadde økt til 383 000. LO advarer mot at forskjellene øker og at vi kan få «arbeidende fattige» i Norge dersom lavlønnsproblemene ikke tas mer alvorlig. I årets hovedoppgjør krever derfor Fagforbundet blant annet økt kjøpekraft, generelle kronetillegg og en tydelig lavlønnsprofil, nettopp for å løfte yrkesgrupper som har blitt hengende etter.
Store innhugg i velferden I Bergen har Ronny Kumar Glesnes jobbet som barne- og ungdomsarbeider ved SFO siden 2004. Han ble medlem i Fagforbundet med én gang, mye takket være en aktiv tillits-
valgt som møtte ham som fersk ansatt. Nå er han selv tillitsvalgt ved Holen barneskole i Laksevåg, en bydel som er preget av store forskjeller.
– Dette er en bydel der livet er på godt og vondt. For ti år siden hadde vi mye rusmisbruk og mange kommunale leiligheter, men mye er solgt ut til private nå. Bergen kommune fikk høsten 2023 et nytt byråd bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. I budsjettet som ble lagt fram mot slutten av 2024 ble det klart at byrådet ville gjøre store innhugg i den kommunale velferden, med blant annet skolenedleggelser, konkurranseutsetting av sykehjem, kutt i sosialhjelp og SFO-tilbud. – De har kuttet mange viktige tjenester. Utekontakten, grendeskoler, barnehager og til og med bibliotek. Jeg føler at penger blir viktigere enn velferd og de unges trivsel.
Høy organisasjonsgrad viktig Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i Bergen. Og hvis du i tillegg jobber i en lavtlønna jobb, så strammer det seg nå til for mange. Ronny er
selv rimelig fornøyd med sin egen inntekt, etter å ha opparbeidet seg en god ansiennitet, men på generelt grunnlag synes han ikke lønna matcher yrket: – I forhold til det vi gjør, så synes jeg ikke lønna står i stil med jobben. Min lønn har blitt bedre med tiden, men det er tøffe dager vi står i. Det har blitt tøffere elevgrupper, og vi har flere barn med spesielle behov.
Fagforbundet og LO peker på at gode tariffavtaler og en høy organisasjonsgrad er helt avgjørende for å løfte lavlønte, fordi tariffen setter gulvet – også for de uorganiserte.
– Jeg prøver å fortelle de som ikke er organiserte at de faktisk får en gratiseffekt av oss som er det. Når LO jobber for oss ved forhandlingsbordet og har makt, så er det fordi de har medlemmer i ryggen.
Må ivareta alle skoleansatte Lav lønn rammer særlig yrker med lav organiseringsgrad, mye deltidsarbeid og svake tariffavtaler – blant annet innen renhold, barnehager, kantiner, men også blant barne- og ungdomsarbeidere.
Samtidig opplever mange av disse yrkene at innstramninger i kommunene også rammer arbeidshverdagen. Stram kommuneøkonomi er nettopp bakteppet som LO Kommune trekker fram, når de krever generelle tillegg og styrking av ubekvem-tillegg i årets oppgjør. Som tillitsvalgt har også Ronny noen helt konkrete ønsker i forkant av lønnsoppgjøret.
– Lønna må bli høyere, og avstanden mellom folk må ned. Og så må vi ivareta alle som jobber på skolen, ikke bare lærerne. Assistenter, renholdere, vaktmestere – alle de som ikke blir snakka om i media.
Kravene til Fagforbundet samsvarer med dette: En tydelig lavlønnsprofil, kronetillegg og løft for ansatte med lange ansiennitetsstiger.
Statistikken viser en økning i lavlønn og større forskjeller i Norge, men for Ronny handler det likevel ikke bare om tall.
– Jeg kan ikke bare stå og se på at penger skal være viktigere enn mennesker.
Lønna må opp: Ronny Kumar Glesnes er barne- og ungdomsarbeider Den Norske Opera
Ballett (Spekter)
NB 1!
Dette er foreløpige datoer. Det kan bli endringer ved for eksempel mekling og streik.
NB 2!
Oversikten er ikke komplett. Den viser noen av de store oppgjørene som vi per nå har oversikt over. Det kan altså være at du ikke ser ditt oppgjør på tidslinja. For mer informasjon, sjekk temaside for lønn og avtaler på fagforbundet.no
barne-
ungdomsarbeider og tillitsvalgt ved Holen barneskole i Laksevåg. Han har klare forventninger til årets lønnsoppgjør: Lønna må opp, og avstanden mellom folk må ned. Foto: Malin Vedvik Leirvik
Tariffoppgjøret – fire ting å lure på
Noe er enkelt å forstå, mens andre ting kan stå fram som komplett uforståelig. Det er høysesong for å stille spørsmål til deg som tillitsvalgt om lønn og tariff. Her er noen av de mest aktuelle problemstillingene.
Hva er frontfaget – og hvorfor betyr det noe for Fagforbundet?
Lønnsfastsettelsen i Norge bygger på et system som skal sikre mest mulig jevn lønnsutvikling for lønnsmottakerne.
Denne løsningen kalles frontfaget og går ut på at den delen av næringslivet som konkurrerer med utlandet setter ei ramme for oppgjøret som alle må forholde seg til.
Dermed slår resultatet fra oppgjøret mellom LO/Fellesforbundet-NHO/Norsk Industri, inn på lønnsoppgjørene i Fagforbundets tariffområder. I praksis betyr det at da LONHO ble enige om en ramme
på 4,4 prosent, vil det være ramma også for «våre» oppgjør. Løsningen med et frontfag er oppe til debatt med jevne mellomrom. Det er særlig ulike profesjonsforbund som tar til orde for at akkurat deres gruppe fortjener en lønnsvekst høyere enn andre. Det kan være grunner til det, men på sikt mener Fagforbundet at det vil gi en alles kamp mot alle, der våre store grupper lønnsmottakere vil komme tapende ut. Det vil gi større lønnsforskjeller og økt konfliktnivå i forbindelse med lønnsoppgjørene.
Fagforbundet kjemper for et lønnsoppgjør
i kroner, ikke prosent. Hvorfor det?
Fagforbundet har alltid ment at de som har minst, bør få mest. Et fast kronetillegg på for eksempel 10 000 kroner i året
utgjør mest for de med lave lønninger og noe mindre for folk med de høyeste lønningene.
3
Og omvendt: Et oppgjør som gir 4,4 prosent til alle, vil fungere
motsatt, de med høyest lønn får høyest tillegg. Den solidariske lønnspolitikken er solid festet i Fagforbundet. Det speiler medlemmenes ønsker, som vi får vite om gjennom tariffdebatten som sendes ut til alle medlemmer og gjennom tariffkonferansene.
Frontfaget har en ramme på 4,4 prosent,
hva betyr det for lønningen min?
2Det betyr dessverre ikke at alle får 4,4 prosent lønnsøkning. For det første er frontfaget en økonomisk ramme for et oppgjør sett under ett. Det betyr at våre forhandlere, i for eksempel kommuneoppgjøret, kan prioritere noen grupper særskilt innafor ramma. Dessuten er det slik at lønnsoppgjørene fra ett år tilbake får virkning for årets oppgjør.
Hvorfor virker lønns
økningen du fikk i fjor inn på årets oppgjør og hva betyr det for deg?
Lønnsoppgjørene forhandles på vårparten og har som regel virkning fra april eller mai. Dermed har du den nye, høyere lønna bare åtte – ni måneder det aktuelle året, mens du beholder den nye, høyere, lønna hele det påfølgende året. Denne «usynlige» forskjellen kalles overheng. Det er dessverre ikke sånn at arbeidsgiverne ser bort fra denne forskjellen når ramma for et nytt oppgjør skal fastsettes. La oss ta et eksempel: Når ramma for oppgjøret blir
4,4 prosent og overhenget fra i fjor er på 0,4 prosent, er det 4,0 prosent igjen til fordeling. I løpet av et år får folk også lønnsøkninger som ikke er avtalt i tariffoppgjøret. Det kalles glidning og blir også med i grunnlaget for lønnsoppgjøret i året etter.
Det er altså ikke slik at alle og enhver kan regne ut lønna med en lommekalkulator når ramma for oppgjøret er klar. Du kan lese mer om overheng og glidning med mer på Fagforbundets nettsider.
Illustrasjon: Mostphotos
Geirmund Jor
Mini-quiz for tillitsvalgte
1. Hvilke tre farger er primærfargene?
2. Hvilket hav ligger mellom Europa og Amerika?
3. Hvor mange armer har en blekksprut?
4. I hvilket fylke ligger byen Kristiansund?
5. Hvor mange sekunder er det i en time?
6. Reiser lys raskest gjennom vann eller luft?
7. I hvilket land ble OL først arrangert?
8. Hvilken religion stammer yoga fra?
9. Hva het Kong Haralds far?
10. Hvem spilte Rachel i Friends?
Etter avtale, av Mikkel Kleefeld
Send inn løsningen til: osskryssord@fagforbundet.no
Leveres innen 15.5. 2026
Tre heldige vinnere får flott premie fra nettbutikken i posten.
KRYSSORD 2/2026 G. navn Gi og ta Radon En Jeffrey Skred PR Transformator Filmpris Kronprinsessesønn En Thorbjørn Ildsted Retning Tropisk frukt Like Pers.pron Forhandles først Dårlig En KossFuruseth
LØSNING 1/2026
Løsningsord: MEDLEMSVEKST
Vinnere:
Inger Berit Lie, Fyresdal Berit Christina Sæbø, Fredrikstad Einar Baggerud, Flatåsen
Kroppsdel Tysk havneby
Dempe Svensk varehuskjede Hovedorg. Fisk Nummer på tidsskrifter Spise Ordne Utenrikdep. Logg Indisk brød Jåle Avtale Tall Fikse J.navn Drikk
Lilly Karine Deildok har eget bibliotek hjemme, elsker Harry Potter, spiller Pokémon og leser arbeidsmiljøloven for moro skyld.
Martine Grymyr
I Sandefjord har Lilly Karine Deildok finni sin plass. Her har Fagforbundet organisatorisk frikjøpt – og betaler lønna for – den tidligere hovedtillitsvalgte i Aberia-konsernet. Hun er satt til å ta vare på de mange medlemmene og tillitsvalgte som jobber i privat sektor. Der er det nok å finne på, ifølge Deildok.
– Det er mye å gjøre, men jeg stortrives. Jeg dykker ned i lovverket, snakker med kompetansesentrene og reiser rundt til ulike avdelinger og møter medlemmer. Jeg brenner for at rettighetene skal ivaretas. Det er viktig for meg i jobben min at medlemmene i privat sektor opplever at de blir møtt og ivaretatt av et fagforbund som forstår hvordan det er å jobbe i privat sektor.
Å være i utvikling
Kan vi se det glitre litt ekstra i øya når hun snakker om lovverket? Det er kanskje like greit å si det: Lilly Karine Deildok er en skikkelig nørd.
– Jeg liker å dykke ned i ting. Faktisk har jeg et eget bibliotek hjemme, hvor bøkene mine er fulle av gule lapper etter at jeg har flytta inn i dem. Jeg har et sterkt behov for å være i stadig utvikling. Det er endringer
FIRE I FARTA
hele tida, så man må jo følge med, forklarer hun.
Før hun kom hit til det trivelige kontoret til Fagforbundet Sandefjord, tok Deildok en bachelor som barnehagelærer og en mastergrad i samfunn og helse, med studieretninga forebyggende og psykososialt arbeid med barn og unge. I dette masterløpet tok hun valgfaget Arbeidsmiljø og helsefremmende arbeidsplasser. – I tillegg har jeg jobba kommunalt i hjemmesykepleien, psykiatri og skole. Og i privat sektor, som barnehagelærer og med barnevern på barnevernsinstitusjoner gjennom Aberia.
Engasjert familie
Sjøl om vi møter henne i Sandefjord, er det ikke her hun kommer fra. Faktisk ikke her hun bor, heller. Deildok vokste opp i Tinn i Telemark, møtte en mann fra Sandefjord og flytta til Østfold. Så kom det to barn til verden, og familien bestemte seg for å flytte nærmere morfar i Skien.
Bøkene mine er fulle av gule lapper.
Nå er dattera 12 og sønnen 16. Han er leder av Grenland Rød Ungdom, og hun drømmer om å bli LO-advokat. Mon tro hvor de får det fra?
Hvordan løser vi deltidsutfordringene i helsevesenet?
Lill Elin Haugen, sykehuset Levanger, sykepleier på medisin B, yrkesseksjonsleder på Fagforbundet Levanger
Vi tillitsvalgte må stå på mer og kreve mer heltid. For det lyses ut for mye deltid. Unge som søker seg til tjenestene må få heltid for å kunne etablere seg. Vi må bare påvirke der vi kan. Men det er utfordringer med langvakter, det er vanskelig å få turnusen til å gå opp med helgevaktene.
Syver Tveito, seksjonsleder i ambulanseavdelingen i Vestre Viken
Mange har problemer med helgebemanning, vi har løst det med å ansette folk i 100 prosent. Vi kaller det overtallsbemanning. Det har vi gjort siden 2015. Vi sparte 5,5 millioner i overtidsbudsjettet. I dag har vi 32 heltidsstillinger, hvor de enten har kombo helg og overtall, eller «bare» er overtall. De dekker særlig inn kortidsfraværet.
– Og mannen min jobber som helsefagarbeider og er selvsagt medlem av Fagforbundet, så jeg kan love deg at vi har noen interessante diskusjoner hjemme, ler Deildok.
På spørsmål om hvordan de hjemme hadde beskrevet henne, svarer Lilly Karine kjapt:
– De hadde sagt at jeg har sterke meninger og sterk rettferdighetssans. Jeg er nok kjent for å være direkte, men prøver å si alt på en konstruktiv måte. Og de ville sagt at jeg har mye empati og sterk omsorg for de rundt meg. Jeg klarer ikke la være å stille opp for folk.
Kampen fortsetter Hennes første møte med fagbevegelsen var mens hun jobba i skolen. Det er den klassiske tillitsvalgte som kommer bort og forteller at her er alle medlemmer i Fagforbundet. Så da ble Lilly Karine Deildok det, også.
– Jeg mener fagbevegelsen er kjempeviktig for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, og i privat sektor kanskje mer enn andre steder. Der er det anbud og det er endringer hele tida, nye boliger og barnehager som popper opp og legges ned. Vi kan ikke ta noe for gitt. Den kampen må fortsette hele veien.
Vi mangler hender i helse, men de finnes der ute. For også helsefagarbeidere er i vikarbyråer. Vi burde avvikle bruken av vikarbyråer. Helseforetakene vil spare penger, folk vil få bedre lønns- og arbeidsvilkår, det vil bedre arbeidsmiljøet og bli bedre for brukerne. Det er også viktig å bedre lønn og løfte faget.
Lars Vereide, foretakstillitsvalgt i Sørlandet sykehus
Vi som tillitsvalgte må slutte å godkjenne utlysninger av deltidsstillinger. Vi må få opp grunnbemanninga. Skal vi være den foretrukne arbeidsplassen, må vi ha hele stillinger. Vi må ha arbeidstidsordninger som er helsefremmende, og det er et ansvar også ledelsen må
ta.
Pokémon: Lilly Karine Deildok legger ikke skjul på at hun har nørdete interesser. For eksempel Pokémon, som denne Evee-tattoveringa er inspirert av. Foto: Martine Grymyr
