Leder: Hva er best behandling og oppf\u00F8lging?

Hva er best behandling og oppfølging?

I dette nummer presenterer vi glimt fra forskning – primært fokusert på diabetes type 1, men også et spennende abstrakt knyttet til behandlingen av diabetes type 2.

Studien, som ble presentert av Anne Pernille Ofstad, tok for seg en gruppe personer med diabetes type 2 og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Gruppen ble tilfeldig delt i to og den ene fikk standard behandling i primærhelsetjenesten, mens den andre gjennomgikk et strukturert multi-intervensjonsprogram i spesialisthelsetjenesten. Gruppen som gikk i spesialisthelsetjenesten, hadde bedre blodsukkerkontroll i perioden. Men antallet hjerte- og kar-hendelser, samt død, var ikke forskjellig mellom de to gruppene. Undersøkelsen hadde relativt få deltagere (120) og en begrenset varighet (to år), slik at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Men den peker på viktigheten av å studere de ulike måtene vi organiserer behandlingen og oppfølgingen av den store gruppen mennesker med diabetes. Dette har også stor betydning for bruk av økonomiske rammer. Samtidig presenterer vi nå en høring av nye diabetesretningslinjer fra våre helsemyndigheter. Helsedirektoratet har siden 2013 arbeidet med å revidere de Nasjonale retningslinjene for behandling av diabetes fra 2009. En systematisk og kunnskapsbasert utredning med transparente og dokumenterbare prosesser, legger grunnlaget for de nye anbefalingene. Denne typen handlingsprogrammer er nødvendig for at vi skal kunne klare å etablere gode «livslange» pasientforløp, på tvers av de ulike nivåene i helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og fastlegene).

Så må vi samtidig leve med at vi fremdeles mangler mye kunnskap om «de rette veiene til Rom» – godt illustrert av studien til Ofstad.

Stein Vaaler