Diabetes nr 6 2019

NR. 6 / DESEMBER 2019 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

OPPSKRIFTER

STOR TEST

DEILIG OG RIKTIG JULEMAT

EKSPERTENES DOM

VI HAR TESTET

JULEDRIKKE DEN BESTE JULE-

MARSIPANEN

… OG BITTELITT JULETRIM (men det tar vi i romjula)

... med G O D samvittighet!

Mål der du er – med alt-i-ett-blodsukkerapparat.

Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem

Mer frihet med en hverdag i balanse Enten man ønsker å leke uavbrutt eller trenger muligheten til å sette bolus mens man er opptatt på jobb, er Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem en fleksibel og diskret løsning.

Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem lar deg velge mellom ulike infusjonssett, kommer med ferdigfylte insulinampuller og har enkel, intuitiv navigasjon. Insulinpumpesystemet er enkelt å lære seg og lett å bruke.

Snakk med legen og finn balansen mellom det som er enkelt og det som er sikkert på accu-chek.no

Accu-Chek® Mobile – gjør det enkelt å måle ofte.

• Mål raskt med kun 4 enkle trinn • Ingen løse strimler eller lansetter, 50 tester og 6 lansetter integrert

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK MOBILE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 83301-V001-0819.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

2 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 3

FOR DEG SOM BENYTTER HURTIGVIRKENDE INSULIN

FREESTYLE LIBRE 2

MED VALGFRIE GLUKOSEALARMER

FRIHET TIL Å TRENE DU KAN GJØRE DET UTEN LANSETTER1

FreeStyle Libre 2 er et lite sensorbasert system som gir deg opptil 14 dager med glukoseavlesninger uten fingerstikk og uten fingerstikk kalibrering2.

FreeStyle Libre 2-systemet med valgfrie alarmer åpner for at du med diabetes selv kan velge hvordan du vil bli varslet når for lave eller for høye glukosenivåer inntreffer2.

1. Scanning av sensor krever ikke lansetter. 2. I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fi ngerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle, Libre 2, and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © 2019 Abbott ADC-15676 v 1.0 08/19 4 Diabetes 6/2019

Du må kontakte spesialisthelsetjenesten for vurdering av kontinuerlig glukosemåler

Kontinuerlig glukosemålingsutstyr er behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten i 2003*. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. *Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og HOD dokument 200904531-/SHA-IAA. Diabetes 6/2019 5

LEDER

Mennesket, forskningen og teknologien

I

september gikk den europeiske diabetesforskningskongressen EASD av stabelen, i Barcelona. Vi var til stede, og fikk med oss en tettpakket uke med det aller siste innen forskning og teknologi.

Mye av dette kan du lese om i denne utgaven – deriblant om smarte insulinpenner med minne, som lagrer data fra de siste 800 injeksjonene, og som kan kombineres med data fra sensor.

Under EASD ble det også lagt frem ny forskning som bekrefter den positive effekten av CGM, deriblant bedre HbA1c, færre følinger og økt Time In Range.

En av de største nyhetene under kongressen, er godt nytt for de som har diabetes type 2 og nyresykdom. Her ble det presentert data som viser at det blodsukkersenkende medikamentet kanagliflozin holder nyresykdom i sjakk og forsinker videreutvikling. Dette er den største nyheten innen nyrebehandling ved diabetes på 20 år, konstaterer professor Trond Geir Jenssen.

Det er all grunn til å la seg imponere både av forskning og teknologiske nyvinninger. Takket være disse, får mennesker med diabetes et enklere liv og en mer bekymringsfri hverdag – og ikke minst muligheten til å leve det livet man selv ønsker.

Slik som Ole Eirik Melsæter, som er intervjuet i vår nye serie «Sprenge grenser». Psykologstudenten fra Molde har hatt diabetes siden han var elleve år

gammel. Hans største frykt da han fikk diagnosen, var at han måtte være forsiktig med fysisk aktivitet. 16 år senere har han syklet Europa på tvers.

– Jeg elsker å overvinne meg selv.

Dette er min måte å si «in your face, diabetes» på, sier Ole Eirik i intervjuet på side 14. Takket være god planlegging og sensor klarer han å holde blodsukkeret stabilt, selv under ekstreme fysiske påkjenninger.

For visst er det imponerende med avansert teknologi og banebrytende forskning. Men det er én ting som imponerer meg enda mer, og det er menneskene jeg møter gjennom jobben i Diabetes.

Jeg blir både glad, imponert og ydmyk av å høre deres historier.

De fortjener å leve et liv som alle andre – og de fortjener at både forskning og teknologisk utstyr gjør dem i stand til nettopp det. Enten det er å sykle Europa på tvers, gå en tur i skogen eller ha en bekymringsfri hverdag sammen med venner og familie.

Nr. 6 2019 FASTE SPALTER:

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal Tlf: 928 93 304 E-post: sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Høyt og lavt SIDE 42

Finn formen SIDE 54

Diabeteslinjen SIDE 64

Den psykologiske siden SIDE 68

Forbundsnytt SIDE 76

Kalender og kontakter SIDE 84

Litt på siden: SIDE 90

DEN FINE JULETIDEN – Jeg elsker å overvinne meg selv. Dette er min måte å si «in your face, diabetes», sier Ole Eirik Melsæter. I sommer syklet han Europa på tvers.

SIDE 14

Årgang: 70, ISSN 1502-1424 Opplag: 29.593 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Lederfoto: Gry Traaen

MED ANDRES ORD

6 Diabetes 6/2019

SIDE 10

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no

Toril Haugen

Hvorfor får ikke personer med diabetes type 1 livslang resept på insulin? Du trenger bare fornye den hvis du endrer typen du bruker. Jeg vil aldri, ikke noen gang, ikke trenge insulin.

Marshie (@tisshe) på Twitter

SIDE 8

Kortnytt

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

OPPLAGSKONTROLLERT

Når vi vet at god helse og levealder følger så tett på utdanning og inntekt, er ikke helsevalgene våre åpne og frie valg, men konsekvenser av resten av livet.

Mina Gerhardsen i Dagens Medisinblogg

Min Diabetes

Diabetes utgis av

Jeg er personlig rørt og glad over den utviklingen som har funnet sted. Jeg vokste opp med en far med type 1- diabetes.

Dagens Medisin-journalist Anne Hafstad i rapport fra EASD

Xx

Xx

Xx

Å skrive er det morsomste Tor Åge Bringsværd vet. Nå har han gitt ut bok om det å bli gammel.

Farmor Inger og barnebarnet Mari har begge diabetes type 1, men ulik tilnærming til sykdommen.

Restaurant, take away, lunsj i farta, snacks eller mellommåltider: Her er de beste tipsene.

SIDE 24

SIDE 38

SIDE 50

SAGT I DETTE BLADET «Libre er en trygghet både for meg og de rundt meg. Mannen min kan måle meg hvis han skal tidlig på jobb og jeg fremdeles sover.»

«Denne studien viser at det ikke spiller noen rolle om man får insulin ved penn eller pumpe. Det er CGM-en som gir en bedre diabeteshverdag.»

Viljen til å spise sunt, løpe en tur er gjerne til stede, men det er lett å oppleve impulser som arbeider mot våre gode intensjoner.

KAREN TANGEN VATTEKAR PÅ SIDE 8

MARTINE HEMSTAD LYSLID SIDE 54

RANDI ABRAHAMSEN PÅ SIDE 68

Diabetes 6/2019 7

MIN DIABETES

EIRIK «BILLY COCKROACH» SKYSETH NORHEIM 52 ÅR. Har hatt diabetes type 2 siden 2006.

Er ufør og bosatt på Lillehammer.

BRUKER: Metformin, Forxiga og Lantus.

SISTE HBA1C: 53 (7,0 %)

STERK NOK TIL Å GI BLAFFEN I TÅPELIGE HOLDNINGER

Musikk er motivasjonen Han har flere tøffe diagnoser, deriblant diabetes type 2. Det krever mestringsteknikker, og Billy har funnet den viktigste: å stå på ei scene og brøle ut all sinne og frustrasjon.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO GEIR OLSEN

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– Min største utfordring er å passe på faste, daglige rutiner. Både måltider og medisiner. Jeg har aldri hatt en jobb med spesielt forutsigbare arbeidstider. Nå som jeg er ufør, henger dette fortsatt med. Jeg sliter enkelte ganger med å spise til faste tider.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

– Jeg har flere diagnoser utover diabetesen. Det som gjorde meg ufør, er en sjelden nevralgi med det flotte navnet Glossopharyngeusnevralgi. Den gir seg utslag i ekstreme smerteanfall fra høyre øre og ned mot svelget.

Så det er vanskelig for meg å si hva som er den største faktoren for psyken min – diabetes eller nevralgi? Jeg vil tro det er en kombinasjon. Jeg sliter tidvis med både angst og depresjon. Heldigvis kjenner jeg igjen symptomene, og har metoder for å møte tungsinnet.

– Hvor åpen og synlig er du?

– Jeg har ingen problemer med å fortelle folk hva som feiler meg. Det har tvert imot vært en god hjelp å være åpen. Ikke bare om diabetesen, men også om angsten, depresjonen og smertene. Dette er jo «usynlige» ting. Det er liksom ikke som om man går med armen i fatle. Stort sett møter jeg forståelse. Ikke skammer jeg meg heller, selv om jeg har fått kommentarer fra ignorante mennesker om at jeg er en «jævla latsabb». Men denslags tøv preller av uansett. Det skal mer til for å vippe meg av pinnen.

ELSKER MUSIKK: Eirik Norheim, med artistnavnet «Billy Cockroach», bruker musikk for å mestre sykdommen. Her er han på musikkpuben Felix på Lillehammer, som han driftet i en årrekke.

8 Diabetes 6/2019

– Hva motiverer deg?

– Musikken! Jeg er vokalist i to band, ett punkband (Cockroach Clan) og ett Black Metal-band (ORDER).

Jeg har drevet med musikk siden jeg var ni år gammel, og dét er terapi. Visse deler ved det å være utøvende artist, gir naturligvis en del ekstra utfordringer. Samtidig er det ekstremt givende. Musikken jeg driver med er svært fysisk, og jeg våger å påstå at en konsert kan sidestilles med krevende idrett. Jeg gir alt, og er ganske så utkjørt etterpå. Men det gir også en følelse av «katarsis», at jeg faktisk har utrettet noe bra. Det er motiverende.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

– Jeg har vært nødt til å endre kostholdet ganske mye.

BILLYS 3 GODE RÅD 1 Spis mindre kjøtt, og spis oftere og mindre måltider.

2 Gå deg en tur. Litt oftere enn vanen tilsier.

3 Ved motgang, tenk: «Det er ikke verdens undergang.»

Det var vanskelig til å begynne med. Nå spiser jeg nesten ikke kjøtt lenger. Jeg er ikke vegetarianer, men velger bort kjøtt når det finnes like gode eller bedre alternativer. Jeg forsøker også å spise oftere og mindre.

– Hva med fysisk aktivitet?

– Da jeg nærmet meg 30 år, begynte jeg aktivt med amerikansk fotball. Jeg holdt på i fem år – inntil jeg skada nakken under en kamp mot Bærum. Etter det har jeg vært mye av og på. For øyeblikket er det mindre enn jeg burde, også på grunn av nevralgien. Jeg har fått legehenvisning til trening, og akter å følge opp dette. Trening er egentlig ganske gøy, bare jeg får samla hodet skikkelig.

Det er deilig å kjenne at formen bedrer seg.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Egentlig ikke så mye. Bortsett fra det jeg tidligere nevnte om at noen tror jeg er en latsabb. Det får de bare mene. Det ville vært kontraproduktivt å la slike ting gå inn på seg. På tross av angsten og depresjonen, er jeg sterk nok til å gi faen i tåpelige holdninger fra folk som åpenbart ikke kjenner meg. De kan seile sin egen sjø.

God tur!

– Hva er det beste du har opplevd?

– Mestring. Rett og slett. Å kjenne at jeg klarer å utføre ting selv om kroppen kanskje stritter imot. Å stå på ei scene og brøle ut sinne og frustrasjoner, akkompagnert av strålende musikere, er en fantastisk opplevelse. Man føler seg så bra etterpå. Jeg opplevde mye av det samme da jeg spilte amerikansk fotball også. Det var som regel fryktelig vondt, men man fikk alltid en godfølelse etterpå. No pain, no gain!

– Og det verste?

– Victoza. En medisin jeg simpelthen ikke klarte å ta. Jeg fikk en forferdelig kvalme som aldri tok slutt. Jeg vet at mange har hatt gode erfaringer med Victoza – især hvis de trenger å gå ned i vekt. Men jeg blir kvalm bare av å tenke på den. Heldigvis klarte jeg å gå ned fra 124 kilo til 102 kilo på ett år – uten medisiner. Og jeg har ikke gått opp igjen. Så noe må jeg da ha gjort riktig, med tanke på kosthold og fysisk aktivitet. Jeg forsøker å tenke på det positive framfor det negative.

Diabetes 6/2019 9

KORTNYTT

Matkort

– en rullestolrampe for matvalgets kvaler Eldre fikk bedre liv med færre medisiner Eldre kan få bedre livskvalitet hvis de kutter ned på antall medisiner. Det viser en ny, norsk studie. Omtrent halvparten av de som kuttet i medisinbruken, merket bedring. Det gjaldt alt fra bevegelse, syn og hørsel til hukommelse og sexliv. 174 eldre over 70 år deltok i studien, skriver Aftenposten.

10 prosent vektnedgang er nok

Matkort fra MerkMaten AS ble lansert i dagligvarekjeden Meny i midten av september.

Matkort er «rullestolrampa» til kake- og matbordet for de med matallergi og -intoleranser, sier daglig leder i MerkMaten, Marit Barbo.

På Matkort skriver man navn på retten/ kaka og krysser av for hva den inneholder.

Det vil med dette bli langt enklere for alle å gjøre en forskjell. På nyeste versjon har også vegansk og vegetarisk kommet med. Matkort er et unikt produkt i norsk og nordisk sammenheng, og kortene bidrar til et steg i retning universell utforming for de med utfordringer knyttet til mat, heter det i en pressemelding fra MerkMaten AS, som også samarbeider med Norges Astma- og Allergiforbund.

Ny oppdagelse kan gjøre det lettere å oppdage diabetes Diabetes type 1 oppdages sent hos mange pasienter. Nå kan forskere i USA ha funnet en metode for å påvise sykdommen tidligere. Det skriver forskning.no. Ved diabetes type 1 blir celler som lager insulin, angrepet av kroppens immunforsvar.

Disse såkalte betacellene dør lenge før en person utvikler diabetes 1. Forskere ved universitetet i Alabama oppdaget at døende betaceller frigjør et lite molekyl kalt miR-204. Forskerne testet blodet til både nydiagnostiserte og personer som hadde hatt sykdommen i flere måneder eller år. De oppdaget flest molekyler hos dem som var i startfasen av sykdommen.

Molekylet ble ikke funnet hos pasienter med diabetes 2.

Personer med diabetes type 2 som gikk ned 10 prosent av sin kroppsvekt i løpet av fem år etter at de fikk diagnosen, doblet sjansen for å bli symptomfrie sammenlignet med personer som ikke gikk ned i vekt. Det viser en studie utført ved universitetet i Cambridge, skriver svenske Diabetes.

Folk som går sakte, blir raskere eldre Farten på gangen avslører helsetilstanden din, sier forskere ved Duke University. De henviser til en langtidsstudie av 904 mennesker på New Zealand. Allerede da deltagerne var barn, kunne forskerne anslå hvem som ville gå sakte i voksen alder. Da deltagerne var 45 år gamle, hadde saktegåerne mindre hjernevolum enn de som gikk raskt. De hadde også dårligere lunger, tenner og immunforsvar. 70- og 80-åringer som går sakte, har kortere forventet levealder enn de som går raskere, skriver forskerne.

Nordmenn spiser mindre kjøtt Nordmenns kjøttforbruk har gått ned med nesten én kilo per person det siste året. I 2018 var kjøttforbruket på 59,9 kilo per person. Det er en nedgang på 0,9 kilo fra året før. Forbruket i 2018 er det laveste som er målt siden 2010. Det viser en rapport fra Animalia, kjøttbransjens fag- og forskningssenter.

10 Diabetes 6/2019

Vant pris for smartsokk som måler diabetesfot Et apparat som måler utviklingen av diabetesfot, vant Idéprisen 2019. Prisen deles ut av selskapet Invent2, som jobber med innovasjon innen forskning. Måleapparatet er formet som en sokk og har sensorer som tar prøver av føttene til personer med diabetes. Ideen kom fra forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

De vant 250.000 kroner, som de skal bruke til å utvikle en prototyp og gjennomføre en forskningsstudie.

Vinterdeppa? Ut på tur!

Turer i skogen kan hjelpe mot vinterdepresjon, mener britiske psykiatere. – Sansene våre brukes annerledes i naturen. Vi blir mer tilstedeværende, og roligere dersom vi er oppskjørtet eller angstfylte, sier psykiater Alan Kellas til The Telegraph.

Han får støtte av norske eksperter, som påpeker at nordboere også bør utnytte naturlig dagslys i mørketiden. – Kom deg ut! Oppsøk det lille dagslyset vi har både før, under og etter jul, sier lege Marte Roa Syvertsen til forskning.no.

Diabetes 6/2019 11

KORTNYTT

Gluten og diabetes type 1 For mye gluten i barnematen kan forårsake diabetes type 1. Det viser en norsk studie basert på Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og Barnediabetesregisteret. Studien ble nylig presentert på den europeiske diabeteskonferansen EASD. Risikoen øker med 46 prosent per 10 g økt inntak av gluten, heter det i studien.

– Det er viktig at det gjøres flere større studier, og at en ikke må legge for stor vekt på enkeltstudier, sier en av forfatterne, post.doc. Nicolai Lund-Blix ved Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet, til Dagens Medisin.

Enkelte yrkesgrupper har høyere type 2-risiko I Sverige har sjåfører, fabrikkarbeidere og renholdere tre ganger høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn lærere og fysioterapeuter. Dette kommer frem i en pressemelding fra Karolinska Institutet. Funnene, som ble presentert på EASD-konferansen i september, sier også at det ikke er yrkesvalget i seg selv som avgjør, men derimot høy forekomst av risikofaktorer som overvekt, inaktivitet og røyking allerede i ung alder.

Førstegenerasjons innvandrere bruker ikke e-helse Førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan bruker lite IKT i egenbehandling av diabetes type 2. Det viser en spørreundersøkelse utført av forskere fra OsloMet, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Norsk institutt for folkehelse, Norges arktiske universitet (UiT) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 176 førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan deltok i undersøkelsen. Selv om alle hadde høy motivasjon for å forebygge diabetes type 2, var det ikke vanlig å bruke e-helse tjenester, skriver forskning.no.

Flere trener styrke 12:23 9:41

100%

Mine målinger ONS

TOR

FRE

Fredag 21. oktober

5.2

mmol L

10:15

3.3

mmol L

18:31

12.8

mmol L

21:41

5.5

mmol L

10.9

mmol L

9:01

Lørdag 22. oktober

20:53 Søndag 23. oktober

Flere nordmenn har begynt med styrketrening. Dette gjelder særlig eldre og kvinner. Det viser Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Styrketrening er bra for det meste og styrker skjelett, muskler, ledd, hjerte, lunger og balanse, og det bidrar til bedre fordøyelse og nattesøvn. I tillegg gir styrketrening bedre insulinføl-

12 Diabetes 6/2019

somhet. Lav insulinfølsomhet fører til gradvis høyere blodsukker og kan gi økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Personer som deltok i et treningsprogram ved universitetet i Glasgow trente styrketrening 15 minutter, tre ganger i uka. Etter seks uker hadde deltagernes insulinfølsomhet økt med 16 prosent, skriver forskning.no

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Foto: Fredrik Solstad / NTB scanpix

Fra dødsangst

til gulljubel

JANUAR 2007: I Manchester har 17 år gamle

NOVEMBER 2019: Folk reiser seg på tribunene

Magnus Wolff Eikrem suksess, men får samtidig

inne på Aker Stadion i Molde. De klapper

påvist diabetes type 1. I én måned har han følt

Magnus Wolff Eikrem av banen etter 59 minutter

seg slapp, trøtt og tørst. I tillegg har den unge

med storspill mot Strømsgodset. En halvtime

fotballproffen gått ned 10–15 kilo. Nå sitter han

senere stormer midtbanespilleren jublende ut på

alene og tror han skal dø. Etter hvert får han den

banen igjen. Molde har tatt sitt fjerde seriegull.

tunge beskjeden: Du har diabetes type 1.

Ingen legger merke til CGM-en under gullskjorta.

TEKST STEN SIMONSEN FOTO ODD ROAR LANGE

14 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 15

SOLSKJÆR-YNDLING: Magnus Wolff Eikrem har hatt Ole Gunnar Solskjær som trener både på Molde og Cardiff.

Foto: Pete Thomas/Card iff

▲ I SKUDDET: Magnus mener trening er nøkkelen til et godt liv med diabetes. Her i egentrening på Aker stadion.

16 Diabetes 6/2019

– Livet ramlet sammen der og da. Den første tanken min var at jeg kanskje måtte gi meg med fotball. Det var et skikkelig slag i trynet. Samtidig var jeg så dårlig i en fire ukers tid, at jeg nesten var glad for å finne ut hva som var galt med meg, sier Wolff Eikrem.

Men 17-åringen får raskt gladnyheten fra legene: Han kan fortsette å spille fotball. Motivasjonen styrkes ytterligere når Manchester Uniteds trenerlegende Alex Ferguson besøker den unge moldenseren på sykehuset et par dager etter innleggelsen.

– Det er en kjempeboost når treneren til verdens største klubb kommer og besøker deg midt i gullstriden en tirsdagskveld. Det betyr utrolig mye, det er sånne ting som du ikke tror på. Ferguson fortalte at det fantes flere idrettsutøvere med diabetes, og at det ikke var noe problem. Han sa jeg skulle få bruke den tiden jeg trengte for å komme tilbake, forteller Wolff Eikrem om det overraskende besøket.

City FC / NTB scanpix

Moren flyr over til Manchester og bor hos sønnen i et halvt år. Med mamma på plass blir han etter hvert tryggere, og får også stabilisert blodsukkeret.

– Mamma og pappa gjemte alle bladene for meg, og jeg søker ikke på Google om diabetes lenger. Det går ikke an.

Vi sitter i restauranten på Aker Stadion. Magnus er tilbake i hjembyen Molde etter et kort opphold i USA og spill for Seattle Sounders. I dag har Molde treningsfri, men Magnus gjennomfører en hard økt med klubbens fysiske trener, Børre Steenslid.

Magnus lever ikke i frykt lenger. Han har funnet ut at han kan leve et normalt og trygt liv med diabetes type 1.

Han trener like hardt og like mye som før. Nå vil han fremme budskapet om at alt lar seg gjøre – selv om du har diabetes.

– Hva er ditt råd til dem som har fått påvist diabetes og er usikre på hvordan de skal håndtere sykdommen?

– Det første jeg ville gjort er å REDD FOR Å DØ Etter oppholdet på sykehuset, søke opp navnet Nacho Fernandez.

Min første tid med kommer Magnus tilbake til vertsHan har vunnet alt som er og spildiabetes var preget av ler for Real Madrid. Han har diafamilien i Manchester. Han vil lese seg opp på sykdommen han betes. Jeg fant ut dette selv for kun frykt fordi jeg leste så nettopp har fått påvist. Det som to år siden. Hvis han klarer å spille mye om hvor farlig møter ham av informasjon på på det nivået der, så er det mulig nettet og i magasinet Diabetes, er sykdommen er. Jeg var for alle å gjøre hva de vil. Så må du dyster lesning. planlegge mye. Du må måle mye i redd for å dø.

– Min første tid med diabetes starten. Du må ha kontroll på diavar preget av frykt fordi jeg leste betesen og lære deg hva som får så mye om hvor farlig sykdommen er. Jeg var redd for å blodsukkeret opp og ned, sier Wolff Eikrem.

Molde FK-spilleren er likevel ikke i tvil om hva som dø. Det var mer informasjon om farer som amputasjon, blindhet og hjerte- og karsykdommer, enn det var nyttige er den beste medisinen for å holde diabetesen under råd fra leger. Jeg var livredd i fem–seks måneder. Jeg kontroll.

– Jo mer jeg trener, desto bedre og mer stabilt er begynte å kjenne på hjertet mitt og fikk store søvnproblemer, sier Wolff Eikrem. blodsukkeret mitt. Jeg er helt sikker på at trening er det Magnus drar til flere leger for å få sjekket hjertet sitt. som hjelper meg mest. Tren så mye du kan, for det hjel-

SENSOR: Magnus bruker sensoren FreeStyle Libre, men skal teste ut Dexcom G6 etter sesongslutt.

per på blodsukkernivået. Jeg tror mange er redd for hva som kan skje hvis de trener med diabetes og faller sammen. Ta alltid med deg sprøyta som gjør at du kommer til live igjen.

SJEKKER SEG JEVNLIG Den første tiden etter å ha fått påvist diabetes type 1, var Magnus usikker på hvordan han skulle håndtere sykdommen. I dag har han kontroll på sin egen diabetes.

– Jeg kan ikke så mye om diabetes, men jeg kan mye om min diabetes. Den er det jeg som hersker over. Det er ingen som kan den bedre enn meg, sier han.

– Hvordan er din hverdag som fotballspiller med diabetes?

– Det blir en del målinger, men jeg er heldig som har en jobb der jeg kan gjøre mye av det samme hver dag. Jeg står opp klokka åtte og måler blodsukkernivået mitt. Jeg spiser klokka ni, og så tar jeg insulin og måler blodsukkeret igjen rett før vi går ut på trening klokka 10.30.

Om det er for høyt, så må jeg ta sprøyte for få det ned til treningsøkta. Er det for lavt, må jeg spise litt eller ta en sportsdrikk. Er det perfekt, så gjør jeg ingenting. Jeg sjekker igjen etter treninga, og så blir det jevnlig sjekk utover dagen i forbindelse med måltider.

Det er når Magnus har ferie og ikke trener, at han kan få trøbbel med blodsukkernivået.

– Da kan det gå mye høyere opp enn vanlig, og jeg må bruke mye mer insulin.

Han tar av seg treningsoverdelen for å vise FreeStyle Libre-sensoren som er festet på innsiden av armen. Denne går Magnus med i to uker før den skiftes ut. Sensoren har gjort livet med diabetes mye enklere for MFKs midtbanegeneral.

– Det var en periode der jeg ikke målte meg så mye som jeg skulle. Grunnen var at jeg måtte stikke meg hver gang. Jeg var lei av å gjøre det. Slike små gadgets gjorde det så mye enklere. Det tar meg to sekunder å sjekke, og det gjør ikke vondt. Det hender den faller av

Magnus Wolff Eikrem FØDT: 8. august 1990 i Molde ALDER: 29 år HØYDE: 1.73 m VEKT: 69 kg POSISJON: Midtbanespiller KLUBB: Molde FK, siden 2018 TIDLIGERE KLUBBER: Manchester United 2007-2011 (ungdomslaget og reservelaget før A-laget), Molde 2011–2013, SC Heerenveen 2013–2014, Cardiff 2014, Malmö 2015–2017, S eattle Sounders 2018 A-LANDSLAGSKAMPER: 17 MERITTER: Tre seriemesterskap og ett norgesmesterskap for Molde FK, to seriemesterskap for Malmö FF. Diabetes 6/2019 17

under kamp, men da får jeg på en ny. Jeg merker ikke noe av den under kampen, sier Wolff Eikrem.

Når Magnus spiller fotballkamper i Eliteserien eller i Europa League, sjekkes blodsukkernivået med en monitor på sidelinjen.

I tillegg legges det ut sukker i gelform ved hvert hjørneflagg som han kan drikke under en kamp.

– Jeg kan sjekke blodsukkernivået under kamp med å gå til sidelinjen. Det tar meg ett sekund, så har jeg resultatet, sier Wolff Eikrem.

– Hva slags nivå bør du ligge på under fotballkamper?

– Jeg prøver å være under 8 når jeg starter fotballkamper. Når jeg skal spille kamp, er det så mye som spiller inn og som er vanskelig å styre, som for eksempel nerver og spenning, men da må jeg være flink til å måle og ta så mye insulin som mulig. Jeg prøver å holde meg under 12, for ligger jeg over 11 kjenner jeg at det er mye tyngre å spille. Jeg merker om nivået er for høyt under kamp. Jeg ser på kampuret og må bare krige over for å komme meg til pause og få tatt meg insulin, sier Wolff Eikrem, som skal teste Dexcom G6 etter sesongen.

– Da kan enten foreldrene mine, kjæresten eller en sykepleier sitte hjemme og følge med på nivået hele døgnet. Den dagen jeg slutter med fotball, så kommer jeg til å bruke pumpe med én gang.

Magnus har aldri opplevd føling under kamp, men det har skjedd under trening.

– Å få føling var en veldig stor bekymring da jeg var yngre, men så sa en lege til meg at de har med seg sprøyte om jeg skulle falle sammen på banen. Siden har jeg ikke tenkt på det. Jeg har merket det, men da har jeg tatt en gel, 30 gram sukker, med én gang. Da går blodsukkeret opp igjen etter ett minutt. Jeg har aldri falt sammen i mitt liv, sier han.

Jeg håper de kan se på meg som et forbilde og se at alt er mulig selv om du har diabetes. Diabetes skal ikke stoppe deg. Det er mitt mantra.

SPISER SUNNERE Før Magnus fikk påvist diabetes type 1, var kostholdet typisk for en gutt i tenårene. Menyen bestod ofte av pizza, pasta og alle slags sportsdrikker, samt godteri. Etter at han fikk diabetes, måtte Magnus endre kostholdet dramatisk.

– Jeg spiser mye sunnere enn før jeg fikk diabetes. Jeg har lært meg å like salat og fisk. Nå spiser jeg salat hver dag. Det hadde jeg aldri gjort uten diabetes. Jeg hadde bare fortsatt i samme tralten. Med diabetes har jeg fått muligheten til å prøve ut forskjellige typer mat, sier Wolff Eikrem, som likevel unner seg noe søtt når han ønsker det.

– Jeg prøver å spise så sunt som mulig, men har jeg lyst på godteri en gang iblant, så må jeg bare se til å ta ekstra mye insulin.

I forbindelse med både fotballskoler og kampdager, opplever Magnus at barn og unge med diabetes ønsker å snakke med ham om sykdommen. Det ligger hjertet hans nær å ha en positiv innstilling til diabetes. Han ønsker at barn og unge som får påvist sykdommen, ikke mister troen på at de kan leve fullverdige liv.

– Jeg håper de kan se på meg som et forbilde og se at alt er mulig selv om du har diabetes. Diabetes skal ikke stoppe deg.

Det er mitt mantra.

GULLJUBEL: Her jubler Magnus Wolff Eikrem 10. november for Moldes fjerde seriegull og hans tredje med klubben.

18 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 19

ØNSKER DU Å SNAKKE MED NOEN OM DIN DIABETES?

ELISABETH DIABETES TYPE 2

Du kan ha tillit til meg

KAROLINE DIABETES TYPE 1

Jeg vil høre hva du har å si

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

HEGE KRISTIN DATTER MED DIABETES TYPE 1

Jeg støtter deg NO19CD00086

Jeg lytter til deg

ARNE DIABETES TYPE 2

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

Likepersonene er her for deg diabetes.no/likeperson Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

NY SERIE: SPRENGE GRENSER

BILDETEKST: Må skrivast

CHRISTOPHER GIKK PÅ SKI OVER GRØNLAND I 25 MINUSGRADER:

Med insulinet i ullsokk på magen Et lite skritt i feil retning og livet ble snudd på hodet. Den dramatiske ulykken holdt på å koste Christopher Haug livet. Men det var nettopp det som fikk ham til å gå på ski over Grønland.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO INGUN A. MÆHLUM OG PRIVAT

16 juli. 2007 er en dato som har brent seg inn i at han kommer ut av koma, venter et år med sykehukommelsen til Christopher Haug for alltid. Den husopphold og rehabilitering. da 22 år gamle Christopher er på tur med kameratene opp til fjellet Fløya i Tromsø. Utpå natta SKADE PÅ BUKSPYTTKJERTELEN forlater Christopher lavvoen for å gå på do på hytta Christopher har alltid vært en aktiv og sprek kar, som ligger hundre meter unna. Det er tett tåke, og som var glad i naturen og turer i skog og mark. Nå han snubler i et tau. Når han reiser seg, mister han måtte han begynne fra start, og lære seg å gå på retningssansen og går feil vei. Mot stupet. nytt.

– Plutselig kjente jeg at foten ga etter, og jeg gikk Ett år etter ulykken får han et nytt slag. Bukspyttkast i kast nedover stupet. Jeg husker at jeg ikke kjertelen har blitt så skadet i ulykken, at den knapt klarte å holde meg fast i noe, og at jeg tenkte at jeg produserer insulin. måtte holde for hodet for å beskytte det, sier Chris– Jeg hadde fortsatt en liten insulinproduksjon topher. igjen, men den forsvant helt etter hvert.

Med diabetes type 1 med på laget, fortsetter Først 80 meter ned fjellsiden stopper ferden.

Inne i lavvoen begynner kameratene å ane uråd Christopher å trene seg opp. Etter hvert som fornår Christopher ikke kommer tilbake. men gradvis kommer tilbake, og han mestrer dia– En kamerat av meg ringte telefonen min og betesen, kjenner han på lysten til å utfordre seg selv hørte hvor jeg lå. Han sprang rundt fjellet og klarte fysisk. I 2015 ser han på TV-programmet «Tjukken å komme ned dit jeg lå. og Lillemor», der Cecilie På sykehuset blir det konstatert at Skog og Truls Svendsen Christopher har store knusningsskagår på tur over Grønder i bekken og arm. Lungen er land over ski. Det vekker Jeg følte meg aldri punktert. På grunn av hevelse i hjereventyrlysten hos Chrisnen, fjerner kirurgene en bit av topher. utrygg og nøt turen. hodeskallen, og legger ham i kunstig Men han var usikker koma. Han blir holdt i kunstig koma på om det gikk an å i to og halv uke. Tre ganger i løpet av gjennomføre en slik tur denne perioden holder de på å miste ham. med diabetes, og kontaktet derfor Bjørn Sekkesæ– Familien min ble spurt om å donere de orga- ter i Bergans Adventures. nene som ikke var skadet, i tilfelle jeg ikke over– Jeg visste jo ikke om de ville ha med meg, på levde. Jeg var ikke registrert som donor den gangen. grunn av diabetesen. Men de så ikke på det som Det er jeg nå, sier Christopher. noe problem. Sekkesæter hadde en kamerat med Men Christopher klarer seg, mot alle odds. Etter diabetes, som hadde gjennomført den samme 22 Diabetes 6/2019

BILDETEKST: Må skrivast

BILDETEKST: Må skrivast

BILDETEKST: Må skrivast

CHRISTOPHERS 3 BESTE RÅD

1

Tren deg opp før langtur i form av ettermiddagsturer, minst tre ganger i uka hvor du trekker pulk eller dekk.

Kroppen må bli litt vant til belastningen det er av å dra tung pulk.

2

Ha alltid noe godt på lur. Det er alltid litt enklere om vinteren da man har plass til mere i pulken en du har i sekken på sommerturer.

Så lenge jeg klarer å dra det med så pakker jeg det ned. En ting som jeg alltid har med på langtur er bjørnebrød.

turen, sier Christopher.

Haug kontaktet også forsikringsselskapet Gouda. Også der fikk han grønt lys.

– Så lenge jeg hadde med ekstra diabetesutstyr så var det ikke noe problem for dem å forsikre meg på turen.

EKSTRA INSULIN OG UTSTYR – Den største bekymringen var at insulin og utstyr skulle fryse og bli ødelagt. Derfor valgte jeg å pakke med fire ganger så mye av alt. Vi fordelte insulin og måleutstyr på fire i ekspedisjonen: meg selv, søsteren min, en annen turdeltager, samt den ene av guidene.

Frykten var stort sett ubegrunnet: Kun en gang opplevde han at det var så kaldt at han fikk problemer med utstyret.

– Det blåste 18 meter i sekundet. Vinden sto rett mot oss, og det ble for kaldt til å måle.

Jeg var nødt til å varme måleutstyret, og det var heller ikke så lett. Jeg måtte ta av meg vottene og varme det med hendene, minnes han.

3

Ha med riktig utstyr Det trenger ikke å være det nyeste eller det flotteste, men et godt telt, en god brenner, en varm sovepose og et varmt og godt vinterliggeunderlag er viktig å ha med på vinterturer.

Å sette insulin utendørs, i isnende kulde var heller ikke en behagelig opplevelse.

– Å skulle trekke opp alt tøyet og sette insulin i en bar mage, i 20 minusgrader og vind, det var friskt, kan man si. De andre i gruppa fant fort ut at de ikke hadde noe å klage over, ler han.

Før turen testet Christopher ut hvordan han best kunne oppbevare insulin i minusgrader.

– Jeg dro på en ukes skitur på Finnmarksvidda. Det var viktig å kjenne på ordentlig kulde på forhånd. Jeg prøvde blant annet å oppbevare en sprøyte med insulin i en termos med lunket vann, men det ble mye søl.

Den enkleste løsningen ble å oppbevare insulin og utstyr i en ullsokk som jeg hadde festet helt inntil kroppen. Om natten hadde jeg insulinet og utstyret i soveposen.

TRYGG NOK TIL Å NYTE NATUREN Med stabilt blodsukker og temperert insulin kunne Christopher konsentrere seg om å

GRØNLAND PÅ TVERS Hvor: Fra Kangerlussuaq på Grønlands vestkyst til østkysten.

Lengde: 600 kilometer Varighet: 26 dager Christopher deltok på en gruppetur med ni deltagere og to erfarne guider.

Underveis hadde de muligheten for å ha kontakt med lege ved behov.

BILDETEKST: Må skrivast

nyte turen og den mektige naturen. Flotte naturopplevelser sto i kø.

– Jeg følte meg aldri utrygg og nøt turen.

Vi var utrolig heldige med været, og hadde påskevær de fleste dagene.

Noen av dagene var så varme, at snøen klabbet under skiene. Derfor valgte gruppa å gå om natten i stedet, da var det kaldere og bedre føre.

– Det var en utrolig flott opplevelse å gå om natta. Bare stjernehimmel og hvit snø så langt øyet kan se. I tillegg så vi masse flytrafikk. Det var en spesiell kontrast, det føles som om du er det eneste mennesket på jord, samtidig som du så lysene fra flyene over deg, sier Christopher.

Christopher brukte to år på å trene seg opp til ekspedisjonen, og fikk mye oppfølging av diabetessykepleier og lege, som hjalp ham med å planlegge turen.

– Vi visste blant annet at jeg sannsynligvis kom til å trenge veldig lite insulin, med tanke på at jeg skulle være fysisk aktiv i mange

timer. Det stemte. Jeg tok av meg 11 kilo på turen, til tross for at jeg var konstant sulten og hadde høyt matinntak. Det gikk blant annet i mat som var lett å få i seg, med mye fett og salt – som skinke, nøtter, sjokolade, pannekaker. Jeg hadde vel ikke trodd jeg skulle spise camembert og drikke portvin langt ute i ingenmannsland, sier han med en latter.

For Christopher kom den største utfordringen allerede de første tre dagene av turen.

– Vi brukte de første tre dagene på å gå opp en isbre. Det var fysisk svært tungt, vi gikk på beina, og hadde skiene på pulken som vi trakk etter oss. Det var utfordrende å beregne insulinmengde i forhold til kulde og energibruk. Vi hadde en fem minutters pause hvert 40. minutt, og spiste sjokolade og nøtter for å få i oss nok energi.

KLAR FOR FLERE UTFORDRINGER Det sterkeste øyeblikket for Christopher var da han og tvillingsøsteren nådde målet, og

kunne gi hverandre en god klem.

– Karoline og jeg har et nært forhold. Vi bor i samme gate, bare 100 meter fra hverandre. Det føltes veldig naturlig å dele denne turen med henne. At vi faktisk klarte å gjennomføre den i lag, det føltes som en veldig stor seier.

Turen har gitt mersmak for begge to. Planene er allerede lagt.

– Neste sommer skal vi å bestige fjellet Elbrus i Russland. I 2021 planlegger vi en tur gjennom Nordvestpassasjen. I tillegg har vi et langtidsprosjekt: å gå til sydpolen i løpet av de neste ti årene.

EN STOR SEIER Christopher har et viktig budskap på hjertet: At diabetesen ikke skal hindre ham i å leve det livet han ønsker.

– Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre diabetes. Mange er redde for å teste grensene.

Jeg mener at man ikke skal være så redd. Selv om man har diabetes, kan man gjøre akkurat

At jeg har klart å gjennomføre en slik tur med diabetes, er en stor seier og handler om personlig mestring.

de samme tingene som andre – du har bare en ekstra ting å tenke på. Har man trent nok, så klarer man en tur som dette. Det gjelder å finne balansen.

Selv er han ikke i tvil om at han aldri ville gått på ski over Grønland om det ikke hadde vært for ulykken og diabetesen.

– Under rehabiliteringen møtte jeg mennesker som hadde vært i alvorlige ulykker og fått livet snudd på hodet. Det lærte meg å sette ting i perspektiv, og skille ut det som er viktig i livet. Jeg setter mye mer pris på livet nå, og vet hvilke kamper jeg skal ta. Jeg lærte mye om meg selv av den ulykken, sier Christopher.

– At jeg har klart å gjennomføre en slik tur med diabetes, er en stor seier og handler om personlig mestring. Dette er det råeste jeg noen gang har gjort.

Diabetes 6/2019 25

Med Omnipod har du 72 timers kontinuerlig insulintilførsel

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer GLADE VINNERE: De stolte prisvinnerne Christine Sommer og Kåre Birkeland med hvert sitt diplom.

Hedret med forskningspriser Kåre I. Birkeland og Christine Sommer er årets vinnere av Diabetesforbundets forskningspris.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK SUNDT

Prisene ble delt ut under en høytidelig seremoni i Universitetets aula på Verdens diabetesdag 14. november. TV-profilen Katarina Flatland, som selv har hatt diabetes type 1 siden 2013, ledet programmet.

Diabetesforbundet har siden 2017 delt ut forskningsprisen for fremragende arbeid innen diabetesforskning. Siden 2018 har det også vært delt ut en pris for yngre forskere under 40 år, for å stimulere til rekruttering til forskning på dette feltet.

Professor Trond Geir Jenssen delte ut forskningsprisen for yngre forskere til Christine Sommer, som forsket på svangerskapsdiabetes i Norge og internasjonalt.

En stolt Sommer takket fra scenen.

– Det er virkelig en stor ære for meg å få denne prisen. Takk både til Diabetesforbundet, Astra Zenica og Novo Nordisk. Det er ekstra hyggelig å få denne prisen sammen med Kåre Birkeland, som er min mentor og har lært meg vanvittig mye. Denne prisen er litte grann til deg, Kåre, sa Sommer.

Til Diabetes understreker Sommer at det betyr mye for for henne som ung forsker å få denne oppmuntringen.

– Når man driver med forskning, er det ikke ofte man får klapp på skulderen i denne skalaen her.

Kåre Birkeland fikk prisen for sin lange og imponerende forskerkarriere. Birkeland har viet sin yrkeskarriere til diabetes; både som kliniker, forsker og formidler.

En tydelig rørt Birkeland takket for prisen fra scenen.

– Tusen takk til Diabetesforbundet, og tusen takk til vurderingskomiteen, for prisen, som jeg oppfatter som en stor anerkjennelse av min forskning på type 2 diabetes som jeg har drevet med i flere tiår.

HEDRET: Kristian F. Hanssen sammen med forbundsleder Sverre Ur (t.v.) og generalsekretær Bjørnar Allgot.

Kongens Fortjenstmedalje til Kristian F. Hanssen Professor Kristian F. Hanssen mottok Kongens Fortjenstmedalje på Verdens diabetesdag. Medaljen ble delt ut av assisterende fylkesmann Trond Rønning, som blant annet sa følgende: – Hanssen har gjennom sin forskning, undervisning, helseledelse og direkte pasientkontakt gjort svært mye for å bedre norsk og internasjonal diabetesomsorg.

Det blir også påpekt at Hanssen utvilsomt er en av de personene som har betydd mest for utviklingen av diabetesbehandlingen i Norge de siste 50 årene.

En dypt rørt Kristian F. Hanssen takket for hederen.

– Jeg er dypt rørt og trodde aldri jeg skulle oppleve dette. Hanssen takket Kongen for prisen, før han takket sine pasienter: – For meg har det vært et stort privilegium å jobbe med kronisk syke, for da lærer man folk svært godt å kjenne.

De blir på en måte livsledsagere på veien.

Jeg har mange pasienter som jeg har kjent i over 30-40 år, og det er en stor berikelse for meg og har gitt meg mye. Den motivasjonen de med diabetes har vist har vært en stor inspirasjonskilde for meg.

Still forberedt til legebesøket.

1

TRÅDLØS

SLANGELØS

Frihet!

2

VANNTETT

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

Dersom du ønsker å prøve en demo-pod, ta kontakt med din diabetessykepleier.

Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. La pod ligge i brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Maks 1,5 meter ved normal drift. 2 Pod er vanntett ned til 7,6 meter i opptil 60 minutter (IPX8). PDM er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

1

©2019 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Dan Lepp/Johnér.

OMNI.NO.025.01.SEPT2019

Gaustadalléen 21

0349 Oslo +47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com

26 Diabetes 6/2019 Omni NO Ad Diabetes 72 tim 90x265 OMNI.NO.025.01.SEPT2019.indd 1

2019-11-14 11:45

LAGER VIDEO: Ingrid Aguiluz og samboeren Henrik Beyer har begynt på en YouTubevideo om hvordan det er å sette insulin. Her er de i gang med de første opptakene.

INGRID ER BLOGGER, YOUTUBER OG INFLUENSER:

Diabetesen gis flere blogglesere Da Ingrid Aguiluz – en av Norges mest populære bloggere – fikk diabetes type 1 og begynte å skrive om det, skjøt lesertallene til værs. Noe av det første hun skrev om, var hvordan hun opplevde å bli avvist på legevakten.

TEKST GEIR RØED FOTO EIVIND SENNESET

28 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 29

har d Aguiluz AM: Ingri len sin. fi INSTAGR ro lgere på p fø 0 0 .0 9 5 rundt

BLOGG : På blo ggen s om hvo in forte rdan de ller Ing t er å h rid Agu a diabe iluz tes.

B

åde 22 år gamle Ingrid Aguiluz og den jevngamle samboeren hennes, Henrik Beyer, har deltatt i populære «Paradise Hotel», som har gått på TV hvert år siden 2009.

Ingrid deltok i fjorårets utgave og kom nesten til finalen.

Kjæresten deltok i år.

Mens han har «ordentlig» jobb som elektriker, jobber Ingrid på fulltid med bloggen sin, i tillegg til Instagramprofilen og YouTube-kanalen sin. Hun er en av de unge, populære påvirkerne – eller influenserne, som mange også kaller dem.

«Paradise Hotel» I Paradise Hotel bor en gruppe single mennesker på et eksotisk luksushotell og konkurrerer om å få være på hotellet lengst mulig.

For å greie det, må de finne en partner av det motsatte kjønn som vil dele hotellrom for den kommende uken. Deltakerne sjekker altså stadig ut og inn av rommene med hverandre.

Forutsetningene endres underveis, til overraskelse både for deltakerne og TV-seerne. Paret som bor lengst, vinner.

30 Diabetes 6/2019

Bloggen hennes er en av landets mest leste blogger.

Etter at hun fikk diabetes og begynte å skrive om det, har lesertallene føket enda mer i været. Det betyr både at hun får spredt informasjon om diabetes, men også at Ingrid tjener mye mer penger. Flere lesere gir økte annonseinntekter, og hun legger ikke skjul på at hun tjener «greit» på innleggene sine.

VIDEO MED SPRØYTER Hun har fått overraskende mange spørsmål fra leserne og følgerne sine om hvordan det er å ha diabetes. De lurer blant annet på hvordan diabetes påvirker sexlivet hennes.

«Heldigvis påvirkes ikke det. Livet mitt er egentlig som før, bare jeg passer på at jeg får i meg insulin og sjekker blodsukkeret mitt jevnlig», svarer Ingrid i et av sine mange innlegg på bloggen.

Når Diabetes snakker med henne, tar hun 14 enheter med langtidsvirkende Lantus med penn om morgenen.

Før måltidene tar hun det hurtigvirkende insulinet NovoRapid.

– Jeg prøver meg fram for å finne riktige doser. Å sette sprøyter offentlig, er hun ikke redd for. Hun planlegger til og med å lage en video som viser alle uten diabetes hvordan det er å stikke seg – både i fingeren med blodsukkerapparatet og med insulinpennene.

– Det er ikke flaut å sette insulin. For meg har det allerede blitt en helt vanlig ting å gjøre.

BT: Må skrives

De stygge blåmerkene som kan komme etter sprøytespissene, er hun derimot opptatt av å ikke få.

– Jeg har fått mange tips for hvordan unngå stikkmerker og blåmerker, forteller hun.

– RESPEKTLØST AV LEGEVAKTEN Ingrid fikk påvist diabetes hos fastlegen sin hjemme på Klepp på Jæren i oktober i år. I et par måneder hadde hun følt og kjent at noe var galt. Tørsten var enorm, toalettbesøkene var mange. Om nettene måtte hun opp nesten hver time, samtidig som energien forsvant fra henne.

Fem dager før besøket hos fastlegen forsøkte hun å få hjelp på legevakten i Bergen, byen hun nylig hadde flyttet til.

– Jeg dro dit en søndag kveld. Men jeg ble avvist, forteller hun.

På bloggen sin forteller hun detaljert om det som skal ha skjedd.

«Jeg ba om å bli stukket i fingeren for å sjekke blodsukkeret, fordi alle rundt meg sa at jeg mest sannsynlig hadde diabetes. Men fikk jeg det? Nei, det var for stressende for meg, fikk jeg beskjed om. Pleieassistenten ba meg i stedet drikke mindre. Fy søren», nærmest freser Ingrid på bloggen sin.

Opplevelsen har gått inn på henne.

SYMPTOMER PÅ HØYT BLODSUKKER: › Tisser

ofte og mye, også om natten › Sukker i urinen › Veldig tørst › Tørr munn, tørr hud, tørre slimhinner › Trøtt › Uklart syn › Vekttap › Konsentrasjonsproblemer, irritabilitet

SYMPTOMER PÅ ALVORLIG INSULINMANGEL ELLER BEGYNNENDE SYREFORGIFTNING: › Oppkast

og magesmerter

› Kvalme › Trøtthet › Rask

og kraftig pusting › Pusten kan lukte aceton (neglelakkfjerner) › Sløvhet eller bevisstløshet

Diabetes 6/2019 31

BT: Felles bt må skrives

BT: Må skrives

– Jeg har aldri vært mer skuffet over et legebesøk.

Det var så respektløst. Jeg var mer redd da jeg dro fra legevakten enn før jeg kom dit.

– Har du fått noen reaksjoner fra legevakten etter at du fortalte om opplevelsen din der?

– Nei. Men jeg har fått mange meldinger fra leserne mine. De støtter meg.

BRORENS BRYLLUP Diagnosen kom altså på en fredag, og det var den samme helgen som broren skulle gifte seg. Da havnet hun på sykehus med blodsukker på over 20.

– Jeg var sjokkert. Men det var likevel en lettelse å få

avklart hva det var, forteller Ingrid.

Heldigvis fikk hun permisjon fra sykehuset og lov til å dra på bryllupsfest til broren sin.

– Det var litt vanskelig å beregne insulin til en treretters middag. Men det ble en fin fest, sier Ingrid, som nå er i gang med sitt nye liv med diabetes.

Hun er svært åpen om hvordan diabetes preger hverdagen hennes. Hun forteller detaljert om opp- og nedturer. På bloggen er hun tydelig på at hun skal ta kontroll over sykdommen.

«Jeg tror det er viktig å ikke bli styrt av diabetesen», skriver hun.

Og Ingrid er klar over at diabetes type 1 tross alt er

«Nå som jeg har blitt pasient, har jeg hatt god nytte av det jeg lærte på.» sykepleierutdanningen.

32 Diabetes 6/2019

en kronisk sykdom, som hun vil bære med seg resten av livet. Komplikasjoner og senskader har hun også hørt om.

– Det er jeg litt redd for, vedgår hun.

DIABETES I SOSIALE MEDIER I tillegg til jobben med blogg, Instagram og YouTube, studerer hun økonomi og administrasjon på BI. Hun begynte på sykepleiestudiet rett etter videregående, og gikk der i halvannet år før hun fikk tilbud om å være med i «Paradise Hotel».

– Etter «Paradise Hotel» fant jeg ut at jeg ikke ville gå videre med sykepleie. Men nå som jeg har blitt pasient, har jeg hatt god nytte av det jeg lærte på sykepleierutdanningen.

Nå håper Ingrid Aguiluz at diabetes kan inkluderes i jobben; at hun kan tjene penger på å jobbe med diabetes i sosiale medier.

Men foreløpig har hun mer enn nok med å finne ut om hun skal sette 14 eller kanskje 16 enheter i låret om morgenen.

Diabetesforbundet: – Uakseptabelt – Dessverre er ikke dette første gang vi hører om personer som oppsøker legevakt med tydelige symptomer på diabetes type 1, for så å bli avvist. Det er svært alvorlig, sier kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Turid Gjerde Spilling.

Hun peker på at høyt blodsukker kan gi syreforgiftning, som uten insulinbehandling kan føre til komatilstand og i ytterste konsekvens døden.

– Det er helt uakseptabelt at personer blir avvist, slik som i dette tilfellet. Vi har flere eksempler på at slik svikt har fått fatale konsekvenser. Diabetes type 1 er så vanlig at vi må kunne forvente gode prosedyrer for dette i heletjenesten. Særlig akuttmedisinsk, sier Spilling.

Diabetesforbundet har jevnlige informasjonskampanjer rettet mot helsetjenesten. I 2019 har forbundet hatt en kampanje rettet mot fastleger.

– Vi vil følge opp med en ny kampanje mot legevakter etter dette, sier kommunikasjonssjefen.

Diabetes 6/2019 33

TAR ANSVAR: Dagrun Waag Linchausen, legevaktsjef i Bergen.

MER TID I MÅLOMRÅDET

1

Guardian™ Sensor 3

Glukosesensoren som er en del av vår eksklusive SmartGuard™-teknologi.2

Legevakten beklager

 NØYAKTIG OG  SMART PÅLITELIG

– Ingrid fikk ikke hjelp av oss. Det beklager vi, sier Dagrun Waag Linchausen, legevaktsjef i Bergen.

TEKST GEIR RØED FOTO EIVIND SENNESET

BLE AVVIST: Ingrid fikk ikke hjelp da hun oppsøkte legevakten i Bergen med sin Diabetes.

D

iabetes har bedt Bergen legevakt om å kommentere opplevelsen Ingrid Aguiluz hadde da hun oppsøkte legevakten fordi hun var syk, og fryktet det var på grunn av diabetes.

Etter å ha sjekket med de ansatte på jobb den aktuelle kvelden, gir legevaktsjefen i Bergen gjennom Diabetes en uforbeholden unnskyldning til Ingrid Aguiluz.

UNNSKYLDNING «Vi ber om unnskyldning, og vi beklager på det sterkeste at du ikke ble møtt på en god måte da du var på legevakten, og at du ikke fikk den nødvendige helsehjelpen du trengte. Du skulle vært skrevet inn og blitt tilsett av lege den kvelden. I stedet ble du ikke undersøkt. Du fikk ikke hjelp. Det tar vi det fulle ansvar for. Du var pasient», skriver Dagrun Waag Linchausen, legevaktsjef i Bergen, i en epost til magasinet Diabetes.

Legevaktsjefen hevder de tar diabetes alvorlig.

– Vi tar symptomer på diabetes svært alvorlig. Ikke minst debut av diabetes hos en ung pasient. Slike pasi-

34 Diabetes 6/2019

 PRAKTISK

enter blir vanligvis prioritert for rask behandling. Vi har lav terskel for å henvise videre til innleggelse på sykehus.

GODE NOK RUTINER? – Kommer dere til å endre rutinene deres som følge av denne hendelsen?

– Vi vil selvfølgelig se på om rutinene er gode nok, blant annet at vi sikrer at pasientens symptomer blir fanget opp, slik at vi kan hjelpe pasientene slik vi skal.

Vi kommer også til å innskjerpe at vi skal følge rutinene våre. Ingrid skulle vært skrevet inn som pasient og fått tilsyn av lege. Vi beklager på det sterkeste at så ikke skjedde.

Legevaktsjefen håper Ingrid Aguiluz søker hjelp hos legevakten neste gang hun måtte trenge det.

«Jeg håper at du ikke har mistet all tillit til at vi kan hjelpe deg, dersom du trenger hjelp fra Bergen legevakt en annen gang», skriver legevaktsjefen i sin epost til Ingrid gjennom Diabetes.

MiniMed™ 670G -systemet

1. Bergenstal, R. M. et al. Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 2. Guardian Sensor 3 Performance Report; 6026113-25A1_A 2016-10 UC202000189NO Medtronic 2019. Alle rettigheter forbeholdes.

Diabetes 6/2019 35

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS? Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken.

MINIMED™ 670G INSULINPUMPESYSTEM

Vi speider mot en diabetesfri framtid

Når fokus skal være på deg.

Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Takk for at du bidrar!

Les mer på diabetes.no/stott-oss

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Insulinpumpesystemet MiniMed™ 670G monitorerer glukoseverdiene dine dag og natt og justerer insulintilførselen din automatisk. Alt for å stabilisere dine glukoseverdier slik at du slipper unna svingningene1,2 Krever en viss grad av brukerinteraksjon.

UC202000396 NO 1. Bergenstal, R. M. et al. Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408; 2. Garg SK et al. Diabetes Technol Ther. 2017 Mar;19(3):155-163

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Verdens tøffeste hestejente

L

38 Diabetes 6/2019

med dobbelt så lange føtter. Hoppa er urolig og skvetten.

Vi bestemmer oss for å gå av og leie dem hjem. Ikke før vi er av hesteryggen, så rykker de til og stikker. I fullt firsprang, med hopp og sprett, tar de raskeste veg tilbake til stallen uten oss. Jeg griper lille frøken dias hånd, og rusler tafatt etter, overbevist om at alle iherdige anstrengelser for å gjøre lille frøken dia til verdens tøffeste hestejente, har spilt falitt. Spaserturen får fart på karbo-forbrenningen, og tilbake på stallen er det Caprisonne som gjelder for å få frøkna i vater.

– Jeg ramla av, forteller lille frøken dia når spørsmålet om hva som skjedde kommer fra stalleieren.

– Mamma ramla av også, supplerer hun og slurper begjærlig i seg juicen.

Den lille hestejenta ser ut som et spørsmålstegn når stalleieren forteller at da har hun jo fått poeng i grusecupen.

Den som har ramla av mest på stallen og som har samla flest poeng i grusecupen, får en belønning til jul, forklarer hun. Lille frøken dia lyser opp. Sitt første poeng i grusecupen, forresten salen snurra jo rundt her om dagen. Da har hun jo to!

Drøye to uker skal det ta før vi kommer oss i stallen igjen. Lille frøken dia har ikke snakket om prinsesseponnien i mellomtiden. Hun har hatt mer enn nok med håndballstart og Halloweenforberedelser. I mitt stille sinn frykter jeg at redselen har tatt overhånd, at hun vil vegre seg for nye rideturer og hestekos.

– I morgen er det stalldag, sier jeg forsiktig på sengekanten.

– Jaaaa, roper lille frøken dia.

Hun vil ikke hjemom etter skolen en gang, ekstra matpakke og følingsmat er pakka i sekken. Støvlene står klar i bilen.

– Du kan jo starte med å kose og stelle, prøver jeg, og har tro på forsiktig tilnærming.

– Jeg vil ri!! Svarer lille frøken dia.

Hun spretter opp på hesteryggen, uten sal, lener seg fram og tar et godt grep i manen, omfavner hestehalsen med en riktig knuseklem. Jeg rusler foran, på føttene denne gangen. Mobilen ligger igjen i bilen. Prinsesseponnien lunter etter i bedagelig tempo.

– Trav mamma, trav! Sier lille frøken dia bestemt og latteren triller når de korte ponniføttene setter opp farten.

– Jeg har to poeng i grusecupen, konstaterer hun høyt for seg selv, verdens tøffeste hestejente.

ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

ille frøken dia står med tårer i øynene og skjelver i underleppa.

– Går det bra mamma?

Hun holder fortsatt i tøylene til den lille, hvite prinsesseponnien. Med hjelmen på snei og gjørme i fjeset sjekker hun at håndveska er på plass, med mobil og druesukker. Lille, modige frøken dia, den eneneste rytteren jeg kjenner som rir på tur med svart og hvitprikket lakkveske.

Jeg hører meg selv stønne.

Litt lenger ned i vegen står den store, hvite hoppa med oppsperrede nesebor og høyt løftet hode. Hun småtripper engstelig, forundret over rytteren som ligger med nesa i grusen i stedet for å sitte i salen. Jeg kjenner etter om kroppen har tålt møtet med bakken, og ynker meg.

Jeg har alltid hørt at hestejenter blir tøffe jenter. Derfor har lille frøken dia blitt utsatt for kontinuerlig hestepress de siste to årene, og ponni på fôr en dag i uka. Det kan komme godt med har jeg tenkt, når dia-livet suger og blodsukkermonsteret virker uovervinnelig. Akkurat nå, når jeg lukter jord og smaker gress, føles det som en dårlig ide.

– Går det bra med deg, vennen?

Lille frøken dia blir saumfart fra topp til tå, ingen skade skjedd. Hun har tålt møtet med bakken atskillig bedre enn sin mor. Litt økning i blodsukkeret av adrenalinkicket, men ikke verre enn at det tåles.

Jeg karer meg opp på føttene, retter ryggen. Mobilen ligger fortsatt i venstre hånd. Den gudsjammerlige mobilen. Kilden til all uoppmerksomhet, roten til all unødvendig smerte. Det var jo et perfekt «snap-moment». Mor og datter på hver sin hvite hest i skumringstimen på skogsbilvegen. Fred og fordragelighet, hvem kunne vel ha forutsett at det skulle komme en lydløs syklist i lav høyde snikende bakfra. På skjermen går mitt eget fall i repeat.

Dunket og stønnene fra skjermen får lille frøken dia til å gråte igjen. Jeg putter den i lomma og skjemmes.

– Nei, vi må komme oss på hesteryggen igjen, sier jeg og prøver å høres overbevisende ut i stemmen.

Den stakkars, vettskremte syklisten brukes som skammel for en haltende mor, lille frøken dia spretter opp på ponniryggen uten hjelp, men blikket er flakkende og stemmen engstelig.

– Jeg vil snu mamma!

Prinsesseponnien traver lett for å holde tritt med hoppa

Lille frøken dia blir saumfart fra topp til tå, ingen skade skjedd. Hun har tålt møtet med bakken atskillig bedre enn sin mor.

Diabetes 6/2019 39

GIR TRYGGHET: Sølv-guttene er mye på reisefot. ChristianFlavius bruker Freestyle Libre, som gir trygghet når han er på turné og på leir.

Sølvgutt med sensoren avslått Christian-Flavius Raabe var seks år da han fikk konstatert diabetes type 1. Når han synger i Sølvguttene, må han huske å skru av sensoren før en konsert.

TEKST TONE SOLBERG FOTO ERIK M. SUNDT

SYMBOLET PÅ JUL: I desember sørger Sølvguttene for julestemning med sine konserter, slik som her, i Frogner kirke.

F

ørjulsettermiddagen er koksgrå og regntung i Oslo. Noen få studenter – og langt flere ventende foreldre – sitter rundt bordene i det romslige atriet på Vitenskapelig Høgskole på Diakonhjemmet (VID).

Fra kapellet som er lukket inn bak andre dør på høyre hånd, lyder spede, klokkeklare guttestemmer. Det er aspirantkoret som øver. Christian-Flavius (14) og resten av hovedkoret skal finpusse julerepertoaret når de håpefulle småguttene har avsluttet siste strofe.

Både Christian-Flavius og pappa Thomas Raabe kan fortelle at de siste ukene før jul er en fin, men travel tid. Opptil flere ganger i uka er koret som så mange av oss forbinder med selveste julaften, på reisefot.

40 Diabetes 6/2019

Konsertene er lagt innenfor en radius fra én til fire timer i turnébussen. Den lengste distansen i år, er konserten i Grimstad kirke. Konserten som sendes på TV på julaften, blir tatt opp i Hønefoss kirke.

Maratonløpet avsluttes med dobbeltkonserter i Oslo Domkirke den siste helgen i advent. Selv om ikke samtlige kormedlemmer er med hver gang, blir det opptil fire opptredener i uka på Christian-Flavius.

– Jeg blir temmelig lei av julesanger lenge før julen har startet, innrømmer han med et smilende sukk.

Men både far og sønn understreker at førsjulstrettheten har lite med ChristianFlavius’ sykdom å gjøre.

– Bortsett fra at jeg må huske å skru av sensoren før en konsert, tenker jeg aldri

på at jeg inntil nylig har vært den eneste av guttene i hovedkoret som har diabetes, fastslår Christian-Flavius – som med et lite grøss husker den gangen sensoren ga seg til å pipe ved en alterring …

EN SPESIELL SOMMER Sommeren 2011 var Christian-Flavius seks år gammel. Som alltid tilbrakte familien ferien på hytta på Rødtangen på Hurumlandet. Det var der foreldrene skjønte at noe var galt med guttungen, som var blitt svært tynn i løpet av vinteren og våren. Nå var han slapp, blek og tiltaksløs. Han var konstant tørst, og måtte tilsvarende ofte på do for å tisse.

Da de kom til fastlegen, var noe av det første han gjorde å måle blodsukkeret. Det

lå på 11,3. Etter at fastlegen hadde tatt en telefon, bar det rett til Ullevål universitetssykehus i Oslo. Både pappa Thomas og mamma Julia ble lagt inn sammen med enebarnet Christian-Flavius. I løpet av de etterfølgende dagene ble det tatt masse prøver. Hele familien måtte læres opp om sykdommen, og i å bruke utstyret.

SYKLET PÅ SYKEHUSET Det Christian-Flavius husker best fra det drøyt ukes lange oppholdet, var at han syklet i de lange sykehuskorridorene.

– Jeg skjønte jo at jeg hadde fått en helt spesiell sykdom, men ikke konsekvensene, minnes han, før pappa svarer på spørsmålet om hvordan han tok imot beskjeden om sønnens sykdom:

– Som forelder reagerte jeg ganske kjølig og rasjonelt. Jeg tenkte løsninger, og at moderne teknologi tross alt har gjort det mye enklere å leve med diabetes type 1, fastslår han. – Mamma Julia ble mer emosjonell.

For pappa Thomas er denne tiden klistret i hukommelsen. Den tragiske terrordagen 22. juli 2011 var også dagen da familien ble utskrevet fra sykehuset og skulle mestre hverdagene med en diabetessyk seksåring på egenhånd. Han fikk med seg insulinpumpe helt fra starten av. Sensoren, som ikke minst har gitt foreldrene roligere nattesøvn, fikk han i 2014 – etter to–tre års ventetid. Da ble det også oppdaget at Christian-Flavius trengte større doser med insulin enn han til da hadde fått.

Diabetes 6/2019 41

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

VETERAN: 14 år gamle Christian-Flavius begynte som aspirant i Sølvguttene da han gikk i andre klasse. Ett år senere ble han opptatt i hovedkoret.

– Sensoren forandret livet vårt, konstaterer Thomas.

– Frem til den hadde vi hatt en inngrodd angst for at blodsukkeret skulle gå for lavt om natten, og ingen ville merke det.

INGEN DEMPER Første dag på Ruseløkka skole ble alle lærerne hans fortalt om Christian-Flavius’ diabetes. Lærerne viste stor forståelse, men det ble aldri tatt så mye hensyn til ChristianFlavius’ sykdom at han følte seg annerledes eller utenfor.

Sykdommen har heller aldri lagt noen demper på det sosiale livet hans. Pappa Thomas ramser opp: – I barndommen var Christian-Flavius i flere år aktiv på fotballbanen, og han drev en periode med seiling. Det siste var litt mer problematisk på grunn av utstyret som måtte passes på og skjermes mot sjøsprøyt. Vi var dessuten engstelige for at han skulle få føling alene ute på fjorden. Vi synes det er tryggest at han utfolder seg på land.

Ut fra et slikt perspektiv er Sølvguttene en ideell fritidsaktivitet. Christian-Flavius begynte som aspirant den høsten han gikk i andre klasse. Ingen av foreldrene hadde særlig til sangstemme, men det fantes noen gode stemmer bakover i slekten. Og de hørte at Christian-Flavius kunne synge. Han var i aspirantkoret et drøyt år før han ble opptatt i hovedkoret.

ET KOR PÅ REISEFOT Utfordringene, særlig i starten, har vært at Sølvguttene er en del på reisefot. Årlig samles de til en ukes leiropphold den første uken etter skolestart. Etter at foreldrene bestemte seg for å investere i en FreeStyle Libre som Christian-Flavius kan bruke på lenge turer, slipper han stikkingen, og det er enkelt å holde blodsukkeret stabilt.

Riktignok sviktet måleren da den var ny og ChristianFlavius var i Sveits med koret, men siden har den vært til betydelig hjelp. At foreldrene satte ned foten da koret var i Paris i høstferien 2017, skyldtes frykt for terror, ikke at glukosemåleren skulle streike. Han fikk dermed ikke oppleve å synge sammen med koret i Notre Dame. Til gjen42 Diabetes 6/2019

TRAVEL FØRJULSTID: Desember er en travel måned for Sølvguttene, som holder konserter flere steder i landet.

gjeld har han gode minner fra en opplevelsesrik uke med koret i England i høstferien 2019.

AKTIV PAPPA På nyåret vil Christian-Flavius fylle 15 år. Stemmen, som var en dyp alt allerede da han startet, er på vei ned i kjelleren og stemmeskiftet. Når det inntreffer for alvor, må han ta en pause fra koret, men han fortsetter på Sølvguttenes sangskole, som øver på onsdagene. På mandager er det vanlig korøvelse, og samme dag spiller han piano.

Tirsdagene er forbeholdt fekting, noe han har drevet med de siste to årene, men fastslår at det bare er «for moro skyld».

– Jeg liker sverd, forklarer han. – Fekting er en fin måte å lære seg en fornuftig omgang med våpenet.

Men denne førjulmandagen er det Sølvguttene som gjelder. Pappa Thomas blir sittende ved bordet i atriet når sønnen går inn til korøvelse. Her har han sittet uendelig mange ganger før. Gjennom hele oppveksten har han kjørt sønnen til alle hans fritidsaktiviteter. Og ventet til han er klar for hjemturen.

– Å kjøre enda litt mer enn foreldre flest, er også en del av det å ha et barn med diabetes, konkluderer han rolig.

Både han og sønnen har helt fra starten lært seg å akseptere situasjonen slik den er – og gjøre det beste ut av den. Som Thomas Raabe sier: – Det hjelper ikke å grine og tenke at skjebnen er urettferdig. I hvert fall senker det ikke blodsukkeret.

Sensoren forandret livet vårt. Frem til den hadde vi hatt en inngrodd angst for at blodsukkeret skulle gå for lavt om natten, og ingen ville merke det.

THOMAS, PAPPA

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

LÆRER BORT TRIKSENE: På kurskjøkkenet i Stavanger viser Arve Serigstad hvordan man kan lage sunn og god mat.

Gjorde mat til levebrød Arve Serigstad kuttet flere diabetesmedisiner ved å gå ned i vekt. Men interessen for matlaging er fortsatt like stor.

TEKST JANNE HÅLAND FOTO JAN INGE HAGA

M

aten kan være så sunn den bare vil, men Det ble ikke produsert nok insulin, og kroppen var i hvis den ikke smaker godt, søker vi dårligere stand til å gjøre nytte av det som ble produsert, heller noe som gjør det, sier Arve sier Serigstad.

Serigstad.

I 2013 sluttet han i reklamebransjen, og startet for INGEN DIETT seg selv med matkurs og foredrag. Mannen bak kurs- Han forsto at han måtte gå ned i vekt, men ville ikke på konseptet «Arves Mat» i Stavanger har alltid vært glad diett. Isteden sto han flere ganger i uken opp klokken i mat. En stund kanskje litt for glad i mat. I takt med at fem, tok på seg joggeskoene og forserte dørstokkmila. interessen for matlaging økte, la kilo etter kilo seg på Etter halvannen time med rask gange og jogging, var kroppen. Det året viste vekta 120 kilo. det tid for spinning på det lokale treningssenteret, hvor – Jeg var en skikkelig tjukkas. Det er rart å se bilder av han også hadde personlig trener. Syv måneder senere meg nå. Før var jeg aktiv hockeyspiller, og jeg tøyser litt var han blitt 32 kilo lettere. En venn som ikke hadde med at jeg spiste som om jeg fortsett ham på de syv månedene, satt spilte hockey, sier Serigstad. lurte på hva i all verden han Det til tross for at han syv år hadde gjort for å klare det. tidligere fikk diagnosen diabetes – Da sa jeg som det var: jeg Å gi blaffen i helsa ville type 2. Med genetisk høyt koleshadde bestemt meg. Det er det vært ganske egoistisk, terol, overvekt og lite fysisk aktieneste som nytter. Jeg hadde hvis konsekvensen var å noen regler, men det er ingen vitet, var det kanskje ikke et bli sykere og lage sjokk. Likevel, etter å ha kjent seg poeng i å dele dem med andre. i dårlig form, med lav energi og Hver enkelt må finne ut hva som begrensninger for dem økt tørste, var han glad for å få passer for seg. Det som gjelder, rundt meg. vite hva som var galt. Blodsuker å bestemme seg for å gjenkeret var ofte over 10, gjerne opp nomføre, sier Serigstad. i 16, og var vanskelig å regulere. Serigstad brukte tidliSiden har vekta holdt seg stabil. Etter hvert som han gere tre ulike diabetesmedisiner, og treningen var det gikk ned i vekt, kunne han kutte ut to av tre medisiner. så som så med. Så, i 2013, bestemte han seg for å ta grep. Fortsatt kan han merke økt tørste om han ikke tar tabletFor sin egen del, familiens og jobbens. tene, men ellers merker han ikke mye til diabetesen. Han – Å gi blaffen i helsa ville vært ganske egoistisk, hvis trener også fortsatt, og er mer forsiktig med sukker og søtt, konsekvensen var å bli sykere og lage begrensninger for men uten å være fanatisk. I helgene kan han unne seg litt dem rundt meg. I tillegg hadde det med troverdigheten snop, men kan også la være, uten at det er noe problem. min å gjøre. Hvordan kunne jeg få folk på kurs til å tro på – Jeg har alltid likt å lage mat, men har gjort det uten det jeg ville formidle om sunn mat, når jeg så sånn ut selv? å ta hensyn til diagnosen. Fortsatt tenker jeg ikke så Han satte seg godt inn i hva det innebar å ha diabetes. mye på det; hva er vel en risotto uten smør? Men nå – Det var jo en tap-tap-situasjon å være overvektig. spiser jeg ikke risotto mer enn en gang i måneden. Så 44 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 45

ENDRET LIVSSTIL: Seks år etter at han bestemte seg for å endre livsstilen, holder Arve Serigstad seg fortsatt aktiv.

FOTO ARVE SERIGSTAD

ÅPEN - CHR HANSEN KOMMER

Arves sellerirotsuppe INGREDIENSER 1 kg sellerirot 1 liten gul løk litt rapsolje ½ ts cayennepepper 3 grønnsaksbuljongterninger vann

FREMGANGSMÅTE Ha litt olje i en kjele og gjør den varm. Skrell og grovkutt løken og ha den i kjelen.

Skrell og grovkutt selleriroten, ha den i kjelen og dekk med vann. Legg buljongterningene på toppen og gi full gass.

Når sellerien er mør, kjører du det hele i en blender sammen med cayennepepper og serverer med litt estragonolje og eventuelt urter.

Estragonolje INGREDIENSER 1 potte frisk estragon/ev. to pakker 1 neve spinat ½ l rapsolje

46 Diabetes 6/2019

FREMGANGSMÅTE Grovhakk urtene og ha dem i en kjele sammen med oljen. Kjøres med stavmikser.

Varmes opp (ca. 1 minutt) til det skilles. Siles med tøysil, ev. et rent kjøkkenhåndkle. Oppbevares i kjøleskap.

Hvordan kunne jeg få folk på kurs til å tro på det jeg ville formidle om sunn mat, når jeg så sånn ut selv? elsker jeg pistasjpannacotta, som jo bare er fløte, pistasj og sukker. Jeg mener det har med variasjon, mengde og hyppighet å gjøre, og en balanse mellom fornuft og fornøyelse, mener han.

SMÅ JUSTERINGER Årlig arrangerer han rundt 80 kurs- og mataktiviteter for bedrifter, foreninger og privatpersoner. Skulle han hatt kurs for personer med diabetes, ville han ha lært dem å lage det han selv spiser hver uke.

– Mat med mye grønnsaker, og råvarer fra sjøen. Mat som kombinerer det som er godt for oss, og det som smaker godt. Fløte og smør er fantastiske greier, men man kan for eksempel også lage en kremet sellerirotsuppe uten å bruke fløte.

Stort sett er det grønnsaker som ligger på kjøkkenbenken i kurslokalet. Og maten kan gjerne smake søtt uten at sukker er en ingrediens.

– Mange grønnsaker utvikler sødme når de er varmebehandlet. Å ovnsbake en gulrot gir en helt annen opplevelse enn å tygge på en rå gulrot. Da blir den søtere, smaker annerledes, og kanskje mye bedre. Det å woke på høy temperatur er også smart, for å få med alle næringsstoffene, sier Serigstad.

Han har verken utdanning som kokk eller ernæringsfysiolog, men altså en genuin og årelang interesse for sunn og god mat. Målet er å få så mange som mulig til å se hvor enkelt det er å lage.

– Ofte er det små justeringer og endringer som skal til.

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XL®

RESTEFEST Det er lite som slår duften av ribbe eller pinnekjøtt på julaften. Men når man i romjula spiser ribbe for tredje dag på rad, er det fort gjort å gå lei. Her er tre spennende retter laget på julens restemat.

Eversense XL er det eneste CGM-systemet som måler i opptil 180 dager

NO-1341-21112019

Normal hverdag Uten bekymring

I julen vil vi helst ikke spare på noe, og mange handler inn rikelig med mat til de store høytidsdagene – og vel så det.

Men hvem har vel ikke opplevd å sitte igjen med middagsrester?

Det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal oppbevare alle restene etter en middag. Mye av maten kan fryses ned og kanskje bli en ny middag en gang på nyåret. Selv om undertegnede må innrømme at det

å spise pinnekjøtt i april – og ikke skulle åpne julegaver etterpå, kan oppleves som en aldri så liten nedtur, er middagsrester ofte kjærkomment i en travel hverdag. Fryseboksen er en super måte å ta vare på middagsrester, og stort sett smaker maten akkurat like godt!

Men om du vil unngå rester som blir liggende nederst i fryseboksen i ukesvis, kan du jo bare bruke dem opp med en gang. To ribbemiddager på rad kan bli litt heftig for mange, så her gjelder det å være litt kreativ. Du kan jo for

eksempel bruke pinnekjøttet i en deilig lapskaus, ribberester i en salat, medisterkaker i grønnsakssuppe eller kalkun i tacoen.

For å hjelpe deg litt videre med kreativiteten, har vi samlet oppskrifter på tre spennende retter som du lager på rester av den klassiske julematen: pinnekjøtt, ribbe og juleskinke. Vi håper du finner inspirasjon til å tenke nytt og å bruke opp middagsrestene fra julens festligheter på en ny måte.

God jul!

Dessuten er det eneste systemet med vibrasjonsvarsling direkte på kroppen - og smartsender som festes med et silikonbasert og hudvennlig plaster, som byttes daglig.

FOTO: MATPRAT.NO

Vil du vite mer? Se www.rubinmedical.no

Diabetes 6/2019 49

Wok med juleskinke INGREDIENSER 600 g juleskinke 4 ss olje til steking 2 poser thai wokgrønnsaker 2 poser ferdig woksaus (for eksempel oyster spring onion) Revet skall av en appelsin 4 ss hakkede valnøttkjerner NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 500 kcal 26,5 g KH 24,5 g fett 40 g protein Per 100 g 5,5 g KH

50 Diabetes 6/2019

Innimellom alle store julemåltider passer det godt med en wok som denne. En annerledes måte å bruke juleskinke på, som smaker kjempegodt.

4 porsjoner

Ribbesandwich med frukt og valnøtter Julaften på en skive! Ribbesandwich med dressing, pære, selleri og valnøtter er som en smakebit av juleribba med waldorfsalat.

Perfekt når du er i litt julestemning og lysten på noe godt.

4 porsjoner

20 min

20 min

FREMGANGSMÅTE Skjær juleskinke i skiver, og deretter i strimler.

Bruk wok eller stekepanne og fres grønnsakene i olje på høy varme. Rør godt og stek i cirka fire minutter.

FREMGANGSMÅTE Skjær stekt ribbe i tynne skiver.

Tilsett revet appelsinskall og rør rundt.

Anrett juleskinkewok i dype skåler og dryss over hakkede valnøtter.

Rist grovt brød i brødrister eller stekeovn til det blir sprøtt.

Bland sammen pære, vårløk, valnøtter, druer og stangselleri til en salat.

Bland sammen majones og yoghurt til dressing. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Ha i skinkestrimler og woksaus. Stek et par minutter til alt er gjennomvarmt.

Smør dressingen på brødskivene. Legg skiver av ribbe på halvparten av brødskivene, topp med salatblandingen og den andre halvparten av brødskivene.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet. FOTO: MARI SVENNINGSEN

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet. FOTO: MARI SVENNINGSEN

INGREDIENSER 320 g stekt ribbe 8 grove brødskiver Salat 1 pære i terninger 1 finhakket vårløk 50 g grovhakkede valnøtter 20 blå druer delt i to 1 stilk stangselleri i små terninger Dressing 40 g lett majones 75 g gresk yoghurt 1 ss sitronsaft ½ ts salt ¼ ts pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 718 kcal 35 g KH 48 g fett 32 g protein Per 100 g 12 g KH

Diabetes 6/2019 51

IKKE GÅ TOM for dine faste medisiner OPPRETT ET ABONNEMENT HOS APOTEK 1: Du får en sms når det er på tide med nye medisiner, så slipper du å gå tom.

Potetkake med rester av pinnekjøtt INGREDIENSER 3 dl ferdigdampet pinnekjøtt ¼ kålrot ¼ rødkål 2 gulrøtter 5 poteter 4 egg Olje til steking 2 vårløk 2 ss lettrømme (10 %) 2 ss rød shiso eller annen karse NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 300 kcal 14 g KH 19 g fett 17 g protein Per 100 g 6 g KH

52 Diabetes 6/2019

Du får en påminnelse når resepten må fornyes hos legen din.

Medisinene kan leveres hjem på døren, hentes på post i butikk eller hentes i et av våre apotek.

Potetkake med pinnekjøtt passer fint til julefrokosten eller som en liten lunsjrett. Den er enkel, smakfull og utrolig god.

6 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Plukk pinnekjøttet i mindre biter.

Visp sammen eggene og bland dem godt sammen med kjøtt og grønnsaker.

Skrell kålrot, rødkål, gulrøtter og poteter, og riv grønnsakene med et rivjern. Legg de raspede grønnsakene på et kjøkkenhåndkle og klem ut så mye væske som mulig. Bland inn pinnekjøttet.

Stek røstiblandingen i en stekepanne med olje til potetkaken er gyllen og fin på begge sider.

Server med finkuttet vårløk, rømme og shisokarse.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet. FOTO: SARA JOHANNESSEN

Alt du trenger å gjøre for å opprette et abonnement, er å be om dette neste gang du er på Apotek 1 eller bestille på apotek1.no.

Med abonnement sparer du tid og slipper å gå tom. Det koster ingenting å opprette abonnement og du kan når som helst melde deg av. Les mer på apotek1.no/abonnement

Vin, øl og akevitt:

DRIKKEN SOM PASSER TIL JULEMATEN Med dette i glasset kan du spare den søte kvoten til kakene. Her er tips til drikke med mye smak og lite sukker.

TEKST AASE JACOBSEN, VINEKSPERT

Å

nyte vin til julematen blir stadig mer populært. Noen er ikke så glad i kombinasjonen øl og akevitt, andre har oppdaget at hvitvin faktisk passer like godt til julemat som rødvin.

Den vanlige hvitvinen til julemat er vin med restsukker. Tanken er at litt sødme balanserer julematens skarpe smaker av salt og røyk, krydder og eddik.

Men om du skal unngå sukker, kan du likevel gå for hvitvin. Vi har plukket ut to deilige varianter som passer utmerket til smaksrik julemat.

Vil du likevel ha en rødvin til julematen, er det fullt mulig å finne alternativer som passer til mye på julemenyen, og fortsatt er fri for sukker. Rødvinene må være runde og ha god sødme i frukten. De bør være helt tørre, men ikke uttørrende, for da krasjer de med de utfordrende julesmakene. Øl er nok førstevalget for mange. Dessverre er flere av juleølene ganske sødmefylte, og det er ikke lett å vite hvilke som er verst hvis du skal unngå sukker. Da kommer ølstilen «brut IPA» til hjelp. Det er en fullstendig utgjæret øl, som altså ikke har noe restsødme, og derfor er helt tørr.

54 Diabetes 6/2019

HVIT VIN

De Martino Gallardia Itata Old Vine White 2016 Varenr. 4598701, kr 180 Denne interessante hvitvinen har fylden og karakteren til en lett rødvin, men aromaene til en søtvin. Samtidig er den knusktørr og inneholder bare 12,5 prosent alkohol. Vinen er fra Chile og er laget av den aromatiske druen muscat (samt den opprinnelig sveitsiske vindruen chasselas) fra veldig gamle vinstokker. Det sørger for å gi ekstra kraft i druene.

Det gjør vinen perfekt til smaksrik julemat med mye fett, som pinnekjøtt og ribbe, men også til lutefisk og rakfisk, og koldtbordsfavoritter som

ØL

Bryggerhuset Brut IPA #01 Varenr. 10877701, kr 145 for 75 cl IPA-en kommer i en ekstra stilig flaske som skaper høytidsfølelse. Ølet har mye smak og inneholder 8,5 prosent alkohol. Denne er helt tørr uten restsødme og definitivt bedre enn å drikke lavkarboøl som smaker veldig lite.

Meinklang Fusion Varenr. 11070401, kr 170 Denne knusktørre krysningen av hvitvin og eplesider har lavt alkoholinnhold, bare 7,5 prosent. Vinen har nok syre til å rense opp etter julematens fete innslag.

Den har også naturlig kullsyre, noe som gjør den til et fint alternativ for den som ikke vil ha øl, men heller ikke vanlig hvitvin.

RØDVIN

Monte Antico 2015 Varenr. 3290401, kr 125 Denne rimelige vinen har en moden plomme- og kirsebærfruktighet som omslutter maten veldig godt. Jeg ville dog ikke valgt den til julens fiskeretter.

Jean-Paul Brun Beaujolais L’Ancien 2018 Varenr. 5077101, kr 200 Denne helt tørre rødvinen er et ypperlig valg til torsk eller kveite. Den finnes også i magnumflasker - og er det noe som skaper ekstra stemning, så er det slike store flasker.

Kinn Advent 2019 Varenr. 10321901, kr 105 for 75 cl Vil du ha øl med julestemning, er Kinn Advent tingen. Dette er et lysere juleøl og blant de aller tørreste. Samtidig har det fylde nok til følge julematen, i hvert fall om du også har en akevitt på siden. Også dette ølet kommer i en stor og feststemt flaske.

AKEVIT T

Oslo Håndverksdestilleri Akevitt Varenr. 6878401, kr 510 Akevitt er ofte en sukkerfelle, siden sukker brukes til å runde av smaken. Riktignok er det aldri snakk om store mengder, men det vil likevel være noe sukker i akevitt. Denne akevitten er så å si sukkerfri.

Like fullt er den en akevitt med mye smak og pønsj som fungerer veldig godt på julebordet.

Lysholm Linie Live Christmas Edition Varenr. 11248701, 445 Dette er en av de aller tørreste akevittene, som likevel har litt sødme og farge.

ALKOHOLFRIT T

Nøgne Ø Julefri

Varenr. 11185602, kr 23 for 33 cl Det er vanskelig å finne god drikke til julematen som er både sukkerfri og alkoholfri. Men det finnes veldig

gode øl i denne kategorien, og de er helt uten sukker. Nøgne Ø Julefri er best-i-test og kan kjøpes på polet.

Diabetes 6/2019 55

VI HAR TESTET SJU SLAG:

God julemarsipan Marsipan er for mange en selvfølge til jul. Det finnes mange varianter i butikkene, med svært varierende mandel- og sukkerinnhold. Men hvilken er egentlig best? Vi har smakt, kjevlet og trillet oss gjennom de vanligste variantene.

TEKST ELLEN M. E. LUNDRING FOTO OLE MARTIN WOLD

M

det å være obs på innholdsfortegnelsen. Heldigvis finnes det sukkerfrie varianter også, laget med sukrin og/ eller stevia. Disse kan kjøpes på helsekostforretninger eller på nett. Eller du kan enkelt lage marsipan selv, oppskrift finner du på diabetes.no.

UTFORDRENDE FOR BLODSUKKERET Det er stor variasjon i andelen mandler i marsipan fra butikken, fra cirka 20 til 50 prosent. Sukkerinnholdet varierer også mye, fra om lag 40 til 70 prosent. Hjemmelaget marsipan inneholder vanligvis lik andel mandler som melis i tillegg til eggehvite, men mandelinnholdet kan gjerne være høyere. Kjøpemarsipan kan ikke sammenlignes med den hjemmelagde, verken på smak eller næringsinnhold, men velger du den riktige, kan det være et godt alternativ.

Det høye sukkerinnholdet i mye kjøpemarsipan vil være en real utfordring for blodsukkeret, så her gjelder

ALLSIDIG JULEGODT Marsipan har mange bruksområder. for eksempel til å lage figurer, konfekt, dyppe i sjokolade, bruke i kakefyll, som kakelokk eller den kan stekes til kjeks. Uansett hva du skal bruke marsipanen til, er det noen kvalitetstegn du bør se etter. Den bør for eksempel være myk og fersk.

Hvis den er hard, har den sannsynligvis ligget for lenge og tørket litt inn. Det vil ikke bare forringe smaken, men også gjøre den vanskelig å jobbe med. I tillegg bør den ikke inneholde mandelessens, som bare gir en kunstig smak.

For å teste marsipanpølser, har jeg tatt med meg jentene mine, Erle Perline (fire) og Lilje Johanne (snart åtte), som ikke er fremmede på kjøkkenbenken eller i juleforberedelsene. Vi har smakt, kjevlet og formet oss gjennom sju ulike varianter med ulike egenskaper, og ikke minst ulik smak. På neste side kan du se hvordan det gikk!

arsipan inneholder, eller burde i hvert fall inneholde, en stor andel mandler.

Mandler er blant annet rike på det sunne umettede fettet, fiber og proteiner, samt vitaminer, mineraler og antioksidanter. I tillegg inneholder mandler lite karbohydrater. Dette gjør marsipan til noe av det sunneste julegodtet, forutsatt at innholdet av mandler er høyt. Men sunnere betyr ikke nødvendigvis færre kalorier. Det høye fettinnholdet gjør at mandler inneholder mye energi, men det er god energi som metter lenge.

56 Diabetes 6/2019

DETTE TESTE • Smak • Kon

T VI:

sistens • Innhold

Diabetes 6/2019 57

TIPS!

Marsipa n bør ikk e innehold e mande lessens, som gir en kunsti g smak.

REMA 1000 Marsipan 25 % mandler NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 421 kcal, 71 g karbohydrater (56 g sukker), 12 g fett, 6 g protein Utrolig søt, nesten så det knaser i tennene, men ikke på grunn av mandelinnholdet. Dog ikke testens laveste mandelinnhold, men fortsatt halvparten av vinneren. Litt anonym og kjedelig smak, denne smaker mest sukker. Den er også litt tørr, og blir ikke så fin når den kjevles. Vi hadde ikke klart å spise så mye av denne på en gang. Men fargen er fin, det er da også noe.

T E ST R E VINN

Odense Ekte marsipan Testvinner!

50 % mandler NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 464 kcal, 44 g karbohydrater (41 g sukker), 26 g fett, 11 g protein Nam! Du kjenner fra første tygg at mandelinnholdet er høyt i denne marsipanen. Den smaker godt av mandler, er myk og lett både å forme og kjevle. Denne passer perfekt til både konfekt, marsipanlokk, sjokoladedypping, steking og det hele. Denne var populær på bakematten blant jentene, som også likte smaken, selv om den ikke nådde helt til topps på smak hos dem. Det høye innholdet mandler og protein, samt det lave innholdet karbohydrater, smak og konsistens, gjør likevel marsipanen til testens suverene vinner.

T IP S !

Marsipanen bør være myk og fersk. Hvis de n er hard, har den sannsynligvis ligget for lenge og tørket inn

58 Diabetes 6/2019

Eldorado Marsipan 22 % mandler ukrin og Søtet med s

erinnhold Høyest sukk Cacas hvit marsipan 20 % marsipan

stevia

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 417 kcal, 75 g karbohydrater (73,6 g sukker), 10,6 g fett, 3,5 g protein Lavest mandel- og proteininnhold i hele testen, samt desidert høyest sukkerinnhold. Litt overraskende egentlig at denne inneholder mindre mandler enn figurmarsipanen. Men mest overraskende er konsistensen! Den er tørr, sprekker når den kjevles og er vanskelig å få jevn når den rulles til figurer. Den er rett og slett vanskelig å jobbe med og smaker heller ikke godt. Erle og Lilje synes likevel det var stor stas med en marsipan som var helt hvit, og syntes det var gøy å blande den med de andre variantene for å skape en fargeeffekt. Og det er nok til det den passer best, nemlig pynt.

Coop Marsipan 25 % mandler NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 424 kcal, 76 g karbohydrater (62 g sukker), 11 g fett, 4,6 g protein Fin farge og god konsistens, men hva er dette? Mandelessens?

Smaken skiller seg helt klart fra de andre i testen, men ikke på en god måte. Mandelessens bør ikke være nødvendig å bruke i marsipan, spe heller på med mer mandler for den ekte smaken. I tillegg er den utrolig søt. På den positive siden er den god å jobbe med og kjevle, og søstrene liker den til å lage figurer med.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 420 kcal, 73,2 g karbohydrater (57,6 g sukker), 10,5 g fett, 6,6 g protein Denne var litt hard og ikke spesielt god. Lite smak av mandler og veldig, veldig søt. Jentene må jobbe litt ekstra for å få kjevlet ut denne, ikke er de spesielt begeistret for smaken heller. Det går greit å få trillet figurer, men denne var ikke førstevalget på bakematten.

Sukrin marsipan 40 % mandler NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 304 kcal, 28 g karbohydrater (3,1 g sukker), 20 g fett, 8,2 g protein Denne smaker mye av mandler og har testens nest høyeste mandelinnhold. Marsipanen er søtet med sukrin og stevia, og inneholder bare naturlig forekommende sukkerarter. Ulempen med å bruke store mengder sukrin, er at det gir en isende følelse på det ferdige produktet, og denne marsipanen er ikke noe unntak. I tillegg blir smaken ganske flat. Denne marsipanen er for øvrig også mye gulere enn de andre variantene. Pluss for en god del lavere kaloriinnhold enn resten i testen, lavt karbohydratinnhold og greit innhold av protein. Ingen favoritt hos barna, men et godt valg om du ønsker næring fremfor smak.

Bløt Odense figurmarcipan Barnas favoritt!

23 % mandler NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 423 kcal, 73 g karbohydrater (65 g sukker), 12 g fett, 4,8 g protein Testens desidert mykeste! Det går unna av denne når Erle og Lilje skal trille Peppa Gris, snømann og hjerter. Den er en drøm å forme, selv om den myke konsistensen også kan gjøre det utfordrende for figurene å holde formen. Den er i tillegg litt klissete å kjevle. Mild og relativt nøytral i smaken, men du kjenner likevel mandelsmaken. Denne marsipanen har testens nest høyeste sukkerinnhold, selv om det ikke oppleves slik. Du kjenner faktisk fortsatt mandlene. Dette var barnas favoritt!

Diabetes 6/2019 59

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

FOTO ERIK M. SUNDT

Over

65.000 har lastet den ned Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

MORSOM JULETRIM!

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Bli med meg og leder for Ungdiabetes, Mathilde, på årets beste gave til deg selv: juletrim du kan gjøre hvor som helst og når som helst, kun ved å bruke din egen kropp.

Dette ti minutters programmet kan flettes inn mellom julegaveinnkjøp eller mens juleribba godgjør seg i ovnen. Det er ikke så mye som skal til for at

du skal kjenne at du får det lille ekstra overskuddet til å nyte juleferien med familie og venner.

Klar-ferdig-motivasjon!

▶

Diabetes 6/2019 61

Finn formen 15 repetisjo ner X 3 runder

1. BALANSEØVELSE Utførelse: Ha en sterk og oppreist overkropp. Dra kneet opp idet du hopper til siden. Når du lander på ett ben, stram i mage og rygg slik at du holder balansen. Avslutt øvelsen med highfive til kompisen før du gjentar til neste side.

Du trener: kjernemuskulatur, de små ryggmusklene samt spenst.

3. PLANKE Utførelse: Plasser hendene på bakken med kroppen i lang, rett linje ned til bena. Stram magemusklene for å unngå svai i korsryggen. Løft opp en arm og gi en highfive til kompis. Høyre hånd møter høyre hånd. Unngå at hoften faller ned når det klappes.

Du trener: mage og kjernemuskulatur

30 sekun d e rs interv all X 3 runde r

2. DIPS Utførelse: Albuen bøyes og strekkes i en kontrollert og rolig bevegelse. Fingrene peker rett frem og albuene peker bakover. Unngå å henge i skuldrene når du beveger deg opp og ned.

Du trener: bakside arm

4. DRAKAMP Utførelse: Fest strikken i en stolpe og rundt egen midje.

Løp raskt med drivkraft fremover. Motiver hverandre til å holde trykket oppe. Har du ingen treningsstrikk, kan du holde rundt midjen til kompisen og gjøre øvelsen annenhver gang.

Du trener: kondisjon

Treningsstrikk kan kjøpes i nettbutikken diabetes.no/nettbutikk

62 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 63

DEXCOM G6 KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING: ®

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN! TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN* 10-DAGERS SENSOR

Diabetessaken trenger flere stemmer!

AKUTT ALARM-SNART LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL

Verdier direkte i mottaker eller på mobil!

FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET †

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER

SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES

• Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Følger-app – 10 sensor • Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all dagers behandling.

GODKJENT FOR PARACETAMOL

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

• Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

*Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al.

Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6). ‡ Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data.

Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.035­001­OKT2019 †

Viser verdien hele tiden!

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

Spør oss Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

ALARM FRA UTSTYR OM NATTEN SPØRSMÅL: Hei! Jeg lurer på hvordan man skal takle alarmer fra utstyret om natten? Jeg føler at utstyret skal være til hjelp og ikke til bry.

Hilsen jente 20

Gjøre noe med blodsukker på 13–20 mmol/l?

ov h e b n li u s in g o t s o t e lt e Sm SPØRSMÅL: Hei. Jeg jobber som kokk på et sykehus, og vi er blitt fortalt at pasienter med diabetes IKKE skal få servert mat med smeltet ost (pizza, gratenger m.m.). Har søkt på internett uten særlig resultat. Kan dere fortelle meg årsaken?

Hilsen sykehuskokk SVAR: Hei. Det mange kaller en såkalt «pizza-effekt» er måltider som inneholder kombinasjonen av mye fett og karbohydrater, som typisk er matvarer som pizza og lasagne.

Kombinasjonen av mye fett og mye karbohydrater kan gjøre blodsukkerregulering og insulindosering vanskeligere.

Mange opplever å få en forsinket økning av blodsukkeret. Dette kan være vanskelig å beregne i forkant av insulindoseringen. Årsa-

66 Diabetes 6/2019

ken til dette er at et måltid med mye fett (og protein) fordøyes langsommere. Dette forsinker fordøyelsen av karbohydratene, som da vil komme senere over i blodstrømmen. De som bruker insulin og ikke tar høyde for dette – dvs. at de kun teller karbohydrater og setter insulindose deretter – kan i etterkant av et måltid først bli mye lavere enn forventet (da man har satt normal mengde insulin uten at blodet har fått tilført alle karbohydratene i måltidet). Deretter vil de i flere timer etterpå oppleve økt blodsukker. Dette fordi insulindoseringen man satte før måltidet har avtatt, men det er først nå karbohydratene påvirker blodsukkeret.

Det er dog ikke alle som får en slik veldig tydelig effekt; det er jo noe av det som kan være litt frustrerende med diabetes, at det er

ikke noe fasitsvar som gjelder alle, og at man vil kunne reagere forskjellig på samme type mat. Likevel: En langsommere blodsukkerstigning er mer gunstig enn en rask blodsukkerstigning – man må bare huske å ta høyde for dette ved insulindoseringen.

Men, det er altså ikke nødvendigvis forskjellen på fersk ost og smeltet ost som er problemet her, men at måltider som inneholder smeltet ost ofte også er høy-fett OG høykarbohydratmåltider. Dette har altså først og fremst påvirkning hos dem som bruker insulin og skal dosere insulin til måltider.

Jeg personlig synes det høres strengt ut å ha en slik «regel» for alle med diabetes, uavhengig av type måltid, type diabetes og eventuell bruk av medikamenter.

Vennlig hilsen Christine Toft

SPØRSMÅL: Hei! Vi har en beboer som har et blodsukkernivå på mellom 13 og 20 mmol/l. Dette til tross for at hun får oppfølging og medisiner fra en diabetesspesialist.

Synet hennes reduseres stadig. Er dette et nivå hun godt kan ligge på, eller bør vi vurdere annen behandling/behandler?

Hilsen bekymret ansatt SVAR: Hei. Det anbefales å fastsette individuelle behandlingsmål for HbA1c og blodsukker, men uansett alder og andre sykdommer anbefales det ikke å ha så høyt som deres beboer har.

Dette står i nasjonal retningslinje for diabetesbehandling: «For personer på sykehjem og for andre med betydelig reduserte leveutsikter, er målet å unngå symptomer på hyperglykemi. Dette oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14

mmol/l. Når det primære målet er symptomfrihet, kan behandlingsmålet settes høyere enn hos andre brukergrupper (HbA1c 75 mmol/mol, rundt 9 %). Blodsukkeret bør ligge mellom 6 og 14 mmol/l.»

Dette betyr at eldre uten komplikasjoner ikke behøver å behandles for å redusere risikoen for komplikasjoner, men derimot for best mulig livskvalitet og hverdag. Har vedkommende komplikasjoner, vil målet med blodsukkerreguleringen være å unngå ytterligere plager, siden høyt blodsukker vil forsterke symptomene ved allerede eksisterende komplikasjoner.

Husk at det er blodsukkeret som bestemmer behandlingen, så ved høyt blodsukker trengs det mer insulin eller blodsukkersenkende tabletter.

Håper svaret er til hjelp for dere. Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SVAR: Hei! Jeg har opplevd mye av de samme problemene som deg, spesielt etter at jeg byttet fra en insulinpumpe med sensor til en annen. I starten var lydene helt ulike fra hva jeg ellers var vant til, og jeg sov dermed veldig dårlig de første nettene fordi jeg våknet av hver en vibrasjon og alarm. Tilslutt fant jeg ut at jeg måtte slå av absolutt alle alarmer, til og med vibrasjon. For min del har det hjulpet i perioder hvor blodsukkeret har svingt mer enn ellers.

Dersom jeg vet at jeg trenger all søvn jeg kan få, og jeg ikke «trenger» alarmene, skrur jeg av alle alarmer. Kanskje dette kan hjelpe?

Du har helt rett i at utstyret skal være til hjelp. For meg har det riktige utstyret vært avgjørende for livskvaliteten. Jeg har opplevd hvor stor forskjell det kan utgjøre, og har fått det mye bedre etter jeg byttet utstyr. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke med diabetessykepleieren din om dette. Det riktige utstyret skal gjøre hverdagen din enklere, ikke vanskeligere. Jeg håper det ordner seg for deg, og at du får sove om natten. Lykke til!

Vennlig hilsen Katrine Mariell Karlsen Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 6/2019 67

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Tips til vektnedgang?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har en diabetes LADA. Sliter med stor vektoppgang, ca. 20 kilo på et år. Dette kom da jeg startet med insulinbehandling.

Har dere tips på opplegg/firma eller lignende der en kan få veiledning eller kostprogram? Jeg bor i Stavanger. Sliter en del med føling ved trening og finner ikke helt ut av dette selv ...

Hilsen kvinne med LADA SVAR: Hei! Dessverre er jeg ikke så godt kjent i Stavanger-området og tilbudet der, men jeg tipper at sykehuset har et tilbud rettet mot enten overvektige eller personer med diabetes med tanke på oppføl-

Noen hovedregler for et sunt kosthold

ging av vektreduksjon/blodsukker. Ta kontakt med fastlegen din for informasjon om dette, og eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Eventuelt kan du forhøre deg om din bydel/Stavanger har Frisklivssentral som ofte kan tilby oppfølging av kost. Alternativt finnes det klinisk ernæringsfysiologer som kan tilby oppfølging over nett, bl.a.

Smakfull helse (smakfullhelse.no). Ta gjerne kontakt der for kostplan og oppfølging.

Jeg legger ved noen råd for vektnedgang ved diabetes og råd ved trening som en start.

Vennlig hilsen Christine Toft

• • • • • • •

•

Drikk vann når du er tørst Spis mindre sukker og salt Spis mer grønnsaker, rotfrukter, belgfrukter, linser og nøtter Spis mindre opplaget/bearbeidet kjøtt. Spis heller fisk, kylling, kalkun og rent kjøtt Spis mer grovt brød Spis magre melkeprodukter Ingen dag uten frukt og/eller bær (maks 2 porsjoner grunnet høyt innhold av fruktsukker. Unngå banan, druer, mango) Erstatt smør og harde margariner med rapsolje og myk margarin

Brødmåltidene • •

•

Velg grovt brød og knekkebrød, helst med mer enn 75 % sammalt mel Gode påleggsalternativer er fiskepålegg, kalverull, kokt skinke, halvfet ost (16 %), mager ost (7 %), mager smøreost (7 %), gammelost, pultost, lettsyltetøy uten tilsatt sukker, peanøttsmør, egg, avokado, frukt og grønnsaker Pynt brødskivene med frukt og grønnsaker

Middagsmat

Enkle kostråd for vektnedgang og for å holde vekten:

Du oppnår et bedre måltidsmønster og en bedre appetittkontroll dersom du fordeler det daglige matinntaket over fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider. Du vil føle deg mer opplagt, og det blir lettere å oppnå en god vektkontroll. Når du hopper over et måltid, f.eks. frokost, blir du mer sulten til neste måltid. Da er det lettere å overspise eller å velge feil mat.

• •

•

•

•

Bruk rikelig med grønnsaker (1/2 av tallerken) Bruk fisk, hvitt kjøtt, bønner, linser, erter og rent rødt kjøtt i stedet for blandings- og ferdigprodukter (1/4 av tallerken) Bruk naturris, fullkornspasta, potet og grovt brød som tilbehør (maksimalt 1/4 av tallerken) Bruk gjerne rapsolje eller flytende plantemargarin i matlagingen, men begrens det til 1 ss per porsjon Velg helst magre eller klare sauser i stedet for fløte- og smørbaserte og begrens det til 1 ss per porsjon

Frukt og grønnsaker • •

• •

Spis to porsjoner frukt og minst tre porsjoner grønnsaker daglig Spis gjerne bladgrønnsaker, blomsterstandgrønnsaker, gulrøtter og sitrusfrukter Unngå frukt- og grønnsaksjuice grunnet høyt sukkerinnhold En porsjon er definert som: > 1 middels stor frukt > 150 gram kokte/rå grønnsaker > 1 porsjonsbolle med blandet salat > 1–2 dl bær

Væske/drikke •

• • •

Drikk helst vann som tørstedrikk, men sukkerfri saft og brus kan brukes i moderate mengder Begrens inntaket av melk til maks 2 glass per dag Unngå juice Alkohol bør brukes med forsiktighet, særlig søte viner, likør og øl

Dessert/kaker/snacks/bakverk • Velg små porsjoner og begrens så mye som mulig

Søtningsstoffer som kan brukes • Sukrin, cyklamat, stevia, aspartam, sakkarin og acesulfam K - gir ikke blodsukkerstigning • Sorbitol, xylitol, mannitol og maltitol – gir blodsukkerstigning

68 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 69

Den psykologiske siden

Diabetestraumer Denne teksten skal handle om hvordan vanskelige ting som har skjedd før i livet, for eksempel da man var barn, kan påvirke livet som voksen. Og hvordan det kan se ut når de vanskelige erfaringene har vært knyttet til diabetesbehandling.

Eline Alten Spesialist i barneog ungdomspsykiatri, overlege ved barne- og ungdomsklinikken, OUS. Tilknyttet Norsk Diabetikersenter for behandling og opplæring.

FIGHT, FLIGHT ELLER FREEZE Som barn tilpasser man seg situasjoner så godt man kan.

Generelt er det sånn at hvis en situasjon oppleves som skremmende, uoversiktlig eller krenkende nok, vil varianter av fight (kamp), flight (flukt) eller freeze (frys) oppstå. Fight, flight og freeze er det ikke-viljestyrte nervesystemets forsvarshandlinger. Disse handlingene skjer automatisk, raskt og de er frakoblet tenkehjernen.

Som barn er man mer sårbar for å miste oversikt, følelse av forutsigbarhet og kontroll. I situasjoner som oppleves truende kan disse automatiske forsvarshandlingene komme barnet til unnsetning, slik at barnet overlever psykologisk sett. Dette er nyttig og hensiktsmessig.

Det betyr ikke at den samme reaksjonen nødvendigvis vil være så nyttig som voksen.

Følgende pasienthistorie kan illustrere dette: Karina er en godt utdannet kvinne i 50-årene, med unge voksne barn. Hun har hatt diabetes type 1 siden barnealder. Som barn tok Karina mye ansvar. Hennes foreldre var rettskafne mennesker som var opptatt av hva andre tenkte og ikke minst hvordan man fremsto utad. De var opptatt av at man skulle tilpasse seg og at man ikke skulle ta plass. Dette la de stor vekt på i oppdragelsen av Karina.

De var i mindre grad opptatt av å se verden fra hennes perspektiv, eller undre seg over om ting kunne forstås på flere måter.

FLYKTE I TANKENE Karina gikk som barn jevnlig til kontroll. Hun gikk ofte alene. Diabetesbehandlingen den gang var mer rigid enn mange erfarer nå. Samtidig er det endel likheter. For Karina ble det mange beskjeder om hva hun skulle gjøre.

Og mange beskjeder om hva hun ikke skulle gjøre. Hun fikk ofte beskjed om at hun måtte «gjøre bedre». At det ikke var bra nok. Fordi Karina var barn, var hun spesielt sårbar for overveldelse og følelse av ikke å ha kontroll i situasjonen. Ikke ha oversikt. Ikke helt vite hva som skulle gjøre det bedre. Samtidig måtte hun sitte der. Hun kunne

70 Diabetes 6/2019

ikke bare gå. Løsningen ble etterhvert å holde tankene og følelsene på avstand. Skjerme seg. Si «ja og ha», være «enig», men ikke høre etter. Flykte i tankene.

Dette var nødvendig og hensiktsmessig for Karina som barn og ungdom. Samtidig vet vi jo at tenkehjernen kobles ut når fight/flight/freeze er aktivert. Derfor ble det ikke mulig for Karina å lære eller utvikle tankebaserte ferdigheter i disse situasjonene.

En gang eller to sa Karina fra. At hun ikke syntes hun ble møtt på så gode måter. Det var modig og sannsynligvis på sin plass. Det tilsvarer fight-responsen i vår modell.

Men det lønte seg ikke. Det førte ikke frem. Karina ble møtt med irettesettelser. For Karina ble det i en periode nødvendig å unngå kontroller. Samtidig er diabetes type 1 en kompleks sykdom. Og som pasient trenger man behandlingskontakter, også for å få tilgang på nødvendige medisiner og ulike hjelpemidler.

TRYGG DIABETES MED GODE STØTTESPILLERE Som ung voksen fant Karina sine støttespillere. Disse ble trygge for henne. Tenkehjernen kunne koble seg på diabetesen. Hun ervervet seg stor kunnskap. Hun fant måter å mestre reguleringsoppgavene. Hun skaffet seg oversikt og kontroll. Diabetes ble trygt. I perioder hvor HbA1c kanskje lå noe høyere enn hun ønsket, beholdt hun likevel følelsen av oversikt og kontroll. Og sammen med sine støttespillere var det forholdsvis enkelt å legge til rette for endringer. Medisinsk sett hadde hun en «velregulert diabetes» gjennom mange år.

Jeg hadde hatt kontakt med Karina for noen år tilbake, et mer støttepreget tilbud knyttet til opplevde belastninger, hvor også hennes tidlige behandlingshistorie dukket opp. Fokus i samtalene var å beholde den gode mestringen på tross av belastningene i livet, noe Karina klarte.

Så fikk jeg en ny henvendelse for omlag et år siden.

Om det var mulig med ny behandlingskontakt? Bakgrunnen for dette var at Karina de siste månedene hadde mistet helt taket på diabetesbehandlingen. Hun husket ikke insulindosene. Hun var lite opptatt av blodsukkerverdier. Hun tenkte i det hele tatt lite eller ingenting på diabetes. HbA1c, som tidligere hadde ligget nær behandlingsmålene, var nå betydelig forhøyet.

For meg var dette litt overraskende. Belastningene i Karinas liv, som hadde vært store over ganske lang tid, var

mindre nå enn de hadde vært. Karina selv syntes situasjonen var ubehagelig, og hun kjente ikke seg selv igjen.

andre måter. Nå som hun er voksen. En måte kan selvfølgelig være å be om bytte av diabeteslege, med risiko for at det samme skjer igjen. Eller være veldig tydelig i neste time på at gode råd om endring faktisk fungerer STENGER AV HOS NY DIABETESLEGE I timen jobbet vi oss bakover i tid for å prøve å forstå hva som traumepåminnere. Dette siste er krevende, selv om som kunne ha skjedd. Det vi fant, var at en av Karinas innholdet er enkelt. støttespillere, en diabeteslege hun hadde hatt i lang tid, Samtidig har Karina stort behov for indre støtte nå, hadde sluttet. Dette hadde vært godt forberedt, og hun for å få tilgang til tenkehjernen og egne ferdigheter. Vi beholdt en annen viktig støtteser på muligheten for at Karina, spiller, så Karina hadde ikke nå i ettertid, kan gi seg selv følelsesmessig støtte. Snakke til seg kjent på dette som så utfordrende eller sårbart. Derfor var selv på en bekreftende måte og Fight, flight og freeze er hun heller ikke forberedt i møtet gi mening til de tankene og følelmed en ny diabeteslege. sene som dukker opp. Endre det ikke-viljestyrte Den nye diabeteslegen er en historien i tankene. Si på vegne nervesystemets hyggelig og velmenende fagperav seg selv at det som skjedde nå forsvarshandlinger. son. I løpet av de første konsulminner om det som skjedde da tasjonene kommer det hun var barn. At det ikke er greit.

Disse handlingene skjer imidlertid opp forslag om endAt hun føler seg overkjørt og automatisk, raskt og de ring, om muligheten til å få det presset, uten annen mulighet er frakoblet til «enda bedre». Karina selv enn å stenge av, flykte, i tankene. tenkehjernen. hadde ikke hatt tanker om dette Gi mening til de følelsene som før timene. Hun var fullt ut fordukker opp; av forvirring og nøyd. Hun beskriver at hun meravmakt. Gi seg selv den voksenket at «spøkelsene» fra fortiden var i ferd med å dukke støtten hun i for liten grad fikk som barn. Dette er utforopp. Hennes strategi fra barnealderen var å stenge av, drende arbeid, som krever øvelse og tid. høre-og ikke-høre, svare-og ikke-svare, og hun skjønner at det er det hun automatisk gjør også nå. Dette fungerer GJENKJENNE MEKANISMENE dårlig. Den nye diabeteslegen oppfatter det som at bud- Gjennom å gjenkjenne mekanismene og snakke til seg skapet kanskje ikke er klart nok, eller ikke når godt nok selv på en litt annen måte, klarer Karina å nedregulere frem, og gjentar derfor tydeligere både to og tre ganger. fare- og forsvarssystemet og igjen koble på tenkehjernen.

Da beskriver Karina at hun stenger helt av. I timen og i Hun får da tilgang til sine gode ferdigheter, og mye av sin stor grad i de kommende månedene. gode mestring.

Hva kan vi så lære av denne historien? Karina, som egentlig heter noe annet, har samtykket til at jeg bruker ØDELEGGENDE MØNSTRE I timen snakker vi om at det som skjedde var hensikts- noen av erfaringene hennes i denne teksten. Hun, og jeg, messig og nødvendig (flukt), den gang da hun var barn. er opptatt av at alle vi som ferdes i diabetesbehandlingsFordi det sikret psykologisk overlevelse. Men nå som verdenen er bevisste på hvordan tidligere erfaringer kan voksen er det verken hensiktsmessig eller nødvendig. Det spille inn. At vi alle legger stor vekt på å være varsomme er faktisk veldig ødeleggende. og generelt undrende. Med nødvendig respekt for at tidFor Karina gir det mening, og hun kjenner det igjen. ligere erfaringer kan være slike diabetestraumer, som hvis Samtidig er det vanskelig å fullt ut akseptere at det er slik, de utsettes for tilstrekkelige traumepåminnere, kan skape at hun «blir som barn igjen». indre forsvarsreaksjoner som kan stå i veien for god mestSammen ser vi på mulighetene for å møte dette på ring nå.

Diabetes 6/2019 71

EASD 2019

Er lavkarbokost noe for de med diabetes type 1?

Moderat lavkarbokost anbefales til personer med diabetes type 2. Men hva med personer med diabetes type 1 – vil de også ha nytte av å følge en lavkarbokost?

Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved OUS/ UiO og ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet

72 Diabetes 6/2019

N

ylig ble jeg intervjuet i Dagens medisin i forbindelse med et foredrag jeg hadde på den europeiske diabeteskonferansen EASD om lavkarbokost og diabetes type 2. I intervjuet konkluderte jeg med at vi så liten effekt av lavkarbo sammenlignet med en kost med mer normale karbohydratinntak, men at jeg heller ikke så noe problem med at personer med diabetes går på lavkarbodiett – så lenge de får god veiledning. Men gjelder det også ved diabetes type 1?

40 % av energiinntaket). Vi fant også at lavkarbo hadde en noe bedre effekt på triglyseridnivået i blodet, men det var ingen forskjell på effekt på kolesterol (total-, LDL eller HDL), blodtrykk og kroppsvekt. Vi så imidlertid at et svært lavt karbohydratinntak (<30 % av totalt energiinntak) var forbundet med dårligere etterlevelse og høyere LDLkolesterol. Metaanalysen styrker kunnskapsgrunnlaget for anbefalingen om at lavkarbokost kan brukes ved diabetes type 2, med de presiseringene vi har lagt inn om at det skal være moderat lavkarbo og at karbohydratene ikke skal erstattes med mettet fett.

LAVKARBO OG DIABETES TYPE 1 Hva så med personer med diabetes type 1; vil de også ha nytte av å følge en lavkarbokost?

Det finnes svært få undersøkelser på dette: En oversiktsartikkel som hadde undersøkt alle studier LAVKARBOKOST OG DIABETES TYPE 2 I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling på dette temaet fram til mars 2017, fant kun to ranav diabetes som kom i 2016, ble en moderat karbo- domiserte kontrollerte studier (ti deltakere i hver hydratredusert kost anbestudie) som sammenlignet falt som ett av flere lavkarbokost med en kost kostmønster som var egnet med høyere karbohydratved diabetes type 2. Det ble innhold (2). Konklusjonen Spesielt barn og unge i presisert at det er «viktig at i disse to studiene er at det personer som ønsker å var ingen signifikant redukvekst kan ta skade av en redusere karbohydratinnsjon i HbA1c og ingen forslik restriktiv kost. holdet i kosten får veiledskjell mellom gruppene i ning mht. til fettkvalitet effekt på HbA1c. Det var (spesielt mer enumettet fett og mindre mettet fett) heller ingen forskjell i gjennomsnittlig blodsukker og at de karbohydratholdige matvarene de velger, og endring i kroppsvekt i den ene studien som så bidrar til et tilstrekkelig inntak av fiber, vitaminer på det. og mineraler» (helsedirektoratet.no/retningslinjer/ I oversiktsartikkelen hadde de også tatt med studiabetes/levevaner-ved-diabetes-og-behandling-av- dier som sammenlignet HbA1c før og etter at delovervekt-og-fedme#kosthold-og-kostsammenset- tagerne hadde gått på en lavkarbokost, og da kunne ning-ved-alle-former-for-diabetes). de se en nedgang i HbA1c i tre av seks studier. Vi I en metaanalyse av studier som var gjort på bruk vet at vi oftest får en effekt når personer blir med i av lavkarbokost ved diabetes type 2 som vi publi- en forskningsstudie, derfor fester vi ikke så stor lit serte tidligere i år, konkluderte vi med at andelen til studier som ikke samtidig har en gruppe som får karbohydrater ikke var vesentlig for metabolsk kon- «placebo»-behandling. troll ved diabetes type 2, særlig ikke ved langtidsstudier (1). Sammenlignet med en kost med høyere ER LAVKARBO SKADELIG? andel karbohydrater, var det kun en marginalt bedre I internasjonale kostanbefalinger oppfordres både effekt på HbA1c (1,0 mmol/mol eller 0,09 %) ved personer med og uten diabetes til å spise en variert bruk av lavkarbokost (her definert som mindre enn kost med mye grønnsaker, frukt og bær, grove korn-

produkter, magre meieriprodukter, fisk og magert kjøtt, vesentlig fett fra plantekilder samt lite salt og sukker. Dette er forenelig med en moderat karbohydratredusert kost, men ikke en lavkarbokost som inneholder mindre enn 70–100 g karbohydrater per dag (<20–30 % av totalt energiinntak). I praksis blir også inntaket av mettet fett ofte så høyt at det får negative konsekvenser for kolesterolet ved så lave karbohydratinntak.

Spesielt barn og unge i vekst kan ta skade av en slik restriktiv kost. Dette ble illustrert i en australsk artikkel som beskrev utviklingen til seks barn og unge som hadde gått på ekstrem lavkarbokost (3): Barna fikk en dårligere lengdevekst, de fikk høyere kolesterol og hadde for lave inntak av kalsium i kosten. Noen av jentene mistet menstruasjonen og flere beskrev at de var mer sliten og orket ikke være fysisk aktive.

skyldes feilvurdering av hvor mye insulin som trengs til måltidet. Den andre årsaken er at mange synes det er enklere å gå ned i vekt hvis de reduserer på karbohydratinntaket.

Hvis voksne personer med diabetes type 1 følger en moderat karbohydratredusert kost med de samme forbeholdene som det som gjelder ved diabetes type 2, så ser jeg ingen betenkeligheter ved det. Da blir det min oppgave å veilede om gode kilder til fett og proteiner som kan erstatte karbohydratene, og samtidig sørge for at de ikke utelater de karbohydratholdige matvarene som er viktige kilder til fiber, vitaminer og mineraler. Men jeg vil ikke anbefale verken personer med eller uten diabetes å følge en ekstrem lavkarbokost.

HVA ER POSITIVT MED LAVKARBOKOST VED DIABETES TYPE 1 Vi har altså ikke studier som viser at lavkarbokost gir bedre Hba1c eller har noen andre fordeler ved diabetes type 1. Ekstrem lavkarbokost er dessuten vanskelig å forene med gjeldende kostråd, og er forbundet med negative helseeffekter hos barn og unge med diabetes type 1. På en annen side har vi jo heller ikke studier som viser at moderat lavkarbo er farlig ved diabetes type 1.

Jeg har erfaring med voksne personer med diabetes type 1 som velger å redusere karbohydratinntaket ganske mye. Dels begrunner de det i at det er lettere å unngå både høye og lave blodsukker som

•

1. Korsmo-Haugen HK, Brurberg KG, Mann J, Aas AM. Carbohydrate quantity in the dietary management of type 2 diabetes: A systematic review and meta-analysis. Diabetes Obes Metab. 2019;21(1):15-27.

•

2. Turton JL, Raab R, Rooney KB. Lowcarbohydrate diets for type 1 diabetes mellitus: A systematic review. PLoS One. 2018;13(3):e0194987.

•

3. de Bock M, Lobley K, Anderson D, Davis E, Donaghue K, Pappas M, et al. Endocrine and metabolic consequences due to restrictive carbohydrate diets in children with type 1 diabetes: An illustrative case series. Pediatr Diabetes. 2018;19(1):129-37

REFERANSER:

Diabetes 6/2019 73

EASD 2019

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

6 spørsmål og svar om diabetes type 1 og lavkarbokost 1

KAN MAN SPISE LAVKARBO VED DIABETES TYPE 1?

Svar: Voksne som ønsker å følge en moderat lavkarbokost, kan trygt gjøre det så lenge de ikke øker inntaket av fete kjøtt- og meieriprodukter (mye mettet fett) og at de karbohydratholdige matvarene de velger, bidrar til et tilstrekkelig inntak av fiber, vitaminer og mineraler. Ekstrem lavkarbokost med mindre enn ca. 100 g karbohydrater om dagen, er ikke å anbefale for noen.

2

ER DET FORSKJELL PÅ LAVKARBO? Svar: Ja, vi skiller gjerne på ekstrem lavkarbokost eller det som kalles ketogen diett som inneholder mindre enn 100 g karbohydrater om dagen, og mer moderat lavkarbokost som inneholder mellom 100–250 g karbohydrater om dagen.

3

VIL ØKT PROTEININNTAK PÅVIRKE NYRENE? Svar: Nedbrytningsproduktene fra proteiner skilles ut gjennom nyrene, så slik sett økes belastningen på nyrene ved høye proteininntak. Likevel har man ikke sett i studier at dette har negative konsekvenser hos personer med diabetes type 2 og normal nyrefunksjon, som har brukt en lavkarbo/høyproteinkost for vektreduksjon. Det finnes ikke studier på hvordan en slik kost vil påvirke nyrene ved diabetes type 1, eller ved nyresvikt både ved diabetes type 1 og type 2. I de nasjonale retningslinjene for diabetes står det at: «Pasienter med diabetes type 2, overvekt, moderat albuminuri, 74 Diabetes 6/2019

•

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

men normal eGFR kan følge et høyprotein/lavkarbo-kosthold forutsatt at albumin/kreatinin-ratio og nyrefunksjonsprøver måles jevnlig.»

4

KAN JEG SLUTTE Å TA INSULIN HVIS JEG SPISER LAVKARBO? Svar: Nei, når vi spiser lite eller ingen karbohydrater, lager kroppen selv glukose. Derfor trenger man alltid insulin, uavhengig av om du spiser lavkarbokost eller ikke, men du må antagelig redusere betydelig på dosene til hvert måltid.

5

ER DET DET SAMME HVILKEN TYPE FETT JEG SPISER? Svar: Nei, mye mettet fett i kosten bidrar til en ugunstig kolesterolprofil i blodet og kan også bidra til insulinresistens. Umettet fett (fra fisk og planter) har ikke disse negative effektene, og kan sammen med proteiner erstatte mye av karbohydratene i en lavkarbokost.

6

VIL MAN VED LAVKARBO RISIKERE AT LEVEREN IKKE FRIGIR NOK SUKKER VED FØLING? Svar: Nei, leveren kan lage glukose fra andre næringsstoffer, men mange rapporterer at de ikke har samme overskudd ved trening, fordi man tømmer glukoselagrene i muskler.

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Pilotkurs for type 1 og type 2

15. – 17. november arrangerte Diabetesforbundet to nasjonale, det ene var for personer som hadde hatt diabetes type 1 i over 20 år. Det andre var for personer med diabetes type 2. Tanken er å lage kurspakker med innhold og opplegg som fylkeslag eller andre kan bruke for å arrangere lignende kurs.

YOGA: Kurset handlet om å få påfyll av motivasjon og kunnskap om alt fra utstyr til trening. Her prøver deltagerne yoga.

ENKLERE HVERDAG MED DIABETES TYPE 2

NY GIV SKAPTE BEGEISTRING

Deltagerne på type 2-kurset støttet hverandre og delte mye under kurset. De lærte om alt fra motivasjon til medisiner og kosthold.

TEKST RAGNHILD GJEVRE

31

Deltagerne hadde stor nytte av kurset Ny giv. Målet var fersk kunnskap og motivasjon for dem som har levd lenge med diabetes type 1.

personer deltok på Diabetesforbundets kurs «Enklere hverdag med diabetes type 2». Deltakere kom fra hele landet og hadde forskjellig bakgrunn og varighet for sin diabetes.

Vi fokuserte på å dele både gode og mindre gode erfaringer, og opplevelser og tanker rundt det å ha diabetes type 2. Vi vekslet mellom å ha foredrag og gruppediskusjoner, og var blant annet innom tema som motivasjon og mestring, kosthold, fysisk aktivitet og medisiner.

Psykolog Randi Abrahamsen snakket blant annet om det å leve med en kronisk sykdom. Hun snakket om skyld- og skamfølelse – tanker som dessverre plager flere med diabetes type 2.

Inger Myrtvedt fra sentralstyret oppdaterte på regler og utfordringer knyttet til diabetes og bilkjøring. Diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik informerte om ulike typer medisiner og svarte på spørsmål fra salen.

I løpet av helgen fikk deltakerne god anledning til å dele erfaringer og tips med hverandre. Det var imponerende, inspirerende og tidvis rørende å oppleve hvor åpne, støttende og tøffe deltakerne var med å dele av sine egne erfaringer og opplevelser. Det kom mange tilbakemeldinger om at det var fint å møtes på en sånn arena og være blant folk som forstod uten å dømme.

TEKST GEIR ØSTENGEN, DELTAGER

34

personer med diabetes type 1 møttes til kurset «Ny giv» i november.

Kurset er et helt nytt initiativ fra Diabetesforbundet. Dette var et pilotkurs, og forbundet ønsket å høste erfaringer. Tanken er at slike kurs kan gjennomføres lokalt i framtiden.

Deltakerne var klare i sin dom: «Dette hadde vi stor nytte av».

FLINKE VEILEDERE Nesten alle deltagerne hadde mer enn 20 års erfaring med diabetes. Noen hadde mer enn det dobbelte, så det er nok ingen overdrivelse å si at vi hadde 900 år med samlet erfaring. Å få fram disse erfaringene på en konstruktiv måte var kursets veiledere, Nina Skille og Ina Jakobsen, svært flinke til.

Kursets innhold gikk på alt fra teknologi til yoga, fra rettigheter til karbohydrattelling, fra mestring av hverdagen til motivasjonen som trengs for å orke å gjøre endringer. Vi satt rundt bord i grupper på sju eller åtte, vi diskuterte oppgaver, så videoer, hørte foredrag og diskuterte igjen. Det ble først og fremst diskusjon og oppgaveløsning rundt det enkelte bord. Det gjorde at vi ble svært godt kjent med hverandre.

76 Diabetes 6/2019

Temaene var mange: Hvordan er det å bli gammel med diabetes? Kan jeg hoppe i fallskjerm? Er vi redde for å overlate diabetesen vår til andre, for eksempel ved en operasjon?

Bruk av utstyr som pumpe og penn var også oppe til diskusjon. Erfaringene var mange, den enkeltes bakgrunn var svært forskjellig og da ble også meningene mange.

Men vi var overrasket over hvor mye felles vi fant fram til. Pausene og måltidene ble intensivt unyttet til å diskutere videre og bli kjent med folk fra andre grupper.

Kurset varte fra fredag ettermiddag til søndag etter lunsj. Slitne, men med motivasjon for ny giv, reiste vi hjem til Kristian-

sand, Tromsø, Ålesund, Stavanger, Hamar, Fetsund og mange andre steder. Vi var der fra hele landet. Takk til forbundet, våre veiledere, til foredragsholdere som var der og de som var med på video. At alles erfaringer også ble en del av kurset, forteller noe om et godt opplegg og en klapp på skulderen til oss selv fordi vi turte å åpne oss litt mer enn vi antakelig har gjort på lenge.

Int doluptas vel mincium quos acerspis sitati di dis ullest ea dolupta tiandi corum, tenim que lam facest unt eium et expla inctorecto intem esseni officit illes sandaes truntio. Et ducipsum re sequis eationsectem

NY GIV: Under pilotkurset Ny giv møttes personer som har levd mange år med diabetes type 1.

FELLES ERFARINGER: For deltagerne var det fint å kunne dele erfaringer og tips med hverandre.

Diabetes 6/2019 77

VARMT VELKOMMEN TIL DIABETESKONFERANSEN 2020 23.– 25. oktober ønsker vi deg velkommen til Diabetes-konferansen nok en gang. Denne gangen på Quality Airport Hotell Gardermoen.

V

HVERDAGSHELT: Disse fem tillitsvalgte mottok Hverdagsheltprisen for sin frivillige innsats i Diabetesforbundet. Fra venstre: Even Strand, Rita Halvorsen, Cecilie Roksvåg, Kirsti Pedersen og Torhild Ro Tobiassen.

HEDRET MED HVERDAGSHELTPRIS Fem tillitsvalgte ble spesielt hedret under Diabeteskonferansen i oktober. De fikk Hverdagsheltprisen for å ha gjort en frivillig innsats utover det vanlige og for å ha vært en inspirator for andre tillitsvalgte.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO KRISTIN ØYGARD

Even Strand fra Trøndelag, Torhild Ro Tobiassen fra Mandal, Kirsti Pedersen i Ungdiabetes nasjonalt, Cecilie Roksvåg fra Kristiansund og Rita Harriet Halvorsen fra Harstad ble alle hedret for sin innsats.

Felles for alle vinnerne var at de har utmerket seg gjennom å ha: • Et stort hjerte for diabetessaken.

• Over tid gjort en frivillig innsats ut over det vanlige.

• Arbeidet både for at medlemmer får et bedre tilbud, men også som en inspirator for andre tillitsvalgte.

• Tatt initiativ, vist engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og for forbundet.

• Jobbet for å skape samhold og godt miljø på tvers av verv og organisasjonsledd

78 Diabetes 6/2019

PS! Hold

r 2020!

. oktobe av 23.– 25

DETTE ER INSUFANTEN: Diabetesforbundet – med Barn- og familieutvalget (BFU) i spissen – har blitt tildelt midler for å spre informasjon som bidrar til kunnskap og trygghet for barn med diabetes type 1. Ledestjernen for informasjonsarbeidet er Insufanten, og sammen med Sandnes Media er vi nå i gang med å utvikle et helt univers som han skal boltre seg i.

INSUFANTEN SKAL UT PÅ TURNÉ Barnas favoritt blir filmstjerne. Samtidig gjør han seg klar for Norges-turné i 2020.

Insufanten er en travel elefant om dagen. Han har nettopp lansert en tegneaktivitet for barn. Han er også i gang med å lage animasjonsfilmer, tegneseriestriper og planlegge en landsomfattende turné.

Insufanten jobber på spreng med å få klart alt materiell han trenger for å dra på turné, og satser på å være klar for rundreise fra og med høsten 2020.

i evaluerer tilbakemeldinger og sorterer tanker, nye ideer og andre innspill fra konferansen i oktober i år, samtidig som vi inviterer til neste års store møteplass.

Dette må bli bra!

Faglig dyktige foredragsholdere, morsomme morgentreninger, super servering og sosialt samvær er noen av ingrediensene for å gjøre dette til en fin helg i opplæringens tegn.

Egenandelen for konferansen er 4950 kroner / 2750 kroner for Ungdomskonferansen.

Dette dekker reise til og fra konferansen. Det dekker selvsagt også opphold på hotellet fra fredag 23. oktober til søndag 25. oktober, med alle måltider inkludert.

Programutkast for tema, samt påmeldingsinformasjon vil bli sendt i løpet av våren, men sett av datoen allerede i dag.

Vi glær oss!

PÅ KONFERANSE: Kommunikasjonssjef Turid Spilling og Insufanten på scenen under Diabeteskonferansen tidligere i år. Foto: Julie Brundtland Løvseth

Innvandrere og inkludering:

Tegn din EMOJI Så du Insufantens tegneaktivitet i Diabetes nummer 5 / 2019? Oppgaven er å tegne din egen emoji – en venn til Insufanten.

Emojien skal være sammen med Insufanten i de nye filmene og tegneseriene vi lager.

Tegningen sendes inn til post@diabetes.no innen 24. desember 2019

Fra en blendahvit til en mangfoldig organisasjon Diabetesforbundet arbeider for bedre inkludering av minoriteter, og dette var et av temaene på Diabeteskonferansen i oktober. Vi orienterte om hva vi jobber med innen innvandrerhelse og inkluderingsarbeid. Vi fikk også besøk av KFUK-KFUM / Forandringshuset. De fortalte om hvordan de har klart å oppnå en eksemplarisk organisasjonskultur og nå ut til utradisjo-

nelle og nye målgrupper. Deres reise kan være til inspirasjon for alle ledd i Diabetesforbundet.

Vi hadde også en workshop der deltakerne kunne drøfte hva inkludering er, hva som skal til for å oppnå inkludering og hva slags endringer lokallagene kan gjøre for å komme et steg nærmere en mangfoldig organisasjon.

Ønsker du å jobbe for inkludering og mangfold i ditt lokallag?

Ta kontakt med organisasjonsrådgiver Betül Cokluk i Diabetesforbundet, som hjelper deg med nyttige verktøy og utarbeidelse av workshop. betul.cokluk@diabetes.no

Diabetes 6/2019 79

typer forsikringer som dekker boutgifter.

På grunn av dette har vi utviklet Diabetesforbundets medlemsforsikring, en ny medlemsfordel som gir deg muligheten til å tegne Diabetesforbundets BliBoendeforsikring.

BliBoende-forsikringen gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine dersom du blir sykemeldt på grunn av ulykke, dersom du blir arbeidsledig eller om du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden.

• Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, Er du pensjonist utbetales erstatning ved • eller selvstendig næringsdrivende og dødsfall og ved sammenhengende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig.

Mottar ikke sykeopphold på over 30 dager dersom du er den eller annen form for ytelse grunnet Diabeteskonferansen 2019 med diabetespenger å tegne god forsikring?

Derfor har eneste som er registrert på boligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes.

Folkeregistret.

• eller alders- eller førtidspensjonist.

• Du må være uvitende om kommende ÅRSKAVALKADE: Kommunikasjonssjef Turid Spilling og økonomisjef Stian Burvald sto bak en årskavalkade med høydepunktene fra 2019.

Til forskjell fra andre typer betalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: forsikringer, er det ikke relevant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen.

Livsforsikring du har lånene dine. Det eneste som•erUlykkesforsikring releDiabeteskonferansen gikk av stabelen 25.–27.

Spesial oktober. 280 tillitsvalgte var samlet til en helg vant for oss, er at du er medlem av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegnmed faglig påfyll og sosialt samvær.

• BliBoende-forsikring forbundet. ing, det vil det tidspunktet forsikringen aktiTEKST TORIL HAUGEN • Reiseforsikring FOTO JULIE BRUNDTLAND LØVSETH OG TORE AMUNDØY veres og når man kan melde skade. rets store lærings- noe unikt med mennesker som Nye medlemmer over 18 år tilbys denne konferanse for møtes og har en felles interesse forsikringen kostnadsfritt i to måneder.

Forsikringen tillitsvalgte, Diabe- og en felles hjertesak, og som Vil du vite mer?

Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se teskonferansen, ble ønsker å skape det beste for alle Deretter velger du om du vil beholde forbundet i samarbeid med forsikringsforåpnet av Diabetesforbundets med diabetes i Norge, sa Hemdiabetes.no/forsikring ØNSKET VELKOMMEN: Forbundsleder Sverre Ur og nestleder Martine leder, Sverre Ur og nestleder stad Lyslid. forsikringen.

Hemstad Lyslid ønsket 280 tillitsvalgte velkommen til årets Diabeteskonmidleren Försäkringsutveckling Sverige AB Diabeteskonferansen varte i feranse.

Martine Hemstad Lyslid. De ønsket 280 tillitsvalgte fra hele tre dager, og hadde et variert og Ordinær pris for BliBoende-forsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrinlandet velkommen til en spen- bredt program. Temaer som nende helg med faglig påfyll og medlemsvekst lokalt, samarbeid • 199 kr/mnd for inntil kr 5 000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv sosialt samvær. og forventninger i styrearbeidet sen tok for seg livet med diabe- til å endre gener i mennesker – måned. for Diabetesforbundets medlemmer.

– Noe av poenget med denne og Diabetesskolen sto blant tes type 2 og depr ulike og hva det kan ha å si for fremkonferansen er at folk kan annet på programmet. I tillegg psykologiske utfordringene man tidig behandling av diabetes.

• 399kr/mnd for inntil kr 10 000 i møtes, prate sammen og dele var det også mange diabetesfag- kan møte i hverdagen. Elisabeth Tannlege Kristin Kolltveit tok erfaringer i størst mulig grad, sa lige seminarer. Psykologspesia- Gråbøl-Undersrud, seniorråd- for seg god munnhelse og hvorerstatning pr måned.

Ur. list Eirin Winje snakket om giver i Bioteknologinemnda, for det er viktig for å forebygge

Gunstig medlemsforsikring

Hyllet de frivillige

Å

– Vi er utrolig heldige som har så mange frivillige – det er 80 Diabetes 6/2019

fordeler og ulemper ved bruk av teknisk utstyr. Randi Abraham-

snakket om CRISPR og om hvordan man nå har muligheten

diabeteskomplikasjoner.

medlemsforsikring Diabetes 6/2019 81

DETTE ER DIABETESFORUMKONFERANSEN

• •

•

DIABETESFORUMKONFERANSEN 2019

Doblet antall fylkesforum

•

Professor og barnelege Knut Dahl-Jørgensen (til høyre) leder nasjonalt Diabetesforumstyre, mens fastlege Ola Strand er nestleder.

Stadig flere engasjerer seg i fylkene. Vi ligger an til en dobling av antall fylkesforum i 2020.

TEKST: HEIDI T. HENRIKSEN

D

iabetesforumkonferansen er en viktig arena for utveksling av erfaringer og ideer. Til denne konferansen kommer representanter med ulik bakgrunn. Noen har lang erfaring med å drifte fylkesforum. Andre har ikke jobbet aktivt med forum de siste årene, og ønsker å få fylkesforum opp å gå igjen.

Håpet er at vi sammen skal løfte fylkesforumene, både med hensyn til aktualitet og oppslutning.

Planleggingen av neste års fylkesforum er i gang. Går alt etter planen, blir det åtte fylkesforum i 2020. I tre av disse fylkene vil det i tillegg tilbys grunnkurs for ansatte i kommunehelsetjenesten.

I år hadde vi et ekstra fokus på samarbeid

og forventninger i forumstyrearbeidet.

Hvordan skaper vi et godt samarbeid i et styre der både helsepersonell og tillitsvalgte bidrar frivillig? Viktige nøkkelord var rollefordeling og avklaring av forventinger.

Det gjøres en viktig innsats i fylkene med å gjennomføre lokale forumsamlinger, og det blir spennende å se resultatet. En forventet dobling av antall fylkesforum i 2020 er meget gledelig, da opplæring av helsepersonell kommer våre medlemmer direkte til gode.

Fylkesforum er også en unik møtearena for helsepersonell og brukere. Vi ønsker alle lykke til med forestående forumarbeid. Alle er velkommen til å ta kontakt dersom det er noe vi kan bistå med underveis.

•

Konferansen holdes annethvert år.

Her møtes helsepersonell og tillitsvalgte fra landets fylkesforum.

På konferansen planlegges fylkesforum for det kommende året.

Målet med konferansen er å øke samarbeidet mellom fylkesforumene og Nasjonalt Diabetesforum, og at vi sammen skal løfte fylkesforumene både med hensyn til aktualitet og oppslutning.

45 personer deltok på årets Diabetesforumkonferanse. Det var representanter fra elleve diabetesforumstyrer i fylkene, nasjonalt diabetesforumstyre, sentralstyret og sekretariatet.

PASIENTEN I FOKUS:

Organisering og oppfølging av diabetespasienten er et satsningsområde for nasjonalt Diabetesforumstyre. Bakgrunnen for å løfte temaet fram på Diabetesforumkonferansen, er et ønske om at dette skal få økt aktualitet også på neste års fylkesforum.

Gode støttespillere som tillitsvalgte Ungdom med diabetes trenger trygge støttespillere i livet. Vi er så heldige at vi har noen av dem med oss som tillitsvalgte.

Denne flotte gjengen er kjærester eller søsken til noen med diabetes, og har valgt å engasjere seg i diabetessaken. Det synes vi er flott, og vi er veldig stolte av å ha dem med på laget.

Fra venstre: Hanne Eriksen, Idunn Christophersen, Ingrid Petrie, Frida Grimestad Udøy.

82 Diabetes 6/2019

DET NYVALGTE STYRET: f.v.: Camilla Domingos (styremedlem), Renate Sundsfjord (styremedlem), Brian Rist (styremedlem), Emilie Haugan (styremedlem), Katrine Karlsen (nestleder), Mathilde Natlandsmyr (leder) og Inger-Elisabeth Øien (styremedlem).

ET ENGASJERT UNGDIABETES I NY DRAKT Under diabeteskonferansen på Gardemoen siste helgen i oktober ble de nye retningslinjene for Ungdiabetes vedtatt med stor jubel, og et nytt nasjonalt styre tiltrådte.

TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH FOTO KRISTIN ØYGARD

Det nasjonale styret i Ungdiabetes består av seks styremedlemmer i tillegg til leder. Alle velges for to år av gangen, unntatt leder og ett styremedlem som velges for ett år. Denne ordningen er for å sikre at man ikke bytter ut alle på en gang, men at man samtidig rokerer rundt på styret ofte. I det nyvalgte styret for 2020 er tre nyvalgt, to gjenvalgt og to går inn i sitt andre år av perioden.

Nye retningslinjer for Ungdiabetes Parallelt med Diabeteskonferansen ble også Ungdomskonferansen med generalforsamling gjennomført. 40 unge tillitsvalgte fra hele landet deltok på helgen som besto av alt fra sosiale aktiviteter og faglig påfyll til å bestemme hva Ungdiabetes skal jobbe med det neste året. Engasjementet var stort under Generalforsamlingen, hvor det blant annet ble vedtatt nye retningslinjer for Ungdiabetes i fylkene og et nytt nasjonalt styre.

Mange var oppe på talerstolen for å si sin mening eller stille spørsmål, så vi holdt på langt inn i lunsjpausen.

Retningslinjene skal nå vedtas i Sentralstyret før de er gyldige fra 1. januar 2020. Det nye nasjonale styret består av meg, Mathilde Natlandsmyr (leder), Katrine Mariell Karlsen (nestleder), Renate Sundsfjord og Camilla Domingos (fylkeskontakter), og Brian Hagen Rist, Emilie Haugan og Inger-Elisabeth Øien (sosiale medier).

MATHILDE NATLANDSMYR Leder Ungdiabetes nasjonalt

Barnediabeteskonferanse i Boston Forbundsleder Sverre Ur og professor Knut DahlJørgensen var to av de norske deltagerne under ISPAD (International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes) i Boston i månedsskiftet oktober/november.

ISPAD er den største internasjonale konferansen for barnediabetes. Konferansen hadde 1200 påmeldte deltagere fra 56 land, 26 deltagere var fra Norge.

Diabetes 6/2019 83

MEDIEBILDET

Full støtte fra Forbrukertilsynet

Mange medieoppslag på Verdens diabetesdag Symptomer ved diabetes type 1 og syreforgiftning ble satt på den nasjonale medieagendaen den 14. november. I tillegg var lokalpressen fylt opp av engasjerte leserbrev om syreforgiftning, frivillig engasjement og sterke personhistorier.

TEKST: TURID SPILLING

L

okale ildsjeler over det langstrakte land jobbet iherdig for å lyse opp bygg i blått. I sosiale medier ble det delt bilder av nordlyskatedralen i Alta, og kirkene i Aurskog og Bjørkelangen, Bodin og Lødingen.

Selveste slottsfjellet i Tønsberg stod rakt i sin blå drakt. Det gjorde også branntårnet i Risør, arsenalet på Kongsvinger festning og Hell-skiltene i Trøndelag. Leder i Diabetesforbundet Voss og Omegn, Kjell Ove Norheim, hadde tatt steget videre med å lage blå utelys rundt sitt hjem i anledning dagen.

SYREFORGIFTNING HOS BARN

NRK dekket Verdens diabetesdag med å rette oppmerksomheten mot barn med diabetes type 1 som opplever syreforgiftning.

Medlem i Diabetesforbundet, Ida Emanuelsen på tolv år fra Halden, ble intervjuet om sin dramatiske opplevelse med syreforgiftning.

Torild Skrivarhaug, overlege på Oslo universitetssykehus og styremedlem i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, delte sin bekymring overfor NRK. Skrivarhaug mener det er svært alvorlig at så mange opplever syreforgiftning. Hun kom også med råd om hvordan man oppdager sykdom84 Diabetes 6/2019

LYSTE I BLÅTT: Slottsfjellet i Tønsberg var et av byggene rundt omkring i landet som ble lyst opp i blått i forbindelse med Verdens diabetesdag 14. november.

men. Reportasjen ble sendt på NRK Radio, nett og TV. Flere av våre lokallag ble med på å markere Verdens diabetesdag med å få ut leserbrev i lokale medier om syreforgiftning.

Noen lokallag har også hengt opp plakaten «Symptomer ved ketoacidose» på fastlegekontorene.

LOKALT INITIATIV OG LIV

Flere lokallag har tatt initiativ til saker i lokalmediene, som for eksempel reportasjen om fotsår i Glåmdalen med Roger Østlund fra Diabetesforbundet Kongsvinger og Eidskog. Et annet godt eksempel er familien Haugan, som i lokalavisen Bladet forteller om å være en familie hvor tre i familien har verv i Diabetesforbundet.

Mange lokallag benyttet dagen til å holde stand. Her ble det delt ut sukkerfrie kjeks og brosjyrer, og forbipasserende fikk muligheten til å ta quizen «Har du føling med diabetes?» hvor man får testet sitt kunnskapsnivå gjennom tolv påstander om diabetes. Den nettbaserte versjonen av quizen har blitt tatt av flere tusen mennesker!

MYTER OG MISFORSTÅELSER

Temaet rundt Verdens diabetesdag dreide

seg om myter og misforståelser. Diabetesforbundet drev også her folkeopplysning i medieoppslag.

På abcnyheter.no ble Vilde Lalun intervjuet både om syreforgiftning, men også om de mange mytene som eksisterer blant befolkningen om diabetes. Lalun trekker frem misforståelsen om at man kan klare seg uten insulin, eller at det ikke er noe annet som påvirker blodsukkeret enn insulin og mat.

– En del jeg møter, tror at målet er at du skal klare deg uten insulin. Det er en myte.

Det finnes ikke noen matvare som kan erstatte hormonet insulin, sier Lalun.

Barnelege Lars Krogvold tok opp kampen mot uttrykket «sukkersyke» og skyldspørsmålet rundt å få diabetes type 1.

– Det heter ikke sukkersyke. Det ordet kan begraves. Diabetes kommer ikke av sukker. Det er en insulinmangelsykdom, sier Krogvold.

– Noe av det første jeg sier når noen har fått diagnosen diabetes type 1, er at sykdommen ikke skyldes noe man har gjort feil.

Man kan ikke påvirke sin egen risiko for å få diabetes type 1.

I høst sendte Diabetesforbundet inn en bekymringsmelding til Forbrukertilsynet i Vestfold angående villedende markedsføring. Tilsynet har konkludert, og mener firmaet Better & Better AS har gjort en rekke lovbrudd.

TEKST: TURID SPILLING

D

et finnes mange aktører som hevder å kunne behandle diabetes – også mange useriøse.

Vi i Diabetesforbundet får jevnlig spørsmål fra medlemmer som lurer på kvaliteten i de ulike alternative tilbudene som finnes. Vi kan ikke gå inn og vurdere alle aktører og deres metoder, men på generelt grunnlag fraråder vi våre medlemmer å ta imot behandlingstips fra aktører som ikke har medisinsk kompetanse eller vitenskapelig hold for sine metoder.

Diabetesforbundet jobber for kvalitetssikret informasjon, og vi er kritiske til useriøse aktører som skal profittere på folks helse. I enkelte tilfeller har vi politianmeldt aktører, mens andre ganger har vi meldt saken inn til Fylkesmannen eller Forbrukertilsynet.

Better & Better AS Dokumentet blir kun sendt pr. e-post

15.11.2019

Sak nr: 19/1876-5

Briceño Saksbehandler: Gabriella Fure Dir.tlf: 476 23 158

dling

Markedsføring av alternativ behan 1. Innledning

og markedsføring som at næringsdrivendes avtalevilkår Forbrukertilsynet fører tilsyn med med markedsføringsloven. rettes til forbrukere ikke er i strid til utøvere av vi også tilsyn med at markedsføringen Ut fra hensynet til forbrukerne fører av sykdom mv. r med lov om alternativ behandling alternativ behandling er i samsva av alternativ behandling av sykdom føring markeds om forskrift e (alternativloven) og tilhørend synet.no. vår virksomhet på www.forbrukertil (alternativforskriften). Les mer om

ment i regi av ksom på markedsføringen av et arrange Forbrukertilsynet har blitt gjort oppmer Arrangementet er ernæringsterapeut Eva Svarverud.

Better & Better AS ved naturmedisinsk k og ved Faceboo på at arrangementet ble markedsført nå gjennomført, men vi er kjent med bruk av medisiner. Etter at man kan bli kvitt diabetes uten papiroppslag med påstander om ) som er gsterapi (ernærin ing tale om helserelatert behandl Forbrukertilsynets vurdering er det v behandling. omfattet av regelverket for alternati v behandling. linjer for markedsføring av alternati Forbrukertilsynet har utarbeidet retnings som gjelder ved markedsføring av 1 Disse gir en enkel oversikt over kravene r. nettside våre er tilgjengelig på behandlingsvirksomheten. Disse markedsføring av relse for reglene som gjelder ved I det følgende vil vi gi en kort redegjø som vi har e inn på de konkrete lovbruddene alternativ behandling, før vi går nærmer registrert.

1

https://www.forbrukertilsynet.no/conten

rnativbehandling.pdf.

t/2019/09/Markedsf%C3%B8ring_alte

• Telefaks 23 400 601 138, 0484 Oslo • Telefon 23 400 600 Forbrukertilsynet • Sandakerveien • Foretaksnummer 974 761 335 • Internett www.forbrukertilsynet.no E-post post@forbrukertilsynet.no

Firmaet Better & Better har brutt loven, ifølge Forbrukertilsynet. Arrangementet ble blant annet markedsført på Facebook.

terte til et arrangement som ble markedsført på Facebook og med papiroppslag med påstander som: «Diabetes kalles av mange for «vår tids Svartedauen», «kvitt deg med diabetes» og «Diabetes? Ja, det kan kureres». Bak initiativet står en naturmedisinsk ernæringsterapeut.

I samråd med vår advokat meldte vi Better & Better AS inn til Forbrukertilsynet.

Forbrukertilsynet jobber blant annet med å kontrollere om ulike aktører holder seg innenfor markedsføringsloven og de kontrollerer at aktørene som tilbyr alternativ behandling følger lov og forskrift om markedsføring ved alternativ behandling. Tilsynet har gjennomgått markedsføringen av arrangementet, og kritiserer måten arrangementet er markedsført. Dette begrunner de blant annet med:

ANMELDT TIL FORBRUKERTILSYNET

Tidligere i høst var det særlig én aktør som skapte mye engasjement og debatt på sosiale medier – også blant våre medlemmer. Et firma i Vestfold, Better & Better AS, invi-

Dato:

Vår ref.

Deres ref.

VILLEDENDE MARKEDSFØRING

«(…) gis det inntrykk av at Better & Better AS kan tilby behandling som gjør at man kan bli frisk fra diabetes uten medisiner og

dette ved hjelp av veiledning om riktig kosthold (ernæringsterapi)» og legger til at «Diabetes er en alvorlig sykdom og kan som hovedregel kun behandles av helsepersonell, jf. alternativloven § 7 første ledd».

Videre skriver tilsynet at: «markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne, samt undergrave eller svekke tilliten til den ordinære helsetjenesten».

Tilsynet refererer også til dialog i forbindelse med markedsføring på Facebook, der den ansvarlige naturterapeut svarer på spørsmål om det er diabetes type 2 arrangementet handler om, og at hun da understreker at arrangementet gjelder for «alle varianter» av diabetes.

Sanksjonen i første omgang er at aktøren har blitt anmodet om å fjerne all ulovlig markedsføring.

Vi takker for alle innspill i saker som dette, og vil fortsette å følge med på lignende useriøse tilbud.

Diabetes 6/2019 85

Fra forbundslederen

Injeksjonsbehandling diabetes

Sverre Ur

Ny nål fra Novo Nordisk

En begivenhetsrik høst

F

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

*Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen

Hvorfor?

Ultra-kort og ultra-tynn nål

NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr.

Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Neste frist for innlevering av stoff: 10. november Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

86 Diabetes 6/2019

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFP00002 oktober 2019

or meg har høsten vært særdeles aktiv og begiven- dette gjøre for oss framover. hetsrik med mange besøk i lokal og fylkeslag, møter Altså et variert og interessant program. i Helsedirektoratet, deltakelse på ISPAD i Boston, Diabetesforumkonferansen ble avholdt 6. og 7. november USA og E-helse i Norge som går av stabelen hvert i Oslo. år i november i Oslo.

Dette er et forum hvor de fra styret i det nasjonale DiabeISPAD (International Society for Pediatric and Adolescent tesforum møter styrene for de fylkesvise forum. Formålet med Diabetes) er en kongress hvor tema er behandling av barn og konferansen er å få en god erfarings- og idéutveksling mellom unge med diabetes, og hvor det meste av kommende utstyr deltakerne, for å få til gode forum over hele landet. Måloppog aktuell forskning blir presentert, altså et veldig nyttig sted nåelsen var meget høy, og det vil bli arrangert forum i åtte av å være. Våre kjente og kjære barneleger og sykepleiere fra elleve fylker i 2020, ny rekord så vidt jeg vet. Dette er meget forskjellig helseforetak i Norge var der bra, og målsetningen er å få inn like mange deltakere på disse forumene til også.

E-Helse i Norge er en kongress hvor sammen som på nasjonalt Diabetesfovåre helsemyndigheter, organisasjoner rum, dette ligger an til en fin konkurFormålet med og leverandører møtes for å belyse staranse. konferansen er å få en tus og hva som kommer fremover med fokus på digitale tjenester i sektoren.

FORSKNINGSPRIS OG KONGENS god erfarings- og Digitale tjenester som er aktuelle for FORTJENSTMEDALJE idéutveksling mellom oss blir også vist her.

Verdens diabetesdag ble markert over deltakerne, for å få til hele landet med opplyste bygninger der gode forum over hele VARIERT PROGRAM dette var mulig å få til. I Oslo ble dagen Diabeteskonferansen gikk av stabelen avsluttet med utdeling av Forskningslandet. fredag 25. oktober med 280 deltakere prisen, som gikk til professor dr. med fra hele landet.

Kåre Birkeland som har gjort en fantastisk innsats for både diabetesforskningen og ikke minst Programmet var i hovedsak delt i tre: Diabetesforbundet.

Plenumsprogram med forskjellige innslag: Forskningsprisen for yngre forskere (under 40) gikk til • Kommunikasjon og samspill sett fra en psykologs ståsted.

Christine Sommer, som har rukket å utføre god forskning • Myter og sannheter om diabetes av Eirik Søfteland allerede. som sykehuslege og Kristian Furuseth som allmennI tillegg til dette fikk professor emeritus Kristian Hanssen lege.

Kongens Fortjenestmedalje for fremragende samfunnsinnsats • Hvordan kan en med svært liten innsats i starten som det står i statuttene for medaljen. Kristian Hanssen er en komme seg videre når livet nesten stopper opp, ved av våre viktigste seniorer, og ikke minst har han vært mentor Yngvar Andersen. for dagens forskere som bringer det gode arbeid videre, og Organisasjonsfaglige paralleller med presentasjoner og som kommer oss brukere til gode i framtiden. arbeidsøkter på blant annet medlemsøkning, Diabetesskolen, Med dette vil jeg ønske dere alle en god jul og et riktig godt arrangement og aktivitet i lagene, og overgang fra en blenda- nytt år. hvit til en mer mangfoldig organisasjon.

Diabetesfaglige paralleller med tema som munnhelse og diabetes, rus og diabetes, genteknologi/stamceller, hva kan

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

Sør-Helgeland

midtresortrondelag@diabetes.no

voldaogorsta@diabetes.no

siv.karlsen@live.no

Leder Johnny Snapa. 926 55 910.

Namsos og omegn

Ålesund og omegn

Bergen

johnny.snapa@gmail.com

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

Leder Bente Merkesvik Aksnes . 416 67 056.

•

19. feb. 19–21. Årsmøte. Ordinære

oddvar.eidsmo@live.no

i-roerh@online.no

bente.m.aks@gmail.com

årsmøtesaker. Frivillighetens hus,

Rissa/Leksvik

•

•

Brønnøysund.

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

Spjelkavik. Oppmøte parkeringsplassen

Hver man. 18–20. Fysisk aktivitet

17. feb. 19–21. Årsmøte.

Diabetesforbundet Bergen, FFO-bygget.

Nord-Troms

Vefsn og omegn

jaarvlar@online.no

ved Kanalen i Spjelkavik/Vikahjørnet.

Birger Johnsen. 959 71 496

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732.

Steinkjer og omegn

gunn@pikasso.no

Kvam og Jondal

birger.johnsen@nordtroms.net

kjelteig@online.no

Leder Inger-Sofie S Ness. 915 87 269.

Hver tors. 18–20. Fysisk aktivitet Aksla.

Leder Nils Dolve. 971 69 004.

Leder

Tromsø og omland

Vesterålen

inger-sofie@ntebb.no

Oppmøte parkeringsplassen på Aksla

ndolve@online.no

Gunn Rognmo Olsen

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

Leder Paul Daljord. 913 61 937.

Stjørdal og omegn

Stadion. ​gunn@pikasso.no

Midthordland

951 74 023.

helebak@online.no

vesteralen@diabetes.no

Leder Inger Mary Reberg. 992 94 826.

18. feb. 18–20. Årsmøte. Vanlige

Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

Vest-Lofoten

imreberg@gmail.com

årsmøtesaker. Baronen hotell

anja.tysseland@gmail.com

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108.

Trondheim og omegn

Spjelkavik.

•

vestlofoten@diabetes.no

Leder Kristin Marken. 922 94 487.

finnmark@diabetes.no

Nordland

Alta og omegn

kikki_68@hotmail.com

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. ingvar.hauge@diabetes.no

Leder

Nordkapp

Svein Asgeir Jensen

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442.

414 29 076.

u-thom@infranord.no

nordland@diabetes.no

MIDT-NORGE Trøndelag

Verdal Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

•

18. feb. 18.30–20. Årsmøte. Os gamle kommunehus.

VEST Sogn og Fjordane

Nordhordland Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858. heget27@hotmail.com

Sotra og Øygarden

hege.nordahl@ntebb.no •

Porsanger og Karasjok

•

bergen@diabetes.no

Hver man. 18–19. Motivasjonsgruppe på

Leder

Leder Øystein Strømø. 907 65 281.

Leder

Stekke. Stekke gymsal. Inger_hegstad@

Anita Kjerstad

oystein.stromo@bkkfiber.no

yahoo.no

900 25 423.

Sunnhordland

Hver ons. 18–19. Varmebasseng-

sognogfjordane

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051.

trening. Leklemsåsen. Inger Grete

@diabetes.no

alfhelge1806@gmail.com

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

Bodø og omegn

Hilde Weltsch

evmariej@gmail.com

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

977 24 096.

Sør-Varanger

rolfha@online.no

troendelag@diabetes.no

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

•

•

Voss og omland

Hjelde.

12. feb. 18–22. Årsmøte. Lærings- og

kafigens@online.no

mestringssentret Nordland

Grong og Snåsa

Ytre Namdal

Tana og Varanger

Sentralsykehus. Nærmere info kommer.

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

•

20. sept. 18–23. Helgesamling.

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358.

Leder Åge Husby. 995 14 555.

Markering av at Diabetesforbundet Sogn

vossogomland@diabetes.no

agehusby@hotmail.no

og Fjordane er 30 år. Quality Hotel Florø.

•

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

Indre Salten

rwa@ronnywollert.no

kirsti.riesto@gmail.com

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Informasjon kommer. 913 11 283 / 926

Hammerfest og omegn

anitanavj@hotmail.com

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283.

85 233

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

Lødingen og omegn

per.j.dyre@live.no

bjornar-leon@fikas.no

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Holtålen, Os og Røros

grete.pe@online.no

Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

Leder

Leder Vidar Myren. 913 11 283.

Narvik og omegn

andaberg@roros.net

Anton Iversen

myrenvidar@gmail.com

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

Levanger og omegn

900 96 091.

Indre Nordfjord

mr@diabetes.no

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346.

Leder

nilsanders63@hotmail.com

Sigrid Tollaksen Mølstre

Troms

solbolle@hotmail.com

Leder Thomas Svendgård. 991 00 134.

Leder

Nesna, Lurøy og Træna

thomas7622@hotmail.com

Bjarne Josefsen

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

•

901 65 144. troms@diabetes.no

Møre og Romsdal

18. feb. 18–20. Årsmøte. Nabobeino, Voss.

Høyanger og omegn

Rogaland

Hver man. 19–20. Diadilt Levanger.

Kristiansund og omegn

Gloppen

952 22 989.

gforsl@online.no

Nedre torv, ved biblioteket. oivind.

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497.

rogaland@diabetes.no

Nord-Salten

haugberg@ntebb.no

ceci-r@online.no

helgebjornarh@gmail.com

Hver tirs. og fre. 06.30–08.30.

Molde og omegn

Balsfjord og Malangen

saritha@saritha.org

Morgensvømming og kaffestund.

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727.

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Meløy og omegn

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

rhblom@online.no

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Reidun Hammer. 481 04 021.

Hver tirs. og fre. 09.45–12.45.

Rauma

Harstad og omland

reidunlovise@gmail.com

Kondisjonstrening med styrke.

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

Leder

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267.

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

Rana

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

jronning65@gmail.com

Øyvind Skråmestø

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

ritaha59@online.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

Hver ons. 18–20. Bassengtrim i

Sykkylven og Stranda

416 48 122.

Jæren

Lenvik og Senja/Midt-Troms

hai1973@live.no

Trønderhallen. oivind.haugberg@ntebb.

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

hordaland@diabetes.no

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884.

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139.

Sandnessjøen og omegn

no

sykkylvenogstranda@diabetes.no

kjelljar@online.no

Leder Helge Emilsen, 482 14 226.

Midtre Sør-Trøndelag

Volda og Ørsta

Askøy

Sandnes, Gjesdal og Sola

helge.emilsen@hotmail.com

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427.

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518.

Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307.

88 Diabetes 6/2019

•

•

•

Etne, Ølen og Vindafjord Leder Lars Nesheim. 934 05 704.

Hordaland

nesheimlars@gmail.com

Haugesund og omegn

oddvar.haaland@kleppnett.no

Diabetes 6/2019 89

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

rebecca.vigrestad@gmail.com

Stavanger og omegn

Kongsberg

Telemark

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Hedmark

odd-aann@online.no

Leder Anne Hinna. 415 67 818.

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

Aurskog-Høland

Fredrikstad og omegn

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973.

annfjell@hotmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

annehinna@outlook.com

Leder

Lier

Leder

Strand, Forsand og Hjelmeland

Terje M. Hermansen

Leder May Kværnstuen. 416 32 423.

Bjørn Peter Sandmo

Follo

Leder May Helen Olsen. 920 62 748.

909 50 756.

lier@diabetes.no

976 32 405.

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

mayhelenolsen3@gmail.com

telemark@diabetes.no

Modum

hedmark@diabetes.no

u-kleppa@online.no

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen.

•

27. feb. 18–21. Årsmøte. Sanitetens lokaler på Jørpeland.

SØR-ØST Agder

Leder Steinar Meen. 958 85 219.

Monica Urdalen

03. feb. 18.30–21. Årsmøte. FIF-huset, Fredrikstad.

Grenland

steinar.meen@gmail.com

Brumunddal

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

916 34 557.

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273.

Ringerike

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

cathrine.juul@iss.no

reidun.r.a@dukamail.no

ingokje@live.no

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

solvi.hanserud@gmail.com

Notodden og omegn

ingeborg.stensli@usn.no

Elverum og omegn

Leder Henrik Bakke. 906 14 454.

•

17. feb. 18.30–20.30. Årsmøte. Vanlige

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

årsmøtesaker. Kjelleren i Adventkirken,

oevers@online.no

Hønefoss.

Hamar og omland

Leder

Leder Karin Moane Johnsen.

Sigdal og Krødsherad

Leder Elin Smaaberg Busterud. 477 55 540.

Britt Martha Henne

930 62 424.

Leder Lars Foss. 926 17 096.

elinbusterud@hotmail.com

916 28 693.

diabetes.moss@gmail.com

Leder

laf2@online.no

Kongsvinger og Eidskog

oslo@diabetes.no

Sarpsborg og omegn

hebakke@hotmail.no Leder

•

Vestfold

906 61 711. agder@diabetes.no

Indre Østfold Leder Magne Heggland. 908 79 958.

Oslo

mheggl@online.no

Moss og omegn

Wibekke Haugen

Øvre Eiker

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940.

Arendal, Froland og Grimstad

Hansen. 922 80 441.

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Oslo Vest

901 28 853.

Leder Anne Rostad. 414 62 821.

vestfold@diabetes.no

nibraath@broadpark.no

•

20. feb. 18–20. Årsmøte. Sanitetens

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

diabetes.sarpsborg@gmail.com

Hus, Kongsvinger.

oslo@diabetes.no

Øvre Numedal

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Leder Ole Petter Wendelbo.

Iveland, Evje og Hornnes

Horten og Nordre Vestfold

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

Midt-Østerdal

Oslo Øst

Helsepersonell

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

janb.andreassen@numedal.com

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

Oppland

rolf.christensen@vabb.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

anneliseskaret@yahoo.no

osloost@diabetes.no

•

Kristiansand

Larvik

Nord-Østerdal

Barn og unge i Oslo

Hotell og Konferansesenter, Biri.

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692.

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403.

kraabol67@gmail.com

bettina.andersen@hotmail.no

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

lehaava@online.no

beate@bbglede.no

Lister

Sandefjord

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954.

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

Leder

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

niare@online.no

oeikrist@outlook.com

Ivan Nicholay Eng

tommybrattbo@hotmail.com

Mandal og omegn

Stokke

Hagen

Ringsaker

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

Leder Frank Hamre. 990 02 505.

952 37 403.

Leder Arne Øversveen. 917 43 464.

lok_34@hotmail.com

fhamre@start.no

oppland@diabetes.no

aroeve@online.no

• •

•

Hver man. 19–20. Varmtvannstrening

Odal

Østfold

20. feb. 18–21. Årsmøte. Agenda i

Gjøvik/Toten

Solør

Leder

henhold til vedtektene.

Leder Heidi Konstanse Thomassen.

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

Karin Moane Johnsen

rolfiottolie@gmail.com

930 62 424.

kveldstid. Varmtvannsbassenget i

Tønsberg og omegn

971 28 674. heidi.konstanse@bybrua.net

svømmehallen i Mandal. torhildto@

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

Hadeland

gmail.com

karin.rysst@gmail.com

Leder Aud Egge. 452 41 105.

Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening

aud.egge@gmail.com

dagtid. Varmtvannsbassenget i

Land

Buskerud

gmail.com

oestfold@diabetes.no

Akershus

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

Leder Leder Unni Kleppan

Leder

Lillehammer

917 21 843.

Faresignaler doktoren ser hos sine

May Kværnstuen

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

akershus@diabetes.no

diabetespasienter. Mandal videregående

416 32 423.

kraabol67@gmail.com

skole, personalrommet.

buskerud@diabetes.no

•

Risør og Gjerstad

18. feb. 19–21. Årsmøte. Gartnerhagen

Asker og Bærum

kafé.

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689.

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042.

Drammen og omegn

Valdres

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

Leder Tonje Bøe. 992 25 518.

•

Vennesla

terje.karlsen@fellesforbundet.no

tonje123@online.no

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

Hallingdal

gaustadbjorg@gmail.com

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

bnystuen@bbnett.no

06. feb. 19.30–21.30. Årsmøte.

Design: www.bly.as

svømmehallen i Mandal. torhildto@ •

Oppland

23.–24. jan. Diabetesforum 2020. Honne

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

18. feb. 19–20. Årsmøte. Nesbruveien 79, Nesbru.

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

terje.lyseth@e-co.no

90 Diabetes 6/2019

Diabetes 6/2019 91

UNGARN

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

PRIS FRA

9.700,Dato 20. april 2020

Fiskars kniv

Bli med Diabetes­ forbundet på tur

Porsgrund lyslykt Grytesett fra Høyang-Polaris Alvar Aalto fat

Fiskars HerbGarden

Varighet: 5 dager/4 netter Påmelding innen 12. januar Antall plasser: 35 Flyselskap: Norwegian Enkeltromstillegg: 1000 ,Kun for medlemmer og deres ledsagere.

Prisen inkluderer: • Fly Oslo – Wien - Oslo inkl. flyskatt • Busstransport i Ungarn og Østerrike • 4 overnattinger i dobbeltrom Hotel Spirit ***** • 4 frokoster • 4 middager • 1 lunsj i Sopron • Utflukt til Balatonsjøen med lunsj og vinsmaking • Utflukt til Køzeg med liten orgel konsert og lunsj • Reiseleder fra Aller Travel

Tillegg i prisen: • Reiseforsikringer • Drikkevarer til måltider

Info og bestilling: Tlf 23 89 64 70 www.diabetes.no/ medlemstur

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

92 Diabetes 6/2019

Velværeferie i Sarvar, Ungarn Diabetesforbundet inviterer medlemmer til Hotel Spirit i Sarvar hvor vi skal nyte det gode liv.

B

li med Diabetesforbundet på besøk til det unge demokratiet og gamle kulturlandet Ungarn. På turen fra Wien passerer vi grensen til Ungarn ved grensebyen Sopron (Ödenburg), som var det første stedet hvor «jernteppet» ble åpnet i juli 1989. I historiske Sarvar finner vi Ludwig III av Bayerns fantastiske slott.

Hotellet tilbyr også et bredt spekter av behandlinger. Hotellet er kjent for sitt fantastiske kjøkken, så det er bare å glede seg til maten.

Omgivelsene er nydelige, og rundt den lille innsjøen finner vi fine turmuligheter. Den koselige byen Sarvar ligger kun ca 12 minutters spasertur fra hotellet.

På det flotte 5-stjernes SPA hotel Spirit opplever vi ungarsk gjestfrihet og kultur. Hotellet har en stor og herlig spa-avdeling med eget termalbad som kan benyttes fritt under hele oppholdet.

Det blir utflukter til Balatonsjøen og den koselige landsbyen Køszeg. Kort sagt, dette blir en tur hvor vi koser oss på utflukter, på hotellet og nyter den gode maten og det sosiale samværet.

Høydepunkter ◆ Fantastisk SPA-avdeling ◆ Nydelig mat ◆ Flotte utflukter Diabetes 6/2019 93

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

SALMEMANI I Diabetikerens julenummer 1969, vies tre ærbødige sider til salmesang, salmesamler Magnus Brostrup Landstad og dominikanermunk Thomas av Aquino. Skribent Erik Gustavsen legger innledningsvis ikke skjul på hvor starstruck han blir av Landstad.

Neste utgave av

kommer xx. februar 2020 94 Diabetes 6/2019

VILL

SOM REGEL

ERFARING

GOSJ!

Apropos sekk; vi husket vel å kjøpe striesekk, rød lue og hvitt skjegg …? Og dadlene, hva med dadlene, vi har vel ikke glemt DADLER??? Apropos dadler: Denne treukers «dra kortet-orgien» kulminerer jo i årets vakreste avsnitt, selveste juleaften og romjula, der all maten vi har hamstra inn endelig skal møte sitt endelikt, og bli nådeløst fortært dager til ende. Hvis en eller annen i familien glemte de salige dadlene, er det allikevel nok snadder å ta av, dessuten er valiumresepten fornyet. Velkommen til bords!

Ribba er absolutt helligst for meg, langtidsstekt og med svor som knitrer bare ved synet.

Og konas rødkål, alltid prima. Ribbefett og sossiser, øl og akevitt. Det kommer romjulsdager med pinnekjøtt og med lutefisk, ustanselig akkompagnert av masse poteter, øl og akevitt, og en fortsatt gnålende Sissel på radio … eller er det alarmen på CGM-en? Begge opererer tidvis i samme frekvensområde, og kan være vanskelig å adskille. Tilbake til maten: Fordøyelsessystemet vårt er underlig skrudd sammen. Slutten av desember gjør det nemlig umulig for et menneske å overleve, hvis ikke den langstrakte kanalen som spenner seg fra munnen til baken, er under konstant påfylling både før, under, og etter alle måltider. Det er her alle sju kakeslaga kommer inn. Det er her sylte, lefse, marsipan, kald ribbe, fiken, kryddersild, klementiner, ansjos, Edamer-ost og gravlaks utgjør romjulas svar på Mads Gilbert.

Men jula er også en tid for omtanke og ettertanke. Mange mennesker sliter i ensomhet og fattigdom, glem aldri det. Når det er sagt; Jeg vil også gi CGM-en min litt ekstra kjærlighet og oppmerksomhet i jula. De siste ukene har den pepet ustanselig av bekymring. Den har ikke skjønt et kvekk av det ulidelige stresset, all førjulsfestingen, kontoovertrekkene, nervene, prøvefråtsingen, alt det totale fraværet av hverdagsrutine jeg har boltra meg i siden Black Friday.

Så mitt «juleforsett» er dette: Jeg skal spise som en hest og drikke som en svamp, men hele tida ha vett til å måle meg mellom fråtse-raptusene. Det er tross alt bedre med 25 daglige målinger for mye, enn at CGM-en skal stå for all julemusikken.

Riktig god jul og godt blodsukker!

NOE DAGBOK

Takk for minnegaver

JULEGRISERI PYNT BOKHYLLE FARGE

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Lars Steen

I SISTE LITEN PRESANG PÅ NY

INN- MINDRE SPILL GRUPPE

Jan Erik Bjørn Karen Sevaldsen Henrik Lahn-Johannessen

KLUBB

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

på tlf. 23 05 18 00.

TALL ORDNING

STIRRE VESEN

FUGL FEIL KJÆRLIG

BYGGEVARE LAPP JULEDRIKK USLE KÅR

ÅTE GRÅVÆR

FRA FØRSTE STUND

FOLKEGRUPPE TYNT TØY SLANGE

OFRE EIENDELER

KORREKSJON TONE TYDELIG PÅFYLL AVTRYKK

FOREHISSIG SLÅ

FJÆRFE DRIVE GJØN MED

BYGGEUTSTYR

Ny videoveiledningstjeneste for medlemmer

KJØKKENUTSTYR

Diabetesforbundet lanserer en helt ny, individuell veiledningstjeneste som blir tilgjengelig for Diabetesforbundets medlemmer på nyåret.

Tjenesten kommer i stand etter tilbakemeldinger fra medlemmer som ønsker mer individuell veiledning for å mestre sin diabetes. Det nye tilbudet gir medlemmer muligheten til å få individuell videoveiledning på diabetes.no.

– Tjenesten går ut på at man vil kunne booke time på nettsiden vår og få time med videoveiledning, med den ekspertisen man trenger. Systemet er enkelt og kan brukes både på PC, iPad og smarttelefon. Alt skjer over sikre linjer, hvor man bekrefter identiteten sin med bank-ID. I første omgang vil det være mulig å booke time med diabetessykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog, forklarer økonomisjef i Diabetesforbundet, Stian Burvald.

MUSIKKINSTRUMENT

AKTØR

JULEPYNT

MUNTER

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet

KRAFT

JULEKORTMOTIV

FULL- MASE TANNSTENOG DIG KJASE LØS Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

FUGL ADVENTSFARGE

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Enhver som har gjort seg umak med å studere Landstads salmebok systematisk og har kunnet jamnføre den med andre salmebøker, blir alltid imponert over hvor allsidig og mangfoldig boken er, ikke bare med hensyn til det direkte kristelig oppbyggelige, men også hvor rikt dens innhold er av historisk og internasjonalt salmestoff. Boken har salmer om alle emner og for alle formål, fra alle tider og fra alle himmelstrøk, – derfor har også nordmennene ord for å eie verdens beste salmebok, og det kjempearbeid som Landstad utførte da han samlet og bearbeidet dette veldige materiale av kjent og ukjent salmestoff, kan vanskelig vurderes høyt nok.

NATURMATERIALE

JULETREPYNT

En førjuls-blues Det er i dag 17. desember, og en måneds knallhard ultramaraton er i innspurten. Startskuddet gikk som vanlig i slutten av november, altså på Black Friday – kanskje årets listigste dag.

Black Friday-trikset er jo blant annet å anslå hvor ananas vi kommer til å gå under resten av julehandelen. Dagen fungerer dermed som et kløktig barometer på vår ubegripelige vilje til å lure oss selv trill rundt – og hamstre inn ting vi er overbevist om at er kjempebillig og kjempepraktisk.

Allerede 01. desember er altså de tusen hjem fylt opp med hauger av snakkende babyelefanter, arbeidslamper med trinnløs lyskaster, Kari Traa-tights og «smarte» elektriske tannbørster som tar tida på hvor lang tid vi bruker på å pusse. Det hjelper lite å argumentere med at du selv vet hvor lang tid tannpussen tar (siden du vanligvis er der når du pusser), tannbørsten er nemlig SMART! Den roterer også, akkurat som babyelefanten. Et absolutt Black Friday-kupp! Og alle hjerter gleder seg.

Hvis desember er ei trapp, så er Black Friday det øverste trappetrinnet. Og handelsstanden slenger hvert år fra seg et bananskall ytterst på kanten. Derfra går det utfor, kjapt og brutalt. For etter Black Friday fortsetter den kollektive shopping-besettelsen på speed helt fram til jul. Vi trenger ikke bare kjempebillige og kjempepraktiske ting. Vi må ha mat – uendelige mengder mat! Vi må ha mange flere gaver, vin, julepynt av alle slag, sprit, røde stearinlys, 30 m LED-lyskjeder i alle farger, røkelse, ny resept på valium, ei gran, pyntefjærkre med ståltråd og inntørket tilbudsmarsipan fra juni. I det hele tatt alt som skal til for å få hjemmet til å fremstå som en krysning mellom kakehuset til heksa i Hans og Grete og Strømmen Storsenter.

Av og til, mellom adventsslaga, setter vi av noen kvalitetsminutter i sofaen med familien, der vi kan høre Sissel Kyrkjebø lire av seg heisversjoner av drøvtygde julesvisker på radio.

Eller foran TV-en, hvor vi tar oss tid til å tristeriste litt på hodet over utenlandske trailersjåfører på norske vinterveier, over de 70 millioner menneskene i verden som er på flukt, eller de 767 millioner menneskene som lever i ekstrem fattigdom.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Tross alt klarer vi nordmenn å dytte rundt 58 milliarder kroner ned i sekken til handelsstanden i ukene før jul. 3,8 milliarder bare på Black Friday.

REPA- VARM RERE VARIGHET

MOSJONERE

PAR- SMYKKETTKEMATE- MATERIALE RIALE

ØLTYPE

LAND I EUROPA

BIOTOP VINTERLIG LEGGE MERKE TIL

TILHOLDSSTED

DiabeteX 6/2019 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys.

NB! Skriv ønsket premie!

Frist: 15. januar

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 5/19 May Anita Hansen, Harstad Aase Johanne Moen, Hol Stein Temte, Hønefoss Diabetes 6/2019 95

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss