Diabetes nr 6 2017

N r. 6 / d e s e m b e r 2 0 1 7 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Med alkohol – eller uten?

Les også om: Kamp for å beholde jobb Ned 45 kilo uten sukker Gode råd til julekosen

0617Diabetes_171117.indd 1

28.11.2017 09.06

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

2 Diabetes

6/2017

0617Diabetes_171117.indd 2

28.11.2017 09.06

Nyhet

Overraskende smart Nye Accu-Chek Guide-systemet Unik smartboks Holder strimlene på plass, enklere å få tak i 1 strimmel om gangen1.

Enklere måling Lys i strimmelport, ekstra bredt testfelt og strimmelutskyter.

Smarte app-løsninger Ny app som tilfører nye og smarte egenskaper lanseres snart.

Finn ut mer på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK Connect, ACCU-CHEK FastClix, og ACCU-CHEK Guide er varemerkene til Roche. 68953-V002-0817 ©2017 Roche Diabetes Care.

1. Harvey C, et al. J. Diabetes Sci Technol. Sep 2016. DOI:10.1177/1932296816658058.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf Accu-Chek Kundesenter 815 00 510, no.accuchek@roche.com

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 3

3

28.11.2017 09.06

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN SKANNE?

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre gir: Pris per sensor

• Dine glukoseverdier ved en enkel scanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

kr. 599,inkl. mva.

Les mer på freestylelibre.no

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

Trådløs sensor og avleser

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene.

I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2 For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170096/ November 2017.

4 www.freestylediabetes.no Diabetes 6/2017 +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

0617Diabetes_171117.indd 4

28.11.2017 09.06

DET KOSTER DET SAMME Å SKANNE SOM Å STIKKE KOSTNAD FOR GLUKOSEMÅLINGER I 14 DAGER 800 NOK NOK 641

NOK 675

800 NOK

600 NOK

600 NOK

400 NOK

400 NOK

200 NOK

200 NOK

0 NOK

0 NOK Kostnad FreeStyle Libre/14 dager i

Kostnad 8 strimler hver dag/14 dager ii

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

For deg som benytter multiinjeksjonsbehandling og som vil måle glukose i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetesiii, publisert av helsedirektoratet, er kostnaden tilnærmet lik om du benytter blodglukosestrimler eller om helsemyndighetene hadde valgt å refundert FreeStyle Libre for deg

14 dagers kostnad

kr. 675,-

inkl. mva. ved blodglukosemåling i

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. i For 14 dagers bruk av FreeStyle Libre trengs en sensor og teststrimler til måling i henhold til pakningsvedlegg a. Studier b,c viser at dette i gjennomsnitt utgjør ½ blodsukkerstrimmel hver dag. Kostnaden for

bruk av FreeStyle Libre per 14 dager: (1 sensor x 599 kr ) + (1/2 blodsukker strimmel x 6,03 kr x 14 dager) = 641 kr. www.freestylelibre.no (Tilgang 30. oktober 2017) ii En blodsukkerstrimmel koster 6.03 kr. Kostnad for 8 daglige målinger i 14 dager (6.03 kr x 8 x 14) = 675 kr. Helfo produkt og prisliste, forbruksmatriell ved diabetes: https://helfo.no/Documents/

Produkt-%20og%20prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20diabetes.pdf (Tilgang 30. oktober 2017) iii 8 strimler per dag tilsvarer 4 måltider per dag eller 3 måltider per dag samt daglig bilkjøring og trening med blodglukosemåling i henhold til retningslinjen. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/

seksjon?Tittel=insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-3240#egenmåling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemåling-ved-diabetes-type-1sterk-anbefaling (Tilgang 30. oktober 2017) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ a I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer

hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. b Bolinder J, et al. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet. 2016. c Haak T, Hanaire H, Ajjan R et al. Flash glucose-sensing technology as a replacement for blood glucose monitoring for the management of insulin-treated

type 2 diabetes: a multicenter, open-label randomized controlled trial. Diabetes Ther. 2016.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170097/ November 2017. www.freestylediabetes.no

0617Diabetes_171117.indd 5

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

Diabetes 6/2017

5

28.11.2017 09.06

Leder

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

0617Diabetes_171117.indd 6

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

28.11.2017 09.06

Leder

Julens fristelser «Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som er problemet, det er det du spiser mellom nyttår og jul».

Mange – både med og uten dia­

betes – har hørt dette munnhellet. Og for de fleste er meldingen nettopp det den er ment som: Kos deg i julen!

Spis og drikk av hjertens lyst!

Det skal selvfølgelig også vi med

diabetes gjøre. Også for oss skal julehøy­tiden være en helt spesiell tid, der freden og roen skal senke seg, der våre nærmeste er samlet – og der det står mer og bedre av både mat og drikke på bordet. Men avhen­ gig av hvilken type diabetes vi har og hva som preger diabeteshver­ dagen vår mest – om det er blod­ sukkeret, vekta eller blodtrykket vi

Innhold 8 TEST AV BLODSUKKERMÅLERE

må tenke mest på – må vi forsøke å

refusjon på strimler.

tilpasse oss. Som ellers i diabetes­ livet må vi gjøre vårt beste for å finne balansen. Det er bare det at

10

I denne utgaven av Diabetes har

Kirsti Pedersen og Hanne Aftret Tufte er nære

stress med å unngå føling.

når fristelsene er større og utslagene

ALKOHOL ELLER IKKE?

venninner, men tenker ulikt på fest. Kirsti dropper å drikke fordi det blir for mye

denne gjerne er vanske­ligere å finne er deretter …

Forbrukerrådet har testet brukervennlig­

heten på ti blodsukkermålere. Fem av dem får grønt smilefjes – bare to av dem har

15

KJEMPET FOR JOBBEN

Martin Langsveen måtte slå jernbaneloven i bordet

vi snakket med to nære venninner

for å beholde oppgavene sine i Sporveien. På leggen har han tatovert «Feilvare pga.

med diabetes type 1, som begge har

diabetes».

fått føle på kroppen hvor kort veien er til en kraftig føling når alkoholen

27

får leveren til å være opptatt med

SJEF FOR 50 TONN

24 år gamle Ragnhild Zapffe Neprud har ikke latt seg

stoppe av diabetesen. Hun er lærling i Bring med ansvar for 50 tonn tunge vogntog.

andre ting enn å skaffe balanserende sukker. Kirsti velger å droppe alkohol på fest, mens Hanna heller tar sine

33

45 kilo.

SANO.DIA.17.07.0195

jobber for å holde blodsukkeret oppe type 2 og ikke bruker insulin, skal du tenke motsatt. Vi forsøker å guide deg.

Diagnosen diabetes type 2 ble vendepunktet for stortings­

politiker Svein Harberg. Han har kuttet ut sukker, blitt mer fysisk aktiv og har gått ned

forholdsregler gjennom dagen og – også med søt drikke. Men har du

FIKK SPARKET BAK

54

DIABETES I GUATEMALA

I Guatemala City er det lang kø foran gratis

diabetes­klinikker før kl. seks om morgenen. Det anslås at 12 prosent av befolkningen i landet har diabetes.

Det finnes også noen gode for­

holdsregler å ta med seg inn i møte med julehøytidens mange diabetesutfordringer. På Matnyttig-sidene gir vi deg noen gode tips til julekosen.

18 Diabetesforbundes forskningspris • 22 Budsjettforliket på Stortinget • 24 Forskning:

Fedmekirurgi • 25 Legevisitten • 30 Den psykologiske siden • 37 Matnyttig

GOD JUL!

• 42 Humørfylt kokkelering • 44 Finn formen • 48 Diabeteslinjen • 53 Forskning: SG

Kognitiv funksjon • 54 Global diabetes • 61 Forbundsnytt • 70 Diabeteskalenderen • 73 Kontakter • 74 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 68, ISSN 1502-1424 Opplag 32.450 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 7

7

28.11.2017 09.06

Fem smilefjes i test av blodsukkermålere Contour Next One er den mest brukervennlige blodsukkermåleren, ifølge en test som Forbrukerrådet har gjort av ti målere. Fem fikk smilefjes. Nøyaktighet er ikke vurdert.

Tekst Sven Grotdal Foto Linn E. Frenningsmoen

orbrukerrådet har denne høsten tatt for seg måling av både blodtrykk og blodsukker. Ti blodsukkermålere ble valgt ut (se ramme).

Brukervennlighet og egenskaper er testet for alle ti, mens de tre som er koblet eller kan kobles opp til en mobilapp, i tillegg er gransket for sikkerhet, personvern og vilkår. Bare halvparten av apparatene har strimlene på refusjon – de andre må kjøpes via nett. Brukervennlighets-testingen er gjennomført i samarbeid med Diabetesforbundet og er kartlagt gjennom en praktisk test pluss vurdering av en rekke egenskaper.

Blant de fem mest brukervennlige apparatene, har to refu­ sjonsberettigede strimler: Accu-Chek Aviva og Contour NEXT ONE. Contour NEXT ONE er knyttet til en app med det Forbru­ kerrådet betegner som kritikkverdige vilkår. Men, understrekes det: Apparatet kan brukes uten å knytte det til appen. Accu-Chek Aviva kan ikke kobles til app og har dermed heller ingen utfor­ dringer når det kommer til sikkerhet, personvern eller vilkår.

F

BREDT UTVALG Roche (Accu-Chek), Ascensia (Contour) og Abbott (FreeStyle) er de eneste produsentene som for tiden markedsfører apparater med refusjonsberettigede strimler i Norge. Til sammen tilbyr de elleve apparater via norske apoteker. I tillegg tilbyr enkelte nett­ butikker apparater fra produsenter som har valgt å ikke søke om refusjon for sine strimler i Norge.

Forbrukerrådet ønsket å teste et bredest mulig og mest mulig representativt utvalg og har brukt en rekke kriterier, med litt ulik vekting.

• Alle apparater som kan tilkobles en mobilapp.

• Apparater som har nyskapende teknologi.

8 Diabetes

• • • •

Spesielt rimelige apparater.

Spesielt dyre apparater.

Apparater som bruker strimler med avvikende priser.

Apparater fra flest mulig produsenter.

Dette er de ti Forbrukerrådet endte opp med: • Med refusjon på strimler: Accu-Chek Aviva, Accu-Chek Mobile, Contour NEXT ONE, Contour XT og FreeStyle Freedom Lite.

• Uten refusjon på strimler: 2in1 Smart, Beurer GL44, Beurer GL50, GlucoMen Areo og IHealth BG5.

BILLIGE APPARATER, DYRE STRIMLER Blodsukkerapparater er relativt rimelige produkter. Fire av apparatene i testen koster under 100 kroner, i snitt var prisen 300 kroner, og det dyreste apparatet koster 700 kr.

Grunnen til at mange blodsukkerapparater er så rimelige, er at produsentene praktiserer den samme forretningsideen som vi kjenner fra printermarkedet, påpeker Forbrukerrådet: Selve printeren selges svært billig, gjerne med tap, og inntektene ­hentes i stedet fra det påfølgende salget av blekkpatroner.

I blodsukker-verdenen har teststrimler den samme rollen.

En boks med 50 teststrimler koster gjerne mellom 200 og 450 kroner, noe som gir en stykkpris på mellom fire og ni kroner. I snitt koster strimmelboksene testen 350 kroner, betydelig mer enn mange av apparatene, vises det til.

BRUKERVENNLIGHET OG EGENSKAPER Den praktiske testen ga hele sju av apparatene grønt smilefjes, med 2in1 Smart og iHealth BG5 på topp. Dette er for øvrig de to

6/2017

0617Diabetes_171117.indd 8

28.11.2017 09.06

◀

TESTPANELET: Fra venstre veilederne Gry Anita Lillejordet og Nina Rye fra Diabetesforbundet, testansvarlig Jogrim Aabakken og faktasjef Jarle Oppedal fra Forbrukerrådet og organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen fra Diabetesforbundet.

utenom refusjonsberettigede Contour NEXT ONE som kan til­ knyttes mobilapp.

I tillegg til den praktiske testen ble tolv egenskaper vurdert, deriblant hvor stor bloddråpe som er nødvendig for at apparatet skal produsere et resultat. I denne delen av testen oppnådde bare ett apparat – Accu-Chek Mobile – grønt fjes. Tre apparater fikk gult fjes, mens hele seks apparater har så svake egenskaper at de endte opp med rødt fjes.

Ingen av apparatene fikk grønt fjes i begge deltestene, men fem apparater oppnår likevel høye nok poengsummer til at de oppnår grønne fjes når de to deltestene slås sammen. Det aller beste samlede resultatet oppnås altså av Contour NEXT ONE, som får 1,73 av 2,0 oppnåelige sammenlagtpoeng. På de neste plassene finner vi GlucoMen Areo og iHealth BG5, begge med 1,60 poeng. Deretter følger 2in1 Smart (1,56 poeng) og AccuChek Aviva (1,50 poeng).

tilkoblede helseprodukter. Dette er opplysninger som er kom­ mersielt attraktive for aktører.», skrives det blant annet i presentasjonen av testen.

Hele testen – med alle detaljer og tabeller – finnes her: for­ brukerradet.no/test/2017/forbrukerradet-har-testet-blodsukker­ apparater/

SIKKERHET, PERSONVERN OG VILKÅR Tre av blodsukkerapparatene i testen er altså koblet opp mot mobilapper: 2in1 Smart, Contour NEXT ONE og iHealth BG5. Til alle tre finner Forbrukerrådet en rekke mangler ved person- og forbrukervernet.

Mobilapper har potensial for å sende informasjon – deriblant helseinformasjon – over internett, vises det til. Appene som apparatene er utstyrt med kan bidra til utvidet funksjonalitet som skylagring, visualisering av resultater og andre tilleggs­ funksjoner, inkludert muligheter for å rapportere digitalt til ­helsepersonell.

«Forbrukerrådet finner likevel grunn til å advare mot ukri­ tisk å koble helseapparater som samler inn svært sensitive per­ sonopplysninger, til internett (…) Forbrukerrådet mener det stilles for svake krav til sikkerhet når det kommer til internet­

•

Har ikke vurdert nøyaktighet orbrukerrådet har altså valgt å ikke vurdere nøyak­ tighet i måleresultatene. Dette begrunnes slik i pre­ sentasjonen av testen: «Presisjonstesting av blodsukkerapparatet er svært komplisert og ressurskrevende. Forbrukerrådet har der­ for ikke gjennomført presisjonstester. Vi kan imidlertid anta at apparatene som bruker refusjonsberettigede strimler, har tilfredsstillende presisjon. Disse er nemlig kvalitetssikret gjennom en egen godkjenningsordning i regi av Helfo.»

Dette bekrefter Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot, som sitter i Helfos fagråd for godkjenning av blodsukkerapparater.

– Ingen apparater er helt nøyaktige. Tidligere var et pluss-minus 20 prosent akseptert, nå er dette redusert til 15 prosent. Kvaliteten er blitt mye bedre, sier han.

Allgot sitter i fagrådet sammen med representanter for Helfo og NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av labo­ ratorieundersøkelser), en lege og en diabetessykepleier.

F

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 9

9

28.11.2017 09.06

SAMMEN: Kirsti Pedersen og Hanna Aftret Tufte er nære venninner og begge aktive i Ungdiabetes – her på Diabeteskonferansen i oktober.

Tenker ulikt på fest De er nære venninner, men på fest tenker de ulikt. For Kirsti er kombinasjonen diabetes og alkohol «så stress» at hun lar være å drikke. Hanna er heller bevisst på å spise godt gjennom dagen. Begge frykter føling.

Tekst Sven Grotdal Foto Kristin Øygard

10 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 10

6/2017

28.11.2017 09.06

FULL ELLER FØLING Vet du forskjellen?

nkelt sagt prioriterer FULL leveren å forbrenne alkohol framfor å produsere • Sløv sukker, og har du for mye • Forandret oppførsel insulin i blodet da, er risikoen • Søvnig stor for at blodsukkeret raser • Forvirret nedover.

Dette vet sykepleierstu­ dentene Kirsti Petersen (21) fra Grimstad og Hanna Aftret Tufte (20) fra Arendal godt. Og begge vet det av egen erfa­ ring. I likhet med mange andre med diabetes type 1 – og også type 2-ere som bruker insulin – har de gått på følingssmell under eller etter en fest.

Kirsti ventet til 18-årsdagen med å drikke alkohol, og hun drakk ikke mye.

Likevel: – Jeg hadde kjøpt inn champagne, to flasker til ti personer.

Jeg drakk et og et halvt glass, ikke mer, og la meg med et blodsukker på rundt 10; tenkte det var greit å legge seg på. Åtte, seks, fire, to … Jeg jobbet til fire om morgenen med å få opp blodsukkeret igjen, lå og vaket på 3-4-tallet. Da hadde jeg satt insulin som vanlig til maten, fiskegrateng, som var livretten min.

I løpet av de drøyt tre årene som har gått siden den gang, har hun ikke drukket alkohol mange ganger, men hver gang har hun endt med å tenke «Nei, dette er ikke noe for meg!»: være bekymret for føling, kjenne på manglende kontroll, planlegge, hele tiden sjekke … og cøliaki på toppen. Det er ikke verdt det.

– Jeg har aldri hatt behov for alkohol i vennekretsen. Det må ikke være det sosiale glidemiddelet, så det er helt greit, smiler hun.

E

SPISER GODT Mens Kirsti drøyde sin første alkoholholdige fest til hun den dagen hun ble 18, av hensyn til foreldrene «i tilfelle det skulle skje noe», var Hanna tidligere ute.

– Det har nesten alltid gått fint. Men for meg er det viktig å ha spist godt hele dagen. Jeg sørger for at jeg er mett og har fått i meg en del langsomme karbohydrater. Og jeg spiser alltid før jeg legger meg; kroppen må ha noe å gå på. Det er som med alle andre: Blodsukkeret går saktere ned hvis jeg har spist skikkelig.

Hanna følger også den oppskriften som mange ungdommer med diabetes type 1 velger når de er på fest: Ikke sette insulin, heller legge seg med et blodsukker på 20 og på den måten redusere risikoen for å havne nede på 2-tallet i løpet av natten.

Eller som en litt eldre type 1-er nylig sa det i en annen sam­ menheng: «Etter to glass har jeg ikke diabetes lenger.» Den litt

FØLING • • • •

Sløv Forandret oppførsel Søvnig Forvirret

diabetes.no/ungdiabetes

flåsete bemerkningen betyr i praksis at han etter to glass ikke setter insulin, med bitter erfaring for at risikoen for føling er stor hvis han gjør det.

I Diabetesforbundets leksi­ kon er det litt mildere formu­ lert: «Har du diabetes type 1, bør du vurdere å sette mindre insulin enn vanlig og spise litt ekstra før du legger deg.»

FULL ELLER FØLING?

Kombinasjonen insulinavhen­ gig diabetes og alkohol har også et annet aspekt knyttet til seg: Jo mer du er påvirket av alkohol, jo dårligere er vurde­ ringsevnen din – og dermed også vurderingen av blodsukkeret ditt.

Og: Likhetstrekkene mellom en person som er full og en ­person som har føling, er klare (se illustrasjon).

– Ja, det er viktig å ha kontroll med hva og hvor mye du drikker. Hvis du mister kontrollen også over blodsukkeret og andre ikke skjønner hva som skjer, kan det faktisk gå ganske galt, minner Hanna om.

For en type 2-er som ikke bruker insulin (eller sulfonylureatabletter), er det et poeng å unngå høyt blodsukker gjennom for eksempel å velge vin med lite restsukker eller LITE-øl (se mer om dette i undersak). Bruker du insulin, er tenkningen stikk mot­ satt: For å unngå å bli for lav i etterkant, er det et poeng å holde blodsukkeret høyt.

IKKE NOE FASITSVAR For Hanna (og Kirsti når hun tar seg et glass), er det med andre ord heller en søt hvitvin som gjelder, ikke Extra Brut når det er snakk om musserende, heller vanlig øl enn LITE, søte drinker …

Men, understreker de begge: Vi er alle forskjellige, og reaksjo­ nene på alkohol forandrer seg også etterhvert. Heller ikke her er det noe fasitsvar med to streker under.

– Den eneste måten å finne ut hvordan det og det virker, er faktisk å teste det. Men det må alltid skje sammen med folk som vet hva du holder på med og hvorfor, og hva de eventuelt skal gjøre, understreker Kirsti.

– Jeg har for eksempel funnet ut at jeg ikke kan trene samme dag som jeg skal drikke, forteller Kirsti, mens Hanna på sin side «ikke bør» trene.

Kanskje er de to på samme fest nyttårsaften. Og Kirsti kom­ mer garantert ikke til å sitte borte i en krok og sture. Selv om hun drikker mindre enn venninnen.

•

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 11

11

28.11.2017 09.06

Alkohol påvirker blodsukkeret Full eller føling? Sukker eller ikke sukker? Høy eller lav? Inntak av alkohol kan gi både høyt og lavt blodsukker. Enkelt sagt går skillet ved om du bruker insulin eller ikke.

Tekst Sven Grotdal

lkohol omsettes i kroppen på omtrent samme måte som fett og inneholder også omtrent like mange kalorier. Derfor kan inntak av alkohol hos en person med diabetes i utgangspunktet få blodsukkeret til å stige – på toppen av den blodsukkerstignin­ gen som sukkeret i det du drikker allerede måtte forårsake.

Men: Leveren sørger normalt for jevn tilgang på sukker til blodet i perioder hvor vi ikke spiser, for eksempel om natten.

Leveren produserer da nytt sukker, slik at vi unngår å få fall i blodsukkeret mellom måltidene. Når du har drukket alkohol, vil leveren være opptatt med å bryte ned alkohol, og kapasiteten til å gjøre jobben med å produsere sukker vil da være redusert.

A

vev via blodet, og i hjernen fører dette til beruselse – med mange av de samme symptomene som ved en føling (se forrige side).

Alkohol forbrennes langsomt – og mye langsommere enn sukker.

Trygge alkoholvaner •

ØKT RISIKO MED INSULIN

•

Dette kan gi lavt blodsukker spesielt for dem som bruker insulin.

Har du diabetes type 1 eller insulinavhengig type 2, og du setter insulin som normalt mens leverens sukkerproduksjon er lav, risi­ kerer du å få for lavt blodsukker. Dette gjelder også hvis du har diabetes type 2 og bruker medikamenter som øker insulinpro­ duksjonen (Amaryl/Glimepirid, Glibenclamid, Mindiab). Topper du dette med fysisk aktivitet, for eksempel med dansing, vil for­ bruket av blodsukker øke – og dermed også risikoen for at blodsukkeret blir lavt underveis eller når festen er over.

Alkohol kan føre til lavt blodsukker – hypoglykemi – fra noen få timer etter at du har begynt å drikke til så lenge som 8–12 timer etter alkoholinntaket. Dagen derpå er det derfor ­viktig at du ikke venter for lenge med å stå opp, kontrollere blodsukkeret og spise.

•

• •

•

• FORBRENNES LANGSOMT Når du inntar alkoholholdig drikke, forflytter alkoholen seg raskt over i blodstrømmen uten å bli nedbrutt i magesekken. Allerede etter fem minutter er det målbare mengder alkohol i blodet.

Alkohol brytes ned – metaboliseres – av leveren. For en gjen­ nomsnittsperson tar det rundt to timer å bryte ned en drink.

Drikker du alkohol raskere enn det tar kroppen din å bryte den ned, vil alkoholkonsentrasjonen øke og fordeles ut i kroppens

12 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 12

Ukontrollert inntak av alkohol bringer blodsukkeret ut av kontroll, forstyrrer virkningen av diabetesmedi­ sin og kan forverre komplikasjoner til diabetes.

Følg nøye med på blodsukkeret før, mens og etter at du har drukket alkohol. Husk å sjekke blodsukkeret før du legger deg. Spis gjerne litt for å holde blod­ sukkeret oppe.

Drikk aldri alkohol på tom mage – mat forsinker opp­ taket av alkohol til blodstrømmen. Du bør heller ikke drikke alkohol hvis blodsukkeret er lavt.

Unngå å drikke store mengder alkohol. Drikk langsomt.

Alkohol stimulerer matlysten. Resultatet kan bli at du spiser for mye, noe som kan bidra til å bringe blodsukkeret ut av kontroll.

Det er viktig at de du er sammen med, vet at du har diabetes, og tenker på at det ikke nødvendigvis er en alkoholeffekt hvis du ikke oppfører deg som du skal eller blir bevisstløs.

Sjekk innholdet av karbohydrater/sukker i det du skal drikke. Øl inneholder generelt mye karbohydrater (liteøl mindre), mens sukkermengden i vin varierer sterkt.

Her har Vinmonopolet god oversikt – også på nett for hver enkelt vare. Brennevin kan inneholde mye sukker, men her begrenser inntaket gjerne seg selv.

Kilder: nhi.no og klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas

6/2017

28.11.2017 09.06

SNAKK MED

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

UNGDOM

Send oss e-postadressen din

PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

post@diabetes.no

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

NY ADRESSE?

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

Husk å melde adresseendring til oss

INTER

81

5

FA

21

NE

Send til post@diabetes.no

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 13

13

28.11.2017 09.06

Trassig proletar med stålkontroll På jobben ble Martin Langsveen møtt av motstand og uvitenhet da det ble kjent at han har diabetes. Stillingen sto i fare, men han ville ikke gi seg uten kamp.

Tekst Atle Egil Knoff Glomstad Foto Erik M. Sundt

TRASSIG: Martin Langsveen har kjempet en lang kamp for å beholde arbeidsoppgavene sine.

14 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 14

6/2017

28.11.2017 09.07

Jeg møtte jo først vegger av motstand fra folk som ikke har greie på hva de prater om.

51-åringen fra Kløfta og jeg har slått oss ned på Oslo Mekaniske denne ettermiddagen. Han fortsatt i arbeidstøy, jeg i et par tynn­ slitte spanderbukser som har tatt imot bestilling på brus. Vel og bra.

Men Martins blikk borrer seg som dartpiler ned i Pepsi ­Max-flaska jeg har med tilbake til bordet, han ba jo vitterlig om cola. Han drar fram et kontrollert smil, og henter opp medhjelperen sin fra lomma for å demonstrere. Den viser 2.9.

– Med denne har jeg stålkontroll, vet du. Har ligget litt lavt nå. Jeg skal langt ned før jeg merker en føling, men Dexcom-en sier ifra før det er fare på ferde, sier han og forsyner seg med et par røde fisker fra en allerede utarmet godtepose.

Kontinuerlig blodsukkermåler til tross, forståelsen for en velregulert diabetes var fraværende på Martins arbeidsplass, inntil han selv viste dem at rett skal være rett. Martin har vært i Sporveien siden 2003, der han jobber på trikkeverkstedet og kjører verk­ stedbilen. Hvis vogner havarerer ute, så er det Martin som får sparka dem i gang igjen. I begynnelsen kjempet han en innbitt kamp mot misforstått regel­ rytteri for å kunne beholde jobben han var mer enn skikket til å skjøte.

– Det var ikke slik at jeg til å begynne med ble trua med sparken, eller tilbudt en annen stilling for den saks skyld. Det var heller slik at de ikke helt visste hvordan de skulle håndtere situasjonen. Da jeg begynte å lage litt støy og undersøke selv, fikk jeg støtte av flere av lederne samt helsetjenesten på arbeidsplassen, poengterer han.

FEILVARE

Men godkjennelsesprosessen gikk ikke på skinner. Det var fortsatt de som motarbeidet Martin, og det hele begynte å ligne et juridisk trikke­ havari.

– Først tok det tid før jeg fikk svar på søknaden om dispensasjon fra Jernbanetilsynet. Og godkjennelsen derfra var det en eller annen i bedrif­ ten som påklaget hele tiden. Det ble blant annet etterlyst mer spesifikke svar på hvilke arbeidsområder dis­ pensasjonen gjaldt. Hele prosessen gjorde meg ganske «pissed», og det var da jeg bestemte meg for tato­ veringen.

Og det er ikke en hvilken som helst tatovering Martin har på venstre legg. Ved første øyekast ser det ut som en tradisjonell, karakteristisk macho-piece. En «old school» hode­ skalle, men med en langt mindre tra­ SIKKERHET, SIKKERHET, disjonell ordlyd. Et banner som sier TATOVERING: Klar – og potensielt nyttig – beskjed på SIKKERHET «Feilvare pga. diabetes» omgir skal­ leggen. «Å jaså, har du sukkersyke?» Ordene len og mer enn antyder en humoris­ falt under en samtale to dager etter tisk twist på kampen som har brent han var blitt ansatt i Sporveien, og de klorer seg fortsatt godt seg inn i hud og hukommelse. fast i minnet. Martin hadde tidligere jobbet i avsporingsenheten – Også er jo tatoveringen praktisk på sommeren, da jeg alltid i NSB, og visste godt at å få innvilget dispensasjon ikke var noe går i shorts. Skulle jeg ramle om på gata, så ser jo folk med en hokus pokus. Bare en nødvendig formalitet. gang hva problemet er. Trenger ikke noen annen diabetes-ID jeg, Sporveien ville det annerledes. ler Martin.

– Sporveien ville ikke se på det en gang: «Har du sukkersyke, På Dexcom-en har nå tallet kravlet seg opp til 4.3. så er du ikke kvalifisert til sikkerhetsrelatert arbeid – dermed ITALIA basta!». De henviste hele tida til sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet.

Og til jernbaneloven, illustrerer Martin oppgitt.

– Jeg kjenner helsa mi godt. Sukkersyken min er velregulert, Hvis det var jernbaneloven de ville ha, så var det jernbane­ selv om jeg har litt høyt langtidsblodsukker. Jeg kjenner også loven de skulle få. Martin gikk inn på lovdata.no, skrev ut hele godt når en føling er på tur, og har egentlig aldri hatt noe pro­ sulamitten og tok den med til legen. blem med dét, hevder han bestemt.

– Hvis alt det Sporveien påstår er i jernbaneloven, så hadde Like bestemt som han er på sjargongbruken. den vært like tjukk som første Mosebok. Hvor står det her at – Jeg kaller det sukkersyke, ferdig med det, hamrer det ut av ikke jeg kan bli godkjent, spurte jeg legen min på sukkersyke­ ham. hjemmet (Norsk Diabetikersenter journ.anm.).

Martin har ikke sansen for det han mener er en politisk – Og ganske riktig, legen støttet meg, og jeg ble til slutt god­ ­korrekt forfining av diagnosen han fikk tilbake i 1977. En spade kjent i alle bauger, ender og kanter. Og Sporveien ble nødt til å er en spade. gå tilbake i seg sjøl og lese seg opp på jernbaneloven på nytt, Her er allikevel tatoveringen unntaket. For skulle han finne sier Martin og legger til: på å ramle om på gata i Italia, ville ikke folk skjønt mye av en

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 15

15

28.11.2017 09.07

SENSOR: Martin har stålkontroll med lang diabeteserfaring og Dexcom-sensor

tatovering det står «Feilvare pga. sukkersyke» på. I Italia heter det diabete, og Italia har Martin et godt forhold til.

– Vi har en leilighet i Anzio, en havneby seks mil syd for Roma. Samboeren min er halvt italiensk og har familie der. Så vi drar dit så ofte vi kan. Jeg jobber jo skift, så når jeg har langfri og Norwegian har billigbilletter, da blir det som regel tur.

Litt av en Italia-tur ble det også på feiringen av Martins 50-årsdag, i dobbelt forstand. Samboeren hans hadde arrangert et surprise-party for ham der nede. Lengre unna Sporveiens dorske verkstedbil kunne ikke Martin ha drømt om å være.

– Jeg fikk kjøre en Ferrari som heter 458 Italia, en gave som samboeren min og vennegjengen hadde spleiset på. Det ble tide­ nes feiring med både party og tur, smiler Martin.

En perfekt presang for en godt over gjennomsnittet bilinte­ ressert. Nevnte Ferrari koster rundt tre millioner, har 570 heste­ krefter og en toppfart på over 325 km/t. Hva Dexcom-en viste under prøvekjøringen vites ikke.

TRE MED HEST Hjemme på Kløfta går det også mye i bil. Martin driver for tiden og skrur på samboerens gamle, amerikanske -76 modell short van, og inne på låven har han en -69 modell Mini Morris som han pleier på fritiden. Og på jobben, der er det i dag langt større forståelse for Martins situasjon enn tidligere.

– Jeg synes alt har blitt mye greiere på jobben etter at dis­ pensasjonen ble godkjent, det har blitt en helt annen stemning.

Kollegaene har blitt flinke til å sette seg inn i hva de skal gjøre.

Det har blitt mer åpenhet rundt det, det er ingen som lenger er redd for å spørre ...

16 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 16

Han tar en tenkepause og fortsetter: – Jeg møtte jo først vegger av motstand fra folk som ikke har greie på hva de prater om. Å bli møtt med slikt fra folk som ikke forstår annet enn hovedtrekkene i et rigid regelverk, det var det verste med det.

Etter at alt snudde til det bedre, ble også Martins seier til inspirasjon for andre Sporveien-kollegaer i lignende situasjon.

– Det var flere andre på arbeidsplassen med type 2 som hadde restriksjoner på ting. Der har de også lempa på ting i for­ hold til de greiene der. Blant annet var det en trafikkleder som tidligere ikke fikk lov til å sitte alene, men det får han nå, under­ streker Martin med et talende glimt av triumf i blikket.

Martin Langsveen er et eksempel på at åpenhet, aksept og forståelse på arbeidsplassen kan være noe man ufortjent må kjempe seg til. Men er man villig til å ta kampen, bør man gjøre det med sverdet høyt hevet, mener han. Det er en vei å gå fra å være mistrodd og undervurdert, til å bli respektert, anerkjent og dessuten gjenstand for litt hverdagslig, uskyldig humor. Men det er verdt det.

– Jeg er ganske streng i kosten, det er jeg på jobben også. På slaget klokka elleve drar jeg frem tre brødskiver med svartpølse.

Da blir jeg småerta litt. «Nå skal han ha tre med hest igjen», sier dem. Og når det av og til er kake på jobb, da kjører jeg innpå med åtte enheter hurtigvirkende og gjengjelder ertinga med at jeg er den eneste som kan regulere blodsukkeret mitt etter hva jeg trøkker i meg. Det kan ingen av dere andre, her er det jeg som har stålkontroll, sier jeg da.

•

6/2017

28.11.2017 09.07

TRYGGERE HVERDAG Velg abonnement på dine faste medisiner

ABONNEMENT Hos Apotek 1 kan du nå få abonnement på dine faste diabetesmedisiner og andre produkter slik at du alltid har det du trenger til avtalt tid.

Du velger selv hvordan du vil ha medisinene dine levert: Hjem på døren*, hente dem på Posten* eller i et Apotek 1 som passer deg.

Trygt og enkelt.

Ditt nærmeste apotek – uansett hvor du er

apotek1.no * Ikke alle medisiner kan leveres på Posten/Hjem på døren pga. oppbevaringskrav.

0617Diabetes_171117.indd 17

28.11.2017 09.07

FOREDRAG: Professor Pål Rasmus Njølstad holdt et populærvitenskapelig foredrag i anledningen prisen.

Diabetesforbundets forskningspris til Pål Rasmus Njølstad Professor Pål Rasmus Njølstad er den første til å få Diabetesforbundets forskningspris. Njølstad vant prisen for sitt banebrytende forskningsarbeid nasjonalt og internasjonalt over lang tid.

Tekst Linn E. Frenningsmoen Foto Erik M. Sundt

tdelingen fant sted på Verdens diabetesdag 14. november i Universitetets aula i Oslo.

Forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar Allgot sto sammen på scenen foran 300 frammøtte, da prisen på 100.000 kroner skulle deles ut.

– Diabetesforskningen som foregår i Norge er av svært høy kvalitet, men vi ønsker å øke volumet og oppmerksomheten på diabetesforskning. Prispengene skal gå til videre diabetesforsk­ ning, i Norge gis det nemlig minst støtte til diabetesforskning i Norden, sa generalsekretær Bjørnar Allgot, før han og Skille ­lovpriste vinneren:

U

18 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 18

VERDENSKLASSE – Forskningen han gjør er i verdensklasse, og han er både nasjo­ nalt og internasjonalt anerkjent. Han forsker hovedsakelig på diabetesgenetikk, og har funnet noen brikker i det store pusle­ spillet om diabetes.

Og vinneren selv var strålende fornøyd med tildelingen: – Det er fantastisk gøy å vinne denne prisen, og det gir også en forventing til det videre arbeidet. Det aller gøyeste med forskningen er å finne noe nytt, sa Njølstad, og henviste til sin forskning hvor han og hans forskningsgruppe blant annet har oppdaget at barn med nyfødtdiabetes på grunn av mutasjoner

6/2017

28.11.2017 09.07

DETTE GJØR VI i genet KCNJ11 kan bytte insulininjeksjoner til sulfonylureatabletter, et gjennombrudd som har forandret klinisk praksis.

SVÆRT STOR BETYDNING Njølstad er professor i pediatri ved Universitetet i Bergen og har i mange år kombinert sin forskning med pasientbehandling som barnelege ved Haukeland universitetssykehus.

Hovedfokus i forskningen hans er genetiske mekanismer og epidemiologi ved diabetes hos barn. Njølstad leder også KG Jebsens Senter for diabetesforskning ved Universitet i Bergen.

I prisnominasjonen vises det blant annet til at han funnet og beskrevet den genetiske årsaken til en rekke nye diabetestyper, og at han startet det velkjente MODY-registeret allerede i 1998, et av verdens første registre for arvelig diabetes. Registeret har hatt enormt stor betydning, både klinisk og forskningsmessig, og forskningen hans er karakterisert av omhyggelig bruk av ­kliniske observasjoner for å forstå hvordan diabetes oppstår og kan behandles bedre.

I tillegg til sitt banebrytende forskningsarbeid, har Njølstad omfattende publisering på et meget høyt nivå og forskningsre­ sultater som gir grunnlag for bedre å forstå årsakene til utvik­ ling av diabetes samt utviklingen av presisjonsmedisin innen diabetesfeltet, heter det i nominasjonen.

– Du legger lista høyt for de som eventuelt vinner i årene etter deg?

– Ja, det håper jeg da! smiler han.

Tildelingskomiteen i 2017 Leif Groop, M.D., Ph.D Professor i Endocrinologi ved Lund Universitet, Sverige.

Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

Dr. med. Allan Flyvbjerg Centerdirektør ved Steno Dia­ betes Center Copenhagen (SDCC), Region Hovedstaden og klinisk professor ved Københavns Universitet.

Soffia Gudbjörnsdottir, diabeteslege og professor ved Sahlgrenska akademin i Göteborg.

Inger Kristensson Hallström, barnesykepleier og profes­ sor i pediatrisk omsorg ved Lunds universitet.

diabetes.no

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 19

19

28.11.2017 09.07

Norsk diabetesforskning minst i Norden Norsk diabetesforskning er klart svakest i Norden, viser en rask gjennomgang av viktige publikasjoner og priser. Det bør tas et krafttak, mener professor Kåre I. Birkeland.

Tekst Sven Grotdal

irkeland er leder for Diabetesforbundets medisinske fag­ råd, og til siste møte her presenterte han en rapport om forskningsproduksjonen i Norge, Sverige Danmark og Finland.

Han understreket at gjennomgangen hans baserer seg på bare få objektive kriterier, og at metodikken er enkel. Men kon­ klusjonen er like fullt nedslående: Selv om det har vært tendens til bedring de siste seks årene – og en dobling av antallet inter­ nasjonale publikasjoner – er Norge fortsatt sist i Norden.

– Ja, vi henger etter de andre nordiske landene når det gjel­ der omfanget av diabetesforskning. Dette hadde medisinsk fag­ råd mistanke om, og det er bakgrunnen for at jeg gjorde denne lille undersøkelsen, sier Birkeland.

B

DATABASESØK Veldig mye av den forskningen som publiseres engelskspråklig, ligger i den medisinske databasen PubMed. Her gjorde Birkeland systematiske søk med kombinasjoner av ordene Norway og dia­ betes for årene 2011–2016, og han fant en klar utvikling i tref­ fene (på forfattertilknytning, emneord og/eller tittel): Fra 93 publikasjoner i 2011 til 203 i 2015, dog med en liten nedgang til 194 i 2016. Men uansett en dobling på få år.

– Det er usikkert om 2016-tallet er en reell reduksjon eller kan skyldes forsinket registrering i databasen. Men det er en dobling, og det skal vi ta med oss. Det er gledelig, sier Birkeland.

Men: I 2011 publiserte Danmark mest av de nordiske lan­ dene, med rundt 300 publikasjoner. I 2016 topper Sverige med flere enn 600. Også disse landene har doblet på få år.

Fordi Sverige har rundt dobbelt så mange innbyggere som de andre nordiske landene, justerte Birkeland for dette. Konklusjo­ nen var klar: «Danmark er da det helt dominerende mest aktivt publiserende landet innen diabetes i Norden.»

20 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 20

DANSK DOMINANS Danmarks dominans kom fram også da Birkeland begynte å se på hvordan betydningsfulle forskningspriser har fordelt seg.

Fire av de prisene han så på, er knyttet til EASD (European Association for the Study of Diabetes), som i år hadde sin årlige konferanse i Lisboa: Claude Bernard Lecture, Camillo Golgi Prize, Albert Renold Prize og Minkowski prize. Førstnevnte ble første gang delt ut i 1969, den andre prisen i 1986, de to siste i 2007.

Bare en eneste gang har en av disse prisene gått til en norsk forsker, Kristian F. Hanssen, som i dag er seniorprofessor ved Oslo Universitetssykehus.

Fordelingen er slik for de fire EASD-prisene samlet: • Danmark 16 • Sverige 8 • Finland 7 • Norge 1 INGEN TIL NORGE Også Anders Jahres medisinske priser var under Birkelands lupe. Med en litt vid definisjon av diabetesforskning har disse – én hovedpris til en seniorforsker og to mindre priser til yngre forskere hvert år – gått til diabetesforskere seks ganger siden 1990. Tre har gått til Sverige, to til Danmark, én til Finland og ingen til Norge.

– At Danmark er såpass mye større enn oss andre, har nok sammenheng med at Novo Nordisk holder til her. De er en viktig bidragsyter til diabetesforskning, sier Kåre I. Birkeland, som der­ med berører den viktigste grunnen til forskjellene: Finansiering.

•

6/2017

28.11.2017 09.07

Med redaktør

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Uten redaktør

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 21

21

28.11.2017 09.07

Tema

Budsjettforliket på Stortinget

ØKT AVGIFT: Det skal koste litt mer å kjøpe søtt. En stor seier, mener Diabetesforbundet.

Jubel for økt sukkeravgift I forliket om statsbudsjett for 2018 er det besluttet å øke avgiftene på sukker, brus og godteri. Det synes Diabetesforbundet er svært positivt. egjeringspartiene, Venstre og KrF presenterte sitt budsjett­ forlik 23. november.

– Endelig! Dette er et kjempeløft for den norske folkehelsa.

Vi tror dette vil bidra til et lavere sukkerinntak i befolkningen, og det vil ha utelukkende positive effekter for vår helse. Dette er et viktig tiltak for å forebygge overvekt, fedme og diabetes type 2 i befolkningen, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i ­Diabetesforbundet, i en pressemelding.

R

KLAR SAMMENHENG Sammenhengen mellom sukkerinntak og utvikling av diabetes type 2 er helt uomtvistelig, til tross for at sykdommen er sterkt arvelig. Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2, og halv­ parten av dem går rundt med sykdommen uten å være klar over det, vises det til.

Studier viser at pris har stor innflytelse på matvanene våre, og Diabetesforbundet mener derfor at usunn mat bør være

22 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 22

dyrere, og sunn mat billigere. Generelt er grupper med lavere sosioøkonomisk status mer prissensitive. Også hos barn og unge har pris en effekt på forbruket.

PRISPOLITISK VIRKEMIDDEL Diabetesforbundet har stått i bresjen for økt bruk av prispoli­ tiske virkemidler i folkehelsearbeidet, og ser den økte sukkerav­ giften som en stor seier.

– Diabetesforbundet ønsker selvsagt ikke å være godteripo­ liti eller nekte folk å spise godteri. Men vi kan ikke stikke under teppet at høyt sukkerinntak og overvekt er blant de største ­triggerne for diabetes type 2, og økte avgifter vil forhåpentlig­ vis gi lavere forbruk. Sykdommen har enorme menneskelige og samfunnsøkonomiske omkostninger, og vi er lettet for at myn­ dighetene nå tar i bruk kraftige virkemidler i folkehelsearbeidet, sier Allgot i pressemeldingen.

•

6/2017

28.11.2017 09.07

Lettere å få pleiepenger Det er politisk flertall for en ny og utvidet pleiepengeordning for foreldre med syke barn. Diabetesforbundet er godt fornøyd med endringene.

Tekst Sven Grotdal

lere familier vil få plei­ forenkling av pleiepengeord­ epenger, understreket ningen vil gjøre slike «usta­ arbeids- og sosialminister bile faser» mer forutsigbare Anniken Hauglie da den nye med hensyn til å få dekket ordningen ble presentert en tapt arbeidsinntekt. drøy uke før den ble sjøsatt Skomsøy trekker spesielt SYK: Den nye pleiepengeordningen gjør det lettere å være hjemme med et 1. oktober. fram fire positive endringer sykt barn med diabetes.

– Mange opplevde den for barn og familier med gamle ordningen som urett­ ­diabetes: ferdig og uforutsigbar. Regjeringen sørger med den nye ordnin­ • Pleiepenger gitt fra første dag (og ikke åttende dag slik det gen for at opp mot 9000 flere barn og familier får pleiepenger. er i dag). Dette for å unngå at tilfeller der det er flere gjenta­ Mer enn en halv milliard kroner ekstra i bevilgning betyr at ord­ gende, men korte pleiebehov i løpet av et år, kommer urime­ ningen dobles, sa statsråden blant annet. lig ut.

Den nye pleiepengeordningen møtte umiddelbar og kraftig • Dagkontomodell på 1300 pleiepengedager til disposisjon for politisk motbør fordi den svekket tilbudet til familier med­ foreldrene. ­kronisk alvorlig syke barn, og i budsjettforliket 22. november • Dagkontoen følger barnet. Har man flere barn med varige mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF endte det med at sist­ behov, vil det opprettes egen dagkonto for hvert barn. nevnte fikk gjennomslag for å opprettholde pleiepengenivået • Utvidelse av graderingsmulighet, slik at pleiepenger kan også for disse. ­graderes ned til 20 prosent (på samme måte som ved syke­ – KrF mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at barn penger). Dette vil gjøre det lettere å kombinere omsorgs­ og familier med ekstra utfordringer får den støtten de trenger. Der­ oppgaver og yrkesaktivitet. for har KrF kjempet for pleiepengeordningen. Nå har vi fått gjen­ HØRINGSUTTALELSE nomslag for 100 prosent kompensasjon for hele femårsperioden, i stedet for 66 prosent som ble vedtatt i vår, sier Ropstad.

I høringsuttalelsen til den nye pleiepengeordningen skrev Diabe­ Alle pleiepengemottakere starter på scratch med den nye tesforbundet: ordningen. Det vil si at retten til full dagkonto (1300 dager) gjel­ «I dagens ordning har foreldre til barn med diabetes rett på der for alle, uavhengig av om familien i dag mottar eller tidligere pleiepenger i forbindelse med sykehusinnleggelse i startfasen (rett har mottatt pleiepenger. Familiene kan altså få fem nye år – eller etter diagnosen er gitt) og i ustabile faser. Ustabil fase har vært et opptil ti år med gradert ytelse – per barn, etter at nåværende skjønnsvilkår som kan være vanskelig å forstå og vurdere for bru­ vedtak om pleiepenger går ut, skriver regjeringen.no. kerne, og som er svært utfordrende for NAV å saksbehandle.

Diabetesforbundets inntrykk er at mange ikke kjenner til at EKSTRA OMSORGSBEHOV man kan få pleiepenger når sykdommen er ustabil, men heller Organisasjonsrådgiver Anette Skomsøy i Diabetesforbundet, tar ut sykedager/permisjon. Derfor er Diabetesforbundet glad som er ansvarlig for forbundets barne- og familiearbeid, kom­ for at det nå foreslås en bedre og forenklet pleiepengeordning, menterer den nye ordningen slik: og som også inkluderer barn med varig sykdom.»

– Barn med diabetes har et ekstra omsorgsbehov ved vanlige En detaljert oversikt over den nye pleiepengeordningen barnesykdommer, ved høy feber, omgangssyke og så videre. En ­finnes på regjeringen.no

F

•

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 23

23

28.11.2017 09.07

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Fedmekirurgi i behandlingen av diabetes type 2?

ØKT LEVETID

ange med diabetes type 2 sliter med helseskadelig overvekt, og det kan være vanskelig å oppnå god diabetesregulering.

Vektreduksjon har ofte gunstige virkninger både på blodsukkeret, blodtrykket og blodfettstoffene, og mange føler seg også mer vel når vekten blir lavere. Det finnes mange ulike måter å redusere vekten på, men erfaringene viser at det ofte er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon ved kun å endre levevaner.

En annen studie viser at personer med fedme og diabetes har økt levetid etter fedmekirurgi, sammenliknet med de som ikke gjennomgår en operasjon. Spesielt ved vanskelig regulert dia­ betes type 2 og KMI høyere enn 35 kg/m2 kan fedmekirurgi være en alternativ behandling, og best effekt oppnås blant annet ved lavere alder, lavere KMI og kort diabetesvarighet.

MEST EFFEKTIV

Susanna Elisabeth Hanvold, PhD stipendiat

M

Fedmekirurgi kan da være et godt alternativ for mange, og er nok den mest effektive behandlingen av fedme. Med moderne kirurgiske behandlingsmetoder er det liten risiko forbundet med selve inngrepet. Det er godt dokumentert at fedmekirurgi fører til langvarig vekttap og forbedring av fedmerelaterte sykdommer, inkludert diabetes type 2. Det er rapportert at ca 80 prosent blir helt kvitt – eller får en forbedring av – sin diabetes etter opera­ sjon, og virkningen ser også ut til å vare over tid hos de fleste.

TILBAKEFALL En publisert studie har funnet at lavere alder, KMI høyere enn 35 men lavere enn 50 kg/m2, høyt nivå av C-peptid og kort diabetesvarighet øker sannsynligheten for å få normalt blodsukker uten medisiner etter den kirurgiske behandlingen. Noen får tilbake sin diabetes etter noen år, og en studie rapporterer at dette skjedde med 12 prosent innen tre år etter operasjon. Forskerne rappor­ terte også at de pasientene som brukte flere diabetesmedisiner enn metformin før operasjonen, hadde økt risiko for tilbakefall.

24 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 24

Referanser Nguyen NT, Varela JE. Bariatric surgery for obesity and meta­ bolic disorders: state of the art. Nat Rev Gastroenterol Hepatol 2017;14:160-9. de Oliveira VLP, Martins GP, Mottin CC, Rizzolli J, Friedman R. Predictors of Long-Term Remission and Relapse of Type 2 Diabe­ tes Mellitus Following Gastric Bypass in Severely Obese Patients.

Obes Surg 2017.

Kassem MA, Durda MA, Stoicea N, Cavus O, Sahin L, Rogers B. The Impact of Bariatric Surgery on Type 2 Diabetes Mellitus and the Management of Hypoglycemic Events. Front Endocrinol (Lausanne) 2017;8:37.

Schauer DP, Arterburn DE, Livingston EH, Coleman KJ, Sidney S, Fisher D, O’Connor P, Fischer D, Eckman MH. Impact of bariatric surgery on life expectancy in severely obese patients with dia­ betes: a decision analysis. Ann Surg 2015;261:914-9.

6/2017

28.11.2017 09.07

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Hvordan vil denne spalten se ut om 20 år?

Jeg har hatt gleden av å skrive for dette tidsskriftet ganske lenge, og håper å kunne fortsette også i framtiden. Jeg har skrevet om forekomsten av diabetes og farene for komplikasjoner.

Hva kommer jeg til å skrive om i 2037? Jeg håper et av innleggene kan se slik ut:

Kjære ansvarlige redaktør, Jeg må innrømme at det først og fremst gleder meg at dere har fallende opplag. Det er ikke rart at antall medlemmer i forenin­ gen faller, når vi ser at det stadig blir færre pasienter med dia­ betes. Det var lenge fryktet at antall pasienter med diabetes ville eksplodere og kostnadene med behandlingen ville sprenge alle budsjetter. Heldigvis gikk det ikke slik.

Jeg må berømme myndighetene som virkelig satte inn støtet mot livsstilssykdommer ved å satse tungt på forebyggende arbeid. Folkehelsa ble satt på toppen av dagsorden, og vi kan se nå at det har gitt tydelige resultater. Den nylig publiserte lands­ omfattende helseundersøkelsen viser at overvekt og fedme er på vikende front i alle aldergrupper og kjønn. Tobakk finnes kun på museum, og ingen klarer lenger å skjønne hvorfor vi før betalte for å puste inn røyken av brente tobakksblader. Særlig viktig har det vært at folkehelse – og hvordan man bevarer den – har vært fag på skolen fra de små klassetrinn.

Legemiddelindustrien har også spilt en viktig rolle i bekjem­ pelsen av diabetes. De siste 20 årene har det kommet mange nye legemidler som regulerer blodsukkeret svært godt. Forbi er tiden da pasienter måtte stikke seg i magen flere ganger om dagen. Nye måter å få medisin inn i kroppen har virkelig snudd måten vi behandler ikke bare diabetes, men også mange andre lidelser. Nesespray, inhalasjoner og plastre som avga medika­ menter fantes også før, men nå brukes de til så veldig mye mer enn for bare noen få år tilbake.

Teknologien har også bidratt til at det har blitt lettere å ha en sykdom som diabetes. Noen lesere husker sikkert at man måtte stikke seg i fingeren hver gang man ønsket å måle blodsukkeret.

Heldigvis er dette noe som tilhører fortiden. Kontinuerlig blodsukkermåling gjort med pulsklokker, uten stikk, og resultater som popper opp på din iPhone 50 blir i dag tatt for gitt av mange.

Slik var det ikke før. Det var jo en kamp å få godkjent mange av de første smarte løsningene. I dag kan man ta bilde av maten man skal spise, og insulindosen blir bestemt og administrert uten at man trenger å tenke på det. Og lurer man på noe, er ikke legen langt unna, faktisk blir mange konsultasjoner nå gjort over video.

En særlig takk må jo gå til helsepersonellet, som har spilt en viktig rolle. Leger og sykepleiere har virkelig stått på for pasien­ ter med diabetes. Alle enkeltbehandlingene og hjelpemidlene nevnt over er det jo helsepersonellet som har sydd sammen til en helhetlig behandling. Man har evnet å sette pasienten i fokus – byråkratiet og tidspresset har blitt satt til side.

Denne utviklingen er heldigvis ikke unik for Norge og andre rike land. Vi ser tilsvarende utvikling også i land med mindre ressurser. Fallende legemiddelpriser og bedre tilgang til helse­ personell har gjort at diabetes ikke er å regne som den store trusselen man en gang fryktet av den ville bli.

•

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 25

25

28.11.2017 09.07

STOR BIL: Ragnhild Zapffe Neprud kjører lastebiler, semitrailere og vogntog som veier opptil 50 tonn.

26 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 26

6/2017

28.11.2017 09.07

Ragnhild er sjef for 50 tonn Som lita jente ville Ragnhild heller ha traktorer og biler enn barbiedukker. Nå kjører hun semitrailere og vogntog. – Diabetesen skal ikke være en stopper for meg.

Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen

å Brings terminal på Otta i Gudbrandsdalen kjører Ragnhild Zapffe Neprud (24) inn paller med gods, før hun setter seg bak rattet og starter opp.

– Det har alltid vært en drøm å kjøre store lastebiler og semitrailere. Nå får jeg gjøre det, stråler hun.

På en vanlig uke kjører hun over hundre mil opp og ned ­Gudbrandsdalen, noen ganger til Hamar, med Brings lastebiler og vogntog. Fullastet veier de opptil 50 tonn.

– Det går kjempebra. Blodsukkeret er vanligvis helt stabilt.

Jeg kan ikke huske sist jeg fikk føling, sier Ragnhild.

P

– Lastebilene og vogntogene du kjører er på opptil 50 tonn.

Hvordan passer du på at blodsukkeret er stabilt og hverken for høyt eller lavt?

– Jeg måler meg alltid før jeg kjører, og underveis når jeg ­laster og losser. Det er viktig å være nøye på det. I tillegg måler jeg om morgenen og før måltid, sier hun.

Ragnhild måler seg med stikk i fingeren, men skulle ønske hun kunne hatt en måler som FreeStyle Libre.

– Men den koster for mye for meg som lærling.

STRENGERE REGLER

YRKESSJÅFØRLINJE Men det har ikke alltid vært like enkelt. Da Ragnhild var tre år gammel, fikk hun påvist diabetes type 1. I ungdomsårene hjemme på Sel i Gudbrandsdalen slet hun med høyt blodsukker og dårlig form.

– Når hormonene var på sitt verste, ble insulindosene doblet og vel så det. Likevel var blodsukkeret altfor høyt. Uff, jeg prøver å glemme den tiden!

Etter ungdomsskolen begynte hun på studiespesialisering på videregående – det godt voksne før kalte gymnas eller allmenn­ fag. Men masse teori passet ikke Ragnhild, som etter noen omveier begynte på yrkessjåførlinje for et år siden. Nå er hun godt i gang som lærling i Bring.

DØGNSKIFT Ragnhild kjører både de velkjente grønne Bring-lastebilene og melkebil fra Tine til butikkene. Hun er bak rattet både dag og natt, og går i døgnskift.

– Jeg spiser vanlig, som alle andre. Lavkarbo synes jeg fører til for mye fett, og da er det fare for å få for høyt kolesterol.

Ragnhild gikk over fra penner til pumpe da hun var åtte år gammel. Fra pumpen får hun nå hurtigvirkende Novorapid jevnt og trutt.

Høsten 2016, for ett år siden, ble det innført nye førerkortregler.

Ikke minst for personer med diabetes som skal kjøre tyngre ­kjøretøy, ble regelverket strengere. De må i langt større grad måle blodsukkeret – og dokumentere det.

Førere av tyngre kjøretøy (over 3,5 tonn) må kontrollere blodsukkeret minst to ganger daglig og minst hver andre time mens man kjører. På de årlige diabeteskontrollene må pasien­ tene kunne legge fram logg for de siste tre månedene. Dersom logg ikke fremlegges, eller blodsukkerverdiene blir ansett for å være for høye, er ikke helsekravene oppfylt – og legen må avslå søknad om fortsatt førerkort.

Har førere av tyngre kjøretøy bare ett tilfelle av insulinsjokk med behov for hjelp i løpet av ett år, skal førerretten midlertidig inndras – og man må gjennom en flere måneder lang periode før man i beste fall får førerkortet tilbake. Diabetesbehandlingen må endres, og spesialist må bekrefte at ny behandling har gitt bedre blodsukkerverdier (se også faktaramme).

– FØLER OSS TRYGGE Ragnhild kjørte opp for lastebil i mars i år og for vogntog (laste­ bil med henger) i mai. Ragnhilds førerkort er bare gyldig i ett år.

Går det bra, og hun ikke får følinger med behov for hjelp fra andre, får hun etter ett år førerkort med tre års gyldighet.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 27

27

28.11.2017 09.07

FORNØYDE: Ragnhild Zapffe Neprud får gode skussmål av terminalleder Svein Tore Olstad (f.v.), personalleder Wenche Smetop og Per S. Brendløkken fra det lokale opplæringskontoret.

– Er du redd det skal skje noe, slik at du ikke får fornyet førerkortet?

– Ja, selvsagt. Jeg har ingen andre jobbalternativer nå. ­Derfor håper jeg at jeg fortsatt kan ha et stabilt blodsukker.

Jeg trives kjempegodt i jobben. Det er et godt arbeidsmiljø og gøy å kjøre.

Ragnhilds ansvarlige i lærlingjobben er ikke redd for ­dia­betesen hennes.

– Vi ser at Ragnhild har svært god kontroll. Dessuten føler vi oss trygge når legen har gitt henne helseattest, sier Per S. Brendløkken ved Opplæringskontoret for flere fag på Otta.

Han synes Ragnhild burde kunne få en enkel løsning som FreeStyle Libre, i stedet for å måtte stikke seg så ofte i fingeren, og han vurderer å søke om å få dekket det for henne.

– FANTASTISK Bjørn Peter Sandmo, leder i Ungdiabetes, er imponert over Ragnhild.

– Det er fantastisk at hun følger drømmene sine og beviser både for seg selv og oss andre at det er mulig å bli tungtransport­ sjåfør med diabetes.

– Hva synes du om de strenge reglene for førerkort for ­personer med diabetes?

– Personlig har jeg forståelse for dem. Tungtransportsjåfører har bokstavelig talt et tungt ansvar, og det krever mye å holde blodsukkeret stabilt uten for mye svingninger. Samtidig er det bra at det er regler som gir åpning for at man får førerkort når blodsukkeret er stabilt.

28 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 28

Sandmo liker imidlertid ikke at det absolutte forbudet mot å kjøre utrykningskjøretøy stenger helt for at personer med insulinavhengig diabetes kan komme inn på politihøgskolen.

– Reglene burde gitt åpning for å bli politi, på samme måte som de gir åpning for å kunne kjøre tungtransport, mener han.

– FØLG DRØMMEN DIN På Otta er Ragnhild og Wenche Smetop, personalleder ved Brings avdeling i Gudbrandsdal, på vei inn i en av semitrailerne.

Wenche forteller oss om hvor godt Ragnhild på kort tid har glidd inn i arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene.

– Jeg har aldri sett Ragnhild sur og gretten. Hun er blid og veldig serviceinnstilt overfor kundene hun møter ute på tur, og hun vil gjerne jobbe med alt.

– Får hun fast jobb når lærlingperioden er over?

– Ja, hvis hun vil, får hun jobb. Det er et stort behov for medarbeidere som Ragnhild.

Ragnhild smiler når hun hører hva personallederen sier.

– For noen måneder siden skrev Diabetes om andre unge personer med diabetes som ikke får oppfylt jobbdrømmen sin på grunn av diabetes. Hva er ditt råd til andre i samme situa­ sjon?

– Gjør alt du kan for å få et stabilt blodsukker. Det er det ­viktigste. Følg drømmen, og ikke gi opp selv om det skulle butte litt imot, sier tungtransportsjåfør Ragnhild Zapffe Neprud.

•

6/2017

28.11.2017 09.07

SJÅFØR: Fra styrehuset i den 50 tonn store semitraileren er det god oversikt – og langt ned for Ragnhild Zapffe Neprud.

Dette er førerkortreglene Generelle helsekrav: Alle personer med diabetes som ikke bruker insulin eller andre medisiner som kan gi hypoglykemi (føling) – i praksis sulfonylu­ rea (Amaryl m.m.) – får førerkort dersom det ikke er fare for å miste bevisstheten under kjøring, og dersom diabetes ikke har ført til funksjonssvikt som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkort gis i inntil fem år for personbil og andre lette kjø­ retøy (førerkortgruppe 1), og i inntil tre år for tyngre kjøretøy (førerkortgruppene 2 og 3).

Mens friske personer selv kan fylle ut en egenerklæring om sin helse, må alle med diabetes få helseattest fra lege.

Hvis du bruker insulin eller sulfonylurea: PERSONBIL OG ANDRE LETTE KJØRETØY (FØRERKORTGRUPPE 1): Du får førerkort – i inntil fem år – dersom du ikke har hatt mer enn ett tilfelle av i hypoglykemi (føling) med behov for bistand fra andre de siste tolv månedene, og hvis du forstår hva hypoglykemi er og følger legens anbefalinger. Har du ett tilfelle av insulinsjokk det siste året, gis førerkort med kun inntil ett års ­gyldighet.

TYNGRE KJØRETØY (FØRERKORTGRUPPENE 2 OG 3): Du får ikke førerkort for utrykningskjøring eller busstransport. For øvrige kjøretøy gjelder: Har du ikke hatt hypoglykemi (føling) med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene, får du førerkort der­ som du forstår hva hypoglykemi er, du følger legens råd og anbefalinger, du har en årlig oppfølging av sykdommen, du kon­ trollerer blodsukkeret minst to ganger daglig samt jevnlig under kjøringen, og du kan dokumentere målingene ved å legge fram logg for de siste tre månedene. Førerkort gis med inntil tre års gyldighet, men bare for ett år første gangen.

Har du hatt ett tilfelle av insulinsjokk (hypoglykemi/føling) i løpet av de siste tolv månedene med behov for bistand fra andre, får du førerkort for tyngre kjøretøy bare dersom du endrer behandlings- og kontrollopplegget, og en relevant spesia­ list bekrefter at det etter observasjon over minst tre måneder viser seg å være svært lav risiko for nye insulinsjokk. I tillegg kreves det at du har hatt måling av blodsukkeret med kontinu­ erlig måler i minst fem døgn. Også i dette tilfellet får du fører­ kort med inntil tre års gyldighet, men bare for ett år første gangen.

Kilder: Helsedirektoratet, Diabetesforbundet

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 29

29

28.11.2017 09.07

Den psykologiske siden Av Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991).

Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: anewillang@hotmail.com

Tankens kraft – og følelser

sykologien i diabetesbehandling og diabetesomsorg er helt sentral. Hva tenker du om at du har diabetes? Hva tenker du når du har kjempelyst på en bolle og blodsukkeret er 15 mmol/l? Hva tenker du når legen sier at du må begynne med insulin, fordi tabletter ikke holder lenger?

Hva føler du etter en natt med føling? Hva føler du når noen spør deg om du har fått diabetes fordi du har spist for mye suk­ ker eller ikke har tatt godt nok vare på deg selv? Hva føler du når du får råd om å være mer fysisk aktiv, mens du aldri har jobbet så hardt for å bevege deg som nå?

Hva føler du når du får vite at HbA1c har gått litt opp siden sist, når du ikke vet hva du kunne gjort annerledes, og du bruker enormt med krefter og tid på å jobbe med å gjøre ting «riktig»?

P

Eksempler kan være: • Verden er farlig, det venter en fare rundt hver sving.

• Det er ikke så viktig med meg, jeg klarer meg alltid.

• Jeg må ta vare på dem rundt meg, jeg selv kommer i siste rekke.

• Hvis jeg setter mye insulin, kan jeg dø.

• Hvis jeg har blodsukker over 10 mmol/l, ødelegger jeg ­organene mine umiddelbart.

• Så lenge jeg klarer å ta vare på meg selv og min egen helse, er jeg et godt menneske.

• Ethvert tegn på utvikling/forverring av min diabetes type 2, betyr at jeg ikke har lykkes.

FØLELSER SPISER TANKER TIL FROKOST

TANKENS KRAFT Så har vi litt mer grunnleggende tanker, som vi kan kalle hold­ ninger, leveregler eller livssyn. Disse kan man si at ligger som en slags grunnmur inni hodet og er bakgrunnen for hvilke tanker du får i ulike situasjoner.

Levereglene dine er sjelden bevisste. De er der og styrer ­tankene dine i en retning, og du kan kanskje beskrive dem eller kjenne dem igjen hvis noen spør etter dem. Men det er få av oss som går rundt og tenker over at vi har en rekke grunnleggende leveregler som er med på å styre mye av tankevirksomheten og reaksjonsmønstrene. Et annet pussig fenomen er at levereglene ofte ikke er helt sanne. De er forestillinger, antakelser, for­ ventinger, men ikke nødvendigvis sunne og nyttige.

30 Diabetes

Det er mye fokus på å tenke positivt, tenke annerledes, endre sine tanker, fokusere på noe en får til osv. Mye av dette kan være vel og bra og nyttig. Samtidig er det slik at dersom du alle­ rede er for eksempel livredd, så spiser redsel tanker som «dette er ikke farlig, slapp av» til frokost …

Altså, tanker har lite å stille opp med når kroppen din alle­ rede har satt i gang en eksplosjon av hormonutskillelse fra bi­nyrene fordi de har fått beskjed fra hypofysen i hjernen om å at «nå er det spis eller bli spist» som gjelder. Da er hjertet alle­ rede i gang med å pumpe blod raskt rundt, tarmene er satt på vent, og du får fuktige hender og føtter fordi du skal være klar til å klatre opp i et tre eller løpe for livet bort fra faren.

Så lenge binyrene dine fortsatt får beskjed fra hjernen din om

2/2017

0617Diabetes_171117.indd 30

28.11.2017 09.07

MEDLEMSKAP

at det er fare på ferde, har de den svakheten at de ikke tolker informasjonen de får, de bare gjør som de blir bedt om. Når hjernen er så klar på at det er fare på ferde, er det den litt pri­ mitive delen av hjernen som regjerer. Det vil si at området sånn omtrent bak pannen og litt oppover er nesten deakti­ vert. I dette området har vi evne til å planlegge og evaluere konsekvenser av våre handlinger, blant annet. I en slik spiseller bli-spist-modus er denne delen av hjernen – som ofte sammenlignes med en direktør – ganske satt ut av spill. ­Derfor er det vanskelig å kontrollere en intens følelse med tanker.

DET ER ALLTID EN GOD GRUNN For deg som for eksempel er redd for å dø av å sette for mye insulin, vil alle tanker som «det hadde vært lurt, kroppen trenger det, jeg vet det ville senket HbA1c-en min» ha lite å stille opp med mot en sterk frykt for å dø. For å jobbe med atferdsendring – som gjerne er det legene og du selv er ute etter – er det derfor lurt å jobbe med slike reaksjoner og dine grunnleggende leveregler når du ikke allerede er liv­ redd eller følelsesmessig aktivert på en annen måte.

Det vil si at det er nødvendig å få tak på hvilke tanker og følelser som avgjør valg, før du (eller legen din) kan forvente en endring. En del følelser kan bli mindre sterke dersom du får kunnskap som viser seg å gjøre følelsen mindre gjel­ dende. Den som har en grunnleggende forventning om at «Hvis jeg har blodsukker over 10 mmol/l, ødelegger jeg organene mine umiddelbart», vil kunne ha nytte av kunn­ skap om hva som skal til for at høyt blodsukker skal tære på indre organer.

En følelse av frykt ved blodsukker over 10 – og selve forventningen – kan endres av ny kunnskap. Ofte vil det likevel være behov for en aksept for følelsen og en forstå­ else av hvor ubehagelig den frykten er, og at det da ikke er rart at hele livet har handlet om å unngå å se tall over 10 på blodsukkermåleren. Noe så slitsomt og utmattende!

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

ed Last npp vår A ler forde e Få ny åned hver m

HVA MED Å SKRIVE DET NED? For den som ser på seg selv som et dårlig menneske, en taper og av mindre verdi fordi tabletter ikke lengre er nok for å behandle hans diabetes type 2 og han må begynne med insulin, vil det være nyttig å høre at dette ikke handler om hva han har gjort eller ikke gjort, at dette er normal utvik­ ling av sykdommen. Kanskje vil han ikke føle seg like verdi­ løs, skamfull og motløs hvis han fikk denne informasjonen.

Så vil det nok også føles godt, støttende og trøstende å høre noe slikt som: Det er jo ikke rart det er tøft for deg å gå fra tablettbehandling til insulin når du har tenkt at du er et ­dårlig menneske hvis du må det!

Det er alltid en (god) grunn for at du gjør som du gjør når det gjelder egenbehandlingen av diabetesen din. Kanskje vil du prøve å sette deg ned og skrive ned hvilke tanker og følelser som trolig ligger bak dine handlinger? Og kanskje skal du dele dem med legen eller diabetessykepleieren din?

Eller bare med dine nærmeste?

Få en god strømavtale med prisgaranti på kjøpet Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning.

Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 23 00 61 00.

•

Diabetes 4/2017

0617Diabetes_171117.indd 31

31

28.11.2017 09.07

SUNT: På kjøkkenbenken hjemme i Grimstad skreller Svein Harberg gulrøtter. Cherrytomatene er en annen favoritt.

32 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 32

6/2017

28.11.2017 09.07

Diabetesen ble

vendepunktet Svein Harberg var en tykk mann som skulle slankeopereres da han fikk konstatert diabetes type 2. Det ble vendepunktet. Nå er han 45 kilo lettere, har blodsukkerverdier på fem-tallet – og full kontroll på alt han putter i seg.

Tekst Geir Røed Foto Elisabeth Grosvold

vein Harberg ser fornøyd opp fra arkivpermen hvor han har måleresultatene sine: – Se her. 5,5 nå sist, 5,5 i mai, 5,5 i mars. Det har stabilisert seg.

Litt tilfeldig møter Diabetes ham på dagen nøyaktig ett år etter han var hos legen og fikk påvist diabetes, senhøsten 2016.

Og det er en selvsikker stortingspolitiker vi treffer på Stortinget, og noen dager senere i hjembyen Grimstad.

– Diabetesen ble sparket bak for meg, sier han.

S

lykkes hver gang. Kaker, buffeer og hurtigmat har han forsynt seg rikelig av. Bilen var flittig i bruk, selv på korte turer i hjem­ byen. I fjor høst var vekten på 165 kilo. Da hadde han også fått godkjent slankeoperasjon. Den behøver han ikke nå.

– Hvorfor lykkes du først da du fikk diabetes?

– Jeg har aldri likt å spise tabletter. Så enkelt er det. Diabetes type 2 er dessuten en sykdom som man i stor grad kan behandle selv. Det ville jeg greie. Jeg vil ikke være avhengig av tabletter, sier Harberg.

«RUND OG GOD» Svein Harberg er et kjent ansikt for de fleste på Sørlandet. Stor­ tingspolitikeren fra Aust-Agder Høyre er nå inne i sin tredje peri­ ode på Stortinget. Tidligere har han vært ordfører i Grimstad.

I forrige periode var han leder av Stortingets familie- og kul­ turkomité. Da hadde han kontorplass så langt unna stortingssa­ len og stortingskantinen som det er mulig å komme, i et helt annet bygg. Sju–åtte minutter måtte han vandre hver vei. Like­ vel. Harberg var det han selv betegner som «rund og god».

Helt inntil for ett år siden. Senhøsten 2016, helt nøyaktig 7. november, fikk han påvist diabetes med altfor høye blodsukker­ verdier. Fra den dagen kuttet han ut sukker, og våren 2017 kunne han også droppe de blodsukkersenkende metformintablettene.

MISLYKKEDE SLANKEKURER Kutt i sukker, mer fysisk aktivitet og omlegging av livsstilen har vist seg å være mer enn nok for stortingsmannen. Men det var ikke en løsning han ble anbefalt av legene, hevder han.

– Både fastlegen min og legen på sykehuset sa at det er alt for stor fare for å sprekke. Derfor anbefalte de å leve sunnere, men ikke kutte tablettene, sier Harberg.

Han har vist viljestyrke før, da han greide å stumpe røyken.

Kiloene var det verre med. Han har prøvd slankekurer – og mis­

VIL INSPIRERE Han er trygg på seg selv, og på at han ikke skal sprekke. Han har stått fram i lokalavisen, fortalt om sitt nye liv på NRK Sørlandet – og forteller gjerne sin historie til Diabetes. Han vil at folk skal bli inspirert av at til og med en stortingsrepresentant greier å si nei til alt han får tilbud om.

For det er ikke enkelt å være stortingspolitiker som ikke spi­ ser sukker og usunt. Mye stillesitting, lange arbeidsdager, masse møter og konferanser med usunn pausemat, store middager og nattmat, hvor det ikke er lett å si nei.

– I middager sitter folk og spiser desserter og kaker rundt meg. Jeg drikker kaffe og Farris.

– Er det aldri et problem?

– Nei. Eller jo. Noen ganger er det litt plagsomt.

Harberg forteller om mottakelser hvor det gjerne serveres musserende sukkerrike velkomstdrinker.

– Da spør jeg etter sukkerfritt. Men det er ikke alltid de har det.

Da blir Harberg stående uten noe. Han tar ikke det musse­ rende glasset bare for å gjøre som alle andre.

HAR IKKE SØTSUG Bergenseren som flyttet til Grimstad og Sørlandet for 30 år siden, forteller at søtsuget forsvant etter noen uker i fjor høst.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 33

33

28.11.2017 09.07

FØR OG ETTER: – Det er rart. Veldig rart, sier Svein Harberg om å se gamle bilder av seg selv.

HJEMME: Nøyaktig ett år etter at han fikk diabetesdiagnosen kan den tidligere ordføreren og mangeårige stortingspolitikeren vandre rundt i hjembyen Grimstad uten besvær. 25 prosent av kroppsvekten er borte.

34 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 34

6/2017

28.11.2017 09.07

– Jeg har aldri søtsug lenger. Sukker smaker rett og slett ikke godt.

Han spiser heller ikke kunstig søtning. Til og med frukt og bær dropper han.

– Jeg får tilfredsstilt behovet gjennom gulrøtter og cherry­ tomater. De smaker godt.

Men han er ikke på lavkarbo med mye fett. Han spiser pote­ ter, grovbrød og det meste av vanlig mat.

– Hva er ditt råd til medisinavhengige og overvektige perso­ ner med diabetes type 2?

Harberg vil gjerne være en inspirator. Men han er redd for å virke formanende. Etter å ha tenkt seg om noen sekunder sier han det slik: – Folk må tenke på om de vil bruke penger på metformin eller på nye klær fordi de har gått ned i vekt. Det siste er mye morsommere.

UKJENT AKEVITT Svein Harberg er ikke fanatisk. Han spiser blant annet sauser, riktignok i moderate mengder, selv om de inneholder sukker.

Vin og øl drikker han også, men kun lite-øl og kun vin med under tre prosent sukker.

Han har kontroll på sukkerinnholdet i alt han putter i seg.

Unntatt én ting.

– På hytta tar jeg en liten akevitt. Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket sukkerinnholdet i den.

Det gjorde Diabetes. En rask titt på et titalls akevitter, viser at sukkerinnholdet varierer fra fire–fem og opp til elleve ­prosent sukker i de mest populære merkene. Et lite glass med fem centi­ liter akevitt inneholder dermed to–seks gram sukker.

•

TRENER IKKE – Hvordan er det å se seg selv på gamle bilder?

Harberg ler. Mye, og litt til.

– Det er rart. Veldig rart. Hver gang jeg ser bilder fra før jeg la om livsstilen, tenker jeg på hvordan jeg kunne ta så dårlig vare på meg selv.

– Men du prøvde jo, med flere slankekurer?

– Jo, men jeg mislyktes hver gang. Og det holder ikke med en kur. Det må en livsstilsendring til.

– Nå er du 120 kilo. Skal du videre ned?

– Nei, målet er å holde seg der. Jeg er tross alt 193 centime­ ter lang.

Svein Harberg er nøye med å understreke at han ikke trener.

Men han har blitt mer fysisk aktiv. Han går tre turer i uken.

Noen ganger sniker han seg også inn på fotballbanen i nærmil­ jøet hjemme i Grimstad, og går trappene opp og ned på den stør­ ste tribunen.

IKKE REDD FOR JULEN Som Høyre-mann er han ikke opptatt av forbud. Men etter han fikk påvist diabetes type 2, har han blitt mer opptatt av folke­ helse og livsstilspørsmål. Han har gjort seg mange tanker om dagligvarehandelens holdninger til usunn mat.

– De pøser fortsatt på med sukkerholdige varer, spesielt rundt kassene. Varehandelen har et ansvar som de ikke tar på alvor. Det hjelper heller ikke stort å tilby produkter med kunstig sukker. Da opprettholdes søtsuget.

Han ønsker også at møtearrangører blir flinkere til å servere grønnsaker som pausemat.

– Ofte er det bare usunt og frukt. De få gangene jeg ser opp­ kuttede grønnsaker, forsvinner det fort. Folk flest vil jo ha det.

Da må vi få det.

– Hva tenker du om julen. Hvor vanskelig blir den uten sukker?

– Den første julen gikk veldig greit. Det skal den gjøre i år også. I fjor laget kona brente mandler med kunstig søtning til meg. De er fortsatt i boksen.

– Mange må begynne med medisiner etter en stund, fordi insulinproduksjonen går ned. Hva tenker du om det?

– Det tar jeg når den tiden eventuelt kommer. Jeg tenker ikke på det nå.

– Vær forberedt på medisiner Diabeteslinjens fagekspert Kristian Furuseth er imponert over Harbergs livsstilsendring. en Furuseth ber stortingspolitikeren være forberedt på å måtte bruke medisiner. Normalt går insulinpro­ duksjonen gradvis nedover. Uansett hvor flink man er, kan det hende det ikke er nok.

– Derfor er det viktig å ha et åpent sinn i forhold til fremtidig bruk av medikamenter, sier Furuseth, som i til­ legg til å være fagekspert for Diabetesforbundet, er han spesialist i allmennmedisin og lege ved Solli klinikk på Jessheim.

Han mener Harbergs drastiske nedgang i blodsukker­ nivåene hovedsakelig skyldes vektreduksjonen.

– Reduksjonen av raske karbohydrater bidrar også, men i mindre grad.

Furuseth mener Harberg har god grunn til å være for­ nøyd med oppnådde resultater.

– Dette er langt bedre enn det vi klarer å få til i kli­ niske studier og i klinisk praksis. Men studier viser også at slike resultater er vanskelige å beholde over tid. Fort­ sett med den gode livsstilen, men være forberedt på medikamentbruk, sier Furuseth.

Han minner om at god blodsukkerkontroll ikke er det eneste som teller.

– Optimale verdier for blodtrykk og kolesterol er også viktig, sier Kristian Furuseth.

M

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 35

35

28.11.2017 09.07

Type 2diabetes

NO/CD/1117/0657

Type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

36 Diabetes

6/2017

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · 0484 Oslo www.novonordisk.no, E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

18022168 NN World Heart Day 0617Diabetes_171117.indd 36annonce A4_RED_BAND NO v1.indd 1

14/11/2017 28.11.2017 11.25 09.07

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Syv tips til julekos Julemåneden er forbundet med ekstra kos – noe som kan bety uhåndterlig blodsukker eller dårlig samvittighet over i det nye året. Her får du enkle praktiske tips til å nyte julen med god samvittighet.

Syv tips fremfor syv slag – og de er like gunstige for resten av familien, som for dem med diabetes.

God jul!

NO/CD/1117/0657

1. Måltidsrytme Det kan være en fordel å ikke stille i juleselskapet på tom mage.

Det er mye lettere å falle for fristelser og overspise hvis du kommer «fastende» til bords. Sørg for å ha en god og jevn mål­ tidsrytme. Spis en god frokost, og spis deretter et måltid hver tredje til fjerde time. En regelmessig måltidsrytme kan også gjøre det enklere å regulere blodsukkeret.

erstatte det med et ekstra egg eller ved å kompensere med søt­ ningsstoff som for eksempel sukrin, tagatesse og stevia. Mange julekaker er basert på fete oppskrifter og mye sukker. Kanskje fungerer pepperkakene med litt grovt mel? Fibra er et mel som er finmalt og fungerer fint i bakverk og kaker.

Du kan også lage julegodteriet selv – på neste side finner du oppskrift på konfekt med nøtter og sjokolade.

2. Tilbehør

4. Kaloriholdig drikke

Julen innebærer ofte tradisjoner man helst ikke skal tulle med, og du trenger ikke droppe ribba for en magrere jul. Tilbehøret spiller imidlertid en viktig rolle. Fyll tallerkenen med mye grønnsaker – det er ikke så kaloririkt, men metter. I tillegg tilfø­ rer du måltidet mye fiber og næringsstoffer. Tenk grønnsaker til hvert måltid.

Tilbehør betyr ofte fete sauser og karbohydrater som poteter, kålrotmos og surkål. La disse utgjøre en mindre del av tallerkenen.

Juletiden innebærer ofte kaloriholdig drikke som gløgg, brus, øl og vin. Kalori- og sukkerinnholdet i slik drikke er høyt. En god erstatter for brusen er light-variantene, nå har også flere typer julebrus kommet uten tilsatt sukker. LITE-øl er et godt alternativ, det inneholder mindre karbohydrater og kalorier enn vanlig øl.

Sukkermengden i vin varierer, men spør på vinmonopolet eller sjekk deres hjemmesider.

Gløgg er en annen drikk som hører julen til. Den man kjøper på butikken er imidlertid full av sukker, mens den du lager selv inneholder betraktelig mindre. Se neste side for oppskrift på god og blodsukkervennlig hjemmelaget gløgg.

Og du, vann er fortsatt den beste tørstedrikken – ikke glem å drikke vann i julestria.

3. Bak selv Baker du julekakene selv, kan du bestemme innholdet. Du kan for eksempel lage kakene med mindre sukker, enten ved å

Diabetes 6/2017

11.25

0617Diabetes_171117.indd 37

37

28.11.2017 09.07

5. Mindre skåler til snacks Ikke fyll store skåler til randen med julesnacks. Da spiser du gjerne mer uten å tenke over det. Bytt ut gjennomsiktige skåler med fargede – ute av syn, ute av sinn. Finn derfor fram små jule­ røde skåler til julegodteriet.

Et annet tips er å ta julegodteriet fram når det er tid for det.

Ikke la det stå framme hele tiden og la deg bli fristet – da spiser du gjerne mer enn du tenker på, og det er spist opp lenge før du rekker å tenke deg om.

6. Bytt ut, ikke kutt ut – totalen teller Velg fristelsene med omhu – det er stor forskjell på kaloriinnhold, sukker og fett i julekaker og tilbehør. Tre små pepperkaker gir ca.

100 kalorier, mens tre små kokosmakroner gir tre ganger så mye.

Tilpass mengden du spiser ut fra kaloriinnhold. Hvis favoritten er risgrøt, spar kalorier ved å lage grøten på lettmelk fremfor hel­ melk, eller lag desserten med kesam fremfor kremfløte. Varme bær og litt kesam kan være gode alternativer som dessert.

Det er gammel skikk å bake sju slag til jul, men det betyr ikke at du skal spise alle sju slagene – i hvert fall ikke hver dag.

7. Dine 30!

Ta deg en gåtur, skitur eller aketur mellom slagene, og ta med deg familie og venner i forbindelse med juleselskapet. Tenk minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag – og gjerne enda mer hvis du vil ha plass til enda flere av julens fristelser. All aktivitet har en positiv effekt på blodsukkeret ditt.

Gløgg Gløgg er en tradisjonsdrikk i julen. Kalori- og sukkerinnholdet i gløgg du kjøper på butikken, er derimot høyt. Denne oppskriften smaker godt og er lav på kalorier og karbohydrater.

4 porsjoner, 45 min 10 dl utblandet husholdningssaft, kunstig søtet 1 stk. kanelstang 8 hele nellik 1 ts kardemomme 1 dl eplemost 2 ss friskpresset sitronsaft 4 ts rosiner 4 ts grovhakkede mandler • Bland saft, eplemost, krydder og sitronsaft sammen i en gryte.

• Varm sakte opp, og la det hele trekke i ca. 30 minutter.

• La saften stå kjølig i noen timer, og sil fra krydderet. Varm gløggen opp til kokepunktet, og hell den over i krus.

• Serveres rykende varm med rosiner og mandler på toppen.

Per porsjon 61 kcal 12 g KH 0,5 g Proteiner 1 g fett

38 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 38

Per 100 g 4 g KH

6/2017

28.11.2017 09.07

Foto:Kristin Øygard

Sjokolade- og nøttekonfekt En enkel og nydelig konfekt, med et høyt innhold av gode ­fettsyrer og antioksidanter fra mørk sjokolade.

25–30 stk., 15 min 50 g valnøtter 50 g hasselnøtter 50 g pistasjnøtter 150 g mørk kokesjokolade (70 % eller sukkerfri sjokolade) Raspet appelsinskall fra en appelsin (kun det gule)

Per stk.

61 kcal 2 g KH 1 g protein 5 g fett

Per 100 g 19 g KH

• Fjern skallet på pistasjnøttene. Hakk opp nøttene i litt mindre biter.

• Smelt sjokoladen i mikro eller over vannbad, og bland sam­ men med nøttene.

• Rasp appelsinskall (kun det gule), og tilsett sjokolade- og nøtteblandingen. Bland godt.

• Fordel i små papirformer eller ha i en større form, og del i mindre biter når det har stivnet litt i kjøleskapet. Ha i en tett boks i kjøleskapet.

Tips! Konfekten er laktosefri så lenge sjokoladen som brukes er uten laktose.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 39

39

28.11.2017 09.07

Foto: Matprat, Mari Svenningsen

Per porsjon 237 kcal 37,5 g KH 4 g fett 10,5 g protein

Per 100 g 15 g KH

Tilslørte pepperkaker En enkel juledessert som du kan gjøre klar før gjestene kommer.

4 porsjoner, 20 min Eplemos: 4 stk. eple 1 dl vann 1 ts sukker 3,5 dl mager vaniljekesam 60 g pepperkaker 1 dl havregryn • Skrell eple og legg de i kaldt vann med litt sitronsaft for å unngå at de blir misfarget. Kutt epler i terninger.

• Kok terningene med litt vann til de er møre, ca. 5 minutter.

Mos terningene, og smak til med sukker. Avkjøl.

• Knus pepperkakene, og bland det med litt havregryn. Legg eplemosen, pepperkakeblandingen og vaniljekesam lagvis i glass.

Tips! Du kan også bruke søtning, istedenfor sukker. Du kan også prøve deg fram med mengden pepperkake og havregryn.

Deler av oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat. no (tilpasset Diabetesforbundet).

40 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 40

6/2017

28.11.2017 09.07

Per 100 g 241 kcal 31 g KH 8 g fett 9 g protein 6 g fiber

Raskt julebrød Et grovt og raskt julebrød med smak av jul. Du rører sammen på fem minutter.

1 julebrød, 1,5 time 80 g (2 dl) havregryn 120 g (2 dl) siktet speltmel 120 g (2 dl) fullkornshvetemel (Fibra) 1 dl sammalt hvete, fin 1 dl rosiner og/eller aprikoser, svisker eller fiken 1 dl knuste linfrø 1 dl solsikkekjerner 2 ts natron 1 ts salt 4 dl yoghurt naturell 2 ss flytende honning ½ dl tyttebærsyltetøy

Tips! Skjær brødet i skiver og frys ned det som blir til overs.

Når du tar dem opp igjen fra fryseren kan du bruke en brød­ rister for å tine brødet.

Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for brød og korn, tilpasset Diabetesforbundet.

• Bland alle de tørre ingrediensene i en bolle. Tilsett yoghurt, syltetøy og honning. Rør godt, og hell massen over i en smurt brødform på 1,5 liter.

• Stek brødet midt i oven på 150 °C i ca. 1 time.

• La brødet avkjøles i minst 30 minutter før du begynner å skjære i det. Brødet smaker ekstra godt med ost eller syltetøy på.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 41

41

28.11.2017 09.08

SAMARBEID: Arbeidsoppgavene utføres parvis. Stemningen er god, og latteren sitter løst rundt kjøkkenbenken: Kari Selvig, Hilde Grotterød, Misoun Ahmad Arslan, Marit Stamnli, Bente Gresdahl, Torild Sæther.

Humørfylt kokkelering Alle med diabetes vet at kosthold påvirker blodsukkeret. Og at noen valg er bedre enn andre. I Levanger møtes en engasjert gjeng til motivasjon, læring og sosialt samvær.

Tekst og foto Pia Marie Lerseth

atter og lystig prat gir gjenklang i de stille korridorene på Levanger videregående skole denne torsdagskvelden i november. Inne på skolekjøkkenet sitter 14 personer med penn og papir framfor seg. Det er femte gangen de møtes siden opp­ starten av motivasjonsgruppen i august. I kveld er det måltids­ rytme, lunsj og matpakke som står på programmet. Laila Hofstad Evjemo ønsker velkommen på klingende nordlandsdialekt.

– Jeg fikk selv diabetes type 1 i 50-årene. Som kostholds­ rådgiver sitter jeg inne med kompetanse om forebygging av seinskader jeg gjerne vil dele, sier Evjemo, som til daglig jobber ved frisklivssentralen i Levanger kommune.

For sju år siden ble hun utdannet instruktør gjennom Dia­ betesforbundet, og siden har hun hold motivasjons- og kosthold­ kurs for medlemmer i Levanger og omegn.

L

42 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 42

– Det har nok vært mer enn 100 personer innom kurset i løpet av årene. Noen av de som er her i kveld har vært med fra starten av, andre er med for første gang i høst, forteller Evjemo, som synes hun får mye tilbake for å bruke tid som frivillig.

– Det beste med disse kurskveldene er det brennende enga­ sjementet til deltakerne. Erfaringsutvekslingen som foregår, det å dele kunnskapen med likesinnede, gjør at man forstår sin egen diabetes på en annen måte, sier hun.

VARIERTE KURSKVELDER I løpet av perioden fra august til mars møtes kursdeltakerne ni ganger. Hver kveld inneholder en teoretisk del, en praktisk del og en sosial del.

– Etter teorien deler vi gruppen i to. Noen benytter sjansen

6/2017

28.11.2017 09.08

ENGASJERT: Laila Hofstad Evjemo har holdt kostholds- og motivasjonskurs i Levanger i mer enn sju år.

LAKSESALAT: Jostein Skjold forbereder laksen som skal i salaten.

til å få trimkamerater og legger ut på tur, resten blir satt i arbeid på kjøkkenet. Når trimgjengen er tilbake, samles vi til et felles måltid, forteller kurslederen.

De har vært på sopptur og hatt soppkurs, de har fått fore­ drag fra lokale matprodusenter og hatt vinkurs, i desember blir det lutefiskaften, og på nyåret kommer tannpleier og fotterapeut på besøk. De skal til og med få opplæring i syrisk kokkekunst av Misoun Ahmad Arslan, diabetessykepleier som kom til Norge og Levanger for to år siden. Her slår man kunnskapsformidling og integrering i ett.

– Det er viktig med litt kos i hverdagen også, understreker Evjemo.

Latteren sitter løst, og det er god stemning blant kursdeltakerne.

Arild Gresdahl er med på sitt aller første kostholdkurs i regi av Diabetesforbundet. Han har alltid vært glad i å lage mat, men setter pris på å bli kjent med alternative matvarer.

– Det er jeg som lager det meste av mat hjemme. Etter at jeg fikk diabetes type 2, synes jeg det er kjekt å utveksle erfaringer med andre som har samme utgangspunkt. Det bidrar også til at jeg får bedre kontroll på blodsukkeret. Kurset gir meg impulser til å tenke forebygging, sier Gresdahl, godt i gang med kakebunnen.

– Tagatesse hadde jeg aldri hørt om før, sjekk denne marengsen, sier han og later som om han skal ta en god jafs av søtsakene.

– Tagatesse er det eneste alternative søtningsstoffet som gjør det mulig å få til stiv marengs, forklarer Berit Gresdahl fra kjøkkenbenken.

Hun har levd med MODY 3 i mer enn 17 år, og er den av kursdeltakerne med lengst fartstid. Hun bidrar gjerne med opp­ skrifter og gode råd.

– Jeg har vært med på samtlige kurs. Det er veldig lærerikt.

Likepersonarbeidet vi bedriver her er viktig. For det første hjel­ per det for eget kosthold, og man får tips om mat man ikke har prøvd tidligere. Dessuten gir det motivasjon til å få kontroll på blodsukkeret. For meg handler det om å se positivt på sykdom­ men, finne mulighetene og ikke se problemene, sier hun.

En oversikt over Diabetesforbundets motivasjonsgrupper finnes på diabetes.no/om-diabetes/behandling/likeperson/finnformen/

TRIM OG TRIVSEL En liten gruppe finner fram refleksvestene og trer lua godt ned over ørene. De overlater kokkekunsten til de andre og legger ut på en rask marsj mens maten forberedes. Én har slitt med høyt blodsukker hele dagen, da er det godt å gå av seg noen karbo­ hydrater og få ro i kroppen.

– Vi har tilbud om mosjon og trim utenom kurskveldene også.

Hver mandag har vi «diadilt» to steder i kommunen, da møtes vi for å gå tur. På onsdager har vi bassengtrening, forteller leder i Diabetesforbundet Levanger og omegn, Øyvind Haugberg.

Lokallagslederen (og fylkeslederen, red.anm.) har hele sju godkjente instruktører i laget sitt, et lag som preges av mange aktiviteter og godt oppmøte.

HUMØRFYLT KOKKELERING Gjengen har samlet seg rundt kjøkkenbenken. Her jobbes det par­ vis, og i løpet av den neste timen skal fire retter prepareres: lakse­ salat, pai og grove scones, toppet med hjemmebakt ­fir­kløverkake.

•

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 43

43

28.11.2017 09.08

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Myk opp kroppen med enkle øvelser I løpet av hverdagen kan du «restarte» kroppen din med disse øvelsene for å myke opp kroppen og sikre en god kroppsholdning. Disse øvelsene vekker kroppen og gir energipåfyll til resten av dagen. Øvelsene kan forebygge anspente muskler og hodepine.

Sett av noen minutter, og ta med deg kollegaer på enkel trim i kaffepausen på jobben.

Klar, ferdig, motivasjon!

Inspirasjon til sunnere kosthold

1. Tøye framside bryst Still deg mot en vegg, og hold fast med hånden. Vri kroppen bort fra den armen som tøyes, slik at du kjenner at det strek­ ker over brystmusklene. Hold øvelsen i ca. 30 sekunder før du bytter side.

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

44 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 44

6/2017

28.11.2017 09.08

2. Rotasjon

3. Sidestrekk

4. Krum og svai i ryggen

Roter overkroppen rolig og kontrollert fra side til side. Se etter armen.

Skyv armen over hodet, og strekk siden av overkroppen. Slipp armen ned før du bytter side.

Utfør øvelsen rolig og kontrollert ved å krumme og svaie i ryggen. Forsterk øvelsen med å bruke armene aktivt.

Bli motivert på Instagram

5. Skulderrulle

6. Tøy nakke

Rull skuldrene bakover med store sirkelbevegelser.

Legg hodet skrått ned mot skulderen, og kjenn at det strekker i nakken. Legg mot­ satt arm bak på rumpa for å forsterke tøyningen. Hold øvelsen i ca. 30 sekunder før du bytter side.

Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 45

45

28.11.2017 09.08

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

46 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 46

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

6/2017

28.11.2017 09.08

Verdi gjennom nyskapning

VISSTE DU AT PASIENTER MED DIABETES TYPE 2 KAN HA ØKT RISIKO FOR HJERTE- OG KARSYKDOM?

Gjelder dette deg?

diabetes hjerte.no

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA170612

Design: www.bly.as

Spør din lege

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Diabetes 6/2017 47 Tlf: 66 76 13 00

0617Diabetes_171117.indd 47

28.11.2017 09.08

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Medisiner som ikke gir vektoppgang?

Jeg er fast medisinert med metformin 1000 mg x 2 og Levaxin (for behandling av lavt stoffskifte, red.anm.). For ca. tre måneder siden begynte jeg i tillegg med Amaryl, da blodsukkeret mitt fortsatt var litt høyt. Siden jeg er overvektig, med lavt stoffskifte, prøver jeg hele tiden å tenke på hva jeg spiser, og jeg går minst fem kilometer tre til fem ganger i uken.

Likevel oppdaget jeg nylig at jeg har gått opp sju kilo! Krise!

Så leste jeg i diabetesboka at Amaryl IKKE skal gis til overvektige, da den kan føre til vektøkning. Prøvd å lese meg opp på div. medisiner og fant ut at Forxiga er et medikament som også kan hjelpe på vektnedgang. Er dette noe som kan ­byttes ut med Amaryl?

Jeg opplever at Levaxin, som det ble sagt skulle hjelpe på vektnedgang, ikke gjør hva som ble lovet da den kom.

Blodsukkeret har blitt bedre, men jeg ønsker absolutt ikke å gå opp i vekt! Har strevd og strever med å gå ned, så hver kilo ned er en gevinst. Har gått fra 120 til

88 kilo, og da jeg oppdager +7, var det virkelig deprimerende. Takknemlig for svar :) Hilsen en som ønsker vektnedgang SVAR: Dagens retningslinjer for behand­ ling av diabetes type 2 legger vekt på individualisering av behandlingen. For deg betyr det blant annet at du ønsker et blodsukkersenkende medikament som i tillegg til å senke blodsukkeret også har en gunstig profil i forhold til vekta. Det finnes to grupper blodsukkersenkende medikamenter som kan gi vektreduksjon.

Medikamentene Forxiga og Jardiance inntas i tablettform og gjør at man skiller ut glukose i urinen. På grunn av dette senkes blodsukkeret, og vekten går ned i gjennomsnitt 2–3 kg. Noen går ned mer og andre mindre.

Alternativt kan du bruke sprøyter som stimulerer buk­ spyttkjertelen til å produsere insulin, og som kan forår­ sake større vektnedgang.

Disse medikamentene er effektive og fin­ nes i flere utgaver. Noen settes to ganger daglig, andre én gang daglig og andre igjen en gang i uka. Preparatene tilhører gruppen GLP1-analoger og kommer i fem forskjellige utgaver: Byetta, Bydureon, Lyxumia, Trulicity og Victoza. Ut fra bre­ vet ditt vil jeg tro at du kanskje ønsker å prøve en av disse.

Levaxin gir nok ikke vektnedgang, men kan hindre vektøkning hvis den er gitt i rett dosering.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Randi Abrahamsen

Leder og veileder

Diabetessykepleier

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

poliklinikk for

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

psykosomatikk og

universitets­sykehus,

traumer, Sørlandet

Ullevål

sykehus, Kristiansand

Diabeteslinjen

sykehus, Aker

48 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 48

Psykolog, spesialisert

6/2017

28.11.2017 09.08

Kan type 2 påvises år i forkant?

Så i medlemsbladet Diabetes at en gutt spør Hans-Jacob Bangstad om risikoen hans for å få diabetes type 1. Bangstad svarer blant annet at diabetes type 1 kan påvises i mange år før diagnosen stilles.

Mitt spørsmål er da om diabetes type 2 kan påvises år i forkant før diagnosen stilles? Hadde vært interessant å vite, da jeg har tre barn, og både jeg og deres far har type 2.

Hilsen mor med type 2

HbA1c viktigst ved diabetes type 2?

Jeg er en mann i 70-åra som har hatt diabetes type 2 i 16 år. Nå også diag­ nostisert polynevropati. Har HbA1c (langtidsprøve) på 6.8–7.1. Har fulgt enkeltverdiene over døgnet i lang tid.

De varierer mye i korte perioder, og innimellom er det raske endringer. De siste seks til åtte årene har fastlegen påstått at «Det er bare langtidsverdien som har betydning!». Jeg tviler! Hva er deres syn på problemstillingen?

Hilsen en tviler SVAR: Polynevropati (nerveskade) kan være en plagsom komplikasjon ved dia­ betes. Man kan utvikle dette selv om blodsukkeret ikke er spesielt høyt, men risikoen for denne komplikasjonen øker både med økende HbA1c og med varig­ het av diabetessykdommen. Derfor er vi opptatt av at HbA1c ikke skal være for høy. Den skal heller ikke være altfor

lav hvis du bruker insulin eller annet medikament som kan gi alvorlig føling (hypoglykemi).

Legen din har rett i at HbA1c er ­viktig, men du har også rett i at sving­ ninger i blodsukkeret kan være lite gunstig. Problemet er at dette ofte kan være vanskelig både å måle (kvantifi­ sere) og effektivt å behandle. Det er imidlertid viktig å vurdere om du har optimal medikamentell behandling i forhold til blodsukkersvingningene.

Noen ganger kan blodsukkerkontrollen ved måltid f.eks. bedres ved å bytte medikament.

Jeg synes derfor at du bør ta opp dette på nytt med legen din for å vur­ dere om behandlingen du får er den beste. Det kan også være en mulighet å se på kosten din for å se hvilken rolle den spiller. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

Levanger

SVAR: Siden du og mannen din begge har diabetes type 2, er sjansen økt for at barna deres også kan få type 2 i løpet av livet. Ingen blodprøve kan i dag si noe sikkert om den risikoen, forutsatt at blodsukkeret er normalt. Det eneste man kan gjøre for å hindre eller å utsette å få diabetes type 2, er å holde seg slank og fysisk aktiv.

Diabetes type 1 er ikke i samme grad som diabetes type 2 en arvelig sykdom.

Ved diabetes type 1 er det en autoimmun prosess som ødelegger de insulinproduse­ rende cellene over tid. Denne autoim­ munne prosessen kan oppdages ved å måle antistoffer i blodet mot de insulin­ produserende cellene.

Hvis man måler disse antistoffene i blodet hos en person som ikke har dia­ betes, kan man med stor sikkerhet si at den personen kommer til å utvikle dia­ betes type 1. Man kan imidlertid ikke si noe om når. Det finnes heller ingen metode for å stoppe prosessen slik at man ikke utvikler diabetes type 1.

Derfor har dette lite for seg i dag.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ungdiabetes

Vest).

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 49

49

28.11.2017 09.08

Noen spørsmål om svangerskapsdiabetes Jeg har noen spørsmål angående svanger­ skapsdiabetes som jeg håper jeg kan få svar på.

1) Hvorfor prøver en å unngå bruk av insulin og piller når en har svangerskaps­ diabetes? Jeg har inntrykk av at diabe­ tessykepleiere først og fremst er ute etter å kostholdsregulere det.

2) Går svangerskapsdiabetesen over rett etter fødselen, dvs. når morkaka er ute? Hvordan vet en i så fall at en ikke lenger har diabetes? Skal en fortsette å ta målinger etter fødselen også? Skal en «teste» seg selv, for eksempel spise sjoko­ lade og lignende, for å kunne måle hvor­ dan blodsukkeret er etterpå?

3) For dem som har svangerskapsdia­ betes, hva anbefales det å spise mens en føder? En bør vel ikke spise sjokolade, frukt og annet som gir høyt blodsukker?

Er nøtter å anbefale?

4) Hvorfor virker trening så gunstig for å få ned blodsukkeret?

På forhånd takk.

Hilsen gravid

Mindre sukkerlagre ettersom du blir eldre?

Hei, jeg lurer på noe ... Diverse leger sier at sukkerlagrene blir mindre ettersom du blir eldre. De sier til foreldre som har barn med diabetes, at det ikke er så farlig med lave blodsukkerverdier fordi barn har sukkerlagre. Men suk­ kerlagrene blir dårligere når man blir tenåring og helt borte etter hvert. Jeg er 47 år. Betyr det at jeg ikke ­lenger har sukkerlagre? Det høres jo helt feil ut ...

Hilsen en som fremdeles har sukkerlagre?

SVAR: Sukkerlagrene i form av glykogen finnes særlig i lever, muskler og nyrer. Leveren er viktigst fordi den kan frigjøre sukker til blodet hvis blodsukkeret blir for lavt.

Nei, også eldre har bra sukkerlagre hvis de spiser normalt godt. Det som kan være vanskelig ved lavt blodsukker ved diabetes, er å få dette sukkerlageret ut i blodet. Det skjer ved hjelp av et hormon, glukagon, men noen ganger får en ikke så mye av det hormonet ut i ­blodet, og dermed blir forsvaret mot lavt blodsukker dårligere hos noen med langvarig diabetes type 1.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

50 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 50

SVAR: Hei. Ad 1. Et fornuftig kosthold gjør det mye lettere å kontrollere blodsukkeret. Bare hvis en ikke oppnår målene ved kost, vil en legge til tabletter og/eller insulin.

Ad 2. Ja, svangerskapsdiabetes går vanligvis over like etter fødselen. Hvis blodsukkeret har vært uvanlig høyt i svangerskapet, kan det høye blodsukke­ ret fortsette. Vi anbefaler å teste HbA1c (gjennomsnittlig blodsukker) to til tre måneder etter fødselen.

Ad 3. Mat under fødselen: Når fødse­ len er godt i gang, blir oftest blodsukkeret lavere pga. muskelarbeidet, så en kan da spise karbohydrater (men matlysten er ofte ikke god).

Ad 4. Muskelarbeid setter ned blodsukkeret ved at sukkeret lettere går inn i musklene.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Anbefalte medisiner for blodtrykk og puls?

Jeg har et spørsmål som gjelder blodtrykk og puls. Har lest om betablokker som skal ha effekt på puls, men blir særdeles skremt av mulige vanlige bivirkninger. Hvilke medisiner kan være mest å foretrekke/anbefale ved diabetes for blodtrykk og puls? Vet dette er noe jeg skal ta opp med legen, men ønsker å få utvidet kunnskap om dette, da legen ikke har viet meg mye tid til dette.

Hilsen kvinne med type 1 siden 1980 SVAR: Hei. Du spør om betablokker ved høy puls og høyt blod­ trykk. Det er mange medisiner mot høyt blodtrykk, og betablok­ kere er en av dem. Når det gjelder høy puls, er det viktig å undersøke om det er noen spesiell årsak til høy puls som kan behandles. Det er riktig at betablokker kan nedsette pulsen.

Det er to typer betablokkere: Ikke-selektive (pranolol, sotalol) skal vanligvis ikke brukes ved insulinbehandlet diabetes fordi de kan gjøre det vanskeligere å merke tegn på føling. Den andre grup­ pen er selektive betablokkere (Seloken, Selo-Zok, Atenolol, Tenor­ min, Emcancor). Hvis en skal bruke selektiv betablokker, må en først tenke på om det er for å senke blodtrykket eller sette ned pulsen. Det er riktig at alle medisiner kan ha bivirkninger, men betablokkere regnes som trygge medisiner. Om du skal bruke slike medisiner og i tilfelle hvilken, må du diskutere med legen din.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

6/2017

28.11.2017 09.08

Skal B-vitaminer tas ved diabetes?

HLA-gener og diabetes type 1?

Jeg er en ung mann på 24 år som har vært til utredning for cøliaki. Jeg tok derfor en del tester, blant annet HLA DQ2 og HLA D8. Der ble det fastslått at jeg er: HLA DQ2-Positiv.

HLA DQ8-Negativ.

Slik jeg forstår det, er dette gener som også spiller en viktig rolle i utvik­ lingen av diabetes type 1. Dette er noe som bekymrer meg litt, i og med at min far har dette og har hatt det siden han var 44 år gammel (han er nå 50 år).

Har jeg høy sannsynlighet for å utvi­ kle diabetes type 1, ut fra mine gener?

Cøliaki er én ting, men diabetes anser jeg for å være langt større utfordring ...

Hilsen mann 24 år SVAR: Gener er av en viss betydning for risikoen for å få diabetes, men en stor

andel av befolkningen har de «aktu­ elle» genene, men de færreste får dia­ betes.

De to HLA-typene du nevner vil sammen utgjøre en relativt høy risiko­ faktor i den store delen av befolkningen som kan sies å være disponert for dia­ betes type 1. Men begrepet er misvi­ sende fordi de fleste – også i høy-risikogruppen – aldri får diabetes!

Vanskelig å forstå, ja kanskje. Kom­ binasjonen HLA DQ2 og HLA DQ8 reg­ nes som sagt som høy-risikogener. Men du er bare HLA DQ2 positiv og dermed fremdeles i den gruppen som er dispo­ nert. Men sannsynligheten for at du får diabetes type 1 er faktisk liten! Sann­ synligheten din for å få diabetes type 1 ligger grovt regnet på 5 prosent.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Noe nytt innen forskning om type 1-årsak?

Er det noen fremskritt i forskningen på hva som faktisk utløser diabetes type 1?

Jeg vet det er noen typer HLA-gener som kan gjøre deg disponert, men det utgjør ikke store forskjellen. Bare noen få prosent økt risiko. Vet dere noe mer om hva det er som faktisk utløser dia­ betes type 1?

Hilsen mann med type 1 siden 2008 SVAR: Det korte svaret er nei. Til tross for forskning på mange felter kjenner vi ikke årsaken til diabetes type 1. Det er

riktignok holdepunkter for at en av de virustypene som de fleste barn møter tidlig i livet, kan ha en rolle i utviklin­ gen av diabetes type 1, men hvilken og i så fall hvor avgjørende den er, er helt uklart.

Det er, som du skriver, gener innen HLA-systemet som disponerer for utvikling av diabetes type 1. En stor andel av befolkningen har de «aktu­ elle» genene, men de færreste av dem får diabetes.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Jeg er en mann på 73 år som har hatt diabetes type 1 siden 1950.

Da jeg var 22 år, fikk jeg råd av min lege om å spise B-vitaminer hver dag, noe jeg har gjort til i dag.

Mitt spørsmål er hvorfor ikke B-vitaminer er omtalt i forbindelse med diabetes? Har jeg oversett det? Tror det har noe med nerve­ systemet å gjøre?

Hilsen en som tar B-vitaminer SVAR: Ja, det er et godt og stort spørsmål å svare på. Det finnes en rekke B-vitaminer (åtte forskjel­ lige) som har ulike funksjoner i kroppen. Vi må få dem fra kosten.

B-vitaminene er hjelpefaktorer ­(co-faktor) for enzymer. Enzymene er eggehvitestoffer som gjør at et stoff blir til et annet i kroppen.

Derfor har B-vitaminene mange virkninger i kroppen. Noen B-­vitaminer påvirker også omset­ ningen av sukker i kroppen, men det er ikke funnet mangel ved ­diabetes.

Det har vært spekulert på om B1 (thiamin) kunne være bra ved komplikasjoner av diabetes. Vi har gjort en stor undersøkelse av vita­ min B1 ved diabetisk nevropati. Vi fant absolutt ingen virkning. Van­ ligvis får vi nok B-vitaminer fra kosten, så det er ikke behov for til­ skudd. Et unntak er vitamin B12 som noen kan få mangel av. Det kan en lett finne ut ved en blod­ prøve.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 51

51

28.11.2017 09.08

Se din diabetes i et nytt lys 92%

av brukerne synes det er raskere og enklere å tolke blodsukkermålingene ved hjelp av smartLIGHT™funksjonen1.

• Gul – over målområde • Grønn – innenfor målområde • Rød – under målområde

Grønn – innenfor målområde

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE-måleren eller se contournextone.no 1. The SMARTSON user test evaluation of the CONTOUR NEXT ONE meter and the CONTOUR diabetes app, June 2017, Sweden.

Participants received free meter and test strips.

Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo, Contour and smartLIGHT are trademarks and/or registered trademarks of Ascensia Diabetes Care Holding AG. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved.

6/2017 Date of preparation: July 2017. Code: G.DC.07.2017.52120. GRØSET™ 08.17.A.NO

52 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 52

28.11.2017 09.08

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Kan det å ikke kjenne lavt blodsukker lede til nedsatt kognitiv funksjon?

ar du diabetes type 1, er det vanlig å ha lavt blodsukker nå og da – særlig hvis du forsøker å holde blodsukkeret ditt godt regulert. Noen mister helt eller delvis evnen til å kjenne lavt blodsukker.

Det skjer ofte på grunn av for stramt regulert blodsukker med mange følinger og flere alvorlige episoder med lavt blodsukker (der man trenger hjelp av andre). På engelsk kalles tilstanden Impaired Awareness of Hypoglyscemia (IAH).

Etter en skikkelig føling er man ofte sliten og treg i toppen en stund etterpå. Men kan hyppige episoder med lavt blodsukker som har ført til at man ikke kjenner følinger lenger, også ha mer alvorlige, varige konsekvenser for hjernefunksjonen?

H

SEKS ULIKE TESTER En gruppe forskere i Trondheim, ledet av Marit Bjørgaas, har undersøkt dette. De har undersøkt 33 personer med IAH og sam­ menlignet dem med 35 personer som har bevart følingsevnen.

Gruppene var like med hensyn til kjønn, alder, diabetesvarighet, utdanningsnivå, blodsukker før og etter testing, HbA1c, senkom­ plikasjoner, syn og dataferdigheter.

Ingen av deltakerne hadde hatt alvorlig lavt blodsukker siste 60 dager før testing, og de skulle unngå blodsukker lavere enn 4 mmol/l siste døgn før undersøkelse. De ble testet med seks ulike databaserte tester. Disse målte verbal hukommelse, objekt­ lokalisering, arbeidshukommelse, planleggings- og utførings­ evne, hvor raskt man bearbeider informasjon og evnen til å gjenkjenne og skille mønstre. ØKT RISIKO Studien avdekket at personer med IAH hadde dårligere resultater på tester som vurderte innlæring, hukommelse, planleggings­ evne og gjenkjennelse av mønstre. Dette kan faktisk øke

r­ isikoen for nye episoder med alvorlig lavt blod­ sukker, fordi planleggings­ evnen og evnen til å gjenkjenne situasjoner (mønstre) som tidligere har ført til lavt blod­ sukker, er svekket.

Funksjonene som er svekket, bruker bl.a. hippocampus (en del av tinninglappen som brukes til hukommelse), og hippocam­ pus er en hjernestruktur som lett blir skadet ved lavt blodsuk­ ker. Lavt blodsukker er derfor en plausibel forklaring på disse funksjonsendringene.

SAMMENHENG Dette var en tverrsnittstudie, og man kan derfor ikke med ­sikkerhet si at lavt blodsukker og lav følingsevne er årsaken til de svekkede kognitive funksjonene.

Vi har ingen målinger av kognitiv funksjon før personene fikk diabetes. Det kan være at disse personene fra før av hadde dårligere kognitiv funksjon og dermed var mer utsatt for å utvi­ kle IAH. Det kan også være at en annen, ukjent faktor har ført til både IAH og nedsatt kognitiv funksjon.

Studien påviser i hvert fall en sammenheng mellom IAH og svekket kognitiv funksjon, og den tyder på at det er viktig å unngå alvorlig lavt blodsukker og IAH. Cecilie Wium, overlege, ph.d., Lipidklinikken, Oslo universitets­ sykehus HF Referanse: Hansen TI, Olsen SE, Haferstrom ECD, Sand T, Frier BM, Håberg AK, Bjørgaas MR Cognitive deficits associated with impaired awareness of hypoglycemia in type 1 diabetes. Dia­ betologia (2017) 60:971-971 DOI 10.1007/s00125-017-4233-3.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 53

53

28.11.2017 09.08

global diabetes I Guatemala anslås det at omlag 12 prosent av befolkningen har diabetes. Behandlingen er dyr, og det offentlige helsetilbudet er minimalt. Sykdommen er den fjerde største dødsårsaken i landet, og mange med diabetes lever med smerter resten av livet.

I kø for gratis klinikk Tekst Lilly Christin S. Persson og Maja Walberg Klev

et er daggry i Guatemala City. Rushen lar vente på seg i Zona 1, den innerste av de 21 sonene som Guatemalas hovedstad er delt inn i. Klokken er 05.50, men gateselgerne har allerede startet dagens jobbøkt. Det blir tilbudt sukkerspinn i alle regnbuens farger, sjokolade, drops og chips. Noen av dem har funnet veien til 11 Calle y Primera Avenida, hvor flere dia­ betesklinikker ligger på rekke og rad.

Foran en av klinikkene har det begynt å danne seg en kø av mennesker. Flere av dem halter på ustøe ben, ikledd blå plastikk.

Andre har krykker og må hjelpes opp trappa til resepsjonen.

Gustavo Adolfo García Muñoz (69) har stått jevnlig i denne

D

køen i over 25 år. Skjorten er stappet godt ned i de lysebrune kakibuksene, spent fast med et brunt skinnbelte.

– Diabetesen har fulgt meg i et halvt århundre, forteller han. ​ Gustavo arbeider som kunstner og har hatt diabetes hele sitt voksne liv. Annenhver måned er han innom klinikken Patronato el Diabético for å sjekke helsetilstanden. Dette er en privat kli­ nikk som tar imot pasienter som er forsikret gjennom jobb, og delvis av midler fra egen lomme. Dette er ofte personer som ­tilhører middelklassen.

Som mange andre guatemalanere er Gustavo glad i søtsaker.

•

KØER: Klokken er 05:50, og diabetesklinikken åpner om ti minutter.

Foto: Lilly Christin S. Persson

54 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 54

6/2017

28.11.2017 09.08

Usunt og billig NYE FORSYNINGER: Flere importerte varer fraktes inn til byen. Foto: Lilly Christin S. Persson

Guatemala har det vært hurtige endringer i kostholdet i løpet av noen få tiår. Den største årsaken er tilstrømninger av bearbeidede produkter, med lite næring og høyt kalori-, suk­ ker- og fettinnhold.

Denne typen mat er billig – og dermed tilgjengelig for mange av landets fattige familier. ​ Hos Røde Kors i Guatemala City arbeider Maria Martha Tuna.

Hun har tidligere arbeidet hos helsemyndighetene. Tuna fortel­ ler at mor- og barn-behandling er det feltet som blir høyest ­prioritert innen helse i Guatemala i dag. Hun er bekymret for utviklingen av diabetes i landet. ​​ – Det er ikke lengre bare i storbyene at man ser et usunt kosthold, likevel finnes det svært få behandlingsmuligheter i landsbyene, sier Tuna, som forteller at det heller ikke lar seg gjøre å oppdrive statistikker over hvor mange som har diabetes type 1, eller hvor mange som har diabetes type 2. I Guatemala har det blitt bevilget få midler til forskning på feltet. ​ – Diabetes er vår tids store livsstilssykdom, men det er lite som blir gjort for å forebygge dette, sier hun. ​ I tillegg er behandlingstilbudene for pasienter med diabetes type 2 mangelfulle. Dette har mange årsaker. En av dem er den massive økningen av pasienter, forklarer Tuna.

Videre følger landets økonomiske og komplekse situasjon, hvor en liten del av befolkningen sitter med det meste av de økonomiske ressursene. Få har råd til ordentlig behandling og oppfølging. Dette fører til at mange dør av sykdommen. ​ – Ingen burde dø av diabetes. Og ingen gjør det om de får den korrekte behandlingen. Men det er mangel på behandlings­ tilbud for alle i Guatemala, særlig folk som ikke har råd til å benytte seg av private tilbud, sier Tuna.

I ​

DEN UTVALGTE: En kvinne strekker seg etter den foretrukne chipsposen.

Foto: Lilly Christin S. Persson

Kraftig økning Antall tilfeller av diabetes type 2 har økt kraftig de siste årene. På verdensbasis har sykdommen økt fra 108 milli­ oner tilfeller i 1980 til 415 millioner i 2015, og 90 pro­ sent av dem er diabetes type 2. Tidligere har sykdommen vært forbeholdt velstående land, men nyere statistikker viser at den store økningen av diabetes type 2 nå skjer i middelsinntektsland.

Kilde: WHO

•

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 55

55

28.11.2017 09.08

global diabetes

Kontraster i helsetilbudet et er formiddag i hovedstaden. I Zona 10, som omtales som en «bedre» del av byen, bedriver Dr. Víctor Castañeda sitt virke som privatpraktiserende lege.

Dr. Castañeda startet som lege i 2002, og har siden 2011 vært spesialist på diabetes. I motsetning til den offentlige klinik­ ken i Zona 1, finnes det ingen køer her. I overkant av ti tomme stoler står plassert langs vinduene på venterommet. Ved en sjel­ den anledning dukker det opp en pasient.

Dr. Castañeda forteller at pasientene som kommer hit, tilhø­ rer den øvre middelklasse eller høyere. De er pasienter med for­ sikring fra arbeidsgiver, eller pasienter som har økonomiske ressurser til å betale selv. ​ – De som får diabetes type 2 og som ikke er dekket gjennom forsikringer, må betale for behandling av sykdommen selv.

Mange er nødt til å ta opp store lån, forteller han.

D

MANGELFULLT Dr. Castañeda understreker at de offentlige tilbudene er svært mangelfulle, noe som er problematisk. Har du ikke penger eller forsikring, er du nødt til å gå på de offentlige klinikkene. Disse klinikkene kan som regel ikke behandle kompliserte diabetestil­ feller, noe som ofte krever en spesialist. Og spesialistene driver som regel privat. ​ Et annet vesentlig aspekt, ifølge doktoren, er urbaniseringen som pågår i landet. Stadig flere som tidligere har bodd i lands­

bygdene, flytter ned til storbyene på jakt etter arbeid. Ofte går disse menneskene fra å ha en sunn livsstil og levemåte til å pådra seg et dårlig kosthold, og ha en mindre aktiv hverdag, for­ teller han.

– De pleier å komme fra å være tynne mennesker til å bli veldig overvektige og feite, veldig kjapt, sier han.​ – Hvorfor velger de dårligere mat etter at de kommer til byene?

– Du kan få et helt måltid med dårlig og usunn mat for 40 quetzales. For bare noen grønnsaker må man ofte betale over 50 quetzales. Da er det klart mange går for det usunne alternativet, sier han.

ALVORLIG Diabetesspesialisten ser på det faktum at middelinntektsland som Guatemala har størst økning i diabetesforekomst, med stort alvor. ​ – Det er et voksende problem. Hvis landets diabetesstatistikk er høyere enn den globale grensen, så er det svært alvorlig. Man vil få trøbbel, sier han.

Han mener det må store grep til for å skape en endring. ​ – Det vil bare bli verre. Det er ingen annen vei. Da må i så fall hele systemet snu 180 grader rundt, og det tror jeg ikke kommer til å skje. Dessverre, sier han oppgitt. ​ – Hvor ille tror du det vil være i Guatemala om 25 år? ​ – Trolig vil det ha økt til at rundt 15–16 prosent av befolk­ ningen har diabetes.

•

INTERESSE: Dr. Victor Castañeda har jobbet med diabetes siden 2011​. Foto: Lilly Christin S. Persson

56 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 56

6/2017

28.11.2017 09.08

HELE LIVET: Gustavo Adolfo García Muñoz begynte å male da han var barn. Foto: Lilly Christin S. Persson

Kunstneren som mistet synet et er tirsdag formiddag. I dag står ikke Gustavo Adolfo Gar­ cía Muñoz i kø. Han er hjemme i leiligheten sin i Zone 5 i Guatemala City, der han bor og arbeider.

I øverste etasje, lengst ut mot gaten, har Gustavo sitt male­ værelse, lyst og stort. Bak arbeidsstolen hans ligger det en bunke bilder. På radioen spilles det klassisk musikk og samba.

Vinduet står på gløtt, og utenfor i gården bjeffer de tre hundene hans i kor med naboens høner. ​ Etter å ha fått påvist diagnosen diabetes type 2, begynte Gustavo å legge om livsstilen sin. Han begynte å kutte ned på sukkeret og trene mer. Dette ga gode resultater, og legene for­ talte han at han hadde «mistet» sykdommen.

Dette varte derimot ikke lenge. Gustavo gikk fort tilbake til gamle vaner. Etter en alvorlig hendelse et par år tilbake, ble det verre. Han ble fraktet i hastverk til sykehuset, og hadde alvorlig høyt blodsukker. Han ble liggende i koma i flere dager. Senere mistet han også synet i en kort periode, som følge av en sykdom på netthinnen. Det var denne hendelsen som virkelig skremte han. ​ – En dag forsvant synet mitt. Jeg fikk blod i øynene, og kunne ikke se, forteller Gustavo fra arbeidsbordet.

– Hvordan var det å plutselig ikke kunne se? ​ – Det var som en straff. Det viktigste i jobben min er synet.

D

​ Legen fortalte at dersom Gustavo ikke la om kostholdet, ville synet bli borte for alltid. Etter dette tok han sykdommen mer på alvor. Nå går han til klinikken annenhver måned, og han setter også insulin hver dag for å holde sykdommen i sjakk.

Men det er ikke alltid lett.

•

Guatemala • • • • • • • ​

Land i Mellom-Amerika, grenser til Mexico, Belize, Honduras og El Salvador.

Antall innbyggere: Drøyt 16 millioner ​Styreform: Republikk ​Offisielt språk: Spansk ​Religion: Katolsk- og protestantisk kristendom ​Over 54 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. ​13,7 prosent av landets innbyggere lever på under én dollar om dagen.

Kilder: SNL, Globalis og Worldbank

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 57

57

28.11.2017 09.08

global diabetes

Myteomspunnet sykdom kke alle vet hva diabetes er, hvordan den oppstår og hva den fører med seg. Dette mener Dr. Castañeda er en sentral årsak til at flere og flere får diabetes i Guatemala.

Guatemala har en lengre historie med mayamedisin enn lan­ det har med vestlig medisin og forskning. Dermed har det opp­ stått myter om hvorfor sykdommen oppstår, ifølge Castañeda. En utbredt myte er at diabetes er et direkte resultat av et sjokk, eller en sorg. Dette er tilfelle i både storbyer og i landsbyer. ​ – 99,9 prosent av folk tror vanligvis mer på myter enn på leger. Jeg hører om disse mytene hver dag, forteller han. ​ Maria Martha Tuna fra Røde Kors kjenner seg igjen. ​ – Jeg har hørt flere historier om kvinner som har vært i sorg,

I

som så har fått påvist diabetes og selv mener at dette er et direkte resultat av sorgen, sier hun. ​ – Hva er det største utfordringene på landsbygda? ​ – Ofte er det slik at hvis du går på den lokale klinikken på landsbygda, så er det kusinen din, eller en annen slektning, som behandler deg, ikke en utdannet helsearbeider, forteller Tuna.

Et unntak er landsbyen Agucatán, der sykepleieren Priscilla Mendez Vela jobber på norskfinansierte Clinica Noruega.

– En del mener de får diabetes av heksekunster. At det er som en slags forbannelse som kommer over dem. Noen mener også at de får det av kraftig sinne, forteller hun.

•

– Mer fornuftig i morgen et er lørdag og Gustavos fridag. I dag tar han seg en tur i parken bak kirken Cerrito del Carmen, før han fortsetter dagen med et besøk på puben «Portalito», også kjent som ­stampuben til den kjente gerilljalederen Che Guevara. ​ Gustavo bestiller to hveteøl på en gang. ​ – «Diabetesspesial», sier han, peker på ølen og smiler. ​ – Har du venner med diabetes? ​ – Ja, som jeg har sagt tidligere så er jeg ikke alene med

D

denne sykdommen. Det er mange som har diabetes nå, man ­reagerer ikke på om noen får det lenger. Det er hverdagslig, sier Gustavo. ​ Senere bærer det av sted til neste bar for mat. Suppe med fri­ tert brød bestilles. Deretter ankommer neste runde med øl bordet. ​​ Det ble mye godt i dag.

– Men i morgen skal jeg forsøke å spise mer fornuftig, ­for­sikrer han.

•

FRIDAG: Det er lørdag, og Gustavo liker å dra ut og hygge seg. Foto: Maja Walberg Klev

58 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 58

6/2017

28.11.2017 09.08

Har du type 2 diabetes, er i behandling for forhøyet blodtrykk, og er din urin blitt testet for protein (eggehvitestoffer)?

Vi søker deltakere til en klinisk studie, der det undersøkes om en ny medisin kan beskytte nyrene i forbindelse med diabetes.

Hvem kan delta Du kan muligens delta dersom du: • • • •

er over 40 år har type 2 diabetes er i behandling for forhøyet blodtrykk har forhøyet protein i urinen

Hensikt med studien Hensikten med studien er å undersøke om en ny medisin kan beskytte nyrene i forbindelse med diabetes og dermed redusere risikoen for hjerte-karsykdom.

Tidspunkt og varighet: I løpet av det første året er det ca. 7 besøk på klinikken/sykehuset, deretter er det kontroll hver 4. måned i opp til 3 år. Du vil bli fulgt av den ansvarlige studielege, som er tilknyttet forsøket.

Betaling Du får ikke betaling for å delta i forsøket, og det innebærer ingen kostnader for deg å delta. Du kan få dekket dine transportutgifter i forbindelse med besøkene på klinikken/sykehuset.

Sted Studien foregår på følgende sykehus/klinikk: • • • • • • • • • • •

Sykehuset Innlandet Hamar M3 Helse Hamar Skedsmo Medisinske Senter Ullevål sykehus Oslo Rikshospitalet Oslo, Lipidklinikken SpesialistSenteret Pilestredet Park Oslo Heiaklinikken Lier Sørlandet sykehus Kristiansand Ålesund sjukehus St. Olavs Hospital Trondheim Sykehuset Levanger

Kontakt og påmelding Hvis du er interessert i å høre mer eller har spørsmål, er du velkommen til å kontakte: • Hamar sykehus, endokrinologisk seksjon: Studiekoordinator Heidi Slettmoen tlf: 62 53 76 85 (kl 9-15) • M3 Helse AS: Studiekoordinator Bodil Dagfinrud Lund tlf: 45 29 71 37 (kl 8-15) • Skedsmo Medisinske Senter: Studiekoordinator Hildegunn Hansen tlf: 45 61 34 41 (kl 13-15) • Ullevål sykehus, nyremedisinsk avdeling: Studiekoordinator, tlf 23 02 75 25 / 22 11 93 29 (kl 9-12 og 13-15) • Rikshospitalet, Lipidklinikken Studiekoordinator Ellen Hillestad tlf: 23 07 56 06 (kl 07.30-15) • SpesialistSenteret Pilestredet Park: Studielege Erik Fink Eriksen tlf: 22 99 27 00 (kl 8.30-11.30 og 13-15) • Heiaklinikken, Lier: Studiekoordinator Eli Simonsen tlf: 32 84 48 34 (kl 9-15) Sørlandet Sykehus Kristiansand, hjerteseksjonen: • Studielege Peter Scott Munk tlf: 38 07 35 91 (kl 9-15) • Ålesund sjukehus, endokrinologisk avdeling: Studiekoordinator Kamilla Træen tlf: 70 10 53 86 / 70 10 56 37 (kl 13-15.30) • Ålesund sjukehus, nyremedisinsk avdeling: Studiekoordinator Vigdis Gulla tlf: 70 10 63 24 (kl 9-15) • St. Olavs Hospital, nyrepoliklinikken: tlf : 72 82 55 10 (kl 9-14) • Sykehuset Levanger, medisinsk avdeling: Studiekoordinator Siv Nordholm tlf: 74 09 80 62 (kl 8-15)

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 59

59

28.11.2017 09.08

VIL DU STARTE EN MOTIVASJONSGRUPPE?

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Bli gruppeleder i Diabetesforbundet Livet blir litt lettere når kropp og sinn spiller på lag. Å ta vare på seg selv er det viktigste du kan gjøre for deg og din helse.

Vi trenger flere gruppeledere for motivasjonsgruppene våre.

Passer for alle.

Gruppelederkurset varer en dag og har fokus på kosthold, fysisk aktivitet og motivasjon. På kurset får du det verktøyet du trenger for å lede egen motivasjonsgruppe. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte.

Sted: Oslo, Thon Hotel Opera Dato: Lørdag 28. april 2018 Påmeldingsfrist: Tirsdag 27. mars 2018 diabetes.no/finnformen

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring?

Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2017.indd 1

60 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 60

2017-03-08 16:05

6/2017

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Blåtime i forskningens lys

BLÅ: Grand Hotel i Oslo – nær nabo til Stortinget – var blant bygningene som fikk blått lys på seg på Verdens diabetesdag. Foto: Erik M. Sundt

i er i ei tid der blåtimen er et dag­ lig begrep. I nord er lyset paradok­ salt nok særlig vakkert når det blir mindre av det.

Men også november hadde fine blå toner med seg. Verdens diabetesdag ble markert den 14. over hele landet. Blå bygninger, blå stands, blå kirker. En blå sirkel ble sendt eller delt ut – i presse­ meldinger, i møter, i kurs, i skoler og barnehager. Bare på Facebook fikk nes­ ten 100.000 personer fikk med seg at akkurat denne dagen – 14. november – er satt av til Verdens diabetesdag.

For første gang delte Diabetesfor­ bundet ut en forskningspris på Verdens diabetesdag. Den gikk til professor Pål Rasmus Njølstad i Bergen. Njølstad vant prisen på 100.000 kroner for sitt bane­

V

brytende forskningsarbeid over lang tid.

Forskningen han gjør – hovedsakelig på diabetesgenetikk – er i verdensklasse, og han er både nasjonalt og internasjo­ nalt anerkjent. Vi heier på alle de som jobber for å få løst diabetesgåten, og gir gjennom den nyetablerte forskningspri­ sen en spesiell oppmerksomhet til det enorme arbeidet som gjøres.

Totalt uten beskjedenhet vil jeg også påstå at Diabetesforbundet gjør en stor innsats på saken om refusjon på FGMløsningen FreeStyle Libre. Og når jeg sier dette, så baker jeg også inn andre problemstillinger rundt nye teknolo­ giske løsninger for blodsukkermåling, og hvordan det offentlige helsevesen vil forholde seg til dette. Vi kan ikke godta at utstyr som gir betydelig bedre livs­

kvalitet og diabeteshelse, ikke skal være tilgjengelig i Norge som i de fleste andre europeiske land – og dekket av det offentlige. Vi jobber tett på helse­ myndighetene – og gir oss ikke!

Til sist vil takke enda en gang for jobben du gjør i – og for – diabetesfami­ lien. De tillitsvalgte er limet i Diabetes­ forbundet, og er vårt ansikt utad i hele landet. Takk for at du jobber sammen med meg for et godt liv med diabetes – og ei framtid uten.

Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 61

61

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Hverdagsheltene samlet. Fra venstre Renate Sundsfjord, Marit Karin Auestad, Øivind Haugberg, Rune Stenslette, Lena Olava Stiland og Anne Grethe Kviserud.

Helter i diabeteshverdagen SEKS HVERDAGSHELTER BLE HYLLET PÅ DIABETESKONFERANSEN PÅ GARDERMOEN SISTE HELGEN I OKTOBER.

Tekst SVEN GROTDAL Foto KRISTIN ØYGARD

radisjonen med å trekke fram til­ litsvalgte som har gjort en spesiell innsats, ble videreført med ikke mindre enn seks hyllester på scenen – to hver av de tre dagene den store konferansen for tillitsvalgte strakk seg over.

Renate Sundsfjord fra Bodø ble kalt en veteran til tross for sin unge alder og var aktiv i fylkeslaget allerede som 15-åring.

Marit-Karin Auestad fra Tau i Rogaland

T

62 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 62

har vært tillitsvalgt like lenge som Renate har levd, og har også beman­ net fylkeskontoret på frivillig basis. Øyvind Haugberg fra Levanger (og fyl­ kesleder i Nord-Trøndelag) har fått med seg lokalmiljøet på en felles dugnad for folkehelsa og ble beteg­ net som uredd for å sette i gang nye prosjekter.

Anne Grethe Kviserud fra Oslo ble kalt levende orakel for medlemmer og

andre styremedlemmer og er sekre­ tær for lokallaget.

Lena Olava Stiland fra Mandal ble beteg­ net som nytenkende og framoverlent, ser alle målgrupper og har fått til godt samarbeid med kommunen.

Rune Stenslette fra Begnadalen i Val­ dres har fått en hel bygd til å bevege seg og ble betegnet som en ekte ild­ sjel som ikke ser noen begrensinger, kun muligheter. ￭

6/2017

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Konferanse for 300 tillitsvalgte Tekst LINN E. FRENNINGSMOEN

i skal være hjelpsomme, troverdige og modige, og denne helga skal vi ha et ekstra trykk på det siste, sa for­ bundsleder Nina Skille da hun åpnet Dia­ beteskonferansen sammen med avtroppende Ungdiabetes-leder Vilde Olsson.

– Vær modig, ta kontakt med noen du ikke kjenner, sammen sitter vi på en enorm kunnskap, tanker og ideer vi kan dele med hverandre!

Programmet til Diabeteskonferansen var variert og bredt. Her sto temaer som marked og kommunikasjon, styrearbeid, minoritetshelse, inkludering og politisk arbeid på timeplanen.

I tillegg var Diabetesforbundets fag­ eksperter til stede: psykolog Jon Haug, klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas, overlege Lars Krogvold, spesialist i allmennmedisin og Diabeteslinjens fagek­ spert Kristian Furuseth. Bidro gjorde også professor emeritus Ingvard Wilhelmsen og professor i psykologi Fanny Duckert.

Ungdomskonferansen ble avholdt samtidig som Diabeteskonferansen. Det at de to konferansene foregår samtidig er Vilde Olsson glad for: – Det knytter vår organisasjon sammen på tvers av alder, fylkesgrenser og styreverv, der vårt felles arbeid står i fokus. Sammen jobber vi for diabetessa­ ken, og sammen står vi sterkere! ￭

V

Viktige frister er er oversikt over viktige søknadsfrister for ulike ­økonomiske midler på nyåret: 1. februar – Kronprinsesse Märthas minnefond 15. februar – ExtraHelse (intern frist til Diabetesforbundet) 14. mars – ExtraExpress 15. mars – Tubfrim

H

Du finner mer informasjon om de ulike støtteordningen under sidene for tillitsvalgte – «Min side» på diabetes.no ￭

Det nye styret samlet etter generalforsamlingen. Fra venstre Sander Vassanyi, Kaia Johansen, Mathilde Natlandsmyr, Kirsti Pedersen, Jeanette Myran Grøstad, Katrine Mariell Karlsen og Bjørn-Peter Sandmo.

Nytt styre i Ungdiabetes BJØRN-PETER SANDMO ER NY LEDER FOR UNGDIABETES NASJONALT. FEM FRA FORRIGE STYRE FORTSETTER, TO ER NYE. Tekst og foto SVEN GROTDAL

•

radisjonen tro hadde Ungdiabetes sin generalforsamling under den årlige Diabeteskonferansen for tillits­ valgte. Og valgkomiteens innstilling ble fulgt: Bjørn-Peter Sandmo rykker opp fra nestlederplass, etter at leder Vilde Olsson ga seg av kapasitetshensyn. Også et annet styremedlem ga seg, og dermed ble det åpnet for to nye.

Dette er styret i Ungdiabetes nasjo­ nalt det kommende året.

•

T

• • • • •

Bjørn-Peter Sandmo fra Hedmark (leder) Mathilde Natlandsmyr fra Rogaland/ Oslo (nestleder) Kaia Johansen fra Tromsø/Oslo Kirsti Pedersen fra Agder/Oslo Jeanette Myran Grøstad fra SørTrøndelag Katrine Mariell Karlsen fra Troms (ny) Sander Vassanyi fra Telemark/Oslo (ny)

Samling for unge med type 2 27.–28. JANUAR 2018 GJENTAR UNGDIABETES SUKSESSEN MED SAMLING FOR UNGE MED TYPE 2.

Tekst MARI JOHANNESSEN

ette er en viktig arena for læring og erfaringsutveksling. Samlingen er for deg mellom 18 og 40 år, og foregår på Gardermoen. Pårørende mellom 18 og 40 er også hjertelig velkomne. Det blir besøk av spesialist i allmennmedisin og diabetes type 2, Kristian Furuseth. Han gir oss verdifull kunnskap om behand­ ling, nyheter og rettigheter. I tillegg vil vi

D

berøre temaet psykisk helse og ha en god økt med fokus på utfordringer ved det å være ung og ha diabetes type 2.

Her får du venner for livet og viktig kunnskap for et godt liv med diabetes.

Meld deg på via diabetes.no/ung innen 4. januar.

Har du spørsmål om påmeldingen eller arrangementet, ta kontakt med Mari i sekretariatet på mari.johannessen@dia­ betes.no eller på telefon 906 53 785. ￭ Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 63

63

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Landsmøte 12.–14. oktober 2018 VI INVITERER TIL LANDSMØTE-HELG PÅ CLARION HOTEL & CONGRESS PÅ GARDERMOEN. Tekst TORE AMUNDØY

tillegg til å vedta strategier, budsjetter og veien videre for Diabetesforbundet, skal vi også ha en fin helg med god mat, fine samtaler og mye erfarings­ utveksling.

Framdrift landsmøtet 2018 (datoer/frister sendes med innkal­ lingen i januar):

I

Januar: Innkalling til landsmøtet sendes ut til lokalforeninger og fylkeslag, med delegatfor­ deling basert på medlemstall 31.12.2017.

Mars: Påmelding åpnes Mai: Frist for innsending av saker som skal behandles.

Juli: Innkallingen med sakspapirer sendes ut til alle påmeldte delegater.

Oktober: Landsmøtet avholdes på Gardermoen 12.–14. oktober DELEGATER, MØTERETT OG MØTEPLIKT Landsmøtet består av delegater fra aktive fylkeslag og lokallag, og alle lokallag kan sende én delegat.

I tillegg fordeles 150 delegatplas­ ser på fylkene etter medlemstall per 31. desember 2017.

Sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer, generalsekretæren og medisinsk medarbeider har møteplikt og tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Ønsker du mer informasjon om landsmøtet, saksgangen og delegatfordelingen finner du dette ved å gå inn på Min Side. ￭

64 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 64

Anita Kjerstad og Espen Høilund Amundsen utgjør kontrollkomiteen.

Kikker sentralstyret i kortene KONTROLLKOMITEEN ER DIABETESFORBUNDETS SIKKERHETSVENTIL. I DENNE PERIODEN ER DET ANITA KJERSTAD OG ESPEN HØILUND AMUNDSEN SOM KIKKER SENTRALSTYRET I KORTENE.

Tekst SVEN GROTDAL Foto TORE AMUNDØY

vert eneste saksframlegg, hver eneste styreprotokoll, alt leses nøye gjennom av de to «kontrollørene», også de gangene arbeidsutvalget har møter.

– Vi skal ikke blande oss opp i det sentralstyret gjør, men vi skal se at de håndterer alt korrekt; at de følger ved­ takene, strategien, årsmøtevedtak og andre fellesbestemmelser. Vi skal ikke legge noen føringer, sier Høilund Amundsen.

UTOVER FULLMAKTENE?

H

– Er det noe sentralstyret vet om, men som ikke blir fanget opp? Går de ut over fullmaktene sine? Er det noe de har oversett? Vi følger med, men vi har aldri funnet noe, understreker Kjerstad.

Han sitter i fylkesstyret i Oslo, hun er fylkesleder i Sogn og Fjordane. De kommer med andre ord fra hver sin vir­ kelighet i organisasjonen. Og de mener det er styrke.

MAKTMIDLER? Men har de noen maktmidler? Kan de sanksjonere på noe vis?

– Nei, ikke egentlig, Men vi har rap­ porteringsplikt til landsmøtet, og det kan kanskje sies å være et maktmiddel i seg selv. Vi har også talerett der. Under­ veis i perioden kan vi bare påpeke feil overfor sentralstyret og eventuelt også be om at en sak behandles på nytt, sier Høiland Amundsen.

Til hvert landsmøte innstiller valgko­ miteen på medlemmene i kontrollkomi­ teen, og som regel følges innstillingen.

Men i 2015 ble Espen Høilund Amund­ sen valgt etter benkeforslag og kampvo­ tering. Nå fungerer han og kollega Anita Kjerstad som sikkerhetsventil fram til landsmøtet i oktober 2018, i hvert fall i første omgang. ￭

6/2017

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Fra god idé til boblende aktivitet TO GANGER I ÅRET DELER EXTRASTIFTELSEN UT MIDLER TIL ULIKE

Strategiarbeid for 2019–2021 HVA ØNSKER DU AT DIABETESFORBUNDET SKAL JOBBE MED I ÅRENE 2019–2021?

PROSJEKTER. EXTRA-MIDLENE DET KAN SØKES OM GJENNOM DIABETESFORBUNDET, SKAL GÅ TIL FOREBYGGENDE HELSEARBEID. 36 MEDLEMSORGANISASJONER STÅR BAK STIFTELSEN Tekst TORE AMUNDØY

xtrastiftelsen mottar og utlyser midler som kommer fra over­ skuddet til Norsk Tipping. Hver høst og vår fordeles det penger til større og mindre prosjekter som har som formål å fremme fysisk og psykisk helse, mestring og økt livskvalitet.

E

GODE PROSJEKTIDÉER Prosjektene skal gjennomføres i lokalmiljøet og basere seg på frivillig innsats. Mulighetene er mange, og målet er å skape mer aktivitet i laget.

Det kan være alt fra turer i fjellet til foredrag med relevant faglig innhold, fra samlinger for de minste til erfa­ ringsutveksling fra de som innehar kunnskapen. Pengene fra stiftelsen muliggjør prosjekter som laget ellers ikke har hatt ressurser til.

Et viktig poeng i søknadsproses­ sen er at man ikke søker om mer ­penger enn det man trenger for å gjennomføre prosjektet. Budsjettet man setter opp må gå i null. Og det fører oss over til selve søknadsproses­ sen. Det er to måter å søke på: EXTRAEXPRESS Dette er midler som tildeles mindre helseprosjekter som gjennomføres i løpet av et år. Prosjektet baserer seg på frivillig innsats, og det kan søkes på beløp mellom 5000 og 30.000 kroner. Kontakt Diabetesforbundet, slik at det opprettes et elektronisk søknadskjema.

EXTRAHELSE Dette er midler som tildeles større hel­ seprosjekter som kan vare i opptil tre

år. Søknadsprosessen er noe mer omfattende. En skisse må sendes inn til Diabetesforbundet, som er søkerorgani­ sasjonen på vegne av alle prosjektene.

Frivillighet, psykisk og fysisk helse, livskvalitet og mestring er temaer som skal være i fokus.

Eksempler på prosjekter som har blitt tildelt midler, er alt fra kurs og opplæring i relevante tema, til opp­ graderinger av naturstier i nærmil­ jøet. Nye prosjekter blir prioritert fremfor eksisterende som trenger penger til videre drift.

HVA BØR MAN HA MED I SØKNADEN? Før man starter søknadsprosessen er det viktig å ha en definert målgruppe (hvem og hvor mange), en målsetting med prosjektet (kan man måle resul­ tat?), samt en formening om hvor den frivillige innsatsen skal tydeliggjøres og inkluderes i søknaden. Dette gjel­ der både ExtraExpress og ExtraHelse.

SØKNADSFRISTER ExtraExpress – senest 14. mars for å få tilgang til elektronisk søknads­ skjema.

ExtraHelse – skisse til prosjektsøknad må sendes Diabetesforbundet innen 15. februar. Ved behov vil Diabetes­ forbundet bistå med veiledning i ­søknadsprosessen.

Har du spørsmål? Ta kontakt med tore.amundoy@diabetes.no. Mer informasjon finner du på http://dia­ betes.no/minside/for-tillitsvalgte/ inntekter/

Tekst ANETTE SKOMSØY

ette har alle tillitsvalgte fått mulig­ het til å svare på i egen kartlegging i november. Ny strategi for organisasjo­ nen skal vedtas på landsmøtet 12.–14. oktober 2018.

– Strategien er styrende for alt arbeid i organisasjon, både frivillig og lønnet. Det er viktig at alle som er invol­ vert får si sin mening. Derfor har vi gjennomført ulike kartleggingsunder­ søkelser, både blant tillitsvalgte, ansatte, medlemmer og befolkningen generelt, sier Ina Jakobsen, som koordinerer arbeidet i Diabetesforbundet.

Hun forteller at kartleggingene ­gjennomføres for å sikre aktualitet og relevans, og at funn vil ligge til grunn for arbeidet med ny strategi for perio­ den 2019–2021.

Her er de ulike fasene i strategiproses­ sen: • Oppstart – september 2017 • Kartlegginger – november/desember 2017 • Innspill og systematisering – 2018.

I denne fasen vil det bli testet funn fra kartleggingene i organisasjonene.

• Drøfting og konkretisering – 2018.

Grunnlaget for ny strategi vil bli ­presentert og drøftet på fylkesårs­ møtene i mars. Innspill vil bli tatt inn i utarbeidelsen av ny strategi.

• Høringer – 2018. Strategiutkast sendes på høring i organisasjonen 17. april.

Frist for tilbakemelding er 13. mai.

Presentasjon og drøfting med fylkes­ ledere på Lederforum 20.–22. april.

D

Har du spørsmål? Ta kontakt med orga­ nisasjonsrådgiver Ina Jakobsen på e-post: ina.jakobsen@diabetes.no

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 65

65

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Vellykket kvinnehelsedag RUNDT 200 KVINNER MED INNVANDRERBAKGRUNN MØTTE OPP DA DIABETESFORBUNDET, RØDE KORS OG SANITETSKVINNENE INVITERTE TIL Aicha Abbad får kyndig hjelp og veiledning når øyebunnfotografiet skal tas.

HELSEDAG OM DIABETES I OSLO.

Tekst LINN E. FRENNINGSMOEN Foto TEA KRISTIANSEN

ormålet med helsedagen i novem­ ber var å bevisstgjøre innvandrer­ kvinnene på betydningen av å ta hensyn til diabetesen, og i dette tilfellet diabetes type 2 spesielt. Et av tilbudene denne dagen var gratis øyebunnfotografering.

Sju leger fra øyeavdelingen på Ullevål

F

universitetssykehus sto klare til å foto­ grafere de mange fremmøtte. I tillegg ble det målt blodsukker og sjekket koleste­ rol.

– Frivilligheten er mye av limet i Norge. Livskvalitet og god helse skapes hovedsakelig utenfor helsevesenet, sa

Marianne Borgen, ordfører i Oslo, og manet alle til å ta ansvar for både egen og sine barns helse: – Ta på deg gode sko og kom deg ut på tur med gode venninner. Da får vi skravlet og trimmet samtidig, oppmun­ tret hun – og høstet latter fra salen. ￭

Denne gjengen med elever, med bakgrunn fra asiatiske og afrikanske land, fikk informasjon om diabetes på tre ulike morsmål. Foto: Ingunn Persett

Spørrelystne flyktninger Tekst ANETTE SKOMSØY

lyktninger og innvandrere fra Afg­ hanistan, Syria, Eritrea og Etiopia var blant de 55 personene som fikk en innføring i risiko for diabetes type 2 på morsmålet sitt den 12. oktober.

Diabetesforbundet Stavanger og Omegn sto i spissen for informasjonen som ble tolket til pashto, arabisk og tigrinja. Dette etter en henvendelse fra

F

66 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 66

Johannes Læringssenter, som var bekymret for kostholdet til flere av sine elever fra asiatiske og afrikanske land.

Mange av elevene er ungdommer, og det var særlig overforbruket av sukker som ­tilsetning til mat og drikke det ble rea­ gert på.

Diabetesforbundet Stavanger gjen­ nomførte tre sesjoner på en time, fordelt på de ulike språkene, og tematisk besto presentasjonen av hva diabetes er, hva

det kan medføre av skade, hovedtrekk i behandling, samt informasjon om kost­ hold og fysisk aktivitet.

– Det var tydelig at mange hadde hørt om diabetes. Det var stor spørre­ lyst og tolkene gjorde en god jobb med å formidle det som ble sagt, samt å tolke både spørsmål og svar, sier Olav Søn­ derland og Ingunn B. Persett i Diabetes­ forbundets lokallag. ￭

6/2017

28.11.2017 09.08

Forbundsnytt

Betal ­kontingenten med eFaktura Tekst ANETTE SKOMSØY

iabetesforbundet kan nå sende elektronisk faktura (eFaktura) til sine medlemmer, blant annet for beta­ ling av kontingenten for 2018.

Alle medlemmer som er tilgjengelig for eFaktura, vil motta en sms eller e-post fra Visma med informasjon, samt en lenke til siden hvor du bekrefter eFaktura-avtalen med BankID eller BankID på mobil.

Petter Kvernstad Hansen, økonomi­ sjef i Diabetesforbundet, oppfordrer alle til å bekrefte eFaktura. Ved bekreftelse blir eFakturaen tilgjengelig i din nett­ bank, ferdig utfylt. Fakturaen må likevel godkjennes på vanlig måte i banken.

– Dersom du ikke aksepterer eller ønsker eFaktura-avtale, blir faktura sendt som vanlig i posten eller som e-post, sier Kvernstad Hansen, og legger til: – Skulle du ombestemme deg og ­foretrekke eFaktura likevel, kan du tegne avtale senere. Dette i forbindelse med betaling av fakturaen i nettbanken. ￭

D

Øystein Grønmyr sammen med to av asylsøkerne på Ila.

Matkurs på Ila asylmottak HVER TIRSDAG SIDEN OKTOBER HAR FRIVILLIGE I DIABETESFORBUNDET HATT MATKURSKVELDER FOR BEBOERE PÅ ILA ASYLMOTTAK. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto MARIANNE LANDE-SUDALL

et er givende å være med på dette, og asylsøkerne er sultne på kunn­ skap. For nyankomne asylsøkere kan det være en utfordring å få et sunt kost­ hold, noe disse kursene legger til rette for, sier frivillige Øystein Grønmyr og Demeke Abebe.

Torsk, laks, grove scones, lasagne, curry og grønnsaksuppe har stått på menyen, og blomkålpizza er favoritten blant deltakerne hittil.

D

– Jeg er imponert over deltakerne på kurset. Det er utrolig hvor fort mange lærer språket og hvor villige de også er til å dele den kunnskapen de har med oss. Jeg vil absolutt anbefale andre å være med på dette prosjektet videre, sier Grønmyr. Ønsker du å være med som frivillig på matkurs fra januar 2018 i Oslo? Ta kontakt med Marianne Lande-Sudall i Diabetesforbundet. ￭

Økonomisjef Petter Kvernstad Hansen oppfordrer alle til å bekrefte eFaktura.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 67

67

28.11.2017 09.09

Forbundsnytt

Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

Sogn og Fjordane markers 30-års­ jubileet til Diabetesforum med stor konferanse i Førde 11.–13. april.

– Programmet er allerede satt, og nå er det bare å glede seg, sier Edel Olstad, fotterapeut og leder av Diabetesforum i Sogn og Fjordane.

Utarbeidelsen av programmet er blant annet gjort i samarbeid med Torill Lien Nilsen, styremedlem i Diabetesfor­ bundet Sogn og Fjordane. I to dager vil fageksperter og brukere snakke om dia­ betes fra ulike perspektiver – svanger­ skapsdiabetes, peridontale sykdommer, spiseforstyrrelser, livet med diabetes osv.

Disse fylkene planlegger Diabetes­ forum i 2018: Hedmark og Oppland – 25.–26. januar Vestfold og Telemark – 15.–16. mars Sogn og Fjordane – 11.–13. april Hordaland – 20.–21. oktober Rogaland – oktober Oslo og Akershus – høst

I

Denne gjengen jobber med Diabetesforum i fylkene. De var nylig samlet på Diabetesforumkonferansen på Gardermoen.

Diabetesforum i ni fylker ANNETHVERT ÅR ARRANGERES DET FYLKESVISE DIABETESFORUM FOR HELSEPERSONELL I REGI AV DIABETESFORBUNDET. I 2018 ER NI FYLKER KLARE.

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto TORE AMUNDØY

ed avtalen uttrykker begge ­organisasjonene et felles mål om økt fokus på diabetes generelt og på forskning på sykdommen.

– Lions Norge vil oppfordre våre lokale klubber til å samarbeide med lokallagene til Diabetesforbundet. Vi har også et ønske om å være til hjelp for ungdom med diabetes, og å få være med på å arrangere samlinger for barn og unge, sier Hroar Thorsen, general­ sekretær i Lions Norge.

På 1980-tallet var det et tett sam­ arbeid mellom Diabetesforbundet og Lions, som blant annet var aktive i ­etableringen av flere lokallag rundt om i Norge.

– Vi deler en felles historie og vi er glade for at samarbeidet nå er gjenopp­ tatt, sier Nina Skille, forbundsleder i Diabetesforbundet.

Lions Clubs International vedtok i juli på sin internasjonale kongress å satse på diabetes globalt også. ￭

M

Generalsekretær Hroar Thorsen i Lions Norge, forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

Samarbeider på ny med Lions DIABETESFORBUNDET OG LIONS NORGE UNDERTEGNET 13.

NOVEMBER EN FELLES INTENSJONSAVTALE MED ØNSKE OM TETTERE SAMARBEID. 68 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 68

6/2017

28.11.2017 09.09

Forbundsnytt

Erfarne likepersoner fra Rogaland møttes til erfaringsutveksling i november.

Likefamilier og -personer klare for oppdrag DIABETESFORBUNDET HAR 40 LIKEFAMILIER OG FLERE ENN 100 LIKEPERSONER OVER HELE LANDET. Tekst ANETTE SKOMSØY og MARIANNE LANDE-SUDALL Foto MARTINE HEMSTAD LYSLID

lle er klare for oppdrag og å dele av sine erfaringer. Vi trenger hjelp fra deg som er tillitsvalgt til å gjøre til­ budet kjent.

Alle våre likefamilier og likepersoner har fått opplæring i rollen. De har undertegnet et taushetsløfte og har bearbeidet den første opplevelsen med å få diabetes. Våre likefamilier har alle barn som har hatt diabetes i mer enn to år. Likepersonene har type 1, type 2 eller LADA, mens likefamiliene har ett til to barn med diabetes i ulike aldre. Noen

A

har også dobbeltdiagnoser, og familiene er bosatt over hele landet.

Nylig ble det holdt kurs i Hordaland og Rogaland hvor erfarne likepersoner var samlet for å utveksle erfaringer og bli bedre på akkurat det å snakke med andre. I tillegg ble den årlige likefamilie­ samlingen nylig avholdt på Gardermoen.

På samlingen fortalte flere at da deres barn fikk diagnosen, var det et stort savn å ikke kunne snakke med noen som har opplevd det samme — altså en likefamilie.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

Kontaktinformasjon til våre like­ personer og -familier blir lagt ut på dia­ betes.no i løpet av desember. I tillegg setter Diabetesforbundet familier og personer i kontakt med hverandre.

Har du spørsmål eller ønsker å snakke med en likeperson- eller familie?

Kontakt Anette Skomsøy på e-post: anette.skomsoy@diabetes.no for like­ familie og Marianne Lande-Sudall på e-post marianne.lande-sudall@diabetes. no for likeperson. Du kan også ringe sentralbordet på telefon 23 05 18 00 ￭

Neste frist for innlevering av stoff: 27. januar Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 69

69

28.11.2017 09.09

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no Alta og omegn Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. altaogomegn@diabetes.no Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. evmariej@gmail.com Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. kafigens@online.no Hver ons. 19–20. Gågruppe/motivasjons­ gruppe. Oppmøte Pumphuset.

Tana og Varanger Leder Kirsti Riesto. 415 46 644. kirsti.riesto@gmail.com Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982. bjornar-leon@fikas.no

Troms Leder Eva Ursin. 951 92 982. troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588. ritaha59@online.no Lenvik og Senja/Midt-Troms Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen.

922 10 139. kjelljar@online.no Nord-Troms Leder Ture Nilsen. 990 34 468. tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Leder Sølvi Bersås. 995 14 126. soelvib@gmail.com

Nordland Leder Knut Georg Hartviksen.

951 40 980. knut.hartviksen@vegvesen.no Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232. bodo@diabetes.no Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821.

70 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 70

indresalten@diabetes.no Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450. solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. nordsalten@diabetes.no Rana Leder Hanne Iversen. 481 42 219. hai1973@live.no Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. vesteralen@diabetes.no Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. vestlofoten@diabetes.no

MIDT-NORGE Nord-Trøndelag Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Grong og Snåsa Leder Ronny Wollert Andreassen.

988 25 752. rwa@ronnywollert.no Hver tirs. og fre. 09–10. Trimtimen på fysikalske, Snåsa helsesenter.

Hver man. 09–10. Bassengtrim i bassen­ get på Snåsa.

Levanger og omegn Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Hver man. 19–20. Diadilt Levanger fra Nedre torv.

Hver tirs. 18–19. Diadilt Skogn fra Skogn Pizza.

Hver ons. 18–20. Bassengtrening

i Trønderhallen.

Namsos og omegn Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285 brit.haugdahl@gmail.com 13. des.18–21. Motivasjonsgruppe Ogndal skole.

14. des. 19–21. Motivasjonsgruppe Inderøy videregående skole. 902 47 793.

Stjørdal og omegn Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no Verdal Leder Inger Grete Hjelde. 957 22 497. inger.grete@hotmail.com Ytre Namdal Leder Monika Hansvik. 920 49 940. ytrenamdal@diabetes.no

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Leder Hallvard Neby. 951 55 549. hallvard.neby@roros.net Midtre Sør-Trøndelag Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. midtresortrondelag@diabetes.no Rissa/Leksvik Leder Helge Lillemo. 976 11 476. helgelillemo@hotmail.com Trondheim og omegn Leder Hilde Weltsch. 977 24 096. trondheimogomegn@diabetes.no

Møre og Romsdal Leder Kjetil Dreyer. 906 57 100. mr@diabetes.no Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg.

414 36 720.ceci-r@online.no Molde og omegn Leder Anita Askeland. 924 34 035. moldeogomegn@diabetes.no Rauma Leder Marit Stavheim Brokstad.

986 68 357. marit_b3@yahoo.no 14. feb. 18–20. Årsmøte i Diabetes­

6/2017

28.11.2017 09.09

forbundet Rauma. Åndalsnes barneskole.

Kontakt Jonny Rønning.

Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. sykkylvenogstranda@diabetes.no Volda og Ørsta Leder Hilde Langlo. 976 67 331. voldaogorsta@diabetes.no Ålesund og omegn Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297. i-roerh@online.no

VEST Sogn og Fjordane Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928. hordaland@diabetes.no Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriks­ dal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Askøy Leder Bente Margrethe Sannes.

988 03 045.bente.sannes@outlook.com Bergen Leder Bjarne Træland. 906 85 869. bjarnet@online.no Indre Hardanger Leder Kristin Opedal. 416 15 779. kristin.opedal@hotmail.com Kvam og Jondal Leder Harald Sørstrømmen. 466 81 695. harald.s@kvamnet.no Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

anja.tysseland@gmail.com Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. nordhordaland@diabetes.no Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. runekobbeltvedt@outlook.com Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Leder Leif Jonny Saue. 952 35 847. hsy-klet@online.no

Rogaland Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. 952 22 989. rogaland@diabetes.no Etne, Ølen og Vindafjord Leder Lars Nesheim. 934 05 704. nesheimlars@gmail.com Haugesund og omegn Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@yahoo.no Jæren Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688. jaren@diabetes.no Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Monica Vigrestad. 932 25 800. mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen@gmail.com

SØR-ØST Agder Leder Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835. rolf.christensen@vabb.no Kristiansand Leder Helge M Titland. 408 58 301. kristiansand@diabetes.no Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609.

obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com 6. des. 17–20. Julebord og 30 års-jubileum.

Mandal videregående skole.

Hver man. 19.45–20.30. Varmtvanns­ trening kveldstid. Varmtvannsbassenget svømmehallen i Mandal. 901 86 338.

Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening dag­ tid. Varmtvannsbassenget svømmehallen i Mandal. 901 86 338.

1. feb. 19.30. Åpent møte og årsmøte.

Påkjenninger ved å ha diabetes. Mandal videregående skole.

Risør og Gjerstad Leder Frode Stenersen. 916 16 238. fsteners@online.no Vennesla Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Telemark Leder Terje M Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736. bjstulen@online.no Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen. 922 80 441. vestfold@diabetes.no Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. hortenognordrevestfold@diabetes.no 12. des. Handle-/hyggetur til Sverige.

Buss fra rutebilstasjonen i Horten kl. 07.50.

Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@online.no Stokke Leder Per Werner Larsen. 917 17 917. perwernerlarsen@gmail.com Tønsberg og omegn Leder Bjørn Halvorsen. 928 67 841. bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 71

71

28.11.2017 09.09

Leder Jeanette Klaveness. 997 23 081. jeanette.klaveness@online.no

Buskerud Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no Hallingdal Leder Terje Lyseth. 951 62 034. terje.lyseth@e-co.no Kongsberg Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no 6. des. 18.30–21.30. Julemøte, Quality Hotel Grand. 928 67 848 for påmelding.

Lier Leder May Kværnstuen. 416 32 423. lier@diabetes.no Hver man. 12.15–13.15. Trim med fysio­ terapeut. Nøsteveien 2, Lier.

Hver man. 14–15. Trim. Nøsteveien 2, Lier.

Hver ons. 13–14. Trim.

Modum Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com Ringerike Leder Gerd Elin Johansen. 412 36 697. hjoh2003@gmail.com 7. des. 18.30–22. Julebord på Brasserie Fengselet i Hønefoss.

17. jan. 18–20. Barn og Unge. Pizzakveld på Peppes. karolinenw_93@hotmail.com 12. feb. 18.30–21. Årsmøte. Hønefoss, Kjelleren i Adventkirka.

Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no Øvre Numedal Leder Jan B Andreassen. 416 81 164. janb.andreassen@numedal.com

kraabol67@gmail.com Valdres Leder Sissel Rogne. 905 31 914. sissrogn@online.no

Hedmark Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no Brumunddal Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503. solvi.hanserud@gmail.com Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160. oevers@online.no 25. januar kl. 19. Medlemsmøte på Scan­ dic Hotel Elgstua, med diabetessykepleier Annlaug Skivenes fra Hamar Sjukehus.

14. februar kl. 19. Årsmøte på Glommen, Vestad.

Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. tovemps@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com 8. jan. 18–21. Diabetes og psykologi.

Jon Haug presenterer sin nye bok. ­Nærmere info kommer.

13. feb. 18–21. Årsmøte. Vertshuset ­Milepelen.

Ringsaker Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. nilsoes@online.no Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Oppland

Akershus

Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Leder Ivan Nicholay Eng Hagen.

952 37 403. ndf-gt1@online.no Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@gmail.com Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795. bnystuen@bbnett.no Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189. annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com 21. feb. Årsmøte. Kommunegården ­Sandvika.

Follo Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no

72 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 72

Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322. cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Leder Lisbeth Aalvik. 479 02 379. aalviklisbeth@gmail.com

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no Oslo Vest Nestleder Anne Grethe Kviserud.

926 88 955. oslovest@diabetes.no Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. osloost@diabetes.no Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. beate@bbglede.no

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no 20. jan. 09–14.30. Kjenner du et barn med diabetes? Kurs på Sarpsborg Scene. martine.hemstad.lyslid@diabetes.no Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen.

473 90 373. diabetesforbundetfredrik­ stad@gmail.com 5. feb. kl. 19. Årsmøte. Litteraturhuset.

Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen.

916 34 557. reidunmoren@hotmail.com 18. des. 17–19. Juleavslutning. Mer info kommer.

Indre Østfold Leder Olga Karin Viken. 412 35 122. olga.karin@live.no Hver tors. kl. 19 fram til 14. des. Tur i lys­ løypa i Skiptvet. Oppmøte parkeringsplas­ sen på Vonheim. 402 49 152/913 90 202.

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424. diabetes.moss@gmail.com 7. des. Julebord. Frivillighetshuset.

28. jan. 16–19. Bakekveld, diabetesvennlig grovbakst. Ekholt barneskole. 936 46 802.

Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com

UNGDIABETES 27.–28. jan. Samling for unge med type 2.

Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen.

Påmeldingsfrist 4. januar. Kontakt mari.johannessen@diabetes.no eller 906 53 785.

6/2017

28.11.2017 09.09

kontakter

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

NORD-TRØNDELAG

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

SØR-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

HORDALAND

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

ROGALAND

AGDER

TELEMARK

VESTFOLD

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Monica Urdalen 906 61 711 murdalen@gmail.com

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

BUSKERUD

OPPLAND

HEDMARK

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ medisin.uio.no 23 03 45 87

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

AKERSHUS

OSLO

ØSTFOLD

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 73

73

28.11.2017 09.09

smågodt sakset thediabetescouncil.com

theakwardyeti.com

pinterest.com

En gave til livet Takk!

Vi takker for gavene som kom inn og begravelser:

Stein Løfblad Solveig Aass Hansen Inge Forodden

glasbergen.com

Margrethe Anseth Jorunn Hauglid Jensen

cartoonstock.com

ved ­følgende bisettelser

Martha Helene «Tulla» Underthun Else Veddeng Ekornås Kjellrun Opøien

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

74 Diabetes

0617Diabetes_171117.indd 74

diabetesamerica.wordpress.com

pinterest.com

Neste utgave av Diabetes kommer midt i februar.

6/2017

28.11.2017 09.09

I KJØREPLANTE LØPET TØY AV

BETALING

GAME RARING

BEHOLDER JULEPYNT SJØDYR

AVVISNING

DiaRebus 6/2017 Diarebus nov 2017:ny rebus

19-11-17

21:52

FORTELLING

SPISELIG PRODUSERE

Side 1

FISKEKROK ØNSKER NATURFIBER GOMLE

HA HUD- SLAKTEMAKTEN PLAGE DYR

Frist: 27. januar

JULE- EN DEL TREPYNT PÅLEGG YRKESGRUPPE BØNNFALLER

SPRENGSTOFF

GRØNN LUNGE NORRØN GUD

AVSTAND FISKEOLJE

JULEVOKSE- KORTSTED MOTIV VIA STUE- ELLIP- FROSTPLANTE TISK TEGN GNAGERE JULETRE

FOR- TOLKE SKJELL BLADER

PÅ VEI HOVEDSTAD

FORTELLING

ALMINNELIG DIKTNING

SKAPNING SMERTE FORFORME PANNEFEDRE HÅR JULEPYNT

NASJON BÅTHUS FRYDE SEG

PUSSET BLEST PARAPLYVÆR ÅRVÅKEN

DRØVTYGGER

GJØR AV TA MED

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

VAKKER FUGLEMAT

LEDD UTSPEKULERT

TURELDORADO

KRUS

FILTRERE

GJØRE LEKSER

BÅTFOLK

SORT

PLANTE

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller isbrodder fra Touch.

Tjenesten koster 5 kroner.

NB: Skriv ønsket premie.

MIDDAGSTILBEHØR

JULEKORTMOTIV

DiabeteX 6/2017 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller isbrodder fra Touch.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 27. januar

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 5/2017 Torild A. Bakke, Hamar Birgit K. Wangen, Svanvik Rolf Andersen, Bø i Vesterålen

Vinnere av DiabeteX 5/2017 Bjørn Vines, Vossestrand Annbjørg Øyri, Lærdal Bjørg Skyttesæter, Lillestrøm

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 6/2017

0617Diabetes_171117.indd 75

75

28.11.2017 09.09

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes

0617Diabetes_171117.indd 76

28.11.2017 09.09