Issuu

N r. 6 / d e s e m b e r 2 0 1 6 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

’’ Et av de mest positive sparkene i ræva Stand-up-komiker Hans Morten Hansen

Les også om: Den søte julekosen Nye behandlingsretningslinjer Diabetes-app for gravide HbA1c

Hjernen bak smartere insulindosering. BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

Prøv den, og få en enklere hverdag!

56683-V001-0416.

ited Lim K PIN on i Edit

Accu-Chek Mobile - Nå også som rosa • Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test • 50 tester i én kassett • Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel

NÅ GODKJENT FOR ALDEREN 4-17 ÅR*

HVORFOR STIKKE

NÅR DU KAN

SKANNE?

Velkommen til Flash glukosemåling Med FreeStyle Libre Systemet, kan barnet ditt sove igjennom natten uten å måtte stikke seg – som mor og far kan du bare skanne barnet ditt.1

Trådløs sensor og leser

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Les mer på www.FreeStyleLibre.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. 1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. NOFSLibre160132/Oktober 2016

ØNSKER DU DEG OGSÅ ET FRIERE LIV?

Besøk nettbutikken freestylelibre.no for mere informasjon, og for kjøp av avleser og sensor.

FreeStyle Libre gir: • En smertefri skanning i stedet for gjentagenede fingerstikk som gjør vondt 1 • Et komplet glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger • Reduserer hypoglykemi uten å øke HbA1c hos velkontrollerte type 1 diabetes mellitus pasienter³

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

www.freestylelibre.no

Scanning af sensorer kræver ikke lancetter. * Hypoglykemi er blandt annet en kjent bivirkning ved insulinbehandling. 1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

For at få et komplet glykæmisk overblik skal sensoren udskiftes hver 14. dag, og sensoren skal aflæses mindst en gang hver 8. time.

Reference: www.thelancet.com Published online September 12, 2016 http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(16)31535-5 FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NOFSLibre160134/November 2016.

Trådløs sensor og aflæser

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes. KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (2)

lydløs injeksjon.

Leder

Vær utålmodig, menneske … Diabetesforbundet får mange henven delser og erfaringer fra medlemmer om det nye blodglukosesystemet FreeStyle Libre; en sensor som måler blodgluko sen, og som leses av trådløst. Systemet er tilgjengelig for åpent salg, men de som vil bruke systemet, må betale av egen lomme. Den årlige kostnaden er over 20.000 kroner.

Det er et viktig prinsipp at alle skal

ha tilgang til den samme behandlingen. Helsetjenesten skal være rettferdig, og vi kan ikke akseptere at Norge blir et samfunn der noen har råd til å kjøpe seg til bedre behandling enn andre. I frem tiden vil det også komme nye innovative systemer som vil gjøre det å ha diabetes lettere.

Innhold

Det innebærer at vi også må ha

refusjonssystemer som sikrer at disse hjelpemidlene blir tilgjengelig for alle

med diabetes, uavhengig av lommeboka.

DIABETES-APP TIL GRAVIDE

Spørsmålene er ofte mange når du er gravid

og har diabetes. Løsningen kan være en app, mener pasienter, helsepersonell og

Kampen for at FreeStyle Libre, og andre

utviklere i Bergen.

fremtidige lignende systemer skal komme på blå resept, må derfor fortsette.

Til tross for at systemet har vært

18 NYE BEHANDLINGSRETNINGSLINJER

I følge de nye retningslinjene for

diabetesbehandling, skal legen hjelpe deg med mer enn medisinering og ha mer fokus

gjennom en grundig metodevurdering i

på blant annet fysisk aktivitet og kosthold.

Europa, vedtok Bestillerforum i juni at saken skal sendes til metodevurdering i Folkehelseinstituttet. «En feil avgjø relse», mener Diabetesforbundet, og

27 DEN SØTE JULEKOSEN

Med jul følger det med god mat, drikke og søtsaker, og

vektlegger at dette ikke er noen ny

det gjør det ikke alltid like lett å regulere blodsukkeret. Vi gir deg tips om hvordan du

metode, og at systemet må finansieres

kan gjøre julen litt mer blodsukkervennlig.

gjennom blåreseptordningen, i likhet med vanlige blodsukkermålere.

Per i dag (når dette bladet gikk i

trykken 29. november, red. anm.) ligger

HELSEPOLITIKEREN SOM BRYR SEG

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

(V) kjemper for nasjonal diabetesplan, og et bedre diabetesregister. – Vi må fange opp

saken hos Nye Metoder og Folkehelse

alle de som har diabetes uten at de vet det, sier han.

instituttet. De har ikke startet metode vurderingen, da de venter på all dokumentasjon for å kunne gjennomføre prosessen.

34 HVA ER EGENTLIG HbA1c?

Det såkalte langtidsblodsukkeret, HbA1c , hva er

det egentlig? Bortsett fra å være det fremste målet for hvor godt kontrollert en

Tidligere er det blitt sendt skriftlige

diabetes er over tid? Og hva gjør det med oss?

innspill til både sekretariatet for Nye Metoder og til helsedirektør Bjørn Guld vog. Også helseminister Bent Høie er blitt involvert i saken, i likhet med flere

64 FÆRRE NÅR BEHANDLINGSMÅLET

Uholdbart og alarmerende svakt. Slik

stortingsrepresentanter.

betegnes tallene som viser at bare 30 % av barn og unge med diabetes type 1 når

behandlingsmålet. I Helse Midt-Norge er tallet så lavt som 23 %.

– Vi har opplevd å snakke for «døve

ører» til nå i denne saken, men gir oss ikke. Vi gjør alt vi kan for å få en løsning

til brukernes beste, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

8 Hans Morten Hansen • 12 Trygghet på Kvitsøy • 20 Forskning • 22 Finn formen med Vi følger utviklingen og oppdaterer deg fortløpende på diabetes.no.

Kristin • 37 Forbundsnytt • 50 Diabeteslinjen • 54 Leserbrev • 56 Global diabetes • 59 Forskning • 60 Forskning • 62 Mat og trening • 66 Legevisitten • 69 Kontakter • 70 Diabeteskalenderen 74 Smågodt

KJE

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 65, ISSN 1502-1424 Opplag 33 150 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde John Andresen/Stand Up Norge

Diabetes 6/2016

Hans Morten Hansen har et godt liv som stand-up-komiker og skuespiller, tross senskader etter verdensrekord. Og med diabetes og sĂ¸vnapnĂŠ. 6/2016

8 Diabetes

Verdensrekordholder Hans Morten Hansen:

Senskader av stand-up – ikke diabetes Komplikasjoner av diabetes rammer som kjent mange. Men bare én med diabetes har pådratt seg senskader av å sette verdensrekord i stand-up-komedie. Etter mer enn 38 timer på scenen sliter Hans Morten Hansen fortsatt. Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

il du ha litt fun facts? Produsenten av serien er naboen min i virkeligheten, og en gang spurte jeg hvem som var model len for rollefiguren min. «Ikke tenk på det, bare vær deg selv», var svaret … 52-åringen fra Stavanger gliser litt, der han sitter godt nede i en av godstolene backstage på Latter på Aker Brygge i Oslo. Om et par timer skal han på scenen igjen, i «LatterGalla 2016» sammen med blant andre Otto Jespersen og Jon Niklas Rønning. I oktober avsluttet han halvannet års turnering med «50 Shades of Hansen», fram til 28. januar han han fast jobbadresse Latter, og 8. februar er det premiere på stand-up-showet «Games of Hansen» på Stavangeren. Og så kanskje nye halvannet år med samme forestilling, etter hvert landet rundt. – Ja, da går det i det samme, hver dag. Det skjer ingen for andringer underveis. Jeg er helt bokstavtro, bortsett fra noen lokale tilpasninger, forteller han. – Så nå for tiden er du på scenen om kvelden og skriver nytt show på dagtid? – Nei da, det nye showet er så godt som ferdig. Tekstene blir til underveis, over tid. Jeg snakker om det jeg har vært med på og ting jeg har kjent på. Og det det kan jo være ganske mørke ting også. Jeg liker å så tvil: Er dette virkelig sant? Hvis jeg leve rer det med en viss form for kred, kan det være ganske vilt og likevel framstå som sant; jeg ser gjerne ting i sin ytterste konse kvens, i alle retninger, til både høyre og venstre. Det er sånn historiene vokser på seg. Og vi vestlendinger har jo selvironi: Vi sparker oss selv i ræva og ikke andre. – Og svaret på den tvilen du sår, det er …? – Uansett hvor vilt det er, så er det alltid en kime av sannhet.

VERDENSREKORD I august 2010 fikk Hans Morten Hansen altså brukt alt han hadde av historier og tekst innabords – og vel så det: 38 timer og 14 minutter sammenhengende stand-up-komikk på Latter, med fem minutters pause hver time og tillatelse til å begynne å gjenta seg selv etter fire timer.

– Underveis hadde jeg rett og slett en «ut av kroppen»-opp levelse. Jeg sto og så på meg selv og sa: «Gå hjem og legg deg!». I stedet ble han stående. Etter 10–12 timer husket han ikke hva han hadde sagt og ikke sagt, og måtte få lapper om dette fra et sekretariat, i mange av de korte pausene fikk han kamera og mikrofon «stukket opp i trynet», og «haugevis av folk» fra Stavanger hadde tatt turen til Oslo og satt i salen. Og senskader kom i full blomst, skulle det vise seg. – Stemmen ble ødelagt; noen lyder ble rett og slett borte, og noen nye kom til. Jeg måtte operere bicepsen; den røk rett av. Og jeg har fått vondt i ryggen; jeg sto jo stort sett hele tiden … Men PR-messig var det gull verdt, fastslår Hans Morten Hansen, som for lengst er etablert som en av landets mest populære komikere. SØVNAPNÉ OG DIABETES Året etter den mildt sagt lite helsefremmende verdensrekorden, i 2011, fikk han et svar på hvorfor energien hans hadde begynte å forsvinne de siste årene: søvnapné. Han hadde snorket så det ble kommentert i resepsjonen på hoteller når han sjekket ut, kan han fortelle, og kona hadde rea gert på at «enten var det helt stille, eller så var det et helvetes leven». Siden diagnosen har en CPAP («pustemaskin» med over trykk og ansiktsmaske, journ.anm.) sørget for å hindre puste stoppene som var i ferd med å sette ham helt ut. En periode var CPAP-en også med ham på scenen, han hadde den med på «Senkveld» på TV2, og fortsatt er søvnapné et stand-up-tema, senest i «LatterGalla 2016». – To dager med CPAP, og jeg ble født på ny! Det ble en ny fase i livet! Kanskje var belastningen fra alle de nattlige pustestoppene medvirkende til at enda en ny fase meldte seg med brask og bram fire år senere. Rundvelten startet med et fastende blodsuk ker på 11,7, etter at han hadde fått en stadig sterkere mistanke om diabetes type 2. – Jeg hadde gått et års tid og følt meg veldig rar. Jeg snakket litt med venner og andre som jeg vet har diabetes type 2, men

Diabetes 6/2016

jeg har jo relativ høy terskel for å gå til lege. Jeg må i hvert fall hoste blod før jeg går … Han gikk. Og han fikk «et av de mest positive sparkene i ræva» han noen gang har fått. – Det er det beste som har hendt meg siden ferdig oppskåret brød og øl på boks! 12–13 KILO TYNGRE Stand-up-komike ren Hans Morten Hansen fornekter seg ikke der han sitter, heller ikke når han forteller Har aldri følt at jeg har måttet om et par episoder forsake noe. fra den gang han var 12–13 kilo tyn gre enn det han er i dag, fra før diabetesdiagnosen: – Det kjipe med å legge på seg er for eksempel når du går inn i en finere butikk for herreklær og får høre at «slim fit», det er det ingen vits å prøve en gang. Da var det rett før det ble bank i butikk ... Og en gang kjøpte jeg en sånn wienerstang på halvan nen meter som vi skulle kose oss med på jobben, og hun bak disken spurte om jeg skulle spise den der eller ta den med. Jeg spiste hele der og da, på ren og skjær f …! Sånn kan Hans Morten Hansen stå på scenen og snakke om det han kaller «komplikasjonene rundt diabetes». Tekstene hans handler ikke om at han klarer seg med en 500 milligrams tablett med metformin om dagen, at han mønstergyldig går til kontroll hver tredje måned og hver gang kan konstatere at HbA1c-verdien er både fin og stabil, at han knapt måler seg fordi han føler han ikke trenger det … Det er livet det handler om, ikke diabetesen.

måte. Kostholdsmessig er det jo mye godt å ta av. Nei, jeg har aldri følt at jeg har måttet forsake noe, sier han. ÉN FEST I ÅRET Mye godt å ta av var det også før diabetesdiagnosen, bare med den vesensforskjellen at det da gjerne var snakk om det Hans Morten Hansen kaller enkel mat til uryddige arbeidstider. Underholdningsbransjen er heller ikke fremmed for lett tilgjengelig og gjerne gratis alkohol, og den åpne og utleverende stand-up-komikeren har aldri lagt skjul på denne «yrkesrisikoen» og forholdet han fikk til alkohol: – Nei, nå rører jeg ikke alkohol. Men jeg har én fest i året, for å kjenne på smerten. Da er det nabo varsel og full Cuba-krise. Da inviterer vi til det vi kal ler tømming, etter et helt år med tax free-innkjøp. Men jeg er nødt til å være i riktig fysisk og psykisk modus for å gjøre det. Jeg hadde noen år, fram til 2001, da det ikke gikk så bra. Det er noen år der jeg husker lite av … – Tenker du at du har kjørt så hardt at du har deg selv å takke for diabetesen? – Nei! Selv om det er en såkalt livsstilsrelatert sykdom, så føler jeg ikke noe skam eller skyld for dette. Det er sånn det er blitt, og jeg lever et veldig godt liv, konstaterer han. TERAPI OG VENTIL

Det gode livet har hatt postadresse Kolbotn de siste sju årene, etter like mange år med «litt for mye by» på Majorstua i Oslo. Med mye kveldsjobbing får han god anledning til å følge opp og være sammen med sønnene sine på ni og fem, og på jobb kan den gamle sir kushesten suge til seg energien fra en fullsatt sal også på de dagene der det kanskje ikke er TRENING OG LITE KARBOHYDRATER fullt så lett å gå på Tilbake til det oppskårne brødet og ølet på boks: De scenen. 12–13 kiloene forsvant på fire måneder, og blodsuk – Og så er det jo keret var i sjakk på første tremånederskontroll. ren terapi å holde – Når du er så gammel som meg, er du jo ikke så Beste som har hendt meg siden på med dette, da, glad i endringer. Men nå trener jeg tre ganger i uken og smiler han. ferdig oppskåret brød og øl på har kuttet ut alt av karbohydrater, i veldig stor grad; – Det er et boks. forum for å lufte chips, cola, sjokolade, pasta, ris, poteter, brød … Det går mye i rent kjøtt, fisk, kylling og skinkebokser. Og alle tankene; en grønnsaker. Nøtter og mandler som snacks. Men hvis jeg først slags ventil. I stedet for at jeg skal betale i dyre dommer for å sprekker, så gjør jeg det skikkelig. Jeg gjør det ikke halvveis, bare ligge i sjeselongen hos en psykolog som skal sitte der og høre på gønner på. Og så sitter jeg der med den ekle følelsen etterpå. meg, betaler i stedet et par hundre mennesker for å gjøre det. – Savner du noe? Er det noe du må gi avkall på, synes du? Men forsøk på å slå sin egen verdensrekord? Aldri i verden! – Nei, jeg føler ikke dette som et offer på noen som helst

•

10 Diabetes

6/2016

Nye førerkortregler:

Diabetesforbundet beklager iabetesforbundet beklager å ha videreformidlet feil informasjon om nye førerkortregler. Vi formidlet den informasjonen vi fikk fra Helsedirektoratet, og beklager sterkt at dette har skapt unødvendig belastning for noen av våre medlem mer. Rett til å ha førerkort har vært en viktig sak for Diabetesforbundet i mange, mange år. Vi har stor forståelse for at det oppleves som frustrerende å fornye førerkortet «uten å trenge det». Men det er også viktig å huske på at å få en grundig gjennomgang av sin helse hvert 5. år når man har diabetes, er en fornuftig ting for trafikksikkerheten. Både høyt og lavt blodsukker kan påvirke hvordan man kjører, og det

hviler et ekstra ansvar på oss som har diabetes. Vi erkjenner behovet for strengere helsekrav for personer med diabetes. Men diabetes har mange ansikter og det må alltid være en indi viduell vurdering til grunn. Når man skal sitte bak rattet må man ha god følelse i beina, godt syn, og god blodsukkerkontroll. Man må ta diabete sen sin på alvor, og ta det ekstra ansva ret når man har en kronisk sykdom, og sørge for at man er skikket til å kjøre bil. I fjor sto mange med diabetes i fare for å miste førerkortet. De nye reglene som ble foreslått av myndighetene var helt urimelige. Diabetesforbundet pro testerte kraftig, og heldigvis fikk vi gjennomslag, slik at reglene ikke ble så strenge som foreslått.

Men noen sitter nå med en følelse at man har tapt tid og penger, og det er vi veldig lei oss for. Vi syns det er vel dig urettferdig at personer med diabe tes har ekstra kostnader knyttet til sin sykdom, enten til førerkort, kosthold, utstyr og annet. Vi skal fortsette å kjempe for at alle merutgifter enten skal fjernes eller kompenseres, og kjempe for rettighetene til personer med diabetes. Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet

Sukkerfritt og glutenfritt!

Les mer på

fribol.no

• Søtet med sukralose • 18 gram karbohydrater • 80% kostfiber

• Inneholder 2 kcal pr. gram • Påvirker ikke blodsukkeret • Kjøpes på apotek

Importør: Aponor AS

Diabetes 6/2016

Kvitsøy er landets minste kommune målt i areal. Ordfører Mirjam Ydstebø har sønnene Lauritz (15) og Silas (8), begge med diabetes.

12 Diabetes

6/2016

Trygghet på Kvitsøy Når ordfører Mirjam Ydstebø skulle få to barn med diabetes, var hun glad hun bodde på Kvitsøy. På et så lite sted kjenner folk barna og passer litt ekstra på. Tekst Tonje Pedersen Foto Jan Inge Haga

Diabetes 6/2016

Diabetes gjør at de to brødrene har et helt spesielt bånd.

Selv om det er tøft for Mirjam Ydstebø at to av barna har diabetes, er hun stolt av hvor godt Lauritz og Silas takler sykdommen.

en idylliske øya Kvitsøy bader i sol, og viser seg fra sin beste side idet ferja legger til kai i Norges minste kom mune, i alle fall målt i areal. Det bor bare 524 innbyggere på øya, som har en størrelse på totalt 6,28 kvadratkilometer. Med små, hvitmalte hus minner øya om en liten sørlandsby. Her kjenner alle hverandre, og ordførerens hus er lett å finne. – Helt i enden av veien. Rundt svingen, peker folk og ler av hvor lett man finner hverandre.

DIABETES I FAMILIEN

GJETTELEKEN Lauritz selv husker ikke så mye av det, men minnes at han fikk mange gaver. Familien var såvidt kommet hjem fra sykehuset før det lille øysamfunnet dukket opp på døra. – Det er vel det jeg husker fra den gangen, alle gavene, smiler Lauritz. I ti år har han levd med diabetes. Irriterende, er beskrivelsen han gir. – Det er ikke noe jeg tenker over lenger. Jeg kan ikke gjøre noe med det uansett. Forskjellen nå når jeg er eldre, er at jeg må ha mer insulin. Ellers går det greit. Regulering av blodsukker har alltid vært en utfordring, forteller Mirjam. Hun kaller det en gjettelek. – Vi kan sitte sammen og si til hver andre; hvor mye insulin skal vi ha, tror du? Jeg føler aldri at vi helt finner den rette dosen, men sånn er det for mange. Nå har han heldigvis en pumpe som fungerer bra. Og så teller vi karbo hydrater. Da går det heldigvis lettere.

Når noen plutselig

Det er bare å kjøre rett fram, opp en bakke. Der bor ordføreren, Mirjam Ydstebø, sammen med mann og fire barn. To av barna har diabetes. Det samme har barnas bestefar. – Vi visste vel litt hva vi gikk til, siden farfaren til guttene har diabetes. Men jeg hadde likevel enormt mye å sette meg inn i, forteller Mirjam. De to aktive sønnene sitter i sofaen hjemme. Eldstemann Lauritz er 15 år, går i 10. klasse og har hatt diabetes siden han var fem. Han er en gutt som alltid har vært mye ute, og på den tiden var han like aktiv, klatret i trær og hjalp til på gården. Plutselig var han mye tørstere enn vanlig. – Han løp ut og inn hele tiden og skulle drikke. Han drikker aldri melk, men til og med det skulle han ha. Oi, tenkte vi, og mistenkte diabetes med en gang. Vi tok han med bort til farfar og målte blodsukkeret. Det var skyhøyt. Samme kveld ble vi lagt inn på sykehuset. Snartenkte foreldre fikk rett i mistanken. På sykehuset konstaterte de diabetes med en gang. – Når jeg ser på bildene fra den gang, ser jeg jo at han er veldig tynn. Der og da tenkte vi ikke over det, men det var nok sykdommen som hadde begynt, sier Mirjam.

drikker mye her i huset, er vi kjapt ute med å måle blodsukkeret.

14 Diabetes

6/2016

TØFT MED NUMMER TO Lillebror Silas fikk diagnosen som seksåring. Han er nå åtte. – Når noen plutselig drikker mye her i huset, er vi kjapt ute med å måle blodsukkeret. Sånn var det med Silas også. Han var veldig tørst. At også Silas skulle få diabetes, var aller tøffest for storebror. Han visste hva broren måtte gjennom. – Ja, jeg syntes så synd på ham, sier Lauritz. Foreldrene tok det også tungt at nok et av barna fikk syk dommen. – Ja, det var en nedtur for oss. Vi vet jo at det er tøft for dem. Samtidig er vi flinke å tenke på at det er veldig mange

Barnas pumpe gir jevnlig insulin. Silas har hele tiden vært enkel å regulere.

barn som har mye tøffere diagnoser enn dem, sier Mirjam. – Silas har vært heldig. Han har vært mye lettere å regulere. Silas selv syntes bare at det var stas. Han fikk den samme som sykdommen som helten storebror, og det skapte et ekstra bånd mellom dem. Og så likte han all oppmerksomheten han fikk. – Jeg syntes vel også at det var litt kult på hans alder. Alle ville se og prøve, sier Lauritz. I det lille kystsamfunnet blir guttene tatt godt vare på. Skolen er kjent med diabetes og har hatt flere barn med samme diagnose. – De er bare 70 barn på hele skolen, men tre elever hadde diabetes samtidig. Det gjorde at lærerne kunne mye om det. For oss var det veldig trygt, sier Mirjam.

uttene på overnatting. De er redde for at det skal skje dem noe, g men farmor og farfar vet jo hva det er og har ingen problemer med det. Det har vært en god avlasting for oss, spesielt siden jeg har en travel jobb med endel reising. BEKYMRINGER Selv om livet som ordfører, mor til to barn med diabetes og to friske barn, synes overkommelig å sjong lere, har Mirjam sine bekymringer. Insulinet må hentes på den andre siden av fjorden, det må legges kaldt med en gang, og guttene må til kontroll i Stavanger hver tredje måned. Hun har også vært på endel flere bortekamper enn andre foreldre på Kvitsøy. – Vi måtte alltid bli med da Lauritz var liten. Det er ikke så lett for andre å se når de trenger mat, når de ikke kan spille og sånn. Jeg ser jo når det går treigere enn vanlig og guttene trenger påfyll. Selv sitter Lauritz og tripper i sofaen. Det er oktober og hummersesong, og han skal ut med båten og sjekke teinene. Totalt har han ti egne teiner. – Jeg samler dem i en kiste og sparer til hummerfest. I går fikk jeg to. Jeg er veldig glad i Kvitsøy og kommer alltid til å bor her. Når Lauritz snart blir ferdig med 10. klasse, må han likevel forlate Kvitsøy en stund for å ta videregående skole. Planen er internatskole, selv om mamma ikke er helt klar. – Jeg gruer meg veldig til den dagen. Før han får dra, må jeg være helt sikker på at han har full kontroll på blodsukkeret og insulindoser. Samtidig vet jeg også at jeg må slippe taket. Det er skummelt å tenke på, men det er heldigvis et helt år til.

Vi kan sitte sammen og si til hverandre;

hvor mye insulin skal

TRYGT PÅ LITE STED

vi ha, tror du?

Selv om sykehuset er en ferjetur unna, har familien aldri vært redde for at helsehjelpen var langt borte. – Snarere tvert imot, føler jeg. Vi kjenner jo hverandre her, så jeg er trygg på at alle tar vare på guttene mine hvis de tren ger hjelp. Jeg er helt sikker på at de kan banke på hvert eneste hus her hvis de plutselig trenger en brødskive. De gangene familien har trengt helsehjelp, har helikopteret kommet raskt. – Lauritz var så uheldig å få epilepsi i tillegg. En gang fikk han anfall på skolen og ble hentet med helikopter. Jeg er sikker på at det gikk raskere enn om vi hadde bodd landfast og ventet på sykebil. Jeg tror de prioriteres oss raskere, fordi det er langt, sier Mirjam. Han har også vært på sykehuset noen ganger når blodsukke ret ikke har gått ned. Også da har han blitt hentet med legebåt eller helikopter. – Vi har selvfølgelig også vært heldige som har hatt beste foreldrene rett ved siden av. Det er ikke alle som tør å ha

•

Diabetes 6/2016

Utvikler diabetes-app til gravide Gravide med diabetes har ofte mange spørsmål de ønsker svar på. Løsningen kan være en app, ifølge pasient, helsepersonell og utviklere i Bergen. Tekst Kristine Askvik Foto Silje Katrine Robinson

eg skulle ønske det var lettere å få tak i kvalitetssikret infor masjon, at man slapp å google for å lete seg frem til et svar. Jeg savner også at det er mer krysskompetanse. At for eksempel fødselsleger kan mer om diabetes og at indremedisinere kan mer om fødsel, sier Nina Handelsby. Hun har diabetes type 1 og fødte sønnen Åsmund for åtte måneder siden. Hun har også et eldre barn og har vært deltaker i prosjektet som nå er under utvikling.

INNOVASJONSCAMP Personer med diabetes type 1, type 2 og svangerskapsdiabetes får tett oppfølging under svangerskapet. De er på kontroll både

hos fødselslege, indremedisiner, fastlege og helsestasjon. Men ressursene i helsevesenet fører til at den gravide noen ganger får kort tid ved konsultasjonene. Etter Innovasjonscampen ved Haukeland universitetssyke hus høsten 2015, ble det satt i gang et prosjekt om hva man kunne gjøre for å bedre informasjonen ut til gravide med dia betes. En tverrfaglig gruppe har nå jobbet frem et konsept de ønsker å utvikle videre, GraviDIA chatbot. Gruppen har bestått av både leger, gravide pasienter med diabetes og utviklere fra selskapet Knowit i Bergen.

Agnethe Lund (fra venstre), Nina Handelsby med sønnen Åsmund og Synnøve Olset jobber sammen i prosjektet om å utvikle en app for gravide med diabetes.

16 Diabetes

6/2016

GAVETIPS Støtt diabetessaken med et gavekort STANDARDLØP – Vi ser at mange av de gravide ønsker mer informasjon. I dag tilbyr vi samme standardløp med konsultasjoner til alle gravide med diabetes. Det vil være hensiktsmessig å differensiere dette. For noen kan informasjon gjennom en app gjøre det unødvendig å komme på så mange konsultasjoner. Dette vil være tidsbespa rende også for pasienter, sier overlege Agnethe Lund ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Handelsby påpeker at mange pasienter med diabetes type 1 kan veldig mye om sykdommen sin og at det kan være frustre rende å kunne mer om sykdommen enn helsepersonell man møter. Hun håper appen kan heve kompetansen på gravide med diabetes både hos de gravide og i helsevesenet. VARIERENDE KOMPETANSE – Studier har også avdekket at fastleger har varierende kompe tanse om gravide med diabetes. Dette vil gjøre det lettere å øke kompetansen også innad i helsevesenet, sier Handelsby. Hun er selv psykolog, og ser at det vil være viktig å trygge gravide med diabetes for å forebygge unødig angst, sier Handelsby. GraviDIA chatbot skal være en plattform der gravide med diabetes kan stille spørsmål og kommunisere med ulike eksper ter i helsevesenet. Foreløpig er det et konsept. Planen er å utvikle det videre til en pilot før sommeren. – Vi ser for oss at det skal være mulig for gravide med dia betes å kommunisere med ulike innen helsevesenet, at både vi her ved KK, fastlege og helsestasjon kan være med, sier Lund. SØKER SPONSORER Det er Kvinneklinikken som eier prosjektet. Synnøve Olset leder prosjektet. Hun holder til i seksjon for e-helse i Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Haukeland universitetssykehus. – Nå fremover vil vi jobbe med finansiering. Vi er på jakt etter sponsorer og støttespillere som kan bidra til at vi får utvi klet en prototype og testet løsningen. Konseptet vil også kunne anvendes på flere områder med behov for kommunikasjon med pasienter. Kvinneklinikken jobber med flere digitaliseringspro sjekter og ønsker å gå foran og kommunisere med pasienter på en moderne tidsriktig måte, sier Olset. Lund har forsket på gravide med diabetes og ser at det er et stadig økende behov for informasjon til denne gruppen. – Vi har høye ambisjoner for GraviDIA. Vi skal gjøre mer enn å bare måle blodsukker. I tillegg til at pasienter kan kommuni sere med leger og utveksle informasjon, vurderer vi også å inkludere et likemannstilbud, sier Lund.

Perfekt til den som har alt!

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Du får et pent kort i posten som du kan gi i gave

Velg mellom støtte på kroner 200, 400 eller 600

Kjøp gaven på nett: diabetes.no/stott-oss

•

Diabetes 6/2016

De nye behandlingsretningslinjene for diabetes, pålegger legene å ha mer fokus på blant annet fysisk aktivitet og kosthold.

Nye behandlingsretningslinjer:

Dette kan du forvente av legen din Nå skal legen hjelpe deg med mer enn medisinering. Ifølge nye retningslinjer for diabetesbehandling, skal legene ha mer fokus på fysisk aktivitet, kosthold – og mye annet. Og de som ikke møter til kontroll, kan få telefon fra legen. Tekst Geir Røed Foto Colourbox

e nye retningslinjene for diabetes ble lansert av Helsedi rektoratet i høst. – For å kunne forebygge diabetes type 2 og senkomplikasjo ner hos de som har diabetes, må helsetjenesten tidlig inn, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet. Forebygging hos høyrisikogrupper og fokus på livsstilsend ringer er sentralt i de nye retningslinjene, som er på over 250 tettskrevne sider. Dette kan du forvente deg av legen og helsepersonell:

MEDISINSK OPPFØLGING OG KONSULTASJONER Du skal ha minst to konsultasjoner hos fastlegen i året. Har du dårlig regulert diabetes, skal du ha flere konsultasjoner. Legen skal sette av tilstrekkelig med tid, og ha fokus på andre forhold enn det rent medisinske, som sosiale utfordringer og psykisk helse, ereksjonsproblemer og utfordringer med gravidi tet og overgangsalderen. Legen skal ha fokus på tannhelsen din fordi personer med diabetes er mer utsatt for tannsykdommer, legen skal sjekke føttene dine for fotsår, og nyrene dine for senkomplikasjoner. Trygderettigheter og skattefradragsregler skal være tema du bør få informasjon om. Møter du ikke til kontroller, har legen ansvaret for å kontakte deg og innkalle deg. Personer med diabetes type 1 bør behandles av diabetesteam i spesialisthelsetjenesten. Personer med type 2 skal som hovedregel behandles hos fast

18 Diabetes

6/2016

legen. Men har du ustabilt og høyt blodsukker og alvorlige sen komplikasjoner, bør du henvises til diabetesteamene fast eller i en periode. Du skal kunne kreve at fastlegen og spesialisthelse tjenesten har et godt samarbeid om deg. Diabetesteamene skal bestå av lege, sykepleier og ernæringsek spert. I tillegg bør man vurdere å ha med blant annet psykolog og en sosionom, som kan hjelpe med trygdesaker og sosiale pro blemstillinger, Barn og unge under 18 år skal behandles på barneavdelingene på sykehusene. Type 2 hos barn og ungdom er veldig alvorlig, og skal ikke behandles av fastlegen. HBA1C OG EGENMÅLINGER Langtidsblodsukkeret skal være 7 eller lavere. Når du lett dette målet, bør grensen være 6,5. Har du hatt diabetes lenge, har flere sykdommer og sliter med insulinsjokk, kan blodsukkeret være på opp mot åtte. Personer med type 1 må måle ofte, og ved behov få kontinuerlige målere. Personer med type 2 som ikke bruker insulin, trenger ikke å måle seg daglig. Undersøkelser viser at det ikke har helseeffekt. MEDISINERING For type 1 er det ingen endringer i retningslinjene for medisinering. For type 2 er de blodsukkersenkende tablettene metformin fort satt førstevalg. Fungerer ikke det, kan du og legen selv velge hvilket legemiddel du ønsker å bruke. Du kan velge de nye populære og dyrere medisinene som Victoza.

Er blodtrykket ditt over 140/90 skal du få blodtrykksmedisin. Behandlingsmålet for personer med diabetes er blodtrykk på 135/85. Retningslinjene har også råd om medisinering for andre forhold som kolesterol, men dette går vi ikke inn på her.

SLIK BØR HELSEPERSONELL OPPFØRE SEG Undersøkelser viser at helsepersonellets holdninger til diabetes har stor betydning for hvordan du selv håndterer sykdommen. En del helsepersonell betrakter fortsatt diabetes type 2 som en ikke alvorlig kronisk sykdom. Slike holdninger, spesielt ved diag nosetidspunktet, har en avgjørende rolle for hvordan pasientene oppfatter sykdommens alvorlighet.

FYSISK AKTIVITET Barn og unge bør være fysisk aktive én time om dagen, mens voksne bør være fysisk aktive 2,5 timer i uka. Helseeffektene er størst for type 2-ere, og en kombinasjon av styrke og utholden het gir best effekt. Personer med type 2 bør tilbys individuelt treningsprogram og følges tett opp av legen. Fastlegen skal også informere deg om treningstilbud i lokalmiljøet. KOSTHOLD Har du diabetes type 2, er det dokumentert god effekt å følge en eller flere av disse kostmønstrene: Tradisjonell middelhavskost med mye frukt og grønt, grove kornprodukter, olivenolje, belgfrukter som erter og bønner, nøt ter, fisk og fjærkre – og lite rødt kjøtt. Moderat karboredusert kost med mindre karbohydrater enn i vanlig kost, som dekker behovet for fiber, vitaminer og minera ler. Lavkarbo frarådes. Kost med lav glykemisk indeks, som gjerne innebærer et nor malt høyt innhold av karbohydrater, men med bedre kvalitet på karbohydratene i form av fullkornpasta, fullkornris, hele korn og sammalt mel, grovt brød, og rå grønnsaker fremfor kokte. Du skal få opplæring i karboredusert kosthold og kosthold med lav glykemisk indeks. Energifrie sukkererstatninger kan brukes i stedet for sukker, og du bør spise hyppig, med tre–fire hovedmåltider og inntil tre mellommåltider hver dag.

Helsepersonell har også en viktig rolle for at vi skal nå behand lingsmålene. SPESIELT FOR PERSONER MED HØYRISIKO FOR Å FÅ DIABETES Noe av det nye i retningslinjene er økt fokus på de som risikerer å få diabetes. Har du diabetes i nær familie, har overvekt eller er fysisk inaktiv, eller er innvandrer fra Afrika eller Asia, har du høyrisiko for å få diabetes. Da skal fastlegen ha forebyggende fokus på deg, og ved behov tilby strukturert og intensiv livsstilsendring. Kost og fysisk akti vitet skal være tema, og du skal få målt langtidsblodsukkeret årlig. SPESIELT FOR PERSONER MED NYOPPDAGET DIABETES Har du fått påvist diabetes, skal du få tilbud om startkurs på sykehus samt hjelp til livsstilsendringer. Får du type 2, skal du dessuten straks sendes til øyelege fordi ca. 10 prosent har øyeskader allerede ved diagnosetidspunktet. Retningslinjene minner om at helsepersonell må huske på at vi kan være i sjokk etter å ha fått påvist en kronisk sykdom. Derfor er det viktig at pasientene forstår budskapet, og ikke overlesses med informasjon. Mange har skrekk for sprøyter, og det oppleves også som et per sonlig nederlag for mange personer med type 2 å måtte starte med insulinsprøyter. Dette må legene være oppmerksomme på. Riktig håndtering av sprøyter bør derfor være tema i konsultasjonene.

VEKTREDUKSJON VED DIABETES TYPE 2 Har du BMI over 25 og midjemål over 80 cm for kvinner og 94 cm for menn, bør du få tilbud om strukturert livsstilsbehand lingsprogram med fokus på kalorireduksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring, med mål om vektreduksjon på 5–10 prosent. Har du BMI over 35, kan det være behov for 10–15 prosent vektnedgang. Ved behov bør du få tilbud om intensivbehandling med lavkalo riinntak. Klarer dere ikke målene, må legen sende deg til spesia listhelsetjenesten og eventuelt til overvektsklinikk. Fedmeoperasjon kan være et alternativ også for deg som har BMI under 35. INNVANDRERE OG DIABETES Snakker du dårlig norsk, bør du få tilbud om tolk. Er du muslim, må du frarådes å faste. Kun personer med velregulert type 2 kan vurdere å faste.

Fak ta

•

Helsedirektoratet har utarbeidet nye nasjonale retningslin jer for behandling av diabetes. Retningslinjene er utviklet i samarbeid med 60 klinikere og brukerrepresentanter, og erstatter de forrige retningslinjene fra 2009. Dokumentet er på over 250 sider, og gir råd og veiled ning til helsetjenesten hvordan man skal forholde seg til diabetes og personer med diabetes. Også personer med diabetes får konkrete råd og anbefalinger for egenom sorg og egenbehandling. Retningslinjene gjelder hovedsakelig voksne med diabe tes type 2, men de gjelder også i en viss grad for barn og unge samt voksne med type 1. Behandlingen av barn og ungdom med diabetes følger retningslinjene til ISPAD (International Society of Pediatric and Adolescent Diabetes, www.ispad.org).

Diabetes 6/2016

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Gir svangerskapsdiabetes økt risiko for barnefedme? vangerskapsdiabetes er forstyrrelse i blodsukkersukkerreguleringen hos gravide kvinner. Svangerskapsdiabetes avdekkes ved en sukkerbelastningstest og rammer ca. 11 % av gravide kvinner i Norge. Fra tidligere er det kjent at svangerskaps diabetes kan gi økt risiko for mor og barn ved fødselen, blant annet fordi en økt fødselsvekt kan gjøre fødselen vanskeligere. Videre har kvinner som utvikler svangerskapsdiabetes under gra viditeten økt risiko for å få diabetes type 2 senere i livet. Tanken om at svangerskapsdiabetes kan påvirke barnet senere i livet er ikke ny, og tidligere studier har indikert at det kan være en sammenheng med utvikling av fedme hos barnet. En begrensning i den tilgjengelig forskningen har vært at den kun har undersøkt en eller flere befolkningsgrupper i et avgren set geografisk område. Denne studien hadde derfor som mål å undersøke om svangerskapsdiabetes gir forhøyet risiko for bar nefedme på kryss av landegrenser og befolkningsgrupper. I studien undersøkte de 4740 barn i alderen 9–11 år, fra tolv forskjellige land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Høyde, vekt, midjemål og kroppssammensetning ble undersøkt. Barn hvor mor hadde hatt svangerskapsdiabetes ble sammenlignet med

barn hvor mor ikke hadde hatt det. Resultatene viser at barn født av mødre med svangerskapsdiabetes hadde 53 % høyere risiko for fedme, 73 % høyere risiko for økt midjemål (sentral fedme) og 42 % høyere risiko for høyt kroppsfett. Etter at man justerte for mors BMI (body mass index, vekt/høyde2) i dag var det kun økt risiko for økt midjemål som skilte barna født av mødre med eller uten svangerskapsdiabetes. Barnefedme er et økende problem verden over. Denne stu dien støtter at det er en sammenheng mellom svangerskaps diabetes hos mor og utvikling fedme hos barnet, at denne sammenhengen strekker seg over landegrenser og kan gjen finnes både i industrialiserte og utviklingsland. Risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes kan reduseres ved enkle endinger i kosten og regelmessig fysisk aktivitet. Derfor er studier som denne viktig for å avdekke mulige satsningsområder som kan bidra til å forebygge utvikling av barnefedme verden over. Ingvild Høgestøl, lege, PhD stipendiat Zhao P, Diabetologia november 2016

Foto: Colourbox

20 Diabetes

6/2016

NYHET!

Nå får du medisinene dine hjem på døren.

NYHET! Bestill reseptbelagte medisiner* levert hjem på døren. Logg inn trygt med BankId på vitusapotek.no * Legemidler som krever kjøling har begrensede leveringsmuligheter. Alle varer kan bestilles på nett for henting i Vitusapotek.

Diabetes 6/2016

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy Illustrasjoner: Anette Moi

Foto: Colourbox

Ta trappa Kroppen er skapt for bevegelse. En daglig dose fysisk aktivitet gir overskudd, livskvalitet og bedre helse. Fysisk aktive personer rapporterer bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenliknet med personer som er lite aktive.

i bruker drøyt 60 prosent av vår våkne tid til stillesitting – og det er påvist at menn sitter mer enn kvinner. Objektive målinger viser at norske menn mellom 20 og 50 år beveger seg mindre enn amerikanske menn i samme aldersgruppe. Vi er fak tisk de mest stillesittende i Europa sammen med Litauen og Tsjekkia, og nest mest i verden. Den gode nyheten er at det er så lite som skal til. Vi kan med enkle grep snike inn litt mer hverdagsmosjon i løpet av dagen. Det ligger stor helsegevinst i hver bevegelse du gjør, og litt akti vitet er bedre enn ingenting. La heisen stå og ta trappa. Disse

22 Diabetes

6/2016

trappevettreglene gir deg inspirasjon til å snike inn litt trap peaktivitet i løpet av jula. I følge Helsedirektoratet vil din hverdagsaktivitet bidra til at det daglige energiforbruket øker. Sammenlignet med å ligge stille, øker energiforbruket fra fysisk aktivitet med omtrent 90 prosent ved å stå og bevege seg litt, rundt 150 prosent ved å rusle rolig, 200 prosent ved å gå rolig. Rask gange gir nær tre ganger så høy forbrenning som hvile. Dersom aktiviteten øker ytterligere, øker forbrenningen enda mer. Da er det bare å sette i gang – noen skritt mot toppen gjør godt for kroppen!

Trappevettregel 1 Legg gjerne ut pĂĽ trappetur uten trening.

Trappevettregel 2 Meld fra om du trapper â€“ spesielt til de som venter pĂĽ heisen.

Trappevettregel 3 Vis respekt for andre trappegĂĽende.

Diabetes 6/2016

Trappevettregel 4 Du er alltid rustet for trappa og unngår uvær selv på korte turer.

Trappevettregel 5 Lytt til erfarne trappe folk, det er de daglige trappene som fører til topps.

Trappevettregel 6 Du trenger ikke kart og kompass, hold til høyre.

24 Diabetes

6/2016

Trappevettregel 7 Trapp gjerne med en venn.

Trappevettregel 8 Vend ikke før du er til topps, da er det ingen skam å snu.

Trappevettregel 9 Bruk godt med krefter og grav deg ned i heisen kun i nødsfall.

*inspirasjon til trappevettregler er hentet fra Stormberg

Diabetes 6/2016

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

26 Diabetes

6/2016

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Matnyttig Trine S. Gjerstad er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Foto: Colourbox

Den søte julekosen Desember og jul er tiden for hygge med familie og venner. Med hygge ligger det ofte god mat, drikke og søtsaker. Er det derimot noen måte man kan gjøre denne tiden litt sunnere og mer blodsukkervennlig?

Det er lov til å kose seg litt i den fine juletiden, men altfor mye god mat og drikke kan gjøre at vi merker dette på kropp og sinn når januar skyller inn over oss. Med noen enkle triks kan man gjøre julekosen litt sunnere. Vi gir deg noen enkle tips og inspi rasjon til litt mer blodsukkervennlige alternativer til klassiske desserter og varme drikker.

HER KOMMER TRE ENKLE TIPS DU KAN TA MED INN I JULETIDEN: 1 Et tips er å ha nøtter og klementiner tilgjengelig på bordet. Dette hører julen til, samtidig som det er sunt og godt. Man kan likevel merke seg at nøtter inneholder mye kalorier, så

det kan være greit å ikke spise hele nøtteposen på en dag. Mer sunn snacks tilgjengelig vil gjøre at man kanskje ikke småspiser så mye på julemarsipanen og pepperkakene. 2 Spis litt gjennom hele dagen, og ikke spar deg til julemidda gen. Hvis du er skrubbsulten til middag, ender det gjerne med overspising av både middag og søtsakene derpå. 3 Brus, gløgg og andre søte drikker er sukkerbiter på flaske. Drikk heller Farris med smak eller andre typer som ikke inneholder sukker. Lettbrus er også et bedre alternativ enn sukkerholdig brus, når man har lyst på det en gang i blant. Oppskrift på gløgg uten tilsatt sukker finner du også her.

Diabetes 6/2016

Foto: Colourbox

D E SS E RT E R

Karamellpudding

Per porsjon 212 kcal 7 g KH 7,5 g protein 17 g fett

Per 100 gram 5 g KH

En karamellpudding med nydelig smak – uten tilsatt sukker. 6 porsjoner, over 60 min. 1 4 1 1 1 4 2

dl tagatesse til karamellisering (kjøpes i vanlig helsekost) egg ss stevia* ss Sukrin melis* ts vaniljepulver (fås i helsekost og større matbutikker) dl lettmelk dl kremfløte

* Hvis ønskelig kan du kun bruke stevia eller Sukrin melis. Ønsker du kun å sukkerredusere, kan du bruke sukker i stedet for stevia og Sukrin.

28 Diabetes

6/2016

Foto: Colourbox

• Sett ovnen på 130 grader (over- og undervarme). Bruk ca. 1 liters form – brødform eller lignende. Sett formen i ovnen slik at den blir varm. • Varm opp en tørr panne til middels varme og ha i tagatessen. Rør i tagatessen når den begynner å få farge/smelte. Pass på at det ikke blir brent. Rør til alt er flytende og har fått en gylden fin farge. • Ta formen ut av ovnen og hell den smeltede tagatessen over i formen. Beveg på formen slik at du får et tynt lag karamell/ tagatesse langs kantene i formen og langs bunnen. Sett formen til avkjøling i kjøleskapet.

• Visp eggene forsiktig sammen i en bolle. Visper du for mye, blir det luftbobler i puddingen. Bland melk og fløte sammen med stevia, Sukrin melis og vanilje. Hell melkeblandingen over i bollen med eggene, men bruk en sil så du fjerner klumper fra eggehvitene i puddingen. Hell over i formen og sett den i en dyp langpanne på nederste rille i ovnen. • Kok opp vann og hell i langpannen så den er nesten full av vann. Sørg for at vannet ikke koker underveis mens puddin gen er i ovnen. Puddingen er klar etter ca. en time. Puddingen skal være litt løs i konsistensen, men ikke flytende, da må den stå litt til. La puddingen stå i vannbadet til vannet er avkjølt. Sett puddingen kaldt. Puddingen blir stivere i kjøleskapet.

Foto: Kristin Øygard

Byggkrem

Multekrem

Byggkrem er et alternativ til den klassisk riskremen. Byggkrem inneholder mer fiber enn riskrem, og er derfor et mer blod sukkervennlig alternativ.

En variant av den klassiske juledesserten multekrem uten tilsatt sukker. 5 porsjoner, 20 min.

5 porsjoner, 30 min. 2 ¼ dl kremfløte 1 ss Sukrin eller Sukrin melis* ¾ ts vaniljepulver 3 dl byggrynsgrøt, kokt på lettmelk (ferdig)* 40 g mandler, skåldet

3 dl kremfløte 5 dl multer 1 ½ ss Sukrin+ * * Sukrin+ kan erstattes med Sukrin eller Sukrin melis. Da må mengden dobles. Annen søtning etter ønske kan også benyttes. • Bland Sukrin+ og multer. • Pisk fløte til krem, og vend multene forsiktig inn i kremen. • Server multekremen med hjemmelagd kransekake eller annet tilbehør etter ønske.

Rød saus 100 g frosne jordbær 50 g Sukrin melis* ¼ dl vann * Sukrin er ikke like søtt som sukker på smak. For å få søtere smak kan deler av Sukrin erstattes med mer intense søtnings stoff. Halve mengden kan også erstattes med sukker, hvis du kun ønsker en sukkerredusert dessert. * Oppskrift på byggrynsgrøt finner du på diabetes.no/kosthold. • Visp fløte, Sukrin og vaniljepulver til luftig krem. Bland i kald byggrynsgrøt og hakkede, skåldete mandler. • Kok opp jordbær, Sukrin melis og vann. La det koke et par minutter, avkjøl og kjør i food processor eller med stavmikser til en glatt saus. Hell passe mengde over byggkremen. • Pynt gjerne med mynteblader og bær.

Per porsjon 240 kcal 4 g KH 2 g protein 23 g fett

Per 100 gram 3,5 g KH

Tips! Ønsker du en laktosefri dessert, kan du bruke laktosefri lettmelk og laktosefri kremfløte.

Per 100 gram 9 g KH

Foto: Colourbox

Per porsjon 271 kcal 12 g KH 5 g protein 22 g fett

Diabetes 6/2016

Foto: Colourbox

VA R ME DRIKKER

Kakao

Gløgg

Kakao smaker godt foran peisen i juletiden. Dette er en variant uten tilsatt sukker, basert på lettmelk.

Gløgg er en jul- og adventsfavoritt. Her får du er en lettere variant.

4 porsjoner, 10 min.

4 porsjoner, 45 min

8 dl lettmelk/ekstra lettmelk 4–5 ss kakaopulver 5 suketter eller 4–5 ss Sukrin

10 dl utblandet husholdsningssaft, uten tilsatt sukker 1 stk. kanelstang 8 hele nellik 1 ts kardemomme 1 dl eplemost 2 ss friskpresset sitronsaft 4 ts grovhakkede mandler

• Ha melk i en kjele sammen med suketter/Sukrin og kakao. • Varm opp til kokepunktet. Du forhindrer ev. snerk i kakaoen ved at melkeblandingen aldri koker. • Nyt en julekveld foran peisen. Næringsberegningen baserer seg på lettmelk.

Tips! For å få en laktosefri kakao, kan du bruke laktosefri lettmelk.

Per porsjon 115 kcal 10 g KH 8 g protein 4 g fett

30 Diabetes

• Bland saft, eplemost, krydder og sitronsaft sammen i en gryte. Varm sakte opp og la det hele trekke i ca. 30 minutter. • La saften stå kjølig i noen timer, og sil fra krydderet. • Varm gløggen opp til kokepunktet, og hell den over i krus. • Serveres rykende varm med mandler på toppen. Rosiner kan også tilsettes i koppen, men da vil innholdet av karbohydrater øke.

Per 100 gram 5 g KH Per porsjon 49 kcal 9 g KH 0,5 g protein 1 g fett

6/2016

Per 100 gram 3 g KH

Foto: Colourbox

Epletoddy 4 porsjoner, 20 min. 6 dl god eplemost 2 skiver sitron 2 tynne skiver fersk ingefær 7–8 nellikspiker eller 1 kanelstang • Varm opp eplemost til kokepunktet og tilsett de øvrige ingrediensene. • Dra kasserollen av kokeplaten og la toddyen trekke ca. 10–15 minutter. Varm opp til kokepunktet og hell toddyen i tre glass eller krus.

Per porsjon 65 kcal 15 g KH 0,1 g protein 0,2 g fett

Foto: Colourbox

Tips! Eplesmost inneholder mye naturlig fruktsukker. Et tips kan være å servere epletoddy sammen med nøtter, eller noe annet fettholdig. Dette vil kunne bidra til å gi en litt langsommere blodsukkerstigning. Eplemost kan også erstattes med utblandet eplesaft uten tilsatt sukker. Dette vil gjøre epletoddyen mer blodsukkervennlig.

Per 100 gram 10 g KH

Diabetes 6/2016

Helsepolitikeren som bryr seg om diabetes – Vi må fange opp alle de som har diabetes uten at de vet det, sier helsepolitiker Ketil Kjenseth. Stortingsmannen kjemper for nasjonal diabetesplan, og et bedre diabetesregister. Tekst og foto Geir Røed

ette ser for fristende ut, sier Ketil Kjenseth (48), og for syner seg med en nystekt vaffel på kafeen vi møtes på. Han vet han ikke burde, men han motstår ikke fristelsen. – Faren min var sukker-junkie. Han spiste brødskiver med banan, sukker og sirup. Heldigvis fikk han ikke diabetes, sier Kjenseth. Så heldig håper stortingsmannen at også han er, selv om han har oddsene mot seg. Ketil Kjenseth har både en mor og en bror med diabetes type 2. Det samme har noen tanter og onkler, og ektemannen Ragnar. – Ja, jeg er absolutt i faresonen.

DE ANDRE BRYR SEG IKKE Ketil Kjenseth sitter i helse- og omsorgskomiteen for Oppland Venstre, og er en av få politikere som har diabetes på dagsordenen. – Hvorfor er du synlig i diabetessaken? – Det handler nok mest om at andre ikke bryr seg så mye om diabetes. Jeg er opptatt av forebygging, og da er de kroniske sykdommene viktig. Veldig mange går hverken til fastlegen eller

32 Diabetes

6/2016

bedriftshelsetjenesten, og vet ikke at de har diabetes før det oppdages ved en tilfeldighet. Slik vil ikke Kjenseth ha det. Han vil ha på plass en nasjonal diabetesplan og et ordentlig diabetesregister. – Barnediabetesregisteret fungerer fint. Men nå greier vi til og med ikke å få med barna over i voksenregisteret. – Hvorfor tror du det er slik? – Det gjøres ikke et systematisk arbeid hverken av sentrale helsemyndigheter eller av legene. Dessuten er det mange leger som knapt kjenner diabetesregisteret. Den nye blodsukkermåleren FreeStyle Libre og lignende nyvinninger er en annen ting han vil bruke penger på. Han er sterkt kritisk til at brukerne ikke får refundert de 21.000 kronene den koster i året. – Nå er det et klasseskille mellom de som har råd til å bruke den og de som ikke har penger. NASJONAL DIABETESPLAN Ketil Kjenseth er kritisk mot legestanden. Han mener de er for

◀ Ketil Kjenseth fra Gjøvik er helsepolitikeren som har diabetes på dagordenen. – Nå må diabetes prioriteres, mener han.

DETTE GJØR VI Gir hjelp til selvhjelp dårlige til å følge opp pasientene sine, selv om de får penger til det gjennom fastlegereformen. – Jeg selv er et godt eksempel. På 14 år har jeg vært hos fast legen to ganger for småting når jeg selv har tatt kontakt. Jeg kjen ner ikke fastlegen min, og fastlegen kjenner ikke meg, selv om de egentlig skal ha rutiner for å kalle inn jevnlig, sier Kjenseth. Han mener man bør vurdere å fjerne de pengene fastlegene får for å følge opp pasienter som ikke dukker opp på eget initiativ. De midlene vil han bruke på en nasjonal diabetesplan som kan være så konkret at man raskt ser resultater. Foreløpig har ikke Kjenseth og Venstre fått med seg regjeringen på det. Diabe tesplanen lever et kunstig liv, med kun småbeløp som er bevilget. Kjenseth hadde håpet å få ferdig en diabetesplan i løpet av 2016. Nå er målet 2017. For Kjenseth har dårlig tid. Realisten i ham vet at det er små muligheter for at Venstre får en stortings representant fra Oppland også i neste periode. Da Kjenseth ble valgt inn i 2013, var det 68 år siden sist.

Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes

KONJAKK-GÅRD Ketil Kjenseth bor i enebolig like utenfor Gjøvik sentrum med ektemannen Ragnar Skjøld, som er styreleder i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte. De bor på historisk grunn for alle konjakk-nytere. Boligtomta er skilt ut fra en av Braastadgårdene som Sverre Braastad flyttet fra i 1911. Han dro til Frankrike og ble konjakkprodusent, og ble opphav til Braastadkonjakken. – Er det mye helse i god konjakk? – Det er vel å trekke det litt langt. Konjakk er hverken helse bringende eller sykdomsforebyggende. Men det er mye helse i sosialt samvær og livsglede. Det hender Ketil og mannen smaker på konjakk. Men det skjer ikke ofte. – Det står flere flasker i skapet. Av en eller annen grunn får vi mange konjakkflasker i gave. Folk tror vel vi liker det siden vi bor der vi bor. – Er du mer opptatt av diabetes fordi både ektemannen din og flere nære familiemedlemmer er rammet av diabetes? – Nei. Jeg har vært opptatt av forebyggende arbeid mot diabetes lenge. Men deres sykdommer har nok forsterket enga sjementet mitt. Dessuten skjønner helsepolitikeren hvor viktig det er at personer med kroniske sykdommer møtes. – Derfor bør det legges enda mer til rette for felles møte plasser. Folk med samme sykdom har mye å lære av hverandre. Vi må styrke likepersonarbeidet, sier Ketil Kjenset.

Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

•

Diabetes 6/2016

HbA1c – verktøy og hjelpemiddel HbA1c – det såkalte langtidsblodsukkeret: Hva er det – bortsett fra å være det fremste målet for hvor godt kontrollert en diabetes er over tid? Og hva gjør det med oss? Tekst Sven Grotdal Foto Colourbox og Erik M. Sundt

bA1c er noe helt annet enn det blodsukkeret vi måler i det daglige – enten vi gjør det i fingeren, med CGM eller FGM (Flash Glucose Monitoring). HbA1c er en forkortelse for Hemo globin A1c, også kalt glykert hemoglobin A1c. Hemoglobin er fargestoffet i de røde blodlegemene, og en del av dette proteinet binder glukose (sukker) til seg. Andelen av hemoglobinet som har glukose bundet til seg, det er HbA1c, målt i enten prosent eller mengde (se mer nedenfor). Men for hvor lang tid måler det? Noen sier fire til åtte uker, andre åtte til tolv …? – Nei, vi kan ikke si et nøyaktig antall uker, sier seniorprofes sor Kristian F. Hanssen ved Oslo universitetssykehus, Aker, og forklarer: – De røde blodlegemene som inneholder hemoglobin, har en levetid på cirka tre måneder. Det betyr at de hele tiden byttes ut, og at det alltid vil være flere nye enn gamle hemoglobin-pro teiner. Dermed vil det også være slik at jo nærmere nåtid du kommer, jo sterkere innflytelse vil den gjennomsnittlige gluko semengden i blodet ha på HbA1c-verdien. HbA1c-tallet vil med

34 Diabetes

6/2016

andre ord si mer om de siste ukene enn dem lengre bak i tid. Og: De røde blodlegemene har ikke nøyaktig samme levetid. Flere faktorer spiller inn, og det er også individuelle forskjeller; HbA1c er et mindre godt måleredskap for noen enn for andre. ENKEL FORMEL FOR KORREKSJON? De individuelle forskjellene er utgangspunkt for en stor HbA1cstudie som også har involvert matematikere, forteller Hanssen. Forsøkspersonene ble utstyrt med sensor i tre måneder, og snit tet for de systematiske blodsukkermålingene deres ble sett i for hold til HbA1c. For noen var det godt samsvar, for andre ikke, og matematikerne gikk løs på materien med utvikling av en algo ritme for bedre samsvar som mål. – Dette er veldig interessant. Det åpner for en enkel formel, en omregningsfaktor, som kan brukes for å få det du kan kalle en korrigert eller justert HbA1c. Jeg tror det vil skje mye her på et par år. Og, understreker Kristian F. Hanssen, på bakgrunn av blant annet nettopp de individuelle forskjellene:

– HbA1c er ikke noe fasit, det er et hjelpemiddel, sier seniorprofessor Kristian F. Hanssen.

– HbA1c er ikke noe fasit, det er et hjelpemiddel! Da tenker han også på viktigheten av å ha individuelle mål, fordi det alltid vil være både medisinske, fysiologiske og psyko logiske faktorer som spiller inn. Se for øvrig undersak for anbe falingene for behandling i de nye nasjonale retningslinjene. FRA PROSENT TIL MMOL/MOL Inntil nylig har HbA1c-verdien vært uttrykt i prosent, med andre ord den prosentandelen av det målte hemoglobinet som har glu kose bundet til seg. Tilfeldigvis har dette tallet – og behandlings målet – ligget i samme område som for det faktiske blodsukkeret (i mmol/l), og dette har skapt litt forvirring. Tallet 7 har vært både det anbefalte behandlingsmålet for HbA1c og vippepunktet for fastende blodsukker med tanke på en diabetesdiagnose. Men for HbA1c er % nå i ferd med å bli erstattet av mengde betegnelsen mmol/mol (se tabell). – Det er denne enheten som har vært brukt i laboratorieme disinen internasjonalt, og tanken er at det er mest hensiktsmes sig å bruke den samme betegnelsen som i lab-verdenen, forklarer Hanssen. DIAGNOSE-REDSKAP Tilsvarende har laboratoriene lenge jobbet seg fram mot en fel les internasjonal analysestandard, slik at HbA1c-svaret i dag er mye mer nøyaktig – og likt fra lab til lab – enn tidligere. Dermed åpnes det også for at HbA1c kan brukes som diagnostisk krite rium. Også i Norge er dette på full fart inn. Nå skal diabetesdiagno sen stilles på bakgrunn av HbA1c, heller enn fastende blodsuk ker og/eller glukosebelastning (som nå ev. kan komme i tillegg). På mange – og stadig flere – legekontor kan du nå få svaret på

HbA1c-prøven i løpet av få minutter, og de praktiske fordelene er dessuten åpenbare: • Du trenger ikke faste før målingen • Det er uvesentlig når du på døgnet du måler deg Unntaket for HbA1c som diagnostisk kriterium er svangerskaps diabetes og enkelte sykdommer/tilstander der blodsammenset ningen vil påvirke resultatet. FRA TIDLIG 70-TALL HbA1c har vært i bruk siden slutten av 1970-tallet, og det er amerikanerne som har tatt æren. Men, forteller Kristian F. Hanssen, dette er en sannhet med modifikasjoner: – Første gang koblingen mellom blodglukose og hemoglobin ble nevnt, var tidlig på 1970-tallet. Da skrev en iransk forsker et lite leserbrev til et laboratorietidsskrift om at han hadde funnet at en del av hemoglobinet hadde ekstra høye verdier hos pasi enter med diabetes. Han hadde forstått noe ingen andre forsto. Men ingen la merke til det, kanskje fordi det kom fra et så uventet sted som Teheran. Når han noen år senere flyttet til California, ble forsøkene gjentatt der. Og amerikanerne overtok forskningen … Han ble for øvrig innstilt til Nobels medisinpris for dette, men fikk den ikke. Hanssens første møte med HbA1c var i overgangen mellom 1970- og 1980-tallet, da Knut Dahl Jørgensen (i dag professor) foretok den første analysen ved Aker sykehus. – Når HbA1c først kom på banen, skjedde utviklingen veldig fort. Alle forsto at dette var en veldig viktig analyse. Fortsatt er HbA1c det beste uttrykket for et gjennomsnittlig blodsukker, og også den beste predikatoren (som peker fram mot, journ.anm.) for eventuelle komplikasjoner, sier Kristian F. Hanssen.

•

Dette sier de nasjonale retningslinjene I de nye nasjonale retningslinjene for diabetes er en HbA1c omkring 7 % (53 mmol/mol) anbefalt behandlingsmål for både type 1 og type 2. m type 1 understrekes det: «… når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable hypoglykemiske episoder.» Det individuelle hensynet er med andre ord klart formulert. Og om type 2: «Hos en del pasienter, særlig yngre og nydiagnostiserte, som forholdsvis lett når behandlingsmålet ved å endre livsstil og eventuelt bruke 1–2 medikamenter, kan det være aktuelt med lavere behandlingsmål (for eksem pel HbA1c omkring 6,5 % (48 mmol/mol).» Behandlingsretningslinjene åpner også for en HbA1c mellom 7,0 og 8,0 % (53–64 mmol/l) for pasienter med:

• • •

Lang sykdomsvarighet Betydelig komorbiditet (flere sykdommer, journ.anm.) – særlig ved redusert nyrefunksjon. Risiko for hypoglykemi

For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter, er HbA1c fjernet som anbefalt kriterium. Her heter det. «… er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi. Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/l.»

•

Diabetes 6/2016

Psykolog Jon Haug betegner HbA1c-verdi som et viktig utgangspunkt for å se på hele behandlingsopplegget.

Jon Haug: Hjelpemiddel på hvilken måte? – Jeg er opptatt av nytteverdien. For mange er gevinsten av å presse HbA1c-verdien lavt ned på 7-tallet, for liten i forhold til innsatsen, sier psykolog Jon Haug. aug har trappet ned pasientarbeidet sitt, men han har vært landets fremste «diabetespsykolog» i flere tiår, med vekt på personer med diabetes type 1. – I konsultasjonene har HbA1c ofte vært et tilbakevendende tema, og det har vært viktig å finne en god balansegang mellom legens bruk av HbA1c-verdien som et tallfestet behandlingsmål, og den enkelte pasients eget forhold til tallet, sier han. Han viser til at det er godt kjent at det er en statistisk sammenheng mellom HbA1c-verdien og risikoen for diabetiske senskader, og at det derfor er det forståelig at tallet settes i sammenheng med komplikasjoner når det måles.

LITE Å HENTE PÅ 7-TALLET Men, understreker han: – Flere studier dokumenterer at forholdet mellom HbA1c og risikoen for komplikasjoner ikke er en lineær kurve i et X-Y-dia gram, men at risikoen øker raskere jo høyere HbA1c man har. Brekkpunktet hvor risikoen øker faretruende, dvs. der kurven for alvor stiger til værs på risikoaksen, ligger mellom 8 og 9 %. Dette betyr at det ikke er så mye å hente av redusert risiko hvis verdien ligger på 7-tallet. Derimot er det spesielt viktig å gjøre noe med behandlingen hvis HbA1c-verdien ligger på høye ver dier som 9–11 % og høyere. Det betyr at tallverdien i praksis først og fremst er en tallverdi som sier noe om insulinvirkningen er god nok eller ikke, mener han. – Den daglige behandlingen dreier seg grunnleggende sett

om å regulere insulintilførselen og insulinvirkningen. Når du mestrer denne oppgaven, vil det automatisk føre til gode HbA1cverdier. Hvis HbA1c-verdien stiger, er det en indikasjon på at insulinvirkningen ikke er tilfredsstillende. Da bør pasient og lege samarbeide om justeringene av insulindose og medikamenter. Når tallet brukes på denne måten, blir HbA1c-verdien et viktig utgangspunkt for å se på hele behandlingsopplegget som brukes. ENGSTELSE OG FORTVILELSE Alle forstår at gode HbA1c-verdier oppnås gjennom det som gjø res hver eneste dag. Og hvis tallet settes i sammenheng med dette, kan det altså være et hjelpemiddel du kan ha nytte av, mener Jon Haug. – En ensidig påpekning av at risikoen for komplikasjoner henger sammen med HbA1c-verdien kan kanskje virke inspire rende på noen, men erfaringsmessig skaper det langt oftere eng stelse og fortvilelse, sier han. – HbA1c-verdien må først og fremst må brukes som et hjel pemiddel når det er behov for endring av behandlingsopplegget. Slike endringer krever ofte et tett samarbeid mellom pasient og behandler, slik at for eksempel hyppigheten av følingsepisoder ikke blir for stor. Tekniske hjelpemidler som CGM eller FGM kan være nyttige, men uansett må behandlingsopplegget være til passet den som skal bruke det. Vi må derfor se på HbA1c-ver dien med veloverveiet forsiktighet. Da kan den være et viktig utgangspunkt for samarbeidet mellom pasient og behandler.

•

Les mer på www.infucare.se/diabetes

NOAUG2016DIAB13

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

Godk je for b nt a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no NordicInfu Care is an activity of Air Liquide Healthcare

36 Diabetes

6/2016

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Høyre-politikerne Mudassar Kapur (t.v.) og Sveinung Stensland fulgte godt med da Shaista Ayub orienterte om Diabetesforbundets arbeid. Foto: Erik M. Sundt

Innvandrerhelse på dagsorden i Stortinget orskning viser at forekomsten av diabetes type 2 er mye større i noen innvandrergrupper enn hos etniske nordmenn. Særlig de fra Sør-Øst Asia er spesielt utsatte, og 90 prosent av pakistanske kvinner er i risikosonen for å utvikle sykdommen. Derfor invi terte Diabetesforbundet og Høyre til et seminar på Stortinget for å sette diabe tes blant innvandrere på dagsorden. I strategien vår har vi som mål om å være en ledende folkehelseaktør som skal arbeide for bedre helse, livskvalitet og mestring hos alle. Gjennom vårt arbeid skal vi bidra til å bremse dia betesbølgen. Diabetesforbundet har derfor over flere år jobbet aktivt for å gi god og til

rettelagt informasjon om diabetes til ulike innvandrergrupper. Her har vi på mange måter vært en foregangsorgani sasjon, og har vist veien for andre som vil jobbe mer målrettet med innvandrerhelse. Også på Stortinget har vi aner kjennelse for det arbeidet vi gjør på dette feltet, og derfor ble vi invitert av Høyre til å holde et seminar om temaet. På seminaret hadde vi invitert flere av de fremste ekspertene på diabetes og innvandrere i Norge, som ga oss et tydelig bilde av utfordringene. Diabetes forbundet viste også hva Diabeteslinjen face2face er, og hvordan de jobber ute med å oppsøke ulike innvandrergrupper. Her fikk vi tydeliggjort hvordan frivil lige organisasjoner og det offentlige kan

spille på lag, det vi kaller offentlig- frivillig samarbeid. «Diabetes er en stor helseutfordring, og at utfordringen blant deler av befolk ningen er enda større, er noe vi må ta på største alvor. Et tett samarbeid med Diabetesforbundet om integreringsar beidet, er noe vi har tro på at kan bære frukter», var budskapet fra Norges diabetesparlamentariker, Sveinung Stensland fra Høyre.

Nina Skille, forbundsleder

Diabetes 6/2016

Forbundsnytt

Sammen er vi sterke: Forbundsleder Nina Skille (f.v.), Sveinung Stensland (H), Bård Hoksrud (Frp) og gerneralsekretær Bjørnar Allgot.

Grått, vått og blått ET FAKKELTOG FRA STORTINGET TIL AKERSHUS FESTNING, DANNET EN BLÅ RAMME PÅ – EN ELLERS GRÅ NOVEMBERDAG – DA VERDENS DIABETESDAG BLE MARKERT I HOVEDSTADEN. Tekst KNUT JARLE EINSTAD Foto ERIK M. SUNDT

år vi møtes i Diabetesforbundet, starter vi med å tenne to lys: Ett for alvoret. Ett for muligheten til å leve et godt liv, også med diabetes, sa for bundsleder Nina Skille i sin appell på Akershus festning.

ikke for våre søsken i Zambia. Faren for alvorlige komplikasjoner og altfor tidlig død, er stor, sa Skille, som understreket betydningen av en felles diabetesdag som markeres over hele verden. GLOBALT SYMBOL

STØTTE TIL ZAMBIA Flere sentrale bygg i Oslo var lyst opp i blått til støtte for diabetesdagen, slik mange bygg over hele Norge var det. Inntektene fra fakler og salg av pins i hovedstaden, går i år til ungdom med diabetes i Zambia. – I Zambia er det lite tilgang på medisiner, og det skorter på sunn og variert mat. Både insulinpenn og insu linpumpe er utenkelig. I Norge er vi heldige som kan måle blodsukker flere ganger om dagen, og medisiner og utstyr er så godt som gratis. Slik er det

38 Diabetes

6/2016

– I dag er søstre og brødre i hele verden samlet i kampen mot diabetes. Vi lyser opp bygninger med den blå FN-fargen som symboliserer verdenshimmelen vi alle er under. Og vi bærer den blå sirke len som et globalt symbol, sammen om diabetes, sa Skille. Siden 2007 har 14. november vært en internasjonal FN-dag, en dag for å skape oppmerksomhet rundt diabetes. Opprettelsen av denne dagen gikk under slagordet «diabetes goes public». Denne usynlige sykdommen, skulle nå settes på dagsorden i hele verden.

STORE FORSKJELLER – Diabetesdiagnosen er lik – uavhengig hvor i verden du får den. Men forutset ningene den enkelte har til å leve et godt liv med denne alvorlige sykdom men, er veldig forskjellig fra land til land. Og i noen land er til og med ram mene slik at diabetes i realiteten er en dødelig diagnose. Årets tema for verdens diabetesdag er syn. Alle som har diabetesdiagnosen skal følges opp med synsundersøkelser regelmessig. Behandlingsretningslinjene er klar på at du skal sjekkes hvert år, om du har begynt å utvikle komplikasjoner på syn. Har du ikke tegn på komplikasjo ner, skal du likevel sjekkes annet hvert år. Nettopp fordi det er svært viktig å følge opp med rett behandling tidlig. ￭

Forbundsnytt

Norge rundt – i blått

1 Norveg i Rørvik. Foto: Torger Ramfjord 2 Borre kirke. Foto: Olaf Akselsen 3 Nordlyskatedralen. Foto: Claus Jørstad 4 Karasjok gamle kirke. Foto: Kjell Harald Sæther 5 Holmennokken i Drammen. Foto: Erik M. Sundt 6 Bodø i blått. Foto: Thor-Wiggo Skille 7 Ishavskatedralen. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Diabetes 6/2016

Forbundsnytt

FRISTER: ØKONOMISKE MIDLER

R BE M

JANU AR

FE BR

1. DESEMBER Funkis Sentralt TRT-tilskudd

R UA

NO VE

MBER E S DE

15. FEBRUAR

1. FEBRUAR Kronprinsesse Märthas minnefond

15. OKTOBER LNU-midler (barn og ungdom)

15. MARS

14. MARS

Tubfrim

S MAR

OKTO BER

Ekstra Helse – intern søknadsfrist til Diabetesforbundet

ExtraExpress

1. APRIL 15. APRIL

Extra Forskning – intern søknadsfrist til Diabetesforbundet

14. SEPTEMBER ExtraExpress

15. AUGUST

1. MAI

Ekstra Helse – intern søknadsfrist til Diabetesforbundet

Diabetesforbundets reisestipend for tillitsvalgte

A I

GU ST

APR IL

ER MB SEPTE

Likepersonsmidler

JUL I

JUNI

Logg inn på Min side og les mer her: diabetes.no/soke_midler

Som tillitsvalgt er det viktig å ha oversikt over søknads- og rapporteringsfrister. Dette årshjulet er ment som et verktøy for å vise alle frister i 2017. Husk at det er viktig å starte prosessen i tide. Har du spørsmål om økonomiske midler kan du ta kontakt med Tore Amundøy i sekretariatet.

40 Diabetes

6/2016

Forbundsnytt

Foto: Therese Borge

Foto: Tea Kristiansen

Bli kjent med sentralstyret PÅ LANDSMØTET I HØST BLE ET NYTT SENTRALSTYRE FOR ÅRENE 2015–2018 VALGT. HVEM ER DE SOM PERSONER, OG HVA ER DERES HJERTESAK? LES HVA ERLEND GJEVRE SKRIVER.

Navn: Erlend Gjevre Bostad: Svolvær Alder: 27 år Yrke: Lærer og lærerstudent Diabetesbursdag: type 1 siden 1994 Hvorfor er du tillitsvalgt i Diabetes forbundet? Jeg har vært tillitsvalg i Diabetesforbun det nesten sammenhengende siden jeg var 14 år. Det å kunne bidra til å skape møteplasser for personer med diabetes har gitt meg mye. Jeg har også møtt mange hyggelige personer rundt i hele Norge. Det har også gitt meg mye kunn skap om diabetes som jeg ikke ville vært foruten, både min egen og generelt. Hva er din hjertesak? Det å skape møteplasser for barn og unge med diabetes er en hjertesak for min del, og noe jeg har vært heldig å få lov til å være med på i Ungdiabetes. Her er det særlig viktig å huske at pårørende er en minst like viktig gruppe. Foreldre og søsken bør få mulighet til å delta på barne- og familiesamlinger, mens kjæres

ter, samboere, venner e.l. bør få delta på ungdomskurs. Nære pårørende og støtte spillere har ofte like stort behov for infor masjonsbehov og erfaringsutveksling. Eldre med diabetes type 1 er en annen gruppe som det blir veldig viktig å ha fokus på i nær fremtid. Kunnska pen på institusjoner om daglig oppføl gingen av diabetes type 1 og type er varierende, og bør styrkes. Særlig ved type 1 er det grunn til å tro at det er mye manglende erfaring. Hva ville du gjort dersom du fikk være helseminister en dag? Jeg ville ha jobbet for å styrke og opp rette lokale diabetesteam i kommunene. Det finnes mye bra fagkompetanse i kommunene som kan bidra i team sammen med de lokale legene. Det bør også opprettes flere stillinger i kommu nene som kan bidra på startkurs og i oppfølingen av personer med diabetes. Dette vil bidra til å forebygge komplika sjoner av diabetes. Det å forebygge sen skader lønner seg – ikke bare økonomisk, men også for den enkelte. ￭

Ungdoms konferansen 2016 ngdomskonferansen er en av de årlige samlingene for tillitsvalgte i ungdiabetes. Her setter vi fokus på erfa ringsutveksling, faglig påfyll, og ikke minst på Ungdiabetes sin årlige general forsamling. I år ble ungdomskonferansen arrangert samtidig som diabeteskonferan sen, og vi hadde derfor deler av program met felles med resten av organisasjonen. Dette skaper grunnlag for viktig samar beid mellom unge og voksne. I år deltok en flott gjeng ungdom fra hele landet på ungdomskonferansen. Vi diskuterte ung diabetesarbeid, vi fikk tips om sosiale medier, vi fikk arbeidet sammen på tvers av fylker og viktigst av alt: vi hadde det utrolig sosialt og morsomt hele helgen. Generalforsamlingen til Ungdiabetes ble avholdt lørdag formiddag. Her ble årsmeldingen og regnskap for i år god kjent og neste års handlingsplan og bud sjett foreslått. Nytt styre i Ungdiabetes nasjonalt ble valgt, og som ny leder i Ungdiabetes nasjonal føler jeg meg både glad, stolt og litt spent. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med nyvalgt styre bestående av: Kirsti, Kaia, Bjørn-Peter, Christer og Jeanette i året som kommer. Og viktigst av alt gleder jeg meg til å jobbe sammen med alle tillitsvalgte i ungdiabetes rundt om i landet. Dere gjør en fantastisk jobb! Hilsen Vilde Olsson Leder Ungdiabetes Nasjonalt

Diabetes 6/2016

Forbundsnytt

Familietreff på Langedrag HVERT ÅR INVITERER DIABETESFORBUNDET BUSKERUD TIL BARNE- OG FAMILIESAMLING. I ÅR VALGTE VI Å LEGGE SAMLINGEN TIL LANGEDRAG LEIRSKOLE PÅ TUNHOVD 1.–2. OKTOBER 2016. DER FIKK SMÅ OG STORE HILSE PÅ DYR SOM ULV, GAUPE, MOSKUS, ELG, FJELLREV, REINSDYR OG VILLSVIN.

Tekst og foto PEGGY HOLMSTRÖM

il sammen deltok 19 voksne og 19 barn og unge fra ti familier fra Buskerud på arrangementet. Hensikten var nettverksbygging for familier som har barn med diabetes type 1. Søsken var også invitert. Selv hadde jeg med tre ungdommer, som selv har diabetes, som passet på barna mens foreldrene deltok på fore drag, fikk faglig påfyll og utvekslet erfa ringer. En av bidragsyterne var Wencke H. Wang, diabetessykepleier ved barne avdelingen på Drammen sykehus. Hun snakket om hva som skjer når barnet kommer i puberteten. Neste dag bidro forsker Line Wisting fra Ullevål sykehus med foredrag om diabetes type 1 og spiseforstyrrelser. Det ble stilt mange spørsmål til begge foredragsholderne. Det ble satt opp gratis buss fra Dram men til og fra Langdrag. Det ble en fin helg i nydelig vær og flotte omgivelser. Helgen førte til at vi fikk en familie som er villig til å være likefamilie og en mamma som vil starte mammagruppe. En vellykket helg for alle sammen. En stor takk til alle som deltok og bidro til at det ble en fin diabeteshelg. ￭

En av utstillerne hadde med gule gensere til barna. Da ble det lett å kjenne dem igjen. Her er det to som får prøve seg på melking av geitene.

42 Diabetes

6/2016

Forbundsnytt

Langedrag bød på nydelig vær og vakre omgivelser.

Diabetes 6/2016

Forbundsnytt

Gjør gode planer om til gnistrende prosjekt TO GANGER I ÅRET DELER EXTRASTIFTELSEN UT MIDLER TIL ULIKE PROSJEKTER. EXTRA-MIDLENE DERE KAN SØKE OM GJENNOM DIABETESFORBUNDET SKAL GÅ TIL FOREBYGGENDE HELSEARBEID.

ExtraExpress til fire lokale aktiviteter EXTRASTIFTELSEN TILDELTE MIDLER TIL FIRE AV SØKNADENE FRA LOKAL- OG FYLKESLAG I HØSTENS

Tekst TORE AMUNDØY

SØKNADSRUNDE. DET VIL SI AT 32 medlemsorganisasjoner står bak stif telsen som mottar, og utlyser midler som kommer fra overskuddet til Norsk Tip ping. Hver høst og vår fordeles det pen ger til større og mindre prosjekter som har som formål å fremme fysisk og psy kisk helse, mestring og økt livskvalitet. GODE PROSJEKTIDÉER Prosjektene skal gjennomføres i lokal miljøet og basere seg på frivillig innsats. Mulighetene er mange og målet er å skape mer aktivitet i laget. Det kan være alt fra turer i fjellet til foredrag med relevant faglig innhold. Samlinger for de minste eller erfaringsutveksling fra de som innehar kunnskapen. Pen gene som blir tildelt fra stiftelsen mulig gjør prosjekter som laget ellers ikke har hatt ressurser til. Et viktig poeng i søknadsprosessen er at man ikke søker om mer penger enn det man trenger for å gjennomføre prosjek tet. Budsjettet man setter opp må gå i null. Og det fører oss over til selve søk nadsprosessen. Det er to måter å søke på: EXTRAEXPRESS Dette er midler som tildeles mindre hel seprosjekter som gjennomføres i løpet av et år. Prosjektet baserer seg på frivil lig innstas, og det kan søkes på beløp mellom 5000 og 30.000 kroner. Kontakt Diabetesforbundet, slik at det opprettes et elektronisk søknadskjema. Frist er senest 14. mars og 14. september. EXTRAHELSE Dette er midler som tildeles større helse prosjekter som kan vare i opptil tre år.

44 Diabetes

6/2016

Søknadsprosessen er noe mer omfat tende. En skisse må sendes inn til Diabe tesforbundet, som er søkerorganisasjonen på vegne av alle prosjektene. Frivillighet, psykisk og fysisk helse, livskvalitet og mestring er tema som skal være i fokus. Eksempler på prosjekter som har blitt til delt midler er alt fra kurs og opplæring i relevante tema, til oppgraderinger av naturstier i nærmiljøet. Nye prosjekter blir prioritert fremfor eksisterende, som trenger penger til videre drift. HVA BØR MAN HA MED I SØKNADEN? Før man starter søknadsprosessen er det viktig å ha en definert målgruppe (hvem og hvor mange), en målsetting med prosjektet (kan man måle resul tat?), samt en formening om hvor den frivillige innsatsen skal tydeliggjøres og inkluderes i søknaden. Dette gjelder både ExtraExpress og ExtraHelse. Søknadsfrister ExtraExpress - senest 14. mars for å få tilgang til elektronisk søknadsskjema. ExtraHelse – skisse til prosjektsøknad må sendes Diabetesforbundet innen 15. februar. Ved behov vil Diabetesfor bundet bistå med veiledning i søknads prosessen. KONTAKT OSS! Har du spørsmål? Ta kontakt med tore. amundoy@diabetes.no Mer informasjon finner du på diabetes. no/minside/for-tillitsvalgte/inntekter/

EN TREDJEDEL AV SØKNADENE SOM BLE SENDT INN 15. SEPTEMBER BLE INNVILGET, OG DET ER FØLGENDE PROSJEKTER SOM NÅ KAN REALISERES: •

•

Kostholds- og ernæringskurs i Fjell kommune i regi av Diabetesfor bundet Sotra og Øygarden Ungdomshelg — ut og opplev naturen! Et prosjekt i regi av BFU i Hordaland Familiedag for barn med diabetes i regi av Diabetesforbundet Hauge sund og Omegn Aktivitetshelg på Sør-Gjæslingan i regi av Diabetesforbundet NordTrøndelag

Neste nummer av Diabetes kommer i februar.

Forbundsnytt

Årsmelding 2016 NYE NETTSIDER – NYE RAPPORTERINGSSYSTEMER. Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

vert lokal- og fylkeslag skal som alltid sende inn en årsmelding etter fullført årsmøte. Nytt av året er at dette skal sendes inn via «Min Side». Styret må selv avgjøre hvem av styre medlemmene som skal sende inn års meldingsskjemaet. Sammen med årsmeldingen må også dette sendes inn: • Regnskap, underskrevet av revisor. • Protokoll fra årsmøte, underskrevet av møteleder, møtesekretær samt to delegater fra årsmøtet.

Shaista Ayub i sekretariatet kan bistå dersom ditt lokallag ønsker å gjennomføre aktiviteter eller trenger drahjelp for å komme i gang.

Setter minoriteter på dagsorden

Disse to dokumentene kan lastes opp på «Min Side».

I NOVEMBER VAR MINORITETER EGET TEMA PÅ MEDLEMSMØTET I DIABETESFORBUNDET KRISTIANSAND. — DE ØNSKET INFORMASJON OM HVORFOR FORBUNDET JOBBER MED DETTE, HVORFOR VI BØR HA FOKUS PÅ DET OG HVORDAN, FORTELLER SPESIALRÅDGIVER SHAISTA AYUB I DIABETESFORBUNDET.

Har du spørsmål? Det sendes ut informasjon om rapporte ringen til alle tillitsvalgte i begynnelsen av februar 2017. Torhild Karlsen i sekretariatet kan kontaktes på telefon 466 25 772 ved spørsmål.

Tekst ANETTE SKOMØY Foto KRISTIN ØYGARD

møteplasser som for eksempel moskeer, norsk skole, asyl- og flyktningmottak, eller i arbeidet med å få tak i tillits valgte med minoritetsbakgrunn i styret. Flere tillitsvalgte er i gang med arbeid overfor minoriteter, har tilbud eller vil starte tilbud. — Det er veldig bra, og jeg minner om at samling som skal avholdes på Gardermoen 2. desember. Hensikten er å dele erfaringer og få motivasjon til å fortsette arbeidet. Invitasjon til samlin gen er sendt alle fylkesledere på e-post der det skulle velges en representant fra hvert fylke som kunne delta gratis, avslutter Shaista Ayub. Har du spørsmål eller trenger du hjelp til å komme i gang? Ta kontakt med shaista.ayub@diabetes.no

Foto: Colourbox

november deltok hun også på helgesamlingen til fylkesstyret til Diabetesforbundet Nordland, der inn vandrerhelse var tema. I tillegg besøkte hun Diabetesforbundet Buskerud, som har samarbeid med Norskskolen og arrangerer sitt andre kurs i år for inn vandrere om diabetes og helse. Diabe tesforbundet Mandal har også fått hjelp til å finne ut hvor mange innvandrere som bor lokalt i kommunen og hva de kan gjøre for å nå ut til dem. — Det er stor variasjon og «lav terskel» som er stikkord med hensyn til hva jeg kan bistå med, sier Shaista, og gir noen eksempler: — Gjennomføring av møte med innvandrerorganisasjoner, temadag om diabetes, informasjonsmøter på ulike

Diabetes 6/2016

Forbundsnytt

Alle foto: Privat

Diabetesforum i fylkene BLANT MANGE TEMAER HAR NYE BEHANDLINGSRETNINGSLINJER FOR DIABETES VÆRT EN AV GJENGANGERNE PÅ DE ULIKE DIABETESFORUM I FYLKENE. ensikten med Diabetesforumet i fylkene, som avholdes annethvert år, er å gi faglig oppdatering innen dia betesfeltet til helsepersonell og andre interesserte. Skriv etterI år er det arran gert forum i de aller fleste av landets fylker, og Diabetesforbundets tre nord ligste fylker var samlet til nettverkskon feranse i Bodø i november. Du kan lese mer om Diabetesforum i fylkene, samt laste ned ulike foredrag på våre hjem mesider diabetes.no.

Diabetesforum Telemark og Vestfold ble avholdt 29.–30. september 2016. I spissen for arrangementet stod Dagfinn Østbye, leder for Diabetesforum Vestfold og Torgunn Dalene Kristiansen, leder for Diabetesforum Telemark. De står sammen med Elisabeth Østbye fra Vestfold.

Ingen sak å trimme denne gjengen. Kristin Øygard fra sekretariatet bidro med foredrag og pausetrim på Diabetesforum Telemark og Vestfold.

46 Diabetes

6/2016

Forbundsnytt

Karianne Viken bidro med sin diabeteshistorie på Diabetesforumet i Langesund.

Vinsmakings kurs i Lakselv Tekst og foto MARTIN POPE

16. november arrangerte lokallaget Por sanger & Karasjok et vinsmakingskurs på Fjordutsikten i Lakselv for medlem mer og ikke-medlemmer, med fokus på viner med lavt sukkerinnhold. Kurset var fulltegnet med 22 deltagere.

Fra Diabetesforum Rogaland. Fastlege Kristian Kong Høines fra Tananger Legesenter og John Cooper, leder av Diabetesforum Rogaland.

Lokallagsleder Eva Johansen ønsket vinvert Peter Kromann velkommen, som med stor kunnskap, innsikt og engasje ment inviterte deltakerne til å smake på fire ulike viner, med tilpasset ostesorter og kjeks. Vinene som ble presentert var: Hvit: Mezzacorona Pinot Grigio 2014. Sukker 3.4 g/l Røde: Dal Nostro Giardino Barabera d’Asti 2014. Sukker 1 g/l Coto de Imaz Reserva 2010. Sukker 2 g/l Nino Negri Sciur Valtellina Superiore. Sukker 1 g/l

Peter Kromann fokuserte på viner med lavt sukkerinnhold.

Diabetes 6/2016

Forbundsnytt

Flotte deltakere fra samlingen i 2016.

Samling for unge med diabetes type 2 Tekst MARI JOHANNESSEN Foto KRISTIN ØYGARD

UNGDIABETES ARRANGERER SAMLING FOR UNGE MED DIABETES TYPE 2 DEN 28.–29. JANUAR 2017. PÅRØRENDE ER OGSÅ VELKOMNE. HELGEN VIL VÆRE FULL AV MOTIVASJON, INSPIRASJON OG IKKE MINST ERFARINGSUTVEKSLING. DETTE VIL DU IKKE GÅ GLIPP AV. ristin Øygard kommer med inspira sjon til viktige verktøy i kampen for en bedre hverdag med diabetes. Kristin har jobbet med motivasjon og fysisk akti vitet i mange år, og er i dag Diabetesfor bundets rådgiver innen fysisk aktivitet. I tillegg er hun leder av Diabetesforbun dets motivasjonsteam og aktiv på Insta gram under navnet #motivasjonskristin.

Vi i Ungdiabetes nasjonalt gleder oss til å få være med på et opplegg med henne, og håper du også vil benytte sjansen til å få det med deg. I tillegg står kosthold, matlaging, erfaringsutveksling og sosialt samvær på agendaen. Programmet oppdateres etter hvert, så følg med på nettsidene diabetes.no/ ungdiabetes.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Deretter s endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

Samlingen avholdes på Quality hotell på Gardermoen. Du må være mel lom 18 og 40 år for å delta. Meld deg på via diabetes.no/ungdiabetes. Har du spørsmål om påmeldingen eller arrangementet, ta kontakt med Mari i sekretariatet på mari.johannes sen@diabetes.no eller på telefon 906 53 785.

Neste frist for innlevering av stoff: 27. januar Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

48 48 Diabetes Diabetes 6/2016 6/2014

Diabetes 6/2015

Oppsiktsvekkende nøyaktige resultater, belysende.

Diabetesbehandling i et nytt lys. CONTOUR® NEXT ONE smartmåler er lett i bruk og gir oppsiktsvekkende gode blodsukkerresultater. Den unike smartLIGHT™ funksjonen hjelper deg med å se om du er innenfor, under eller over ditt målområde. CONTOUR® NEXT ONE kan sømløst kobles til CONTOUR® DIABETES app for å hjelpe deg med å håndtere din diabetes, smartere.

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med ditt helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE måleren eller se contournextone.no Ascensia, Ascensia Diabetes Care logo, CONTOUR og smartLIGHT er varmerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2016 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt. Date of preparation: March 2016. Code: G.DC.03.2016.44522 GRØSET 13.16.A.NO

# B-post

Ja takk, jeg ønsker å motta CONTOUR ® NEXT ONE gratis. Fornavn

Etternavn

Adresse

F-dato

Poststed

Mobiltlf.

*E-post (skriv tydelig)

*Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post.

DIABETES 6/2016

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo Diabetes 6/2016

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Foto: Colourbox

Antall unge med diabetes type 2 og dødelighet? Jeg lurer på om det er noen økning på antall unge, helst rundt 20 år, som får diabetes type 2? Er det noe statistikk på dette som viser at det er flere ung dommer som får sykdommen? Hvor dødelig er diabetes type 2? Hvor mange dødsfall har den skapt i Norge de siste tre årene? Hilsen ung med diabetes type 2

Råd mot stikke vegring? Vår sønn på tolv år fikk diagnosen diabe tes type 1 i sommer, og vi prøver å orien tere oss i den nye situasjonen. Sønnen vår synes stikkene ved insulininjeksjonen er så vonde, og vi frykter at han vil utvi kle stikkevegring hvis vi ikke finner en løsning. Pumpe vil han foreløpig ikke ha, dessverre. Finnes det noen gode råd eller tips til selve sprøytestikkingen? Hilsen bekymret mor

SVAR: Det er mye vi ikke vet om fore komsten av diabetes type 2. Vi vet ikke hvor mange som har denne syk dommen i Norge, og vi vet heller ikke hvor mange unge som har den. Vi vet at forekomsten har økt. Heldigvis har man inntrykk av at økningen er i ferd med å stagnere.

Diabetes type 2 gir risiko for å utvikle diabeteskomplikasjoner. Denne risi koen reduseres når blodsukkeret reguleres godt. I tillegg gir diabetes type 2 økt risiko for hjerte- og kar sykdom. Denne er påvirket både av arvelige faktorer, blodsukkerkontroll og andre faktorer, som f.eks. blod trykk og kolesterol. Heldigvis er det slik at resultatene av behandling stadig blir bedre. Det går derfor heller ikke an å si noe sikkert om antall dødsfall på grunn av diabe tes type 2. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Foto: Colourbox

SVAR: Jeg forstår at dette er en utfordring siden det vil bli flere stikk hver dag for sønnen deres. Derfor vil en insulinpumpe helt klart være den beste løsningen, siden det da vil innebære et stikk ca. hver tredje dag istedenfor flere ganger daglig. Det finnes en bedøvelseskrem, Emla, som er beregnet på dette formålet. Den er på blå resept for dem som er under 18 år og bruker pumpe eller penn og som opplever stikkene som svært plagsomme. Anbefaler dere å snakke med diabe tessykepleier som sønnen deres går til, og hør med han/henne om hvordan dere kan løse dette på best mulig måte. Lykke til. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabeteslinjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker,

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitetssykehus, Ullevål

50 Diabetes

6/2016

Lenger tid for tilheling av brudd ved diabetes?

Diabetes type 2 mer arvelig enn type 1? På deres hjemmeside diabetes.no står det beskrevet at diabe tes type 1 ikke er like arvelig som diabetes type 2. Jeg har all tid trodd at diabetes type 1 ofte kommer som følge at andre i familien har hatt det, og at diabetes type 2 i større grad er livsstilsrelatert? Hilsen en som har trodd feil?

Foto: Colourbox

SVAR: Det stemmer at diabetes type 1 i mindre grad er arve lig, mens diabetes type 2 har sterke genetiske aspekter. Risi koen for å utvikle diabetes type 2 er ca. 40 prosent hvis en av foreldrene har den. Ved diabetes type 1 er ens livsrisiko 5–10 prosent dersom en i nær familie har sykdommen. Man kan forebygge/redusere risikoen for diabetes type 2 ved å unngå overvekt, være fysisk aktiv (minst 30 minutter per dag) og ha et sunt kosthold. I korte trekk betyr dette et næringsrikt og variert kosthold rikt på fiber i form av grove kornprodukter, mye grønnsaker og noe frukt og lite hurtig/ ferdigmat med raske karbohydrater (sukker, fint/hvitt mel, søt drikke). Diabetes type 1 kan ikke forebygges. Vennlig hilsen Nina Rye

Hvor lang tid tar det før et brudd i hånden blir helt bra igjen for en 40-åring med diabetes type 1 og HbA1c på 9 prosent? Normalt friske bruker gips i fire uker. Hvor lenge anbefales det å bruke gips for denne personen med diabetes? Det vil jo alltid være svingninger i blodsukkeret. Er det ikke naturlig at en med diabetes vil ha behov for lengre tid på å lege et brudd enn for en som ikke har diabetes, selv med HbA1c på 8 prosent? Hilsen en med bruddskade

Foto: Colourbox

Randi Abrahamsen

SVAR: Dette kan jeg ikke svare deg nøyaktig på. Det er mange faktorer hos det enkelte menneske som påvirker til helingen ved brudd. Det er nok riktig at ved høyt gjennom snittlig blodsukker (høy HbA1c) vil tilhelingen kunne bli litt langsommere, men vanligvis ikke mye. En pleier vanligvis så vidt jeg vet ikke å bruke gips lengre hos de som har diabetes enn hos andre, men det er vanlig å ta røntgenbilde for å se om det har grodd tilfredsstillende før en tar av gipsen. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Anne-Elisabeth Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings

Psykolog og PhD ved Institutt

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

traumer, Sørlandet

Levanger

Ungdiabetes

Vest).

sykehus, Kristiansand

Diabetes 6/2016

Foto: Colourbox

Innhold av fett og karbohydrater i matvarer? Når jeg skal kjøpe mat i dagligvarebutik ken og ser på næringsinnhold per 100 g, hvor mange gram fett, karbohydrater og sukkerarter må en med diabetes holde seg under? Står det ei matliste på nettet om hvilke matvarer jeg kan kjøpe i matbutik kene? Det ville vært til stor hjelp for meg. Hilsen nydiagnostisert SVAR: Det du spør om er det ikke noe klart svar på, da det vil variere fra mat vare til matvare, og hvor stor mengde du spiser av matvaren og i hvilken kombina sjon du spiser det (spiser du det alene, eller sammen med noe annet?). I forhold til fett: Det er ikke noe maksi mumsgrense eller minimumsgrense for innhold av fett, men du bør prøve å redu sere på inntaket av mettet fett (det vil si fett som er i kjøttprodukter, melkeproduk ter, snacks), det vil si velge de magre og renskårne matvarene fra kjøtt- og melke disken, og øke/bruke matvarer med det

52 Diabetes

6/2016

sunne fettet: myk margarin, nøtter, avo kado, oljer, fisk og lignende. Pass likevel på mengden, fett gir mye energi, uavhengig om det er det sunne eller usunne fettet. Det er en fordel for deg å inkludere noe fett i alle måltider, slik at du ikke spi ser karbohydrater alene. I forhold til mengde karbohydrater og sukkerarter: Karbohydratene kan være grove (det vil si langsomme, bra for ditt blodsukker) eller fine (raske, uheldig for ditt blodsukker). Når du ser på nærings innhold per 100 g vil de fine/raske kar bohydratene være spesifisert som «sukkerarter». Disse ønsker man at skal være så lavt som mulig. Unngå derfor produkter som har høy andel av sukker arter. For eksempel havregryn. Per 100 g inneholder dette 61 g karbohydrater, men kun 1 g av disse er sukkerarter. Da er dette et fint produkt for deg å bruke. Ser du på en annen type frokostblanding, for eksempel Quaker Crüsli Solfrokost, inne holder den per 100 g 67 g karbohydrat

og 25 g sukkerarter. Da vil det si at mye av karbohydratene som er i produktet er av de raske, slik at denne er mer uheldig for deg å benytte. Det finnes ingen ja- og nei-liste (som jeg vet om) angående matvarer, men bruk ev. informasjonssidene til Diabetesforbundet for god informasjon, diabetes.no/kosthold. Jeg ser at du fikk diagnosen din i 2016. Mye kan da være helt nytt for deg, og jeg anbefaler deg å forhøre med legen din om du kan få time med klinisk ernæ ringsfysiolog for en gjennomgang av kosthold i forhold til diabetes og hva du bør tenke på. Alternativt kan du ringe inn til Diabeteslinjen og etterspørre en sam tale med klinisk ernæringsfysiolog der. Det kan ofte være lettere å prate om slike spørsmål enn å skulle svare skriftlig. Alternativt hør om det er en frisklivssen tral i nærheten av deg, hvor du kan delta på kurs eller få time med en representant derfra i forhold til kosthold. Vennlig hilsen Christine Sande

Foto: Colourbox

Fremtidig mulighet for å bli kurert for diabetes type 1? Jeg har en datter på fem år som nylig har fått diabetes type 1. Hvilke frem tidsmuligheter har hun med tanke på å kunne bli 100 prosent kurert for denne kroniske sykdom med f.eks. stamcelle behandling, ev. annen regenerativ fremtidig behandling? Hilsen håpefull far

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe min sønn? Jeg er mor til en gutt på 19 år som har hatt diagnosen diabetes type 1 i snart åtte år. Han har den siste tiden slitt med depre sjon. Begynte med medikament for dette for fire måneder siden hos fastlege. Har i løpet av den siste måneden blitt innlagt to ganger på sykehus pga. syreforgiftning. Ser at gutten min mister taket på livet sitt, har ikke energi og vil bare sove store deler av dagen. Han har fått tilbud om samtale hos psykiatrisk hjelpepleier. Får også stort fravær på skolen på grunn av dette. Hvordan skal jeg gå frem for å hjelpe min sønn ut av denne onde sirkelen? Hva finnes det av tiltak innen spesialisthelse tjenesten som kan vært nyttig? Finnes det behandlingstilbud som f.eks. tilbud om innleggelse i slike situasjoner? Hilsen mor som ønsker å hjelpe

Foto: Colourbox

SVAR: Det høres fortvilende ut for deg. Det er bra å høre at han har fått tilbud om samtale. Ungdomstiden er tøff når man har diabetes type 1, og det er dess verre slik at mange får ekstra store pro blemer i denne tiden. Har han fått reopplæring fra sitt lokale sykehus, ev. et startkurs? Læringsog mestringssentrene skal tilby dette. Ellers innen spesialisthelsetjenesten så kan han henvises til et distriktpsykiatrisk senter (DPS) for sin depresjon, men det vil variere hvor god kompetanse de har på diabetes på et DPS, og behandlingen må nødvendigvis omhandle en integre ring av hans diabetes for at det skal være

noe poeng (i motsetning til å behandle hans ev. depresjon uten at hans diabetes behandling er integrert i dette arbeidet). Diabetessykepleiere på sykehusene skal kunne samtale med ham om de pro blemene han har. Det er også mulig å be om innleggelse på en medisinsk avdeling i slike situasjoner. I så fall er det viktig at han får hjelp med hvordan han kan inte grere sin egenbehandling i sitt liv, og ikke at de ansatte «tar seg av» insulindosering og målinger mens han er innlagt. Jeg ten ker at det er viktig å snakke med ham om insulin og insulinbehov, heller enn blodsukker og målinger. Har han for høyt blodsukker, trenger han mer insulin; har han for lavt, trenger han mindre insulin/mer mat. Hans eneste jobb er å ha passe mengde insulin i krop pen til enhver tid, men dette er også umu lig ved diabetes type 1, noe som kan bli veldig frustrerende. Som mor kan du hjelpe ham med hvordan han håndterer høye og lave ver dier, uten et fokus på å unngå dette (siden det ikke er mulig). Still deg til disposisjon, spør hva han trenger fra deg, valider at han må ha det vondt og vanskelig og hvor tøft dette må være for ham. Og vis ham at du tåler det (ikke la din frykt føre til krav til ham; din eventuelle frykt er det viktig at du tar ansvaret for). Jeg vet ikke om dette er noe som pas ser for deg i din situasjon, men jeg håper noe av dette kan være til hjelp. Jeg ønsker deg og sønnen din lykke til! Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

SVAR: Det er tydelig at du følger med og vet at det gjøres store fremskritt på stamcelle-forskningsfronten. Per i dag er det minst to forskningsgrupper som fra stamceller hos mus, har klart å fremstille betaceller som tilsynelatende fungerer. Det vil si at cellene produse rer insulin og – dette har vært et pro blem – ikke andre hormoner i tillegg. Disse cellene fungerer når de opereres inn i mus med diabetes, slik at musene blir kvitt sin diabetes. Dette åpner for at man etterhvert vil kunne massepro dusere betaceller (også hos mennesker). Men – som alltid er veien frem lang, og noen forskere mener endog at den er meget lang. Ingen kan svare på når denne typen behandling ev. kan bli aktuell, men basert på det som kom frem på den siste barnediabeteskongressen (25.– 28.10.2016), er det nærmest sikkert at det ikke vil bli noe endelig gjennom brudd de første 10–20-årene. I verste fall kan det vise seg at den nevnte forskningen er en blindvei. For meg er det viktig å understreke at det er av avgjørende betydning for datteren din at dere fullt ut aksepterer at hun har fått diabetes, og forstår at framtidsutsiktene er gode med den behandlingen vi i dag kan tilby. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Diabetes 6/2016

LESERBREV Foto: Colourbox

Da livet mitt ble forandret … pril 2004 ble jeg syk. Skikkelig syk. Mamma ringte etter hjelp, men var det hjelp å få? Jeg ble verre og verre, klarte ikke å gjøre noe selv. Mamma visste det var noe galt med meg, fordi jeg var alltid den jenta som lekte og var glad, men nå ... Nå ligger jeg i senga, og var ikke langt unna å dø. Etter en god stund var hjelpen på vei. Ambulansen kom, men det var alt for mye snø til at den kunne komme frem. Etter hvert kom luftambulansen. Det tok ikke lang tid før jeg var på syke huset, der var det mange leger som tok meg imot. I luftambulan sen var min kjære mormor med. Mammaen min og morfar kom kjørende etter med bil. Legene skjønte ikke stort, og la meg i kunstig koma. Det var da de fant ut at jeg hadde diabetes 1. Tiden på sykehuset var lang. Jeg måtte høre på leger nesten døgnet rundt, og ingen sa det samme. Eller? Joda, livet nå er ikke noe større problem enn før jeg fikk diabetes type 1. Selvfølgelig kan jeg ikke drikke alle slags brus, eller spise alt av godteri. Men hva så? Jeg lever et fint og godt liv. Har familie som støtter meg, og en kjæreste som tar godt vare på meg døgnet rundt. Han våkner til og med hvis jeg er lav på natten, For å passe på meg, og for å sjekke at jeg har det bra. Hvordan er denne sykdommen egentlig? Den er jo usynlig.

54 Diabetes

6/2016

Du ser kanskje på meg at jeg har en slange hengende fra lomma. Men hvordan skal jeg forklare denne sykdommen? Den er ikke lett. Den kan være en ren plage, men gjennom tårer og smil har jeg levd med den i tolv år. Har hatt både fine dager og vonde dager. Ingen dager er ikke like. Har følt at diabetesen har stop pet meg enkelte ganger – når jeg blir lav eller høy – men jeg har klart det. Min kjære familie har alltid vært der for meg. Alltid hjulpet meg, og ikke minst sett det på meg hvis det har vært noe. Kjæresten min, Christian, har hjulpet meg gjennom det. Han har hjulpet meg hvis jeg har stått fast. Vekket meg for å måle klokka, gitt meg saft hvis jeg har vært lav, roet meg ned hvis blodsukkeret har vært høyt og jeg har vært nedfor. Verdens snilleste gutt, som har forstått sykdommen min fra dag én. Tolv år har gått. Tolv år med sykehusbesøk og blodprøver. Blodprøver er noe jeg misliker, men jeg stikker meg i fingeren cirka ti ganger om dagen, og det går fint. Ingenting er enkelt, men jeg har funnet min måte å leve med det på … Kine Elisabeth Ysland (16)

VIL DU UNNGÅ FØLINGER I EN AKTIV HVERDAG?

MINIMED™ 640G MED SMARTGUARD™ KAN HINDRE

75% AV ALLE HYPOGLYKEMIER.1

FOR MER INFORMASJON: WWW.MEDTRONIC-DIABETES.NO

1) ZHONG A. ET AL, EFFECTIVENESS OF AUTOMATED INSULIN MANAGEMENT FEATURES OF THE MEDTRONIC 640G SENSOR-AUGMENTED INSULIN PUMP. DIABETES TECHNOL THER.

Medtronic Norge AS Postboks 458, 1327 LYSAKER Brukerstøtte: 67 10 32 20 Innholdet og opplysningene i denne annonsen er kun ment som informasjon, og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning, diagnostisering eller behandling. Snakk alltid med diabetesteamet om diagnosen og behandlingen. © 2016 Medtronic Norge AS.

Diabetes 6/2016

global diabetes Anette Skomsøy, bistands- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet

Urfolk til kamp mot sukker og søppelmat Ein av tre Navajo-indianarar har diabetes som fylgje av overvekt. Kan skattlegging bidra til at dei et sunnare mat? Tekst Siri Helle, Dag og Tid Foto Privat

olk er særs ivrige, og diskusjonane går høgt kring kassaap parata: Betalte eg bossmat-skatten no? Det heile kunne ha fått ei negativ vinkling, men i staden har engasjementet vorte veldig positivt, fortel ei tydeleg stolt Denisa Livingstone. Og om det er nokon som har grunn til å vere stolt, er det kanskje ho. Å innføre nye skattar er ikkje nett det enklaste ein gjer i USA. Å skattlegge sjølvaste nasjonalmaten – fastfood, ham burgarar, brus og smultringar – lyt vere enno vanskelegare. Likevel er det det ho, og ei lang rekke andre, sjølvsagt, har brukt dei siste fem åra på å få til. Årsaka er openbar: Kanskje så mange som fire av fem vaksne Navajoar er overvektige. Nasjonale tal seier at ein av tre har diabetes 2, men lokale undersøkingar syner at røyndommen kanskje er nærare halvparten. Det er allereie over dobbelt så høgt som blant kvite amerikanarar, men held utviklinga fram vil 80–90 prosent ha diabetes om 20 år. – Det har vi ikkje råd til, seier Livingstone. – Vi har ikkje råd til alle dialysemaskinene, medisinutgiftene og alle dei uføre. Vi har vore sett på som ei forplikting lenge nok – det var på tide å verte vår eigen eigendel att.

MATØRKENEN Eg treff Denise Livingston på Slow Food-arrangementet Terra Madre Salone del Gusto i Torino, Italia i september. Ho er her for å fortelje om bossmat-skatten, men òg for å syne fram tradisjo nell, nordamerikanske mat: graskar, mais i ulike former og far gar, kaninkjøt, villsauer, blåbærsaus, yucca, villris. Eg får smake både blå maismos og kanin (kanin smakar overraskande likt tunfisk), men det er det ikkje lenger alle Navajoar forunnt. Navajostaten – eit semiuavhengig område to og ein halv gong så stort som Finnmark – har berre 13 daglegva rebutikkar. Avstanden folk må køyre for å kome til ein butikk med utval utover ferdigpizza, pølser, sjokolade og durritos er mellom 50 og 175 kilometer kvar veg. Saman med ei arbeidsløyse på kring 60 prosent gjer dette heile Navajostaten til ein «food desert» – ein matørken, definert av landbruksdepartementet i USA som eit område praktisk talt tomt for fersk frukt, grønsaker og andre sunne råvarer. Fire av fem matvarer ein finn inne i reservatet har lite eller ingen næringsverdi.

56 Diabetes

6/2016

SMULT, SUKKER OG KVITT MJØL Kva er eigentleg tradisjonell Navajo-mat? Det er dei ikkje ein gong samde med seg sjølve om lenger. Før kontakten med dei fyrste europearane – dei spanske pueblo-settlarane, var dei eit folk av jegerar og sankarar. Men dyrkingsteknikkane dei plukka opp frå puebloane og utvikla vidare har gjeve dei både graskar, bønner og mais som i dag står sentralt i matkulturen. Andre nord-amerikanske stammer har dyrka desse kulturane mykje lenger attende: Samplantinga er kjend som «Dei tre søstrene» fordi dei bygger opp under kvarandre både medan dei står i jorda og ernæringsmessig. I sentrum for krysselden i dag står retten «frybread», eit brød bakt på kvitt mjøl og salt fritert i smult, eit ektefødt born av den engelske kolonialismen. Navajoane sitt fyrste møte med kvitt kveitemjøl, svinefeitt (smult) og sukker kom i internerings leiren Bosque Redondo i åra mellom 1864 og 1868. Her var overvekt likevel langt frå problemet – styresmaktene klarte ikkje å halde næringstilgangen oppe, og Navajoane forhandla seg fri. Då dei fekk vende attende til delar av deira opphavlege område det som i dag er Navajostaten dekkjer deler av New Mexico, Arizona og Utah – prøvde dei å kome i gang att med matproduksjonen slik dei hadde forlate han femti år tidlegare. Men styresmaktene stoppa dei: Mellom anna la dei seint på tred vetalet beslag på sauene av di dei var redde for overbeiting og påfølgjande sandstormar. Slik fjerna dei effektivt både mat og halve inntektskjelda: Særleg ulla var økonomisk viktig, som råvare for tradisjonelt handverk. Styresmaktene kompenserte med stadig fleire matpakkar – rasjonar med konserverte bønner og grønsaker, salt, kvitt mjøl, raffinert sukker og smult. Menneska var pasifiserte, og sittande att med ein diett dei ikkje hadde godt av. NYTT DEMOKRATI I dag veltar bokstavleg tala resultatet utover. Ei viss næring av tradisjonelt handverk har dei framleis, saman med noko matpro duksjon og gruvedrift, men arbeidsløyse er aukande. Det bur kring 175.000 menneske i Navajostaten, som vert styrt av eit styre leia av ein demokratisk vald president og visepresident. Det fyrste presidentvalet var i 2014. – Systemet vårt er veldig nytt, seier Denisa Livingstone.

– Då vi byrja å jobbe for den nye lova, var det ingen som eigentleg visste om vi i det heile har høve til å vedta lover for oss sjølve. Men då det synte seg at vi hadde det, gjekk vi i gang. Det ho gjekk i gang med var ikkje berre å slåst for noko – men i like stor grad å slåst mot noko. Sukker- og brusindustrien har sidan 2009 brukt 67 millionar dollar på å slåst mot såkalla «soda taxes». I 2014 vart Berkeley, California, den fyrste byen i landet til innføre ein produsentskatt på sukkerhaldig drikke – etter at over 30 forsk har vorte stoppa. Tidlegare i år fekk Pens ylvania gjennom det same – men dei står no framfor eit større søksmål gjennomført av mellom anna The American Beverage Association. Fastfoodkjedar som McDonalds og Burger King er heller ikkje kjende for å gå stille i dørene når noko prøver å inn skrenke aktiviteten deira. KVA ER SØPPELMAT? Likevel: ungdommen i Navajo-samfunnet ville vri matkvardagen sin, og då måtte både fastfood og sukker utfordrast. Dei stifta organisasjonen Diné Community Advocacy Alliance (diné er Navajo-ordet for Navajo. Sjølve namnet Navajo var det pueblo

ane som laga. I dag vert det nytta om innbyggarar i reservatet, medan folkegruppa kallar seg diné). Ei slik organisering har høve til å fremje folkerøystingar og lovforslag, og i 2012 gjekk dei i gong med arbeidet med det som skulle verte «the Healthy Diné Act». Helsestasjonar, sjukehus og politikarar var med, men det var den unge generasjonen som dreiv fram og gjennom prosjek tet. I vekevis reiste dei fram og attende til «Tribal hill» – Navajo parlamentet – for å diskutere med politikarane. Til sist enda dei på ja. The Health Diné Act vart underskriven 22. april 2014, og tredde i kraft 1. oktober same år. – Vi brukte mykje tid på å diskutere kva som skulle med i lova og ikkje. Kva er eigentleg junk food? Skal vi bruke det ordet? Skal vi tillate litt sukker, eller endar vi då med at produ sentane gjer brusflaskene og godteria mindre? fortel Livingstone. – Vi skjøna etterkvart at det vi måtte angripe var all næringsfattig og næringstom mat. Brus, kunstig søting, bake varer, tortilla chips, ferdigmat, alkoholhaldig drikke - alt er med. Dei enda på emneknaggen #CutTheCRAP - der crap står for Car bonated (kullsyrehaldig), Refined (raffinert), Artificial (kunstig) og Processed (tilarbeidd).

Diabetes 6/2016

SNAKK MED

TO PROSENT SALSSKATT Skatten er ein salsskatt – med andre ord ein skatt kvar enkelt kunde betalar i kassen. Foreløpig er han på to prosent. – Det er sjølvsagt alt for lågt, innrømmer Livingstone. – Men det er vanskeleg å skattlegge folk som har lite pengar frå før. Forsking har synt at ein skatt aleine ikkje dempar forbruket monaleg før mellom 7 og 15 prosent. Skatten vart starta imple mentert i fjor haust, og er no omlag 50 prosent innført. Sjølv om moralen er god, innrømmer Livingstone at det er for tidleg å seie om skatten fungerer etter hensikta eller ikkje. – Det kan gå ein heil generasjon før vi ser om det påverkar helsa til folk eller ikkje. Men vi håpar at merksemda vi bygger skal ha minst like stor innverknad som pengane ein betaler – og at to prosent berre er ein start. SKATTEPENGANE KJEM ATTENDE Den vesle piska kjem nemleg allereie med to gulrøter: For det fyrste er det fjerna ein fem prosent skatt på sunne råvarer som frukt, grønsaker, nøtter, frø og tradisjonelle Navajo-råvarer. For det andre vert alle pengane folk betaler i CRAP-skatt sett i eit «Community Wellness Fund». På ni månader med halv imple mentering har det hamna 1,3 millionar dollar i fondet. Eitt av poenga med dette fondet er å få i gang produksjon og distribusjon av frisk, sunn mat – samt å styrke kunnskapen kring og kjennskapen til det tradisjonelle diné-kosthaldet. Det hjelp ikkje å fjerne skatten på sunn mat om han ikkje er å få tak i. Difor jobbar ein med å få på plass fleire bønder, pro dusentar, inne i området. Dei treng marknader å omsette pro dukta sine på - som igjen gjev innbyggjarane kortare veg for å handle. Håpet er at å auke etterspurnaden òg vil endre utvalet i matørken-butikkane. Livingstone fortel at oppbygginga av butik kar i Navajo-staten har vore annleis enn liknande butikkar utan for: Det vesle dei har av friske råvarer vert gøymt bakarst. Ein har alle saman trudd at det var nokon ingen ville ha. No er det opp til alle å syne at det ikkje stemmer.

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om? Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

58 Diabetes

6/2016

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

•

INTER

Når vi byrja hadde vi ingen aning om kva vi eigentleg kunne få til. Men vi lærte masse, ikkje minst at det alltid finnast ein måte å få til det du vil om du berre kan nok. – Vi hadde ikkje noka politisk rørsle attom oss – det var berre oss, vi byrja med dette og vi fekk det til, seier Denisa Livingston. Sjølv er ho utdanna i samfunnshelse, og er vaksen opp i ein engasjert familie: Sidan faren døydde for tidleg av skader han fekk frå å jobbe ubeskytta i uranium-gruvene, har mor henna vore engasjert i miljørørsler. Men ho har somme tider lurt på om dottera tok på seg for mykje. – Ho spurte meg av og til om det var naudsynt at eg bar helsa til heile samfunnet vårt på skuldrene mine. Men eg har aldri sett det slik – for meg var det berre noko som måtte gjerast, ein dag av gongen.

LÆRING GJENNOM HANDLING

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Foto: Colourbox

Kan arvelig risiko reduseres ved sunne levevaner? jerte- og karsykdommer forekommer omtrent dobbelt så hyppig ved diabetes som hos personer som ikke har diabetes. Både arvelige faktorer, vårt ytre miljø og våre levevaner påvirker risikoen for å utvikle åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer. Dette er sykdommer som hjertekrampe (angina pectoris), hjertein farkt, hjerneslag og nedsatt sirkulasjon i beina. Allerede i 1938 ble det beskrevet at slike sykdommer viste opphopning i enkelte fami lier. Senere har både tvillingundersøkelser og annnen forskning bekreftet at genetiske faktorer spiller en viktig rolle for hjerte-/ karrisiko og de siste årenes genforskning har identifisert mer enn 50 ulike genvarianter som disponerer for slike sykdommer. I en nylig publisert studie har forskere fra USA og Sverige undersøkt hvordan genetisk risiko kan påvirkes av levevaner hos mer enn 55.000 individer hvor det er gjort omfattende gen analyser og innsamlet data om noen levevaner. Forskerne laget en samlet genetisk risikoskåre og karakteriserte levevaner ut fra fire gunstige faktorer: ingen røyking, ingen fedme, regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

De fant at befolkningen med en genetisk risikoskåre i den øvre femtedelen hadde 91 % økt risiko for hjerteinfarkt sam menliknet med de med laveste genetiske risiko. Men dersom gruppen med den høyeste genetiske risikoen hadde minst tre av de fire gunstige livsstilsfaktorene, ble riskoen redusert med 46 %, sammenliknet med en gruppe med samme genetiske risko som ikke hadde de samme gunstige livsstilsfaktorene. Det til svarte omtrent en halvering av risikoen for å oppleve et hjerte infarkt de kommende ti årene. Forskerne konkluderer med at både genetiske faktorer og levevaner påvirker risikoen for hjerteinfarkt. Hvis man har en arvelig risiko for åreforkalknings-sykdommer, ser det ut til at sunne levevaner kan redusere denne risikoen betydelig. Kåre I. Birkeland NEJM November 2016

Diabetes 6/2016

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Foto: Colourbox

Hvor farlig er egentlig melkefett?

n stor studie av drøye 222.000 personer fulgt i gjennom snittlig 23 år hver, tyder på at å bytte ut melkefett med vegetabilsk fett (oljer eller margarin) eller flerumettet fett beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Melkefettet økte deri mot ikke risikoen for hjerte- og karsykdom, dersom det ble byt tet ut med karbohydrater (ekskludert frukt og grønnsaker) og dermed et lavere innhold av fett i kostholdet. Helt i tråd med de norske kostrådene som anbefaler bruk av margarin og oljer i stedet før smør, samt magre meieriprodukter som skummet melk til fordel for fete meieriprodukter som helmelk. Et søk i den anerkjente databasen pubmed – som samler alle forskningsartikler som er publisert i seriøse medisinske tids skrifter – viser at det publiseres omtrent 74 artikler om ernæ ring hver eneste dag. Derfor er det svært sjeldent at én artikkel velter lasset og får fagfolk til å endre synet på hva som er gun stig eller ikke. Så selv om det kan virke forlokkende når Aften posten trekker frem enkeltartikler som sier at «Ny forskning: Mettet fett er ikke så farlig likevel», så er fremdeles den klare overvekten av forskning ikke enig i dette. De norske kostrådene er basert på utførlig og grundig gjen nomgang av ernæringsforskningen som er utført opp i gjennom tidene, og skal sikre best mulig helse for folk flest. Det vil si at selv om overvekt kan beskytte mot benskjørhet, kan den også øke risikoen for kreft, og det blir en avveining om hva som er verst. Innen medisinfaget ansees død på grunn av ulike sykdom mer som det «verste», tett etterfulgt av alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdom og kreft, som igjen gir økt risiko for

60 Diabetes

6/2016

død. Svært mange matvarer ser ut til å ha motsettende effekter på forskjellige sykdommer; mens inntak av frukt og grønnsaker ser ut til å beskytte mot det meste. Det er svært vanskelig å måle kostholdet vårt nøyaktig, sam tidig som vi tror at kosthold har stor betydning for utvikling og behandling av en rekke sykdommer. I store studier brukes ofte generelle spørreskjemaer som gir færre detaljer og stor risiko for såkalt feilrapportering: at svaret på spørreskjemaet egentlig ikke gjenspeiler personens kosthold. På den annen side vet vi at mennesker ubevisst endrer kostholdet sitt dersom de for eksem pel må veie all maten sin, hvilket ansees som den beste meto den. Derfor bør man også være klar over alle svakheter kostholds-forskning medfører, og være kritisk til resultater og fortolkninger, slik at man ikke ender opp med å gi helseskade lige råd. Selv om det som regel er i god tro. Derfor føler i alle fall jeg meg trygg på de norske kostrådene, spesielt ettersom alle myndigheter og profesjonelle helseforetak så langt jeg kjenner til, har kommet frem til omtrent akkurat de samme rådene som de norske. Christine Sommer, PhD i epidemiologi, Postdoktor ved Oslo Universitetssykehus Inspirert av Chen et al 2016. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults, og Givens & Soedamah-Muthu 2016. Dairy fat: does it increase or reduce risk of cardiovascular disease.

GRØSET™ 05.16.A.NO

Se hvordan aktiviteter påvirker mitt blodsukker. Det er belysende.

Diabetesbehandling i et nytt lys. CONTOUR® NEXT ONE smart måler kobles sømløst til CONTOUR® DIABETES appen for å fange opp oppsiktsvekkende nøyaktige blodsukkerresultater. Dette nye systemet tillater deg enkelt å loggføre daglige aktiviteter og hjelper deg å forstå hvordan det påvirker ditt blodsukker så du kan håndtere din diabetes, smartere.

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell for å lære mer om CONTOUR® NEXT måleren eller se contournextone.no Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo and CONTOUR are trademarks of Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2016 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved. Date of preparation: March 2016. Code: G.DC.03.2016.44521

Diabetes 6/2016

Skal jeg spise mer hvis jeg trener? Regelmessig fysisk aktivitet og trening gir oss en rekke positive helseeffekter – som blant annet bedre appetittregulering, økt insulinsensitivitet, godt humør og mer overskudd.

Tekst Ida Marie Pedersen

yndighetene anbefaler oss å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter om dagen og gjerne enda mer. Men skal vi spise mer når vi trener?

Treningsmengde avgjør Hvor mye vi trener, avgjør eventuelle kostholdstilpasninger. Generelt kan man si at jo oftere, mer intensivt og langvarig en person trener, desto mer vil behovet for mer mat, riktig ernæring og hensiktsmessig timing av måltidene øke. Trener vi mindre enn tre ganger i uken, har vi ikke behov for ernæringstilpasninger utover de generelle kostog næringsstoffanbefalingene. Begrepet «mosjonist» er bredt og omfatter personer som trener mellom tre og fem ganger i uken, mens en toppidrettsutøver trener opptil to–tre ganger om dagen. I begge tilfeller vil behovet for mat øke, hovedsakelig fordi treningen vi utfører krever mer energi. Trener vi flere ganger om dagen eller har neste treningsøkt under 24 timer etter siste svettedråpe har forlatt pannen, vil timing og optimalisering av væske, karbohydrat og protein være avgjørende for restitusjon og hvordan vi presterer i neste treningsøkt. For hverdagsmosjonisten er dette mindre viktig, da et variert kosthold vil gjøre oss godt nok rustet dersom økten ligger mer enn 24 timer fram i tid. Mer behov for energi La oss si at vi gjennomsnittlig forbrenner 500 kcal på én times trening, og

62 Diabetes

6/2016

at vi trener en times tid fire ganger i uken. Vi kan midlertid ikke si at vi har økt energiforbruket hver dag med 500 kcal, fordi vi må trekke fra energien som vi hadde brukt dersom vi ikke hadde trent. La oss si at dette gjennomsnittlig er 100 kcal. Da sitter vi igjen med en økning i energiforbruk på 1600 kcal per uke; noe som tilsvarer rett i overkant av 200 kcal ekstra hver dag – omtrent like mye energi som vi finner i to frukt eller en yoghurt. En annen viktig faktor vi må ta med i regnestykket, er mengde hverdagsaktivitet. Studier har nemlig vist at mengde hverdagsaktivitet kan gå ned dersom treningsmengden går opp. I en studie av Rosenkilde og kolleger fant man at forsøkspersonene som trente 30 minutter om dagen, gikk ned like mye i vekt og fettmasse som den gruppen som trente 60 minutter om dagen – til tross for at energiinntaket var likt. Dette mysteriet hang sammen med at man så at hverdagsaktiviteten i gruppen som trente minst, var høyere enn i gruppen som trente dobbelt så mye – altså, den økte treningsmengden virket negativt på hverdagsmosjon, og denne gruppen tilbrakte mer tid sofaen. Foto: Colourbox

Små justeringer gir effekter La oss gå tilbake til eksempelet over. Forutsatt at vi ikke gjør noen endringer i kostholdet eller i forhold til hverdagsmosjon, vil vi redusere kroppsvekten med gjennomsnittlig ett kilo i måneden dersom vi trener én time fire ganger i uken. Er målet med treningen vektreduksjon, er denne utviklingen særdeles hensiktsmessig. Det er nemlig anbefalt at vektreduksjon skjer langsomt; da mister vi mindre muskelmasse og har større sannsynlighet for å opprettholde den nye vekten på sikt. Kombinerer vi dette med smartere matvarevalg i hverdagen, vil effekten være enda større. Men er vi normalvektige, er det viktig at vi inntar litt mer energi de dagene vi trener eller fordeler dette

jevnt utover uken – da unngår vi å bryte ned kroppen og sikrer god progresjon på trening. Selv om økt mengde trening (antall treningsøkter, intensitet, varighet og treningsform) øker behovet for energi, kan vi imidlertid fastslå at om vi skal spise mer mat avhenger av det overordnede målet. Og i alle tilfeller, uavhengig av om vi er toppidrettsutøvere eller mosjonister, bør vi heve blikket med et fokus på mat som tilsier kvalitet fremfor kvantitet. Ida-Marie Pedersen er høgskolelektor i ernæring ved Bjørknes Høyskole

Trenger du å snakke med noen som er i samme situasjon som deg? En likeperson er en person som er i samme situasjon som deg. Han eller hun kan gi gode råd til en bedre diabeteshverdag. Lurer du på hva barnet ditt kan spise i barnebursdag? Eller ønsker du å høre hvordan andre takler diabeteshverdagen? Det kan du prate med en likeperson eller likefamilie om! Diabetesforbundet har møteplasser over hele landet – vi er her for deg! Les mer på diabetes.no/likeperson

Diabetes 6/2016

-Alarmerende svakt, sier generalsekretær Bjørnar Allgot, om at 30 % av barn og unge med diabetes type 1 her til lands oppnår behandlingsmålet for HbA1c. Foto: Colourbox

64 Diabetes

6/2016

Færre enn én av tre når behandlingsmålet Bare 30 % av barn og unge med diabetes type 1 når behandlingsmålet. I Helse Midt-Norge er tallet så lavt som 23 %. – Uholdbart og alarmerende svakt, mener Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet. Tekst Sven Grotdal

elsedirektoratet publiserte nylig resultatet på 100 kvali tetsindikatorer, og blant disse er flere knyttet til barn og unge med diabetes type 1. Til sammen var 2647 pasienter regis trert, og tallene er hentet fra årskontrollene deres 2015, målt ved «sentralt laboratorium». 97 % av barn og unge med diabetes gjennomførte årskontrollen, går det fram av presentasjonen fra Helsedirektoratet. Tallene er hentet fra barnediabetesregisteret.

DETTE ER TALLENE: 29,9 % nådde behandlingsmålet med en HbA1c på 7,5 % eller lavere. 19,7 % hadde en HbA1c på 9 % eller mer. HbA1c manglet fra 3,9 % av kontrollene, og det betyr at 46,5 % hadde en HbA1c mellom 7,5 og 9 %. – Det er behørig dokumentert og godt kjent hvor mye mer risikoen for komplikasjoner øker når HbA1c-verdien gjør det. Da er dette alarmerende svake tall. Vi snakker om barn og unge som forhåpentligvis har et langt liv foran seg. Vi kan ikke ha det sånn, sier Allgot, som også er skuffet over at tallene ikke endrer seg til det bedre fra år til år. BEHANDLINGSHJELPEMIDLER Sverige kan vise til helt andre resultater innen diabetesbehand lingen blant barn og unge, og Allgot mener vi her til lands går «baklengs inn i problemstillingen», blant annet gjennom både begrenset og ulik tilgang til gode behandlingshjelpemidler. – Vi ser det med både pumpe og CGM (kontinuerlig glukose måling, journ.anm.), også ved at tilgjengeligheten varierer fra helseregion til helseregion, fra sykehus til sykehus. Nå skjer også noe av det samme med FGM (flash glukosemåling, som FreeStyle Libre, journ.anm.). At mindre enn én av tre barn og

ungdommer nådde behandlingsmålet sitt i fjor, handler først og fremst om hvordan helsetjenesten jobber og er organisert. Vi vet at både foreldrene og barna gjør sitt beste, sier Allgot. Diabetesforbundet har nylig kommet med en rekke innspill til myndighetene om en ny nasjonal diabetesplan, og tre punkter går direkte på dette, viser han til. Bedre veiledning og kunnskap hos barneavdelingene på sykehusene. Et eget veiledningsprogram for foreldre. Trygderefusjon for flash glukosemåling. REGIONALE FORSKJELLER Regionale helseforskjeller kommer også til uttrykk i tallene fra Helsedirektoratet. Måloppnåelsen med en Hba1c på 7,5 % eller mindre varierer fra nesten 36 % i Helse Nord til knappe 23 % i Helse Midt-Norge. I sistnevnte hadde mer enn 27 % – med andre ord flere enn én av fire – en HbA1c over 9 %, som gir betydelig økt risiko for komplikasjoner. – Dette er helt uholdbart. Vi kan ikke ha en diabetes behandling som utsetter så mange barn og unge for dette. Nå må det tas solide grep, og vi bidrar gjerne med flere innspill til det, sier Bjørnar Allgot. På ett punkt kan generalsekretæren i Diabetesforbundet likevel registrere en forbedring: Andelen barn og unge med syreforgiftning (ketoacidose) var historisk lav i 2015. På nasjonalt nivå opplevde like fullt 7,3 % av barn og unge med diabetes type 1 akutte komplikasjoner i forbindelse med insulinbehandling: Alvorlig lavt blodsukker med bevisstløshet og kramper eller syreforgiftning.

•

Diabetes 6/2016

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Mange blir fristet til å bruke alternativ medisin

eg har lenge vært interessert i diabe tes og innvandrerhelse. Dette har gjort at jeg ved flere anledninger har hatt gleden av å holde fore drag og møter om nettopp disse temaene. Det hen der at jeg blir invitert av foreninger og lag for for skjellige nasjonaliteter for å snakke. En stund tilbake ble jeg bedt om å snakke om diabetes og overvekt, særlig med tanke på den norskpakistanske befolk ningen. Seminaret var veldig profesjonelt gjen nomført og det var godt oppmøte. Jeg snakket om temaet og åpnet for spørsmål. Det var mange som var engasjerte og lurte på ting. Dette er bra tenkte jeg, helt til én reiste seg opp og kjef tet meg huden full. Hans anklage var at norske leger ikke ønsket å kurere diabe tes, at det fantes mange gode remedier mot sykdommen, reme dier legene hadde kjennskap til, men holdt skjult for pasientene. Jeg kjente ingen slike helbredende kurer, kontret jeg, og ba ham fortelle hva disse medisinene het. Ikke overraskende listet han opp en hel katalog med urter, krydre, frukt- og grønnsak sekstrakter og en hel del andre ting jeg ikke ante hva var. Mange av tingene han nevnte var absolutt sunne å spise, men hadde neppe noen helbredende effekt på diabetes. Denne hendelsen er enestående da jeg aldri har opplevd å bli anklaget for å ikke ville hjelpe pasientene mine, det å møte pasienter som bruker alternative behandlinger for sine sykdom mer er derimot ikke uvanlig. En litt gammel studie fra USA viste at forskjellige etniske grupper hadde forholdsvis lik bruk av alternativ medisin, og jeg har ingen grunn til å anta at det er noe annerledes her i Norge. Bruk av alternative medisin er nok ikke begrenset til innvandrermiljøer.

66 Diabetes

6/2016

Nylig møtte jeg en annen pasient, hun hadde slitt fælt med å holde sykdommen i sjakk, og hadde ikke møtt behand lingsmålene sine. Hun hadde stor symptom byrde, og resultatene hos legen var alltid nedslå ende. Det var ikke van skelig å forstå at hun hadde søkt hjelp hos en tradisjonell behandler. Av den alternative behandle ren var hun blitt bedt om å ta noen urtekapsler, og å drikke masse vann. Van Foto: Colourbox net skulle drive sukkeret ut! Den viktigste delen av behandlingen, det var å kutte ut all medisin hun hadde fått av sin lege. Gjorde hun disse tre tingene, var hun garantert å ikke bare få sykdommen under kontroll, hun ville bli helt frisk. Det gikk jo ikke sånn, hun ble bare dårligere, og etter en tid måtte hun igjen starte på sine faste medisiner. En annen pasient hadde blitt bedt om å begrense vanninn taket sitt, samtidig som hun måtte spise bitter melon. En delika tesse av en grønnsak, men så bitter og sterk, at det er umulig å få ned en eneste bit uten dobbel mengde vann! Slik måtte hun holde på i flere uker, og om hun ikke ble kurert, så var det fordi hun ikke hadde etterlevd rådene til punkt og prikke. Helsepersonell kan ikke hindre pasienter i å søke behandlin ger og remedier andre steder. Pasientens ønske om å bruke alternativ medisin er på ingen måte uvilje eller hån av vårt medisinske arbeid, men derimot et uttrykk for fortvilelse over å ikke nå sine mål. Heller enn å kjefte på pasientene, må vi for søke å dele vår kunnskap og informasjon om sykdommer og hvordan legemidler virker. Tilsvarende viktig er det pasienten også er åpen om sin bruk av andre medikamenter enn det legen har forskrevet. Med samarbeid og godvilje er mye gjort.

•

RNETT TE

Spør ekspertene om diabetes

FA C

Kontakt Diabeteslinjen

5 21 948

diabeteslinjen.no

Min skoledag med diabetes Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriell som trygger samarbeidet mellom hjem, skole og eleven med diabetes.

Det nye heftet inneholder blant annet informasjon om diabetes type 1, lavt og høyt blodsukker, samt andre nyttige tips. En praktisk plakat til lærerværelset inngår også i pakken.

LES MER PÅ DIABETES.NO/MINSKOLEDAG

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

FISKEGRYTE MED LIME

Diabetes 6/2016

FØLG OSS!

MEDLEMSKAP

På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

ed Last npp vår A ler forde e Få ny åned e v h rm

Få en god strømavtale i vinter Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft. Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning. Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

diabetes.no

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

68 Diabetes

6/2016

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes forbundet på diabetes.no

Diabetes 6/2016

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkesog lokallag på telefon eller e-post. NORD Finnmark Kontakt: Leder Gunn Rognmo Olsen. Tlf. 951 74 023. E-post: finnmark@diabetes.no Alta og omegn Kontakt: Leder Gudmund Opgård. Tlf. 995 73 110. E-post: gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Kontakt: Nestleder Inger Marie Tornensis. Tlf. 984 77 685. Nordkapp Kontakt: Leder Unn-Inger Thomassen. Tlf. 951 06 442. E-post: u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Kontakt: Leder Eva Johansen. Tlf. 909 38 356. E-post: evmariej@gmail.com Sør-Varanger Kontakt: Leder Karin Figenschau. Tlf. 414 54 913. E-post: kafigens@online.no Tana og Varanger Kontakt: Leder Beate Banne. Tlf. 917 00 769. E-post: beate.banne@dia betes.no Hammerfest og omegn Kontakt: Leder Grethe Ernø Johansen. Tlf. 481 05 667. E-post: grethe.erno.johansen @finnmarkssykehuset.no

Nordland Kontakt: Leder Knut Georg Hartviksen. Tlf. 951 40 980. E-post: knut.hartviksen@ vegvesen.no Bodø og omegn Kontakt: Leder Stein Elvenes. Tlf. 918 44 657. E-post: stein@elvenes.org Hver ons. Motivasjonsgruppe. Oppmøte, se foreningens facebookside. Tlf. 976 39 004. Indre Salten Kontakt: Leder Anita Navjord. Tlf. 979 86 821. E-post: anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn Kontakt: Leder Grete Pettersen. Tlf. 907 72 229. E-post: grete.pe@online.no Narvik og omegn Kontakt: Leder Wenche Bolle. Tlf. 992 42 450. E-post: solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Kontakt: Leder Gunnhild Forsland. Tlf. 977 60 170. E-post: gforsl@online.no Nord-Salten Kontakt: Leder Saritha Tvervik Kildahl. Tlf. 911 95 307. E-post: saritha@saritha.org

70 Diabetes

6/2016

Rana Kontakt: Leder Ine Marie Remmen. Tlf. 942 54 298. E-post: inemarie270698@ hotmail.com Hver ons. 18–19. God trening for både utrente og trente. Rehabiliteringsavd. i Vallabygget. E-post: ghsa84@gmail.com Sandnessjøen og omegn Kontakt: Leder Kristian Solberg. Tlf. 907 59 116. E-post: solberg@adsl.no Hver ons. kl. 20. Motivasjonsgruppe. Grusbanen ved Sandnes Skole. Sør-Helgeland Kontakt: Leder Johnny Snapa. Tlf. 926 55 910. E-post: johnny.snapa@ gmail.com Vefsn og omegn Kontakt: Leder Kjell Bjørnar Teigen. Tlf. 997 91 732. E-post: kjelteig@online.no Vesterålen Kontakt: Leder Paul Daljord. Tlf. 913 61 937. E-post: paul.daljord@vkbb.no Hver ons. kl. 18. Motivasjonsgruppe. Møtes ved skibua i Vesterveien. Tlf. 951 40 980/909 70 832. Vest-Lofoten Kontakt: Leder Heidi Kristiansen. Tlf. 959 40 108. E-post: heidi.k.sennesvik@gmail.com Vågan Kontakt: Leder Laila Elin Ratama Berg. Tlf. 918 56 824. E-post: lai_ber@hotmail.com

Troms Kontakt: Leder Eva Ursin. Tlf. 951 92 982. E-post: troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Kontakt: Leder Alfred Kristian Andreassen. Tlf. 908 59 234. E-post: alfredan@online.no Harstad og omland Kontakt: Leder Astrid Høydahl. Tlf. 952 73 519. E-post: ahoeydah@online.no Hver ons. kl. 18. Gågruppe. Møtes på parkeringsplassen ved Trondenes kirke. Tlf. 952 83 519. Indre Sør-Troms Kontakt: Leder Siv-Frida Høgmo. Tlf. 996 95 329. E-post: sivfhoegmo@hotmail. com Lenvik og Senja Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. Tlf. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no Nord-Troms

Kontakt: Leder Ture Nilsen. Tlf. 990 34 468. E-post: tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland. Tlf. 975 60 185. E-post: ole.reidar.myrland@ kurbadet.no

MIDT-NORGE Møre og Romsdal Kontakt: Leder Kjetil Dreyer. Tlf. 906 57 100. E-post: moreogromsdal@ diabetes.no 15. feb. 18.30–21. Åpent møte med Trond Geir Jenssen og Nina Skille. NTNU/Høy skolen i Ålesund. Tlf. 902 87 211. Kristiansund og omegn Kontakt: Leder Cecilie Waagan Roksvåg. Tlf. 414 36 720. E-post: ceci-r@online.no Molde og omegn Kontakt: Leder Anita Askeland. Tlf. 924 34 035. E-post: as-kela@hotmail.com Rauma Kontakt: Leder Marit Stavheim Brokstad. Tlf. 986 68 357. E-post: marit_b3@yahoo.no Sunndal og Tingvoll Kontakt: Leder Anne-Marie Haugen. Tlf. 911 29 169. E-post: annemarie.haug@ hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Kontakt: Leder Britt May Hollås. Tlf. 916 85 746. E-post: brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Kontakt: Leder Frode Wærøy. Tlf. 928 04 046. E-post: fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Kontakt: Leder Bernt Arve Hustad. Tlf. 909 34 894. E-post: bernthu@gmail.com Ålesund og omegn Kontakt: Leder Anders Østrem. Tlf. 902 87 211. E-post: anders.ostrem@ gjensidige.no

Nord-Trøndelag Kontakt: Leder Øivind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Grong og Snåsa Kontakt: Leder Ingebrigt Kolås. Tlf. 416 08 520. E-post: ikolas@frisurf.no Hver fre. 11–13. Varmebasseng og trim for medlemmer.

Levanger og omegn Kontakt: Leder Øyvind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Hver første man. i måneden kl. 20. Likepersonstreff på No39. Hver man. 19–20. Diadilt. Oppmøte Nedre Torv ved biblioteket. Påfølgende kaffe prat på No39. Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønder hallen. Namsos og omegn Kontakt: Leder Oddvar Eidsmo. Tlf. 977 31 891. E-post: oddvar.eidsmo@ live.no Hver man. kl. 19. Trim i Namsos, ca. en times gåtur. Tlf. 414 58 005. Hver første man. i måneden kl. 19. Kaféhygge. Tlf. 907 39 126. Steinkjer og omegn Kontakt: Leder Brit S Haugdahl. Tlf. 926 39 285. E-post: brit.haugdahl@ gmail.com 09. des. 19–23. Julebord på Berg Gård, Inderøy. Stjørdal og omegn Kontakt: Leder Jostein Husby. Tlf. 997 12 400. E-post: jostein.husby@loqal.no Verdal Kontakt: Leder Inger Grete Hjelde. Tlf. 957 22 497. E-post: inger.hjelde@i nnherred-samkommune.no Hver man. kl. 18. Motivasjonsgruppe på Stekke. Ytre Namdal Kontakt: Leder Monika Hansvik. Tlf. 920 49 940. E-post: monika.hansvik@ gmail.com

Sør-Trøndelag Kontakt: Leder Rigmor Torseth. Tlf. 414 54 480. E-post: soertroendelag@ diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Kontakt: Leder Per Jonny Dyrendahl. Tlf. 926 32 283. E-post: per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Kontakt: Leder Liv Berit Luksengård. Tlf. 918 10 335. E-post: livberitluksengard@ gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Kontakt: Sekretær Astrid Nilsen Kjøren. Tlf. 468 52 427. E-post: astrid-nilsen@

hotmail.com Hver ons. 18–19. Turgrupper. Frammøte ved benkene bak Amfisentret. E-post: mariannenilsen@loqal.no Hver ons. 18.30–19.30. Motivasjons gruppe i Børsa. Oppmøte ved hovedinn gangen til Skaun Rådhus. E-post: mariannenilsen@loqal.no Hver tors. 19–20. Bassengtrening ved St. Olav Orkdal Sykehus. E-post: marianne nilsen@loqal.no Rissa/Leksvik Kontakt: Leder Helge Lillemo. Tlf. 976 11 476. E-post: helgelillemo@ hotmail.com Trondheim og omegn Kontakt: Leder Hilde Næbb. Tlf. 977 24 096. E-post: hildenaebb@yahoo.no

VEST Rogaland Kontakt: Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. Tlf. 952 22 989. E-post: rogaland@ diabetes.no Dalane Kontakt: Leder Kai Edgar Larsen. Tlf. 412 32 316. E-post: kaiedgarlarsen@ hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Kontakt: Leder Marion Aakra. Tlf. 900 97 292. E-post: mabaakra@ outlook.com Haugesund og omegn Kontakt: Leder Terje Jamne. Tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no Siste man. i måneden kl. 19. Diamammatreff på Café René, Maritim Hotel. Tlf. 918 13 317/926 38 547. Jæren Kontakt: Leder Rolf-Inge Haaland. Tlf. 924 03 807. E-post: rih@jkn.no Sandnes, Gjesdal og Sola Kontakt: Leder Monica Vigrestad. Tlf. 932 25 800. E-post: mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Kontakt: Leder Anne Hinna. Tlf. 415 67 818. E-post: annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Kontakt: Leder May Helen Olsen. Tlf. 920 62 748. E-post: may-helen.olsen@lyse.net

Hordaland Kontakt: Leder Inger Myrtvedt. Tlf. 900 45 928. E-post: hordaland@diabetes.no Diabetessenteret i Hordaland Tlf. 55 20 28 10. E-post: diabetessenter. hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriks dal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Askøy Kontakt: Leder Bente Margrethe Sannes. Tlf. 988 03 045. E-post: bente.sannes@ outlook.com Bergen Kontakt: Leder Bjarne Træland. Tlf. 906 85 869. E-post: bjarnet@online.no Indre Hardanger Kontakt: Leder Bjarne Sjurstræ. Tlf. 468 32 642. E-post: hjadlaskorane@ gmail.com Kvam og Jondal Kontakt: Leder Anna Ingeborg Djupevåg. Tlf. 977 58 050. E-post: edjupevag@ gmail.com Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland. Tlf. 416 58 316. E-post: anja.tysseland@ gmail.com Nordhordland Kontakt: Nestleder Harald Johansen. Tlf. 986 00 306. E-post: olehjoh@online.no Sotra og Øygarden Kontakt: Leder Rune Kobbeltvedt. Tlf. 995 40 679. E-post: rune.kobbeltvedt @outlook.com Sunnhordland Kontakt: Leder Alf Helge Wåge. Tlf. 959 08 051. E-post: alfhelge1806@ gmail.com Voss og omland Kontakt: Leder Bjørg Karin Ringheim. Tlf. 915 81 192. E-post: bjo-kari@online.no

Sogn og Fjordane Kontakt: Leder Anita Kjerstad. Tlf. 900 25 423. E-post: sognogfjordane@diabe tes.no Askvoll Kontakt: Leder Solveig Kumle. Tlf. 992 27 460. E-post: solveig.kumle@hotmail.com Høyanger og omegn

Diabetes 6/2016

Kontakt: Leder Vidar Myren. Tlf. 913 11 283. E-post: myrenvidar@ gmail.com Indre Nordfjord Kontakt: Leder Nils Anders Sørland. Tlf. 991 69 346. E-post: nilsanders63@ hotmail.com Årdal/Lærdal Kontakt: Sekretær Kitty Dokken. Tlf. 917 57 422.

SØR-ØST

Kontakt: Leder Vigdis Tangen. Tlf. 463 20 468. E-post: vigdistangen 1957@gmail.com Follo Kontakt: Leder Unni Kleppan. Tlf. 917 21 843. E-post: u-kleppa@online.no Nedre Romerike Kontakt: Leder Cathrine Juul. Tlf. 469 25 322. E-post: cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik. Tlf. 479 02 379. E-post: aalviklisbeth@ gmail.com

Agder

Buskerud

Kontakt: Leder Wallentin Wallentinsen. Tlf. 920 50 464. E-post: austagder@ diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Kontakt: Leder Rolf Anners Christensen. Tlf. 476 49 835. E-post: rolf.christensen@ vabb.no Kristiansand Kontakt: Leder Monica Urdalen. Tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail.com Lister Kontakt: Leder Oddbjørg Bulæg. Tlf. 930 81 609. E-post: obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Kontakt: Leder Lena Olava Stiland. Tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com Hver man. 19.45–20.30 og hver fre. 10–11. Svømming og trim i varmtvanns bassenget i svømmehallen i Mandal. Tlf. 901 86 338/38 26 38 59. 02. feb. 19.30–21. Diabetessykepleier Vigdis Rognlid ved Sørlandets Sykehus Kristiansand vil orientere om kosthold og om nye medikamenter og behandlingsfor mer, Mandal videregående skole. Det blir også et kort årsmøte. Utlodning. Risør og Gjerstad Kontakt: Leder Bjørnar Gjerde. Tlf. 907 66 324. E-post: leideren14@ gmail.com Hver ons. 18–19. Åpen svømmehall på Kjempesteinsmyra. Vennesla Kontakt: Leder Bjørg Voreland Gaustad. Tlf. 950 42 208. E-post: gaustadbjorg@ gmail.com

Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@ diabetes.no Drammen og omegn Kontakt: Leder Terje Karlsen. Tlf. 930 04 662. E-post: terje.karlsen@ fellesforbundet.no Hver man. og ons. 17–18. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier. Hallingdal Kontakt: Leder Geir Sæternes. Tlf. 909 59 456. E-post: geirasat@hotmail. com Kongsberg Kontakt: Leder Oddbjørn Aannestad. Tlf. 901 18 235. E-post: odd-aann@online.no Lier Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@ diabetes.no Hver man. og ons. 17–18. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier. Hver man. Gratis trim med apparater. Nøsteveien 2, Lier. Tlf. 416 32 423 for nærmere info. Hver man. 10.30–13.30. Likemannstilbud i Nøsteveien 2. Hver tors. kl. 13. Styrke- og balansetrening i Nøsteveien 2. 10. des. Julebord, Folkets hus i Drammen. Tlf. 416 32 423/ 930 04 662. Modum Kontakt: Leder Jørgen Korsvik. Tlf. 472 93 456. E-post: tojokorsvik@ gmail.com Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen. Tlf. 412 36 697. E-post: hjoh2003@gmail.com Sigdal og Krødsherad Kontakt: Leder Lars Foss. Tlf. 926 17 096. E-post: laf2@online.no Øvre Eiker Kontakt: Leder Nils-Fredrik Braathen. Tlf. 908 26 946. E-post: nibraath@broadpark.no

Akershus Kontakt: Leder Arnfinn Hanssen Eide. Tlf. 934 40 279. E-post: akershus@diabetes.no Aurskog-Høland Kontakt: Leder Anne Lise Fjeldstad. Tlf. 950 32 189. E-post: annfjell@hotmail.com Asker og Bærum

72 Diabetes

6/2016

Hver tirs. 11–13. Motivasjonsgruppe i Hokksund. En time med fysisk trening pluss en time med sosialt samvær på Arbeideren i Gamle Hokksund. Tlf. 908 26 946/959 30 406. Øvre Numedal Kontakt: Leder Svein Sporan. Tlf. 907 54 647.

Hedmark Kontakt: Leder Lise Sandmo. Tlf. 414 02 896. E-post: hedmark@diabetes.no Brumunddal Kontakt: Leder Liv Torhild Sveen. Tlf. 995 22 267. E-post: liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Kontakt: Leder Turid Vestad. Tlf. 940 50 779. E-post: turive@online.no 10. des. kl. 08. Juletur til Folkemuseet på Bygdø og Bærums Verk med julemiddag og felles hygge. Avreise fra Rutebilstasjo nen på Rena. Tlf. 940 50 779 for info. Hamar og omland Kontakt: Leder Tove Mette Pedersen. Tlf. 936 78 516. E-post: hulder67@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Leder Eva Nyland. Tlf. 911 61 948. E-post: ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Kontakt: Leder Anne-Lise Skaret. Tlf. 950 39 209. E-post: anneliseskaret@ yahoo.no Nord-Østerdal Kontakt: Leder Leif Håvard Henriksen. Tlf. 902 00 317. E-post: lehaava@online.no Odal Kontakt: Leder Tommy Brattbo. Tlf. 909 63 694. E-post: tommybrattbo@ hotmail.com Hver ons. 11–13. Motivasjonsgruppe. Bli med til Vardefortet på Kongsvinger. Fremmøte Extra Festningen. 14. feb. 18–22. Årsmøte på Vertshuset Milepelen. Ringsaker Kontakt: Leder Nils Østerhaug. Tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Solør Kontakt: Leder Mona Myrer. Tlf. 456 05 790. E-post: mona.myrer@gmail.com

Oppland Kontakt: Leder Øyvind Dammen. Tlf. 482 07 280. E-post: oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Kontakt: Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. Tlf. 952 37 403. E-post: ndf-gt1@online. no Hadeland

Kontakt: Leder Aud Egge. Tlf. 452 41 105. E-post: aud.egge@gmail.com Land Kontakt: Leder Jorunn N Saaler. Tlf. 952 99 795. E-post: bnystuen@bbnett.no Lillehammer Kontakt: Leder Marthe Kraabøl. Tlf. 488 96 013. E-post: kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Kontakt: Leder Jorunn Andreassen. Tlf. 913 42 202. E-post: jorunn_2202@epost.no Valdres Kontakt: Leder Sissel Rogne. Tlf. 905 31 914. E-post: sissrogn@online.no

Oslo Kontakt: Leder Britt Martha Henne. Tlf. 916 28 693. E-post: oslo@diabetes.no Oslo Vest Kontakt: Leder Anne-Grethe Kviserud. Tlf. 926 88 955. E-post: ann-gk@online.no Oslo Øst Kontakt: Leder Marit Susan Antonsen. Tlf. 909 64 405. E-post: diabetes.osloost@ gmail.com Barn og unge i Oslo Kontakt: Leder Beate Amdahl-Skorpen. Tlf. 916 58 403. E-post: diabetesbarn@ outlook.com

Telemark Kontakt: Leder Terje M Hermansen. Tlf. 909 50 756. E-post: telemark@diabetes.no Grenland Kontakt: Leder Bjørn Stulen. Tlf. 412 61 736. E-post: bjstulen@online.no Notodden og omegn Kontakt: Leder Henrik Bakke. Tlf. 906 14 454. E-post: hebakke@hotmail.no

Vestfold Kontakt: Leder Wibekke Hauge Hansen. Tlf. 922 80 441. E-post: vestfold@ diabetes.no Horten og Nordre Vestfold Kontakt: Leder Ove Johan Bjørkavåg. Tlf. 410 06 612. E-post: ove.johan@live.com Larvik Kontakt: Leder Anne Karlsen. Tlf. 911 76 549. E-post: diabetesforbun det.larvik@gmail.com Hver tirs. og tors. 12.–13.30. Trim på Stamina med instruktør. Sandefjord Kontakt: Leder Øyvind Kristiansen. Tlf. 481 98 169. E-post: oeikrist@online.no 14. feb. Årsmøte, Sandefjord Lokallag. Gjennomgang av året som gikk. Valg av representanter til nytt styre.

Tlf. 481 98 169. Stokke Kontakt: Leder Dagfinn Østbye. Tlf. 920 60 160. E-post: dagfi-oe@online.no 02. feb. 19–21. Årsmøte – 15 årsjubileum. Hva skjer videre etter sammenslåingen av kommunene Andebu, Sandefjord og Stokke. Café Lotus, Storgt. 1, Stokke. Tønsberg og omegn Kontakt: Leder Bjørn Halvorsen. Tlf. 928 67 841. E-post: bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Kontakt: Leder Jeanette Klaveness. Tlf. 997 23 081. E-post: jeanette.klaveness@ online.no

Østfold Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 14. jan. 10–16. Barnevaktkurs, Sarpsborg Scene. Tlf. 414 36 505. 15. jan. Bowling Moss. Alle medlemmer Østfold 0–16 år. Tlf. 948 28 124. 05. feb. 12–17. Alpindag Kjerringåsen Sarpsborg. Alle medlemmer i Østfold 0–16 år. Tlf. 414 36 505. Fredrikstad og omegn Kontakt: Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. Tlf. 473 90 373. E-post: diabetesforbun detfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Kontakt: Leder Reidun Raknerud Andersen. Tlf. 916 34 557. E-post: reidunmoren@hotmail.com Indre Østfold Kontakt: Leder Jorunn Lorentzen. Tlf. 950 41 809. E-post: joru-lor@online.no Hver tors. kl. 18. Motivasjonsgruppa møtes utenfor idrettshallen i Skiptvet. Tur i lysløypa i Skiptvet, ta gjerne med staver. E-post: tru-u@online.no Moss og omegn Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 16. feb. 19–21. Årsmøte i lokallaget. Tlf. 936 46 802. Sarpsborg og omegn Kontakt: Leder Ole Petter Wendelbo. Tlf. 901 28 853. E-post: diabetes.sarpsborg@ gmail.com 09. des. 19–01. Julebord på Odd Fellow i Sarpsborg. E-post: marit.heiberg@so-hf.no

Ungdiabetes

Verktøy for helsepersonell Som et ledd i vårt forebyggende folkehelsearbeid har Diabetesforbundet, Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) og Grete Roede inngått et samarbeid. ålet er å gjøre det lettere for helsepersonell å snakke om overvekt og fedme med sine pasienter. Nordmenn blir stadig eldre og har generelt god helse. Samtidig øker vekten i befolkningen. En undersøkelse fra Folkehelseinsti tuttet i 2016 viser at usunt kost hold og høy BMI er blant de største risikofaktorene for tidlig død og helsetap. Overvekt og levevaner kan være et betent tema blant lege og pasient. Diabetesforbundet ønsker å gjøre det enklere å snakke om dette sammen, og gi noen konkrete verktøy for hvor dan man kan jobbe med endring av levevaner. For å oppnå målet er det utviklet materiell rettet mot blant annet fastleger og frisklivssentra ler. Dette skal gjøre det enklere å ta opp temaet overvekt. Materiel let inneholder dessuten verktøy for hvordan man kan jobbe med endring av levevaner. I forbindelse med World Obesity Day kom det et felles presseutspill. Dette ble blant annet publisert på abcnyheter.

28.–29. jan. Samling for unge med type 2. Quality hotell, Gardermoen. Tlf. 906 53 785.

Diabetes 6/2016

smågodt sakset glasbergen.com

glasbergen.com

En gave til livet Takk! Vi takker for gavene som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Anna Karlsen Astri Live Glesne

glasbergen.com

Bjørn Antonsen

glasbergen.com

Per Hofmo

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning e ller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe forbundet på

74 Diabetes

6/2016

glasbergen.com

Neste nummer av Diabetes kommer i februar.

glasbergen.com

tlf. 23 05 18 00.

ALTERNATIVER KLOVN

SMAKSTIL- KVANSETNING TUM STILLE FINE GREIER!

SESONGVARER

FORTALTE DRIKK

HUMØR JULETREPYNT FORME TRE- DEIGEN SORT VONDT

DiaRebus 6/2016

OPPTATT

RIKKE PLANTE

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom svaret. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. Tjenesten koster 5 kroner. NB: Skriv ønsket premie. Frist: 27. januar

2016 juleDiarebus:ny rebus

10-11-16

06:37

HARDHAUS BØTTE NED

BELØPE HANNTREFAT SEG TIL GRIS

LUFTIG

Side 1

DE BOR I KUBE KONKURRERE

GÅ USTØTT FIRMA

BLI HØYERE LANG

DORSKE OVERHODE HERSKER

OVER ØYET

JULE- SØRGETRELIG PYNT

YRER UTLOV- BRUDD BRUDD JULETRE

BUKT SINNA

FØRJULSTID UTEPLASS

GASS KUPP LØVTRE

HEVEMIDDEL

MIDDELHAVSLAND

DEN VEIEN REKLAME

FABELVESEN FISKESTED

ELV I SIBIR SLAPP

SPRØ

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

FJELLKJEDE GREIE

DREIE

JULETREPYNT

FØRE TIL FARTSENHET

SI SOM KLART UGLA STEGET

BRUKE KAM SMØRE

TALL JULEDRIKK

STAV

SJENERØST SAMTLIGE

LØPEBANE

ANGÅENDE ØSTEN

FØLGENDE SLYNGPLANTE FREMMED

DiabeteX 6/2016 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 27. januar

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 4/2016 Torild Anseth Bakke, Hamar Christin Falk, Ski Håkon Helgesen, Minnesund

Vinnere av DiabeteX 5/2016 Ole Jørgen Frostad, Trondheim Wigdis Pettersen, Iveland Toril Fjellanger, Rasta

Diabetes 6/2016

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes