Diabetes nr 5 2021

ÅR MED

1921-2021

NR. 5 / OKTOBER 2021 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

TAKK!

For hundre år siden oppdaget Frederick Banting insulinet.

Menneskene på dette bildet lever i dag, takket være hans oppdagelse.

DU KAN GJØRE DET

22:23

Slutt om 13 d

6,2

mmol L

21 15

9

3 14:00

16:00

19:00

18:00

22:00

22:00

LEGG TIL MERKNAD

UTEN FINGERSTIKK1,2 MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL

Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott

Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. *Med MEDISIN, betyr diabetesspesifikke medisiner. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter.

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”?

Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

10 mmol/L

10 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-34275 v1.0 02/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

LEDER

De magiske dråpene dag enn for femti år siden. Streng diett er byttet ut med CGM og insulinpumpe. Insulin tilpasses maten, og ikke omvendt. I dag kan personer med diabetes i mye større grad leve et normalt liv.

Det har ikke kommet av seg selv. Hadde det ikke vært for utrettelig forskning, ville livene til personer med diabetes vært helt annerledes. Dét er det all grunn til å feire.

Og det begynte med Banting og miraklet i Toronto, sommeren 1921.

Derfor hyller vi Banting med et helt spesielt portrett på forsiden av denne utgaven. Ser du nøye etter, vil du oppdage at det er laget av hundrevis av bilder av personer med diabetes. De lever i dag, takket være insulinets oppdagelse.

Tusen takk til alle som sendte inn bilde og som ønsket å feire insulinet sammen med oss! Vi kunne ikke laget denne forsiden uten dere.

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 72, ISSN 1502-1424 Opplag: 29596 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Forsideillustrasjon: Alamy/ Mediamania

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

S

ommeren 1923 skrev seks år gamle Teddy Ryder et brev til Frederick Banting: «Kjære dr.

Banting, jeg skulle ønske du kunne se meg. Jeg er en tykk gutt nå, og har det bra. Jeg kan klatre i trær.» Året før var gutten dødssyk.

Han hadde fått diabetes type 1, som på den tiden var en dødelig sykdom. Han ble satt på den eneste behandlingen man hadde: En beinhard sultekur, som skulle forlenge livet med noen måneder, kanskje et par år. Teddy veide bare tolv kilo og orket knapt å gå.

Men femåringen hadde flaks.

Han ble en av Bantings første pasienter og fikk den nye mirakelmedisinen insulin. Og året etter var han en tykk og glad gutt, som kunne klatre i trær.

Insulinets oppdagelse regnes som et av de største gjennombruddene i medisinens historie. Pionerinnsatsen til Frederick Banting, Charles Best, James Collip og John Macleod reddet livene til millioner av mennesker verden over.

I denne utgaven av Diabetes hyller vi insulinets oppdagelse, og den viktige diabetesforskningen. I en 21 sider lang temasak presenterer vi viktige milepæler i diabetesforskningen. Du kan lese om Nina og Helene, som begge var fem år gamle da de fikk diabetes type 1. Nina fikk diagnosen i 1973, Helene i 2012. Deres historier viser hvilke kvantesprang diabetesbehandlingen har tatt de siste femti årene.

Det er noe annet å få diabetes type 1 i

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Fremtidens tannleger eller munnleger skal fortsatt behandle tennene og erstatte tapte tenner, men vårt arbeidsfelt er hele munnen og dens funksjoner, som alle er viktige for resten av kroppen.

Professor Janicke Liaaen Jensen i Dagens Medisin 4 Diabetes 5/2021

Elefanten i rommet er fedme, høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom. Korona kom og økte volumet. Men verden fokuserte fortsatt på selve viruset fordi det er der pengene er.

The Blood Pressure Champion (@zablonorina1) på Twitter

Alle med diabetes type 2 bør ha minst ett blodsukkersenkende legemiddel som beskytter hjerte og kar for framtiden – selv om siste HbA1c-verdi høstet applaus.

Sjefredaktør Ulrika Lundberg i Allt om diabetes

Nr. 5 2021 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 54

Diabeteslinjen SIDE 62

Den psykologiske siden SIDE 66

Fri penn SIDE 68

Forbundsnytt SIDE 70

Kalender og kontakter SIDE 78

Den livsviktige forskningen

Litt på siden SIDE 82

Å få diabetes er noe helt annet i dag enn for 40 år siden. Diabetesforskning redder ikke bare liv, den gir også bedre liv og en enklere hverdag for de med diabetes.

SIDE 26 – 45

Insulinet 100 år Oppdagelsen av insulinet er et av 1900-tallets største medisinske gjennombrudd. Mirakelet i Toronto i 1921 har reddet livet til mange millioner mennesker med diabetes.

SIDE 20

Programleder på Verdens diabetesdag

Tren med en kompis

Hvorfor lærer vi ikke mer om diabetes på skolen, spør Skam-skuespiller Iman Meskini. 12. november leder hun en storstilt TV-sending om diabetes.

Å trene sammen med noen er dobbelt så morsomt! Det gjør også at det er mye enklere å komme i gang med trening. Så finn din treningsvenn og kom i gang!

SIDE 58

SIDE 54

SAGT I DETTE BLADET Det ble laget kaker til meg som bare jeg skulle ha, og det ble mye prat og oppmerksomhet rundt meg og alle hensynene som ble tatt.

Det er deilig å ikke måtte stikke seg i fingeren, og jeg er glad for å ha så bra utstyr. Samtidig er det litt styr med utstyret.

Et lettere liv er et bedre liv, men det er ikke lett å komme dit. Samtidig er det motiverende å se og føle forandringene i kropp og humør.

NINA SKILLE SIDE 28

HELENE HENRIKSEN PÅ SIDE 30

REIDAR MOEN SIDE 44

Diabetes 5/2021 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AUTOMATISERT * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅENE 1,2

MiniMed 780G-system Nå kalibreringsfri

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk tilpasset dine behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4.

Fokuser på livet – ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G systemet. Se bruksanvisningene - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves.

1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on ile. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år.

UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic.

Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap.

MIN DIABETES

LENE ISDAHL MENTZONI 37 ÅR. Bor i Drøbak sammen med mann og tre barn på 12, 9 og 4 år. Hatt diabetes type 1 i snart 30 år. Jobber som autorisert regnskapsfører i et lite regnskapsbyrå i Vestby.

BRUKER: Fiasp i OmniPod insulinpumpe og Dexcom G6 sensor som viser blodsukkeret på smartklokka.

SISTE HBA1C: 53 mmol/mol (7 %)

8 Diabetes 5/2021

VILLE FORSVINNE I MENGDEN

Åpenhet gir utbytte For Lene er diabetes en livsstil, ikke en sykdom. Og nøkkelen til et stabilt blodsukker ligger i opplevelsen av andres medgang, mener den treningsglade 37-åringen, som i høst fullførte Oslo Maraton.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − Det å ha et godt kontrollert blodsukker, særlig under treningsøkter. Jeg er også mer stresset og redd for å få føling når jeg er alene med barna, selv om det stort sett går veldig fint. − Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − Stort sett prøver jeg å tenke på diabetesen som en livsstil og ikke en sykdom, og det går helt fint. Men innimellom vinner de mørke tankene, og det føles veldig urettferdig. Det er særlig i perioder hvor diabetesen er vanskeligere å kontrollere at det skjer.

− Hvor åpen og synlig er du? − Jeg har alltid ønsket å være som «alle andre» og forsvinne i mengden, og vært altfor dårlig til å informere folk rundt meg om diabetesen. Etter en kraftig føling på hyttetur med venninnegjengen, har jeg innsett at det kan lønne seg å være mer åpen. Etter å ha pratet mer om diabetesen, har jeg kun fått positive tilbakemeldinger. Så frykten for å være annerledes på grunn av diabetesen, sitter nok mest i eget hode.

lettet med dagens hjelpemidler og kunnskap.

Jeg spiser som folk flest, men har nok litt å gå på med beregning av riktig mengde karbohydrater, slik at jeg får utnyttet insulinpumpens muligheter til det ytterste.

1 Vær åpen om sykdommen.

2 Lytt til kroppen, det er lov å ta en timeout innimellom.

3 Benytt alle tilgjengelige hjelpemidler for best mulig kontroll over blodsukkeret.

− Hva motiverer deg? − Jeg motiveres av å se andre personer med diabetes som lykkes, både i arbeidsliv og med trening. Det å være vitne til at andre personer med diabetes får det til, gjør at jeg motiveres til å yte maksimalt på hver treningsøkt, og å jobbe videre for å prøve å finne nøkkelen til et stabilt blodsukker. − Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? − Da jeg fikk diabetes i 1991, ble det stort fokus på valg av matvarer, samt måling og veiing av mat. Men dette har nok

− Hva med fysisk aktivitet? − Håndball har vært en stor det av livet under oppveksten. Da vi fikk barn, begynte jeg å trene crossfit og delta på gruppetimer på treningssenter. I høst gjennomførte jeg Oslo Maraton, 20 dager etter et kraftig insulinsjokk, med ny pers! Ingen supertid, men pers er pers, right?

Var så glad da jeg kom i mål at jeg bare sto i armene til mannen min og hylgråt. Der vant jeg, diabetesen tapte. − Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Ikke så mye fordommer, men jeg må ofte forklare at insulin ikke må gis hvis jeg får føling.

For andre kan det virke logisk å gi medisiner til en kronisk syk som blir dårlig, det kan jeg forstå.

Her kommer man vel tilbake til det med åpenheten …

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes? − Jeg blir rørt når de rundt meg stiller opp og gjør alt de kan for å hjelpe til, spesielt når jeg får føling. Selv om jeg føler meg som en byrde, kan det virke som de rundt faktisk setter pris på å bidra i en vanskelig situasjon. − Og det verste? − Den mentale belastningen diabetesen medfører, og at man aldri får pause. Synes også det er tungt å vite at de nærmeste bekymrer seg på mine vegne. Det blir en del dårlig samvittighet for de rundt meg – selv om de sier at det går helt fint.

Diabetes 5/2021 9

KORTNYTT

Melkesyre mot Alzheimer Trening kan være god medisin mot Alzheimer. Når du trener, strømmer melkesyre fra musklene ut i blodet og inn i hjernen din – som dermed stimuleres til å danne nye nerveceller og blodårer, skriver apollon.uio.no. Melkesyre er med andre ord mye bedre enn sitt rykte, som gjerne er knyttet til sur og vond muskulatur når den presses og belastes.

Gen-forklaring på svekkede muskler Et spesielt muskelgen kan forklare at personer med diabetes type 2 gjerne har svakere muskulatur enn andre, og at musklenes evne til å ta opp blodsukker er svekket. Det skriver Allt om diabetes. Blant flere gener som ble forandret i forsøk med stamceller ved Lunds universitet, var det spesielt ett gen, VPS39, som pekte seg ut.

Type 2 kobles til tøffere covid-19 Risikoen for å bli alvorlig syk av covid-19 er høyere for personer med diabetes type 2 enn i resten av befolkningen. Det viser en studie fra Universitetet i Göteborg. Risikoen for intensivbehandling er 40 prosent høyere hvis du blir smittet, mens risikoen for å dø øker med 50 prosent. Men: Forskerne vet ikke om årsaken er diabetesen i seg selv eller vanlige tilleggsfaktorer som fedme og høyt blodtrykk. Studien inkluderte 2,5 millioner svensker, hvorav 500.000 med diabetes, skriver Allt om diabetes.

10 Diabetes 5/2021

Mager fisk senker risiko Spiser du mer mager fisk, reduserer du risikoen for diabetes type 2 senere i livet. Det viser forskning ledet av Havforskningsinstituttet.

Effekten var sterkest hos dem som spiste mager fisk to til tre ganger i uka, og hos overvektige (BMI over 25). Sannsynligheten for å utvikle diabetes type 2 ble redusert med 29 prosent for hele gruppen, ti prosent mer for overvektige.

Forskerne brukte data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), der 60.000 kvinner er med. I tillegg tok forskerne ut data fra ulike helseregistre, og deltakerne ble fulgt gjennom i snitt sju og et halvt år. 683 utviklet diabetes type 2 i løpet av perioden, går det fram av en artikkel på forskning.no.

Eksempler på mager fisk er torsk, sei og hyse. Fet fisk eller omega3-tilsudd hadde ingen effekt.

Økt HPV-risiko Personer med diabetes har økt risiko for å utvikle HPV-relaterte sykdommer. Det viser en ny dansk studie. HPV (humant papillomavirus) smitter seksuelt, og stadig flere kvinner vaksinerer seg mot det. Den København-baserte studien viser at personer med diabetes type 1 hadde økt risiko for kjønnsvorter, mens personer med diabetes type 2 ble oftere rammet av såkalt anogenital kreft, blant annet livmorhalskreft. Studien er publisert i tre fagfellevurderte tidsskrifter, skriver diabetes.dk.

Sosial ulikhet i helsetjenester

Andelen med god helse øker med økende utdannings- og inntektsnivå. Det viser en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De fleste rapporterer at de får hjelpen de trenger, men: «Grupper 45 år og eldre med lav utdanning har dårligst helse og bruker helsetjenester i størst grad. Tjenestebruken

blant eldre er både større og har sterkere sammenheng med utdanningsnivå og inntekt enn blant yngre.» Økt valgfrihet og større brukermedvirkning kan i seg selv gjøre det vanskeligere å få hjelp, mener SSB. «Grupper med lav inntekt eller lav utdanning

har større sykdomsforekomst, og er mer eksponert for risikofaktorer, og har lavere helsekompetanse enn grupper med høyere inntekt- eller utdanning. Terskelen for kontakt med helsetjenestene blir dermed høyere for disse gruppene.»

Diabetes 5/2021 11

KORTNYTT

Dystre tall for unge med spiseproblemer

Sykling reduserer dødsrisiko

15 prosent vekttap er målet

Forskning ved NTNU i Trondheim viser at jenter og gutter med spiseproblemer, og som vurderte kroppen sin som «ikke som andres» eller var misfornøyde med egen vekt, hadde mellom dobbel og femdobbel risiko for selvmordstanker. Risikoen var høyere blant gutter – som også er den gruppen det forskes klart minst på, skriver gemini.no.

Personer med diabetes som sykler, kan redusere risikoen for tidlig død med opptil 32 prosent. Det viser ny dansk forskning. Rundt 7500 personer ble fulgt i 15 år, og de aller fleste hadde diabetes type 2. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom ble enda mer redusert, sammenlignet med dem som ikke sykler, skriver diabetes.dk.

15 prosent vekttap eller mer bør være et mål i behandlingen av diabetes type 2. Det hevder diabetesforskere i en artikkel i tidsskriftet The Lancet. Artikkelen ble presentert under diabeteskongressen EASD i september. Forskerne mener et slikt vekttap vil kunne bremse og potensielt reversere tilfeller av diabetes type 2.

Mye TV, økt søvnapné-risiko Er du inaktiv, har du større risiko for å utvikle søvnapné.

Det viser en stor amerikansk studie. Forskere fra Harvard Medical School observerte helsestatus og treningsregimer for 138.000 voksne gjennom mer enn ti år. Blant annet fant de ut at det å se mer enn fire timer med fjernsyn om dagen, øker risikoen for obstruktiv søvnapné (OSA) med 78 prosent, skriver diabetes.co.uk.

OSA er en tilstand som påvirker pusten din og får den til å stoppe og starte mens du sover. OSA øker risikoen for flere alvorlige helsemessige forhold, blant annet hjerte-kar-hendelser. For personer med diabetes kan OSA blant annet gi dårlig blodsukkerkontroll. Snorking og forstyrret/avbrutt søvn er vanlige symptomer.

12 Diabetes 5/2021

ACCU-CHEK GUIDE LYS I MØRKET. ®

Blodsukkerapparatet for deg med Type 2 diabetes og for deg som ikke måler deg daglig.

Smart lys i strimmelport og bakgrunnslys på skjermen – gjør det enkel å foreta en måling i mørket Stort påføringsfelt på strimmel – gjør det enkelt å påføre blod

www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2021 Roche Diagnostics.

Roche Diagnostics Norge AS | Diabetes Care | PB 6610 Etterstd | 0607 Oslo | Accu-Chek Kundesenter tlf.: 21 400 100

MC-NO-00749 V1.0

Smart strimmelboks – strimler faller ikke ut

Uenige om insulinbytte på apotek Legemiddelverket vil åpne for bytte av insulin på apotek.

Diabetesforbundet er imot.

Det var steile fronter da Dagens Medisin inviterte til debatt om temaet.

TEKST OG FOTO FRØY LODE WIIG

I

sommer ble apotekloven endret. Nå kan biotilsvarende legemidler settes på byttelisten. Statens legemiddelverk vurderer å sette to typer insulin på denne. Det vil i praksis bety at pasienter som i dag bruker insulintypene Lantus og Humalog, i fremtiden kan få tilbud om henholdsvis Abasaglar og Insulin Iispro Sanofi på apoteket. Legemiddelverket har sendt forslaget på høring, og høringsfristen gikk ut 20. august.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Diabetesforbundet er kritisk til insulinbytte på apotek, og har startet et opprop mot forslaget.

Oppropet er hittil signert av over 3500 personer, både medlemmer og fagfolk. Da Dagens Medisin arrangerte debatt om temaet i begynnelsen av oktober, var det steile fronter mellom forbundet og Legemiddelverket.

– Vi er positive til at myndighetene får ned kostnadene på legemidler. Men pasientsikkerhet må komme først. Insulin er livsviktig behandling. Hvor mange liv er Legemiddelverket villige til å akseptere at går tapt, spurte Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, hadde lite til overs for spørsmålet.

– Selvsagt aksepterer vi ikke at noen mister livet. Dette handler blant annet om å sikre at flere får tilgang til legemidler, og at vi har mer penger å bruke på nye medikamenter, sa han.

STORE BESPARELSER Han viste til at Norge hvert år sparer to milliarder kroner på medisinbytte i apotek. Ved å spare på utgifter til «gamle» legemidler, som ikke lenger er patentbeskyttet og hvor det fins billigere alternativer med likt virkestoff, frigir man penger til å bruke på «nye» og dyrere legemidler.

14 Diabetes 5/2021

DEBATT: Det var steile fronter under debatten om insulinbytte i apotek. Diabetesforbundets Anne-Grete Skjellanger frykter at et insulinbytte vil gå på pasientsikkerheten løs. Fra venstre: Kåre Birkeland, overlege og profesor ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, AnneGrete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet, Urd Andestad, leder for Norsk Farmaceutisk Forening og Steinar Madsen, medisinsk fagredaktør i Statens legemiddelverk.

Blant deltakerne i debatten var Kåre Birkeland, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) og leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd. Hans store bekymring var risikoen for feil bruk.

– Pasienter med diabetes bruker både hurtigog langtidsvirkende insulin. De har flere ulike penner, og det er mye å holde styr på. Jeg er redd for hva som kanskje hvis pasienten får ny penn, med nytt utseende. Hvis pasienten bruker feil penn, er det risiko for alvorlig hypoglykemi med dødelig utgang, påpekte han.

RISIKO FOR FEIL BRUK Birkeland var tydelig på at flertallet av pasienter med diabetes nok vil klare å veksle mellom ulike insulintyper uten problemer. Men han minnet om at pasientgruppen inneholder mange barn og eldre, som kanskje vil ha større risiko for å gjøre feil. Derfor var han særlig opptatt av å bevare legenes reservasjonsrett.

– Retten til å reservere seg mot å bruke en viss type insulin, må være minstekravet dersom insulin kommer på byttelisten, sa Birkeland.

Fagdirektør Madsen i Legemiddelverket

bekreftet at legenes reservasjonsrett vil bestå.

– Alle leger har en helt klar rett til å reservere seg. Hvis de journalfører at pasienten ikke skal ha en viss type insulin, kan det ikke overprøves på apotek. Legen har siste ord, sa Madsen.

ETTERLYSTE BRUKERPERSPEKTIVET Generalsekretær Skjellanger etterlyste brukerperspektivet. Hun mente at Legemiddelverket burde ha involvert brukere og undersøkt hvordan insulinbytte i apotek fungerer i praksis, før de vurderte å sette insulin på byttelisten.

– Vi ble invitert til ett møte om insulinbytte på apotek hos Legemiddelverket. Da opplevde vi at de allerede hadde konkludert, og vi ble møtt med arroganse. Vi ønsker å bli involvert tidligere i prosessen, sa Skjellanger.

Fagdirektør Madsen var helt uenig i Skjellangers fremstilling. Han viste til at Legemiddelverket fremdeles ikke har konkludert, men er i ferd med å gå gjennom høringsuttalelsene som har kommet inn.

Om det blir insulinbytte på apotek i nær fremtid, gjenstår å se.

Er måleren din avviklet?

Bytt til CONTOUR®NEXT - det er enkelt!

CONTOUR®NEXT Ingen førstegangsoppsett

Stort display og brukervennlige gummiknapper smartLIGHT egenskap for enklere forståelse av blodsukkernivåer1 Unngå kast av strimmel med Second-ChanceTM sampling2 (mulighet for etterfylling av blod)

Ganske enkelt til å stole på3

Supporteres med gratis* CONTOUR®DIABETES app

Bestill din måler i dag www.diabetes.ascensia.no *På en kompatibel android eller iOS enhet. For en fullstendig liste over kompatible enheter, se: compatibility.contourone.com. References: 1) Smartson online survey, Sweden 2017. 352 respondents: People with type 1 and type 2 diabetes, over 18 years old, who tested at least 4-7 times a day. Participants received free meter and tests strips.

Survey funded by Ascensia Diabetes Care. 2) Richardson J et al. Clinical Relevance of Reapplication of Blood Samples During Blood Glucose Testing. Poster presented at the virtual 20th Annual Diabetes Technology Meeting (DTM). 12 November 2020. 3) CONTOUR®NEXT User Guide (connected) BGMS User Guide, Rev. 05/19. ©2021 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt. Ascensia, Ascensia Diabetes Care logo, Contour, Smartlight, og Second-Chance er varemerker og/eller registrerte varemerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc. App Store is a service mark of Apple Inc. The Bluetooth® word mark and logos are registered trademarks owned by Bluetooth SIG, Inc., and any use of such marks by Ascensia Diabetes Care is under license.

Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google LLC. All other trademarks are properties of their respective owners and are used solely for informative purposes. No relationship or endorsement should be inferred or implied.

Utarbeidet mars 2021. PP-CN-Mtr-GBL_NO-0060

EASD 2020

De som får diabetes type 2 tidlig, får oftere øyesykdom Forekomsten av øyesykdommen retinopati er mye høyere blant dem som får diabetes type 2 før fylte førti år enn blant dem som får diagnosen senere i livet TEKST ØYSTEIN RYGG HAANÆS

H

va kjennetegner dem som får diabetes type 2-diagnosen som relativt unge voksne? Og hvordan skiller de seg fra dem som får diagnosen senere i livet?

Dette er tema for det pågående doktorgradsarbeidet til Katrina Louise Bø Tibballs ved avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Arbeidet inngår i et større forskningsprosjekt (ROSA 4) som undersøker kvaliteten på diabetesbehandlingen i Norge.

Dataene er hentet fra norske fastlegers pasientjournaler fra 2014 og omfatter blant annet 10.000 personer med diabetes type 2. Av disse hadde rundt ti prosent fått diagnosen før de fylte førti år.

Nylig presenterte Tibballs ferske forskningsfunn for den europeiske diabeteskongressen EASD 2021.

MYE MER ØYESYKDOM Studien som ble presentert, fokuserte på forekomsten av retinopati. Dette er en øyesykdom som skyldes sviktende blodtilførsel til netthinnen, og som ubehandlet kan gi alvorlig synsnedsettelse.

– De som hadde fått diabetes type 2-diagnosen som relativt unge voksne, hadde økt forekomst av flere komplikasjoner. Overhyppigheten var aller størst for nettopp retinopati, sier Tibballs.

Hun trekker frem to sannsynlige hovedforklaringer på forskjellen: – Den ene er at de som får sykdommen i relativt ung alder, lever lenger med den. Dermed har de rett og slett lengre tid til å utvikle komplikasjoner. Den andre henger sammen med et annet tydelig funn i studien. De som får diabetes type 2 relativt tidlig, har høyere langtidsblodsukker enn dem som får diagnosen 16 Diabetes 5/2021

RETINOPATI: Den nye studien viser at de som får diabetes type 2 som unge voksne, er mer utsatt for øyesykdommen retinopati.

senere. Høyt langtidsblodsukker er en kjent risikofaktor for utvikling av retinopati, forklarer Tibballs.

FANT KJØNNSFORSKJELLER Studien viser kjønnsforskjeller i årsakene til økt forekomst av retinopati blant dem som får diabetes type 2 før de fyller førti år. Mens sykdomsvarighet og høyt langtidsblodsukker (HbA1c) forklarer det aller meste av den økte forekomsten for kvinner, er bildet mer komplisert for menn.

– For menn forklarer ikke disse to faktorene alt, så her må vi se etter tilleggsforklaringer. Det kan for eksempel tenkes at menn går lenger med sykdommen ubehandlet. Unge menn er generelt en gruppe som er lite syke, og som ikke oppsøker lege så ofte. Siden man ved diabetes type 2 kan gå lenge uten tydelige symptomer, kan dette bidra til at det tar lengre tid før unge menn blir fanget opp og diagnostisert. Det kan også tenkes at flere unge kvinner blir fanget opp under oppfølging i forbindelse med graviditet, sier Tibballs.

MER AGGRESSIV VARIANT AV TYPE 2?

Studien viser også at de som får diabetes type 2-diagnosen før fylte førti, får vesentlig mer medikamentell behandling enn dem som får diagnosen senere. Likevel har de førstnevnte vesentlig dårligere regulert blodsukker.

– Jeg understreker at vi ikke har forsket spesifikt på årsakene til dette, men hvis jeg skal spekulere, heller jeg nok mot at mange av dem som får diabetes type 2 tidlig, er utsatt for en mer aggressiv variant av sykdommen. Ellers kan det jo også spille inn at når du er i 20- og 30-årene, er du i en fase av livet der det å forebygge eller behandle fremtidig sykdom kanskje ikke står i fokus, sier forskeren.

Tibballs trekker også frem sosioøkonomiske forhold som etnisitet, økonomi og utdanning som faktorer som kan spille inn. Dette er tema for neste delstudie i doktorgraden hennes.

FORSKER: Katrina Louise Bø Tibballs ser på diabetes type 2 hos unge voksne i sin doktorgrad. Foto: Nils Kristian Klev

Basal-IQTM teknologi

Control-IQTM teknologi

Insulinpumpen t:slim X2™ fra Tandem med Dexcom G6

System designet for enkelhet og kontroll Nå kan både eksisterende og nye brukere av insulinpumpen t:slim X2™ fra Tandem få tilgang til Control-IQ™ teknologien. Sammen med Dexcom G6 CGM kan Control-IQ™ teknologien gi automatisk justering av insulindoseringen basert på sensorverdiene. Systemet hjelper til med å forebygge og minimere høye og lave glukosenivåer, og gir mer tid i målområdet (3,9-10 mmol/L). Ved behov kan også automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt*.

I en seksmåneders studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjennomsnittlig økning av tid i målområdet på 2,6 timer pr døgn sammenlignet med vanlig insulinpumpe.1 Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke.2 For mer informasjon se vår nettside www.rubinmedical.no

2,6 timer

* Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta behandlingsbeslutninger.

VARSEL: Control-IQTM teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av personer som bruker mindre enn 10 E insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterligere sikkerhets informasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

2,6 91% timer

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter mer pr døgn i målområdet1 1

% % 9197

97%

97 % mente at systemet var enkelt å bruke2

Brown SA, Kovatchev BP, Raghinaru D, et al. Six-monthrandomized, multicenter trial of closed-loop control in type 1 diabetes. N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717.

2 Brown, S. Clinical acceptance of the artificial pancreas: Glycemia outcomes from a 6-month multicenter RCT. 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA.

© 2021 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, Basal-IQ™ og Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. i USA og andre land. Andre varemerker fra tredjepart tilhører deres respektive eiere.

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss å verve flere medlemmer, så får du flotte

Fiskars bestikksett

premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme!

Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet.

Unni, mamma til jente 13 år

• • • •

Rask og effektiv Vanntett, solid tube, 40g God smak av friske bringebær Lang holdbarhet

Din trygghet. Ha alltid noen tuber innen rekkevidde. diabetes.no/likeperson

Drikkbar glukose gele med frisk bringebærsmak.

Utviklet for diabetikere. Virker raskere enn vanlig sukker og andre karbohydrater. Ingen allergener.

Trygt for gravide og ammende. 17,5 ren glukose pr. tube. Dosering: En tube til personer over 2 år.

Kjøpes på apoteket (vnr: 931653) Markedsføres av: Arnika as Teglverksveien 47 - 3057 Solbergelva - Tlf: 32 24 05 50

ÅR MED

1921-2021

100 år siden insulinet ble oppdaget:

Hurra for deg som fyller ditt år!

Oppdagelsen av insulinet er et av 1900-tallets største medisinske gjennombrudd. Mirakelet i Toronto i 1921 reddet livet til mange millioner mennesker med diabetes.

TEKST ULRIKA LUNDBERG OG TORIL HAUGEN

I

nsulin er ikke bare en medisin. Hormonet er forskjellen mellom liv og død for de som har diabetes type 1.

Før insulinet ble oppfunnet, klarte ikke legene å redde livene til de som fikk sykdommen. Den eneste behandlingen var ekstreme sultedietter som kunne gi de syke noen uker, eller i beste fall noen år ekstra, å leve.

Men så ble insulinet oppdaget. Med en injeksjon kunne legene dra døende pasienter ut av koma og tilbake til livet. Som ved et trylleslag kunne en av verdens mest fryktede sykdommer plutselig behandles.

Oppdagelsen av insulin var en revolusjon, men ingen tilfeldighet. Diabetes er en av sykdommene det har blitt forsket mest på i medisinsk historie. Årene rundt forrige århundreskifte var både diabetes og legende kjertelekstrakter populære forskningsområder, og det var mange som forsøkte å lage medisiner.

De første tiårene av 1900-tallet ble det gjennomført rundt 400 forsøk på å utvinne det mystiske, antidiabetiske stoffet som man mente fantes i bukspyttkjertelen. Dilemmaet var at kjertelen også produserer bukspytt som inneholder enzymer som ble blandet med insulinet og ødela det før forskerne rakk å bruke det.

20 Diabetes 5/2021

EN LYS IDÉ

Oppdagelsen av insulin var en revolusjon som har reddet tusenvis av mennesker over hele verden, men vi har fortsatt et stykke igjen.

En kveld hadde Frederick Banting, en ung kirurg i Toronto, lest om bukspyttkjertler til han sovnet, da han plutselig fikk ideen. Hvis karene til bukspyttkjertelen blokkeres, burde man kunne klare å isolere det gåtefulle stoffet – og kurere diabetes.

Han hadde aldri forsket på diabetes eller vært diabetespasient. Da Banting presenterte ideene sine for Canadas ledende diabetesforsker John Macleod, tvilte nestoren på at den uerfarne optimisten ville klare å lykkes der ekspertene hadde mislyktes. Men Banting ga seg ikke. Til slutt fikk han ti hunder, et lite og dårlig utstyrt laboratorium på loftet og en assistent, 21 år gamle Charles Best. «Å mislykkes er også et resultat», resonnerte Macleod, og i 1921 ga han Banting og Best noen varme sommermåneder til å teste teorien sin.

TESTET PÅ HUNDER

I starten var eksperimentene en katastrofe.

Bantings og Bests forsøk gikk ut på å operere ut bukspyttkjertelen fra hunder, slik at de fikk diabetes. Deretter injiserte Banting og Best hundene med et ekstrakt som de hadde utviklet. De fleste av dem døde av operasjonen eller av infeksjoner senere. Mot midten av

Det livsviktige jubileet → I år feirer vi 100-års jubileet for oppdagelsen av insulinet – et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

→ Vi markerer jubileet med en artikkelserie om insulinets historie, diabetesbehandling gjennom tidene – og hvorfor insulin, en hundre år gammel medisin, fortsatt ikke er tilgjengelig for alle.

MIRAKELET I TORONTO: I løpet av sommeren 1921 oppdaget Charles Best (t.v.) og Frederick Banting (t.h.) hvordan de kunne utvinne insulin.

sommeren var det eneste resultatet mange døde hunder.

Men på hund 410 sank blodsukkeret før den døde. Banting og Best hadde funnet insulinet. 1. august klarte de å vekke hund 406 fra dyp koma ved hjelp av kjertelekstraktet. Snart fant de ut hvordan de burde dosere remediet.

På senhøsten kunne Banting og Best holde hunden Marjorie i live og i god form i 70 dager ved hjelp av daglige injeksjoner av insulin.

Hunden døde da de gikk tom for ekstraktet.

Suksessen var til å ta og føle på.

Bantings sjef professor Macleod og kjemikeren James Collip ble med i teamet i desember, og de fikk ryddet opp i amatørenes vitenskapelige røre. Collip utvant et renere insulin og beregnet doser. Han løste også problemet med manglende hundeinsulin ved å hente kjertler fra griser og storfe hos den lokale slakteren. Mengden insulin ble mangedoblet.

De var klare til å teste det på mennesker.

TESTET PÅ HUNDER: Charles Best og Frederick Banting med en av de første hundene som fikk insulin sommeren 1921.

HISTORISK ØYEBLIKK

11. januar 1922 ble Leonard Thompson den første pasienten som ble injisert med insulin.

Han var 14 år gammel, veide bare 29 kilo, og lå for døden med diabetes type 1 på Torontos sykehus da han fikk den berømte dosen. I løpet av to timer sank hans farlig høye blodsukker til nesten normalt nivå. «Gutten ble piggere, så ut til å få det bedre og sa selv at han følte seg friskere», noterte Banting.

Men ekstraktet var så urent at Thompson fikk en alvorlig allergisk reaksjon.

De neste 12 dagene jobbet Bantings kollega

NORDISK INSULIN: Hans Christian Hagedorn var sentral i produksjonen av insulin i Danmark.

James Collip dag og natt med å forbedre ekstraktet, og en ny dose ble injisert 23. januar.

Denne var helt vellykket. Leonard Thompson overlevde, og levde med insulinbehandling i ytterligere 13 år, før han døde av lungebetennelse 27 år gammel.

Banting og hans team begynte straks arbeidet med å utvinne og rense nok insulin til å kunne behandle flere pasienter. I et av den medisinske historiens mest dramatiske øyeblikk gikk Banting, Best og Collip fra seng til seng for å injisere en hel avdeling barn med det nye og rensete ekstraktet. Før de hadde nådd det siste døende barnet, våknet de første fra koma, til jublende rop fra familiene sine.

TIL NORGE I 1923

Nyheten om mirakelet i Toronto spredde seg som ild i tørt gress over hele verden. Legemiddelfirmaet Eli Lilly ble koblet på for å produsere insulin i stor skala.

Den danske nobelprisvinneren August Krogh, som hadde besøkt Macleods laboratorium, fikk rettighetene til å produsere insulin for de nordiske landene. Krogh tok med seg metoden hjem til Danmark, og begynte å produsere insulin allerede i mars i 1923. Nordisk Insulinlaboratorium (som senere ble til Novo Nordisk) sørget for at Norge fikk insulinet allerede i 1923, samme år som Banting og Macleod fikk nobelprisen for sin oppdagelse. Haukeland sykehus behandlet de første pasientene med syreforgiftning i juni 1923, med mirakuløse resultater, det samme gjorde Rikshospitalet i Oslo.

Selv om diabetes ikke lenger var en dødsDiabetes 5/2021 21

ÅR MED

1921-2021

dom, var livene som Banting reddet, fortsatt sårbare. Det tidlige insulinet var primitivt. Det ble produsert av dyrekjertler, var vanskelig å produsere, det var smertefullt å injisere, og det førte ofte til allergiske reaksjoner.

En-om-dagen-dosene kom også med en begrensning for å kunne være effektive, nemlig hypoglykemi.

Mot slutten av 30-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til diabetes, nemlig komplikasjonene. Behandlingen beskyttet ikke mot blindhet, nyresvikt, hjerteinfarkt og kort levetid.

MODERNE INSULINBEHANDLING

Jakten på bedre og renere insulin startet, noe som åpnet døren for en helt ny æra for medisinsk forskning: DNA-teknologi. Dagens insulin utvinnes ikke lenger fra svinekjertler. I dag produseres menneskelig insulin ved hjelp av genmodifiserte bakterier og gjærceller.

Det var også først i 1993 at man fant bevis for at høyt blodsukker over lang tid skader kroppens organer. Den innsikten førte til en dramatisk utvikling mot moderne insulinbehandling. De siste 25 årene har det blitt utviklet nye insulin kjemisk, som raskt reduserer blodsukkertopper etter måltider, eller som ligger under huden som en jevn base gjennom hele døgnet.

– Men selv om de nye insulintypene har ført til mindre hypoglykemi og en enklere hverdag, har de for de fleste ikke gitt så store HbA1c-forbedringer, sier Marcus Lind, professor i diabetesteknologi ved Göteborg universitet. Han har gjennomført flere internasjonalt anerkjente studier for å bedre forstå prognosen ved diabetes type 1 og type 2 samt nye behandlinger.

SENSOR OG PUMPE

Han forteller at den største forskjellen etter at måltidsinsulinet kom, er sensordrevet blodsukkermåling.

– Når du kan se verdiene kontinuerlig og justere dem med de nye insulinene, får vi plut22 Diabetes 5/2021

FROSSEN BUKSPYTTKJERTEL: Et tidlig bilde fra fabrikken til Novo Nordisk i Danmark viser frosne bukspyttkjertler som ble brukt i produksjonen av insulin. Foto: Novo Nordisk

selig en bedre insulinbehandling, og vi kan virkelig forbedre menneskers HbA1c. Som da insulinet havnet i en pumpe som automatisk reduserer de høye verdiene. Det er utrolig hvor effektivt de nye pumpene reduserer det siste gapet til normale verdier.

Hvor nær er vi en perfekt insulinbehandling?

– Man kan se på spørsmålet fra forskjellige perspektiver. For mange mennesker har vi kommet svært langt mot et første mål – å redusere den store risikoen for komplikasjoner. For dem som vokser opp med diabetes type 1 i dag, med gode blodsukkerverdier og ingen andre åpenbare risikofaktorer, forventer vi at de aller fleste får normal levetid. På den andre siden må behandlingene forbedres ytterligere for å sikre gode verdier for mange.

– Og når vi spør pasienter hva de synes er vanskelig med diabetes type 1, svarer de ofte

at det er at sykdommen er der 24 timer i døgnet. Selv om vi nærmer oss gode blodsukkerverdier for mange, slipper man aldri helt unna.

Så hvis vi snakker om måter å tilføre insulin til kroppen uten at vi trenger å gjøre stort selv, har vi fortsatt en lang vei å gå, sier Marcus Lind.

KILDER: •

Historien om diabetes och insulinets upptäckt (utgitt av Diabetesförbundet i Sverige).

•

Historien om diabetes (Utgitt av Diabetesforbundet).

•

University of Torontos nettside om insulinets oppdagelse.

•

Diabetes UK nettside.

FØR OG ETTER: Teddy Ryder var bare skinn og bein da han fikk sin første dose med insulin, 10. juli 1922. På dagen ett år senere, var gutten frisk og fin.

En av de første pasientene:

– Jeg er en tykk gutt nå Fem år gamle Teddy Ryder veide tolv kilo da han ble en av de første pasientene som ble behandlet med insulin i 1922. Han klarte ikke å leke, og orket så vidt å gå noen få skritt.

Nyheten om den nye mirakelmedisinen hadde nådd avisenes førstesider, verden over. Teddys onkel, som var lege ved et sykehus i New York, skrev et brev til Banting, og understreket at nevøen var alvorlig syk.

– Jeg tror ikke han holder ut mer enn noen måneder til. Jeg håper du kan behandle ham, skrev Teddys onkel til Banting.

Banting tok imot Teddy, som kom til Toronto sammen med sin mor Mildred.

10. juli 1922 fikk femåringen sin første dose med insulin. I løpet av høsten var gutten frisk nok til å reise hjem til New Jersey. Året etter skrev seks år gamle Teddy et

takkebrev til Banting: «Jeg skulle ønske du kunne se meg. Jeg er en tykk gutt nå, og har det bra. Jeg kan klatre i trær.»

Banting og Ryder holdt kontakten og skrev flere brev til hverandre.

Teddy Ryder levde i 71 år med diabetes, og døde i 1993, 76 år gammel. Han var da den personen som hadde overlevd lengst med insulin.

Diabetes 5/2021 23

ÅR MED

1921-2021

Insulinets historie

Gjennombruddene som har formet dagens behandling TEKST ULRIKA LUNDBERG OG TORIL HAUGEN

1550 f.Kr.

1923

«En underlig sykdom» Første gang symptomer på diabetes blir beskrevet, er i Ebers-papyrusen.

Papyrus-manuskriptene ble funnet i armene på en mumie i den gamle egyptiske byen Teben, og inneholdt resepter på hvordan man kan kurere 800 forskjellige plager. På 100-tallet e.Kr. i det gamle Hellas beskrev legen Aretaeus den «rare sykdommen» til minste detalj. «Kjøtt og lemmer smelter sammen til urin.»

1869

Nobelpris og kamp om ære

De to tyske forskerne Oskar Minkowski og Joseph von Mehring oppdager at hvis de fjerner bukspyttkjertelen til en hund, utvikler den diabetes. Tanken om at bukspyttkjertelen skiller ut et stoff som renser blodet for sukker, vekker enorm interesse i forskningsverdenen.

Frederick Banting og laboratoriesjef John Macleod får Nobelprisen i fysiologi eller medisin, for oppdagelsen av insulin. Nobelkomiteens avgjørelse gjør Banting rasende. Han nekter først å godta prisen. «Det var jeg og Best som gjorde jobben, Macleod var ikke engang til stede», tordner han.

Uenighet i Toronto-forskergruppen blusser opp i en konflikt for åpen scene. Banting velger å dele premiepengene sine med Best, og Macleod deler sin del med kjemikeren James Collip, som renset og doserte insulinet.

1916

1936

Paulescus Pancréine

Langtidsvirkende insulin

Rumenske Nicolae Paulescu klarer å trekke ut et bukspyttkjertelekstrakt fra hunder, og injiserer det i hunder med diabetes. Han konstaterer at hans «Pancréine» senker blodsukkeret dramatisk, men hundene dør.

Ekstrakten er sannsynligvis ikke ren nok.

Insulinet som produseres virker for kort, i seks timer. Det er vanskelig å dosere, og forårsaker stadig hypoglykemi og hyperglykemi. I København oppdager Hans Christian Hagedorn, som grunnla Nordic Insulin Laboratory med August Krogh i 1923, hvordan effekten kan utvides. Hvis protamin, et protein som finnes i fiskemelke, tilsettes insulin, absorberes det langsommere i kroppen.

1889

Et gåtefullt stoff

1921

De Langerhanske øyer

Oppdagelsen

Den tyske medisinstudenten Paul Langerhans oppdager med mikroskopet sitt små øy-lignende klynger av celler i vevet i bukspyttkjertelen. Han forstår ikke funksjonen til disse cellene, men funnet er avgjørende.

Senere blir cellegruppene som produserer insulin oppkalt etter ham, de Langerhanske øyer.

Dr. Frederick Banting og assistenten Charles Best lykkes sensasjonelt med å isolere insulin fra hundens bukspyttkjertel, og går dermed over i historien som oppdagerne av insulin. For første gang kan diabetes behandles.

24 Diabetes 5/2021

1950

1993

Det første middels langtidsvirkende insulinet fremstilles. «Blandingen» NPH (nøytral protamin Hagedorn) blir raskt populært som et basalinsulin.

For første gang kan en stor studie vise åpenbar sammenheng mellom blodsukkerkontroll og komplikasjoner. Det rettes nytt søkelys mot insulindoseringen.

NPH-insulinet lanseres

Blodsukkerkontroll i fokus

1955

1995

Insulinets DNA-kode knekkes

Nytt: raske insulinanaloger

Insulin er det første proteinet som blir sekvensert.

Molekylets struktur av aminosyrer blir dermed avslørt − DNAkoden for å kunne lage humant insulin. Biokjemiker Frederick Sanger står bak, og dette starter en helt ny epoke innen forskning, som har vært ekstremt viktig for oppdagelsen av nye medisiner. Sangers bidrag ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1958 og 1980.

1963

Insulinet blir syntetisk Etter Sangers oppdagelse lærer forskerne å fremstille protein fra DNA. Insulin blir det første proteinet som produseres kunstig.

1963

Prototype Prototypen på verdens første insulinpumpe blir lansert.

1978

Revolusjonen: genmodifiserte bakterier Forskere lykkes med å «lime» insulin fra mennesker inn i bakterienes DNA. Bakteriene begynner da å produsere humant insulin. I næringsbad med gjærceller øker volumet med insulin raskt, og prisen på medisinen stuper.

Til slutt kan animalsk insulin fases ut.

1978

Insulinpumpe for alle − en murstein Den første bærbare insulinpumpen, også kjent som «The blue brick», blir designet av den amerikanske oppfinneren Dean Kamen. Insulinbrukerne tror imidlertid ikke at denne klumpete anretningen vil gjøre livet lettere enn sprøyter. De tidlige modellene krever en skrutrekker for å justere dosene.

1985

Insulinpennen introduseres NovoPen, den første insulinpennen, lanseres.

Håndtering og dosering av insulin i hverdagen blir nå betydelig enklere.

Insulinanalogene kommer på markedet. Modifikasjoner i molekylet gir insulinet helt nye egenskaper, for eksempel hvor raskt det absorberes, distribueres og metaboliseres i kroppen. Først ut er det hurtigvirkende insulinet lispro, med merkenavnet Humalog.

1999

CGM

Den første kontinuerlige glukosemåleren godkjennes.

2000

Nye øyceller Transplantasjon av de Langerhanske øyer har så langt ikke vært vellykket.

Tusenårsskiftet markerer en ny æra.

Kanadieren James Shapiro rapporterer om åtte øycelletransplanterte pasienter, som blir insulinfrie. Komplisert diabetes type 1 får en ny behandlingsform: injiserte insulin-celler.

2013

#wearenotwaiting I frustrasjon over den lange ventetiden på bedre teknologi, begynner personer med diabetes type 1 å hacke insulinpumpene og glukosemålerne sine. Under hashtaggen #wearenotwaiting, spres løsninger på hvordan systemer kan modifiseres for å øke og bremse insulintilførselen i sanntid.

DIY-bevegelsen presser teknologiselskaper til å raskere utvikle pumper styrt av kunstig intelligens.

Diabetes 5/2021 25

DIABETESFORSKNING

Diabetes før

Nina Skille fikk diabetesdiagnosen da hun var fem år i 1973.

Deres erfaringer viser hvilke kvantesprang

26 Diabetes 5/2021

... og nå

Helene Henriksen fikk diabetesdiagnosen da hun var fem år i 2012.

diabetesomsorgen har tatt de siste femti årene.

DIABETESFORSKNING

Nina fikk diabetes type 1 i 1973:

– Var så sulten at jeg spiste hundemat I 1973 ble fem år gamle Nina Skille diagnostisert med sukkersyke, som det het den gangen. På sykehuset i Tromsø lå femåringen alene, uten foreldre. Mamma og pappa hadde ikke adgang, slik var reglementet da.

TEKST FRØY LODE WIIG

J

eg husker mange og svære sprøyter, sier Nina.

Sprøytene var en del av datidens behandlingsregime. Det samme var diettlister. Skilles mamma fikk kostlister hvor det sto hvor mange gram matvarer datteren skulle ha. Diettlistene varte i to år. Én liste fra hun var fem til syv år, ny liste fra syv til ni år, og så videre. Slingringsmonnet var minimalt.

Hun fikk en fast dose insulin som dikterte hva, hvor mye og hvor ofte hun kunne spise. Det var ikke aktuelt å la jentungen spise verken mer eller oftere selv om hun var sulten.

– Mamma hadde fått beskjed om at hun måtte følge diettlista slavisk. Da jeg kom hjem fra sykehuset, var jeg så desperat sulten at jeg spiste hundemat, husker Skille.

UØNSKET OPPMERKSOMHET Med diabetesdiagnosen fulgte uønsket oppmerksomhet. Barnebursdager, for eksempel, var vanskelig. Uansett hvem som hadde bursdag, sto hun i sentrum.

– Det var alltid så mye styr, alle ville jo være snille. Det ble laget kaker til meg som bare jeg skulle ha, og det ble mye prat og oppmerksomhet rundt meg og alle hensynene som ble tatt.

Men det var jo ikke jeg som hadde bursdag! Jeg ble liksom en «case», husker hun.

28 Diabetes 5/2021

På 70-tallet ble pasientene opplært til å måle sukker i urinen. De brukte brusetabletter som skulle løses opp i så og så mange dråper vann, og så og så mange dråper urin. Ble røret blått, var man sukkerfri og kunne spise mat. Ble fargen oransje, var det ut å springe og være i aktivitet.

– Jeg skjønte fort at jeg kunne lure meg unna å ha urin i blandingen, og bare bruke vann. Da var jeg per definisjon sukkerfri, og kunne bare spise og slappe av. Jeg lærte meg tidlig slike triks, men forsto jo senere at det egentlig bare var meg selv jeg lurte, sier Nina.

DATIDENS KUNNSKAP På 80-tallet fikk hun blodsukkermåler til hjemmebruk. Gleden var stor over å få et slikt hjelpemiddel, helt til legen sa: «Dere må for all del ikke begynne å stikke Nina i fingertuppene, for hva skal hun da lese med den dagen hun blir blind?»

– Det var den kunnskapen man hadde, og jeg har heldigvis ikke utviklet noen komplikasjoner. Men det hender fortsatt at jeg kjenner på fingertuppene mine, kjenner etter hvor ømme de er, og tenker tilbake på de opprivende ordene legen kom med, forteller Nina.

I tillegg ble den unge jenta fortalt at hun som hadde diabetes ikke burde få barn. Også dét var

TANKEFULL: Nina Skille var fem år da hun fikk diabetes type 1. Fra sykehuset fikk hun en streng diettliste. Foto: Privat

i tråd med datidens kunnskap.

– I 12-13-årsalderen tenkte jeg mye på om jeg noen gang ville få egen familie. Kanskje jeg måtte flytte til Oslo, 170 mil hjemmefra, for å få nødvendig oppfølging på Norsk Diabetikersenter. På den tiden var det bare der ekspertisen fantes, husker Skille. ØKT FRIHET Skille flyttet hjemmefra som 16-åring for å gå på videregående skole i Melbu, elleve mil fra hjemstedet Lødingen. Med seg i bagasjen hadde hun nyvinningen hurtigvirkende insulin og blodsukkerapparat, som ga mer frihet og større trygghet. I hvert fall for Skille selv.

– Mamma var bekymret og lurte på hvordan dette skulle gå. Det hadde jeg liten forståelse for. I ettertid har jeg skjønt at hun ga sine instrukser til både skoleledelse og hybelvert. Jeg har vært heldig med foreldrene mine, sier Nina.

I livet hennes med diabetes er 80-tallet det store vannskillet. Hurtigvirkende insulin og blodsukkermålere bidro til at hun fikk mer kontroll over egen sykdom og eget liv.

– Ikke minst var det en befrielse å ikke gå sulten hele tiden. Nå kan jeg alltid spise meg mett.

Jeg husker mange og svære sprøyter.

OFTE SULTEN: Da Nina Skille fikk diabetes type 1 i 1973, fikk hun en fast dose insulin som dikterte hva, hvor mye og hvor ofte hun kunne spise.

Det var ikke aktuelt å få spise mer eller oftere selv om hun var sulten.

Foto Erik M. Sundt

Diabetes 5/2021 29

DIABETESFORSKNING

Helene fikk diabetes i 2012:

– Kan spise det meste I 2012 ble fem år gamle Helene Henriksen diagnostisert med diabetes type 1. Da var det for lengst slutt på at barn måtte være alene på sykehus. Helene og begge foreldrene bodde sammen på sykehuset i 12 dager.

Læringskurven var bratt for alle.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

V

i visste lite om sykdommen.

Alt var overveldende. Det opplevdes nyttig og trygt å være på sykehuset og få informasjon og opplæring, forteller mamma Heidi Henriksen.

Selv husker Helene lite fra de første årene med diabetes, men sprøytene minnes hun. Sprøyte i låret hver morgen og hver kveld, og insulinpenn i tillegg.

Helene var fem og et halvt første gang hun satte sprøyte på seg selv. Deretter slapp foreldrene sjelden til.

– Kanskje det beste rådet vi har fått, var å sørge for at Helene var i førersetet. Det har vi forsøkt å etterleve, sier Heidi Henriksen.

BEDRE UTSTYR OG MER FRIHET Etter rundt ett år med insulinsprøyter fikk Helene nytt utstyr. Hun fikk insulinpumpe da hun var seks år, i 2013, og sensor i 2015. I dag har hun det nyeste av det nye; en insulinpumpe som kan øke, redusere eller pause tilførsel av insulin basert på sensorverdier.

– Det er deilig å ikke måtte stikke seg i fingeren, og jeg er glad for å ha så bra utstyr. Samtidig er det litt styr med utstyret. Nålen bøyer seg, og slangen går tett, forteller Helene.

En av de store fordelene med pumpe 30 Diabetes 5/2021

er at hele familien har fått bedre nattesøvn. Da Helene var liten og brukte insulinpenn, måtte hun ofte bli vekket tre–fire ganger i løpet av natten for å spise.

– Den største gevinsten med nytt og bedre utstyr er mer nattero. Jeg minnes med gru alle de morgenene vi sendte jenta i barnehagen eller på skolen etter en natt med mange avbrudd. Det er lettere for alle å ha en god dag hvis man har fått sove natten gjennom, sier mamma Heidi.

På 1970-tallet fikk barn faste insulindoser, og de måtte følge fastlagte kostplaner og måltidsrytme. Slik har Helene aldri hatt det. Hun får lov til å spise (nesten) hva hun vil.

– Jeg vet at jeg bør styre unna brus med sukker, men ellers spiser jeg alt, sier Helene.

LIK OPPLEVELSE AV KRONISK SYKDOM Det meste er blitt bedre i diabetesbehandlingen de siste femti årene. Økt kunnskap, bedre utstyr og pasienten i sentrum er noen av stikkordene. Men for barn med diabetes type 1 er mange av opplevelsene knyttet til å ha en kronisk sykdom de samme i dag som før.

– Det hender jeg får dumme spørsmål og kommentarer. Noen tror jeg har diabetes fordi jeg har spist for mye sukker.

PÅ SYKEHUS: Begge foreldrene bodde på sykehuset sammen med henne, da Helene fikk diagnosen i 2012. Foto.

Privat

Det synes jeg er kjipt, sier Helene.

I de første årene på barneskolen hadde hun assistent som var til stede både i klasserommet og i friminuttet. Helene syntes det var litt slitsomt å alltid ha en voksen sammen med seg. Slitsomt synes hun også det er å måtte passe på og passe på hele tiden.

– Jeg sjekker blodsukkeret mitt veldig mye. I tillegg må jeg registrere alt jeg spiser. Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke alltid måtte følge sånn med, mener Helene.

Mamma Heidi Henriksen kjenner på en dyp takknemlighet for utviklingen som har vært, og særlig at diabetesutstyret er blitt mer humant.

– Det er rart å tenke på at hvis min mormor, som ble født i 1901, hadde hatt diabetes, ville verken Helene eller jeg vært her i dag. Mormor ville ikke ha overlevd barndommen, og ingen av oss ville ha blitt født. Vi er så takknemlige for de små dråpene med insulin. De redder liv.

Kanskje det beste rådet vi har fått, var å sørge for at Helene var i førersetet. Det har vi forsøkt å etterleve.

Mamma Heidi

Diabetes 5/2021 31

DIABETESFORSKNING

Barnediabetes:

En historie (nesten) for god til å være sann For litt over 100 år siden var diabetes type 1 en dødelig sykdom. I dag er Norge i verdenstoppen på behandling av barn og unge med diabetes.

TEKST FRØY LODE WIIG

I

1920 kunne barn med diabetes ikke forvente å bli voksne. Datidens leger forsøkte å holde barna i live så lenge som mulig ved å sette dem på sultedietter og forby fysisk aktivitet. Barna var sengeliggende og sultefôret. Om det var behandling eller mishandling, er et åpent spørsmål. Så kom insulinet.

Kontrasten til i dag er nesten ikke til å tro.

Barn og unge som diagnostiseres med diabetes type 1 har alle utsikter til et langt og godt liv.

Det blir et liv med kronisk sykdom og krav til årvåkenhet, men økt kunnskap og bedre teknologi gjør hverdagen med diabetes stadig

Vi har aldri før hatt så gode resultater. Det viser at den enorme innsatsen som legges ned av pasienter, foreldre og behandlere virkelig nytter.

32 Diabetes 5/2021

enklere.

– Vi har lett for å glemme den vanvittige utviklingen som har vært. Det er som å være på en fjelltur: Vi ser bare hvor langt vi har igjen til toppen, men glemmer å se tilbake på den lange og bratte veien vi faktisk har gått, sier professor og overlege Torild Skrivarhaug ved Oslo universitetssykehus.

MYSTERIET NORGE Hun er leder for Barnediabetesregisteret og vet bedre enn de fleste at historien om diabetesbehandling for barn og unge i Norge er full av oppturer og gode nyheter. Men historien har også et uløst mysterium: Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av diabetes type 1 blant barn. Hvorfor det er slik, vet ingen sikkert.

Hvert år diagnostiseres om lag 430 norske barn og ungdommer med diabetes type 1. Dette er gjennomsnittstall. Insidensen, det vil si antall nye sykdomstilfeller per år, varierer over tid.

Mellom 2004 og 2021 var insidensen stabil. Fra 2012 har antall nye sykdomstilfeller økt. I 2020 var det et «kjempehopp» i nye tilfeller, forteller Skrivarhaug. Spørsmålet som opptar forskerne, er hvorfor det er så stor variasjon fra år til år.

– Vi vet at noen mennesker har en genetisk sårbarhet for å utvikle diabetes type 1. Vi vet også at de fleste som har den genetiske sårbarheten, ikke utvikler sykdommen. Hva er det da som trigger sykdommen hos noen? Og hvorfor trigges den hos flere i 2020 enn i 2010, undrer Skrivarhaug.

LETER ETTER ÅRSAKEN Her er vi ved det mest grunnleggende spørsmålet i diabetesforskning: Hvorfor oppstår sykdommen? Store internasjonale studier

undersøker om virusinfeksjon kan være en årsak. Skrivarhaug understreker at forskningen hittil ikke har gitt klare svar.

– Hvis det skulle vise seg at diabetes kan bli utløst av et virus, er neste steg å forske på vaksiner. Det blir veldig spennende å følge forskningen fremover, sier hun.

Imens gleder hun seg over fremskrittene som allerede gjøres. Norske sykehus oppnår knallgode resultater i diabetesbehandling av barn, viser de nyeste tallene fra Barnediabetesregisteret. Registeret har en dekningsgrad på over 96 prosent, som betyr at de har informasjon om nesten alle barn med diabetes i Norge. Tallene viser at i 2020 nådde tre av fem barn behandlingsmålet for langtidsblodsukker (HbA1c) under 58 mmol/mol (7,5 %). Det tyder på at de har godt regulert blodsukker. Samtidig var det kun åtte prosent av barna som hadde langtidsblodsukker over eller lik 75 mmol/mol (9 %).

På verdensbasis er det stort sett bare Sverige som kan vise til bedre tall.

– Vi har aldri før hatt så gode resultater. Det viser at den enorme innsatsen som legges ned av pasienter, foreldre og behandlere virkelig nytter, understreker Skrivarhaug.

BEDRE PASIENTOPPLÆRING Hun fremhever særlig bedre pasientopplæring som et viktig bidrag til de gode resultatene. Helt siden årtusenskiftet har det vært stort fokus på opplæring av barn og foreldre. I dag er standard oppfølging at barn med nyoppdaget diabetes og deres foreldre legges inn på sykehus i 7–14 dager. Foruten daglige samtaler med leger har de tilgang på ernæringsfysiolog, sosionom og psykolog.

I tillegg har medisinsk utvikling hatt stor betydning. Det har kommet nye og bedre typer

BEDRE HVERDAG: Økt kunnskap og bedre teknologi gjør hverdagen med diabetes stadig enklere. Barn og unge som diagnostiseres med diabetes type 1 har alle utsikter til et langt og godt liv.

insulin. Tidligere var det en utfordring at samme dose insulin kunne gi ulik respons på blodsukkeret. Nå er insulinet mer stabilt, og det gir pasientene forutsigbarhet og større opplevelse av mestring og kontroll. Økt bruk av pumpe og sensor har også mye å si. I dag bruker over 80 prosent insulinpumpe, men Skrivarhaug påpeker at det fremdeles er et stykke å gå før alle får full effekt av pumpene sine.

– Pasientene må fremdeles registrere hva de skal spise, og de må fremdeles huske å sette insulin før mat. Det kan ikke gjentas for ofte: Sett insulin før mat, sier overlegen.

MÅL OM LAVERE BLODSUKKER Nytt og bedre utstyr gir helt andre muligheter til å regulere blodsukkeret i dag enn før. Det krever også nye tankemønstre.

– Noe av det viktigste i pasientopplæring er å tone ned frykten for lavt blodsukker. Barn og foreldre skal ha respekt for blodsukkeret, men ikke være redd for det, understreker Skrivarhaug.

I årene fremover tror overlegen at behandlingsmålet for langtidsblodsukker vil bli lavere, slik at ambisjonen blir at barn med diabetes skal ha et tilnærmet normalt blodsukkernivå. Tren-

den er også at «time in range», det vil si prosent av tiden hvor vevsglukosen er mellom 3,9 og 10 mmol/l, blir et viktig kvalitetsmål.

Skrivarhaug er helt tydelig på at pumper, sensorer og nye closed loop-systemer er fantastiske verktøy. Samtidig oppfordrer hun til å ikke stole blindt på det tekniske verktøyet.

– Pumpa kan ryke, og elektronikken kan slå seg vrang. Pasienten må fremdeles ha insulin.

Derfor er det viktig å ikke glemme hvordan du kan regulere blodsukkeret på «gamlemåten».

Diabetes 5/2021 33

DIABETESFORSKNING

Teknologiforskning:

Ny teknologi har gitt de med Monstersprøyter, diettlister og urinstrips.

Det var hverdagen for mennesker med diabetes til langt utpå 70-tallet. Takket være en rivende teknologisk utvikling ser diabetesbehandlingen i dag helt annerledes ut.

TEKST FRØY LODE WIIG

H

vem husker at man helt frem til 1970-tallet brukte glassprøyter som måtte renses og stålnåler som måtte desinfiseres og slipes? Én ting folk ikke har glemt, er størrelsen på

sprøytene. Ei heller lengden på sprøytespissene. Det ble litt bedre da engangssprøytene av plast ble utviklet og man begynte å injisere i magen, ikke i låret. En milepæl kom på slutten av 1980-tallet, da insulinpennene tok over markedet.

For mange var det en gledens dag å kunne pakke vekk sprøytenålene de hadde hatt som ufrivillig fast følge i årevis.

Den første prototypen på en insulinpumpe ble produsert i 1963. Den var så stor at den måtte bæres på ryggen. I Norge kunne man få insulinpumpe på refusjon tidlig på 1990-tallet, men det skulle ta ti år før pumpene ble (relativt) vanlig diabetesutstyr. I dag sier Helsedirektoratets retningslinjer at alle med diabetes type 1 kan be om å forsøke pumpe hvis de ønsker det.

MILEPÆLER I TEKNOLOGISK UTVIKLING 11. januar 1922: 14 år gamle Leonard Thompson, en alvorlig syk diabetespasient ved Toronto General Hospital i Canada, er den første i verden som får en injeksjon med insulin.

34 Diabetes 5/2021

1963: Den første prototypen på insulinpumpe utvikles av den amerikanske forskeren doktor Arnold Kadish.

1980-tallet: Hurtigvirkende insulin tas i bruk. Etter hvert kommer insulinpennene på markedet.

1980-tallet: Det utvikles metoder for å måle langtidsblodsukker, HbA1c. I tillegg utvikles måleapparater for å måle blodsukkeret hjemme.

diabetes en ny hverdag BEDRE MÅLEINSTRUMENTER Måleinstrumentene har også vært gjennom en revolusjon de siste femti årene. Frem til begynnelsen av 1980-tallet målte både pasient og helsepersonell glukose i urinen. Urinstrips var fast inventar hos mennesker med diabetes. Så kom måleapparater til bruk hjemme. En dråpe blod fra et lite stikk i fingeren var alt som skulle til. Samtidig begynte helsepersonell å måle langtidsblodsukker. Bedre målemetoder gjorde underverker for muligheten til å regulere blodsukkeret.

Utviklingen av kontinuerlig vevsglukosemålere (CGM) er nok en milepæl i diabetesbehandlingen. Personer med diabetes trenger ikke lenger stikke seg i fingeren. Ikke minst, CGM viser om blodsukkeret er på vei opp eller ned. Nå får man altså informasjon om blodsukkertrenden. I 2020 brukte 67 prosent

av de med diabetes type 1 CGM, viser tall fra Norsk Diabetesregister for voksne.

Hva slags teknologi blir tilgjengelig i fremtiden? Det fins allerede systemer som gjør at insulinpumpen stopper ved lavt eller raskt fall i blodsukkeret. Det fins også systemer hvor den målte sensor-verdien styrer insulintilførselen. Den neste generasjonen av utstyr blir kanskje en variant som også tar hensyn til fysisk aktivitet via pulsmåling, og som klarer å balansere insulintilførselen med glukagon fra samme pumpe.

1990-tallet: Insulinpumper kan fås på refusjon i Norge.

2010-tallet: Utvikling av closed loopsystemer.

1999: Det første apparatet for kontinuerlig glukosemåling (CGM) godkjennes av amerikanske myndigheter.

KILDER: • Medical News Today • Diabetes Therapy • Diabetesforbundet jubileumsbok «Historien om diabetes»

Diabetes 5/2021 35

DIABETESFORSKNING

Diabetespsykologi:

Diabetes kan ikke behandles med medisiner alene Før i tiden var idealet den lydige pasient som gjorde nøyaktig hva legen sa. I dag er målet at pasienten skal være i førersetet. Det har gitt psykologien større plass i diabetesbehandlingen.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

36 Diabetes 5/2021

D

a psykolog Jon Haug begynte å jobbe med barn med diabetes på Aker sykehus i 1979, var ordet «behandlingsregime» mye brukt.

Regimet besto av faste insulindoser, kostplaner og måltidsrytme. Legene beregnet insulinbehovet ut fra barnets kroppsvekt og bestemte insulindosen. Pasientene måtte innrette hvor mye de spiste, hva de spiste, når de spiste og hvor mye de beveget seg etter hvor mye insulin legen hadde bestemt de skulle få. Behandlingen var i hovedsak legens ansvar.

– Den «flinke» pasienten gjorde akkurat det legen sa, og fulgte regimet, sier Haug.

SELVSTENDIGHET På slutten av 1970-tallet skjedde et skifte. Siden det var pasienten selv som utførte behandlingen i eget hjem, kunne det være en idé å gi ham eller henne kunnskap og verktøy til å ta vare på seg selv?

«Empowerment»-bevegelsen fra USA hadde stor innflytelse. Her var grunntanken å gi mer makt til pasienten.

Mennesket med diabetes skulle være en aktiv deltaker i egen behandling. «Selvstendighet» erstattet «lydighet» som ideal.

– Fra 1980-tallet fikk psykologien mer innpass i diabetesomsorgen. Vi begynte å snakke om pasientopplæring og pasientsentrert behandling, forteller Haug.

Teknologiske nyvinninger har hjulpet pasientene i ta større del i egen behandling. På 1980-tallet kom blodsukkerapparater som gjorde at mennesker med diabetes kunne måle blodsukkeret sitt hjemme. Og de fikk hurtigvirkende insulin. Den medisinske utviklingen og den nye teknologien gjorde det mulig å ha bedre kontroll på egen sykdom.

TEKNOLOGI OG PSYKOLOGI Jon Haug påpeker at tekniske fremskritt medfører nye psykologiske problemstillinger.

– Sensorer, CGM og «closed loops» skaper et godt utgangspunkt for å kunne kontrollere blodsukkeret.

Men kontinuerlig overvåkning av blodsukkersvingninger kan også ha negative sider. For

eksempel kan grensen mellom vane og tvangshandling noen ganger være hårfin, sier han.

Han tror viktige spørsmål innen diabetespsykologien framover kan bli blant annet: • Hvordan preges barns oppvekst når foreldre til enhver tid kan sjekke barnets blodsukker?

• Hva skjer med samspillet mellom barn og foreldre?

• Hva med ungdom, som skal og må løsrive seg fra foreldrene for å bli ansvarlige voksne? Hvordan påvirkes ungdomstiden hvis man er under overvåkning hele døgnet?

– Vi har brukt mye tid på barn og velfungerende voksne. Vi har for lite kunnskap om de psykologiske konsekvensene for ungdom og eldre, mener Haug. ØNSKER POSITIV PSYKOLOGI Flere studier har vist at kronisk sykdom er en risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon. Jon Haug vil gjerne bort fra et ensidig fokus på de negative psykologiske konsekvensene av diabetes.

– Vi må huske at psykologien også kan være et hjelpemiddel, en ressurs. Vi kan bruke psykologisk kunnskap til å mobilisere menneskers evne til å forstå og håndtere egen sykdom, oppfordrer han.

Kropp og sinn henger sammen. Blodsukkeret påvirkes av mye. Blant annet av følelser. Gode følelser er bra, stress og store humørsvingninger kan påvirke blodsukkeret negativt.

– Har du det godt i hverdagen, øker sjansen for å ha fine blodsukkerverdier. Psykologien har mye å bidra med for å hjelpe mennesker til å få et så godt liv som mulig, sier Haug.

DIABETESSLITASJE Det er ikke til å komme utenom at diabetes er en komplisert og belastende sykdom. Den krever mye av pasienten, understreker psykologen.

– Når jeg snakker med mennesker som har levd med diabetes i mange år, har de vanligvis det samme ønsket: De skulle så gjerne få lagt diabetesen til side et par uker.

De vil ha en ørliten tenkepause fra sykdommen.

Jon Haug minner om at slitasje er en normal prosess vi alle utsettes for gjennom livet. Spørsmålet er om mennesker med diabetes utsettes for slitasje på en annen måte enn det «friske» mennesker opplever.

Nye norske forskningsdata viser at slitasjen kan være større og mer krevende hvis man har diabetes. Imidlertid fins det få studier av hva som kan forebygge slitasje. Her er det mye å jobbe med for framtidens diabetespsykologer.

Diabetes 5/2021 37

DIABETESFORSKNING

Transplantasjonsforskning:

Diabetesfri med nye organer Karianne Viken fikk transplantert bukspyttkjertel og nyre i 2009.

Siden da har hun ikke satt en eneste insulinsprøyte.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

J

eg er full av organer, og uendelig – Siden 1983 har transplantasjon av bukspyttkjertel og nyre vært standard prosedyre for takknemlig, sier Karianne Viken (47). pasienter med svært alvorlig diabetes type 1 og I dag har hun to bukspyttkjertler, nyresvikt, forteller overlege og professor Trond tre nyrer og er helt kvitt diabetesen som preget Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus. livet hennes fra hun var fem år gammel. GjenHan har mottatt Diabetesforbundets forsnom oppveksten var diabetesen hennes vanskekningspris for sitt langvarige arbeid innen nyrelig å regulere, og hun fikk nyresvikt allerede sykdom, transplantasjoner og diabetes. tidlig i 20-årene.

Selv om prosedyren som Karianne Viken Viken er i live i dag takket være forskning fikk, er standard, er den ikke vanlig. I 2020 ble på transplantasjon. det kun gjennomført seks transplantasjoner av Verdens første vellykkede organtransplantabukspyttkjertel i Norge, ned fra 15 året før. Pasisjon ble utført i USA i 1954. Pasienten var en enter som får ny bukspyttkjertel, får oftest også ung mann med alvorlig nyresvikt. Ni år senere ny nyre samtidig. Det fins noen få med friske gjennomførtes den første vellykkede nyretransnyrer som får transplantert bare bukspyttkjerplantasjonen i Norge. Imidlertid hadde ikke alle tel. Transplantasjon av bare nyre er vanligere; transplantasjonene en lykkelig utgang. De rundt 270 nyretransplantasjoner utføres ved kirurgiske metodene var ikke gode nok. I tillegg Rikshospitalet hvert år. strevde legene med å hindre at pasientens immunVENTELISTENE ØKER forsvar støtte ut det Antall gjennomførte transplantasjoner er ikke i nærtransplanterte organet.

Jeg hadde ikke heten av å dekke behovet.

Forskning på nye operaoverlevd uten sjonsmetoder og bedre Ventelisten for ny nyre er medikamenter preget feltet transplantasjonen, doblet de siste ti årene. I i mange tiår. dag må pasienter belage seg men jeg hadde heller på å vente i to–tre år på nytt NYE LEGEMIDLER, ikke overlevd hvis organ.

– Donorsituasjonen er NYE MULIGHETER jeg ikke var tøff i Året 1983 er det store prekær. Ikke alle overlever ventetiden. Det er også vannskillet innen transhodet. plantasjonsforskning i flere pasienter som blir så Norge. Da kom endelige nye og mer effektive dårlige at de trenger dialysebehandling, som immundempende legemidler. Samme år gjenigjen er en ekstra belastning, påpeker overlege nomførte leger på Rikshospitalet den første Jenssen.

Fra Karianne Viken ble satt på donorliste til hjertetransplantasjonen her til lands, og den første transplantasjonen av bukspyttkjertel. hun fikk nye organer, gikk det ett år. I forkant 38 Diabetes 5/2021

var det tre år med utredning og prøver. Nyrene ble stadig dårligere, og hun endte i dialyse.

– Jeg hadde ikke overlevd uten transplantasjonen, men jeg hadde heller ikke overlevd hvis jeg ikke var tøff i hodet. Det er en enorm påkjenning å vente så lenge, uten å kunne kontrollere noe som helst. Du vet aldri når telefonen kommer, understreker Viken.

TRANSPLANTERER ØYCELLER Siden årtusenskiftet har forskere viet mye oppmerksomhet til transplantasjon av øyceller. Det vil si at insulinproduserende celler fra donors bukspyttkjertel injiseres i en vene og går derfra til leveren, hvor cellene fester seg. Øycelletransplantasjon ble gjort i Norge første gang i 2001, og både teknikken og oppfølgingen er under stadig utvikling. Blant annet forskes det på innkapsling av øyceller som kan beskytte de transplanterte øycellene mot antistoffer.

Trond Geir Jenssen påpeker at det er fordeler og ulemper ved både organ- og øycelletransplantasjon. Organtransplantasjon er kompleks og risikabel, og mange pasienter får et tøft forløp den første tiden etter operasjonen. I tillegg vil de måtte gå på immundempende medikamenter resten av livet. Medisinene kan gi bivirkninger. De vanligste er håravfall, kvalme og skjelvinger i fingre. Siden medikamentene har som formål å dempe immunforsvaret, vil pasientene også være mer mottakelige for virusinfeksjoner.

– Oppsiden er at mellom 70 og 80 prosent av pasientene som transplanterer nyre- og bukspyttkjertel, blir helt kvitt sin diabetes, sier Jenssen.

TAKKNEMLIG: Karianne Viken fikk livet i gave da hun fikk ny nyre og bukspyttkjertel. Hun må gå på immundempende medisiner og kortison. Medisinene gir bivirkninger, men likevel er hun ikke tvil: – Bivirkningene er absolutt verdt det; jeg er jo i live.

MINDRE RISIKABEL BEHANDLING Når det gjelder øycelletransplantasjon, vil pasientene fortsatt trenge insulin. Men de vil få en diabetes som er mye enklere å regulere; mer som en diabetes type 2.

Siden øycelletransplantasjon gjøres intravenøst, er det dessuten en enklere og mindre risikabel prosedyre. Men også øyceller er fremmedvev, og pasientene vil måtte bruke medisiner resten av livet.

Karianne Viken har hittil tatt immundempende medisiner i tolv år. Hun merker mest til skjelvinger i hendene. I tillegg har kortisonbehandling gjort at hun får veldig tynn hud.

– Jeg får fryktelig lett blåmerker og rifter, spesielt på leggene. I det store bildet er dette småting. Bivirkningene er absolutt verdt det; jeg er jo i live, sier hun.

FORSKER PÅ STAMCELLER I årene framover tror Trond Geir Jenssen at de store nyhetene fra transplantasjonsfeltet vil komme fra forskning på stamceller. Forskere undersøker både bruk av pluripotente stamceller fra foster og voksne stamceller. Med stamceller fra foster er målet å få cellene til å utvikle seg til å bli insulinproduserende celler som kan fungere hos mennesker, ikke bare hos rot-

ter og mus. Forskning på voksne stamceller undersøker hvordan disse stamcellene kan brukes til å beskytte kroppens eksisterende insulinproduksjon.

– Jeg er optimist. Men akkurat når stamcelleforskning vil føre til gjennombrudd for mennesker med diabetes, det tør jeg ikke spå, sier han.

Milepæler i transplantasjonsforskning 1954: Verdens første vellykkede organtransplantasjon blir utført i USA. Pasienten er en 23 år gammel mann med nyresvikt.

1956: HLA-vevstype oppdages. HLA er cellemolekyler som spiller en stor rolle ved avstøtning av fremmedvev, og for immunforsvaret generelt. Jo likere HLA donor og mottaker har, jo mindre er sjansen for avstøtning.

1963: Første vellykkede nyretransplantasjon i Norge.

1967: Verdens første hjertetransplantasjon.

KVITT DIABETESEN: Mellom 70 og 80 prosent av pasientene som transplanterer nyre- og bukspyttkjertel, blir helt kvitt sin diabetes, sier overlege og professor Trond Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus. Foto: Erik M. Sundt

1983: All transplantasjonsvirksomhet i Norge samles på Rikshospitalet. Her gjennomføres den første hjertetransplantasjonen i landet.

Pasienten er en ung kvinne med medfødt alvorlig hjertefeil. Samme år foretas den første bukspyttkjerteltransplantasjonen i Norge. Det innebærer en helt ny behandling for pasienter med alvorlig diabetes.

(Kilde: Stiftelsen Organdonasjon) Diabetes 5/2021 39

DIABETESFORSKNING

Studien kan ha reddet livet til Sindre:

Oppdaget ukjent hjertesykdom I 2014 deltok Sindre Børke i Dialong-studien, som undersøker helsetilstanden til de som har levd lenge med diabetes. Det kan ha reddet livet hans.

TEKST TORIL HAUGEN

J

eg hadde utrolig flaks, sier Sindre Børke. Han og kona satt i bilen ute på landeveien, da telefonen fra legen kom. Dato, klokkeslett og sted husker han fortsatt.

– Jeg så at telefonen ringte og kjente igjen nummeret til legen. Siden jeg nettopp hadde vært på en hjertesjekk, tenkte jeg det kunne være viktig. Så vi stoppet bilen ved veikanten og ringte ham opp igjen. Da fikk jeg beskjed om at de hadde funnet noe som var av alvorlig betydning, og som de måtte gjøre noe med.

CT VISTE TRANGE BLODÅRER Som en del av Dialong-studien, hadde Børke vært gjennom en CT-undersøkelse. Den viste at han hadde tre trange blodårer til hjertet.

Børke fikk streng beskjed om å unngå hard fysisk aktivitet. To måneder senere lå han på operasjonsbordet og fikk blokket ut trange blodårer på tre steder, en såkalt stent-behandling.

Allerede dagen etter inngrepet merket han at formen var bedre.

– Jeg hadde mer energi, mer overskudd. I ettertid er det lett å se at hjertesykdommen må ha hindret utfoldelsen. Den psykiske formen gikk også vesentlig opp, etter å ha gått rundt i to måneder og vært redd. Det var en utrolig lettelse, konstaterer han.

Dialong-studien som Børke deltok i, viser at mange som har levd lenge med diabetes type 1, har såkalt koronar hjertesykdom, altså hjertesykdom knyttet til hjertets kransårer. Hele én av tre som har levd i gjennomsnittlig 50 år med diabetes type 1, hadde koronar hjertesykdom.

Halvparten visste ikke om det selv og hadde ingen symptomer – det som på fagspråket kalles asymptomatisk koronar hjertesykdom.

KJENTE SEG SLITEN Børke kjenner seg godt igjen, selv om han i ettertid kan 40 Diabetes 5/2021

se at symptomene var der. Men i stedet for å mistenke hjertesykdom, trodde både han og fastlegen at Børke var utbrent.

– Jeg stupte ut av arbeidslivet i 2013, etter at jeg møtt veggen høsten 2012. På den tiden var jeg forbundsleder i Diabetesforbundet og hadde begynt i ny jobb på Ullevål, med pendling og et knalltøft løp som varte i mange år. Det var sånn sett ikke rart at jeg møtte veggen, men i ettertid er det jo lett å tenke at de trange blodårene i hjertet kan ha hatt en innvirkning. Jeg hadde jo symptomer i den forstand at kreftene forsvant, sier Børke.

Børke var i flere samtaler både med fastlege og diabeteslege, uten at det ga mistanke om hjertesykdom.

– Det var ingen som tenkte at det kunne ha noe med hjerteproblemer å gjøre. Men jeg klandrer dem ikke for det. De fleste rundt meg mente at det ikke var noe rart at jeg møtte veggen, selv om det ikke ble sjekket om det kunne være andre ting som lå bak.

HADDE FLAKS Børkes hjerteproblemer var så omfattende at han står oppført i hjerteinfarktregisteret. I dag er han lettet og takknemlig over at det tross alt gikk bra.

– Jeg hadde utrolig flaks; hadde jeg ikke deltatt i studien, er det ikke sikkert dette ville blitt oppdaget i tide.

Han støtter forslaget fra professor Tore Julsrud Berg (se neste side) om at personer som har levd lenge med diabetes, bør sjekkes for hjerteproblemer med CT, selv om de ikke har symptomer.

– Hvis en som har ti år igjen i yrkeslivet, går på et hjerteinfarkt og faller ut av arbeidslivet, vil det medføre enorme utgifter for samfunnet – i tillegg til ødelagt helse for den det gjelder. Det kan derfor lønne seg å fange det opp tidlig ved en screening, mener han.

TAKKNEMLIG: Sindre Børke er lettet og takknemlig over at de trange årene til hjertet ble oppdaget ved en tilfeldighet.

Foto: Erik M. Sundt

Dialong-studien:

Fant ukjent hjertesykdom hos en av fire En av fire som har levd lenge med diabetes type 1, hadde ukjent hjertesykdom. Det viser Dialongstudien.

Dialong-studien har kartlagt helsen til 103 personer som har levd med diabetes type 1 i mer enn 45 år.

Det er kjent at personer med diabetes type 1 er mer utsatt for koronar hjertesykdom. Men Dialong-studien viser at dette er mer omfattende enn tidligere antatt.

Omfanget overrasket forskerne, forteller professor Tore Julsrud Berg, som er spesialist i indremedisin og endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker.

Blant annet viste studien at hele én av fire hadde alvorlig udiagnostisert kransarteriesykdom. Av disse måtte over halvparten få stent-behandling eller bypass-operasjon.

– At det var så mange som hadde koronar hjertesykdom uten å vite om det, overrasket oss, sier Julsrud Berg.

De som deltok i studien fikk kransarteriene undersøkt med CT. Vanligvis gjøres ikke slike undersøkelser på symptomfrie pasienter. Den praksisen bør kanskje endres, mener Tore Julsrud Berg.

–Vanligvis gjøres slike undersøkelser på pasienter som har symptomer, slik som brystsmerter. Kanskje burde vi i større grad gjøre dette også på høyrisikoindivider; der har vi ikke så gode målemetoder i dag, sier han.

Dialong-studien Dialong-studien har kartlagt helsen til 103 personer som har levd med diabetes type 1 i mer enn 45 år. Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 62 år. De ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 75 personer i samme aldersgruppe uten diabetes.

Studien viste at en av tre som har levd i gjennomsnittlig 50 år med diabetes type 1, har koronar hjertesykdom. Halvparten av disse visste ikke om det selv, og de hadde heller ingen symptomer.

14 prosent av de som deltok i studien, måtte foreta utblokking av kransarteriene.

Samtidig hadde 16 prosent koronararterier uten tegn til koronarsykdom. HbA1c og LDL-kolesterol gjennom 20–30 år var de viktigste faktorene for å ha eller ikke ha koronarsykdom. Dette går det an å gjøre noe med.

FLERE BØR UNDERSØKES: Professor Tore Julsrud Berg mener flere bør undersøkes med CT. Foto: Erik M. Sundt

Diabetes 5/2021 41

DIABETESFORSKNING

Kostholdsforskning:

Fra strengt kostregime til mer frihet i matveien For hundre år siden var ekstreme sultedietter anbefalingen mot diabetes. I dag er kostholdsråd nummer én å finne en diett du kan leve godt med. Et sunt kosthold kan ta mange former.

TEKST FRØY LODE WIIG

F

orskere visste tidlig at det var en sammenheng mellom mat og diabetes. På tidlig 1900-tall var ekstreme sultedietter standard behandling. Mennesker med diabetes ble forordnet å spise så lite som 500 kalorier hver dag.

Målet var å forlenge livet noen år. Livskvaliteten kom i andre rekke.

Da insulinet ble tatt i bruk i 1922, fikk mennesker med diabetes både lengre og bedre liv.

De kunne spise mer, men måtte fremdeles forholde seg til et strengt kostregime. Kjøtt og grønnsaker som vokste over jorda var hovedingrediensene. Slik var det i flere tiår.

– Helt frem til 1980-tallet spiste mennesker med diabetes type 1 etter kostlister. Legen forordnet insulinnivået, og kosten skulle tilpasses insulinet. Det er mange som husker da de måtte veie karbohydrater på brevvekt, forteller klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas ved Oslo universitetssykehus (OUS).

MILEPÆL: DOSERE INSULIN ETTER MATEN Milepælen for kosthold og diabetes type 1 var oppfinnelsen av hurtigvirkende insulin og utviklingen av måleapparater for blodsukker.

– Det var den store endringen: Nå kunne vi dosere insulin etter maten, ikke maten etter insulinet, påpeker Aas. Da ernæringsfysiologen var ferdig utdannet i 1995, var diabetes det hun hadde minst lyst til å jobbe med. På den tiden var innstillingen at mennesker med diabetes skulle spise som alle andre. Jovisst viste statistikken at antallet med diabetes type 2 økte markant, men hva kunne 42 Diabetes 5/2021

man gjøre med det? Pasientene med diabetes type 2 fikk noen medisiner, og det var stort sett det.

MILEPÆL: KOSTHOLD SOM FOREBYGGING Milepælen for kosthold og diabetes type 2 var rundt årtusenskiftet. Da kom det flere studier fra blant annet Sverige, Finland og USA som viste at kostholdsveiledning var viktig for både å forebygge og behandle diabetes type 2. Forskning viste at pasienter oppnådde like god regulering av blodsukkeret gjennom kosthold som ved å bruke insulin. I tillegg kunne kostholdet redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

– Vinden snudde. Tidlig på 2000-tallet fikk vi en ny forståelse av livsstilssykdommer: De kan forebygges. Har man først fått diabetes type 2, kan man gjøre mye selv for å håndtere sykdommen best mulig, sier Aas. Hun understreker at diabetes type 2 er en svært arvelig sykdom, og at noen er genetisk disponert.

– Hvis du har genene for å utvikle diabetes type 2, er det ekstra viktig å passe vekta. Det er ikke sikkert at du kan unngå sykdommen helt, men hvis du klarer å utsette diabetes fra du er 50 til 70 år, har du gjort en kjempeinnsats for helsen din, understreker Aas. Forskere er enige om at et sunt kosthold kan forebygge og behandle diabetes type 2, men de har ikke vært like enige om hva som utgjør et

Tidlig på 2000-tallet fikk vi en ny forståelse av livsstilssykdommer: De kan forebygges. sunt kosthold. De siste årene har erkjennelsen vokst frem at en sunn diett kan ta mange former. Noen sverger til lavkarbo, andre til et vegetarisk kosthold. Noen trives med en diett med fasting, andre ønsker å spise ofte og lite.

– Det fins mange ulike kosttrender som vil ha god effekt på helsen. Det viktigste er å finne en diett som passer for deg, og som du kan trives med over tid, understreker Aas.

MANGE VEIER TIL MÅLET: Det viktigste er å finne en diett som passer for deg, og som du kan trives med over tid, sier klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas. Foto: Erik M. Sundt

Lev godt med diabetes type 2 Mange personer med diabetes type 2 sliter med dårlig helse og vanskelige hverdager. Men det må ikke være sånn!

For å leve godt med diabetes type 2, går faktisk helt fint!

NO21CD00220 september 2021

Lær hvordan på www.diabetesmestring.no

Lytt til vår nye podcastserie der programleder Ole André Sivertsen snakker med spesialister om kosthold og livsstil, og hvordan man med enkle grep kan gjøre gode valg for å bedre egen helse.

Søk etter Diabetesmestring der du vanligvis hører på podcast.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

DIABETESFORSKNING

Reidars oppskrift:

Gikk ned 40 kilo på ni måneder Hard styrketrening og nulltoleranse for junkfood er Reidar Moens oppskrift på å gå ned i vekt. Han har også erfart hvor fort kiloene kommer på igjen hvis han sklir tilbake til gamle vaner.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

F

or drøye to år siden kjente Reidar Moen en stikkende smerte i brystet som ikke forsvant. Da tok han omsider turen til fastlegen. Der hadde han ikke vært på en stund. Tida strakk ikke til legebesøk. Moen jobbet 12 timers arbeidsdager, etterfulgt av tre–fire timer med jobbtelefoner hver kveld. Å trene og spise sunt hadde Moen ikke overskudd til, selv om det naget litt å vite at hans egen far hadde diabetes og døde av hjerteinfarkt før han ble 70. Moen merket jo at vekta gikk opp, opp, opp, og han skulle ta tak i det. Snart. Så fort han fikk tid.

Til slutt ble valget tatt for ham. Fastlegen sendte Moen rett på sykehus. Der ble han værende i én uke. Blodtrykket var skyhøyt, blodsukkeret vaket rett under 30 og HbA1c lå på 17 prosent.

– En natt ble jeg vekket av oversykepleieren.

Hun var ei tøff dame og ga meg klar beskjed: Hvis jeg ikke endra livet mitt, kunne jeg ikke forvente å bli så mye eldre. Jeg var 46 år. Da skjønte jeg at jeg måtte ta noen grep, forteller Moen.

LA OM LIVSSTILEN Første grep var å jobbe mindre. Han ga arbeidsgiver beskjed om at han ikke lenger ville ta jobbtelefoner på kveldstid. Andre grep var å legge om kosthold og livsstil. Han meldte seg inn i et treningssenter. Omtrent samtidig fikk han timer hos en klinisk ernæringsfysiolog ved diabetespoliklinikken som ga råd om hva han burde spise. Kosematen Moen var så glad i, 44 Diabetes 5/2021

måtte bli kun til kos, maks én gang i uka.

Ni måneder etter sykehusinnleggelsen var Moen 40 kilo lettere. Resultatet av vektnedgangen var akkurat som lovet: Behovet for insulininjeksjoner forsvant, energien økte, humøret likeså.

Så kom korona, og alt stengte ned. Nesten alt sosialt liv ble satt på vent.

– Om kvelden, når jeg ikke har noe å gjøre, står TV-en der. Skal jeg se på TV, må jeg kose meg med god mat. For meg er kosemat usunn mat, forteller Moen.

GAMLE, DÅRLIGE VANER Etter syv måneders koronanedstenging hadde han gått opp igjen 20 kilo.

– Det er utrolig hvor fort det går å falle tilbake i gamle, dårlige vaner, sier Moen.

Nå har han tatt tak. Igjen. Siden gjenåpningen før sommeren har Moen vært fast gjest i styrkerommet. Når han trener og kan være sosial, er det lettere å kontrollere kosten. Vekta er på god vei ned. Han får jevnlig oppfølging av både fastlege og ernæringsfysiolog.

– Et lettere liv er et bedre liv, men det er ikke lett å komme dit. Å gå ned i vekt er hardt arbeid.

Samtidig er det motiverende å se og føle forandringene i kropp og humør, sier han.

Rådet hans til andre som vil ned i vekt, er først og fremst å få oversikt over matinntaket.

– Vær dønn ærlig med deg selv. Skriv ned alt du spiser. Lag en kostholdsplan for uka, og følg den. Vei deg ofte, oppfordrer Moen.

TOK GREP: Etter at Reidar Moen havnet på sykehuset, endret han kurs. Ni måneder etter sykehusinnleggelsen hadde han gått ned 40 kilo og behøvde ikke lenger ta insulin. – Vær dønn ærlig med deg selv. Skriv ned alt du spiser.

Lag en kostholdsplan for uka, og følg den, sier han.

Å gå ned i vekt er hardt arbeid.

Samtidig er det motiverende å se og føle forandringene i kropp og humør.

MILEPÆLER I KOSTHOLDSFORSKNING Tidlig 1900-tallet: Ekstreme sultedietter var standard behandling.

Anbefalingen var et inntak på rundt 500 kalorier per dag.

1921: Insulinet oppfinnes.

1922-1980: Insulinet bestemmer matinntaket.

Mennesker med diabetes må følge kostlister. Streng begrensning av mengden karbohydrater. Anbefalingen er å spise kjøtt og grønnsaker som vokser over jorda.

Tidlig 1980-tallet: Hurtigvirkende insulin og måleapparater for blodsukker. Heretter kunne mennesker med diabetes type 1 dosere insulinet etter maten, ikke maten etter insulinet.

Ca. år 2000: Forskning viser at diabetes type 2 kan forebygges og behandles gjennom kosthold og mosjon.

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Matnyttig

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Mat fra hele verden «Norsk husmannskost» har berget nordmenn i lange tider, og er på mange måter et kosthold i tråd med dagens anbefalinger. Kanskje bør vi bli flinkere til å hente tilbake litt av tradisjonene på matfronten fra våre forfedre. Dette var et kosthold som naturlig nok bestod av både kortreiste og sesongbaserte matvarer. Med andre ord mat som er bra både for kroppen og for kloden.

Men inspirasjon fra mattradisjoner i andre land og verdenshjørner har gitt oss et enormt utvalg og muligheter. Mange kulturer er kjempeflinke til å bruke mye grønnsaker og belgvekster i matlagingen, og her er vi mange som har noe å lære. Også når det gjelder krydder, finner man fort nye og gode smaker. Dette kan du gjerne eksperimentere litt med, spesielt om du har

behov for å kutte ned på saltbruken.

En ting du likevel ofte må være oppmerksom på er mengden fett, og å bruke sunne planteoljer som for eksempel olivenolje eller rapsolje i matlagingen. En fin tommelfingerregel på mengde fett/olje i en gryte er en teskje per person som skal spise. Vær også oppmerksom på at mange retter opprinnelig serveres med hvitt brød, ris eller pasta. Dette kan enkelt gjøres mer blodsukkervennlig med å bruke fullkornvarianter og å redusere litt på mengden, gjerne til fordel for mer grønnsaker eller belgvekster.

Så la deg inspirere av mat fra andre verdensdeler. Kanskje oppdager du en ny vri på en ellers kjent rett.

Diabetes 5/2021 47

Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Å bruke salatblad som innpakning av kjøtt og grønnsaker, er vanlig flere steder i Asia. Hjertesalatblader fylt med nydelig kål- og kokossalat og godt krydrede strimler av norsk svinekjøtt blir små lekre munnfuller.

Perfekt for deg som elsker asiatiske smaker og vil ha et lett og sunt måltid, og supert som velkomstrett eller til tapasbordet.

4 porsjoner

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Snitt hodekål fint. Bruk gjerne en ostehøvel til dette. Del agurk i to, og del den igjen på langs. Skjær agurken i tynne skiver. Bland hodekål og agurk sammen med saft og skall av lime og kokosmelk i en bolle. Smak til med salt og pepper.

Brun strimler av svinekjøtt i flere omganger i en varm stekepanne med margarin. Krydre med salt og pepper. Sett kjøttet til side.

Fres chili og hvitløk i litt olje i stekepannen. Ha i honning, ingefær og limesaft, og bland sammen. Legg det stekte svinekjøttet tilbake i stekepannen og stek i ett minutt til alt er godt blandet.

Vask hjertesalat, og fyll salatbladene med kålsalat. Topp salaten med svinestrimler og litt saus.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

48 Diabetes 5/2021

INGREDIENSER 600 g renskåret strimlet svinekjøtt 2 ss margarin til steking ½ ts salt ¼ ts pepper Kål- og kokossalat: 350 g hodekål ½ agurk Skall av 1 lime 2 ss limesaft 2 dl lett kokosmelk 1 ts salt ½ ts pepper Saus: 2 finhakkete rød chili 2 båter finhakket hvitløk 1 ss olje til steking 1 ss revet frisk ingefær 2 ss flytende honning Saft av 2 lime 12 blader hjertesalat NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 342 kcal 16 g KH 12,5 g fett 39 g protein Per 100 g 4 g KH

INGREDIENSER 1 kg grytekjøtt av lam med bein 1 boks hermetiske kikerter 2 aubergine 1,5 ts salt 1 ts pepper 2 bokser hermetiske tomater 1 ss korianderfrø ½ ts spisskummenfrø 2 ts revet muskatnøtt 3 ss olje 3 finhakkete røde chili 2 ss revet frisk ingefær 2 båter hvitløk 1 ss eddik, 7% 2 ss hakket bladpersille 1 ss hakket frisk koriander NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 607 kcal 20 g KH 37 g fett 44,5 g protein Per 100 g 3 g KH

Afrikansk lammegryte En nydelig gryterett med eksotiske krydder. Smaker godt en kald høstdag.

4 porsjoner

1,5 time

FREMGANGSMÅTE Knus korianderfrø og spisskummenfrø i en morter. Tilsett salt og muskat og gni krydderblandingen godt inn i kjøttet.

Brun kjøttet gyllent i olje. Del auberginene i terninger og stek sammen med kjøttet i to minutter under omrøring. Tilsett ingefær og chili, og la alt steke i to minutter før du har i hvitløk, eddik og tomater. Demp varmen

og la gryta trekke i cirka en time ved kokepunktet.

Tilsett kikerter og la retten trekke i cirka fem minutter. Smak til med salt og pepper. Dryss over persille og koriander til slutt.

Server med couscous eller ris.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: ASTRID HALS Diabetes 5/2021 49

Meksikanske kyllingfajitas Her er en skikkelig helgefavoritt! Kyllingfajitas med meksikanske smaker. Masse deilig grønt blandet med marinert kyllingfilet servert i myke lefser.

4 porsjoner

1 time

FREMGANGSMÅTE Rens jalapeño for frø, og finhakk den til marinaden. Riv hvitløk, og finhakk koriander. Bland alt sammen med de øvrige ingrediensene i marinaden.

Skjær kyllingfilet i strimler, og legg dem i marinaden. Mariner gjerne i en pose, slik at marinaden fordeler seg godt rundt strimlene. Mariner i minimum to timer, gjerne lengre.

Del avokado i to. Hakk forsiktig kniven i avokadosteinen, vri kniven til siden, og ta ut steinen. Mos avokado med en gaffel, og press over limesaft. Vend inn finhakket koriander, og smak eventuelt til med salt og pepper.

Stek kyllingstrimler i flere omganger i en stor, varm stekepanne med litt olje, til de har fått en gyllen farge på alle sider. Sett kjøttet til side, og stek paprikastrimler og løkbåter til grønnsakene er så vidt møre. Ha kjøttet tilbake i pannen sammen med grønnsakene, og la alt surre til kyllingen er gjennomstekt, to−tre minutter.

Varm fullkorntortilla etter anvisning på pakken.

Legg guacamole, stekte kyllingstrimler og grønnsaker på varme tortillas. Pynt eventuelt med friske granateplekjerner, jalapeño/chili og finhakket koriander.

Server gjerne lime i båter til.

Rens paprika, og skjær dem i strimler.

Skjær rødløk i båter.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: SARA JOHANNESSEN

50 Diabetes 5/2021

INGREDIENSER 4 kyllingfilet i strimler 1 gul paprika 1 grønn paprika 1 rød paprika 1,5 rødløk Marinade: 1 ts finhakket rød chili 2 båter hvitløk 2 ss finhakket frisk koriander 1 dl solsikkeolje 2 ss soyasaus Saft av ½ lime Saft av 1 appelsin Guacamole: 2 avokado 1 ss limesaft 1 båt revet hvitløk 2 ss finhakket frisk koriander 8 fullkorntortilla ½ granateple (kan sløyfes) 2 ss finhakket frisk koriander 1 lime i båter NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 792 kcal 64 g KH 30 g fett 58 g protein Per 100 g 11 g KH

Bittelitt opptatt?

Apotek 1 Tekstmelding ons. 3. nov., 10:48

Hei! Nå er det på tide å fornye resepten din. Ta kontakt med legen. Hilsen Apotek 1

La oss minne deg på når det er på tide å fornye resepten, så kan du fokusere på hyggeligere ting.

Opprett kostnadsfritt abonnement neste gang du er på Apotek 1 eller på apotek1.no/abonnement.

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende.

Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkurs er gratis og kan tas når som helst.

Les mer på diabetes.no/nettkurs

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år.

Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål?

Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

52 Diabetes 5/2021

Det beste for føttene dine

nettbutikk.diabetes.no

Sokker som ikke strammer UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, svært slitesterk • 80% kløfri merinoull • Velg mellom sort, naturhvit

Art. 115

249,-

Pris for en pakke med 2 like par Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

Tynne ullsokker • • • •

Svært slitesterk 60% kløfri merinoull Vår bestselger Velg mellom hvit, beige, grå, sort

Pris for en pakke med 5 like par

Besøk vår nettbutikk!

Art. 113

449,-

For 2 like par: 219,-. Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

Ullfrotte 600

Her finner du brosjyrer,

• Tykk og varm • 65% kløfri merinoull • Velg mellom rød, grå, lilla, turkis, blå, sort

bøker og produkter som

Pris for en pakke med 2 like par

gjør hverdagen til de med

Ullfrotte grå med antiskli, perfekt nattsokk, 2 par 498,-

diabetes litt enklere.

359,-

Str. 36-39, 40-44, 45-48

Art. 335

Diabetes-fotkrem

Alle medlemmer får 20 % på hele nettbutikken!

Art. 330

Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 315,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 345,-

Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 Små pakker leveres i postkassen Diabetes 5/2021 53 170921_ Dia nettbutikk_JD.indd 1

17.09.2021 12:37

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Erik M. Sundt

Tren med en venn

Trim – eller trening – er godt for alle. Det gir bedre helse og bedre blodsukker, men det er ikke alltid like lett å endre levevaner eller starte med noe man aldri har gjort tidligere – eller av ulike grunner har prioritert bort.

Og vi vet jo alle at trening er bra, men hvordan få motivasjon til å gjennomføre det? Veldig ofte hjelper det å lage en treningsavtale og velge en aktivitet du er glad i. Å trene sammen med noen er dobbelt så morsomt, og det gir deg en positiv forpliktelse til å

holde treningsrutinen vedlike.

Denne treningsøkten passer fint å gjøre sammen med en venn. I tillegg til treningseffekten får du i gang de gode samtalene. Sosialt samhold og god helse går hånd i hånd. Lykke til med økten!

MOTIVASJONSTIPS

1

Ta i det du klarer! Som regel klarer du å presse deg enda litt mer enn du tror. Det hjelper å heie på hverandre.

54 Diabetes 5/2021

2

Tilpass intensiteten til dagsformen! Noen dager er kroppen med på notene, mens andre dager ikke. Kjenn etter hvilken dagsform du er i og tilpass øvelsene slik at du får en god opplevelse.

3

Last ned appen Interval Timer!

Mange synes det er enklere å motivere seg med tidsbegrensede intervaller. Kjenner du at det er tungt, husk at det bare er noen sekunder igjen av øvelsen, og at du snart er over målstreken.

Minn deg på den gode følelsen du får i etterkant.

Bla om for øvelser

▶

Diabetes 5/2021 55

Finn formen Intervaller kondisjon og styrke Intervaller: 1 minutt arbeid 30 sekunder pause 5 øvelser x 2 runder Du starter med knebøy mens treningskompisen din løper i trappa. Deretter bytter dere øvelse, slik at du løper i trappa og din kompis gjør knebøy. Følg samme veksling på de neste øvelsene i programmet.

Lykke til!

En app som h

1A KNEBØY

1B LØP I TRAPPER

Du trener: Fremside lår og sete.

Slik gjør du: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene.

Bøy knærne og press opp igjen. Hold blikket rett frem og knær over tær.

Du trener: Kondisjon og hurtighet.

Slik gjør du: Ta raske små løpssteg opp hvert trappetrinn.

Bruk armene aktivt for å få mer driv i bevegelsen.

2A DIPS

2B LØP OVER FLERE TRAPPETRINN

Du trener: Bakside arm.

Slik gjør du: Plasser hendene på en stol eller et bord.

La fingrene peke fremover. Bøy i albuene og press tilbake til utgangsposisjon før du repeterer bevegelsen. Pass på å ikke henge i skuldrene.

56 Diabetes 5/2021

old

er tiden Det er fint å la ste ned en ap p som kan passe på tidsi ntervallene i tr eningen din. Appen In terval Timer er brukervennlig og i tillegg gr atis. Du kan enkelt legg e inn tidene for øvelsene og pausene, slik at du kan motiveres av nedtelling for hver øvelse.

Du trener: Kondisjon og spenst.

Slik gjør du: Ta store løpssteg over flere trappetrinn. Bruk armene aktivt for å få mer driv i bevegelsen.

Trykk tilstrekkelig ifra underlaget, slik at du får spenst i hvert steg.

3A SPLIT KNEBØY HØYRE SIDE Du trener: Fremside lår, sete og balanse.

Slik gjør du: Plasser ett ben foran det andre. Bøy knærne og press rolig opp igjen. Hold ryggen rett.

Sørg for at knær og tær peker rett frem. Hold bekkenet i en stabil, vannrett posisjon.

4A SPLIT KNEBØY VENSTRE SIDE Du trener: Fremside lår, sete og balanse.

Slik gjør du: Gjenta øvelse nummer tre, men skift side. Plasser ett ben foran det andre. Bøy knærne og press rolig opp igjen. Hold ryggen rett. Sørg for at knær og tær peker rett frem.

Hold bekkenet i en stabil, vannrett posisjon.

5A PLANKEN Du trener: Magemusklene.

Slik gjør du: Plasser albuene rett under skulderleddet. Fokuser på å stramme magemusklene for å unngå svai i korsryggen.

Hold kroppen strak. Hold øvelsen i ca. opptil 60 sekunder eller så lenge du klarer.

3B HOPP OVER FLERE TRAPPETRINN Du trener: Spenst.

Slik gjør du: Ta sats ved å bøye lett i knærne med armene bakover. Dra deg opp og fremover i hoppet. Vær forsiktig, slik at du ikke snubler i trappene.

4B HOPP OVER FLERE TRAPPETRINN Du trener: Spenst.

Slik gjør du: Gjenta øvelse nummer tre. Ta sats ved å bøye lett i knærne med armene bakover. Dra deg opp og fremover i hoppet. Vær forsiktig slik at du ikke snubler i trappene.

5B FJELLKLATRER Du trener: Kjernemuskulatur, ben og kondisjon.

Slik gjør du: Stabiliser mage og rygg. Dra kneet opp mot brystet, annen hvert bein i raskt tempo. Se for deg at du skal opp i «løpetempo».

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram?

Sjekk ut www.diabetes.no/trenhjemme Diabetes 5/2021 57

KLAR SOM PROGRAMLEDER: Iman Meskini fra TV-serien «Skam» blir programleder for TV-sendingen «Beat Diabetes – Kampen for livet», som sendes på Verdens diabetesdag 14. november.

J

eg ble veldig glad da jeg fikk dette oppdraget, sier 24 år gamle Iman Meskini, best kjent som Sana fra suksess-serien «Skam».

Iman er på mange måter ganske ulik sin berømte rollefigur. Mens Sana forbindes med skulende blikk og et sarkastisk drag rundt munnen, går det ikke mange sekundene mellom hver gang Iman viser deg et bredt smil under glitrende øyne.

Handlekraft og talegaver er derimot to 58 Diabetes 5/2021

karaktertrekk Sana og Iman ser ut til å dele.

Iman snakker engasjert om de fleste temaer, inkludert diabetessaken – selv om hun medgir at hun vet lite om sykdommen.

– Jeg kjenner en del med diabetes, men har ingen i nær familie. Mitt første møte med diabetes var som barn, hjemme på besøk hos bestevenninnen min. Det var sommer, og faren hennes hadde shorts på seg. Plutselig, før middag, dro han opp en sprøyte og kjørte den i låret sitt. Jeg gjorde store øyne og spurte

venninnen min etterpå hvorfor han satte sprøyter i seg selv. Men etter hvert ble jeg vant til at dette var vanlig, og noe han måtte gjøre for å holde seg frisk.

SØKER KUNNSKAP OM DIABETES

Nå skal Iman selv snakke om diabetes i programmet «Beat Diabetes – kampen for livet», som vises på TV3 på Verdens diabetesdag klokka 20. Iman blir én av tre programledere fra henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.

Leder TV-sending på Verdens diabetesdag:

– Hvorfor lærte vi ikke mer om diabetes på skolen?

– Jeg har selv trodd på flere myter om diabetes, sier skuespiller Iman Meskini.

Hun er programleder når TV3 markerer Verdens diabetesdag med en egen sending om diabetes. Selv ønsker Iman å representere både de nysgjerrige, de unge og de som har minoritetsbakgrunn.

TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO ERIK M. SUNDT

– Da jeg fikk jobben, begynte jeg å lese meg opp på diabetes og ble overrasket over hvor mye jeg ikke visste. Hvorfor lærte vi ikke mer om diabetes på skolen? Jeg oppdaget at jeg selv har trodd på flere myter som jeg nå har fått oppklart, som at diabetes type 2 er noe du får bare fordi du spiser for mye sukker. Jeg visste heller ikke at diabetestallene var så høye og at stadig flere yngre får type 2. Jeg ser på det som et samfunnsansvar at vi alle setter oss bedre inn i hva diabetes er, sier

Iman.

Hun beskriver seg selv som generelt nysgjerrig og kunnskapssøkende.

– Kunnskap er makt, og gjennom kunnskap knuser man fordommer og myter.

VIL VÆRE EN STEMME FOR MINORITETER

I undersøkelsene sine om diabetes kom Iman også over informasjon om at enkelte folkegrupper har større risiko for å utvikle diabetes type 2. Med far fra Nord-Afrika, ble hun

umiddelbart nysgjerrig. «Gjelder dette meg?

Finnes det noen test jeg kan ta for å finne ut om jeg har økt risiko?»

Så begynte hun, som ung kvinne med minoritetsbakgrunn, å kjenne på en ansvarsfølelse.

– Jeg har mange yngre følgere, kanskje kan jeg få dem til å lytte? Kanskje kan jeg nå fram til minoriteter som ellers ikke ville søkt etter informasjon om diabetes?

Dette er ikke første gang Iman har følt Diabetes 5/2021 59

ansvar for å å være en brobygger og representere de gruppene hun selv identifiserer seg med.

– Representasjon er ekstremt viktig for meg.

At vi skal ha mangfold på skjermen, at alle skal se noen som de føler at de har noe til felles med.

Mange spør meg hvorfor jeg ville bli skuespiller.

Da må jeg svare «Det ville jeg ikke!».

Iman følger opp den siste innrømmelsen med en liten latter, før hun mer alvorlig forklarer at det å bli skuespiller aldri føltes som et alternativ da hun vokste opp.

– Jeg så aldri jenter som meg, jenter med hijab, på TV og film. Derfor vokste jeg opp med tanken om at «Nei vel, da er ikke det for meg», sier Iman mens hun trekker litt oppgitt på skuldrene.

FØRSTE PROGRAMLEDER-OPPDRAG

Det var med andre ord rent tilfeldig at hun en gang fikk rollen som Sana Bakkoush i NRKs banebrytende nettserie «Skam», som ble sett over hele verden. I 2015 jobbet Iman som frivillig for Antirasistisk Senter og hadde skrevet noen kronikker og innlegg. Disse ble Skam-skaper Julie Andem oppmerksom på.

– Hun var på jakt etter en som faktisk var muslim til å spille Sana, så da ble jeg kalt inn på audition. Moren min sa: «Hva har du å tape? Bare prøv!».

Og før Iman visste ordet av det, var kursen lagt. Nå tror hun fullt og fast på å la seg rive med av tilfeldigheter. Fortsatt opplever hun å ha færre roller å velge mellom enn andre skuespillere. Derfor jobber hun og mannen

Mourad sammen om en TV-serie-idé der unge muslimer er hovedpersonene. Iman er også aktuell med podcasten «Har du trua?», der hun og venninnen Ida Shirazi diskuterer hvordan det er å være ung religiøs i dagens Norge. Iman har også vært med i «71° nord», hun har sittet i panelet til «Nytt på nytt» og hun har delt ut priser på TV-show. Når vi treffer henne, kommer hun fra et konferansieroppdrag for IMDi, men hun har ennå til gode å lede et show sendt på nasjonal TV. – Dette blir min første jobb som programleder på TV. Det er stort. Jeg både gleder og gruer meg!

Iman Meskini 24 år gammel skuespiller, best kjent som Sana fra NRK-serien Skam.

Født og oppvokst i Ski i Nordre Follo, med norsk mor og far fra Tunisia. Bor i dag i Oslo med mannen Mourad Jarrari, som jobber i musikkbransjen.

Aktuell som programleder for TV-sendingen «Beat Diabetes – Kampen for livet» som sender på TV3 på Verdens diabetesdag 14. november.

60 Diabetes 5/2021

Kunnskap er makt, og gjennom kunnskap knuser man fordommer og myter.

Slik blir diabetes-showet på TV3 Det blir både humor og alvor når TV3 sender programmet «Beat Diabetes – Kampen for Livet» på Verdens diabetesdag.

Kjendiser fra Norge, Sverige og Danmark er med.

Allerede i 2017 viste svenske TV3 den første «Diabetesgalan». I år samles de nordiske landene for første gang til en felles innsamlingsaksjon på Verdens diabetesdag 14. november.

– Dette blir jätteroligt! Det skal bli spen-

nende å se hvilket land som samler inn mest penger til diabetesforskning, sier Helena Kolvik, generalsekretær i Beat Diabetes, en stiftelse som er opprettet for å arbeide uavhengig av, men samtidig i samarbeid med NENT Group, som eier TV3.

TV-programmet 14. november får en underholdende drakt, med musikkinnslag, møter med mennesker med diabetes og konkurranse mellom nordiske kjendiser. Team Norway med tidligere skihopper Tom Hilde, programleder Petter Schjerven og YouTuber Agnete «Agnetesh» Husebye, skal løse kunnskapsoppgaver og komiske utfordringer i kamp med rikskjendiser fra nabolandene,

blant andre svømmer Jeanette Ottesen på Team Denmark og skuespiller Morgan Alling på Team Sweden.

Programmet blir også tilgjengelig for strømming på Viaplay og Viafree.

– Mens «Diabetesgalan» har vært litt mørk i innholdet, handler dette showet mer om håp, og at vi har hatt insulin i 100 år. Det har reddet mange, men samtidig har det ikke kurert noen, det vil vi også belyse. Diabetes krever mer fra en selv, men du kan fortsatt bli landslagsspiller i fotball. Det vil vi poengtere med denne satsningen, som viser fram personlige historier og spiller på håpet, sier Kolvik.

Diabetes 5/2021 61

Spør oss Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Kristian F. Hanssen Sykepleier Professor og Diabeteslinjen overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Anbefalt karbohydratinntak ved type 2?

SPØRSMÅL: Hva er anbefalt karbohydrat-inntak pr. dag for en som har diabetes type 2?

Hilsen en som er opptatt av kosthold SVAR: Kostrådene ved diabetes bygger på Helsedirektoratets kostråd til befolkningen generelt. I disse rådene er det hovedsakelig fokus på type karbohydrater fremfor mengde.

Innenfor de kostrådene som omhandler karbohydratrike matvarer, anbefales det å velge matvarer med lite sukker og mer fiber og næringsstoffer. Det anbefales å velge grove kornprodukter (grovt brød, knekkebrød, fullkornsris og -pasta), inkludere belgvekster i kostholdet, og spise de anbefalte fem porsjonene frukt, bær og grønnsaker daglig.

I tillegg er det ved diabetes type 2 nyttig å være ekstra bevisst på følgende: • Begrense eller unngå mat og drikke med mye sukker (godteri, kaker, sukkerholdig brus og lignende).

• Det kan være nødvendig å innta frukt og bær ut fra hver enkelts blodsukkerregulering, da dette også er matvarer med en del sukker. Her kan det være nyttig å innta små porsjoner av gangen, samt se på helheten i måltidet for best mulig blodsukkerregulering.

• Karbohydratkildene bør være som skissert over, men det kan være nyttig å se på den totale karbohydratmengden i hvert måltid og fordele karbohydratinntaket utover flere måltider.

• Tallerkenmodellen kan være et nyttig verktøy for å sette sammen måltider, slik at du får en god balanse mellom karbohydrater, fett og proteiner.

I denne linken kan du lese mer om anbefalte kostmønstre ved diabetes type 2: diabetes.no/kosthold/maltid-og-mat/kostanbefalinger-til-degmed-type-2/

Vennlig hilsen Astrid Pedersen

62 Diabetes 5/2021

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Kan Glucofort reversere diabetes type 2?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har akkurat sett på en reklame om Glucofort kapsler som kan reversere diabetes type 2. Har dere noen erfaring med dette?

Hilsen kvinne med diabetes type 2 SVAR: Jeg har ingen erfaring med Glucofort. Ut fra det jeg kan se på nettet om innholdet, har jeg ingen tro på at dette er noe som kan hjelpe. Det foreligger en rekke udokumenterte påstander som umulig kan stemme.

Glucofort er et kosttilskudd og ingen medisin. Lovgivningen for korttilskudd er helt annerledes enn for medisiner, og derfor er det mulig å komme med påstander om effekt som man ikke behøver å dokumentere.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hvor ofte bør jeg måle HbA1c?

SPØRSMÅL: Jeg fikk diagnosen diabetes type 2 i 2019. De to første årene målte jeg langtidsblodsukkeret (HbA1c) hver tredje måned. Men nå har jeg ikke målt det på fire måneder. Årsaken er at legen sa langtidsblodsukkeret mitt var så bra. Jeg synes det er lenge imellom dersom jeg ikke skal måle det oftere.

Er det virkelig greit at det går så lang tid mellom hver gang jeg måler langtidsblodsukkeret?

Hilsen usikker dame SVAR: Har du et stabilt langtidsblodsukker og fine blodsukkerverdier, kan det fint gå lenger enn tre måneder mellom hver gang du måler det. Noen tar det for eksempel hver sjette måned. Jeg anbefaler deg å snakke med legen din om bekymringen din rundt dette, og at dere blir enige om intervallene. Skjer det endringer i blodsukkeret, og langtidsblodsukkeret ikke lenger er så fint, kan du jo igjen begynne å måle hver tredje måned.

Vennlig hilsen Nina Rye

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Astrid Pedersen Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

HVORDAN FORTELLE OM DIABETESEN

Anbefalte yoghurter ved diabetes?

SPØRSMÅL: Kan dere anbefale yoghurter?

Er gresk yoghurt bra?

Hilsen en som er glad i yoghurt SVAR: Takk for spørsmål! Yoghurt er supert å inkludere i det daglige kostholdet, da det gir bra med blant annet protein, jod og kalsium. Det kan gjerne være til både frokost, mellommåltid eller som variasjon til andre brødmåltider.

Det finnes et stort utvalg av yoghurter – både gode og litt mindre gode alternativer.

Det er særlig innhold av sukker og mettet fett du bør være oppmerksom på i valget av type yoghurt. For å finne et godt alternativ, kan det være lurt å bruke ingredienslisten for å se etter en yoghurt med lite eller ikke noe tilsatt sukker, samt å finne en variant med mindre fett. Alle yoghurter inneholder en viss mengde karbohydrater i form av sukkerarter, nemlig laktose/melkesukker. Det er ikke denne typen sukker du bør være bekymret for, men heller det tilsatte sukkeret.

Naturell yoghurt er et godt alternativ, da disse ofte er helt uten tilsatt sukker. Du kan se i ingredienslisten om sukker står oppført som ingrediens. Ellers finnes det også fruktyoghurter hvor det reklameres med at de er uten sukker. Disse inneholder da suk-

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

kerarter fra tilsatt frukt og/eller fruktjuice.

Sukker fra frukt vil naturligvis kunne øke blodsukkeret på lik linje som fra rent sukker, men det viktigste sukkeret å begrense, er det rene tilsatte hvite sukkeret (da vil det stå «sukker» i ingredienslisten). Mange yoghurtmerker har varianter med kunstige søtstoffer fremfor sukker, noe som er et godt alternativ for god blodsukkerkontroll.

Når det kommer til fettinnhold i yoghurt, anbefales å velge en mager variant fordi fettet vi finner i meieriprodukter er mettet – av den typen fett vi bør begrense inntaket av.

Velg fortrinnsvis en mager, lett variant. Du kan også her bruke ingredienslisten ved å se om yoghurten er basert på skummet, lett eller helmelk. Eller du kan se på mengden fett i næringsinnholdet. Det finnes flere typer «gresk yoghurt». Den store forskjellen på de ulike typene er ofte nettopp fettinnholdet.

Yoghurt er supert å kombinere med havregryn eller andre korn, nøtter og frukt eller bær for et mer sammensatt måltid. Da får du et måltid med både proteiner, langsomme karbohydrater og sunne fettsyrer som gir god metthet og blodsukkerregulering.

Vennlig hilsen

Astrid Pedersen

SPØRSMÅL: Jeg har begynt å studere nå, og har ikke lyst til å fortelle alle at jeg har diabetes. Har du noen tips til hvordan jeg kan la dem få vite at jeg har diabetes, uten for mye oppmerksomhet rundt det?

Hilsen student SVAR: Hei! Når jeg møter nye mennesker som ikke vet at jeg har diabetes, pleier jeg (i hodet mitt) å late som de allerede vet om det. Jeg tar frem pumpen hvis den har noen varsler, setter insulin og måler blodsukkeret som om det er det mest hverdagslige som finnes. For oss med diabetes er det jo faktisk det! Noen ganger pleier de å spørre hva det er, og da svarer jeg at jeg har diabetes. Andre ganger sniker jeg det inn i samtaler, med setninger som «Å, jeg har så høyt blodsukker nå at jeg må jo på do hele tiden!». Så later jeg som jeg kommer på at de ikke vet at jeg har diabetes, og fortsetter med; «Å, ja jeg har diabetes». Kanskje disse triksene kan fungere for deg også. Og husk at andre mennesker aldri legger så mye merke til oss som vi tror.

Jeg håper dette var litt til hjelp.

Masse lykke til med studiet!

Hilsen Mathilde Natlandsmyr Leder Ungdiabetes nasjonalt Diabetes 5/2021 63

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hvorfor får jeg fettputer?

SPØRSMÅL: Jeg har fått fettputer (infiltrater) på begge hoftene, samt at jeg har fettsamling rett under navlen. Fettvevet på magen har jeg hatt i mange år, men ikke på hoftene. Hva skyldes dette? I tillegg har jeg fått seks synlige kuler på kroppen som ligner fettkuler.

Hilsen undrende mann med diabetes type 1 SVAR: Dette er et ganske vanlig hos personer med diabetes. Det er en hevelse i fettvevet som kan oppstå i forbindelse med insulininjeksjoner. Så mange som 48–64 prosent av de med diabetes har infiltrater/fettputer.

Når dette oppstår, må du være klar over at hvis du setter insulinet i en fettpute, så kan det bli feil opptak av insulinet. Det kan tas opp unormalt sakte eller unormalt raskt.

Dette vil naturlig nok kunne gi store og uforutsigbare blodsukkersvingninger, og da vil det

bli vanskelig for deg å holde blodsukkeret og diabetesen under kontroll.

Fettputer kan føre til at du kan få alvorlige følinger (hypoglykemier/lavt blodsukker).

Motsatt kan det føre til at du får unormalt høyt blodsukker (hyperglykemi). Det kan også føre til at du må øke insulindosene dine mye uten at du får ønsket effekt.

Her er noen råd: • Du må unngå å stikke i dette området over flere måneder. Da vil de fleste gå over av seg selv.

• Bytt spiss hver gang du setter insulin.

Hver injeksjon gir et lite sår i huden. Når du bruker spissen flere ganger, vil silikondekslet som er på spissen slites og gi større skade på huden. Dessuten risikerer du infeksjon siden spissen ikke lengre er steril.

• Det kan ofte være nødvendig å regulere

Har legen rett til å stoppe all medisinering?

insulindosene siden insulinvirkningen ofte blir bedre når du setter i frisk hud. Ta kontakt med lege/diabetessykepleier hvis du trenger råd om dosering.

• Varier stikksted: Minst en fingerbredde mellom injeksjonene i samme område.

Tenk det som et rutenett der hver rute er 1 x 1 centimeter, og sett insulin i en rute hver gang. På denne måten tar det lang tid før du er tilbake til første ruten, og risikoen for fettputer (infiltrater) blir mindre.

Vennlig hilsen Magnus Karlsen

SPØRSMÅL: Jeg bruker nå Ozempic, en halv tablett om morgenen og en halv om kvelden. Etter å ha tatt langtidsmåling nå, så får jeg beskjed om at jeg kan slutte på medisinene. Jeg synes det er ganske rart at legen plutselig mener at jeg bare kan slutte på medisiner. Blodet mitt klarer ikke å skille ut sukker, så hvordan skal det bli uten medisiner som stabiliserer dette?

Har legen rett til å bare stoppe alt?

Hilsen mann på 41 år med diabetes type 2 SVAR: Jeg regner med at grunnen er at Ozempic har vært så effektiv at langtidsprøven (HbA1c) har sunket ned i normalområdet. Faren er imidlertid at blodsukkeret fort stiger igjen når du er uten medisiner. Uansett er det langt å foretrekke at endringer i medisineringen drøftes mellom lege og pasient, slik at du kan være med å ta avgjørelsen. Ta dette opp med legen, slik at samarbeidet kan fungere litt annerledes i framtida. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

64 Diabetes 5/2021

Tips til en nybakt far?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg ble nettopp far, og jeg skulle ønske at det var noe om det å være pappa med diabetes: tips og triks om hvordan håndtere fødsel, våkenetter, egne/barnets måltider og den økte aktiviteten når livet plutselig forandrer seg?

Jeg trodde diabetesen skulle oppføre seg relativt likt, men gikk på en smell. Alt er annerledes, og jeg har holdt meg noe høyere enn normalt.

Jeg har ikke funnet noe på nett, på hverken norsk eller engelsk, om det å være pappa med diabetes. Er det noe dere kunne sett på?

Nå er det trøtthet og frustrasjon som snakker, fra å ha to fulltidsjobber, så har jeg tre.

Håper dere har en fin dag!

Hilsen nybakt pappa med diabetes type 1

SVAR: Hei! Gratulerer med barn! Det finnes nok ikke noe spesifikt for akkurat dette så vidt jeg vet, men det er et velkjent tema. Livet med diabetes er fullt av nye situasjoner som på ulike måter vil føre til endring i insulinbehov.

Det varierer fra person til person hvordan ulike situasjoner påvirker blodsukker og insulinbehov. Når en får barn, er det nok vel så mye endring i søvn og andre rytmer i hverdagen som kan virke inn på dette. Det å ha diabetes, vil si stadige endringer, både i kroppen og ytre påvirkninger som endrer insulinbehovet.

Diabetesbehandling er stadig skiftende, og du må alltid være årvåken for at doseringer må endres, selv om du har opplevd at noe fungerer godt en periode. Jeg vil anbefale deg

at du går på kurs eller møter, der du treffer andre som har diabetes og barn, slik at du får luftet dine erfaringer med andre. Hvis du ikke har vært på det ennå, anbefaler jeg startkurs i regi av sykehuset. Mange med diabetes kjenner ingen andre som har diabetes, og da blir det å ha sykdommen ekstra ensomt. Oppsøk derfor gjerne andre som er i lignende situasjon.

Jeg ønsker deg lykke til med farsrollen og livet som far med diabetes.

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Sammenheng IBS og svingende blodsukker?

SPØRSMÅL: Er under utredning for IBS (Irritabel tarm syndrom). Har hatt diabetes type 1 i over 40 år. Har slitt med veldig svingende blodsukker uten å finne en direkte sammenheng, og i den forbindelse lurer jeg på om det finnes en sammenheng mellom IBS og ulikt opptak i tarmene av karbohydrater, ergo svingende blodsukker.

Hilsen en med uforklarlig svingende blodsukker

SVAR: Ja, jeg tror gjerne at IBS fører til forandringer i tidspunktet for oppsugingen av glukose fra tarmen. Vi vet at IBS kan føre til forandringer i blant annet tarmens bevegelsesmønster og dermed til når sukkeret oppsuges til blodet.

Dette vil kunne føre til svingende blodsukker.

Men jeg har ikke funnet gode undersøkelser som kan hjelpe deg med blodsukkerreguleringen i denne situasjonen.

Vennlig hilsen Kristian Folkvord Hanssen Diabetes 5/2021 65

Den psykologiske siden

Sorg og diabetes

Nina Handelsby Psykologspesialist ved barneog ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen). Har diabetes type 1.

66 Diabetes 5/2021

Hva har sorg og diabetes med hverandre å gjøre? Vi forbinder gjerne sorg med det å miste noen – reaksjonene vi får når noen som står oss nær, dør. Men hva når sykdom og ulykke rammer, deg selv, barnet ditt eller partneren din – men ingen dør? Når livet tar en overraskende og radikalt annerledes retning enn du hadde sett for deg? Store omveltninger, krevende og belastende erfaringer, og nye oppgaver og «byrder» du må bære med deg videre, vil hos de aller fleste føre med seg følelsesmessige reaksjoner.

Når en alvorlig og kronisk sykdom som diabetes rammer, vil de fleste – både personen selv og de rundt – oppleve et mangfold av ulike følelsesmessige reaksjoner: lammelse, sjokk, sorg, sinne, engstelse, skyld og skam, eller ingen reaksjon – tomhet. Ingen reagerer likt. Selv om alle typer reaksjoner er normale, betyr det ikke at det ikke er vondt.

av spontanitet og frihet, følelse av sosial isolering og at det er vanskelig å få den sosiale støtten du har behov for. Dette er nok temaer som du som ungdom eller voksen med ny (eller gammel) diabetes kan kjenne igjen.

SØK HJELP Følelsesmessig overveldelse, grubling og bekymring blir sjelden dempet eller bedre om du går med det alene. Det kan også få store ringvirkninger inn i andre viktige områder av livet ditt: skole og jobb, vennskap, parforhold og familieliv, fritid. For noen vedvarer det. Hos noen voksne som får diabetes kan det være en sammenheng mellom mer langvarige følelsesmessige reaksjoner og plager, stress, sorgreaksjon og opplevelse av tap knyttet til diabetesen. Vi vet også at stress og sterke følelsesmessige reaksjoner hos foreldre til barn med diabetes i enkelte tilfeller kan bli veldig forstyrrende, både i familielivet og hos den voksne, men også knyttet til diabetesbehandlingen.

LIVSSORG Sorg er ikke bare den følelsesmessige reaksjonen vi får når Det hjelper å snakke om og dele det du tenker mye på. vi mister noen nære, som dør eller er ugjenkallelig borte. Det er ikke meningen at du skal håndtere alt dette alene.

Det er barnets sorg over en bamse som ble glemt. En venn Det er hjelp i å sette ord på og sortere tankene sine, ta seg som flytter. Et samliv som gikk i oppløsning. Men det er tid til å kjenne etter, skjønne bedre hva det er som foregår også en sorgreaksjon når du selv, partneren din, eller bar- følelsesmessig, få litt mer overblikk, se sammenhenger, få hjelp og motivasjon til å prioritere. net ditt får en alvorlig kronisk sykdom som diabetes – selv om ingen Du kan få den fra en partner, en er død, borte eller over. forelder, en venn eller en du har tilSorg over det livet du har bak Det hjelper å snakke om lit til, en likeperson i Diabetesfordeg. Sorgen over livet du har foran bundet, en veileder på og dele det du tenker deg, som kanskje ikke vil bli som Diabeteslinjen, fastlegen din eller mye på. Det er ikke før, som det nå ikke vil bli noe av, en diabetessykepleier. meningen at du skal eller blir helt annerledes enn du For noen holder det med en hadde sett for deg. Sorgen over livet samtale eller bevisstgjøring på håndtere alt dette alene. som kunne vært ukomplisert og egenhånd om det som blir vanskeuten bry, som nå blir mer krevende, lig for deg. For andre er det nødannerledes og kanskje smertefullt. Det er vondt og trist å vendig å ta litt mer tak og jobbe seg ordentlig ut av det som tenke at ting kunne vært annerledes enn de ble, og det er tungt og strevsomt – søke hjelp utenfra. Det er vanligere varer ofte ved. Psykologene Janette Røiseth og Emmeline enn du tror å søke hjelp for denne typen plager. Du er Werner kaller det for livssorg, i sin selvhjelpsbok med berettiget til å få hjelp om du har det vanskelig. samme navn; sorgen som rammer oss når livet gjør sine Vil det gå over? De fleste tilpasser seg etter hvert bra, krumspring og u-svinger. med og uten hjelp. De følelsesmessige reaksjonene blir Flere forskere har snakket med foreldre til barn som får mindre overveldende, påtrengende og strevsomme. diabetes, og temaer som går igjen er tristheten og sorgen Forfatteren Margaret Skjelbred skriver i diktet «Stien te som vedvarer, også mange år etter at diagnosen kom. Følel- verdens ende» om den kronglete stien som for noen av oss sene av å ha tapt et friskt barn, tap av kontroll, frihet og blir veien vår gjennom livet. Her er noen vers fra diktet: mulighet til å beskytte barnet sitt mot smerte og skade, tap

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien med stup på si’ene i mange år.

Det kan nok hende vi misunner andre den strake landeveien der de går.

Det ser så lett ut, men en veit jo aldri, og kronglestien har blitt veldig vår.

Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over den rette veiens rike blomsterflor.

For det gror blomster også langs med sti’n vår, og gleden over dem er like stor.

Ja, kanskje større, for de er så sjeldne, en må se nøye for å se de gror.

De ligger ofte skjult blant vissne bla’er, men duftær ekstra sterkt på fine da’er Skjelbred beskriver her en del av det som ligger til grunn for det vi psykologer kaller aksept. Selv om livet er og blir mer strevsomt og stressende, kan det også by på innsikt og oppdagelser av hva som er viktig for nettopp dere eller deg i deres liv. Noen foreldre forteller også at diabetesen har bidratt positivt, ved at familien har blitt mer sammensveiset som følge av å ha vært gjennom en så stor utfordring og krise sammen.

Når det gjelder diabetes, vet vi også at kunnskap, erfaring, rutiner, tålmodighet, fleksibilitet og kreativitet er nøkler til at diabetesen blir en normal del av livet – og ikke tynger, stresser, forbruker og sluker det. Det følelsesmessig tyngende kan bli lettere å bære da.

KILDER: •

www.diabetes.no/diabetes-type-1/barn-meddiabetes/a-mestre-sykdommen-sammen/

•

pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19399973/ (Bowes S, Lowes L, Warner J, Gregory JW. Chronic sorrow in parents of children with type 1 diabetes. J Adv Nurs. 2009 May;65(5):992-1000. doi: 10.1111/j.13652648.2009.04963.x. PMID: 19399973.)

•

www.bmj.com/content/bmj/357/bmj.j2012.full.pdf

•

Livssorg – når livet ikke ble slik du hadde tenkt.

Røiseth, J. & Werner, E.K. (2020)

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk!

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Diabetes 5/2021 67

Fri penn Sven Grotdal

Det ene utelukker ikke det andre

S

olhatt? Jeg har hørt at det hjelper med solbriller retorisk. også!

– Hvis det faktisk er sånn at det har en positiv effekt på Min gode venn, legen, brygger på en forkjø- blodsukkeret, hva kan kanel i de mengdene da gjøre med lelse, og det er ikke det fine været eller det andre organer og funksjoner? Vi kan jo ikke vite om det i skarpe lyset vi snakker om. Jeg har dristet meg til å foreslå så fall er positivt eller negativt, om vi faktisk kan bli syke at han kjører på med 20 dråper ekstrakt av solhatt (echi- av det. Vi vet det ikke! nacea) i litt vann noen ganger om dagen, og fnyset hans Ikke vet jeg om advarselen min hadde noen effekt drypper av foraktfull sarkasme. heller.

Sånn er det: Skal vi to øke temperaturen (og vi snakker Hun hadde nok ikke fått det svaret hun ønsket seg. Og da fortsatt ikke om verken været, eller klimaet), er det jeg fikk aldri vite hvordan hun eventuelt hadde tenkt å få bare å komme inn på temaet i seg flere gram med kanel hver naturmedisin – nærmere bestemt dag. På risgrøt, som er full av alternativer til den tradisjonelle skoraske karbohydrater? I eplekake? lemedisinen som på ulikt vis har Eller bare legge det på en teskje Hun hadde nok ikke fått og hive det innpå? Uansett: I dette vært leveveien hans siden studiedet svaret hun ønsket seg. tilfellet utelukker faktisk det ene tiden for flere tiår siden.

Han har sperrene nede og er steil. det andre. Jeg måtte gi min gode Og jeg fikk aldri vite Jeg holder åpent, i det minste litt. venn rett. hvordan hun eventuelt – Men det ene utelukker ikke Der. nødvendigvis det andre, argumen- hadde tenkt å få i seg flere Selv overlever jeg takket være terer jeg, som et slags ekko av et gram med kanel hver dag. en liten neve med piller hver morgen – alle testet opp ad stolmantra for andre sider ved livet også. per og ned ad vegger etter alle skolemedisinske regler. Og uten kvelds- og måltidsdosene – Jo, det er akkurat det det gjør! mine med insulin hadde jeg strøket raskt og effektivt med.

Jaja, ham om det, tenker jeg.

Men trenger det å bety at jeg ikke kan tråkke forsiktig Men det får meg også til å stoppe opp og tenke tilbake på en samtale jeg hadde da jeg var veileder på Diabetes- ut av den skolemedisinske firkanten? Ja, mener altså den linjen for litt over ti år siden: nå pensjonerte (!) legen. Nei, mener jeg.

Jeg bruker ringblomstsalve (calendula) eller hamamelis – Hei, det er Diabeteslinjen. Du snakker med Sven. for å få sår til å gro bedre, og jeg slår gjerne ned en over– Hei. Jeg lurer på hvor mye kanel jeg må spise. fladisk betennelse med aboriginsk tetre-olje. Alt med stort – Hvor mye kanel? For hva da? Hva tenker du på?

– Jeg har hørt at kanel gjør at jeg får lavere blodsukker. hell. Det hender også at jeg fyller på med milliarder av Joda, jeg hadde visst hørt noe om det, rettere sagt at gode tarmbakterier en periode, hvis magen er i ulage og noen mente det kunne være sånn. Men … energinivået ditto. Og kanskje litt magnesium, hvis jeg Et kjapt Google-søk viste at det hadde vært forsket på sliter med kramper i beina på natta. det. Men da var det brukt tre til seks gram om dagen (vel Men kanel mot diabetesen? Eller krom? Heller ikke svir bekomme!), og effekten på insulinresistensen – og dermed jeg av tusenlapper på tungt markedsførte vitaminer og blodsukkeret – var ikke overvettes stor i noen av de få og mineraler – når jeg uansett er bevisst på å ha et variert og små studiene. Hvorfor ikke bruke medisiner med god og godt kosthold som tilfører kroppen min det jeg trenger. godt dokumentert effekt i stedet? Og vel så viktig: Disse Og: Den hyppige bruken av hvitløk er delvis motivert av medikamentene er behørig vitenskapelig testet før de slip- dokumentert betennelsesdempende effekt, og det hender pes på markedet, også med tanke på bivirkninger, som i jeg tar meg en kopp ingefær-te for å roe ned magen der og så fall oppgis hvis det viser seg å være risiko for dem (som da, ikke bare fordi den varmer og smaker godt. med Metformin og mage/tarm).

Tull og tøys, ville kanskje min gode venn sagt hvis diskusjonen vår hadde nådd høy nok temperatur. Nei, det Men kanel i de mengdene?

– Hva vet vi om hva annet store daglige doser med kanel ene utelukker ikke det andre, sier nå jeg. gjør med kroppen vår, endte jeg med å spørre innringeren 68 Diabetes 5/2021

HØYT OG LAVT

jeg elsker tivoli!

men ... hvorfor er blodsukkeret som en berg- og dalbane?

husk å ta pauser for å behandle blodsukkeret! når du er spent, kan det gjøre blodsukkeret høyt og lavt.

o!

k

is tast ufan ... ins oro! m

dette e r ...

0121 :: sandnes-media.no

hoo

wo

SE MER PÅ DIABETES.NO/INSUFANTEN Diabetes 5/2021 69

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Kongens fortjenstmedalje til Bjørnar Allgot En rørt og overrasket Bjørnar Allgot ble 17. september hedret med Kongens fortjenstmedalje.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

I

29 år har han vært generalsekretær i Diabetesforbundet. 17. september ble Bjørnar Allgot hedret med Kongens fortjenstmedalje, overrakt av statsforvalter i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland.

Medaljen ble overrakt på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Her ble det markert at Allgot var gått over i pensjonistenes rekker.

Men så ble det altså en ekstra overraskelse under arrangementet. Hovedpersonen selv var helt uvitende om hva som ventet – faktisk ble ikke tildelingen klart før dagen i forveien.

BLE OVERRASKET – Bjørnar, etter over 29 år som generalsekretær i Diabetesforbundet, har du nå gått av med pensjon. Det har vært kjent i noen uker, men i dag blir du feiret. Og det er i den anledning at Diabetesforbundet inviterer til markering på Litteraturhuset. Vi kunne ikke funnet en bedre ramme og anledning til å dele ut denne store og flotte påskjønnelsen som Kongens fortjenstmedalje er. Jeg synes vi var heldige som kom med nyheten i går, slik at jeg fikk gjort om på mine planer og være med på dette her, sa Svarstad Haugland.

Hun understreket at dette ikke bare var en merkedag for Allgot, men også for de som har nominert ham.

BRED STØTTE Søknaden om Kongens fortjenstmedalje er underskrevet av forbundsleder Sverre Ur og tidligere organisasjonssjef i Diabetesforbundet, Cecilie Wendelboe. Søknaden hadde også støtteskriv fra blant annet brukere, tillits70 Diabetes 5/2021

valgte, medisinske medarbeidere, Norsk sykepleierforbund, Kreftforeningen, Stiftelsen Dam, International Diabetes Federation og den Færøiske Diabetesforening.

EN MØNSTERORGANISASJON Valgerd Svarstad Haugland trakk fram den store betydningen Allgot har hatt for diabetessaken, gjennom sine 29 år som generalsekretær i Diabetesforbundet.

– I nær 30 år har du spilt en ledende rolle for personer med diabetes i Norge. Gjennom dine egenskaper og engasjement, så har du i betydelig grad bidratt til å flytte diabetesomsorgen i Norge til et høyt nivå. Du har løftet fram hvilken betydning godt samspill mellom profesjoner og pasientorganisasjoner har for alle pasientgrupper. Særlig har du evnet å få helsepersonell og forskere til å spille på lag med brukerorganisasjonene i gjensidig respekt og med felles mål om å realisere trygge helsetjenester, sa Svarstad Haugland.

Hun framhevet den konkrete satsingen fra Diabetesforbundet på 1990-tallet: «Fra lydighet til selvstendighet» fokuserte på brukerens kompetanse og egenmestring.

– Du evnet å endre synet på diabetes til noe som man kan mestre, og leve med. Kunnskap er jo like viktig som mat og medisin for å kunne leve med en slik diagnose. Du har også gjennom alle disse årene løftet Diabetesforbundet til å bli en mønsterorganisasjon for brukermedvirkning i behandling og i forskning, sa Svarstad Haugland.

STØTTESKRIV Hun trakk også fram gode omtaler i støtte-

skrivet til søknaden.

Grete Pettersen, leder i Diabetesforbundet i Lødingen og omegn: «Vi er stolte over den respekten andre organisasjoner har for oss.

De ser på oss og ønsker å lære av oss. Det er alltid hyggelig å høre hvor respektert Bjørnar er i alle fora. «Fra lydighet til selvstendighet» var sterke ord fra Bjørnar, og rørte dypt i legematerien. Legen bestemte, og vi hadde stor respekt for dem, som resulterte i redsel for å ta selvstendige valg. Vi har fortsatt respekt, men nå samarbeides det på en helt annen måte.»

Professor Trond Geir Jenssen: «Det har stadig imponert meg hvordan Allgot tilpasser sin tilnærmingsmåte på en egnet måte for å oppnå gode resultat. Fra personlig og varme samtaler med pasienter i den ene enden av skalaen, til intense forhandlinger med myndighetspersoner i den andre.»

Tidligere forbundsleder Anne Mette Liavaag: «Mitt første møte med Bjørnar var imidlertid noen år tidligere, på sommerleir for familier med barn med diabetes. Her var jeg sammen med min datter på seks år, som hadde fått konstatert diabetes type 1 noen måneder tidligere. Sommerleiren endret vårt syn på sykdommen, og ga oss troen på at dette var noe vi skulle få til, mye på grunn av Bjørnars engasjement og fokus på kunnskap og egenmestring.»

Svarstad Haugland gjorde et poeng av at hedersbevisningen kom som en overraskelse både for Allgot og hans familie.

– Jeg er helt overbevist om at både familie og venner og alle som du har møtt opp igjennom arbeidet ditt, gleder seg sammen med

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 17. november Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

FAMILIE: Bjørnar Allgot med kona Lise og døtrene Lotte (t.v.) og Mari.

Kongens fortjenstmedalje

OVERRASKET: Bjørnar Allgot var ikke forberedt på at statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland skulle dukke opp på avslutningsarrangementet hans og tildele ham Kongens fortjenstmedalje.

deg i dag. De har ikke fått så god tid på å forberede seg, men jeg elsker å dele ut medalje til de som ikke vet noe på forhånd, sa statsforvalteren med en latter.

En tydelig rørt og usedvanlig ordknapp Bjørnar Allgot takket for hederen.

– Tusen, tusen takk. Både til dere som har søkt for meg, og til Valgerd Svarstad Haugland, for en fantastisk omtale og tale. Jeg vet ikke hvordan dette har skjedd, men jeg må si takk til Kongen også. Dette er altfor mye for meg.

I tillegg til å motta Kongens fortjenstmedalje, ble Allgot også hyllet med taler fra både Diabetesforbundet og fra en rekke samarbeidspartnere: forbundsleder Sverre Ur, tidligere forbundsleder Sindre Børke, fylkesleder i Oslo, Britt Henne, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne-Grete Erlandsen, generalsekretær i stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd, professor Kåre Birkeland, professor Torild Skrivarhaug og psykologspesialist Jon Haug.

Kongens Fortjenstmedalje utdeles som belønning for: • Pionerinnsats eller annen spesiell innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid.

• Særlig fortjenstfull ulønnet innsats over lengre tid i samfunnslivet, i offentlige eller private verv, i frivillige organisasjoner eller i annen virksomhet av samfunnsnyttig betydning.

• Særlig fortjenstfullt arbeid gjennom lang tid i privat eller offentlig tjeneste, hvor innsatsen har ligget betydelig over det normale og hvor vedkommende også har vist aktivt samfunnsengasjement utover sin arbeidsinnsats.

• En livsinnsats som kan stå som eksempel for andre.

Diabetes 5/2021 71

ALLE FYLKESFORUM SAMLES DIGITALT Første uken i november avholdes Diabetesforumkonferansen, der representanter fra alle landets fylkesforumer samles digitalt for å planlegge neste års fylkesforum.

TEKST HEIDI T. HENRIKSEN

P

andemien satte en stopper for gjennomføring av hele seks av sju planlagte fylkesforum i 2020. Løsningen ble i stedet en webinar-serie for helsepersonell i regi av Diabetesforum i fylkene.

Evalueringen viser klart at en ny målgruppe er nådd gjennom det nye tilbudet. Hele 67 prosent sier at de ikke har deltatt på fylkesforum tidligere. Videre er det deltakere fra alle landets elleve fylker, med hovedvekt fra Vestland, Viken og Rogaland. 60 prosent av de som har evaluert, er leger, og 49 prosent oppgir at tellende timer på konferansen har vært avgjørende for at de meldte seg på. Gjennomsnittlig score på foredragene var gjennomgående høye, og tilbakemeldingene var gode.

VIDERE FORANKRING Mye tyder på at kurstilbudet traff godt i en periode med ellers få tilbud. Tilbakemeldingene tilsier at konseptet bør forankres videre, og det er denne vurderingen som ligger til grunn for at neste års fylkesforum planlegges som en hybrid løsning: Fylkesforumene samarbeider om gjennomføringen av den digitale delen (webinar), og det enkelte fylke tar selv ansvar

for planlegging og gjennomføring av møtet lokalt.

Nytt av i år er at forumstyret har etablert en arbeidsgruppe for å bistå planleggingen av neste års fylkesvise Diabetesforum enda tettere, og det er satt ned en programkomité for utarbeidelse av program til de webinarene. I programkomiteen er både sykehuslege, allmennlege, diabetessykepleier og ernæringsfysiolog representert.

PRAKTISK TILRETTELEGGING Fokus i år vil være praktisk tilrettelegging av fysiske og digitale løsninger på fylkesforum; hvordan lokale møter på en god måte kan supplere digitalt tilbud, samt samarbeidet rundt avvikling av den digitale delen av konferansen.

Representanter for Diabetesforum i fylkene er sentrale for å nå ut til helsepersonell med ny og oppdatert kunnskap om diabetes. Viljen og motivasjonen er stor for å legge til rette for gode opplæringsarenaer som skal komme den enkelte bruker til gode, og å sikre den enkelte som lever med diabetes best mulig oppfølging og behandling.

Dette er Diabetesforumkonferansen • Konferansen holdes annethvert år.

• Her møtes helsepersonell og tillitsvalgte fra alle landets fylkesforumer.

• På konferansen planlegges fylkesforum for det kommende året.

• Målet med konferansen er å øke samarbeidet mellom fylkesforumene og nasjonalt Diabetesforum – og sammen løfte Diabetesforum i fylkene, både med hensyn til aktualitet og oppslutning.

Alle bør ta influensavaksinen Influensasesongen står for tur, og Folkehelseinstituttet (FHI) frykter at influensaviruset kan ramme ekstra hardt i år. Diabetesforbundet har spilt inn informasjonsfilmer om influensavaksinen på seks språk.

På grunn av strenge smittevernregler under pandemien har det vært svært lite influensa i befolkningen de siste to årene.

Immunforsvaret vårt er derfor i potensielt dårligere stand til å nedkjempe viruset. Personer med diabetes tilhører risikogruppen 72 Diabetes 5/2021

for å bli alvorlig syk av influensa. Den klare anbefalingen fra FHI er derfor at alle med diabetes bør ta influensavaksinen. I år er vaksinen gratis for alle i risikogrupper.

For å nå ut med denne informasjonen til flest mulig, har Diabetesforbundet laget informasjonsfilmer på norsk, engelsk, arabisk, somali, tigrinja og polsk. Filmene skal publiseres på diabetes.no, via våre nettverk og i sosiale medier.

PÅ TIGRINJA: Informasjonsvideoen ble spilt inn på seks ulike språk, deriblant tigrinja.

Undersøkelse:

Pandemien ble taklet godt En nylig undersøkelse viser at Diabetesforbundets medlemmer har taklet pandemien godt.

TEKST INA JAKOBSEN

D

iabetesforbundet har vært bekymret for hvordan pandemien har påvirket både den fysiske og psykiske helsen til medlemmene. Spørsmålet som meldte seg var: Hvordan har det vært å leve med diabetes under covid-19-pandemien?

3400 RESPONDENTER I juni gjennomførte Respons Analyse en medlemsundersøkelse på vegne av Diabetesforbundet. I underkant av 3400 medlemmer med diabetes svarte på undersøkelsen. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Diabetesforbundet har

mange medlemmer som har vært i risikogruppen under pandemien – og dermed i større grad vært utsatt for isolasjon. Hvordan har det har påvirket deres fysiske og psykiske helse?

Det viser seg at medlemmene har klart seg generelt bra gjennom pandemien, og at de i liten grad har følt den belastende for psykisk helse og egenbehandling. Dette er gledelige nyheter, særlig siden en tredel av respondentene var over 70 år og i risikogruppen for å utvikle alvorlig sykdom av covid-19.

OMTRENT SOM FØR Den fysiske helsen har for de fleste vært omtrent

som før pandemien, og det til tross for at aktivitetsnivået har endret seg i negativ retning for omtrent en tredel av respondentene. Det ser også ut til at pandemien har hatt en litt negativ innvirkning på oppfølging og opplæring.

I tillegg venter fortsatt halvparten av de som har fått diagnosen i løpet av de siste to årene, på tilbud om opplæring. Tilbud om Startkurs er en viktig sak for Diabetesforbundet, og noe det jobbes med politisk for å forbedre.

Medlemsundersøkelsen er en del av et prosjekt støttet av Stiftelsen DAM.

Diabetes 5/2021 73

Innholdsrik diabeteshelg Både deltakertallet og antall timer var doblet fra året før da Ungdiabetes arrangerte digital Diabetesweekend siste helgen i september.

TEKST SVEN GROTDAL

F

ire timer lørdag, fire timer søndag og 34 deltakere totalt. Mest interesse var det for foredragene om «diabetes og arbeidslivet» og «sex og prevensjon», men også mat og forskningsnyheter trakk mange interesserte til skjermene.

– Vi har videreutviklet konseptet siden i fjor og tydeligvis truffet bedre. Vi hadde så mange som 70 påmeldte, men igjen ser vi at bare halvparten faktisk deltar. Nå skal vi sende ut en evaluering, der vi forsøker å finne ut hvorfor. Kanskje glemte de det, kanskje dukket det opp noe annet som var mer gøy, sier organisasjonsrådgiver Mari Johannessen, som er ansvarlig for Ungdiabetes i sekretariatet.

I tillegg til de fire foredragene med fagfolk utenfra (se ramme) var det lagt opp til panel-

samtaler i starten og slutten av arrangementet. I begge deltok tre fra styret i Ungdiabetes nasjonalt, sammen med Tharsicah Almenningen som i sin diabetestilværelse er blitt diagnostisert med både type 1 og type 2 (portrettert i Diabetes 5/2020).

– Det ble fine samtaler. Den først handlet om «Kan jeg bli venn med blodsukkeret?» og dreide seg mye om tallene som leger kanskje er mest opptatt av, den andre så på likheter og forskjeller mellom type 1 og type 2. Vi hadde også erfaringsutvekslinger i grupper, med høyt engasjement om ulike temaer, som reise og teknisk utstyr, oppsummerer Mari Johannessen.

Invitasjonen til Diabetesweekend gikk ut til alle mellom 18 og 30 år, men de fleste deltakerne var i den øverste halvparten av dette aldersspennet, de aller fleste av dem med type 1.

Foredragene • Lars Krogvold: Forskning og nyheter type 1 • Simon Dankel: Forskning og nyheter type 2 • Nina Skille og Saritha Tvervik Kildahl: Diabetes i og utenfor arbeidslivet • Ragnhild Gjevre: Rask, billig og blodsukkervennlig mat • Elisabeth Qvigstad: Sex, graviditet og prevensjon

Digitalt landsmøte for første gang I 2021 skriver Diabetesforbundet historie når Landsmøtet arrangeres digitalt for første gang.

TEKST OG FOTO KRISTIN ØYGARD

Det digitale Landsmøtet varer i tre dager til ende og går av stabelen 29. oktober til 31. oktober.

På grunn av smittevern åpnes det kun for små, lokale møteplasser i fylkene. Saksbehandlingen foregår digitalt, slik at demokratiet blir ivaretatt i alle saker som skal stemmes over. Uansett om du sitter hjemme i stua eller er

74 Diabetes 5/2021

med på fylkeslagets møteplass, kan du avgi din stemme på mobilen.

Delegater og observatører skal føle seg trygge på Landsmøtet og har i forkant blitt kurset i det digitale stemmeverktøyet DigDem. Alle tillitsvalgte ønskes et godt valg!

TEKNISK RIGG: Det digitale Landsmøtet krever gode forberedelser for at det skal gå sømløst. Kontoret i Østensjøveien i Oslo gjøres om til en stort teknisk «rigg» for live-streaming. Smittevern blir ivaretatt når ordstyrere, teknikere og sentralstyret er på plass.

Fra forbundslederen Sverre Ur

Takk for meg

P PANEL: Disse fire deltok i panelsamtalene, fra venstre øverst: Mathilde Natlandsmyr, Katrine Mariell Karlsen, Martin Økter og Tharsicah Almenningen. (skjermdump)

erioden 12. mars 2020 til 25. september 2021 vil gå over i norsk historie som tiden med covid-19 og nedstengning. Takket være gode vaksiner som ble tatt frem på rekordtid, har vi nå i all hovedsak fått bukt med dette – selv om mikrobiologene mener at vi må leve med viruset i lang tid framover, på lik linje med influensavirus som dukker opp i forskjellige varianter hvert år.

Situasjonen er fortsatt vanskelig i den ikke-vestlige verden, hvor vaksineprogrammer ikke er rullet ut ennå, men vi må regne med at det blir orden på dette innen rimelig tid. Spanskesyken som hadde sitt utbrudd for hundre år siden, varte varte i to år med full styrke og døde deretter ut etter hvert, ikke helt ulikt dagens pandemi, men med mye verre og større konsekvenser.

Pandemien ga oss brått nye og uventede utfordringer hvor vi måtte finne løsninger så langt det lot seg gjøre i løpet av kort tid. Vi kunne ikke ha fysiske møter, som har vært et bærende element i foreningsarbeid gjennom tidene. Mye sto stille en stund, inntil vi fikk på plass digitale verktøy og mange nok fikk trening i å bruke dem.

Heretter vil vi nok ha både fysiske og digitale møter. De fysiske møtene gir oss tilbake de samlingsstedene vi hadde, mens de digitale møtene åpner nye muligheter for å nå ut til mange medlemmer som vanligvis ikke deltar på lokale eller nasjonale samlinger. På den måten rekker vi å betjene en større del av medlemsmassen og kan rekruttere nye medlemmer mye lettere.

En annen trend vi har sett under pandemien, er at vi gjennom digitalisering av våre fylkesvise digitale Diabetesforum har nådd ut til et travelt helsekorps. Digitale tilbud gjør det enklere å avse noen timer til kurs, og vi bidrar til at helsepersonell nås med ny og oppdatert kunnskap uten å måtte reise noe sted. Dette er helsepersonell vi brukere møter på lokale sykehus og legekontorer Slik bidrar Diabetesforbundet til best mulig oppfølging og behandling for alle med diabetes.

Min tid som forbundsleder avsluttes etter Landsmøtet 2021. Denne perioden har vært annerledes på flere måter. Først hadde vi overgang fra 19 til 11 fylker, som var forutsigbart, men som krevde sitt. Deretter fikk vi pandemien som var langt mer krevende og til dels lammende for organisasjonen. Diabetesforbundet var ikke alene om dette, og vi kunne se til andre hva de gjorde, spesielt mht. årsmøter og valg som vi etter hvert mestret på en god måte. Jeg synes vi har greid å holde hjulene i gang på en grei måte i en tid med utfordringer vi ikke har sett før, med begrensede muligheter til å nå ut til folk flest.

Da dette er den siste utgaven av Diabetes hvor jeg skriver tekst som forbundsleder, vil jeg benytte anledningen til å takke for meg: Takk for tilliten jeg fikk til å utføre denne oppgaven, det har vært både givende og krevende i en utfordrende tid.

Diabetes 5/2021 75

MEDIEBILDET

Opplæring i egen sykdom

– den glemte rettigheten

Retten til opplæring i egen sykdom er nedfelt i lov. Hvorfor er det ingen politikere som sørger for at den blir oppfylt, spurte Diabetesforbundet i årets valgkamp.

E

t av temaene Diabetesforbundet løftet i årets valgkamp, var retten til opplæring. Alle har rett til god opplæring for å kunne behandle sin egen sykdom. Likevel vet vi at mange ikke får denne opplæringen. Bare én av fire med diabetes type 2 har gått på startkurs, viser Diabetesregisteret. Enda mer bedrøvelig er det at to av tre leger ikke er kjent med Startkurs og aldri henviser pasienter til dem.

Flere lokallag fikk leserbrevet «Dette er

rettigheten politikerne glemte» på trykk i sine lokale aviser. Der etterlyste de at politikerne tar grep og sørger for at retten til opplæring ivaretas i praksis og ikke bare blir stående på papiret.

«Enkelt sett kan vi oppsummere at jo bedre sykdommen håndteres, desto bedre blir livskvaliteten til den enkelte og belastningen for samfunnet generelt», oppsummerte leserbrevet.

Ny generalsekretær markerer seg «Diabetesforbundets nye generalsekretær vil stoppe den kraftige økningen i nye diabetestilfeller» var ingressen da Dagens Medisin introduserte AnneGrete Skjellanger som Diabetesforbundets nye sjef med et større intervju.

Skjellanger trakk fram forebygging av diabetes type 2 som en av sakene hun vil legge mest vekt på i sin nye stilling.

Hun etterlyste tøffere satsing på tiltak som fungerer.

– Tiltakene i dag står ikke i stil med problemet. Type 2-diabetes koster samfunnet enorme summer, samtidig som det kan forebygges med enkle tiltak.

Men det er et langsiktig løp. Det er vanskelig å få politikerne til å satse på noe du ikke ser resultatet av før ti år senere, 76 Diabetes 5/2021

uttalte hun til avisen.

Et likeverdig behandlingstilbud over hele landet er også en hjertesak for Diabetesforbundet og den ferske generalsekretæren.

– Jeg mener at du bør få lik behandling uansett hvor du bor, og jeg vil være en del av løsningen for å få det til, uttalte Skjellanger, som i enda større grad vil ha direkte dialog med fagmiljøene.

I intervjuet pekte hun også på viktigheten av at Diabetesforbundet er representert helt i starten av prosesser for å sikre at brukernes stemme blir hørt.

– Det betyr ikke å kontakte oss til slutt, kun for å kunne krysse av i et skjema.

LESERBREV: Sandefjords Blad og Tønsbergs Blad var blant avisene som trykket leserbrevet om retten til opplæring.

Kongens heder til Allgot Også Diabetesforbundets tidligere generalsekretær fikk oppmerksomhet i media, da han ble hedret med Kongens fortjenstmedalje. VG, NRK, Dagens Medisin, Adresseavisen og flere lokale medier var blant dem som fant plass til å omtale den velfortjente hederen til Bjørnar Allgot. Se også side 74.

MEDALJE: Hederen til Bjørnar Allgot ble behørig omtalt i Dagens Medisin, og en NTB-melding ble publisert i flere medier. (Faksimile)

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid?

Dette magasinet som du leser nå vil, som medlem av Fagpressen, gi deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse og tid til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

Vipps til 131293

Er du god til å skille sant fra usant?

Test deg selv og les mer på fagpressen.no/fakta

Forskning gir trygghet og håp.

Diabetes 5/2021 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Klarsignal for fysiske arrangementer Diabetesforbundet har åpnet opp for fysiske arrangementer igjen fra 1. august, etter å ha hatt strenge smitteverntiltak i over ett år. Lokale tiltak og FHIs krav til arrangementer gjelder.

I lys av sommerens smitteutvikling – med delta-varianten av viruset –

lag, Ungdiabetes og barne- og familieutvalg kan gjenoppta styrearbeid og skape møteplasser lokalt og regionalt. Men hovedregelen om at nasjonale arrangementer er digitale ut 2021, videreføres.

Sunn fornuft gjelder. Vi forholder oss til retningslinjene fra myndighetene, som nå er omtalt som normal hverdag med økt beredskap.

gjorde Diabetesforbundets medisinske rådgiverne en ny vurdering i begynnelsen av august, men de endret ikke standpunkt: De generelle anbefalingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) gjelder, også for personer med diabetes. Det betyr at Diabetesforbundet står ved beslutningen fra juni om å gjenåpne for arrangementer i takt med resten av samfunnet.

Fra 1. august ble det dermed åpnet igjen for at både lokal- og fylkes-

• Du må sjekke din kommunes nettside for å undersøke om det er satt inn særskilte lokale tiltak der du bor. De strengeste skal alltid følges.

• Om noen av deltakerne ikke er i form, skal de holde seg hjemme.

Dette gjelder også om de er med som ledsager/forelder.

• Personer som ikke er beskyttet, bør være varsom med å reise mellom kommuner hvor det er høye smittetall.

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Bodø og omegn Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn

NORD Troms og Finnmark

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

Midt-Troms

grete.pe@online.no

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Narvik og omegn

kjelljar@online.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder

Nordkapp

solbolle@hotmail.com

Hege K. Sørensen

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Nesna, Lurøy og Træna

971 78 215

u-thom@infranord.no

Leder Raymond Lillevik. 470 22 104

tf@diabetes.no

Nord-Troms

ralil@kvn.no

Birger Johnsen. 959 71 496

Nord-Salten

Alta og omegn

birger.johnsen@nordtroms.net

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Porsanger og Karasjok

saritha@saritha.org

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

Rana

Balsfjord og Malangen

britkirstias@gmail.com

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Sør-Varanger

hai1973@live.no

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

Sør-Helgeland

Guovdageainnu-Kautokeino

pekaglud@online.no

Leder Johnny Snapa. 926 55 910

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

johnny.snapa@gmail.com

edelmarit@yahoo.no

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

Vefsn og omegn

Hammerfest og omegn

slaatbraten@gmail.com

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Vesterålen

Nordland

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no

Leder

Vest-Lofoten

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

vestlofoten@diabete

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

78 Diabetes 5/2021

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Bergen Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101 jarledell1@gmail.com

Leder

Gloppen

Leder

Jonny Rønning

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Øivind Haugberg

916 99 812

helgebjornarh@gmail.com

950 37 237

mr@diabetes.no

Flora og Bremanger

troendelag@diabetes.no

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784

Kristiansund og omegn

thereselh@hotmail.com

Grong og Snåsa

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Indre Hardanger

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

ceci-r@online.no

Kontaktperson Øyvind Skråmestø. 416 48 122

rwa@ronnywollert.no

Molde og omegn

vestland@@diabetes.no

Holtålen, Os og Røros

Leder Anton Iversen. 900 96 091

Høyanger og omegn

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

post@antoniversen.no

Leder Vidar Myren. 913 11 283

andaberg@roros.net

Rauma

myrenvidar@gmail.com

Levanger og omegn

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Indre Nordfjord

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

jronning65@gmail.com

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

oivind.haugberg@ntebb.no

Sykkylven og Stranda

nilsanders63@hotmail.com

Namsos og omegn

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Kvam og Jondal

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leder Nils Dolve. 971 69 004

oddvar.eidsmo@live.no

Søre Sunnmøre

ndolve@online.no

Orkland

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

rroyset@hotmail.com

Leder Edel Olstad. 900 42 682

midtresortrondelag@diabetes.no

Ålesund og omegn

fotedel@online.no

Steinkjer og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Midthordland

Leder Åge Wågø. 905 47 180

i-roerh@online.no

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

age.wago@ntebb.no

ingjerd11@gmail.com

Stjørdal og omegn

•

Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601 lars.tore.haugan@diabetes.no

VEST Vestland

27. okt. 17–23. Feiring av 40-årsjubileum, Kolskogheiane 8, Os.

Nordhordland

Trondheim og omegn

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

Leder

heget27@hotmail.com

jeanette.grostad@gmail.com

Øyvind Skråmestø

Sotra og Øygarden

Verdal

416 48 122

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

Leder Leif Haugan. 913 40 335

vestland@diabetes.no

oystein.stromo@bkkfiber.no

Sunnhordland

lemarhau@online.no

Ytre Namdal

6. nov. 12–15. Bowlingtreff for barn og

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

Leder Åge Husby. 995 14 555

•

unge (til 16 år) med familie, Førde

alfhelge1806@gmail.com

agehusby@hotmail.no

Bowlinghall. Påmelding på epost innen

Voss og omland

27. okt.

Kontaktperson Thomas Sjøflot. 917 59 627

20.–21. nov. Førjulssamling for voksne

thomassjoflot@live.no

•

over 30 år. Thon Hotell Jølster, Skei.

Påmelding: 911 49 819.

Askøy Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no

Diabetes 5/2021 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Rogaland

Risør, Gjerstad, Tvedestrand og Vegårshei

Brumunddal

Leder

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Sigrid Tollaksen Mølstre

stale.sjaavaag@gmail.com

solvi.hanserud@gmail.com

952 22 989

Vennesla

Elverum og omegn

rogaland@diabetes.no

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

gaustadbjorg@gmail.com

oevers@online.no

Dalane

Gjøvik/Toten

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884 oddvar.haaland@kleppnett.no

Vestfold og Telemark

Haugesund og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net

Hadeland

Leder Ståle Skarstad. 911 89 480

Leder

Leder Aud Egge. 452 41 105

stale.skarstad@gmail.com

Wibekke Haugen Hansen

aud.egge@gmail.com

Jæren

922 80 441

Hamar og omland

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

vt@diabetes.no

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

oddvar.haaland@kleppnett.no

elsekarinford@gmail.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

leif-bjarne.undem@moelven.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Stavanger og omegn

Horten og Nordre Vestfold

•

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

annehinna@outlook.com

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Strand, Forsand og Hjelmeland

Kragerø og omegn

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Helge Uberg. 913 12 079

mayhelenolsen3@gmail.com

uberghelge@gmail.com

Larvik

27. okt. 12–13. Gåtur med lunsj, fra Frisklivsentralen. Påmelding: 486 05 940.

•

10. nov. 18–19. Juletallerken og kveldsprat, Frisklivsentralen. Påmelding: 486 05 940.

•

26. nov. 18–21. Julebord, Flerbrukshuset på Liermoen.

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Land

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

Notodden og omegn

bnystuen@bbnett.no

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Lillehammer

Leder

hebakke@hotmail.no

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

Monica Urdalen

Sandefjord

kraabol67@gmail.com

906 61 711

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Midt-Gudbrandsdal

agder@diabetes.no

oeikrist@outlook.com

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

SØR-ØST Agder

Stokke

oledahle@bbnett.no

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Midt-Østerdal

Leder Anne Rostad. 414 62 821

frank.geir.hamre@gmail.com

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Tønsberg og omegn

anneliseskaret@yahoo.no

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Nord-Østerdal

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

annebrittdamman@hotmail.com

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

•

Hver onsdag 12–15. Åpent kontor,

havardh@snikende.com

Midtløkken bo- og servicesenter.

Odal

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692

Barn og unge i Vestfold

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

bettina.andersen@hotmail.no

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

tommybrattbo@hotmail.com

Lister

tkirkhus@hotmail.com

Ringsaker

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no

Lindesnes og omegn

Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no

Innlandet

Solør

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

lok_34@hotmail.com

Leder

rolfiottolie@gmail.com

•

Mandager 19–20 og fredager 10–11.

Karianne Valldal

Valdres

Varmtvannstrening, svømmehallen i

959 61 099

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Mandal.

innlandet@diabetes.no

sivmslet@gmail.com

80 Diabetes 5/2021

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Viken

•

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Hallingdal

Sigdal og Krødsherad

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Lars Foss. 926 17 096

terje.lyseth@e-co.no

laf2@online.no

Leder

Indre Østfold

Øvre Eiker

May Kværnstuen

Leder Line Borgås. 402 49 152

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

416 32 423

lineborgaashagen@gmail.com

imarlien@online.no

viken@diabetes.no

Kongsberg

Øvre Numedal

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

ingar.storholt@elite.as

gunvort.thorsrud@gmail.com

6. nov. 11–15. Foredrag med Jon Haug,

«Diabetes i kropp og sinn». Quality Hotel

Lier

Riverton Station, Drammen. Påmelding: 416

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

32 423.

lier@diabetes.no

Asker og Bærum

Modum

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder

vigdistangen1957@gmail.com

steinar.meen@gmail.com

Britt Martha Henne

Aurskog-Høland

Moss og omegn

916 28 693

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

oslo@diabetes.no

annfjell@hotmail.com

diabetes.moss@gmail.com

Oslo Vest

Drammen og omegn

Nedre Romerike

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

oslovest@diabetes.no

terje.karlsen@fellesforbundet.no

cathrine.juul@iss.no

Oslo Øst

Follo

•

12. des. 16–18. Julelunsj for familier,

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Olavsgård Hotell.

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Oslo

follo@diabetes.no

Ringerike

Barn og unge i Oslo

Fredrikstad og omegn

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

ingeborg.stensli@usn.no

beate@bbglede.no

anne.g-l@jpharo.net

•

Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557 reidun.r.a@dukamail.no

15. nov. 1830–2030. Temamøte: Munnhelse og diabetes, med Kristin Kolltveit. USN Ringerike.

Sarpsborg og omegn Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg@so-hf.no

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 5/2021 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Alt var bedre før?

EN DÅRLIG DAG PÅ KONTORET I et brev til den amerikanske tennisstjernen William F. Talbert (1918−1999), forteller en kvinne om den tidas diskriminering i arbeidslivet. Talbert hadde selv diabetes type 1, og brevet er gjengitt i Diabetikeren 10, oktober 1971.

Stuart har vært diabetiker i flere år, og han har alltid greid å mestre problemene. Men for et par måneder siden var han utsatt for en insulinreaksjon på kontoret. Sjefen hans trodde han var beruset og sparket ham på flekken. Jeg fikk overtalt Stuart til å gå tilbake til ham og fortelle hvordan det forholdt seg i virkeligheten. Sjefen ba om forlatelse, men han la til at på grunn av risikoen for en gjentakelse kunne han ikke ta ham inn igjen. Stuart har søkt på en rekke stillinger, og nå insisterer han på å nevne at han har diabetes. Følgen er blitt at han ikke har fått noen jobb, til tross for at han er både pålitelig og dyktig i sitt arbeid.

Neste utgave av

kommer 14. desember 2021 82 Diabetes 5/2021

− Har’u sett på makan! Nå syr dem så svære puter under arma på unga at det er en skam.

Før i tida sykla vi uten henda på styret, hele bratte veien ned til Bonnefjorden, uten bremser også. Det var tider det, grynter den furete gubben.

Han går i ett med årstida, der han sitter og visner på en benk foran livløse betongfasader i tåkegrå september. Blikket hans fotfølger mor og datter over brua, med forakt. Barnet enser ikke svovel-gufset, hun er dypt konsentrert med å vingle seg modig fremover på en flunkende ny, rød sykkel med støttehjul. Den altfor store hjelmen danser frem og tilbake på det lille hodet, mens mor griper en bestemt, men omsorgsfull, hånd om jentas skulder. Den tungt buss-trafikkerte brua over Holmliaveien har nå heller aldri vært særlig raus med fortausbredde.

Det er best å være litt ekstra forsiktig. − Makan! grynter han igjen.

Men det bor i oss. Vi gjør alt som står i vår makt for at barna våre skal være trygge, enten det er i skolen, i fritida, eller i trafikken. Og alle mulige tryggingstiltak blir enda litt tryggere for hvert år. Men merkelig nok, jo eldre vi blir – desto «bedre var alt før», mener mange.

Den gryntende gubben på benken er et levende eksempel på dette.

Alt var ikke bedre før, men det meste var annerledes, sikkert både på godt og vondt. Slik var det med diabeteshverdagen også.

Diabeteshverdagen som barn kan kanskje sammenlignes med å være barn i bil. I likhet med banebrytende utvikling innen diabetesbehandling, -teknologi, og ikke minst forebygging av komplikasjoner, tas stadig nye systemer og teknologi i bruk i bilene for å sikre barna.

Beltestol med bilbelte riktig dimensjonert for hofter og skuldre, godkjente ISOfix-seter tilpasset barnets vekt og høyde, airbager og sikringsutstyr etter alle kunstens ECE-regulativer.

På 70-tallet hadde foreldrene mine ei VW Boble. Ei skranglete blå ei. Den ble flittig brukt, også når jeg skulle til diabeteskontroll på Lillehammer sykehus. Jeg lå i baksetet og velta fram og tilbake som ei filledukke, hele veien langs det kronglete, sammenvevde mønsteret av sprekker og slaghull de kalte E6.

Mamma var rå på gassen, og klarte som oftest å sette til livs en halv tjuepakning Cooly-sigaretter på den to mil korte turen. Dette var

10−15 år før sikring av barn i bil ble påbudt, og evigheter før røyking i bil ble sett på som noe annet enn høyst nødvendig. For mange.

Vel fremme på sykehuset ventet strenge dr.

Syse. Han brukte alltid god tid på å fortelle meg at jeg ville komme til å bli blind og miste beina. Og måten han sa diabetes på, med hvesende lang s til slutt, som om han var en slange − diabetessss!!! Forebygging ved avskrekking var greia før. Det funka det også, på sin måte, selv om det opplevdes som nervelammende slangegift.

Både pedagogikk og sikkerhet er noe helt annet i dag. Og apropos sikkerhet, jeg vet like sikkert at barn ble like høyt elsket da som nå, at våre foreldre også gjorde det de kunne for at vi skulle ha en trygg og god oppvekst, det kan ingen nekte for. Uansett hvor høyt vi ler av gamledagers mangel på høyteknologiske insulinpumper og godkjente beltestoler, så var kjærligheten og omsorgen like sterk.

Det er kanskje litt derfor den furete gubben fnyser også, ingen vet hvor ofte han får høre at hans barndom var uten tilstrekkelig trygghet og omsorg. Bare fordi det var gamledager. I ham bor det nok fortsatt et minne om mors tryggeste armer, selv om det er et vagt et. − Slipp meg, mamma, sliiiipp! Den lille jenta river seg løs og tråkker som besatt bortover de siste meterne av brua. Beina ser ut som små propeller, og bevegelsesenergien gjør at hjelmen ikke lenger klarer å klamre seg fast til hodet. Den deiser i asfalten og spretter retningsløst videre, samtidig som jenta frontkolliderer med et (heldigvis) elastisk anleggsgjerde foran byggeplassen til nye Holmlia Senter.

Hun reiser seg, måper et øyeblikk, og bryter ut i triumferende latter. Hun seiret over både egen frykt og mors kontroll, og hun tryna. Vi seirer, tryner, og reiser oss igjen. Heldigvis vil nok alltid det være en del av læringskurven, også når det gjelder diabetes. Og av og til trenger vi å miste kontrollen, få lov til å leve farlig og nyte risikoen også.

Den furete gubben rister oppgitt på hodet, sliter seg opp fra benken og grynter: – Har'u sett på makan! De klarer faen ikke passe på unga sine i dag. Før i tida blei vi bindi fast til dragkista med fortøyningstau, hvis vi ikke oppførte oss. Det var tider, det.

Alt var bedre før, liksom.

GPSFUNKSJON

FUNKLATSJONS- TERLIGHEMGJØRNING ELSE

JAKTVILT

BRUTTOFORTJENESTE

ÅPENSINNET

POLVARE

FILFORMAT

LETT

TREBLÅSEINSTRUMENT

DEKORASJONSMATERIELL PARKETTMATERIALE LØSNING

Takk for minnegaver Vi takker for minnegaver som kom inn ved

KNAPPHETSFAKTOR LOMMERUSK

VOGN

følgende bisettelser og begravelser: BOMMERT

Håkon Are Engesrønning Gretha Irma Skontorp Gunnar J. Barstad

TILSTREBE

RIVAL I FRIERI

SJØVEI

SMÅLIG

¼ SNES

ASEPTISK

SVENSK STORBY

DOSE

PLANET

VEDHENG

DISPONERE

Kåre Hovland Magne Haugen

KONVESTTOR- LANDSREKVI- KOMSITA MUNE

HØYE FJELL MASSEFORFLYTNING

VOODOO SCENEUTSTYR

LØVTRE PRIPPEN

ORDNE SENGEN HUND FAMI- STRØM RUSSISK LIEHELSEKEISER MEDLEM PLAGE VELVÆREBEHANDLING TRAU

OVERSIKT BEVEGE SEG HIT OG DIT

TOPPUTØVER

LÆREBOK

ANLEGGSARBEIDER

MED SKARP HELLING

UTFLYTENDE

PLYNDRE

BEROLIGE

FILMPRIS

VISNINGSMEDIUM

HEDER

SPASERE

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

LØVTRE

Nytt nettkurs:

Diabetesforbundet har laget et nettkurs for deg som er ny med diabetes type 1 eller ønsker å lære mer om sykdommen.

Kurset gir deg råd om hvordan du behandler og lever med diabetes type 1.

Innholdet er utformet slik at det også kan passe for ungdom, og for foreldre med barn som nylig har fått diagnosen.

Kurset er helt gratis, og du finner det på diabetes.no/kurs/diabetestype1/#/

ODDE

DELE OPP

DRIKK

GLØDENDE

Diabetes type 1

STOLT

STIKKE AV

DiabeteX 5/2021 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 17. november Navn:

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

Adresse:

til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Vinnere av DiabeteX 4/2021 Randulf Elsås Stürtzel, Oslo Krystyna Z. Kvistad, Brennåsen Helga Nordermoen, Skotterud Diabetes 5/2021 83

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.

1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon.

Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Verv en venn idag. Se mer på diabetes.no/verv

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til insulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

Les mer på diabetes.no/100