Diabetes nr 5 2020

NR. 5 / OKTOBER 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Livet ble snudd på hodet – to ganger SLIK TAKLET DARSI (28) Å GÅ FRA TYPE 1 TIL TYPE 2

FORELDRETIPS: BARN OG DIABETES ❱ INSULIN PÅ LANGTUR ❱ STOR TEST AV POSESUPPER

DU KAN GJØRE DET PÅ AVSTAND

Du trenger nå bare smarttelefonen din for å måle glukoseverdien.

Last ned appen

3

4

5

Du kan dele glukoseverdiene dine automatisk med behandleren din.

Omsorgspersoner kan følge med på glukosemålingene.

Last ned appen

Forstå dine glukosedata bedre.

Skann QR-koden eller logg deg på www.LibeView.com

3. FreeStyle LibreLink appen og FreeStyle Libre avleseren har liknende, men ikke identiske funksjoner. Det er nødvendig å ta en fingerstikktest med en blodglukosemåler når glukosenivåene endrer seg raskt fordi glukosenivåene i vevsvæsken kanskje ikke gjenspeiler glukoseverdiene nøyaktig eller hvis systemet rapporterer hypoglykemi eller nær forestående glykemi eller når symptomene ikke stemmer overens med systemavlesningene. FreeStyle Libre sensoren kommuniserer med FreeStyle Libre avleseren som startet den, eller FreeStyle LibreLink appen som startet den. En sensor startet av FreeStyle Libre avleseren vil også kommunisere med FreeStyle LibreLink appen. FreeStyle LibreLink appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk nettstedet for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av FreeStyle LibreLink appen krever at du registrerer deg med LibreView. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. Brukere bør alltid sjekke deres nåværende appversjon og medfølgende brukerveiledning. Brukerveiledningen finner du i appen. Brukere bør alltid sjekke deres siste avleserversjon og medfølgende brukerveiledning. 4. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. 5. LibreLinkUp appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk www.LibreLinkUp.com for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av LibreLinkUp krever registrering med LibreView. LibreLinkUp mobilapp er ikke ment å være en primær glukosemåler: Hjemmebrukere må bruke sin primære måleenhet og konsultere med helsepersonell før de foretar medisinsk tolkning og terapijusteringer fra informasjonen i programvaren og helsepersonell bør bruke informasjon i programvaren sammen med annen klinisk informasjon som er tilgjengelig for dem. © 2020 Abbott. Sirkelformen på sensorenheten, 4/2020 FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. ADC-24068 v 1.0 06/20 Diabetes

2

www.FreeStyle.Abbott/no-no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Postboks 1, 1330 Fornebu

FOR DEG SOM HAR DIABETES OG BRUKER HURTIGVIRKENDE INSULIN

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN 1,2 SKANNE? Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

Skann QR-koden eller besøk: www.FreeStyle.Abbott/no-no 800 87 100

Kontinuerlig glukosemålingustyr fåes igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA).

Diabetes 4/2020 FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel.

1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter.

3

LEDER

Superhelter med og uten pumpe

I

denne utgaven av Diabetes kan du lese om Darsi, som ble diagnostisert med diabetes type 1 da hun var 17 år gammel. Fire år senere ble diagnosen endret, til diabetes type 2. Det ble starten på en tilværelse som strikkball i systemet.

For Darsi ble «omdiagnostiseringen» tøff – ikke minst opplevelsen av å ha fått en diabetes som ikke ble tatt på alvor i like stor grad, som da hun hadde diagnosen diabetes type 1. Darsi måtte kjempe for å få fortsette hos spesialist.

– Type 2 er så mye annet enn en «slank deg, slutt å spise sukker, så blir du kvitt den» -sykdom. Diagnosen er ulik fra person til person, og kan også være svært alvorlig, ikke minst når du får den som ung, sier Darsi.

– For meg som har behandlet diabetesen min som type 1 fra diagnosestart, og like seriøst etter omdiagnostiseringen, var det tungt å få følelsen av at retningslinjene ikke lenger definerte min diabetes som viktig nok for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, forteller hun. Å skille mellom diabetes type 1 og diabetes type 2 er selvfølgelig nyttig, medisinsk sett. Men mange opplever at skillet også brukes til å plassere personer med diabetes i to forskjellige båser. Og det har lite for seg. Mange med type 2 har kjent på følelsen av skyld og skam – uten at det hjelper verken dem eller sykdommen det aller minste.

Til syvende og sist handler diabetes om å leve med en sykdom som krever mye av

deg, og som ikke alltid oppfører seg etter boka. På side 27 kan du møte May Rita Lyche Johansen. Hun er mamma til tre år gamle Lilly, som fikk diabetes type 1 da hun var åtte måneder gammel.

– Min superhelt bærer ikke kappe, men en insulinpumpe, sier May Rita.

Det er både fint og flott sagt. Og noe alle med diabetes bør ta med seg. Enten de har fått diagnosen type 1, type 2, LADA eller Mody.

Jeg tenker at det finnes mange superhelter der ute – både med og uten pumpe, med og uten CGM, med og uten metformin. De lever med diabetes 24 timer i døgnet, og gjør sitt aller beste for å leve et godt liv med en sykdom som krever mye egenomsorg.

Gi deg selv et klapp på skulderen for den jobben du gjør, hver eneste dag. Har du ikke gjort det før, er det jammen på tide.

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 29453 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Forsideillustrasjon: missboo.no

NO - 4660

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Med dagens behandlingspraksis er det de som møter opp til timene sine på sykehuset, som får hjelp. Pasientene som trenger det mest, møter ofte ikke opp.

Konsekvensen av forslag om avgiftskutt er at noen av de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og for tidlig død i Norge skal bli billigere.

Min største bekymring er at vi kommer til å måtte betale for insulin og sykehusbehandling på samme måte som amerikanerne.

Spesialrådgiver Magnus Alvestad m.fl. i Dagens Medisin

Mina Gerhardsen i blogg på dagensmedisin.no

Britiske Ceri-Ann Hackling om brexit på diabetes.se

4 Diabetes 5/2020

Nr. 5 2020 FASTE SPALTER: Min diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Finn formen SIDE 60

Høyt og lavt SIDE 66

Diabeteslinjen SIDE 68

Den psykologiske siden SIDE 74

Forbundsnytt SIDE 76

Kalender og kontakter SIDE 90

DARSIS DIABETESREISE

Litt på siden SIDE 94

Først ble hun diagnostisert med diabetes type 1. Fire år senere ble diagnosen endret til diabetes type 2. Darsi brenner for likeverdig behandling av personer med type 1 og type 2.

SIDE 14

Fikk diabetes som baby

Friluftsliv og diabetes

Best som base

Mamma May Rita ante uråd da datteren drakk klorvann under babysvømming. Lilly fikk diabetes bare åtte måneder gammel.

Mathilde og Kjell Arild lar ikke diabetesen hindre turgleden. Men noen forholdsregler er greit å ha, og følingsmat er et must.

Er posesuppe bedre enn sitt rykte?

Fiskesuppe med bare sju prosent fisk var noe av det vi fant i vår test av 15 supper.

SIDE 26

SIDE 36

SIDE 54

SAGT I DETTE BLADET Når folk sier at det er selvforskyldt, og at jeg bare har meg selv å takke, blir jeg forbannet!

Angsten for det ugjenkallelige tårner seg opp som et personlig Mount Everest på baderommet.

Når nysgjerrigheten fører til ny kunnskap og forståelse, blir det i seg selv belønning god nok.

BETTINA SØBY ANDERSEN SIDE 6

PIA MARIE LERSETH SIDE 66

JON HAUG SIDE 74

Diabetes 5/2020 5

MIN DIABETES

BETTINA SØBY ANDERSEN 50 ÅR. Diagnostisert med diabetes type 2 for 13 år siden. Skilt og mor til to jenter, utdannet innen helse, bor på Flekkerøy i Kristiansand.

BRUKER: Metformin, Invokana og Victoza.

SISTE HBA1C: 50 mmol/ mol (6,7 %)

6 Diabetes 5/2020

BLIR FORBANNET AV UVITENHET

Motiveres av døtrene Flekkerøy kan by på både flotte turområder og inngrodd uvitenhet. Da er det stas med to døtre som pusher litt ekstra på for å få med mor Bettina på velgjørende fotturer.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO K. ALTENBORG

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– Den største utfordringen er å regulere blodsukkeret. Jeg har også andre diagnoser som gjør at det i perioder er vanskelig å være så aktiv som jeg burde, eller få i meg de mengdene med mat jeg burde.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

– Den påvirker psyken min mye. Jeg tenker på sykdommen hele tiden, og forsøker å gjøre alt jeg kan for å ha et velregulert blodsukker. Og jeg føler meg mislykket når jeg får høye målinger.

– Hvor åpen og synlig er du?

– Jeg er åpen om diagnosen min, og skjuler meg ikke når jeg måler blodsukkeret eller tar medisinen min. Jeg er også åpen om valgene mine av mat, alkohol og slike ting.

BETTINAS 3 GODE RÅD: 1 Vær aktiv sammen med andre (det gjør det enklere å komme i gang).

2 Finn et kosthold som passer for deg og blodsukkeret ditt.

3 Meld deg inn i Diabetesforbundet, her er det mye hjelp å få.

– Hva motiverer deg?

– Barna mine og venninner motiverer meg til å stå på. Jentene mine på 19 og 27 tar meg med på gåturer, og tar hensyn til hva jeg kan og bør spise når de er ute og handler. Og de har blitt så flinke til å lese meg og kroppsspråket mitt. De vet når blodsukkeret mitt er lavt og sørger for at jeg får det opp igjen. Dét er motiverende, og det er trygt å ha dem rundt seg.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

– Jeg er blitt mer bevisst på hva jeg spiser, og ser at det jeg putter i munnen har stor innvirkning på blodsukkeret, og på hvordan jeg har det både fysisk og psykisk.

– Hva med fysisk aktivitet?

– Jeg forsøker å være litt aktiv hver dag. Enten gåturer alene eller sammen med de nærmeste.

Jeg liker å gå turer i skogen, det er mange fine turområder på Flekkerøy.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Når folk sier at det er selvforskyldt, og at jeg bare har meg selv å takke, blir jeg FORBANNET! Eller hvis andre tar valg på mine vegne, som at jeg for eksempel ikke skal ha dessert fordi jeg har diabetes.

– Hva er det beste du har opplevd?

– Det beste er vel da jeg begynte å være aktiv i Diabetesforbundet. Her har jeg lært utrolig mye, og har fått mange gode venner som jeg kan dele erfaringer med. Også det at jeg har lært å lytte til kroppen min.

– Og det verste?

– Når jeg mister kontrollen ved lavt blodsukker. Jeg endrer personlighet, fram til jeg har fått opp blodsukkeret. Jeg merker det ikke selv, men de som er rundt meg, merker det fort. Det er ganske ubehagelig å bli en person jeg absolutt ikke har lyst til å være. Jeg blir sur og ustabil.

Diabetes 5/2020 7

KORTNYTT

Komplikasjoner gir mange sykedager Det er de langvarige komplikasjonene som oftest tvinger folk til å være hjemme fra jobb på grunn av diabetes, viser en svensk studie. – Personer med diabetes type 2 har oftere komplikasjoner i hjerte, blodkar, nyrer, øyne og nerver. Resultatet viser svart på hvitt hvor verdifullt det er for hver enkelt og for samfunnet å redusere og forsinke diabetiske komplikasjoner, sier forskningsleder Sofie Persson til Allt om diabetes. Studien analyserte opplysninger om 413.000 pasienter med diabetes type 2.

Trening og diett utfyller hverandre Trening forbedrer hjertefunksjonen ved diabetes type 2, mens diett virker direkte inn på sykdommen. Det har britiske forskere funnet ut. Trening og diett utfyller dermed hverandre. Forskerne sammenliknet effektene av trening og et kalorifattig diettprogram på 87 voksne. Hjertefunksjonen ble klart bedre hos gruppen som trente, mens den ikke endret seg for dem som var på dietten. Av de i diettgruppen, opplevde derimot 83 prosent at tilstanden (diabetes type 2) «snudde» og gikk tilbake, skriver Allt om Diabetes.

Friskere barn av trening Gravide som trener, får friskere barn. Hemmeligheten kan ligge i effekten treningen har på brystmelken. Amerikanske forskere har funnet økt mengde av et spesielt sukkerstoff i brystmelk fra mødre som har trent gjennom svangerskapet. Stoffet ser ut til å kunne forebygge livsstilssykdommer som diabetes og fedme i voksen alder – hos barna.

– Funnene i studien kan legge et helt nytt grunnlag for å utvikle nye medikamenter mot livsstilssykdommer, sier professor Ulrik Wisløff ved NTNU til gemini.no.

8 Diabetes 5/2020

Videomøter fungerer Helsearbeiderne opplever at bruk av video fungerer i samtaler med både pasienter og samarbeidspartnere. Det viser et prosjekt ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Da smittevernrestriksjonene kom i mars, var det nytt for mange å bruke videomøte til pasientbehandling. Fokuset på personen og personens ønsker er spesielt viktig for pasienter med komplekse behov for oppfølging og koordinering, ved for eksempel kreft, diabetes eller demens, vises det til. Men de fleste helsearbeiderne i undersøkelsen syntes at de fikk det overraskende godt til, skriver forskning.no.

Videomøtene var best egnet til å følge opp kjente pasienter og for å koordinere tiltak for pasienten mellom for eksempel sykehus, fastlege og fysioterapeut.

Nerveblokkering kan beskytte Nervesignaler har stor innvirkning på immuncellene som ødelegger insulinproduserende celler. Det har forskere ved universitetet i Uppsala og La Jolla Institute for Immunology i USA funnet ut. Forskernes studie er gjort på mus og viser at nervesystemet kan være årsaken til at cellene angripes og ødelegges i et flekkete mønster. Å blokkere visse nervesignaler kan forhindre immunforsvaret i å angripe betaceller og dermed beskytte mot diabetes type 1. Det skriver forskerne i en pressemelding.

Ulikt kjønn – ulik døgnrytme?

Kvinner er oftere a-mennesker og ser ut til å tåle nattlige forstyrrelser bedre enn menn, viser ny forskning.

En studie viser at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er sensitivt for lys. Da forskerne fjernet østrogen hos mus, reagerte de mindre på lyset.

– Det kan kanskje være bra for eksempel når du reiser gjennom flere tidssoner eller om du må prestere om natta, men ikke når du skal legge deg og sove morgenen etter nattskiftet, sier døgnrytmeforsker Andrea Rørvik Marti til forskning.no To amerikanske forskere har lansert en hypotese om at kvinner takler skiftarbeid bedre enn menn fordi de er programmert av naturen til å ta seg av barn, som jo er mye våkne om natta.

Diabetes 5/2020 9

KORTNYTT

Billigere lettbrus, mer salg

Pilates ga bedre hjertehelse

Blodsukkermåling i spytt?

Vi velger oftere lettbrus framfor brus med sukker hvis prisen senkes og lettbrusen står best tilgjengelig. Det viser en studie som har involvert 1839 butikker i NorgesGruppen. Prisene ble senket med 12 prosent, og flaskene plassert mer framhevet i hyllene. Men det kan også være en del av en trend, påpekes det.

Å trene pilates ga mindre risiko for hjerteog karhendelser hos kvinner med fedme og høyt blodtrykk. Det viser en tolv uker lang svensk studie. Både blodtrykket og kroppsfettet ble redusert. Pilates er en treningsform der utøvere fokuserer på kontrollert pust, fleksibilitet og holdning. Deltakerne i studien hadde tre timer med instruktør hver uke, skriver Allt om Diabetes.

Kan vi snart begynne å måle blodsukkeret i spyttet? Britiske forskere jobber med å utvikle en metode, men den må forbedres.

I dag stemmer 95 prosent av målingene deres overens med målinger gjort i blodet, skriver Allt om Diabetes. Spytt gjenspeiler flere fysiologiske funksjoner i kroppen – både følelsesmessige, hormonelle, ernæringsmessige og metabolske (stoffskifte).

Ikke mer depresjon av blodtrykksmedisiner Medisiner mot høyt blodtrykk øker ikke risikoen for depresjon. Enkelte medisiner ser derimot ut til å redusere risikoen. Det viser en dansk studie publisert i amerikanske Hypertension.

Hjerte- og karsykdommer – som gjerne er knyttet spesielt til diabetes type 2 – er forbundet med økt risiko for depresjon. Men virker bruken av blodtrykksmedisiner inn?

Forskerteamet undersøkte 41 av de mest brukte blodtrykksmedisinene, og data fra flere enn 3,7 millioner voksne brukere ble analysert. Resultatene viste at ingen av medisinene økte risikoen for depresjon.

Derimot viste ni medisiner – fordelt på alle de fire kategoriene med blodtrykksmedisiner – beskyttende effekter mot depresjon, skriver nhi.no.

10 Diabetes 5/2020

AUTOMATISK BASALDOSE OG KORREKSJONER, * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅ 1,2,3

Vårt mest avanserte insulinpumpesystem: nye MiniMedTM 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk til ditt behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G-systemet. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves.

1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on file. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år.

UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic.

Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap

Verdens diabetesdag 2020 Hva har programleder Katarina Flatland, komiker Lars Berrum, journalist Ingeborg Senneset, politiker Trine Skei Grande og fylkesrådsleder Tonje Brenna til felles?

Alle skal feire Verdens diabetesdag 2020!

Og de vil gjerne ha med deg på feiringen.

I år blir arrangementet digitalt, helt koronafritt og med masse morsomt på programmet.

Diabetesforbundets forskningspris blir delt ut i år også, og vinnerne blir intervjuet i studio.

Les mer på: diabetes.no/vd2020

Færre injeksjoner i muskler kan redusere risikoen for hypoglykemi Beregnet sannsynlighet for

injeksjon i muskler etter kanylelengde1

15,3 %

Kanyle innført i en vinkel på 90° uten hudfold hos voksne

5,7 %

1,8 %

4 mm

5 mm

0,4

• Kan benyttes til barn og voksne; alle som lever med diabetes - uansett BMI2 • Kompatibel med alle ledende insulinpenner til insulinbehandling

%

6 mm

Bruk derfor pennekanyler BD Micro-Fine UltraTM 4mm

8 mm

Sammenlignet med en pennekanyle på 4 mm 6mm = 14 ganger øket risiko for intramuskulær injeksjon 8mm = 38 ganger øket risiko for intramuskulær injeksjon

bd.com 1. Gibney M, Arce C, Byron K, Hirsch L. Skin and subcutaneous adipose layer thickness in adults with diabetes at sites used for insulin injections: implications for needle length recommendations. Curr Med Res Opin. 2010;26(6):1519-1530.

2. Frid AH, Kreugel G, Grassi G et al. Mayo Clin Proc. 2016;91(9):1231–1255.

© 2020 BD. BD, BD Logo og BD Micro-Fine Ultra er varemerker som tilhører Becton, Dickinson and Company BDP078NO-2020.10v.1

32Gx4 mm

Apotekets varenummer 879421

14 Diabetes 5/2020

FRA TYPE 1 TIL TYPE 2:

Darsis diabetesreise Hun brenner for at type 1-ere og type 2-ere skal få likeverdig behandling. Og Darsi vet hva hun snakker om, hun har blitt behandlet for begge deler.

På godt og vondt.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO EIVIND SENNESET

Diabetes 5/2020 15

– Dette er en hjertesak for meg, spesielt at unge med type 2 skal få god og riktig hjelp med diabetesen sin.

2

8 år gamle Tharsicah Pararajasingham, eller Darsi blant venner, er ikke bare engasjert i likepersonsarbeid, nylig fullført bachelorgrad i generell psykologi, deltids sekretærjobb på sykehus, planlegging av eget bryllup, en tre år gammel Bichon Havanais og en håndfull Diabetesforbund-styreverv blant de De syv fjell. Hun har også sin helt spesielle diabeteshistorie.

I 2009 ble Darsi diagnostisert med diabetes type 1. Den da 17 år gamle bergensjenta hadde en periode hatt alle de klassiske symptomene: masse tørste, tissing, trøtthet og slapphet. Hun hadde så vidt påbegynt andre året på videregående, da et besøk hos fastlegen snudde tilværelsen på hodet. Blodsukkeret lå på drøye 23 og HbA1c på 14,5 prosent (135 mmol/ mol). Neste stopp Haukeland universitetssjukehus.

OPPFØRTE SEG IKKE SOM DEN SKULLE Darsi startet umiddelbart sin nye type 1-hverdag med Medtronic insulinpumpe og ditto type 1-oppfølging og -behandling. De neste fire–fem årene skulle pumpa bli hennes daglige følgesvenn. Men underveis var det noe som ikke stemte, Darsi begynte å tvile på diagnosen.

– Jeg merket at sykdommen ikke oppførte seg slik som den skulle, jeg følte at jeg hadde litt insulinproduksjon. Og selv om jeg satte insulin, så fortsatte bare blodsukkeret å øke, så det var et eller annet som ikke funket. En opplever jo gjerne en «honeymoonfase» (en periode hvor det fremdeles er noen insu-

16 Diabetes 5/2020

Libre til type 2-ere?

Darsi var heldig som fikk gratis FreeStyle Libre. For i det hele tatt å ha sjans til å bli vurdert for å få gratis FreeStyle Libre fra hjelpemiddelsentralen, må du bli henvist til spesialisthelsetjenesten – noe som er et selvfølgelig tilbud for type 1-ere, men ikke for type 2-ere.

Har du type 2, har du rett til å søke, men du må da være insulinbehandlet som type 1-ere. De fleste får avslag. Disse må da ut med omtrent 16.000 kroner fra egen lomme årlig, om de ønsker å bruke FreeStyle Libre.

linproduserende celler igjen i bukspyttkjertelen, også kalt remisjonsfasen journ.anm.), men jeg synes denne fasen varte litt vel lenge, ler hun.

FEILDIAGNOSTISERT? I løpet av de fire årene Darsi hadde levd med diagnosen, hadde også biologi på videregående og et års medisinstudier i Polen gitt henne kunnskap til å observere kroppens underlige adferd med rutinerte briller. Hadde hun blitt feildiagnostisert?

– Jeg vil vel heller kalle det «omdiagnostisering» presiserer Darsi.

– Endokrinologen som i 2013 ga meg type 2-diagnosen, er den som også har behandlet meg lengst og kjenner meg og min diabetes best. Hun synes ikke type 1-diagnosen jeg først fikk kan beskrives som feildiagnostisering. For jeg trengte jo insulin, og jeg reagerte på insulin slik en typisk type 1-er gjør. Jeg gikk lavt ved for mye insulin, og høyt uten.

Med flunkende ny type 2-diagnose startet Darsi på metformin, og med et betryggende insulindepot i reserve. Dette fungerte fint i starten, men metformin alene var ikke nok. Deretter ble det noen år med daglige Victoza-injeksjoner (Liraglutid), inntil hun i desember i fjor fant sin ideelle sparringspartner i Ozempic (Semaglutid). En injeksjon hun trenger bare én gang i uka.

– Du skjønner, jeg har litt sånn stikkfobi, så det å stikke så sjelden funker så fint for meg. Og så har jeg fått FreeStyle Libre-sensor, så nå har jeg den beste

INGEN DIABETES ER LIK: Darsi sier ĂĽpenhjertig at det er fullt mulig ĂĽ ha en perfekt HbA1c, og likevel ha det helt forferdelig med diabetesen, uansett type.

Diabetes 5/2020 17

HbA1c-en jeg noen gang har hatt, 5,7 prosent (39 mmol/mol) faktisk, stråler hun, så skinnende det lar seg gjengi på dårlig linje fra Bergen.

STRIKKBALL I LIMBO Det er ingen hvilken som helst blåbærtur å gå fra type 1 til type 2, heller ikke når det gjelder oppfølging og behandling. I Nasjonal faglig retningslinje for diabetes heter det at de med diabetes type 1 skal følges opp i spesialisthelsetjenesten, at de med type 2 som hovedregel skal behandles hos fastlege, og at type 2-ere med dårlig blodsukkerkontroll kan bli vurdert henvist til spesialisthelsetjenesten. Darsi var på en måte nærmest «helgardert», hun ble en strikkball i limbo.

– I 2017 ble behandlingen på Haukeland universitetssjukehus avsluttet, og jeg ble henvist til fastlege isteden. HbA1c var da på fine 6,5 prosent (48 mmol/ mol), men behandlerne mine på Haukeland visste at jeg var i en vanskelig fase i livet, og at jeg dessuten slet veldig med de daglige injeksjonene.

Darsi følte seg sviktet. Det ufrivillige byttet til primærhelsetjenesten ble heller ingen dans på roser, i hvert fall ikke uten skarpe torner. Konsultasjon hos en fastlege som var mer klandrende enn behandlende, resulterte i at hun omsider ble henvist tilbake til Haukeland, nå med en HbA1c på 7,9 prosent (63 mmol/mol). I dette tidsrommet følte Darsi seg såpass overlatt til seg selv at hun i perioder målte seg «når det passet» og satte sprøyter når hun husket det. Hun tok egentlig ikke diabetesen så alvorlig, når hun følte at heller ikke legene gjorde det.

– Det var tungt å få følelsen av at retningslinjene ikke lenger definerte diabetesen min som viktig nok.

VENDEPUNKTET Høsten 2018 skulle bli et nytt vendepunkt. Darsi ble innkalt til årskontroll på Haukeland, men tok selv kontakt med medisinsk avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus, hvor hun også jobber deltid som sekretær.

– Jeg visste at min tidligere, svært dyktige endokrinolog hadde begynt på Haraldsplass, og jeg fikk time hos henne. Å få komme til en behandler som kjente meg, mitt liv og min uvanlige diabeteshistorikk, hadde alt å si for at diabetesen min er så godt behandlet som den er i dag.

Sent i 2019 ble Darsi henvist til Vågen Spesialistsenter. Kapasiteten på Haraldsplass hadde blitt mindre, Darsi ønsket videre oppfølging av endokrinolog, og det var ved Vågen hun også fikk endokrinologen som søkte om FreeStyle Libre 2 og satte henne på Ozempic.

Darsi ser tilbake på årene som strikkball i systemet, og legger til: – For meg som har behandlet diabetesen min som type 1 fra diagnosestart, og like seriøst etter omdiagnostiseringen, var det tungt å få følelsen av at retningslinjene ikke lenger definerte min diabetes som viktig nok for oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det er så viktig med gode behandlere som tar type 2 hos unge på alvor; der har jeg vært så heldig både på Haraldsplass og Vågen.

EN HJERTESAK Ettersom Darsi selv har kjent på kroppen hvor stort sprik det kan være i helsevesenets behandling og oppfølging av diabetes type 1 og type 2, har hun et

Darsis diabetes

18 Diabetes 5/2020

2009

2013

Diagnostisert med diabetes type 1.

Omdiagnostisert til diabetes type 2.

Behandles ved Haukeland universitetssjukehus.

Får fortsatt behandling ved Haukeland.

Behandlingsansvar ved diabetes – kort oppsummert Diabetes type 1

Diabetes type 2

Fastlege (primærhelsetjenesten)

Jevnlig oppfølging hos diabeteslege (endokrinolog) i spesialisthelsetjenesten Startkurs i spesialisthelsetjenesten ved sykdomsdebut Tverrfaglig diabetesteam i spesialisthelsetjenesten, herunder: Diabetessykepleier

Klinisk ernæringsfysiolog

Psykolog (i de helseforetakene som har tilbudet) Behandling av diabeteskomplikasjoner i spesialisthelsetjenesten

Når det gjelder barn og ungdom (0–17 år), skal disse innlegges ved nydiagnostisert diabetes og få videre behandling på barneavdeling i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder uansett type diabetes, og med alle de spesialisthelsetjenestene-tilbudene som oppgis i tabellen. Også regelmessig oppfølging hos barnelege og diabetessykepleier (diabetesteam), og tilbud om barneog ungdomspsykolog/psykiater.

2017

2018

2019

Behandlingen ved Haukeland avsluttes.

Starter ny behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Henvises til Vågen Spesialistsenter grunnet dårlig kapasitet ved Haraldsplass.

Blir henvist til primærhelsetjenesten.

Henvises tilbake til Haukeland etter et halvt års tid.

Får endelig FreeStyle Libre 2.

Diabetes 5/2020 19

spesielt stort engasjement for nettopp dette.

– Dette er en hjertesak for meg, spesielt at unge med type 2 skal få god og riktig hjelp med diabetesen sin. Diabetes er en komplisert sykdom, uansett type, sier Darsi.

– Og noe av verste, påpeker hun, er å ha en diagnose som allmennheten oppfatter som selvforskyldt, noe de forbinder med overvekt og dårlig livsstil.

– Type 2 er så mye annet enn en «slank deg, slutt å spise sukker, så blir du kvitt den»-sykdom. Diagnosen er ulik fra person til person, og kan også være svært alvorlig, ikke minst når du får den som ung, sier hun og trekker fram eksempelet Marius Aasand Larsen, som Diabetes har skrevet om tidligere. Marius ble blind som ganske ung, som følge av dårlig regulert diabetes type 2.

DIABETES TYPE DARSI Darsi kan få en til å lure på hvorfor det egentlig er så høye murer mellom diagnoser som er så komplekse, så person-

lige, og som krever så mye av den samme, nøye oppfølgingen. For selv om hun har blitt behandlet for både diabetes type 1 og diabetes type 2, har hun vel egentlig først og fremst «diabetes type Darsi»?

– Du kan ha en perfekt HbA1c og likevel ha det helt forferdelig med diabetesen, uansett type diabetes, poengterer hun.

– Diabetes påvirker hverdagen og livet. Selv om min diabetes ble lettere fordi jeg slipper pumpe og å tenke på antall enheter insulin, så er det likevel utfordrende. Ikke minst er det de psykiske belastningene ved å ha en diagnose som hele tiden er gjenstand for allmennhetens fordommer og uvitenhet. Det er ved regelmessig blodsukkermåling og riktig medisinering jeg føler at jeg har kontroll, og jeg har fortsatt perioder hvor jeg kan glemme en injeksjon, vedgår Darsi.

Ikke helt uvanlig Ifølge professor Kåre Birkeland kan det være tvilstilfeller ved diagnostisering av voksne med nyoppdaget diabetes, og «feildiagnoser» kan forekomme. Noen type 1-ere bevarer også insulinproduksjon i flere år etter diagnosen.

– Hos kanskje 20 prosent av voksne pasienter med nyoppdaget diabetes kan vi ikke avgjøre på diagnosetidspunktet om det foreligger type 1 eller type 2, og selvsagt kan da «feildiagnoser» oppstå. Oftest vil det vise seg i løpet av det første året om det foreligger type 1 eller type 2. Ettersom diabetes type 2 er en svært vanlig sykdom som skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og levevaner, er det sannsynlig at noen personer som har diabetes type 1, også har arvelig disposisjon og levevaner som kan disponere for utvikling av diabetes type 2, forteller Birkeland.

Han understreker også at riktig stilt diagnose ikke skal endres: – Dersom man først har stilt en riktig type 1-diagnose (for eksempel med antistoffer til stede), er det ingen grunn til å endre denne diagnosen til type 2, selv om vedkommende skulle ha effekt av medisiner som vanligvis brukes ved diabetes type 2.

I Darsi sitt tilfelle ble det oppdaget fortsatt insulinproduksjon et par år etter

20 Diabetes 5/2020

diagnosetidspunktet, og hun gikk da over på metformin-behandling. Kåre Birkeland vil ikke uttale seg om enkelttilfeller han ikke kjenner til, men sier på generelt grunnlag følgende om vedvarende insulinproduksjon hos type 1-ere: – Vi vet at en del personer med diabetes type 1, ganske mange faktisk, bevarer noe insulinproduksjon i mange år etter diagnosen. Denne egenproduksjonen kan hjelpe til i reguleringen av blodsukkeret, og for eksempel kan medikamenter av GLP-1 analog type ha effekt. Det er gjort kliniske studier av Liraglutid ved diabetes type 1, og flere pasienter hadde effekt. Men firmaet ønsket ikke å gå videre med medikamentet for type 1-pasienter, ettersom gjennomsnittseffekten var begrenset, og grunnet risikoen for bivirkninger. Liraglutid (og Semaglutid) har flere effekter som kan virke gunstig på blodsukkeret. I tillegg til å stimulere egenproduksjonen av insulin, økes metthet, vekten reduseres som oftest noe, og magetømningen forsinkes slik at blodsukkerstigningen etter måltid kan bli mindre.

FASTLEGER HAR GOD KUNNSKAP Fastleger har god diabeteskunnskap, men det trengs finansieringsordninger for ekstra oppfølging, og tiltak for bedre rekruttering. Det mener lederen for Norsk forening for allmennmedisin.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Marte Kvittum Tangen er leder Norsk forening for allmennmedisin, en av de mange medisinske fagforeninger underlagt Den norske legeforening. Hun mener at likeverdig god behandling av type 1-ere og type 2-ere i størst mulig grad er ivaretatt: – Det er selvsagt varierende hvor mye kunnskap fastleger har om diabetes, men dette er en stor pasientgruppe, og noe som fastleger forholder seg til hver dag. Jeg mener at mange fastleger har god kunnskap både i diagnostisering og behandling av diabetespasienter, forteller hun og understreker: – Mange diabetespasienter har mer enn én kronisk sykdom. Disse trenger fastlegens kompetanse, slik at sykdommene og behandlingen ses i sammenheng.

videreutdanning i diabetesomsorg. Hun kan tilby oppfølging av pasienter i tilfeller der legen mener det er behov for dette. Men det mangler gode finansieringsordninger for slikt arbeid.

Marte Kvittum Tangen legger også vekt på at oppfølgingen av barn og ungdom generelt er annerledes enn oppfølgingen av voksne. Diabetes type 1 debuterer helst i ung alder, diabetes type 2 gjerne i voksen alder.

– Barn og unge vil ha mer behov for oppfølging for å få nok kunnskap til å håndtere sykdommen selv, blant annet det å leve med en kronisk sykdom. Det er generelt også slik at oppfølgingen ved diagnosetidspunkt er tettere og inneholder mer detaljer, enn for pasienter hvor mye av kunnskapen antas kjent, sier hun.

VIL STYRKE FASTLEGEORDNINGEN Tangen forteller videre at de ønsker seg en styrket fastlegeordning, og at handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020–2024 har noen forslag til hvordan dette kan løses.

– Generelt er kontinuitet i lege-pasient-forholdet svært viktig, og vi ønsker tiltak som sikrer bedre rekruttering og stabilisering av fastleger i alle kommuner, sier hun.

Primærhelsetjenesten har ikke samme tilbud om tverrfaglig diabetesteam til sine pasienter som spesialisthelsetjenesten har. Tangen mener allikevel at tilbudene er gode og varierte når tilbudene trengs: DIABETESSYKEPLEIERE – Jeg mener at all behandling må være tilpasset pasientens behov. Det vil være eksempler på pasienter som vil ha god nytte av dette, men også pasienter som ikke har dette behovet. Mange legekontor har allerede i dag sykepleiere ansatt med spesialkompetanse på diabetesbehandling. Mitt eget legekontor, som for øvrig ikke er med i noen primærhelseteampilot, er ett eksempel på dette, illustrerer hun: – Vi har en svært faglig dyktig sykepleier som har tatt

FASTLEGEN VIKTIG: – Mange diabetespasienter har mer enn én kronisk sykdom. Disse trenger fastlegens kompetanse, slik at sykdommene og behandlingen ses i sammenheng, sier Marte Kvittum Tangen.

Foto: Vilde Baugstø, Legeforeningen.

Diabetes 5/2020 21

EASD 2020

Kan unngå dialyse eller transplantasjon Det blodsukkersenkende medikamentet dapagliflozin senker risikoen for nyresvikt og død. Det viser en ny studie.

TEKST TORIL HAUGEN

DAPA-CKD-studien ble presentert under den europeiske diabeteskongressen EASD tidligere i høst. Samtidig ble resultatene av studien publisert i det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Studien viser at pasienter som ble behandlet med legemiddelet dapagliflozin, både fikk langsommere fall i nyrefunksjon og lavere risiko for hjerteinfarkt og hjertesvikt. Det skriver Dagens Medisin.

Dapagliflozin er en såkalt SGLT2-hemmer, som har en blodsukkersenkende effekt. Dette brukes allerede i Norge i behandling av diabetes type 2.

– OPPSIKTSVEKKENDE Professor Trond Geir Jenssen mener resultatene av studien er oppsiktsvekkende og godt

nytt for nyrepasienter, som ofte har risiko for å utvikle enda dårligere nyrefunksjon og som også er utsatt for hjerteinfarkt og hjertesvikt.

– Denne studien viser at dapagliflozion beskytter mot fall i nyrefunksjon hos personer som har kronisk nyresykdom enten dette skyldes diabetes eller ikke. Legemiddelet viser seg å gi beskyttelse mot hurtig fall selv ved såpass alvorlig nyresykdom at man bare har en fjerdedel funksjon igjen i nyrene. Og dét er oppsiktsvekkende, sier Jenssen. På den måten vil medikamentet også utsette og i beste fall beskytte mot behov for dialyse eller nyretransplantasjon.

– Dette er en ny form for nyrebeskyttende behandling i tillegg til den konvensjonelle nyrebeskyttende behandlingen som vi kjenner.

4300 pasienter med kronisk nyresykdom deltok i studien. Flertallet hadde diabetes type 2. De som deltok, fikk enten placebo (narremedisin) eller legemiddelet dapagliflozin (Forxiga).

eller død på grunn av nyresykdom eller hjertesykdom. I gruppen som fikk placebo, var det 14,5 prosent som opplevde dette.

Risikoen for nyrekomplikasjoner og død var 39 prosent lavere for gruppen som fikk legemiddelet, skriver Dagens Medisin.

– Studien viser at dapagliflozin er mye mer enn et blodsukkersenkende medikament, det er primært et organbeskyttende medikament.

Selv om medikamentet ikke lenger virker blodsukkersenkende når nyrefunksjonen halveres, fortsetter den nyrebeskyttende effekten uavhengig av det. Dette er den første typen behandling vi kjenner til ved nyresykdom som har en slik bred beskyttende effekt på både hjerte- og nyresykdom, sier Jenssen, som håper at behandlingen snart vil komme til Norge.

– Dette er en type behandling vi vil forskrive for nyresyke så snart som mulig. Vi håper at dette vil være tilgjengelig for dette formålet allerede neste år, sier Jenssen.

BESKYTTER ORGANER Av de som fikk medisinen, opplevde 9,2 prosent enten en halvering av nyrefunksjon, nyresvikt med dialyse eller transplantasjon

LOVENDE: Professor Trond Geir Jenssen mener resultatene av DAPA-CKD-studien er godt nytt for nyrepasienter. Han håper behandlingen vil bli tilgjengelig i Norge neste år.

Foto: Erik M. Sundt

22 Diabetes 5/2020

Basal-IQ™ med Dexcom G6 ✔Basal-IQ™ Forutser ✔med Pauser Dexcom G6 ✔✔ Gjenopptar Forutser ✔ Pauser ✔ Gjenopptar

Tandem t:slim X2

En avansert insulinpumpe Endesignet avansertfor insulinpumpe enkelhet designet for enkelhet Tandem t:slim X2

Sammen med CGM systemet Dexcom G6 hjelper Basal-IQ teknologien pasientene å ha kontroll på glukosenivåene uten fingerstikk for kalibrering.* Sammen med CGM systemet Dexcom G6lav hjelper Basal-IQ teknologien pasientene Basal-IQ gir dokumentert reduksjon i tid med sensorverdier, uten etterfølgende rekyl ** kalibrering.* å ha kontroll på glukosenivåene uten fingerstikk for og oppleves som lett å lære seg og bruke.

Basal-IQ gir dokumentert reduksjon i tid med lav sensorverdier, uten etterfølgende rekyl Brukere av insulinpumper har gjennom flere år måtte med standarfunksjonene som leveres i insulinpumper. og oppleves somnøye lettseg å lære seg og bruke.**

* Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta en beslutning om behandling.

For siste nytt, gjør bli en av vårt samfunn påerstatter Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support 831 • www.rubinmedical.no Basal-IQ teknologien livetdel lettere med diabetes, men ikke en aktiv egenbehandling. ** Forlenca GP et telefon: al Diabetes480 Care.80 2018 Oct;41(10):2155-2161 * Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta en beslutning om behandling.

Basal-IQ teknologien gjør livet lettere med diabetes, men erstatter ikke en aktiv egenbehandling. ** Forlenca GP et al Diabetes Care. 2018 Oct;41(10):2155-2161

NO-1448-200818

Les mer om avtalen på Sykehusinnkjøp.no Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1.

Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling.

Vårt mål er å være det tryggeste valget.

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1.

Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling.

Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

Vårt mål er å være det tryggeste valget.

For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

NO-1448-200818

Basal-IQ-teknologien finnes tilgjengelig i nye pumper, men også som en enkel programvare oppdatering.

Det betyr at nåværende Tandem t:slim X2-brukere kan få oppdatert sine pumper.

Brukere av insulinpumper har gjennom flere år måtte nøye seg med standarfunksjonene som leveres i insulinpumper.

Oppgraderingen skjer fortløpende utover sommeren og høsten, arbeidet med oppdateringen Basal-IQ-teknologien finnes tilgjengelig i nye pumper, men også som en enkel programvare oppdatering. må skje i tett samarbeid med helseforetakene, pasientene og leverandøren.

Det betyr at nåværende Tandem t:slim X2-brukere kan få oppdatert sine pumper.

Les mer om avtalen på Sykehusinnkjøp.no Oppgraderingen skjer fortløpende utover sommeren og høsten, arbeidet med oppdateringen må skje i tett samarbeid med helseforetakene, pasientene og leverandøren.

Opplev friheten med slangeløs podbehandling

NYHET

En trygg, enkel og diskret måte å få tilført insulin på Slangeløs, og med vanntett pod.* Moderne PDM* med berøringsskjerm i farver, intuitivt brukergrensesnitt og bluetooth®-teknologi Passer til alle aldre, og er lett å bruke. Skaper mer fokus på hverdagen enn på teknologien

Nå er den nye Omnipod Dash her!*

Slangeløs frihet!

Prøv Omnipod? Snakk med ditt diabetesteam, og spør om å få prøve et demo-kit.

Poden er IPX8-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dybde i 60 minutter.

*

©2020 Insulet International Ltd . Omnipod og Omnipod-logo er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner.

Alle rettigheter forbeholdes.

OMNI.NO.009-01-AUG2020

Gaustadalléen 21 0349 OSLO Tlf. 22 20 60 00 www.infucare.com Distributør

Flere med svangerskapsdiabetes bruker medisiner Stadig flere får svangerskapsdiabetes, og en markert større andel bruker diabetesmedisin. Det viser ny norsk forskning.

TEKST SVEN GROTDAL

I utgangspunktet skal svangerskapsdiabetes behandles med livsstilsendringer, men nå viser altså nye tall at dette ikke er tilstrekkelig for stadig flere.

Forskningsresultatene ble presentert på den digitale EASD-konferansen nylig. Forskerne ved Folkehelseinstituttet har sett på data fra 340.000 fødsler i Medisinsk fødselsregister i tidsrommet 2013 til 2018, og koblet dem sammen med informasjon fra både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og Reseptregisteret.

MARKERT ØKNING Andelen gravide med svangerskapsdiabetes som brukte metformin var nesten tre ganger større, mens det var en dobling for insulin: • 9,3 prosent fikk insulin i 2013, mot 18,5 prosent i 2018.

• 4,2 prosent fikk metformin i 2013, mot 11,1 prosent i 2018.

• 1,2 prosent ble behandlet med både insulin og metformin i 2013, mot 4,5 prosent behandling i 2018.

• Andelen som bare behandles med råd og endret kosthold og mer fysisk aktivitet, gikk ned fra 85,4 prosent til 65,9 prosent.

ØKENDE OVERVEKT Antallet tilfeller av svangerskapsdiabetes økte fra 3,2 prosent i 2013 til 5,4 prosent i 2016.

I 2017 lanserte Helsedirektoratet en ny og omdiskutert faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes, som blant annet la opp til at en stor andel gravide – blant annet alle førstegangsgravide over 25 år – skal få tilbud

EASD 2020

om en glukosebelastningstest, for å sjekke om de har svangerskapsdiabetes.

– Dette viser at vi hadde en økning også før den nye retningslinjen. Det kan tyde på at økende overvekt blant befolkningen generelt, som gir en økt risiko for svangerskapsdiabetes, kan spille en rolle, sier seniorforsker og farmakoepidemiolog Kari Furu ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

Hun viser til at det er en trend også internasjonalt.

– Svangerskapsdiabetes øker ikke bare i Norge, men også ellers i verden.

ØKNING: Andelen gravide med svangerskapsdiabetes som brukte metformin var tre ganger større i 2018 enn 2013, mens det var en dobling for insulin.

Reduserer risiko for søvnapné Behandling med Jardiance (empagliflozin) reduserer risikoen for søvnapné hos pasienter med diabetes type 2.

TEKST SVEN GROTDAL

Dette viser en såkalt sekundæranalyse fra den fem år gamle EMPA-REG OUTCOMEstudien som ble presentert på forskningskonferansen EASD nylig. Konferansen var i år heldigital.

På EASD i Stockholm i 2015 ble det presentert funn som viste redusert risiko for dødsfall, spesielt ved etablert hjerte-karsykdom. Nå har altså EMPA-REG, med sine

nærmere 7000 deltakere, vist positiv effekt også på risikoen for å utvikle søvnapné (nattlig pustestopp), som mange med diabetes type 2 sliter med: Studiedeltakerne som fikk SGLT2-hemmeren empagliflozin i tillegg til standardbehandling, reduserte risikoen for å utvikle søvnapné med 52 prosent.

– Denne reduksjonen tror vi er relatert

til flere faktorer. Det ene er observert vektreduksjon, og en annen er sannsynligvis påvirkning av blodtrykk og hematokrit (den prosentvise volumandelen som de røde blodcellene utgjør av et blodvolum red. anm.), sier en av medforfatterne til studien, Odd Erik Johansen, til Dagens Medisin.

– Vi har analysert alle rapportene som indikerte at søvnapné hadde oppstått i oppfølgingstiden. Vi undersøkte dermed forekomsten blant de som fikk placebo og de som fikk empagliflozin ved siden av standardbehandling.

Diabetes 5/2020 25

SIER FRA: Lilly er flink til å bruke språket sitt i situasjoner hun synes er ubehagelig. Hun sier det selv også: «æ e veldig flink, mamma».

26 Diabetes 5/2020

MAY RITA OM DATTEREN LILLY (3):

– Min superhelt bærer ikke kappe, men en insulinpumpe May Rita Lyche Johansen er sykepleier ved en diabetespoliklinikk.

Selv om hun kan mye om diagnosen, ble hun vettskremt da hennes egen baby fikk diabetes.

TEKST MARTE BJØRGUM FOTO ERIK HATTREM OG PRIVAT

NY HVERDAG: For May Rita og Andreas ble livet som småbarnsforeldre brått snudd på hodet, da eldstedatteren Lilly fikk diabetes type 1, bare åtte måneder gammel. I dag lever Lilly et aktivt liv med sykdommen, hun går i barnehage, er med på svømming og er tilfreds med livet Diabetes 5/2020 27

D

en 14. mars 2017 kommer en jente til verden ved ruller bak i hodet på henne, og jeg blir livredd, forteller May Rita Kristiansund sykehus. Lilly blir hentet ut av mamom opplevelsen på legekontoret. mas mage med hastekeisersnitt, og får på vei ut et Legen sier at Lilly sikkert bare er sliten etter undersøkelsen, og kutt i panna av en uheldig kirurg. Ellers er hun en undersøker ikke barnet mer. Foreldrene blir sendt hjem med beskjed om å la datteren spise og drikke så mye hun klarer, samt tilsynelatende frisk baby. Noen måneder senere er hverdagen fylt å la henne hvile. med medisinsk utstyr og bekymringer for fremtiden.

– Å bli foreldre for første gang var spennende. Da en periode med — Vi lar Lilly drikke så mye hun klarer, men etter nesten 600 kolikk var overstått, sa faktisk samboeren min Andreas og jeg til milliliter, føler jeg at noe ikke stemmer. En åtte måneder gammel hverandre at «det å bli foreldre er da ingen sak?». Ikke visste vi da baby drikker ikke de mengdene væske på en gang. Dette er ikke hvor voldsomt hverdagen skulle bli snudd normalt, tenker jeg da. på hodet av en diabetesdiagnose.

Timeplanen til den lille familien var BLODSUKKERAPPARAT full. Lilly sov og spiste normalt og var en Som sykepleier kjenner May Rita til at Vi visste begge litt hva vanlige symptomer ved diabetes er hypfornøyd baby.

– Vi hadde det fint i rollene som for- diabetes var, jeg skrev til og pig vannlating og tørstefølelse. Hun føleldre, og bra var det, for jaggu var det en med bacheloroppgave om ger derfor magefølelsen. til på vei! Det kom som en stor overras– Jeg kontakter arbeidsplassen min, diabetes.

Men livet med kelse, og i dag har vi to jenter med 13 og medisinsk sengepost, og får låne et en halv måneds aldersforskjell, forteller diabetes, det kom som et blodsukkerapparat. Da jeg henter det på May Rita. jobb, møter jeg kollegaene mine. Jeg er sjokk for oss.

Men livet i permisjon med Lilly skal litt flau over at jeg sikkert bare er en fort vise seg å bli utfordrende. «hysterisk småbarnsmor». Babyer får da vel ikke diabetes?

Da May Rita kommer hjem, får datteren et stikk i fingeren.

DRIKKER KLORVANN Det er en babysvømmetime May Rita husker veldig godt, som skal Bloddråpen suges inn i teststrimmelen og resultatet viser «HI». bli starten på en tøff tid.

High. Høyt.

– Lilly er trygg i vannet, men i denne svømmetimen er det – Jeg sier «Nei, nei, nei! Hun har diabetes. Faen!». akkurat som om hun kun vil være under vann. Stadig dukker hun Andreas spør om hun kan ha hatt melk på fingeren. Ville det og «kjemper» for å få hodet under vann. Jeg ser at hun drikker ha påvirket resultatet? De vasker fingeren og prøver igjen. Samme klorvann. Store mengder, faktisk. resultat. May Rita ringer legevakta.

May Rita tenker ikke mer på hendelsen, og drar hjem og – Helt rolig forteller jeg at jeg har et sykt barn som jeg har målt legger datteren som normalt. Den påfølgende natten er Lilly blodsukker på med resultat «høyt». Jeg får beskjed om at de skal urolig og våkner hver time, noe foreldrene ikke er vant til. sette opp en time. Jeg sier at vi ikke kan vente og at hun er veldig Andreas står opp tidlig på morgenen og lar datteren leke på dårlig, at vi nesten ikke får kontakt med jenta vår. gulvet.

– Normalt farter hun rundt over hele stua når hun legges på DIAGNOSEN matta, men denne dagen er hun slapp og sovner.

På sykehuset reagerer ikke Lilly på at hun blir undersøkt. Hun stikkes igjen i fingeren for blodsukkermåling og viser ingen reakLilly er sløv. Hun responderer ikke slik hun pleier på tiltale og lek. Timene går, og morgenen blir til formiddag. Jenta er ikke i sjon på smerte. form til å spise, men tar imot flasker med morsmelkerstatning og Familien flyttes opp på barneavdelingen. Det tas mange blodprøver. Barnelege og anestesilege forsøker å legge inn veneflon, vann.

– Denne morgenen føler vi at vi flere ganger mister kontakt men Lilly er dehydrert og liten, og de strever. De bruker ultralyd med henne. Øynene hennes ruller bakover. Hun sliter med å bevege for å lete etter blodårene. på kroppen og har ikke styrke til å holde hodet oppe. Det tar ikke – Jenta vår reagerer ikke på noe som helst. Til slutt lukker hun lang tid før vi kontakter lege. øynene, og det ser ut som hun sover. Nå er jeg oppriktig redd for at hun skal dø.

Barnelegen lykkes til slutt med å få inn veneflon. Lilly får væske.

LEGEBESØK Legen undersøker Lilly som ligger slapt på benken. Legen spør om Laboratoriepersonell er innom og tar blodprøver flere ganger. barnet drikker og har våte bleier.

Blodsukkeret til Lilly er så høyt at heller ikke deres apparat kan – Da bemerker vi at hun drikker mye, og at bleiene er veldig måle det. De må tynne ut blodet og det tar tid før de får resultatene. våte, men at hun ser likevel dehydrert ut. Jeg holder datteren min Lilly kaster opp. inntil meg og føler at jeg mister kontakt med henne igjen. Øynene – Andreas og jeg har vært fattet siden innkomst, men i det Lilly 28 Diabetes 5/2020

RAD TIL FORELDRE kaster opp, kjenner jeg at tårene renner nedover kinnet. Jeg er så redd, og nå gråter faktisk sykepleieren også. Det er godt å se at de som passer på oss bryr seg.

Lilly behandles for ketoacidose, syreforgiftning. May Rita vet godt at dette er en potensielt dødelig tilstand.

— Diagnosen er satt: Vi har et barn med diabetes. Vi visste begge litt om hva diabetes var, jeg skrev til og med bacheloroppgave om diabetes. Men livet med diabetes, det kom som et sjokk for oss.

REGNESTYKKER Lørdag 25. november er Lilly nærmest i en komatilstand. Hun sover nesten hele dagen. Lilly ser ikke ut som seg selv, med hovent ansikt og slapp kropp. Hun er koblet til overvåkingsutstyr og får fortsatt drypp. Blodsukkeret måles hyppig ved stikk på de bittesmå fingrene.

Søndagen kommer, og Lilly skal spise og drikke selv nå, og valget faller på grøt. Sykepleieren som har ansvaret denne morgenen, kommer inn med en pakke Nestlé barnegrøt.

– Vi leser innholdsfortegnelsen. Nå skal vi regne karbohydrater.

Igjen kommer tårene, for jeg innser at hvert måltid Lilly skal spise framover, blir et regnestykke. Hvor mange karbohydrater er det i

Cecilie Waagan Roksvåg, leder i Diabetesforbundet Kristiansund og omegn, har tre døtre med diabetes, i tillegg til å ha diabetes selv. Her er hennes råd til foreldre: OPPSØK ANDRE I SAMME SITUASJON Selv om alle familier er ulike, har de fleste stor nytte av å utveksle erfaringer med andre i samme situasjon. For mange barn føles det å ha diabetes både ensomt og urettferdig. Barn synes alltid det er kjekt å møte andre barn med diabetes.

Nytten av erfaringsutvekslinger mellom foreldre kan nesten ikke beskrives med ord.

BRUK LIKEFAMILIER Flere steder i landet finnes det likefamilier. Det å møte en familie som har fått hverdagen til å fungere, kan være til stor nytte for mange. Likefamiliene skal ikke fungere som terapeuter eller gi medisinske råd. De har allerede fått erfaring med livet og hverdagen med diabetes, og de kan svare på spørsmål knyttet til barnehage, skole og andre ting du lurer på.

TA VARE PÅ SØSKEN Når et barn får diabetes, påvirkes hele familien. I denne situasjonen er det viktig å ta godt vare på søsken. ÅPENHET Åpenhet rundt diabetes er viktig. Sørg for at alle barnets nærmeste kan litt om diabetes, kjenner symptomene på føling, og vet hva de skal gjøre hvis det skjer.

GODT SAMARBEID Det er viktig med et godt samarbeid mellom foresatte, helsetjenesten og barnehage/skole. Det er viktig at flere i barnehagen og skolen er godt kjent med rutinene rundt barnet, og hva som skal gjøres i gitte situasjoner. Alle må føle seg trygge, både barnet, foreldrene og de ansatte.

SE «JØRGEN SNART 6» Litt avhengig av alder, men få sett filmen «Jørgen snart 6».

Denne filmen er utarbeidet på en måte som gjør det enkelt for barn å forstå mer om hva diabetes er.

INFORMASJON PÅ DIABETES.NO På diabetes.no – Diabetesforbundets nettside – finner du mye informasjon om diabetes. Dette er kvalitetssikret informasjon som trygt kan anbefales.

TØFFERE ENN TOGET. Lilly har insulinpumpen festet på armen.

Den kan også festes på mage, lår og rumpa/nedre del av rygg.

MANGE I SAMME BÅT Vit at dere ikke er alene, og at mange allerede har gått denne veien før dere.

Diabetes 5/2020 29

BLID STORESØSTER: På sykehuset holder Lilly ultralydbildet av lillesøsteren.

DIABETESFORELDRE: På sykehuset fikk May Rita og Andreas god hjelp til å mestre livet med diabetes. I dag har de lært seg å leve med datterens kroniske sykdom.

grøten, melka og middagen? Og hva er blodsukkeret?

Tanken på mat gir May Rita stor engstelse. Hva er riktig insulindose?

Og hva om de regner feil og datteren får for mye?

– Vi skjønner der og da at vi må lære oss å leve med denne kroniske sykdommen. Vi må lære oss å mestre livet med diabetes. Personalet på sykehuset gir oss gode forutsetninger for å mestre dette. Vi får god og grundig opplæring under oppholdet på sykehuset, men vi er så slitne.

BADING: Lilly koste seg i vannet dagen lang på ferietur i Frankrike. Det førte til hyppige episoder med føling. Da var smoothie-posene gode å ha.

30 Diabetes 5/2020

HØYT OG LAVT Lilly sover natta igjennom, men blodsukkeret svinger. Hun blir stukket i fingeren hver andre time, eller oftere ved behov. Hun er så trøtt at hun drikker melka i søvne, og må få injeksjoner med insulin på grunn av høyt blodsukker.

– Det blir både for høyt og for lavt uten at vi alltid klarer å se noen klar årsak til disse svingningene. Jeg føler babyen min er en prøvekanin, og at vi feiler altfor ofte.

Personalet på sykehuset er støttende. De forteller foreldrene at de er flinke. Selv føler May Rita på mangelen av kontroll og en uforutsigbarhet rundt situasjonen. Under innleggelsen blir det ikke lagt skjul på at dette kommer til å bli tøft for foreldrene.

– De fleste ansatte prøver å normalisere tilstanden, antagelig for å betrygge oss, mener May Rita.

«Dette kommer til å gå fint, dere klarer dette, Lilly kan leve et normalt liv» og så videre, er utsagn de får høre flere ganger, både fra helsepersonell og venner.

– Vi blir deretter fulgt opp av diabetessykepleier etter utskrivelse fra sykehuset. Her blir vi møtt med god tid og rom for å ta opp alt vi tenker

DRAMATISK: Noen timer før diagnosen blir satt. Lilly er innlagt på sykehuset og får væske og insulin intravenøst.

på. Også helsesykepleier er en god støtte for oss i denne perioden, og hun henviser oss til psykolog.

SORG, TAP OG SINNE Andreas og May Rita er i sjokktilstand i denne perioden, og de kjenner på følelser som sorg og tap. Tap av hverdagen, tapet av å ha et friskt barn og sorg over at hun har fått en kronisk sykdom som skal følge henne livet igjennom.

– Vi kjenner også på sinne. Hvorfor skjer dette oss? Folk i omgangskretsen vår sier at Lilly er heldig som har en mamma som er sykepleier.

Men etter bare et par døgn som diabetesmamma, ser jeg hvor lite kunnskap jeg har om diabetes og hvor lite forståelse jeg har hatt for hvordan det påvirker livet til de som har diagnosen. Det føles ikke som en fordel i det hele tatt.

– Og Jeg savner hverdagen, og det gjør vondt å vite at den er endret for alltid. Jeg tenker på fremtiden til Lilly. Hvordan denne diagnosen kan stikke kjepper i hjulene for henne, og at hun aldri kommer til å få muligheten til å ta fri fra denne sykdommen.

TØFF JENTE May Rita kaller datteren sin for en superhelt.

– Hun er tre år og kan flere medisinske begrep enn mange voksne.

Hun er nysgjerrig, og hun lærer fort, forteller mammaen.

Lilly vet hva «føling» er, og hvordan det behandles. Hun vet at hun får vondt i magen når blodsukkeret er høyt, hun vet hun må ha insulin til måltid og ved forhøyet blodsukker.

– Hun vet at visse måltider krever «stor bolus», som er en stor dose

Hun er tre år og kan flere medisinske begrep enn mange voksne. Hun er nysgjerrig, og hun lærer fort. insulin, og hun passer alltid på at «dia-utstyret» er med. Lilly samarbeider stort sett alltid ved pumpe- og sensorbytte, fingerstikk, blodprøver og undersøkelser hos lege. Hun er flink til å bruke språket sitt i situasjoner hun synes er ubehagelig. Hun sier hun er redd, og vi kan snakke om det. Hun sier det selv også: «æ e veldig flink, mamma». Og det er hun.

Er hun redd for noe, står hun i det.

Foreldrene er stolte av å ha en treåring som utvikler seg som hun skal, til tross for en krevende diagnose.

– Hun er utrolig smart og har vært tidlig ute på flere områder i utviklingen. Diabetes har ikke hindret henne i noe. Hun går i barnehage, vi har reist, hun er med på aktiviteter som svømming og barnemusikk, spiser samme mat som alle andre, og virker generelt tilfreds med livet.

Lillesøster Mille, som snart er to år, kjenner også godt til at Lilly trenger insulin når hun spiser. Begge jentene gir dukkene insulin før de gir dem mat. I tillegg vet Mille godt at Lilly har «Love Hearts» og rosiner i «dia-sekken» sin. Får Lilly føling og må smake på noe av dette, vil lillesøster også ha.

«Har du også lavt blodsukker?», spør Lilly da. «Mm», sier Mille.

Diabetes 5/2020 31

En ganske vanlig 05:30

Alarmen går på sensoren. Lav! Opp på kjøkkenet og ordne følingsmat (saft eller sjokolademelk). Lilly våkner og vil ikke sove igjen.

05:45

Står opp. Måler blodsukker i fingeren for å se om sensoren måler riktig.

07:30

Drar til barnehagen. Pakker «dia-sekken» så nødvendig utstyr er med.

08:30

Frokost i barnehagen. Lilly får insulin ut fra blodsukkerverdien og hva hun spiser.

09:30

Turdag i barnehagen. Det vil bli mye aktivitet. Basaldosen med insulin skrus ned de neste to timene, slik at hun får mindre insulin i grunndose.

10:30

Lilly har gått langt og klatret mye. Sensor varsler for lavt blodsukker. Dobbeltsjekker i fingeren at det faktisk er lavt, at ikke sensoren viser feil. Får ett eple på tur for å få opp blodsukkeret.

11:00

Lunsj. Får insulin ut fra blodsukkerverdien og hva hun spiser.

12:45

Sensor varsler for høyt blodsukker. Fikk hun for lite insulin til lunsjen? Eller ble blodsukkeret høyt fordi hun har ligget helt rolig og slappet av? Velger å sette litt ekstra insulin.

14:00

Frukt og knekkebrød i barnehagen. Får insulin ut fra blodsukkerverdien og hva hun spiser.

32 Diabetes 5/2020

15:00

Sensoren varsler for høyt blodsukker. Lilly er ute og i aktivitet, det er lenge til middag.

Velger å la blodsukkeret ligge litt forhøyet, da vi antar aktiviteten vil senke blodsukkeret etter hvert.

15:15

Hentes i barnehagen. Vi foreldre får rapport fra assistenten om hvordan Lillys og blodsukkerets dag har vært.

15:45

Lilly herjer med pappa. De løper rundt, og de «bryter». Aktiviteten får blodsukkeret ned. Sensor varsler for lavt blodsukker.

Mille og Lilly får noen rosiner mens de venter på middag.

16:15

Middag. Lilly får insulin ut fra blodsukkerverdien og hva vi tror hun kommer til å spise.

16:30

Lilly likte middagen godt og vil ha mer. Må gi mer insulin.

17:30

Lilly oppfører seg annerledes enn hun pleier. Sensoren sier blodsukkeret er fint.

Er hun litt blek? Litt klam? Vi dobbeltsjekker med stikk i fingeren om sensorverdien stemmer med aktuelt blodsukker. Det gjør det heldigvis. Hun er nok bare sliten.

18:00

Et lite kveldsmåltid før natta. Får insulin ut fra blodsukkerverdien og hva hun skal spise.

18:30

I dag skal vi bytte sensor og insulinpumpe.

Vi forbereder Lilly på det som skal skje.

Hun vet hun får belønning: pastiller. Pumpe og sensor deaktiveres, og vi bruker plasterfjerner for å gjøre fjerningen så skånsom som mulig. Når pumpe og sensor

dag med diabetes minutter før hun er oppe på et nivå jeg føler meg trygg på.

er fjernet, skal nytt utstyr på. To stikk. Pumpa skal inn under huden og sensoren likeså. Lilly gråter sjeldent. Hun vet hva som kommer, og vi ser at hun gruer seg.

19:00

Sengetid.

20:00

Sensor varsler for høyt blodsukker. Dette skjer ofte etter pumpebytte. Vi gir mer insulin.

21:30

Sensor varsler igjen for høyt blodsukker. Vi gir mer insulin.

23:00

Sensor varsler igjen for høyt blodsukker. Vi gir mer insulin.

01:00

04:00

Sensor varsler for lav glukose. Igjen? Mer følingsmat. Jeg tør ikke legge meg igjen før blodsukkeret stiger. Det tar tid. 30–45 min.

04:45

Blodsukkeret stiger sakte. Jeg føler meg utrygg. Hva om sensoren viser feil? Velger å måle i fingeren. Blodsukkeret er lavere enn det sensoren sier. Kanskje hun trenger mer følingsmat? Velger å gi henne litt mer drikke. Venter på stigningen før jeg legger meg til å sove.

07:00

Lilly er våken. Vi er klare for en ny dag!

Sensor varsler for lavt blodsukker. Vi ble visst litt ivrige på insulindoseringen tidligere på kvelden. Opp for å ordne følingsmat. Lilly drikker i søvne. Jeg tør ikke legge meg og sove før jeg ser blodsukkeret stiger. Det tar 45

LEK: Diabetesen hindrer ikke Lilly i å være det barnet hun er.

GODE VENNER: Lillesøster Mille (to år) får også litt søtsaker når storesøster trenger det.

Oppsummert av mamma May Rita Lyche Johansen

AKTIV OG GLAD JENTE: Lilly er med på mange aktiviteter og elsker å leke ute i snøen.

Diabetes 5/2020 33

BILLIGERE FOR RISIKOGRUPPER:

Ekstra viktig å ta influensavaksinen Har du ikke fått tatt influensavaksinen? Folkehelseinstituttet (FHI) har bestilt 400.000 flere enn vanlig og vil i år ha 1,2 millioner vaksiner til rådighet. I år er vaksinen dessuten billigere for risikogrupper.

TEKST SVEN GROTDAL

Bakgrunnen for at FHI har utvidet bestillingen med så mye som 50 prosent, er todelt. Stadig flere tar influensavaksinen hvert år, ikke minst de som tilhører én eller flere risikogrupper. På toppen kommer covid-19, med muligheten for å ha de to virussykdommene samtidig.

Symptomene er mye de samme. «Det er ikke mulig å skille kliniske tegn», skriver FHI på sine nettsider. Rådet er klart: Ta influensavaksinen! Så viktig anses det i år at de som er i en risikogruppe, bare betaler 50 kroner i egenandel hos fastlegen. Hvis du allerede har nådd taket for frikort, er vaksinen gratis.

RISIKOGRUPPER Personer med diabetes er som kjent innenfor risikogruppene for både influensa og covid-19 (se også ramme).

Men selv om influensavaksinen er effektiv bare mot infeksjon av influensavirus og ikke vil beskytte mot covid19, er det mange gode grunner til å vaksinere seg. Dette skriver FHI: «Vaksinering er likevel viktig for å unngå alvorlig influensasykdom, redusere risikoen for dobbeltinfeksjon med influensa og covid-19, unngå at helsepersonell blir syke på grunn av influensa, og for å hindre at influensaepidemien ytterligere forverrer situasjonen i en helsetjeneste som kan være overbelastet av covid-19.»

FØR JUL Foreløpig er det for tidlig å si nøyaktig hvilket influensavirus som kommer til å sirkulere kommende sesong.

Sikrere er tidspunktet for influensasesongen: «I de senere år har influensautbruddet startet rundt juletider med en topp enten ved nyttår eller rundt vinterferien. Det er derfor svært viktig at så mange som mulig er vaksinert før jul. Samtidig må man unngå at vaksineringen starter for tidlig, da immuniteten etter influensavaksine reduseres gradvis og vanligvis ikke varer 34 Diabetes 5/2020

mer enn seks måneder, især hos eldre», skriver FHI, som også ser et slags lys i det hele: «Det er ingenting som tilsier at denne sesongen vil bli annerledes enn tidligere sesonger, med unntak av at strenge smitteverntiltak tilsvarende de som ble innført i mars 2020 vil kunne redusere influensasirkulasjonen i befolkningen.»

SMITTESITUASJON Å gjennomføre en massevaksinasjon av mer enn én million mennesker mens koronaviruset spres i større eller mindre grad, byr på spesielle utfordringer. Kommuner og innbyggere må ta høyde for utvidete smitteverntiltak ved vaksinering, understreker FHI: • Planlegge for flere alternative vaksinasjonssteder, slik at vaksinering kan gjennomføres under gjeldende begrensninger for antall/avstand mellom frammøtte.

• Fastlegene oppfordres til å i størst mulig grad vaksinere risikopasientene når de er inne for vanlige konsultasjoner for å redusere ekstra besøk på fastlegekontorene.

• Vurdere bruk av innkalling eller timebestilling for vaksinering framfor drop-in.

• Planlegge for vaksinering under anbefalte smitteverntiltak, herunder god tilgang på håndvask/hånddesinfeksjon og eventuelt smittevernutstyr.

• Hvis mange vaksineres på samme sted til samme tid, gjelder generelle råd for gjennomføring i henhold til råd for arrangementer, samlinger og aktiviteter – inkludert utdeling av munnbind.

Med andre ord: Ønsker du å få tatt influensavaksinen og ikke har avtale med fastlegen din, ta kontakt! Et alternativ er apotekene, der det i høst legges opp til at apotekteknikere kan sette vaksinen, når den er rekvirert av farmasøyt. Prisen her vil være høyere.

Disse bør vaksinere seg Influensavaksine anbefales spesielt for: • gravide etter 12. svangerskapsuke, i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.

• beboere i omsorgsboliger og sykehjem.

• alle fra fylte 65 år.

Barn og voksne med: • diabetes type 1 og diabetes type 2.

• kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt.

• kronisk nevrologisk sykdom eller skade.

• nedsatt immunforsvar.

• svært alvorlig fedme (KMI over 40).

EKSTRA VIKTIG: På grunn av koronapandemien, er det ekstra viktig at personer i risikogrupper tar årets influensavaksine.

Av den grunn er vaksinen i år billigere for risikogrupper.

• annen alvorlig eller kronisk sykdom som legen din mener kan gjøre deg ekstra utsatt ved influensa.

Kilde: helsenorge.no

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

Diabetes 5/2020 35

LURT MED CROCS: På forhånd fikk Kjell Arild tips om å pakke Crocs i sekken. Det ble mange vad i steinete elver på turen. – Det er ekstra viktig å passe på føttene når man har diabetes, sier han. Foto: Inger Karin Natlandsmyr

36 Diabetes 5/2020

Trosser utfordringer

for å gå

på tur

De hadde ulike måter å takle diabetesen på da de gikk gjennom Finnmark. Her er Mathilde Natlandsmyr og Kjell Arild Uelands råd for et aktivt friluftsliv med diabetes.

TEKST JANNE HÅLAND FOTO JAN INGE HAGA

Diabetes 5/2020 37

GODT TURFØLGE: Mathilde og Kjell Arild gikk sammen fra Sennalandet til Olderfjord. Foto: Inger Karin Natlandsmyr

E

tter å ha gått over 100 kilometer gjennom våte multemyrer og over steinete underlag, var Kjell Arild Ueland lei av at blodsukkeret levde sitt eget liv. Til tross for lavt insulininntak, hadde han følinger som gjorde dagene og nettene ubehagelige. Da pumpa hadde pepet omtrent annenhver time gjennom en hel natt, bestemte han seg for å teste en teori han hadde fundert på en stund. Å ikke tilføre kroppen insulin, men i stedet sørge for riktig mengde energi og konstant aktivitet, slik at kroppen ville fungere likevel. Det kunne gått ille.

TRYGT MED SELSKAP Det er to år siden Kjell Arild satte seg mål om å gå fra Lindesnes til Nordkapp. Han har diabetes type 1, og underveis innså han at det bød på for store utfordringer til å gjennomføre hele den lange turen alene. Hva om han fikk føling, eller havnet i koma på grunn av for høyt blodsukker? Samme år skulle Ungdiabetes-leder Mathilde Natlandsmyr gå gjennom Finnmark sammen med moren Inger Karin Natlandsmyr, som skrev bok om å gå Norge på langs. Tilfeldighetene ville ha det til at de og Kjell Arild gikk den siste etappen sammen, etter å ha fått kontakt via Instagram.

Også Mathilde har diabetes type 1. Begge syntes det var en trygghet i å gå med noen som forsto sykdommen. Ellers er det ikke alltid like fristende å fortelle turfølget om diabetesen, og heller ikke å være grunnen til at de andre må stoppe.

– Jeg har følt meg veldig til bry hvis jeg har måttet ta pause på grunn av lavt blodsukker. Men det er bedre at de andre vet det er føling enn at de tror jeg er i dårlig form. Det er også en trygghet for dem å vite hva de bør gjøre som førstehjelp. Det har også hendt at noen har båret sekken min når jeg har hatt

38 Diabetes 5/2020

FORSKJELLER: Én gang i løpet av turen hadde de to likt blodsukkernivå. Foto: Inger Karin Natlandsmyr

høyt blodsukker, slik at det har gått ned, sier Mathilde.

– Jeg har vært kjempedårlig til å sitte ned og ta det med ro, fordi jeg ikke ville ha uønsket oppmerksomhet. I stedet har jeg stappet i meg en sjokolade og fortsatt, sier Kjell Arild.

NOK FØLINGSMAT Å forsøke å spise skikkelig mat som sitter lenge i kroppen, og å ha raske karbohydrater som veier lite lett tilgjengelig, er begge vant til. Druesukker, müslibarer, kjeks eller nøtter, for eksempel.

– Solbærtoddypulver funker best. Det veier lite, og man kan blande det ut som saft med vann på turen, sier Mathilde.

Bare én gang i løpet av turen hadde hun og Kjell Arild likt blodsukkernivå.

– Jeg så at vi likte å ligge litt forskjellig. Vi reagerte også ulikt

Jeg har vært kjempedårlig til å sitte ned og ta det med ro, fordi jeg ikke ville ha uønsket oppmerksomhet. I stedet har jeg stappet i meg en sjokolade og fortsatt.

KJELL ARILD

Jeg vet at jeg trenger lite insulin på tur, men det vet ikke pumpen. I sommer fikk jeg føling de første turene. Da jeg skulle gå en lang og heftig tur, gikk jeg derfor av automodus.

MATHILDE

Diabetes 5/2020 39

MOR OG DATTER: Mamma Inger Karin og datteren Mathilde er begge glad i friluftsliv og gikk gjennom Finnmark sammen.

Jeg har vært så redd noen ganger, men det gjelder å la ungene få prøve seg i trygge rammer, og gradvis slippe litt taket.

INGER KARIN, MAMMA TIL MATHILDE

da vi begge var på 5,7. Han måtte spise for å unngå føling, mens jeg følte meg helt fin, sier Mathilde.

Selv trenger hun veldig lite insulin når hun går på tur. Helst vil hun at blodsukkeret skal ligge på 6–7, og justerer basaldosen underveis for å fungere best mulig.

– Da får jeg fortere føling, men det er bedre enn at blodsukkeret blir for høyt, og at jeg ikke klarer å få det ned. Det er heller ikke gøy om jeg blir skikkelig tørst, må på do og blir i dårlig humør, sier hun.

Kjell Arild synes på sin side at føling er veldig ubehagelig, og ønsket å ha et mye høyere blodsukkernivå enn Mathilde på turen deres. Helst ville han ligge rundt 10. Det gikk ikke alltid som han planla. På det meste reduserte han basaldosen med drøyt åtti prosent, fordi kroppen hele tiden var i bevegelse og trengte lite insulin. Likevel fikk han stadig følinger, og etter fem–seks dager på tur var han drittlei. Da bestemte han seg for å teste teorien sin, og koblet fra pumpa. Fire timer senere ga kroppen signaler om at noe manglet. Kreftene forsvant, og Kjell Arild fikk en rar smak i munnen. Han ble tørst, kvalm, litt på tuppa, og mer innesluttet. Blodsukkeret var på nærmere 12.

– Alle signalene på at jeg nærmet meg syreforgiftning, sier

40 Diabetes 5/2020

Kjell Arild.

Da var det fram med insulin, og på tide å skru på pumpa igjen. Kroppen hentet seg heldigvis raskt inn.

– Jeg kom med en pekefinger, og sa at dette nok ikke var så lurt. Samtidig vet jeg at det er en selv som lever med sykdommen, hver dag, og at man må få lov til å prøve ut ting, sier Inger Karin, som er sykepleier.

LANG ERFARING Helt siden Mathilde fikk diabetesdiagnosen som seksåring, har moren vært bevisst på å ikke sette for mange begrensninger.

Selv om blodsukkeret har vært vanskelig å regulere, har foreldrene hele barndommen forsøkt å tilrettelegge så godt som mulig for at Mathilde skulle få gjøre det hun ville. De har tatt lange pauser selv om det har vært kaldt og regn, og ligget i iglo og krabbet ut av soveposen om natten for å måle blodsukkeret.

Da en skitur ble lenger enn planlagt, måtte de gi Mathilde snacks kontinuerlig på vei hjem. En gang måtte ambulansen komme til turisthytta på Haukeli fordi Mathildes blodsukker raste nedover, uten at foreldrene klarte å stoppe det.

– Man skal ha respekt for diabetes, og jeg forstår kjempegodt

hvis noen er engstelige for å dra på tur. Spesielt hvis man ikke har dekning. Jeg har vært så redd noen ganger, men det gjelder å la ungene få prøve seg i trygge rammer, og gradvis slippe litt taket, sier Inger Karin.

EKSTRA MEDISIN Før var det første tegnet på at blodsukkeret ble lavt at Mathilde lå lenger og lenger bak de andre på stien. Både hun og Kjell Arild har nå sensor, som har gjort det lettere.

– Men det kan være en utfordring at CGM henger litt etter.

Det har blitt en del stikking i fingeren på tur, sier Kjell Arild.

Mathilde har pumpe med automodus, som gir insulin automatisk, men har ikke helt fått den til å fungere slik hun vil på tur.

– Jeg vet at jeg trenger lite insulin på tur, men det vet ikke pumpen. I sommer fikk jeg føling de første turene. Da jeg skulle gå en lang og heftig tur, gikk jeg derfor av automodus. Pumpen ville kanskje vent seg til det, men jeg hadde ikke råd til å teste det ut.

Det å få tak i ekstra insulin midt i naturen er ikke enkelt. En backup av penner, strips og insulin er alltid med i sekken. Noen ganger også på kroppen, slik at medisinen ikke fryser.

– Jeg plasserer det ulike steder i bagasjen, slik at ikke alt knuser om jeg faller, sier Kjell Arild.

TRENTE PÅ FORHÅND På vei gjennom Finnmark gikk de drøyt to mil hver dag.

– Etter to mil skjer det noe med kroppen, sier Kjell Arild.

– På slutten av dagen, når jeg begynte å gå på ekstrakreftene, er det vanskelig å regulere blodsukkeret. Blir det lavt da, er det vanskelig å få det opp igjen.

For å forberede kroppen på utfordringene med å gå langtur i terrenget, har de trent seg opp på forhånd. Kjell Arild gikk lange turer med sekk tre dager i uken i over en måned før han la ut på norgesturen sin.

– Da lærer man en god del på forhånd, sier Kjell Arild.

– Test det ut, og se hvordan kroppen reagerer. Så kan du prøve med litt lav basaldose, og ha følingsmat lett tilgjengelig, sier Mathilde.

– Man kan slippe en del føling hvis man er mye aktiv dagene i forveien. Gå også med folk som kjenner til diabetesen, så ikke det blir en ekstra belastning, sier Kjell Arild.

TIPS TRIKS OG

Følingsmat Solbærtoddypulver er super følingsmat på tur. – Det veier lite, og man kan blande det ut som saft med vann på turen, sier Mathilde.

Raske karbohydrater Spis skikkelig mat som sitter lenge i kroppen. Ha raske karbohydrater som veier lite, lett tilgjengelig.

Som for eksempel: Druesukker Müslibarer Kjeks Nøtter

Tren deg opp på forhånd Det kan være lurt å trene seg opp på forhånd før man legger ut på langtur. Kjell Arild gikk lange turer med sekk tre dager i uken i over en måned før han la ut på norgesturen sin.

Bla om for nyttig turmat Diabetes 5/2020 41

▶

TURFROK

OST MED

M Ü S L I: Lag por sjonspa kninger før du d med mü rar på tu sli r: 60–80 g müsli, 2 0 g tørr og 20 g melkpu sukrin. lver Kok opp vann, h ell over, den per og du h fekte tu ar rfrokos ten!

Mamma Inger Karins turmüsli Før spiste Mathilde gjerne havregrøt på tur. Da fikk blodsukkeret en skikkelig topp, før det raste nedover kort tid etter hun begynte å gå. Da mor Inger Karin begynte å lage denne müsliblandingen, holdt blodsukkeret seg stabilt mye lenger.

FREMGANGSMÅTE Alle de tørre ingrediensene (unntatt tørket frukt/bær) blandes i en langpanne. Honningen løses opp i kokt vann, og tilsettes deretter eplejuice og olje. Denne blandingen helles over det tørre i langpannen.

42 Diabetes 5/2020

Stek i ovn på 180 grader i ca. 30 minutter. Vend blandingen med en tresleiv med jevne mellomrom, slik at den tørker ut og blir sprø.

Avkjøles. Ha i tørket frukt og bær.

Oppbevares tørt og lufttett.

INGREDIENSER Ca. 3 dl tørket frukt eller bær, som rosiner, ananas, eplebiter, aprikoser og tranebær.

1 pakke lettkokte havregryn 1 dl solsikkekjerner 1 dl linfrø 3 dl blanding av lettristede mandler, hasselnøtter og valnøtter. Ristes lett i tørr stekepanne på lav varme i ca.

10–15 min. Hakkes grovt. ½ pakke kokosmasse 1 ss vaniljesukker 3 ss brunt sukker. Kan droppes.

4–5 ss flytende honning 2 dl kokt vann 2 dl eplejuice 1 dl raps- eller solsikkeolje

Injeksjonsbehandling diabetes

Ny nål fra Novo Nordisk

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

*Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen

Hvorfor?

NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr.

Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFP00002 oktober 2019

Ultra-kort og ultra-tynn nål

Over

80.000 har lastet den ned

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Hadde det ikke vært fint å få beskjed når du må fornye resepten din?

Tekstmelding hver gang det er på tide å fornye resepten.

Det kan vi ordne, helt gratis.

Spør oss neste gang du er innom Apotek 1 – eller gjør det selv på apotek1.no/abonnement

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Gresskar til

hverdag og fest Du forbinder kanskje gresskar med sirlige utskjæringer som lyser opp når små og store pynter til Halloween? Gresskar gjør seg godt som dekorasjoner i høstmørket, men kan også bli til deilige retter – til både hverdag og fest.

Visste du at gresskar er en grønnsak? Som grønnsaker flest har gresskar svært lite energi og fett. I tillegg er karbo-

hydratinnholdet mye lavere enn i for eksempel gulrot og kålrot. I rå tilstand hverken smaker eller lukter gresskar spesielt mye. Men med varmebehandling får fruktkjøttet en mild, nøtteaktig og søtlig smak. Og nettopp derfor gjør den seg godt til matlaging.

Du kan for eksempel bruke fruktkjøttet som base i en suppe eller grønnsaksgryte, som ingrediens i muffins, pai eller kake, eller som tilbehør til middagen sammen med

andre grønnsaker. Også frøene i kjernen kan spises, enten som snacks eller i en salat.

På de neste sidene finner du noen oppskrifter på hvordan du kan bruke gresskar i matlagingen. La deg inspirere til å kanskje prøve noe helt nytt på matlagingsfronten, for hvem vet – kanskje gresskar egentlig er din favorittgrønnsak? Lykke til!

Bla om for tre fristende oppskrifter Diabetes 5/2020

▶

47

Gresskarsuppe med egg INGREDIENSER 4 egg 600 g gresskar i biter 2 sjalottløk 2 fedd hvitløk 2 ss olje 1 l grønnsaksbuljong ½ ts pepper Saft av ½ sitron 2 ts balsamicoeddik NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 170 kcal 6,5 g KH 12 g fett 10 g protein Per 100 g 1,5 g KH

En god og enkel gresskarsuppe er perfekt å servere til Halloweenselskapet! Dander suppen med et kokt spøkelsesegg for en ekstra «skummel» effekt.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Kok egg i 10 minutter. Avkjøl i kaldt vann, og skrell dem.

Skrell gresskar, del det i to, og skrap ut frøene. Del så gresskaret i biter. Hakk løk og hvitløk.

Varm olje, og fres løk og hvitløk til det er mykt og blankt. Tilsett gresskarbitene, og la dem frese med et par minutter.

Hell over buljong, og kok opp. La suppen koke i 15–20 minutter, eller til gresskaret er helt mørt.

Bruk stavmikser eller hurtigmikser, og mos suppa til den er helt glatt. Tilsett mer vann/kraft om nødvendig.

Smak til suppa med pepper og sitronsaft.

Dekorer eggene med balsamicoeddik for å lage spøkelsesansikter.

Server eventuelt suppa med godt, grovt brød.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet.

FOTO: SARA JOHANNESSEN

48 Diabetes 5/2020

Gresskarpai En annen måte å bruke gresskar på, er å lage pai. Dette er en klassiker med deilig kryddersmak, som kan minne litt om pepperkaker.

12 stykker

Over 60 min

FREMGANGSMÅTE Ha hvetemel, margarin og vann i en hurtigmikser, og kjør alt raskt sammen til en fast deig. Kna deigen sammen på kjøkkenbenken. Tilsett litt mer mel om nødvendig. Pakk den i folie, og legg den kaldt i cirka 30 minutter.

Del gresskaret i to, fjern kjernehuset, og skjær det i båter.

Skjær av det meste av skallet, og del båtene i biter.

Bruk en potetrist, og damp gresskarbitene i 15–20 minutter eller til de er helt møre. Hell vekk kokevannet, og la bitene dampe seg tørre. Ha bitene i hurtigmikseren eller bruk stavmikser, og kjør dem til en fin puré.

Forvarm stekeovnen til 220 °C.

Kjevle eller trykk deigen ut i en smurt paiform. Prikk med en gaffel.

Stek paiskallet i cirka 10 minutter.

Ta paiskallet ut av ovnen og reduser temperaturen til 180 °C. Bland sammen mel, bakepulver, salt, kanel, allehånde, ingefær og muskat.

Smelt margarin. Pisk sammen egg, sukker og margarin. Tilsett gresskarpuré, fløte og vaniljesukker. Vend inn mel- og krydderblandingen.

Ha fyllet i paiskallet. Plasser formen på rist midt i ovnen, og stek gresskarpaien i cirka 30 minutter, eller til fyllet kjennes fast. Avkjøl på rist.

Server paien lun eller avkjølt med pisket krem til.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet.

FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN

INGREDIENSER Bunn 200 g hvetemel 100 g margarin 1 ss sukker 1 ss vann Fyll 400 g gresskar 6 ss hvetemel ½ ts bakepulver ½ ts salt 1 ts malt kanel 1 ts malt allehånde ½ ts malt ingefær ½ ts malt muskat 2 egg 1,5 dl sukker (bytt ev. til Tagatesse, halvér da mengde) 2 ss margarin 3 dl kremfløte (bytt gjerne til matfløte) 2 ts vaniljesukker NÆRINGSINNHOLD Per stykke 310 kcal 30 g KH 19 g fett 4,5 g protein Per 100 g 26,5 g KH

Diabetes 5/2020 49

Ristede gresskarkjerner INGREDIENSER Kjerner fra 1 gresskar (omtrent 250 g) 1 ss olje ¼ ts salt Eventuelt revet hvitløk eller urter NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 1650 kcal 31 g KH 132 g fett 75 g protein Per 100 g 12 g KH

50 Diabetes 5/2020

Ta vare på gresskarkjernene når du bruker gresskar i matlaging, eller hvis du har hulet ut gresskar til Halloween.

De kan du riste i ovn, spise som hjemmelaget snacks, toppe salater eller supper med – eller pynte kaker med.

1 porsjon

30 min

FREMGANGSMÅTE Del gresskaret i to, og skrap ut frøene.

Plukk ut gresskarfrøene fra den trådete massen de ligger i. Skyll dem godt og tørk dem.

Vend frøene i olje og salt, og spre dem

utover en bakepapirkledd stekeplate.

Sett platen i stekeovnen på 200 °C i 15–20 minutter, avhengig av størrelsen på frøene. Frøene er ferdige når de er vakkert gyllenbrune.

Avkjøl på papiret.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet.

FOTO: SARA JOHANNESSEN

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO20CD00079

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

18024893 NN WHD_Hvid-BG_Ann_210x297+5.indd 1

16/06/2020 09.58

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Det beste for føttene dine

Har du spørsmål om diabetes?

Sokker som ikke strammer Vi er her for å hjelpe, også på flere språk!

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, svært slitesterk • 80% kløfri merinoull, str 33-48 • Velg mellom sort, naturhvit

www.diabetes.no/linjen

Pris for en pakke med 2 like par

815 21 948

Tynne ullsokker • • • •

249,-

Svært slitesterk Fra str. 33-48 60% kløfri merinoull Velg mellom hvit, beige, grå, sort

Pris for en pakke med 5 like par For 2 like par: 219,-

Art. 115

Art. 113

449,-

Ullfrotte 600

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

• • • •

Tykk og varm Fra str. 36-48 65% kløfri merinoull Velg mellom rød, grå, lilla, turkis, blå, sort

Art. 330

Pris for en pakke med 2 like par

359,-

Ullfrotte grå med antiskli, perfekt nattsokk, 2 par 498,-

Diabetes-fotkrem Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 315,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 345,-

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67

INGEN 6-ERE I TEST AV 15 SUPPER

POSESUPPER

– bed ? r e e n n s i t t r y kt e Posesuppe inneholder mye mindre salt enn før. Men hovedingrediensene er det verre med. I vår test fant vi fiskesuppe med bare 6-7 prosent fisk og soppsuppe med 10 prosent sopp.

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG I DIABETESFORBUNDET

D

et er deilig å kose seg med en varm og lun suppe når høsten er her og temperaturen synker. Suppe kan være en fin forrett eller middag, og restene er super turmat eller lunsj om du har en mattermos å fylle den i. Det beste er å lage suppene fra grunnen av med gode råvarer og sunne ingredienser. Men noen ganger er det greit å ty til lettvinte løsninger, og da kan posesuppe være et alternativ.

Posesupper har lenge hatt et dårlig rykte, blant annet for å inneholde mye salt. Takket være gradvis saltreduksjon gjennom mange år, er nå nesten alle suppene i denne testen innenfor kravet for saltinnhold for å få nøkkelhullsmerket. Grunnen til at ingen av posesuppene likevel får bruke nøkkelhullet, er at grønnsaksinnholdet er for lavt og/eller at energiinnholdet er for lavt til at suppen alene kan være et fullverdig måltid. Det er faktisk bare 11 prosent asparges i aspargessuppe, 10 prosent sopp i soppsuppe og 6–7 prosent fisk i fiskesuppe.

Av suppene i denne testen er grønnsakssuppe den mest energifattige med 35 kcal per porsjon. Dette er over ti ganger mindre energi enn en middag til et voksent menneske bør inneholde. Spiser du grønnsakssuppe til middag, går det med andre ord ikke lang tid før du er sulten på nytt hvis du ikke fyller på med mer ingredienser i eller til suppa. Derfor kan du se på posesupper som en grei base til et sunt måltid. Tilsett mer grønnsaker der det passer, samt kokt egg, magert kjøtt eller belgfrukter. Server gjerne også med frisk salat eller grovt brød til, for å øke energiinnholdet.

I denne testen har vi gjort et utvalg på 15 posesupper. Innholdet varierer med tanke på både energi og næringsstoffer. Tallene som er listet opp for hver suppe, gjelder for en porsjon på Har du ønske 2,5 dl suppe, tilberedt som det står på pakken. Næringsinnom noe vi bør teste?

Send tips til holdet vil selvfølgelig endre seg om du tilsetter andre ting i suppa eller serverer noe ekstra ved siden. Videre har vi gjort ragnhild.gjevre@ en helhetsvurdering på suppene. diabetes.no 54 Diabetes 5/2020

Se på posesupper som en grei base til et sunt måltid.

Tilsett mer grønnsaker der det passer, samt kokt egg, magert kjøtt eller belgfrukter.

BEST SOM BASE: Den gode nyheten er at posesupper ikke inneholder like mye salt som før. Men mange av suppene vi testet, inneholdt svært lite grønnsaker og hadde et lavt energiinnhold. Hvis du skal ha et mettende måltid, kan det derfor være lurt å bruke posesuppen som en base, og tilsette for eksempel grønnsaker, egg, fisk eller kjøtt.

Diabetes 5/2020 55

15

ET V I HA R T E ST

POSESUPPER

T E S TVINNER

Toro gul ertesuppe

Toro betasuppe Inneholder mye potet og omtrent 40 prosent grønnsaker. Forholdsvis høyt innhold av karbohydrater, men lavt innhold av sukkerarter. Tilsett gjerne mer grønnsaker og eventuelt magert kjøtt for å øke proteininnholdet.

Energi: 100 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 18 g (1,5 g) Fett (mettet): 1,3 g (0,2 g) Protein: 3,5 g Salt: 1,8 g

Inneholder hele 69 prosent erter. Trolig den suppa som vil mette best, med testens høyeste proteininnhold og forholdsvis høyt energiinnhold. På grunn av det høye innholdet av erter har ertesuppa også testens høyeste innhold av karbohydrater, men likevel laveste innhold av sukkerarter. Toppkarakteren rykter på grunn av litt høyt innhold av salt.

Energi: 138 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 22 g (1 g) Fett (mettet): 1,8 g (0,3 g) Protein: 7,3 g Salt: 2 g

Toro grønnsakssuppe Inneholder omtrent 50 prosent grønnsaker og har testens laveste innhold av energi, karbohydrater, fett og protein. Du blir med andre ord ikke varig mett av denne suppa alene, men den kan brukes som en base.

Energi: 35 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 5,8 g (2,3 g) Fett (mettet): 0,3 g (0 g) Protein: 1,5 g Salt: 1,8 g

Knorr kremet blomkål- og brokkolisuppe Inneholder omtrent 12 prosent grønnsaker og ligger i øvre sjikt på innhold av fett og mettet fett. Tilsett gjerne mer blomkål og brokkoli, og eventuelt magert kjøtt eller kokt egg.

Energi: 120 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 13 g (3 g) Fett (mettet): 6,3 g (4 g) Protein: 2,3 g Salt: 1,7 g

Toro tomatsuppe med makaroni Et av testens høyeste karbohydratinnhold, men lavest saltinnhold. Tilsett gjerne grønnsaker ved tilberedning, og server med kokt egg for å øke proteininnholdet.

Energi: 88 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 17 g (5,5 g) Fett (mettet): 1 g (0 g) Protein: 2,3 g Salt: 1,6 g

56 Diabetes 5/2020

Toro kjøttsuppe En betydelig andel potet, ellers bare en firedel grønnsaker og 6 prosent kjøtt. En mager suppe som eventuelt må tilsettes både grønnsaker og kjøtt for å mette.

Energi: 55 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 9,3 g (2 g) Fett (mettet): 0,8 g (0 g) Protein: 2,3 g Salt: 1,8 g

Toro Lofoten fiskesuppe Inneholder 6 prosent fisk og omtrent 10 prosent grønnsaker. Kan med fordel tilsettes både grønnsaker og ekstra fisk ved tilberedning.

Energi: 108 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 15 g (5,5 g) Fett (mettet): 2,8 g (0,5 g) Protein: 5,5 g Salt: 2 g

Knorr kremet grønnsakssuppe Toro Bergensk fiskesuppe Inneholder 7 prosent fisk og omtrent 10 prosent grønnsaker. Høyt innhold av salt, men lite fett. Kan med fordel tilsettes både grønnsaker og fisk ved tilberedning.

Energi: 93 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 13 g (5,8 g) Fett (mettet): 1,8 g (0,5 g) Protein: 5,5 g Salt: 2,1 g

Inneholder en tredel grønnsaker og en del potet. Har et forholdsvis høyt innhold av karbohydrater, og får litt trekk for en høy andel sukkerarter. Tilsett gjerne mer grønnsaker og belgfrukter ved tilberedelse.

Energi: 108 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 18 g (7,5 g) Fett (mettet): 1,8 g (0,8 g) Protein: 3,8 g Salt: 1,8 g

Knorr minestronesuppe En firedel med henholdsvis grønnsaker og hvetepasta. Tilsett eventuelt mer grønnsaker og magert kjøtt eller kokt egg ved tilberedning.

Energi: 95 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 17 g (5,5 g) Fett (mettet): 1,1 g (0,2 g) Protein: 3,3 g Salt: 1,8 g

Knorr tomatsuppe Toro meksikansk tomatsuppe Inneholder lite grønnsaker utover tomat, og ligger ganske høyt på saltinnhold.

Kan med fordel tilberedes med lettmelk i stedet for fløte, og server gjerne med kokt egg til.

Energi: 158 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 17 g (9 g) Fett (mettet): 8 g (4 g) Protein: 3,8 g Salt: 2 g

Stor andel tomatpure, ellers nesten ikke grønnsaker. Får derfor et høyt innhold av karbohydrater og testens høyeste innhold sukkerarter. Pluss for lite salt.

Kan med fordel tilsettes grønnsaker og serveres med kokt egg.

Energi: 95 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 17 g (11 g) Fett (mettet): 1,2 g (0,2 g) Protein: 2,8 g Salt: 1,6 g

Toro kremet aspargessuppe Inneholder bare 11 prosent asparges.

Trekk også for å ha testens høyeste innhold av salt. Kan eventuelt brukes som base om man tilsetter ekstra grønnsaker, belgfrukter og/eller magert kjøtt.

Energi: 85 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 13 g (4 g) Fett (mettet): 2,3 g (0,8 g) Protein: 3,8 g Salt: 2,4 g

Knorr soppsuppe Inneholder omtrent 10 prosent sopp.

Ligger ellers midt på treet på alle punkter. Tilsett gjerne sopp, grønnsaker, belgfrukter og/eller magert kjøtt ved tilberedning.

Energi: 113 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 15 g (6 g) Fett (mettet): 3,8 g (2,3 g) Protein: 5 g Salt: 1,8 g

Toro thai kyllingsuppe Tom Kha Gai Testens høyeste innhold av fett og mettet fett, og har svært lite grønnsaker og kylling. Tilsett gjerne grønnsaker og kyllingkjøtt ved tilberedning.

Energi: 260 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 8,5 g (3,4 g) Fett (mettet): 23 g (19 g) Protein: 4 g Salt: 1,7 g

Diabetes 5/2020 57

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

Smarte varsler og alarmer Smarte varsler og alarmer Realtidsverdier uten skanning Realtidsverdier uten skanning Du slipper å kalibrere Du slipper å kalibrere Sov trygt og godt Sov trygt og godt

GJØR LIVET ENKLERE OG TRYGGERE! GJØR LIVET ENKLERE OG TRYGGERE!

infucare.com cgm.infucare.no infucare.com diabetessupport@infucare.no cgm.infucare.no diabetessupport@infucare.no

DIA.NO.062-001SEP2020 DIA.NO.062-001SEP2020

Med Dexcom G6 har du full kontroll på dine Med Dexcom du full kontroll dine ting. glukoseverdier, ogG6 kanhar derfor fokusere påpå andre glukoseverdier, og kan derfor fokusere på andre ting.

(Distributør) (Distributør)

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Finn roen med yoga

Høsten markerer overgangen fra sommer til vinter og er en fin tid for å roe ned etter en innholdsrik sommer. Finn indre ro og mental balanse med yogaøvelser som styrker både kropp og sinn.

Du trenger ikke være ekspert på yoga for å gjennomføre øvelsene og kjenne effekt. Yogaens viktigste verktøy er pusten!

Yogaentusiast Ina Jakobsen gir deg motivasjonen for å komme i gang!

Foto: Erik M. Sundt

INAS MOTIVASJONSTIPS!

1

Husk at alle kan gjøre yoga! Gammel, ung, sterk og fleksibel eller ikke – yoga er for alle! Alle øvelser i yoga kan tilpasses den enkeltes behov.

Yoga

– øvelser for kropp og sinn!

Pust rolig inn og ut gjennom nesen opp til fem ganger i hver øvelse. Stillingene kan gjøres enkeltstående eller i rekkefølge.

2

Ha fokus på den mentale gevinsten! Yoga kan være hard fysisk trening eller mer avslappende, men felles for alle retningene er økt ro, balanse og nærvær.

3

Utforsk og finn din yogaretning! Meld deg gjerne på et kurs hvis du vil fordype deg i yoga – valgene er mange og kan kombineres. For eksempel er vinyasa yoga dynamisk og kan gi en god treningsøkt, mens yin yoga utfordrer mental utholdenhet.

1. HUNDEN OPP OG HUNDEN NED Slik gjør du: Oppadgående og nedadgående hund er en del av solhilsen, som blir brukt som innledning i en yogatime.

Hunden opp: Fra planken legger du deg ned på matta med albuene under skuldrene og armene inntil kroppen. Oversiden av føttene ligger nedi gulvet. Pust inn og løft overkroppen opp – hodet kommer opp sist. Se opp mot taket hvis nakken tillater det. Ta gjerne fem dype pust inn og ut gjennom nesen.

Hunden ned: Fra hunden opp kommer du ned med overkroppen mens du puster ut og ruller over tærne slik at du kommer opp i hunden ned. (Hoftene løftes opp mot himmelen slik at du står i en omvendt V). Spre fingrene, rett ut armene og stram mage og lår. Hælene presses ned mot gulvet. Ta fem dype pust.

2. KRIGER 2 Slik gjør du: Finn din indre styrke gjennom denne kraftfulle krigerstillingen.

Stå med høyre fot fremst på matta og den venstre langt bak.

Strekk armene ut til siden, og bøy det fremste benet slik at det blir vannrett. Prøv å stå med parallelle hofter – strekk den venstre hoften framover og den høyre bakover. Stram lårene godt og ta fem pust inn og ut gjennom nesen. Gjenta deretter stillingen med venstre ben fremst.

Bla om for flere øvelser

▶

Diabetes 5/2020 61

Finn formen 3. SIDEPLANKEN Slik gjør du: Fra planken vipper du deg over til høyre ved å legge venstre fot nedenfor høyre fot – eventuelt kan du bøye venstre ben og plassere det på matta foran deg. Høyre hånd skal være rett nedenfor høyre skulder. Press hardt ned i matta, stram magen og strekk deg med venstre arm opp. Se opp mot venstre arm hvis nakken tillater det. Pust inn og ut og gjenta stillingen på venstre side.

4. TREET Slik gjør du: Stå med bena i hoftebreddes avstand og tærne rett fram. Prøv å spre tærne, press nedi høyre fot mens du bøyer venstre ben opp mot enten innersiden av høyre lår eller lenger ned. Med foten plassert over kneet presser du innsiden av lår og foten mot hverandre. Det er viktig ikke å overstrekke knærne i denne stillingen, så bøy gjerne litt i benet du står på.

Strekk armene over hodet og håndflatene mot hverandre, mens du finner et punkt å se på rett fram. Ta fem dype pust og gjenta på andre siden.

62 Diabetes 5/2020

5. KRANSEN Slik gjør du: Stå med føttene i bred avstand, tærne peker ut til siden. Pust ut og sett deg så langt ned du kan med baken mot gulvet. Hælene holdes i gulvet, men om de løftes, kan du plassere en blokk eller bøker under dem. I denne stillingen åpner du knærne og lårene bredt, plassér så overarmene slik at albuen kommer på innsiden av knærne, og s kyv halebenet ned mot gulvet. Press deretter håndflatene sammen, og vend brystet oppover mens du trekker skulderbladene sammen. Ta fem dype pust.

6. HJERTEÅPNER Slik gjør du: Alternativ 1: Hvil på leggene med føttene bakover.

Plassér hendene bak på korsryggen og skyt hoftene og brystet fram og skuldrene bak. Se opp i taket hvis nakken tillater det.

Alternativ 2: Fra alternativ 1 presser du sammen skulderbladene og fører hendene ned mot hælene/ anklene. Skyv brystet opp. Hvis du føler deg trygg, kan du la hodet falle sakte bakover. Ta noen dype pust.

7. TWIST Slik gjør du: Innta en sittestilling med bena i kryss. Plassér høyre hånd på venstre kne, venstre hånd bak hoften. Pust inn og forleng ryggsøylen, pust ut og vri overkroppen mot venstre. For hvert inn- og utpust kan du fordype vridningen. Gjenta på motsatt side.

Har du lyst til å trene yoga til video?

Sjekk ut våre yogafilmer på: diabetes.no/yoga

Diabetes 5/2020 63

r boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten s BliBoende-

eg som medlem ne dersom du lykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden.

• Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, statning ved • eller selvstendig næringsdrivende og ende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig.

Mottar ikke sykersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring?

Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes.

• eller alders- eller førtidspensjonist.

• Du må være uvitende om kommende etalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: ant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen.

Livsforsikring te som•erUlykkesforsikring releSpesial em av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. lbys denne o måneder.

Forsikringen Vil du vite mer?

Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB orsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer.

000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme!

Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

Bli med der du er!

Vi gir deg webinarer og livestreamtrening! diabetes.no/webinar

Diabetes 5/2020 65

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Lilla lår og skinkeangst

J

eg skulle ønske jeg brukte insulinpenn i stedet, lille frøken dia til å føle seg sett, respektert. mamma.

– Vi trenger ikke ta prøver, sier hun.

– Jeg vet hva dette er. Stafylokokker og sopp. Lårene må Lille frøken dias tårevåte øyne kikker alvorlig på meg. Stemmen er stille og trist. Det ligger ha pause, bruk magen. Skinka er også et godt alternativ, en tåke av oppgitthet rundt den ellers så sprudlende åtte- sier hun og holder blikket til lille frøken dia. åringen.

– Dessuten er sol og saltvann kjempebra, så nå må du Det er podbytte-dag. Utfordringen med å finne et egnet bade masse i sola, sier hun til åtteåringen. sted for den lille insulinpumpa på den tynne pikekroppen Barnelegen forskriver antibiotikakrem og plastbeskytter har nådd nye høyder. Vi saumfarer begge lår. De er dekket til å ha mellom pumpe og hud, og sender mor et av blålilla flekker fra hofte til kne. Enkelte områder ser ut formanende blikk. som om de har andregrads forbrenning.

– Ta dette på alvor, sier hun og forlater rommet.

– Kan vi forsøke magen? Eller Det er podbytte-dag. «Trylleskinka? kremen» har virket en times tid, Jeg hører desperasjonen i min og et frimerkestort område øverst egen stemme, men vet allerede på skinka er bedøvd og klargjort Angsten for det svaret. for påsett av pumpe. Lille frøken ugjenkallelige tårner seg dia står på en krakk med rumpa – Nei, mamma. Insulinet svir på magen, og jeg tør ikke ha den på mot speilet. Prøver desperat å opp som et personlig skinka. Hva med her? sier lille finne en vinkel hvor hun ser hva Mount Everest på frøken dia og peker på en knapt som skjer, har kontroll. baderommet. Hun synlig flekk av frisk hud på venstre – Jeg er så redd, så redd, så redd, klemmer hånden min lår. mamma, hikster hun og hyperventilerer.

Skoleferien har akkurat startet. enda hardere, trekker Det er tropesommer i Trøndelag, Hun klyper armen min og pusten dypt og trykker på borer fingrene inn i huden. Jeg og nabolagets unger løper halvfjernkontrollen. nakne gjennom vannsprederen lukker øynene og fortrenger smermed hvinende latter. Lille frøken ten, hun må tåle så uendelig mye dia har dratt en tights utenpå badedrakten for å skjule mer av den enn meg. Poden er på plass, og lille frøken dia lårene sine. Blodsukkeret vil ikke ned. Selv ikke den ellers holder hardt rundt PDM-en med den andre hånden. Hun så effektive «karbo-killeren» trampolinehopping ser ut til vet at et lite trykk på den lille fjernkontrollen er alt som å ha noen effekt i varmen. Jeg klynger meg til vissheten skal til for å fullføre innsettet. Det vil hun ha kontroll på om at det bare er timer til kontroll på barneavdelingen – og selv. håpet om at diateamet vet råd.

– Tenk om vi har satt den på feil sted, da blir det vondt, sier hun og utsetter det lille stikket i det lengste.

– Kan jeg få se lårene dine?

Angsten for det ugjenkallelige tårner seg opp som et Diasykepleieren har tilkalt barnelegen som spør vennlig, men bestemt. Prøvetakingsutstyret ligger allerede klart personlig Mount Everest på baderommet. Hun klemmer på bordet. Lille frøken dia lar barnelegen undersøke lårene. hånden min enda hardere, trekker pusten dypt og trykker Tilliten er bygd opp gjennom år. Den vennlige stemmen, på fjernkontrollen. Seks tikk telles ned, og innskyterde varme klemmene, de personlige spørsmålene som får mekanismen har gjort jobben sin. Lille frøken dia tørker

66 Diabetes 5/2020

ILLUSTRASJON: PIA MARIE LERSETH

tårene og samler seg, angsten er overvunnet nok en gang.

Hun kneiser med nakken, og roper stolt på pappa.

– Jeg har poden på skinka pappa. Jeg satte den på selv!

At den skal av om tre dager, og at det skal bli enda vanskeligere enn å sette den på, streifer ikke åtteåringens tanker, heldigvis. Én gang på hver skinke er nok, angsten er så overveldende at det er ikke verdt kampen. Hun vil

heller at det svir på magen en stund, til lårene er bra igjen.

Lille frøken dia løper ut i saltvannet på jakt etter krabber.

Sol og saltvann har vært god medisin for syke lår i kombinasjon med bakteriedrepende krem. Huden på lårene er myk og fin, de blålilla flekkene er på kraftig retur.

Jeg slutter aldri å undre meg over kroppens evne til å lege seg, og sinnets evne til å fortrenge.

Diabetes 5/2020 67

Spør oss Ann-Merethe Mannvik Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Frida Pettersen Veileder Diabetes­ linjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Er HbA1c på 53–64 for høyt?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har en lang diabeteshistorie, 15 år med diabetes type 2. Jeg er snart 73 år. For ett år siden brukte jeg Suliqua-insulin, full dose.

Fikk problemer med vondt i magen når jeg gikk turer. Så begynte jeg å slanke meg og gikk ned 12 kg. Blodsukkeret gikk drastisk ned, og jeg måtte slutte med insulin.

Nå tar jeg 25 mg Jardiance-tablett om dagen.

Problemet er at blodsukkeret varierer mye, fra 6 til 9 mmol/l om morgenen. Jeg går lange turer fem til seks dager i uken, omtrent en mil hver gang. Langtidsblodsukkeret ligger på 53–64 mmol/mol (7–8 %). Er dette for høyt? Er det en annen medisin eller noe i kombinasjon med Jardiance jeg kan bruke?

Hilsen mann med lang diabeteshistorie SVAR: Behandlingsmålet for blodsukkersenking må fastsettes individuelt. Det betyr at du og legen i fellesskap blir enige om hvilken blodsukkersenking som er tilstrekkelig. Det virker som om din diabetes er ganske godt regulert.

Jeg synes heller ikke variasjonen i fastende blodsukker er urovekkende stor.

Hvis du trenger forsterket behandling, er det mange alternativer å velge mellom. Hvis du fortsetter å gå ned i vekt uten at du forsøker på det, kan det være aktuelt å bruke insulin i lav dose med eller uten tabletter i tillegg. Det finnes også kombinasjoner mellom Jardiance (empagliflozin) og andre blodsukkersenkende medisiner. Disse kombinasjonspreparatene selges under navnene Glyxambi (empagliflozin + linagliptin) og Synjardy (empagliflozin + metformin).

Linagliptin stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin, mens metformin reduserer utslipp av glukose fra leveren og bidrar til at eksisterende insulin virker bedre.

Det finnes også andre løsninger som kanskje er å foretrekke. Jeg anbefaler at du tar opp dette med legen din for å finne den rette løsningen.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

68 Diabetes 5/2020

Hvordan finne riktig insulindose?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 2 og har startet med nytt insulin, Tresiba, og fått beskjed om å ta 20 enheter hver morgen. Etter dette flyr blodsukkeret opp og ned, ligger på 10-17 mmol/l. Jeg må kompensere med hurtigvirkende insulin hele tiden, så doseringen av Tresiba må være for lav. Hva anbefales?

Hilsen insulinbruker SVAR: Du sier ikke noe om hvilket insulin du har brukt tidligere, og i hvilke doser. Men det er vanlig å redusere med minimum 20 prosent ved overgang fra annet langsomtvirkende insulin til Tresiba.

Tresiba har lengre halveringstid og virketid enn de andre langsomtvirkende insulinene vi har. Det har halveringstid på 24 timer, og kan virke opp til 42 timer. Det vil derfor ta ca. fire dager etter oppstart før den er i en «stabil dosering» som vi kaller det.

Dersom det er gått over ei uke siden du byttet, og du har høye blodsukkerverdier, er det vanlig at du kan forsøke å øke dosen. Det som står som anbefaling i nasjonal retningslinje for diabetes er følgende: Øk insulindosen med 4 E hvis verdiene er over 10 mmol/l og 2 E ved fastende blodsukker 6-10 mmol/l. Dette kan gjøres med minimum fire dagers mellomrom.

Hvis føling eller flere målinger av fastende blodsukker under 4 mmol/l: Reduser insulindosen med 2-4 E. Målet med «basalinsulin», som langsomtvirkende insulin er, er at du skal ligge mest mulig stabilt i blodsukker mellom måltidene dine og gjennom natta.

Snakk gjerne med legen din om doseringsplan, og hvilke mål for blodsukker som gjelder for deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Slutte med metformin?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har hatt diabetes type 2 i et drøyt halvår. Har gjort ganske store grep med kost og levemåte.

Det går fint. Sammen med metformin er mitt gjennomsnitt av blodsukkermålinger nå ca. 7,5 mmol/l. Måler blodsukker cirka fem ganger daglig.

Har fått god kontroll sammen med medisin og kan leve bra.

HbA1c har gått ned til 43 mmol/mol som er supert. Men sist målte HbA1c var på 37 mmol/mol. Legen er da redd for at jeg skal få følinger, og har tatt meg av metformin. Blodsukkeret er nå steget og enkeltmålingene viser at jeg nå ofte er oppe i 10–15 mmol/l.

Synes det er for høyt. Og jeg merker det påvirker meg. Særlig humøret.

Jeg synes dette er ugreit, da jeg føler meg mindre vel og må leve mye strammere. Har det ikke like bra.

Har kun vært tre ganger nede på 4-tallet. Og oftest over 7.5 mmol/l på morgenen. Da er vel ikke sjansen for føling særlig stor? Jeg tror jeg burde ha metformin og da heller leve litt mindre rigid. Hva tenker dere?

Hilsen usikker

SVAR: Metformin er førstevalget blant de blodsukkersenkende medikamentene. Siden du har hatt diabetes type 2 såpass kort tid, vil nok de fleste være enig i at behandlingsmålet for HbA1c er lavere enn 48 mmol/mol hvis det er mulig.

Spørsmålet er om du skal beholde metformin når HbA1c er såpass lavt som 37 mmol/mol. Jeg tenker at det er delte meninger om dette. Etter de nasjonale retningslinjene for diabetes vurderer jeg at du ikke skal ha metformin hvis du oppnår HbA1c lavere enn 48 mmol/mol uten medikamenter. På den annen side er det liten risiko ved å fortsette med metformin.

Risikoen for alvorlig føling er nærmest fraværende. Du følger jo også med på dette.

Derfor er det akseptabelt både med og uten metformin. Jeg vil anbefale deg å prøve å komme til en enighet med legen din om hva dere skal velge.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

HVA MÅ JEG TENKE PÅ NÅR JEG SKAL TA LAPPEN? SPØRSMÅL: Hei. Jeg skal snart ta lappen, og lurer på hva som er viktig å tenke på når man har diabetes og skal kjøre bil?

Jente 18 SVAR: Når man har diabetes, kan det være en utfordring å kjøre bil. Dette har jeg merket selv når jeg har fått føling, men ikke funnet en bra plass å stoppe på for å stanse følingen. Det er veldig viktig å alltid vurdere sin egen tilstand før man kjører bil, og å ha med seg det man trenger, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner. Jeg har hatt førerkortet for bil siden jeg var 18 år, og for scooter siden jeg var 16. Jeg har lagd meg noen rutiner før jeg kjører, uansett hvor jeg skal.

Jeg sjekker alltid hva blodsukkeret er før jeg setter meg inn i bilen. Jeg sjekker også at jeg har insulin, blodsukkerapparat eller sensor og følingsmat tilgjengelig. Som følingsmat i bil bruker jeg som regel druesukker eller en sjokolade, men det er selvfølgelig individuelt hva som fungerer best. Det viktigste er at du finner en løsning som passer for deg. Lykke til med lappen!

Hilsen Emilie i Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 5/2020 69

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hvordan håndtere angsten for koronasmitte?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 1 og er tilbake på jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Har forstått at jeg kan det, ettersom jeg ellers er frisk. Men dette er en veldig stor påkjenning for meg psykisk, og jeg føler at smittevernansvaret både for meg, barna i barnehagen og mest av alt sønnen min på seks år, er for stort. Har tidligere slitt med angst, og jeg føler nå at jeg aldri blir «ren nok» og ikke strekker til. Er livredd for å få korona og å smitte videre. Får ikke hodet over vannet og er nesten alltid på gråten. Er det noe jeg kan gjøre for å lette på angsten? Dette går utover min livskvalitet og jeg trenger råd.

Hilsen ei som sliter med angst SVAR: Dette høres tøft ut. Blir det for mye, kan du sykmeldes enten delvis eller bare en kort periode dersom du føler du må. Jeg forstår det likevel slik at du ønsker å være i jobb.

Når det gjelder den reelle faren, sier ekspertene at så lenge diabetesen er velregulert og du ikke har andre komplikasjoner eller sykdommer, er det ikke noe særlig større risiko for å få korona eller et alvorlig forløp av sykdommen. Jeg forstår deg slik at du er ganske innforstått med dette, men at du likevel er engstelig.

Jeg vil råde deg til å fortelle din leder og noen av dine nærmeste kollegaer om at du har det slik. På den måten slipper du å bruke krefter på å skjule det. Du sier du nesten alltid er på gråten, og da lurer jeg på om du prøver å holde det inne eller nede? Det kan ofte kjennes ut som om man er på briste-

70 Diabetes 5/2020

punktet, og at hvis man slipper opp, da vil det bare flomme over. Ofte skjer det motsatte: Følelsene våre vil bli møtt og hørt, og blir de ikke det, vil de bli sterkere.

Prøv gjerne å «puste i firkant». Det vil si: Pust inn på én side og ut på tre sider i en firkant. Se gjerne på et kvadratisk vindu når du gjør det. Når du puster ut lengre enn du puster inn, vil du koble på «bremsen» i nervesystemet, og du vil kunne roe ned noe av den emosjonelle aktiveringen din. Når du har pustet i firkant noen ganger og kjenner at kroppen roer seg litt, kan du prøve å fokusere på brystet og magen, heller enn på tankene i hodet. Tenk at du skal observere hva som foregår i deg selv. Ikke vurdere det, ikke dømme det, ikke mene noe om det. Bare observere på en nøytral måte, vær nysgjerrig om du kan. Sett ord på hva du kjenner uten å ha et mål om å forandre noe eller fjerne noe. La det være som det er og anerkjenn det som er. Sånn er det inni deg akkurat nå! Det er ok. Det er greit. Det kan du tåle.

Jeg kan anbefale deg å gå inn på denne nettsiden, der jeg tror du vil finne mye nyttig for å håndtere angsten din: folelseskompasset.no/ovelsesbibliotek/fokusering En litt annen tilnærming, som også er nyttig og godt dokumentert, kan du finne her: kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/ angstlidelser Jeg ønsker deg varmt lykke til. Og takk for at du jobber med det viktigste vi har!

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Kan jeg fortsette å kjøre buss?

SPØRSMÅL: Jeg har fått diagnose diabetes type 1 og er bussjåfør. Lurer på hvordan det er med type 1. For jeg har snakket med noen kolleger som sier de har type 1 og setter sprøyter, mens andre sier man ikke kan være bussjåfør med type 1. Jeg vil gjerne vite hva som stemmer?

Hilsen bussjåfør SVAR: Man kan ikke begynne å kjøre buss etter en diagnose, kun dersom diagnosen oppstår i ettertid, slik som hos deg. Det blir da en vurdering av helsetilstand, blodsukkerregulering og tilgang til hjelpemidler som vil avgjøre om det lar seg gjøre eller ikke. Det er derfor du vil høre begge deler, slik du har erfart.

Anbefaler deg å ta dette opp med behandlende diabeteslege så snart du kan. En positiv og godt begrunnet helseattest fra behandler vil være viktig når behandlingen har kommet i gang.

Vennlig hilsen Nina Rye

Sunlight-såpe til fotbad?

SPØRSMÅL: Hei! Kan jeg bruke den gode gammeldagse Sunlight-såpen til fotbad? Den er vel ganske mild?

Hilsen fotbadelsker SVAR: Grønnsåpe, også Sunlight såpe, anbefales ikke til fotbad. Spør heller på et apotek eller hos fotterapeut for egnet såpe til fotbad.

Gode råd om føtter: • Vask føttene ofte, gjerne hver dag.

• Bruk lunkent vann og en mild, nøytral såpe.

Bruk ikke grønnsåpe, som myker opp føttene for mye.

• Ikke gni eller masser føttene tørre med håndkledet, det kan skade huden. Tørk godt mellom tærne. Fuktig hud mellom tærne kan lett bli utgangspunkt for beten-

nelse.

• Smør føttene med fet fotpleiekrem, men ikke mellom tærne.

• Skift sokker ofte, helst daglig.

• Ikke bruk fotbad ved sår på føttene.

Lykke til!

Vennlig hilsen Frida E. Pettersen

lages i alfacellene i bukspyttkjertelen) bli noe påvirket/ødelagt, og du vil da ha dårligere motrespons for å få opp lavt blodsukker. Det kan tenkes at dette kan være noe av forklaringen på hvorfor det er endret hos deg; kroppen må jobbe hardere for å få opp blodsukkeret nå enn tidligere.

Dersom du ikke allerede har det, vil jeg anbefale at du får deg en kontinuerlig vevsglukosemåler (sensor). Den vil kunne hjelpe deg slik at du kan unngå disse følingene som

slår deg ut. Det kan også være at insulinpumpe med mulighet for stopp i insulintilførsel før lavt blodsukker hadde vært et fint hjelpemiddel for deg.

Jeg anbefaler at du snakker med diabetessykepleier som følger deg opp, slik at dere sammen kan finne det verktøyet som vil passe best for deg, for at du forhåpentligvis kan få færre slike følinger.

Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

Hvordan unngå å bli utmattet etter føling?

SPØRSMÅL: Jeg ble diagnostisert med diabetes type 1 for ti år siden. Jeg har aldri vært redd for følinger, sikkert mye fordi jeg alltid har vært i stand til å kjenne symptomene og gjøre tiltak – til og med helt ned i 1,2 mmol/l i blodsukker. Problemet mitt er ofte at jeg blir helt utmattet i etterkant av de lave følingene, og dette har forverret seg det siste året. Selv om blodsukkeret er tilbake til normalen (eller litt forhøyet), vil kroppen bare sove, og hjernen er helt på lavgir. Er dette vanlig? Og er det noe jeg kan gjøre for å bedre dette?

Hilsen utslått etter føling SVAR: Det er veldig fint at du kjenner symptomer på føling. Men når du noen ganger er helt nede på 1-tallet før du kjenner det eller får gjort noe med det, så skjer det mye med de andre hormonene i kroppen din som prøver å få opp blodsukkeret. Når du har hatt diabetes i lengre tid, vil også glukagon (som

Diabetes 5/2020 71

HAR DU DIABETES? Snakk med noen som forstår

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon ØIVIND DIABETES TYPE 1

Tips i hverdagen gir trygghet UNNI MAMMA TIL JENTE 13 ÅR

Det hjelper å snakke med noen som forstår KARI DIABETES TYPE 2

diabetes.no/likeperson

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

Den psykologiske siden

Nysgjerrighet som drivkraft Jon Haug Psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet

Vi har sikkert alle sammen lagt merke til flua som stanger og stanger mot vindusruta mens vinduet rett ved siden av står åpent. Forklaringen på dette håpløse prosjektet er fluas manglende intelligens – fluas hjerne mangler de strukturene som vekker nysgjerrighet og som huskes når noe nytt oppdages. Vi mennesker ser det åpne vinduet og vet at det fører ut til frihet. Vi stoppes ikke av hindringer, fordi vår evne til å bruke nysgjerrigheten til å skaffe oss nye erfaringer fører til fornuftige handlinger.

Nysgjerrighet er derfor selve drivkraften vi trenger når vi skal finne ut hvordan kroppen påvirkes av karbohydrater, fysisk aktivitet og følelser. Og når nysgjerrigheten fører til ny kunnskap og forståelse, blir det i seg selv belønning god nok.

HVORFOR IKKE MER NØYE? Ungdommer jeg samarbeidet med gjennom et helt år, lærte meg akkurat dette. På sykehuset håpet jeg at høye og medisinsk bekymringsfulle HbA1c-verdier skulle endres gjen-

nom hyppige gruppesamtaler om insulin, og om insulinets betydning. Vi møttes regelmessig gjennom et helt år, men blodsukkerverdiene var i månedsvis fremdeles for høye.

På et gruppemøte spurte jeg: «Hva skyldes det at dere ikke er mer nøye med å finne ut av hvor mye insulin kroppen trenger?»

Svaret en ung jente ga meg, var tankevekkende artig: «Hvis jeg kunne få penger for det, skulle jeg jobbet mer med å finne ut av det».

PENGER SOM DRIVKRAFT? Jeg ble enig med gruppedeltakerne om at de skulle få en god økonomisk belønning hvis de i løpet av de neste seks månedene kunne redusere HbA1c-verdien sin slik at den nærmet seg det anbefalte behandlingsmålet. I månedene som fulgte hadde vi regelmessig møter, men det ble ikke registrert noe fall i verdiene de første fire månedene. To måneder før belønningsdagen kunne vi imidlertid observere at verdiene var i ferd med å synke, og på dagen seks

De var ikke innstilt på å bruke nysgjerrigheten som drivkraft, og da mistet også insulinvurderingene det meste av sin betydning og mening.

STANGER: Fluas hjerne mangler de strukturene som vekker nysgjerrighet og som huskes når noe nytt oppdages. Vi mennesker ser det åpne vinduet og vet at det fører ut til frihet. Men vi er nødt til å være innstilt på å bruke nysgjerrigheten som en følelsesmessig drivkraft for å øke kunnskapen vår, og det er ikke alltid like lett.

74 Diabetes 5/2020

måneder etter at avtalen var inngått, ble alle belønnet fordi HbA1c-verdiene var blitt betydelig lavere.

Men to måneder senere hadde verdiene til alle deltakerne i gruppa steget til det gamle høye nivået. Dette illustrerte for meg at ungdommene manglet drivkraften som sikret permanent tilfredsstillende insulintilførsel, men jeg forsto ikke den gangen hva denne drivkraften skulle være.

Fra prosjektet hadde jeg bare lært at penger ikke var drivkraft god nok.

I dag er jeg overbevist om at svaret har med innstilthet å gjøre. Det var ikke så viktig for dem å finne ut hvordan insulinbehovet endret seg når lysten på det gode og søte var som sterkest. De var ikke innstilt på å bruke nysgjerrigheten som drivkraft, og da mistet også insulinvurderingene det meste av sin betydning og mening: De var ikke «tunet inn på» den kanalen – de var ikke innstilt på å plassere behandlingen av diabetesen på nysgjerrighetens område.

INNSTILT PÅ Å VÆRE NYSGJERRIG Både ungdommer, og antakelig de aller fleste av oss, vet hvordan det kjennes ut når vi er innstilt på å være nysgjerrige. Da er vi i en posisjon hvor ønsket om å forstå noe vi ikke vet, stimulerer oss til å finne ut av det. Da vet vi også at det er personlig tilfredsstillende å øke kunnskapen vår.

Vi vet også at det er enklere å ta vare på informasjon når vi er interessert i å skaffe oss den. Handlinger som bare styres av reflekser, styres ikke av overveielser eller tanker – reflekser tenker ikke. Når nysgjerrighet blir en følelsesmessig drivkraft, hjelper den oss til å holde fokus på det som er viktig.

Da blir vi tørste på å skaffe oss ny forståelse – vi blir kunnskapstørste. Den tørsten er frisk og sunn – i motsetning til behovet som dukker opp når blodsukkeret blir for høyt.

God jakt med nysgjerrigheten som jeger.

Mye å tenke på?

Snakk med en psykolog – helt gratis Synes du hverdagen er stressende og uoversiktlig for tiden? Psykologen vil gi deg råd om hvordan du kan rydde opp i tankene.

Se diabetes.no/samtale eller ring 815 21 948.

Diabetes 5/2020 75

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Gode digitale verktøy i bruk Covid-19 har gitt oss nye utfordringer i kontakten med hverandre, når vi ikke kan møtes fysisk. Svaret er digitalt.

TEKST ELDRI YTTERLAND

F

or mange tillitsvalgte har digitale verktøy som Microsoft Teams og Zoom blitt en del av hverdagen.

Andre har kanskje nølt litt med å bruke digitale verktøy.

Et av lokallagene som har kastet seg ut i mer ukjente digitale farvann, er Levanger og omegn. Øyvind Haugberg forteller at de har hatt lokallagsmøte på Zoom, med både hell og uhell. I starten var det utfordrende å få alle innkalte med på møtet, men det begynner å gå bedre nå. Laget ba om hjelp fra sekretariatet, og har fått god hjelp til å få alle de innkalte møtedeltakerne koblet opp, med lyd og bilde.

En fra sekretariatet har fulgt med, veiledet utsending av innkalling, vært med på møtet og hjulpet de som ikke har fått til å koble seg på via telefon. Det kan ofte føles vanskelig og

utrygt å prøve ny teknologi de første gangene, men med veiledning og øvelse kan Teams og Zoom bli gode verktøy i styrearbeidet. Alle lag som ønsker å prøve ut Teams eller Zoom, kan gjøre som Levanger og omegn og kontakte sekretariatet for hjelp og opplæring.

Digitale møteverktøy har kommet for å bli, selv om vi nok vil bruke det på en annen måte når det igjen blir trygt å møtes fysisk. Noen fordeler ved Teams og Zoom som Haugberg trekker fram, er å kunne dele dokumenter på skjermen, slik at alle ser det samme. Det fungerer omtrent som framvisning med prosjektor. En annen fordel med tilvenningen til digitale møteverktøy, er at det er praktisk i de nye store fylkene med lange avstander, der det nok blir nødvendig å ha digitale møter i tillegg til fysiske – også etter covid-19.

MICROSOFT TEAMS er Microsofts digitale møteløsning. Den fungerer litt som Skype, med blant annet chat og mulighet for å dele dokumenter og presentasjoner på skjermen. Siden det er Microsofts løsning, trenger ikke de som bruker en navn@diabetes.no å registrere seg på nytt for å få konto og bruke Teams. De kan logge inn på teams på microsoft.com med samme brukernavn og passord som brukes når de logger inn på Outlook.

ZOOM er en videomøte/webinar-løsning eid av Zoom Video Communications Inc. Zoom er kanskje den mest brukte videomøteløsningen i verden siden covid-19s inntog.

Siden Zoom er uavhengig av selskaper som Microsoft, må du registrere deg for å få en konto og bruke programmet. Du kan velge enten gratiskonto eller ulike nivåer av betalingsabonnement. Valget avhenger av hvilke behov laget har. For de fleste vil gratisversjonen være tilstrekkelig. For registrering, gå inn på zoom.us.

76 Diabetes 5/2020

Digitale samlinger med Ungdiabetes I likhet med resten av Diabetesforbundet har også vi i Ungdiabetes en digital høst. Hver høst arrangerer vi to nasjonale samlinger, en Diabetesweekend for de mellom 18 og 30 år, og en samling for unge med diabetes type 2 i alderen 18 til 40 år.

TEKST MATHILDE NATLANDSMYR

I år ble dette til to digitale søndagssamlinger, Diabetesweekend 6. september og samling for unge med type 2 den 27. september. Vi ønsket å ha med mye av det vi liker best med samlingene når de er fysiske helgearrangementer, og hadde dermed både foredrag, erfaringsutveksling og sosialt samvær som del av begge programmene. For oss har dette vært veldig positive opplevelser, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

Søndagsråd Diabetesweekend fikk besøk av psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland. Hun bidro blant annet med nyttige verktøy og kunnskap om hvordan vi kan ta vare på den mentale helsen knyttet

opp mot diabetes. Samlingen hadde også et eget søndagsråd, bestående av personer fra Ungdiabetes nasjonalt og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik, som svarte på anonyme spørsmål fra deltakerne. Etterpå ble det delt opp i breakout rooms, hvor alle fikk dele erfaringer rundt livet med diabetes i mindre grupper. Dette skapte et fint samhold og føltes som en trygg arena å ta opp frustrasjoner og utfordringer, ettersom det var stor forståelse i gruppene. Vi avsluttet denne samlingen med en gøyal sjokoladequiz, før noen logget av mens andre ble igjen for å prate litt mer.

Unge med type 2

NYTTIGE VERKTØY: Psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland bidro med nyttige råd om hvordan vi kan ta vare på den mentale helsen knyttet opp mot diabetes.

40, der formålet er å møte andre i samme situasjon. Vi startet med en presentasjonsrunde for å bli litt bedre kjent, før klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Gjevre holdt et foredrag om kosthold.

Så var det klart for erfaringsutveksling rundt det å ha fått diabetes type 2 i ung alder. Deltakerne delte personlige opplevelser, både i møte med helsevesen, venner og familie, og fikk oppleve at de ikke nødvendigvis var alene om sine opplevelser. Denne samlingen ble også avsluttet med quiz og litt løs prat, og det var enighet blant deltakerne om at det er veldig fint å snakke med andre i samme situasjon, noen som kan forstå hvordan vi faktisk har det.

Samlingen for unge med type 2 er en møteplass for personer mellom 18 og

Diabetes 5/2020 77

FOTO: INGVILD EILERTSEN HOLDT APPELL: Kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Turid Gjerde Spilling, holdt appell utenfor Stortinget, til støtte for sykepleierne.

Diabetesforbundet støttet saksøkte sykepleiere Diabetesforbundet holdt appell utenfor Stortinget til støtte for sykepleierne som ble saksøkt fordi de krevde fulltidsstillinger.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Fire sykepleiere ved Sykehuset Østfold krevde fulltidsstillinger og fikk medhold i Tvisteløsningsnemnda. I stedet for å akseptere det, gikk sykehuset rettens vei.

– Når fire spesialsykepleiere blir saksøkt av sin egen arbeidsgiver for å benytte seg av 78 Diabetes 5/2020

en rettighet de har – nemlig retten til en full stilling, må vi si fra!

Det sa Diabetesforbundets kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling i sin appell tirsdag 15. september.

i Diabetesforbundet var det også riktig å understreke hva dette betyr for pasientene.

Spesialsykepleiere er uhyre viktige for at diabetespasienter skal få trygg og kompetent behandling ved sykehusene.

VIKTIG FOR DIABETESPASIENTENE Flere holdt appeller om saken, fra politiker Tuva Moflag (Arbeiderpartiet) og UNIOleder Ragnhild Lie, til Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen.

Mange av appellantene snakket om sykepleieres rett til en forutsigbar hverdag, og hvor uhyrlig det er at en arbeidsgiver saksøker ansatte som ønsker å jobbe mer. For oss

VIL TA SAKEN TIL STORTINGET Fredrikstad tingrett avviste saken mot de fire sykepleierne. Sykehuset Østfold vurderer fortsatt om de skal anke, ifølge NRK. Nå har også Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil be Stortinget om å stanse en eventuell rettssak.

Du kan lese hele appellen fra Diabetesforbundet på diabetes.no/nyheter.

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Diabetes 5/2020 79

Et lysglimt i koronahverdagen TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

L

ørdag 12. september arrangerte Diabetesforbundet Lier utedag med drive-in konsert i Nøsteveien 2. Bilene sto oppstilt som på en god, gammeldags drive-in kino mens Louis Jacoby og Megabandet underholdt fra scena. Noen publikummere klarte allikevel ikke å la dansefoten hvile på bremsepedalen, og tillot seg en svingom foran scena isteden.

– Jeg anbefaler alle å tenke nye tanker når det gjelder å arrangere ting i friluft, strålte initiativtaker May Kværnstuen, akkompagnert av blide medhjelpere som

gikk fra bil til bil med kaffepåfyll under hele konserten.

Målsettingen for dette tiltaket er å skape et lysglimt i koronahverdagen, og målgruppen vår – det er jo medlemmene våre, forteller Kværnstuen og avslører at både mail, Facebook og jungeltelegraf har bidratt til å tromme sammen et så stort og oppstemt oppmøte denne lørdagen.

Diabetesforbundet Drammen, LHL Lier og Landsforeningen mot fordøyelsesproblemer (LMF) har vært samarbeidspartnere under gjennomføringen.

Nye språkgrupper i face2face Face2face driver med oppsøkende informasjonsarbeid rettet mot innvandrergrupper, og fra høsten 2020 har vi fokus på tre nye språkgrupper.

TEKST INA JAKOBSEN

Teamet består nå av veiledere som snakker arabisk, somali, tigrinja og polsk. Covid-19 har endret arbeidssituasjonen også for face2face-veilederne. Inntil situasjonen

80 Diabetes 5/2020

normaliserer seg, vil de i hovedsak nå ut til målgruppene digitalt, blant annet gjennom individuell veiledning for de som har diabetes eller er i risikosonen for å

utvikle sykdommen.

Anwar Horani fortsetter som veileder på arabisk rettet mot den syriske befolkningen, da vi ser at denne gruppen fortsatt har behov for språktilpasset informasjon. Hun har med seg tre nye, dyktige veiledere med sykepleierbakgrunn. Agnieszka Jabłońska er ny veileder på polsk, og på tigrinja er det Fanuel Saare som holder i trådene. På somali er Hamdi Ahmed Sheikh Nur vår nye veileder.

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

FACE2FACE-TEAMET: Fra venstre Agnieszka Jabłonska, veileder på polsk, Fanuel Saare, veileder på tigrinja, Anwr Horani, veileder på arabisk, og Hamdi Ahmed Sheikh Nur, som er veileder på somali. Foto: Kristin Øygard

Diabetes 5/2020 81

FOTO: PRIVAT

Alle medlemmer skal ringes

– For medlemmene blir det forhåpentligvis en positiv opplevelse at vi ringer dem opp.

Mange i risikogruppen er ekstra isolert, sier Marit Antonsen om dugnaden hun har sagt ja til å være med på.

TEKST SVEN GROTDAL

Diabetesforbundets store dugnad, «Oppsøkende dialog», er støttet av Stiftelsen Dam, og målet vil nok kunne betegnes som hårete: Ringe samtlige mer enn 30.000 medlemmer, i utgangspunktet for å høre hvordan de har det.

– Jeg aner ikke hvor mange jeg kommer til å ringe. Det kommer jo an på hvor mange andre som blir med, og hvordan vi fordeler det. Oslo fylkeslag har mer enn 3000 medlemmer, så det er viktig at mange bidrar, understreker Marit Antonsen, som er styremedlem i fylkeslaget.

– For vår egen del får vi en fin mulighet til å prate med noen vi ikke snakker med ellers. Og kanskje får vi rekruttert noen flere til arbeidet vårt også, sier hun.

INVITASJON En skriftlig invitasjon har gått ut til samtlige tillitsvalgte i Diabetesforbundet, med oppfordringen «Bli med på dugnad – vi ringer medlemmene», og med spørsmålet «Vil du bidra til å gi de i risikogruppa med diabetes 82 Diabetes 5/2020

KLAR: Marit Antonsen i Oslo fylkeslag har sagt ja til å være med den store ringedugnaden «Oppsøkende dialog».

trygghet og støtte?».

Fire punkter listes opp: • Din rolle vil være å ringe våre medlemmer • Du bestemmer selv hvor mange du skal ringe • Du vil få utdelt et skjema for innholdet i samtalen • Diabetesforbundets sekretariat gir deg opplæring før du går i gang, slik at du er trygg på oppgaven Det har i tillegg vært en ringerunde til alle lokallagene i Diabetesforbundet, hvor det blant annet ble orientert om prosjektet.

– Tilbakemeldingene er svært positive, og det er mange som mener dette er et godt tilbud til våre medlemmer, og som ønsker å bidra til å ringe, forteller Ina Jakobsen, som er prosjektleder sammen med Guro Nordby Waagene og Mari Johannessen i Diabetesforbundets sekretariat.

MANGE HENVENDELSER Ideen til det ambisiøse prosjektet kom etter

at tall fra Diabeteslinjen viste en stor økning i antall henvendelser under korona-pandemien, særlig i mars–april. Og de fleste av henvendelsene kom per telefon.

– Det å få prate med noen har ifølge forskning effekt på opplevelsen av ensomhet.

Dette viser et tydelig behov for tilpassede tilbud for disse gruppene i tiden som kommer. Når du ikke lenger er en del av det som hittil har vært en stor dugnad i samfunnet som helhet, men fortsatt må isoleres og følge begrensende tiltak, vil følelsen av ensomhet kunne øke betraktelig hos enkelte.

– Hva forventer dere skal komme ut av prosjektet?

– For det enkelte medlemmet først og fremst opplevd støtte og redusert følelse av ensomhet. Oppfølgingen kan gi helseeffekter, og en helt konkret effekt kan også være å få løst praktiske utfordringer i hverdagen. For de frivillige som deltar i prosjektet, har vi et ønske om å bidra til mestringsfølelse og en følelse av å bidra, sier Ina Jakobsen.

Digitale verktøy for likepersoner Digitale verktøy skal bidra til en god likepersontjeneste i Diabetesforbundet. Målet er bedre livskvalitet.

TEKST SVEN GROTDAL

I

deen til prosjektet kom som et resultat av at vi så behov for å gjennomføre de gode likepersonsamtalene på en ny måte for å opprettholde smittevernet for en sårbar gruppe. Det blir viktig å gjennomføre prosjektet for å sikre økt livskvalitet hos personer med diabetes underveis og i etterkant av koronapandemien, sier prosjektleder Kristin Øygard.

Prosjektet har fått navnet «Likeperson og frivillighet» og har fått støtte gjennom Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten, som er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Stiftelsen Dam. DIGITALE VERKTØY Diabetesforbundet skal kurse både eksisterende og nye likepersoner i digitale verktøy, i tillegg til å tilpasse organisering av møteplasser.

– Vi skal utvikle verktøy som kan hjelpe likepersonene til å gjøre en god jobb digitalt, og samtidig holde i gang de gode samtalene. Det er blant annet planlagt å utvikle digitale samtalekort og trimbingo, forteller

Øygard.

Ved å utvikle gode digitale møteplasser og møteplasser med stort fokus på smittevern, bygger Diabetesforbundet også beredskap for framtiden.

MØTEPLASSER – Som frivillig organisasjon har vi normalt mye lokal aktivitet i form av fysiske møteplasser. Dette er arenaer som er viktige for personer med diabetes, både for erfaringsutvekslinger og for økt kunnskap til å kunne utføre en god egenbehandling. Tiltakene mot isolasjon, ensomhet og forverring av sykdom som en konsekvens av koronapandemien, vil gi både økt mestringsfølelse og forbedret livskvalitet, sier Øygard og legger til: – Utvikling av tilpassede tilbud vil kreve mye, både av utvikling av systemer, metoder og opplæring i digitale verktøy, samt det å være en god samtalepartner. Til gjengjeld vil konseptene som utvikles være tidløse og kunne benyttes i mange år framover.

DIGITALE VERKTØY: – Vi skal utvikle verktøy som kan hjelpe likepersonene til å gjøre en god jobb digitalt, og samtidig holde i gang de gode samtalene.

Det er blant annet planlagt å utvikle digitale samtalekort og trimbingo, sier Kristin Øygard.

Diabetes 5/2020 83

USOLIDARISK: − Regjeringen vil la noen syke ta regningen for andre som er syke. Det er usolidarisk og uholdbart, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Foto: Erik M. Sundt

Regjeringen vil endre frikortordningen:

- Usolidarisk og uholdbart forslag Regjerningen vil slå sammen de to egenandelstakene i forslaget til nytt statsbudsjett. For mange med diabetes betyr det en 25 prosents økning i helseutgifter.

TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

I forslaget til statsbudsjett 2021 foreslår regjeringen å slå sammen dagens to egenandelstak. Dersom forslaget blir vedtatt, betyr det at du nå må betale egenandel på 3183 kroner før du får frikort. I år har egenandelstak 1 vært på 2460 kroner og egenandelstak 2 vært på 2176. − Regjeringen vil la noen syke ta regningen for andre som er syke. Det er usolidarisk og uholdbart, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

VIL PROTESTERE MOT FORSLAGET De fleste med diabetes har hittil havnet inn under egenandelstak 1 som omfatter utgifter til lege, psykolog, sykehusbehandling, laboratorier, røntgen og medisiner på blå resept. Dersom regjeringen får det som den vil, innebærer det at disse vil måtte betale

84 Diabetes 5/2020

om lag 25 prosent mer enn tidligere før de når frikortgrensen. De som når både egenandelstak 1 og 2 vil spare cirka 1400 kroner på den nye ordningen. − Det er fint at de med høyest egenandel skal betale mindre, men det må ikke gå på bekostning av andre med store utgifter til helse. Dette kommer vi til å si tydelig fra om i vårt svar til regjeringen, fortsetter Allgot. − For mange er dette ubetydelig, men for de som har minst vil dette merkes på lommeboka. Det kan ikke være sånn at man blir straffet økonomisk for å ha en kronisk sykdom.

tilbud i Diabetesforbundet videreføres. Det samme gjelder midlene til Nasjonal diabetesplan. − Heldigvis ser regjeringen verdien av arbeidet vi gjør med Diabeteslinjen, motivasjonsgrupper og informasjon tilpasset personer med innvandrerbakgrunn. Dette er viktige tilbud for personer med diabetes og vi vil fortsette å jobbe for å gjøre disse tilbudene enda bedre, sier Allgot.

Generalsekretæren trekker også frem kutt i avgiften på drikkevarer som er sukkerfrie eller har lavt sukkerinnhold som et positivt tiltak.

KUTTER AVGIFTEN PÅ SUKKERFRIE DRIKKEVARER Det gledelige med forslaget til neste års statsbudsjett er at støtten til å drive viktige

BURDE SATSET MER PÅ FOLKEHELSE − Vi har jobbet hardt for å stanse Høyres forslag om et generelt kutt i sukkeravgiften, og hele tiden argumentert for at avgiften

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

må bli mer treffsikker. Dette forslaget er et skritt i riktig retning. Nå bør drikkevareindustrien ha gode grunner til å redusere sukkerinnholdet i sine produkter.

Diabetesforbundet er likevel skuffet over at det ikke er flere tiltak for å styrke folkehelsen. − Det er synd at ikke regjeringen velger å bruke flere ting i verktøykassa. Koronapandemien har vist tydelig at folkehelsearbeid er viktigere enn noensinne. Likevel er det få konkrete tiltak som kan gjøre det enklere for folk å velge sunne alternativer eller være mer i aktivitet, sier Allgot.

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Diabetes 5/2020 85

MEDIEBILDET

Imøtegår kutt i sukkeravgiften Høyres forslag om reduksjon i sukkeravgiften vekker kampglød. I en kronikk i Dagsavisen maner generalsekretær Bjørnar Allgot til «nudging».

TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

Kutt i sukkeravgiften ble presentert som en gavepakke, men vil koste samfunnet milliarder, og folkehelsa enda mer. I en kronikk i Dagsavisen anmoder generalsekretær Bjørnar Allgot helsemyndighetene om å engasjere seg mer i hva vi putter i munnen.

«Vi spiser oss syke og koster samfunnet milliarder av kroner. Tallene er riktignok uklare, alt etter hva vi regner inn i dem, men fedme alene koster trolig det norske samfunnet så mye som 68 milliarder kroner i året.

Til sammenligning kan røyking koste opptil 80 milliarder kroner», skriver Allgot og viser til tidligere helseminister Dagfinn Høybråtens inngripen i folks usunne hverdag med «røykeloven». Ti år etter at loven kom i 2004, hadde den støtte i 90 prosent av befolkningen.

«Sunn dulting er tatt i bruk av myndigheter i flere land for å bedre folkehelsa. Det kan være regulering, design eller andre små knep som gjør aktivitet og sunn mat mer tilgjengelig og attraktivt for folk», heter det i kronikken.

FEIL RETNING Også i Nettavisen uttalte generalsekretær Bjørnar Allgot seg om temaet, som et ledd i utspillet fra NCD-alliansen.

– Å gjøre sukker og alkohol lettere tilgjengelig, er å gå i helt feil retning. Høyre bør konsentrere seg om tiltak for å legge til rette

DULTING Allgot oppfordrer dagens helse- og omsorgsminister til å ta grep som helt sikkert kommer til å være like upopulære som «røykeloven» først var. «Bent Høie må blande seg i hva vi spiser og drikker», lyder mantraet.

Ett av tiltakene som kan virke, er «nudging» – eller dulting på norsk. Dette er et knep som dagligvarebutikkene har drevet med lenge. De dulter deg ved å sette sjokolade rett ved kassa, i håp om at du skal røske den med deg når sulten gnager og impulskontrollen er lav.

LES SAKEN PÅ: dagsavisen.no/debatt

86 Diabetes 5/2020

for at vi gjør sunne og gode valg, fremfor å gjøre det vi blir syke av billigere, påpeker han der, uforbeholdent akkompagnert av Actis, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, LHL Landsforeningen for hjerteog lungesyke og Rådet for psykisk helse.

Lederen av Høyres valgkomité, Linda Hofstad Helleland (H), mener på sin side i samme artikkel at det handler om å få folk i jobb, og bidra til at folk kan ha mulighet til å betale regningene sine.

– Vi ønsker at folks sukkerinntak skal reduseres, men det har vi også andre virkemidler for, sier Helleland.

Høie vil slå sammen frikortene Regjeringens forslag om å slå sammen egenandelstakene er en ordning Diabetesforbundet advarer mot. Aftenposten publiserte en sak om forslaget, hvor også en rekke pasientorganisasjoners høringssvar ble sitert, blant annet Diabetesforbundets, som skriver: «For dem med god økonomi kan dette virke som en ubetydelig sum. Men for

mange med kroniske sykdommer vil det være et merkbart innhugg i privatøkonomien.»

Diabetesforbundet ser fordelene med en sammenslåing av egenandelstakene, men mener samtidig at det totale egenandelstaket ikke må overstige dagens nivå på tak 1.

Aftenpostens artikkel har fått stor oppmerksomhet på Diabetesforbundets Face-

book-side, med masse kommentarer, sinna-reaksjoner og delinger. Det reageres blant annet på at sårbare grupper blir fratatt økonomisk frihet, og at det er et under at Bent Høie i det hele tatt får sove om natten.

Andre på sin side mener sammenslåingen kan være gunstig, for de med ulike plager som oppfyller både egenandelstak 1 og 2 etter dagens modell.

Gratis munnbind til de med diabetes Handikappnytt.no publiserte en artikkel der generalsekretær Bjørnar Allgot går i bresjen for gratis munnbind til personer i risikogruppene.

– Vi må hindre at personer med risiko for å bli alvorlig syke av covid-19 får enda en belastning, sier han i pressemeldingen.

Allgot viser til internasjonale tall som viser at én av tre som er døde av covid-19, hadde diabetes. Diabetesforbundet foreslår at de som har behov, får legen sin til å gjøre en helhetsvurdering av risikoen for å bli alvorlig syk av covid-19.

Dersom legen vurderer det slik at du har høy risiko, kan vedkommende skrive ut munnbind på blå resept.

LES SAKEN PÅ: handikappnytt.no

Diabetes 5/2020 87

Fra forbundslederen Sverre Ur

Stadig nye tjenester for medlemmene

P

andemien har ikke gitt seg, og så langt det lar seg mye penger og må unngås. Når det gjelder lokale møter og gjøre må vi fortsatt sikre at vi som er i utsatt gruppe samlinger, må vi fortsatt holde oss til gjeldende reglement: ikke blir syke. ingen møter eller samlinger. Så fort pandemien gir seg og det I det siste har vi sett at blir forsvarlig, løser vi opp dette regelsmitte rundt om i landet blusser opp verket, og møtevirksomhet kan starte igjen, spesielt i byene, og nye tiltak må igjen. settes inn for å holde smitten under I mellomtiden vi har søkt myndigVi holder hele tiden nær kontroll. Vi holder hele tiden nær konhetene om – og også fått – midler for å kontakt med de takt med de medisinske rådgiverne tilpasse oss situasjonen ved økt digitamedisinske rådgiverne våre for å vurdere situasjonen – både i lisering. Vi planlegger dessuten et DAMvåre for å vurdere øyeblikket og framover. prosjekt for å få ringt alle medlemmer, for å avhjelpe mulig ensomhet i en vanDet er nå lenge siden vi besluttet at situasjonen – både i høstens diabeteskonferanse blir digital. skelig tid. Tillitsvalgte vil hjelpe til med øyeblikket og framover.

Det gjelder også neste års Diabetesdenne oppgaven (som du kan lese mer forum for helsepersonell og forskere. om på side 82 red.anm.).

Dette har vi aldri gjort før, og den første gangen blir svært I tillegg vil bladene våre ha ekstra stoff med fokus på krevende både å planlegge og gjennomføre. Dette nå i full situasjonen framover; dette er spesielt viktig for de av dere gang, og vi har et godt grunnlag i alle webinarene vi har gjen- som ikke har digitale muligheter. nomført allerede – og som vi stadig blir bedre på. Og TVJeg ønsker dere alle en god høst. Hold ut, pandemien gir studioet i Østensjøveien i Oslo, der sekretariatet holder til, seg nok, men det kan ta noe tid. begynner også å ta form.

En av grunnene til at vi må gå fra fysiske til digitale løsninger, er at avbestilling av arrangementer på hotellene koster

Neste frist for innlevering av stoff: 18. november.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

88 Diabetes 5/2020

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

Verdens diabetesdag 2020 Hva har programleder Katarina Flatland, komiker Lars Berrum, journalist Ingeborg Senneset, politiker Trine Skei Grande og fylkesrådsleder Tonje Brenna til felles?

Alle skal feire Verdens diabetesdag 2020!

Og de vil gjerne ha med deg på feiringen.

I år blir arrangementet digitalt, helt koronafritt og med masse morsomt på programmet.

Diabetesforbundets forskningspris blir delt ut i år også, og vinnerne blir intervjuet i studio.

Les mer på: diabetes.no/vd2020

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer ut året På grunn av koronasituasjonen vil ikke Diabetesforbundet arrangere fysiske arrangementer resten av 2020. I stedet tilbys gode digitale alternativer.

Diabetesforbundet skal være en åpen, inkluderende organisasjon – hvor alle er velkomne og kan føle seg trygge på arrangementene våre. Vi følger de generelle anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, samtidig som vi støtter oss på kunnskap fra Diabetesforbundets medisinske rådgivere som ivaretar våre medlemmer spesielt.

Basert på disse rådene og anbefalingene – og det vi har av kunnskap om diabetes og koronaviruset –besluttet vi i mai at alle fysiske arrangementer i regi av Diabetesforbundet dette året skal holdes digitalt,

både lokalt og nasjonalt.

I juni vurderte vi så at det er trygt å åpne for små, lokale arrangementer for barn og ungdom opp til 18 år. Kunnskapen i dag er at barn, både med og uten diabetes, har minimal risiko for alvorlig sykdom. Samtidig vet vi at høy alder og tilleggssykdommer øker risikoen for flere personer med diabetes. Tiltakene våre skal beskytte de ekstra sårbare i risikogruppene – og samtidig bidra til å redusere smitte blant risikogrupper.

Du finner oppdatert informasjon om arrangementer på diabetes.no/ kalenderen. Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere webinarer. Informasjon om legges ut på diabetes.no/ om-diabetes/fysisk-aktivitet/webinarer/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

NORD Troms og Finnmark

Narvik og omegn Nordkapp

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

solbolle@hotmail.com

u-thom@infranord.no

Nesna, Lurøy og Træna

Leder

Nord-Troms

Leder Hogne Rosø. 995 30 035

Hege K. Sørensen

Birger Johnsen. 959 71 496

hogne.roso@gmail.com

971 78 215

birger.johnsen@nordtroms.net

Nord-Salten

tf@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

saritha@saritha.org

Alta og omegn

britkirstias@gmail.com

Meløy og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Sør-Varanger

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder Karin Figenschau. 414 54 913

reidunlovise@gmail.com

Balsfjord og Malangen

kafigens@online.no

Rana

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tana og Varanger

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

hai1973@live.no

Guovdageainnu-Kautokeino

kirsti.riesto@gmail.com

Sandnessjøen og omegn

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

edelmarit@yahoo.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

helge.emilsen@hotmail.com

Hammerfest og omegn

hbakkeli52@gmail.com

Sør-Helgeland

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Nordland

Vefsn og omegn

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

ritaha59@online.no

Leder

kjelteig@online.no

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Vesterålen

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

Leder Paul Daljord. 913 61 937

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

vesteralen@diabetes.no

Midt-Troms

Vest-Lofoten

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Bodø og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

kjelljar@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

vestlofoten@diabete

rolfha@online.no

90 Diabetes 5/2020

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283

Leder

myrenvidar@gmail.com

Jonny Rønning

Indre Nordfjord

Leder

916 99 812

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Øivind Haugberg

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Kvam og Jondal

950 37 237

Kristiansund og omegn

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

ndolve@online.no

Grong og Snåsa

ceci-r@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Molde og omegn

Leder Edel Olstad. 900 42 682

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

fotedel@online.no

Hitra, Frøya og Fjellværøya

post@antoniversen.no

Midthordland

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Rauma

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

per.j.dyre@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

anja.tysseland@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Nordhordland

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

heget27@hotmail.com

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Sotra og Øygarden

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Søre Sunnmøre

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

oystein.stromo@bkkfiber.no

Midtre Sør-Trøndelag

rroyset@hotmail.com

Sunnhordland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Ålesund og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

alfhelge1806@gmail.com

Namsos og omegn

i-roerh@online.no

Voss og omland

troendelag@diabetes.no

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 vossogomland@diabetes.no

VEST Vestland

Rogaland

jaarvlar@online.no

Steinkjer og omegn

Leder

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Øyvind Skråmestø

Leder

age.wago@ntebb.no

416 48 122

Sigrid Tollaksen Mølstre

Stjørdal og omegn

vestland@diabetes.no

952 22 989 rogaland@diabetes.no

Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601 lars.tore.haugan@diabetes.no

Askøy

Trondheim og omegn

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Dalane

Leder Kristin Marken. 922 94 487

siv.karlsen@live.no

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

kikki_68@hotmail.com

Bergen

oddvar.haaland@kleppnett.no

Verdal

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Haugesund og omegn

Leder Leif Haugan. 913 40 335

jarledell1@gmail.com

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

lemarhau@online.no

Gloppen

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Ytre Namdal

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Leder Åge Husby. 995 14 555

helgebjornarh@gmail.com

agehusby@hotmail.no

Diabetes 5/2020 91

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Østerdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Leder

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

Monica Urdalen

Stokke

Ringsaker

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Tønsberg og omegn

Solør

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Anne Rostad. 414 62 821

annebrittdamman@hotmail.com

rolfiottolie@gmail.com

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

jahn_erik@hotmail.no

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

niare@online.no

976 32 405

416 32 423

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

Asker og Bærum

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

heidi.konstanse@bybrua.net

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Follo

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen

Hamar og omland

Fredrikstad og omegn

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Vestfold og Telemark

92 Diabetes 5/2020

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Oslo

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Leder

Hallingdal

Ringerike

Britt Martha Henne

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

916 28 693

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

oslo@diabetes.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Oslo Vest

mheggl@online.no

marit.heiberg@so-hf.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

oslovest@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

Oslo Øst

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Lier

Øvre Eiker

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Barn og unge i Oslo

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Modum

Øvre Numedal

beate@bbglede.no

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

steinar.meen@gmail.com

janb.andreassen@numedal.com

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Den gang da

Litt på siden

Sven Grotdal

Gi meg plass!

96 % SPRIT OG KALVEHJERNE I oktober-utgaven av Diabetikeren 1970, ser dr. med. Erling Wang tilbake på ernæringsrådene som gjaldt for diabetespasienter 45 år tidligere. (…) Det diethold man dengang brukte, var strengt inntil det ubarmhjertige og det var dengang den «diabetiske» dietkunst stod på høyden, for merkelige og undertiden fantastiske var de midler man måtte ty til for at den fettrike og usmakelige kosten i det hele tatt skulle kunne utholdes av pasientene. Til og med ganske store tilskudd av alkohol ble brukt for å få kalorimengden opp. Det er ikke så mange år siden det siste minne om dette forsvant, da man opphevet en gammel bestemmelse om at en sukkersykepasient kunne få utskrevet 12 liter (!) 96 % finsprit i året – utenom desinfeksjonsspriten. (…) Da jeg begynte å studere medisin i 1925 var ennå den gamle dietkunst i full blomst. Lukten av stekt kål hang i sykehuskorridorene, og vi studenter måtte lære at supper skulle jevnes med kalvehjerne og hvor mange «båter» det er i en appelsin – en hel frukt var en uhørt luksus.

Neste utgave av

kommer 15. desember 2020 94 Diabetes 5/2020

med navn og nummer for eventuell smitte– Unnskyld? sporing.

Ingen reaksjon.

«Det er sånn det er blitt», har mange – Unnskyld?! begynt å gjøre nesten til et mantra. Ja, det er i Fortsatt ingen reaksjon fra noen av de hvert fall sånn vi må gjøre det for å holde det 10–12 lett festkledde folka som står tett i den livgivende korfellesskapet vårt levende – for ganske trange passasjen forbi resepsjonen, på å beholde noe nært og viktig også utover veien bort til baren og et lite glass før midvåre aller nærmeste, utenfor det som tross alt dagen. er den viktigste kohorten vår.

– UNNSKYLD. «Rör vid mig nu …», åpner en av san– Oi, dere må visst flytte dere litt. Det er gene vi synger i høst. Den heter «Kärlekens noen som vil ha plass her, kommer det endelig fra en av dem, henvendt til de to–tre som tid». Den er god å synge nå. uforvarende har satt opp den mest effektive På hotellet denne lørdagskvelden er vi tre sperren. ulike kohorter, eller klynger om du vil. Vi er – Det vil vi vel alle, sier jeg og ser meg effektivt og forbilledlig adskilt, bortsett fra rundt, i det vi tråkler oss gjennom den lille når vi tangerer hverandre i gangene og så klyngen av festkledde seminardeltakere med vidt ved bardisken – der spriten for øvrig halvfulle glass og kommer i en ekstra variant i plastflaske på dislikegyldige blikk. ken, og der kulepennene – Ha en fortsatt Heldigvis ser vi ikke for signering av regninfin kveld, da, smeller ger brukes bare én gang det plutselig surt noe mer til dem, bare før de settes i glasset for etter oss i det vi pashører dem. Blir serer. «brukte». smittehensynet like lavt Ja vel? Det skal vi For den klart største som støyen blir høy nok få til. Men kanklyngen er det «kärlekens skje smittevernet tid» i form av et bryllup, utover natten, er det ikke blir like fint for den andre er det ikke bare å håpe at ingen av godt å si hva som er utover lørdagskveldem har båret viruset den, når det åpenbart viktigst, seminaret eller ikke er så nøye med festen. Og så er det oss: med seg! avstand til andre alleStørsteparten av den rede før mid-dagen? gode vennegjengen i Jeg sier ingenting. Og heldigvis ser vi ikke koret, smertelig klar over at vi beveger oss i noe mer til dem, bare hører dem. Blir smitteet grenseland, selv om plassene våre i øvingshensynet like lavt som støyen blir høy utover rommet er nøye oppmålt og ditto merket natten, er det bare å håpe at ingen av dem med tape på gulvet. har båret viruset med seg!

Men vi vet også at skal vi overleve som Det lille blandakoret «mitt» har intens kor – et av ukas klare høydepunkt for mange øvingshelg på et hotell, tre korte uker før av oss – må vi holde oss i gang. Og da må vi konsert. Også på konserten skal vi stå disiplita godt vare på hverandre. Dette er både innnerte og synge på behørig og offentlig vedtatt lysende og selvfølgelig, men nå er det også avstand, en utfordring i seg selv. Og vi kan viktig å være ekstra bevisst det. Vi skal faktisk være nære gjennom å unngå å være tett dessuten bare ha maks 50 publikummere i på hverandre. salen – hver og en geleidet til stolen sin etter «Rör vid mig nu …». Men gi meg plass! å ha forhåndskjøpt billett og blitt registrert

SAMME HVA

USTYRLIG

HØSTLIG FENOMEN

VANNPYTT

HOLDE KRINGSATT

OVERENSKOMST

KLESPLAGG SKADEINSEKT PÅ DØR

Takk for minnegaver

PUSSE

FERDSELSÅRE

BEREGNENDE FORENT

AV UTSØKT KVALITET

LOKKEMAT PLANET

Vi takker for gavene som kom inn

BANNSKAP

ved ­følgende bisettelser og begravelser: Ruth Glende Sigmund Lorentsen Øivind Svenneby

GAME

FLAMMER FARGEFISK RIKT FANTA- VANPÅ SIER VITTIG LØV MENYEN

FORELIGGER BYGGEMATERIALE

PART

AVDELT ROM

SMÅFJÆR LEVE

Sissel Birkeland

HELLIG BY TILVEKST I SPRÅKET ROTERENDE BEVEGELSE

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

AV GÅRDE

KLOKKE

PELSDYR

SÆRPREG

BLASS

TALL

LEDENDE

HUNNFUGL

TUTING

NATURTYPE

BARSK TYPE

GLANE

SOPE

VINTERSPORT

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås

KRUKKE

TERNINGKAST

GRØNNSAK

MYNT

HJØRNE

NORSK KYSTBY

NESEPLAGE

VIKAR AVTAGENDE MÅNE

I HUS

RESULTAT

GJØGLER

SOSIAL AKTIVITET

SKIFTE MENING

JOBBE MED DEIGEN

SMÅKRYP RAKETTFORSKER

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Fylkesforumene i Diabetesforbundet har gått sammen om å lage en webinarserie for helsepersonell, spisset mot allmennleger. Webinarene er ment å erstatte årets Fylkesforum, som er avlyst grunnet covid19-situasjonen.

Webinarene skal gi helsepersonell nyttig informasjon om det nyeste innen diabetesbehandling, og sikre faglig oppdatering innen diabetes. Programmet vil være spennende og variert, med engasjerte og kunnskapsrike forelesere.

Les mer på våre nettsider: diabetes.no/webinar-helsepersonell/

PÅ SAMME MÅTEN

VRIMMEL

BLODMANGEL

AVSLAG

Webinar for helsepersonell

VOKAL- TRANSPORTARTIST MIDDEL

GRATIS SKYSS

gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

BUKSESTOFF

SKOGSTRE

MENYVALG

DiabeteX 5/2020 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 18. november Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 4/20 Nina B. Bergerud Fjeld, Ottestad Vidar Helge Lerøy, Nesttun Harald Egeland, Bryn Diabetes 5/2020 95

Snakk med oss!

Både verden og Diabetesforbundet blir stadig mer digital. Likevel er det mange som verken har smart-telefon eller epost. Det er helt i orden!

Vi er her for alle medlemmene våre.

Trenger du brosjyrer?

23 05 18 00 Hverdager: 08.00-15.00 Se brosjyrene på diabetes.no/nettbutikk, eller spør oss om råd.

Spør Diabeteslinjen.

815 21 948